Fagbladet 2010 06 - KIR by Fagbladet

< SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST Forsidefoto: Eivind Senneset

Nr. 6/7 - 2010 < For medlemmer i Fagforbundet

Vel bl책st Side 14-19

Kirke, kultur og oppvekst

8 TEMA: Biologisk mangfold 14 Streikeviljen ga resultater 20 PORTRETTET: Bestefar blues

27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 44 FOTOREPORTASJEN: Møte med Jølster

Det nye høyskolestudiet i barneog ungdomsarbeid ved Høgskolen i Buskerud startet opp høsten 2008. De første 18 elevene kunne stolt motta sine eksamensvitnemål i vår med karakterer godt over snittet.

50 Fotballrulett 53 Dramatisk i demokratiets vugge 4 7 24 27 36

Foto: Kulturskolen i Sør-Varanger

38 56 58 60 62 63 66

Foto: Per Flakstad

FASTE SPALTER Nytt Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Utdanningsmuligheter det «de frafalne» Seksjonslederen GJESTESKRIBENT: Ingeborg Gjærum Debatt Oss Kryssord Petit og Quiz JOBBLIV: Liv i flammer

Blå toner – rødt innhold Kåre Virud spilte blues før mange visste hva det var, og sang på norsk da alt skulle være på engelsk. Tekstene er om samfunnet – sett nedenfra.

Foto: Erik M. Sundt

Voksne med god eksamen

Innhold

Grenseløse isskulpturer Kunstkontakt over grensen er en del av undervisningen ved kulturskolen i Sør-Varanger. 45 elever, lærere og eksterne lærekrefter møtes jevnlig for å lære hverandre å kjenne og for å utvikle seg.

Siste reise

Truet mangfold

Gravlundsrådgiver Lars Eivind Mathisen i Tromsø kjørte selv sin fars urne til gravlunden i hjembyen. Det fikk en enke til å ombestemme seg og velge kremasjon i stedet for kistebegravelse.

36 22

Samfunnet etterspør faglært arbeidskraft, men opplæringsloven hindrer mange unge i å kvalifisere seg for arbeidslivet.

2 < Fagbladet 6-7/2010

Streikeviljen ga resultater ISSN 0809-926X

Uten rett til opplæring

Kommunenes arealbruk truer artsmangfoldet. Nesten 2000 norske arter er i fare, men det fins lyspunkter. I Ski har salamanderne vunnet over utbyggerne. Andre steder kjemper fjellrev, klippeblåvinge og elvemuslinger for livet.

– Medlemmenes fantastiske streikeinnsats har gjort at vi innfridde kravetet om et sentralt likelønnsløft og et generelt tillegg på minst 7100 kroner, sier forbundsleder Jan Davidsen. Foto: Sidsel Hjelme

Et godt stykke på vei

«Denne streiken var på sin plass. Og tydeligvis helt nødvendig for å komme fram til en akseptabel løsning.» uoverkommelig. Tilbudet fra KS om en milliard til lokale forhandlinger – som motparten ikke hadde bedt om – ble dårlig mottatt, og KS’ leder messet i flere dager om utakknemlige arbeidstakere som ikke ville ta imot en milliard i likestillingens navn.

Den var det ingen som gikk på, selv ikke langt ute på landet, og kampviljen hos Fagforbundets medlemmer holdt gjennom lange dager og netter. Selv om noen av de streikende ble skjelt ut av frustrerte småbarnsforeldre, var det overveiende støtte å få i befolkningen. Denne streiken var på sin plass. Og tydeligvis helt nødvendig for å komme fram til en akseptabel løsning. Den siste dagen i mai ble streikeoverskriftene i mediene avløst av nyhetene om Israels bording av båtene som var på vei til Gaza, om drepte og skadde mennesker. Den israelske ambassadøren til Norge forsvarte angrepet, og israelske myndigheter viste få tegn til beklagelse over det som skjedde. Her hjemme ga noen uttrykk for at streiken i Norge dreide seg om småtterier i forhold til det palestinerne har å slite med. Det er selvfølgelig sant. Men likevel er det to sider av

samme sak. Stikkordet er rettferdighet. Norske arbeidstakere har fremdeles et stykke å gå på likelønnsveien og før de dårligst betalte gruppene får den lønna de fortjener. Men noen mil er tilbakelagt denne våren. Håpet er at det samme er tilfelle i Gaza. Når båtene fortsetter å komme og verdens ledere må reagere, kan det presse Israel til å løsne maktgrepet. Kanskje kan også palestinsk fagbevegelse om noen år konsentrere seg om sin hovedoppgave – å ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår.

Tegning: Vidar Eriksen

I skrivende stund er streiken i kommunesektoren nettopp avblåst. Protokollen er undertegnet, og sannsynligheten for at medlemmene gir sin tilslutning gjennom uravstemningen, er stor. I utgangspunktet virket avstanden mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversida

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2009: 313.623

Fagbladet 6-7/2010 < 3

Siden sist

I Oslo kommune er det enighet om et forslag til tariffavtale med en klar likelønnsprofil. Mens resten av Kommune-Norge gikk ut i streik, satt Oslo fortsatt i forhandlinger, fredag 28. mai. Etter 36 timer på overtid kom partene fram til et resultat som Fagforbundet Oslo er godt fornøyd med. 21. juni skal resultatet av uravstemningen overleveres til riksmekleren. – I motsetning til KS, skjønte Oslo nødvendigheten av sentrale justeringer for å løfte kvinnelønna. Oslo kommune har opptrådt politisk klokt og som en ryddig arbeidsgiver, uttalte leder av Fagforbundet Oslo, Mari Sanden. – For første gang på mange år kan vi nesten skryte av kom-

munen, repliserte nestleder i Fagforbundet Oslo, Roger Dehlin. Det ble satt av en sentral likelønnspott på 61,7 millioner kroner i Oslo. Videre er det satt av en pott på 197 millioner kroner til lokale forhandlinger i høst. Alle tillegg er gitt på tabell, og gjelder fra 1. mai. De laveste lønnstrinnene får minimum 6000 kroner. De høyeste lønnstrinnene, fra lønnstrinn 54 og oppover, blir det gitt maksimum 1,8 prosent, som vil gi opptil 14.300 kroner.

Flere forbedringer • Skift og turnus blir sidestilt innen nyttår. • Rett til hel stilling • Tariffestet rett til permisjon for lesbiske og homofile foreldre. • Seniorpolitikken er styrket. • Lørdags- og søndagstillegget

Foto: Monica Schanche

Oslo godtok sentral likelønnspott

RESULTAT: – Vi er godt fornøyd med oppgjøret i Oslo kommune, sier leder av Fagforbundet Oslo, Mari Sanden.

heves fra 35 kr til 50 kr timen. • Kompensasjon for delt dagsverk øker fra 60 kr til 110 kroner dagen. • Kveldstillegget for de som ikke går i en tjenesteplan øker fra 25 kr til 30 kr timen. Tekst: OLA TØMMERÅS

KS refses av sine egne Kommunenes arbeidsgiver- og interesseorganisasjon KS får stryk av egne lokalpolitikere for håndteringen av årets lønnsoppgjør. Det kommer fram i en meningsmåling som bladet Kommunal Rapport har gjort i forbindelse med streiken blant de kommuneansatte. Over halvparten, 55 prosent, mener KS burde strukket seg lenger i meklingen for å unngå streik. Over halvparten, 54 prosent, mener også det var galt av KS å kreve at store deler av likelønnsmidlene skulle fordeles gjennom lokale forhandlinger. Det er spesielt lokalpolitikere i Arbeiderpartietp og SV som er PF kritiske.

Takk for innsatsen Tusen takk til alle som har streiket. Tusen takk til alle som hjalp til rundt de streikende. Tusen takk til alle som har støttet oss i streiken. Takket være dere ble streiken utrolig godt gjennomført og viste styrken og samholdet i organisasjonen. I to måneder har vi forhandlet, meklet og streiket. Streiken varte i tretten dager, og på det meste var det over tjuefem tusen medlemmer i streik. Medlemmer, tillitsvalgte og administrativt ansatte har stått på for å gjennomføre en vellykket streik. Jeg er overbevist om at uten streiken, hadde vi aldri oppnådd målet om sentrale likelønnsløft og en akseptabel økning av minstelønnssatsene. På grunn av streiken klarte vi å tredoble det generelle tillegget og redusere den lokale potten. Vi har fått en kompetansepott som skal gi uttelling for videreutdanning og realkompetanse.

4 < Fagbladet 6-7/2010

Pengene er en del av det sentrale oppgjøret, men skal forhandles lokalt. Noe av det første vi må ta fatt på, er å planlegge gjennomføringen av de lokale forhandlingene. I løpet av våren har vi hatt mange forhandlinger. Jeg skal være forsiktig

Vi hadde aldri oppnådd målet om sentrale likelønnsløft og en akseptabel økning av minstelønnssatsene uten å streike. med å framheve noen spesielt, men vi kommer ikke utenom frisørene. Frisørene er en kvinnedominert yrkesgruppe i en bransje som er tøff, lavlønt og med lav organisasjonsgrad. Mange av disse arbeidsgiverne har ikke et moderne syn på ansattes lønnsog arbeidsvilkår. Så her har vi også en jobb å gjøre. Resultatet vi fikk, er et formidabelt minstelønnsløft og

kanskje et historisk gjennombrudd for frisørenes rettigheter. Vi skal være stolte over måten tariffoppgjørene har vært gjennomført på og over resultatene. Når jeg likevel ikke er helt fornøyd, skyldes det først og fremst at vi burde fått større forståelse for de spesielle utfordringene kommunesektoren har. Vi krevde lik behandling, men måtte streike for å få det samme som andre. En slik situasjon kommer vi ikke til å akseptere i framtida. Nå skal vi glede oss over et godt resultat og over en organisasjon som dro lasset sammen og viste omtanke, solidaritet og samhold. God sommer!

Jan Davidsen, forbundsleder

Sykehusoppgjøret i mål

Enigheten mellom forbundene i LO og Spekter Helse innebærer et generelt tillegg på 11.000 kroner i året. Ansatte med høyskole pluss en spesialutdanning får et tillegg på 14.000 kroner, mens de som leder ansatte med høyskole eller mer, får et tillegg på 16.000 kroner.

Ny topplønn Alle tillegg gis fra 1. oktober i år. Ansiennitetsstigen for stillinger uten særskilt krav til utdanning er fortsatt på 20 år før en når topplønn på 311.000 kroner. Topplønn for fagarbeidere blir etter ti år 330.000 kroner, for høyskolegrupper 367.000 og for ledere 401.000 etter de nye satsene.

Brukbart fornøyd – I tillegg til økonomien, har vi også fått til mye prinsipielt viktig, blant annet når det gjelder deltid, kompetanse og lønn til tillitsvalgte.

Samling for inkludering Fagforbundet inviterer tillitsvalgte og medlemmer med minoritetsbakgrunn til samling på Sørmarka 25. og 26. august. – Hensikten med seminaret er å etablere en referansegruppe som kan bidra med innspill om

Foto: Monica Schanche

– Med den trange økonomiske rammen som alle årets oppgjør har hatt, må vi si oss brukbart fornøyd med et generelt tillegg på 11.000 kroner til alle, sier forhandlingsleder for forbundene i LO, Geir Mosti, til Fagbladet.

Skal drøfte deltid For dem som arbeider tredelte skift med vakter hver tredje helg, innebærer resultatet at arbeidstida reduseres til gjennomsnittlig 33,6 timer i uka. De tillitsvalgte ved helseforetakene skal nå også tas med i drøftinger når det gjelder bruk av deltidsstillinger. I protokollen heter det følgende: «De lokale parter skal drøfte og utarbeide retningslinjer for bruk av deltidsstillinger.»

hvordan vi kan jobbe målrettet med integrering og inkludering, sier Eddie Whyte, landstyremedlem og nestleder i Fagforbundet Vestfold. – Vi tror vi har få tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn. Derfor er seminaret også åpent for medlemmer med innvandrerbakgrunn. Det er viktig at vi samler folk som ønsker å bidra.

To barnehager i Grimstad forblir kommunale selv om det borgerlige flertallet ønsket å selge seg ut.

Vi ønsker å fokusere på hvordan vi skal få flere medlemmer og tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn, og da er det naturlig å samle dem som vet hvor skoen trykker, sier Whyte. Vil du vite mer, ta kontakt med Sylvi Nergård (tlf. 23 06 45 44) eller Eddie Whyte (tlf.33 37 95 70).

De ansatte følte seg dolket i ryggen av politikerne i Grimstad. Etter at de i flere år har spart store driftsutgifter ved Storgaten og Grimstad barnehager, ville likevel flertallskoalisjonen, med støtte fra Frp selge dem ut. Men de ansatte og tillitsvalgte samlet støtte fra nesten alle partier, og barnehagene blir kommunale etter at kommunestyret avgjorde saken i slutten av mai. – Jeg er jublende glad, sier Polly Elvin til Fagbladet. Hun har selv jobbet i Storgaten barnehage, men er nå frikjøpt som tillitsvalgt for Fagforbundet. Allerede i 2006 begynte de ansatte i de kommunale barnehagene å arbeide bevisst med innsparingstiltak som også ble godt dokumentert. Men det var ikke nok for de borgerlige politikerne. I fjor ønsket de å kvitte seg med de to små barnehagene, og da plan- og økonomiutvalget hadde møte i mai, var ulike alternativer listet opp, blant annet å selge til de ansatte og salg til et privat firma. – Vi har hatt Fagforbundet sentralt og Kompetansesenteret med på laget og jobbet iherdig. Da saken var oppe i kommunestyret, hadde vi klart å snu fire Venstre-representanter og en Høyre-representant, i tillegg til at Senterpartiet og KrF stemte med venstresida. Dermed var kommunal drift reddet, forteller Polly Elvin.

Tekst: PER FLAKSTAD

ENIGE: Forbundene i LO og Spekter Helse kom til enighet om årets oppgjør rett etter at kommuneoppgjøret var i havn. Fra v.: Fagforbundets rådgivere Helge Sørli og Steinar Nodland, LOs forhandlingsleder Geir Mosti og rådgiver i Fagforbundet Arvid Tønnesen.

– Vi er også enige om å sette ned arbeidsgrupper som skal utrede viktige prinsipper som blant annet vakt på vaktsom, og hvilke lønnstillegg som skal flyte på toppen av minstelønnssatsene, fortsetter han.

Vant kampen mot å bli solgt til private

Kompetanse Oppgjøret innebærer at det ikke skal gjennomføres lokale forhandlinger ved sykehusene i 2010, men partene er enige om at det kan gjennomføres slike forhandlinger i forbindelse med mellomoppgjøret neste år. De lokale forhandlingene har føringer om at det skal legges vekt på endringer som er knyttet til foretakenes kompetansekartlegging, og det skal legges spesiell vekt på videreutdanning for fagarbeidere med tre års utdanning fra videregående skole og for autorisert helsepersonell. Forhandlingene skal også brukes til å rette opp skjevheter som skyldes forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Tekst: PER FLAKSTAD

Fagbladet 6-7/2010 < 5

Siden sist

– Israelsk angrep må få konsekvenser Foto: Scanpix

– Israel er en krigsnasjon som ikke forholder seg til internasjonale spilleregler. Angrepet på nødhjelpskonvoien på vei mot Gaza må få internasjonale konsekvenser, sier Fagforbundets AU-medlem Stein Guldbrandsen. Fagforbundet har gitt økonomisk støtte til arbeidet med nødhjelpskonvoien. Stein Guldbrandsen skulle ha vært om bord på et av skipene, men ble forhindret på grunn av tariffarbeid.

Økonomisk boikott Ni mennesker ble drept og 30 hardt skadet, og Guldbrandsen er opprørt over handlemåten til israelske myndigheter. Han mener det er på tide å blåse nytt liv i diskusjonen om en internasjonal økonomisk boikott av Israel, og at Norge må vurdere å hjemkalle sin ambassadør i landet i protest mot det som nå skjer. Han gjentar også vedtaket i Fagforbundets landsstyre om å trekke ut alle oljefondets investeringer i israelske selskaper. – Nå er det virkelig på tide å

ANGREP: Ni mennesker ble drept da israelske soldater angrep en nødhjelpskonvoi på vei til Gaza 31. mai.

legge nytt press på norske myndigheter for å gjennomføre dette. Norge er leder av giverlandsgruppen for gjenoppbyggingen av Gaza, og bør være toneangivende i kritikken av dette angrepet, sier Guldbrandsen.

Må åpne grensen Stein Guldbrandsen mener nødhjelpskonvoien er en viktig del av

strategien om å få åpnet kanalene inn til Gaza – både for å få mat, medisiner og annen nødhjelp inn, og for å få informasjon om situasjonen ut til det internasjonale samfunnet. – Skal vi få til gjenoppbygging og noen som helst slags utvikling mot en fredelig løsning i dette området, så er vi helt avhengig av å åpne grensene inn til Gaza slik

LO-krangel om bybanen Fagforbundets medlemmer blant de nyansatte ved bybanen i Bergen raser over at forbundet deres ikke får forhandle fram lønns- og arbeidsvilkår. Fjord1 Partner ønsker at de 24 baneførerne skal ansattes på vilkår etter bussbransjeavtalen. Det er LO enig i og har gitt Transportarbeiderforbundet oppdraget å forhandle lønns- og arbeidsvilkår. Men Transportarbeiderforbundet har ikke medlemmer blant de ansatte. Av de 24 ansatte, er 23 medlemmer i Bergen Sporveisfunksjonærers Forening, som er en lokalforening i Fagforbundet.

6 < Fagbladet 6-7/2010

Leder Bjørn Furnes ønsker å forholde seg til avtalene som trikkeførerne i Oslo har. De har en startlønn på 328.000, mens bussbransjeavtalen starter 20.000 kroner lavere. Skifttillegget er på 40 prosent, mot bussbransjeavtalens 20. Ifølge rådgiver Bernt Vederhus ved Fagforbundets kompetansesenter i Hordaland har trikkeførerne arbeidstidsbestemmelser som ivaretar sikkerheten mye bedre enn bussbransjeavtalen. – Vi er rett og slett forbannet på LO som har bestemt dette, sier Vederhus og Furnes til BergensPF avisen.

at det ikke bare er en okkupasjonsmakt som sitter på kontrollen av varer og tjenester og på all informasjon. – Derfor er denne konvoien viktig, og det israelske myndigheter har gjort, er forferdelig. Nå må det internasjonale samfunnet reagere, mener Stein Guldbrandsen. Tekst: PER FLAKSTAD

Høstens politiske høydepunkt Velferdskonferansen 2010 arrangeres 13.–14. september i Oslo, med hovedtema «Vår velferdspolitikk». Gjennom tolv seminarer og to plenumssamlinger tar konferansen opp temaer som finanskrisa, offentlig styring, brutalisering av arbeidslivet, New Public Management, sykehusorganisering, fattigdom i overflodssamfunnet, klimakamp, og hva som kan gjøres for å ta de offentlige KK tjenestene tilbake.

Pensjonsforslag blir ikke vedtatt Regjeringens omstridte forslag til samordning av offentlige og private pensjoner kommer ikke til å bli vedtatt av Stortinget. Det fastslo saksordfører for saken, Steinar Gullvåg (Ap), til stor jubel fra demonstrerende fagforeningsfolk utenfor Stortinget 3. juni. Rett før påske la regjeringen

fram sitt forslag til hvordan det nye, livsvarige påslaget for avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor skal samordnes med opptjente rettigheter i Statens Pensjonskasse eller KLP. Flere beregninger konkluderer med at arbeidstakere som har jobbet både i privat og offentlig sek-

VANUNU I FENGSEL Mordechai Vanunu, som satt 18 år i fengsel for å ha lekket israelske atomhemmeligheter, soner nå en ny dom på tre måneders fengsel.

tor kunne tape opp til 50.000 kroner dersom forslaget ble vedtatt. Mange fagforbund, blant annet Fagforbundet, hadde mobilisert til demonstrasjon utenfor Stortinget for å protestere mot forslaget. Demonstrantene fikk høre akkurat det de drømte om av Tekst: LO-AKTUELT saksordføreren.

FRYKTER BRANN MEST To av tre huseiere er mer bekymret for brann enn for innbrudd, vannskade og skadedyr, viser en ny undersøkelse. I løpet av ett år går rundt 70 tapt som følge av brann. Illustrasjonsfoto: Even Tømte

Avslag på kvikksølvsak Trygderetten har igjen avslått å gi yrkesskadeerstatning til en tannlegeassistent som i årevis ble utsatt for giftig kvikksølvdamp. Trygderetten konkluderer med at det ikke kan utelukkes at påvirkningen av giftig kvikksølv kan ha påført kvinnen plager, men at det ikke er tilstrekkelig til å få utbetalt erstatning etter loven. – Det er en skuffende begrunnelse. Dessuten svært beklagelig at Trygderetten ikke legger mer vekt på norsk og utenlandsk forskning, påpeker Fagforbundets advokat Anne-Gry Rønning-Aaby. Fagforbundet har over 100 saker som er til behandling i ulike nivåer i Nav og i Trygderetten. – Vi følger opp sakene videre, og vurderer å innhente ytterligere medisinsk dokumentasjon. På tross av at utenlandsk og norsk forskning bekrefter at tannlegeassistenters kroniske plager er forenlige med senskader etter kvikksølvforgiftning, er de ikke godkjent som yrkesskade. Amalgamsaken kalles også for kvinnenes løsemiddelsak. På 1980tallet ble det påvist at mange menn som var utsatt for løsemidler, fikk alvorlige senskader. Etter en lang kamp ble disse godkjent Tekst: TITTI BRUN som yrkesskader.

– KUTT STATLIGE TILSYN Er egenkontrollen i kommunene god nok, kan statlig tilsyn kuttes, mener statssekretær Dag-Henrik Sandbakken (Sp). Han mener egenkontroll er å foretrekke framfor statlige tilsyn.

FEIL OM FRP

Omsorgspolitikk for morgendagens eldre I løpet av de neste 30 årene vil antallet eldre over 80 år bli fordoblet. Stiftelsen Norsk Form har i samarbeid med tverretatlig nettverk fra 13 kommuner utarbeidet sju råd som kan være nyttige for kommunenes arbeid innenfor eldresektoren. Det vil bli en stor utfordring for norske kommuner å skape et bedre tilbud. Men det er ikke umulig. Flere kommuner har allerede funnet gode løsninger som også er mer ressurseffektive. De har erfart at sambruk eller naboskap mellom om-

sorgssenter og skole, barnehage eller kultursenter fører til større trivsel både blant beboere og ansatte. De sju rådene er: Tenk samarbeid på tvers av sektorer, velg sentral beliggenhet, la omsorgssenteret bli et lokalt møtested, planlegg for alle på samme sted, skap omgivelser som stimulerer til aktive eldre, skap trivsel og arbeidsglede blant de ansatte, og bruk ny teknologi. Les mer: www.norskform.no/ KK eldrebolgen

Fagbladet skrev i siste nummer at Fremskrittspartiet har foreslått å begrense barnetrygd til maksimalt to barn og at partiet ønsker å redusere sykelønnsordningen og innføre en ubetalt karensdag. Dette er ikke riktig. Begrensningene lå i et forslag til landsmøtet som ikke ble vedtatt.

IA-AVTALE NESTE ÅR Den nye avtalen om inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, skulle ha trådt i kraft ved årsskiftet, men den reelle og fulle implementeringen kommer først til å skje om et år.

– MENN FORTJENER MER En av tre mannlige ledere mener de fortjener mer lønn enn kvinner fordi de mener menn jobber mer, ifølge en undersøkelse gjort for et rekrutteringsselskap.

Fagbladet 6-7/2010 < 7

Tema: Biologisk mangfold

Sala

8 < Fagbladet 6-7/2010

Bosajo (13) og Tigist (11) kan fortsatt oppleve nyklekkede salamandere hjemme på Langhus. Men mange steder er kampen for de utrydningstruede artene tapt. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ERIK M. SUNDT

manderjakten Bensekulpen er en unnselig pytt i det lille skogholtet mellom jernbanelinja og den trafikkerte Vevelstadveien i retning Ski i Akershus. Daglig suser tusenvis av mennesker forbi her, de ser kanskje vannet blinke mellom løvtrærne, men de fleste aner ikke at det her svømmer amfibier som ekspertene mener kan være totalutryddet om 100 år. Både små- og storsalamander står på den norske rødlista over truede arter. Men foreløpig er salamanderne i Bensekulpen trygge, til tross for at dammen ligger i et av de mest pressede områdene i hovedstadsregionen der både

bolig- og næringsutbyggere kjemper om arealene. - Her blir det forhåpentligvis aldri bygget, fastslår Anita Myrmæl, miljøvernrådgiver i Ski kommune. Hus eller sommerfugler - Arealbruken er den største trussel mot biomangfoldet i Norge i dag, fastslår Rune Anderaa, daglig leder i Sabima (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold). Og dette er i hovedsak kommunenes ansvar, påpeker han: - Det er kommunene som gjennom sine reguleringsplaner styrer arealbruken, men

Fagbladet 6-7/2010 < 9

Arter i Norge I Norge er det registrert ca. 40.000 plante- og dyrearter, men det fins mange flere. Anslaget er at Norge har omkring 60.000 ulike arter.

Rødlista Rødlista er en oversikt over norske plante- og dyrearter som på en eller annen måte er truet av utryddelse, er utsatt for betydelig reduksjon eller er naturlig sjeldne. Norges nyeste rødliste er fra 2006 og kommer i ny og oppdatert versjon i løpet av året. Den norske rødlista inneholder 3886 arter, 1988 av disse er utrydningstruet.

Svartelista Noen arter er spredt til områder der de ikke hører naturlig hjemme. Noen av dem er en trussel mot det biologiske mangfoldet. Norsk svarteliste fra 2007 er den første offisielle oversikten over fremmede arter som er påvist i Norge. 93 av artene på svartelista har høy risiko for å kunne skade det biologiske mangfoldet. Dette er noen av artene på svartelista: kjempebjørnekjeks, kongekrabbe, kanadagås. Rødlista og svartelista finner du på www.artsdatabanken.no. Her finner du også informasjon om hvordan du kan rapportere artsobservasjoner.

Hvor finner du dem? Skog: Nesten halvparten av artene på rødlista (1827 arter) finnes i skogen. Over halvparten av disse er sopp og biller. Jordbruk: I jordbrukslandskapet er det 1330 arter på rødlista. En stor del av disse er biller og sommerfugler. Rundt 700 rødlistearter er fordelt på naturtypene fjell, våtmark, ferskvann, kyst og hav. 10 < Fagbladet 6-7/2010

GRØNT REGNSKAP: Bosajo Berger-Eid (13) og søsteren Tigist (11) lytter intenst når miljøvernrådgiver Anita Myrmæl forteller om kampen for salamanderne i Ski kommune.

ofte lar de utbyggingsinteresser gå foran verneinteressene, sier Anderaa. Slik for eksempel Halden kommune var i ferd med å gjøre da de for tre år siden ville bygge hus og hytter der den sterkt truede klippeblåvingen hadde tilhold. I så fall ville klippeblåvingen miste et av sine to levesteder i hele landet. Dinosaurenes tid Heldigvis kan klippeblåvingen fortsatt flagre i Halden, takket være Miljøverndepartementet som stoppet utbyggingen. Men i fjor kom klippeblåvingen igjen i faresonen. Denne gangen var det i Tvedestrand kommunen gikk inn for utbygging i et område der den ekstremt sjeldne sommerfuglen var registrert. Også her gikk departementet inn og stoppet planene i påvente av en grundigere kartlegging av området. – Eksemplene er mange, sier Anderaa og

forteller at talspersoner for artsvern mange steder blir latterliggjort når de har tatt til motmæle mot utbyggingskåte lokalpolitikere. Men bildet er ikke helsvart, understreker Rune Anderaa. Variasjonen mellom kommunene er stor, og enkelte steder tar de absolutt artsmangfoldet på alvor. Som i Ski, for eksempel. Sabima-sjefen mener kommunen jobber godt og systematisk, og har vist at de i flere tilfeller har latt verneinteressene komme først. Likevel er situasjonen alvorlig, mener han: - Artene utryddes nå i et tempo som kan sammenliknes med da dinosaurene forsvant – og det har vi ikke tatt innover oss. A-klasse Ved Bensekulpen speider Tigist og Bosajo forgjeves utover vannet. Ingen salamandere er i sikte. Men det er garantert ikke utryddet akkurat her, fastslår Anita Myrmæl.

Naturmangfoldåret Plante- og dyrearter har dødd ut til alle tider, men nå skjer tapet av naturmangfold i et stadig høyere tempo. Den nye FN-rapporten Global Diversity Outlook fastslår at ikke bare enkeltarter er truet, men at hele økosoystemer står i fare for å kollapse. Bare i Norge står nesten 4000 arter i fare for å dø ut. 2010 er erklært som FNs naturmangfoldår. I Norge er det Miljøverndepartementet som har hovedansvar for Naturmangfoldåret. På www.naturmangfoldaret.no finner du utfyllende informasjon, link til aktiviteter og en egen blogg.

- Det kan være vanskelig å få øye på salamanderne så tidlig på året som dette. - Men når det blir litt varmere i vannet, kan du se dem lett når de svømmer under vannflaten. Salamanderne har vist seg å trives godt i Ski. Så langt er det registrert 71 forekomster av småsalamander og 20 med storsalamander i kommunen. Og salamanderrikdommen har konsekvenser. Da et annet område i Ski, Berghagen, nylig ble vedtatt solgt til næringsformål, ble en salamanderdam

«skåret» ut av tomten og bevart som kommunal eiendom som skal være tilgjengelig for allmennheten. Noen av salamanderdammene, som Bensekulpen, er klassifisert som A-område, et naturområde som har nasjonal interesse fordi det er registrert både stor og liten salamander der, og også ellers et rikt og variert plante- og dyreliv. Grønt regnskap - Det er ekstremt viktig med langsiktighet i arbeidet med biomangfold. Svært mange

dyre- og plantearter har forsvunnet fordi man rett og slett ikke har visst om dem, sier Sabima-leder Anderaa. Derfor inngår også salamanderne i Ski i en større sammenheng. Hvert år siden 2001 har kommunen lagt fram et «Grønt regnskap» som viser status og utvikling for alt miljøarbeid i kommunen. Og å verne arten alene er ikke nok. Også økosystemet arten lever i, må være intakt for at arten skal være levedyktig. Det betyr at det ikke bare er salamanderdammen som må vernes, men også kantsonen med løv, lyng og busker. Slik kan salamanderen finne seg trygge dvaleplasser når vinteren nærmer seg.

Samarbeid med Naturvernforbundet Fagforbundet inngikk tidligere i år en samarbeidsavtale med Norges Naturvernforbund. – Naturvernforbundet tilfører oss kunnskap. Vi ser ikke for oss at den materielle veksten bare kan fortsette og fortsette. Vi må utvikle oss på andre måter. Vi ønsker en rettferdig fordeling, og vi ønsker å stagge markedskrefter som spiser seg inn på stadig flere områder, sa forbundsleder Jan Davidsen ved signering av avtalen.

Politisk vilje I prinsippet har Ski kommune mye å ta av med 115 kvadratkilometer skog og utmark. Men ikke én kvadratmeter blir utbygget uten at innvirkningen på miljøet er vurdert. Det betyr imidlertid ikke at naturen alltid vinner. Fagbladet 6-7/2010 < 11

En naturlov I 2009 fikk Norge en ny naturmangfoldlov. Loven gir regler om bærekraftig bruk og vern av naturen. Regjeringen sier i Soria Moria II-erklæringen at de skal: «Bruke naturmangfoldloven aktivt for å redusere antall truede arter på gjeldende rødliste og sikre at de mest truede naturtyper får status som utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven.» Direktoratet for naturforvaltning har laget et forslag om arter som skal få økt beskyttelse. Forslaget er på høring med frist 23. juni 2010.

Forslag til prioriterte arter: Fjellrev Rød skogfrue Elvemusling Storsalamander Elvesandjeger Sinoberbille Dverggås Eremitt HVERDAGSNATUR: Å ta vare på mangfoldet betyr at vi også må verne om hverdagsnaturen. Som hvitveisfloret i Tigist og Bosajos nærmiljø på Langhus. I midten kommunens miljøvernrådgiver Anita Myrmæl.

12 < Fagbladet 6-7/2010

og ikke bare pengene når arealer skal disponeres. - Og så langt har det vært bra for salamanderne! Les Grønt regnskap her: www.ski.kommune.no/ Om_Ski/Miljo-natur-og-friluftsliv/ Gront-regnskap1/

Akkurat nå står striden om et industriområde på Taraldrud. Her er den rødlistede vepsevåken observert, men noen reir er ikke registrert i området, og dermed er det ingen garanti for vern. I skrivende stund ligger saken i Miljøverndepartementet som er ansvarlig fordi Taraldrud ligger innenfor markagrensen, og dermed har spesiell beskyttelse. Og i «skogen bak huset» til Tigist og Bosajo er det også byggeplaner. Tross mange protester er det såkalte Q4-området nå solgt, og barna må finne seg en annen tumleplass i årene framover. Men det er ikke bare pengene som styrer, understreker kommunens miljøvokter: - Jeg opplever at det er politisk vilje i kommunen til å ta hensyn til biomangfoldet

ne bilder g e e di n

På www.fagbladet.no markerer vi Naturmangfoldåret med å publisere medlemmenes egne bilder. Har du truede, sjeldne eller særdeles vakre arter eller naturområder i ditt nærmiljø? Send bildet til desken@fagforbundet.no med opplysninger om hvor og når bildet er tatt. De tre beste bildene blir belønnet med ryggsekk fra Fagforbundet.

Honningblom Klippeblåvinge Svarthalespove Dragehode

Bedre forsikringer for deg som er LO-medlem

Campingvognforsikring

Motorsykkelforsikring

BĂĽtforsikring

Med 860 000 medlemmer i ryggen har LO forhandlet frem tre nye forsikringer med spesielt gode betingelser

NYHET Bytt til en bedre forsikring her: Ring 815 32 600, send sms LOF til 26250 eller se: lofavor.no LOfavĂ¸r-forsikringene leveres av SpareBank 1 Skadeforsikring AS

Tillitsvalgte om streiken og resultatet

– ET STYKKE PÅ VEI

– VANT FANESAK

Signe Rasmussen, Bodø: – I forhandlinger må man jo gi og ta. Resultatet høres ikke så verst ut, og er et godt stykke på vei i forhold til kravene. Medlemmene i Bodø er glad streiken er over, men var villige til å fortsette.

Jan Erik Lillesolberg, Gjøvik: – Det er viktig at vi har fått føringer på fordelingen av den lokale potten, og at den er redusert. Dette er likelønnstiltak og vår fanesak. Vi har opplevd mye støtte og bare positive tilbakemeldinger fra folk.

Streikeviljen ga resultater – De streikende har lagt grunnlaget for resultatene vi har fått, sa forbundsleder Jan Davidsen etter å ha signert protokollen i årets kommuneoppgjør. Tekst: SIDSEL HJELME

Tretten dagers streik måtte til før partene i årets kommuneoppgjør ble enige. Forbundsleder og forhandlingsleder i LO Kommune, Jan Davidsen, er i hovedsak fornøyd med resultatene. - Vi har fått et sentralt likelønnsløft med betydelig økning av minstelønnssatsene, og et generelt tillegg som er nesten tre ganger høyere enn det tilbudet vi opprinnelig fikk fra arbeidsgiversiden. - I tillegg har vi fått en kompetansepott som vi har kjempet lenge for. - Til sammen har vi nå fått en fin helhet og en god balanse mellom lokal og sentral lønnsdannelse, sier Jan Davidsen. Forhandlingslederen er imidlertid også kritisk ved sider av årets oppgjør: - Med sammensetningen av yrkesgruppene og den store andelen kvinner og lavlønte, burde vi hatt en høyere økonomisk ramme enn i de andre oppgjørene. I stedet måtte vi streike for å få det samme som andre tariffområder fikk gjennom forhandlinger eller mekling. Dette er ikke en situasjon vi kommer til å akseptere i framtida, sier Davidsen. Han er ikke i tvil om hvem som skal ha æren for at oppgjøret kom i havn: - Det er de streikende som har lagt grunnlaget for de resultatene vi har fått! 14 < Fagbladet 6-7/2010

HONNØR: Forbundsleder Jan Davidsen gir de streikende medlemmene æren for resultatene i årets tariffoppgjør. Her sammen med hovedtillitsvalgt Kerry Macallan i Tromsø

Dette er resultatene Økonomisk ramme KS-oppgjøret endte med en total økonomisk ramme på nær 3,5 prosent.

Generelle tillegg Alle ansatte som omfattes av hovedavtalen kapittel 4, får et generelt tillegg på 2,1 prosent av

den enkeltes grunnlønn per 1. juli i år. Tillegget skal være på minimum 7100 kroner. Endringene i minstelønnsbestemmelsene innebærer blant annet at ufaglærte med 10 års ansiennitet fra 1. august 2010 skal en ha en grunnlønn på minst 306.000 kroner.

– FIKK ENORM STØTTE

– EN MOTIVASJON

ETTERLYSER HELGETILLEGG

Gudrun Lundal, Kristiansand: – Støtten fra folk har vært enorm. Vi er 900 streikende, men da vi gikk i tog gjennom Kristiansand, deltok mer enn 1200. Resultatet er forholdsvis bra. Våre medlemmer taper mest på lokale forhandlinger.

Britt Ås, Tromsø: – Å få redusert den lokale potten har vært en motivasjonsfaktor i streiken. Det er veldig viktig at vi lyktes på det punktet. Selv med surt vær, så har streikeviljen vært på topp i Troms. Alle var klare for å fortsette om det hadde blitt nødvendig.

Tom Stensby, Elverum: – Det var viktig at vi fikk på plass økonomisk uttelling for etterutdanning, men vi skulle gjerne sett et bedre gjennomslag for helgetilleggene. Det har vi etterlyst i flere år. I Elverum sto 266 medlemmer klare til streik da den ble avblåst.

Foto: Ole Åsheim, Nordlys

Nye minstelønnssatser Etter ti års ansiennitet og i full stilling, er de nye minstelønnsresultatene følgende fra 1. august i år: Stillinger uten krav om utdanning

306.000 kr

Fagarbeiderstillinger og tilsvarende

335.300 kr

Stillinger med krav om høyskoleutdanning 374.500 kr Stillinger med høyskoleutdanning med ytterligere spesialutdanning

398.000 kr

Stillinger med krav om mastergrad

440.000 kr

Stillinger uten krav om utdanning og med 20 års ansiennitet får flere opprykk fram til 1. mai neste år:

i KS-oppgjøret Arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet skal ikke ha lavere grunnlønn enn 311.200 kroner i full stilling. Høyskoleutdannede får et generelt tillegg på 2000 kroner. Ansatte som omfattes av hovedavtalen kapittel 4C, i hovedsak lærerne, får et generelt tillegg på

1,15 prosent av den enkeltes grunnlønn.

Lokale forhandlinger Et sentralt punkt i årets oppgjør har vært hvor stor del av tilleggene som skulle fordeles sentralt og hvor mye som skulle avsettes til lokale forhandlinger.

1. mai 2010

1. juli 2010

1. mai 2011

311.200 kr

318.300 kr

323.200 kr

Det er nå klart at 0,85 prosent av tilleggene skal fordeles i lokale forhandlinger fra 1. august i år og 0,25 prosent fra nyttår. Arbeidsgiver har anledning til å skyte inn midler utover dette.

skift og turnus. Det innebærer blant annet at de som jobber minst hver tredje søndag, får redusert arbeidstid etter nærmere spesifiserte regler. Dette gjelder fra 1. januar 2011.

Likelønn og kompetanse

Den nye tariffavtalen blir lagt ut på www.fagforbundet.no

I de lokale forhandlingene skal kvinner ha en forholdsmessig høyere andel enn menn av den avsatte potten. Lokale lønnstillegg skal brukes til lønnsmessige tiltak som fremmer likestilling i virksomheten. Kvinner i lederstillinger og ansatte som har relevant spesial-, tilleggs- og videreutdanning skal prioriteres i fordelingen av de lokale tilleggene.

Skift og turnus LO Kommune har fått gjennomslag for sitt krav om å likestille

Uravstemning Meklingsresultatet går nå til uravstemning. Du får informasjon om dette i posten. Alle medlemmene skal sende sin stemme til sin egen fagforening innen 28. juni. Resultatet fra foreningene rapporteres til Fagforbundet sentralt innen 1. juli.

Fagbladet 6-7/2010 < 15

ingen vi ld e m r a v streiken» gforeninger – og a r f r e ld i b «Send oss lle Fagforbundets fa r noen smakebiter. sendte til aar overveldende. Her e responsen v Foto: Inger E. Eftevand Orvin

PORSG og Anne GRroUNØN: Monica E. Eikeng degaard står på krava!

BODØ: Nei til knapper og glansbilder - likelønn nå!

, vi!

amene d r o f r e k i e r st FLORØ: Vi

sen band spiller på TRONDHEIM: Henri Gib

streikemøte

dré Johann essen Foto:Tor An

Førre slår på stor

tromma for stre

iken.

Foto: Helle Aasand.

er noe nytt. t e d om e r ø h il isa v LARVIK: Lokalav

HAUGESUND: Gro

STAVANGER: Vi gir oss ikke!

på torget. eiken. friséer støtter også str hon bic Vi D: AN NS IA KRIST

VÅGAN: Va ffel og kaff e

varmer i de n

iskalde blåst en

RØROS: Solidaritetsbesøk fra Bente og Grete i Fag forbundet Holtålen, som serverte streikesveler og brownies!

NEDRE SETE

VarmenSdDeAL: tidsfordriv.

r. e l l e p p a g o g n rkeri a m e n a F : N BERGE

støtte. e d n e k a m ls e HARSTAD: V

TØNSBERG: Fylkeskontore ts vinduer.

BRØNNØY OG VEVELSTAD: Forhandlinger i sneglefart. le karen var meddager. LENVIK: Denne ves nge mamma på streikevakt i ma

kontor e m m e j h = r o eikekont r t S : Y Ø S G Å V

GJØVIK: 400 deltok i demonstrasjonstog 7. ju ni.

STAVANGER: Full oppslutning.

Portrettet Tekst og foto: Per Flakstad

Han har ingen egne barn eller barnebarn. Men i musikken har Kåre Virud en stor familie av entusiaster som bærer videre det han har banet vei for.

Bestefar Blues Kåre Virud Alder: 66 Yrke: Musiker og låtskriver Sivilstatus: Gift med Torunn Aktuell: Pioner for norsk bluesmusikk og inspirasjonskilde for dem som startet Notodden Bluesfestival der Fagforbundet nå har gått inn som generalsponsor.

– Mener du virkelig at vi skal ta bilder her? Vi står midt i arbeidsrommet i det lille huset til Kåre Virud (66) og kona Torunn like utenfor Skien sentrum. Der første etasje med peis og rosemalte bondemøbler gir inntrykk av struktur og ryddig livsstil, bærer andre etasje – med et overfylt skrivebord, gitarer, bøker minidisker og mikrofoner mye annet – mer preg av et menneske med mange jern i ilden. Kort sagt et arbeidsrom, der alt du har bruk for er på plass – et eller annet sted... Telemarkgitaristen har de egenskapene en klok bestefar skal ha. Han er sterk i innhold og mild i formen. Når Kåre Virud konfronteres med at han er noe så unikt som et norsk bluesikon for minst to generasjoner gitarister og musikere, flakker han beskjemmet med blikket og ser til slutt ned i bordet. – Sånt er selvsagt veldig smigrende og hyggelig å få høre. Men jeg kan jo ikke mene noe om det. Du må nesten snakke med andre, sier han. Og det har vi gjort: – Han var en inspirator for oss alle. Uten Kåre er det ikke sikkert det hadde blitt noen Notodden Bluesfestival, sier Espen Fjelle, en av initiativtakerne da festivalen ble dratt i gang i 1988 og en av musikerne i Kåre Virud Band.

20 < Fagbladet 6-7/2010

– Han var banebrytende på mange områder. Han spilte blues før de fleste visste hva det var, og han har ikke minst gjort en stor innsats for å gi rock og blues en norsk språkdrakt som passer med sjangeren. Det burde han egentlig hatt enda større kred for. Det Kåre sto for var veldig motstrøms på 60- og begynnelsen av 70-tallet da alt skulle være på engelsk, sier Fjelle. Selv forteller ikke Kåre Virud så mye om dette. Få, om noen, har hørt ham heve stemmen eller med store fakter fortelle om egne bravader. Han lar gjerne andre ta seg av snakkingen. Og når han først tar ordet, er det helst for å si noe positivt om andre. Egentlig trives han best når han kan stå litt bak på scenen og spille gitar. – Som dansemusiker har jeg fått lov til det. Men jeg har jo også en indre drivkraft om å skrive egne låter og framføre dem. Og da blir det litt smalt med instrumentalmusikk. Dermed ble det både tekster og sang. Ikon eller ikke, i Norge var det ikke enkelt å livnære seg som bluesmusiker på 80-tallet. Av og til var det skrale tider, og fra 1986 og fram til 1998 var Kåre Virud noe så vanlig som en saksbehandler ved Arbeidsformid< lingen i Skien.

Fagbladet 6-7/2010 < 21

Portrettet < Kåre Virud

En helt alminnelig kontorist var han likevel ikke; det var musikkformidling han arbeidet med. – Jeg må vel bare tilstå at dette var en periode der det ikke akkurat rant inn med oppdrag. Impresarioer styrte bransjen, og de fikk sine prosenter av den betalingen bandene fikk. Musikerne måtte selv betale overnatting og mat, og det hendte at hver av oss gikk noen hundrelapper i underskudd etter en spillejobb. – Derfor foreslo jeg å starte en formidling i regi av det offentlige, slik Oslo, Bergen og Trondheim hadde, en som ikke var basert på profitt, og der bandene fikk hele honoraret selv, forteller han. Musikken har alltid spilt en viktig rolle i livet til Kåre Virud. Men han måtte helt til den japanske byen Kobe før han skaffet seg sin egen gitar. Det første møtet med musikk var onkelen som spilte fiolin – ofte hjemme hos familien Virud. Da Kåre var fem år, flyttet de fra Notodden til Oslo, og faren kjøpte radio. Trekkspillmusikken som kom ut av den, skapte gode vibrasjoner. Det var imidlertid noe helt annet som virkelig fenget oppmerksomheten. Gjennom sus fra en fjern stasjon, hørte han en dag noe han oppfattet som «Heartbreak Hotel», den 22 < Fagbladet 6-7/2010

første virkelig hitlåten til Elvis. Det var noe av det stiligste unge Kåre hadde hørt. – Der og da bestemte jeg meg for å begynne å spille gitar. Noen gitar ble det ikke da. I stedet dro han til sjøs som 15-åring. – Jeg var skolelei etter framhaldsskolen. Far var kaptein i handelsflåten, og jeg ble med ut som dekksgutt. Først gikk vi til England, deretter til Japan. Da han gikk i land i Kobe, hadde han den første månedslønna i lomma. I en butikk så han en gitar som liknet på den Elvis hadde. Den ble hans første! – På vei tilbake mot Amsterdam forsøkte jeg å lære meg Guitar Boogie, men jeg hadde kjøpt et instrument som var uhyggelig tungspilt. Jeg husker ennå hvordan jeg satt i kahytten og blødde på fingrene, forteller han. Men unge Kåre ga seg ikke, og hans fiolinspillende onkel hjalp ham inn på musikkonservatoriet. Men klassisk gitar ble aldri helt hans greie. I stedet kjøpte han en elektrisk gitar på avbetaling, og etter å ha hørt på plater med blant andre legendene Robert Johnsen og John Lee Hooker, ble musikken mer og mer vridd over til blues. I 1965 var han initiativtaker til bandet «PS blues» på Notodden, et av de første – hvis ikke det aller første bluesbandet i Norge.

Hans første skjellsettende musikkopplevelse var villskap slik Elvis uttrykte den på slutten av 50-tallet. Den andre var ikke mindre vill. Den kom ti år senere fra en keivhendt krølltopp som ga gitarspillet en ny dimensjon. – Jeg satt på andre rad i Tivolis konsertsal i København. Dagen var søndag, og det var 7. januar 1968. På scenen sto Jimi Hendrix og hans band. Det er umulig å finne ord som beskriver den konserten, men den sitter som spikra fast, forteller Kåre Virud. – Konsertplakaten henger forresten i taket oppe på arbeidsrommet, legger han smilende til. Tekstene hans er kommet litt i skyggen av mer kjente ordkunstnere som han har samarbeidet med, blant andre Jan Erik Vold og Lars Saaby Christensen. Men Kåre Virud er også prisbelønnet for eget arbeid. Hans tekst om artisten Blind Lemon Jefferson, som frøs i hjel en vinternatt i Chicago i 1929, fikk i 2004 Europa Bluessenters pris for beste norske bluestekst. – Kongene og keiserne får alltid sitt. Jeg har forsøkt å gi stemme til dem som sjelden får noe oppmerksomhet, en slags samtidsbeskrivelse sett nedenfra, sier han. Selv om han snart nærmer seg den norske pensjonsalderen, har han ingen planer om bare å sitte hjemme og plukke på gitaren til husbruk. – Jeg har en del skisser og planer. Så får vi se hva det blir til. Bluesmusikere er jo gjerne godt oppe i årene før de omtales som «voksne». Også blant rockerne er Kåre Virud i godt selskap. – Du vet – Keith Richards, Stones-gitaristen. – Ja? – Han er 13 dager eldre enn meg.

(MENQL@RINMÄNFÄADRSHKKHMFÄ VVV @KA@SQNR SQ@UDK MN SKE Ä Ä Ä .OOKXRÄQDHRDJNCDÄE@F

Riket i Midten Fantastisk kulturreise til Kinas hovedstad, Beijing - 9 dager !KHÄLDCÄSHKÄ*HM@RÄRSNKSDÄGNUDCRS@C Ä!DHIHMF ÄRNLÄLDCÄRHMDÄÄ CTESDQ ÄLDMMDRJDLXKCDQ ÄGHRSNQHRJDÄRDUDQCHFGDSDQÄNFÄRODM

MDMCDÄM¬SHCÄ@KKSHCÄJ@MÄF@Q@MSDQDÄDMÄTENQFKDLLDKHFÄQDHRD Ä !XDMÄATFMDQÄ@UÄGHRSNQHRJDÄRSDCDQÄRNLÄENQSDKKDQÄRHMDÄDFMDÄ TSQNKHFDÄGHRSNQHDQÄNLÄ*HM@RÄSTRDM¬QHFDÄEDQCÄFIDMMNLÄRSNQ

GDSÄNFÄENQE@KK ÄQHJCNLÄNFÄM¾C ÄFKDCDÄNFÄRLDQSD Ä'DQÄE¬QÄCTÄ NOOKDUDÄ#DMÄENQATCSDÄAX Ä,@NRÄL@TRNKDTL Ä#DMÄGHLLDKRJDÄ EQDCRÄOK@RRÄNFÄCDÄÇNSSDÄ,HMFFQ@UDMDÄA@QDÄENQÄ¬ÄMDUMDÄMNDM Ä %NQÄL@MFDÄF¬QÄDMÄF@LLDKÄCQ¾LÄHÄNOOEXKKDKRDÄM¬QÄUHÄADR¾JDQÄ #DMÄJHMDRHRJDÄLTQ ÄDSÄ@UÄUDQCDMRÄLDRSÄADQ¾LSDÄAXFFUDQJ ÄÄ 4SNUDQÄ¬ÄRSHESDÄADJIDMSRJ@OÄLDCÄCHRRDÄFHF@MSHRJDÄRDUDQCHFGD

SDMD ÄE¬QÄUHÄNFR¬ÄNOOKDUDÄC@FKHFC@FDMÄHÄAXDMÄR¬ÄUDKÄRNLÄO¬Ä K@MCDSÄNFÄRKHJÄDMÄDMDRS¬DMCDÄHMMRHJSÄHÄCDÄTE@SSDKHFDÄJNMSQ@R

SDMDÄNFÄL@MFENKCDSÄHÄCDSÄJHMDRHRJDÄQHJDS 5HÄANQÄO¬ÄDSÄFNCSÄGNSDKKÄLDCÄDMÄRDMSQ@KÄADKHFFDMGDS ÄNFÄ STQDMÄKDCDRÄ@UÄDMÄ@UÄ KA@SQNRÄ3Q@UDKRÄUDKQDMNLLDQSDÄQDHRD

KDCDQDÄLDCÄRODRH@KJTMMRJ@OÄNLÄ*HM@

#@FROQNFQ@L "?E .RKNÄ Ä!DHIHMF "?E MJNLRSÄ!DHIHMFÄNFÄ+@L@Ä3DLODK "?E #DMÄ'HLLDKRJDÄEQDCRÄOK@RR Ä,@NRÄ,@TRNKDTL Ä !XOK@MLTRDDS Ä#DMÄENQATCSDÄAX Ä*TKKG¾XCDMÄNFÄÄ SD GTR "?E 3@H BGH Ä'HLLDKDMRÄ3DLODK ÄODQKDL@QJDCDS Ä 3QNLLDS¬QMDSÄNFÄ/DJHMFÄ.ODQ@ "?E "KNHRNMM° E@AQHJJ Äk MCDÄ KKDDMk Ä,HMF FQ@UDMD ÄDMÄ KNJ@KÄK@MCRAXÄNFÄ#DMÄJHMDRHRJDÄLTQ "?E 2NLLDQO@K@RRDS Ä#DMÄNKXLOHRJDÄAXÄNFÄ@JQNA@SHJJ

RGNV "?E /¬ÄDFDMÄG¬MC "?E /¬ÄDFDMÄG¬MCÄNFÄ/DJHMF@MC LHCC@F "?E -@SHNM@KÄ3D@SDQDS ÄGIDLQDHRDÄNFÄ@MJNLRSÄSHKÄ.RKN

ÄJQ

UQDHRDÄ ÄMNUDLADQÄ Ä

+DRÄLDQÄO¬ÄVVV @KA@SQNR SQ@UDK MN E@F

BEIJING

K I N A

/QHRDMÄHMJKTCDQDQ m $JW -QJM CGHGLE R P KCB 1 1 m 3RkSIRCP ME CLRPCCP GFR NPMEP?K

m 'LLIT?PRCPGLE G BCJR BM@@CJRPMK m $PMIMQR B?EJGE TPGEC K¸JRGBCP GFR NPMEP?K

m 1I?LBGL?TGQI PCGQCJCBCP

m JJC QI?RRCP ME ?TEGDRCP

Det praktfulle Portugal Storslått historisk rundreise i det sentrale Portugal - 7 dager !KHÄLDCÄSHKÄCDSÄRI@QLDQDMCDÄ/NQSTF@K Ä,DCÄTSF@MFROTMJSÄHÄ CDMÄKHKKDÄ SK@MSDQG@URAXDMÄ$RSNQHK ÄHJJDÄK@MFSÄEQ@Ä+HRAN@ ÄCXJ

JDQÄUHÄMDCÄHÄ/NQSTF@KRÄL@MFDÄGHRSNQHRJDÄRDUDQCHFGDSDQ Ä /NQSTF@KÄG@QÄDMÄRSNQRK¬SSÄGHRSNQHD ÄNFÄFIDMMNLÄÇDQDÄ¬QGTM

CQDQÄG@QÄK@MCDSÄUQSÄDMÄ@UÄCDÄLDRSÄCNLHMDQDMCDÄRI¾E@QSRM@

RINMDMDÄHÄ$TQNO@ ÄÄ#@FDMRÄ/NQSTF@KÄAQDQÄLDCÄRDFÄGHRSNQH

DMRÄF@MF ÄNFÄHÄL¾SDSÄLDCÄADENKJMHMFDMÄNFÄCDÄRSNQDÄDSMHRJDÄ TKHJGDSDMD ÄJ@MÄL@MÄ@MDÄRONQÄEQ@ÄCDÄSHCKHFDQDÄJNKNMHDMD Ä #DMMDÄQTMCQDHRDMÄS@QÄTSF@MFROTMJSÄHÄMDSSNOOÄCDSÄGHRSNQHRJDÄ /NQSTF@K Ä$SÄ@UÄCDÄL@MFDÄRSDCDMDÄUHÄRJ@KÄADR¾JDÄDQÄAXDMÄ 2HMSQ@ Ä!XDMÄDQÄJIDMSÄENQÄCDMÄQNL@MSHRJDÄ@QJHSDJSTQDMÄRNLÄ CXQJDQÄCDSÄLXRSHRJDÄNFÄCDSÄE@MS@RSHRJD Ä(ÄC@FÄDQÄAXDMÄTSMDUMSÄ @UÄ4-$2".ÄSHKÄDMÄCDKÄ@UÄ5DQCDMR@QUDMÄO¬ÄFQTMMÄ@UÄCDMÄ DMDRS¬DMCDÄ@QJHSDJSTQDM Ä

5HÄG@QÄU@KFSÄ¬ÄANÄO¬ÄR@LLDÄGNSDKKÄTMCDQÄGDKDÄQDHRDM ÄDSÄFNCSÄ GNSDKKÄGDKSÄTSDÄUDCÄJXRSDMÄHÄ$RSNQHK ÄNFÄSTQDMÄKDCDRÄ@UÄDMÄ@UÄ KA@SQNRÄ3Q@UDKRÄUDKQDMNLLDQSDÄQDHRDKDCDQDÄLDCÄRODRH@K

JTMMRJ@OÄNLÄ/NQSTF@K #@FROQNFQ@L "?E .RKNÄmÄ+HRAN@ ÄÄ$RSNQHK "?E #@FRTSÇTJSÄSHKÄ+HRAN@ "?E #@FRTSÇTJSÄSHKÄ"@ANÄC@Ä1NB@ Ä2HMSQ@ÄLDCÄ5HK@Ä5DKG@ "?E #@FRTSÇTJSÄSHKÄ AHCNR Ä-@Y@Q° Ä!@S@KG@ÄNFÄ%¨SHL@ "?E #@FRTSÇTJSÄSHKÄ2DRHLAQ@ Ä YDSªNÄNFÄ2DSÀA@K "?E #@FRTSÇTJSÄSHKÄ"@RB@HR "?E 'IDLQDHRDÄ+HRAN@ÄmÄ.RKN

ÄJQ

UQDHRDÄ NJSNADQÄ ÄÄ

+DRÄLDQÄO¬ÄVVV @KA@SQNR SQ@UDK MN E@F

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Batalha

Fátima

Nazaré Caldas da Rainha Obidos

Sintra Cabo da Roca Cascais

Estoril

Lissabon Setúbal Azetão Sesimbra

/QHRDMÄHMJKTCDQDQ m $JW -QJM *GQ@M? R P

m LCRRCP G BCJR BM@@CJRPMK N¸ 1?L? &MRCJ #QRMPGJ RGJJCEE DMP CLICJR PMK

m &?JTNCLQHML DPM IMQR ME KGBB?E

m 3RkSIRCP GFR NPMEP?K

m 1I?LBGL?TGQI PCGQCJCBCP

m 1I?RRCP ME ?TEGDRCP

Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Einar Engh Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Unni Rasmussen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Må vaske på våken nattvakt SPØRSMÅL: Jeg jobber våken nattvakt i bolig for psykisk utviklingshemmede, epilepsi og Huntington, alle med store bistandsbehov. Arbeidstida er fra 22.00 til 07.45. Gjennom natta skal brukerne ha tilsyn enten hvert kvarter, hver halvtime eller hver time. Det blir også en del bleieskift. Epilektikerne har til tider hyppige anfall med påfølgende medisinsetting. Vi har i tillegg to brukere som «vandrer». Vi har nå blitt pålagt å vaske alle fellesarealer fem netter i uka. Arealene består av to toaletter, en lang gang, et vindfang, et kontor, et kjøkken og en stor fellesstue på ca. 60 kvm. Avdelingsleder mener at dette er lov, mens jeg mener han ikke kan pålegge meg dette. I arbeidsmiljøloven står det: «Nattarbeid er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig.» Er det ikke noe som heter at nødvendig nattarbeid skal legges før 24.00 og etter 06.00? Jeg ser helt klart nød-

tiltak i forhold til dette – det vil si at jeg får en advarsel. Mine spørsmålene er: 1. Kan avdelingsleder pålegge oss å vaske på natt? 2. Kan han gi meg sparken etter advarsler?

SVAR: Det er i utgangspunk-

vendigheten av at det blir vasket, men ikke på natt i tillegg til de andre oppgavene jeg har. Jeg anser det også som uforsvarlig å gå fra brukerne da de ofte får anfall. Det vil i tillegg bli mye bråk som kan vekke brukerne. Jeg er alene på vakt, men sammen med en hvilende som har arbeidstid fra 22.00 til 07.45, men som sover mellom 24.00 og 06.00 og som kun skal vekkes ved behov for bistand. Jeg har nektet å utføre vaskingen, og det blir oppfattet som ordrenekt. Det skal settes inn

tet arbeidsgiver som i kraft av styringsretten bestemmer hvilke arbeidsoppgaver som arbeidstakerne skal utføre. Styringsretten er imidlertid begrenset av lovgivning, tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler. Det er helt riktig at arbeidsmiljøloven § 10-11 andre ledd fastslår at nattarbeid ikke er tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Renhold er ikke noe som er nødvendig å utføre på nettene. I tillegg stiller jeg spørsmål ved om dette er en type arbeid du i det hele tatt kan pålegges. Her vil arbeidsavtalen din kanskje sette noen grenser. Dette gjelder uavhengig av om arbeidet skal utføres om dagen eller på natta. Einar Engh, juridisk avdeling i Fagforbundet

Arvid Tønnesen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter. Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der. 24 < Fagbladet 6-7/2010

ÅS

Sluttvederlag SPØRSMÅL: Jeg har vært ansatt som renholder i det offentlige i mange år, men ble uføretrygdet i 2009 – 62 år gammel. Min mann var bussjåfør og ble uføretrygdet i 2001 etter et hjerneslag da han var 63 år gammel. Han fikk utbetalt en sum fra sluttvederlagsordningen. Hvorfor fikk ikke jeg det? Utslitt SVAR: Offentlig sektor har ikke sluttvederlagsordning. Offentlig ansatte som blir uføre, er i stedet sikret en tjenestepensjonsordning som

gir fulle ytelser ved maks opptjening etter 30 år i full stilling. Fulle rettigheter gir 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, som er lik din pensjonsgivende inntekt, i pensjon. Inntil 2006 var tjenestepensjonssystemet i privat sektor lite utbygd. Arbeidstakerne var derfor helt avhengig av folketrygdens ytelser ved sykdom, uførhet og alderdom. Sluttvederlaget er derfor, en viktig økonomisk ytelse for mange privatansatte som rammes av sykdom eller arbeidsløshet. Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Ferieavvikling og feriedager Etter et spørsmål om ferieavvikling og feriedager i Fagbladet nr. 4, har vi fått forespørsmål om å utdype svaret:

takere over 60 år, eller er dette en egen avtale for kommunesektoren som gjelder alle ansatte? Tommy

SPØRSMÅL: I Fagbladet svarer Unni Rasmussen at «Etter ferielovens §5 har arbeidstaker krav på 25 virkedagers ferie hvert år, og etter hovedtariffavtalen for kommunesektoren ytterligere fem virkedager.» Det er disse fem virkedagene jeg interesserte meg for. Refereres det her til fem ekstra virkedager med ferie for arbeids-

SVAR: Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år er ikke medtatt i mitt svar. Den kommer i tillegg. Etter ferielovens § 5 har arbeidstaker krav på 25 virkedager ferie hvert år. Med virkedager menes «svarte» dager på kalenderen. Det vil si seks dager pr. uke. Feriefritida etter ferielovens bestemmelser blir da fire uker og én dag (Grodagen) pr.

år. I tillegg kommer avtalefestet ferie jf. hovedtariffavtalen i KS kap. 1, § 7. Av nevnte paragraf pkt. 7.4.1. går det fram at den avtalefestede ferien er fem virkedager pr. år. Ferieloven og avtalefestet ferie utgjør derfor til sammen 5 uker x 6 virkedager = 30 virkedager feriefritid pr. år. Imidlertid kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i en uke. Går vi ut i fra 100 % stilling og fem dagers uke, vil dette tilsvare 25 feriedager i året. Unni Rasmussen, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Ansvar for medisiner SPØRSMÅL: Jeg er hjelpepleier ansatt i et kommunalt sykehjem. Jeg og alle de andre hjelpepleierne på sykehjemmet er gitt delegasjon for å dele ut medisiner fra ferdiglagt dosett. Vi har gjennomgått et 12 timers grunnkurs i legemiddellære, og har 6 timers oppfølgingskurs hvert andre år. På kurset fikk vi opplyst at vi ikke trengte vite hvilke medisiner som var i dosetten, bare telle at antallet stemte med medisinkort. Nå er det kommet nye regler, hvor vi skal vite hvilke medisiner vi gir, hvorfor vi gir dem og bivirkninger. Vi skal også være med å kontrollere morfindoser. Vi føler at vi ikke er kompetent til å ha dette ansvaret, da vi ikke har hatt særlig mye medikamentlære i vår utdannelse. Vi er også siste ledd som skal kontrollere medisin før pasientene får den utdelt. Vi, som er minst kvalifisert for denne oppgaven, blir satt til å kontrollere at to sykepleiere har gjort

jobben sin, og vi er ansvarlig hvis noen får feil medisin. Vi har fått beskjed om at vi skal få et 12 timers kurs nå, og da må vi bare ta denne oppgaven. Vi har snakket med ledelsen på sykehjemmet og juristen til kommunen. Vi får opplyst at vi må ta kurset og gjøre oppgavene vi blir pålagt, ellers er det oppsigelsesgrunn. Kan dette virkelig være tilfelle? Kan vi pålegges oppgaver som går over vår kompetanse? Jeg mener å ha lært på kursene at vi har rett og plikt til å si ifra når dette skjer. LAa

SVAR: Arbeidsgivers styringsrett defineres ofte som retten til å organisere, fordele og kontrollere arbeidet, samt foreta ansettelser og oppsigelser. I utgangspunktet er det derfor opp til arbeidsgiver å bestemme hvem som skal dele ut medisiner til pasientene. Etter arbeidsmiljøloven § 4-2 andre ledd bokstav e, er arbeidsgiver pliktet til å gi tilstrekkelig

informasjon og opplæring til at arbeidstakerne er i stand til å utføre arbeidet når det skjer endringer som berører vedkommendes arbeidssituasjon. I tillegg setter tariffavtalene forskjellige krav til opplæring og kompetanseheving. Jeg har ikke mulighet til å vurdere om det er forsvarlig å dele ut medisiner til pasienter etter et 12 timers kurs. Dersom arbeidsgiver mener et slikt kurs gir tilstrekkelig kompetanse, vil du som arbeidstaker være for-

pliktet til å dele ut medisinene. Unntak vil riktignok kunne tenkes i rene nødrettstilfeller. I ytterste konsekvens vil nektelse av å dele ut medisinene kunne være saklig grunn til oppsigelse. Sakligheten vil imidlertid avhenge av om det var forsvarlig å la hjelpepleiere dele ut medisiner med den opplæring som er gitt. Det er viktig at tillitsvalgte skriftlig gir beskjed til arbeidsgiver om at de berørte arbeidstakerne mener opplæringen er mangelfull og at utdelingen og kontrollen av medisinene som deles ut er uforsvarlig. Einar Engh, juridisk avdeling i Fagforbundet

Fagbladet 6-7/2010 < 25

GjĂ¸r det du ogsĂĽ â&#x20AC;&#x201C; flotte vervepremier 01/09 02/09 03/09 04/09 05/09 06/09

2 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom: 07/09 08/09 09/09 10/09 11/09 12/09

04/09

Koss Porta Pro Ă¸retelefoner for Mp3, hifi mm. BrĂ¸dpose fra Stelton. Ass. farger. Hamburgerpresse fra Sagaform. HĂĽndmikser fra Wilfa. RH 160. Vase fra Rosendahl. Grand Cru, 20 cm hĂ¸y. Kjevle. Silver top non stick.

15/09 16/09 17/09

19/09 20/09 21/09 22/09

Ipod nano 8 Gb mp3-spiller. Barbermaskin Philips Speed XL. 3 skjĂŚrehoder. VĂŚrstasjon laCrosse WS 1600 IT 868 MHz, 100 m rekkevidde. Termometer, hygrosensor, stormvarsel, luftfuktighet, trykk- og vindmĂĽler mm. Damaskduk/juleduk fra Georg Jensen, Danmark. Str. 140 Ă&#x2014; 230 cm. Tivoli reiseradio. Kan kobles til mp3-spiller og CD-spiller. HĂ¸retelefoner og lader medfĂ¸lger. Ass. farger. Austin-figur. Family Circle, 34 cm hĂ¸y, 32 cm bred. Bronsedekorert.

32/09 06/09

Elektronisk kjĂ¸kkenvekt fra Tefal. Veier med stor presisjon opptil 5 kg. Multikutter fra Skil, 4,8 volt. Kutter plast, stoff, gulvbelegg mm. Glassbollesett fra Rosendahl. Grand Cru, str. 15, 20 og 24 cm. KjĂ¸leskapskanne fra Eva Solo, 1 liter. Ass farger. Bilsett. Inneholder slepetau, hansker, lommelykt mm. Ligger i en hendig liten bag. FritidsĂ¸ks fra Fiskars, 480 gr, 23 cm lang. Ligger i et etui som kan festes pĂĽ beltet.

33/09

10 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom: 34/09 08/09

35/09

37/09 38/09

10/09

Pannekakejern fra Invite, 24 cm, 1200 w. VerktĂ¸ysett Xindao. Hammer, skrutrekkere, tenger mm. Ligger i en liten koffert. 17/09 Sirkelsag fra Skil, 1150 w. Modell 5155. Ullpledd fra SpinnerigĂĽrden, Grimstad. (220 Ă&#x2014; 260 cm) Komplett multistepper for effektiv trening. Viser hastighet, treningstid og kaloriforbruk. Lysestake fra Georg Jensen, Danmark. ÂŤGullfargeÂť. Vannkoker fra Tefal. Varmt vann pĂĽ 3 sek rett i koppen. Opptil 65% strĂ¸mbesparelse. BrĂ¸dboks m/skjĂŚrefjĂ¸l i lokket. Norsk design av Johan Verde. 20/09 Ass. farger. Hodelykt med 8 LED-lys. 70 timers brenntid. Vekt 227 gr. Digitaldetektor fra Bosch. PDO multi. Finner rĂ¸r, ledninger og metall i gulv og vegger.

Har du spĂ¸rsmĂĽl vedrĂ¸rende verving eller vervepremiene â&#x20AC;&#x201C; kontakt Fagforbundet, Mikkel Kleefeld, telefon: 23 06 45 53

â&#x153;&#x201A;INNMELDINGS- OG VERVEKUPONG

23/09 24/09 25/09 26/09 27/09

Epilator fra Philips HP 6502100 (hĂĽrfjerningsmaskin for damer). Ekstern hardisk fra HP, 320 Gb. Kjede med hjertesmykke i sĂ¸lv fra David Andersen. Design Efva Attling. Massasjeapparat fra OBH Nordica. Type 6087, med 3,7 m ledning. 3 innstillinger og 3 sett massasjeputer. 2 sengesett fra HĂ¸ie. Dynetrekk 140 Ă&#x2014; 200 cm. 25/09 Putevar 50 Ă&#x2014; 70 cm.

' ), *,) 0) , --

*-.),

*-.-.

'! +,$0 . (* $'

6 - '- *" + ,-*)), -$!! ,

+*-.

,-*)*++'1-)$)" , -*( "!*, /) . !3, .$'" )" .$' 0$' '$ # ) ' . &*)!$ )-$ '. *" $ - (-0 , ( ,-*)*++ '1-)$)"-'*0 ) "!*, /) . 0$' /)). &-0$- &/)) "$ /. ( ' (-*++'1-)$)" , ! &- .$' ( ' (-/) ,-6& '- , * ' , #0*, !*, /) . !$)) , . /.' 0 ,$)" ) $ , , +*-$.$0. $ , $ . ( 3 $0 , . *" -.1,& ( ' (( ) - $). , -- , "!*, /) . 0$' ''.$ !*,-$&, - " *( . + ,-*)*++'1-)$)" ) &/) )1.. - .$' . 0. '. !*,(3' *" . (*.. & , ) # ) ' , *++'1-)$)" ) $ - (-0 , ( -. (( '- ) $ '*0 )

" , $))!*,-.3.. ( *" - (.1&& , $ . "!*, /) . /)). &-0$- & ) /.' 0 , ($) + ,-*)*++'1-)$)" ,

) ,-&$!.

, $ -"$0 , , $ --.

'! ), .$''$)" +,*- ).

2,-$)). &.

1'&

5,'$)" ", .$-

5,'$)" $)&'/ ,. ! 06, !*,-$&,$)" , &, + , # '03, ./ ). &, + , # '03, $)&'/ ,. ! 06, !*,-$&,$)" ,

6"-&*'

)$0 ,-$. .

./ $ -. '5,'$)"+' - " '$)%

' )' ". &- ( ) ! "+,60 () 3,

J<BJAFE1

? ?\cj\ f^ jfj`Xc J?J

? Bfekfi f^ X[d% JB8

? JXd]\i[j\c f^ k\be`jb JJK

? B`ib\# blckli f^ fggmb\jk JBBF

=PCC<J LK 8M ;<E JFD M<IM<I Jeg Ă¸nsker vervepremie nr.:_________ <kk\ieXme1

=Âľ[j\cj$ f^ g\ijfeei%1

=fieXme1 8[i\jj\1 Gfjkei%1

Pb 7003 St. Olavs plass â&#x20AC;˘ 0130 Oslo â&#x20AC;˘ Tlf.: 23 06 40 00

.. ,) 0)

5 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom:

38/09

Kaffetrakter fra Moccamaster. 1,25 liter. Digitalkamera fra Olympus, FE-5000. Bilnavigasjon fra Garmin. NĂźvi 255 WT. Maglite mag charger. Komplett oppladbar lommelykt for 220v/12v. For hjem og bil. PSP Slimbase fra Sony. Playstation portable.

36/09

4 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom: 18/09

28/09 29/09 30/09 31/09

3 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom: 13/09 14/09

8 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom:

Fotos: Kjell Olufsen

1 MEDLEM â&#x20AC;&#x201C; velg mellom:

FAGBLADET 08/2008

VERVEKAMPANJE2010

Det er lett ĂĽ verve

Jk\[1

Kc]% gi%1

Kc]% XiY%1

<$gfjk1

=X^]fi\e`e^1

=X^]fi\e%ei%1

«Kulturområdet er stort, og det er behov for helhet og oversikt i den nasjonale styringen.» Side 38 Mette Henriksen Aas

Foto: Titti Brun

Kirke, kultur og oppvekst 쐽 Første kull ut De aller første elevene i det nye høyskolestudiet i barneog ungdomsarbeid ved Høgskolen i Buskerud har vært med på å utforme studieplanen. Det nye studiet er i tråd med fylkets prosjekt «Livslang læring» som startet i fjor. Side 28

쐽 Dyrker talenter Agnete Hivand er elleve år og går på kulturskolen i SørVaranger. Hun syns hun er heldig som får lære å male sammen med russiske elever. Kunstskoleelevene i Russland begynner ofte med tidlig spissing av talentet sitt, og 20 timer bak en tegning er ikke uvanlig. Side 30

쐽 Uønsket konsekvens Opplæringsloven skal bidra til å hindre frafall i videregående skole, men den fører også til at ungdommer som likevel dropper ut, ikke har rett til utdanning mens de er mellom 19 og 24 år. Side 36

Plassmangel på gravlundene Det er trangt om plassen på mange kirkegårder i Norge. Andelen kremasjoner varierer fra 20 til 80 prosent. I 20 år har Tromsø vært uten krematorium. Til høsten skal endelig den nye gravlunden i Sandnessund være klar. Side 32 Fagbladet 6-7/2010 < 27

Kirke, kultur og oppvekst

Mer til flyktningbarn

Voksne elever med gode karakterer

Regjeringen øker kommunenes integreringstilskudd til flyktningbarn for å legge til rette for at flere kommuner kan bosette barn og unge. I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å øke tilskuddet til kommunene med 20.000 kroner per enslig mindreårige som bosettes i 2010. Det betyr at integreringstilskuddet blir etter voksen sats, dvs. 147.500 kroner det første året. Til sammen foreslår regjeringen å bruke 10 millioner på dette i år. Det har vært en sterk økning i antall enslige mindreårige som søker asyl og får opphold i Norge. I år vil det være behov for å bosette nærmere 700 barn og unge, og det er viktig at de raskt får en kommune å bo i og en IVR stabil tilværelse.

Det statlige barnevernet styrkes Nye standardkontrakter for statlige familiehjem og beredskapshjem er utviklet, og 90 millioner kroner er bevilget for å dekke ugifter knyttet til etablering av disse. De nye kontraktene gir statlige familiehjem og beredskapshjem rett til tjenestepensjon og dekning av utgifter til yrkesskadeforsikring. Kontraktene gir også oppsigelsesvern og rett til frihelger og fridager. Alle de ca. 900 oppdragstakerne som per 12. februar 2010 hadde en avtale med en av Bufetats regioner, har fått tilbud om å gå over på den nye standardkontrakten. IVR

28 < Fagbladet 6-7/2010

FØRST: 20 studenter fra hele Buskerud har tatt tidenes første årsstudium i barneog ungdomsarbeid ved HiBu. Fra venstre: Anita Selnes, Nina Støa Sparstad, Aina Sjøsten Nilsen, Hanne-Merethe Myrvang, Lillian Lyhus, Guro Bentsop, Gunhild Figenschau, Anne Marit Solli, Siri Frydenberg, Berit Kvevli Holm, Bente Aas Næsset, Linda B. Andersen, Grete Schippers, Siv Hege Kind, Nina Gabrielsen, Elisabeth Kvåvik, Margrethe Loe, Sølvi Hyttebakk, Gry Sotnedal og Jan Poulsen. Med på bildet er dekanus Hein Lindquist, lærerne Terje Endrerud og Carsten Blom Ruud, administrativ leder Randi Bjørnstad og opplæringsleder Håvard Sehl i Kommunal kompetanse.

Det første kullet med ansatte i skole, barnehage og skolefritidsordning har tatt høyskoleutdanning innen barneog ungdomsarbeid. Felles for studentene er lang fartstid som barneog ungdomsarbeidere og de fikk alle karakterer som ble over gjennomsnittet. Det nye ettårige høyskolestudiet i barneog ungdomsarbeid ved Høgskolen i Buskerud startet opp høsten 2008. Deltidsstudiet ble satt i gang etter initiativ fra Jan Denné i Fagforbundet. Bak pilotprosjektet står Høgskolen i Buskerud, Fagforbundet i Buskerud og Kommunal Kompetanse region sør.

Studiepoeng De første 18 elevene kunne stolt motta sine eksamensvitnemål i vår. – Jeg føler meg mye tryggere, sier Gry Sotnedal. Hun spøker med at hun nå kaller seg «assistent med opprykk». De aller første studentene i det nye studiet har vært med på å utforme studieplanen. Bokstavelig talt har veien blitt til mens de gikk den, og eksamensresultatet ligger langt over tidligere snitt ved HiBu. Studiet har gitt dem 60 studiepoeng. – Det nye studiet er i god tråd med fylkets prosjekt «Livslang læring» som startet i fjor og varer i fem år. Det er rettet inn mot alle som jobber med barn og unge, sa

Helge Stiksrud, leder i hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse i Buskerud fylkeskommune. – Den kompetansen dere har ervervet dere, blir lagt merke til av arbeidsgivere og kan brukes på andre arbeidsområder enn der dere jobber i dag, sa han.

Nytt kull Studiet går over fire semestre og er godkjent som et årsstudium. Den nye utdanningen gir ikke automatisk økt lønn i kroner og øre, men de får en faglig styrke som vil komme barn og unge til gode. HiBu utlyser snart 20 plasser for neste kull som starter opp i høst. Tekst og foto: ELI BONDLI

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Etikk i hverdagen Fagforbundet ønsker å legge til rette for etisk refleksjon på den enkelte arbeidsplass. De vil blant annet øke bevisstheten om egne holdninger blant medlemmer og tillitsvalgte. Det er mange dilemmaer som kan dukke opp på en arbeidsplass. Styret i Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) har tidligere vedtatt yrkesetiske regler, og nå skal disse trykkes på plakater som kan henges opp på arbeidsplasser. Det skal også lages en folder. Styret vil jobbe videre med å utvikle et opplegg for å stimulere til yrkesetisk diskusjon på arbeidsplassene. Administrasjonen har laget eksempler på temaer innenfor oppvekstområdet: Hvis det foregår en debatt i pressen om en sak som berører din arbeidsplass, er det da greit som ansatt å uttale seg til pressen?

Politiattest i barnevernet

Ei jente deler åpenlyst ut bursdagskort. Sju av ti jenter blir invitert. Hvilken holdning har de ansatte til dette? Eller hva gjør du hvis ei jente i elevgruppa stadig blir hakket på av tre andre jenter. Ingen andre voksne ser ut til å gjøre noe med dette. Er det greit at en av de ansatte kommenterer en elevs familiebakgrunn høylydt og nedsettende på personalrommet? Målet er å utvikle fellesskapet

ETISKE DILEMMA: Hva gjør du hvis noen blir hakket på og ingen andre voksne vil gjøre noe med det?

og skape åpenhet, tillit, stolthet og tilhørighet. Yrkesetikk skal hjelpe oss til å tenke over hvordan vi gjør arbeidet vårt og videreutvikle gode holdninger og praksis. De ansatte skal ta faglig, personlig og juridisk ansvar for hvordan de utfører jobben sin. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

I dag kan mennesker som har begått seksuelle overgrep mot barn utelukkes fra arbeid i barnevernet. Hvis departementet får det som de ønsker, skal også mennesker som har begått volds, rans- eller narkotikaforbrytelser utelukkes. Forslaget om å utvide barnelovens regler om krav til politiattester ble sendt ut på høring i midten av mai. Fristen for å uttale seg er 12. august. – Ved å utvide bruken av politiattester til å gjelde flere lovbrudd, vil vi i større grad kunne sile ut personer som er uegnet til å arbeide med barn og unge, sa statsråd Audun Lysbakken da forslaget ble sendt ut på høring. Forslaget fra departementet er i tråd med den nylig vedtatte politiregisterlovens regler om PF barneomsorgsattester.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Nytt finansieringssystem Kunnskapsdepartementet vil at barnehager skal likebehandles ved utdeling av offentlige tilskudd. Dette kan bli den største endringen i nyere tid av finansiering av barnehager. Godkjente ikke-kommunale barnehager skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlige tilskudd, foreslår Kunnskapsdepartementet (KD). De har sendt ut et høringsforslag om et nytt finansieringsystem for ikke-kommunale barnehager. Høringsfristen går ut i slutten av juli. KD ber særskilt om tilbakemelding på tilskuddsatsene. Departementet foreslår en modell hvor

kommunene skal fastsette separate tilskuddsatser for drift og kapital. For drift foreslås det en sats for små barn med heltidsplass og en sats for store barn med heltidsplass og at kommunen skal fastsette satsene separat for ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager. Det foreslås også et påslag for administrasjon. For kapitalutgifter foreslår departementet at det fastsettes en sats per barn med heltidsplass uavhengig av barnets alder. Tilskuddet skal dekke avskrivingsog rentekostnader.

Store verdier ut I høringsnotatet står det at departementet er kjent med at

enkelte barnehageeiere tar ut store verdier fra barnehagedriften. Derfor vurderer departementet å innføre regulering av uttak av verdier. Departementet ber spesielt om høringsinstansene syn på behovet for regulering av uttak av verdier, samt forslag til regulering.

For å sikre at overskudd fra virksomheten ikke tas ut på annen måte enn fastsatt maksimal avkastning på egenkapitalen, stilles det krav om skriftlig dokumentasjon fra barnehageeier for transaksjoner. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Fagbladet 6-7/2010 < 29

Foto: Kulturskolen i Sør-Varanger

Kultur i grenseland Kontakt over grensen til Russland er en integrert del av undervisningen til Kulturskolen i Sør-Varanger. Men det er mye papir som må ordnes når tre samfunn, 45 elever og lærere skal møtes. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Tidlig start – Elever og lærere ved kunstskolene møtes under ledelse av ekstern kunstner. Vi arbeider med nye teknikker, og kunstlærerne underviser russisk jente. barna sammen med den eksterne ansvarlige kunstneren, sier Gjetmundsen. Han forteller at kunstskolene i Russland begynner tidlig med en spissing av 30 < Fagbladet 6-7/2010

Foto: Ingeborg Vigerust Rangul

talentene. Nikel og Zapoljarny har vel 500 kunstelever til sammen og mange svært kvalifiserte kunstlærere. – De russiske elevene kan bruke 20 timer på noen av de fantastiske tegningene de lager. Det er vanskelig for en norsk elleveåring. Elever ved kunstskolene i Russland har mellom sju og ni timer ukentlig med undervisning og eksamensoppgaver. Norske elever har kanskje én time i uka. Et forsøk på å videreutvikle prosjektet er å kjøpe lærerkrefter og tjenester av hverandre. – Rett over grensen finner vi et mer eksperimentelt musikk- og kunstmiljø enn KUNSTVERK: Rektor Kjetil Gjetmundsen ved kulturskolen mange tror. Uansett systemi Sør-Varanger med «Anitras forskjeller har vi den samme dans» fra Dovregubbens hall, naturen og det samme lyset, tolket av ei 14 år gammel mener Gjetmundsen.

ulturskolerektoren forteller at det helt siden 1980-tallet har vært et omfattende kunstsamarbeid over grensen til Nikel, drevet av ildsjeler i kommunen. – Vi fikk etter hvert vår egen avtale, og rektorene ved kulturskolene møtes to–tre ganger i året, forklarer rektor Kjetil Gjetmundsen. Kulturskolen i SørVaranger var 25 år i 2009, mens kunstskolen i Nikel har hatt 40-årsjubileum. I begynnelsen var kontakten mer sporadisk; nå er den en integrert del av undervisningen.

Vennskap på tvers Agnete Hivand på elleve år er en av dem som har fått reise over grensen. – I Zapoljarny var jeg med og laget

animasjon av plastelinafigurer. Først gikk vi ut i byen og tok bilder av blokker, og etterpå malte vi bilder av fotografiene. Så laget vi figurer av plastelina. Hun har også vært i Rajagoski og laget snøskulpturer. Undervisning og forklaring først, så lagde de fisker på havbunnen og hjerter. Agnete Hivand syns de norske og russiske elevene lærer noe av hverandre; både å male og å tenke litt annerledes. – Jeg har fått to nye venner, tror jeg, sier elleveåringen.

KREATIVE: Norske og russiske barn i arbeid med snøskulpturer.

Foto: Kulturskolen i Sør-Varanger

ANIMASJON: Her møtes kulturskoleelevene og lærer om digitale teknikker ved bruk av maling og plastelina.

sosialt samvær har vi skapt et nettverk basert på gjensidig tillit og respekt. Vår ulike kulturbakgrunn har ikke vært noen barriere, snarere en berikelse for vårt samarbeid, mener Griff Bye. Kvinnesamarbeidet har satt i gang et holdningsskapende prosjekt for ungdom, der de møtes og lærer om hverandres kultur og liv. Prosjektet har fokus på de grensenære språkene for å skape en felles identitet i regionen og stimulere ungdommer til å bli i nord. – Det er når de mellommenneskelige relasjonene fungerer at vi får til gode prosesser som skaper utvikling, sier Griff Bye. Kvinnesamarbeidet har vært og er en av grunnpilarene i samarbeidet med Russland og Finland. Også i perioder med stor arbeidsløshet og sosiale problemer har det vært vilje til å prioritere dette.

Hjelp over grensen

Godt naboforhold Samarbeidet mellom Sør-Varanger kommune og Pechenga rayon har utviklet seg på tross av kald krig og storpolitiske vinder. Tvillingbysamarbeidet har brutt ned tidligere barrierer.

I 2008 undertegnet ordføreren i SørVaranger og lederen i den munisipale enheten i Pechenga rayon en felles erklæring om tvillingbysamarbeid – bygget på en vennskapsavtale fra 1972.

– Sør-Varanger er en internasjonal kommune. Etter grenseåpningen har vi fått større trafikk over grensen både gjennom handel og av sjøfolk, sier spesialrådgiver May Griff Bye.

Holdningsskapende arbeid – Vi har et mangeårig kvinnesamarbeid som siden 1980-tallet har vært gjennomført nesten uten avbrudd. Gjennom faglige diskusjoner og

– I august 1998 ble rubelen devaluert, og organisasjonen «Aksjon nabohjelp» hjalp russiske naboer med mat og medisiner. Vi erfarte hvor viktig gode relasjoner og tillit var, og vi opplevde ingen mistenksomhet, forteller Griff Bye. Hvert år markerer Petchenga og SørVaranger frigjøringen 22. oktober 1944. Da reiser representanter fra Sør-Varanger til Pechenga. To dager etter får Sør-Varanger gjenbesøk. – Dette er en viktig sak, som vi ikke skal undervurdere betydningen av. Da grensen åpnet, følte vi en stor glede, sier May Griff Bye. Fagbladet 6-7/2010 < 31

Kiste eller kremasjon – Er det virkelig faren din – i den urna der? undret den eldre damen som kom innom kontoret til gravlundskonsulent Lars Eivind B. Mathisen i Tromsø. – Ja. Vi skal kjøre ham den siste reisen til urnenedsettelsen i ettermiddag. Tekst og foto: TITTI BRUN

32 < Fagbladet 6-7/2010

Det er trangt om gravplassene i Tromsø sentrum. Stripa mellom fjell og hav er smal og grunn. Til høsten åpner endelig den nye gravlunden i Sandnessund. Med krematorium og et livsnøytralt seremonirom og en egen gravplass for muslimer. Når lunden er fullt utbygd i 2013, vil det være plass til 1800 kister og 6000 urner. Det betyr at den nye gravlunden fordobler Tromsøs gravplassareal. Og det er i siste liten. På Tromsøya er gravlundene fulle, bare enkeltplasser står igjen. – Vi har over 400 begravelser årlig og 85 prosent hører til i sentrum. Mange blir veldig skuffet når de får vite at deres avdøde ikke kan gravlegges i nærheten fordi det ikke er plass. 20 år uten krematorium På tross av at politikerne har fått mange kraftige varsler om den kritiske situasjonen, har etableringen av en ny gravlund tatt tid. Det er 20 år siden det gamle krematoriet ble stengt. Siden den gang er kistene kjørt 30 mil til Harstad for kremasjon. Det er verken praktisk eller miljøvennlig. I Tromsø ligger andelen kremasjoner på 20 prosent, i 2009 steg den til 26 prosent. Landsgjennomsnittet

ganger helt fra jeg var liten. Det blir en slags minnetur, fortalte Mathisen til den eldre damen som tilfeldigvis kom innom for å snakke om kistebegravelsen av sin avdøde ektemann. Litt sjokkert kikker hun bort på urna. Og bedrøvet fordi også hun fikk beskjed om at det ikke var mulig med kiste på stedet hun ønsket. Siste reise Så forlot damen kontoret Den turen til Narvik måtte Gravlundskonsulent Lars med uforrettet sak. også Mathisens far ta. Men neste dag ringte hun Begravelsesseremonien var i Eivind B. Mathisen. og fortalte at hun hadde tenkt seg nøye Tromsø med familie og venner. Fars om, og ikke minst; hun ble rørt av ønske var at urna skulle til gravlunden i Mathisens historie. Og i løpet av natta fødebyen Svolvær. Mathisen og familien hadde hun bestemt seg for kremasjon. vil selv kjøre urna til nedsettelsen. Slik løste den saken seg. – Vi har tatt den turen sammen mange for kremasjon ligger på 36 prosent, noen steder er den nesten 80 prosent. – Det har tatt altfor lang tid å få til en helhetlig løsning. På den ene siden kan flere få plass i jorda i sentrum dersom antall kremasjoner øker. På den andre siden er det ille å måtte kjøre kistene fire timer til Narvik.

Få velger kremasjon Fortsatt tenker de fleste kistebegravelse framfor kremasjon. Hvis flere velger kremasjon, vil det bøte på noe av plassmangelen, spesielt i forhold til de gamle <

Fagbladet 6-7/2010 < 33

TROMSØ DOMKIRKE: Her står også noen av byens eldste gravmonumenter.

syntes tenåringene var en grei forklaring. – Vi trenger å avmystifisere prosessen. Da kan vi også få et nærere forhold til døden, mener Mathisen.

gravstedene. I tillegg er enkelte områder i lundene i Tromsø så grunne at det utelukker kister, fordi de skal ned i halvannen meters dyp. Urner skal settes på 80 cm, bare en halv kistedybde. Dessuten er det plass til mellom fire og seks urner per kistegrav. Mathisen påpeker at det også fins gravsteiner med fire like brede sider, som gir plass til mange navn. – Hvorfor er det så få som velger kremasjon? – De fleste forbinder en begravelse med en kiste. Noen av religiøs overbevisning, men det er nok de færreste. Kistetradisjonen sitter dypt, og mange vet ikke hvordan en begravelse med kremasjon og urnenedsettelse foregår. Men hovedgrunnen er nok at de ikke er blitt spurt, at de ikke har fått valget, tror Mathisen. – Andelen kremasjoner har økt litt i Tromsø de senere år. Sannsynligvis fordi vi er begynt å snakke med pårørende om kremasjon. Og som i tilfeller med den eldre damen – fordi det i noen familiegraver ikke er plass til kiste, men mulig med en urne. Sakte nedbrytning De ansatte i Tromsø står overfor mange utfordringer. Det tar 40 år før du er blitt til jord nordpå, mens nedbrytningstiden eller fredningstiden er 20 år sørpå. Årets vinter gjør at telen går to meter ned. Den var uvanlig kald og snøfattig fram til snøen lavet ned i midten av februar. Med dyp frost og snøen som legger seg oppå som en dyne, frykter Mathiesen at telen sitter ut mai. – Da er det ikke så mange månedene før 34 < Fagbladet 6-7/2010

vi igjen må bruke telebrekker og elektriske tinere. Det har vært noen tøffe dager. Heldigvis har vi gode folk på jobb. Avmystifisere Nå ser de åtte ansatte ved gravlundskontoret fram til å kunne yte bedre service overfor de pårørende. – Nå får vi et pent krematorium og et livssynsnøytralt rom. Det skal gi en vakker ramme rundt seremonien. Krematoriet skal ikke ligge nede i en stusselig kjeller, slik de ofte gjorde tidligere. I Danmark fins det krematorier der pårørende kan være til stede, og som er åpne for publikum. En gang kom noen tenåringer innom og spurte hva de drev med. Som sant var svarte gravgårdssarbeideren: Vi brenner en død mann, sånn at han blir aske som kan legges i jorda. Det

Basiskultur Gravlundene er basiskultur. De gir rom for ettertanke og refleksjon. Og de knytter tråder bakover i historien. Den nye lunden i Sandnessund blir laget annerledes enn de gamle. Det er tenkt mer variasjon i utsmykningen. Det blir irregulære felt, mer oppdelt med beplantning som kan gi litt skjul for dem som vil være i fred. – Pårørende sitter ofte på huk ved gravene, for å være nærmere, men også for å være mer i skjul for verden. Det er viktig at gravlunder bygges med tanke på de døde og de pårørendes behov og ikke primært på de ansatte og maskindriften. Selv om vi arbeider som en entreprenørbedrift, er den store forskjellen at vi legger ned døde mennesker. Mathisen er også opptatt av å bevare de gamle gravlundene, og har allerede et samarbeid med Gravlundens venner. – Det ligger mange historier og venter på en gravlundsvandring. Det hadde vært spennende å få laget en slik rundtur.

Har du tenkt på din egen begravelse? Det er lurt å tenke over begravelsen til deg og dine. Hvis du har spesielle ønsker, bør de være tydelige for dine pårørende. Det er viktig å snakke med og samarbeide med dem som vil få ansvaret for din begravelse. • Dette er noe av det du bør ta stilling til: • Vil du kremeres eller begraves i kiste? • Er det plass der du tenker deg? • Har familien en festet grav? • Har familien diskutert hvem som skal få plass? Husk at den som står som fester, har sterke rettigheter til gravplassene. • Hvor lang er fredningstida? Det vanlige er 20

år, men det kan variere lokalt. Urner kan settes ned selv om fredningstida ikke er gått ut. • Vil du ligge i en anonym gravlund eller i en navnet minnelund? Fins minnelunder der du vil begraves? • Vil du at asken skal spres? I så fall må det søkes om tillatelse hos fylkesmannen. Hvis du har spørsmål, kan du ta kontakt med kirkevergen/gravferdskontoret lokalt. Det er de som er ansvarlig for gravferdsforvaltningen. Alle bestemmelser for gravstedene er regulert i gravferdsloven med forskrifter og de lokale kirkegårdsvedtektene.

www.creato.no

IKT i opplæringen

Læring i et digitalt samfunn Clarion Hotel Bergen Airport, Flesland Vitensenteret VilVite, Marineholmen

Les mer på

www.utdanningskonferansen.no Hjerneforskning og moderne teknologi // Hvilken vei går vi i den digitale utvikling? // Hvordan ivaretas ”digital dannelse ” i opplæringen? // Hvordan skal vi forholde oss til digital mobbing? // Hvordan kan barnehage og skole utnytte teknologien til å øke motivasjon og læringsutbytte hos barn og unge? // Hvordan skal læreren få ”kontroll” i klasserommet når elevene sitter foran hver sin bærbare PC? // Hvilke gode digitale hjelpemidler og undervisningsprogrammer finnes i barnehage og skole?

Erna Solberg

Arrangører

Magne Raundalen

Medarrangører

Zenna Atkins

Derek Robertson

Partnere

Statped Vest Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Sylvi Barmann-Jenssen

Fokus

Ved å la retten til opplæring være aldersuavhengig, vil flere få mulighet til å skaffe seg en kompetansegivende grunnutdanning. En fleksibel tidskontomodell vil ivareta motiverte ungdommer.

Utdanningsmuligheter for «de frafalne» Torill Madsen Brandser Leder Oslo Voksenopplæring Servicesenter

Hilde Havgar Avdelingsleder Oslo Voksenopplæring Servicesenter

DEN PÅGÅENDE DEBATTEN om frafall i videregående opplæring dreier seg i hovedsak om hvorfor så mange slutter og om tiltak for å få flere til å gjennomføre. Begge problemstillinger er utvilsomt viktige og relevante. Når det gjelder utdanningsmuligheter for «de frafalne», er det imidlertid forbausende stille, både fra politisk og faglig hold. Det er forståelig at politikerne har vært opptatt av å ikke gjøre det for enkelt å droppe ut, men dette perspektivet er for snevert. Det må være mulig samtidig å gi unge voksne som av ulike grunner har avbrutt videregående opplæring mulighet til å komme tilbake og skaffe seg en kompetansegivende utdanning når de er klar for det. OM LAG 30 PROSENT av elevene i videregående opplæring slutter uten å fullføre. I tillegg kommer et stort antall som fullfører uten å bestå. Det reelle tallet på ungdom som forlater videregående opplæring uten formell kompetanse, er følgelig enda høyere. Men for mange av dem som har falt ut, skjer det noe etter en stund; de ønsker seg tilbake til skolen for å oppnå yrkes- eller studiekompetanse. Mange har hatt ufaglært arbeid i noen år og innser at de trenger mer kompetanse for å komme videre. Den motivasjonen

36 < Fagbladet 6-7/2010

de manglet da de var 17–18 år, kommer som regel gradvis tilbake som resultat av erfaringer og økt modenhet. Da oppsøker de skolen igjen, men får beskjed om at de ikke har rett til opplæring. De har brukt opp den ordinære ungdomsretten og er samtidig for unge til å få tilbud om opplæring som voksne. LOVEN GIR ALL UNGDOM rett til gratis videregående opplæring i en tidsbegrenset periode på inntil fem år. Over 95 prosent av elevene starter i videregående opplæring samme år som de avslutter grunn-

man fyller 25 år. De som har brukt opp ungdomsretten uten å fullføre, har følgelig ikke mulighet til å få fullført opplæringen før det året de fyller 25. For mange innebærer dette at de må vente i flere år før de er blitt gamle nok til å benytte seg av retten. De som ønsker å skaffe seg studiekompetanse før den tid, må finansiere det selv. Prisen på en slik «pakke» ligger ved de fleste private skolene på rundt 50.000 kroner. Tilbudet om en fullverdig yrkesfaglig utdanning er nærmest ikke-eksisterende på det private

«Et stort paradoks i utdanningssystemet er at muligheten for livslang læring i praksis er forbeholdt dem som allerede har skaffet seg en solid plattform for videre utdanning.» skolen. Det vil si at ungdomsretten for de aller fleste faller bort når de er 21 år. Elevene har i denne perioden mulighet til et begrenset antall omvalg og avbrudd. Noen slutter før de har brukt opp retten, andre går ut og inn av opplæringen slik at retten bortfaller. En del har brukt opp retten før de har fylt 20 år. Opplæringsloven sikrer voksne en rett til videregående fra det året

markedet. Det innebærer at de som har sluttet på skolen og som er i stand til å betale for opplæring på det private markedet, må velge studiekompetanse. Når vi vet at frafallet er størst innenfor yrkesfagene, framstår dette som et paradoks. Det kan synes som om politikerne ikke har sett de uheldige konsekvensene av bestemmelsene i opplæringsloven.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

HVERT ÅR PRODUSERES nye kull med ungdommer som går ut i ufaglært arbeid eller inn i Navsystemet på ulike stønader eller arbeidsmarkedstiltak. Fellesnevneren for tiltakene er at de er kortsiktige. De er heller ikke basert på ungdommenes faktiske kvalifiseringsønsker, og de fører ikke fram til formell kompetanse i form av fag-/svennebrev eller studiekompetanse. Samtidig som samfunnet i stadig økende grad etterspør faglært arbeidskraft, setter altså lovverket en effektiv stopper for at unge voksne skal kunne skaffe seg utdanning og kvalifisere seg for arbeidslivet. Samtidig vet vi at jo lengre tid som går, jo høyere kan terskelen være for å gå i gang med utdanning igjen. Et stort paradoks i utdannings-

systemet er at muligheten for livslang læring i praksis er forbeholdt dem som allerede har skaffet seg en solid plattform for videre utdanning. Har man først oppnådd studiekompetanse, kan man fortsette med utdanning i flere etapper gjennom hele livet. Statistikken bekrefter at Matteus-effekten gjør seg sterkt gjeldende på dette området. De som har mye, får så mye de vil ha, mens de som har minst, får lite eller ingenting. I VOKSENOPPLÆRINGEN møter vi daglig unge voksne som faller mellom paragrafene i opplæringsloven. De har brukt opp sine rettigheter som ungdom, og samtidig er de for unge til å ha rett til opplæring som voksne. For de aller fleste mellom 19 og 24 år som ønsker å fullføre videre-

gående skole, er dørene stengt. Intensjonen med bestemmelsene i loven har trolig vært god fra politisk hold. Det skal få konsekvenser å droppe ut, og loven skal bidra til å hindre frafall. Men i stedet for å løse et problem, skaper lovbestemmelsene nye strukturelle hindringer. Det har neppe vært hensikten fra lovgivers side. En fleksibel tidskontomodell for opplæring er en løsning som ville ivareta det faktum at ungdommer er motiverte for å ta utdanning til ulike tider. Ved å la retten til opplæring være aldersuavhengig og fleksibel slik at man selv kan velge tidspunkt for opplæringen, ville flere få mulighet til å skaffe seg en kompetansegivende grunnutdanning. Resultatet ville bli en økning av den totale andelen som fullfører.

Fagbladet 6-7/2010 < 37

Seksjonsleder

Plogspissyrker

Smuldrer hukommelsen bort? Museene våre er kalt vår felles hukommelse. Nylig kom det melding om at Kulturdepartementet har vedtatt å legge ned Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM). Dermed forsvinner det eneste organet som har til oppgave å tenke strategisk innenfor museumsområdet. Det var mye støy da det ble kjent at bibliotekavdelingen skulle flyttes fra ABM til Nasjonalbiblioteket tidligere i vår. Nå skal resten av senteret legges ned, og statsråden har varslet en stortingsmelding. Nasjonalbiblioteket, Norsk vitenskapsindeks og Norsk kulturråd skal overta oppgavene, sier departementet. Regjeringen sier de vil etablere sterkere fagmiljøer og styrke forvaltning og rådgivning på arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet. Jeg er bekymret for denne omleggingen. Oppgavene til bibliotekene, museene og arkivene våre overlapper hverandre på mange viktige områder. Kulturområdet er stort, og det er behov for helhet og oversikt i den nasjonale styringen. Jeg frykter at en spredning av ansvaret vil gi den motsatte effekten av det kulturministeren ønsker. For ikke så lenge siden brakte avisene nye tall fra Østlandsforskning som viser at vi er 100.000 kulturarbeidere i Norge. Det gjør kultur til en betydelig næring, som sysselsetter flere ansatte enn hotell- og restaurantbransjen. Kulturområdet er stort, og det er behov for helhet og oversikt i den nasjonale styringen. Jeg skal ikke påstå at ABM er den eneste måten METTE HENRIKSEN AAS å styre dette området på, men jeg er sikker på dette med å evne å se helheten. Det er ikke mange årene siden kulturminister Haga la fram ABM-meldingen og ville tenke nytt og helhetlig. Når har pendelen svingt til den andre ytterligheten. Vi er for endring når vi vet vi går til noe som er bedre. Men denne endringen gjør kulturministeren – helt uten faglige begrunnelser. ABM hadde ambisiøse mål for å utvikle museene. De hadde tydelige mål for forvaltning, forskning, kunnskapsutvikling, formidling og fornying. La oss holde fast ved målene, slik at vår kollektive hukommelse ikke svekkes. 38 < Fagbladet 6-7/2010

Barne- og ungdomsarbeider og bibliotekar er plogspissyrkene i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO). Seksjonsstyret har bestemt at May Britt Sundal skal være yrkesgrupperepresentant for barneog ungdomsarbeidere i seksjonsstyret, mens yrkesgrupperepresentant for bibliotekarer er Trygve Eliassen, leder i FAG Bibliotek. Fagforbundet har 300 registrerte yrkesaktive bibliotekarer som medlemmer og 7873 registrerte yrkesaktive barneog ungdomsarbeidere. De to gruppene er svært ulike, og har behov for helt ulike tilnærmingsmåter. Hos begge gruppene vil det være behov for å forankre plogspissarbeidet hos seksjonslederne i fylkene. Plogspissarbeidet

har vært lite forankret i fylkene, og for å fortsette arbeidet, er en slik forankring helt nødvendig. De to yrkesgruppene har videre behov for å stake ut sin arbeidsform og definere hvilket arbeid som skal prioriteres. Fag Bibliotek vil også fungere som plogspissgruppe. De er godt i gang med å sikre riktig registrering av bibliotekarer i medlemsregisteret. Det viktigste arbeidet for plogspiss barneog ungdomsarbeider er å koordinere tiltakene og kartlegge ytterligere behov. Barneog ungdomsarbeideren har hittil i år vært en av de hurtigst voksende yrkesgruppene blant IVR plogspissyrkene.

Konferanse for ungdomsarbeidere Ikke glem konferansen i Tønsberg 20.–21. september. Da skal framtidas fritidsklubb diskuteres på en stor konferanse som arrangeres i et samarbeid mellom Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og

oppvekst og Ungdom & Fritid. Konferansen er åpen for alle og har fokus på visjoner og tradisjoner for framtidas klubb. Les mer på www.fagforbunIVR det.no

Gylne øyeblikk Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen arrangerer konferansen «Gylne øyeblikk kan flytte fjell! – barnehage og skole som kunstog kulturarena». Målgruppa er folk som arbeider i barnehager, skoler og aktører som normalt samarbeider med disse lokalt. IVR Konferansen holdes ved Høgskolen i Bodø 12. oktober i år.

Bruk Grønn frisør Fagforbundet og Frisørenes Fagforbund har utviklet konseptet Grønn Frisør. Målet er å skape et allergifritt og miljøvennlig alternativ for frisører. Blant annet handler det om å bruke miljøprodukter i håret. Fagforbundet oppfordrer alle til å bruke de frisørsalongene som har merket Grønn frisør. Det er

ennå ikke så mange, men på nettsiden www.gronnfrisor.no finner man hvor de er. Også frisører som så langt ikke er med i ordningen, oppfordres til å henge VeV seg på.

nr. 4 - 2010

PiRion

– kulturavis for barnehagar og skular

TAR TIDA I BRUK © Åslaug Sniltsveit

I Heddeli barnehage har bleieskift, ryddestund og måltid blitt arenaer for språkarbeid. TEKST: TOYNI TOBEKK

Distribuert med Fagbladet

Bøker er berebjelken i kulturformidlinga. I Seljord gir mållaget bokgåver til alle barnehagane.

– I staden for å skunde på ungane ved toalettbesøk, eller å rydde ut av oppvaskmaskina åleine, bruker vi no desse stundene til samtalar med barna, seier avdelingsleiar Nina Merete Bakkåker i Telemark-barnehagen.

Oppjusterer rutinane Ro og fordjuping er stikkord snarare enn det å forte seg å bli ferdig når biletet skal hengjast opp, skuffer og skap skal ryddast, støvlar og kjeledressar skal på. Dei vaksne fungerer som språkmodellar for barna og rutinesituasjonane, som barnehagedagen er proppfull av, blir til lærings- og språksituasjonar. Bakkåker forklarar: – Vi startar ei kort samlingsstund med å trene munnmotorikken. Då har vi til dømes øvingar kor tunga slikjer nasespissen, ganen, innsida av tennene eller munnholen. Vi gjespar og gapar og førebur munnen på mange timar med kommunikasjon. Barnehagen har også ei dagtavle, som er framme kvar dag. Der står det kva dag og dato det er i dag, og kva vi skal gjere saman, ei verdifull kjelde til dagleg samtale. Rundt om i barnehagen heng bilete av bokstavar, tal og tekstar. Skuffer og skåp er merka med ord og

I Heddeli samtaler i små grupper med medvitne bilete. Og kvar månad har barnehagen eit dikt som ungane lærar skal alle fem- vaksne språkmodellar, hjelper i så utanåt innan månaden er omme. åringane måte betre enn éi intensiv økt i veka, som er det ein logoped i beste fall kan – Denne månaden har vi hatt framføre eit tilby. Derfor er barnehagen sin jobb så Dinkeli, donkeli, døye heiter ei lokalt segn viktig, seier Bakkåker. grøn papegøye, fortel Bakkåker. – Kvifor bruker de så mykje tid på språkutvikling? OPPTEKNE AV IDENTITET Mange barn har problem med språket. Seljord kommune var tidleg ute og har dei siste Somme klarar til dømes ikkje å uttale alle 5 åra hatt ei medviten satsing på språkutviklydane rett, somme har dårleg ordforråd, ling. Det blei nedsett ei prosjektgruppe med andre har vanskar med å uttrykkje seg av representantar frå alle barnehagane leia av andre grunnar, forklarar barnehagelæraren. pedagogisk-konsulent. Gjentakande øvingar i det daglege, – Vi har dessutan ein politikk på at heile

SPRÅKSTIMULERING I SELJORD AV ASTRID EIDHAMMER HJELMELAND © Astrid Eidhammer Hjelmeland

Tone Bøhn er pedagogisk konsulent i Seljord kommune.

Alt samvære er språkleg samvære, seier pedagogisk konsulent i Seljord kommune, Tone Bøhn. Sidan 2005 har Seljord kommune satsa på språkstimulering i barnehagane. Via prosjektmidlar frå Fylkesmannen i Telemark har dei fått auka kompetansen i personalet, laga plan for språkstimulering og fått samla og bygd opp verktøy, lokalt kulturstoff og metodar for språkstimulering. – I barnehagen nyttar ein språk heile dagen i alle samanhengar, understrekar Bøhn. Seljord har mellom anna segna om Seljordormen, som vert nytta i barnehagane for det det er verdt.

SPRÅKLEG VARIASJON Blant innbyggjarane og personalet i Seljord er det mange

innflyttarar og ulike språk. – Me har respekt for talemålet, understrekar Bøhn. Samstundes er nynorsk skriftspråket i kommunen og difor er val av nynorsk litteratur og tekstar på nynorsk viktig. Samstundes er det viktig at ein kan stilla spørsmål ved kva som vert sagt, og kvifor nokre har eit anna uttrykk enn det ein er van med. – Det er også med på utvikla språkforståinga hjå borna. Via språksatsinga i barnehagen reviderte kommunen i 2005 den lokale rammeplanen; barnehagen skal støtta og styrkja borna sine evner til å kommunisera språkleg. Barnehagen skal også hjelpa barnehageborna til å bli medvitne kulturberarar, fyrst og fremst med kjennskap til sin eigen lokale kultur via lokale segn, soger, forteljingar og vers. Det vart på 80-talet gjort eit stort inn-

Finn meir info og gode lenker frå Seljord her: www.seljord.kommune.no/nb-NO/Tenester/Tenestekatalog/Barnehage/Sprakstimulering.aspx

Forelska er og ein viktig del av formidlinga. I Heddeli personalet skal få eit løft, ikkje berre nokre få skal alle femåringane framføre ei lokal segn i som har fått gå på kurs. Vi har kursa oss i alt løpet av barnehageåret. frå forteljeteknikk til korleis ein førebyggjer lese- og skrivevanskar. I den lokale rammeplanen for barnehagen SKATTKAMMER står det at barnehagen skal legge til Barnehagen samlar alle ressursar rette for språkstimulering gjennom som kan nyttast av fortelje- og Alle språkfremjande aktivitetar, og songskattar i språkpermane som alle nytilsette vidare at ein skal nytte lokal dialekt nytilsette får utdelt etterkvart som får ein og nynorsk i songar, forteljingar, rim dei kjem til. Slike ressursar må vere og regler så langt det let seg gjere. språkperm lett tilgjengelege, meiner Bakkåker. Kor viktig meiner Bakkåker målforma Barnehagen har óg eit eige skattblir i ei slik satsing? kammer kor ikkje berre bøker og cd– Det er viktig for barn å vite «Kor kjem eg ar er samla, men også ressursar som kan brufrå?». «Kor er røtene mine?». Vi er opptekne kast til å visualisere det personalet fortel eller av identitet. I neste omgang handlar det om syng for barna. å utvikle respekt for andre. Vi bruker mest Bibliotek og helsestasjon er og naturlege mogeleg nynorskbøker. Lokale segn og soger samarbeidspartar i språkarbeidet, samstundes som at barnehagen bruker nærmiljøet aktivt.

SPRÅKRÅD TIL FORELDRE • • •

• •

(kjelde: Seljord kommune)

• • •

Snakk med barnet ditt om kva det opplever. Lytt til barnet ditt. Syn interesse for det barnet snakkar om og be om utdjuping viss noko ikkje er presist eller er vanskeleg å forstå. Snakk om kva ord betyr. Fortel historier og vitsar. Lytt til barnet sine vitsar – med eller utan poeng. Gje oppmuntring og ros!!! Då gir du barnet ditt tillit til seg sjølv og eigen språkkompetanse.

samlingsarbeid av denne typen kulturarv i Seljord, som barnehagane kan nyta godt av i dag.

MÅ HALDA TRYKKET OPPE – Me må ha eit språktema ein gong i året, fortel Bøhn. – Dette gjeld dei vaksne i barnehagen. Vi brukar ein personalutviklingssamanheng, eit kurs, eit fagtreff eller liknande til kompetanseutvikling eller drøfting innafor språklege tema kvart år. Me må vera aktive for å halda oppe trykket og halda språkprosjektet ved like, held ho fram. Resultata er veldig positive både for barneha-

– Apropos bøker. Ingen barn hjå oss slepp unna boklesing. Noko av det viktigaste av førebyggande arbeidet som vi kan gjere er å lære barna å bli glade i bøker. – Vi jobbar òg aktivt med å kartleggje språkutviklinga til kvart einskilt barn, seier Bakkåker, som vil understreke at det ikkje handlar om å stemple barna på nokon måte. – Gjennom kartlegging blir vi kjende med dei behova som barnet har, og dermed lærer vi kor vi vaksne skal setje inn ressursane, avsluttar ho.

geborna og dei tilsette. Eit av bokprosjekta som barnehagane har jobba med har vore at fireåringar har lese for dei yngre. Dette er ein stor suksess, i følgje Bøhn. I tillegg er det eit godt utvikla samarbeid mellom biblioteket, helsesystera og barnehagesektoren i kommunen. Bibliotekaren er inne og presenterer bøker for foreldre og barn allereie på helsestasjonen, fortel Bøhn. I tillegg er mållaget, sparebanken og kommunen med og sponsar bokgåver til alle 4-åringane i kommunen. Mållaget gir òg bokgåver med nynorske barnebøker til alle barnehagane.

Av: Rébecca Dautremer Omsett av Tove Bakke Skald 2010 Kva er det eigentleg å vere forelska? Er det å falle pladask ned på nokon? Eller er det når ein er sprutraud i fjeset? Er det berre noko prinsar og prinsesser er? Og kan ein ikkje brenne seg på forelskinga? Er ikkje det ein brann? Det er mange spørsmål som dukkar opp når ein prøver å finne ut av kva forelsking eigentleg er. Det er det også hjå Simone, Olav og dei andre barna i barnehagen som me møter i boka Forelsking av forfattar og illustratør Rébecca Dautremer. Og det er undringa som driv handlinga i boka framover. Olav plagar Simone i barnehagen, og dei vaksne lurer på om det ikkje kan bety at han er forelska i Simone? I barnehagen blir det mange frodige og gode dialogar om kva det betyr å vere forelska, og kven som forelskar seg. – Forelska, det er å sitje inni tankane og drøyme, sa Vesle – Thomas. Illustrasjonane i boka er varme, sterke og fargerike. Og det absolutte høgdepunktet. Det gjer ingenting at tekstlinene er få og små, det gjer berre at teikningane får eit endå større handlingsrom. Dette er ei bok som er god å bla i, peike i og undre seg i. Likevel kan ein som lesar ynskje seg ei sterkare historie. Dautremer er god til å ta borna på alvor med sine tankar og assosiasjonar. Og teksten treng ikkje vere verken framtredande eller lang i ei slik bok, men historia skrik likevel etter noko anna og noko meir på slutten der Olav kjem attende og er like plagsam mot Simone, og alt er som før. Etter all denne undringa blei kanskje slutten litt enkel. Judith Sørhus Litlehamar

www.pirion.no P I T PA R I O N

Pass deg for krokodilla! iss du seier ja til alt endar du opp i magen på ei krokodille, smiler Kari Stai. Boka hennar om Jakob og Neikob har fått mange utmerkingar og ligg på utlånstoppen i barnehyllene på biblioteket. No kjem endeleg ei ny bok. Ei bok om blod! Blodrik og Blodfabrikken er ei forteljing om oppfinnarevne og skaparkraft, fortel forfattaren. – Vi manglar noko, det må vi lage, vi kan gjere det sånn! Kari Stai skriv og illustrerer sjølv. Bileta kan sjå ut som kollasj, men er eigentleg teikningar utan strekar, fortel ho og forklarar JANNE KARIN korleis ho tek vekk strekane fordi ho vil ha STØYLEN Litteraturmedarbeidar illustrasjonar med fokus på form. Nasjonalt senter for Blodrik er proppfull av blod. Han har nynorsk opplæring ein eksplosiv blodtype og må tappe blod kvar dag for ikkje å sprekke. Da er det godt å ha den tørste Myggen som venn. Blodet bruker dei i Blodfabrikken. Der lagar

dei alt mogeleg som er veldig raudt, som chiliketsjup, neglelakk, julepynt – og jukseblod. Ein dag står triste Vanda i døra og spør om dei kan lage eit nytt hjarte til hunden hennar Ruth, som ho saknar så grueleg. Det gamle hjartet har slutta å verke. Dei legg ein plan. Men planen går ikkje heilt som han skal. – Ting blir ofte annleis enn vi har tenkt, men oftast er det bra, seier forfattaren lurt. Bøkene til Kari Stai opnar for filosofiske samtalar der ein kan undre seg saman. – Eg vil ikkje bruke ord som «livet» og «døden», seier ho. Men forteljinga om Blodrik er på mange måtar vertikal, den strekker seg mot skyene. I boka om Jakob og Neikob er handlinga meir horisontal og jordisk – dei held seg på bakken, fer ut i verda, men kjem att. Temaet i Jakob og Neikob er rett og slett grensesetting. Som foreldre og gode vaksne er dette ei dagleg utfordring. Men vi må ikkje gløyme å lære borna å sette grenser kring seg sjølve. Det er viktig å lære seg å seie nei på ein god måte. På eit godt språk. Om ein alltid svarar ja blir ein krokodillemat, avsluttar ho.

Jakob og Neikob er no blitt animasjonsfilm. Set småtrolla framfor datamaskina og snurr film: www.nynorsksenteret.no/lesformeg/stove.php?id=2

Korleis skapar me ein kulturbarnehage?

Samstundes blir det praktiske øvingar som dei vaksne kan ta med seg i sitt vidare arbeid. kulturformidling for tilsette i arnehage og Pirionkurset passar for både små og store småskule og elles andre som arbeigrupper. Kurset varar mellom 6 og 8 der med små barn. timar. Kurset skal vere Ole Brum, med å bevisstOM PIRION Stiftinga Pirion gjera dei Ola Tveiten eller Barbie, gir ut kulturavisa Pirion åtte vaksne på kor hentar barna gonger i året. Me bidreg og kva kultur opplevingar frå? fast til Fagbladet, seksjon kyrkje, ein ønskjer å kultur og oppvekst, åtte gonger årleg. for midle og syne Pirionkursa er eit tilbod me har til alle, korleis den lokale kulturen heilt uavhengig av abonnement. og historia er eit godt grunnlag for dette.

OM KURSET Kulturavisa Pirion tilbyr kurs i

PiRion

OM KURSHALDARANE Kurshaldarane våre har brei erfaring frå folkemusikk, forteljarstudium, kulturskule og kulturliv generelt. KONTAKT Vil du tinga kurs eller få meir informasjon, ta kontakt med Astrid Eidhammer Hjelmeland: tlf: 52 79 04 84 / 97 19 47 88 (måndag og tysdag mellom 9 og 15) epost: pirion@norsk-plan.no

PiRion –kurs

Tips oss på pirion@norsk-plan.no Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION ER STØTTA AV, KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, FAGFORBUNDET OG LNK PIRION 4/2010, 11. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Adresse: Pirion,NæringsbedetiVatlandsvåg, 4235 Hebnes Tlf: 52 79 04 82, faks 52 79 04 81. Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Astrid Eidhammer Hjelmeland, tlf 52 79 04 84, mob. 97 19 47 88 E-post: pirion@norsk-plan.no Korrektur: Dag Gjerde Formgjeving: Salikat design

Livet er mer enn jobb I over 100 år har LO gjort deg trygg på arbeidsplassen. Det skal vi selvsagt fortsette med. Men, det som er viktig for oss, er at du føler deg trygg også når du ikke er på jobb. Derfor har vi utviklet et fordelskonsept som skal gi deg bedre økonomiske betingelser og et tryggere hjem.

Med LOfavør trenger du ikke bekymre deg over om du har en god avtale med banken, om du kan få de riktige forsikringene, eller hvem du kan kontakte hvis du trenger advokathjelp. Vi har allerede forhandlet fram de beste avtalene for deg.

Les mer om dine muligheter som LO-medlem på www.lofavor.no

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og sk rivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

For mange er Jølster i Sogn og Fjordane ein kommune dei køyrer gjennom på veg til andre stadar. For andre er bygda paradis på jord.

Irene og Camilla Sunde si bursdagsfeiring.

Møte med Jølster 32 nye jølstringar vart fødde, medan 36 forlet denne verda. Møt kvardagen i bygda gjennom året 2008. Foto: ODDLEIV APNESETH Tekst: TITTI BRUN og ODDLEIV APNESETH

44 < Fagbladet 6-7/2010

fotore portas jen

Stiftin ga Fri tt Or midla r for å d lyste i 20 06 ut blåse doku m liv i n orsk Oddle entarfotog r afi. Fo iv Ap neset tograf mente h yns re eit kte å s a m doku Den n funn gjenn aturle om ei ge sta prosje t år. d e n for kt var eit s heimk ommu likt Jølste nen r.

Ove «me garda» Hjellbrekke, sauebonde og revyprest.

Poliovaksine i 10. klasse.

» Fagbladet 6-7/2010 < 45

Arne Årdal på 1. mai.

202 dansarar på seniortreff.

46 < Fagbladet 6-7/2010

Jølster fekk besøk av ein bjørn. Den var ikkje velkommen, og måtte bøte med livet. Landinga av den døde bjørnen var ei av hendingane som samla flest menneske – i tillegg til 17. mai-feiringa.

Røde Kors hjelpekorps – elveredning.

» Fagbladet 6-7/2010 < 47

Kai Helge Aalhus i siloen med fotballkort og Ă¸l.

Innvandrarfamilien Mahad Sheik.

48 < Fagbladet 6-7/2010

728 reveskinn. No er det slutt. Nikolai Årdal sitjande framfor siste levering frå livsverket sitt.

Pangstart på året for 4H-klubbene i Jølster. Arild Øygard, Tommy Gryttingslien og Håvard Heggheim. Fagbladet 6-7/2010 < 49

Framtidsdrømmen

Fotballrulett Famara Jarju drømmer om å få en sjanse. En sjanse til å spille fotball i Europa. En sjanse han vil ofre alt for. Tekst: TURID G. SPILLING Foto: ERIK M. SUNDT

agen er på hell, og endelig kan Famara Jarju (14) gjøre det han har ventet på hele dagen, nemlig spille fotball. Når fotballskoene er på, er det ingenting som kan distrahere ham. Ikke den forestående eksamenen i geografi, ikke imamens påminnelse om bønn som strømmer ut av tårnet til en moské like ved, og heller ikke sandfluene som svirrer rundt tinningen. – Mitt aller høyeste ønske er å bli fotballproff. Jeg elsker fotball, jeg vil gjøre hva

som helst for å lykkes, sier Jarju mens han gnir den finkornete sanden ut av øynene og løper bort til en gjeng unge spillere. Den europeiske drømmen Hver dag etter skolen møter Jarju en vennegjeng på en stor slette i Serrekunda i Gambia. Det fins ingen mål eller oppstrekinger, men ved hjelp av sko og flasker deler gjengene området seg imellom. Ballen går raskt fra fot til fot. Alle har de samme drøm – drømmen om å bli proff.

HÅP: For Famara Jarju (t.v.) og mamma Awa Jammeh vil en proffkarriere i Europa være mye mer enn en yrkesmulighet – det kan også være familiens eneste mulighet ut av fattigdommen. 50 < Fagbladet 6-7/2010

Jarju er langt fra den eneste fotballspilleren som fantaserer om et liv som kjendis, med økt status, muligheter og penger. Suksesshistoriene om de som har kommet gjennom nåløyet, farer over sandslettene, og hvert år forlater tusenvis av unge afrikanske spillere familie, venner og skole for å spille fotball i Europa. Men få av dem opplever at gresset er grønnere på den andre siden av Middelhavet. Menneskehandel De siste årene har de gamle europeiske kolonimaktene blitt kritisert for igjen å ha tatt veien til Afrika. Denne gangen gjelder det ikke politisk dominans og europeiske protektorater, men kampen om å sikre seg unge talentspirer. Presidenten i det internasjonale fotballforbundet (Fifa), Joseph S. Blatter, uttalte til Financial Times i 2003 at europeiske fotballklubber driver «sosial og økonomisk voldtekt ved å rane utviklingslandene for de beste spillerne deres». En kikk på spillerne til de afrikanske lagene som deltar i årets VM i Sør-Afrika, viser at flesteparten spiller i utenlandske klubber. Særlig etter at toppklubbene i England løsrev seg fra det nasjonale fotballforbundet, og dannet aksjeselskapet FA Premier League i 1992, har handelen med spillere på tvers av kontinenter økt. Både fotballakademier og mer eller mindre seriøse agenter lokker unge gutter til å under-

TIDLIG KRØKES: Sandsletten i Serrekunda har vært starten på karrieren for flere av Gambias fotballproffer. Famara Jarju (i midten) håper å finte seg frem til Premier League.

skrive kontrakter med løfte om en lovende framtid i en europeisk fotballklubb. – Hvert år produseres tusenvis av tapere og sosiale problemer som følge av denne industrien, sier Per Ravn Omdal i Norges Fotballforbund. Omdal har tidligere jobbet i både Fifa og Uefa, og har arbeidet mye med denne problematikken. – Siden årtusenskiftet har Fifa jobbet med å få i gang mer effektive overgangssystemer, og det er nå bred tilslutning internasjonalt om et forbud mot alle overganger for spillere under 18 år, forteller han, og viser til en undersøkelse fra Italia i 2000: – Bare der var det over 5000 afrikanske spillere, og kun en promille av dem fikk den proffkarrieren de var blitt forespeilet. De fleste hadde heller ikke papirene i orden. De ble brakt dit av agenter, klubber, foreldre eller lykkejegere, og jeg mener mange av disse tilfellene er ren menneskehandel.

Usikker framtid Jarju trikser. Ballen danser rolig opp på hodet, ned på foten, opp på nakken, ned på foten, opp på knærne, og ned på foten. Han enser ikke solens stikkende stråler. Moren, Awa Jammeh, står bøyd over ildstedet foran huset og rører i glørne med en kvist. Hun er den andre konen til Jarjus far. Jarju har fire søsken med felles foreldre og fem eldre søsken med samme far. Ingen har jobb. – Jeg skulle gjerne sett sønnen min på landslaget. Ja, til og med i utlandet. Det er veldig viktig for meg at barna mine får gå på skole, men hva utdanner de seg til her? spør moren og lar blikket vandre over det tørre, flate landskapet. – Om han bare får sjansen til å komme seg til Europa, vil han bli en internasjonal stjerne. Og når han lykkes, håper jeg han kan hjelpe meg med dette, sier hun og kikker på de løse mursteinene som venter

LÆREVILLIG: Lillebror Mustapha Jarju øver inn et brassespark, i håp om at han en dag blir like god som storebror Famara. Fagbladet 6-7/2010 < 51

FORBILDER: Når afrikanske spillere gjør suksess i europeiske storklubber, kommer drømmen litt nærmere for gutta i Toulandas video-cinema. Her følger de trofast med sine helter i Chelsea og Liverpool.

på at familien skal få penger til å kjøpe sement. Fotball er penger Gambia er et av verdens fattigste land, og er rangert som nummer 168 av 182 land på FNs indeks for menneskelig utvikling (HDI). Denne målingen tar hensyn til både inntekt, utdanning og mulighetene for et langt og sunt liv. I april 2009 vant det gambiske landslaget for spillere under 17 år (U17) African Cup of Nations. For å gjøre ekstra stas på spillerne, ga president Yahya Jammeh en påskjønnelse på over 260.000 kroner til hver. Fotball, som tidligere bare ble sett som en sosial aktivitet, blir nå først og fremst betraktet som en god yrkesmulighet. Derfor fylles strendene hver ettermiddag av unge spillere som vil utnytte tiden det er fjære. Presidenten i Gambia Football Association (GFA), Seedy MB. Kinteh, har et klart mål: Å utvikle flest mulig spillere, så unge som mulig, og sende dem til Europa. – Fotballspillere er landets viktigste ambassadører. De har vært med på å sette Gambia på kartet. Nå vet endelig folk i utlandet hvor Gambia er. Før trodde alle vi sa Zambia, sier han spøkefullt. Kinteh er stolt av at det nå er over 50 52 < Fagbladet 6-7/2010

gambiske spillere i utenlandske klubber. Det er de lokale klubbene og akademiene som har ansvar for overgangene og forhandlingene med spillerne, og GFA har ikke noe regelverk eller prosedyrer som regulerer dette. – Men vi prøver å holde kontakt med spillerne gjennom telefon eller e-post, opplyser Kinteh. Stjerner i sikte VM i fotball arrangeres i Sør-Afrika fra 11. juni til 11. juli. I tillegg til å være en stor fotballfest er VM et enormt utstillingsvindu. Selv om Gambia ikke kvalifiserte seg, er ikke entusiasmen mindre blant Jarju og hans venner. Det er tirsdag og tid for Champions League-visning i Toulandas video-cinema. Jarju må strekke hals for å se forbi ungguttene som sitter tett i tett på radene av gamle skolepulter. Han fester blikket på en liten tv i enden av rommet som viser en kamp mellom de britiske lagene Chelsea og Liverpool. Først når en av de små blå prikkene scorer lagets første mål, ser han bort fra skjermen. – Det var Didier Drogba. Fra Elfenbenskysten. Kjempegod, sier han kjapt og myser mot tv-en igjen. Det lille rommet har nakne, hvite vegger.

Noen av heltene er foreviget med svart tusj: Michael Ballack, Drogba og John Obi Mikel. Jarju liker å komme hit og se fotballkamper. Mest for å lære av proffene. Etter noen spenningsfylte minutter ender kampen uavgjort, og ute har mørket hvisket ut de smale stiene mellom de lave husene. – Jeg vet jeg kan klare det, sier Jarju, og ser opp på den klare stjernehimmelen. – Jeg må bare øve og øve, helt til jeg kommer med på U17. Når jeg kommer dit, vil agentene se meg, og neste stopp blir Europa. Jeg må klare det – for meg og for familien.

Kjøp og salg Ifølge Fifas overgangsregler må spilleren være over 18 år før han kan selges eller kjøpes over landegrenser. Hensikten med reglene er å beskytte barn og unge. Men det er noen unntak for EU-land, hvor det under visse omstendigheter tillates overgang fra 16 år. Det fins ingen offisiell statistikk over hvor mange spillere som blir sendt tomhendt hjem etter prøvespill i Europa, eller blir dumpet uten offisielle papirer eller penger. Men det har vært antydet fra ulikt hold at opptil 20.000 unge afrikanske fotballspillere lever på gata i Europa.

Dramatisk i demokratiets vugge Despina får lønnskutt, mannen hennes står i fare for å miste jobben, og leiligheten i Athen sentrum kan ryke. Slik rammer pengekrisa offentlig ansatte i Hellas. Tekst: ELINDA LABROPOULU Foto: GIORGOS MOUTAFIS

I KJEMPER: Som offentlig ansatt kjenner Despina

Koutsoumba den greske finanskrisa på kroppen.

en gate så trang at bilene bare så vidt kommer gjennom, ligger Despina Koutsoumbas leilighet som en liten oase i Atens travle sentrum. Bokhyllene i stua er fulle av titler om politisk teori og arbeiderbevegelsen. De fleste bøkene kan spores tilbake til Despinas studentdager, da hun studerte arkeologi og ble en aktivist på venstresida. Despina (36) bor her sammen med sin mann og deres fem år gamle datter. – Det kan imidlertid komme til å endre seg snart. Med de nye innstramningstiltakene kommer lønna mi til å bli 2200 euro lavere i år, forteller hun.

Mannen hennes, som underviser på universitetet på timebasis, risikerer å stå uten jobb etter sommeren, ettersom det er annonsert en reduksjon av antall akademiske stillinger som en del av innstramningspakka. – Hele inntekten hans kan bli borte, og da må vi leve på bare mi lønn – 1300 euro i måneden. Det betyr selvfølgelig at vi må endre livsstil og muligens flytte. Kanskje flytter vi til svigerforeldrene mine. Jeg aner ikke hvordan vi ellers skal få endene til å møtes fram til situasjonen i Hellas blir bedre.

< Fagbladet 6-7/2010 < 53

LEILIGHET I FARE:

Lønnskutt og usikkerhet kan gjøre at Despina og familien må flytte fra sin egen leilighet og hjem til svigerforeldrene.

Lønningene fryses Staten har vedtatt å fryse lønningene til samtlige arbeidstakere i offentlig sektor, som utgjør 23 prosent av arbeidsstokken. Dette er ett av innstramningstiltakene som er innført siden nyttår, i et forsøk på å redusere landets enorme underskudd. Myndighetene har også varslet at mange kontraktsarbeidere i offentlig sektor vil miste jobben. De årlige bonusene, som ble utbetalt som lønninger for 13. og 14. måned, er også fjernet, sammen med en rekke andre bonusordninger. Ifølge Despina har en offentlig ansatt arkeolog i Hellas en begynnerlønn på 950 euro i måneden. – En med 35 års erfaring kan komme opp i 1550 euro. Ikke akkurat belønning for lang og tro tjeneste. De nye tiltakene omfatter også en momsøkning fra 21 til 23 prosent. Avgifter på blant annet alkohol, drivstoff og tobakk har steget med ti prosent. – Alt blir dyrere og dyrere. Ikke bare kommer vi til å tjene mindre, men tingene vi ønsker å kjøpe, koster også mer. Dette er ikke noen måte å leve på, sier Despina.

54 < Fagbladet 6-7/2010

Rammer de svakeste Det er ikke bare skatter og lønninger som berøres. Pensjonene blir også kuttet, selv om noen av dem allerede er så lave som 500 euro i måneden. Skolevesenet ligger i ruiner, så mange foreldre prøver å få barna sine inn på privatskoler. Dette bekymrer Despina, ettersom innstramningene gjør en «god utdannelse» altfor dyr for foreldre med hennes inntektsnivå. Fagforeningene har beskrevet tiltakene som urettferdige og utålelige for de ansatte. Spyros Papaspyrou, som leder tjenestemannsforbundet Adedy, har gjentatte ganger uttalt at innstramningene bare rammer grekere med lav inntekt. – Det fins andre ting staten kan gjøre før den tar penger fra en pensjonist som tjener 500 euro i måneden, sier han. Generalstreiker Siden nyttår har fagforeningene organisert fire generalstreiker i protest mot tiltakene. Femte mai døde tre bankansatte etter at demonstranter satte fyr på en privat bank som holdt åpent på tross av generalstreiken.

Despina var én av to som holdt et gedigent banner og ropte slagord mot myndighetene av full hals, i spissen for en gruppe demonstrerende offentlige tjenestemenn. – Det er urettferdig at offentlig ansatte må betale regningen for kaoset som har oppstått på grunn av korrupsjon og favorisering av venner og familie, sa hun da. Hun står for det hun sa, og peker på at Hellas’ kulturbudsjett, som også omfatter alt som har med arkeologi å gjøre, beløper seg til 0,3 prosent av BNP. Korrupsjon – Siden OL i Athen i 2004 har kulturbudsjettet blitt redusert hvert år. Dette bidrar selvfølgelig ikke til å styrke turismen heller, i en tid der inntektene fra turisme er avgjørende for å fylle opp statskassa. Turisme er fremdeles en av landets tre viktigste sektorer, ved siden av skipsfart og jordbruk. Dette har gitt Hellas tilnavnet «den trebente hesten» i disse krisetider, med ulovlig skatteunndragelse og massekorrupsjon som en integrert del av systemet. Ifølge Transparency International

var Hellas i 2009 blant Europas ti mest korrupte land, på linje med Bulgaria og Romania. Svært mange mener at korrupsjonen bidro til å utløse den greske gjeldskrisa – og korrupsjonen har mange ansikter. – Problemet er at i Hellas har fagforeningene svært tette bånd til de politiske partiene, og derfor snakker ingen åpent om korrupsjon. I mange tilfeller har foreningene bidratt til å dekke over en rekke lyssky handlinger. Ifølge Despina er koblingene til partiene fremdeles hovedgrunnen til at færre mennesker demonstrerer mot Det internasjonale pengefondets innblanding og innstramningstiltak, enn i land som Island. – I Hellas er det mange som er skuffet over fagforeningene. De ønsker å demonstrere og si sin mening om det som skjer, men de vil ikke gjøre det under et fagforeningsbanner. Mange tror at fagforeningslederne forhandler med politikerne for å oppnå høyere posisjoner i partirekkene. Folk sier ifra Hun fingrer nervøst med koppen og høres plutselig ulykkelig ut. – I mange år snakket ikke grekerne om det som skjedde, delvis på grunn av politisk turbulente tider og de uheldige og tette båndene. Nå har det imidlertid gått så langt at folk føler de må si fra, fordi de blir bedt om å betale regningen. Hun tar sin egen arbeidsgiver, Kulturdepartementet, som eksempel. – Det er bare en håndfull mennesker som i løpet av årene har sagt fra om de mange, svært dyre eiendommene som tilhører departementet, og som har blitt pusset opp med statlige midler og bare står der uten å bli brukt. I stedet har vi betalt enorme leiesummer for å huse ulike avdelinger. Dette blir nå skåret ned på, ettersom det er et press for å spare penger.

Flere demonstrasjoner – Vi vet at det kommer flere tiltak, så vi må fortsette. Dessuten kommer vi til å fortsette til noen av tiltakene som allerede er vedtatt, blir trukket tilbake. Alt sammen er krisetiltak som strider mot gjeldende lover. Dessuten kan de ikke gi resultater. Reduserte lønninger og pensjoner er ikke veien ut av krisa. Det hjelper heller ikke å ta opp slike enorme lån som setter Hellas i bunnløs gjeld. Krisa dreier seg om statsgjeld, så det løser ingenting å pådra seg enda mer gjeld, mener Despina. Planen er derfor å fortsette streikene. – Vi kommer til å prøve å koordinere ytterligere med andre fagforeninger innenfor EU, men også andre steder. Hele den sørlige delen av EU-området står overfor liknende farer i dette spekulantspillet. Det dreier seg ikke bare om Europa. Dette er en global krise, og i krisetider er det flere land som vil måtte låne mer. Vi ønsker ikke et system der landene låner penger fra internasjonale spekulanter, mens arbeidstakerne må betale regningen, sier Despina. Drastiske endringer Hvis det ikke går som hun håper, har hun alltids smykkene. Hun viser meg øreringene som hun og naboen har laget sammen. – Hvis alt annet går galt, blir vi rett og slett nødt til å forandre livet vårt.

Kanskje prøver jeg meg som smykkemaker, smiler hun. Så dukker det besluttsomme uttrykket fram i øynene hennes igjen. – Dette er demokratiets vugge og hjemlandet til noen av verdens største tenkere. Derfor passer det kanskje bra at endringene starter her, mener Despina Koutsoumbas.

Det er urettferdig at offentlig ansatte må betale regningen for kaoset som har oppstått på grunn av korrupsjon og favorisering av venner og familie. DESPINA KOUTSOUMBA

Fagbladet 6-7/2010 < 55

Gjesteskribent

Hvem skal ha lov til å mene noe i debatten om oljeboring utenfor Lofoten? Må du ha tørrfisk mellom tenna, nordnorsk blod og stamtavla i orden for å være meningsberettiget?

Ta ballen, ikke søringen Ingeborg Gjærum Rådgiver i Norges Naturvernforbund og aktiv i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. 쮿 Fagbladet starter i dette nummeret en ny spalte med faste gjesteskribenter. Framover kan du følge:

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Reiulf Steen Tidligere leder for Arbeiderpartiet,

Hanna Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet.

Uklokt og uhørt. Det var Odd Eriksens kommentar til Oslo Arbeiderpartis vedtak om å gi Lofoten, Vesterålen og Senja varig beskyttelse mot oljeborene. Han var provosert over at «de sitter på en kafé i Oslo og bestemmer hvordan vi skal forvalte kysten her i Nordland». Han er ikke den første som klager over at noen sør for Bodø våger å ytre seg om Norges viktigste miljøsak. For ett år siden kunne vi lese at ordføreren i Vestvågøy, Jonny Finstad, er lei av at Oslo-baserte politikere og miljøvernorganisasjoner tar nordlendinger til inntekt for nei-synet og vil nekte nordlendinger å utnytte olje- og gassressursene i regionen. Han sier han «synes ikke vi ukritisk burde tillate at miljøpolitiske krefter i Osloområdet tar oss til inntekt for sitt syn». Jeg har selv vært en slik «miljøpolitisk kraft i Oslo-området». Jeg har reist rundt i Nordland for å forsvare lofottorsk og klimaofre, men med feil klær (dongerijakke, ikke allværsjakke), trillekoffert (som durer der du går rundt i Svolvær på jakt etter busstasjonen), ung, jente, oppvokst ved Mjøsa og verst: Med feil dialekt. Se for deg bildet og finn én feil: Undertegnede. Det er sikkert strategisk lurt å framstille oljemotstanderne som en

56 < Fagbladet 6-7/2010

ung hipstergjeng som tar seg en kaffe latte på Grünerløkka mens de skriver leserbrev til Lofotposten. En gjeng romantiske tree-huggers som helst vil se sjark i solnedgang når vi ferierer i ei rorbu nordpå. Men det er løgn. Eriksen og Finstad vet det. Natur og Ungdoms lokallag i Lofoten og Vesterålen er lys levende nordnorsk ungdom som mener noe om framtida for seg selv og for området de kommer fra. De sier nei til oljevirksomheten. De kjemper side om side med Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Fiskere og reiselivsnæring som frykter for jobbene sine, er med på laget. Det er mange som ikke helt finner rytmen i oljevalsen Finstad og Eriksen vil by opp til.

I ei tid da verden desperat leter etter måter å få bukt med klimakrisen på, der vi diskuterer hvordan vi skal nå en utslippsfri verden i løpet av de neste tiårene, er det ikke bare et lokalt anliggende om vi skal la oljelobbyen slippe til i enda et havområde. Oljeindustrien er allerede Norges største forurenser. Å la den få fortsette å utvide, betyr at vi legger til rette for forurensning i mange år fremover. Dersom regjeringen sier ja til oljelobbyens planer, vil det fremdeles ta minst ett tiår før oljeplattformene er på plass i lofothorisonten. Ved midten av dette århundret, når klimaforskerne sier at verden må bruke fornybar og utslippsfri

«Å satse på oljeboring i nye havområder er å satse på at vi mislykkes i arbeidet for å stanse klimaendringene.» Og engasjementet vokser over hele landet. Når Oslo Ap og mange med dem i vår engasjerte seg i saken, er det jo nettopp fordi det ikke bare er et spørsmål om «hvordan vi skal forvalte kysten her i Nordland», slik Odd Eriksen sier. Lofoten og Vesterålen er et spørsmål om hva slags Norge vi ønsker oss. Det er et veivalg for framtida.

energi, skal Norge fremdeles forsøke å få solgt fossil og forurensende energi til resten av verden. Å satse på oljeboring i nye havområder, er å satse på at vi mislykkes i arbeidet for å stanse klimaendringene. Dersom vi løser klimakrisen, vil det nemlig ikke være bruk for Odd Eriksens lofotolje. Det er heller ikke bare et lokalt

Illustrasjonsfoto: Scanpix

anliggende hvordan vi behandler fiskeriressursene våre. Havområdene det her er snakk om, er fødestua til den siste store torskebestanden i hele verden! Vi snakker om framtida til Norges viktigste fornybare næring. «Sameksistens med olja i sårbare områder er ikke mulig. Vi er verdens dyktigste fiskere. Dersom myndighetene skal fortsette å gjøre plass til oljevirksomheten, så klarer vi ikke fortsette fisket. Her er de nødt til å velge,» sa Nils Myklebust, tidligere leder i Sogn og Fjordane Fiskarlag da han besøkte Vesterålen i fjor. Myklebust tjente sine første kroner for mer enn 40 år siden der Statfjord A-plattformen står i dag, og understreker at det glansbildet som er tegnet av forholdene mellom

olje- og fiskerinæring i Nordsjøen, ikke har rot i virkeligheten. Skal vi ofre arbeidsplasser i fiskerinæringen for noen tiår med oljejubalong? Skal vi ofre en viktig matressurs og framtidig inntektskilde ved å plassere oljeborene i matfatet? Når fiskerne snakker, er det grunn til å lytte. Andre det er grunn til å lytte til i denne saken, er ungdommen. Det er dem som risikerer å måtte klare seg uten lofottorsk; det er dem som vil måtte ta konsekvensene av at dagens politikere ikke vil forholde seg til klimaproblemet. Det er kanskje et tegn når ungdomspartiene fra Rød Ungdom til Unge Høyre ber oljeindustrien holde seg unna.

Det er lenge siden jeg forsto at å kjøpe kaffe latte i Lofoten er offlimits hvis du kommer sørfra og mener noe om oljeboring. (For tro det eller ei – de selger det også i Lofoten, selv om menn i dress med oljelobbyens visittkort på innerlomma prøver å få det til å høres ut som et merkelig Oslo-fenomen.) Men det er usant og urettferdig å fremstille oljemotstandere som et søringsfenomen. Hvis Eriksen, Finstad og deres allierte mener de har en god sak – hvis de mener fiskerne tar feil, hvis de mener svaret på klimaendringene er mer oljeboring – ja, så møt oss til debatt om saken. Det er på tide å gå etter ballen, ikke søringen.

Fagbladet 6-7/2010 < 57

Debatt

Foto: Albert H. Collett

Organisasjon

Neglisjert og oversett Jeg er tidligere medlem av Fagforbundet og har jobbet i private barnehager i snart 12 år. I like mange år har det kommet ulike fagforeningsledere til mine arbeidsplasser med paroler om solidaritet og at vi må stå sammen, alle må ta i et tak for fellesskapet, osv. Det jeg også gang på gang opplever, er at vi som arbeider i private barnehager, blir sett ned på av Fagforbundet, neglisjert og oversett. Det fins folk i private barnehager som ikke tar ut utbytter og som faktisk jobber for at barnas hverdag skal være den beste de kan få. Det fins folk i private barnehager som ønsker å stå sammen med andre i kampen for likelønn og generelt høyere lønn i kvinnedominerte yrker, men så lenge vi tydeligvis ikke er med i deres solidaritetspakke, så skjønner jeg de fleste private arbeidstakeres ønske om å stå utenfor Fagforbundet. Når det gjelder det utbyttet dere alltid maser om er så stort, så kan jeg påpeke at det private utbyttet faktisk er mindre enn det tapet de kommunale barnehagene har i løpet av ett år. Tom Jørgensen

Organisasjon

Skuffet Da streiken var et faktum, hadde trondheimsavdelingen et meget informativt kveldsmøte i Trondheim Spektrum. Mange frammøtte fikk grei og konsis informasjon om streiken – årsaken og hvordan man skulle forholde seg videre. Jeg dro hjem fra dette møtet med en 58 < Fagbladet 6-7/2010

STREIKEVILJE: Olav Tryggvason fikk selskap av tre tusen møtedeltakere med stor streikevilje på Trondheim Torg.

positiv holdning til virkemiddelet i denne omgang. Men: Da det første streikemøtet ble avholdt på Nova kino i Trondheim, fikk jeg en sjokkopplevelse da fylkeslagets nestleder med begge hender løftet over hodet, startet sin «tale» og brølte fra talerstolen: «Gratulerer med dagen!!! Vi er i streik!!!» Jeg, og mange med meg, synes dette var en svært skuffende oppførsel av en nestleder. Det er da vel ingenting å gratulere hverandre for? Jeg følte meg flau over hennes holdning og oppførsel, og ønsket plutselig at jeg ikke var organisert i en forening som hyller seg selv i en slik situasjon, og hvor en slik aksjon skal feires. Jeg syns det er trist at vi er i streik. Jeg forstår godt hvorfor, tar mine streikevakter og håper på en snarlig løsning og forståelse for våre krav, men det må da kunne gå an å oppføre seg normalt og ikke feire denne situasjonen? Torunn B. Thoresen, Trondheim

Energipolitikk

Vår kraftmarknad er eit bedrag Kraftsituasjonen er god: Produksjonen av vasskraft dekker forbruket. Stabil produksjonskostnad på 3–4 øre per kWh. Dei tre siste åra 33,8 TWh til overs – tilsvarande 55 Altakraftverk. Viss vi eit år må importere kraft, legg kraftmarknaden vår prisen for importkraft på alt forbruk det året. Det betyr ein kraftpris frå det dyraste varmekraftverket i eit av dei land vi samkøyrer med, i praksis Norden og tilgrensa land mot sør og aust. Det er abonnentane til den såkalla alminneleg forsyning som blir ute for dette (hushald, tenestyting og vanleg industri). For fire år sia vart det nødvendig å importere ein kraftmengde som svara til 0,4 prosent av det samla forbruket. Etter prisen på dansk kolkraft, ville denne importen ha kosta 189 millionar kroner, mens med

vår «kraftmarknad» vart det 12,5 milliardar kroner. Rein fiskalskatt! Liknande har skjedd i tidlegare år. Straumabonnentane her i landet er eit tolmodig folkeslag! Eit uavklart særsyn er elles dei store variasjonane i straumprisen her i landet også i år utan kraftimport. I 2009 hadde vi 9,2 TWh til overs. Ein snau månad uti 2010 klaga vi over nedtappa magasin. Er det inga samfunnsmessig vurdering og styring med regulerte vatn? Det er eit sjukdomsteikn at landet no er delt inn i prissoner for straum. Vi har nok straum, men får han ikkje fram. Statkraft har ei utfordring; alle vil ha straum, men ingen vil ha kraftliner. Manglande kapasitet på kraftliner let seg løyse, men det tar altfor lang tid. Kraftuføret her til lands er menneskeskapt. Vi har knytt oss til ein oppdikta, felles kraftmarknad for Norden. Det passar ikkje for vårt land. Det er ikkje berre alminneleg forsyning som blir ramma av ein kraftmarknad som ikkje fungerer. Frå Salten i nord til Lista i sør arbeidar det etter siste teljing 28.000 personar med å omskapa straum til aluminium, ferrolegeringar, silisium, kjemikaliar og foredling av tremasse. Direktør i Statoil, Allexandra Bech Gjørv, skriv i ein kronikk i Aftenposten at Noreg hevdar seg i verdstoppen innan materialvitskap og metallurgi. Opphavleg hadde denne industrien billig, lokal kraftforsyning. Men i dag er dei gode «industrikontraktane» forbode etter EUs statsstøttereglar. Derfor må denne industrien ut å konkurrere med skiftande kraftprisar her i landet og i utlandet. Med vårt utgangspunkt ville

debatt@fagforbundet.no Innlegg må ikke overstige 4000 tegn inkl. mellomrom.

det vere galskap om vi stelte oss slik at denne store og viktige industrien forsvann til utlandet. Viss vi tar nokre politiske grep, kan ingen konkurrere med oss når det gjeld elektrisk energi. Vår kraftsituasjon er som skapt for ein innanlands kraftmarknad. Det ville gi stabil og riktig kraftpris utan subsidiar – som både alminneleg forsyning og kraftkrevjande industri var tent med. Ein gjennomgang av energilova er nødvendig – plent slik det står i Soria Moria-erklæringa: «Regjeringen vil foreta en evaluering av energiloven der blant annet lovens betydning for kraftbalansen, strømprisene og strukturen i kraftbransjen skal gjennomgås, med sikte på endringer som kan sikre bedre utnyttelse og bruk av eksisterende produksjon, samt ny kraftproduksjon.» Litt krafthistorie kunne kanskje passe no. I Høgre–sentrumsregjeringa frå 1989 vart senterpartisten,

den sta og effektive Eivind Reiten, olje- og energiminister. På stutt tid utforma han eit lovforslag som skulle legge grunnlaget for ein fri marknad for kjøp og sal av kraft. Høgresida likte Reitens forslag. Venstresida var skeptisk, men det gjorde ikkje stort. Dei var i mindretal. Så drog Reitens statssekretær til senterpartigruppa på Stortinget for å få klarert saka. Og så fortel historia at det eigentleg gikk svært så glatt. På denne tida herja nemleg ein epidemi av hestehoste over landet. Ikkje uventa la hestehosteepidemien beslag på mesteparten av engasjementet i dette historiske gruppemøtet. Då statssekretæren mot slutten av møtet fekk lagt fram sitt ærend, vart energilovforslaget godtatt utan kommentar. Og slik gikk det til at vi fekk verdas mest liberale energilov. Berre senterpartisten Eivind Reiten kunne greidd ein slik bragd! Ingen høgrestatsråd hadde fått Senterpartiet med på dette. Osvald Medhus

Organisasjon

Teori og praksis Jeg viser til debattinnlegget om forskjellene mellom folk (Jørgen Hattemaker og Kong Salomo) i Fagbladet nr. 5 2010, ført i pennen av en tidligere mangeårig hovedtillitsvalgt (HTV) i Fagforbundet Ringebu. Det som først overrasker meg, er at vedkommende ser på HTV som en jobb, og ikke et valgt tillitsverv. Som tillitsvalgt er du inne den ene dagen, og den neste dagen kan du faktisk være ute. Så ydmyk må man være som tillitsvalgt. Som offentlig ansatte må vi skjønne at det egentlig er politikerne som er våre arbeidsgivere, noe som er spesielt viktig ved kommunevalg. En må ikke være rakettforsker for å forstå det. Vi kan selvfølgelig ikke nekte LO-medlemmer og stemme Frp, men vi må forhindre at Frp-ere blir valgt som HTV i Fagforbundet. Eller sagt på en annen

måte: Vi ønsker ikke at noen HTV skal opptre som nyttige idioter for Frp, selv om det er frivillig. Etter min mening må det være noe mer enn «Gud og sånn» som avgjør hvilket parti man blir medlem av. Det holder ikke bare å lese partiprogrammer. Det er stor forskjell mellom teori og praksis. Bare se til hovedstaden hvor Frp har sittet i byrådet i mange år, altfor mange år etter manges mening. Etter og ha lest innlegget fra Grete Fristad Brendhagen som ville fortelle sin historie, er jeg veldig glad for at det er medlemmer i Fagforbundet Ringebu som tar ansvar. Jeg heier på dere. Til Jørgen Hattemaker vil jeg si: Overgangen fra Sosialistisk Venstreparti til Fremskrittspartiet skjønner jeg ikke, det ligger utenfor min forstand. Nå er jeg heller ingen HTV, men bare én av Fagforbundets fire fagforeningsledere i Fagforbundet i Sporveien. Arnt Olsen, Oslo

Veien fram? I 1936 og 1937 utkom et ganske spesielt tidskrift – Nordahl Griegs «Veien Fram». Nå gjenskaper Fagbladet en spalte med samme navn, og jeg har fått den ansvarsfulle oppgave å fylle denne spalten med stoff som kan være viktig i den tankekampen som foregår i verden. Akkurat som Nordahl Griegs tidsskrift, skal denne spalten kaste et undersøkende lys over det samfunnet vi lever i – lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Legg merke til at spaltens tittel har et spørsmålstegn. Dette har en ganske spesiell mening. Ethvert menneske har sin oppfatning av samfunnet – hva som skjer

og hvorfor det skjer. Det kan vi kalle menneskenes livssyn, filosofi eller rett og slett tanker. Slik er det også med meg. Min hverdagsfilosofi er bygget på to mennesker som tilsynelatende står langt fra hverandre: jesustradisjonen og den marxistiske tenkning. Men like sikkert som vi har en slik hverdagsfilosofi, vil vi fra tid til annen se med kritiske øyne på hva vi selv tenker. Derfor spørsmålstegnet. Det er ikke denne spaltens hensikt å tre ferdige livssyn eller «dogmer» ned over hodet på dem som leser. Tvert om! Hensikten er å gi lesere stoff til eget bruk, til egen bear-

beidelse, ut fra egen hverdagsfilosofi. Det er bare på denne måten vi kan avgjøre om vi vil godta det vi erfarer, det vi ser og det vi leser – for eksempel i presse og på tv. Dette betyr at jeg vil forsøke å være med på å hente fram drømmen og håpet i en verden som ser ut til å ha gått av hengslene. Men som er den eneste vi har!

Veien fram? Odd Holtenes Andreassen

Fagbladet 6-7/2010 < 59

Oss

FRA HØYRE: Gunhild Benterud, Anne Knapkøien, Åse Svendsen bak disken og de fire kvinnene fra Våler Skurlag; Pernille Dammen, Anna Bølla, Margit Bækkelund og Randi Nymoen.

Spesiell 8.-marsmarkering I Våler kommune i Hedmark og på Braskereidfoss ble det holdt en verdig markering av kvinnedagen med tog appeller, kaffe og kaker. Initiativtakere var Anne Knapkøien og Åse Svendsen, og elleve kvinner gikk i tog med tre paroler, og undertegnede ble spurt om å holde appell. En av kvinnene, Randi Nymoen, var en av 13 kvinner som ble sagt opp ved Våler Skurlag i 1975. Ytterligere tre av de sju gjenlevende, oppsagte kvinnene

40-årsjubilant Johan Utnes (t.h) og LOsekretær Jan Elvheim.

møttes, så det ble en minnerik stund. Disse kvinnene har vært med på å skrive nasjonal kvinnehistorie, og sympatisører over det ganske land samlet inn tusenvis av underskrifter. Tekst og foto: Gunn Marit Nilsen

25-årsjubilantene Randi J. Hansen (t.h.) og Olga Karlsen.

Jubilanter ved UNN Harstad sykehus Fagforbundet UNN Harstad sykehus har holdt årsmøte der vanlige årsmøtesaker sto på dagsorden, og dessuten ble det delt ut nåler for 40 års medlemskap i LO og 25 års medlemskap i forbundet. LOsekretær i Troms, Jan Elvheim, sto 60 < Fagbladet 6-7/2010

for utdelingen. 40-årsjubilant Karin Johansen og 25-årsjubilant Aud Eva Valle var ikke til stede. Årsmøtet bevilget 1000 kroner til jordskjelvsofrene på Haiti. Tekst: Randi Steinli Pedersen

25-ÅRSJUBILANTER: Lillian Johansen, Inger Andersen, Rigmor Nordengen, Kerstin Lund, Kåre Elvik, Else Marie Gjerdingen, Ragnvald Granaas, Berit Hauger, Solveig H. Gundersen, Grete Stie, Inger Nordhagen, Tordis De Paoli, John Merli, Karin W. Nilsen, Knud Knudsen, Solfrid Irene Brenna, Liv Heder, Lisbeth Mjanger, Liv Johansen, Herborg Sunde og Svein F. Johansen sammen med Iren Bekkevold, leder i Fagforbundet Skedsmo og fylkesleder Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundet Akershus.

40-ÅRSJUBILANTER: Kari Andresen, Roald Hansen, Tor Aase, Karsten Lauritzen og Svanhild Fredriksen sammen med Iren Bekkevold fra Fagforbundet Skedsmo og Odd Haldgeir Larsen, Fagforbundet Akershus.

Merkeutdeling i Skedsmo Fagforbundet Skedsmo avd. 731 har hedret sine medlemmer som har 25 års medlemskap i Fagforbundet og 40 års medlemskap i LO. Jubileumsmedlemmene ble spesielt invitert til årsmøtet, der de fikk velfortjente Tekst: Jeanette Østvang Foto: Nina Jeppesen Johnsgård blomster, diplom og nål.

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Glåmdølinger på Stortinget I februar dro 23 tillitsvalgte fra Fagforbundet i region Glåmdal til Stortinget for å diskutere aktuelle saker med politikerne fra Hedmark. Av ulike årsaker var det bare Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum og Arbeiderpartiets Tone Sønsterud som hadde anledning til å møte oss. Vi tok opp saker som heltid/deltid, IA/sykelønnsordningen, lærlingtilskudd og trainee, pensjon og Nav-reformen. Politikerne lovde å ta med alle innspill fra Fagforbundet tilbake til sine grupper.

Etter møtet fikk vi en omvisning på Stortinget. Dette er andre gangen Fagforbundet i regionen besøker Hedmark-politikerne på Stortinget.

25-årsjubilanter

Tekst: Mona Vangen

Skrekkblandet fryd Fagforbundet Nome består av 604 medlemmer, og på årsmøtet denne gangen meldte 200 av dem seg på. Det vanlige har vært rundt 100 årsmøtedeltakere. Da sjokket hadde lagt seg, var det bare å hive seg rundt og organisere på best mulig måte. Jubilantene fikk sin oppmerksomhet som seg hør og bør (bildet). Med dette oppmøtet kan vi se fram til kommende møter i Fagforbundet Nome med skrekkblandet fryd.

25-årsjubilanter

Tekst: Eva Nordh og Bente Kåsa

Pensjonistutvalgets 25-årsjubileum Pensjonistutvalget i Ingeniørvesenets arbeiderforening i Trondheim har arrangert jubileumsfest med 49 festdeltakere på Høvringen Vertshus i Melhus. Pensjonistutvalgets leder Hilda Sundfær holdt en velkomsttale der hun tok for seg foreningens historie. Leder av Ingeniørvesenets arbeiderforening, Roger Mogseth, var invitert som gjest, og i sin tale ga han Pensjonistutvalget skryt. Hilda Sundfær er kjent som en blid og hyggelige «ambassadør» for Pensjonistutvalget. Også andre inviterte gjester hilste jubilanten. «Artigkall»-Morken sørget for underholdningen med å fortelle historier uten mening. Gjestene lo

40-årsjubilanter

Heder og ære i Østfold Styret i Pensjonistutvalget Fagforbundet Ingeniørvesenets arbeiderforening. Fra venstre: Kjell Benjaminsen, Johan Vigtil, Olav Årvåg, Kåre Torevik, Georg Sveen, Arne Aspaas. Foran leder Hilda Sundfær.

så det var vankelig å få med seg alt som blir sagt. Etter middagen var det kaffe med avec, musikk og dans, og alle

kunne storkose seg, Takk til Pensjonistutvalget for en flott feiring av jubileet.

Fagforbundet Fredrikstad avholdt erkjentlighetsfest for medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet og 40 års medlemskap i LO på Fredrikstad Handelsstand. Tekst: Gerd Nordaas

Tekst: Johan Vigtil

Fagbladet 6-7/2010 < 61

Kryssord

Drivstoff

Sjødyr

Avsond-

ret

Konk Selsom

Donerte

Pålegg

Ustø Nemlig

Magasin

Vannstoff

Uprøvd Frukt Grønnsak Organ

Dyrelåt

Pedal

Skjær

Streben

Elendighet

Interjeksjon

Yter

Rimet

Lokk

Mann

Fugl Hovedstad

Bibelsk

Likeså

person

Spiste

Fotdelen

Smuss

Elskov

Fjell

Tall fork. Inderlig

Løvtre

Byrde Fryd

Fullkomne

Plugge

Land

Innta

Gud

Hån

Dressere

Byge

Falne FotRolig

gjenger

Tekke

Fugl

Gram Kåt

Slette Addere

Fortolke

Rusle

Kjekk

Bonde

Tall

redskap

Orkester

Tall

Overkomme

Verk

Løsningen på kryssord nr. 6-7 må være hos oss innen 1. august! Merk konvolutten med «kryssord nr. 6» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Spor

VINNERE av kryssord nr. 3

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes! NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET 62 < Fagbladet 6-7/2010

Enslig

Nyte

Spotte

Ordstrøm

Iskald

Pike navn

Art

Belegg

Våpen

Kjør

N B Y T T Å R S

G D I A R U

U F R ÆR E E D

S O V N E

U R O K K E F L E V E I R A G T S E N K E E L L R S E T E T E T D R E L

A E D U D E L L Y S K S V Y T E A R U N N D E L E V I T E N L A E G L E V

K S V V E I S E N G E I L L E I L D E

S J A T T E R I N G

S A K S

O N Ø M R I E R E D R E N E R Ø F M I K O S P S N Å E N R B U E T L E J G A G N K A L Y V I L L J E D O T A N N

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Alf Klingan 9010 Tromsø Marie Lindskog 2040 Kløfta Målfrid Skårnes 5136 Mjølkeråen

Petit Titti Brun

Kjøkkenliv

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Ø M E RK E ILJ T

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund.

Lover og avtaler – arbeidsmiljø 1. Må alle arbeidstakere bruke påbudt verneutstyr?

2. Fra hvilket år ble de såkalte varslerbestemmelsene i arbeidsmiljøloven gjort gjeldende? 3. Når kan en arbeidstaker avbryte sitt eget arbeid på tross av instruks fra overordnet?

Kjente personer – politikk 3 poeng: Født i 1928 i Fredrikstad. Varaordfører i Asker 1971–1975 etter et «kvinnekupp». Sosialist og professor i sosialpsykologi. 2 poeng: Første leder av Sosialistisk Venstreparti (SV) og stortingsrepresentant fra 1973. 1 poeng: Hennes faglige innsats omfatter blant annet studier av kvinnekultur og økonomi. Kjent for å ha identifisert «de fem hersketeknikkene» i 1979.

Quiz

Internasjonale spørsmål – EU 1. Er Slovakia med i EU? 2. I 2004 ble Kypros og Malta med i EU og

i tillegg sju østeuropeiske land. Nevn fem av disse landene. 3. I 2007 fikk EU to nye medlemsland. Hvilke?

Kultur og medier – arbeiderlitteratur 1. Hva het forlaget som grupperinger rundt Sosialistisk Folkeparti og Orientering etablerte på 1960-tallet? 2. Forlaget Oktober ble etablert av AKP (m-l) på 1970-tallet. Hvem eier forlaget nå? 3. Hva heter stiftelsen som produserer LO-Aktuelt og en rekke av LO-forbundenes fagblader?

Organisasjoner – forkortelser 1. Hvilken politisk organisasjon har forkortelsen NKP?

2. Hvilket LO-forbund bruker forkortelsen FLT? 3. Hvilket LO-forbund bruker forkortelsen NFF?

Svar:

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

aktive mennene. De som påstår at alt går etter planen. Det er visst bare å vente. Og kanskje jeg en dag får se dem? Foreløpig har vi bare inngått en forlovelse. Den er tidsberammet til

Lover og avtaler – arbeidsmiljø 1. Ja 2. 2007 (1. januar) 3. Hvis arbeidstakeren mener at arbeidet ikke kan fortsette uten å medføre fare for liv og helse.

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

Kjente personer – politikk Berit Ås

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

«Foreløpig har vi bare inngått en forlovelse. Den er tidsberammet til to uker.»

to uker. Det er en polygam forlovelse. På telefonen snakker jeg daglig med Lasse, Sven, Ole og Olav. Hvem som gjør hva, har jeg mistet oversikten over. Jeg tror de bytter arbeidsoppgaver bare for å øke spenningen. Den sitter i magen min. For hvordan skal dette ende? Alle venner spør om jeg har dagbøter i kontrakten. Jeg var ikke klar over at det måtte stå i en forlovelsesavtale. Noen forhold må vel ligge mellom linjene. Men vennene er veldig bekymret. Jeg prøver å holde følelsene i sjakk og håper på en handlekraftig framdrift. Jeg ser fram til å starte mitt nye liv med mitt tilkommende kjøkken. Svaret kommer: Neste uke.

Internasjonale spørsmål – EU 1. Ja 2.Polen, Estland, Latvia, Litauen, Slovakia, Tsjekkia, Slovenia 3. Bulgaria og Romania

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

Håndverkerne har nøkkel og dukker opp hver dag. Plutselig er det sparklet og pusset, og støvet legger seg igjen utover hele leiligheten. Vips en dag var både tak og vegger hvite, uten at verken jeg eller sønnene har møtt de fysisk

Kultur og medier – arbeiderlitteratur 1. Pax (opprettet 1964) 2. Aschehoug forlag 3. Stiftelsen Fri Fagbevegelse – LO Media

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

Har du hørt om henne som var gift tre ganger, men fortsatt er jomfru? Første gangen giftet hun seg med en politiker – og han lovte og lovte og lovte. Andre gangen giftet hun seg med en arkitekt – og han planla... Tredje gangen tenkte hun det var lurt med en mer fysisk aktiv mann og giftet seg med en håndverker. Men han sa bare: Neste uke! Jeg har riktignok ikke giftet meg med en håndverker, bare sluppet dem løs på kjøkkenlivet. Resultatet er at det har vært helt borte en uke. På stua står ett tonn eller kubikk eller hva det nå heter – med innpakkede skuffer, skap og hvitevarer. Alt dekket av fint, hvitt støv. Også brødet som står i et utilgjengelig hjørne. Det hele er ganske så upraktisk og udelikat.

Organisasjoner – forkortelser 1. Norges Kommunistiske Parti 2. Forbundet for Ledelse og Teknikk 3. Norsk Fengsels- og friomsorgsforbund

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

Fagbladet 6-7/2010 < 63

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Tore A. Jakobsen. Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21 servicetorget Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et. Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

64 < Fagbladet 6-7/2010

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 8

3. AUG

20. AUG

NR. 9

31. AUG

17. SEPT

NR. 10

28. SEPT

15. OKT

NR. 11

26. OKT

12. NOV

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON 쎻 Helse og sosial (SHS) 쎻 Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

쎻 Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

쎻 Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

쎻 Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr. 쎻 Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 62 per mnd. • Stønadskasse kr 15 per mnd. • OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd. Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne. OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter. (Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Mobil

쎻 Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

SEKSJON

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

쎻 Helse og sosial (SHS) 쎻 Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

쎻 Samferdsel og teknisk (SST) 쎻 Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT 쎻 Arbeidsledig

쎻 Pensjonist

쎻 Ufør

쎻 Permisjon uten lønn

쎻 Attføring Fra

Til

Annet Dato

Underskift

Fagbladet 6-7/2010 < 65

Etter jobb Tekst: Titti Brun Foto: Werner Juvik

I arbeidstida er han brannmann. På fritida styrer han flammene og smelter sammen de edleste metaller til skinnende smykker.

Liv i flammer Oscar Eliassen Alder: 42 Jobb: Brannmann Hobby: Gullsmed Sivilstand: Gift og fire barn i alderen 7–19 år.

Oscar Eliassen lever godt med å kombinere alle sine varme fag. De kan brukes til så mangt. På veien fra blikk til gull fant brannmannen også sin kone. Sjuåringen i huset er ikke i tvil; han skal bli det samme som far: blikkenslager, brannmann og gullsmed. Nede i kjelleren i huset i Sandefjord brenner et stearinlys. Oscar sitter konsentrert med brenneren. Varsomt smelter han sammen delene i det egendesignede smykket. Med over 500 varmegrader er gullet skapt om til en ring. Når dekoren skal festes, må slagloddet, det som binder delene sammen, ha et lavere smeltepunkt. Ellers ender både dekor og ring i en uestetisk klump. – Flammen må slippes før det blir rødt og bobler. Følelsen for smeltepunktet ligger i

hendene, sier Oscar, før han slukker lys og brenner. Gassen bærer han opp og ut til en egen beholder. Han er jo brannmann. – Det er forbudt å ha gassbeholdere i kjelleren. Det skal ingen ta meg på, sier han med et stort smil. Han jobbet som blikkenslager, men ble arbeidsløs. Så fikk han jobb i en gullsmedbutikk. Derved var det gjort. Han stortrivdes med verkstedjobbinga. Så mye at han tok en treårig utdanning som gullsmed i Fredrikstad. Det ble hett på flere måter. Der møtte han også sambygdingen som ble hans kone. Parallelt med skolen fullførte Oscar også svenneprøven som blikkenslager. Det er godt å ha flere bein å stå på, insisterte Oscars far. Og far fikk rett: Underveis i studiene vikarierte Oscar på brannstasjonen, år etter år. Og fikk etter hvert fast jobb – fordi han jo var blikkenslager. I utstillingsperioder brenner det døgnet rundt på verkstedet. Men trangen til å skape blusser stadig opp. I hagen står selvlagde stålgrå bord. I stua står et bord på rustet, lakkert jern. Plata la han en måned i sjøvann for å få den riktig rusteffekten. For ikke bare gull er kult.

66 < Fagbladet 6-7/2010

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

FOR EN BEDRE HVERDAG! Grete Waitz sålen i alle modeller Art 211 sort str.36-46 hvit str. 36-42

Art 213 lilla, blå, rød str. 36-42 sort str.36-46

NY FARGE!

* , 5 99 Art 403 sort str.36-46

Art 400 lilla, sort str.36-42

NYHET!

699,-

* , 5 9 10

699,-

Art 314 sort str.36-46

Art 314 hvit str.36-42

NYHET!

* , 5 9 10 Besøk vår nye nettbutikk:

Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog

www.footcare.no

E-mail: post@footcare.no Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16

*Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg Tilllat oss inntil 3 ukers leveringstid

* , 5 99 -