Fagbladet 2010 10 - HEL by Fagbladet

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

Nr. 10 - 2010 < For medlemmer i Fagforbundet

Fra verste til beste arbeidsm iljĂ¸ i Nesset Side 16

g n i n e r T r e g g y foreb fall0 Forsidefoto: Marius Fiskum

Side 3

Knust av konflikt pĂĽ jobben Side 8

Helse og sosial

Innhold

Foto: Karin E. Svendsen

8 14 16 20

TEMA: Mobbet til sykdom og uførhet Mer trening – mindre pleie De valgte seg en ny start PORTRETTET: Hjertegod kriger

Foto: Terje Aamodt

27–46 HELSE OG SOSIAL 48 FOTOREPORTASJEN: Vaskeri i det fri 54 Palestinerne: Historie, folk og land 62 Det store lønnshoppet

FASTE SPALTER 4 4 24 28 44 46 57 60 64 66 67 70

Svekkelse må undersøkes Hjemmetjenesten har en viktig rolle i å observere og gjøre noe når en bruker trenger mer hjelp enn før. – Hvis brukeren får effektiv hjelp, kan han eller hun ofte bli mer selvstendig igjen – tross høy alder, mener fysioterapeut Elin Simonsen.

Bestselgende aktivist I Afrika får forfatter og aktivist Henning Mankell passe avstand til å skrive ut sine kriminelle historier, og passe nærhet til virkeligheten til å forbli politisk aktiv. Les portrettet om forfatteren bak politimannen Kurt Wallander.

Foto: Marius Fiskum

Snur situasjoner

Nytt Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Sikker pasientbehandling Seksjonslederen Debatt Gjesteskribent: Ingeborg Gjærum Oss Kryssord Petit og Quiz ETTER JOBB: Målrettet drømmer

De skjønner godt at pasienter kan bli skremt hvis det kommer en pleier i full mundur for å dusje dem. – Det går an å bli ren med en klut også, mener Christina Johannessen. På Abildsø forebygger de, eller i verste fall snur de, vanskelige situasjoner med miljøterapi.

Når sjefen slår tilbake

Når brukeren er rusfri, benytter rusteamet muligheten til gode samtaler om viktige spørsmål. Rusteamet på Røros arbeider mye med relasjoner. Gode relasjoner er forutsetningen for at hjelpen virker.

Professor og fokusforfatter Karina Aase foreslår flere tiltak for å bedre pasientsikkerheten når informasjon skal utveksles mellom flere behandlingsnivåer.

2 < Fagbladet 10/2010

ISSN 0809-9251

Tryggere informasjon

De har varslet om forhold de mente var uakseptable på arbeidsplassen. De har havnet i unåde og i nådeløs kamp mot arbeidsgiveren. Fagbladet har snakket med en rekke utstøtte fra arbeidslivet i Tromsø kommune og med hovedtillitsvalgt Bjørn Williumsen som står last og brast med de som har havnet i konflikt med arbeidsgiver.

Foto: Per Tormod Nilsen

Gode relasjoner

Hva skjedde med Nesset?

Det var en gang en beryktet kommune, den het Nesset. Et sted der konfliktene sto i kø. I år har de mottatt to priser for godt arbeidsmiljø.

Mange vinnere, noen tapere Men alt er ikke bare velstand. Det foreligger ikke noe forslag om å øke sosialhjelpsatsene, slik Fagforbundet og LO ønsker. Kulturskolene får ikke de pengene

«For alle landets ufrivillig deltidsarbeidende er 25 millioner gull verdt.» de har fått løfter om. Og selv om det bevilges 240 millioner flere kroner øremerket det kommunale barnevernet, er det ikke gitt noen åpning for at enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år blir omfattet av dette. Alle økninger er heller ikke av det positive slaget. Når bevilgningen til retur av asylsøkere – frivillig eller ved tvang – blir større, gir det sterke signaler om at ingen av dem kan vente

seg noen mildere form for behandling. Dermed øker faren for at vi sender folk tilbake til i beste fall uverdige, i verste fall livsfarlige forhold. Statsbudsjettet har sine mangler, og regjeringen hadde hatt godt av en dreining mot den røde siden av regnbuespekteret. Men når opposisjonen gir uttrykk for at budsjettet er pregløst, og kritiserer regjeringens mangel på retning, vilje og visjon, blir det en litt underlig forestilling. Fra den kanten har det lenge vært hakk i plata på skattelette og manglende eldresatsing. Det ser ut til å gå hjem blant velgerne. Men visjonært kan det ikke kalles.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Et rødgrønt budsjett. Stramt, men godt. Slik karakteriserte finansminister Sigbjørn Johnsen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011. Det er mye bra å si om neste års statsbudsjett, særlig i en tid med finanskrise på alle kanter. Her er det penger til Ny giv-prosjektet, som skal stoppe frafallet i den videregående skolen, og til 2200 nye studieplasser. Det er rom for 2000 nye sykehjemsplasser, og økte midler til sykehus og pasientbehandling. Biodieselavgiften er satt på vent, og veier og jernbane skal rustes opp. Maksimalprisen i barnehagen står fast, og det blir ingen realøkning av egenandelene i helsevesenet. Rusomsorgen skal styrkes med 100 millioner, og bostøtten økes. Det er grunn til å merke seg et lite, men viktig beløp: 25 millioner til tiltak for å få bukt med ufrivillig deltidsarbeid, som et ledd i en treårig satsing. Kanskje ikke så mye i den store sammenhengen, men for alle landets ufrivillig deltidsarbeidende er 25 millioner gull verdt.

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2009: 313.623

Fagbladet 10/2010 < 3

Foto: Per Flakstad

Siden sist

Mer til kommunene Kommunenes frie inntekter øker med 2,75 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2011. – Dette betyr at kvalitetsarbeidet i kommunene videreføres, sier Fagforbundets leder Jan Davidsen. «Et budsjett for arbeid og velferd» er finansminister Sigbjørn Johnsens egen merkelapp på statsbudsjettet for 2011. Dette innebærer blant annet økte bevilgninger til KommuneNorge. – Vi legger til rette for at kommunene kan bygge ut velferdstjenester i takt med befolkningsutviklinga. Slik sikrer vi at kommunene kan bygge ut skoler,

barnehager og pleie- og omsorgstilbud til dem som trenger det, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete i sin kommentar til budsjettet. - For våre medlemmer betyr årets statsbudsjett at kommuneøkonomien opprettholdes på samme nivå som tidligere, sier forbundsleder Jan Davidsen. Han er glad for at regjeringen har lyttet til innspillene fra Fagforbundet i budsjettprosessen. Rådmann Yngve Øhrbom i Nord-Odal, som også er leder i Fagforbundets landsforening for rådmenn og andre ledere, tror likevel det blir tøffe tak for de som skal gjøre jobben i kommunene.

- Vi må foreta harde prioriteringer i velferdstjenestene, sier han. Tekst: SIDSEL HJELME

TØFFE TAK: Rådmann Yngve Øhrbom regner med at det kan bli harde diskusjoner i kommunestyrene før jul når kommunebudsjettene skal vedtas.

Mot normalt Over hele Europa kvesses knivene i finansdepartementene. Våre fagforeningskamerater marsjerer mot beinharde kutt i lønn, pensjon og velferd. Arbeidsløsheten når høyder man knapt har sett siden 30-åra. Kraftige innstramminger er normalen i den europeiske økonomiske politikken, diskusjonen handler om hvor det skal skjæres ned og hvor mye. Den norske debatten rundt statsbudsjettet er derfor «mot normalt». Her diskuterer vi å bygge ut velferden. Ledigheten er lavere nå – etter finanskrisa – enn den noen gang var under Bondevik. Kommunene har fått 40 milliarder mer, barnehageløftet er sluttført og en historisk satsing på samferdsel bygger viktig infrastruktur. Vi kan forberede oss på eldrebølgen med å trappe opp i omsorgssektoren. Selv om vi fortsatt savner en del – særlig et krafttak mot en fattigdom som

er uverdig – har de fleste det bra, og vil få det enda bedre neste år. Det er dermed ikke underlig at situasjonen i Norge vekker oppsikt internasjonalt. Statsminister Jens Stoltenberg var nylig vert for en internasjonal konferanse om sysselsetting der politikere, ledere fra arbeidslivets parter og eksperter fra

Vi kan forberede oss på eldrebølgen med å trappe opp i omsorgssektoren. hele verden var samlet i Oslo. Det er første gang et slikt fellesarrangement mellom Den internasjonale arbeidsorganisasjonen og Det internasjonale valutafondet finner sted. På møtet ble man enige om at statene både kan og bør være mer aktive for å skape nye arbeidsplasser, både gjennom etterspørsel og målrettede tiltak i arbeidsmarkedet og ikke minst at arbeidslivets

organisasjoner har en viktig rolle. Det er en ny erkjennelse, og en anerkjennelse av den betydning en sterk fagbevegelse har i den norske modellen. Valget i 2011 handler blant annet om framtida for den norske modellen. Vi har vært heldige med våre naturressurser, men vi har også forvaltet dem i fellesskap på en måte som har gitt svært gode resultater. Det viser oss at den norske modellen har betydning utover våre egne grenser. Da kan vi ikke kaste vrak på den her hjemme, med oppsplitting og privatisering. En sterk offentlig sektor gir ikke bare gode tjenester, men også mulighet for å sikre anstendige arbeidsvilkår som kommer også ansatte i privat sektor til gode.

Jan Davidsen, forbundsleder

4 < Fagbladet 10/2010

Vil ha slutt på ufrivillig deltid 50.000 av Fagforbundets medlemmer jobber ufrivillig deltid. Nå kan de håpe på bedre tider. På neste års statsbudsjett er det satt av 25 millioner kroner til innsats mot ufrivillig deltid. – Når så mange kvinner jobber ufrivillig deltid, er det et kjempestort problem, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. På Kantarellen bo- og rehabiliteringssenter nikkes det rundt bordet. Opp mot 30 prosent av de ansatte her jobber deltid, og halvparten av disse vil gjerne jobbe mer. Nå kan de kanskje få ønskene sine innfridd. I 2011 har regjeringen bevilget 25 millioner kroner til prosjekter som skal gi kunnskap om problemene omkring ufrivillig deltid. Planen er at innsatsen skal trappes opp over tre år. Målet er at flere som ønsker å jobbe mer, også skal få anledning til det.

Kjemper for fulltidsjobb De ansatte på Kantarellen er glade for at regjeringen nå tar tak i problemet. Fagforbundets plass-

tillitsvalgt Unni Persson forteller at enkelte ansatte har kjempet i mange år for å få det til, men uten å få innfridd ønskene sine. Hjelpepleier Maria Dahl er en av dem som nå håper på bedre tider. - Jeg har jobbet her i ti år, og hadde 50 prosent stilling i mange år, men har ønsket full tid. Nå har jeg fått 75 prosent, men fortsatt mangler de siste 25 prosentene, sier hun.

Gjelder 50.000 Fagforbundsleder Jan Davidsen er glad regjeringen nå tar tak i problemet. Argumentene om at det ikke er mulig å gi alle ansatte fulltidsjobber hvis turnusen skal gå opp, kjøper han ikke. Han peker på at arbeidsplasser som sporveiene og brannvesenet i alle år har hatt ansatte i fulle stillinger – og det innenfor eksisterende lovverk.

VEKK MED LIKESTILLINGSFELLA: Statsrådene Hanne Bjurstrøm og Audun Lysbakken og forbundsleder Jan Davidsen ble møtt av interesserte sykehjemsansatte da de presenterte regjeringens innsats mot ufrivillig deltid.

- Hvorfor skal det da være nødvendig å endre lov- og avtaleverk når kvinner skal jobbe full tid? spør Jan Davidsen. Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Hovedlinjer i statsbudsjettet Helse

Barnevern

Samferdsel

Utdanning

• Helseforetakenes inntekter øker med en milliard kroner. • Opptrappingsplan for rusfeltet øker med 100 millioner. • Samhandlingsreformen følges opp med 580 millioner. • 222 millioner i investeringstilskudd til 2000 nye sykehjemsplasser.

• 240 milliarder til å styrke det kommunale barnevernet.

• 29,4 milliarder til samferdsel. • Rekordbevilgning på 11,5 milliarder til jernbane. • 100 millioner til bedre kollektivtransport.

• 175 millioner til Ny giv som skal minske frafall i videregående skole. • 2200 nye studieplasser.

«Budsjettet er et skritt i riktig retning. Det er gledelig at kommunenes muligheter til å utvikle nye tilbud er styrket, samtidig som sykehusbudsjettene ikke ble redusert.» Mette Nord, nestleder i Fagforbundet

«Med øremerkede midler til rådighet, håper vi at kommunene også husker oppfølgingen i fosterhjemmene.» Harald Berre, talsmann for fosterforeldre som er organisert i Fagforbundet

«Det er beklagelig at det ikke fins noe i budsjettet som kan begrense eller stoppe skadelige anbudsordninger innenfor samferdsel.» Stein Gulbrandsen, leder for Seksjon samferdsel og teknisk

Pensjonister • Endringer i skattereglene gjør at pensjonister samlet får 1,35 milliarder i skattelette. • Skatteletten gjelder de med pensjon under 318.000. De med høyere pensjon vil få noe høyere skatt.

Fagbladet 10/2010 < 5

GLEDENS DAG: 29.september ble Fagforbundets barneby i Angola offisielt åpnet.

Fagforbundets barneby åpnet 19 representanter fra Fagforbundet fikk oppleve åpningen av Fagforbundets SOS-barneby i Huambo i Angola. Den norske delegasjonen ble anført av Stein Gulbrandsen fra Fagforbundet og generalsekretær i SOS-barnebyer Norge, Svein Grønnern. – Heltene her i dag er dere fra

Fagforbundet som har finansiert denne barnebyen, sa Norges ambassadør i Angola, Jon Vea, under åpningen. Han er full av beundring over innsatsen fra forbundets medlemmer. Også Svein Grønnern understreket Fagforbundets enorme innsats i sin tale. – Dette er et enestående eksempel på hva en sterk, norsk organi-

sasjon som Fagforbundet kan få til med lokal grasrotmobilisering. Dette engasjementet viser seg i dag i dette fantastiske prosjektet. I tillegg til å finansiere byggingen av barnebyen, har Fagforbundets medlemmer og ansatte bestemt seg for å ta på seg ansvaret for driften av barnebyen i Huambo.

Arbeidslivets leseløft Bokpakka med barneboka Vaffelhjerte, romaner, poesi og tegneserier kan komme til arbeidsplassen din. Helt gratis. Det er en del av arbeidslivets leseløft. Først ute av Fagforbundets medlemmer er arbeidsplasser i Kristiansand, Høyanger, Førde og Stjørdal. Der får arbeidsplassene som deltar en bokhylle med bøker og lydbøker av blant annet Roy Jacobsen, Cecilia Samartin, Karl Ove Knausgård og Tom Egeland. De omkring 15 titlene er tenkt som første byggestein i et arbeidsplassbibliotek. Arbeidslivets leseløft er et av prosjektene i forbindelse med leseåret 2010. Tariffpartene i arbeidslivet har fått fem millioner kroner fra Kulturdepartementet for å øke leselysten – ikke minst blant voksne arbeidstakere som leser lite. Arbeidsplassene får også tilbud om forfatterbesøk, og oppfordres til å utvikle et samarbeid med det lokale biblioteket. Bokpakka og forfatterbesøk kan være starten også på andre aktiviteter som lesekurs eller lesesirkler. Tekst: TITTI BRUN Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Foto: Turid Weisser, SOS-barnebyer

Siden sist

Tekst: KARI-SOFIE JENSSEN

Bergen privatiserer kommunerevisjonen Det borgerlige byrådsflertallet i Bergen kommunerevisjonen. Brudd på hovedavtalen, mener ansatte. Måten dette har skjedd på, er et klart brudd på hovedavtalen mellom LO og KS, sier tidligere revisjonssjef Rolf Kalvø. Verken ansatte eller tillits-

6 < Fagbladet 10/2010

valgte ble varslet på forhånd. – Jeg syns det er ufint. Det er ikke slik saker som angår de ansatte i en kommune skal behandles på. Det ligger nedfelt i hovedavtalen at tillitsvalgte skal orienteres, sier leder Lillian Vangberg i Fagforbundet Bergen. Høyres gruppeleder Hilde

Onarheim, begrunner forslaget med ønsket om uhildet revisjon. – Svært mange vil hevde at egen regi sikrer større uavhengighet enn alternativet som er å kjøpe revisjonstjenestene, mener daglig leder Ole Kristian Rogndalen i Norges kommunerevisorforbund. Tekst: MONICA SCHANCHE

LESELYST: Med støtte fra Kulturdepartementet skal voksne arbeidstakere få lettere tilgang på litteratur.

Siden sist

Sykehjemsansatte vant i retten Illustrasjonsfoto: Scanpix

Da Norlandia omsorg vant anbudet på Oppsalhjemmet, ville de kvitte seg med renholdere, kjøkken- og vaskeripersonale. Nå har Oslo tingrett slått fast at de får beholde jobbene sine i kommunen. En gledens dag for dem det gjelder, men også en prinsipiell og viktig sak for Fagforbundet som har prosedert saken for de sykehjemsansatte. Da Norlandia vant konkurransen om å drifte Oppsalhjemmet fra 1. mai i fjor, var premissene i kontrakten klare: Alt som ikke tilhørte kjernevirksomheten, altså pleie, ville bli satt ut til underleverandører. Problemet var at Oslo kommune og Norlandia ikke informerte de ansatte om dette. I drøftingsmøte med de tillitsvalgte ble det sagt at det kan bli snakk om overtallighet, noe som i så fall måtte håndteres etter overdragelsen til Norlandia.

De ansattes valgrett er et viktig prinsipp i forbindelse med virksomhetsoverdragelser. Et prinsipp som ble tatt ut av arbeidsmiljøloven under Bondevik-regjeringen, men som ble tatt inn igjen da de rødgrønne overtok i 2005. – Dette prinsippet har vært avgjørende i saken som de sykehjemsansatte nå har vunnet, påpeker advokat Monsen.

< BERGEN BLIR GJENBRUKSBY

< TARIFFAVTALE VED BEMANNINGSBYRÅ

Hovedregelen er at ansatte ikke har rett til å bli hos overdrager (her Oslo kommune), men når det er fare for overtallighet, har de rett til å bli. Men det er først i innkallingen til et drøftingsmøte tre dager etter virksomhetsoverdragelsen at de tillitsvalgte i Sykehjemsetaten blir klar over at det er snakk om over-

HANS CHRISTIAN MONSEN

Overdratt til arbeidsløshet

Omvikdalen oppvekstsenter i Kvinnherad kommune har fått årets arbeidsmiljøpris fra Fagforbundet Hordaland, Utdanningsforbundet Hordaland og KS.

Bergen er lansert som forsøksby for gjenbruk. – Skal vi klare omstillingen til lavutslippssamfunnet, må vi lære å bruke ressursene smartere enn vi gjør i dag, sa miljøvernminister Erik Solheim ved lanseringen.

Dette er den første dommen der noen innrømmes valgrett.» – Ikke en loddrett løgn, men i hvert fall en tilsløring av sannheten, sier advokat Hans Christian Monsen i Fagforbundet som prosederte saken for de ansatte.

< ARBEIDSMILJØPRIS

tallighet på Oppsalhjemmet. En uke seinere legges det fram liste med navn på ni Fagforbundsmedlemmer som blir overtallige. Dermed hevder tillitsvalgt Lasse Kristiansen valgrett for de overtallige. At kommunen har tilslørt de faktiske forhold er det liten tvil om. I en redegjørelse til byrådet i Oslo kommune skriver direktør Liv Valstrand i Kommunal konkurranse at de ansatte ble overdratt til arbeidsløshet.

Beholder stillingene Da drøftingene med kommunen ikke førte fram, tok Fagforbundet

ut søksmål på vegne av sine medlemmer. Med unntak av en som døde og tre som fikk nye stillinger, har de øvrige stått i sine stillinger på Oppsalhjemmet mens prosessen har gått gjennom rettsapparatet. Dom i saken falt 4. oktober, og Fagforbundet vant fram på vegne av alle de ansatte. Dermed beholder de sine ansettelsesforhold i Oslo kommune. Kommunen idømmes også å betale saksomkostninger. – Dette er den første dommen, der noen innrømmes valgrett etter at arbeidsmiljøloven ble endret i 2005, sier en fornøyd advokat. Han påpeker også at de som har vunnet fram i saken, er personer som ellers ville stått i fare for å bli skjøvet ut av arbeidslivet: – Flere av disse ville definitivt stilt langt bak i kampen om jobbene. Oslo kommune solgte dem ut til arbeidsløshet, men nå er de ansatte sikret å beholde jobbene sine, sier Hans Christian Monsen. Om Oslo kommune velger å anke saken, er foreløpig ikke avklart. Ankefristen er en måned etter at dommen er forkynt.

For første gang har et bemanningsselskap her i landet inngått tariffavtale med sine ansatte. Det er ISS Personalhuset på Hamar som på denne måten sikrer vikarenes rettigheter.

< TO MILLIONER TIL OPPLÆRING For å løse den prekære mangelen på bussjåfører i fylket, har Hordaland fylkeskommune bevilget to millioner kroner til opplæring av nye sjåfører. Mellom 20 og 25 personer vil få tilbud om gratis utdanning og garanti om jobb som bussjåfør.

< MEDLEMSREKORD I FAGFORBUNDET Fagforbundet har nå totalt 315.725 medlemmer. Hittil i år har medlemstallet økt med 4804. – Dette er et resultat av godt og tradisjonelt fagforeningsarbeid, sier nestleder Geir Mosti i Fagforbundet.

< PROTESTERTE MOT VELFERDSKUTT Fagorganiserte fra hele Europa fylte Brussels gater 29. september i protest mot de harde velferdskuttene flere europeiske stater innfører. EU-landene, og spesielt de hardest prøvde Euro-landene, slår til med tøffe budsjettkutt.

Tekst: SIDSEL HJELME

Fagbladet 10/2010 < 7

Mobbet

BRØT SAMMEN: Arbeidslivet kollapset. Familiene deres ble forsøkt ødelagt med rykter. Avdelingslederen og det tidligere verneombudet kjempet for å overleve. Fagforeningsleder Bjørn Willumsen (midten) arbeider med ni utstøtingssaker.

8 < Fagbladet 10/2010

Tema: Utstøtt fra jobb

til sykdom og uførhet De forteller om mobbing, trusler og ødelagte liv. Ansatte i Tromsø kommune føler seg rettsløse etter at kommunen ble omorganisert. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: MARIUS FISKUM

rbeidstilsynet har gransket kommunen i et halvt år. I slutten av september la de fram sin rapport. I den blir det gitt varsel om seks omfattende pålegg for å sikre de ansattes helse, miljø og sikkerhet.

Ni utstøtingssaker Tillitsvalgte i Tromsø mener problemene startet i 2002, da kommunen ble omstrukturert. Personalansvaret ble delegert ned til hver enkelt enhet. Rektorer, institusjonsledere og barnehageledere fikk frie tøyler på sine arbeidsplasser. For flere ansatte ble konsekvensen et mareritt. Fagforbundet Tromsø arbeider i dag med ni utstøtingssaker, der arbeidstakere har blitt mobbet og utstøtt fra jobbene sin. Fagbladet kjenner til ytterligere ti saker for • Omstrukturert til flat organisasjon i 2002. medlemmer i andre • Har 77 resultatenheter. Personalansvaret er delegert forbund. til hver enkelt enhetsleder. Vi har møtt fem tidligere • De siste fire årene har Fagforbundet jobbet med ni arbeidstakere i kommunen. utstøtingssaker i kommunen. Før 2004 var det ikke De forteller om systematisk registrert noen. mobbing, trusler, ukulturer • Hovedverneombudet meldte kommunen til Arbeidsog en kommuneledelse tilsynet i mars 2010. Fire leger gjorde det samme. De som ikke kunne eller ville var bekymret for ansattes helse. ta tak i arbeidskonfliktene. • En av tidenes største tilsyn i Nord-Norge ble påbegynt. De er i dag langtids-

Omorganisering i Tromsø

sykmeldte, på attføring eller uføretrygdet. De sliter med å få lagt opplevelsene bak seg. – Livsfarlig arbeidsplass – Slik det utviklet seg etter omstrukturering i Tromsø, har det blitt livsfarlig å havne i konflikt med enkelte ledere. De ansatte har ikke lenger trygghet, sier Bjørn Willumsen, leder for Fagforbundet i Tromsø kommune. Willumsen har vært tillitsvalgt i 30 år. Han registrerte sin første utstøtingssak i 2004. I dag jobber han med ni utstøtingssaker. Samtlige er sterke historier, som alle ender med at den ansatte er presset bort fra arbeidsplassen. – Vi hadde ikke én eneste sak av en slik karakter i gamle dager. Nå jobber vi nesten daglig med dette. – De fleste arbeidsplasser i Tromsø har et godt arbeidsmiljø. Det er noen enheter som ikke har fungert, der konflikter har oppstått. Samtidig ignorerer sentralledelsen den ansattes situasjon i konfliktene, sier Willumsen. Bryter sammen Historiene ansatte har fortalt på kontoret til Willumsen de siste åra, er sterke. Mobbing, trusler og utstøting går ikke bare ut over den ansatte, men også familiene. Fagbladet 10/2010 < 9

Tema: Utstøtt fra jobb

– Det er vondt å høre om barn som skriver selvmordsbrev, barn som får spisevegring. Barn som ikke takler at mor eller far går deprimert hjemme – utstøtt fra arbeidslivet. Prisen er for høy, både for den enkelte og for samfunnet, sier Willumsen. Grensen var nådd I mars fikk hovedverneombud i Tromsø, Håvard Sandberg, nok. Han meldte kommunen til Arbeidstilsynet. – Slik tonivå-modellen praktiseres i Tromsø, så er den helt klart i strid med arbeidsmiljøloven, sier Sandberg. Hans anmeldelse av kommunen ble fulgt opp av fire leger som varslet om fare for ansattes helse. Kommunalsjef Eva T. Olsen gikk straks ut i NRK og avviste at kommunen har arbeidsmiljøproblemer. – Ledere på alle nivåer har fokus på arbeidsmiljø, uttalte hun, og framholdt at de ikke så noe behov for granskning i regi av Arbeidstilsynet.

Forbød kontakt med verneombudet Verneombudet ble utsatt for en flom av ødeleggende rykter. Han hadde klaget sjefens lederstil inn for rådmannen.

agbladet møter to personer som tidligere var kolleger på en arbeidsplass i Tromsø. De har begge vært langtidssykmeldt etter en beinhard arbeidskonflikt. De kom aldri tilbake i sine jobber. Han var nyvalgt verneombud ved arbeidsplassen, ble til slutt sykmeldt med magesår, sa opp stillingen og begynte å kjøre taxi. I dag går han på attføring og omskolering. Hun er tidligere avdelingsleder, og ble ansett å være alliert med verneombudet. Er i dag erklært 50 prosent varig ufør etter 10 < Fagbladet 10/2010

psykisk press i arbeidssituasjonen. Diagnose posttraumatisk stresslidelse og kronisk trøtthetssyndrom. Slo hardt tilbake I løpet av en måned i 2006 klappet arbeidslivet for de to sammen. Det var etter at han som nyvalgt verneombud klaget lederstilen til enhetslederen inn for rådmannen. To tredeler av arbeidsplassens ansatte undertegnet varslingsbrevet. Men ledelsen slo beinhardt tilbake. Om ukene som fulgte sier de to: – Hadde vi ikke hatt så sterke familier, ville alt raknet. Ansatte skal ha blitt truet med oppsigelse dersom de pratet med verneombudet. Underskrivere skal ha blitt presset til å

trekke sine signaturer fra varslingsbrevet. – I ettertid kan vi flire. Vi skrev lapper til hverandre, av frykt for å bli sett sammen. Mens det sto på, var det ren galskap, sier han. Så startet rykteflommen. Sex-rykter Fagforbundet hadde bedt rådmannen om å gå inn i saken. Vantro fikk hovedtillitsvalgt følgende tilbakemelding fra kommunalsjefen i rådmannsstaben: – Vi kan ikke ta tak i denne saken så lenge det er et seksuelt forhold mellom avdelingslederen og verneombudet. – Hadde ikke våre familier vært både sterke og nære venner, kunne dette ha gått veldig galt. Familiene kunne blitt totalt ødelagt, sier de to i dag. – Det var grusomt å komme hjem og måtte fortelle mannen min hva slags rykte som var satt ut, sier hun. Rykteflom Familiene har vært nære venner gjennom mange år og har tillit til hverandre. De kom

Tema: Utstøtt fra jobb

Varslede pålegg

seg helberget gjennom sex-ryktene, men rykteflommen fortsatte. I løpet av en måned var en rekke alvorlige beskyldninger framsatt mot verneombudet. – Enhetslederen satte fram anklager om seksualisert atferd mot kvinnelige kolleger og barn i et møte med ca. 15 deltakere fra arbeidsgiver, Fagforbundet og Utdanningsforbundet, opplyser Bjørn Willumsen. Alle forsøk på å få rådmannen til å ta tak i de alvorlige ryktene, strandet. Assistenten ble sykmeldt, avdelingslederen likeså. De kom aldri tilbake i sine stillinger. – Rydd opp – Det hjelper ingenting med medfølelse. Denne saken er ikke ferdig før det er ryddet opp, sier den tidligere avdelingslederen. Enheten har et tjuetalls ansatte, men hele ni utstøtingssaker. Sykefraværet ved arbeidsplassen er blant det høyeste i Tromsø, som allerede ligger på landstoppen med over 14 prosent fravær. Den er en av seks enheter som Arbeidstilsynet har gjennomgått.

Foto: Ola Tømmerås

TRAGEDIER: Leder for Fagforbundet Tromsø, Bjørn Willumsen, og hovedvernombud Håvard Sandberg er bekymret for ofrene for et sviktende arbeidsmiljø. I mars anmeldte Sandberg kommunen til Arbeidstilsynet. Fire leger fulgte opp. De var bekymret for ansattes helse.

• Gjennomgå rutiner for HMS-handlingsplaner (helse, miljø og sikkerhet). Forbedre dem. • Lage tidfestede handlingsplaner for enhetene Arbeidstilsynet har gransket. • Gjennomgå og forbedre rutiner for avviksbehandling. • Kartlegge behovet for HMS-opplæring blant ledere og arbeidstakere. • Informere arbeidstakere og ledere på alle nivåer om kommunens rutiner for konflikthåndtering. • Rutiner for intern rapportering implementeres i alle enheter og alle nivåer. • Den komplette rapporten fra Arbeidstilsynet kan leses på www.fagbladet.no.

Skulle kjøpes til taushet Først tilbød kommunen henne 25.000 kroner. Det steg kjapt til 100.000, deretter 300.000 kroner. I oktober er det berammet rettssak.

en tidligere sykepleieren ved psykiatrisk hjemmetjeneste har avvist forsøkene på forlik og kjøp av taushet. – Dette dreier seg ikke bare om kroner og øre, sier hun. – Det dreier seg om rettferdighet. Om å få belyst saken. Mitt krav vil være det reelle tapet av arbeidsinntekt. Hennes sak er en av seks pågående utstøtingssaker ved institusjonen der hun jobbet. Flere av historiene flettes inn i hverandre. Verneombud er presset ut av sine stillinger.

TIL RETTEN: Hun var sykepleier. I dag er hun kraftig deprimert og uten jobb. I oktober er det berammet rettssak mot kommunen.

Fjernet navn Sykepleieren falt i unåde hos sin avdelingsleder sommeren 2005. Hun nektet å reise alene hjem til en bruker som var kjent for voldelig atferd, og der instruksen tilsa at det skulle være to. Da begynte konflikten. Konflikten eskalerte da hun og en kollega varslet om slurv ved utdeling av Fagbladet 10/2010 < 11

Tema: Utstøtt fra jobb medisiner. Det ble ikke bedre av at hun en dag påpekte at arbeidsmiljøundersøkelser skal være anonyme. – Kolleger som støttet avdelingslederen, sluttet å hilse. Jeg ble behandlet som en pest og en plage, forteller hun. Ansatt eller ikke? Etter en tid knakk hun sammen og ble sykmeldt. Trakasseringen stoppet likevel ikke. – Jeg var innom jobben for å levere sykmelding. De hadde fjernet alt; skap, papirer, navneskilt. Jeg eksisterte ikke lenger. Jobben hennes ble utlyst mens hun var sykmeldt. Hun lar Fagbladet gjennomgå korrespondansen med kommunen. Den veksler mellom å informere henne om at hun er omplassert, til å ønske henne velkommen tilbake i jobben. – Jeg vet faktisk ikke om jeg er ansatt i stillingen min lenger eller ikke. Det er et nytt svar hver gang. Ble knust Sykepleieren ble sykmeldt og pådro seg sterke depresjoner. – Mange dager klarte jeg ikke å stå opp av senga. Foran rettssaken i oktober konkluderer psykiatrisk sakkyndig med at hennes helseproblemer skyldes arbeidsmiljøet ved institusjonen. Psykiateren anslår at hun vil trenge ytterligere halvannet år med restituering før hun igjen er arbeidsfør. SISTE: Tromsø kommune har fått rettens medhold i at de skal få innsyn i alle sykepleierens journaler fra fastlege og psykolog. Hun nekter å åpne for andre opplysninger enn de som er relatert til saken. Det kan sette en stopper for rettssaken.

Flat struktur Flat struktur, også kalt tonivå-modell eller enhetsmodell, har vært retningsgivende for omstrukturering av kommuner de siste årene. Makt og personalansvar flyttes nedover til enhetsledere: rektorer, barnehageledere, biblioteksjefer, sykehjemsledere etc.

12 < Fagbladet 10/2010

VIL JOBBE: Jorunn Steinholm fikk vite at hun ikke er kvalifisert til natt-turnus, etter 13 år i jobben.

Mistet jobben mens hun var kreftsyk

ingenting fra arbeidsgiver. Da hun kom tilbake på jobb, fikk hun beskjed om at hun ikke lenger var fast ansatt, men omdefinert til vikar på timebasis. Hun hadde også mistet sin gamle natt-turnus som hun hadde gått i gjennom 13 år.

Vil ha natt – Jeg ville fortsette i min gamle natt-turnus. På natta er det ikke nødvendig med så mange samtaler, forklarer Steinholm. I januar i fjor tok hun kontakt med Fagforbundet. Hun fikk straks tilbake sin faste stilling, og i en periode også natt-turnusen. Alt fungerte fint, inntil hun måtte sykmeldes i august måned for etterkontroll. Tilbake ble hun igjen møtt med turnus på dagtid.

Vil jobbe Jorunn Steinholm vil helst jobbe. Hun mener selv hun er arbeidsfør. Det eneste problemet er nedsatt taleevne etter at legene måtte fjerne det meste av beinet i underkjeven. Dette gjør det vanskelig å føre lengre samtaler med beboerne på omsorgssenteret der hun jobbet. I løpet av sykdomsperioden hørte hun

Ba om tilrettelegging – De ga meg beskjed om at jeg ikke er kvalifisert til å jobbe natt. Jeg hadde hatt jobben i 13 år uten klager, men var ikke lenger kvalifisert. Det ble bedt om tilrettelegging for arbeid på dagtid, som for eksempel hjelp til å forklare brukerne ved bo- og servicesenteret om taleproblemene hennes. – Jeg møtte en kald skulder, og ble definert som vanskelig. I ukene som fulgte ble uføretrygd brakt på banen, forteller Steinholm. Hun ga opp, søkte ufrivillig uføretrygd og sa opp sin stilling. Oppsigelsen hennes er til vurdering ved LOs juridiske kontor.

Jorunn Steinholm kjempet halvannet år mot kreften. Tilbake på jobb begynte en brutal kamp mot arbeidsgiver. teinholm er en av få som så langt har valgt å gå ut i lokalavisene med sin sak. De fleste tør ikke, av frykt for represalier og ødelagte arbeidsmuligheter. – Jeg ble mobbet vekk fra jobben, uttalte Steinholm til lokalavisa Tromsø i fjor. Da hadde hun gått over på uføretrygd og latt seg overtale til å si opp stillingen sin etter 13 års fast ansettelse.

Å varsle på arbeidsplassen •Å

Anser sakene som løst Ledelsen i Tromsø kommune avviser kritikken fra Fagforbundet. De anser de fleste av de anmeldte sakene som løst.

amme dag som Arbeidstilsynet la fram sin rapport, gikk Tromsø-rådmann Gøril Bertheussen ut og avviste all kritikk i sju av de ni sakene Fagforbundet hadde anmeldt. – To saker skal for retten. De andre sju sakene har løst seg ved at arbeidstakeren enten har sluttet i Tromsø kommune, fått en annen jobb i kommunen, eller blitt uføretrygdet, sa hun til avisene Nordlys og Tromsø Hovedtillitsvalgt Bjørn Willumsen ble kraftig provosert over uttalelsene fra Bertheussen. – Man skal ikke risikere å bli utstøtt og arbeidsufør av å havne i konflikt med en arbeidsleder. Det er ingen løsning, kommenterer Willumsen. – Vi kan være uenig om løsningen, men vi anser sakene som løst, framholder kommunalsjef Irene Valstad Simonsen.

Simonsen opplyser at Tromsø kommune er godt i gang med forbedringer innenfor flere av de områdene som kommenteres i tilsynsrapporten. – Nå skal vi gi Arbeidstilsynet vår orientering. Så får vi se hvilke pålegg som blir vedtatt. – Har dere hatt et arbeidsmiljøproblem på enkelte enheter? –Vi anser ikke at enheter har hatt et problem, men det er ikke til å underslå at det kan oppstå enkeltsaker i en organisasjon med 6200 ansatte. – Mener kommuneledelsen at de sju sakene har fått en tilfredstillende løsning? – Vi ønsker ikke å kommentere dette ut over at vi anser sakene som behandlet og løst. Kommuneledelsen støtter seg til at Arbeidstilsynet skriver at flere av Fagforbundets saker er tidligere behandlet og avsluttet fra deres side. Arbeidstilsynet konkretiserte to dager senere at de anså sakene som avsluttet fordi de ligger utenfor deres myndighet.

– Mer enn et Tromsø-problem Fylkesleder i Fagforbundet Troms, Britt Ås, får stadig oftere høre historier om mobbing, trakassering og utstøting på arbeidsplasser. – Det er først de siste åra at vi har blitt fullt ut klar over alvoret, sier Britt Ås. Hun tror ikke sakene som har kommet for en dag i Tromsø, er enestående. I slutten av september møttes Fagforbundets fylkesstyrer i Nord-Norge i Hammerfest. Samlingens hovedtema var nettopp arbeidsmiljøkriminalitet og varsling. – Det er på tide å si stopp. Nå haster det, var meldingen fra representantene. De oppfordret til enda større bevissthet og sterkere fokus på konsekvensene for dem som blir utstøtt fra arbeidsplassene.

ALVOR: I september var fylkesstyrene i NordNorge samlet i Hammerfest. – Det blir stadig tydeligere hvor alvorlig det har blitt på enkelte arbeidsplasser, sier fylkesleder i Troms, Britt Ås.

– Risikoen øker når personalansvaret delegeres. Det synes i flere kommuner, bekrefter Britt Ås.

varsle er å si ifra om krit ikkverdige forhold på arbeidsplass en. • Arbeidstaker har ret t til å si ifra. I noen tilfeller plikt. • Alle virksomheter er pålagt å utarbeide rutiner for intern varslin g. Disse skal følges. • Å varsle kan være en hard belastning for alle involverte. Søk råd hos tillitsvalgte, Arbeidstilsynet eller adv okat på forhånd. • Det er lovstridig å gå til gjengjeldelse mot en arbeidstaker som varsler eller som på andre måter gir til kjenne at han eller hun planlegger elle r vurderer å varsle. Arbeidstaker som blir utsatt for gjengjeldelse, kan kre ve oppreisning uten hensyn til arbeid sgivers skyld. • Arbeidstilsynet gir vei ledning, men løser ikke konkrete tvister av privatrettslig karakter mellom arbeid staker og arbeidsgiver. Svarer for eksempel arbeidsgiver med å gi deg sparken etter varsling, så må saken avgjøres i retten. • Se mer om varslingsr utiner, lover og regler på www.arbeids tilsynet.no

Har kommunen gjort jobben sin? Et dokument for varsling er ikke nok. Kommunen har også plikt til å gjøre innholdet kjent og sikre seg at det er forstått av ledere og ansatte. Det sier BI-professor Heidi Høivik, som er spesialist på etikk og varsling i arbeidslivet. Arbeidsmiljøloven pålegger alle arbeidsplasser å utarbeide rutiner for håndtering av varsling og andre former for avvik. – Rutinene skal ikke bare være beskrevet i et dokument, men også være kjent og forstått blant ledere og ansatte. Hvis ikke Tromsø kommune har sørget for dette, så har de forsømt seg, sier Heidi Høivik – Det må legges opp til at varsling ønskes velkommen i organisasjonen. Det bør være like naturlig å varsle en konflikt som å melde fra om en ødelagt lyspære. – Når personalansvaret delegeres til enhetslederne, må arbeidsgiver sørge for at det også følger kompetanse med, understreker varslingsprofessoren. Tekst: SIDSEL HJELME

Fagbladet 10/2010 < 13

Dansk suksess i hjemmetjenesten:

Mer trening – mindre pleie

Før ble brukerne avhengig av stadig mer hjelp. Nå får de hjelp til selvhjelp. Inntil tjenesteyterne trekker seg ut – helt eller delvis. Over halvparten av brukerne i Fredericia blir nå mer eller fullstendig selvhjulpne. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Irene Lindskov (73) har falt og brukket venstre skulder. Nå trenger hun hjelp til mye, men hjemmetreneren hennes, Marianne Sørensen, gjør ikke mer enn absolutt nødvendig. På hjemmebesøk fire dager etter fallet, står hun ved siden av den eldre damen og minner henne om at hun fremdeles har en frisk arm, og at hun må bruke den. Hjemmetreneren holder fram kremen for FREDERICIA-MODELLEN • Lengst mulig i eget liv er navnet på prosjektet i hjemmetjenesten i den danske kommunen Fredericia. Målet er at eldre og gamle mennesker skal klare seg selv i størst mulig grad så lenge som mulig. Metoden går ut på å forebygge behov for hjelp. Når behovet for hjelp oppstår, får brukeren mye støtte i form av hjelp til trening for å mestre daglige gjøremål. • Lengst mulig i eget liv består av fem delprosjekter. • Les mer om prosjektet og delprosjektene på www.fredericiakommune.dk/EgetLiv/ topmenu/forside/

14 < Fagbladet 10/2010

Irene. Hun smører henne ikke. Det gjør Irene selv med den friske høyrehånda. – Nå tilbyr vi trening for at vår hjelp skal bli overflødig. Før satte vi inn hjelp som gjorde brukerne avhengige av oss, forklarer hjemmetreneren. Bjørnetjenester Irene Lindsov, i likhet med mange andre brukere, kunne blitt livsvarig hjelpetrengende om ikke hjemmetjenesten i Fredericia hadde lagt om sine rutiner. Tidligere gikk hjemmetjenesten inn og hjalp til i en akuttfase. Som regel fortsatte de å hjelpe også etter at brukeren strengt tatt kunne klare seg selv. – Vi gjorde den enkelte bruker en bjørnetjeneste. Den tradisjonelle hjelpen gjør brukerne avhengige av oss. Nå arbeider vi for at de skal bli selvstendige igjen, sier Marianne Sørensen. Erfaringen viser at de aller fleste er glad for å gjenvinne uavhengigheten. Ytelsessjokk Hjemmetrenerne arbeider i et team som alltid først ser etter muligheter for å trene opp igjen gamle ferdigheter. Leder for

STØTTER OG STYRKER: – Vi har endret holdninger til de eldre. Nå ser vi etter utviklingsmuligheter, og de fleste kan leve videre uavhengig av hjemmetjenesten, mener Birgitte Gren Axelsen.

rehabiliteringsteamet, Birgitte Gren Axelsen, betegner det som en generaltabbe å hjelpe brukerne til passivitet. Tidligere ba noen om hjelp, ikke fordi de trengte det, men fordi de syntes de hadde krav på det. Så fikk de kanskje litt hjelp. Før hjelpebehovet vokste, og de fikk litt mer hjelp. Til slutt var de så hjelpetrengende at de trengte en sykehjemsplass. – Nå bombarderer vi nye brukere med besøk en kort periode. Vi kan komme opptil sju ganger om dagen, men vi gir minst mulig kompenserende hjelp. Hjemmetrenerne veileder i stedet brukerne. De står med hendene på ryggen eller går ved siden av brukeren som trener, sier Birgitte Gren Axelsen. Slik får de hjelpebehovet til å skrumpe inn i stedet for å vokse.

Bedre og billigere Både Fredericia-modellen og den norske samhandlingsreformen skal gjøre kommunene i stand til å møte ei framtid med flere eldre. Danskene har skapt en metode for god omsorg med mindre av den kostbare pleien.

VIL HENTE POSTEN SELV: Poula Rasmussen (85) er sprek, og trengte ingen hjelp før et stygt fall. Nå trener hun trappegang med hjemmetrener Marianne Sørensen.

De gode resultatene i Fredericia har blant annet lokket nedover en delegasjon fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). På spørsmål om hva norske kommuner kan lære av danskene, nevner Kåre Hagen, som ledet delegasjonen, først og fremst at kommunen kommer veldig tidlig inn når en innbygger trenger hjelp. – Jeg vil også trekke fram dugnadsånden. Alle trekker i samme retning. Vi så en imponerende enighet mellom faglig og politisk lederskap, sier BI-professoren. Hagen så heller ikke noe til kamp mellom profesjonene. – De ansatte har en avslappet holdning til fag og disiplin. De vurderer hvem som best kan løse et problem, og lar så det være avgjørende for hvem som tar seg av det. Det kan vi godt lære noe av. Hagen mener også at erfaringene med hverdagsrehabilitering, og etter hvert mer bruk av teknologi, er nyttig i vår egen debatt om hva som er god eldrepolitikk. – Å komme til Fredericia var som å komme til en annen klode. Tjenestene var ikke bare bedre, men biligere også. Her hjemme betyr ansvarlig eldrepolitikk mange sykehjemsplasser. Danskene trenger også sykehjem, men de har flyttet oppmerksomheten ut til folks egen bolig. Fagbladet 10/2010 < 15

SNUDDE TVERT OM: Noen lo, noen bare fnyste. I dag ler ingen. Staben på Nesset har lykkes med å endre en bråkete verstingkommune til en kommune som sanker arbeidsmiljøpriser.

De valgte seg

en ny start

Krangel og bråk, elendig arbeidsklima og hyppige avisoppslag. Nesset var en beryktet kommune – en skikkelig versting. Så ble alt snudd trill rundt. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: PER TORMOD NILSEN

Så godt som hver eneste uke hadde lokalavisene et eller annet oppslag om Nesset kommune i Møre og Romsdal, men sjelden noe positivt. Konfliktnivået var skyhøyt, sykefraværet likeså (10,8 prosent i 2004). Det var en kommune få var stolte over. – Vi kviet oss for å si hvor vi kom fra, forteller hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Nesset, Kjersti Svensli. – Med alt bråket og medieomtalen, så ble vi ikke veldig stolt av arbeidsplassen. Noen lo, andre fnyste I februar 2006 avsluttet forrige rådmann sitt arbeidsforhold etter lang tids sjukmelding. Nesset var nærmest i unntakstilstand, inntil

NESSET KOMMUNE • Ligger i Møre og Romsdal, ca. seks mil fra Molde. • 3076 innbyggere. • 353 kommunalt ansatte, fordelt på 250 årsverk.

16 < Fagbladet 10/2010

Rigmor Brøste Kjersem tiltrådte høsten samme år. Hun kom med bakgrunn fra blant annet HR-arbeid i interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen KS, og med en rekke visjoner, ideer og mål i bagasjen. Visjonene var ambisiøse, veldig ambisiøse, Nesset kommunes tilstand tatt i betraktning. De fire første lød slik: Innen ett år skal vi ha minst ti positive oppslag i avisene. Innen to år skal alle være stolte av arbeidsplassen sin i Nesset kommune. Innen tre år skal vi være kandidater til arbeidsmiljøprisen. Innen fire år skal folk spørre etter å få jobb i Nesset kommune. Noen lo, en del bare fnyste. – Men alle var med og trakk i samme retning. Det var et spørsmål om å endre fokus, holdning og tenkemåte, sier personalsjef Anne-Karin Sjøli og rådmann Rigmor Brøste Kjersem. Hedret med priser Fire år senere: 2010 starter med at Nesset blir tildelt Kommunal Landspensjonskasses

(KLP) arbeidsmiljøpris i konkurranse med alle landets kommuner. Deretter følger arbeidsmiljøprisen som deles ut i Møre og Romsdal. Tre år tidligere hadde ansatte ivrig klipt i aviser, og kunne stolte vise fram bunker med utklipp av positiv omtale. Ti positive oppslag var kjapt dokumentert. Sykefraværet ble redusert med 40 prosent fra 2004 til 2009. Nesset lå i fjor godt under landsgjennomsnittet, med en fraværsprosent på 6,11. I andre kvartal i år var de rekordfriske, med en fraværsprosent på 5,6. – Likevel har sykefravær aldri vært

Nessets gode sirkel: God arbeidsgiverpolitikk = enklere å rekruttere kvalifisert arbeidskraft = høyere kompetanse = høyere faglig kvalitet = bedre kvalitet på tjenestene = fornøyde brukere = godt omdømme = trivsel og godt arbeidsmiljø = lavere sykefravær = bedre økonomi. hovedfokus. Det har ikke vært et tema, forteller rådmann Brøste Kjersem. – Ideen er at ansatte jobber bedre og holder seg friskere i et forbedret arbeids-

miljø. Da kommer økt nærvær av seg selv. Det reduserte fraværet har spart det lille samfunnet for anslagsvis 5,5 millioner kroner siden 2004.

Velger seg Nesset Det har gått nesten fire år, og daglig kan ansatte registrere at kommunen har fått et helt annet omdømme. Nylig lyste de ut en ledig stilling som kulturkonsulent. 18 søkere ligger i bunken. – Jeg har fått telefoner fra ungdom som spør; Hva slags utdanning må jeg satse på for å få jobb i Nesset kommune? forteller personalsjef Anne-Karin Sjøli. – Vi blir stadig spurt om det er ledige stillinger i kommunen, forteller hun. Kommunens slagord «Jeg velger meg Nesset» < har fått sin berettigelse. Fagbladet 10/2010 < 17

VIL HIT: – Nå opplever vi at folk ringer og spør om vi har ledig jobb i kommunen, forteller personalsjef Anne-Karin Sjøli.

April hele året Bygdas mest kjente sønn opp gjennom tidene, Bjørnstjerne Bjørnson, vokste opp på prestegården i kommunesenteret Eidsvåg. Hans dikt «Jeg velger meg april» har gått som en inspirerende tråd gjennom kommunens utviklingsprosjekter. – Vi startet med idédugnad for alle an-

STOLT: – Før kviet vi oss for å fortelle hvor vi kom fra, sier hovedtillitsvalgt i Nesset, Kjersti Svensli. 18 < Fagbladet 10/2010

satte. April fikk representere kommunens grunnleggende verdier: A for anerkjennelse, P for pålitelighet, R for respekt, I for interesse og L for løsningsorientert, forteller hovedtillitsvalgt Kjersti Svensli. – Målet er april hele året, smiler personalsjef Anne-Karin Sjøli. – Men for all del, vi flyr ikke rundt i kommunen på ei rosenrød sky, understreker Kjersti Svensli. – Vi opplever konflikter i dag også, men de er langt lettere å løse. Et kontinuerlig arbeid De understreker alle at arbeidet med verdier og miljø på ingen måte er fullført. Spør hvem som helst i rådhuset i Eidsvåg hvordan de oppnådde disse målene? og du får svaret: –Vi er ikke i mål, men vi er på riktig vei. – Det er som med grønne planter. De må vannes og stelles for å blomstre, sier rådmann Brøste Kjersem.

En stolt ordfører Ordfører Rolf Jonas Hurlen er synlig stolt av hva ansatte og ledelse har utrettet i Nesset. – Nesset har vært tema til diskusjon og underholdning rundt kafébordene i Molde i mange år. Det er kommunen fortsatt, men nå er temaet «Hva har skjedd med Nesset? Hvordan fikk de det til?», forteller Hurlen. Nesset er en kommune som trenger flere innbyggere. Da er det ikke mindre viktig at kommunens tilbud fungerer. – Vi har dessverre hatt utflytting og folketallsnedgang i noen tiår. Da er det viktig å fremstå som en mer attraktiv kommune med et godt omdømme og et bedre tilbud enn de andre – bedre kommunale tjenester og legge bedre til rette for innflytting, sier han.

Fortsetter samarbeidet i Ă&#x2DC;vre Eiker Trepartssamarbeidet i Buskerud-kommunen Ă&#x2DC;vre Eiker har vĂŚrt sĂĽ positivt at kommunen fortsetter samarbeidet. Trepartssamarbeidet har vĂŚrt et prĂ¸veprosjekt i tre ĂĽr. Da den nye avtalen ble signert, gikk prosjektperioden over til ĂĽ bli en vedtatt politikk i kommunen. â&#x20AC;&#x201C; Ă&#x2DC;vre Eiker viser tydelig hvordan man kan forene den folkevalgte styringen, innbyggerne og de ansatte i et arbeid med ĂĽ bedre kvaliteten i kommunens tjenester, sa forbundsleder Jan Davidsen da

SOKKER som IKKE

han signerte den nye avtalen sammen med Ă&#x2DC;vre Eikers varaordfĂ¸rer, Solveig Lysaker, rĂĽdmann Ă&#x2DC;yvind Hvidsten, lederen for Fagforbundet Ă&#x2DC;vre Eiker, Knut Sjulsen, og Cicilie Mette Lund. Grunnprinsippet i trepartssamarbeidet er at de ansatte og deres tillitsvalgte bidrar til omstilling og utvikling av de kommunale tjenestene pĂĽ lik linje med kommunens administrative og politiske ledelse. Dette fĂ¸rer til myndiggjorte medarbeidere og bidrar ogsĂĽ til at de ansatte blir mer tilfreds og fĂĽr et stĂ¸rre eierforhold til sitt eget arbeid. Prosjektet med trepartssamarbeid er et helhetlig omstillingsprogram som omfatter hele det kommunale systemet nĂĽr det gjelder organisering og kommunale tjenester.

strammer Trygge tekstiler

â&#x20AC;˘ toppkvalitet til lavpris â&#x20AC;˘ svĂŚrt slitesterk â&#x20AC;˘ kan vaskes pĂĽ 60Â°C

Postboks 333 - 7301 ORKANGER Organisasjonsnr. 878684702

â&#x20AC;&#x201C; ogsĂĽ ullsokkene!

Bestill gjerne pĂĽ nett:

Du mottar sokkene innen 3-4 dager Ikke oppkrav, regning ligger i pakken

www.ametrine.no Ordretelefon 72 48 16 67

â&#x20AC;&#x201C;

Ordrefax 72 48 19 45

Fyll inn din bestilling og navn/adresse. Klipp ut og postlegg, svarportoen er allerede betalt. .OLSS XW

For ĂŠn pakke med 5 par:

Art.nr 111

169,-

Farge Hvit Natur StĂ¸rrelse

Willsvarer kun 33,80 pr par Lett og behagelig - slitesterk 80% bomull, 15% polyamid, 5% LycraÂŽ

For ĂŠn pakke med 5 par:

229,KlĂ¸fri merinoull

80% merinoull, 15% polyamid, 5% LycraÂŽ

R Bomullsokk R Tynn ullsokk R UllXtra sokk

Sort

5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk

Tynn ullsokk 33-35 36-39 40-44 45-48

BlĂĽ

GrĂĽ

Sort

5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk

Ullsokk

Art.nr 115

149,-

GrĂĽ

5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk

StĂ¸rrelse

Willsvarer kun 74,50 pr par

Vent litt, jeg vil gjerne ha en prĂ¸vesokk fĂ¸r jeg bestiller, send prĂ¸ve pĂĽ

BlĂĽ

5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk

Farge Hvit Natur

60% merinoull, 35% polyamid, 5% LycraÂŽ

Det gjelder ĂĽ fĂ¸lge med i tiden

33-35 36-39 40-44 45-48

Art.nr 113

Willsvarer kun 45,80 pr par KlĂ¸fri merinoull - svĂŚrt slitesterk For ĂŠn pakke med 2 par:

Tynn elastisk bomullsokk

Ypperlig ogsĂĽ for personer med diabetes â&#x20AC;˘ flat over tĂŚrne, ingen sĂ¸m â&#x20AC;˘ tynn og svĂŚrt elastisk â&#x20AC;˘ hele 80% merinoull

StĂ¸rrelse

33-35 36-39 40-44 45-48

Sort 2-pk 2-pk 2-pk 2-pk

GRATIS FRAKT? Fraktfritt i Norge ved bestilling av 5 pakker sokker

eller flere. Ved mindre antall kr 69,- i frakt/omk.

20 dagers full returrett.

9$5(1( 6.$/ 6(1'(6 7,/

Kommunal Kompetanse har byttet navn til Fagakademiet. Vi Ă¸nsker deg som jobber med kommunale og offentlige tjenester velkommen pĂĽ vĂĽre kompetansetiltak.

Navn: ...................................................................................................................................................

Vi tilbyr 700 aktuelle kurs, konferanser og studier over hele landet, for eksempel: â&#x20AC;&#x201C; Mat og ernĂŚring â&#x20AC;&#x201C; Studier i veiledning og coaching â&#x20AC;&#x201C; Elektriske anlegg i offentlige bygg â&#x20AC;&#x201C; Hvordan takler vi arbeidslivet 2010? Konferanse Gardermoen

Postnr/sted: ...................................................................................................................................... Telefonnr:........................................................................................................................................... e-post:.................................................................................................................................................

.OLSS XW !!

$0(75,1( $6

fagakademiet.no

6YDUVHQGLQJ 2VOR

Les om vĂĽre tilbud pĂĽ

Adresse: ..............................................................................................................................................

)DJEODGHW RNW

Portrettet Tekst: TITTI BRUN Foto: TERJE AAMODT

Han er ikke skuddredd. Og handler etter regelen om at kriminaliteten i et land speiler motsetningene. Enten han trosser Israel eller beskriver politimannen Wallanders Sverige.

Hjertegod kriger Henning Mankell Alder: 62 år Sivilstand: Gift med Eva Bergmann, fire voksne barn. Aktuell: Bjørnsonfestivalen. Gazablokaden. Solgt 35 millioner bøker, blant annet om politimannen Kurt Wallander. Tv-serie om Ingmar Bergmann.

Verdensborgeren Henning Mankell har knapt landet i lille Molde innen han blir oppslag på Dagsrevyen. «Hva mener den kunstneriske lederen av Bjørnsonfestivalen med å slippe til den svenske gammelkommunisten Jan Myrdal (83) på talerstolen?» Professor Bengt Hagtvedt har samme dag meldt avbud som foredragsholder. Hagtvedt vil ikke være til stede på samme festival som «venstrefascisten og folkemordforsvareren». – Intellektuelt ynkelig. Ja, det kan du skrive. Ordene kommer kontant. Han fortsetter uten å nøle. – Og veldig dumt i forhold til alt Bjørnson sto for. 1960-tallets politikk ligger 50 år tilbake i tid. Alt er enkelt med fasit i hånden. Og Myrdal har store kunnskaper om Strindberg og Bjørnson. Han skal ikke snakke om Pol Pot. Mankell bruser på bjørnsonsk vis. Så bryter han ut i en glad latter. Plutselig er det akkurat som om luften blir lettere – en stund. – Diskusjon er alltid bra, men dialogen burde vært her, fastslår Mankell. Som nå har forflyttet seg fra kameraene på flyplassen til en lenestol i hotellfoajeen. Han sitter avslappet i stolen. Mørke bukser, svart dressjakke og sort skjorte med svarte broderier. Varme brune øyne, stålgrått hår – han stråler kraft. Selv når han sitter helt rolig. Ettertenksom – før han avleverer

20 < Fagbladet 10/2010

skarpe svar. Intenst til stede, på grensen til skremmende. Ett dumt spørsmål, så reiser han seg kanskje og går? Til noe viktigere? Antakeligvis, for denne mannen bruker ikke sin tid på skvalder. Han har solgt ufattelige 35 millioner bøker – i over 100 land. Mest kjent er kriminalromanene om Kurt Wallander. Men han har utgitt like mange ungdomsbøker, enda flere romaner og skriver skuespill om ungdom, afrikanske kvinner og senest «Driving Miles Davis» for jazzfestivalen i Molde. Skriver filmmanus og tv-serier. Og reiser verden rundt og snakker til folks samvittighet, maner til solidaritet og pirker i vår likegyldighet. Nå skal han snart holde sin folketale på Bjørnsonfestivalen. – Jeg skal snakke om analfabetismen. Den er vår skam. Og jeg kjenner jeg skammer meg. Når tenkte jeg på analfabetisme sist? Når gjorde jeg noe aktivt for å bedre verden? Mankell forfølger folk med sine spørsmål og sine handlinger. Det har han gjort siden oppveksten i Härjedalen på 1950-tallet. Moren forlot ham som lite barn, det har preget ham. Selv om juristfaren var emosjonelt sterk, og Mankell mener han hadde en god barndom. – Jo, jeg skriver og engasjerer meg mye i

Kurt Wallander ville aldri blitt min venn, og jeg fatter ikke at kvinner faller for Kurt. barns situasjon. At min mamma forlot meg, har kanskje gitt en forståelse av det helvete det er, når grunntryggheten berøves. – Jeg har sett den vanvittige skrekken i øynene på en tiåring med aids. Og vært i altfor mange hjerteskjærende begravelser der kistene er bitte små. Mankell strekker armene ut, mellom håndflatene er det bare drøye halvmeteren. Akkurat plass til en liten barnekiste.

noen, og at det er livsviktig for dem, undrer han. – Det er en vel en religiøs tanke? – Jeg foretrekker å si en åndelig tanke. Man vet aldri. – Faktisk er jeg egentlig i sorg, sier han. En meget nær venn er borte. Bare 49 år gammel. Egentlig ville jeg ikke hatt et intervju i dag, men jeg ville ikke bryte avtalen.

Mankell har mange venner i Afrika etter å ha tilbrakt store deler av de siste 25 årene i Maputo i Mosambik. Der har han startet et teater, og der har han betalt en SOSbarneby av egen lomme. Mye penger setter noen hver på prøve. Og Mankell tjener godt. Ofte en årsinntekt på 15 millioner. Han betaler med glede halvparten i skatt. Og han deler med glede, ikke bare med en hel barneby, men også tid og engasjement. En kollega og venn sier at Mankell har klart å være en velstående hvit mann uten å tenke svart og hvitt. Han har en respekt for – og nysgjerrighet på virkeligheten. Dessuten gir Afrika Mankell passe avstand til Sverige til å skrive.

Skyggen av sorg fyller vårt hjørne av hotellet. Han dveler ved minnet om en skuespillerinne i en av Wallander-filmene. – Ung og dyktig. Plutselig en morgen hadde hun tatt sitt liv. Vi ante ingenting. Hun var så framgangsrik. Kunne noe eller noen gjort noe? Men det var et besluttsomt selvmord uten mulighet for å overleve. Han nøler, så legger han til. – Hun hadde et lite barn. Man vet aldri. – Du har sagt at «den store nåden er kjærligheten». – Det ville være forskrekkelig om ikke kjærligheten i alle dens former fantes. Mankell er gift med Eva Bergman, Ingmar Bergmans datter. Lykkelig gift. Han syns han er heldig som har kjærligheten til henne. – Et menneske jeg vil skal holde meg i hånden når jeg dør. Hun sier han er som å leve med et kjernekraftverk. De har det morsomt sammen. Han bedyrer at han liker å le. – Jeg må skratte ordentlig minst en gang daglig. Den dødsens seriøse mannen er faktisk ofte lattermild og glad i å danse, selv om han alltid ser veldig alvorlig ut på alle avisfoto. Senest i formiddag utvekslet han en latter på flyet.

Han skriver mye. Over 40 boktitler er det blitt. De elleve bøkene om politimannen Wallander har lesere over hele verden. – Jeg kunne aldri bli venn med Wallander. Tross formildende trekk som en felles lidenskap for opera. – Og jeg fatter ikke hvorfor kvinner faller for ham. Mankell er uforstående til alle brevene fra kvinner over hele verden som villig vil forlate mann og barn for Wallander. Men kanskje er det ikke Wallander de drømmer om, men forfatteren? – Hva er det viktigste du har gjort? Han blir stille. Akkurat her kommer brått en følelse av noe ugjort. Kanskje. – Man vet muligens ikke hva som er det viktigste man gjør. Kanskje er det de ti minuttene jeg stoppet og snakket med 22 < Fagbladet 10/2010

Men latteren hang ikke like løst i går. På et tilfeldig fortausmøte i Stockholm. En mann kom med verbale angrep, de fleste nokså usammenhengende. Da bruste Mankell opp. Ja, han er utålmodig.

– Jeg kan bli veldig arg. Men jeg er god til å be om unnskyldning. – Hva sa du? – Jeg sa at hvis du ikke slutter nå, så hender det en ulykke, sier han. Tenker seg om. – Det var ikke pent. Mannen var kanskje litt forvirret. I slutten av mai var Mankell en av aktivistene om bord på skipet som trosset Israels illegale blokade av Gaza. – Hvorfor ble du med når du visste det var livsfarlig? – Ord er viktig, men til sjuende og sist teller handling. Jeg har ikke lenger ansvar for små barn. Dessuten trodde jeg at israelerne ville stoppe skipet med skudd mot propell og ror. Det overrasket meg at de var så dumme at de brukte aggressiv vold og drepte mennesker. Saken fikk mye oppmerksomhet. Men prisen ble fryktelig høy. Altfor mange døde. Da er det, tross uberegnelige værguder, et smulere farvann langs norskekysten. Annet hvert år setter han av to uker til å reise og å arbeide på Hurtigruta. Det gir en god rutine i livet, mener Mankell. – Jeg liker at det er et arbeidende fartøy, med passasjerer og last. Og en fantastisk natur. Et godt sted å være for å løse problemer. Enten de er reelle eller litterære.

(MENQL@RINMÄNFÄADRSHKKHMF ÄSKE Ä Ä Ä ÄlÄVVV @KA@SQNR SQ@UDK MN E@F .OOKXRÄQDHRDJNCDÄ% &

Imperiets juvel med Fagforbundet Taj Mahal, templer og tigre -med norsktalende reiseleder 'DQÄSQDQÄUHÄHMMÄHÄDSÄOQ@JSETKKS ÄE@QFDQHJSÄJ@NR ÄRSNQDÄK@MCRJ@

ODQ ÄSQ@UKDÄNFÄRTLLDMCDÄAXDQÄNFÄMNDMÄ@UÄUDQCDMRÄLDRSÄ FQHODMCDÄJTKSTQRJ@SSDQ 5HÄG@QÄR@SSÄR@LLDMÄDMÄQDHRDÄRNLÄUHRDQÄMNDMÄ@UÄ(MCH@RÄADRSDÄ E@RDSSDQ Ä(ÄCDSÄMNQCUDRSKHFDÄGI¾QMDÄ@UÄ(MCH@ÄC@MMDQÄAXDMDÄ #DKGH Ä)@HOTQÄNFÄ FQ@ÄDMÄGHRSNQHRJÄNFÄJTKSTQDKKÄSQDJ@MS ÄDMÄ DUDMSXQKHFÄUDQCDMÄ@UÄF@LKDÄENQS ÄRXCDMCDÄA@R@QDQ ÄÇNSSDÄ O@K@RRDQÄNFÄRL¬ ÄHMSHLDÄK@MCRAXDQ ÄGUNQÄADENKJMHMFDMÄ EQDLCDKDRÄKDUDQÄRNLÄO¬ÄJ@MSDMÄ@UÄDMÄ@MMDMÄSHCR@KCDQ Ä5HÄ ADR¾JDQÄM@RINM@KO@QJDM Ä1@MSG@MLANQD ÄCDQÄCDMÄHMCHRJDÄ SHFDQÄUDMSDQ ÄNFÄNOOR¾JDQÄCDMÄENQK@SSDÄAXDM Ä%@SDGOTQÄ2HJQH Ä 1DHRDMRÄ@ARNKTSSDÄG¾XCDOTMJSÄDQÄL¾SDSÄLDCÄCDSÄRSQ¬KDMCDÄ FQ@ULNMTLDMSDS 3@IÄ,@G@K ÄDSÄ@UÄUDQCDMRÄTMCDQUDQJ Ä

#@FROQNFQ@L "?E UQDHRDÄSHKÄ(MCH@ "?E 3HKÄ)@HOTQ ÄO¬ÄNOOC@FDKRDRSTQÄHÄA@R@QDM "?E LADQÄ%NQSÄNFÄ)@HOTQÄ/@K@RR "?E 3HKÄM@RINM@KO@QJDMÄ1@MSG@LANQDÄNFÄO¬ÄTSJHJJÄDSSDQÄ CDMÄHMCHRJDÄSHFDQ "?E 2@E@QHÄHÄ1@MSG@LANQD "?E #DMÄENQK@SSDÄAXDMÄ%@SGDOTQÄ2HJQHÄNFÄGHRSNQHRJDÄ FQ@ "?E 1TMCSTQÄSHKÄCDSÄUDQCDMRADQ¾LSDÄ3@IÄ,@G@KÄNFÄ#DSÄ 1¾CDÄ%NQS Ä,TKHFGDSÄENQÄRGNOOHMF "?E 3HKÄ#DKGHÄNFÄQTMCSTQÄHÄCDMÄE@QFDROQ@JDMCDÄAXDM Ä URJIDCRLHCC@F ÄÄ "?E 'IDLQDHRD

UQDHRDÄ ÄEDAQT@QÄ +DRÄLDQÄO¬ÄVVV @KA@SQNR SQ@UDK MN % &

Ä Ä

RGJJCEE DMP CLICJRPMK

DELHI Jaipur

Agra

Ranthambore

INDIA /QHRDMÄHMJKTCDQDQ m ,MPQIR?JCLBC PCGQCJCBCP

m $JW -QJM l ,CU "CJFG R P

m 3RkSIRCP ME CLRPCCP GD JEC NPMEP?K

m LCRRCP N¸ EMBC FMRCJJCP G BCJR BM@ @CJRPMK RGJJCEE DMP CLICJRPMK

m &CJNCLQHML

m 1I?RRCP ME ?TEGDRCP

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Fagbladet 10/2010 < 23

Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret:

Thrine Skaga Juss

Arvid Tønnesen Pensjon

Magne Gundersen Bank og forsikring

Mindre pensjonsutbetaling? SPØRSMÅL: Jeg begynte på jobb i 1987 som renholder i Karmøy kommune og jobbet 3 timer og 35 minutter fem dager i uken. I april 2008 fikk jeg uførepensjon etter å ha vært sykmeldt i ett år. Aktiv stilling var fremdeles 47,78 prosent (3 timer og 35 minutter), og jeg fikk utbetalt 9656 kroner i måneden pluss 616 kroner i måneden fra KLP. Jeg fylte 65 år i april 2010, og fikk beskjed at uførepensjonen opphører fra 1. mai 2010, og at jeg ville få alderspensjon på 6057 kroner i måneden fra KLP etter samordning. Men jeg har alltid blitt fortalt at alderspensjon er 67 år. Medlemstid i KLP er registrert med 18 år og 17 dager,

mens jeg vitterlig har jobbet i ca. 23 år . Kan det være rett at jeg skal gå så mye ned i utbetaling (4000 kr pr. måned) som det her er oppgitt? K.J.T.

SVAR: Som renholder i en kommune har du hatt særaldersgrense 65 år. Dersom du ikke hadde blitt ufør, kunne du i henhold til tariffavtalen i KS fortsatt i arbeidet til fylte 67 år (siden du ikke har full opptjening i pensjonsordningen). Ved uførhet før oppnådd aldersgrense, får du godskrevet manglende medlemstid fram til aldersgrensen.

Arvid Tønnesen, Fagforbundets forhandlingsenhet

Bankkort til barn SPØRSMÅL: Vi har tre barn, og nå blir den eldste tenåring. Han sier han vil ha bankkort, men det syns vi er litt tidlig. Når bør barn få sitt eget bankkort? Engstelig mor

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der. 24 < Fagbladet 10/2010

SVAR: Jeg syns det er fint å kunne gi tenåringer muligheten til å disponere for eksempel lommepenger med et bankkort. Bankkort er tryggere enn kontanter, det gir oversikt over hva pengene er brukt til og bidrar til å gjøre unge bevisst på sammenhengen mellom inntekter og utgifter. Dessuten er

I ditt tilfelle fram til fylte 65 år. Du skriver at du begynte i jobb i Karmøy kommune i 1987, og således skulle hatt 23 års medlemstid i KLP. Er du sikker på at du ble innmeldt i KLP i 1987? Med stillingsbrøk på 47,78 prosent skulle du vært innmeldt. Kravet til medlemskap var den gang 14 timer pr. uke. Du bør kontakte Karmøy kommune og få avklart hvorfor du i så fall ikke ble innmeldt, eller hvorfor medlemstiden ikke er i samsvar med arbeidsforholdets lengde. KLP har sikkert godskrevet din medlemstid fram til fylte 65 år da du ble innvilget uførepensjon i 2008.

kortet godkjent som legitimasjon i Norge. Min erfaring er at bankkort også gir en mulighet til litt økonomisk oppdragelse av barnet. Det er en anledning for deg

som forelder å snakke litt om økonomi. Og det er verdifullt for den unge å kunne prøve og feile i liten skala. Tross alt kan det ikke gå verre enn at kontoen blir tom. De fleste banker har egne bankkort for ungdom fra fylte 13 år. Kontoen kan ikke overtrekkes, slik at det må være penger på kontoen for å kunne bruke kortet. Kortet kan heller ikke brukes til netthandel. Foreldrene disponerer kontoen, slik at dere vil ha god kontroll og oversikt. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank1 Gruppen

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Forsikring i kortet SPØRSMÅL: Jeg ønsker å betale en flybillett med masterkortet mitt. Får jeg da reiseforsikring inkludert? Jeg er forsikret gjennom LOfavør. Hva slags reiseforsikring har jeg der, og hvordan kan jeg finne ut hva en eventuell reiseforsikring dekker? AN

SVAR: Mange kredittkort har en reiseforsikring inkludert når man betaler feriereisen med kortet, men langt fra alle. Vær også klar over at vilkårene varierer, slik at det er viktig å sette seg grundig inn i når forsikringen gjelder, hva den dekker og hva den ikke dekker. LOfavør MasterCard har ikke reiseforsikring inkludert ved kjøp av reiser. Men jeg anbefaler generelt å ha en helårs reiseforsikring for hele familien eller husstanden. Da er alle i familien dekket uansett om det er klassetur, fotballcup, hyttetur eller dere er på reise sammen. Og dere slipper å tenke på om dere har betalt med kredittkort eller ikke. LOfavør har en egen reiseforsikring for fritidsreiser over hele verden i inntil 45 dager, så fremt reisen innebærer minst én overnatting. Forsikringen koster 920 kroner i året, og dekker også ektefelle/samboer og barn under 20 år. Den inkluderer også avbestillingsforsikring. Du kan utvide LOfavør reiseforsikring med en toppdekning. For fullstendige vilkår, se www.lofavor.no Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Gruppen

Nektes å kjøre brukeres bil SPØRSMÅL: Jeg jobber i en bolig for psykisk utviklingshemmede i kommunen. Mange av de utviklingshemmede har egne biler som vi bistandsytere kjører når de må ha hjelp til å handle, utflukter, fysioterapi og legebesøk m.m. I to–tre tilfeller har jeg opplevd at kolleger er blitt nektet å kjøre brukers kjøretøy av arbeidsgiver. Begrunnelsen har vært at den aktuelle ansatte hadde diabetes mellitus og kunne få føling når hun var ute på kjøretur. En annen kollega er også blitt frarådet sterkt å benytte brukers kjøretøy med følgende begrunnelse: Vedkommende har tidligere hatt hjerneslag, og dette hjerneslaget kunne jo komme igjen når vedkommende kjørte brukers bil. Begge disse kollegene har selvfølgelig gyldig sertifikat, og jeg oppfatter dem som dyktige sjåfører. Spørsmålet blir da: Er det ikke myndighetene som utsteder førerkort? Så lenge vedkommende har gyldig sertifikat, burde vel det holde? Fastlegene til disse kollegaene er selvfølgelig inneforstått med deres sykehistorie. Medlem

SVAR: Utgangspunktet for å kunne kjøre bil, er knyttet til det å inneha gyldig førerkort. Dersom man har lidelser/sykdommer hvor det kan være aktuelt å frata rettigheten til å kjøre bil, er det

fastlegen som vurderer dette. Så lenge sykdommer man lider av er vurdert, og legen har kommet til at det ikke innebærer noen risiko å kjøre bil, har man rett til å beholde førerkortet uten særskilte generelle begrensninger. Diabetes og tidligere hjerneslag er sykdomstilfeller hvor man jevnlig må ha legesjekk, og dermed vil det være en rutinemessig vurdering rundt dette med evnen til å være oppmerksom i trafikken etc. hos legen. Generelt må man vel kunne si at det er helt vanlig at folk som har eller har hatt slike sykdommer, normalt får kjøre bil, og at det kan virke noe overforsiktig av arbeidsgiver å sette større begrensninger på de ansattes muligheter enn det legen deres har vurdert som hensiktsmessig. Spørsmålet blir da: Har arbeidsgiver likevel mulighet til å bestemme at arbeidstakerne ikke får lov til å kjøre brukernes biler med begrunnelse i potensielle «anfall» i arbeidstida? Forutsatt at arbeidstakeren forholder seg innenfor det som er rimelig å regne med i denne type tjeneste, vil det i utgangspunktet være arbeidsgiver som er ansvarlig dersom noe skjer mens man er ute på kjøretur, jfr. skadeserstatningsloven § 2-1. Med dette menes at dersom du er vanlig aktsom i kjøringen og ellers opptrer ansvarlig, vil det være arbeidsgiver som er ansvarlig dersom det skulle skje noe uforutsett på turen og som

kanskje vil medføre et senere erstatningsoppgjør. Her vil det være arbeidsgivers styringsrett som eventuelt kommer inn. Arbeidsgiver skal lede, fordele og kontrollere arbeidet, og har sånn sett ansvaret for at arbeidet utføres på en sikker måte. Men utøvelse av styringsrett krever saklighet og en evne til å vurdere konkrete situasjoner under ett. Å redusere muligheten til å kunne kjøre brukernes biler basert på en mulig, men av andre vurdert mindre sannsynlig sykdomsutbrudd, virker noe søkt. Dette ligger i kategorien at ingen av oss vet hva framtida vil bringe. Så lenge fastlegen har vurdert at det er forsvarlig at dine to kolleger kjører bil, bør ikke styringsretten brukes så aktivt som arbeidsgiver her har ønsket. Jeg mener at det ikke er grunnlag for å sette slike skranker for den daglige utøvelsen av relevante oppgaver i deres arbeidssituasjon. Det er mulig det finnes noe i kommunens personalreglement knyttet til begrensninger i arbeidsutøvelsen som kan være relevant, så dette bør sjekkes. Det er også en idé at man for framtida vurderer å ta temaet med i en generell arbeidsinstruks slik at det blir åpenbart for alle hva som er gjeldende i den kommunen der dere arbeider. Thrine Skaga, juridisk avdeling i Fagforbundet

Fagbladet 10/2010 < 25

Brannsikkerhet i hjemmet Sjekkliste for egenkontroll Undersøk om det er svimerker eller varmegang i sikringsskapet

Stram til skrusikringene i sikringsskapet

Test røykvarsleren med røyk, eller ved å bruke testknappen Vennligst ikke fjern fra hjem / Please do not remove from home

LOfavør jobber for å gi deg gode avtaler og et tryggere hjem i privatlivet. Som et ledd i arbeidet ønsker vi å øke brannberedskapen. Gå inn på www.lofavor.no/stoppbrannen for flere gode råd om hva du kan gjøre for å unngå noen av de vanligste brannfellene hjemme hos deg.

13.11

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og sk rivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

26 < Fagbladet 10/2010

«I tillegg til kompetent og medmenneskelig personell, kreves et samfunn fritt for diskriminering av eldre.» Side 46 Seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad

Foto: Erik M. Sundt

Helse og sosial Trener uansett alder Elin Simonsen og hennes kolleger i Trondheim kommune har vist at fall kan forebygges ved fysisk aktivitet. Side 30

Lærer av brukerne Rusteamet i Røros sier hjelperne må gi rom for brukernes kompetanse. De er overbevist om at hjelpen blir mest effektiv hvis hjelperne har respekt for brukernes innsikt. Side 38

Sikkert nok? Professor Karina Aase mener det ikke er tatt nok hensyn til pasientsikkerheten i samhandlingsreformen. Side 44

STEMNING: Latteren sitter løst når Solveig Høgseth og Annie Skiseng Pedersen møtes rundt bordet.

Fra gråt til gode historier Når gode minner vekkes, kan sorgen over alt som gikk tapt, blekne. Pasienten slutter å gråte og begynner å fortelle. Erindringsarbeid ligger i bunnen for all miljøterapeutisk innsats på Abildsø. Side 34 Fagbladet 10/2010 < 27

Helse og sosial

HIPP, HIPP HURRA: – Finn deg en hjemmehjelper og gjør noe morsomt med ham eller henne, oppfordrer Signe Hananger.

En hyllest til hjemmehjelperne Hjemmehjelperne har fått sin dag. De skal merke at 4. november er deres dag. For to år siden innførte Fagforbundet Hjemmehjelpernes dag. Dagen som ble valgt, 4. november, skal brukes til å gi hjemmehjelperne litt ekstra. Alle som kjenner en hjemmehjelper, oppfordres til kaffe- og kakeservering – minst. – Dette er en yrkesgruppe som selv gir og gir. Da er det flott at vi som forbund, venner og kolleger bruker en dag i året til å vise at vi verdsetter innsatsen deres, sier Kjellfrid T. Blakstad, leder i Fagforbundets Seksjon helse og sosial (SHS). – Alle fagforeninger oppfordres til å dele ut gratis håndbøker til sine hjemmehjelpere i forbindelse med denne dagen, sier Signe Hananger, administrativ leder i SHS. Sammen med dette nummeret av Fagbladet får alle medlemmer i seksjonen et temahefte om verdighet blant eldre. En del av innholdet er rettet mot hjemmehjelperne. Det er også artikkelen om hjemmetjenestene i Fredericia på side 14 og 15 i dette nummeret av Fagbladet. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

28 < Fagbladet 10/2010

SELVHJELP: Inger Johanne Solend (nærmest kamera), Sissel Solland og Marie Hofsløkken har alle fått en whiplash-skade. Nå har de startet et selvhjelpsprosjekt.

Selvhjelp for nakkeskadde Nakkeskadde opplever ofte å ikke bli trodd når de forteller om kroniske lidelser og plager. Vernepleier Inger Johanne Solend har utviklet et veiledningshefte og et selvhjelpskurs for. – Whiplash vises vanligvis ikke på røntgen og ofte ikke på MR, og er derfor vanskelig å diagnostisere, sier Inger Johanne Solend, vernepleier som selv har fått nakkeskade etter en trafikkulykke.

Trenger informasjon Inger Johanne Solend har utviklet et selvhjelpskurs og et veiledningshefte med arbeidstittelen Veien til et bedre liv – hjelp til selvhjelp for nakke-

skadde. Hun har også inngått et samarbeid med Trafikk- og Ulykkesskaddes Landsforbund (Tulf). En prosjektgruppe sprer informasjon og gir veiledning til helsepersonell, skadde og pårørende. – Behandling er bare en liten del av det som trengs etter en skade, mener Solend. Målet med prosjektet er først og fremst å gi hjelp til selvhjelp for nakkeskadde. Hun selv og andre i prosjektgruppa holder derfor foredrag og kurs for helsepersonell og andre i hjelpeapparatet, samt selvhjelpskurs for skadde.

Ønsker samarbeid Vernepleieren håper å utvikle dialog og samarbeid med ulike

faggrupper i helsevesenet, Navansatte, forsikringsselskaper og advokater. – Bedre diagnostisering er viktig, fordi en diagnose som oftest er en forutsetning for å få tilbud om riktig behandling og rehabilitering. I prosjektet vårt er det likevel rehabiliteringen som er viktigst, og da først og fremst hjelp til selvhjelp, sier Solend. Heftet bygger på hennes egne erfaringer som skadet, og utdannelsen og erfaringen som vernepleier og naturterapeut. Les mer på nettsiden til Trafikk- og Ulykkesskaddes Landsforbund: www.tulf.no Tekst og foto: MARTE KJØRSTAD

Ivaretar lærlingene Molde kommune holder to dagers kurs for lærlinger og veilederne – en helt nødvendig investering. I rosenes, jazzens og Bjørnsonfestivalens by har bystyret bestemt at det skal satses på lærlinger. – Hvem leder kommunen? spør innleder utover salen til lærlingene og veilederne. Etter litt mumling kommer det svar om både bystyre og rådmannen. I salen sitter de heldige første- og andreårs lærlinger som

Rådgiver Kristin Ålmo ved opplæringskontoret i Molde.

har fått praksisplass i kommunen. – Vi har kjempet for å øke antall plasser og oppfølging av lærlingene. For et par år siden fortalte et par av lærlingene om sin læretid. Det var rørende å se hvordan 17-åringene hadde utviklet seg, og politikerne har skjønt at vi må ta vare på ungdommen. Kommunen trenger kvalifiserte arbeidstakere, forteller Anne Mari Mordal som er leder av Fagforbundet i Molde.

Nytt og nyttig Det er personalavdelingen og Fagforbundet som har dratt i gang prosjektet, og det er rådgiver Kristin Ålmo fra opplæringskontoret som har ansvaret for kurset. Der gjennomgås lærlingboka, personalreglement, veilederrollen, kommunens oppbygging og tillitsvalgtes rolle. – Det er en god investering i framtidas ansatte, mener Ålmo.

NY VEILEDER: Lærling Geir Inge Einseth og veileder Unni Furland har begge nytte av kurset.

Praksis i bolig Molde kommune har hatt en egen rekrutteringspatrulje for å få flere søkere til helsefaget. De fire helsefaglærlingene som fortalte om faget sitt, har tydeligvis vært overbevisende. Resultatet er oppsiktsvekkende. Økningen er på 70 prosent i år. Lærling Geir Inge Einseth trives med Unni Furland som veileder i

bofellesskapet der han har praksisplass. Furland måtte ta jobben som veileder på sparket, og er glad for kurset. – Det er godt å få hjelp til å knytte praktiske arbeidsoppgaver til kompetansemålene i læreplanen. Planen er dessuten blitt bedre i forhold til oppgaver og mål for praksis i boliger. Tekst og foto: TITTI BRUN

Fagutdanning på sykehjemmet Lillehammer sykehjem tilbyr sine assistenter undervisning over tre semestre. Første kull er snart halvveis i løpet. Halvparten av de ansatte ved Lillehammer sykehjem er ufaglært. Det ville ledelsen gjøre noe med. Nå er første kull på 13 assistenter godt i gang med andre semester som elever i helsefag.

Unni Kurland (56) forteller at første terskel var å våge å sette seg på skolebenken. – Men jeg visste det var mye jeg trengte å lære, og at jobben blir mer interessant når man har mer kunnskap, forteller hun. – Nå opplever jeg at jeg er blitt mer bevisst på blant annet brukermedvirkning, sier hun.

Seljmani er blitt bedre i norsk og tryggere i jobben. Daglig leder Stian Undbekken håper fagutdanning ved sykehjemmet og samarbeidet med

Opus Lillehammer og Nav blir en permanent ordning. Han understreker at de ufaglærte er en ressurs for sykehjemmet. Tekst: ELI B. HESTENES

Bedre i norsk Terskel Undervisningen foregår en gang i uka i sykehjemmets lokaler. Elevene arbeider delvis i grupper og delvis individuelt. De fleste syns første semester har vært lærerikt og spennende, men også krevende.

En annen elev, Imrij´e Seljmani (36), opprinnelig fra Albania, kviet seg på grunn av språkvansker. – Jeg gruet meg til å begynne med, for jeg syns ikke jeg behersker norsk godt nok. Men samtidig var dette en mulighet til å lære språket bedre. Fagbladet 10/2010 < 29

ØVELSER SOM HOLDER DEG I FORM: – Det er ikke tilfeldig hvilke øvelser vi velger når vi trener med de eldre. Vi holder oss oppdatert på nyere forskning, sier Elin Simonsen.

Skrøpelighet er ikke naturgitt Når eldre mennesker trenger mer hjelp, er det ikke sikkert det kan forklares med alderen. De mange spreke 90-åringene tyder på at funksjonssvikt ikke er en naturlig del av alderdommen. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

30 < Fagbladet 10/2010

år den gamle slutter å gå i butikken, er det lett å forklare det med den høye alderen. Mye lettere enn å lete etter andre grunner til økt skrøpelighet. Men kanskje alderen ikke er den egentlige forklaringen? Bare en bortforklaring? – Når eldre mennesker blir i dårlig form, er det ofte fordi de er inaktive, eller fordi de har fått en sykdom. Da kan vi ikke forklare skrøpeligheten med høy alder, mener Elin Simonsen, fysioterapeut i Trondheim kommune. Kollega og ergoterapeut Nina Marstrand sier seg enig.

HYPPIG AKTIVITET: – Jeg har alltid vært aktiv, og jeg trener fremdeles ofte, sier Trygve Jacobsen. Han har trent seg bort fra alle ganghjelpemidler.

Vi er derfor opptatt av å nå de eldre med begynnende funksjonssvikt, sier Simonsen og Marstrand. Observante hjelpere Fordi det er så viktig med tidlig kontakt og målrettede tiltak ved funksjonssvikt, har hjemmetjenesten en viktig rolle. – Vi ønsker at de som ser de eldre i deres eget hjemmemiljø, legger merke til endringer. Hvis de fanger opp funksjonstap med en gang, er det så mye Enhet for fysioterapitjenester i lettere for oss å finne Trondheim har på bestilling fra tiltak som hjelper. Helsedirektoratet laget en brosjyre Simonsen og Marmed informasjon og øvelser bestrand mener helseregnet på mennesker over 65 år. arbeidere ikke gjør Her er øvelser som skal styrke jobben sin hvis de muskulaturen, øke balanseevnen oppdager funksjonsog bevegeligheten. svikt hos brukerne Heftet har bestillingsnummer og bare slår seg til ro IS-1732 og kan bestilles fra med at det er noe www.helsedirektoratet.no som følger med Les mer på www.eldretrening.net alderen.

Øvelser som holder deg i form

Tidlig kontakt De to terapeutene ved Enhet for ergoterapitjenester og Enhet for fysioterapitjenester i Østbyen bydel i Trondheim understreker at deres oppgave er å forebygge. De skal forebygge funksjonstap hos eldre og gamle. Dermed reduseres risikoen for sykdom, skader og økt hjelpebehov. – Jo tidligere vi kommer i kontakt med en person som begynner å få problemer med dagligdagse gjøremål, jo større mulighet har pasienten til å gjenerobre tapte ferdigheter.

Må lete etter svar – Det må alltid ringe en bjelle når vi møter økt behov for hjelp hos en bruker. Ser vi en som for eksempel ikke lenger kan dusje og kle på seg selv, må vi bruke tid på å finne ut hvorfor. – Og hvis ikke vi finner et svar, må andre

MÅLRETTET AKTIVITET: – For å hindre fall hos eldre, er det mest effektivt å trene styrke, balanse og kondisjon, sier Elin Simonsen.

undersøke vedkommende, understreker Simonsen og Marstrand. De sier fastlegen må kontaktes ved brå endring. Det kan for eksempel være en urinveisinfeksjon eller lungebetennelse som forårsaker formsvikten. En infeksjon som ikke blir oppdaget og behandlet, kan bli skjebnesvanger for en person som er svak fra før. Det kan gå ut over både motorikk og kognitiv funksjon. Ved endringer som ikke kommer plutselig, kan fysio- og ergoterapeut kontaktes for en vurdering. Trening først En av brannfaklene til Simonsen og Marstrand er at de aldri setter inn kompenserende tiltak før de har forsøkt med trening. Fysioterapeutene prøver i det lengste å Fagbladet 10/2010 < 31

Tilbud i Trondheim Alle får tilbud om hjemmebesøk av Infosenteret for seniorer når de passerer 80 år. Lavterskeltilbud: Alle pensjonister som ønsker det, kan slutte seg til en av de ca. ti gruppene som har ukentlig trening flere steder i byen. Med henvisning: Enhet for fysioterapitjenester har flere behandlingsgrupper for eldre som trenger målbevisst trening. Gruppene ledes av fysioterapeut.

hjelpe brukeren til å trene seg tilbake til tidligere funksjonsnivå i stedet for å bestille tekniske hjelpemidler. Elin Simonsen og Nina Marstrand er ikke begeistret for rullatoren som kompenserende hjelpemiddel. De skaffer rullator når det er absolutt nødvendig, men bevarer målet om at pasienten etter hvert kan frigjøre seg fra den. – Vi syns det er viktig å holde seg unna rullatoren. Dette hjelpemiddelet reduserer gradvis evnen til å kunne gå uten støtte, og vi ser ofte eksempler på at den forårsaker fall. En frigjort mann På treningsrommet i kommunens lokaler i Østbyen trener Trygve Jacobsen to ganger i uka. Han er en av dem som har frigjort seg fra både prekestol og rullator. 88-åringen hadde redusert allmenntilstand etter et

DET ER MULIG: – Selv om en er gammel, går det an å opprettholde og forbedre ferdigheter, mener Nina Marstrander. 32 < Fagbladet 10/2010

langvarig sykehusopphold på grunn av et hoftebrudd. Et halvt år etterpå har han vært på rehabilitering og er godt i gang med trening. I tillegg går han ukentlig på sittegym og dagsenter. Nå bruker han bare staver utendørs. Hjemme klarer han seg uten støtte. – Jeg kjenner at jeg er blitt mer stødig når jeg går, og jeg føler meg lettere. Jeg er nesten bedre nå enn jeg var før hoftebruddet, smiler han. Trenger mye lys Etter et fall får pasienten tilbud om hjemmebesøk fra fysioterapeut og ergoterapeut. – Dette er et omfattende kartleggingsbesøk. En av oss eller begge ser brukeren i aktivitet i sitt hjemlige miljø. Et fall kan være et symptom på at noe ikke fungerer som det skal. Vi må finne ut hva årsaken er. Men et fall er også en risikofaktor for nye fall. Pasienten blir redd for å falle igjen, og kan bli mer forsiktig og mindre aktiv enn før. Med en liste med over 400 risikofaktorer i bakhodet, observerer fysio- og ergoterapeuten blant annet pasientens fysiske ferdigheter som gangfunksjon og balanseevne. De ser også etter om det kan være noen ytre risikofaktorer som for eksempel trapper, tepper og teppekanter. – Men den vanligste risikofaktoren vi finner i de fysiske miljøet, er dårlig belysning. Eldre mennesker trenger mer lys enn yngre. Likevel sparer de ofte på strømmen; de bruker svake lyspærer og mørke lampeskjermer.

Fakta om fall Minst en tredel av personer over 65 år faller minst en gang i året. Antall fall øker ytterligere med økende alder. Halvparten av fallene skjer i hjemmet eller i nærheten av hjemmet. Skader som følge av fall er en av de hyppigste enkeltårsakene til innlegging i sykehus hos eldre. Ti prosent av fallene resulterer i alvorlig skade, hvorav halvparten er brudd. Nær 9000 personer opplever hvert år hoftebrudd. Cirka 90 prosent av disse skyldes fall. Mange fall blant de mest skrøpelige gamle koster mellom 300.000 og en million kroner det første året. I denne gruppen er dødeligheten etter fall om lag 20 prosent. Kilde: Helbostad J og R. Granbo, A.H. Vaskin, A.E. Hansen (2006): Sluttrapport. Forebygging av fall hos eldre – fokus på fysisk aktivitet.

RISIKOFAKTORER FOR FALL • Daglig bruk av mer enn fire reseptbelagte medikamenter. • Nedsatt syn. • Nedsatt kognitiv funksjon. • Nedsatt kroppsmasseindeks. • Nedsatt gangfunksjon. • Nedsatt muskelstyrke i underkroppen. • Inaktivitet. • Depresjon. • Løse ledninger i hjemmet. • Tepper og teppekanter. • Dårlige lysforhold. • Uhensiktmessige tekniske hjelpemidler. • Ujevnt underlag og glattis. Kilde: Skelton D. and Todd, C: Intervention to prevent accidential falls among older people.

Foto: Hege Wallenius/Finnmarken

TRENGER FOLK: Marita Jakola Skansen og varaordfører Rolf Arne Hanssen er glad for at tre sykepleiere og fem helsefagarbeidere har søkt om stipend.

Lokker med stipend Vadsø mangler lærlinger og lover stipend til ungdom som vil binde seg til å arbeide to år i kommunen. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

ykepleierstudenter som binder seg til å arbeide i Vadsø kommune i to år etter endt utdanning, kan få et stipend på 50.000 kroner. Helsefagarbeidere som tar læretida i kommunen, kan få et stipend på 20.000 kroner. Finnmarkskommunen har lyst ut til sammen fire utdanningsstipend for å øke rekrutteringen til helsesektoren. Målretta stipend – Vi har problemer med rekrutteringen til helsesektoren, og vi ser at dette blir en kjempeutfordring framover, sier Marita Jakola Skansen, kontorsjef i Vadsø kommune. Hun forteller at kommunen i fjor ikke fikk en eneste søknad om læreplass i helsefag samtidig som behovet for helsefagarbeidere vokser.

Vadsø har fra før en generell stipendordning. Men da administrasjonen utarbeidet en kompetanseplan i fjor, så de tydelig den store, framtidige mangelen på sykepleiere og helsefagarbeidere. Ei arbeidsgruppe med medlemmer fra kommuneadministrasjonen og tillitsvalgte foreslo denne mer målrettede stipendordningen. Bystyret støttet forslaget. Motiverer til utdanning Marita Jakola Skansen ble skuffet da Vadsø kommune havnet på jumboplass på kommunebarometeret tidligere i høst. Hun understreker at kommunen prøver å motivere sine ansatte til å ta fagbrev eller annen utdanning. De får for eksempel dekket utgifter til materiell i tillegg til at de får lønn når de må være borte fra jobben for å delta på samlinger. Kommunen har også opprettet en stilling som fagleder demens, og mange ansatte har gjennomført Demensomsorgens ABC. Konkret tiltak Bjørg Tapio, leder i Fagforbundet Seksjon helse og sosial i Finnmark, er fornøyd med

at kommunen gjør noe konkret for å trekke til seg ungdom med kompetanse. – Det er ikke vanlig å gi stipend til lærlinger, og jeg er veldig stolt over at nettopp min kommune gjør dette, sier hun.

Det er ikke vanlig å gi stipend til lærlinger, og jeg er veldig stolt over at nettopp min kommune gjør dette. BJØRG TAPIO, LEDER I FAGFORBUNDET SEKSJON HELSE OG SOSIAL I FINNMARK

Mange steder i landet har Fagforbundet vært opptatt av at kommunene skal opprette tilstrekkelig mange læreplasser. Tapio opplyser at i store deler av Finnmark har problemet vært omvendt for helsefagarbeiderne. – Vi har hatt større mangel på lærlinger enn på læreplasser, sier hun. Fagbladet 10/2010 < 33

ivet l

Det beste i Abildsø satser på kunnskap

bildsø bo- og rehabiliteringssenter har to avdelinger med sju grupper med til sammen 58 plasser. Et viktig mål i Demensplan 2015 er høyere kompetanse hos alle som arbeider med personer med demens. Alle ansatte på Abildsø har derfor fått tilbud om å følge Gerias opplæringsprogram i miljøbehandlingsmetodene individualisert bruk av musikk og av sansehage. De ansatte blir videre oppfordret til å ta Demensomsorgens ABC, utgitt av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Lov om pasientrettigheter, kapittel 4A, som omhandler bruk av tvang på personer uten samtykkekompetanse, er en viktig del av undervisningsopplegget. Siden alle ansatte bør ha kunnskap om pasientrettigheter, har prosjektgruppa holdt kurs om dette både på eget og mange andre sykehjem.

Pleierne kjenner hva som er best i eget liv. Da vet de en del om hva som kan være godt for pasienten. Men individuelle behov kan ikke overføres til andre mennesker, så de må alltid prøve å lete seg fram til pasientens individuelle behov. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT

uften av nybakt brød siver ut i gangen fra tidlig morgen. Hver dag pirres pasientenes appetitt på vei inn til frokost. De åtte pasientene på en av gruppene på langtidsavdelingen spiser litt mer enn de gjorde før de fikk bakemaskinen. – Men det viktigste er at lukten og smaken av nybakt brød vekker minner og skaper gode samtaler, mener Christina Johannessen, prosjektmedarbeider i Demensfyrtårn ved Undervisningssykehjemmet i Oslo.

FRA EGET LIV: – Vi drar fram det vi selv liker i livet og tar det med inn på sykehjemmet, sier Christina Johannessen.

34 < Fagbladet 10/2010

Alt er erindringsarbeid De ansatte på Abildsø arbeider hele tida for at pasientene skal få varierte sanseopplevelser. Brødmaskinen er bare ett av mange miljøterapeutiske tiltak. De bruker også musikk det meste av døgnet, de har sansehage, og de har en månedlig velværedag. – I bunnen av alt ligger erindringsarbeid, sier Christina Johannessen. Hun og kollegene har erfart at når sansene blir stimulert, dukker minnene og de gode historiene opp både hos pleiere og pasienter, også hos dem som lider av en demenssykdom. Da glir samtalene lettere rundt bordet eller ute i hagen. Snuoperasjon Som fyrtårn for miljøterapi føler prosjektgruppa på Abildsø et ansvar både for å utvikle og etablere nye tiltak. De sier at de jobber for å holde trøkket på miljøterapi. Tidligere møtte de en viss motstand blant kolleger, men nå nærmer de seg enighet. – Det gjelder å snu det til slik at det ikke blir oppfattet som ekstraarbeid, sier Christina Johannessen. Hun får støtte av Marygrace

DESIGN FOR ALLE: Demensvennlig innredning passer alle. Ingen unødvendige gjenstander på bordet og tydelige kontraster mellom bord og dekketøy gir oversikt. – Slik styrkes følelsen av trygghet og selvstendighet for alle pasienter, sier aktivitør Annie Skiseng Pedersen, her sammen med Solveig Høgseth.

Undervisningssykehjem

elsedirektoratet har opprettet fem hovedundervisningssykehjem (hoved-ush) og 14 satelittundervisningssykehjem slik at hvert fylke har ett undervisningssykehjem. Abildsø bo- og rehabiliteringssenter er hoved-ush i Helseregion Øst. Undervisningssykehjemmene skal være ressurssentre for de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. De samarbeider med universiteter og høgskoler om forskning og kompetanseutvikling. Abildsø bo- og rehabiliteringssenter samarbeider også med Geria, Oslo kommunes ressurssenter for demens og alderspsykiatri, og Kirkens bymisjon Oslo for å utvikle og gjennomføre kurs for ansatte i eldreomsorgen i Oslo samt satelittsykehjemmene.

SMET-PROSJEKTET Abildsø bo- og rehabiliteringssenter er sammen med tre andre sykehjem i Oslo med i et Geriaprosjekt for å undersøke hva som skal til for å forankre metodene for miljøbehandling i det daglige arbeidet på sykehjemmene. SMET (sansehage, musikk, erindring og taktil berøring) er et prosjekt hvor målet er økt bruk av miljøbehandling i sykehjemmene.

Fagbladet 10/2010 < 35

Miljøbehandling

t fellestrekk ved ulike former for miljøterapi og -behandling er at den er ikke-medikamentell. Når personalet bruker miljøterapeutiske metoder, arbeider de helhetlig slik at både kropp og sinn blir stimulert og bekreftet. Kommunikasjon er et viktig element i alle former for miljøterapi. Uansett metode er erindringsarbeid en viktig del; sanseopplevelser vekker minner. Bruk av musikk, erindring, berøring og sansehage er trolig mest utbredt innen miljøbehandlingen i forhold til personer med demens. Alle metoder egner seg også for andre pasienter.

HOLDER TRØKKET OPPE: Prosjektgruppa for miljøterapi henter støtte, inspirasjon og kunnskap i forskning, arbeidet til musikkterapeut Audun Myskja og Geria-nettverket SMET. De registrerer velvære hos pasientene, men driver ikke forskning. Gruppa består av Christina Johannessen (bak t.v.), Annie Skisted Pedersen, Lisbeth Buraas Bergersen, Anne-Toril Aanderud-Larsen, Lydia Abraham (foran t.v.), Ronalyn Madariaga og Marygrace Butay Reiersen.

36 < Fagbladet 10/2010

Reiersen som leder ei prosjektgruppe med en aktivitør og åtte pleiere som arbeider for å øke bruken av miljøterapeutiske metoder. Stemning smitter Marygrace Reiersen mener hverdagen også blir bedre for de ansatte når de bruker miljøterapeutiske metoder systematisk. – Vi får en annen kontakt med pasientene, og det er godt å føle at vi gir noe, sier hun.

Dessuten blir pasienter som er engstelige og urolige, lettere å kommunisere med når de for eksempel hører musikk de liker. Og ikke minst når pleierne er rolige. For også pleierne blir påvirket av musikk og blomsterduft. – Stress smitter. Det samme gjør ro, sier hun. Derfor oppfordres pasienter som skal flytte inn på senteret til å ta med seg musikk de liker. Eller pårørende blir involvert og kommer med cd-spiller og cd-er som pasienten har et forhold til. – Miljøterapi gir mange sterke opplevelser, sier hun og forteller om episoder når pasienter har sluttet å gråte og i stedet begynt å fortelle. Og om pasienter som faller inn i en god stemning med yndlingsmusikken sin før morgenstellet. Dansende lett Musikk skaper stemning og fellesskap. Da er veien kort til god kommunikasjon og bedre samarbeid mellom pleier og pasient. Sånn kan forflytning bli dansende lett. Pleierne ved Abildsø understreker at ikke bare pasienter med demens har nytte av musikk. Pasienter med Parkinsons sykdom og skader etter

Lære – for å lære videre Unikt ettårig opplæringsprogram ved Verdighetsenteret – Omsorg for Gamle Bergen Røde Kors Sykehjem 4 samlinger á 3 dager i løpet av ett år Målgruppe: Tverrfaglig personale innenfor eldreomsorg Omfattende kursmateriale | Begrenset til 20 deltakere Forelesere med helt spesiell kompetanse

Kursledelse: Stein Husebø 8. kull har oppstart i januar 2011 Informasjon, program og påmelding: www.verdighetsenteret.no tlf. 55 39 77 41

Kursrekken gjennomføres i samarbeid med Fagforbundet

KURSTILBUD AFTENSKOLEN Region 1

hjerneslag beveger seg lettere når de kan følge rytmer. Og ikke minst kan musikk dempe dødsangst og gjøre livets siste fase bedre. – Døende pasienter blir rolige når vi spiller musikk som passer deres sinnsstemning. Det er også godt for pårørende å se at pasienten har det godt ved livets slutt, sier Marygrace Reiersen.

Demensfyrtårn

elsedirektoratet utpekte i 2007 tre av hoved-undervisningssykehjemmene til å være demensfyrtårn. Abildsø bo- og rehabiliteringssenter fikk da et særlig ansvar for å videreutvikle kunnskap om miljøterapi og -behandling i forhold til personer med demenssykdommer. Christina Johannessen er sykepleier, prosjektmedarbeider og koordinator for Demensfyrtårn for miljøterapi ved Undervisningssykehjemmet Abildsø bo- og rehabiliteringssenter. Songdalstunet (Songdal kommune i Vest-Agder) arbeider spesielt med pårørende, dagtilbud og bruk av individuell plan. Det tredje fyrtårnet, Kroken sykehjem i Tromsø, skal utvikle modeller for å øke kompetansen og bedre opplæringen blant de ansatte. Arbeidet med demensfyrtårnene startet i 2008. Prosjektperioden går til utgangen av 2011. Utgangspunktet for prosjektene er Demensplan 2015.

• Kveldsklasser • Fjernundervisning • Nettforelesninger

KUNNSKAPSKURS • Helseassistent • Legemiddelhåndtering • Pedagogikk • Sosialpedagogikk • Spesialpedagogikk • Krisepedagogikk • Sorg og sorgreaksjoner • Utviklingspsykologi • Kommunikasjon • Ledelse

VIDEREGÅENDE SKOLE • Helse- og sosialfag • Barne- og ungdomsarbeider • Helsefagarbeider • Aktivitør • Fellesfag (allmenne fag)

VIDEREUTDANNING • Barsel- og barnepleie • Psykisk helsearbeid

FAGSKOLEUTDANNING • Autismeomsorg • Eldreomsorg • Kreftomsorg og lindrende pleie • Rehabilitering • Spesialpedagogikk • Veiledning

Se www.aftenskolen.com

e-mailadresse:

Tlf. 73572800

trondheim@aftenskolen.no

www.aftenskolen.com • E-post: trondheim@aftenskolen.no • Telefon: 73 57 28 00

Fagbladet 10/2010 < 37

Rusfrie dager gir rom for gode samtaler og gode relasjoner. Respekt og tillit danner grunnlaget for rusteamets arbeid. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Står nær bruker S

streker Enlid. Hun er helt klar på at gode relasjoner mellom tjenesteyter og -mottaker er en forutsetning for et godt samarbeid. Etter tre års drift får rusteamet 38 < Fagbladet 10/2010

iblant tydelige tillitserklæringer. Den siste tida har de fått nye brukere som kommer fordi de har venner som får hjelp. – Det viser at noen er fornøyd med oss og forteller andre om våre tilbud, og at deres erfaringer motiverer andre rusmisbrukere til å ta kontakt, sier Enlid. Alle sider ved livet Rusteamet samarbeider med leger, Distriktspsykiatrisk senter (DPS), barnevern, Nav, skoler, Frelsesarmeen og med politiet. Når de får en ny bruker, kartlegger de problemene og skaffer seg en oversikt over alle livsområder og livshistorien. Mange har tidligere vært innom hjelpeapparatet, men rusproblemene har de gjerne holdt skjult. De aller fleste brukere har sammensatte problemer. Rusteamet jobber derfor helhetlig og er avhengig av godt samarbeid med andre instanser når de syr sammen et opplegg for den enkelte. Individuell plan Medbestemmelse og individuell oppfølging er godord for dem som arbeider i rusteamet i Røros. De mener individuell plan er et godt verktøy for å realisere begge deler.

– Planen gjør det lettere å arbeide helhetlig. Den er også et godt verktøy for å arbeide med hver enkelt – noe som er helt avgjørende for kvaliteten på tjenestene, sier hun. Astrid Enlid understreker at en individuell plan virkelig skal være tilpasset de ulike rusmisbrukerne. – Hver enkelt bruker er forskjellig fra alle andre. Derfor må også valg av tiltak være forskjellig, sier hun. Ansvarsgruppe De brukerne som har en individuell plan, får en ansvarsgruppe. Det er brukeren som bestemmer hvem som skal sitte i gruppa, men rusteamet kommer gjerne med innspill. Foto: Karin E. Svendsen

priten frister mer enn skole og jobb. Amfetaminen virker mer forlokkende enn fast bolig. Et liv med vekkerur og faste avtaler kan vanskelig utkonkurrere rusen for en som er avhengig. Heller ikke helsearbeiderne kan konkurrere med rusmidlene. – Får de mulighet til å ruse seg, velger de det, sier Astrid Enlid, miljøarbeider i Røros RUSPOLITISK PLAN kommune. Hun følger dem Kommunene Holtålen og Røros likevel. For de har rett til i Sør-Trøndelag har utarbeidet hjelp uansett motivasjon. en felles ruspolitisk plan. BakOg framfor alt: Mye kan grunnen er blant annet den gjøres for at livet skal bli nasjonale opptrappingsplanen bedre tross avhengigpå rusfeltet. De to kommunene heten. ønsker å skape en ny modell i forhold til rus og rusrelaterte Gode relasjoner problemer. For eksempel skal Sammen med Vittorio alkoholpolitiske hensyn være Magliola utgjør Astrid utslagsgivende ved tildeling av Enlid rusteamet som er skjenkebevillinger, og innunderlagt den psykiske tektene fra bevillingsavgiften helsetjenesten i Røros. skal brukes til rusrelaterte – Vi er opptatt av å tiltak. bygge relasjoner, under-

BRUKERS STEMME: – Jeg er overbevist om at tiltaksapparatet i større grad må ha et brukerperspektiv, sier Astrid Enlid.

Foto: Elin Korsmo

Alle brukerne med individuell plan, har også en koordinator. Brukeren påvirker valg av koordinator, og i mange tilfeller er det naturlig at en fra rusteamet fyller den rollen. Koordinatoren følger opp brukeren så tett som hver enkelt trenger. Målet er å sikre en god framdrift i forhold til hans eller hennes individuelle plan. Balansegang Rollen som koordinator innebærer stor grad av oversikt og innsikt i brukerens liv. En utfordring er å balansere mellom å gi, hjelpe og være tilgjengelig på den ene sida, og å stille krav og sette grenser på den andre. – Vi prøver å være mest mulig tilgjengelige. Er det krise, kan brukerne ringe selv om det ikke er i kontortida. Det gir trygghet, mener Astrid Enlid. Som regel holder det at koordi-

nator gir en kort tilbakemelding med løfte om å snakkes neste dag. I helt spesielle situasjoner reiser rusteamet ut, for eksempel hvis brukerens tilstand krever innleggelse. Kriseplan Rusteamet har som mål at hver enkelt bruker skal ha en kriseplan. Da har Astrid Enlid og Vittorio Magliola en avtale med brukeren om hva de skal gjøre, og hva de ikke skal gjøre hvis det oppstår en krisesituasjon. – Hvis en av brukerne ikke åpner døra når vi kommer, kan vi for eksempel ha avtale om å ringe, kakke på vinduet og låse oss inn hvis ingen reagerer. Avtalen kan gå ut på at vi sjekker at alt er i orden og legger fra oss medisin før vi går igjen, forteller Astrid Enlid. Hun forteller at de prøver å ha gode samtaler og gjøre de nødvendige avtalene når brukerne er rusfrie.

Rusteamet i Røros Rusteamet ble opprettet i 2007 som en del av prosjektet Forbedret livskvalitet for rusmisbrukere på Røros. Prosjektet skal bidra til at rusmisbrukerne blir etablert i varige boformer med bedret livsmestring gjennom individuelt tilpasset oppfølging. Hovedmålet ved opprettelsen av rusteamet er at rusmisbrukerne får en bedre livskvalitet og en enklere hverdag gjennom boveiledning samt hjelp til nettverksbygging og aktivisering. Rustemaet har to ansatte i 100 prosent stillinger. Siden 2007 har 65 brukere vært i kontakt med teamet. Nå blir om lag 45 brukere fulgt opp, en til tre ganger i uka.

SAMARBEID OM FROKOST: Frelsesarmeen på Røros serverer frokost hver uke, og rusteamet sørger for å invitere og kjøre de brukerne som trenger det.

Fagbladet 10/2010 < 39

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon. KVALITETSKOMMUNER Temahefte nr. 15

For medlemmer i Fagforbundet

Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt og

Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplasser

interesse for andres fagområder.

som har avviklet tvungen deltid. Deltid er mest brukt i helse- og omsorgssektoren, men er også omfattende i andre kvinnedominerte yrker.

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er den Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med innspill til hvordan vi kan motvirke sykehusinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresistente mikrober.

Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholdskompetansen.

viktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Du får tips om hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøy for best mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordan man lykkes. Nr 15 KVALITETSKOMMUNER – oppdatert versjon. Kvalitetskommuneprogrammet kan vise til mange gode resultater siden starten i 2006. Her finner du noen av de gode historiene.

Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til. Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi dem sjansen!

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktive skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommunestyremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeider med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 16 KLIMAKOMMUNE utforsker ulike

NYTT TE!

TEMAHEF

tiltak kommunene og de ansatte kan gå i gang med, som et ledd i den internasjonale klimadugnaden. Nyttige tips i arbeidet med energiog klimaplaner.

Nr 17 KONTORFAGET I UTVIKLING Her kan du lese om digitalisering og superbrukere, om utviklingsmuligheter for kontoransatte, om kaffekoking, skjult kunnskap og møteplasser for sekretærer. Nr 18 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN Inspirerende eksempler, gode etterutdanninger og tanker om morgendagens eldreomsorg gir faglig påfyll til morgendagens pleiepersonell.

Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stille seg dristige mål for å redusere utslippene av klimagasser.

Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal til for å lykkes i arbeidet med ungdom. Se mulighetene. Mye respekt og ikke minst kjærlighet.

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall, og om det gjelder klassesett (25 eks.). Heftene er gratis.

Illustrasjonsfoto: Scanpix

PRAKSIS: Sykepleiere som stryker til fagprøven i ambulansefaget, får likevel autorisasjon som ambulansearbeider.

Autorisasjon uten fagprøve Sykepleiere får autorisasjon som ambulansearbeider uten å ta fagprøven. Det er også eksempler på at de har fått autorisasjon selv om de har strøket til fagprøven. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Sykepleiere får autorisasjon som ambulansearbeidere uten å ha bestått fagprøven. Ifølge Per Johan Tøsse, leder for Prøvenemnda (PN) i ambulansefaget i Møre og Romsdal, kan de få autorisasjon selv om de stryker i den praktiske fagprøven. – Vi opplevde nylig at en kandidat trakk seg fra den praktiske prøven samme dag som en annen person i nærmiljøet fikk ikke-bestått, forteller Tøsse. Mer omfattende utdanning Grunnen var at kandidaten allerede hadde fått autorisasjon. Per Johan Tøsse mener det er uforsvarlig av autorisasjonskontoret å gi autorisasjon til sykepleiere uten krav om at de skal bestå fagprøven.

Fungerende direktør i Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH), Jørgen Holmbo, opplyser at de gir autorisasjon i henhold til helsepersonelloven. – Er det forsvarlig at en sykepleier utøver ambulansefaget uten å ha bestått fagprøven for ambulansefag? – Autorisasjonskontoret kan bare vurdere de formelle kravene som er satt, eventuelt utøve skjønn når det gjelder å vurdere omfang av tilleggsutdanning og den praktiske tjenesten. Vi etterspør også tjenesteuttalelser. – Er det forsvarlig at sykepleiere som stryker til fagprøven, får autorisasjon som ambulansearbeider? – I den ene saken var vår vurdering at sykepleiereksamen er mer omfattende i

medisinsk sammenheng enn fagprøven for ambulansearbeider. – Lite betryggende Hans Martine Aase, leder for Fagforbundets fagggruppe for prehospitale tjenester, mener det er lite betryggende at autorisasjonskontoret gir autorisasjon på grunnlag av papirer og skriftlige uttalelser fra lokale stasjonsledere. – De vurder jo ikke den praktiske utøvelsen av yrket, påpeker han. Aase setter også spørsmålstegn ved rollefordelingen mellom prøvenemndene og autorisasjonskontoret. – Det er merkelig at autorisasjonskontoret ikke støtter sine avgjørelser på prøvenemndene. Dette er jo myndighetenes organ som er opprettet nettopp for å vurdere kandidatenes kompetanse i forhold til de krav som stilles i læreplanene. – Autorisasjonskontorets praksis er derfor ikke betryggende, sier Aase. << Les mer på fagbladet.no Fagbladet 10/2010 < 41

GOD STEMNING: Kokk Kate Fosse har alltid tid til å slå av en prat med brukerne på kulturkafeen Imente. Sammen med Tore Lie sprer hun godt humør.

Selvtillit

gjennom arbeid

Gjennom tolv år var Kate Fosse fra Stavanger svært syk, med diagnosen posttraumatiske lidelser. – Tilliten jeg fikk her i Imente kulturkafé hjalp meg tilbake til livet, forteller hun. Tekst: BENTE LILL HENRIKSEN Foto: JAN INGE HAGA

Det er sommer, og sola skinner. Kate Fosse står ved grillen utenfor lokalene til kulturkafeen Imente på Gausel i Stavanger. Det nærmer seg middagstid, og med vante hender legger hun marinerte koteletter på grillen. Fosse er kokk på kafeen, som er et lavterskeltilbud for psykisk syke. Gjestene kommer fra fjern og nær, opptil 30 personer i løpet av en dag. – Kafeen er et populært tilbud, slår hun smilende fast, mens hun kjapt snur kotelettene med en grillspade. Latteren sitter løst, og humøret hennes smitter over på både medhjelpere og kunder. Tilbake til livet – Jeg trodde aldri mer jeg skulle bli frisk. I tolv år klarte jeg ikke å arbeide, forteller Fosse. Humøret hennes var som en berg- og dalbane, med både oppturer og nedturer. For to år siden var hun med på å starte Imente kulturkafé som en del av Kulturaktiviteten, et fritidstilbud for psykisk syke i bydelen Hinna i Stavanger. Hovedtanken er å skape sosiale nettverk utenfor bofellesskapene. – Jeg kan takke jobben i kafeen for at jeg i dag er frisk og kan få meg lønnet arbeid. 42 < Fagbladet 10/2010

Den tilliten jeg er blitt vist av de ansatte her, har gjort meg trygg og har gitt meg selvtilliten tilbake, slår hun fast. Stort behov Fram til september 2008 hadde Kulturaktiviteten matservering bare i helgene, men de ansatte så et klart behov for en kafé også i ukedagene. – Vi vet at mange psykisk syke har et generelt dårlig kosthold, sier avdelingsleder Kjartan Mølstrevold i avdeling for psykisk helse i Hinna hjemmebaserte tjenester. Når menyene settes opp, legges det derfor vekt på sunne retter. De dagene det ikke er middagsservering, selges billige lunsjretter og salater. Arbeidstrening Imente har kanskje blitt spesielt viktig for brukerne som arbeider i kafeen. – Arbeidstrening er veldig viktig for mange mennesker med psykiske lidelser. Mange må presse seg selv for å klare å komme på jobb, men det er viktig å stille opp, selv på en dårlig dag, sier Kjartan Mølstrevold. Kafeen har rundt 15 ansatte, og på hvert skift er det én kommunalt ansatt og to til fire brukere på jobb.

SUNN KOST: Kate Fosse passer på at gjestene Tore Lie og Tora Jåtun har alt de trenger for å nyte måltidet.

– Alle har arbeidskontrakter og jobber turnus, fortsetter han. Det å ha et arbeid å gå til, det å føle seg nyttig og det å ha sosial omgang med andre, er viktige faktorer for å

KULTURAKTIVITETEN • Fritidstilbud for psykisk syke. Åpent hver dag. • Stort fokus på brukernes behov og ønsker; brukermedvirkning er viktig. • Eksempler på aktiviteter er keramikkgruppe, musikkgruppe, konsollspillgruppe og filosofigruppe. • En egen filmgruppe, Dynamitt filmteam, er i gang med produksjonen av sin tredje kortfilm av og med brukere – med profesjonelle instruktører. • Egen avis, Glimt, med reportasjer fra psykiatrien i hele Stavanger. • Reisegruppe som har vært på tur til Praha, Rhodos og Danmark. • Kulturkafeen Imente, hvor det er brukere som driver både kjøkkenet og kafédriften. • Handyman-gruppe, hvor brukere lærer å gjøre ting som kan være greit å kunne i egen bolig. • Eget snekkerverksted.

velkommen tilbake. Takhøyden er stor, skryter hun. Stor takhøyde Selv måtte Kate Fosse i mange år ta antidepressiva og beroligende midler for å komme seg gjennom hverdagen. Etter et halvt år som kokk i kulturkafeen, kuttet hun ut tablettene. – Samhandlingen med de andre på kjøkkenet har hatt en god terapeutisk effekt for meg. Vi har en regel om ikke å snakke sykdom på jobben. Vi prøver å få en positiv stemning i kafeen, så hvis noen kjenner at de er dårlige, så må de finne en ansatt å snakke med, forteller hun.

SAMHOLD: For mange med psykiske lidelser er kulturkafeen et viktig sted for å skape sosiale nettverk.

komme seg ut av, eller lære seg å leve med sykdommen, mener han. For Kate Fosse har det vært viktig å ha noe fast å forholde seg til.

– Jeg har hatt mine nedturer på jobb, og jeg vet at jeg ikke alltid har vært enkel å ha med å gjøre. Jeg har vært sur, jeg har grått – og jeg har gått… Men her er du alltid like

Brukernes behov Mange ulike typer mennesker havner inn under psykiatrien, og ifølge Kjartan Mølstrevold handler det om å møte det enkelte mennesket ut fra dets bakgrunn og behov. – Vi presser ingen til å gjøre noe som helst, men vi forsøker gjerne å finne ut hva den enkelte kan og interesserer seg for, og bygger videre på dette, forteller han. – En jobb her kan gi brukeren både erfaring, selvtillit, jobbattest og referanser som kan være viktig for å komme seg ut i ordinært arbeid igjen. – Vi har mange solskinnshistorier fra aktivitetene våre, om folk som har blitt friske. Dette er utrolig inspirerende for oss som jobber her, sier avdelingslederen. Fagbladet 10/2010 < 43

Fokus

I helsetjenestene er fokus på sikkerhet en del av helsepersonells daglige vurderinger av og omsorg for den enkelte pasient eller bruker.

Sikker pasientbehandling Karina Aase Professor i sikkerhet, Universitetet i Stavanger

I juni 2009 presenterte Helse- og omsorgsdepartementet hovedtrekkene i den nye samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47, 2008–2009). Hovedmålet med reformen er å gi pasienter rett behandling på rett sted til rett tid. At samhandling mellom behandlingsnivåene er et av kjerneproblemene i helsetjenestene, er ikke nytt. Også i en offentlig utredning fra 2005 (NOU 2005:3), Fra stykkevis til helt, var dette hovedtemaet. Etter en gjennomgang av både utredningen fra 2005 og den nye samhandlingsreformen, kan det settes spørsmålstegn ved at begge mangler analyser av hvilke konsekvenser de har for pasientenes sikkerhet. Pasientsikkerhet er et forholdsvis nytt tema som fagområde i de norske helsetjenestene, og som systematisk forbedringsområde ved sykehus og i kommunehelsetjenesten. Likevel vet vi fra internasjonal forskning, og etter hvert også fra norske studier, at samhandling mellom behandlingsenheter eller behandlingsnivåer har bekymringer for hvordan pasientenes sikkerhet ivaretas. De største utfordringene er knyttet til håndtering av informasjonsflyt og selve pasientoverføringen i grenseflatene mellom de ulike behandlingsnivåene. I tillegg vil kulturforskjeller mellom aktørene på de ulike behandlings-

44 < Fagbladet 10/2010

nivåene innebære utfordringer med hensyn til å skape en felles forståelse av hva som er sikkerhetsutfordringene knyttet til samhandling og hvilke tiltak disse krever. Vi vet at samarbeid og informasjonsflyt mellom ulike organisasjonsenheter, ulike profesjoner og ulike behandlingsnivåer er en kritisk dimensjon for pasientsikkerhet. I en studie av pasientsikkerhet ved et norsk sykehus er resultatene dårligere enn gjennomsnittet når det gjelder overføringer av pasienter og avleveringer av informasjon på tvers av enhetene i sykehuset. Disse forholdene gjelder ofte i forsterket grad dersom vi ser ut over sykehussektoren. Mangelfullt samarbeid og informasjonsflyt mellom

• Hovedandelen av kommunikasjonen mellom de to behandlingsnivåene er enveis, fra primærhelsetjeneste til spesialisthelsetjeneste. • Det mangler beviser for at det utøves «delt omsorg» (teamarbeid) blant profesjonsgrupper på tvers av behandlingsnivåene. • Det fins mangler i den skriftlige dokumentasjonen som mottas fra sykehusene ved utskrivelse til kommunale helsetjenester. Arkitektene bak samhandlingsreformen vil hevde at den nye reformen tar opp og løser nettopp disse forholdene. Det legges opp til en rekke samhandlingstiltak der det skal utveksles kompetanse, kunnskap og erfaring i grenseflaten mellom primær- og spesialisthelsetjeneste.

«Konsekvensene for pasientsikkerheten ved innføring av samhandlingsreformen må vurderes på en systematisk og grundig måte.» ulike behandlingsnivåer og aktører i helsetjenesten oppleves da også som et problem av de fleste pasientorganisasjonene. Internasjonal forskning bekrefter og konkretiserer dette bildet ved å dokumentere følgende forhold: • Kommunikasjonen mellom primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste er mangelfull.

Prinsippet om sømløse helsetjenester og laveste effektive omsorgsnivå gjør at det i mye større grad vil vokse fram det som kan kalles «halvannenlinje»-helsetjenester som opererer i grenseflaten mellom primærhelsetjeneste (førstelinje) og spesialisthelsetjeneste (andrelinje). I såkalte intermediæravdelinger og undervisningssykehjem legges det

Illustrasjonsfoto: Scanpix

til rette for at pasienter i større grad skal behandles av kvalifisert helsepersonell utenfor sykehusene. Ut fra et sikkerhetsperspektiv blir spørsmålet om dette innebærer et tredje nivå i helsetjenestene, med et nytt sett med grensesnitt som må håndteres med tilhørende problemer knyttet til informasjonsflyt, dokumentasjon og samarbeid. Svaret på spørsmålet kan bare besvares med kartlegging og analyse av hvordan disse «nye» helsetjenestene påvirker kvalitet og sikkerhet i norske helsetjenester. Vi vet fra forskning og gjennomgang av offentlige utredninger at sikkerhetskonsekvenser i liten grad har vært vurdert ved innføring av

tidligere helsereformer. Denne tradisjonen bør Helse- og omsorgsdepartementet bryte. Konsekvensene for pasientsikkerheten ved innføring av samhandlingsreformen må vurderes på en systematisk og grundig måte. Basert på internasjonal forskning, kan følgende råd forebygge negative konsekvenser av samhandlingsreformen når det gjelder pasientsikkerhet: • Økt fokus på tverrfaglig teamarbeid på tvers av tjenestenivåene, med delt faglig ansvar, ledelsesansvar og omsorgsansvar. • Utvikling av felles pasientsikkerhetsstrategi på tvers av tjenestenivåene med følgende elementer: a) utvikling av ansvarlighetsprinsipper, b) felles rapporterings-

system for uønskede hendelser, c) ledelsesrunder, og d) felles databasert system for behandlingstiltak og legeforordninger. • Gjennomføring av pasientforløpsanalyser og risikoanalyser tilpasset samhandling. • Samhandling som del av grunnutdanning og videre- og etterutdanning for alle grupper helsepersonell, på lik linje med pasientsikkerhet. Rådene innebærer mer eller mindre omfattende tiltak med tilhørende ressurser. Disse ressursene er som vi vet i liten grad til stede i dagens helsebudsjetter. Men har vi råd til å la være?

Fagbladet 10/2010 < 45

Seksjonsleder

Hele Norges helsefagarbeider

God helse og omsorgstjeneste for syke og pleietrengende eldre avhenger ikke bare av de ansatte. I tillegg til kompetent og medmenneskelig personell, kreves et samfunn fritt for diskriminering av eldre. Hele spekteret av helse-, omsorgsog sosialtjenester må kunne møte eldre brukeres behov, også deres særegne behov som følger med høy alder. Men det er langt fram. Det er for eksempel slik at eldre pasienter ofte må ut av sykehuset etter samme antall dager som en ung pasient. Altfor ofte ender det med reinnleggelse og et dårligere resultat for pasienten. Diskriminering av eldre ser I tillegg til kompetent og medmenneskelig personell, kreves et samfunn fritt for diskriminering av eldre. vi også innenfor forskning og fagutvikling. Det er eksempelvis forskjell på toleransen for, og nedbrytningen av, en del medikamenter hos en pasient på 75 og en pasient på 35 år. Svært mange eldre blir overmedisinert, med de uheldige følger dette kan få for helse og livskvalitet. Rusproblematikk hos eldre vies heller ingen særlig interesse, verken av forskere eller politikere. KJELLFRID T. BLAKSTAD Noen deler av helsetjenesten syns utilgjengelig for eldre pasienter. Det er for eksempel svært få brukere over 70 år på de psykiatriske poliklinikkene rundt om i landet. Det er neppe fordi befolkningen over 70 år trenger mindre hjelp. Når vi blir avhengig av andre for å dekke våre grunnleggende behov, blir vi også svært sårbare. Stell og pleie kan derfor aldri bli rutineoppgaver, men handlinger som krever kunnskap, medfølelse og gjensidig respekt. Skal vi lykkes med å legge til rette for et godt samfunn for alle, må diskriminering av eldre på dagsorden. 46 < Fagbladet 10/2010

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Eldre skal ikke diskrimineres

Nå skal SHS gjøre stas på den største yrkesgruppen i seksjonen. Kåring av Hele Norges helsefagarbeider 2011 vil vise hva de beste yrkesutøverne har å by på. Seksjon helse og sosial (SHS) i Fagforbundet kjører nå en kampanje for å skape oppmerksomhet rundt innsatsen til hjelpepleierne, omsorgsarbeiderne og helsefagarbeiderne. – Ved å gjøre stas på denne yrkesgruppen vil vi skape en større bevissthet omkring de verdier vi skaper gjennom vår yrkesutøvelse, sier Kjellfrid T. Blakstad, leder i SHS.

Trenger flere Seksjonslederen håper kampanjen vil øke yrkesstoltheten blant dem som allerede er utdannet. Men like viktig er å skape økt anseelse og dermed bedre rekruttering til helsearbeiderfaget. – Nå skal noen av de mange virkelig gode yrkesutøverne løftes fram for å vise hva vi gjør og hvilke verdier vi skaper. Dessverre får vi bare vist fram et fåtall av alle dem som gjør en fortjenstfull innsats. Til gjengjeld representerer de alle sine yrkessøstre og -brødre, og de vil bli brukt for å belyse yrkesgruppens mangfoldige og gode praksis, sier Blakstad. Ved å løfte fram noen gode eksempler vil SHS vise hvilke muligheter som ligger i faget. For et viktig mål med kampanjen er å øke rekrutteringen til yrket.

Lokalt engasjement Profileringen av yrket som helsefagarbeider, hjelpepleier og omsorgsarbeider går ut på at seksjonsstyrene i hvert fylke fremmer sin kandidat. Men de er avhengig av at medlemmer og tillitsvalgte lokalt engasjerer seg for å finne kandidater på flest

mulig arbeidsplasser. På den måten håper Blakstad at kampanjen blir et populært og morsomt tema på mange arbeidsplasser, i fagforeningene og i lokalmiljøene. – Alle kjenner noen som fortjener å bli gjort stas på. Utfordringen blir nok mer å velge en av dem, sier hun.

En fra hvert fylke En hjelpepleier, omsorgsarbeider eller helsefagarbeider skal representere sitt fylke. Den utvalgte blir både årets helsefagarbeider i sitt fylke og kandidat til å bli Hele Norges helsefagarbeider 2011. SHS inviterer seksjonsstyrene i alle fylkene til å velge sin kandidat innen utgangen av mars, mens Hele Norges helsefagarbeider vil bli kåret i mai. Rekruttering og kåring av kandidater vil ifølge Kjellfrid T. Blakstad skape mange og gode muligheter for å oppnå publisitet i lokale, regionale og nasjonale media. – Her vil medlemmer og tillitsvalgte på alle nivåer spille en stor rolle for å utvikle ideer og sette dem ut i live, sier Blakstad. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

FOR EN BEDRE HVERDAG! Grete Waitz sålen i alle modeller Art 211 sort str.36-46 hvit str. 36-42

Fra Kommunal Kompetanse til

Mange i offentlig sektor ønsker videreutdanning som blir gitt gjennom det som tidligere het Kommunal Kompetanse. Men de identifiserte seg ikke med navnet fordi en del ikke jobbet i en kommune. Derfor er navnet endret til Fagakademiet. – Siden vi tilbyr faglig praksis med teori og opplæring for hele offentlig sektor, ønsket vi ikke at navnet skal oppleves som ekskluderende for dem som ikke arbeider i kommunene. Ved å bruke ordet «fag» og «akademi» skaper vi en likevektig kombinasjon mellom yrkeserfaring og teoretisk kunnskap, sier administrasjonssjef i Fagakademiet, Hilde Klæboe. Kunnskap – For oss er et akademi i tillegg en møteplass som skal bidra til utvikling og utveksling av praktisk anvendbar kunnskap, akkurat slik vi har gjort fram til nå, fortsetter hun. – Alle kan delta på våre kurs, konferanser og studier, uavhengig av om de er medlemmer av en fagforening eller ikke, sier Klæboe.

Fagakademiet er en av Norges største tilbydere av kompetansetiltak for offentlig sektor. Hvert år deltar 20.000 på Fagakademiets over 700 kurs, konferanser, fagskoler eller høgskolestudier. Faginnholdet er tilpasset områder som blant annet helse og omsorg, oppvekst, teknikk, administrasjon og ledelse og kultur.

* , 5 99 Art 213 lilla, blå, rød str. 36-42 sort str.36-46

NY FARGE!

* , 5 99 Art 314 sort str.36-46 hvit str.36-42

NYHET! Samarbeid Kommunal Kompetanse ble etablert i 1997 av Fagforbundet og Legeforeningen. Det er inngått samarbeidsavtaler med universiteter, høgskoler og med konsulenter som har spesialkunnskap om viktige områder innenfor offentlig sektor. Og det nye navnet fra 4. oktober er altså Fagakademiet. Nettadressen er www.fagakademiet.no Tekst: PER FLAKSTAD

*Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg Tilllat oss inntil 3 ukers leveringstid

Fagakademiet

* , 5 9 0 1

Besøk vår nye nettbutikk:

www.footcare.no E-mail: post@footcare.no Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16 Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog

48 < Fagbladet 10/2010

fotor eport as

jen Vask eri i d et fri

I hve r sin bås f våte ylt m klær ed va m ot en n Det e lav m n står me r tidl ur så nn og ig en klokk vann slår lørda en 03 e t g skvet er morg og se ter. en, a ngetø de i gang ller med y fra å vas ede byen størs s hot te ut k e klæ endø eller. Verde r i Mum rs vasker ns i li bai i India gger .

HARDT ARBEID: De våte klærne slås hardt mot en lav mur eller stein så vannet spruter. Denne delen av arbeidet er det menn som står for.

Fagbladet 10/2010 < 49

BRETTEKANT: Noen kvinner jobber i vaskeriet, og legger blant annet sammen tøy.

FRISK LUFT: Klærne henges opp og tørker i friluft.

Mahalaxmi Dhobi Ghat • Opprettet av britene i 1857. • I 731 vaskebåser vaskes hver dag en million tøystykker. • Totalt 200 familier er knyttet til vaskeriet. • Jobben går i arv i generasjon etter generasjon. Mange bor i små hus inne på området. • Klærne blir hentet, vasket, tørket, strøket og levert tilbake til hoteller, sykehus og private husholdninger.

50 < Fagbladet 10/2010

TUNGE TAK: Det er tidlig lørdag morgen, og en ung mann bærer ned skitne klær fra et hotell eller sykehus i Mumbai. I bakgrunnen er vaskingen allerede i full gang.

Fagbladet 10/2010 < 51

52 < Fagbladet 10/2010

FINPUSS: Store tønner fyres opp og brukes til å koke sengetøy og håndklær, i et ledig øyeblikk er det også tid for en barbering.

KLAR TIL BRUK: Til slutt fraktes de rene klærne ut til kundene på kjerrer som dras med håndmakt.

ALT BLIR RENT: Vask av klær og vask av kropp, det meste blir rent på vaskeriet i Mumbai.

Foto og tekst: Lars Åke Andersen, frifoto.no

Fagbladet 10/2010 < 53

Palestinerne: Kamp for egen stat

SAMMEN FOR PALESTINERNE Fagforbundet og Norsk Folkehjelp har begge en lang tradisjon for internasjonal solidaritet. Fagforbundet har bevilget 18 millioner kroner til Folkehjelpa fordelt på fire år. Støtten skal gå til palestinere i Palestina og Libanon, og bidra til å aktivisere og skolere medlemmer i Fagforbundet.

54 < Fagbladet 10/2010

Igjen forhandler Israel og palestinske representanter om en fredsløsning. Barack Obama har presset dem sammen. Men er det noe nytt som kan gi håp om at okkupasjonen tar slutt, og at palestinerne får oppfylt sin rett til en suveren stat og kan vende tilbake til sitt land? Tekst: MARTIN HOLTER, Norsk Folkehjelp Foto: INGER SANDBERG

Historie, folk og land

ange mener dette er siste sjansen for å få opprettet en palestinsk stat. Siden Osloprosessen på 1990-tallet har Israel lagt beslag på stadig større deler av Vestbredden og stengt Gaza-stripen. I 1948 ble 750.000 palestinere fordrevet fra sine hjem. 413 landsbyer ble jevnet med jorda, og staten Israel ble opprettet der palestinere hadde bodd før. For Israel var dette frigjøringskrigen, men for palestinerne Al Nakba – den store katastrofen. I dag lever fire millioner palestinere under israelsk okkupasjon på Vestbredden og i Gaza. Halvannen million bor uten fulle rettigheter i Israel. Mange bor i flyktningleirer i nabolandene Jordan, Syria og Libanon; andre har flyttet videre ut i verden. Historien I århundrer var Palestina del av det osmanske riket, et enormt tyrkisk imperium som bestod i over 600 år. Befolkningen i Palestina inkluderte arabiske jøder, og hadde til slutten av 1800-tallet utviklet en lokal arabisk identitet knyttet til områder med Jerusalem som sentrum. Sionismen er ideen om å etablere en jødisk stat i Palestina. Den oppsto i Europa 왗 HELLIG: Klippemoskeen på Tempelhøyden i Jerusalem er én av muslimenes største helligdommer. Den er verdens eldste islamske byggverk, oppført på slutten av 600-tallet e. Kr.

planen skulle 54 prosent av som et svar på jødeforlandområdet utgjøre en følgelsene på slutten av jødisk stat, selv om to 1800-tallet. Stadig flere tredeler av befolkningen var jøder flyttet til Palepalestinere. FN-vedtaket utstina. Rundt første løste borgerkrig i Palestina. verdenskrig var rundt Da Storbritannia trakk seg åtte prosent av befolkut 14. mai 1948, ble staten ningen her jøder. Israel proklamert. For å Etter første verdenshindre opprettelsen av den krig gikk det osmanske nye staten og et sammenriket i oppløsning, og brudd i det palestinske Palestina ble underlagt samfunnet, angrep de arabritisk kontroll. Innbiske nabolandene umiddelvandringen fra Europa SKRIFT PÅ MUR: «Du må ikke tåle så bart, men tapte. Israel ble økte. Fra 1936 til 1939 inderlig vel, den urett som ikke grunnlagt på 78 prosent av gjorde palestinerne rammer deg selv!» Graffiti i Rafah, det som tidligere var Det opprør mot det britiske grensebyen mellom Gaza-stripen og Egypt. britiske mandatområdet mandatstyret i protest Palestina. Byer og områder fikk nye mot den sionistiske innvandringen, og hebraiske navn. krevde selvstyre og uavhengighet. Opprøret I 1967 gikk Israel til angrep på sine ble slått ned av 20.000 britiske soldater. arabiske naboland. De hevdet dette var nødvendig for å hindre naboene i å angripe Deling dem. På seks dager slo Israel ut de arabiske Etter andre verdenskrig tok utviklingen i styrkene og okkuperte store områder. VestPalestina en ny vending. Storbritannia var bredden hadde siden 1949 vært kontrollert svekket og måtte revurdere sin koloniav Jordan, og Gaza hadde vært under politikk. De overlot til det nyopprettede FN egyptisk kontroll. Israel tok nå kontroll å finne en løsning på konflikten. I delingsover hele mandatområdet Palestina. planen fra 1947 foreslo FN å dele Palestina i to; én jødisk og én palestinsk stat skulle Diplomatisk gjennombrudd eksistere side om side i en økonomisk Dette arabiske nederlaget medførte at union. Jerusalem med omegn skulle skilles palestinerne igjen tok sin skjebne i egne ut som et FN-administrert område. hender. Fra 1967 har palestinerne kjempet For palestinerne og de arabiske nabosin sak både gjennom sivil og militær statene var delingsplanen uakseptabel. I Fagbladet 10/2010 < 55

TÅLMODIG: Fra Jerusalem til Ramallah tar det normalt en snau halvtime med bil, men for palestinerne kan det ta timevis i endeløse køer gjennom kontrollen på sjekkpunktet de må passere på grunn av den israelske muren.

linger om en palestinsk stat skulle tas opp igjen senere, men hittil uten resultat. Den andre Intifadaen brøt ut i september 2000. Israel fortsetter å bygge stadig nye bosettinger på okkupert jord og styrke kontrollen over Jerusalem, tross flere FNresolusjoner mot dette. Fra 2003 har Israel bygget en gigantisk mur på Vestbredden, for en stor del inne på okkupert område. FNs internasjonale domstol i Haag har slått fast at muren er i strid med folkeretten. motstand, terrorhandlinger og diplomati. Det første diplomatiske gjennombruddet for den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO kom i 1974. Da fikk PLO observatørstatus i FN som det palestinske folkets representant, og PLO-leder Yassir Arafat fikk for første gang tale i FNs generalforsamling. I 1987 gjorde palestinerne igjen opprør i massedemonstrasjoner og sivil ulydighet, Intifadaen (opprøret). Året etter erklærte PLOs nasjonalkongress opprettelsen av en palestinsk stat. Erklæringen var historisk

Arbeid til kvinner i Gaza I 2009 inngikk Fagforbundet og Norsk Folkehjelp en fireårig samarbeidsavtale til støtte for palestinerne. Nå begynner resultatene å komme. Tekst og foto: KIRSTEN BELCK-OLSEN, Norsk Folkehjelp

Ett av prosjektene gir 80 kvinner i Al Samouni-området, sør for Gaza by, opplæring og utstyr for å kunne tjene penger til seg og familien. Flere av familiene her ble hardt rammet under Israels angrep på Gaza i januar 2009. I ett av husene ble 29 mennesker drept. Gjenoppbyggingen går langsomt; mange mennesker bor fremdeles i skur eller telt. Stadig flere familier i Gaza er nå avhengig av hjelp, og lever av matkuponger fra FN eller Hamas.

56 < Fagbladet 10/2010

og la grunnlag for arbeidet med en såkalt tostatsløsning. Kravet var at det skulle opprettes en palestinsk stat på Vestbredden og Gaza-stripen, på 22 prosent av mandatområdet Palestina. Freden som forsvant Oslo-avtalen mellom Israel og PLO i 1993 ga ikke palestinerne noen egen stat, men et begrenset selvstyre i deler av de okkuperte områdene. For dette fikk Arafat, Israels statsminister Rabin og utenriksminister Peres Nobels fredspris i 1994. Forhand-

Land og identitet Jorda står sentralt i palestinernes identitet og forståelse av seg selv. Som en bonde nord på Vestbredden sier: – De har bygget en mur og skilt meg fra jorda mi. Men jeg kan ikke gi opp. For meg er jorda helligere enn Koranen og Mekka. Det er mine forfedres jord, og jeg kommer til å kjempe for den så lenge jeg lever. For palestinerne betyr muren tap av enda mer land. Vestbredden brytes opp i små isolerte områder, som gjør det umulig å opprette en levedyktig palestinsk stat.

tomater og andre grønnsaker til eget bruk og for salg på markedet. Organisasjonen Al Naysak (Stjerneskudd) i Jerusalem får også støtte fra Fagforbundet. Al Naysak arbeider med ungdom i hele Palestina. Via praktisk opplæring utfordres barna til samMODIGE STJERNESKUDD: Disse jentene lærer å stille kritiske spørsmål og diskutere seg fram til løsninger på hverdagens mange utfordringer arbeid og selvstendig tenkning. I prosjektfor palestinerne i Jerusalem. perioden lærer 120 Noen av kvinnene skal begynne med ungdommer i alderen 10–14 år å stille honningproduksjon, andre driver kyllingkritiske spørsmål og bli kreativt tenkende eller kaninoppdrett. To av kvinnene i prounge mennesker. De diskuterer utfordringene sjektet er enker. Med ni og seks barn hver er de selv opplever i hverdagen for å finne ut behovet for en inntekt enormt. hva de kan gjøre noe med – og ikke minst – Vi gleder oss til å kunne drive forrethvordan de kan komme fram til gode ninger hjemmefra, sier Wafa Totah, en av løsninger for ikke å synke ned i den store enkene. Hun har fått drivhus for å dyrke apatien.

Debatt Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

MIDTØSTEN

«En rød tåke av hat» Ordene er den tidligere spanske statsministeren Jose Maria Aznars. Slik ser verdens øyne på Israel, sier han, og Fagforbundet er ikke noe unntak, skal en dømme etter artikkelen i Fagbladet 6–7/2010 med overskriften «Israelsk angrep må få konsekvenser». En kritikk må bygge på fakta, ikke på beviselig løgn, som Fagforbundets AU-medlem Stein Gulbrandsen gjør i artikkelen. Noen kjensgjerninger bør nå være godt kjent: Båt-aksjonen utenfor Gaza var en bording av en båt som ikke ville følge en oppfordring om å endre kurs. Det er ikke mer «angrep» enn det fiskerioppsynet gjør i Barentshavet. De israelske soldatene ventet ikke verre reaksjoner enn å bli spyttet på, derfor var de bevæpnet med malingball-geværer og med pistol til bruk i nødsituasjon. De ble møtt av tyrkiske leiesoldater gruppert 20 og 20 med walkietalkie-samband og med kniver og slagvåpen. Da en israelsk soldat lå bevisstløs med kraniebrudd, en annen skutt i magen og andre var i fare for å bli drept, grep en sersjant inn og skjøt seks av terroristene. Tre til ble skutt i kamphandlingene. Det er kommet forslag om å gi offiseren tapperhetsmedalje. De som organiserte flotiljen, er en tyrkisk terrororganisasjon med tilknytning til Hamas og Al Qaida. Etter at inspektører har gjennomgått lasten, har de konstatert at der ikke fantes nødhjelp. Hva slags hjelp er det f.eks. i medisin utgått på dato for ett år siden? Varene var av dårlig kvalitet, omtrent verdiløse og slik lastet at ingen havn

ville ha tatt i mot dem, kanskje med unntak av de boikottende havnearbeiderne i Oslo. Israelerne hadde mye arbeid med å sortere lasten, som Hamas nektet å ta imot. Den står fortsatt parkert, og ferskvarer råtner. Målet med flotiljen var ikke å sende nødhjelp. Stein Gulbrandsen og Fagforbundet bør sette seg inn i «de internasjonale spilleregler». Her er en kortversjon: USAs visepresident, Tony Blair og andre fastslår at israelerne handlet i samsvar med internasjonale regler. De har rett til å kontrollere hva som skipes inn til et fiendtlig område. Ett tema i NRKs debattprogram 3. juni var hvorvidt Gaza er fiendtlig. Israel ser ikke på Gaza-innbyggerne som fiender, men deres myndigheter har programfestet at Israel skal utslettes og har vist i handling at de mener det. Hvis ikke det er fiendtlig, må begrepet omdefineres. Nå har vi også Oslo-avtalen fra 1994. Fra Wikipedia: «i henhold til Oslo-avtalen skulle Israel fortsatt beholde luftkontroll, kontroll over territoriale vannforsyninger, kontroll over adgang til havner, kontroll over folketellinger, kontroll over utlendingers adgang til stedet, import/eksport samt skatte-

systemet». Dette er Gulbrandsens bakgrunn for å kalle Israel en «okkupasjonsmakt. Fagbladets artikkel viser et forbund som ser Israel gjennom «en rød tåke av hat». Dette er ikke redelig journalistikk, og dette er ikke redelighet av Fagforbundet. Dette er også en støtte til den globale jihadismen, som har som første mål å utradere staten Israel. Kjell Ove Kleivenes, Molde

POLITIKK

Det lokale folkestyret, EØS og Fagforbundet Kommunalminister Liv Signe Navarsete er opptatt av å styrke lokaldemokratiet. Hun vil gjerne at forvaltningen skal finne sted under demokratisk kontroll og tilfredsstillende innsyn. Foran lokalvalgene i 2007 kom KS med en rapport som viste at nærmere sytti prosent av de sakene som sto på dagsorden i norske kommuner og fylkeskommuner, styres av regler fra EU. Foruten EØSavtalen, som er den mest omfattende avtale Norge noen gang har inngått, har vi Schengen-avtalen, det militære samarbeidet og sytten andre

avtaler med EU. Sp og SV stemte i sin tid mot EØS-avtalen. I dag har de akseptert avtalen for å få sitte i regjering med markedsliberalistene i Ap. De som hevder at folkestyre i Norge er i ferd med å råtne på rot, har sjølsagt rett. Formannskapsmedlemmer vet ikke hvem som står for søppeltømming i egen kommune. Den kan være konkurranseutsatt av det regionale gjenvinningsselskapet, til et annet selskap i Norge, som har satt jobben bort til et bemanningsselskap i Latvia, som har hentet inn folk fra Ukraina. Vi husker de kommunale energiverkene hvor både pris og politikk var styrt av kommunestyret. Eksempler på politiske forfall er mange. Folkevalgte har ikke lenger styring med viktige oppgaver. Stortinget går på tomgang, mens strømmen av pålagte direktiver tikker inn fra Brussel. Det hevdes at vi har blitt påtvunget mer enn 7000 direktiver og forordninger, i tillegg kommer henstillinger og anbefalinger fra Brussel som et flertall i Stortinget og den rødgrønne regjering innfører uten motforestillinger. I Soria Moria-erklæringene sier regjeringen at de skal gå imot konkurranseutsetting og privatisering innenfor viktige velferdsområder som helse, utdanning og omsorg, og at fornyelse og utvikling er nødvendig for å unngå privatisering og kommersialisering av velferdstjenestene. En utredning fra EU-kommisjonen har sagt at i prinsippet skal alt konkurranseutsettes og om nødvendig privatiseres, inkludert helse, omsorg, utdanning og vannforsyning. Det er ingen grunn til å utrede EØS-avtalens virkninger. Det er en myte at vi trenger EØS-avtalen for å få solgte våre varer og tjenester. Vi lever i Fagbladet 10/2010 < 57

markedsliberalismens tidsalder og opplever daglig angrep på våre politiske rettigheter. Jeg tror ikke at en akademisk utredning, et bestillingsverk fra Jonas Gahr Støres departement, vil gi oss de nødvendige svarene. Gjennom EØS-avtalen er vi pålagt strenge regler om anbud på en rekke områder. Tidligere i år ble det lagt fram en offentlig utredning, NOU 2010: 2 – Håndhevelse av offentlige anskaffelser, med siktemål om å styrke konkurranseutsetting og markedsstyring. EUs anbudspolitikk er ikke bare en pest og en plage i vårt land. Ifølge CEMR, Europarådets forum for kommuner og regioner, er innkjøpsreglene blitt så innfløkte at de er mer skadelige enn nyttige. På høringen i EUparlamentet la en talsperson for CEMR vekt på at anbudsprosesser som skulle ha bidratt til konkurranse, «har blitt dyrere, kompliserte og mer konfliktskapende for alle parter». Kommunalministeren skryter av at hun har laget et nytt habilitetsregelverk for offentlige virksomheter. Folkevalgte skal ikke blande seg inn i styrene til de konkurranseutsatte kommunale selskapene. Mener kommunalministeren at folkevalgte og ansatte i kommunene er mer korrupte enn såkalte profesjonelle styrerepresentanter? I disse dager er partiene i gang med å finne kandidater til kommunestyrer og fylkesting, og partiprogrammer skal utformes. Partiene må forholde seg til EUs såkalte nærhetsprinsipp, de mange direktivene og EUs grunnlovsfestede markedsstyring. Her ligger store utfordringer for vårt folkestyre, noe som må stå på dagsorden fram mot lokalvalgene høsten 2011. Det er en styrke at lokale folk fra Fagforbundet deltar 58 < Fagbladet 10/2010

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Debatt

aktivt i disse demokratiske prosessene. En slik negativ politisk utvikling er klart i strid med Fagforbundets handlingsprogram. Er Fagforbundet villig til å utfordre de rødgrønne ved å kreve folkevalgt styring med alle offentlige tjenester og hindre at nye områder blir konkurranseutsatt? Er forbundet villig til å kreve at EØS-avtalen blir sagt opp? Da kan Fagforbundet gå inn for en handelsavtale med EU og andre avtaler direkte med de europeiske statene for å unngå markedsliberalistene og euroføderalistene i Brussel. Er oppsigelse av EØS-avtalen en forutsetning for at kommunalministerens skal kunne innfri sine løfter og Fagforbundet skal innfri sitt handlingsprogram, til det beste for folkestyret og en solidarisk velferdsstat? Olav Boye, tidligere faglig tillitsvalgt, nå rådgiver på EU- og EØS-avtalen

BARNEVERN

Forskning som bestilt KS har bedt Telemarksforsking undersøke kostnadsutviklingen i det kommunale barnevernet. Men forskningen er smal og spekulativ og tillater kom-

munale barnevernsledere å mene og synse. For fosterforeldre med kommunal oppdragsgiver er det bekymringsfullt å lese forskningsrapporten. Telemarksforsking (TF) mistenkeliggjør en hel gruppe hardt arbeidende, gode fosterforeldre, uten å sjekke hva fosterforeldrene selv mener. På Telemarksforskings hjemmesider omtales undersøkelsen. Allerede i egenomtalen kan vi blant annet lese følgende: «Lavere vilje blant folk flest til å påta seg rollen som fosterforeldre kan vise seg å bli en alvorlig flaskehals for et velfungerende barnevern, og kan bidra til å øke kostnadene ved å presse opp de økonomiske vilkårene en må tilby fosterforeldrene. Dette kan imidlertid også føre til et ugunstig utvalg av fosterforeldre ved at vi får mindre idealisme og mer rent økonomisk motivasjon blant de fosterforeldrene man lykkes å rekruttere.» Å kjempe for økonomiske rammer som muliggjør en trygg oppvekst i fosterhjem er ikke det samme som kynisk profittmakeri. Fosterforeldre i Fagforbundet stiller følgende spørsmål til forskningsarbeidet:

• Leverer økonomisk motiverte fosterforeldre dårlige fosterhjem? • Hvilket belegg har forskerne for sine spekulasjoner? • Hvem har gitt forskerne mandat til å vurdere fosterforeldrenes holdninger? • Bygger forskerne på sin egen forskning eller tillater de seg å spekulere? • Mener TF at ved å tilrettelegge for fosterhjemmene økonomisk, vil en skade fosterhjemsomsorgen? • Hvordan forventer TF at mennesker skal ta på seg et så omfattende oppdrag, og samtidig godta å bli økonomisk skadelidende? • Hvordan kan nøye seg med å intervjue bare barnevernsledere, og hoppe bukk over 8000 (par) fosterforeldre? • Tror Telemarksforsking at en kommunal barnevernleder er i stand til å sette seg inn i en fosterfamilies økonomiske forhold? • I hvilken grad registrerer og kvalitetssikrer kommunene alle typer tilbakemeldinger fra fosterhjemmene? • Hva sier forskningen om kommunenes håndtering og kvalitetssikring av søknader, økonomiske krav og -tilbakemeldinger fra fosterhjemmene? • Hvem sikrer at taushetspålagte fosterforeldre blir hørt? • Har forskerne stilt spørsmål til folk flest (eller fosterforeldre) om hvorfor de tror det er «lavere vilje til å bli fosterforeldre»? • Har forskerne gått inn på de økonomiske og administrative betingelsene fosterhjem tilbys? • Er det opp til TF å avgjøre om det er legitimt å arbeide for bedre økonomi i fosterhjemmene?

• Burde TF se på andre årsaker enn ren egoisme som drivkraft for prisøkningen i fosterhjemsomsorgen – hva med tidligere underprising? Feilkildene blir for mange og for store når barnevernslederne kommer til orde med utsagn om hvilke tilbakemeldinger barnevernet har fått. Forskerne burde heller spørre fosterforeldre fra brutte plasseringer: Hvorfor måtte plasseringen avsluttes med den triste konsekvensen det er å flytte («omplassere») barn? På grunn av dårlig kildekritikk og smalt utvalg av informanter, ser det ut til at Telemarksforsking har latt seg bruke som talerør for en part i en organisatorisk konflikt (BUF vs. KS). Telemarksforsking har gått i den samme fella som mange fosterforeldre sitter i. Fosterforeldrenes problemer blir TFs problem når barnevernstjenesten er eneste premissleverandør for undersøkelsen. Gode fosterhjem med faglig støtte og kontinuerlig veiledning er en samfunnsøkonomisk gullgruve, både ut fra sammenligning med institusjonskostnader og med tanke på forebygging. • Er plasseringer i fosterhjem billigere eller dyrere enn institusjonsplasseringer? • Sparer barnevernet faktisk store penger på å bruke fosterhjem i omsorgovertakelser? • Hvor er tallene som viser hvor billig fosterhjemsomsorg er? Kommunene må ta ansvar for barna sine. Hvis finansieringsordningene virker mot sin hensikt, så får kommunene ta det opp med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og gjøre noe med det. Fosterforeldre i Fagforbundet

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Debatt

er bekymret over at synsing og spekulasjoner fra barnevernsledere kan danne feilaktig grunnlag når viktige politiske beslutninger skal fattes og tariffavtaler skal inngås. Harald Berre, Elisabeth Strengen Gundersen, Monika Haanes Waagan Fosterforeldre organisert i Fagforbundet

UTTALELSE

Fra ord til handling Nok en gang bryter Israel internasjonale lover. Denne gangen gjennom angrepet på fredsskipene som var på vei til Gaza, som ble bordet i internasjonalt farvann, med fatale følger. Og det er ikke mer enn 1,5 år siden bombingen av Gaza, der ca. 1300 mennesker ble drept, de fleste sivile og deriblant mange barn. Gaza er under en hard blokade på tredje året, der 1,5 millioner mennesker verken får komme ut eller inn av området, og der mange varer ikke slipper inn fordi de er på Israels svarteliste. Både bombingen og blokaden er i strid med folkeretten. Utallige ganger er det vedtatt

granskninger og uttalelser fra FN og andre internasjonale organer, som fordømmer Israels handlinger, og som ber Israel endre sin politikk overfor palestinerne. Akkurat like mange ganger har Israel gitt blaffen i disse vedtakene. Nå krever vi at det iverksettes tiltak for å legge press på Israel. Det eneste fredelige virkemidlet som ennå ikke er prøvd, er økonomiske sanksjoner. Vi ber Fagforbundet, LO og resten av fagbevegelsen om å gå i spissen for å jobbe for en økonomisk boikott av staten Israel. Bare slik kan Israel presses til reelle forhandlinger om en varig fredsløsning, der palestinerne også får sitt eget hjemland. Vedtatt på medlemsmøte i BSF – Fagforbundet Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim

MIDTØSTEN

Israel igjen Det er igjen med stor sorg jeg leser om den forbitring mot mini-landet Israel som stadig formelig oser ut av Fagbladet. Etter at ca. seks millioner jøder ble gasset eller drept på annen måte, fikk de juridisk

rett til å få tilbake sitt eget land som de i følge Bibelen aldri mer skal fordrives ut fra igjen. Israel er den eneste nasjonen på hele vår klode som ikke har lov og rett til å forsvare sine innbyggere. Hele verdenspressen reagerer da mot dem. Jødene er blitt forfulgt og tråkket på lenge før de bosatte seg i Israel. Vi som leser Bibelen, vet hvorfor, men de fleste sosialister mener og tror jo at Bibelen forlengst er ute av mote. En dag skal hvert kne måtte bøye seg for Israels Gud, og da tenker jeg vi blir noen små kryp. Siden dere har oppgitt e-postadressen til den israelske ambassaden, tenker jeg nå å sende dem masse støtte og oppmuntring. Oppfordrer mange flere til å gjøre det samme. Det skal gå godt for dem som velsigner Israel! Tragisk at dere gir rom for så mye politisk søppel. Vi er mange som reagerer, men svært få som orker å kjempe imot. Tekst: Randi Thuen

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Fagbladet 10/2010 < 59

Gjesteskribent

Det må ha vært omtrent som når jeg skulle i mine første TV-debatter. Jeg dro på meg høyhæla sko, og gjerne dressjakke, sto foran speilet og øvde meg – prøvde å se voksen ut, lette etter de gode formuleringene og la ansiktet i alvorlige folder.

Rene ord for oljepengene Ingeborg Gjærum Rådgiver i Norges Naturvernforbund og aktiv i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

< Fagbladet har startet en spalte med faste gjesteskribenter. Framover kan du følge:

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Reiulf Steen Tidligere leder for Arbeiderpartiet.

Hanna Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet.

60 < Fagbladet 10/2010

På vei til debattstudioet hørte jeg på We are the champions og fotballsangen Bønda fra nord mens jeg tøffet meg opp til kveldens debatt. Slik kan jeg se for meg hvordan administrerende direktør i oljeselskapet Den Norske, Erik Haugane, for noen uker siden sto på hotellrommet sitt i Stavanger og tøffet seg foran dagens dyst – talen på selskapets frokostseminar under oljemessa ONS. Siden den ble lansert i 1974, har ONS vært en viktig arena for aktører i olje- og gassindustrien. Et skikkelig kalas i oljehovedstaden. Selskaper stiller seg ut og viser seg fram, deler ut sukkertøy, mat og tonnevis med brosjyrer fra påkostede stands, samtidig som foredrag og seminarer forteller om teknologiske nyvinninger, selskapenes fortreffelighet og retter krav mot politikerne. Dette er oljelobbyens se og bli sett. Og Erik vil gjerne bli sett. Jeg ser for meg hvordan han står foran speilet og fester den karakteristiske tversoversløyfa godt under haka (bildene fra dagen forteller at han valgte en blå- og oransjestripete sløyfe), før han gir seg selv et anerkjennende blikk og går ut for å skape liv i leiren. Og det lykkes han med. I vrimmelen av konserndirektører, teknologiske nyvinninger og ei presse på

jakt etter nyheter, kjenner Erik sitt publikum og vet det er lurt å gå høyt på banen: – Al Gore hevder havet vil stige med fem meter. Det er bullshit. Du trenger ingen vekttall i medievitenskap for å være enig med Dagens Næringsliv som skriver at «den vanligvis frittalende oljesjefen, gikk et skritt lenger enn vanlig, og det var helt bevisst». Selvfølgelig. Du omtaler ikke arbeidet til en nobelprisvinner som bullshit hvis du ikke vil ha bildet ditt i avisa. Pressen kan etterpå melde om hudfletting av politikere og medier. For selv om jeg jo bare kan spekulere over hvordan oppladningen til Hauganes foredrag var denne augustdagen, er det ingen tvil om at den var vellykket.

endringer som er bullshit og horror propaganda, men altså også virkningene av tragedien i Mexicogolfen tidligere i år. Erik tør der andre tier: – Oljesøl har ingen varig effekt på naturen. Selv ikke utslippene etter den tragiske Deepwater Horizon-ulykken vil gi varige men. Mens norsk oljebransje for øvrig har vært forsiktige med å konkludere både når det gjelder årsaker til og konsekvenser av katastrofen i Mexicogolfen, er Erik sikker i sin sak: – Man må tilpasse budskapet til dagens tabloide medieverden. Man må snakke i store bokstaver, forteller han etterpå. Oljetoppen byr ikke bare på rene ord for pengene; mediene kan

«Du omtaler ikke arbeidet til en nobelprisvinner som bullshit hvis du ikke vil ha bildet ditt i avisa.» «Haugane criticize the horror propaganda that gets media’s attention and then forms the political debate,» melder oljeselskapets egne nettsider og gir oss eksemplene: «Recent examples are the long-term impact of accidents like the one in the Gulf of Mexico and of climate change.» Det er ikke bare klima-

melde at foredraget hans åpnet med bilder av Hitler og Saddam Hussein for å illustrere hvilken rolle vi miljøvernere, medier og politikere har gitt oljeindustrien i Norge. Han vil ha mer anerkjennelse for sitt arbeid, og det holder verken at det var Kongen selv som åpnet årets oljemesse eller at statsminister

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Jens Stoltenberg var en av mange prominente gjester som benyttet oljemessen til å øse lovord over norsk oljeindustri. Men det vanket lovord til Haugane etter hans show. Nettstedet offshore.no kan melde at det etterpå vanket klapp på skulderen og tommelen opp fra den nye generalsekretæren i Oljeindustriens Landsforening (OLF), Gro Brækken. Brækken kommenterer selv etterpå at Haugane har et forfriskende engasjement. Selv kunne jeg frese av sinne dersom noen etter en tv-opptreden våget å si det var «bare sååå flott» at jeg engasjerte meg. For Haugane er det viktig å få støtte fra oljelobbyens fremste talsperson. Vi andre bør skremmes av at dette verken er bajasopptreden eller soloutspill. Her er det

en som snakker på vegne av mange i landets mektigste næring. Og når Den Norske-sjefen mener at det er unaturlig for oljeselskaper å bruke sine ressurser på å utvikle alternative energikilder, bør vi være på vakt. Dersom ikke oljeselskapene selv har ambisjoner om å finne nye energikilder som verden sårt trenger, haster det desto mer å støtte opp om de selskaper og teknologimiljøer som kan gjøre kull, olje og gass overflødig. Vi står foran viktige veivalg i tida framover. Hvor skal vi satse, forske og investere de neste årene? Ingen skal tro at ikke oljeindustrien har vært avgjørende for Norge, at teknologiske framskritt som har vært gjort, er i verdensklasse eller at vi ikke er priviligerte som fant sort gull under havbunnen for drøyt førti år siden.

Det betyr ikke at vi er tvunget til å pumpe til siste dråpe er oppe. Det betyr ikke at klimaet og miljøet skal forsakes fordi Erik Haugane og hans kolleger fremdeles vil ha nye jaktmarker, enten det er i Lofoten, Vesterålen og Senja eller lenger nord. Tradisjonen på norsk sokkel har vært kraftsalver som den vi hørte runge i Stavanger, med den konsekvens at oljelobbyen til slutt får det som den vil. Spørsmålet er hvor lenge det kan fortsette på den måten. Få dager etter skriver Dagens Næringsliv følgende om Hauganes opptreden: «Det blir i grunnen mest av alt ganske pinlig. Haugane ender opp som en ren oljeklovn. En hårsår oljeklovn.» Men han kom nå i alle fall i avisa!

Fagbladet 10/2010 < 61

Det store lønnshoppet Først tok de fagbrev og fikk et solid lønnsløft. Deretter sørget årets tariffoppgjør for enda et lønnshopp. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Renholderne Susan Asphaug og Heidi Dalen Mosbakk i Orkdal trodde knapt sine egne øyne da de så på lønnsslippen. – Jeg syntes jeg hadde fått så høy lønn at jeg økte skattetrekket for å være helt sikker på å unngå baksmell, smiler Susan. Verken hun eller kollega Heidi har noen planer om å gå amok i butikkene, eller å øke neste års feriebudsjett dramatisk. Men de har fått en lønnsøkning som merkes. – Vi kan unne oss litt mer i hverdagen; økonomien har virkelig blitt romsligere. Flere titusener I april tjente Heidi og Susan 289.000 kroner i året som ufaglærte renholdere. I slutten av mai tok de fagbrevet, og gikk dermed opp til 316.500 i fagarbeiderlønn. Samtidig pågikk det sentrale tariffoppgjøret i Oslo. Etter at streiken var slutt i juni, var resultatet klart. De hadde begge fått økt lønna til 335.300 som fagarbeidere med ti års ansiennitet. På noen uker hadde lønna økt med 46.300 kroner!

LOKALE FORHANDLINGER • I de sentrale forhandlingene i vår ble det avklart at 0,85 prosent av tilleggene skal fordeles i lokale forhandlinger med virkning fra 1. august i år, og 0,25 prosent med virkning fra nyttår. • Arbeidsgiver har anledning til å skyte inn midler ut over dette. • De lokale lønnsforhandlingene skal gjennomføres i perioden 15. oktober til 15. november.

62 < Fagbladet 10/2010

– Da jeg åpnet den første lønnsslippen med ny lønn, kjentes det som om sønnen min på elleve skulle ha scoret vinnermålet på overtid i en viktig kamp, ler Susan. Egen innsats Begge takker Fagforbundets forhandlere som klarte å dra i land et solid tillegg. Men de skal også ha en del av æren selv. Det er nemlig nå at alle kveldene og helgene med lesing til fagprøven ved siden av jobb begynner å betale seg i form av fagarbeiderlønn. Store endringer i faget – Etter min mening dreier dette seg både om et brukbart oppgjør, og om hvor nyttig det er å øke sin egen kompetanse. Det gir et bra utslag på lønn for egen del, men det hever også kvaliteten på arbeidet og statusen til renholderne, sier hovedtillitsvalgt og lokalforeningsleder Signe Solem. Hun har vært hovedtillitsvalgt i Orkdal siden midt på 1990-tallet, og kan fortelle at det spesielt innenfor renhold har skjedd veldig mye de siste 15 årene. – Før utførte renholderne noe som minnet om ordinær vask noen timer før folk kom på jobb. I dag driver de profesjonelt renhold som et eget fag, og vi har fått gjennomslag for mange heltids- og store stillinger, fortsetter hun. Mer selvstendig Ifølge renholdsleder Tove Bakk har kommunen rundt 40 renholdere fordelt på 35 årsverk. Kommunen har som mål at flest mulig tar fagbrev, og ønsker å legge forholdene til rette for dem som ønsker det.

Økt lønn betyr selvsagt mye, men både Heidi og Susan syns også de har fått andre positive effekter ut av fagbrevet. – Vi lærte mye nyttig, ikke minst om å bruke kjemikalier og maskiner, og å se på renholdet som viktig vedlikehold av et bygg. Med denne kunnskapen opplever vi at vi er blitt mer selvstendige og trygge i jobben, og at vi i større grad kan styre arbeidet selv. De har ikke opplevd at noen er blitt misunnelige på dem etter lønnshoppet. – Nei, men enda flere av kollegene våre er blitt mer gira på å ta fagbrev, smiler de.

LØNNSHOPP: Heidi Dalen Mosbakk (t.v.) og Susan Asphaug jumpet opp flere titusener i lønn denne våren. Under sitter hovedtillitsvalgt og leder i Fagforbundet Orkdal, Signe Solem, og renholdsleder Tove Bakk (t.h.).

– Finn de gode eksemplene – Jobb med å finne de gode eksemplene der kompetanse har gitt uttelling, og sørg for å gjøre dem kjent slik at andre kan bruke dem i sine lokale forhandlinger, er oppfordringen fra lederen i Fagforbundets forhandlingsenhet, Ann-Mari Wold. Et godt eksempel er blant annet kjennelsen i likelønnsnemnda, der en SFO-leder i Fredrikstad fikk medhold i at det er i strid med likestillingsloven at hun tjente mindre enn sine mannlige kolleger i teknisk drift. Likelønn og lønnsmessig uttelling for kompetanse blir to viktige temaer i de lokale lønnsforhandlingene. Wold understreker at det er viktig å ha god kontakt med medlemmene i løpet av forhandlingene slik at det ikke skapes forventninger som er vanskelig å innfri. Det kan fort gjøre folk misfornøyde med resultatet. Hun sier også at fagpersoner i de fire seksjonene sannsynligvis kan bidra med nyttige argumenter når det gjelder betydningen av kompetanse, og at forhandlingsutvalgene derfor bør være bredt sammensatt.

Får kompetansetillegg også Fagforbundet Orkdal er uenig med arbeidsgiver når det gjelder kompetansetilleggene som ble avtalt lokalt i oppgjøret i 2008. Kommunen har tolket avtaleteksten i det sentrale oppgjøret slik at tilleggene ville blitt spist opp av de nye generelle tilleggene og minstelønnsgarantien. Samme problemstilling har dukket opp i mange kommuner i forkant av det lokale oppgjøret nå i høst, og derfor er den nå løftet opp på sentralt nivå.

Fagforbundet og KS enige

Vekting av kompetanse

Nå er partene sentralt blitt enige om at kompetansetillegg gitt mellom 2008 og 2010 i sin helhet skal komme i tillegg til minstelønn og det generelle tillegget som ble avtalt i tariffoppgjøret. Tilleggene skal ikke belastes potten det skal forhandles om lokalt. – Dette har vi ment hele tiden, og når KS sentralt sier det samme, så skal vi bruke det for alt det er verd, sier Signe Solem, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Orkdal.

Ifølge Solem er det ikke alltid så lett lokalt å følge opp de føringene som kommer fra forbundet sentralt. – Etter min mening hadde det vært enklere hvis vi hadde et system for vekting av realkompetanse i forhold til formell kompetanse. Det hadde gitt oss et mer konkret utgangspunkt for de lokale forhandlingene, sier hovedtillitsvalgt og lokalleder Signe Solem.

Fagbladet 10/2010 < 63

Oss

NYTTIG: – Dette er en populær gjeng i Verdals gatebilde. Alle skjønner de gjør en nyttig jobb for at vi skal ha et trivelig sentrum, sier Inger Lise Årmo (t.v.). Her er hun sammen med Ole Rostad Miriam Skjetn, Lamuel Kulah og Tor Inge Bjartnes.

De holder Øra rein ARBEIDSGLEDE:

Inger Lise Årmo Hjelpepleier ved Arken, Verdal Kommune

For en fotograf er det luksus å bli nødet til å ta bilder av folk på en arbeidsplass. De fleste unge og voksne mennesker kvier seg for å bli avbildet. Men på Arken i Verdal har noen hørt at Fagbladet kommer til bygda. De får på seg arbeidsuniformene og håper fotografen kommer innom en tur. Arken arbeid og aktivisering har 7,4 årsverk og 45 brukere. Inger Lise Årmo har i tre år hatt en fast stilling på 15 prosent, men har jobbet 100 prosent like lenge. Hun håper snart den faste stillingen blir utvidet. For arbeidsgleden er likelig fordelt mellom brukerne 64 < Fagbladet 10/2010

som hver mandag og tirsdag plukker søppel og de ansatte på Arken. Årmo trives godt i jobben, først og fremst fordi alle brukerne er forskjellige. – På Arken er det plass til alle, og ingen ser mørkt på noe, sier hun. Arken setter sitt preg på Verdal. Ikke bare rydder de opp etter alle dem som bommer på søppelbøtta. Tre av dem som er tilknyttet dagsenteret, arbeider også på kantina på rådhuset. Etter to års arbeidstrening drifter de kantina alene. – Det er en artig utfordring å finne meningsfulle aktiviteter for alle når brukerne er så forskjellige, syns Årmo. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: THOR NIELSEN

SENIORTURISTER: Foran f.v.: Else Oppedal, Wenche Bergesen, Henny Fredriksen, Willy Fredriksen, Gunnvor Kleppestø, Oscar Bjørkbom og Oscar Theodorsen. 2. rekke: Ivar Haugsdal, Marit Dadsland, Inger Theodorsen, Torun Rongvist, Wenche Zachariassen, Gurly Bjørkbom og Aud Strandos. 3. rekke: Magne Larsen, Magne Kleppestø, Aslaug Molland, Karina Wolfe og Tore Wolfe. Bakerst: Tore Bergesen, Hans Molland og Lars Strandos.

Pensjonisttur til Krakow Bergen Sporveis Funksjonærers forenings pensjonistgruppe har i år feiret 60 års jubileum. Gruppen har i alle år vært en svært aktiv gruppe i busselskapet. Vi arrangerer kurs og reiser på turer i både inn- og utland. Vi forsøker å aktivere oss mest mulig. Vi har månedlige møter, og

hver tirsdag bowler vi på Vestkanten. Vi har plass til flere, så her er bare å møte opp. Jubileet ble feiret med en seniortur til Krakow i Polen. Vi var 22 seniorer som reiste på en alle tiders tur. Tekst: Tore Bergesen

Takk for turen Jeg vil på vegne av deltakerne takke Fagforbundet Hurum for den kjempefine turen pensjonistene fikk til Charlottenberg i august. Vel framme i Charlottenberg ble det handling som ikke lå noe tilbake for nordmenns «harry»-turer. Men rosinen i pølsa var besøket på Croconilen kafé, hvor vi ble godt mottatt av vertene og fikk se flere eksotiske dyr i dyreparken. Deretter ble vi servert en

gourmetmiddag av beste merke, og en stooor marsipankake til kaffen avrundet kafébesøket. På veien hjem fikk vi med oss Morokulien, og de som fortsatt hadde noe sterk norsk valuta igjen, kunne handle ved teltene. En spesiell takk til vår reiseleder Kari Mette Larsen som hadde full kontroll på alt og alle og til Buss og Reiseservice A/S som gjorde turen meget behagelig. Tekst: Hans Svendsen

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Jubilanter i Årstad I vår arrangerte Fagforbundet Årstad bydel avd. 668 sin årlige merkefest for medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet og 40 års medlemskap i LO. Denne merkefesten er blitt en koselig tradisjon hvor vi koser oss med kaffe, snitter og kake.

Jubilantene får overrakt merke, diplom og blomster. Følgende medlemmer fikk nål for 25 års medlemskap: Gerd Unni Austgulen, Olaug Karin Børve, Kjellaug Eknes, Anne-Lise Espegren, Gjertrud Haugland, AnnKarin Jacobsen, Ågot Jarnæs, Frida Kvinge, Astrid Moshagen, Else Karin Nedreaas, Sigrun Paulsen,

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Berit Smøraas og Kari Waldemarsen. De tre 40-års jubilantene sitter foran og er fra venstre: Margit Sandvik, Gerd Lyssand og Haldis Sætre. Fagforeningens leder Anneline Mjeldheim er også med på bildet. Tekst: Anne-Grete Hop

Vår nyvalgte leder, Margareth Sørensen, overrekker blomster til jubilanten Ruth Rasmussen.

Verdig markering Ruth Rasmussen i Haugesund er hedret for 25 års medlemskap i forbundet med sølvnål og diplom. Hun har jobbet ved Revmatismesjukehuset i Haugesund. Tekst: Laura Lill Haavik

Sommertur i Bergen

Etterlysning Det er 40 år siden elevkullet 1970 gikk ut fra Sanitetsforeningen Oslo. Skal vi samles alle sammen til jubileum? Kontakt meg på e-post Tekst: Solbjørg Gording Steinsrud sast@live.no eller mobiltlf. 974 12 088.

Hele styret og ti medlemmer av pensjonistgruppen til Fagforbundet Bergenshus deltok på sommerturen til Fjell festning, Skandinavias største når det gjelder fjellganger. En guide sørget for god informasjon om festningen før vi ble tatt med ned under jorda. Deretter gikk turen videre til Nordsjøfartsmuseet i Telavåg der vi fikk se en film fra før krigen og om opptakten som førte til den store tragedien der tyskerne bombet bygda. Museet har også en bildemontasje fra Shetland-Larsens illegale trafikk over Nordsjøen. På hjemveien ble vi servert betasuppe og lapper i Glesvær, et Tekst: Heidi Solemdal gammelt handelssted i skipsleden til Bergen. Fagbladet 10/2010 < 65

Foto: colourbox.com

Kryssord Europeer

Kunstner

Klandre

Bark

Moderne

Lever

Rusmiddel

Rykte

Kolle Innred-

Polit. parti

ning

Bonde Påpek. pron.

Kultivering

Endre

Eiend. pron.

Rabbel

Språk

Horde

Ettersom

Europeer

Plass

redskap

To Regn Fisk

Norsk øy

Fugl

Artikkel

Selvisk

Enkelte

Grinda

Padle

Drikk Tettsted

Liketil

Greie Anløpe

Anno

Elske

Mester-

skap

Hast Felt

Blø

Dristig

Gutte navn

Mislike

Tilstøte

Membran Vannstoff

Månefase

Akkurat

Makaber

Skjells

Fugl

-ord

Utrop

Musiker

Ukjent

Arterie

Flørt Etui Væske

Rykk

Vanadium

Spøk

Drikk

Utføre

Nedbør

VINNERE av kryssord nr. 6/7

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET 66 < Fagbladet 10/2010

ment

Sykdom

Løsningen på kryssord nr. 10 må være hos oss innen 5. november! Merk konvolutten med «kryssord nr. 10» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

ADRESSE

Instru-

Kjole

Tall fork.

NAVN

Uttalte

G I F T D A V T I Å T S K I T G Å S E D A M O S U M M

G I R T E T T E

H B P V A R E L A G E H A E N A N L N E S E G R E N T R Ø E O S O R T L Å D E I S E T N A S S O S L O F E R O S D A D E F N R M O R O I D E E L T R E N E R N D E I T S O M Ø G R E I B Y D E E N T R I S V I E R E

S R J A N A R Y N G A I L K S E E T N O D I L E Y I M E R P L O O N S T I

O S T A L E I N E

G Å

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Aase Andersen 2870 Dokka Petter Henriksen 7500 Stjørdal Hjørdis Holm 6300 Åndalsnes

Petit Per Flakstad

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Ø M E RK E ILJ T

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund.

Yrker – kjente personer 1. Hvilken yrkesbakgrunn har Jan Davidsen, leder i Fagforbundet? 2. Fra hvilken bransje kom tidligere LO-leder Yngve Hågensen? 3. Hva var yrket til Einar Gerhardsen?

Yrker 1. Hva gjør en portør på et sykehus? 2. Hva er en arkivar? 3. Hva er en stiger?

Film og teater 1. Hva het filmen fra gruvemiljøet på Røros med Liv Ullmann i hovedrollen? 2. Hvilket romanverk av Johan Falkberget er utgangspunktet for filmen An-Magritt?

Quiz

3. Hvem skrev dramaet Ungen (1911) om den unge fabrikkarbeideren som havner i «uløkka»?

Kjente personer 3 poeng: Hun er født i 1960, vokste opp i Porsgrunn. Mellomfag i sosialpedagogikk og grunnfag i kriminologi. Tillitsverv i Sosialistisk Ungdom fra 1982. 2 poeng: Valgt inn på Stortinget i 1989, ga ut boka Rett fra hjertet i 2004. Var første norske partileder med egen blogg. 3 poeng: I 1997 ble hun partileder og fra 2005 statsråd i Stoltenbergs andre regjering.

Historie – fagbevegelsen 1. Liv S. Nilsson var den første kvinnelige lederen i et av LOs fagforbund. Hvilket? 2. I hvilket år ble LO stiftet? 3. Hva het LO-lederen som satt i perioden 1945–1965?

Svar:

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

du det i dag?» spurte den. Og jeg svarte at det kunne vel ha vært bedre; lange dager, litt svakere i beina, tung i pusten. Og at jeg savnet flere folk rundt meg. «Det forstår jeg godt,» sa automaten. Jeg hadde fått en venn! Den lyttet tålmodig, og avbrøt meg

Yrker – kjente personer 1. Brannmann. 2. Fra papirindustrien. 3. Veiarbeider.

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

«De har ingen bein som må løpe stadig fortere, ingen dårlig samvittighet for alt de ikke rekker.»

noen ganger med et «Ja, ja. Så ille kan det vel ikke være». «Men det er jo mye du kan gjøre selv også,» fortsatte automaten, og jeg forsøkte å skjerpe sansene. Akkurat da var det som om noe skjedde, lyden ble svakere og automatstemmen endret seg og hørtes ut som når min barndoms kassettspiller hadde hatt de samme batteriene for lenge. Så ble den helt stille. Først satt jeg helt rådvill. Men så skjønte jeg poenget. Jeg måtte putte på en 20-krone til. Med lett ristende hender fomlet jeg fram en ny mynt, puttet den i rett spalte, og ventet spent. «Morn morn, du,» sa automaten blidt.

Yrker 1. Frakter pasienter fra et sted til et annet. 2. En fagutdannet person ved et arkiv. 3. Arbeidsleder i gruve.

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

Så jeg smøg beina inn i de myke tøflene mine, tasset ut på gangen og puttet på en 20-krone. Det kunne da ikke skade med et lite forsøk... Automaten hadde en slik varm og koselig stemme: «Hvordan har

Film og teater 1. An-Magritt (1969). 2. Nattens brød. 3. Oscar Braaten.

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

«Morn morn, du,» sa automaten blidt. Mer skulle det ikke til for at jeg var hektet på. Der satt jeg, uten nære slektninger, og med stadig færre levende mennesker rundt meg. De som arbeider her kommer innom en sjelden gang, og jeg har tatt det som et tegn på at jeg helst ikke bør forstyrre når stadig flere av dem har svære klokker hengende utenpå brystlomma på det hvite arbeidsantrekket. Hvorfor skal de bruke ekstra tid på meg, når det er så mange andre som også venter på dem? De nye automatene, derimot... De må jo ha tid. De har ingen bein som må løpe stadig fortere, ingen dårlig samvittighet for alt de ikke rekker. De bare er der. Ganske billige er de visst også, etter det jeg har hørt.

Kjente personer Kristin Halvorsen.

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

Omsorgsautomaten

Historie – fagbevegelsen 1. Norsk Kommuneforbund (nå inngått i Fagforbundet), valgt i 1985. 2. 1. april 1899. 3. Konrad Nordahl.

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

Fagbladet 10/2010 < 67

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Tore A. Jakobsen. Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21 servicetorget Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et. Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

68 < Fagbladet 8/2010

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 11

26. OKT

12. NOV

NR. 12

23. NOV

10. DES

NR.

4. JAN

21. JAN

NR.

1. FEB

18. FEB

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON 쎻 Helse og sosial (SHS) 쎻 Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

쎻 Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

쎻 Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

쎻 Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr. 쎻 Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 62 per mnd. • Stønadskasse kr 15 per mnd. • OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd. Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne. OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter. (Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Mobil

쎻 Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

SEKSJON

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

쎻 Helse og sosial (SHS) 쎻 Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

쎻 Samferdsel og teknisk (SST) 쎻 Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT 쎻 Arbeidsledig

쎻 Pensjonist

쎻 Ufør

쎻 Permisjon uten lønn

쎻 Attføring Fra

Til

Annet Dato

Underskift

Fagbladet 8/2010 < 69

Etter jobb Tekst: Titti Brun Foto: Werner Juvik

Kropp og hals ligger i fingrene på Ronnie. Han følger formene fra unnfangelse til de er spilleklare.

Målrettet drømmer Ronnie Nebelung Alder: 42 år Stilling: Miljøarbeider på bolig for psykisk utviklingshemmede. Bor: Horten Sivilstand: Gift og niårig datter Fritid: Gitarbygger

Ordren på 120 eksemplarer av hans Nebelung-gitar ble effektuert for over ett år siden. Men ting tar tid. Nå må Ronnie Nebelung vente – og i mellomtiden må ingen se prototypen. For en gitarelskende, utålmodig mann er det kjedelig å holde på slike hemmeligheter. Prototypen har han snekret selv. Han legger vekt på treverk, design og elektronikken. Det er blitt noen kasserte kropper og halser siden den første håndlagde gitaren i 2001. Tidligere har han studert film i Volda. Spilt i «D var D», et verdensberømt band i Vestfold og hatt utallige jobber. Parallelt bygget han opp en samling av 95 støvsugere fra 1940 og -50-tallet. Det er for øyeblikket en dvalehobby; gitarbyggingen tar absolutt all hans fritid. Underveis har det vokst fram et ønske om å sette håndarbeidet i masseproduksjon. – To gitarer er dobbelt så stilig som én, og fire er dobbelt så tøft og så videre. Jeg er nok utstyrt med et slags masseproduksjonsgen.

Har du en kollega som er engasjert i noe spesielt på fritida? Send oss et tips til tips@fagforbundet.no

70 < Fagbladet 10/2010

Sier Ronnie mens han hinker på krykker i verkstedet. Krykkene er resultat av et stygt fall på en issvull på vei til jobben som miljøarbeider på en bolig for psykisk utviklingshemmede. Han beveger seg sakte rundt mens han lurer på hvordan han skal forklare japanske grensevakter at det er en titanstokk i leggen – dersom det piper illevarslende i detektoren. – Jeg håper de godtar brevet fra sykehuset, selv om det er på norsk, smiler han, og ser vel egentlig ut som om han gleder seg til å få en god historie. Men foreløpig er det på hobbyrommet han sitter og grubler. – Jeg liker ikke å kopiere. Jeg har nok alltid vært på jakt etter noe jeg kan styre fra begynnelse til slutt. Så tenker han litt og legger til: – Selv om jeg vel egentlig driver med en slags original gjenbruk av gammel kunnskap. Det er mye arbeid, men det gir glede. Målrettet arbeider han med å gi lyd til modellene Riffmeister og Satora – og den rosa varianten med stjerner og en halvmåne som datteren Albertine har designet. – Egentlig synd at jeg brukte så lang tid på å verdsette arbeidet for det det er i seg selv. Jeg har et deilig mål å jobbe mot. Så får vi se hvordan det går, sier Ronnie, mens han iherdig, men varsomt pusser appelsinhud fra en gitarkropp, som forarbeid til et nytt lag skinnende lakk.

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Bli høstklar - og spar over 20%

½ \_³g YV\Zc Y^c WZ]V\Za^\

Softshell-jakker Smarte jakker med mange detaljer. Bl.a fleecefor, vanntette glidelåser og avtakbar hette i en funksjonell og slitesterk stretch kvalitet. Jakken er pustende, vind- og vannavvisende og kan brukes hele året. - Et kvalitetsprodukt, som akkurat nå selges til en pris langt under hva en tilsvarende jakke i denne kvaliteten koster.

Modell 21224

Unisex softshell-jakke Farge/størrelse: Sort + Marine - str. XS - 4XL Rød - str. XS - XXL inkl. mva

Dame softshell-jakke Formsydd for perfekt passform Farge/størrelse: Sort str. S - 4Xl, Rød - str. XS - 4XL, Marine - str. XS - L

kr. 499,-

inkl. mva

JAKKE OG BUKSE

- til all slags vær

Et 3-delt sett til arbeid og fritid i meget god kvalitet og utført i et praktisk design med mange detaljer. Ytterjakken og innerjakken er helforet. Innerjakken er i varme-/kuldeisolerende microfiberfleece, som kan tas av ytterjakken og brukes som en selvstendig jakke. Kort og godt 3 kvalitetsprodukter i ett og samme sett. Et sett, som kler på deg fra topp til tå, når du skal ut i regn, vind eller kulde.

Fagbladet 9/2010

Modell 21224

kr. 499,-

2 stk. ell jakker sh ft so Kun kr. 800,-

Settpris un ukse k Jakke + b

Modell 21221

Modell 21222

Modell 21223

Herre allværsjakke Farge: Sort Str. XS - 4XL

Dame allværsjakke Farge: Sort – rød Str. XS - 4XL

Allværsbukse Farge: Sort Str. XS - 4XL

kr. 849,-

kr. 349,-

inkl. mva

Miks som du vil! - Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 deler. Tilbudet gjelder til 30.10.10 og du har full bytte- og returrett i 30 dager.

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no - hvor du kan se hele kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid!

inkl. mva

Praxis AS Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand

www.sp3.dk

kr. 899,-