Fagbladet 2012 01 - SAM by Fagbladet

< SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK Forsidefoto: Lars Åke Andersen, Sidsel Hjelme og colourbox.com

www.fagbladet.no

Nr. 1 - 2012 < For medlemmer i Fagforbundet

Har de ei framtid i nord?

SIDE 8

• Forbilde og løvetann SIDE 20 • Miljøbussene inntar gatene SIDE 30

8 14 18 20

Et treningsprosjekt har gitt positiv effekt for renholderne i Modum kommune. Til høsten avsluttes prosjektet, og kommunen må bestemme om det er verdt å fortsette treningen.

De bygger den nye familien Når mangfold blir ressurs PORTRETTET: Forbilde og løvetann

27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK 40 FOTOREPORTASJEN: Bak magien 46 Valgkamp på gata for første gang 59 Styrker akuttberedskapen

FASTE SPALTER

Foto: Anita Arntzen

4 4 24 28 36 38 49 52 54 56 57 62 64

Miljø i sør, millimeter i vest

Siden sist Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Felles dugnad for bedre folkehelse Seksjonslederen Debatt Gjesteskribent: Hans Olav Lahlum Oss Kryssord Tilbakeblikk og Petit ETTER JOBB: Hvilepuls på isen EN AV OSS: En mann med godt humør

Årets forbilde Cecilia Dinardi var et løvetannbarn som barnevernet ga opp da hun var 14 år. Nå er Årets forbilde 2011 i ferd med å realisere drømmen om å bli advokat ved siden av sitt brede engasjement for barn og unge.

Har folk ei framtid i nord? Arbeidsplassene forsvant, ungdommen flyttet ut, og mismotet økte. Kvalsund i Finnmark og Maniitsoq på Grønland har mange felles utfordringer: Store utbyggere frister med prosjekter som kan få fart på utviklingen. Men er det slik man skaper levedyktige samfunn i nordområdene?

I Oslo sør etableres tidenes mest miljøvennlige busstjeneste. Miljøkravene er oppsiktsvekkende ambisiøse. I anbudet for Oslo vest er det Ruters nye millimeterkrav for busslengden som vekker oppsikt.

Aksjonsuke for avfall

TEMA: Har de ei framtid i nord?

Foto: Lars Åke Andersen

Positiv treningseffekt

Innhold

Foto: Werner Juvik

Samferdsel og teknisk

Den nye folkehelseloven handler om å forebygge sykdom. Ansvaret er lagt til kommunene, og det er viktig å ta i bruk alle sektorer i dette arbeidet, skriver fokusforfatter Jarle Kristoffersen.

2 < Fagbladet 1/2012

ISSN 0809-9278

Helse i alt vi gjør

Foto: Karin E. Svendsen

Flere hundre tromsøværinger tok turen til sorteringsanlegget i slutten av november. I samarbeid med Fagforbundet arrangerte Remiks aksjonsdag for sortering og gjenvinning.

Styrker også selvfølelsen

De gir ungene hus og mat, men også trygghet og kjærlighet. – Vi tenker nok litt annerledes enn de fleste i Angola, sier Isaura Florbela Segueira, daglig leder i barnebyens barnehage.

Bli sint! Hessels viktigste budskap til oss er at vi må åpne øynene og se hva som virkelig foregår rundt oss. Vi må trenge gjennom likegyldigheten og motløsheten, bli realt forbanna, og ta affære.

«Det er nok å bli sinna for, selv her i vår lille avkrok.» Det er nok å bli sinna for, selv her i vår lille avkrok. Selv er jeg med jevne mellomrom rasende for at vi i verdens rikeste land ikke får bukt med fattigdommen. Jeg hisser meg opp over at vi ikke tar oss råd til en anstendig tannhelsereform, og over at ureturnerbare asylsøkere er fratatt retten til å ha en jobb. Jeg fråder over grådige bankierer, og over rikinger som ikke betaler skatt og samtidig

sutrer over hvor forferdelig vanskelig det er å drive forretning i dette håpløst sosialdemokratiske landet. Nå har NHO for alvor kastet sitt blikk på det offentlige «markedet», der flere hundre milliarder kroner lokker. Vi skal visst alle tjene på dette, selv om rapporter fra både Sverige og Finland viser at det samfunnsøkonomisk er lite å hente på privatiseringen. Pengemakten har aldri vært så sterk, uforskammet og egoistisk, med sine tjenere helt inn i statens høyeste sirkler, skriver Hessel. Det er med andre ord på tide å bli forbanna for alvor.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Verdensøkonomien er i krise, og det er få utsikter til bedring i 2012, skal vi tro økonomene. Og det bør vi kanskje, i alle fall hvis vi begrenser vår definisjon av verden til å gjelde Vest-Europa og USA. Hellas og Italia er på konkursens rand. Millioner spanjoler er uten arbeid; aller verst er det for de unge. I Norge tror en av fire industriledere at de må si opp folk i 2012. I denne sørgelige situasjonen har en liten pamflett med tittelen Bli sint! blitt merkevare for den politiske misnøyen i en rekke land i og utenfor Europa. Den var å finne på gata i Tunis lenge før opprøret. I Frankrike er den solgt i over tre millioner eksemplarer, og den er oversatt til mer enn 30 språk. Forfatteren er Stéphane Hessel, en mann på over 90 år, med bakgrunn som fransk motstandsmann og konsentrasjonsleirfange under andre verdenskrig, senere diplomat og blant dem som utarbeidet FNs menneskerettighetserklæringer.

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: 324.523

Fagbladet 1/2012 < 3

Siden sist

Slutter som enhetsleder etter manglende anbud Lav kontingent for pensjonister Kontingenten i Fagforbundet for pensjonister for 2012 er på 418 kroner, og faktura kommer i begynnelsen av februar. Uføre- og alderspensjonister betaler kontingent bare en gang i året. Innbo- og løsøreforsikringen og Fagforbundets stønadskasse inngår i beløpet. De blir også meldt inn i Norsk Pensjonistforbund sentralt, og får dermed bladet deres, Pensjonisten. Det året medlemmet fyller 76 år, er det fritatt for kontingent, men beholder alle rettighetene sine i FagforPF bundet.

Barnevernslederen i Røyken slutter som enhetsleder etter at Fagbladet.no dokumenterte at kommunen kjøpte inn konsulenttjenester for millioner uten anbud. I tillegg risikerer kommunen et større gebyr fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Bakgrunnen er innkjøp av saksbehandlingstjenester fra Barnevernkompetanse AS, som ikke ble lagt ut på anbud. Disse utgjorde 1.872.431 kroner i 2011, mens det for perioden 2007–2010 dreide seg om drøyt halvannen millioner kroner.

Skal på anbud Ifølge Lov om offentlige anskaffelser skal innkjøp av varer og tjenester for over en halv million kroner ut på anbud for å sikre

– Han ønsker ikke å fortsette som øverste leder, men vil rendyrke sin stilling som barnevernssjef. Som den glimrende fagmannen han er, er vi glad for å få rett mann på rett sted, sier Helga Tharaldsen, kommunalsjef i Røyken kommune.

Beklager

Les flere barnevernssaker på fagbladet.no

best mulige anskaffelser og motvirke korrupsjon. Den som unnlater å lyse ut oppdrag, risikerer en bot på opptil 15 prosent av kontraktsummen.

Rendyrker stillingen Som en følge av saken fratrer Knut Magnus Myrvold stillingen som enhetsleder.

Ifølge barnevernsleder Knut Magnus Myrvold var tjenestekjøpet nødvendig på grunn av en kollektiv sykmelding på slutten av 2010. I tillegg var tidspresset så prekært at en tidkrevende anbudsprosess ville medført at åtte saksbehandlerstillinger ble stående udekket. – Dette gikk galt, og det endte med en regning på to millioner kroner. Det hele er veldig beklagelig, sier Myrvold. Tekst: VEGARD VELLE

På markedsjakt NHOs årskonferanse er over. De store temaene var tvangssammenslåing av kommuner og flere private, kommersielle selskap til å utføre velferdsoppgavene. Konferansen hadde fått den misvisende tittelen Alle gode krefter. Medieoppslagene var nok ikke helt i samsvar med det NHO-sjef Bernander hadde sett for seg. Elitenes kommunereform, sto det i avisen Nationen. Klassekampen følger opp med Selv Høyre og Frp vender ryggen til Bernanders kommunesammenslåing. Fagforbundet håper at Senterparti-leder Liv Signe Navarsete får rett når hun slår fast at NHO kan glemme kommunetvang så lenge Norge har rødgrønn regjering. NHOs hovedmotiv for sammenslåing er åpenbar; større og færre kommuner betyr større marked for det private næringslivet når de skal legge inn anbud på de offentlige tjenestene.

Derfor må utspillet om kommunereform ses i sammenheng med diskusjonen vi har om konkurranseutsetting og privatisering. På årskonferansen presenterte NHO nok en gang feil tall. Denne gangen var det gale påstander om ukontrollert

«Realiteten er at det offentlige forbruket utgjør en stadig mindre andel av den totale norske økonomien.» vekst i offentlig sektor som ble brukt for å belegge krav om mer privatisering. Tall som ble tilbakevist av statsminister Stoltenberg og senere av tankesmia Manifest analyse. Realiteten er at det offentlige forbruket utgjør en stadig mindre andel av den totale norske økonomien. Jeg ser at de kreftene som NHO representerer ikke lar seg avskrekke av

fakta. Meningsmålingene viser at det kan gå mot regjeringsskifte i 2013, om det ikke skjer noe. Det er derfor på tide at den rødgrønne regjeringen tar gode grep, som tydelig viser de politiske forskjellene. Det handler blant annet om å rydde opp på sykehusene og bedre hverdagen for de altfor mange fattige, ikke minst de fattige barna. Regjeringen må erkjenne at kommunene trenger mer ressurser for å gi den offentlige velferden folk forventer og har behov for. Da må vi prioritere å styrke fellesskapet foran enda sterkere økning i vårt materielle forbruk. På dette området ville det være utmerket om virkeligheten blir slik NHO påstår at den er; en offentlig sektor i vekst.

Jan Davidsen, forbundsleder

4 < Fagbladet 1/2012

Foto: Anita Arntzen Foto: Per Flakstad

SALGSREKORD: Samtidig som korrupsjonsskandalen i MAN og Unibuss rulles opp, viser salgstallene at MAN aldri har solgt flere busser til Norge.

Korrupsjon også i Ruter Politiet beskriver nå Unibusssaken i Oslo som en ukultur i flere kollektivselskaper. Nylig pågrep de ytterligere to personer, én i bestillerselskapet Ruter og én i Volvo.

satte i Unibuss, blant dem tidligere teknisk sjef og administrerende direktør, sju personer i forskjellige tilknyttede selskaper samt de siste pågripelsene i Ruter og Volvo.

Bestillerselskapet Ruter ble første gang trukket inn i korrupsjonssaken da den korrupsjonsdømte salgssjefen i MAN, Axel Fischer, forklarte at de betalte for å få tilrettelagt anbud. Det er Ruter som bestemmer de tekniske spesifikasjonene for hva slags type busser selskapet som får anbudet skal bruke på sine ruter. Totalt er nå 13 siktet: fire an-

Utvider etterforskningen – Pågripelsene ble gjort etter gjennomgang av en rekke beslag av regnskaper og korrespondanse i flere selskaper, sier politiadvokat Christian Stenberg til Fagbladet. Den første tida konsentrerte etterforskerne seg om korrupsjonen i Unibuss. I løpet av vinteren er etterforskningen utvidet til en rekke selskaper.

– Slik vi ser det, har saken etter de første pågripelsene utviklet seg i retning av å avdekke en utbredt ukultur der ansatte i kollektivselskaper i Oslo har mottatt fordeler fra mange leverandører, sier Christian Stenberg til NRK. Fagbladet har tidligere avslørt at tidligere teknisk sjef i Unibuss også mottok 1,2 millioner kroner fra MAN i 2002, mens han var teknisk sjef i Norgesbuss. Politiet utelukker ikke at det kan bli flere pågripelser.

– Større enn Unibuss – Dette er ikke lenger en sak om utro sjefer i Unibuss, men en sak

Salgsrekord i korrupsjonsdømte MAN Aldri har den tyske bussprodusenten MAN solgt så mange busser til det norske markedet som i 2011. Samme år som MAN ble dømt for å ha bestukket oppkjøpere med millioner, rullet 162 nye MANbusser inn i Norge. Ifølge statistikk fra E24 over

MANs salg av busser til Norge de siste ti åra, har de aldri hatt et mer gyllent år enn skandaleåret 2011. 162 busser er 15 ganger mer enn hva de solgte året før, og 115 flere busser enn gjennomsnittet på 47. Det meste selskapet har solgt til det norske markedet tidligere,

er 104 busser, som de solgte i 2008. En del av salgssuksessen skyldes at den korrupsjonssiktede tidligere tekniske sjefen i Unibuss inngikk en avtale med MAN om kjøp av 30 nye busser før skandalen ble kjent. Tekst: OLA TØMMERÅS

IKKE OVERRASKET: Leder av Oslo Sporveiers Arbeiderforening, Rune Aasen, varslet Ruter for lenge siden om at de burde granske egne rekker.

om korrupsjon i hele næringen, kommenterer leder av Oslo Sporveiers Arbeiderforening, Rune Aasen. Bestillerselskapet Ruter har utestengt Unibuss fra anbudsrunden for busskjøring i Oslo vest på grunn av korrupsjon i selskapet. Det mener Aasen er høyst urettferdig. – Hvordan skal de forsvare utestengingen nå? Det blir meningsløst, påpeker han. Ifølge Aasen har fagforeningen varslet Ruter om at de burde se nærmere på egne rekker. Følg saken på fagbladet.no Tekst: OLA TØMMERÅS

Fagbladet 1/2012 < 5

Foto: Scanpix

Siden sist

– Større kommuner, lønnsomt for private kommunereform med færre og større kommuner, mener lokalsamfunnsforeningen, som er støttet av 150 ordførere. Den får også støtte fra Stein Østre som er professor i forvaltningsøkonomi ved Høgskolen i Hedmark.

– Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) driver fordekt lobbying for sine egne medlemsbedrifter når organisasjonen ber om en ny

Mer lønnsomt

Fagforbundet øker Antall medlemmer i Fagforbundet øker stadig. Forbundet har nå totalt 324.265 medlemmer, og det er en økning på 6525 medlemmer i løpet av 2011. Bare i desember fikk forbundet 506 flere medlemmer. 210.884 av Fagforbundets medlemmer er yrkesaktive, en økning på 2973 i løpet av fjoråret. 18 av 19 fylker hadde en økning av yrkesaktive medlemmer i fjor. Alle seksjonene hadde også en økning av PF yrkesaktive medlemmer.

– Det er ikke et samfunnsmessig engasjement som ligger bak ønsket om færre kommuner, men muligheten for et mer lønnsomt marked i offentlig sektor, sier Stein Østre. Han viser blant annet til at da NHO i forkant av kommunevalget i fjor sendte ut informasjonsmateriell der det ble hevdet at kommunene kunne spare store summer på å konkurranseutsette tjenestene sine, ble dette bare sendt til kommuner med flere enn 5000 innbyggere.

Dyrere med private Østre syns at uttrykket «konkurranseutsetting» er misvisende i offentlig sektor fordi det ofte ikke er snakk om reell konkurranse. – Slike markeder omtales som oligopoler, det vil si et marked

Synlige og stolte foreninger Fagforbundsukene i år starter 29. oktober og varer til 11. november. Hovedmålet er, som tidligere år, at Fagforbundet skal være synlig, nær og stolt. Da må de lokale foreningene markere seg både overfor egne medlemmer og overfor innbyggerne i sine kommuner, eller brukere og pårørende på sine institusjoner. I Gjesdal i Rogaland inviterte foreningen til medlemsmøte under Fagforbundsukene i fjor. De over 50 frammøtte fikk mat fra Jærkokken Heine Grov. Det var et PF populært tiltak.

6 < Fagbladet 1/2012

UENIGHET: NHO-president Kristin Skogen Lund møter motbør fra ordførere når hun tar til orde for færre og større kommuner.

med få tilbydere, ofte et fåtall internasjonalt eide selskaper som over tid deler markedene mellom seg og skrur opp prisen når de har fått kontroll på markedet, sier Østre. – Omfattende internasjonale studier viser at det over tid er lite penger å tjene på å organisere de offentlige tjenestene etter konkurranseprinsippet, mener professoren. Kommunalminister og senter-

partileder Liv Signe Navarsete avlyser hele debatten om ny kommunestruktur. – NHO bærer havre til en død hest. Det der kan de bare glemme, sier hun til Klassekampen. – I stedet for at folk på et kontor i Oslo skal tegne kommunenorge ovenfra, må vi modernisere kommunene nedenfra, mener kommunalminister Liv Signe Navarsete. Tekst: PER FLAKSTAD

Foto: Fagforbundet Gjesdal

– NHO ønsker færre og større kommuner bare fordi det vil gi de private medlemsbedriftene et mer lønnsomt marked når de tilbyr tjenester til det offentlige, mener lokalsamfunnsforeningen.

Freser mot nytt sykehjemsanbud

– Vi er sjokkerte når vi ser hvordan det borgerlige byrådet vil ha ny konkurranse på driften av Ammerudlunden så kort tid etter Adecco-skandalen i fjor. Dette er uprofesjonelt, umoralsk og et slag i ansiktet på både beboere og ansatte, freser nestleder Per Egil Johansen i Sykehjemsetatens fagforening. Like før jul sendte byrådet ut et brev som varslet at driften på Ammerudlunden skal lyses ut i ny konkurranse så snart som mulig. Dette har opprørt de ansatte, som knapt har fått sine arbeids- og lønnsforhold i orden etter de massive avsløringene om ulovlige arbeidsforhold ved dette og flere andre sykehjem i fjor.

Foto: Scanpix

De ansatte på Ammerudlunden sykehjem og Fagforbundet Sykehjemsetatens fagforening er overrasket og rasende over at byrådet i Oslo igjen vil konkurranseutsette sykehjemmet.

Det er ikke bare stygge virus som sprer seg i kontorlandskap. Også følelser spres mellom kolleger, viser ny forskning. Kolleger som klager eller som løper rundt og roper til hverandre, vil gjøre at du også blir stresset, selv om du ikke har noen grunn til det.

< BARNEHAGE FIKK ARBEIDSMILJØPRIS

SINT: Nestleder Per Egil Johansen i Sykehjemsetatens fagforening er både sint og overrasket over at byrådet vil konkurranseutsette driften av Ammerudlunden sykehjem.

– Etter at det kommunale foretaket Omsorg Oslo KF overtok driften, har det vært jobbet med å stabilisere driften samtidig som mange av de ansatte har fått etterbetalt overtid fra Adecco. Dette er ennå ikke ferdig. Jeg hadde derfor ventet at byrådet ville opptre ansvarlig og ikke kaste

sykehjemmet ut i en ny konkurranse om driften, sier Per Egil Johansen. – Dette viser at byrådet er mer opptatt av ideologi og privat konkurranse enn av kvalitet på kommunens tjenester til de eldre, fortsetter han. Tekst: PER FLAKSTAD

Illustrasjonsoto: Scanpix

Skuffet over Trygderetten En tannhelsesekretær som mente seg yrkesskadd av kvikksølvforgiftning fikk ikke medhold i trygderetten. – Kjennelsen er nedslående lesing, men det er likevel forhold her som kan brukes når vi nå skal føre disse sakene videre på vegne av våre medlemmer, sier forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby. – Blant annet avviser ikke Trygderetten at noen kan ha blitt skadet, selv om faktum i denne konkrete saken ikke tilsa det. Det er imidlertid grunn til å tro at Nav vil forholde seg til denne kjennelsen på en restriktiv måte. – I disse sakene foreligger det nå

< STRESS ER SMITTSOMT

KVIKKSØLVOFRE: Fagforbundet gir ikke opp kampen for tannhelsesekretærene.

en prinsippkjennelse, men det foreligger uansett to andre kjennelser som går i motsatt retning, og Trygderetten tar ikke avstand fra de tidligere kjennelsene. Det er derfor grunn til å tro at en sak for

lagmannsretten vil bli vurdert uten at Trygderettens nye kjennelse vil bli avgjørende, mener hun. I pressemeldingen fra Arbeidsdepartementet om kjennelsen framgår det at sakene som til nå har vært stanset, igjen skal behandles. – Fagforbundet tar kjennelsen til etterretning. Vi mener det er grunnlag for å hevde at det er tannhelsesekretærer som har vært utsatt for et så skadelig arbeidsmiljø at dette har gitt et sykdomsbilde som er karakteristisk for kvikksølveksponering, sier Rønning-Aaby. Fagforbundet har flere saker i Nav-systemet og saker for Trygderetten. Forbundet har også en sak som er berammet for Gulating lagmannsrett i april.

Tjeldstø barnehage fikk før jul Øygarden kommunes arbeidsmiljøpris for å ha redusert sykefraværet fra tretti til godt under ti prosent. Barnehagen har gjennom systematisk trepartssamarbeid klart å etablere et godt arbeidsmiljø.

< VANSKELIG Å BYTTE JOBB Åtte av ti arbeidstakere over 50 år mener alderen er et hinder dersom de ønsker å bytte jobb, viser ny svensk undersøkelse. Og jo eldre man blir, desto vanskeligere opplever man det.

< FÆRRE HMSFORSKRIFTER Arbeidsdepartementet har redusert antall forskrifter innenfor helse, miljø og sikkerhet fra 47 til 6. Samtidig er det lansert en omfattende informasjonskampanje om arbeidsmiljø.

< KJEMIKALIER TAR 500 LIV 500 mennesker i Norge mister livet hvert år på grunn av skadelige kjemikalier, viser en ny rapport. Kunnskap og kompetanse er nøkkelen til et bedre arbeidsmiljø og mindre kjemikalieeksponering, ifølge rapporten.

< FLERE LEVERER INN FARLIG AVFALL Det ble levert 1,2 millioner tonn farlig avfall til godkjent behandling i 2010, en økning på 14 prosent fra året før. Siden 1999 er mengden farlig avfall økt med 114 prosent.

Tekst: PER FLAKSTAD

Fagbladet 1/2012 < 7

TEMA: FOLK OG SAMFUNN I NORD Naturressursene i nord frister kapitalsterke aktører utenfra. Men hva skal til for å få folk til å bli boende? Kvalsund i Finnmark og Maniitsoq på Grønlands vestkyst har mange av de samme utfordringene.

Ei framtid i nord? Arbeidsplassene forsvant, ungdommen flyttet ut, og mismotet økte. Nå vil finnmarkskommunen Kvalsund snu utviklingen. Løsningen er å hamre nytt liv i bygdas nedlagte kobbergruver. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: LARS ÅKE ANDERSEN

− Hvis ikke kommunen gjør noe for å øke folketallet, så kommer jeg ikke tilbake til Kvalsund, sier Jan-Odin Karlsen. Han er en av tre elever i avgangsklassen på Kvalsund skole. Neste skoleår venter videregående og hybelliv i Hammerfest. Deretter er sjansen stor for at veien går videre ut i verden for å ta høyere utdanning. Om han vender snuten hjemover, er det altså opp til politikerne å bestemme. Vil snu triste trender Ordfører Ragnar Olsen er enig med ungdommen. Kvalsund trenger flere folk. De siste årene har folketallet stort sett bare gått en vei: nedover.

8 < Fagbladet 1/2012

Men for å snu trenden, få ungdommene hjem og nytt liv i bygda, trengs det arbeidsplasser. Og ikke bare det. Det trengs skoler, barnehager, boliger og kulturtilbud. Blant annet. Arbeiderpartiordfører Olsen har 67 prosent av velgerne i ryggen, 10 av 15 representanter i kommunestyret og slik sett store muligheter for å gjennomføre det han står for. En slunken kommunekasse åpner imidlertid ikke for en offensiv satsing. For å sette fart på utviklingen, trengs kapital utenfra. Og kapitalen er klar. Gruveselskapet Nussir venter utålmodig på å få starte opp igjen i Kvalsunds nedlagte kobbergruver.

FLYTTER UT? Jan-Odin Karlsen og Hanna Åkesson sitter i elevrådet på Kvalsund skole. Om de blir i hjembygda når ungdomsskolen er over, er de svært usikre på.

Råvarer er redningen − Med Barentshavet som ny energiregion i Europa, gode utsikter for mineralutvinning i nord, (…) står vi foran et spennende kapittel i Nord-Norges og Norges historie, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre da regjeringen la fram sin Nordområdemelding sist høst. Slik sett er Kvalsund helt i takt med det som regjeringen legger opp til. Det er råvarene både ordføreren og en stor del av innbyggerne håper skal bringe kommunen inn i ei ny tid. Gruvedriften i Ulveryggen ble nedlagt i 1980 fordi den ikke lenger var lønnsom. Siden den gang har kobberprisene på

verdensmarkedet skutt i været. Nye undersøkelser viser at det ligger kobber for 16 milliarder i fjellet, og ifølge Nussir kan full drift i gruvene gi kommunen 150 til 200 etterlengtede arbeidsplasser. Hvis kommunestyret og reindriftsnæringa vil. Sårbar urbefolkning En stor del av innbyggerne i Kvalsund har samisk bakgrunn, og størstedelen av kommunens arealer brukes som beite- og trekkområde for rein. Ifølge en rapport utarbeidet av Northern Research Institute vil den planlagte utbyggingen av kobbergruvene i Kvalsund ramme

10.000 rein. Reineierne har levert innsigelser både mot gruvedrift og de to vindmølleparkene som planlegges i kommunen. På etterskudd − Det er store ting. Veldig store ting, sier teknisk sjef i kommunen, Trygve Nilsen, som så langt har vært kommunens eneste mann til å håndtere de ambisiøse planene. Gruvedrift, vindkraftverk og tilhørende utbygging av boliger og kommunale tjenester krever omkalfatring av både arealog reguleringsplan. En prosess som vanligvis tar to–tre år. − Vi er allerede litt på etterskudd i plan-

Fagbladet 1/2012 < 9

Må knekke kvinnekoden – Klarer vi å knekke kvinnekoden, er mye gjort, sier Arne O. Holm, spesialrådgiver ved Nordområdesenteret, Universitetet i Nordland. Han påpeker at de nordligste regionene i Norge, Sverige, Finland, Russland og Canada sliter med mange av de samme problemene: en aldrende befolkning, høy drop-out fra videregående skole og stort kvinneunderskudd. – Det er forsket mye på olje, gass, teknologi og miljø i nord, men svært lite på folk som bor der. Områdene har en kolossal utfordring med å trekke til seg folk, og vi trenger mer kunnskap om hvordan de kan gjøre seg attraktive, ikke minst for å trekke til seg kvinner med kompetanse. Offentlig sektor vil være en attraktiv arbeidsplass for mange, og her er det også nødvendig å tenke ny kompetanse, mener Holm: – Når olje- og oljeselskaper dundrer inn i kommunene, kreves det en sterk offentlig sektor med kompetanse og som kan stille krav til utbyggerne.

prosessen, innrømmer Trygve Nilsen. − Reguleringsplanen skulle vært ferdig før jul. Nå er den utsatt til ut på vårparten.

ekstern og uhildet ekspertise så vi ikke må stole bare på de som står bak utbyggingsplanene, sier Palmer.

Kvalsund en prøvestein Når lokalsamfunnet må ha nye arbeidsplasser for å overleve, kan det være tøft å målbære motstand mot utbyggingen. Forfatter Marion Palmer flyttet tilbake til hjembygda for 15 år siden, og er en av de få som åpent tar til motmæle: − Kvalsund er et prøveområde for hele nordområdesatsingen. Det er så mange aktører samtidig, og for meg er det helt absurd at man vil deponere gruveavfall i en nasjonal laksefjord. Den eksisterende konsekvensutredningen som kommunestyret skal behandle i vår, er utarbeidet av et konsulentselskap på oppdrag fra gruveselskapet selv. − Det hele er et spill. Nussir har for eksempel leid inn et kommunikasjonsselskap som er ekspert på å få slike prosesser til å gå smertefritt. Kommunen bør skaffe seg

Nav-kroken Også i kaffekroken på bygdas Coop-butikk er det skepsis til kommunens håndtering av utbyggingsplanene så langt. − Mitt inntrykk er at kommunen er lite forberedt, og at det er gjort veldig lite. Jeg er ikke imponert, sier Reidar Nielsen, og det nikkes unisont i sølvgrå manker rundt bordet i det som på folkemunne kalles Nav-kroken. − Vi er statslønna alle sammen, ler Karstein Røkeby. Han flyttet selv til Kvalsund da forrige oppgangsperiode med gruvedrift startet, i 1972. Den gang ble han forespeilet jobb i 20 år. Det ble sju. Slik situasjonen er, må kommunen satse

10 < Fagbladet 1/2012

på å få gruvene i gang igjen, mener de «statslønnede» i Nav-kroken. − Hvis vi ikke får gruvedrift, blir det bare rullatorkjørere igjen her, sier Paul Mathisen. Hans fire barn har for lengst forlatt bygda for mer sentrale strøk. Ikke noe merkverdig i det, det er liten framtid i Kvalsund for den oppvoksende generasjon, mener han. − Men jeg tror det er mange som vil hjem hvis vi får arbeidsplasser her. Stiller krav Ordfører Ragnar Olsen er ikke enig i at kommunen er på hælene i planarbeidet. De har så langt fått 2,25 millioner i tilskudd fra den nasjonale satsingen Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) til å skape ringvirkninger av gruvedriften. − Kvalsunds framtid avhenger av om vi

Hvis vi ikke får gruvedrift, blir det bare rullatorkjørere igjen her. PAUL MATHISEN

INGEN TILBUD: Når de vokser til, vil sannsynligvis de fleste av disse barna flytte fra byen.

STILLER KRAV: – I mitt hode er gruvedriften et være eller ikke være for kommunen, sier ordfører Ragnar Olsen. Men gruveselskapet må bidra til å utvikle lokalsamfunnet, mener han: – Vil de ikke bidra til lokalsamfunnet, får kobberet bare bli liggende i fjellet.

får dette til. Får vi ikke gruvedriften på plass, må vi tenke alternativer – og per i dag har vi ikke det. I mitt hode er gruvedriften et være eller ikke være for kommunen, sier ordfører Olsen. Han er likevel ikke redd for å bli presset til å gjøre som gruveselskapet vil: − Vi må stille krav i konsesjonsvilkårene, for eksempel om kjøp av varer og tjenester lokalt, og om boligbygging. Ledelsen i gruveselskapet har sagt at de er villig til å bidra, men enn så lenge gjenstår det å se hva dette betyr i praksis. Og ordføreren har is i magen: − Vil de ikke bidra til lokalsamfunnet, er jeg klar for å si nei. Da får kobberet bare bli liggende i fjellet.

Der framtida er satt på vent På Grønlands vestkyst er framtida satt på vent. Mineralene og oljen ligger der, men prisen for å hente ut ressursene kan bli høy. Tekst og foto: SIDSEL HJELME

– Byens hjerte har sluttet å slå, sier drosjesjåføren som tar oss den drøye kilometeren fra flyplassen og inn til sentrum av Maniitsoq. For 30 år siden var Maniitsoq en blomstrende fiskehavn og et sentrum for fangstfolket i de omkringliggende bygder. Nå duver en enkelt fiskebåt i havnen, og i den store bygningen der fiskefabrikken lå, er til og med fiskelukta borte.

Siden fiskeriene tok slutt, har de fleste gode kurver pekt nedover: Ungdommen flytter ut for aldri å komme tilbake, arbeidsløsheten er over 30 prosent, de sosiale problemene øker, og verst av alt: Følelsen av at det ikke fins en vei ut av elendet griper mer og mer om seg. Over alt er det den samme melodien: Byen har gått i stå. Noe må skje.

> Fagbladet 1/2012 < 11

TOMME HUS: Da fisket tok slutt, forsvant også livsgrunnlaget for en stor del av byens befolkning.

Må ta mer hensyn til folk – Nordområdepolitikken har fokus på olje, gass og mineraler, men hvis vi skal få levedyktige samfunn i nord, trengs også kommunale tjenester innenfor helse, skole og barnehage, sier leder i Fagforbundets nordområdeutvalg, Odd Haldgeir Larsen. Han mener hensynet til folk og samfunn ikke er godt nok ivaretatt i regjeringens nordområdemelding, Fagforbundet har inngått en treårig samarbeidsavtale med Universitetet i Nordland. Initiering og samarbeid om relevante forskningsprosjekter og samarbeid om å utvikle tverrfaglige idédugnader er en del av avtalen. Les mer på www.fagforbundet.no

Barna lider Glade barn i lek i skolegården gir håp om at det fins ei framtid i Maniitsoq. De ansatte på Atuarfik Kilaaseeraq, byens barne- og ungdomsskole forteller en annen historie. – Stemningen i byen er nedtrykt, mange er arbeidsløse, og vi har mange barn som lider under dette, sier skolens inspektør Elna Heilmann. Hun fortsetter: – Bare halvparten av elevene som går ut av tiende klasse på byens ungdomsskole fortsetter på videregående, og over ti prosent av avgangselevene blir bare gående uten å gjøre noe.

Håpet er lysegrått Mange av Maniitsoqs 2800 innbyggere håper at aluminiumsgiganten Alcoas ambisiøse planer skal bli en realitet. Kort fortalt er det å bygge opp et aluminiumssmelteverk som kan gi jobb til 900 mennesker når det står ferdig. I anleggsfasen, som antas å ta fem år, er det snakk om jobb til 3000. Om anlegget blir en realitet er foreløpig usikkert, men mange mener at byen ikke har noe valg. En av dem er Jens Møller, leder av Maniitsoqs ervervsråd. Den røslige dansken har oppgaven med å få i gang ny næringsvirksomhet i byen. – Vi jobber ut fra to alternativer: Én at Alcoa kommer. To at Alcoa kommer, men at det tar lang tid.

Tøft å gi motstand Men langt fra alle tror at et gigantisk smelteverk vil være redningen for det tidligere fangst- og fiskersamfunnet. Bjarne Ababsi Lyberth leder motstandsgruppa mot aluminiumsverket. – Vi beskyldes for å være mot utvikling fordi

vi er motstandere av aluminiumsverket. Men vi tror på en mer bærekraftig satsing i mindre skala om Maniitsoq skal være et levende samfunn i framtida. – Problemet er at så lenge Alcoa-planene er uavklarte, er det umulig å få støtte til å utvikle alternative prosjekter.

Smøretur for ungdommen

Dumper lønningene

Da Alcoa-planene kom på bordet i 2007, var det snakk om å starte anleggsarbeidet innen to år. Nå er det foreløpig utsatt til 2013. I mellomtida står alt annet på vent – mens det jobbes hardt i kulissene. Sist sommer var byens tiendeklasse på «smøretur» til Alcoas anlegg på Island, alt betalt av Alcoa. En av de unge som foreløpig har valgt å bli, er Bjørn Kreutzmann (21). – Jeg håper det blir noe av planene. Nå skjer det ingen ting her, sier den unge bakeren.

Noe av det som nå gir næring til motstanden, er Alcoas krav om at de skal bruke kinesiske arbeidere som jobber langt under minstelønn i anleggsfasen. Her setter Jess G. Berthelsen, leder i SIK (Grønlands LO) foten hardt og bestemt i bakken. – Det er en tidsindstilt bombe. Sier vi først ja til Alcoa, vil andre virksomheter komme og kreve samme dårlige avtaler når oljeproduksjon og gruvedrift starter, sier Jess G. Berthelsen. – Enten skal arbeiderne ha tarifflønn, ellers får de holde seg borte, sier fagforeningslederen.

12 < Fagbladet 1/2012

MOTSTANDER: Bjarne Ababsi Lyberth leder motstandsgruppa mot aluminiumsverket i Maniitsoq.

Tren mens du går! SPORT hvit/sort

FITNESSKO Veil. 1 499,-

OUTDOOR brun støvel

Kun

SPORT hvit/blå

799,Veil. 999,SPORT hvit/rød

Kun

599,-

BASIC sort OUTDOOR brun sko

Veil. 1 299,-

Kun

699,Veil. 999,-

Kun

BASIC hvit

599,WALKMAXX fitnessko aktiverer muskulaturen i legger, lår, rumpe (+ 30%).

Informasjon og bestilling:

www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

• Fysiologisk bueformede såle • Kan forebygge cellulitt • Reduserer belastning på ledd og rygg • Fungerer som trenings-/arbeids-/hverdags-/utesko • Gir god holdning • Farger: brun, sort, hvit, hvit/sort, hvit/blå, hvit/rød • Slitesterk gummisåle med sklisikkert veigrep • Passer både kvinner og menn • Leveres i str. 37 - 45 Sjekk våre nettsider for mage-/ryggtrener, massasjeapparat, romaskin, gymmatter, crosstrener og andre gode tilbud!

De bygger den nye familien Barna i Fagforbundets barneby i Angola er som søsken flest. Når de store løper, stabber de minste etter. Og hvis en av småtassene faller, er det alltid en storebror eller -søster som trøster. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

o smågutter springer i full fart mot den digre vanntanken midt i SOSbarnebyen. Lucas*, en kjapp liten plugg på fire, skrur opp krana. Han er tørst av lek og varme, og lepjer i seg de dyrebare dråpene. Men gleden snur til fortvilelse når han ikke klarer å stenge krana. Den to år eldre Marcello tar ham resolutt opp på ryggen og springer av gårde, og lille Lucas flykter ridende bort fra katastrofeområdet. De vet begge at vann er både livsviktig og kostbart, og at Lucas har gjort noe galt. Heldigvis for både Lucas og de andre barna i barnebyen, ordner storesøster Fernanda opp. Guttene slutter seg lettet til leken lenger nede i gata, og hun vender tilbake til klesvasken. Katastrofen er avverget. Nye søsken Lucas, Marcello og Fernanda er tre av 65 barn i Fagforbundets barneby i Huambo i Angola. Av og til slåss de, men oftere gir de hverandre omsorg. De er blitt søsken i et av familiehusene. – Her bygger vi opp den nye familien, sier Pinto Pedro Vunge, daglig leder i barnebyen. Med det mener han både at barna flytter inn i et familiehus og til nye søsken og en SOS-mor. Men i tillegg til at ungene får trygge materielle og sosiale rammer, skal de også få en ny type oppvekst for å lege sår og styrke selvfølelsen. – Jeg vet at min mor elsket meg, for hun ga meg mat. Her prøver vi å gi uttrykk for kjær14 < Fagbladet 1/2012

LEKEN LEDER: – Jeg kan ikke ta fri om kvelden hvis guttene vil spille fotball. Jeg elsker jo fotball – og ungene, sier Pinto Pedro Vunge.

lighet på en mer direkte måte, sier Pinto. Han forteller at han er en av to menn som bor i barnebyen. Om han er sliten om ettermiddagen, kan han ikke hvile hvis guttene kommer og vil ha ham med på fotballbanen. – Jeg elsker fotball. Og jeg elsker ungene. Og det forteller jeg dem. Vanskelige valg Kanskje er Lucas, Marcello eller Fernanda blant de fem ungene som har helt ukjent opphav. Kanskje er de blant dem som bare har en bestemor igjen. Uansett bakgrunn har de kommet hit fordi de trengte en ny familie. De lokale myndighetene i Huambo har en

gruppe med fagpersoner som tar imot meldinger om omsorgssvikt. I denne gruppa sitter også to fra barnebyen, en av dem er Pinto Pedro Vunge. De besøker familiene, gjerne flere ganger, før barnas skjebne blir avgjort. – Hit kommer de som trenger det aller mest. Men det er mange foreldreløse barn, og vanskelig å velge, sier Pinto Pedro Vunge. Så sant det fins en voksenperson i nær eller fjern familie som kan gi omsorg, blir barna boende hos dem. Ble frisk og glad Av og til er det ikke tvil om at et barn må få en plass i barnebyen. Pinto Pedro Vunge forteller om en av guttene som ble funnet på

PÅ EN-TO-TRE: Det nye lekestativet er på plass og ferdig malt på et par dager takket være den kjappe snekkeren Joao Maria Muaimba Miguel.

TAR ANSVAR: Manuela og de andre store gjør mye husarbeid etter skolen før de kan ta seg fri og være med på leken.

gata i Huambo av en forbipasserende unggutt. – Etter at gutten hadde passert noe skrot i veikanten, hørte han barnegråt. Han snur seg og får øye på barnet som bare er noen måneder gammelt. Han kjenner tilfeldigvis

en mann som er både glad i barn og som har råd til å innlemme en til i familien. Gutten oppsøker mannen som tar imot den lille. Men kona og hans biologiske barn stritter imot. Så når guttens nye pappa blir syk og dør etter et par år, blir gutten levert til et barnehjem. – Gutten var tynn, og vi fikk ikke kontakt med ham da han kom hit for noen måneder siden. Nå er han en sunn og glad gutt, forteller Pinto, og legger til: – Det som gjør det så godt å arbeide i barnebyen, er at vi utgjør en forskjell. Og vi ser det på barna. Også SOS-mødrene får mulighet til et bedre liv i familiehusene. De får teoretisk og

praktisk opplæring, blant annet gjennom hospitering, før de får ansvar for ett hus med opptil ti barn. Utdanning og sikker inntekt for kvinner i et område hvor analfabetisme og arbeidsløshet er utbredt, er attraktivt. Når barnebyen trenger en ny SOS-mor, kan ledelsen i barnebyen velge på øverste hylle. – Vi kjenner godt dem som får ansvar for barna, sier daglig leder i barnebyen. Før de blir SOS-mødre, har de gjerne vært assistenter her. Det vil si at de trer inn fire dager i måneden i ett eller flere familiehus når SOSmor har fri. Kreativ bearbeiding Til tross for åpenbare materielle mangler, barnebyen mangler for eksempel bil og kopimaskin, er ansatte både i selve barnebyen, barnehagen og skolen bevisst på ungenes psykologiske utvikling. De vet at mange barn har dype sår. En sosialarbeider i barnebyen er som en far for alle barna. Han begynner dagen med en tur innom hvert familiehus. På Fagbladet 1/2012 < 15

ettermiddagen bruker han kreative aktiviteter og arrangerer workshops for at barna skal få anledning til å bearbeide tidligere opplevelser. Rektoren ved skolen, Fabio Filipe, opplyser at de har inngått samarbeid med universitetet, og at to psykologistudenter tilbyr timer til elever som trenger det. – Barna får også psykologisk støtte av lærerne, og vi bruker dans, teater, lek og spill for at ungene skal få utløp for det de bærer på, sier han. Og fra barnehagen hører vi sang nesten hele dagen. – Det viktigste er å gi barna kjærlighet og trygghet, mener Isaura Florbela Segueira, leder for barnehagen. – De som var blyge i fjor, føler seg frie og glade nå. *Av hensyn til barnas personvern og sikkerhet har vi ikke brukt barnas riktige navn.

MIKROLÅN: – Jeg er ikke samme person nå, sier Domingas Njunju (35). Firebarnsmoren fikk mulighet til å kjøpe inn utstyr til å bearbeide tørrfisk som hun selger på markedet.

ANGOLA • Om lag 20 millioner innbyggere. Over halvparten er under 15 år. • Angola ligger sørvest i Afrika og grenser mot Kongo, Zambia og Namibia. • Arealet er på nesten 1,3 millioner km2 (nesten tre ganger større enn Norge). • Landet er preget av borgerkrigen som varte fra kolonimakten Portugal trakk seg ut i 1975 til 2002. Mer enn en million mennesker ble drept i løpet av den 27 år lange borgerkrigen. • 70 prosent av infrastrukturen ble ødelagt under borgerkrigen.

SOS-barnebyen i lokalsamfunnet Målet for SOS-barnebyer er å gi en trygg oppvekst til barn. Gjennom SOS-familieprogrammet støtter de vanskeligstilte familier for at de skal kunne klare seg selv og ta vare på barna sine. SOS-barnebyer samarbeider med lokale myndigheter og andre for å bygge opp blant annet helse- og utdanningstilbud som kommer hele lokalsamfunnet til gode. Ved å gi familiene hjelp til selvhjelp og

styrke lokalsamfunnets velferdstilbud reduseres risikoen for at familien splittes og at barna blir overlatt til seg selv. Familieprogrammet etableres i lokalsamfunnet til en SOS-barneby. 45 familier med til sammen 157 barn har vært knyttet til familieprogrammet i Huambo i Angola i snart to år. Fire familier som har mottatt mikrolån for å etablere en liten virksomhet, har allerede betalt tilbake lånet.

Fagforbundets barneby Etter fem års planlegging, innsamling og bygging kunne SOS-barnebyer og Fagforbundet åpne barnebyen i Huambo, Angola, i 2010. Den består av 12 familiehus med plass til 120 barn pluss en barnehage med plass til 100 barn. Siden åpningen høsten 2010 er sju familiehus åpnet. Her bor nå 65 barn. I løpet av året skal ledige plasser i disse husene fylles opp.

16 < Fagbladet 1/2012

Deretter skal barn og SOS-mødre flytte inn i de fem siste husene som nå er ferdig møblert. Barnehagen har foreløpig åpnet tre av fire avdelinger. Om lag halvparten av de 77 barna som går i barnehagen, bor i barnebyen eller kommer fra familier som får støtte gjennom SOS-familieprogrammet.

Familiehusene og barnehagen drives av midler fra Fagforbundets fylkeslag. Like ved barnebyen ligger skolen med 616 elever. Denne er restaurert med midler som Oslo Sporveiers Arbeiderforening har samlet inn. Alle elevene kommer fra nærområdene, blant annet 55 fra barnebyen. 53 av dem er med i SOS-familieprogrammet.

Vervekonkurranse – vinn tur til Angola! Fagforbundet Barneby har blitt en barneby med liv og røre – et godt sted å vokse opp for forsømte og foreldreløse barn. I tillegg har barnehagen og skolen blitt viktige forankringspunkter for mange barn i lokalsamfunnet. Dette har medlemmer, tillitsvalgte og ansatte bidratt med å få til. Fagforbundet ønsker å klare alle driftsutgiftene til Barnebyen, og for å klare det trenger vi minst 1000 flere faste bidragsytere. Det er nå det gjelder å spre budskapet om at verdiene våre omtanke, solidaritet og samhold strekker seg utover Norges grenser. Ordene er mer enn ord, de er bærende verdier som skaper forskjell i barns og sårbare familiers liv i et tidligere krigsherjet Angola. For å følge opp barnebyprosjektet vil det bli satt sammen en mindre delegasjon som skal besøke Barnebyen høsten 2012. To av plassene blir premier for de to fylkene som klarer å verve flest nye bidragsytere i januar-mars 2012. Stå på og la oss sammen klare målsettingen om

Veerver: ............................................................

Tel e efon: ..........................

Foto: T. Weisser

1000 nye bidragsytere!

0 0 0 0 0 0 0

3 4 0 0

11602 602 44 117313 7313 Mottakers Mott akers kontonummer kontonummer

eg v il s tøtte FFagforbundets arneby med k roner: Ja, jjeg vil støtte agfforbundets b barneby kroner: 50,- pr mnd via avtalegiro 100,- pr mnd via avtalegiro 200,- pr mnd via avtalegiro

Konto som skal belastes.

Fødselsnummer. Må fylles ut for å få skattefradrag. Je Jeg g øn ønsker sker ikk ikke e mott motta a varsel varsel i fforkant orkant av bet betaling aling

Valgfritt beløp over 200 kroner. BLOKKBOKSTAVER. Kupongen leveres til til fagforeningsleder fagforeningsleder som videresender videresender til til fylkesleder. fylkesleder. Kupongen fylles ffyl ylles ut og leveres BRUK BLOKKBOKSTAVER.

Fornavn: .................................................................... Etternavn: ........................................................................... Adresse: .................................................................... Avdelingsnr. Fagforbundet:

............................

Postnummer: ............................................................. Poststed: ............................................................................ Telefon: ..................................................................... E-post: ................................................................................ Sted/Dato: ................................................................ Underskrifft: ........................................................................

SO SOS-barnebyer, S-barnebyer, P Postboks ostboks 73 733 3 Sentrum, 0105 Os Oslo lo

FFor or denne avt avtalen alen g gjelder jelder de alminneli alminnelige ge v vilkår ilkår ffor or A AvtaleGiro. vtaleGir e o.

714005

Fagbladet 1/2012 < 17

GOD KONTAKT: Undervisningsinspektørene Trond Zweidorff og Heidi Holter vet hvor viktig det er å ha god kontakt med både elever og foreldre.

Når mangfold blir ressurs Å være den skolen i Asker med flest minoritetselever, øker kreativiteten hos de ansatte ved Hagaløkka skole. Tekst: MARTINE GRYMYR Foto: ERIK M. SUNDT

erden i miniatyr. Slik omtaler de seg, de 290 elevene og 50 ansatte på Hagaløkka skole i Asker. På en høyde bare noen steinkast unna E18 skuer barneskolen stolt ut over kommunen. Bygget i 1974, og med frodige utearealer perfekt for livlige småtasser fra over 30 forskjellige land. – Vi har satset i lang tid på mangfoldighet, og bygget opp skolen målrettet mot en stor, felles plattform. Her forholder vi oss til ulikheter på en positiv måte, forklarer undervisningsinspektørene Heidi Holter og Trond Zweidorff.

Jevn økning De siste 10–12 årene har andelen minoritetsspråklige elever ved Hagaløkka vokst. Nå teller de omkring 55 prosent. – Antallet har økt med 20 prosent på ti år. Det er ingen som ønsker en for stor andel av minoritetsspråklige, hverken minoritets18 < Fagbladet 1/2012

eller majoritetsforeldre, forklarer Zweidorff, og viser til forskning som sier at 40 prosent er det optimale. Likevel ser verken elevene eller de ansatte på det høye tallet som noe negativt. – Andre tror at vi har et problem, at vi er belastet. Men vi ser på mangfoldet som en ressurs, sier Zweidorff. Fantastisk omdømmeløft For et år siden mottok skolen Benjaminprisen for sitt mangeårige arbeid mot rasisme og for inkludering. – Det var et fantastisk omdømmeløft og en voldsom anerkjennelse av oss som jobber her og av elevene, sier Holter. – Folk er stolte over å jobbe her. Slik har det ikke alltid vært, sier kollega Zweidorff. Han nevner kulturforskjeller, ulikt syn på barneoppdragelse og barnets plass i familien som to av de største utfordringene for den flerkulturelle skolen. Det setter høye krav til kommunikasjon.

– Vi bruker mye tid på å kommunisere med foreldre. Vi snakker sammen og jobber for å forstå hverandre. Det er morsomt, og det beriker oss, syns Holter. Hun beskriver minoritetsforeldrene som både nysgjerrige og engasjerte. Over 30 nasjonaliteter På Hagaløkka skole markerer de hvert år FN-dagen, med over 30 flagg i flaggborgen. Hagaløkka har Asker kommunes velkomstgruppe for barn som kommer fra et annet land og ikke kan norsk. Der får de et år intensiv norskopplæring før de finner

GJENSIDIG RESPEKT: Durina Amiti (t.v.), Eskild Åmbakk, Sabrin Ahmad og Kamilla Sonerud på Hagaløkka skole er opptatt av at alle skal respektere hverandre. Her viser de stolt fram Benjamin-prisen som skolen fikk i fjor.

BENJAMINPRISEN • En antirasistisk pris, som ble opprettet etter drapet på 15 år gamle Benjamin Hermansen i 2001. • Deles ut hvert år til en skole som arbeider aktivt mot diskriminering og rasisme. • Prisen er på 100.000 kroner og en miniatyr av bysten av Benjamin, som står på Holmlia. • Juryen består av blant andre Benjamins mor, Marit Hermansen, og representanter fra Utdanningsdirektoratet, Sametinget, Antirasistisk senter og Elevorganisasjonen.

Mangfold som gleder Rektoren tror det flerkulturelle miljøet er positivt for barna. – Barna våre har en fordel. De opplever en «verden i miniatyr». Vi er den skolen i Asker som kan flest språk, og det mener vi er en berikelse. Vi synliggjør hvor barna kommer fra, og ungene lærer hverandre om sitt land og sine kulturer, sier rektoren. Likevel legger han ikke skjul på at også Hagaløkka har sine utfordringer. – Vi har også erting og konflikter. Det betyr at vi aldri blir ferdige med forebyggende arbeid, sier Sørensen.

skoleplasser i sin egen skolekrets. I hvert fall de fleste av dem. – Noen søker seg hit, men vi kan ikke ta imot alle. Vi må opprettholde en balanse, både når det gjelder språk, etnisitet og sosioøkonomisk, forklarer Holter, og får støtte fra kollegaen. – Derfor prøver vi å signalisere til politikerne at de bør se litt på boligstrukturen i Asker. Det er i vår skolekrets folk flest har råd til å bo, men det er ikke ønskelig at Hagaløkka skal ha 80–90 prosent minoritetsspråklige elever. Vi må sørge for å beholde gode språkmodeller, forklarer Zweidorff.

Norsk skole med norsk kultur – Alle skoler har en mobbeplan. Vi jobber aktivt mot rasisme og diskriminering, sier Bjørn Erik Sørensen, rektor ved Hagaløkka skole. – Hagaløkka er en skole med et sterkt antirasistisk fokus. Den flerkulturelle hverdagen er normalen. Den er kommet for å bli. Vi er en norsk skole i Norge, som ønsker å ivareta norsk kultur. Samtidig vil alle lærere, assistenter og andre ansatte på skolen ivareta det flerkulturelle aspektet i alle situasjoner, forklarer Bjørn Erik Sørensen.

Tett samarbeid Samtidig forventer han at barna, som han stadig omtaler som «verdens beste elever», også skal prestere faglig. Det er viktig for den enkelte elev og skolens omdømme. – Vår visjon for skolen er «Læring som virker. Mangfold som gleder». Foreldrene er helt avgjørende for barnas resultater. Vi har mange engasjerte foreldre, og vi samarbeider godt med skolens foreldreråd for å få enda flere foreldre på banen. Siden det er noen som ikke kan norsk, er vi avhengig av tospråklige lærere for å kunne kommunisere med hjemmet, forteller Sørensen. Noen krever mer enn andre, og det er de ansatte forberedt på. Fagbladet 1/2012 < 19

Portrettet Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: WERNER JUVIK

Hun opptrer like naturlig blant Oslos uteliggere som i asyldebatt med politikerne. «Årets forbilde» har mange baller i lufta og mye tung bagasje i sekken.

Forbilde og løvetann Cecilia Dinardi Alder: 35 år Familie: Skilt, to barn (10 og 18 år) Yrke: Jusstudent og frivillighetsarbeider Aktuell: Kåret til «Årets forbilde 2011»

En mørk desemberdag står Cecilia Dinardi og venter på trikken i Oslo. Hun får øye på en ung mann som ser ensom og desorientert ut. «Trenger du hjelp?» spør hun, på norsk. Når mannen svarer på dårlig engelsk, spør hun om han snakker spansk. «Ja,» svarer han, nesten desperat. Han forteller at han har kommet til Oslo fra Sør-Amerika på turistvisum i håp om å finne seg en jobb. Han kjenner ingen, og vet ikke hva han skal gjøre. Cecilia Dinardi tar ham med på kontoret, forteller ham litt om hvordan ting fungerer her i Norge, og inviterer ham til den store julefesten for unge som hun selv har tatt initiativ til. Han takker ja med en kjempestor klem. Slik er Cecilia Dinardi. 35 år gammel jussstudent og tobarnsmor, leder for Aleneforeldreforeningen og styremedlem i Landsforeningen for Barnevernsbarn. Med bakgrunn som flyktning fra Chile, og som barnevernsbarn og ung alenemor i et fremmed land. Og mottaker av prisen Årets forbilde i 2011. Prisen deles ut av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og går til en voksen med innvandrerbakgrunn som har gjort en særlig innsats for barn og unge. – Det var selvfølgelig en stor ære å få prisen, men for meg er det litt vanskelig å se at jeg kan være et forbilde for noen. Jeg ser på et forbilde som en person som har gjort alt riktig her i livet, og som derfor lager et

20 < Fagbladet 1/2012

slags mønster andre kan leve etter. Selv har jeg prøvd og feilet og gjort mange ting som slett ikke er optimalt, sier Cecilia Dinardi. Kanskje ble hun sett på som et litt uregjerlig barn da hun sa til nonnene på kostskolen i hjemlandet Chile at de liknet to store pingviner. Eller da hun ble tatt på fersken i å bruke smokk som femåring. En liten håndfull smokker hadde hun klart å smugle med seg i sekken da hun ble sendt av gårde på kostskole av sin mor. I smug tok hun dem fram, en etter en, og stjal til seg noen øyeblikk med barnslig kos i en hverdag der hun måtte klare alt selv, nesten som en voksen, og der intimitet var totalt fraværende. Men nonnene tok fra henne smokkene etter hvert som de oppdaget dem. Da det bare var én igjen, gravde lille Cecilia den ned i hagen. Av og til gravde hun den opp, sugde litt på den, og gravde den ned igjen. Elleve år gammel flyktet Cecilia Dinardi fra Pinochets Chile sammen med moren, søsteren og broren. Moren, som var alene med barna, utdannet kjemiker og en aktiv samfunnsdebattant, søkte beskyttelse i Norge. Her ble familien boende halvannet år på asylmottak. – Det var en helt forferdelig tid for meg, sier 35-åringen. – Jeg vil ikke gå i detalj om hva som skjedde, men når du som barn er omgitt av mange voksne mennesker som er traumatiserte og aggressive, uten å bli be-

Jeg ble ikke sint engang. Jeg ble bare oppgitt. Jeg ga opp meg selv. Jeg tenkte at jeg ikke var god nok. klappet saksbehandleren meg på skulderen og sa: «Vi har jo en fin husmorskole i nærheten, Cecilia.» Jeg ble ikke sint engang. Jeg ble bare oppgitt. Jeg ga opp meg selv. Jeg tenkte at jeg ikke var god nok.

skyttet eller ivaretatt på noen måte, kan situasjonen fort bli veldig tøff og vanskelig. Jeg husker jeg gikk til vaktene på mottaket og ba om hjelp, men de sa de ikke kunne gjøre noe. Forholdet til moren var også dårlig på denne tiden. Cecilia var en ungdom som ønsket å tilpasse seg livet i dette nye landet; moren ville holde fast ved den chilenske kulturen og oppdragelsen. – Da vi endelig kom oss ut av mottaket, var familierelasjonene så ødelagt og utslitt at det ikke var mulig å reparere dem, slår Cecilia fast. Barnevernet overtok omsorgen for søstrene Dinardi, mens broren ble hos moren. I løpet av tre år bodde Cecilia i to ulike fosterhjem. Ingen av dem fungerte. 16 år gammel ble hun overlatt til seg selv på en liten hybel. Noen måneder senere var hun gravid med sin fem år eldre kjæreste. Da hun akkurat hadde fylt sytten, ble hun mor. – Jeg følte at barnevernet ga meg opp. Da jeg var fjorten, ble jeg spurt av en saksbehandler hva jeg ønsket å bli når jeg ble voksen. Allerede da var jeg sikker på at det var advokat jeg skulle bli. Da jeg svarte det, 22 < Fagbladet 1/2012

Cecilia var et asylbarn som ikke ble ivaretatt, hun var et barnevernsbarn som ikke ble fulgt opp og en ung alenemor som ikke fikk hjelp. Disse livserfaringene har blitt til hennes tre hjertesaker. Asylbarnas rettigheter kjemper hun for med kronikker, debattinnlegg og møter med myndighetspersoner. Allerede som 16-åring var hun med på å stifte forløperen til Landsforeningen for Barnevernsbarn, og hun var blant dem som kjempet gjennom lovfestet rett til ettervern. Aleneforeldreforeningen har hun blitt arbeidende styreleder i, og når hun blir ferdig jurist senere i år, planlegger hun å bruke yrket på å hjelpe barn som har det vanskelig. Savner hun ikke av og til å ha en vanlig jobb og konsentrere seg om seg selv og sine barn? – Jo, svarer hun med overbevisning. – Jeg skulle virkelig ønske det var mulig for meg å legge dette engasjementet helt bort, og leve

et mer normalt liv. Ha en vanlig åtte til firejobb, og nyte fritiden sammen med barna mine. Men jeg får det ikke til. Jeg har forsøkt i perioder, men da mister livet totalt mål og mening. Jeg mister liksom hele gnisten, sier Dinardi. Tobarnsmoren innser at hun ville hatt mye mer tid til å være mor hvis hun hadde valgt annerledes. Datteren Katrine, som nå har blitt 18 år, bor hos henne. De spiser middag sammen hver dag og har det Cecilia kaller kvalitetstid. Katrine er også engasjert i en del av morens hjelpeprosjekter. Sønnen Marcel på ti bor fast hos faren. Når «Årets forbilde blir spurt om hvem som fungerte som forbilder for henne selv da hun var yngre, må hun tenke seg lenge om. – Jo, det var én. Da jeg begynte i Landsforeningen for barnevernsbarn som sekstenåring, ble jeg kjent med andre ungdommer som har vært gjennom mye av det samme som meg. Jeg husker jeg særlig beundret en som het Nils Arne. Han hadde en veldig vanskelig bakgrunn, men framsto som en trygg og god lederfigur, en virkelig ildsjel. For meg var han selve definisjonen av et løvetannbarn – en som hadde vokst seg sterk til tross for veldig dårlige vilkår. – Jeg husker jeg fortalte ham det, og da sa han: «Du er jo også en sånn en, Cecilia!» Han fikk meg til å forstå at jeg også var et løvetannbarn. En som hadde klart seg til tross for. Det hadde jeg aldri tenkt over før.

Har du husket ĂĽ bruke gavekortet ditt? Gavekortet var vedlagt i desemberutgaven av bladet. Den stĂ¸rste kriminelle handling noensinne utfĂ¸rt i Norge utenom krigstid settes inn i en stĂ¸rre politisk og historisk sammenheng. Skrift pĂĽ 42 sider, pris kr 60,-. fortsetter og berĂ¸rer ogsĂĽ norske arbeidsplasser. ForstĂĽelse av hvordan kriser oppstĂĽr og hvordan de best kan mĂ¸tes er viktig kunnskap for fagorganiserte. Vi tilbyr en krisepakke bestĂĽende av tre skrifter, med den fĂ¸rste og eneste omfattende analyse pĂĽ marxistisk

med ulik tilknytning til fagbevegelse og arbeiderbevegelse. 210 sider til sammen for kr 150,- portofritt.

Bestill innen 31 . januar 2012

(LO-Aktuelts redaktĂ¸r i nr. 2/2011) 248 sider, pris kr 220,-.

www.marxistforlag.no eller Tronsmo bokhandel, www.tronsmo.no

Vi er LOfavĂ¸rs LOfavĂ¸rs forsikringsselskap. forsikringss kring Hva betyr betyr det for for deg? FĂ¸rst og fremst kan du vĂŚre sikker pĂĽ ĂĽ fĂĽ forsikrin med gode vilkĂĽr. Du kan ogsĂĽ fĂ¸le deg trygg pĂĽ ĂĽ fĂĽ rask og god behandling hvis uhellet er ute, for SpareBank 1 Forsikring har Norges mest fornĂ¸yde kunder etter skade. Ă¤ %HGUH GHNQLQJ SÂ§ IRUVLNULQJHQH Ă¤ 7D NRQWDNW YL EHUHJQHU KYD GHW NRVWHU RJ KMHOSHU GHJ Â§ E\WWH

Fagbladet 1/2012 < 23

Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret:

Johan Øverberg Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1.

Kjetil Edvardsen Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 1/2012

Mobiltelefonen ødelagt av brus SPØRSMÅL: Jeg lurer på om LOfavør Kollektiv hjemforsikring dekker mobiltelefon som er blitt ødelagt av brus. Vi er to som har LOfavør hjemforsikring. Thea og E SVAR: Det vil nok komme litt an på omstendighetene om en slik skade blir erstattet. Hvis dere heller brus over mobilen sånn uten videre, så får dere ikke noe igjen på forsikringen. Men typiske uhell blir dekket, for eksempel hvis du kommer i skade for

å velte flasken over mobilen så den blir ødelagt. Skadebeløpet må alltid overstige 1000 kroner for at det skal gis erstatning. Har mobilen lavere verdi enn 1000 kroner, gis det ingen erstatning. Vær klar over at mobiltelefoner faller ganske raskt i verdi. Verdien fastsettes til 100 prosent det første året, deretter avskrives verdien med 20 prosent av nypris for hvert påfølgende år. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Gruppen

Midlertidig i mer enn fire år SPØRSMÅL: Jeg har i snart fem år arbeidet innen omsorgssektoren i en større kommune, og har hele tida hatt midlertidige kontrakter som tilkallingshjelp i ulike bydeler. Jeg har nå bedt min nåværende bydel om fast ansettelse. Kravet er blitt avvist med den begrunnelse at de ikke mener jeg oppfyller arbeidsmiljølovens krav om fire års sammenhengende ansettelse. De tar ikke hensyn til mine arbeidsperioder hos de andre bydelene. Jeg har også vært sykmeldt en periode. Kan dette få betydning? TB SVAR: Hovedregelen er at man skal ansettes fast. Ett unntak er for eksempel hvis man utfører arbeid for andre (vikariat). Det må være reelt og konkret begrenset på en eller annen måte. Mange virksomheter har et høyt fravær av ulik art som skulle vært dekket ved en høyere grunnbemanning. Arbeidsmiljøloven § 14-9 (4) gir rett til fast ansettelse med alminnelig stillingsvern etter fire års sammenhengende midlertidig ansettelse. Fireårsregelen fastslår bare den

maksimale tiden for å ansette midlertidig på lovlig måte. Grensa for hvor lenge et vikariat er lovlig, kan være nådd lenge før det, slik at man har krav på fast ansettelse. Hvis du har hatt sammenhengende ansettelse i ulike bydeler i kommunen i mer enn fire år, må din nåværende arbeidsgiver også se hen til dette. Det er kommunen som er din arbeidsgiver i forhold til fireårsregelen, ikke de ulike bydelene. Kravet til sammenheng betyr heller ikke at ansettelsesforholdet må være uten noe som helst avbrudd. Her vil man måtte foreta en totalvurdering av ansettelsesforholdet og begrunnelsen for avbruddet. Kortere avbrudd vil i praksis godtas. Lovlig sykmelding medfører heller ikke avbrudd. Dersom arbeidsgiver bevisst legger inn lengre opphold uten at det skyldes manglende arbeidsbehov, vil dette kunne bli ansett som en illojal omgåelse av loven. Dersom man har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år, kommer reglene om oppsigelse av arbeidsfor-

hold til anvendelse. Man får altså det samme oppsigelsesvernet som en fast ansatt. Rettigheten inntrer automatisk uten at du behøver å fremme noe krav. En arbeidsgiver som aksepterer dette bør da naturlig utstede en ny fast ansettelsesavtale. Hvis arbeidsgiver bestrider kravet, kan en arbeidstaker som er fratrådt, for eksempel fordi den midlertidige kontrakten har utløpt, kreve forhandlinger med arbeidsgiver i medhold av arbeidsmiljøloven § 17-3. Da gjelder de vanlige fristene om at søksmål må reises innen åtte uker, men innen seks måneder dersom det bare kreves erstatning. I praksis vil fristene ofte ikke få anvendelse fordi de forutsetter at arbeidsgiver har gitt en formriktig oppsigelse. Det har arbeidsgiver som regel ikke gjort, enten fordi de mener fireårsregelen ikke kommer til anvendelse, eller fordi de først blir klar over problemstillingen etter henvendelse fra arbeidstaker. Forbundsadvokat Johan Øverberg

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Ansiennitet og nedbemanning SPØRSMÅL: Jeg er barne- og ungdomsarbeider, og har jobbet på en barneskole med multihandikappede barn og unge siden 1995. Jeg har vært primærkontakt for en elev i 14 år. Jeg trodde jeg var trygg ved eventuell overtallighet siden det bare er daglig leder ved avdelingen som har lengre ansiennitet enn meg. Derfor fikk jeg meg en overraskelse da det kom fram at to av mine kolleger fra samme kommune hadde lengre ansiennitet i kommunen enn meg, og at jeg må gå før dem hvis det blir aktuelt med nedbemanning. Begge har tidligere jobbet i helsesektoren, og har kun jobbet ved skolen i mellom tre og fire år. Kan det virkelig være slik at jeg må vike plassen, med 16 års ansiennitet på samme arbeidsplass, i forhold til mine kolleger som kommer fra en annen sektor i kommunen? AA

SVAR: Henvendelsen din inneholder en rekke spørsmål og problemstillinger, og presenterer ikke alle de faktiske forhold tilstrekkelig til at jeg han gi deg et konkret svar på dine rettigheter. Men jeg skal veilede deg litt i forhold til de reglene som gjelder, og hvordan du videre bør forholde deg. Ved nedbemanning i en kommune gjelder arbeidsmiljøloven § 15-7. Loven sier at en oppsigelse grunnet i driftsinnskrenkning skal ha saklig grunn – og at arbeidstakeren skal omplasseres før det kommer til oppsigelse. Svært forenklet, så kan

man si at arbeidstakernes kvalifikasjoner, tilsettingstid, tilknytning til virksomheten og sosiale forhold skal veies på en saklig og samvittighetsfull måte. Ansiennitet skal vektlegges, men ikke absolutt. I hovedtariffavtalen for kommunene er det utover dette avtalt følgende mellom partene i punkt 3.3: Ved innskrenkning og rasjonalisering skal, under ellers like vilkår, de med kortest tjeneste innenfor vedkommende tjenesteområde sies opp først. I din situasjon må to forhold veies opp mot hverandre; på den ene siden lengre ansiennitet og på den annen side en særlig tilknytning til arbeidsoppgavene og eventuelt en bruker med særlige behov. Jeg forstår at flere har lang ansiennitet, mens du har en særlig tilknytning til arbeidsoppgavene. I en slik situasjon må det forholdsvis betydelige ansiennitetsforskjeller til for at dette skal være et avgjørende og utslagsgivende moment. Dersom din tillitsvalgte er en av de berørte, er det naturlig at en hovedtillitsvalgt/annen tillitsvalgt inngår i de drøftinger som arbeidsgiver etter lov og tariffavtale skal gjennomføre. Skulle dere ikke nå fram – eller dere er uenige i konklusjonen – vil det kompetansesenteret du hører til i Fagforbundet kunne se på saken din.

Lov og rett på jobben Thrine Skaga, leder av Fagforbundets juridiske avdeling

Mobbing i arbeidslivet Flere av våre medlemmer opplever mobbing på arbeidsplassen. Mobbing kan ha mange former, men typisk er at man over tid blir utsatt for plaging eller utfrysning, at man blir fratatt arbeidsoppgaver eller opplever stadig sårende fleiping og erting. Alle arbeidstakere har rett til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dette er i første rekke et arbeidsgiveransvar. I arbeidsmiljølovens § 4-3 (3) er det regler som forbyr trakassering eller annen utilbørlig opptreden på arbeidsplassen. Vår erfaring er at mobbesaker ofte har fått holde på altfor lenge før noen tar tak i dem. Alle arbeidsplasser skal ha en velkjent rutine for rapportering av mobbing. Det er vanlig å rapportere til tillitsvalgt, verneombud eller nærmeste overordnet. Kjenner du til en situasjon på arbeidsplassen din hvor du selv føler deg mobbet eller tror at noen andre blir det, så er det viktig å ta dette opp så snart som mulig. Erfaringsvis vet vi at denne type arbeidsrettslige saker kan bli veldig vanskelige og nesten umulige å løse dersom de får utspille seg over tid. Det er viktig at både den som blir mobbet, tillitsvalgt og verneombud kommer i dialog med arbeidsgiver om hva som skal til for å komme ut av en vanskelig arbeidssituasjon. Nyttige folk å ha med i løsningsfasen kan bl.a. være personalavdeling, arbeidsmiljøutvalget, bedriftshelsetjenesten og Arbeidstilsynet. Når vi får inn trakasseringssaker til forbundsadvokatene, er sakene kommet så langt at vi må vurdere om det er mulig å finne en løsning i rettssystemet. Rent bevismessig er det ofte vanskelig. I slike saker er erstatningsansvaret for arbeidsgiver sentralt, men brudd på arbeidsmiljøloven fører ikke nødvendigvis til erstatningsansvar. Ifølge rettspraksis er det en ganske høy terskel for hvilke handlinger som kan resultere i erstatningsansvar. For å kreve oppreisning for ikke-økonomisk tap ligger lista enda høyere. Dette er tungt for mange som føler seg urettferdig behandlet. Avslutningsvis vil jeg derfor oppfordre alle som direkte eller indirekte er i en mobbekultur om å være aktive slik at problemene blir synliggjort og det blir mulig å gjøre noe med dem. Med andre ord: Bry deg!

Forbundsadvokat Kjetil Edvardsen

Fagbladet 1/2012 < 25

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Sommer i Himalaya Munkeklostre, tibetansk kultur og majestetiske fjell i Nord-India. Inkl. storbyopphold i Delhi. - med norsk reiseleder, 10 dager Reis til ”Lille Tibet” i Himalaya. Her pløyer yakoksene fremdeles jorden i de grønne dalene. Her er harsk smørte fortsatt en nytelse. Og her snurrer buddhist-munker fremdeles på sine bønnehjul slik de har gjort gjennom hundrevis av år. Du seiler på elvene Indus og Zanskar og opplever de eldste, mest spennende og avsidesliggende klostre og små pittoreske landsbyer, for ikke å snakke om Himalayas blendende vakre landskap! Senere fortsetter du til den sydende millionbyen Delhi, der eldgammel kultur blandes med britisk kolonikultur, og til Agra, der du kan besøke Agra Fort og det berømte verdensvidunderet Taj Mahal. Les mere på www.albatros-travel.no/fag

Leh

Reis med Fagbladet og Albatros

Dagsprogram Dag 1 Avreise til Delhi Dag 2 Ankomst og rundtur i Delhi Dag 3 Med fly til Lille Tibet Dag 4 Sankar klostre og familiebesøk Dag 5 Kloster-opplevelser i Tikse og Hemis Dag 6 Båttur på Indus-elven og besøk i Alchi Dag 7 Dagen til egne aktiviteter Dag 8 Fly til Delhi Dag 9 På egen hånd eller ekstratur til Taj Mahal Dag 10 Hjemreise

Avreise 2. august 2012 kr.

13.990,-

Tikse Hemis

I N D I A

DELHI

Prisen inkluderer – Norsk reiseleder – Fly Oslo – New Delhi t/r – Fly Delhi – Leh t/r – Helpensjon – 3 netters innkvartering på gode hoteller i delt dobbeltrom (tillegg for enkeltrom) – 5 netters innkvartering på 2-stjerners hotell i delt dobbeltrom (tillegg for enkeltrom kr. 1.890,-) – Utflukter og entréer ifølge program – Skatter og avgifter

Informasjon og bestilling: tlf. 800 58 106 • www.albatros-travel.no/fag e-post: info@albatros-travel.no. Opplys annonsekode ved bestilling: LR-FAG medl. DK RGF

«Blant annet bidrar godt drevne ventilasjonsanlegg og renhold av god kvalitet til å forebygge utvikling og forverring av luftveissykdommer.» Side 38 Seksjonsleder Stein Guldbrandsen

Samferdsel og teknisk Foto: Anita Arntzen

쮿 Lovende treningsprosjekt Ved å legge inn en halvtimes treningsøkt i arbeidsdagen to ganger i uka, har renholderne i Modum kommune fått bedre helse og økt arbeidsevne. Når prosjektet er ferdig til høsten, må kommunen bestemme om treningen skal fortsette. Side 28

쮿 Litt for kort for Oslo vest Hybridbussen er noen centimeter for kort til å tilfredsstille Ruters nye lengdekrav, som nå går på millimeteren. Da hjelper det ikke at den bruker 25 prosent mindre drivstoff og har redusert utslippet med 75 prosent. Side 30

쮿 Felles løft for folkehelsa Det er ikke bare kommuneansatte i helsesektoren som kan bidra til bedre folkehelse, skriver fokusforfatteren. Utvikling og innføring av kvalitetsstandarder for andre yrkesgrupper kan få stor betydning for gjennomføring av samhandlingsreformen og folkehelseloven. Side 36

Ivrige kildesortere på besøk Søppeldynga er forlatt for godt. Nå er det kildesortering og gjenvinning som gjelder. I november strømmet både store og små for å ta det topp moderne anlegget Remiks i Tromsø i nærmere øyesyn. Side 33 Fagbladet 1/2012 < 27

Samferdsel og teknisk

Unibuss-direktør avskjediget Den korrupsjonssiktede direktøren i Unibuss fikk før jul avskjed på dagen. Etter at direktøren slapp ut fra varetekt har det vært gjennomført drøftingsmøter i henhold til arbeidsmiljøloven før han i desember fikk avskjed. – Bakgrunnen for avskjeden er forholdene som ble avdekket i Unibuss i fjor høst, skrev styreleder i Unibuss, Cato Hellesjø, i en pressmelding. Direktøren var en av flere toppledere i Unibuss som ble pågrepet av politiet i begynnelsen av oktober i fjor og siktet for å ha mottatt store beløp i bestikkelser fra den tyske bussprodusenten MAN. Til sammen ti personer er PF siktet i korrupsjonssaken.

Vil beholde engelsk på yrkesfag Faglig råd for service og samferdsel vil ikke skjære ned på engelskundervisningen innenfor sitt område. Engelsk er spesielt viktig i reiselivsfaget. Det gjelder også kontorfaget og IKT. Derfor må vi beholde engelsk i det omfanget vi har i dag, sier leder Karin Lund i Faglig råd for service og samferdsel. Før jul var hun i møte med kunnskapsminister Kristin Halvorsen for å gi innspill til å utvikle fagene. Karin Lund, som er rådgiver i Fagforbundets Seksjon kontor og administrasjon, arbeider daglig med å utvikle yrkesfaglige tilbud. Hun syns kombinasjonen to år på skole og to år i lærebedrift, som ble innført med Kunnskapsløftet, fungerer bra, og ser ingen grunn til å gå bort fra den MoS modellen. 28 < Fagbladet 1/2012

GOD EFFEKT: Ved Modumheimen alders- og sykehjem har Ragne-Livi Kind Olsen (f.v.), Rabie Berisha, Inger Kjemperud og Sissel Midtskogen merket god effekt av de enkle treningsøvelsene.

Trener seg til lavere sykefravær Ved hjelp av fysisk trening i arbeidstida skal renholderne i Modum kommune få bedre helse og økt arbeidsevne. Med støtte fra blant andre Fagforbundet og KLP startet Modum kommune våren 2010 et prosjekt for å kartlegge hvordan et målrettet treningsprogram kan bedre helsa og arbeidsevnen hos renholderne. – Prosjektgruppa har allerede gjennomført tre måneder med jevnlige treningsøkter, og vært igjennom grundige kartlegginger både før og etter. Mot slutten av 2012 regner vi med å ha resultatene klare, sier prosjektleder og fysioterapeut Randi C. Johansen ved Modum Felles Bedriftshelsetjeneste. Blant de 43 ansatte i renholdsavdelingen takket 30 ja til å være med i prosjektet. – De ble delt inn i to grupper, hvor 15 har deltatt i organisert

trening i arbeidstida, og resten er i en kontrollgruppe som ikke trente. Vi skal måle dem opp mot hverandre, forklarer Johansen.

Lavere sykefravær I 2009 var sykefraværet blant renholderne i kommunen på 10,5 prosent. Det er et tall prosjektleder Johansen håper å senke ved hjelp av trening. – Underveis i treningsperioden har renholderne sagt at dette virker, og at de kjenner at de mestrer jobben bedre. Ved siste måling hadde sykefraværet gått betydelig ned, men vi vet ikke sikkert om det skyldes treningen, forklarer prosjektlederen.

Vanskelig å finne tid Det er armer, nakke, skuldre og rygg som er de vanligste problemområdene blant renholdere. En halvtime betalt trening

to ganger i uka har gjort stor forskjell for de ansatte ved Modumheimen alders- og sykehjem, men når den organiserte treningsperioden er ferdig, er det opp til dem selv å finne tid. – De fleste vil gjerne fortsette, men utfordringen er å ta seg tid til det. Da er det bedre å ta et kvarter enn ingenting. Dette er veldig fine øvelser som gjør godt, og styrker både skuldre og armer, sier renholdsoperatør Ragne-Livi Kind Olsen.

Verdt å fortsette Modum kommune vil ta den endelige avgjørelsen om den fysiske treningen fortsetter etter at prosjektet er avsluttet. – Hvis resultatene viser at dette er positivt, kan det være verdt å fortsette. Målet er også å få folk til å stå i jobben lenger, så dette er veldig spennende, sier prosjektleder Johansen. Tekst og foto: MARTINE GRYMYR

Tekst: GEIRMUND JOR

KUTTER RETTIGHETER: De store frisørkjedene utnytter unge som vil bli frisører ved å tilby egne og dyre frisørkurs.

18 millioner til yrkesfaglige stipend Det er foreløpig satt av 18,5 millioner kroner til Fagforbundets yrkesfaglige stipendordning for 2012. – Vi er glad for ordningen som gir Fagforbundets medlemmer til sammen over 18 millioner i stipend når de tar yrkesfaglig utdanning. Ved siden av kurs og utdanninger er dette det viktigste yrkesfaglige tilbudet, sier avdelingsleder Fredrik Hellstrøm i Seksjon kontor og administrasjon. MoS

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

De store frisørkjedene etablerer egne, private frisørskoler og begrunner det med at frisøropplæringen ved yrkesskolene er for dårlig. – Sannheten er at bransjen har styrt mot dette. Det gir arbeidsgiver all makt og null rettigheter til de ansatte, mener Stein Gulbrandsen. – Kursene koster ca. 70.000 kroner og er ikke godkjent etter norsk privatskolelov. Det disse skolene gir, er kun fradrag i læretida. Det betyr i prinsippet at lærlingene betaler for sin egen prøvetid, uten oppsigelsesvern.

Dette er grov og kynisk utnytting av ungdommene, sier Stein Guldbrandsen, som er leder for Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet, der frisørene er organisert. Når kurset er over, kan arbeidsgiver velge sine lærlinger/ansatte fordi det er de som sitter på lærlingplassene. De som ikke får lærlingplass, sitter igjen med lån og ingen formell kompetanse. – Det sier seg selv at frisørkjedene er fornøyde med å sitte med bukta og begge endene. Dessuten har de fri tilgang på billig arbeidskraft siden de får offentlig støtte for lærlingene, sier Guldbrandsen.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Frisørsalonger utnytter lærlinger

Lønn for å være i beredskap De ansatte ved brannstasjonen i Halden får nå kompensasjon for å bli varslet på mobiltelefon ved større branner. De ansatte får 9000 kroner i året for å bli varslet om brann, i tillegg til at de får 1200 kroner for å møte opp på hverdager og 1400 for å møte på hellig- og høytidsdager. I tillegg får de to timers overtid hver gang de møter. Spørsmålet om kompensasjon for beredskap og frivillig oppmøte har versert mellom Fagforbundet og kommunen i fire år. Kirsti Rørmyr, som leder Fagforbundets lokalavdeling i Halden, er godt fornøyd med resultatet. – Dette er en prinsippavgjørelse som kan få betydning for flere som er i samme type beredskap, sier hun til Fagbladet. Kort sagt dreier saken seg om at brannpersonell blir varslet på

BETALT BEREDSKAP: Brannpersonell i Halden får betalt for å bli varslet på mobiltelefonen ved større branner selv om det er frivillig å møte opp.

fritida når en brann har et omfang som gjør at kollegene som er på vakt kan komme til å trenge hjelp. Et typisk eksempel kan være skogbrann. Alle blir varslet, men det er frivillig å møte opp. Fra gammelt av hadde de brannansatte en høyttaler på veggen hjemme, og senere fikk de en lommevarsler som de alltid

hadde på seg. Nå får de ansatte varsel på mobiltelefonen. Halden kommune ønsket i utgangspunktet ikke å betale for en beredskap med frivillig oppmøte. Derimot var kommunen villig til å premiere de som møtte opp når de ble varslet. «Det er ikke en omfattende ulempe det er tale om, men det er en ulempe som det – inntil annet

er avtalt – må kompenseres for,» skriver sorenskriver Nils Dalseide i den lokale lønnsnemnda. Det generelle beredskapstillegget er derfor redusert fra Fagforbundets krav på 12.500 kroner til 9000, samtidig som frammøtetillegget ble økt med 200 kroner i forhold til kravet. Tekst: PER FLAKSTAD

Fagbladet 1/2012 < 29

Miljøsatsing

på hjul

Her etableres tidenes mest miljøvennlige busstjeneste. Aldri har så mange miljøbusser vært i trafikk på samme sted. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: ANITA ARNTZEN

jåfør Jan Johansen og driftssjef Trond Vik går mellom bussene på den enorme parkeringsplassen på Rosenholm utenfor Oslo. Plassen fylles opp av gassbusser og hybridbusser drevet av strøm og diesel. Bussene har allerede begynt å trafikkere rutene i Oslo sør. I april kommer hydrogenbusser med brenselcelleteknologi. Da får passasjerene oppleve transport som er fri for både utslipp og støy. Lager besøkssenter Unibuss overtok kjøringen for Oslo sør i oktober, etter at selskapet vant anbudet med de ambisiøse miljøkravene i fjor. I høst begynte de første gass- og hybridbussene å frakte passasjerer i hovedstaden. Unibuss forventet at miljøbussene vil vekke internasjonal oppsikt. − Vi planlegger et besøkssenter i kontorbygget her, forteller Trond Vik. Besøkssenteret vil være for gjester fra inn- og utland, og inneholde beskrivelser og fakta om bussene.

Ned mot null 106 busser skal være i drift i Oslo sør. 16 er hybrider. De drives med strømmotorer som får kraft fra diesel30 < Fagbladet 1/2012

aggregat. Forbruket til disse er 25 prosent lavere enn ved tilsvarende dieseldrevne busser. Utslippet er opptil 75 prosent lavere. 22 busser går på biogass produsert av kloakk ved renseanlegget på Bekkelaget. Gasstasjonen er allerede etablert på Rosenholm. Til våren kommer eksperimentbussene. Fem hydrogenbusser settes i trafikk. De får kraft til strømmotorer fra brenselceller fyret på hydrogen. Utslipp er null. Støy er null. Utenfor kontorbygget er arbeidet med å bygge hydrogenstasjonen i full gang. – Spennende prosjekt − Det er moro å få være med på å bygge opp et slikt sted, sier Trond Vik. Han ser fram til hydrogenbussene som skal komme neste år. − Først og fremst fordi det er spennende å prøve ut teknologien. Hydrogenbussene er på eksperimentstadiet. De er dyre i innkjøp og drift, har mindre kapasitet og kortere kjørelengde. Upraktiske med andre ord, men spennende. Og sikkert er at passasjerene vil legge merke til at bussen de sitter i er lydløs, sier driftssjef Trond Vik.

REN TRANSPORT: 22 av bussene går på biogass laget av kloakk fra Bekkelaget renseanlegg. Sjåfør Jan Johansen og driftssjef Trond Vik ser med spenning fram til hydrogenbussene som kommer neste år.

Litt for kort for Oslo vest Disse miljøbussene får du ikke se i Oslo vest. De er noen centimeter for korte. BESVÆRLIGE CENTIMETRE: Den bakerste bussen er akkurat 18,75 meter, og perfekt for Ruters nye lengdekrav. Den fremste er 77 centimeter kortere. Da hjelper det ikke at utslippet er 75 prosent lavere. I årets anbud på Oslo vest kommer hybriden til kort.

Mens anbudet for Oslo sør vekker oppsikt med sitt omfattende miljøkrav, vekker det pågående anbudet i Oslo vest oppsikt for sitt historiske krav til lengde på bussene. Ruter krever at den som operer i Oslo vest skal kjøre med busser innenfor en ti millimeters margin. De skal være minimum 18,74 og maksimum 18,75 meter.

Kun én produsent 18,75 meter produseres i dag kun i det korrupsjonsdømte selskapet MAN i Tyskland. Andre produsenter leverer leddbusser som er 70 til 80

centimeter kortere. Mercedes leverer en som er 90 centimeter for lang. − Det lukter av tilrettelegging, mener leder av Oslo Sporveiers arbeiderforening, Rune Aasen. Han krevde at Ruter gransker egne rekker. Mistanken ble underbygget da forklaringen til den korrupsjonsdømte salgssjefen i MAN ble kjent. Han beskriver nettopp betalt tilrettelegging som en metode de brukte for å få solgt sine busser. Dette tilbakeviser Ruter på det sterkeste, og viser til at Volvo og Solaris nå har tegnet Fagbladet 1/2012 < 31

FIN MEN KORT: Utslippet fra denne hybriden er redusert med 75 prosent. Forbruket er 25 prosent lavere. Du kommer ikke til å se den i Oslo vest. Den er noen centimeter for kort til Ruters nye lengdekrav.

Døra stengt for Unibuss

Det er moro å få være med på å bygge opp et slikt sted. Driftssjef TROND VIK ved Unibuss, Rosenholm

busser på denne lengden, og er klare til å legge om produksjonen for å tilfredsstille lengdekravet. − Det er reell konkurranse så lenge tre produsenter kan levere, sier Ruters informasjonssjef Gry Isberg til Fagbladet.

− Hybridbusser vurderes fortsatt å være i en tidlig testfase. Vi har valgt å prioritere kjent teknologi i dette anbudet. Dessuten er det sterke føringer fra våre eiere om å satse på biogass.

Gradvis til 18,75 – Maksimal lengde − Hva skyldes da lengdekravet? − Karosserilengden på 18,75 meter gir størst praktisk passasjerkapasitet, og er således best egnet for bruk på de linjene som inngår i anbudet. Vi har satt krav om en lengde mellom 18,74 og 18,75 meter for at flest mulig leverandører skal få være med, sier Isberg. MAN produserer ikke hybridbusser på denne lengden. På spørsmål om hvorfor det ikke kreves hybridbusser ved dette anbudet, svarer Ruter på e-post: 32 < Fagbladet 1/2012

Ruter har gradvis justert sine anbud til å ende opp med en absolutt karosserilengde i anbudet for Oslo vest. I anbudsrundene fra 2003 og 2004 ble det krevd 18 meter, som alle produsenter kan levere. Fra og med 2007 ble det krevd at rutene skulle trafikkeres med busser på inntil 18,75 meter. I år ble alle over 18,75 og under 18,74 meter utelukket. Kvalitetsdirektør Marit Elin Leite i Ruter forklarer utviklingen slik på e-post via Isberg: − Det er en faglig vurdering som ligger til grunn for kravspesifikasjonene all den tid Ruter er opptatt av funksjonalitet og kapasitet.

Ruter utestengte Unibuss fra anbudet på Oslo vest på grunn av korrupsjonssaken som er under opprulling i selskapets toppledelse. Kjøringen på Oslo vest har en anslått verdi på 1,8 milliarder kroner. Selskapets nye styreleder, Cato Hellesjø, klaget på vedtaket, men like før anbudsfristen gikk ut i midten av november, opplyste Ruter at de opprettholder utestengingen. Fagbladet avslørte at også Norgesbuss er rammet av korrupsjon med den samme mannen som er korrupsjonssiktet etter sin tid i Unibuss. Heller ikke dette rokket ved Ruters avgjørelse. Følg saken på www.fagbladet.no

Nytt syn på

søppel DIREKTE: Tromsø har verdens eneste anlegg der avfall går hele veien fra abonnenter og til sorteringsanlegget via rør.

> AUTOMATISK: Remiks bruker sidelastere der tømmingen skjer fjernstyrt fra førerhytta.

Flere hundre mennesker fikk et nytt syn på søppel da et av Nord-Europas mest moderne renovasjonsselskaper inviterte til åpen dag. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: ANITA ARNTZEN

elegater fra nær og fjern, fra flere land i Europa og fra Kina har vært på studiebesøk på det kommunalt eide renovasjonsselskapet Remiks i Tromsø. Byens systemer for sortering og innhenting av husholdningsavfall vekker oppsikt. Siste uke i november var det byens egne innbyggeres tur til å studere anlegget. Da holdt Remiks åpen dag i forbindelse med European Week for Waste Reduction (EWWR), i samarbeid med Fagforbundet. EWWR er et europeisk treårig prosjekt for reduksjon av avfall og økt kildesortering. Bekreftet at fungerer Mellom 600 og 800 innbyggere besøkte sorteringsanlegget like utenfor Tromsø lørdag 26. november. Mange var overrasket over teknologien som overtar når søppelposene har kommet fram.

MODERNE: Renovatør Kyrre Gram Franck viste barna dagens renovasjonsbiler. Her fjernstyres alt fra hytta.

− Mange har vært svært fornøyd over å se at avfallet de har sortert i fargede poser går riktig vei gjennom anlegget, sier administrerende direktør ved Remiks, Bård Jørgensen. Han sto selv for flere av omvisningsrundene på anlegget. Tromsø sorterer husholdningsavfall i fem fraksjoner, som legges i fargede poser. Posene blir sortert gjennom optisk anlegg før videresending til gjenvinning. – Dynge er historie Renovatørene på Remiks begynte arrangementet torsdag kveld. Da gikk de fra 34 < Fagbladet 1/2012

dør til dør, snakket med abonnenter og inviterte til åpen dag påfølgende lørdag. Da var det omvisning på anlegget og demonstrasjon av bilene som er moderne sidelastere der renovatøren tømmer søppelspann med fjernstyring fra kjørehytta. Det var kreativt gjenbruksverksted, kurs i redesign og underholdning av dansegruppa InTuit med kildesortering som tema. I tillegg hadde avdelingen for farlig avfall sin egen stand der de informerte om de vanligste typene avfall i husholdningen. − De ansatte er stolt av at vi har fått vist oss fram fra vår beste side. En slik dag bidrar

Avfall i Tromsø • Tromsø har innført kildesortering i husholdningene for fem forskjellige typer avfall: mat, papir, lettkartong, plast og restavfall. I tillegg leveres glass og metall flere steder. • Byen var tidlig ute med optisk kildesortering, der alt kastes i poser med forskjellige farger, men i samme dunk. Maskinene sorterer etter fargen på posene. • 14 renovatører og biler med helautomatiske sidelastere. Tømmingen av søppelspann styres fra førerhytta med heisearmer. • Renovatørene har eget soneansvar og direktekontakt med «sine» abonnenter. • Har videreutviklet systemer med avfallssug. 15 prosent av byens husholdninger får hentet avfallet via underjordiske rørsystemer. • Har verdens eneste avfallssug der avfallet går direkte fra abonnent til sorteringsanlegget via et rørsystem. • Har gjennomført omfattende opplæring av innbyggere. Kvaliteten på sortert avfall betraktes som meget godt. • Har blitt studiekommune for andre kommuner i både Norge og utlandet.

helt klart til økt forståelse og bevisstgjøring hos både privatpersoner og lokale næringsliv om nødvendigheten av å sortere, behandle og gjenvinne avfallet best mulig. Søppeldynga og «bruk og kast»-mentaliteten er forlatt for godt, sier direktør Bård Jørgensen. Blir tradisjon Neste år vil det igjen bli Remiks-dag i Tromsø. − Det vil bli nytt innhold, men samme tema: avfall, gjenvinning, ombruk, gjenbruk og redesign, opplyser Jørgensen.

«Søppeldynga og «bruk og kast»mentaliteten er forlatt for godt.» Remiks-direktør BÅRD JØRGENSEN

GAMMELT SOM NYTT: Kreative verksteder der gamle ting ble redesignet, var populært.

Europeisk uke for avfallsreduksjon • European Week for Waste Reduction, EWWR, er en del av EUs Life+program, der målet er å skape oppmerksomhet rundt miljøspørsmål både i næringslivet og blant folk flest. EWWR er et treårig prosjekt som ble avsluttet med en aksjonsuke i slutten av november. Totalt er det avviklet mer enn 7035 aksjoner i hele Europa. • Fagforbundet samarbeidet med Remiks i Tromsø om å arrangere en omfattende aksjonsdag 26. november. MÅLENE FOR UKA ER: … å oppnå bærekraftig avfallsreduksjon i Europa … å øke oppmerksomheten rundt strategier for avfallsreduksjon og politiske avgjørelser i europeiske stater … å gjøre konseptet rundt avfallsreduksjon kjent gjennom aksjoner av forskjellige aktører … å motivere så mange innbyggere som mulig til å reagere ved å tilby konkret informasjon om riktige vaner … å vise hvordan konsumering direkte påvirker miljøet og klimaendringer, og understreke sammenhengen mellom avfallsreduksjon og bærekraftig utvikling.

Fagbladet 1/2012 < 35

Fokus

Ved årsskiftet startet gjennomføringen av samhandlingsreformen. Samtidig trer den nye folkehelseloven i kraft. Hva vil dette innebære for kommuneansatte som ikke arbeider innenfor helsesektoren?

Felles dugnad for bedre folkehelse? Jarle Kristoffersen Samhandlingsreformen har Rådgiver i Fagforbundet Seksjon samferdsel og teknisk.

hovedfokus på samhandling mellom kommunene og sykehusene for å sikre pasienter og brukere rett behandling, til rett tid og på rett sted. I tillegg har reformen i sterk grad fokus på å forebygge sykdom. Det er særlig tre utfordringer som reformen tar sikte på å løse. Helsetjenestene er for fragmenterte slik at pasientenes behov ikke besvares godt nok, og de er i for liten grad preget av å forebygge sykdomsutvikling. Samtidig trues samfunnets økonomiske bæreevne av den demografiske utviklingen og endringen i sykdomsbildet i befolkningen. Den nye folkehelseloven som trer i kraft samtidig som samhandlingsreformen rulles ut, skal følge opp den delen av reformen som fokuserer på forebygging av sykdom. Den skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og motvirker sosiale helseforskjeller. Ansvaret legges til kommunene, som skal ta i bruk alle sektorer i dette arbeidet, ikke bare helsesektoren. Det grunnleggende prinsippet er at det skal være «helse i alt vi gjør». En forutsetning bør være at det skal være helse i både tjenesten som utføres og i selve utførelsen av tjenesten. Hva vil det innebære?

36 < Fagbladet 1/2012

Det umiddelbare svaret er at de aller fleste som ikke arbeider i helsesektoren, vil møte en arbeidshverdag ganske lik den de hadde før vi gikk inn i et nytt år. Det vil i større grad dreie seg om en bevisstgjøring av hvilken rolle ulike yrkesgruppers funksjoner har i forhold til folkehelsearbeidet i kommunene. Allerede i dag har flere yrkesgrupper i kommunene funksjoner som bidrar til god folkehelse. To yrkesgrupper vi ikke umiddelbart tenker på når vi hører om folkehelsearbeid, er vaktmestere og renholdere. Likevel, begge yrkesgruppene har viktige funksjoner knyttet til dette arbeidet gjennom at de utfører tjenester som bidrar til å

Dette er et resultat av en erkjennelse av at bygningsmassen blir stadig mer avansert, og byggdrifternes hverdag handler i stadig større grad om å operere kontrollrom, kontrollere og bestille riktig kompetanse ved feil i systemene, samt foreta installasjoner på operativt og taktisk nivå. Dette stiller større kompetansekrav til den som utfører disse tjenestene enn de mer tradisjonelle vaktmestertjenestene. Fagbrevet er nå til behandling i Utdanningsdirektoratet, og det vil forhåpentligvis bli opprettet en læreplangruppe som skal utforme innholdet i fagbrevet. For å kunne påvirke hvilken kompetanse morgendagens bygg-

«Et godt resultat vil være avhengig av at helsesektoren og de tekniske tjenestene i kommunene drar i samme retning.» forebygge sykdom, både hver for seg og i samspill. Blant annet bidrar godt drevne ventilasjonsanlegg og renhold av god kvalitet til å forebygge utvikling og forverring av astma og andre luftveissykdommer. Hva er gjort og hva gjøres? Kompetanseutvikling vil ytterligere kunne øke kvaliteten på tjenestene som utføres. Fagbrev for renholdere er allerede på plass, og fagbrev for byggdrift er i anmarsj.

driftere skal inneha, ønsker Fagforbundet å være representert i denne gruppa. I tillegg til kompetanseutvikling gjennom innføring av fagbrev, kan utvikling og innføring av kvalitetsstandarder for tjenestene som utføres bidra i folkehelsearbeidet gjennom at kvaliteten blir høyere og jevnere. Innenfor renhold er det allerede

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

utviklet og innført en standard, NSINSTA800, som er et system for å fastsette og bedømme renholdskvalitet. Den inneholder blant annet felles retningslinjer for hva som er rengjøringskvalitet og hvordan denne skal måles. Riktig bruk av standarden vil bidra til høyere kvalitet på renholdet. Innføring og bruk av standarden vil også ha positiv helseeffekt på den som utfører renholdet. Standarden bidrar derfor til bedre folkehelse gjennom at det er helse i både renholdet som utføres og i selve utførelsen av renholdet. I Fagforbundet er det opprettet et eget INSTA-team, bestående av sju personer, som kan bidra til opplæring i standarden. Det er også opprettet et samarbeid med Fagakademiet om kurs i standarden. En tilsvarende standard for bygg-

drift er i startgropa. I samarbeid med Norsk Standard har Fagforbundet startet arbeidet med å få på plass en standard for de fleste vanlige byggdriftertjenestene. Yrkesgruppene ovenfor er kun brukt i et forsøk på å illustrere hva samhandlingsreformen og den nye folkehelseloven vil innebære for ansatte i kommunene som ikke arbeider i helsesektoren, samt hva som allerede er gjort og hva som gjøres for å øke kvaliteten på tjenestene som utføres. Utvikling og innføring av kvalitetsstandarder kan også være aktuelle for andre yrkesgrupper, blant annet for yrkesgruppene innenfor renovasjon, vann og avløp og park, idrett og bad. Hvordan resultatet av gjennomføringen av samhandlingsreformen, samt etterlevelse av den nye folke-

helseloven vil se ut, er det vanskelig å gi presise spådommer om. Det som likevel er sikkert, er at et godt resultat vil være avhengig av at helsesektoren og de tekniske tjenestene i kommunene drar i samme retning. Dette taler for at kommunene bør ha interesse av ikke å konkurranseutsette de tekniske tjenestene. Ved konkurranseutsetting vil de tekniske tjenestene frikobles, og kommunene har dermed ikke lenger noen kontroll over at folkehelseloven etterleves. Private aktører vil ikke ha noen økonomiske insentiver for å etterleve loven, og de er heller ikke forpliktet til å gjøre det. Helsesektoren og de tekniske tjenestene i kommunene bør derfor spille på lag gjennom en felles dugnad for bedre folkehelse.

FOREBYGGER: Godt renhold er viktig for folkehelsa, og riktig bruk av standarden bidrar til høyere kvalitet på renholdet.

Fagbladet 1/2012 < 37

Seksjonsleder Interessert i dyrepleie?

Kommunale inneklimaavtaler? Det virker som om den internasjonale oppslutningen om avtaler for å redde miljøet bare er sånn passe, for å si det mildt. Heldigvis skjer det mye lokalt. Det er bra at vi jobber med det ytre miljø, men hvordan står det til med jobbinga for inneklimaet vi jobber i alle sammen? Spørsmålet har sikkert mer enn ett svar for hver norske kommune, men er relevant likevel. Nå skal samhandlingsreformen settes ut i livet. En av de viktige sidene ved reformen er økt satsing på forebygging. Det skal legges større vekt på folkehelsearbeid, og det kommer til å virke inn på jobbene til de fleste av oss. I fokusartikkelen i denne utgaven av Fagbladet skriver vi om betydningen vaktmestere og renholdere har i arbeidet med inneklima. Jobben de gjør bidrar til å forebygge sykdom, både hver for seg og sammen. Blant annet bidrar godt drevne ventilasjonsanlegg Blant annet bidrar godt drevne ventilasjonsanlegg og renhold av god kvalitet til å forebygge utvikling og forverring av astma og andre luftveissykdommer. og renhold av god kvalitet til å forebygge utvikling og forverring av astma og andre luftveissykdommer. Både Astma- og allergiforbundet og Arbeidstilsynet har sett denne sammenhengen. På NAAFs hjemmesider kan man finne en inneklimatest for skoler og barnehager, pluss en rekke faktaark og veiledere. På Arbeidstilsynets sider finnes veilederen klima og luftkvalitet på arbeidsplassene. Felles for disse STEIN GULDBRANDSEN sidene er at sammenhengen mellom helse og godt inneklima er framhevet. Arbeidsmiljøloven setter også krav om at arbeidsplassen er utformet slik at arbeidstakerne er sikret et fullt forsvarlig inneklima med luft fri for helseskadelige, sjenerende eller belastende forurensninger. Kan samhandlingsreformen innebære at kommunene må ta tydeligere og sterkere grep om eget inneklima? Hvis svaret er ja, vil det være viktig å unngå privatisering av renhold og vaktmestertjenester, og utvikle den viktige kompetansen disse kollegene har i det forebyggende arbeidet på arbeidsplassene. 38 < Fagbladet 1/2012

Fagforbundet trenger flere dedikerte medlemmer til faggruppa for dyrepleiere og klinikkassistenter. Faggruppa jobber med saker som er aktuelle for yrket, deriblant utdanning, autorisasjon og profilering. Gruppa møtes tre–fire ganger i året, og mesteparten av arbeidet gjøres på møtet, men man må også være forberedt på å gjøre noe arbeid mellom møtene. Ønsker du å sitte i faggruppa eller bare har noen spørsmål – ta kontakt med karianne.hansen.heien@fagforKarianne Hansen Heien bundet.no

Brannmenn på Stortinget Arbeidsgruppe brann/Norsk Brannmannsforum møtte før jul representanter for Justiskomiteen og Kommunalkomiteen på Stortinget for å presentere brannog redningsvesenets viktigste utfordringer. Arbeidsgruppe brann tok blant annet opp mangelen på lovpålagt utdanning av brannog redningspersonell og at det må bli lettere å utdanne brannkonstabler på regionalt nivå. De påpekte også behovet for regionale øvingssentre både i forhold til utdanning og felles øvelser for nødetatene. Gruppa ga uttrykk for det de oppfatter som manglende tilstedeværelse fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og at de savner et aktivt direktorat. Ny dimensjoneringsforskrift ble etterlyst, i tillegg til mangel på veiledning til risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), og at DSB

generelt gir for mange dispensasjoner. Brann- og redningstjenestens økonomi ble tatt opp som et eget punkt, med særlig bekymring for kostnadene ved drift av nødnett og evnen til å ha god nok beredskap i hver enkelt kommune. Gruppa ga uttrykk for at det ofte var tilgjengelige ressurser som definerte ROSanalysen, og ikke motsatt. Karianne Hansen Heien

Vaktmesterstandard Faggruppe vaktmestere er i dialog med Standard Norge om utarbeidelse av en standard for vaktmestere/driftsoperatører. Standard Norge har utarbeidet et utkast til standard og ønsker at Fagforbundet er representert i det videre arbeidet gjennom å delta i en arbeidsMarit Wahlstedt gruppe.

Saksbehandlingskurs for teknisk sektor Fagakademiet inviterer til todagers praktisk rettet kurs med tema forvaltningsrett og saksbehandling for teknisk sektor 6.–7. mars i Oslo. Kurset koster 3500 kroner, og inkluderer kursmateriell, lunsj, kaffe/te og pausemat begge dager. Du kan søke arbeidsgiver og Fagforbundet om støtte. Eventuelt behov for overnatting på hotell kommer i tillegg. Påmeldingsfrist er 6. februar. ÅR For mer informasjon og påmelding: www.fagakademiet.no

Vår kampanjepris

1.295,-

Passer til alle varmekilder, inkl. induksjon

Veil.pris: 2.483,-

Eksklusivt fra Solingen 7 delers grytesett Mod. Anita 452 - rød

Modell Anita 453 - sort Modell Anita 454 - blå

• Kvalitetsgryter med tykke solide bunner og sider • Innvendig platinumforsterket GastroPlus belegg • Størrelser 1,2 til 4,2 l • Passer til alle varmekilder, inkl. induksjon

Inkludert!

• Særdeles godt egnet for sauser, supper og andre melkeprodukter

Chefline titanpanne inkludert i prisen ved svar innen 14 dager!

• Håndtak som ikke blir varme • 5 års garanti

Verdi kr. 498,-

Spar kr. 1.188,Grytesett, 7 deler: Titanpanne: Verdi:

1.985,498,2.483,-

Du får alt for:

1.295,-

Bestill i dag: Telefon 69 39 90 40 Kun porto tilkommer!

E-post salg@postshop.no

Nettbutikk www.postshop.no

HELGESEN ENGROS, FREDRIKSTAD - Leverandør av Solingenprodukter i 30 år!

40 < Fagbladet 1/2012

Fotoreportasjen Foto: WERNER JUVIK Tekst: TITTI BRUN

Fagbladet 1/2012 < 41

TEPPEVAKT: Assisterende scenemester Paul Horsley passer på at ikke snøfnugg, nisser eller mus skades når sceneteppet skal ned.

MANGFOLD: I det nye operahuset jobber syere, skomakere, smeder, malere, snekkere, rekvisitører, modister (som lager hodepynt), frisører, sminkører og lys- og lydteknikere for å kaste glans over scenekunstnerne.

HURTIG PRINSESKIFT: Noen vil prate, men de fleste fokuserer og vil bare kles om uten et pip, sier leder for påklederne, Ulla Larsson Bråten.

42 < Fagbladet 1/2012

Fotoreportasjen

OPPVARMING I SPAGATEN: Et rolig Ă¸yeblikk borte fra mylderet av tinnsoldater og sukkerstenger bak scenen.

Fagbladet 1/2012 < 43

Fotoreportasjen

YNGSTE ER SEKS ÅR: – De begynner som snøfnugg, avanserer til mus, og lykken er å få danse gjest i selskapet. Barna kan alles roller, forteller leder Ulla.

EN GJENG HANDYMENN: – Vi bygger forestillingene opp fra tegninger til alt står på scenen, forteller Paul.

ANSVAR: Små, glatte papirbiter er livsfarlige for dansere som skal lande på tå. Kostingen utføres med dyp respekt for at skader kan ødelegge et arbeidsliv.

44 < Fagbladet 1/2012

Fagbladet 1/2012 < 45

Sgrena Foto: Gui liana

ETTER VALGET: Stemningen er rolig, men spent, i Tunis’ hovedgate Avenue Habib Bourguiba, der januarrevolusjonen fant sted.

KREVER RETTIGHETER: Kvinner i Tunis demonstrerer for å beholde nyvunne friheter, også i den nye grunnloven.

Barnehagestyrer Samira Hizaoui var en av pionerene under valget i Tunisia i oktober – det første frie demokratiske valget i landet siden 1956. Tekst og foto: MARIA WATTNE

izaoui er medlem av kommuneforbundet FGM og stilte til valg for det nystiftede arbeiderpartiet Parti Tunisien des Travailleurs (PTT). – Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å stille, sier hun til Fagbladet i hovedstaden Tunis etter at valget er over og resultatet kjent. – Men så ble jeg spurt av PTT, og endte som fjerdekandidat på lista for Ben Arous-regionen. Nye valglover PTT ble stiftet i juni 2011, mindre enn et halvt år etter «sjasminrevolusjonen», og er like nytt som den demokratiske valgprosessen. Ifølge de nye valg-

46 < Fagbladet 1/2012

lovene skulle det være fem kvinner og fem menn på hver liste. – Kravet om kjønnsfordeling gjaldt dessverre ikke hvem som skulle toppe listene, forteller Samira Hizaoui, som også er aktiv i foreningen for barns rettigheter og i kvinnekomiteen i UGTT, tunisisk LO. – PTT la fram lister i 27 regioner, og det var bare én eneste liste som hadde en kvinne på topp. Stort sett var det slik på de andre partienes lister også, sier hun. Endret kvinnerolle Kvinnene har hatt en sentral plass både i 14. januarrevolusjonen som kastet ut Ben Ali-diktaturet og i

Kvinnene mobiliserer i Tunisia

VALGKAMP PÅ VEGGEN: Valget 23. oktober var det første demokratiske i Tunisia siden 1956.

delta i det offentlige liv, men mye arbeid gjenstår. Menn forandrer seg ikke over natta. De kan godta kvinner ved sin side, men ikke foran seg.

demokratiseringsprosessen i Tunisa som har pågått siden. – Kvinnenes rolle har endret seg voldsomt de siste månedene. Tidligere var kvinner bare et dekorativt innslag i politikken Etter 14. januar har vi vært ute på gatene og deltatt i demonstrasjoner og aksjoner, også kvinner som ikke har politiske verv, sier Hizaoui. – Veldig mange kvinnelige fagforeningsmedlemmer deltok. I tekstilsektoren spilte de hovedrollen i protestene. De fleste kvinner ønsker nå å

AKTIVIST: – Nå jobber vi for å få kvinner inn i ledelsen av UGTT. Fagbevegelsen må være på vakt mot en utvikling som truer våre rettigheter, og da må vi ha kvinner i posisjon, sier Samira Hizaoui.

Tunisia

Forbløffede menn Å drive valgkamparbeid ute blant folk var noe helt nytt for tunisierne. – Nå fikk menn oppleve at også kvinner engasjerte seg i politikk på gata, og de kikket ganske skrått på oss. Mange var forbløffet. Men det var veldig mange kvinnelige kandidater, så mennene ble snart vant til oss, sier Samira Hizaoui. – I fagforeningene jobber vi bak lukkede dører og diskuterer våre egne saker, men under valgkampen møtte vi hundrevis av folk på offentlige steder. Det tar tid å venne seg til det! Jeg er selv vant til å ha kontakt med fagforeningsfolk og arbeidere, men ikke å diskutere politikk med studenter, arbeidsløse, husmødre og selgere. I det store og det hele var det en veldig positiv opplevelse. Selv om ingen kvinner ble valgt inn, var selve prosessen vellykket. – Møtte du selv noen hindringer i valgkampen? – Jeg hadde ingen konkrete problemer. Mange menn ønsket å sikre seg kvinnenes stemmer, og til Fagbladet 1/2012 < 47

Kvinnene mobiliserer i Tunisia

Selv om de offisielt sier at de ikke vil forandre på noe, har de samtidig gått ut med at kvinner burde si opp jobben for å få ned arbeidsløsheten. SAMIRA HIZAOUI

og med islamistpartiet Ennahda oppfordret kvinner til å stille til valg. Under valgkampen var dette politisk korrekt, men bare tida vil vise om ting virkelig er endret i praksis. Frykter tilbakeslag Samira Hizaoui er skuffet over valgresultatet. Islamistpartiet Ennahda ble valgets vinner, og fikk som største parti fordel av at andre partier mistet mandater på grunn av valgfusk. De høstet også mange sympatistemmer på å ha overlevd alle årene med undertrykking under diktaturet. Nå sitter de i regjering, og arbeider med ny grunnlov. – Vi er mange som er urolige for at Ennahda skal innføre kvinnefiendtlige lovendringer, og vi må være på vakt. Selv om de offisielt sier at de ikke vil forandre på noe, har de samtidig gått ut med at kvinner burde si opp jobben for å få ned arbeidsløsheten. Hvis PTT hadde vunnet, ville vi ha sikret kvinner retten til arbeid, sier hun. Mangfoldige ytringer I ukene etter valget oppsto det bråk ved flere læresteder. På en høgskole i hovedstaden krevde islamistiske studenter kjønnsdelte klasser og ansiktsdekkende slør for kvinnelige studenter. Samme dag som vi treffer Samira Hizaoui, demonstrerer hundrevis av kvinner med og uten slør foran rådhuset i Tunis mot angrepene på kvinners frihet, og møtes av aggressive, unge menn som har stemt på Ennahda. – For PTT innebærer ytrings- og kulturell frihet også klesfrihet. Det bør være opp til den enkelte kvinne hvordan hun vil kle seg. Ennahda har drevet valgkamp på saker som hører hjemme i privatlivet, sier Samira Hizaoui, som allerede har begynt å tenke framover mot neste valg. – Da skal vi sørge for å bli valgt også, smiler hun. 48 < Fagbladet 1/2012

ENKELT: – Klikk bare her, sier libanesiske Mirna Mneimneh (t.v.) til Raja Ben Sabeur fra Tunisia, som gjerne vil være med på facebookrevolusjonen i sitt eget land.

Tok del i eRevolusjonen Den såkalte arabiske våren startet i Tunisia i januar 2011. «Sjasminrevolusjonen» ble den første i området, med Egypt hakk i hæl. Sosiale medier ble en viktig del av opprøret. Ved hjelp av mobiltelefoner og de nye mediene, greide folk å få ut bilder og videoer som kunne dokumentere militærets og politiets vold mot demonstranter og streikende. Stedet der alt begynte var utenfor LOs hovedkvarter i Tunis. Bildene derfra ble kjent for verden fordi noen av de tillitsvalgte ble igjen inne på kontoret og kunne filme i skjul at protestene ble forsøkt slått ned rett utenfor døra.

Delte erfaringer I begynnelsen av november møttes 50 tillitsvalgte og informasjonsfolk fra Tunisia, Marokko, Libanon og Algerie i regi av PSI (Public Services International) til medietrening og erfaringsutveksling.

– Før jeg kom hit, hadde jeg ikke e-postadresse engang. Men det er jo så lett å bruke de nye mediene! Den siste dagen fikk jeg hjelp til å lage facebookkonto. Revolusjonen har vist oss hvor mye sosiale medier kan forandre. Jeg vil være med, sa Raja Ben Sabeur, medlem i det tunisiske helsearbeiderforbundet. Fagforbundet deltok også på denne samlingen, som var PSIs første Communicators’ Action Network for Nord-Afrika og Midtøsten. Målet var å få fram historiene til særlig kvinnelige medlemmer og tillitsvalgte som står fremst i kampen for like rettigheter til alle.

PUBLIC SERVICES INTERNATIONAL Fagforbundet er tilknyttet internasjonalen PSI, som har over 20 millioner medlemmer i 650 forbund i 148 land. Les mer, og se video og bilder på www.psi-can.org

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

POLITIKK

Spleiselag Det er lenge siden vi mennesker oppdaget at samhold gir styrke. Spleiselag er en av flere former for samhold, som oftest knyttet til økonomiske bidrag. Vi hører ofte sentrale politikere uttale at våre velferdsordninger holdes oppe ved at vi står sammen om disse – at vi alle bidrar etter evne. Statsminister Stoltenberg er vel den som oftest minner oss om denne sammenhengen, og våre skattemyndigheter er flinke til å følge opp ved å skattlegge både inntekt og formue. I mange år har vi hatt (for) lett tilgang til å søke (snoke) i andres inntekts-, formues- og skatteforhold. Begrunnelsen for den lette tilgangen til andres data har visstnok vært at det skulle ligge en kontroll i at vi på denne måten tok en titt på status hos våre naboer, kjente eller kjendiser. Jeg har fulgt oppfordringen og foretatt en kontroll av tallene for statsminister Stoltenberg. Her finner jeg til min forbauselse at han – på tross av høy inntekt i mange år – ikke har formue som gir grunnlag for beskatning. Skal tro hva statsminister Stoltenberg mener om sosialøkonom Stoltenberg som ikke vil være

med i dette spleiselaget? Vi LOmedlemmer stiller gjerne opp i spleiselag, om det så skulle være å hjelpe statsministeren med å betale sin skatt, for det koster å motta store gaver. Vi står sammen og letter børa for de som trenger det mest! Vi har tidligere i år foretatt valg både på kommunestyrer og fylkesting. I mange kommuner fikk vi nytt politisk lederskap, og jeg mener dette styrker demokratiet. Selv i min tradisjonelle røde kommune var valget denne gangen ikke avgjort på forhånd. Som vi alle vet, ble det en spesiell valgkamp på grunn av de forferdelige hendelsene i Oslo og på Utøya. LO var ivrig for å komme i gang, og var nesten før Arbeiderpartiet med å erklære valgkampen for åpnet. Her ser vi et spleiselag som er helt spesielt. En stor arbeidstakerorganisasjon opptrer som støttespiller og bidragsyter til makthaverne. Vi LO-medlemmer er rause og stiller gjerne opp i spleiselag, men dette minner mer om andre land til andre tider – langt mot øst. Oddny Gilberg, LO-medlem

TURNUS

Urettferdig og ikke mye likestilling Etter mange år som turnusarbeider, har jeg mange ganger stilt meg følgende spørsmål: Hvorfor har jeg et dårligere lov- og avtaleverk som turnusarbeider kontra dagarbeidere? Fordi helg skal jobbes. Om jeg får innkalling til møte på min F1-dag (fridag fordi jeg skal jobbe søndag) og den ukentlige fritida brytes og ikke kan gis den uken – hvorfor kan jeg ikke da få fri søndagen som er min jobbedag? For dyrt? Hvorfor kan ikke F1-dagen

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Debatt

LITE FAMILIEVENNLIG: Turnusarbeid er både urettferdig og diskriminerende, mener innsenderen.

styrkes og si det er turnusarbeiderens «søndag»? For dyrt? Hvorfor må turnusarbeidere jobbe på søndag i tilknytning til ferier? Du kan ha rett på fri, men ikke sikkert du får betalt. Hvorfor kan ikke turnusarbeidere få mer fri med daglønn som dagarbeidere, på røde dager om faglig forsvarlighet og vikarer er til stede? For dyrt? Arbeidsmiljøloven sier noe om søndagsarbeid, og som et av hovedpunktene skal den ikke jobbes. Da er det vel best mulig å jobbe disse minst mulig? Arbeidsgiver sier nei. Altfor dyrt! Det er vel og bra med både ferielov og arbeidsmiljølov. Hvorfor kan de ikke tilpasses turnusarbeidere bedre? Arbeidsgivere er lite villig til forhandlinger, så hvem tar utfordringen?

Om ikke noe gjøres, mister vi mange varme hender til turnusyrker. Stadig flere ser sine rettigheter og syns ikke dette er greit lenger. Skal man sette familieliv og fritid til side fordi man velger et yrke som innbefatter turnusjobbing? Nina Fjeld Hansen, hovedtillitsvalgt og ressursperson i turnus, Fagforbundet Halden og Aremark

TURNUS

Omsorg og jobb I debatten om helsearbeidere skal jobbe hver andre, tredje eller fjerde helg må det tas i betraktning at veldig mange har delt omsorg for barn. Å jobbe hver tredje helg er helt håpløst å kombinere med omsorgsoppgavene. Jeg jobber selv hver fjerde helg, og det er mer en nok. Porsgrunn

< Fagbladet 1/2012 < 49

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Debatt MIDTØSTEN

Rapport fra Betlehem Det blir stadig færre kristne palestinere i den byen som ga oss juleevangeliet; Betlehem. De politisk moderate og velutdannede er de som forlater byen som har hatt kristne innbyggere helt siden Jesu tid. Elendig økonomi er bare en av årsakene til at kristne palestinere forlater byen. Strukturelle problemer har rammet byen på Vestbredden hardt, ikke minst muren som Israel bygde i området og jødiske bosetninger på palestinsk grunn. Stadig flere palestinere mister arbeidstillatelsen i Israel, og de som ennå har arbeid, må stå timevis i kø om natta for å kunne komme tidsnok på arbeid før de slipper gjennom kontrollpunktene som Israel styrer. Arbeidsløsheten er rekordhøy. Dette rammer spesielt en næring som har vært hovednæringen i Betlehem: turismen til Fødselskirken og Jesu grav. I dag kontrolleres turismen av israelske profitører. Selve muren gjennom området består av flere murer som bukter seg hit og dit etter israelernes forgodtbefinnende, og de krever mye land på okkupert område. Nitti prosent av jorda er konfiskert i området. Det tilhørte kristne palestinere. Situasjonen gir en økonomisk krise som bare blir verre og verre. Mange ser seg tvunget til å ta barna ut av private skoler og ha dem i offentlige skoler selv om det bryter med deres religion. Og når det er stadige lærerstreiker fordi lærere ikke får utbetalt lønn, forstår en at kvaliteten på undervisningen blir elendig. Tilknytningen til land er tradisjonelt sterk i dette området. For litt over 20 år siden ble det 50 < Fagbladet 1/2012

STENGSEL: Israels mur gjennom Betlehem rammer for eksempel Fødselskirken.

ansett som skammelig å selge jord. Nå har dette endret seg, og prisene skyter i været. Kristne selger land som aldri før til velstående muslimske familier på Vestbredden. Mange landsbyer i området har vært kulturelt blandet i flere hundre år, og forholdet mellom kristne palestinere og muslimer har stort sett gått greit. De står som oftest samlet mot det israelske presset i området. Allerede rett etter Oslo-avtalen var det kun et lite antall hjemvendte palestinere som fikk id-kort, i stedet får de visum for kort tid. De fleste slipper ikke inn i området i det hele tatt. Mange familier tvinges til å leve separert, noen på Vestbredden, andre i eksil. Israelske soldater foretar stadig rassiaer i grenseområdene, selv om de også har fjernet de mest utfordrende jødiske bosetningene i området. De kristne er i mindretall i Betlehem for første gang siden Jesu fødsel. De er sårbare og redde for muslimsk overherredømme i området, en frykt som også deles av moderate muslimer som ikke er enige med Hamaz. I 2007 år var det den samme

ruta fra Jerusalem til Betlehem. Nå er muren der. Den første gata en ser når en kommer gjennom muren, er den travleste handlegata i Betlehem. Kun ruiner er igjen av den velrenommerte kafeen «Memory». Turisme i Betlehem handler om mer enn Fødselskirken. Det produseres suvenirer av ymse slag av oliventre og perlemor. Nå stuper salgsratene og produksjonen går stort sett til lagring. Småtyverier og innbrudd øker i området. Rettssystemet fungerer ikke. Solidaritet med Jesu fødeby er viktigere enn noen gang. Israel står for en urettferdig utbyttingspolitikk som truer den politiske stabiliteten i området. Arnstein Vada, Inndyr

MIDTØSTEN

Flere hakk i plata Israellobbyen i Fagbladets lesekrets hviler aldri når det hellige, ukrenkelige Israel, eller «Jødestaten» og «Det eneste demokratiet i Midtøsten», skal forsvares. Siste innspill kommer fra Sigve Djursvoll, (Fagbladet nr. 12/2011) som etter å ha mottatt heftet «Palestinerne: Frihetskampen fortsetter» (et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Folkehjelp og Fagforbundet og med støtte av Norad), mener at dette er et «hakk i plata»-prosjekt, og at han skammer seg over å «være medlem og tillitsvalgt i mer enn 30 år». I likhet med Jorun Paulsen (i Fagbladet nr. 3/2011) har han lest en bok som han mener er fasit og øyeåpner. Paulsen viste til «Fra uminnelige tider», ei bok som av anerkjente historikere blir karakterisert som en monumental forfalskning. Djursvolls åpenbaring heter «Filisterne». Han skriver om boka at: «Det er sannelig ikke

lesning for ubefestede sjeler.» Mulig det. Det er kanskje derfor vi kan finne boka og forfatteren (Ramon Bennet) omtalt på «Folkeaksjonen mot Innvandring» sin nettavis. Djursvoll har vært i Jerusalem der han marsjerte sammen med 6000 mennesker til støtte for verdens fjerde største militærmakt, en av verdens største våpendistributører, atommakten uten egne definerte grenser og bestyrer av det mange mener er verdens største fengsel (Gaza). Jeg har også vært i Jerusalem. Nærmere bestemt i Øst-Jerusalem, november 2011. Det jeg husker best derfra, er flyktningleiren Shu fat, som rommet 17.000 mennesker på en kvadratkilometer og muren rundt den. Muren hadde én inngang. Jeg tok noen bilder, og hvis Djursvoll er interessert, kan jeg sende ham noen. Jeg var også i den palestinske byen Betlehem. Der hadde herrefolket satt opp en mur som gikk midt i byens en gang så travle handlegate. Berlinmuren var ingenting sammenliknet med denne. Seinere reiste jeg til Hebron der jødiske bosettere, under beskyttelse av israelske soldater, hadde bygd sine leiligheter på taket til palestinernes, og derfra kastet de ut diverse søppel (bleier, malingsspann og store steiner) på palestinerne i gata, noe som førte til at det ble montert et kraftig ståltrådtak tre–fire meter over gateplan. Jeg hadde også den tvilsomme fornøyelsen av å passere sjekkpunktene som palestinerne er tvunget til å gå gjennom når de skal til og fra arbeid. Her var det overvåkningskameraer over alt, væpnet militært personell, svingdører med ståltenner som åpnet og lukket seg tilsynelatende helt tilfeldig og full sjekk og scan-

ning som på en flyplass. Da en i reisefølget ville fotografere passering gjennom siste svingdør, spratt det fram en bevæpnet representant fra «Midtøstens eneste demokrati» og la en tung arm på hennes skulder: «No picture!» Jeg så på klokka. Oppholdet på sjekkpunktet gjorde at reisetida måtte ganges med seks. Vi var turister. Palestinerne må gjennom slike ydmykelser hver dag. Besøket i flyktningleiren Balata, den tettest befolkede flyktningleiren på Vestbredden, er også noe jeg kommer til å huske resten av livet. Den har eksistert siden 1950 og er så tett befolket at alle kan snakke med naboen fra sin egen stue. Som en av beboerne fortalte meg: «Dette er ikke et liv. Min mor ble født i en flyktningleir i 1948. Hun bor fremdeles i en. Ingen avtaler palestinerne har undertegnet har ført til noe. Antall bosettere har mangedoblet seg siden Oslo-avtalen. Obama lovte oss en stat i 2011. Vi har forsøkt alt – krig, fred, avtaler.» Både Djursvoll – selv om han ikke vil innrømme det – og jeg vet at det er okkupasjonsmakten Israel som er ansvarlig for denne situasjonen. Jeg vil anbefale Djursvoll når han neste gang reiser til Jerusalem, om også å ta seg en tur til de palestinske områdene som er okkupert av Israel. Hvis han blir usikker på om det er en palestinsk eller jødisk bygning han ser på, kan han bare kikke på taket. Palestinerne har vanntanker på sine. Herrefolket har kontrollen på omtrent 80 prosent av vannet og trenger ikke den slags. Derfor morer de seg med å skyte hull på palestinernes. Jeg er i likhet med Djursvoll også pensjonisttillitsvalgt (FTTF), og jeg finner heftet «Palestinerne: Frihetskampen fortsetter» meget etterrettelig,

POLITIKK

Viktig å løfte blikket I et innlegg i Fagbladet nr. 12/2011 spør Sindre Nørgaard om undertegnede og han befinner oss på samme klode. Bakgrunnen er min beskrivelse av situasjonen i Norge sammenliknet med krisen i andre land. Nørgaard peker på at vi på mange områder – han trekker fram situasjonen i sykehusene – fortsatt har store utfordringer. Der er vi helt enige. Det er mye å gripe fatt i – de store

særlig etter å ha vært der selv. Djursvoll mener at det kommer «inn under karakteristikken desinformasjon». Han skriver dette uten å kunne imøtegå et eneste komma. Det syns jeg er beklagelig av en tillitsvalgt. Øivind Svarstad

UTTALELSE

Heltidsdebatten Fagforbundet sentralt har satt i gang debatt rundt utfordringen med alt for få hele stillinger i kvinnedominerte yrker/helsesektoren. Dette har satt lokalforeningene i kok, og sykepleierforbundet beskylder vår øverste ledelse i å leke arbeidsgiver. Dette er ikke riktig. Fagforbundet ønsker ikke at våre medlemmer skal jobbe annen hver helg. Fagforbundet Telemark ønsker økt fokus på denne problematikken og vil være med på å løse den, ikke bare prate om den. Det er mange grunner til hvorfor vi fortsatt ikke har klart å løse dette fenomenet. Det handler om at kvinner i mange tilfeller har ønsket å jobbe

forskjellene mellom fattig og rik, barnefattigdom, økende sosial dumping, klimaendringer og manglene ved sykehusene. Fagforbundet jobber med både disse og andre viktige spørsmål hver dag. Samtidig må vi også kunne se våre utfordringer sammenliknet med det som skjer i våre naboland, med massive kutt i velferd, massearbeidsløshet blant ungdom og nyfascismen som reiser sitt stygge hode. Nylig hadde NHO sin årskonferanse, der de på ny trakk fram høyresidens

deltid, og stillingene har blitt gjort om i mange prosentdeler. Kravet om å skulle jobbe tredje hver helg, har også gjort det slik at det blir mange flere ledige helgestillinger. Det å skulle løse en heldøgnsbemanning, og ikke ha like mange hoder på alle skift, gjør også at det blir mange forskjellige prosentstillinger. Det som er problemet er at våre unge helsefagarbeidere ønsker ikke tilbud om en 17,9 prosents stilling. Kjønnsrollemønsteret er ikke slik det var, og kvinner ønsker å jobbe full stilling og ha en lønn å kunne leve av. Det er ikke mulig å få lån i banken med en slik prosentstilling å vise til. For å kunne nå målet med 30.000 nye helsefagarbeidere, må vi nå målet om at alle som ønsker full stilling, får det. Slik det er nå, ønsker ikke de unge å søke seg til dette yrket. Vi må heve statusen på yrket, og gjøre det attraktivt slik at de unge vil søke denne utdanningen. Vi må heve lønnen og heve ubekvemstilleggene, dette vil gjøre at ansatte ser at en får noe igjen ved å jobbe når de fleste har fri.

løsninger om mer sentralisering, privatisering og konkurranseutsetting. Det vil drive vårt samfunn i gal retning, og minner oss om at det faktisk betyr noe hvem som styrer. Både Nørgaard og jeg mener at blant annet helsepolitikken kan bli bedre, og at sykehusene bør få mer ressurser og organiseres på en annen må. Likevel kan man noen ganger tillate seg å løfte blikket og konstatere at det tross alt går ganske bra her i landet. Jan Davidsen, forbundsleder

Vi må heve grunnbemanningen, slik det er nå, er det marginalt med varme hender på jobb i alle kommuner, til alle tider på døgnet. Dette ville ha vært positivt for sykefraværet, og ville vært med på å løse deltidsproblematikken. Resultatet hadde vært at vi kunne tilbudt alle som ønsker seg det, den stillingen de trenger. De ansatte ville hatt en hverdag på jobb hvor en hadde tid til mer enn akkurat det elementære stellet. Pasientene hadde fått en større livskvalitet og trygghet rundt egen helse. Arbeidsgiver hadde løst deltidsproblematikken, og fått en større kontinuitet ved at ansatte får et forpliktende arbeidsforhold. For å få til dette, må Stortinget sette dette på dagsorden, og sette av penger til flere stillinger for å heve grunnbemanningen. Dette må bli et krav til det sentrale hovedtariffoppgjøret, og det må løses nå. Vi har snakket om dette i over 20 år, vi har vært tålmodige nok! Vedtatt av representantskapet i Fagforbundet Telemark

Fagbladet 1/2012 < 51

Gjesteskribent

22. januar 2012 er det seks måneder siden vårt lille land opplevde den største tragedien og det mest voldelige angrepet på vårt demokrati.

Hva nå, lille land? Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant. < Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

52 < Fagbladet 1/2012

Det er nærmest uunngåelig at min første spalte for det nye året må brukes på noen refleksjoner om utviklingen i månedene etter terrorangrepet 22. juli – og om veien videre de kommende årene. 22. juli 2011 er en dato som for all framtid vil stå skrevet med svart skrift i norgeshistorien. Terroraksjonen som rammet oss var den alvorligste i norgeshistorien – med eller uten 2. verdenskrig. Massakren 22. juli, rettet mot en nasjonal ungdomsleir i en moderne medietid, ble en ny type nasjonal tragedie som rammet og engasjerte mennesker i alle landsdeler. 77 drepte og et rasert Oslo sentrum illustrerer hvilken kapasitet til ødeleggelse dagens teknologi gir en vel forberedt person med et hat til samfunnet. Den formidable internasjonale medieoppmerksomheten avspeiler en terroraksjon nærmest uten paralleller også i vår samtids vestlige verden. Selv terrorangrepene i London 2005 hadde langt færre drepte. Aksjonen i Spania 2004 hadde mer enn dobbelt så mange drepte, og det samme hadde Timothy McVeighs i USA i 1995. Men da var det snakk om en bombeterror som rammet ganske blindt og tilfeldig. 22. juli gjorde enda sterkere inntrykk fordi det var et målrettet angrep på det norske demokratiet – utført av en godt forberedt ekstremist som først bombet regjeringskvartalet, og så med kaldt blod

skjøt så mange barn og unge han kunne i en politisk ungdomsorganisasjon. Sjokket ble enda større fordi det rammet et av VestEuropas fredeligste land. Terrorangrepet 22. juli ble en tragisk slutt på livet til 77 mennesker, og vil bli et stort og vondt skille i livet for mange av dem som overlevde. For Norge som nasjon ble det en mer blandet erfaring, fordi katastrofen brakte fram et indre samhold og et fellesskap vi ikke ser til daglig. Norges statsminister Jens Stoltenberg var den kandidaten som andre halvår 2011 fikk flest nominasjoner til Nobels fredspris for 2012. Det avspeiler selvsagt en anerkjennelse av hans personlige innsats, men framfor alt en anerkjennelse av måten det norske samfunnet håndterte krisen på.

sjonene. Arbeiderpartiet, som gjerningsmannen mest ville ramme, fikk et kraftig oppsving og et svært godt valgresultat. Mindre oppløftende reaksjoner forekom også. De mest skremmende kom da mange mennesker med minoritetsbakgrunn de første forvirrede timene ble trakassert fordi det ble antatt at gjerningsmannen var muslim og innvandrer – lenge før noen ante om han var noen av delene. Den ansvarlige for norgeshistoriens verste terroraksjon var altså en kristen hvit mann fra Oslo. Ingen vil bruke det mot andre kristne, hvite, menn eller Oslo-folk. Historien om 22. juli bør bli Norges endelige oppgjør med den kollektive fordømmelsen av mennesker som har felles religion eller etnisk tilhørighet med kriminelle.

«En svært viktig melding til tilhengere av ulike ekstreme og voldelige ideologier er at all bruk av terror her i vårt lille land vil virke mot sin hensikt.» I ukene etter tragedien fikk gjerningsmannens angrep på det flerkulturelle Norge hundretusener til å rykke ut i gatene til forsvar for det. Og stikk mot hans intensjon om å skremme folk vekk fra politisk aktivitet, strømmet det inn tusenvis av nye innmeldinger til de politiske partiene og ungdomsorganisa-

En annen viktig erkjennelse må bli at trusselbildet ikke lenger kan ses gjennom tunnelsynet fra kikkertene som ble brukt under Den kalde krigen. Utover 1990tallet så vi en tendens til at militant islam overtok moskvakommunismens plass i det endimensjonale kikkertbildet. Den utviklingen

Illustrasjonsfoto: Scanpix

kulminerte etter 11. september 2001. Et bredere trusselbilde som også fanger inn høyreekstreme og andre voldelige grupperinger med bakgrunn i vår egen kultur, må bli en selvfølge etter 22. juli 2011. Det gjenstår å se om effektene av 22. juli i Norge nå blir mer varige enn effektene av Benjamin-drapet for ti år siden ble. De langsiktige konsekvensene overvurderes ofte midt i en nasjonal sorg- og krisesituasjon. Alexander Kielland-ulykken 27. mars 1980, da en oljeplattform kantret i Nordsjøen, var en slik situasjon. Det omkom langt flere da enn på 22. juli 2011. Den våren kom det mange spådommer om at Norge aldri ville bli det samme, og at oljeeventyret nå var over. De slo slett ikke til. 22. juli var et terrorangrep med

større sprengkraft enn noen ulykke. At de langsiktige konsekvensene likevel ikke bør overvurderes i denne omskiftelige tid, fikk vi en påminnelse om noen uker etter da valgdeltakelsen bare så vidt steg. Som ventet fikk Ap klar fremgang og Frp klar tilbakegang. Men meningsmålingene tyder alt på en viss normalisering. Det kan forstås som en illustrasjon av hvor rotfestet vårt demokrati er, at det ikke i større grad lar seg rokke selv av en så stor nasjonal tragedie. Men tankekorset blir hva som skal til for å øke befolkningens interesse for å delta i demokratiet, når selv ikke en så ekstrem hendelse virket mer mobiliserende. 22. juli har imidlertid hatt en mobiliseringseffekt i den forstand at mange flere av dem som fra før var politisk interesserte, nå har blitt

politisk aktive. Det gjelder gledelig nok særlig for den nye ungdomsgenerasjonen. Det blir en viktig oppgave for oss som er aktive i et politisk parti og/eller innenfor fagbevegelsen å bidra til at veksten i dette politiske engasjementet fram mot 2013 og 2015 styrkes, og forplanter seg videre ned på grasrotnivå. Det vil styrke demokratiet og folkestyret i Norge, og samtidig sende en svært viktig melding til tilhengere av ulike ekstreme og voldelige ideologier: All bruk av terror her i vårt lille land bare vil virke mot sin hensikt. Økt satsing på eget ungdomsarbeid og økt støtte til de rødgrønne ungdomsorganisasjonenes arbeid, vil være det viktigste bidraget Fagforbundet og dets medlemmer nå kan gi for å fremme en slik utvikling i Norge.

ENGASJEMENT: Valgdeltakelsen var bare litt høyere ved høstens kommunevalg. Men mange av dem som før var politisk interesserte, er blitt politisk aktive etter 22. juli.

Fagbladet 1/2012 < 53

Oss

Trafikksikkerhet

Gaver til hjemmehjelperne Fagforbundet Åsane avd.665 besøkte de glade hjemmehjelperne i lunsjen på Hjemmehjelpernes dag den 4. november. Vi delte ut medlemsgaver og håndbok

til en ordentlig glad gjeng med godt humør og glimt i øyet. Gratulerer med dagen! Tekst og foto: Kate Reksten

Pensjonistutvalget i Fagforbundet Lillehammer arrangerte kurs i trafikkopplæring, 65+. Totalt 25 pensjonister deltok på ti timer med teoretisk gjennomgang av alt som omhandler dagens trafikk. Deltakerne var aktive med spørsmål. Tekst og foto: Bjarne Kråbøl

25-årsjubilanter i Fagforbundet.

Juleavslutning i Lindås Fagforbundets uføre- og pensjonistavdeling i Lindås holdt sin tradisjonelle juleavslutning på Seniorsenteret ved Knarvik Sjukeheim. Tekst og foto: Tor K. Nilsen

30-årsjubileum i Vardø

40-årsjubilanter i LO.

Merkeutdeling i vest Avd. 019 Fagforbundet Stavanger har hedret sine medlemmer som har vært 25 år i forbundet og 40 år i LO. Mange hadde møtt fram på den tradisjonelle merkefesten på Folkets Hus i Stavanger i begynnelsen av november. Tekst: Per Flakstad

54 < Fagbladet 1/2012

Fagforbundet Vardø Pensjonistlag feiret 30-årsjubileum på Vardø hotell med 32 gjester. Laget ble stiftet 4. november 1981 under navnet Vardø Kommunale Pensjonist- og Trygdelag. De frammøtte fikk treretters middag, kaffe og kaker med levende musikk til. Styret i jubileumsåret er f.v. Fred Fredriksen, Else Ananiassen, Bjørg Torbjørnsen, Bjørg Jakobsen,

Sissel Sundkvist, Kari Berg, Lillian Frantzen og Agnes Martinussen. Tekst: Fred Fredriksen

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Sarpsborg er ikke så opptatt av hvem som kom først, så lenge det ikke var Fredrikstad. Fredag 11. november kunne Fagforbundet Sarpsborg feire hundre år med et storslagent selskap på Grålum. Før dem er det bare tre andre avdelinger som har bikket et helt århundre. Knuffingen med nabokommunen er for ordens skyld helt harmløs, og for sarpingene er det hundreårsjubileet som er viktigst. Jubileumsfesten samlet 200 medlemmer, og blant gjestene var forbundsleder Jan Davidsen og tidligere

LO-leder og nåværende styreleder i AOF Sarpsborg-Halden og indre Østfold, Yngve Hågensen. Totalt har foreningen 3570 medlemmer, i både kommune og privat. Og de blir stadig flere. Og på spørsmål om de har tro på et framtidig 200-årsjubileum, er ikke sarpingene i tvil. – Vi regner med å være med der også. Vi har jo allerede laget menyen! For øvrig er Fredrikstad avdeling nummer 13, og levner med det liten tvil om hvem som kom først.

Foto: Jon Dahl Syversen

Sarpsborg feiret 100 år

DANSEGLEDE: Stor overvekt av kvinner la ingen demper på dansegleden under hundreårsfesten. Her er Reidun Elverum og Eva Derbakk i full sving.

Tekst: Martine Grymyr

Jubileumsfest på Losby gods

40-ÅRSJUBILANTER: Foran f.v.: Harald Carlsson, Terje Larsen, Inga-Lill Karlsen, Berit Wandaug Iversen. Bak f.v.: Thor Rune Olsen, Jan Ingebretsen, Mimmi Madsen, Aud Greaker, Lisbeth Ørebæk.

Fagforbundet Ahus hedret sine jubilanter med 40 års medlemskap i LO, 25 års medlemskap i Fagforbundet og 25 år som tillitsvalgt i Fagforbundet for sjuende året på rad på Losby gods i slutten av november. Det var totalt sju medlemmer som var 40-årsjubilanter og 26 medlemmer med 25-årsjubileum i Fagforbundet 369 på Ahus i år. De som ikke var til stede, får tilsendt diplom og merke i posten. Tekst: Elna Knutsen

Gudrun Ols en medlemskap har 40 års i LO.

har vært Kristine Gjengedal tillitsvalgt i 25 år.

25-ÅRSJUBILANTER: Foran f.v.: Anne-Lise Hansen, Hilde Strand Carlsson, Lisbeth Johansen, Edel Feldt, Marit Karlsen. Bak f.v.: Helge Antonsen, Thorleif J. Brønn, Lillian Gillingsrud, Hans Petter Snellingen, Rune Jakobsen, Hanne Irene Johansen, Rolf Pettersen, Laila Holm, Torill Kvame, Arnhild Andresen, Oddvar Ek.

Jubilanter i Østfold Ved Sykehuset Østfold har Fagforbundet feiret sine medlemmer med 40 års medlemskap i LO og 25 år i FagforTekst: Christin A. Löfman bundet.

25-årsjubilantene ved Ahus.

Fagbladet 1/2012 < 55

Kryssord Hermod

Lege Bedrift

Tekke

Styre

Brensel

Kongelig

Anfall

Husdyr

Grinda

Grine

Arbeid

Bure Gråte Utsøkt

Mynt fork. Skift

Utvelge

Tull

Pålegg

Nedbør Entusi-

Avstå

astisk Landevei

Myldre

Sjenerøs

Mot

Enslig Laste

Fjær

Nyte

Pålegg

Forsik-

Overlegen

ring

Husgeråd

Instru-

Rett

ment Tone

Hekke Fred

Dyrelyd

Hovmodig

Konkur-

ranse Dum

Dessert Nydelig

Best

Sykdom Organisasjon

Binde

Fiske utstyr

Underrette

Pike navn Dans Massak-

Byge Skur

Skikk Utydelig Tall fork.

Vindu Skrekk

Lavine

Fundere

Korn

Tall Insekt

Kveld Utyske

Retning

Jod

Vanadium Vasse

Viser

Løsningen på kryssord nr. 1 må være hos oss innen 15. feb! Merk konvolutten med «kryssord nr. 1» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE av kryssord nr. 10

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 56 < Fagbladet 1/2012

Derhen

K O S T E H K Ø V H E L

S T S E I E I L D G E R L N I S R O I E M

B R D A N N B B I K O L R E K K N I G N E N N I N T G E A

P O S E G E N S M J A R O V Å N E A T E L Y S L E I L T N T O N E R R

A M A L E B N U E R M E T E I L E N O R E N T N E T E R E R O Ø R

E L I L V E R D I S T H E I T E O M V I E L R

K N S R I A K S M O T R E O T L E M A R M V E , E N R E G N S Æ T R E S E

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Siri Beate Ødegård 1711 Sarpsborg Reidun Marie Gustafsen 1476 Rasta Liv Skaare 6100 Volda

Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

«Spøkelsesårene» Det største skismaet i de organiserte hjelpepleiernes saga fant sted under Willoch-regjeringens regime. Men det var indre motsetninger mer enn ytre trykk som holdt på å sprenge forbundet.

rådighet for å fronte forbundet utad, sier udith Selnes var den siste lederen av han til Fagbladet i dag. den gamle skolen, i hjelpepleierforUrettferdighet eller indre splid til tross, bundets ungdoms- og oppvekstår. Hun den tidligere Hjelpepleiernes Landsforkunne knapt kalles noen stridskvinne, ening som nå hadde skiftet navn til Norsk men da hun ved 20-årsjubileet gikk fra Hjelpepleierforbund, vokste borde etter åtte år som leder, kraftig også i Judith Selnes’ var forbundet i sterk strid ledertid. Medlemsstokken var med seg selv. mer enn fordoblet da hun I 1977 ble Selnes valgt gikk av i 1985, mens orsom formann – etter den ganisasjonen mer og mer tok legendariske Elsa Brattli – form av et vanlig fagforbund en tittel som på landsmøtet med egne fylkeskretser. fire år seinere ble forandret Judith Selnes og hennes til det kjønnsnøytrale forgjengere var alle kvinner «leder». Symbolsk eller som hadde utdannet seg som ikke, selve lederrollens innhjelpepleier i voksen alder, og hold var et kjernepunkt i de brukte mye tid på å skape den bitre maktkampen som en ny yrkesidentitet og utbre pågikk utover 1980-årene. DEN SISTE FORMANN: Judith kjennskapen til hvem hjelpe«Spøkelsesårene» ble de Selnes fra Bodø var hjelpepleiernes siste forbundsleder pleierne var. De nye hjelpekalt, og denne tittelen er av den gamle skolen. pleierne var unge og selvrammen om nær halvdelen bevisste, og like opptatt av av Fartein Horgars bok En faglig interessekamp som det faglige ved midlertidig løsning, om hjelpepleiernes selve sykepleien. historie. For spørsmålet stadig flere av Også under ledelsen til denne sykepleimedlemmene stilte seg under Selnes’ siste ersken fra Bodø, ble det oppnådd en rekke lederår, var om det var hun som satt ved faglige rettigheter og forbedringer. I 1978 roret i forbundsskuta? Eller om det var vedtok regjeringen forskrifter som ga generalsekretær Odd Tore Svensen som hjelpepleiertittelen rettslig beskyttelse, og styrte det hele? samme år fikk forbundet sin første tariffSelv mener Svensen at det både er foravtale i eget navn. I 1982 ble kampviljen kjært og urettferdig mot Selnes å påstå at demonstrert ved at hjelpepleierne i staten hun var styrt av annet enn beslutninger i gikk til streik. valgte organer. Judith Selnes sto last og brast med sin – Min rolle som generalsekretær varierte generalsekretær, og da hun gikk av, var det med den valgte formannens rolle. Det ville også begynnelsen til Svensens fall. De jo være absurd å hevde at noen kunne styre hadde vært med på det meste, og nå oppfor eksempel den særdeles utadvendte og levde de – ikke uten skuffelse og bitterhet – selvstendige Elsa Brattli. Judith Selnes var at forbundet hadde passert tenårene og en langt mer beskjeden og tilbaketrukket vokst fra dem. ledertype, og da falt det mer på meg å stå til

Fortsatt forsetter? Det var mange av oss da vi kom tilbake på jobben andre januar. I trappene til kantina i niende etasje gikk vi i en jevn strøm. Noen på vei opp, andre ned. Noen var tungpustet og pesende, andre bykset lettbent over to og to trinn om gangen. Ulikhetene til tross, det ble et fellesskap i de bratte trappene. For vi delte et nyttårsforsett – noen vil kalle det en drøm. Drømmen om å bevege oss mer enn i fjor. De fleste av oss drømte også om at dette skulle medføre at noen kilo alderstillegg skulle fordufte og bli til ingenting i trappene. Nyttårsforsettene er like forutsigbare som kalenderen selv. Ikke bare skal vi trene mer, vi skal spise sunnere, sløse mindre, studere hardere, kutte ut godterier, se mindre på tv, være gode mødre, døtre, svigerdøtre og bestemødre – og selvsagt slutte å røyke! Allerede i slutten av første arbeidsuke merket jeg meg at det ikke var fullt så mange i trappene rundt lunsjtider. Folk avspaserer vel, eller tar en tidlig lunsj, tenkte jeg, og peste meg videre mot niende. Påfølgende mandag var det enda færre i trappa, tirsdag vet jeg ikke, for da hadde jeg selv så innmari dårlig tid at jeg måtte ta heisen. Psykolog Richard Wiseman undersøkte nyttårsforsettene til 700 briter, og fant at bare én av ti klarte å gjennomføre forsettene sine. Skulle nesten tro han hadde vært i trappa vår og talt opp. Da jeg i går stakk hodet inn i trappeoppgangen, var det gått en uke siden jeg var der sist. Hvor mange som etter tre uker fortsatt holdt fast på drømmen om å realisere nyttårsforsettet, rakk jeg dessverre ikke å registrere, for akkurat da hørte jeg det plinget i heisen. Neste år skal jeg huske at nyttårsforsetter mest av alt er kjent for å ikke virke. SIDSEL HJELME

Fagbladet 1/2012 < 57

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

58 < Fagbladet 1/2012

SAMARBEID: Fagforbundet støtter et prosjekt der Norsk Luftambulanse gir brannpersonell utdanning i livreddende førstehjelp. Fra venstre: stasjonsleder Bjørn Lind ved hovedbrannstasjonen i Oslo, kommunalminister Liv Signe Navarsete, generalsekretær Åslaug Haga i Norsk Luftambulanse og forbundsleder Jan Davidsen.

Styrker akuttberedskapen Fagforbundet og Stiftelsen Norsk Luftambulanse går sammen om å styrke akuttberedskapen i distriktene. Kommunalminister Liv Signe Navarsete applauderer samarbeidet. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

rosjektet «Mens vi venter på ambulansen» har fått svært gode tilbakemeldinger fra både pasienter og pårørende i seks kommuner i Troms. Nå får kommuner i Midt-Norge og Sogn og Fjordane tilbud om å være med. Fagforbundet går inn med økonomisk støtte på seks millioner kroner.

– Vi er svært takknemlig for støtten fra Fagforbundet. Uten disse pengene ville vi ikke hatt råd til å utvide prosjektet, sier generalsekretær Åslaug Haga i Stiftelsen Norsk Luftambulanse som står bak prosjektet. Yrkesfaglig tilbud – Dette handler både om å styrke kvaliteten på akuttjenestene i distriktene og om å gi våre medlemmer, spesielt blant deltidsbrannkorpsene, et bedre yrkesfaglig tilbud, sier leder i Fagforbundet, Jan Davidsen. – Når vi ser hvordan kommersielle selskaper spiser seg inn i offentlig sektor, er det viktig å videreutvikle kvaliteten på alle offentlige tjenester – ikke minst akuttberedskapen som betyr mye for innbyggernes trygghetsfølelse, fortsetter forbundslederen. – Derfor mener vi det er riktig å samarbeide med frivillige organisasjoner som blant andre Norsk Luftambulanse når det både styrker det offentlige tilbudet og gir våre

medlemmer et bedre yrkesfaglig tilbud, sier han. Hovedbrannstasjonen i Oslo har hatt hjertestartere i ti år, og stasjonsleder Bjørn Lind mener det er viktig at brannpersonell får best mulig skolering i førsteinnsats. – Nå er det også blitt lovpålagt at brannpersonell har ansvar for skadestedsledelse inntil første politipatrulje kommer, og da er det viktig at kunnskapen er i orden, sier han. Førstehjelpere I de seks kommunene i Troms er det utdannet 140 førstehjelpere ved 13 brannkorps. De disponeres av medisinsk nødtelefon, og blir sendt ut for å gi livreddende førstehjelp ved ulykker eller sykdom. – Vi har fått tilbakemeldinger om at lokale livreddere som vi har utdannet har bidratt til å redde liv, sier Åslaug Haga. Åtte kommuner i Midt-Norge og fire kommuner i Sogn og Fjordane får tilbud om å være med i prosjektet i 2012. Fagbladet 1/2012 < 59

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Odd Haldgeir Larsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21 Servicetorget Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et. Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Postboks 612, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

60 < Fagbladet 1/2012

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR.

31. JAN

17. FEB

NR.

28. FEB

16. MARS

NR.

27. MARS

20. APRIL

NR.

30. APRIL

18. MAI

FYLLES UT AV NYE MEDLEMMER

Tlf. mobil eller privat

Tlf.nr. Prosent

Tlf. pr.

Merk at du ikke får vervepremie for å verve elever.

Fagforening

Sted

Tlf. arb.

Postnr.

Adresse

Fornavn

Etternavn

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

Fag/linje

Studiested/lærlingplass

Fagforen.nr.

E-post

Fødsels- og personnr.

Planlagt eksamen/fagprøve (mnd/år)

Student, kr 250 per halvår, inkludert LOfavør forsikringer Høgskole Universitet Lærling, gratis Lærling inkludert LOfavør forsikringer, 250 per halvår Elever under 20 år (gratis) 1 VG1 VG2 VG3 Elever under 20 år, kr 250,- per halvår, inkludert LOfavør forsikringer 1 VG1 VG2 VG3

Stilling

01/11 02/11 03/11 04/11 05/11 06/11

FYLLES UT AV STUDENTER OG LÆRLINGER

Fylke

Yrke

Arbeidssted

Arbeidsgiver

05/11

FYLLES UT AV ALLE YRKESAKTIVE

02/11

Underskrift

04/11

Dato

01/11

Jeg er innforstått med og gir samtykke til at Fagforbundet unntaksvis kan utlevere mine personopplysninger.

Personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt og i samsvar med Personopplysningsloven. Fagforbundet vil unntaksvis kunne gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelser o.l. der hvor forbundet finner at utleveringen bidrar positivt i arbeidet med å ivareta og styrke medlemmenes interesser. Fagforbundet vil alltid forsikre seg om at personopplysningene kun benyttes til det avtalte formål, og at mottakeren behandler opplysningene i samsvar med bestemmelsene i loven.

Poststed

03/11

E-post

Postnr.

Adresse

Stift her

Medl.nr. F Y L L E S U T A V F A G F O R B U N D E T

INNMELDINGS- OG VERVEKUPONG

Fødsels- og personnummer (11 siffer)

Fornavn

Etternavn

Stift her

VERVEKAMPANJE2012

ved verving av 1 medlem kan du velge mellom disse flotte premiene: Koss øretelefoner Stelton Brødpose, farger: Sort, natur, rød Fiskars Tur-/fritidssag m/belteklips Rosendahl Grand Cru vannglass, sett 6 stk, 22 cl Rosendahl Grand Cru vannkaraffel Snøgg førstehjelpsutstyr til bil og båt

Fotos: Kjell Olufsen

Verv en kollega

Det er lett å verve og flotte vervepremier

Verver du flere medlemmer, kan du velge mellom mange andre, flotte premier. På våre nettsider finner du fullstendig oversikt over alle premiene:

www.fagforbundet.no/vervepremier

06/11

Har du spørsmål vedrørende verving eller vervepremiene – kontakt Fagforbundets medlemsregister, telefon: 23 06 42 00 eller e-post: verving@fagforbundet.no

Pb 7003 St. Olavs plass • 0130 Oslo • Tlf.: 23 06 40 00

✂

Etter jobb Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: BJARNE RIESTO

Når vinteren har lagt seg over Vadsø og isen er blitt tjukk nok, faller hun til ro. Nå kan hun bytte ut blodtrykksmåleren med fiskeutstyr.

Hvilepuls på isen Ruth Holm Alder: 55 år Jobber: Omsorgsarbeider i Vadsø kommune Hobby: Isfiske

62 < Fagbladet 1/2012

– Ho Ruth, ho sitter på vatnet til ho faller igjennom isen, sier folk om Ruth Holm. – Jeg kan i hvert fall sitte til 17. mai, smiler den sindige isfiskeren. Fra mai til januar gleder hun seg til isen igjen blir så tjukk at hun kan borre sesongens første hull. Ser hun en fisk på fjernsynet, blir hun syk av lengsel etter vinteren på Navarsvannet. Da drømmer hun om is og neste røye som skal bite på kroken og gi henne nye kick. Fra tidlig vinter følger hun med på termometer og værmeldinger. Når hun endelig, en gang seint i januar eller i februar, kan åpne fiskesesongen, sitter hun på vannet så ofte hun kan – og så lenge isen er trygg. Ruth lever sine beste dager ute på isen. Livet og kroppen følger årets rytme. På Navarsvannet finner hun roen. Hvert år. I sesongen går kroppen over i hvilepuls. – Da legger jeg fra meg blodtrykksmåleren, sier hun. Det hadde hun aldri trodd kunne skje, hun som i mange år har vært halvt ufør på grunn av angst og høyt blodtrykk. Det var for 10–12 år siden hun for første gang ble med kjæresten på isfiske. Han Alf Arne hadde fisket i mange år. Kanskje var ikke isfiske det hotteste han kunne friste sin store flamme med. Og kanskje kunne den

nye dama tenkt seg en mer romantisk utflukt. Men hun ble med. Og hun ble tent. Samboeren har fremdeles tatt den største fisken av de to: 2,7 kilo. Men nå er det Ruth som oftest sitter langt utpå vannet. Det er hun som tåler flest av de kalde gradene. – Han tåler lite kulde, så jeg må ofte reise alene, forteller hun. Da har hun med seg radio, termos med kaffe pluss tobakk. – Det er så godt selskap i radioen, mener hun. Og skal hun ha selskap, må hun ha med seg radio. For som regel har hun det store vannet like utenfor Vadsø by for seg selv. – Bortsett fra i påska. Da kan det være hundre mennesker her oppe, forteller hun. Hun tåler kulde. Hun tåler også mer vind enn de fleste. – Men snø er ikke så artig, mener Ruth. – Det skal ikke sterke vinden til før snøen svir i ansiktet. Og så blir det jo vanskelig å rulle seg en røyk. Om hun ser fram til isfiskesesongen hele året, betyr ikke det at hun sitter pal resten av tida. Om sommeren fisker hun i elva, og om høsten plukker hun molter. – Men det beste er isfiske. Da kjenner jeg roen sige innover meg – helt til fisken biter. Da blir jeg litt gira, sier Ruth.

B-Postabonnement

Foto: Ole Morten Melgård

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har 324.265 medlemmer. De representerer over 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

EN MANN MED GODT HUMØR Gabriel Escobar Neira gleder seg til å busse folk rundt i Trondheim hver eneste arbeidsdag. – Det jeg liker aller best, er kontakten med mennesker – og at jeg blir kjent med nye hele tida, sier Gabriel som er en av 1639 sjåfører i Fagforbundet.