Fagbladet 2011 10 - KIR by Fagbladet

< SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

www.fagbladet.no

Nr. 10 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet

Blåmandag blues på Notodden Side 44

På tur med barnehagebussen

Forsidefoto: Oddleiv Apneseth

Side 32

Mobbing:

Vond skuletid vart teater Side 8

Hardt arbeidsliv – knuste drømmer Side 16

Å velge riktig yrke

Innhold

8 14 16 18 20

I høst fikk alle elevene på Vg1 Helse- og sosialfag i Oslo en dag med yrkesorientering før de skulle velge fordypningsprosjekt. Barne- og ungdomsarbeiderne Kaja Sundby og Madelen Næss kom for å informere om sitt yrke.

Nye lesere i Tana

TEMA: Klovn på skulen si scene

Det var hans dag Innblikk i et kynisk arbeidsliv – De ansatte er nøkkelen til suksess PORTRETTET: Folkets nye hjelper

Foto: Anne Marit Nygaard Hellebust

Kirke, kultur og oppvekst

27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 44 FOTOREPORTASJEN: Hverdagsblues

50 Med utdanning som våpen 58 – Bruk oss pensjonister

FASTE SPALTER

4 4 24 28 36 38 54 56 60 62 63 65 66 68

Folk som aldri før har vært på biblioteket i Tana, kommer nå for å låne en sykkel eller et par ski. Når de først er innom, låner de gjerne også ei bok eller to.

Foto: Oddleiv Apneseth

Siden sist Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Helsefremmende kunst og kultur Seksjonslederen Debatt Gjesteskribent: Hannah Wozene Kvam Oss Kryssord Sudoku og Quiz Tilbakeblikk og Petit ETTER JOBB: Jakten fortsetter EN AV OSS: Dyrenes beste venn

Engasjert og utålmodig Liv Tørres er ny generalsekretær i Norsk Folkehjelp. Selv mener hun at tittelen aktivist passer henne best.

Mobbing knuste skoletida Eventyrlig hverdag

Kunst og kultur er bra for folkehelsa. Derfor vil det være direkte lønnsomt for det norske samfunnet å styrke dette feltet, mener fokusforfatter Wegard Harsvik.

2 < Fagbladet 10/2011

ISSN 0809-926X

Kunst er bra for helsa

Foto: Ola Tømmerås

I Tonning barnehage i Stryn er ikke dagen kjedelig. Fire dager i uka drar små og store på tur i kommunen med barnehagebussen.

Foto: Oddleiv Apneseth

Mobbing i skole og arbeidsliv ødelegger liv. Tor Henning Karlsens vonde skoletid ble teaterstykke som spilles for skoleelever. Selv om han håper at andre skal slippe hans opplevelser, har han sine tvil.

– Arbeidstakere føres bak lyset

Mange østeuropeiske arbeidsinnvandrere som opplever konflikt på jobben, finner veien til Sebastian Garsteckis kontor. Den unge advokatfullmektigen er overrasket over at arbeidsmarkedet i Norge er så rått.

Mye vil ha mer om femtiårsdager til flere titalls millioner, bryllup med flybårne gjester til verdens ende, og hundre fots seilbåter til 30 millioner, men stort sett ynder

«Havregrøten til Olav Thon var velkjent allerede da jeg gikk på gymnaset.» milliardærene våre å framstille seg selv som vanlige folk med en nøktern livsstil. Havregrøten til Olav Thon var velkjent allerede da jeg gikk på gymnaset. Deilig befriende har det derfor vært å lese journalist Mímir Kristjánssons lille bok om de aller rikeste her til lands. Den kler grundig av sutrende milliardærer, og kaller på både raseri og latter.

Det er sjelden jeg klager over skatten. Jeg vet at jeg får mye igjen for det som trekkes av lønna. Barna mine har fått skolegang, og barnebarna går i barnehage. Jeg låner bøker på biblioteket, og det hender jeg går i teater. Da jeg havnet på sykehus, ble den imaginære bollen jeg samler skattepengene mine i, plutselig veldig fort tom. Jeg akter altså ikke å bli en av skattesutrerne, selv om jeg fra år til annet skulle komme til å betale litt mer enn det jeg får tilbake. Men ganske sur kommer jeg til å bli dersom avstanden fortsetter å øke mellom vanlige folk og de rikeste, fordi sistnevnte ikke blir tvunget til å bidra mer til fellesskapet.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Visste vi det ikke. Til tross for at Hagen, Fredriksen og Thon med jevne mellomrom jamrer seg over at det er umulig å tjene penger i Norge, har mistanken om at de rikeste av våre landsmenn egentlig har det som plommen i egget, vokst seg stadig større. Og nå er endelig tallene på bordet og mistanken bekreftet. Norge har 168 milliardærer, og antallet er firedoblet de siste ti årene. Aldri har det vært så mange rike nordmenn, og aldri har de vært rikere. Formuene øker, gjennom finanskriser og dommedagsvarsler, og forskjellen mellom de rikeste og resten av oss er tilbake på 1950-tallsnivå. De ytterst velstående er likevel ikke fornøyd. De blir syke av skattenivået, selv om mange ikke har betalt inntektsskatt på flere år. Og formuesskatten på 1,1 prosent tvinger enkelte til å flagge ut og flytte utenlands for ikke å gå bankerott. Det er i alle fall det vi har fått høre i alle år. Riktignok har det tilflytt oss små drypp

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: 319.271

Fagbladet 10/2011 < 3

Siden sist

– Uføre må ikke få dårligere råd

Eksellent i Yrkes-VM

– En ny uførepensjon må ikke svekke kjøpekraften til våre medlemmer som ikke lenger kan være i arbeidslivet, sier lederen av LO Kommune Klemet Rønning-Aaby. Regjeringens forslag inneholder en rekke endringer i forhold til dagens ordning. – Vi er fornøyd med at overgangen fra uførepensjon til alderspensjon skjer når folk er 67 år, og ikke 62, slik det ble diskutert. At barnetillegget inntil videre skjermes, er også i tråd med våre krav. I tillegg er uførepensjonen en varig ytelse, og ikke en midlertidig ordning som ville gjort folk utrygge, sier Klemet Rønning-Aaby fra LO Kommune og Steinar Fuglevåg som er Fagforbundets pensjonsekspert.

SAMME NIVÅ: Steinar Fuglevåg fra Fagforbundet og Klemet Rønning-Aaby fra LO Kommune mener at uførepensjonistene må få beholde kjøpekraften.

Samtidig innvendinger mot forslaget som etter planen skal behandles av Stortinget senere i høst. – Fribeløpet på drøyt 31.000 kroner som du kan tjene før uførepensjonen din reduseres, er altfor lavt. Vi mener det bør

beholdes på 1G, eller 79.000 kroner, som i dag, mener Rønning-Aaby og Fuglevåg. – Vi mener det også er viktig at dagens samordningsfordeler mellom uførepensjon og folketrygden opprettholdes, sier de.

Ett gull og to bronser til Norge i Yrkes-VM. Sjetteplass og medalje for eksellent kvalitetsarbeid gikk til helsefagarbeiderne Edel Susanne Hetland og Solbjørg Byberg. Norge hentet hjem edelt metall fra Yrkes-VM som ble holdt i London 5.–9. oktober. Gull til kokk Øyvind Bøe Dalelv, bronse til billakkerer Fredrik Røed Meek og elektriker Bernt Erlend Fridell. Helsefagarbeiderne Edel Susanne Hetland og Solbjørg Byberg fra Eigersund oppnådde sjette plass i den skarpe konkurransen. De fikk Medal of Exellence, en utmerkelse for spesiell flott kvalitetsmessig utført arbeid. MoS

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Det viktigste Du kan spørre hvem du vil om hva som er viktigst i hverdagen – de fleste svarer at det er å ha en trygg jobb og anstendig lønn. Deretter kommer det som perler på en snor; et godt helsetilbud, gode skoler og barnehager, god eldreomsorg og et godt tilbud for alle som av en eller annen grunn trenger hjelp fra det offentlige. Da har vi nok nevnt det som er viktigst for de fleste. Sett i lys av dette, er regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 bra. Det styrker arbeidsplassene og gjør det mulig for kommunene å opprettholde tjenestetilbudet, selv om forbundet hadde håpet på mer penger til kommunene slik at både kvalitet og omfang på tjenestene kunne økt. I forkant av valgene i 2009 og 2011 gjennomførte Fagforbundet medlemsundersøkelser. De viser at medlemmene prioriterer kampen

4 < Fagbladet 10/2011

mot fattigdom høyt. Antall fattige har økt, men statsbudsjettet vil dessverre ikke styrke innsatsen for å bekjempe fattigdom. Tvert imot senkes støtten til enslige forsørgere, og barnetrygden holdes på samme kronebeløp. Dette er en sørgelig utvikling, og Fagforbundet forventer I USA demonstrerer folk mot grådighet og at det er folk flest, ikke bedriftene, som må ta regningen for finanskrisa. at regjeringen iverksetter tiltak for å stoppe den negative utviklingen. Statsbudsjettet viser forskjellene mellom blå og rødgrønn politikk. Dersom det hadde vært de borgerlige partiene som hadde styrt, ville budsjettet vært mye strammere. Det ville garantert gått ut over både kommuneøkonomien og fattigdomsbekjempelsen.

Til tross for at det er et stramt budsjett, er det ikke et budsjett med kutt og skattelette. Det skal vi være glade for i en tid hvor mange land opplever dramatiske kutt og høy arbeidsløshet. I Hellas mister 30.000 offentlig ansatte jobben. Spania, Italia og Portugal befinner seg ved kanten av stupet. I USA demonstrerer folk mot grådighet og at det er folk flest, ikke bedriftene, som må ta regningen for finanskrisa. Det er i en slik situasjon vi må bli enige med oss selv om hva som er viktigst; klage over litt strammere budsjett, eller være fornøyde med trygghet for arbeid og velferd?

Jan Davidsen, forbundsleder

Enighet om arbeidstid

UNIBUSS-SKANDALEN:

Slo alarm i årevis Tillitsvalgte i Unibuss har gang på gang slått korrupsjonsalarm. De avviser at MANskandalen som nå rulles opp, kan ha overrasket noen.

VARSLET: Tillitsvalgte i Fagforbundet har i ti år rapportert om mange tilfeller av korrupsjon i Unibuss til Oslo kommune uten at noen har reagert.

– Det startet allerede da Unibuss flyttet til Alnabru, forteller Skog. Han meldte fra om at det ble stjålet av lasset. Han rapporterte sjefer som fraktet vekk utstyr, og reagerte da innkjøpssjefen sa opp alle leveranseavtaler og tegnet nye med kompiser. Skog rapporterte også en leder som kjøpte inn biler han selv solgte fra sitt eget verksted, og satte ut jobber til sitt eget verksted. Slik fortsatte det år etter år. – Men de tok oss ikke seriøst, sier Skog.

Også Stein Guldbrandsen, leder av Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet, slo korrupsjonsalarm i Unibuss mens han var tillitsvalgt i 2002 og 2004. – Selskapets styre og eieren Oslo kommune er blitt informert om dette i ti år, sier han. Han oppfordrer byråden til å reversere oppsplittingen av Oslo sporveier. – Det er dokumentert både tryggere og billigere, sier Guldbrandsen. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

Illustrasjonsfoto: Vegard Velle

I løpet av høsten har seks personer blitt pågrepet og siktet for korrupsjon i forbindelse med avtaler gjort i Oslo kommunes busselskap Unibuss. Tre av de siktede er eller har vært ledere i Unibuss, inklusiv selskapets administrerende direktør. Opprullingen startet i Tyskland da en MAN-leder ble dømt for å ha bestukket to i Unibuss med til sammen fire millioner kroner. – Unibuss er pill råttent, sier Jan Erik Skog, som var de ansattes representant i styret fra 1999 til 2009. Han varslet om korrupsjon, og leverte en lang rekke rapporter om kritikkverdige forhold. Bortsett fra kritikk fra kommunerevisjonen i 2009, skjedde det ikke noe.

Rådmannen og tillitsvalgte i Trondheim ble i begynnelsen av oktober enige om en rammeavtale om dispensasjon fra arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid. Den ferske avtalen om dispensasjon fra arbeidstidsbestemmelsene gjelder bare i tilfeller der ordinære turnuser vil føre til at brukerne ikke får tilstrekkelig omsorg og pleie, opplyser partene til NTB. Partene har vært i forhandlinger siden i mars da det ble avdekket brudd på arbeidsmiljøloven ved flere helseinstitusjoner. Fagforbundet slo alarm om ulovlig overtid blant vikarer i februar. En rapport avdekket over 26.000 brudd på arbeidstidsbestemmelsene i 2010 og begynnelsen av 2011. De fleste tilfellene gjaldt ansatte med stillingsprosent på 20 prosent eller mindre. I august vedtok bystyret å øke grunnbemanningen slik at 70 prosent av fraværet kan bli dekket av egne ansatte. I tillegg får alle ansatte en stilling som samsvarer med den faktiske arbeidsmengden PLF de siste 15 månedene.

Svensk privatiseringsfiasko Gjennom 20 år har Sverige konkurranseutsatt og privatisert velferden. En ny rapport viser at det verken har gitt bedre kvalitet eller lavere kostnader. Det er forskere i den politisk uavhengige tankesmien SNS (Studieförbundet Näringsliv och Samhälle) som har gransket konsekvensene av den svenske privatiseringspolitikken. I de siste tiårene er det skjedd et systemskifte i den svenske velferdsmodellen, fastslår SNS-forskerne. I dag arbeider nesten en av fem ansatte i velferdssektoren i privat regi. Politikernes løfter om lavere kostnader, bedre kvalitet og økt

effektivitet har ikke blitt oppfylt. Derimot har de påvist en del negative effekter som har direkte sammenheng med privatiseringene: Sverige har fått økte skiller. Hvordan måles kvalitet i barnehagen eller på sykehjemmets demensavdeling? spør forskerne. Mange av velferdens tjenester er vanskelige å oversette i tall. NHOs søsterorganisasjon, Svenskt Näringsliv, kaller rapporten fra SNS tendensiøs. Tekst: NINA SANDÅS

LØFTEBRUDD: Privatiering av svenske velferdstilbud har verken blitt bedre eller billigere.

Fagbladet 10/2011 < 5

Illustrasjonsfoto: Sidsel Hjelme

Siden sist

SAMHANDLING: Kommunene får 5,6 milliarder samhandlingskroner neste år.

Flere har fått læreplass 12 prosent flere har fått lærekontrakt hittil i år sammenliknet med i fjor, men 400 elever fra barneog ungdomsarbeiderfaget venter fortsatt på lærlingplass. Av de som hadde fått lærekontrakt per 1. september i år, hadde 12.844 dette på førstevalg, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. – Vi ser en betydelig økning når det gjelder læreplasser for barneog ungdomsarbeidere og innen helse og omsorg. Kommunene skjønner tydeligvis at de trenger gode faglærte folk, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Det var omkring 1300 flere søkere til læreplasser i år enn i fjor. Mange av årets søknader er TB fortsatt til behandling.

5,6 milliarder til samhandling I forbindelse med samhandlingsreformen vil kommunene få totalt 5,6 milliarder kroner i 2012. Dette kommer i tillegg til den foreslåtte inntektsveksten på fem milliarder kroner i kommunesektoren. – Kommunene vil med dette få handlingsrom til å løse de nye oppgavene som følger med reformen, sier kommunalminister Liv Signe Navarsete.

Må rekruttere folk – Det er for tidlig å si om dette er tilstrekkelig eller for lite i forhold

til de nye oppgavene som kommunene skal finansiere. Men det er et svar til dem som fryktet enda flere kommunale oppgaver uten at det fulgte penger med. Regjeringen viser at den mener alvor, sier lederen i Fagforbundets Seksjon helse og sosial, Kjellfrid T. Blakstad. – Vi får håpe at denne bevilgningen er stor nok til å gi samhandlingsreformen en god start, fortsetter hun. – Det er også viktig at kommunene klarer å rekruttere nok folk og tilstrekkelig mange med den kompetansen som trengs. Det er den andre viktige biten som må

Bli med i Fagforbundet Fagforbundet har mer enn 320.000 medlemmer og organiserer arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale, statlige, private og offentlige virksomheter og i sykehusene. Gå inn på www.fagforbundet.no og finn informasjon om medlemskap og forsikringsordninger. Send sms: Fagforbundet medlem til 1980 og du vil få velkomstpakke i posten.

på plass for at reformen skal kunne fungere etter intensjonen, sier Blakstad.

Nok penger Fra 1. januar innføres en kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og et kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter. Pengene som skal brukes til dette, blir fordelt til kommunene gjennom inntektssystemet etter alderssammensetningen i befolkningen. Ifølge kommunalministeren er bevilgningen på statsbudsjettet nok til å dekke kommunenes nye kostnader. – Likevel vil enkelte kommuner kunne få høyere kostnader enn det som fordelingen etter en kostnadsnøkkel fanger opp. For at ingen skal tape på omleggingen, har regjeringen i tillegg til 5,6 milliarder kroner, satt av 305 millioner kroner til en kompensasjon til enkeltkommuner neste år, sier Navarsete. Tekst: PER FLAKSTAD

6 < Fagbladet 10/2011

Synlig – nær – stolt Mandag 31. oktober braker det løs igjen med de tradisjonelle Fagforbundsukene, som har vært en stor suksess de siste årene. Fram til 11. november skal forbundets tillitsvalgte være synlige på arbeidsplassene – både for medlemmene og for brukerne. Kreativiteten har vært stor i tidligere år, og det er ingen grunn til at den skal være mindre i år. Fagbladet vil, som tidligere, publisere medlemmenes egne bilder av aktiviteter over hele landet. Ta med kamera, send bilder til fagbladet@fagforbundet.no, og så legger vi dem ut på vår PF nettside.

Felles utfordringer i Arktis Kampen om naturressursene strammer seg til i nordområdene. Fagforbundet knytter nå tettere bånd med fagbevegelsen på Grønland. Målet er å få fokus på de menneskelige sider av utviklingen. Fagforbundets nordområdeutvalg var i september på studietur i Grønlands hovedstad Nuuk. Formålet var å få innblikk i de utfordringene mennesker og samfunn i nord står overfor, enten de hører hjemme på Grønland eller i NordNorge. Under et tre dagers arktisk verksted innledet blant annet representanter for Grønlands LO

< DE FLESTE KLARER SEG BRA

VIL PÅVIRKE: Fagforbundets nordområdeutvalg under møtet i Nuuk. Fra v. Bjørg Tapio, Signe Rasmussen, Trond Helland, Bente Aasjord, Unni Rasmussen, Odd Haldgeir Larsen, Britt Ås og Per Gunnar Olsen.

(SIK), som kunne fortelle om hvordan kampen om naturressursene også fører til at etablerte overenskomster om lønn og arbeidsforhold settes under knallhardt press. For eksempel planlegger det multinasjonale aluminiumsselskapet Alcoa å hente inn flere tusen kinesiske arbeidere til å

bygge opp et smelteverk på Grønland – og timelønna de vil gi kineserne er rundt ti amerikanske dollar. I en felles uttalelse understreker SIK og Fagforbundet at eksisterende overenskomster ikke må uthules når puslespillet om nordområdene skal legges. Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Savner offensiv mot fattigdom – Jeg skulle ønske vi hadde sett en mer tydelig innsats for å bekjempe fattigdom, sier Jan Davidsen i en kommentar til statsbudsjettet.

kommer med tiltak mot fattigdom i kjølvannet av Fordelingsmeldingen som ble lagt på regjeringens bord bare få dager før statsbudsjettet.

– Generelt syns jeg dette er et bra budsjett. Det aller viktigste er at det vil sikre trygghet for arbeidsplassene her i landet, sier Fagforbundets leder Jan Davidsen. Men det er ett område han savner: En tydeligere fattigdomsprofil.

Ingen fest i vente

Flaggsaken som forsvant Å bekjempe fattigdom har vært de rødgrønnes flaggsak, men nye tall viser at det er blitt flere fattige i Norge mens de rødgrønne har sittet med makta. Davidsen syns dette er en sørgelig utvikling. – Jeg hadde håpet vi skulle fått en tydelig fattigdomssatsing i budsjettet, sier han.

BEKYMRET: Jan Davidsen er skuffet over manglende fattigdomsprofil i statsbudsjettet.

Barnetrygden minker Ett av Fagforbundets innspill i budsjettprosessen var at barnetrygden bør følge prisutviklingen. I statsbudsjettet foreslås det derimot at barnetrygden videreføres på samme kronenivå som i år. Han avventer nå at regjeringen

Jan Davidsen tror mange kommuner går tøffe tider i møte: – Det blir ingen fest i kommunene. Budsjettet er nøkternt og realistisk, og i beste fall kan vi opprettholde det nivået vi har på tjenestene i dag, men det vil være store lokale variasjoner. – Jeg håper politikerne husker hva de lovet før kommunevalget. Og her har også regjeringen et ansvar. Hvis vi ser at det er store identifiserbare forskjeller mellom kommunene, må regjeringen ta ansvar for det, sier forbundslederen.

For mange arbeidstakere i Norge var 22. juli en uvirkelig dag. Studier som er gjennomført etter svært alvorlige hendelser, viser at nær alle får posttraumatiske stressymptomer kort tid etterpå. Likevel vil de fleste som har blitt utsatt for en alvorlig stressbelastning, komme seg i løpet av dager, uker eller måneder, skriver bladet Arbeidervern.

< RESSURSSVAKE NÅR IKKE FRAM Mennesker i sårbare situasjoner sliter tungt med å nå fram i rettsapparatet. – Situasjonen er så alvorlig at den truer rettsstaten vår, mener professor Knut Papendorf. Han er professor på Institutt for kriminologi og rettssosiologi, og står bak en ny rapport som bekrefter at det å ha retten på sin side ikke nødvendigvis fører til at du får rett i rettssalen.

< REKORDHØY ARBEIDSLØSHET På verdensbasis er det rundt 200 millioner arbeidsløse i dag, og det er nesten like mange som under krisen på 1930tallet, skriver Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) i en felles rapport.

< HENGER ETTER Norge henger etter i utvikling av språktekniske hjelpemidler som hadde gjort hverdagen lettere for mange i samfunnet med lese- og skrivevansker, ifølge en ny rapport.

< ØKER FORTSATT Fagforbundet økte antall medlemmer med nesten 1000 i løpet av september, og hadde i starten av oktober 321.556 medlemmer. Av disse er 209.243 yrkesaktive.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Fagbladet 10/2011 < 7

TEMA: Mobbing

Barndommen gjekk med til å fleipe vekk den vonde mobbinga. har turnert med historia til Tor Henning Karlsen på alle skulane Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: ODDLEIV APNESETH

Klovn på skulen si scene

8 < Fagbladet 10/2011

Tor Henning Karlsen er fødd og oppvaksen i Flora kommune. Den vonde skuletida byrja alt i første klasse. Han kunne skrive og lese litt, og tykte det var morosamt å lære nye ting. Men gleda gjekk fort over. – Den nye kvardagen vart prega av slag, spark og kalling. Tinga mine vart kasta ut gjennom vindauget, fortel Tor Henning lågt. – Eg kom aldri heim med eit ferdig produkt frå sløyden. Alt vart øydelagt. Ein gong lagde eg ei flott treskål. Ho vart knust. Fleipa det vekk Forsvarsmekanismen til Tor Henning vart å klovne, tulle og late som om han ikkje brydde seg.

Sogn og Fjordane teater i fylket.

BARNDOM VART TEATER: Reinhaldar Tor Henning Karlsen (t.v.) blir spela av skodespelaren Kyrre Eikås Ottesen.

– Det var grusomt. Eg klarte ikkje å hanskast med det; det enklaste var å vere ein annan. Han drikk sakte frå glaset med cola light. Røysta hans er klår, og historia sterk. Men hendene hans er aldri i ro. Anten snurrar han på glaset sitt, eller pirkar på usynlege flekkar på fingrane. Han seier at han har det bra no, og at han ikkje har noko å klage over. Så kikar han ut gjennom vindauget. Etter ei lita stund fortel han at fortida hentar han inn med angst og depresjonar. Ho tappar han for krefter. – Eg har lurt på kvar eg tok styrke frå. Korleis eg heile tida klarte å fleipe det vonde vekk. No klarer eg ikkje lenger å gråte. Eg

trur eg har grått frå meg alle tårene. Eg kan bli rørt, men det skal mykje til før eg græt. Mor si støtte Tor Henning fortel at elevane gjorde narr av han for måten han var kledd på, måten han snakka på og måten han gjekk på. – Nokre gonger lurte læraren på kvar eg var når skuletimen skulle setje i gong. Då hadde dei gjerne bunde meg til eit leikeapparat bakom skulen. Andre gonger kom han seg vekk og la på sprang heim til mor, utan ranselen. – Det vart skrive opp som fråvær. Lærarane ringte heim og sa at eg hadde stukke av. I starten vart eg redd for kva som

møtte meg når eg kom heim. Etter kvart som mor skjønte kor ille det var, sa ho at eg ikkje skulle tilbake på skulen før det vart betre for meg der. Lesarinnlegg, intervju og rettssak Det var først då han byrja på folkehøgskule i Ulsteinvik at Tor Henning fekk venner som ville vere i lag med han. – Åra på Sunnmøre Folkehøgskule var dei beste åra nokon gong med tanke på skulegang. Det å bli verdsett som eit heilt menneske, seier han og smiler. Tor Henning søkte seg inn på vidaregåande skule, og kom inn på hotell- og næringsmiddelfag. Fagbladet 10/2011 < 9

TEMA: Mobbing

– Eg tenkte at no skal eg byrje på nytt. At no skal alt gå bra. Men det viste seg at basiskunnskapen min var lik null. Det var veldig trist å oppleve at ikkje noko sat att verken i matte, norsk eller engelsk. Nederlaget vart tøft. – Eg ville ikkje ha det slik. Kvifor skulle eg det? Det var då eg skreiv eit lesarinnlegg i Firda om barndommen min. Han vart kontakta av ein journalist; det vart avisoppslag og nye intervju. Det enda med at han tok kontakt med advokat og gjekk til søksmål mot Flora kommune for 10 < Fagbladet 10/2011

mangelfull skulegang ved barneog ungdomsskulen gjennom mange år. – Saka tok to veker. Eg fekk erstatning frå Flora kommune på 100.000 kroner. Dei pengane forsvann fort, for eg var arbeidslaus og gjekk på sosialstønad på den tida. Stønaden vart inndrege fordi eg hadde pengar på kontoen. Teater i klasserommet Tor Henning har jobba mykje med seg sjølv for å få det betre. Han har og fått psykiatrisk hjelp. For seks år sidan fekk han sambuar og

jobb. Han har fast stilling som reinhaldar, ironisk nok på skulane i Førde. – Det går greitt så lenge psyken er i orden. Sjefen min har forståing for at nokre dagar ikkje er like enkle. Undervegs tok Sogn og Fjordane teater kontakt om opplevingane til Tor Henning. Resultatet vart at dramaturg og forfattar Aslak Moe skreiv monologen «Du ana kje». Klasserommet er scena, og reinhaldaren Tor Henning er spela av skodespelar Kyrre Eikås Ottersen. Det einaste elevane får vite er at det skal vere eit teater i klasserommet.

Klar og tydeleg leiing Ingebjørg Sletto er fagleiar på Forvaltning drift og vedlikehald i Førde kommune. Ho tykkjer ein god leiar skal finne sin eigen måte å leie på. Det er viktig å sjå folka bak fasaden. Tenkje seg om, betrakte, sjå og lytte. Vi har ein munn, men to øyre og to auge.

Ikkje privat på jobb Ingebjørg Sletto visste ingen ting om Tor Henning Karlsen då han vart tilsett. Forhistoria med mobbing vart ho først kjend med då arbeidet med skodespelet kom i gang. – Eg veit ikkje heilt om ting vart annleis etter det. Det er rart korleis underbevisstheita jobbar. Det er kanskje litt enklare å forstå måten hans å vere på enkelte dagar. Eininga har 40 tilsette frå 12 nasjonar. Sletto vil gjerne kjenne familien deira, kulturen, landet og maten, men meir involverer ho seg ikkje i liva deira. – Alle skal få ein sjanse i møtet med arbeidsgjevar. Difor såg eg heller ikkje teaterstykket. Eg ville ikkje byrje å analysere situasjonane. Dette er fortida til Tor Henning. Eg held meg til notida og framtida.

BLIR SPELA I KLASSEROMMET: Elevane veit berre at dei skal sjå eit teaterstykke, ikkje at reinhaldaren er skodespelar.

Mens golv vaskast, snakkar skodespelaren med elevane. Han stiller spørsmål, og langsamt kjem heile den vonde historia til Tor Henning fram. Om korleis det vart ei vane at han ikkje skulle klare noko, og ikkje ville noko. Dette var kvardagen og tankane hans. Håpet lever – Eg vart veldig rørt og glad då teaterstykket blei laga. Det var utruleg. Kyrre som spelar meg, var med på jobb og observerte meg. Spelet hans var som å sjå meg sjølv. I dag har Tor Henning problem med å for-

Sletto visste tidlig at eit teaterstykke var i emning. Tor Henning hadde klårgjort det med ho, det same hadde teatersjefen fordi dei trengde Tor Henning nokre dagar. – Eg veit ikkje om kollegaene hans visste noko på førehand. Det er ikkje eit tema når eg møter dei tilsette. Vedlikehaldsavdelinga er spreidd over heile kommunen, og vi møtest på felles faglege samlingar to–tre gonger i året. For Sletto er det viktig å finne arbeidsplassar som dei enkelte tilsette trivst på, og grupper som passar saman. Arbeidsdagen er på åtte timar, og då er det viktig å ha det bra. – Dei som vil jobbe åleine, får det, og dei som vil jobbe i gruppe, får det.

Tryggleik er målet – Tor Henning ringer og seier i frå når han ikkje er i form. Vi diskuterer arbeidet som skulle ha vore gjort og korleis det kan takast på ein annan måte. Om Tor Henning kjem i affekt, er det ikkje noko problem. Dette intervjuet har Sletto blitt einig med Tor Henning om på førehand. Sletto vil vere klar og tydeleg som leiar. – Eg har gått i meg sjølv for å finne ut korleis eg kan handtere folk. Hovudmålet er at dei eg er fagleiar for, skal vere trygge. Det dei seier til meg i fortrulegheit, vert mellom oss

Samspill uten mobbing

For at samhandling skal gi en god følelse, ønsker vi å kjenne tilhørighet og forstå eller finne mening i det som skjer. Vi trenger å ha innflytelse, og å oppleve personlig vekst. Mobbingen bryter mot disse grunnleggende sidene ved vårt forhold til andre mennesker, derfor rammer den så hardt.

Gode relasjoner skapes ved at: • mennesker blir kjent med hverandre under trygge forhold og får utvikle et variert og balansert forhold til hverandre. • partene ser hverandre som likeverdige og knytter positive antakelser til den andres hensikter. • det bygges opp mellommenneskelige bånd som tåler både forskjeller og uenigheter. • det oppstår en positiv dynamikk når vi oppdager at det er mulig å lære noe av andre. • vi tror på andres løfter og kjenner tillit.

Kilde: Jobbing uten mobbing/Inkluderende arbeidsliv

– Vi er alle skodespelarar i det store teateret arbeidsplassen. Det meste er greitt så lenge vi har sams mål.

Fagbladet 10/2011 < 11

TEMA: Mobbing GJER INNTRYKK: – Han spelar meg godt, seier Tor Henning, som var til stades på ei framsyning.

stå at dette var barndommen hans. Han har ingen kontakt med dei han gjekk på skule med. Han høyrde heller ikkje noko frå nokon av dei etter at stykket vart spelt. Det beste med å ha stått fram med historia si, er likevel alle tilbakemeldingane og støtta Tor Henning har fått. – Elever som har sett stykket, har kontakta meg og takka meg. Dei seier at dei kjenner seg att. Det gjer inntrykk, seier han. – Eg trur ikkje ting vil endra seg, likevel har eg eit håp. Men det skal nok meir til enn eit teaterstykke for å endre folks haldningar. Meir enn eit Manifest mot mobbing.

Mindre mobbing Den gode nyheten er at det mobbes mindre enn for 20 år siden. Den dårlige er at det er langt igjen til god behandling av vonde mobbesaker. Tekst: TITTI BRUN

Undersøkelser viser at det er skjedd en positiv utvikling de siste 20 årene. Færre opplever å bli mobbet, færre sier de mobber, og færre observerer mobbing på arbeidsplassen. – Myten om at terskelen for å kalle noe mobbing er blitt lavere, er det ikke hold i. Det vises ved at det faktisk er blitt mindre mobbing, fastslår Ståle Einarsen, professor ved det psykologiske fakultetet ved Universitet i Bergen.

Bedre forebygging Det fins ingen dokumentert forklaring på denne positive nedgangen. Kanskje fokus på mobbing

12 < Fagbladet 10/2011

har hjulpet, i tillegg til at arbeidslivet har forandret seg. – På 1980- og 90-tallet var arbeidslivet mer statisk. Både de ansatte og sjefene ble på samme plass i tiår etter tiår. I dagens arbeidsliv skifter folk oftere jobb, med den fordelen at problemer kan løse seg opp. Det tar tid å utvikle en mobbeprosess.

ARBEIDSTILSYNETS RÅD Til arbeidstaker: • Du har lov og rett til å si ifra. • Gjør deg kjent med rutinene for rapportering. • Søk hjelp hos tillitsvalgt, verneombud eller bedriftshelsetjenesten. Til arbeidsgiver: • Du må tydelig vise at mobbing ikke er akseptabelt. • Du har plikt til å ha en rutine for håndtering av mobbesaker, og den skal være kjent for alle.

Ubrukt kunnskap

Vi har kanskje blitt bedre til å forebygge mobbing. Samtidig blir den mobbingen som faktisk skjer, ofte dårlig håndtert. Einarsen viser til at det fins gode metoder for saksbehandling, men de blir for lite brukt. Mange mangler den nødvendige kompetansen. – Reglene i arbeidslivet følges ikke, og mange bruker feil metode. Det er langt igjen til arbeidslivet Ståle Einarsen, professor ved har tatt i bruk de gode verkdet psykologiske fakultetet, Universitet i Bergen. tøyene som fins.

MOBBING I ARBEIDSLIVET • Mobbing er når en arbeidstaker gjentatte ganger over lengre tid utsettes for trakassering, plaging, utfrysing, sårende erting eller opplever å bli fratatt oppgaver. • I norske undersøkelser oppgir rundt fem–sju prosent (110.000–130.000) arbeidstakere at de er utsatt for mobbing. I tillegg kommer indirekte ofre, de som er vitner til mobbing. • Mobbing kan gi alvorlige helseskader. En studie viser at 80 prosent av ofrene hadde symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse. • 50–80 prosent mobbes av ledere. Også ledere mobbes av sine av medarbeidere, men først og fremst av sine egne ledere.

Populære modeller til arbeid og fritid - Spar opp til 25% ½ \_³g YV\Zc Y^c WZ]V\Za^\

Softshell-jakker Smarte jakker med mange detaljer. Bl.a fleecefor, vanntette glidelåser og avtakbar hette i en funksjonell og slitesterk stretch kvalitet. Jakken er pustende, vind- og vannavvisende og kan brukes hele året. - Et kvalitetsprodukt, som akkurat nå selges til en pris langt under hva en tilsvarende jakke i denne kvaliteten koster.

Unisex softshell-jakke Farge/størrelse: Sort + Marine - str. XS - 4XL Rød - str. XS - XXL

kr. 499,-

inkl. mva

Modell 21225 Dame softshell-jakke Formsydd for perfekt passform Farge/størrelse: Sort str. S - 4Xl, Rød - str. XS - 4XL, Marine - str. XS - L

kr. 499,-

inkl. mva

JAKKE OG BUKSE

- til all slags vær

Et 3-delt sett til arbeid og fritid i meget god kvalitet og utført i et praktisk design med mange detaljer. Ytterjakken og innerjakken er helforet. Innerjakken er i varme-/kuldeisolerende microfiberfleece, som kan tas av ytterjakken og brukes som en selvstendig jakke. Kort og godt 3 kvalitetsprodukter i ett og samme sett. Et sett, som kler på deg fra topp til tå, når du skal ut i regn, vind eller kulde.

Fagbladet /2011

Modell 21224

2 stk. ell jakker sh ft so Kun kr. 800,-

Settpris un ukse k Jakke + b

Modell 21221

Modell 21222

Modell 21223

Herre allværsjakke Farge: Sort Str. XS - 4XL

Dame allværsjakke Farge: Sort – rød Str. XS - 4XL

Allværsbukse Farge: Sort Str. XS - 4XL

kr. 849,-

kr. 349,-

inkl. mva

Miks som du vil! - du kan fritt bestille blandt alle modeller og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 stk./par. Varene sendes som postoppkrav, men dersom du bestiller via vår hjemmeside, har du mulighet for å betale med Visa, og spare kr. 39,i oppkravsgebyr.Tilbudet gjelder til 15.11.2011 og du har full bytte- og returrett innen 30 dager.

Bestill og se hele kolleksjonen på tlf. 57 69 46 00 eller www.praxis.no

inkl. mva

Marketsquare

kr. 899,-

Praxis AS Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand

Fagbladet 10/2011 < 13

Tv-aksjonen 2011

Det var hans dag På vei til skolen finner de den spennende ballen. Bestevennen lar Phong Savadh få børste av jorda. Det er tross alt Phongs 15-årsdag. Bomben eksploderer med voldsom kraft som river av armene og blåser ut synet hans for alltid. Tekst: TITTI BRUN Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

BLIND: – I begynnelsen gråt jeg hele tiden, det gjør jeg ikke nå. Men hjertet mitt gråter fortsatt, sier Phong, mens han beveger hodet mot lyden av mine spørsmål.

14 < Fagbladet 10/2011

et vet ikke Phong når alt går i svart. Han våkner på sykehuset til et liv i mørke. Uten hender. Med store smerter og verkende brannsår. Den unge 15årige kroppen overlever – med dype arr. – Jeg er ikke lenger glad på bursdagene mine. Det er blitt en vond dag, sier han. 80 millioner udetonerte bomber Phong Savadh er en av mange som dør eller lemlestes i Laos hvert år. Av 40 år gamle bomber etter Vietnamkrigen. Verdens mest klasebombede land lider av matmangel fordi den fruktbare jorda er livsfarlig å dyrke. Det ble sluppet ut ufattelige 240 millioner bomber; 30 prosent er fortsatt utdetonerte – man vet bare ikke hvilke. – Jeg vil gjøre mitt til at ingen bruker klasevåpen mer. Phong syns det er flaut å bli tatt bilder av, han vet ikke lenger hvordan han ser ut. Men han stiller opp. Han vil vise oss sin hverdag. Grensen går ved matsalen. – Jeg ser ikke hvilken mat som serveres, og jeg greier ikke å spise pent. Hvis det er suppe kan jeg helle fra skålen. Hvis det er noe annet, må jeg ta på protesen med kroken. Jeg liker den ikke. Den gjør vondt og er vanskelig å håndtere, sier han.

Uten familie Phongs mor døde i en trafikkulykke en måned etter at bomben eksploderte i hendene hans. Faren hadde allerede forlatt dem. Phong har ingen som kan ta seg av ham og hjelpe ham i hverdagen. Vi treffer ham på et rehabiliteringssenter i hovedstaden Vientiane. Etter et langt sykehusopphold kom han til den ideelle organisasjon Cope for opptrening. På senteret får skadede tilpasset proteser, og trenes til å takle den nye livssituasjonen. Cope tilbyr også opptrening av blinde. I en egen sal på senteret vises klasebombenes gru for besøkende i hovedstaden. Det er snart fire år siden Phong kom hit. Nå er han 19 år, men fortsatt vet ingen hvordan hans hverdag skal bli. Uten syn og hender er det vanskelig å

klare seg. Enn så lenge blir han boende i hjørnet av sovesalen. – Akkurat nå er jeg alene. Tilbudet til blinde er stengt for sommeren, og de andre har reist tilbake til familiene sine. Balansetrening Tapp, tapp, sier blindestokken. Phong følger oss rundt på senteret. – Jeg hadde hørt om bombene, men visste ikke hvordan de så ut. Jeg ville se hva som var inni. Kanskje moren min kunne bruke den på kjøkkenet, forklarer Phong på vei inn i proteseavdelingen som laget hans håndklo. Den som han ikke liker fordi den hemmer bevegelsene hans. Dessuten kan han ikke danse breakdance med dem. Å danse er gøy, men dessverre får han ikke trent så ofte. Det morsomste er når han en sjelden gang blir fulgt til trening sammen med andre dansere. Inne i et av rommene måler han arealet ved å skritte opp hvor langt det er til han støter på noe. Noen ansatte bærer bort en benk. Den laotiske legen som har sittet dypt konsentrert over en journal, ser opp fra arbeidet. Så danser Phong for oss. Til musikken inni hodet sitt. Lærer seg engelsk Tapp, tapp, vi passerer hengebroen som er hengt opp for at menneskene som har mistet en arm eller et bein skal trene for å takle livet i landsbyene igjen. Der elver og juv ofte forseres med en hengebro. Det er lett å miste balansen når en kroppsdel er borte. Vi får se sovehjørnet hans. Et oransje håndkle henger pent over sengegjerdet. – Her hører jeg musikk. Når jeg ikke er og snakker med dem på besøkssenteret. Det er måten jeg har lært litt engelsk på. Jeg vil gjerne lære mer. – Det er vanskelig å holde orden; jeg håper det er rent nok, sier tenåringen Phong. Det er ikke lett å vise fram hverdagen sin, når man ikke ser den. Les mer på fagbladet.no/TVaksjonen_2011

GOD TRENING: Å danse er gøy.

SOVESALEN: Phongs private hjørne.

Støtt tv-aksjonen: 8380.08.09005 – Det er matmangel fordi store landområder ikke kan dyrkes på grunn av udetonerte bomber. Jeg så hvordan Phong Savadhs liv er totalt forandret på grunn av krigen som skjedde lenge før gutten ble født. Stein Guldbrandsen i Fagforbundet ble sterkt berørt av lidelsene han så da han besøkte Laos for å se Norsk Folkehjelps arbeid med å rydde miner og bomber. Fagforbundet har en samarbeidsavtale med Norsk Folkehjelp, der 400.000 kroner går til å betale lønn til de laotiske minerydderne. I tillegg har Fagforbundet gitt en krone for hvert yrkesaktive medlem til tv-aksjonen.

Fagbladet 9/2011 < 15

Ansatte føres

bak lyset

Det ligger 50 mapper på kontoret til Sebastian Garstecki. De inneholder 50 knuste illusjoner om Norge som et trygt arbeidsmarked – alle fra de siste månedene. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

dvokatfullmektig Sebastian Garstecki gjøv løs på sin første arbeidskonflikt for østeuropeere sist vinter. Tre renovasjonsarbeidere fra Polen var sendt på dør med fire dagers varsel. De hadde ikke jobbet fort nok, og klarte ikke mer enn 14 timers arbeidsdager seks dager i uka. De utførte en kommunal tjeneste, nemlig renovasjon i Asker kommune.

Bunken vokser Garstecki var en nyutdannet, rykende fersk advokatfullmektig og akkurat ferdig med sin masteroppgave om nettopp arbeidsrett og oppdragsgivers ansvar ved utsetting av tjenester, da han ble oppsøkt av de tre polske arbeiderne. De var ansatt i Adecco og leid ut til RagnSells for å samle inn husholdningsavfall i Asker kommune. Saken ble dokumentert gjennom at av renovatørene tok lydopptak av oppsigelsen, og godt kjent i mediene. Sebastian Garstecki stevnet dem alle, både Asker kommune, Ragn-Sells og Adecco for usaklige oppsigelser. De slapp rettssak. Adecco betalte seg ut av knipa i et hemmelig forlik. Polakkene reiste hjem med økonomisk oppreisning, men med knuste illusjoner om arbeidsmarkedet i Norge. I månedene etter har mange østeuropeere oppsøkt Sebastian Garstecki. 16 < Fagbladet 10/2011

– Et rått marked Garstecki snakker flytende polsk. Han har med det en ferdighet som er ganske sjelden blant norske advokater. Det har gjort ham til en av de første, trolig den eneste, som spesialiserer seg på arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa i konflikt på sine arbeidsplasser. – Jeg hadde ikke trodd at arbeidsmarkedet i Norge kunne være så rått, ikke før jeg begynte med disse sakene. Det overrasker meg hvor enkelt det er å tråkke på personers rettigheter når de ikke kan språk og regler i et land, sier Garstecki. – I enkelte tilfeller er arbeidstakerne regelrett ført bak lyset, mener han. Utnyttes maksimalt I bunken av saker ligger opprørende eksempler: Et fruktfirma som kun betalte overtid og feriepenger til norske ansatte. Et renholdsbyrå med timelønn på 37 kroner, og 80 timers arbeidsuker. En rekke oppsigelser, avskjedigelser og arbeidsgivere som uten blygsel erklærer at polakker har da ikke rettigheter. – «Du har ikke rett på feriepenger, du er jo polsk,» er en gjenganger. Det vitner om mangel på respekt, sier Sebastian. Han roper varsku om et arbeidsmarked i endring, som blir stadig hardere. – Jeg ser oppsigelser som skyldes et åpenbart ønske om å bytte ut ansatte med noen

som løper enda fortere. Det er ekstra provoserende når man ser at arbeidsgiveren selv sitter igjen med millioninntekt – en inntekt basert på utnytting, sier Garstecki. Toppen av isfjellet Klientene kommer fra en rekke yrker. De er renholdere, renovatører, industriansatte, snekkere, tømrere, sykepleiere og ansatte i jordbruk og bygg og anlegg. Sakene er mange, men likevel kommer de færreste til Garsteckis kontor i advokatfirmaet Andersen & Bache-Wiig. – De aller fleste reiser hjem uten noensinne å ha prøvd sin sak. Jeg antar at 80 prosent gir opp. Mange mangler språk og kunnskap om lover og regler i Norge, sier han. Få saker ender i retten. De fleste rundes av med et forlik der arbeidstaker får hva han eller hun har krav på. Likevel skal det ofte mange runder til. – Det er rene pruterunder, sier Garstecki. Han viser en nylig avsluttet sak der arbeidstakeren ble nektet feriepenger og overtid

KYNISK ARBEIDSMARKED: Advokatfullmektig Sebastian Garstecki har spesialisert seg på østeuropeere i arbeidskonflikt. Det har gitt innblikk i et kynisk arbeidsliv.

definere de ansatte som selvstendig næringsdrivende, sier Garstecki. Mange av dem som har sitt eget firma, reiser tilbake med uforrettet sak. Men Garstecki avviser i masteroppgaven sin at oppdragsgiver har rett til å slippe så billig unna.

Det overrasker meg hvor enkelt det er å tråkke på personers rettigheter når de ikke kan språk og regler i et land. SEBASTIAN GARSTECKI

fordi hun var polsk. Hun hadde 65.000 kroner utestående. – Da vi la inn forliksklage, tilbød arbeidsgiver 5000 kroner. Deretter 10.000, så 20.000, i neste runde 30.000, så 60.000 før det endelig i siste runde endte opp med de 65.000 kronene som arbeidstakeren hadde rett på. Unndrar seg ansvar Et økende fenomen er firmaer som ikke ansetter noen, men utfører tjenesten ved å sette den ut til en lang rekke enkeltpersonforetak. I stedet for arbeidskontrakt, blir arbeideren forelagt et registreringsskjema til

Brønnøysundregisteret ved ankomsten til Norge. Nettopp slik bruk av enkeltpersonforetak var det som trigget Garstecki til å basere masteroppgaven sin på arbeidsrett og oppdragsgivers ansvar ved utsetting av en tjeneste. – Se for eksempel her, sier han, og legger inn søkeordene «polsk ekstrahjelp» i Brønnøysundregisteret. 15 firmaer dukker opp. Alle har den samme adressen. – Det kan kanskje være en tilfeldighet at 15 enkeltpersonforetak befinner seg på samme adresse, men det kan også være at noen forsøker å unndra seg ansvar ved å

Oppdragsgiver er ansvarlig – Det er en utbredt misforståelse blant så vel nordmenn som arbeidsinnvandrere, at man er uten ansvar dersom jobben er satt ut til et foretak. Det er feil. Det er realitetene som teller. Den som jevnlig har oppdrag for samme oppdragsgiver, er å betrakte som ansatt. Oppdragsgiver har fullt ansvar for HMS og for at arbeidsmiljøloven følges, mener Garstecki. Han viser til avgjørelser i Høyesterett fra konflikter i off shore-sektoren, som han mener er juridisk lik disse sakene. – På samme vis var Asker kommune medansvarlig for hvordan polakkene ble behandlet, selv om renovasjonen var satt ut til et firma. Derfor stevnet vi også kommunen, forklarer han. – Kommunen fant ikke engang bryet verdt å svare på stevningen. Men enten oppdragsgiver tror det eller ei, så har de juridisk sett et medansvar, slår Garstecki fast. Etterlyser hardere reaksjoner Garstecki etterlyser hardere reaksjoner overfor arbeidsgivere som bryter loven. – Arbeidstilsynet går på tilsyn og ilegger pålegg om endringer. Arbeidsgiver justerer og får tilgivelse, men fortjenesten fra lovbruddene får de beholde, poengterer han. – LO, NHO, Arbeidstilsynet og regjeringen må gå sammen og diskutere hvordan å stoppe utnytting av utenlandsk arbeidskraft i langt større grad enn i dag, mener han. Fagbladet 10/2011 < 17

Tekst: SIDSEL HJELME og PER FLAKSTAD

– Det er veldig ambisiøst. Men skal vi komme noen vei, må vi ha ambisiøse mål, sier lederen i Fagforbundet Kongsberg, Knut Helge Klonteig. – Dette betyr jo ikke at alle som i dag jobber ufrivillig deltid skal opp i full stilling over natta. Vi snakker om et langsiktig arbeid som starter med en kartlegging i kommunen. Dessuten innebærer det også at vi må se på dagens turnuser, sier hovedtillitsvalgt Johan-Christian Hammer.

Kongsberg og 30 andre kommuner er hittil tatt opp i det nye programmet, som skal stimulere kommunenes arbeid med å levere gode tjenester til innbyggerne. Bak satsingen står Kommunaldepartementet i samarbeid med KS, LO Kommune og de andre store forhandlingssammenslutningene. Nærværsprosjekt Kongsberg har i flere år arbeidet systematisk med nærvær, og hadde ifølge rådmannen en

«Sammen om en bedre kommune» Nytt kvalitetskommuneprogram som bygger på prinsippet om trepartssamarbeid, der de ansattes kunnskap og erfaring skal vektlegges like mye som politisk og administrativ ledelse. Avtalen mellom Kommunaldepartementet, KS og arbeidstakerorganisasjonene løper fram til 2015. Det er satt av mellom fem og ti

18 < Fagbladet 10/2011

millioner kroner ut 2015. Kommunalministeren er villig til å bruke opp til 20 millioner kroner årlig på programmet, men den økonomiske rammen vil avhenge av kommunenes interesse og antall søknader. SIGNERTE AVTALE: Gunn Olander fra YS, Jan Davidsen fra Fagforbundet og statsråd Liv Signe Navarsete.

god utvikling i 2010. Likevel opplever kommunen nå at fraværstallene øker, spesielt blant dem som er langtidssykmeldt. Nærværsprosjektet i regi av «Sammen om en bedre kommune», og kommunens arbeid med inkluderende arbeidsliv (IA), kommer derfor til å rette seg spesielt mot langtidssykmeldte. – Dette er en oppfølging av arbeidet som vi gjorde i forbindelse med forløperen Kvalitetskommuneprogrammet, sier Klonteig. Fagforbundet pådriver Utfordringene står i kø for kommunene, og sykefravær, ufrivillig deltid, rekruttering og omdømme er de viktigste. I likhet med Kvalitetskommuneprogrammet, bygger også nyskapningen på et trepartssamarbeid melFoto: Per Flakstad

Kongsberg kommune har som mål å få slutt på all ufrivillig deltid innen 2015. Det har de tenkt å klare gjennom sin deltakelse i programmet «Sammen for en bedre kommune».

lom kommunens politikere, administrasjon og ansatte. – Vi i Fagforbundet har jobbet iherdig for å få kommunen til å søke seg inn i «Sammen om en bedre kommune», og vi er veldig glad for at vi kom med i første pulje. Det betyr at vi får økonomisk støtte og faglig oppfølging fra starten, sier Klonteig. Arbeiderpartiet er klart størst i kommunen, men har ikke rent flertall. Og selv om den lokalpolitiske høyresiden er styrket etter valget, er ikke fagforeningslederen bekymret for prosjektene. – Vedtaket om å søke programmet ble gjort enstemmig i administrasjonsutvalget. Jeg tror ingen har noen planer om å endre på dette, sier han. Kreative uten konsulenter – Den som har skoen på, vet best hvor den trykker, sa kommunalminister Liv Signe Navarsete da hun lanserte det nye kvalitetsprogrammet i september. Hun tror programmet kan bidra til både økt kompetanse og kreativitet ute i kommunene. – Jeg tror vi får mye igjen for å utløse kreativitet blant motiverte og trygge medarbeidere og politikere som er seg bevisst sitt arbeidsgiveransvar. Det er mer å hente på dette enn ved å hyre inn et konsulentselskap.

– De som går på jobb i kommunene hver dag vet hvordan vi kan gjøre ting bedre hvis de får anledning til å bruke sine egne erfaringer og kunnskap. Slik kan vi få omstilling og fornying basert på lokale krefter, sa Liv Signe Navarsete. Ønsker spredning Fagforbundets Jan Davidsen er glad for at programmet nå er i gang, men påpekte samtidig under lanseringen at han gjerne skulle hatt en sømløs overgang fra Kvalitetskommuneprogrammet. – Om vi hadde vært i gang for halvannet år siden, kunne erfaringene også hatt en effekt på kommunevalget. Men nå har vi et program som kan gå inn i evigheten. Det vil være en del av en kontinuerlig utviklingsprosess, sa Davidsen. Et sentralt aspekt i «Sammen om en bedre

kommune» er at erfaringene skal spres til andre enn deltakerne. – Dette er et stort ansvar for oss som sitter sentralt. Tanken er at noen går foran i prosjektet, og at erfaringene blir overført til andre. Målet er å løfte hele kommunesektoren, sier kommunalministeren. De 31 kommunene er plukket ut uavhengig av hvilke partier som har makta i den enkelte kommunen. Det er innholdet i søknadene som har vært avgjørende. Kriteriene har vært at prosjektet skal være lokalt forankret hos partene – hos ansatte, politisk ledelse og administrasjon. I tillegg må prosjektet ha vært behandlet politisk. Nye kommuner vil snart få sjansen til å delta. Neste pulje vil bli plukket ut allerede i november, og prosjektet vil bli ytterligere utvidet i 2012.

Fagbladet 10/2011 < 19

Portrettet Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: ANNE MARIT NYGAARD HELLEBUST

Forsker, forfatter, politiker og Sør-Afrika-ekspert. Nå har Liv Tørres også blitt generalsekretær. Selv vil hun helst kalle seg aktivist.

Folkets nye hjelper Liv Tørres Alder: 50 år Familie: Skilt. To døtre (17og 23 år) Yrke: Statsviter Aktuell som: Ny generalsekretær i Norsk Folkehjelp

– Jeg har ikke noe forhold til titler, sier Liv Tørres, denne aller siste hverdagen før hun kan begynne å kalle seg generalsekretær. – Skulle jeg valgt selv, måtte det være «aktivist». Jeg vil se resultater av det jeg gjør. Men jeg er ikke en sånn aktivist som står utenfor gjerdet og roper. Jeg prøver å bruke mange ulike virkemidler for å oppnå det jeg vil, både fra utsiden og fra innsiden. Hun har så absolutt vært på innsiden det siste halve året. Som politisk rådgiver for arbeidsministeren har hun hatt innpass i maktens aller innerste sirkler. Med mange år bak seg i Østensjø Arbeiderpartilag og fartstid fra fagbevegelsens egen forskningsstiftelse, FAFO, hadde hun både partiboka og kredibiliteten i orden da arbeidsminister Hanne Bjurstrøm ringte henne om jobben. – Jeg tenkte «yess, dette har jeg lyst til». Det er en regjering jeg politisk hører hjemme i, og fagfeltet var jo mitt eget: Arbeidsmarked, fagbevegelse, sosial dumping. Det føltes veldig riktig, sier Liv Tørres. Seks måneder ble det i Arbeidsdepartementet, fra januar til juli. Hun skulle gjerne vært der lenger, men tilbudet om generalsekretærjobben i Norsk Folkehjelp, eller Folkehjælpa, som østkantjenta Liv sier, var av den sorten hun ikke kunne si nei til. Derfor står hun på kontoret sitt fredag 22. juli og pakker de siste sakene sine ned i plastposer. Hun tar følge med en kollega ned trappa, sier «ha det» i resepsjonen, og går alene ned i garasjen. Hun putter posene i bilen, og går rundt for å sette seg bak rattet. Så

20 < Fagbladet 10/2011

kommer smellet. Så kraftig at det synger i ørene og rister i bakken. Det må være en arbeidsulykke, forteller den delen av Livs hjerne som prøver å finne en rasjonell forklaring. Hun vet at de holder på med noen sprengningsarbeider i nærheten. Noen må ha feilberegnet dynamitten. Alarmen går. Hun må komme seg ut av garasjen. Trekker kortet sitt og går gjennom sikkerhetsslusene som fører inn igjen til trappene. Der inne forstår hun at det ikke er snakk om en arbeidsulykke. Det finnes ingen rasjonell forklaring. Veggene er borte. Det er røyk og støv overalt. Hun teller trappetrinn til hun vet hun er oppe på bakkeplan. Synet som møter henne der oppe er det som sitter sterkest igjen. Hun ser tvers gjennom høyblokka. Alt er borte. Der hun vet at kollegaen hennes sto, er det tomt. Ute på plassen er det bare stillhet. Aske, papirbiter og støv faller langsomt gjennom lufta. Norsk Folkehjelp har drevet redningsaksjoner og solidaritetsarbeid hjemme og ute i over 70 år. Det er denne organisasjonen Liv Tørres er på over vei til denne svarte julidagen. Hun har jobbet der før, som leder av internasjonal avdeling. Solidaritetsarbeid og internasjonal fagbevegelse er hennes hjemmebane. Hun har skrevet bok om fagbevegelser verden over og har – bokstavelig talt – vært gift med den sørafrikanske fagbevegelsen COSATU. ANC var fortsatt forbudt, og Mandela satt i fengsel da Liv Tørres kom til Sør-Afrika i 1987 med sin daværende ektemann som skulle jobbe på konsulatet. Den unge statsviteren

Jeg engasjerer meg voldsomt hvis jeg føler at noen ikke blir hørt, at noen blir tråkka på.

grep muligheten hun fikk i tid og rom og skrev doktoravhandling om COSATUS rolle i kampen mot apartheidregimet. – Jeg falt pladask for sørafrikansk fagbevegelse da jeg kom dit, forteller hun. Så pladask falt hun at hun i 1995 giftet seg med en av fagforeningslederne i COSATU. Etter mange år der hun vekselvis bodde i Sør-Afrika og pendlet mellom Oslo og Johannesburg, ble de to skilt i 2008. Han er far til hennes yngste datter. Hun er bonusmor til hans to barn fra tidligere. Sør-Afrika er fortsatt hennes andre hjemland. – COSATU hadde en imponerende politisk kraft. Den var spydspissen i antiapartheidbevegelsen. Ekstremt operativ og ekstremt taktisk. De var veldig flinke til å rekruttere og mobilisere, og valgte sine aksjoner med stor omhu. De lærte meg mye om politiske strategier og valg av virkemidler, sier Tørres. Å være vitne til historien som ble skrevet de årene hun bodde i Sør-Afrika har også vært med på å gi henne troen på at det nytter å kjempe mot urettferdighet. Det er det som driver henne, sier hun, engasjementet mot urettferdigheten. – Det er masse småting i hverdagen jeg ikke gidder å bry meg om, men jeg engasjerer meg voldsomt hvis jeg føler at noen ikke blir hørt, at noen blir tråkka på, sier Liv Tørres. Hun har alltid vært sånn. Engasjert og utålmodig. Hun vil at ting skal skje raskt. Mens hun bodde i Sør-Afrika, hang sikkerhetstrusselen over henne hele tiden. Hun måtte holde øynene åpne, sjekke hvor nødutgangene var, og forsikre seg om at ikke den samme bilen lå bak henne på veien hele tiden. – Her hjemme har jeg aldri hatt den 22 < Fagbladet 10/2011

samme alarmberedskapen. Når jeg var hjemme i Oslo på ferie, kunne jeg puste friere, være mer avslappet. Det har forandret seg etter 22. juli. Da stillheten utenfor Regjeringskvartalet ble erstattet av kaos noen sekunder etter at Liv Tørres hadde kommet seg ut av høyblokka, gikk hun rett i operasjonsmodus. Hun beveget seg mot Youngstorget, traff partikolleger underveis, og snakket i telefonen mens hun gikk. Fikk varslet statsråden og departementsråden, og fortalt døtrene sine at hun var i god behold. Tanken på kollegaen hun hadde sagt farvel til i trappa, prøvde hun å skyve vekk. – Det å jobbe er nok en måte å håndtere ting på. Så lenge det er noe du må gjøre, eller kan gjøre, holder du følelsene litt på avstand. Hun og kollegaene arbeidet fra en leilighet på Grønland den kvelden. Der fikk de også beskjeden om at noen skjøt på Utøya. Liv Tørres hadde vært der dagen før sammen med sin eldste datter. De hadde hilst på de frivillige fra Norsk Folkehjelp Hadeland som hadde ansvaret for saniteten der, slik de har hatt i tjue år. Båndene mellom arbeiderbevegelsen og Folkehjelpa er tette, og har nok blitt enda tettere etter 22. juli. Det er et fellesskap i verdier og røtter som det er en sterk bevissthet om. – Hadelandslaget gjorde en formidabel innsats på Utøya, sier Liv Tørres, og forteller at det er det første lokallaget hun skal besøke

i sitt virke som generalsekretær. Hadelandslaget mistet en frivillig på Utøya. Tørres mistet en nær kollega i bombeeksplosjonen. Møtet med dem blir en bro fra den gamle jobben over til den nye. – Jeg er ekstremt opptatt av at saniteten og frivilligheten skal få bedre rammer. Der har Folkehjelpa et av sine tyngdepunkter, og det er kanskje også der jeg har mest å lære, sier Liv Tørres, som planlegger å tilbringe sitt første år som generalsekretær på en slags norgesturné. Og så skal hun gå på livredningskurs. Der hun sitter med sine store afrikanske smykker, cigarillen mellom fingrene og cola light’en på bordet, er det faktisk litt vanskelig å se henne for seg som deltaker i en leteaksjon i påskefjellet. – Jeg blir kanskje ikke verdens beste livredder, smiler hun. – Men jeg skal i hvert fall gå kurs og lære hvordan saniteten jobber. Så får vi se om jeg duger.

Vi er L LOfavĂ¸rs OfavĂ¸rs fforsikringsselskap. orsikring Hva b betyr etyr det ffor or deg? FĂ¸rst og fremst kan du vĂŚre sikker pĂĽ ĂĽ fĂĽ forsikrin med gode vilkĂĽr. Du kan ogsĂĽ fĂ¸le deg trygg pĂĽ ĂĽ fĂĽ rask og god behandling hvis uhellet er ute, for SpareBank 1 Forsikring har Norges mest fornĂ¸yde kunder etter skade. Ă¤ %HGUH GHNQLQJ SÂ§ IRUVLNULQJHQH Ă¤ 7D NRQWDNW YL EHUHJQHU KYD GHW NRVWHU RJ KMHOSHU GHJ Â§ E\WWH

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formĂĽl ĂĽ stĂ¸tte opplĂŚringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke stĂ¸tte til utgifter som medlemmet fĂĽr dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lĂŚrlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gĂĽr inn i en studiesituasjon og derved fĂĽr redusert sin kontingent, sĂ¸ke stipend en gang pr. kalenderĂĽr. Det kan sĂ¸kes om stĂ¸tte til: â&#x20AC;˘ Utdanninger ved universiteter og hĂ¸gskoler â&#x20AC;˘ Utdanninger i videregĂĽende skole og grunnskole (ny sjanse) â&#x20AC;˘ Etter- og videreutdanninger pĂĽ ulike utdanningsnivĂĽer â&#x20AC;˘ PraksiskandidatopplĂŚring â&#x20AC;˘ Yrkesfaglige kurs â&#x20AC;˘ Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger pĂĽ hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet pĂĽ 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderĂĽr. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet pĂĽ mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderĂĽr.

Lese- og sk rivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderĂĽr. Det kan sĂ¸kes stĂ¸tte til: â&#x20AC;˘ Kursutgifter â&#x20AC;˘ Eksamensutgifter â&#x20AC;˘ PĂĽkrevd materiell/utstyr (KjĂ¸p av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) â&#x20AC;˘ Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) FĂ¸lgende dekkes ikke: â&#x20AC;˘ Tapt arbeidsfortjeneste â&#x20AC;˘ Reiseutgifter â&#x20AC;˘ Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon pĂĽ alle utgifter i tillegg til dokumentasjon pĂĽ hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette ogsĂĽ bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun sĂ¸kes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderĂĽr. SĂ¸knaden mĂĽ fremmes fĂ¸r utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke sĂ¸knader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. SĂ¸knadsskjema og sĂ¸kerveiledning finnes pĂĽ www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 10/2011 < 23

Bare spør Fagbladets ekspertpanel

Dekkes kastrering av katt?

Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

SPØRSMÅL: Får jeg dekket utgifter til kastrering av katt hos veterinær når jeg har dyreforsikring i LOfavør? Mia, Drammen

Eksperter i dette nummeret:

SVAR: LOfavør hunde- og katteforsikring dekker utgifter til veterinær og opphold på dyrehospital med inntil 15.000 kroner. Egenandelen ved veterinærutgifter er 30 prosent av beløpet som erstattes, men minimum 1000 kroner.

Forutsetningen for å få dekket utgiftene, er imidlertid at katten din er utsatt for ulykke eller sykdom. Siden kastrering av katt verken skyldes skade eller sykdom, får du ikke dekket veterinærutgifter til akkurat dette. Magne Gundersen, forbrukerøkonom Sparebank 1 Gruppen

Kjetil Edvardsen Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Børge Benum Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Hva om jeg blir konkurranseutsatt? SPØRSMÅL: Jeg er assistent i en kommunal barnehage i en mellomstor norsk kommune. Nå snakket noen av politikerne i valgkampen om at barnehagene skal konkurranseutsettes/privatiseres. Jeg lurer på hvilken betydning det har for mitt ansettelsesforhold? SA

Anne Gry Rønning-Aaby Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der. 24 < Fagbladet 10/2011

SVAR: Dersom en virksomhet i kommunen (f.eks. barnehage) skifter innehaver; altså at barnehagen skal drives videre i regi av en annen arbeidsgiver enn kommunen, så oppstår spørsmålet om det skjer en virksomhetsoverdragelse. Arbeidsmiljøloven har i kapittel 16 regler om virksomhetsoverdragelser. Hensikten med disse reglene er å beskytte arbeidstakernes opparbeidede rettigheter når det skjer et skifte på innehaversiden; typisk endringer i strukturen som gjør at virksomheten drives videre av en annen arbeidsgiver. Spørsmålet om hva som skal til for at et slikt skifte kan karakteriseres som en virksom-

hetsoverdragelse, er ikke alltid så enkelt. Det er flere vilkår som må oppfylles. Det må for det første skje en overføring av en virksomhet eller en del av en virksomhet til en annen arbeidsgiver. Dette vilkåret vil være oppfylt dersom hele barnehagen drives videre, men også dersom egne identifiserbare deler av virksomheten drives videre (f.eks. renhold). For det andre må enheten beholde sin identitet; altså det må

kunne gå an å kjenne igjen aktiviteten/virksomheten før og etter overføringen. Drives barnehagen videre på samme måte ved hjelp av de samme ansatte og den samme bygningen; kanskje med de samme barna; vil dette vilkåret normalt være oppfylt. Utfordringene kommer når vilkårene bare delvis er oppfylt, og da kan det oppstå kompliserte juridiske spørsmål. Dersom det skjer en virksomhetsoverdragelse, skal arbeidsavtalen videreføres hos ny arbeidsgiver på identisk måte. Det gjelder et lite unntak for pensjonsrettigheter i en god del sektorer. Mitt råd til deg dersom det blir aktuelt med en slik endring, er å sørge for at dine tillitsvalgte ber om drøfting og informasjon med arbeidsgiver. Dette vil de tillitsvalgte ha krav på med hjemmel i både arbeidsmiljøloven og hovedavtalen. Forbundsadvokat Kjetil Edvardsen

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Uførepensjon SPØRSMÅL: Hva skjer med uførepensjonsrettighetene som jeg har gjennom jobben min i kommunen med den nye folketrygdordningen? O.B. SVAR: Regjeringen har lagt fram forslag til endringer i folketrygdens uføretrygd med virkning fra 1. januar 2015. Vi forventer at dette skal behandles av Stortinget i løpet av høsten 2011. Avhengig av be-

Lov og rett på jobben

handlingen forventes det at den offentlige uførepensjonen tilpasses de vedtatte endringene. Siden pensjonsrettighetene i kommunen er fastsatt i tariffavtale, vil dette følges opp mellom partene i arbeidslivet, og trolig bli endelig behandlet i hovedtariffoppgjøret i 2012 eller eventuelt i 2013. Nærmere informasjon vil bli gitt senere til Fagforbundets medlemmer. Forbundsadvokat Anne Gry Rønning-Aaby

Vikarbyråer SPØRSMÅL: Jeg er hovedtillitsvalgt i en kommune som benytter flere vikarbyråer. Vi har en løpende dialog med kommunen om bruk av vikarer fra slike byråer. Ett av spørsmålene kommunen ikke har noe godt svar på, er om det er vår avtale om arbeidstidsordninger eller vikarbyråenes arbeidstid som gjelder. HTV SVAR: Svaret vil bero på de avtaler som er inngått. Hvem som er pliktsubjekt for reglene om nattarbeid, lengden på arbeidstida og overtid kan neppe besvares generelt. Utgangspunktet må være at vikarbyrået har ansvaret for at arbeidstakeren får lønnen justert i henhold til eventuelt nattarbeid og overtidsarbeid etter de satser som gjelder i kommunen. Men det er antakelig kommunen som har ansvaret for at arbeidstakeren ikke arbeider mer enn det lov- og avtaleverket tilsier. Dette har sammenheng med at det er kommunen som i det daglige har styringsrett og som i kraft av den organiserer virksomheten. Når vikarbyrådirektivet er

gjennomført i norsk rett, vil likebehandlingsprinsippet slå gjennom. Arbeidsdepartementet har i sitt høringsnotat fra september i fjor lagt følgende til grunn: «Arbeidstid er et tema som omfattes av vesentlige arbeidsog ansettelsesvilkår, og som dermed omfattes av likebehandlingsprinsippet. Hva som er innholdet i den utleide arbeidstakerens vilkår om arbeidstid, er avhengig av hva som bestemmes om arbeidstid i blant annet lovgivning og tariffavtaler som gjelder for innleier. I norsk lovgivning skal den alminnelige arbeidstida ikke overstige 40 timer i løpet av sju dager. Den innleide arbeidstakeren vil derfor ha krav på en arbeidsuke som ikke overstiger 40 timer. Dersom innleier er bundet av en tariffavtale som sier at den alminnelige arbeidstida er 37,5 timer i løpet av sju dager, eventuelt følger tariffavtalen uten å være bundet av den, vil den innleide arbeidstakeren også ha krav på at den samme arbeidstid gjelder for ham eller henne.»

Thrine Skaga, leder av Fagforbundets juridiske avdeling

Kan man kreve å få fortsette i arbeid utover fylte 67 år? Den generelle oppfatning er at vi i Norge har en vanlig pensjonsalder på 67 år. Det skyldes blant annet at det er da folketrygdens ytelser trer inn. I arbeidsmiljøloven står det at den generelle aldersgrensa er 70 år. Dog åpnes det for at det er lovlig å operere med lavere aldersgrense, men da forutsettes det at denne lavere grensen følger av annet avtalemessig grunnlag, samt at den ikke er i strid med forbudet mot aldersdiskriminering. Da Norge skulle implementere EU-direktivet om forbud mot aldersdiskriminering, ble det spørsmål om implementeringen var i samsvar med pensjonsreformen. Hva har man så rett til? Høyesterett tok stilling til en sak i sommer hvor en ansatt i forsikringsselskapet Gjensidige ønsket å jobbe som seniorkonsulent etter at hun fylte 67 år. Retten kom til at dersom avtalen om 67 års pensjonsalder var konsekvent praktisert, allment kjent i bedriften, samt kombinert med en tjenestepensjonsordning, ja, da må arbeidstakere som gjerne vil jobbe lengre, kaste inn håndkleet og pensjonere seg ved fylte 67 år! Riktignok ble det poengtert at 67 års pensjonsalder må være saklig begrunnet og ikke være uforholdsmessig inngripende. Hva som ligger i det siste, må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Har man ikke full opptjening i folketrygden/tjenestepensjonsordningen og vil få atskillig bedre uttelling på pensjonsutbetalingen dersom man jobber noen år mer, kan man møte veggen hvis arbeidsgiver har fastsatt bedriftsintern aldersgrense. Arbeidstakeren er i slike tilfeller henvist til å få seg ny jobb etter å ha gått av med pensjon. Regjeringen har varslet en gjennomgang av reglene om bedriftsinterne aldersgrenser i forbindelse med den nye pensjonsreformen som trådte i kraft 1. januar 2011. Etter at vi fikk høyesterettsavgjørelsen i sommer, er det enda mer aktuelt å få denne gjennomgangen. Etter de nye pensjonsreglene kan en arbeidstaker tjene opp pensjon gjennom arbeidsinntekt fram til 75 år. Skal disse reglene få noen realitet, vil det trolig være nødvendig å se nærmere på hvorvidt det skal være adgang til å opprettholde bedriftsinterne aldersgrenser på 67 år.

Forbundsadvokat Børge Benum

Fagbladet 10/2011 < 25

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Langtidsferie ved Lisboakysten

2ODRH@KQDHRDĂ&#x201E; LDCĂ&#x201E; %@FAK@CDS

med utflukter i praktfulle Portugal Vend ryggen til Norges vintermĂ¸rke, og skjem deg selv bort med fire herlige uker under Portugals sol - med Albatros-reiseleder, 29 dager Tilbring en hel mĂĽned ved Lisboakysten og nyt sol, varme og spennende historie. Du bor i den lille Atlanterhavsbyen Cascais, ikke langt fra Lisboa, og herfra kan du dykke ned i Portugals mange historiske severdigheter samtidig med at du fĂĽr fylt soldepotene opp. Du bor pĂĽ et hyggelig 4-stjerners hotell med store rom rett UDCĂ&#x201E;G@UDSĂ&#x201E;LDCĂ&#x201E;G@KUODMRINM Ă&#x201E;(MJKTCDQSĂ&#x201E;DQĂ&#x201E;NFRÂŹĂ&#x201E;TSĂ&#x2021;TJSDQĂ&#x201E;SHKĂ&#x201E; hovedstaden Lisboa, hvor sporvogner, portvin og sjarmerende smug tar imot deg og besĂ¸k i byen Sintra, utnevnt av UNESCO til verdens kulturarv pĂĽ grunn av sin enestĂĽende arkitektur.

UQDHRDĂ&#x201E; Ă&#x201E;EDAQT@QĂ&#x201E; JQ Ă&#x201E;

3HKKDFFĂ&#x201E;ENQĂ&#x201E;DMJDKSQNLĂ&#x201E;JQ Ă&#x201E; Ă&#x201E; ADFQDMRDSĂ&#x201E;@MS@KK 3HKKDFFĂ&#x201E;ENQĂ&#x201E;G@UTSRHJSĂ&#x201E;JQ Ă&#x201E; Ă&#x201E;OQ Ă&#x201E;ODQRNMĂ&#x201E; ADFQDMRDSĂ&#x201E; @MS@KK

#@FROQNFQ@L Dag 1 Oslo â&#x20AC;&#x201C; Lisboa â&#x20AC;&#x201C; Cascais, Portugal Dag 2 Egne opplevelser Dag 3 Vandretur til Estoril Dag 4 Egne oplevelser Dag 5 #@FRTSĂ&#x2021;TJSĂ&#x201E;SHKĂ&#x201E;+HRAN@ Ă&#x201E;#DSĂ&#x201E;L@TQHRJDĂ&#x201E;JU@QSDQĂ&#x201E; KE@L@ Ă&#x201E; Belem-tĂĽrnet og Hieronymusklosteret Dag 6-9 Egne opplevelser Dag 10 Vakker kjĂ¸retur til Cabo da Roca og det arkitektonisk enestĂĽende Sintra Dag 11-15 Egne opplevelser Dag 16 #@FRTSĂ&#x2021;TJSĂ&#x201E;SHKĂ&#x201E;Ă&#x2020;RJDQAXDMĂ&#x201E;2DRHLAQ@ Ă&#x201E; YDSÂŞNĂ&#x201E;NFĂ&#x201E; SetĂşbal. Vinsmaking pĂĽ vingĂĽrd Dag 17-18 Egne opplevelser Dag 19 Mulighet for heldagstur til Porto (ikke inkl.) Dag 20-22 Egne opplevelser Dag 23 ,TKHFGDSĂ&#x201E;ENQĂ&#x201E;GDKC@FRTSĂ&#x2021;TJSĂ&#x201E;SHKĂ&#x201E;EDRSMHMFRAXDMĂ&#x201E;Â?AHCNR Ă&#x201E;-@Y@QÂ° Ă&#x201E;!@S@KG@Ă&#x201E;NFĂ&#x201E;OHKDFQHLRRSDCDSĂ&#x201E;%Â¨SHL@Ă&#x201E; HJJDĂ&#x201E;HMJK Dag 24-28 Egne opplevelser Dag 29 Lisboa â&#x20AC;&#x201C; Oslo +DRĂ&#x201E;LDQDĂ&#x201E;OÂŹĂ&#x201E;VVV @KA@SQNR SQ@UDK MN E@F

(MENQL@RINMĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;ADRSHKKHMF Ă&#x201E;SKE Ă&#x201E; Ă&#x201E; Ă&#x201E; Ă&#x201E;lĂ&#x201E;VVV @KA@SQNR SQ@UDK MN E@F D ONRS Ă&#x201E;HMEN @KA@SQNR SQ@UDK MN Ă&#x201E;.OOKXRĂ&#x201E;@MMNMRDJNCDĂ&#x201E;UDCĂ&#x201E;ADRSHKKHMF Ă&#x201E;% &

NazarĂŠ

Oporto Batalha FĂĄtima

Obidos ATL A N T E RHA V E T Sintra Cascais Estoril Sesimbra

PORTUGAL LISBOA SetĂşbal AzetĂŁo

/QHRDMĂ&#x201E;HMJKTCDQDQ â&#x20AC;&#x201C; Skandinavisk reiseleder â&#x20AC;&#x201C; Fly Oslo - Lisboa t/r. â&#x20AC;&#x201C; 3RkSIRCP GDÂ&#x17D;JEC NPMEP?K â&#x20AC;&#x201C; 'LLIT?PRCPGLE G BCJR BM@@CJRPMK NÂ¸ QRHCPLCPQ FMRCJJ RGJJCEE DMP CLICJRPMK â&#x20AC;&#x201C; &?JTNCLQHML DPMIMQR KGBB?E â&#x20AC;&#x201C; 1I?RRCP ME ?TEGDRCP

«Fagforbundet ønsker et interkommunalt kirkelig samarbeid som kan gi felles virksomhets- og arbeidsgiveransvar for alle ansatte lokalt.» Side 38 Seksjonsleder Mette Henriksen Aas

Foto: Oddleiv Apneseth

Kirke, kultur og oppvekst Motiverer og rekrutterer Barne- og ungdomsarbeiderne Kaja Sundby og Madelen Næss Pettersen inspirerte 500 elever på vg1 helse- og sosialfag til å fordype seg i nettopp barneog ungdomsarbeid. Side 28

Et levende bibliotek Biblioteksjefen i Tana ville fornye biblioteket og lokke til seg nye brukere. Løsningen ble utlån av fritidsutstyr. Nå er biblioteket fylt opp av redningsvester, sykler og skøyter i tillegg til bøker og filmer.

Side 30

Kommunikasjon gjennom kunsten At det er en sammenheng mellom kultur og helse, visste de allerede i antikken. Barn og unge som får anledning til å uttrykke seg gjennom ulike kunstformer, kan også oppnå bedre kontakt og kommunikasjon med miljøet rundt seg.

Side 36

Læring ved erfaring Gjennom erfaring lærer barnehagebussbarna i Tonning barnehage i Stryn hvordan de skal unngå å fryse. Kunnskap ligger i å forstå med hele kroppen. Side 32 Fagbladet 10/2011 < 27

Kirke, kultur og oppvekst

Karrieredag for fagarbeidere Unge fagarbeidere informerte 500 vg1elever i Oslo. Barne- og ungdomsarbeiderfaget er stabilt populært. Alle elevene på vg1 helse- og sosialfag i Oslo fikk en dag med yrkesorientering før de valgte prosjekt til fordypning i høst. Barne- og ungdomsarbeiderne Kaja Sundby og Madelen Næss Pettersen informerte de 500 elevene om sitt yrke. Kaja arbeider på en spesialskole for hørselshemmede barn og unge, mens Madelen arbeider i en bolig for mennesker med utviklingshemming. En stor del av deres arbeidsdag går med til å planlegge og gjennomføre aktiviteter – enten i grupper eller med en enkelt bruker. De to barneog ungdomsarbeiderne la vekt på at de trives godt i jobben. De formidlet også det gode med å føle at jobben er viktig. – Som barneog ungdomsarbeider kan du være med på å bedre tilværelsen for mange mennesker, påpekte de.

FLOTT YRKE: Fagarbeiderne Kaja Sundby og Madelen Næss Pettersen ønsker å inspirere flere til å velge barneog ungdomsarbeiderfaget.

Motivere til å velge Det var Ressursskolen og Karriereenheten ved Ulsrud videregående skole som arrangerte karrieredagen. – Vi ønsker å gi elevene et godt grunnlag for å velge fagretning før de skal velge læreplan for prosjekt til fordypning, sier Lise Ødemark ved Karriereenhetene i Oslo. For å gi elevene et innblikk i de ulike mulighetene, ble unge fagarbeidere engasjert for

å presentere en rekke yrker i helse- og sosialsektoren. Barne- og ungdomsarbeiderfaget er bare en av flere veier videre for elever som er ferdig med vg1 helse- og sosialfag. På vg2 kan de velge mellom helsefagarbeiderfaget, fotterapi og ortopediteknikk, hudpleie, ambulansefag og helseservicefag. 163 elever søkte seg til barneog ungdomsarbeiderfaget i Oslo i år.

Motivasjon i arbeidet var et av hovedtemaene på Fagforbundets konferanse for ansatte i private barnehager, i tillegg til tariff og arbeidsmiljø. Kvalitet i barnehagen var temaet på den to dager lange konferansen for barnehageansatte. Barnehagepedagog og inspirator Vigdis Eidsvåg sang sin brors sang «Se meg» som innledning til tema motivasjon. Stadig brøt

28 < Fagbladet 10/2011

INSPIRERENDE: Berit Skauen og Mai Snefrid Edvardsen på nasjonal konferanse om kvalitet i barnehagene.

latteren ut underveis i forelesningen. – Ja, det har vært mye latter,

men i bunn ligger det noe alvorlig om å være trygg på seg selv. Vi har lett for å ha meninger om

Tekst og foto: KARIN SVENDSEN

andres væremåte, men det er viktig å se nøyere på hvordan du selv virker på kolleger og på ungene, sier Berit Skauen, assistent i Bjørkebo barnehage i Ringsaker kommune. Skauen er førstereis på denne type konferanse, men finner god støtte i kollega Mai Snefrid Edvardsen, som har vært medlem og tillitsvalgt i Fagforbundet i mange år i Hedmark. – Jeg syns det er spennende temaer på konferansen, innenfor både organisasjonsarbeid og pedagogikk. Vi har godt av å komme ut av de daglige sirklene og se hverdagen utenfra. Dette er viktig kunnskap, rekker hun å si før en ny forelesning starter. Tekst og foto: TITTI BRUN

Foto: Schous kulturbyggeri

Nettportal med oversikt over samiske lĂŚremidler Tidligere fantes det ikke samlede tjenester og tilbud som gir en sĂ¸kbar, digital oversikt over tilgjengelige samiske lĂŚremidler. 26. september fikk Norge en ny portal: Ovttas.no Tjenesten er et samarbeidsprosjekt mellom Sametinget og Senter for IKT i utdanningen.

Ta studier innen pedagogikk s s s s s

4QFTJBMQFEBHPHJLL TUQ 1FEBHPHJLL Ă&#x2026;STTUVEJVN TUQ ,BSSJFSFWFJMFEOJOH TUQ #BSOF PH VOHEPNTBSCFJEFS 1FEBHPHJTL NFEBSCFJEFS

www.nks.no/pedagogikk

Ikke pop for private Oslo kommunes opplevelsessenter for popmusikk ĂĽpner 25. november. HĂ¸yre og FrpbyrĂĽdets plan var at senteret skulle driftes av private, men ingen interessenter meldte seg da anbudet ble lyst ut i vĂĽr. 25. november skal Oslos kulturbyrĂĽd, Torgeir Ă&#x2DC;degĂĽrd (H), klippe snoren til det nye Popsenteret pĂĽ GrĂźnerlĂ¸kka. Kommunen har investert over 60 millioner i senteret, der publikum fristes med utstillinger, opplevelser og dykk i norsk musikkhistorie gjennom bilder, videoer, intervjuer og sjeldne liveopptak. Planen var at private driftere skulle fĂĽ ansvaret for Popsen-

teret, men ingen meldte sin interesse i anbudskonkurransen. Ingen overraskelse for folk i musikkbransjen, melder Dagsavisen, som har snakket med bĂĽde ÂŤkonkurrentenÂť Rockheim i Trondheim, og folk bak Ă&#x2DC;yafestivalen og by:Larm. PĂĽ neste ĂĽrs kommunebudsjett har Oslo satt av 41 millioner kroner til drift av Popsenteret og det tilstĂ¸tende Ă¸vingshotellet. Og til tross for null respons i fĂ¸rste runde, varsler byrĂĽdet at jakten pĂĽ private drivere av Popsenteret fortsetter. Popsenteret blir en del av Schous kulturbyggeri pĂĽ GrĂźnerlĂ¸kka, der ogsĂĽ Riksscenen for folkemusikk, joik og folkedans og Kulturstasjon for barn og SHJ unge holder til.

KURSTILBUD AFTENSKOLEN Region 1 â&#x20AC;˘ Kveldsklasser â&#x20AC;˘ Fjernundervisning â&#x20AC;˘ Nettforelesninger

KUNNSKAPSKURS â&#x20AC;˘ Helseassistent â&#x20AC;˘ LegemiddelhĂĽndtering â&#x20AC;˘ Pedagogikk â&#x20AC;˘ Sosialpedagogikk â&#x20AC;˘ Spesialpedagogikk â&#x20AC;˘ Krisepedagogikk â&#x20AC;˘ Sorg og sorgreaksjoner â&#x20AC;˘ Utviklingspsykologi â&#x20AC;˘ Kommunikasjon â&#x20AC;˘ Ledelse

VIDEREGĂ&#x2026;ENDE SKOLE â&#x20AC;˘ Helse- og sosialfag â&#x20AC;˘ Barne- og ungdomsarbeider â&#x20AC;˘ Helsefagarbeider â&#x20AC;˘ AktivitĂ¸r â&#x20AC;˘ Fellesfag (allmenne fag)

VIDEREUTDANNING â&#x20AC;˘ Barsel- og barnepleie â&#x20AC;˘ Psykisk helsearbeid

FAGSKOLEUTDANNING â&#x20AC;˘ Autismeomsorg â&#x20AC;˘ Eldreomsorg â&#x20AC;˘ Kreftomsorg og lindrende pleie â&#x20AC;˘ Rehabilitering â&#x20AC;˘ Spesialpedagogikk â&#x20AC;˘ Veiledning

Se www.aftenskolen.com

e-mailadresse:

Tlf. 73572800

trondheim@aftenskolen.no

www.aftenskolen.com â&#x20AC;˘ E-post: trondheim@aftenskolen.no â&#x20AC;˘ Telefon: 73 57 28 00

Fagbladet 10/2011 < 29

Biblioteket i Tana

Låner ut ski og kano Barn og voksne går på biblioteket for å låne både bok og sykkel. De behøver heller ikke å kjøpe kajakk eller kano for å ta seg en padletur. Biblioteket gjør det lettere og billigere å leve sunt i Tana. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: BJARNE RIESTO

olk kommer for å låne sykler eller ski og går ut igjen med ei bok. Sånn er det blitt etter at biblioteket i Tana også ble en sentral for fritidsutstyr. – Etter at vi kjøpte inn sportsutstyr, har vi fått besøk av innbyggere som aldri før har vært i biblioteket, forteller Ragnhild Måsø, biblioteksjef i Tana. Både bøker og fritidsutstyr kan lånes ved oppmøte eller på bibliotekets nettside. Folk som bor i en av bygdene langt fra kommunesenteret, kan få tilsendt utstyret med kommunens bokbuss. Et sted for alle Det var Fysak-koordinator Britt SombySolås som for et par år siden fikk ideen om å etablere en sentral for fritidsutstyr i Tana Tana kommune • Ligger i Øst-Finnmark. • 3000 innbyggere. • Har tre offisielle språk: norsk, samisk og finsk. • Samisk er likestilt med norsk, og kommunen heter derfor også Deanu gielda.

30 < Fagbladet 10/2011

kommune. For å øke den fysiske aktiviteten i befolkningen, ønsket hun å bedre tilgangen til kostbart utstyr. Hun skaffet til veie 250.000 kroner gjennom Navs program for fattigdomsbekjempelse. Kommunens biblioteksjef grep muligheten til å skape mer liv på biblioteket. Sentralen ble plassert i biblioteket, så nå passerer låntakerne blant annet ski, sykler og kanoer på vei til hyllene. – For meg er likhetsprinsippet viktig. Alle unger skal ha lik tilgang til fritidsutstyr, mener Ragnhild Måsø. Biblioteket er gratis for alle – dermed er det også gratis å låne alt på biblioteket, inkludert fridtidsutstyret. Hun syns også biblioteket er riktig sted for utstyret, fordi det da ikke blir stigmatiserende å låne i stedet for å kjøpe. – Alle går på biblioteket. Derfor tror jeg folk føler det helt greit når de også låner sportsutstyr her, sier hun. Meningsfylt samvær Vinteren er den lengste årstida i Finnmarkskommunen, og da er det skiutstyr som er mest ettertraktet. Om sommeren er etterspørselen størst på sykler. Det meste av

utstyret passer for barn i alle aldre, og pågangen er stor når en av skolene arrangerer friluftsdager. – Men vi har også tenkt at det skal være mulig for de voksne å være ute sammen med barna, forteller Ragnhild Måsø. Derfor har de også kjøpt inn en del utstyr i voksenstørrelse. Biblioteksjefen fryder seg over alle de fornøyde låntakerne, og forteller strålende om de gode opplevelsene det nye tilbudet har gitt. – En far som hørte om dette, laga skøytebane utenfor huset, og oppfordret alle naboungene til å låne skøyter og hjelmer. Sånt er artig, syns hun. Måsø er opptatt av at biblioteket utvikler seg i takt med samfunnet. Hun tenker for eksempel på at mange barn ikke bor sammen med begge eller noen av forel-

FRYDER SEG: Biblioteksjef Ragnhild Måsø er fornøyd med at biblioteket i Tana har utvidet sitt tilbud. Mange kommer til biblioteket for å låne fritidsutstyr, og får med seg en bok eller to på veien.

drene sine, og at det kan bli kostbart å kjøpe to sett med fritidsutstyr. – En far hadde besøk av sønnen sin. Først var han innom og lånte sykkel. Noen dager senere kom han tilbake for å låne kano. Jeg tenker at vi dermed har bidratt til at han og gutten fikk en meningsfull ferie sammen. Tar vare på utstyret Da kommunen fikk 250.000 kroner til disposisjon, hentet de inn anbud fra ulike sportsforretninger i fylket. Valget falt på en lokal leverandør som ga en god pris på alle varer. Dessuten tar forretningen seg av reparasjoner ved behov. – Det var det billigste tilbudet vi fikk inn. Det er jo også mest lettvint å samarbeide med en lokal forretning, sier Måsø. Hvis noe forsvinner, må låntakeren

Slik gikk de fram Tana kommune fikk først midler fra Nav drift og utvikling, Seksjon levekår og sosiale tjenester, for å styrke arbeidet med å forebygge og redusere fattigdom blant barn som mottar bistand fra sosialtjenesten. Ved andre gangs søknad var adressaten Arbeids- og velferdsdirektoratet, sosiale tjenester. Søknaden ble sendt via Fylkesmannen i Finnmark. Tilskuddet ble gitt over statsbudsjettet. Dersom ordningen blir videreført i statsbudsjettet for 2012, kan andre kommuner søke om midler på samme måte som Tana har gjort. Det vil da bli lagt ut informasjon og søknadsskjema omkring 15. november 2011 på nav.no. I tillegg vil landets fylkesmenn gjøre ordningen kjent gjennom sine kanaler. Hovedregelen er at tilskudd gis over tre år.

erstatte det. Etter ti måneder med utlån av kostbart fritidsutstyr, er ennå ingenting blitt borte. – Folk er så glad for dette tilbudet at de behandler utstyret pent, sier biblioteksjefen.

Ragnhild Måsø opplyser at pengene fra Nav var en engangsbevilgning, men at det er mulig å søke om tilskudd i tre år. Hun håper at utgifter til innkjøp og vedlikehold av fritidsutstyr etter hvert blir bakt inn i det ordinære driftsbudsjettet. Fagbladet 10/2011 < 31

r y t n r e y v t E n e Ev l u j h l u å j p h å p

Barnehagebussen triller ungene ut til spennende opplevelser. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: ODDLEIV APNESETH

TREBÅTKRIG: Brua er perfekt for å se hvem som får båten lengst uten å miste den. Her er Marie, Emma, Mariam, Synne og Edvard fra Barnehagebussen sammen med gutter fra leirskolen.

32 < Fagbladet 10/2011

TUREN ER I GANG: Turen mot Sagedammen starter med pedagogisk leder Siw Merete Aasebø i front.

BARNEHAGEBUSSEN • Bygd i Stryn. Tonning barnehage har vært med på å utvikle den. • Kommunens buss, drevet av barnehagen. • Egen serviceavtale. Det daglige vedlikeholdet tas av sjåførene. • De eldste barna er barnehagebussgruppa. Ute fire dager i uka. Onsdag er en annen avdeling ute. • Spesialinnredet buss med sitteplasser, bord, barnestoler, kjøkken med kokeapparat og kjøleskap, garderobe, skohyller og toalett. • Plass til 22 barn og 3 voksne.

egnet siler ned. Regntøyet er lagt i bagasjerommet på bussen sammen med tursekker og redningsvester. Utesko tas av og settes pent på plass i skohyllene rett innenfor inngangsdøra til bussen. 22 barn sitter i barnesetene og har tatt på seg beltene. Marie (6), Emil (5) og Amira (6) forteller lykkelige at i dag skal alle til Sagedammen. – Der blir det saget ved som i gamle dager, sier de opprømt. Natur og historie Klokka ni om morgenen må barna være klare for avreise. – Transportetappen er på rundt en halvtime. Derfor reiser vi sjelden ut av kommunen, forteller pedagogisk leder Siw Merete Aasebø. Barna ser og opplever ulike plasser i nærmiljøet. De lærer gammel historie ved å gå på Den Trondhjemske Postveg. – Vi besøker kvernhus og ser hva de ble brukt til. Vi besøker gårder og lærer om ulike husdyr. En gang i året drar Barnehagebussen på langtur. Den har vært i Nordfjordeid, og i fjor var ungene i Ålesund og Atlanterhavsparken.

KLISSVÅTT : Støvlene p å geledd. Etterpå er det skift fr a topp til tå.

– Tross oppkast og lang reise er dette så populært at vi må prøve å gjenta det, sier Aasebø. Gruser jentene Oppspilte, høylytte barn med klare utestemmer venter spent på at turen skal begynne. Når bussen ruller av gårde begynner Aasebø å lese fra «Knerten og Lillebror». Noen hører på lesingen og ler når det er morsomt. Andre stirrer ut gjennom vinduet eller prater lavmælt. Atter andre tøyser og lekeslåss. Når Aasebø er ferdig med Knerten, og bussen nærmer seg Sagedammen, sitter Emil i dype tanker. Han har fått noe å gruble på. – Vi jager alltid jentene. Jentene klarer ikke å jage oss, forteller han plutselig.

Stiv heks Når bussen stopper og alle har kledd på seg, er det sisten og stiv heks på parkeringsplassen. Ungene er overalt. Lyden av en sauebjelle samler flokken til drikkepause. Ungene står som små kopplam og får litt å drikke før de beveger seg mot målet for turen: Sagedammen. Reglene er enkle: Skal de leke på brygga, må de ha redningsvest. Ellers får de løpe fritt rundt. På området er det modelltrebåter, byggeklosser og en uendelighet av natur og vann. Fagbladet 10/2011 < 33

SMÅ KRIGERE:

Emma, Malin og Synne spikker sverd. Saghuset med spisestedet i bakgrunnen.

Lærer av erfaring Amira stiller seg under takrenna og lar vannet renne fritt ned i hår og nakke. – Jeg er klissvåt, kniser hun lykkelig. – Klokka er bare kvart på elleve. Hva tror du skjer når du gjør det, spør assistent og sjåfør på Barnehagebussen, Steinar Fjellkårstad. Amira må tenke over konsekvensen av å bli klissvåt og kald fire timer før reisen hjem. – Mange er redde for at barna skal fryse. Men ungene trenger å erfare at de blir kalde av å gå uten votter i minusgrader, og lære seg hvordan de skal unngå det, mener Andresen. Amira ender opp med å måtte skifte alle klærne sine. Flinke barn Endelig er det mat. Sjåfør Steinar Fjellkårstad er også kokk for anledningen og kommer med grøten. Alle springer inn i saghuset og setter seg ned rundt bordet. Etter en omgang med våtservietter på sølete fingre og bordvers, er de klar for havregrøten. Maten glir ned. Etter takk for maten fyker alle ut og fortsetter leken. – Ungene er motorisk veldig flinke, sier Fjellkårstad. Sammen lager store og små bål, koker mat, rydder etter seg, setter opp lavvo og bærer utstyret. Ungene lærer gjennom å ta opp poteter, gulrøtter og kålrabi, når de lager grønnsaksuppe, og når de plukker epler, plommer og rips til dessert.

34 < Fagbladet 10/2011

Kjeder seg ikke Midt i en intens kappkjøring med trebåter, holder en av ungene på å falle i vannet. Fjellkårstad og gutten – med støvlene fulle av vann – er like rolige. – Dette har skjedd før, ler Fjellkårstad, mens han ser til at nesten-baderen skjønner hvorfor det er lurt å tømme støvlene sine, og samtidig forteller to ivrige jenter hvorfor de ikke skal ha kniven vendt mot seg selv når de spikker. De voksne er sammen med barna hele dagen, og deltar i deres undring og utforsking. Faller noen ut av leken, hjelpes de i gang med aktiviteter eller lek med andre barn. – Vi har ofte klare mål for hva vi skal fokusere på, og har planlagte aktiviteter. Andre ganger tar vi dagen som den kommer og følger mer barnas initiativ, sier Fjellkårstad.

PÅ TUR HJEM: Sjåfør og assistent Steinar Fjellkårstad sørger for trygg retur, mens Kristine tenker.

Roligere hjemvei Når dagen er over, er det mindre løping, tøysing og lek. Ungene tar av seg regnklærne og legger dem i bussens lasterom. Støvler tømmes for vann og settes i skohylla rett innenfor bussdøra. Inne i bussen går barna til boksene sine og skifter på seg tørre klær. Noen mangler ei bukse, andre har glemt tørre sokker. Men til slutt har alle noe tørt på seg. Når sikkerhetsbeltene er festet, får alle servert druer, gulrot, pærer og epler, til akkompagnement av rolig musikk. Tempoet og spenningen over hva dagen vil bringer er ikke lenger like intens.

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt og

Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøy for

interesse for andres fagområder.

best mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordan man lykkes.

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med innspill til hvordan vi kan motvirke sykehusinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresistente mikrober. Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholdskompetansen. Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til. Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi dem sjansen!

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktive skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommunestyremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeider med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stille seg dristige mål for å redusere utslippene av klimagasser.

Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal til for å lykkes i arbeidet med ungdom. Se mulighetene. Mye respekt og ikke minst kjærlighet.

Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplasser som har avviklet tvungen deltid. Deltid er mest brukt i helse- og omsorgssektoren, men er også omfattende i andre kvinnedominerte yrker.

Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er den viktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Du får tips om hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

Nr 15 KVALITETSKOMMUNER – oppdatert versjon. Kvalitetskommuneprogrammet kan vise til mange gode resultater siden starten i 2006. Her finner du noen av de gode historiene. Nr 16 KLIMAKOMMUNE utforsker ulike tiltak kommunene og de ansatte kan gå i gang med, som et ledd i den internasjonale klimadugnaden. Nyttige tips i arbeidet med energi- og klimaplaner.

Nr 17 KONTORFAGET I UTVIKLING Her kan du lese om digitalisering og superbrukere, om utviklingsmuligheter for kontoransatte, om kaffekoking, skjult kunnskap og møteplasser for sekretærer. Nr 18 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN Inspirerende eksempler, gode etterutdanninger og tanker om morgendagens eldreomsorg gir faglig påfyll til morgendagens pleiepersonell. Nr 19 HELHETLIG SKOLEDAG Det foregår en heftig debatt om hvordan grunnskolen skal se ut. Og ganske sikkert vil skolen endre seg. En sannsynlig utvikling avtegner seg i Prosjekt helhetlig skoledag. Nr 20 HELSEFARE Mange arbeidstakere jobber i tilsynelatende trygge yrker uten å være klar over farene fra helsefarlige stoffer. Disse kan gi plager og sykdommer, og sette deg ut av yrkeslivet.

NR 21 BARNEHAGEN I ENDRING Barnehagene har opplevd en rask utvikling de siste årene – både i antall og form – noe basebarnehager og gigantbarnehager vitner om. Her tar vi opp hva barnehagen kan inneholde.

NR 22 MANGFOLD I BARNEVERNET I løpet av de siste ti årene har antallet bekymringsmeldinger til barnevernet blitt fordoblet, mens bemanningen økte med 27 prosent. En slik utvikling er ikke bærekraftig, og den får konsekvenser vi ikke ønsker.

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er gratis.

Fokus

Det er et grunnleggende behov for oss mennesker å kunne oppleve skjønnhet. Deltakelse i kulturlivet og hjelp til å formidle følelser gjennom kunstneriske uttrykksformer, kan gjøre underverker for den enkelte.

Helsefremmende kunst og kultur Wegard Harsvik leder samfunnsarbeidet i Fagforbundet, og er tidligere statssekretær i Kulturog kirkedepartementet og i Helse- og omsorgsdepartementet.

Temaet kultur og helse opptar meg av flere grunner: Først og fremst dreier det seg om å gi mennesker i dette landet bedre helse og et bedre liv, dernest dreier det seg om deltakelse og demokrati – at alle skal ha en stemme i samfunnet. Det dreier seg også om at vi som samfunn trenger alle som bor her, uansett hvem de er og hvor de kommer fra. Vi må gjøre hva vi kan for at alle skal kunne fungere best mulig. Gi mennesker verdighet, selvtillit og muligheter til å bygge seg et liv. For noen år siden ble det gjennomført kunstfaglige prosjekter i den såkalte mottaksklassen ved Hersleb skole i Oslo for nyankomne innvandrerbarn med lite norskkunnskaper. Et av målene var nettopp å fokusere på den enkeltes uttrykksbehov i en situasjon hvor språket ikke strakk til. Elevene skulle lage et bilde. Deretter skulle de skrive om bildene sine i samarbeid med norsklæreren. Noe av det viktigste ved disse prosjektene var at arbeidene skulle utstilles, at det var planlagt en skikkelig vernissasje. Barna visste dermed fra starten at bildene skulle vises, at deres arbeid skulle bli sett.

36 < Fagbladet 10/2011

Erfaringene var at elevene vokste enormt på dette prosjektet; det gav dem økt selvfølelse og egenverd. Ei jente fra Iran på 14 år, som kom til Norge som 12-åring, sa følgende: «Da jeg bodde i mitt hjemland, var jeg klok. Da jeg kom til Norge, ble jeg dum. Nå føler jeg meg ganske klok igjen.» Det er en klar sammenheng mellom kultur og helse, viser de siste årenes forskning. Det er for så vidt ikke noe nytt. Kunst og kultur som virkemiddel i helseøyemed har vært kjent siden antikken. Aristoteles mente at datidens lange teaterforestillinger lutret sjelen. Annenhver nordmann får en psykisk lidelse i løpet av livet.

oppstå som følge av sosiale forhold som fattigdom og bolignød, rusmisbruk og noen ganger alvorlig kriminalitet. Den rammer barn og ungdom, voksne i og utenfor arbeidslivet, funksjonshemmede og eldre, samt mennesker som befinner seg i institusjoner som sykehjem, rehabiliteringssentre og fengsler. Barn og unge er de absolutt svakeste når det gjelder å bli sett eller hørt med sine behov. Mellom 15 og 20 prosent av alle barn og unge i Norge har psykiske plager. I Oslo er rundt ti prosent av barn og unge behandlingstrengende. Innvandrerbarn synes å være spesielt utsatt.

«Det er billigere å bygge en barndom enn å reparere en voksen.» Depresjon er den mest utbredte plagen og den støste årsaken til uførhet. Lidelsen koster Norge flere titalls milliarder kroner hvert år i tapte arbeidsinntekter og sykefravær. Psykisk sykdom har ofte store sosiale konsekvenser eller kan

Det kan være svært utfordrende å være innvandrerungdom. De er ofte under krysspress fra ulike kulturer. En ungdom sier det slik: «Hvis jeg skal være som vennene mine, svikter jeg foreldrene mine. Hvis jeg gjør som foreldrene mine vil, svikter jeg vennene mine.»

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Vi har mange eksempler på at kunst og kultur kan virke forløsende i en situasjon med språklige og kulturelle barrierer. Når barna får hjelp til å uttrykke seg gjennom kunstneriske uttrykksformer, kan de også få en kanal for kommunikasjon og kontakt, gode mestringsopplevelser og en mulighet til å bryte barrierene. Deltakelse i kulturaktiviteter kan rett og slett være en måte å oppnå bedre og raskere integrering i samfunnet på. Et likeverdig kunst- og kulturtilbud til hele befolkningen innebærer tilrettelegging og bistand til dem som ikke på egen hånd makter å delta i ordinære kulturtilbud – enten på grunn av funksjonshem-

ming, kronisk sykdom eller av sosiale årsaker. Kunst og kultur har stor verdi i seg selv. Samtidig har satsing på kunst og kultur stor betydning for andre samfunnsformål. Ut fra den erkjennelsen at et godt utviklet kulturliv også kan virke forebyggende i helsesammenheng, er det liten tvil om at kulturfeltet bør styrkes ytterligere. En annen historie handler om en flyktninggutt som også deltok i kunstprosjektet på Hersleb skole med utgangspunkt i Edvard Munch. Først besøkte elevene museet og så på bildene, deretter skulle de selv lage et bilde. Gutten tegnet en mor som bærer

sitt barn med et skrik om munnen – en blanding av Madonna og Skrik – hans egen mor som med fare for sitt liv flyktet over grensen for å bringe sin sønn i sikkerhet. Denne gutten hadde sine behov og historier, men erfaringene kan ganske sikkert overføres til andre. Kanskje kan kunst på en skånsom måte hjelpe barn og unge som har vært utsatt for traumer til å formidle sine erfaringer på et uttrykksnivå som de selv tåler? Det fins flere tilsvarende historier – sterke fortellinger som barn bærer med seg, som de trenger å dele. Det er viktig å sette ressurser inn på å gi barn en god start i livet. Det er billigere å bygge en barndom enn å reparere en voksen. Fagbladet 10/2011 < 37

Foto. Heidi Steen

Seksjonsleder

Kirkelimbo Den norske kirke har lagt ut på reise. Ingen vet ennå helt hvor den ender, bare at det er mange viktige holdeplasser underveis – ikke minst for dem som har kirken som arbeidsplass. Når forholdet mellom stat og kirke endres, berører det store verdier og handler om mer enn den enkeltes tro. Et bo-oppgjør mellom staten og Den norske kirke angår i praksis hele samfunnet. For medlemmene framstår Den norske kirke først og fremst som lokal, og mange tenker på kirken som sokne- eller kommunekirke heller enn statskirke. Det må den få fortsette å være. Fagforbundet godtar at forholdet mellom staten og Den norske kirke endres, men ønsker at Stortinget ikke bare vedtar en rammelov, men er aktiv som lovgiver for kirken, og bidrar til å holde den både landsdekkende og lokal, slik at medlemmene får de kirkelige tjenestene de ønsker – på hjemmebane. Kirkeforliket omfatter en avgrenset periode fra 2009 til 2013. Hva skjer Alle skal ikke ha like funksjoner, men likere vilkår på arbeidsplassen.

etterpå? Fagforbundet ønsker et interkommunalt kirkelig samarbeid som kan gi felles virksomhets- og arbeidsgiveransvar for alle ansatte lokalt. For mange ansatte og deres organisasjoner er det et problem å ha det slik som det er i dag, med to forskjellige arbeidsgivere på samme lokale arbeidsplass (fellesrådsansatte og statlig ansatte). Alle skal ikke ha like funksjoner, men likere vilkår METTE HENRIKSEN AAS på arbeidsplassen. I tillegg må gravferdsforvaltning bli et kommunalt ansvar, og styrking av demokratiet må fortsette, med direktevalg og forholdstall på alle nivåer. Forslaget til ny paragraf i grunnloven omtaler Den norske kirke som «Norges Folkekirke». Det er et fint navn, for det er nettopp det vi fortsatt må tilstrebe: En tilgjengelig og nær folkekirke, en kirke for hele folket. Fagforbundet har alltid lagt vekt på at en solid kommuneøkonomi er det beste grunnlag for trygge arbeidsplasser, god kvalitet og gratis tjenester for innbyggerne der de hører hjemme. 38 < Fagbladet 10/2011

NM: Fra konkurransen for barneog ungdomsarbeidere under YrkesNM i Stavanger i 2008.

Ønsker at alle fylker deltar i Yrkes-NM I 2012 skal Yrkes-NM for barneog ungdomsarbeidere gjennomføres på Lillestrøm i november. Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) oppfordrer alle fylker til å delta i konkurransen. Seksjonen har laget en egen håndbok, og håper den kan bli et godt verktøy for lettere å sette i gang arbeidet i fylkene. May-Britt Sundal har et koordinerende ansvar i forbindelse med Yrkes-NM for barneog ungdomsarbeidere. Hun vil være behjelpelig med hjelp og støtte til alle fylker som ønsker å delta. May-Brit er tillitsvalgt i Fagforbundet Ringerike, og kan nås på e-post: ma-sunda@online.no.

Tidligere leder for TeoLOgene blir ordfører Ole Jacob Flæten (Ap), tidligere leder av Fagforbundet TeoLOgene, blir ordfører i Skedsmo kommune for perioden 2011–2015. Flæten er fortsatt medlem av Fagforbundet TeoLOgene. Arbeiderpartiet får ordførervervet med støtte fra SV og sentrum.

Kulturmidler for 2012 LOs kulturog fritidspolitiske utvalg tildeler støtte til kulturtiltak. Støtte kan gis til prosjekter og til etablering av tiltak, men ikke til ordinær drift. Prioriterte kulturtiltak skal fremme viktige kulturpolitiske prioriteringer i LOs prinsipielle handlingsprogram. Her er det videre rammer og større «LOdel» enn det som gjelder for løpende kulturtiltak (se under). Det fastsettes ikke generelle maksimalgrenser eller krav til egenandel. Kulturutvalget

avgjør hvilke tiltak som skal prioriteres for kommende år. Søknadsfrist for prioriterte tiltak er 31. desember 2011. Løpende kulturtiltak får mindre økonomisk støtte enn prioriterte kulturtiltak, og kravet til egeninnsats er større. Denne type støtte fordeles fortløpende ut fra følgende prinsipper: • Maksimalt stønadsbeløp: 25.000 kroner (kan avvikes i spesielle tilfeller). • Maksimal LO-del: 50 prosent av kostnadene.

os/!7!.!3122!

1J3JPO

LVMUVSBWJT GPS CBSOFIBHBS PH TLVMBS

IBP CLO JBD QBL F QO¬??BI Bw!Tpmwfjh!Cmjoeifjn! !Cfoejyfo Nbohtdipv!3122 Ufp!ibs!mphf!gps!efj!boesf! j!lmbttfo/!Ibo!ibs!tbhu!ibo! lbo!tznkf-!nfo!efu!lbo!ibo! kp!jllkf/!Ph!op!ibs!m¿sbsfo! tbhu!bu!efj!tlbm!ib!cbejoh! lwbs!wflf/!Lwb!tlbm!ibo!hkfsf! op@!Efu!cmjs!jllkf!folfmu!gps! Ufp-!gps!lwb!fs!fjhfoumfh!fj! wflf@!Ph!lpsmfjt!tlbm!ibo! lpnf!voob!mÀhob!tj-!tpn! gpssftufo!tpnnf!j!lmbttfo! jllkf!ifjmu!usvs!q !mjlfwfm/ Kb-!lpsmfjt!tlbm!fjo!lpnf! tfh!vu!bw!fj!tmjl!lojqf@!Efuuf! fs!fju!hpeu!tqÀstn m-!ph!fh! n !nfehkf!bu!fh!wbsu!tw¿su! gpswjufo!q !lpsmfjt!gpsgbu. ubsfo!wjmmf!g !Ufp!vu!bw!efuuf/! Vbotfuu!lwb!mÀztjohb!n uuf! wfsf-!wjmmf!ip!wfm!nfegÀsf!fju! fujtl!ejmfnnb!fmmfs!up@!Fmmfs! j!wfstuf!gbmm!wfsf!fj!uÀwfuf! lwbtjmÀztjoh@!

Ufp!g s!efu!ujm-!ibo-!t !!nzlkf! lbo!wj!tfjf!vubo! !bwtmÀsf!bmu/! Efoof!mftbsfo!fs!j!bmmf!gbmm! gpsoÀhe!nfe!tmvuufo/ Ufp!j!usÀccfm!fs!efo!gÀstuf! cplb!ujm!Tpmwfjh!Cmjoeifjn! Cfoejyfo/!Gpsgbuubsfo!kpccbs! tkÀmw!j!tn tlvmfo-!t !ip!tlsjw! pn!lkfoef!njmkÀ!ph!qspcmfn. tujmmjohbs/!Gpsmbhfu!ujms s!cplb! gps!cbso!nfmmpn!6!ph!:! s/ Upzoj!Upcfll

P¬IS?~Q LD PQGBOKB* SFKA

SfebluÀsbs;!Qfs!Pmbw!Lbmef. tube!ph!Iboof!Csbnoftt Nbohtdipv!3122! Efuuf!fs!fj!gftucpl!gps!bmmf! tpn!csfoo!gps!cbsofmzsjll/! 27!fubcmfsuf!mzsjlbsbs!ibs! tlsjwf!ozf!fmmfs!hkfoejlub! fmesf!ejlu/!Ph!bmu!tbnbo!fs! jmmvtusfsu!bw!°zwjoe!Upstfufs-! Johfs!Mjtf!Cfmtwjl-!Bljo!

Ev{bljo-!Ibsbme!Opsecfsh! ph!Ijmef!Lsbnfs/!Nfo!t !ibs! jllkf!cplb!m hf!bncjtkpobs! ifmmfs-!ip!ubs!ofnmfh!n m!bw! tfh!ujm! !cmj!efo!ozf!cbsof. ejlucplb/!Q !nbohf!n ubs! wjm!ip!usvmfh!lmbsf!efu/! Ejlub!ibs!tups!tqfoowjeef! j!ufnb-!gpsn!ph!j!bmefsfo! q !cbsob!tpn!ejlub!fs!sfuub! npu/!Ifs!fs!à!fjsf!lsfwkboef! ejlu!tpn!gÀsfs!ujm!bu!cbsob! lbo!wfltf!nfe!tbnmjohb-! tbntuvoeft!tpn!efj!à!ftuf! lbo!ß!oof!oplp!tpn!usfgg! efj/!Nbohf!bw!efj!zoh. tuf!mftbsbof!wjm!pht !ib! njotu!mjlf!tups!hmfef!bw!efj! hsbß!tlf!hsfqb-!jllkf!njotu! fs!ejbmphfo!nfmmpn!ufltufo! ph!jmmvtusbtkpobof!j!nbohf! ujmgfmmf!tufslf!ph!hpef/!Efu!fs! jllkf!bmmuje!efu!gvohfsfs!o s! tkÀmwf!ufltufo!cmjs!csvlu!tpn! fju!hsbß!tl!wfslfnjeefm-!nfo! ujm!eÀnft!j!ejlufu!Ef!tmfnnf! tmbohfof!j!Ptmp!tlsjwf!bw! Dbuisjof!HsÀoebim!lmbsfs! jmmvtusbuÀs!Johfs!Mjtf!Cfmtwjl! !g !ufltufo!tpn!tmzohfs!tfh!

ofepwfs!tjefof-!ujm! !gvohfsf/! Bu!efu!hsbß!tlf!vuuszllfu! wbsjfsfs-!hkfs!pht !tbnmjohb! wbsjfsu!ph!nbohgbmejh/!Cplb! fs!ujmubmboef! !tk !q /!Ev!g s! mztu!ujm! !tfukf!efh!ofe!nfe! tbnmjohb!o s!ev!cmjs!nÀuu! bw!fj!gsbntjef!tpn!c ef!fs! efubmksjl-!gbshfsjl!ph!ibs! pwfssbtlboef!ph!lsfbujwf! ufjlojohbs/!Ijmef!Lsbnfs!tjof! gbshftufslf!ph!tbnbotfuuf! jmmvtusbtkpobs!fs!j!ujmmfhh!fju! iÀhefqvolu!q !efo!mzsjtlf! sfjtb/! Efoof!tbnmjohb!gvohfsfs! hpeu-!c ef!gps!iÀhumftjoh!ph! gps!efj!bw!cbsob!tpn!zotlkfs! !mftf!tkÀmw/!IÀhumftjohb! cmjs!pht !gpstufslb!bw!bu!efj! njotuf!lbo!gzmhkf!szunfo!ph! gpsnb!j!ejlub!sfjou!hsbß!tl-! tmjl!wjm!efj!pht !g !gpstufslb! efo!szunjtlf!pqqmfwjohb!bw! ejlub/!Ph!lbotlkf!wjm!oplpo! pqqebhf!bu!fju!ejlu!pht !lbo! wfsf!vubo!sjn!ph!szunf@ Efuuf!fs!fj!ejlutbnmjoh! ! ub!nfe!tfh!wjebsf/! Kvejui!TÀsivt!Mjumfibnbs

Distribuert med Fagbladet

M>MM> BO PG¬O¬S>O Bw!Ibot!Tboef-! jmmvtusfsu!bw!Tjmkf!Hsboibvh! Dbqqfmfo!Ebnn!3122 Qbqqfo!ujm!Uvwb!fs!jllkf!ifjmu! tpn!boesf!qbqqbfs/!Lwbs! tpnnbs!cmjs!ibo!ofnmfh! tkÀsÀwbs-!ph!sfjtfs!nfe!efo! tw¿sf!ubolcjmfo!tjo!gps! ! sÀwf!fjo!jootkÀ/ Efuuf!fs!jllkf!fj!gÀsftfjfmfh! gpsufmkjoh!q !oplpo!n uf/! Fh!usvs!jllkf!fh!wjm!sÀqf!gps! nzlkf!bw!efu!tpn!tlkfs-!gps! e !Àzefmfhh!fh!pwfssbt. ljohb/!Nfo!efu!tpn!fs-!fs! bu!qbqqbfo!ujm!Uvwb!jllkf!fs! fjo!tkÀsÀwbs!tpn!tufm!hvmm!ph! tlbuubs!gs !tljq!vuf!q !ibwfu/! Ibo!csvlfs!qjsbuwfsltfneb!tj! ujm!efu!hpef/!Gps! !g !ujm!efuuf! ozuubs!ibo!ubolcjmfo!tjo-!ph! efoof!tpnnbsfo!fs!Uvwb! tups!opl!ujm! !g !wfsf!nfe/ Nfjs!wjm!fh!gblujtl!!jllkf! tfjf-!nfo!Uvwb!g s!fj!sfjtf! tpn!ip!jllkf!lkfn!ujm! ! hmÀznf/ Fh!lkfoofs!bu!fh!mjltpn!tju! ph!hbqbs!mjuu!nfe!nvoofo! foe !fuufs! !ib!mftf!efoof! cplb/!Ip!wbs!t !vmjl!bmu!boob! fh!oplpo!hpoh!ibs!mftf/!Fh! wbs!mfohf!vtjllfs!q !pn!efu! wbs!fj!tmbht!tboo!gpsufmkjoh! fh!mbt-!fmmfs!pn!efu!cfssf! wbs!pqqtqjoo/!Fh!fs!gsbnmfjt! vtjllfs/ Jmmvtusbtkpobof!ujm!Tjmkf! Hsboibvh!fs!efubmksjlf!ph! npsptbnf/!Efj!fs!jgÀmhkf! Xjljqfejb!Èejhjubmf!lpmmbtkbs! bw!gpuphsbß!!ph!gsjiboet. bscfje!tpn!nbmfsj!ph!ufjl. ojoh/!Vuuszllfu!fs!pguf!c ef! fltqsfttjwu!ph!gÀmtpnu/É!Efu! fs!fh!tbne!j/ Fmjo!Npfo!Lbsmtfo

JLMM LD JFHHL BIPH>O HG¬OBQ¬V JLMM LD JFHHL BIPH>O AVO Bw!Lbsj!Tubj Tbnmbhfu!3122! Npqq!ph!Njllp!fs!up!ifjmu! ozf!ß!hvsbs!j!opstl!cbsof. mjuufsbuvs/!Efj!pqqusfs!j!ß!sf! qfjlfcÀlfs!gps!efj!njotuf-! ufjlob!ph!psetfuu!bw!Lbsj! Tubj-!tpn!wj!nfmmpn!boob! lkfoofs!gs !cÀlfof!Kblpc!ph! Ofjlpc!ph!Cmpesjl/!! Npqq!ph!Njllp!fs!up! hmbef!ph!fouvtjbtujtlf!uzqbs! tpn!mjlbs! !tbnmf!q !ujoh/! Lwbs!cpl!iboembs!pn! !gzmmf! pqq!fj!lpsh!fmmfs!fjo!usblups! nfe!bmu!efj!ß!oo!bw!lwbsu! tmbh;!Tupsf!ph!tn !lkÀsfuÀz-! hvmf!ph!tÀuf!ezs/!Ph!q !tjtuf! tjef!lbo!cbsob!wfsf!nfe!ph! tfjf!obno!q !à!fjsf!lkÀsfuÀz! ph!ezs/ Bmu!fs!ibmef!j!gsjtlf!gbshbs! ph!nfe!tn !mpllfcjubs!q ! tpnnf!bw!tjefof!tpn!g s!ptt! ujm! !mvsf!q !lwb!wj!g s!tk !o s! wj!cmbs!pn/! Npqq!ph!Njllp!fmtlbs! jllkf!cfssf!lkÀsfuÀz!ph!ezs/! Efj!up!gÀstuf!cÀlfof-!tpn! iboembs!pn!nbu!ph!ujoh! tpn!Npqq!ph!Njllp!fmtlbs-! ß!oo!ev!pnubmf!bw!q !xxx/ qjsjpo/op/! Upzoj!Upcfll

HLJ) I> LPP I>DB CBPQ Bw!Ck sl!Ckbslbe uujs Tbnmbhfu!3122 Ezsb!j!Tpmtlphfo!tlbm!mbhf! w sgftu/!Efu!cmjs!usbwfmu/! Tpnnf!bw!ezsb!tÀw-!tpnnf! cfssf!uvmmbs!ph!uÀztbs-!ph!efj! tpn!kpccbs!q -!usfoh!ikfmq/!! J!efoof!cplb!tqfmbs! mftbsfo!fj!hbotlf!tups!spmmf/! Q !lwbs!tjef!cmjs!ofnmfh! cbsofu!jowjufsu!ujm! !efmub;! Lbo!ev!uÀslf!ezsb!tpn! cbebs-!lbo!ev!cm tf!q !o s! tfcsb!ibs!wpoeu-!fmmfs!wfsf! nfe!ph!spqf!mjuu!q !ezsb@! Tmjl!ifme!efu!gsbn!hkfoopn! ifjmf!cplb-!ph!tpn!sjnfmfh! fs-!wbolbs!efu!pht !tlsÀzu!ujm! tmvuu!ujm!efo!tpn!ibs!wpsf! à!jol!ujm! !ikfmqf!ujm/ Efu!fs!oftufo!t !fjo!tlvmmf! tfuu!bu!efoof!cplb!ibeef! wpsf!j!tujw!qbqq-!gps!o s!ezs! tlbm!ljumbtu!ph!lzttbtu!ph! nbttfsbtu-!t !n !efu!ujm!tmvuu! tzobtu!buu!q !cpltjefof/!Nfo! efu!hkfs!jllkf!t !nzlkf-!ph! vbotfuu!t !wjm!efuuf!wfsf!fj! cpl!nbohf!bw!efj!njotuf!wjm! ib!tups!hmfef!bw! !ub!efm!j/! Ufol! !g !wfsf!nfe!j!fj!cpl" Upzoj!Upcfll

HKLQBORA CH F KLOT>V @RM

upqqfo-!nfo!mvllbtu!q !efo! n ufo!bu!fjo!lmbsfs! !qsftufsf! cfusf!foo!c ef!fjo!tkÀmw!ph! boesf!ibeef!usvee/ Gps!tkÀmw!pn!Ibvl!JM!Sbve! fs!pwfsmfhof!j!c ef!gztjll!ph! uflojll!q !gpucbmmcbofo-!ibs! Lopufsve!GL!oplp!boob/!Efj! ibs!usv!q !lwbsboesf-!ph!efj! ibs!fju!tjoof!tpn!efj!lmbsfs! ! ozuuf!ujm!oplp!lpotusvlujwu/ T !g s!efu!ifmmfs!wfsf!bu!efj! jllkf!wjoo!lbnqfo/!Efu!fs! efj!wbof!nfe/!Nfo!efj!lmbsfs! !hj!uÀgß!ohbof!q !Ibvl!JM! Sbve!hpe!ph!vwfoub!npu. tuboe/!Ph!jllkf!njotu!Ñ!efj! lmbsfs! !ijoesf!efj!ipwnp. ejhf!nputuboebsbof!j! !h ! wjebsf!j!Opsxbz!Dvq/ Gps!tpn!lkfou!fs!fjhfo! tvltftt!wfm!ph!csb-!nfebo! boesf!tjo!ß!btlp!ifmmfs!jllkf! fs! !gpsbluf/ Gpsufmkjohb!fs!efo!tbnf! hpef!Ebwje!npu!Hpmjbu. gpsufmkjohb!tpn!wj!ibs!iÀzsu! à!fjsf!hpohfs/!Foejohb!fs! jllkf!ifjmu!tpn!j!ijtupsjb! gs !Cjcfmfo-!ph!wfslfnje. efmb!tpn!wfsu!csvluf-!fs! mjuu!boomfjt-!nfe!ivnps!ph! nfslfmfhf!lbsblufsbs!tpn! Hfjs!Mvewjhtfo-!gbs!ujm!fjo!bw! tqfmbsbof!q !Ibvl!JM!Sbve! ph!kpvsobmjtu!j!Czbwjtb-!nfo! efu!fs!ijtupsjb!pn!efj!tn ! npu!efj!tupsf-!efj!tpn!johfo! ibs!usv!q -!npu!efj!tpn!bmmf! ibs!usv!q / Fju!boob!pseubl!tpn!qbttbs! hpeu!ujm!efoof!gpsufmkjohb-!fs! ÈIpwnpe!tu s!gps!gbmmÉ/ Kbnnfo!g s!jllkf!Mbst! N¿imf!qmbtt!ujm!fj!mjub! lk¿smfjltgpsufmkjoh!pht !j! MftfmÀwf.cplb/!Ufjlojo. hbof!ujm!Tufjobs!Npmeftube!fs! npsptbnf!ph!vuuszlltgvmmf-! tqftjfmu!mjlfs!fh!gsbntujmmjohb! ibot!bw!ufssjfsfo!Sfobuf/! Ufjlojohbof!tu s!hpeu!ujm! jooibmefu!j!gpsufmkjohb/ Fmjo!Npfo!Lbsmtfo

Bw!Mbst!N¿imf-!ufjlojohbs! bw!Tufjobs!Npmeftube! Dbqqfmfo!Ebnn!3122

EBKOFH >KA

Fj!npsptbn!gpsufmkjoh!pn! ! mvllbtu!npu!bmmf!peet/!Jllkf! mvllbtu!q !efo!n ufo!bu! fjo!fs!cftu!ph!o s!ifjmu!ujm!

Ifosjl!Boe!fs!fj!ifjmu!wbomfh! boe!tpn!czskbs! !mvsf!q !

Bw!Boob!S/!Gpmlftube Tbnmbhfu!3122

Upzoj!Upcfll

EBFAF

Bw!Kpiboob!Tqzsj-!pntfuu! bw!Ibmejt!Npsfo!Wftbbt-! jmmvtusfsu!bw!Upokf!TusÀn! Tbnmbhfu!3122 Cplb!pn!Ifjej!fs!241! s!hbn. nbm-!nfo!lmbsfs!gsbnmfjt! ! hsjqf!ozf!mftbsbs!j!bmmf!bmesbs/ Efo!lwjllf!ph!gpsfmesfmbvtf! tn kfoub!Ifjej!lkfn!ph!tlbm! cv!ipt!cftufgbsfo!tjo!j!efj! twfjutjtlf!Bmqbof/!Cftufgbsfo! fs!fjo!jooftmvuub!fjotuÀjoh-! nfo!nfe!Ifjej!tj!ikfmq!cmjs!mj. wfu!ibot!mztbsf!ph!sjlbsf/!Efuuf! h s!pht !boesf!wfhfo/ Ijtupsjb!pn!Ifjej!ibs!cmjuu! hjuu!vu!à!fjsf!hpohfs!ph!q ! à!fjsf!tqs l-!c ef!tpn!cpl!ph! tpn!tfsjf!ph!ß!mn/!TkÀmw!ibs!fh! c ef!cmjuu!mftfo!gps-!mftf!tkÀmw! ph!tfuu!ijtupsjb!q !uw/!Efu!wbs! mjlfwfm!jllkf!oplp!qspcmfn! ! pqqmfwf!gpsufmkjohb!jhkfo/ Kpiboob!Tqzsj!tjof!gbshf. sjlf!tljmesjohbs-!pntfuuf! gs !uztl!ujm!opstl!wfe!Ibmejt! Npsfo!Wftbbt-!fs!folmf-!nfo! mjlfwfm!fggflugvmmf/!Efj!tqfhmbs! tufnojohbs!j!c ef!nfooftlf! ph!obuvs/ Vuhbohtqvolufu!gps!gps. ufmkjohb!fs!usjtu-!nfo!t !lkfn! Ifjej!ujm!cftufgbs-!ph!bmu!cmjs! nzlkf!mztbsf!ph!hmbebsf/!T ! cmjs!Ifjej!tfoe!cpsu!ujm!tupscz. fo-!ph!ijtupsjb!cmjs!jhkfo!usjtu-!

gÀs!efo!wftmf!kfoub!g s!lpnf! ujmcblf!ujm!hfjufof-!hsbofof-! cftufnps-!Qfufs!ph!jllkf!njotu! cftufgbs/ Fj!gpsufmkjoh!pn! !ib!fju! e smfh!vuhbohtqvolu!gps!fju! hpeu!mjw-!nfo!bu!efu!mjlfwfm! lbo!tov-!ph!fj!gpsufmkjoh!pn!bu! efu!bmesj!fs!gps!tfjou! !tov!ph! wfmkf!efu!hpef/ Fmjo!Npfo!Lbsmtfo

BD PM¬O, BD Q¬O Pqfsbtkpo!ifnnfmjh0 Tmbohf!j!qbsbejt Bw!Cfouf!Csbumvoe Nbohtdipv!3122 Gpsfmtljoh-!tkbmvtj-!wfootlbq-! hmfef-!tlvgß!oh-!tqfoojoh-! pqquvsbs!ph!ofeuvsbs/!J!Cfouf! Csbumvoe!tjof!mfuumftucÀlfs!pn! Iboob!'!Fnnb!2!ph!3-!4!ph!5-! nÀufs!wj!Iboob-!tpn!lkfn!pqq! j!vmjlf!tjuvbtkpobs-!nfjs!fmmfs! njoesf!gsjwjmkvh-!tbnbo!nfe! cftufwfojoob!Fnnb/! J!Fh!tqÀs0Fh!uÀs!Àotlkfs! Iboob!tfh!lk¿sbtu!gpsej!Fnnb! ibs!lk¿sbtu/!Iboob!fs!uÀgg!ph! ubs!hsfq!tkÀmw-!gps!t ! !g !tfh! fjo!lsbgujh!tnfmm/!Nfo!ujoh! pseobs!tfh!ujm!efu!cfusf/! J!Pqfsbtkpo!ifnnfmjh!wjm! Iboob!ph!Fnnb!pseob!nfe! lk¿sbtu!ujm!npsb!ujm!Iboob/!Nfo! efu!fs!jllkf!bmmuje!ujoh!h s!tmjl! efj!ibs!ufolu/ J!Tmbohf!j!qbsbejt!cmjs!tz. efouvsfo!jllkf!ifjmu!tmjl!Iboob! ibeef!ufolu!tfh/!Lk¿sbtufo! Tkvs!g s!tfh!fjo!oz!wfo-!ph! npsb!nÀufs!pht !fjo!oz!wfo/! Cs uu!fs!efu!johfo!tpn!mfhh! nfslf!ujm!pn!Iboob!fs!efs/!Lbo! ifoef!fs!efu!mjlf!hsfjuu!bu!ip! sÀnfs!/// Csbumvoe!ufl!mftbsfo!nfe! q !tqfooboef!ph!lkfotmfhf! sfjtfs!ph!usfgg!opl!nbohf!vohf! kfoufs!ph!hvubs!nfe!efttf! cÀlfof/!TkÀmw!pn!cÀlfof!j!ip. wvetbl!fs!gps!vohf!mftbsbs!gs ! 9. stbmefsfo-!fs!efu!hpe!vo. efsibmeojoh!pht !gps!wbltof/! Efu!fs!mfuu! !cmj!sjwfo!nfe!j! gpsufmkjohbof!ujm!Csbumvoe/!Efu! fs!mfuu! !njoobtu!efj!tufslf! lkfotmfof!tpn!sjw!j!fjo!tpn!

voh-!ph!tpn!efs!ph!e !fs!t ! bmwpsmfhf-!nfo!tpn!o s!fjo!tfs! ujmcblf!q !efj!j!fuufsuje-!jllkf! fs!t !bmwpsmfhf!mjlfwfm/ Btusje!Fjeibnnfs!!Ikfmnfmboe

BKABIFD PJ~P¬PHBK Í BKABIFD ?«PG Bw!Dbnjmmb!Mvoetufo Tbnmbhfu!3122 Foefmjh.cÀlfof!ibs!nf!pht ! nÀuu!ujemfhbsf/!Efuuf!fs!spcvt. uf!ph!hpef!qfjlfcÀlfs!gps!efj! njotuf/!Op!lkfn!efo!twfotlf! jmmvtusbuÀsfo!Dbnjmmb!Mvoetufo! nfe!up!ozf!cÀlfs!j!tfsjfo-! ofnmfh!Foefmjh!tn tÀtlfo!ph! Foefmjh!c¿tk/ Efttf!cÀlfof!fs!gbshftufslf-! efubmksjlf!ph!hpef! !ibmef!j!ph! jllkf!njotu!cmb!j/!Ifs!nÀufs!nf! efj!gbshfsjlf!ß!hvsbof!Lbojob-! Wftmfgboufo!ph!Nbllvt/!Ph! Nbnnbgboufo!ph!Qbqqb. gboufo/!J!Foefmjh!tn tÀtlfo! mvsfs!Wftmfgboufo!wfmejh!q ! lwjgps!nbnnbgboufo!ibs!g uu! t !tups!nbhf/!Fs!efu!gpsej!ip! ibs!fuf!gps!nzlkf-!usv@!Nfo! jooj!nbhfo!ujm!nbnnb!gboufo! mjhh!efu!fj!mjub!twbsu!tÀtufs! tpn!tlbm!ifjuf!Njoj!gboufo/!Ph! Wftmfgboufo!hmfs!tfh!ujm!tÀtufsb! lbo!wfsf!nfe!ph!!tqfmf!gpucbmm-! fmmfs!foe !cfusf-!ujm!ip!lbo!tu ! j!n m/! QfjlfcÀlfof!ujm!Mvoetufo! iboembs!pn!lwbsebhtmfhf! ifoejohbs!ph!cmjs!gpsubmef!q ! fjo!n uf!tpn!fs!mfuu! !gpstu -! pht !gps!efj!njotuf/!Nbohf! bw!cpsob!wjm!lkfoof!tfh!jhkfo! j!Wftmfgboufo!tpn!tlbm!m¿sf! tfh! !h !q !ep!q !qpuub-!ph! o s!Wftmfgboufo!h s!svoeu!ph! wfoubs!q !ozf!tÀtlfo/! Efj!tufslf!gbshbof!ph!efo! bsujhf!tusflfo!hjs!efttvubo! cÀlfof!jooibme!ifjmu!vubo! ufltu-!ph!hkfs!bu!gpsufmkjohbof! gvohfsfs!hpeu!tpn!fju!bw!efj! gÀstuf!nÀub!efj!njotuf!g s!nfe! cÀlfs!ph!mjuufsbuvs/!Efsnfe! lmbsfs!ufltufo! !vugzmmf!ufjlojo. hbof!q !fjo!hpe!n uf/! Kvejui!TÀsivt!Mjumfibnbs

?>OK>P BFDKB SFQP>O

Bokmeldingar

lpsmfjt!efu!wjmmf!ib!wpsf! !wfsf! oplp!boob/!Fjo!lbuu-!fjo!ivoe! fmmfs!fj!à!bhhfsnvt/!Nfo!fs! efu!t !nzlkf!cfusf! !wfsf!oplp! boob!foo!tfh!tkÀmw@! Ifosjl!Boe!fs!fj!tznqbujtl! cpl!pn!efu! !ß!oof!vu!lps!hpeu! fjo!fjhfoumfh!ibs!efu!tpn!tfh! tkÀmw/!Efu!fs!gpsoÀzfmfh! !tk ! lpsmfjt!Ifosjl!tfs!vu!tpn!lbuu! fmmfs!ivoe!j!fjo!boeflspqq-! ph!tbntuvoeft!mfuu! !tk !lps! ujmgsfet!ibo!fs!o s!ibo!ß!oo!tfh! tkÀmw!q !tjtuf!tjef/! Cplb!pn!Ifosjl!Boe!fs! szlboef!gfstl/!Ip!wbsu!mbotfsu! q !Tupse-!ifjnqmbttfo!ujm! gpsgbuubsfo-!j!bvhvtu/!Efu!n ! wfsf!mpw! !i qf!bu!wj!g s!nÀuf! Ifosjl!Boe!buu!j!à!fjsf!cÀlfs! gsbnpwfs/

Sfejhfsu!bw!Obob!Sjtf. Mzovn!ph!Sbhogsje!Uspibvh-! jmmvtusfsu!bw!Boob!Gjtlf Tbnmbhfu!3122

J!Cbsobt!fjhof!wjutbs!ß!otu! !wjutbs!tpn!qbttbs!gps!bmmf!iÀwf! ph!bmmf!uzqbs!ivnps/!Kb-!efj!fs! gps!cbso-!nfo!nbohf!bw!efj! fs!njotu!mjlf!npsptbnf!gps! wbltof/!Fj!zqqbsmfh!cpl!gps!fj! izhhkftuvoe!nfe!c ef!cbso! ph!wbltof-!nfe!boesf!pse/ Cbsobt!fjhof!wjutbs!fs! tfoef!joo!bw!mftbsbof!bw!Opstl! Cbsofcmbe/!Oplsf!bw!wjutbof!fs! hpef!ph!hbnmf-!nfebo!boesf! fs!hbnmf!ph!lbotlkf!jllkf!gvmmu! t !hpef-!nfo!ivnps!fs!kp! qfstpomfh/ Wjutfcplb!fs!efmu!joo!j!21!lb. qjuufm!fuufs!ufnb-!tmjl!bu!wjtt!ev! Àotlkfs! !gpsufmkf!fjo!twfotlf. wjut!fmmfs!fjo!tlvmf.wjut-!t !lbo! ev!cfssf!h !ujm!lbqjuufmfu!tpn! ibs!tmjlf!wjutbs/ TkÀmw!mp!fh!cftu!e !fh!mbt! wjutbof!j!lbqjuufmfu!pn!ezs! ph!hsÀotblfs/!Fmfgbou.wjutbs! !tmvuubs!mjltpn!bmesj! !wfsf! npsp!tbnf/!Ifs!fs!oplsf!eÀnf; Lwb!hkfs!fmfgboubof!o s! efj!jllkf!wfju!lps!nzlkf! lmpllb!fs@ Efj!h s!joo!j!vstlphfo!ph! tfs!fuufs!Ê Fjo!fmfgbou!n uuf!t !wfmejh! q !ep-!ph!efu!wbs!fju!tupsu! ¿sfoe/!Fj!nvt!wbs!t !vifmejh! !tu !bllvsbu!j!ofetmbht. gfmufu/ Ñ!¯tk-!ph!t !njeu!j! bvhfu!Ê-!tb!nvtb/ Efu!fjobtuf!tpn!fh!ibs! ! vutfukf!q !wjutfcplb-!fs!bu! efu!bw!ph!ujm!wfslbs!tpn!pn! sfebluÀsbof!ibs!ibuu!efu!mjuu! wfm!usbwfmu/!Fh!pqqebhb!à!fjsf! tubefs!bu!efj!ibeef!hmÀzne! ! ib!nfe!fju!fltusb!bwtojuu-!tmjl! bu!fh!bmmfsfjf!wbs!mbohu!joo!j! oftuf!wjut!gÀs!fh!gpstup!bu!efu! gblujtl!wbs!fjo!oz!wjut/ Fmjo!Npfo!Lbsmtfo

ttt+mfoflk+kl F?J F7H ? E D

HRKPQ BO KLHL PLJ DGBO CLIH DI>AB Efu!wbs!fjo!hpoh!fju!qbs!cbsofibhbs!tpn!wbs! t !pqquflof!bw!w sfu/!Efu!fs!jllkf!t !sbsu-!tjebo! w s!fs!fju!tbnubmffnof!tpn!pqqufl!ptt!bmmf/! T¿smfh!tpnnbsfo!3122/

Vutujmmjohb!j! s-!nfe!cjmfuf!uflof!bw!cbso!j!bmefsfo!4Ñ7! s-!fs!q !tbnf!uje!fj! lvotuvutujmmjoh!ph!fj!cbsofibhfgbhmfh!vutujmmjoh/!Qfebhphbs!ph!qfebhp. hjtlf!nfebscfjebsbs!ibs!hkfoopn!àfjsf! s!vuwjlmb!hpe!lpnqfubotf!j! ! tzomfhhkfsf!efu!qfebhphjtlf!bscfjefu!tjuu!hkfoopn!efj! smfhf!vutujmmjohbof/ Ifs!fs!qspgftkpofmm!mzttfukjoh-!cjmfub!fs!hpeu!qmbttfsuf-!ph!oplsf!bw!efj!fs! j!tupsgpsnbu!q !mfssfu/!Vutujmmjohb!vuhkfs!nfe!tjof!nbohf!cjesbh!fjo!ftufujtl! ifjmtlbq/ Efj!up!lpnnvobmf!cbsofibhbof!j!Sjohfcv!lpnnvof!)Pqqmboe*!ibs!efu! Hkftufcpl!fs!q !qmbtt!wfe!tjeb!bw!fjo!jogpsnbujw!qmblbu-!tpn!gpsufm!pn! tjtuf!cbsofibhf sfu!wpsf!nfjs!foo!wbomfh!pqquflof!bw!w sfu/!W s!ph! efu!qfebhphjtlf!bscfjefu!tpn!mjhh!cbl!gpupvutujmmjohb/!Lvotulbubmphfo-! !w sujmiÀwf!tfuu!gs !cbso!tjuu!qfstqflujw!ibs!ejgps!wpsf!fju!qsptkflu! tpn!cbsofibhfujmtfuuf!vubscfjefs!j!tbnbscfje!nfe! gsbn!ujm!kvoj!j! s/ fjo!hsbßtl!gpsnhkfwbs-!fs!fju!lvotuwfsl!j!tfh!tkÀmw-! Qsptkflubscfjefu!j!G wboh!cbsofibhf!ph!Sjohfcv!cbsofibhf! ph!gvohfsfs!j!ujmmfhh!tpn!gbhmjuufsbuvs!gps!cbsof. ibs!wpsuf!ujm!fj!tqboboef!gpupvutujmmjoh!q !Sjohfcv!qsftufhbse0! ibhfujmtfuuf/ Sjohfcvtbnmjohbof/!Vutujmmjohb!ibs!obnofu!W¿s!tfuu!nfe! Tpnnbsvutujmmjohbof!fs!hpeu!cftÀluf-!ph!tkÀmw! cbsot!Àzof!Ñ!fo!gpupvutujmmjoh!nfe!gpuphsbßfs!ubuu!bw!cbso/ wbs!fh!q !Sjohfcvtbnmjohfof!j!kvmj!j!mbh!nfe!oplsf! Efu!fs!jllkf!gzstuf!hpohfo!cbsofibhbof!j!Sjohfcv!lpnnvof! cbso!ph!wbltof!tpn!fh!tlkÀob!iÀzsef!ujm!j!fjo!bw!efj! efmufl!q !efo!t lbmmb!tpnnbsvutujmmjohb!wfe!Sjohfcvtbnmjohbof/! mplbmf!cbsofibhbof/!Nfe!uzefmfh!tupmuifju!wbs!efj! J!wphotlkvmfu!q !efo!ujemfhbsf!qsftufhbsefo!ibs!cbsof!ibhbof! up!kfoufof!q !pn!mbh!6! s!pnwjtbsbs!gps!efj!wbltof/! j!lpnnvofo!g uu!tjuu!fjhf!hbmmfsj/!J! s!fs!efu!gfnuf!hpohfo! Efj!hkpsef!hsfjuu!hsfjf!gps!qsptfttbs!ph!nfupebs!efj! !cbsofibhfcbso!lbo!tujmmf!vu!bscfjeb!tjof!tbnbo!nfe!Kbdpc! ibeef!wpsf!nfe!q !voefswfht/ Xfjefnboo!ph!fj!sfllkf!boesf!lvotuobsbs!gs !joo.!ph!vumboe/ Cbsofibhfvutujmmjohbs!lbo!wj!tpn!pgubtu!ßoof!j! Efu!fs!up!lpnnvobmf!cbsofibhbs!j!Sjohfcv-!j!ujmmfhh!ujm!efo! cbsofibhfo!tjof!fjhof!mplbmf-!fmmfs!q !efu!mplbmf! UPSJMM!TQFSSF!FS;! qsjwbuf!Wfobczhe!npoufttpsjcbsofibhfo!ph!upmw!qsjwbuf! cjcmjpuflfu/!Nfjs!tkfmebo!ßoo!wj!cbsofibhbs!tpn! GÀstlvmfm¿sbs0gbhmfh!sfuu. mfjbs!ph!lvmuvsbscfjebs/ !gbnjmjfcbsofibhbs/!Efu!wbsjfsfs!gs ! s!ujm! s!lps!nbohf!bw! mjlfwfsejhf!vutujmmbsbs!j!fjhob!mplbmf-!nfe!fju!tupsu! cbsof!ibhbof!tpn!efmufl!q !tpnnbsvutujmmjohb!q !Sjohfcv! qvcmjlvn-!ph!tpn!fjo!joufhsfsu!efm!bw!fjo!lvotu. qsftufhbse/ obsjtl!ifjmtlbq/ Qsftufhbsefo!fs!op!nvtfvn!ph!hbmmfsj!fjhe!bw!Tujgujohb!Sjohfcv! Nbohf!hmfs!tfh!bmmfsfjf!ujm!oftuf!tpnnbsvutujmmjoh/!Vutfhob!j!pwfs. !qsftufhbse/!Efu!ibs!j!àfjsf! s!wpsf!o¿su!tbnbscfje!nfmmpn!tujgujohb!ph! tlsjgub!fs!fju!tjubu!gs !fjo!voh!vutujmmbs/!Fh!uzllkfs!ip!ibs!ifjmu!sfuu-!gps!tmjl! cbsofibhbof/! gpuplvotu!fs!wfslfmfh!oplp!fjo!lbo!cmj!hmbe!bw/ !

Eb[ 8hkc" EbW Jl[_j[d [bb[h 8WhX_[" aeh ^[djWh XWhdW eff b[l_d]Wh \h 5

1J3JPO

1J3JPO .lvst

Ibp jbfo m ttt+mfoflk+kl

Qfmp lpp m mfoflk=kloph*mi^k+kl Nf!wjm!hkfsof!ib!ujqt!ph!jootqfm!pn!efu!fs!oplp!ev!tzot!nf! cÀs!ub!pqq-!fmmfs!pn!ev!ibs!ujqt!pn!cÀlfs!nf!cÀs!tlsjwb!pn/!Tk !ph!ttt+mfoflk+kl

MFOFLK BO PQ¬QQ> >S HRKKPH>MPABM>OQBJBKQBQ) C>DCLO?RKABQ LD IKH QJSJPO!703122-!23/! shbohfo!Ñ!JTTO!2613.4147!!Vuhjwbs;!Tujgujohb!Qjsjpo!!Besfttf;!Qjsjpo-!Wbumboetw h-!5346!Ifcoft!Umg;!63!8:!15!95-!gblt!63!8:!15!92/! Ifjnftjef;!xxx/qjsjpo/op!!Botwbsmfh!sfebluÀs;!Btusje!Fjeibnnfs!Ikfmnfmboe-!umg!63!8:!15!95-!npc/!:8!2:!58!99!!F.qptu;!qjsjpoAqjsjpo/op!Lpssfluvs;!Ebh!Hkfsef!Gpsn!hkfwjoh;!Tbmjlbu!eftjho

Nostalgisk musikksenter 5-i-1 Spiller og lagrer musikk fra plater, kassetter, CD og radio til MP3-filer

Lagrer musikk

Spiller CD

Spiller plater

Spiller kassetter

Spiller radio

3.499,-

Tilbud nå:

2.999,-

BESTSELGER! • Spiller musikk fra USB/MP3-spiller • Platehastigheter 33, 45, 78 omdr./min. • Innebygd AM/FM-radio med god klang • Fjernkontroll for CD og USB medfølger • Integrerte stereohøyttalere 2 x 50 Watt (P.M.P.O.) • Tilkoblingsmulighet for eksterne høyttalere • Eksterne avspillingsenheter kan tilkobles • Massivt hus i eikefinér • Mål: 48 x 22 x 34 cm (b/h/d)

Informasjon og bestilling:

www.powermaxx.no

Tlf: 38 26 45 52

Alle våre produkter har 2 års garanti i henhold til kjøpsloven

En restduft av grillkrydder virvles opp. Noen er tidlig på vakt for å rydde gatene for et nytt musikkdøgn. Notodden kommune har forberedt seg i månedsvis på å ta imot festivalgjestene.

GJENFORENT: Vidar Busk & His True Belivers.

MORGENSTUND: Sakte renses gata for pommes frites. Helge Nøsterud, Jørn Rønningen og resten av teamet fra kommunens tekniske tjenester sparer publikum for det verste morgensynet. 44 < Fagbladet 10/2011

Foto: WERNER JUVIK Tekst: TITTI BRUN

Fagbladet 10/2011 < 45

FOLKEFEST: 30–35.000 mennesker besøker Notodden Bluesfestival. Festivalen ble kåret til verdens beste bluesfestivalen i fjor. Neste år er det 25-årsjubileum.

46 < Fagbladet 10/2011

FAGFORBUNDET SPONSER – Vi trenger mer kultur, mer blues, sa nestleder i Fagforbundet Mette Nord, da hun delte ut årets bluespris. Fagforbundet er en av hovedsponsorene for Bluesfestivalen på Notodden.

INTENS: Dana Fuchs fra USA

RUTINERTE: Branninspeksjonen viser at alt går som planlagt. Brannvesenet sitter i festivalens sikkerhetsgruppe. Fagbladet 10/2011 < 47

BLUESSKOLE: Gertie Aanjesen holder styr på 600 frivillige. I tillegg legger hun til rette for at ungdom fra hele Norge kan gå på Norges eneste bluesseminar.

MØTEPLASS: For første gang drev Fagforbundet på Notodden sin en egen blueskafé, i tillegg til revy, barnehageblues og stands.

48 < Fagbladet 10/2011

ROUTE 66: Vibeke Aune og Arve Stallvik selger bluesturer.

BØLGEBLUES: Ikke et kne var i ro på Fagforbundets båttur på Heddalsvannet. Mange av Fagforbundets medlemmer jobber også frivillig under festivalen.

Fagbladet 10/2011 < 49

LIBANON: Palestinere med yrkesforbud

Med utdanning Da staten Israel ble opprettet i 1948, flyktet hundre tusen palestinere til nabostaten Libanon. Mer enn 60 år senere befinner de palestinske flyktningene seg fortsatt i landet. Tilværelsen er hard, ikke minst for de unge. Tekst og foto: ELINE ANKER

alestinerne som flyktet hadde et håp om å finne støtte og omsorg hos sine naboer. Og de drømte om raskt å kunne vende tilbake til sitt hjemland. I stedet ventet en vanskelig hverdag, der blodige borgerkriger og massakrer har satt sitt preg på flere generasjoner. Yrkesforbud Det fins flere lover som ekskluderer palestinere fra det libanesiske samfunnet. Mange yrker er stengt for dem; for eksempel har de ikke lov til å arbeide i butikk eller i staten. De har ikke rett til helsetjenester og utdanning, og bevegelsesfriheten blir ofte hemmet. Siden palestinerne ikke har lov til å eie

hus, leilighet eller annen eiendom, blir de boende i overbefolkede flyktningleirer. Leirene kan ikke bygges ut i bredden, grunnet libanesisk lovgivning. De utvides derfor i høyden. De palestinske flyktningleirene er både grusomme og fantastiske på samme tid. Grusomme fordi de består av høye betongblokker med kulehull som minner om stadige uroligheter og krig. Grusomme fordi kloakken og vannet renner i åpne rør i gata, og de smale veiene er fylt av tusenvis av strømledninger som det er lett å skade seg på. Men flyktningleirene er også fantastiske på grunn av menneskene, folkelivet og all latteren som fyller gatene.

LIVSGLEDE: – Livet i leirene er ikke bare preget av elendighet. Hverdagen er også fylt av liv og latter, sier Rasha Fares Khalil

PALESTINERE I LIBANON Det bor over 425.000 registrerte palestinske flyktninger i Libanon – ca. ti prosent av befolkningen i landet. De bor i 12 flyktningleirer i og rundt de store byene Beirut, Tyr, Saida og Tripoli. Ved hjelp av loven nektes flyktningene adgang til over 20 yrker.

To eldre menn spiller sjakk og patter på en vannpipe, mens en moped haster seg opp den humpete veien. Yassir Arafat gliser bredt fra plakatene som pryder de grå betongveggene. Her har det bodd folk i mange år, og flyktningleirene har nå blitt til egne, nesten selvstyrte samfunn i Libanon. Ønsker seg bort Det er vanskelig å være født i en flyktningleir. Mange unge føler seg svært demotivert når framtidsutsiktene og sjansen for en god jobb er så liten. De fleste ønsker seg bort, og helst til Europa. - Vi har ingen drømmer, vi har ingenting, forteller 29 år gamle Majdi Jamal. Han har utdanning, men ingen jobb. Om sommeren kan han tjene litt penger på å male hus, men dette gir ikke en stabil inntekt, noe som igjen hindrer ham i å stifte familie. Derfor vil han forlate Libanon. Han ønsker seg et nytt liv, ei ny framtid, hvor han kan få seg en jobb, gifte seg og få barn. Innenfor murene i de palestinske flyktningleirene sørger UNRWA (United Nations Relief and Work Agency) og frivillige organisasjoner for helsetjenester, skolegang og arbeidsplasser. UNRWA ble opprettet på 50tallet for å hjelpe palestinske flyktninger i Midtøsten. Men ifølge palestinsk ungdom er tilbudet og skolegangen for dårlig sammenliknet med tilbudet den libanesiske staten gir sine egne statsborgere. Utdanningsprogram Norsk Folkehjelp er også en viktig aktør i det palestinske samfunnet i Libanon, blant

50 < Fagbladet 10/2011

som våpen

FOLKELIV: Flyktningene bor svært tett i leirene. Området kan ikke utvides i bredden, derfor må det bygges i høyden.

annet gjennom egne utdanningsprogram for ungdom. I Beirut sentrum ligger et av organisasjonens ungdomssentre. Det er plassert utenfor leirene, slik at ungdommen skal få mulighet til å komme seg ut og oppleve noe annet. Hit kommer palestinsk ungdom som vil lære mer om alt fra pc-programmer til politisk aktivisme og kunst. Slik kan de bli bedre rustet til å fungere i arbeidslivet – hvis de skulle være så heldig å få seg en jobb – og i samfunnet generelt. - Den største utfordringen er å gi ung-

dommen tro på sitt eget potensial. Vi må hjelpe dem til å delta i samfunnet; de er framtida vår, sier en ivrig Manal Kortam, koordinator for ungdomsprogrammet. Hun forteller at det palestinske samfunnet vil stå overfor en stor krise hvis ikke ungdommen blir inkludert og skolert slik at de kan opptre som ledere når de blir eldre. Gode karakterer Rasha Fares Khalil (27) er en av mange som mener at utdanning er viktig for unge palestinere, men hun blir også svært frustrert

over det libanesiske samfunnets diskriminering av palestinere som ønsker arbeid. - Mange libanesere tror at palestinerne i flyktningleirene er unyttige mennesker uten utdanning. Slik er det ikke. Vi går på universiteter og skoler og får gode karakterer. Slik kjemper vi for våre rettigheter og for å overvinne det dårlige livet i leirene, forteller Rasha alvorlig. Mange palestinere har utdanning som lege, advokat, sosialarbeider og lærer, likevel blir de fleste nektet arbeid når arbeidsgiveren får greie på deres nasjonalitet. Fagbladet 10/2011 < 51

LIBANON: Palestinere med yrkesforbud

- Nå må vi møte dette problemet. Ikke med bomber, ikke med steiner, ikke med drap, ikke med rop, men med utdanning. Med mer utdanning, forteller Rasha videre. Som i et fengsel Rasha bor i flyktningleiren Bourj Barajneh i sentrum av Beirut. Hun forteller at leiren er som et fengsel. Det er vanskelig å bo så nært libanesere, men likevel ikke kunne leve et liv som dem. Da hun var liten, vokste Rasha opp med historier fra Palestina, fortalt av besteforeldrene. Dette var generasjonen som flyktet fra Palestina, de som tok vare på husnøklene sine i håp om at de en dag kunne vende tilbake til hjemmene sine. Rashas generasjon har aldri fått oppleve Palestina, men de lever også i drømmen og håpet om en gang å få leve et verdig liv i sine forfedres hjemland. Rasha vokste ikke bare opp med nydelige historier fra besteforeldrene, men også med bomber som regnet mot bakken og soldater som marsjerte i gatene. Da var det lett å drømme om et fredelig Palestina.

STORE ØDELEGGELSER: Bygningene i Shatila bærer fortsatt preg av krigen sommeren 2006.

FEIRER: Ungdommen vet hvordan de skal lage fest ut av enhver sammenkomst.

Vil også vise gleden Rasha arbeider til daglig som aktivitetskoordinator på et barneog undomssenter i flyktningleiren der hun bor. Hun er en livlig og omtenksom jente, og liker godt å stelle i stand aktiviteter for andre. Hun har også en journalistspire i seg, og har laget en dokumentarfilm om al nakba - katastrofen -

som inntraff da staten Israel ble opprettet. Rasha ønsker å vise verden noe annet enn det journalister som kommer utenfra ofte konsentrerer seg om: Barna som leker i de skitne gatene. Grusomhet og elendighet. Det er også viktig å vise dette, men nå har Rasha fått nok. Hun ønsker å vise verden hva som fins bak dørene i flyktningleirene - beboernes hverdag og glede. - Jeg vil vise sannheten. Da må også den andre siden av livene våre, som ikke kommer fram i mediene, være med. Jeg vil vise både det RASHA FARES KHALIL

Mange libanesere tror at palestinerne i flyktningleirene er unyttige mennesker uten utdanning. Slik er det ikke. 52 < Fagbladet 10/2011

som er bra og det som er dårlig. Ikke det bildet som ofte blir tegnet av fremmede som vil vise andre fremmede hvordan våre liv er, forklarer hun. Ressurssterk ungdom Tross all undertrykking, fortsetter palestinerne å kjempe for sine rettigheter. Både for retten til å vende tilbake til Palestina, men også for sine rettigheter i det libanesiske samfunnet. Det er svært mange ressurssterke ungdommer som deltar i denne kampen. - Vi er mennesker. Du er som meg, og jeg er som deg. Det er ikke noen forskjell på oss. Den eneste forskjellen er at du lever i ditt trygge hjem i ditt land, og jeg her i flyktningleiren, påpeker Rasha.

%HVWVHOJHU

FRA 4OLINGEN

Vår kampanjepris

1.295,-

Passer til alle varmekilder, inkl. induksjon

Veil.pris: 2.483,-

Eksklusivt fra Solingen 7 delers grytesett Mod. Anita 452 - rød

Modell Anita 453 - sort Modell Anita 454 - blå

• Kvalitetsgryter med tykke solide bunner og sider • Innvendig platinumforsterket GastroPlus belegg • Størrelser 1,2 til 4,2 l • Passer til alle varmekilder, inkl. induksjon

Inkludert!

• Særdeles godt egnet for sauser, supper og andre melkeprodukter

Chefline titanpanne inkludert i prisen ved svar innen 14 dager!

• Håndtak som ikke blir varme • 5 års garanti

Verdi kr. 498,-

Spar kr. 1.188,Grytesett, 7 deler: Titanpanne: Verdi:

1.985,498,2.483,-

Du får alt for:

1.295,-

Bestill i dag: Telefon 69 39 90 40 Kun porto tilkommer!

E-post salg@postshop.no

Nettbutikk www.postshop.no

HELGESEN ENGROS, FREDRIKSTAD - Leverandør av Solingenprodukter i 30 år!

INKLUDERING

Økt kompetanse og mer mangfold Arbeidsplassen er en viktig integreringsarena, og fagforeninger er et viktig integreringsverktøy. Kanskje det aller viktigste. Fagforbundets handlingsplan, prinsipprogram, strategiplan og vedtekter er gjennomsyret av gode synspunkter om et inkluderende samfunn. Det står tydelig å lese at arbeid mot diskriminering og rasisme er et prioritert område. Vi har forpliktet oss, og vi må jobbe kontinuerlig for å oppfylle våre forpliktelser. I november i fjor vedtok forbundsstyret å opprette et lands-

TARIFF

Bussførere, vis vei og din verdi Nå må vi bussførere begynne å stille krav. Vi er en ressurs, og vi er en mangelvare. På landsbasis mangler det tusenvis. Dette bør du og våre organisasjoner nå se og forholde seg til. Vi må få hjelp av profesjonelle ledere som ser vår sak, og kan få den klart og tydelig fram, slik det gjøres i andre fagområder, der det også er mangel på kvalifisert personell. Vi har en krevende jobb, et stort ansvar. Det må bli slutt på forhandlingsledere som forsøker å sette en pris på oss som ikke hører hjemme noe sted. Sett i forhold til ansvar og krav til helheten i yrket, er mitt og andres syn at vår årslønn uten tillegg burde vært løftet med minst 20 prosent. De enkelte lokale tillitsvalgte og ledere for våre fylkesforeninger må forstå at

54 < Fagbladet 10/2011

omfattende nettverk for tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn. En egen arbeidsgruppe ble nylig valgt til å koordinere nettverket. Arbeidsgruppa ble valgt da nettverket var samlet i Oslo før sommerferien. Samlingen var den andre for nettverket som skal bestå av én representant fra hvert fylke utpekt av fylkeskretsen. 12 fylker er allerede med. De andre fylkene er i gang med å finne representanter. Det bør være en enkel sak. Vi er jo landets største forbund med over 320.000 medlemmer – stadig flere har minoritetsbakgrunn. Nettverket er ikke opprettet for syns skyld eller for å tilfredsstille et byråkratisk behov for å nedsette enda et utvalg for

å vise handlekraft. Det er en logisk, organisatorisk utvikling. Likestilling for kvinner hadde aldri kommet så langt dersom kvinnenettverkene ikke hadde eksistert. Når vi vil vite mer om behovene til våre renholdere, samler vi dem til et møte. Skal vi verve flere sykepleiere, samler vi dem og spør hva de er opptatt av. Og når vi vil jobbe målrettet med likestilling og inkludering, ber vi selvfølgelig om innspill og råd fra våre medlemmer som selv har minoritetsbakgrunn. Nettverket består pr. i dag av 12 ivrige tillitsvalgte som vil iverksette forbundsstyrets vedtak om mangfold og inkludering. Ja, vi skal utarbeide en handlingsplan, men vi må

en ny tid er kommet til bransjen. Det er ikke lenger som det var før. Det er hovedforhandlinger våren 2012. Da skal lønn og tariffinnhold endres, og da er det din og min tilværelse og vilkår som skal avtales. Av hvem? Jo, av forhandlingsledere som forstår seg på å sette riktig pris på oss. Snart får vi lærlinger inn i yrket. Unge mennesker som etter hvert skal stifte familie og brødfø seg på det nederste trinnet på lønnsstigen. Nå må forhandlere stanse dette spillet på vår bekostning, og gi oss ordentlige og levelige vilkår i framtida. Hva med ansatte i lufta, på skinnegangen eller på sjøen? Kapteinen om bord betales ordentlig, lokføreren verd-

settes, og det fungerer. Det er stolthet i yrkene, folk slutter ikke. Hos oss er selv en langtidserfaren sjåfør mindre betalt enn en nyutdannet ungdom med fagbrev. Ei heller er det noe tillegg etter mange års tjenestetid. Som det klart framkommer, er lønningsposen problemet. Fagforeningene våre makter ikke oppgaven, vi må få rett mann eller kvinne til å ta styringen. Fagforeninger! Alt fra grasrot – tillitsmenn/kvinner, til forbundsledere – slå dere sammen på tvers av forbundene. La samferdselsministeren vår få et godt grunnlag og en god forståelse å bygge videre på. Etter hvert kommer de faglærte 18-åringene på banen når de er erfaringsrike nok. Håkon Repstad, bussfører Kristiansand

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

Debatt sammen sørge for reell handling både i eget forbund og i samfunnet for øvrig. Jobben med å skape et fellesskap som inkluderer alle, må gjøres på tre fronter – på arbeidsplassen, i lokalsamfunnet og også innenfor egen organisasjon. Sammen skal vi sørge for handling. Blant sakene som prioriteres høyest i arbeidsgruppa, er en egen flerkulturell handlingsplan, alliansebygging med innvandrerorganisasjoner og skolering av både nåværende og framtidige tillitsvalgte. Og vi er nødt til å ta anklager om etnisk diskriminering i arbeidslivet på alvor. For å kunne gjøre dette, er vi avhengig av en generell kompetanseheving for våre tillitsvalgte som jobber direkte mot medlemmene. De aller færreste har tilstrekkelig kunnskap om diskrimineringsmekanismer og hvordan vi skal håndtere dem i arbeidslivet. Det fins nok eksempler og rapporter som indikerer at fagbevegelsens tillitsvalgte sliter med å ta rasisme og diskriminering på alvor. Dette må vi alle gjøre noe med. Et annet konkret tiltak som nettverket er i gang med, er tipshefter for fagforeninger og fylkeskretser om hvordan de kan jobbe målrettet med å verve nye medlemmer og rekruttere flere tillitsvalgte. Har du forslag, er det bare å komme med dem. Vi trenger flere innspill, flere engasjerte medlemmer, og vi trenger flere rollemodeller eller forbilder som viser fram mangfoldet i forbundet. Å forebygge og redusere «angsten» for det som er «annerledes» er en viktig del av å bygge en inkluderende fagbevegelse. Bevisstgjøring og holdningsskapende arbeid som bidrar til en positiv og åpen dialog om framtidas fagbeveg-

SI DET I FAGBLADET else, må være et vesentlig satsingsområde for oss alle. Og det er viktig at det foregår på lokalplan i fagforeningene der medlemmene fins. Ta gjerne kontakt med undertegnede for å høre mer om nettverkets arbeid – eddie.whyte@fagforbundet.no Eddie Whyte, nestleder Fagforbundet Vestfold

INKLUDERING

Utrygg, eldre dame Dette er et svar til Christian Røe sitt debattinnlegg i Fagbladet nr. 9/2011. Som enslig kvinne i kategori eldre så skremmer faktisk personer med spesielt utseende/klesdrakt meg. Og det er det ingen som kan ta ifra meg eller andre i alle slags aldersgrupper. Kall meg hva du vil, men nasjonalist tror jeg heller ikke passer. Og du kjenner ikke meg ut i fra et leserinnlegg. Jeg er vel heller i kategori utrygg, eldre dame. Kanskje sitter jeg inne med masse kunnskap. Du bør forstå at vi eldre kan være mer engstelige enn de yngre. Og så er det kanskje slik at vi ikke en gang orker å bli kjent med alle disse personene med annerledes klesdrakt/utseende. Kanskje mange av oss har såpass store utfordringer med hverdagen at vi ikke har overskudd til dine forslag. Jeg kjenner personer med både piercing og kledd slik at de ser ut som forbrytere. Det er unge som jeg har kjent siden de ble født. De unngår jeg ikke, men ukjente personer i samme kategori unngår jeg. Jeg vil fortsatt mene at man får innrette seg i forhold til skikk og bruk i landet man bor i. Om jeg hadde flyttet til et muslimsk land, så måtte jeg

tilpasset meg deres seder og skikker. Det er noe som heter at i Roma gjør man som romerne. Jeg har reist i store deler av verden i mine yngre dager. Av respekt for landene jeg/vi besøkte så satte vi oss inn i skikk og bruk før vi kom dit for ikke å fornærme noen. Vi lærte oss også de mest vanlige høflighetsfraser og brukte bøker for å lage setninger for å kommunisere på språket i landet vi var i. Kanskje erfaring er det som gjør at jeg skyr visse utseende personer? På tampen håper jeg du oppfattet at jeg forsøkte å fortelle damen som hadde begynt med islamskinspirert klesdrakt at hun ikke var den eneste som kunne bli unngått/oversett på grunn av klesdrakten/utseende. Og at det var ingen grunn til å rope om diskriminering/rasisme. Oppfattet du ikke trøsten i det hele?

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

umiddelbare utfordringen er at kommunene ikke er godt nok forberedt til å sette i gang med samhandlingsreformen fra nyttår. Vi er bekymret over at noen kommuner ikke har forberedt seg godt nok. Lokalmedisinske senter eller helsehus er ikke ment å overta sykehusenes oppgaver. De skal inn når det gjelder forebygging og ved rehabilitering. Fagforbundet mener det er positivt at det blir kort vei for innbyggerne til de nødvendige

helsetjenestene og at kommunene skal ta ansvar for innbyggernes helse. Fagforbundets Landskonferanse for pensjonister vil understreke betydningen av klart å avvise en finansiering av reformen som åpner for bruk av kommersielle selskaper. Vi krever et finansieringssystem som er tilpasset offentlig forvaltning, og Kommune-Norge spesielt. Fagforbundets pensjonistutvalg

Arnhild Westeng

UTTALELSE

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen skal iverksettes 1. januar 2012. Det er en reform som omhandler samarbeid om helsetjenester mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, dvs. sykehusene. Samhandlingsreformen kan bli et middel til å øke kvaliteten i norsk helsetjeneste. Forebygging og behandling tidligst mulig, samt underveis i forløpet, kan føre til bedre helsetjenester for befolkningen. Reformen innebærer at funksjoner flyttes ut av sykehusene og over til kommunenivået. Dette krever tilrettelegging av muligheter for økt kompetanse for alle ansatte som blir berørt av samhandlingsreformen, både i kommuner og i sykehus. Den mest Fagbladet 10/2011 < 55

Gjesteskribent

I september skulle jeg holde konsert med Queendom på utestedet Stratos, på toppen av Arbeiderparti-bygget i Oslo. Mens vi ventet på heisen, så vi unge mennesker fra AUF som løp fram og tilbake med pizzaer, brus, flyers og roser.

Norge, hvor går du nå? Hanna Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant.

56 < Fagbladet 10/2011

Det var tydelig at det var valgkampinnspurt. Ungdommene så ivrige og glade ut der de løp inn og ut av dørene. Jeg spurte en av ungdommene om de skulle jobbe hele natta. – Ja, sa hun, nesten litt sjenert. – Det går bra, vet du. Det er første gang et valg har gitt meg så mye krefter. Da vi kom inn i heisen som skulle ta oss elleve etasjer opp, slo et stort svart/hvitt bilde mot oss fra fakkeltoget etter drapet på Benjamin Hermansen. Heisen bevegde seg i sneglefart oppover, og vi begynte å snakke om den kalde februardagen i 2001 hvor 40.000 osloborgere gikk i fakkeltog.

I januar, ti år etter, sto vi igjen på Youngstorget. For å minnes Benjamin. Det var like kaldt, men stemningen var en annen. Kanskje var alle litt lettet over at det ikke hadde skjedd igjen. Statsministeren taler. Venner av Benjamin holder appeller, og Traces gospelkor synger Oh Mary don’t you weep. Moren til Benjamin blir intervjuet i Aftenposten. «Dette kunne godt ha hendt i dag,» sa hun. Og videre: «Vi vil jo ha et samfunn hvor det er plass til alle. Nå møter for eksempel mennesker med mørk hudfarge eller muslimer fordommer; for 60 år siden ble jøder forfulgt. Dette er rasisme.» (Aftenposten, 26.01.11)

Jeg husket hvordan det var. At jeg holdt en appell med en stemme som holdt på å briste av sorg og av redsel. Jeg husker jeg tenkte at nå blir Norge aldri det samme igjen. Alle faklene, alle sangene, alle tårene sitter som brent fast i hukommelsen. Jeg husker Holmliaungdommene som sto sammen i sorgen, som lagde sanger og som skrev boka Hør’a. Tekster om vennskap, tilhørighet, savn og kjærlighet. Jeg husker hvordan vi måtte roe ned redde ungdommer i Afrikan Youth In Norway-nettverket. Vi sa at de ikke måtte være redde, og at de måtte ta vare på hverandre. Det var så mange spørsmål og så få svar.

Så kommer 22. juli. Seks måneder etter minnemarkeringen til Benjamin Hermansen. 77 mennesker er

far som er domorganist og en mor som sang i kirkekoret. Jeg kjenner dette rommet godt, men har aldri sett det så fullt av mennesker i alle farger, med ulikt livssyn. Imamer gir prestene i kirken varme håndtrykk. Jenter i hijaber tenner lys, jøder ber foran alteret, ikke-troende tyr til kirkerommet og alt er, ja, alt er som det skal være. 29. juli står jeg ved Rådhusplassen sammen med 200.000 mennesker. Rosene løftes mot himmelen. Alt er så stille, så uendelig vakkert midt i all sorgen. Vi begynner å synge Til ungdommen, og en iransk mann ser på teksten sammen med meg. Han kan den ikke, men synger med så godt han kan. «Den sangen er vakker,» sier han til meg med tårer i øynene.

«Jeg kjenner hvordan jeg for første gang er stolt over å være norsk.» døde, og mange er alvorlig skadet. En mann ville ramme vårt fredelige multikulturelle samfunn. Det er ikke til å begripe, og umulig å forstå. 24. juli tenner jeg lys i domkirken. Jeg setter meg på en av kirkebenkene og ser på menneskene i det store, vakre rommet. En kirke jeg selv har vokst opp i, med en

Jeg kjenner hvordan jeg for første gang er stolt over å være norsk. Kanskje nettopp fordi tilhørigheten alle føler oppe i tragedien, er så uendelig mye større enn oss selv. At det ikke spiller noen rolle hvem du er eller hvordan du ser ut når samfunnet blir så hardt rammet. At jeg faktisk uten skam kan si at jeg er hundre prosent norsk og hundre

Foto: Erik Johansen, Scanpix

prosent etiopisk. Fordi det er sant. Fordi det er sånn. Fordi i Norge er det lov å føle det sånn. Uten skam. I hvert fall for en stund. Så kom 11. september og tiårsmarkeringen for terroren som rammet New York. Og de pårørende sier det som gjør så vondt å høre. Det føles som i går. Smerten er enda større nå enn den var da. Jeg kjenner på hvor absurd tanken er at vi nå skal forme våre egne minner, vårt eget minnesmerke, og for hvert år vil vi minnes tragedien. Hvert år vil det som skjedde slå oss i hjertet som en hammer, hvert år vil de som mistet

sine barn få følelsene revet opp igjen i sår som kanskje aldri vil slutte å blø. Muslimhatet fikk lov til å vokse seg stort etter tvillingtårnenes fall. I Norge ryddes rosene bort, og tegnene på at noe har skjedd, vil bli utydeligere for oss. Rasismen forsvinner ikke, men kanskje vi kan møte hverandre med andre blikk nå enn før 22. juli, med mer åpenhet for hverandre, for vår neste? Dagen etter kommunevalget våknet vi opp til en ny virkelighet. På Facebook sirkulerte denne meldingen: «Stakkars Carl I.

Hagen! Nå må han tilbringe de neste fire årene sammen med 5 pakistanere, 3 somaliere, 2 iranere, 2 arabere, 1 inder, 1 tamil, 1 nigerianer, 1 svenske og 40 norske multikulturalister.» Det er tid for forandring. For synlige minoriteter i politikken. I Etiopia sier de: Kas ba kas unkulal begrojehedal. Det betyr. Litt etter litt begynner egget å gå. La oss gå framover, mot et samfunn der politikken og samfunnet for øvrig speiler det mangfoldet vi lever i, og der folk kan føle seg hundre prosent som en del av dette samfunnet, uansett hvor de kommer fra.

BLOMSTERHAV: Folk strømmet til plassen foran Oslo domkirke for å minnes de drepte i terrorangrepene på Utøya og i Regjeringskvartalet.

Fagbladet 10/2011 < 57

– Vi er en ressurs som må brukes Bjørg Hageløkken fra Gausdal i Oppland er valgt til ny leder for Fagforbundets pensjonister. En av hennes hovedoppgaver blir å bidra til at forbundet bruker pensjonistene sine mer aktivt. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

i er rundt 90.000 medlemmer, det vil si nesten en tredel av alle Fagforbundets medlemmer. Mange av oss har lang fartstid som tillitsvalgte og mye erfaring på ulike områder, sier hun. Oppfordringen fra både Hageløkken og avtroppende leder Bjørg Solheim er at Fagforbundet – både lokalt og sentralt – jobber med vedtektene slik at det blir større plass til pensjonistene. –Våre aktive medlemmer kjemper ikke bare for seg selv eller for pensjonistene spesielt, de kjemper for at barn og barnebarn skal ha et fellesskapssamfunn rundt seg, og at samfunnet skal utvikles i tråd med de verdiene de jobbet for som tillitsvalgte og politisk aktive, sier de, og fortsetter: 58 < Fagbladet 10/2011

– Vi har mye å bidra med. Bruk oss! Dagsenter Handlingsplanen som ble vedtatt på konferansen er todelt. – Vi er opptatt av sykehjemssituasjonen og alle som ikke får plass, sier Hageløkken og Solheim. – I tillegg hadde vi en god og aktiv debatt om dagsentre, et tilbud vi ønsker i alle landets kommuner. Mange eldre har behov for et dagtilbud der de kan være sosiale, få tilbud om ulike aktiviteter og mulighet for å kjøpe rimelig mat. Dette er også en god måte å forebygge på. Konferansen ønsker at pensjonistutvalget jobber mot landsmøtet i 2013 for å endre vedtektene slik at det blir plass til flere pensjonister i

posisjoner både lokalt og sentralt. – Med så mange medlemmer i ryggen, syns vi det er litt snaut med bare en representant i landsstyret og forbundsstyret, sier de. Ny leder Konferansen gjenvalgte de fleste i pensjonistutvalget, så kontinuiteten er god. Men lederen er ny. Bjørg Hageløkken kommer fra Gausdal i Oppland, og har vært medlem av utvalget i fire år. I sin yrkesaktive karriere som hjelpepleier har hun hatt tillitsverv i Helse- og sosialforbundet siden 1984. Hun satt elleve år som fylkesleder og som medlem av forbundsstyret i SHS, og i fellesorganet som utredet etableringen av Fagforbundet i 2003.

NYVALGT: Fagforbundets nye pensjonistutvalg sammen med avtroppende leder: Foran fra venstre den nye lederen Bjørg Hageløkken sammen med Bjørg Solheim som nå går av. Bak fra v: Tom Kåre Hansen, Kari Solberg, Rolv Skirbekk, Magnor Arntsen, Freddy Lindquist, Martha Rondestvedt, Berit Lynnebakken (1. vara og fast møtende), Karin Husøy og Wenche Hansgaard.

«Vi har mye å bidra med. Bruk oss!»

Å bli ufør er en strek i regninga

Når du ikke lenger kan jobbe, får du fort en økonomisk nedtur, i tillegg til annen nedtur. Med LOfavør Uførepensjon slipper du å tenke på at din helsetilstand skal gå utover tingene som betyr mye for deg.

Se hvilke økonomiske konsekvenser det vil ha for deg å bli ufør, send LIV til 2440 eller besøk lofavør.no

Oss

Rolv Skirbekk, tidligere leder av fylkesorganisasjonen og nå leder i fylkets pensjonistutvalg, sammen med foreningens leder May Britt Sletten. MANGFOLD: Olaf Lingjærde ønsker seg flere jenter, og folk med flerkulturell bakgrunn på Oslo hovedbrannstasjon.

Fra iskulde til ørkenvarme ARBEIDSGLEDE:

Olaf Lingjærde Førstebrannkonstabel Hovedbrannstasjonen Oslo

Olaf Lingjærde liker å være der det skjer. Enten det er på jobb på Svalbard eller på FN-oppdrag i Tsjad, Iran, Indonesia eller Pakistan. Og han stortrives på hovedbrannstasjonen i Oslo. Det er action, variasjon og givende å hjelpe mennesker. – Redningstjeneste er tilfredsstillende, det gir mening, selv om det høres ut som en klisjé. Vi blir godt mottatt og føler oss ønsket. Vi har en god tone med alle, enten det er rusmisbrukeren på Plata eller fruen i åsen, sier Olaf. Han har prøvd vanlig ni til fire-jobber, men det passer ikke. I stedet har han tatt ambulansefagbrev, FNoppdrag og sper på med vakter på Ullevåls baromedisinske senter; der trykktanken kurerer blant annet dykkersyke. 60 < Fagbladet 10/2011

– Eller nekrotiserende fascitt, sier han og smiler. Han viser til det vi på folkemunne kaller kjøttetende bakterier. De liker ikke oksygen, og da brukes trykktanken i behandlingen. Ved økt oksygentrykk dør bakteriene. Sagt på en forenklet måte. Og bekrefter alle myter om at brannmenn kan mye rart. I denne pausen på brannstasjonen sitter en mangfoldig gjeng rundt bordet; en styrmann, en elektriker, en snekker, en rørlegger og en som kjører gravemaskin. – Sammen blir vi kaos. – Eller dynamitt. – Men vi mangler jenter og folk med flerkulturell bakgrunn; det er ekstra viktig i Oslo. Når jeg har vakter i ambulansetjenesten, jobber jeg sammen med folk fra 16 nasjoner, sier elektrikeren som ble brannmann, og trives både i ørkenen og på Svalbard. – Jeg gjør bare ting som er gøy, sier Olaf Lingjærde. Tekst og foto: TITTI BRUN

Feiret oss selv som 75-åring Fagforbundet avd. 230 Kongsvinger feiret sine 75 år med en storslått jubileumsfest i april. Positive tilbakemeldinger fra mange av de 115 frammøtte viser at dette satte både medlemmer og innTekst: Inger H. Rognstad budte stor pris på.

Jubilantfest med stor stemning Fagforbundet Porsgrunn har hedret medlemmer med 40 års medlemskap i LO og 25 års medlemskap i Fagforbundet. Det ble en hyggelig kveld med god mat og drikke. På menyen sto ertesuppe, kjøtt og flesk, og til slutt avrundet vi det hele med bløtkake med og uten marsipan. Lokale krefter sørget for sang og gode historier. Blant de frammøtte var følgende med 40 års medlemskap i LO: Jenny Johansen, Vetle Kaal-

stad, Ivar Langerød, Torleif Magnussen, Anne Marie Nilsen, Odd Storrøsæter, Per E Wallestad, Oddvar H Wassås, Kai Wendel, Lars Øberg, Hildebjørg T Øino. 25 år i Fagforbundet: Magny Kristine Austad, Ine Strand Carlsen, Unni Engdahl, Hilde Grava, Hege Holtan, Marit Isaksen, Grethe Johnsen, Per Johnsen, Hilde Lia Karlsen, Wenche Olsrød, Signe Vanebo. Tekst og foto: Linn M. Camara

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fargerik pensjonisttur Pensjonistgruppa i Fagforbundet Haugesund Utsira avd. 033 er en aktiv forening. Vi har møte en gang i måneden og reiser på turer to ganger i året. I mai gikk turen til Flor og Fjære utenfor Stavanger. Vi hadde en flott tur, og jeg vil gjerne sende en hilsen til dem som deltok. Vi er en flott gjeng, men vi vil gjerne ha med flere. Tekst: Torild Vestbø

Medlem nr. 3000

Jubilanter: F.v. 40-årsjubilantene Johan Pallin og Marit Forseth, Olga Glein med gullnål for tillitsverv, og 25-årsjubilantene Anny B. Budal og Kari B. Storli. Foran Ingeborg Innset (25).

Hedersgjester i Gauldal

Fagforbundet Fredrikstad har hatt en vervekampanje og kåret sitt yrkesaktive medlem nr. 3000. Den nyvervede vinneren ble André Svendsen, nyansatt virksomhetsleder på renovasjon, og ververen er hovedtillitsvalgt Sigmund Karlsen. Premien til begge er at de får hver sin valgfrie uke på en av våre hytter på fjellet. Tekst: Kristin Gjerløw

Fra venstre hovedtillitsvalgt Sigmund Karlsen, André Svendsen og leder av Fagforbundet Fredrikstad William Guldbrandsen.

Avdeling 186 Midtre Gauldal har delt ut hedersmerker til medlemmer med 25 års medlemskap i forbundet, 40 år i LO og til Olga Glein som har hatt sammenhengende tillitsverv i Tekst: Kari Stensås fagbevegelsen siden 80-tallet.

Blide og glade hovedtillitsvalgte i nye klær på stand i gågata Fredrikstad.

God stemning i gågata På fagbevegelsens dag, lørdag 18. juni, hadde vi stand i gågata i Fredrikstad. Godt vær og masse folk samlet Tekst: Kristin Gjerløw seg i vårt ny innkjøpte telt.

Trivelig sommermøte på Ørland 30. mai inviterte fagforbundet Ørland sine medlemmer til det årlige sommermøtet. Ca. 90 medlemmer deltok, og på menyen sto helgrillet gris med tilbehør, og fagforbundskake til dessert. Ørland barneog ungdomskorps

underholdt, og fylkesleder i Sør-Trøndelag, Arne Jan Skjerdingstad, snakket litt om heltid/deltid, og ellers ting som rører seg i forbundet. Det ble en trivelig kveld med god Tekst: Lisbeth Tingvoll stemning. Fagbladet 10/2011 < 61

Kryssord

Kjøretøy

Pluss

Herberge Oppdage

Hake

Pike navn

Byge

Dekorere

Forrige

Hast

Fisk Legems- Sykdom

del

Brensel

Til Mester-

Grusom

skap

Elevhjem

Husgeråd

Klissen

Mot

Skikk

Frukt

Polit.-

Ruske

parti

Instru-

ment

Slagsted

Losjere

Konge

Overvære Slagside

Tulling

2000

Lever Lengde-

Vond

mål

Legems-

Pike navn

Legems-

Suksess

del

Skjule

Retning

Hund

Nynorsk

Ene

pron. Tysk by

del

Gutte navn

Tall

Blond

Ukjent

Hissig

Redsel

Løfte

Mate

Gutte navn

Avta

Følgen-

Mynt

Nabolag

Klok Rappe

Rusmiddel

For-

Viser

Kna

Lyd

Deksel

Bildel

Løsningen på kryssord nr. 10 må være hos oss innen 15. nov! Merk konvolutten med «kryssord nr. 10» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 62 < Fagbladet 10/2011

standig

Stige

Nonsens

VINNERE av kryssord nr. 6 A K O R I N A P A R S T B E S A T C V U B E V I E N E R E N O N T E T T E R S O L Ø E M I N A N I S D N T B L E E

T T H Å T C S S G U S T R E V

S T E R E O T Y P

Å R Y M N T A R O A R B

V O A S I D E M Å E B L L I E T

K K E A N I A V Å I M A N E I D

D T M A S T I T A I L A L L B L O E A N E R Y G G E R R S J I R O O N A L I G E S K K N D E L I N Y S I A E I S M I L J

N E W M A N

R A N U E S K R I O U L L K K O E E G D A U S G E N R A N U Ø E T

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Wilde Bakke Svendsen 5142 Fyllingsdalen Grete Harkjerr 6060 Hareid Liv-May Hakvåg 9440 Evenskjer

Hjernetrim

MIDDELS

LETT

3 1 3 8 9 4 8 6 2 9 2 5 4 8 9 7 5 8 1

5 8 6 5 1 4 6 1 2 9 2

Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund.

Hjernebry 1. Hvilket forbund organiserer dem som jobber med scene, lys, lyd, rekvisitt, sminke, parykk, kostyme og verksteder ved Den norske opera og ballett? 2. Hvilket forbund organiserer ansatte i helsestudioer og bowlinghaller? 3. I hvor mange land er Norsk Folkehjelp engasjert?

Internasjonalt 1. Hvilken organisasjon forkortes WTO? 2. En av handelsavtalene innenfor WTO blir kalt Gatsavtalen. Hva slags handel reguleres av den? 3. Hvilket land har i flere år ligget på toppen av lista over flest drepte fagforeningsfolk?

Kjente personer – politikk Ø ILJ

M E RK

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

3 poeng: Han ble født i 1897 i Asker. Første tillitsverv var som formann i Veivesenets arbeiderforening i 1920. Hans personlighet og lederatferd ble brukt av Kåre Holt som modell i hans historiske triologi om Kong Sverre.

Quiz

2 poeng: Han ble valgt som partisekretær i Ap i 1923 og satt med ulike verv i sentralstyret sammenhengende til 1969. Ble valgt som partileder i 1945. 1 poeng: Ledet Ap i perioden 1945–65. Han ble statsminister og leder for samlingsregjeringen i 1945 og deretter statsminister i tre Ap-regjeringer. Populært kalt landsfaderen.

Kultur 1. Hva forestiller statuen ved Folkets Hus på Youngstorget i Oslo? 2. Hvem skrev diktet «En lesende arbeiders spørsmål»? 3. «Kringsatt av fiender gå inn i din tid! Under en blodig storm vi deg til strid.» Hvem har skrevet diktet, som det også er satt musikk til?

Yrker – kjente personer 1. Hvilket yrke hadde Roar Flåthen før han ble heltidsengasjert i fagbevegelsen? 2. Hvilken yrkesbakgrunn har nestlederen i LO, Gerd Kristiansen? 3. Hva er partisekretæren i Ap, Raymond Johansen utdannet som?

Svar:

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50

9 4 8 9 5 4

Fyll ut de tomme feltene slik at både de loddrette og vannrette radene, samt hver av boksene med 3x3 felter, inneholder alle tallene fra 1 til 9. Løsninger sudoku på neste side.

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

7 6 5

Hjernebry

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

5 3

1. Fagforbundet 2. Norsk Arbeidsmandsforbund 3. I mer enn 30 land.

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

Internasjonalt 1. Verdens handelsorganisasjon (World Trade Organization) 2. Handel med tjenester (Generalavtalen om handel med tjenester) 3. Colombia (45 fagforeningsledere myrdet i 2008)

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

Kjente personer – politikk Einar Gerhardsen

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

7 3 6

Kultur 1. En arbeidsmann 2. Bertolt Brecht 3. Nordahl Grieg («Til ungdommen»)

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

2 5 4 9 8 7 1 2 9 5 8 1 3 7 1 8 5 6

Yrker – kjente personer 1. Mekaniker på Kongsberg Våpenfabrikk 2. Hjelpepleier 3. Rørlegger

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

Fagbladet 10/2011 < 63

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Odd Haldgeir Larsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Postboks 8714, Youngstorget 0028 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Servicetorget Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

64 < Fagbladet 10/2011

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

LØSNINGER SUDOKU Lett

8 4 7 2 5 3 1 6 9

2 9 1 6 8 7 4 5 3

5 3 6 9 1 4 8 2 7

4 8 2 5 3 9 7 1 6

7 6 9 1 2 8 3 4 5

3 1 5 4 7 6 9 8 2

1 5 4 7 9 2 6 3 8

6 7 8 3 4 5 2 9 1

9 2 3 8 6 1 5 7 4

8 4 3 1 6 5 7 2 9

7 9 1 8 2 3 6 5 4

6 5 2 7 9 4 8 3 1

5 3 4 2 1 8 9 7 6

1 6 9 4 3 7 5 8 2

2 8 7 6 5 9 4 1 3

Middels

9 7 5 3 4 1 2 6 8

3 2 8 9 7 6 1 4 5

4 1 6 5 8 2 3 9 7

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 11

25. OKT

11. NOV

NR. 12

22. NOV

9. DES

NR.

3. JAN

20. JAN

NR.

31. JAN

17. FEB

Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Om hædersmænd, judaser og snikmordere Erik Engebretsens navn lyser ennå som det fremste blant de gamle hedersmenn i sporveisfolkets rekker. i LO, og Rudlang ledet an i en rekke E.E. RUDLANG, som navnet gjerne ble konflikter og streikeaksjoner, ikke minst forkortet i de gamle protokoller, var en gjennom sin skarpe penn i forbundets klassekjemper av format. Derfor sto det fagblad Sporveisfunksjonæren, som han også strid om hans person, ikke minst fordi også redigerte. han oftest var langt forut for sin tid under At pennen i kampens hete kunne bli i krevende organisasjonsbygging i offentlige skarpeste laget, skulle vise seg da redakog private sporveisselskaper. Alt på LOtøren, i bitterheten som rådde etter kongressen (AFL) i 1913 slo han til lyd for bedriftens storstilte streikeå danne et eget stats- og kombryterverving under sporveismunearbeiderforbund, uten å streiken i 1914, lot trykke en vinne gehør. artikkel med tittelen StreikeFagorganisering var langt fra brytere, judaser, hædersnoen selvfølge blant vognbemænd, og snikmordere. tjeningen i sporveisbyene KrisBedriftsledelsen påsto at den tiania, Bergen, Trondheim og var så sjikanøs at han fikk Drammen, med stadig mer sparken som konduktør. skjerpede klassemotsetninger Sporveisforbundet svarte under og etter første verdensmed å ansette ham som krig. Tross funksjonærstatusen lønnet forretningsfører. En som sporveisbetjeningen i sine stilling han hadde ved siden flotte uniformer den gang av formannsvervet, inntil hadde, jobbet Rudlang iherdig Erik Engebretsen Rudlang han ble sekretær i Kommunefor å få sine arbeidskamerater til (1874–1960) var sporveisarbeiderforbundet ved å kvitte seg med småborgerlige folkets fremste nasjonale leder i Norge. sammenslåingen i 1921. På holdninger. landsmøtet året etter ble han Et kuriøst eksempel er likevel imidlertid slått av Einar Gerhardsen ved at ved dannelsen av «Trikkfunksjonærenes sekretærvalget, og da var han de facto forening» i Drammen for vel 100 år sida, arbeidsløs. var halvparten av fagforeningens stiftere På ny slo arbeidskameratene ring om aksjonærer. Forklaringen på at både forRudlang, først ved å samle inn penger slik mannen og storparten av det første styret at han kunne overleve. I livsførsel var han var aksjonærer, er nemlig at betingelsen for ikke så ulik Martin Tranmæl, så han greide å bli ansatt som vognfører var å eie aksjer seg vel med lite, asketisk ungkar og i selskapet! avholdsmann som han var. Etter er par år Rudlang selv begynte som konduktør ved som arbeidsløs etter nederlaget for Kristianias kommunale sporveier rundt Gerhardsen, ble Rudlang valgt til fastlønnet århundreskiftet, og ble snart sekretær i formann og forretningsfører i den fagforeningen der. I 1910 overtok han fornydannede Oslo Sporveisbetjenings Formannsvervet i Norsk Sporveisforbund ening, dagens avdeling 029 i Fagforbundet. (NFS), som han sterkt bidro til å forvandle Og i disse vervene ble han gjenvalgt helt til fra et søvnig etatsforbund til en kamphan gikk av med pensjon i 1940. organisasjon. Samtidig var NFS blitt med

Våre skjøre liv Sommeren som forandret alt er over. Høsten er begynt, for noen med dype arr selv om de ikke er synlige. Min venninne var der. I Regjeringskvartalet. Hun er en av dem som i sjokk løper ut i den vettskremte, blodige strømmen av folk som flykter fra terroren. Livredd løper hun ned mot Youngstorget. Ved siden av de hverdagslige markedsbodene, midt i det kalde kaoset står hun sjokkskadet og prøver å fatte hva som skjer. Mandagen stiller hun på jobb. Og etter hvert til samtale med psykologen, der hun bare føler skam og skyld for at hun ikke er helt på plass. Over at hun som nesten er 50 voksne år, ser ut til å takle dette dårligere enn de unge som er hardest rammet. Psykologen forklarer at voksne ofte bærer på flere vonde erfaringer enn unge. Bombetraumet kan utløse gamle, såre opplevelser. Minnene vil komme i bølger og blande seg med gamle traumer. Det kan være sorgfulle dødsfall, skilsmisse eller ensomhet. Dette tar tid å bearbeide, ofte lang tid. Også flyktningers erfaringer fra hunger, krig eller naturkatastrofer aktiveres igjen. Bomben kan bringe tidligere gjennomlevd sorg og frykt til overflaten. Vi som ikke har fått dype arr, må ikke glemme. Vi er ikke i stand til å skille mellom dem som er sterke nok og dem som knekker. Smerte syns ikke utenpå. Et glimt fra Youngstorget dukker stadig opp i min venninnes hode. Øyeblikket hun delte med irakeren, eller kanskje han var kurder? Sammen så de på ødeleggelsene. Blikkene flyttet seg opp til alle de knuste vinduene. Ned til eggene som lå på disken. Øynene deres møttes over de nylagte eggene med det skjøre skallet. De lå der like hele. TITTI BRUN

Fagbladet 10/2011 < 65

Etter jobb Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANDRÈ PEDERSEN

Ivar Østrem jakter på det perfekte øyeblikk. Derfor treffer du ham ofte med ett øye lukket og det andre i søkeren.

Jakten fortsetter Ivar Østrem Alder: 60 år Bor: Ålesund Sivilstand: Gift, voksne barn, barnebarnet William (6 mnd.). Jobber: Sykehusvert ved Ålesund sykehus og leder i Fagforbundet Sunnmøre. Hobby: Fotografere

66 < Fagbladet 10/2011

Det startet i ungdommen. Et brevkurs i fotografering tente gnisten til en livslang lidenskap - Jeg hadde et enkelt bokskamera med minimale innstillingsmuligheter. Men jeg jobbet likevel med lys og eksponering, og brukte mye tid i mørkerommet. Siden Ivars første fotoår har utstyret blitt stadig mer avansert. Ikke minst har digitalkameraene gjort utfordringene annerledes. - Med digitalt kamera tar jeg mange flere bilder. Dermed blir det også en omfattende sorteringsjobb. Jeg gjør grovsorteringen når jeg laster bildene over fra kamera til pc, men jobben må gjøres i flere omganger. Av 100 bilder, kaster jeg 70–80.

Tusenvis av eksponeringer, papirbilder, slides og negativer er også tatt med inn i den digitale verden. Heldigvis er Ivar gift med en sykepleier. - I alle år har hun jobbet jule- eller nyttårshelger. For seks år siden var det min tur til å ha jobbejul. - Jeg hadde kjøpt skanner, og satt hele jula og digitaliserte. Det var en formidabel jobb. Gjennomgangen synliggjorde også at ulike bilder har ulik verdi. - Bilder jeg tok av barna da de var små, har en helt annen betydning enn naturbildene fra samme tidsrom. Ivar har også digitalisert bilder fra sin egen barndom. Dermed har de fått nytt liv og en ny verdi. - En jul laget jeg album til søsknene mine med bilder fra oppveksten. Det ble veldig godt mottatt. Det er jo ofte vanskelig å finne en gave av verdi til voksne mennesker. Så det er mitt tips til andre: Er du i tvil om hva du skal gi, så gi et bilde. I fritida er kameraet Ivars trofaste følgesvenn enten han er på fjelltur, på jakt eller på bytur blant jugendbygninger og fiskebåter i Ålesund. Men det siste halvåret har et helt nytt motiv overtatt hovedrollen, barnebarnet William. - I løpet av Williams første måneder har jeg tatt flere bilder av ham alene enn jeg tok av egne barn gjennom hele oppveksten, sier den stolte bestefaren og viser fram bilde av gullgutten.

B-Postabonnement

Foto: Anita Arntzen

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har 321.556 medlemmer. De representerer over 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

DYRENES BESTE VENN: Eileen Josefsen er en av 92 dyrepleiere som er organisert i Fagforbundet. På Lørenskog dyreklinikk er Eileen en av de første dyra får snuse på. Eileen assisterer veterinærene under operasjoner, men å kose med de firbente er også en del av jobben.