Fagbladet 2011 06 - HEL by Fagbladet

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

www.fagbladet.no

Nr. 6/7 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet

TEMA Økt

bemann gir gevin ing st

Forsidefoto: Ole Morten Melgård

Side 8 –1 3

SIDE 18 og 20–22

for Fagforbundet

Hjem eller institusjon

Innhold

8 14 16 18 20

Interiøret i et sykehjem setter sitt preg på atmosfæren. Møblene avgjør i stor grad hvor sterkt institusjonspreget blir.

TEMA: Flere ansatte ga kostnadskutt

Humor i Nav Mot alle odds Medvind i valgkampen PORTRETTET: Brennende engasjert

Foto: Ole Morten Melgård

Helse og sosial

27–42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Middelhavets

mørke sider 50 Velger bort jentebarn 58 – Vold har ingen aldersgrense

FASTE SPALTER

Sparer tid Kontakten mellom hjemmetjenesten og fastlegene i Alta går nå elektronisk. Brukerne får medisinene raskere. Og sykepleier Bente Opgård sparer masse tid.

Ansatte flere – sparte penger − Når jeg går hjem, vet jeg at jeg har gjort en god jobb, sier Dobrena Heggelund. Bergan sykehjem i Kristiansund har økt grunnbemanningen og gir 103-årige Bjarne Slettestøl et bedre treningstilbud. Samtidig sparer sykehjemmet over en million kroner.

ISSN 0809-9251

Den rettslege stillinga for fosterforeldre i kommunale oppdrag er ikkje endra i den nye fosterheimsavtalen. Difor er det framleis eit risikoprosjekt å ta på seg fosterheimsoppdrag frå kommunen, tykkjer forfattarane av fokusartikkelen.

2 < Fagbladet 6-7/2011

Åge Aleksandersen har aldri lagt skjul på sitt politiske engasjement og støtte til fellesskapet. I høst reiser han og Sambandet ut på valgkamp-turné i samarbeid med Fagforbundet.

Vernepleierstudenter har snudd opp ned på noen av rutinene ved Råde sykehjem, og både beboerne og de ansatte har fått det bedre og triveligere.

Kritisk til fosterheimsavtalen

Bryr seg

Foto: Erik M. Sundt

Nyttige erfaringer

Nytt Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Ingen skilnad med ny avtale Seksjonslederen Debatt Gjesteskribent: Ingeborg Gjærum Oss Kryssord Sudoku og Quiz Tilbakeblikk og Petit ETTER JOBB: Go’ dag mann økseskaft EN AV OSS: Sommerdrømmen

Foto: Ole Morten Melgård

Foto: Karin E. Svendsen

4 4 24 28 40 42 53 56 60 62 63 65 66 68

Romslig og åpent

Det er ikke lett å være alene og ung flyktning. Heldigvis fins en god tjeneste, med hjertevarme medarbeidere, som hjelper til med lekser og fritidstilbud for dem som trenger det.

Sparer på skillingen og lar daleren gå ble forlatt til fordel for en helhetlig vurdering. Bergan sykehjem hadde slitt med høyt sykefravær, høy vikarbruk, mangel på fagfolk og mye overtidsarbeid. Gjennom et

«Det hjelper ikke å kutte i ett budsjett dersom utgiftene mangedobles i et annet.» sykefraværsprosjekt ble grunnbemanningen ved alle avdelingene økt i seks måneder. Til manges overraskelse ble ikke driften dyrere av den grunn. Det var penger å spare på mange områder, viste det seg. Mer enn det det kostet å oppbemanne. Sykefraværet ble halvert, vikarbruken ble kraftig redusert; det samme ble utgiftene til medisinsk utstyr. Fordi staben fikk tid til å tenke lurt.

Nå er det færre ansatte på Bergan som jobber ufrivillig deltid. Underskuddet er snudd til balanse. Og alle er vinnere - kommunen, beboerne og de ansatte, som forteller om bedre kontroll, bedre samvittighet og større arbeidsglede. Alle finere maskinerier må tas godt vare på. Det er opplagt når det gjelder fly og biler og elektriske anlegg. Den norske velferdsstaten er intet unntak. Det hjelper ikke å kutte i ett budsjett dersom utgiftene mangedobles i et annet. Kanskje blir utgiftene redusert i noen år, men så kommer som regel regningen til slutt. Og da blir det dyrt. Det har mange som slurver med vedlikeholdet fått erfare.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Når det blir trangere økonomiske tider i kommunenorge, er det ofte det forholdsvis billige forebyggende arbeidet som blir skadelidende. Legg ned ungdomsklubben, så sparer vi 500.000. Om noen år kan det hende at vi må ut med noen millioner for å lappe sammen skakkjørte unge, men det er så lenge til. Dessuten er det et annet budsjett. Et sykehus i Oslo manglet i 2009 penger til å reparere den ene av to maskiner som brukes til angiografi, for å påvise og dermed forebygge mulige hjerteinfarkt. Det sykehuset sparte i utgifter til reparasjon, ble snart spist opp av behandlingen av hjertepasienter, med infarkt som kanskje kunne vært unngått. Og da snakker vi bare om de direkte helseutgiftene, ikke om samfunnskostnadene forbundet med manglende arbeidsevne og uføretrygd. Eller om det enkelte menneskets tap i form av dårligere livskvalitet. I Kristiansund har de gått nye veier i eldreomsorgen og blitt et eksempel til etterfølgelse. Tanken på kortsiktig gevinst

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: 319.271

Fagbladet 6-7/2011 < 3

Siden sist Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Fagarbeidarane fekk mest i private barnehagar Minst 7500 kroner i tillegg til alle, og nesten 20.000 til fagarbeidarar med lang ansiennitet. Dette er resultatet frå lønsoppgjeret i private barnehagar.

ansiennitet treng ei løn som gjer at dei ynskjer å fortsette i jobben. Det meiner vi partane har fått til i dette oppgjeret, seier forhandlingsleiaren.

AFP Forhandlingsleiar for Fagforbundet, Mette Henriksen Aas, meiner dei har fått eit akseptabelt resultat med ei rame på linje med lønsoppgjera i offentleg sektor.

Motiverer dei tilsette Alle medlemer i PBL-området får minst 7500 i lønstillegg. Og vinnarane blant dei tilsette er fagarbeidarar med 16 års ansiennitet. Desse får 19.200 kroner i lønstillegg frå 1. mai i år. – Våre medlemer med lang

Forutan lønstillegg, var også spørsmål knytt til AFP eit viktig tema i forhandlingane. Partane er no einige om å vidareføre AFP-ordninga for tilsette i private barnehagar. – Dette sikrar at våre medlemer har rett til å gå av ved 62 år utan at dei må ete av framtidig alderspensjon. Slik får våre medlemer same moglegheit for tidlegpensjonering som tilsette i offentleg sektor har, slår forhandlingsleiar Mette Henriksen Aas fast. Tekst: SIDSEL HJELME

Et arbeidsliv med plass til alle Likestilling er et vidt begrep. Først og fremst tenker vi på likestilling mellom kjønnene i forhold til arbeid og lønn, helse og utdanning. I Fagforbundets prinsipprogram står det at likestilling er et gjennomgående prinsipp og at målsettingen er å sikre alle like muligheter til et godt arbeidsliv. Dette innebærer lik rett til fast og hel stilling, en jobb å leve med, ei lønn å leve av og en verdig pensjonstilværelse. I dette ligger en omtanke for alle menneskers rett til et anstendig liv. De som av ulike årsaker ikke kan delta i det etablerte arbeidslivet, har sine rettigheter. I dagens samfunn er det lett å falle utenfor, og det er lett for omgivelsene å legge skylda på den enkelte. I forbindelse med avsløringene i bemanningsbransjen, har politiske partier som Høyre og Frp tatt til orde for at vi trenger en svakere

4 < Fagbladet 6-7/2011

arbeidsmiljølov som gir arbeidstakerne mindre vern. Da forslaget til ny uføretrygd ble lagt fram for kort tid siden, uttrykte NHO bekymring for at den la opp til ordninger som kunne bli for dyre for samfunnet, og at det ikke lå nok insentiver til å få uføre ut i arbeid. Sakene henger sammen, og arguFagforbundet krever at virksomhetene i privat og offentlig sektor legger til rette for alle som ønsker arbeid. mentene gir den motsatte effekten av det vi bør være opptatt av; et arbeidsliv med plass til alle. Det sies at det i dag fins ca. 70.000 uføre som kan og vil jobbe litt, men som arbeidslivet ikke vil ha. Arbeidsgiverne må være på tilbudssiden for å utnytte denne arbeidskraftressursen. Fagforbundet

krever at virksomhetene i privat og offentlig sektor legger til rette for alle som ønsker arbeid, slik at vi sammen kan skape det arbeidsmarkedet som kan ta imot de uføre. Vi tenker for eksempel på sekstimersdagen eller andre arbeidstidsordninger tilpasset den enkeltes arbeidsevne. Vi tenker også på tilpasning av oppgavene, blant annet for alle dem som har fått en yrkesskade, er funksjonshemmet eller av andre grunner ikke kan jobbe hundre prosent. Det trengs høy bevissthet om disse sidene av arbeidslivet hvis vi skal klare å skape et likestilt samfunn.

Jan Davidsen, forbundsleder

Foto: Lars Åke Andersen

Fotopris til Fagbladet Lars Åke Andersen og Fagbladet fikk Fagpressens fotopris for fotoreportasjen «Vaskeri i det fri» fra Mumbai i India som ble trykket i nummer 10 i fjor. Fagbladet fikk også hederlig omtale for reportasjen «Til Norge på kontrakt», om utnyttelse av midlertidig ansatte som ble laget av journalist Ola Tømmerås. Prisene ble delt ut under Fagpressens årlige festarrangePF ment i slutten av mai. VINNERBILDE: Lars Åke Andersen fikk årets fotopris for dette og flere andre bilder fra Mumbai i India.

Arbeidsministeren har ingen planer om å frata de store forbundene vetoretten i forhold til alternative turnuser. – Jeg er veldig opptatt av brukerne som har behov for andre turnusordninger for å få et bedre liv. Dette gjelder blant annet en del barnevernsbarn og brukere ved ulike institusjoner. Men det opplever jeg at vi får til gjennom de dispensasjonsordningene vi har, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Høyresida vil frata fagforeningene vetoretten de har mot forsøksordninger med alternative turnuser som i dag er i strid med arbeidsmiljøloven. Godt over 90 prosent av alle søknader godkjennes. – Fordi det av og til kommer et nei, så hevdes det at systemet ikke fungerer, men det er vel heller et bevis på at det fungerer. Man må

Foto: Arbeidsdepartementet

Beholder makta over turnusen

FUNGERER: Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm mener at dagens ordning, der forbundene sentralt godkjenner alternative turnuser, fungerer godt.

luke ut tilfellene som ville undergravd denne typen ordninger, sier Bjurstrøm. Arbeidsministeren forsvarer dagens ordning, men hun lover også å følge med på hvordan dispensasjonspraksisen håndteres. – Jeg er uansett imot at man på

generell basis skal overføre disse unntaksordningene til resten av arbeidslivet. At vi har en deltidsproblematikk her i landet, som noen bruker som argument, må løses på andre måter enn å la kvinner jobbe seg i hjel, PF sier Bjurstrøm.

Minimum 12.700 til alle i Oslo Ansatte i Oslo kommune får minimum 12.700 kroner i mellomoppgjøret. – Vi er veldig godt fornøyd, sier leder for Fagforbundet Oslo, Mari Sanden. Mellomoppgjøret i Oslo skal følge samme ramme som oppgjøret i KS. I tillegg har Fagforbundet Oslo fått gjennomslag for at tillegget skal være på minimum 12.700 kroner. Det gir en bedre uttelling enn prosenten for alle til og med lønnstrinn 30. – Nå får vi samme ramme som i KS-området. I tillegg skal lønnsøkningen være på minimum 12.700 kroner. Det gir et anstendig kronebeløp til de lavest lønte i kommunen, sier Mari Sanden. Hun beskriver resultatet av meklingen som et godt resultat for Fagforbundets medlemmer. Oppgjøret har virkning fra og med 1. mai i år. Tekst: OLA TØMMERÅS

Fagbladet 6-7/2011 < 5

Siden sist

Foto: Fredrik Bjerknes, Samfoto

Aktiv sykmelding blir historie Fra 1. juli blir ordningen med aktiv sykmelding avskaffet. – Problemet med den gamle ordningen var at arbeidsgiverne spekulerte i den. De satte arbeidstakerne til å gjøre sin gamle jobb, men på statlig lønn, forteller Mette Nord, nestleder i Fagforbundet.

Arbeidsgiveren kan få bot

Rett til sykelønn etter permisjon Arbeidstakere som blir syke under permisjon, har rett til full sykelønn fra det tidspunktet de skulle ha vært tilbake på jobb. Dette er konklusjonen i en fersk dom i Arbeidsretten. Fagforbundet vant saken for et medlem som ble syk under utdanningspermisjon. Kommunen mente hun ikke hadde rett til sykepenger fordi hun ikke hadde møtt opp etter permisjonen, men ArbeidsVeV retten var ikke enig.

6 < Fagbladet 6-7/2011

DELTIDSSYK: I stedet for aktiv sykmelding vil arbeidstakere bli delvis sykmeldt fra 1. juli, og jobbe deltid ut fra hvor syke de er.

deltid på tross av sykdommen, ut fra egen arbeidsevne.

Ikke bare begeistret Fagforbundet er ikke bare begeistret for den nye ordningen.

Hos oss er det mange som jobber deltid fra før. Og da vil en slik ordning ha begrenset effekt, forteller Mette Nord. Et ekspertutvalg som vurderte IA-ordningen, mente at delvis

sykmelding ville ha en bedre effekt for å få folk tilbake i arbeid. LO var likevel ikke blant pådriverne for å avskaffe aktiv sykmelding. Tekst: VEGARD VELLE

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Aktiv sykmelding ga den sykmeldte muligheten til å opprettholde kontakten med arbeidsplassen på tross av sykdom. En forutsetning var at arbeidsgiveren fant andre arbeidsoppgaver, ga opplæring i nye oppgaver eller sørget for arbeidstrening. Etter enighet mellom myndighetene, arbeidsgivernes organisasjoner og fagbevegelsen blir ordningen avskaffet fra 1. juli. I stedet kommer en ny avtale. Også nå skal arbeidsgiveren følge opp den sykmeldte, og kan til og med bli bøtelagt for å unnlate å gjøre dette. I den nye ordningen blir arbeidstakeren delvis sykmeldt, og jobber

Fornøyd med uførereformen – Vi er fornøyd med at overgangen til alderspensjon først skjer ved 67 år, at barnetillegget beholdes, og at uføreytelsene blir varige ytelser. Det sier nestleder Mette Nord i Fagforbundet om forslaget til ny uføretrygd som ble lagt fram i slutten av mai. – Vi vil vurdere nærmere de enkelte forhold som for eksempel skattekompensasjonen, løsningen

POSITIV: Fagforbundet er stort sett positiv til regjeringens forslag til ny uføretrygd.

med fribeløp og skjermingsforslaget ved levealdersjustering, sier Mette Nord.

66 prosent av tid inntekt Ifølge forslaget skal uføretrygden for nye uføre ligge på 66 prosent

Foto: Greg Rødland Buick

Kutt kan ramme pasientene Både pasienter og ansatte kan bli skadelidende hvis Oslo universitetssykehus opprettholder sitt krav om budsjettkutt, mener styremedlem og tillitsvalgt Bjørn Wølstad-Knudsen. Sykehusdirektør Siri Hatlen fikk ikke støtte fra verken sitt eget styre, fra Helse Sør-Øst eller fra helseministeren da hun insisterte på at det var uforsvarlig å kutte 500 millioner i budsjettet for Oslo universitetssykehus (OUS). Styret krevde at budsjettet måtte holdes, og Siri Hatlen valgte å ta sin hatt og gå. Fagforbundets tillitsvalgte og styrerepresentant ved OUS, Bjørn Wølstad-Knudsen, ble ikke overrasket over Siri Hatlens plutselige avgang.

Risikoen ikke utredet – Verken risikoen eller konsekvensene av kutt på 500 millioner

av tidligere inntekt. Samtidig skal trygden beskattes som lønn, slik at netto utbetaling blir litt høyere enn i dag. For de som allerede mottar uføretrygd, blir nivået det samme som i dag. Uføres alderspensjon skal skjermes for halvparten av levealdersjusteringen fra 2011. Dette er en midlertidig ordning som vil gjelde for uføre født i årene 1944– 1951 og som blir alderspensjonister fram til 2018. Da skal skjermingen vurderes på ny.

Lav inntektsmulighet – Forslaget inneholder mye fornuftig, men jeg reagerer på at det

GOD ELDREOMSORG Få land har en så god eldreomsorg som i Norge. Vi er også bedre rustet enn de fleste andre land for den kommende eldrebølgen, viser en fersk OECD-rapport.

MISFORNØYD MED VIKARBYRÅ

TRENGER PENGER: Bjørn Wølstad-Knudsen mener Oslo universitetssykehus må skaffe penger til omstilling for å kunne spare senere.

kroner er utredet godt nok. Vår vurdering er at de kan ramme både pasienter og ansatte på en svært uheldig måte. Vi må bruke penger nå for å kunne spare senere, sier Wølstad-Knudsen. – De store endringene i driften som vi holder på med, koster mye penger, men det er ikke lagt inn omstillingsmidler eller tilstrekkelig investeringsmidler i budsjettet. Dermed har vi så langt brukt driftsmidler på å flytte funksjoner fra Aker til Ullevål og fra Ullevål til Rikshospitalet. Sånt koster enorme summer, og vi drar med oss dette

ikke skal være lov å tjene mer enn 30.000 kroner i året før uføretrygden avkortes, sier Kari Solberg. Hun er uførerepresentant i Fagforbundets pensjonistutvalg.

videre som store driftsunderskudd.

Sparer oss til fant – Bare ved å bruke de pengene som en god omstilling krever, kan vi håpe på å få en drift som går i økonomisk balanse om noen år. Hvis prosessen stopper opp, er jeg redd vi kommer til å slite med unødig dyr drift og underskudd som blir vanskelig å håndtere i lang tid framover. – Da sparer vi oss til fant. sier Bjørn Wølstad-Knudsen. Tekst: PER FLAKSTAD

Hun mener dette vil bidra til å isolere mange uføre som kunne ha gjort en liten innsats i arbeidslivet. Tekst: PER FLAKSTAD

Ragn-Sells bryter loven Arbeidstilsynet påpeker flere lovbrudd hos renovasjonsgiganten Ragn-Sells. Dette ble kjent bare dager etter at RagnSells i en pressemelding erklærte at Arbeidstilsynet kun hadde noen mindre forhold å påpeke. I tilsynsrapporten skriver Arbeidstilsynet at de har funnet

flere forhold som de vurderer som brudd på arbeidsmiljøloven og kontrollforskriften. De mener at Ragn-Sells har benyttet ulovlig overtid, og det var ikke inngått skriftlig avtale med en underleverandør om innleie av fem arbeidstakere. Tekst: OLA TØMMERÅS

Helseforetakenes Innkjøpsservice og de regionale helseforetakene reagerer på lov- og avtalebrudd i flere vikarbyråer. Rammeavtalen med Konstali Helsenor er sagt opp. Flere byråer har fått skarpe advarsler.

ØKT FRADRAG FOR FAGORGANISERTE – Vi er innstilt på å fortsette opptrappingen av skattefradraget for fagforeningskontingent, sier statsminister Jens Stoltenberg. – Skattefradrag for fagforeningskontingent bidrar til å gjøre det norske arbeidsmarkedet mer velorganisert, sier statsministeren.

NYE SYKEHJEM BLIR DYRERE Føringer fra Helse- og omsorgsdepartementet krever at nye sykehjem må tilpasses pasienter med demens. Nye sykehjem kan derfor ikke lenger bygges i flere etasjer. Dermed er det behov for større tomter, noe som gjør at prisen blir høyere.

MEDLEMSØKNING Fagforbundet har nå totalt 320.300 medlemmer. Siste måned er det en netto økning på 364 medlemmer, og fjorten av nitten fylkeskretser økte medlemstallet siste måned. Hittil i år er medlemstallet økt med 2560.

Fagbladet 6-7/2011 < 7

KOM I FORM: Bjarne Slettestøl er snart 103 år, og takket være økt bemanning på sykehjemmet får han også hjelp til opptrening. Hjelpepleier Dobrena Heggelund kan gå hjem fra jobben uten dårlig samvittighet for det hun ikke fikk gjort.

TEMA: Bedre kvalitet i eldreomsorgen

Ansatte flere – sparte penger Det høres ut som et eventyr, men tallenes tale levner ingen tvil. På Bergan sykehjem i Kristiansund har de spart over en million på å øke bemanningen. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

DESPERAT VIKARJAKT: – Vi måtte ha vikarer, koste hva det koste ville, sier enhetsleder Anni Jensen. Sykehjemmet sparte over en million på å øke bemanningen.

Søvnløs i senga Hjelpepleier Siv Hoem hadde stressende og slitsomme arbeidsdager på avdelingen, og tankene var ofte på jobben også etter at hun kom hjem. - Husket jeg å gi den tabletten? Satte jeg på sengehesten? Ga jeg beskjed til nattevakten? Særlig etter at jeg hadde lagt meg om kvelden, begynte tankene å surre i hodet. Kollega Åshild Rosvoll Åsmul nikker, arbeidsdagene var slitsomme. - Det var spesielt ille på lørdager og søndager. Du hadde ikke kontroll på noe, du bare løp og løp.

Spare seg til fant Bunnlinja på Bergan sykehjem viste at det er dyrt å drive med marginal bemanning over tid. Ikke minst når rekrutteringen stopper opp. - Vi måtte ha vikarer, koste hva det koste ville. Løsningen var overtid eller forskjøvet arbeidstid, noe som innebærer lønnsutbetalinger som er to eller tre ganger høyere enn normallønna. At bemanningen var for lav, var det liten tvil om – og spesielt var dagvaktene på hverdager og kveldsvaktene i helgene tøffe. - Økt bemanning skal være svaret på alt, men det er

Foto: Anders Tøsse

n desperat situasjon som førte til en desperat handling. Slik beskriver enhetsleder Anni Jensen hverdagen på Bergan sykehjem for to år siden. Sykefraværet var skyhøyt, avviksmeldingene tårnet seg opp, og Anni Jensen tilbrakte store deler av arbeidsdagen i telefonen, i en konstant jakt på folk som kunne steppe inn og ta ekstravakter. - Presset var enormt. På den ene siden kravet om at du ikke skal ha merutgifter og overtid. På den andre siden ansvaret for pasientene og for at de skulle få dekket sine behov. - Pleierne løp gjennom hele vakta, og gikk hjem med dårlig samvittighet for at de ikke rakk å gjøre jobben skikkelig. Enhetslederen selv vurderte å slutte i jobben, og også ellers på huset var stemningen laber.

> Fagbladet 6-7/2011 < 9

MIDDAGSTID: Hjelpepleier Aud-Randi Ørbog skjenker vann til Eivind Kjærvik, mens kollega Dobrena Heggelund hjelper Marie Sjøvang å dele opp maten.

ikke så enkelt, sier Anni Jensen. Det viktigste for å lykkes, er å øremerke midlene og sette inn ressursene der det kniper mest, mener hun. Økte grunnbemanningen Takket være et systemrettet tilretteleggingstilskudd fra Nav, startet Anni Jensen i 2009 et sykefraværsprosjekt som imøtekom de ansattes ønsker om avlastning på de mest slitsomme vaktene. Hun styrket korttidsavdelingen med 1,3 årsverk, i praksis en ekstra person på dagvaktene på hverdager, og en ekstra person på kveld i helgene. Personale kunne hun hente fra egne rekker, fra deltidsansatte som lenge hadde ønsket å jobbe mer. - Det var et takknemlig prosjekt å selge inn til de ansatte; både økt grunnbemanning og økte stillingsandeler. Vi fikk en pangstart og så effekten umiddelbart. Sykefraværet ble halvert, og dermed også pengene som gikk i overtidssluket. Totalt sett var innsparingen større enn utgiftene til økt grunnbemanning. Tallenes tale De gode resultatene vakte oppmerksomhet også i kommuneadministrasjonen. Selv om det i prinsippet ikke fantes et rødt øre i den hardt prøvede Robek-kommunen Kristiansund, klarte de å lete fram 800.000 kroner for å prøve ut økt grunnbemanning på alle avdelingene i seks måneder. Tiltaket var så lønnsomt at det frem-

10 < Fagbladet 6-7/2011

FULL FART: Med økt bemanning blir det også tid til en frisk spasertur i hagen utenfor Bergan sykehjem for hjelpepleier Aud-Randi Ørbog og beboer Reidun Larsen.

deles løper, uten at det koster en krone ekstra. Det var utvilsomt en god investering. - Første halvår sparte vi så mye at vi ikke hadde trengt de ekstra pengene. Vi sparte inn mye mer enn det kostet å bemanne opp.

SLIK SPARTE SYKEHJEMMET PENGER: • Oppstart 2009 som sykefraværsprosjekt finansiert av Nav. Videreført i 2010 og 2011. • Økt grunnbemanning med 1,3 årsverk ved kortidsavdelingen i 2009. • Økt grunnbemanning med 3,2 årsverk på hele sykehjemmet i 2010 (unntatt natt). • Bemanningsøkningen er satt inn på de mest belastende vaktene. • Styrte ressurser og fokus på faglighet. • Tett oppfølging og registrering av arbeidsoppgaver.

Resultater: • Sykefraværet redusert med 50 prosent ved korttidsavdelingen i 2009, og med 26 prosent på hele huset i 2010. • Redusert vikarbruk kuttet lønnsutgiftene med ca. en million kroner i 2010 (til tross for lønnsoppgjøret som ga ca. 500.000 i lønnstillegg). • Kuttet kostnader til medisinsk utstyr med ca. 200.000 kroner. • Færre ansatte jobber ufrivillig deltid. • Tiltaket er videreført og gir fortsatt svært gode resultater i 2011.

OPPDATERT: Dagens utgave av Tidens Krav leses grundig på Bergan sykehjem. Her hjelpepleier Siv Houm sammen med beboer Anna Pettersen.

Foto: Anders Tøsse

Gå − ikke løpe Men dette handler ikke bare om penger. Aud-Randi Ørbog har 35 års erfaring som hjelpepleier, og har fått en ny jobbhverdag. - Jeg har fått et skikkelig løft, og har fått en ny glød og en motivasjon for jobben. Nå behøver vi ikke lenger å løpe mellom arbeidsoppgavene og pasientene. Nå kan vi gå. Arbeidet på avdelingene er mer planlagt enn før. Ikke bare hvem som har ansvar for hvilke pasienter, men også de konkrete oppgavene som skal utføres. Klokka 12 er det midtrapport og gjennomgang. Hva du har gjort og hva ikke? Det man eventuelt ikke rekker, blir fanget opp. - Tidligere var det slike ting vi gjerne tenkte på når vi kom hjem. Nå oppdager vi det hvis vi har glemt noe, og kan gjøre noe med det. Når jeg går hjem, vet jeg at jeg har gjort det jeg skulle med pasientene, sier hjelpepleier Dobrena Heggelund, som håper at kolleger andre steder også får oppleve fordelene med økt grunnbemanning. Sparer utstyr Mer ressurser når det kniper har også økt de ansattes bevissthet om hvordan de selv kan bidra til å få budsjettene i pluss. Hittil har det spart kommunen for 200.000 kroner i medisinsk utstyr og forbruksartikler, forteller Anni Jensen. - Når du har marginalt med tid, gjør du det du må, så tenker du ikke på alternative løsninger. Det er uøko-

nomisk å ha tidsnød, men nå har vi også fått økt fokus på å finne bedre og mer økonomiske løsninger. Dyre avlastningsbandasjer er erstattet av atskillig billigere, men like gode varianter. Forbruket av engangshansker er redusert, og bruk av riktige bleier til enhver tid har kuttet kostnadene ytterligere. Og dette går ikke ut over pasientene, understreker enhetsleder Anni Jensen. - Vi snakker alternative løsninger som er like gode eller bedre. Pleierne er også entusiastiske: - Det er artig å være en av dem som bidrar til at noe blir bedre, sier Aud-Randi Ørbog. Uavklart framtid Nylig ble det avklart at et annet av Kristiansunds sykehjem vil starte opp et prosjekt med økt grunnbemanning etter modell fra Bergan. Foreløpig er Bergan sikret økt grunnbemanning ut 2011. Fem−seks ansatte har fått økt stillingsprosent gjennom prosjektet. Om de får fortsette slik, er fortsatt uavklart. - I samarbeid med Fagforbundet og Sykepleierforbundet jobber vi nå med en sak til bystyret for å få faste stillinger til de som har fått økt stillingsandel. Vi håper på en avgjørelse før sommeren. − Vi har møtt både politisk og administrativ velvilje i kommunen, men det gjenstår å se om de vil satse på oss videre, sier Anni Jensen.

UFRIVILLIG DELTID • I statistikken kalles de undersysselsatt; en som går i deltidsstilling, men ønsker seg større stillingsandel. • 1. kvartal i år var 68.000 arbeidstakere undersysselsatt. Det er 5000 flere enn ved samme tid i fjor. • Kjønnsmessig er fordelingen 52.000 kvinner og 16.000 menn. • Det totale antallet timer som de undersysselsatte ønsker, utgjør 25.000 årsverk. Kilde: SSBs arbeidskraftundersøkelse 2011

> Fagbladet 6-7/2011 < 11

TEMA: Bedre kvalitet i eldreomsorgen

Kabalen går opp med ny Jo visst er det mulig. Turnusen går opp, selv med hele stillinger. Hovedtillitsvalgt Grete Kvernå i Fredrikstad har skjemaene som beviser det. Det er som musikk for hjelpepleier Tove Hasfjord. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

jelpepleier Tove Hasfjord har jobbet deltid i 14 år. Hun er imponert over resultatet i prosjektet til Gerete Kvernå og virksomhetsleder Leif Nybøle ved Fjeldberg sykehjem i Fredrikstad. Kvernå og Nybøle dukket ned i stillingsbrøker og timer ved en av Fjeldberg sykehjems avdelinger, Avdeling 3. De ble selv overrasket over hva som er mulig med minimal bemanningsøkning og ny turnus. Avdeling 3 har 25 hjelpepleiere. Samtlige

Voss har løst vikarfloken Bemanningsbyråene inntar kommunene, men på Voss går de motsatt vei. Her har kommunen opprettet sitt eget vikarkontor. Skal jeg prøve å skaffe folk, eller skal jeg begynne å jobbe? Dilemmaet er velkjent i HelseNorge. Å skaffe vikarer stjeler både tid og krefter, og for mange har det vært en lykkelig løsning å sette hele jobben ut til et bemanningsbyrå. I Voss kommune har de gått mot strømmen og opprettet sitt eget vikarkontor. En praktisk løsning som aldri har vært oppe til politisk behandling, ifølge ordfører Gunn Berit Lunde Aarvik (Ap).

12 < Fagbladet 6-7/2011

jobber deltid. De minste stillingene er på knappe 13 prosent. De største på 75 prosent. Daglig jakter ansatte på vakter for å få ei lønn til å leve av. Samtidig bruker ledelsen mye energi på å fylle huller i turnusen. Eneste heltidsstillinger er tre sykepleierhjemler, inkludert avdelingssykepleier. Mye for lite Kværnå og Nybøle dukket ned i stillingsbrøker, tall og turnuser. De fant plass til seks nye heltidsstillinger. De fikk overlapping

mellom alle vakter, og de økte antall pleiere per seng fra 0,75 til 0,85. Kostnad: 1,8 årsverk, fortsatt inklusiv avdelingssykepleier. – Det er overraskende lite. Vi får veldig mye igjen for en total bemanningsøkning på 1,8 årsverk. Dessuten måtte vi uansett øke pleiefaktoren på grunn av stadig mer pleietrengende beboere, sier virksomhetsleder Leif Nybøle. Vinn, vinn, vinn Prosjekt heltid/deltid på Fjeldberg sykehjem kom i gang etter initiativ fra Fagforbundet. Nå håper Nybøle og Kværnå at de får politisk aksept for å gjennomføre prosjektet. Selv ser de ikke annet enn fordeler. Bestyreren tviler på at bemanningsøkningen vil koste noe som helst. – Vi må uansett styrke pleiefaktoren. Dessuten er det er mange skjulte utgifter ved

− En gruppe mennesker satte seg sammen for å drøfte problemet med å skaffe vikarer. Vikarkontoret var en utmerket løsning, og kunne opprettes innenfor rammene av eksisterende budsjetter, sier Voss-ordføreren.

Variasjon for de ansatte Kontoret startet opp med VIKARGLEDE: Hver måned sørger de ansatte på Vikarkontoret for å fylle opp 1600 vakter. Vikarene er storfornøyd med å ha fast jobb to faste vikarer, i dag er uten fast arbeidsplass. Fra venstre Guri Østerdal, Åshild Steyn, Ingvill åtte vikarer fast ansatt på Evensen, Åse-Shirin Kaldestad, Hage Kristine Aardal, Eldbjørg Lie Vikarkontoret. Disse går Jørgensen og Gunn Irene Brunborg. vakter og turnus som andre fast ansatte; forskjellen er at de jobber hverdag. Om jeg hadde arbeidet på samme på mange ulike arbeidsplasser. sted hver dag, er jeg redd jeg ville vært utSykepleier Åshild Steyn er en av dem. brent og ikke vært ansatt i eldreomsorgen i − Som vikar har jeg en veldig variert jobbdag.

turnus administrering, lønningskontor og liknende når alle går i små stillingsbrøker og tar ekstravakter, påpeker han. – Vi vil også få redusert belastning og sykefravær. Og ikke minst vil det bedre rekrutteringen, påpeker Grete Kværnå. Hun har vært i Fredrikstad kommune i 34 år. Det er uhyre sjelden hun har sett utlyst en full tids hjelpepleierstilling. – Vi ønsker at de ansatte skal ha mulighet til å forsørge seg på lønna si, uten å måtte jakte på ekstravakter. Heltidsstillinger vil være mer attraktivt for faglig kompetent personell, sier hun. Felles vikarpott Neste trinn er å tilby alle i deltidsstillinger økte stillingsbrøker ved å ta fra budsjettet for vikarer ved sykdom, ferie og ekstrahjelp. – Planen er en felles vikarpott for hele huset. Da kan vi bruke våre fast ansatte til

− Hvis en jobb er veldig tung, kan det være deilig å tenke på at jeg heldigvis ikke skal tilbake dagen etter. Andre ganger tenker jeg stikk motsatt; at hit skal det bli kjekt å komme igjen.

Lettelse for lederne Vikarkontoret innebærer en stor arbeidsbesparelse for enhetslederne som tidligere måtte gjennom en telefonmaraton for å skaffe vikarer. Nå er jobben unnagjort med en telefon til Vikarkontoret. − De ringer hit om morgenen og melder inn sine behov, så kan de gå ut på avdelingen og jobbe, sier leder Eldbjørg Lie Jørgensen. Og lederne vet at de får kvalitet når vikarene dukker opp. − Utgangspunktet er at alle vakter skal bemannes med fagfolk. − Vaktlistene for ledige stillinger og annet planlagt fravær settes opp en gang i

å steppe inn i andre avdelinger ved behov. De får økt stillingsandel, vi får vikarer som kjenner huset, og vi sikrer fagkompetansen, sier Nybøle. Totalt brukte de tre avdelingene ved Fjeldberg sykehjem 5.195.000 kroner til vikarer og ekstrahjelp i fjor. Til overtid gikk det med 366.000 kroner. Nybøle og Kværnå mener de kan bruke en stor del av disse pengene til å

måneden, og alle vikarer må selv melde inn sine ønsker.

Skreddersydd turnus Flere av de faste vikarene har reduserte stillinger, og noen har i tillegg spesielle behov når det gjelder turnus og vakter. Vikarkontoret tar hensyn til dette når de fordeler vaktene. En av hjelpepleierne jobber for eksempel to helger på råd, og har så fire helger fri; en annen jobber fire uker og har så tre uker fri. Hjelpepleier Gunn Irene Brunborg jobber 50 prosent samtidig som hun tar desentralisert sykepleierutdanning. Derfor får Gunn sin turnus skreddersydd et halvt år fram i tid så det passer med samlingene hun har på høgskolen. − Ved å være fleksible får vi også inn folk som normalt ikke kunne hatt fast jobb, sier Eldbjørg.

SLIK: Hjelpepleier Tove Hasfjord følger interessert med forklaringene fra hovedtillitsvalgt Grete Kværnå. Selv har hun jobbet deltid i 14 år, og vil gjerne øke stillingsandelen.

øke sysselsettingen for de med deltidsstillinger som ønsker større stillinger. Nå gjelder det å få politikerne til å se tallene.

Økt bemanning En gang i mellom kan det skje at de har for få ledige vakter. Det kan gi en hardt tiltrengt ekstraressurs et sted i kommunen. − Hvis vikarene ikke er satt opp på vakt, skal de møte hos meg. Da settes de inn som ekstra ressurs der det er ekstra trøkk, forteller Eldbjørg. Hun er ikke i tvil om at de fast ansatte vikarene trives: − Det kan være stressende å ikke vite hvor man skal jobbe til enhver tid, men til gjengjeld får man mye igjen i fleksibilitet. De som jobber her, får gått på foreldremøter og sett på barnas fotballkamper selv om de jobber turnus. − Det er ingen som har sluttet fordi de ikke har likt å jobbe på denne måten. Faktisk er det ingen som har sluttet i det hele tatt, sier en svært fornøyd leder ved Vikarkontoret i Voss. Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Fagbladet 6-7/2011 < 13

Humor i NAV spurte de ansatte om deres beste rekorder – og fikk rekordstor respons. Humor er med på å lime sammen 20.000 ansatte i 430 kommuner.

Har ein blyant med følgande fabrikkproduserte inskripsjon: «Tilhører staten». Denne skriv eit veldig utilgjengelig og høgbyråkratisk språk. Kan nyttast som motvekt til slike kampanjar som dette.

Tekst: TITTI BRUN Foto: REKORDHOLDERNES PRIVATE

r du best eller rarest i noe? spurte NAV alle ansatte via intranettet. I løpet av første dag kom 41 rekordsvar. Alt fra eldste svigermor, høyeste fjelltopp – til hun som har plukket og spist verdens dyreste sopp. – Jeg var litt redd for at folk skulle syns det var teit, men responsen har vært overveldende. Dette er tydeligvis blitt en snakkis på jobb, sier initiativtaker Geir Haugen Geir Haugen i NAVs kommunikasjonsavdeling. Og rekorder av alle slag har fortsatt å strømme inn. Uhøytidlig Med 20.000 ansatte kan man ikke arrangere firmafest for å bygge fellesskap. – Vi er en sammensatt gruppe spredt over hele landet. Vi ønsket å finne på noe som kunne sveise oss litt sammen på en annen måte enn arbeidsinstrukser og rundskriv. Vi blir jo litt kjent med hverandre når vi vet at Anette har hilst på bandmedlemmene i Coldplay, Siv bor 40 meter fra den russiske grensa og Hege har ridd 260 ulike hester.

Moro Til og med NAV-sjef Joakim Lystad er registrert med rekorden: Korteste eierskap av en spark, under det mer uhøytidlige rekordkapitlet «Kuriosa og andre spesialiteter». Geir Haugens egen rekord er plassert under «Ikke fullt så ærerikt». – Jeg spilte fotball i laveste divisjon i Akershus i 1991. Tapte alle kampene med målforskjell 10–136. Men vi ga oss ikke før i 1998. Klubben ble lagt ned i pausen fordi bare sju av elleve spillere møtte opp. Overmakten ble for stor.

Hans Ole Færestrand, NAV Sogn og Fjordane

Høyeste fjelltopp med NAV-musematte (Kilimanjaro 5895 moh.). Paal Nupen, NAV Arbeidslivssenter Hordaland.

Har vært på 39 greske øyer.

På den offisielle listen over Groundhoppere på britiske fotballbaner. Har passert 25 forskjellige fotballbaner.

Kjersti Sæterdal, NAV Forvaltning Bergen

Trond Andersson, NAV Øygarden

Har vært på 15 konserter med The Rolling Stones. Ole M.Sæle, NAV Laksevåg

Har gjennomført Nijmegen-marsjen – en militær marsj over fire dager. Totalt 170 km, med ti kg på ryggen og militært antrekk. Gikk frivillig i egen ferie – fikk 27 vannblemmer på en fot. Thor Kenneth Feyling, NAV Kundesenter Rogaland

Har ca. 5000 ulike serviettar. Nokon som vil bytte? Oddhild Perny Gåsland, NAV Klepp

14 < Fagbladet 6-7/2011

Hoppet fallskjerm i Tromsø, og landet midt i luftegården til Tromsø Kretsfengsel. Satt innesperret i to timer før fallskjermklubben fikk overbevist vakthavende at de hadde en mann for mye «innsatt». Geir Johannessen, NAV forvaltning Tromsø

Er stolt eier av NAVs eldste sau. «Josefine» fylte 15 år 3. februar.

Trikset i overkant av 1100 sjongleringer (berøringer) med ball.

Ann Oddveig Solvang, NAV Innkreving

Rayner Hoaas Nilsen, NAV Alta

Fast lunsj siden april 2004: en boks hermetisk tunfisk og to stykker frukt. Jeg vil anslå 1439 bokser, give or take.

Har syklet fra Oslo til Andøya fem ganger.

Eystein Ringlund, NAV Forvaltning Tromsø

John Helmersen, NAV Forvaltning Nordland, avd. Sortland

Flest usolgte egenproduserte cd-er: Av fire utgivelser som til sammen er trykket i 2600 eksemplarer, er det anslagsvis 1200 som ikke er solgt. I tillegg har jeg anslagsvis 40 egenproduserte fullengdes vinylplater av et opplag på 200 som ikke er solgt.

Fikk ti kakespader i bryllupsgave da jeg og mannen min giftet oss for ca. ti år siden.

Erlend B. Havdal, NAV Forvaltning Nord-Trøndelag

Anne Nordkil, NAV Kontaktsenter Nordland

Flest like navn: 4 av 40 heter Arve. Av de 4, er det 3 med etternavn som begynner på S og jobber i samme avdeling.

Nærmast samlivspartner i alder. Hun er født 9. november 1979 kl. 08.30 og undertegnede er født 9. november 1979 kl. 11.45. Aldersforskjellen er 3 timer og 15 minutter.

NAV Hjelpemiddesentral, Nord-Trøndelag

Tok OL-gull med kvinnelandslaget i fotball, Sydney 2000.

Frode Nitter Joranger, NAV Ålesund

Foto: Erik Thallaug

Brit Sandaune, NAV Midtbyen

Har løpt 107 helmaraton og er totalvinner i dameklassen i cirka 32 av disse. Åse Sandberg Hovden, NAV Gjøvik

Høyeste fjelltopp med NAVflagg (Kilimanjaro 5895 moh.). Ola Turmo, NAV Kontaktsenter Hedmark.

Fikk audiens hos Dalai Lama under besøk i Dharamsala, India sommeren 1999. Marianne Bredesen, NAV Kongsvinger

Holder på å strikke babysett nr. 102. Kari Vollevik Knudsen, NAV Kontaktsenter Hordaland

147 tappinger i blodbanken. Øivind Gundersen, NAV Forvaltning Skedsmo

NAVs mest tatoverte. Begge armene og brystet/magen er helt dekket, store deler av ryggen. Tatoveringer på begge lår og legger. Carl Bergsvik, NAV Hamar

Fagbladet 6-7/2011 < 15

Enslige, mindreårige flyktninger

Mot alle odds De kom til Norge alene og som mindreårige. I hovedstaden får mange hjelp og trygghet i sitt andre hjem, Bymif. Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT

yomfattende senter for enslige mindreårige flyktninger (Bymif) er romslig, åpent og lyst. På gulvene står høye planter i runde potter. Det gjør også myke stoler og sofaer, hvor de unge kan plukke opp et av de mange ferske magasinene fra de lave bordene ved siden av. Rommene er utstyrt med fotballspill, bordtennisbord og datamaskiner. På veggene henger kunst og kart. Her møter de trygge voksne som har skolefaglig kompetanse og som behersker ulike morsmål. Her får de mat, hjelp med leksene og tilbud om overnattingsturer i feriene. Mange flyktningbarn tilbringer hverdagen her fra klokka to til halv åtte. Hit kan de komme tre dager i uka.

TOSPRÅKLIG: Leksehjelper Farhiya Ommer hjelper gjerne flyktningbarna på arabisk.

16 < Fagbladet 6-7/2011

– Dette er et billig, forebyggende tilbud. Alternativet, ikke å få barnet gjennom skolen, er dyrt for samfunnet, mener fagkonsulent Marit Braastad. Respekt – Behandler du ungdommene med respekt, får du respekt tilbake. Vi opplever så å si aldri hærverk eller skribling på doene. Heller ikke bråker ungdommene med hverandre, selv om de har vært gjennom mye, forteller Marit Braastad. Hun har jobbet med mindreårige flyktningbarn i en årrekke. – Jeg har vært her i evigheter, men lærer stadig noe nytt. Blant annet at det er utallige måter å være menneske på.

BYMIF • Byomfattende senter for enslige mindreårige flyktninger (Bymif) ligger i Oslo og har eksistert siden tidlig på åttitallet. • Senteret samarbeider med bydeler, skoler og andre. Halvparten av medarbeiderne har flerkulturell bakgrunn. • Har seks leiligheter til bo- og omsorgstiltak, fire gruppefosterhjem med til sammen tolv plasser, et ordinært fosterhjem med to plasser og et bokollektiv med tre plasser.

Traumatiske historier Ungdommene som oppsøker Bymif har høyst forskjellig bakgrunn, men alle har oppholdstillatelse. For tida er de fleste fra Afghanistan, Eritrea, Somalia og Sri Lanka. Felles for barna er at de ikke har noen foreldre i Norge. Flere har reist fra land i krig og konflikt. De kan ha opplevd en traumatiserende atskillelse fra familien og en lang, fæl flukt. Derfor lever de ofte med savn. Mange av barna bor hos en onkel, tante eller eldre søsken, som forbarmer seg over slektningen fra hjemlandet. Ikke lett å forstå Norge Ikke sjelden er flyktningbarna forvirret i møte med et helt nytt samfunn, og de sliter ofte på skolen. Noen er gode i norsk, andre er på nybegynnerstadiet. Enkelte har ikke skolegang fra før. – Jeg spør: Har du lest i skolebøkene? Da svarer de gjerne ja, men at de ikke forstår noen ting. Bøkene er tunge og fylt med ukjente ord, forteller Braastad. Enkle begreper, som fiende eller gjeld, er nye. Leksehjelperen setter seg ned med ungdommen, tegner, forklarer, slår opp og peker på globusen. – Hvis jeg spør om de forstår det nå, etter at vi har gått gjennom leksen, svarer de

TILBUD VED BYMIF • Leksehjelp til og med videregående skole, med tospråklige leksehjelpere. • Ferieturer, utflukter og aktiviteter, også i ferier. • Utplassering i arbeidspraksis og hjelp til jobbsøking. • Formidling av kunnskap og erfaring i arbeid med enslige, mindreårige flyktninger. • Veiledning i familier og godkjenning av fosterhjem. • Deltakelse på samarbeidsmøter, skolemøter, ansvarsgruppemøter med mer. • Opplæring og veiledning av fosterforeldre og slekt.

HJELP Å FÅ: Sahal Ahmed får hjelp med leksene av fagkonsulent Hege Iversen.

gjerne ja. For de ønsker å være høflige. Derfor må jeg stille kontrollspørsmål for å se om informasjonen har trengt inn. Klarer seg bra Ofte er de unge mistenksomme overfor voksne, og de vil ikke ha hjelp. Det tar lang tid å bygge opp gode relasjoner. De som står på, får resultater og gjør det godt på skoleprøvene. Og knytter seg ikke sjelden til noen av de voksne på Bymif – noen de vil vise karakterene til og dele historiene sine med. – De fleste får en yrkesutdannelse, og mange går videre til høgskoler og universitet. De fleste klarer seg bra, forteller teamleder Gro Elisabeth Helgerud. Ikke sjelden kommer tidligere brukere på besøk og forteller hvor viktig Bymif var for dem. Kanskje har de også et problem de trenger å snakke om eller be om råd til.

Baser i snøen, bader i sjøen I feriene får flyktningbarna tilbud om å reise ut av byen og oppleve friluftsliv. Om sommeren og vinteren arrangerer Byomfattende senter for enslige mindreårige flyktninger turer slik at de unge kan komme seg ut av byen og se andre deler av landet. Dermed ender ikke ferien opp som en passiv økt foran datamaskinen. Ungdommene kan returnere til byen og skolen og fortelle at også de har opplevd noe spennende på fridagene. – Turene fører til at vi blir bedre kjent med hverandre. De unge, som kanskje ikke en gang har vært på vestkanten av

Oslo, får se at Norge er større enn hovedstaden, forteller fagkonsulent Marit Braastad. I vinter reiste ungdommene på en femdagerstur til Lillehammer. Der måtte de ut i snøen og gå på ski, noe som var populært. Om sommeren går turen gjerne til sjøen, for eksempel Tromøya utenfor Arendal. – Mange som kommer fra sydligere strøk, er ikke vant til friluftsliv. De er vant til at naturen er full av giftige kryp og slanger. Her får de se naturen fra en ny side, sier Braastad.

Fagbladet 6-7/2011 < 17

SKAL ROCKE VALGKAMPEN: Åge Aleksandersen og Sambandet er i full gang med å øve inn høstens konsertprogram.

Åge Aleksandersen og Sambandet skal innom alle landets fylker i forbindelse med høstens valgkamp. Tekst: PER FLAKSTAD Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

agforbundet samarbeider med den kjente artisten om en valgkampturne som skal mobilisere folk til å bruke stemmeretten sin, og som en liten «belønning» til medlemmer og tillitsvalgte for den innsatsen de gjør for kommune- og fylkestingsvalget i september. Glad for å bidra – Jeg er veldig glad for å kunne være med på dette. Jan Davidsen og jeg har snakket om et 18 < Fagbladet 6-7/2011

liknende opplegg tidligere, og nå klaffet det slik at vi kan samarbeide, sier Åge Aleksandersen til Fagbladet. – Jeg identifiserer meg med de grunnleggende holdningene i fagbevegelsen og Fagforbundet. Jeg gir gjerne mitt bidrag til kampen for et likestilt samfunn der alle får den samme behandlingen enten du er rik eller fattig, og der ingen skal tjene seg rike på fellesskapets bekostning, fortsetter han. Medvind Hoveddelen av turneen er lagt til august og september, men den første åpningskonserten finner sted allerede 24. juni på kulturhuset i Arendal. Så er det sommerferie, før det braker løs igjen 2. august i Vest-Agder. Deretter går det slag i slag før turneen avsluttes med et åpent arrangement i Spikersuppa i

Oslo torsdag 8. september og konsert i Hamar lørdagen etter. Konsertene er også en del av turneen i forbindelse med utgivelsen av cd-en «Furet værbitt» som har fått gode kritikker og solgt godt etter at den kom ut i vår. Åpningskuttet på plata heter «Medvind», og både Åge Aleksandersen og Fagforbundet håper at konsertene skal bidra til å gi fagbevegelsen nettopp medvind foran valget. Siste turné Høstens turné kan bli den siste sammen med Sambandet. – Legen min har minnet meg på at jeg faktisk fylte 60 for et par år siden. Men det er ikke først og fremst helsa som gjør at dette kan bli den siste turneen med Sambandet. Jeg har også lyst til å gjøre andre ting, blant annet et akustisk konsept som passer i kulturhus og mindre formater. Jeg har noen svært travle år bak meg, og kan tenke meg en litt mindre fastlåst tidsplan framover, sier han. Se også portrett på side 20.

å med Alle priser n

! FRI FRAKT

NYHET!

SAN DAL

799 9,--inkl.frakt

Art 401 Turkis. Str. 36-41. Lett og luftig modell med meget god passform. Finnes også i beige og fl ower.

NYHET!

S A ND A L

69 99,---

inkl.frakt

Art 102 Flower. Str. 36-41. Finnes også i sort (art 101). Str. 36-46.

Den ekstremt støtdempende GRETE WAITZ SÅLEN i alle modeller!

W E B S ANDAL

1.1 150 0,-

r. OBS! Fri retu inkl.frakt

Bestill nå!

Art 213 lilla. Str. 36-42. Finnes også i blå, rød og sort (36-46).

www.footcare.no

Den buede Waitz Energy Balance”sålen gir en rullende bevegelse, som setter kroppens vektbærende ledd og store muskelgrupper i variert og skånsom aktivitet.

Tlf. 67 97 80 40 post@footcare.no

NYHET!

899,-

Art 626

1.150,-

Art 211

Besøk vår nettbutikk og se mange spennende nyheter!

NYHET!

1.250,-

Art 316

Art 405

799,-

Foot Care as Pb 75 | 1471 Lørenskog

Portrettet Tekst: PER FLAKSTAD Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

– Jeg er en glødende motstander av å privatisere de offentlige tjenestene. Få med det: glødende motstander!

Brennende engasjert Åge Aleksandersen Alder: 62 Sivilstatus: Gift, barn og barnebarn Aktuell: Ga ut cd-en «Furet værbitt» i vår, og skal ha en valgkampturné i samarbeid med Fagforbundet i august og september.

Åge Aleksandersen sluttet i skolekorpset fordi dirigenten sa han var umusikalsk. I stedet kjøpte den unge poden seg en gitar og begynte å etterlikne rockeriffene han hørte på Radio Lux. Resten er kjent for de fleste. Åge har holdt det gående i over 40 år som artist, med over halvannen million solgte plater bak seg. Etter hvert som karrieren tok av, kan det tenkes at det satt en gammel korpsdirigent i Namsos med noen ord i hukommelsen som han gjerne skulle ha bitt i seg... Klassereisen har vært lang, fra mobbeoffer av taterslekt på 50-tallet, til hele Norges Åge etter sangen «Lys og varme» i 1984. Men han glemmer ikke hvor han kommer fra. Når Åge Aleksandersen snakker politikk, er det med ståsted hos fagbevegelsen og dem som gjennom flere generasjoner har kjempet fram de rettighetene som vanlige arbeidsfolk har i dag. Han kan få «mord i blikket» når Frps kulturpolitikk eller Høyres og NHOs privatiseringskampanje er tema. – Jeg blir sjokkert når Frp-ere påstår at vi som jobber med kultur får støtte til langt oppover ørene. Det er en virkelighet jeg overhodet ikke kjenner meg igjen i, sier artisten som lenge busset land og strand rundt med Prudence og spilte for knapper og glansbilder, mens plateselskap og bakmenn satt igjen med pengene. – Vi jobbet på «Ola-saga» i Namsos mellom turneene, for vi måtte jo ha noe å leve

20 < Fagbladet 6-7/2011

av. En av gutta i bandet kuttet av seg en finger – tidene var annerledes den gangen. Dette var jo noen år før arbeidsmiljøloven og HMS og sånt som har gjort arbeidslivet tryggere og bedre, sier han. For omtrent et år siden ble han syk og havnet på sykehus. Hva som feilte ham, får vi ikke vite, det er en privatsak mellom Åge, familien hans og legen. Men han forteller gjerne om hvordan han opplevde det offentlige, norske helsevesenet: – Pleierne, de som i hovedsak hadde den menneskelige kontakten med pasientene, var ut til fingerspissene profesjonelle og dyktige. Samtidig hadde de en menneskelighet og en omsorg for hver enkelt som du bare må bli rørt av. – Og slik var de mot alle! – Jeg vil gjerne bidra, både som samfunnsborger og som artist, til at vi skal fortsette å ha et slikt helsevesen i Norge. Det er så lett å glemme at den velferden vi har felles, kan smuldre bort og forsvinne hvis vi ikke passer på den, sier han. – Derfor er jeg intenst imot å privatisere de offentlige tjenestene som sørger for at vi alle blir behandlet likt uansett hvem vi er og hvor mye penger vi har. Og derfor har det vært lett for Åge å stå for det politiske innholdet når han i høst reiser rundt på Fagforbundets arrangementer i forbindelse med valgkampen. På høstens turné kommer han til å ha med

Fagbladet 6-7/2011 < 21

Portrettet: Åge Aleksandersen

seg mange gode hjelpere som har reist rundt med bandet i flere år. Turnéarbeidet er tøft og intenst, og med mange lange dager. Men de holder trofast ut fordi de blir veldig skikkelig behandlet. – Når jeg sier at jeg er et fellesskapsmenneske, så må jeg jo leve som jeg lærer. Vi har en klar policy om at alle på turneen skal behandles likt. Når musikerne tar fly, så gjør resten av crewet det også. Alle spiser den samme maten, og vi bor på de samme hotellene. Når vi er ute på turné, blir vi som et lite minisamfunn som må takle alt som kan skje, fra fødsler til samlivsbrudd og dødsfall i nær familie. Vi er etter hvert blitt en fin gjeng der folk tar godt vare på hverandre, sier han. Gitaren han kommer til å bruke mest på scenen i høst, en trehvit Telecaster fra 1963, har en egen liten historie som starter på en turné tilbake i 1985. Ifølge Åge spilte de 39 konserter i strekk, 36 av dem i storm! – Vi hadde med en ung gutt i crewet som hadde ansvar for gitarene mine. Han var enestående flink og ansvarsfull, og jeg var så fornøyd med jobben at han fikk den ene gitaren min etter siste konsert, forteller Åge. I vinter, mens Åge og bandet jobbet med den siste plata «Furet værbitt», dukket det opp en kar i studio: «Jeg har tatt vare på gitaren din i 25 år, og nå skal du få den igjen,» sa han. 22 < Fagbladet 6-7/2011

– Den hadde hengt på veggen i et studio i Oslo og ble brukt av ulike musikere. Mange ville kjøpe den, men de fikk beskjed om at den ikke var til salgs fordi den skulle «hjem» igjen. Sangen «Lys og varme» gjorde Åge til allemannseie og et slags nasjonalt ikon. Sangen lever på en måte sitt eget liv, og blir brukt til alt fra barnedåp til begravelser. – Populariteten førte til at jeg mistet grepet en liten stund, og fant meg selv på premiérefester og annet som jeg ikke føler meg bekvem med. Det ble rett og slett for mye, men jeg klarte etter en stund å sette foten ned og karre meg ned på et nivå som liknet et normalt liv igjen, forteller han. – Jeg ble flink til å si nei! – Jeg er i den heldige posisjonen at jeg kan si det. Veldig mange artister og kulturarbeidere har ikke den muligheten. Frp-ere og andre som påstår at kultur er gjennomsponset av det offentlige, skulle bare ha visst hva enkelte må si ja til for å ha til strømregninger og pålegg på maten, freser han. Når han snakker om seg selv, er han rolig og litt tilbakelent. Når han snakker politikk, kvesses blikket, han lener seg forover og gestikulerer engasjert. Når han snakker om «Maria Magdalena», en av sangene på sin siste plate, gnir han hånda ofte mot kinnet og

en liten antydning til rødfarge brer seg ut fra øyekrokene. Nå er det følelsesmennesket, faren og bestefaren som forteller den triste historien om to unge prostituerte han traff en vinterkveld i Oslo. – Det er helt forferdelig når dette blir den eneste måten å forsørge seg selv og familien på. Når du hører slike historier, forstår du fullt ut hvor kolossalt rike det store flertallet av nordmenn er, og hvor fattige mange er andre steder, sier han stille. Åge er ikke bare opptatt av forholdene i Norge, men også ute i verden. Han samarbeider med Fagforbundet om transport av palestinske barn til og fra kulturskolen i Ramallah på Vestbredden, og da han fikk LOs hederspris i 2009, valgte han å bruke alle pengene på et kulturstipend til talentfulle unge musikere i Nicaragua der han tidligere har vært involvert i store solidaritetsprosjekter. Både mennesket og artisten er avhengig av å skjerme privatlivet. – Jeg lever i to ulike verdener. Den ene er en slags «Åge-verden», der alt er optimalisert for at turneen og de enkelte konsertene skal gå som planlagt. Tidsskjemaet skal holdes, gitarene stå i stativet sitt, lydsjekken er timet, og det er satt en tid til intervjuer før jeg skal på scenen. – Det andre livet handler om å vaske terrassen, handle på butikken, dra på hytta eller på fisketur, leke med barnebarn... Kort sagt et liv slik som de fleste nordmenn lever det. – Alt jeg skriver handler jo nettopp om det: Den fantastiske, jævlige, enkle, spennende, triste og kompliserte norske hverdagen. – Hvis jeg distanserte meg fra den, ville jeg ikke ha noe å skrive om. Så enkelt er det, sier Åge.

Vi er L LOfavĂ¸rs OfavĂ¸rs fforsikringsselskap. orsikring Hva b betyr etyr det ffor or deg? FĂ¸rst og fremst kan du vĂŚre sikker pĂĽ ĂĽ fĂĽ forsikrin med gode vilkĂĽr. Du kan ogsĂĽ fĂ¸le deg trygg pĂĽ ĂĽ fĂĽ rask og god behandling hvis uhellet er ute, for SpareBank 1 Forsikring har Norges mest fornĂ¸yde kunder etter skade. Ă¤ %HGUH GHNQLQJ SÂ§ IRUVLNULQJHQH Ă¤ 7D NRQWDNW YL EHUHJQHU KYD GHW NRVWHU RJ KMHOSHU GHJ Â§ E\WWH

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formĂĽl ĂĽ stĂ¸tte opplĂŚringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke stĂ¸tte til utgifter som medlemmet fĂĽr dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lĂŚrlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gĂĽr inn i en studiesituasjon og derved fĂĽr redusert sin kontingent, sĂ¸ke stipend en gang pr. kalenderĂĽr. Det kan sĂ¸kes om stĂ¸tte til: â&#x20AC;˘ Utdanninger ved universiteter og hĂ¸gskoler â&#x20AC;˘ Utdanninger i videregĂĽende skole og grunnskole (ny sjanse) â&#x20AC;˘ Etter- og videreutdanninger pĂĽ ulike utdanningsnivĂĽer â&#x20AC;˘ PraksiskandidatopplĂŚring â&#x20AC;˘ Yrkesfaglige kurs â&#x20AC;˘ Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger pĂĽ hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet pĂĽ 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderĂĽr. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet pĂĽ mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderĂĽr.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderĂĽr. Det kan sĂ¸kes stĂ¸tte til: â&#x20AC;˘ Kursutgifter â&#x20AC;˘ Eksamensutgifter â&#x20AC;˘ PĂĽkrevd materiell/utstyr (KjĂ¸p av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) â&#x20AC;˘ Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) FĂ¸lgende dekkes ikke: â&#x20AC;˘ Tapt arbeidsfortjeneste â&#x20AC;˘ Reiseutgifter â&#x20AC;˘ Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon pĂĽ alle utgifter i tillegg til dokumentasjon pĂĽ hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette ogsĂĽ bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun sĂ¸kes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderĂĽr. SĂ¸knaden mĂĽ fremmes fĂ¸r utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke sĂ¸knader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. SĂ¸knadsskjema og sĂ¸kerveiledning finnes pĂĽ www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 6-7/2011 < 23

Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret:

Arvid Tønnesen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Egenandel på ødelagt mat SPØRSMÅL: Etter å ha lest «Bare spør» i Fagbladet nr. 8/2011 undrer jeg meg litt. Der er det noen som lurer på dekning etter at fryseboks ble ødelagt. Svaret som blir gitt, er at ødelagt mat blir dekket. Det er ikke skrevet noe om egenandel. Jeg har kollektiv hjemforsikring, og var utsatt for det samme for en tid tilbake. Da fikk jeg beskjed om at egenandelen var på 3000 kroner. Før den ødelagte maten ble kastet, regnet jeg sammen hva det ville ha kostet å kjøpe ny, og tok bilder. Verdien var ca. 3000 kroner. Så jeg endte med null i forsikringsoppgjør. Er det blitt noen endring på dette? Kari

Hilde Løkholm Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 6-7/2011

SVAR: Det er alltid egenandeler ved skader på innbo og løsøre som dekkes av kollektiv hjem-

forsikring, og på alle andre skadeforsikringer. Eneste unntak er når to i husstanden har kollektiv hjem. Da er det ingen egenandel. I dette tilfellet er det altså slik at den kollektive hjemforsikringen dekker ødelagt mat, men ikke en fryser som slutter å virke. Til fradrag kommer alltid egenandelen. Når skaden til medlemmet i sum utgjorde 3000 kroner, betyr det at han/hun ikke vil få noen erstatning når egenandelen trekkes fra. Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Høyere lønn for utdanning SPØRSMÅL: Jeg tok yrkesrettet utdanning da jeg ikke lenger kunne være i mitt daværende yrke. Jeg tok en del skoler/kurs rettet inn mot å finne en arbeidsplass som kontormedarbeider. Og i 2004 fikk jeg jobb som saksbehandler ved en skole. I 2008–2010 tok jeg videreutdanning – saksbehandler i offentlig forvaltning ved Høgskolen i Hønefoss. Dette ble jeg oppmuntret til av arbeidsgiver. Fagforbundet har jo også gått ut og ment det skulle lønne seg å ta videreutdanning. Jeg har fått uttelling lønnsmessig på 20.000 kroner per år for disse 60 studiepoengene. Til siste lønnsoppgjør sendte jeg inn alle papirene på mine skoler/kurs for å få dette realkompetansevurdert. Jeg fikk da fire år godkjent i kompetanse-

vurderingen. Etter protokollen skal jo alle som har godkjente kurs/skoler over tre måneder, få uttelling. Jeg lurer nå på om kurs/skoler som jeg hadde fra før, vil gi meg noe uttelling lønnsmessig? Eller er det bare studiepoengene som gir uttelling? I.N. Nord- Norge

SVAR: Slik du beskriver det, ser det ut som om du har fått riktig uttelling for videreutdanningen som saksbehandler. 20.000 kroner for ett års videreutdanning er i samsvar med Fagforbundets syn. Det er riktig som du påpeker at det skal lønne seg å ta utdanning. Jeg antar at realkompetansevurderingen er gjort lokalt, og at denne inneholder de kurs og skoler du har gjennomført før du fikk stilling som saksbehandler. Spørsmålet om lønns-

messig uttelling for realkompetanse er ikke uten videre lett å besvare. Prinsipielt mener Fagforbundet at dokumentert realkompetanse skal kompenseres. I ditt tilfelle er det noe usikkert om noe av det er regnet inn i din lønn som saksbehandler, ev. dekker samme periode som du har tatt videreutdanning. Det gis ikke kompensasjon for kurs eller videreutdanning for samme periode. Som du skjønner blir svaret på spørsmålet om realkompetanse mer generelt enn konkret i forhold til din situasjon. Jeg råder deg til å ta kontakt med Fagforbundets tillitsvalgte på arbeidsplassen eller i fagforeningen for å diskutere saken, og for å få vurdert om det kan være grunnlag for krav i senere lokale forhandlinger. Hilde Løkholm, rådgiver

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Samordnet pensjon SPØRSMÅL: I Fagbladet nr. 3/2011 leste jeg om pensjon. Hva vil det si at pensjonen samordnes? Jeg har i over 40 år betalt inn pensjonspenger til den kommunale pensjonskassen og til staten. Jeg forventer derfor at jeg får full pensjonsutbetaling fra begge parter. Tar jeg feil? F.T. SVAR: Samordning av folketrygd og tjenestepensjon skal sikre mot dobbelpensjonering. Dersom f.eks. en arbeidstaker, som har full opptjening i folketrygden (40 poengår med jevn inntekt) og full opptjening i tjenestepensjonsordningen (30 år i hel stilling), skulle ha krav på uavkortet pensjon fra begge ordninger, vil pensjonen overstige pensjonsgivende inntekt på fratredelsestidspunktet. Høyesterett tok stilling til spørsmålet allerede etter at alderstrygden ble innført i

1959. Landslaget for statspensjonister mente samordningen var i strid med Grunnlovens § 97 om forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft. Også Grunnlovens §105 om ekspropriasjon ble påberopt. Pensjonistene fikk ikke medhold. Høyesterett la bl.a. vekt på at den enkelte pensjonist var garantert minst den ytelse som var fastsatt i Lov om Statens pensjonskasse. Det spiller ingen rolle om pensjonsbeløpene dekkes gjennom folketrygd eller tjenestepensjonsordningen, så lenge pensjonisten får det beløp vedkommende har krav på etter regelverket for tjenestepensjonen. Dette punktet i dommen er den såkalte bruttogarantien som sikrer minimum 66 prosent av pensjonsgivende inntekt ved full opptjening i hel stilling. Arvid Tønnesen, rådgiver

To reiseforsikringer SPØRSMÅL: Jeg har LOfavør reiseforsikring og har nettopp mottatt to forsikringsbevis. På det ene kortet er mitt navn forhåndsutfylt, og på det andre er navnefeltet blankt. Er det min ektefelle som skal skrive inn sitt navn på dette?

person i husstanden. Det mest naturlige er vel at en voksen får dette beviset, men det er helt opp til deg. Uansett er alle i husstanden dekket av reiseforsikringen –

Maria

SVAR: LOfavør reiseforsikring dekker ektefeller/samboere, samt barn under 20 år. Derfor får du to forsikringsbevis – ett er ferdigutfylt til deg som betaler av forsikringen og ett til en valgfri

hele året. På forsikringsbeviset finner du kontaktinformasjon, slik at det er enkelt å melde skade og få hjelp.

Lov og rett på jobben Thrine Skaga, leder av Fagforbundets juridiske avdeling

Ytringer og konsekvenser Sosiale medier er en fellesbetegnelse på nettsteder vi kan bruke og hvor vi selv skaper innholdet. De mest kjente er Facebook og Twitter, videonettstedet YouTube, samt blogger. Bruken av disse mediene er forskjellig, men jeg tenkte å komme med en liten påminnelse: Et særtrekk er at det er lettvint, og man kan kommunisere ofte og impulsivt. Den som skriver har følelsen av å ytre seg i det private rom, mens realiteten er at man ikke har kontroll på hvor mange eller hvem som er mottakere. En annen ting er at det du legger ut kan spores, og flere har opplevd at ytringer får konsekvenser for jobben fordi arbeidsgiver har blitt gjort kjent med innlegg. Arbeidstakere har samme ytringsfrihet som enhver borger, men samtidig bør man være oppmerksom på at du som arbeidstaker har en lojalitetsplikt som går ut på at du må opptre i samsvar med arbeidsgivers interesser og lojalt fremme disse. Det er ikke greit å omtale arbeidsgiver eller virksomheten på en negativ måte. Med ytringsfrihet på den ene siden og lojalitetsplikt på den andre, blir det et skjæringspunkt mellom privatliv og arbeidsliv i de sosiale mediene. Vi ser at mange ikke tenker på at det de skriver eller legger ut av bilder på Facebook, kan få konsekvenser i forhold til arbeidsforholdet. Det gjelder ikke bare uttalelser og meninger knyttet til arbeidsplassen din, men også bilder. Vi vet også at Nav har brukt bilder som dokumentasjon på at en person ikke er ufør. En som søkte om uførepensjon pga. ryggskade, hadde lagt ut alpinbilder som viste det motsatte. Nå er det jo ikke slik at det du skriver på Facebook er allment tilgjengelig nødvendigvis, men må sjekke sikkerhetsinnstillinger og se hvem som er mottakere. Selv om du har stengt sidene dine for andre enn venner, så kan venners venner kanskje lese det, og hvilken kontroll har du på at dine venner ikke sprer sensitivt innhold? En annen ting er at mange applikasjoner man svarer ja til, innebærer at man også sier ja til fullt innsyn i all personlig informasjon, herunder «veggen» og album. Så tenk over hvilke uttalelser du gir om arbeidsgiveren din, og tenk igjennom hva slags informasjon og bilder du legger ut. Sosiale medier gir mange muligheter, men kan også gi deg store problemer dersom det brukes uten «nettvett». Får du problemer i arbeidsforholdet, kan negative vurderinger bli brukt mot deg.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Fagbladet 6-7/2011 < 25

Reis med hjerte, hjerne og holdning

NYHET!

Juleshopping i Beijing Kultur og shopping i Kinas hovedstad - med Albatros-reiseleder, 8 dager Dag 1 Oslo og Beijing 52/' & -2'1.-1021& 215( , 2#15%( $ (#-1 (52& (-1, '201 +1 Dag 2 %2( $ (#-1 #.3, '1%2( $ (#-1.-1 31'2& 2' gjĂ¸re julehandelen! Oppfyll drĂ¸mmen om ĂĽ gĂĽ pĂĽ Den kineDag 3 %2( $ (#-16 2#1( 32& , 21 520, 1& , , 1 ., 13/, . BEIJING , (, 213/5, '+16 2#1( 32& , 21 520, 1& , , 1.-12, 4216 2#1 & 2/316 2#1 .5/0'21 1/& &4 02#1.-1'2/, KINA .5/0'21 1 -1-+1.0-2& , 21+03#-21350 2#1 Dag 4 %2( $ (#-1( ( 1! (332& 2#, 1'23& 1! .#-( .35 , .3125& 2350'1( & 2350'1& & 251( 102 253.025# 21 2015& 2350'1.-1/'.#-2, 4 , .( #-, 2#'51( #125.#'5, '2#, 1( #5, $ .#1.-1 Dag 5 1 -5 2#1& .& 1& #0, 1.-16 2#1( #2, (, 213/5 .-1.'2#, (& 2'1( & 1+& (1 250#, 1#2, '21, '.521, /253' 1! 2 51 Dag 6 #10/-+1#20. 2510/& 2 502#1.-1, 21 .50#1 '( & 1& 1.3325& , , 2'1.-1%2( $ (#-1..1 Skandinavisktalende reiseleder , '.521, , 521#3, '1, '251.1 1$ .501 .51025' 251 Dag 7 %2( $ (#-1+2-2#1+0.-12( #-#03( 0Dag 8 smĂĽ gater hvor de tradisjonelle smĂĽ husene nĂŚrmest lener ankomst til Norge , 2-1( #'( & 1 25#016 21 #', '( , 21350#.3( #25 '1 3201#'( 215( '2/5#1.-102'1& & '( 01 (525#01'2 DrĂ¸mmer du ogsĂĽ om ĂĽ reise til Beijing? Her fĂĽr du kulturel-

deg selv en uforglemmelig ferie!

«Det er viktig at også frivillige får opplæring i hvordan man på best mulig måte kan gjøre en god jobb overfor sårbare gamle.» Side 42 Seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad

Foto: Erik M. Sundt

Helse og sosial Enklere arbeidsdag Elektronisk kontakt har erstattet telefon, post og personlig frammøte. Hjemmetjenesten i Alta slipper å kaste bort tid på å kontakte legene. Og de slipper stress og avvik når de ikke får kontakt. Side 32

Annerledes og betre Rutinene ved Råde sykehjem ble endret etter at vernepleierstudenter påpekte at beboerne er langt mer selvhjulpne enn det de ansatte ga dem anledning til å være. Side 36

Fosterforeldre i kommunane Kommunale fosterforeldre har mange av dei same utfordringane som statlege familieheimar. Men dei har ikkje same trygge vilkår, og mykje lågare godtgjersle, skriv fokusforfattarane Monika Haanes Waagan og Harald Berre. Side 40

Balansegang Når sykehjem skal kjøpe inn interiør, må innkjøper balansere mellom hensyn til trivsel, arbeidsmiljø og økonomi. På Stovnerskogen i Oslo har de erfart at balansegangen er krevende. Side 30 Fagbladet 6-7/2011 < 27

Flere søker helse og sosial Utdanningsetaten i Oslo har registrert en økning i søkertallet til Vg1 helse- og sosialfag fra 382 i fjor til 421 i år. Ett av kommunens rekrutteringstiltak er filmen Jobb

på sykehjem – noe for deg? Sofus Urke, kommunikasjonssjef i Sykehjemsetaten i Oslo kommune, mener rekrutteringsfilmen har vært en stor suksess. Filmen, som hovedsakelig er distribuert og markedsført via sosiale medier, topper nå lista på YouTube over filmer i sin sjanger. Over 6000 personer har til nå brukt åtte minutter for å få med seg rekrutKES teringsfilmen.

Foto: Stein Husebø

Helse og sosial

Tilbud til ildsjeler Nå skal frivillighetskoordinatorer få faglig påfyll. Verdighetssenteret i Bergen har utviklet et eget opplæringsprogram for ildsjelene. Personer som ønsker å lede og koordinere frivillighetsarbeid innen eldreomsorgen, vil ifølge prosjektleder Eirin Hillestad kunne hente inspirasjon, motivasjon og kompetanse i løpet av tre samlinger på til sammen sju dager.

Mulighet til vekst

POPULÆR: Rekrutteringsfilmen er svært populær på YouTube.

Første helsefagarbeidar på Stord sjukehus Lisa Marie Hamn er tilsett i full stilling på Stord sjukehus, og arbeider ved kirurgisk avdeling. – Det er heilt fantastisk å jobbe her, seier ho til Sunnhordland avis. Hamn fortel at ho er innom det meste av det ho har lært på skulen, og at ho får brukt seg sjølv på ein god måte på sjukehuset. Ho har arbeidd deltid i heimesjukepleien sidan ho vart ferdig utdanna i fjor haust. Sigrun Bøe Perez, som er leiar i Hordaland Seksjon helse og sosial, meiner tilsetjinga er eit viktig steg i rett lei, og at dei tillitsvalde på Stord har gjort ein kjempegod KES jobb. 28 < Fagbladet 6-7/2011

– Refleksjon, dialog og rollespill får stor plass på samlingene, sier Hillestad. Hun tror kursdeltakerne vil komme med svært varierende erfaringer, og at de derfor vil vokse på å utveksle erfaringer. Noen av dem som til nå har meldt seg på kurset, har erfaring fra arbeid som frivillig, andre har allerede erfaring som leder av frivillighetsarbeid. – De har også ulik yrkesbakgrunn, og derfor så mye å hente på å komme sammen, mener hun. Hillestad har selv erfaring som leder på et frivillighetssenter, og sier det fins mange måter å organisere arbeidet på. – Uansett hvor deltakerne kommer fra, vil de få verktøy som kan være til hjelp i re-

IKKE GRATIS: – Hvis vi skal oppnå godt frivillighetsarbeid, må vi investere i kompetanse hos dem som skal lede frivillighetsarbeidet, mener Eirin Hillestad.

krutteringen av frivillige, og de vil få tips om hvordan de best mulig kan ta vare på dem.

Først i landet Opplæringstilbudet ved Verdighetssenteret er det første nasjonale tilbudet for ledere innen ledelse og koordinering av frivillighetsarbeid. – Nøkkelen til å skape en velfungerende frivillighets-

tjeneste er en kompetent og motivert koordinator. De frivillige kommer ikke av seg selv. De må rekrutteres, og de må få mulighet til å utvikle seg og føle seg verdsatt, sier Eirin Hillestad. Første samling for deltakerne blir i høst. Et foreløpig tak er satt ved 15 deltakere. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Private skummer fløten Byrådet i Oslo har inngått avtale med fem private leverandører om levering av hjemmesykepleie i brukervalgsordningen. Ivar Johansen, bystyremedlem fra SV, understreker at tilbyderne ikke konkurrerer på like vilkår.

– Mens den kommunale hjemmesykepleietjenesten er pålagt å ha en døgntjeneste, med en kostbar natt-tjeneste, kan de private velge å levere der det er størst volum og høyest fortjeneste, nemlig dag og kveld.

Johansen blir ikke overrasket om vi nok en gang får medieoppslag som hevder at de private gir den mest effektive hjelpen. – Det skulle bare mangle når de får skumme fløten, sier Johansen. KES

Foto: Stein Husebø

Møte med minner Gamle minner dukker opp når demensrammede tas med på museum. Omvisninger skreddersydd for denne gruppa, fins på flere museer. På Norsk Teknisk museum tar de imot grupper på rundt ti personer inkludert ledsagere hver mandag. Da er museet stengt for øvrige besøkende. Når gruppa kommer, møtes de av omviseren ved bussen. – Jeg håndhilser på alle og hilser med navn. Deretter forteller jeg hvor de er og viser med kroppsspråket mitt at jeg er glad for å se dem, sier Kjersti Lind fra Teknisk museum. Vel inne på museets trygge stoler, er det trikk, kongelig automobil og sykkelhistorie som står på programmet. Lydkulisser fra sykkelbjelle, trikkefløyte og bilhorn sammen med bilder og historier er med på vekke minner. – Når jeg viser fram en Cadillac fra 1912 som enkedronning Alexandra ga til kronprins Olav da han var liten, kan det komme historier fra noen som har servert Kongen eller sett ham i andre sammen-

OMVISNING: Kjersti Lind fra Teknisk museum viser fram bilde av Kong Haakons første bil fra 1913 med sommerkarosseri. I bakgrunnen med vinterhabitt.

Solfrid R. Lyngroth, leder i Geria, Oslo kommunes ressurssenter for demens/alderspsykiatri. Geria har samarbeidet med Botanisk hage i Oslo siden 2003. For demensrammede blir tilværelsen utrygg, ord blir uforståelig. Sanser er sterke minnevekkere, og museene er med på å vekke disse fra tider i livet da de fungerte.

henger, forteller Lind. Etter omvisningen er det kaffe, og da kommer det også historier.

Økende antall rammes I Norge er det nå 70.000 mennesker med demens. Hvert år kommer 10.000 nye tilfeller. Dette er økende, og om 30 år anslås det at 140.000 vil ha utviklet demens. – Museumsbesøk er gylne øyeblikk. Personer med demens får tilgang til minner. De kan hente fram og snakke om hendelser, sier

New York og Skottland På Møte Med Minner-konferansen i Oslo i slutten av mai, samlet over

150 mennesker fra museer og helsevesenet seg for å se og lære mer om museumstilbud for personer med demens. Hit kom blant annet representanter fra MoMA, Museum of Modern Art i New York. Det kan demensrammede se på kunst eller lage kunst, de kan komme en gang eller flere ganger. Personellet som tar i mot er utdannet innenfor området, og alt er gratis. Tekst og foto: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Overraskelsen var stor blant fosterforeldrene i Fagforbundet da det ble kjent at Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) hadde nedsatt ei arbeidsgruppe som skulle finne tiltak som kunne styrke de kommunale fosterhjemmene uten at Fagforbundet var invitert. – Fagforbundet har en selvfølgelig plass i ei slik arbeidsgruppe, mener Raymond Turøy, nestleder i Fagforbundet Seksjon

Foto: Per Flakstad

Nyttig kontakt for fosterforeldre

ØNSKER DELTAKELSE: Harald Berre i Fagforbundets faggruppe for barnevern.

helse og sosial. Han skjønner derfor godt skuffelsen blant fosterforeldrene over at Fagforbundet ikke ble invitert til å delta. Arbeidsgruppa består av representanter fra Barne- og Familiedirektoratet (BUFdir), KS og Norsk Fosterhjemsforening. Fosterforeldre organisert i Fagforbundet har lenge etterlyst tiltak som kan bedre vilkårene for gode kommunale fosterhjem, men ble ikke tildelt plass i arbeidsgruppa.

Nylig ble derimot Fagforbundet invitert til et møte med arbeidsgruppa. Raymond Turøy møtte sammen med fosterforeldrenes representant i forbundets faggruppe for barnevern, Harald Berre. Turøy og Berre mener fremdeles at Fagforbundet burde ha vært representert, men de vil foreløpig avvente forslagene som arbeidsgruppa skal legge fram i begynnelsen av september. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Fagbladet 6-7/2011 < 29

Møbler FOR HJEM OG ARBEIDSPLASS Hjemlig interiør kan minske preget av institusjon og øke følelsen av å bo i et hjem. Funksjonelle møbler, belysning og dekketøy kan også bidra til økt mestring. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT

et er mulig å innrede i tråd med ny kunnskap om både trivsel og arbeidsbelastninger. En ergoterapeut var involvert under hele planleggingen av Stovnerskogen sykehjem i Oslo. Balansegang – I planleggingen måtte vi balansere mellom funksjonalitet, estetikk og økonomi, sier ergoterapeut Tine Andersen. Institusjonsleder Holger Olsen understreker at funksjonelle og holdbare møbler er viktig både i forhold til brukervennlighet og arbeidsmiljø. – Men ofte fins ingen løsning som forener ulike hensyn fullt ut. Hjemlige møbler kan for eksempel iblant også være så store og tunge at det går ut over arbeidsmiljøet til renholderne. Stoler med hjul Tine Andersen og Holger Olsen var begge med i planleggingsprosessen da Stovnerskogen sykehjem skulle bygges for å erstatte Stovnerhjemmet. Andersen var med i prosjektgruppa fra oppstart i 2004, mens Olsen ble med da han begynte som institusjonssjef i 2007. 30 < Fagbladet 6-7/2011

MER BEHAGELIG: – Det er lettere å trille enn å skyve beboerne inntil bordet, syns Kristine Torgersen. Hun tror også Reidun Hognerød og de andre beboerne syns det er godt når pleieren slipper å slite.

Gode råd for innredning • Skap hjemlig atmosfære ved valg av møbler og bilder. • La sykehjemsutstyr være minst mulig synlig. • Sørg for oversiktlige fysiske omgivelser blant annet ved å fjerne overflødige gjenstander. • Bruk enkel og tydelig merking og skilting. • Sørg for godt lys, sterkest der man leser eller spiser. Kilde: Demensvennlige omgivelser (Geria, Oslo kommunes ressurssenter for demens og alderspsykiatri)

KLAR BESTILLING: Tina Andersen og Holger Olsen var med i prosjektgruppa da Stovnerskogen sykehjem ble bygd. – Vi lærte at vi måtte følge godt med hele veien, sier ergoterapeuten og daglig leder ved sykehjemmet.

Da det nye sykehjemmet ble åpnet i august 2008, valgte prosjektgruppa å kjøpe halvparten av stolene med hjul på de to fremste stolbeina. – Etter å ha sett hvor godt disse stolene fungerte, valgte vi å kjøpe hjul til alle stolene, forteller Olsen. Spisestoler med hjul ble ifølge institusjonssjefen nærmest et krav fra pleierne. Det var så mye lettere å trille beboerne inntil bordet enn å skyve dem. Olsen mener etterbestillingen kan forsvares både ut fra hensyn til arbeidsmiljø, den enkelte ansattes helse og behagelig forflytting for pasienten. – Vi sparer både rygger, stoler og golvbelegg for slitasje, sier han. Stovnerskogen valgte også litt høyere spisebord enn det som er vanlig. Rullestolbrukere sitter nærmere bordet når lårene kommer under. Men fremdeles er avstanden til maten større enn normalt for de aller fleste som er avhengig av rullestol. Armlenene på rullestolene kommer ikke innunder bordplata. Samarbeid og erfaring Sykehjemmets representanter i prosjektgruppa måtte renonsere på en del ønsker, både på grunn av økonomi og manglende innsikt hos utenforstående leverandører. – Vi var sta og fikk det stort sett som vi ville, sier Tine Andersen og Holger Olsen. De råder andre i en liknende situasjon til å være veldig klar på bestillingen og følge godt med hele veien. For det kan fort skje at interiørarkitekten er kommet lenger i prosessen enn prosjektgruppa aner.

Normalt ble forslag presentert og vedtatt i prosjektgruppa før farger og utstyr var valgt. Men sykehjemmets representanter følte seg iblant litt overrumplet. Plutselig var en bestilling sendt av gårde. – Interiørarkitekten bør ha erfaring fra institusjon, sier Tine Andersen. Hun tror mange utenforstående konsulenter og leverandører beveger seg i en annen verden av private kunder med langt mer romslig økonomi enn en kommunal virksomhet. Ett eksempel på at noe som er pent å se på, ikke nødvendigvis er det mest brukervennlige, er lampene som er montert over sengene på Stovnerskogen. For de aller fleste pasientene er disse vanskelig å nå når de ligger i senga. Ønsket farger på bad For å øke muligheten til mestring blant beboere med svakt syn og med demens, ønsket prosjektgruppa sterke kontraster mellom

NYE HØYDER: Med høyere spisebord kommer rullestolbrukere nærmere maten.

klosett og veggen bak. Men kontrastfarge på flisene bak toalettet ville ha ført til en fordobling av kostnadene. – Vi måtte derfor vurdere hvordan vi kunne bruke pengene best mulig. Dersom vi hadde insistert på kontrastfarge, ville det ha gått ut over andre innkjøp, sier ergoterapeuten. Renholdernes arbeidsplass Holger Olsen er også opptatt av at arbeidet til renholderne ikke skal være tyngre enn absolutt nødvendig. Han ser i ettertid at de skulle ha valgt taklys, eller downlights, overalt i stedet for lamper som henger i pendel fra taket og samler støv. I fellesarealene, som kantina og kapellet, har de stort sett valgt møbler som er lette å flytte på. Stolene i disse rommene er helt like, slik at de kan brukes samlet ved store arrangementer. – Men vi har myket opp med sofagrupper i hovedinngangen. Dette har vært et bevisst valg for å dempe institusjonspreget. Hos oss ser det mer ut som en hotellresepsjon, sier institusjonssjefen. De enkelte værelsene er romslige, og de fleste beboerne har tatt med seg møbler nok til å gjenskape hjemmehyggen selv om de ikke har anledning til å ta med tepper og tyngre møbler. – Av hensyn til beboernes sikkerhet og renholdernes arbeidssituasjon, skal det mye til før noen får ta med seg tepper inn på rommet. Møblene skal heller ikke være så massive at det blir vanskelig å gjøre skikkelig rent under dem, sier Holger Olsen.

Fagbladet 6-7/2011 < 31

MED ELEKTR ONIS MELDIN KE GER

Kontakten mellom hjemmetjenesten og fastlegene i Alta er blitt raskere og sikrere. Telefon, post og personlig frammøte er erstattet av elektronisk overføring av meldinger. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

lfred Iversen (75) har nettopp kommet hjem fra sykehuset i Hammerfest. Derfra har han fått med seg utskrivningsnotater som forteller at kreftpasienten nå skal få smertepumpe og -plaster. – Det skal bli godt, sier Iversen. Han og kona Karla Kristiansen tar imot sykepleier Bente Opgård fra hjemmesykepleien. Husbonden har de siste månedene fått stadig sterkere smerter. De føler nå begge en stor lettelse over utsiktene til kontinuerlig smertelindring. Noterer underveis Sykepleieren kan love Alfred Iversen at alt skal være på plass i løpet av morgendagen. Mens hun snakker med ekteparet og leser gjennom papirene han har fått med seg fra sykehuset, gjør hun notater på sin medbrakte PDA, en håndholdt datamaskin. – Det er mindre risiko for feilregistrering når jeg kan gjøre de faglige notatene i møte med pasienten, mener Bente Opgård. Siden 2008 har ansatte i hjemmesykepleien i Alta hatt med seg en PDA med tilgang til oppdatert pasientinformasjon når de har vært på hjemmebesøk. Elektronisk kontakt Pleie- og omsorgsetaten i Alta prøvde ut et system for elektronisk overføring av meldinger mellom fastleger og hjemmetjenesten i fjor sommer. Fire fastleger og like mange sykepleiere, deriblant Bente Opgård, deltok i pilotprosjektet. I august innførte de systemet i alle tre soner og ved to av tre legesentre. Etter nyttår har de arbeidet med å involvere det tredje legesenteret og sykehjemmene.

32 < Fagbladet 6-7/2011

Bente Opgård har vært med fra begynnelsen, og hun har bare positive erfaringer. – Informasjonen når fram raskere, og alltid til rett person. Jeg ser ingen ulemper med det nye systemet, sier hun. Det viktigste for sykepleieren er at pasienten får de rette medisinene til rett tid. – Pasientene merker også at alt skjer raskere nå, sier hun. Og for en kreftpasient med sterke smerter, er det bare fordeler ved at kommunikasjonen mellom hjemmetjenensten og fastlegen er effektiv. Alfred Iversen er glad for hver dag han slipper å vente på de nye medisinene. Frigjør tid Den store gevinsten for ansatte i hjemmetjenesten er tidsbesparelsen som følger med det nye systemet. Bente Opgård forteller at hun tidligere kunne bruke lang tid på å ringe for å få kontakt med legen – uten å lykkes. Hun og kollegene har også sittet på venteværelser i opptil en halv time bare for å gripe tak i en lege mellom to pasienter. Og de har lagt igjen beskjeder som aldri har nådd fram til legen. Mye tid gikk med, og frustrasjonen kunne bli stor både i hjemmetjenesten og på legekontorene når en av partene ikke oppnådde kontakt. – Særlig stressende var det hvis en bruker trengte ny medisin eller kanskje til og med en innleggelse så fort som mulig, sier Opgård. Det kunne bli mange telefoner, mye bortkastet tid og høyt stressnivå. – Vi vil jo gjerne ha en avklaring før vi går av vakt, sier Opgård.

LETTELSE: – Jeg gleder meg til en tilværelse med mindre smerter, sier Alfred Iversen. Allerede dagen etter at Bente Opgård fra hjemmetjenesten har sett pasientnotatene fra sykehuset, kan han regne med å ta i bruk smertepumpe og -plaster.

«Leger og helseforetak har kommunisert elektronisk i mange år. Nå står hjemmetjenesten og sykehjemmene for tur.» Prosjektleder HEGE STENBAKK

> Fagbladet 6-7/2011 < 33

Effektiv samhandling

KVALITET: – Målet er bedre samhandling og bedre pasientbehandling, sier Hege Stenbakk.

Elektronisk utveksling av meldinger skal erstatte telefon og post. I snart ti år har helseforetak og leger kommunisert elektronisk. Nå står kommunehelsetjenesten for tur. – Om tre år skal elektronisk meldingsutveksling være den naturlige kommunikasjonsformen også for den kommunale helsetjenesten, sier Hege Stenbakk, prosjektleder for FUNNKe i Alta kommune. Alta er samarbeidskommune i FUNNKe som ledes av Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin. Kommunen har rolle som rådgiver og veileder for de andre kommunene i Finnmark i forbindelse med innføring av elektronisk utveksling av meldinger. Kommunen har tidligere deltatt i ELIN-k prosjektet

(elektronisk meldingsutveksling i kommunene 2009–2010). Stenbakk er selv utdannet sykepleier og har arbeidet 19 år i hjemmetjenesten. Hun mener at meldingsutvekslingen som er tilpasset helsesektoren, både er effektivt og sikkert. All informasjon sendes som standardiserte meldinger i et lukket system – Norsk Helsenett. – Ingen utenforstående har tilgang, men alle aktører får den informasjonen de trenger til rett tid. Og avsender får bekreftelse når informasjonen er mottatt. Prosjektlederen mener elektronisk utveksling av meldinger langt på vei er en forutsetning for bedre samhandling.

Nå sender de beskjeder og spørsmål elektronisk direkte til pasientens fastlege. Legene sjekker som regel for innkomne meldinger mellom pasientene sine. Dette gjør at hjemmetjenesten raskere kan motta både resepter og rekvisisjoner, i tillegg til at det følger en legesignatur med prøvesvar og medikamentforandringer når det kommer som en elektronisk melding. Rask tilbakemelding Hvis hjemmetjenesten ikke får svar på en forespørsel innen fem døgn, skal det føres avvik. – Før ringte vi og purret etter ei uke dersom vi ikke hadde fått svar. Nå skjer ikke det lenger, sier Bente Opgård. Etter at de innførte det nye systemet med elektronisk overføring av meldinger, har hjemmetjenesten bare hatt ett avvik. Det var en melding som ble sendt til en legevikar samme dag som han sluttet i jobben. – Dette er et helt genialt system, og det glir veldig greit, sier sykepleieren. Hun sier at alle i hjemmetjenesten er fornøyd. – Det er også legene. Også for dem har det vært frustrerende når de ikke har fått kontakt med oss. Legene i Alta har kommunisert elektronisk med helseforetakene i snart ti år, så overgangen for legesentrene har ikke vært stor. Ifølge Opgård har det heller ikke vært noen krevende overgang for hjemmetjenestens folk. – Alle som kjenner fagsystemet Profil, som vi benytter, vil kun ha behov for en kort opplæring. Sikker levering Når Bente Opgård etter en halv time forlater Alfred Iversen, kan han være trygg på at ting skjer fort. 34 < Fagbladet 6-7/2011

FUNNKe

EFFEKTIVT MELDINGSSYSTEM: – Vi sparer masse tid, og vi kan være sikre på at informasjonen kommer fram, sier Bente Opgård om det elektroniske meldingssystemet.

Opplysningene hun har ført inn på PDAen under hjemmebesøket, er overført til databasen, så hun slipper å skrive ny rapport når hun kommer tilbake på hjemmesykepleiekontoret. Hun trenger bare å opprette en elektronisk melding med spørsmål om smertestillende medisiner til Iversens fastlege. Før dagen er omme, har hun resept med underskrift, og neste dag kan hjemmetjenesten levere ut medisinene til Iversen.

Regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling. FUNNKe region nord har som mål å innføre elektronisk meldingsutveksling mellom alle aktører innen pleie- og omsorgstjenesten, helsestasjoner, fastleger og helseforetak i region Nord-Norge. FUNNKe skal bistå kommunene med en samordnet tilknytning til Norsk Helsenett, oppsett og drift av kommunikasjonsløsninger og bruk av elektronisk meldingsutveksling. FUNNKe er tilpasset det Nasjonale meldingsløftet i kommunene (MIK). Alta kommune har vært med i FUNNKe siden 2010, og er eneste samarbeidskommune i Finnmark. Hovedsamarbeidskommuner i prosjektet er Tromsø, Lenvik og Harstad. I løpet av 2011 vil også Nordreisa, Dyrøy, Narvik, Bodø og Vågan få rolle som samarbeidskommuner. Samarbeidskommunene har blant annet ansvar for å invitere omliggende kommuner med i kompetansenettverk.

Kurs

Til pleiepasienter SQP-safe (tidl. HK-safe)

.&%

: ;

SQP-safe brukes til pleiepasienter som kler av seg SQP-safe åpnes i ryggen med glidelås, som er plassert slik at den kan åpnes helt ned på leggen Forandringer og justeringer kan gjøres etter avtale Produseres i 100 % bomull Farger: Hvit, blå og rød Leveres i alle størrelser, også til barn

Kontakt Snartemo Quality Products AS 4590 Snartemo Tlf.: 38 34 86 55 Hjemmeside for brosjyrer og bestilling: www.snartemoquality.no E-post: post-at@snartemoquality.no Kontaktperson: Ingrid Liland Refsnes

$"/%*$ &2(&/ *47 &((& %"(&2 '2"

0,40#&2 4*-

2*3 '02 )&-& ,523&4 30. %&,,&2 < 523"6(*'4 < 5/3+ #&((& %"(&2 < 2*3 '02 345%&/4&2 1923.8- 6&%292&/%& 18.&-%*/( 06&2/"44*/( .&% .&2 2&44&3 4*&44&2 0/(6&% 02 .&-%*/( (8 4*- )441 #*4 -7 4&2"1*,523

Gratis fagskoleutdanning for hjelpepleiere/helsefagarbeidere Bli etterspurt av helsevesenet. Øk din kompetanse som hjelpepleier/helsefagarbeider med en gratis fagskoleutdanning innen:

Psykisk helsearbeid Eldreomsorg Rehabilitering

www.nks.no/helse Søknadsfrist: 1. oktober

Fagbladet 6-7/2011 < 35

Studenter inspirerer til nye og bedre rutiner Beboerne ved Råde sykehjem i Østfold er mer selvhjulpne enn det personalet trodde. Det har vernepleierstudenter avdekket, og nå endrer de rutinene ved sykehjemmet. Tekst og foto: TERJE HANSTEEN

kal det være en liten bestikkelse? spøker vernepleierstudent Turid Margrethe Strand, og setter rullekaka foran Helga Mork. Det er tid for ettermiddagskaffe, og praten går løst rundt bordet. Mork har bodd på Råde sykehjem ett års tid og syns hun har det veldig bra. - Her er det ingen tvang; jeg føler meg fri. Og så er det deilig å kunne ordne med maten selv, smiler hun og strekker seg etter et kakestykke. Hun får støtte fra Kari Jensen, som er på korttidsopphold. - Jeg har bare vært her en uke, men jeg syns det er helt fantastisk. Å komme hit når man blir gammel, er veldig bra. Kanskje vi ses om noen år? sier den spreke dama og ler godt. Nyttig erfaring I 2009 kom de første vernepleierstudentene til Råde sykehjem. Den gang var hjelpepleier Marianne Hansen veileder for studentene. Hun merket fort at ting ble forandret. - Matserveringen ble endret, det samme skjedde i forhold til hvor matvarene sto i kjøleskapet. Vi fant ut at beboerne selv kunne velge hva slags mat de ville ha. I stedet for at de fikk ferdigsmurte smørbrød, kunne de nå ordne maten selv. Vi oppdaget at de var mer selvhjulpne enn det vi hadde trodd, og vi så også hvordan de hjalp hverandre med å smøre skivene. - Enkelte beboere syntes at det var litt rart i begynnelsen; de hadde vært vant til å få hjelp til alt. Men etter hvert så vi hvordan de foretrakk å gjøre ting selv. Det har helt klart 36 < Fagbladet 6-7/2011

vært en nyttig erfaring å få inn disse studentene, fastslår Hansen. Bryter mønstre Sammen med Britt Thorvaldsen og Aud Drabløs tilbringer Turid Margrethe Strand store deler av de to siste semestrene i sin bachelorutdanning ved sykehjemmet i Råde.

Det har vært veldig verdifullt å ha vernepleierstudentene hos oss. JØRN VOLD, FAGANSVARLIG VED RÅDE SYKEHJEM.

Bakgrunnen er et samarbeidsprosjekt mellom sykehjemmet og Høgskolen i Østfold som går på atferdsanalyse. - Tidligere vernepleierstudenter fant ut at beboerne klarer langt mer enn det vi tidligere trodde. Nå skal vi se om vi kommer fram til

de samme resultatene. Og hvis vi gjør det, er oppgaven vår å foreslå tiltak som skal hjelpe personalet, forteller Strand. - Vi ser blant annet at det blir gitt for mye hjelp ved måltidene. Da gjør vi beboerne en bjørnetjeneste. Vi ser også at personalet ønsker å være effektive. Det skaper støy, og beboerne blir lett stresset. Når vi påpeker at denne måten å jobbe på forringer beboernes ferdigheter, kan vi kanskje få til ny bevissthet og fokus i arbeidet. Jo lenger de eldre klarer å beholde ferdighetene, desto lenger klarer de seg selv, sier Strand. Passivisering Mange av rutinene ved sykehjemmet passiviserer beboerne, viser observasjonene vernepleierstudentene har gjort. - De som ikke tar en ettermiddagslur har rett og slett ikke noe tilbud. Mellom klokka to og halv fem er det null aktivitet her. Det samme er tilfelle etter kveldsmaten. Som vernepleiere tenker vi mer på aktivisering enn det sykepleierne gjør, for eksempel å gå turer. Og så ser vi at hvis én beboer blir hjulpet, så får det ringvirkninger. De begynner å hjelpe hverandre, sier Drabløs. De tre studentene er for tiden på Avdeling hvit, hvor det er fire faste plasser og fire rehabiliteringsplasser. -Vi får andre utfordringer på denne avdelingen enn på demensavdelingen, fordi her dreier det seg om å tenke atferdsanalyse på en annen måte. Det blir lettere å måle hvordan det var før sammenliknet med i dag, og vi ser konkrete resultater av det vi gjør, forteller Thorvaldsen. Alle tre er godt fornøyd med oppfølgingen og veiledningen de får ved sykehjemmet, og de blir inspirert til å jobbe ved et sykehjem. Flinkere til å lytte Fagansvarlig ved Råde sykehjem, Jørn Vold mener at de ansatte som en følge av observa-

KLARER MYE SELV: Kaffe og rullekake er ikke å forakte, syns beboerne Kari Jensen og Helga Mork. Og de forsyner seg gjerne selv. Vernepleierstudentene Turid Margrethe Strand og Aud Drabløs ser heller ikke noen grunn til at de ikke skulle klare det.

sjonene til studentene har blitt flinkere til å lytte til beboerne. - Prosjektet startet etter at jeg hadde tatt kontakt med Høgskolen i Østfold for å søke om midler. Vi ønsket å se nærmere på atferdsanalyse, en gren av psykologien som beskriver hvordan miljøet virker inn på den enkelte, og som det er forsket lite på når det gjelder eldre og personer med demens. Allerede det første kullet med studenter avdekket at beboerne klarte mye på egen hånd. Vi kjørte også en runde på demens og vandring, og det viste seg at når beboerne fikk mer oppmerksomhet i stedet for medisin, ble det også mindre vandring. - Ofte er det slik at beboerne vil noe annet enn det personalet tror. Det er ikke nødvendigvis slik at alle vil delta på gudstje-

neste hver onsdag. Eller at alle liker makrell i tomat. Eller at mennesker som har vært vant til å leve alene, ønsker å være i et rom med mange andre. Som gammel på sykehjem blir man lett presset inn i roller. Vi ansatte har fått en del vekkere, og vi skjønner nå lettere hva beboerne vil, sier Vold. Studentene strømmer til Vold er tydelig på at vernepleierstudentene gjør en forskningsmessig god jobb, og at det blir enn vinn-vinn situasjon. Sykehjemmet lærer mye, det samme gjør studentene. Pluss at de får hevet statusen til vernepleierne som en viktig gruppe innenfor eldre- og demensomsorg. De får også vist at atferdsanalyse kan brukes som et supplement til, eventuelt erstatte bruken av medisiner, i enkelte tilfeller.

- Vernepleiere tenker: Hva kan vi gjør med miljøet? Hvorfor gjør vi det slik og slik? Det er veldig positivt for sykehjemmet, og vi får til et verdifullt samspill mellom sykepleiere og vernepleiere. Prosjektet ved Råde sykehjem begynner å bli kjent, og tiltrekker seg langveisfarende, blant annet fra Houston i USA. Og vernepleierstudentene strømmer til Råde. Så mange at de har måttet si stopp. - Vi har ikke kapasitet til å ta imot alle som vil hit. De fleste studentene forbinder sykehjem med pleie, tungt stell og dårlig tid. Derfor er det svært gledelig at våre studenter opplever sykehjemmet annerledes enn det de ventet. Og at mange av vernepleierstudentene kunne tenke seg å jobbe på sykehjem, avslutter Vold. Fagbladet 6-7/2011 < 37

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

KVALITETSKOMMUNE Temahefte nr. 15

For medlemmer i F

Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt og

Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er den

interesse for andres fagområder.

viktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Du får tips om hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøy for

Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal

best mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordan man lykkes.

lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med innspill til hvordan vi kan motvirke sykehusinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresistentemi krober.

Nr 15 KVALITETSKOMMUNER – oppdatert versjon. Kvalitetskommuneprogrammet kan vise til mange gode resultater siden starten i 2006. Her finner du noen av de gode historiene.

Nr 16 KLIMAKOMMUNE utforsker ulike tiltak kommunene og de ansatte kan gå i gang med, som et ledd i den internasjonale klimadugnaden. Nyttige tips i arbeidet med energiogkl imaplaner.

Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholdskompetansen.

Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til. Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi dem sjansen!

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktive skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommunestyremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere? Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeider med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stille seg dristige mål for å redusere utslippene av klimagasser.

Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal til for å lykkes i arbeidet med ungdom. Se mulighetene. Mye respekt og ikke minst kjærlighet.

Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplasser som har avviklet tvungen deltid. Deltid er mest brukt i helse- og omsorgssektoren, men er også omfattende i andre kvinnedominerte yrker.

Nr 17 KONTORFAGET I UTVIKLING Her kan du lese om

NYTT

TE! TEMAHEF

digitalisering og superbrukere, om utviklingsmuligheter for kontoransatte, om kaffekoking, skjult kunnskap og møteplasser for sekretærer.

Nr 18 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN Inspirerende eksempler, gode etterutdanninger og tanker om morgendagens eldreomsorg gir faglig påfyll til morgendagens pleiepersonell. Nr 19 HELHETLIG SKOLEDAG Det foregår en heftig debatt om hvordan grunnskolen skal se ut. Og ganske sikkert vil skolen endre seg. En sannsynlig utvikling avtegner seg i Prosjekt helhetlig skoledag.

Nr 20 HELSEFARE Mange arbeidstakere jobber i tilsynelatende trygge yrker uten å være klar over farene fra helsefarlige stoffer. Disse kan gi plager og sykdommer, og sette deg ut av yrkeslivet.

NR 21 BARNEHAGEN I ENDRING Barnehagene har opplevd en rask utvikling de siste årene – både i antall og form – noe basebarnehager og gigantbarnehager vitner om. Her tar vi opp hva barnehagen kan inneholde. Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall, og om det gjelder klassesett (25 eks.). Heftene er gratis.

STOLTE: Gerd Eva Volden, Hilde Klæboe og Odd Mandal er glad for at Fagakademiet blir leverandør av Helsedirektoratets nye lederopplæring for kommunale helse- og omsorgsledere.

Opplæring for omsorgsledere Helse- og omsorgsledere i kommunene får nå tilbud om ny opplæring i ledelse foran den store samhandlingsreformen. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

agakademiet tilbyr aktuell lederopplæringspakke til landets kommuner. Sammen med Høgskolen i Hedmark og Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO) har Fagakademiet vunnet Helsedirektoratets anbud på Praktisk lederopplæringspakke for de kommunale omsorgstjenestene. – Det er moro, utfordrende og en tillitserklæring at vi har fått dette oppdraget, sier administrasjonssjef Hilde Klæboe i

Fagakademiet. Avtalen går over tre år med mulighet til forlengelse i to år til. – Fagakademiet ble valgt for sin kvalitet i innhold og gjennomføring. Det er vi stolte av, sier styreleder Gerd Eva Volden. Milliontilskudd Økonomien er sikret med fire millioner i årlig tilskudd fra Helsedirektoratet. Kommunene, eller flere kommuner i samarbeid, kan bestille opplæringspakken helt eller delvis og betale for gjennomføring lokalt. Det kommer forelesere fra Høgskolen, RO og Fagakademiet i tillegg til lokale veiledere. – Samhandlingsreformen vil naturlig nok prege det meste av utdanningen. En rød tråd vil være faglig refleksjon og veiledning, sier kompetanserådgiver Odd Mandal.

Fire moduler Lederopplæringen er samlingsbasert med oppgaver i mellomperioden. Fullført studium gir 30 studiepoeng. De fire modulene som hver utgjør 7,5 studiepoeng er: • Ledelse av myndiggjorte medarbeidere og utvikling av personlig lederferdighet. • Strategisk kompetanseplanlegging – styring og utvikling.

• Virksomhetens økonomistyring og kvalitetsutvikling. • Samhandling, kommunikasjon og forhandlingskompetanse. Lederopplæringspakken kan gjennomføres fra 1. januar 2012. Interesserte kan henvende seg til alle tre parter fra nå av. Kontaktperson er odd.mandal@fagakademiet.no, tlf. 416 77 510.

Lyst til å bli helsefagarbeider? Studer til helsefagarbeider på nett. Start når du vil, hver dag hele året! www.nks.no/helsefagarbeider

Fagbladet 6-7/2011 < 39

Fokus Å ta på seg eit kommunalt fosterheimsoppdrag er framleis ein økonomisk og menneskeleg risikosport. Dessverre er den nye fosterheimsavtalen berre ei redigering av den gamle. Den inneber inga endring i den rettslege stillinga for fosterforeldre i kommunale oppdrag.

Ingen skilnad med ny fosterheimsavtale Monika Haanes Waagan Fostermor og barnevernspedagog, organisert i Fagforbundet, Møre og Romsdal.

Harald Berre Fosterfar, med i Fagforbundets Faggruppe barnevern i Seksjon helse og sosial, leder i foreningen Fosfor.

Det er umogleg for oss, som kommunale fosterforeldre, å råde andre til å ta på seg kommunale fosterheimsoppdrag. Først må vilkåra bli like trygge for kommunale som for statlege fosterforeldre. Å ta på seg eit fosterheimsoppdrag frå kommunen, er eit risikoprosjekt der ein spelar høgt, med sin eigen familie som innsats. Tryggleiken for eiga helse, noverande og framtidig familieøkonomi, framtidig pensjonsinntekt og eventuelle uføreytingar heng i ein tynn tråd. Om ulukka skulle vere ute, om oppdraget brått skulle bli avslutta eller endra, om sjukdom eller arbeidsløyse råkar, risikerer ein å stå på bar bakke, økonomisk, sosialt og menneskeleg. Etter å ha gått igjennom den nye, kommunale fosterheimsavtalen, innser vi at kommunale fosterheimar framleis tilhøyrer ein norsk pariakaste, der dei viktigaste lovene og reglane, som er sjølvsagte elles i arbeidslivet, ikkje gjeld. Berre omgrep som sosial dumping er dekkjande for forholda i store delar av den kommunale fosterheimsomsorga. Dersom ein i dag skal få i stand ein kommunal kontrakt som held mål, og som gir trygge nok rammer for fosterheimsoppdraget, må ein vere knallhard i forhandlingane

40 < Fagbladet 6-7/2011

med kommunen. Og det er det slett ikkje alle blivande fosterforeldre som er. Dei er tvert om idealistiske og ansvarsfulle menneske, med tiltru til at barnevernet held lovnadene sine og sørgjer for gode vilkår og nødvendig støtte for fosterbarnet og fosterfamilien. Dette er gode menneskelege eigenskapar, som ofte vert utnytta på det grovaste av norske kommunar, som kan gøyme seg bak lovverk og forskrifter som ikkje gjev rettar til fosterheimane. Målet med den nye avtalen skulle ifølgje departementet vere «å gjøre det enklere å være fosterforeldre». Dessverre er den nye avtala ikkje meir enn ein reproduksjon og

Statlege familieheimar er sikra arbeidsgodtgjering på minimum 285.000 kroner i året. Men godtgjersle ut over dette kan avtalast. Utgiftsdekning i ein kommunal fosterheim er mellom 4478 og 6611 kroner per månad. Naudsynte dokumenterte ekstrautgifter kan dekkast av oppdragsgivar. Statlege familieheimar får dekt utgiftene med 7200 i månaden. Dersom heimen har høgare faktiske utgifter, skal beløpet justerast. Fosterforeldre på kommunalt oppdrag har ikkje rett på tenestepensjon, yrkesskadeforsikring, sjukepengar frå første dag, stillingsvern, dagpengar, kurs/rettleiing, fri og feriestøtte eller feriepengar.

«Berre omgrep som sosial dumping er dekkjande for forholda i store delar av den kommunale fosterheimsomsorga.» ei viss redigering av den gamle. Dessutan er skilnadene mellom statlege og kommunale fosterheimar ikkje blitt mindre med den nye avtalen. Arbeidsgodtgjering for ein kommunal fosterheim er 76.440 kroner per år. Om oppdraget er krevjande, kan oppdragsgivar avgjere om godtgjeringa til fosterheimen skal aukast (forsterking).

Staten sikrar familieheimane sine tenestepensjon, refusjon til frivillig yrkesskadeforsikring, sjukepengar frå første dag, stillingsvern og langsiktige avtalar. Statlege kontraktar sikrar retten til grunnopplæring samt kurs, opplæring og rettleiing på linje med tilsette i barne-, ungdoms- og familieetaten. Statlege familieheimar er sikra rett

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

til frihelgar og betalte friperiodar, feriepengar og dagpengar utan vilkår. Er det meir krevjande å vere statleg fosterheim? «De statlige fosterhjemmene tar imot barn med krevende tilleggsutfordringer.» I utgreiinga barneminister Audun Lysbakken heldt for Stortinget 19. november 2010 har dette brått vorte ei slags forklaring på kvifor dei statlege har andre vilkår enn dei kommunale fosterheimane. Vi kjenner mange statlege beredskaps- og fosterforeldre og veit at utfordringane dei møter er store og at tilleggsvanskane til barna er krevjande. Vi kjenner likevel nok kommunale fosterforeldre til å vite at ein stor del slit med akkurat dei same utfordringane. Skilnadane mellom statlege og kommunale plasseringar har

mindre og mindre å gjere med kor store vanskar barna slit med. Skilnadane kjem i staden til syne i dei enormt ulike vilkåra fosterheimane får for å utføre oppdraga sine. Dagens fosterbarn har i stor grad det statsråden kallar «tilleggsutfordringar». Dagens fosterbarn har ofte teke skade, dei treng ekstraordinær oppfølging, dei treng hjelp og dei treng behandling. Det er ikkje slik at barn med krevjande tilleggsutfordringar automatisk kjem til statlege familieheimar. Til det har vi for få familieheimar. Difor kjem det store fleirtalet av desse hardast råka barna truleg til heilt ordinære kommunale fosterheimar. Statsråden veit dette. Det kommunale barnevernet rundt om i landet veit det, Bufetat veit det. Dei veit samstundes at dette er økonomisk gunstige barneverntiltak.

Ein må slutte å utnytte idealismen og ansvarskjensla til dei kommunale fosterforeldra. Ein må slutte å utnytte den kjenslemessige tilknytinga desse foreldra får til fosterbarna. Det er denne kjensla som hindrar dei i å avslutte oppdraget med dei elendige vilkåra. Det er uhaldbart at private heimar skal tape økonomi, trygderettar og sosiale rettar for å utføre ei oppgåve kommunane har teke på seg. Når alt dette blir retta opp, skal vi med glede oppmode andre å ta på seg fosterheimsoppdrag. Fosterheimsoppdraget er givande! Men den dagen ulukka eller sjukdomen råkar, den dagen arbeidsløya slår til, eller den dagen fosterbarnet avdekker «krevjande tilleggsutfordringar», er «løn i himmelen» litt for langt opp - og altfor langt fram. Det er no fosterforeldre i kommunane treng å behandlast skikkeleg. Fagbladet 6-7/2011 < 41

Seksjonsleder

Frivilligheten styrker tjenestene Den gjennomsnittlige forventede levealderen i Norge øker. Frivilligheten er et nødvendig supplement til den offentlige eldreomsorgen. Verdighetssenteret i Bergen, som blant annet støttes av Fagforbundet, har etablert en Nasjonal kompetanseenhet for opplæring av frivillighetskoordinatorer, med styrking av frivillighetstjenester innenfor eldreomsorg som et mål. Første kull starter i august i år, og 16. til 17. mars i 2012 arrangeres en nasjonal konferanse i Bergen om og for frivillighetstjenester innen eldreomsorg. Det er viktig at også frivillige får opplæring i hvordan man på best mulig måte kan gjøre en god jobb overfor sårbare gamle. Med økt satsing på god rekruttering, organisering og oppfølging, blir frivillige Det er viktig at også frivillige får opplæring i hvordan man på best mulig måte kan gjøre en god jobb overfor sårbare gamle. bedre rusta til å møte framtidas utfordringer. Det er nødvendig med frivillighetsprosjekter ledet av frivillighetskoordinatorer i alle landets kommuner. Det må trekkes opp klare skillelinjer mellom hva de frivillige skal gjøre, og hva som må gjøres av de ansatte innenfor de offentlige tjenestene. Når de som trenger eldreomsorgen blir spurt om KJELLFRID T. BLAKSTAD hva som er viktigst for dem, så er hovedsvarene å bli sett, at noen bryr seg, at det skjer noe og at noen kommer på besøk. Frivillige kan bidra i forhold til denne delen av omsorgen, for eksempel ved å slå av en prat, eller ta de eldre med på gåturer og kinobesøk. Aktivitet og sosial stimulans er en viktig del av verdigheten for de gamle. Gjennom frivilligheten kan mange friske eldre bruke fritida på noe som de syns er meningsfullt. Frivilligheten kan dessuten være det første møtet med eldreomsorgen for ungdom, og kan derfor også fungere rekrutterende til helse- og omsorgsyrkene. 42 < Fagbladet 6-7/2011

HØGDEPUNKT: Are Kalvø ga mykje ros til dei 250 deltakarane på sjukepleiarkonferansen til Fagforbundet.

Eit høgdepunkt i livet – Eg opplever no ein augneblink som gjer livet mitt komplett. Slik møtte Are Kalvø om lag 250 sjukepleiarar og sjukepleiarstudentar då han gjesta Sjukepleiarkonferansen til Fagforbundet. Møtet var for han eit høgdepunkt i livet. Det var i alle fall det han sa. Det seier han sjølvsagt til alle publikum. Men denne gongen meinte han det. Sa han. – Det er verkeleg stort for meg å stå framfor ein sal full av sjukepleiarar. Ein sal full av omsorg. Han nytta høve til å takke sjukepleiarane for alt dei gjer, og for alt dei kjem til å gjere den dagen han sjølv treng at dei tek hand om han og fiksar på han. Kalvø avslutta med å seie at den dagen ein byrjar følgje med på innslag om helse i Dagsrevyen, då er ein blitt vaksen. Og då er den kjedelege delen av livet i gang.

Faglege løft Denne dagen var nok alt anna enn kjedeleg for dei 250 sjukepleiarane og studentane i Fagforbundet. Mellom andre Bettina Husebø engasjerte truleg alle dei frammøtte med sitt foredrag om smertevurdering hos personar med

demens. Kanskje var ikkje alle klar over kor vanskeleg det kan vere å vite kva som gjer vondt når ein person har mist språket. Husebø streka under at eit menneske med demens ikkje lenger kan late som. Difor må ein ta på alvor alle lydar og uttrykk som tyder på smerte.

Frå mikro- til makronivå Erik Fosse, leiar på Innovasjonssenteret ved Universitetssjukehuset i Oslo (UiO), var ein annan innleiar på sjukepleiarkonferansen. Ved å vise korleis den medisinske utviklinga involverer investeringar i utstyr og kompetanse, viser han også kvifor helsesektoren blir omorganisert og sentralisert utan politiske vedtak. Utviklinga innan nano- og mikrokirurgien påverkar såleis strukturendringar på makronivå. Deltaking på konferansen teller i forbundets kliniske fagstige for sjukepleiarar, spesialsjukepleiarar og sjukepleiarleiarar. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

POWERTREK II

MAGE-/RYGGTRENER

Effektiv kaloriforbrenning gir vektreduksjon og god kondis!

Flat mage til sommeren! Elektrisk muskelstimulering (EMS)

STRAM OPP KROPPEN

Nå 1.499,-

ODU

P Rm vist på TV so

før 1.999,-

Nå 599,-

Plassbesparende sammenleggbar

før 1.199,-

Inkl. monitor og trinnløs motstandsreg.

Komplett

Kun 999,-

J A DA

SWI N G

J A DA

Avtagbar sykkelkurv

Sykkel-/ handlekurv

Sykkel-/ skulderveske

Kampanjepris!

Nå 399,-

Kun 499,-

før 599,-

Leveres også i marmor-grå!

Kun 599,-

FITNESSKO Basic sort

Basic hvit

Sandal hvit

Sport hvit/rød

Sport hvit/blå

Sandal sort

Nå 599,før 999,-

Alle våre produkter har 2 års garanti i henhold til kjøpsloven!

Mer informasjon og bestilling:

www.powermaxx.no eller ring 38 26 45 52

DigiDesign as

Aktiverer (+ 30%) og strammer muskulaturen i legger, lår, rumpe. Fysiologisk bueformede såler reduserer belastning på ledd og rygg.

Fotoreportasjen Foto: GIORGOS MOUTAFIS Tekst: SIDSEL HJELME

46 < Fagbladet 6-7/2011

Fagbladet 6-7/2011 < 47

48 < Fagbladet 6-7/2011

Fagbladet 6-7/2011 < 49

Indiske jenter uønsket

Velger bort jentebarn En ny folketelling i India viser at landets befolkning er oppe i 1,21 milliarder mennesker. Analfabetismen er på retur. Men den økende arbeidsløsheten blant unge og det stadig større underskuddet av jenter, kaster mørke skygger over Indias framtid. Tekst: ÅSMUND AUSTENÅ LØVDAL Foto: MELISA FAJKOVIC

radisjonelle kjønnsrollemønstre og den inngrodde tradisjonen med medgift fører til at jenter ofte blir sett på som en økonomisk byrde for familien. Indiske myndigheter har forbudt aborter basert på kjønn, men har ikke klart å få bukt med problemet. Politiet mottar daglig barn som er utstøtt fra familien eller som foreldrene ikke kan ta vare på. De tar dem med til domstolene som gir et barnehjem myndighet og ansvar for barnet. Utstøtt av familien I en av Mumbais forsteder ligger barnehjemmet som drives av Hindu Women’s

SPARTANSK: De få lekene på barnehjemmet Hindu woman’s welfare society henger på veggene.

50 < Fagbladet 6-7/2011

Welfare Society. Her får uønskede jentebarn en ny sjanse til å vokse opp. Barnehjemmet ble grunnlagt i 1928, og det bærer preg av mange tiår med intens bruk. Rommene er enkle og sparsomt møblert. Men kjøkken og sanitærforhold fungerer som de skal, og barnehjemmet har egen lege. Ujevala Ramjese, sosialarbeider ved barnehjemmet, forteller at det er stor etterspørsel etter barnehjemsplasser i India, og spesielt er det mange jentebarn som trenger et sted å bo. - Barna er alt fra nyfødte til voksne i 18– 19-årsalderen. De blir boende hos oss til de har fullført 13 års skolegang og har skaffet seg egen jobb og/eller gifter seg.

INDIA Innbyggertall: Ca. 1,210 milliarder Forventet levealder: 65,77 år for menn og 67,95 år for kvinner Andel lese- og skrivedyktige: 74 prosent Nyfødte jenter pr 1000 nyfødte gutter: 914

– Kan jentene fritt velge hvem de vil gifte seg med? - Ønsker en av jentene å gifte seg, må hun få den hun vil gifte seg med til å fylle ut en søknad. Her på barnehjemmet har vi en komité som vurderer om gutten er skikket til å gifte seg med en av våre jenter. Å gifte seg er en viktig avgjørelse, og den skal ikke gjøres forhastet. Heller ikke skal jenta presses til å gifte seg. Kjønnsbaserte aborter Det britiske medisinske tidsskriftet The Lancet gjorde i 2006 en undersøkelse som viste at det hvert år aborteres nærmere 500.000 jentefostre i India. Myndighetene har appellert til folk om at de heller bør overlate de uønskede jentebarna til det offentlige. Det anslås at det fødes 600.000 for få jenter hvert år. De kjønnsbaserte abortene har fått navnet «Gendercide» av aktivister som arbeider for å snu situasjonen. De kjønnsbaserte abortene viser en skyggeside av det indiske samfunnet, som for tida nyter stor øko-

nomisk vekst, økt levestandard og verdensmestertittelen i nasjonalsporten cricket. Rikdom gir flest aborter En undersøkelse utført av organisasjonen ActionAid India viser at det er familier fra de øvre kastene og fra de mest velstående delene av landet som mangler flest jenter. Kjønnsbaserte aborter er mest utbredt i de urbane områdene. De rike familiene har råd til å foreta ultralydundersøkelser som forteller fosterets kjønn. Rike og høyere utdannede familier ønsker som regel færre barn og har råd til å ta ultralyd. Den teknologiske og økonomiske utviklingen i landet fører til at stadig færre jentebarn blir født. Mobile ultralydklinikker

kjører fra nabolag til nabolag og tilbyr sine tjenester. Aktivister ønsker et forbud mot å bruke ultralyd til å fastslå fosterets kjønn og mot mobile ultralydklinikker. Spår uro Arbeidsløsheten blant unge indere er på vei oppover. Ifølge statistikken er den nå på 13,7 prosent for unge menn i urbane strøk. Dårlige utsikter på arbeidsmarkedet og økende seksuell frustrasjon blant unge menn, er i ferd med å bli en tikkende bombe. Flere kvinnerettighetsaktivister frykter at den økende mangelen på jenter vil gjøre indiske kvinner mer utsatt for vold, misbruk og menneskehandel. Det anerkjente, britiske tidsskriftet The Economist advarer mot at

USIKKER FRAMTID: I slummen Dharavi er det mange jenter med ei usikker framtid. Utdanning er dyrt, og familien må også betale bryllupsavgift for jentene. Til tross for at det er forbudt å ta abort basert på kjønn, er det store mørketall.

kvinneunderskuddet vil føre til stor sosial uro. I dag er det åtte prosent færre kvinner enn menn i India, og stadig flere menn finner ingen kvinne å gifte seg med. I et samfunn hvor ekteskapet står så sterkt, er dette svært problematisk. Lover tiltak Tallene fra den nye folketellingen har fått oppmerksomhet langt utenfor Indias lande- < Fagbladet 6-7/2011 < 51

Indiske jenter uønsket

FRAMTIDSHÅP: Tushar Dakhne fra Children’s future India (t.h.) hjelper barn og ungdom i slummen med å få utdanning.

grenser, og internasjonale medier har dekket saken. Internt har myndighetene høstet mye kritikk for ikke å ha håndhevet lovene mot kjønnsbasert abort godt nok og for manglende prioritering av saken. Indias innenriksminister Gopal Pillai har varslet full gjennomgang av myndighetenes politikk for å rette opp mangelen på jentebarn. Indias statsminister Dr. Manmohan Singh har ifølge nyhetstjenesten PTI uttalt at de kjønnsbaserte abortene er en nasjonal skam for India. Singh tar til orde for en nasjonal kampanje for å få bukt med problemet, og oppfordrer de offentlig ansatte til å spille en hovedrolle i det som omtales som et korstog mot kjønnsbestemt abort. Han har også uttalt at den sosiale diskrimineringen av kvinner må bekjempes med alle fysiske og moralske ressurser. Men mange stiller seg tvilende til om politikerne har vilje til å gjennomføre tilstrekkelige tiltak og reformer. Etterlyser mer handling Tushar Dakhne, sosialarbeider hos organisasjonen Childrens Future India (CFI), forteller at ulovlige aborter basert på kjønn 52 < Fagbladet 6-7/2011

fortsatt er et stort problem, til tross for myndighetens tiltak. - Det har dessverre blitt enda verre de siste årene. Til tross for fire tiår med kampanjer fra myndighetene, har situasjonen bare blitt verre. Vi trenger mer holdningsskapende arbeid i India, men vi står overfor enorme kulturelle og historiske utfordringer. Myndighetene må promotere og opplyse om jenters rettigheter; de tidligere kampanjene har ikke vært helhetlige og har ikke nådd ut til mange. Tushar Dakhne mener at myndighetene må sette behandlingen av jentefostre og jentebarn inn i en samfunnsmessig sammenheng. - Kampanjene må følges opp av konkret politisk handling, og ses i sammenheng med kvinners stilling ellers i India. Kvinners dårlige tilgang på jord og egen inntekt, og vold mot kvinner, er viktige faktorer. Det er en lang prosess å endre noe som sitter så dypt i vår kultur som kvinnesynet, men jeg er sikker på at vi kan klare det, sier Tushar Dakhne. Journalist og fotograf er elever ved Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole Ringsaker

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

Debatt SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

MIDTØSTEN

Med eller uten skylapper Jeg ble imponert av Jorun Paulsens svar til Øyvind Svarstad i Fagbladet nr. 3/2011. Svaret ditt var midt i blinken. Jeg og mange med meg står 100 prosent bak deg. Endelig var det en som ikke hadde skylapper for øynene. Det var som jeg skulle skrevet det selv. Du er så oppdatert som noen kan bli. De fleste er så opptatt med arabisk propaganda at de tror blindt på alt som de hører i blad og tv etc. Skulle ønske at nordmenn kunne slutte med all denne rasismen mot jødene. Denne stakkars lille jordlappen som de har, blir misunt. Men vi som kan deres historie, vet også hvorfor det er sånn. Hatet mot jødenes Gud er også hat mot vår Gud. Men vi vet også at de skal seire til slutt. Det skal bli hardt å kjempe mot den allmektige. Stå på Jorun. Ikke fir på sannheten. Du er en god talsmann (kvinne). ÅMT

MIDTØSTEN

Sammensatt historie Jorunn Paulsen svarer Øyvind Svarstad i Fagbladet nr. 3/2011. Hun skriver at det aldri har eksistert et palestinsk folk, og at det var Arafat som diktet opp den betegnelsen. Hun skriver videre at Øyvind Svarstad ikke kjenner historien.

Når jeg leser det Jorunn Paulsen skriver, viser det meg at hun slett ikke kjenner historien. Historien er lang, og historien er komplisert. Jeg skal her forsøke å gi et lite bilde av den. Navnet Israel kommer fra bibelens Jacob som var far til 12 sønner, som senere ble stamfedre til Israels 12 stammer. Etter noen hundre år i Egypt flyttet disse stammene omkring 1200 f.k. til det området som i dag er Palestina/Israel. Under et opprør mot romerne i år 70 e.k. ble det jødiske tempelet ødelagt. Et annet mislykket opprør mellom 132 og 135 e.k. utløste den totale ødeleggelsen av det jødiske samfunnet i Palestina, og den jødiske befolkningen ble fordrevet. Navnet på provinsen ble endret fra Judea til syrisk Palestina. Palestina var under romersk herredømme fra 63 f.k. til 636 e.k. Etter Romerrikets fall, kom Palestina under arabisk styre, som varte til korsfarernes herredømme fra 1099 til 1299, så egyptisk styre 1299–1517, osmanerne fra 1517–1917, og fra 1917 var Palestina engelsk koloni. I alle disse årene har palestinerne vært palestinere. Etter ødeleggelsen av det jødiske samfunnet i Palestina rundt 132/123 e.k., ble jødene forvist til plasser vertslandene fant for godt. Der bygget de sine egne samfunn. De ble ikke fullverdige borgere, men levde i innestengte områder (som palestinere gjør i dag). De jødiske

gettoene ble som små stater i staten. Da verdens første generelle menneskerettserklæring så dagens lys i Frankrike i 1789, ble denne tilhørighetstryggheten revet bor. Nå skulle jødene ha samme menneskerettigheter som alle andre, og de kunne gå og reise hvor de ville. Etter mer enn 1000 år adskilt, hvor hørte de nå til? Med Theodor Herzels bok «Jødestaten» ble ideen om en egen stat for jøder kastet frem. I sin dagbok skriver han: «Det lovede land, der vi kan ha krum nese, bære svart eller rødt skjegg, være hjulbente uten å bli foraktet for det. Der skjellsordet «jøde» blir en like hedrende benevnelse som

tysker, engelskmann eller franskmann.» Han ønsket seg et «Mekka» for det jødiske folk – et sted der jødene kunne bli et folk som alle andre, en stat som kunne være en valfartstat for alle verdens jøder. Det skulle ikke være en stat for bare jøder. Der skulle være religionsfrihet, og det skulle være en stat med like rettigheter for hele befolkningen. Etter Herzels død i 1904, tok sionismens hovedstrøm en radikal annen retning. Nå ble målet et land bare for jøder. På den sionistiske kongressen i Basel i 1905 forsøkte Israel Zangwill med stor kraft å føre Hertzels politikk videre. Det klarte han ikke, og Israel i dag

MARXISME-KOMMUNISME Etter finanskrisa søker mange økonomer tilbake til Marx’ ideer.

Verktøy og fy-ord

Veteranen Åge Fjelds Dokumentarbiografi: «DU MÅ IKKE SOVE!» tar opp dagens historieforfalskning og arbeiderrørslas avpolitisering etter de harde trettiåra, om overvåkinga, tysk fangenskap, reiser i øst, visjoner om rettferd og med et kritisk marxistisk syn. Red. Solheim i Demokraten (A): «Jeg er glad fordi Fjeld sa ja til å skrive denne boka.» – og flere kjente historikere har rost den.

Hygg deg med boka i ferien. Bruk den mot høyrepopulismen. Selges hos Tronsmo. Tilbud direkte fra utgiver Kr 150,– portofritt Ved e-post: agefjeld@online.no og tlf. 69 271172 – 905 24 315

Fagbladet 6-7/2011 < 53

er stikk i strid med det landet Herzel ønsket seg. Fra 1882–1914 innvandret omkring 80.000 jøder til Palestina. Fra 1914 til 1939 økte antallet med 500.000. Arthur Ruppin, en velutdannet tysk jødisk jurist og økonom sa på den sionistiske verdenskongressen i 1929 at vi må komme bort fra den feilaktige oppfatningen som hersket i Europa i over et århundre og som førte til en katastrofal verdenskrig – den oppfatningen at bare én nasjonalitet kan være suveren i en stat. Under folkeforbundets overoppsyn må Palestina bli en politisk enhet der jøder og arabere lever side om side som to distinkte nasjonaliteter, med de samme rettigheter og privilegier. Ingen skal herske. Ingen skal herskes over. Jødenes rett til å komme til Palestina er like stor som arabernes rett til å bli der. Vi må selv bekjempe den sjåvinismen som vi avskyr hos andre. 14. mai 1948 ble staten Israel opprettet. 15. mai 1948 gikk det ut muntlig ordre fra Israel om å jage ut palestinerne. Bare den engelske kommandanten i Nasaret nektet å følge muntlig ordre. 800.000 palestinere ble jaget på flukt. Like før jul uttalte den palestinske forfatteren Susan Abulhawa i Aftenposten: «Israel har slettet Palestina fra kartet, fordrevet oss og stjålet alt vi eide. Alt vi sitter igjen med er 11 prosent av vårt historiske hjemland. Nå i form av isolerte bantustaner omgitt av truende murer, snikskyttere, kontrollposter, veier forbeholdt jøder og de evig voksende jødiske bosettinger bygget på konfiskert palestinsk eiendom...» Else Sofie Olsen

54 < Fagbladet 6-7/2011

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

INTEGRERING

Det indre teller mest! Hvor hen man blir sett, om det er på jobben, hjemme eller på besøk, så legger de fleste merke til hvordan vi kler oss. Det forteller faktisk ganske mye om en person. Det har jeg merket. Det hele begynte da jeg begynte å bruke hijab. Akkurat da det var flest debatter om det i mediene. Nesten litt på trass. Det ga en god indre følelse. Etter hvert begynte jeg med abayah/jubbah. Det er en drakt som ser ut som en stor kjole med lange ermer. Mens hijab dekker hodet, dekker abayahen alt bortsett fra ansikt og hender. Jeg har skjønt at påkledning egentlig betyr ganske mye for hvordan en annen person forholder seg til deg. Det er helt utrolig hvor mange fordommer

vi mennesker har i oss, og i hvilke situasjoner de kommer til orde. Etter at jeg begynte å bruke både abayah og hijab, har jeg opplevd å bli sett ned på, ikke komme inn i samtaler, plutselig bli usynlig, bli ledd av. Dette kommer utrolig nok ikke bare fra nordmenn. Selv ikkepraktiserende muslimer syns det er rart når noen prøver å følge islam, og de prøver å ydmyke oss. Presset kommer fra mange kanter; fordi jeg er jente, blir jeg undertrykt av menn, siden jeg bruker hijab, blir jeg undertrykt av dem som misliker at kvinner dekker seg til. Dessuten er jeg flerkulturell; til tross for at jeg er født og vokst opp her i landet, blir jeg ikke behandlet som mine medborgere som ser vestlige ut. Folk tror at undertrykkelsen kommer fra hjemmet, men den største undertrykkelsen kommer faktisk fra samfunns-

medlemmene jeg møter der ute. Undertrykkelsen starter med en gang jeg går ut av huset og møter verden via jobben. Jeg valgte denne bekledningen av egen vilje. Den får meg til å føle meg fri, mens samfunnet jeg møter presser meg til å gi slipp på noe som gir meg en positiv energi − nemlig å dekke meg til. Jeg deler kontor med flere kollegaer. Jeg sitter nærmest døra, og med ansiktet vendt mot døra. En kollega sitter med ryggen mot døra og lenger unna. Da det kom inn en person for å spørre om hjelp, henvendte han seg likevel til min kollega i stedet for til meg, selv om det er jeg som egentlig kunne hjelpe ham. Jeg ble sannsynligvis usynligjort på grunn av påkledningen. Har jeg ingen autoritet siden jeg dekker meg til? Eller blir muslimske kvinner framstilt feil, for eksempel når media viser et bilde av oss som undertrykte uten egen vilje, og dermed ingen autoritet? Dette er galt! Et annet tilfelle på jobb var da jeg ga en annen konsulent opplæring. En person kom inn og spurte min kollega om hjelp og usynligjorde meg. Jeg hadde på meg hijab og abayah, mens hun hadde på seg vanlige klær. Det morsomme er at vedkommende ble overrasket over at det var jeg som kunne hjelpe ham, og over at jeg snakket flytende norsk. Jeg har fått mange positive reaksjoner også. De fleste har jeg fått fra somaliske kvinner. Det er kanskje ikke så vanskelig å forstå siden de går med abayah og hijab selv. Jeg har på følelsen at somaliske kvinner ikke er så undertrykte hjemme som de er i møte med samfunnet. Jeg skjønner at de sikkert støter på mange hindringer på grunn av sin identitet. Osloborger

POLITIKK

Generalisering av Frp-ere

ansatte under et kommunevalg, som nå til høsten. Da velger vi hvem som skal være vår arbeidsgiver de neste fire årene. Høyre og Frp (blårussen) har i altfor mange år styrt Oslo. Det må vi sette en stopper for. Faafeng sier i sitt innlegg at Frp-ere brenner for helsesektoren. Jeg vil be henne om å kaste et blikk på eldreomsorgen i landets hovedstad. Det er et område som Frp-byråden har hatt ansvaret for i mange år. Etter min mening skinner det ikke akkurat av eldreomsorgen i Oslo. Bruk av stoppeklokke og bestemor ut på anbud, er ikke noe å rope hurra for. Kan i forbifarten også nevne Adeccoavsløringene. Etableringen av Sykehjemsetaten i Oslo i 2007 tror jeg ikke var noe lurt grep. Etter min mening ble det ingen flere hender i eldreomsorgen i Oslo. I Oslo vil vi ha en verdig

for Supertanker

Henviser til Marit Liv Faafengs innlegg i nr. 4 av Fagbladet under overnevnte tittel. Innlegget var en kommentar til mitt innlegg i nr. 2 ang. damene på Grønland. Jeg valgte å bruke formuleringen «nyttig idiot for Frp» for å sette ting på spissen. Selvfølgelig er ikke LOs nestleder en idiot. Hun er det stikk motsatte, ellers hadde hun ikke vært der hun er i dag. Det jeg frykter, er at Frp skulle høste noen billige politiske poenger på nestlederens støtte til disse damene på Grønland i Oslo. Frp-ere er heller ikke noen idioter, selv om jeg er sterkt uenig i den politikken de står for og fører her i Oslo. Det er en ærlig sak å være uenig.

Faafeng har ikke forstått mitt budskap. Det er ikke mitt problem, men hennes. Hun skriver videre: «Jeg synes at dette kom helt ut av kontekst da dette ble projisert i en bisetning og generaliserte en stor gruppe både i LO og i Frp som vitterlig arbeider i helsevesenet. Det er meget godt kjent at Frpere brenner vel så mye for helsesektoren som de rødgrønne har vist at de ikke gjør.» Med all respekt å melde – jeg kan ikke med min beste vilje se at jeg har nevnt helsevesenet med ett eneste ord i mitt innlegg. Påstanden du kommer med, vil på skytterspråket i beste fall blitt kalt for skivebom. Som mangeårig tillitsvalgt/fagforeningsleder i Sporveien, er jeg selvfølgelig opptatt av politikk, det er jo hverdagen vår det gjelder. Spesielt viktig blir det for oss kommunalt

Nå har alle råd til å ikke finne seg i det Er du medlem i et LO-forbund kan du få din egen advokat, også privat. Advokatforsikring koster 110 kroner i måneden og gir deg hjelp hvis du trenger juridisk bistand. Les mer på lofavor.no, send sms ADVOKAT til 2440 eller ring 15 32 600.

eldreomsorg. Vi skal gi sykehjemsplasser til alle som har behov for det. Vi skal avvikle stoppeklokke-omsorgen, og gi eldre større mulighet til selv å velge innholdet i den omsorgen de får. Den beste garantisten for dette er de rødgrønne. Derfor må vi ha nytt mannskap i byrådskontorene etter kommunevalget. I mitt innlegg så langt har jeg nevnt to kvinner. Må også trekke fram en tredje kvinne, varaordføreren fra KrF. Det hadde ikke vært mulig for H og Frp å styre Oslo uten støtte fra KrF. En stemme til KrF i kommunevalget, er derfor en stemme på det sittende byrådet. Kjære leser/velger. Dette er et stort tankekors. Eller er det slik at taburetten er det viktigste for kristenfolket? Godt valg folkens! Arnt Olsen, tidl. bussreparatør

Gjesteskribent

Dama bak disken på bakeriet ser på oss med et oppgitt blikk. Hvis vi skulle ha tre store marsipankaker, burde vi ha bestilt dem på forhånd. Vi kan ikke bare komme busende inn en tidlig fredag morgen og kjøpe opp hele beholdningen deres.

Omtanke, solidaritet, samhold Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant.

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Hanna Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Vi sier som sant er, at vi kunne ikke vite at det skulle bli akkurat i dag at regjeringen bestemte seg for å si nei til å åpne områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring. Da får vi kakene. Vi kjøper glasur og skriver Lofoten på den ene, Vesterålen og Senja på de to andre. Og mens havområdene er blitt stengt, sprettes kakene. Samhold. Kampen mot Norges rikeste og mektigste næring var vi dømt til å tape. Historien om Statoil er historien om en bortskjemt unge i en lekebutikk; de har fått det de har pekt på. Og fingeren har de siste årene pekt på den smale sokkelen utenfor Nordlandskysten. Mot reklamekampanjer i millionklassen, mektige allierte i næringslivet og på Stortinget har det stått miljøvernere, fiskere og lokalbefolkning. Og vi har stått han av. Oljelobbyens millionkampanjer er blitt møtt med folk som har skrevet i avisene, stått på stand, laget konserter og samlet underskrifter. Da regjeringen valgte miljø foran olje i disse fantastiske havområdene, var det et bevis på at engasjement nytter. På melodien til ABBAs Mamma Mia synger vi: «Oljeboring, vi vil ikke ha det. Stopp opp, fisken må få leve. Oljeboring, vi skal kjempe slaget. Hør her, dette’r det vi krever. Jens, du må sett’ ned foten.

56 < Fagbladet 6-7/2011

Oljefritt er på moten. Vern om Lofoten og Vesterålen. Hør vårt budskap (å-å-å) runge her fra torget: Ap, sats på et fornybart Norge.» Sangen ble første gang sunget utenfor Arbeiderpartiets landsmøte. Nå synges den på seiersfesten, og jeg tenker at først og fremst har dette vært et fantastisk morsomt arbeid å være en del av. Da regjeringen i 2006 stengte disse havområdene, var det ingen som trodde at vi kunne få til det samme igjen. Meg selv inkludert. Så har trua økt i takt med gode meningsmålinger for vår sak, økende støtte og engasjement fra Kirkenes i nord til Lindesnes i sør, og veldig mye moro underveis.

Det er hos dem matproduksjonen vil falle, det er der vannmangelen blir størst, og det er de som er dårligst rustet for å takle hyppigere naturkatastrofer. Hver dag tar rike land avgjørelser som vi vet vil øke utslippene, mens de som må bære konsekvensene sjelden blir hørt eller husket på. Bare en utsettelse. Oljeindustrien kommenterer vedtaket og sier det bare er snakk om noen få år. Vi har hørt det før. I 2006 var det også bare en utsettelse, og vi ble fortalt at om fire år var det tut og kjør. Fem år er gått, og det er utsatt igjen. Lofottorsken får svømme i fred en stund til, og verden er foreløpig spart for store klimagass-

«Å være opptatt av å løse miljøproblemene, handler om solidaritet. Klimaproblemet er grunnleggende urettferdig.» Solidaritet. Å være opptatt av å løse miljøproblemene, handler om solidaritet. Klimaproblemet er grunnleggende urettferdig. Vår del av verden står for de store klimagassutslippene, og mens vi i Norge har bygd vår rikdom på å pumpe opp olje og gass fra havbunnen, er det verdens fattigste som betaler prisen. De er de som rammes hardest av et endret klima.

utslipp fra havbunnen utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Omtanke. Miljøvern er ikke bare solidaritet med dem som lever i de fattigste landene, det er også omtanke for dem som kommer etter oss. Hva slags klima er det de skal leve i? Hva slags natur skal stå igjen til dem? En kjent hytteregel er at du skal forlate hytta i den stand du

Foto: Berit Roald/Scanpix

ønsker å finne den. Jeg tviler på at de som i dag står på for å få bygget ned norske naturområder, som bidrar til giftutslipp i norsk fjorder og havner eller som bidrar til økte klimagassutslipp i Norge, gjør det av hensyn til barna sine. Det er her og nå som teller, så får framtida rydde opp. Mens Lofoten, Vesterålen og Senja ble spart for oljeborene, ble andre områder åpnet for boring. Olje- og energiministeren har etter avgjørelsen brukt andre anledninger til å kaste nye områder etter oljeindustrien andre steder langs sokkelen. Det gjenstår med andre ord mye. Skal vi vinne flere saker, må vi

også bli større og sterkere. Og det er her du kommer inn i bildet. Når du nå holder dette bladet i hånda, er det antakelig fordi du er medlem i Fagforbundet. Ordene omtanke, solidaritet og samarbeid er valgt som verdier som løftes fram av organisasjonen. Omtanke, solidaritet og samarbeid er det miljøvern handler om. Sterke krefter jobber for å få bore mer etter olje, etter å få bygget ut nye naturområder – og klimafornekterne, som mener forskerne jukser når de forteller oss at kloden vår stadig blir varmere, vokser på meningsmålingene. Det er bare å brette opp ermene, og for

å si det i klartekst: Det er bare å melde seg inn. Miljøorganisasjonene trenger den støtten de kan få. Det er godt med kake. Særlig seierskake. Små og store seire for miljøet vinnes stadig rundt omkring, men samtidig tas det hver dag avgjørelser som går i feil retning. Skal det bli mer kake og flere miljøseire, må det også bli flere miljøvernere. Enten du har mye, lite eller ingen tid (utover å betale kontingenten) kan du være med på å gjøre en innsats. Beviset på det ligger i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Som man sier i Natur og Ungdom: Hvis ikke du, hvem? Hvis ikke nå, når?

11. MARS 2011: Natur og Ungdom feirer at regjeringen har bestemt seg for å droppe konsekvensutredning om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Fagbladet 6-7/2011 < 57

ldre mennesker kan trenge hjelp mot mange ulike typer overgrep. Det kan være fra en voldelig sønn eller datter, eller fra en utagerende og aggressiv ektefelle. Vi snakker ikke nødvendigvis om fysisk vold, nesten like ofte dreier det seg om psykisk trakassering eller rett og slett manglende oppfølging fra omsorgsmyndigheter. Mange er rammet – Oftest er det de eldre selv eller pårørende som kontakter oss, sier seksjonssjef Synøve Minde og fagkonsulent Gyri Scheie ved ressurssenteret «Vern for eldre» i Oslo. I fjor fikk senteret inn 445 meldinger, en økning på 70 fra året før. – Det betyr ikke nødvendigvis at vi har en økning i antall overgrep mot eldre, men etter ti års drift er vi blitt mer synlig, og det resulterer i at vi får flere henvendelser. – Dette er et tabubelagt emne som mange av de eldre forbinder med stor skam, derfor er mørketallene store. Det fins lite forskning på området i Norge, og vi har har ingen undersøkelse som med sikkerhet kan si hvor mange eldre som utsettes for overgrep. – Ut fra utenlandske undersøkelser og klinisk erfaring i Norge, kan vi likevel anslå at mellom fire og seks prosent av befolkningen over 67 år har vært utsatt for vold eller trakassering, sier Minde og Scheie. På landsbasis snakker vi da om ca. 24.000 mennesker. Gir råd Begge berømmer Oslo kommune som samlet kunnskapen om overgrep mot eldre i et prosjekt allerede i 1991. Fra 1994 ble prosjektet gjort om til et permanent tilbud. Fra 2008 har senteret også fungert som en nasjonal kontakttelefon for eldre som er utsatt for vold og overgrep. – Vi fungerer dessuten som rådgivere for det øvrige hjelpeapparatet, forteller Scheie og Minde. – Dette er et problemområde som kan være vanskelig å håndtere. Mange eldre prøver å skjule overgrepene fordi dette er et skambelagt tema, og selv om de ikke direkte dekker over det som skjer, syns de det er vanskelig å snakke om, sier de. Tegn å se etter Det fins flere kjennetegn som kan tyde på at eldre blir utsatt for overgrep. Her er noen 58 < Fagbladet 6-7/2011

Overgrep har ingen aldersgrense Overgrep mot eldre mennesker er tabubelagt, og mørketallene er sannsynligvis store. «Vern for eldre» er et ressurssenter som skal hjelpe eldre og deres pårørende mot vold og trakassering. Tekst: PER FLAKSTAD

stikkord for hva ansatte i hjemmetjenesten kan se etter: • Stadige blåmerker eller brudd. • Vekttap eller andre tegn på depresjon. • Den eldre skvetter lett og virker mer engstelig enn vanlig. • Den eldre kan sove dårlig. • Den eldre trekker seg tilbake og vil ikke ha sosial kontakt. • Det kan være misforhold mellom skader og hva den eldre forteller om det som har skjedd. • Pårørende nekter den eldre å ta imot hjelp

eller sørger for at den eldre aldri får være alene med helsepersonell. • Nære pårørende eller omsorgspersoner virker å ha stort alkoholforbruk eller problemer med medikamenter eller narkotika. • Demens hos en av ektefellene, samtidig som familien mottar lite hjelp fra det offentlige. Må bruke tid – Det trengs ofte litt tid for å se om noe er galt. Dessuten er det viktig å bygge tillit for å

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Ulike typer overgrep: Et overgrep kan være mye mer enn fysisk vold som slag og spark. Her er en liste med definisjoner som Vern for eldre bruker i sitt arbeid: Fysiske: Overgrep som medfører smerte eller skade. Fysisk tvang eller bruk av medisiner mot de eldres vitende og vilje. Psykiske: Trusler, utskjelling, truende adferd, ydmykelser og isolering. Seksuelle: Enhver form for uønsket seksuell kontakt. Økonomiske: Ulovlig eller urettmessig bruk av eldres penger, eiendeler eller ressurser. Strukturelle: Organisering av tiltak eller mangel på tiltak som fører til at den eldres liv, helse og sikkerhet ikke bli ivaretatt, enten det skjer i privat eller offentlig regi. Et eksempel kan være manglende rutiner for bruk av tvang på en institusjon.

Vern for eldre:

Foto: Per Flakstad

• Tverrfaglig kompetanse er samlet i ett ressurssenter med sju ansatte. • Viktigste oppgave er å drive helsefremmende arbeid for å styrke eldre i en vanskelig situasjon. Skal også drive rådgivning for andre som er i kontakt med overgrepsutsatte eldre, samt avdekke vold og overgrep og synliggjøre omfanget av problemet. • Hjemmeside: www.vern-for-eldre.no

kunne snakke med den eldre om den vanskelige situasjonen, sier Minde og Scheie. – Finn et godt øyeblikk og ta opp mistanken om at noe er galt. Det er viktig å tørre å gå inn i situasjonen, men samtidig må ikke en slik samtale få preg av konfrontasjon. Da forsvinner tilliten. De understreker også at det er viktig å ikke gå alene med mistanke eller visshet om at eldre utsettes for overgrep. Dette må tas opp med nærmeste overordnede så raskt som mulig, slik at det eventuelt kan settes i verk tiltak.

Landsdekkende kontakttelefon De siste tre årene har Vern for eldre hatt ansvaret for en landsdekkende kontakttelefon. – Vi håper en slik kontakttelefon blir opprettet på permanent basis når prosjektet er slutt. Vi mener den er et viktig tilbud til eldre over hele landet som er i en fortvilet situasjon og ikke vet hvor de skal henvende seg. – Det er viktig å huske at vold og andre overgrep ikke har noen aldersgrense, sier Synøve Minde og Gyri Scheie.

KONTAKT: Stadig flere henvender seg til «Vern for eldre» i Oslo, som også har vært med på å bygge opp en nasjonal kontakttelefon.

Fagbladet 6-7/2011 < 59

Foto: Bjarne Riesto

Oss

ET HJEM: – Vi prøver å tenke ut ifra pasientens behov, og vi går ikke etter klokka, sier Mariann.

Vil så gjerne gi mer ARBEIDSGLEDE:

Mariann Lindi Hjelpepleier ved Polmak eldresenter, Tana kommune

En vakker sommerdag inviterer Mariann Lindi med seg en av pasientene ut. Etter en liten spasertur setter de seg på en benk utenfor lokalmuseet. De sitter ved siden av hverandre og bare nyter varmen og den gode angen av jord og grønt. Det er en riktig gammel dame Mariann har fått med seg. En av dem som sjelden sier noe. Hun har ikke lenger så mange ord. Kanskje hun heller ikke har så mange minner. Men i dag er det noe som vekker minnene. Kanskje er det en duft, en farge eller museet de sitter utenfor. Og at de har så god tid. Hun begynner å fortelle om den gangen hun gikk på skolen. Hun husker hva læreren het, og hun forteller om små episoder fra skolestua. Den historia dukker opp i minnet til Mariann når hun skal si noe om hva hun setter størst pris på ved jobben som hjelpepleier på et hjem for personer med 60 < Fagbladet 6-7/2011

langtkommen demens eller demens kombinert med psykiatriske lidelser. – Det beste med jobben er de små øyeblikkene når pasientene gjenfinner identiteten sin, sier Mariann. Og når vi klarer å gi pasientene følelsen av mestring, og en meningsfylt hverdag. At vi klarer å styrke deres selvfølelse. Da kjenner jeg at jeg bidrar til at pasientene får det godt. – Men vi får ikke jobbet på den måten vi ønsker, sier hun da vi påpeker at noen måtte låse opp for fotografen og meg da vi kom. Mange av pleierne på eldresenteret har videreutdanning, personalet er stabilt og sykefraværet lavt. Mariann sitter selv i kommunens demensteam. – Vi vil gi mer, men det er et sprik mellom vår og politikernes oppfatning om hva som er godt nok for pasientene, sier hun. Mariann forteller at personalet ikke lenger bare snakker i gangene, men er blitt flinkere til å ta direkte kontakt med politikerne for å påvirke dem. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Utdeling av nåler Fagforbundet Saltdal avd. 430 hadde merkeutdeling før jul til 25- og 40årsjubilantene. Det var en koselig tilstelning hvor seks av ni jubilanter kom. To av dem fikk LOs 40-årsnål.

25-ÅRSJUBILANTER: Olaug Andersen, Bjørg S. Riise, Ruth Lillian Rishaug og Oddveig Pedersen.

På bildet: Bjørn Strøm, Liv Storsletten, Jorunn Oseng, Wenche Erikstad, Bjørg Nordås og Vidar Tekst: Lindis Pettersen Jakobsen.

40 ÅR I LO: Vainø Nilssen, Odd Lampe, Gunvald Jonas og Malene Jansen.

Jubilanter i Alta

Sykepleier Anna Gyda Mauseth er en av de ti nye bidragsyterne til barnebyen.

Fagforbundet Alta, avd. 319 vil gratulere alle våre jubilanter, også de som var forhindret fra å delta på årsmøtet og merkeutdelingen. På årsmøtet vervet vi også ti nye faddere til Fagforbundets barneby i Tekst: Grete J Thomassen Angola.

25-årsjubilanter Fagforbundet avd. 460 Jevnaker hadde invitert sju medlemmer med 25 års medlemskap i forbundet, og to av dem møtte opp til merkeutdelingen. Fra venstre: leder Bjørn Andreassen, 25-årsjubilantene Inger Lise Hval og Grethe Lund, og Dagny Christin Sten fra Kompetansesenteret for Østlandet. Tekst: Bjørn Andreassen

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Merkefest i Årstad I mars hadde Fagforbundet Årstad sin årlige merkefest. En 40-årsjubilant og sju 25-årsjubilanter møtte fram, og vi hadde en koselig kveld.

Etterlysning Nå er det 30 år siden vi gikk ut fra Ullevål hjelpepleierskole (1980). Alle som kjenner seg igjen på bildet og som har lyst til å treffes igjen, må ta kontakt

med Tove Eidså Rike, tlf. 900 38 929, e-post brike@c2i.net eller Anne Amdal, tlf. 901 13 405, e-post anne.amdal@sshf.no Tekst: Tove E. Rike

FORAN (F.V.): Sissel Andersen, Evelyn Helle (40 år i LO), Eli Kate Sandvik, Elin Urø og Else Daae. BAK: leder av Fagforbundet Årstad, Anneline Tekst: Anne-Grete Hop Mjeldheim, Unni Cathrin Strønstad og Kari Solberg.

Fest for jubilanter i Ski

FRA VENSTRE: leder Gunn Korsbøen i Fagforbundet Ski, Mona Larsen, Else Grethe Kristiansen (40), Renee Fuglesang, Lilly Hammervold Myrvang (40), Kirsti Nyberg Karlsen, Torstein Heimveg.

I slutten av mars inviterte Fagforbundet Ski sine jubilanter til middag. 19 jubilanter med ledsager var invitert. Tre medlemmer har vært med i 40 år i LO, og 16 har vært 25 år i forbundet. Dessverre var det ikke alle som kunne komme. God mat og to unge jenter som underholdt med sang og musikk, sørget for en hyggelig kveld. Tekst: Gunn Korsbøen

Stor stas i Vega Her er noen av de som fikk 25-årsmerke under jubileumstilstelningen på Vega. Fra venstre Steinar Hauan, Wenche Mathisen, Aslaug Johansen og Jorun Skjevling. Tekst: Aud Janne Breivik

FRA VENSTRE: leiar Bjørg Skarstad, 25-årsjubilantane Gunnvor Risholm Jakobsen, Tordis Sande, Ann-Margrethe Eide og Kirsten Mykland. Til høgre Arne Spilde, hovudtillitsvald og leiar i Fagforbundet Stryn.

Heder og ære i Gloppen På årsmøtet til Fagforbundet Gloppen feiret vi to medlemmer med 40 års medlemskap i LO og fire av de tolv medlemmene med 25 års medlemskap i Fagforbundet. Tekst: Bjørg Skarstad

FRA VENSTRE: 40-årsjubilantene Harald Kvam og Borghild Wulvik, og 25-årsjubilantene Odd Egil Berg, Anne Kristin Bolme, Inger Hjelvik, Kåre Trevor Gjendem, Ruth Ødegård Junge, Anne Karin Romuld, Svein Martin Ovesen, May Bente Romuld og Eli Irene Svensli.

Merkemedlemmer i Molde FRA VENSTRE: leiar Bjørg Skarstad, 40årsjubilantane Kirsten Olga Sundt og Oddbjørg Sande. Arne Spilde, hovudtillitsvald og leiar i Fagforbundet Stryn (t.h.).

På Fagforbundet Molde avd. 269 sitt årsmøte hadde vi utdeling av 40-årsmerke i LO og 25-årsmerke i forbundet. I år var det fem styk-

ker som skulle ha 40-årsmerket og 25 medlemmer som skulle ha 25-årsmerket. 11 av jubilantene Tekst: Linda Moen var til stede.

Fagbladet 6-7/2011 < 61

Kryssord EKSEM LITEN ROSIN GRØNTAREAL

LUFT- REKKEENSFARTS- FØLGE, LIKE ORG. FORK. KONS. ARTET

ER DET ULLFOR- GJORT STOFF GUDER VEDTAK OM

SKRIKE

MØBEL- EN GRUP- PAUL PE PREP.

GAVMILD

VISEVERT

MINNEARTIKKEL

FISK RASESKILLEPOLITIKK

OKKUPERT

DE BREDE LAG

LYKKEØNSK- LEIENING FORM

ARENA

TYSK POLITISK PARTI INSTINKTIVE

FORMOSA NÅ

FROKOST

LITE MORO Å STÅ PÅ

TIDL. MILJØVERNMINISTER

SYNK

ESKE

STIFTET 1899

SKOGRE

HUND

FINSK M.NAVN

STAMFAREN

KARAKTER

TRÆL MÅNE

SIKRE EN FAWKES

FORLATT SKILSMISSEBY K.NAVN

PÅLEGG

ØRKEN- SYNGE VIND

MED FYND OG KLEM

TIDSROM

FLÅTE

ANNUS

DERPÅ KNY

POSTSTED

GRUVE- MASDEL SERE

EIDSV.MANN

FYR M.NAVN NARKOTIKUM

FREMDELES

LØFTE

FISKENE

SILISIUM OPPSTEMT

BYGD I HEDMARK

KNAPT

KNATT VERN

JOKER

UTSØKT

FILIALEN

SØTSTOFF

MARK GÅ I VANN NYHETSBYRÅ

IDET BEVEGE

ELV

UTROP

NATOLAND

POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 62 < Fagbladet 6-7/2011

NABOER

SOLGUD UKEBLAD, FORK.

NEKTELSE

VIKTIG PÅ JOBBEN

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

ADRESSE

YRKESORG. FØR 12

Løsningen på kryssord nr. 6-7 må være hos oss innen 1. august! Merk konvolutten med «kryssord nr. 6-7» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

NAVN

HÅLKE

VINNERE av kryssord nr. 3 A O K O M S K R B E Å E D G R I E A L D J E V E R A T L A P S R U B A G A L O U Å D E T

U P L Å L E E N G L E E L T O K I V R E R N T R R O

S E T R T E K I N D I E N G U U T T E B O R R Ø I T

T Ø I B E I N S G

K U N F E Y S O E S

L Y S S E L N A S E R A T S L E E N R U S N G Å R D I K E N G Ø R K A U

A A P R A A N D T E S I N N E A N I B E L E O N E V L E O E L I G G S N N Y K I B O N Å R G E T

O S P T A P P T A Ø P V E E R R M I O S A J S O I N S

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Signe Dommersnes 5516 Haugesund Bergljot Edvardsen 9300 Finnsnes Anne-Marie Teigen 0679 Oslo

Hjernetrim

MIDDELS

LETT

8 9 7 1 5

Fyll ut de tomme feltene slik at både de loddrette og vannrette radene, samt hver av boksene med 3x3 felter, inneholder alle tallene fra 1 til 9. Løsninger på neste side.

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Ø ILJ

M E RK

E T

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund.

Quiz

Kjente personer – oppnavn

Arbeidsliv – offentlig sektor

1. Hvem ble kalt landsfaderen? 2. Hvilket kallenavn fikk tidligere LO-leder Tor Aspengren? 3. Hvilket navn er Vladimir Iljitsj Uljanov bedre kjent som?

1. I 2009 var det ca. 29.000 studenter ved Universitet i Oslo. Hvor mange ansatte var det? 2. Nav er en sammenslåing av to tidligere statlige etater og en kommunal tjeneste. Hvilke? 3. Hvilken brukergruppe er vernepleiere spesielt utdannet for å arbeide med?

Kjente personer – politikk og samfunn 3 poeng: Han satt i sentralstyret i Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) fra 1979 og ble valgt som leder i 1985. 2 poeng: Han var leder av Oslo Arbeiderparti 1990– 92. En av hjertesakene er vaksine til alle verdens barn. Han var nærings- og energiminister og finansminister på 1990-tallet. 3 poeng: Ble statsminister første gang i 2000 for en mindretallsregjering utgått fra Arbeiderpartiet. om colourbox.c

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69

6 5 7 3 9

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

7 3 9

2 7 4

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50

LO og forbundene 1. Hvilket forbund er LOs største? 2. Hvilket LO-forbund har et kadettutvalg? 3. Hvilket LO-forbund er størst innenfor statsforvaltningen?

Arbeiderlitteratur 1. Hva heter forfatteren bak Sauda! Streik!? 2. Hva slags tidsskrift/blad var Hvepsen? 3. Han skrev om «Manda’ morra blues», hva het han?

Svar:

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

Kjente personer – oppnavn 1. Einar Gerhardsen 2. Tor med Hammeren 3. Lenin

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

7 9 5 8

Kjente personer – politikk og samfunn Jens Stoltenberg

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

4 1 9 2

Arbeidsliv – offentlig sektor 1. Ca. 4600 2. Trygdeetaten, aetat (arbeidsmarkedsetaten) og sosialtjenesten i kommunene. 3. Mennesker med psykisk utviklingshemning

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

8 2 2 5 1 4 7 5 7

2 6 7 5 1 3 9 5 1 3 5 7 9 6 3 6 8 2 1 7 2 4 8 4 8 9 1 2

LO og forbundene 1. Fagforbundet 2. Norges Offisersforbund 3. Norsk Tjenestemannslag

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

Arbeiderlitteratur 1. Tor Obrestad 2. Et humor- og satireblad som ble utgitt i perioden 1905–27. 3. Stein Ove Berg

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

Fagbladet 6-7/2011 < 63

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Odd Haldgeir Larsen. Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Postboks 8714, Youngstorget 0028 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Servicetorget Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et. Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

64 < Fagbladet 6-7/2011

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

LØSNINGER SUDOKU Lett

1 3 8 2 5 4 9 7 6

9 6 2 8 1 7 5 3 4

5 4 7 3 9 6 1 2 8

2 9 1 6 8 3 7 4 5

6 7 4 1 2 5 3 8 9

8 5 3 4 7 9 2 6 1

7 2 9 5 4 8 6 1 3

3 8 5 7 6 1 4 9 2

4 1 6 9 3 2 8 5 7

1 3 7 5 6 4 8 2 9

9 5 8 2 1 3 4 6 7

2 4 6 7 8 9 3 5 1

7 8 4 3 9 2 6 1 5

5 6 9 1 7 8 2 3 4

3 2 1 6 4 5 7 9 8

Middels

6 7 5 8 3 1 9 4 2

8 9 2 4 5 6 1 7 3

4 1 3 9 2 7 5 8 6

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 8

9. AUG

26. AUG

NR. 9

6. SEPT

23. SEPT

NR. 10

4. OKT

21. OKT

NR. 11

25. OKT

11. NOV

Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

«Skjeggen» Blant kjente gikk han bare under navnet «Skjeggen», og han var mildt sagt langt fra noe petimeter. Likevel bestyrte bergenseren Karl Furuskjeg Kommuneforbundets økonomi med fast hånd i 23 år, til han pensjonerte seg i 1958.

Arkivfoto

Det skulle snart bli andre oppgaver enn t han ikke sto innskrevet som medlem de rent militære som forbindes med Karl av Norsk KommunearbeiderforFuruskjegs krigsinnsats i eksil. Som Kombund fra dag én etter stiftelsen i muneforbundets representant ble han 1920, er det en enkel forklaring på: trukket inn i LOs London-sekretariat, Arbeiderne ville i utgangspunktet verken under ledelse av bysbarnet Konrad ha med «hvitsnipper» eller andre komNordahl. LO-sekretariatet ble nærmest bemunale funksjonærer i sitt forbund. Til de traktet som et eget norsk myndighetsorgan, sistnevnte ble faktisk sporvognsbetjeningen og det var bestemt at alle LOi de store byene regnet, inntil medlemmer i eksil midlertidig Norsk Sporveisforbund ved skulle stå tilmeldt Sjømannsuravstemning ble slått forbundet, som sto utenfor sammen med kommunenazistenes kontroll. På et av arbeidernes forbund året de få kjente bildene fra etter. sekretariatsmøtene sees FuruAllerede på landsmøtet i skjeg som den eneste i 1922 ble Furuskjeg valgt inn i militæruniform, med serdet nye forbundets hovedsjantvinkler på ermet. styre. Da var han allerede en I det okkuperte Norge erfaren fagorganisert med høsten 1944 brukte tyske bred yrkesbakgrunn. Som 14Wehrmacht den brente jords åring reiste han til sjøs, og ble taktikk under tilbaketoget for først organisert i Den danske «SKJEGGEN»: Karl Furuskjeg (1895-1962) var i 23 den sovjetiske Røde armé, og sømandsunion, der han sto til år Norsk Kommuneforstordelen av Finnmark og 1917. Mot slutten av verdensbunds hovedkasserer. Han Nord-Troms var forvandlet til krigen ble han i hjembyen anble også kjent for sin store en rykende ruinhaug da den satt i Bergen Sporvei, først innsats under andre strenge nordnorske vinteren som konduktør og senere verdenskrig. sto for døra. Situasjonen var som vognfører. I flere perioder alvorlig for de tusener som hadde rømt var han foreningens formann, leder av unna tvangsevakueringen. For å bistå beBergen og fylkenes faglige samorganisasjon, folkningen og starte gjenreisningen av en fri og var fra 1929 valgt til bystyre og formannfagbevegelse, sendte sekretariatet i januar skap. 1945 Karl Furuskjeg med fullmakter som Hans lange periode som Norsk Komsin første representant til den frigjorte delen muneforbunds hovedkasserer ble riktignok av landet. avbrutt da han etter illegalt arbeid under Ingen liten tillit å bli til del, som han til okkupasjonen var blitt arrestert, og senere gjengjeld viste seg verdig tross små midler flyktet via Sverige til England. Der meldte til rådighet. «Skjeggen» var blant dem det han seg som menig soldat til de norske styrgikk mest gjetord om blant de gamle komkene i Skottland. At en 47-åring velger å munearbeiderne, og han var viden kjent friste soldatens felttilværelse, sier mye om som både stri og sta når det trengtes. Og det hans ansvarsfølelse for sitt land i en krigsgjorde det rett som det var. situasjon.

Fellesskap Jeg vokste opp som akterutseilt landkrabbe på Hedmarken. Som guttunge var det derfor både eksotisk og spennende da jeg fikk høre at det fantes en eksklusiv foreningen i byen med navnet «Hamar Havfrueforening». Jeg var ikke gamle karen, og husker ikke helt hva jeg hadde sett for meg. Men at glansen forsvant da jeg oppdaget at disse damene verken hadde nakne bryster eller en smekker fiskehale. De var rett og slett en gjeng kvinner som var gift med sjømenn. Når mannen din er på vakt et sted på den andre siden av kloden, og er ventet hjem om tre måneder, er det godt å ha et fellesskap av folk i samme situasjon. Vi mennesker er et sosialt flokkdyr. Vi søker sammen i fellesskap med andre – enten vi skal dele samme skjebne eller har felles interesser. Vi skal enten hjelpe og støtte hverandre eller dyrke samme lidenskap. Det er nesten ingen grenser for hva som fins av lag og foreninger. På det årlige vårtreffet i Botanisk hage i Oslo, kunne du for eksempel møte medlemmer i Norsk Hoyaforening, med sin interesse for porselensplanter. De sto side om side med pelargoniaforeningen, fuksiaforeningen og foreningen Treets venner. Med andre ord en hel flora av foreninger for hage- og planteinteresserte. Har du en interesse, kan du være helt sikker på at det fins et lag eller en forening der du kan møte likesinnede som du kan dele både hygge og nytte med. Fagforeninger er også en viktig del av dette bildet. Her har vi anstendig lønn og gode arbeidsvilkår som en viktig felles interesse. En god tariffavtale er jo for eksempel et fellesgode som det er fint å dele med andre. Per Flakstad

Fagbladet 6-7/2011 < 65

Etter jobb Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Det begynte med svigerfar, nå har Trond 100 økser hengende over hodet – og lever godt med det.

Go’dag mann økseskaft Trond Halvorsen Alder: 64 år Sivilstand: Gift, to døtre og fire barnebarn Bosted: Minnesund Nåværende stilling: Pensjonist Tidligere arbeidssted: E-verk og ingeniørvesenet Hobby: Samler på økser (+ litt til)

66 < Fagbladet 6-7/2011

Trond Halvorsen (64) er født nysgjerrig og har ikke vokst det av seg. Han har det samme trettenårige gutteblå blikket som overbeviste bygdas drosjesjåfør om at Trond var den riktige hjelpegutten. – Sånn fikk jeg kjøre i en av bygdas få biler. Gleden over det ungdommelige hell lyser fortsatt. Taxiturene med varelevering ble hans første møte med økser. Ikke hvilke som helst, men ekte Brødrene Bodin-økser. – Svigerfar sa at skogeierne i Østerdalen foretrakk skogsarbeidere med skikkelige Bodin-økser. Svigerfars arbeidsøkser ble de første i Tronds samling, siden har det bare kløyva på seg. 100 økser, 60 hammere, åtte merke-

økser, 11 buesager, 20 motorsager og et komplett lafteutstyr, er noen av godsakene som henger oljet og bruksklare i kjelleren. Folk bringer økser med historier til Trond. Dessuten kryper han selv med det hoftevonde beinet oppi konteinere som står lagelig til for hogg. – Noen ganger tar jeg varebilen ut på raid. Kona syns jo dette er noe ræl. Men torsdagene har hun langdag, da sniker jeg det ned hit. Og hvis hun peker og spør når den øksa kom dit, så svarer jeg at «åh, den har vørri her lenge». Kanskje er det formildende at svigerfar er opphav til samlingen. Hun aner nok at det hadde blitt noe uansett. For det er mange rariteter her i kjelleren som ikke på noen måte kan kalles en øksevariant. Gamle godsaker som er umulig å la være å bringe i hus: En slipestein som drives med fotmakt, en to-bluss parafinbrenner, en elektrisk klebersteinsovn (som virker!) og en firekantet kasteslukstang i stål. For å nevne noe. – Nå som jeg er pensjonist, kan jeg gjøre hva jeg vil – når jeg vil. Det nyter jeg etter å ha jobba i 47 år, sier Trond. Han kan også vise til 50 års medlemskap i fagforening. – Den gang sa folk klart ifra: De jobba ikke sammen med folk som var uorganiserte, sier Trond mens vi forlater kjelleren med de hengende øksehodene. Der møter vi kona som skiller sylskarpt mellom viktig – og uvesentlig. – Nei, mannen er full av pågangsmot og ser alt som en utfordring. Når vi har vært gift så lenge som oss, så trenger man ikke henge seg opp i smådetaljer som 100 økser.

Fagbladet 6-7/2011 < 67

B-Postabonnement

Foto: Erik M. Sundt

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har 320.300 medlemmer. De representerer over 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

SOMMERDRØMMEN: De fleste 22-åringer kan bare drømme om å gå i Frognerbadet hver dag hele sommeren. For Daniel Haugen er dette hverdagen. – Å være badevakt er en drømmejobb, men det er også mer slit enn folk flest tror, sier Daniel. Han er en av 300 badeansatte i Fagforbundet.