Fagbladet 2011 11 - SAM by Fagbladet

< SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK

www.fagbladet.no

Nr. 11 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet

Når jobbeN

er gjort

–og hjelperne

Forsidefoto: Thomas Vinje Øijord/Scanpix

trenger hjelp

SIDE 8–12

• Sceneteknikk som livsstil SIDE 32 • Rusmisbrukere kastes ut SIDE 16

Samferdsel og teknisk

8 14 16 20

Bybanen i Bergen den beste banen som finnes i hele verden. Nylig mottok den prisen «Worldwide project of the year».

TEMA: Når hjelperne trenger hjelp

Den røde tråden Vil slakte katt- og kaninidyll PORTRETTET: Klassereisen

27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK 40 FOTOREPORTASJEN: Livet på sandgrunn

Foto: Nikolai Jakobsen

Byen er Bergen, og banen er best

Innhold

46 Revolusjon i cubansk arbeidsliv FASTE SPALTER

30 Foto: Ola Tømmerås

4 4 24 28 36 38 49 52 56 58 59 61 62 64

Siden sist Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Lønnsomt å vedlikeholde Seksjonslederen Debatt Gjesteskribent: Mohammed Omer Oss Kryssord Sudoku og Quiz Tilbakeblikk og Petit ETTER JOBB: Hopper i havet uten vann EN AV OSS: Mortens gode hjelper

Tar kampene Norske Eva Joly dro til Frankrike som au pair i tenårene. Nå stiller korrupsjonsjegeren, superstjernen, miljøaktivisten og medieyndlingen som presidentkandidat i Frankrike ved valget til våren.

8 Her tar alle fagbrev I Froland kommune har samtlige renholdere uten fagbrev meldt seg til skolebenken. På landsbasis tok 576 renholdere fagbrev i fjor.

Ambulansearbeidere og brannpersonell blir utsatt for sterkt psykisk stress.Derfor har de gjennomarbeidede og omfattende systemer som hjelper dem til å bearbeide inntrykkene.

Å jobbe i kulissene i kulturlivet er for mange mer enn en jobb. Bli med til Sandvika Teater.

Det norske avløpssystemet har ikke kapasitet til å takle klimaendringer med kraftig økning av nedbør. Hvis vi ikke investerer nok i vedlikehold, kan det føre til skader for mange titalls millioner kroner, skriver fokusforfatterne.

Slutt på idyllen

Foto: Werner Juvik

2 < Fagbladet 11/2011

På Sjøstrand omsorgssenter har 30 eldre rusmisbrukere funnet roen. De fleste er over 60 år og har bodd der i mer enn ti år. Nå vil Oslo kommune kutte hjemmet deres fra budsjettet.

ISSN 0809-9278

Klimaendringer truer avløpssystemet

Foto: Thomas Winje Øijord/Scanpix

Både jobb og livsstil

Jobber med sterke inntrykk

Når livet setter sterke spor overlevende og pårørende, er det derfor ekstremt alvorlig. For noen er dramatiske hendelser og krisesituasjoner en del av jobben. Ansatte i brannog redningstjenesten, og mange

«Respekten og omtanken fra omgivelsene hjalp dem til å bearbeide de sterke opplevelsene.» i helsevesenet, er blant dem. De er profesjonelle. De har trening i å holde hodet kaldt i kritiske situasjoner. Men selv om de holder følelsene i sjakk når det hele står på, vet de også hvordan det kan føles når oppdraget er utført. Noen av dem hadde kanskje ikke orket å fortsette i yrket sitt om de ikke hadde fått hjelp til å bearbeide det de har vært med på.

I dagene etter 22. juli fikk brannfolk, ambulansepersonell og politi blomster og applaus fra folk på gata som takk for sin innsats. Flere av dem ga i ettertid uttrykk for at respekten og omtanken fra omgivelsene også hjalp dem til å bearbeide de sterke opplevelsene. Det er her vi kommer inn, vi som ikke er eksperter i krisepsykiatri og debriefing. Vi kan ikke erstatte fagfolkene, men vi kan være familie, venner og kolleger som trøster, oppmuntrer eller tier sammen med den som har opplevd noe som er umulig å mestre alene. Eller lytter til den som har behov for å fortelle. Kanskje om og om igjen.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

De færreste av oss går gjennom livet uten smertelige erfaringer. Med egen eller andres sykdom. Med venners eller familiemedlemmers død. Den som mister en gammel mor eller far, kan ofte finne en slags trøst i at dette er livets gang. Den som mister et barn, kommer kanskje aldri over det. Det gjør kanskje heller ikke kvinnen som ble voldtatt og truet på livet, eller barnet som ble seksuelt misbrukt. Noen av flyktningene som kommer til Norge har erfaringer så grusomme at de ikke orker å snakke om dem. De vil bare glemme. Selv de som etter traumatiske hendelser klarer å kare seg tilbake til et noenlunde normalt liv, kan i årevis slite med angst og uro dersom de ikke får hjelp til å bearbeide opplevelsene. De kan få problemer med konsentrasjonen, med å stole på andre mennesker, med å glede seg over livet. Når 30 av landets kommuner nå melder at de etter tragedien 22. juli ikke har hatt god nok beredskap og ressurser til å følge opp

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: 324.523

Fagbladet 11/2011 < 3

Foto: Ola Tømmerås

Siden sist

Stoppet anbud på trikk og bane Konkurranseutsetting av trikk og t-bane i Oslo er avblåst. Den nye miljø- og samferdselsbyråden, Ola Elvestuen (Venstre), stopper planen.

Enig i oppsplitting

Det siste avtroppende byråd for miljø og samferdsel i Oslo kommune, Jøran Kallmyr (Frp), gjorde, var å sette i gang forberedelser for å få trikk og t-bane ut på anbud. Men allerede andre dag i stolen erklærte Elvestuen at anbudsutsetting av trikk og bane ikke ville bli gjennomført, opplyser ABC Nyheter. Han oppgir som grunn at det nåværende systemet går godt og at det har vært gjennom store endringer, der de sporveisansatte har måttet strekke seg langt.

I dag består det gamle Oslo sporveier av et konglomerat av selskaper som bestiller av hverandre. Rapporter fastslår at denne måten å drifte koster 55 millioner kroner ekstra. Elvestuen har det ikke like travelt med oppsplitting som Kallmyr, men han avviser det ikke. Kallmyr ville skille ut ytterligere før nyttår. Elvestuen opplyser at han vil gå inn i diskusjon om dette de nærmeste ukene. Oslo Sporveiers arbeiderforening har jobbet iherdig mot planene til Jøran Kallmyr. Nylig

– Det ville være feil å begynne med et nytt regime nå, sier han til ABC Nyheter.

ANBUD STOPPET: Rune Aasen, leder i Oslo Sporveiers arbeiderforening, håper samferdselsbyråd Ola Elvestuen stopper ytterligere oppsplitting og anbudsrunder.

sendte foreningens leder, Rune Aasen, en takkemelding til Ola Elvestuen. – Dette er kjempepositive signaler fra byråden. Vi håper at

han også stopper ytterligere oppsplitting av selskapet når han får sett nærmere på fakta, sier Rune Aasen i Fagforbundet. Tekst: OLA TØMMERÅS

Best for helsa Retten til hel og fast stilling er en viktig kamp Fagforbundet og LO fører for medlemmene sine. Debatten om mer jobbing i helgene går i aviser og i sosiale medier. I media sporet debatten dessverre av, nesten før den var i gang. Verken LO eller Fagforbundet ønsker at de medlemmene som jobber ubekvemme vakter skal få det verre på jobben. Noen prøver å framstille det sånn. Vi er mange, inkludert meg selv, som har mange års erfaring med turnus- og skiftarbeid. Vi vet hvor tungt det kan være å gå på jobb på søndager og andre helligdager når andre har fri. Eller at du «alltid» skal jobbe om kvelden når du egentlig har lyst å gå på kino med venner, gå på kurs eller bare være sammen med familien din. Skift- og turnusarbeidere er også mer utsatt for helseplager som kreft, hjerte- og karsykdommer, forplantningsskader og depresjoner. De

lever kortere og holder gjennomsnittlig ikke lenger enn til de er ca. 56 år (i Oslo 53 år) i arbeidslivet. Innenfor helse og omsorg har vi mange arbeidsplasser som har det samme personalbehovet 24 timer i døgnet, sju dager i uka og 365 dager i året. Fram til arbeidstidsforkortelsen i

Vi vet hvor tungt det kan være å gå på jobb på søndager og andre helligdager når andre har fri. 1987, hadde de fleste i sektoren enten hele eller halve stillinger, og det normale var å jobbe annenhver helg. Kortere arbeidstid ble tatt ut i mindre helgejobbing og førte til at turnusene ikke lenger gikk opp. Hullene som oppsto, ble fylt av vikarer og senere fast ansatte i diverse små stillingsprosenter. Vi fikk etter hvert noen ansatte med fast, hel stil-

ling og jobb hver tredje eller hver femte helg, mens andre ansatte i små stillingsbrøker måtte jakte på hver ledige vakt for å sikre månedslønnen. Det er dette vi må gjøre noe med; alle ansatte må få mulighet til å jobbe full tid, være fast ansatt og ha forutsigbarhet i lønn, arbeid og fritid. For å få dette til, må grunnbemanningen økes. Tillegget for ubekvem arbeidstid må heves, og det må ansettes faste vikarer. De ansattes kunnskap og ønsker må tas med i turnusplanleggingen, og belastningen med helgejobbing må deles likt. I dag jobber de med små stillinger mest helg. Det kan også hende det betyr to til fire arbeidshelger mer i året for noen. Forutsigbar, fast og hel stilling er best for helsa.

Jan Davidsen, forbundsleder

4 < Fagbladet 11/2011

Foto: Scanpix

Korrupsjon rulles opp i flere busselskaper Nye dokumenter retter mistanke om langt mer korrupsjon enn det som hittil er rullet opp i Unibuss’ ledelse.

Ruller opp mer Samtidig kunne Fagbladet avsløre at teknisk sjef i Unibuss også mottok 1,3 millioner kroner allerede i 2002, mens han var ansatt i Norgesbuss. Dette viser kvitteringer fra MANs hovedkontor i München, som Fagbladet har fått tilgang til.

Dagene etter offentliggjøres forklaringen til MANs korrupsjonsdømte selger. Han opplyser at de betalte millioner for å få fikset spesifikasjonene i anbudene. Detaljer blir lagt inn slik at bare MAN kan levere. Kravspesifikasjonene er det Ruter selv som utarbeider. Også kravene i pågående anbud for Oslo Vest er som skreddersydd for

MAN. Nylig satte Ruter i gang granskning av seg selv.

Meningsløs utestengning − Det er helt meningsløst å straffe bare Unibuss, mener leder av Oslo sporveiers arbeiderforening, Rune Aasen. Han understreker at de ikke ønsker å ute- stenge noen av selskapene. − De ansatte i disse selskapene

Ambassadører i Fagforbundet 25 brennende sjeler fra hele landet var samlet i Fagforbundet 18. oktober. Som nyutnevnte Palestina-ambassadører har de påtatt seg et spesielt ansvar for å skape engasjement om Palestinaspørsmålet i fylker og lokallag. Noen av ambassadørene har jobbet med Palestina-spørsmål i mange år og kjenner områdene godt etter flere besøk der. Andre har et nytent engasjement. Alle ambassadørene vil i tida før neste landsmøte reise til de pales-

SKANDALEN RULLER VIDERE: Unibuss er allerede straffet ved å bli utestengt fra anbud, men etter nye dokumenter å dømme er selskapet kun en del av korrupsjonsskandalen.

leverer en ærlig og solid tjeneste, og det er dem Ruter rammer med utestenging, påpeker han. Følg saken på fagbladet.no Tekst: OLA TØMMERÅS

Foto: Anders Hamre Sveen

I oktober kom antall siktede i forbindelse med opprulling av korrupsjon i Oslo kommunes bussselskap Unibuss, opp i åtte personer. Tidligere teknisk sjef og tidligere salgssjef er siktet for å ha mottatt henholdsvis 3,1 og 1,1 millioner kroner fra den tyske bussprodusenten MAN, mens administrerende direktør skal ha fått pusset opp huset for 650.000. Unibuss fikk svi. Ruter kastet dem ut av anbudskonkurransen for Oslo Vest. Et anbud verdt 1,8 milliarder kroner. Ansatte frykter for sine jobber.

ENGASJERTE: Fagforbundets Palestina-ambassadører fra hele landet samlet i Oslo.

tinske områdene for at de best mulig skal kunne formidle førsteinntrykk til medlemmer over hele landet.

Ambassadørkorpset inngår i det allerede veletablerte Palestinasamarbeidet mellom FagforSHJ bundet og Norsk Folkehjelp.

Bidro med over en halv million Fagforbundet ga over en halv million kroner til årets tvaksjon. Forbundsstyret ga 209.000 kroner, og i tillegg strømmet det inn penger fra både fylker og fagforeninger. Til sammen er det registrert bidrag på 516.757 kroner. Det betyr at forbundet har bidratt med penger som gjør at et areal like stort som Troms fylke vil bli ryddet for PF klasebomber og miner.

Fagbladet 11/2011 < 5

Foto: Eivind Senneset

Siden sist

Fusa fikk arbeidsmiljøpris

Foto: Per Flakstad

Isbading, zumbadans og polonese på sykehjemmet er bare noen av aktivitetene de ansatte i Fusa kommune har satt i gang i år. Arbeidsmiljøsatsingen Fusa i farten har økt aktivitetsnivået betraktelig blant de ansatte. Fusa i farten har nå også gjort at kommunen nylig innkasserte Arbeidsmiljøprisen for Hordaland. Prisen deles ut av KS, Fagforbundet og Utdanningsforbundet i fylket. Fagbladet skrev om Fusa i farten i nr. 4/2011. Du finner reportasjen SHJ på www.fagbladet.no

– Byrådet i Oslo ønsker et uryddig arbeidsliv

VISTE SEG FRAM: Alicia Altier og Ramona Braanen markerte verneombudenes dag på Rikshospitalet sammen med sykepleierne Anne Gro Valla, Elisabeth Johansen og Anne Lise Jæger.

Godt synlige verneombud I slutten av oktober markerte verneombudene ved Oslo Universitetssykehus seg. Verneombudenes dag er noe helt nytt, men Alicia Altier og Ramona Braanen håper markeringen av en viktig gruppe tillitsvalgte kan bli en årlig tradisjon. – Vi ønsker å vise oss fram for de ansatte som har valgt oss, og 6 < Fagbladet 11/2011

samtidig minne dem på at de kan bruke oss i arbeidet med å forme sitt eget arbeidsmiljø, sier Altier og Braanen. Med rundt 20.000 ansatte har Oslo universitetssykehus mange verneombud på ulike nivåer. Sammen med verneombudene andre tillitsvalgte skal de bidra til at alle skal ha en trygg og god PF arbeidsplass.

Jan Davidsen er overrasket over at Oslo kommune vil gjøre hovedstaden til en forsøksby med flere midlertidig ansatte bare måneder etter Adecco-skandalen med massive brudd på arbeidsmiljøloven. Byrådet i Oslo vil ifølge Dagsavisen søke staten om en prøveordning for mer bruk av midlertidige ansettelser. – Problemene med et stadig mer uryddig arbeidsliv er at det er en ønsket politikk fra byrådet, sier Fagforbundets leder, Jan Davidsen til Dagsavisen. – Dette er et oppsiktsvekkende forsøk på å svekke arbeidsmiljølovens bestemmelser, sier Roy Pedersen, leder i LO i Oslo.

Finansbyråd i Oslo, Kristin Vinje (H), mener flere midlertidige ansettelser vil gjøre det lettere for dem som står utenfor arbeidslivet å komme i jobb. – Det senker terskelen for å ansette, og en rekke folk som står utenfor arbeidslivet burde få sjansen til å prøve seg, sier Vinje til Dagsavisen. – Det er ikke bevist i noe land at flere midlertidige gjør at flere får jobb. Snarere tvert imot. Ledigheten er størst der det brukes mest midlertidig arbeidskraft, sier Roy Pedersen. – Noe av det vi er mest stolt av i Norge, er et arbeidsliv med stor sosial ro og forutsigbarhet. Det vil forsvinne om Oslo-byrådets politikk blir gjennomPF ført, sier Jan Davidsen.

– Retten til heltid er en viktig kvinnekamp

< SPÅR

FÆRRE OG STØRRE DANSKE FORBUND

– Vår visjon er et normalisert arbeidsliv, også for kvinner i helsesektoren, sier Jan Davidsen og Gerd Kristiansen.

Fallende medlemstall vil tvinge fram en rekke sammenslåinger av danske forbund, spår to forskere. I dag består dansk LO av 18 forbund. Om ti år er antallet sannsynligvis krympet til ti, mener de.

Utspillet om at deltidsansattes rett til å utvide stillingene sine går foran heltidsansattes hevd på å jobbe hver tredje helg, er blitt livlig diskutert den siste tida.

< GJENNOMGÅR

HELSESEKTOREN Viktig å se helheten

LIKESTILLING: Gerd Kristiansen og Jan Davidsen ønsker et normalisert arbeidsliv også for kvinner i pleie- og omsorgsyrker.

opplegg. I dag er jo situasjonen nærmest motsatt, sier Davidsen.

Dele belastningen – Helsesektoren krever ansatte på jobb 24 timer i døgnet hele året. Det betyr at noen må jobbe på ubekvemme tider. Men det går an å fordele denne belastningen jevnere enn i dag, blant annet gjennom å øke grunnbemanningen ved å gi hele og faste stillinger til vikarer og ansatte i små brøkstillinger, sier Davidsen.

– Vi har valgt å bruke ukene på bedriftsbesøk, der vi vet at vi kan rekruttere medlemmer, forklarer Ingar Hansen. Han jobber som instruktør ved

Drammensbadet, hvor han også er tillitsvalgt for de ansatte. Samtidig er han leder i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk i Drammen. Over hele landet sørget fagforeninger for kreative aktiviteter både for medlemmer og brukere. Se noen av aktivitetene under fagforbundsukene 31. oktober–11. november på www.fagbladet.no MG

ARBEIDERMUSEUM I OSLO

Oslo Bymuseum skal samle arbeiderbevegelsens historie i et arbeidermuseum i samarbeid med Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Sagene bydel og Teknisk museum. Kulturdepartementet har bevilget 2,5 millioner kroner til prosjektet.

– Det kan bety at noen må jobbe noen flere helger enn i dag, men det betyr ikke at alle ansatte skal jobbe annenhver helg, sier Davidsen. – I tillegg må det bli mer attraktivt å være på jobb når andre har fri. Tilleggene i kommunal sektor er veldig lave sammenliknet med andre og mer mannsdominerte deler av arbeidslivet, mener Jan Davidsen og Gerd Kristiansen.

< DÅRLIGE

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

– På jakt etter flere medlemmer Ingar Hansen har startet den årlige høstjakta etter flere medlemmer. Fagforbundsukene brukes til bevisstgjøring av ansatte, både i offentlige og private virksomheter.

< NYTT

Foto: Martine Grymyr

– Her har arbeidsgiverne i kommunesektoren og KS fått en gyllen mulighet til å sette seg ned og se på innretningen og organiseringen av arbeidet. Og det eneste de har svart er at de ansatte må jobbe flere helger, sier LOs nestleder Gerd Kristiansen. Jan Davidsen understreker at dette dreier seg om mye mer enn helgejobbing. – Det handler om retten til hele og faste stillinger, og hvordan kommunesektoren og sykehusforetakene skal organisere arbeidet for å gi sine ansatte samme forutsigbarhet og trygghet som i andre deler av arbeidslivet. Dette vil også gi bedre kvalitet på de offentlige tjenestene, sier han. – Det er hele og faste stillinger som skal være det normale. Ansatte med spesielle behov, må ha mulighet for å få et tilrettelagt

Helsedirektoratet skal gjennomgå helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli. Rapporten skal være klar 9. mars. Både spesialist- og kommunehelsetjenestens roller og ansvar blir gjenstand for gjennomgangen.

REKRUTTERING: Ingar Hansen i Fagforbundet Drammen markerte starten på Fagforbundsukene ved å spre informasjon på sin egen arbeidsplass; Drammensbadet.

RUTINER

Lørenskog kommune får kritikk av Nedre Romerike distriktsrevisjon for å ha for dårlige rutiner for å sikre vikarers lønns- og arbeidsvilkår. Rapporten slår blant annet fast at det er «uheldig» at Lørenskog kommune har benyttet to vikarbyråer uten avtale. < MINDRE

TELEFON – MER SOSIALE MEDIER

Norske mobilbrukere snakker mindre i telefon og sender færre sms-meldinger enn tidligere. Sosiale medier overtar, viser rapporten «Det norske ekommarkedet 2011», fra Post- og teletilsynet.

Fagbladet 11/2011 < 7

Sverre Aae tror ikke han hadde kjørt ambulanse i dag uten kollegastøtte fra blant annet Thor Sundby, leder i ambulansetjenesten i Oslo. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

NÅR HJELPERNE TRENGER Ansiktene. Det er dem jeg husker best. De tomme blikkene som ser rett gjennom meg.» Paramedic Sverre Aae

8 < Fagbladet 11/2011

verre Aae er på utfartsbrygga til Utøya 22. juli. Sammen med makkeren sin og en anestesilege møtes han av et kaos av ungdom som kommer svømmende og som blir hentet opp av vannet av båter som går i skytteltrafikk. Senere på kvelden arbeider han der døde og de hardest skadde blir fraktet til land. Helikoptre i lufta. Politibiler, brannbiler og ambulanser. Politifolk, helsepersonell, dykkere fra brannvesenet og sivilforsvaret. Sverre opplever det hele som surrealistisk og som en krigsskueplass.

– I slike situasjoner er det fort gjort å ta fram litt av det du bærer med deg i «ryggsekken». Spedbarnsdød verst I Sverre Aaes mentale ryggsekk fantes det ikke noe så ekstremt som Utøya fredag 22. juli. Men etter drøyt 30 år som ambulansearbeider bærer du med deg mange sterke følelsesmessige opplevelser. Det verste trenger ikke å være det mest dramatiske. Spedbarnsdød er det vanskeligste som seksjonsleder ved ambulansestasjonen på Bærum sykehus og paramedic Sverre Aae kan oppleve på jobb.

TEMA: ETTER KRISE

Tilhørighet og troverdighet – I mange tilfeller har den eller de som er rammet av en sterkt belastende hendelse i jobbsammenheng bedre av hjelp innenfor arbeidsfellesskapet enn i et behandlingsopplegg utenfor. I en bedriftsintern setting kan det være lettere å unngå å sykeliggjøre det som er normale reaksjoner på unormale hendelser, sier han. – Kolleger, som skoleres for å drive emosjonell førstehjelp og krisehåndtering, er viktige støttespillere fordi de ofte kjenner godt til belastningene og påkjenningene som den som trenger hjelp har vært utsatt for. De kan gi presise og relevante tilbakemeldinger som gir dem stor troverdighet, sier professor dr. med. Lars Mehlum. Han er leder ved Nasjonalt

HJELP – Når vi ikke kan gjøre noe, eller ikke greier å redde liv, og ikke kan annet enn å prøve å være til stede sammen med foreldre som er bunnløst fortvilte… Alle som har egne barn vet hvor umistelige de er, sier Sverre, som selv har tre. Endret oppførsel En helt nødvendig del av akuttarbeidernes jobb er å bearbeide sterke følelsesmessige inntrykk. Prehospitalt senter i Oslo og Akershus bruker EFOK, Emosjonell førstehjelp- og krisehåndtering.

senter for selvmordsforskning og -forebygging ved Universitetet i Oslo. – En slik likemannsstøttet krisehjelp ansvarliggjør både den eller de som er rammet og resten av gruppa innenfor en ramme av fellesskap, fortsetter han. – Jeg ser ikke bort fra at kollegastøttet krisehjelp kan brukes i enda større utstrekning enn i dag, sier han. – Samtidig er det svært viktig å understreke at det i noen tilfeller er nødvendig å sette inn faglig tyngre hjelpetiltak. Ved tegn til sykdomsutvikling og kronifisering er det viktig å trekke inn behandlere så raskt som mulig. Det fins dessverre eksempler på at folk har gått for lenge med problemer før et tyngre behandlingstilbud er satt inn, og da blir veien tilbake lengre og vanskeligere, sier professor Lars Mehlum.

Illustrasjonsfoto: Morten Edvardsen/Scanpix

– Det er mange fordeler med en kollegabasert krisehjelp, sier professor Lars Mehlum.

– Uten en slik oppfølging hadde jeg neppe fortsatt i dette yrket, sier Sverre Aae. På 90-tallet var han gjennom flere sterke opplevelser, blant annet bygårdsbranner med flere omkomne. Opplevelsene gjorde at han begynte å endre oppførsel. Til slutt var det skiftlederen, hans nærmeste leder, som tok affære: – Han tok meg til side og sa «Sverre, jeg tror vi må ha en samtale». Jeg fikk høre at jeg hadde endret oppførsel på en måte som kollegene syntes var problematisk. Jeg hadde stressymptomer som ikke var forenelig med hvordan du som profesjonelt helsepersonell skal håndtere mennesker i svært sårbare situasjoner, forteller Sverre. Måtte gå tilbake – Min første reaksjon var at dette var utidige beskyldninger, men jeg forstod heldigvis ganske raskt at jeg hadde opplevelser som jeg trengte å bearbeide. Vi ble enige om å gå tilbake og rekonstruere de siste to ukene. Da viste det seg raskt at jeg hadde mer som vi måtte jobbe med, og vi ga oss ikke før vi hadde gått tre måneder tilbake i tid, forteller han. Når Sverre fikk rekonstruert branner og ulykker han hadde hatt på sine vakter, og snakket med kolleger som var utdannet i EFOK som kollegastøtte, begynte traumene som hadde bygget seg opp å slippe taket. Etter kort tid var han sitt gamle jeg.

DRAMATISK: Skadde ungdommer fra Utøya ble tatt hånd om av redningspersonell da de ble bragt i land.

Trygghet – Vi har selv valgt dette yrket, selv om vi vet at vi eksponeres for sterke inntrykk. Jeg gleder meg hver dag til å få muligheten til å hjelpe andre mennesker. – Samtidig er det viktig å ha respekt for at vanskelige opplevelser kan føre til traumer som gir deg problemer hvis du ikke får gjort noe med dem, sier Sverre Aae. –Det er godt å vite at vi har et system for å håndtere sterke emosjonelle opplevelser. Det gir trygghet i jobben og i livet for øvrig. Fagbladet 11/2011 < 9

Sikkerhetsnett mot traumer

Illustrasjonsfoto: Thomas Vinje Øijord/Scanpix

TEMA: ETTER KRISE

– Gjennom informasjon og opplæring ønsker vi å forebygge etter virkninger av dramatiske påkjenninger. Da er det viktig å ha et system som fanger opp ansatte, sier Thor Sundby.

tter 34 år i ambulansetjenesten i Oslo, skjønner seksjonsleder Thor Sundby bedre enn de fleste betydningen av å følge opp sterke inntrykk og følelsesmessige opplevelser blant mennesker som arbeider i akuttjenesten. Han har vært leder for EFOK (Emosjonell førstehjelp og krisehåndtering) fra dag én, og er stolt av at metodikken er blitt et begrep blant akuttansatte i skandinavia. Taushetsplikt – Et støtteapparat basert på kollegahjelp er viktig for oss som jobber her. Vi utdanner våre egne til å hjelpe dem som trenger å bearbeide traumatiske opplevelser. Når det er våre egne som hjelper kolleger, er det ofte lettere å forstå hva den enkelte har opplevd, sier Thor Sundby. EFOK-personell er underlagt streng taushetsplikt. Både utad og innad i gruppen. – Hvis det ikke oppleves som helt trygt å fortelle om traumer du sliter med, ville kollegastøtten og arbeidet mistet mye av troverdigheten, mener han. Rask oppfølging Selv hadde Thor Sundby ferie 22. juli, men han reiste rett ned til ambulansebygget ved legevakten i Oslo da han hørte nyhetene om bomben i regjeringskvartalet. – Slik er mentaliteten blant de ansatte i ambulanseavdelingen. Mange som hadde ferie eller fri bare kom og var klare til å gjøre en innsats, forteller han. Ved siden av å organisere selve innsatsen, begynte Thor Sundby også med en gang å tenke på krisehåndteringen av de ansatte: EFOK-kollega Helge Bærland og jeg be-

10 < Fagbladet 11/2011

gynte umiddelbart å planlegge hvordan vi skulle sørge for at alle involverte ble fulgt opp. Vi kartla alle som deltok, og alle måtte innom for en «utsjekk» og informasjon om hva som ville skje videre. – Vi holdt på til langt på natt, og deretter fortsatte vi med oppfølging og planlegging av videre tiltak, forteller Sundby. Mandag 25. juli ble alle som hadde vært involvert i de tragiske hendelsene samlet i grupper til teknisk gjennomgang. Tirsdag fikk de dele tanker og følelser etter den ekstreme opplevelsen. EFOK har fulgt opp totalt 83 personer etter bomben i regjeringskvartalet og massakren på Utøya. De har vært inne til samtale mellom én og fire ganger. 40 av dem har hatt individuelle samtaler, resten har foregått i gruppe. Nesten ikke fravær – I løpet av perioden etterpå har vi nesten ikke hatt fravær. Dette viser hvor viktig det er å følge opp personellet i etterkant, sier han. – Mellom 35 og 40 av oss var til stede på blomsterseremonien utenfor rådhuset mandagen etterpå. På vei tilbake begynte noen å klappe, og plutselig sto mer enn hundre tusen mennesker og klappet for oss som en anerkjennelse av den jobben vi hadde gjort. Det var en utrolig sterk opplevelse, og denne anerkjennelsen og takknemligheten som folk viste den dagen, hjalp mange til å bearbeide følelsene sine etterpå, forteller Thor Sundby. Mer om EFOK på http://tiny.cc/ypjc2 eller last ned en QR-leser til din smarttelefon, og skann taggen.

EN DAG Allerede de første timene var brannog redningsetatens kollegastøtte i gang. De forberedte hvordan de skulle bearbeide mannskapets traumer. Tekst: OLA TØMMERÅS

FULL AV PRØVELSER

ekunder etter klokka 15.26 fredag 22. juli, kunne de første alarmerende meldingene høres på sambandet. De var uklare, ingen visste hva som hadde skjedd. Annet enn at det hadde skjedd noe langt forbi en vanlig hendelse. Ingen kunne forestille seg hva som skulle møte dem som var på vakt denne dagen. Rammet egen etat Brannmester Dag Skaseth er selv en av fem medlemmer i Oslo brann og rednings kollegastøttegruppe. 22. juli var han på vakt på Sagene brannstasjon i utkanten av Oslo sentrum.

Brannmester Bjørn Arnesen skal gå av vakt ved Oslo hovedbrannstasjon, rett ved siden av regjeringsbygget. Deres egne lokaler blir smadret og torpedert av vrakgods i eksplosjonen. På Sagene brannstasjon rykket Skaseth og mannskapet ut umiddelbart etter de første urovekkende meldingene på sambandet. De kom først til stedet. Samtidig i Oslo hovedbrannstasjon: Mannskapet har akkurat kommet seg på beina etter eksplosjonen. Alle er utrolig nok uskadd. De gjør klar for utrykning. Løper ned i vognhallen, men får ikke ut bilene. Samtlige porter er smadret og sitter fast.

Slik taklet de de n

Mens mannskapet kjemper med å få slått løs en port, kommer brannmester Bjørn Arnesen seg ut en sidedør. Han løper de få hundre meterne bort til regjeringskvartalet. Får et første overblikk over ødeleggelsene. Det ligger skadde og omkomne i mengder med vrakrester og glass. Det er fire–fem branner på gang i bygningene. Holdes tilbake Mannskapet blir dirigert til Youngstorget av sikkerhetsgrunner. De vil først sikre stedet i tilfelle flere eksplosjoner. Hvert minutt er som en evighet. Mannskapet er utålmodig. For brannfolk ligger det Fagbladet 11/2011 < 11

Foto: Pål Andreassen

TEMA: ETTER KRISE

OMFATTENDE ETTERARBEID: Kunne jeg ha reddet flere? er et vanlig spørsmål som plager etter en stor ulykke, sier brannmester ved Oslo hovedbrannstasjon, Bjørn Arnesen (t.v.), og brannmester ved Sagene brannstasjon, Dag Skaseth.

i beinmargen å rykke inn, kommenterer Skaseth. Etter om lag 15 minutter rykker de inn. Oppgavene er så krevende at nye og spesielle arbeidsmetoder oppfinnes på stedet. Røykdykkere trekker slanger i regjeringsbygget, men knust glass skjærer hull på slangene like fort som de trekkes. I gata skuffer og måker mannskap glass i høyt tempo. De må gjøre den framkommelig for stigebilene. Mens det fortsatt brenner, søker røykdykkere etter omkomne og skadde. Det er et vanskelig søk. Alt er blåst over ende. Utfordringene er mange. Situasjonen er uvirkelig, men dagen skal bli verre.

avløsning klokka 06.00. Samtlige ble igjen til samtale på morgenen, uansett hvor lenge de hadde vært på vakt, forteller Skaseth. Laget lister Det ble umiddelbart notert nøyaktig hvor hver og en hadde deltatt og hvilke oppgaver de hadde hatt. – Vi brukte listene til å sette sammen grupper med tilsvarende opplevelser. Vi la vekt på at de snakket sammen om hva de hadde sett og hva som hadde skjedd. Da ville de vite hva som var fakta før de leste avisene, forklarer Skaseth. Mandag morgen startet gjennomgangen. Hver eneste dag uka gjennom organiserte kollegastøttegruppa samtaler. – Synsinntrykkene takler erfarne Bjørn Arnesen brannfolk ganske greit, men man sitter igjen med vanskelige spørsmål: Kunne jeg gjort noe annerledes? Kunne flere ha overlevd om jeg hadde handlet annerledes? sier Bjørn Arnesen. Han medgir at de som sto midt oppe i det, har vært mer preget av hendelsene enn de først forstod. – Det er deler av 22. juli jeg ikke husker, sier Arnesen. Tilsvarende erfaring har flere av hans kolleger.

«Det er deler av 22. juli flere av oss ikke husker.»

Dykkere til Utøya En stor del av politistyrken ved regjeringskvartalet forsvinner plutselig like fort som den kom. Ambulanser blir omdirigert til Utøya i Tyrifjorden. Oslo brannvesen blir anmodet om å stille med dykkere. – Seks dykkere og lederstøtte dro til Utøya. De søkte etter omkomne og sikret åstedene. Det var uvanlig tøft. Utøya kom overrumplende på oss. Ingen ante hvor alvorlig situasjonen var. Det første laget fikk

For og av kolleger Brannfolk i Oslo hadde ti års erfaring med kollegastøtte da terroren rammet 22. juli. – Det var viktig å ha et veletablert system på plass, sier brannmester Dag Skaseth, som selv sitter i kollegastøttegruppa. Den består av fem brannfolk med spesialkurs, som står til rådighet for sine kolleger hele døgnet. – Mange har følt at de blir behandlet som et offer når de får hjelp av psykolog. Det fungerer bedre å snakke med dem som vet hva som skjer, sier Skaseth. – Vi skal ikke inn i det innerste av sinnet. Vi skal prate sammen. – Har det skjedd en stor eller traumatisk ulykke blir det gjennomført samtaler før folk går hjem. Samtlige har plikt til å delta, forteller Skaseth. Etter 22. juli fikk også de som ikke var på jobb tilbud om å være med i samtaler.

Sterke reaksjoner er normalt etter dramatiske hendelser. Noen får en uvirkelighetsfølelse, noen sliter med søvnvansker og mareritt, andre føler skyld, grubler og er fortvilet. Angst er heller ikke uvanlig, og mange føler behov for å være alene.

SLIK KAN DU HJELPE • Tilby din hjelp og støtte, om igjen og over tid, og respekter den rammedes behov. • Lytt til hva personen har opplevd, tenkt og følt. Ikke avbryt, og unngå å gi råd. • Hjelp til med praktiske gjøremål, men ikke overta i større grad enn det som er ønsket. • Samarbeid med andre om å gi støtte over tid. Støtte trengs mye lengre enn de fleste tror. • Dersom den rammede bare ønsker å være i fred for alt og alle, bør nettverket overprøve den rammedes ønsker. • Ta kontakt med profesjonelle dersom ingenting hjelper. Kilder: Legevakten Oslo kommune og dagensmedisin.no

12 < Fagbladet 11/2011

Spiller og lagrer musikk fra plater, kassetter, CD og radio til MP3-filer

Lagrer musikk

Spiller CD

Spiller plater

Spiller kassetter

Spiller radio

3.499,-

Tilbud nå:

2.999,-

BESTSELGER! • Platehastigheter 33, 45, 78 omdr./min. • Innebygd AM/FM-radio med god stereoklang • Spiller musikk fra kassett, CD og fra USB-minnepinne/MP3-spiller • Lagrer musikk på USB-minnepinne • Integrerte stereohøyttalere 2 x 50 Watt (P.M.P.O.) • Tilkoblingsmulighet for eksterne høyttalere (forsterker nødvendig) • Eksterne avspillingsenheter kan tilkobles • Fjernkontroll for CD og USB medfølger • Massivt hus i eikefinér • Mål: 48 x 22 x 34 cm (b/h/d)

Informasjon og bestilling:

www.powermaxx.no

Tlf: 38 26 45 52

Garanti i henhold til kjøpsloven. Se også våre øvrige produkter.

TIL UNGDOMMEN: Publikum reiste seg under Notodden Bluesfestival.

PRIMUS MOTOR: Oddvar Myklebust, binder historiene sammen.

Fagbevegelsens historiske milepæler er bundet sammen med sanger i «Den røde tråden». Rørt til tårer sang publikum med på Til ungdommen da forestillingen ble framført under Bluesfestivalen på Notodden.

kompagnement. Vi ønsker at folk tar sangene i bruk igjen, sier White. Han viser til at kultur er en viktig del av fagbevegelsen, og berømmer primus motor for prosjektet. – Oddvar Myklebust er medlem, musiker og mangeårig kulturarbeider i Sandefjord kommune.

Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

– Sang skaper samhold. Vi satte i gang dette prosjektet fordi vi er redde for å miste sangene og historiene de forteller. Vi må ikke glemme fagbevegelsens rolle i å bygge velferdssamfunnet. Vi må huske alt vi har fått til for å kunne bringe det videre til våre barn, sier Eddie White. Han er nestleder i Fagforbundet Vestfold, som står bak denne produksjonen. 14 < Fagbladet 11/2011

Egne krefter Forestillingen er allerede booket til å spille for LO i Hedmark og Fagforbundet i Rogaland. Men vyene for prosjektet er større. Forestillingene er bare én del. Det er laget et hefte med sanger, bilder og tekster. I tillegg til en cd med kun musikk, som kan brukes som sangstøtte på møter. – Det er mye lettere å synge med ak-

Milepæler Husker du når den første loven om syketrygd kom? Og den første ferieuka? Vet våre barn at loven om likestilling først kom i 1978? Gjennom korte tekster, foto og plakater fortelles fagbevegelsens historie fra industrialismens begynnelse på 1850-tallet, via arbeiderhøvdingen Marcus Thranes tale, motstandsarbeidet under krigen – til kampen for en rettferdig fordeling av fellesgodene.

INGENTING KOMMER GRATIS: Fastslår Malin Skjolde og Nina Andresen-Borud i Den røde tråden.

Historietime På Notodden fjorten dager etter Utøya, var det likevel Til ungdommen som berørte sterkest. Forestillingen ble en tankevekkende minnestund. Ingunn Solberg, som jobber i barnevernet på Notodden, var en av publikummerne. – Jeg kjenner jo alle sangene fra før, og måten revygruppa bandt det sammen på, ble en påminning om kamper som har vært, og som vi har glemt. Det ble en god historietime, som vi har godt av, mener hun.

Husker du når dette skjedde? 1. Arbeiderloven – forløperen til arbeidsmiljøloven. 2. Første landsomfattende tariffavtale – jern og metall. 3. Første lov om sykeforsikring. 4. Kvinnene fikk stemmerett. 5. Avtalefestet ferieordning. 6. Åttetimersdagen (48 pr. uke) + en ukes lønnet ferie. 7. Husbanken opprettes.

8. Ferieloven. 9. Arbeidervernloven. 10. Syketrygden innføres. 11. 45-timers arbeidsuke. 12. Ferien utvides til fire uker. 13. Folketrygdloven (pensjon til alle). 14. Likestillingsloven. 15. Arbeidsmiljøloven og loven som sikrer 100 prosent lønn ved sykefravær. 16. «Gro-dagen» – første etappe på fem ukers ferie.

1: 1903 2: 1907 3: 1909 4: 1913 5: 1916 6: 1919 7: 1946 8: 1947 9: 1956 10: 1956 11: 1958 12: 1963 13: 1966 14: 1978 15: 1977 16: 1981

Viktigst er likevel sangene som binder det sammen, med tekster som deles ut til publikum på forhånd, både Revolusjonens røst, Gategutt og Jørgen Hattemaker.

Fagbladet 11/2011 < 15

FRYKTER OSLO: Politikerne lover at han skal få et bedre tilbud. Kåre André Aarsheim frykter at alternativet er en institusjon i Oslo. Da er veien tilbake til gata kort.

16 < Fagbladet 11/2011

Kommun sliper spa en re kniven -

Vil slakte katt- og kaninidyll På Sjøstrand omsorgssenter har 30 eldre alkoholikere funnet roen

etter et langt liv med rus. Nå vil Oslo kommune ta hjemmet fra dem. For mange er veien tilbake til gata kort.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

Solveig Magnussens ansikt er sporene fra et hardt liv meislet inn. Den slitne kroppen stabber på grusveien mellom de gamle trehusene på Bjerkås i Asker. Da hun kom til Sjøstrand for 11 år siden, fant Solveig for første gang på mange år et hjem. Etter mange år med rusmisbruk, institusjonsopphold og utkastelser vet Solveig bedre enn de fleste hva det er å være hjemløs. Nå frykter 69-åringen at de gode årene i livet er talte.

Hva er bedre? De fire trehusene på Sjøstrand har de siste årene gjennomgått omfattende oppgradering med blant annet nye bad og kjøkken, og utskifting av vinduer og panel. Men byrådet påpeker at bygningene er i for dårlig stand, og lover at beboerne skal få et bedre tilbud. Både ansatte og beboere stiller spørsmål om det er mulig. Bystyrepolitiker Ivar Johansen (SV) har på rusmiddeletatens egne sider funnet seks ledige plasser og 31 på venteliste.

Budsjettkutt Neste år skal Oslo kommune spare 13 millioner på russektoren. Et beløp som tilsvarer kommunens kostnader på Sjøstrand. Selv om budsjettet først skal behandles i bystyret 7. desember, har Oslos sosialbyråd Anniken Hauglie (H) allerede uttalt til TV2 at Sjøstrand omsorgssenter skal nedlegges. Trussel om nedlegging setter sitt preg på alle beboerne på Sjøstrand. De fleste av dem er over 60 år og har hatt hjemmet sitt her i mer enn ti år. Eldste beboer er 81 og har bodd på Sjøstrand i 26 av dem.

TILLITSVALGT: – Her på Sjøstrand har jeg fått ro i sjela, sier Audun Hagen. Han er beboernes tillitsvalgt og har også fått med naboene som støttespillere.

- De fleste beboerne våre har omfattende helseproblemer, men på grunn av rusproblemene passer de sjelden inn på ordinære sykehjem. Omsorgsboliger er heller ikke et alternativ, påpeker hovedtillitsvalgt Heidi Mjelde Roen. Helsebonus På Sjøstrand serveres fire måltider om dagen, og de som ikke møter opp blir hentet eller får mat og medisiner på rommet. Senteret har også egen sykepleier. Sjøstrand er ingen avvenningsinstitusjon. Målet er å gi beboerne hjelp til å stabilisere og mestre rusmisbruket. En konsekvens er at det er strenge restriksjoner på drikkingen. Øl kan bare drikkes i «Bua», en gammel pølsebu som er plassert på eiendommen. Skal de innta sterkere saker, må de til «Stien» utenfor institusjonen. - De fleste endrer drikkemønsteret sitt når de kommer hit, og noen av dem har helt sluttet å drikke, forteller Roen. Redd for Oslo Audun Hagen er tillitsvalgt for beboerne, og han bekymrer seg for framtida.

Fagbladet 11/2011 < 17

DEPRIMERT: Solveig Magnussen vet bedre enn de fleste hva det vil si å være hjemløs. På Sjøstrand har hun hatt hjemmet sitt i 11 år. Nå frykter hun både for sin egen og kattens framtid.

Solveig og Pus På Solveigs kjøkkenbord snor den svarte hannkatten Pus seg mellom matmors kaffekopper. Solveig rister på hodet over politikerne som mener hjemmet hennes er for dårlig til å bli tatt vare på: − Dette er hjemmet mitt, og jeg blir deprimert av å tenke på at jeg kanskje må flytte. Jeg klarer ikke å tenke på noe annet, jeg. Hva skal skje med meg og katten om vi må flytte herifra? - Åssen skal det gå? spør han og setter øyne fulle av fortvilelse i oss. - Her på Sjøstrand har jeg fått ro i sjela. Jeg har bodd på mange institusjoner før, og det har vært et helvete. Her er det fredelig, og vi føler oss trygge. - Ingen av oss som bor her vil tilbake til Oslo. Det er det samme som å komme tilbake til det gamle livet, sier Audun. Når han er i form til det, jobber han i oppvaska på felleskjøkkenet, men nå om dagen går mesteparten av tida med til å kjempe for et videre liv på Sjøstrand. Han har også fått naboene med som støttespillere. Beboerne har også sendt brev til alle Oslos bystyrepolitikerne der de ber om at menneskene på Sjøstrand må ses på som «mer enn røde tall på et livløst papir i et regnskap». Men foreløpig er det ingen Oslo-byråder som har besøkt dem. - To ganger har vi stelt og ordna til de skulle komme, men de har meldt avbud i siste liten. River opp rota Ivar Cato Axgil er en annen Sjøstrandbeboer som etter mange urolige år endelig har slått rot. - Som tidligere narkoman er det PROVOSERT: – Som dødfødt for meg å tidligere narkoman er komme tilbake til det dødfødt for meg å Oslo og møte komme til en institusjon i Oslo, sier Ivar gamle kjente, sier Cato Axgil. Han syns Ivar som med gru det er nedlatende av tenker tilbake på politikerne å nedlegge andre kommunale Sjøstrand uten å ha tilbud han har hatt vært her. 18 < Fagbladet 11/2011

gjennom sin ruskarriere. Steder der han måtte begynne med å plukke brukte sprøyter hver gang han skulle i dusjen. Han er provosert over byråd Anniken Hauglies uttalelser: - Hun sier vi skal få et bedre tilbud. Det er nedlatende å si slikt uten en gang å ha vært her og snakket med oss. Hva er bedre enn dette? undrer Ivar og slår ut med armen mot de grønne omgivelsene, og mot innhegningen med kaninene Fru Ringnes og Herr Borg. - Å rive oss opp herifra blir som å røske en plante opp med rota og sette den i et annet bed og tro at den skal vokse og gro like godt, sier Axgil.

– Ingen kommentar Sosialbyråd Anniken Hauglie melder gjennom sin byrådssekretær at hun har et så tettpakket program at hun ikke vil uttale seg om Sjøstrand før bystyrets budsjettbehandling i desember. Hauglie vil ikke opplyse om hun selv har tenkt å besøke Sjøstrand før budsjettbehandlingen.

Se flere bilder fra Sjøstrand omsorgssenter:

http://tiny.cc/10z7c eller last ned en QR-leser til din smarttelefon og skann taggen.

å med Alle priser n

NYHET!

! FRI FRAKT

med den nye støtdempende GRETE WAITZ SÅLEN

ETT •MEGET L OD •MEGET G M R O F S PAS

% 100 NTETT

Ord. pris inkl. såle 1295,-

VAN

995,-

Du sparer

300,-

inkl. frakt

Art 645 Str.36-41 Meget lett med god passform.

Den nye GRETE WAITZ SÅLEN Ekstremt god støtdemping. Anatomisk formet med støtte for hæl og fotbue. r. OBS! Fri retu

Bestill nå!

Verdi kr. 349,-

www.footcare.no Tlf. 67 97 80 40 post@footcare.no

Besøk vår nettbutikk og se mange spennende produkter!

799,-

Art 400 Lilla

799,-

Art 540 Sort

1.150,-

Art 211 Sort

Foot Care as Pb 75 | 1471 Lørenskog

Portrettet Tekst: ERIK AASHEIM Foto: NIKOLAI JAKOBSEN

Som forhørsdommer satte Eva Joly skrekk i toppene i det franske statsapparatet. Nå drømmer hun om å bli Frankrikes neste president – og om en sterkere fagbevegelse.

Klassereisen Eva Joly Alder: 67 år. Familie: To voksne barn, fire barnebarn. Aktuell: De grønnes presidentkandidat i Frankrike i valget neste vår.

– Jeg vet ikke om jeg våger, men kanskje jeg burde bleke tennene mine? Hva tror du? Jeg er redd de blir altfor hvite, sier Eva Joly når fotografen leter etter et bedre lys. Joly sier at hun har lært seg at bilder er 70 prosent av kommunikasjonen. Aldri har vi hørt en politiker snakke åpnet om tannbleking. I Frankrike behandles topppolitikernes skjønnhetskorreksjoner som statshemmeligheter. Med Eva Joly er alle ting annerledes. Hun er ikke redd for å være direkte, på grensen til det utleverende. Det kan hun koste på seg. Få har som Eva Joly gjennomskuet det franske politiske systemet, og vendt ut og inn på det. Faktura for faktura, kvittering for kvittering. Sett sammenhengen mellom våpenkontrakter, partifinansiering og hemmelige nettverk mellom mektige menn. På 1990-tallet, fram til hun flyttet tilbake til Norge i 2002, husransaket, kryssforhørte og fengslet forhørsdommeren Eva Joly en hel rekke av Frankrikes ledende politikere og oljeindustriens toppsjefer. Den såkalte Elfskandalen – med en flom av bestikkelser og korrupsjon – skapte et jordskjelv i Frankrike. Selv måtte hun leve med livvakter, drapstrusler og under ekstremt press. Ekteskapet endte med separasjon. Mannen Pascal tok livet av seg to år senere. – Jeg vet at det kan høres hardt ut, men jeg har aldri hatt dårlig samvittighet for ikke å ha vært mamma eller sykepleier for min

20 < Fagbladet 11/2011

mann, skrev hun senere i boka «Styrken som vi savner». Eva Joly har valgt å være åpen om mannens selvmord. – Jeg deler denne skjebnen med mange, og det at jeg setter ord på det, har kanskje en mening, sier hun til Fagbladet. Nå er hun offisiell presidentkandidat for det franske miljøpartiet De grønne. I 2009 fikk Eva Joly partiet opp på samme nivå som storebroren, Sosialistpartiet. Men hun lider under det bildet som franskmenn har av henne: En streng og kompromissløs korrupsjonsjeger. – Det var yrkesrollen som skapte det bildet. Som anklager eller dommer ber man deg ikke om å ha forståelse for folks motiv. Din jobb er å si at A har rett og B har feil. Det er en tøff rolle, men absolutt nødvendig. Det går litt på fransk og norsk om hverandre når Eva Joly prater. Fransk er språket hun lærte seg som au pair i en høyborgerlig legefamilie i Paris. Det var en norsk skjønnhet som kom ned til Paris som 18-åring, med en fersk tredjeplass i Miss Norway-konkurransen. – Å, Gud! Ukebladet Allers laget en reportasje om den konkurransen. For et par år siden hadde noen journalister rotet fram bildene fra arkivet, ler Eva Joly når vi begynner å snakke om dette. Den franske familiens eldste sønn het

Fagbladet 9/2011 < 21

Portrettet: Eva Joly

dra med seg de uorganiserte når det er snakk om mobilisering. – Men at så få er medlemmer, gjør at fagorganisasjonene mangler legitimitet. De har ikke makt, men avmakt. Det finnes ikke et etablert forhandlingsrom der myndigheter og fagbevegelse møtes, sier hun.

Pascal, og ble snart Gro Eva Farseths kjæreste, samboer og til slutt ektemann. Men ikke med svigerforeldrenes velsignelse. Giftemålet ble Eva Jolys første klassekamp. Det unge parets første år var bohemaktige og romantiske. Eva Joly hadde ulike strøjobber, og forsøkte å slå seg opp som stylist. Til slutt innså hun behovet for en grundigere utdannelse. Det ble juss. – Juriststudier var det eneste som ga muligheter for helge- og kveldskurs. Jeg kom hjem halv åtte på kvelden. Laget mat til familien og gikk deretter på forelesninger til klokka elleve, minnes hun. Eva Joly liker å avmystifisere mektige institusjoner. Det er en del av au pair-pikens kamp mot overklassen. – At en innvandret au pair som ikke har brukt et trettitalls år med å inngå kompromisser, bygge nettverk og allianser med det eneste mål å bli president, likevel kan stille opp, er et sterkt symbol. At hushjelpen stiller til presidentkandidat, er bare en så vidunderlig klassereise. Jeg tror det skaper interesse og optimisme. Det betyr at folk tenker: «Hvis hun har klart det, så kan jeg også klare det,» sier Eva Joly. I EU-parlamentet der hun leder utviklingskomiteen, har hun postkasse ved siden av høyreekstreme Marine Le Pen. Le Pen tilhører en av dem som mener Eva Joly ikke er fransk nok til å stille opp i presidentvalget, og angriper stadig Eva Jolys doble statsborgerskap som hun mener er en uting. Også Frankrikes statsminister, Francois Fillon, tok til orde for at Eva Joly ikke forstår fransk kultur da hun foreslo å legge ned militærparadene på nasjonaldagen og erstatte dem med borgertog i god 17. mai-stil. Hun har også fått mye kritikk for sin aksent. – Jeg representerer det nye Frankrike, der folk kommer fra hele verden og har en liten aksent når de snakker. Men når jeg snakker med min aksent, så vet jeg at det fører til at folk lytter, sier hun. 22 < Fagbladet 11/2011

«Det er gatas motstand som gjelder i Frankrike, og ikke fagbevegelsens styrke.» Eva Joly deltar ofte i de store demonstrasjonene som stadig inntar de parisiske boulevardene. Enten det gjelder kampen mot regjeringens pensjonsreformer eller rett til ekteskap for homofile og lesbiske. Men franske fagorganisasjoner har et stort problem, ifølge Joly: – De er svake, og det er splid dem imellom, sier hun. Kun åtte prosent av franskmennene er fagorganisert. Det er blant det laveste i Europa. I Norge er tallet 50 prosent. Men likevel klarer fransk fagbevegelse å mobilisere millioner av franskmenn når det virkelig gjelder. Fagorganiserte blir ofte lederfigurer for de ansatte på arbeidsplassen. Derfor klarer de å

Helt siden revolusjonen i 1789 har franskmenn ønsket å styrte den sittende makten. Det er en del av den franske kulturen å være på barrikadene. Solkongen Ludvig 14. var så engstelig for den franske mobben at han allerede som barn bestemte seg for at han ville flytte ut av Paris når han ble voksen. Han installerte seg som kjent i Versailles. Demonstrasjonene har en sterk symbolikk for franskmennene. – Det er gatas motstand som gjelder i Frankrike, og ikke fagbevegelsens styrke, sier Eva Joly.

Eva Joly er nå midt i en intens fransk presidentvalgkamp. Hun mener det er realistisk å få rundt ti prosent av stemmene. Det betyr at hun kan komme i en viktig forhandlingssituasjon om sosialistene vinner neste år. Joly kan da ende opp i en sentral ministerpost i en sosialistisk regjering. Derfor er det ikke ofte Eva Joly rekker å puste ut med et glass rosévin på sin store takterrasse på Montparnasse i Paris. Enda mindre å sitte barnevakt for sine fire barnebarn. – Mine barn støtter meg. De har akseptert at jeg svært sjelden er disponibel for barnebarna, sier 67 år gamle Eva Joly, og strekker litt på ryggen. – Du tror alltid at du er så opptatt, at du ikke har tid til å engasjere deg. Men det fins alltid litt mer du kan gjøre. Som må gjøres, sier norsk-franske Eva Joly.

Vi er L LOfavĂ¸rs OfavĂ¸rs fforsikringsselskap. orsikring Hva b betyr etyr det ffor or deg? FĂ¸rst og fremst kan du vĂŚre sikker pĂĽ ĂĽ fĂĽ forsikrin med gode vilkĂĽr. Du kan ogsĂĽ fĂ¸le deg trygg pĂĽ ĂĽ fĂĽ rask og god behandling hvis uhellet er ute, for SpareBank 1 Forsikring har Norges mest fornĂ¸yde kunder etter skade. Ă¤ %HGUH GHNQLQJ SÂ§ IRUVLNULQJHQH Ă¤ 7D NRQWDNW YL EHUHJQHU KYD GHW NRVWHU RJ KMHOSHU GHJ Â§ E\WWH

MED DIN STĂ&#x2DC;TTE ER DET FAKTISK MULIG

Det ďŹ nnes to muligheter for ĂĽ redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldige mennesker ďŹ nne dem.Â Eller vi kan fjerne minene fĂ¸r det skjer en grusom ulykke. Som Folkehjelper stĂ¸tter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt mĂĽnedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik fĂĽr folkÂ i Laos muligheten til selv ĂĽ fjerne de livsfarlige bombene. Din stĂ¸tte vil redde liv. Bli med oss i kampen for en minefri verden!

STĂ&#x2DC;TT OSS FAST â&#x20AC;&#x201C; BLI FOLKEHJELPER OG GI 200 KR I MĂ&#x2026;NEDEN. Foto: Hallvard BrĂŚin

SeÂ www.folkehjelper.noÂ eller send sms: FH til 2262

Fagbladet 11/2011 < 23

Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret:

Yrkesskadeerstatning etter kneskade SPØRSMÅL: Jeg har vært utsatt for en yrkesskade, men har heldigvis klart å komme meg tilbake i jobb. Skaden i kneet gjør imidlertid at jeg er hemmet og ikke lenger kan gjøre hva jeg vil. Jeg klarer ikke å være med på treningssenteret som før, og må ta hensyn til alt. Jeg føler meg skikkelig hemmet. Har jeg rett til noen erstatning for dette? TL

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

SVAR: Ved yrkesskade kan man ha rett til ulike typer erstatning som skal dekke forskjellige forhold. En erstatningstype er erstatning for varig mén. Det grunnleggende vilkåret for en slik erstatning er imidlertid at det varige mén er på minimum 15 prosent. Det er derfor viktig at du får en lege til å vurdere skaden din. Dersom legen fastsetter et varig mén på minimum 15 prosent, og dette er forårsaket av yrkesskaden, vil du kunne ha krav på erstatning. Et slikt krav skal sendes både til Nav og til arbeidsgivers forsikringsselskap fordi du kan ha rettigheter begge steder. Forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby

Anne Gry Rønning-Aaby Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Forsikring ved brann SPØRSMÅL: Er det noen

Kristine Hansen Etter- og viderutdanning Utdanningsspørsmål og stipendordninger.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 11/2011

regler for hva forsikringen dekker og ikke dekker ved brann eller brannskade ved bruk av ild og levende lys inne? LV

SVAR: Innboforsikringen dekker skader ved brann og røyk, det samme gjør husforsikringen. Men aller viktigst er det å ta forholdsregler så du unngår brann og branntilløp ved bruk av åpen ild og levende lys. Her har du noen tips for å unngå brann og begrense skadene: Unngå brennbar pynt av plast eller granbar. Og levende lys på juletreet bør du absolutt unngå.

Uansett bør du aldri forlate rom med tente stearinlys. Helst la være å bruke skjøteledninger, og kast gammelt elektrisk utstyr og slitte ledninger. Vær helt sikker på at asken er kald før du kaster den. Eventuelt kan du fukte asken før den kastes. Og selvsagt: Kontroller røykvarslerne jevnlig og at brannslukningsutstyr er lett tilgjengelig og i god stand. Se også www.lofavor.no for mer informasjon om brannsikkerhet. Her finner du flere gode råd, beredskapsplan og sikkerhetsprodukter. Magne Gundersen, forbrukerøkonom Sparebank 1 Gruppen

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Fosterbarn er forsikret SPØRSMÅL: Gjennom forbundet har jeg hjemforsikring samt en reiseforsikring. Min kone og jeg er fosterforeldre, og i vilkårene står det ikke noe om fosterbarn. Er de dekket av disse forsikringene? Tom

hjemforsikring at den dekker medlemmer av den faste husstanden. Det omfatter blant annet fosterbarn. Også reiseforsikringen gjelder fosterbarn når de er en del av husstanden og er under daglig omsorg av dere. Magne Gundersen, forbrukerøkonom

SVAR: Ja, barna er dekket! Det

Sparebank 1 Gruppen

følger av vilkårene for kollektiv

Innbo i fritidsbolig SPØRSMÅL: Jeg har nettopp kjøpt fritidsbolig og lurer på om innbo i denne fritidsboligen dekkes av min kollektive hjemforsikring? Det virker sånn når jeg leser forsikringsbeviset. Arne SVAR: Fritidsbolig er unntatt i kollektiv hjem, og du må derfor tegne egen forsikring på hytte og innbo. Som LO-medlem kan du kjøpe en gunstig LOfavør Fritidshusforsikring, som du

også kan få i kombinasjon med en innboforsikring for fritidsboligen. For mer informasjon, se www.lofavør.no Din kollektive hjemforsikring dekker riktignok ting som midlertidig – inntil 3 år – befinner seg utenfor forsikringsstedet. Men innbo i fritidsbolig anses ikke å befinne seg midlertidig utenfor din faste bolig. Magne Gundersen, forbrukerøkonom Sparebank 1 Gruppen

Stipend både i Statens lånekasse og Fagforbundet SPØRSMÅL: Jeg lurer på om man kan søke om utdanningsstipend i Fagforbundet selv om man søker om stipend i Statens lånekasse? Irene

SVAR: Ja, som yrkesaktivt medlem kan du søke om stipend til utdanning selv om du søker om stipend hos Lånekassen. Forutsetningene ellers er at utdanningen det søkes om stipend for ikke må være avsluttet, og at utgifter må

dokumenteres med originalbilag. Stipendet dekker for eksempel kursavgift/semesteravgift, lærebøker, annet materiell m.m. Husk at søknaden må inneholde kopi av tilbud om plass på kurs eller studium. Du kan også se på forbundets hjemmeside www.fagforbundet.no for mer utfyllende informasjon. Kristine Hansen,

Thrine Skaga, leder for forbundsadvokatene i Fagforbundet

I disse influensatider Den mørke årstida nærmer seg. Det er ikke bare regn, slaps, glatte veier og kortere dager som er typisk for november, men også den årlige influensaen som mange av oss må slite oss gjennom. Ved kortere sykefravær er det vanlig å bruke egenmelding. Det betyr at du selv dokumenterer at du er syk. Det er jo ofte en fordel å slippe venteværelset når man er febervarm og svært uopplagt. Med egenmelding kan du være borte opptil tre kalenderdager fire ganger i løpet av en tolv måneders periode. Dersom du jobber i en IA-bedrift, kan du bruke egenmeldingen i til sammen 24 dager i løpet av samme tidsperiode. Maks antall dager du da kan være borte sammenhengende, er åtte dager. Er du ikke kommet til hektene etter åtte dager, må du kontakte lege. De egenmeldte dagene du har vært borte, vil fortsette å telle som egenmeldingsdager selv om du får en sykmelding fra det tidspunktet du oppsøker lege. Skulle du være så uheldig å bli syk igjen før det er gått 16 kalenderdager, medregnes de sykedagene du allerede har hatt i perioden. Dersom du har brukt opp de tre eller åtte egenmeldingsdagene i løpet av 16-dagersperioden, så må du arbeide sammenhengende i nye 16 dager før egenmelding igjen kan brukes. Andre ting som kan være greit å tenke på når det nærmer seg årsskiftet, er reglene om adgang til å overføre ikke benyttede feriedager til neste år. Det er adgang til å avtale skriftlig at man kan overføre inntil to ukers ferie til neste ferieår (tolv virkedager eller ti arbeidsdager). De som har tariffavtale kan i tillegg overføre opptil fire dager til neste år, til sammen 16 virkedager (14 arbeidsdager). Det kreves da at arbeidsgiver og arbeidstaker er enige om at man skal kunne gjøre dette. I tillegg kan du kreve å få overført inntil to ukers ferie dersom du ikke har fått avviklet ferie grunnet sykdom. Kravet må fremsettes innen utgangen av året. Arbeidstaker har rett, men ikke en plikt til å overføre ferie. Dersom manglende ferieavvikling skyldes at du har vært syk, har du rett til å få manglende avviklet ferie økonomisk kompensert.

rådgiver i sektorpolitisk enhet

Fagbladet 11/2011 < 25

Reis med hjerte, hjerne og holdning

USA - Vestkystens HĂ¸ydepunkter

& ( " ' ( 0 # 0 " )

Las Vegas, San Fr ancisco, Los Angeles og tre fantastiske nasjonalparker - med Albatros-reiseleder, 11 dager

CALIFORNIA

NEVADA

(&' % ' # Yosemite N.P. Dag 1 ,( ) 2 ( 2 ) "% 2 $!%#) *2* "2 ) 2 ) 2 (+$ *+(2.2 San Francisco Death Sequoia Valley N.P. *$ ,.!*$ , ,%) !# N.P. BesĂ¸k Las Vegas og rĂĽl om kapp med glitter og neon. La Dag 2 ) 2 ) 2 , $ ( $ 2 " " (2#+" *2 %(2+*4+!*2* "2 Las Vegas Santa Maria deg fortrylle av San Francisco med smale, palmefylte gater Hoover-dammen og frilynte atmosfĂŚre. Spaser nedover Hollywood Walk of Dag 3 ( 2 ) 2 ) 2* ""2 %( # ( ! ) 2, (# ) * 2% 2*1(( ) * 2 Santa Barbara Los Angeles # 2 23" #)* ($ $ ) 2 # 2 %)2 $ " ) 2 ) 1!2 $2 !) %Ă¸rken: Death Valley tiske badebyen Santa Barbara. Se eksklusive Beverly Hills. Og Dag 4 ( 2* "2, ( $) 2 1 ) * 2*(0(2 2 '+% 2$ ) %$ " & (!2 ' ( $0 $!" * ' ' gĂĽ pĂĽ oppdagelse i de glamorĂ¸se butikkene i Rodeo Drive. Dag 5 ( 2* "2 %) # * 2$ ) %$ " & (!2% 2 $2 ( $ ) %2 .Norsk/svensk reiseleder Dag 6 Byrundrundtur i San Francisco. Ettermiddagen pĂĽ . ! ! *% ( ) "/**2$ *+ ( 2 /( 2 + 2% ) /2# 2&/2! 1& * 2 &&" ,2 !! 2 egen hĂĽnd # $ ( 2 $$2*( 2 ,2 ) 24% ** ) * 2$ )% $ "& ( ! ( 52 !!2 Dag 7 $2 ( $ ) %2&/2 $2 /$ 2 +" *2 %(2+*4+!*2 .

% &&2&/2, ( $) 2 1- ) * 2*( 0( 2 2 '+ % 2$ )% $ "& ( ! 2 * *2 # 2, $*% *2 $ 2 ( $2 $$%#2 & 2 " " 222 .

! $*) ! &2# 21( ! $ $2% , ( 2 "" 21( ! $ ( 2 2 * 2 "" - 2 Dag 8 ( 2* "2 %$* ( 2% 2 (# " 2

$$%#2, $( %$ $2

2" 2 2) ( # ( 2 ,2$-) ( ( 2, ) ! 1( $ ( 2% 2 ( +til Santa Maria .Frokost daglig sende fossefall i Yosemite. Dag 9 Videre til Santa Barbara, kort byrundtur. Videre til Los .

$ " ) 2!%(*2 (+$ *+( ( 2 /( 2 + 2 / 2) &( ! $ 2) *% ( -) * # $ $ 2# 2 1-2) * ( Dag 10 %)2 $ " ) 2 %(# $2&/2 $2 /$ 2 #( ) 2 nefaktor og enestĂĽende naturopplevelser i sĂŚrklasse pĂĽ ĂŠn Dag 11 $!%#) *2* "2 ) "% og samme tur! Opplev Californias stĂ¸rste og beste storbyer og en natur og et dyreliv du ikke har sett maken til!

(0# ' 0&/0, ,, " ) ' %( ) ' + " $%

+' ( 0 0 0 0 !' 0

$ %'# ( %$0% 0 ( ) "" $ 0) " 0 0 0 0.0, ,, " ) ' %( ) ' + " $% &%( ) 0 $ % " ) ' %( ) ' + " $% 0 &&"-( 0 $$%$( !% 0 + 0 ( ) " " $ 0

«Kommunene er ikke tjent med å ha en rekke kommunale foretak som selger tjenester til hverandre og drives forretningsmessig.» Side 38 Seksjonsleder Stein Guldbrandsen

Foto: Erik M. Sundt

Samferdsel og teknisk 쮿 Forlanger industriarbeiderlønn Bussjåførene har 25.000 kroner lavere lønn enn industriarbeidere. Hovedkravet i neste års tariffoppgjør blir tilsvarende lønn som i industrien. Side 28

쮿 Spleiselag for renholderne I Froland kommune gikk Fagforbundet og kommunen sammen om å dekke studieutgifter for renholdere. Det ga resultater. Samtlige tar nå fagbrev. Side 30

쮿 Bedre vedlikehold av vann og avløp Norske kommuner legger dobbelt så mange nye vann- og avløpsrør i forhold til antall gamle rør som blir vedlikeholdt. Det er ikke samfunnsmessig lønnsomt, mener fokusforfatterne Oddvar G. Lindholm og Jarle T. Bjerkholt.

Side 36

De privilegerte Få lyd-, lysog sceneteknikere har like ordnede forhold som på Bærum kulturhus. For noen er det vanlig med 12-timers arbeidsdag. Side 32 Fagbladet 11/2011 < 27

Samferdsel og teknisk

– Vi må opp på industriarbeiderlønn Allerede nå har bussjåførene i Fagforbundet samlet seg om det som blir hovedkravet i tariffoppgjøret neste år: De vil ha en gjennomsnitts industriarbeiderlønn, sier Ole Roger Berg.

inn mot tariffoppgjøret til våren, kom det fram en stor vilje til å ta kampen om industriarbeiderlønn «så langt som det er nødvendig», ifølge lederen i forbundets faggruppe for kollektivtransport, Ole Roger Berg.

Til tross for en intensjon om å få bussjåførene opp på en gjennomsnitts industriarbeiderlønn, har de sakket etter i de to siste oppgjørene, og ligger nå ca. 25.000 kroner lavere i årsinntekt. Dette har fått frustrasjonen til å boble blant sjåførene. På tariffkonferansen der de drøftet kravene

Lengre helg I tillegg blir det et viktig krav fra sjåførene å få en reguleringsbestemmelse som gjør at de holder følge med industriarbeidere også etter at det er gjennomført lokale forhandlinger i industribedriftene. – I dag får vi tillegg fra klokka

tre lørdag ettermiddag og fram til midnatt søndag. Det betyr blant annet at alle som jobber lørdag formiddag, når det er mye kjøring, ikke får tillegg. Vi krever at helga skal begynne allerede fredag kveld og gå fram til mandag morgen klokka seks, sier Berg.

Må få «do-pauser» I dag regulerer bussbransjeavtalen forholdene til sjåførene, men den omfatter ikke verkstedarbeidere og administrativt ansatte. Derfor ønsker fagforeningene at omfanget av avtalen utvides.

Skolebenken venter

– Gi dine innspill Det er flere spørsmål enn svar hva gjelder å etablere utdanning for yrkesgruppen som er kalt «de siste villmenn i en ellers temmet verden». Ann Christin Olsen-Haines fra 28 < Fagbladet 11/2011

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

dem, opplyste Ann Christin OlsenHaines. – I tillegg er det en utfordring å finne en løsning for deltid. Vi må stille oss spørsmålet om det er mulig å forene hel- og deltid i forhold til utdanning, og om det er greit at korps med deltidsansatte har lavere kompetanse.

Både muligheter og utfordringer er mange når det skal opprettes en egen utdanning for brannog redningstjeneste. Skal brannutdanning fortsatt være etatskole, bli fagskole, høgskole eller en kombinasjon? Modulutdanning eller ikke, og hvilke moduler skal kombineres. For ikke å snakke om deltidsansatte. 8000 av om lag 12.000 brannkonstabler og brannbefal er deltidsansatt. Er det mulig å forlange samme kompetansenivå der det ikke er heltidsansatte og kasernerte mannskaper?

I tillegg er det viktig for sjåførene å få avtalefestet en viss del av arbeidstida til å ivareta personlige behov. – I disse anbudstider er det ofte administrasjonsselskaper som legger opp ruter som selskapene deretter konkurrerer om. Marginene er blitt så knappe i den skarpe konkurransen at vi knapt har tid til et toalettbesøk de gangene vi er inne på stasjonen. Derfor ønsker vi at 15 prosent av arbeidstida øremerkes pauser, sier Ole Roger Berg.

Alternativene:

FØR JUL: Ann Christin Olsen-Haines fra DSB lover at innstilling til brannutdanning er klar før jul.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomgikk status for brannutdanningen for landets brannsjefer som var samlet i Ålesund i oktober. – Det er en omfattende og krevende jobb, men vi skal være klare med en innstilling før jul,

lovte hun, og oppfordret samtidig brannfolk selv om å komme med innspill til direktoratet.

Mer krevende framtid – Vi fokuserer mye på framtidas oppgaver og hva brannfolk vil trenge av kompetanse for å løse

• Fortsatt etatskole: Ingen kostnadsøkning ut over påkrevet kvalitetsheving for å møte nye oppgaver. • Fagskole: Ingen krav til generell studiekompetanse. • Høgskole: Strengere opptakskrav. • Modulbasert utdanning: Kan være aktuelt uansett skoletype som velges. Modulene som vurderes er grunnutdanning, utdanning til 110-sentralen, underbefal, befal, videregående til forebyggende arbeid, fagleder og spesialområder. Det vil bli mulig å ta en kombinasjon av moduler. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

20 mill. til inspeksjon Regjeringen vil bruke 20 millioner kroner ekstra på å inspisere i renholdsbransjen i 2012. Renholdsbransjen rengjøres nå for fullt. Det er allerede vedtatt en godkjenningsordning for renholdsbedrifter, som starter opp neste år. I tillegg ble tariffavtalene for renholdere allmenngjort tidligere i år. Det er også oppnådd enighet mellom LO og NHO om regionale verneombud. Nå ønsker regjeringen å styrke Arbeidstilsynets inspeksjoner overfor bransjen, og bevilger 20 millioner kroner til dette. – Dette er viktige tiltak for å fremme seriøsitet i bransjen, sier arbeidsminister Hanne OT Bjurstrøm.

PÅ TIDE: Ole Roger Berg mener det er på tide at bussjåfører nå får gjennomsnitts industriarbeiderlønn.

Verdens beste bane

Det har knapt gått et år siden dronning Sonja åpnet Bybanen i Bergen. Siden har banen vært byens store stolthet innen kollektivtrafikk, og nå vet resten av verden at bergenserne faktisk har den beste av alle baner. I forrige måned ble prisen «Worldwide project of the year» delt ut til Bybanen. Teknisk sjef Thomas J. Potter reiste til London og mottok prisen på messen The Ligth Rail Awards 2011. Bergen Bybane vant prisen i konkurranse mot bybaner i Dallas i USA, Angers i Frankrike og Gold Coast i Australia. Juryen uttaler: – Dette fantastiske systemet er en modell for bybaneutvikling i hele verden. – Prisen går til hele organisa-

Foto: Kari-Sofie Jensen

Bergenserne er enda mer stolte over byen sin enn vanlig i disse dager. Det er nemlig fastslått at Bergen har verdens beste bybane.

FANTASTISK: – En modell for hele verden, uttaler juryen. Bergenserne har enda mer grunn til å være stolte enn før.

sjonen bak Bybanen. De som har planlagt den, bygget den og som nå drifter den, sier Thomas J. OT Potter til Bergens Tidende.

Alle pålegg oppfylt Et halvt år etter at Arbeidstilsynet varslet pålegg overfor Ragn-Sells i Asker og Sandefjord, er endelig alle pålegg ansett som oppfylt. Ragn-Sells kom i medienes søkelys sammen med Adecco da de overtok renovasjonen i Asker kommune 1. november i fjor. Renovasjonsselskapet satte i gang med polske arbeidere innleid fra Adecco. Arbeidsmengden var usedvanlig stor i innkjøringsfasen. Noen ble usaklig oppsagt, andre sluttet, og enkelte ble sykmeldt av arbeidspress. I mars måned kom Arbeidstilsynet på inspeksjon. Det endte med ei lang liste med forhold som Arbeidstilsynet fastslo at var i strid med arbeidsmiljø-

loven. I juni avviste Ragn-Sells Arbeidstilsynets tolkninger av loven. I august opprettholdt Arbeidstilsynet sine varsler om pålegg, og ga Ragn-Sells frist til 1. september. Saken ble avsluttet i september. Samtidig som Arbeidstilsynet vedtok å gå hardere til verks, kom Ragn-Sells med omfattende beskrivelse av hvordan de nå har iverksatt tiltak for å oppfylle Arbeidstilsynets krav. – På bakgrunn av tilbakemeldingene anser vi påleggene som oppfylt, skriver ArbeidsOT tilsynet til Ragn-Sells.

Fagbladet 11/2011 < 29

enholderne selv, deres arbeidsleder og Fagforbundet i Froland har jobbet iherdig med å få på plass videreutdanning. I sommer fikk de et viktig gjennomslag. Kommuneledelsen vedtok at de vil betale halvparten av utgiftene ved å ta fagbrev. Med stipend fra Fagforbundet, som dekker den resterende halvparten, var studiefinansieringen dermed i boks.

I Froland kommune blir renhold tatt på alvor. Nå tar samtlige fast ansatte renholdere fagbrev. Kommunen og Fagforbundet spleiser på utgiftene. Tekst: OLA TØMMERÅS Illustrasjon: VIDAR ERIKSEN

– Vinn-vinn for alle Samtlige renholdere har stilt opp. De som ikke allerede har fagbrev, meldte seg på i høst, og 23. september arrangerte Fagforbundet «kick off»-kveld. I ett år framover skal 12 renholdere bruke en kveld i uka på å bli fagutdannet renholdsoperatør. – Vi har 15 fast ansatte renholdere. Tre hadde fagbrev fra før. Resten kaster seg over studiene nå, opplyser administrativ leder i Froland kommune, Leif Harald Walle. – I Froland er vi overbevist om at dette er en vinn-vinnsituasjon for alle parter; både for arbeidsgiver, renholderne selv og for brukerne av kommunens bygninger. Pengene kommunen bruker på å utdanne renholderne, får vi igjen i økt servicenivå, mener Walle. Fagbrevene koster kommunen og Fagforbundet ca. 12.000 kroner per renholder. – Det er lite i forhold til hva vi får igjen. Det største bidraget står renholderne for selv, som bruker fritida til å ta utdanning, mener Walle. Et gjennomslag – Vi har jobbet lenge med fagbrev for renholdere i kommunen. Det ble et skikkelig løft da arbeidsgiversida begynte å bli positiv. Renholdernes teamleder har vært med som pådriver, og i sommer kom altså gjennomslaget da kommunen vedtok å

ata algorz EV: M ryann R B G A , Ma FOR F Nilsen ne KLAR onica auslå, Hele M , n e s G te n t e o t lo t Sim , Me Char Skajaa dsen, Ann , Eva n e s il n N Osmu on, Grete sen. mmet uss Magn g Signe Kle sen o Bjelkå

30 < Fagbladet 11/2011

spleise på utgiftene, sier leder av Fagforbundet Froland, Helge Thorbjørnsen. Uten kommunens vedtak ville renholderne måtte ha betalt halvparten av utgiftene til utdanning selv. – Selv om det ikke er store summer, så er det vanskelig å få slike poster inn i kommunebudsjettet. At vi har fått det til, har en veldig positiv symbolverdi, mener Thorbjørnsen. Han tror kommunen vil oppleve at utdanningen ikke bare gir økt profesjonalitet, men også reduserte kostnader til renhold. – Med mer kunnskap blir renholdet mer effektivt, og bruken av vaskemidler og kjemikalier reduseres, påpeker han.

sen orbjørn elge Th Foto: H

Alt i egenregi Administrativ leder Leif Harald Walle er stolt av kommunens renholdsnivå. – Det er én ting besøkende til Froland alltid legger merke til, og det er nivået på renhold. Renholdstjenesten vår er blant de beste, og mye av grunnen til det er at den utføres i egenregi, mener han. – Ifølge våre beregninger utfører vi renholdet både bedre og billigere selv. Dersom renholdet settes ut på anbud, mister vi kontrollen. Da er det bare kravspesifikasjonene som gjelder. Vi mister også den lojaliteten som ansatte viser sin arbeidsgiver, sier Walle.

ørerer t a r e p dso ed 576 i fjor. Deetflere l o h n e er kte m undr 576 ny re med fagbrev føør, og litt over h

et lde nom år renho har in nge s a Antall m entet e m k e li t r a ig t ep nøyak kapsd har oner, Kunns 2008. m i o n s 6 pers n ll 6 e e a 5 t t r r, a e e si d vis atør Dette Det vil soper ladet. r. b ld e t g o a a h t F id ll u ren t for iskand forme av nye hente praks en får m ekten o v m s ok fag d , t e n e r r v Ho olde sone prøve r h g e n a p e f e r d s il ek om åen pp t sitt. S ring s idereg gått o m faget ar erfa r på v n h e ie n rert so d e t u d in t is ter s allere pirer r reg t a e e p r n é ø g t og go era ldsop idater, dannin 3 renho skand g m in o tok 47 r s brev 2008 opplæ I r . a 2 v 7 r5 Tre didate skole. siskan k . idat. a r g d p n n li a lær ksisk antall a r r a p v som I 2009 gbrev ere fa ld o h ren

– Du må være

litt nerd Å være scenetekniker er ikke bare en jobb, det er også en livsstil. Bli med bak kulissene på Sandvika Teater. Tekst: MARTINE GRYMYR Foto: ERIK M. SUNDT

32 < Fagbladet 11/2011

ak halvannen meter høye, blåmalte sponvegger sitter scene- og lystekniker Liv Torill Vatvedt og lydtekniker Morten Owren Spørck, og ser utover tre hundre røde seter i Sandvika Teater. Det er tirsdag ettermiddag, og den tekniske duoen gjør seg klar til en kveld med Bærum Barneteaters forestilling «Ronja Røverdatter».

Denne dagen går forberedelsene rolig for seg. Lyset er forhåndsprogrammert, og lydmann Spørck har god kontroll på hvem som skal bære hvilken mikrofon under showet. – I dag har vi vært på et møte tidligere på dagen. Så kommer vi hit og ser over utstyret. Det får jo hard medfart, og det kan være mange små feilkilder som må sjekkes, forklarer Vatvedt. Som en del av livet Mens lydtekniker Spørck jobber frilans, er Vatvedt fast ansatt som scene- og lystekniker i Bærum kulturhus. Det innebærer drifting av fem scener, eller omkring fem hundre arrangementer i året. – Det kan være mange arrangementer på samme dag, alt fra et lite foredrag med en stol og en mikrofon, til mer komplekse arrangementer hvor ting skal raskt ut og inn og som må tilpasses vår scene, forklarer Vatvedt. Hun understreker at vanlig arbeidstid for lysog lydteknikere gjerne er langt over den hun selv har i Bærum kulturhus, men lengden på arbeidsdagen er sjelden den samme to dager på rad. – Denne bransjen her velger du som en del

STILLE FØR STORMEN: Det er få minutter til forestillingen starter, og konsentrasjonen er høy hos lydtekniker Morten Owren Spørck.

av livet ditt. Du finner ikke en stilling som scenetekniker som er åtte timer hver dag, smiler Vatvedt. – Man må ha en viss interesse for å drive med det her. Du tar ikke en sånn jobb bare for å ha en jobb. Du må være litt nerd. Ikke for skummelt I motsetning til de fleste konserter og forestillinger, har teknikerne litt hensyn å ta ved kveldens barneteater.

– Vi forventer at ungene kommenterer litt, ler litt, og så må de ut og tisse og den slags. Jeg har faktisk brukt en del tid på å gjøre dette skummelt, men som lysdesigner har man jo et ansvar for å ikke gjøre det for skummelt for ungene, forklarer Vatvedt. Uka før premieren satt hun lange dager og designet lyset, så nå kan hun lene seg tilbake. – Dette er de enkleste dagene på jobb. Hvis alt går som det skal, kan jeg bare sitte her og trykke på play noen ganger, smiler Vatvedt.

Under denne typen forestillingsperioder er hun på jobb i omtrent fire timer, før hun kan slukke lyset og gå hjem. Sikkerhet i høysetet Mens de 66 unge skuespillerne gjør siste finpuss på replikkene bak scenen, har publikum begynt å fylle foajeen med summende småprat. Teaternervene sitter merkbart i lufta. – Hele nøkkelen til suksess er sikkerhet,

LANGE DAGER: Lyd,- lys, og sceneteknikerne legger ned mange timers hardt arbeid foran hver forestilling. For noen er det ikke uvanlig med 12-timers arbeidsdag.

Fagbladet 11/2011 < 33

sikkerhet, sikkerhet, sier Vegard Engebretsen. Han er lydmester i Bærum kulturhus, og avlegger et kort besøk hos kollegaene før forestillingene. – Det er viktig å ha god opplæring i sikkerhet, og vi er beinharde på å kjøre kontroller på husene våre, forklarer Engebretsen. Vatvedt er enig: – Sikkerhet har også mye med erfaring å gjøre. Uansett er vårt mål å levere et godt produkt, sier hun.

STORT APPARAT: Lysmester Peter Albers og koreograf Karianne Soot Iversen har et stort apparat i sving ved hovedscenen i Bærum kulturhus.

Ønsker beskyttet tittel I dag har ikke lyd, lysog scenetekniker en beskyttet tittel, og i praksis kan hvem som helst smykke seg med navnet. – Vi ønsker oss en beskyttet tittel og regulerte arbeidsforhold. Det er snakk om å få et kompetansebevis, på lik linje med et fagbrev, sier Sturla Hagen. Han er arrangementsansvarlig i Bodø kulturhus, og med i Fagforbundets faggruppe for teater og kulturteknisk. – Vi har jobbet lenge for å få til dette, men det er tungt når man bare møtes tre ganger i året, forklarer Hagen. Få heltidsstillinger I en landsomfattende undersøkelse utført for Norsk kulturhusnettverk kommer det fram at over halvparten av nordmenn over 15 år har tatt turen innom et av landets kulturhus i løpet av det siste året. Samtidig melder undersøkelsen at det bygges stadig nye kulturhus, selv i kommuner med presset økonomi. Likevel er det vanskelig å få fast jobb i lydog lysbransjen. – Det er ikke lett, for det finnes ikke veldig mange heltidsstillinger. Det er nok mest

ORDNEDE FORHOLD: Som fast ansatt ved Bærum kulturhus har lysog scenetekniker Liv Torill Vatvedt mer ordnede arbeidsforhold enn de fleste andre i samme bransje. 34 < Fagbladet 11/2011

kommunale stillinger i de store teatrene, og som regel rundt de store byene, forklarer Engebretsen. – Så er jo heller ikke utskiftningen særlig stor, legger Vatvedt til. Begge er likevel enige om at det er viktig for kulturhusene å ha en fast stab, som kjenner scenene godt og vet hvordan utstyret skal vedlikeholdes. – Det er mange steder som baserer seg på en vaktmester, og så får de kanskje hjelp av en innleid lystekniker av og til, forklarer de. – Jeg må ha kontrollen Klokka tikker stadig nærmere 18, og gjennom dørene til salen kommer store og små inn med forventninger i blikket. Bakerst i salen betrakter Vatvedt og Spørck det hele med stoisk ro. Forestillingen skal gå i en snau måned, men teknikerne er allerede komfortable med rutinen. I den grad alt går rutinemessig, da. – Astrid, så du det? Ronja falt ned i gapet! Scene- og lystekniker Vatvedt er rask på sambandet når noe uventet skjer. Ronja kom seg heldigvis ganske ubemerket unna

VANT TIL HØYDER: Lystekniker Daniel Kolstad Gimle jobber åtte meter over scenegulvet.

uhellet, men for sceneteknikeren som har sikkerhet i høysetet, satte det en støkk. – Min jobb er å sørge for at artistene er sikre. Jeg må ha kontrollen, forklarer Vatvedt.

Knapt et ord veksles mellom lydtekniker og lystekniker under forestillingen. Koordineringen er likevel feilfri. Fra dataskjermene får de et svakt, blålig lys, mens øynene er fikserte på scenen, der barneteatrets røverkledde skuespillere synger, krangler og slåss med trekjepper. – Produkt og sikkerhet er alltid de to store hensynene vi må ta, og av og til må man veie de to mot hverandre. Men sikkerheten veier alltid tyngst, sier Vatvedt.

FYSISK ARBEID: Jobben som lystekniker er mer enn bare datastyring av elektronikk.

Fagbladet 11/2011 < 35

Fokus

Kraftig nedbør kan føre til alvorlige forurensninger i vannforekomstene i og nær byene, og påføre samfunnet store skader.

Lønnsomt å vedlikeholde avløpssystemet Oddvar G. Lindholm Professor

Jarle T. Bjerkholt Førsteamanuensis Begge er ansatt ved Institutt for matematiske realfag og teknologi, Universitetet for miljø- og biovitenskap UMB.

36 < Fagbladet 11/2011

ikke prioritert å stille tilstrekkelige krav til verken utførelse, drift eller utslipp fra regnvannsoverløp.

Under et sterkt regn kan vannføringene i avløpssystemene vokse til mer enn 50 ganger avløpstransporten i normale perioder. Ett enkelt styrtregn kan forårsake skader for mange titalls millioner kroner, kraftige sjokkbelastninger med urenset kloakk som strømmer ut av overløpene i avløpssystemene, og økt sykdomshyppighet. Beregninger fra If Skadeforsikring viser at vannskader som følge av tilbakeslag av avløp i boliger, førte til forsikringsutbetalinger i Norge på rundt én milliard kroner i 2010. 2. juli i år ble deler av København rammet. Ett enkelt regntilfelle førte da til om lag 40.000 innmeldte skadesaker og en erstatningsutbetaling på rundt 1300 millioner kroner (Berlingske 8.7.11).

ikke bare om å legge ned store nok rør, men om hvordan vi disponerer arealene våre. En fortetting av byarealene uten å ivareta vannet, vil gi store problemer.

Det norske avløpssystemet har ikke kapasitet til å takle utfordrende klimaendringer. I høstens valgkamp ble mange viktige samfunnssektorer debattert, men vannforsyning og avløp var ikke blant dem. Denne sommerens intense regnvær var bare en forsmak på hvordan det kan komme til å bli når klimaendringene har pågått noen tiår til. Vann- og avløpssektoren er særlig sårbar. Dersom vi ikke starter arbeidet med klimatilpasningstiltak, vil vi stadig oftere oppleve oversvømmelser og svikt i vann- og avløpstjenestene. Tiltakene dreier seg

«Det norske avløpssystemet har ikke kapasitet til å takle utfordrende klimaendringer.»

Vi kan vente en økning i de maksimale nedbørintensitetene på 30 til 50 prosent innen utgangen av dette århundret. Da vil antall kjelleroversvømmelser og overløp med urenset kloakk kunne øke med 50 til 100 prosent i mange byer. I gjennomsnitt er mer enn halvparten av alt avløpsvann som kommer til avløpsnettet i dag, vann som ikke hører hjemme der, som store grunnvannsmengder og utlekket drikkevann. Vi kaller dette fremmedvann. Det betyr at renseanlegg, pumper og ledninger må

dimensjoneres for dobbelt så stor kapasitet som hvis bare kloakkvann hadde vært i avløpssystemene. Alle avløpsanlegg er utstyrt med regnvannsoverløp. Disse trer i kraft når vannmengden i anleggene overskrider det anlegget er dimensjonert for. Når overløpene trer i kraft, går urenset kloakk direkte ut i elv eller sjø. Norske myndigheter har hittil

Utslippene av forurensning er mye større enn vi skulle tro. Vannrammedirektivet, som er vedtatt av EU og adoptert av Norge, krever at vannforekomstene skal ha en god økologisk og kjemisk status innen 2015 (eller 2021 hvis myndighetene aksepterer det). Analyser utført blant annet for Romerike (Bjørndalen m.fl. 2007) og Indre Oslofjord (Vogelsang m.fl. 2010) viste at mesteparten av de kommunale utslippene av fosfor til vannforekomstene skyldtes dårlig avløpsnett. Det vil derfor ikke bli mulig å nå Vannrammedirektivets krav hvis ikke kraftige tiltak settes

inn mot ukontrollert utslipp av råkloakk via regnvannsoverløp og den store lekkasjen i avløpsnettet. Mange interessegrupper, som for eksempel Huseiernes landsforbund, kjemper for lavere kommunale avgifter. Flere partier kappes om å tekkes dem, hvilket er forståelig ut fra logikken om at

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

disse representerer mange potensielle velgere. For en sektor som vann og avløp som drives etter selvkostprinsippet, det vil si at vann- og avløpsavgiften ikke kan være høyere enn kostnadene i sektoren, er dette ikke gunstig. Reduserte avgifter betyr dermed mindre til å produsere vann- og avløpstjenester for, selv om det skulle være mulig å effektivisere sektoren noe. Dette vil over lengre tid forringe kvaliteten på tjenestene, og kunne føre til økte miljøproblemer og økte helseproblemer som følge av dårligere drikkevannskvalitet. Abonnenter som opplever dette, er også partienes potensielle velgere. Norske kommuner skifter gjennomsnittlig ut mindre enn 0,5 prosent av avløpsrørene hvert år.

Det betyr at det i gjennomsnitt tar ca. 200 år å fornye avløpsnettet dersom dette vedvarer. Dette er ikke godt nok. Vann- og avløpsrør som legges i dag, antas å ha en teknisk levetid på 100 år. Det legges over dobbelt så mye nye rør som det skiftes ut gamle. En mulig forklaring på dette, er at vann- og avløpsetatene får lettere gjennomslag hos politikerne når noe nytt skal bygges enn når gammelt skal skiftes ut. I dagens situasjon, hvor mange renseanlegg må bygges ut på grunn av kapasitetsproblemer, er det grunn til å spørre om ikke pengene heller bør legges i oppgradering av ledningsnettet. Det vil føre til at mindre mengder vann kommer fram til renseanleggene, Når kapasitetsbehovet blir mindre, blir drifts-

situasjonen ved renseanleggene mer stabil. De vil fungere bedre, og det blir mindre forurensning. Gjenskaffelseskostnadene for avløpsnettet i Norge er på ca. 200 milliarder kroner. Ca. 20 prosent av nettet burde vært skiftet ut straks for å få en standard som vi forventer i et vestlig moderne samfunn. Med en utskiftningstakt på 0,5 prosent per år, vil det ta ca. 40 år å ta igjen dagens etterslep. Innen det er gjort, har store deler av resten av nettet forfalt i betydelig grad. Det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å investere i gode avløpssystemer. Det er viktig å få en bærekraftig fornyelse av nettet, slik at vi ikke skyver kostnadene og byrden over på kommende generasjoner. Fagbladet 11/2011 < 37

Foto: Karianne Hansen Heien

Seksjonsleder

Dårlig vann- og avløpsnett Fagfolk feller en knusende dom over vann- og avløpssystemene i norske kommuner. I en artikkel i denne utgaven av Fagbladet skriver professor Oddvar G. Lindholm og førsteamanuensis Jarle Bjerkholt om en altfor lav ubyggingstakt; det vil ta 200 år å fornye rørsystemene. De peker også på økt mengde overflatevann som følge av fortetting og klimaendringer, og at halvparten av vannet som kommer til renseanleggene ikke hadde trengt å renses, med den følge at disse anleggene overbelastes. Jeg er enig i beskrivelsen, men spør: Hvorfor er det slik? Ensidig oppmerksomhet på kutt i avgifter vil gi dårligere samfunnsøkonomi – altså mindre penger til vedlikehold. Etterslepet bare på avløpsnettet, er anslått til 110 milliarder kroner. Vedlikeholdet finansieres av gebyrer. Det er en fare for at politikere fristes til å prioritere lave gebyrer, framfor Kommunene er ikke tjent med å ha en rekke kommunale foretak som selger tjenester til hverandre og drives forretningsmessig. nødvendig rehabilitering og vedlikehold. Det er uheldig. Etter hvert som den tekniske tilstanden blir dårligere, blir det stadig dyrere å holde nettet i drift. For det andre sendes problemene og regningen videre til kommende generasjoner. Når vi unnlater å ruste opp ledningsnettet, stiger utgiftene til reparasjoner. Kommunens utgifter må sees i sammenheng. Kommunaltekniske tjenester splittes opp slik at økte utgifter på ett budsjett ikke ses i sammenheng med for lite penger på et annet. Kommunene er ikke tjent med å ha en STEIN GULDBRANDSEN rekke kommunale foretak som selger tjenester til hverandre og drives forretningsmessig. Ansvar for helheten i kommuneøkonomien smuldres opp når den enkelte leder ser sitt budsjett isolert. God kvalitet skaper vi sammen. Vi i Fagforbundet ser de ansattes kompetanse som en ressurs; bruk den! Vi vil ikke at regninga for dagens forsømmelser overlates til neste generasjon. Barna våre risikerer bokstavlig talt å måtte vasse i våre problemer. Våkne politikere vet at det er god samfunnsøkonomi å investere i rehabilitering av infrastruktur. 38 < Fagbladet 11/2011

FØRSTE KÅRING: Kjellaug Ystanes fikk prisen av Grete Yri Ystanes og Inger Hanssen fra det sentrale SST-styret.

Kåret årets renholder For første gang har Fagforbundet kåret årets renholder. Prisen gikk til Kjellaug Ystanes fra Ullensvang kommune i Hordaland. Hun ble hedret med diplom på renholderkonferansen i Bodø i oktober. Det har kommet inn forslag fra hele landet. Faggruppa for renhold og vaskeri har kåret vinneren sammen med styret i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk (SST).

Årets renholder er kåret ut ifra kriteriene: Medlemskap i Fagforbundet, engasjement i fagforeningsarbeid, lagspiller og motivator for kolleger slik at de skaffer seg kunnskap om sitt yrke og utdanningsmuligheter, praktisk og teoretisk engasjement for å kvalitetsutvikle tjenesten, samfunnsengasjement OT og inkluderende atferd.

– Ikke glem brann og ambulanse Fagforbundet har tatt opp behovet for mer ressurser til brannog ambulansetjenesten etter 22. juli. I brev til Justisdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Statsministerens kontor, ber Fagforbundet om at disse yrkesgruppene også huskes.

– I etterkant av den tragiske dagen, så opplever vi at brannog ambulansetjenesten ikke blir sett. Det drukner i kravene om mer ressurser til politiet, sa forbundsleder Jan Davidsen på brannsjefseminar i Ålesund OT nylig.

Ny kirkeordning på trappene Fagforbundet har deltatt på møter om forslag til ny kirkeordning både i Trondheim og Oslo. Forbundet legger vekt på å få en felles arbeidsgiver for lokalt ansatte og å beholde nærhet til kommunen som finansierer det meste av den lokale kirkes drift. Det kan være behov for fellesløsninger, men disse bør bygge

på interkommunalt samarbeid. Dessuten ønsker Fagforbundet å styrke den offentlige gravferdsforvaltningen. Kirkerådet innrømmer at de har lagt for lite vekt på den saken. Det planlegges en bred høring i 2012 om disse spørsmålene fram mot behandling på kirkemøtet våren 2013. IVR

Jens-P. & Pål for Supertanker

Med 900000 medlemmer må vi tenke på det meste LOfavør har forsikringer som gir deg bedre dekning dekning. Sj Sjekk dine fordeler på lofavør.no, ring medlemstelefonen på 815 32 600 eller send SKADE til 26026 for mer informasjon.

Fotoreportasjen Tekst og foto: WERA SÆTHER

Sandøyene er laget av slammet som Brahmaputra fører med seg. Folk bor på flyktig grunn, og de vet det.

Livet på

sandgrunn

En gang var de ubebodd. Plassmangel presset folk ut på sandbankene i floden Brahmaputra i Bangladesh. Møt veverne på sandøyene i ett av verdens tettest befolkede land.

Kvinnene lemper sand til offentlige veier og mottar en statlig minimumslønn.

40 < Fagbladet 11/2011

Fagbladet 11/2011 < 41

Fotoreportasjen

Det var vevere som fĂ¸rst slo seg ned her. De tok med seg vever, rokker, hespetre og gammel kunnskap.

Ris, belgfrukter og spinat er hverdagskost. Noen ganger fisk. KjĂ¸tt er festmĂĽltider.

42 < Fagbladet 11/2011

Mennene fanger fisk for hånd og med garn.

Bangladesh • Mesteparten av Bangladesh ligger i elvedeltaet der Ganges og Brahmaputra renner ut i Bengalbukten og Indiahavet. • Landet grenser til India og Burma (Myanmar). • Landet er et av verdens tettest befolkede. • 83 prosent av innbyggerne er muslimer, og en stor minoritet er hinduer. • Ved løsrivelsen fra Storbritannia i 1947, ble India delt i den sekulære staten India og det islamske Pakistan, som igjen ble delt i Øst- og Vest-Pakistan (nåværende Pakistan). Først i 1971 rev Øst-Pakistan seg løs og ble Bangladesh.

India

Bangladesh

Fagbladet 11/2011 < 43

Fotoreportasjen

De kjøper brukt tøy i hovedstaden Dhaka. Trådene rekkes opp og veves om til nytt tøy.

Han børster trådene. Det er en omstendelig prosess – som tar tid og krefter – å klargjøre trådene for veving.

44 < Fagbladet 11/2011

Fagbladet 11/2011 < 45

Revolusjon i cubansk arbeidsliv

Flere i privat næringsliv

En halv million ansatte i statlig sektor mister jobbene når Cuba skal redde revolusjonen med et større innslag av privat næringsliv. Fagbevegelsen holder en lav profil. Tekst og foto: ØRJAN BRATTETVEIT

– PÅ EN GOD DAG kan jeg omsette for like mye som jeg fikk i månedslønn fra staten, sier Orquidia Molina Diaz. Hun sitter i en portal i byen Santa Clara og laminerer bryllupsbilder og legitimasjonskort. Her holder også ektemannen Roy til. Han er fotograf, og for veteran å regne innenfor privat virksomhet. Han har jobbet for seg selv i seks år. Ekteparet leier plass like ved en politistasjon og kontoret der innbyggerne i byen ordner sine legitimasjonskort, som de etter cubansk lov skal ha på seg. – Mange kommer først innom for å ta bilde til legitimasjonskortene, og så kommer de tilbake for å få kortet laminert, forklarer de.

12-TIMERSDAG: Drosjesjåføren Sergio tjener godt om han bare jobber lenge nok. Han kjører en Chevrolet fra 1951.

Omfattende reformer Orquidia Molina Diaz er en av nesten 200.000 cubanere som siden i fjor høst har startet for seg selv. Da ga myndighetene klarsignal for større innslag av små, private bedrifter. Og da kommunistpartiet i april i år, under sin første kongress på 14 år, nok en gang forsterket tilretteleggingen for små bedrifter, tok søknadene om å få drive privat helt av. Nå er det registrert over 320.000 private næringsdrivende i landet. Molina Diaz jobbet for staten inntil i vår. Hun tjente 220 pesos i måneden, noe som tilsvarer rundt 10 dollar. Det er halvparten av cubansk gjennomsnittslønn. Som privat næringsdrivende betaler hun en fast månedlig avgift til staten på 50 pesos. Avgiftene varierer etter næring, og enkelte næringer betaler i tillegg skatt av inntektene. Økonomisk krise Da revolusjonen seiret i 1959, nasjonaliserte Fidel Castro utenlandske firmaer og eiendeler. Ni år senere ble all privat næringsliv

forbudt. På 1980-tallet dukket det opp igjen, men under vanskelige kår med tungt byråkrati. Når president Raul Castro nå satser på det private, og samtidig vil redusere statens utgiftsposter, er det som følge av en økonomisk hard hverdag. Økonomien har vært i krise etter østblokkens fall i 1989. Nærmest over natta mistet Cuba over 80 prosent av handelsmarkedet sitt. BNP falt med over 35 prosent, og USA strammet til den mangeårige handelsblokaden av landet. Resultatet var at det meste ble mangelvare. Myndighetene åpnet for omfattende satsing på dollarturisme, innførte et tovalutasystem og åpnet dollarbutikker. De grønne sedlene fra nord var tidligere forbudt for vanlige cubanere. Nå kunne de fritt motta gaver fra slekt i utlandet. Økonomien ble bedre som følge av dette, men forskjellen mellom folk økte. På 1980tallet var forskjellen på bunn- og topplønningene i landet 1 til 4. Ti år senere var endringen markant: 1 til 25. Overgangslønn Det cubanske fagforbundet CTC sitter på begge sider av forhandlingsbordet når en halv million statlig ansatte skal sies opp. FagCUBA Hovedstad: Havanna Innbyggertall: Ca. 11,5 millioner. Språk: Spansk Valuta: Cubansk pesos og cubansk konvertibel pesos. Politisk: Kommunistisk ettpartisystem. President: Raul Castro.

> Fagbladet 11/2011 < 47

STORT UTVALG: 172 næringer er nå åpnet for privat initiativ på Cuba. Denne mannen selger i hovedsak kjøkkenutstyr.

– Målet er at økonomisk omlegging og effektivisering vil gjøre staten i stand til å høyne lønningene, sier Vernier. 12-timers arbeidsdag De nye private innslagene er med på å endre gatebildet. De hyppigste private innslagene er matservering, transport av folk og varer, og utleie av rom. Sergio bor noen mil fra hovedstaden, men i sin leide Chevrolet fra 1951 kjører han til Havanna for å kjøre drosje. – Jeg tjener bedre enn før. Men folk har ikke så mye penger, og jeg må betale mye i avgift og bensin, så jeg må kjempe for lønna. Jeg jobber ofte 12-timersdag, forteller Sergio. Han kjører i fast rute og plukker folk opp underveis for ti pesos. Nå har han også lov til å plukke opp turister – noe som kunne føre til skyhøye bøter for kort tid siden.

bevegelsen er inne i en vanskelig tid, og forbundet ønsker ikke å kommentere utviklingen. Opprinnelig var det et ønske fra staten om å si opp enda flere enn 500.000. Men prosessen har gått langt saktere enn planlagt. Justisdepartementet opplyser at arbeiderne som mottar oppsigelse, vil få full lønn i én måned. Deretter vil de få 60 prosent av lønna i én, tre eller fem måneder, alt etter hvor lang arbeidserfaring de har. Noen vil få tilbud om annen jobb i statlig sektor, men myndighetene oppfordrer flest mulig om å søke seg til privat sektor, enten ved å starte for seg selv eller ved å bli ansatt, for eksempel i jordbruket. Mange private har fått bruksrett til jord, og kan nå lettere ansette folk til å jobbe for seg. Partiet spør folket Den nye økonomiske retningen på Cuba startet med at kommunistpartiet gjennomførte en omfattende spørreundersøkelse om hvordan cubanerne vil ha samfunnet sitt. – Åtte millioner cubanere uttalte seg. Det ble holdt 168.000 møter landet over. Og det kom inn vel tre millioner forslag, forteller Raul Vernier. Han er partifunksjonær i sentralkomiteen. – Dette er en revolusjon i revolusjonen, og det er, etter vårt syn, en genuin demokratisk prosess, sier han. Under partikongressen i vår ble det vedtatt 313 reformer som resultat av undersøkelsen og debattene. Blant forandringene er fritt bilsalg, åpning for kjøp og salg av hus og leiligheter på det private markedet, at cubanerne skal få reise som turister til ut48 < Fagbladet 11/2011

PRIVAT: Orquidia Molina Diaz kastet seg i vår ut i det private næringslivet. Med lamineringsmaskinen sin tjener hun langt bedre enn hun gjorde som statsansatt. Ektemannen Roy er fotograf og har jobbet for seg selv i mange år.

landet, og at Cuba igjen skal få et ettvalutasystem. – Partiet vil gjøre det lettere for dem som driver privat, men vi vil ikke ha store, private firmaer, sier partifunksjonæren. Samtidig som staten kutter antall ansatte, kuttes det også i sosiale goder. På Cuba er mye gratis, og annet er sterkt subsidiert av staten. Dette vil Raul Castro langt på vei fjerne. Med dagens skrale lønninger vekker dette bekymring hos vanlige arbeidere.

Korrupte kontrollører – 15 pesos, takk, sier mannen i kiosken og serverer sandwich med svinekjøtt. Han har sammen med familien drevet for seg selv i fire måneder. Utsalget er i inngangen til leiligheten i første etasje i Gamle Havanna. Under en parasoll tilbys et utvalg av sandwicher og diverse drikke. Mot et løfte om ikke å få navnet sitt på trykk, forklarer han hvordan hverdagen fungerer. – Jeg tjener bra nå, mye bedre enn da jeg jobbet for staten. Men det er vanskelig å holde seg innenfor lovverket. Jeg må ha papirer på at alt jeg kjøper inn er lovlig kjøpt. Men varene i statlige butikker er ofte dyre, og noen ganger vanskelige å få tak i. Så en del av brødene kjøper jeg av en baker i et statlig bakeri. Og fra en hotellansatt kjøper jeg skinkepålegg, som han stjeler for å selge videre. Statlige kontrollører passer på at de private har papirene i orden. Men de har foreløpig ikke skapt problem for kaféverten i gamlebyen. – Kontrollørene, som alle andre statsansatte, tjener dårlig. Derfor løser jeg slike problemer med en saftig sandwich og litt kontanter, smiler han.

Debatt PLEIE OG OMSORG

Støtter sykepleierne

legges ned etter først å ha blitt pusset opp for 600 millioner kroner! Og der de har den beste smerteklinikken. Regjeringen er fullstendig på villspor. De sparer penger i feil ende, med den følge at det blir mye dyrere. Også i hjemmesykepleien «spares» det, og det er stadig skifte av pleiere man er avhengig av. Pleierne blir utslitte, og jeg og mange med meg belastes psykisk – jeg ser hvor slitne de er. Fem ganger i døgnet kommer de til meg, på grunn av legers feiloperasjoner. Helsevesenet har dessuten påført meg posttraumatisk stressyndrom på grunn av alt jeg har vært igjennom. Da jeg søkte om erstatning hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE), ble jeg oppringt av Rikstrygdeverket med følgende beskjed: «Hvis du i det hele tatt skal ha noen sjanse, må du skaffe deg advokat.» Det sier ganske mye, nemlig at NPE og staten sitter på samme side av bordet. Hjelp får man ikke, for NPE som skulle være på pasientens side, er etter min erfaring ikke det. På grunn av skadene jeg er påført, sliter jeg med en årlig merutgift på 40.000 kroner. Jeg

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Alle sykepleiere har min hele og fulle støtte, og jeg ble inspirert til å skrive dette debattinnlegget etter at sykepleier Christel Brurås Leine ytret seg i Aftenposten. Jeg vet hva jeg snakker om, for jeg ble feiloperert på Lovisenberg sykehus i 2000. Det var først en feil der de ikke klarte å skifte venstre hofte. Reoperasjonen endte med at jeg ble påført fem nye skader. Når Lovisenberg ikke klarte mer, ble jeg sendt til ortopedisk på Ullevål. Det ble mange opphold der, og jeg endte benløs, lam fra livet, ødelagt høyre skulder og tre varige skader. Nå må jeg tilbringe resten av livet i rullestol. Jeg har med andre ord lang erfaring til å se med egne øyne hvordan sykepleierne sliter, yter en fabelaktig hjelp, men alle løper liv og helse av seg. Det er for få pleiere! Sammenslåing av sykehusene er fullstendig sinnssvakt, ekspertise vil gå tapt, og nå ser det ut til at legene setter foten ned. Tenke seg til at Aker sykehus

SI DET I FAGBLADET

SLITERE: Sykepleiere både på sykehus og i hjemmetjenesten får full støtte fra en som har lang erfaring som pasient.

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

får ikke dekket noe av dette, og til og med utgiftene til trygghetsalarm må jeg dekke helt selv. Det blir stadig påstått at Norge er verdens rikeste land, og vi sender millioner av kroner ut av landet til fattige land. Og ja, vi skal selvfølgelig være imøtekommende, men det må ikke gå så langt at vi glemmer våre egne. Dette var litt av det jeg har vært igjennom og som gjør at jeg støtter sykepleierne fullt ut. Mitt forslag er at dere går til kollektiv oppsigelse! Det går jo an å håpe på at rett instans slutter med å slå sammen sykehus og i stedet gir de ansatte levelige vilkår på jobben. Lykke til! Med vennlig og ærbødig hilsen Gunnar Clausen

TRAKASSERING

Den skyldige frifunnet Sykepleier Aina Frantzen gikk til erstatningssøksmål mot Tromsø kommune etter å ha blitt utsatt for utilbørlig atferd på sitt tjenestested innenfor rus og psykiatri. Lagmannsrettens dom var imøtesett med stor spenning, ettersom den omhandler viktige prinsipper i arbeidslivet; mobbing, trakassering, varslervern og gjengjeldelse. Retten har lagt til grunn at tjenestestedet fungerte dårlig og at forholdet mellom Frantzen og avdelingsleder var konfliktfylt. Konflikt mellom arbeidstaker og overordnet er et asymmetrisk maktforhold som nesten uten unntak må anses

som trakassering. Frantzen ble sykmeldt og utviklet etter hvert depressiv reaksjon av moderat alvorlig karakter. Hun har under rettssaken oppfylt bevisbyrden. Av sakkyndig er hun vurdert som troverdig og har også fått støtte av psykiater, to fastleger og legejournaler. Det foreligger ingen annen årsakssammenheng til helsemessige problemer foruten forholdene på jobb. Det er rettens oppfatning at Frantzen ble møtt av mobbing fra en relasjonell lederstil med alliansekultur da hun startet i rus- og psykiatritjenesten. Trakasseringen omfatter ignorering, fratakelse av arbeidsoppgaver, krenkende atferd, omtale som inkompetent pest og plage, ble gjort syndebukk etter forskriftsmessig å ha meldt fra om avvik, irettesatt i plenum, bedt om å holde kjeft og utsatt for truende atferd, usynliggjort og annen indirekte mobbing – uten at avdelingsleder på noe punkt gjorde tegn til å be om unnskyldning. Avdelingsleder var direkte part i konflikten. Likevel ble ikke tvisten løftet til neste trinn i organisasjonen, til tross for iherdige forsøk fra Fagforbundet. Kommunen manglet på det aktuelle tidspunkt rutiner for konflikthåndtering. Aina Frantzen ble forsøkt omplassert, som i ettertid er kjent ugyldig og usaklig. Omplasseringen var basert på et «bestillingsverk» fra Arbeidstilsynet. Denne rapporten ble senere trukket, som første tilfelle i historien. Lagmannsretten betviler objektiviteten til behandlerne, < ettersom «de har mottatt sin Fagbladet 11/2011 < 49

informasjon fra Aina Frantzen». Behandlere forholder seg alltid til opplysninger fra pasient. Hvordan kan noen behandles etter en slik dom? Er det grunn til å oppsøke lege i det hele tatt? Tingretten konkluderte med at vitnene Frantzen førte, var samkjørte i en konspiratorisk aksjon mot kommunen. Lagmannsretten slår oppsiktsvekkende fast at de samme vitnene ikke er relevant i saken. Lagmannsretten er kritisk til den holdning som Fagforbundet og Aina Frantzen har utvist. Dette til tross for at det kom fram under rettssaken at saken var håndtert adekvat av hovedtillitsvalgt i henhold til kommunens eget, nåværende konflikthåndteringsreglement. Inntrykket alle sitter igjen med, er at arbeidstakere som forsøker å sette søkelys på trakassering, stiller totalt rettsløs. Ansatte kan i realiteten utsettes for alle typer overgrep samtidig som arbeidsgiver gjemmer seg bak «styringsretten». Retten har videre slått fast at organiserte arbeidere ikke skal hjelpes av sin fagforening, at ytringsfriheten ikke gjelder i Tromsø kommune, og at demokratiske normer kan settes til side. Aina Frantzen har kjempet en heroisk kamp i to rettsinstanser for å oppnå rett-

Foto: Anita Arntzen

Debatt

URETTFERDIG: Aina Frantzen ble trakassert og ignorert av arbeidsgiveren Tromsø kommune. Lagmannsretten har imidlertid frifunnet kommunen.

ferdighet til ansatte. Hun er trakassert av sin arbeidsgiver på alle nivåer. Sjikaneringen fortsatte i tingretten der hun blant annet måtte tåle omfattende og usensurert høytlesning fra sin legejournal. Kommuneadvokat Marianne Abeler har fått lov til å angripe henne, familien, tilhørere samt beskrevet et vitne («in absentia») i åpne rettsforhandlinger som mentalt utilregnelig. Dette er eksempler på

episoder som ikke burde forekomme. For øvrig ble retten respektfullt administrert av dommer Nils Asbjørn Engstad. Kommunen ble frikjent igjen, noe som viser at bevisbyrden ligger på et urealistisk høyt nivå. Ingen kan imidlertid ta fra Aina Frantzen klare moralske seire i to uavhengige rettsinstanser. Stig Hansen

(Innlegget er forkortet. Red.)

PENSJON

Ufine påstander Jeg fikk nylig et lite koselig brev fra KLP. Jeg ble pensjonist 2. august, men før det har jeg fått utbetalt uførepensjon. Den har jo blitt samordnet med Nav i alle år, og da har jo KLP blitt oppdatert hver gang det har blitt forandringer i utbetalingen. I brevet får jeg beskjed om at jeg har opptrådt uaktsom fordi jeg har unnlatt å informere om at jeg ble pensjonist. Det går jo automatisk fra Nav. Jeg var i god tro om at KLP også ble oppdatert om dette. Det er greit at de gir meg beskjed, men ikke at de bruker ordet uaktsomt. Medlem

50 < Fagbladet 11/2011

HELSE

Nei til mer helgejobbing Jeg har jobbet i helsevesenet i 17 år, og det var bare trist å lese at vi kanskje må jobbe enda flere helger. En fallitterklæring! Dette er å gå to skritt tilbake. Stryk alle de små turnusstillingene og start på nytt. Slutt med å ødelegge stillings-

prosentene – balanse mellom jobb og fritid, skal visst ikke gjelde for alle oss i helsevesenet. Opplever hver helg at det er ungdommen som ikke ønsker å jobbe, og at de ikke stiller opp. Hvordan skal det bli i framtida? Ja, det koster penger å rette opp alle feilene som har blitt gjort. Hvis dette skulle bli Fagforbundets føringer, er dette mitt siste bidrag i kassa. Jeg savner Hjelpepleierforbundet som alltid tok flerarbeidende kvinner på alvor. Omskolering kan bli lurt, skjønner jeg. Jeg har alltid satt pris på mine pasienter og oppgavene mine. Men etter 17 år med helger – og skulle Fagforbundet i tilegg takke ja til flere helger – da er det over for min del. Fagforbundet har blitt for langt unna sine arbeidere. Trist. Mvh Eilien Stensen

ARBEIDSVILKÅR

Dilemmaer ved medleverskap og arbeidsmiljølov! Jeg er så heldig å jobbe med unge mennesker som bor på institusjon av ulike årsaker. Når jeg er på jobb, bor jeg der i tre eller fire døgn i strekk og har sju dager fri mellom vaktene. For ungdom tror jeg dette er en god ordning for å kunne gi den omsorgen de har krav på. For oss som jobber under disse arbeidstidsordningene, ivaretar det en kontinuitet og mulighet til å «stå» i utfordringene ungdommene strever med. Det jeg skal prøve å sette fingeren på i dette innlegget, er unntaket i arbeidsmiljøloven som åpner for «oljeturnus» i institusjoner. Loven gir institusjoner mulighet til en arbeidsuke på inntil 48 timer i uka

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

hvor arbeidstaker ogsĂĽ har mulighet til ĂĽ samtykke til ĂĽ utvide dette timetallet til maksimalt 60 timer i uka. Jeg tror at 60 timers uke gjelder for flesteparten av de private aktĂ¸rene innenfor institusjonsdrift. Dette gir de private aktĂ¸rene et voldsomt konkurransefortrinn kontra de offentlige institusjonene som forholder seg til tariff og 48 timers uke. Det er noen dilemmaer som er blitt tydelig ved ĂĽ ha denne arbeidstidsordningen. Den stĂ¸rste utfordringen er mengden jobb kombinert med hvile. Friperioden pĂĽ sju dĂ¸gn er ikke alltid tilstrekkelig til ĂĽ hente seg inn. En annen utfordring er hvordan institusjonen forholder seg til ungdommenes behov for voksenkontakt i hviletiden om nettene og nĂĽr egentid skal benyttes. Dette dreier seg om fagutĂ¸vers autonomi og integritet. Den siste utfordringen er avlĂ¸nning av terapeuter som arbeider i ÂŤoljeturnusÂť og konkurranseevne. Paradokset med unntaket i arbeidsmiljĂ¸loven er at arbeidstakeres rettigheter blir dĂĽrlig ivaretatt â&#x20AC;&#x201C; ikke minst av arbeidsgiver. LĂ¸nnsnivĂĽet i noen av disse institusjonene er samme bruttolĂ¸nn som for ansatte i 9- til 16-jobber med samme bakgrunn. Tilleggene er bakt inn i lĂ¸nna, noe som bidrar til at den er uoversiktlig. Kanskje burde det vĂŚre definerte kjĂ¸reregler i lovverket om hvordan disse ansettelsesforholdene skal forvaltes og kvalitetssikres for arbeidstaker. Herunder minstesatser i aktuelle tariffer. Bufetat som er kjĂ¸per av disse private tjenestene, har et ansvar for ĂĽ sikre at arbeidstakere i private organisasjoner mottar lĂ¸nn i henhold til aktuelle tariffer â&#x20AC;&#x201C; dette er nesten fravĂŚrende.

DILEMMA: Medleverskap som arbeidstidsordning er bra for barn og ungdom, men er en hindring for yrkeskarrieren for mange arbeidstakere.

For dere som har fulgt denne diskusjonen om medleverskap og tariff i de private organisasjonene, er det kanskje ikke noen tvil om at arbeidsgiverne argumenterer med at konkurransefortrinnet forsvinner hvis de mĂĽ forholde seg til tarifflĂ¸nn. Kanskje det, men skal en organisasjon som ikke kan avlĂ¸nne sine ansatte i forhold til den innsats de gjĂ¸r, virkelig kunne konkurrere. Eller skal konkurransefortrinnet ligge i kvaliteten pĂĽ de tjenester de selger? Jeg jobber gjennomsnittlig 60 timer i uka og har en brutto timelĂ¸nn pĂĽ ca. 129 kr i timen inkludert alle tillegg. Jeg er barnevernspedagog med over ti ĂĽrs yrkesrelevant erfaring. Alternativet mitt er ĂĽ jobbe som saksbehandler, forholde meg til 37,5 timers uke og 200 kr timen. Jeg er fagorganisert â&#x20AC;&#x201C; det er det kun et fĂĽtall i min bedrift som er. Denne praksisen, som noen arbeidsgivere praktiserer, er motivert i profittmaksimering. Dilemmaet for meg som fagarbeider, er at min faglige integritet blir umyndiggjort i forhold til barnets beste. For eksempel sĂĽ forteller arbeidsgiver meg at jeg ikke fĂĽr lĂ¸nn

for ĂĽ stĂĽ opp om natta nĂĽr ungdommene har behov for at jeg gjĂ¸r det. Det er ikke bare ungdommene som blir behandlet som maskiner, men du som fagperson blir fratatt friheten og retten til ĂĽ gjĂ¸re gode faglige vurderinger ogsĂĽ.

Paradokset med denne praksisen og fravĂŚret av kvalitetssikring er det holdningsarbeidet vi utĂ¸ver i forhold til ungdom. Hvis ansvarlig myndighet ikke kvalitetssikrer tjenester de kjĂ¸per, og private organisasjoner ikke forholder seg til de lĂ¸nnsbestemmelser som allerede eksisterer og som kjĂ¸per krever, hvilke holdninger og verdier representerer vi som ansvarlige voksne overfor vĂĽre ungdommer som tross alt er framtida? Helt pĂĽ tampen vil jeg understreke at jeg mener medleverskap som arbeidstidsordning er bra for ungdommer og barn, nettopp for ĂĽ ivareta kontinuitet og omsorg, men jeg vil ha muligheten til ĂĽ ha en lang yrkeskarriere i dette arbeidet. Per dags dato er ikke dette mulig for meg. Vegard, ansatt i en privat barnevernsbedrift

(Innlegget er forkortet. Red.)

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Langtidsferie

' ) # 1 avgang for # *

ved Lisboakysten med utflukter i praktfulle Portugal % 1( - % 1*# 1 &( ) 1,% * ( $0( " 1& 1) "! $1 1) # ,1 &( * 1 $ 12 ( 1 ( # 1+" ( 1+% ( 1 &( * + #) 1) &# /1$ 1 # * ( &) ( # ( ) 1 1 ( 1

,( ) 1 1 1 1"( 1

Les mere pĂĽ www.albatros-travel.no/fag

Informasjon og bestilling: info@albatros-travel.no # 1 1 1 1.1 ''#-) 1 %%&%) " & 1, 1 ) * ## % 1

Fagbladet 11/2011 < 51

Gjesteskribent

Da Mahmoud Abbas, presidenten for den palestinske selvstyremyndigheten, i september holdt sin tale i FN, krevde han fullverdig medlemskap for en palestinsk stat.

En tydeligere og sterkere Abbas Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant.

Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

52 < Fagbladet 11/2011

Abbas’ tale kom som en overraskelse på mange vanlige palestinere. Nyhetskanalen Al Jazeera hadde på forhånd publisert lekkede palestinske dokumenter om at Abbas var villig til å avstå områder i ØstJerusalem til Israel, noe som i stor grad svekket hans støtte fra mannen i gata. Noen tror at Abbas’ nye image som en tøff leder som står opp mot Israel og USA, også må være ganske forvirrende for Hamas, som ikke er vant til at Abbas følger en hard linje. Moderate Hamas-folkevalgte roste talen hans for å inneholde «viktige positive innslag». Lokalt har den økt hans popularitet og kanskje gitt ham et overtak over rivalene i Hamas. For noen år siden beskrev den israelske statsministeren Ariel Sharon den palestinske presidenten Mahmoud Abbas som en «ribbet kylling». Nå passer øyensynlig ikke denne beskrivelsen lenger på Abbas, som ser ut til å ha varslet en kursendring fra selvstyremyndigheten. Dette er på mange måter første gang Abbas offentlig ser bort fra forhandlinger med Israel. Mange palestinere tror ikke lenger at det nytter å forhandle, etter at de langvarige israelsk-palestinske forhandlingene, som virket så lovende i 1993, ikke ser ut til å ha endret noe med hensyn til den israelske okkupasjonen. Hvis vi skal vurdere utfallet av

den nye tilnærmingen, kan det muligens være spiren til at Abbas og Hamas kan bygge en felles plattform for å dele makten, finne ut av uoverensstemmelser og fokusere på nasjonal enhet, noe som vil underbygge kravet om en egen stat. Selv om Hamas ikke stilte seg helt bak Abbas’ tale til FN – og argumenterte med at frigjøring må komme før statsdannelse – sier Abbas at han har fått flere henvendelser fra Hamas-ledere som gratulerer ham med talen. Fatah og Hamas har i utgangspunktet blitt enige om å diskutere en avtale om nasjonal enhet i nær framtid. En slik avtale har tidligere i høy grad vært ignorert. Noen argumenterer med at dette har gjort Abbas mindre sårbar i det internasjonale

drøfte en felles politisk visjon med Hamas-bevegelsen – et perspektiv som stort sett manglet før hans opptreden i FN. Nå er det flere fra begge sider som mener at Oslo-avtalen var et røykteppe som skulle skjule fortsatt ekspansjon av jødiske bosettinger på palestinske områder. Mange internasjonale observatører ser at de jødiske bosettingene fortsetter å vokse, til tross for president Obamas oppfordring i september 2009 om å stanse utbyggingen. Som svar på USAs krav om å stanse utbyggingen, tilbød den gangen den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu at utbyggingen skulle fryses, men på et senere tidspunkt. Det bor nesten 500.000 jøder i bosettinger på okkupert palestinsk

«Det bor nesten 500.000 jøder i bosettinger på okkupert palestinsk territorium, og Israel bygger fremdeles, til tross for at det er forbudt ved internasjonal lov.» samfunnet, fordi det ville ha vært «nytteløst» å forhandle med Hamas, som lenge har motsatt seg forhandlinger. Et positivt innslag i løpet av de siste fire årene er likevel at Hamas’ statsminister Ismail Haniyeh foreslo en langsiktig våpenhvile med Israel. Under flyturen hjem fra New York antydet Abbas muligheten for å

territorium, og Israel bygger fremdeles, til tross for at det er forbudt ved internasjonal lov. Like etter Abbas’ tale i FN annonserte Israel planer for å bygge ytterligere 1100 hjem i Gilo, en bosetting på Vestbredden i utkanten av Jerusalem. Denne beslutningen gjorde palestinerne rasende, og den

Foto: Stan Honda, AFP

ble fordømt i Vesten, blant annet i form av en irettesettelse fra den amerikanske utenriksministeren Hillary Clinton. Hun kalte beslutningen en hindring for fredssamtaler. EUs utenrikssjef Catherine Ashton uttalte at hun med «dyp beklagelse» hadde hørt at de israelske bosettingsplanene skulle videreføres. Nyheten om utbyggingen i Gilo illustrerer frustrasjonen Abbas må forholde seg til mens han forsøker å etablere en stat med diplomatiske virkemidler. Her skiller han seg fra tidligere president Yasser Arafat, en tøffere forhandler som kunne bruke våpenmakt som forhandlingskort hvis diplomatiet mislyktes.

Selv om palestinerne får de nødvendige 9 av 15 stemmer i FNs sikkerhetsråd, vet Abbas og Hamas at det likevel er langt fram. Det er mange hindringer som må overvinnes før Palestina eventuelt får fullt medlemskap. Den første hindringen er trusselen om et veto fra USA. For det andre er det sannsynlig at den palestinske selvstyremyndigheten står overfor alvorlige økonomiske kriser dersom Israel stanser overføringen av skatteinntektene på 500 millioner shekel per måned (135 millioner USD) som Israel krever inn på vegne av selvstyremyndigheten, og at USA fjerner sin økonomiske støtte.

Den palestinske selvstyremyndigheten mangler allerede 300 millioner USD i utlovet internasjonal pengestøtte, som skulle bidra til å dekke et budsjettunderskudd på én milliard USD. Selvstyremyndigheten har måttet ta opp banklån for å lønne arbeidere på Vestbredden og i Gaza. Nylig lovet imidlertid Saudi-Arabia at de skulle overføre 200 millioner amerikanske dollar til selvstyremyndigheten. Hvis Palestina ikke blir godkjent som stat, og de økonomiske problemene fortsetter, er det logisk å anta at det palestinske lederskapet vil måtte vurdere å gi opp en tostatsløsning og oppløse den palestinske selvstyremyndigheten.

NYE TONER: Det vakte oppsikt da Mahmoud Abbas, presidenten for den palestinske selvstyremyndigheten, gikk på FNs talerstol og krevde fullverdig medlemskap for Palestina.

Fagbladet 11/2011 < 53

Arrangør: Fagforbundet sentralt v/Organisasjonsenheten.

Kursoversikt for Fagforbundets sentrale kurs i 2012 Alle kurs vil bli annonsert på tillitsvalgtnettet. Klikk deg inn i den aktuelle linken til kurset og fyll ut opplysningene. Når du har fylt inn alle opplysninger og klikker send så går søknaden automatisk til organisasjonsenheten. I tillegg vil kursene bli annonsert i Fagbladet og OSS tillitsvalgte. Alle søknader vil bli avklart med eget fylke. Det tas forbehold om godkjenning av budsjettet (gjelder alle kursene).

JANUAR:

Grunnleggende opplæring av nye turnusinstruktører Tema: Hvordan praktisk gjennomføre et turnuskurs, basert på lærerveiledningen og arbeidsheftet. Fagforbundets politikk i forhold til arbeidstid, og den tillitsvalgtes rolle i henhold til utarbeidelsen av turnus. Siste del av kurset er samling for turnusinstruktører der tema er: Oppdatering av endringer i lover og avtaler. Tid: 16.–19. januar 2012. Kurssted: Møterom i K 15, 16.–18. januar, Edderkoppen 18.–19. januar. Hotellrom er på Edderkoppen. Hvem kan søke: Tillitsvalgte som har gode kunnskaper om turnusplanlegging, arbeidstidsordninger, og som har et ønske om å undervise i turnus i eget fylke. Søknadsfrist: 30. nov. 2011. Påmeldingslink: http://213.184.194.251/kurspamelding.aspx?fk_id=3244

Samling for turnusinstruktører Tema: Oppdatering av endringer i lover og avtaler. Fagforbundets politikk i henhold til praktisering av arbeidstidsbestemmelsene. Tid: 18.–19. januar 2012. Kurssted: Edderkoppen. Hvem kan søke: Turnusinstruktører Søknadsfrist: 30. nov. 2011. Påmeldingslink: http://213.184.194.251/kurspamelding.aspx?fk_id=3245

Pedagogisk opplæring for nye instruktører Tema: Tillitsvalgtskolering i Fagforbundet, mål med skoleringen, instruktørenes rolle. Pedagogikk: Å lære - å lære bort. Hvem kan søke: Instruktører som ikke har pedagogisk opplæring, og nye instruktører som ønsker å undervise i Fagforbundets tillitsvalgtskolering. Søkeren må ha gode kunnskaper om organisasjonen og lov- og avtaleverk. Må ha gjennomført Fagforbundets tillitsvalgtskolering og ha verv i Fagforbundet. Tid: 30. januar – 2. februar 2012 Kurssted: Sørmarka Søknadsfrist: 3. jan. 2012. Påmeldingslink: http://213.184.194.251/kurspamelding.aspx?fk_id=3246 MARS:

Fase 3 – tillitsvalgtskolering Hvem kan søke: For å delta på kurset må søkerne ha gjennomført tillitsvalgtskolering til og med Fase 2 eller tilsvarende fra tidligere forbund, og vært tillitsvalgt i minst 3 år. Tema: Kurset går over 2 uker med en mellomperiode med prosjekt arbeid. Kurset baserer seg på mye deltakeraktivitet, og er arbeidskrevende. Del 1 av kurset er strategisk kommunikasjon og innflytelse,

54 < Fagbladet 11/2011

prosjektarbeid og organisasjonsutvikling. Del 2 er innledende til kompetansegivende kurs som er et høyskolestudium. Tid: 12.–16. mars og 26.–30. august 2012 Kurssted: Rica Hell Søknadsfrist: 22. januar 2012. Påmeldingslink: http://213.184.194.251/kurspamelding.aspx?fk_id=3247

Ansatterepresentanter i styret for Interkommunale selskap (IKS), Foretak og AS - også private Tema: Selskapets organisering, styret og styrerepresentasjon, ansatterepresentanter og valg, styremøte, ansvar, rolle og oppgaver, habilitet, taushetsplikt, fagforbundets politikk, budsjett, økonomi, målstyring, påvirkning, alliansebygging, adm. og pol. behandling, investering og driftsbudsjett, årsregnskap. Nettverksbygging og faglig påfyll. Hvem kan søke: Ansatterepresentanter i styret for interkommunale selskaper, foretak og AS. Alle tariffområder. Andre tillitsvalgte i fagforeningen. Tid: 19. –21. mars 2012. Kurssted: Keysersgate 15, Landsstyresalen. Søknadsfrist: 6. februar 2012. Påmeldingslink: http://213.184.194.251/kurspamelding.aspx?fk_id=3248

Nettverkssamling for Ansatterepresentanter i styret for Interkommunale selskap (IKS), Foretak og AS - også private Tema: Nettverksbygging og faglig påfyll. Hvem kan søke: Ansatterepresentanter i styret for Interkommunale selskap (IKS) Foretak og AS. Tid: 20.–21. mars 2012. Kurssted: Keysersgate 15, Landsstyresalen Søknadsfrist: 6. februar 2012. Påmeldingslink: http://213.184.194.251/kurspamelding.aspx?fk_id=3249

Konferanse for vernetjenesten og øvrige tillitsvalgte Tid: 21.–22. mars 2012. Kurssted: Clarion Hotel Oslo Airport: Hvem kan søke: Hovedverneombud, verneombud og tillitsvalgte etter hovedavtalene. Tema: Samhandling mellom vernetjenesten og øvrige tillitsvalgte Søknadsfrist: 6. februar 2012. Påmeldingslink: http://213.184.194.251/kurspamelding.aspx?fk_id=3251 Deltakerne vil bli tatt opp som kursdeltakere etter en helhetsvurdering og etter en prioritering fra eget fylke. Vi tar forbehold om endringer.

PROGRAM FOR BASISKOMPETANSE I ARBEIDSLIVET ET PLUSS FOR MEDARBEIDERNE – ET PLUSS FOR BEDRIFTEN

Vox lyser ut 83 millioner kroner til kurs på arbeidsplassen

Når Når du du vvilil llære ære Kommunal Kompetanse har byttet navn til Fagakademiet. V Vii ønsker deg som jobber med kommunale og of offentlige fentlige ntlig tjenester velkommen på vår e kompeta anseetiltak. våre kompetansetiltak. Vi tilbyr 700 aktuelle e kur rs, konferanser feranser s og g studier die Vi kurs, sempel: over hele landet, forr eks eksempel: obben – Folkeskikk og uskikk på job jobben Forvaltningsrett – Forvaltningsrett Lederstilen bedre – Relasjonsledelse – Le ederstilen som gir bed dre rresultater esulttater – Pensjonsor dningeene i of dningene fent ntlig sektor or Pensjonsordningene offentlig Les om våre våre tilbud på

Som tillitsvalgt kan du være en pådriver både for å rekruttere kursdeltakere, motivere ledelsen og for å følge opp kurset i hverdagen. Få virksomheten din til å søke midler for å gi ansatte gratis kurs i lesing, skriving, regning og data. I fjor fikk 478 virksomheter midler til slike kurs. Private og offentlige virksomheter fra hele landet kan søke midler gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Økt basiskompetanse gir bedre gjennomføring av arbeidsoppgaver og bedre kommunikasjon internt og eksternt. Søknadsfrist er 19. januar 2012. Følg oss på Facebook. Søk midler og få søknadshjelp på vox.no/bka

ffagakademiet.no agakademiet.no

Bli med i Fagforbundet Fagforbundet er LOs største forbund, med mer enn 320 000 medlemmer. Fagforbundet organiserer arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale, statlige, private og offentlige virksomheter og i sykehusene. Rundt 17 000 tillitsvalgte ivaretar dine lønns- og arbeidsforhold. Du kan logge inn på egen medlemsportal med oversikt over din tariffavtale, dine tillitsvalgte og annen informasjon som gjelder ditt medlemskap. Videre får du meget gode forsikringsordninger gjennom LOfavør, stipendordning til etter- og videreutdanning. Du får også tilbud om faglig utvikling, temadager og kurs, juridisk hjelp i saker knyttet til arbeidsforholdet ditt og eget medlemsblad, Fagbladet, og yrkesfaglige temahefter hjem til deg i posten. Send SMS: Fagforbundet medlem til 1980 – velkomstpakke kommer i posten.

Fagbladet 11/2011 < 55

Oss

25- og 40-årsjubilanter Fagforbundet avd.072 Utdanningsetatens fagforening hedret sine 25og 40-årsjubilanter på en sammenkomst på Rica Helsfyr Hotel i Oslo. Av 60 inviterte jubilanter, møtte 19 personer.

POPULÆRE: Bildene fra 60-årsdagen viser tre kjendiser; Turid Eikaas, saksbehandler på servicekontoret, flankert av ordfører og rådmann.

Kjendis i Lindesnes ARBEIDSGLEDE:

Turid Eikaas Saksbehandler på servicekontoret på Vigeland i Lindesnes.

Etter flere tiår med publikumskontakt, er det mange som vet hvem serviceinnstilte Turid Eikaas er. – Lindesnes har omkring 4800 innbyggere, da er det lett å støte på hverandre. Jeg har tross alt bodd her det meste av mitt liv, påpeker hun. Denne dagen er hun akkurat blitt ferdig med å holde prøvevalg med Statistisk sentralbyrå. Mellom klokka ti og tolv har alle landets kommuner testet om datasystemet holder valgnatta. 56 < Fagbladet 11/2011

Det er bare en av veldig mange forskjellige oppgaver Turid fyller arbeidsdagen med. Hun holder orden på sakskartet til politikerne, møter i omsorgsrådet og behandler startlån i Husbanken. Hvis hun ikke har skrankevakt og hjelper tyske turister med å få fiskekort. – Jeg er glad i jobben min. Den er allsidig. Jeg trives med mine sju kolleger, vi har ansvar for hver våre etater og områder. Sammen håndterer vi de fleste spørsmål. Vi er et lavterskeltilbud for kommunens innbyggere, her tør folk å stikke innom. Tekst og foto: TITTI BRUN

Vi fikk servert snitter, kake og kaffe. Nåler, diplom og blomster ble høytidelig utdelt til jubilantene av foreningens leder Anita E. Guldahl og kasserer Elisabeth Jørgensen. Tekst: Siv Stenberg

Kvinner på tvers Fagforbundet hadde mange deltakere fra hele landet på årets Kvinner på tvers-konferanse. Fagforbundet Akershus var sekretariat for konferansen. Dette betyr selvfølgelig ekstraarbeid, men det er også en fin og interessant jobb.

Flere avdelinger i Fagforbundet bevilger penger til konferansen. I år bevilget også Fagforbundet sentralt penger. Tusen takk for det. Tekst: Janne Olsen

Medlemstur i Trøndelag Fagforbundet Selbu hadde medlemstur til Norsk Radiomuseum. Her fikk vi servert middag, og etterpå var det omvisning på museet. En meget Tekst: Solveig Hårstad trivelig tur.

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Kurs i stressmestring

Unge og eldre pensjonister på tur I Fagforbundet Oppegård har vi ei gruppe under pensjonistene for uføre og de som har gått av med AFP. Onsdag 21. september reiste 24 fra AFPUgjengen på busstur til Charlottenberg i Sverige. Der ble det handlet litt av hvert, og etter en god pause satte vi nesa mot Kongsvinger. Med sang og flott stemning på bussen plukket vi opp guiden Roger! Han geleidet oss gjennom Finnskogen på en entusiastisk og veldig kunnskapsrik

måte. Vi var i Svullrya og besøkte grava til Åsta Holth. Langs innsjøen Røgden fikk vi med oss mange gode historier fra virkeligheten. Middagen inntok vi på en av finnenes boplass, Mattila, der fikk vi motti og flesk. Veldig spesielt, men godt. Mang en neversko-mil videre avsluttet vi ved finneplassen Juhola. Vel hjemme på Tårnåsen var alle enige om at vi hadde hatt en fantastisk dag. Takk til alle Tekst: Ambjørg Myrvang sammen!

Bak fra venstre: Tordis Sjøseth, Salangen (40), Ellinor Mikkelsen, Salangen (25), Gunn-Inger Killi, Salangen, (25), Drude Holand, Gratangen (25) og Anne Margrethe Olsen, Gratangen (25). Foran fra venstre: Rita Danielsen, Lavangen (25), Marit Pedersen, Salangen (25), Tora Sæther, Gratangen (40) og Bjørg Rasmussen, Lavangen (25).

Medlemsfest og jubilantmarkering I forbindelse med årsmøtene avholdt fagforeningene i Lavangen, Salangen og Gratangen en flott medlemsfest sammen. Arrangementet var på Fjellkysten hotell i Lavangen kommune. Først avholdt de tre respektive fagforeningene

separate årsmøter. Så var det visning av bilder og video fra åpningen av Fagforbundets barneby i Angola. Deretter middag og nåleoverrekking til jubilanter med 40 års medlemskap i LO og 25 år i Fagforbundet.

Fagforbundet Ørland/Bjugn arrangerte kurs i stress og mestring for sine medlemmer i juni. Foreleser var Anders Bang Danielsen fra i Politiet i Trondheim – en meget engasjert foreleser som tok opp stress og mestring på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå og om balansen mellom krav, effektivitet og ivaretakelse av enkeltmennesket for å skape en god organisasjonskultur. Medlemmer fra alle seksjonene deltok på kurset. Tekst: Lisbeth Tingvoll

Heder og ære i Åsane I begynnelsen av september hedret Fagforbundet Åsane avd. 665 sine 25- og 40-årsjubilanter på Lekkerbisken i Salhus. Det var en svært koselig kveld med god mat og drikke og en høytidelig utdeling av merker, blomster og diplomer. 40-årsjubilanter: Torill Haukås Eide (nå Helland), Gunnvor Pettersen, Else Liv Uthaug, Kjell Johnsen og Jorunn Steindal.

25-årsjubilanter: Hanne Mari Fortun, Osvald Fyllingen, Liv H. Lundeland, Reidun Ellingsen, Torunn Bergstø, Anna Rigmor Myrhaug, Ingrid Telle, Wenche Iren Nordeide, Inge Leknes, Rita Johannessen, Aud Kristiansen og Karin Tjensvold, bakerst t.h. fagforeningsleder Steinar Reksten. Tekst og foto: Kate Reksten

Tekst: Kim Håkon Pedersen

Fagbladet 11/2011 < 57

Kryssord Overgang

Bil

Eksplo-

Hermod

Tall

Ordstyrer

Tråle

05-2011

Sporty

Bakke

sjon

Organi-

Streben

sasjon

Linje

Klar

Ansten-

Humør

dig Gå

Sjødyr

Besitte

Harme

Gyldig Gruppe

Etui

Nedfor

Gutte navn

Titteskap

Ofre

Latrine

Ditto Byge

Omtale

Våpen

Hest Skrall

Avtrede

Lengde-

Falle

Avta

Glefs

Legal

mål

Kornbandet

Moderne

Kramkar

Potte Regn

Rime

Donerte

Klatt

Trøtt

Bibelsk

person Korn

Husdyr Ramle

By i USA

Land Slite

Emne Over

Bevege

Østerrike

Svar

Forsik-

Bort

2000

Retning

ring

Halte

Dronning

Beholder

Fugl

Dult

Side

Hunndyr

Trist

Oppskrive

Løsningen på kryssord nr. 11 må være hos oss innen 10. des! Merk konvolutten med «kryssord nr. 11» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Trollet

VINNERE av kryssord nr. 8

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 58 < Fagbladet 11/2011

S A L L M E S K T I G

K S O Ø V S Y T E E H Y H Ø R A V R E E L

D O N V A S J O F O N A G V T N S E P R Y P H E G I E N

L V E R F I N A L G K A D E E S M H U O T E S P E N T A P T T U I S S R B I I E A S T A S K E L T

E L I M I N E R E M O L L E

A T U P E L A R N F U S L U L S E G T A N G

U E B N D E N G E R E R E I N R O S E U T T T F U G E M E T I R I N

E R T

T I E L I L L E

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Marie Lindskog 2040 Kløfta Oddbjørg Dreyer Olsen 4005 Stavanger Marie M. Orahaug 6650 Surnadal

Hjernetrim

MIDDELS

LETT

5 1 8 2 7 4 9 2 8 6 3 5 7 8 4 1 7

5 6 4 8 3

Fyll ut de tomme feltene slik at både de loddrette og vannrette radene, samt hver av boksene med 3x3 felter, inneholder alle tallene fra 1 til 9. Løsninger sudoku på neste side.

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Ø M E RK E ILJ

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund.

Quiz

Internasjonal kultur

Verden utenfor Europa

1. Et kjent musikerpar; den ene het Bjørn Afzelius, hva heter den andre? 2. Amerikansk politisk aktivist, sangskriver og sanger, født i 1919. Skrev «Where have all the flowers gone». 3. Lillebjørn Nilsen m.fl. har skrevet minnesang om Victor Jara. Hvem var Victor Jara?

1. Hvilket land fikk i 1960 verdens første kvinnelige statsleder? 2. I 1965 ble det gjennomført et militærkupp i et asiatisk land hvor kanskje så mange som 1 millioner kommunister ble drept. Hvor? 3. Hva het den argentinske legen som ble revolusjonshelt på Cuba?

Kjente personer – fagbevegelse

1. Hvor mange LO-medlemmer mistet livet under krigen? 2. Hvor mange norske frivillige deltok i de internasjonale brigadene i den spanske borgerkrigen 1936–39? 3. I hvilken by ble Arbeiderpartiet stiftet i 1887?

Hjernebry 3 poeng: Født i 1879 i Melhus. Maler og bygningsarbeider. I 1906 ble han valgt inn i Aps landsstyre og fast medarbeider i avisa Ny Tid. 2 poeng: Tok initiativet til Fagopposisjonen av 1911, som ville gjøre fagbevegelsen mer egnet for revolusjonær kamp. Kjent som en stor agitator og organisator med et sterkt moralsk engasjement. 1 poeng: I mellomkrigstida var han regnet som den ledende mann i DNA. Fra 1921 til 1949 var han redaktør av Social-Demokraten/Arbeiderbladet.

Lover og avtaler 1. Hvor stort er det lovfestede overtidstillegget? 2. Hvor lang er den lovfestede ferien? 3. Hvilken lov regulerer utbetaling av feriepenger?

Svar:

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

5 4 9

Internasjonal kultur 1. Mikael Wiehe 2. Pete Seeger 3. Chilensk sanger og dikter (ble henrettet under militærkuppet i 1973)

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

6 7

3 5

Kjente personer – fagbevegelse Martin Tranmæl

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

Verden utenfor Europa 1. Sri Lanka (Sirimavo Bandaranaike, satt i tre perioder; 1960–65, 1970–77 og 1994– 200) 2. Indonesia 3. Ernesto «Che» Guevara

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

4 6 8 9 7 9 8 4 3 1 5 7 6 4 2 1 2 5 4 3 9 2 8 6 2 4 3 1 5

Hjernebry 1. 2600 2. Ca. 250 (kjenner identiteten til 225) 3. Arendal

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

6 1

Lover og avtaler 1. Minst 40 prosent (etter arbeidsmiljøloven) 2. 4 uker og 1 dag (i tariffavtaler: 5 uker) 3. Ferieloven

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

Fagbladet 11/2011 < 59

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Odd Haldgeir Larsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Postboks 8714, Youngstorget 0028 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Servicetorget Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

60 < Fagbladet 11/2011

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

LØSNINGER SUDOKU Lett

6 1 2 9 4 3 5 7 8

9 5 8 1 6 7 3 2 4

3 7 4 5 2 8 9 6 1

5 6 3 7 8 1 2 4 9

4 8 1 6 9 2 7 3 5

2 9 7 4 3 5 8 1 6

8 2 9 3 1 4 6 5 7

1 3 5 8 7 6 4 9 2

7 4 6 2 5 9 1 8 3

6 5 9 8 3 4 7 2 1

1 8 7 5 2 9 4 3 6

4 2 3 1 6 7 8 5 9

2 9 8 3 7 1 6 4 5

5 3 6 4 9 8 1 7 2

7 4 1 6 5 2 9 8 3

Middels

9 6 2 7 4 5 3 1 8

8 7 5 9 1 3 2 6 4

3 1 4 2 8 6 5 9 7

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 12

22. NOV

9. DES

NR.

3. JAN

20. JAN

NR.

31. JAN

17. FEB

NR.

28. FEB

16. MARS

Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

De glemte nestlederne I Kommuneforbundets første mannsalder var det nærmest en regel at gammelformannen ble etterfulgt av sin nestleder når tida var inne for et vaktskifte. Den uskrevne regelen i hjelpepleiernes NHF var snarere omvendt.

første lederen av Landsfagbevegelsens demokrati gruppen av hjelpepleiere i fins det tross alt ingen geriatri. Olsen var ferdig utodelsrett på tillit og lederdannet hjelpepleier alt i 1966. skap. Og uttrykket Og fra 1969 var hun også for«mannsalder» fra det gamle bundets aller første kretsforbondesamfunnets tid, passet mann, etter vedtaket om å ellers dårlig i det sterkt danne fylkesvise kretsstyrer. kvinnedominerte NHF. Likevel – Vi måtte begynne med en insisterte hjelpepleiernes pioliten og noenlunde «overnerer på at det het formann og kommelig» krets, og da falt nestformann når de holdt valg. valget naturlig nok på Når historien skrives, er det Maktkamp: Marit Femmen Vestfold som vårt minste ofte glemselen som blir de jobbet for at NHS skulle fylke, fortalte hun senere. sistnevntes skjebne til del inn i YS. Det skjedde ikke Marit Femmen var blant dersom forventet arvefølge uten strid. den nye generasjonen som brytes ved valgene. Det skjedde fikk sine dyrekjøpte erfaringer fra den bitre helst når det var politikk – eller snarere maktkampen som bølget fram og tilbake kravet om ikke-politikk – striden sto om. under splittelsesårene midt på 1980-tallet. Eller bataljene om hvilken hovedorganisaStriden sto om alt fra hvilken rolle og makt sjon hjelpepleierne skulle tilknyttes. generalsekretæren skulle ha, til hvem som Lilly A. Musæus, med bakgrunn fra egentlig skulle representere forbundet utad. Ålesund Sykehus, var den første som ble Ikke minst betent var spørsmålet om valg konstituert som nestformann i NHF, etter av hovedorganisasjon blitt, der bare antydgeneralforsamlingen i 1967. Hun hadde erning om LO-tilnærming fikk noen til å faring fra lokalpolitikken i hjembyen, var mane fram kommuniststempel og revolukjent som modig og frittalende, og etter to sjonsspøkelser. år i vervet var hun ikke uten ambisjoner om Da den senere lederen Else Vårum Egeå overta som leder. Skjønt, hun ville nok berg før landsmøtet i 1983 var blitt presset vært sjanseløs om hun hadde stilt opp mot til å trekke sitt kandidatur, stilte Femmen den karismatiske organisasjonsbyggeren opp som opposisjonens kandidat. Hun var Elsa Brattli, som mente at nå var hennes tid vel skolert og godt utdannet, som flere kommet. Musæus fortsatte som nestleder andre av de «nye» hjelpepleierne, men med Brattli som sjef, og hennes fremste tapte kampvoteringen mot den sittende oppgave ble nå å bygge opp en egen krets Judith Selnes fra den gamle skolen. av forbundet på Sunnmøre. Ved neste korsvei kom imidlertid Egeberg Om Methy Olsen er det sagt at det eneste sterkt tilbake som ny leder, med Marit vervet hun ikke bekledde i løpet av NHFs Femmen som nestleder. Det var med denne første par tiår, var forbundslederrollen. lederduoen ved roret at forbundet valgte å Nestformann ble hun de siste fire årene av gå inn i YS. Brattli-epoken, da hun samtidig var den

Visning - Skal du flytte? spurte naboen. Jeg møtte henne i trappa mens jeg sleit på en steintung banankasse full av bøker. Men jeg skulle ikke flytte. Jeg skulle bare ha visning, altså slippe fremmede folk inn i hjemmet mitt i håp om at de skulle få en uimotståelig trang til å kjøpe det. Problemet er at det er ingen på hovedstadens overopphetede boligmarked som vil kjøpe et hjem. Her kjøper man bare objekter. I hvert fall sier eiendomsmekleren min det. Han har til og med gitt meg en liste med tips til hvordan jeg kan omskape hjemmet mitt til et objekt. Rent og ryddig er første bud. Så langt er jeg med. Men allerede på punkt nummer to kjenner jeg motstand: Mørke vegger bør males lyse. Male for de som kommer etter meg, og som kanskje har en helt annen smak? Kanskje de liker mørke vegger. Mekleren fortsetter: Private bilder og gjenstander bør fjernes, det samme bør unødvendige møbler, store gjenstander og gardiner. Og det er altså det jeg holder på med nå. Familiebilder fra fine sommerferier, skiturer og syttende mai har for lengst fått plass i kjellerboden. Og veggene fulle av stifter og sorte render levner ingen tvil om at også den hvite veggen må males for at hjemmet mitt skal bli et objekt. Da bildene var borte, så jeg også at den romslige godstolen i hjørnet tok altfor mye plass. Ned i kjellerboden med den. Så var det bokhyllene. Helt klart «unødvendige møbler» på meklerspråket. Jeg lar blikket sveipe nedover lista fra mekleren: Personlige gjenstander som tannbørster og tannkrem er ikke å anbefale på visning. Hvor jeg selv skal gjøre av meg, står det ingen ting om. Men jeg må definitivt fjernes for at hjemmet mitt skal bli et objekt. SIDSEL HJELME

Fagbladet 11/2011 < 61

Etter jobb Tekst: TITTI BRUN Foto: SIDSEL JØRGENSEN

Hopper i havet uten vann Vibeke Tangen Koefoed Alder: 33 år Stilling: fritidsleder Arbeidssted: Kristiansand kommune Hobby: Teatersport

62 < Fagbladet 11/2011

– Det må gå kjapt og impulsivt. Grunn«HJELP, JEG DRUKNER» kan hun rope, på tanken er at jeg aksepterer situasjonen, ikke knusktørt fortau. Når du elsker teatersport, blokkerer. må du tørre å sette deg i pinlige situasjoner. Hvis publikum gir meg oppgaven: Du er i Her og nå gjelder for Vibeke Tangen Koefoed en båt. Alene på havet. Da er det bare å sette når hun varmer opp til å sette seg i pinlige i gang. Og hvis den store stillheten oppstår situasjoner. Helt frivillig og med publikum til inni hodet, må hun likevel drive fram stede. Enten det er på en ordentlig scene historien. eller et stunt i hovedgata i Kristiansand, – Da hopper jeg kanskje der hun skal ta kontakt med vilt i havet. Mens jeg fremmede, som hektisk og skriker at jeg skeptisk passerer forbi. Det er ikke bare drukner. Mot– Det er litt flaut å stå her «uflaut» å stå her. spilleren min må med en grønn parykk midt få noe å spinne på formiddagen. Men når Som en Lady Gaga. videre på. Det er du gjør det ofte nok, blir Men jeg må bare fantastisk når det litt mindre pinlig, sier det funker. Og hun idet hun får øye på sin snakke uten å publikum neste motspiller. Postbudet underholdes. som nærmer seg, og som tenke. Reagere på Noen ganger faktisk ikke kan gå rundt. impuls. funker ikke Posten skal fram. Og postbudet kjemien. tar Vibekes spørsmål om å bli Likevel Vibeke-Gagas fan – på strak arm. Med skal det samet stort smil og et håndtrykk bekrefter hun arbeides, akkurat som i arbeidslivet. Og som fan-avtalen der og da. fritidsklubbleder har hun bruk for å takle det Vibeke er født i Sande på Sunnmøre og uventede. Dessuten har hun holdt flørtekurs viste tidlig behov for å uttrykke seg. Først for ungdommene. ved at kusinen måtte sitte i positur på en våt – Oppgaven de får kan være «Hvordan fjellknaus og formidle evig lengsel. Mens flørte med han kjekke på bussen?». De har Vibeke regisserte og tok kunstneriske foto godt av å lære å tørre. Det viktigste er at det med sitt engangskamera. meste blir morsommere hvis man ikke tar seg Det fortsatte med manusjobbing i sjette selv for høytidelig, sier Vibeke, mens hun gjør klasse og etter hvert dramalinje. Men hekta et misunnelsesverdig lady-kast med sine ble hun først da hun begynte med teatersport grønne lokker. under studiene i Bergen.

B-Postabonnement

Foto:Anita Arntzen

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har 321.556 medlemmer. De representerer over 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

MORTENS GODE HJELPER: Hver eneste dag får Morten besøk fra hjemmetjenesten i Ski kommune. Mona Bergersen er en av dem som jevnlig er hjemme hos Morten, der hun blant annet hjelper ham med barbering og annet stell. Mona er en av 55.391 hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere i Fagforbundet.