Fagbladet 2010 04 - KIR by Fagbladet

< SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST Forsidefoto: Ole Morten Melgård

Nr. 4 - 2010 < For medlemmer i Fagforbundet

Lønnes etter kjønn SIDE 8–14

INNHOLD > Foto: Leif Arne Holme

8 14 16 20 26 27–42 44 50 58

TEMA: Lønn etter kjønn Lønn som fortjent Kontraktørvesenet blomstrer i barnevernet PORTRETTET: Med kommunale hensikter Dugnad for Huambo KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST FOTOREPORTASJEN: Velferdsarbeidere Vannkrig i Andesfjellene Skeptisk til ny helsereform

Foto: Erik M. Sundt

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 36 FOKUS: Lær barna om sunn mat 38 Seksjonslederen 53 Debatt 56 Ufør i Gaza 60 Oss 62 Kryssord 63 Petit 66 JOBBLIV: Brenner for formen

Barnevernet verner ikke ansatte Barnevernkompetanse AS heter firmaet på toppen av konsulenthierarkiet i barnevernet, en bransje gjennomsyret av konsulenter og uryddige arbeidsforhold. Med kun tre fast ansatte omsatte firmaet for 30,4 millioner kroner i 2008.

Støtte i et nettverk I Nord-Trøndelag har kirkegårdsarbeidere og gravlundsbetjening gått sammen og dannet et nettverk. Yrkesgruppa har behov for et nettverk for å takle sin arbeidshverdag. Mange jobber alene, og utfordringene er tøffe.

33 >

16 >

Medlemsblad for Fagforbundet

Ø ILJ

M E RK

E T

POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-926X

241

393

Trykksak

2 < Fagbladet 4/2010

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31

I permisjon: Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

Foto: June Witzøe

LEDER

Som fortjent?

Davidsens våpendrager Klemet Rønning-Aaby vet ikke om noe mer spennende enn kommunesektoren. Under tariffoppgjøret er han forhandlingsleder Jan Davidsens høyre hånd.

20 >

Foto: Ole Morten Melgård

Kampen for likelønn står sentralt i årets lønnsoppgjør. Det er ikke noe nytt og grensesprengende krav, men det er fremdeles på sin plass. Dessverre. For det er fortsatt slik at kvinner i gjennomsnitt tjener mindre enn menn. Kvinnelig arbeidskraft har alltid vært verdsatt lavere enn den mannlige i kroner og øre. Det skulle gå 80 år fra kvinnene i industrien begynte å stille krav om lik lønn, til den første rammeavtalen om likelønn ble undertegnet mellom LO og NAF i 1961. Ti år tidligere hadde ILO vedtatt konvensjonen om lik lønn for kvinner og menn for arbeid av lik verdi. Verdivurderingen skal ifølge likestillingsloven skje ut fra krav til kompetanse og andre relevante faktorer som ansvar og arbeidsforhold.

«Snart 60 år etter ILOkonvensjon nr. 100 er det fremdeles noen som ikke har fått med seg hva LIK VERDI faktisk betyr!»

Lønnsforskjeller Ulikelønn er satt i system i familien Gullikstad Opphaug. Mennene i familien tjener dobbelt så mye som kvinnene. Nå er årets tariffoppgjør i full gang. Her er likelønn et hovedtema.

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46

BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no

www.fagbladet.no

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Faks 23 06 44 07 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2009: 313.623

Send tips til tips@fagforbundet.no

Utrolig, men sant: Snart 60 år etter KIRSTI KNUDSEN ILO-konvensjon nr. 100 er det fremANSVARLIG REDAKTØR deles noen som ikke har fått med seg hva lik verdi faktisk betyr! Selv en oppegående person som Kristin Clemet slår kategorisk fast i sin blogg at det er likelønn i Norge. Ifølge henne er ikke norske kvinner diskriminert; den viktigste årsaken til at de tjener mindre enn menn er at de jobber mindre – fordi de vil være hjemme med barna. Forklaringen halter sterkt. Mange kvinner ønsker seg hele stillinger, og enda flere vil det bli dersom arbeidslivet blir såpass fleksibelt at de klarer både jobb og morsrolle. Og hvorfor tjener heltidsarbeidende i tradisjonelle kvinneyrker, for eksempel i helsevesenet, mindre enn ingeniører i privat sektor, når stillingene innebærer samme ansvar og krav til kompetanse? Hvorfor tjener kvinnelige toppledere i bedrifter med over 250 ansatte bare 79 prosent av mannlige lederes lønn? Det kan da umulig være fordi de ikke arbeider nok? Det er viktig å motivere kvinner til å ta utdanning, velge heltid og å bli rørleggere, elektrikere eller ledere. Men det er like viktig å lovfeste retten til hel stilling og fast ansettelse, og å sørge for at skift og turnus blir likestilt. Aller viktigst er det å endre den rådende holdningen om at enkelte oppgaver er mer verdt enn andre, bare fordi de tradisjonelt har vært menns banehalvdel.

Fagbladet 4/2010 < 3

NYTT

< OVERFORMYNDERIET TIL FYLKENE Det kommunale overformynderiet skal legges til Fylkesmannen. Dette er klart etter at Stortingets justiskomité har behandlet forslaget til ny vergemålslov. < GODT KLP-ÅR KLP fikk et driftsresultat på 9,9 milliarder kroner i 2009. Det gode resultatet gir rom for å tilbakeføre overskudd til pensjonistkundene, samtidig som konsernets soliditet styrkes, skriver Kommunal Rapport. < PÅRØRENDE PÅVIRKER Ektefelles og andre nære pårørendes holdninger har overraskende mye å si for om en arbeidstaker pensjonerer seg eller fortsetter i jobb, det viser en undersøkelse gjort på oppdrag for Senter for seniorpolitikk av Synovate Norge. < BÆREKRAFTIGE SYKEHUS Et nytt forsknings- og utdanningsprosjekt har som mål å halvere energibruken i norske sykehus. Ei prosjektgruppe fra Sintef skal skaffe kunnskap om hvordan energibruken ved sykehusene kan reduseres. Prosjektet varer ut 2013. < INNVANDRING REDDER FOLKETALLET Arbeidsinnvandrere, flyktninger og familiegjenforente flyktninger redder folketallet i stadig flere kommuner. Uten dem hadde folketallet i hele 224 i stedet for 119 kommuner hatt tilbakegang i fjor, skriver Kommunal Rapport. 4 < Fagbladet 4/2010

Tariffoppgjøret er i gang Alle parter var enige om én ting på tariffoppgjørets første dag: Vi skal ha et skikkelig likelønnsløft i kommunal sektor. Om enigheten vedvarer når forhandlingene dras i gang, gjenstår å se. Fristen er 30. april.

Foto: Monica Schanche

< FRA FRP TIL AP Tidligere Frp-representant i Lillehammer, Roar Steinslien, melder seg inn i Ap. – Frp-utspillene er både populistiske og menneskefiendtlige, sier han til Gudbrandsdølen/Dagningen.

8. april gikk startskuddet for årets tariffoppgjør i kommunal sektor. Da overleverte arbeidstakersammenslutningene LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne sine respektive krav til KS. Likelønn var gjennomgangstema hos alle – også hos arbeidsgivernes representant KS. Ulik prioritering – Likestilling ligger tungt på det meste av kravene våre, sier forhandlingsleder for LO Kommune, Jan Davidsen. – Hele faste stillinger er sentralt i dette. Det er også ubekvemstillegg, lengre ansiennitetsstiger og hyppige opprykk. Tro på enighet Mens LO Kommune vil heve minstelønningene, er Akademikerne og Unio, som blant annet representerer og lærere, spesielt

TARIFFSTART: Forhandlingsleder Jan Davidsen (t.h.) i LO Kommune overleverer årets tariffkrav til motpartens forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS. I midten Mimi Bjerkestrand fra Unio.

opptatt av kvinnedominerte grupper med høyskoleutdanning. Om partene blir enige seg imellom, har regjeringen sagt seg villig til å bidra med en egen likelønnspott i årets tariffoppgjør. Dette legger også et visst press på organisasjonene som nå setter seg til forhandlingsbordet: – Dette er en historisk mulighet for å utjevne lønnsforskjellene, og den muligheten må vi gripe,

sier forhandlingsleder i Unio, Mimi Bjerkestrand. – Det ville være dumt for alle om vi ikke får til en bred løsning, og i dag har jeg tro på at vi skal klare det, sier Jan Davidsen. Over 400.000 arbeidstakere er berørt av kommuneoppgjøret. Om ikke partene er enige innen midnatt 30. april, går oppgjøret til mekling. Tekst: SIDSEL HJELME

• Mer om tariff og likelønn side 8–14.

Frisører taper lønn under sykdom Frisørene ønsker sikringsbestemmelser som gjør at de ikke taper lønn når de er syke. Frisørene har to hovedkrav i forhandlingene, forteller lederen i Fagforbundet Frisørenes Fagforening, Ingunn R. Jacobsen. – Det første kravet er en sikringsbestemmelse som vil gjøre at frisørene ikke taper økonomisk hvis de må ha tilrettelagte arbeidsoppgaver, for eksempel under graviditet eller hvis de skulle få en aktiv

sykmelding på grunn av senebetennelse eller noe annet. – Det er blitt strengere å sykmelde personer når de kan gå på jobb og utføre tilrettelagte oppgaver. Men for frisører, som i svært mange tilfeller har en del av lønna som provisjon, kan slike tilrettelegginger føre til lavere inntekt, sier hun. Det andre kravet bunner også i systemet med provisjonslønn. – Mange frisører har en provisjonsgrense som de må over i

løpet en måneds arbeid. Hvis de har vært syke en del av perioden, for eksempel to uker, kan de miste provisjon fordi de havner under denne grensa. – Vi ønsker derfor at lønnssystemet blir regulert på en måte som gjør at frisørene ikke taper økonomisk på å være syke, sier Ingunn R. Jacobsen. Dersom partene ikke blir enige om disse kravene eller om lønn 27. april, går oppgjøret til mekling, sannsynligvis i midten av mai. Tekst: PER FLAKSTAD

Mer til likelønn Ei krone i generelt tillegg og 50 øre til lokale likelønnspotter holdt til å avverge streik i industrien, men det holder ikke i offentlig sektor, advarer både Unio-leder Anders Folkestad og LO Stats Tone Rønoldtangen. Begge roser forhandlerne i frontfagoppgjøret for å ha kommet fram til et resultat som ivaretar likelønnshensyn i privat sektor. Men begge avviser at resultatet kan overføres direkte til offentlig sektor. – Forslaget til avtale er bare en pekepinn for oss, ikke noen fasit. Det gjelder både ramme og profil, sier Unio-leder Anders Folkestad til ANB/NTB. Han viser til at avtalen for frontfagene omfatter knapt 40.000 ansatte, mens kommuneoppgjøret

I GANG: Tirsdag 13. april gikk startskuddet for Spekter-oppgjøret. Her er partene samlet rundt forhandlingsbordet. 54.000 ansatte er omfattet av oppgjøret.

alene omfatter ti ganger så mange. – I tillegg kommer at knapt 80 prosent av de ansatte i kommunene er kvinner, mens det er få kvinner ansatt i frontfagene, påpeker Folkestad. Uenig med Bakke Da meklingsresultatet for frontfagene ble presentert, var modellen med lokale likelønnspotter en av

tingene Fellesforbundets leder, Arve Bakke, trakk fram spesielt: – Dette er en modell som andre oppgjør kan bruke seinere, sa han. På direkte spørsmål om hun deler Bakkes syn, svarer LO Stats leder, Tone Rønoldtangen, et kontant nei. Hun viser til at man i staten ikke har den samme tradisjonen for

lokale forhandlinger som i privat sektor. – For å få til et varig likelønnsløft, er vi nødt til å fordele det aller meste av pengene gjennom de sentrale forhandlingene. Derfor kan ikke frontfagenes likelønnsmodell overføres direkte til statsområdet, sier Rønoldtangen. Trenger mer penger Den økonomiske rammen for frontfagoppgjøret, på knappe tre prosent, karakteriserer Rønoldtangen som «ansvarlig». – Men vi må ha ekstra midler inn i statsoppgjøret skal vi løse likelønnsutfordringene i dette området, sier hun. LO Stat krever at det gis et generelt lønnstillegg på 1950 kroner per år, noe som er identisk med resultatet i frontfagene. LO Stat krever at man i de virksomhetsvise forhandlingen legger sterk vekt på likelønn. Blant andre krav, er krav knyttet til seniorpolitikk og kampen mot sosial dumping Tekst: EINAR FJELLVIK, FriFagbevegelse.no

Foto: Erik M. Sundt

Foto: Kristian Brustad

NYTT

Mye gøy og stort faglig utbytte Fylkesledere og nestledere fra hele landet var samlet i Oslo rett før påske da Fagforbundet ungdom inviterte til en todagers samling. På det faglige programmet sto blant annet en innledning om den nye IA-avtalen ved statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet. LO-sekretær Kristian Tangen, som tidligere var leder i Fagforbundet ungdom, snakket også om den nye IA-avtalen, men da sett fra et LO-ståsted. I tillegg ble en Fafo-rapport

om LOs studentmedlemskap grundig presentert. I underkant av 30 ledere og nestledere ble også bedre kjent med hverandre gjennom sosiale aktiviteter og mye gøy. På programmet stod laserkrig på Megazone og femkamp på Oslo Gladiators. Tilbakemeldingene fra deltakerne var at de i løpet av samlingen hadde hatt et stort faglig utbytte og mye moro. På bildet er hele gjengen samlet rundt rodeooksen på Oslo Gladiators. PF

Fagbladet 4/2010 < 5

Illustrasjonsfoto: Grethe Britt Fredriksen

NYTT < BER OM BIOGASSTILTAK Biogass egner seg godt for tyngre kjøretøyer i flåtedrift som blant annet busser, renovasjonsbiler og tyngre transportbiler. For å få innført biogass som drivstoff, foreslår Norsk Gassforum at regjeringen innfører følgende tre virkemidler: tilskuddsordning for biogassbusser, avgiftsfritak og et CO2-fond.

ANBUD: De ansatte taper 30.000 kroner i pensjon når Adecco overtar driften av Klæbu sykehjem.

< TYSK ENIGHET Partene i det tyske kommuneoppgjøret ble i slutten av februar enige om en forhandlingsløsning. Resultatet innebærer en lønnsøkning på 2,3 prosent over en periode på 26 måneder.

< VEKST FOR GRØNN TEKNOLOGI Bare på Østlandet fins det allerede over 700 bedrifter med totalt 12.000 ansatte som på ulike måter satser på grønn teknologi. De omsetter for hele 100 milliarder kroner, en vekst fra 2000 til 2008 på 150 prosent.

< VIL STANSE EKSTERNE VERNEOMBUD Firmaet HMStips markedsfører en ordning som heter «Eksternt verneombud». Her kan firmaer kjøpe seg et verneombud for 15.000 kroner året. Redaktør Paul Norberg i tidsskriftet Arbeidsmiljø skriver at Arbeidstilsynet må sørge for at denne virksomheten blir stanset.

< AVVISER OPS Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) har åpnet for å diskutere offentlig-privat samarbeid (OPS). – Dette vil vi helt klart bruke enhver anledning til å motarbeide, sier Fagforbundets nestleder Geir Mosti. Han mener OPS ikke blir billigere, men er en metode som overfører regningen til framtidige generasjoner.

< REKORDMANGE SØKER OMSORGSFAG For andre år på rad øker antall søkere til helse- og sosialfag på videregående skoler. Etter flere års nedgang virker det som om trenden har snudd. Fjorårets tall viste sju prosents økning, mens økningen i år er på ni prosent. 6 < Fagbladet 4/2010

Adecco overtar sykehjem Stemningen er laber blant de ansatte på Klæbu sykehjem. Fra 1. juni er de ikke lenger ansatt i kommunen, men i Adecco. Lønna blir den samme, men pensjonsrettighetene er langt dårligere. – Kampen er tapt. Nå må vi gjøre det beste ut av det, sier Ingvar Sund, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Klæbu kommune, og den som har frontet de ansattes kamp mot konkurranseutsetting av sykehjemmet.

Fire forskjellige tilbydere var med i konkurransen om å overta driften av Klæbu sykehjem. I kommunestyremøtet 25. mars falt valget på Adecco, som etter planen overtar driften av sykehjemmet fra 1. juni. Anbudsgrunnlaget er utformet slik at alle ansatte skal få tilbud om jobb videre. Men en virksomhetsoverdragelse som dette har likevel store konsekvenser for de ansatte, påpeker Ingvar Sund: – Det er bare sykepleierne som har lovfesta rett til pensjon

gjennom KLP. Alle andre går over på den pensjonsordningen som Adecco tilbyr. – Kommunen betaler ca. 15 prosent av lønna til pensjonsordningen, mens Adecco betaler tre prosent. Man trenger ikke være regnemester for å se at dette vil utgjøre mye penger for den enkelte. – For den enkelte fagarbeider som hittil har jobbet i kommunen, og fra 1. juni er ansatt i Adecco, vil det grovt regnet utgjøre 30.000 kroner i tapt pensjon, sier Sund. Tekst: SIDSEL HJELME

Bergen på anbud Finansbyråd Harald V. Hove ( H) ber om fullmakt til å konkurranseutsette alle kommunale tjenester. Et forbanna makkverk, mener Fagforbundets konserntillitsvalgt Ørjan Myrmel om byrådens konkurransemelding. Fagbevegelsen og opposisjonen i Bergen er i harnisk etter at finansbyråd Harald V. Hove (H) har bedt om bystyrets fullmakt til å konkurranseutsette alt fra helse og sosial til eiendom, skoler og IKT. Særlig har det vakt harme at byråden ser for seg å konkurranseutsette helsetjenester, og at private kan bygge og eie skoler, mens kommunen bare skal leie. – Dette er mye likt en melding

byrådet kom med for noen år siden, med en vesensforskjell: De inviterer nå bystyret til å gå med på at også helse og sosial kan privatiseres uten å måtte gå veien om bystyret, sier konserntillitsvalgt Ørjan Myrmel i Bergen kommune til Fagbladet. Bystyret har tidligere gitt byrådet fullmakt til å sette i gang konkurranseutsetting av alle områder unntatt helse og sosial. Det ville bystyret ha kontroll på selv. – Nå vil byrådet ha fullmakt til å konkurranseutsette innenfor alle områder. Det flytter debatten vekk fra det åpne til det lukkede rom, sier Ørjan Myrmel. – Vi i fagbevegelsen vet hvem dette går ut over: De ansattes

MOT PRIVATISERING: Konserntillitsvalgt Ørjan Myrmel i Bergen kommune.

pensjons- og arbeidsvilkår. Vi krever at Fagforbundet får sende en deputasjon for å legge fram vårt syn når saken skal behandles i kommunens finanskomité, sier Ørjan Myrmel til Fagbladet. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

JANS HJØRNE

Framtida toger inn

En historisk sjanse

For elevene fra Meløy videregående skole var Fagforbundet et naturlig stoppested under Oslo-turen i mars. I spissen for 24 elever fra helsefag og barneog ungdomsarbeiderlinja på Meløy videregående skole var lærer Britt Brun Bottolfsen. – Fagforbundet vil være en naturlig organisasjon å melde seg inn i når disse elevene skal ut i lære eller fast jobb. Derfor spurte vi om det var mulig å få et møte her, sier Bottolfsen. I Fagforbundet ble de møtt av

Herman Albert fra Seksjon helse og sosial og Jan Tore Strandås fra samfunnspolistisk enhet som ga elevene en orientering om rettigheter og plikter i arbeidslivet og om Fagforbundets arbeid. Tidligere på dagen besøkte de samme elevene MiniTinget, Stortingets pedagogiske tilbud for videregående skoler. Dette er et politisk rollespill som beskriver hvordan saker blir behandlet i Stortinget, og der elevene inntar rollen som folkevalgte i fire forskjellige partier. Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Vurderer varslersak Fire tillitsvalgte i Barne- og familieetaten i Oslo fikk tjenestepåtale etter at de skrev et brev om akutt- og utredningstilbudet for ungdom til bystyrets helse- og sosialkomité. Nå vurderer Fagforbundets jurister om grunnlaget for tjenestepåtale er til stede. To av de fire barnevernsansatte er tillitsvalgte i Fagforbundet. Brevet til helse- og sosialkomiteen verserte i fjor sommer i ulike medier som en varslersak, og den endte med at de fikk tjenestepåtale for brudd på taushetsplikten. Brevet var skrevet som en bekymringsmelding til helse- og sosialpolitikerne i Oslo, og inneholdt anonymisert informasjon om ungdom i to institusjoner. Barne- og familieetaten i Oslo kommune mente at de ansatte hadde samlet inn taushetsbelagt

informasjon som de ga videre. Fagforbundet Oslo mener det ikke er grunnlag for tjenestepåtale: – Den har selvsagt vært en stor belastning for våre medlemmer. Siden det ikke har vært mulig å komme fram til en felles protokoll med arbeidsgiver, som er normal prosedyre i de fleste saker, er den sendt over til Fagforbundet for juridisk vurdering. Deretter vil videre saksgang bli vurdert, sier Mari Sanden som er leder i Fagforbundet Oslo. Tekst: PER FLAKSTAD

Det er vanskelig, eller umulig å tenke seg velferdssamfunnet uten arbeidsinnsatsen til Fagforbundets medlemmer. De tømmer søpla, de steller syke, eldre og pleietrengende, de vasker, de driver storkjøkken og kantiner, kjører buss og trikk. De slukker branner, saksbehandler søknader, vedlikeholder idrettsanlegg og kjører ambulanse. Jeg kunne gjort denne lista mye lengre, men da ville den ha fylt hele denne spalten. Poenget er at alle har behov for det arbeidet vi utfører, men likevel skvises disse arbeidstakerne både på lønn og ansettelsesforhold. Samfunnet trenger sårt flere hender og hoder i pleie- og omsorgsyrkene, i oppvekstsektoren og i spesialisthelsetjenesten. Det er gjort beregninger som viser at vi vil trenge ca. Arbeidsgiverne må være på tilbudssiden i kampen om arbeidskraften. 55.000 flere helsearbeidere i de neste tjue årene. Hvordan skal vi klare å rekruttere til disse stillingene når de verken tilbys en anstendig lønn, hel stilling eller fast ansettelse? Vi har i flere tariffoppgjør krevd at alle skal ha en lønn å leve av. Med det mener vi at det skal være mulig å leve et anstendig og normalt liv med den inntekten en full stilling gir. Selv om vi har oppnådd gode resultater i de siste oppgjørene, blant annet sprengte vi 300.000-kronersgrensa i fjor, også for de lavest lønte, så er utålmodigheten stor i Fagforbundets rekker. Skal vi få ungdom til å velge utdanning som sikrer at vi har noen til å yte framtidas velferdstjenester, så må vi skynde oss å verdsette dette arbeidet. Arbeidsgiverne må være på tilbudssiden i kampen om arbeidskraften. Det blir spesielt når VG på lederplass dagen etter enighet for frontfagene, skynder seg å slå fast at de ansatte i offentlig sektor ikke må få mer enn disse JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER gruppene. Vi krever ikke mer, men det samme. På grunn av sammensetningen av yrkesgruppene i vårt tariffområde, må vi ha større økonomisk ramme for å oppnå samme lønnsnivå som ansatte i privat sektor. Regjeringen har vært tydelig på at dersom partene i arbeidslivet kommer til enighet om likelønnstiltak, så er de beredt til å gå inn i en dialog for å nå målet om å utjevne lønnsforskjellene. Vi må ikke la denne historiske sjansen gå fra oss. Fagbladet 4/2010 < 7

TEMA

LIKELØNN

LØNN ETT Kvinnene i familien Opphaug/Gullikstad tjener under en million til sammen.

LIKELØNN

TEMA

ER KJØNN Tekst: SIDSEL HJELME Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

Mennene i familien tjener nesten to millioner.

TEMA

LIKELØNN

Karen Margrethe og Roger Han har bare folkeskole, kona er fagarbeider. Likevel tjener Roger mer enn dobbelt så mye som Karen Margrethe.

Karen Margrethe Gullikstad (44) Hjelpepleier med videreutdanning i kreftomsorg. 75 prosent stilling på Tydal sykehjem. Inntekt:

316.500 (med full ansiennitet og alle tillegg inkludert.)

– Mannen min tjener mer enn dobbelt så mye som meg. Det e itj rætt. Når man har like lang utdanning, bør man også ha den samme lønna. – Jeg har videreutdanning i kreftomsorg, men har ikke fått lønnstillegg for dette. Mesteparten av videreutdanninga har jeg tatt på fritida. - Jeg søkte om lønnstillegg for videreutdanninga, men fikk beskjed om at dette måtte gis i lokale forhandlinger. I Trondheim ville jeg fått det tillegget fra eksamensdagen, men i Tydal fikk jeg beskjed om at det ikke var penger å hente. Det er snakk om kompetanseheving hele tida. Men skal vi ta utdanning og heve kompetansen, må vi også få betalt for det. - Jeg håper det skjer noe der ved årets oppgjør. Nå må lønna opp.

Roger Gullikstad (49) Folkeskole. Realkompetanse som ingeniør. Senioringeniør i Aurotech Electronics AS, et firma han selv var med på å starte, og der han fortsatt er deleier og styremedlem. Inntekt:

700.000 - Jeg syns lønna mi er ok for den jobben jeg gjør. For det meste jobber jeg vanlige arbeidsdager, men i tillegg blir det en del telefoner på kveldstid. - Jeg hadde en altoppslukende interesse for elektronikk allerede på ungdomsskolen, så jeg gikk rett ut i jobb. Jeg har skaffet meg kunnskap og kompetanse gjennom jobben. Nå har jeg havna der jeg tenkte jeg skulle. Jeg har ingeniørkompetanse og en lønn som tilsvarer det nivået. - Du tjener mer enn det dobbelte av kona di. Hva syns du om det? - Det er sikkert ikke rettferdig.

- Det er en urimelig lønnsforskjell mellom lønna mannen min får og den lønna jeg har. Jeg jobber jo med folk – det mest verdifulle vi har.

LIKELØNN

TEMA

Mona og Ole Morten Mona er ferdig fagarbeider om noen måneder. Da har hun like mye utdanning som ektemannen Ole Morten. Like mye lønn kan hun bare drømme om.

Ole Morten Opphaug (40) Fagbrev som automatiker. Superintendent med ansvar for elektroinstrumenter i Teekay Production. Inntekt:

Mona Opphaug (36) Barnehageassistent i Vestlia barnehage i Trondheim. Tar fagbrev som barneog ungdomsarbeider. Inntekt:

289.000 – Om vi burde hatt samme lønn vet jeg ikke, men Ole Morten er i hvert fall ikke verd dobbelt så mye som meg. – Jeg har jobbet i SFO i mange år, og begynte på barneog ungdomsarbeiderutdanningen for å kunne ta fagbrev. – Er du fornøyd med valget ditt? – Jeg trives kjempegodt, men kunne godt tenkt meg mer lønn. – Når mannen min og jeg har så ulik lønn, blir det også til at jeg tar meg mer av det som skjer hjemme og med barna.

600.000 – Jeg er fornøyd med lønna mi, men tar gjerne imot mer. Der jeg jobber, tjener de kvinnelig ansatte det samme som mennene i tilsvarende stillinger. – Jeg skulle bli elektriker, men kom på bedre tanker da jeg begynte på skolen. Der ble jeg oppfordret til å gå videre på automasjon. – Hva syns du om at du tjener dobbelt så mye som kona di? – Forskjellen på min og Monas jobb er at ingen tar min jobb hvis jeg er borte en dag. I stedet blir det dobbelt opp neste dag. Dette er ingen sju til tre-jobb, og det er mange telefoner om kveldene. I barnehagen er det ikke dobbelt så mange unger å passe på neste dag hvis du er borte en dag.

Som ferdig fagarbeider vil Mona tjene mindre enn halvparten av ektefellen Ole Morten. Han er også fagarbeider.

TEMA

LIKELØNN

Magnhild og John Bestemor Magnhild får mer penger enn bestefar John på kontoen hver måned. Det kan hun takke en god pensjonsordning for.

John Opphaug (73) Pensjonist. Tidligere snekker og sjåfør. Utdanning: Folkeskole.

Magnhild Opphaug (65) Pensjonist. Tidligere hjelpepleier.

Inntekt:

165.000

Inntekt:

241.000 - Så lenge jeg var i jobb, var jeg ikke spesielt opptatt av pensjon. Det var først da det ble aktuelt å gå av at jeg begynte å se på det. - Jeg slutta å jobbe da jeg fikk Karen Margrethe i 1966. Da hadde jeg ingen planer om at jeg noen gang skulle ut i jobb igjen. Det var jo slik den gangen. - Jeg var hjemmeværende i ti år. Da jeg begynte i jobb igjen i 1976, arbeidet jeg full tid fra første dag og helt fram til jeg gikk av med AFP for to år siden

- Jeg kjørte bil i mange år. Først drosje, og deretter lastebil, og jeg var aldri hjemme. Derfor begynte jeg som snekker. Men da jeg var 64, ville ikke skuldrene mer, og jeg ble uførepensjonist. - Vi hadde ikke tariffavtale og ingen pensjonsordning. Jeg prøvde å få det til, men ingen av de jeg jobba sammen med hadde interesse av det, så det ble ikke noe av. Jeg tenker de angrer på det i dag, for nå går de av med pensjon den ene etter den andre. - Pensjonen er altfor liten.

John hadde ingen tariffavtale og ingen pensjonsordning. Det gir magre pensjonsår for den tidligere snekkeren og sjåføren.

LIKELØNN

TEMA

Kristian og Merethe Både Kristian og Merethe tar fagbrev. Ingen av dem tenkte på lønn da de valgte utdanning. Gjett hvem av søsknene som tjener mest?

Kristian Gullikstad (24) Fagbrev som serviceelektroniker. Jobber som tekniker i Statkraft. Inntekt:

500.000 - Jeg bestemte meg tidlig for å utdanne meg innen elektro. Det lå i blodet, kan du si, så jeg tenkte aldri på noe annet. – Tenkte du på lønn da du valgte yrke? – Nei, det gjorde jeg ikke. - Hva syns du om lønna di i dag? - Den står vel i forhold til den kompetansen jeg har.

Merethe Gullikstad (21) Lærling i kontor og administrasjon i RBUP Midt-Norge. Lærlinglønn:

109.360 (40 prosent av tarifflønn på 273.400)

- Jeg er glad i økonomi og administrative fag, men det var ikke et veldig bevisst valg. - Har du vurdert utdanning innen helse slik som mor og bestemor? - Nei, det er uaktuelt. Det er ikke en type arbeid jeg ville taklet. Jeg er mer glad i salg og slikt enn i å jobbe med folk. - Har du valgt riktig nå? - Ja, det tror jeg. Og det blir helt sikkert mer skole etter dette. Planen er å skaffe meg studiekompetanse og seinere gå på BI. Jeg tror det er mange jobbmuligheter da. – Er du opptatt av lønn? – Ja, men foreløpig er jeg veldig fornøyd med å få lærlinglønn, og ikke bare være student. – Hva med den store lønnsforskjellen mellom kvinner og menn? Faren din tjener mer enn det dobbelte av det moren din gjør, og din tre år eldre bror har også en mye høyere lønn enn du får som ferdig fagarbeider. – Det er ikke noe stort problem for meg, men det er litt urettferdig.

Kristian valgte yrke med hjertet, og tenkte ikke på lønna. Som nyutdannet serviceelektroniker tjener han mer enn sin mor selv om hun har like lang utdanning og full ansiennitet.

TEMA

LIKELØNN

Lønn som fortjent? For hver hundrelapp som tikker inn på norske menns lønnskonto, får norske kvinner 85 kroner. Forskjellen har vært uendret i 20 år. Tekst: SIDSEL HJELME

Snakker vi om lønn, passer merkelappen «verdensmester i likestilling» dårlig. Lønnsforskjeller er et faktum, men det er ulike tall for hvor stor forskjellen er: Femten prosent

Ifølge Statistisk sentralbyrå utgjør kvinnenes regulativlønn 88 prosent av mennenes. Når ulike tillegg og bonuser/provisjoner inkluderes, synker kvinners lønn til 87 prosent av menns. Om vi også inkluderer overtidsgodtgjørelse, synker andelen ytterligere – til 85 prosent. Ni prosent

Lønnsforskjellene er mindre i offentlig enn i privat sektor, men fortsatt er det slik at kvinner i Kommune-Norge tjener mindre enn sine mannlige kolleger. Gjennomsnittlig lønn for kvinner utgjør 91 prosent av menns gjennomsnittslønn. Dette skyldes i hovedsak at kvinner velger tradisjonelle kvinneyrker.

En prosent

Hvis like mange kvinner og menn hadde vært assistenter og ledere, ville lønnsforskjellen i Kommune-Norge vært bare én prosent. Slik er det ikke. Kvinnedominansen er stor i stillingene som ligger nederst på lønnsskalaen. Verdsettingsdiskriminering

Arbeid som i hovedsak utføres av kvinner, som omsorg for barn og pleie av syke og gamle, har lavere lønn enn tradisjonelt mannsdominerte yrker. Det er ingen tvil om at vi har en verdsettingsdiskriminering av kvinnedominerte yrker. Likelønn et hovedkrav

Arbeidsgiverne har gjennom mange oppgjør forpliktet seg til å se på tiltak som gir de kvinnedominerte sektorene uttelling. Allerede før partene satte seg til forhandlingsbordet, fikk årets tariffoppgjør merkelappen likelønnsoppgjør. Fagforbundets landsstyre har påpekt at de forventer at årets oppgjør blir det oppgjøret som sørger for at tidligere løfter og ord blir til virkelighet.

Dette er blant Fagforbundets krav i årets tariffoppgjør: Likelønn og lavlønnede • Lønnsutjevning mellom kvinner og menn. • Særskilte likelønnstiltak. • Rett til hel stilling og fast ansettelse forsterkes. • Iverksetting av forsøk med 6-timersdag. • Likestilling av helkontinuerlig skift- og turnusarbeid. Økonomiske krav • Et generelt lønnstillegg til alle. • Minstelønnssatsene heves. • All lønn/tillegg skal flyte oppå den til enhver tid gjeldende minstelønn for stillingen. • Hyppigere opprykkstakt og lengre ansiennitetsstiger. • Tillegg for ubekvem arbeidstid heves. Kompetanse og lederansvar • Likeverdig uttelling for tilleggsog spesialutdanning. • Kompensasjon for real- og formalkompetanse. • Uttelling for lederansvar.

FOR EN BEDRE HVERDAG! Grete Waitz sålen i alle modeller

Art 211 sort str.36-46 hvit str. 36-42

995,-

* , 5 99 Art 400 lilla, sort str.36-42

Art 403 sort str.36-46

NYHET!

* 699,Art 314 sort str.36-46

Art 314 hvit str.36-42

NYHET!

* , 5 9 10 Besøk vår nye nettbutikk:

Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog

www.footcare.no

E-mail: post@footcare.no Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16

*Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg Tilllat oss inntil 3 ukers leveringstid

* , 9 9 6

* , 5 9 10

Art 213 blå, rød str. 36-42 sort str.36-46

SIN EGEN SJEF: – Nå er jeg ikke lenger bundet opp i møter. Jeg er friere og mer fleksibel, forteller konsulenten Astri Tønnessen, her foran barnevernkontoret i Drammen kommune.

Ukjente underkontraktører, uryddige anbudsforhold og omgåelser av arbeidsmiljøloven – velkjente fenomener i byggebransjen. At slike tilstander slår røtter også i barnevernet, er mindre kjent. Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT

VIL DU BLI MILLIONÆR? Fagbladet ser på private firmaer som tjener penger på å utføre offentlige tjenester. Forrige nummer: Big business i barnehagene Neste nummer: Sykehjem AS

– Jeg har knapt hørt om en kommune som ikke bruker konsulenter, sier Astri Tønnessen, for tiden konsulent i Drammen kommune. I det kommunale barnevernet har konsulentbruken eksplodert de siste årene. For kommunene er det å leie inn eksterne eksperter en rasjonell måte å få unna voksende saksbunker. For saksbehandlere i barnevernet som går lei, kan det være fristende å lage sitt eget firma og bli sin egen herre. For konsulentene er det happy days – nok å gjøre og godt betalt. 16 < Fagbladet 4/2010

Dronningen av konsulenter

På toppen av konsulenthierarkiet sitter Stine Eriksen, som eier Barnevernkompetanse as. Eriksen har barnevernfaglig bakgrunn, men er også forretningskvinne. I skattelistene for 2008 er hun oppført med 830.000 kroner i lønn og 7,4 millioner i formue. Barnevernkompetanse holder til på Kjelsås i Oslo, men tar oppdrag for barnevernkontorer over hele landet. Fra 2007 til 2008 tredoblet selskapet driftsinntektene, fra 9,6 millioner til 30,4 millioner kroner. Og det med kun tre ansatte. Hemmeligheten til Barnevernkompetanse er at det ikke gir folk fast ansettelse. Aksjeselskapet hyrer i stedet inn underleverandører og frilansere som driver for egen regning og risiko. Underleverandørene organiserer seg som

enkeltpersonforetak eller aksjeselskap og får deretter oppdrag av Barnevernkompetanse, som slipper å betale arbeidsgiveravgift og andre sosiale utgifter. Frilanserne blir ansatt på tidsbestemte avtaler. Når det er mye å gjøre, kan de engasjere flere konsulenter på korttidskontrakt. Store lønnsforskjeller

Barnevernkompetanse tilbyr saksbehandling, tiltak og miljøarbeidertjenester, og blant de over 100 kommunene som har kjøpt slike tjenester fra bedriften, er Fredrikstad

kommune, som ifølge Fredrikstad Blad måtte betale 650 kroner i timen for ytelsene. Til sammenlikning tjener kommunalt ansatte barnevernpedagoger 181 kroner i timen, ifølge beregninger gjort av Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere. Fredrikstad kommune endte opp med å betale 2.950.000 kroner til Barnevernkompetanse i 2009. Til alt overmål tildelte kommunen millionoppdragene uten noe krav om anbud, i klar strid med Lov om offentlige anskaffelser.

Kommunal møtediaré

Mange private konsulenter er erfarne ansatte fra det offentlige barnevernet, som er lei av høyt arbeidspress og umulige tidsfrister. Som har fått nok av julebordgrupper, dekorasjonsgrupper, prosjektgrupper og rutinegrupper. Og som syns møtefrekvensen er for høy. – Nå er jeg ikke lenger bundet opp i morgenmøter, fagmøter, personalmøter, sektormøter og gruppemøter. Jeg er friere og mer fleksibel og kan selv prioritere hva arbeidsdagen skal inneholde, forteller Astri Tønnessen.

Hun har lang erfaring fra det offentlige barnevernet og har, som mange andre konsulenter, opprettet sitt eget lille aksjeselskap, Barnevernerfaring AS, som tar konsulentoppdrag for ulike kommuner. Hun blir oppringt av barnevernkontorer når sykemeldingene tårner seg opp og krisen er et faktum. Andre arbeidsgivere tenker mer forebyggende. De leier inn konsulenter for å håndtere de tøffeste sakene, og skåner dermed sine ferskeste ansatte for praksissjokket. <

Fagbladet 4/2010 < 17

EKSPANDERER: På Grefsen i Oslo holder Barnevernkompetanse as til. I 2008 var omsetningen på vel 30 millioner kroner, med kun tre fast ansatte.

Nok å gjøre

For slike jobber ligger honoraret rundt 550 kroner i timen, ifølge flere konsulenter Fagbladet har snakket med. Og oppdrag er det nok av. – Jeg bevilger meg selv godtgjørelse tilsvarende en lederlønn i året. I tillegg setter jeg av penger til tjenestepensjon. Det offentlige får mye barnevern for kronene når de hyrer inn meg. Arbeidsgiveren slipper å betale for kurs og opplæring, sykdom, syke barn og møtevirksomhet. De slipper unna arbeidsgiveravgift og betaler ikke ferien min, forteller Tønnesen.

møter. Hva kommer ut av alle møtene, spør jeg meg selv. Det blir mye tomt prat. Også Re kommune betaler for ekstern ekspertise. – Vi leier inn konsulenter fordi de kan konsentrere seg om å få unna jobber raskt, og de stiller opp når som helst på døgnet. Selv om barnevernet er i skuddet, opplever vi ikke økte ressurser. De fleste kommuner burde hatt dobbelt så mange ansatte i barnevernet, noe jeg akkurat har skrevet til barneog likestillingsminister Audun Lysbakken om, forteller Anne Marie Frost. Usikret kvalitetssikring

Altfor mye prat

Anne Marie Frost, barnevernleder i Re kommune, bekrefter langt på vei beskrivelsen til Tønnessen. – En vanlig barnevernkonsulent behandler veldig mange saker parallelt. I tillegg driver hun utviklingsarbeid og må i altfor mange <

STORE FIRMAER I BARNEVERNET

• Aleris Ungplan AS er eid av det internasjonale Aleris-konsernet, kjent for sin aluminiumsekspertise. I Norge driver Aleris både sykehus, sykehjem og omsorgsboliger. Innenfor barnevern er de største private tilbyder i Norge, med en driftsinntekt på 289 millioner kroner og 240 ansatte. • Behandlingssenteret Små enheter AS eies av Capio-konsernet, som opererer i ti europeiske land. Firmaets 94 ansatte sørget for driftsinntekter på 57 millioner kroner i 2008. • Nordre Kråkerud Gård Kysthuset AS omsatte for 70 millioner kroner i 2008. Overskuddet ble utrolige 11,5 millioner, hvorav eierne tok ut nærmere fire millioner i utbytte. Har 120 ansatte. • Barnevernkompetanse as har hatt oppdrag for over hundre kommuner siden oppstarten for seks år siden. Fra 2007 til 2008 tredoblet selskapet driftsinntektene fra 9,6 millioner til 30,4 millioner kroner, med kun tre ansatte.

18 < Fagbladet 4/2010

Flere av dem Fagbladet snakker med er bekymret for at kvalitetssikringen av konsulenters arbeid ikke er god nok. Barnevernkontorer mangler både muligheter og ressurser til å følge opp konsulentens arbeid, mens den som er leid inn på timebasis ikke ønsker å framstå som vanskelig, ikke klage, ikke påpeke kritikkverdige forhold hos oppdragsgiveren, dvs. kommunen. – Du er en selger på trappa, og får du ikke solgt deg inn, er du arbeidsløs. Derfor er du prisgitt oppdragsgiveren, forteller Nina Gulstad, tidligere konsulent, nå barnevernleder i Øksnes kommune. Gulstads erfaring er at saker kan bli hengende i lufta i perioden etter at en konsulent har ferdigbehandlet dem. Saken kan bli liggende så lenge før barnevernkontoret eventuelt oversender den til fylkesnemnda at tidsfristen går ut, saken blir henlagt eller den må undersøkes på nytt. Til skade for barna. – Er du fast ansatt, har du også et større ansvar for å følge opp klager enn en konsulent som for lengst kan være ute av systemet. Og det er større sjanse for at saken blir fulgt tettere. Egentlig er det tragisk at det offentlige ikke har nok ansatte. Barnevernet er viktig, og ideelt sett burde det ikke være behov for private konsulenter, mener Gulstad.

– Det offentlige burde premiere dem som har vært lenge i gamet, mener den tidligere barnevernlederen, Astri Tønnessen. – Gulroten for disse er ofte en lederstilling. Det burde ligge mer prestisje i det å være en god fagperson, mener hun. – Ville kostet mer med fast ansatte

– Jeg vil hevde at det er samfunnsøkonomisk mer gunstig å kjøpe inn private barneverntjenester for å ta unna toppen av saksbunken enn å ha flere stabilt ansatte, sier Stine Eriksen, daglig leder og hovedaksjonær i Barnevernkompetanse as. Det var de såkalt Sandman-midlene, til

styrking av barnevernet i 1991 (under barneog familieminister Matz Sandman, Ap) og det nye kravet om tidsfrister i barneverntjenesten som la grunnlaget for private saksbehandlere. Ifølge Eriksen har kommuner som etterspør tjenestene til Barnevernkompetanse gjerne flere bekymringsmeldinger enn de klarer å ta unna selv. – Vi er et viktig supplement til det kommunale tilbudet. Barnevernyrket er krevende og preges av høy turnover og høyt sykefravær. Siden det er kvinnedominert, går mange ansatte også ut i svangerskapspermisjon, forteller Eriksen.

Barnevernkompetanse er organisert med en kombinasjon av fast ansatte, frilansere og underleverandører. Firmaet har tre ansatte og cirka tretti underleverandører. I tillegg betaler det arbeidsgiveravgift for et dusin frilanserne som har tidsbestemte oppdrag og lønn ifølge en frilansavtale. – Vi er organisert på denne måten fordi vi ønsker fleksibilitet i forhold til etterspørselen i markedet. Skulle vi hatt tretti ansatte, ville det krevd en organisasjon og administrasjon som måtte tatt høyde for helt andre kostnader. Sannsynligvis sørger vår modell for at dyktige fagfolk forblir i fagfeltet som ellers ville sluttet. Av ulike grunner ønsker de å ha

et annet valg enn å være fast ansatt i kommunen. Derfor er dette en vinn-vinnsituasjon, mener Eriksen. Ekspanderer

Inntektsveksten fra private barnevernoppdrag har lagt grunnlaget for videre satsing. I det siste har Stine Eriksen slått seg på konsulenttjenester overfor kommunale sosialtjenester og lokale Nav-kontorer. Etter samme modell som i Barnevernkompetanse har hun begynt å knytte til seg konsulenter i firmaet Sosialbemanning AS. I løpet av kort tid har hun engasjert seks–sju personer i det sterkt voksende markedet. Fagbladet 4/2010 < 19

PORTRETTET

Klemet Rønning-Aaby Alder: 47 år Sivil status: Gift med AnneGry, to egne og tre stebarn Yrke: Daglig leder for LO Kommune Aktuell: Viktig sparringpartner for Jan Davidsen under vårens lønnsoppgjør – døgnet rundt.

Med kommunale hensikter Kommuner, det er det mest spennende Klemet Rønning-Aaby vet. Det skal vi være glade for, siden han har kommunalt ansattes ve og vel og lønningsposer i sin hule hånd. Tekst: LINN STALSBERG Foto: JUNE WITZØE

I FJOR SOMMER ble Rønning-Aaby leder av LO Kommune. En såkalt LOtopp altså, som i disse dager smyger seg rundt som Jan Davidsens alltid tilstedeværende skygge under tariffoppgjøret. Det er nettopp som Davidsens våpendrager og høyre hånd vi kjenner ham. I mange år var han forbundslederens spesialrådgiver. – Min rolle er så å si den samme i årets forhandlinger, smiler RønningAaby. Men ellers er det kommuner som gjelder. – Jeg vet jo at kommuner dukker opp som noe fryktelig kjedelig i vitser og sketsjer, men det er en veldig spennende sektor der man kommer nær folk på mange nivåer og møter mange utfordringer. – Du føler deg ikke fjern fra kommuneansatte her oppe på toppen? – Nei, jeg har gode lønns- og arbeidsvilkår, men har ingen problemer med å identifisere meg med de kommuneansatte. Jeg har mange

venner som jobber i sektoren, og svært mange burde hatt langt bedre lønns- og arbeidsvilkår, sier RønningAaby. HAN ER TROVERDIG. Ikke bare har han selv jobbet med psykisk utviklingshemmede i kommunesektoren. Hans far, som nylig døde, var kommuneansatt i 46 år. Og når han ramser opp hva de tre søsknene jobber med, så viser det seg at de jobber i kommuner de også. – Vi er kommunefolk, slår han fast. Og dette fra en familie som er av en større bondeslekt i Asker. Så var det ikke til å unngå at faren aldri forlot Senterpartiet, og at hyppige diskusjoner rundt familiebordet har gjort ham fullstendig uredd for å ta ordet i forsamlinger. Ja, så langt går han i dag, at han bestemt mener han kan holde en flammende 1. mai-tale dersom noen vil ha ham. 1. mai var bursdagen til faren, og en festdag der han alltid kom sist til farens feiring, utslitt etter uker med forhandlinger.

MEN INGEN SKAL SI Rønning-Aaby ikke har variert sin iver for kommunejobbing. I flere år før han kom til Fagforbundet jobbet han for motparten, Kommunenes Sentralforbund. Siden begynnelsen av 90-tallet har han vært «i systemet», som han sier, og det var i KS han gang på gang møtte Jan Davidsen over bordet. – Det var tøffe tak i det miljøet, men jeg likte alltid Jan, sier han. Og jammen var det ikke gjensidig, for denne Jan hentet etter hvert Rønning-Aaby over til sin side, til det som i 2000 het Norsk Kommuneforbund. – Davidsen virker jo nokså myndig? – Vi har aldri hatt uoverensstemmelser. Nå er jo ikke jeg en type som går i totalkonfrontasjoner, men jeg sier fra dersom Jan, mot formodning, er på feil jorde i en sak. – Er det en fordel at du kjenner fienden i forhandlingene? – Det er alltid en kjempefordel å kjenne medlemsmassen bak dem, å vite hva beveggrunnene deres er.

< Fagbladet 4/2010 < 21

«De fleste mennesker lever livene sine som lønnsmottakere, og noen må ivareta deres interesser.»

– Enkelte vil kanskje hevde du gikk i overkant hardt inn for å bli kjent med fiender. I 2007 begynte du i HSH – tidligere Handels- og Servicenæringens hovedorganisasjon. Hva skjedde? – Jeg var svak i gjerningsøyeblikket. Jeg var utrolig sliten etter mange tunge tak i kommune- og sykehussektoren og etter sammenslåingen av Norsk Kommuneforbund og Norsk Helse- og Sosialforbund til Fagforbundet. Jeg var tom, og ble fristet til å sjekke om jeg fremdeles var dugandes. Men jeg hadde ikke den sulten som trengtes der. Så med det kapittelet ute av verden – slik beskrives han av kolleger og kjente: Veldig strategisk type, en kjekk kar med mye utholdenhet. Seriøs, morsom, raus, uformell. Flink til å tenke lag, fordele ansvar. Kanskje ikke rart LO ville ha ham tilbake? Og sannsynligvis var det nettopp den spesielle kontakten mellom ham og Davidsen som ikke slapp. Etter ett år hos arbeidsgiverne hadde Davidsen og Rønning-Aaby sammen funnet ut at det var best han kom tilbake der han hører hjemme. RØNNING-AABY ER UTDANNET siviløkonom, men jobber mest med juss, og sånn sett er det jo både praktisk og trivelig å kunne spise lunsj med kona Anne-Gry som jobber 22 < Fagbladet 4/2010

i juridisk avdeling i samme bygg. Om det blir mye politisk debatt på hjemmebane? Han ler. – Hjemme går det mest i husarbeid, unger og bretting av tøy, men selvfølgelig også diskusjoner om fag. Han påstår han har hatt flaks og tilfeldigheter på sin side når han sitter der han sitter i dag, en evighet fra guttedrømmen om å bli brannmann eller proffspiller i fotball, men tett inntil favorittfagene organisasjon og ledelse. – Du er ivrig på dette med Birkebeinerrenn og trening? – En venn, som er lege, mente for noen år siden at jeg var i elendig fysisk forfatning. Han utfordret meg til å gå Skarverennet, og jeg stilte opp med gamle ski og kom sist. På det tidspunktet røyka jeg 20 om dagen, og var god og rund. Omtrent samtidig så jeg fem kolleger dø av kreft, og jeg skjønte at dette var min lysløype dersom jeg ikke skiftet retning. Skigåing ble en gammel glede jeg fant tilbake til. KLEMET RØNNING-AABY bor sammen med kona og hennes tre barn på Mortensrud. Han har en voksen datter i Drammen og en annen i Asker. Rett som det er besøker han moren i barndomshjemmet og hjelper til med regninger og internett. Moren var fysioterapeut, sterkt oppmuntret av en framtidsrettet og moderne far, som ville at døtrene skulle få utdannelse på linje med gutta. – Min mor sier jeg har arvet min ærgjerrighet etter morfar, men jeg vet ikke helt. – Og utholdenhet kanskje? – Ja, det er det hun mener. Jeg var aldri den som gikk hjem først, verken fra jobb eller fest. Altså, før jeg la om livsstilen for ti år siden.

MEN DET FORHINDRER ikke at han jobber mer enn de fleste. Han spøker ikke når han hevder han knapt ser vårsola år etter år, og at vårens mest spennende eventyr skjer over et forhandlingsbord. – Likelønn og krav i den forbindelse kommer til å skape bråk i år, sammen med mange og sprikende krav, spår Rønning-Aaby. – På den ene siden er slike forhandlinger et spill, men det er mye alvor involvert. Det handler om hva folk faktisk skal motta i lønningsposen måneden etterpå, og jeg tar ikke lett på oppgaven. Jeg er veldig opptatt av dem som betaler lønna mi, og derfor stiller jeg store krav til meg selv, sier Rønning-Aaby. – Hva sier du til kritikere som mener fagbevegelsen bør tenke på andre ting enn lønnsøkning for arbeidstakerne? – Det er historieløst å tro at lønn ikke har betydning. Folk må ha penger for å leve. De fleste mennesker lever livene sine som lønnsmottakere, og noen må ivareta deres interesser. – Hvem er de svakeste gruppene i LOkommune? – Ufaglærte i helse- og omsorgssektoren, renholdere, de med lavest lønn. Vi er helt avhengige av denne sektoren, og uten dem får vi et fattigere samfunn. – Hvorfor har det blitt sånn at denne gruppen har fått så lav status? – Tradisjonelt har dette vært kvinneyrker, utført i hjemmet. Men etter mitt syn er det bare blåbær det de driver med i industrien i forhold til å jobbe med psykisk utviklingshemmede, å sitte og prøve prate med en narkoman med sprøyta så å si i armen. Vi tar omsorgsarbeiderne for gitt. Det er rart de ikke er høyere verdsatt. – Er dette noe du kan finne på å si i en forhandlingssituasjon? – Ja, absolutt.

SPESIALTILBUD TIL FAGBLADET ers middag Inkl. 5 x torett rna** Inkl. is, saft og brus til ba

6 dager kun

ingsavd. til spa- og tren ng ga ad s ti ra G

2 199,-

2 499,-

SPAR

per person i dobbeltrom

FĂĽrup Sommerland

Landet for de gode sommeropplevelsene - Danmark i 6 dager inkl. Â˝-pensjon ))) Hotel SĂ¸parken i Ă&#x2026;bybro, Nordjylland, Danmark Langs Nord-Jyllands flotte sandstrender venter de glade sommerdagene, fylt med bading, soling og lek i den fine, myke sanden. Midt i mellom badebyen Blokhus og Aalborg ligger ditt trestjerners hotell i Ă&#x2026;bybro. Herfra finner du et stort utvalg av spennende attraksjoner, som hele familien vil elske og alle ligger innenfor 15 km. Danmarks stĂ¸rste familiepark FĂĽrup Sommerland frister med sin gigantiske Aquapark og morsomme karuseller. Ankomst: Mandager 28.06. - 09.08.2010.

t 5 overnattinger t 5 frokoster t 5 toretters middager/buffeer t (SBUJT JT TBGU PH CSVT UJM barna** t NĂŚrt sentrum t Shopping i Aalborg t Like ved Vesterhavet 1 barn t.o.m. 6 ĂĽr kr 299,- i foreldrenes seng. 2 barn t.o.m. 12 ĂĽr kr 1049,- per barn i egen seng. **Barn fĂĽr: BarnebuffĂŠ eller middag med is og sĂĽ mye brus/saft de Ă¸nsker. Gjelder ogsĂĽ ved kun ĂŠn betalende voksen + enkeltromstillegg, og bestilles pĂĽ tlf. 800 300 98.

lrike Karlstad

i so )))) luksus

6 dager kun

per person i dobbeltrom

6 dagers sommerferie pĂĽ den eksklusive skjĂŚrgĂĽrdsperlen TjĂ¸me Rica Havna Hotel pĂĽ TjĂ¸me i Ytre Oslofjord Helt nede pĂĽ brygga og med egen havn ligger totalt nyrenoverte Rica Havna Hotel vakkert til pĂĽ TjĂ¸me, ytterst i Oslofjorden. Her har du panoramautsikt ut over RĂ¸ssesundet, lunt, fritt, idyllisk og stille - i noe av det vakreste stykke skjĂŚrgĂĽrd Norge har ĂĽ by pĂĽ. Hotellet har som noe nytt ogsĂĽ egen spa- og fitnessavdeling med innendĂ¸rs basseng. Kort vei til "Verdens Ende" og vippefyret ytterst pĂĽ TjĂ¸me ut mot det ĂĽpne Skagerak. Ankomst 2010: Juni: 20. 27. / Juli: 4. 11. 18. 25. / Aug.: 1. 8. 15.

e til barna* Inkl. All-inclusiv

)))) Elite Stadshotellet Karlstad i Karlstad, Sverige

)))) Elite Stadshotellet Karlstad er et av Sveriges vakreste hoteller der det ligger nede ved Klaraelven og i nĂŚrheten av domkirken og torget i Karlstad. Dette koselige, unike og avslappende hotellet tilbyr en tradisjonell smĂĽbyatmosfĂŚre, fantastisk utsikt og enestĂĽende kokkekunst. Det ble bygget i barokkstil allerede i 1870 sĂĽ kanskje var det her nordmennene bodde da de underskrev fredsavtalen mellom Norge og Sverige i 1905. Ankomst 2010: Juni: 23. 28. / Juli: 3. 8. 13. 18. 23. 28. / Aug.: 2. 7. 12. 17. RE HUSK OGSĂ&#x2026; VĂ&#x2026; BUD TIL E UT IN M LAST ld inkl. frokost ho pp llo te ho F.eks. 3 dagers

NĂ&#x2026; 199,-

FĂ¸r 1 200,ravel.no/club Se www.dtf-t

t 5 overnattinger t 5 frokoster t Gratis adgang til spa- og treningsavd. m. basseng t Uteservering pĂĽ bryggekanten t Ny strand og brygge t 4PNNFSTIPX GSB KVMJ t Barneunderholdning

2 barn t.o.m. 6 ĂĽr gratis i foreldrenes seng. 1 barn t.o.m. 15 ĂĽr 1.349,- i egen seng. Gjelder ved 2 fullt betalende voksne eller 1 betalende voksen som betaler enkeltromstillegg. Bestilles pĂĽ tlf. 800 300 98.

6 dager kun

1 649,-

1 399,-

SPAR

per person i dobbeltrom

per person i minidobbeltrom

6 dager pĂĽ et av Sveriges vakreste hoteller inkl. frokost

6 dager kun

t 5 overnattinger t 5 frokostbuffeer t Badstue og treningsstudio t Totalt nyrenoverte rom t Vakkert hotell i barokkstil t TrĂĽdlĂ¸st internett t Gratis parkering hvis ledig t Med utsikt over Klaraelven

1 barn t.o.m. 12 ĂĽr gratis i foreldrenes rom. 1 barn t.o.m. 15 ĂĽr kr 1249,- i egen seng. Gjelder ved 2 fullt betalende voksne eller 1 betalende voksen som betaler enkeltromstillegg. Bestilles pĂĽ tlf. 800 300 98.

6 dagers sommerferie i populĂŚre SkĂĽne til kun 1399,Quality Hotel Grand i Kristianstad, Sverige SkĂĽne er et spennende sted for deg som elsker god mat og drikke, milelange sandstrender, smĂĽsteder med bindingsverkshus og handlestrĂ¸k med myldrende folkeliv. I alle ĂĽr har kunstnere elsket SkĂĽne for lyset, fargene og tradisjonene, noe som gjĂ¸r at det nĂĽ finnes hundrevis av gallerier og verksteder som du kan besĂ¸ke. Gjennom Kristianstad flyter SkĂĽnes stĂ¸rste elv, HelgeĂĽn, som utgjĂ¸r en liten del av Sveriges store vannrike. Ankomst 2010: Juni: 13. 18. 23. 28. / Juli: 3. 8. 13. 18. 23. 28. / Aug.: 2. 7. 12. 17. 22.

t 5 overnattinger t 5 Ă¸kologiske frokostbuffeer t 5 ettermiddagskaffe med hjemmebakst t "MM JODMVTJWF GPS CBSO U P N Ă&#x152;S t Velkomstdrink fĂ¸r middagen t Kaffe etter middagen t Gratis internett 2 barn t.o.m. 6 ĂĽr gratis i foreldrenes seng. 1 barn t.o.m. 15 ĂĽr kr 799,- i egen seng. All inclusive for barn omfatter: 1 middag med isdessert og sĂĽ mye saft og brus de Ă¸nsker under middagen. Ved to betalende voksne.*Gjelder nĂĽr foreldrene spiser i hotellets restaurant mellom kl. 18 og 22.

Besparelsen er i forhold til hotellets ordinĂŚre pris â&#x20AC;&#x201C; med forbehold om spesialtilbud. SluttrengjĂ¸ring inngĂĽr. Reise inngĂĽr ikke. Ekskl. miljĂ¸tillegg. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. pĂĽ nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

#FTUJMM QĂ&#x152; XXX EUG USBWFM OP t Ved bestilling, opplys annonsekoden Fagbladet

KUN HOS DTF TRAVEL! Angreforsikring: Ring og avbestill helt uten grunn frem til kl. 12 dagen fĂ¸r. Kun 179,- per voksen/89,- per barn.

DTF travel hjelper deg med bestilling av bĂĽde oppholdet og bĂĽtreisen.

BARE SPØR! Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

ANN-MARI WOLD TARIFF Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

UNNI RASMUSSEN TARIFF Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

MAGNE GUNDERSEN FORSIKRING Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Redigert av PER FLAKSTAD Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Hvilende eller aktiv tjeneste? SPØRSMÅL: Jeg jobber på en bolig som har hvilende nattevakt. Vi lurer på om vi får rett betaling i forhold til arbeidsoppgaver. Når vi skal føre opp på timelisten, skriver vi det slik: Våken fra kl 21.45 til kl. 23.30 og fra kl. 07.00 til kl 07.45. Hvilende fra kl. 23.30 til kl. 07.00. Vi får altså betalt for 2,5 time våken og 2,5 time hvilende vakt. Her på boligen har vi fått i oppgave å ringe en person hver dag, utenom torsdager og i helgene, for vekking kl. 06.30. Siden dette er en pålagt arbeidsoppgave, mener vi at vi skal ha betalt for aktiv tjeneste fra kl. 06.30. Ledelsen mener vi er hvilende fram til kl. 06.00 og i aktiv tjeneste etter dette. Hvis dette medfører riktighet, burde vi vel

også få betalt for aktiv tjeneste fra kl. 06.00, og ikke fra kl. 07.00 slik vi får i dag. Marit

SVAR: Vakt på vaktrom skal innarbeides i en arbeidsplan og skal bygge på avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte, jf. arbeidsmiljølovens bestemmelser i §§ 10-3 og 10-5. Hvilke tider av vakten som skal være aktive og passive, vil være en del av avtalen mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver. Vakt på vaktrom er en hvilende vakt, hvor man oppholder seg på arbeidsplassen for i påkommende tilfeller å kunne rykke ut dersom det skjer noe uforutsett. Det er med andre ord ikke meningen at det skal kunne være hyppige utrykninger eller andre faste aktiviteter i den

passive perioden. På bakgrunn av dette bør det faste oppdraget med å ringe en person hver morgen legges inn i den aktive perioden, noe ledelsen også er enig i, slik jeg forstår deg. Dette innebærer at den aktive perioden bør forlenges med en time, fra 07.00 til 06.00. Oppsummert vil da aktiv tjeneste være fra kl 21.45 til 23.30 og fra kl. 06.00 til 07.45, totalt utgjør dette 3,5 time som skal betales med ordinær lønn. I tillegg skal den passive perioden lønnes i forholdet 1:3, ved utrykning betales timelønn pluss 50 prosent for faktisk medgått tid, dette jf. tariffavtalens bestemmelser kapittel 1 § 4.3. Du bør ta kontakt med tillitsvalgt på din arbeidsplass for videre oppfølging av dette. Ann-Mari Wold, fagleder forhandlingsenheten

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter. Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

Forsikring av bunad SPØRSMÅL: Som nytt LO-medlem har jeg nå fått kollektiv hjemforsikring. Men trenger jeg en egen forsikring for bunaden min? Med sølv er den verdt nærmere 35.000 kroner. Astrid

SVAR: Ja, din kollektive hjemforsikring dekker bunaden, i likhet med annet løsøre og innbo. Det vil si at du er dekket hvis bunaden blir stjålet fra boligen eller blir utsatt for annen plutselig og uforutsett skade i bolig. Dersom du er redd for at den kan bli stjålet eller ødelagt på reise eller når du har den på deg ute, så bør du tegne en egen forsikring på bunaden. Egenandelen for skader på bunad eller annet løsøre og innbo som dekkes av hjemforsikringen, er 3000 kroner. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank1 Gruppen

24 < Fagbladet 4/2010

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Ferieavvikling SPØRSMÅL: Jeg jobber i kommunen i en turnus som går over seks uker. I vår bedrift har vi 24 dager til rådighet når vi skal ta ut ferie. Vi kan bestemme selv når vi vil ta ut feriedagene – jeg kan f.eks. bruke enkelte feriedager som er fordelt ut over hele året. I forbindelse med ferieavviklingen har jeg to spørsmål: Vi har fått beskjed om at vi bare kan ta ut en arbeidshelg i fri i ferien. Stemmer dette? Hva regnes som en helg? Er det bare en søndag, eller en lørdag og en søndag, eller en fredag, en lørdag og en søndag? Medlem

SVAR: Etter ferielovens § 5 har arbeidstaker krav på 25 virkedagers ferie hvert år, og etter Hovedtariffavtalen for kommunesektoren ytterligere 5 virkedager. Både tariffavtalen og ferieloven fastsetter ferietidens lengde i virkedager (ikke uker slik vi gjerne gjør i dagligtale). Virkedager er alle dager unntatt søndager og lovbestemte helgeeller høytidsdager. I forhold til ferieloven er lørdager således ordinære virkedager. Virkedager i ferien som etter

arbeider på søndager, like lang reell feriefritid som ordinære dagtidsarbeidere. Det er altså den enkeltes turnusplan og ferieavvikling som avgjør hvor mange søndager det skal gis arbeidsfri på i forbindelse med ferieavvikling. Arbeidsgiver kan ikke bestemme at det skal være 1 arbeidshelg (søndag) fri i ferien. Noen ganger kan det bli bare 1 og andre ganger 3 eller flere. Dette kan variere fra år til år for den enkelte. Imidlertid er det ofte slik at det er 2 søndager som er aktuelt – hvis turnusen går over 6 uker med fri 3. hver søndag, og ferien fordeles over alle turnusukene. Hvis det inngås avtale om å dele opp noe av ferien, slik du for så vidt oppgir at dere har gjort, skal dere ha fri så mange dager det ville vært arbeidsplikt den uka/disse uker. Det må altså være enighet om hvilke turnusuker som er å anse som ferieavviklingsuker.

arbeids- eller turnusplan uansett ville vært fridager for arbeidstaker, regnes som feriefritid og går til fradrag i dagtallet. Avhengig av planen vil den enkelte med andre ord kunne «tape» fridager i forbindelse ferieavviklingen. Grunnen til at ferieloven ikke tar hensyn til dette problemet er både den tanke at dette vil jevne seg ut i det lange løp, og at det lovteknisk er vanskelig å regulere. Ferieloven tar således utgangspunkt i en situasjon med normal dagarbeidstid. Det er imidlertid gjort visse tilpasninger for skift- og turnusarbeidere. I lovens § 5 (4) heter det blant annet: «Arbeidstaker som arbeider på søndager kan kreve å få arbeidsfri enten på søndag som faller umiddelbart før ferien, eller på søndag umiddelbart etter....». Regelen i § 5 (4) om rett til søndagsfri skal sikre arbeidstakeren 21 sammenhengende kalenderdøgn fri i hovedferieperioden om sommeren. Regelen tar videre sikte på å sikre skift- og turnusarbeidere som ordinært

Unni Rasmussen, forhandlingsenheten

Permisjon med lønn ved besøk hos spesialist SPØRSMÅL: Jeg jobber i en todelt turnus. Hvis jeg får time hos en spesialist i helsetjenesten (ikke fastlege), kan jeg få permisjon med lønn, eller skal jeg trekkes i lønn for de timene jeg er borte? Olga

SVAR: I og med at jeg ikke vet hvor du er ansatt, vet jeg heller ikke hvilken tariffavtale du er omfattet av. Det er varierende

bestemmelser for velferdpermisjon i tariffavtalene som Fagforbundet er part i. Jeg kan imidlertid nevne noen områder. I KS (kommunene) og Spekter (bl.a. sykehusene) er det ingen bestemmelser om fri for besøk hos spesialist i helsetjenesten som er nedfelt i det sentrale avtaleverket. Hovedtariffavtalen for KS-området gir rett til velferdspermisjon med lønn inntil 12 hele eller 24 halve

arbeidsdager pr. år. For arbeidstakere som har seks dagers arbeidsuke, er dagene henholdsvis 14 og 28. Hva det skal gis permisjon til vil fremgå av lokale reglementer. For sykehusene vil det også være lokale reglementer som sier noe om rett til velferdspermisjon. Noen tariffavtaler, blant annet innefor NHO-området, gir rett til velferdspermisjon med lønn, og her er besøk hos lege et av de forhold hvor

slik permisjon skal gis. Jeg vil råde deg til å ta kontakt med tillitsvalgt og undersøke hva som fins av regler for velferdspermisjon på din arbeidsplass. Dersom det er nedfelt at det skal gis permisjon med lønn for besøk hos lege/spesialist, skal du ikke trekkes i lønn, og du skal heller ikke bruke avspasering. Unni Rasmussen, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Fagbladet 4/2010 < 25

Dugnad for Huambo Innsatsviljen for Fagforbundets barneby er stor blant forbundets medlemmer. Bare i mars ble 94 nye medlemmer faddere for prosjektet i Angola. Tekst og foto: GEIRMUND JOR

Nå som bygningene er ferdige, fortsetter jobben med å sikre framtidig drift. På nyttårsaften giftet Fagforbundets ungdomstillitsvalgte i Buskerud, Christi-Ane Johnsen seg med Tom Roald Wollertsen. Paret ønsket seg intet mindre enn en pengegave til Fagforbundets barneby i bryllupsgave. Det fikk de selvfølgelig; Fagforbundet Buskerud ga paret 2300 kroner. Dette er en av mange historier om ekte engasjement for prosjektet i Angola. Her er et lite knippe: Solidaritetsbevis som monner!

Det er flere år siden Fagforbundet innførte en praksis der eksterne forelesere og innledere får et bevis på at forbundet har donert penger til barnebyen i deres navn i stedet for en blomsterbukett. Dette er et tiltak som monner. I 2009 ble det delt ut solidaritetsbevis tilsvarende hele 260.000 kroner. Fagforbundet Hedmark og Fagforbundet Oslo lå på topp i bruken av solidaritetsbevis med over 30.000 kroner hver. Solidaritetsbevis/gavekort på 100 eller 250 kroner bestilles på nettbutikken på www.fagforbundet.no. Lotterier med suksess!

Fagforbundet Aust-Agder har hatt lotteri til inntekt for barnebyen i vinter. Da resultatet ble talt opp, var det blitt solgt over 16.000 lodd, noe som ga over 80.000 kroner til barnebyen. Fagforbundet Jølster har også tatt et krafttak. – Vi hadde loddsalg på årsmøtet og vedtok å tegne oss for 250 kroner per måned. Med 26 < Fagbladet 4/2010

FORTSATT STØTTE: Det er lenge siden engasjerte tillitsvalgte i Fagforbundet tok det første spadetaket for barnebyen i 2006. Våren 2010 er engasjementet like stort og innstatsviljen på topp.

utdeling av solidaritetsbevis ble det 2400 kroner, forteller leder Svanhild Røknes. Droppet festen

Fagforbundet Austevoll er en liten forening med sine 320 medlemmer. På årsmøtet bevilget foreningen enstemmig 10.000 kroner til barnebyen. Leder Kari Suphammer forteller stolt om hvor artig det er å være leder for en forening som gladelig gir avkall på medlemsfesten for å støtte barnebyen. Årsmøter bevilger

Flere årsmøter i foreningene har bevilget penger til barnebyen, blant annet Fagforbundet Sunndal som har gitt 3500 kr. Fagforbundet Larvik-Lardal, Sandefjord,

Fredrikstad og Kristiansund har bevilget 10.000 kroner hver, mens Fagforbundet Bergen og Sandnes ga 5000 kroner. Fagforbundet Fredrikstad samlet inn kroner 3311,50 på sitt årsmøte, og Fagforbundet Strand og Forsand bevilget 2000 kroner til barnebyen. Fagforbundet Oslo Sporveiers Arbeiderforening har overført hele 25.000 kroner. Fagforbundet Vik bevilger penger til barnebyen hvert år. I år satser de også på å få med seg flere. – Hver husstand vil motta informasjon og en bankgiro, forteller leder Arne Ovrid. Også Fagforbundet Stange støtter forbundets barneby i Angola. De bevilger fem kroner per medlem hvert år.

SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST >

Grønt flagg

Kirkenettverk

Sunn mat

Husebøstykket barnehage i Stavanger har fått grønt flagg – et internasjonalt symbol som viser at de satser seriøst på miljøsaker.

Kirkegårdsarbeiderne i Nord-Trøndelag har gått sammen og dannet et nettverk for kirkegårdsarbeidere og gravlundsbetjening.

Nøkkelhullmerket mat gir grunnlag for et sunt og variert kosthold i barnehager og SFOer, mener Anniken Owrum Aarum.

30 <

33 <

36 < Foto: Erik M. Sundt

Kvalitet i barnehagen Alle barn har rett til barnehageplass. Barnehageutbyggingen har ført til at de fleste som ønsker det, har et barnehagetilbud. Regjeringen har nå varslet at de vil satse ytterlige på kvalitet.

få uttelling i form av økt lønn, påpeker Finn Bærland, en veteran i opplæringssammenheng. – Formell kompetanse er ikke så vanskelig å få betalt for. Realkompetansen er det vanskeligere å få anerkjent. Ikke minst er det viktig å innfri voksnes rett til videregående opplæring, med godskriving av utdanning og erfaring. Deltakerne i prosjektgruppa har merket seg at det ofte søkes etter høgskoleutdannede når nye stillinger lyses ut. De mener det er grunn til å se på om det stilles for strenge krav, og oppfordrer tillitsvalgte lokalt til å bli mer bevisst på hvilken kompetanse som trengs for å utføre de ulike jobbene.

Kvaliteten i barnehagen skal sikres, og barnehagen skal styrkes som læringsarena. Dessuten skal alle barna få delta i et inkluderende fellesskap. Dette er de tre hovedmålene som Stortinget enstemmig støttet da de vedtok Stortingsmelding nr. 41 – Kvalitet i barnehagen. Meldingen går blant annet inn for å øke andelen med barnefaglig kompetanse i barnehagen. Flere yrkesgrupper inn i barnehagen skal utredes, og tittelen førskolelærer foreslås endret til barnehagelærer. Et nasjonalt foreldreutvalg for barnehager er foreslått, og dessuten et nasjonalt system som skal følge med i utviklingen av kvaliteten i sektoren. Barnehageloven og forskriften for familiebarnehager vil bli gjennomgått samtidig som et utvalg skal se på det pedagogiske tilbudet til førskolebarn. Alle barna i barnehagen skal også språkkartlegges.

Tekst: MONICA SCHANCHE

IVR

ENTUSIASTER: I seksjonsarbeidet må vi ha fokus på opplæring, utdanning og yrkesfaglig informasjon, mener opplæringsansvarlig Eli Saua Svalastog, prosjektleder Lise Larsen og styremedlem Finn Bærland.

Telemark satser yrkesfaglig Fagforbundet Telemark har fått 800.000 i ekstra prosjektmidler og satser friskt på yrkesfaglig utvikling og kompetanseheving. Lise Larsen i Fagforbundet Telemark arbeider heltid for å gi alle de fire yrkesfaglige seksjonene en ekstra piff til innsats. – Forbundets evaluering viser at seksjonsarbeidet ikke er helt som medlemmene forventer. Målet med prosjektet er å få opp seksjonsarbeidet i fagforeningene. Det er viktig at vi på fylket hjelper de seksjonstillitsvalgte med å lykkes, og at seksjonsarbeid blir en naturlig del av fagforeningsarbeidet, sier Lise Larsen. Hun er leder for Seksjon helse og sosial i Telemark og er nå også en ekstra

ressurs i tillegg til de øvrige seksjonstillitsvalgte i fylket. Det tar mye tid å finne ut av hva som fins av tilbud på fagskoler og videregående utdanning. I «Prosjekt Yrkesfaglig utdanning og kompetanseheving» har de listet opp en rekke utdanningsmuligheter i Telemark med oversikt over grunnutdanning, yrkesfag på videregående, på fagskoler og høgskoler. – Vi ønsker et tilbud til alle. Fagskole er et godt tilbud for mange, også for dem med fagbrev, sier opplæringsansvarlig Eli Saua Svalastog. – Et viktig mål er å få vurdert realkompetanse, og komme med forslag til hvordan medlemmene kan øke kompetansen og dermed

Fagbladet 4/2010 < 27

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

AKTUELT

Full privatisering av barnehagene I Haugesund går det høyredominerte kommunestyret inn for å privatisere samtlige offentlige barnehager i kommunen. Saken kommer opp i formannskapet den 28. april. I forkant har kommunen gått ut med en kort høringsfrist til foreldre og ansatteorganisasjoner. Taper millioner – Vi taper sju–åtte millioner kroner i året på å beholde de offentlige barnehagene, mener Stål Alfredsen, assisterende rådmann i Haugesund kommune. Haugesund har fem barnehager som er offentlige, mens rundt tretti allerede er private. Dyre barnehager – De offentlige barnehagene i Haugesund er ganske små, med bare to eller tre avdelinger, noe som gjør at vi ikke får noen stordriftsfordeler. Det betyr at de offentlige barnehagene er dyre i drift, noe som i neste omgang medfører at kom-

munens utlegg til de private barnehagene blir svært høye. Reglene tilsier nemlig at kommunene skal gi private barnehager støtte tilsvarende 85 prosent av utleggene til de offentlige barnehagene, et beløp som høyst sannsynlig øker til 87 prosent i løpet av våren. Når de offentlige barnehagene er dyre i drift, blir også overføringene til de private barnehagene høye. Vil kjøpe barnehagene Dette kunne kommunen løst ved å opprette noen store barnehager, som de høstet stordriftsfordeler fra, men det har kommunepolitikerne gått imot. Kommunen har allerede fått henvendelser fra de store barnehagekjedene Espira og Trygge barnehager om å ta over de resterende offentlige barnehagene. Tar opp kampen – Vi er helt uenige i at private eiere skal tjene penger på å drive barnehager, og vi vil jobbe for at barnehagene fortsetter i offentlig regi, sier

Få hjelp til å bli slettet

Herdis Gunn Rødne, leder i Fagforbundet Haugesund–Utsira. Rødne er bekymret for hva som kan skje med pensjonsavtalene til de offentlige barnehageansatte i kommunen. – Privatiseringsfremstøtet har rykket fram i sjumilstakt. Vi har bare vært på ett møte med kommunen om dette, og nå skal det allerede opp i formannskapet. Vi mener kommunen bør drive barnehagene selv, sier hun.

Datatilsynet har lansert slettmeg.no – en rådgivningstjeneste som skal gi hjelp til folk som opplever krenkelse av personvern på internett. Slettmeg.no er Norges første gratis hjelpetjeneste for folk som ønsker å få slettet krenkende materiale på nettet. Datatilsynet står bak tjenesten som er opprettet på bakgrunn av forslag fra personvernkommisjonen i 2009. Krenkende materiale kan være bilder, uriktig informasjon, sjikane og falske profiler. Slettmeg.no skal både gi hjelp og hjelp til selvhjelp. Tjenesten har ikke mandat til å kreve at noe slettes eller selv foreta sletting. Den skal gi råd og hjelp for å komme i kontakt med dem som har lagt ut krenkende opplysninger eller med dem som står bak nettsiden der informasjonen fins. Hjelp fås per telefon, chat, ved å fylle ut skjema eller sende e-post.

Tekst: VEGARD VELLE

IVR

UENIGHET: Haugesund kommune ønsker å spare penger ved å privatisere alle barnehagene. De ansatte frykter de blir taperne.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Gull av gråstein Frafall i videregående skole er et stort problem, men det er ikke nytt.

STORE PROBLEM: Konsekvensene for dem som ikke gjennomfører videregående opplæring er store.

28 < Fagbladet 4/2010

Det slår Gudmund Hernes fra Fafo fast i rapporten «Gull av gråstein». Rapporten kommer med ulike tiltak og peker på at konsekvensene av frafall er store og alvorlige. Det å ikke ha gjennomført videregående opplæring gir i altfor mange tilfeller

dårlige vilkår for liv, arbeid og samfunnsdeltakelse. Rapporten kommer med anbefalinger for å få til en bedre gjennomføring av videregående opplæring. Et av forslagene går på utstyrssituasjonen i de videregående skolene. Fagforbundet støtter forslaget om å kartlegge utstyrsituasjonen på de videregående skolene. Forbundet er også opptatt av et godt og aktivt samarbeid mellom partene i arbeidslivet, mellom arbeidslivet og skolene, og godt fungerende yrkesopplæringsnemnder, faglige råd og opp-

læringskontorer. Dette er en del av de viktige rammefaktorene for ei god fag- og yrkesopplæring. Fagforbundet mener det også er viktig med lavterskeltilbud som «tar tak» i ungdom som står i fare for å falle ut av videregående opplæring. For forbundets medlemmer i barnehager, SFOer og i grunnopplæringa er det helt avgjørende at de inkluderes i felles planleggingsarbeid og i etter- og videreutdanningstiltak. Dette personalet er viktige ledd i kjeden som skal få barnehage-, skole- og bedriftsopplæring til å fungere optimalt for barn og unge. IVR

En kulturskole for alle Kulturloven sier at kommunen skal sikre at alle får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Fagforbundet uttaler i et høringsnotat til Kulturskoleutvalget at det må satses maksimalt på å få til et kulturskoletilbud av god kvalitet til rimelig pris til alle som ønsker det. Her er det viktig at kommunene prioriterer kulturskoletilbudet og at samarbeidet med skole og SFO er klart definert. Kulturskolens mål er at den enkelte skal få tilpasset opplæring, og det betyr at kulturskolen må bestrebe seg på en opplæring som

fremmer glede, personlig vekst og kunstnerisk utvikling. God kvalitet er avgjørende for at kulturskolen skal være av interesse og utvikles i den form den har i dag. Herunder kommer blant annet kulturfaglig og pedagogisk kompetanse som er nødvendig for å få fram et mangfoldig tilbud. Kulturskolen er en av grunnpilarene for å gi alle barn en mulighet til å utvikle sine kunstneriske ferdigheter under kyndig ledelse. Kulturskolen skaper meningsfylt liv for mange, samtidig som den etablerer underskogen som er med på å rekruttere framtidas kunstnere og kulturarbeidere. Den skal være et tilbud til alle, også til den talentfulle elev. Kulturskolens rolle er også å være støttespiller til det lokale kulturlivet. Fagforbundet var med på å finansiere et

pilotstudie hvor en så på skolepengenes betydning for bruk av kulturskoletilbudet. Undersøkelsen viser at brukere av kulturskoletilbudet først og fremst er barn og unge fra familier som representerer inntektsgrupper over det nivået som er et anbefalt nedre nivå for måling av fattigdom. Undersøkelser viser at kunst- og kulturundervisning har positiv effekt på læring og sosial og personlig utvikling hos barn og unge. Undervisning i kunst og kulturfagene gir bedre lese- og skriveferdigheter samtidig som barna utvikler bedre finmotorikk. Fagforbundet er bekymret over at de praktisk-estetiske fagene i skolen ikke har den samme plassen som tidligere, men at basisfagene har fått mer plass uten at de praktisk-estetiske fagene har fått mer oppmerksomhet. IVR

Kvalitetspris for nærværsarbeid Glomfjord barnehage har egen sosialminister og en leder som er opptatt av nærvær. Barnehagen fikk Meløy kommunes aller første kvalitetspris. Hver gang en av de ansatte har bursdag sørger sosialminister Heidi Johnsen for at flagget heises til topps. En gang i måneden feirer de bursdagene som har vært med kake og sosialt samvær. Johnsen har kontroll på kakelista, slik at den som har bursdag skal slippe å bake selv. Dessuten hjelper de hverandre med å bake kake til store tilstelninger, som konfirmasjoner, bryllup og så videre. Kanskje små tiltak, men alle er en del av det arbeidet styrer Tone Swensen Hestad gjør for å ha et godt arbeidsmiljø som fremmer nærvær. − Det var en koselig overraskelse å vinne prisen, vi visste ikke at vi var nominert en gang. Egentlig har ikke en sånn pris så mye å si for det daglige arbeidet, men det er selvfølgelig veldig artig å bli sett. I

DEN FØRSTE PRISEN: Tillitsvalgt Torill Søderling i Fagforbundet og styrer Tone Swensen Hestad i Glomfjord barnehage er strålende fornøyd med å ha mottatt Meløy kommunes første kvalitetspris.

år var det vi som var heldig, neste år noen andre. For det er selvfølgelig mange flere enn oss som hadde fortjent en pris, sier Swensen Hestad på diplomatisk vis. Åpent forhold til de ansatte Barnehagen har fem avdelinger og rundt 30 ansatte. Fra 2008 til 2009 reduserte barnehagen sykefraværet

med 25 prosent, fra 11,4 til 8,5 prosent. De fikk prisen på grunn av reduksjonen i sykefraværet, systematisk arbeid, god medarbeiderog brukertilfredshet og fordi de står fram som et godt eksempel for andre. Tillitsvalgt i Fagforbundet, Torill Søderlind, roser gjerne lederen sin. − Hun er en kjempefin leder som

jobber forebyggende. For eksempel i forhold til medarbeidersamtaler og drøftingsmøter med verneombud og tillitsvalgt, for å nevne noe, sier hun. Elfrid Boine er seksjonsleder for undervisning i Meløy. Hun fattet interesse for barnehagen da hun kikket på statistikken. De hadde nemlig lavt sykefravær uansett når på året hun undersøkte. − Vi ønsker å dele de gode eksemplene med de andre virksomhetene i kommunen, sier Boine. Derfor presenterte Swensen Hestad nylig arbeidet i et felles møte der alle barnehagestyrerne og rektorene i kommunen var til stede. Hun opplever at et åpent forhold til personalet gir mange fordeler, for eksempel kan hun komme tidligere inn med forebyggende tiltak hvis ansatte kommer til henne og forklarer situasjonen før de kommer med en sykmelding i hånda. Tekst og foto: ELI KRISTINE KORSMO

Fagbladet 4/2010 < 29

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

AKTUELT

Med flagget til Kildesortering og fokus på sunn mat er blitt en del av hverdagen til barn og voksne i Husebøstykket barnehage i Stavanger. For dette er de belønnet med Grønt Flagg – et internasjonalt symbol som viser at barnehagen bryr seg om miljøet. Tekst: BENTE LILL HENRIKSEN Foto: JAN INGE HAGA

– Vi var tidlig i gang med planer og ideer om hvordan vi i barnehagen skulle gjøre en innsats for miljøet, forteller styrer Svanhild Rake. Politikerne i Stavanger har vedtatt at alle kommunale virksomheter skal miljøsertifiseres, men fortsatt er det mange som ikke er i gang. Grønt Flagg er en miljøsertifiseringsordning rettet mot barnehager, grunnskoler og videregående skoler. – Vi fikk det grønne flagget i fjor, og er stolte av det. Hvert år må vi ha et nytt fokusområde for å beholde flagget og opprettholde statusen «miljøbarnehage». De tiltakene vi har gjennomført, er blitt en del av hverdagen i barnehagen, og selvsagt viderefører vi dem, forklarer styreren. Alle er med

Ifølge Svanhild Rake har fokuset på miljøet blitt godt mottatt av alle involverte i barnehagen. – Det har gått veldig greit. De ansatte har vært veldig innstilt på å få til dette, og ungene har også fått være med på å bestemme hvordan vi skulle gjøre det, selvfølgelig ut fra gitte rammer, forteller styreren. Hun er opptatt av at tiltakene de gjennomfører og har fokus på, etter hvert blir en del av hverdagen i barnehagen. – Det virker som om ungene syns det er kjekt for eksempel å sortere avfallet i de riktige dunkene, og etter hvert er dette ting som nesten går av seg selv, sier hun. Tanken på fokusområdet som gjelder for hvert år, ligger bak de fleste ting som barnehagen holder på med, og bakes inn på ulike fagområder i den pedagogiske rammeplanen.

30 < Fagbladet 4/2010

Kildesortering

Som mange andre barnehager, valgte Husebøstykket å starte med kildesortering da de gikk i gang med Grønt Flagg-prosjektet. – Det var viktig for oss å begynne med et prosjekt som var naturlig for barnehagen, og sortering av søppelet var noe som virket greit, sier Rake. Hver avdeling fikk sine egne beholdere for bioavfall og papir, mens annet søppel som plast, glass, metall og annet restavfall leveres i beholdere stasjonert på kjøkkenet. – Vi plukker daglig ut noen barn som sorterer og putter avfallet i riktig boks. En dag i uka drar en gruppe barn

og voksne til kommunens miljøstasjon i nærområdet og leverer det sorterte avfallet, forklarer hun. Avfallstralle

Nylig mottok Husebøstykket barnehage en egen avfallstralle, som de akkurat har tatt i bruk. Avfallstrallen er den første i sitt slag, og er laget spesielt for utprø-

topps

KILDESORTERING: Malin B. Hanevik, Selma B. Nilsen og Jenny Voreland hjelper pedagogisk leder Marianne Brakstad med å sortere søppel i den nye kildesorteringstralla i Husebøstykke barnehage.

ving i denne barnehagen. Tralla er delt inn med seks ulike beholdere for kildesortering: plast, papir, glass og metall, restavfall, drikkekartonger og matavfall. Tralla har hjul, slik at den lett skal kunne trilles rundt på de ulike avdelingene i barnehagen. – Dette er en såkalt pilot-tralle. Vi skal prøve den ut, og hvis den blir en suksess, så kan den bli satt i produksjon slik at flere barnehager kan ta den i bruk, forteller Svanhild Rake. Tralla har en egen plass i et hjørne på kjøkkenet, og på veggen henger flere oppslag om kildesortering og miljøvern. I dag holder barn og voksne på å gjøre i stand til foreldrebesøk i anledning barnehagedagen. Det skal serveres fruktspyd, og tre jenter hjelper avdelingsleder Marianne Brakstad med å rydde opp. <

FISKETEMA: Oliver Hjeltnes, Erika Frick-Williams og Marius Finnvik Nyvoll i naturgruppa har pyntet lavvoen med fisker som de har laget i forbindelse med den siste tidas tema om nettopp fisk og sjøliv.

giske matvarer der det er praktisk og økonomisk mulig. Utegruppa

– Epleskrellet skal i denne dunken, men hvor skal plastikken? undrer jentene. Det er tydelig viktig for barna at dette blir riktig, og de diskuterer ivrig hva slags avfall som skal hvor. Hele prosessene

Uansett fokusområder er de ansatte opptatt av å lære ungene hele prosessene. Under prosjektet om kildesortering lærte ungene om hva som skjer med ulike typer avfall. Viktige spørsmål var blant annet: Hvor kommer maten fra, og hvor blir den av? Hva skjer med plast som vi kaster? Forsvinner glass og metall av seg selv? På denne måten har barnehagen brukt en pedagogisk tilnærmingsmåte til miljøvern. – Vi ønsker at også kommende generasjoner skal få oppleve det mangfoldet som naturen og livet byr på. Grunntanken vår er at jo tidligere vi gjør en innsats, jo bedre blir resultatet, understreker Svanhild Rake.

Sunn mat

Husebøstykket barnehages fokusområde dette året er sunn mat – god helse. – En dag i uka sørger en bakegruppe for hjemmebakt brød til smøremåltidene. Vi er opptatt av å lage ulike matretter fra bunnen av, og vi følger prosesser fra jord til bord, forteller Svanhild Rake. Barnehagen har også hatt sin egen åker hvor ungene ivrig har sådd, vannet, lukt og høstet grønnsaker, som de så har brukt som råvarer i maten de har laget i barnehagen. – I tillegg prøver vi å ha varme måltider oftere enn tidligere, noe som har blitt veldig populært, ifølge styreren. På småbarnsavdelingene har barna blant annet fått være med på å lage mat fra bunnen av. På avdelingene for de større barna har de gjennomført egne prosjekter, hvor ungene blant annet har vært på bytur til fisketorget. Denne turen ble avsluttet med varme, grove fiskekaker. Barnehagen har også valgt å bruke økolo-

Husebøstykket barnehage har en egen naturavdeling som er ute på tur fire dager i uka. – Vi er heldige som har kort vei både til sjøen og til skogen, og det fungerer veldig greit å gå ut på tur, forteller pedagogisk leder Lene Vestad på naturavdelingen Bjørnehiet. Avdelingen har egen lavvo som de hver dag har med seg på tur, så regn og vind hindrer dem ikke i å kose seg. – Vi er stadig i bevegelse, og bruker materialer vi finner langs veien i barnas lek. En pinne eller en mosedott kan gi utgangspunktet for fantastisk lek. Vi kommer jo mye nærmere naturen enn vanlige avdelinger, og det gjør det enda lettere for barna å forstå dette med at vi må ta vare på miljøet, mener Vestad. Naturavdelingen lager også mye mat fra bunnen av når de er ute på tur, og koker eller steiker maten på bål. – Den siste tida har vi hatt fokus på fisk og livet i sjøen. Barna har blant annet vært med på å sløye torsk. Vi undersøkte innvollene, og i magen fant vi blant annet seks brisling. Det var veldig spennende, fortsetter hun. – Ute i naturen får barna brukt sitt indre forestillingsbilde på en helt annen måte i leken. De er mye mer til stede, og får mer direkte sanselige opplevelser, avslutter Lene Vestad.

Grønne barnehager Grønt Flagg er en miljøsertifisering rettet mot barnehager, grunnskoler og videregående skoler. Ordningen er knyttet til det internasjonale Eco Schools-nettverket, som drives av Foundation for Enviromental Education (FEE). Grønt Flagg er et internasjonalt symbol som synliggjør at barnehagene og skolene jobber med miljø på et høyt nivå. For å få Grønt Flagg må man registrere seg som grønn barnehage, med fokus på et spesielt miljøtema. Det må lages en handlingsplan og et sett med miljøregler. Etter seks måneder søker barnehagen om

32 < Fagbladet 4/2010

sertifisering og skriver en prosjektrapport. Rapporten skal dokumentere arbeidsprosess, læringsinnhold, deltakelse og resultater. Grønne barnehager i Stavanger er et samarbeidsprosjekt mellom kommunen og Grønn Hverdag. Kommunen betaler sertifiseringsordningen, og Grønn Hverdag bidrar med konsulenter som gir informasjon og råd. Et mål med prosjektet er at barnehagene skal bli belønnet med det internasjonale miljødiplomet Grønt Flagg. I Stavanger er det nå 17 Grønt Flagg-sertifiserte barnehager.

FOREGANGSPERSONER: Egil Aune, Reidulf Bruun, Tor Gunnar Nilsen, Kåre Jørstad og Trond Ovesen har dannet et nettverk for kirkegårdsarbeidere som både skal være til hjelp for hverandre og for å utvikle faget.

Nettverk til nytte Kirkegårdsarbeidere har en ensom jobb med mange tøffe inntrykk. I Nord-Trøndelag har de startet et nettverk for å støtte dem som sliter i jobben – og for å utvikle fagfeltet. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: LEIF ARNE HOLME

Syn, lukt og sorg gjør inntrykk, i tillegg er faren for ras en del av kirkegårdsarbeidernes hverdag. – Å trøste pårørende som er utrøstelige – er tungt. Vi blir ikke sterkere med årene, tvert imot syns jeg alle inntrykkene og følelsene blir vanskeligere å takle, sier Reidulf Bruun. Han jobber som kirkegårdsarbeider i Snåsa. Et yrke han har hatt i 14 år.

For å kunne ta bedre vare på hverandre, har de seks kirkegårdsarbeiderne på Inderøy, Snåsa og Steinkjer gått sammen og dannet et nettverk for kirkegårdsarbeidere og gravlundsbetjening. Dette arbeidet håper de flere vil kunne dra nytte av. – Det passer ikke alltid å snakke med ektefellen, og det er ikke bra å gå alene med de trasige opplevelsene. Jeg har sett kollegaer slite, sier Bruun.

Støtter hverandre

De fleste andre grupper ansatte innenfor prostiet har et eget yrkesforum. Kirkegårdsarbeiderne følte også et behov for et nettverk for å takle sin arbeidshverdag. – Vi jobber ofte alene, og mange har dette som deltidsjobb. Tanken bak nettverket er at vi trenger noen å snakke med som forstår utfordringene vi står overfor, sier Egil Aune fra Steinkjer. – Hverdagen vår er rasfare, lukt- og synsinntrykk og tøffe møter med sørgende. Særlig ansatte i små kommuner får ofte en dobbeltrolle, der de selv også er pårørende. Da er det tungt å jobbe samtidig. Gjennom nettverket skal vi ta vare på hverandre i hverdagen, forteller Aune. < Fagbladet 4/2010 < 33

TO PÅ JOBB: Traktoren er uunnværlig for kirkegårdsarbeiderne. Tor Gunnar Nilsen manøvrerer med sikker hånd mens Kåre Jørstad hjelper til og passer på.

Utvikler faget

Hjelpeløse i sorgsituasjoner

I tillegg ønsker de å treffe kollegaer og utveksle erfaringer når det gjelder faglige og lønnsmessige utfordringer. – Vi ønsker et forum for erfaringsutveksling og felles forståelse. Dessuten trenger vi å snakke om og utvikle selve fagfeltet vårt, som blant annet grenser til anleggsgartnerfaget, mener Tor Gunnar Nilsen fra Inderøy. Nå jobber de med å få på plass et innhold og en plan. Den skal de etter hvert presentere for kollegaer rundt i andre kommuner. – Vi mener dette er en begynnelse på noe som kan utvikles videre, sier Nilsen. Han håper også nettverket vil være med på å øke bevisstheten og synliggjøre yrkesgruppen. – Det er ingen som profilerer oss, bortsett fra oss selv.

– Vi ser klart nytten av nettverket. Mange av oss jobber i små kommuner, og dermed kjenner vi alle. Når det skjer tragiske ulykker med nær familie eller naboer, er det godt å ha et nettverk som vi kan kontakte. Vi kan ikke bare ringe hvem som helst, påpeker Kåre Jørstad fra Inderøy. Barnebegravelser er noe av det tyngste, sammen med begravelser av ungdom som har tatt selvmord, eller ulykker hvor unge folk dør. – Vi er ofte blant de første som møter pårørende. Vi føler oss hjelpeløse i slike situasjoner. Da er det godt å ha noen vi kan snakke med etterpå, legger Reidulf Bruun til.

34 < Fagbladet 4/2010

Knokler og plastgraver

Kirkegårdsarbeiderne vet de har en spesiell jobb. Graver blir brukt om igjen, og restene

av forfedrene er et daglig syn for kirkegårdsarbeidere over hele landet. – I denne jobben finner vi fort ut om vi klarer å holde på med dette. Om vi takler å jobbe med beinrester og knokler, leirmasser og plastgraver, sier Jørstad. – Når vi graver opp graver, er rasfaren reell. Det er ikke lovbestemt at vi skal være to på jobb, men faren gjør at vi krever å være to. Godt for de pårørende

Kirkegårdsarbeiderne har ansvaret for at kirkegården ser fin ut uansett vær og årstid. Om vinteren skal det være brøytet og strødd. Om våren skal gravene planeres og såes i. Gresset skal være slått og ugraset skal være borte. De skal legge til rette for en god stund når de pårørende går tur på kirkegården, ser på gravminner eller leter etter slekt.

RASFARE: Tor Gunnar Nilsen og Kåre Jørstad har klargjort en grav og dekker den til. Rasfaren gjør at de krever å være to på jobb.

er vakker, er ikke det bra for oss heller, sier Jøvstad. Arbeidsdagene kan bli lange. De kan ikke bare la graven stå åpen selv om arbeidstida er over. Det er ikke tillatt. – Graverjobben er spesiell. Yrket er også veldig myteomspunnet. Folk lurer på hvordan vi klarer å være alene, for selv tør de ikke være alene på kirkegården om kvelden, sier Egil Aune. Nærhet til døden

På Inderøy dekker de jordmassen og pynter rundt graven med granbar. Det er pent, og det er en gammel tradisjon. Tanken på å gjøre det best mulig for de pårørende er det viktigste. Kirkegården skal være fin og god for dem som bruker den. – Møter de noen, er det som regel oss. Hva kan vi gjøre med en skeiv stein, eller gamlemor som trenger hjelp med vannkanna? Vi møter folk i sorg og ettertanke, forteller Jørstad. Ris og ros

Kirkegårdsarbeiderne får skryt når det ser pent ut og kjeft når det er for langt gress. Men i perioder med mange begravelser på kort tid og kanskje ferieavvikling – da gror det til. – Jeg skjønner at folk reagerer. Vi har stolthet til yrket vårt. Når kirkegården ikke

Aune mener det er en større realisme rundt døden blant de eldre. Mange yngre kjenner lite til døden, kirkegården og hva som egentlig skjer. – Før skjedde døden i heimen. Folk lå på likstrå. Det har skjedd en kulturendring, mener Aune. Tor Gunnar Nilsen påpeker at de har et yrke som fra gammelt av var belastet og var et lavstatusyrke med mye alkoholisme. – Hva som har vært årsak til det, kan man spekulere i. Det er en belastende jobb. Mye fysisk arbeid, og da som nå, graver vi opp våre forfedre. Kirken hadde kapell på hvert nes, vik og bygd, og mange av kirkegårdsarbeiderne hadde jobben ved siden av gårdsdrift.

mens Steinkjer har 11 kirkegårder og to ansatte. – Vi kan bare være på en kirkegård om gangen. Det er store avstander mellom kirkegårdene i Steinkjer. Utstyret skal fraktes, og på vinterstid er det på smale, isete veier, forteller Egil Aune. Fjern arbeidsgiver

Alle fire kirkegårdsarbeiderne er oppgitt over at mange som velges inn i kirkelig fellesråd ikke er klar over at de blir arbeidsgivere for mange grupper, alt fra kirkegårdsarbeidere, kirketjenere, kantorer, kirkeverger, renholdere til sekretærer. – Når disse konstituerer seg og velger leder, vet de ikke alltid at de blir arbeidsgivere. Det er vrient å være ansatt når arbeidsgiveransvaret sees på som en dugnadsjobb. Mange kjenner til menighetsrådene, men vet ikke at de også får ansvar for en egen juridisk enhet med arbeidsgiveransvar, sier Jørstad. – Det er veldig behov for å spre kunnskap om kirkegårdsarbeidere. Det kan bygge opp yrkets status. Jo mer status, jo mer innflytelse opp mot arbeidsgiver, mener Reidulf Bruun. < KIRKELIG FELLESRÅD

17 kirkegårder

De tre kommunene Snåsa, Steinkjer og Inderøy er nære hverandre geografisk. Derfor kan de hjelpe hverandre praktisk på tvers av kommunegrensene, enten det er sykdom eller maskiner som går i stykker. Det er forskjell på kommunene. Snåsa har ei kirke, en kirkegård og halvannen ansatt. Inderøy har fem kirkegårder og to mann ansatt som også fungerer som kirketjenere,

• Kirkelig fellesråd er et organ innen kirka, og fins i alle norske kommuner. Rådet er satt sammen av representanter fra de valgte menighetsrådene i kommunen. • Rådets oppgaver er å ivareta kirkegårder og kirkebygg og å være arbeidsgiver for alle andre enn prestene og de statlig ansatte kateketene. • Kirkevergen er Fellesrådets daglige leder og har blant annet personal- og økonomiansvar.

Fagbladet 4/2010 < 35

FOKUS Nøkkelhullsmerket er et enkelt redskap for lærere og ansatte i skolen, på SFO og i barnehager som vil gi barna kunnskap om sunn mat. Dessuten er det lurt å velge matvarer med Nøkkelhullet når det kjøpes inn mat til barnehager og SFO.

ANNIKEN OWREN AARUM Seniorrådgiver i Helsedirektoratet Merkeordningen Nøkkelhullet omfatter matvaregrupper som danner grunnlaget for et sunt og variert kosthold. Fokusforfatteren mener barnehager og SFOer gjør lurt i å kjøpe disse matvarene.

Mer informasjon om Nøkkelhullet og læringsopplegget finner du på www.nokkelhullsmerket.no Materiell om bra mat i barnehagen finner du på www.helsedirektoratet.no/matibarnehagen Materiell og retningslinjer for skolemåltidet finner du på www.helsedirektoratet.no/ernaering/skole/skolepersonell/ 36 < Fagbladet 4/2010

Lær barna om sunn mat MYNDIGHETENE i Norge, Sverige og Danmark har gått sammen om Nøkkelhullet som merkeordning for sunnere matvarer. Nøkkelhullet settes på matvarer med mindre fett, salt og sukker, og mer fiber enn sammenliknbare produkter. Det passer direkte inn i opplæringen og som hjelpemiddel ved innkjøp av mat. Det handler om å leve et sunt og godt liv både for barn og voksne – hjemme, i barnehagen, på skolen, SFO og på arbeidsplassen. Måltidene er en viktig del av skole- og barnehagehverdagen. Barnehagen har ansvar for å legge til rette for måltider som fremmer helse, og skal bidra til at barna får gode vaner når det gjelder kosthold. Enten det gjelder innkjøp til hjemmet eller til et offentlig kjøkken, er det bra å velge produkter med Nøkkelhullet. Merkeordningen omfatter matvaregrupper som danner grunnlag i et sunt og variert kosthold. Det er i utgangspunk-

tet ferdigpakkede matvarer som kan merkes med Nøkkelhullet, men også fisk, frukt, bær, grønnsaker og poteter kan få merket selv om de ikke er innpakket. NØKKELHULLSMERKET mat passer i utgangspunktet for de fleste. Barn kan få nøkkelhullsmerkede matvarer fra de begynner å spise vanlig mat. De som må ta spesielle hensyn i dietten sin, må også gjøre det med nøkkelhullsprodukter. Spesielle næringsmidler for barn under tre år, som for eksempel barnegrøt, kan ikke merkes med Nøkkelhullet. Ved å bytte noen vanlige matvarer med nøkkelhullsmerkede produkter, er det enkelt å få et sunnere kosthold. Ved å velge for eksempel en frokostblanding som tilfredsstiller kravene i nøkkelhullsordningen og nøkkelhullsmerket melk, kan innholdet av sukker og fett halveres. Samtidig kan innholdet av fiber dobles. Et lite beger nøkkelhullsmerket smaksatt yoghurt (125 g) inneholder 2,5 g mindre sukker enn annen vanlig smaksatt yoghurt for barn.

HUSSTELLÆRER og ernæringsfysiolog Anne Gaarder Amland har utviklet et undervisningsopplegg knyttet til Nøkkelhullet for bruk i grunnskolen. Opplegget er tilpasset 3.–4., 5.–7. og 8.–10. årstrinn. Det består av nedlastbare faktaark, oppgaver og fasit. Oppgavene er varierte. Tverrfaglig tenkning er et veldig viktig moment. Det er blant annet kryssord, regnestykker, diskusjonsoppgaver og tegneoppgaver. I tillegg er det oppgaver som involverer IKT. Tanken bak er at oppgavene skal ta fatt i de grunnleggende ferdighetene i læreplanen. Nøkkelhullet er også et fint utgangspunkt for å lære barn om kostrådene. Undervisningsopplegget supplerer undervisningsmateriellet i ernæring på www.matportalen.no. MANGE HAR LENGE sett det grønne nøkkelhullsymbolet på en del matvarer, fordi det har vært brukt i Sverige i 20 år. I juni 2009 ble ordningen revidert og innført også i Norge og Danmark. Det er frivillig for

Illustrasjonsfoto: Bjarne Nygård/Samfoto

FOKUS

produsenter og handel å bruke merket, men Mattilsynet passer på at det brukes riktig. Da nøkkelhullsmerket ble utviklet i Sverige i 1989, var tanken at symbolets utseende skulle være en kombinasjon av kostsirkelen på toppen og kostpyramiden i bunnen. Satt sammen, ser det ut som et nøkkelhull. Den grønne fargen ble valgt fordi den symboliserer at dette er noe positivt – adgang, gi retning, vise vei. Sirkelen og kostpyramiden var tidligere mye brukt som pedagogisk verktøy. Nøkkelhullet er bærer av budskapet om å spise variert. DU KAN SE ETTER nøkkelhullsmerket på mange forskjellige matvarer. I disse matvaregruppene kan produkter med

«Ved å velge for eksempel en frokostblanding som tilfredsstiller kravene i nøkkelhullsordningen og nøkkelhullsmerket melk, kan innholdet av sukker og fett halveres.» mindre fett, salt og sukker, og mer fiber, få merket: • Meieriprodukter (melk, yoghurt, ost) • Brød og andre kornvarer (knekkebrød, kornblandinger, pasta, mel og grøt) • Margarin og matolje • Fisk og fiskeprodukter • Kjøtt og kjøttprodukter • Ferdigretter (middager, paier, pizzaer, smørbrød, wraps og supper) • Frukt, bær, poteter og grønnsaker

• Vegetabilske produkter som for eksempel soyamelk, havredrikker og tofu. MED ENKLE GREP kan måltidene i barnehager og skolefritidsordninger gjøres sunnere. Det kan være smart å starte med å nedfelle arbeidet med mat og måltider i årsplanen. Det vil gi forankring og langsiktighet i arbeidet. Ta gjerne kontakt med en barnehage eller en skolefritidsordning dere vet arbeider målrettet med mat og måltider,

og som kan bidra med egne erfaringer. Et annet tips er å invitere foreldrene til idédugnad hvor de kan komme med forslag til hvordan maten i barnehagen og skolefritidsordningen bør være både til hverdags og når noe skal feires. Målet er sunn og god mat for barna. Inviter en foreleser som kan fortelle om barn, mat og helse på en planleggingsdag eller et foreldremøte. Spør gjerne en ernæringsfysiolog, tannpleier, helsesøster eller folkehelsekoordinator i kommunen. Informer foreldrene om barnehagens arbeid med mat og måltider knyttet til helsemyndighetenes retningslinjer. Foreldre vil gjerne vite hva barna får å spise i barnehagen og på SFO. Fagbladet 4/2010 < 37

SEKSJONSLEDER

Barnehagebarnas rettigheter

Slipp lærlingen inn – det er vår Endelig slipper vinteren taket. Landet rundt jobber ungdom i videregående opplæring med den mest utfordrende oppgaven til nå i sine unge liv; de må skaffe seg læreplass! På nesten alle samfunnsområder åpner virksomheter og bedrifter opp dørene for disse ungdommene. Mange får jobb og kommer i gang med løpet som skal føre dem fram til deres framtidige yrkesliv. Men på ett område er lærlingene nesten fraværende; i kulturlivet. Mange vil hevde at det slett ikke er så rart, siden det ikke finnes noe fagbrev som kulturarbeider. Men nå har det åpnet seg en mulighet for lærlinger også i kultursektoren, i bibliotekene. Bibliotekene kan ta inn lærlinger i kontor- og administrasjonsfaget. Med fagbrev i dette faget kan ungdommene jobbe i både private og offentlige virksomheter, for eksempel i bibliotek og i service- og informasjonssentre. En fantastisk mulighet. En lærling i Vi vet at det mangler læreplasser mange steder. Ved å åpne dørene til biblioteket, åpner vi også for en helt ny læringsarena. biblioteket vil være en ekstra ressurs for resten av kollegiet, og ungdommen selv vil få en unik kompetanse som han eller hun vil kunne bruke i yrkeslivet. Vi kan jo håpe at det gir mersmak å jobbe som kulturarbeider, og at mange av dem velger å jobbe videre i kultursektoren. Vi vet at det mangler læreplasser mange steder. Ved å åpne dørene til biblioteket, åpner vi også for en helt ny læringsarena. Tradisjonelt har det vært lettere å få læreplass i de tradisjonelle håndverksfagene enn i yrkesfaglige retninger som kontor- og administrasjon, helseMETTE HENRIKSEN AAS fagarbeider og barneog ungdomsarbeiderfaget. Det er ingen god grunn til at det skal være slik. Kanskje er det mulig å ta inn en lærling allerede til høsten. Søk skolekontoret om å bli godkjent lærebedrift, og kontakt inntakskontorene for videregående opplæring. Som lærebedrift vil biblioteket dessuten få støtte til å dekke deler av lønna til lærlingen. Min oppfordring er: Sett i gang! Hvem vet, kanskje står en ung gutt eller jente på trappa til biblioteket, med lærekontrakt i baklomma, full av forventninger allerede til høsten? 38 < Fagbladet 4/2010

Fagforbundets faggruppe barnehage ønsker å lage en brosjyre med lite tekst og gode bilder som sier noe om barnas rettigheter i barnehagen. Bildene skal understreke teksten slik at det er lett for barna å forstå hva det dreier seg om. Hensikten med brosjyren er å bidra til at miljøet i barnehagen fremmer trivsel og gode miljømessige forhold hvor barna blir tatt på alvor. FAG barnehage har så langt kommet fram til momenter som at toalettene må innredes til en privat sfære. Stolene og bordene må være

tilpasset den enkelte. Det skal være en rolig plass for hvile og høvelige garderobeskap. Barn og foreldre skal møtes av en voksen, og barna skal forlate barnehagen sammen med foreldre eller annen navngitt person. Inneklimaet må være godkjent, og renholdet skal være forsvarlig etter hygienisk tilfredstillende metoder. Belysningen må være god, og lokalene både inne og ute må ha tilfredstillende lydforhold. Dessuten er det viktig at førstehjelpsutstyr er lett tilgjengelig. IVR

Realkompetansevurdering Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, har fått i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å utrede det nasjonale systemet med realkompetansevurdering for å bedre samordningen mellom de ulike aktørene i utdanningssektoren. Utgangspunktet er å legge til rette for at enkeltpersoner skal kunne gjøre seg nytte av sin realkompetanse i overgangene mellom og innen de ulike sektorene. Fagforbundet er LOs representant i ei referansegruppe som skal komme med innspill til Vox om dette. IVR

Foreldresamarbeid

Opplæring av assistenter

Samarbeidet mellom hjem og skole skal tydeliggjøres. Derfor har Utdanningsdirektoratet sendt et høringsforslag om endringer i forskriften til opplæringsloven om foreldresamarbeid. Begrunnelsen for å endre forskriften er at dette er ett av tiltakene for å bedre gjennomføringen av videregående opplæring, og at et godt foreldresamarbeid kan bidra til å fremme elevenes læring. Fagforbundet mener det er positivt at det formelle grunnlaget for foreldresamarbeid tydeliggjøres og konkretiseres. Men det krever engasjement og en variert tilnærmingsform til foreldrene, og et godt kjent system for hvordan foreldresamarbeidet organiseres ved den enkelte skole. IVR

Fagforbundets faggruppe barnehage har begynt arbeidet med modulbasert opplæring av assistenter. Barnehagen er en pedagogisk institusjon. Tradisjon i barnehagen bygger på en helhetlig tilnærming til omsorg, læring og respekt for barndommens egenverdi. Det betyr at barnehagens kompetanse må bygge på hele personalet, hvor det i tillegg til pedagogisk kompetanse legges vekt på sosial kompetanse. Når det ansettes en ny assistent i barnehagen, bør det innføres obligatorisk innføringskurs i barnehagearbeid som barnehageeier har ansvaret for. Det må også legges til rette for kompetanseheving som er relevant til oppgavene de har, mener faggruppa. IVR

nr. 3 - 2010

PiRion

Distribuert med Fagbladet

– kulturavis for barnehagar og skular

Torpo barnehage i Ål kommune har god erfaring med å nytta digitale verktøy på utradisjonelle område i barnehagen. T E K S T : A S T R I D E. H J E L M E L A N D

DIGITAL KVARDAG I BARNEHAGEN © Åslaug Sniltsveit

DIGITAL KVARDAG I BARNEHAGEN

Meir enn dataspel

Fakta: Studietilbod Høgskulen i Vestfold Studiet vil i hovudsak fokusera på bruk av IKT i det pedagogiske arbeidet i barnehagen, der ein tenker på IKT som eit naturlig verkøy i arbeidet med innhald og oppgåver innan fagområda i barnehagen. Kjelde: http://www.hive.no/studietilbud/foerskolelaerer/ikt-i-barnehagen

hand saman med barnehagepersonalet. – Her får borna syna foreldra deira kva dei har lært og kva dei er gode til, og ikkje minst kva dei synest er vanskeleg, fortel Oleivsgard.

– Digitale verktøy gjev borna sterkare medverknad i barnehagen, seier styrar Gunn Marit Oleivsgard. Frå ho starta som styrar i 1995, har ho auka medråderetten til borna i barnehagen. Etterkvart har rammeplanane òg lagt opp til dette. Dette har igjen gjeve utfordringar når det gjeld krav om dokumentasjon. Det som byrja med eit sterkare behov for å dokumentera for foreldra kva borna hadde gjort i løpet av ein barnehagedag, har etterkvart utvikla seg til å bli ein digital kvardag for borna og personalet i Torpo barnehage. Til prosjektarbeid og andre aktivitetar nyttar borna dagleg berbare PC–ar og Smart board, ei interaktiv tavle som fungerer som ein digital flanellograf med lyd og bilete. Desse verktøya er også viktige når borna skal dokumentera prosjekta sine.

DØME PÅ BAKEPROSJEKT MED DIGITALE HJELPEMIDDEL:

Filmprosjekt I 2006 fekk styraren med seg personalet på å gjera noko ingen av dei kunne – verken personale eller borna. Dei ville laga film. Dei lagde 7 animasjonfilmar og i tillegg ein spelefilm. Filmprosjektet var omfattande og borna tok del i heile prosessen frå idéstadiet, med oppbygging av historia, roller, kostyme, kulisser. Borna var også ute for å finna passande lokalitet for filmopptaket. Spelefilmen vart ein time lang og hadde premiere på kulturhuset på Ål med over 300 tilskodarar. Sidan den gong er det blitt ein tradisjon med film ved sommaravslutninga kvart år. – Prosessen med å laga film og å skapa noko nytt er utruleg lærerik for personalet og for borna, avsluttar Oleivsgard.

Borna vel gruppe for kvar månad. Til dømes ei bakegruppe. Her får dei bestemme kva for mat dei skal ha denne månaden. • Finn oppskrift via internett og skriv ut • Lagar kjøpeliste (bilete og tal) på Smart board • Skriv ut kjøpelista på nettverksskrivaren • Borna går saman med personale på butikken og handlar • Borna tek bilete av alle ingrediensane og bakeprosessen • Borna skriv ut bilete og limer inn saman med oppskrifta i barnehagen si kokebok • Evaluering saman med vaksen: Kva har me gjort? Kva har me lært? Kva var lurt?

– Alle kan setja opp ein PC i avdelinga og finna fram eit spel, men digitale verktøy kan nyttast på så mange andre måtar, understrekar Oleivsgard. Saman med dei tilsette har ho opparbeidd seg kompetanse og erfaring når det gjeld bruken av digitale verktøy i barnehagekvardagen. Medan styraren har vidareutdanna seg i utvikling av digital portefølje, har andre tilsette teke pedagogisk utviklingsarbeid med fokus på barn sin medverknad. I tillegg til at borna lærer seg å nytta ulike digitale verktøy som bruken av PC, fotoapparat og smart board, er den språklege effekten stor. – Når me finn symbol via PC eller den interaktive tavla koplar borna desse til ord, skrift og tal, fortel Oleivsgard. Borna lærer også tidleg å bli medvitne om bruken av bilete av seg sjølve og andre.

Digitale mapper

Frå borna er i 2-3 års alderen opprettar personalet eigne digitale mapper for dei. Her samlar dei dokumentasjon via bilete, film og lydopptak som dannar grunnlag for familiesamtalen. Torpo barnehage har gått vekk frå å ha berre foreldresamtale og har i dag også familiesamtale, der barnet Fakta: Klikk der! spelar ei viktig deltakande rolle. Nasjonal konferanse om IKT og bruk av digitale Borna inviterer familien til samtale verktøy i det pedagogiske arbeidet. Einaste konfeog dei er aktive deltakarar i samtalen. ransen i Noreg som har IKT og digitale verktøy i I staden for den tradisjonelle barnehagen som hovudtema. Blir arrangert i samforeldresamtalen får dei synleggjera arbeid med Utdanningsforbundet og med støtte frå kvardagen sin via bilete, film og Fornyings- og administrasjonsdepartementet. lydopptak i ein PowerPoint-presenPresenterer den nyaste forskinga på området og tasjon. Denne har dei laga på førefleire barnehagar vil fortelja om arbeida sine. Kjelde: http://www.hio.no/Klikk-der

Bukkene Bruse på badeland Av Bjørn F. Rørvik Illustrert av Gry Moursund Cappelen Damm

VIL HINDRA DIGITALT KUNNSKAPSGAP

– Det er svært varierande korleis barnehagen nyttar seg av sine digitale verktøy, seier rådgjevar i Medietilsynet Barbro Hardersen. Medan bruken for nokre er tilfeldig eller prega av bekymring har andre ein reflektert bruk og digitale verktøy er godt integrert i det pedagogiske arbeidet. T E K S T : A S T R I D E. H J E L M E L A N D

ed bakgrunn i eit pilotprosjekt med formål å teikne opp eit bilete av kva mediekompetanse barn har, er Medietilsynet for tida i gang med eit oppfølgingsprosjekt, der målet er å finna ut korleis barnehagen, på eigne premissar, kan ta i bruk digitale verktøy. I Kvalitetsmeldinga ser departementet på digital kompetanse som ein sentralt del av opplæringa på alle nivå. Rapporten Barnehagens digitale tilstand (Bølgan 2009) viste at personalet meiner at dei har for låg kompetanse, og heile 85 prosent ynskjer opplæring i korleis dei skal bruka digitale verktøy i sitt pedagogiske arbeid.

Kjenner barnehagebarn i dag til digitale verktøy? På kva måte? – Dei fleste barnehagebarn kjenner til digitale verktøy (DV) før dei byrjar i barnehagen, av di dette er ein naturleg del av heimen og samfunnet i dag. På same tid kjenner mange barn til digitale verktøy i barnehagen som kamera, skannarar, fargeskrivarar og berbare eller stasjonære datamaskinar.

Kva har det å seia for barn at dei vert kjende med digitale verktøy i barnehagen? – Born med nettvett vil lettare kunne handtera ubehagelege opplevingar knytte til bruk av digitale medium seinare i livet på ein god måte. Hardersen understrekar at barnehagen er ein del av utdanningssystemet, og at barnehagen i det moderne kunnskaps- og informasjonssamfunnet kan tilby DV som ei kjelde til leik, kommunikasjon, og innhenting av kunnskap utan at dette går ut over meir tradisjonelle aktivitetar. I tillegg til å vera med på å støtta opp og utvikla arbeidet med fagområde, som til dømes språk og teknikk, er barnehagar der DV er ein naturleg del av kvardagen, med på å gje borna ein god start på mediebruk. Dette gir også høve til å utjamna sosiale og digitale skilje, samstundes som reflektert bruk i barnehagen vil vera med på å skapa gode og medvitne mediebrukarar, avsluttar Hardersen.

Her er eit kjent eventyr i ei ny form. Dei fleste kjenner nok til Dei tre bukkane Bruse som skal på setra for å bli feite. Men i denne historia går ikkje alt som det plar, bukkane hamnar nemleg i badeland i staden for på setra. Bjørn Rørvik har eit levande og godt språk i ein svært munnleg drakt. Han skriv nesten på dialekt når han skildrar dialogen mellom bukkane. Og ikkje minst har bukkane fått eit nytt og meir moderne språk. – Please? sa den minste – Da trenger vi ikke gå over brua heller. Det er så skummelt med det trollet, seier den minste bukken når dei bestemmer seg for å heller gå til badelandet. Forfattaren klarer å la bukkane vere bukkar, også i språket. Det er fornøyeleg å høyre brekinga som nesten kjem av seg sjølv når ein les teksten høgt. Når til dømes den mellomstore bukken lurer på om dei heller kan gå å bade: – Det er så kjedeleg oppe på setra. Bare gå der og bre – e – e – ke hele sommeren. Det er også brukt visuelle grep i teksten for å gjere lesinga meir variert. Ord og bokstavar er utheva eller skrive med tjukk skrift. Likevel er det litt vanskeleg å forstå alle desse grepa. Det er ikkje alle uthevingane som er like logiske. Men dei får uansett teksten til å leve. Det er Gry Moursund som står for dei barnslege teikningane. Ho teiknar så truverdig at ein faktisk skulle tru det var borna sin eigen strek som var utgangspunktet. Mange og sterke fargar saman med detaljerte teikningar gir ei biletbok det er verdt å bruke lang tid på. Og her er ikkje minst mykje humor. Dei aller fleste vil trekkje på smilebandet når det store trollet til slutt må opp i den store vannsklia og forsvinn ut av vindauget. Og dei tre bukkane Bruse står sjølvsagt att som heltar. Dette er ei historie barna kjenner. Men med nokre enkle grep og klare kontrastar har Rørvik klart å lage noko nytt og spanande ut av eventyret. Og det utan at den opphavlege handlinga forsvinn. Judith Sørhus Litlehamar

Returdresse: Pirion Næringsbedet i Vatlandsvåg 4235 Hebnes

B www.pirion.no

P I T PA R I O N

KULTURDELTAKING FOR ALLE BARN OG UNGE? om einaste land i verda har Noreg lovfesta (i opplæringslova) at kvar kommune skal ha ein kulturskole, anten åleine eller saman med andre kommunar. Fleire offentlege dokument stadfestar kor mykje kulturdeltaking og kulturopplevingar har å seie for ein god barndom. Og Kulturløftet slår fast at kultur har ein verdi i seg sjølv, ved sida av å TORILL SPERRE ER: Førskulelærar/fagleg rettvere eit verkty for å nå leiar og kulturarbeidar. andre samfunnsmål, t.d. næringsutvikling. Dei mange kulturskolane som finst gjer eit viktig arbeid i høve til barn og unge, og mi røynsle er at både rektorar og kulturskolelærarar brenn for det dei arbeidar med. Med rette kan dei kallast eldsjeler. Fram til 2004 var det ei øvre grense, ein makspris, for foreldrebetaling i kulturskolar.

Ein elevplass skulle ikkje koste meir enn kr 1600. I Soria Moria-erklæringa heiter det: «Regjeringen vil at alle barn skal ha et tilbud om plass i kulturskolen til en rimelig pris:» Sidan den gong har foreldrebetalinga auka jamt over, og det er store skilnader mellom kommunane. Samstundes har mange kommunar teke bort ordningar som friplassar og søskenmoderasjon. Og kulturskolerektorane har eit budsjett dei må halde. Alvorleg er det at det synest å vere dei fattige barna som fell utanom og ikkje får ta del i dei mange tilboda kulturskolane gjev. Ei pilotundersøking utført av Telemarksforskning (2009) fann teikn på at barn frå fattige familiar står i fare for å verte ekskluderte som aktive kulturdeltakarar på den arenaen som kulturskolen er. Eit anna funn frå same undersøkinga syner at breidde i dei tilboda kulturskulen gjev, og samarbeid mellom dei ulike instansane som arbeidar med barn og unge innan kommunen er med på å auke deltakinga hos

Ole Brum, Ola Tveiten eller Barbie, kor hentar barna opplevingar frå?

PiRion

barn og unge frå fattige familiar. Det vil føre for langt her å gå nærare inn på denne undersøkinga, som er utført på oppdrag frå Norsk kulturskoleråd og Redd Barna. Undersøkinga med tittel Kultur for alle? baserer seg på intervju med kulturskolerektorar og statistisk informasjon. Det grunnleggjande kulturarbeidet som går føre seg i den einskilde skole og barnehage, i tråd med Kunnskapsløftet og Rammeplan for barnehagen, vil i eit oppvekstperspektiv vere særleg verdifullt ut frå den allmenne målsettinga om å inkludere alle barn. Kulturskolane gjev med sin fagkompetanse høve til utvikling og fordjuping, anten i gruppe eller som individuell undervisning. At alle barn får høve til kulturdeltaking i regi av kulturskolane, gjev gode oppvekstvilkår. Likeeins er det eit samfunnsproblem dersom barn vert eksluderte frå dette av sosioøkonomiske grunnar. K.Gustavsen og S.Hjelmbrekke: Kulturskole for alle. Pilotundersøkelse om kulturskoletilbudet. Telemarksforskning/ TF-rapport 255/2009

PiRion -kurs

Les meir på www.pirion.no

Tips oss på pirion@norsk-plan.no Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION 3/2010, 11. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar:Stiftinga Pirion Adresse: Pirion, Næringsbedet i Vatlandsvåg, 4235 Hebnes Tlf: 52 79 04 82, faks 52 79 04 81. Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Astrid Eidhammer Hjelmeland, tlf 52 79 04 84, mob. 97 19 47 88 E-post: pirion@norsk-plan.no Korrektur: Dag Gjerde Formgjeving: Salikat design

PIRION ER STØTTA AV, KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, FAGFORBUNDET OG LNK

Rådgiver i omstillingsenheten omtanke solidaritet samhold

Fagforbundet er landets største fagforbund med flere enn 310.000 medlemmer. Fagforbundet organiserer arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale, private og offentlige virksomheter og arbeidstakere i sykehusene, inkludert alle støttefunksjoner.

Ved Fagforbundets hovedkontor i Oslo er det ledig stilling som rådgiver i Omstillingsenheten. Stillingen er tillagt utfordrende arbeidsoppgaver innenfor følgende områder: • Hjelp, støtte og veiledning til tillitsvalgte i ulike omstillingssituasjoner. • Prosjektarbeid innen omstilling og tverrfaglig arbeid i forbundet. • Formidling av kunnskap om lov- og avtaleverket særlig i forhold til omstilling, dette inkluderer forelesninger, innledninger og opplæring av tillitsvalgte. • Koordinering av omstillingsenhetens informasjonsarbeid. Det søkes etter en motivert og interessert medarbeider med: • Bred erfaring som tillitsvalgt i Fagforbundet. • Fortrinnsvis gjennomført arbeidsrettskurs i forbundets regi. • God kunnskap om Fagforbundets politikk, modellkommunemetodikk og Kvalitetskommuneprogrammet.

• God muntlig og skriftlig framstillingsevne. • Kunnskap om og erfaring fra prosjektarbeid. • God evne til å arbeide selvstendig og gode samarbeidsevner. Det må påregnes betydelig reisevirksomhet. Lønn i henhold til tariffavtale. Vi kan tilby et godt arbeidsmiljø, gruppelivsforsikring og pensjonsjonsordning i KLP, fleksitid og sommertid. Nærmer opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til fagleder Anne Grethe Krogh 23 06 45 74/952 73 051. Søknadsfrist: 6. mai 2010. Skriftlig søknad vedlagt CV sendes: Fagforbundet, Personal- og utviklingsavdelingen, Postboks 7003 St. Olavsplass, 0130 Oslo.

Livet er mer enn jobb I 75 år har LO gjort deg trygg på arbeidsplassen. Det skal vi selvsagt fortsette med. Men det som er like viktig for deg, og for oss, er at du føler deg trygg også når du ikke er på jobb. Derfor har vi utviklet et fordelskonsept som skal gi deg gode økonomiske betingelser og et tryggere hjem.

Med LOfavør trenger du ikke bekymre deg over om du har en god avtale i banken, kan få de riktige forsikringene, eller hvem du kan kontakte hvis du trenger advokathjelp. Vi har allerede forhandlet fram de beste avtalene for deg.

Les mer om dine muligheter som LO-medlem på www.lofavor.no

Tekst: TITTI BRUN

FOTOREPORTASJEN

Arnstein Hølmebakk har skrevet historiene helt fra før stiftelsen av Norsk Kommunearbeiderforbund i 1920, og fram til sammenslåingen med Norsk helse- og sosialforbund i 2003. De tre bindene har han kalt Den siste formannen, Velferdsarbeiderne og Ingen søndagsskole. Han beskriver med kjærlighet erfaringer som pionerene har gjort opp gjennom Norsk Kommuneforbunds (NKF) nesten 90 årige historie. Foto og tekst er gjengitt med forfatterens tillatelse. Foto er hentet fra Norsk folkemuseum/galleri NOR, Oslo Bymuseum, Oslo byarkiv, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Fagbladet/NKFs bildearkiv, Scanpix.

44 < Fagbladet 4/2010

Kommunal bjørnepasser og revolusjonær tillitsvalgt; Torbjørn Henriksen matet ulv og bjørn i grottene på Sankt Hanshaugen.

Velferdsarbeidere Det begynte på stiftelsesmøtet i 1920. I dag består Fagforbundet av 312.000 medlemmer og 110 forskjellige yrker. Historien viser slit, yrkesstolthet og en stødig kamp for offentlige fellesgoder.

Vaskehjelp Kitty Fagernes var tillitsvalgt for rengjøringspersonalet ved Abildsø skole i Oslo i begynnelsen av 1960-tallet.

Oslo Sykehusbetjenings forening demonstrerer for kravet om skikkelige boliger i etterkrigstida.

Svette og slit ligger nedgravd sammen med strømkablene. Kristiania og Hammerfest var blant de første byene i verden som fikk gatebelysning. Kristiania Elektrisitetsverks Arbeiderforening var en av pionerene fra stiftelsen av NKF.

> Fagbladet 4/2010 < 45

Gudrun Ruud og Astrid Skjefstad demonstrerer brødmaskinen som sørget for at 24.000 skolebarn, presis klokka åtte, fikk oslofrokosten på 1950-tallet. Melk, kålrot, grovbrød og eple.

Brannmennene ble en del av Norsk Kommuneforbund i 1925, og feierne var organisert sammen med brannmenn.

46 < Fagbladet 4/2010

Parkarbeiderske ved Frogner Hovedgård.

Finn tre kvinner i forbundets landsstyre 1974–78!

Vaskeriet på Bærum sykehus i 1950-åra.

> Fagbladet 4/2010 < 47

Bislett bad var også treningslokale for handikapidretten. De ansatte ble tidlig fagorganiserte.

Rengjøringskvinnene marsjerer 1. mai 1932.

På kommunekjøkkenet jobbet 41 kvinner og fire menn med å lage mat. Ragnhild Eng lemper kjøttboller.

48 < Fagbladet 4/2010

De gamle graverne hadde yrkesstolthet.

Fagbladet 4/2010 < 49

KAMPEN OM VANNET

DEMONSTRASJONER: Urfolk fra hele Ecuador samlet seg i landets tredje største by Cuenca og demonstrerte mot president Rafael Correa etter at dialogen mellom partene brøt sammen i februar i år. Urfolket krever bedre rettigheter, spesielt i forhold til naturressurser.

50 < Fagbladet 4/2010

Vannkrig

KAMPEN OM VANNET

i Andesfjellene I landsbyen San Pablo Urco på høysletta i Ecuador har befolkningen lang tradisjon i å kjempe for sine rettigheter i forhold til naturressursene. Nå truer gruvedrift og turisme et skjørt økosystem og befolkningens tilgang på vann. Tekst: HELLE BERGGRAV HANSSEN

et er folkemøte i forsamlingslokalet til småbøndene i San Pablo Urco i Andesfjellene i Ecuador. Deltakerne er medlemmer av den lokale bondeorganisasjonen COINOA, en av Norsk Folkehjelps samarbeidspartnere. Utenfor skinner sola, men inne er det mørkt. På benkene sitter 40–50 kvinner og menn. I døråpningen står en kvinne med langt, svart hår, rosa skjørt, sjøgrønt sjal og tykke strømper. På hodet har hun en hatt med påfuglfjær. Mellom bena hennes titter noen unger nysgjerrig inn i lokalet. Fluer surrer. Temaet for møtet er utfordringer knyttet til jord og vann og landets nye gruvelov.

Fikk tilgang til jord

Tidligere var jorda kontrollert av prester, militære og andre myndigheter. Allerede på 1940-tallet begynte urbefolkningen, som er småbønder, å organisere seg for å sikre rettigheter til jorda. < URBEFOLKNINGEN I ECUADOR

• Urbefolkningen utgjør flertallet av innbyggerne. • Den desidert største urbefolkningsgruppa er kitchwaindianerne i Andesfjellene. • En ny grunnlov har styrket urbefolkningens status og skal sørge for nasjonal kontroll over naturressurser som olje og vannkraft, men mye politisk arbeid og interessekamp skal til for at lovene skal virke. • Norsk Folkehjelp har arbeidet med folkelige organisasjoner og urbefolkningsorganisasjoner i Ecuador siden 1986.

Gjennom jordreformer på 60- og 70-tallet ble jord distribuert til tidligere leilendinger og landarbeidere. De organiserte seg i kooperativer, som etter hvert ble oppløst fordi regjeringene prioriterte store aktører som produserte for eksportmarkedet. Korrupsjon

– Da begynte vi å organisere oss for å få veier, strøm og vann, forteller Cesar Pilataxi, en av de tradisjonelle lederne i bygda, og en av grunnleggerne av den lokale bondeorganisasjonen. Pilataxi tar seg en pause fra folkemøtet for å fortelle oss om befolkningens kamp før og nå. Bøndene i området har alltid hatt tilgang på vannet som renner ned fra Andesfjellene. Men da store blomsterplantasjer kjøpte opp mye av jorda, begynte myndighetene å kanalisere vannet dit. – Det var mye korrupsjon; de som betalte mest fikk vann. Vi hadde nesten ikke vann! Cesar gestikulerer ivrig; håret er samlet i en lang hestehale under en grønn fløyelshatt. Vant fram

Småbøndene laget vanningskanaler på dugnad, organiserte bruken av vannet og kjempet for kravet om en rettferdig fordeling. Det kom stadig til konfrontasjoner med myndighetene og de store blomsterplantasjene, men etter hvert fikk de støtte fra flere organisasjoner, til og med fra de mindre blomsterplantasjene. Til slutt vant de fram. – Nå blir vannet fordelt på en rettferdig måte, sier Cesar og nikker alvorlig. <

Foto: Werner Anderson

Fagbladet 4/2010 < 51

KAMPEN OM VANNET Foto: Cristina Santacruz/Norsk Folkehjelp

Ecuador

TALSMENN: Urbefolkningslederne Abraham Salazar, Marlon Santi og Humberto Cholango leder urbefolkningens forsvar av retten til egne vannressurser.

holder på vannet og filtrerer det før det renner videre. Men på grunn av dårlig forvaltning og overforbruk er Páramoen i ferd med å tørke ut. Derfor må dette området beskyttes og håndteres med varsomhet. – Vi bruker ofte møtene til å bevisstgjøre folk om hvordan vi tar vare på vannet vårt, forteller Cesar. – Det er viktig at lokalmiljøet tar et felles ansvar.

Nye kampsaker

Men selv om bondeorganisasjonen og deres allierte fikk gjennomslag for rettferdig fordeling, er vann fortsatt en utfordring for bøndene i San Pablo Urco. – Vi har mye mindre vann nå enn før. For ti år siden var vanntrykket tre ganger sterkere. Cesar illustrerer den minskende vannmengden med hendene. Tilførselen av vann fra Andesfjellene er del av et skjørt økosystem, kjent som Páramo, området i høyfjellet mellom tregrensa og den permanente snøen. Det spesielle gresset som vokser der, Foto: Øystein Sassebo Bryhni/Norsk Folkehjelp

Turister og gruver

ENGASJERT: Cesar Pilataxi forteller at befolkningen i San Pablo Urco har mye mindre vann nå enn før. 52 < Fagbladet 4/2010

Vannet er truet fra flere hold. Páramoen har blitt et attraktivt mål for turistnæringen, gruveselskaper har funnet gull og sølv i fjellene, og flere multinasjonale selskaper er interessert i å putte vannet på flasker og selge til folk i byene. Det foreligger også planer om å kanalisere vannet til den nye flyplassen utenfor hovedstaden Quito. Ifølge Ecuadors grunnlov, som ble vedtatt gjennom en folkeavstemning i september 2008, kan ikke vann privatiseres. Grasrotorganisasjoner i Ecuador kjemper for at dette også skal reflekteres i lovverket. De vil sikre at lokalsamfunnet i fellesskap skal ta vare på og forvalte vannressursene. – Min drøm er at vi i framtida har nok vann til våre bygder. Vi er veldig samlet nå, og det er kampen for vannet som har samlet oss. Cesar Pilataxi lar blikket hvile på de grønne åsene i bakgrunnen, veien opp mot Páramoen og Andesfjellene, der vannet kommer fra.

Republikken Ecuador er et land ved ekvator nordvest i SørAmerika. Landet grenser til Colombia og Peru, og har kystlinje mot Stillehavet. Ecuador er et av de minste landene på dette kontinentet, det åttende største målt i areal. Hovedstaden er Quito. Geografisk og klimatisk er landet tredelt i en varm kystsone, et mildt høyland og en våt og varm regnskog. Petroleum, fisk, tømmer og vannkraft er viktige naturressurser. Befolkningen i landet er preget av etnisk mangfold, med cirka 65 prosent mestiser og 25 prosent urfolk (CIA faktabok). Urbefolkningen består av mange ulike grupper indianerfolk. Majoriteten snakker ulike dialekter av quechua. Det offisielle språket i landet er spansk. Halve befolkningen i Ecuador lever av mindre enn to dollar om dagen. På slutten av 1990-tallet var landet preget av politiske og økonomiske kriser. Inflasjonen nådde 60 prosent i 1999, og styresmaktene innførte amerikanske dollar som offisiell valuta fra mars 2000. Økonomien i Ecuador er sterkt påvirket av endringene i råoljeprisen. Landet er en av de største oljeeksportørene i Latin-Amerika, og produserte i 2009 over 500.000 oljefat daglig. Oljeinntektene utgjør hele 50 prosent av statsbudsjettet. Kilde: Wikipedia/Norsk Folkehjelp

DEBATT Illustrasjonsfoto: colourbox.com

< STRØMPRISER

Trenger handling Det er få ting som har bekymret meg så mye denne vinteren som de høge strømprisene. Vi bor i en landsdel der mange kraftverk produserer store mengder strøm, som vi selv ikke får glede av, snarere tvert imot. Strømmen sendes gjennom overføringslinjer til Østlandet. Etter at vi fikk den nye energiloven og Kraftbørs, fristes også kraftverka våre til å selge krafta når prisene er på topp. De nye kraftverka kan styre produksjonen slik at den er størst når prisene er høgest. På denne bakgrunn er noen kraftselskap blitt rene børshaier. Vi har fått et internasjonalt kraftmarked der strømprisene bestemmer, og vi privatkundene må også konkurrere om denne kostbare krafta. I Fræna har vi stående gasskraftverk som kunne ha avhjulpet den kraftmangelen vi hadde nylig. Men NVE uttalte før jul, da strømmangelen var størst og prisene høgest, at «høg strømpris var ikke god nok grunn til å starte opp gasskraftproduksjon». Det ville bare bli gjort ved store strømbrudd, utkobling eller hvis rasjoneringstiltak kom på tale. Midt-Norge og Nordland er et spesialområde på kraftomsetning – vi betaler 20–30 øre mer for kWh enn f.eks. Østlandet. Det sies at strømmangelen skyldes at det er for liten kapasitet på overføringsnettet. Det er planlagt en ny kraftlinje fra Sogn til Sunnmøre. Disse planene møter stor motstand, både fra naturvernere og fra lokalbefolkninga. De ønsker at kraftlinja skal legges i kabel – enten over land eller i sjøen. Prisen for denne kabelen vil koste omtrent 11 ganger så mye som luftlinja. Denne uenigheten hindrer at kraftlinja blir bygget, selv om

mangel på kraft ligger som en kald hand over fylket vårt. Det får negative konsekvenser både for husholdninger og enda mer for bedrifter. Det bygges en rekke småkraftverk rundt i kommunene. Nå står ca. 100 nyanlegg på vent fordi de ikke får levert produksjonen sin på det lokale linjenettet. Lokale kraftverk har ingen forpliktelse om å ta imot denne produksjonen. Skal denne kapasiteten bygges ut, må småprodusentene selv bære en stor del av kostnadene. Legges kraftoverføringen fra Sogn i kabel, blir det også behov for lokale fordelingsnett for kraftproduksjonen fra småkraftverka. Staten har jo åpnet for denne kraftproduksjonen, og det kan bli en god inntektskilde for mange i utkantstrøka våre. Men styresmaktene har kanskje glemt at denne krafta også må føres fram til forbrukerne? Naturvernforbundet har rundt 13.000 medlemmer, leste jeg nylig. Fagforbundet har over 300.000 medlemmer, og av disse er 86.000 pensjonister. Norsk pensjonistforbund organiserer enda flere pensjonister. Blant disse finner vi mange minstepensjonister, og mange er enslige. Mange eldre sparer kanskje på utgiftene til varme, og vi har sett eksempel på at det

har gått galt når kraftverkene slår av strømmen på grunn av manglende betaling. Jeg har ikke sett så mange protester på denne situasjonen i media, og jeg undrer hva vi vil gjøre med denne saken i Fagforbundet og ikke minst i Norsk Pensjonistforbund. Karin Husøy, Åndalsnes

< POLITIKK

Hvilket sosialdemokrati er «verneverdig»? Bernt Hagtvets artikkel i Fagbladet nr. 1/2010 er meget interessant. Slik jeg oppfatter den, er artikkelen et spørsmål om sosialdemokratiets status og viktigste oppgave – å sikre frihet, lykke og dannelse, det vil si adgangen til kulturverdier og muligheter til selv å forme nye verdier som skulle føre menneskeheten ut over borgerlighetens tross alt snevre økonomiske tankegang og politiske frihetsbegrep. Det er mye som står på spill. Hagtvet retter seg til «sosialdemokratiet» og har dermed adressert sine ord til en bevegelse som går ut over et politisk partis grenser. Denne bevegelsen ble en gang skapt av mennesker som var tvunget inn i en sosial

situasjon hvor menneskeverdet var i ferd med å bli tatt fra dem. De ble redusert til en vare som hadde verdi så lenge den produserte merverdi. Det menneskesyn som møtte dem, var bestemt av menneskets økonomiske verdi. Det var ikke mennesker det ble spurt etter, men produsenter – effektive mennesker! Bevegelsen skulle skape det nye mennesket, det solidariske og frie menneske. Den var et dannings- og frigjøringsprosjekt. Ja, det er flere «sosialdemokratier» – i det minste to. Det ene og opprinnelige er fra før 1914, og samlet seg i Paris 14. juli 1889. Det var dette sosialdemokratiets mål å frigjøre menneskeheten fra alle former for undertrykkelse, utbytting, fornedrelse og krig. Sosialdemokratiet så ikke bare mot en politisk og økonomisk revolusjon, men også en sosial og åndelig revolusjon. En verden fri for krig. Datoen for møtet var ikke tilfeldig valgt – det var 100 år siden revolusjonen i Frankrike. Men det skulle ikke gå slik utopistene drømte om i 1889. For dem var utopien noe som kunne virkeliggjøres om vi hadde styrke nok. Og det viste seg at disse sosialdemokratene ikke hadde en slik styrke. «Tilpasning» ble et nøkkelord som skulle følge sosialdemokratiets videre historie. Sosialdemokratiet kom inn i en krise i forhold til sine egne ideer, og skulle snart vise sitt andre ansikt. Sosialdemokratiets andre ansikt ble tydelig ved krigsutbruddet i 1914. Da stemte dette sosialdemokratiet for krigen, og var med på å kaste sine kamerater med andre tungemål ut i et vanvittig blodbad som varte i fire år. Liksom sosialdemokratene tidligere var soldater knyttet til en maskin, ble de nå soldater knyttet til mordmaskiner. Som mest mulig effektivt skulle < Fagbladet 4/2010 < 53

DEBATT drepe sine egne brødre. Slik ble sosialdemokratiets drøm slitt i stykker. En drøm som ennå ikke har blitt drømt igjen På tross av at man liker å kalle det 20. århundre for sosialdemokratiets århundre, vil jeg påstå at det var kapitalens gjenfødelse vi opplevde. Fra midten av århundret under sosialdemokratiets vinger. Det sosialdemokratiet som i 1952–53 «ga seg markedet i vold» for å sitere Edvard Bull d.y.s anmerkning til regjeringens forkastelse av Sjaastadkomiteens forslag om en varig kontroll av næringslivets disposisjoner – var ikke det sosialdemokratiet vi trodde å kjenne. Denne politiske kuvendingen var et resultat av frenetisk motstand fra opposisjonen og fra næringslivets politiske organisasjon (Libertas). Det var en kuvending som førte til raseri, fortvilelse og håpløshet – ikke minst i den sosialdemokratiske ungdomsorganisasjonen AUF, hvor blant andre jeg befant meg. Nå kan vi vel si at allerede det nye prinsipprogram fra 1949 bar bud om uklarhet i sosialdemokratiets politikk i framtida. Vi som var unge i 1945 og trodde på at vi skulle fri oss fra «den

gamle skitten» som det ble sagt i Europa om fascismen, ble fryktelig skuffet over hvor lite det ble igjen av sosialdemokratiets tanker om et sosialistisk Norge. Og over hvor drømmeløst dette sosialdemokratiet var. Dersom vi ikke makter å bringe tilbake det opprinnelige og originale sosialdemokratiet fra før 1914, og med det gjenreise sosialdemokratiets drømmer fra 1889, har vi ingen ting å verne. Odd Andreassen

< POLITIKK

Velferdstatens vekst og forfall Professor Bernt Hagtvet har lest et essay av Tony Judt om høyresosialdemokratenes svik, og i en kronikk i Fagforbundets medlemsblad Fagbladet 1/2010 går han langt på veg god for dette. Han framholder at det var Arbeiderpartiet med sin sosialdemokratiske politikk som formet velferdstatsmodellen i Norge. Dette er ikke presist. I årene straks etter krigen, da dette grunnlaget ble lagt, tok mange i partiet avstand fra

< DISKRIMINERING

Får ikke brukt utdanningen Mange norske politikere, humanetikere og kristne bruker vakre, store og lindrende ord for å bevise sine påstander hver dag. Men når man ser resultater av handlingene som de har utført i sin politiske karriere, er det helt tomt. Det fins veldig få i Norge som har lyst til å kjempe mot urettferdighet, diskriminering og den grusomme fattigdommen. Men de Illustrasjonsfoto: colourbox.com

54 < Fagbladet 4/2010

betegnelsen sosialdemokrati, fordi dette var beheftet med svikene til tyske sosialdemokrater som stemte for krigsbevilgningene. Arbeiderpartiet var et Labour Party som hadde sine røtter i Komintern, og bevisstheten fra denne tida satt lenge igjen i store deler av partiet og fagbevegelsen. Den allmenne beundring for Sovjetunionens avgjørende innsats for å beseire nazismen, og partiets respekt for denne arbeiderstatens store sosiale erobringer, plasserte det til venstre for sosialdemokratiet. Også trykket fra et relativt sterkt NKP bidro til den sjølbevissthet hele arbeiderbevegelsen fikk overfor kapitalmakten. Slik kunne arbeiderpartiregjeringen styre den økonomiske utviklinga, opprette banker og bygge ut statlige industribedrifter, og velferdsamfunnet kunne påbegynnes. Men etter at USA stilte krav om slutt på «sosialistiske eksperimenter» for å kunne gi Marshall-hjelp/lån til gjenoppbygginga etter krigen, og ikke minst etter Gerhardsen kråkerøytale, fikk høyrefløyen i partiet makten og utviklet det i klar høyresosialdemokratisk retning, men ofte med en betydelig venstrefløy. Det er denne

vet at det er vanskelig å utrydde den urettferdigheten. I Norge er det flyktninger og innvandrere som topper statistikkene over antall fattige, innsatte i fengsler, arbeidsløse og i psykiatrien. Den utestengte gruppa ser på det norske arbeidslivet, de tradisjonelle og nasjonale feiringene og ferielivene som en drøm. Mange skjulte, patriotiske ansvarlige nordmenn hindrer minoritetene å skaffe seg jobb eller utdanning. Endog skiller flyktningene og innvandrere seg etnisk fra hverandre. Jeg bruker meg som et eksempel:

venstrefløyen, som var mer sosialistisk enn sosialdemokratisk, og som sammen med de øvrige venstrekreftene skal ha æren av velferdutviklinga. Det er å bemerke er at der sosialdemokratene velger å samarbeide med venstrepartier lykkes de å komme i regjeringsposisjon, men uten at de forsøker å redusere spekulasjonskapitalens innflytelse. En annen lærdom er at de land som har hatt høyreregjeringer, har kommet mye verre ut under økonomiske kriser. Island og Hellas, der spekulasjonen har fått fritt løp, og der skatteletter er blitt gitt på bekostning av framtidas generasjoner, er typiske. Diskusjonen som Stoltenberg og Hagtvet har etterlyst, har allerede pågått i mange år, spesielt i Tyskland. Men ettersom kritikk av kapitalismen som system, inntil nå nesten har vært tabu, får kritikkdebatten minimal spalteplass. Den tidligere leder av de tyske sosialdemokratene Oscar Lafontaine, som nå er nestleder i venstrepartiet Die Linke, sier i et intervju at «et virkelig demokratisk samfunn er bare mulig med en mer riktig formues- og eiendomsfordeling,

Jeg visste ikke at det eksisterte et land i verden som heter Norge. Jeg kom til Norge via FN som kvoteflyktning og søkte politisk asyl. For å få godkjent min legeutdanning, tok jeg eksamen i norsk og fikk ståkarakteren B. I snart seks år har jeg blitt hindret av læreren på kommunikasjonskurs for utenlandske leger ved Universitetet Oslo. Alle asiatiske leger har strøket tre ganger. De europeiske legene får ståkarakter allerede ved første prøve. Norskkurset går over 12 dager og koster 19.000 kroner. Jeg søkte forskjellige jobber, men fikk ingen respons. Da jeg byttet

Innlegg må ikke overstige 4000 tegn inkl. mellomrom.

DEBATT

debatt@fagforbundet.no

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

fordi eiendom betyr makt. Å tilhøre venstresida, betyr for meg å gi eiendom og nyttiggjøringa av denne til dem som har skapt den». Hagtvet viser til at statsrådemner nå «selger sin store tanke» i dobbelt forstand, og at høyresosialdemokrater pusher opp feite lønner. En rød-grønn regjering kan bare få varig støtte om den tar tak i uretten og gir også de svakeste trygghet i hverdagen. Da trenger den sjølsikre fagfolk i sin midte. Lafontaine og Judt har vist til at løsningene ligger i å forlate den ensidige kapitalistiske produksjonsveksttanken. Da må man redusere/frata spekulasjonskapitalen dens økonomiske, og derved dens politiske hegemoni. Den akutte økonomiske krisa viser at det nettopp var kapitalspekulanter som utløste denne. Derfor er Næringsdepartementets oppgave å redusere disses innflytelse ved å gi de ansatte og det offentlige større innflytelse i foretakenes styrer. Som en rettesnor må de statlige foretak gå i spissen, og næringsministeren har en historisk mulighet ved å velge styrer, og styre den politisk/demokratisk utviklinga i

navn fra Ahmed til Anton Haug, fikk jeg tre jobbilbud. For å overleve, jobber jeg i dag som nattvakt på et sykehjem og i en avlastningsbolig 23 netter som våken nattvakt hver måned. Men jeg skifter bare bleier. Legekunnskapen min glemmer jeg snart. Hvis du ble like diskriminert av et samfunn som jeg, hva ville du gjort? Hvordan ville du definert urettferdighet, fattigdom og diskriminering? Ingen hører våre rop, vi har ingen stemme i det norske samfunn. Ahmed Abbasnejad alias Anton Haug Eriksson

nasjonens felles foretak. Ikke minst oljeindustrien må skjermes fra privat innflytelse, slik at hele nasjonen får de inntekter som kan sikre ikke bare framtidige pensjoner, men gi oss en verdig helse- og sosialomsorg her og nå. Åge Fjeld, Moss

(Innlegget er forkortet. Red.)

< MIDTØSTEN

Den andre siden Konflikten mellom jøder og muslimer går helt tilbake til etableringen av islam for over 1400 år siden. Slik man ofte får inntrykk av i norske medier, inkludert Fagbladet, begynte konflikten i 1967, eller da den jødiske stat Israel ble etablert, nemlig i 1948. Virkeligheten er en annen: Når palestinerne sier okkupasjon, mener de 1948-okkupasjonen. Hele Israel anses av dem å være en ulovlig bosetting. Når det gjelder Jerusalem, anser palestinerne hele byen som en palestinsk by. Fram til 1967 led jødene i Jerusalem under en brutal, palestinsk blokade. De sultet og levde i isolasjon. Palestinerne forsøkte på denne måten å bli «kvitt» dem. Men i 1967 ble endelig Jerusalem befridd fra den palestinske okkupasjonen. Judea og Samaria ble også befridd. Siden da har den jødiske befolkningen levd i relativ sikkerhet, men Israels kamp for frihet er ikke over. Tvert imot. Igjen og igjen kan man høre fra arabiske ledere at en tilbakeføring til grensene fra 1967, ikke er slutten på konflikten. Hva mener de med det? I klar oversettelse betyr dette at så lenge Israel fortsetter å eksistere, vil konflikten eksistere. Israel er som en liten båt som forsøker å holde seg flytende, med store

bølger av trusler og fiendtlighet på alle kanter. Den meget upopulære sikkerhetsmuren som Israel til slutt så seg tvunget til å bygge på Vestbredden, var det eneste virkemiddelet som klarte å demme opp for bølgen av selvmordsbombere som strømmet inn over Israel gjennom hele 90tallet. Etter at Israel forlot Gaza ved å ta ut alle bosettere, ble Israel angrepet natt og dag med et ustoppelig bomberegn fra samme område. I løpet av denne tiden måtte så mange som opp til én million israelere tilbringe store delen av sine liv i tilfluktsrom. Til slutt, i januar 2009, slo Israel tilbake, og den massive bombingen ble stoppet. Hver gang Israel forholder seg rolig, begynner bomberegnet fra Gaza igjen. En palestinsk araber står fritt til å bosette seg hvor som helst i hele Israel, mens en israeler (les her: jødisk), ikke har tillatelse til å besøke en by på det palestinske området. Israelske universiteter og høyskoler er fulle av palestinske studenter som nyter full frihet i alle henseender. I israelske fengsler sitter det tusenvis av arabisk-palestinske terrorister. De har samme rettigheter som israelske borgere, inkludert ettersyn av blant andre Røde Kors og innsyn for alle humanitære organisasjoner. I Gaza har en israelsk fange sittet fengslet i fire år. På disse årene

har ingen fått besøke ham, og ingen humanitære organisasjoner har fått noe innsyn. I israelske sykehus arbeider palestinske leger, overleger og avdelingsledere. Det fins også hundrevis av palestinske advokater som arbeider i Israel. Selv flere dommere høyt oppe i det israelske rettssystemet er palestinere. Både innenfor israelsk politi og i det israelske militæret kan man finne palestinske arabere høyt oppe i stillingshierarkiet. I det israelske parlamentet Knesset, sitter det fem arabiske palestinere. Som fullverdige medlemmer av Israels demokratiske parlament, nyter disse sine demokratiske rettigheter ved å støtte noen av Israels verste fiender, nemlig Hizbollah, Hamas og Iran. Det fins ikke ett eneste muslimsk land som er i nærheten av å kunne tilby palestinske arabere muligheten til å nyte demokratiske rettigheter og frihet, slik Israel gjør. I den muslimske tro blir verden delt opp i muslimer eller demi-status. Dette begrepet brukes på alle som ikke er muslimer, og gir dem automatisk lavere rang. I muslimske land innebærer denne statusen en potensiell livsfare. Se på forholdene som mange kristne lever under der. I muslimske land er også apartheid mot kvinner en del av samfunnsstrukturen, lovverket, politikken og religionen. Hvis Israel gjør det som europeisk presse og FN krever, nemlig å legge sine grenser tilbake til 1967-grensene og ellers gi de arabiske palestinere alt det de krever, vil jeg tro at alle blir glade og fornøyde. Det eneste landet som ikke vil få oppleve denne gleden er Israel, som ikke lenger vil ha noen mulighet til å beskytte seg. Moshe Dagan

Fagbladet 4/2010 < 55

DEMONSTRASJONER: Bygningsarbeidere og andre palestinske arbeidere protesterer mot at Israel uten varsel stanset utbetalingene av uføretrygd.

Ufør i Gaza Washah var bare atten år da han i 1984 mistet høyre arm i en arbeidsulykke på en tekstilfabrikk i Israel. Den månedlige uføretrygden på 7200 kroner ble den viktigste inntektskilden for ham selv og familien på etter hvert sju barn. Tekst og foto: MOHAMMED OMER

aher Washah hadde aldri forestilt seg at han skulle bli en menneskelig pingpongball mellom menneskerettsorganisasjoner og den israelske trygdeetaten National Insurance Institute of Israel (NII). Likevel er det dette han føler at han er i dag. I fjor stanset NII uten varsel utbetalingen av uføretrygden til Washah og rundt 1000 andre uføre palestinske arbeidere i Gaza. Dermed sto de uten livsopphold, og den eneste løsningen var å navigere seg gjennom det israelske byråkratiet ved å levere inn klager til etaten og til ulike menneskerettsorganisasjoner. Når israelske og palestinske arbeidere blir uføre, søker de om uføretrygd hos NII, som kontrollerer at det er en yrkesskade, og fastslår type og grad av uførhet. Etter at søknaden er godkjent, blir trygden deretter utbetalt gjennom NII. Etter konflikten mellom Israel og Gaza i 2008–09, sluttet NII å overføre trygden direkte. NII sier at utbetalingene ikke lenger kan overføres til bankene i Gaza på grunn av «tekniske problemer». Diskriminering

Palestinere har arbeidet i Israel siden 1970årene, først og fremst innenfor bygg og anlegg, på fabrikker og i servicesektoren. Etter at Ariel Sharon brøt inngåtte avtaler og 56 < Fagbladet 4/2010

ledet en jødisk gruppe opp på Tempelhøyden i september 2000 – og dermed utløste den andre intifadaen – fikk flertallet av palestinerne i Gaza og på Vestbredden ikke lenger arbeid i Israel. De siste par årene har rundt 50.000 palestinere på Vestbredden fått vende tilbake til israelske arbeidsplasser, som et uttrykk for utviklingen mot økonomisk fred med den palestinske Fatah-regjeringen. Arbeiderne i Gaza, der Hamas har regjeringsmakten, får ikke de samme betingelsene. Situasjonen har fanget oppmerksomheten til menneskerettighetsorganisasjoner både i Israel og i Gaza. Adalah – The Legal Center for Arab Minority i Israel – og Al Mezan Center for Human Rights på Gazastripen har i fellesskap gjennomført en undersøkelse som blant annet konkluderer med at den eneste grunnen til at de uføre arbeiderne ikke får sin rettmessige trygdeytelse, er at de er bosatt i Gaza. Al Mezan omtaler dette som en form for rasediskriminering. Som israelske arbeidere, betaler palestinerne skatt. Hver måned blir elleve prosent av bruttoinntekten trukket fra lønna. Washah har aldri vært tilknyttet noe politisk parti, og synes ikke han har noe ansvar for den politiske situasjonen. Han er bare frustrert over at han – selv om han ble skadet mens han jobbet i Israel – ikke får det han har rett på.

Subsidierer

De palestinske arbeiderne betaler like mye i bidrag til NII som de jødiske arbeiderne. Den israelske fagbevegelsen Histadrut kaller dette for «fagforeningskontingent», men kristne og muslimske arabere er med noen få unntak utelukket fra medlemskap i israelske fagforeninger på grunn av sin tro. Likevel må de betale til det samme fondet for å subsidiere uføre jødiske fagforeningsmedlemmer og deres familier. Generalsekretæren i den palestinske fagbevegelsen PGFTU, Saed Saher, bemerker at dette diskriminerende systemet går nesten førti år bakover i tid. Saher har henvendt seg til ILO med krav om at «Israel tilbakefører rettighetene til arbeiderne våre og lar dem få igjen de pengene som er stjålet fra dem». Ifølge ham har to milliarder norske kroner blitt stjålet fra palestinske arbeidere siden 1970.

I februar i år utga den israelske økonomen Shir Hever en rapport med tittelen State Robbery. Her anklager han Israel for tyveri. Rapporten forteller at den israelske byggebransjen har krevd at de palestinske arbeiderne må betale ytterligere to prosent skatt. Dette skulle gå til opplæring av nye jødiske immigranter.

Assaf Avid i det israelske rådgivingssenteret for arbeidere (WAC) i Nasaret, bekrefter at palestinske arbeidere burde ha krav på to typer trygd basert på sine bidrag til trygdesystemet, nemlig uføretrygd og arbeidsløshetstrygd. Han mener at det er et brudd på folkeretten, nasjonale forpliktelser og menneskerettighetene når palestinerne mister sine rettmessige trygdeytelser. Også undersøkelser foretatt av Adalah og Al Mezan kommer til samme konklusjon. Menneskerettighetsorganisasjonen har sendt inn formelle klager til direktørene i den israelske sentralbanken, NII og den israelske finansministeren med krav om at de skyldige pensjonene og trygdene til uføre palestinere straks blir overført. Venter i spenning

Ifølge den israelske avisa Haaretz godkjente Israels forsvarsminister Ehud Barak i januar

en årlig overføring på 39 millioner kroner til beboere på Gazastripen som har rett til pensjon og trygd fra Israel. Til sammenlikning mottar Israel 60 millioner kroner dagen i subsidier fra den amerikanske regjeringen; penger som de ikke må tilbakebetale. Det skyldige beløpet til de uføre tilsvarer altså mindre enn én dag med amerikanske overføringer. Visetalskvinne for NII, Ronit Gedulter, har bekreftet at klargjøringen av utbetalingene til de uføre palestinske arbeiderne ennå ikke er sluttført. Men hun håper at det skal gå i orden i nærmeste framtid. Hun bekrefter også at utbetalingene vil inkludere de skyldige beløpene, men vil ikke gi noen tidsramme for prosessen. I mellomtiden venter Washah og de andre uføre arbeiderne i Gaza på de midlene de så desperat trenger for å kunne livnære seg og familien. Fagbladet 4/2010 < 57

Skeptisk til ny helsereform En fersk rapport går langt i å antyde at regjeringens samhandlingsreform i helsesektoren vil legge til rette for at mange lokalsykehus blir lagt ned eller omgjort til lokalmedisinske sentre. Siden 2007 har foretaksstyrer lagt ned seks lokalsykehus i Norge, og flere står for tur. Kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) har bedt helseminister Anne Grete Strøm-Erichsen (Ap) om å fryse alle prosesser i helseforetakene som tar sikte på å legge ned lokalsykehus. Hun mener alle helseforetak må utsette planer om nedlegginger til etter at regjeringen har lagt fram den nasjonale helseplanen til høsten. I veien for markedsstyring

Ifølge rapporten «Helsesektorens økonomiske og organisatoriske utfordringer», med undertittelen «Samhandling, lokalsykehus og offentlig økonomi», bidro helseforetaks<

SAMHANDLINGSREFORMEN

• Samhandlingsreformen skal etter planen gjøre helsetjenesten bedre ved å styrke samarbeidet mellom sykehus og kommunehelsetjeneste. • Det skal utarbeides forslag om nytt lovverk, nye finansieringsformer og ny organisering av helsetjenestene. • Samhandlingsreformen skal etter planen gjennomføres fra 2012.

58 < Fagbladet 4/2010

reformen i 2002 til en utvikling der flere lokalsykehus blir nedlagt. Rapporten er laget av Høgskolen i Hedmark og Fagforbundet. Professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark har vært prosjektleder for rapporten, og han mener at samhandlingsreformen kommer til å forsterke utviklingen fra 2002 med et mer markedsstyrt helsevesen. – I denne sammenhengen står lokalsykehusene som lokale monopoler, og de begrenser muligheten for å innføre en markedsmodell. Derfor er de svært utsatt, og vil etter hvert bli lagt ned til fordel for eksempelvis distriktsmedisinske sentre. Men ingen vet hva slike sentre skal inneholde, sa han på en pressekonferanse da rapporten ble presentert. Kan ikke fortsette som i dag

Da landsstyret i Fagforbundet diskuterte samhandlingsreformen like før påske, var Are Helseth (Ap) fra Stortingets helsekomité invitert for å innlede:

Foto: Per Flakstad

Tekst: PER FLAKSTAD

SLAKT: En fersk rapport er ikke nådig mot grunnlaget for samhandlingsreformen. Fra v. rådgiver i Fagforbundet Unni Hagen, professor Bjarne Jensen og leder i Kommunenes interesseorganisasjon for lokalsykehus, Turid Opedal.

– Det vil alltid være krefter i samfunnet som ønsker å beholde alt slik som det er. Men Norge i 2030 vil være helt annerledes enn Norge i dag, derfor må vi gjøre noe for at helsetilbudet skal utvikle seg i takt med resten av samfunnet, sa han.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

SAMHANDLING: Helsetjenestene skal bli bedre ved å styrke samarbeidet mellom sykehus og kommuner, men mange er skeptiske til den nye reformen.

oss med. Vår rapport dokumenterer at dette er en myte som ikke stemmer. Hvis helseutgiftene defineres på samme måte i de landene vi sammenlikner oss med, og det korrigeres for reallønnsnivå, viser tallene at Norge har moderate utgifter, og at vi har lavere vekst i helseutgiftene enn OECDlandene sett under ett, sa Bjarne Jensen. Ikke imot samhandling

– Vi trenger en ny kurs, blant annet med et mindre topptungt helsevesen der folk får den behandlingen de skal ha på det nivået som er nødvendig for at behandlingen skal være effektiv og god. – Mange sykdommer og lidelser kan behandles med svært bra resultat på et lavere nivå enn i dag, og derfor ønsker vi å overføre ansvar fra spesialisthelsetjenesten og over til kommunene. Vi mener dette vil gi et bedre tilbud til folk – ikke bare fra 2012, men også i lang, lang tid framover. – Det betyr også at vi må satse på kommunene. Vi må utdanne kvalifisert personale, og vi må sørge for at kommunene kan ansette dem, sa Helseth. Må være tydelig

Fagforbundets leder, Jan Davidsen, er opptatt av at samhandlingsreformen ikke må bli en ny reform som legger til rette for mer privatisering i helsesektoren.

– Det er viktig å være tydelig på hvor en skal og være nøye med virkemidlene. Ellers kan reformen føre til forvirring. Vi har lenge vært opptatt av en helsetjeneste med rett person med riktig kompetanse på rett plass. Det vil gi kvalitet til innbyggerne, sa han. – Samtidig er det også viktig ikke å tukle det til med en forhastet reform som settes i verk før virkemidlene er på plass, spesielt når det gjelder kommunenes muligheter og ressurser til å håndtere nye utfordringer. Da vil hele reformen miste troverdighet i forhold til målene, sa Davidsen med klar adresse til Helseth. Feil grunnlag

Professor Bjarne Jensen mener at det økonomiske utgangspunktet for samhandlingsreformen bygger på feil grunnlag. – En av drivkreftene bak reformarbeidet har vært at helseutgiftene i Norge er så mye høyere enn i andre land vi kan sammenlikne

Rapporten er laget på oppdrag for Kommunenes interesseforening for lokalsykehus (KIL). Styreleder Turid Opedal understreket på pressekonferansen at interesseorganisasjonen ikke er imot samhandling i helsesektoren, men at de syns den nye reformen går for raskt, og at ingen i dag har oversikt over hvilke konsekvenser den vil føre med seg. – Vi er ikke imot samhandling. Men denne reformen handler ikke om det. Den dreier seg om styring, struktur og finansiering, og jeg mener at den vil kunne gi resultater som fører til dårligere samhandling – ikke bedre, slik det var tenkt, sier hun. Partsinnlegg

Statssekretær Roger Ingebrigtsen i Helse- og omsorgsdepartementet sier at løftene i Soria Moria I og II om at ingen lokalsykehus skal legges ned står ved lag. Han mener rapporten er en fortolkning av allerede kjente data, og han oppfatter den som et partsinnlegg i debatten om framtidas organisering av helsetjenestene i Norge. – Jeg har fått flere reaksjoner, også fra gamle Ap-medlemmer, på at en statssekretær angriper en rapport som dette og kaller den et partsinnlegg, sier Fagforbundets rådgiver Unni Hagen, som har vært med på å lage rapporten. Fagbladet 4/2010 < 59

OSS

Etterlysning

Milrid Janny Lyngstad har vært tillitsvalgt i 25 år. Her omkranset av nestleder Doris Standal (t.v.) i fylkeslaget og lokallagsleder Torill Førsund.

Er det noen som kjenner seg igjen, og gjerne vil treffe noen av sine kullinger fra hjelpepleierskolen ved Ullevål sykehus høsten 1965? Ta kontakt med Bjørg Løkenhagen på e-post bloeke@online.no, på tlf. 416 59 312 eller 69 16 84 23.

Jubileum i sør Sørlandet sykehus Arendal avd. 743 har feiret sine medlemmer med 25 års fartstid i forbundet og et medlem som har vært tillitsvalgt i 25 år. 25-årsjubilantene er bak fra venstre Else Liv Jensen, Inger lise Nilsen, Lisbet O. Forsdal, Trygve Bjørn Bie, Ellen Norma Bakken og Doris Albretsen. Foran fra venstre Ingebjørg Terkelsen, Eldrup Hansen og Greta Olsen. Tekst: Doris Standal

Mange jubilanter i Lier Fagforbundet Lier hadde 67 påmeldte medlemmer på årsmøtet. Sju 40-årsjubilanter og 18 medlemmer med 25 år var spesielt invitert. Av disse møtte tre 40- og sju 25-årsju-

bilanter. De andre får diplom og merker i posten. Fra venstre Tormod Kristensen (40), nestleder Knut Røssum, Vidar Gustavsen, Henny Lauritsen (40), Rigmor

Engevoll, Kari Synøve Johansen, Turid Henriksen, Sonja Reiersgård, leder Astrid Isene, Grethe Andersen, Kari Van Oorschot og Per Fjellvang (40). Tekst: Astrid Isene

Kurssuksess på Lilleaker

47 kursdeltakere lyttet andektig til dr. philos Trine Klettes budskap om omsorgssvikt og krenkelser av barn.

60 < Fagbladet 4/2010

Foreningene Frogner, Nordre Aker og Ullern i Oslo har sparket i gang årets lokale kurstilbud for sine medlemmer. Foreleser på heldagskurset var Trine Klette, dr. philos i allmenn- og samfunnsmedisin, og temaet var omsorgssvikt og betydningen av tidlig tilknytning. Bydel Ullern startet i fjor et prosjekt rettet mot risikoutsatte barn. I år videreføres dette arbeidet, og «Familiens hus» etableres i bydelen. Dette tilbudet skal utgjøre «inngangsdøra» til

bydelens tjenester for barn og unge og være en arena for bedre samordning av alle tilbud til målgruppa. Totalt 47 deltakere fordelt på alle yrkesgrupper i barnehagene fikk et spennende og viktig foredrag om viktigheten av å «se barna» og deres behov og skjebner. Andelen av bekymringsmeldinger til barnevernet er skremmende lavt i forhold til de statistiske tall på omsorgssvikten som rammer barn i Norge i dag. Tekst: Jan Kyvik

KONTAKT OSS! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Jubileum i Eidskog På årsmøtet til Fagforbundet Eidskog ble det delt ut merker og diplomer til medlemmer med 25 år i Fagforbundet og 40 år i LO. 25-årsjubilantene Astrid Sandbakken og Eline Trandem Dahl og 40-årsjubilant Eva Lundhaug Fjeld var ikke til stede. Tekst: Odd S. Jahren

Gjorde stas på medlemmer Helene Skeibrok, Fagforbundet Hedmark (t.v.) sammen med 40-årsjubilantene Hjørdis Rønning, Karen Olaug Fjeld, Astrid Lien og Tove Fjeld. Til høyre foreningsleder Geir Melbye.

Fagforbundet ved Lillehammer sykehus feiret renholdernes dag med kaffe, marsipankake og konfekt. Medlemmene fikk også hver sin håndbok for renholdere. På hjelpepleierens dag stilte vi med kringle

og bamser med Fagforbundets halstørkle til hver avdeling. Det blir satt stor pris på å få noe ekstra til kaffen. Tekst: Anne Helene Sagbakken

25-års jubilant

Helene Skeibrok, Fagforbundet Hedmark (t.v.) sammen med 25-årsjubilantene Lizzie Svendby, Gunn Inger Karlstad, Åse Strøm, Kari Rinden og Gudborg Fjeld. Bak leder Geir Melbye i Fagforbundet Eidskog.

Nordre Aker fagforening har avholdt årsmøte, og i forkant fikk Gina Gustavsen, en mangeårig plasstillitsvalgt ved Korsvolltoppen barnehage, nålen for 25 års medlemskap i NKF/Fagforbundet. Dessverre var det flere jubilanter, blant annet en 40-årsjubilant i LO, som ikke hadde anledning til å møte. Tekst: Fredrik Lothe

Jubilant Gina Gustavsen

vik.

(t.v) og leder Ingri Bjørne

LO-medlem i 54 år

Merkeutdeling

Fagforbundet Vardø har hedret medlemmer med lang fartstid. Kari Berg fikk en håndmalt vase for 54 års medlemskap i LO, og Elisabeth Carlsen fikk LOs 40årsnål. Også tre 25-årsjubilanter ble gjort stas på; Therese Larsen, Marit Arntzen og Else Marie Jakobsen. Følgende jubilanter var ikke til stede: Hilma Hallonen (50), Berntine Jørgensen (40) og 25-årsjubilantene Sissel Bangsund, Else Ananiassen og Eli Jakobsen.

Fagforbundet Flakstad avd. 137 hadde en fin markering for sine 25-årsjubilanter i Fagforbundet og 40-årsjubilanter i LO. Det ble delt ut nål og diplom til alle. Fra venstre: Gunn Dahlberg, Aud Lorentzen, Gunnvor Kirkesæther, Hild Eriksen og Torild Adolfsen. Sittende foran: Aase Myrstad. Alice Larsen var ikke til stede.

Tekst: Fred Fredriksen

Tekst og foto: Vibeke Ringvej Holm

Fagbladet 4/2010 < 61

KRYSSORD

«Av skade blir man klok, ikke rik.»

Hodeplagg

Kone

Innta

Idrett

Ballspill

Kjas

Lege fork.

DANSK ORDSPRÅK

Hermod Am. stat

Månefase

12-2009 Møtes Bøs

Overlate

Titteskap

Belgia Kreatur

Vannstoff

Pen

Østerrike

Ense Hast

Blott

Invali-

Betyde-

ditet

lig Bakke

Forvrenge

Husgeråd

Matte

Lovbryter

Imperium

Oppdrette

Drikk

Innbringe Underlag Tall Advokat Gutte navn

Busk

Måle

Tekstil

Nasj. bilm.

Drikk

Drysse

Sta Tre

Gråkald

Bolig

Århundre

Plante

Løpe

Stykke-

vis

Mynt Kropp

Krypinn

Mester-

Kopp

skap Rusten

Anno

Forlate

Kna

Artikkel

Løpe

Tysk by

Tren

Gutte navn

Gate

Hår

Anseelse

Person.

Glimte

Låre

Løsningen på kryssord nr. 4 må være hos oss innen 15. mai! Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

62 < Fagbladet 4/2010

Adgang

Skjul

Person.

pron. Tøv

Stoff

Følgen-

Gjetord

VINNERE av kryssord nr. 1

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes! NAVN

Nynorsk

pron.

pron. Entusiasme

Kna

N B Y T T Å R S

G D I A R U

U F R ÆR E E D

S O V N E

U R O K K E F L E V E I R A G T S E N K E E L L R S E T E T E D T R E L

A E D U D E L L Y S K S V Y T E A R U N N D E L E V I T E N L A E G L E V

K S V V E I S E N G E I L L E I L D E

S J A T T E R I N G

S A K S

O N Ø M R I E R E D R E N E R Ø F M I K O S P S N Å E N R B U E T L E J G A G N K A L Y V I L L J E D O T A N N

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Kari Haug 2848 Skreia Erna Gram Nymo 0983 Oslo Gunvor Skavhellen 3160 Stokke

PETIT

Den intolerante perioden Alder er underlig. På flere vis. Tenk bare på evnen til å ta inn beskjeder. Den er tilnærmet borte i tenårene. Jeg tror ikke det fins én gul lapp inni hodet på mine sønner. Uansett hvor mange ganger en viktig beskjed gjentas, så fester den seg ikke. Eller kanskje de gule lappene er fullskrevne? At minnekortet i hjernen er konsekvent fullt av det de syns er morsommere og viktigere? I så fall skulle man tro at tenåringene var i ustanselig krig når ingen av dem husker noen ting. Men sånn er det ikke. Jeg blir frustrert, mens de er helt fornøyd med situasjonen og med hverandre.

vi la den akkurat der i går. Borte i dag. Sånn Kanskje fordi de er like? Fordi de lever i er det. Igjen er det fullt akseptert å glemme samme verden av selektive mottaksforhold? beskjeder; ikke minst de kjedelige. Så går tida, og det kommer noen voksne år Kanskje jeg egentlig har misforstått alt. der det alltid er plass til enda en gul lapp i Hvis vi lager en hodet. Vi forventer at grafisk linje sett med andre skal henge med. «Uansett hvor mange ganger unge og gamle øyne, så Da er vi gode voksne. en viktig beskjed gjentas, så blir det kanskje en dyp Med null forståelse hvis dal vi er nede i mens vi folk ikke får med seg alt fester den seg ikke.» er voksne? som foregår. Vi avviksMens jeg for femte gang gjentar min rapporterer hvis mottaker ikke reagerer. Den viktige, men kjedelige beskjed til mine intolerante perioden, kan vi jo kalle den. sønner, får jeg et glimt av innsikt; jeg aner at Før vi vet ordet av det, hiver pensjonsdet egentlig er på begynnelsen og slutten at alderen seg over oss. Og så er vi på’n igjen. vi er på toppen. Vi glemmer. Finner ikke de gule lappene TITTI BRUN verken i hodet eller på bordet. Enda vi vet at

Med din hjelp er det faktisk mulig! Norsk Folkehjelps 1. Mai-aksjon hjelper folk verden over til å stå sammen mot urett. I Kambodsja vil ditt bidrag hjelpe fattige slumbeboere og bønder til å organisere seg mot tvangsflytting, så de ikke mister hjemmet sitt til kyniske utbyggere. Med din støtte kan folket få en slutt på landtyveriet.

GIVERKONTO 9001 08 7600 GIVERTELEFON 820 44 75 0 0 R)) FØLG 1. MAI-AKSJONEN FO(200 KR LK FO RANDRER VERDEN! PÅ FACEBOOK.COM/FOLKE HJELP

Fagbladet 4/2010 < 63

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Tore A. Jakobsen. Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21 SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et. Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

64 < Fagbladet 4/2010

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 5

7. MAI

28. MAI

NR. 6/7

1. JUNI

18. JUNI

NR. 8

3. AUG

20. AUG

NR. 9

31. AUG

17. SEPT

ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening. F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 62 per mnd. • Stønadskasse kr 15 per mnd. • OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd. Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne. OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter. (Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

SEKSJON

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig

Pensjonist

Ufør

Permisjon uten lønn

Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift

Fagbladet 4/2010 < 65

JOBBLIV

Edgar Jensen Alder: 61 Familie: Kone og tre barn Jobb: Brannsjef i Sør-Varanger og Berlevåg kommuner Hobby: Ski, rulleski og sykkel, sang, reiser, oppussing av hus og hytte.

Brenner for formen Brannsjefen i Sør-Varanger liker å holde seg i form og er uforskammet sprek. Det er bra, siden han og kollegaene er kommunens ansikt utad etter stengetid. – Jeg er glad i å holde meg i form. Det er viktig når det blir mye tid foran pc-en. Jeg må trene minst fire–fem ganger i uka, sier Edgar. – Fysisk aktivitet gir overskudd. Jeg kan være aldri så sliten i hodet, men når jeg tar på meg joggeskoene eller skiene og går de ti kilometerne hjem, er jeg klar igjen. Edgar konkurrerte i langrenn i mange år. Han deltok i flere kretsrenn, NM og over 20 norgesmesterskap i ski for brannmenn. Det ble mange andre- og tredjeplasser, men han greide aldri å slå sin argeste konkurrent fra Oslo. – Jeg har aktive hobbyer, men er også en hjemmets mann. Jeg pusser opp hus, bygger på og forandrer. Kona kommer med ønsker – jeg gjør jobben, ler Edgar. Familien har hytte 25 kilometer fra bostedet. Fra mars måned bruker han og kona den ofte. Der er det både badstue og bod, og alltid noe å gjøre. I tillegg til å hamre og trimme,

synger Edgar i sangkoret Crescendo. – Jeg har vært medlem i åtte år. Spesielt med en lederjobb som tar hele dagen, er det godt å gjøre noe helt annet. Vi øver en gang i uka, og litt oftere før konserter. Når Edgar ikke trimmer, synger eller pusser opp, reiser han. Om

sommeren til perlen de har funnet seg i Portugal, nærmere bestemt Albufeira. I løpet av året besøker de også minst en europeisk storby. Roma er favoritten så langt. Edgar Jensen ble brannsjef i 1995. Han har gått veien fra å være brannkonstabel til utrykningsleder og nå brannsjef på 16. året. – Jeg har fått med meg alle utfordringene i brannvesenet. Det er nyttig å kjenne alle nivåer. Da blir det enklere å gripe fatt i oppgavene som leder. Men det kan også være en utfordring. Det handler om å finne en balansegang mellom å være kollega, kamerat og leder. Edgar ser på seg selv som en positiv person med godt humør og diplomatiske evner. Og med fagforeningsmedlemskapet i orden. – Jeg har vært medlem i Fagforbundet siden første dag på jobb. Det er 40 år det. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: LENE STAVÅ JENSEN

Fagbladet 4/2010 < 67

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

! t e h y N

Våre nordiske fugler

Garantibevis! B Alle våre produkter er unike B Åpent kjøp i 10 dager. og produsert med eksklusiv B F ull bytte- og enerett, og kan kun kjøpes returrett i 30 dager. hos Presentex. B Ny vare hvis noe B Du får varer i høyeste skulle være i stykker kvalitet – hvert produkt er i leveransen. nøye kvalitetskontrollert Helt gratis! B Du har minst 5 års etterkjøpsgaranti.

Kopp, fat, asjett, og premie blir dine for

+ Du sparer

Sangsvane

867,Våre nordiske fugler har 6 ulike motiv av kunstner Malene Vetlejord.

DIN D IN KUPONG !

JA TAKK! Jeg ønsker å få tilsendt det første koppesettet (kopp, fat og asjett) i det vakre serviset Våre nordiske fugler for kun 0,- (ord. pris 498,-). Deretter får jeg et nytt koppesett hver måned for den gunstige prisen 249,-, så lenge jeg selv ønsker eller til jeg har fått 12 koppesett. Moms inngår. Kun porto 49,- og eksp.avgift 29,- kommer i tillegg.

Dompap

0,-

Fuglekonge

NFB075K001 N

Navn: Adresse: Postnr./Sted: Tlf. nr:

Underskrift:

E-postadresse: Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informasjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr. 200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Våre nordiske fugler og kun én bestilling per husholdning.

Presentex Borddekking til alle anledninger

SVARSENDING 1186 0090 OSLO

Pilfink

Stokkand

Alt dette blir ditt for 0,-!

FRANKERES IKKE PRESENTEX BETALER PORTOEN!

JA! Jeg svarer innen 7 dager og får den flotte vasen (verdi kr 369,-) 69, 9,-)) med min tredje leveranse og helt uten ekstra kostnader.

Tretået måke

verdi: PLUSS PORTO OG EKSP. AVG

Svar innen 7 dager!

Det er med stor glede vi presenterer vårt nye samlerservise Våre nordiske fugler. Dette utrolig elegante serviset vil være en pryd på ethvert kaffebord! Behagelig å holde i, god å drikke av og svært vakkert å se på. Håndlitograferte fuglemotiv i en vakker blåfarge og en elegant gulldekor i 24 karat!

! DIN PREMIE

Kopp, fat og asjett

Premie 1 skjønn vase TOTAL VERDI

DU BETALER

498,-

369,867,-

0,-*

Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35 Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo Tel: 22 36 62 20 0 35 35. www www.presentex.no presentex no