< SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST
www.fagbladet.no
Nr. 6/7 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet
TEMA Økt
bemann gir gevin ing st
Forsidefoto: Ole Morten Melgård
Side 8 –1 3
SIDE 18 og 20–22
for Fagforbundet
29
8 14 16 18 20
Over 150 mennesker fra museer og helsevesenet deltok på konferansen Møte med minner for å lære om museumstilbud for personer med demens. I dag fins det omvisninger for demensrammede ved flere museer i Oslo.
FASTE SPALTER
Den giftige og dødelige gassen hydrogensulfid slo ut Jan Arild Lunde da ei gammel grav ble åpnet på Eiganes gravlund i Stavanger.
Bryr seg Åge Aleksandersen har aldri lagt skjul på sitt politiske engasjement og støtte til fellesskapet. I høst reiser han og Sambandet ut på valgkamp-turné i samarbeid med Fagforbundet.
8
32
Vever fra slutten av 1800-tallet produserer tepper og bunadsplissé på Sjølingstad Uldvarefabrik til stor fornøyelse for de besøkende ved museet.
Ansatte flere – sparte penger − Når jeg går hjem, vet jeg at jeg har gjort en god jobb, sier Dobrena Heggelund. Bergan sykehjem i Kristiansund har økt grunnbemanningen og gir 103-årige Bjarne Slettestøl et bedre treningstilbud. Samtidig sparer sykehjemmet over en million kroner.
ISSN 0809-926X
36
Den rettslege stillinga for fosterforeldre i kommunale oppdrag er ikkje endra i den nye fosterheimsavtalen. Difor er det framleis eit risikoprosjekt å ta på seg fosterheimsoppdrag frå kommunen, tykkjer forfattarane av fokusartikkelen.
2 < Fagbladet 6-7/2011
Nytt Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Ingen skilnad med ny avtale Seksjonslederen Debatt Gjesteskribent: Ingeborg Gjærum Oss Kryssord Sudoku og Quiz Tilbakeblikk og Petit ETTER JOBB: Go’ dag mann økseskaft EN AV OSS: Sommerdrømmen
Foto: Ole Morten Melgård
Foto: Alf Bergin
4 4 24 28 36 38 53 56 60 62 63 65 66 68
Havnet på sykehus
Kritisk til fosterheimsavtalen
Humor i Nav Mot alle odds Medvind i valgkampen PORTRETTET: Brennende engasjert
mørke sider 50 Velger bort jentebarn 58 – Vold har ingen aldersgrense
30
Overfører kunnskap
20
TEMA: Flere ansatte ga kostnadskutt
27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 44 FOTOREPORTASJEN: Middelhavets
Foto: Erik M. Sundt
Gylne øyeblikk
Innhold
Foto: Ole Morten Melgård
Kirke, kultur og oppvekst
Romslig og åpent
16
Det er ikke lett å være alene og ung flyktning. Heldigvis fins en god tjeneste, med hjertevarme medarbeidere, som hjelper til med lekser og fritidstilbud for dem som trenger det.
Sparer på skillingen og lar daleren gå ble forlatt til fordel for en helhetlig vurdering. Bergan sykehjem hadde slitt med høyt sykefravær, høy vikarbruk, mangel på fagfolk og mye overtidsarbeid. Gjennom et
«Det hjelper ikke å kutte i ett budsjett dersom utgiftene mangedobles i et annet.» sykefraværsprosjekt ble grunnbemanningen ved alle avdelingene økt i seks måneder. Til manges overraskelse ble ikke driften dyrere av den grunn. Det var penger å spare på mange områder, viste det seg. Mer enn det det kostet å oppbemanne. Sykefraværet ble halvert, vikarbruken ble kraftig redusert; det samme ble utgiftene til medisinsk utstyr. Fordi staben fikk tid til å tenke lurt.
Nå er det færre ansatte på Bergan som jobber ufrivillig deltid. Underskuddet er snudd til balanse. Og alle er vinnere - kommunen, beboerne og de ansatte, som forteller om bedre kontroll, bedre samvittighet og større arbeidsglede. Alle finere maskinerier må tas godt vare på. Det er opplagt når det gjelder fly og biler og elektriske anlegg. Den norske velferdsstaten er intet unntak. Det hjelper ikke å kutte i ett budsjett dersom utgiftene mangedobles i et annet. Kanskje blir utgiftene redusert i noen år, men så kommer som regel regningen til slutt. Og da blir det dyrt. Det har mange som slurver med vedlikeholdet fått erfare.
Ansvarlig redaktør
Tegning: Vidar Eriksen
Når det blir trangere økonomiske tider i kommunenorge, er det ofte det forholdsvis billige forebyggende arbeidet som blir skadelidende. Legg ned ungdomsklubben, så sparer vi 500.000. Om noen år kan det hende at vi må ut med noen millioner for å lappe sammen skakkjørte unge, men det er så lenge til. Dessuten er det et annet budsjett. Et sykehus i Oslo manglet i 2009 penger til å reparere den ene av to maskiner som brukes til angiografi, for å påvise og dermed forebygge mulige hjerteinfarkt. Det sykehuset sparte i utgifter til reparasjon, ble snart spist opp av behandlingen av hjertepasienter, med infarkt som kanskje kunne vært unngått. Og da snakker vi bare om de direkte helseutgiftene, ikke om samfunnskostnadene forbundet med manglende arbeidsevne og uføretrygd. Eller om det enkelte menneskets tap i form av dårligere livskvalitet. I Kristiansund har de gått nye veier i eldreomsorgen og blitt et eksempel til etterfølgelse. Tanken på kortsiktig gevinst
Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40
KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: 319.271
Fagbladet 6-7/2011 < 3
Siden sist Illustrasjonsfoto: colourbox.com
Fagarbeidarane fekk mest i private barnehagar Minst 7500 kroner i tillegg til alle, og nesten 20.000 til fagarbeidarar med lang ansiennitet. Dette er resultatet frå lønsoppgjeret i private barnehagar.
ansiennitet treng ei løn som gjer at dei ynskjer å fortsette i jobben. Det meiner vi partane har fått til i dette oppgjeret, seier forhandlingsleiaren.
AFP Forhandlingsleiar for Fagforbundet, Mette Henriksen Aas, meiner dei har fått eit akseptabelt resultat med ei rame på linje med lønsoppgjera i offentleg sektor.
Motiverer dei tilsette Alle medlemer i PBL-området får minst 7500 i lønstillegg. Og vinnarane blant dei tilsette er fagarbeidarar med 16 års ansiennitet. Desse får 19.200 kroner i lønstillegg frå 1. mai i år. – Våre medlemer med lang
Forutan lønstillegg, var også spørsmål knytt til AFP eit viktig tema i forhandlingane. Partane er no einige om å vidareføre AFP-ordninga for tilsette i private barnehagar. – Dette sikrar at våre medlemer har rett til å gå av ved 62 år utan at dei må ete av framtidig alderspensjon. Slik får våre medlemer same moglegheit for tidlegpensjonering som tilsette i offentleg sektor har, slår forhandlingsleiar Mette Henriksen Aas fast. Tekst: SIDSEL HJELME
Et arbeidsliv med plass til alle Likestilling er et vidt begrep. Først og fremst tenker vi på likestilling mellom kjønnene i forhold til arbeid og lønn, helse og utdanning. I Fagforbundets prinsipprogram står det at likestilling er et gjennomgående prinsipp og at målsettingen er å sikre alle like muligheter til et godt arbeidsliv. Dette innebærer lik rett til fast og hel stilling, en jobb å leve med, ei lønn å leve av og en verdig pensjonstilværelse. I dette ligger en omtanke for alle menneskers rett til et anstendig liv. De som av ulike årsaker ikke kan delta i det etablerte arbeidslivet, har sine rettigheter. I dagens samfunn er det lett å falle utenfor, og det er lett for omgivelsene å legge skylda på den enkelte. I forbindelse med avsløringene i bemanningsbransjen, har politiske partier som Høyre og Frp tatt til orde for at vi trenger en svakere
4 < Fagbladet 6-7/2011
arbeidsmiljølov som gir arbeidstakerne mindre vern. Da forslaget til ny uføretrygd ble lagt fram for kort tid siden, uttrykte NHO bekymring for at den la opp til ordninger som kunne bli for dyre for samfunnet, og at det ikke lå nok insentiver til å få uføre ut i arbeid. Sakene henger sammen, og arguFagforbundet krever at virksomhetene i privat og offentlig sektor legger til rette for alle som ønsker arbeid. mentene gir den motsatte effekten av det vi bør være opptatt av; et arbeidsliv med plass til alle. Det sies at det i dag fins ca. 70.000 uføre som kan og vil jobbe litt, men som arbeidslivet ikke vil ha. Arbeidsgiverne må være på tilbudssiden for å utnytte denne arbeidskraftressursen. Fagforbundet
krever at virksomhetene i privat og offentlig sektor legger til rette for alle som ønsker arbeid, slik at vi sammen kan skape det arbeidsmarkedet som kan ta imot de uføre. Vi tenker for eksempel på sekstimersdagen eller andre arbeidstidsordninger tilpasset den enkeltes arbeidsevne. Vi tenker også på tilpasning av oppgavene, blant annet for alle dem som har fått en yrkesskade, er funksjonshemmet eller av andre grunner ikke kan jobbe hundre prosent. Det trengs høy bevissthet om disse sidene av arbeidslivet hvis vi skal klare å skape et likestilt samfunn.
Jan Davidsen, forbundsleder
Foto: Lars Åke Andersen
Fotopris til Fagbladet Lars Åke Andersen og Fagbladet fikk Fagpressens fotopris for fotoreportasjen «Vaskeri i det fri» fra Mumbai i India som ble trykket i nummer 10 i fjor. Fagbladet fikk også hederlig omtale for reportasjen «Til Norge på kontrakt», om utnyttelse av midlertidig ansatte som ble laget av journalist Ola Tømmerås. Prisene ble delt ut under Fagpressens årlige festarrangePF ment i slutten av mai. VINNERBILDE: Lars Åke Andersen fikk årets fotopris for dette og flere andre bilder fra Mumbai i India.
Arbeidsministeren har ingen planer om å frata de store forbundene vetoretten i forhold til alternative turnuser. – Jeg er veldig opptatt av brukerne som har behov for andre turnusordninger for å få et bedre liv. Dette gjelder blant annet en del barnevernsbarn og brukere ved ulike institusjoner. Men det opplever jeg at vi får til gjennom de dispensasjonsordningene vi har, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Høyresida vil frata fagforeningene vetoretten de har mot forsøksordninger med alternative turnuser som i dag er i strid med arbeidsmiljøloven. Godt over 90 prosent av alle søknader godkjennes. – Fordi det av og til kommer et nei, så hevdes det at systemet ikke fungerer, men det er vel heller et bevis på at det fungerer. Man må
Foto: Arbeidsdepartementet
Beholder makta over turnusen
FUNGERER: Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm mener at dagens ordning, der forbundene sentralt godkjenner alternative turnuser, fungerer godt.
luke ut tilfellene som ville undergravd denne typen ordninger, sier Bjurstrøm. Arbeidsministeren forsvarer dagens ordning, men hun lover også å følge med på hvordan dispensasjonspraksisen håndteres. – Jeg er uansett imot at man på
generell basis skal overføre disse unntaksordningene til resten av arbeidslivet. At vi har en deltidsproblematikk her i landet, som noen bruker som argument, må løses på andre måter enn å la kvinner jobbe seg i hjel, PF sier Bjurstrøm.
Minimum 12.700 til alle i Oslo Ansatte i Oslo kommune får minimum 12.700 kroner i mellomoppgjøret. – Vi er veldig godt fornøyd, sier leder for Fagforbundet Oslo, Mari Sanden. Mellomoppgjøret i Oslo skal følge samme ramme som oppgjøret i KS. I tillegg har Fagforbundet Oslo fått gjennomslag for at tillegget skal være på minimum 12.700 kroner. Det gir en bedre uttelling enn prosenten for alle til og med lønnstrinn 30. – Nå får vi samme ramme som i KS-området. I tillegg skal lønnsøkningen være på minimum 12.700 kroner. Det gir et anstendig kronebeløp til de lavest lønte i kommunen, sier Mari Sanden. Hun beskriver resultatet av meklingen som et godt resultat for Fagforbundets medlemmer. Oppgjøret har virkning fra og med 1. mai i år. Tekst: OLA TØMMERÅS
Fagbladet 6-7/2011 < 5
Siden sist
Foto: Fredrik Bjerknes, Samfoto
Aktiv sykmelding blir historie Fra 1. juli blir ordningen med aktiv sykmelding avskaffet. – Problemet med den gamle ordningen var at arbeidsgiverne spekulerte i den. De satte arbeidstakerne til å gjøre sin gamle jobb, men på statlig lønn, forteller Mette Nord, nestleder i Fagforbundet.
Arbeidsgiveren kan få bot
Rett til sykelønn etter permisjon Arbeidstakere som blir syke under permisjon, har rett til full sykelønn fra det tidspunktet de skulle ha vært tilbake på jobb. Dette er konklusjonen i en fersk dom i Arbeidsretten. Fagforbundet vant saken for et medlem som ble syk under utdanningspermisjon. Kommunen mente hun ikke hadde rett til sykepenger fordi hun ikke hadde møtt opp etter permisjonen, men ArbeidsVeV retten var ikke enig.
6 < Fagbladet 6-7/2011
DELTIDSSYK: I stedet for aktiv sykmelding vil arbeidstakere bli delvis sykmeldt fra 1. juli, og jobbe deltid ut fra hvor syke de er.
deltid på tross av sykdommen, ut fra egen arbeidsevne.
Ikke bare begeistret Fagforbundet er ikke bare begeistret for den nye ordningen.
Hos oss er det mange som jobber deltid fra før. Og da vil en slik ordning ha begrenset effekt, forteller Mette Nord. Et ekspertutvalg som vurderte IA-ordningen, mente at delvis
sykmelding ville ha en bedre effekt for å få folk tilbake i arbeid. LO var likevel ikke blant pådriverne for å avskaffe aktiv sykmelding. Tekst: VEGARD VELLE
Illustrasjonsfoto: colourbox.com
Aktiv sykmelding ga den sykmeldte muligheten til å opprettholde kontakten med arbeidsplassen på tross av sykdom. En forutsetning var at arbeidsgiveren fant andre arbeidsoppgaver, ga opplæring i nye oppgaver eller sørget for arbeidstrening. Etter enighet mellom myndighetene, arbeidsgivernes organisasjoner og fagbevegelsen blir ordningen avskaffet fra 1. juli. I stedet kommer en ny avtale. Også nå skal arbeidsgiveren følge opp den sykmeldte, og kan til og med bli bøtelagt for å unnlate å gjøre dette. I den nye ordningen blir arbeidstakeren delvis sykmeldt, og jobber
Fornøyd med uførereformen – Vi er fornøyd med at overgangen til alderspensjon først skjer ved 67 år, at barnetillegget beholdes, og at uføreytelsene blir varige ytelser. Det sier nestleder Mette Nord i Fagforbundet om forslaget til ny uføretrygd som ble lagt fram i slutten av mai. – Vi vil vurdere nærmere de enkelte forhold som for eksempel skattekompensasjonen, løsningen
POSITIV: Fagforbundet er stort sett positiv til regjeringens forslag til ny uføretrygd.
med fribeløp og skjermingsforslaget ved levealdersjustering, sier Mette Nord.
66 prosent av tid inntekt Ifølge forslaget skal uføretrygden for nye uføre ligge på 66 prosent
Foto: Greg Rødland Buick
Kutt kan ramme pasientene Både pasienter og ansatte kan bli skadelidende hvis Oslo universitetssykehus opprettholder sitt krav om budsjettkutt, mener styremedlem og tillitsvalgt Bjørn Wølstad-Knudsen. Sykehusdirektør Siri Hatlen fikk ikke støtte fra verken sitt eget styre, fra Helse Sør-Øst eller fra helseministeren da hun insisterte på at det var uforsvarlig å kutte 500 millioner i budsjettet for Oslo universitetssykehus (OUS). Styret krevde at budsjettet måtte holdes, og Siri Hatlen valgte å ta sin hatt og gå. Fagforbundets tillitsvalgte og styrerepresentant ved OUS, Bjørn Wølstad-Knudsen, ble ikke overrasket over Siri Hatlens plutselige avgang.
Risikoen ikke utredet – Verken risikoen eller konsekvensene av kutt på 500 millioner
av tidligere inntekt. Samtidig skal trygden beskattes som lønn, slik at netto utbetaling blir litt høyere enn i dag. For de som allerede mottar uføretrygd, blir nivået det samme som i dag. Uføres alderspensjon skal skjermes for halvparten av levealdersjusteringen fra 2011. Dette er en midlertidig ordning som vil gjelde for uføre født i årene 1944– 1951 og som blir alderspensjonister fram til 2018. Da skal skjermingen vurderes på ny.
Lav inntektsmulighet – Forslaget inneholder mye fornuftig, men jeg reagerer på at det
GOD ELDREOMSORG Få land har en så god eldreomsorg som i Norge. Vi er også bedre rustet enn de fleste andre land for den kommende eldrebølgen, viser en fersk OECD-rapport.
MISFORNØYD MED VIKARBYRÅ
TRENGER PENGER: Bjørn Wølstad-Knudsen mener Oslo universitetssykehus må skaffe penger til omstilling for å kunne spare senere.
kroner er utredet godt nok. Vår vurdering er at de kan ramme både pasienter og ansatte på en svært uheldig måte. Vi må bruke penger nå for å kunne spare senere, sier Wølstad-Knudsen. – De store endringene i driften som vi holder på med, koster mye penger, men det er ikke lagt inn omstillingsmidler eller tilstrekkelig investeringsmidler i budsjettet. Dermed har vi så langt brukt driftsmidler på å flytte funksjoner fra Aker til Ullevål og fra Ullevål til Rikshospitalet. Sånt koster enorme summer, og vi drar med oss dette
ikke skal være lov å tjene mer enn 30.000 kroner i året før uføretrygden avkortes, sier Kari Solberg. Hun er uførerepresentant i Fagforbundets pensjonistutvalg.
videre som store driftsunderskudd.
Sparer oss til fant – Bare ved å bruke de pengene som en god omstilling krever, kan vi håpe på å få en drift som går i økonomisk balanse om noen år. Hvis prosessen stopper opp, er jeg redd vi kommer til å slite med unødig dyr drift og underskudd som blir vanskelig å håndtere i lang tid framover. – Da sparer vi oss til fant. sier Bjørn Wølstad-Knudsen. Tekst: PER FLAKSTAD
Hun mener dette vil bidra til å isolere mange uføre som kunne ha gjort en liten innsats i arbeidslivet. Tekst: PER FLAKSTAD
Ragn-Sells bryter loven Arbeidstilsynet påpeker flere lovbrudd hos renovasjonsgiganten Ragn-Sells. Dette ble kjent bare dager etter at RagnSells i en pressemelding erklærte at Arbeidstilsynet kun hadde noen mindre forhold å påpeke. I tilsynsrapporten skriver Arbeidstilsynet at de har funnet
flere forhold som de vurderer som brudd på arbeidsmiljøloven og kontrollforskriften. De mener at Ragn-Sells har benyttet ulovlig overtid, og det var ikke inngått skriftlig avtale med en underleverandør om innleie av fem arbeidstakere. Tekst: OLA TØMMERÅS
Helseforetakenes Innkjøpsservice og de regionale helseforetakene reagerer på lov- og avtalebrudd i flere vikarbyråer. Rammeavtalen med Konstali Helsenor er sagt opp. Flere byråer har fått skarpe advarsler.
ØKT FRADRAG FOR FAGORGANISERTE – Vi er innstilt på å fortsette opptrappingen av skattefradraget for fagforeningskontingent, sier statsminister Jens Stoltenberg. – Skattefradrag for fagforeningskontingent bidrar til å gjøre det norske arbeidsmarkedet mer velorganisert, sier statsministeren.
NYE SYKEHJEM BLIR DYRERE Føringer fra Helse- og omsorgsdepartementet krever at nye sykehjem må tilpasses pasienter med demens. Nye sykehjem kan derfor ikke lenger bygges i flere etasjer. Dermed er det behov for større tomter, noe som gjør at prisen blir høyere.
MEDLEMSØKNING Fagforbundet har nå totalt 320.300 medlemmer. Siste måned er det en netto økning på 364 medlemmer, og fjorten av nitten fylkeskretser økte medlemstallet siste måned. Hittil i år er medlemstallet økt med 2560.
Fagbladet 6-7/2011 < 7
KOM I FORM: Bjarne Slettestøl er snart 103 år, og takket være økt bemanning på sykehjemmet får han også hjelp til opptrening. Hjelpepleier Dobrena Heggelund kan gå hjem fra jobben uten dårlig samvittighet for det hun ikke fikk gjort.
TEMA: Bedre kvalitet i eldreomsorgen
Ansatte flere – sparte penger Det høres ut som et eventyr, men tallenes tale levner ingen tvil. På Bergan sykehjem i Kristiansund har de spart over en million på å øke bemanningen. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: OLE MORTEN MELGÅRD
E
DESPERAT VIKARJAKT: – Vi måtte ha vikarer, koste hva det koste ville, sier enhetsleder Anni Jensen. Sykehjemmet sparte over en million på å øke bemanningen.
Søvnløs i senga Hjelpepleier Siv Hoem hadde stressende og slitsomme arbeidsdager på avdelingen, og tankene var ofte på jobben også etter at hun kom hjem. - Husket jeg å gi den tabletten? Satte jeg på sengehesten? Ga jeg beskjed til nattevakten? Særlig etter at jeg hadde lagt meg om kvelden, begynte tankene å surre i hodet. Kollega Åshild Rosvoll Åsmul nikker, arbeidsdagene var slitsomme. - Det var spesielt ille på lørdager og søndager. Du hadde ikke kontroll på noe, du bare løp og løp.
Spare seg til fant Bunnlinja på Bergan sykehjem viste at det er dyrt å drive med marginal bemanning over tid. Ikke minst når rekrutteringen stopper opp. - Vi måtte ha vikarer, koste hva det koste ville. Løsningen var overtid eller forskjøvet arbeidstid, noe som innebærer lønnsutbetalinger som er to eller tre ganger høyere enn normallønna. At bemanningen var for lav, var det liten tvil om – og spesielt var dagvaktene på hverdager og kveldsvaktene i helgene tøffe. - Økt bemanning skal være svaret på alt, men det er
Foto: Anders Tøsse
n desperat situasjon som førte til en desperat handling. Slik beskriver enhetsleder Anni Jensen hverdagen på Bergan sykehjem for to år siden. Sykefraværet var skyhøyt, avviksmeldingene tårnet seg opp, og Anni Jensen tilbrakte store deler av arbeidsdagen i telefonen, i en konstant jakt på folk som kunne steppe inn og ta ekstravakter. - Presset var enormt. På den ene siden kravet om at du ikke skal ha merutgifter og overtid. På den andre siden ansvaret for pasientene og for at de skulle få dekket sine behov. - Pleierne løp gjennom hele vakta, og gikk hjem med dårlig samvittighet for at de ikke rakk å gjøre jobben skikkelig. Enhetslederen selv vurderte å slutte i jobben, og også ellers på huset var stemningen laber.
> Fagbladet 6-7/2011 < 9
MIDDAGSTID: Hjelpepleier Aud-Randi Ørbog skjenker vann til Eivind Kjærvik, mens kollega Dobrena Heggelund hjelper Marie Sjøvang å dele opp maten.
ikke så enkelt, sier Anni Jensen. Det viktigste for å lykkes, er å øremerke midlene og sette inn ressursene der det kniper mest, mener hun. Økte grunnbemanningen Takket være et systemrettet tilretteleggingstilskudd fra Nav, startet Anni Jensen i 2009 et sykefraværsprosjekt som imøtekom de ansattes ønsker om avlastning på de mest slitsomme vaktene. Hun styrket korttidsavdelingen med 1,3 årsverk, i praksis en ekstra person på dagvaktene på hverdager, og en ekstra person på kveld i helgene. Personale kunne hun hente fra egne rekker, fra deltidsansatte som lenge hadde ønsket å jobbe mer. - Det var et takknemlig prosjekt å selge inn til de ansatte; både økt grunnbemanning og økte stillingsandeler. Vi fikk en pangstart og så effekten umiddelbart. Sykefraværet ble halvert, og dermed også pengene som gikk i overtidssluket. Totalt sett var innsparingen større enn utgiftene til økt grunnbemanning. Tallenes tale De gode resultatene vakte oppmerksomhet også i kommuneadministrasjonen. Selv om det i prinsippet ikke fantes et rødt øre i den hardt prøvede Robek-kommunen Kristiansund, klarte de å lete fram 800.000 kroner for å prøve ut økt grunnbemanning på alle avdelingene i seks måneder. Tiltaket var så lønnsomt at det frem-
10 < Fagbladet 6-7/2011
FULL FART: Med økt bemanning blir det også tid til en frisk spasertur i hagen utenfor Bergan sykehjem for hjelpepleier Aud-Randi Ørbog og beboer Reidun Larsen.
deles løper, uten at det koster en krone ekstra. Det var utvilsomt en god investering. - Første halvår sparte vi så mye at vi ikke hadde trengt de ekstra pengene. Vi sparte inn mye mer enn det kostet å bemanne opp.
SLIK SPARTE SYKEHJEMMET PENGER: • Oppstart 2009 som sykefraværsprosjekt finansiert av Nav. Videreført i 2010 og 2011. • Økt grunnbemanning med 1,3 årsverk ved kortidsavdelingen i 2009. • Økt grunnbemanning med 3,2 årsverk på hele sykehjemmet i 2010 (unntatt natt). • Bemanningsøkningen er satt inn på de mest belastende vaktene. • Styrte ressurser og fokus på faglighet. • Tett oppfølging og registrering av arbeidsoppgaver.
Resultater: • Sykefraværet redusert med 50 prosent ved korttidsavdelingen i 2009, og med 26 prosent på hele huset i 2010. • Redusert vikarbruk kuttet lønnsutgiftene med ca. en million kroner i 2010 (til tross for lønnsoppgjøret som ga ca. 500.000 i lønnstillegg). • Kuttet kostnader til medisinsk utstyr med ca. 200.000 kroner. • Færre ansatte jobber ufrivillig deltid. • Tiltaket er videreført og gir fortsatt svært gode resultater i 2011.
OPPDATERT: Dagens utgave av Tidens Krav leses grundig på Bergan sykehjem. Her hjelpepleier Siv Houm sammen med beboer Anna Pettersen.
Foto: Anders Tøsse
Gå − ikke løpe Men dette handler ikke bare om penger. Aud-Randi Ørbog har 35 års erfaring som hjelpepleier, og har fått en ny jobbhverdag. - Jeg har fått et skikkelig løft, og har fått en ny glød og en motivasjon for jobben. Nå behøver vi ikke lenger å løpe mellom arbeidsoppgavene og pasientene. Nå kan vi gå. Arbeidet på avdelingene er mer planlagt enn før. Ikke bare hvem som har ansvar for hvilke pasienter, men også de konkrete oppgavene som skal utføres. Klokka 12 er det midtrapport og gjennomgang. Hva du har gjort og hva ikke? Det man eventuelt ikke rekker, blir fanget opp. - Tidligere var det slike ting vi gjerne tenkte på når vi kom hjem. Nå oppdager vi det hvis vi har glemt noe, og kan gjøre noe med det. Når jeg går hjem, vet jeg at jeg har gjort det jeg skulle med pasientene, sier hjelpepleier Dobrena Heggelund, som håper at kolleger andre steder også får oppleve fordelene med økt grunnbemanning. Sparer utstyr Mer ressurser når det kniper har også økt de ansattes bevissthet om hvordan de selv kan bidra til å få budsjettene i pluss. Hittil har det spart kommunen for 200.000 kroner i medisinsk utstyr og forbruksartikler, forteller Anni Jensen. - Når du har marginalt med tid, gjør du det du må, så tenker du ikke på alternative løsninger. Det er uøko-
nomisk å ha tidsnød, men nå har vi også fått økt fokus på å finne bedre og mer økonomiske løsninger. Dyre avlastningsbandasjer er erstattet av atskillig billigere, men like gode varianter. Forbruket av engangshansker er redusert, og bruk av riktige bleier til enhver tid har kuttet kostnadene ytterligere. Og dette går ikke ut over pasientene, understreker enhetsleder Anni Jensen. - Vi snakker alternative løsninger som er like gode eller bedre. Pleierne er også entusiastiske: - Det er artig å være en av dem som bidrar til at noe blir bedre, sier Aud-Randi Ørbog. Uavklart framtid Nylig ble det avklart at et annet av Kristiansunds sykehjem vil starte opp et prosjekt med økt grunnbemanning etter modell fra Bergan. Foreløpig er Bergan sikret økt grunnbemanning ut 2011. Fem−seks ansatte har fått økt stillingsprosent gjennom prosjektet. Om de får fortsette slik, er fortsatt uavklart. - I samarbeid med Fagforbundet og Sykepleierforbundet jobber vi nå med en sak til bystyret for å få faste stillinger til de som har fått økt stillingsandel. Vi håper på en avgjørelse før sommeren. − Vi har møtt både politisk og administrativ velvilje i kommunen, men det gjenstår å se om de vil satse på oss videre, sier Anni Jensen.
UFRIVILLIG DELTID • I statistikken kalles de undersysselsatt; en som går i deltidsstilling, men ønsker seg større stillingsandel. • 1. kvartal i år var 68.000 arbeidstakere undersysselsatt. Det er 5000 flere enn ved samme tid i fjor. • Kjønnsmessig er fordelingen 52.000 kvinner og 16.000 menn. • Det totale antallet timer som de undersysselsatte ønsker, utgjør 25.000 årsverk. Kilde: SSBs arbeidskraftundersøkelse 2011
> Fagbladet 6-7/2011 < 11
TEMA: Bedre kvalitet i eldreomsorgen
Kabalen går opp med ny Jo visst er det mulig. Turnusen går opp, selv med hele stillinger. Hovedtillitsvalgt Grete Kvernå i Fredrikstad har skjemaene som beviser det. Det er som musikk for hjelpepleier Tove Hasfjord. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS
H
jelpepleier Tove Hasfjord har jobbet deltid i 14 år. Hun er imponert over resultatet i prosjektet til Gerete Kvernå og virksomhetsleder Leif Nybøle ved Fjeldberg sykehjem i Fredrikstad. Kvernå og Nybøle dukket ned i stillingsbrøker og timer ved en av Fjeldberg sykehjems avdelinger, Avdeling 3. De ble selv overrasket over hva som er mulig med minimal bemanningsøkning og ny turnus. Avdeling 3 har 25 hjelpepleiere. Samtlige
Voss har løst vikarfloken Bemanningsbyråene inntar kommunene, men på Voss går de motsatt vei. Her har kommunen opprettet sitt eget vikarkontor. Skal jeg prøve å skaffe folk, eller skal jeg begynne å jobbe? Dilemmaet er velkjent i HelseNorge. Å skaffe vikarer stjeler både tid og krefter, og for mange har det vært en lykkelig løsning å sette hele jobben ut til et bemanningsbyrå. I Voss kommune har de gått mot strømmen og opprettet sitt eget vikarkontor. En praktisk løsning som aldri har vært oppe til politisk behandling, ifølge ordfører Gunn Berit Lunde Aarvik (Ap).
12 < Fagbladet 6-7/2011
jobber deltid. De minste stillingene er på knappe 13 prosent. De største på 75 prosent. Daglig jakter ansatte på vakter for å få ei lønn til å leve av. Samtidig bruker ledelsen mye energi på å fylle huller i turnusen. Eneste heltidsstillinger er tre sykepleierhjemler, inkludert avdelingssykepleier. Mye for lite Kværnå og Nybøle dukket ned i stillingsbrøker, tall og turnuser. De fant plass til seks nye heltidsstillinger. De fikk overlapping
mellom alle vakter, og de økte antall pleiere per seng fra 0,75 til 0,85. Kostnad: 1,8 årsverk, fortsatt inklusiv avdelingssykepleier. – Det er overraskende lite. Vi får veldig mye igjen for en total bemanningsøkning på 1,8 årsverk. Dessuten måtte vi uansett øke pleiefaktoren på grunn av stadig mer pleietrengende beboere, sier virksomhetsleder Leif Nybøle. Vinn, vinn, vinn Prosjekt heltid/deltid på Fjeldberg sykehjem kom i gang etter initiativ fra Fagforbundet. Nå håper Nybøle og Kværnå at de får politisk aksept for å gjennomføre prosjektet. Selv ser de ikke annet enn fordeler. Bestyreren tviler på at bemanningsøkningen vil koste noe som helst. – Vi må uansett styrke pleiefaktoren. Dessuten er det er mange skjulte utgifter ved
− En gruppe mennesker satte seg sammen for å drøfte problemet med å skaffe vikarer. Vikarkontoret var en utmerket løsning, og kunne opprettes innenfor rammene av eksisterende budsjetter, sier Voss-ordføreren.
Variasjon for de ansatte Kontoret startet opp med VIKARGLEDE: Hver måned sørger de ansatte på Vikarkontoret for å fylle opp 1600 vakter. Vikarene er storfornøyd med å ha fast jobb to faste vikarer, i dag er uten fast arbeidsplass. Fra venstre Guri Østerdal, Åshild Steyn, Ingvill åtte vikarer fast ansatt på Evensen, Åse-Shirin Kaldestad, Hage Kristine Aardal, Eldbjørg Lie Vikarkontoret. Disse går Jørgensen og Gunn Irene Brunborg. vakter og turnus som andre fast ansatte; forskjellen er at de jobber hverdag. Om jeg hadde arbeidet på samme på mange ulike arbeidsplasser. sted hver dag, er jeg redd jeg ville vært utSykepleier Åshild Steyn er en av dem. brent og ikke vært ansatt i eldreomsorgen i − Som vikar har jeg en veldig variert jobbdag.
turnus administrering, lønningskontor og liknende når alle går i små stillingsbrøker og tar ekstravakter, påpeker han. – Vi vil også få redusert belastning og sykefravær. Og ikke minst vil det bedre rekrutteringen, påpeker Grete Kværnå. Hun har vært i Fredrikstad kommune i 34 år. Det er uhyre sjelden hun har sett utlyst en full tids hjelpepleierstilling. – Vi ønsker at de ansatte skal ha mulighet til å forsørge seg på lønna si, uten å måtte jakte på ekstravakter. Heltidsstillinger vil være mer attraktivt for faglig kompetent personell, sier hun. Felles vikarpott Neste trinn er å tilby alle i deltidsstillinger økte stillingsbrøker ved å ta fra budsjettet for vikarer ved sykdom, ferie og ekstrahjelp. – Planen er en felles vikarpott for hele huset. Da kan vi bruke våre fast ansatte til
− Hvis en jobb er veldig tung, kan det være deilig å tenke på at jeg heldigvis ikke skal tilbake dagen etter. Andre ganger tenker jeg stikk motsatt; at hit skal det bli kjekt å komme igjen.
Lettelse for lederne Vikarkontoret innebærer en stor arbeidsbesparelse for enhetslederne som tidligere måtte gjennom en telefonmaraton for å skaffe vikarer. Nå er jobben unnagjort med en telefon til Vikarkontoret. − De ringer hit om morgenen og melder inn sine behov, så kan de gå ut på avdelingen og jobbe, sier leder Eldbjørg Lie Jørgensen. Og lederne vet at de får kvalitet når vikarene dukker opp. − Utgangspunktet er at alle vakter skal bemannes med fagfolk. − Vaktlistene for ledige stillinger og annet planlagt fravær settes opp en gang i
å steppe inn i andre avdelinger ved behov. De får økt stillingsandel, vi får vikarer som kjenner huset, og vi sikrer fagkompetansen, sier Nybøle. Totalt brukte de tre avdelingene ved Fjeldberg sykehjem 5.195.000 kroner til vikarer og ekstrahjelp i fjor. Til overtid gikk det med 366.000 kroner. Nybøle og Kværnå mener de kan bruke en stor del av disse pengene til å
måneden, og alle vikarer må selv melde inn sine ønsker.
Skreddersydd turnus Flere av de faste vikarene har reduserte stillinger, og noen har i tillegg spesielle behov når det gjelder turnus og vakter. Vikarkontoret tar hensyn til dette når de fordeler vaktene. En av hjelpepleierne jobber for eksempel to helger på råd, og har så fire helger fri; en annen jobber fire uker og har så tre uker fri. Hjelpepleier Gunn Irene Brunborg jobber 50 prosent samtidig som hun tar desentralisert sykepleierutdanning. Derfor får Gunn sin turnus skreddersydd et halvt år fram i tid så det passer med samlingene hun har på høgskolen. − Ved å være fleksible får vi også inn folk som normalt ikke kunne hatt fast jobb, sier Eldbjørg.
SLIK: Hjelpepleier Tove Hasfjord følger interessert med forklaringene fra hovedtillitsvalgt Grete Kværnå. Selv har hun jobbet deltid i 14 år, og vil gjerne øke stillingsandelen.
øke sysselsettingen for de med deltidsstillinger som ønsker større stillinger. Nå gjelder det å få politikerne til å se tallene.
Økt bemanning En gang i mellom kan det skje at de har for få ledige vakter. Det kan gi en hardt tiltrengt ekstraressurs et sted i kommunen. − Hvis vikarene ikke er satt opp på vakt, skal de møte hos meg. Da settes de inn som ekstra ressurs der det er ekstra trøkk, forteller Eldbjørg. Hun er ikke i tvil om at de fast ansatte vikarene trives: − Det kan være stressende å ikke vite hvor man skal jobbe til enhver tid, men til gjengjeld får man mye igjen i fleksibilitet. De som jobber her, får gått på foreldremøter og sett på barnas fotballkamper selv om de jobber turnus. − Det er ingen som har sluttet fordi de ikke har likt å jobbe på denne måten. Faktisk er det ingen som har sluttet i det hele tatt, sier en svært fornøyd leder ved Vikarkontoret i Voss. Tekst og foto: SIDSEL HJELME
Fagbladet 6-7/2011 < 13
Humor i NAV spurte de ansatte om deres beste rekorder – og fikk rekordstor respons. Humor er med på å lime sammen 20.000 ansatte i 430 kommuner.
Har ein blyant med følgande fabrikkproduserte inskripsjon: «Tilhører staten». Denne skriv eit veldig utilgjengelig og høgbyråkratisk språk. Kan nyttast som motvekt til slike kampanjar som dette.
Tekst: TITTI BRUN Foto: REKORDHOLDERNES PRIVATE
E
r du best eller rarest i noe? spurte NAV alle ansatte via intranettet. I løpet av første dag kom 41 rekordsvar. Alt fra eldste svigermor, høyeste fjelltopp – til hun som har plukket og spist verdens dyreste sopp. – Jeg var litt redd for at folk skulle syns det var teit, men responsen har vært overveldende. Dette er tydeligvis blitt en snakkis på jobb, sier initiativtaker Geir Haugen Geir Haugen i NAVs kommunikasjonsavdeling. Og rekorder av alle slag har fortsatt å strømme inn. Uhøytidlig Med 20.000 ansatte kan man ikke arrangere firmafest for å bygge fellesskap. – Vi er en sammensatt gruppe spredt over hele landet. Vi ønsket å finne på noe som kunne sveise oss litt sammen på en annen måte enn arbeidsinstrukser og rundskriv. Vi blir jo litt kjent med hverandre når vi vet at Anette har hilst på bandmedlemmene i Coldplay, Siv bor 40 meter fra den russiske grensa og Hege har ridd 260 ulike hester.
Moro Til og med NAV-sjef Joakim Lystad er registrert med rekorden: Korteste eierskap av en spark, under det mer uhøytidlige rekordkapitlet «Kuriosa og andre spesialiteter». Geir Haugens egen rekord er plassert under «Ikke fullt så ærerikt». – Jeg spilte fotball i laveste divisjon i Akershus i 1991. Tapte alle kampene med målforskjell 10–136. Men vi ga oss ikke før i 1998. Klubben ble lagt ned i pausen fordi bare sju av elleve spillere møtte opp. Overmakten ble for stor.
Hans Ole Færestrand, NAV Sogn og Fjordane
Høyeste fjelltopp med NAV-musematte (Kilimanjaro 5895 moh.). Paal Nupen, NAV Arbeidslivssenter Hordaland.
Har vært på 39 greske øyer.
På den offisielle listen over Groundhoppere på britiske fotballbaner. Har passert 25 forskjellige fotballbaner.
Kjersti Sæterdal, NAV Forvaltning Bergen
Trond Andersson, NAV Øygarden
Har vært på 15 konserter med The Rolling Stones. Ole M.Sæle, NAV Laksevåg
Har gjennomført Nijmegen-marsjen – en militær marsj over fire dager. Totalt 170 km, med ti kg på ryggen og militært antrekk. Gikk frivillig i egen ferie – fikk 27 vannblemmer på en fot. Thor Kenneth Feyling, NAV Kundesenter Rogaland
Har ca. 5000 ulike serviettar. Nokon som vil bytte? Oddhild Perny Gåsland, NAV Klepp
14 < Fagbladet 6-7/2011
Hoppet fallskjerm i Tromsø, og landet midt i luftegården til Tromsø Kretsfengsel. Satt innesperret i to timer før fallskjermklubben fikk overbevist vakthavende at de hadde en mann for mye «innsatt». Geir Johannessen, NAV forvaltning Tromsø
Er stolt eier av NAVs eldste sau. «Josefine» fylte 15 år 3. februar.
Trikset i overkant av 1100 sjongleringer (berøringer) med ball.
Ann Oddveig Solvang, NAV Innkreving
Rayner Hoaas Nilsen, NAV Alta
Fast lunsj siden april 2004: en boks hermetisk tunfisk og to stykker frukt. Jeg vil anslå 1439 bokser, give or take.
Har syklet fra Oslo til Andøya fem ganger.
Eystein Ringlund, NAV Forvaltning Tromsø
John Helmersen, NAV Forvaltning Nordland, avd. Sortland
Flest usolgte egenproduserte cd-er: Av fire utgivelser som til sammen er trykket i 2600 eksemplarer, er det anslagsvis 1200 som ikke er solgt. I tillegg har jeg anslagsvis 40 egenproduserte fullengdes vinylplater av et opplag på 200 som ikke er solgt.
Fikk ti kakespader i bryllupsgave da jeg og mannen min giftet oss for ca. ti år siden.
Erlend B. Havdal, NAV Forvaltning Nord-Trøndelag
Anne Nordkil, NAV Kontaktsenter Nordland
Flest like navn: 4 av 40 heter Arve. Av de 4, er det 3 med etternavn som begynner på S og jobber i samme avdeling.
Nærmast samlivspartner i alder. Hun er født 9. november 1979 kl. 08.30 og undertegnede er født 9. november 1979 kl. 11.45. Aldersforskjellen er 3 timer og 15 minutter.
NAV Hjelpemiddesentral, Nord-Trøndelag
Tok OL-gull med kvinnelandslaget i fotball, Sydney 2000.
Frode Nitter Joranger, NAV Ålesund
Foto: Erik Thallaug
Brit Sandaune, NAV Midtbyen
Har løpt 107 helmaraton og er totalvinner i dameklassen i cirka 32 av disse. Åse Sandberg Hovden, NAV Gjøvik
Høyeste fjelltopp med NAVflagg (Kilimanjaro 5895 moh.). Ola Turmo, NAV Kontaktsenter Hedmark.
Fikk audiens hos Dalai Lama under besøk i Dharamsala, India sommeren 1999. Marianne Bredesen, NAV Kongsvinger
Holder på å strikke babysett nr. 102. Kari Vollevik Knudsen, NAV Kontaktsenter Hordaland
147 tappinger i blodbanken. Øivind Gundersen, NAV Forvaltning Skedsmo
NAVs mest tatoverte. Begge armene og brystet/magen er helt dekket, store deler av ryggen. Tatoveringer på begge lår og legger. Carl Bergsvik, NAV Hamar
Fagbladet 6-7/2011 < 15
Enslige, mindreårige flyktninger
Mot alle odds De kom til Norge alene og som mindreårige. I hovedstaden får mange hjelp og trygghet i sitt andre hjem, Bymif. Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT
B
yomfattende senter for enslige mindreårige flyktninger (Bymif) er romslig, åpent og lyst. På gulvene står høye planter i runde potter. Det gjør også myke stoler og sofaer, hvor de unge kan plukke opp et av de mange ferske magasinene fra de lave bordene ved siden av. Rommene er utstyrt med fotballspill, bordtennisbord og datamaskiner. På veggene henger kunst og kart. Her møter de trygge voksne som har skolefaglig kompetanse og som behersker ulike morsmål. Her får de mat, hjelp med leksene og tilbud om overnattingsturer i feriene. Mange flyktningbarn tilbringer hverdagen her fra klokka to til halv åtte. Hit kan de komme tre dager i uka.
TOSPRÅKLIG: Leksehjelper Farhiya Ommer hjelper gjerne flyktningbarna på arabisk.
16 < Fagbladet 6-7/2011
– Dette er et billig, forebyggende tilbud. Alternativet, ikke å få barnet gjennom skolen, er dyrt for samfunnet, mener fagkonsulent Marit Braastad. Respekt – Behandler du ungdommene med respekt, får du respekt tilbake. Vi opplever så å si aldri hærverk eller skribling på doene. Heller ikke bråker ungdommene med hverandre, selv om de har vært gjennom mye, forteller Marit Braastad. Hun har jobbet med mindreårige flyktningbarn i en årrekke. – Jeg har vært her i evigheter, men lærer stadig noe nytt. Blant annet at det er utallige måter å være menneske på.
BYMIF • Byomfattende senter for enslige mindreårige flyktninger (Bymif) ligger i Oslo og har eksistert siden tidlig på åttitallet. • Senteret samarbeider med bydeler, skoler og andre. Halvparten av medarbeiderne har flerkulturell bakgrunn. • Har seks leiligheter til bo- og omsorgstiltak, fire gruppefosterhjem med til sammen tolv plasser, et ordinært fosterhjem med to plasser og et bokollektiv med tre plasser.
Traumatiske historier Ungdommene som oppsøker Bymif har høyst forskjellig bakgrunn, men alle har oppholdstillatelse. For tida er de fleste fra Afghanistan, Eritrea, Somalia og Sri Lanka. Felles for barna er at de ikke har noen foreldre i Norge. Flere har reist fra land i krig og konflikt. De kan ha opplevd en traumatiserende atskillelse fra familien og en lang, fæl flukt. Derfor lever de ofte med savn. Mange av barna bor hos en onkel, tante eller eldre søsken, som forbarmer seg over slektningen fra hjemlandet. Ikke lett å forstå Norge Ikke sjelden er flyktningbarna forvirret i møte med et helt nytt samfunn, og de sliter ofte på skolen. Noen er gode i norsk, andre er på nybegynnerstadiet. Enkelte har ikke skolegang fra før. – Jeg spør: Har du lest i skolebøkene? Da svarer de gjerne ja, men at de ikke forstår noen ting. Bøkene er tunge og fylt med ukjente ord, forteller Braastad. Enkle begreper, som fiende eller gjeld, er nye. Leksehjelperen setter seg ned med ungdommen, tegner, forklarer, slår opp og peker på globusen. – Hvis jeg spør om de forstår det nå, etter at vi har gått gjennom leksen, svarer de
TILBUD VED BYMIF • Leksehjelp til og med videregående skole, med tospråklige leksehjelpere. • Ferieturer, utflukter og aktiviteter, også i ferier. • Utplassering i arbeidspraksis og hjelp til jobbsøking. • Formidling av kunnskap og erfaring i arbeid med enslige, mindreårige flyktninger. • Veiledning i familier og godkjenning av fosterhjem. • Deltakelse på samarbeidsmøter, skolemøter, ansvarsgruppemøter med mer. • Opplæring og veiledning av fosterforeldre og slekt.
HJELP Å FÅ: Sahal Ahmed får hjelp med leksene av fagkonsulent Hege Iversen.
gjerne ja. For de ønsker å være høflige. Derfor må jeg stille kontrollspørsmål for å se om informasjonen har trengt inn. Klarer seg bra Ofte er de unge mistenksomme overfor voksne, og de vil ikke ha hjelp. Det tar lang tid å bygge opp gode relasjoner. De som står på, får resultater og gjør det godt på skoleprøvene. Og knytter seg ikke sjelden til noen av de voksne på Bymif – noen de vil vise karakterene til og dele historiene sine med. – De fleste får en yrkesutdannelse, og mange går videre til høgskoler og universitet. De fleste klarer seg bra, forteller teamleder Gro Elisabeth Helgerud. Ikke sjelden kommer tidligere brukere på besøk og forteller hvor viktig Bymif var for dem. Kanskje har de også et problem de trenger å snakke om eller be om råd til.
Baser i snøen, bader i sjøen I feriene får flyktningbarna tilbud om å reise ut av byen og oppleve friluftsliv. Om sommeren og vinteren arrangerer Byomfattende senter for enslige mindreårige flyktninger turer slik at de unge kan komme seg ut av byen og se andre deler av landet. Dermed ender ikke ferien opp som en passiv økt foran datamaskinen. Ungdommene kan returnere til byen og skolen og fortelle at også de har opplevd noe spennende på fridagene. – Turene fører til at vi blir bedre kjent med hverandre. De unge, som kanskje ikke en gang har vært på vestkanten av
Oslo, får se at Norge er større enn hovedstaden, forteller fagkonsulent Marit Braastad. I vinter reiste ungdommene på en femdagerstur til Lillehammer. Der måtte de ut i snøen og gå på ski, noe som var populært. Om sommeren går turen gjerne til sjøen, for eksempel Tromøya utenfor Arendal. – Mange som kommer fra sydligere strøk, er ikke vant til friluftsliv. De er vant til at naturen er full av giftige kryp og slanger. Her får de se naturen fra en ny side, sier Braastad.
Fagbladet 6-7/2011 < 17
SKAL ROCKE VALGKAMPEN: Åge Aleksandersen og Sambandet er i full gang med å øve inn høstens konsertprogram.
Åge Aleksandersen og Sambandet skal innom alle landets fylker i forbindelse med høstens valgkamp. Tekst: PER FLAKSTAD Foto: OLE MORTEN MELGÅRD
agforbundet samarbeider med den kjente artisten om en valgkampturne som skal mobilisere folk til å bruke stemmeretten sin, og som en liten «belønning» til medlemmer og tillitsvalgte for den innsatsen de gjør for kommune- og fylkestingsvalget i september. Glad for å bidra – Jeg er veldig glad for å kunne være med på dette. Jan Davidsen og jeg har snakket om et 18 < Fagbladet 6-7/2011
liknende opplegg tidligere, og nå klaffet det slik at vi kan samarbeide, sier Åge Aleksandersen til Fagbladet. – Jeg identifiserer meg med de grunnleggende holdningene i fagbevegelsen og Fagforbundet. Jeg gir gjerne mitt bidrag til kampen for et likestilt samfunn der alle får den samme behandlingen enten du er rik eller fattig, og der ingen skal tjene seg rike på fellesskapets bekostning, fortsetter han. Medvind Hoveddelen av turneen er lagt til august og september, men den første åpningskonserten finner sted allerede 24. juni på kulturhuset i Arendal. Så er det sommerferie, før det braker løs igjen 2. august i Vest-Agder. Deretter går det slag i slag før turneen avsluttes med et åpent arrangement i Spikersuppa i
Oslo torsdag 8. september og konsert i Hamar lørdagen etter. Konsertene er også en del av turneen i forbindelse med utgivelsen av cd-en «Furet værbitt» som har fått gode kritikker og solgt godt etter at den kom ut i vår. Åpningskuttet på plata heter «Medvind», og både Åge Aleksandersen og Fagforbundet håper at konsertene skal bidra til å gi fagbevegelsen nettopp medvind foran valget. Siste turné Høstens turné kan bli den siste sammen med Sambandet. – Legen min har minnet meg på at jeg faktisk fylte 60 for et par år siden. Men det er ikke først og fremst helsa som gjør at dette kan bli den siste turneen med Sambandet. Jeg har også lyst til å gjøre andre ting, blant annet et akustisk konsept som passer i kulturhus og mindre formater. Jeg har noen svært travle år bak meg, og kan tenke meg en litt mindre fastlåst tidsplan framover, sier han. Se også portrett på side 20.
å med Alle priser n
! FRI FRAKT
NYHET!
SAN DAL
799 9,--inkl.frakt
Art 401 Turkis. Str. 36-41. Lett og luftig modell med meget god passform. Finnes også i beige og fl ower.
NYHET!
S A ND A L
69 99,---
inkl.frakt
Art 102 Flower. Str. 36-41. Finnes også i sort (art 101). Str. 36-46.
Den ekstremt støtdempende GRETE WAITZ SÅLEN i alle modeller!
W E B S ANDAL
1.1 150 0,-
r. OBS! Fri retu inkl.frakt
Bestill nå!
Art 213 lilla. Str. 36-42. Finnes også i blå, rød og sort (36-46).
www.footcare.no
Den buede Waitz Energy Balance”sålen gir en rullende bevegelse, som setter kroppens vektbærende ledd og store muskelgrupper i variert og skånsom aktivitet.
Tlf. 67 97 80 40 post@footcare.no
NYHET!
NYHET!
899,-
Art 626
1.150,-
Art 211
Besøk vår nettbutikk og se mange spennende nyheter!
NYHET!
1.250,-
Art 316
Art 405
799,-
Foot Care as Pb 75 | 1471 Lørenskog
Portrettet Tekst: PER FLAKSTAD Foto: OLE MORTEN MELGÅRD
– Jeg er en glødende motstander av å privatisere de offentlige tjenestene. Få med det: glødende motstander!
Brennende engasjert Åge Aleksandersen Alder: 62 Sivilstatus: Gift, barn og barnebarn Aktuell: Ga ut cd-en «Furet værbitt» i vår, og skal ha en valgkampturné i samarbeid med Fagforbundet i august og september.
Åge Aleksandersen sluttet i skolekorpset fordi dirigenten sa han var umusikalsk. I stedet kjøpte den unge poden seg en gitar og begynte å etterlikne rockeriffene han hørte på Radio Lux. Resten er kjent for de fleste. Åge har holdt det gående i over 40 år som artist, med over halvannen million solgte plater bak seg. Etter hvert som karrieren tok av, kan det tenkes at det satt en gammel korpsdirigent i Namsos med noen ord i hukommelsen som han gjerne skulle ha bitt i seg... Klassereisen har vært lang, fra mobbeoffer av taterslekt på 50-tallet, til hele Norges Åge etter sangen «Lys og varme» i 1984. Men han glemmer ikke hvor han kommer fra. Når Åge Aleksandersen snakker politikk, er det med ståsted hos fagbevegelsen og dem som gjennom flere generasjoner har kjempet fram de rettighetene som vanlige arbeidsfolk har i dag. Han kan få «mord i blikket» når Frps kulturpolitikk eller Høyres og NHOs privatiseringskampanje er tema. – Jeg blir sjokkert når Frp-ere påstår at vi som jobber med kultur får støtte til langt oppover ørene. Det er en virkelighet jeg overhodet ikke kjenner meg igjen i, sier artisten som lenge busset land og strand rundt med Prudence og spilte for knapper og glansbilder, mens plateselskap og bakmenn satt igjen med pengene. – Vi jobbet på «Ola-saga» i Namsos mellom turneene, for vi måtte jo ha noe å leve
20 < Fagbladet 6-7/2011
av. En av gutta i bandet kuttet av seg en finger – tidene var annerledes den gangen. Dette var jo noen år før arbeidsmiljøloven og HMS og sånt som har gjort arbeidslivet tryggere og bedre, sier han. For omtrent et år siden ble han syk og havnet på sykehus. Hva som feilte ham, får vi ikke vite, det er en privatsak mellom Åge, familien hans og legen. Men han forteller gjerne om hvordan han opplevde det offentlige, norske helsevesenet: – Pleierne, de som i hovedsak hadde den menneskelige kontakten med pasientene, var ut til fingerspissene profesjonelle og dyktige. Samtidig hadde de en menneskelighet og en omsorg for hver enkelt som du bare må bli rørt av. – Og slik var de mot alle! – Jeg vil gjerne bidra, både som samfunnsborger og som artist, til at vi skal fortsette å ha et slikt helsevesen i Norge. Det er så lett å glemme at den velferden vi har felles, kan smuldre bort og forsvinne hvis vi ikke passer på den, sier han. – Derfor er jeg intenst imot å privatisere de offentlige tjenestene som sørger for at vi alle blir behandlet likt uansett hvem vi er og hvor mye penger vi har. Og derfor har det vært lett for Åge å stå for det politiske innholdet når han i høst reiser rundt på Fagforbundets arrangementer i forbindelse med valgkampen. På høstens turné kommer han til å ha med
Fagbladet 6-7/2011 < 21
Portrettet: Åge Aleksandersen
seg mange gode hjelpere som har reist rundt med bandet i flere år. Turnéarbeidet er tøft og intenst, og med mange lange dager. Men de holder trofast ut fordi de blir veldig skikkelig behandlet. – Når jeg sier at jeg er et fellesskapsmenneske, så må jeg jo leve som jeg lærer. Vi har en klar policy om at alle på turneen skal behandles likt. Når musikerne tar fly, så gjør resten av crewet det også. Alle spiser den samme maten, og vi bor på de samme hotellene. Når vi er ute på turné, blir vi som et lite minisamfunn som må takle alt som kan skje, fra fødsler til samlivsbrudd og dødsfall i nær familie. Vi er etter hvert blitt en fin gjeng der folk tar godt vare på hverandre, sier han. Gitaren han kommer til å bruke mest på scenen i høst, en trehvit Telecaster fra 1963, har en egen liten historie som starter på en turné tilbake i 1985. Ifølge Åge spilte de 39 konserter i strekk, 36 av dem i storm! – Vi hadde med en ung gutt i crewet som hadde ansvar for gitarene mine. Han var enestående flink og ansvarsfull, og jeg var så fornøyd med jobben at han fikk den ene gitaren min etter siste konsert, forteller Åge. I vinter, mens Åge og bandet jobbet med den siste plata «Furet værbitt», dukket det opp en kar i studio: «Jeg har tatt vare på gitaren din i 25 år, og nå skal du få den igjen,» sa han. 22 < Fagbladet 6-7/2011
– Den hadde hengt på veggen i et studio i Oslo og ble brukt av ulike musikere. Mange ville kjøpe den, men de fikk beskjed om at den ikke var til salgs fordi den skulle «hjem» igjen. Sangen «Lys og varme» gjorde Åge til allemannseie og et slags nasjonalt ikon. Sangen lever på en måte sitt eget liv, og blir brukt til alt fra barnedåp til begravelser. – Populariteten førte til at jeg mistet grepet en liten stund, og fant meg selv på premiérefester og annet som jeg ikke føler meg bekvem med. Det ble rett og slett for mye, men jeg klarte etter en stund å sette foten ned og karre meg ned på et nivå som liknet et normalt liv igjen, forteller han. – Jeg ble flink til å si nei! – Jeg er i den heldige posisjonen at jeg kan si det. Veldig mange artister og kulturarbeidere har ikke den muligheten. Frp-ere og andre som påstår at kultur er gjennomsponset av det offentlige, skulle bare ha visst hva enkelte må si ja til for å ha til strømregninger og pålegg på maten, freser han. Når han snakker om seg selv, er han rolig og litt tilbakelent. Når han snakker politikk, kvesses blikket, han lener seg forover og gestikulerer engasjert. Når han snakker om «Maria Magdalena», en av sangene på sin siste plate, gnir han hånda ofte mot kinnet og
en liten antydning til rødfarge brer seg ut fra øyekrokene. Nå er det følelsesmennesket, faren og bestefaren som forteller den triste historien om to unge prostituerte han traff en vinterkveld i Oslo. – Det er helt forferdelig når dette blir den eneste måten å forsørge seg selv og familien på. Når du hører slike historier, forstår du fullt ut hvor kolossalt rike det store flertallet av nordmenn er, og hvor fattige mange er andre steder, sier han stille. Åge er ikke bare opptatt av forholdene i Norge, men også ute i verden. Han samarbeider med Fagforbundet om transport av palestinske barn til og fra kulturskolen i Ramallah på Vestbredden, og da han fikk LOs hederspris i 2009, valgte han å bruke alle pengene på et kulturstipend til talentfulle unge musikere i Nicaragua der han tidligere har vært involvert i store solidaritetsprosjekter. Både mennesket og artisten er avhengig av å skjerme privatlivet. – Jeg lever i to ulike verdener. Den ene er en slags «Åge-verden», der alt er optimalisert for at turneen og de enkelte konsertene skal gå som planlagt. Tidsskjemaet skal holdes, gitarene stå i stativet sitt, lydsjekken er timet, og det er satt en tid til intervjuer før jeg skal på scenen. – Det andre livet handler om å vaske terrassen, handle på butikken, dra på hytta eller på fisketur, leke med barnebarn... Kort sagt et liv slik som de fleste nordmenn lever det. – Alt jeg skriver handler jo nettopp om det: Den fantastiske, jævlige, enkle, spennende, triste og kompliserte norske hverdagen. – Hvis jeg distanserte meg fra den, ville jeg ikke ha noe å skrive om. Så enkelt er det, sier Åge.
Vi er L LOfavørs Ofavørs fforsikringsselskap. orsikring Hva b betyr etyr det ffor or deg? Først og fremst kan du vÌre sikker pü ü fü forsikrin med gode vilkür. Du kan ogsü føle deg trygg pü ü fü rask og god behandling hvis uhellet er ute, for SpareBank 1 Forsikring har Norges mest fornøyde kunder etter skade. ä %HGUH GHNQLQJ S§ IRUVLNULQJHQH ä 7D NRQWDNW YL EHUHJQHU KYD GHW NRVWHU RJ KMHOSHU GHJ § E\WWH
Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formĂĽl ĂĽ støtte opplĂŚringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet fĂĽr dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lĂŚrlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gĂĽr inn i en studiesituasjon og derved fĂĽr redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderĂĽr. Det kan søkes om støtte til: â&#x20AC;˘ Utdanninger ved universiteter og høgskoler â&#x20AC;˘ Utdanninger i videregĂĽende skole og grunnskole (ny sjanse) â&#x20AC;˘ Etter- og videreutdanninger pĂĽ ulike utdanningsnivĂĽer â&#x20AC;˘ PraksiskandidatopplĂŚring â&#x20AC;˘ Yrkesfaglige kurs â&#x20AC;˘ Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger pĂĽ hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet pĂĽ 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderĂĽr. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet pĂĽ mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderĂĽr.
Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderĂĽr. Det kan søkes støtte til: â&#x20AC;˘ Kursutgifter â&#x20AC;˘ Eksamensutgifter â&#x20AC;˘ PĂĽkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) â&#x20AC;˘ Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: â&#x20AC;˘ Tapt arbeidsfortjeneste â&#x20AC;˘ Reiseutgifter â&#x20AC;˘ Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon pĂĽ alle utgifter i tillegg til dokumentasjon pĂĽ hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette ogsĂĽ bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderĂĽr. Søknaden mĂĽ fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes pĂĽ www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.
Fagbladet 6-7/2011 < 23
Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret:
Arvid Tønnesen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.
Egenandel på ødelagt mat SPØRSMÅL: Etter å ha lest «Bare spør» i Fagbladet nr. 8/2011 undrer jeg meg litt. Der er det noen som lurer på dekning etter at fryseboks ble ødelagt. Svaret som blir gitt, er at ødelagt mat blir dekket. Det er ikke skrevet noe om egenandel. Jeg har kollektiv hjemforsikring, og var utsatt for det samme for en tid tilbake. Da fikk jeg beskjed om at egenandelen var på 3000 kroner. Før den ødelagte maten ble kastet, regnet jeg sammen hva det ville ha kostet å kjøpe ny, og tok bilder. Verdien var ca. 3000 kroner. Så jeg endte med null i forsikringsoppgjør. Er det blitt noen endring på dette? Kari
Hilde Løkholm Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.
Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.
Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.
24 < Fagbladet 6-7/2011
SVAR: Det er alltid egenandeler ved skader på innbo og løsøre som dekkes av kollektiv hjem-
forsikring, og på alle andre skadeforsikringer. Eneste unntak er når to i husstanden har kollektiv hjem. Da er det ingen egenandel. I dette tilfellet er det altså slik at den kollektive hjemforsikringen dekker ødelagt mat, men ikke en fryser som slutter å virke. Til fradrag kommer alltid egenandelen. Når skaden til medlemmet i sum utgjorde 3000 kroner, betyr det at han/hun ikke vil få noen erstatning når egenandelen trekkes fra. Magne Gundersen, forbrukerøkonom
Høyere lønn for utdanning SPØRSMÅL: Jeg tok yrkesrettet utdanning da jeg ikke lenger kunne være i mitt daværende yrke. Jeg tok en del skoler/kurs rettet inn mot å finne en arbeidsplass som kontormedarbeider. Og i 2004 fikk jeg jobb som saksbehandler ved en skole. I 2008–2010 tok jeg videreutdanning – saksbehandler i offentlig forvaltning ved Høgskolen i Hønefoss. Dette ble jeg oppmuntret til av arbeidsgiver. Fagforbundet har jo også gått ut og ment det skulle lønne seg å ta videreutdanning. Jeg har fått uttelling lønnsmessig på 20.000 kroner per år for disse 60 studiepoengene. Til siste lønnsoppgjør sendte jeg inn alle papirene på mine skoler/kurs for å få dette realkompetansevurdert. Jeg fikk da fire år godkjent i kompetanse-
vurderingen. Etter protokollen skal jo alle som har godkjente kurs/skoler over tre måneder, få uttelling. Jeg lurer nå på om kurs/skoler som jeg hadde fra før, vil gi meg noe uttelling lønnsmessig? Eller er det bare studiepoengene som gir uttelling? I.N. Nord- Norge
SVAR: Slik du beskriver det, ser det ut som om du har fått riktig uttelling for videreutdanningen som saksbehandler. 20.000 kroner for ett års videreutdanning er i samsvar med Fagforbundets syn. Det er riktig som du påpeker at det skal lønne seg å ta utdanning. Jeg antar at realkompetansevurderingen er gjort lokalt, og at denne inneholder de kurs og skoler du har gjennomført før du fikk stilling som saksbehandler. Spørsmålet om lønns-
messig uttelling for realkompetanse er ikke uten videre lett å besvare. Prinsipielt mener Fagforbundet at dokumentert realkompetanse skal kompenseres. I ditt tilfelle er det noe usikkert om noe av det er regnet inn i din lønn som saksbehandler, ev. dekker samme periode som du har tatt videreutdanning. Det gis ikke kompensasjon for kurs eller videreutdanning for samme periode. Som du skjønner blir svaret på spørsmålet om realkompetanse mer generelt enn konkret i forhold til din situasjon. Jeg råder deg til å ta kontakt med Fagforbundets tillitsvalgte på arbeidsplassen eller i fagforeningen for å diskutere saken, og for å få vurdert om det kan være grunnlag for krav i senere lokale forhandlinger. Hilde Løkholm, rådgiver
Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no
Samordnet pensjon SPØRSMÅL: I Fagbladet nr. 3/2011 leste jeg om pensjon. Hva vil det si at pensjonen samordnes? Jeg har i over 40 år betalt inn pensjonspenger til den kommunale pensjonskassen og til staten. Jeg forventer derfor at jeg får full pensjonsutbetaling fra begge parter. Tar jeg feil? F.T. SVAR: Samordning av folketrygd og tjenestepensjon skal sikre mot dobbelpensjonering. Dersom f.eks. en arbeidstaker, som har full opptjening i folketrygden (40 poengår med jevn inntekt) og full opptjening i tjenestepensjonsordningen (30 år i hel stilling), skulle ha krav på uavkortet pensjon fra begge ordninger, vil pensjonen overstige pensjonsgivende inntekt på fratredelsestidspunktet. Høyesterett tok stilling til spørsmålet allerede etter at alderstrygden ble innført i
1959. Landslaget for statspensjonister mente samordningen var i strid med Grunnlovens § 97 om forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft. Også Grunnlovens §105 om ekspropriasjon ble påberopt. Pensjonistene fikk ikke medhold. Høyesterett la bl.a. vekt på at den enkelte pensjonist var garantert minst den ytelse som var fastsatt i Lov om Statens pensjonskasse. Det spiller ingen rolle om pensjonsbeløpene dekkes gjennom folketrygd eller tjenestepensjonsordningen, så lenge pensjonisten får det beløp vedkommende har krav på etter regelverket for tjenestepensjonen. Dette punktet i dommen er den såkalte bruttogarantien som sikrer minimum 66 prosent av pensjonsgivende inntekt ved full opptjening i hel stilling. Arvid Tønnesen, rådgiver
To reiseforsikringer SPØRSMÅL: Jeg har LOfavør reiseforsikring og har nettopp mottatt to forsikringsbevis. På det ene kortet er mitt navn forhåndsutfylt, og på det andre er navnefeltet blankt. Er det min ektefelle som skal skrive inn sitt navn på dette?
person i husstanden. Det mest naturlige er vel at en voksen får dette beviset, men det er helt opp til deg. Uansett er alle i husstanden dekket av reiseforsikringen –
Maria
SVAR: LOfavør reiseforsikring dekker ektefeller/samboere, samt barn under 20 år. Derfor får du to forsikringsbevis – ett er ferdigutfylt til deg som betaler av forsikringen og ett til en valgfri
hele året. På forsikringsbeviset finner du kontaktinformasjon, slik at det er enkelt å melde skade og få hjelp.
Lov og rett på jobben Thrine Skaga, leder av Fagforbundets juridiske avdeling
Ytringer og konsekvenser Sosiale medier er en fellesbetegnelse på nettsteder vi kan bruke og hvor vi selv skaper innholdet. De mest kjente er Facebook og Twitter, videonettstedet YouTube, samt blogger. Bruken av disse mediene er forskjellig, men jeg tenkte å komme med en liten påminnelse: Et særtrekk er at det er lettvint, og man kan kommunisere ofte og impulsivt. Den som skriver har følelsen av å ytre seg i det private rom, mens realiteten er at man ikke har kontroll på hvor mange eller hvem som er mottakere. En annen ting er at det du legger ut kan spores, og flere har opplevd at ytringer får konsekvenser for jobben fordi arbeidsgiver har blitt gjort kjent med innlegg. Arbeidstakere har samme ytringsfrihet som enhver borger, men samtidig bør man være oppmerksom på at du som arbeidstaker har en lojalitetsplikt som går ut på at du må opptre i samsvar med arbeidsgivers interesser og lojalt fremme disse. Det er ikke greit å omtale arbeidsgiver eller virksomheten på en negativ måte. Med ytringsfrihet på den ene siden og lojalitetsplikt på den andre, blir det et skjæringspunkt mellom privatliv og arbeidsliv i de sosiale mediene. Vi ser at mange ikke tenker på at det de skriver eller legger ut av bilder på Facebook, kan få konsekvenser i forhold til arbeidsforholdet. Det gjelder ikke bare uttalelser og meninger knyttet til arbeidsplassen din, men også bilder. Vi vet også at Nav har brukt bilder som dokumentasjon på at en person ikke er ufør. En som søkte om uførepensjon pga. ryggskade, hadde lagt ut alpinbilder som viste det motsatte. Nå er det jo ikke slik at det du skriver på Facebook er allment tilgjengelig nødvendigvis, men må sjekke sikkerhetsinnstillinger og se hvem som er mottakere. Selv om du har stengt sidene dine for andre enn venner, så kan venners venner kanskje lese det, og hvilken kontroll har du på at dine venner ikke sprer sensitivt innhold? En annen ting er at mange applikasjoner man svarer ja til, innebærer at man også sier ja til fullt innsyn i all personlig informasjon, herunder «veggen» og album. Så tenk over hvilke uttalelser du gir om arbeidsgiveren din, og tenk igjennom hva slags informasjon og bilder du legger ut. Sosiale medier gir mange muligheter, men kan også gi deg store problemer dersom det brukes uten «nettvett». Får du problemer i arbeidsforholdet, kan negative vurderinger bli brukt mot deg.
Magne Gundersen, forbrukerøkonom
Fagbladet 6-7/2011 < 25
Reis med hjerte, hjerne og holdning
NYHET!
Juleshopping i Beijing Kultur og shopping i Kinas hovedstad - med Albatros-reiseleder, 8 dager Dag 1 Oslo og Beijing 52/' & -2'1.-1021& 215( , 2#15%( $ (#-1 (52& (-1, '201 +1 Dag 2 %2( $ (#-1 #.3, '1%2( $ (#-1.-1 31'2& 2' gjøre julehandelen! Oppfyll drømmen om ü gü pü Den kineDag 3 %2( $ (#-16 2#1( 32& , 21 520, 1& , , 1 ., 13/, . BEIJING , (, 213/5, '+16 2#1( 32& , 21 520, 1& , , 1.-12, 4216 2#1 & 2/316 2#1 .5/0'21 1/& &4 02#1.-1'2/, KINA .5/0'21 1 -1-+1.0-2& , 21+03#-21350 2#1 Dag 4 %2( $ (#-1( ( 1! (332& 2#, 1'23& 1! .#-( .35 , .3125& 2350'1( & 2350'1& & 251( 102 253.025# 21 2015& 2350'1.-1/'.#-2, 4 , .( #-, 2#'51( #125.#'5, '2#, 1( #5, $ .#1.-1 Dag 5 1 -5 2#1& .& 1& #0, 1.-16 2#1( #2, (, 213/5 .-1.'2#, (& 2'1( & 1+& (1 250#, 1#2, '21, '.521, /253' 1! 2 51 Dag 6 #10/-+1#20. 2510/& 2 502#1.-1, 21 .50#1 '( & 1& 1.3325& , , 2'1.-1%2( $ (#-1..1 Skandinavisktalende reiseleder , '.521, , 521#3, '1, '251.1 1$ .501 .51025' 251 Dag 7 %2( $ (#-1+2-2#1+0.-12( #-#03( 0Dag 8 smü gater hvor de tradisjonelle smü husene nÌrmest lener ankomst til Norge , 2-1( #'( & 1 25#016 21 #', '( , 21350#.3( #25 '1 3201#'( 215( '2/5#1.-102'1& & '( 01 (525#01'2 Drømmer du ogsü om ü reise til Beijing? Her für du kulturel-
deg selv en uforglemmelig ferie!
«Offentlige tilskudd raserer ikke private tilbud, men står som garantist for et best mulig tilbud til flest mulig.» Side 38 Seksjonsleder Mette Henriksen Aas
Foto: Kjell Inge Søreide
Kirke, kultur og oppvekst Møter minner på museet Gjennom museumsbesøk kan mennesker med demens få tilgang til minner og hente fram og snakke om hendelser. Flere museer har tilrettelagt omvisninger for demensrammede. Side 29
Rammet av dødelig gass Driftsleder Jan Arild Lunde kollapset etter å ha blitt utsatt for den dødelige gassen hydrogensulfid da ei grav skulle klargjøres på kirkegården. Side 30
Fosterforeldre i kommunane Kommunale fosterforeldre har mange av dei same utfordringane som statlege familieheimar. Men dei har ikkje same trygge vilkår, og mykje lågare godtgjersle, skriv fokusforfattarane Monika Haanes Waagan og Harald Berre. Side 36
Levende museumsfabrikk De gamle maskinene på Sjølingstad Uldvarefabrik er fortsatt i drift, og de ansatte gjør jobben som den ble gjort for 100 år siden. Gamle vever brukes til nye, moderne formål. Side 32 Fagbladet 6-7/2011 < 27
Internasjonal ungdomskonferanse
Tilbud til ildsjeler
Mange rammes hardt på mange områder i arbeidslivet. Derfor tok LO initiativ til en internasjonal konferanse for å sette fokus på ungdommens problemer. – Det er ungdommen som står i front i demokratibevegelsene i Nord-Afrika og Midtøsten. Vi ser nå hvordan sosiale medier effektivt brukes i kampen for demokrati, dette hadde ikke skjedd hvis ikke de unge hadde stått i front, sa LO-sekretær Kristian Tangen i IVR sin tale på konferansen.
Nå skal frivillighetskoordinatorer få faglig påfyll. Verdighetssenteret i Bergen har utviklet et eget opplæringsprogram for ildsjelene. Personer som ønsker å lede og koordinere frivillighetsarbeid innen eldreomsorgen, vil ifølge prosjektleder Eirin Hillestad kunne hente inspirasjon, motivasjon og kompetanse i løpet av tre samlinger på til sammen sju dager. Illustrasjonsfoto: colourbox.com
UTEN ATTEST: Det er mange som jobber i norske barnehager uten politiattest.
Ingen politiattest fra utlandet Alle som jobber i barnehage og skole må vise politiattest fra Norge på at de ikke er siktet eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. Men dette gjelder ikke utenlandske statsborgere. Kravet til politiattest er innført for å hindre at seksualforbrytere og andre kriminelle får jobbe med barn. For innvandrere fra land utenfor EØS, krever politiet at de må ha bodd fem år i Norge for å få vandelsattest. Statssekretær Lisbeth Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet sier til NRK at de ikke kan bestemme hvilke attester politiet i andre land skal skrive ut. Noen land gir ikke ut politiattester, mens andre ikke inneholder opplysningene om IVR eventuelle overgrep. 28 < Fagbladet 6-7/2011
Foto: Stein Husebø
Kirke, kultur og oppvekst
Mulighet til vekst – Refleksjon, dialog og rollespill får stor plass på samlingene, sier Hillestad. Hun tror kursdeltakerne vil komme med svært varierende erfaringer, og at de derfor vil vokse på å utveksle erfaringer. Noen av dem som til nå har meldt seg på kurset, har erfaring fra arbeid som frivillig, andre har allerede erfaring som leder av frivillighetsarbeid. – De har også ulik yrkesbakgrunn, og derfor så mye å hente på å komme sammen, mener hun. Hillestad har selv erfaring som leder på et frivillighetssenter, og sier det fins mange måter å organisere arbeidet på. – Uansett hvor deltakerne kommer fra, vil de få verktøy
Ung i Oslo – Det er leit at det borgerlige bystyreflertallet i Oslo stemte imot mitt forslag om å sikre kompetanseløft for ansatte ved fritidstilbudene til ungdom, skriver Ivar Johansen, medlem av Oslo bystyre og bystyrets finanskomité på sin hjemmeside.
IKKE GRATIS: – Hvis vi skal oppnå godt frivillighetsarbeid, må vi investere i kompetanse hos dem som skal lede frivillighetsarbeidet, mener Eirin Hillestad.
som kan være til hjelp i rekrutteringen av frivillige, og de vil få tips om hvordan de best mulig kan ta vare på dem.
Først i landet Opplæringstilbudet ved Verdighetssenteret er det første nasjonale tilbudet for ledere innen ledelse og koordinering av frivillighetsarbeid. – Nøkkelen til å skape en
Høyre, Frp, KrF og Venstre vil heller ikke sørge for at byens fritidsklubber har åpningstider som imøtekommer ungdoms behov for aktivitet på flere ukedager, helger og i ferier, mener SVeren. Bystyret i hovedstaden behandlet nylig meldingen «Ung i Oslo». – Meldingen er et resultat av at
velfungerende frivillighetstjeneste er en kompetent og motivert koordinator. De frivillige kommer ikke av seg selv. De må rekrutteres, og de må få mulighet til å utvikle seg og føle seg verdsatt, sier Eirin Hillestad. Første samling for deltakerne blir i høst. Et foreløpig tak er satt ved 15 deltakere. Tekst: KARIN E. SVENDSEN
jeg i 2008 foreslo at det må utarbeides en bystyremelding for en bydelsovergripende ungdomspolitikk, Han fikk flertall for at meldingen skulle legge spesielt vekt på å sikre at ungdom med minoritetsbakgrunn og ungdom med funksjonshemninger skulle delta. IVR
Foto: Stein Husebø
Møte med minner Gamle minner dukker opp nür demensrammede tas med pü museum. Omvisninger skreddersydd for denne gruppa, fins pü flere museer.
fra 1912 som enkedronning Alexandra ga til kronprins Olav da han var liten, kan det komme historier fra noen som har servert Kongen eller sett ham i andre sammenhenger, forteller Lind. Etter omvisningen er det kaffe, og da kommer det ogsĂĽ historier.
PĂĽ Norsk Teknisk museum tar de imot grupper pĂĽ rundt ti personer inkludert ledsagere hver mandag. Da er museet stengt for øvrige besøkende. NĂĽr gruppa kommer, møtes de av omviseren ved bussen. â&#x20AC;&#x201C; Jeg hĂĽndhilser pĂĽ alle og hilser med navn. Deretter forteller jeg hvor de er og viser med kroppssprĂĽket mitt at jeg er glad for ĂĽ se dem, sier Kjersti Lind fra Teknisk museum. Vel inne pĂĽ museets trygge stoler, er det trikk, kongelig automobil og sykkelhistorie som stĂĽr pĂĽ programmet. Lydkulisser fra sykkelbjelle, trikkefløyte og bilhorn sammen med bilder og historier er med pĂĽ vekke minner. â&#x20AC;&#x201C; NĂĽr jeg viser fram en Cadillac
Ă&#x2DC;kende antall rammes I Norge er det nĂĽ 70.000 mennesker med demens. Hvert ĂĽr kommer 10.000 nye tilfeller. Dette er økende, og om 30 ĂĽr anslĂĽs det at 140.000 vil ha utviklet demens. â&#x20AC;&#x201C; Museumsbesøk er gylne øyeblikk. Personer med demens fĂĽr tilgang til minner. De kan hente fram og snakke om hendelser, sier Solfrid R. Lyngroth, leder i Geria, Oslo kommunes ressurssenter for demens/alderspsykiatri. Geria har samarbeidet med Botanisk hage i Oslo siden 2003. For demensrammede blir tilvĂŚrelsen utrygg, ord blir uforstĂĽelig. Sanser er sterke minnevekkere, og
OMVISNING: Kjersti Lind fra Teknisk museum viser fram bilde av Kong Haakons første bil fra 1913 med sommerkarosseri. I bakgrunnen med vinterhabitt.
museene er med pĂĽ ĂĽ vekke disse fra tider i livet da de fungerte.
Internasjonalt Pü Møte Med Minner-konferansen i Oslo i slutten av mai, samlet over 150 mennesker fra museer og helsevesenet seg for ü se og lÌre mer om museumstilbud for personer med demens. Hit kom
blant annet representanter fra MoMA, Museum of Modern Art i New York. Det kan demensrammede se pĂĽ kunst eller lage kunst, de kan komme en gang eller flere ganger. Personellet som tar i mot er utdannet innenfor omrĂĽdet, og alt er gratis. Tekst og foto: INGEBORG VIGERUST RANGUL
Nyttig kontakt for fosterforeldre
Foto: Per Flakstad
Overraskelsen var stor blant fosterforeldrene i Fagforbundet da det ble kjent at Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) hadde nedsatt ei arbeidsgruppe som skulle finne tiltak som kunne styrke de kommunale foster-
Ă&#x2DC;NSKER DELTAKELSE: Harald Berre i Fagforbundets faggruppe for barnevern.
hjemmene uten at Fagforbundet var invitert. â&#x20AC;&#x201C; Fagforbundet har en selvfølgelig plass i ei slik arbeidsgruppe, mener Raymond Turøy, nestleder i Fagforbundet Seksjon helse og sosial. Han skjønner derfor godt skuffelsen blant fosterforeldrene over at Fagforbundet ikke ble invitert til ĂĽ delta. Arbeidsgruppa bestĂĽr av representanter fra Barne- og Familiedirektoratet (BUFdir), KS og Norsk Fosterhjemsforening. Fosterforeldre organisert i Fagforbundet har lenge etterlyst tiltak som kan bedre vilkĂĽrene for gode kommunale fosterhjem, men ble ikke tildelt plass i arbeidsgruppa. Nylig ble derimot Fagforbundet invitert til et møte med arbeids-
gruppa. Raymond Turøy møtte sammen med fosterforeldrenes representant i Fagforbundets faggruppe for barnevern, Harald Berre. Turøy og Berre mener fremdeles
at Fagforbundet burde ha vÌrt representert, men de vil foreløpig avvente forslagene som arbeidsgruppa skal legge fram i begynnelsen av september. Tekst: KARIN E. SVENDSEN
Ta studier innen pedagogikk s s s s s
4QFTJBMQFEBHPHJLL TUQ 1FEBHPHJLL Ă&#x2026;STTUVEJVN TUQ ,BSSJFSFWFJMFEOJOH TUQ #BSOF PH VOHEPNTBSCFJEFS 1FEBHPHJTL NFEBSCFJEFS
www.nks.no/pedagogikk
Fagbladet 6-7/2011 < 29
Slått ut av giftgass
– I løpet av noen få sekunder ble jeg forvirret, nummen i huden og fikk store problemer med å uttrykke meg, sier Jan Arild Lunde. Til slutt kollapset han. Tekst og foto: ALF BERGIN
D
som helst. Heldigvis kontaktet kona mi et var en «vanlig dag på jobben» sønnen vår som raskt var på plass og fikk for driftsleder Jan Arild Lunde meg til sykehuset, forteller Lunde. ved Eiganes gravlund i Stavanger. En varm sommerdag Dødelig gass for tre år siden sto driftslederen på kanten Jan Arild Lunde hadde blitt utsatt for av ei grav og fulgte arbeidet med klargjøring gassen hydrogensulfid (H2S) – en fargeløs til dagen etter. I gravemaskinen satt og giftig gass som ved romtemperatur får en kollegaen og betjente spakene. karakteristisk lukt av stikkende, råtne egg. – Vi er vant med forskjellige lukter, men Gassen dannes ved bakteriell nedbrytning dette var spesielt. Lukta var helt ekstrem, av svovelholdige, organiske forbindelser. og mens jeg sto på kanten var jeg nødt til å Denne gassen er også bønders fryktede rygge bakover. Jeg har aldri opplevd noe fiende i tankanlegg og liknende. Lukta minnet gjødselkjellere. Den fins om råtne egg. Ikke dessuten i myr- og sumpukjent på noen måte, områder der den ofte kalles men mer intenst, sumpgass. Hydrogensulfid minnes Lunde. er en dødelig gass. Situasjonen ble enda JAN ARILD LUNDE – Jeg var nok, etter mer dramatisk etter omstendighetene, svært som minuttene gikk. heldig, fortsetter Lunde. Han ble raskt kjørt – Jeg skulle jo hjem etter at arbeidsdagen til sykehuset. Der ble det tatt en rekke var over. Jeg var nummen i hele kroppen, prøver. I ettertid ble det konkludert med at jeg skalv og jeg frøs. På vei ut fra driftsbyghan var blitt utsatt for en usedvanlig stor ningen var jeg nødt til å støtte meg til et tre, mengde hydrogensulfid. jeg ble svimmel og klarte ikke å gå videre til – I gamle dager ville jeg sannsynligvis ha bussen. Kroppen lystret ikke lenger. Jeg vært nede i grava da dette skjedde, og hva kom meg inn igjen og ringte hjem til kona. ville skjedd da? spør den erfarne driftsEtter dette kollapset jeg og besvimte på lederen. gulvet i dusjen. Uten krefter til å gjøre noe
Jeg var nok, etter omstendighetene, svært heldig.
30 < Fagbladet 6-7/2011
DØDELIG GASS: Ved denne grava fikk Jan A. Lunde et ublidt møte med den livsfarlige gassen hydrogensulfid.
Tatt seriøst Kirkegårdsarbeidere kan bli utsatt for gass. Spesielt ved åpning av gamle graver. Nye anlegg har som regel god drenering, noe som fører til at gassen forsvinner på en naturlig måte. Kjell Helge Jåtun er hovedverneombud i gravferdsetaten i Stavanger. Han arbeider på samme gravlund som Jan Arild Lunde. – Vi har svært gode prosedyrer for rapportering når det skjer personskader. Både politi og Arbeidstilsynet ble koblet inn. Det ble anskaffet målere til alle gravlundene i Stavanger. I tillegg har gravemaskinføreren en måler. – Vi har i ettertid gjort flere målinger, uten at de har gitt utslag. Dermed må vi gå ut fra at det i tilfellet med Lunde var temmelig store mengder det var snakk om, avslutter Kjell Helge Jåtun.
– Gode rutiner – Våre HMS-rutiner fungerer, også for dem som arbeider på gravlundene i Stavanger. Har vi ikke gode nok rutiner, går vi gjennom og gjør nødvendige tilpasninger.
VERNETJENESTE: – I etterkant av den dramatiske episoden på Eiganes gravlund, ble det innkjøpt målere til alle kirkegårdene. Disse varsler hvis det utvikler seg store mengder giftgass, sier verneombud Siri Samuelsen og hovedverneombud Kjell Helge Jåtun.
Personalsjef Unn Rosenberg i Stavanger kirkelige fellesråd har bakgrunn som psykiatrisk sykepleier fra sykehuset i Stavanger. Jobben som personalsjef har hun hatt i 12 år. I det daglige er hun levende opptatt av helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. Hun husker godt tilfellet med Jan Arild Lunde på Eiganes gravlund. – Vi gjorde nødvendige tiltak, og det var godt å se at prosedyrene vi allerede hadde, ble fulgt. Hun tenker da på varsling av politi, Arbeidstilsynet og bedriftshelsetjenesten. – Heldigvis gikk det etter omstendighetene bra. Vi sjekket og gikk gjennom rutinene, og brukte litt tid på å sikre oss mot liknende tilfeller. Blant annet skaffet vi målere som under graving viser farlige gassforekomster, sier Rosenberg. Stavanger kirkelige fellesråd går systematisk fram når de ENDRING: – Vi har kartlegger sin HMSgode rutiner, men innsats (helse, miljø og følger opp hvis det er sikkerhet). behov for tilpasninger, – Hvert annet år sier personalsjef Unn Rosenberg. gjennomgår vi det psykososiale arbeidsmiljøet. Et individuelt spørreskjema danner grunnlag for en samlet oppsummering i den enkelte stab. Dette gjennomgås så i plenum. Denne modellen har vi utviklet over lengre tid i samarbeid med Stavanger bedriftshelsetjeneste, sier Unn Rosenberg. Hun har imidlertid forståelse at det på mindre steder er en utfordring med gode HMSrutiner. – Løsningen kan være å satse mer interkommunalt og få til et samarbeid på tvers av kommunegrensene. Men det aller viktigste er å ta mange små steg i det systematiske arbeidet med HMS, avslutter personalsjefen som har ansvar for 130 ansatte i 17 menigheter og seks gravlundsenheter. Fagbladet 6-7/2011 < 31
KONSENTRERT: Veveriansvarlig Einar Kristiansen kan ikke la tankene fly n책r skyttelen farer i 90 km/t i vevens renning.
Gjenskaper veverihistorien
På Sjølingstad Uldvarefabrik jobber de ansatte som for 100 år siden. Tekstilene de lager går rett til italienske motehus. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: KJELL INGE SØREIDE
E
n smal grusvei går forbi disponentboligen, butikken, hybelhuset og fram til fabrikken i Mandal. Fabrikken startet i 1894 og var en viktig kvinnearbeidsplass. Etter at den ble nedlagt i 1984, har den gjenoppstått som en levende museumsfabrik. Veveriansvarlig Einar Kristiansen står på tunet og ønsker velkommen. Det gamle maskineriet som i sin helhet er bevart, kjører den dag i dag. Lilla fugler Innenfor den tunge inngangsdøra åpner en verden av ull seg. Vevstolen med varemerket det lilla Sjølingstad ullteppet er det første besøkende får øye på. Vaskeriet lukter våt sau. Etter at ulla er vasket, skylt, sentrifugert og tørket vil den via spinneri og vevstoler bli til tepper som selges i museumsbutikken. Ulla som ikke blir garn, blir hobbyfilt, laftevatt og industrifilt til oljeoppsamlingsfibermatter. I tillegg til plissé til setesdalsbunaden og Vest-Agderstakken. – Vi har også en egen poussement-avdeling som produserer noen meter med dusker til sofaer og puter, forteller avdelingsleder Sylvi Sørensen. Den kulturelle skolesekken Sjølingstad Uldvarefabrik er en levende museumsfabrik. Når skoleklasser,
FARGERIET: Innbyggerne i Sjølingstad så på vannfargen i bekken hvilken farge de laget på fabrikken til enhver tid.
DIGITAL VEV: Joseph-Marie Jacquard konstruerte jacquardvev, som bruker kort til å kontrollere et vevmønster. Styringsprinsippet bygger på hullkort og er en direkte forløper for datateknologien og dagens digitale metoder.
HESPETRE: Oliver Torkildsen og Liv Jensen lager hesper for Sandnes garn.
barnehager og turister kommer til Sjølingstad får de være med på hele prosessen fra vask av saueulla til å se den kardes, spinnes, hespes, spoles, veves og sveves gjennom den levende ullvarefabrikken. – Vi arbeider med hendene, vi kjenner materialene forme seg mellom fingrene våre og bli til noe. Vi skaper noe moderne, og vi gjenskaper noe historisk, sier Sørensen. Sjølingstad Uldvarefabrik har utarbeidet et eget opplegg i forbindelse med Den kulturelle skolesekken. Målet er at elevene skal få kjennskap til den nære historie. På Sjølingstad får de se hvordan sauens ull for-
Sjølingstad Uldvarefabrik • Startet i 1894 av skolelæreren og haugianeren August Hoven (1852–1911). Var den største bedriften i Sør-Audnedal (nå Lindesnes) kommune og en meget viktig kvinnearbeidsplass. Nedlagt i 1984, nå museumsfabrikk. • 11 ansatte, de fleste i full stilling. • Tar imot besøkende hele året. • Nasjonalt dokumentasjonssenter for ullvareindustrien i Norge.
vandles til produkter som strikkegarn, vevgarn, ulltepper og bunadstoffer. Elevene lærer også om hvordan livet i en fabrikk kunne arte seg, hvem som arbeidet her og hvordan fabrikksamfunnet var. Hurtig skytteltrafikk I veveriet på Sjølingstad er det to typer vevstoler, jacquard og skaftevevstoler. På skaftevevstolene veves ensfargede, stripete og rutete stoffer til bekledningsstoffer og pledd. På jacquardvevstolene kan mer kompliserte mønster veves. – Det er ensomt med øreklokker, men sosialt ved lunsjen, ler Einar Kristiansen. Han har øreklokker på når skyttelen går fram og tilbake på veven i 90 kilometer i timen. Konsentrasjonen er skjerpet. Med slik hastighet kan det plutselig være tråder som løsner eller skyttelen skytes ut av banen. – Fabrikken har smårutete vinduer. Før vi fikk på plass moderne sikringsutstyr, var det bare ei rute som gikk i stykker når skyttelen føk avgårde. Fagbladet 6-7/2011 < 33
<
Overfører kunnskap Kristiansen forteller at de er sårbare i forhold til for eksempel sykdom. Arbeidsoppgavene er så spesielle at det ikke er lett å leie inn vikarer. I tillegg er det et gammelt driftsanlegg med maskiner som må læres å bruke. Her spiller alt fra temperaturer og pHverdi inn for å få til ønsket resultat. – Vi lager opplysningsmanualer for produksjon og dokumentasjon. Det mest utfordrende er å få til overlapping så lenge at vi kan overføre kunnskapen. Han har hospitert ved Gudbrandsdalen veveri og vært i København og Berlin for å lære mer om maskinene. – Vi har maskiner fra Øst-Tyskland helt tilbake fra 1887 og 1903. Fabrikken har kontakt med Sächsisches Industriemuseum i Chemnitz for å få opplysninger om maskinrelaterte emner.
VARMT: Avdelingsleder Sylvi Sørensen ikler seg Sjølingstadteppet, varemerket til ullvarefabrikken.
Interesse for industrihistorie En økning i besøkstallet på 30 prosent siste år viser at industrihistorie fenger. – Økningen i besøkende er jevn i alle museets arbeidsområder. Vi har besøk gjennom Den kulturelle skolesekken, besøk på arrangementer og enkeltbesøk i sommersesongen. I tillegg har antall bestilte grupper fra skoler, barnehager, lag og foreninger vært gjennomgående voksende, forteller Sylvi Sørensen.
Ord og uttrykk fra veveriverdenen Hespetre er en garnvinde som brukes til å lage en hespe (garnbunt) eller nøste av tråd. Sabotasje kommer av det franske ordet sabot som betyr tresko. Arbeiderne kastet treskoene sine i maskinene for å stoppe dem. I 1801 oppfant franskmannen Louis Jacquard prinsippet med hullkort til å styre prosessen med å løfte hvilke som helst av renningstrådene i en vev. Mange veveriansatte ble overflødige, og de forsøkte å hindre bruken av det nye prinsippet ved å kaste tresko. Skyttel er et redskap som brukes for å skytle tråden fram og tilbake i renningen på en vevstol. Herav uttrykket å gå i skytteltrafikk. Kilder: Wikipedia og Sjølingstad Uldvarefabrik
34 < Fagbladet 6-7/2011
FEILFRITT FRA NUPPERIET: Innknytting skjer for hånd som i gamle dager. Veverimester Gunnveig Helland stopper inn tråder i innslaget. Bunadsstoff må være uten feil.
VASKERIET: Dette var et kaldt sted om vinteren. Her fikk bygdas kvinner av og til komme inn og tromle egne ryer i gamle dager.
s t e d r Bo r e d e l g I Kongsgården barnehage fins det ikke noe matpoliti. Her snakker de heller om matglede enn om riktig kosthold og sunn mat. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: OLE MORTEN MELGÅRD
14 oppspilte barn sitter i garderoben og synger sanger og forteller fra helgen mens de venter på at barnehagens to gode hjelpere skal ordne formiddagsmaten. Kongsgården barnehage i Trondheim sentrum satser på matglede. Tidligere var det mange bursdager og avslutningsfester med høy sukkerbelastning. Noe måtte gjøres med forbruket, men de ansatte ønsket ikke å være matpoliti. – Istedenfor å vinkle på at sukker er farlig, snakker vi om matglede, forteller enhetsleder Ellen Marie Skjølsvold. Alt som har med mat å gjøre skal ha et positivt fortegn. – Før var vi opptatt av at måltidet skulle gjøres unna fort og effektivt. Vi hadde jo så
FØLGER MED: Boje og Kenny vet hva som skjer hvis man er uheldig i brødskjæringen. Da blir det blod.
GLAD I MAT: – Jeg liker best skinke og majones, forteller Sonja Aigner mens melken lager barter.
mye vi skulle gjøre før og etterpå som var mye viktigere. Men det er jo bare tøys. Måltidet har alle muligheter i seg, ikke minst gir det rom for gode samtaler. Ukens hjelpere Boje Mwansa Bergh på fire år og Kenny Lam på fem år er ukas gode hjelpere. Navn og bilde henges opp mandag morgen. I tillegg til å velge bordsang er de ryddesjefer og låser opp lekeskur og lekehus. Boje teller kniver og gafler og ordner sittebenkene. Kenny shower rundt, synger litt og bærer tallerkenene på hodet. – Vi må være forsiktige når vi skjærer opp brødet. Forsiktig! Ellers kommer det blod, forteller Kenny oppriktig bekymret
FLINKE HJELPERE: Ukens gode hjelpere Boje Mwansa Bergh (t.h.) og Kenny Lam hjelper assistent Kari Riise Lunde med å trille inn vognen.
Kom i gang
• Ha et mat-team og en primus mot or. • Lag menyplan over lengre tid. • Invester i enke lte maskiner/utst yr som kan spare tid. • Vær en god ro llemodell, spis sa mmen med barn • La barna delta a. i matlagingen, da er det «sin mat» de spiser. • Farger og anre tning er viktig, de t skal se godt ut .
mens assistent Kari Riise Lunde skjærer opp brødet på brødmaskinen akkurat som Kenny sier – forsiktig. Skipper’n får mat Brød, tomat, agurk, makrell og leverpostei trylles fram på bordet av de to ivrige guttene. Melk og en tung vannmugge klarer de også å få på bordet. I garderoben har de andre barna vært på do og vasket hendene. Sanger er sunget og hemmeligheter fortalt. Boje og Kenny henter dem og geleider dem til bordet. Alle har sine faste plasser. Boje legger hendene i fanget, ser på de andre og stemmer i med Når Skipper’n skal ha seg mat høyt og tydelig. Fagbladet 6-7/2011 < 35
Fokus Å ta på seg eit kommunalt fosterheimsoppdrag er framleis ein økonomisk og menneskeleg risikosport. Dessverre er den nye fosterheimsavtalen berre ei redigering av den gamle. Den inneber inga endring i den rettslege stillinga for fosterforeldre i kommunale oppdrag.
Ingen skilnad med ny fosterheimsavtale Monika Haanes Waagan Fostermor og barnevernspedagog, organisert i Fagforbundet, Møre og Romsdal.
Harald Berre Fosterfar, med i Fagforbundets Faggruppe barnevern i Seksjon helse og sosial, leder i foreningen Fosfor.
Det er umogleg for oss, som kommunale fosterforeldre, å råde andre til å ta på seg kommunale fosterheimsoppdrag. Først må vilkåra bli like trygge for kommunale som for statlege fosterforeldre. Å ta på seg eit fosterheimsoppdrag frå kommunen, er eit risikoprosjekt der ein spelar høgt, med sin eigen familie som innsats. Tryggleiken for eiga helse, noverande og framtidig familieøkonomi, framtidig pensjonsinntekt og eventuelle uføreytingar heng i ein tynn tråd. Om ulukka skulle vere ute, om oppdraget brått skulle bli avslutta eller endra, om sjukdom eller arbeidsløyse råkar, risikerer ein å stå på bar bakke, økonomisk, sosialt og menneskeleg. Etter å ha gått igjennom den nye, kommunale fosterheimsavtalen, innser vi at kommunale fosterheimar framleis tilhøyrer ein norsk pariakaste, der dei viktigaste lovene og reglane, som er sjølvsagte elles i arbeidslivet, ikkje gjeld. Berre omgrep som sosial dumping er dekkjande for forholda i store delar av den kommunale fosterheimsomsorga. Dersom ein i dag skal få i stand ein kommunal kontrakt som held mål, og som gir trygge nok rammer for fosterheimsoppdraget, må ein vere knallhard i forhandlingane
36 < Fagbladet 6-7/2011
med kommunen. Og det er det slett ikkje alle blivande fosterforeldre som er. Dei er tvert om idealistiske og ansvarsfulle menneske, med tiltru til at barnevernet held lovnadene sine og sørgjer for gode vilkår og nødvendig støtte for fosterbarnet og fosterfamilien. Dette er gode menneskelege eigenskapar, som ofte vert utnytta på det grovaste av norske kommunar, som kan gøyme seg bak lovverk og forskrifter som ikkje gjev rettar til fosterheimane. Målet med den nye avtalen skulle ifølgje departementet vere «å gjøre det enklere å være fosterforeldre». Dessverre er den nye avtala ikkje meir enn ein reproduksjon og
Statlege familieheimar er sikra arbeidsgodtgjering på minimum 285.000 kroner i året. Men godtgjersle ut over dette kan avtalast. Utgiftsdekning i ein kommunal fosterheim er mellom 4478 og 6611 kroner per månad. Naudsynte dokumenterte ekstrautgifter kan dekkast av oppdragsgivar. Statlege familieheimar får dekt utgiftene med 7200 i månaden. Dersom heimen har høgare faktiske utgifter, skal beløpet justerast. Fosterforeldre på kommunalt oppdrag har ikkje rett på tenestepensjon, yrkesskadeforsikring, sjukepengar frå første dag, stillingsvern, dagpengar, kurs/rettleiing, fri og feriestøtte eller feriepengar.
«Berre omgrep som sosial dumping er dekkjande for forholda i store delar av den kommunale fosterheimsomsorga.» ei viss redigering av den gamle. Dessutan er skilnadene mellom statlege og kommunale fosterheimar ikkje blitt mindre med den nye avtalen. Arbeidsgodtgjering for ein kommunal fosterheim er 76.440 kroner per år. Om oppdraget er krevjande, kan oppdragsgivar avgjere om godtgjeringa til fosterheimen skal aukast (forsterking).
Staten sikrar familieheimane sine tenestepensjon, refusjon til frivillig yrkesskadeforsikring, sjukepengar frå første dag, stillingsvern og langsiktige avtalar. Statlege kontraktar sikrar retten til grunnopplæring samt kurs, opplæring og rettleiing på linje med tilsette i barne-, ungdoms- og familieetaten. Statlege familieheimar er sikra rett
Illustrasjonsfoto: colourbox.com
til frihelgar og betalte friperiodar, feriepengar og dagpengar utan vilkår. Er det meir krevjande å vere statleg fosterheim? «De statlige fosterhjemmene tar imot barn med krevende tilleggsutfordringer.» I utgreiinga barneminister Audun Lysbakken heldt for Stortinget 19. november 2010 har dette brått vorte ei slags forklaring på kvifor dei statlege har andre vilkår enn dei kommunale fosterheimane. Vi kjenner mange statlege beredskaps- og fosterforeldre og veit at utfordringane dei møter er store og at tilleggsvanskane til barna er krevjande. Vi kjenner likevel nok kommunale fosterforeldre til å vite at ein stor del slit med akkurat dei same utfordringane. Skilnadane mellom statlege og kommunale plasseringar har
mindre og mindre å gjere med kor store vanskar barna slit med. Skilnadane kjem i staden til syne i dei enormt ulike vilkåra fosterheimane får for å utføre oppdraga sine. Dagens fosterbarn har i stor grad det statsråden kallar «tilleggsutfordringar». Dagens fosterbarn har ofte teke skade, dei treng ekstraordinær oppfølging, dei treng hjelp og dei treng behandling. Det er ikkje slik at barn med krevjande tilleggsutfordringar automatisk kjem til statlege familieheimar. Til det har vi for få familieheimar. Difor kjem det store fleirtalet av desse hardast råka barna truleg til heilt ordinære kommunale fosterheimar. Statsråden veit dette. Det kommunale barnevernet rundt om i landet veit det, Bufetat veit det. Dei veit samstundes at dette er økonomisk gunstige barneverntiltak.
Ein må slutte å utnytte idealismen og ansvarskjensla til dei kommunale fosterforeldra. Ein må slutte å utnytte den kjenslemessige tilknytinga desse foreldra får til fosterbarna. Det er denne kjensla som hindrar dei i å avslutte oppdraget med dei elendige vilkåra. Det er uhaldbart at private heimar skal tape økonomi, trygderettar og sosiale rettar for å utføre ei oppgåve kommunane har teke på seg. Når alt dette blir retta opp, skal vi med glede oppmode andre å ta på seg fosterheimsoppdrag. Fosterheimsoppdraget er givande! Men den dagen ulukka eller sjukdomen råkar, den dagen arbeidsløya slår til, eller den dagen fosterbarnet avdekker «krevjande tilleggsutfordringar», er «løn i himmelen» litt for langt opp - og altfor langt fram. Det er no fosterforeldre i kommunane treng å behandlast skikkeleg. Fagbladet 6-7/2011 < 37
Seksjonsleder Den store barnehagekonferansen
Unoter Som ved et trylleslag – over natten – rigger Rikskonsertene seg til i kulturhus, kirker og samfunnshus. Profesjonelle utøvere kommer til en arena nær deg og presenterer en flik av den store, mangfoldige musikkverden. Som en kontrast til musikken, er det kommet unoter som svekker Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet. Det ligger nå an til langt større kutt enn reduksjonen på fire millioner kroner i statsbudsjettet for 2011. Ulike arrangørsammenslutninger ønsker å styrke en tilskuddsordning gjennom Norsk kulturråd, der de kan hente inn penger til egne arrangementer. Kulturdepartementet har valgt å finansiere dette med drastiske reduksjoner i Rikskonsertenes tilbud. En vesentlig del av argumentasjonen har vært at det ikke er riktig å la et offentlig subsidiert tiltak som Rikskonsertene konkurrere med private eller frivillige tilbydere i samme marked. Det er tøv. Offentlige tilskudd raserer ikke private tilbud, men står Offentlige tilskudd raserer ikke private tilbud, men står som garantist for et best mulig tilbud til flest mulig.»
– Ansatte i alle barnehager skal ha like vilkår, enten den drives i offentlig eller privat regi. Det var budskapet da seksjonsleder Mette Henriksen Aas ønsket rundt 40 medlemmer fra private barnehager fra hele landet velkommen til konferanse. – Vi har hatt to strålende dager og reiser hjem med både faglig og formingsmessig påfyll, sier Ragnhild Kokkersvold og Ågot Sannes fra Telemark og Morten Bårdsen fra Oslo. De startet den første dagen med formingsaktiviteter, som alle tre likte svært godt. – Dette skal jeg gjøre sammen med barna, sier Morten Bårdsen entusiastisk. – Det er så enkelt, og resultatet blir så flott. Formingslærer Thor Erik Magnusen pekte på at kunst som blir produsert i barnehagen, ikke må manipuleres for
PÅFYLL: Ragnhild Kokkersvold (t.v.), Ågot Sannes og Morten Bårdsen er storfornøyd med konferansen for ansatte i private barnehager.
mye av de voksne. 15 helt like påskekyllinger produsert av 15 barnehagebarn, er ikke et godt tegn. I tillegg til formingsaktiviteter, var det også innledninger om IKT i barnehage, taushetsplikt og foreldrenes rolle. Tekst og foto: INGEBORG VIGERUST RANGUL
Valgkamp på Kommunalkonferansen Årets Kommunalkonferanse er lagt opp som et valgverksted. Medlemmer og tillitsvalgte i forbundene i LO Kommune skal rustes med argumenter for å kunne drive valgkamp for
som garantist for et best mulig tilbud til flest mulig, uansett bosted og til overkommelige priser. Kulturlivet må kunne romme både private og offentlige initiativ, på samme vis som det rommer amatører og profesjonelle. Uten amatører, ingen profesjonelle – og vice versa. Hva så med utøverne? Som offentlig aktør har Rikskonsertene tilbudt gode og regulerte arbeidsbetingelser. Det har hatt positive ringvirkninger i bransjen. Her er det musikken som skal svinge, METTE HENRIKSEN AAS ikke lønna til dem som lager den. For kulturhusene er det viktig at Rikskonsertene tilbyr produksjoner de ellers ikke hadde kunnet presentere. Derfor burde kommunene i større grad vært tatt med på råd da Rikskonsertene ble utredet. Når det kuttes i øremerking til kultur, kommer mangfoldet i fare. Fagforbundet beklager reduksjonen av Rikskonsertenes konsertvirksomhet, men ønsker å se framover. Vi representerer de fleste kommunalt ansatte som driver med kultur, og samlet har vi en kolossal kompetanse. Den stiller vi gjerne til rådighet når Rikskonsertenes framtidige virksomhet skal utformes. 38 < Fagbladet 6-7/2011
partiene som støtter LO-forbundenes merkesaker. Fra morgen til kveld blir det politikk og PR, kultur og humor, debatt, gruppeseminarer, grilling og minikonsert med Åge Aleksandersen. Konferansen går av stabelen tirsdag 21. juni fra kl. 11.00 til 22.00 i Oslo Kongressenter (Folkets Hus).
Kvotering må til Alle yrkesseksjonene i Fagforbundet Sandefjord skal ha minst én person med minoritetsbakgrunn. Kvotering ble vedtatt i fjor, og de har fått det til. Fagforbundet Sandefjords flerkulturelle arbeidsgruppe med deltakere fra 15 forskjellige land var nylig samlet til et dagsseminar. Gruppa består av medlemmer med minoritetsbakgrunn og fungerer som en
MoS
referansegruppe for foreningens arbeid med integrering og inkludering. Nestleder i Fagforbundet Vestfold, Eddie Whyte sa at jobben med å skape et fellesskap som inkluderer alle må kjempes på tre fronter – på arbeidsplassen, i lokalsamfunnet og innenfor egen organisasjon. Arbeid mot diskriminering og rasisme er et prioritert område for FagforIVR bundet.
os/!5!.!3122!
1J3JPO
Distribuert med Fagbladet
LVMUVSBWJT GPS CBSOFIBHBS PH TLVMBS
© iStockphoto
P^j^o_bfabo lj kvkloph f _^okbe^dbk Kloph ?f_iflqbhclobkfkd) IKH) Kvklophpbkqbobq ld Mfoflk ph^i p^j^o_bfab clo dgbob dlab kvklophb _^okb_¼hbo qfidgbkdbibdb f _^okbe^d^o+ UFLTU;!FMJO!NPFO!LBSMTFO
Ñ!Wj!ibs!mztu!ujm! !cjesb!j!efuuf!qsptkflufu! gpsej!efu!fs!wjlujh!gps!Opstl!Cjcmjpuflgpsf. ojoh!bu!efu!fs!fju!hpeu!tbnbscfje!nfmmpn! cjcmjpuflb!ph!cbsofibhbof-!tfjfs!mfjbs! Twfjo!Bsof!!Ujooftboe/ Tbnbscfjefu!nfmmpn!efj!gpstlkfmmjhf! !qbsubof!fs!jllkf!gpsnbmjtfsu!foo /! Sftufo!bw! sfu!tlbm!tbnbscfjetqbsubof! vuwjlmb!qsptkflufu-!tpn!gÀsfcfmt!jllkf!ibs! g uu!oplp!obno/!Voefs!cjcmjpufllpo. gfsbotfo!j!Tubwbohfs!j!nbst!oftuf! s!wjm! qbsubof!tfjf!lpsmfjt!qsptkflufu!lpolsfu!tlbm! gvohfsf/
© Astrid Eidhammer Hjelmeland
P^j^o_bfabo lj kvkloph f _^okbe^dbkÆ
Jvhgb ^s gl__bk bo ^iibobfb dgloq Ñ!Efu!ß!otu!bmmfsfjf!nzlkf!hpe!mjuufsbuvs!gps! cbso!q !ozopstl/!Mftftfoufsfu!j!Tubwbohfs! ibs!bmmfsfjf!qsÀwe!vu!fju!ujmtwbsboef!qsptkflu! vubo!gplvt!q !n mgpsn-!ph!Lvootlbqt. efqbsufnfoufu!ibs!hkfoopn!CbsofibhfmÀgufu! tbhu!bu!tqs ltujnvmfsjoh!j!cbsofibhbof!fs!fju! tbutjohtpns ef-!tfjfs!jojujbujwublbsfo!ujm!efu! qmbombhef!ozopstlqsptkflufu-!Kboof!Lbsjo! TuÀzmfo!wfe!Ozopstltfoufsfu!j!Wpmeb/
Dlab kbqqsboh
Bokmeldingar
Tbnbscfjetqbsubof!ibs!pht !hpef!ofuuwfsl-! oplp!tpn!hkfs!kpccfo!mfuubsf/!Ozopstltfo. ufsfu!ibs!qfs!j!ebh!fju!gpsnbmjtfsu!tbnbscfje! nfe!21!cbsofibhbs!tqsfjeef!pwfs!ifjmf! mboefu/!Qjsjpo-!tpn!fs!fj!lvmuvsbwjt!gps!cbsof. ibhbs-!ibs!fju!pqqmbh!q !49!111!fltfnqmbs! ph!ibs!pht !fju!bqqbsbu!gps! !bssbohfsf!lvst! j!lpnnvobof/
Afpqofhqprqsfhifkd Bmmnfoom¿sbs!TuÀzmfo! tjuu!bscfjetpns ef! q !Ozopstltfoufsfu! fs!ozopstl!cbsof.!ph! vohepntmjuufsbuvs/ Ñ!Wj!tfs!lps!csb!efu! OZOPSTL!UJM!CBSO;! cmjs!j!efj!21!qjmpulpn. Kboof!Lbsjo!TuÀzmfo! nvobof!tpn!wj!o !ibs! usvs!bu!fju!gplvt!q !oz. fju!tbnbscfje!nfe-!ph! opstl!tqs ltujnvmfsjoh! fh!Àotlkfs!jllkf!bu!efuuf! bmmfsfjf!j!cbsofibhfo! Mboettbnbotmvuojohb!bw!oz. lbo!hkfsf!jefoujufufo! bscfjefu!tlbm!tupqqf! opstllpnnvobs!)MOL*!ibs!231! tufslbsf!ph!gÀsf!ujm!bu! fuufs!qsptkflufu-!tm s!jojujbujwublbsfo! vohepnnbs!à!zuubs! nfemfnfs-!efu!wjm!tfjf!oftufo! gbtu/ ifjn!jhkfo!fuufs!foeb! bmmf!ozopstllpnnvobof!ph! Ip!usvs!bu!fju!hpeu!bscfje!nfe! iÀhtlvmfvueboojoh/ à!fjsf!tqs loÀzusbmf!lpnnvobs! ozopstl!tqs ltujnvmfsjoh!lbo!ib! efs!ozopstl!fs!à!fjsubmtgpsn! fjo!qptjujw!fggflu!gps!vuwjlmjohb!bw! j!tlvmfo/!Opstl!Cjcmjpuflgpsfojoh!)OCG*!ibs! ejtusjlub/ svoeu!4311!nfemfnfs-!bw!efttf!fs!djslb!3211! Ñ!Efj!lpnnvobof!tpn!ibs!jooczhhkbsbs! qfstpomfhf!nfemfnfs/ tpn!fs!uszhhf!q !tqs l!ph!jefoujufu-!tu s! Tuzsfu!j!MOL!wbs!qptjujwf!ujm!jeffo!tpn! tufslbsf!nfe!ubolf!q !bu!vohepn!à!zuubs! TuÀzmfo!lpn!nfe/ ifjn!jhkfo-!tfjfs!TuÀzmfo/ Ñ!Wj!tfs!lps!wjlujh!efu!fs!bu!cbso!ph!voh. O s!tbnbscfjetqsptkflufu!gps! !hkfsf! epn!m¿sfs!tfh! !cmj!hmbef!j!mjuufsbuvs/!Efu!hkfs! ozopstlf!cbsofcÀlfs!ujmhkfohfmfhf!j!cbsof. efu!nphfmfh!gps!efj! !ujmfjhob!tfh!fju!hpeu! ibhfo!lkfn!nfjs!q !qmbtt-!lbo!lpnnvobs! tqs l!o s!efj!cmjs!fmesf-!tfjfs!ebhmfh!mfjbs!j! nfmef!tfh!q / MOL-!Wjebs!IÀwjtlfmboe/ Ñ!Wj!ibs!gvoefsu!mjuu!q !pn!wj!tlbm!mpllb! Ñ!Efu!iboembs!pn! !hkfsf!vohbof!ph!efj! nfe!bu!efu!fs!fju!qsptkflu!gps!lpnnvobs!nfe! wbltof!nfewjuof!pn!bu!efj!cvs!j!fjo!oz. gbsu!ph!tkÀmwujmmju-!tmvuubs!TuÀzmfo-!ph!wjtfs! opstllpnnvof/!N mfu!fs!efttvubo! !gÀsfcv! nfe!efuuf!ujm!npuupfu!ujm!Upokf!Hmjnnfsebm!j! !vohbof!q !mftfpqqm¿sjohb!tpn!lkfn!j!!tlvmfo-! cbsofcplgpsgbuubs!Nbsjb!Qbss!tj!qsjtmÀouf!cpl/ tfjfs!Kboof!Lbsjo!TuÀzmfo/
JLMM LD JFHL BIPH>O J>Q JLMM LD JFHL BIPH>O QFKD ?
s!lkfn!efu!vu!ß!sf!tqmjuufs!ozf! qfjlfcÀlfs!gps!efj!njotuf/!CÀlfof! iboembs!pn!efj!up!wfofof!Npqq!ph! Njlp-!tpn!fmtlbs!nbu-!lÀzsfuÀz-!ezs! ph!ujoh/!J!efj!up!cÀlfof!Qjsjpo.sfebl. tkpofo!ibs!mftf-!cmjs!wj!nfe!Npqq!ph! Njlp!q !kblu!fuufs!wbsjboubs!bw!nbu!ph! ujoh/!Efj!ß!oo!nfmmpn!boob!hvm!nbu-! mboh!nbu-!tÀu!nbu-!cm !ujoh-!nkvlf!ujoh! ph!ibsef!ujoh/! Efu!fs!gpsgbuubs!ph!jmmvtusbuÀs!Lbsj! Tubj!tpn!tu s!cbl!cÀlfof!pn!Npqq!
ph!Njlp/!Gjhvsbof!ifoobs!fs!czhef! pqq!bw!tjslmbs-!lwbesbu!ph!usflboubs! j!tufslf!sfuspgbshbs/!Upofo!j!cÀlfof! fs!hkfoopnh boef!qptjujw-!ph!gbshbs! ph!tujm!fs!nfe!ph!mfjfs!ptt!hkfoopn! Npqq!ph!Njlp!tj!ozthkfssjhf!kblu!gs ! tjef!ujm!tjef/!Hsfqfu!nfe! !mb!oplsf! ß!hvsbs!tujllf!ibmwwfht!vu!gs !tjeb! fs!nfe!q ! !qjssf!ozß!lob!ph!mpllbs! mftbsfo!ujm! !cmb!wjebsf/!Lwb!ß!oo!wj!q ! oftuf!tjef@!
Bw;!Lbsj!Tubj Efu!Opstlf!Tbnmbhfu!3122 CÀlfof!bwtmvuubs!nfe!tqÀstn m!ujm! mftbsfo-!oplp!tpn!gpsmfohfs!cÀlfof! vu!j!fjo!qsbu!pn!lwb!wj!tkÀmwf!mjlfs!ph! lkfoofs!bw!ujoh!ph!nbu/!ÈLwb!gps!ujoh! mjlfs!ev@É Upzoj!Upcfll
© iStockphoto
MLPFQFSB QFI A>Q> Abf Ü bpqb klophb _^okbe^d^o qfi_vo afdfq^ib sbohq¼v qfi _^ok^ ld _orhbo abf f abq mba^dldfphb ^o_bfabq+ U F L T U ;! U P Z O J ! U P C F L L
A
fu!lkfn!gsbn!j!fj!obtkpobm!tqÀskfvoefs. tÀljoh!pn!vucsfjjoh-!csvl!ph!ibme. ojohbs!ujm!ejhjubmf!wfsluÀz!ph!tqfm!j!opstlf! cbsofibhbs/!Ifs!ibs!fjo!tfuu!q !j!lwb!hsbe! cbsofibhbof!fjh!ph!csvlfs!ejhjubmf!wfsluÀz-! ph!lwb!efj!cmjs!csvluf!ujm/!:9!qsptfou!bw! cbsofibhbof!ibs!ebubnbtljofs-!ph!95!qsp. tfou!bw!cbsofibhbof!csvlfs!ebubnbtljob! tpn!fjo!efm!bw!ujmcpefu!ujm!cbsob/!Cfssf!3.6! qsptfou!bw!efj!tqvsef!j!voefstÀljohb!wbs! tlfqujtlf!ujm!ejhjubmf!wfsluÀz/ Cbsofibhbof!tpn!mfu!cbsob!csvlf!qd.fo! tpn!fjo!efm!bw!ujmcpefu!j!lwbsebhfo-!csvlfs!
ibo!gps!fjo!tups!efm!ujm!tqfm/!Ifs!pqqmztfs! cbsofibhbof!bu!efj!ifmtu!csvlfs!ibo!ujm! efu!efj!pqqmfwfs!tpn!qfebhphjtlf!tqfm/! Cbsofibhbof!tpn!ujmmfu!tqfm-!nfjofs! h!bu! cbsob!cÀs!ib!qfebhphjtl!sfuumfjjoh!gs !efj! ujmtfuuf!o s!efj!tqfmfs/!VoefstÀljohb!tzofs! bu!efj!à!ftuf!ujmtfuuf!gÀmfs!tfh!lpnqfufouf!ujm! !csvlf!qd.tqfm!tpn!fjo!efm!bw!efu!qfeb. hphjtlf!bscfjefu/!Cbsofibhbof!tpn!ujmczs! qd.tqfm-!fs!kbnu!pwfs!nfjs!qptjujwf!ujm!csvl! bw!qd.tqfm!j!cbsofibhfo!ph!ibs!tuÀstu!usv! q !bu!tqfmjoh!lbo!hkf!tptjbmf!ph!tqs lmfhf! gpsusjoo!gps!cbsob/!
93!qsptfou!bw!cbsofibhbof!j!voefs!tÀljohb! ibs!fjhb!ifjnftjef/!Tupsu!tfuu!csvlfs!cbsof. ibhbof!ifjnftjeb!tj!ujm! !jogpsnfsf!gpsfmesf! ph!qpufotjfmmf!tÀlkbsbs!pn!n m-!wjtkpobs! ph!qmbobs!gps!cbsofibhfo!ph!ujm! !gpsnjemf! lpoublujogpsnbtkpo!ph!tÀlobettlkfnb/ VoefstÀljohb!fs!fjo!efm!bw!qsptkflufu! ÈEjhjubmf!pckflut!qmbtt!j!cbsot!tptjbmf!ph! tqs lmjhf!eboojoh!j!cbsofibhfoÉ!)EJHPC*-! fju!gpstljohtqsptkflu!j!sfhj!bw!IÀhtlvmfo! Tupse0Ibvhftvoe/!Ifjmf!sbqqpsufo!lbo! !mbtubtu!ofe!gs !xxx/gpstlojohtsbefu/op/!
KBF P> SBPIBJLKPQBO PQLOB JLKPQBO DO«Q FHHGB : fttf!up!npotufscÀlfof-!tpn! fs!hkfwof!vu!bw!efo!jtmboe. tlf!usjpfo!H fuumfs-!Ifntebm!ph! K! ote uujs-!nfe!K ote uujs!tpn! jmmvtusbuÀs-!wfslbs!wfe!gÀstuf!bvhf. lbtu!mjuu!nÀslf!ph!tlvnmf/!Wftmf. npotufs!ph!Tupsfnpotufs!fs!twbsuf! ph!hs -!efj!ibs!lwbttf!ufoofs!ph! lsbgujhf-!i sfuf!lspqqbs/!Nfo! efj!ibs! h!sfeef!bvhf!ph!gpsuwjmb! vuuszll!j!gkftfu/!Gps!Wftmfnpotufs! gÀmfs!bu!Tupsfnpotufs!bmmuje!tlbm!cf. tufnnf!ph!tkfgf-!ph!Wftmf!npotufs! tzoftu!efu!fs!wbotlfmfh! !tfjf!ofj! ujm!ujoh!ibo!jllkf!wjm!wfsf!nfe!q /! Tupsfnpotufs!q !tj!tjef!tfs! bu!Wftmfnpotufs!fs!t !à!jol!ujm!bmu-!
ufjlof-!n mf-!gpslmbsf!ph!cftufnnf! mfjlfs/!Efu!hkfs!Tupsfnpotufs!vo. efsmfhfo-!usjtu!ph!mfj/!Nfo!npotufs! hs¿u!wfm!jllkf-!hkfs!efj@ Efu!foebs!hpeu!nfe!c ef! Tupsfnpotufs!ph!Wftmfnpotufs-! tkÀmwtbhu/!Efu!n !efu!kp"!Nfo!gÀs! efu!hjs!cÀlfof!hspcpuo!gps!nbohf! hpef!tbnubmbs!pn!lkfotmfs/!Lpsmfjt! fs!efu!o s!wj!jllkf!w hbs!tfjf!gs !ph! tu !q !efu!wj!nfjofs!fs!sfuu@!Lpsmfjt! lkfoobtu!efu!o s!boesf!cftufnnfs! ph!fjo!tkÀmw!lkfoofs!tfh!njoesf!ph! njoesf!wfse@!Lpsmfjt!tlbm!wj!tfjf! ofj!o s!wj!nfjofs!efu@ Efttf!up!npotufscÀlfof!iboe. mbs!ujm!tkvboef!ph!tjtu!pn!efttf!tn !
npotusb!tpn!pguf! tju!joof!j!tkfmfof! w sf!ph!ljumbs!efj! ofhbujwf!ubolbof! ph!lkfotmfof!wj!lbo! ib!pn!ptt!tkÀmwf/!Efu! lbo!wfsf!hsfjuu! !g ! mvgub!npotusb!vu!ph! tfukf!pse!q !lwb!efj! hkfs!nfe!ptt/!Ph!ibs! ev!gÀstu!tfuu!fju!npo. tufs!jgÀsu!cbefsjoh-!à!zufbsncboe! ph!tpmcsjmmfs-!t !tmvuubs!ev!usvmfh! ! tzobtu!bu!efj!fs!t !tlvnmf/ Upzoj!Upcfll
Bw;!Lbmmf!H fuumfs-!Sblfm! Ifntebm!ph!ètmbvh!K ote uujs Ujm!opstl!wfe!Upwf!Cbllf Qbsbmmfmmvuh wfs!q !ozopstl! ph!cpln m Tlbme!gpsmbh
ttt+mfoflk+kl F?J F7H ? E D
CLOQBI CLO JBD vufo!njo!h s!j!gÀstuf!lmbttf-!ph!ibo!fs!t !ifmejh!bu!lmbttfo!ibot!
= lwbs!wflf!g s!cftÀl!bw!fjo!ujemfhbsf!m¿sbs!tpn!gpsufm!gps!efj/!
Eb[ 8hkc" EbW Jl[_j[d [bb[h 8WhX_[" aeh ^[djWh XWhdW eff b[l_d]Wh \h 5
1J3JPO
© Hege Myklebust
Fwfouzs-!tfhofs!ph!ijtupsjfs!lbo!ip!q !sbnt-!ph!ip!lbo!gpsufmkb! tmjl!bu!vohbof!tju!gkfusb-!j!tlsfll-!tlbefgsze-!tqfoojoh!fmmfs!sfjo! hmfef/!Lpoublufo!nfmmpn!gpsufmkbsfo!ph!qvcmjlvn!fs!jllkf!cspufo!fjo! bvhofcmjol/ Fh!fs!cmbou!efj!tpn!jwsbs!gps!iÀhumftjoh!!nzlkf! iÀhumftjoh!Ñ!gps!vohbs!j!bmmf!bmesbs/!Efu!fs!fuufs! lwbsu!pqqmftf!ph!wfeuflf!bu!efu!fs!wjlujh!ph!csb! !mftb!gps!vohbof/!J!ebh!wjm! fh!mjlfwfm!tm !fju!tmbh!gps! Ifhf!Nzlmfcvtu!fs! qsptkflumfjbs!gps!efo! gpsufmkflvotufo!Ñ!efo!tpn! ozopstlf!cbsofmju. fs!vbwifohjh!bw!efu!tlsjwof! ufsbuvsgftujwbmfo! psefu-!j!bmmf!gbmm!voefs!tkÀmwf! Gbmuvsjmuv gsbngÀsjohb/ Oplsf!ibs!efu!cfssf!j!tfh! Ñ!efj!lbo!gpsufmkb!ijtupsjfs!tpn!g s!ujmiÀzsbsbof!ujm! !mf!ph!hsjob-!ph!efj!h s!jllkf!bw!wfhfo!gps!fj!hpe! mÀho!ifmmfs/!Ev!lbo!hkfsof!tk !efj!tjukb!q !fjo!cfol! vubogps!efo!mplbmf!mboeiboefmfo-!nfe!fju!usvgbtu!qvcmjlvn-!fjo! !lbgßlpqq!ph!fju!hmjnu!j!bvhb/ Efu!wbs!lbotlkf!àfjsf!gpsufmkbsbs!gÀs@!Op!gps!ujeb!fs!nf!t !wbof! nfe! !ib!fju!nbovt!ujm!bmu!nf!tlbm!gsbngÀsb!nvoomfh-!bu!nf!lkfoofs! ptt!sfjou!ikfmqfmbvtf!vubo-!fh!lkfoofs!efu!j!bmmf!gbmm!tmjl!tkÀmw!pguf/! Nfo! !mzuub!ujm!fj!hpe!ijtupsjf!gs !fjo!tpn!wfslfmfh!lbo!gpsufmkb-!hkfw! fj!ifjmu!fjhb!pqqmfwjoh/!Lspqqttqs lfu-!tufnnfcsvlfo-!mjwfu!ph! tufnojohb!h s!ejsfluf!gs !gpsufmkbsfo!ujm!efj!tpn!mzuubs-!vubo!ßmufs/!
Cjmfub!evllbs!pqq!j!ipwvefu-!ph!lkfotmfof!cfssf!fs!efs/!T !gÀstuf. lmbttjohbof!tpn!g s!iÀzsb!pn!Uzsjibot-!tupsmfs!o s!efj!tfs!gÀsf!tfh! !nboofo!ph!lkfssjohb-!tnfefo!ph!lpllb!tpn!bmmf!ifoh!gbtu!j!hvmm. h tb-!tkÀmw!vubo!fjo!fjobtuf!jmmvtusbtkpo!ujm!ikfmq/ J!nÀufu!nfe!gpsufmkbsfo!tlbqbs!ujmiÀzsbsbof!tjof!fjhof!cjmfuf-!ph! hkfs!gpsufmkjohb!ujm!tj!fjhb/!Efu!nfjofs!fh!fs!fjo!hpe!hsvoo!ujm! !Àwb! tfh!j!gpsufmkflvotufo-!t¿smfh!pn!fjo!fs!ifmejh!opl! ujm! !bscfjeb!nfe!tn !cpso/!Cfusf!qvcmjlvn!foo! vohbs!lbo!fjo!ofnmfh!jllkf!Àotlkb!tfh!Ñ!efj!fs! npuublfmfhf!gps!bmu!efu!tqfooboef!ev!lbo!ufolkb! efh! !lpnb!nfe/!Wjttu!lsfw!efu!mjuu!fltusb!jootbut! !m¿sb!tfh!fwfouzs!ph!ijtupsjfs!vubocplt-!ph! wjttu!lsfw!efu!mjuu!npu!efj!gÀstuf!hpohbof! !lbtub! tfh!vu!j!gpsufmkfhmfeb!nfe!mjw!ph!joomfwjoh-!nfo! qsfnjfo!hkfs!efu!wfm!wfse!jootbutfo;!hmjusboef-! kvcmboef!cbsofbvhf-!tlsfll!ph!m uu!q !sfuuf! tubefs!Ñ!fj!pqqmfwjoh/! Ph!lbo!ev!gÀstu!oplsf!hpef!ijtupsjfs-!lbo!ev! hkfsof!ub!efj!tbnf!pqq!buu!ph!pqq!buu/!Nps!nj! ibs!fju!mjuf!sfqfsupbs!bw!gpmlffwfouzs!joof-!ph!ip!ibs!uspmmcvoef! ptt!vohbof!ph!ubmmbvtf!cbsofibhfhfofsbtkpobs!hkfoopn!fju!mbohu! zslftmjw!tpn!gÀstlvmfm¿sbs-!ph!op!fs!efu!cbsofcbsob!tjo!uvs/!Efj! cmjs!bmesj!mfjf!bw! !iÀzsb!pn!cvllfo!j!l m lfsfo-!ph!lwjo!gszefgvmmu! lwbs!hpoh!cjb!tvssbs!tfh!joo!j!Àzsfu!q !cvllfo/! Ibs!ev!jllkf!qsÀwe!efu!gÀs-!t !qsÀw!efu!op!Ñ!mft!gps!nfh-!tzoh! gps!nfh-!ph!jllkf!njotu;!Gpsufm!gps!nfh"
1J3JPO .lvst
Ibp jbfo m ttt+mfoflk+kl
Qfmp lpp m mfoflk=kloph*mi^k+kl Nf!wjm!hkfsof!ib!ujqt!ph!jootqfm!pn!efu!fs!oplp!ev!tzot!nf! cÀs!ub!pqq-!fmmfs!pn!ev!ibs!ujqt!pn!cÀlfs!nf!cÀs!tlsjwb!pn/!Tk !ph!ttt+mfoflk+kl
MFOFLK BO PQ¬QQ> >S HRKKPH>MPABM>OQBJBKQBQ) C>DCLO?RKABQ LD IKH QJSJPO!503122-!23/! shbohfo!Ñ!JTTO!2613.4147!!Vuhjwbs;!Tujgujohb!Qjsjpo!!Besfttf;!Qjsjpo-!Wbumboetw h-!5346!Ifcoft!Umg;!63!8:!15!93-!gblt!63!8:!15!92/! Ifjnftjef;!xxx/qjsjpo/op!!Botwbsmfh!sfebluÀs;!Btusje!Fjeibnnfs!Ikfmnfmboe-!umg!63!8:!15!95-!npc/!:8!2:!58!99!!F.qptu;!qjsjpoAopstl.qmbo/op!Lpssfluvs;!Ebh!Hkfsef!Gpsn!hkfwjoh;!Tbmjlbu!eftjho
POWERTREK II
MAGE-/RYGGTRENER
Effektiv kaloriforbrenning gir vektreduksjon og god kondis!
Flat mage til sommeren! Elektrisk muskelstimulering (EMS)
STRAM OPP KROPPEN
Nå 1.499,-
ODU
KT
P Rm vist på TV so
før 1.999,-
Nå 599,-
Plassbesparende sammenleggbar
før 1.199,-
Inkl. monitor og trinnløs motstandsreg.
Komplett
Kun 999,-
J A DA
SWI N G
J A DA
Avtagbar sykkelkurv
Sykkel-/ handlekurv
Sykkel-/ skulderveske
Kampanjepris!
Nå 399,-
Kun 499,-
før 599,-
Leveres også i marmor-grå!
Kun 599,-
FITNESSKO Basic sort
Basic hvit
Sandal hvit
Sport hvit/rød
Sport hvit/blå
Sandal sort
Nå 599,før 999,-
Alle våre produkter har 2 års garanti i henhold til kjøpsloven!
Mer informasjon og bestilling:
www.powermaxx.no eller ring 38 26 45 52
DigiDesign as
Aktiverer (+ 30%) og strammer muskulaturen i legger, lår, rumpe. Fysiologisk bueformede såler reduserer belastning på ledd og rygg.
Fotoreportasjen Foto: GIORGOS MOUTAFIS Tekst: SIDSEL HJELME
46 < Fagbladet 6-7/2011
Fagbladet 6-7/2011 < 47
48 < Fagbladet 6-7/2011
Fagbladet 6-7/2011 < 49
Indiske jenter uønsket
Velger bort jentebarn En ny folketelling i India viser at landets befolkning er oppe i 1,21 milliarder mennesker. Analfabetismen er på retur. Men den økende arbeidsløsheten blant unge og det stadig større underskuddet av jenter, kaster mørke skygger over Indias framtid. Tekst: ÅSMUND AUSTENÅ LØVDAL Foto: MELISA FAJKOVIC
T
radisjonelle kjønnsrollemønstre og den inngrodde tradisjonen med medgift fører til at jenter ofte blir sett på som en økonomisk byrde for familien. Indiske myndigheter har forbudt aborter basert på kjønn, men har ikke klart å få bukt med problemet. Politiet mottar daglig barn som er utstøtt fra familien eller som foreldrene ikke kan ta vare på. De tar dem med til domstolene som gir et barnehjem myndighet og ansvar for barnet. Utstøtt av familien I en av Mumbais forsteder ligger barnehjemmet som drives av Hindu Women’s
SPARTANSK: De få lekene på barnehjemmet Hindu woman’s welfare society henger på veggene.
50 < Fagbladet 6-7/2011
Welfare Society. Her får uønskede jentebarn en ny sjanse til å vokse opp. Barnehjemmet ble grunnlagt i 1928, og det bærer preg av mange tiår med intens bruk. Rommene er enkle og sparsomt møblert. Men kjøkken og sanitærforhold fungerer som de skal, og barnehjemmet har egen lege. Ujevala Ramjese, sosialarbeider ved barnehjemmet, forteller at det er stor etterspørsel etter barnehjemsplasser i India, og spesielt er det mange jentebarn som trenger et sted å bo. - Barna er alt fra nyfødte til voksne i 18– 19-årsalderen. De blir boende hos oss til de har fullført 13 års skolegang og har skaffet seg egen jobb og/eller gifter seg.
INDIA Innbyggertall: Ca. 1,210 milliarder Forventet levealder: 65,77 år for menn og 67,95 år for kvinner Andel lese- og skrivedyktige: 74 prosent Nyfødte jenter pr 1000 nyfødte gutter: 914
– Kan jentene fritt velge hvem de vil gifte seg med? - Ønsker en av jentene å gifte seg, må hun få den hun vil gifte seg med til å fylle ut en søknad. Her på barnehjemmet har vi en komité som vurderer om gutten er skikket til å gifte seg med en av våre jenter. Å gifte seg er en viktig avgjørelse, og den skal ikke gjøres forhastet. Heller ikke skal jenta presses til å gifte seg. Kjønnsbaserte aborter Det britiske medisinske tidsskriftet The Lancet gjorde i 2006 en undersøkelse som viste at det hvert år aborteres nærmere 500.000 jentefostre i India. Myndighetene har appellert til folk om at de heller bør overlate de uønskede jentebarna til det offentlige. Det anslås at det fødes 600.000 for få jenter hvert år. De kjønnsbaserte abortene har fått navnet «Gendercide» av aktivister som arbeider for å snu situasjonen. De kjønnsbaserte abortene viser en skyggeside av det indiske samfunnet, som for tida nyter stor øko-
nomisk vekst, økt levestandard og verdensmestertittelen i nasjonalsporten cricket. Rikdom gir flest aborter En undersøkelse utført av organisasjonen ActionAid India viser at det er familier fra de øvre kastene og fra de mest velstående delene av landet som mangler flest jenter. Kjønnsbaserte aborter er mest utbredt i de urbane områdene. De rike familiene har råd til å foreta ultralydundersøkelser som forteller fosterets kjønn. Rike og høyere utdannede familier ønsker som regel færre barn og har råd til å ta ultralyd. Den teknologiske og økonomiske utviklingen i landet fører til at stadig færre jentebarn blir født. Mobile ultralydklinikker
kjører fra nabolag til nabolag og tilbyr sine tjenester. Aktivister ønsker et forbud mot å bruke ultralyd til å fastslå fosterets kjønn og mot mobile ultralydklinikker. Spår uro Arbeidsløsheten blant unge indere er på vei oppover. Ifølge statistikken er den nå på 13,7 prosent for unge menn i urbane strøk. Dårlige utsikter på arbeidsmarkedet og økende seksuell frustrasjon blant unge menn, er i ferd med å bli en tikkende bombe. Flere kvinnerettighetsaktivister frykter at den økende mangelen på jenter vil gjøre indiske kvinner mer utsatt for vold, misbruk og menneskehandel. Det anerkjente, britiske tidsskriftet The Economist advarer mot at
USIKKER FRAMTID: I slummen Dharavi er det mange jenter med ei usikker framtid. Utdanning er dyrt, og familien må også betale bryllupsavgift for jentene. Til tross for at det er forbudt å ta abort basert på kjønn, er det store mørketall.
kvinneunderskuddet vil føre til stor sosial uro. I dag er det åtte prosent færre kvinner enn menn i India, og stadig flere menn finner ingen kvinne å gifte seg med. I et samfunn hvor ekteskapet står så sterkt, er dette svært problematisk. Lover tiltak Tallene fra den nye folketellingen har fått oppmerksomhet langt utenfor Indias lande- < Fagbladet 6-7/2011 < 51
Indiske jenter uønsket
FRAMTIDSHÅP: Tushar Dakhne fra Children’s future India (t.h.) hjelper barn og ungdom i slummen med å få utdanning.
grenser, og internasjonale medier har dekket saken. Internt har myndighetene høstet mye kritikk for ikke å ha håndhevet lovene mot kjønnsbasert abort godt nok og for manglende prioritering av saken. Indias innenriksminister Gopal Pillai har varslet full gjennomgang av myndighetenes politikk for å rette opp mangelen på jentebarn. Indias statsminister Dr. Manmohan Singh har ifølge nyhetstjenesten PTI uttalt at de kjønnsbaserte abortene er en nasjonal skam for India. Singh tar til orde for en nasjonal kampanje for å få bukt med problemet, og oppfordrer de offentlig ansatte til å spille en hovedrolle i det som omtales som et korstog mot kjønnsbestemt abort. Han har også uttalt at den sosiale diskrimineringen av kvinner må bekjempes med alle fysiske og moralske ressurser. Men mange stiller seg tvilende til om politikerne har vilje til å gjennomføre tilstrekkelige tiltak og reformer. Etterlyser mer handling Tushar Dakhne, sosialarbeider hos organisasjonen Childrens Future India (CFI), forteller at ulovlige aborter basert på kjønn 52 < Fagbladet 6-7/2011
fortsatt er et stort problem, til tross for myndighetens tiltak. - Det har dessverre blitt enda verre de siste årene. Til tross for fire tiår med kampanjer fra myndighetene, har situasjonen bare blitt verre. Vi trenger mer holdningsskapende arbeid i India, men vi står overfor enorme kulturelle og historiske utfordringer. Myndighetene må promotere og opplyse om jenters rettigheter; de tidligere kampanjene har ikke vært helhetlige og har ikke nådd ut til mange. Tushar Dakhne mener at myndighetene må sette behandlingen av jentefostre og jentebarn inn i en samfunnsmessig sammenheng. - Kampanjene må følges opp av konkret politisk handling, og ses i sammenheng med kvinners stilling ellers i India. Kvinners dårlige tilgang på jord og egen inntekt, og vold mot kvinner, er viktige faktorer. Det er en lang prosess å endre noe som sitter så dypt i vår kultur som kvinnesynet, men jeg er sikker på at vi kan klare det, sier Tushar Dakhne. Journalist og fotograf er elever ved Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole Ringsaker
Illustrasjonsfoto: Per Flakstad
Debatt SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.
MIDTØSTEN
Med eller uten skylapper Jeg ble imponert av Jorun Paulsens svar til Øyvind Svarstad i Fagbladet nr. 3/2011. Svaret ditt var midt i blinken. Jeg og mange med meg står 100 prosent bak deg. Endelig var det en som ikke hadde skylapper for øynene. Det var som jeg skulle skrevet det selv. Du er så oppdatert som noen kan bli. De fleste er så opptatt med arabisk propaganda at de tror blindt på alt som de hører i blad og tv etc. Skulle ønske at nordmenn kunne slutte med all denne rasismen mot jødene. Denne stakkars lille jordlappen som de har, blir misunt. Men vi som kan deres historie, vet også hvorfor det er sånn. Hatet mot jødenes Gud er også hat mot vår Gud. Men vi vet også at de skal seire til slutt. Det skal bli hardt å kjempe mot den allmektige. Stå på Jorun. Ikke fir på sannheten. Du er en god talsmann (kvinne). ÅMT
MIDTØSTEN
Sammensatt historie Jorunn Paulsen svarer Øyvind Svarstad i Fagbladet nr. 3/2011. Hun skriver at det aldri har eksistert et palestinsk folk, og at det var Arafat som diktet opp den betegnelsen. Hun skriver videre at Øyvind Svarstad ikke kjenner historien.
Når jeg leser det Jorunn Paulsen skriver, viser det meg at hun slett ikke kjenner historien. Historien er lang, og historien er komplisert. Jeg skal her forsøke å gi et lite bilde av den. Navnet Israel kommer fra bibelens Jacob som var far til 12 sønner, som senere ble stamfedre til Israels 12 stammer. Etter noen hundre år i Egypt flyttet disse stammene omkring 1200 f.k. til det området som i dag er Palestina/Israel. Under et opprør mot romerne i år 70 e.k. ble det jødiske tempelet ødelagt. Et annet mislykket opprør mellom 132 og 135 e.k. utløste den totale ødeleggelsen av det jødiske samfunnet i Palestina, og den jødiske befolkningen ble fordrevet. Navnet på provinsen ble endret fra Judea til syrisk Palestina. Palestina var under romersk herredømme fra 63 f.k. til 636 e.k. Etter Romerrikets fall, kom Palestina under arabisk styre, som varte til korsfarernes herredømme fra 1099 til 1299, så egyptisk styre 1299–1517, osmanerne fra 1517–1917, og fra 1917 var Palestina engelsk koloni. I alle disse årene har palestinerne vært palestinere. Etter ødeleggelsen av det jødiske samfunnet i Palestina rundt 132/123 e.k., ble jødene forvist til plasser vertslandene fant for godt. Der bygget de sine egne samfunn. De ble ikke fullverdige borgere, men levde i innestengte områder (som palestinere gjør i dag). De jødiske
gettoene ble som små stater i staten. Da verdens første generelle menneskerettserklæring så dagens lys i Frankrike i 1789, ble denne tilhørighetstryggheten revet bor. Nå skulle jødene ha samme menneskerettigheter som alle andre, og de kunne gå og reise hvor de ville. Etter mer enn 1000 år adskilt, hvor hørte de nå til? Med Theodor Herzels bok «Jødestaten» ble ideen om en egen stat for jøder kastet frem. I sin dagbok skriver han: «Det lovede land, der vi kan ha krum nese, bære svart eller rødt skjegg, være hjulbente uten å bli foraktet for det. Der skjellsordet «jøde» blir en like hedrende benevnelse som
tysker, engelskmann eller franskmann.» Han ønsket seg et «Mekka» for det jødiske folk – et sted der jødene kunne bli et folk som alle andre, en stat som kunne være en valfartstat for alle verdens jøder. Det skulle ikke være en stat for bare jøder. Der skulle være religionsfrihet, og det skulle være en stat med like rettigheter for hele befolkningen. Etter Herzels død i 1904, tok sionismens hovedstrøm en radikal annen retning. Nå ble målet et land bare for jøder. På den sionistiske kongressen i Basel i 1905 forsøkte Israel Zangwill med stor kraft å føre Hertzels politikk videre. Det klarte han ikke, og Israel i dag
MARXISME-KOMMUNISME Etter finanskrisa søker mange økonomer tilbake til Marx’ ideer.
Verktøy og fy-ord
Veteranen Åge Fjelds Dokumentarbiografi: «DU MÅ IKKE SOVE!» tar opp dagens historieforfalskning og arbeiderrørslas avpolitisering etter de harde trettiåra, om overvåkinga, tysk fangenskap, reiser i øst, visjoner om rettferd og med et kritisk marxistisk syn. Red. Solheim i Demokraten (A): «Jeg er glad fordi Fjeld sa ja til å skrive denne boka.» – og flere kjente historikere har rost den.
Hygg deg med boka i ferien. Bruk den mot høyrepopulismen. Selges hos Tronsmo. Tilbud direkte fra utgiver Kr 150,– portofritt Ved e-post: agefjeld@online.no og tlf. 69 271172 – 905 24 315
Fagbladet 6-7/2011 < 53
<
er stikk i strid med det landet Herzel ønsket seg. Fra 1882–1914 innvandret omkring 80.000 jøder til Palestina. Fra 1914 til 1939 økte antallet med 500.000. Arthur Ruppin, en velutdannet tysk jødisk jurist og økonom sa på den sionistiske verdenskongressen i 1929 at vi må komme bort fra den feilaktige oppfatningen som hersket i Europa i over et århundre og som førte til en katastrofal verdenskrig – den oppfatningen at bare én nasjonalitet kan være suveren i en stat. Under folkeforbundets overoppsyn må Palestina bli en politisk enhet der jøder og arabere lever side om side som to distinkte nasjonaliteter, med de samme rettigheter og privilegier. Ingen skal herske. Ingen skal herskes over. Jødenes rett til å komme til Palestina er like stor som arabernes rett til å bli der. Vi må selv bekjempe den sjåvinismen som vi avskyr hos andre. 14. mai 1948 ble staten Israel opprettet. 15. mai 1948 gikk det ut muntlig ordre fra Israel om å jage ut palestinerne. Bare den engelske kommandanten i Nasaret nektet å følge muntlig ordre. 800.000 palestinere ble jaget på flukt. Like før jul uttalte den palestinske forfatteren Susan Abulhawa i Aftenposten: «Israel har slettet Palestina fra kartet, fordrevet oss og stjålet alt vi eide. Alt vi sitter igjen med er 11 prosent av vårt historiske hjemland. Nå i form av isolerte bantustaner omgitt av truende murer, snikskyttere, kontrollposter, veier forbeholdt jøder og de evig voksende jødiske bosettinger bygget på konfiskert palestinsk eiendom...» Else Sofie Olsen
54 < Fagbladet 6-7/2011
Illustrasjonsfoto: colourbox.com
INTEGRERING
Det indre teller mest! Hvor hen man blir sett, om det er på jobben, hjemme eller på besøk, så legger de fleste merke til hvordan vi kler oss. Det forteller faktisk ganske mye om en person. Det har jeg merket. Det hele begynte da jeg begynte å bruke hijab. Akkurat da det var flest debatter om det i mediene. Nesten litt på trass. Det ga en god indre følelse. Etter hvert begynte jeg med abayah/jubbah. Det er en drakt som ser ut som en stor kjole med lange ermer. Mens hijab dekker hodet, dekker abayahen alt bortsett fra ansikt og hender. Jeg har skjønt at påkledning egentlig betyr ganske mye for hvordan en annen person forholder seg til deg. Det er helt utrolig hvor mange fordommer
vi mennesker har i oss, og i hvilke situasjoner de kommer til orde. Etter at jeg begynte å bruke både abayah og hijab, har jeg opplevd å bli sett ned på, ikke komme inn i samtaler, plutselig bli usynlig, bli ledd av. Dette kommer utrolig nok ikke bare fra nordmenn. Selv ikkepraktiserende muslimer syns det er rart når noen prøver å følge islam, og de prøver å ydmyke oss. Presset kommer fra mange kanter; fordi jeg er jente, blir jeg undertrykt av menn, siden jeg bruker hijab, blir jeg undertrykt av dem som misliker at kvinner dekker seg til. Dessuten er jeg flerkulturell; til tross for at jeg er født og vokst opp her i landet, blir jeg ikke behandlet som mine medborgere som ser vestlige ut. Folk tror at undertrykkelsen kommer fra hjemmet, men den største undertrykkelsen kommer faktisk fra samfunns-
medlemmene jeg møter der ute. Undertrykkelsen starter med en gang jeg går ut av huset og møter verden via jobben. Jeg valgte denne bekledningen av egen vilje. Den får meg til å føle meg fri, mens samfunnet jeg møter presser meg til å gi slipp på noe som gir meg en positiv energi − nemlig å dekke meg til. Jeg deler kontor med flere kollegaer. Jeg sitter nærmest døra, og med ansiktet vendt mot døra. En kollega sitter med ryggen mot døra og lenger unna. Da det kom inn en person for å spørre om hjelp, henvendte han seg likevel til min kollega i stedet for til meg, selv om det er jeg som egentlig kunne hjelpe ham. Jeg ble sannsynligvis usynligjort på grunn av påkledningen. Har jeg ingen autoritet siden jeg dekker meg til? Eller blir muslimske kvinner framstilt feil, for eksempel når media viser et bilde av oss som undertrykte uten egen vilje, og dermed ingen autoritet? Dette er galt! Et annet tilfelle på jobb var da jeg ga en annen konsulent opplæring. En person kom inn og spurte min kollega om hjelp og usynligjorde meg. Jeg hadde på meg hijab og abayah, mens hun hadde på seg vanlige klær. Det morsomme er at vedkommende ble overrasket over at det var jeg som kunne hjelpe ham, og over at jeg snakket flytende norsk. Jeg har fått mange positive reaksjoner også. De fleste har jeg fått fra somaliske kvinner. Det er kanskje ikke så vanskelig å forstå siden de går med abayah og hijab selv. Jeg har på følelsen at somaliske kvinner ikke er så undertrykte hjemme som de er i møte med samfunnet. Jeg skjønner at de sikkert støter på mange hindringer på grunn av sin identitet. Osloborger
POLITIKK
Generalisering av Frp-ere
ansatte under et kommunevalg, som nå til høsten. Da velger vi hvem som skal være vår arbeidsgiver de neste fire årene. Høyre og Frp (blårussen) har i altfor mange år styrt Oslo. Det må vi sette en stopper for. Faafeng sier i sitt innlegg at Frp-ere brenner for helsesektoren. Jeg vil be henne om å kaste et blikk på eldreomsorgen i landets hovedstad. Det er et område som Frp-byråden har hatt ansvaret for i mange år. Etter min mening skinner det ikke akkurat av eldreomsorgen i Oslo. Bruk av stoppeklokke og bestemor ut på anbud, er ikke noe å rope hurra for. Kan i forbifarten også nevne Adeccoavsløringene. Etableringen av Sykehjemsetaten i Oslo i 2007 tror jeg ikke var noe lurt grep. Etter min mening ble det ingen flere hender i eldreomsorgen i Oslo. I Oslo vil vi ha en verdig
for Supertanker
Henviser til Marit Liv Faafengs innlegg i nr. 4 av Fagbladet under overnevnte tittel. Innlegget var en kommentar til mitt innlegg i nr. 2 ang. damene på Grønland. Jeg valgte å bruke formuleringen «nyttig idiot for Frp» for å sette ting på spissen. Selvfølgelig er ikke LOs nestleder en idiot. Hun er det stikk motsatte, ellers hadde hun ikke vært der hun er i dag. Det jeg frykter, er at Frp skulle høste noen billige politiske poenger på nestlederens støtte til disse damene på Grønland i Oslo. Frp-ere er heller ikke noen idioter, selv om jeg er sterkt uenig i den politikken de står for og fører her i Oslo. Det er en ærlig sak å være uenig.
Faafeng har ikke forstått mitt budskap. Det er ikke mitt problem, men hennes. Hun skriver videre: «Jeg synes at dette kom helt ut av kontekst da dette ble projisert i en bisetning og generaliserte en stor gruppe både i LO og i Frp som vitterlig arbeider i helsevesenet. Det er meget godt kjent at Frpere brenner vel så mye for helsesektoren som de rødgrønne har vist at de ikke gjør.» Med all respekt å melde – jeg kan ikke med min beste vilje se at jeg har nevnt helsevesenet med ett eneste ord i mitt innlegg. Påstanden du kommer med, vil på skytterspråket i beste fall blitt kalt for skivebom. Som mangeårig tillitsvalgt/fagforeningsleder i Sporveien, er jeg selvfølgelig opptatt av politikk, det er jo hverdagen vår det gjelder. Spesielt viktig blir det for oss kommunalt
Nå har alle råd til å ikke finne seg i det Er du medlem i et LO-forbund kan du få din egen advokat, også privat. Advokatforsikring koster 110 kroner i måneden og gir deg hjelp hvis du trenger juridisk bistand. Les mer på lofavor.no, send sms ADVOKAT til 2440 eller ring 15 32 600.
eldreomsorg. Vi skal gi sykehjemsplasser til alle som har behov for det. Vi skal avvikle stoppeklokke-omsorgen, og gi eldre større mulighet til selv å velge innholdet i den omsorgen de får. Den beste garantisten for dette er de rødgrønne. Derfor må vi ha nytt mannskap i byrådskontorene etter kommunevalget. I mitt innlegg så langt har jeg nevnt to kvinner. Må også trekke fram en tredje kvinne, varaordføreren fra KrF. Det hadde ikke vært mulig for H og Frp å styre Oslo uten støtte fra KrF. En stemme til KrF i kommunevalget, er derfor en stemme på det sittende byrådet. Kjære leser/velger. Dette er et stort tankekors. Eller er det slik at taburetten er det viktigste for kristenfolket? Godt valg folkens! Arnt Olsen, tidl. bussreparatør
Gjesteskribent
Dama bak disken på bakeriet ser på oss med et oppgitt blikk. Hvis vi skulle ha tre store marsipankaker, burde vi ha bestilt dem på forhånd. Vi kan ikke bare komme busende inn en tidlig fredag morgen og kjøpe opp hele beholdningen deres.
Omtanke, solidaritet, samhold Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.
< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:
Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant.
Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.
Hanna Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.
Vi sier som sant er, at vi kunne ikke vite at det skulle bli akkurat i dag at regjeringen bestemte seg for å si nei til å åpne områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring. Da får vi kakene. Vi kjøper glasur og skriver Lofoten på den ene, Vesterålen og Senja på de to andre. Og mens havområdene er blitt stengt, sprettes kakene. Samhold. Kampen mot Norges rikeste og mektigste næring var vi dømt til å tape. Historien om Statoil er historien om en bortskjemt unge i en lekebutikk; de har fått det de har pekt på. Og fingeren har de siste årene pekt på den smale sokkelen utenfor Nordlandskysten. Mot reklamekampanjer i millionklassen, mektige allierte i næringslivet og på Stortinget har det stått miljøvernere, fiskere og lokalbefolkning. Og vi har stått han av. Oljelobbyens millionkampanjer er blitt møtt med folk som har skrevet i avisene, stått på stand, laget konserter og samlet underskrifter. Da regjeringen valgte miljø foran olje i disse fantastiske havområdene, var det et bevis på at engasjement nytter. På melodien til ABBAs Mamma Mia synger vi: «Oljeboring, vi vil ikke ha det. Stopp opp, fisken må få leve. Oljeboring, vi skal kjempe slaget. Hør her, dette’r det vi krever. Jens, du må sett’ ned foten.
56 < Fagbladet 6-7/2011
Oljefritt er på moten. Vern om Lofoten og Vesterålen. Hør vårt budskap (å-å-å) runge her fra torget: Ap, sats på et fornybart Norge.» Sangen ble første gang sunget utenfor Arbeiderpartiets landsmøte. Nå synges den på seiersfesten, og jeg tenker at først og fremst har dette vært et fantastisk morsomt arbeid å være en del av. Da regjeringen i 2006 stengte disse havområdene, var det ingen som trodde at vi kunne få til det samme igjen. Meg selv inkludert. Så har trua økt i takt med gode meningsmålinger for vår sak, økende støtte og engasjement fra Kirkenes i nord til Lindesnes i sør, og veldig mye moro underveis.
Det er hos dem matproduksjonen vil falle, det er der vannmangelen blir størst, og det er de som er dårligst rustet for å takle hyppigere naturkatastrofer. Hver dag tar rike land avgjørelser som vi vet vil øke utslippene, mens de som må bære konsekvensene sjelden blir hørt eller husket på. Bare en utsettelse. Oljeindustrien kommenterer vedtaket og sier det bare er snakk om noen få år. Vi har hørt det før. I 2006 var det også bare en utsettelse, og vi ble fortalt at om fire år var det tut og kjør. Fem år er gått, og det er utsatt igjen. Lofottorsken får svømme i fred en stund til, og verden er foreløpig spart for store klimagass-
«Å være opptatt av å løse miljøproblemene, handler om solidaritet. Klimaproblemet er grunnleggende urettferdig.» Solidaritet. Å være opptatt av å løse miljøproblemene, handler om solidaritet. Klimaproblemet er grunnleggende urettferdig. Vår del av verden står for de store klimagassutslippene, og mens vi i Norge har bygd vår rikdom på å pumpe opp olje og gass fra havbunnen, er det verdens fattigste som betaler prisen. De er de som rammes hardest av et endret klima.
utslipp fra havbunnen utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Omtanke. Miljøvern er ikke bare solidaritet med dem som lever i de fattigste landene, det er også omtanke for dem som kommer etter oss. Hva slags klima er det de skal leve i? Hva slags natur skal stå igjen til dem? En kjent hytteregel er at du skal forlate hytta i den stand du
Foto: Berit Roald/Scanpix
ønsker å finne den. Jeg tviler på at de som i dag står på for å få bygget ned norske naturområder, som bidrar til giftutslipp i norsk fjorder og havner eller som bidrar til økte klimagassutslipp i Norge, gjør det av hensyn til barna sine. Det er her og nå som teller, så får framtida rydde opp. Mens Lofoten, Vesterålen og Senja ble spart for oljeborene, ble andre områder åpnet for boring. Olje- og energiministeren har etter avgjørelsen brukt andre anledninger til å kaste nye områder etter oljeindustrien andre steder langs sokkelen. Det gjenstår med andre ord mye. Skal vi vinne flere saker, må vi
også bli større og sterkere. Og det er her du kommer inn i bildet. Når du nå holder dette bladet i hånda, er det antakelig fordi du er medlem i Fagforbundet. Ordene omtanke, solidaritet og samarbeid er valgt som verdier som løftes fram av organisasjonen. Omtanke, solidaritet og samarbeid er det miljøvern handler om. Sterke krefter jobber for å få bore mer etter olje, etter å få bygget ut nye naturområder – og klimafornekterne, som mener forskerne jukser når de forteller oss at kloden vår stadig blir varmere, vokser på meningsmålingene. Det er bare å brette opp ermene, og for
å si det i klartekst: Det er bare å melde seg inn. Miljøorganisasjonene trenger den støtten de kan få. Det er godt med kake. Særlig seierskake. Små og store seire for miljøet vinnes stadig rundt omkring, men samtidig tas det hver dag avgjørelser som går i feil retning. Skal det bli mer kake og flere miljøseire, må det også bli flere miljøvernere. Enten du har mye, lite eller ingen tid (utover å betale kontingenten) kan du være med på å gjøre en innsats. Beviset på det ligger i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Som man sier i Natur og Ungdom: Hvis ikke du, hvem? Hvis ikke nå, når?
11. MARS 2011: Natur og Ungdom feirer at regjeringen har bestemt seg for å droppe konsekvensutredning om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Fagbladet 6-7/2011 < 57
E
ldre mennesker kan trenge hjelp mot mange ulike typer overgrep. Det kan være fra en voldelig sønn eller datter, eller fra en utagerende og aggressiv ektefelle. Vi snakker ikke nødvendigvis om fysisk vold, nesten like ofte dreier det seg om psykisk trakassering eller rett og slett manglende oppfølging fra omsorgsmyndigheter. Mange er rammet – Oftest er det de eldre selv eller pårørende som kontakter oss, sier seksjonssjef Synøve Minde og fagkonsulent Gyri Scheie ved ressurssenteret «Vern for eldre» i Oslo. I fjor fikk senteret inn 445 meldinger, en økning på 70 fra året før. – Det betyr ikke nødvendigvis at vi har en økning i antall overgrep mot eldre, men etter ti års drift er vi blitt mer synlig, og det resulterer i at vi får flere henvendelser. – Dette er et tabubelagt emne som mange av de eldre forbinder med stor skam, derfor er mørketallene store. Det fins lite forskning på området i Norge, og vi har har ingen undersøkelse som med sikkerhet kan si hvor mange eldre som utsettes for overgrep. – Ut fra utenlandske undersøkelser og klinisk erfaring i Norge, kan vi likevel anslå at mellom fire og seks prosent av befolkningen over 67 år har vært utsatt for vold eller trakassering, sier Minde og Scheie. På landsbasis snakker vi da om ca. 24.000 mennesker. Gir råd Begge berømmer Oslo kommune som samlet kunnskapen om overgrep mot eldre i et prosjekt allerede i 1991. Fra 1994 ble prosjektet gjort om til et permanent tilbud. Fra 2008 har senteret også fungert som en nasjonal kontakttelefon for eldre som er utsatt for vold og overgrep. – Vi fungerer dessuten som rådgivere for det øvrige hjelpeapparatet, forteller Scheie og Minde. – Dette er et problemområde som kan være vanskelig å håndtere. Mange eldre prøver å skjule overgrepene fordi dette er et skambelagt tema, og selv om de ikke direkte dekker over det som skjer, syns de det er vanskelig å snakke om, sier de. Tegn å se etter Det fins flere kjennetegn som kan tyde på at eldre blir utsatt for overgrep. Her er noen 58 < Fagbladet 6-7/2011
Overgrep har ingen aldersgrense Overgrep mot eldre mennesker er tabubelagt, og mørketallene er sannsynligvis store. «Vern for eldre» er et ressurssenter som skal hjelpe eldre og deres pårørende mot vold og trakassering. Tekst: PER FLAKSTAD
stikkord for hva ansatte i hjemmetjenesten kan se etter: • Stadige blåmerker eller brudd. • Vekttap eller andre tegn på depresjon. • Den eldre skvetter lett og virker mer engstelig enn vanlig. • Den eldre kan sove dårlig. • Den eldre trekker seg tilbake og vil ikke ha sosial kontakt. • Det kan være misforhold mellom skader og hva den eldre forteller om det som har skjedd. • Pårørende nekter den eldre å ta imot hjelp
eller sørger for at den eldre aldri får være alene med helsepersonell. • Nære pårørende eller omsorgspersoner virker å ha stort alkoholforbruk eller problemer med medikamenter eller narkotika. • Demens hos en av ektefellene, samtidig som familien mottar lite hjelp fra det offentlige. Må bruke tid – Det trengs ofte litt tid for å se om noe er galt. Dessuten er det viktig å bygge tillit for å
Illustrasjonsfoto: colourbox.com
Ulike typer overgrep: Et overgrep kan være mye mer enn fysisk vold som slag og spark. Her er en liste med definisjoner som Vern for eldre bruker i sitt arbeid: Fysiske: Overgrep som medfører smerte eller skade. Fysisk tvang eller bruk av medisiner mot de eldres vitende og vilje. Psykiske: Trusler, utskjelling, truende adferd, ydmykelser og isolering. Seksuelle: Enhver form for uønsket seksuell kontakt. Økonomiske: Ulovlig eller urettmessig bruk av eldres penger, eiendeler eller ressurser. Strukturelle: Organisering av tiltak eller mangel på tiltak som fører til at den eldres liv, helse og sikkerhet ikke bli ivaretatt, enten det skjer i privat eller offentlig regi. Et eksempel kan være manglende rutiner for bruk av tvang på en institusjon.
Vern for eldre:
Foto: Per Flakstad
• Tverrfaglig kompetanse er samlet i ett ressurssenter med sju ansatte. • Viktigste oppgave er å drive helsefremmende arbeid for å styrke eldre i en vanskelig situasjon. Skal også drive rådgivning for andre som er i kontakt med overgrepsutsatte eldre, samt avdekke vold og overgrep og synliggjøre omfanget av problemet. • Hjemmeside: www.vern-for-eldre.no
kunne snakke med den eldre om den vanskelige situasjonen, sier Minde og Scheie. – Finn et godt øyeblikk og ta opp mistanken om at noe er galt. Det er viktig å tørre å gå inn i situasjonen, men samtidig må ikke en slik samtale få preg av konfrontasjon. Da forsvinner tilliten. De understreker også at det er viktig å ikke gå alene med mistanke eller visshet om at eldre utsettes for overgrep. Dette må tas opp med nærmeste overordnede så raskt som mulig, slik at det eventuelt kan settes i verk tiltak.
Landsdekkende kontakttelefon De siste tre årene har Vern for eldre hatt ansvaret for en landsdekkende kontakttelefon. – Vi håper en slik kontakttelefon blir opprettet på permanent basis når prosjektet er slutt. Vi mener den er et viktig tilbud til eldre over hele landet som er i en fortvilet situasjon og ikke vet hvor de skal henvende seg. – Det er viktig å huske at vold og andre overgrep ikke har noen aldersgrense, sier Synøve Minde og Gyri Scheie.
KONTAKT: Stadig flere henvender seg til «Vern for eldre» i Oslo, som også har vært med på å bygge opp en nasjonal kontakttelefon.
Fagbladet 6-7/2011 < 59
Foto: Bjarne Riesto
Oss
ET HJEM: – Vi prøver å tenke ut ifra pasientens behov, og vi går ikke etter klokka, sier Mariann.
Vil så gjerne gi mer ARBEIDSGLEDE:
Mariann Lindi Hjelpepleier ved Polmak eldresenter, Tana kommune
En vakker sommerdag inviterer Mariann Lindi med seg en av pasientene ut. Etter en liten spasertur setter de seg på en benk utenfor lokalmuseet. De sitter ved siden av hverandre og bare nyter varmen og den gode angen av jord og grønt. Det er en riktig gammel dame Mariann har fått med seg. En av dem som sjelden sier noe. Hun har ikke lenger så mange ord. Kanskje hun heller ikke har så mange minner. Men i dag er det noe som vekker minnene. Kanskje er det en duft, en farge eller museet de sitter utenfor. Og at de har så god tid. Hun begynner å fortelle om den gangen hun gikk på skolen. Hun husker hva læreren het, og hun forteller om små episoder fra skolestua. Den historia dukker opp i minnet til Mariann når hun skal si noe om hva hun setter størst pris på ved jobben som hjelpepleier på et hjem for personer med 60 < Fagbladet 6-7/2011
langtkommen demens eller demens kombinert med psykiatriske lidelser. – Det beste med jobben er de små øyeblikkene når pasientene gjenfinner identiteten sin, sier Mariann. Og når vi klarer å gi pasientene følelsen av mestring, og en meningsfylt hverdag. At vi klarer å styrke deres selvfølelse. Da kjenner jeg at jeg bidrar til at pasientene får det godt. – Men vi får ikke jobbet på den måten vi ønsker, sier hun da vi påpeker at noen måtte låse opp for fotografen og meg da vi kom. Mange av pleierne på eldresenteret har videreutdanning, personalet er stabilt og sykefraværet lavt. Mariann sitter selv i kommunens demensteam. – Vi vil gi mer, men det er et sprik mellom vår og politikernes oppfatning om hva som er godt nok for pasientene, sier hun. Mariann forteller at personalet ikke lenger bare snakker i gangene, men er blitt flinkere til å ta direkte kontakt med politikerne for å påvirke dem. Tekst: KARIN E. SVENDSEN
Utdeling av nåler Fagforbundet Saltdal avd. 430 hadde merkeutdeling før jul til 25- og 40årsjubilantene. Det var en koselig tilstelning hvor seks av ni jubilanter kom. To av dem fikk LOs 40-årsnål.
25-ÅRSJUBILANTER: Olaug Andersen, Bjørg S. Riise, Ruth Lillian Rishaug og Oddveig Pedersen.
På bildet: Bjørn Strøm, Liv Storsletten, Jorunn Oseng, Wenche Erikstad, Bjørg Nordås og Vidar Tekst: Lindis Pettersen Jakobsen.
40 ÅR I LO: Vainø Nilssen, Odd Lampe, Gunvald Jonas og Malene Jansen.
Jubilanter i Alta
Sykepleier Anna Gyda Mauseth er en av de ti nye bidragsyterne til barnebyen.
Fagforbundet Alta, avd. 319 vil gratulere alle våre jubilanter, også de som var forhindret fra å delta på årsmøtet og merkeutdelingen. På årsmøtet vervet vi også ti nye faddere til Fagforbundets barneby i Tekst: Grete J Thomassen Angola.
25-årsjubilanter Fagforbundet avd. 460 Jevnaker hadde invitert sju medlemmer med 25 års medlemskap i forbundet, og to av dem møtte opp til merkeutdelingen. Fra venstre: leder Bjørn Andreassen, 25-årsjubilantene Inger Lise Hval og Grethe Lund, og Dagny Christin Sten fra Kompetansesenteret for Østlandet. Tekst: Bjørn Andreassen
Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no
Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo
Merkefest i Årstad I mars hadde Fagforbundet Årstad sin årlige merkefest. En 40-årsjubilant og sju 25-årsjubilanter møtte fram, og vi hadde en koselig kveld.
Etterlysning Nå er det 30 år siden vi gikk ut fra Ullevål hjelpepleierskole (1980). Alle som kjenner seg igjen på bildet og som har lyst til å treffes igjen, må ta kontakt
med Tove Eidså Rike, tlf. 900 38 929, e-post brike@c2i.net eller Anne Amdal, tlf. 901 13 405, e-post anne.amdal@sshf.no Tekst: Tove E. Rike
FORAN (F.V.): Sissel Andersen, Evelyn Helle (40 år i LO), Eli Kate Sandvik, Elin Urø og Else Daae. BAK: leder av Fagforbundet Årstad, Anneline Tekst: Anne-Grete Hop Mjeldheim, Unni Cathrin Strønstad og Kari Solberg.
Fest for jubilanter i Ski
FRA VENSTRE: leder Gunn Korsbøen i Fagforbundet Ski, Mona Larsen, Else Grethe Kristiansen (40), Renee Fuglesang, Lilly Hammervold Myrvang (40), Kirsti Nyberg Karlsen, Torstein Heimveg.
I slutten av mars inviterte Fagforbundet Ski sine jubilanter til middag. 19 jubilanter med ledsager var invitert. Tre medlemmer har vært med i 40 år i LO, og 16 har vært 25 år i forbundet. Dessverre var det ikke alle som kunne komme. God mat og to unge jenter som underholdt med sang og musikk, sørget for en hyggelig kveld. Tekst: Gunn Korsbøen
Stor stas i Vega Her er noen av de som fikk 25-årsmerke under jubileumstilstelningen på Vega. Fra venstre Steinar Hauan, Wenche Mathisen, Aslaug Johansen og Jorun Skjevling. Tekst: Aud Janne Breivik
FRA VENSTRE: leiar Bjørg Skarstad, 25-årsjubilantane Gunnvor Risholm Jakobsen, Tordis Sande, Ann-Margrethe Eide og Kirsten Mykland. Til høgre Arne Spilde, hovudtillitsvald og leiar i Fagforbundet Stryn.
Heder og ære i Gloppen På årsmøtet til Fagforbundet Gloppen feiret vi to medlemmer med 40 års medlemskap i LO og fire av de tolv medlemmene med 25 års medlemskap i Fagforbundet. Tekst: Bjørg Skarstad
FRA VENSTRE: 40-årsjubilantene Harald Kvam og Borghild Wulvik, og 25-årsjubilantene Odd Egil Berg, Anne Kristin Bolme, Inger Hjelvik, Kåre Trevor Gjendem, Ruth Ødegård Junge, Anne Karin Romuld, Svein Martin Ovesen, May Bente Romuld og Eli Irene Svensli.
Merkemedlemmer i Molde FRA VENSTRE: leiar Bjørg Skarstad, 40årsjubilantane Kirsten Olga Sundt og Oddbjørg Sande. Arne Spilde, hovudtillitsvald og leiar i Fagforbundet Stryn (t.h.).
På Fagforbundet Molde avd. 269 sitt årsmøte hadde vi utdeling av 40-årsmerke i LO og 25-årsmerke i forbundet. I år var det fem styk-
ker som skulle ha 40-årsmerket og 25 medlemmer som skulle ha 25-årsmerket. 11 av jubilantene Tekst: Linda Moen var til stede.
Fagbladet 6-7/2011 < 61
Kryssord EKSEM LITEN ROSIN GRØNTAREAL
LUFT- REKKEENSFARTS- FØLGE, LIKE ORG. FORK. KONS. ARTET
ER DET ULLFOR- GJORT STOFF GUDER VEDTAK OM
SKRIKE
MØBEL- EN GRUP- PAUL PE PREP.
GAVMILD
VISEVERT
MINNEARTIKKEL
FISK RASESKILLEPOLITIKK
OKKUPERT
DE BREDE LAG
LYKKEØNSK- LEIENING FORM
ARENA
TYSK POLITISK PARTI INSTINKTIVE
FORMOSA NÅ
FROKOST
LITE MORO Å STÅ PÅ
TIDL. MILJØVERNMINISTER
SYNK
ESKE
STIFTET 1899
SKOGRE
HUND
FINSK M.NAVN
STAMFAREN
KARAKTER
TRÆL MÅNE
SIKRE EN FAWKES
FORLATT SKILSMISSEBY K.NAVN
PÅLEGG
ØRKEN- SYNGE VIND
ID
MED FYND OG KLEM
TIDSROM
FLÅTE
ANNUS
DERPÅ KNY
POSTSTED
GRUVE- MASDEL SERE
EIDSV.MANN
FYR M.NAVN NARKOTIKUM
FREMDELES
LØFTE
FISKENE
SILISIUM OPPSTEMT
BYGD I HEDMARK
KNAPT
KNATT VERN
JOKER
UTSØKT
FILIALEN
SØTSTOFF
MARK GÅ I VANN NYHETSBYRÅ
IDET BEVEGE
ELV
UTROP
NATOLAND
POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 62 < Fagbladet 6-7/2011
NABOER
SOLGUD UKEBLAD, FORK.
NEKTELSE
VIKTIG PÅ JOBBEN
OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.
ADRESSE
YRKESORG. FØR 12
Løsningen på kryssord nr. 6-7 må være hos oss innen 1. august! Merk konvolutten med «kryssord nr. 6-7» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo
NAVN
HÅLKE
VINNERE av kryssord nr. 3 A O K O M S K R B E Å E D G R I E A L D J E V E R A T L A P S R U B A G A L O U Å D E T
U P L Å L E E N G L E E L T O K I V R E R N T R R O
S E T R T E K I N D I E N G U U T T E B O R R Ø I T
T Ø I B E I N S G
K U N F E Y S O E S
L Y S S E L N A S E R A T S L E E N R U S N G Å R D I K E N G Ø R K A U
A A P R A A N D T E S I N N E A N I B E L E O N E V L E O E L I G G S N N Y K I B O N Å R G E T
O S P T A P P T A Ø P V E E R R M I O S A J S O I N S
Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Signe Dommersnes 5516 Haugesund Bergljot Edvardsen 9300 Finnsnes Anne-Marie Teigen 0679 Oslo
Hjernetrim
MIDDELS
LETT
1
8 9 7 1 5
Fyll ut de tomme feltene slik at både de loddrette og vannrette radene, samt hver av boksene med 3x3 felter, inneholder alle tallene fra 1 til 9. Løsninger på neste side.
Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70
ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07
Ø ILJ
M E RK
E T
M
241
393
Trykksak
REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS
Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund.
?
Quiz
Kjente personer – oppnavn
Arbeidsliv – offentlig sektor
1. Hvem ble kalt landsfaderen? 2. Hvilket kallenavn fikk tidligere LO-leder Tor Aspengren? 3. Hvilket navn er Vladimir Iljitsj Uljanov bedre kjent som?
1. I 2009 var det ca. 29.000 studenter ved Universitet i Oslo. Hvor mange ansatte var det? 2. Nav er en sammenslåing av to tidligere statlige etater og en kommunal tjeneste. Hvilke? 3. Hvilken brukergruppe er vernepleiere spesielt utdannet for å arbeide med?
Kjente personer – politikk og samfunn 3 poeng: Han satt i sentralstyret i Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) fra 1979 og ble valgt som leder i 1985. 2 poeng: Han var leder av Oslo Arbeiderparti 1990– 92. En av hjertesakene er vaksine til alle verdens barn. Han var nærings- og energiminister og finansminister på 1990-tallet. 3 poeng: Ble statsminister første gang i 2000 for en mindretallsregjering utgått fra Arbeiderpartiet. om colourbox.c
TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69
6 5 7 3 9
4
Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32
Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53
7 3 9
2 7 4
Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31
Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50
8
LO og forbundene 1. Hvilket forbund er LOs største? 2. Hvilket LO-forbund har et kadettutvalg? 3. Hvilket LO-forbund er størst innenfor statsforvaltningen?
Arbeiderlitteratur 1. Hva heter forfatteren bak Sauda! Streik!? 2. Hva slags tidsskrift/blad var Hvepsen? 3. Han skrev om «Manda’ morra blues», hva het han?
Svar:
Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33
8
Kjente personer – oppnavn 1. Einar Gerhardsen 2. Tor med Hammeren 3. Lenin
Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48
7 9 5 8
Kjente personer – politikk og samfunn Jens Stoltenberg
Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28
4 1 9 2
Arbeidsliv – offentlig sektor 1. Ca. 4600 2. Trygdeetaten, aetat (arbeidsmarkedsetaten) og sosialtjenesten i kommunene. 3. Mennesker med psykisk utviklingshemning
JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29
8 2 2 5 1 4 7 5 7
2 6 7 5 1 3 9 5 1 3 5 7 9 6 3 6 8 2 1 7 2 4 8 4 8 9 1 2
LO og forbundene 1. Fagforbundet 2. Norges Offisersforbund 3. Norsk Tjenestemannslag
REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72
9
Arbeiderlitteratur 1. Tor Obrestad 2. Et humor- og satireblad som ble utgitt i perioden 1905–27. 3. Stein Ove Berg
ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49
Fagbladet 6-7/2011 < 63
Organisasjon
Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00
Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Odd Haldgeir Larsen. Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO
Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Postboks 8714, Youngstorget 0028 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93
Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21
Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69
Servicetorget Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no
Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01
Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23
Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et. Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/
64 < Fagbladet 6-7/2011
Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/
Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/
LØSNINGER SUDOKU Lett
1 3 8 2 5 4 9 7 6
9 6 2 8 1 7 5 3 4
5 4 7 3 9 6 1 2 8
2 9 1 6 8 3 7 4 5
6 7 4 1 2 5 3 8 9
8 5 3 4 7 9 2 6 1
7 2 9 5 4 8 6 1 3
3 8 5 7 6 1 4 9 2
4 1 6 9 3 2 8 5 7
1 3 7 5 6 4 8 2 9
9 5 8 2 1 3 4 6 7
2 4 6 7 8 9 3 5 1
7 8 4 3 9 2 6 1 5
5 6 9 1 7 8 2 3 4
3 2 1 6 4 5 7 9 8
Middels
6 7 5 8 3 1 9 4 2
8 9 2 4 5 6 1 7 3
4 1 3 9 2 7 5 8 6
ANNONSEFRISTER
Blad
Ann.frist
Utgivelse
NR. 8
9. AUG
26. AUG
NR. 9
6. SEPT
23. SEPT
NR. 10
4. OKT
21. OKT
NR. 11
25. OKT
11. NOV
Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK
«Skjeggen» Blant kjente gikk han bare under navnet «Skjeggen», og han var mildt sagt langt fra noe petimeter. Likevel bestyrte bergenseren Karl Furuskjeg Kommuneforbundets økonomi med fast hånd i 23 år, til han pensjonerte seg i 1958.
A
Arkivfoto
Det skulle snart bli andre oppgaver enn t han ikke sto innskrevet som medlem de rent militære som forbindes med Karl av Norsk KommunearbeiderforFuruskjegs krigsinnsats i eksil. Som Kombund fra dag én etter stiftelsen i muneforbundets representant ble han 1920, er det en enkel forklaring på: trukket inn i LOs London-sekretariat, Arbeiderne ville i utgangspunktet verken under ledelse av bysbarnet Konrad ha med «hvitsnipper» eller andre komNordahl. LO-sekretariatet ble nærmest bemunale funksjonærer i sitt forbund. Til de traktet som et eget norsk myndighetsorgan, sistnevnte ble faktisk sporvognsbetjeningen og det var bestemt at alle LOi de store byene regnet, inntil medlemmer i eksil midlertidig Norsk Sporveisforbund ved skulle stå tilmeldt Sjømannsuravstemning ble slått forbundet, som sto utenfor sammen med kommunenazistenes kontroll. På et av arbeidernes forbund året de få kjente bildene fra etter. sekretariatsmøtene sees FuruAllerede på landsmøtet i skjeg som den eneste i 1922 ble Furuskjeg valgt inn i militæruniform, med serdet nye forbundets hovedsjantvinkler på ermet. styre. Da var han allerede en I det okkuperte Norge erfaren fagorganisert med høsten 1944 brukte tyske bred yrkesbakgrunn. Som 14Wehrmacht den brente jords åring reiste han til sjøs, og ble taktikk under tilbaketoget for først organisert i Den danske «SKJEGGEN»: Karl Furuskjeg (1895-1962) var i 23 den sovjetiske Røde armé, og sømandsunion, der han sto til år Norsk Kommuneforstordelen av Finnmark og 1917. Mot slutten av verdensbunds hovedkasserer. Han Nord-Troms var forvandlet til krigen ble han i hjembyen anble også kjent for sin store en rykende ruinhaug da den satt i Bergen Sporvei, først innsats under andre strenge nordnorske vinteren som konduktør og senere verdenskrig. sto for døra. Situasjonen var som vognfører. I flere perioder alvorlig for de tusener som hadde rømt var han foreningens formann, leder av unna tvangsevakueringen. For å bistå beBergen og fylkenes faglige samorganisasjon, folkningen og starte gjenreisningen av en fri og var fra 1929 valgt til bystyre og formannfagbevegelse, sendte sekretariatet i januar skap. 1945 Karl Furuskjeg med fullmakter som Hans lange periode som Norsk Komsin første representant til den frigjorte delen muneforbunds hovedkasserer ble riktignok av landet. avbrutt da han etter illegalt arbeid under Ingen liten tillit å bli til del, som han til okkupasjonen var blitt arrestert, og senere gjengjeld viste seg verdig tross små midler flyktet via Sverige til England. Der meldte til rådighet. «Skjeggen» var blant dem det han seg som menig soldat til de norske styrgikk mest gjetord om blant de gamle komkene i Skottland. At en 47-åring velger å munearbeiderne, og han var viden kjent friste soldatens felttilværelse, sier mye om som både stri og sta når det trengtes. Og det hans ansvarsfølelse for sitt land i en krigsgjorde det rett som det var. situasjon.
Fellesskap Jeg vokste opp som akterutseilt landkrabbe på Hedmarken. Som guttunge var det derfor både eksotisk og spennende da jeg fikk høre at det fantes en eksklusiv foreningen i byen med navnet «Hamar Havfrueforening». Jeg var ikke gamle karen, og husker ikke helt hva jeg hadde sett for meg. Men at glansen forsvant da jeg oppdaget at disse damene verken hadde nakne bryster eller en smekker fiskehale. De var rett og slett en gjeng kvinner som var gift med sjømenn. Når mannen din er på vakt et sted på den andre siden av kloden, og er ventet hjem om tre måneder, er det godt å ha et fellesskap av folk i samme situasjon. Vi mennesker er et sosialt flokkdyr. Vi søker sammen i fellesskap med andre – enten vi skal dele samme skjebne eller har felles interesser. Vi skal enten hjelpe og støtte hverandre eller dyrke samme lidenskap. Det er nesten ingen grenser for hva som fins av lag og foreninger. På det årlige vårtreffet i Botanisk hage i Oslo, kunne du for eksempel møte medlemmer i Norsk Hoyaforening, med sin interesse for porselensplanter. De sto side om side med pelargoniaforeningen, fuksiaforeningen og foreningen Treets venner. Med andre ord en hel flora av foreninger for hage- og planteinteresserte. Har du en interesse, kan du være helt sikker på at det fins et lag eller en forening der du kan møte likesinnede som du kan dele både hygge og nytte med. Fagforeninger er også en viktig del av dette bildet. Her har vi anstendig lønn og gode arbeidsvilkår som en viktig felles interesse. En god tariffavtale er jo for eksempel et fellesgode som det er fint å dele med andre. Per Flakstad
Fagbladet 6-7/2011 < 65
Etter jobb Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK
Det begynte med svigerfar, nå har Trond 100 økser hengende over hodet – og lever godt med det.
Go’dag mann økseskaft Trond Halvorsen Alder: 64 år Sivilstand: Gift, to døtre og fire barnebarn Bosted: Minnesund Nåværende stilling: Pensjonist Tidligere arbeidssted: E-verk og ingeniørvesenet Hobby: Samler på økser (+ litt til)
66 < Fagbladet 6-7/2011
Trond Halvorsen (64) er født nysgjerrig og har ikke vokst det av seg. Han har det samme trettenårige gutteblå blikket som overbeviste bygdas drosjesjåfør om at Trond var den riktige hjelpegutten. – Sånn fikk jeg kjøre i en av bygdas få biler. Gleden over det ungdommelige hell lyser fortsatt. Taxiturene med varelevering ble hans første møte med økser. Ikke hvilke som helst, men ekte Brødrene Bodin-økser. – Svigerfar sa at skogeierne i Østerdalen foretrakk skogsarbeidere med skikkelige Bodin-økser. Svigerfars arbeidsøkser ble de første i Tronds samling, siden har det bare kløyva på seg. 100 økser, 60 hammere, åtte merke-
økser, 11 buesager, 20 motorsager og et komplett lafteutstyr, er noen av godsakene som henger oljet og bruksklare i kjelleren. Folk bringer økser med historier til Trond. Dessuten kryper han selv med det hoftevonde beinet oppi konteinere som står lagelig til for hogg. – Noen ganger tar jeg varebilen ut på raid. Kona syns jo dette er noe ræl. Men torsdagene har hun langdag, da sniker jeg det ned hit. Og hvis hun peker og spør når den øksa kom dit, så svarer jeg at «åh, den har vørri her lenge». Kanskje er det formildende at svigerfar er opphav til samlingen. Hun aner nok at det hadde blitt noe uansett. For det er mange rariteter her i kjelleren som ikke på noen måte kan kalles en øksevariant. Gamle godsaker som er umulig å la være å bringe i hus: En slipestein som drives med fotmakt, en to-bluss parafinbrenner, en elektrisk klebersteinsovn (som virker!) og en firekantet kasteslukstang i stål. For å nevne noe. – Nå som jeg er pensjonist, kan jeg gjøre hva jeg vil – når jeg vil. Det nyter jeg etter å ha jobba i 47 år, sier Trond. Han kan også vise til 50 års medlemskap i fagforening. – Den gang sa folk klart ifra: De jobba ikke sammen med folk som var uorganiserte, sier Trond mens vi forlater kjelleren med de hengende øksehodene. Der møter vi kona som skiller sylskarpt mellom viktig – og uvesentlig. – Nei, mannen er full av pågangsmot og ser alt som en utfordring. Når vi har vært gift så lenge som oss, så trenger man ikke henge seg opp i smådetaljer som 100 økser.
Fagbladet 6-7/2011 < 67
B-Postabonnement
Foto: Erik M. Sundt
Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo
Fagforbundet har 320.300 medlemmer. De representerer over 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.
SOMMERDRØMMEN: De fleste 22-åringer kan bare drømme om å gå i Frognerbadet hver dag hele sommeren. For Daniel Haugen er dette hverdagen. – Å være badevakt er en drømmejobb, men det er også mer slit enn folk flest tror, sier Daniel. Han er en av 300 badeansatte i Fagforbundet.