Fagbladet 2011 04 - HEL

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

Nr. 4 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet

FOR FULL MUSIKK Forsidefoto: Eivind Senneset

Fusinger trener i arbeidstida.

SIDE 8

Sosial dumping truer tariffavtaler SIDE 16

Gir det lille ekstra til eldre SIDE 38

Omskolering

Innhold

30

8 14 16 20

Mange steder blir industriarbeidsplassene færre og færre. På Notodden er flere menn i gang med å ta fagbrev som helsefagarbeidere.

Veiledning på video

20

TEMA: Aktiv i arbeidstida

Mange får større stilling i Eidskog Sosial dumping – en trussel mot arbeidslivet PORTRETTET: Riksmeklerinnen

Foto: Werner Juvik

Helse og sosial

27–46 HELSE OG SOSIAL 48 FOTOREPORTASJEN: Hildur og Haldis på ball

54 Sverigedemokraterna får lite gehør i Riksdagen 62 Gjør seg klar for påskeberedskap

32

FASTE SPALTER

Pleierne har stort utbytte av å bli veiledet på video. Sammen med to veiledere drøfter de utfordringer på sykehjemmets demensavdeling. På den måten har de lært en metode for å fange opp og løse problemer.

4 4 24 28 44 46 58 60 64 66 67 69 70 72

Foto: Thor Nielsen

38

Nytt Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Når mor ruser seg Seksjonslederen Debatt GJESTESKRIBENT: Hannah Wosene Kvam Oss Kryssord Sudoku og Quiz Tilbakeblikk og Petit ETTER JOBB: Helskrudd feier EN AV OSS: Dirigerer tromsøværinger

Klar for nattevåk Da Kari Gjesteby begynte i sin nye jobb, var målet å unngå alle streiker. Slik gikk det ikke. Fasit etter ett år var 97 meklinger og 14 streiker. Nå er Riksmeklingsmannen klar for nye runder med nattevåk.

Foto: Eivind Senneset

8

Bedre jobb med mer tid Et nærværsprosjekt i Namsos viser at mer tid til å være sammen med beboerne, gir økt trivsel og redusert fravær. – Det er godt å gå fra jobben med god samvittighet, sier Solveig Mohrsen. Her sammen med beboer Maggie Fossland.

Foto: Per Flakstad

44

Når foreldrene ruser seg, blir barna skadelidende. Fokusforfatteren, som jobber i barnehage, skriver om sin egen erfaring med å vokse opp med en dysfunksjonell mor.

2 < Fagbladet 4/2011

De hopper i sjøen, danser zumba og går polonese midt i arbeidstida. I Fusa har de ansatte fått tenning på trening, og resultatet er bedre helse, trivsel og samhold.

ISSN 0809-9251

Barn av rusmisbrukere

Trener i arbeidstida Større stillinger

14

Hjelpepleierne Anita Åsberg (t.v.) og Mette Mostu i Eidskog er to av 29 ansatte som nå får større stillinger. Hovedtillitsvalgt Odd Sverre Jahren måtte jobbe i nesten tre år før han fikk gjennomslag, men nå skal kommunen og tillitsvalgte samarbeide bedre.

God helse − et klassespørsmål Mosjon er et viktig element for å bevare og bedre helsa. Imidlertid er det mange som trenger en vennlig dytt for å komme i gang.

Hvem av oss som trenger det mest, er ikke tilfeldig. I likhet med mange andre deler av

«Klasseskillet kommer tydeligst til syne når det gjelder hvordan vi tar vare på tennene våre.» helseområdet, er dette et klassespørsmål. De som har høyere utdanning og god lønn, spiser sunnere, drikker mindre alkohol og mosjonerer mer.

Klasseskillet kommer tydeligst til syne når det gjelder hvordan vi tar vare på tennene våre. God tannhelse er også et viktig forebyggende helsetiltak, og mange politikere og fagpersoner har tatt til orde for at tannhelsa

har fått for liten plass i nye helselover og -reformer.

Bakterier fra ødelagte tenner kan gi økt risiko for blant annet revmatiske sykdommer, diabetes og hjerte- og karsykdommer. Det er altså mange grunner til å ha en frisk munn. Men da må du ha råd til det.

Mange har ikke noe igjen til tannlegen når husleia og strømmen er betalt.

Derfor er det gledelig at regjeringen nå skal se på ulike finansieringsformer for tannbehandling for voksne, blant annet muligheten for å sette et tak for hvor mye den enkelte selv skal dekke. Kanskje våre tyggeredskaper endelig vil bli akseptert som en del av kroppen, slik at alle snart kan smile uten å skamme seg? Tralala. Og køyr.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Noen av oss er så gamle at vi husker den tida det var trim på radio, ledet av den utrettelige Reidar Morset på entusiastisk og trallende trøndersk. Høgre og venstre og køyr. Tralala.

Instruksjonene hans var ikke alltid like lette å følge, og jeg vet ikke hvor stor positiv innvirkning programmet egentlig hadde på den generelle folkehelsa. Men det var et tidlig bidrag i det helsefremmende arbeidet som nådde alle over eteren.

Selv om det er blitt stadig større oppmerksomhet rundt hvor viktig forebygging er for helsa, er det fremdeles slik at Norge bruker en vesentlig mindre del av helsebudsjettet til dette arbeidet enn mange andre land. Den nye folkehelseloven som tas opp i Stortinget i midten av april, er ment som et ledd i å rette opp dette. Forebyggende folkehelsearbeid skal prioriteres, og det er kommunene som får ansvaret for den økte satsingen. Det kan bli bra, dersom de samtidig får økonomisk spillerom til å utføre oppgaven.

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: 319.271

Fagbladet 4/2011 < 3

Foto: Bente Bjercke

Siden sist

Engasjert ungdom for sjette år på rad For sjette år på rad arrangerer Fagforbundet ungdom en samling i Stavern 17. til 19. juni.

Dette er fagbevegelsens største ungdomsarrangement.

I år blir kommunevalget til høsten det store temaet på konferansen.

Norges fremste valgforsker, Frank Aarebråt fra Universitetet i

Rettelse I Fagbladet nr. 3 (s 8) skrev vi at Dagny Gjøse er 100 prosent arbeidsufør. Dette stemmer ikke.

Hun har nemlig klart å komme tilbake i en 40 prosent stilling.

Red. Vi beklager.

Bergen, kommer for å sette et skjevt lys på partiene som stiller til valg, og Fagforbundet ungdom håper på mye engasjert diskusjon både under seminarene og etterpå.

Meningen med konferansen er at den skal være både en læringsarena og en sosial sammenkomst for alle deltakerne, som er mellom 18 og 30 år.

Hele konferansen er full av store og små seminarer med dagsaktuelle temaer, men i tillegg til store og alvorlige problemstillinger, skal det også være plass til underholdning og gøy. Derfor er en av landets beste DJ-er hyret inn for å snurre plater. Rebusløp og quiz

VIKTIG: Fagforbundets ungdomskonferanse blir vurdert som viktig, og toppfolk fra fagbevegelsen eller i samfunnslivet for øvrig kommer til Stavern. Men det blir også mye moro.

er også populære alternativer.

Et viktig poeng med konferansen, er å skape gode nettverk mellom unge tillitsvalgte, i tillegg til å gi ny kunnskap og inspira-

sjon. Konferansen er gratis. Du betaler kun reiseutgifter. Frist for påmelding 1. mai. Spørsmål kan sendes til ujoli@fagforbundet.no Tekst: OLA HARALD SVENNING

Frekkhetens nådegave For kort tid siden demonstrerte en halv million briter mot innstramningene til den konservativ-liberale regjeringen. Offentlige budsjetter kuttes dramatisk og rammer fattige og hjemløse, funksjonshemmede, eldre, barn og unge. Offentlig ansattes lønn og pensjoner skal kuttes. Trolig står flere enn hundretusen i fare for å miste jobbene sine når de konservative skal gjøre opp regningen etter finanskrisen i rekordfart. Det er de som har hatt minst mulighet til å påvirke politikken som nå må betale prisen.

Her i landet går konservative krefter bananas etter at enkelte medier avslørte bemanningsbransjens utnytting av arbeidstakere.

Etter å ha i hengt tauene de fire første ukene, overrasket over at sannheten om utnyttingen ble presentert i beste sendetid på

NRK, er de nå på offensiven og har frekkhet nok til å kreve at arbeidsmiljøloven må endres. Den må bli mer fleksibel, slik at det kan bli lov å holde på slik for eksempel Adecco gjorde. Vi merker oss at de ikke krever høyere lønn, status og grunnbemanning for å sikre kvalitet, og en god og stabil Noen må tenke lengre enn høyresiden om velferd og arbeid.» rekruttering til yrkene i blant annet helse- og omsorgssektoren. Nei, det er doble og tredoble vakter og mer helgejobbing som skal til. Hvis man ikke er enig i dette, er man gammeldags og kjenner ikke den moderne arbeiderens behov, sier blant annet Høyres Torbjørn Røe Isaksen.

Gjennom medvirkning i mange,

forsøk med alternative turnusordninger, er Fagforbundets tillitsvalgte og medlemmer i front for å finne løsninger som ivaretar kvalitet, innbyggernes og de ansattes behov.

Vår oppgave er selvsagt å fremme arbeidstakernes rettigheter. Vi mener at trivsel og medbestemmelse over egen arbeidsdag er den beste garantien for kvalitet på tjenestene. Vi må lytte til dem som vet hvor skoen trykker og ivareta deres interesser mot arbeidsgivere som ønsker ekstreme arbeidstidsordninger.

Noen må tenke lengre enn høyresiden om velferd og arbeid. Fagforbundet fortsetter kampen for et likestilt arbeidsliv og den norske velferdsmodellen.

Jan Davidsen, forbundsleder

4 < Fagbladet 4/2011

Tusenvis kan få høyere pensjon Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Arbeidsretten har slått fast at kommuneansatte som reserverte seg på 70- og 80-tallet likevel har krav på tjenestepensjon. Det kan bety høyere pensjonsutbetalinger for tusenvis av mennesker.

Fagforbundet og LO gikk til sak mot Vestvågøy kommune og KS med krav om at tre medlemmer skulle vært innmeldt i tjenestepensjonsordningen til tross for at de reserverte seg i 1977 da ordningen ble innført.

Ingen har full oversikt over hvor mange som reserverte seg mot tjenestepensjon på 70- og 80tallet. Ifølge anslag fra Fagforbundet kan det dreie seg om mange tusen mennesker.

Betyr mye for mange Arbeidsretten slår fast at tjenestepensjonsordningen var en del av tariffavtalen. Dermed hadde ikke kommunen anledning til å la ansatte reservere seg.

De tre i Vestvågøy ble innmeldt i tjenestepensjonsordningen fra 1997 da det ble gjort endringer i tariffavtalen. Dommen i Arbeidsretten slår fast at de har krav på opptjeningstid helt tilbake til 1977, og at de dermed får full opptjening i pensjonsordningen, – Dette vil bety svært mye for

svært mange, og derfor er det en viktig seier for oss, sier forbundsadvokat, Kjetil Edvardsen.

BETYR MYE: Dommen i Arbeidsretten kan gi mange kommunalt ansatte høyere pensjon.

Store konsekvenser

En rekke eksisterende pensjonister og etterlatte, samt kommende pensjonister vil ha krav på oppjustering av pensjonsgrunnlag og etterbetaling. De må kontakte sine tidligere arbeidsgivere og kreve dette, eller ta kontakt med sine fagforeninger. Det er viktig at dette skjer raskt, da utbetalinger kan bli foreldet.

De manglende innmeldingene i pensjonsordningene betyr at kommunene må dekke pensjonistenes krav over sine driftsbudsjett. Det er ennå ikke avklart hvor store beløp det dreier seg om.

For den enkelte arbeidstaker kan det dreie seg om flere tusen kroner hver måned gjennom hele pensjonisttilværelsen.

– Ikke nulloppgjør i kommunene Lønnstilleggene i industrien ble høyere enn forventet.

Derfor mener KS at det kan være rom for tillegg også i kommunene.

KS-direktør for arbeidsliv, Per Kristian Sundnes, sa tidligere i år at det kunne bli et nulloppgjør i kommunene.

– Nå ser vi at rammen for oppgjøret i industrien er blitt høyere enn de tre prosentene vi ventet, og da er det rom også for forhandlinger om ytterligere tillegg i kommunesektoren, sier Sundnes til Kommunal Rapport.

Bakgrunnen for at han varslet et nulloppgjør, var forventningene om et tillegg på tre prosent i industrien, det samme som allerede er gitt i kommunal sektor.

Rammen for oppgjøret mellom LO og NHO i frontfagene ble på 3,65 prosent. Hvis denne rammen følges i oppgjøret for kommunesektoren, skulle det med andre ord være rom for et tillegg på 0,6 prosent i mellomoppgjøret.

Forhandlingene starter 27. april, og fristen for å bli enige PF er natt til 1. mai.

Tekst: PER FLAKSTAD

Vårsola og varmegradene kan være lunefulle − vi vet aldri når de dukker opp. Vil du ha et sikkert vårtegn, er det tariffoppgjøret du må følge med på.

Det starter alltid i april.

For de fleste av oss foregår tariffoppgjøret noen intense uker i mai.

For dem som skal sitte ved for-

handlingsbordet, strekker forhandlingene seg over en måneder.

Forhandlingsutvalgene i statog kommunesektoren hadde sine første møter i begynnelsen av april. Så snart påskeferien er avviklet, starter de reelle forhandlingene. Første forhandlingsdato for staten og i KS-området er 27. april. Videre datoer for for-

handlinger og eventuell mekling publiseres på Fagforbundets medlemsportal (medlem.fagforbundet.no) og på www.fagforbundet.no/tariff/viktigedatoer Vårens tariffoppgjør er et mellomoppgjør. Det betyr at partene bare forhandler om lønn, ikke om andre elementer i tariffavtalen.

Tekst: SIDSEL HJELME

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Oppgjørets time kommer med våren

VÅRTEGN: Tarifforhandlinger er et like sikkert vårtegn som hvitveisen.

Fagbladet 4/2011 < 5

Foto: Kari-Sofie Jenssen

Siden sist

Vold i kommunene Hittil har bare 28 av 430 kommuner laget sin egen handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

Lokale handlingsplaner er ett av 50 konkrete tiltak som ble foreslått i «Vendepunkt», regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

– Lokale handlingsplaner er et godt virkemiddel, der man kan gjøre arbeidet mot vold mer målrettet og mer målbart, sier statssekretær Astri Aas-Hansen i Justisdepartementet. En ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner er ventet fra regjeringen til høsten.

Kilde: www.arbeiderpartiet.no

FORNØYD: Kjellaug Olsen (t.v.) og Lene-Britt Johannesen som er hovedtillitsvalgte i Larvik, jubler over at det foreløpig ikke blir konkurranse om hjemmetjenesten og hjemmesykepleien.

Flere søker helseog sosialfag

Illustrasjonsfoto: Inger Sandberg

Stadig flere har søkt seg til helseog sosialfag på videregående skole, og økningen fortsetter også i 2011.

I 2008 var det ca. 7250 søkere, i år er det 8578 søkere. Dette utgjør en økning på 22 prosent.

Også søkningen til læreplasser i helsefag øker markant.

– Økningen er i tråd med behovet for denne typen arbeidskraft i samfunnet, og vi håper dette er en tendens som vil slå positivt ut på arbeidsmarkedet om noen år. Dette forplikter jo også arbeidslivet til å ta imot dem som søker læreplass, sier Kjetil Digre, avdelingsdirektør i UtdanningsPF direktoratet.

Foreløpig ingen konkurranse Flertallet blant politikerne i Larvik utsatte forslaget om å konkurranseutsette hjemmetjenesten og hjemmesykepleien.

Nå er saken utsatt til etter valget, og kommer sannsynligvis opp igjen til politisk behandling i november.

Fagforbundet Larvik hadde på forhånd jobbet aktivt for å overbevise politikerne om at konkurranse på helsetjenester var en dårlig idé. Rundt 120 kommunalt ansatte var til stede da saken var oppe i kommunestyret i slutten av

Folk forandrer verden 1. mai-aksjonen «Folk forandrer verden» er arbeiderbevegelsens årlige innsamlingsaksjon. Temaet i år er palestinske flyktninger i Midtøsten.

6 < Fagbladet 4/2011

mars. Hovedtillitsvalgt Lene-Britt Johannesen kunne juble etter avstemningen der utsettelsen ble vedtatt med 25 mot 11 stemmer.

– Nå skal vi kjempe videre og sørge for at det nye kommunestyret etter høstens valg består av representanter som vil satse på gode kommunale tjenester som er tilgjengelig for alle, uavhengig av størrelsen på lommeboka, sier hun.

Det var Høyre, Frp og KrF som hadde foreslått å konkurranseutsette hjemmetjenesten. Forslaget om også å legge hjemme-

Over fire millioner statsløse palestinske flyktninger i Midtøsten lever etter 62 år fortsatt i eksil. Svært mange av dem føler seg tilsidesatt i de storpolitiske prosessene, og mener at verdenssamfunnet har vist liten vilje til å ta opp deres rett til å vende tilbake til sine hjemsteder.

Det er et stort og bredt engasje-

sykepleien ut på anbud, kom som et benkeforslag.

Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, Kjellaug Olsen, setter et stort spørsmålstegn ved vurderingsevnen til lokalpolitikere som foreslår slike drastiske endringer over bordet, uten at konsekvensene er utredet.

Under avstemningen gikk en KrF-representant og flere høyrerepresentanter sammen med opposisjonen og stemte for en utsettelse.

Tekst: KARI-SOFIE JENSSEN og PER FLAKSTAD

ment i fagbevegelsen, ungdomsorganisasjonene, Norsk Folkehjelp og på den politiske venstresida for at de palestinske flyktningene skal få en mer rettferdig framtid.

Innsamlede midler fra årets aksjon går til Norsk Folkehjelps arbeid i de palestinske flyktningleirene i Gaza, KK på Vestbredden og i Libanon.

Midlertidig uføre har også rett til yrkesskadeerstatning Arbeidstakere med en godkjent yrkesskade har rett til erstatning selv om de har fått tidsbegrenset uførestønad og ikke et endelig vedtak om uførepensjon.

mellom KS og LO Kommune. KS tolket tariffavtalen slik at yrkesskadeerstatning ikke skulle utbetales før det forelå et endelig vedtak om uførepensjon.

Medhold Arbeidsretten slår i en fersk dom fast at kommunalt ansatte har rett til yrkesskadeerstatning når de har fått et trygdevedtak som fastsetter graden av uførhet.

Det er trygdevedtaket som utløser retten til erstatning, ikke om den ansatte har fått varig uførepensjon, slik forsikringsselskapene og KS hevdet, ifølge Arbeidsretten

MEDHOLD: Anne-Gry Rønning-Aaby og Fagforbundet har fått Arbeidsrettens medhold i at midlertidige uføre etter yrkesskade også har rett til erstatning.

Stor betydning

Anne-Gry Rønning-Aaby, som prosederte saken sammen med LO-advokat Atle Sønsteli Johansen.

Bestemmelsene om yrkesskadeerstatning reguleres dels i lovverket og dels i tariffavtalen

– Denne dommen vil få stor betydning for mange hundre arbeidstakere i kommunal sektor som fram til nå har fått avslag på sine krav om yrkesskadeerstatning, sier forbundsadvokat

Fagforbundet og LO mente en slik tolkning var uriktig, og har fått Arbeidsrettens medhold i dette.

Ifølge Arbeidsretten er det ikke adgang til å overprøve Navs vurdering av omfanget av yrkesskaden. Retten mener at denne vurderingen er den samme enten det gjelder midlertidig uførestønad eller endelig uførepensjon.

– Et viktig aspekt ved dommen er at den gjør tariffavtalen robust i forhold til framtidige endringer i folketrygden. En eventuell innføring av uførestønad i stedet for uførepensjon vil fortsatt utløse rettigheter etter tariffavtalens bestemmelser, sier Rønning-Aaby.

< UNGE SKAL AVDEKKE MILJØSYNDERE Prosjektet «Miljøjournalistene» ble lansert i mars. Det er et landsomfattende undervisningsopplegg der elever skal avdekke kritikkverdige miljøforhold i sin egen kommune.

< BETALER VASKEHJELPEN SVART Over halvparten av de som har vaskehjelp, betaler svart.

Renholdstjenester og snekkerarbeid er tjenestene nordmenn oftest betaler svart.

Dette kommer fram i en undersøkelse gjennomført av Opinion på oppdrag fra Skattedirektoratet.

< MANGE LANGTIDSLEDIGE TILBAKE I JOBB En spørreundersøkelse blant dem som var langtidsledige i 2004, viser at nesten halvparten av dem har klart å komme seg tilbake i jobb.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

< ØKNING I UTBETALINGER ETTER BRANN

Norlandia Care, som driver Madserud sykehjem i Oslo, innrømmer omfattende brudd på arbeidsmiljøloven, og skal nå etterbetale tre svenske pleiere for 700 overtidstimer.

Fagforbundet sykehjemsetatens fagforening i Oslo frykter at dette bare er toppen av isfjellet, og leder Liv Andreassen sier til NRK Østlandssendingen at hun tviler på at bruddene på arbeidsmiljøloven gjelder bare tre svenske pleiere.

– Jeg tror dette gjelder mange flere, sier hun.

Konsernsjef for Norlandia Care, Hilde Britt Mellbye, avviser ikke

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Etterbetaler 700 overtidstimer

direkte at lovbruddene kan gjelde flere pleiere.

I en e-post til NRK skriver hun at selskapet betaler overtid i henhold til inngåtte tariffavtaler, men legger til at dette forutsetter at

overtid rapporteres korrekt inn i timeregistreringssystemet deres. Dette gjelder også om folk tar vakter på andre avdelinger enn de er ansatt på.

Denne svakheten i registrerings- og lønnssystemet skal nå være rettet opp, ifølge Mellbye.

Arbeidstilsynet har varslet at sykehjemmet skal granskes i løpet av kort tid, og etter granskingen vil det trolig være klarere om flere ansatte har krav på overtidsbetaling PF som de til nå ikke har fått.

I fjor ble det utbetalt 4,9 milliarder kroner etter branner i Norge. Det er en økning på åtte prosent fra året før, viser tall fra Finansnæringens fellesorganisasjon. Hver eneste dag er det mer enn 50 branntilløp i Norge, ifølge statistikken.

< STADIG FLERE FAGORGANISERTE For femte året på rad vokste antallet LO-organiserte i fjor.

Framgangen var på 5787 medlemmer, og medlemstallet er nå oppe i 871.360. Unio og Akademikerne vokste mer enn LO, men LO er fortsatt større enn alle de andre fagorganisasjonene til sammen.

Fagbladet 4/2011 < 7

BADEKLUBBEN: «Fusa i farten» har blåst liv i den kommunale badeklubben. Nå bades det i arbeidstida hver torsdag hele året.

TEMA: Aktiv i arbeidstida

VINTERBAD: 3,7 grader i vannet er varmt nok for Birgit Rosvoll.

«Fusa i farten» • Aktivitets- og motivasjonsprosjekt for kommunens ansatte.

• Vedtatt i kommunens arbeidsmiljøutvalg (AMU).

• Alle kommunens ansatte har fått skrittellere. Nesten 100 prosent oppslutning.

• 470 deltakere er inndelt i 20 lag med egen lagkaptein • Aktivitet registreres på egen blogg der det hver uke publiseres en fem-på-topp-liste.

• Budsjett ca. 80.000 kroner. Finansiert av eksterne midler, bl.a. fra Arbeidslivssenteret, KLP, Fagforbundet og Utdanningsforbundet.

Tenning på trening I Fusa møtes vi av brede smil, glad latter og høy aktivitet.

Her tråkker de ansatte til med «Fusa i farten». Økt jobbmotivasjon, mer samhold og bedre helse er resultatet. Nå konkurrerer de kommuneansatte om å nå til topps på den interne aktivitetsrankingen.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: EIVIND SENNESET

V

isst kan det være fristende å kaste seg uti en krystallklar vestlandsfjord når sola steiker på en deilig sommerdag. Men når nysnøen som falt i går ligger rett oppi lia, når marstemperaturen i vannet er 3,7 grader og det attpåtil er midt i arbeidstida? Hvem er det da som lar seg friste?

I Eikelandsosen finner vi svaret. Her kommer fem underlig antrukne kommuneansatte småløpende ut av rådhuset, kaster boblejakker og håndklær fra seg på strandsteinene så de står igjen i badedrakt, strikkelue og badesko med raggsokker i. Så kaster de seg ut i den svarte fjorden.

Klokka viser kommunal arbeidstid, rådmannen har panoramautsikt til badeplassen, men badinga foregår med velsignelse fra høyeste hold.

Skritteller til alle Prosjektet «Fusa i farten» ble banket gjennom i kommunens arbeidsmiljøutvalg (AMU) i november i fjor. Målet var å bidra til bedre helse, men også skape engasjement, motiva-

sjon og samhold blant kommunens 470 ansatte, som alle fikk en skritteller i julegave fra arbeidsgiver.

Initiativtaker og primus motor Håvard Ragnhildstveit bretter opp den rutete skjorta og gliser bredt mens han leser av det digitale displayet på skrittelleren.

– Nesten 5000 skritt, og klokka er ikke ti ennå, sier Ragnhildstveit, som er rektor på Holdhus oppvekstsenter. Hvert skritt han tar registreres på prosjektbloggen der det hver uke publiseres en fem-på-topp-liste.

Polonese på sykehjemmet Kampånden har inntatt Fusa bo- og behandlingssenter. Forrige uke lå de på fjerdeplass på lista. Nå er de oppe på andre. En skikkelig tråkkejobb gir resultater, men de har innsett at de ikke når helt til topps uten ekstrainnsats.

Derfor er lunsjtrimmen tirsdag og torsdag satt i system. Noen ganger med bøy og tøy, andre dager en skikkelig polonese, som i dag. Anne Siv Skåthun Berge fører an for full musikk med toraderen over skulderen, og Fagbladet 4/2011 < 9

<

Forslag til ny folkehelselov Kommunene får ansvaret for den økte satsingen på forebyggende folkehelsearbeid.

Nye lover vedtas i april.

KONTORSTREKKEN: Ti minutters bøy og tøy mellom bokreolene får stramme kontorskuldre til å senke seg.

PRIMUS MOTOR: Håvard Ragnhildstveit er initiativtaker og drivkraften bak aktivitetsprosjektet i Fusa.

bak henne toger i lang, lang rekke 17 kolleger mens musikk og latter fyller korridorer og pasientrom før hele polonesen avsluttes på stua til unison applaus fra pasientene.

Godt mot vondtene Trimmen er lagt inn i en litt rolig økt før de ansatte går til lunsj.

- Hadde du kommet halv ti, hadde vi ikke vært så mange, sier helsefagarbeider Astrid Molina, som også er lagkaptein på bo- og behandlingssenteret.

10 < Fagbladet 4/2011

– Er det vanskelig å knipe tid til trimmen i en travel arbeidsdag?

- Jeg slipper gladelig alt jeg har i hendene for å få det med meg. Trimmen tar bare ti minutter, og gjør så godt, sier hjelpepleier Marit Frydenlund.

– Blir dere friskere av dette?

- Ja, det er jeg sikker på. Det er alltid noen vondter, og jeg skulle gjerne gjort dette hver eneste dag. Ikke minst fordi vi alltid ler masse mens vi holder på. Det er befriende å le, og gjør godt både for pasientene og oss ansatte.

Med skrittelleren i bukselinningen er de også ekstra tjenestevillig.

- Klart jeg kan hente et glass melk til deg, sier jeg om noen spør, og jeg går gladelig ut med søpla.

Det gir jo noen ekstra skritt, ler Astrid Molina, som har 5682 skritt hittil i dag.

Egen blogg Kommunens ansatte er inndelt i 20 lag som alle har sin egen lagkaptein med ansvar for å inspirere og trekke flest mulig med på aktivitetene. På «Fusa i farten»-bloggen publiseres hver uke en fempå-topp-liste over lagene med høyest aktivitet.

– De ukentlige kåringene har trigget både kreativiteten og en hittil ukjent konkurransementalitet, sier prosjektlederen og forteller om ansatte som

Samhandlingsreformen krever endringer i flere av lovene som styrer Helse-Norge, også folkehelseloven.

Målet for samhandlingsreformen er økt livskvalitet og redusert press på helsetjenesten gjennom å forebygge mer og bedre.

Hovedtrekk i lovforslaget som har vært til høring: Ansvaret for folkehelsearbeidet legges til kommunene, ikke som i dag bare ved kommunens helsetjeneste.

Kommunens helseutfordringer skal danne grunnlag for den lokale planen.

De lovmessige føringene skal sikre politisk forankring og at folkehelse skal bli integrert i utviklingen av lokalsamfunnet. Forslaget innebærer at kommunen skal bruke alle sektorene for å fremme folkehelsa.

Fagforbundets høringssvar Fagforbundet støtter forslaget til ny folkehelselov.

I følge OECD bruker Norge vesentlig mindre andel av helsebudsjettet til forebygging og folkehelsearbeid enn mange andre land. Forbundet ønsker å sikre at arbeidet prioriteres og at der derfor kan være nødvendig å øremerke midler gjennom egne opptrappingsplaner.

Forbundet er også opptatt av at tilsynet videreføres, og at det er samme tilsynsmyndighet for både den nye folkehelseloven og den nye helse- og omsorgsloven. Forbundet mener at Helsetilsynet bør være tilsynsinstans på regionalt nivå.

Tekst: TITTI BRUN

SJEFEN MÅ MED: – Dårlig tid er ingen unnskyldning, sier økonomisjef Georg Espenes som er med på trimtur i lunsjen.

som ønsker det i kommuneadministrasjonen. Treningsprogrammet er utarbeidet av kommunens fysioterapeut. Etter snaue ti minutter er det hele over, papirbunkene plukkes opp igjen, og en strøm fornøyde damer går tilbake til kontorene.

«Fusa i farten» har en egen omregningstabell som gjør at all aktivitet kan registreres. Dermed kan ti minutters moderat aerobic omgjøres til 1500 skritt. parkerer bilen tre kilometer unna arbeidsplassen og går resten av veien for å få skrittsaldoen opp.

- Det har tatt helt av, sier prosjektleder Håvard Ragnhildstveit fornøyd.

Løft på loftet På bibliotekloftet i kommunehuset starter plasstillitsvalgt Hildegunn Øpstad kassettspilleren, og smektende Grieg-toner strømmer ut til 11 damer som har funnet seg armslag mellom bokreolene.

Søknad om produksjonstilskudd i landbruket og andre kommunale dokumentbunker er innvilget ti minutters hvile mens saksbehandlerne senker stramme kontorskuldre, strekker stive nakker og etter hvert øker tempoet med raske sidespark og knebøy.

Hver tirsdag og torsdag er det bøy og tøy for alle

Lederne må med Utenfor kommunehuset samles en gjeng til den daglige lunsjturen. Økonomisjef Georg Espenes er helt i front av gjengen som tar en runde i sentrum av Eikelandsosen.

- Det er viktig at lederne også er med, om ikke hver gang, så i hvert fall innimellom, sier Espenes.

– Har du noen gang tenkt at du ikke har tid?

- Nei, tid er ingen unnskyldning. Dette tar ti minutter, og om det skulle knipe, kan man jo sitte litt lenger etterpå.

Vanligvis er også rådmann Berit Fløisand, med på turen - men ikke i dag.

- Jeg har deadline på årsmeldinga om to timer, ellers hadde jeg vært med, sier Fløisand som er svært fornøyd med aktivitetsprosjektet.

- «Fusa i farten» har gjort at alle er bevisst på å

Her trener de også i arbeidstida Vefsn Spinning og rentefritt lån til sykkel.

Lørenskog Pausegymnastikk med quigong.

Storfjord Zumba Fauske Innebandy Eidsberg Stavgang Vadsø Rockering Se flere eksempler på hvordan Fagforbundets medlemmer trener på www.fagbladet.no Tips oss om trening og aktivitet på din arbeidsplass tips@fagforbundet.no

< Fagbladet 4/2011 < 11

Trening på Ringerike:

Folk misunner oss 15 par hender taster ut nattas hastesaker på skrivestua på Ringerike sykehus. Litt over klokka ni halveres lyden; da går sju par på en ti minutters runde og bringer friske hoder og skuldre tilbake til arbeidet, mens neste gjeng tar beina fatt.

Det skrives knapt et ord på de medisinske avdelingene uten at skrivestua har vært borti en tast. Spesielt morgentimene fra halv åtte er intense. Nattas sykehistorier må være skrevet før legevisitten.

På skrivestua skinner sola bak nedrullede gardiner. Dagens første økt er unnagjort, og andre gruppe drar på seg ytterjakka.

– Det er så enkelt. Vi tar bare på oss tøyet og går en rask runde i området.

Hode, skuldre og humøret luftes, sier helsesekretær Anne Kari Andersen idet hun vandrer ut sammen med kollegaene.

POLONESE MED ET SMIL: – Jeg får gjerne en omvei med skrittelleren, sier lagkaptein og helsefagarbeider Astrid Molina på Fusa bo- og behandlingssenter.

få mer aktivitet, og det har vært veldig samlende for organisasjonen. Dette dreier seg om å bidra til bedre helse. Om det har effekt på sykefraværet, er det foreløpig for tidlig å si.

Rådmannen understreker at slike prosjekter må være godt forankret i ledergruppa for å lykkes. I Fusa har tilbakemeldingene vært unisont positive: Ja, dette vil vi være med på.

- Nå blir det en viktig sak for AMU å bringe det gode videre, sier Fløisand.

10.000 skritt på ti minutter I sjøkanten stiger lagkaptein Åshild Bråten opp på land. Den grønne strikkelua er like tørr som før hun gikk i vannet, men smilet er enda bredere.

Den kommunale badeklubben har fått nytt liv med «Fusa i farten» og fellesbading i arbeidstida en gang i uka.

Og vinterbading gir god uttelling på skrittellingen: Ti minutters kaldt bad tilsvarer 10.000 skritt.

- Dette er en vitaminpille i arbeidsdagen, fastslår den kommunale isbaderen på vei inn til en lynrask dusj før hun går løs på kommunale saksbunker med ny energi.

- Jeg er sikker på at dette er effektivitetsfremmende, sier Åshild Bråten.

12 < Fagbladet 4/2011

Bort fra aerobic Medisinske fremmedord fra gastroskopiske og kardiografiske undersøkelser renner ut av diktafonen og inn i de elektroniske journalene. Arbeidsdagen består av skriving, og er ekstremt statisk og belastende for armer, skuldre og nakke.

Problemene strammet seg til for en del år siden, og HMS-ansvarlig (helse, miljø, sikkerhet) ble koblet inn.

– Vi begynte med aerobictrening inne på skrivestua. Men det fungerte ikke godt. Rommet er trangt og lufta er tett, og telefonene ringte stadig. Dessuten passer det ikke alle å stå midt på gulvet og vifte. I tillegg forstyrret musikken både

dem som ville jobbe, og for telefonene som måtte besvares, forteller seksjonsleder Beate Bråthen.

Luftige gåturer Ideen om en rask lufterunde ble testet ut.

Nå har kollegaene gått daglig i to år.

Underveis har stadig flere fra skrivestua hengt seg på. I medarbeiderundersøkelsen er turen høyt oppe på prioriteringslista, og er nylig lagt inn handlingsplanen for 2011.

– Dette er en ordning vi setter stor pris på, og som andre avdelinger misunner oss, sier Anne Kari, ikke det minste andpusten enda runden går i hurtig gange; den skal tross alt ikke vare noe særlig lenger enn ti minutter.

Ringvirkninger Kollegaene går hver eneste dag, uansett vær.

– Vi har etter hvert mye mindre klager om stive muskler, og vi er mindre syke, mener Anne Kari, og de andre nikker.

– Det er sosialt godt også. Vi får oss en god latter, og det blir ikke bare jobbprat mens vi går.

Sakte har aktivitetsvanen forplantet seg. Mange i gjengen går fem minutter tidligere fra lunsj og tar en bitteliten sving på sykehusområdet før de går inn på skrivestua.

– Dessuten går jeg alltid trappene.

I begynnelsen skulket jeg stadig, men nå tar jeg trappene også til sjette etasje.

Det er viktig å se mulighetene for aktivitet i hverdagen, ikke begrensningene, sier Anne Kari idet hun traver tilbake til journalskrivingen.

Tekst og foto: TITTI BRUN

UT PÅ TUR: Ann Christin Aronsen, Kjerstin Solbakken, Anne Kari Andersen og Mette Ryen.

Rockwell knivblokk til kr 599,-

Nå kr 49,Rockwell knivkubbe med 6 kniver og en knivsliper fra CS Solingen.

Bli kjent med

kaffefarmen Spar kr

550,Kan kun bestilles online:

www.nettpris.com/knivblokk

som har dyrket din kaffe Er kaffen Utz-sertifisert skal den kunne spores helt fra kaffeposen og tilbake til farmen kaffebønnene er dyrket på.

Utz Certified og Kaffehuset Friele ønsker å skape mer åpenhet i kaffehandelen ved å gi deg tilgang til informasjon om råvarens opprinnelse.

Prøv selv på: www.friele.no/utz

d hensyn til miljø Lær mer om hvordan kaffen er dyrketefarme . og kvalitet, samt forholdene på kaff men Last ned leser ved å sende “Scan” til 2140 eller laste ned applikasjonen “Scanlife” fra enten App Store eller Android Market

www.friele.no/samfunnsansvar International Trade Service AS

Fagbladet 4/2011 < 13

Mange får større stilling i Eidskog I hedmarkskommunen Eidskog har 29 personer fått økte stillinger etter at Fagforbundet tok opp sakene deres.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

F

ørst krevde Fagforbundet større stillinger for ti av medlemmene. For fire av dem løste saken seg, mens seks måtte gjennom rettsmekling før kommunen gikk med på å gi dem høyere stillingsandeler. En av de ansatte måtte ta saken helt til tingretten, men der ble den løst ved et rettsforlik.

Senere har forbundet krevd enten fast ansettelse eller høyere stilling eller begge deler for ytterligere 19 medlemmer. Dette har nå kommunen akseptert.

Betyr mye Midt i intervjuet med hovedtillitsvalgt i Eidskog, Odd Sverre Jahren, ringer telefonen.

Han ser litt beklagende på oss og tar den.

«Ja, det er Odd Sverre … hvordan det gikk? … skal vi se … jo, du står på lista ... ja det ble 80 prosent ... Ble du glad nå?

En drøy time senere møter Anita Åsberg (36) oss med et stort smil i resepsjonen på sykehjemmet på Skotterud. Det var hun som

SKAL SAMARBEIDE: Odd Sverre Jahren og kommunalsjef Evy Anne Vestli Heggen.

14 < Fagbladet 4/2011

ringte, og som fikk beskjed om at hun får en 80 prosent fast stilling fra 15. september.

– Dette betyr veldig mye for meg. Nå slipper jeg å ligge med telefonen på puta, og vet at jeg har fri når jeg har fri. Jeg har alltid latt jobben gå foran det meste annet, blant annet for å få økonomien til å gå rundt.

Hun går opp fra en stillingsprosent på 63,6 til 80. Det høres kanskje ikke så voldsomt ut, men det betyr i praksis én dag ekstra i fast stilling hver uke. I tillegg får hun noen flere helger i turnusen sin, men det gjør ikke så mye, sier hun.

– I mindre stillinger blir det ofte til at du tar på deg ekstra helgevakter på grunn av økonomien, så jeg tror ikke det blir noen flere helger enn før, men i et fastere system, sier Anita Åsberg.

– Vi er så langt svært godt fornøyd, selv om det har vært en tung jobb. Men vi har fortsatt flere medlemmer vi må jobbe videre med, sier Odd Sverre Jahren.

Beklager Grunnen til at saken endte i retten, var at kommunen først avviste kravene fra Fagforbundet, og deretter ikke svarte på henvendelsene fra Fagforbundet.

Evy Anne Vestli Heggen, som er kommunalsjef Helse i Eidskog, beklager sterkt at forbundet ikke fikk svar: – Vi er en Robekkommune, under tilsyn av Fylkesmannen, og er blitt pålagt å kutte kraftig i utgiftene våre. Bare i helseledelsen er ni årsverk fjernet. Dette er ingen unnskylding, men en slags forklaring.

Vestli Heggen legger til at helseadministrasjonen senere fant enda flere som hadde krav på større stilling enn dem Fagforbundet

la inn krav for, og at dette viser at kommunen har en ambisjon om at folk skal få det de har krav på.

– Vi ønsker å ha et ryddig og godt forhold til fagforeningene, og derfor har vi nå startet en prosess for å ha et bedre og tettere samarbeid i framtida, sier hun.

Samarbeid I budsjettarbeidet brukes ofte et årshjul der møter og temaer er plottet inn på datoer.

Vestli Heggen ser for seg at det samme kan gjøres med et samarbeid mellom administrasjonsledelsen og de tillitsvalgte i kommunen.

BETYR MYE: For Anita Åsberg betyr det mye å få 80 prosent stilling.

BLE MEDLEM: Erik Strand (t.v.) meldte seg inn i Fagforbundet, og fikk dermed hjelp fra Odd Sverre Jahren til å få en 85 prosent stilling ved sykehjemmet i kommunen.

sykmeldt, eller i perioden etter at noen har sluttet og før en ny er ansatt. Jeg håper denne fleksibiliteten skal redusere vikarbehovet vårt, og det er viktig for at økonomien i dette skal gå rundt, sier hun.

– Vi kan bli enige om temaer, for eksempel å se på fireårsregelen og faste ansettelser, heltid/deltid, turnuser og liknende, og så plotte det inn på datofestede drøftingsmøter for et helt år av gangen, sier hun.

– Dette er et spennende utspill, sier Jahren, som understreker at temaene for slike møter må ha utgangspunkt i hovedavtalens bestemmelser, og at vi ikke er helt i mål før vi er enige om rutiner og systemer, og har fått alt på plass, legger han til.

– Vi startet jobben med å få folk opp i større stillinger i 2008, og det har vært veldig tungt å jobbe når vi hele tida må etterlyse svar på alle henvendelsene våre, sier han.

Må se på turnuser Antallet ansatte med større stillinger medfører nye utfordringer for helseadministrasjonen, ifølge Vestli Heggen.

– For å dekke opp behovet for folk i helgene, blir vi nødt til å se på turnusordningene våre. Flere store stillinger kommer til å medføre at de ansatte får en hinketurnus med vakt hver tredje og så hver annen helg, sier hun.

Stillingene er plassert i en vikarbank, og de ansatte må godta at de kan plasseres på ulike arbeidsplasser i kommunen.

– Dette gir oss større fleksibilitet, og vi kan bruke folk i huller der andre blir langtids-

Fornøyde Hjelpepleierne Mette Mostu (45) og Erik Strand (59) har begge fått økt sine stillinger.

Mette fra 54,8 til 80 prosent, og Erik fra mange småstillinger til en 85 prosent fast stilling.

– Jeg skal bli mindre flink, sier Mette, − mindre flink til å bryte avtaler, legger hun smilende til.

– Når du jobber i tilnærmet halv stilling, består ofte hverdagen av å avlyse alt annet fordi telefonen har ringt på morgenen og du har fått tilbud om en ekstravakt. I tillegg blir økonomien mye mer forutsigbar. Slik jeg har jobbet til nå, kunne lønna variere med 5000 kroner fra måned til måned, forteller hun.

– Jeg var i utgangspunktet ikke organisert etter å ha jobbet i Sverige i mange år, forteller Erik. – Men så overtalte Odd Sverre meg til å gå inn i Fagforbundet, og etter den jobben han nå har gjort for meg, må jeg si at det lønte seg.

Fagbladet 4/2011 < 15

Sosial dumping:

En trussel mot arbeidslivet Fullt fokus på sosial dumping, også når medietrykket avtar. Det er målet til Fagforbundets leder, Jan Davidsen.

Han innrømmer at fagbevegelsen ble tatt på senga av vinterens serie med skandaler.

Tekst: OLA TØMMERÅS

Fagbevegelse, politikere, kommuneledelse og folk flest bråvåknet i februar til det ene skandaleoppslaget etter det andre om arbeidsforhold blant ansatte i offentlig sektor. De fleste ble tatt på senga. Fagbevegelsen var intet unntak.

Illustrasjonsfoto: Scanpix

– Var ikke gode nok Det begynte med underbetalte renholdere i vaskefirmaer med oppdrag i det offentlige.

Det fortsatte med arbeidsforhold blant polske renovatører, før det toppet seg med Adeccos sykehjemsdrift.

Mengden av brudd på lover, avtaler og uverdige arbeidsforhold overrumplet de fleste. Jan Davidsen medgir at fagbevegelsen ikke har vært god nok.

– Vi må spørre oss selv om vi har tilført våre tillitsvalgte der ute god nok kom-

SKANDALER: Adecco ga opp sykehjemsdriften etter alle avsløringene om sosial dumping.

16 < Fagbladet 4/2011

petanse. Det skjer ting i arbeidslivet som krever mer av dem. De er under et langt sterkere press i dag enn før, sier Davidsen.

Fortsatt fokus Kommune etter kommune har sagt opp kontrakter med bemanningsbyråer, flere er under vurdering. Adecco Helse trakk seg til slutt ut av markedet for sykehjemsdrift, og KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) har satt i gang utredning om omfanget av sosial dumping.

– Fagbevegelsen må sette dagsorden i disse sakene, også når medietrykket forsvinner. Dette blir lett en syndebukkdiskusjon som blir glemt etter 14 dager, sier Davidsen.

Annenrangs arbeidsliv – Vi er i ferd med å etablere et arbeidsliv med annenrangs arbeidere fra andre land.

Først og fremst er dette et brudd på menneskeverdet, men det er naivt å tro at det ikke også påvirker tariffavtalene generelt, sier Davidsen.

– Det er nok noen som godtar at andre har dårligere arbeidsforhold. Noen som syns det er greit så lenge det ikke rammer dem selv. Men hele arbeidslivet vil forverres i et slikt system, og i lengden vil det angå oss alle, understreker Davidsen.

Han medgir at det er behov for private aktører, men påpeker:

AVSLØRINGENE • Skitten vask, het serien Dagbladet startet i 2010. Der avslørte de lovstridige forhold i flere renholdsselskaper som vasket i offentlige bygninger.

• Like etter avslørte Fagbladet at ansatte gikk doble vakter uten overtidsbetaling på Ammerudlunden sykehjem.

• I desember omtalte Fagbladet hvordan polske renovatører på korttidskontrakter gjennom Adecco jobbet maratondager i Asker. Kort tid etter ble det dokumentert hvordan Adecco sa opp tre arbeidere på dagen.

• I februar sprakk forholdene ved Ammerudlunden sykehjem for fullt i mediene. Det ble også avdekket at ansatte bodde i bomberommet.

• 25. februar: Oslo kaster ut Adecco. Flere kommuner sjekker driften på sine sykehjem, og gjør det samme. Andre bemanningsselskap, som Konstali Helsenor, mister også kontrakter.

• I mars trekker Adecco seg fra sykehjemsdrift.

– Vi har gått fra lokale småbedrifter som har utført kommunale oppgaver, til multinasjonale selskaper som skal profittere på offentlige tjenester. Det fører til en helt annen type samfunn og arbeidsliv.

Ingen tro på minstelønn NHO har svart på vinterens avsløringer med å kreve lovfestet minstelønn. Davidsen mener at dette vil ramme dem som allerede har lav lønn.

– Nivået for en lovfestet minstelønn har en tendens til å søke nedover. Vi ser i Europa hvordan et gulv for lønnsnivå kan bli et øvre tak for hva man kan kreve. I et arbeidsliv med en lav minstelønn vil

Foto: Scanpix

SETT DAGSORDEN: I saker om sosial dumping må fagbevegelsen sette dagsorden, mener leder av Fagforbundet, Jan Davidsen.

Alle har i vinter fått en kraftig påminnelse om hvor norsk arbeidsliv kan være på vei.

situasjonen bli dårligere for dem som jobber i lavlønnsyrker, mener Davidsen.

Han etterlyser en mer offensiv tenkning fra arbeidsgiversiden.

– Diskuter heller ressursen som ligger i å

– I tillegg har avsløringene vist at respekten for lovverket ikke er spesielt påtrengende blant de private aktørene, sykehusene og kommunene som står bak sosial dumping, påpeker han.

Nivået for en lovfestet minstelønn har en tendens til å søke nedover.

Heltid er nøkkelen Hva koster det å gi egne ansatte heltidsstillinger i forhold til å leie inn vikarer? Spørsmålet har fått ny kraft etter skandaleoppslagene, og har preget starten på valgkampen.

Ifølge Davidsen er fast ansettelse i hele stillinger selve nøkkelen til et ordnet arbeidsliv.

– Kommunene kan velge å ta det offensive grepet, og se på hvordan for-

utvikle de ansatte, ved å øke kompetansen og videreutdanne dem. Da kan vi få en positiv utvikling for både ansatte og tjenester, framfor en konkurranse om hvem som kan gjøre jobben på minstelønnsnivå.

utsigbarheten i faste heltidsstillinger påvirker kvaliteten på tjenestene, framfor å ha det unormale – deltid – som hovedregel.

Hele stillinger gir en forutsigbar hverdag, fastslår Davidsen Men det vil også skape behov for andre turnuser og arbeidstidsordninger.

– Det er fullt mulig å lage arbeidstidsordninger som passer ulike behov, men da er det en forutsetning at hele stillinger er hovedregelen, mener Davidsen.

– Jeg har stor forståelse for at noen ønsker seg deltid, ikke minst eneforsørgere, men deres behov går også an å løse med tilpassede arbeidstidsordninger. De som jobber deltid, får en høy pris å betale når de blir pensjonister, påpeker Davidsen.

Fagbladet 4/2011 < 17

FAGFORBUNDETS LEDER JAN DAVIDSEN BLE FØDT I 1949.

3 ÅR SENERE KOM PALESTINSKE KAMILA TIL EN FLYKTNINGLEIR I LIBANON. HUN BOR DER FREMDELES.

I dag er Kamila både mor og bestemor. Nå kjemper hennes barn og barnebarn for sine rettigheter, slik Kamila har gjort hele sitt liv. Vis solidaritet med de palestinske flyktningene.

Ditt bidrag er viktig i deres kamp for rettferdighet. Folk forandrer verden!

FOLK FORANDRER VERD

EN!

GIVERKONTO 9001 08 76000 GIVERTELEFON 82 0 43 088 (100 KR .)

18 < Fagbladet 4/2011

STØTT 1. MAIAKSJONEN!

FYLLES UT AV NYE MEDLEMMER

Tlf. mobil eller privat

1

Tlf. pr.

Merk at du ikke får vervepremie for å verve elever.

Fagforening

Sted

Tlf. arb.

Postnr.

Adresse

Fornavn

Etternavn

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

Fag/linje

Studiested/lærlingplass

VG3

VG1

VG2

Universitet

Fødsels- og personnr.

Fagforen.nr.

E-post

Prosent

Høgskole

Planlagt eksamen/fagprøve (mnd/år)

Student, kr 250 per halvår, inkludert LOfavør forsikringer Lærling, gratis Lærling inkludert LOfavør forsikringer, 250 per halvår Elever under 20 år (gratis) 1

FYLLES UT AV STUDENTER OG LÆRLINGER

Stilling

Tlf.nr.

01/11 02/11 03/11 04/11 05/11 06/11

Fylke

Yrke

Arbeidssted

Arbeidsgiver

05/11

FYLLES UT AV ALLE YRKESAKTIVE

02/11

Underskrift

04/11

Dato

01/11

Jeg er innforstått med og gir samtykke til at Fagforbundet unntaksvis kan utlevere mine personopplysninger.

Personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt og i samsvar med Personopplysningsloven. Fagforbundet vil unntaksvis kunne gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelser o.l. der hvor forbundet finner at utleveringen bidrar positivt i arbeidet med å ivareta og styrke medlemmenes interesser. Fagforbundet vil alltid forsikre seg om at personopplysningene kun benyttes til det avtalte formål, og at mottakeren behandler opplysningene i samsvar med bestemmelsene i loven.

Poststed

03/11

E-post

Postnr.

Adresse

Stift her

Medl.nr. F Y L L E S U T A V F A G F O R B U N D E T

INNMELDINGS- OG VERVEKUPONG

Fødsels- og personnummer (11 siffer)

Fornavn

Etternavn

Stift her

VERVEKAMPANJE2011

VED VERVING AV 1 MEDLEM kan du velge mellom disse flotte premiene: Koss øretelefoner Stelton Brødpose, farger: Sort, natur, rød Fiskars Tur-/fritidssag m/belteklips Rosendahl Grand Cru vannglass, sett 6 stk, 22 cl Rosendahl Grand Cru vannkaraffel Snøgg førstehjelpsutstyr til bil og båt

Fotos: Kjell Olufsen

Det er lett å verve

Gjør det du også – flotte vervepremier

Verver du flere medlemmer, kan du velge mellom mange andre, flotte premier. På våre nettsider finner du fullstendig oversikt over alle premiene:

www.fagforbundet.no/vervepremier

06/11

Har du spørsmål vedrørende verving eller vervepremiene – kontakt Fagforbundets medlemsregister, telefon: 23 06 42 00 eller e-post: verving@fagforbundet.no

Pb 7003 St. Olavs plass • 0130 Oslo • Tlf.: 23 06 40 00

✂

Portrettet Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

Tante Sofie har fått seg ekstrajobb. Kari Gjesteby nøler ikke med å mane fram røvertanten hvis partene blir uskikkelige når de sitter rundt møtebordet.

Riksmeklerinnen Kari Gjesteby Alder: 63 Familie: Skilt, to voksne døtre.

Bakgrunn: Siviløkonom, direktør i Norges Bank, handelsminister og justisminister i to Gro-regjeringer (1981 og 1990−92).

Stilling: Riksmeklingsmann siden 2009.

Aktuell: Er klar for å mekle i vårens mellomoppgjør.

Riksmeklingsmannens store palisanderbord er skinnende blankpolert og tomt.

Ikke et kravdokument, ingen spor av halvsure kaffeskvetter − og ingen rødøyde og søvnløse forhandlere.

I dag troner riksmeklingsmann Kari Gjesteby alene ved enden av det lange møtebordet.

Men snart skal palisanderen igjen være sentrum for vårens mest utmattende eventyr − eventyret som avgjør om du og hundretusener av andre arbeidstakere skal få lønn som fortjent. Vanligvis starter det når vårnettene er på sitt vakreste.

– Hva er det verste du har tenkt når du har sittet i denne stolen i sene nattetimer?

Kari Gjesteby rynker brynene et øyeblikk, så kaster hun hodet bakover og ler: - Jeg har enkelte ganger spurt meg selv hvorfor i h... påtok jeg meg denne jobben!

I en tid med stigende bekymring for eldrebølge og pensjonsutgifter som går til himmels, gir mennesker som Kari Gjesteby et håp om at det kanskje skal gå bra i kongeriket likevel. Hun har nemlig vært pensjonist. For to år siden ble hun takket av fra direktørjobben i Norges Bank, og gjorde seg klar for pensjonistliv påplusset en del styreverv. Med en solid pensjon i bånn, så hun også mulighet for å påta seg verv som ikke kastet mye av seg, men som kunne nære hennes brennende hjerte.

Slik gikk det ikke. Etter to uker med

20 < Fagbladet 4/2011

pensjonistliv kom telefonen med spørsmål om hun kunne tenke seg oppdraget som Riksmeklingsmann.

- Den natta ble jeg som en gammel sirkushest. Jeg kjente lukta av sagmugg.

Og det gikk som det måtte gå: - Neste dag hørte jeg meg selv ringe tilbake og si at dette hørtes jo interessant ut.

Mange rynker på nesa over at hun fortsatt titulerer seg som Riksmeklingsmann.

- Det var pussig å bli utnevnt til mann.

Det viser at vi fortsatt har en del rare ting i samfunnet vårt.

Mannen selv kan imidlertid ikke endre tittelen, men prosessen er i gang. Nå er Kari Gjestebys dager som riksmeklingsmann snart talte, og ny tittel som Riksmekler er på trappene.

- Inntil arbeidstvistloven kommer fra Stortinget, lever jeg godt med et visittkort der det står Riksmeklingsmann.

– Hvilke personlige egenskaper har du som gjør deg til en god mekler?

- At jeg er tålmodig og utholdende. Men også at jeg kan skjære gjennom når det er nødvendig.

Folk som har møtt Kari Gjesteby ved meklingsbordet, har blitt overrasket over hvor skarp den mildt utseende damen kan bli når det trengs. Selv mener hun det er tante Sofie som tar over.

- Jeg kan bli irettesettende, og da

Fagbladet 4/2011 < 21

Portrettet

men fant fort ut at det ikke var noe å bygge videre på. Siden den gang har jeg bare spilt på et nachspiel. Det er ikke gått noen stor fiolinist tapt i meg. For å si det sånn: Noen er utøvende og noen er nytende. Jeg er definitivt det siste.

kommer tante Sofie fram. En mekling der partene var slitne og snakket mer enn de lyttet, måtte jeg bli litt tante Sofie for at vi skulle komme videre. Og vi fant en løsning.

Jeg har vært leder i mange år, og har trening i å finne løsninger der folk er dypt uenige.

Yrkeskarrieren startet Kari Gjesteby allerede i femårsalderen da hun gikk til banken med en rød veske med dagens omsetning fra farens butikk, Gjesteby Manufaktur. Ikke rart drømmen om å bli økonom dukket opp tidlig, selv om forestillingene om hva det gikk ut på var heller vage. Legeyrket virket også forlokkende på småjenta, og her hadde Kari Gjesteby bedre innsikt enn de fleste på sin alder.

Moren ble akutt syk og innlagt på sykehus i tre måneder da Kari var tre år. Og slik tidens melodi var rundt 1950, mente man det var best om barna ikke besøkte mor på sykehuset. Da mor omsider kom hjem, var hun blitt en annen – hun har sittet i rullestol siden den gang.

- Som treåring er man utrolig sårbar når det skjer noe så dramatisk. Jeg husker ikke bevisst hvordan dette var, men i voksen alder har jeg gått i analyse der dette ble tatt fram. Der så jeg meg selv som en liten alvorlig pike som gikk og gikk.

- Det har vært en viktig bearbeiding å få fram igjen den lille jenta som voksen.

Morens sykdom gjorde Kari Gjesteby bråmoden. Hun ville bli stor i en fart, og tvang seg inn i sin tre år eldre søsters klasse på Bjølsen skole. Seks år gammel var det ikke mulig å holde den fremmelige jentungen tilbake lenger. Testen viste at hun var skolemoden og vel så det. Psykologen som testet henne mente at Kari raskt ville kjede seg i en normal klasse, og anbefalte en aktivitet i tillegg. Dermed ble det fiolintimer fra skolestart, og etter hvert spilling i Bjølsen skoles pikeorkester og senere ungdomsorkester.

- Det er fantastisk å ha opplevd fellesskapet i et orkester, og å se hvordan gode og dårlige dirigenter påvirker det. Denne erfaringen har jeg tatt med meg og hatt stor nytte av som leder.

«Jeg kan bli irettesettende, og da kommer tante Sofie fram.»

22 < Fagbladet 4/2011

Fiolinen ble lagt til side i 18-årsalderen, men musikken er fortsatt en viktig del av Kari Gjestebys liv. Som styremedlem i styret på Norges Musikkhøgskole, er frynsegodet 300 gratiskonserter i året, et tilbud Riksmeklingsmannen gjerne benytter seg av.

Fiolinen ble for øvrig hentet fram igjen etter at Gjesteby gikk av som statsråd i 1981.

- Jeg hadde noen timer med privatlærer,

Når høysesongen for meklinger innledes i mai, må musikken uansett vike.

- Det tyngste er å være i beredskap, å kunne bli ringt opp når som helst, sier Kari Gjesteby.

Men telefonen på nattbordet er der ikke bare for å hindre at landet bryter ut i ville streiker. Privat er Riksmeklingsmannen i beredskap året rundt.

- Mor på 92 bor fortsatt hjemme i sin egen leilighet. Hun er mentalt klar, men vi har akkurat diskutert om hun ville hatt det bedre i en omsorgsleilighet. Det er bra å bo hjemme, men mange bor der med stor uro for om de vil få den hjelpen de trenger. I tillegg blir mange eldre ensomme i sitt eget hjem.

- Jeg er i tvil om eldreomsorgen slik vi har den, er det beste.

Da hun tiltrådte som riksmeklingsmann, uttalte Kari Gjesteby i et intervju at hun gjerne ville ha som sitt fotavtrykk at hun hadde unngått alle streiker. Etter første år i embetet er status 97 meklinger og 14 streiker.

– Er du fornøyd med det?

- Jeg hadde jo håpet at det ble færre, men jeg er fornøyd med at de fleste av streikene var korte − og med at vi kunne bidra.

– Hva er du mest stolt av å ha fått til i livet?

- At jeg ikke brydde meg så mye om hva som var standarden for jenter i oppveksten.

At jeg torde å bryte ut av det vanlige mønsteret og gjøre det jeg hadde lyst til.

+6#*-&6.45*-#6% 5*- '"(#-"%&5 plass til 4 Leiligheter med avn slo - Frederiksh Inkl. ferge t/r O

6 dager fra

Dansk øyidyll med kilometerlange strender

4 899,-

))) Kommandørgürden pü Rømø

*/,- '&3(&

per leilighet for 4 personer

Koselige Kommandørgürden ligger ute i det danskene kaller Vadehavet. Er det fjÌre kan man "vade"over "havet" fra fastlandet og ut pü Rømø. Hotellet har büde innendørs og utendørs basseng og eget wellnesssenter. Pü de kilometerlange sandstrendene kan alle kose seg med ü gü turer, sykle, bade, sole seg eller rett og slett bare vÌre pü stranden. Ta pü smüturer til Ribe og Tønder og den eksklusive øya Sylt.

Rømø Foto: Cees van Roeden

Ankomst 04.07 - 01.08.2011 pristillegg 1100,- per leilighet.

Kommandørgürde n

Tilbudet gjelder ved bestilling før 31.05.2011.

t Bil inkl. 5 pers OsloFrederikshavn t/r med Stena Line inkl. 4-seng lugar ved nattseiling

t LN UJM -&(0-"/%ÂŽ

Pristillegg for større leilighet fra kr 1.000,-.

Astrid LIndgrens Verden

t Inkl. sengetøy, strøm og varme og sluttrengjøring

t Fri bruk av svømmebasseng og dampbad samt hotellets lekeland i sommerperioden

Ankomst 2011: Ankomst pĂĽ hotellet mandager inntil 19.12.

(Avreise fra Oslo med Stena Line kvelden før.)

t 5 overnattinger

NYHET

rs middag Inkl. 2 to-rette rden A. Lindgrens Ve og l ra ar Chap Kort vei til High

Sommermoro for hele familien i Smüland Scandic VäxjÜ, Sverige er et stilig og meget komfortabelt hotell beliggende 3 km fra VäxjÜ sentrum - et perfekt hotell for alle som vil nyte alt Smüland har ü by pü. Like ved siden av hotellet ligger kjøpesenteret Grand Samarkand med mange spennende butikker og spisesteder.

Sc andic Vä xjÜ

6 dager fra

1999,per person i dobbeltrom

41"3 *//5*- t 5 overnattinger t 5 morgenbuffeer t 2 to-retters middag inkl. salat og brød t Kaffe etter middagen.

Ankomst 2011: Valgfri 19.06 - 19.07 & 10.08.

t (BWF UJM CBSOB

Barnerabatter: 1 barn t.o.m. 8 ĂĽr kr 80,- i foreldrenes seng inkl. barnemeny. 1 barn t.o.m. 12 ĂĽr kr 80,- i egen seng inkl. barnemeny. Maks. 2 barn per rom. Ved to betalende voksne eller ĂŠn voksen som ogsĂĽ betaler enkeltromstillegg.

t (SBUJT MĂ&#x152;O BW TZLMFS PH gĂĽstaver, og fri bruk av fitnessrom t (SBUJT internett

Rica Ho tel Grimstad

En perle pü Sørlandskysten midt i trehusbebyggelsen Rica Hotel Grimstad Grimstad er en av Sørlandskystens store perler, og dere bor pü midt i den sjarmerende gamle trehusbebyggelsen. Her er sørlandsidyllen pü sitt beste hele sommeren igjennom. Byen har et blomstrende kulturliv, severdigheter og museer, restaurant- og underholdningstilbudet er variert og ligger pü behagelig gangavstand.

4 dager

2 060,per person i dobbeltrom

40-4,*//413*4 t PWFSOBUUJOHFS t GSPLPTUCVGGFFS t CBSO U P N HSBUJT t ,VO NJO GSB ,SJTUJBOTBOE %ZSFQBSL og Kardemomme by

Ankomst 2011: Juni: 3. 8. 13. 18. 23. 28.

Juli: 3. 8. 13. 18. 23. 28. / Aug.: 2. 7. 12. 17. 22. 27.

Barnerabatter: *1 barn t.o.m. 8 ür gratis i foreldrenes seng. 2 barn t.o.m. 14 ür kr 600,- per barn i egen seng (pü forespørsel.) Ved to betalende voksne eller Ên voksen som ogsü betaler enkeltromstillegg.

Alternativ: 5 overnattinger med frokost

Kun

Inkl. sluttrengjøring. Reise inngür ikke. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. pü nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

#FTUJMM QĂ&#x152; XXX EUG USBWFM OP t Opplys annonsekoden Fagbladet

pr. pers.

Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Anne-Gry Rønning-Aaby Juss

Magne Gundersen Bank og forsikring

Forsikring for lagret innbo SPØRSMÅL: Min samboer, som nå pensjonist, er medlem i Fagforbundet. Det meste av hennes innbo og løsøre fra før vi flyttet sammen, er lagret utenom vår bolig. Noe i en større bod i boligen, men det meste i et annet hus på stedet.

Hva dekker den kollektive hjem-/innboforsikringen gjennom Fagforbundet?

Selv har jeg en svært gunstig innboforsikring gjennom en annen organisasjon, men trolig dekker ikke min forsikring hennes innbo/løsøre som er lagret utenom boligen. AT

trengning i bygning eller rom i bygning.

Skade på rom i leid/sameid bolig eller bolig med særskilt borett (borettslagsleilighet) erstattes med inntil kr 40.000.

Erstatningen er begrenset til kr 75.000 i forbindelse med tyveri og hærverk i annen

SVAR: Det som er lagret i bod i boligen er dekket. Det samme er gjenstander i annen bygning som er dekket på samme gårds- og bruksnummer.

Skader som erstattes er tyveri, eller hærverk ved tyveri, eller ulovlig inn-

bygning enn bolig utenfor forsikringsstedet.

Begrensningen gjelder likevel ikke ved midlertidig lagring etter skade, eller som ledd i flytting, selv om tingene oppbevares i bod/garasje, lofts/kjellerbod, andre boder eller garasje. Begrensningen gjelder likevel ikke i enebolig, tomannsbolig eller rekkehus, og heller ikke i uthus til disse på samme eiendom.

Som du ser av vilkårene, dekker forsikringen også gjenstander som er midlertidig lagret utenfor forsikringsstedet. Dersom vi snakker om en mer permanent lagring, vil ikke en kollektiv hjemforsikring dekke dette.

Morten Helland, Forsikringssekretariatet i Fagforbundet

Hvem skal få tilbud om vakt?

Børge Benum Juss

Morten Helland Forsikring Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 4/2011

SPØRSMÅL: På det kommunale sykehjemmet hvor jeg jobber, har vi prioriteringsliste for ekstravakter, men dette gjelder kun ansatte.

Hva da med dem som ikke har noe ansettelsesforhold? Vi har flere personer/vikarer som kan jobbe noen vakter av og til.

Noen har aldri vært ansatt i kommunen, noen har lang ansiennitet/har vært ansatt tidligere, men vil av ulike grunner ikke ha fast jobb. Skal det være prioritering mellom disse? Eller kan vi velge den som først svarer på telefonen?

Spørsmålet dreier seg i hovedsak om assistenter; pensjonister og skoleungdom.

T

SVAR: Forutsatt at vilkårene for bruk av tilkallingsvikarer er i samsvar med arbeidsmiljøloven, vil arbeidsgiver i kraft av styringsretten ha stor grad av frihet i forhold til hvem som skal tilkalles i den gruppen du stiller spørsmål om.

Arbeidsgivers styringsrett er i dag regnet som et alminnelig sedvanerettslig rettsgrunnlag.

Høyesterett har formulert innholdet i styringsretten slik i Nøkk-dommen (Rt-2000-1602): «Arbeidsgiver har i henhold til styringsretten retten til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet, men det må skje innenfor rammen av det arbeidsforholdet som er inn-

gått. Ved tolkningen og utfyllingen av arbeidsavtalene må det blant annet legges vekt på stillingsbetegnelse, omstendighetene rundt ansettelsen, sedvane i bransjen, praksis i det aktuelle arbeidsforhold og hva som finnes rimelig i lys av samfunnsutviklingen».

En annen sak er at det vil være fordeler for både arbeidsgiver og arbeidstakerne om arbeidsgiver også for denne gruppen satte opp en prioritert ringeliste − for eksempel etter ansiennitet. Det vil bidra til forutsigbarhet blant arbeidstakerne. For arbeidsgiver vil dette være en praktisk ordning, og dessuten være en måte å

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Yrkesskade og gratis behandling SPØRSMÅL: Har man krav på gratis behandling hvis man har en hundre prosent godkjent yrkesskade?

Jeg får uføretrygd, men uten yrkesskadefordel. Har dette noe å bety for eventuelt gratis behandling på kurbad eller liknende?

Jeg har en venninne som er på tidsbegrenset uførestønad, og som får gratis behandling på kurbad flere ganger i året. Hun har heller ikke noen yrkesskadefordel. Likevel slipper hun å betale egenandel, og hun får dekket transport til/fra kurstedet. Hun bor i Troms fylke.

Jeg flyttet fra Troms til Trøndelag i, og har etter ikke fått dekket behandling/kuropphold slik jeg fikk lenger nord. gardere seg mot påstander om brudd på den ulovfestede saklighetsnormen som styringsretten må utøves innenfor.

Et annet spørsmål er i hvor stor grad din arbeidsgiver har anledning til å benytte vikarer for å dekke et permanent behov for arbeidskraft, som ikke er tillatt i henhold til arbeidsmiljøloven. Det har jeg ikke nok opplysninger om til å gå inn på her, men det er noe du eventuelt kan få din tillitsvalgte til å undersøke, eventuelt kan hovedtillitsvalgt eller det av Fagforbundets kompetansesentre som dekker ditt område bistå med å finne ut av.

Børge Benum, juridisk avdeling i Fagforbundet

Kredittsjekk SPØRSMÅL: Jeg fikk et brev i posten med beskjed om at banken hadde tatt en kredittsjekk av min økonomi. Kan den gjøre det uten å spørre meg først? GH

Min venninne slipper også å betale egenandel hos sin fastlege, selv om hun ikke har frikort ved legebesøk som har med yrkesskaden å gjøre, og selv om det er mange år siden den skjedde.

Hvordan er egentlig reglene for dette?

T.M.

SVAR: Ved yrkesskade er man omfattet av ulike regelsett, og de har litt ulikt dekningsomfang. Ditt spørsmål er i hovedsak knyttet til folketrygdlovens yrkesskadebestemmelser. Dersom en yrkesskade blir godkjent av Nav, har man rett til å få dekket en større andel av utgiftene til behandling enn man vanligvis har rett til.

Det er imidlertid ikke slik at alt er gratis. Nav v/Helfo dekker behandling hos lege, fysioterapeut, tannlegebehandling, legemidler, medisinsk utstyr nødvendig for skaden, og man kan også få dekket reiseutgifter til behandling. Dette gjelder bare hos leger og fysioterapeuter som har rett til trygderefusjon.

Det er dessverre ingen særregler ved yrkesskade for annen type behandling, f.eks. hos kiropraktor, psykolog, aku-

punktør eller andre alternative behandlingsformer. Helt unntaksvis har trygden i praksis dekket annen behandling dersom legen har bekreftet at dette er nødvendig for fortsatt å kunne arbeide eller bli frisk.

Etter yrkesskadeforsikringsloven har man også rett til dekning av utgifter, for eksempel egenandeler og andre utgifter som Nav har avslått å dekke.

Dermed vil man som regel få dekket samtlige utgifter knyttet til yrkesskaden så lenge disse er ansett nødvendige. Hvorvidt man også kan få dekket utgifter til kurbad eller liknende alternative behandlingsformer, beror derfor på om dette er noe legen mener er nødvendig.

Dette må tas opp med fastlegen din.

Du har uførepensjon, men har ikke fått yrkesskadefordeler. Siden du har en godkjent yrkesskade, bør du anmode Nav om også å vurdere stønaden i forhold til den godkjente yrkesskaden. Nav vil deretter fastsette en uføregrad som følge av yrkesskaden.

Denne vurderingen baserer seg i hovedsak på medisinsk dokumentasjon fra lege/spesialist, og avhenger derfor av at legen vurderer det som mer enn femti

SVAR: Ja, det kan den gjøre. Det er rutine i banker, kortselskaper og andre virksomheter som gir lån og kreditter. Eller som selger varer og tjenester på kreditt − altså at de tar etterskuddsbetaling.

Det er kredittopplysningsselskaper som samler inn informasjon om deg og selger den videre til blant annet banker. Typisk informasjon som samles inn er inntekt og formue hentet fra skattelistene, adresser du er registrert på de siste årene og eventuelle betalingsanmerkninger.

Den som har en eller flere betalingsanmerkninger vil som regel få avslag på søknad om lån, kreditt og avbetalingskjøp.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom Sparebank 1 Gruppen

prosent sannsynlig at det er yrkesskaden som er årsak til din helsemessige situasjon i dag.

Dersom Nav fastholder at du ikke har rett på yrkesskadefordel i din uførepensjon, betyr dette at din yrkesskade ikke anses som årsaken til at du er ufør. Eventuelle helseutgifter må da også dekkes etter de alminnelige regler, med mindre det er fastsatt eget vedtak om dekning av utgifter på grunn av yrkesskaden.

Anne-Gry Rønning-Aaby, juridisk avdeling i Fagforbundet

Fagbladet 4/2011 < 25

Reis med hjerte, hjerne og holdning

NYHET!

USAs svingende Sørstater En reise gjennom musikken, historien og det sørlige USA - med Albatros-reiseleder, 13 dager Bli med pü en musikalsk reise til USAs fantastiske Sørstater!

Vi kommer gjennom legendariske sørstatsbyer og musikgen' 2 ' 4 4 + , &' 3 + * 5 ) 4 5 4 ( * 5 6 6 2 4 4 ( 4 5 4 2 4 ' 6 2 ( , * 4 ( , ) 4 5665( 3 * 4 ( ' ,1 3 * 2 3 4 4 6 5* 4 ' ( 2 6( ,1 4% ,1 2 ' 2 5* 4 65' 4 det rikelig med anledning til ü besøke de mange stedene 3 2 1 465 2 3 + * 5) ) 4+ ,1 2 ' 4) ,1 5 4 2 562 1 ,5, 4( 4' 2 5* 2 62 1 2 ' 2 , 4

0 0 62 2 41 2 4* 0 2 ,,2 ,1 2 4 2 ,2 40 / 42 2 ,4 / ,1 4 &56 6 2 4 &56 4 3 + * 5 ) ( 6 * ) 2 4 0 0 6 2 2 6 * 2 ' 4 ) ( , 4 1 + 4 * 2 4 " ' 2 3 4 &56 4 * & ' 2 , 4 # &6( , &( 4 4 ( ' &5, 4 + & 2 ' 4 5 , * 4 " ! 1 2 4 4 ) ' 2 6 * ) 2 4 2 4 ' 6 2 ( , * 4

5 * & ' 5 * ) 4 3 + 6 6 * 0 6 ( , &( * 2 4 ( ) 4 ( , 5 2 6 * 4 5 * ) 1 2 * &56 6 2 ' 5 4 4 * 0 ( ' 2 ' 5 * 4 * / 4 * ( " &5 2 4 ( &41 2 4 2 ' 4 2 ' ! 3 &2 4 5 4 2 6 2 4 6 ( , 1 2 &

' %&$ & " Dag 1 * 6 4# &6(,&(4% $# Dag 2 # &6(,&(45 * ) 12* &56 6 2'5 2* &2',* 435 1( Dag 3 (* 5 6 6 247 '+,1&+'4&5 Dag 4 5 6 4 2305 * 4 '( 26 (,14* Dag 5 2305 * 47 '+,1&+'45 ,)6 /,1 Dag 6 2305 * 45 )* +'4 Dag 7 (& 2 4'( 24 '2,106 (,* 4 (,1'5 , Dag 8 24 '6 2(,* 4( '+, 4 Dag 9 24 '6 2(,* 45 140/2,4/,1 Dag 10 5 6 4 ,&32' 4 (,)4 ping Dag 11 5 6 4# &6(,&(47'2&&5 2&* /,1 Dag 12 # &6(,&(4 ('&5 ,4 +&2'45 Dag 13 # ,)3* &4&56 4 * 6 4

*& ' / / #$* " &/ / Kr.

' /" & /%./+ + + ! ( &$' &( * ! #$

# $& " ' $#/$ / ' ( ! !

# /( !

/ /

/ / -/ +++ ! ( &$'

( & * !

#$

%$' ( / # $ ! ( &$'

( & * !

#$ / %%!,' / ##$#' $ / * / ' ( ! !

# /

4

(*

5 6 6 24

+,&'

4 4

Memphis

TENNESSEE

Nashville Lynchburg Chattanooga Atlanta

140/2,4/,1

AL ABAM A

0('25

* 53 4&5

4$+,4$&+15

M ISSISSIPPI

1(

Natchez

140/2,4

L OUISIANA

(,&(*

2,4

24

5 * * 5 * * 5 05 5 6 6 5 (3*

3+* 2,&'2&4&5

,'+,1&+'4

& ' #/ # ! ) & & Norsk/svensk reiseleder

0 140/2,4 23'5

New Orleans

'6 2

* 25 6 &+'

2+34*

GEORGIA

Montgomery

*2

«Fagforbundet vil ha bedre oppfølging fra staten og romsligere økonomiske rammer i det kommunale barnevernet.» Side 46 Seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad

Foto: Erik M. Sundt

Helse og sosial Meningsfylt Flere menn med bakgrunn fra industrien i Notodden tar nå fagbrev som helsefagarbeider.

Og de stortrives. Side 30

Kvalitet krever tid Mer tid kombinert med kompetanseheving betyr mer samvær med beboerne. I Namsos har de skapt en god sirkel med økt nærvær og bedre trivsel. Randi Skage og Solveig Mohrsen har erfart hva det betyr for trivselen.

Side 38

Vi må lære å se tegnene Mange barn av rusmisbrukere lider i stillhet. Vi som jobber i barnehage og helsevesen må bli flinkere til å se etter tegn og ikke være redde for å reagere, skriver fokusforfatteren. Side 44

Teori og praksis møtes i veiledning De to veilederne ser på de sju pleierne ved Jevnaker omsorgs- og rehabiliteringssenter, lytter og stiller spørsmål via en skjerm. Slik opplever de å komme inn på avdelingen og nær pasientene. Og pleierne får bekreftet at de er på rett vei. Side 32 Fagbladet 4/2011 < 27

Helse og sosial Illustrasjonsfoto: colourbox.com

«Det handl at vi m er om andre å se det me vise re nnesket, s sette g pekt og renser BJØR .»

N RO KNUT GER SEN

Konflikter kan løses

Hjelpepleier Bjørn Roger Knutsen har skrevet et yrkesfaglig temahefte for å hjelpe ansatte med å hindre utbrudd av trusler og vold på arbeidsplassen. Miljøarbeid for en bedre hverdag – Terapeutisk konflikthåndtering (TKH) er et verktøy for alle som arbeider med mennesker.

– Både miljøer som tillater rigide holdninger og miljøer uten klare grenser, skaper frustrasjon hos pasientene, mener han.

Ansatte kan møte brukere, klienter, pasienter og kolleger på en provoserende måte. Men de kan også velge handlingsmåter som reduserer faren for voldsutbrudd.

– Når personalet ikke klarer å avverge voldshandlinger, kan det

Respekt Arbeidstakerne i habilitering, barnevern, psykiatri, hjemmetjenester og eldreomsorg er spesielt utsatt for vold i arbeidet sitt.

– Det handler om at vi må se det andre mennesket, vise respekt og sette grenser. Vi er selv med på å skape situasjoner i møte med andre, sier Knutsen.

Han mener at ansvaret for voldsutøvelse kan ligge i det terapeutiske miljøet, eller manglende terapeutisk miljø.

28 < Fagbladet 4/2011

også handle om slitasje og utbrenthet. Da er det mangler ved det terapeutiske miljøet, en kultur som kan fremme vold, mener Knutsen.

Ukentlig trening

Foto: Kari Svendsen

Sterke følelser trenger ikke alltid blåses ut. Med hjelp fra en god hjelper, kan brukeren få hjelp til å håndtere følelsene sine uten å ty til vold.

GODT TERAPEUTISK MILJØ: – Vi må møte pasientene med respekt, uten å ydmyke dem eller påføre dem smerte. Vi må hjelpe dem til å si ifra på en akseptabel måte, sier Bjørn Roger Knutsen.

Men like ofte handler det om manglende kunnskap.

En god leder neglisjerer ifølge Bjørn Roger Knutsen ikke opplæring og kontinuerlig vedlikehold av konflikthåndtering. Kontinuitet i både verbal og praktisk håndtering er viktig for å få en tryggere arbeidsplass.

Knutsen, selv hjelpepleier, har siden 1999 arbeidet med å utvikle TKH-modellen sammen med fysioterapeut og HMS-rådgiver Johnny Sørli og hjelpepleier og psykiatrisk sykepleier Trond Pedersen.

Miljøarbeid for en bedre hverdag – Terapeutisk konflikthåndtering kan bestilles via venstremenyen på www.fagforbundet.no/shs (Materiell/brosjyrer) Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Dårlig informasjonsflyt Mange helsearbeidere opplever informasjonsflyten omkring kvinnelig kjønnslemlestelse som mangelfull, skriver Dagens Medisin og viser til en rapport fra Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse (NAKMI). Det er sosialantropolog Torunn Arntsen Sajjad som har gjennomført undersøkelsen. Helsearbeidere påpeker blant annet mangler ved informasjonsflyten mellom helsestasjoner og sykehus samt helsetjenestens informasjonsarbeid for å forebygge kjønnslemlestelse.

Rapporten anbefaler at det utarbeides retningslinjer for hvilke metoder helsepersonell skal bruke i sitt informasjonsarbeid og hvem som skal KES informeres.

Gylne øyeblikk på film Geria har laget en film som viser hvordan helsearbeidere kan skape gylne øyeblikk for personer med demens.

Helsearbeidere har fått en film som kan inspirere til å skape gylne øyeblikk i hverdagen.

– Filmen viser hvordan helsearbeidere kan bruke miljøbehandling i hverdagen, sa Solfrid Rosenvold Lyngroth under presentasjonen av Gylne øyeblikk. Det er Geria, Oslo

Foto: Kurt André Høyessen

Møtte engasjert ungdom Seks ungdommer i Vestfold har besøkt ungdoms- og videregående skoler for å friste flere til helsesektoren. Bjørn Thomas

REKRUTTERER: Bjørn Thomas Andersen vil gjerne at flere velger helsearbeiderfaget.

Andersen) fra Sandefjord har 11 år bak seg som hjelpepleier i hjemmesykepleien og på sykehjem. Han brukte 15–20 dager på Helsedirektoratets rekrutteringskampanje fram til søknadsfristen gikk ut 1. mars.

− Vi ble tatt godt imot, og elevene var virkelig interessert.

Men dessverre er det ikke så mange som er innstilt på å bli helsefagarbeider, sier Andersen.

Han tror en viktig grunn er at det er svært vanskelig å få en læreplass i Sandefjord. Kommunen har hele 40.000 innbyggere, men bare 16 læreplasser.

de friske delene av hjernen.

Dermed får personer med demens hjelp til å hente fram minner fra eget liv.

– Miljøbehandling kan brukes i hverdagen, ikke bare hvis vi får tid til det, understreker Lyngroth.

Det er mulig fordi miljøbehandling ikke nødvendigvis er tidkrevende, men tvert imot kan lette arbeidet fordi samarbeidet mellom pasient og hjelper fungerer bedre.

God pleiekultur STOLTE OG GLADE: – Det er godt å se så mange stolte og glade helse-

arbeidere. Og det er godt for demensrammede å være omgitt av folk som er opptatt av gylne øyeblikk, sier Solfrid Rosenvold Lyngroth.

kommunes ressurssenter for demens og alderspsykiatri, som har laget filmen i samarbeid med UniFrame. Prosjektleder har vært

musikkterapeut Frode Aas Kristiansen.

I filmen sies det at miljøbehandling kan åpne veien inn til

Ingunn Moser, rektor ved Diakonhjemmets høgskole, var invitert til filmpremieren for å sette demensomsorgen inn i en større sammenheng. Hun syns det var godt å se hvor fint livet kan være tross demens.

– Og det er godt å se helse-

− Dessuten har yrket lav status, og de unge vet at det er vanskelig å få hel, fast stilling, sier Bjørn Thomas Andersen.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

personell som bidrar til å skape gylne øyeblikk. Den individuelle driven er viktig. Men ansvaret for å drive miljøbehandling kan ikke ligge hos den enkelte, mener hun.

Moser understreker ledelsens ansvar for å skape en god kultur med rom for å snakke om problemer, innføre nye metoder og finne gode løsninger.

Foreløpig stans Filmen vil i første omgang bli vist i tilknytning til Gerias undervisning. Da filmen ble vist i Oslo i midten av mars, hadde Geria ennå ikke fått tillatelse til å distribuere den. Men de arbeider med å skaffe distribusjonstillatelse. Du finner oppdatert informasjon på www.geria.no.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Fagbladet 4/2011 < 29

Tekst: LINN STALSBERG Foto: MIGUEL LORNE

Over hele Norge legges industrien ned, og mange menn må finne nye arbeidsplasser. For noen betyr det å utdanne seg til en helt ny profesjon. På Notodden tar noen av dem fagbrev for å bli helsefagarbeidere.

Fra maskiner til mennesker

D

Guttormsen, som har samme erfaring som mange kvinner i samme bransje: Det fins mange små stillingsbrøker, men få fulltidsjobber.

- Men like viktig er kunnskapen vi får gjennom studiet, som vi bruker i det daglige arbeidet. Kommunikasjonen blir bedre mellom oss kolleger når alle vet hva vi til enhver tid snakker om, sier han.

et er kanskje ikke helt tilfeldig at Notodden ressurssenter er plassert i bygningen der det fremdeles står Tinfos på veggen utenfor med store bokstaver. Det er 101 år siden jernverket ble etablert på Notodden, og med det kom mange industriarbeidsplasser til byen.

Men nå er mange av dem borte, altså arbeidsplassene.

Notoddens menn er her fremdeles, men må finne på nye ting nå som industrien stadig vekk blir mindre. Kanskje betyr det en sjanse til å prøve seg på en helt annen profesjon?

Det er her Notodden Ressurssenter kommer inn i bildet: Hos dem kan voksne få tilbud om nettbasert undervisning som leder fram til nye fagbrev, som for eksempel til helsefagarbeider.

– Mange av dem som tvinges ut av industrien, må ut på landeveien og bli pendlere, for eksempel til Kongsberg. Andre velger å omskolere seg, noen av dem igjen innenfor omsorg, forteller Eli Storeng, fagansvarlig for helse- og sosialfag ved ressurssenteret.

Håper fagbrev gir fast jobb - Jeg var allerede lei av å krangle med maskinene åtte timer om dagen da nedbemanningen rammet meg, forteller Morten Guttormsen, som inntil i fjor var prosessoperatør i aluminiumsbedriften Becromal. Da la bedriften ned på Notodden.

Guttormsen gikk rett inn i en sommerjobb som personlig assistent i en omsorgsbolig for mennesker med psykisk utviklingshemning. Der er han fremdeles, og nå vil han ha fagbrev som helsefagsarbeider.

- Det er nokså greit å få vikariater i omsorgsbransjen, men jeg håper fagbrevet kan gi meg fast jobb, sier 30 < Fagbladet 4/2011

POSTIV OVERRASKELSE: Eli Storeng er helsefaglig ansvarlig ved Notodden Ressurssenter og skulle ønske at enda flere menn søkte seg til dem for å få fagbrev innenfor omsorgssektoren. For mange er det nemlig en positiv overraskelse å bytte ut maskiner med mennesker, forteller hun.

Menn bør se mulighetene – Er det mange menn som velger omsorgsbransjen når industrien stenger dørene?

- Det kunne godt være flere. I industrien savnet vi alltid jenter, nå er det omvendt, ler Guttormsen, som syns det er synd ikke flere menn ser muligheten til å få nytt fagbrev i en ny bransje.

– Kan det ha noe med lønna å gjøre?

- Kanskje. Jeg har gått kraftig ned i lønn etter at jeg skiftet yrke. Dette er jo riv ruskende galskap. Endelig gjør jeg noe som er virkelig samfunnsnyttig og fornuftig, og så er lønna såpass mye lavere, sier Guttormsen.

Han får støtte fra sin medelev Tom Finnebråten, tidligere prosessfagmekaniker, som også ønsker helsefaglig fagbrev. Eller - medelev og medelev. Studiet mot fagbrevet gjøres via internettstudier hjemmefra, ved siden av jobben. Noen ganger i løpet av året møtes gruppa til samlinger – Hva har endret seg for dere personlig etter at dere byttet profesjon?

- Det er jo snakk om to helt forskjellige hverdager; det er som natt og dag. Jeg syns dagene nå er bedre og mer innholdsrike, og jeg stortrives. Jeg var mer sliten på alle måter etter en dag i industrien enn jeg er nå, sier Morten Guttormsen.

MINDRE SLITSOMT: Det er mindre slit å være omsorgsarbeider enn å jobbe i industrien. Der jeg jobbet tidligere, kunne det bli over 40 grader varmt, og det var fysisk krevende, sier Morten Guttormsen som tar fagbrev som helsefagarbeider via undervisning på nettet.

verktøy for å kunne ta fagbrev, samtidig som de kan være i jobb.

Storeng forklarer at utdanningen er gratis, og at ressurssenteret støttes økonomisk fra fylkeskommunen.

Studentene følger normal læreplan i samsvar med kompetansemålene der.

- Hos oss får studentene teorien til fagbrevet, som kreves av fagopplæringskontoret, før de melder seg opp til fagprøven. Deretter må de søke Statens autorisasjonskontor om autorisasjon som helsefagarbeider, som er en vernet tittel ikke hvem som helst kan bruke, forklarer Storeng.

Et tilbud til voksne En helsefagarbeider er det som tidligere het hjelpepleier.

Fagbrevet er et tilbud til voksne, både til dem som har og ikke har praksis fra og jobb i helsesektoren. Den yngre garde kan ta dette fagbrevet via videregående skole.

- Studentene kan kontakte meg både på e-post og chat, sier Eli Storeng, og påpeker at studiet krever en god porsjon selvstendighet.

- Men, legger hun til, fordi undervisningen foregår via nettet, gir dette mange i utkantstrøk et enestående

TIDLIGERE INDUSTRIARBEIDERE: Morten Guttormsen (til høyre) og Tom Finnebråten er begge tidligere industriarbeidere som utdanner seg til helsefagarbeidere ved Notodden Ressurssenter.

Ønsker flere menn Eli Storeng sier at antall menn som vil bli helsefagarbeidere har vært noenlunde stabilt de siste årene, men at de absolutt ønsker seg flere.

- Vi kunne selvsagt vært flinkere og drevet mer markedsføring mot menn, innrømmer Storeng.

– Hvorfor er det viktig med menn i omsorgsbransjen?

- Menn gir faget andre innfallsvinkler, vi får andre debatter og andre løsninger på problemstillinger. I tillegg er de selvsagt fysisk sterkere, mener Storeng.

- Notodden, og kommunens menn og kvinner, er nødt til å omstille seg i takt med utviklingen sier hun, og legger til at kommunen selv godt kunne hatt større fokus på kompetanseheving. Storeng vil gjerne ha et tettere samarbeid mellom ressurssenter og kommune.

- Helsepolitisk får vi stadig vekk signaler om at vi må ha flere hender inn i omsorgssektoren, og voksenopplæring er helt nødvendig for å kunne imøtekomme dette kravet. Her på Notodden Ressurssenter har vi plass til flere, og særlig ønsker vi menn velkomne, sier Eli Storeng.

Fagbladet 4/2011 < 31

Møtes på skjermen Et veiledningsteam i Oppland sparer verdifull tid ved å møte pleierne på video. Og pleierne syns kommunikasjonen fungerer like godt som om veilederne var fysisk til stede.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT

D

e sju pleierne ved Jevnaker omsorgs- og rehabiliteringssenter sitter i hestesko med blikket rettet mot veilederne på den store skjermen. Pleierne har nettopp presentert hver sin utfordring; et problem, et dilemma eller en erfaring de har gjort den siste måneden.

Koordinator Trude Lyngstad og resten av gruppa prøver å utkrystallisere en problemstilling som de kan ha størst mulig utbytte av å bli veiledet på. Etter en kort diskusjon kan de samles om et felles tema, og presentere det for veiledningsteamet på storskjermen.

Foran en tilsvarende skjerm noen mil unna sitter veiledningsteamet, psykiater dr.med. Oskar Sommer og vernepleier Ingeborg G. Klundby.

– Det er unødvendig å bruke fem kvarter hver vei for å komme hit når vi har denne teknikken, mener Sommer.

Samhandling Oskar Sommer, spesialist i alderspsykiatri og overlege på avdeling for alderspsykiatri ved Reinsvoll psykiatriske sykehus, Sykehuset Innlandet, har i mange år veiledet personalet ved flere sykehjem i Oppland. Han har også studert hvordan de har overvunnet lange avstander ved bruk av ny teknikk andre steder som i Canada, Australia og Skottland, og har inngått et samarbeid med det nasjonale kompetansesenteret for samhandling og telemedisin i Tromsø. Resultatet så langt er pilotprosjektet Tesam, veiledning via videooverføringer mellom Reinsvoll og Jevnaker.

– Det skjer mye i kommunene nå. Vi må klare oss med 32 < Fagbladet 4/2011

mindre penger, og vi må samarbeide på nye måter, sier psykiateren. Han tror det er mye å spare på å spre denne veiledningsformen til resten av fylket.

Selv om utgangspunktet for pilotprosjektet var nødvendigheten av å spare på utgiftene, mener han at veiledningen ikke er blitt dårligere for gruppa ved Jevnaker omsorgs- og rehabiliteringssenter, (Jors).

– Vi prøver å være innovative for å kunne tilby våre tjenester innenfor alderspsykiatri til flere. Hovedmålet er å bedre situasjonen for pasientene, sier han.

Ny giv på jobb Målet med veiledningen står krystallklart også for pleierne ved Jors. De sju, som alle er primærkontakt for hver sin pasient ved demensavdelingen, blir veiledet etter en metode som i hovedtrekk går ut på å registrere fakta i problematiske situasjoner, se på sine egne tolkninger og kjenne på egne følelser. Det gir bakgrunn for å utlede etiske og juridiske dilemmaer og deretter finne fram til hensiktsmessige tiltak.

I veiledningsgruppa deltar hjelpepleiere, sykepleiere, en sykepleierstudent og en omsorgsarbeider med etterutdanning i psykiatri. De ble invitert til å delta blant annet fordi de alle har stor stillingsprosent.

– Det første jeg tenkte da jeg ble spurt om å være med, var «Å, nei, enda mer å gjøre», forteller Karianne Sten Karlsrud.

– Jeg hadde egentlig ikke så store forventninger til veiledningsprosjektet. Men nå er jeg kjempeglad for å være med. Jeg har lært utrolig mye og har fått en helt ny

PÅ SKJERMEN: Liv Kathrine A. Oppsahl, Marit Faafeng, Rigmor Johansen, Karianne Sten Karlsrud, Wenche Simensen, Trude Lyngstad og Mette Solvik møter Oskar Sommer og Ingeborg G. Klundby hver tredje uke.

TESAM Pilotprosjekt med metodeveiledning på video ledet av psykiater Oskar Sommer. Teknikken har vært under utprøving mellom veiledningsteam på Reinsvoll og veiledningsgruppe på Jevnaker omsorgs- og rehabiliteringssenter. Pleierne har fått veiledning hver tredje uke siden oktober. Pilotprosjektet går fram til sommeren.

Deretter skal veiledningsgruppa lære opp resten av personalet i metoden.

Veiledningsteamet håper resultatene blir så gode at teknikken og metoden kan overføres til de andre sykehjemmene i Oppland.

< Fagbladet 4/2011 < 33

Tid Veiledningsmetode for strukturert drøfting av utfordrende situasjoner.

Det er Bjørn Lichtwarck fra Mo i Rana som har utviklet metoden og begynte med et forskningsprosjekt sammen med kolleger på Alderspsykiatrisk forskningssenter på Sanderud sykehus, Sykehuset Innlandet.

Psykiater Oskar Sommer mener den løsningsorienterte metoden, basert på kognitiv atferdsterapis ABCmodell, er lett å lære og gjennomføre.

Hver veiledning består av flere komponenter eller faser: • Kartlegging av relevante fakta i situasjonen.

• Pleier blir utfordret til å analysere egne følelser i den aktuelle situasjonen.

• Kartlegging av mulige løsninger inkludert de etiske og juridiske dilemmaer som medfølger.

• Finne effektive tiltak for å hindre et problem eller løse det.

BEKREFTENDE: – Veiledningen skjerper oss, gir oss selvtillit og skikkelig engasjement, sier Karianne Sten Karlsrud (t.v.) og Liv Cathrine A. Oppsahl.

giv i jobben, sier omsorgsarbeideren, som har jobbet i over ti år på Jors.

Sykepleierstudent Liv Kathrine A. Oppsal er enig med kollegaen.

– Jeg brenner for denne pasientgruppa, og har bundet meg til å bli to år i kommunen etter at jeg er ferdig utdannet, forteller hun. Studenten legger til at hun er så pass motivert at hun allerede nå har bestemt seg for å ta etterutdanning i alderspsykiatri.

Alle vakter Cathrine A. Oppsahl og Karianne Sten Karlsrud opplever at de etter et halvt år i veiledning er blitt et lag som jobber fram mot et felles mål. Pleierne diskuterer mye hvordan de kan skape gode relasjoner til pasientene, og hva de kan gjøre for å forebygge vanskelige situasjoner.

– Vi snakker egentlig mye om hvordan vi skal te oss, sier Oppsahl.

Sten Karlsrud har i alle år arbeidet på natta, og er glad for at hun er trukket med i veiledningsgruppa.

– Nattevaktene blir ofte en ensom jobb. Nå føler jeg at jeg har med meg seks andre på laget, forteller hun.

De to er enige om at det er smart at alle vaktene er representert i gruppa. Omsorgsarbeideren syns det er fint

34 < Fagbladet 4/2011

å få bedre kjennskap til hva som skjer på dagen. På den andre sida får dagpersonalet vite om pasienter som ikke får sove om natta. Kanskje kan de sørge for å holde dem våkne slik at det ikke ødelegger søvnmønsteret.

– Hele døgnet henger sammen. Det som skjer på dagen, påvirker natta. Ved å være sammen i veiledningsgruppa, får vi bedre innsikt i konsekvensene av det som skjer mens vi er på vakt, sier Sten Karlsrud.

Møteplass for teori og praksis Oskar Sommer understreker at begge parter lærer mye gjennom veiledningen.

– Det er ikke sånn at vi kommer ut og er dem som vet alt. Vi er bare inne en kort stund, kanskje mest for å gjøre pleierne tryggere. Ofte trenger de bare en bekreftelse på at det de gjør, er riktig, sier psykiateren.

Sommer og Ingeborg G. Klundby kan teorien, og kan fortelle om diagnoser, og gi tips om god faglitteratur.

– Men det er pleierne som møter hver enkelt pasient, og som kan fortelle om konkrete erfaringer, sier han.

Etter hvert behersker de også metoden som gjør dem bedre i stand til å avverge vanskelige situasjoner. Da får de ansvar for å lære opp og veilede kollegene i metoden som skal hindre at situasjoner kommer ut av kontroll.

Kurs

Folkeuniversitetets Helsefagskole Bli spesialist på ditt felt!

Med videreutdanning i helsefag får du spisskompetanse som er sterkt etterspurt i helse- og sosialsektoren.

• Eldreomsorg • Psykisk helsearbeid • Kreftomsorg og lindrende pleie

• Rehabilitering • Barsel- og barnepleie • Oppvekstfag

Utdanningene går på deltid.

Se våre nettsider for mer informasjon om tilbud, sted, oppstart og tilskuddsbaserte utdanninger

www.folkeuniversitetet.no

Gratis fagskoleutdanning for hjelpepleiere/helsefagarbeidere Bli etterspurt av helsevesenet. Øk din kompetanse som hjelpepleier/helsefagarbeider med en gratis fagskoleutdanning innen:

Psykisk helsearbeid Eldreomsorg Rehabilitering

www.nks.no/helse Søknadsfrist: 1. oktober

Fagbladet 4/2011 < 35

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

KVALITETSKOMMUNE Temahefte nr. 15

For medlemmer i Fagforbundet

Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt og

Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er den

interesse for andres fagområder.

viktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Du får tips om hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøy for

Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal

best mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordan man lykkes.

lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med innspill til hvordan vi kan motvirke sykehusinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresistente mikrober.

Nr 15 KVALITETSKOMMUNER – oppdatert versjon. Kvalitetskommuneprogrammet kan vise til mange gode resultater siden starten i 2006.

Her finner du noen av de gode historiene.

Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholdskompetansen.

Nr 16 KLIMAKOMMUNE utforsker ulike tiltak kommunene og de ansatte kan gå i gang med, som et ledd i den internasjonale klimadugnaden.

Nyttige tips i arbeidet med energi- og klimaplaner.

Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 17 KONTORFAGET I UTVIKLING Her kan du lese om digitalisering og superbrukere, om utviklingsmuligheter for kontoransatte, om kaffekoking, skjult kunnskap og møteplasser for sekretærer.

Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi dem sjansen!

NYTT TE!

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester.

Interaktive skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommunestyremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

TEMAHEF

Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeider med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 19 HELHETLIG SKOLEDAG Det foregår en heftig debatt om hvordan

Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stille seg dristige mål for å redusere utslippene av klimagasser.

Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal til for å lykkes i arbeidet med ungdom. Se mulighetene. Mye respekt og ikke minst kjærlighet.

Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplasser som har avviklet tvungen deltid. Deltid er mest brukt i helse- og omsorgssektoren, men er også omfattende i andre kvinnedominerte yrker.

Nr 18 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN Inspirerende eksempler, gode etterutdanninger og tanker om morgendagens eldreomsorg gir faglig påfyll til morgendagens pleiepersonell.

grunnskolen skal se ut. Og ganske sikkert vil skolen endre seg. En sannsynlig utvikling avtegner seg i Prosjekt helhetlig skoledag.

Nr 20 HELSEFARE Mange arbeidstakere jobber i tilsynelatende trygge yrker uten å være klar over farene fra helsefarlige stoffer. Disse kan gi plager og sykdommer, og sette deg ut av yrkeslivet.

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no.

Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall, og om det gjelder klassesett (25 eks.). Heftene er gratis.

Økonomi for helseledere Første kull er i full sving med studiet Grunnleggende kommuneøkonomi for helsefaglig ansatte. − Dette er et unikt studium som vi selv har fått være med og utforme, sier Sissel M. Skoghaug som deltar på studiet ved Høgskolen i Hedmark. Hun er nå tillitsvalgt på heltid, og har tidligere arbeidet som enhetsleder på et sykehjem i Tromsø.

Pilotkull Studiet er et samarbeid mellom Fagforbundet og Høgskolen i Hedmark, og gir 15 studiepoeng.

Målgruppa er helsepersonell som er ledere eller som kan tenke seg en lederstilling i pleie- og omsorgssektoren.

Dette første pilotkullet er særlig myntet på sykepleiere med lederfunksjoner, men også to admini-

«Dette er et unikt studium som vi selv har fått være med og utforme.»

TAR INITIATIV: Fagforbundets Sissel M. Skoghaug og Arnfinn Ihle ivrer for økonomistudiet i et samarbeid mellom Seksjon helse og sosial og Seksjon kontor og administrasjon.

økonomi være en fordel. Som leder er det helt avgjørende. Du blir bedre i stand til å forstå hvilket ansvar du har tatt på deg, og hvilke strenge lovregler som gjelder. Det er en aha-opplevelse. Å ha en grunnleggende forståelse gir større trygghet i jobben, mener Skoghaug. − Det hadde vært en kjempefordel om vi som hovedtillitsvalgte hadde fått et slikt kurs. En stor del av jobben handler om økonomi.

Jeg merker at dette er et felt jeg har lyst til å lære mer om.

Sissel M. Skoghaug

Tør å bli leder strativt ansatte på sykehjem er med i første runde. Studiet skal evalueres etter avsluttende samling i august.

Flere yrkesgrupper − Vi håper å få til flere kull med bredere deltakelse fra flere grupper av helsefaglig ansatte, sier Skoghaug. − Hva gir studiet deg? − Vi får mulighet til å forstå forskjellen i budsjett og regnskapsføring mellom offentlig og privat sektor. Uansett hva jeg skal jobbe med i framtida, så vil det å forstå

Fagforbundets prosjektleder for verving av ledere, Arnfinn Ihle, framhever at økonomistudiet for helseansatte kan gi et kompetanseløft og det puffet noen trenger for å tørre å søke på en lederstilling. − Mange har god faglig ballast i utøvelsen av yrket sitt, men mangler formell utdanning i budsjett og regnskap. Det kan de få her, sier han.

Ihle legger til at Fagforbundet i framtida ser for seg å utvide det faglige opplegget også for andre yrkesgrupper og skape en link til

studium som gir kompetanse i personalledelse. − Det er en stor overgang å bli sjef for dem du har vært kollega

med. Da er det godt å ha kunnskap i personalledelse, understreker Arnfinn Ihle.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

BYGG VIDERE PÅ DET DU HAR...

FAGSKOLEUTDANNING INNEN HELSEFAG 1+%21%33%3 (:6%1% 43$"..).' &/1 $%' -%$ 61+%2&"' &1" 5)$%1%'7%.$% 2+/,% %,,%1 ,".' 1%,%5".3 01"+2)2 %,3)$2/00,%'' )..%. (%,2%&"' /5%1 71 %. $"' /' %. +5%,$ 01 4+% 8 26+)2+ (%,2%"1#%)$ 8 ,$1).' /' "+3)5 /-2/1' 8 %,2%"$-).)231"2*/.

8 "12%, /' #"1.%0,%)% 8 1%&3/-2/1' /' ,).$1%.$% 0,%)% 8 %),%$.).' " +/.3"+3 -%$ 2+/,%. &/1 .91-%1% /00,62.).'%1 /' 2:+."$22+*%-" ),#4$ )'".'2%33%2 .71 3),231%++%,)' ".3",, 2:+%1% /1'%.("4'%. %,,%1 07 3%,%&/. ,,% 0,".%1 %1 2:+3 /' 23)0%.$ ) 7.%+"22%.

'/$+*%.3 /' $%1%33%1 #%1%33)'%3 ,7.

Fagbladet 4/2011 < 37

De fikk gi det

LILLE EKSTRA Med økt grunnbemanning fikk pleierne mulighet til å gi litt ekstra, og de ble mer fornøyd med egen innsats.

Hverdagen ble bedre, og flere fikk økt stillingsprosent.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: THOR NIELSEN

D

en største fordelen med økt grunnbemanning er at pleierne får tid til å gjøre en bedre jobb. Det har de erfart på Otterøya bo- og servicesenter i Namsos. Fra februar 2009 og ut 2010 var de fem på dagvakt i stedet for fire.

– Vi ble mer tilfreds med den jobben vi gjorde, forteller Solveig Mohrsen, hjelpepleier og tillitsvalgt på bo- og servicesenteret.

Hun legger til at økt grunnbemanning også førte til større stillingsprosent for mange pleiere.

– Større stilling betyr mye for eierforholdet og ansvarsfølelsen i forhold til arbeidsplassen.

Bare være der Sykepleier og avdelingsleder Hanne Fossland så at ansatte var mer tilfreds med egen innsats. Og hun mener at de 13 beboerne hadde det bedre.

– Beboerne fikk det lille ekstra. Pleierne brukte litt mer tid i stell, de kunne sette seg ned og prate litt mer, og de hadde bedre tid til blant annet å følge beboerne på do, sier hun.

Som eksempel på hvordan pleierne utnyttet tida, nevner hun at beboerne fikk mulighet til å gjøre mer selv. På kort sikt er det tid å spare på å hjelpe til når pasienten skal kneppe jakka med stive og skjelvende fingre.

– Men å være der uten å gripe inn mens be38 < Fagbladet 4/2011

boeren selv kler på seg, betyr økt brukermedvirkning. Det er godt habiliteringsarbeid, sier Fossland.

Mer tid Før de ansatte ved Otterøya gikk inn i prosjekt Nærvær, spurte de seg selv: Hva skal til for at jeg kommer på jobb? Svaret var: Mer tid for å gjøre en bedre jobb. Dermed søkte de om, og fikk, en ekstra stilling.

Hanne Foss understreker at beboerne alltid har trivdes godt på Otterøya. Om de syns de har hatt det enda bedre i prosjektperioden, har hun ingen dokumentasjon på. Mindre enn to år er for kort tid, og variasjoner kan skyldes tilfeldigheter.

– Men vi føler likevel at det var bedre for beboerne da vi var fem på dagtid, sier hun.

Hun kan ikke si sikkert at det skyldes en ekstra stilling, men har registrert flere vandrere etter at prosjektet ble avsluttet.

– Det kan også ha sammenheng med at vi hadde fire veldig syke beboere. Da de falt fra i løpet av fjoråret, fikk vi inn beboere som er i bedre fysisk form, forteller hun.

Mindre fravær Fraværet ved Otterøya har variert mellom 12 og 18 prosent de siste årene. I fjor var det på 12 prosent.

Avdelingslederen understreker at registrering av

<

TID TIL KONTAKT: – Omtanke er en del av den gode pleien. Vi må ikke bare ha talent og kompetanse, vi må også ha tid til det, mener Randi Skage (t.v.) og Solveig Mohrsen.

Nærvær i Namsos Prosjekt Nærvær i Namsos startet i februar 2009 og varte ut 2010. Tre virksomheter fikk tilført ekstra ressurser. En av dem var Otterøya bo- og servicesenter. Her ble pengene brukt til å øke grunnbemanningen slik at dagvaktene ble styrket med en person.

Alle kommunale virksomheter i Namsos kunne sende inn søknad om midler til å øke nærværet, heve kompetansen og øke brukermedvirkningen.

Ei styringsgruppe valgte ut prosjekter og fordelte midlene. Her satt personalsjefen, helse- og sosialsjefen, enhetsleder barnehager og hovedtillitsvalgt for Fagforbundet.

Ei prosjektgruppe skulle sørge for framdrift i prosjektet på den enkelte arbeidsplass. Her satt prosjektleder, daglig leder i de tre virksomhetene som fikk prosjektmidler samt hovedtillitsvalgt fra Fagforbundet og Sykepleierforbundet.

– Prosjektarbeidet var godt forankret i administrasjonen, men vi ser i ettertid at vi skulle ha arbeidet mer med den politiske forankringen. Det er en lærdom vi må ta med oss, sier Karin Sinnes. Hun representerte Fagforbundet i styringsgruppa.

LÆRT MYE: – Vi har hatt ukentlig undervisning og felles refleksjon. Alt vi har lært, ligger der, sier Hanne Fossland (t.h.). Her sammen med (f.v.) Torunn Pedersen, Karin Sinnes og Solveig Mohrsen.

gruppe med utgangspunkt i KS’ e-læringsprogram nærvær må pågå i mer enn to år for å se om økt for å heve den etiske kompetansen. Alle gikk igjenbemanning har noen innvirkning. nom pensum på egen hånd før de møttes til reflek– En bedre hverdag gir utslag over tid. Vi får ikke sjon i grupper. fram langtidseffektene i løpet av to år, sier hun.

De fleste pleierne på Otterøya har passert 50, de Veien videre har en rekke yrkesår bak seg, og mange sliter med Prosjektet er avsluttet, og rapporten er nettopp slitasje på muskler og ledd. ferdig. På Otterøya håper de at den kan overbeSolveig Mohrsen og Hanne Fossland er enige vise politikerne om at økt om at prosjektperioden grunnbemanning trengs. var svært god for ansatte – Ansatte har følt seg sett. med kroniske lidelser.

«Nærværsprosjektet har gitt Noen har tatt dem på alvor – De som har vondt i oss erfaring med hvordan økt og investert i dem. De har ledd, kom på jobb selv grunnbemanning og seks vært verdifulle, sier Hanne om formen ikke var Fossland. helt topp. Vi avlastet timers arbeidsdag blant annet Avdelingslederen sier hverandre, og de som har ført til redusert sykefravær, hun er spent på framtida. hadde smerter, slapp å ta og hvordan ansatte opplever Hun er så pass offensiv at de tyngste takene, sier av et godt arbeidsmiljø.» hun har bestilt materiell til Mohrsen.

Fra Evalueringsrapporten fortsatt kompetanseheving, selv om hun ser at det blir Økt kompetanse vanskeligere å få tid til studiegrupper og undervisMålet med prosjektet var, i tillegg til økt nærvær, ning nå. bedre hverdag for beboerne og økt kompetanse – Men vi skal få det til selv om det vil hope seg blant de ansatte. opp med avspasering, sier hun.

Alle, uansett faglig bakgrunn, fikk mulighet til å – Og det vi har gjort hittil, er uansett verdifullt. være med i studiegrupper. Mange har vært gjenVi har hatt mange gode diskusjoner, og det vi har nom Demensomsorgens ABC. gjort og lært, ligger jo der, sier hun.

De aller fleste har også vært med i ei studie40 < Fagbladet 4/2011

Økonomi var ikke tema Sluttrapporten for nærværsprosjektet viser at de tre virksomhetene, et bo- og servicesenter, en sykehjemsavdeling og en barnehage, har nådd målet om 30 prosent nedgang i sykefraværet.

Medarbeiderundersøkelser på de tre arbeidsplassene viser at de ansatte syns at hverdagen har vært mindre hektisk og mindre fysisk og psykisk tung. Dessuten har de ansatte hatt en større faglig egenutvikling enn vanlig.

Fylkesmannen i NordTrøndelag, KLP og Fagforbundet bidro med til sammen 1,1 millioner kroner.

Evalueringsrapporten sier ingenting om hva som er spart ved lavere sykefravær.

Prosjektleder Anita Iversen sier at det ikke har vært et tema.

Adecco fortsetter på Askøy Bemanningsbyrået Adecco har tilstått lovbrudd på alle sykehjemmene de driver. Etter avsløringene sendte selskapet ut signaler om at de ville avvikle all sykehjemsdrift. Men de fortsetter i Askøy kommune.

Modell 20213 Dame tunika formsydd xs-4xl

kr. 369,inkl. mva kr. 295,20 ekskl. mva

fall beholde det politiske innsynet i hvordan tjenesten ytes, sier SVrepresentanten. Han betegner holdningen til de andre partiene som ansvarsfraskrivelse. − Mens man i Oslo har avsluttet kontraktene med Adecco, velger det borgerlige flertallet på Askøy å lukke øynene i håp om at stormen etter hvert legger seg.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

- Lettstelt serie med struktur En ny behagelig serie hvor komfort, design og funksjonalitet går sammen i en behagelig enhet. Serien kombinerer bomullens absorberingsevne og stretchens elastisitet med polyesterens slite-styrke, anti-krøllegenskaper og fargeekthet. Det betyr at alle modellene i serien er lettstelte og holder form og farge vask etter vask.

47% bomull/47% polyester/6% EOL-stretch.

Fagbladet 2011

− Drift av sykehjem utgjør fem prosent av omsetningen deres i Norge. Da er det lurt å ofre den for å redde omdømmet og omsetningen fra all annen virksomhet, mener Rafael Cobo Garrido, kommunestyrerepresentant for SV i Askøy.

Cobo Garrido er overrasket over at Adecco skal fortsette å drive sykehjemsavdelingen på Kleppestø. Og han er skuffet over at bare Ap og SV ønsker at kommunen skulle skaffe seg en oversikt over hvilke lovbrudd Adecco hadde gjort seg skyldig i på sykehjemmet. − Vi gir fra oss den politiske styringen ved å privatisere en offentlig tjeneste. Da må vi i hvert

Ny serie i lettstelt kvalitet!

Mister rettssikkerheten

Større stillinger etter mange år Åtte ansatte på Soknedal tjenestesenter fikk økt sine stillingsprosenter etter å ha gått ekstravakter gjennom flere år, melder Trønderbladet.

– Ansatte har over en lengre periode gått i større stillingsprosenter enn den faste de var ansatt i, forteller Kari Merete Stensås, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet i Midtre Gauldal.

Siden de ansatte hadde gått i ekstravakter hver uke, mente Fagforbundet at behovet er konstant.

– Da har de krav på fast jobb, mener Stensås.

Fagforbundet sendte inn krav om økt stillingsprosent for åtte ansatte ved Soknedal tjenestesenter.

– Vi møtte til forhandlingsmøte, og arbeidsgiver så at vi hadde et godt krav. Det gikk gjennom uten forhandlinger, sier Stensås til lokalavisa.

Fagbladet tar gjerne imot tips om andre som har fått gjennomslag for krav om økte stillinger. KES

Navy

Turkis

Cerise

Lilla

Hvit

Klassiske tresko - i garantert kvalitet fra Sanita En klassisk serie i allergitestede skinnkvaliteter. Den patentbeskyttede bunnen med PU (polyuretan) er svært fleksibel og gir en perfekt gang- og ståkomfort.

Bunnen er dessuten utviklet med et støtabsorberende system som sikrer komforten, selv ved langvarig belastning.

Modell 45021 Clogs sandal

Modell 45028 Clogs Colour

Kvalitet: Skinn Farge: Rød Størrelse: 36 - 42

Kvalitet: Skinn Farger: Lilla - hvit - rød Størrelse: 36 - 42

kr. 449,- inkl. mva

kr. 449,- inkl. mva

kr. 359,20 ekskl. mva

kr. 359,20 ekskl. mva

Reklamebureauet SP3 A/S

Statens helsetilsyn har avdekket lovbrudd ved to av tre kommunale sykehjem. Pasienter får feil mat og feil medisiner i tillegg til at de blir låst inne uten vedtak. Tilsynet konkluderer med at en sykehjemsplass i mange tilfeller betyr tap av rettssikkerheten. Problemet ligger som regel i mangelfulle rutiner for å følge med på at pasientene får i seg nok ernæring og væske.

Undersøkelsen omfatter 342 virksomheter i 232 kommuner. KES

Da modell 45021/45028 er stor i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer mindre enn du normalt bruker

Bestill og se hele kolleksjonen på 57 69 46 00 eller www.praxis.no Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand · Telefon 57 69 46 00 · Telefax 57 69 46 01

Fagbladet 4/2011 < 41

Et liv med mindre lyd En vanlig dag for deg og meg er å stå opp og kle på oss. Men har du noen gang tenkt på hvordan det er å måtte ta på seg hørselen?

Dette er virkeligheten til Andrea Pettersen Dale.

Tekst og foto: ISABELL THORSEN

N

år Andrea kommer på jobb, henger fra seg jakka og er klar for en ny dag, ser hun ut som deg og meg. Det er først når arbeidsdagen begynner og oppgaver skal gjøres at hun skiller seg ut. Andrea er nemlig født med dårlig hørsel.

Hun er en av mange tunghørte i Norge. I noen måneder har hun vært lærling på Gystadmyr bo- og aktivitetssenter, hvor hun skal hjelpe de eldre med diverse daglige gjøremål. Kanskje ikke en komplisert jobb, tenker du, men med dårlig hørsel kan det bli litt vanskelig for Andrea. For eksempel når hun står og steller en pasient på ett rom, og en pleier roper fra et annet. Uansett hvor høyt kollegaen roper, får ikke Andrea dette med seg. Det fører til at pleieren må finne noen andre. Når Andrea oppdager dette, blir hun skuffet over seg selv.

Hun vil jo gjerne jobbe, men hva gjør du når du ikke får med deg det som skjer?

- Jeg blir jo selvfølgelig frustrert fordi jeg ikke hører, forteller Andrea.

42 < Fagbladet 4/2011

ØYEKONTAKT: Å se på en person når du snakker, er enda viktigere når personen hører dårlig. Andrea Pettersen Dale (t.h.) og Åse Fjellberg, pleier ved Gystadmyr boog aktivitetsenter.

Trenger trygghet I møte med nye mennesker syns Andrea at det er litt vanskelig å fortelle at hun hører dårlig. Hun innrømmer at hun kanskje burde vært flinkere til å fortelle om hørselen, men dette opplever hun som slitsomt. Noen ganger glemmer hun å si det. Hun har jo alltid hørt dårlig.

Hun tar det for gitt at andre skjønner det når hun ikke hører noe. Da hun begynte på læreplassen, fortalte hun det bare til de to som følger henne tettest. I store grupper kan hun også slite. Hvem snakker når, og hva blir sagt?

Men Andrea er likevel heldig; hun jobber på et lite sted. Og siden hun er lærling, får hun tett oppfølging og har ofte samtaler med sine kontaktpersoner. Her går det greit. Andrea føler seg trygg, og hun får med seg hva som blir sagt.

- Andrea er til stor hjelp. Det blir jo noen små situasjoner på grunn av hørsel, men det tar vi som det kommer, sier Åse Fjellberg, pleier på Gystadmyr bo- og aktivitetssenter.

Mange hører dårlig.

Langt flere enn vi tror, sliter med dårlig hørsel.

Hvor ble det av tilretteleggingen?

Åpenhet er viktig Arbeidsgiveren har ikke tilrettelagt spesielt for Andrea, men det hjelper at de vet hva hun sliter med. Avdelingslederen er veldig fornøyd med hvor åpen Andrea har vært. Fra første stund visste arbeidsplassen om hørselstapet hennes. Det er kanskje ikke alltid like lett å ha en tunghørt på jobben, men legges godviljen til, går det meste bra.

- Det er jo ikke vond vilje å ikke forstå, sier Elisabeth Myklebust, leder på Andreas avdeling.

Selv er Andrea Pettersen Dale veldig optimistisk. Hun har jobbet på bo- og aktivitetssenteret i noen måneder nå, og har hele veien hatt en dialog med dem som følger henne opp, og med sjefen sin. Andrea er glad for å ha fått læreplass.

- Å gi de tunghørte en sjanse, er ikke bortkastet. Vi er mennesker vi også, sier Andrea.

Kilder: www.psykologtidsskrifet.no www.hrf.no www.wikipedia.org

Rundt 700.000 nordmenn har nedsatt hørsel. 200.000 bruker høreapparat, mens 100.000 i yrkesaktiv alder hører så dårlig at de kunne hatt nytte av et. Noen er født med hørselsskader, men du kan også pådra deg skader, enten i jobben eller på fritida.

Mangel på kunnskap kan være problematisk. Og kanskje er vi heller ikke flinke nok til å verne om hørselen vår. Skader kan for eksempel oppstå hvis du ikke bruker hørselvern i et støyende arbeidsmiljø, eller ikke beskytter ørene dine på konserter med høy lyd.

Rammer alle Hørselsskader kan ramme alle.

Folkehelseinstituttets store helseundersøkelse fra 1996 viste at 1,5 prosent av aldersgruppa 20–24 år har et betydelig hørselstap. I aldersgruppa 25–34 år er det 3,4 prosent som har et betydelig hørselstap.

Helseundersøkelsen i NordTrøndelag (1984–86 og 1995–97), den største gjennomførte studien i sitt slag i verden, viser at 16,8 prosent av personer under 40 år har et betydelig hørselstap. Det er liten grunn til å tro at tallene har utviklet seg til det bedre.

Trenger åpenhet Ifølge en svensk rapport som kom ut i 2009, sier to av tre svensker ingenting om sin hørselsskade på jobben. Det er all grunn til å tro at situasjonen er den samme i Norge – dårlig hørsel er fortsatt stigmatiserende. Det har blitt beregnet at over en firedel av alle tildelte høreapparater ligger ubrukt i skuffer rundt om i de norske hjem.

Samtidig viser en dansk undersøkelse fra 2003 at tunghørte som ikke gjør kollegaene oppmerksomme på problemet sitt, er mer utsatt for å havne på uføretrygd.

De som derimot er åpne om hørselshemningen, får mer hjelp og forståelse fra arbeidsgiver og kollegaer. Dette er uavhengig av graden av hørselstapet.

De samme tendensene viser en studie gjort av Kvam og Tingvold i 2004, som tar for seg hørselshemmedes situasjon i arbeidslivet i Norge. Studien viser at åpenhet på arbeidsplassen er en viktig forutsetning for at hørselshemmede klarer seg i kommunikasjons- og arbeidssituasjoner. Det kommer også fram at tunghørte mener at åpenhet er mye viktigere enn tekniske hjelpemidler for å holde seg i arbeid.

Fagbladet 4/2011 < 43

Fokus

Jeg vokste opp i et såkalt møblert hjem. Vi hadde bøker i bokhyllene, og mamma var den peneste dama i blokka. Men noen ganger var ikke mamma mamma. Jeg kjente henne ikke igjen. Hun ville ikke stå opp, og hun var sint og stygg.

Når mor ruser seg Anita Tveit Har arbeidet som barneog ungdomsfagarbeider i 25 år. Nå er hun også deltidsstudent ved Høgskolen i Oslo, og er ferdig utdannet førskolelærer i juni.

Var det min skyld at hun var så sint? Hva hadde jeg gjort galt? Jeg husker at jeg ba til Gud om at mamma ikke måtte være rar i dag.

De dagene hun var rar, måtte jeg liste meg rundt, hysje på lillesøster og lage maten vår selv.

Pappa var mye ute og reiste i jobben, og når han kom hjem og mamma var rar, ble han lei seg. Jeg så det så tydelig. Han ble stiv i ansiktet og snakket nesten ikke til oss.

Derfor håpet jeg at mamma skulle bli seg selv igjen før han kom hjem, for da kunne vi spise hennes gode mat, le og ha det koselig sammen.

Jeg holdt meg inne når mamma var rar. Jeg passet på lillesøster og håpet at ingen ringte på døra slik at de kunne se hvordan vi hadde det.

Da jeg begynte på skolen, var jeg også hjemme og passet på lillesøster når mamma var rar. Jeg hadde barneastma, og mamma skrev i meldingsboka at jeg hadde vært syk igjen.

Frøken var verdens snilleste. Jeg lurte på hvordan det ville ha vært hvis hun hadde visst at mamma noen ganger ikke var seg selv?

Kanskje hun ikke ville synes at jeg var flink mer? Jeg likte skolen, og geografi var det beste jeg visste.

Tenk alle de stedene jeg kunne reise til når jeg ble stor!

Jeg husker godt den dagen jeg forstod hva som var i veien med mamma. Det regnet ute, og jeg fant

44 < Fagbladet 4/2011

en tom brennevinsflaske i gummistøvelen min som stod bak døra på badet. Mamma var full! Fylliker var farlige. De var voksne menn som ikke vasket seg og som ravet rundt i gatene og skremte folk. Min mamma? Var mamma en fyllik?

Klassevenninnene mine kunne aldri være med meg hjem rett fra skolen. Bare når mormor, som jeg kalte Mommo, var på besøk. Når hun var på besøk, var alt trygt og godt, og jeg var varm av glede inni meg. Hun var enda snillere enn frøken.

Da jeg ble litt eldre, fikk jeg en rull med femtiøringer av mormor, slik at jeg kunne gå ned til telefonkiosken i gata og ringe til henne når mamma ble full. Jeg hadde lært meg telefonnummeret

skjønt noe! Hvor var mine venninners foreldre? Hvor var naboene?

Var vi så flinke til å skjule elendigheten? Eller er vi alle så redde for å bry oss at vi ikke våger å gripe inn når vi ser at noen har det vanskelig? Betyr familiens ære og anseelse mer enn barns oppvekstvilkår?

Jeg har senere også forstått at rusproblemer er så tabubelagt selv i dag at barn synes det er lettere å snakke om incesterfaringer enn om rusproblemer i familien.

I barneloven og barnevernsloven står det at alle barn har krav på omsorg og omtanke fra dem som har foreldreansvaret, og at de ved vanskjøtsel har krav på hjelp til rett tid.

Dette er vel og bra, men hva hvis

«Er vi så redde for å bry oss at vi ikke våger å gripe inn når vi ser at noen har det vanskelig?» utenat, og jeg sa det inni meg hver kveld før jeg sovnet, slik at jeg ikke skulle glemme det. Rullen med femtiøringer var mormors og min hemmelighet, og hver gang jeg ringte, kom hun så fort hun kunne.

Etter at jeg ble voksen har jeg ofte undret meg over hvorfor ingen grep inn. Det er ingen tvil om at min søster og jeg ble utsatt for omsorgssvikt. Noen måtte da ha sett og

ingen melder fra om det de ser eller har mistanke om?

De fleste tilfeller av omsorgssvikt og vanskjøtsel foregår innenfor husets fire vegger. I motsetning til i min barndom, går 88,5 prosent av alle barn nå i barnehage, ifølge Statistisk sentralbyrå i september 2010. Vi som arbeider i barnehagene har et overordnet ansvar for å melde fra til barnevernet hvis vi har mistanke om at et barn lider

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Hva skal vi se etter?

I en rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning fra desember 2009 anslås det at om lag 50.000−150.000 barn bor sammen med personer med risikofylt alkoholforbruk. Faresignalene vil være ulike fra barn til barn, og varierer med alder. Dette er eksempler på signaler som barn kan gi: • Tristhet, mangel på mimikk, konsentrasjonsproblemer.

under omsorgssvikt. Ifølge barnehageloven har vi også opplysningsplikt til barnevernet hvis vi har mistanke om dette. Men hva skal vi se etter?

Synlig fysisk mishandling er lett å se, men hva med de barna som lider i stillhet? Mange barn av rusmisbrukere er stille og snille barn, som kanskje ikke får så stor oppmerksomhet. Men selv ikke når

• Motorisk uro, angst, ufrivillig vannlating og avføring (hos de minste barna).

• Problemer med venner og sosial tilhørighet, følelsesmessig ustabil, ekstremt pliktoppfyllende.

• Manglende matpakker, klær, gymtøy. Dårlige eller skitne klær. Manglende tilbakemeldinger fra foreldre på meldinger hjem, skoleoppgaver og liknende. Høyt fravær, manglende hjemmearbeid.

• Konfliktfylt samspill med foreldrene. Foreldre som viser liten medfølelse med barnet eller i

foreldrene er nyktre, klarer barna å slappe av. De går på nåler og bare venter på nedturen.

Barna må også ofte ta på seg en voksenrolle, og ta ansvar både for seg selv og andre familiemedlemmer. De får et umenneskelig ansvar uten å ha erfaring og forutsetninger til å forstå egne følelser.

Min mormor var den eneste som så meg. Vi som arbeider med barn på ulike områder - enten det er i

liten grad har sin oppmerksomhet rettet mot barnet. Barn kan også kompensere for foreldrenes manglende omsorg ved å være overdrevent ansvarlige og tilpasningsdyktige. Har du mistanke om at alt ikke er som det skal være, så bli ikke beroliget av slik atferd. Det kan være barn som ikke får lov til å være barn, men blir små voksne, noe som er et vanlig fenomen i familier med rusmiddelproblem eller psykisk sykdom.

Kilde: Bäcklund et al. 2010/Voksne for barn

barnehagen, SFO, skolen eller i helsesektoren - kan være den ene som ser disse barna. Vi må våge å kjenne på magefølelsen og våge å stille de vanskelige spørsmålene.

For å kunne gjøre noe for barn av rusmisbrukere, må vi også synliggjøre problemet i større grad.

Tabuet må bort, og vi må erkjenne at rusproblemer oppstår i alle samfunnslag, og at alle familier kan bli rammet.

Fagbladet 4/2011 < 45

Seksjonsleder

Styrk det offentlige barnevernet Stadig flere innser at eldreomsorgen ikke skal ut på anbud. Det er bra. Men det kan da ikke være noe bedre at barnevernsbarn er ute på anbud? Hvem er da brukeren? Er det barnet selv?

Et eksempel på hvor ille det kan gå, er Aleris Ungplan AS, datterselskap av Aleris AS, som eies av Investor. Investor er et av den svenske finansfamilien Wallenberg sine selskaper. I 2009 overførte Aleris Ungplan AS 44 millioner kroner til morselskapet. Det er 44 millioner som burde gått til barnevernsbarna, og ikke til privat profitt. Det som trengs er en styrking av det offentlige barnevernet.

Rambøll har gjennomført en brukerundersøkelse blant barn i statlige og private barnevernstiltak, på vegne av Barne-, ungdomsog familiedirektoratet (Bufdir).

Fagforbundet vil ha bedre oppfølging fra staten og romsligere økonomiske rammer i det kommunale barnevernet.

Svarprosenten blant de spurte var på 38 prosent.

Undersøkelsen viser høy tilfredshet blant barn og unge som bor i statlige fosterhjem. Statlige fosterhjem skårer blant annet høyest på påstandene «Alt i alt har jeg det bra her jeg bor nå» og «Jeg føler meg trygg her».

Tilfredsheten med det kommunale barnevernet er lavere.

Fagforbundet vil ha bedre oppKJELLFRID T. BLAKSTAD følging fra staten og romsligere økonomiske rammer i det kommunale barnevernet. Det må dessuten bli slutt på forskjellsbehandlingen mellom statlige og kommunale fosterhjem.

I Rambølls undersøkelse svarer så mange som 40 prosent av barna at de opplever at de ansatte i institusjonene ikke har nok tid til dem. Like mange bekrefter at de ikke får være med på å bestemme viktige ting som handler om dem selv. Det er helt åpenbart at det må bli tatt tak i dette. Derfor er det viktig at barna i større grad enn nå blir involvert i utviklingen av barnevernet.

46 < Fagbladet 4/2011

Fagbrev som portør Landets 800 portører er kommet et langt skritt videre på veien til eget fagbrev. Faglig råd for helse- og sosialfag har nedsatt ei arbeidsgruppe som skal utrede kompetansemålene til et eget Vg3 som bygger på Vg2 helsearbeiderfag. Målet er å legge fram et utkast til læreplan i løpet av våren.

Lasse Haugland fra Fagforbundet er leder for gruppa.

– Portørene har fått et stadig

større ansvar og mer omfattende arbeidsoppgaver. Dette stiller større krav til både kompetanse og egnethet, sier Haugland som er arbeidsleder for portørene ved Helse Bergen, Haukeland universitetssykehus.

En utdanning som ender opp med fagbrev, vil ifølge bidra til kvalitetssikring av portørenes kompetanse og styrke tilliten til yrkesgruppa KES og helsetjenesten.

Flere unge og voksne helsefagarbeidere Mens Hele Norges helsefagarbeider først og fremst retter seg mot voksne, er SHS engasjert i flere kampanjer for også å få ungdom til å velge helsefag. Seksjonen samarbeider med Bli helsefagarbeider og Helsearbeiderfaget i yrkeskonkurranser som blant annet bidrar til Yrkes-NM i helsefag.

Det framtidige behovet er ventet å bli 4500 nye helsefagarbeidere i året. Nå blir det årlig utdannet om lag 2400. Og tallet kan bli lavere.

– Fagforbundet har derfor valgt å spille en aktiv rolle i forhold til samarbeidspartnere, helse- og utdanningsmyndigheter for å finne fram til effektive rekrutteringstiltak, sier KES seksjonsleder Kjellfrid Blakstad.

Jakten på helsefagarbeidere fortsetter Fagforbundets Seksjon helse og sosial (SHS) fortsetter jakten på Hele Norges helsefagarbeider. Prosjektmedarbeider Marte Saugestad sier de er godt i gang med nettside og ei side på Facebook.

– Vi ser heldigvis at mange går inn på sida vår, og noen sender også inn forslag på kandidater, forteller hun.

Saugestad håper flest mulig vil bli med og nominere gode kandidater.

– Det enkleste er å gå inn på helenorgeshelsefagarbeider.no og fylle ut nominasjonsskjemaet, sier hun. Nominasjonsskjemaer vil ogsåbli hengt opp på arbeidsplassene.

Hele Norges helsefagarbeider var tema på alle fylkeskonferansene nylig. Saugestad er

glad for at de aller fleste syns kampanjen er et flott tiltak for å sette fokus på alle de flotte helsefagarbeiderne som fins og for å øke rekrutteringa til yrket.

Styret i SHS vil bruke noen ressurser til å løfte yrkesgruppa.

– Det gjenspeiler seg i premiene som vil gå til fylkesvinnernes arbeidsplasser i form av et felles faglig tilbud, sier Kjellfrid Blakstad, leder i SHS. Hovedpremien til Hele Norges helsefagarbeider, blir først avklart når vedkommende er kåret.

– Vi må være åpne for individuelle interesser og behov.

Derfor kan vi ikke binde oss opp til et bestemt opplegg før vinneren er kåret, sier seksjonsKES lederen.

! t e h y N

Våre nordiske fugler

Garantibevis!

Kopp, fat, asjett, og premie blir dine for

0

Alle våre produkter er unike

og produsert med eksklusiv enerett, og kan kun kjøpes hos Presentex.

Du får varer i høyeste

kvalitet – hvert produkt er nøye kvalitetskontrollert og merket med Presentex kvalitetsemblem.

,*

Åpent kjøp i 10 dager.

Full bytte- og

returrett i 30 dager.

Ny vare hvis noe

skulle være i stykker i leveransen.

Helt gratis!

Du har minst

5 års etterkjøpsgaranti.

+

Sangsvane

!

DIN PREMIE

Du sparer

Det er med stor glede vi presenterer vårt nye samlerservise Våre nordiske fugler. Dette utrolig elegante serviset vil være en pryd på ethvert kaffebord! Behagelig å holde i, god å drikke av og svært vakkert å se på.

Håndlitograferte fuglemotiv i en vakker blåfarge og en elegant gulldekor i 24 karat!

867,Våre nordiske fugler har 6 ulike motiv av kunstner Malene Vetlejord.

Alt dette blir ditt for 0,-!

Dompap

verdi:

1 skjønn vase TOTAL VERDI

369,867,-

0,Svar innen 7 dager!

DU BETALER

Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35 Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo Tel: 22 36 6 20 20 35. www.presentex.no

*

PLUSS PORTO OG EKSP. AVG

+

Premie

498,-

*

Kopp, fat og asjett

Fuglekonge

Tretået måke

Pilfink

Stokkand

DIN KUPONG !

JA TAKK! Jeg ønsker å få tilsendt det første koppesettet

(kopp, fat og asjett) i det vakre serviset Våre nordiske fugler for kun 0,- (ord. pris 498,-). Deretter får jeg et nytt koppesett hver måned for den gunstige prisen 249,-, så lenge jeg selv ønsker eller til jeg har fått 12 koppesett. Moms inngår.

Kun porto 49,- og eksp.avgift 29,- kommer i tillegg.

JA! Jeg svarer innen 7 dager og får den flotte vasen (verdi verdi kr 369,-) 369,med min tredje leveranse og helt uten ekstra kostnader.

0,-

FRANKERES IKKE PRESENTEX BETALER PORTOEN!

NFB075K002

Navn: Adresse: Postnr./Sted: Tlf. nr:

Underskrift:

E-postadresse: Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informasjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr.

200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Våre nordiske fugler og kun én bestilling per husholdning.

Presentex Borddekking til alle anledninger

SVARSENDING 1186 0090 OSLO

H Fotoreportasje

s i d l a H g o r u d l i l l a b å p H Rakryggede kadetter fra Krigsskolen retter gamle rygger og vekker gamle minner om Blue Velvet og wienervals.

Det er nyttårsball på Ammerudhjemmet i Oslo.

Foto: WERNER JUVIK Tekst: TITTI BRUN

Ammerudhjemmet bo- og kultursenter Grunntanken er at alle ansatte skal se på seg selv som kulturarbeidere, og de legger vekt på samarbeid med nærmiljøet. Totalt 75 frivillige, 25 av dem stiller opp hver tirsdag på kultur- og dansekveldene. Faste, åpne kulturtilbud flere ganger i uka, i tillegg til arrangementer på avdelingene. Holder til i gammel blokk fra 1970. 108 døgnplasser, fordelt på ti boenheter.

45 plasser tilrettelagt for demente. 72 enkelt- og 18 dobbeltrom.

27 dagplasser. Drives av Kirkens Bymisjon.

Charlie er oppført under ansatte på veggtavla.

48 < Fagbladet 4/2011

Det bobler av latter på omklednings-vorspielet.

– Hvis ikke de gutta er forberedt – så får de sjokk, mener Hildur (87).

– Du har da både pusj-up og smykker, ler boleder Haldis Larsen, mens hun legger både Hildurs og egne ballklær fram til vurdering.

– Det er så deilig å ha sin egen påklederske. Vi satser på enkel eleganse.

– Jeg må vel ikke ha lang kjole for å være på ball? undrer Haldis.

– Nei da, da får du bedre vist fram leggene.

Legg merke til gullsløyfen på «Cadillacen». Kjær gåstol har mange navn.

Fagbladet 4/2011 < 49

Fotoreportasje

– Første gang jeg ble med på dans her på huset, stilte jeg i joggedress og tøfler, og jeg måtte dras rundt som en melsekk. De har fått meg på beina igjen, smiler Hildur.

50 < Fagbladet 4/2011

Forventningen stiger når heisdøra går opp; der er de. Stian Løvaas er Hjørdis’ paradekavaler.

– Jøss, er det noe rart man vil være 17 år igjen, blunker Hjørdis.

Fagbladet 4/2011 < 51

Fotoreportasje

Harald Martinsen og Haldis tar en forspiel-dans i heiskøen.

Kadett Løvaas

52 < Fagbladet 4/2011

– Det er ingenting jeg ikke har fått gjort, jeg syns jeg har svevd gjennom livet som en sommerfugl, sier Hildur Larsen (87) før hun legger til: – Men ingen er så gammel som meg uten å ha mistet noen og opplevd sorg.

Se flere bilder på nett! www.fagbladet.no Fagbladet 4/2011 < 53

DEMONSTRASJONER: Sverigedemokraterna som vi var vant til å se dem; skinnskaller og uniformerte nazister samlet til Engelbrektsmarsch 1994.

ber ble I septem iendtlige medf a det frem edemokratern Sverig ske riks n e partiet v s n n i de t hatt e n i i t t r a g l p a r v ertid ha t t e I pere på . p n o h v a dage er med et har problem amtidig som d nger. å, s avsløri e k k lokalniv e r n til tet av e s y r t ikke ut t i t l e b d r e s tt Likevel g er bli n i l l i t s ets n. at parti pinione o i t e k o svek ON, Exp BENGTS ER

EXAND Tekst: AL

DEBUTERTE: Sverigedemokraternas partileder Jimmie Åkesson gjør entre i Sveriges Televisions valgstudio etter valgframgangen i det svenske riksdagsvalget i fjor.

Foto: Jonas Sundberg/EXPO

Urix: Fremmedfiendtlig

får lite gehør i Riksdagen

S

verigedemokratarnas vei til riksdagen har vært lang og broket. Partiets forløper, den åpent rasistiske kampanjen Bevara Sverige Svenskt (BSS), startet sin virksomhet allerede i 1979.

Sverigedemokraterna ble stiftet som en nødløsning i 1988, med utspring i Sverigepartiet. I Sverigedemokraterna befant det seg en rekke personer med utvetydig bakgrunn i nazistiske og åpent rasistiske grupperinger.

I første halvdel av 1990-årene hadde Sverigedemokraterna et nært samarbeid med den svenske Hvit makt-bevegelsen. Daværende partileder Anders Klarström så ingen problemer verken med uniformerte nazister i partiets demonstrasjoner eller en partiledelse der over halvparten av medlemmene enten var dobbeltorganisert eller tidligere medlemmer av nazistiske grupperinger.

Foto: EXPO

Endret image På den tida hadde imidlertid Sverigedemokraterna konkurranse. Skatteprotestpartiet Ny Demokrati, en svensk parallell til Fremskrittspartiet, hadde kommet inn i Riksdagen med krav om reduserte skatter, men også med en fremmedfiendtlig retorikk der innvandrere ble stilt opp mot svensker i partiets krav. Med Ny Demokrati i Riksdagen, ble Sverigedemokraterna politisk marginalisert, men allerede ved kommunevalget i 1991 kunne man se lokal fremgang.

Etter valget i 1994 begynte Sverigedemokraterna langsomt å forandre sitt image. Partiet så muligheten til også å etablere seg på nasjonalt nivå, etter at Ny Demokrati nå var blitt splittet og borte fra Riksdagen.

Mikael Jansson, som overtok som partileder i 1995, forandret ikke Sverigedemokraternas politikk nevneverdig. I stedet innførte han uniformsforbud, og partiets store demonstrasjoner, som pleide å lokke til seg bråkete og kraftig berusede skinheads, opphørte.

Både i 1995 og 2001 var det splittelser i Sverigedemokraterna. Det oppsto radikale fløyer som ikke var fornøyd med Janssons nye strategi. Først ble det nazistiske Hembygdspartiet dannet, og i 2001 ble Nationaldemokraterna stiftet. Dette partiet kom til å overta rollen som brobygger mellom Hvit makt-bevegelsen og den ekstreme parlamentariske høyresiden.

På vei mot det respektable I riksdagsvalget i 2002 ble Sverigedemokraterna det største partiet utenfor Riksdagen, med litt over én prosent av stemmene. Før valget i 2006 hadde Jimmie Åkesson overtatt som partileder. Den unge Åkesson, som hadde vært med i partiet siden midten av 1990årene, fortsatte Janssons arbeid med å gjøre partiet mer respektabelt. Blant annet byttet partiet logo til en blåveis. Politikken ble imidlertid heller ikke denne gangen nevneverdig endret.

I valget i 2006 fikk Sverigedemokraterna nesten tre prosent av velgerne. Og selv om partiet ikke ble representert i Riksdagen, ble resultatet ansett som en stor suksess. I Skåne, der partiet står sterkest, ble Sverigedemokraterna det fjerde største partiet.

Fire år senere hadde Sverigedemokraterna styrket seg ytterligere. Partileder Åkesson var blitt stadig mer synlig i mediene, og i opinionsundersøkelser fra og med 2008 lå partiet over sperregrensen på fire prosent.

Fagbladet 4/2011 < 55

<

Urix: Fremmedfiendtlig

Mange av partiets motstandere fryktet også at Sverigedemokraterna nå skulle bli ansett som mer stuerene i debatten.

Partiet fikk et enormt oppsving i opinionen høsten 2009 etter at Åkesson skrev en debattartikkel i Aftonbladet der han hevdet at muslimene var den største trusselen mot Sverige siden annen verdenskrig.

Massive protester Sverigedemokraternas inntreden i Riksdagen var derfor ikke uventet, men en naturlig utvikling for et parti som hele tida hadde styrket sin stilling i opinionen. Ettersom valgkampen også sto mellom to blokker (de rødgrønne og den borgerlige alliansen), seilte partiet opp som det tredje alternativet.

Partiets inntreden i Riksdagen ble møtt med massive protester i Sverige. Tusenvis av mennesker samlet seg i gatene for å protestere mot at Sverigedemokraterna hadde tatt plass i Riksdagen. Mange av partiets motstandere fryktet også at Sverigedemokraterna nå skulle bli ansett som mer stuerene i debatten. Men utviklingen har snarere gått i motsatt retning.

Foto: EXPO

Taper fanesaken Til tross for at partiet ligger i vippeposisjon i Riksdagen, har det i realiteten ingen innflytelse over sin egen fanesak, nemlig innvandringen. I begynnelsen av mars 2011 la den borgerlige regjeringen sammen med Miljöpartiet fram en innvandringspolitisk overenskomst vedrørende papirløse flyktningers rettigheter. Denne gikk i stikk motsatt retning av Sverigedemokraternas politikk.

Parallelt har også den svenske flyktningbevegelsen styrket sin stilling i debatten. Hvorvidt dette har sammenheng med Sverigedemokraternas inntreden i Riksdagen eller ikke, blir naturligvis bare spekulasjoner.

PARTIGRUPPE: Sverigedemokraternas partisekretær Björn Söder omkranset av sine partifeller i Sveriges riksdag.

56 < Fagbladet 4/2011

Ingen tydelig politikk Når Sverigedemokraterna står helt uten innflytelse i innvandringspolitikken, har partiet det vanskelig. Til forskjell fra Fremskrittspartiet i Norge, har partiet ingen tydelig politikk hva angår for eksempel skatter og andre økonomiske spørsmål.

Det tydeligste beviset på partiets forvirring om fordelingspolitikken står å lese i Sverigedemokraternas arbeidsmarkedspolitiske retningslinjer: «Målsettingen er å kunne ivareta nasjonens samlede interesser. Mangelen på ideologiske bindinger og ivaretakelse av særinteresser på området gjør at partiets politiske retning kan komme til å skifte avhengig av underliggende forutsetninger, politiske forandringer og konjunktursituasjonen.»

Med en så uregjerlig politikk blir det naturligvis vanskelig å finne allierte. Sverigedemokraterna har derfor ingen tillit verken hos de borgerlige eller de rødgrønne. Det er enkelt for Sverigedemokraternas motstandere å konstatere at partiet er et ensaksparti som bare er interessert i å legge skylden på innvandrere fra land utenfor Europa.

Rasistiske uttalelser Både før og etter valget har representanter fra Sverigedemokraterna kommet med gjentatte uttalelser som viser at partiet står fast plantet på fremmedfiendtlig og fascistoid grunn. I valgkampen kunne tidsskriftet Expo avsløre at rundt femti av partiets kandidater hadde en forbindelse til den svenske Hvit makt-bevegelsen. Og etter at partiet ble representert i Riksdagen, har stadig flere av Sverigedemokraternas representanter på lokalnivå havnet i søkelyset etter å ha kommet med rasistiske uttalelser.

Men rasismen og det fascistoide preget merkes også på partiets kontor i Riksdagen og i riksdagsgruppen. Jimmie Åkessons personlige sekretær, Alexandra Brunell, skrev blant annet «Atombomb, någon?» på Facebook i forbindelse med de store antirasistiske demonstrasjonene i Stockholm noen dager etter valget.

Riksdagsrepresentanten og partiets tidligere internasjonale sekretær Kent Ekeroth har skrevet på bloggen sin at asylretten ikke er en menneskerett, selv om den vitterlig står som artikkel 14 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Og Björn Söder, partiets gruppeleder i Riksdagen, har spredt lenker til artikler med feilaktige opplysninger om innvandrere som begår forbrytelser.

Slik det ser ut for øyeblikket, er partiet altså i ferd med å male seg inn i et hjørne både i Riksdagen og i debatten.

Spørsmålet er hvordan dette blir mottatt av velgerne.

Den buede web-sålen aktiverer skånsomt kroppens ledd og muskler.

WAITZ WEB SANDAL Den ekstremt støtdempende Grete Waitz™ sålen i alle modeller!

1150,- inkl.frakt Art 213 lilla. Str. 36-42.

Finnes også i blå, rød og sort (36-46).

Bestill nå! www.footcare.no Tlf. 67 97 80 40 post@footcare.no Foot Care as Pb 75 | 1471 Lørenskog Besøk vår nettbutik og se mange spennende nde de nyh nyhete nyheter! eter! r

for Supertanker

13:46:35

LOfavør er et fordelsprogram som med sine 865.000 medlemmer får til svært gode avtaler for deg, også i privatlivet.

Les mer på lofavor.no

Debatt POLITIKK

Honnør til Davidsen Jeg fikk så lyst til å skrive etter å ha sett tv-programmet «Debatten» på NRK om brudd på arbeidsmiljøloven i forbindelse med Adecco-saken. Jeg skal ikke debattere videre dette temaet, men rett og slett fortelle at jeg er stolt av at forbundsleder Jan Davidsen og Ap-politiker Martin Kolberg i nevnte program satte de rette ord på problemstillinger som dukket opp underveis. Er det mulig å gi disse to en spesiell honnør?

De to klarte å parere de høyrevridde profittjegerne med sine veloverveide og kloke innlegg. Det var hos disse at kunnskapen satt inne om hvorfor ansattes rettigheter skal håndheves for å oppnå trygge arbeidsvilkår. Uten slik trygghet, kan ikke kvalitet på tjenester i helsesektoren eller andre områder nås. Kan Fagbladet gi disse karene en honnør? De som står fremst på barrikadene, trenger også ros!

Brit Welo, pensjonistmedlem

INTEGRERING

Klesdrakt som makt Jeg husker fra min barndom at kvinner bestandig hadde tørkle eller hatt når de gikk ut. De hadde dette innarbeidet i å være «ordentlig kledd», uten å vite at dette var kulturelle rester av å dekke til håret.

Disse samme undertrykkingsmetodene ser vi hos dem som skal dekke seg til helt – enten det bare er et tørkle eller et telt de ikler seg. Det handler om et gammeldags kulturuttrykk som ikke hører hjemme i Norge i dag. Krigen mot kvinner henger 58 < Fagbladet 4/2011

ORGANISASJON

Høyere lønn takket være Fagbladet Jeg har noe på hjertet som jeg håper dere kan ta inn i Fagbladet som kommer trofast til meg. Jeg var med i styret i Fagforbundet Sør-Odal, og selv om jeg nok ikke gjorde noe ut av den jobben, fikk jeg være med på tur til St. Petersburg. Det ble et uforglemmelig besøk på et barnehjem som Fagforbundet i Oppland og Hedmark støtter økonomisk og med alle slags ting som trengs. Jeg har et album fullt av foto fra turen, og det var hyggelig å bli kjent med andre som er med i forbundet.

sammen med bortgifting av barn, omskjæring og forbud mot abort.

Om det er fanatiske jøder med krøller ved ørene og en stupid hatt som nekter kvinnen å sitte foran i bussen i Jerusalem, kristne eller muslimer, finner vi den samme reaksjonære kvinneundertrykkingen. Den gir seg uttrykk på samme måte, og konsekvensene for kvinner som nekter å etterleve disse fascistreglene, er

Illustrasjon: colourbox.com

Jeg har fått svært god hjelp fra dere. Jeg ble utdannet barnepleier i 1958–59, og har jobbet i barnehage i mange år. I Fagbladet leste jeg om noen andre som var i samme situasjon som meg, og de fikk lønn som barne- og ungdomsarbeider. Jeg klippet ut artikkelen og skrev til styret i barnehagen. Jeg fikk lønnsforhøyelse takket være denne artikkelen!

Berit

at de blir utsatt for vold. Jehovas vitner og Smiths venner bruker den samme oppskriften. Paven regnes vel som en del av kristenheten, men hører hjemme i fortiden med sin holdning til abort og prevensjon.

Hva annet er dette enn kontroll av kvinner? Den eneste metoden for å bli kvitt dette, er å presisere at i Norge bestemmer vi selv hva vi vil ha på oss.

Ingen andre enn kvinnen selv bestemmer om de skal ha

hel eller halvdekkende klesplagg som skjuler håret eller kroppen. Det er ikke noe nordkvinner gjør i dag unntatt når det er isende kaldt.

Uniformering i grupperinger gir seg for øvrig så mange slags uttrykk. Noen unge jenter ser ut til å mene at det å kle av seg mest mulig er viktig. Pornofiseringen er like kvinnefiendtlig.

Jeg er helt enig med frustrert LO- og Ap-medlem i det hun skriver i Fagbladet nr. 2. Når krisesentrene melder at innvandrerkvinner er i flertall, sier det vel sitt om kampen som foregår i mange hjem.

Så våg å støtte kvinnene i denne kampen de har på hjemmebane! Det gjør vi ikke ved å mene at tildekking er frigjørende.

Brit Lien

ARBEIDSVILKÅR

Sosial snikdumping Det er stort fokus på kollektivtransport for tida. Spørsmålet som må stilles først er: hvorfor?

Alle kan være enig om det ikke er pga. fornøyde kunder. Hvorfor er de ikke fornøyde? Til det er det bare å si at hyppighet, punktlighet, service og komfort

PENSJON

Rettferdig pensjonsordning Jeg lurer på hvorfor Fagforbundet har gjort det umulig for oss som jobber i stat og kommune å kunne jobbe ekstra i tilegg til pensjon.

Jeg er født i 1946, og jeg jobber 60 prosent stilling og tar ut 40 prosent KLP. Jeg har jobbet i 34 år i 100 stilling, men nå er min mulighet til å jobbe litt ekstra hvis det er sykdom på mitt arbeidssted, umulig. Hvis jeg hadde tatt ut full AFP, ville jeg bare kunnet tjene 15.000 kroner i

året i tilegg. Hadde jeg jobbet i privat sektor, ville jeg derimot kunne tjent så mye jeg ville i tilegg til min pensjon i folketrygden.

Snakk om å gjøre det vanskelig. Har dere sovet i timen? Dette tjener jo ikke oss medlemmer. Hvis det gjelder solidaritet, hvem er den i så fall rettet mot i slike tilfeller? Hva mener andre medlemmer i Fagforbundet om dette?

Anne M. Ramstad

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

må ha nådd det som noen liker å kalle bunnivå.

Tidlig på 1990-tallet ble det innført et nytt regime for kollektivnæringen. Selskaper slo seg sammen, andre ble oppkjøpt osv. Det hele resulterte i at selskapet Tide ble dannet, et stort selskap som skulle kjøre «overalt» i Hordaland. Bakteppet var at politikerne hadde bestemt at det skulle innføres anbudskjøring. Så litt etter litt ble område for område lagt ut for «salg». Dette skulle virkelig revolusjonere næringen. Vi har fått et fylkeskommunalt selskap, Skyss, som bestiller og kjøper tjenester fra anbudsrundene.

Vinnerne «tjener» penger på å levere det avtalte produktet.

Når de gjør dette, mottar de bonus. Skal selskapene tjene mer, kan de knipe inn på lønn, bemanning, forsikringer og annet. Det blir da en tilleggsgevinst.

Det kan være grunn til å minne om RagnSells, et avfallsselskap som kjører på anbud. I Asker var strikken strukket så langt at den røyk. Det forteller oss likevel hvorfor «norske» menn og kvinner i større og større grad vegrer seg fra dette arbeidet. Også ansatte i busskollektivnæringen er utsatt for sosial dumping, forskjellen er at man går litt mer forsiktig fram.

Det kan jo også være verdt å nevne at plastikkbussene fra Polen er som et gufs fra fortida med dårlig komfort både for reisende og sjåfører. Vi ser her at man sparer seg til fant i alle ledd. At ingen nordmenn vil kjøre buss, er bare sprøyt. Det er faktisk mange som ønsker å gjøre nettopp det. Arbeidet jeg og mine kollegaer utfører hver dag, består i å frakte rik og fattig, gammel og ung trygt fram dit de skal.

Hvorfor skjerper EU kravene til yrkessjåfører kraftig? Svaret

bussnæringen. Skal man komme noen vei, er det på tide at fagforeningene bretter opp ermene og setter foten ned. En rettferdig lønn i forhold til det samfunnsansvaret det forlanges av sjåførene og en arbeidstidsordning som kan kombineres med et normalt familieliv, er ikke for mye forlangt!

Jan Erik Hagen

POLITIKK BUSSJÅFØR: En rettferdig lønn og en arbeidstidsordning som kan kombineres med et normalt familieliv er ikke for mye forlangt, mener Jan Erik Hagen.

er like lett som spørsmålet er kort: For å bedre sikkerheten.

Med fare for å snakke nedlatende om fremmedarbeidere i næringen, er ikke dette annet enn en metode fra selskapene, og i dette tilfellet Skyss, å omgå det faktum at det faktisk koster penger å drive kollektivtransport. Det oppleves som en hån mot vår profesjonalitet at man kan hente en gjeng fra tidligere Øst-Europa, gi dem et norsk-

Er det slik at vi skal ses på som avvikere? kurs, og hokuspokus så er de bussjåfører i Norge. Tre år med transportfaglig utdanning virker da temmelig meningløst. Også om man velger å bruke 100.000 kroner på å ta sertifikat.

Er det slik at vi skal ses på som avvikere? Når du setter deg inn i en buss, overlater du ansvaret for liv og helse til den som sitter bak rattet. Alle forventer at sjåføren er høflig, punktlig og faglig dyktig. Ja, du hørte rett: faglig dyktig. Transport er et eget fagområde. En time hos mekaniker eller en rørlegger koster flesk. De skal jo også ha sin lønn. Forskjellen

er at i disse yrkene er det arbeidstida 08.00–16.00 som gjelder. Alt utover dette godtgjøres med minst 50 prosent tillegg. Rykker de ut en søndag, er det minimum 100 prosent i tillegg. I transportsektoren får vi 25 prosent tillegg mellom klokka 06.00 og 19.00. Jobber vi søndager, får vi 40 prosent i tillegg.

Spør de andre yrkesgruppene hva som hadde skjedd om lønn og avtaleverket deres hadde sett ut som hos bussjåførene.

Med respekt å melde: Hvis du reiser til Estland for å jobbe, resten av familien er hjemme i Norge, og lønna er en god del bedre enn du er vant til. Ville du da klage? Tvilsomt. Hvis du i tillegg ikke hadde noe særlig sosialt nettverk rundt deg, ville du da jobbet så mye som mulig for å ha noe å gjøre? Kanskje spare opp nok til å skape deg noe bra i hjemlandet?

Det er ingen grunn til å lure på hvorfor det står slik til med

Generalisering av Frp-ere I Fagbladet nr. 2 hadde et medlem et anonymt innlegg ang. mannekengene på Grønland. Det er vel og bra. Det som fikk meg til å reagere, var setningen: «Det er nok av dem som opptrer som nyttige «idioter» for Frp.» Jeg synes at dette kom helt ut av kontekst da dette ble projisert i en bisetning og generaliserte en stor gruppe både LOog Frp-ere som vitterlig arbeider i helsevesenet. Det er en meget godt kjent sak at Frpere brenner vel så mye for helsesektoren som de rødgrønne har vist at de ikke gjør.

Men, det er vel mest saklig å skille sak og person. Denne personen herliggjør seg selv med sitt innlegg og rakker ned på andre grupper. I motsetning til henne, så skriver jeg mitt fulle navn når jeg mener og ytrer en sak. Har selv ganske mange år som medlem både i LO og Frp. Marit Liv Faafeng, som ikke er frustrert av nyttige idioter for Ap

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Fagbladet 4/2011 < 59

Gjesteskribent

- Det er så stille her i ørkenen at det nesten gjør vondt i ørene, sier min norsk-algeriske venn og kollega mens vi beveger oss sakte innover mot sanddynene en sen ettermiddag.

Algerie – mon amour Hanna Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant.

Ikke engang ordtaket «det er så stille at du kan høre en knappenål falle» vil yte denne stillheten vi opplever rettferdighet. Nå er vi her, og sola er på vei ned. Den heftige varmen fra før på dagen begynner å endre seg i takt med solnedgangen.

Vi er i Taghit, en liten ørkenby i det vestlige Algerie. Bilen har kjørt så langt det går, og vi føler at vi er kommet til verdens ende. Den asfalterte veien går ikke lenger.

Alt som er foran oss er bare sand.

Vi aner så vidt hvor mektig den er, Saharaørkenen, for vi vet at vi bare ser en bitteliten flik av sanddynene som strekker seg fra Mauritania i vest til Sudan i sør. Ørkenbyene Bechar, Taghit, og Kenadsa introduserer oss til mennesker som deler sine liv, sine erfaringer med oss og hjelper oss å forstå mer av Algerie og algeriernes ønske om en bedre framtid.

I forkant av reisen føltes det som om vi skulle besøke et land som så vidt har begynt å åpne dørene til omverdenen igjen. Et besøk ved den norske ambassaden var tydelig bevis på dette, med Statoils kontorer og logoer som noe av det første som møtte oss ved inngangen. Et land med olje får ikke være lenge i fred når det som Algerie gir inntrykk av at de er på vei mot et tryggere, mer stabilt samfunn.

En av dem vi treffer snakker om algerierne som et traumatisert folk.

Algerie var fransk koloni fra 1830

60 < Fagbladet 4/2011

til 1842, og ble deretter erklært som en del av Frankrike. Algerierne ble stuet sammen i kasbaer og fikk ikke lov til å bevege seg fritt. Landet ble selvstendig i 1962. I løpet av frigjøringskrigen ble 30.000 franske soldater og over halvannen million algeriere drept.

Islamistene FIS (Le Front islamique du salut) fikk 55 prosent av stemmene i første valgrunde i 1991, men året etter ble partiet forbudt.

Da startet terrorbølgen. Uten politisk makt styrte FIS allikevel landet med jernhånd, og intellektuelle og kunstnere var ikke velkomne.

En av dem som ikke var særlig populær, var musikeren Hasna El Becharia. Hun er den største grunnen til at jeg og min venn har tatt turen til Algerie. Hasna er

Bechar, sittende på gulvet, med gembren - eller gumbrien som de sier på arabisk - trygt ved siden av seg. Det er et vakkert instrument med tre strenger, dekorert med de vakre koraskjellene som ofte brukes i det vestlige Afrika.

- Dette instrumentet er sjelen min. Jeg sover med instrumentet om natta og når jeg spiller, så kommer det melodier jeg selv ikke har kontroll over, sier hun.

Hasna har alltid stått på de svakerestiltes side, og har huset alle slags kvinner i sitt hjem i Bechar, selv om hun visste at det kunne koste henne livet. Men det ga henne et sjeldent godt nettverk av kvinner som delte sorger, gleder og erfaringer i et mannsdominert samfunn.

Hasna opptrådte mye som sanger, som ikke var noe problem for

«I forkant av reisen føltes det som om vi skulle besøke et land som så vidt har begynt å åpne dørene til omverdenen igjen.»

Algeries første kvinnelige gembrespiller. Instrumentet er først og fremst forebeholdt menn. Min kollega er en norsk-algerisk musiker som selv er en av få kvinner som spiller gembre. Hun er i Algerie for å finne en plattform for norsk-algerisk kunstnerisk samarbeid, med fokus på kvinnene.

Vi treffer Hasna i hennes hjem i

kvinner. Det ble verre da hun begynte å spille gitar og deretter gembre. Det førte til at hun måtte flykte til Frankrike hvor hun etter hvert slo seg stort opp som musiker, til hennes egen store overraskelse.

Nå høster hun popularitet både ute og hjemme, men reisen har vært lang.

Hasna snakker om at det frem-

Foto: Hannah Wosene Kvam

deles ikke fins noen lover som sikrer kvinners rettigheter, og at den sosiale kontrollen er enormt levende og til stede i Algerie.

Reisen, møtet med Hasna og alle vi møtte, blir så mye tydeligere i forbindelse med det som skjer i regionen nå. Algerie var det første landet som satte i gang det som senere skulle spre seg til andre arabiske land som Tunis, Egypt og Libya.

Fortvilelsen over mangel på boliger, økte matvarepriser og arbeidsløshet ble for mye for folk, og noen gikk til det drastiske skrittet å tenne på seg selv for å vise sin maktesløshet. Det viste seg å

være dråpen som fikk det til å renne over for flere.

Folk reagerer på ulike måter.

Amal, som er kunstner og bor i Alger, møter oss med latter og sier at det eneste de kan gjøre i Algerie er å le.

- Vi ler hele tiden. Hva annet kan vi gjøre? Dere som har alt, ler ikke som oss. Vi må gjøre dette for å klare oss. For vår situasjon er helt absurd. Det er en tragikomedie av dimensjoner.

Historiker, filmskaper og forfatter Assia Djebars bok Stort er fengselet har endelig blitt oversatt til norsk.

Hun skriver om frihetsberøvelsen kvinnene i Algerie alltid har stått

overfor. Enten det er patriarkalsk kultur eller muslimske definisjoner av maktbalansen mellom kjønnene.

Utdanning og retten til selv å kunne bestemme sin egen framtid er veien ut, mener hun.

Vi møtte mange og hørte mye på vår reise, men det var spesielt ett møte som brente seg fast. Det var med en kvinne som serverte oss det beste hun hadde, og som ikke visste hva godt hun kunne gjøre for oss.

Vi spurte henne hva hennes framtidsdrømmer var. Hun ønsket seg kun én ting: sertifikat. Da kunne hun dra hvor hun ville, når hun ville. For henne ville det være den største formen for frihet.

SYNLIG BUDSKAP: Graffiti med skriften «Leve Algerie» var å se flere steder.

Fotball-VM som gikk av stabelen juni 2010, var en av grunnene til dette.

Fagbladet 4/2011 < 61

Gjør seg klar for påskeberedskap Sola skinner fra skyfri himmel. Bak oss ligger hvite vidder og endeløse skiløyper. Men idyllen i fjellet kan forandres til et inferno på få minutter. Redningstjenesten gjør påskefjellet tryggere.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

E

rlend Aarsæther kjører spaden dypt ned i snøen og brekker løs store snøblokker som triller nedover lia. Det er fortsatt fire uker igjen til påske, og så langt i sesongen har åtte mennesker mistet livet i skredulykker.

- Vi må mange år tilbake for å finne tilsvarende tall, sier Aarsæther som er beredskapsansvarlig i Norsk Folkehjelp. Når påska kommer, vil frivillig mannskap fra Folkehjelpa og Røde Kors være i beredskap på 60 forskjellige steder i landet.

Mange av oss tar påskeberedskapen for gitt, selv om den er basert på at hundrevis av mennesker frivillig bruker påskeferien sin på å være på plass når alarmen går, enten det er store ulykker, solforbrenning, benbrudd eller gnagsår.

62 < Fagbladet 4/2011

Krevende frivillighet Noen ansatte får fri med lønn når de stiller opp frivillig. Andre må bruke ferie- eller avspaseringsdager for å kunne gjøre en innsats. Den store utfordringen er når alarmen går, og redningstjenesten må rykke ut på kort varsel til ulykker eller leteaksjoner.

- Det er sjelden vond vilje som gjør at arbeidsgivere vegrer seg. Ofte kan det få store konsekvenser om ansatte må fyke av gårde på beredskapsoppdrag i arbeidstida.

- Redningstjeneste kan være en krevende form for frivillighet, sier Ronny Frantzen, sanitetskonsulent i Norsk Folkehjelp.

Olga på 82 Beredskapssjefen opplever at det er store forskjeller på by og land når man blir bedt om å stille opp.

TEGN PÅ SKREDFARE • Har det vært mye nedbør og vind de siste dagene?

• Kan du se skred som har gått?

• Sprekker snødekket opp rundt deg?

• Hører du drønn i snøen?

• Opplever du noe av dette, bør du la være å kjøre i terreng som er brattere enn 30 grader.

Kilde: Norsk Folkehjelp

- På mindre steder får alle fri fra jobben hvis en person er meldt savnet og det må settes i gang en leteaksjon. Det er atskillig verre å få folk til å stille opp i byene.

Men viljen til å stille opp varierer også, påpeker han. Når det har gått et skred, og man vet eller frykter at noen er tatt av skredet, stiller mange opp. Hvis Olga på 82 er savnet fra sykehjemmet, kan det være vanskeligere.

LO med beredskap i byen For mange er påsken en vanskelig tid. I Oslo inviterer LO til åpent hus med mat og musikk i påsken.

Ifølge Statistisk sentralbyrå er det bare én av ti nordmenn som setter kursen mot påskefjellet.

Likevel er avisene fulle av fortellinger om familieglede i fjellet, og for mange er dette en påminnelse om alt man ikke har i livet.

Midt i påskeuka åpner LO dørene i Folkets hus på Youngstorget i Oslo. Tirsdag 19. april inviteres hovedstadens vanskeligstilte til middag, musikk og møte med mennesker. Dørene åpner klokka 18.30.

- Vi må jobbe for å få folk like motiverte uansett oppdrag. Det handler om liv og død uavhengig av situasjonen, sier Aarsæther.

Skredkurs Med økt interesse for ekstremkjøring på ski, står stadig flere i fare for å bli tatt av skred. Mange kjøper avansert utstyr, men vet ikke alltid hvordan de skal bruke det om en farlig situasjon oppstår. Derfor er

opplæring i skredvurdering og kameratredning viktig for dem som skal ferdes i farlig terreng.

Akkurat nå er vi på 1000 meters høyde i Veggli i Numedal, og hvite vidder ruller seg ut i alle himmelretninger. Tilsynelatende ufarlig, men bak nuten lurer Hardangervidda, og i løpet av minutter kan vinterlandskapet omdannes til en ugjennomtrengelig snøstorm.

I fjellskråningen følger elevene fra ekstremsportlinja på Numedal folkehøgskole konsentrert med på spadetakene og snøblokkene som forsvinner nedover. De er på kurs for å lære om skredfare.

- Folk har hørt om skredfare, men de vet ikke hva det er, sier Ronny Frantzen og legger til: - Det er ofte denne typen mennesker vi må grave fram.

SKREDKURS: Folk har hørt om skredfare, men de vet ikke hva det er, mener Norsk Folkehjelps eksperter. Her kurser de elever fra ekstremsportlinja på Numedal folkehøgskole.

Fagbladet 4/2011 < 63

Foto: Thor Nielsen

Oss

VÆRHARDT: – Det er værharde strekninger ut til øyene, så vannprøver prøver vi å ta på rolige dager. Men går alarmen, reiser vi utover, sier Oddvar Espenes og Kai Andor Bremnes.

Jubilanter hedret i Telemark

Drikk fra springen – det er tingen

Fagforbundet Sykehuset Telemark avd.

201 har hedret medlemmer med 40 års medlemskap i LO og 25 års medlemskap i Fagforbundet.

Bak fra venstre: Anlaug Bekkhus (25), Inger Lise Severinsen (25), Johnny

Oddvar Espenes Driftsoperatør Frøya kommune

Oddvar Espenes kom for noen år siden ned på rådhuset på Sistranda og så at det var plassert en dunk med kjøpevann i vestibylen. Hvis ikke det var for at han har så lett for å le, hadde han vel tent på alle pluggene.

Han tente ikke på en eneste én, men dunken skulle ut.

Driftsoperatøren i Frøya kommunale vannverk syntes det var dårlig reklame for kommunens eget vann. De hadde nettopp fått nytt renseanlegg, som ga frøyværingene et av landets reneste drikkevann.

– Vi hadde dessuten nettopp fått 2. plassen i Vann-NM, flirer Oddvar.

Før anlegget ble montert i 1996, var råvannet brunt.

64 < Fagbladet 4/2011

– Renseanlegget er basert på membranmetoden. Det betyr at vannet presses gjennom membran i stedet for å tilsettes kjemikalier, forklarer Oddvar.

Alt vann til vannverket blir hentet fra Kjerdalsvatnet. Et steinkast herfra ligger vannverkets driftsbygninger med kontor og plass til besøkende.

– I hvert fall hvis de har med kaffebrød, smiler Oddvar.

Anlegget forsyner også øyene Sula, Mausund og Froøyene med rent vann.

De tre driftsoperatørene som er ansatt her, har en allsidig arbeidshverdag, med ca. tolv mil med hovedledninger på land og åtte mil med sjøledninger å holde i orden.

Men Oddvar Espenes og Kai Andor Bremnes syns de har verdens beste arbeidsplass.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Heimholt (40), Ragnhild Kverndokken (40), Laila Albrigtsen Telle (40) og Irene Astri Fjeld (40).

Foran fra venstre: Lise Larsen, leder avd. 201 og Liv Snefrid Amli (40).

Tekst: Lise Larsen

Heder og ære Fagforbundet Trondheim og Omegn Vaktmesterforening avd.

432 markerte to medlemmer med lang fartstid på sitt årsmøte. Leder Asgeir Tillerflaten (t.v.) delte ut nål for 40 års medlemskap i LO til Sigfred Schmitz, og Pål Gjønnes (t.h.) fikk 25-årsnål fra Fagforbundet.

Tekst: Steinar Sæther

25-årsjubilanter Fagforbundet Flatanger avd.

606 har overrakt jubileumsmerker til medlemmer med 25 års medlemskap i forbundet.

Fra venstre: Britt Gulli Rones fra Fagforbundet Nord-Trøndelag, jubilantene Gunn-Iren Bakken og Kari Kristiansen, og Laura Sve Øie fra Fagforbundet NordTrøndelag.

Tekst og foto: Sissel Skorstad

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Heder i Ringsaker Fagforbundet Ringsaker avd.

264 avholdt årsmøte i Brumunddal i januar der foreningens jubilanter ble hedret.

31 medlemmer fikk 25-årsmerke for sammenhengende medlemskap i Fagforbundet, 11

av disse møtte fram på årsmøtet.

Tre av våre ni 40-årsjubilanter var til stede. De fikk merke for sammenhengende medlemskap i LO i 40 år.

Den nye fanen vår ble avduket

nom medlemskapet har de vært med på å utvikle gode lønns- og arbeidsvilkår og et bedre velferdssamfunn. Det står det respekt av, og mange medlemmer er dem stor takk skyldig. Årsmøtet vedtok enstemmig å gi 1000 kroner i pengestøtte til juridisk bistand til Are Saastad ved Aker sykehus i Oslo.

Trofaste medlemmer Fagforbundet UNN Harstad hedret sju jubilanter på årsmøtet i slutten av januar. Tre medlemmer hadde 40 års medlemskap i LO og fire hadde 25 år i forbundet. 40-årsjubilantene Edith Jakobsen og Magne Nilsen var ikke til stede.

Det er litt av en milepæl disse trofaste medlemmene feirer. Gjen-

Jubilanter på Romerike Jubilantene ble markert på årsmøtet til Fagforbundet Skedsmo i slutten av januar. Her ble de servert lapskaus, kaffe og kake.

av fylkesleder Karin Mathisen og den lokale kunstneren Arne Løvstad som har designet Tekst: Elin A. Nereng fanen.

Tekst: Randi Steinli Pedersen

De mottok diplom, nål og blomst.

25-årsjubilantene: Tone Veum, Ruth Nygårdseter, Gunn Inger Olsen, Randi Backsæther, Unni Eliassen, Gerd Ingrirud, Berit Bunes, Elisabeth Billehaug, Elisabeth Rye Hermansen og Vera

Svenske, samt nestleder i Fagforbundet Skedsmo, Kåre Elvik.

40-årsjubilantene: Åge Mathisen, Kari Jørstad, Svenny Larsen, Svanhild Berg, Reidun Nilsen, Azora Jacobsen og Solveig Andersen, samt nestleder Tekst: Jeanette Østvang Kåre Elvik.

Gullnål til Erna Det var et årsmøte preget av blandede følelser i Stokke i Vestfold. Foreningen har gode tradisjoner når det gjelder oppmøte på årsmøtet, men denne gangen kom flere enn vanlig. Leder Erna Kvernberg skulle nemlig gå av som leder etter 20 år i førersetet.

– Hun har et engasjement og en saklighet det står stor respekt av. Hun startet som tillitsvalgt på arbeidsplassen tilbake i 1975, og har også vært en nøkkelperson i fylkeskretsens arbeid. Vi kommer til å savne hennes entusiasme, sa fylkesleder Merete Dahl.

Erna ble tildelt gullnålen etter 20 år som tillitsvalgt, og hun fikk overrakt gaver fra fagforeningen, fylkeskretsen og Kompetansesentret. Britt Omli Nilsen feiret også 20 år som tillitsvalgt og fikk gullnål mens tidligere nestleder Arne Antonsen ble valgt som ny leder og hovedTekst: Eddie Whyte tillitsvalgt.

Fagbladet 4/2011 < 65

Kryssord KAN OPPGJØR VÆRE

UTVÆRE KOIE SKEII REPTILELSE OMLØP ET

MILJØKRIGER

DRETT

TANGE

SNØRE

--JIMA, FESTEJAP. MIDDEL ØY

PIKESPEIDERNE FIKK ARBEIDSMILJØPRIS

TRANGE

INSTRUMENT

ALPEBLOMST, OG SANG

SKALLDYR

FORSØRGER

KLOK- NORSK FREMKEPOLIRAGMERKE TIKER ENDE

VARSEL

PLIRE

ENDRING

TYNT BESATT

TRÆL

FÆLT

PIKE

FOLKEDANS

IRAN FØR

FINSK M.NAVN

FLYSELSKAP, FORK.

SPØRREORD

EN KRAVITZ

FYRSTINNE

VILL FUTT

EN YOKO

KAN LYS VÆRE

OSTETYPE TIDL. PARTI

UTKAST

FRANSK FORFATTER HÅRDOTT

KONGEDØMME, FORK.

INSEKT FUNDERTE

HENSTÅ

KURS

PÅ FLY FRA NORGE

VORDE

EN INGUNN

LEVEN

TØRR, OM VIN

TOPPENE

SJELDEN

LEGEPLANTE

TILSTÅ DUKS SEIL- FJELLSTANG SKAR HOLDNE

PUGER

FUCHSIA

HENDIG BRITISK VEDDELØPSBANE

ER "ILO" FORESLÅTT TIL

SVØMMER

BAKVERK

DUKS

TANGE

SVULM

OMTÅKET

SLAG

FORLIKTE

VAKKER UNG MANN

VI

FJERN FORTID

STJERNEBILDE

WOUNDED ----

FRI FOR SMUSS BINDE KORNBÅND

ANNUS MALMVED

EN VOLVO

NEDBØR

INDIANER

FORDEL

LOV FRA 2010

Løsningen på kryssord nr. 4 må være hos oss innen 2. mai!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET 66 < Fagbladet 4/2011

VINNERE av kryssord nr. 1 Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Sylvia Espeseth 0983 Oslo Reidun Damstuen 2680 Vågå Erna Gram Nymo 0983 Oslo

Hjernetrim

MIDDELS

LETT

7 1 7 3 2 9 4 5 1

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund.

Arbeidersanger 1. En kjent strofe fra en vise lyder: «og det skal bli like fint å jobbe som å danse». I hvilken vise finner vi den?

2. Hvor mange mann jobbet på Stranda Sag & Høvleri, som beskrevet i Vømmøls «Høvlerivisa»?

3. Hvordan starter sangen «Frihetens forpost» av Arne Paasche Aasen?

Kjente personer – politikk og samfunn ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Ø ILJ

M E RK

E T

M

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

7

Fyll ut de tomme feltene slik at både de loddrette og vannrette radene, samt hver av boksene med 3x3 felter, inneholder alle tallene fra 1 til 9. Løsninger på neste side.

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

3 4 5 4 7 1 2 9 6 5 3

6

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50

2

3 poeng: Hun ble født i 1926 i Harstad. Arbeidet blant annet som hjelpepleier, kontorassistent og kokke til 1952, var lærer ved Rana gymnas 1962–73. Ble valgt inn på Stortinget i 1973.

2 poeng: Hun var stortingsrepresentant for SV fra til 1989 og ledet stortingsgruppa 1977–89. I årene 1991–2003 var hun medlem av Nobelkomiteen.

1 poeng: Meldte seg til tjeneste som frontsøster for tysk Røde Kors i 1944 og arbeidet som sykepleier på Østfronten. Selv om det dreide seg om humanitært arbeid, ble hun i

?

Quiz

1948 dømt for landssvik og fradømt borgerrettigheter fram til 1958. I 1990 ga hun ut boka Dommen, som fortalte om denne tida.

1. mai 1. I hvilket år vedtok fagforeningene i Oslo å arrangere 1. mai-tog for første gang?

2. I hvilket år ble 1. mai innstiftet internasjonalt?

3. Når ble 1. mai offisiell fridag i Norge?

Arbeideraviser 1. I hvilken by utkom avisen Arbeiderbladet?

2. I hvilken by utkommer avisen Arbeidets Rett?

3. Hvor utkommer Nordlys?

Verden utenfor Europa 1. Hva slags organisasjoner Monteneros i Argentina, Tupamaros i Uruguay og M19 i Colombia?

2. Hva het den argentinske kvinnelige folkehelten som senere ble hovedperson i en musikal?

3. Hva gjorde Brasils president Luiz «Lula» da Silva før han ble politiker?

Svar:

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

9

Arbeidersanger 1. Ellinors vise (av Klaus Hagerup og Sverre Kjeldsberg).

2. 14 (arbeidsdøktig manna).

3. «Ser du byen og hjembygdas lier, ser du bølgende åser og fjell».

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

7

Kjente personer – politikk og samfunn Hanna Kvanmo

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

2

1. mai 1. 1890 (16 fagforeninger og 3500 deltakere var med) 2. 1889 (på Den annen internasjonale i Paris) 3. 1947

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

3 7 1 6 5 2 7 6 1 8 4 7 5 9 3 2 4 9 7 3 1 2 9 5 7 1 3 6 4 5 6 7 7 5 8 9 3 6 5

Arbeideraviser 1. Oslo 2. Røros 3. Tromsø

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

3 4

2 9 4

Verden utenfor Europa 1. Geriljabevegelser 2. Evita (Peron) 3. Fagforeningsleder (bil-/metallarbeider)

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

Fagbladet 4/2011 < 67

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen.

Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Odd Haldgeir Larsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21 Servicetorget Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

68 < Fagbladet 4/2011

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

LØSNINGER SUDOKU Lett

6 3 1 9 2 5 4 7 8

2 5 4 3 8 7 1 6 9

9 8 7 6 4 1 3 5 2

4 7 6 2 9 3 5 8 1

8 9 3 1 5 6 2 4 7

1 2 5 8 7 4 6 9 3

5 1 9 4 3 8 7 2 6

3 4 8 7 6 2 9 1 5

7 6 2 5 1 9 8 3 4

4 1 3 6 2 5 8 7 9

5 7 6 9 1 8 4 3 2

8 9 2 3 4 7 6 5 1

6 3 9 4 7 1 2 8 5

1 2 5 8 6 3 9 4 7

7 8 4 5 9 2 1 6 3

Middels

3 4 8 1 5 9 7 2 6

9 5 7 2 8 6 3 1 4

2 6 1 7 3 4 5 9 8

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 5

3. MAI

20. MAI

NR. 6/7

31. MAI

17. JUNI

NR. 8

9. AUG

26. AUG

NR. 9

6. SEP

23. SEP

Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Fengselsfuglen fra Kommuneforbundet Einar Gerhardsens politiske innsats og historiske rolle som statsmann er velkjent nok. Færre er klar over hans faglige bakgrunn og sterke og livslange bånd til Norsk Kommuneforbund (NKF). hadde portnerjobb hos en av de høyere sjefene i kommunen. Arbeideren måtte hjelpe arbeidsgiveren med å grave ned familiens sølvtøy i hagen, hvoretter han fikk utlevert 25 fløyter for å dele ut til villaeierne på vestkanten. De skulle brukes til å varsle når mobben kom.

Datidas klassejustis førte til at Gerhardsen fikk atskillige opphold bak murene. Første arrestasjon kom etter at han i 1921 ble valgt til formann i Kristiania Arbeidersamfunn.

Forbrytelsen var å ha forvoldt en spontan tale i Akersgata med brodd mot klassefienden Aftenposten.

Gjennom tiåret vokste strafferegistret for uønsket politisk virksomhet, og landets mest berømte veiarbeider fikk stadig lengre fengselsopphold.

Karrieren som fengselsfugl toppet seg under krigen, da han som Oslos avsatte ordfører og illegale Ap-formann ble belønnet med flere års fangeliv i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen.

Det mest langvarige og stabile forholdet på fengselfuglens mangslungne CV, var nok organisasjonen der han var medlem nr.

6/88 med ansiennitet fra avdeling 06, innmeldt som 17-åring.

Fram til sin død i 1987 gikk ikke Einar Gerhardsen glipp av et eneste av NKFs landsmøter, enten han møtte som opprører, forbundssekretær, partisekretær, partiformann, statsminister eller pensjonist.

En uslåelig rekord!

Illustrasjon: Arbeiderbevegelsens arkiv

D

en «milde landsfader» som med fast hånd styrte gjenoppbyggingen av landet og innførte velferdsstaten, er vår tids allmenne bilde av Gerhardsenepoken i etterkrigstida. I sin pure ungdom var han derimot fryktet av borgerskap og statsmakt som en farlig opprører, som var villig til å gå langt for å innføre arbeidermakt og sosialisme i landet.

Som representant for den røde bølgen etter revolusjonen i Russland, var den unge mannen heller ikke vel ansett av den gamle garde sosialdemokrater. Under NKFs stiftelsesmøte i 1920 ble han nærmest korporlig kastet ut fra tilhørerplass.

Under parolen Makten tilbake til medlemmene kom folkene fra «den nye retning» fryktelig tilbake to år senere. Under ledelse av triumviratet Gerhardsen og hans to utkastede kamerater Torbjørn Henriksen og Eugen Johannessen, som for øvrig alle skulle sette sitt sterke preg på både NKF og Arbeiderpartiet i flere tiår framover, gjorde de revolusjonære rent bord på forbundets landsmøte i 1922. Av de gamle ble bare formannen Gunnar Sethil spart, mens Gerhardsen ble ny sekretær og Henriksen medlem av forretningsutvalget.

Helt ustraffet fikk aktivisten ikke ture fram gjennom sine røde ungdomsår.

Revolusjonsfrykten rådde, og Gerhardsen fortalte selv om en gammel kommunearbeider som under storstreiken i 1921

Tidligere nynazist blir venstreradikaler etter kjønnsoperasjon Wow! En mer catchy overskrift enn dette kommer du sjelden over.

I mediene er vi opptatt av å finne «stoppord», altså ord som gjør leseren interessert og nysgjerrige på saken. Og her har altså den tyske avisen The Local klart å samle glosene nynazist, venstreradikaler og kjønnsoperasjon i én og samme tittel.

Kudos. Bukk. Respect!

Blir ikke mange som klarer å overgå denne i år. Måtte i så fall være noe sånt som «Homofilt par har glødende sex i atomreaktor − se bildene» eller «Gaddafi skyter seg selv foran verdens toppledere − hør opptaket» eller «Du kan også betale null skatt − helt lovlig».

Men tilbake til den innledende historien: Tyske Monika Strub var tidlig på 2000-tallet med i naziorganisasjonen Nasjonalt demokratisk parti (NPD).

Da likte hun, som da var han, å heile, kle seg i bombejakke og klippe håret militærkort. Ti år senere, og altså etter kjønnsskiftet, har hun ikke bare skiftet kjønn, men også politisk legning. Og stiller nå for sosialistpartiet Die Linke til det tyske delstatsparlamentet Baden-Württemberg.

Kanskje kunne vi foreslå kjønnsoperasjon for alle selvproklamerte nazister? Politisk forstyrrede menn ser jo ut til å ta til fornuft når de blir kvinner. Kanskje er dette den endelige løsningen på problemet med fascisme?

Kanskje står hun også foran en lysende karriere i politikken. En politiker med en slik beundringsverdig evne til å snu i viktige moralske spørsmål og prinsippsaker, må jo nå langt...

Til slutt vil vi gratulere. En gang var Fru Strub ulykkelig og forvirret. Nå har hun gjenfunnet balansen både på den ene og andre måten, og historien fikk en lykkelig slutt.

Tekst: VEGARD VELLE

Fagbladet 4/2011 < 69

Etter jobb Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Hva er sammenhengen mellom en turner og en feier?

– God balanse og null høydeskrekk, smiler Ine Andersson (21).

Helskrudd feier Ine Andersson Alder: 21 år Stilling: Feier Arbeidssted: Nedre Romerike brann- og redningsvesen Hobby: Turn, thaiboksing, trening

70 < Fagbladet 4/2011

En eksplosjon av målrettet kraft stormer på bare føtter mot trampolinen. Med et fokusert blikk og et smil om munnen farer Ine gjennom lufta og lander. Gang på gang.

Som hun har gjort i alle slags forskjellige turnvarianter siden hun var sju år gammel.

Nå for tida konkurrerer hun ikke, men underviser i turn på alle alderstrinn og trener i studio. Når hun får sjansen, oppsøker hun strikkhopping, dykking, rafting, skeleton (aking på kjelke med hodet først) og flygende trapes.

Dessuten har hun begynt å trene thaiboksing. Stort tøffere blir det vel ikke; thaiboksing er en variant av kickboksing,

bortsett fra at nesten alt er lov, inklusive å bruke albuer og knær når du banker motparten. I fjor dro hun alene på treningsleir i Thailand.

– Kjempehardt og kjempegøy.

– Hva vennene mine sier? Jeg tror de syns jeg er sporty, ganske tøff og eventyrlysten.

Jeg begynte jo tidlig å reise på turnstevner og konkurranser, så jeg lærte å bli ganske selvstendig, mener Ina. Det er nok mulig hun er født med en stor porsjon utforskertrang. Hun har rukket mye i sine 21 første leveår. Også å velge feieryrket.

– Jeg er fornøyd med at jeg valgte litt annerledes.

Noen dager blir hun veldig møkkete.

– Særlig når vi feier en nedsota skorstein på en vindfull dag. Men vi dusjer jo etter sånne jobber. Jeg syns ikke det er så farlig å bli møkkete i jobben, bare jeg får pynte og stæsje meg på fritida.

– Dessuten herjer vi jo ikke rundt i sot hele tida. Det er mye brannforebyggende arbeid, og skrivearbeid etter at vi har utført tilsyn i boligene i kommunene, sier Ine, som stortrives på jobben der fire av elleve feiere er jenter.

Så flytter hun blikket mot neste oppgave.

Fokusert tar hun sats i en baklengs salto.

– Jeg har lyst til å hoppe fallskjerm.

En ny salto.

– Å gjøre ting du egentlig ikke tør, er ikke så farlig som du tror, mener Ine.

«Det er jo ikke vits i å vente på at noe skal skje.»

B-Postabonnement

Foto: Anita Arntsen

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har 318.771 medlemmer.

De representerer over 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

DIRIGERER TROMSØVÆRINGENE PÅ RETT PLASS: Solveig Elvegård sitter i skranken på Servicetorget i Tromsø rådhus. For mange tromsøværinger er Solveig det første mennesket de møter når de henvender seg til kommunen. Hun er en av 9315 sekretærer og kontorassistenter i Fagforbundet.