Fagbladet 2011 09 - KIR

< SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

www.fagbladet.no

Nr. 9 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet

Noen arbei får ny etter dsgiver andrevalget, ikke.

Side 6–7, 14 –15

Forsidefoto: Ole Morten Melgård

tv-aksjonen:

rydder dødsmarker Side 8–13

Innhold

28 colourbox.com

8 14 16 18 20

20

TEMA: Tikkende bomber

Opp- og nedturer i rødt og blått – Forstår litt mer Medisin med fatale følger PORTRETTET: Rød og glødende

Foto: Werner Juvik

Kirke, kultur og oppvekst

27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 44 FOTOREPORTASJEN: Arr og venner for livet

50 Fredfull islam FASTE SPALTER

4 4 24 28 36 38 54 56 59 60 62 63 66 68

Trikser med tall Telemarksforskning fant grunn til å reagere da Fremskrittspartiet brukte en rapport fra dem til å hevde at det offentlige kan spare 3,8 milliarder kroner på å privatisere alle barnehager.

30

På Spillum Dampsag & Høvleri blei heile tømmerstokken brukt.

Barken gikk til produksjon av fiskekasser; spon og flis gikk til fyring. Også i dag, når bruket er blitt museum, nytter dei det meste av stokken.

Samarbeid på tvers

8

ees fam n med Møt Ng r hjelpe fo g g e d ber. Årli takker for bom n e r e g k å rn o å rydde sivile ba skades g o gger r li ø d d atjor m g o , e full av voksn i den er d r fo k er. brak e bomb tikkend

36 Noen å snakke med Sommerens terror har ført til at gode naboer og kontaktpersoner i Lindesnes forstår enda litt mer av Belgis og Fatimas behov for støtte i et fremmed land.

ISSN 0809-926X

Hovedmålet med kurset Assist er å heve kompetansen og øke motivasjonen til assistentene i barnehagene.

Bydel Sagene i Oslo har ønsket at flere personalgrupper får tilgang til kurset, og i år har 53 barnehageansatte deltatt.

Foto: Titti Brun

2 < Fagbladet 9/2011

Reza Rezaee måtte rømme fra Iran på grunn av sitt politiske engasjement. Og engasjementet er ikke blitt mindre i Norge. Han syns det er morsommere å snakke om politikk enn om seg selv.

STØTT en tv-aksjoilieni Laos. De

33

Naustdal velger å ha en åpen dør inn til sine saksbehandlere, mens i Sogn barnevern er det helsestasjonene som er lavterskeltilbudet. Begge holder tidsfrister og satser på samarbeid med andre kommunale etater.

Økt kompetanse i barnehagene

Evig engasjert

Foto: Ole Morten Melgård

Ingenting til spille

Siden sist Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Lærerik etterutdanning Seksjonslederen Debatt Gjesteskribent: Hans Olav Lahlum Tilbakeblikk og Petit Oss Kryssord Sudoku og Quiz ETTER JOBB: Faller med fryd EN AV OSS: Du blir det du spiser

16

Valgets kvaler og gleder I Trondheim kan de rødgrønne ta fatt på sin tredje periode. De har vist at det lønner seg å holde valgløftene sine. Full barnehage- og sykehjemsdekning gjorde sitt.

«Mange av oss håpet og trodde at en rekordstor deltakelse i høstens valg skulle bli et håndslag til demokratiet og til ofrene for terroren.»

Det er mange som i neste fireårsperiode skal bevise at de står for det de lovet i valgkampen. Ett løfte er jeg spesielt glad for. Oslos ordfører Fabian Stang var ute på valgdagen og lovet at ingen ansatte skulle tape noe i lønn eller pensjon gjennom en eventuell konkurranseutsetting av

trikk og t-bane. Det er fint. Slik burde det være i enhver anbudsrunde.

«Det årnær sæ» som kjent i Fredrikstad.

Men det er ikke alltid det skjer av seg sjøl.

Da Fagbladet i begynnelsen av september intervjuet forbundets tillitsvalgte om innsatsen i valgkampen, sa de: – Vi har drevet valgkamp i fire år.

Trondheimsmodellen ga uttelling også i østfoldbyen. Det tette samarbeidet mellom LO og partiene på venstresida har blitt kalt et demokratisk problem av NHO. Det er vel heller slik at demokratiet hadde vært ille ute om en viktig samfunnsaktør som fagbevegelsen ikke får innflytelse i saker som angår oss alle.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Da jeg for noen dager siden måtte heve stemmen for å be folk på oslotrikken om å trekke lenger inn i vogna, slik at det ble plass til flere, skjønte jeg at det har gått en stund siden 22. juli. I noen uker var det som om vi ble litt flinkere til å ta hensyn til hverandre. Så var vi plutselig tilbake i den gamle tralten.

Mange av oss håpet og trodde at en rekordstor deltakelse i høstens valg skulle bli et håndslag til demokratiet og til ofrene for terroren. Slik ble det dessverre ikke.

Nesten førti prosent av velgermassen valgte å avstå fra å stemme.

Valgnatta førte også med seg andre bekymringer. Høyre ble valgets ubestridte vinner, tok over Tromsø og holdt stand i Oslo og Drammen. Dermed henger anbudsspøkelset over både sporveisansatte i Oslo og renovatører i Tromsø.

Bildet er likevel langt fra helsvart.

I Fredrikstad gjorde Arbeiderpartiet et brakvalg, og overtar ordførervervet fra Frp.

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: 319.271

Fagbladet 9/2011 < 3

Siden sist

Svensk privatiseringsfiasko Det er forskere i den politisk uavhengige tankesmien SNS (Studieförbundet näringsliv och samhälle) som har gransket konsekvensene at den svenske privatiseringspolitikken.

Borgerlig framstøt De første strategiske beslutningene om privatisering og konkurranseutsetting ble fattet av den borgerlige regjeringen under Carl Bildts ledelse som statsminister på 90-tallet. Bakgrunnen var en debatt om en lite effektiv og dyr offentlig sektor.

Senere sosialdemokratiske regjeringer videreførte i all hovedsak kursen. Nå legges resultatene

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Gjennom 20 år har Sverige konkurranseutsatt og privatisert velferden. En ny rapport viser at det ikke har gitt bedre kvalitet eller lavere kostnader. fram i rapporten «Konkurrensens konsekvenser. Vad händer med svensk välfärd?»

Systemskifte I de siste tiårene er det skjedd et systemskifte i den svenske velferdsmodellen, fastslår SNS-forskerne. I dag arbeider nesten en av fem ansatte i velferdssektoren i privat regi.

De regionale forskjellene er store. Privatiseringene er hovedsaklig et storbyfenomen. Raskest har utviklingen vært innenfor skoleverket. Borte er de ideelle aktørene, organisasjoner og andre. Ekspansjonen har kommet i form av store gevinstsøkende

FIASKO: Tjenestene har verken blitt billigere eller bedre etter omfattende privatiseringsiver i Sverige.

bedrifter, ofte internasjonale.

Politikernes løfter om lavere kostnader, bedre kvalitet og økt effektivitet har ikke blitt oppfylt.

Korrupsjon i Unibuss Politiet i Oslo har siktet tre personer for korrupsjon. De er mistenkt for å ha tatt imot store pengebeløp for å sørge for at det tyske selskapet MAN ble valgt som leverandør av busser til Unibuss, et AS eid av Oslo kommune.

Ifølge VG skal siktelsene dreie seg om bestikkelser på flere millioner kroner.

Fagforbundets tillitsvalgte har i mange år bedt konsernledelsen og Oslo-politikere se nøyere på forhold i Unibuss.

Lederen for de tillitsvalgte i Oslos kollektivselskaper, Rune Aasen, er ikke overrasket PF over avsløringene.

Tekst: NINA SANDÅS, LO-Aktuelt

Veien videre Kommune- og fylkestingsvalget er over. Fagforbundet fortsetter arbeidet for medlemmenes lønns-, pensjons og arbeidsvilkår og for kvaliteten på velferdstjenestene til innbyggerne. I valgkampen har vi satt søkelyset på konsekvensene av sosial dumping, konkurranseutsetting og privatisering.

Det skal vi fortsette med.

Vi har beregninger som viser store pensjonstap dersom arbeidsplassen til medlemmer blir privatisert. Vi vet at ansatte i private sykehjem har tjent ca. 65.000 kroner under tarifflønn i året.

Lavlønte ansatte har ikke råd til at lønn og pensjon blir den avgjørende brikken i et politisk og økonomisk spill om velferdstjenestene.

Grovt sett kan vi si at private selskaper tar et mellomlegg av de ansattes lønn og legger i egen lomme. Slik rekrutterer vi ikke til

4 < Fagbladet 9/2011

pleie og omsorg, til oppvekstsektoren, til kollektivtrafikken eller helsesektoren. For innbyggerne er det viktig å ha politikere som sikrer forutsigbarhet. Det får man best når tjenestene drives i egen regi.

Da Frp-samferdselsbyråden i Oslo gikk ut med forslag om å konkurranseutsette Sporveien, og Medlemmer og tillitsvalgte over hele landet har engasjert seg og bidratt til debatt. hevdet at offentlig ansatte ikke kan regne med å ha så god lønn og pensjon i framtida, rykket ordfører Fabian Stang (H) ut og sa at lønn og pensjon må vernes ved anbud.

Ifølge ABC-nyheter sa han videre; – Jeg synes vi skal ha respekt for opparbeidede rettigheter. Dette skal vi minne de borgerlige partiene om når de i landets kommuner kommer

trekkende med NHO Service sine useriøse regnestykker for hvor mye de kan spare på konkurranseutsetting.

Mye er blitt sagt og ment om forbundets valgkamp. Fakta er at medlemmer og tillitsvalgte over hele landet har engasjert seg og bidratt til debatt. Det er et levende folkestyre avhengig av. Politisk kamp om kommunestyrene er viktig, men like viktig er det at hele organisasjonen løfter i lag; i politisk arbeid, under tarifforhandlinger eller ved streik.

Da bygger vi omtanke, solidaritet og samhold.

Jan Davidsen, forbundsleder

– Dette kommer til å gi mange av våre medlemmer betydelig større faste stillinger og bidra til å øke grunnbemanningen i blant annet helsesektoren, sier Kristin Sæther.

Svært mange deltidsansatte tar ekstravakter for å spe på inntekten. Nå har bystyret i Trondheim vedtatt at de har rett på større stillinger dersom de har jobbet ut over avtalt arbeidstid de siste 15 månedene.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm roser Trondheim for å gå

Trondheims vedtak om å tilby sine deltidsansatte den samme stillingsprosenten som de faktisk jobber, kan resultere i et nytt lovforslag. i bresjen. Hun varsler at departementet vil utrede muligheten for å lage en lov som sikrer deltidsansatte som systematisk jobber ut over avtalt arbeidstid, rett til større stillinger.

Det var i Rødt som fremmet forslaget i bystyret, og det ble vedtatt med stemmene fra Ap, SV, Sp, Miljøpartiet, Pensjonistpartiet, Demokratene og Venstre.

Økt grunnbemanning og å redusere ufrivillig deltid har vært to viktige krav i manifestet som LO Trondheim, sammen med LO Kommune, Utdanningsforbundet og Sykepleierforbundet laget i forkant av kommunevalget. Kristin Sæther syns det er imponerende at det rødgrønne flertallet innfridde disse kravene allerede før folk gikk til stemmeurnene.

Frivillige omfattes av arbeidsmiljøloven

Ulikhetens pris

Arbeidstilsynet holder fast ved at frivillige festivalarbeidere skal omfattes av arbeidsmiljøloven. En festivalstiftelse ble tidligere i år frifunnet etter et uhell på festivalen, men Arbeidstilsynet mener denne dommen har begrenset PF rekkevidde.

Økonomisk ulikhet har konsekvenser for levealder, leseferdigheter, barnedødelighet, kriminalitet, tenåringsfødsler, tillit, fedme og psykisk helse.

Fornøyd med kommunens tjenester I en fersk undersøkelse svarer 77 prosent av de spurte at de er fornøyd med tjenestetilbudet i egen kommune. Senterpartiets nestleder Trygve Slagsvold Vedum ser målingen som et bevis på at regjeringspartienes satsing på PF kommunal sektor er riktig.

Det påviser forfatterne Richard Wilkinson og Kate Pickett ved å sammenlikne statistikk fra 23 land.

I debattboka « Ulikhetens pris» dokumenteres det hvordan en rekke sosiale problemer er knyttet til økonomisk ulikhet.

Jo større forskjeller, jo større problemer.

Under lanseringen av den norske versjonen viste Richard Wilkinson at små forskjeller i samfunnet slår positivt ut på levealder, helse, kriminalitet og en rekke andre forhold.

Ofte befinner de nordiske land

– Økonomien gjorde at kommunen hadde svært lite handlingsrom for noen år siden, i 2008 og 2009. Da var det tendenser til amper stemning. Men nå når handlingsrommet er blitt større, ser vi at det rødgrønne flertallet har levert som de har lovet.

– Det er vi veldig godt fornøyd med, sier Kristin Sæther.

Tekst: PER FLAKSTAD

seg i den ene enden av skalaen, mens USA og andre samfunn med store forskjeller befinner seg i den andre enden.

Foto: Per Flakstad

Som første kommune tilbyr Trondheim sine deltidsansatte den samme stillingsprosenten som de faktisk jobber. Kristin Sæther, leder i Fagforbundet Trondheim, jubler over det historiske vedtaket.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Historisk vedtak om deltid

Har snudd trenden Kristin Halvorsen (SV) og Jonas Gahr Støre (Ap) holdt hvert sitt innlegg under lanseringen.

– Norge er det eneste landet i Europa som har snudd ulikhetstrenden, sa Halvorsen. Hun mente vi har gjenopprettet et progressivt skattesystem, helt i samsvar med hva Wilkinson foreslår for et godt samfunn.

Støre trakk fram at små for-

BOKLANSERING: Richard Wilkinson var nylig i Norge.

skjeller gir høyere tillit. Utenriksministeren viste til at den norske modellen ble sterkt kritisert av kretser i Europa på 90-tallet, men at Davos-konferansen i år så på den med nye øyne.

Tekst: STIG H. CHRISTENSEN, LO-Aktuelt

Fagbladet 9/2011 < 5

Siden sist

– Det ville ha vært en katastrofe for byen hvis Høyres framgang hadde ført til et borgerlig flertallsstyre i Trondheim. Vi er svært fornøyd med at Arbeiderpartiet og Rita Ottervik kan gå på en ny fireårs-periode, og vi ser fram til å få innfridd de rødgrønne løftene som er gitt under valgkampen, sier Kristin Sæther.

Heller Rødt Allerede valgnatta gikk Aps partileder i Trondheim, Rune Olsø, ut og åpnet for å inkludere KrF i flertallskoalisjonen i byen.

– Vi ønsker oss en bredest mulig konstellasjon, sa han til NRK.

Foto: Privat

– Jeg er glad for at Aps Rita Ottervik fikk tillit nok til å gå på sin tredje periode som ordfører, sier Kristin Sæther, Fagforbundets leder i Trondheim. Samtidig er hun skeptisk til at Ap vil ha KrF inn i flertallskoalisjonen.

– Vi er skeptiske til et samarbeid med et parti som har grunnholdninger så langt fra fagbevegelsen, sier Kristin Sæther. Hun mener at Arbeiderpartiet i stedet burde få til en forpliktende avtale med Rødt.

Skal følge politikken – For oss i fagbevegelsen er det svært viktig at de rødgrønne partiene følger opp og leverer i henhold til løftene sine. Det er dette som vil gi dem troverdighet til å vinne stortingsvalget om to år. Det er svært viktig at dagens regjering beholder makta etter 2013.

VALG: Stortingsvalget er neste mål for Kristin Sæther.

– Mange av oss har fortsatt marerittliknende drømmer om tida da Høyre-leder Erna Solberg satt som kommunalminister. Det er noe vi helst ikke vil oppleve igjen, sier Kristin Sæther.

Tekst: PER FLAKSTAD

Opprydning i Stranda «Yes, vi får ny ordfører!» I Stranda kommune jubler de ansatte over at Frp-ordfører Frank Sves regjeringstid er over.

Velgernes dom var klar: Sp, Ap og KrF som har stått samlet i opposisjon, får flertall i det nye kommunestyret.

Frp etterlater seg en katastrofal kommuneøkonomi med store budsjettoverskridelser, høye lån og investeringer i et skianlegg som går med tap. Det nye kommunestyret, med Sp-ordfører Jan Ove Tryggestad i spissen, har en gedigen ryddejobb foran seg.

Det betyr tøffe tider for både politikere, innbyggere og an-

6 < Fagbladet 9/2011

– Høyrevinden kan snus – Vi skal bruke erfaringene fra blant annet Fredrikstad til å snu høyrevinden før stortingsvalget om to år, sier Fagforbundets leder, Jan Davidsen.

Han er svært godt fornøyd med det arbeidet som ble gjort i Østfoldbyen i valgkampen, og med et kjemperesultat for Arbeiderpartiet. At de rødgrønne partiene beholder makten i Trondheim, er også viktig, mener Davidsen.

– Dette viser at en tydelig rødgrønn politikk, som skiller seg klart ut fra høyrekreftenes tro på konkurranse og det private markedet, slår an hos mange velgere. Disse erfaringene skal vi ta med oss videre når vi skal snu høyrevinden fram mot stortingsvalget i 2013, fortsetter forbundslederen.

– Selv om Høyre gjorde et godt valg, gjorde de det på bekostning av Fremskrittspartiet. Arbeiderpartiet gjorde også et godt kommunevalg. Ap gjør det tradisjonelt dårligere i lokalvalg enn i stortingsvalg. Derfor er resultatet oppløftende med tanke på valget PF om to år, sier Davidsen.

– Høyre ikke noe parti for fagbevegelsen RYDDER ETTER FRP: Investeringene i skianlegget på Strandafjellet har ført kommunen opp i et økonomisk uføre. Nå får de rødgrønne jobben med å rydde opp etter åtte år med Frp-styre.

satte. Fagforbundets hovedtillitsvalgt i Stranda, Siw Vangen, ser likevel fram til en annen lederstil og et bedre samarbeidsklima med politikerne.

– Nå blir det forhåpentligvis arbeidsro. Men jeg er redd den nye ordføreren må ta mange upopulære valg framover.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

LO-leder Roar Flåthen advarer sine medlemmer mot å sluke bildet som Høyre har forsøkt å skape i valgkampen av at deres velferdsog sosialpolitikk ikke skiller seg særlig fra de rødgrønnes.

– Ser du på partiprogrammet deres, er partiet på kollisjonskurs med fagbevegelsen på en rekke områder. De er ikke noe parti for PF arbeidstakerne, sier Flåthen.

Foto: Sidsel Hjelme

Skal passe på at løftene innfris

– Dramatisk regimeskifte i Tromsø

FULL SEIER: Fire år med kamp mot Frp-styret og planer om konkurranseutsetting er kronet med full seier i Fredrikstad. Leder i Fagforbundet Fredrikstad, William Guldbrandsen, hovedtillitsvalgt Aud Thorvaldsen og hjelpepleier Lise Been har vært svært sentrale i valgkampen.

De stoppet anbudskjøret Arbeiderpartiet fikk hele 49,2 prosent alene, og den kommende ordføreren i Fredrikstad heter JonIvar Nygård.

Brakseieren kommer etter at Frp kjørte et usedvanlig hardt løp for å konkurranseutsette sykehjem i byen. Fredrikstad er byen som hjelpepleier Lise Been kommer fra.

Hun som var mennesket bak tallene i Fagforbundets annonsekampanje, der det ble dokumentert at hun ville tape over én million kroner i pensjon dersom jobben hennes ble satt ut på anbud.

Umiddelbar reversering Ansatte ved anbudstruede sykehjem i Fredrikstad kan nå puste ut.

– Vi stanser umiddelbart konkurranseutsettingen som Frp har startet, forsikrer påtroppende ord-

fører Jon-Ivar Nygård alle ansatte.

Han har opplevd at anbudskjøret har vært en viktig sak i valgkampen.

– Først og fremst har folk i Fredrikstad valgt å prioritere fellesskapet og offentlige tjenester i dette valget. Anbud og konkurranseutsetting er forankret i den blå politikken. Det skal vi ha respekt for. Men velgerne har altså valgt en annen retning og snudd ryggen til dette alternativet, sier Nygård.

Leder av Fagforbundet Fredrikstad, William Gulbrandsen, beskriver de siste fire årene med Frp-styre som en sammenhengende valgkamptid.

– Jeg er nesten på gråten. Det er veldig moro at vi har lykkes.

LO-forbundene har stått sterkt sammen, og vi har fått en veldig god drahjelp av Fagforbundet sentralt. Det er så utrolig flott med en slik avslutning på en lang kamp, sier Gulbrandsen.

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

– Oslo er blitt lysere blått Fagforbundets leder i Oslo, Mari Sanden, er skuffet over at de borgerlige partiene beholder makten i hovedstaden. Men hun mener flertallet er blitt lysere blått.

– Med Fremskrittspartiets markante tilbakegang, forventer jeg at flertallspartiene kommer til å kjøre en mindre aggressiv høyrepolitikk enn det vi har opplevd de

siste årene, sier Mari Sanden.

Mari Sanden er også opptatt av at venstresida i Oslo kommer til å føre en tydelig opposisjonspolitikk som klart viser velgerne forskjellen på de rødgrønne og de blå partiene.

– Det vil være et viktig bidrag når vi om ikke lenge skal begynne å planlegge arbeidet fram mot stortingsvalget i 2013, der det vil

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Ap gjorde et brakvalg i Frpstyrte Fredrikstad. Det skjer etter en kjempedugnad fra flere hold for å tydeliggjøre konsekvensen av Frps anbudskjør.

Leder av Fagforbundet Tromsø, Bjørn Willumsen, håper det er de moderate kreftene i Høyre som skal dominere byen framover.

Tromsø Høyre ble mer enn tredoblet etter valget.

Velgerne snudde ryggen til de rødgrønne, og Fagforbundets medlemmer og tillitsvalgte i Tromsø vil sannsynlig stå overfor mange utfordringer.

– Høyre har vært veldig klar på at de vil ha mer private aktører inn i eldreomsorgen, men det gjenstår fortsatt å se hvordan de vil følge det opp i praksis. Det kan bli dramatiske endringer, men vi håper de moderate kreftene i partiet vil vinne fram, sier Willumsen.

Det rødgrønne styret i Tromsø har vært fulgt av skandaler helt fra starten.

– Det har vært et dårlig lag, som har snubla i mange saker, påpeker Willumsen.

De innførte eiendomsskatt til tross for løfter om at så ikke skulle gjøres. Det fortsatte med skandaler i eldreomsorgen. På toppen kom skanOT dalene ved Troms kraft.

bety svært mye for KommuneNorge at de rødgrønne beholder PF regjeringsmakta, sier hun.

Fagbladet 9/2011 < 7

Fagforbundet støtter minerydding I to år har Fagforbundet støttet Norsk Folkehjelps mineryddingsprosjekt i Laos.

I tillegg til 400.000 kroner bevilget i 2011, gir Fagforbundet en krone fra hvert yrkesaktive medlem til tv-aksjonen – 209.000 kroner.

Pengene fra årets tv-aksjon på NRK går til Norsk Folkehjelps arbeid med å fjerne miner og klasebomber i sju land; Bosnia-Hercegovina, Laos, Libanon, Vietnam, Sør-Sudan, Guinea Bissau og Tadsjikistan.

Målet er at 100.000 bøssebærere skal besøke samtlige husstander i løpet av to timer søndag 23. oktober.

TEMA:

Minerydding

På to dager fant minerydderne 27 bomber i Ngees risåker. Heldigvis var det ikke barna hans som fant dem først. Sakte ryddes angsten ut av familiens hverdag, men fortsatt ligger 80 millioner udetonerte bomber igjen i andre familiers åkre.

Tekst: TITTI BRUN Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

V

årløken fra landsbyen Thakieo sør i Laos er berømt for sin gode og sterke smak.

Jorda er fruktbar i dette området. Men jorda er også beryktet for det store antallet bomber som ligger igjen etter Vietnamkrigen. Amerikanerne klasebombet hvert åttende minutt – 24 timer i døgnet i ni år. Bombepakkene åpnet seg i lufta og slapp ut ufattelige 240 millioner småbomber.

Det gjør Laos til det mest bombede land i verden.

Store landområder er livsfarlige å dyrke, derfor lider Laos av matmangel.

Med livet som innsats frigjør laotiske mineryddere jorda for matproduksjon.

Livsfarlige spadetak Et spadetak kan være nok. Hele Ngees familie, store og små, har i årevis dyrket åkeren som minerydderne nå klarerer. Han er lykkelig for at ingen flere bomber skal dukke opp av jorda etter neste regntid.

– Hver dag har vi vært redd for om noen av oss ville bli lemlestet eller dø. Men vi må ha mat for å overleve. Hvis vi bare venter, får vi ikke skapt oss et bedre liv, sier Ngee.

Tross bombene vil familien gjerne slå rot her.

Familien på elleve flyttet hit ned fra fjellene. Den gamle landsbyen hadde ingen veiforbindelse eller strøm. Jorda var skrinn, og fjellsiden bratt. Fattigdommen var så stor at de ikke kunne overleve.

– Her er det god jord. Landsbyen har vei og strøm,

FRISTENDE BOMBER: Tegneserier advarer barna mot å plukke opp de runde metallballene.

og vi har bygget et fint hus. Du skal få se i morgen.

Vi har det godt, og barna går på skole og trives.

Stolte mineryddere Ute på Ngees jorder jobber minerydderne ti timer daglig. Deretter drar teamet tilbake til sin provisoriske bolig, vasker arbeidsantrekket de er så stolte av å bære, og deler en middag før de sovner.

Turnusen er hard, familiene langt unna.

– Jeg er ikke redd, for jeg har fått god opplæring.

Det er et viktig arbeid vi gjør, sier Vanny Southasi.

Hun er sprengstoffekspert med høyeste grad i opplæringen som Norsk Folkehjelp gir.

Fagbladet 9/2011 < 9

<

GOD JORD: Ngee og familien har fått beskjed om ikke å sparke hardt i spaden, men presse rolig ned og stoppe dersom de føler metal. Det tar lang tid å jobbe i åkeren.

Alle minerydderne uttrykker enorm stolthet over å rydde landet slik at folket slipper å sulte.

Meter for meter flyttes pinnen som er merket med rødt. Meter for meter rydder de opp etter Vietnamkrigen, en krig Laos aldri var part i.

Likevel ligger 80 millioner udetonerte bomber igjen etter at amerikanerne bombet vietnamesisk gerilja i grensetraktene.

Pinner med gult på toppen markerer bombeLAOS N

Grenser til Vietnam, Burma (Myanmar), Kina, Thailand og Kambodsja. Landet er på størrelse med halve Sverige og har 6,4 millioner innbyggere.

Hovedstaden er Vientiane (ca. 240.000 innbyggere) Styre: Kommunistisk republikk.

Religion: Buddhistisk.

S

10 < Fagbladet 9/2011

BHUTAN BANGLADESH BURMA

A

funn. Ngees jorde er fullt av gule pinner som vi varsomt vandrer mellom. De to siste dagene har minerydderne funnet 27 bomber. I morgen skal de detoneres.

Jobber hardt Vi slår følge med Southasi som skal varsle landsbylederen om sprengningen dagen etter. Inni landsbyen går hverdagslivet sin vante gang. Landsbyen har tre vannposter. Ingen toaletter, jungelen ligger tett KINA rundt. Vi møter igjen Ngee, hans kone, hans gamle mor og de fem barna mellom 5 og 25 år.

LAOS Huset står på påler for å holde seg tørt i regntida. Over THAILAND den åpne grua putrer dagens VIETNAM kveldsmåltid.

KAMBODSJA Mor står opp klokka tre hver dag for å koke klar

LANGE DAGER: Mors arbeidsdag

begynner klokka tre om morgenen, men hun er fornøyd, for avlingen gir mat i huset.

TEMA:

Minerydding

Fortsatt produseres det klasebomber, og fortsatt ligger millioner av udetonerte bomber igjen etter konflikter.

Mange våpenproduserende land som USA, Russland, India og Pakistan har store lagre av klasebomber klare til bruk. Ingen av disse landene har signert konvensjonen mot klasebomber.

– Jobben er langt fra gjort. Norge må jobben politisk for å få gjennomslag. I tillegg står verden overfor en enorm opprydningsjobb, sier Per Nergaard, leder av mineavdelingen i Norsk Folkehjelp.

Konvensjonen mot klasebomber ble vedtatt av 107 stater i Dublin i 2008. Den ble undertegnet av 94 stater i Oslo i 2008 og trådte i kraft 1. august 2010. 106 land har til nå signert konvensjonen, og 36 land har ratifisert avtalen.

– Klasebomber skiller ikke mellom sivile og militære mål, det og dreper i tiår etter at krigen er over. Det må bli slutt, hører ikke hjemme i vår tid, fastslår Nergaard.

Den nye klaseammunisjonskonvensjonen er den første globale konvensjonelle nedrustningsavtalen siden Minekonvensjonen fra 1997.

Konvensjonen er en internasjonal avtale som for-

dagens mat. Fra klokka seks rekker hun fire timer på jordene, det er et stykke å gå. Før hun drar hjem til barnepass, husarbeid og middagsstell.

I tillegg til ris og vårløk, dyrker de chili, mais og gresskar.

– Her har vi dessuten lært oss å dyrke kaffe for salg, forklarer hun.

Fristende, runde bomber Hun har plantet mynte og tomater i en gammel klasebombebeholder ved trappa opp til huset.

Både beholderne og bombekapsler står i mange laotiske landsbyhjem. De brukes som husgeråd – og plantekasser.

– Hvordan vet barna at de må følge opptråkkede stier? Hvordan vet de at de fristende, runde bombekapslene som dukker opp etter regnskyller, kan være livsfarlige?

Barna kikker forlegent bort, så sjenerte at mor må svare.

– De lærer på skolen. Og via tegneserier som er

DETONERER BOMBER: Se videoen på www.fagbladet.no byr all produksjon, lagring, eksport og bruk av klaseammunisjon. Avtalen forplikter også landene til å bidra med støtte til ofre for klaseammunisjon og til rydding av områder der klaseammunisjon er brukt. Norge har vært et foregangsland i denne prosessen.

hengt opp. Vi må håpe og be om at de ikke rører dem.

– Vi vil gjerne bli her. Det er god jord, vi arbeider hardt og har tre ganger bedre levestandard her enn i vår gamle landsby. Vi er så takknemlige for minerydderne.

Eksploderer Megafonen skraller gjennom jungelen. Folk advares om at teamet skal detonere bomber.

Minerydderne klarerer området, alle må utenfor faresonen.

Så smeller det. Det dundrer i hjertet. Etter et øyeblikks total stillhet fyller gresshopper og fugler lufta igjen. Fra lang avstand ser vi den sorte røyken stige, så blir også den borte.

Bare et hull i marka viser at mange av bombene fra Ngees åker fortsatt var aktive. 40 år etter krigen.

Et synlig hull på at minerydderne igjen har reddet liv.

< Fagbladet 9/2011 < 11

TEMA:

Minerydding

Norsk er et verdensspråk – i alle fall for minehunder.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

LIVSFARLIG LEK: Det er vanskelig å forklare barna i området at de ikke må tråkke utenfor stiene.

Klasebomber og miner Klasebomber er en beholder med titalls eller hundrevis av små bomber inni. Beholderen slippes ut fra fly eller skytes opp fra bakken. Oppe i lufta åpner den seg og slipper ut bombene som sprer seg over et område like stort som en fotballbane.

Den store spredningen gjør at det ikke kan skilles mellom militære mål og sivilpersoner.

Svært mange av bombene eksploderer ikke når de treffer bakken, men ligger igjen som blindgjengere. Derfor fortsetter bombene å drepe og skade mennesker som prøver å bygge opp livene sine etter en konflikt.

Laos, Kambodsja og Vietnam sliter fortsatt med blindgjengere etter Vietnamkrigen 40 år etter at den ble avsluttet (1964–1973).

Klasevåpen ble brukt i Golfkrigen, Afghanistan, Irak, det tidligere Jugoslavia, Libanon i 2006 og Georgia i 2008.

85 land har fortsatt lagre med milliarder av klasebomber.

Antipersonellminer er plassert under eller oppe på bakken, og eksploderer når en person kommer i nærheten eller i kontakt med dem.

Etter at Minekonvensjonen trådde i kraft i 1999, er over 40 millioner lagrede miner ødelagt, og 1000 kvadratkilometer land er ryddet. Bare Burma og Russland og et avtakende antall ikke-statlige væpnede grupper, har lagt ut nye miner.

Les om mineofferet Phong Savadh i NESTE NUMMER.

12 < Fagbladet 9/2011

På plass! Sitt! Søk!

Hundefører Mujo Buljubagic er ikke akkurat en kløpper i norsk, men noen ord har han lært med presis og god uttale. Han må kunne dem, for Norsk Folkehjelps minehunder skjønner bare norsk.

For en minehundfører er det derfor bare norsk som gjelder, enten minefeltet ligger i Bosnia-Hercegovina, i Sudan eller et annet sted i verden der minehundene jobber.

Topp nese og fysikk Mujo er hundefører på Norsk Folkehjelps minehundsenter utenfor Sarajevo. Her avles det fram stadig nye kull med minehunder, og de må gjennom knallhard trening før de blir sendt ut i verden for å lukte seg fram til miner og annet eksplosivt materiale.

For å klare den krevende jobben, må både nesa og fysikken være på topp. På veien fram er det flere hunder som ikke klarer kravene. De blir gitt bort, og kan i stedet ende som politihunder eller brukshunder på andre områder.

Strenge krav De aller fleste av de 25 ansatte på minehundsenteret er lokalt ansatt. Men lederen er norsk. Terje Groth Berntsen har vært med helt fra starten, og han forklarer de strenge kravene som stilles til hundene:

SMÅ: Luktesansen trenes ved at hundene lukter seg fram til små plastbiter. Hunden skal finne én og én av bitene, omtrent på størrelse med et knappenålshode.

− En politihund kan ha en dårlig dag og mislykkes i å finne noe på en person som har narkotika på seg. Hvis en minehund gjør en feil, kan i verste fall både hunden og føreren bli drept. Derfor må vi stille svært strenge krav til hundene våre, sier han.

Minehundsenteret begynte å sende ferdig trente hunder ut til ulike minefelt

Gode resultater • Siden 2006 er det ført nøyaktig statistikk over hundenes arbeid (tallene er fra 2010): • 62.713.455 kvadratmeter er gjennomsøkt.

• 2131 miner er funnet.

• 7616 ERW er funnet (eksplosive krigsetterlatenskaper, f.eks. blindgjengere og ubrukt ammunisjon).

• 214.667 eksplosive fragmenter er funnet.

• Ingen hunder eller hundeførere er blitt skadd under oppdrag.

Minehundsenteret Heter på engelsk Global Training Centre Mine Detection Dogs (GTC).

• Etablert i 2004 utenfor Sarajevo.

• Første året ble det avlet fram tre kull, og ti ferdig trente hunder ble sendt ut på oppdrag.

• I 2010 ble det avlet fram 20 kull, og 74 hunder ble sendt på oppdrag.

• Til og med 2010 er det avlet fram totalt 69 kull, og 292 hunder er overført til oppdrag.

• Hunder fra minehundsenteret er i dag aktive på minefelt i seks land.

i 2004, og i årene etter har de søkt gjennom mer enn 62 millioner kvadratmeter i usikrede områder og funnet flere enn 2000 miner.

Og så langt har de aldri vært utsatt for noen ulykker!

Nesten som maraton Hundene som brukes, er av rasen malanois, en belgisk fårehund. Disse hundene har erfaringsmessig større kapasitet enn for eksempel tyske schæfere.

Hundesenteret, som ligger utenfor selve Sarajevo, på en gård som ble brukt som artilleristilling under krigen, avler fram sine egne valper. De blir tidlig fjernet fra moren, men de mangler ikke sosial kontakt. En av de viktige oppgavene for hundeførerne er stadig å gå innom valpekullene og kose med dem og småprate. Dette er en viktig del av sosialiseringen.

Så begynner hardtreningen. Både av nese og fysikk. − En arbeidsdag på minefeltet kan nesten sammenliknes med et maratonløp.

Da sier det seg selv at hundene må være i god form, sier Terje Groth Berntsen.

Raskere Fordelen med å trene opp hundene utenfor Sarajevo er at arbeidsforholdene her er vanskeligere enn de aller fleste andre minesteder i verden. Eksplosiver lukter mer i varme strøk enn i de kjøligere temperaturene i Europa.

Når en minehund fungerer godt på senteret ved Sarajevo, vil den fungere godt også i Afrika og Asia, mens det ikke nødvendigvis er motsatt, ifølge Berntsen.

At hundene utvikler en fantastisk nese, finnes det flere bevis på. I Etiopia har de funnet miner som har ligget to meter under bakken, og i Kambodsja er det gjort forsøk der hundene har funnet miner seks meter ned i jorda!

Men den største fordelen ved å bruke hunder, er at de arbeider mye raskere enn mennesker med minedetektorer. Dermed kan større områder gjennomsøkes på kortere tid.

SAMARBEID: Kommunikasjonen mellom hund og hundefører må være god. Og den går på norsk: Fliiink gutt! sier Mujo Buljubagic, selv når hunden er ei tispe.

KOS: Leder på minehundsenteret Terje Groth Berntsen koseprater med en av valpene.

Sosialisering er en viktig del av utdanningen deres når de er små.

Fagbladet 9/2011 < 13

Nordland Bodø

Alstahaug

Arbeiderpartiet mister to representanter og Høyre øker med to. Nå blir det kamp om ordførervervet. Senterpartiet, KrF og Venstre er i vippeposisjon, men Rødt med sine tre representanter kan bli jokeren i spillet om ordførervervet.

To dager etter at han sjekket inn i årets utgave av «Robinsonekspedisjonen», kan Bård Anders Langø (Ap) være klar for å ta over ordførerstolen. Hver tredje velger stemte Ap, en framgang på nesten 16 prosentpoeng.

Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag

Trondheim

Namsos

Det rødgrønne utstillingsvinduet blir fortsatt åpent.

Ap mister ti representanter i bystyret, men det rødgrønne flertallet er reddet med Ap, SV, Sp og De grønne. Nå åpnes det også for samarbeid med KrF. (Se også side 6–7)

Med en økning fra 10 til 14 representanter fikk Ap-ordfører Morten Stene bevis for at han har levert det han lovet for fire år siden. Nå går han løs på en ny periode.

Møre og Romsdal Kristiansund Under sykehusstriden grep helseministeren inn og «fredet» byens sykehus. Nå har velgerne belønnet Ap som får rent flertall i bystyret (23 av 45 representanter). Dette er beste resultat i Aps historie.

Hordaland Bergen Høyre og Frp har vært byrådskamerater i Bergen.

Nå har Høyre gjort et brakvalg, mens Frp har mistet halvparten av sine velgere. Dermed kan Frp-ordføreren måtte gi fra seg ordførerklubba.

Os Trollmannen fra Os, Terje Søviknes (Frp), har hatt ordførerkjedet siden 1999. Frp mistet fire mandater ved årets valg, og opposisjonspartiene er svært interessert i å få til en koalisjon som vipper Søviknes av stolen.

Oppturer og nedturer i valget Sogn og fjordane Luster Valgdeltakelsen var rekordhøy blant 16-åringene i Luster – hele 84 prosent. I de andre 19 forsøkskommunene med stemmerett for 16åringer, var det verre. I Porsgrunn og Lørenskog brukte bare i overkant av 50 prosent stemmeretten sin.

Rogaland Stavanger Det blir forhandlinger om makta i oljehovedstaden. Høyre og sentrumspartiene mangler ett mandat for å få flertall. Ordførerkjedet kommer nok likevel til å henge rundt en høyrehals. Ap gjorde et svært godt valg, og får nå 20 representanter i bystyret, fem flere enn i forrige periode.

Haugesund Arbeiderpartiet får nå 14, mot tidligere ti, bystyrerepresentanter. Høyre og Frp mistet ett mandat hver, men Høyre beholder likevel ordførerkjedet. Om Arbeiderpartiet får det som de vil, blir de nå Høyres fremste samarbeidspartner.

14 < Fagbladet 9/2011

Finnmark Hammerfest Arbeiderpartiet og ordfører Alf E. Jacobsen tok storeslem i Hammerfest kommune. De får nå 19 av 29 representanter i kommunestyret.

Balsfjord 98-årige Helge Solvang (Ap) blir landets eldste kommunestyrerepresentant. Han er født samme år som kvinner fikk stemmerett.

Troms Nordreisa

Frps utstillingsvindu i nord er knust. Frp mister seks av ti representanter i kommunestyret.

Nå er det rødgrønt flertall i kommunen, og sannsynligvis overtar Ap ordførerklubba.

Hedmark Tynset

Våler

Beste SV-kommune med en oppslutning på 29,4 prosent. Framgang på 13 prosentpoeng.

Arbeiderpartiet sikret seg rent flertall med et nødskrik. Ti stemmer var det som bikket vektskåla i Aps favør.

Telemark

Oppland

Fyresdal

Lillehammer Ap, SV og Rødt har 23 representanter etter valget, nøyaktig det samme som den borgerlige blokken. Det betyr at De grønnes ene representant kommer på vippen.

Østfold

Kommunen med størst Apframgang i dette valget med 28,5 prosentpoeng. Partiet har rent flertall med 57,9 prosent.

Fredrikstad Velgerne ønsket forandring etter en periode med Frp-ordfører. Partiet ble mer enn halvert. Ap økte med 16,4 prosentpoeng og fikk nesten rent flertall.

Vestfold Tønsberg Frp mister åtte av tolv representanter i kommunestyret, men Høyre sikrer borgerlig flertall tross Ap-framgang.

Moss Ap mister ordføreren etter et kanonvalg av Høyre.

Buskerud Drammen

Nes

Masud Gharahkhani (Ap) satset på å bli landets første flerkulturelle ordfører, men måtte skuffet konstatere at Høyre fikk 49,7 prosent, mens Ap gikk litt tilbake.

Kommunen skal styres etter samme prinsipper som en fabrikk. Det ønsker Tor Magnussen som blir ny Høyre-ordfører.

Akershus Rælingen

Skedsmo

Arbeiderpartiet gjør sitt beste valg i etterkrigstida med 54,8 prosent.

Spekulasjoner om 101 års Ap-styre sto for fall, men Ap gjorde et godt valg og fikk 40,0 prosent.

Aust-Agder Risør Rødts Knut Henning Thygesen har vært en populær ordfører.

Dette er Rødts beste kommune med en oppslutning på 12,3 prosent.

Vest-Agder Kristiansand – Venstre vil ikke i allianse med Frp, men et valgteknisk samarbeid har vi ingenting imot, sa Dag Vige. Dermed utgjør Høyre, KrF, Frp og V det borgerlige flertallet i byen.

Fagbladet 9/2011 < 15

– Forstår litt mer Nylig ble Belgis Abdullahzadah og Benazir (1,5 år) stoppet i døra ut av barnehagen. En nabo hadde sett henne gå i pøsregnet, og tilbød seg å komme og hente henne. Sånt skjer på Vigeland i Lindesnes kommune. Stadig vekk.

LINDESNES Lindesnes kommune har 4700 innbyggere. Fra 2001 til 2011 er det bosatt 115 flyktninger fra fem nasjoner, de fleste fra Afghanistan, Burma og tidligere Jugoslavia.

Tekst og foto: TITTI BRUN

L

indesnes tar imot drøyt ti flyktninger årlig. Ingen trenger sosialhjelp.

Når de har lært nok norsk, arbeider de en dag i uka, mens de tar det lovpålagte introduksjonsprogrammet for flyktninger. De arbeider enten i en barnehage, på sykehjemmet, i teknisk etat eller i en privat bedrift, alt ettersom hva som passer best for den enkelte.

– Alle skal inn i ett eller annet, fordi praksisplassen gir et nettverk, både for å få fast jobb og sosialt, sier flyktningkonsulent Janet Michaelsen.

Sola steker utenfor det nesten-nye Lindesnes kulturtorg. Busstasjonen er like FLYKTNINGTJENESTEN • Kobler besøksvenn/familie/naboer til de nyinnflyttede. Sender ut nabobrev med navn på kontaktperson i flyktningtjenesten. Bygger generelt opp et sosialt nettverk også via fritidsaktiviteter.

• Arrangerer månedlige flerkulturelle kjøkken som møteplass.

• Tar kontakt med arbeidsplasser og anbefaler dem å prøve ut de nyinnflyttede. De lager en enkel avtale med nykommeren, kommunen og arbeidsplassen. Tilbakemeldinger viser at de enkle skjemaene gjør det lett å si ja til utprøving.

• Introduksjonsprogrammet er et pliktig toårig program som legger vekt på norskopplæring, utdanning og arbeidspraksis.

16 < Fagbladet 9/2011

ved. Stadig hilser folk på Janet. Unggutten fra Burma, som går på idrettsfag på videregående, småjogger storsmilende forbi.

En afghansk familiefar kommer bortom for å få en underskrift. Også han smiler og takker med hånda på hjertet. Vi hilser og gratulerer med dagen; det er id-ul-fitr, avslutningen av ramadan, i dag.

– Folk er fornøyd. Dette er et lite sted, og nye innbyggere kommer fort inn i lokalmiljøet.

Barna gjennom skole, lek og fotball. De voksne gjennom naboer, kontaktpersonen og praksisplass, forteller Janet.

Familiekontakt Bortover veien kommer afghanske Belgis Abdullahzadah og Benazir, sammen med sin norske kontaktperson Gerd Reme.

– Belgis er blitt en del av familien, og lille Benazir er mitt åttende barnebarn, smiler Gerd.

– Jeg kaller henne mamma. Hun forklarer meg norske vaner, og lærer meg om samfunnet. Gerd prøvde å lære meg å sykle, men jeg slo meg så mye at jeg tør ikke mer. Jeg vil heller lære å kjøre bil med fire hjul, ler Belgis.

– Tidligere jobbet jeg rett ved et mottak for enslige, mindreårige flyktninger. Jeg så dem ofte gå Det er så enkelt alene langs veien, og tenkte at – Hva vi gjør? Vi følger vel hjerteJanet Michaelsen, det må være tungt å være alene i og magefølelsen for hva som er flyktningkonsulent et nytt land. Så da Janet spurte best for den enkelte. Vi legger et om jeg ville være kontaktperson, sa jeg ja. brev i postkassa til alle naboene og forteller Sånn traff jeg Belgis. litt om de nye som kommer. Hvor de er fra, hvor mye norsk de kan. Litt om barna og hva Nabostøtte de voksne skal gjøre, forklarer Janet.

Afghanske Fatima Haidari og lille Rahele (2) Det høres veldig enkelt ut. så Gudrun Tjorteland allerede andre dag på – Dessuten får alle en kontaktperson som sitt nye bosted. Da satt Gudrun bak kan hjelpe til i begynnelsen, og ofte blir de skranken i banken. familievenner. Noen av de enslige, unge – Hun hjalp meg masse allerede da, sier flyktningene har fått være med en nabo på Fatima. fisketur og hyttetur. På bilder fra turene Janet spurte Gudrun om hun kunne tenke stråler noen burmesiske jenter. De kommer seg å være kontaktperson. Gudrun er nabo fra forferdelige forhold i Malaysia, dit de og hadde fått lapp i postkassa om den nyinnhadde rømt. De er flyktninger med asylflyttede lille familien, og svarte også ja. Hun status, det innebærer høyeste grad av behjelper til med å lese post, handle gardiner skyttelse.

og forklare bakgrunnen for nordmenns rare vaner.

– Hun har ofte kjørt meg til sykehuset med Rahele som har vært mye syk, det har vært godt å ha noen med meg. Og å slippe å ta bussen klokka seks om morgenen, i halvannen time hver vei. Jeg er veldig glad, sier Fatima.

Bombet fram angst 22. juli var Belgis på besøk hos venner i Oslo.

– Jeg var veldig redd, vi gråt alle sammen.

Så la vi blomster ved Domkirken. Det er forferdelig. Jeg er glad det ikke hadde noe med Afghanistan å gjøre, forteller hun.

– Sommerens bombe og drapene har nok ført til at vi forstår litt mer, nå. Slikt har mange av flyktningene levd og lever med –

hver dag i årevis. Angsten deres kommer fram igjen, tror Gerd.

– Det er sårt. Spesielt når det skjer noe i Afghanistan, da er jeg redd for venner og familie, sier Belgis.

Først til mølla Flyktningkontoret står også bak flerkulturelt kjøkken en gang i måneden, det har de gjort i tre år. Tilbudet er så populært at nå er det første dame til mølla.

– Det kom 80 mennesker, og det ble litt mange. Nå setter servicetorget strek etter ca. 50 påmeldinger, vanligvis er rundt halvparten innflyttere og den andre halvparten fastboende. I tillegg til afghansk, burmesisk og kroatisk mat, har vi laget sveitsisk, thai, tysk og fransk mat. Og det er alltid nye ansikter å se. Det er veldig gøy, smiler Janet.

STØTTE I HVERDAGEN: Gerd Reme, Belgis Abdullahzadah, Benazir (1,5), Gudrun Tjorteland, Fatima Haidari og Rahele (2) på vei for å feire avslutningen på ramadan med te og kake.

Hvor er mennene?

Gudruns familie har fra før nær kontakt med en bosnisk familie som kom etter krigen i Jugoslavia.

– Mannen begynte å jobbe hos mannen min. Vi har barn i samme alder og er blitt gode venner privat. Jeg tror mennene oftere møtes gjennom jobb og idrett, mener Gudrun, og viser til volleyballaget der både innbyggere og innvandrere trener sammen.

– Men kanskje flere av mennene kunne dratt sammen på fisketurer, undrer damene, før de rusler inn i nabolaget for å feire id med kake og te – og kaffe til de norske som foretrekker det.

Fagbladet 9/2011 < 17

e l a t a f d e m n i Medis Hvert eneste år dør cirka 2000 nordmenn på grunn av feilmedisinering.

I tillegg får omtrent 15.000 invalidiserende skader.

Til sammenlikning dør rundt 200 mennesker hvert år i trafikken.

Tekst: VEGARD VELLE Grafikk: VIDAR ERIKEN

Tallene er hentet fra den regjeringsoppnevnte Arbeidsgruppa for riktig legemiddelbruk.

I forrige nummer skrev vi om Vivi Arntsen som legene hadde erklært senil dement. Da

hun var døden nær, ba samboeren om at hun ikke skulle medisineres mer. Vivi frisknet til, og har i dag flyttet hjem igjen.

Under ser du tre reelle resepter som er skrevet ut til tre ulike pasienter – Olav,

Synnøve og Ida. Hvis ikke apoteket de oppsøkte hadde tatt affære, ville de blitt feilmedisinert – med alvorlige konsekvenser.

En stolt apoteker – Som farmasøyt er jeg stolt over å kunne bidra til riktig legemiddelbruk og fremme økt livskvalitet, sier Vegar Andre Nordeng, apoteker på Boots Grünerløkka i Oslo.

Felles for sakene til Synnøve, Olav og Ida er at apotekeren tok på seg rollen som koordinerende ansvarsperson for pasienten, en jobb det egentlig er fastlegen som skal ha.

Vegar Andre

på andre omNordeng, apoteker råder, for eksempel det å kjenne til en rekke medisiners effekt på hverandre.

Kan få fatale følger Snakker ikke sammen Apotekeren mener det er et stort problem at legene ikke har oversikt over medisineringen av pasienter.

En løsning kunne vært en kjernejournal som følger pasienten.

– Etter min mening snakker legene og farmasøytene altfor lite sammen. Det fins ingen systemer for dette i dag. Spesielt sykehusspesialistene er det vanskelig å komme inn på, sier Nordeng.

– Et annet problem er at legene i stadig større grad blir sterkt spesialisert, mener Nordeng. Det betyr at de ofte har betydelig kompetanse innenfor sitt spesialområde, men at de også er usikre 18 < Fagbladet 9/2011

– Det kan absolutt være et problem at ulike leger, for eksempel fastlegen, sykehuslegen og psykiateren, ikke kjenner til hverandres medisinering, bekrefter Stein Samstad, kardiolog og førsteamanuensis ved St. Olavs hospital/NTNU. Samstad mener legene burde ha bedre tilgang på sentrale opplysninger i pasientenes journaler. Han avviser ikke ideen om en kjernejournal.

– Problemet med kjernejournaler er at de forutsetter gode oppfølgingsrutiner, sier Samstad.

Olav kan dø Isoptin retard (hjertemedisin) Simvastatin (kolesterolsenkende medisin) I dette alvorlige tilfellet av feilmedisinering har hjertemedisinen så kraftig innvirkning på kolesterolmedisinen at det er 20 prosent sjanse for at Olav kan dø. Musklene i skjelettet brytes ned, uten at de lar seg bygge opp igjen, og det er stor sjanse for sykehusinnleggelse.

– Her har vi et godt eksempel på at fastlegen, som har det formelle ansvaret for pasienten, føler seg prisgitt Etter henve ndelse fra kompetansen til spesialisten på sykeapotekeren , blir huset. Fastlegen tør ikke endre på kolesterolm edisinen medisineringen, og ansvaret for byttet ut m ed en annen pasienten blir i praksis pulverisert, . sier apoteker Vegar Andre Nordeng.

Apotekeren måtte her ta kontakt med sykehuslegen, siden fastlegen ikke ville ta på seg ansvaret for å endre medisineringen.

følger Ida risikerer ny blodpropp Clopidogrel (blodfortynnende) Omeprazole (magesyremedisin)

Synnøves medisiner vir ker ikke

Metoprolol (hjertemedi sin) Wellbutrin (antidepress iva) Cipralex (antidepressiva )

Medisinene Synnøve får utskrevet opphever virkningen av hve randre. Antidepressivaene gjør at pasienten får lavt blodtrykk, blir frykte lig slapp og orker lite .

Det er svært uheldig for en hjertepasient, som bør være fysisk aktiv.

Samtidig opphever hje rtemedisinen effekten av antidepres sivaene. Siden den første antidepressivaen ikke virker, har legen trolig lagt til en da en – som heller ikke virker. Dermed bli r Synnøve sannsynligvis bare enda me r depressiv.

I dette tilfellet har fire leger, inkludert fastlegen, skrevet ut medisiner.

– Her har vi et krone ksempel på et stort problem i helsevesen et. Legene har ikke satt seg inn i hverandre s medisinering, noe

Magesyremedisinen opphever effekten av den blodfo rtynnende medisinen. Ida har hatt en blodpropp og får nå blodfo rtynnende medisin for å forebygge at det skjer på nytt. Siden det livsforlengende middelet Apoteker Vega har sluttet å virke, er r Andre Norden g sier fra til spesialiste sjansen til stede for at Ida n i indremedisi n, so m er svært takk får en ny blodpropp eller nemlig for he nvendelsen og et infarkt og dør. rydder opp i sa ken.

Han skifter ut m agesyremedisine n med en annen.

som sannsynligvis bu nner i at tilgangen på informasjonen er for tungvint, forteller apoteker Vegar Andre Nordeng.

Trolig kunne spesialist en funnet ut hvilke medisiner Syn nøve gikk på, men sjansen er stor for at spesialisten ville ende opp i telefonkø hos fas tlegen.

og en del måneder et Etter fem m apotek nse mello a d n o y sp n e korr nnøve en ger, får Sy og flere le edisinene isin. Og m hjertemed re i hjel. å hverand slutter å sl

Fagbladet 9/2011 < 19

Portrettet Tekst: PER FLAKSTAD Foto: WERNER JUVIK

Reza Rezaee har hatt den tvilsomme æren av å bli forfulgt av to helt ulike regimer i samme land.

Rød og glødende Reza Rezaee Alder: 51 Familie: Gift med Una, har en datter på seks år.

Aktuell: Engasjert, samfunnsdebattant, tillitsvalgt og var Rødts ordførerkandidat i Oslo.

Først kjempet han aktivt mot sjahens enevelde i Iran. Men det tok ikke lang tid før han falt i unåde hos prestestyret som overtok da sjahen og hans familie rømte landet i 1979.

Reza levde i skjul med falske papirer i Teheran og områdene rundt i flere år.

Så en dag banket politiet på døra og arresterte faren og broren. Da skjønte Reza alvoret, og at det var på tide å komme seg vekk.

Vi møter ham i kafeen på Sagene samfunnshus. Norge er nesten lammet av sorg og sinne etter tragedien på Utøya og i regjeringskvartalet. Reza er like sjokkert som alle andre over det som har skjedd, men forsøker også å løfte blikket og se framover.

– 22. juli kommer til å endre Norge. Vi vil aldri få tilbake dem som er borte, men vi andre må bevare det samholdet og den solidariteten som spontant oppsto etter tragedien. Vi må snakke mer sammen og ha tillit til hverandre, invitere på te eller kaffe, eller gi hverandre en klem, sier han.

– Oslo er det nærmeste vi kommer et persisk teppe i Norge. Her treffer du mennesker fra alle kanter av landet og fra mange deler av verden. Når forskjellige mennesker fra mange ulike steder står sammen og deler et fellesskap, slik vi har gjort etter 22. juli, skaper vi et fellesskap av mangfold.

– Nettopp dette mangfoldet er en av Oslos største styrker, sier Reza.

20 < Fagbladet 9/2011

Fagforbundets tillitsvalgte i Nav Sagene er stolt av bydelen sin. Der bor og jobber han, og er et kjent ansikt i nærmiljøet.

Han var internasjonal leder i SV fra 2003 til 2007, og var Rødts ordførerkandidat i Oslo under valgkampen. Han er leder i Fredsinitiativet og en meget synlig tillitsvalgt.

En gang aktivist – alltid aktivist.

Derfor er det ikke alltid så lett å snakke med Reza om nettopp Reza. For han vil helst konsentrere seg om politikken. Etter innledningen om 22. juli og mangfold i Oslo, er han allerede langt inne i en argumentasjonsrekke før vi klarer å avbryte ham.

– Dette skulle jo handle om Reza…

– Ja visst, ja. Altså: Sommeren har inneholdt mange hyggelige, men også veldig triste ting, i tillegg til 22. juli som preger oss alle, forteller han.

En av brødrene hans omkom av en plutselig hjertestans mens han kjørte bil. Det er fortsatt farlig for Reza å reise tilbake til Iran, derfor kunne han ikke være til stede i begravelsen. Det gjorde vondt.

Samtidig var dette sommeren da han møtte familien på et feriested i Tyrkia.

– Der kunne vi kose oss med gjensynsgleden, og samtidig være sammen i sorgen over min døde bror, sier han.

I sommer har Reza også vært på Vestlandet og besøkt sin kones onkler og tanter for første gang på mange år. En erkenorsk vestlandsslekt kunne kanskje ha vært en utford- <

Portrettet: Reza Rezaee

sende militære elitestyrker til Afghanistan, protesterte han heftig. Han mente dette stred mot et landsstyrevedtak to år tidligere. Da neste landsmøte i 2009 ikke gjorde noe for å endre det han karakteriserer som en krigslinje, meldte han seg stille og rolig ut.

De siste månedene er det Norges engasjement i Libya som har gitt lederen i Fredsinitiativet ekstra mye å gjøre på utenriksfronten.

ring for en svigersønn fra Iran, men ifølge kona sjarmerte han familien hennes i senk.

– Jeg tror de glemte hvor han kommer fra etter fem minutter, forteller Una Husveg, som har vært gift med ham i snart ti år.

Og siden Reza helst vil snakke politikk, overlater vi til kona å beskrive ham: – Jeg ble veldig fascinert av den energiske utstrålingen hans. Reza er et menneske som virkelig brenner for de sakene han engasjerer seg i. Han tar ganske stor plass, men på en positiv måte. For han er aldri opptatt av seg selv, men av hvordan andre mennesker har det.

Reza kom til Norge som FN-flyktning i januar 1989, og fortsatte studiene som han hadde begynt på i Teheran. Han fant seg godt til rette på Blindern i Oslo, et sted med ulike mennesker fra hele landet og verden for øvrig. I dag er han cand. mag. med fagene sosiologi og statsvitenskap.

En skulle tro at Reza var en godt integrert og lykkelig student med et godt nettverk i et trygt land. Men han opplevde det ikke helt sånn.

– Jeg slet med psyken på slutten av studietiden. Hver gang noen spurte etter moren min, begynte jeg å gråte, og til slutt ble det så ille at jeg oppsøkte en psykolog. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte prøve å knytte sammen 22 < Fagbladet 9/2011

de familiebåndene jeg var nødt til å kutte da jeg flyktet, forteller han.

Slik havnet Reza i arbeidslivet. For å kunne invitere foreldrene sine, måtte han ha både jobb og bolig. Men etter 14–15 jobbsøknader uten respons, var han like langt.

Redningen ble en seks måneders tiltaksjobb på et eldresenter på Oslos vestkant.

Med den i boks kunne han endelig invitere mor og far til Norge.

I starten mumlet noen av de eldre frivillige på senteret bak ryggen hans at en slik jobb burde ha gått til en «ordentlig» nordmann.

Men han overhørte det og fortsatte å smile, mens han alltid gjorde sitt beste.

Enden på den visa var at de samme frivillige gikk i spissen for en underskriftsaksjon da tiltaksperioden var slutt. De krevde at han skulle få fortsette i en fast stilling. Og det fikk han.

Han meldte seg inn i Norsk Kommuneforbund i 1996, og er opptatt av fagbevegelsens rolle i samfunnsutviklingen. Han mener den er nødt til å være med i front for å utvikle et flerkulturelt og harmonisk samfunn. Derfor var han ikke vond å be da Fagforbundet i fjor samlet tillitsvalgte med innvandrerbakgrunn for å diskutere hvordan de kan bidra til å gjøre forbundets tillitsvalgtkorps mindre blendahvitt.

En av løsningene for å skape et mer mangfoldig arbeidsliv som han står bak, er å kvotere inn personer med innvandrerbakgrunn til jobber i kommunen.

– Jeg mener ikke at vi skal ansette dårligere kvalifiserte folk. Men hvis kvalifikasjonene er like, bør vi prioritere folk med annen kulturell bakgrunn, sier han.

Og dermed er han i gang med de andre hjertesakene sine: Han er fortvilet over at Høyre/Frp-byrådet har solgt unna over 1000 kommunale boliger bare i Sagene bydel, og vil prioritere sosial boligbygging. Han mener det er viktig å sikre det språklige mangfoldet gjennom å styrke morsmålsundervisningen, og han vil ha gratis SFO for å sikre at alle barn blir godt integrert i skolemiljøet.

– Reza, dette skulle handle om deg!

Han smiler unnskyldende, og kanskje litt oppgitt. Det er jo så mye morsommere å snakke om politikk.

Hver gang noen spurte etter moren min, begynte jeg å gråte.

Det politiske engasjementet som førte ham til Norge, har holdt seg. Han er spesielt opptatt av internasjonale spørsmål.

Da han var internasjonal leder i SV, satt han også i partiets landsstyre. Men da Norge i 2007, med støtte fra SV-ledelsen, vedtok å

FITNESSPRODUKTER PÅ WWW.POWERMAXX.NO POWERTREK II Effektiv kaloriforbrenning gir vektreduksjon og god kondis!

AB-MAXX PRO

MAGE-/RYGGTRENER BEAUTY POWER

Elektrisk muskelstimulering (EMS) Stram opp kroppen!

Flat mage, sterk rygg!

Beltemassasjeapparat

Komplett

Kun 999,-

Nå 599,-

Nå 1.599,-

Nå 2.799,-

før 1.199,-

før 1.999,-

før 3.499,-

Inkl. monitor og trinnløs motstandsreg.

Strammer opp mage, rumpe, hofte og lår!

Plassbesparende sammenleggbar

Tren mens du går!

Nå 799,-

Nå 699,-

Veil. 1.499,-

Veil. 999,-

BASIC hvit

Nå 599,Veil. 999,-

OUTDOOR sko brun

SPORT hvit/sort

WALKMAXX fitnessko aktiverer (+30%) muskulaturen i legger, lår, rumpe

Nå 599,-

• Fysiologisk bueformede såle • Reduserer belastning på ledd og rygg • Fungerer som trenings-/arbeids-/hverdags-/utesko • Slitesterk gummisåle med sklisikkert veigrep • Farger: brun, sort, hvit, hvit/sort, hvit/blå, hvit/rød • Passer både kvinner og menn • Leveres i str. 37 - 45 Økt muskelaktivitet gir økt blodsirkulasjon

Kan hjelpe å forebygge cellulitter

Alle våre produkter har 2 års garanti i henhold til kjøpsloven!

BASIC sort

Veil. 999,SPORT hvit/rød

Styrker muskulaturen

SPORT hvit/blå

Mer informasjon og bestilling:

www.powermaxx.no eller ring 38 26 45 52

DigiDesign as

OUTDOOR støvel brun

Bare spør Fagbladets ekspertpanel

Økonomisk hjelp til studier

Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

SPØRSMÅL: Jeg har fått et tips om at det er mulig å søke Fagforbundet om å få dekket en del utgifter i forbindelser med studier, for eksempel kjøp av studie-pc, skolebøker, etc.

Slik jeg har forstått det, er dette mulig hvis en har tjent et minimumsbeløp året før en begynte på studiet og har vært medlem i Fagforbundet i tilstrekkelig mange år.

Eksperter i dette nummeret:

Marie

Kristine Hansen Etter- og viderutdanning Utdaninngsspørsmål og stipendordninger.

SVAR: Yrkesaktive medlemmer i Fagforbundet (ikke elev- og studentmedlemmer) kan søke om stipend til ulike typer etter-

og videreutdanning, grunnopplæring, lese- og skriveopplæring og andre yrkesfaglige kurs.

Også tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studentsituasjon med redusert kontingent kan søke stipend.

Stipendordningen har to kategorier: Én for utdanninger som er formelt kompetansegivende og én for kortere yrkesfaglige kurs. I tillegg er det et eget stipend for medlemmer med spesifikke lese- og skrivevansker.

Det er regler for hva som dekkes og hvilke opplysninger som må være med i søknaden:

Søknaden må fremmes før utdanningen/kurset er avsluttet.

Du må oppgi navn på kurset/utdanningen og skrive hvem som er arrangør/tilbyder.

Du må oppgi kursets/utdanningens lengde (varighet for kurs og grunnopplæring/ studiepoeng for utdanninger fra høgskoler og universitet).

Det kan søkes om støtte til kurskostnader, semesteravgift, lærebøker, eksamenskostnader, datatekniske hjelpemidler (25 prosent, maks 2500 kr.).

Ordningen dekker ikke tapt arbeidsfortjeneste, reisekostnader og diett. I søknaden

For lite ferie?

Unni Rasmussen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 9/2011

SPØRSMÅL: Jeg jobber nattevakt på et sykehjem i kommunen, og vi får ta tre uker ferie sammenhengende. De siste to ukene må vi ta ut i løpet av året.

Jobben min går i en turnus på seks uker, og i løpet av den turnusen har jeg fri to sammenhengende uker.

Jeg var pålagt å ta ferie i pulje én, og da ønsket jeg tre uker.

Den tredje og siste uka hadde jeg friuke, men valgte den for å få tre uker sammenhengende.

Etter de tre ukene jeg ønsket, hadde jeg ifølge turnusen en friuke. Den uka ønsket jeg ikke ferie siden jeg likevel hadde fri, så jeg var tilgjengelig for å jobbe ekstra hvis arbeidsgiver hadde behov for det. I stedet ønsket jeg den fjerde ferieuka litt senere på høsten. Men da fikk jeg beskjed om at jeg ikke hadde ferie til gode.

Det viste seg at lederen vår har talt timene jeg jobber, og i tillegg puttet inn min friuke som ferie. Til sammen har hun

regnet ut at jeg jobbet 101,75 timer på seks uker og hadde dermed ikke flere ferieuker til gode. Jeg mener å ha lest at en skal ha sammenhengende 25 virkedager i ferien.

Mitt spørsmål er: Kan lederen virkelig bare regne timer?

Hvordan blir dette i forhold til at jeg blir trukket fem hele uker av lønna, samtidig som jeg bare får 101,75 timer ferie?

IF

SVAR: Mitt svar er gitt ut ifra at du er ansatt i kommunen og omfattet av ferieloven og hovedtariffavtalen mellom KS og LO/Fagforbundet. Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år har jeg ikke tatt hensyn til.

Det skal ikke regnes timer ved avvikling av ferie. Det er kun hele dager som gjelder. I medhold av ferieloven har arbeidstakerne krav på 25 virkedager ferie hvert år. Med virkedager menes «svarte» dager på kalenderen. I tillegg kommer den avtalefestede ferien med fem virkedager –

altså til sammen 30 virkedager hvert år. Virkedager i ferien som etter en arbeidsordning likevel ville vært fridager for arbeidstakeren, regnes som avviklede feriedager. Likeledes er lørdager feriedager for de som bare arbeider mandag til fredag.

Det skal ikke regnes timer ved avvikling av ferie. Det er kun hele dager som gjelder.

I medhold av ferieloven § 7 kan arbeidstaker kreve at hovedferien, som omfatter 18 virkedager (3 uker), skal gis i hovedferieperioden 1. juni–30. september. Av ferieloven § 6 fremgår det at arbeidsgiver i god tid før ferien skal drøfte fastsetting av feriefritiden med den enkelte arbeidstaker eller tillitsvalgte. Oppnås ikke enig-

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Lov og rett på jobben

må det også oppgis hvorvidt du får støtte fra andre til utdanningen/kurset, for eksempel arbeidsgiver eller Nav.

het, fastsetter arbeidsgiver tiden for ferie. Arbeidstaker kan imidlertid kreve å få underretning om feriefastsetting senest to måneder før ferien tar til.

Du oppgir at du i løpet av en seks ukers turnus har to sammenhengende uker fri.

Videre oppgir du at du i løpet av seks uker arbeider 101,75 timer. Dette tilsier at du ikke arbeider i 100 prosent stilling.

Ut i fra det ovennevnte må det da bli slik at noen av dine feriefridager kommer på dager hvor du allerede har arbeidsfri.

Det stemmer nok derfor at du har avviklet tre ukers sammenhengende ferie. Jeg mener imidlertid at du for 2011 har enda to ferieuker. Hvorvidt feriefridagene i disse to ukene kommer på dager hvor du har arbeidsfri, avhenger av hvilke turnusuker dere blir enig om at du skal ha ferie. Det naturlige vil være at det blir to andre av turnusukene enn de som er berørt av de tre ukene du har avviklet sammenhengende.

Kostnadene som det søkes om å få dekket, må dokumenteres med originale dokumenter.

Mange medlemmer bruker ordningen for studiestøtte, og i høyremenyen på Fagforbundets hjemmeside finner du mer detaljert informasjon om den.

Søknader behandles fortløpende i Fagforbundet sentralt i løpet av tre uker etter at de har kommet hit.

Kristine Hansen, rådgiver i sektorpolitisk enhet

Dersom dere blir enige om at du kan dele opp restferien på to uker i enkeltdager, har du krav på så mange dager fri som du normalt ville hatt dager med arbeidsplikt i de ukene. Dere må altså bli enige om hvilke to turnusuker restferien skal avvikles og se hvor mange dager du har med arbeidsplikt disse to ukene.

Det er viktig å skille på feriefritid og feriepenger. I kommunal sektor blir feriepengene utbetalt i juni, samtidig som det trekkes for all ferie. I og med at du ikke arbeider 100 prosent stilling, blir du heller ikke trukket for 100 prosent lønn.

Du blir trukket for ferie ut i fra stillingsstørrelsen. Som regel er det samsvar mellom de arbeidsdager det trekkes for i juni og antall feriefridager som faller på dager med arbeidsplikt. Noen ganger kan det være avvik, men det vil jevne seg ut over noen år.

Thrine Skaga, leder for forbundsadvokatene i Fagforbundet

Oppsigelse eller avskjed En av grunnene til at Fagforbundet har satset på å ha egne advokater, er blant annet for å kunne hjelpe våre medlemmer dersom de opplever at arbeidsgiver vil avslutte arbeidsforholdet. Å bli sagt opp eller avskjediget er svært alvorlig for den som blir rammet, og det er vår jobb å sørge for at lovens regler blir fulgt.

Arbeidsmiljøloven er en vernelov som skal beskytte den ansatte mot usaklig vurdering fra arbeidsgiver.

Oppsigelse og avskjed er et omfattende juridisk område, men denne gangen tenkte jeg å sette fokus på i hvilken grad våre medlemmer må tåle en annen vurderingsnorm enn andre når de jobber i helsesektoren.

Når det skal vurderes hvorvidt et arbeidsforhold skal bringes til opphør enten via en oppsigelse eller avskjed, så vil det normalt være to parter: arbeidsgiver og den ansatte.

I helsesektoren vil det i mange tilfeller også være en tredje part: brukeren. Vi har oversiktlig lovgivning som ivaretar pasientene/ brukerne, og det kan i enkelte tilfeller bli utfordrende når vern/hensyntaken til brukeren må veies opp mot den ansattes rettigheter, for eksempel der en bruker påstår at omsorgsutøveren ikke har gjort som den skulle.

Vi har erfaring med at slike situasjoner ofte tilspisser seg, og at arbeidsgiver i mange tilfeller uten særlig undersøkelse umiddelbart legger brukerens uttalelser til grunn. Dersom beskyldningene er grove, velges avskjed som reaksjonsform.

Dette er mye mer alvorlig enn oppsigelse. Blant annet avsluttes arbeidsforholdet umiddelbart, og man har dermed ikke rett til å stå i stillingen til saken er endelig avklart.

Den ansatte får i mange tilfeller ikke den samme muligheten til å beskytte seg mot en slik alvorlig reaksjonsform som andre. Arbeidsmiljølovens verneregler gjelder for alle, og vi mener derfor at helsepersonell på lik linje med alle andre arbeidstakere, må få de samme muligheter til å forsvare seg mot urimelige påstander. Arbeidsgiver må derfor forholde seg til at avskjed i slike situasjoner må være like strengt vurdert og dokumentert som i alle andre avskjedssaker.

Men når dette er sagt, så vil enhver som kommer opp i en slik situasjon, ha en fordel dersom det foreligger åpenhet og mest mulig løpende rapportering fra arbeidstakeren i forhold til utradisjonelle hendelser, så dette kan være smart å tenke på dersom du skulle oppleve noe slik.

Unni Rasmussen, rådgiver i forhandlingsenheten

Fagbladet 9/2011 < 25

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Langtidsferie ved Lisboakysten

2ODRH@KQDHRDĂ&#x201E; LDCĂ&#x201E; %@FAK@CDS

med utflukter i praktfulle Portugal Vend ryggen til Norges vintermørke, og skjem deg selv bort med fire herlige uker under Portugals sol - med Albatros-reiseleder, 29 dager Tilbring en hel müned ved Lisboakysten og nyt sol, varme og spennende historie. Du bor i den lille Atlanterhavsbyen Cascais, ikke langt fra Lisboa, og herfra kan du dykke ned i Portugals mange historiske severdigheter samtidig med at du für fylt soldepotene opp.

Du bor pĂĽ et hyggelig 4-stjerners hotell med store rom rett UDCĂ&#x201E;G@UDSĂ&#x201E;LDCĂ&#x201E;G@KUODMRINM Ă&#x201E;(MJKTCDQSĂ&#x201E;DQĂ&#x201E;NFRÂŹĂ&#x201E;TSĂ&#x2021;TJSDQĂ&#x201E;SHKĂ&#x201E; hovedstaden Lisboa, hvor sporvogner, portvin og sjarmerende smug tar imot deg og besøk i byen Sintra, utnevnt av UNESCO til verdens kulturarv pĂĽ grunn av sin enestĂĽende arkitektur.

UQDHRDĂ&#x201E; Ă&#x201E;EDAQT@QĂ&#x201E;

JQ Ă&#x201E;

3HKKDFFĂ&#x201E;ENQĂ&#x201E;DMJDKSQNLĂ&#x201E;JQ Ă&#x201E; Ă&#x201E; ADFQDMRDSĂ&#x201E;@MS@KK 3HKKDFFĂ&#x201E;ENQĂ&#x201E;G@UTSRHJSĂ&#x201E;JQ Ă&#x201E; Ă&#x201E;OQ Ă&#x201E;ODQRNMĂ&#x201E; ADFQDMRDSĂ&#x201E; @MS@KK

#@FROQNFQ@L Dag 1 Oslo â&#x20AC;&#x201C; Lisboa â&#x20AC;&#x201C; Cascais, Portugal Dag 2 Egne opplevelser Dag 3 Vandretur til Estoril Dag 4 Egne oplevelser Dag 5 #@FRTSĂ&#x2021;TJSĂ&#x201E;SHKĂ&#x201E;+HRAN@ Ă&#x201E;#DSĂ&#x201E;L@TQHRJDĂ&#x201E;JU@QSDQĂ&#x201E; KE@L@ Ă&#x201E; Belem-tĂĽrnet og Hieronymusklosteret Dag 6-9 Egne opplevelser Dag 10 Vakker kjøretur til Cabo da Roca og det arkitektonisk enestĂĽende Sintra Dag 11-15 Egne opplevelser Dag 16 #@FRTSĂ&#x2021;TJSĂ&#x201E;SHKĂ&#x201E;Ă&#x2020;RJDQAXDMĂ&#x201E;2DRHLAQ@ Ă&#x201E; YDSÂŞNĂ&#x201E;NFĂ&#x201E; SetĂşbal. Vinsmaking pĂĽ vingĂĽrd Dag 17-18 Egne opplevelser Dag 19 Mulighet for heldagstur til Porto (ikke inkl.)

Dag 20-22 Egne opplevelser Dag 23 ,TKHFGDSĂ&#x201E;ENQĂ&#x201E;GDKC@FRTSĂ&#x2021;TJSĂ&#x201E;SHKĂ&#x201E;EDRSMHMFRAXDMĂ&#x201E;Â?AHCNR Ă&#x201E;-@Y@Q° Ă&#x201E;!@S@KG@Ă&#x201E;NFĂ&#x201E;OHKDFQHLRRSDCDSĂ&#x201E;%¨SHL@Ă&#x201E; HJJDĂ&#x201E;HMJK Dag 24-28 Egne opplevelser Dag 29 Lisboa â&#x20AC;&#x201C; Oslo +DRĂ&#x201E;LDQDĂ&#x201E;OÂŹĂ&#x201E;VVV @KA@SQNR SQ@UDK MN E@F

(MENQL@RINMĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;ADRSHKKHMF Ă&#x201E;SKE Ă&#x201E; Ă&#x201E; Ă&#x201E; Ă&#x201E;lĂ&#x201E;VVV @KA@SQNR SQ@UDK MN E@F D ONRS Ă&#x201E;HMEN @KA@SQNR SQ@UDK MN Ă&#x201E;.OOKXRĂ&#x201E;@MMNMRDJNCDĂ&#x201E;UDCĂ&#x201E;ADRSHKKHMF Ă&#x201E;% &

NazarĂŠ

Oporto Batalha FĂĄtima

Obidos ATL A N T E RHA V E T Sintra Cascais Estoril Sesimbra

PORTUGAL LISBOA SetĂşbal AzetĂŁo

/QHRDMĂ&#x201E;HMJKTCDQDQ â&#x20AC;&#x201C; Skandinavisk reiseleder â&#x20AC;&#x201C; Fly Oslo - Lisboa t/r. â&#x20AC;&#x201C; 3RkSIRCP GDÂ&#x17D;JEC NPMEP?K â&#x20AC;&#x201C; 'LLIT?PRCPGLE G BCJR BM@@CJRPMK N¸ QRHCPLCPQ FMRCJJ RGJJCEE DMP CLICJRPMK â&#x20AC;&#x201C; &?JTNCLQHML DPMIMQR KGBB?E â&#x20AC;&#x201C; 1I?RRCP ME ?TEGDRCP

«Leksehjelpa skal bidra til sosial utjevning og ikke bare være for noen utpekte grupper.» Side 38 Seksjonsleder Mette Henriksen Aas

Foto: Thor Nielsen

Kirke, kultur og oppvekst Tallmagi I Oslo brukte Fremskrittspartiet en rapport fra Telemarksforskning for å bevise at det offentlige kan spare 3,8 milliarder kroner på å privatisere alle barnehager. Det fikk forskeren til å reagere. Side 28

Tett samarbeid Informasjon og samarbeid er alfa og omega for å få barnevernet til å fungere. Det har det interkommunale samarbeidet mellom de fire kommunene i Sogn barnevern erfart. Samme erfaring har Naustdal kommune, selv om de velger å jobbe alene. Side 33

Assist – for bedre kvalitet Fokusforfatter Elisabeth Almaz Eriksen oppfordrer tillitsvalgte til å kreve at barnehageledelse og -eiere sikrer en kompetanseheving i barnehagene. Hun mener Assistmodellen er en hensiktsmessig måte å drive systematisk etterutdanning på. Side 36

Museum og produksjon Spillum Dampsag & Høvleri i Namsos er både museum og produksjonsbedrift. Her er ni tilsette som både guidar turistar og produserer listverk og panel etter gamle mønster på originale maskinar. Side 30 Fagbladet 9/2011 < 27

Illustrasjonsfoto: Titti Brun

Kirke, kultur og oppvekst

Livslang læring Fullført utdanning og opplæring gir mulighet til å delta i samfunns- og arbeidsliv. Men mange voksne får ikke mulighet til å ta ut sin rett til grunnopplæring.

– Mulighetene til etter- og videreutdanning må fordeles mer likelig og bli flere, sier Kristine Hansen, som er rådgiver i Fagforbundets sektorpolitiske enhet. Hun holdt foredrag på en felles styrekonferanse for Fagforbundets yrkesseksjoner nylig.

Hansen understreker at viktig kompetanse utvikles i arbeidslivet.

Læring på arbeidsplassen gir muligheter for både lærlinger og voksne. Det overfører kunnskap mellom generasjoner og yrkesgrupper, og stimulerer til Kristine Hansen, samarbeid og refleksjon. rådgiver i forbundets sektorHun tok opp politiske enhet. muligheten voksne har til å ta fagbrev gjennom praksiskandidatordningen.

Hun mener det er behov for bedre dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse. Hun vil ha bedre rådgivning rundt grunnopplæring, også for voksne, og ser behov for livslang karriereveiledning.

– Styrking av fagskolene er viktig for å sikre fagarbeidernes etterspørsel etter kompetanse, sier Hansen. For mange yrkesgrupper kan fagskoler være et godt alternativ til universiteter og høgskoler.

Men det er også viktig å vise de mulighetene fagskolene gir for å kvalifisere seg for høgskole eller universitet.

– Det er mulig for å studere videre også ved å velge en mer praktisk rettet utdanning, påpeker Hansen.

Tekst: MONICA SCHANCHE

28 < Fagbladet 9/2011

– Tallmagi fra Frp I valgkampen brukte Fremskrittspartiet i Oslo beregninger fra Telemarksforskning til å hevde at private barnehager er 3,8 milliarder billigere enn offentlige. Ifølge Telemarksforskning er det ikke akkurat slik deres tall og rapporter skal tolkes.

Det er lite trolig at forskjellene i enhetskostnader skyldes eierskap alene, skrev forsker Trond Erik Lunder på hjemmesiden til Telemarksforskning dagen etter Frps påstander.

Lavere lønn og pensjon Tallmaterialet viser at private barnehager i gjennomsnitt har lavere personalkostnader per årsverk og færre årsverk per barn. Det betyr at om alle barnehager skal ned på samme kostnadsnivå som de private, vil det etter all sannsynlighet medføre lavere lønn og pensjon til de ansatte og samtidig færre ansatte per barn, skrev Lunder videre.

Han la til at mange private barnehager har gode lønnsbetingelser og god bemanning,

men at det i liten grad er disse barnehagene som trekker gjennomsnittskostnadene ned.

Forskeren gikk langt i å avvise at private barnehager er mer effektive enn offentlige: Færre ansatte per barn kan reflektere dårligere kvalitet eller bedre effektivitet. Private bedrifter kan være mer effektive enn offentlige institusjoner, men i barnehagesektoren er det imidlertid snakk om private bedrifter som i all hovedsak er offentlig finansiert, og da blir gjerne incentivet om effektivisering et annet, i hvert fall hvis effektiviseringsgevinsten skal tilfalle det offentlige, skrev han.

Lunder la til at det er mulig å tenke seg en annen finansieringsordning der private barnehager konkurrerer med

TALLMAGI: Fremskrittspartiet brukte tall fra Telemarksforskning for å bevise at private barnehager er billigere enn offentlige. Det fikk forskeren til å reagere.

hverandre etter anbudsprinsippet, men mener at utgiftene til et slikt anbudsbyråkrati sannsynligvis vil spise opp en eventuell gevinst.

Lite relevant – Dagens situasjon, der halvparten av barnehageplassene drives av private, fungerer både som konkurrenter og målestokk for de kommunale barnehagene, og det er trolig gunstig for kostnadsnivået i sektoren. I en barnehagesektor med bare private barnehager vil situasjonen være en helt annen, og det blir lite relevant å ta utgangspunkt i dagens kostnadsforskjeller for å si noe om mulige innsparinger ved en så ekstrem omlegging, ifølge forsker Trond Erik Lunder.

Tekst: PER FLAKSTAD

colourbox.com

Aktiv på dagtid er et treningstilbud for personer som står utenfor arbeidslivet. En evaluering viser at brukerne er svært fornøyd. De fleste opplever at treningen har ført til bedre helse – også psykisk, og at de samtidig har fått en ny sosial arena, skriver Nova (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) på sitt nettsted.

Tilbudet drives av Oslo Idrettskrets, og har eksistert siden 1995. I dag fins tilsvarende treningstilbud en rekke steder i landet.

Forskerne Åse Strandbu og Ørnulf Seippel har på oppdrag av Oslo Idrettskrets undersøkt betydningen av tilbudet. Svarene fra 498 deltakere fikk forskerne til å framheve fire suksessfaktorer: Tilbudet har høy kvalitet, det er rimelig å delta, det er et lavterskeltilbud samt at tilbudet ikke er en del av hjelpeapparatet, KES men en nøytral arena.

Barnevernsbarn får ikke ettervern – Det er tydelig at mange kommuner bryter loven om ettervern, sier Nina Hotvedt.

Hun er organisasjonssekretær i Landsforeningen for barnevernsbarn.

Hotvedt får mange henvendelser fra unge som ikke får den hjelpen de har krav på fra barnevernet etter at de har fylt 18 år.

Barnevernsloven ble endret i 2009. Nå kan ikke barnevernet avslutte tiltak for 18-åringer uten å begrunne hvorfor det ikke forlenges. Ungdom som takker nei til ettervern når de fyller 18, skal alltid kontaktes igjen etter et år, og de kan få hjelp fra barnevernet helt til de fyller 23.

Forsvinner fra barnevernet Likevel viser statistikken at mange forsvinner ut av barnevernet når de fyller 18 og 19 år. I 2010 fikk fire prosent av alle 18åringene hjelp fra barnevernet, mens bare to prosent av 19-åringene fikk det. Blant 20- og 21-åringene er andelen bare noen få promille.

Forskning viser at ettervern kan være god samfunnsøkonomi. Tidligere barnevernsbarn har større risiko for å bli arbeidsløse og sosialklienter enn andre unge. De har lavere utdanning og høyere dødelighet. Hvis de får et godt ettervern, har de større muligheter til å klare seg i voksenlivet.

– For mange kommuner er det nok et økonomisk argument for å skru igjen krana når klienten fyller 18. Men når man har satset mye penger og arbeid på disse ungdommene, virker det lite

«Dette må ikke være noen salderingspost i kommunebudsjettene.» NINA HOTVEDT

Skrur igjen krana

SOSIALT: Trening er bra både for helsa og det sosiale livet.

colourbox.com

Lavterskeltilbud med høy uttelling

– Når vi vet hvor viktig ettervern er for at de unge skal klare seg selv når de blir voksne, er det bekymringsfullt at det er så lite brukt, sier Lars B. Kristofersen, forsker ved Nova (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring).

gjennomtenkt å avslutte hjelpen når de kanskje trenger den som mest, mener Kristofersen.

Statssekretær Henriette Westhrin i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, inn-

FOREBYGGING: Ettervern er viktig for at de unge skal klare seg i voksenlivet.

rømmer at loven om ettervern følges for dårlig opp. Før sommeren sendte departementet derfor et rundskriv til alle kommuner og fylkesmenn som presiserer hvilke rettigheter og plikter som ligger i den nye loven.

– Dette må ikke være noen salderingspost i kommunebudsjettene. Ettervern er en lovpålagt tjeneste på linje med alle andre, selv om det er basert på frivillighet fra de unge, sier hun.

Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL

Egil Moe

«Alle bor i Sungsungsung» Egil Moe har skrevet en vakker bok om Solveig som oppdager at hun bor i fosterhjem. Boken belyser noen av de vanskelige tankene barn kan ha når de undres over om de er elsket av sine omsorgspersoner, eller ikke.

Bak i boken gis det informasjon som kan bidra til refleksjon. Bokens tema er også gjeldende for adoptivbarn.

249,

www.sogesmia.no

Fagbladet 9/2011 < 29

Landets einaste dampsag gjer framleis nytte for seg. På Norsk sagbruksmuseum i Namsos tek dei vare på maskinar og gamle arbeidsprosessar gjennom produksjon i småskala.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: THOR NIELSEN

V

ed munningen av Namsen står tømmerbommen som ein gong var så viktig for å halde tømmeret på rett kjøl. Nå står han som eit minne om ei tid da tømmeret frå dei namdalske skogane lett kunne flyte ut i havet i staden for å nå fram til sagbruket.

På land innafor bommen ligg Norsk Sagbruksmuseum, Spillum Dampsag & Høvleri. Her har tømmeret vorte motteken, sortert og nytta mest utan avbrekk frå 1853 til 1986. Skulestover og bustader frå Haugesund til Kolahalvøya er reist av plank frå Namsos. Enno står små bygningar frå 1800-talet med panel og listverk som kan sporast tilbake til saga og høvleriet i Nord-Trøndelag.

Museal produksjon Inge Sørgård, dagleg leiar av Norsk sagbruksmuseum, kan vise fram ein vegg med over 100 profilar til listverk, dør- og vindaugskarmar samt panel. Dei aller fleste er originale profilar frå 1800- eller fyrste del av 1900-talet.

Om nokon treng material forma etter ein bestemt profil SAGBRUKSMUSEUM • Norsk sagbruksmuseum, Spillum Dampsag & Høvleri, har oppunder 10.000 vitjingar kvart år. Det blir driven som eit spleiselag mellom staten, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Namsos kommune. Årleg omsetning for museet er mellom ein og to millionar kronar. Sagbruksmuseet er ei verksemd i Museet Midt som driv fire museum.

• Museet i Spillumsvika er truleg landets største trebygg med ei grunnflate på 2950 kvadratmeter. Bruksarealet er på 4400 kvadratmeter.

• Norsk Sagbruksmuseum har ni årsverk; fire tilsette i produksjonen, tre på vedlikehald og tre i administrasjonen.

30 < Fagbladet 9/2011

som ikkje lenger fins, laga dei ein kopi av originalen.

– Vi leverer mest til antikvarisk restaurering, fortel Sørgård.

Ikkje nok med at dei gamle profilane er bevarte og framleis i bruk. Alt trevirke blir også sortert og tørka etter gamle metodar. Listverk og panel blir sidan forma på dei gamle maskinane. I produksjonshallen høyres somme tider dei skarpe kvina frå landets eldste dampsag og dei grove tonane frå høvleriet.

Verner ved bruk – Når det er mildvêr, bruker vi gjerne maskinane. Dei rustar mindre og held seg betre enn om dei ikkje er i bruk, fortel Inge Sørgård. Men om vinteren blir metallet sprøtt, og det sprekk om maskinane blir nytta.

Dampsaga og høvleriet i Namsos er eitt av 11 tekniske og industrielle kulturminne som riksantikvaren har funne særleg grunn til å bevare. Sidan 1991har anlegget hatt status som Norsk Sagbruksmuseum. Som museum har Sørgård og medarbeidarane hans som oppgåve å ta vare på bygningar og produksjonsmiddel. Det gjer dei gjennom balansert bruk og vedlikehald. Som produksjonsbedrift tek dei også vare på kunnskap om arbeidsprosessar.

Arbeidslag med bredde Dei tilsette har til saman brei kompetanse. Her trengs både handtverkarar, akademikarar og produksjonsmedarbeidarar.

– Vi har tømrar, snikkar og platearbeidar, fortel Inge Sørgård som sjølv er arkeolog med nyare tidsminne som spesiale. Nett no saknar han ein smed. Men lærling innan tømrarfaget har han.

– Inga utdanning er tilpassa verksemda her. Uansett

FORTIDA LEVER: Meir enn 150 ür etter at Noregs første sagbruk som blei driven av damp, Wullumsaga i Spillumsvika, blei etablert i 1853, er det framleis sagbruksaktivitet her.

> Fagbladet 9/2011 < 31

Noregs eldste dampsag starta i Spillumsvika i 1853. Spillum Dampsag & Høvleri vart oppretta i 1884. Heile bruket vart øydelagt ved storbrann i 1894, men vart gjenreist som eit mykje større sagbruk året etter. Her var utstyr for saging, høvling, sortering og tørking samt verkstad for reparasjon av maskinparken. Fleire maskinar kom frå Christiania maskinverkstad. Frå 1920-talet til 1933 låg verksemda nede.

Sagbruket blei modernisert og elektrifisert mellom 1939 og 1947.

I 1986 kjøpte Norske skog Spillum, og produksjonen var lagt ned.

Det var da 28 tilsette.

To år seinare vart Stiftinga Spillum Dampsag & Høvleri, Norsk Sagbruksmuseum stifta. Målet var å bevare anlegget som var truga av riving.

Dette var i ein periode då Miljøverndepartementet, riksantikvaren og Norsk kulturråd auka innsatsen for å ta vare på tekniske og industrielle kulturminne. Stiftelsen fekk økonomisk støtte til å kjøpe anlegget som museumsføremål, og i 1991 kunne museet opne.

No blei mellom anna dampmaskina frå 1800-talet rekonstruert, men er ikkje i bruk. Også dei andre maskinene er originale eller henta frå andre sagbruk.

kven som byrjar, må dei lære det meste når dei kjem hit, seier museumsleiaren. Sørgård meiner dei viktigaste kvalifikasjonane til dei tilsette er materialforståing og interesse for historie og kulturminne.

– Og så må vi vere fleksible. Vi må trå til der det trengs, seier han og vender seg mot Geir Otterbekk.

– Geir, som eigentleg er produksjonsarbeidar, guidar til dømes turistane når det trengs, seier han.

Meir solid før Dei ni tilsette ved Spillum Dampsag & Høvleri produserer ikkje berre for sal til restaurering, men får også eigne restaureringsoppgåver. Geir Oterbekk og fleire av kollegene hans er for tida oppteken av restaurering av Helseheimen i Namsos frå 1926. Bygningen blir no nytta som barnehage, men nokre av vindauga og dørene er delvis rotna, og blir restaurerte på Spillum.

Dei tek ut glaset i vindaugsramma, skraper vekk kitt og maling, byter ut trevirke der det er ròtent og impregnerer ramma i linolje.

Alle hengsler blir reinska med terpentin.

– Det var ein annan kvalitet før, meiner Otterbekk, og fortel om korleis trevirke blei sortert etter kvalitet og bruksområde. Inste del av treet, kjernetreet, som er mest solid, blei brukt til listverk, medan resten av treet blei brukt til panel. Før blei også trea blinka ut til bestemte føremål før hogst.

Ingen ting til spille Turistar som vitjar sagbruksmuseet blir ofte slått av korleis den nøysame leve- og tenkemåten frå 1800-talet er teken i vare på Spillum Dampsag &g Høvleri.

– Heile stokken blei brukt. Også i dag nyttar vi mest alt, fortel Geir Otterbekk.

Barken gikk til produksjon av fiskekasser, spon og flis gikk til fyring. I fyrkjellaren varma dei opp vatn som blei brukt til oppvarming av lokala.

32 < Fagbladet 9/2011

Plankebyen Namsos

BERRE PÅ SPILLUM: Ingen andre stader får du tak i listverk og panel forma etter gamle profilar og produsert med dei originale maskinane, av mellom anna Geir Otterbakk.

SKREDDARSAUM: Inge Sørgård passar på at profilar og panel blir tilpassa restaureringsbygningen.

Namsos vaks fram ved munningen av Namsen rundt dei mange sagbruka.

Elva var fløtingsvegen, og forsynte sagbruka med tømmer. Hogstmoden tømmer frå heile Namdalen, dei største skogane nordenfjells, blei fløtt ned til Skagen lense. Her blei tømmeret samla, sortert etter merke og bunta. Ved flo sjø blei det ført fram til rette sagbruk med slepebåt.

Det var då damp kunne erstatte krafta frå vassfall rundt 1860, at sagbruka ved utlaupet av elvar kunne vekse fram. Då sagbruka måtte liggje ved stryk, var dette ei sesongnæring.

No kunne sagbruka drive heile året.

Sagnæringa blei hovudnæringa i Namsos. I mange år var trevirke Noregs største eksportnæring. For framveksten av Namsos var det viktig at byen i 1845 fekk laderettar. Det tyder at folk i byen hadde rett til å eksportere.

Då byen blei etablert i 1845, fantes ikkje skikkelege lenser eller innretning for fløting. Mykje tømmer dreiv difor til havs og gjekk tapt. Dei trakk til seg kapital og kompetanse sørfrå, og spesialarbeidarar frå Solør bygde dammar og tømmerrenner, og dei konstruerte betre bommer og lenser.

Rundt 1900-talet var ein periode med økonomisk oppgang. Alle byar trong skulestover og mange arbeidarbustader. På denne tida var det seks sagbruk og høvleri ved ladebyen. Den økonomiske krisa på 1920-talet ramma også sagbruksnæringa, og dei fleste sagbruka vart nedlagde. Dei som overlevde fekk ta del i bustadbygginga i etterkrigs-Noreg.

colourbox.com

Informasjon og samarbeId

alvorlige • Flere og flere mer inn til m ko er melding hele Norge. barnevernet over er un klarer ikke • Mange komm sfristene. tid e å overhold ger, Luster og an ik Le l, • Sognda og Fjordane Balestrand i Sogn ommunal rk te har valgt et in al velger td us Na . samarbeid å stå alene. har valgt, er • Løsningene de informasjon en forskjellige, m arbeid på tvers og utstrakt sam lles suksessav etatene er fe lder fristene. kriterer, og de ho

I Naustdal er det åpen dør inn til barnevernet. Mange foreldre melder selv fra når de ikke mestrer foreldrerollen.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

– Å ha en åpen dør inn til saksbehandlerne er helt unikt, smiler barnevernsleder Vidar Nytun.

Lett å ta kontakt Naustdal barnevern satser på å komme tidlig inn i saker, gjerne allerede fra barnehagealder.

De inviterer skoler, barnehager og andre samarbeidsinstanser med på ansvarsgruppemøter i enkeltsaker. Her forsøker de å løse problemer knyttet til familie og barn og ungdom i fellesskap.

Ved å benytte ansvarsgruppemodellen, får samarbeidsinstanser et ansikt å forholde seg til og et eierforhold til menneskene bak problemene, og de får et innblikk i hvordan barnevernet tenker og jobber.

– Dette gjør at samarbeidsinstanser lettere tar kontakt med oss i andre saker. Vi får en del bekymringsmeldinger fra barnehager, men mest fra skoler, helsestasjoner og leger, forklarer Nytun.

Drop-in Kommunen har etablert tverrfaglige team. I disse teamene sitter representanter fra helsestasjon, barnevern, skole, barnehage, lege og psykiatritjenesten. Teamene tar opp enkeltsaker og problemstillinger på tvers av profesjonene.

– Tiltakene gjør at vi i kommunen etter hvert har mange tverrfaglige møtepunkter, og vi kjenner hverandre godt. Det blir lettere å ta kontakt med hverandre. Større kommuner Fagbladet 9/2011 < 33

<

Foto: Ingeborg Vigerust Rangul

mister muligheten til kjapt å stikke innom nabokontoret og diskutere saker anonymt, mener Nytun.

– Folk kommer også selv innom kontoret.

Ryktene går om at vi har gjort en god jobb i en del saker, og mange har tillit til oss.

SAMARBEIDSMODELLEN Sogndal, Leikanger, Luster og Balestrand har felles barnevernstjeneste; Sogn barnevern.

Sogndal kommune er vertskommune og utfører de oppgavene som de tre andre har delegert.

Administrasjonssjefene i de ulike kommunene skal ha melding om alle vedtak som fattes om organisering eller andre forhold som gjelder utøvelsen av tjenesten.

40 prosent av driftsutgiftene er delt likt; 60 prosent er delt etter folketallet. De faktiske utgiftene i enkeltsaker dekkes av egen kommune fullt ut.

LETT Å TA KONTAKT: Vidar Nytun, leder for Naustdal barnevern, har åpen dør inn til barnevernet og opplever at foreldre selv melder fra.

Overvinner bygdedyret Vidar Nytun er innflytter i kommunen. Han kjente ingen fra før og har ingen familiebånd i Naustdal. På barnevernskontoret er de to ansatte. Begge har valgt å bosette seg utenfor kommunegrensen.

– Vi har ikke nære relasjoner i kommunen. Derfor kan lille «Anne» i barnhagen og «Ole» på skolen være helt trygge for at sakene deres følges opp på en god måte. I de tilfellene hvor det er venner og bekjente vi behandler saker for, settes disse bort til eksterne konsulenter.

Klarer oss alene – Interkommunalt samarbeid er veldig populært for tida. I Sunnfjord utredes mulighetene for samarbeid.

Vi er skeptiske, men vi må selvfølgelig se på behovene og se hva dette gir oss av fordeler og ulemper,

34 < Fagbladet 9/2011

colourbox.com

Støtter foreldrene Kommunen tilbyr blant annet PMTO (Parents management training oregon), et behandlingstilbud for foreldre til barn mellom 3 og 12 år som viser tydelige tegn på høyt aggresjonsnivå, og som hyppig kommer i konflikt med andre barn og voksne.

Helsestasjonen i kommunen er ofte den som henviser familier til barnevernstjenestens PMTO-tilbud.

– I tillegg tilbyr vi Familie- og nettverkstiltaket (FNT) i Sogn og Fjordane. Her er problemene ofte mer sammensatte og mer preget av atferdsvansker, sier Nytun.

Familiene får hjelp av to terapeuter ukentlig over seks måneder. Opplegget er skreddersydd den enkelte familie, og foreldrene lærer å sette nødvendige grenser.

– Mange foreldre syns dette har hjulpet, og slike tiltak er med på å gi barnevernet et godt rykte.

sier barnevernsleder Vidar Nytun i Naustdal kommune.

Naustdal kan vise til gode resultater innenfor barnevern, de ligger på sjette plass på kommunebarometeret. De er som andre presset på tid. Nytun ser for seg at i et interkommunalt samarbeid måtte mye av

tida brukes i bil for å reise mellom kommunene. Derfor er han redd for at et samarbeid vil bli dyrere for kommunen.

– I Naustdal kan vi være godt fornøyd med barnevernet. Hvorfor skal vi samarbeide med dem som ikke er det? spør Nytun.

For best mulig å kunne møte de sårbare barna, har fire kommuner gått sammen i et interkommunalt samarbeid og etablert Sogn barnevern.

– I Sogndal arbeider vi for å få til en sømløs tjeneste på tvers av etatene for å gi en helhetlig tjeneste med god kvalitet. Det er blant annet etablert tverrfaglige grupper der ansatte kan ta opp bekymringssaker anonymt eller åpent med foreldrenes samtykke, sier kommunalsjef Inger Pedersen.

Jobber sammen Sogn barnevern er et relativt stort kontor med til sammen 9,3 stillinger. Det sikrer at ingen av saksbehandlerne har for tette bånd til brukerne.

En sømløs tjeneste krever at «ditt» og «mitt» blir til «vårt» og at alle tar ansvar.

Kommer lille «Anne» ofte i barnehagen med blåmerker rundt håndleddene eller muggent brød i matpakka, eller skulker «Ole» skolen, har alle et ansvar for å gripe inn og melde fra.

Sogn barnevern har ikke åpen dør slik som i Naustdal. Det er helsestasjonen som er lavterskeltilbudet. I tillegg har skolene og barnehagene sin kontaktperson i barnevernet, og de har sin helsesøsterkontakt.

Trygt å melde fra Sogn barnevern driver aktiv informasjonsvirksomhet om barnevernets arbeid i de fire kommunene som er med i samarbeidet.

I Sogndal kommune blir blant annet etater som er i kontakt med barn, ungdom og foreldre informert om hvordan de detaljert skal gå fram hvis de har mistanke om barn eller ungdom som ikke har det bra.

– Vi har også hatt opplæring om taushetsplikten. Denne typen tiltak har hjulpet, og vi ser en økning i antall meldinger til barnevernet. Ansatte er blitt mer trygge på hvordan de skal gå fram, sier Pedersen.

I Luster kommune blir det jobbet aktivt

inn mot skoler og barnehager. De deltar i prosjektet Sammen for barn og unge i regi av KS og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Målet med dette lokale prosjektet er å bedre det forebyggende arbeidet og å få et større fokus på samordning av tjenestene. Luster arbeider også med å lage en prosedyrehåndbok for alle som jobber med barn og unge.

Leikanger skal satse på utadrettet informasjon.

Denne kommunen har TRYGT FOR ALLE: Sogn barnevern er et interkomfærrest meldmunalt samarbeid mellom fire inger til kommuner. Slik unngår vi barnevernet. private bånd mellom brukere Balestrand, og saksbehandlere, mener som er helt ny kommunalsjef Inger Pedersen. i det interkommunale samarbeidet, skal ha møter og seminarer med skoler og barnehager nå i høst.

– Det skal føles trygt for barnehager og skoler å melde fra, sier Pedersen.

Tryggere ansatte Bakgrunnen for det interkommunale samarbeidet mellom de fire kommunene var at de hadde få fagpersoner, høy gjennomtrekk og sårbarhet ved fravær.

– De ansatte har hele tida ønsket dette samarbeidet. De kjenner problemene på kroppen. Tilbakemeldingene vi får, er at vi nå har et større fagmiljø og tryggere saksbehandlere. Kompetanseheving står også på timeplanen, sier kommunalsjef Inger Pedersen.

Fagbladet 9/2011 < 35

Foto: Ingeborg Vigerust Rangul

alle har et ansvar

Fokus

I løpet av barnehageåret 2010/2011 deltok 53 barnehageansatte i bydel Sagene i Oslo på etterutdanningskurset Assist. Hovedmålet med kurset er å heve kompetansen og øke motivasjonen til assistenter i barnehagen.

Lærerik etterutdanning Elisabeth Almaz Eriksen Høgskolelektor i pedagogikk på Institutt for førskolelærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Kurset arrangeres av bydel Sagene, og gjennomføres av en arbeidsgruppe bestående av engasjerte enhets- og fagledere/styrere.

Gjennom kurset får deltakerne månedlige forelesninger om et relevant tema, med påfølgende gruppeveiledninger og små individuelle oppgaver knyttet til undervisningstemaene.

Selv om assistentene er hovedmålgruppa, har bydelen prioritert å sende hele personalet på enkelte avdelinger på Assist-kurs. Forskning tyder på at det er større sjanse for at impulsene fra kurset får innvirkning på praksisen i barnehagen når flere har vært på kurs sammen.

Kurset er basert på en internasjonal modell for intern etterutdanning, med utspring i bydel Sagene. Modellen er videreutviklet i et samarbeid mellom høgskolene i Oslo og Gävle, samt barnehageledere i Amaroussion (Hellas), Milano (Italia), Motala og Tjörn (Sverige), Reykjavik (Island) og Sagene (Oslo).

Hovedtemaet på årets Assist-kurs var «Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen». I evalueringen av årets kurs svarer 65 prosent at de alt i alt har hatt stort eller veldig stort utbytte av kurset. Mer konkret

36 < Fagbladet 9/2011

svarer en like høy andel at kurset har bidratt til en endring av evnen til å reflektere over egen og andres praksis. I den forbindelsen trekkes særlig veiledningen i grupper fram som en arena som stimulerer til refleksjon og læring.

Nærmere 60 prosent svarer at de opplever at kurset har bidratt mye eller veldig mye til å endre av måten de kommuniserer med barn på, samt måten de tilrettelegger for språklige aktiviteter for og med barn. Dette er positive resultater både i lys av målene for kurset, og i forhold til regjeringens strategi for kompetanseheving i barnehagen.

eksempelvis i møte med barnehageeiere som gir pålegg om språkkartlegging av alle barn i barnehagen.

81 prosent av kursdeltakerne på årets kurs svarer at kurset har økt deres arbeidsmotivasjon – litt eller mye. Sannsynligvis har vi her å gjøre med en økning i det Willy Haukedal omtaler som den indre, ikke instrumentelle motivasjonen, som kan ha betydning for kvaliteten på arbeidet i barnehagen.

Stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen understreker betydningen av et kompetent barnehage-

«Assist-modellen har vist seg å være en svært hensiktsmessig måte å drive systematisk etterutdanning på, både nasjonalt og internasjonalt.»

Rapporten «Alle teller mer», som i 2009 evaluerte iverksettelsen av rammeplanen i landets barnehager, tar blant annet opp en omfattende og ukritisk bruk av språklige kartleggingsverktøy i barnehagene.

I så måte er det viktig at personalet i barnehagen er i stand til å reflektere kritisk over egen praksis,

personale. Tilrettelegging for kompetanseutvikling er en kjerneoppgave for barnehageledelse og -eiere. Kvalitetsmeldingen tyder på at vi er et stykke på vei, men mye står igjen. I lys av dette vil jeg derfor oppfordre tillitsvalgte til å kreve at barnehageledelse og -eiere tar nødvendige grep for å sikre en

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

kompetanseheving i barnehagen som både tar hensyn til personalets og organisasjonens behov på kort og lang sikt. Assist-modellen har vist seg å være en svært hensiktsmessig måte å drive systematisk etterutdanning på, både nasjonalt og internasjonalt.

Kvalitetsmeldingen nevner spesielt behovet for kompetanseheving blant ufaglærte assistenter.

Er det slik at når vi har fått full førskolelærerdekning i Norge, så vil regjeringen heve det formelle kravet til ufaglærte assistenters kompetanse i barnehagen?

Assist-kurset er ikke studiepoenggivende, men er likefullt svært lærerikt, og kan gi fortrinn i forbindelse

med for eksempel lønnsforhandlinger. Dersom assistenter er interessert i studiepoeng-givende kurs, tilbyr enkelte høgskoler dette for assistenter.

På Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har vi flere års erfaring med å tilby Kompass, som kan minne om Assist, men all undervisning og veiledning gis da av undervisningsog forskningspersonalet ved førskolelærerutdanningen på HiOA. Mange tidligere Kompass-studenter har i ettertid tatt førskolelærerutdanning på deltid.

Som kjent har vi en altfor stor andel pedagogiske ledere på dispensasjon i Norge. I 2008 utgjorde dette 13,2 prosent av det totale

antallet pedagogiske ledere. For mange assistenter og barne- og ungdomsarbeidere kan etterutdanningskurs virke motiverende med henblikk på å utdanne seg til førskolelærer.

I evalueringen av årets Assist-kurs svarte hele 41 prosent av dem som ikke allerede er førskolelærere at kurset hadde økt deres motivasjon litt, mye eller veldig mye til å utdanne seg til førskolelærer. Ut fra det store behovet vi har for flere førskolelærere her i landet, er det gledelige tall.

Som førskolelærerutdanner kan jeg ikke få oppfordret dem – og alle andre med en førskolelærerdrøm – sterkt nok til å starte på førskolelærerutdanningen.

For mer informasjon om Assist: www.tjorn.se/assist Les versjon med litteraturhenvisninger på www.fagbladet.no

Fagbladet 9/2011 < 37

Seksjonsleder

Mer yrkesretta utdanning

I fjor høst ble ordninga med frivillig leksehjelp innført for første til fjerde trinn i barneskolen. Den er et lovfesta tiltak for elever som ønsker støtte i læringa. Totalt skal det fordeles åtte timer per uke, med minimum en time per årstrinn. Det har vært mange diskusjoner om hvorvidt leksehjelpa fungerer godt.

I debatten blir det pekt på at de som arbeider i ordningen, har for dårlig kompetanse, at det er for få voksne i forhold til antall barn, eller at det hadde vært bedre å prioritere andre tiltak.

Det er rammevilkåra som avgjør om det blir bra. Ordninga er fremdeles ny og blir ikke til sånn helt av seg selv. Hvis man i utgangspunktet er skeptisk og uvillig til å satse nok ressurser og engasjement i å lykkes, så får man det heller ikke til. Det er noen forutsetninger som må innfris. Læring, mestring og trivsel oppnås ikke når det er for mange elever og for få voksne til å Leksehjelpa skal bidra til sosial utjevning og ikke bare være for noen utpekte grupper.

gi god veiledning. Noen steder blir barneog ungdomsarbeideren igjen alene med hele skoleklassen.

Ordningene som fungerer best, består av både lærere og fagarbeidere eller assistenter, og det er lagt til rette for samarbeid og planlegging. Elever med spesielle behov må få oppfølging også i leksehjelpa, og flerspråklig kompetanse må være tilgjengelig. God informasjon og et godt samarbeid med foreldrene er en annen forutsetning. Det kreves METTE HENRIKSEN AAS også godt samarbeid mellom leksehjelpere og lærere. Leksehjelpa skal bidra til sosial utjevning og ikke bare være for noen utpekte grupper. Da må det tas hensyn til hvilke behov elevene har. Det kan bety at en skyssordning må på plass, eller at elevene trenger å spise litt før de går i gang.

De ansatte spiller en nøkkelrolle. De må få mulighet til kompetanseheving for å bli gode leksehjelpere, samt få oppgaver de mestrer. Så kan elever og foresatte få oppleve leksehjelpa som det positive tilbudet det er; nemlig tiltak som skal fremme mestring, læring og trivsel i et godt og trygt miljø.

38 < Fagbladet 9/2011

Konferansen er lagt opp som et verksted for videre utvikling av grunnopplæringen, og spesielt videregående opplæring. Konferansen tok for seg følgende temaer: Politiske visjoner og framtidas utdanningspolitikk, utdanning i et internasjonalt perspektiv og VeV verdifull utdanning.

Utvider FAG ungdom FAG Ungdom, som koordinerer Fagforbundets arbeid med ungdomsarbeidere, er supplert med tre nye medlemmer. De som sitter der fra før er Rune Hauge, Solvår Oppegård og Pia Jacobsen.

De nye medlemmene er: Inger Lund, Bodø: fritidsleder

med erfaring fra blant annet ungdomsråd og jentegrupper.

Sadi Emeci, Drammen: leder for kultur- og ungdomshuset G60.

Erlend Meder, Trondheim: jobber som inkluderingsVeV minister i en bydel.

Representert i globalt biblioteknettverk Fagforbundet har fått stemmerett i Den internasjonale bibliotekføderasjonens generalforsamling.

Organisasjonen organiserer hvert år den viktigste internasjonale møteplassen for bibliotekansatte, utdanningsinstitusjonene, fagorganisasjoner, politikere og andre aktører innen bibliotek-, dokumentasjons- og informasjonsvirksomhet.

Til neste år (i august) samles Den internasjonale bibliotekføderasjonen i Helsingfors. Fag-

colourbox.com

Leksevilje

Kristin Halvorsen ønsker å gjøre fellesfagene i videregående opplæring mer yrkesretta.

Regjeringen har satt av ti millioner til dette formålet.

Bevilgningen inngår i planen om å utjevne sosiale forskjeller og frafall i skolen. Nyheten om satsingen ble sluppet under årets nasjonale opplæringskonferanse.

forbundet ønsker da å tildele reisestipend til et ungdomsmedlem som arbeider i VeV bibliotek.

Yrkes-NM 2012 til Akershus Neste års Yrkes-NM arrangeres i samarbeid med Akershus fylkeskommune.

Sted er Norges Varemesse på Lillestrøm, og tidspunkt er uke 44. Planen er å legge opp til et arrangement tilsvarende de tid-

ligere, med både yrkesmesse og yrkeskonkurranser. Arrangørene håper på minst like mange yrkeskonkurranser som ved forrige Yrkes-NM på Lillehammer. Da var det yrkesVeV konkurranser i 28 fag.

os/!6!.!3122!

1J3JPO

Distribuert med Fagbladet

LVMUVSBWJT GPS CBSOFIBHBS PH TLVMBS

© iStockphoto

I»oqb ibpb cloq^ob jba a^q^ C¼opqbhi^ppfkd^kb m Fjpi^ka phrib e^o fhhgb _orhq _iv^kq ld m^mfo f abq ebfib qbhb abqqb phrib obq+ Abf e^o _^ob _orhq a^q^+ I»o^o ?lafi Fjpi^ka cloqbi ^q abqqb e^o slob bfk prhpbpp jba q^khb m _ ab ibpblmmi»ofkd ld obqqphofsfkd+ U F L T U ; ! F M J O ! N P F O ! L B S M T F O ! G P U P ; ! U P Z O J ! U P C F L L

K

© Astrid Eidhammer Hjelmeland

I»oqb ibpb cloq^ob jba a^q^Æ

poublum¿sbs!Cpejm!Jntmboe! wfe!Jntmboe!tlvmf!j!Wjoebgkpse!lpn. nvof!wbs!q !lvst!q !Csfuwfu!lpn. qfubotftfoufs!j!Ptmp!j!gkps!w s!gps! ! m¿sf! !csvlf!fju!ozuu!wfsluÀz!ujm! ! esjwf!mftf.!ph!tlsjwfpqqm¿sjoh!nfe/!

Nfupefo!h s!vu!q !bu!fmfwbs!bmmfsfjf!gs !!

2/!lmbttf!bw!cbsf!tlbm!csvlf!ebub-!jllkf! qfoo!ph!qbqjs/ Ñ!Efj!g s!iÀzsf!cpltubwmzebof-!ph!fuufs! lwbsu!pseb!ph!tfuojohbof-!j!Àzsfufmfgp. obof!ifjmf!ujeb!nfebo!efj!mft!ph!tlsjw/!Fh! ibs!j!mÀqfu!bw!efuuf! sfu!nfe!gÀstuf!lmbttf! pqqmfwe!bu!fmfwbof!lofllkfs!mftflpefo! ujemfhbsf!wfe! !kpccf!q !efoof!n ufo-! gpsufm!Cpejm!Jntmboe/ Ip!fs!lpoublum¿sbs!gps!gÀstuf!ph!boesf! lmbttf!wfe!Jntmboe!tlvmf-!fjo!lmbttf!tpn!fs! tm uu!tbnbo!q !uwfst!bw!usjoob!ph!ibs!tkv! fmfwbs/

Ñ!Efj!tlsjw!fjhof! ufltubs!vu!j!gs !fju!hjuu! ufnb/!Efu!fs!kp!mjuu! lptfmfh-!e -!gps!fh!

Sflups!Nbsjub!Mjoebm! cmjs!hpeu!lkfoe!nfe!

Ibvh!ibs!wpsf!fjo!q . efj/!J!ujmmfhh!lbo!efj! Ñ!Nfupefo!lbo!gvohfsf!mjlf! esjwbs!gps!mftfqsptkfl. pht !bmmf!pseb-!ph! ufu!q !Jntmboe!tlvmf/ hpeu!j!tuÀssf!lmbttbs/!Efu!tpn! efj!g s!jllkf!fjo!vlkfoe!ufltu!tpn! lsfwtu-!fs!ujmhkfohfmfhf!ebub. mftfmfltf/!Efj!fs!wfmejh!tupmuf!bw! nbtljobs-!Àzsflmpllfs!ph!fjo!m¿sbs!tpn! !ib!mbhb!ufltubs!tkÀmwf/!J!ujmmfhh!cmjs!efj! lbo!h !svoeu!ph!tobllf!nfe!efj!nfebo! àjolf!ujm! !tlsjwf!sfuu-!ifme!ip!gsbn/ efj!tlsjw-!tfjfs!Jntmboe.m¿sbsfo/ Ip!qfjlbs!q !bu!nfupefo!pht !fs!joej. wjevbmjtfsboef-!wfe!bu!lwbs!fmfw!kpccbs!q !

I^d^o pf bfd^ ibpbibhpb Fmfwbof!ifoobs!ibs!csvlu!fjo!ibmwujnf!lwbs! efu!ojw fu!ibo!fmmfs!ip!fs!q / Ñ!Efu!ibs!fjhfoumfh!wpsf!c ef!folfmu!ph! ebh!q ! !tlsjwf!fjhof!ufltubs/ iflujtl! !voefswjtf!q !efoof!n ufo/!Gps! Ñ!Fuufs!bu!efj!fs!gfsejhf!nfe! !tlsjwf-! n !efj!g !ufltubof!sfuub!gÀs!efj!tlsjw!efj!vu/! fmfwbof!tjo!efm!t !ibs!efj!bmmfsfjf!j!mÀqfu! bw!gÀstuf!lmbttf!m¿su!tfh! !tlsjwf!nfe!up!

Ufltubof!cmjs!ofnmfh!ozuub!tpn!mftfmfltf-! !ifoefs!q !ubtubuvsfu-!efj!mphhbs!tfh!q -! tpn!efj!tlbm!mftf!iÀhu!gps!fjo!wbltfo! ßoo!Xpse.eplvnfou-!lpqmbs!pqq!qsp. ifjnf-!gpsufm!Cpejm!Jntmboe/ hsbnnfu-!ßoo!sfuu!tlsjguuzqf!ph!tupsmfjl-! mbhsbs!eplvnfou-!mbhfs!nbqqfs-!tlsjw!j! qsbufcpcmfs!ph!lpqjfsfs!cjmfuf!q !Joufsofuu-! gpsufm!Jntmboe/

?vog^o jba _iv^kq f ^kaob O s!fmfwbof!czskbs!j!boesf!lmbttf-!czskbs! efj! !csvlf!cmzbou!ph!qbqjs!j!ujmmfhh!ujm! ebubnbtljo/ Ñ!Efj!tfjfs!bu!efj!g s!ßobsf!iboetlsjgu! bw! !wfoub!ujm!efj!h s!j!boesf!lmbttf!nfe! ! tlsjwf!gps!iboe/!E !fs!ßonpupsjl. lfo!cfusf!foo!j!gÀstuf!lmbttf/!Efu! Tbsb!ph!Nbuijbt!fs! lmbsf!ujm!ebhfot!mftf.!ph! cmjs!tqfooboef! !tk -!tfjfs!lpoublu. tlsjwfÀlu-!vutuzsu!nfe! m¿sbsfo/ Àzsfufmfgpobs!ph!qd/ Jntmboe!ph!Tlkpme!tlvmbs!j!

Wjoeb!gkpse!j!Sphbmboe!fs!qjpofs. tlvmbs!tpn!qsÀwfs!vu!efoof!bmufsobujwf! mftf.!ph!tlsjwfpqqm¿sjohtnfupefo!tpn! twfotlf!Npob!!Xjlmboefs!fs!ikfsofo!cbl/ Ñ!Efoof!nfupefo!fs!mjuf!csvlu!j!Opsfh! ijuujm-!nfo!j!Twfsjhf!ibs!efj!g uu!hpef! sftvmubu!q !obtkpobmf!qsÀwbs!tpn!fj!gÀmhkf! bw!efoof!n ufo! !m¿sf! !mftf!ph!tlsjwf! q /!Njuu!joouszll!fs!bu!nfupefo!gvohfsfs! wfmejh!csb-!pht !gps!efj!twblbtuf!fmfwbof-! tm s!Jntmboe!gbtu/

M¿sbs!Cpejm!Jntmboe! tfs!hpef!sftvmubu!bw! qjmpuqsptkflufu!tlvmfo! fs!nfe!q /

N

L M

A B C I»obo ibqq jba a^q^ Npob!Xjlmboefs!tfjfs!tkÀmw!pn!efo!bmufs. obujwf!pqqm¿sjohtnfupefo; Ñ!Wj!usfoh!jllkf!boob!foo!ebub/!Wj!usfoh! jllkf!cÀlfs-!wj!usfoh!jllkf!qbqjs-!jllkf!qfo. obs/!Cbso!tlbm!mftf!lwbs!ebh/!Bmmf!cbso!cmjs! hpef!mzuubsbs/!Efj!cpltubwfsfs!tfh!gsbn-! mfjufs!tfh!gsbn!q !ubtubuvsfu!ph!ifme!q !ujm! efj!lmbsfs!efu/!Efu!fs!gbtdjofsboef! !tk !lps! mfuu!efj!m¿sfs!wfe! !csvlf!ebubnbtljofo/ Sflups!wfe!Jntmboe!tlvmf-!Nbsjub!Mjoebm!

Ibvh-!nfmef!tlvmfo!q !qsptkflufu!ÈUjemjh! jootbutÉ!fuufs!fju!sflupsnÀuf!j!lpnnvofo/!

Ifs!cmfj!sflupsbof!gpsubmef!pn!qsptkflufu! tpn!wbs!pqqsfuub!bw!Tubuqfe!Wftu-!fju!tqf. tjbmqfebhphjtl!lpnqfubotftfoufs!j!Cfshfo-! bw!Csfuwfu!lpnqfubotftfoufs!j!Ptmp!ph!bw!

LT-!joufsfttfpshbojtbtkpofo!gps!opstlf! lpnnvobs/ Ñ!Fh!fs!wfmejh!hmbe!gps!bu!fh!nfmef!ptt! q -!gps!fh!fs!wfmejh!oÀhe!nfe!sftvmubufu! bw!qsptkflufu/!Efu!bu!wj!wfm! !ibmef!gsbn! nfe!qsptkflufu-!tfjfs!wfm!mjuu!pn!lps!oÀhef! wj!fs/!Fh!wjm!pht !sptf!m¿sbsfo!tpn!sfjtuf!q ! lvstfu!ph!cmfj!fohbtkfsu/!Ip!ibs!hkpsu!fjo! lkfnqfkpcc-!tpn!ip!j!ujmmfhh!ibs!eplv. nfoufsu!hkfoopn!fjo!mphh-!tfjfs!Jntmboe. sflupsfo/

Bfq prmmibjbkq ld bfq sbohq¼v

ibs!ibuu!gÀstuf!lmbttf!gÀs-!tpn!hkfs!efoof! kpccfo-!tfjfs!Ibvh/ Ibvh!voefstusflbs!bu!qsptkflufu!ÈUjemjh!

Ip!gpsufm!wjebsf!bu!tkÀmw!pn!efu!fs!Npob! jootbutÉ!jllkf!fs!fjo!oz!pqqm¿sjoht!nfupef-!

Xjlmboefs!tpn!tu s!cbl!jeffo!pn!ubmboef! nfo!fju!tvqqmfnfou!ujm!usbejtkpofmm!mftf.! ubtubuvs-!t !wbs!efu!Bsof!Usbhfupo!gs !Tupse! ph!tlsjwfpqqm¿sjoh!ph!fju!wfsluÀz!ujm! ! tpn!ibeef!jeffo!pn! !tlsjwf!tfh!ujm!mftjoh-! m¿sf! !mftf!ph!tlsjwf/ tpn!nfupefo!ibot!wfsu!lbmmb/!Usbhfupo! Ñ!Bmmf!mftftujnvmfsboef!blujwjufubs!n ! wbs!gÀstufbnbovfotjt!j!qfebhphjll!wfe! ozuubtu!j!ujmmfhh-!tm s!ip!gbtu/ Ip!s s!tlvmbs!tpn!wjm!qsÀwf!nfupefo-!ujm! IÀhtlvmfo!Tupse0Ibvhftvoe!gÀs!ibo!qfo. tkpofsuf!tfh/ !ozuuf!fsgbsjohb!tpn!ß!otu!j!tlvmfo/ Gs !ibvtufo!bw!tlbm!bmmf!tlvmbof!j!Wjoeb. Ñ!Efu!n !wfsf!svujofsuf!m¿sbsbs-!tpn! gkpse!lpnnvof!cmj!nfe!q !qsptkflufu/

ttt+mfoflk+kl F?J F7H ? E D

ELMM BIIBO PQLMM ÈLbo!fh!h !q !jt!lbo!fh!h !q !wbuo/!Lbo!fh!h !q !wbuo!lbo! fh!bmu/É!Pse!tpn!gzmmfs!ph!àzuubs!ubolbof/!Tpn!uszmmbs!ujm!ev!usvs! ev!lbo!lmbsf!bmu/!Tmjlf!pse!ßoo!ev!j!efo!ozf!ejlucplb!TÀmwc u!ph! tukfsof!wjoe/!Fjo!hpoh!uszmmb!pseb!tmjl!bu!efj!gfll!fj!ebnf!ujm! !usv!bu! ip!lvoof!àzhf" Ip!mbt!efttf!ejlub!ph!ufoluf;!Wjttu!fh!ipqqbs!op-! t !àzh!fh"!IÀhu!ujm!w st"!Lpsmfjt!usvs!ev!efu!hkfll@ Fh!cmbs!j!efo!q lptub!ejluboupmphjfo/!Pwfs! ivoesf!ozf!ejlu!gps!cbso/!Nbohf!gpsgbuubsbs/!Gfn! jmmvtusbuÀsbs/!Up!sfebluÀsbs/!Ñ! !tfukf!j!hboh!nfe! fju!t !pngbuuboef!ph!sfttvstlsfwkboef!qsptkflu! tpn!efuuf!fs!hbmtlbq-!tfjfs!gpsmbht!sfebluÀs!Boof.

Tufß!Ufjhmboe!j!Nbohtdipv!gpsmbh/!Ñ!Nfo!vubo! hbmtlbq!h s!jllkf!wfseb!gsbnpwfs/!Wj!tubhofsfs-! tupqqbs!pqq/!T !wj!ipqqb-!vubo!ofuu-!vubo! !tk ! lwbs!wj!wjmmf!mboef/!Efttf!ejlub!gfll!ptt!ujm! !usv!bu! wj!lvoof!àzhf/!Tmjl!hpef!ejlu!lbo/ ! Ñ!Wj!n !g !cpsob!joo!j!mjuufsbuvsfo!gs !efj!fs!tn -!joo!j!tqs lfu-!joo! j!tj!uje/!Cpso!n !g !mftf!ufltubs!gs !tj!fjhb!uje-!ufltubs!tpn!fs!cmjuu! ujm!j!tbnujeb-!tnjmfs!Boof.Tufß!Ufjhmboe/!Qfs!Pmbw!Lbmeftube!ph!

Iboof!Csbnoftt-!efj!up!sfebluÀsbof!gps!cplb-!jowjufsuf!fubcmfsuf! wbltfocpl.mzsjlbsbs!ujm! !tlsjwf!mzsjll!gps!cbso/!Cfssf!efj!cftuf!lpn! nfe/!Bmmf!lbo!jllkf!mjlf!bmu-!nfo!fh!hbsboufsfs!bu!bmmf!wjm!ßoof!oplp!

Eb[ 8hkc" EbW Jl[_j[d [bb[h 8WhX_[" aeh ^[djWh XWhdW eff b[l_d]Wh \h 5

1J3JPO

efj!mjlbs/!Ph!efu!wjm!foesf!tfh/!Oftuf! s!mjlbs!ev!oplp!boob/!Efuuf!fs! fj!cpl!tpn!wflt!nfe!mftbsfo-!pn!ev!fs!mjufo!fmmfs!tups/!Hpe!mzsjll!gps! cbso!fs!hpe!mzsjll!gps!bmmf-!tfjfs!Qfs!Pmbw!Lbmeftube/ !

J!gpspsefu!ujm!cplb!tlsjw!Qfs!Pmbw!Lbmeftube!ph!Iboof!Csbnoftt!ujm! mftbsfo!ph!gpslmbsfs!lpsmfjt!fjo!lbo!wjuf!lwb!fju!ejlu!fs/!Lpsmfjt!ejlufu! lbo!àzuuf!q !ubolbof!ejof!ph!cmj!ujm!fjo!wfh!ujm! ejuu!fjhf!tqs l/!Efu!fs!fjo!ßo!ufltu!ujm!efo!wbltof! gpsnjembsfo!pht /!T !cmbs!fh!pn!ph!nÀufs! efo!gÀstuf!jmmvtusbtkpofo/!

Cmbs!wjebsf!ph!gpstu s!bu!

Kboof!Lbsjo!TuÀzmfo Mjuufsbuvsnfebs. !jmmvtusbtkpobof!fs!tztufnfu/! cfjebs-!Obtkpobmu!

Jllkf!ufnb/!Jllkf!ufltu/!Efu! tfoufs!gps!ozopstl! fs!ufjlojohbof!tpn!cftufn. pqqm¿sjoh nfs/!Ñ!Cjmfub!fs!mjlf!wjlujhf! tpn!pseb-!tfjfs!Boof.Tufß!

Ufjhmboe/!Ñ!Efj!gpsufm!boesf!ujoh-!àfjsf!ujoh-!efj! pqobs!ufltufo!ph!mfu!efh!ejluf!wjebsf/!Cplb!fs! fju!vutujmmjohtwjoebvhf!gps!opstl!jmmvtusbtkpot. lvotu-!bwtmvuubs!ip!fouvtjbtujtl/ !

Lpsmfjt!efu!hkfll@!Efo!tpn!ejlubs-!g s!tk "!J!nj!gpsufmkjoh!mboebs! ip!nkvlu!ph!wbsnu!j!tlzfs!bw!hpef!cbsofubolbs!tpn!tujh!pqq! gs !bmmf!gboh!efs!efu!tju!fjo!vohf!ph!esÀznfs-!mfs!ph!voesbs!tfh! pwfs!bmu!efu!efo!wbltof!mft-!ph!pwfs!cjmfub!efj!tfs!j!mbh/!Ph!t !h s! wfseb!mjuu!gsbnpwfs"

1J3JPO .lvst

Ibp jbfo m ttt+mfoflk+kl

Qfmp lpp m mfoflk=kloph*mi^k+kl Nf!wjm!hkfsof!ib!ujqt!ph!jootqfm!pn!efu!fs!oplp!ev!tzot!nf! cÀs!ub!pqq-!fmmfs!pn!ev!ibs!ujqt!pn!cÀlfs!nf!cÀs!tlsjwb!pn/!Tk !ph!ttt+mfoflk+kl

MFOFLK BO PQ¬QQ> >S HRKKPH>MPABM>OQBJBKQBQ) C>DCLO?RKABQ LD IKH QJSJPO!603122-!23/! shbohfo!Ñ!JTTO!2613.4147!!Vuhjwbs;!Tujgujohb!Qjsjpo!!Besfttf;!Qjsjpo-!Wbumboetw h-!5346!Ifcoft!Umg;!63!8:!15!93-!gblt!63!8:!15!92/!

Ifjnftjef;!xxx/qjsjpo/op!!Botwbsmfh!sfebluÀs;!Btusje!Fjeibnnfs!Ikfmnfmboe-!umg!63!8:!15!95-!npc/!:8!2:!58!99!!F.qptu;!qjsjpoAqjsjpo/op!Lpssfluvs;!Ebh!Hkfsef!Gpsn!hkfwjoh;!Tbmjlbu!eftjho

med Alle priser nĂĽ

!

FRI FRAKT

NYHET! GRETE WAITZ SĂ&#x2026;LE

med ny støtdempende

TT â&#x20AC;˘MEGET LE OD â&#x20AC;˘MEGET G PASSFORM

Du sparer

Ord. pris inkl. sĂĽle 1295,-

% 100 NTETT

995,-

VAN MEMBRAN

300,-

inkl. frakt

Art 645 Str.36-41

r.

OBS! Fri retu

Bestill nĂĽ!

Den nye Grete Waitz sĂĽlen

www.footcare.no

Ekstremt god støtdemping.

Anatomisk formet med støtte for hÌl og fotbue.

Tlf. 67 97 80 40 post@footcare.no Foot Care as Pb 75 | 1471 Lørenskog

Verdi kr. 349,Besøk vür nettbutikk og se mange spennende produkter!

Vi er LOfavørs LOfavørs forsikringsselskap. forsikringss kring Hva betyr betyr det for for deg?

Først og fremst kan du vÌre sikker pü ü fü forsikrin med gode vilkür. Du kan ogsü føle deg trygg pü ü fü rask og god behandling hvis uhellet er ute, for SpareBank 1 Forsikring har Norges mest fornøyde kunder etter skade. ä %HGUH GHNQLQJ S§ IRUVLNULQJHQH ä 7D NRQWDNW YL EHUHJQHU KYD GHW NRVWHU RJ KMHOSHU GHJ § E\WWH

Fagbladet 9/2011 < 43

Fotoreportasjen Tekst og foto: EIVIND SENNESET

Sommerleir betyr vennskap for livet. Fra venstre: Thelma Marie Meling (14), Ida-Marie Eide Steinersen (13), Glenn Lauvik fra staben, Emma Louise Solsvik Thorsen (12) og Sophie Otilie Rothkappel (14).

44 < Fagbladet 9/2011

På en folkehøgskole nord for Bergen veksler tenåringer hemmelige blikk. Discokula svaier til lyden av sommeren som altfor snart er forbi.

Etter snart ei uke med sommerleir har 31 barn og unge lekt og herjet, flørtet og grått, såret hverandre og sverget evig vennskap.

De har også sett hverandres arr.

Alle deltakerne på Burn Camp er operert for alvorlige brannskader.

Noen ble brent i så ung alder at de ikke husker å være skadene foruten. Andre har traumatiske minner fra selve hendelsen.

Enkelte har bare så vidt overlevd. Alle er i den fasen av livet da utseendet er ekstra viktig, og identiteten dannes.

Formålet med Burn Camp er å la de

brannskadde barna og ungdommene oppleve fellesskap med andre i samme alder og samme situasjon – for sammen å finne en trygghet de ikke finner andre plasser. De er ikke på leir for å glemme arrene, men for å akseptere dem. For arrene er evige – akkurat som vennene fra sommeren som snart er forbi.

Det er siste kveld av årets Burn Camp og tid for disco. Solveig-Sofie Meling (14) danser og sender lange blikk.

< Fagbladet 9/2011 < 45

Fotoreportasjen

Simen Almås (17) deltar på Burn Camp for fjerde gang. De første årene var han sjenert og usikker på egen kropp. I fjor danset han på Norske Talenter, i år er musklene enda større.

46 < Fagbladet 9/2011

BURN CAMP • Konseptet ble startet av brannfolk i USA. • Brannskadeavdelingen ved Haukeland sykehus og frivillige fra brannvesenet arrangerer Burn Camp Norge.

• Brannfolk på arrangementstedene bidrar med praktisk gjennomføring.

• Fagforbundet sponser Burn Camp Norge.

Egentlig skulle de ha vært på Folgefonna og stått på ski, men i stedet ble det laserkrig på grunn av regnværet. Fra venstre Ingemar Østeberg (8), Kenneth Wangen og Ida-Marie Eide Steinersen (13).

En brannmann demonstrerer hvordan propan brenner under et besøk på Bergen brannstasjon.

Stian André Kvien (13) gjemmer seg bak ryggen til Mathilde Søndenå fra Burn Campstaben.

Han ble selv brent da et propanapparat eksploderte.

Fagbladet 9/2011 < 47

<

Fotoreportasjen

Tåka er så tett at målskiva på toppen av Ulriken knapt kan skimtes. Kenneth Wangen hjelper Ingemar Østeberg (8) med å sikte i det øsende regnværet.

Silje Marie Kvien (10) overlevde en eksplosjonsartet brann i en lavvo i fjor vår. Allerede første dag på campen går turen til badeland. Bading er en viktig aktivitet siden det innebærer å være avkledd blant andre mennesker.

48 < Fagbladet 9/2011

Markus Vegusdal (12, til venstre), Thor Askild Birgeland (16) og Eric Jannis Dardamissis (12, opp-ned) er lei av Uno-kortene. De vil heller spille basketball på parkeringsplassen ved Åsane folkehøgskole der Burn Campdeltakerne er innkvartert.

Etter ei uke med begredelig bergensvær, skinner omsider sola på deltakerne torsdag kveld. Tjueto år gamle Hanne Alexandersen ble brannskadet i ung alder, og er blant dem som har vært med på Burncamp-leirene helt siden starten i 2001. I år er hun tilbake – som medlem av staben.

Fagbladet 9/2011 < 49

RELIGION: Sørasiatisk raushet

Fredfull islam Jeg har foretatt meg nesten alt sammen med muslimer, som å spise, sove, gråte, le, tenke, bli rasende, bli lykkelig og ulykkelig, faste, bryte fasten, feire eid, bli sunget for – alt dette har jeg gjort i Bangladesh.

Tekst og foto: WERA SÆTHER

S

ørasiatisk islam er frodig, gavmild og i stor grad tolerant. Naboen er først og fremst menneske, uansett religiøs identitet. Aller mest tolerante er muslimer og hinduer i den bengalske regionen Bengal, det vil si indisk Vest-Bengal og Bangladesh. Her deler folk samme morsmål, bengali. En muslim er en bengalsk muslim; en hindu er en bengalsk hindu.

I Bangladesh utgjør muslimer et stort flertall (80 prosent). Fra 1947, etter løsrivelsen fra India/Storbritannia, het landet ØstPakistan. Bangladesh erklærte seg i 1971 uavhengig av det undertrykkende pakistanske og islamske regimet. Frigjøringen fra Pakistan var, ikke minst, en frigjøring av morsmålet bengali fra språket urdu, som pakistanerne ville påtvinge bengalerne.

Respekt Ikke alle bengalere overholder bønnetidene og fasten, ramadan, én måned i året. Men

alle respekterer bønnetidene og fasten. De fromme som kan det, drar en gang i livet til Mekka. Dette er den hellige valfarten som renser det troende hjertet. Naboer i landsbyen hører med stor respekt på hva pilegrimen hjemkommet fra Mekka har å si.

Via Mekkas betydning, og via Koranen, som det undervises i på koranskoler, er det arabiske nærværet sterkt. Men bengalerne har, religiøst sett, en tolerant historie. I elvelandet flyter elver sammen og blir brede; den ene lar seg ikke skille fra den andre. Ofte har jeg hørt en bengalsk hindu synge Allahs navn og en muslim synge om kjærlighetsparet Radha-Krishna fra hindutradisjonen.

Gavmildhet I sørasiatisk islam er den åndelige veilederen piren viktig. Pirens dødsdag feires med urus, de troendes samling, måltid og, kanskje sang ved graven. Langs landeveien vandrer fakirer.

FOLKEREPUBLIKKEN BANGLADESH • Landet ligger nord for Bengalbukta og grenser til India og Burma. Bangladesh er klodens mest folketette land, med ca. 150 millioner innbyggere, og særdeles utsatt for klimaendringer.

• President Sheikh Hasina leder det demokratiske Awami League-partiet. Hun er datter

50 < Fagbladet 9/2011

av Mujibur Rahman, landets første president. Opposisjonen består av Bangladesh Nationalist Party og islamistiske småpartier.

• Inntil 1947 var Bangladesh en del av India – og det britiske imperiet. Landet fikk deretter navnet Øst-Pakistan, og ble styrt fra Karachi i Vest-

Pakistan til løsrivelsen i 1971.

Morsmålet er bengali, den østlige grenen av den indoeuropeiske språkgruppen.

KONSENTRERT: Den gamle er fordypet i gamle skrifter. Han har gjort pilegrimsferden til Mekka – hajj.

En fakir er en fattig, en som har oppgitt alt her i verden for å følge Gud/Allah. Ordet brukes ofte om et menneske som ikke eier noe. En from muslim gir til den trengende.

Under korbani-eid, som finner sted etter hajj, pilegrimsferden til Mekka, til minne om Abraham som var villig til å ofre sin sønn Ismael (Isak), slaktes ei geit. En tredel av kjøttet skal egen familie spise, en tredel er til storslekten og naboene, og en siste tredel er til de fattige.

Sang og musikk Mitt interessefelt i Bangladesh er den gamle sangtradisjonen. Mange muslimer har et anstrengt forhold til sang og musikk. De spesielt fromme mener at Koranen/profeten Mohammad har forbudt sang og musikk.

Dette gjelder i Saudi-Arabia i langt større grad enn i Sør-Asia. Muslimer på det sørasiatiske kontinentet (India, Pakistan, Bangladesh, Nepal) lever sammen med hinduer.

FEIING: Før bønnen skal alt være rent: kroppen, klærne og bønnestedet.

Fagbladet 9/2011 < 51

RELIGION: Sørasiatisk raushet

For fromme hinduer er sang, akkompagnert av fløyte, tromme eller et strengeinstrument, en vesentlig del av fromhetslivet.

Tillit og fred Sangeren og grasrotaktivisten Badsha Alam bor nord i landet. Han er sønn av en hajjit – en som har utført pilegrimsferden til Mekka.

Faren sloss sammen med «Bangabondhu», Sheikh Mujibur Rahman, under frigjøringskrigen mot Pakistan. Første gang jeg så den gamle, satt han med høretelefoner og lyttet til hinduers og muslimers sanger tatt opp samme dag, og tårene rant på grunn av sangen. Deretter vendte han igjen tilbake til lesningen i hadith, som er fortellinger om profeten Mohammads liv.

Ifølge Badsha Alam dreier islam seg om tillit og fred. Islam sier at mennesket er til for å tjene mennesket. Men hva er så det mennesket som tjener mennesket, men ikke sier Allahs navn? Da svarer han at Allah har nittini navn, ikke bare ett. Altså, en kan være muslim uten å anvende Allahs navn.

Da jeg så spør hva som er islams fiende, er svaret: muslimer. Under frigjøringskrigen mot Pakistans overherredømme var det mus52 < Fagbladet 9/2011

limer som ville beholde dette herredømmet, mens hinduene ønsket frigjøring fra Pakistan. Badsha Alam sier at han ser og ser på muslimenes gjerninger, men gjenkjenner dem ikke; det han ser er skadeverk, enten det skjer i Bangladesh eller i verden ellers.

Elsk din fiende Ifølge Badsha Alam har en muslim plikt overfor de fattige: Kan du selv spise deg mett, skal du undersøke om folk i de førti nærmeste husene også kan spise seg mette.

Kan de ikke det, skal du gi mat til de sultne.

Han nevner også en fortelling i hadith, om den gamle kona som hver eneste dag la tornekvister på veien der profeten skulle profeten fjerne kvistene og gikk videre. Så en dag lå det ingen tornekvister der. Profeten mente at noe ondt måtte ha hendt med den gamle. Han lette etter henne, og fant den gamle syk. Deretter pleide profeten henne, hun som hadde handlet som var hun hans fiende. Med andre ord: elsk din fiende.

Og kvinnene?

Alle kvinner i Bangladesh kler seg slett ikke i burka eller niqab. Men de fleste dekker

GEITESLAKTING: Offer-eid gjøres til minne om Abraham som, ifølge koranen, var villig til å ofre sønnen Ismael. Men sønnen fikk leve, og en geit ble ofret isteden. Hvert eneste år ofrer de som kan det en geit. Kjøttet skal deles mellom egen familie og de fattige.

hodet, i hvert fall under bønnetidene. Hvor kan kvinnene være, hvor kan de ikke være?

Hva kan kvinnene gjøre og si?

Jeg stod på en scene under en stor utendørskonsert nord i landet. Gutter og jenter, menn og kvinner skulle synge. Og jeg,«deres egen utlending», skulle snakke til dem. Jeg måtte improvisere, og det jeg sa var: Ta vare på jentene. Ikke gift dem bort når de er tolv– tretten år gamle.

Mens jeg snakket, kom en mann bort til meg og sa høflig: Du må ikke bare snakke til dem som sitter foran og dem som sitter til venstre, men også til dem som sitter til høyre.

Til høyre satt kvinnene, kanskje tusen i tallet. De satt der gjennom hele konserten.

Også jenter fikk synge, riktignok ikke så frydefullt og fritt i bevegelsene som indiske jenter. De vet hva de kan tillate seg, og balanserer mellom det folk ønsker seg og det de ikke tåler.

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Cuba

2ODRH@KQDHRDĂ&#x201E; LDCĂ&#x201E; %@FAK@CDS

- Karibias hjerte .OOKDUĂ&#x201E;@KKDĂ&#x201E;"TA@RĂ&#x201E;GžXCDOTMJSDQĂ&#x201E;OÂŹĂ&#x201E;DMĂ&#x201E;RODMMDMCDĂ&#x201E;QTMCQDHRDĂ&#x201E; mĂ&#x201E;LDCĂ&#x201E;MNQRJĂ&#x201E;QDHRDKDCDQ Ă&#x201E; Ă&#x201E;C@FDQ

UQDHRDĂ&#x201E; Ă&#x201E;EDAQT@QĂ&#x201E; Ă&#x201E;Ă&#x201E; Kr.

Les mere pĂĽ www.albatros-travel.no/fag

Miljøvennlig

kaffehus Vi tar klimaproblematikken pü alvor, og ønsker ü vÌre aktive for ü begrense klimavirkningene fra vür virksomhet. Overgang fra olje til gass i vürt brenneri, samt bulkleveranser av kaffe har redusert vürt ürlige CO2-utslipp med 20%, tilsvarende 500 tonn.

CO2

Fase 2

Informasjon og bestilling: info@albatros-travel.no 3KE Ă&#x201E; Ă&#x201E; Ă&#x201E; Ă&#x201E;lĂ&#x201E;.OOKXRĂ&#x201E;@MMNMRDJNCDĂ&#x201E;UDCĂ&#x201E;ADRSHKKHMF Ă&#x201E;% &

500 tonn tilsvarer ĂĽrlig utslipp fra 217 biler, eller ca 6 500 enkelt-flyturer mellom Oslo-Bergen

N DATY O!

SÌrløp, lover og avtaler for mindre tariffomrüder Tema: Ansettelser, oppsigelse/omplassering, forhandlinger, lønn, ferie og fritid, pensjon, sykelønn, forsikringer, yrkesskade, medbestemmelse og arbeidstid.

Hvem kan søke: Tillitsvalgte pĂĽ avtaleomrĂĽdene PBL, FUS, KA, Spekter, Staten, HSH og NHO som ikke har gjennomført Lover og avtaler â&#x20AC;&#x201C; sĂŚrløp i Fase2 skoleringen.

NB: Fase 1 mü vÌre gjennomført før kursstart.

Sted: Sørmarka kurs- og konferansesenter Tidspunkt: 28. nov â&#x20AC;&#x201C; 1. des 2011 Arrangør: Fagforbundet sentralt v/Organisasjonsenheten Søknadsfrist: 3. oktober 2011 Fagforbundet sentralt dekker kostnadene til kurset PĂĽmelding: http://213.184.194.251/kurspamelding.aspx?fk_id=3137

I 2011 ble vi Miljøfyrtürn sertifisert. Vi er ogsü medlem i Grønt Punkt Norge og bidrar til ü finansiere returordningene for brukt emballasje.

www.friele.no/samfunnsansvar

Fagbladet 9/2011 < 53

Debatt Politikk

Uforsvarlig av Ap og SV Bydelsutvalget i Bydel Grünerløkka vedtok 16. juni at Sofienbergparken barnepark bare skal ha én ansatt for å passe på 16 barn. Ap og SV utgjorde flertall i denne saken. Rødt, Høyre og Frp stemte for at det fortsatt skal være to ansatte. Å redusere antall ansatte vil gå ut over den ansatte som blir igjen, og det vil gå ut over barna. Dette er uforsvarlig.

Barneparken skal kunne få hjelp fra nabo-barnehagen, men det er en friluftbarnehage hvor de er på turer stort sett hele dagen.

Verken Fagforbundet eller vernetjenesten har tatt opp denne saken med politikerne.

INTEGRERING

Folk skaper folk I Arnhild Westeng sitt svar til muslimsk dame i Fagbladet nr. 8/2011, framhever hun at hun skyr mennesker som ikke kler seg vestlig, og gir oss en oppramsing av hva hun ikke liker. Greit nok.

Men det er nå ikke slik at klær skaper folk, folk skaper folk! Med dette mener jeg at det er vår oppfatning av andre og våre holdninger som gjør at vi velger å ta avstand fra visse typer mennesker. Hva våre holdninger bygger på, kan være så mangt. Dette kan være fra vår oppvekst, ytre påvirkninger fra media eller påvirkninger fra familie og venner. Det kan i så måte være vanskelig å holde et åpent sinn overfor andre som ikke går kledd eller ser

54 < Fagbladet 9/2011

Dette er svært uansvarlig av Fagforbundet. Det har også vært liten og ingen kontakt med de ansatte i barneparken om hvilke konsekvenser dette vil føre til. Ansatte har tatt kontakt med Fagforbundet uten at noe har skjedd. I en slik sak må det være dialog med Fagforbundet og hovedverneombud, noe som ikke ser ut til å ha skjedd i denne saken. Plasstillitsvalgt og lokalt verneombud har vært engasjert, men det er Fagforbundet og hovedvernombudet som skal forholde seg til bydelsadministrasjonen og politikerne. Slik jeg forstår, har denne saken vært oppe i arbeidsmiljøutvalget (AMU) uten at Fagforbundet og hovedverneombudet har stoppet saken. Etter mye press og etterpåklokskap har det blitt bevegelse i saken, og jeg håper

annerledes ut enn seg selv, dersom man er innprentet eller man har innprentet seg selv, med forhåndsdømmende holdninger.

Mitt favoritt-sitat kan godskrives Lars Saabye Christensen: «Uvitenhet er drivhuset der de forferdeligste blomster gror.» Denne lille setningen rommer så mye av bakgrunnen til våre holdninger, og man burde virkelig prøve å møte de menneskene man «tar avstand fra» med et åpent sinn. Jeg tror mange vil bli overrasket over hva religionen islam egentlig innebærer og hva de aller fleste muslimer står for, dersom de bare hadde turt å komme en «hverdagsmuslim» i møte. Dette gjelder selvfølgelig ikke bare muslimer.

Det kan vel være på tide at flere klarer å se bakom sløret, capsen, hettegenseren, topp-

at dette blir til fordel for de ansatte i barneparken.

Foreldrene har stått på uten å bli hørt. De har vært på BUmøte under åpen halvtime, de har sendt brev til politikerne, men de gikk i protest da saken ble negativt behandlet. BUlederen kunne stemt for «to ansatts-park. Politikerne skal stemme imot bydelsdirektørens forslag så snart det oppdages at der er feil som er i ferd med å begås slik at deler av befolkningen blir skadelidende!

Slik jeg har forstått det, hadde BU-lederen gitt uttrykk for at han ville gå inn for to ansatte, men har senere ombestemt seg. Dette kaller vi for dobbeltmoral fra SV sin side.

Nå har foreldrene kontaktet barneombudet.

BU vedtok å ta opp saken igjen ved budsjettbehandlingen

lua, skinnbuksene, naglene, tatoveringene, etc. og virkelig tørre å gå litt dypere enn bare det man ser av et menneske og hans/hennes ytre faktorer.

Den vestlige kulturen er vel bygget på troen på mangfold og åpenhet? Er det slik at man kan være annerledes, så lenge de er lik våre idealer?

La nå heller folk være forskjellige, det er jo det som gjør det spennende å møte nye mennesker!

Og til slutt, innskriveren er nok ikke rasist, men heller veldig nasjonalistisk. Rasisme er som kjent bygget på troen på at menneskene kan klassifiseres i forskjellige raser, nasjonalisme går på at man vil bevare samfunnet ut ifra en idealistisk «slik det burde ha vært»-tankegang.

Veldig åpent sinn!

Christian Røe Aubell, Hokksund

for 2012. Derfor er ikke siste ord sagt. Det har også kommet fram at barneparken har vært oppe i BU hvert halvår over mange år. Dette er en uakseptabel behandling av ansatte og barna.

Ifølge bydelsdirektøren vil de spare 150.000 kroner ved å redusere til en ansatt, men det riktige tallet er 83.000. Dette er et lite beløp som burde kunne dekkes inn uten problem.

Omsorgsbygg KF har ansvar for plenklipping, snømåking og vedlikehold av bygningen.

De utfører ikke denne jobben tilfredsstillende og skylder på at de ikke har mer igjen på budsjettet, men det kan ikke brukes som unnskyldning for bevisst å begå kontraktsbrudd!

Det er bydelsadministrasjonens plikt å påse at alle kontrakter oppfylles!

I flere tilfeller har Bydelsrusken måttet trå til. Dette er penger som kunne ha vært spart, og Bydelsrusken kunne utført disse oppgavene raskere og billigere.

Frp godtar ikke at barneparken blir en park med bare én ansatt. Vedtaket fra Ap og SV er uforsvarlig, og svært lite gjennomtenkt.

Bjørn Frostestad, Frp

(Innlegget er forkortet. Red.)

DISTRIKTSPOLITIKK

Lang vei for å føde Jeg leste i Fagbladet nr. 3/2011 om fødende i Veitastrondi i Sogn og Fjordane. Jeg er selv fra Sogn, men bor i Vang i Valdres, fjellovergangen fra øst til vest. Jeg har to barn, en gutt på 6 år og ei jente på snart 4.

Her har vi ei fødestue som er stengt deler av sommeren – akkurat som i Lærdal. Jeg vil ikke føde på fødestue, for om det skal skje noe, er det langt å reise til nærmeste sykehus. Min

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

gutt fikk jeg på Gjøvik sykehus som ligger 2,5 time fra her vi bor. Jeg lå på sykehuset pga. svangerskapsforgiftning da jeg fikk ham, det hadde jeg da gikk med min datter også.

Før siste fødsel pratet jeg lenge med jordmor om å reise til Lærdal, siden det er 1,5 time unna. Her har vi ingen jordmor som bor i bygda, så vi må reise 50 min. for å få med jordmor fra Fagernes. Siden jeg valgte Lærdal, fikk jeg ikke med meg jordmor. Fødselen min startet klokka 03.00 på natta. Da vi reiste, var det tre minutter mellom riene, og vi fant ut at vi ikke trengte sykebil.

Da vi var midt oppe på Filefjell, spurte jeg min samboer om vi skulle bestille ambulanse i Borlaug, for da var det 1 minutt og 20 sekunder mellom riene, og vi møtte en vegg med tåke.

Da vi var 10 minutter unna Borlaug, gikk vannet. Jeg ringte Lærdal sykehus og sa ifra om dette og ba om ambulanse, men fikk beskjed om å ringe 113 selv og bestille. Vi beskjed om at det tok 45 minutter før ambulansen kunne være i Borlaug. Da tenkte jeg at dette rekker vi ikke. Vi stoppet i Borlaug, for veien videre var ikke bra på grunn av veiarbeid.

Jeg snakket med jordmor.

20 minutter etter at vannet var gått, og sa at barnet var på vei.

Jeg fikk beskjed om å føde, og pakke barnet inn så det holdt seg varmt.

Jordmor ringte opp igjen fem minutter etter, og vi sa at jeg hadde født ei jente. Fikk da beskjed om at hun og ambulansen var 15 minutter unna. Dette var 15 lange minutter, jeg var jo så redd for at det var noe galt med meg eller veslejenta vår.

Om folk føder langs veien, så har de stort sett tilbud om å ha med seg jordmor fra hjemstedet.

Jeg skulle jo heller ikke ha født alene siden jeg hadde svanger-

skapsforgiftning, men min mann ble dagens helt og jordfar for den vesle tulla vår.

Line Marie Wangensteen

INTEGRERING

Hvem skal tale den svakes sak?

Den svakes sak blir ikke alltid ivaretatt. Innvandrerkvinner som ikke kan språket eller er alene om å forsørge barn, har store problemer med å ivareta sine interesser. Ting som kan ordnes med lite styr for en som kan snakke og skrive flytende norsk, er en meget stor hindring for innvandrere som ikke kan godt norsk.

Det som opprører meg mest, er at de blir kasteballer mellom ulike instanser. En instans sender dem til en annen. Der får de ikke hjelp, og så kommer de tilbake dit de var først. Etter flere fram- og tilbakesendelser blir det ansvarsfraskrivelse fra instansene.

Hvordan skal en som ikke kan norsk kunne gjøre rede for forskjellige ting? Hvordan kan hun vite hvordan hun skal søke om å få forskjellige rettigheter som hun har krav på? Hvordan

skal hun greie å få tak i de riktige papirene? Hva når hun heller ikke har noen hjemme som kan hjelpe henne til å søke om for eksempel pengestøtte?

Hva om det ikke blir fulgt opp og ordnet med tolk i de forskjellige instansene? Hvordan skal hun komme seg videre i livet når det er så mange store hindringer som ligger i veien?

Noen sier at vi strekker oss for langt når vi vil hjelpe slike folk, men hvem skal ellers ivareta den svakes sak?

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Jeg syns det er kjempesynd at de som kommer hit til Norge ikke bruker nok tid på å lære seg norsk ordentlig før de blir opptatt med familie.

Det verste er nok for den generasjonen som begynner å bli gammel – der mannen ikke har gitt kona tillatelse til å gå ut og lære språket, eller de ikke har hatt mulighet fordi de har

valgt å ta vare på barna sine.

Mange har ikke vært ute så mye, de vet ikke hvordan det norske samfunnet fungerer, kanskje er de aleneforsørgere med mye ansvar og lite kunnskap om ting. Si meg hvem som skal ta vare på dem? Det er ikke alle som har en familie som kan hjelpe til eller en venn som kan godt norsk.

Jeg blir så oppgitt når jeg hører om folk som trenger hjelp med kan helt enkle ting i hverdagen, og så har de ingen de og få støtte av. Jeg blir så oppgitt fordi jeg så gjerne vil hjelpe, men så får jeg ikke lov til å ta på meg ansvar som egentlig ikke er mitt ansvar.

Det er klare skriv som skiller ansvaret mellom ulike nivåer.

Jeg skulle ønske at enhver person hadde hatt en kontakt som kunne hjelpe dem til å klare å ivareta sine rettigheter, slik at de også kan få leve et fullverdig liv som mange av oss ressurssterke gjør. Kanskje alle ressurssterke som har kapasitet og driv burde aktivisere seg i frivillighetssentral. Jeg tror det vil være en stor fordel om ressurssterke mennesker med tospråklig bakgrunn ville bli med.

Så får vi også håpe at mennesker som trenger hjelp, ikke er redd for å ta imot hjelp.

Og det er klart at det blir enklere å ta imot hjelp dersom den man får hjelp av er en som kan ens eget morsmål.

Om alle hjelper til så mye de kan, så kan det bety en stor forskjell for de svake!

Osloborger

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Fagbladet 9/2011 < 55

Gjesteskribent

To tragiske begivenheter kom til å prege avslutningen av sommerferien i det internasjonale nyhetsbildet: Terrorangrepet i Norge og masseopptøyene i London.

Når ulikheten blir for stor Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant. < Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Hanna Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

Mens folket her i Norge viste et imponerende samhold og en sterk fellesskapsfølelse i møte med sitt terrorangrep, ble opptøyene i Storbritannia illustrasjoner på stadig mer foruroligende forskjeller og konflikter i samfunnet der.

Krisene som rammet Norge og Storbritannia var svært ulike. Tragedien – med 77 drepte – var udiskutabelt mye større i Norge. Men bak den sto etter alt å dømme en enkelt høyreekstremist. Og mot ham sto både det politiske miljøet og befolkningen for øvrig imponerende samlet.

Opptøyene i London innebar åpenbart også grov voldskriminalitet som det må bli rettsvesenets oppgave å følge opp. Men det sto hundrevis, om ikke tusenvis, av frustrerte innbyggere bak det.

Opptøyene avspeilet svekket tillit og samhold i et land som har fått Vest-Europas største økonomiske forskjeller.

Motsetningene og utfordringene illustreres også av den intensiverte partipolitiske striden som fulgte etter opptøyene. Den konservative statsminister David Cameron forsto opptøyene som ren vinningskriminalitet, og kjørte en knallhard lov og orden-linje mot dem.

Labour-lederen Ed Miliband gikk langt i å framheve de sosiale årsakene – og tillegge regjeringen ansvaret for dem.

Masseopptøyene i Storbritannia er under kontroll for denne gangen.

Men det er ikke den underliggende

56 < Fagbladet 9/2011

situasjonen som gir grunnlag for kriminalitet og nye sammenstøt – både i Storbritannia og andre store land i Vest-Europa.

Vi har de siste tiårene innenfor EU sett en illevarslende utvikling.

Fagbevegelsens stilling og offentlige velferdsordninger svekkes i land etter land. Resultatet er blitt hardere konkurranse – og raskt voksende forskjeller. Stadig flere mennesker har blitt presset ut av arbeids-

månedlige sosialutbetalinger til familier med mange barn. Forslagene har vært begrunnet med at det i dag er et personlig valg for foreldre hvor mange barn de vil ha.

Men det er som kjent fortsatt ikke noe personlig valg for barn om og i tilfelle hvor de vil bli født. Faren er åpenbart stor for enda større forskjeller og enda større frustrasjon i neste generasjon.

Det er for så vidt konsekvent etter

«Utviklingen snudde etter de rødgrønnes valgseier i 2005: De siste fem årene har forskjellene i Norge blitt mindre.» markedet og inn i gettoliknende bydeler á la dem hvor opptøyene i London startet.

Forskjellene i Storbritannia økte også under Blairs og Browns New Labour-regjeringer på 1990- og 2000-tallet. Men de kulminerte etter regjeringen Camerons tiltreden i fjor. Et svært alvorlig utslag av det er dramatisk økning i kostnadene for å ta høyere utdanning. Med lengre vei fram til utdanning, og et hardere arbeidsmarked for dem uten utdanning, svinner håpet om et bedre liv faretruende raskt for underklassen og deres barn.

Regjeringen Cameron har trukket den enkelte innbyggers ansvar for egen situasjon langt, både økonomisk og moralsk. Regjeringen har blant annet advart arbeidsløse mot å få barn, og foreslått tak på

tidligere utspill om enkeltindividets ansvar for seg og sin familie når regjeringen Cameron nå truer med å kaste familiene til mennesker som blir dømt for deltakelse i opptøyene ut av offentlige boliger. Men det vil åpenbart også slå svært urettferdig ut for mange vanskeligstilte mennesker uten noen skyld i opptøyene. Og det vil like åpenbart gi stor fare for ny kriminalitet – i en situasjon hvor mye av gevinsten fra offentlige kutt direkte eller indirekte vil gå med til å dekke kostnadene for opptøyene.

Tilfellet Storbritannia er foruroligende nok i seg selv. Men det blir enda mer urovekkende fordi det bare er det mest iøynefallende eksemplet på det nye og hardere VestEuropa vi ser etter finanskrisen.

Arbeidsløsheten blant unge er for

Foto: Scanpix

eksempel nå enda høyere i Spania og andre land i Sør-Europa enn på de britiske øyer. Frankrike opplever stadig sterkere klassemotsetninger, og selv i det velorganiserte Tyskland står fagbevegelsen nå så svakt at prinsippene om minstelønn og andre viktige sosiale rettigheter undermineres.

Fra sin posisjon utenfor EU og med oljefond, står Norge i denne situasjonen i en særstilling i dagens Vest-Europa. Fra slutten av 1980tallet begynte forskjellene å øke markant også her i Norge. Men utviklingen snudde etter de rødgrønnes valgseier i 2005: De siste

fem årene har forskjellene i Norge blitt mindre.

Det gjenstår fortsatt en stor jobb med fattigdomsbekjempelse også i Norge. Ikke minst må det til en målrettet satsing mot et økende antall nyfattige barn og unge i innvandrermiljøene. Men utviklingen som har akselerert i gal retning i Storbritannia og andre land, har altså snudd. Med det øker også tilliten og samholdet mellom mennesker her.

Som 22. juli viste, kan ingen land i dag gardere seg mot terrorangrep.

Forbrytelser fra vel forberedte

grupper eller enkeltpersoner som har utviklet et sterkt hat mot samfunnet, kan få tragiske konsekvenser også i tilsynelatende fredelige og harmoniske land som Norge.

At tilliten og samholdet i disse dager har vært en uvurderlig verdi i det norske samfunnet, er alle partier enige om. Men at utviklingen mot reduserte forskjeller skal fortsette, er likevel ikke alle enige om. Over alle andre viktige saker, bør det bli det viktigste spørsmålet ved stortingsvalget i 2013. Erfaringene fra Storbritannia og andre land gir grunn til ettertanke også i Norge.

STORBRITANNIA: Demonstrantene er i opprør mot de stadig økende forskjellene mellom fattig og rik.

Fagbladet 9/2011 < 57

Foto: Werner Anderson

Som Folkehjelper gjør du det mulig I Laos gjør millioner av klasebomber skoleveier og jordbruksland livsfarlige.

Trebarnsfaren Tia Vong frykter for sine barns liv når de går til skolen, og bombene hindrer familien fra å dyrke jorda. De trenger Folkehjelp.

Folkehjelp handler om å støtte folk til selv å forandre sin hverdag. Som fast giver i Norsk Folkehjelp bidrar du blant annet til å utdanne Tia til å bli en av våre lokalt ansatte mineryddere. Med din støtte kan folk i Laos selv rydde landet for bomber, og gi barna sine en trygg skolevei.

Støtt oss fast – bli FOLKEHJELPER og gi 200 kr i måneden.

Se www.folkehjelper.no eller ring 22 03 77 00

Reiulf Steen - stipendet 2011 Stiftelsen Gaustadklubbens fond har besluttet å opprette Reiulf Steen-stipendet. Stipendet vil bli utdelt årlig fra og med 2011, og skal gå til et prosjekt som oppfyller forutsetningene i Stiftelsens formålsparagraf. Denne lyder:

«Stiftelsens formål er å videreføre Gaustadklubbens engasjement for arbeidsplassene og det døgnbaserte behandlingstilbudet innen psykiatri og rusbehandling, samt for velferdsstatens beste.

Stiftelsen skal bidra til virksomhet for ivaretakelse og kritisk videreutvikling av pasienttilbudene og de ansattes beste, i form av støtte til og iverksettelse av studievirksomhet, forskning, skribent- og debattvirksomhet og andre tiltak som anses formålstjenlig.»

Det settes ingen begrensninger for hvem som kan søke. Årets stipend er på 50.000 kroner.

SØKNADSFRIST: 1. november 2011.

58 < Fagbladet 9/2011

Søknader med prosjektbeskrivelse, personalia og kontaktinformasjon på søker sendes elektronisk til stiftelsengaustadklubben@gma il.com, eller i post til Stiftelsen Gaustadklubbens fond, c/o styreleder Ann Karin Osode, Lyngåsen 51, 1405 Langhus.

Stiftelsen Gaustadklubbens fond er en heleid stiftelse i Avd. 651 Fagforbundet Aker universitetssykehus.

Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Stridbar og stolt foregangsmann Johannes Gulbrandsen, eller «Johs.» som han gjerne undertegnet med, var Norsk Kommunearbeiderforbunds første hovedkasserer. Hans karriere i toppledelsen ble kort, selv om han var en betydelig person.

E

ønsket å bli stående i den såkalte Amstert av de avgjørende slagene mellom de dam-internasjonalen, vant opposisjonen, revolusjonære og den gamle reformed Gulbrandsens motstander og veimistiske retningen i fagbevegelsen, vesenkollega Einar Gerhardsen i spissen, fant sted på Arbeidsmandsforbundets fram for tilslutning til Moskva-internasjolandsmøte i 1918. Ettersom møtet ble nalen (Komintern). avholdt midt under spansSærlig i den lokale forkesyken, gikk det faktisk på eningen, der Gerhardsen livet løs for deltakerne. På hadde overtatt formannsavslutningsdagen var 15 av klubba, utkjempet de to delegatene sykmeldt, mens fløyene durabelige slag om fire var døde og ble sendt dette. Den senere landshjem i kiste på forbundets faderen beskrev selv bataljen regning. veiarbeiderne imellom i et Fasiten i den politiske referat: «Men vi var ikke protokollen ble at de revoluferdige med striden. Etter at sjonære vant flertallet, slik de Moskva-tesene kom, blusset også gjorde på Arbeiderden opp igjen, og i 1921 kom partiets landsmøte samme år, det forslag om å melde fori kjølvannet av den russiske eningen ut av partiet. Framrevolusjon. En annen viktig støtet ble slått tilbake på et beslutning var vedtaket om å REFORMIST: Johs. stormende møte, et av de opprette en egen «industriGulbrandsen (1885–1964) var verste jeg har vært med på.» komité» til å utrede et eget en av NKAFs fremste grunnStriden toppet seg på landsforbund for kommuneleggere. møtet i 1922, der de revoluarbeiderne i Norge. I spissen sjonære mobiliserte for sine fremste mål for dette arbeidet sto reformistene eller – å fjerne Gulbrandsen fra styret og få «høyresosialistene» Gunnar Sethil og Johs.

Gerhardsen inn som sekretær. Johs. var Gulbrandsen. nemlig medlem av det sosialdemokratiske Disse to nære medarbeiderne ble i 1920 partiet, og hadde tillitsverv der. Avsettelsen valgt som det nye forbundets første var rent politisk, for hans skjøttelse av økofastlønnede tillitsmenn, som henholdsvis nomien var uklanderlig. Ikke minst var det formann og kasserer. Som sin meningsfelle hans fortjeneste at NKAF, ved internasjonal var også Gulbrandsen ved stiftelsen en støtte fra nordiske søsterforbund, bestod erfaren tillitsmann, og var alt i 1915 valgt til ildprøven under storstreiken i 1921. formann i Vegvesenets Arbeiderforening i Johannes Gulbrandsen bekledde senere Kristiania. En forening som da var splittet en rekke tillitsverv lokalt, og ble etter og i full oppløsning, inntil den under Johs’ partisamlingen i 1927 tatt inn i varmen som lederskap igjen ble samlet og stående i forbundets revisor. Stridbar og stolt av Landsorganisasjonen. natur var han nok, men rollen som foreI NKAFs første år var kampen omkring gangsmann i fagbevegelsen kan ingen ta forbundets internasjonale tilknytning det ifra ham. fremste stridspørsmålet. Mens ledelsen

Verdens verste mamma Sommeren som forandret alt er over.

Sommeren som for alltid endret perspektivet på hva som er vanskelig.

Når regnet plutselig og uvarslet høljer ned når jeg skal sykle hjem etter jobb. Når restskatten slår inn.

Og ikke minst når tenåringen syns jeg er den verste mammaen som fins.

En mamma som ikke forstår at det er helt nødvendig å være sent ute hver kveld for å treffe venner.

Når tenåringens kropps tydelige tale er: HVA skal hun mase om nå, da?

Verdens verste mamma tenker: Det er jo sant. Det er alltid noe å mase om.

Hvorfor har han ikke tatt ut av oppvaskmaskinen? Hvorfor har han ikke vasket også nedi doskåla, når han endelig etter mye mas vasket badet?

Mens han svarer at jo da, han har vasket nedi.

– Nei, det har du ikke.

– Jo, det har jeg, svarer tenåringen.

– Nei, det har du ikke, kom og se.

Motvillig kommer han og får tydeligvis en åpenbaring.

– Jøss, mener du helt nedi der hvor det er vann?

Denne verdens verste mamma som er helt på jordet i forhold til å skjønne at tidsbegrepet er veldig forskjellig for tenåringer og mammaer. Tenåringen mener rommet nettopp var ryddig; det bare er litt rotete akkurat nå. Mens mammaen ser inntørka brødskalker og brukte klær spredd utover, inklusive en uutpakket bag som inneholder gud vet hva etter siste ferietur.

Bare det ikke yngler og begynner å krype, tenker denne verste mammaen.

Så slår den inn. Sommeren som forandret alt.

Og denne mammaen løfter blikket og fatter – atter en gang – hvor utrolig heldig hun er som fortsatt får være verdens verste mamma for sine gutter.

TITTI BRUN

Fagbladet 9/2011 < 59

Oss

Trofaste medlemmer På årsmøtet i Fagforbundet Hattfjelldal hedret vi to jubilanter: Liz I. Hansen for 25 års medlemskap i forbundet og Jorunn Gunndesmo for 40 år i LO. De ble feiret med blomster, nål og diplom. Styret gratulerer dem så mye.

I forrige nummer kom vi skade for å trykke feil bilde. Vi beklager.

Tekst: Bente Sørmo

25 års jubilanter: f.v. Åse Lillian Langeland, Kornelius Håstø og Hildur Johannesen.

Revisorer: f.v. Hjørdis Bachmann og Emly Årvik.

Hedret jubilanter og trofaste revisorer Fagforbundet Tysvær og Bokn, avd. 510 hedret våre jubilanter tidlig i år. Vi hadde fem medlemmer med 25 års medlemskap i forbundet. Åse Lillian Langeland, Kornelius Håstø og Hildur Johannesen fikk 25-årsmerke og blomster med takk for lang og

tro tjeneste. Bente Haukeland og Margareth Stangeland kunne dessverre ikke være til stede.

Vi sender også en hilsen og takker Hjørdis Bachmann og Emly Årvik for vel utført tjeneste som forTekst: Nancy Alice Vik eningens revisorer i over 20 år.

Veteranmarkering

Medlem nummer

500

I april markerte Fagforbundets lokale fagforeining, avd. 12 Stryn og Hornindal at me passerte 500 medlemmar.

Medlem nr. 500 er Amlie Sofie Heggdal frå Innvik. Ho vart verva ved Vikane omsorgsenter, og der vart det skipa til hyggeleg samvære med kaffi og kaker til medlemane ved senteret. Til medlem nr.

500 og den som hadde verva ho, vanka det blomar og eit gåvekort på 500 kroner.

I tillegg vart det og markert at ti av Fagforbundet sine medlemar ved Vikane omsorgsenter har fått auka si faste stilling som fylgje av krav frå Fagforbundet.

Tekst: Arne Spilde

Fra venstre: Arne Johnsen, leder Torill Stock, Irene Piippo og Olaf B. Johnsen.

Jubilanter i Haugesund Fagforbundet avd. 468 har hedret våre jubilanter.

Av 16 medlemmer med 25 års medlemskap, møtte Karen Birkeland, Torunn Velde, Sigrid Rogde, Inger Johanne Reiersen og John A. Jørgensen.

Vi har også fire medlemmer med 40 års medlemskap i LO. Av disse møtte Anne Gurine Nagell og Else Marie Haukås.

Markeringen ble holdt i kantina på Haugesund sjukehus. Anne Gurine Nagell (40 år) og Inger Johanne Reiersen (25 år) er for øvrig mor og datter.

Tekst: Laura Lill Haavik

60 < Fagbladet 9/2011

Pensjonistene i Fagforbundet avd. 259 Vadsø har hedret medlemmer som har vært med i LO i 40 år.

11 medlemmer var invitert, men bare tre av dem ønsket å stille opp. De åtte som ikke ønsket å bli feiret, vil få tildelt diplom og nål ved egnet Tekst: Torill Stock anledning.

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Heder og ære i Sandefjord Fredag 6. mai feiret Fagforbundet Sandefjord sine merkejubilanter i det gamle biblioteket på Park hotell. Kvelden var svært hyggelig, med god mat og drikke, taler, musikalsk innslag og høytidelig utdeling av diplomer og sølv- og gullmerker.

Fem medlemmer med 40 år i LO og 14 medlemmer med 25 års fartstid i forbundet deltok på markeringen.

40-årsjubilanter: Gudrun Berg, Reidun Bjerke, Knut Kristoffersen, Arne Nilsen og Laura Rønning Olsen.

25-årsjubilanter: Anne-Mari

VERDSATT: Ledende renholder Lene Johansen med noen av sine dyktige medarbeidere, Torhild Tjønna. Jan Morten Markussen, Knut Bjørknes, Lill Olderli, Snjezana Bodegrajac, Siriporn Ivarrud, og Silje V. Rustad, som feirer premien med kake fra styret i foreningen.

Renholdernes dag Fevang, Inger Johanne Firing, Eva Barth Larsen Frøberg, Berit Halvorsen, Terje Hegna, Hilde Steinsholt Jansen, Ivar Jørgensen, Inger Johanne Klevstadlien, Berit Krogh, Vidar Nilsen, Liv Olsen, Unni Ringdal, Laila Tollevik Thorvaldsen Tekst: Vibeke Bredal og Anne Thuve.

Fagforbundet sentralt hadde en landsdekkende konkurranse der renholdere i hele Norge ble oppfordret til å sende inn hvordan de markerte renholdernes dag i sin kommune.

Renholderne i Hattfjelldal markerte den med felles lunsj med driftteknikerne som de har et utmerket samarbeid med. Alle renholderne fikk utdelt nøkkelbånd med Fagforbundets logo på for å markere at de er nøkkelpersoner i kommunen. Denne markeringen sendte de inn til Fagforbundet og var dermed med i trekkingen av fagbøker som de kunne bruke i jobben sin.

Hipp hurra, Hattfjelldal sine renholdere vant hele konkurransen.

Styret i Fagforbundet Hattfjelldal serverte bløtkake for å feire dem alle.

Gratulerer så mye til dere alle renholdere. Dere gjør en glimrende jobb, og uten dere stopper hele kommunen opp. Tekst: Lene Johansen

Fra venstre: Leder Trine Halvorsen, 25-årsjubilantene Hilde Karin Kristoffersen, Oddbjørg Grønland, Greta Kronbäck, Wenche Berger og Unni Dammen. Til høyre 40-årsjubilant Tove Hellum.

25- og 40-årsjubilanter i Akershus I mai invitert styret i Fagforbundet Akershus fylkeskommune, avd.

252 sine jubilanter til middag i fylkeskommunens kantine. Fem jubilanter med 25 års medlemskap i Fagforbundet og en jubilant med sammenhengende 40 år i LO møtte fram til utdelingen.

I alt fjorten 25-årsjubilanter og fem 40-årsjubilanter hadde fått invitasjon til utdelingen. De som ikke møtte, har fått merke, diplom Tekst: Turid Jenssen og gavekort på blomst tilsendt.

40-årsjubilantene Arnbjørg Klepp (t.v.), Andreas Farbu og Else Vist. Marie Stokke og Åshild Tessem var ikke til stede.

25-årsjubilantene Elin Ulvin (t.v.) og Aud Helene Johnsen, sammen med leder Grete Meistad. Irene Sagen var ikke til stede.

Jubilanter på Inderøy Fagforbundet Inderøy, avd. 249 har hedret medlemmer med 25 og 40 års medlemskap med utdeling av nål, diplom og blomster. Markeringen Tekst: Nanna Marit Dyrendal fant sted på Inderøy samfunnshus tidligere i år.

Fagbladet 9/2011 < 61

Foto: Kari-Sofie Jenssen

Kryssord Henrykke

Forlate

Leksjon

Retning

Hermod © 321 Utbedre Oksygen 05-2011

Navn

Sermoni

Løgnak-

Nyte

tig

Utøy

Spiste Tygge Bryte

Moderne Rett Busk

Tall

Vred

Brenne

Akkurat

Forvik-

ling

Budd

Løsøre

Tidspunkt

Ukjent

Vent Pike navn Hake

Trofe

Avstå

Varmblodig

Lik

Klapre

Dyr

Lærd Li

Utslette

Tallord

Omstreifer

Mester-

skap

Hast

Pike navn

Best

Overrekke Tall

Dessert

Dyr

Plass i

Person.

Fange

Tall fork.

teater

pron.

Rusmiddel

Fortære Genre

Forkjøl

-else

Lære

Barsk

Gjenstand

Omkring

FN

Glo

Belegg

Husdyr

Pike navn Mynt fork.

Artikkel

Månefase

Jordart

Nitrogen

Hylle

Uorden

Over

Løsningen på kryssord nr. 9 må være hos oss innen 1. november!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 9» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 62 < Fagbladet 9/2011

Uran

Lege fork.

50

Fugl

Drikk

VINNERE av kryssord nr. 5 F I Å N L A E N D J A N E A R A C R I

Å K E R S E N N E U P L R I I B K S E E N N A D E K V A T

K T T O H R E T E L I S S K E T B E R O A N O M I G T S T E L U L L E M

K A A R C U V B Å A K N Ø A Y U R S R M I

U R S T R Ø S T G D E A Å D G I V R O R A L Ø N N T E N G N E U R U L S K L A L O R R E A I R P A D E E O L S N G U T

K E S L Ø N E S E R T F A S L Ø F Å L O V E R I A H D O R V E R E Y N V A Y C C O I E S T A R T E

S K A T T E S N Y T E R A T

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Georg Halleland 5416 Stord Aina Reinholdtsen 8459 Melbu Bjørg Sandnes 7600 Levanger

Hjernetrim

MIDDELS

LETT

7 3

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Ø ILJ

M E RK

E

T

M

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

8 4 2

1

5 4

6 3 9

7 5 7

3 1

8

4

6 7 3

Fyll ut de tomme feltene slik at både de loddrette og vannrette radene, samt hver av boksene med 3x3 felter, inneholder alle tallene fra 1 til 9. Løsninger sudoku på neste side.

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

9 4 6

5

Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund.

Arbeiderlitteratur 1. Hvilken norsk dikter kalles ofte skogens dikter?

2. Hovedverket til en chilensk nobelprisvinner heter Canto general. Hva heter forfatteren?

3. Hvem skrev romanen Sulis om gruvesamfunnet i Sulitjelma?

Kjente personer – politikk og samfunn 3 poeng: Han var en sosialistisk agitator født i 1817 i Christiania.

Faren var sentral i etableringen av Norges Rigsbank (ble direktør og etter hvert dømt for underslag).

2 poeng: Han hentet inspirasjon fra de europeiske revolusjonene i 1848 og kjempet for allmenn stemmerett, frihandel og bedre allmueskole. Han utformet et bønneskrift til regjeringen der han krevde stemmerett og bedre levekår for alle.

1 poeng: På midten av 1800-tallet ledet han en bevegelse som fikk hans navn, og som drev politisk agitasjon for arbeidernes sak og stiftet flere arbeiderforeninger. Bevegelsen hadde på

?

Quiz

det meste 30.000 medlemmer. I 1851 ble han arrestert, og han satt fire år i varetekt og ytterligere fire år i tukthus.

Likestilling og mangfold 1. Finnes det et eget fagforbund for utenlandske arbeidstakere i Norge?

2. Hvor stor andel av befolkningen i Norge er innvandrere (inkludert norskfødte med innvandrerforeldre)?

3. Hvor mye tjener kvinner prosentvis i forhold til menn i gjennomsnitt (i 2008, omregnet til heltidsstillinger)?

Arbeidsmiljø 1. Hvor gammel må man være for å jobbe om natta?

2. Når kan et verneombud stanse arbeidet?

3. Hvem har inngått intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv på nasjonalt nivå?

Andre språk 1. I Norge går vi til streik. Hva gjør man på engelsk?

2. Hvis du er redundant, hva er du på norsk?

3. Hva er likestilling på engelsk?

Svar:

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

4

Arbeiderlitteratur 1. Hans Børli 2. Pablo Neruda 3. Dag Skogheim

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

6

Kjente personer – politikk og samfunn Marcus Thrane

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

8 2 3

Likestilling og mangfold 1. Nei 2. 10,6 prosent (423.000 innvandrere og 86.000 norskfødte med innvandrerforeldre per 1.1.2009) 3. Ca. 85 prosent

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

3 2 7 4 8 1 8 7 4 6 9 2 1 4 2 9 5

8 7 6 2 4 9 1 1 7 5 2 4 1 8 8 4 8 4

Arbeidsliv 1. 18 år 2. Når verneombudet mener det er umiddelbar fare for liv eller helse, og faren ikke kan avverges på annen måte.

3. Partene i arbeidslivet og myndighetene.

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

3

Andre språk 1. (Go on) strike 2. Overtallig eller overflødig 3. Equality

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

Fagbladet 9/2011 < 63

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen.

Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Odd Haldgeir Larsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Postboks 8714, Youngstorget 0028 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Servicetorget Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

64 < Fagbladet 9/2011

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

LØSNINGER SUDOKU Lett

4 5 6 8 3 7 2 1 9

9 7 8 2 1 4 6 3 5

1 3 2 9 5 6 7 4 8

3 1 7 4 8 5 9 2 6

2 8 4 6 7 9 1 5 3

5 6 9 3 2 1 8 7 4

6 2 5 1 9 3 4 8 7

8 9 3 7 4 2 5 6 1

7 4 1 5 6 8 3 9 2

6 2 8 1 9 7 3 5 4

3 1 9 4 8 5 7 2 6

4 7 5 6 3 2 1 9 8

1 6 2 8 7 3 9 4 5

5 9 3 2 4 1 8 6 7

7 8 4 9 5 6 2 1 3

Middels

8 4 7 5 1 9 6 3 2

2 3 1 7 6 4 5 8 9

9 5 6 3 2 8 4 7 1

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 10

4. OKT

21. OKT

NR. 11

25. OKT

11. NOV

NR. 12

22. NOV

9. DES

3. JAN

20. JAN

NR.

1

Jobber du i skole, barnehage, eller SFO? Vi har mange kurs og studier som kvalifiserer deg for videre arbeid med barn og ungdom.

Alle studiene har løpende opptak hele året.

HØSTENS NYHETER: Bachelor i pedagogikk, 180 stp. Mediepedagogikk, 15 stp. Pedagogisk utvikling, 15 stp.

For mer informasjon se: www.nks.no/pedagogikk

PÅ NETT MED DE BESTE

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer.

Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og sk rivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 9/2011 < 65

Etter jobb Tekst: TITTI BRUN Foto: ANDREAS STRØMSVÅG FRANCKE

Marte jobbet med et regnestykke om tid, fart og fallskjerm. Det hørtes moro ut, og samme dag sporet hun opp et hoppfelt på Rygge flyplass ved barndomsbyen Moss. Dermed var hun i gang.

Faller med fryd Alder: 32 år Stilling: Brannkonstabel Utdanning: Hovedfag bioteknologi og idrettsfag Arbeidssted: Bryn brannstasjon i Oslo Fritid: Fallskjermhopping og fysisk aktivitet

Den gang var hun 18 år, og hadde allerede vært aktiv alpinist siden hun var ni. En nyoperert kneskade førte til at hun måtte sitte stille – litt for lenge.

– Jeg kjedet meg og lengtet etter aktivitet.

Fallskjermhopping viste seg å være gøy.

Etter det har hun hoppet seg gjennom hele studietida, og særlig freeflying er gøy.

Det kan gjøres alene eller flere sammen. I

Har du en kollega som er engasjert i noe spesielt på fritida? Send oss et tips på desken@fagforbundet.no

200 kilometer i fritt fall skal du sette deg, stå på hodet eller fly med andre i et system.

– Det er ganske vanskelig å få kontroll over kroppen når det går så fort. Det er kjempegøy når jeg får det til.

Marte liker fart og spenning. Når hun

Marte Lund

66 < Fagbladet 9/2011

ikke faller, så dykker hun, kiter, klatrer, frikjører på ski eller sykler i terreng.

– Jeg liker å være fysisk aktiv, men jeg liker også å slappe av, påstår hun. Opptil flere heklede luer er overlevert Fretex som resultat av stillesittende kvelder.

– Det er artig å hekle luer. Men mange får helt feil passform. Noen blir ganske fine, og da går jeg med dem et par ganger. Men egentlig kler jeg ikke luer, sukker hun.

Hun har studert idrettsfag og tatt hovedfag i bioteknologi, mens hun lurte på hva hun skulle bli. Det var kjæresten som mente hun passet som brannmann. Tanken var helt ny, men etter kort tid ble hun sikker.

Det var i 2007, og hun sto ved slutten av studier og mellom jobber.

– Å komme gjennom og inn på aspirantkurset var som å vinne i lotto. Folk spør ofte om jeg trives, mest fordi jeg er jente. Jeg liker jo jobben min like godt som gutta her. Jeg liker variasjonen, spenningen og det å hjelpe folk. Jeg tror alle brannfolk elsker jobben sin. Akkurat som meg.

«Det er spennende å jobbe med å få kontroll over kroppen i 200 kilometer i timen.»

Fagbladet 9/2011 < 67

B-Postabonnement

Foto: Werner Juvik

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har 320.623 medlemmer.

De representerer over 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

DU BLIR DET DU SPISER: Suzan Aricigil har fagbrev som institusjonskokk, og er en av 2983 kantine- og kjøkkenansatte organisert i Fagforbundet.

På Solberglia bo- og aktivitetssenter sørger Suzan for sunn, god og hjemmelaget mat til syke, funksjonshemmede og eldre i Nedre Eiker.