Fagbladet 2012 02 - HEL by Fagbladet

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

www.fagbladet.no

Nr. 2 - 2012 < For medlemmer i Fagforbundet

Heltid best for alle

Forsidefoto: Lars Åke Anderson

Side 8

• 300 totninger fikk utvidet stilling SIDE 14 • Spesialturnus på Karmøy SIDE 36

Innhold

Kommunenettverk

8 14 17 20

Kommunene samarbeider i nettverk for å finne nøkkelen til mer heltid, mindre sykefravær og bedre kompetanse og omdømme for å rekruttere nye medarbeidere og yte bedre tjenester.

TEMA: Flere veier til heltid

Jentene på Toten krever sin rett Fikk erstatning for årene i helvete PORTRETTET: Pappaen til Børge

Foto: Werner Juvik

Helse og sosial

27–42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Livet i barnebyen 50 Mange bor fortsatt i telt 62 Asbestskadd nektes erstatning FASTE SPALTER

30 Foto: Per Flakstad

4 4 24 28 40 42 53 55 56 58 60 61 66 68

Siden sist Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Lukket omsorg i fosterhjem Seksjonslederen Debatt Petit Gjesteskribent: Hannah Wozene Kvam Oss Kryssord Tilbakeblikk ETTER JOBB: Lidenskapelig putter EN AV OSS: Luftig hverdag

Kong Dissimilis Da Dissimilis-general Kai Zahl fylte 80 år i januar, ble han behørig feiret og hyllet av familie, venner og en rekke prominente personer. Selv har han aldri klart å tro på at han har gjort store og viktige ting.

Nyttige fagfolk på assistentlønn Ellinor Larsen vil gjerne bli verdsatt med mer enn assistentlønn. Hun utvikler og syr hjelpemidler som Drammen sykehus har både nytte og glede av.

Kreative ledere, tillitsvalgte og ansatte ved Strømsø sykehjem viser at det er mulig å bli kvitt småstillingene. Torunn Larsen er svært fornøyd med turnusen.

Ein brukar trong to miljøarbeidarar rundt seg støtt. Etter nokre år med langturnus hadde han utvikla språket. No har han fått det betre med berre ein miljøarbeidar rundt seg om gongen.

Kontraktene mellom fosterforeldre og kommunalt barnevern er i dag juridisk forankret som privatrettslige avtaler. De hindrer at en overordnet myndighet kan kontrollere hvordan kommunene følger opp fosterbarna.

2 < Fagbladet 2/2012

Foto: Anita Arntzen

40 ISSN 0809-9251

Nye kontrakter for fosterforeldre

Foto: Erik M. Sundt

Betre for brukarar og tilsette

Heltid er mulig

300 totninger fikk bedre vilkår

– Jeg gjør bare jobben min, sier Anita Ødegård som er hovedtillitsvalgt i Østre Toten. Hennes utrettelige innsats har gitt 300 totninger fast jobb og utvidet stillingsbrøk.

«Stemmeberettigede ere de norske Borgere» De samme argumentene brukes mot fagbevegelsen i 2012. Det hevdes at motstanden mot direktivet skyldes manglende kunnskap og ubegrunnet frykt. Med litt

«Det hevdes at motstanden mot direktivet skyldes manglende kunnskap og ubegrunnet frykt.» bedre folkeopplysning vil vi alle hilse vikarbyrådirektivet velkommen. Slik er det heldigvis ikke. Fagbevegelsens holdning til direktivet er godt politisk fundert, og frykten er høyst begrunnet. Det har blitt avdekket mange uverdige arbeidsforhold i vikarbransjen de siste månedene. Samtidig er ufrivillig deltid et av arbeidslivets største problemer. Den som har mindre enn 75 prosents stilling, ender opp som minstepensjonist.

Og uten fast jobb, får du ikke lån, og dermed ingen mulighet til å kjøpe deg egen bolig. Tilhengerne av direktivet snakker ikke om faren for at arbeidstakerne kan få både dårligere arbeidsbetingelser og pensjonisttilværelse dersom arbeidsmiljøloven svekkes for å tilfredsstille næringslivets behov for det de kaller et mer smidig og dynamisk arbeidsmarked. Det kan hende at direktivforkjemperne har forregnet seg når de hevder at motstanden bygger på frykt og uvitenhet. Ovenfra og ned-holdninger slår sjelden godt an, i hvert fall ikke i norsk fagbevegelse. Verken i 2012 eller for drøyt to hundre år siden.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Snart kan vi feire at Grunnloven er 200 år. Da Grunnloven ble skrevet i 1814, fikk embetsmenn, borgerskapet i byene og bøndene stemmerett. Ved det første stortingsvalget i 1815 hadde 65 av 1000 innbyggere stemmerett. De var alle menn. Tanken var nok at for å få lov til å være med og bestemme, måtte du ha inntekt, formue eller forstand av et visst omfang. Det var det mange som ikke var enig i. Den stadig sterkere arbeiderbevegelsen krevde alminnelig stemmerett, i første rekke for menn. Det virker kanskje som om jeg er litt tidlig ute med å henlede oppmerksomheten på det kommende jubileet, men det har en grunn. Reaksjonene fra enkelte stortingsrepresentanter, statsråder og næringslivstopper på at LOs sekretariat sa nei til EUs vikarbyrådirektiv, fikk meg nemlig til å tenke på den tida da det var spesielt utvalgte som skulle bestemme hva som var best for befolkningen. Da allmuen ikke visste sitt eget beste.

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: 324.523

Fagbladet 2/2012 < 3

Siden sist Attraktiv pris Statens pris for attraktivt sted skal deles ut for første gang i 2012. Prisen skal deles ut til en kommune, eller andre som ved å involvere både offentlige, frivillige og private krefter, løfter et sted slik at det framstår som attraktivt, gir innbyggerne tilhørighet PF og gjør dem stolte.

Kvotering på nytt Regjeringen har bedt 13 statlige virksomheter om å sette i gang en ny prøveperiode med moderat kvotering av ikke-vestlige innvandrere. De skal ansette en ikke-vestlig hvis kvalifikasjonene er tilPF nærmet like.

tillitsvalgt, og jeg bruker historien i vervearbeidet, forteller Leistad som selv skal begynne på studiet til høsten. Målgruppa er i første rekke tillitsvalgte over hele landet, og prosjektlederen håper mange unge vil melde seg på. Han opplyser at studiet vil gå over tre semester og gi 30 studiepoeng. Studentene vil samles på HiST i Trondheim to ganger i semesteret. Oppgavelevering, forelesninger og veiledning vil ellers foregå på nett.

Historisk tilbud Fagbevegelsen og Høgskolen i Sør-Trøndelag har utviklet et unikt studietilbud om fagbevegelsens historie. I dag kjemper fagbevegelsen for retten til fast ansettelse og imot EUs vikarbyrådirektiv. For hundre år siden kjempet de for at løsarbeidere skulle få fast ansettelse og mot at uorganiserte arbeidere skulle utkonkurrere organiserte. – Det er samme situasjon i dag, bare med nytt ansikt, mener Tarjei Leistad, organisasjonssekretær i Fagforbundet Sør-Trøndelag og prosjektleder for et nytt studietilbud ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Arbeidsliv,

NYE VERKTØY: Tarjei Leistad anbefaler tillitsvalgte å ta det historiske studiet.

Kultur for samarbeid fagorganisering og demokratisering – Fagbevegelsens historie.

Landsomfattende Som organisasjonssekretær er verving av nye medlemmer en viktig oppgave for Tarjei Leistad. – Jeg har vært interessert i fagbevegelsens historie siden jeg ble

Studiet er et samarbeidsprosjekt mellom Fagforbundet Sør-Trøndelag, Fagforbundet Trondheim, Utdanningsforbundet i Trondheim, LO i Trondheim og HiST. Fagforbundet har bidratt med over en halv million kroner i lån og garantier. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Livslang læring Tusen takk for utdanningsstipendet. Ønsker dere alle en god jul, sto det på et julekort som Fagforbundet fikk for et par måneder siden. Hilsenen kom fra et fornøyd medlem, en aktivitør, som var blitt tildelt 12 000 kroner i stipend for å etterutdanne seg. 23 millioner kroner delte forbundet ut til medlemmer som søkte utdanningsstipend i fjor. Det betyr at flere tusen medlemmer fikk en mulighet som gjorde det enklere å komme i gang med ønsket og nødvendig kompetanseheving. Midler til etterutdanning sitter ikke løst hos arbeidsgiverne, derfor er det gledelig at stadig flere benytter muligheten til å søke økonomisk støtte fra Fagforbundet. Du kan forresten lese mer om utdanningsstipendet på debattsidene lenger bak i bladet.

4 < Fagbladet 2/2012

Fagbevegelsen har alltid vært opptatt av å legge forholdene til rette for at alle skal ha like muligheter i arbeidslivet. Det gjelder også muligheten til å ta etterutdanning. På den måten får arbeidstakere økt lønn og status – i tillegg til at de blir Utdanningsstipendet bidrar til at økonomi ikke blir en hindring for å ta videreutdanning. enda dyktigere i jobben. I forbindelse med etter- og videreutdanningsreformen på 90-tallet ble det enighet om de gode intensjonene mellom partene i arbeidslivet. Finansieringen og den lønnsmessige uttellingen har det vært vanskeligere å bli enige om. Tariffoppgjøret 2008 ble et gjennombrudd med tanke på uttelling

for kompetanse. Vi fikk gjennomslag for tallfestede lønnstillegg etter gjennomført relevant utdanning, men dessverre uten enighet om at det skulle være automatikk i dette. I hovedoppgjøret i 2010 forsøkte vi på nytt å få arbeidsgiverne med på at relevant etterutdanning automatisk skal gi lønnstillegg – uten å lykkes helt. Resultatet er likevel stadig sterkere føringer og formuleringer. Med utsikter til høyere lønn, vil flere bli fristet til å ta etterutdanning. Fagforbundet satser på at vårens oppgjør resulterer i automatisk tariffestet lønnstillegg for relevant etterutdanning.

Foto: Ola Tømmerås

Busser står nedsnødd Fagbladet avslørte i slutten av januar at 30 splitter nye MAN-busser står og snør ned på Lørenskog mens passasjerene slåss om plassen på overbelastede linjer. Bussene ble stående ubrukt og ubetalt i påvente av at Unibuss og Ruter skulle bli enige om kontrakten. − Det viser at det er idiotien som rår i

kollektivtrafikken i Oslo, sier leder av Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk, Stein Guldbrandsen. Han viser til at dette er en stadig påpekt konsekvens av Oslo kommunes oppsplitting av kollektivtrafikken i ulike selskaper. − Hvor mange slike eksempler skal politikerne bli forelagt før de endrer denne politikken? spør Guldbrandsen. OT

Nei til vikarbyrådirektivet

Jakter på gamle arbeiderfilmer Arbeiderbevegelsens arkiv jobber med å samle inn og digitalisere gamle arbeiderfilmer. Har din forening noe av interesse? LO-kongressen vedtok i 2009 at gamle arbeiderfilmer skulle samles inn og digitaliseres for å sikre denne delen av Norges historiske kulturarv for ettertida. Prosjektet blir gjennomført av Arbeiderbevegelsens arkiv i samarbeid med Nasjonalbiblioteket. Hvis din forening har noe dere tror kan være av interesse, kan dere ta kontakt med koordinator Stig-Audun Hansen i ArbeiderbevegPF elsens arkiv. Foto: Arbeiderbevegelsens bibliotek og arkiv

Et enstemmig LO-sekretariatet ber regjeringen om å legge ned veto mot EUs vikarbyrådirektiv. – LO kan ikke anbefale Stortinget å implementere vikarbyrådirektivet, sa LO-leder Roar Flåthen på en pressekonferanse etter sekretariatsmøtet 30. januar.

Flytter makt Over hele landet demonstrerte LO-medlemmer mot vikarbyrådirektivet 18. januar. Samtidig gjennomførte mange foreninger en politisk streik. – Direktivet vil bidra til å rive ned det organiserte arbeidslivet og flytte makt fra et partssamarbeid til arbeidsgivere alene. Hvis vikarbyrådirektivet blir en del av den norske lovgivningen, vil det true arbeidsmiljøloven og tariffbestemmelsene om begrensninger av innleie fra vikarbyråene, sa Stein Guldbrandsen i Fagforbundets politiske ledelse da han demonstrerte i Oslo. – Det hjelper ikke at tilhengerne av direktivet mener det vil gi ryddigere forhold i en bransje som har vært preget av mye uryddig-

DIREKTIVTRUSSEL: – Vi vil at arbeidsbetingelsene skal være styrt av et sentralt avtaleverk, sa Stein Guldbrandsen da han deltok i demonstrasjonen mot EUs vikarbyrådirektiv.

het. Vi kjemper for et arbeidsliv der hele og faste stillinger skal være normen, og der arbeidsbetingelser skal være styrt av et sentralt avtaleverk, påpeker Guldbrandsen.

Pensjon under press – Dersom det blir fritt fram for å leie inn vikarer i offentlig sektor, kan dette blant annet brukes til å undergrave pensjonsordningene, siden vikarer vil få byråenes pensjonsordninger, og ikke

ordningene som er forhandlet fram for fast ansatte, sier Stein Guldbrandsen.

Regjeringen snur neppe Aps stortingsgruppe har allerede vedtatt et ja til vikarbyrådirektivet, mens regjeringspartnerne SV og Sp er imot. Også årsmøtet i Stavanger Ap er blant dem som ber regjeringen om å bruke reservasjonsretten. Tekst og foto: PER FLAKSTAD og FRIFAGBEVEGELSE.NO

FØLG LG TARIFFOPPGJØRET TARIFFOPPGJØRET /tariff/Tariff_2012/ Tariff_2012/ ariff frifagbevegelse.no fri fagbevegelse.no /tariff/T Fagbladet 2/2012 < 5

Siden sist

– Markedet er medisinen som ikke virker – Svenske forskere har gitt oss bevis for at konkurranse på offentlige tjenester ikke var den medisinen politikerne trodde skulle utvikle samfunnet og gjøre det bedre, sier Fagforbundets leder Jan Davidsen. – Dette kunne våre medlemmer og tillitsvalgte fortalt norske politikere – både lokalt og sentralt – for 20 år siden. Men de ble ikke hørt. – Nå har vi fått dokumentasjon på at konkurranse og markedstenkning er medisinen som ikke virker. Om politikerne ikke hørte godt nok etter for 20 år siden, så håper jeg de lytter nå, sier Davidsen.

Forsker sluttet Forbundslederen viser til rapporten «Konkurrensens konsekvenser» fra den næringslivstilknyttede forskningsstiftelsen

presentere innholdet i rapporten eller å debattere den offentlig. Konflikten endte med at hun sluttet i stillingen.

Udokumentert effekt I januar deltok hun på Fagforbundets minikonferanse om konkurransens konsekvenser i offentlig sektor. – Oppdraget var å se på de store samfunnslinjene og finne ut om mer konkurranse på offentlige tjenester hadde hatt den effekten som mange forventet, nemlig billigere tjenester, mer valgfrihet og større effektivitet, sa hun før hun presenterte konklusjonen: – Vi fant ut at det ikke er mulig å påvise noe av dette. Derimot fant vi at det fortsatt er et forbedringspotensial i offentlig sektor, sier den tidligere forskningssjefen.

FORBUD: Laura Hartman fikk forbud mot å presentere resultater om konkurranseutsetting og privatisering. Her i samtale med Jan Davidsen.

Studieförbundet näringsliv og samhelle (SNF). Konklusjonen er at den sterke økningen av private selskaper og firmaer som har overtatt mange offentlige tjenester ikke har vært den mirakelmedisinen som

spesielt den politiske høyresiden i Sverige spådde på slutten av 80og begynnelsen av 90-tallet. Ansvarlig for rapporten er Laura Hartman. Da den ble publisert i september i fjor, fikk forskningssjefen nærmest forbud mot å

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Deltidsansatte som ønsker å bruke fortrinnsretten for å utvide stillingen sin får sjelden medhold i tvisteløsningsnemnda. Arbeidsgivere får medhold i to av tre saker i tvisteløsningsnemnda etter at ansatte i deltidsstillinger har ønsket å bruke fortrinnsretten til å utvide stillingen sin, ifølge en fersk undersøkelse fra Fafo.

ansatte fikk medhold i 48 av sakene. Da arbeidsmiljøloven ble revidert i 2005, kom det inn en bestemmelse om at ansatte i deltidsstillinger skal ha fortrinn til å utvide stillingen i stedet for at arbeidsgiver foretar en nyansettelse. Intensjonen er at folk i små stillinger skal få en mulighet til å skaffe seg større eller fulle stillinger.

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

To av tre på deltid får ikke medhold

SJELDEN: Bare én av tre ansatte som vil bruke fortrinnsretten til å utvide stillingen sin får medhold i tvisteløsningsnemnda.

Uthuler lovens intensjon Ny arbeidsmiljølov Av 149 tvistesaker som ble realitetsbehandlet fra 1. januar 2006 og fram til 2. september i fjor, endte 101 med at arbeidsgiver fikk medhold, mens den

6 < Fagbladet 2/2012

Samtidig inneholder lovbestemmelsen også krav om at den ansatte må være kvalifisert til stillingen og at en utvidelse ikke må være til vesentlig ulempe for arbeidsgiver.

– Lovens intensjon er veldig klar. Men når vi ser resultatene av tvisteløsningsnemndas behandling, er det nærliggende å spørre om deltidsansatte virkelig har en reell mulighet til å bruke

fortrinnsretten for å utvide stillingen sin, sier Stein Guldbrandsen i Fagforbundets politiske ledelse. I mange av tvistesakene mener arbeidsgiver det vil medføre en vesentlig ulempe hvis deltidsansatte får bruke fortrinnsretten til å utvide stillingen sin. I over halvparten av disse sakene har gitt arbeidsgiver medhold. – Dette bidrar til å uthule lovens intensjon, mener Guldbrandsen. Det er Arbeidsdepartementet som har bestilt Fafo-undersøkelsen. En større utredning om effekten av fortrinnsrett skal etter planen være ferdig i juni. Tekst: PER FLAKSTAD

< FAGFORBUNDET FORTSETTER Å ØKE Fagforbundet har nå totalt 324.842 medlemmer, av dem er 211.060 yrkesaktive. Dette er en økning på 577 medlemmer totalt i løpet av januar 2012.

< KOLLEKTIVTRAFIKKEN ØKTE Antall passasjerer i kollektivtrafikken økte samlet sett med over seks prosent i tredje kvartal i fjor, sammenliknet med samme periode året før. Størst økning var det i antall busspassasjerer.

< OPP 4,9 PROSENT

MER HUMANT: Flere steder i landet, blant annet foran Stortinget, samlet folk seg for å markere at de ønsker en mer human behandling av asylsøkere som ikke kan sendes tilbake.

Ønsker mer human behandling av papirløse Torsdag 12. januar ble ettårsdagen for arrestasjonen av Maria Amelie markert med lystog og appeller flere steder i landet. I Oslo gikk lystoget til Stortinget, der blant andre stortingsrepresentant Heikki Holmås fra SV holdt appell. Han mener at papirløse bør kunne få arbeidstillatelse og dermed ha en mulighet til å ta

Presset Nike til etterbetaling Nikes leverandør i Indonesia har gått med på å etterbetale én million dollar i overtidsbetaling til sine ansatte. I elleve måneder har fagforeningen kjempet for arbeiderne som har jobbet PF 600.000 timer overtid.

vare på seg selv. Land som Sverige, Finland og Storbritannia har slike ordninger. Holmås mener at de som har fått endelig avslag på asylsøknaden i utgangspunktet skal sendes ut av landet. – Men for dem vi ikke kan sende ut, må vi ha bestemmelser som sier at de på et tidspunkt bør kunne få ting inn i normale former og mulighet til å forsørge seg gjennom å arbeide, sa han.

Mer enn 30 organisasjoner har gått sammen i en kampanje for en mer human behandling av papirløse, dvs. mennesker som har fått avslag på sine asylsøknader, men som kommer fra urolige områder og er vanskelige å tvangsreturnere. De lever ofte under svært vanskelige sosiale forhold, og flere arbeidsgivere har fått bøter for å ha ansatt papirløse.

Rødgrønne ungdomspartier samarbeider I slutten av januar møttes representanter for ungdomsorganisasjonene til de tre rødgrønne regjeringspartiene for første gang. Målet er å bidra til å fornye det rødgrønne prosjektet og PF utvikle politikken med press nedenfra.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Heltidsansatte i industrien hadde en gjennomsnittlig månedslønn uten overtid på 38.500 kroner i oktober 2011. Dette var en økning på 4,9 prosent, eller 1800 kroner mer enn på samme tidspunkt året før.

< EN AV TI NORDMENN ER UFØREPENSJONISTER Ved utgangen av 2011 var 9,5 prosent av befolkningen uførepensjonister. Det er samme nivå som ved utgangen av 2010 og 2009. Totalt mottar 306.700 personer uførepensjon.

< STADIG MER PLAST GJENVINNES I fjor ble det samlet inn over 10.000 tonn mer plastemballasje enn for bare tre år siden, og stadig mer av plasten kan gjenvinnes, viser tall fra Grønt Punkt Norge, som organiserer plastreturordningen. Totalt i 2011 ble det samlet inn 26.750 tonn plast.

Fagbladet 2/2012 < 7

Tema: heltid Fram til 1987 hadde de fleste innenfor pleie- og omsorgssektoren full jobb eller store stillingsbrøker. Da var normen arbeid hver annen helg. Da normen skiftet til arbeid hver tredje helg, oppstod huller i turnusen. Disse ble fylt opp med små helgestillinger. Nå er utfordringen å sikre at alle ansatte får muligheten til hel stilling. På disse temasidene viser vi at det fins mange veier for å nå målet.

Fullt og fast DRAMMEN: De har utviklet sin egen turnus for å få flere store stillinger. Prisen for arbeidsgiver er økt grunnbemanning. De ansatte betaler med flere helger på jobb. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK SUNDT

– Sønnen min er glad for at jeg har så mye fri. Han syns han får så mye godt til middag nå, smiler Usha devi Singh, sykepleier i 100 prosent stilling ved Strømsø bo- og servicesenter i Drammen. To pluss to pluss tre Drammen kommune prøver ut flere arbeidstidsordninger for å tilfredsstille ulike ansatte i alle livsfaser. Den nye turnusen på Strømsø bo- og servicesenter er ett av tre prosjekter. På en av avdelingene arbeider de etter en fire ukers turnus med hovedsakelig to dager på jobb og to dager fri. Det innebærer at alle arbeider annenhver helg, og er på jobb både fredag, lørdag og søndag. Til gjengjeld har de fri fra torsdag ettermiddag til mandag morgen de andre helgene. Helgefrekvensen har ikke vært noe stort tema for Usha devi Singh og familien hennes. – Som inder føler jeg ikke at helgene er så spesielle. Det er kanskje viktigere for de norske, sier hun. Men heller ikke Torunn Larsen, opprinnelig fra Sogn, syns det er noen ulempe å arbeide fast to helger i måneden. – Jeg har gått fire år i vikariater og ofte jobbet to helger etter hverandre, forteller pleiemedhjelperen. Hun blir ferdig utdannet helsefagarbeider i mai og er strålende for8 < Fagbladet 2/2012

nøyd med at hun allerede nå har fått 80 prosent fast stilling ved Strømsø. Larsen har ei jente på seks år som hun gjerne vil hjelpe med lekser og kjøre på trening i ukedagene. – Jeg har hatt mye dårlig samvittighet fordi jeg har arbeidet mye når jeg egentlig syns jeg skulle være sammen med henne. Nå får jeg mye fri på ukedagene, pluss at jeg har langfri to helger i måneden. Større stillinger Når Målfrid Langlie, tillitsvalgt på Strømsø bo- og servicesenter, presenterer heltidsprosjektet, er hun opptatt av at de endelig har fått bukt med småstillingene. – Vi hadde fem–seks rene helgestillinger. Nå har vi ingen, forteller hun. – Skal vi rekruttere ungdom til dette faget, kan vi ikke tilby 13 prosent stillinger, slår hun fast. Maria Ahmadi er 20 år og ferdig utdannet helsefagarbeider. Hun er blant ungdommene som før hadde en helgestilling, og som nå har fått stor stilling takket være prosjektet. – Jeg arbeider 80 prosent og syns det er akkurat passe, sier hun. Den store utfordringen Tillitsvalgt Målfrid Langlie og institusjonsleder Kari Johanne Tønnesen legger ikke

skjul på at det ligger en utfordring i det de kaller stjernetid eller stjernetimer. Alle som går i den nye turnusen, får betalt for flere timer enn dem som ligger i turnusen. De som arbeider full tid, er på jobb omtrent to vakter for lite per måned. Disse timene – kalt stjernetid – må de arbeide inn på et eller annet tidspunkt. For eksempel brukes stjernetida når ansatte kommer på personalmøtene når de egentlig har fri. Den kan brukes til å steppe

NYTTIG KOS: Med økt grunnbemanning får Maria Ahmadi og kollegene tid til å gjøre hyggelige og nyttige ting sammen med pasientene. Erna Kollen er en av dem som får sjansen til å holde ved like gamle ferdigheter.

inn når kollegaer er syke, eller ved ferieavvikling. Stjernetida kan også brukes til skolering, og de har allerede hatt to fagdager ved senteret siden oktober. – Ved store arrangementer, spesielle anledninger og i høytider trenger vi flere folk. Mange ansatte stilte opp frivillig da vi for 15. gang arrangerte en svært vellykket julefest. Neste jul er kanskje dette noe som stjernetida også kan brukes til, sier Tønnesen.

Suksess med flere helger på jobb På Strømsø bo- og servicesenter oppsummerer de sine erfaringer slik:

• Kartlegg ønskene blant de ansatte og lag en oversikt over stillinger. • Bestem hvor mange stillinger i ulike størrelser dere vil ha. • Tett samarbeid mellom leder, tillitsvalgt og ansatte.

• Snu hver stein. Se om noen stillinger kan slås sammen – her eller på en annen avdeling eller virksomhet. • Grundig informasjon. Ved omstilling kan det knapt bli for mye informasjon. • Lytt åpent til alle innspill fra de ansatte.

Fagbladet 2/2012 < 9

Tema: heltid

Lønnsomt i lengden Avdelingen med ti pasienter gikk fra å være en ordinær sykehjemsavdeling til skjermet enhet samtidig som de innførte den nye turnusen. Ved hjelp av prosjektmidler fra Helse- og omsorgsdepartementet økte grunnbemanningen med drøye to årsverk. Prosjektet, som varer i 15 måneder og avsluttes ved utgangen av 2012, koster totalt 1,06 millioner kroner. En stor sum, men Målfrid Langlie er ikke i tvil om at ordningen likevel vil lønne seg i form av mindre vikarbruk, lavt sykefravær og kontinuerlig god kvalitet for pasientene. Selv har hun etter mange år i hundre prosent stilling som enhetssekretær på dagtid valgt å gå delvis tilbake til turnusarbeid med helgejobbing. – Jeg savnet rett og slett å ha fri på vanlige ukedager av og til, forteller hun. Ei ny tid krever mer helgearbeid Målfrid Langlie har vært hjelpepleier og tillitsvalgt i snart 30 år. Det betyr at hun på 1980-tallet var med på å kjempe gjennom kravet om ikke å arbeide mer enn hver tredje helg. Tok hun og resten av fagbevegelsen feil den gangen? – På den tida var det kanskje riktig. Den gang kom gamle folk til gamlehjemmet med kofferten i hånda. De flyttet inn fordi de var blitt gamle. I dag har vi pasienter som den gang ville ha havnet på sjukehus, og som trenger like stor oppfølging uavhengig av om dagen heter tirsdag eller lørdag. For pasientens skyld Institusjonsleder Kari Johanne Tønnesen savner fremdeles folk som kan sørge for at pasientene blir stimulert. En av hennes store drømmer er en aktivitør. Målet er at alle pasienter skal få gode opplevelser hver dag. – Når pårørende kommer, er de ikke opptatt av om mamma har vært på toalettet. De vil høre om hva hun har opplevd. Derfor skal vi også ha tid til å dokumentere hyggelige ting som skjer, mener hun. Målfrid Langlie følger opp: – Tenk så flott at pårørende som kommer på besøk i helgene nå møter fagfolk som kjenner deres kjære, og som vet hva de har opplevd i løpet av uka. 10 < Fagbladet 2/2012

TÅLMODIGHETSPRØVE: – For meg var det en utfordring at ikke alle skjønte det geniale i denne turnusen med en gang, smiler en selvironisk Målfrid Langlie (t.v.). Her sammen med Kari Johanne Tønnesen.

Ubrukte muligheter Det trengs 4500 nye helsefagarbeidere hvert år, men det er bare 1000 som fullfører utdanningen. Nina Amble, seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, tror ungdom finner yrket lite attraktivt først og fremst på grunn av små sjanser til heltidsstillinger. Hun mener også vi sløser med den kompetansen som allerede fins. Amble påpeker at bare 25 prosent av nyutdannede helsefagarbeidere får full stilling, mens hele 60 prosent får en ukentlig arbeidstid på mindre enn 20 timer. – Fokus på kombinasjonen turnus uten små stillinger og mer attraktivt helgearbeid er antakelig veien vi må gå, mener Amble.

Helsedirektoratets tall for 2009 viser at 490.000 sysselsatte i helsesektoren utfører nesten 245.000 årsverk.

Disse tallene viser at vi også sløser med administrative ressurser NINA AMBLE, SENIORFORSKER

– Disse tallene viser at vi også sløser med administrative ressurser. Nina Amble er overbevist om at når to ansatte utfører ett årsverk, innebærer det mye ekstra administrasjon.

– Ulempetillegg blir sentralt tarifftema På tariffkonferansene i Fagforbundet pekte 17 av 19 fylker ut høyere ulempetillegg som det viktigste kravet. Tekst: PER FLAKSTAD

STØRSTE JULEGAVE: – Det er fantastisk at jeg allerede nå har fått en 80 prosent stilling, syns Torunn Larsen. Hun fikk tilbudet fra Strømsø i desember, nesten et halvt år før hun er ferdig helsefagarbeider. Her sammen med Randi Edvardsen (t.v.) og Tordis Kristiansen.

– Det er all grunn til å tro at nettopp ulempetillegg blir et sentralt tema i vårens lønnsforhandlinger, sier Ann-Mari Wold, leder av forbundets forhandlingsenhet. Også retten til heltid har vært mye debattert og høyt prioritert på de fleste tariffkonferansene, hvor «grasrota» i forbundet sier sitt i forkant av tariffoppgjørene.

mener også at medlemmene må ha en forutsigbarhet i turnusen sin. Det vil si at det må ligge en grunnstruktur i bunnen, og så kan de ansatte ha en fleksibilitet i forhold til å fordele vakter, sier Ann-Mari Wold. – Dette arbeidet må foregå lokalt, og det er svært viktig å involvere de ansatte på de enkelte arbeidsplassene i prosessene, understreker hun.

– Bruk våre hjelpemidler

– Det fins mange ulike turnusmuligheter. Derfor har vi utarbeidet Ann-Mari Wold, leder av forbundets forhjelpemidler til dem som trenger handlingsenhet. Grunnturnus det, blant annet heftet «Fleksible Ann-Mari Wold registrerer at arbeidstidsordninger – forhold mange lokale foreninger er involvert i turnusknyttet til turnus og arbeidstid». Det kan man få arbeid. ved å henvende seg til postavdelingen i Fagfor– For oss er det viktig å holde seg innenfor bundet sentralt, og jeg oppfordrer folk til å rammen av arbeidsmiljølovens bestemmelser. Vi bruke det, sier Ann-Mari Wold.

Sunndal: Bare heltid på ny avdeling

Harstad: Annenhver helg

• 30 ansatte fikk 100 prosent stilling da kommunen åpnet ny demensavdeling i 2008. • De ansatte arbeider mellom 20 og 100 prosent på demensavdelingen. • Arbeidskraften som blir «til overs», lånes ut til hjemmetjenesten.

• Omfatter 55 ansatte på Olavsgård sykehjem. Av disse arbeider 11 heltid. • De ansatte jobber tre dager og har tre dager fri. • Dette innebærer arbeid annen hver helg. Frihelgene er alltid tre dager.

Fagbladet 2/2012 < 11

− Ikke lag avtaler over hodet på de ansatte HAMMERFEST: Å jobbe to helger mer hvert år er ikke problemet. Problemet er når avtalen om mer helgejobbing blir inngått over hodet på oss, mener de ansatte på Rypefjord sykehjem. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: LARS ÅKE ANDERSON

May Tove Holmvik har jobbet fulltid som Siden mars i fjor har pleierne på Rypefjord hjelpepleier i 30 år, og kan fint omstille seg, sykehjem i Hammerfest jobbet to helger eksmen er opprørt på vegne av kolleger som får tra i året. Som kompensasjon får de 2600 problemer med å få familiekabalen til å gå kroner per helg; det første halvåret fikk de opp. Et enda større problem syns hun det er 1300 kroner per helg. at sykepleierne får 1000 kroner mer i kom− Det har vært mye bråk rundt denne avpensasjon per helg enn det hjelpepleierne talen, sier hjelpepleier og verneombud får. Magne Thomassen. Vi gjør en minst like god jobb, så jeg for− Problemet er ikke de to ekstra helgene i står ikke hvorfor vi seg selv. Problemet skal få mindre, sier er at vi som jobber Jeg forstår at enkelte hun. på sykehjemmet ikke er fornøyde fordi opplevde at avtalen Flere på fulltid om å legge om de ikke har fått alt som de Hovedtillitsvalgt turnusen ble inngått vil, men vi har en god Gunn Inger Skog, over hodene på oss. kjenner seg ikke dialog på dette nå. igjen i påstandene Hinketurnus GUNN INGER SKOG, HOVEDTILLITSVALGT om at den nye Den nye turnusen turnusavtalen ble forskyver godt inninngått over hodet på de ansatte. Tvert imot arbeidede rytmer med jobbing hver tredje er avtalen resultatet av en lengre prosess, helg. påpeker hun: Det som kalles «hinketurnusen» går over − Vi hadde en arbeidsgruppe som jobbet en åtte ukers periode der de ansatte jobber med ufrivillig deltid. Alle fikk ønske hvordan hver tredje helg, hver tredje helg og så hver de ville jobbe, og alle fikk noen, men ikke annen helg, før de starter på en ny åtte ukers alle sine ønsker oppfylt. periode. − De som ønsket større stillingsandel, har For dem som har partnere i tradisjonell fått det. Men enkelte andre ønsker, som for turnus med jobb hver tredje helg, fører eksempel fri fredag kveld før en helgevakt, «hinketurnusen» til at ektefellene kun har fri rett og slett ville være umulige å innfri for å samtidig hver sjuende helg.

VIL VÆRE MED: De ansatte på Rypefjord sykehjem mener de ikke har blitt hørt i arbeidet med ny turnus. Her verneombud Magne Thomassen og hjelpepleier May Tove Holmvik.

ha nok kompetanse på de ulike vaktene, sier Gunn Inger Skog. Går videre Da den nye avtalen ble inngått i fjor vinter, gikk enkelte medlemmer høyt ut og truet både med å si opp jobben og å melde seg ut av Fagforbundet. Hvordan ser det ut i dag? − Jeg ba alle som har innvendinger komme

Trondheim: Frivillig helgevakt

Kristiansund: Lønnsomt å ansette flere

• Trondheim kommune betaler ansatte med fagutdanning 2000 kroner i tillegg for å ta en ekstra helg på sykehjem. • Ordningen er blant annet et ledd i kommunens vedtatte mål om å redusere deltid i helsesektoren.

• Bergan sykehjem økte grunnbemanningen med 3,2 årsverk. • Bemanningsøkningen ble satt inn på de mest belastende vaktene. • Sykefraværet er redusert med inntil 50 prosent. Lønnsutgifter til vikarbruk kuttet med ca. en million (2010).

12 < Fagbladet 2/2012

Tema: heltid

– Ta vare på medlemmene – Vi kan ikke sitte rolig og se på at mange av våre medlemmer ikke har en stilling som er stor nok til at de kan forsørge seg eller får en anstendig pensjon, sier nestleder i Fagforbundet, Mette Nord. – Jeg er også opptatt av at de som er avhengig av de offentlige tjenestene skal ha et tilbud med god, stabil og forutsigbar kvalitet. Forutsetningen for dette er å ha fast ansatte i hele stillinger som en norm også i helsesektoren, sier Mette Nord.

Likestilling

med dem skriftlig, men jeg har ikke fått noen. Det er heller ingen som har sagt opp jobbene som følge av avtalen, og heller ingen som har meldt seg ut av forbundet, sier Gunn Inger Skog. Nå er hovedtillitsvalgt og verneombud enige om å se framover. − Jeg forstår at enkelte ikke er fornøyde fordi de ikke har fått alt som de vil, men vi

har en god dialog på dette nå, sier hovedtillitsvalgt Skog. Også verneombud Thomassen tror de er på rett spor: − Hva skal til for at dere skal bli fornøyde? − At vi får være med i prosessen. I tillegg er det fortsatt for stort sprik mellom det tillegget vi får, og det sykepleierne får.

Fredrikstad: Gode løsninger på vent • Planlagt omlegging på Fjeldberg sykehjem. • På en avdeling med 25 hjelpepleiere i deltidsstillinger vil en bemanningsøkning på knappe 1,8 årsverk gi seks fulltidsstillinger. • Sykehjemmet vil opprette sin egen vikarpool.

Les sakene i sin helhet på nett:

http://tiny.cc/m3wx9 (Eller last ned en QRleser til din smarttelefon og skann taggen.)

Hele faste stillinger er et krav Fagforbundet har for alle sektorer. Utfordringen er størst i helsesektoren, men fins også i SFO. – Her må vi finne løsninger med kombinasjon av flere oppgaver, muligens andre steder i kommunen. Da er det også viktig med opplæring, sier Nord. – Når kvinner som arbeider ufrivillig deltid får hele og faste stillinger, vil det også bidra til å utjevne lønnsgapet mellom kvinner og menn, sier Mette Nord, som vil kjempe for økte helgetillegg i vårens tariffoppgjør.

Pensjonsfella For å unngå å ende som minstepensjonist, må du ha minst en 80–85 prosents stilling som fagarbeider. – For våre medlemmer kommer dette til å bli svært viktig. Hvis de blir gående i små deltidsstillinger, kommer de til å ende opp som de store pensjonstaperne. Pensjonsreformen har gjort det enda viktigere for oss å kjempe for medlemmenes rett til hele og faste stillinger, sier Mette Nord. Tekst: PER FLAKSTAD

Fagbladet 2/2012 < 13

Jentene på Toten Ann Kristin NÅ 18%

Åshild FØR 56% NÅ 81% Marit FØR 56,86% NÅ 85%

Målfrid

Anita FØR 50% NÅ 80% Siv FØR 50% NÅ 80%

plasstillitsvalgt Balke bo- og servicesenter

Marte NÅ 50%

Tove FØR 74% NÅ 85% Inga Turid NÅ 18%

krever sin rett Marit FØR 53,33% NÅ 75% Martine FØR 34,6% NÅ 80% Marianne NÅ 80%

Øystein NÅ 100% Astrid NÅ 60%

Arnhild FØR 50% NÅ 100% Hilde NÅ 20%

Randi NÅ 60%

De ansatte klasket timelister og arbeidsmiljøloven i kommunens bord. Slik fikk 300 ansatte i Østre Toten kommune større og faste stillinger. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

Full jobb før jeg fyller 60, var Arnhild Skoglunds mål. Noen måneder på overtid var målet nådd, og skoleassistenten har fått både ei lønn å leve av og en pensjon å se fram til.

«Fagforbundet i Østre Toten har krevd og fått gjennomslag for ca. 45 medlemmer i fast eller utvidet stilling,» skrev hovedtillitsvalgt Anita Ødegård i en e-post til Fagbladet i januar. Men bak den beskjedne e-posten lå det mer på lur. I 20 år har Anita utrettelig slått i bordet og sørget for at kommunen må ta konsekvensen av stadige brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige ansettelser. Takket være Anitas innsats har rundt 300 totninger som jobber i pleie og omsorg, barnehager og skoler fått utvidet stillingsandel. Ni av ti er kvinner. Hårete mål Skoleassistenter landet rundt vet at hele faste stillinger nesten ikke er å oppdrive. Slik var det også i Østre Toten.

ORDNER OPP PÅ TOTEN: Anita Ødegård er hovedtillitsvalgt i Østre Toten. Hennes utrettelige innsats har gitt 300 totninger fast jobb og utvidet stillingsbrøk.

16 < Fagbladet 2/2012

På Arnhild Skoglunds arbeidsavtale sto det 50 prosent midlertidig stilling, og kontrakten måtte fornyes ved starten av hvert skoleår. Så satte Arnhild seg et hårete mål: Full jobb før hun fylte 60. Takket være grundig dokumentasjon og tungt påtrykk fra hovedtillitsvalgt Anita, kunne Arnhild innkassere seieren noen få måneder etter 60-årsdagen. Tilbake på jobb etter at hun fikk beskjeden, gikk Arnhild rett til tavla. − Jeg skrev 100 prosent med store bokstaver! Jeg ville vise for alle kollegene mine at det går an, sier hun fornøyd. Seier i alle saker Anita har fått 42 nye saker på bordet bare i løpet av årets første måned. Hun anslår at minst halvparten av dem er berettigede krav om fast eller utvidede stillinger der hun tror de ansatte vil vinne fram. − Jeg fremmer bare krav når jeg er sikker på at vi har retten på vår side, sier hun. I de fleste tilfeller løser saken seg raskt når Anita og den ansatte legger dokumentasjonen om hvor mye den enkelte har jobbet, på bordet. I to saker måtte de gå til søksmål før de ansatte fikk det de hadde krav på. Like ille andre steder Den iherdige tillitsvalgte mener det store antallet saker skyldes for lav grunnbemanning. Dermed blir mange arbeidsplasser til enhver tid avhengig av ekstrahjelp for å få det til å gå rundt Og Anita Ødegård tror ikke dette problemet er spesielt for Østre Toten.

MIDLERTIDIG ANSETTELSE Arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år, skal anses som fast ansatt. Arbeidsmiljøloven §14-9

Fikk erstatning

for årene i helvete Årlig mishandles flere tusen kvinner av sine menn i Norge. «Andrea» var en av dem. Etter en langvarig kamp har staten gitt henne fullt medhold i erstatningskravet. Tekst og foto: SIDSEL HJELME

va er prisen for et ødelagt liv? Brevet med riksløven som ligger på bordet mellom oss har satt en pris. Kontoret for voldsoffererstatning har gitt Andrea vel 1,1 millioner kroner i erstatning. Inntil brevet som er poststemplet 13. januar i år dumpet ned i postkassa, hadde Andrea 3000 kroner i måneden å leve for. Nå er økonomien plutselig en annen. Men hennes ødelagte helse kan ingen penger rette opp. Hun lever med sterke smerter, går på store doser smertestillende, og håpet om å komme tilbake i jobb har hun måttet gi slipp på. Men én ting tror Andrea at hun fortsatt kan bidra til: − Jeg håper min historie kan vise andre kvinner som lever i destruktive forhold at det er mulig å bryte ut. At man aldri, aldri, aldri må gi seg! Ved løvens bord Fortsatt glimter det i Andreas øyne når hun forteller sin historie. − Det var så romantisk. Vi elsket hverandre; det var et paradis. Hun, serbisk næringslivsjournalist, trebarnsmor og enke. Han, en høytlønnet nordmann på FN-oppdrag på Balkan. Men de vakre bildene fra gode samtaler over middagsbordet fikk snart mørke og blodige slagskygger. − Jeg visste ikke da at jeg satt ved løvens bord, sier Andrea, og smilet i øynene er sluknet. Falsk trygghet Hun la tidlig merke til mannens høye alkoholforbruk, men ingen alarmklokker ringte. Det var altfor mye annet som krevde alarmberedskap i Milosevic’ Serbia. Rundt dem fungerte ingen ting på normalt vis. − Landet var i oppløsning, menneskene gikk i oppløsning, jobben min gikk i oppløsning. Jeg jobbet, men fikk ikke lønn. Mennesker drepte for småpenger. Det er vanskelig å være rasjonell under slike omstendigheter, sier Andrea. Mannen fra Norge representerte trygghet, god økonomi, og mat på bordet hver dag. – Vi flyttet sammen etter kort tid. Det eneste problemet var at han ikke aksepterte

< Fagbladet 2/2012 < 17

barna mine, men jeg trodde det ville gå over. Han ga oss jo så mye, et privilegert liv kanskje 50 mennesker i Serbia kunne drømme om på den tida. Med ham var jeg garantert ei framtid for mine barn. Forlatt bevisstløs − Et halvt år etter at vi flyttet sammen, sprakk fasaden for første gang. Han kastet en flaske i veggen rett over hodet på datteren min så hun fikk store kuttskader. I dag forstår jeg ikke mine egne valg etter den dagen. Mishandlingen akselererte, Andrea ble sparket, dyttet og slått, ofte med barna som vitner. Og som så mange andre kvinner, ble Andrea værende i det destruktive forholdet. Også etter at mannen sparket henne bevisstløs, forlot henne blødende i leiligheten og gikk på jobb. − Jeg var fullstendig nedbrutt, men klarte ikke å gå fra ham. Selv etter tre år med mishandling, var det håpløst å tenke på atskillelse. Han truet med at han ville finne meg uansett.

Tallenes tale • I 2010 ble seks kvinner drept av sin nåværende eller tidligere partner. • Hver tiende kvinne opplever grov vold i løpet av livet. Kilde: Justisdepartementet

Gråt og ba Forholdet fikk en foreløpig slutt da mannen plutselig ble sendt hjem til Norge. Hva som lå bak den brå avskjeden, har Andrea aldri fått vite. Men etter kort tid fortsatte kurtisen fra nord. − Han ringte, gråt og ba om at jeg skulle komme til Norge. Etter seks måneder dro jeg, og mens jeg var der, fridde han. Vi leverte alle papirer til politiet, og planla å gifte oss så snart som mulig. Men allerede før ferien i nord var over, ble det en ny krangel. Andrea reiste hjem, fast bestemt på at nok var nok. Blir jeg drept? Denne gang holdt Andrea stand i to år. Men etter Natos bombing over hjembyen Beograd framsto et liv i Norge som paradisisk. − Jeg lovet ham å komme til Norge, selv om jeg kjente på tvilen. Er det fornuftig? Dette var i september i 2001, og etter 11. september ble jeg overbevist: Vi må komme oss ut av Serbia. Da nordmannen møtte Andrea og hennes 17 år gamle sønn på flyplassen, kom neste sjokk: Han var så beruset at han ikke kunne stå på beina. Ikke tatt på alvor Det skulle bli verre. Så lenge Andrea voktet hvert ord og aldri tok til motmæle, var mannen i alle fall ikke voldelig. Men da hun fikk jobb i barnehage, og krevde ro for å få sove, var det tilbake til gamle tider med drikking, bråk og mishandling. − Jeg var opptatt av at han skulle få hjelp med problemene sine, ikke at han skulle bli straffet, så jeg gikk til familievernkontoret. De innkalte ham til samtale, men han rev i stykker innkallingen foran øynene mine. − Jeg begynte å ringe politiet når han ble voldelig, men

18 < Fagbladet 2/2012

Jeg begynte å ringe politiet når han ble voldelig, men opplevde flere ganger at jeg ikke ble tatt på alvor. opplevde flere ganger at jeg ikke ble tatt på alvor. Da politiet kom, hadde han allerede rukket å støvsuge opp glasskårene og tok imot dem med et smil. De så på meg og fant ingen blåmerker, registrerte det som husbråk, og ingen ting skjedde videre. To ganger leverte Andrea anmeldelse; begge ganger ble sakene henlagt. Første gang fordi det manglet påtalebegjæring; andre gang på grunn av bevisets stilling.

ringte etter ambulanse, og jeg ble akuttinnlagt på sykehus for andre gang. Mobiliserte alle krefter Andrea fremmet allerede i 2004 krav om voldsoffererstatning både for seg selv og sine tre barn. − Det ble ikke slutt på truslene, og jeg følte jeg ble sviktet av det offentlige. Lover og regler var ikke nok til å skjerme meg mot volden jeg ble utsatt for. Erstatningskravet ble avvist. En ny søknad i 2005 ble også avvist. Da sønnen flyttet ut for å studere, følte Andrea seg enda mer utrygg, og valgte selv å flytte til samme by som sønnen, og senere til Oslo. Eksmannen fortsatte med trusler og krenkelser på telefon, men etter noen turbulente år, ble tilværelsen likevel mer stabil. I 2010 mobiliserte Andrea kreftene nok en gang, gikk til Juridisk rådgivning for kvinner og fikk hjelp til å søke voldsoffererstatning for tredje gang. Denne gang ble hun rådet til å legge ved brev fra barna der de beskrev hva de hadde sett og opplevd. Resultatet var at Andrea fikk innvilget erstatningskrav, men barna fikk avslag. Samtidig fikk hun vite at hun også kunne være berettiget til erstatning for tapt arbeidsinntekt, og kunne få oppnevnt bistandsadvokat som ville dekkes av staten.

Skjulte mishandlingen Midt i mishandlingshelvetet klarte Andrea å skaffe seg jobb som pleier på sykehjemmet. Ikke én av kollegene visste hva hun sto i på hjemmebane, men en av pasientene sa: «Mannen din er ikke snill mot deg.» Etter to år med gjentatt mishandling, tok politiet problemene hennes på alvor. Mens drapstruslene tikket inn på telefonen hennes, satt Andrea og sønnen i politibil på vei til krisesenteret. På det tidspunktet sa også kroppen stopp. Nakkesmertene kuliminerte med fullstendig stivhet, smertene i brystet ble så sterke at hun svimet av, og til slutt beordret avdelingslederen på jobben henne til å sykmelde seg. Drapstrusler Mens hun bodde på krisesenteret og etter hvert kom over i egen leilighet, fortsatte drapstruslene via oppringninger og tekstmeldinger. Det var god grunn til å tro at han mente alvor, så i september 2004 gikk Andrea til politiet og krevde besøksforbud. Igjen ble hun konfrontert med bevisets stilling: Ingen blåmerker – intet besøksforbud. − Der og da fikk jeg så sterke brystsmerter at politiet

Fikk bistandsadvokat Bistandsadvokat ble oppnevnt, og fikk fart på saken igjen. Etter at medisinsk sakkyndig hadde kommet med sin uttalelse, ble kravet fremmet 5. januar i år, og da tok det bare ei uke før vedtaket dumpet ned i Andreas postkasse. Kontoret for voldsoffererstatning har tilstått henne en erstatning tilsvarende øvre grense i slike saker, tilsvarende 20 ganger folketrygdens grunnbeløp på skadetidspunktet. I kroner altså tett på 1,2 millioner.

Hva gjøres? • Kommunene har ansvar for at det er et krisesentertilbud for både kvinner og menn. • Regjeringen har varslet en stortingsmelding om vold i nære relasjoner i 2012.

Sju års kamp − Etter sju års kamp føler jeg endelig at jeg har blitt godtatt, at jeg har fått rettferdighet. Følelsesmessig er dette sterkt, sier Andrea. − Jeg skulle gjerne løpt ut på gaten og skreket det ut, delt dette med alle utsatte kvinner. Nå vil Andrea kjempe sine barns kamp. Ingen av dem fikk innvilget sine krav om erstatning. − De har alle vært utsatt for store belastninger i oppveksten. De har delt hver eneste dag med meg. Derfor skal jeg nå dele pengene jeg har fått med dem. Halvparten av pengene skal jeg gi til barna, den andre halvparten skal jeg bruke til å nedbetale lån. Og alle grusomme opplevelser til tross – troen på kjærligheten har Andrea ikke mistet: − Som bestemor til tre hjerteknusere leter jeg etter en bestefar, sier hun, og vi ser at glimtet er tilbake bak brilleglassene.

Fagbladet 2/2012 < 19

Portrettet Tekst: ELISABETH ARNET Foto: WERNER JUVIK

I sønnen Børges øyne er Dissimilisgeneralen Kai Zahl (80) Kongen. I egne øyne er han ingenting.

Pappaen til Børge Kai Zahl Alder: 80 år Yrke: Seniorrådgiver i Dissimilis Aktuell: Skapt debatt med boka «Skal vi velge livet»

– Ja, visst faen er det trist! Øynene lugger oss i sjela. Han har nettopp fortalt hvor lite vellykket han føler seg. Hvor lite han klarer å glede seg over det han får til. Om hvordan grubletankene kverner i topplokket til enhver tid, slik de alltid har gjort. Hvor glad han er over å ha fått piller som tar toppene av følelsesregisteret hans. Høyt oppe. Langt nede. – Folk får mene hva de vil om lykkepillen; den har skapt mer balanse i livet mitt. Sånn er det bare. For da Dissimilis hadde sitt gjennombrudd i 1987, med ni fulle hus på Konserthuset i Oslo, med kongeparet til stede, med 1,5 millioner i netto overskudd, ja, da gikk Kai Zahl i kjelleren i to år. – De som trodde jeg var gal da jeg leide Konserthuset en hel uke, pantsatte huset mitt og lagde musikal med psykisk utviklingshemmede, som mente jeg fikk være fornøyd med én halvfull forestilling, de gikk etterpå rundt med champagneglass og skålte, mens jeg gikk tur med bikkja mi på Jar og grein, sier Zahl. Kai Zahl er risset inn i historien for alltid. Takket være sønnen Børge. – Da jeg var til middag på Slottet i kjole og hvitt, med Kongens fortjenestemedalje på brystet, spurte jeg meg hva jeg gjorde der. Det er jo på grunn av Børge, tenkte jeg. Han skulle vært her og holdt meg i hånda. Zahl blir myk karamell i blikket. – Børge er som en tre–fireåring. Nå er han femti. Når vi er ute og går i gatene og skal over en vei, kjenner jeg hånda hans smyge

20 < Fagbladet 2/2012

seg inn i min. Så står vi der, da, en gammel og en middelaldrende mann, hånd i hånd, folk får tenke det de vil. Pappaen endret livet til Børge, slik Børge endret livet til faren sin. Da Børge og kompisene ville starte band i ungdommen, utviklet faren et fargesystem, der guttene flyttet fingrene på instrumentene som Sahl hadde merket med fargene rødt, blått og gult. Han hadde mekket en lyskasse med pedal, som han tråkket på for å vise hvilken farge som skulle spilles. Det funket! Guttene startet Blodstoppbandet i 1982, og steget inn i historien var tatt. Det ble tv-opptreden i Musikknytt, og plutselig ville hele Norge spille etter farger. Blodstoppbandet ble etter hvert til Dissimilis – som betyr annerledes – og systemet med fargenoter er spredd over hele Norge og land som Russland, Sverige, Cuba og Spania. Det har blitt mange oppsetninger for Dissimilis gjennom årene, også en i Operaen. Zahl har gått til sengs med noteark på puta og tråkket ned dørene hos myndigheter og sponsorer. 80-åringen har vært intervjuet i alle kanaler den siste tida. Boka «Skal vi velge livet» har skapt stiv kuling. Han, som selv har et utviklingshemmet barn han er sterkt knyttet til, som har jobbet for og med utviklingshemmede i en mannsalder, vært deres beste venn, han vil at foreldre skal kunne ta i bruk genteknologien og kunne velge bort fostre med alvorlige genfeil. – Jeg vil ikke ha sorteringssamfunn. Jeg vil

Portrettet: Kai Zahl

Det er mange som har sagt til meg at jeg har lykkes, at jeg har gjort store ting. Men inni meg tror jeg ikke på det.»

ikke ha danske tilstander, der det nesten ikke fødes barn med Downs syndrom lenger. Jeg vil bare at foreldre skal få bestemme selv. – Men du sier samtidig i boka at du er lettet over at du ikke selv fikk dette valget med Børge. Og at du trenger Børge like mye som han trenger deg. Henger dette i hop? – Akkurat så komplisert og sammensatt er dette. Derfor må vi tørre å diskutere det. Noen er så sterkt utviklingshemmet at man kan spørre seg hva slags liv det er, både for dem selv og for foreldrene. – Hvem hadde du vært i dag hvis du ikke var far til Børge? – Det har jeg spurt meg selv om mange ganger. Jeg ville ikke vært ham foruten. Men livet har vært en kamp. Alt dreier seg om Børge. Og det har gått utover søsteren Hege, som kom helt i skyggen. Det er vondt å tenke på. Kai Zahl vokste opp i et krypinn på ett rom og kjøkken med bryggerhuset som bad. Fire barn og to voksne. Skolen var vanskelig. For vanskelig. Han klarte ikke å konsentrere seg. 22 < Fagbladet 2/2012

Fikk ingen hjelp. Følte seg som en taper. – Mor var en enkel sjel, som jobbet som vaskedame på skolen. Det var rullings og vaskebøtte. Far var en gjøgler og musiker, som aldri var hjemme og som overlot forsørgeransvaret til mor. Jeg fikk hele tida høre at jeg ikke var glup nok. Jeg lærte meg tidlig å skjule angsten og depresjonen bak et stort smil og ablegøyer. Det er først i den siste boka mi at jeg er åpen om mine psykiske problemer. Han ble frisørmester. Etter hvert ble det egen salong på Majorstua. – Frognerfruene sladret om dette og hint, og jeg stod og jatta med: «Sier du det, frue»; «Er det virkelig sant, frue» – jeg var ikke interessert. Jeg var mer opptatt av å skaffe sponsorinntekter til Dissimilis. Hver gang han satte damene under tørkehettene, tok han en telefon for å skaffe penger. En dag knakk stolen han satt på, og han ble liggende med telefonrøret i de store utstillingsvinduene i salongen. – Der ble han liggende og snakke ferdig, til

stor forlystelse for kunder og forbipasserende, forteller datteren, som har overtatt salongen. – I boka di forteller du om den gangen du glemte igjen den siste kunden under hårtørreren og dro til Sverige… Zahls øyne blir ørlite grann lysere. Han lener seg bakover og knegger. – Kona skjønte ingenting da hun fikk telefon fra en dame som lurte på om ikke Zahl snart skulle gre ut håret hennes. Nei, det gikk litt over stokk og stein etter hvert. Regninger på moms og skatt som ble liggende; jeg måtte legge ned flere filialer. Det ble først orden da datteren min overtok. Han ikke bare ser ut som en dansebandmusiker. Han var det i en årrekke. En lang periode var det frisørjobb på dagtid, spillejobber på kvelden, pluss Dissimilis. Tempoet er fortsatt høyt. Hver dag reiser han inn fra Sande i Vestfold for å jobbe som seniorrådgiver i Dissimilis kultur- og kompetansesenter på Emma Hjort i Bærum. – Du fylte 80 i januar. Tenker du mye på døden? – Hver dag. Hva skal skje med Børge når jeg dør? Vi er så tette. Da jeg giftet meg andre gangen, var Børge med og fridde, og Børge var den som fulgte kona opp kirkegulvet. Børge bor i bokollektiv, men er sammen med faren hver torsdag og hver helg. – Hvem skal forstå ham, hvem vet at «bajan, bjuene og pajapis» betyr banan, druer og Villa Farris? For ti år siden gjennomgikk Zahl en gentest og fikk påvist en genfeil, kalt «mosaikk», som er beslektet med Downs syndrom. Denne genfeilen er arvelig og videreført til Børge i langt større omfang. – Jeg har slitt mye med dårlig samvittighet for at det er jeg som har påført Børge denne genfeilen. Og jeg har lurt mye på om det er denne «mosaikken» som er skyld i alle problemene jeg selv har hatt, konsentrasjonsvanskene og depresjonene. – Det er mange som har sagt til meg at jeg har lykkes, at jeg har gjort store ting. Men inni meg tror jeg ikke på det. – Ja, visst faen er det trist.

Portrettet sto første gang på trykk i bladet Velferd nr. 8/11, og er en redigert og forkortet utgave.

Tren mens du går! Veil. 1 499,-

Økt muskelaktivitet gir økt blodsirkulasjon

Styrker muskulaturen

Kun

Kan hjelpe å forebygge cellulitter

799,OUTDOOR brun støvel

SPORT hvit/sort

SPORT hvit/blå

SPORT hvit/rød

FITNESSKO Veil. 1 299,-

Kun

OUTDOOR brun sko

699,-

Veil. 999,-

Kun Veil. 999,-

599,-

Kun

599,-

BASIC hvit

BASIC sort

WALKMAXX fitnessko aktiverer muskulaturen i legger, lår, rumpe (+ 30%)

Informasjon og bestilling:

www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

• Fysiologisk bueformede såle • Kan forebygge cellulitt • Reduserer belastning på ledd og rygg • Fungerer som trenings-/arbeids-/hverdags-/utesko • Gir god holdning • Farger: brun, sort, hvit, hvit/sort, hvit/blå, hvit/rød • Slitesterk gummisåle med sklisikkert veigrep • Passer både kvinner og menn • Leveres i str. 37 - 45 Sjekk våre nettsider for mage-/ryggtrener, massasjeapparat, romaskin, gymmatter, crosstrener og andre gode tilbud!

Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret:

Claes ArctanderAronsen Medlemsregisteret Spørsmål som angår kontingent og medlemskap.

Magne Gundersen Forsikring

Ansiennitet og større stillinger Spørsmål: Vi jobber i en kommunal barnehage. Der ble det vedtatt at det skulle tilsettes i faste stillinger, og ingen ansatte skulle ha en stilling som var lavere enn 40 prosent. Vi trodde ansiennitet ville bli lagt til grunn for hvor store stillinger vi ville få. Vi er tre ansatte som har fått 50 prosent fast stilling fra 1. januar. En av disse har barnehageassistentkurs og har jobbet fire år sammenhengende i tillegg til å ha vært vikar i mange år. Dette er ikke tatt med i betraktning. De to andre har ingen fagutdanning. Har kommunen lov til å fravike ansiennitet i tilsettinger som dette? Det hører også med til historien at kommunen har varslet at det skal spares penger, og at noen kan bli oppsagt fra høsten. Heller ikke da vil kommunen se på ansiennitet.

Hvilke regler har vi som arbeidstakere når det gjelder ansiennitet og oppsigelser? G.O.

Svar: Etter arbeidsmiljøloven § 14-3 og hovedtariffavtalen (HTA) kap. 1 Fellesbestemmelser punkt 2.3.1 har deltidsansatte fortrinnsrett til å utvide stilling framfor at arbeidsgiver foretar nyansettelse i virksomheten. Vilkåret er at arbeidstaker er kvalifisert for stillingen. I denne vurderingen kan arbeidsgiver legge vekt på både faglige og personlige forutsetninger. Spørsmålet deres dreier seg om utvelgelse av flere deltidsansatte med fortrinnsrett. Verken loven eller forarbeidene begrenser hvilke type ansettelsesforhold det er tale om. Tvisteløsningsnemnda har i en rekke saker behandlet krav om fortrinnsrett for en deltids-

ansatt i konkurranse med fortrinnsberettigede fra samme arbeidssted. Ifølge tvisteløsningsnemndas praksis vil valg mellom flere fortrinnsberettigede anses å ligge innenfor arbeidsgivers styringsrett. Arbeidsgiver må imidlertid oppfylle alminnelige ulovfestede saklighetsnormer. Det må foreligge et forsvarlig grunnlag for avgjørelsen. I kommunal sektor gjelder kvalifikasjonsprinsippet, jf HTA kap. 1 Fellesbestemmelser punkt 2.2. Her fremgår det: «Ved tilsetting og opprykk skal det i første rekke tas hensyn til søkernes kvalifikasjoner (teoretisk og praktisk utdanning samt skikkethet for stillingen). Når søkerne av begge kjønn står kvalifikasjonsmessig likt, foretrekkes kvinnelig søker når dette kjønn er underrepresentert. Når søkere for

Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Lån og uførepensjon Børge Benum Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 2/2012

Spørsmål: Jeg har akkurat kjøpt meg bolig og tatt opp boliglån. Flere venner av meg mener jeg bør tegne forsikring mot uførhet. Hva syns du? Olav

Svar: De økonomiske konsekvensene av ikke å kunne jobbe kan være store. En uføreforsikring vil kunne gi deg trygghet for inntekt om du skulle bli syk og ikke lenger kan jobbe. Det første du bør gjøre, er å sjekke med arbeidsgiveren din hvor godt du er dekket via jobben. Deretter ville jeg tatt kontakt med banken og fått et tilbud på en forsikring som dekker både låneutgifter og eventuelt tapt inntekt. Forsikringsbeløpet vil avhenge av hvor godt du er dekket via arbeidsgiver. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i SpareBank1 Gruppen

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

øvrig står kvalifikasjonsmessig likt, foretrekkes den søker som har lengst tjeneste i kommunen». Dette innebærer at ansiennitetsprinsippet gis gjennomslag hvis kandidatene står kvalifikasjonsmessig likt. I praksis vil arbeidsgiver i mange tilfeller saklig kunne skille mellom flere kandidater. Dette henger sammen med at det er full anledning til å vektlegge bl.a. personlig egnethet. Sagt på en annen måte: Ansiennitetsprinsippet kan fravikes når det foreligger saklig grunn. Ved oppsigelser er arbeidstakerne beskyttet av en rekke bestemmelser i HTA og arbeids-

miljøloven. Helt sentralt står bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 15-7. Etter denne bestemmelsen kan arbeidstaker ikke sies opp uten at det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold. I en nedbemaningssituasjon vil ev. oppsigelse måtte være saklig begrunnet i virksomhetens behov. Ved utvelgelsen av hvilke arbeidstakere som skal sies opp, følger det av rettspraksis at det vil være adgang til å legge vekt på kompetanse, faglig dyktighet, personlig egnethet, ansiennitet og sosiale forhold. Børge Benum, forbundsadvokat

Medlem i to foreninger Spørsmål: Jeg er hjelpepleier og jobber i to forskjellige kommuner. Jeg har halv stilling i den ene og en 44 prosents stilling i den andre. Hvorfor kan bare én av kommunene være min hovedarbeidsgiver? Jeg har søkt om å være medlem i begge de lokale foreningene i Fagforbundet, men da må jeg betale mye mer. Hvordan er reglene hvis en ønsker å være med i to foreninger? TG

Svar: Dette reguleres av Fagforbundets vedtekter, og i retningslinjen til vedtektenes § 6.1.1 heter det: «Har medlemmet to arbeidsgivere, skal det betales kontingent hos begge arbeidsgivere. Samlet kontingent skal ikke overstige gjeldende maksimumskontingent. Medlemmet skal registreres i medlemsregisteret hos den arbeidsgiver hvor vedkommende har størst stilling. Premie for obligatoriske forsikringer og OUO trekkes bare

hos denne arbeidsgiveren. Medlemskapet skal være i den fagforeningen der vedkommende har den største stillingsandelen. Dersom stillingsandelene er like store, skal fagforeningstilhørigheten avgjøres av medlemmet selv.»

Lov og rett på jobben Thrine Skaga, leder for forbundsadvokatene i Fagforbundet

Rettigheter ved virksomhetsoverdragelse Flere og flere bedrifter overfører hele eller deler av virksomheten til annen virksomhet, såkalt virksomhetsoverdragelse. I arbeidsmiljøloven kap. 16 er det regler som sikrer arbeidstakernes rettigheter. For at disse skal slå inn, er det en forutsetning at arbeidstakeren er ansatt i virksomheten på overdragelsestidspunktet. Kanskje viktigst er bestemmelsen om at en arbeidstaker ikke kan sies opp. Skulle en fusjon av to selskaper medføre at enkelte arbeidstakere blir overflødige, kan dette gi saklig grunn til oppsigelse selv om dette har sin bakgrunn i virksomhetsoverdragelsen. Men her er det viktig å påse at de ansatte behandles likt med den nye arbeidsgiverens øvrige ansatte. Når det gjelder rettigheter og plikter som følge av inngått tariffavtale, så er utgangspunktet at ny arbeidsgiver er bundet av det arbeidsforholdet som den tidligere arbeidsgiver var bundet av. Ny arbeidsgiver kan likevel reservere seg mot dette. Dette må i så fall skje innen tre uker fra overdragelsestidspunktet. Individuelle arbeidsvilkår som lønn og arbeidstid etc., kan ny arbeidsgiver ikke reservere seg mot. Den mest oversiktlige situasjonen er selvsagt når hele virksomheten overdras, men i mange situasjoner så er det bare en del av den som overdras. Det typiske eksempelet er rene støttefunksjoner som f. eks. renhold. Viktige juridiske kjennetegn som må være oppfylt for å avklare om det foreligger en virksomhetsoverføring, er at det vitterlig har skjedd en overføring av en selvstendig økonomisk enhet til ny innehaver og at den videreførte virksomheten har beholdt sin identitet. Like før nyttår fikk vi en høyesterettsavgjørelse hvor det konkluderes med at det er veldig strenge regler for hvordan man definerer en selvstendig økonomisk enhet som må ha beholdt sin identitet etter overdragelsen. Det betyr at man ikke skal ta for gitt at man kommer inn under reglene om virksomhetsoverdragelse. Derfor kan det være smart å kontakte tillitsvalgt så raskt som mulig dersom du tror at du kanskje har rettigheter i forbindelse med en overdragelse.

Claes Arctander-Aronsen, avdelingsleder medlemsregisteret

Fagbladet 2/2012 < 25

Nå har alle råd til å ikke finne seg i det

for Supertanker

Er du medlem i et LO-forbund kan du få din egen advokat, også privat. Advokatforsikring koster 110 kroner i måneden og gir deg hjelp hvis du trenger juridisk bistand. Les mer på lofavor.no, send sms ADVOKAT til 2440 eller ring 815 32 600.

«Fagforbundet skal være med i planleggingen og tilretteleggingen lokalt slik at vi får gode opplæringsmodeller som fungerer for deltakerne.» Side 42 Seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad

Foto: Grethe Nygård

Helse og sosial Ny giv for samarbeid Utviklingsprogrammet «Sammen om en bedre kommune» tar tak i noen av de viktigste utfordringene i kommunesektoren: heltid–deltid, sykefravær, kompetanse og omdømme. Side 28

Lager nyttige hjelpemidler Tøysentralen på Drammen sykehus har en egen systue der de ansatte utvikler og syr hjelpemidler som både pasienter og ansatte har nytte og glede av. Side 30

Dårlige fosterhjemskontrakter Fordi både fosterforeldre og tilsynsførere går på privatrettslige kontrakter, blir avviks- og bekymringsmeldinger holdt hemmelig av barnevernet. Fokusforfatteren tror ikke fosterbarna kan bli helt trygge før en overordnet myndighet får fullt innsyn. Side 40

Frivillig langturnus Hanne Lund og Elisabeth Torkelsen i Karmøy kommune arbeider lange vakter. Inga turnus passar for alle, og dei som ikkje ønskjer lange vakter, kan arbeide andre stader i kommunen. Side 36 Fagbladet 2/2012 < 27

Helse og sosial

Flere med fagbrev Fem fylkeskommuner har fått prosjektpenger for å utvikle opplæringsmodeller på arbeidsplassene i kommunene. Målet er at flere ansatte innenfor barnehageog omsorgssektoren skal ta fagbrev. – Dette gir en mulighet for voksne ansatte til å få systematisert og dokumentert sin realkompetanse for å ta fagbrev, sier Kristine Hansen, rådgiver i Fagforbundet. Hun oppfordrer ansatte med rett til videregående opplæring om å gripe sjansen. Hordaland, Hedmark, Vestfold, Nord-Trøndelag og Rogaland skal være med i prosjektet som varer ut 2013. – Jeg tror Fagforbundet har mange medlemmer som kan tenke seg å ta fagbrevet, sier Hansen. Hun oppfordrer interesserte til å ta kontakt med Fagforbundet i ett av de fem KES fylkene.

Mange veier til heltid Heltid var tema på Trondheimskonferansen der Mette Nord fra Fagforbundet var en av innlederne og tok til orde for lovfesta rett til heltid. Da arbeidsmiljøloven ble endret i 2006, fikk deltidsansatte fortrinnsrett til økt stillingsbrøk. Men bare hvis dette ikke er til vesentlig ulempe for virksomheten. – Denne forutsetningen er blitt en bremsekloss for flere hele stillinger, sa Mette Nord, nestleder i Fagforbundet, på årets Trondheims-konferanse i regi av LO i Trondheim. Hun mener derfor at bevisbyrden må snus. – Det er den eneste lovendring som kan sikre retten til heltid, sa Nord.

Ikke bærekraftig Nestlederen i Fagforbundet mener det er dårlig likestillingspolitikk at ansatte i skolefritidsordninger, renhold samt pleie og omsorg – alle sektorer med stor overvekt av kvinnelige ansatte – blir økono-

fagutdanning hvor de ikke kan vente hel stilling og full lønn? spør Nord.

Lokale vikarpooler

SER MULIGHETER: – Dersom kommunene ikke splittes opp, kan folk jobbe på tvers av sektorene. Slik kan vi løse deltidsproblemet, mener Mette Nord.

misk avhengige av partnere eller offentlige støtteordninger. Arbeidsgivere bruker mye tid til administrasjon, internkontroll og informasjon med mange småstillinger. – Men de små stillingene er også et samfunnsproblem. Behovet for fagutdanna personell, særlig innen helsesektoren, vil øke. Men hvem vil satse på en

– I stedet for vikarbyråer, bør kommunene opprette egne vikarpooler, mener Mette Nord. Hun ser for seg at utgifter til vikarer og refusjon av sykepenger kan brukes til å lønne heltidsansatte i kommunale vikarpooler. – En tredel av ansatte i kommunene har ingen formell kompetanse. Hvorfor ikke fylle på med kompetanse slik at vi får flere ansatte med fagbrev i sykehjem, barnehager og renhold? spør hun. Andre nødvendige tiltak for å få bukt med deltid er økt grunnbemanning i sykehjemmene og lik fordeling av helgevakter og økte tillegg for å jobbe helg. – Nå er det slik at noen yrker forhandler seg bort fra helgevakter, mens deltidsansatte som stadig jakter på vakter, ofte jobber to av tre helger. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Nettverk for en bedre kommune I februar går startskuddet for de første nettverkssamlingene blant kommunene som deltar i programmet «Sammen om en bedre kommune». Nettverkene er inndelt etter temaene i utviklingsprogrammet «Sammen om en bedre kommune»: heltid–deltid, sykefravær, kompetanse og omdømme. Utviklingsprogrammet som skal gå fram til 2015, er et samarbeid mellom Kommunalog regionaldepartementet og KS, LO-kommune, Akademikerne, Unio og YS-kommune.

28 < Fagbladet 2/2012

Partssamarbeid mellom tillitsvalgte, administrasjon og politisk ledelse er en forutsetning for å få være med. – Et viktig mål for teamet som arbeider med heltid– deltid, er å finne fram til løsninger som alle parter kan enes om, sier rådgiver Anne Grimsrud i Fagforbundet. Sammen med kollegene Kristen Dalby og Bjørn Pettersen er hun ressursperson på vegne av alle arbeidstakerorganisasjonene. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

BEDRE SAMMEN: – Skal vi oppnå noe, må vi samarbeide, sier rådgiver Anne Grimsrud i Fagforbundet.

Faglig trygghet Kommunene trenger flere fagfolk med videreutdanning for å ta imot flere og sykere pasienter. Fagskoleutdanning gir viktig spisskompetanse. Samhandlingsreformen er ikke bare en helsereform. Det er også en kompetansereform. Når kommunene skal ta vare på flere mennesker med flere diagnoser, trengs mer helsefaglig kompetanse i kommunehelsetjenesten. Det er der fagskolene kan spille en viktig rolle. Fagskolene har nemlig en rekke tilbud om videreutdanning blant annet for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsesekretærer og helsefagarbeidere.

RIMELIG: – Det var ikke pengene som fikk oss til å ta fagskolen, smiler Sonja Muraas, Anne Sissel Bredesen, Norma Borg og Monica Thorstensen. De er likevel enige om at de har gjort seg fortjent til høyere lønn.

Økt trygghet – Etter hvert som vi fikk nye oppgaver, følte jeg behov for mer kunnskap, sier Anne Sissel Bredesen. Hun var ferdig utdanna hjelpepleier for 22 år siden, og har siden arbeidet i hjemmetjenesten i Aurskog-Høland kommune. Sammen med Norma Borg, hjelpepleier på Bjørkelangen sykehjem, søkte hun og kom inn på Fagskoleutdanninga Kreftomsorg

og lindrende pleie høsten 2010. På et informasjonsmøte i regi av Strømmen og Bjørkelangen videregående skoler stod de to studentene foran 80 tilhørere, blant andre administrative ledere i en rekke Akershus-kommuner. De fortalte hva videreutdanninga har betydd for deres faglige utvikling, blant annet kjenner de seg

tryggere i møte med pasientene. Fagforbundet i Akershus skal i løpet av vinteren arrangere informasjonsmøter om fagskolene i hver av fylkets fire regioner. Ann-Helen Engh tror mange medlemmer er interessert i å ta en videreutdanning. – Men motivasjonen hadde nok vært enda større om de visste at

høyere kompetanse ble verdsatt av arbeidsgiver, tror seksjonskoordinatoren i Fagforbundet Akershus. Hun mener fagskoleutdanningen bør resultere i at fagarbeidere får andre oppgaver og mer ansvar i tillegg til høyere lønn. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Vil ha samisk tolketjeneste – Det bør etableres en egen offentlig samisk tolketjeneste på sykehus og helseinstitusjoner, mener John Richard Stokbak Sciaba som er leder i Norsk tolkeforening. Han mener dagens system ikke fungerer. – Dette kan gjøres bedre ved å ansette tolker som enten reiser rundt der det trengs tolk, eller de kan tolke via det samme kommunikasjonsutstyret som brukes i telemedisin, sier han til NRK. Statens helsetilsyn utreder nå i hvilken grad samisktalende får PF bruke morsmålet på sykehus og helseinstitusjoner.

Fagbladet 2/2012 < 29

Sykehuset i Drammen har en egen liten systue på tøysentralen. Ifølge dem som jobber der, reduserer innsatsen deres sykehuset for mange liggedøgn og fører til mindre medisinbruk. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

vis Lise Jokstad og Ellinor Larsen hadde vært menn og jobbet i det private næringslivet, ville de sannsynligvis titulert seg som innovative produktutviklere eller noe annet fint. Men de er kvinner og jobber på et offentlig sykehus, så de forteller på ujålete vis at de lager hjelpemidler som gjør at både pasienter og ansatte skal få en bedre hverdag. – Vi får veldig mange hyggelige tilbakemeldinger som viser at arbeidet blir satt pris på rundt i avdelingene, forteller seksjonsleder ved tøysentralen, Laila Bakke Larsen. Vil lønnes som fagarbeidere Både Ellinor og Lise kunne godt tenke seg å bli verdsatt med mer enn pene ord. Begge har sømutdanning fra yrkesskole og praktisk erfaring med faget gjennom mange års arbeid, men på sykehuset lønnes de som assistenter. – Vi mener utdanningen og den praktiske

30 < Fagbladet 2/2012

kunnskapen vår burde kvalifisere til fagarbeiderstillinger, sier de. Fagforbundets hovedtillitsvalgt i Vestre Viken, klinikk for internservice, Yvonne Elisabeth Myrvang, er helt enig. – Vår mening er at de absolutt bør opp på fagarbeiderlønn. Men med den økonomien som sykehusene har for tida, er det veldig vanskelig å få gjennomslag for lønnskrav. Men vi gir oss selvsagt ikke, sier hun. Sammen med Laila Bakke Larsen, har Myrvang jobbet iherdig for å gjøre ledelsen, klinikkene og de andre ansatte på sykehuset oppmerksom på hva tøysentralen – og spesielt systua – betyr for både pasienter og ansatte. Sklilaken – En ting er at vi kan lage hjelpemidler billigere enn om sykehuset måtte kjøpe dem utenfra. Men mye av det vi lager er utviklet i samarbeid med klinikkene, og det er ikke å få kjøpt, sier seksjonsleder Laila Bakke Larsen. Et av de mest populære produktene er et «sklilaken», en form for strechlaken som sys av spinnakerstoff, slik at et vanlig laken sklir oppå. Når en pasient skal flyttes i senga, kan den reguleres slik at han eller hun «sklir» forsiktig på plass, uten at den ansatte trenger å belaste ryggen og skuldrene på tunge løft, og uten at pasienten blir halt og dratt i. En av dem som er begeistret, er avdelingssykepleier på intensivavdelingen, Kirsti Dramdal Borg: – Sklilaken er et fantastisk hjelpemiddel i

VED SYMASKINEN: Lise Jokstad er sømutdannet og syns at hun og de andre ansatte ved tøysentralen burde få fagarbeiderlønn.

pleien. Det er utrolig mye lettere å flytte pasienter når de ligger på sklilaken. Vi skjønner ikke hvordan vi greide oss før. Alle avdelinger burde ha dette til sine sengeliggende, sier hun. Hjelper raskt Et annet populært hjelpemiddel, er armoppheng som brukes under operasjoner. Det er utformet slik at det gir behagelig støtte, samtidig som det er lett for sykehuspersonalet å komme til når det for eksempel skal skiftes kanyle. Og pasientene får mindre ubehag og færre plager etter operasjonen. De ansatte kan også snu seg rundt i en fart hvis det er snakk om spesielle bestillinger. – Jeg fikk en henvendelse fra en klinikk der en pasient med brokk ikke kom seg ut av senga. Et spesialsydd brokkbelte med borrelås gjorde susen, forteller Lise Jokstad.. I et annet tilfelle var en kvinne helt fortvilet og vegret seg for å gå ut i fellesrommet

TØYSENTRALEN • Har 4,7 årsverk. • Leverer årlig tøy til mellom 35.000 og 40.000 senger og ca. 145.000 sett personaltøy. • Utstyrer og vedlikeholder rundt 4000 vinduer med gardiner. • Egen systue som utvikler hjelpemidler i samarbeid med klinikkene, og som vedlikeholder og reparerer utstyr. • Eget vaskeri som tar gardiner, puter, dyner og arbeidstøy til ambulansepersonell. • Ansvar for madrasser, dyner og puter, og derfor viktig for at pasientene skal ligge godt.

HJELPEMIDDEL: De ansatte ved tøysentralen har bidratt til å utvikle mange nyttige hjelpemidler, som dette armopphenget for nyopererte. Fra venstre: tillitsvalgt Yvonne Elisabeth Myrvang, Ellinor Larsen og Lise Jokstad. På sengen ligger seksjonsleder Laila Bakke Larsen.

med andre pasienter fordi hun hadde mistet håret. Da tok de noen rester og sydde et skaut til henne, og det var akkurat det som skulle til. Til sammen gjør alle disse hjelpemidlene

at hverdagen fortoner seg lettere for de ansatte og blir bedre for pasientene, forteller Laila Bakke Larsen, som mener at pasientene blir raskere friske og sparer sykehuset for liggedøgn.

Sorg og verdighet Systua har også produsert tepper som brukes ved minnestunder og transport av døde. Ideen kom fra intensivavdelingen, og i samarbeid med systua ble det valgt farger og mønster. Teppene er holdt i lilla, sorgens farge, mens de små teppene på barneavdelingen er litt lysere. Applikasjonene er de samme på alle: vannliljen – som er fylkesblomsten i Buskerud – og en due. – Vi har fått veldig mange positive tilbakemeldinger, ikke minst fra pårørende som syns teppene bidrar til å skape ro og verdighet i en sorgtung og vanskelig tid, forteller Yvonne Elisabeth Myrvang. Preger sykehuset Arbeidet på systua er en del av det tøysentralen på sykehuset i Drammen gjør uten at ansatte, pasienter og pårørende kanskje tenker så mye over hvem som utfører tjenesten. De fargerike og glade gardinene på barneavdelingen, forhengene rundt lyskasser og kuvøser på barsel, møbler som er trukket om og forskjellige operasjonsutstyr kommer alt sammen fra systua. – Jeg mener sykehuset sparer penger på å bruke egne ansatte til slikt. De møblene vi har trukket om skulle kastes. Nå er de like fine, sier Laila Bakke Larsen. – I tillegg lager vi risposer som varmes i mikrobølgeovnen og brukes til smertelindring. Det sparer pasienten og sykehuset for noe smertedempende medisin. Og vi må visst stadig sy nye, for pasientene tar dem med hjem, smiler hun. Fagbladet 2/2012 < 31

HUSK SØKNADSFRIST 15. APRIL

VI UTDANNER MENNESKER NORGE TRENGER! Studier ved en av fagskolene på Østlandet holder deg oppdatert i yrker som stadig er i endring. Vi tilbyr etter- og videreutdanning i blant annet helseadministrasjon, psykisk helsearbeid, tverrfaglig miljøarbeid og kreftomsorg. Se www.fagskolene.no for mer informasjon.

Kurs

KURSTILBUD

Fagskoleutdanning kombinert med jobb

AFTENSKOLEN Region 1 â&#x20AC;˘ Kveldsklasser â&#x20AC;˘ Fjernundervisning â&#x20AC;˘ Nettforelesninger

Folkeuniversitetets helsefagskole i Akershus t "MESJOH IFMTF BLUJW PNTPSH Gra t 3FIBCJMJUFSJOH tis t #BSTFM PH CBSOFQMFJF utd an t ,SFGUPNTPSH PH nin g! MJOESFOEF QMFJF t 1TZLJTL IFMTFBSCFJE ,MBTTFSPNTCBTFSU VOEFSWJTOJOH QĂ&#x152; EFMUJE LPNCJOFSU NFE KPCC TÂ&#x201C;L OĂ&#x152; FortlĂ¸pende opptak. Studiested LillestrĂ¸m.

KUNNSKAPSKURS â&#x20AC;˘ Helseassistent â&#x20AC;˘ LegemiddelhĂĽndtering â&#x20AC;˘ Pedagogikk â&#x20AC;˘ Sosialpedagogikk â&#x20AC;˘ Spesialpedagogikk â&#x20AC;˘ Krisepedagogikk â&#x20AC;˘ Sorg og sorgreaksjoner â&#x20AC;˘ Utviklingspsykologi â&#x20AC;˘ Kommunikasjon â&#x20AC;˘ Ledelse

VIDEREGĂ&#x2026;ENDE SKOLE â&#x20AC;˘ Helse- og sosialfag â&#x20AC;˘ Barne- og ungdomsarbeider â&#x20AC;˘ Helsefagarbeider â&#x20AC;˘ AktivitĂ¸r â&#x20AC;˘ Fellesfag (allmenne fag)

VIDEREUTDANNING â&#x20AC;˘ Barsel- og barnepleie â&#x20AC;˘ Psykisk helsearbeid

FAGSKOLEUTDANNING â&#x20AC;˘ Autismeomsorg â&#x20AC;˘ Eldreomsorg â&#x20AC;˘ Kreftomsorg og lindrende pleie â&#x20AC;˘ Rehabilitering â&#x20AC;˘ Spesialpedagogikk â&#x20AC;˘ Veiledning

Se www.aftenskolen.com

e-mailadresse:

Tlf. 73572800

trondheim@aftenskolen.no

folkeuniversitetet.no tlf: 03838 w

UTDANNINGSTILBUD

FAGSKOLE Demensomsorg D mensomsorg og alderspsykiatri De Dem â&#x20AC;˘ For F helsefagarbeidere/ omsorgsarbeidere/hjelpepleiere om o msorgsa

FAGSKOLEUTDANNING INNEN HELSE OG SOSIALFAG ved Kristiansund videregĂĽende skole og fagskole

â&#x20AC;˘ Fleksibel Flek eksib ibel og nettbasert â&#x20AC;˘ Praksis is pĂĽ ĂĽ egen arbeidsplass â&#x20AC;˘ Deltidsutdanning Deltid dsutd td danning over 2 ĂĽr dann NOKUT â&#x20AC;˘ Godkjent God Go odkj odkje kjentt av N NO OKUT OK KUT

Opptak Op ptak t ffra ra 1. mar m mars. s. F FortlĂ¸pende orttlĂ¸ t pende o opptak pptak t ffram ram til 1. mai. Studiestart slutten august. S ttudie iestarrt i slu tte en av augus t.

FĂĽ Ă¸kt kompetanse, meir innflytelse og nye utfordringer Helse og sosialfag innen i psykisk helsearbeid â&#x20AC;˘ Inntakskrav er fagbrev eller 5 ĂĽrs relevant yrkespraksis. â&#x20AC;˘ Deltid over 2 ĂĽr med skole en dag hver uke. â&#x20AC;˘ Skolestart august 2011 â&#x20AC;˘ SĂ¸knadsfrist 15. april 2011 pĂĽ www.vigo.no

Informasjon, opptakskriterier In formasjon, o pptak aksk kriterrier i og sĂ¸knadsskjema: sĂ¸knadsskjema:

www.aldringoghelse.no www w.aldr .ald ldrring iingog ngoghelse.no Ytterligere Y tterligere o opplysninger pplysninger ys ing pĂĽ ttelefon ysnin elefon 33 34 19 50

For nĂŚrmere opplysninger, ta kontakt med: Kristiansund vgs - Fagskolen Tlf. 71 57 05 00 - www.krsund.vgs.no

Fagbladet 2/2012 < 33

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

– Trenger mer praksisforskning De ansatte har mye erfaring og kompetanse som forskermiljøene er for lite opptatt av, mener barnevernsansatte. – Jeg er ikke overrasket over at mange ansatte reagerer på den økende akademiseringen innen barnevernfeltet, sier Kjellfrid T. Blakstad, leder i Fagforbundet Seksjon helse og sosial i en kommentar til sluttrapporten om forvaltningsreformen innenfor barnevern. Det er NIBR som har evaluert reformen på oppdrag fra Barne-, familie- og likestillingsdepartementet.

Blakstad understreker at de som arbeider tett på brukeren sitter på verdifull klinisk erfaring og kompetanse, som bør utnyttes til forskning og fagutvikling. – Kanskje kan Bufdir opprette et senter for institusjonsdrift med vekt på praksisforskning, foreslår SHS-lederen som har tro på modellen med Undervisningssentra for sykehjem og hjemmetjeneste hvor forskningsmiljøer og kommunale tjenesteytere samarbeider for å utvikle og spre gode, praktiske modeller. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Oslo kommune

Sverige krever renere vaskemidler Skoler, barnehager og andre offentlige bygninger i Sverige skal bli rene med mindre skadelige vaskemidler. Svenskene innfører nå en rekke detaljerte krav til innholdet i produktene. På nettsidene til den svenske Miljöstyringsrådet (tilsvarende Klima- og forurensingsdirektoratet i Norge) ble det i januar lagt ut detaljerte oversikter over hva slags stoffer som er uønsket i rengjøringsproduktene. Sammen med oversikten er det også lagt ut veiledninger til hvordan å følge kravene. Denne ble Miljöstyringsrådets mest nedlastede veiledning i januar.

– De farlige egenskapene til rengjøringsmidler er ikke så alvorlige som tidligere, men likefullt betydelige fordi produktene blir brukt i så store mengder, sier Maria Azzopardi, prosjektleder for kjemisk-tekniske produkter i Miljöstyringsrådet i en pressemelding. I oversikten nevnes stoffer som kan være skadelige for miljø, helsefarlige og allergiframkallende. I tillegg stilles det krav til merkingen på emballasjen og til selve emballasjen. − Nytt for de kjemisk-tekniske kriteriene, er at vi har innført krav til parabener, biocider og etanol, OT sier Maria Azzopardi.

Fagskolen i Oslo Videreutdanning innen helse- og sosialfag Fagskolen i Oslo tilbyr 2-årig videreutdanning på deltid innen: - Eldreomsorg - Psykisk helsearbeid - Veiledning - Helseadministrasjon Ingen studieavgift. Søknadsfristen er 15. april

www. fagskolen.oslo.no 34 < Fagbladet 2/2012

Også KS ønsker økte helgetillegg Fra før har Spekter åpnet for høyere helgetillegg. Nå oppfordrer KS kommunene til å vurdere økning av tilleggene for arbeid lørdag og søndag. Målet er at ansatte innenfor pleie- og omsorgssektoren blir fristet til å ta flere helgevakter. KS arrangerer strategikonferanser over hele landet forut for årets hovedtariffoppgjør. Her blir kommuneledere oppfordret til å se på ulike forslag for å få bukt med deltidsarbeid. Felles for alle forslagene fra KS sentralt er at tilleggene for arbeid i helg skal økes.

Ordførere, rådmenn og personalsjefer er ifølge Kommunal Rapport villig til å friste med økte helgetillegg for å lokke ansatte til å jobbe flere helger i året. Tillegget for ordinært arbeid mellom klokka 10.00 lørdag og klokka 24.00 søndag er i dag 35 kroner per time. Daglig leder i LO Kommune Klemet Rønning-Aaby er fornøyd med signalene fra kommunene og KS. Han legger til at økte lørdagsog søndagstillegg blir ett av flere sentrale krav ved årets hovedtariffoppgjør. KES

Lettstellt

...gjør dagen din behagelig

Melange Stretch - Funksjonell kvalitet med minimal etterbehandling En behagelig serie hvor komfort, design og funksjonalitet går sammen i en behagelig enhet. Serien kombinerer bomullens absorberingsevne og stretchens elastisitet med polyesterens slitestyrke, anti-krøllegenskaper og fargeekthet. 48% bomull/48% polyester/4% EOL-stretch.

Modell 19213 Dame tunika Formsydd XS - 4XL

kr. 369,Plommerød

inkl. mva

Koksgrå

Lys grå

Marine

Lys blå

Navy

2-veis stretchkvalitet - Sporty og funksjonell Sporty bukse med stretch i begge retninger og mange detaljer. Meget funksjonell både til trening, arbeid og fritid.

Modell 25130 - Amsterdam Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen. Kvalitet: Skinn med innersåle i mikrofiber Farge: Hvit og sort Størrelse: 36 - 42 Sort

Turkis

kr. 299,- inkl. mva

Lime

Hvit Hvit

Cerise

Hvit

Lilla

Modell 98591 Feminin t-shirt med 3/4 ermer og rund hals. Formsydd. Behagelig bomullskvalitet med stretcht, som holder fasongen vask etter vask.

kr. 149,- inkl. mva 2 stk. kr. 250,-

Sort

Modell 99387 Modell 99604 Dame bukse med strikk og regulerbare stropper i livet og ved ankelen. Str. XS/36 - 4XL/50

Dame knickers med strikk i livet og regulerbare stropper i livet og ved kneet. Str. XS/36 - 4XL/50

kr. 399,- inkl. mva

kr. 349,- inkl. mva

Modell 25210 - Napoli Ballerinasko med borrelåslukking over vristen. Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit Størrelse: 36 - 41

kr. 329,- inkl. mva

Se hele Praxis-kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid på

Praxis

www.praxis.no eller bestill på 57 69 46 00

Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand

Karmøy kommune innførte lange vakter rundt ein brukar. Etter åtte år trengte han ikkje lenger to miljøarbeidarar. No er det nok at ein tilsett følgjer han frå morgon til kveld. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: GRETHE NYGÅRD

Lange vakter

gav betre teneste P

– Vi ser dei på ein annan måte, og vi les dei tydelegare. Eg ser om noko er gale, og kan spørje om han eller ho til dømes har vondt i hovudet. Det er viktig for ein brukar som har lite språk. I den førre langturnusen frå 2001 måtte dei ta inn vikarar ved sjukdom og ferieavvikling. I evalueringa av arbeidsmiljøet gav dei tilsette uttrykk for at vikarbruken var ein stor belastning. Etter at den nye turnusen med bakvakt vart innført, kjende dei seg trygge på at dei alltid vil arbeide med kollegaer som kjenner brukaren godt. – Det er heilt stabilt her no. Det veg opp for belastninga med mange, lange dagar etter kvarandre, meiner Elisabeth og Hanne.

å Karmøy har dei prøvd ut mange ulike turnusar. Tanken bak alle endringane har vore å auke kontinuiteten for brukarane og betre arbeidsmiljøet for dei tilsette. Lange dagar Elisabeth Torkelsen og Hanne Lund arbeider i eit rekkjehus med fire bustader for vaksne brukarar samt personalbase. Her bur personar med store og samansette funksjonshemningar, og alle dei tilsette går lange vakter. Dei arbeider 14 timer kvar dag i sju dagar før dei har tre veker fri. Dei har pause mellom ein og halvannan time kvar dag. Den andre veka i friperioden har dei ein kontordag pluss bakvakt. Elisabeth og Hanne er begge knytt til eit team på åtte som arbeider for to av dei fire brukarane som bur her. Før var teamet sett saman av seks miljøarbeidarar og -terapeutar, og dei følgde ein brukar. – Vaktskifte var ein stressfaktor for brukaren. No slepp han det, seier Elisabeth. Ho har vore her sidan ho heldt på med omsorgsarbeidarutdanning for ti år sidan. – Det har vore ti fantastiske år, syns omsorgsarbeidaren som no er i gang med vidareutdanning i målretta miljøarbeid. 36 < Fagbladet 2/2012

ALLE ER KJENDE: – Vi har innført ein turnus der brukaren møter berre kjende, og dei tilsette arbeider alltid saman med nokon som kjenner brukaren godt, seier Elin Hansen.

Ingen vikarar Dei tilsette opplever at dei lange vaktene gjer det mogleg å skape dagar med betre flyt og fleire gode opplevingar. – Vi kan gjere kjekke ting som dagsturar og lange reiser, seier Elisabeth. Ho meiner også at ho blir betre kjend med brukarane når dei er saman heile dagen.

Lang veke For tungt er det. Kanskje er dei slitne fjerde eller femte dagen. Då er dei redde for at dei ikkje er merksame nok, at dei ikkje er hundre prosent til stades. – Men som regel går det fint, og eg får ei vanvittig kjensle av meistring når eg går av vakt den sjuande dagen, fortel Hanne. Ho er vernepleiar og har om lag sju års røynsle frå ulike bustader i verksemda, dei siste to–tre åra i denne bustaden i Rusvikvegen. Hanne er samd i at stabiliteten for

GODT MED FRI: â&#x20AC;&#x201C; Vi arbeider lenge, men har ogsĂĽ fri i lange perioder, seier Hanne Lund og Elisabeth Torkelsen.

Foto: Per Flakstad

– Restriktiv med unntak – Det er viktig å holde seg innenfor arbeidsmiljølovens bestemmelser når det settes opp turnuser, sier Kjellfrid T. Blakstad i Fagforbundets politiske ledelse. brukarane er viktig, og at lange vaktar er best, men ho tykkjer sjølv det er mykje å arbeide ei heil veke. Positiv utvikling Den nye turnusen frå 2009 fungerte bra for dei tilsette. Brukaren var inne i ei positiv utvikling; han kommuniserte betre og vart rolegare. – Sjukefråveret fell umiddelbart. Det same gjorde talet på utfordrande åtferd. Eg trur det kom av omlegging av turnus, men òg av di det hadde gått seg til i den nye bustaden, seier verksemdsleiar Elin Hansen. Brukaren, som før hadde trengt følgje av to miljøarbeidarar eller -terapeutar heile dagen, viste ei så god utvikling at nokon ymta frampå om at det kanskje ville vere betre for han berre å ha ein om gongen. Han hadde fått betre språk, og trong ikkje lenger vedtak om tvang. For to år sidan gikk dei over til å arbeide ein til ein med denne brukaren Men dei tek framleis vare på tryggleiken til dei tilsette. – Med bakvaktsordninga er ein av dei tilsette alltid klar til å rykke ut, til dømes ved utfordrande åtferd. Men etter to års drift har det enno ikkje vore naudsynt å nytte denne moglegheita, seier Elin Hansen. Ingen turnus passar alle Verksemdsleiaren fortel at då dei la om turnusen i 2009, starta dei med blanke ark. Alle dei tilsette fekk høve til å søke på nytt. Nokon valde å halde fram i bustaden, andre søkte seg til andre arbeidsplassar i kommunen.

Mindre deltid • Før innføring av lange vakter arbeidde dei tilsette i bustader for personar med utviklingshemning

38 < Fagbladet 2/2012

Tekst: PER FLAKSTAD

Hun mener det må skilles tydelig mellom vanlige turnuser og særtilfeller der en god faglig begrunnelse tilsier at en skal søke om dispensasjon fra arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid. Dette er såkalte medleverturnuser. – Denne saken fra Karmøy er et slikt tilfelle. Både verneombud og forbundets kompetansesenter i Rogaland har gjennomgått saken og godkjent turnusen etter en grundig vurdering. Slike dispensasjoner gis for ett år av gangen, fortsetter hun. Samtidig understreker Kjellfrid T. Blakstad, som leder forbundets Seksjon helse og sosial, at hovedmålet må være å lage turnuser som holder seg innenfor arbeidsmiljølovens rammer. – Det fins mange muligheter innenfor disse rammene til å lage fleksible ordninger og utarbeide turnuser som ivaretar målet om mest mulig hele stillinger, sier Blakstad. – Det er en grunn til at vi har en arbeidsmiljølov med begrensninger på hvor lange vakter det er lov å jobbe. Vi vet ikke hva langvakter gjør med helsa

– Det må vere frivillig å arbeide lange vakter. Men ein eller to kan ikkje øydeleggje ei turnusordning som fungerer godt for brukaren og for dei andre tilsette, meiner Elin Hansen. Ho er overtydd om at kva for ein turnus-

gjennomsnittleg mellom 40 og 50 prosent. No er gjennomsnittleg arbeidstid mellom 70 og 85 prosent. • På bustaden i Rusvikvegen 3

TIPS: Kjellfrid T. Blakstad oppfordrer tillitsvalgte til å bruke heftet «Fleksible arbeidstidsordninger – forhold knyttet til turnus og arbeidstid».

over lengre tid. Spesielt i en tid der myndighetene ønsker at folk skal stå lenger i jobb, mener forbundet at en oppmyking av disse bestemmelsene ikke er en fornuftig vei å gå. Fagforbundet har, sammen med andre arbeidstakerorganisasjoner, gitt ut heftet «Fleksible arbeidstidsordninger – forhold knyttet til turnus og arbeidstid». Kjellfrid Blakstad mener det er mange gode tips å hente her, og oppfordrer tillitsvalgte til å bruke det.

ordning som passar dei tilsette, handlar om innstilling og nettverk. – Men uansett om vi vel denne eller ein meir ordinær turnus, vil han ikkje passe alle frå dei er 20 til dei er 67 år, seier verksemdsleiaren.

arbeider dei tilsette bare lange dagvakter. Alle som er tilsett i langturnusen, arbeider 100 prosent. • Her arbeider totalt 13 personar, åtte

i langturnus og fem på ettermiddag og natt. Fire av dei 13 er menn. • På tre andre stader i verksemda praktiserer dei lange vakter i helgene.

hos Bandakjeden Kjøp en kombimadrass, få en Tempur dyne.

Kjøp en 7 cm overmadrass, få en Tempur pute.

! #'

Tilbudstorg HETETOKTER OG NATTESVETTE?

25% '

# "

CHELLO gir deg naturlig og hormonfri hjelp!

! " '$ !#

# " !"

Å være i overgangsalderen kan oppleves veldig forskjellig, og tegnene kan være mange. Det er allikevel hetetoktene og nattesvetten som er de mest kjente, og mest plagsomme. Uansett førpris

799,Lekkert angora undertøy fra Medima

Mykt og behagelig - klør ikke ! Finnes i svart og grått. Unisex. "&

440,pr. del

Veil 550,- pr. del

(& $ "

! '

# "& ! ' #!

Angora sokker:

150,Veil 200,-

Gi deg selv

5minutter Les mer på www.tena.no/5minutteromdagen

Din Blåresept Leverandør

Naturproduktene Chello og Chello Forte er to av de mest brukte produktene mot plager i overgangsalderen. Begge produktene er 100 % naturlige, og demper plager i overgangsalderen uten å påvirke kroppens naturlige hormonnivå. Med et Chello-produkt vil hete- og svettetoktene bli borte og nattesøvnen kommer tilbake. Bekymringer for plutselige hetetokter eller ubehagelig svettelukt vil være en saga blott. Chello anbefaler vi for lette til moderate plager, mens Chello Forte anbefales for moderate til sterke plager. Les mer om Chello-produktene på www.mezina.no.

" "

Det finnes en enkel og naturlig hjelp?

Har du ikke en Bandabutikk i nærheten, se vår nettbutikk på www.banda.no

”Nattesvetten er helt vekk!” - Overgangsalderen kom som lyn fra klar himmel, forteller Connie Bjelke. Svettetoktene kom både natt og dag – og nattesvetten var mest plagsom. Etter 20 – 25 dager var svettetoktene helt borte. Det er ene og alene Chello Forte sin fortjeneste.

Utvalget kan variere fra butikk til butikk. Prisene gjelder til 03.03.2012

Se din nærmeste butikk på:

Chello-produktene kan kjøpes hos:

www.banda.no TLF. 23 38 48 58

Fagbladet 2/2012 < 39

Fokus Vi må fjerne hemmelighold og taushet i det kommunale barnevernet. For å sikre fosterbarna, trenger vi nye kontrakter for fosterforeldre. Det holder ikke at barneministeren bare krever mer tilsyn.

Lukket omsorg i fosterhjem Harald Berre Fosterfar, med i Fagforbundets Faggruppe barnevern og leder for Fosfor-nettverket www.fosterforeldre.no

40 < Fagbladet 2/2012

skal følges opp, og hva som skal bli liggende ubehandlet. Barnevernet står fritt til å vurdere hva som er relevant informasjon, og slik det er i dag, er det ingen som kontrollerer kommunens faktiske oppfølging av fosterbarna. Ingen annen myndighet kikker kommunalt barnevern i kortene. Den hemmelighetsfulle informasjonen kan være triviell, men den kan like gjerne være alvorlig. Tilbakemeldinger fra fosterforeldre og tilsynsførere som er bekymret for om barnet kan ha vært utsatt for overgrep, eller for barnets psykiske helse, kan i dagens system lett bli liggende urørt.

Adresseavisens avsløringer om 52 overgrepsdommer mot folk på kontrakt med barnevernet, er trolig bare toppen av et gigantisk isfjell. Generalsekretær Tove M. Wahlstrøm i Norsk Fosterhjemsforening mener at fosterforeldre driver «usynlig omsorg». Hun tar delvis feil. Det kommunale barnevernet ser nemlig fosterforeldrene. Men for alle andre, inkludert barneminister, barneombud, helsetilsyn, fylkesmann og Bufetat, er fosterhjemmene og tilsynsførernes bekymringer usynlige. Bare den kommunale barnevernstjenesten har den fulle oversikten over 9000 fosterbarns liv. Det er de privatrettslige fosterhjemskontraktene som muliggjør at den kommunale barnevernstjenesten kan legge sitt lokk av taushet, også på rapporter om overgrep og brudd på barnevernsloven.

fosterhjemmet. Eller hvordan barnevernet behandler henvendelsene fra fosterforeldre, som burde være blant de aller mest verdsatte medarbeiderne barnevernet har.

Kontraktene som i dag tegnes mellom kommunalt barnevern og fosterforeldre er juridisk forankret som privatrettslige avtaler. Kontrakten forplikter kommunen til å følge opp barnet i fosterhjemmet. Men når kontraktene ikke knyttes opp mot den enkelte barnevernssaken, får verken barneminister, fylkesmann, Bufetat, fagforeninger eller interesseorganisasjoner innsyn i hvordan barnevernstjenesten følger opp barnet i

«Vi er enige med barneministeren i én ting: Endring er nødvendig.»

– Når barn med tiltak fra barnevernet utsettes for overgrep av personer de skal kunne ha tillit til, er det dypt tragisk. Dette er historier som viser hvor forferdelig galt det kan gå når barnevernet ikke er robust nok. Dette er bare nok en dokumentasjon på at endringer er nødvendig, sier barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken, som etterlyser mer tilsyn. Vi er enige med barneministeren i én ting: Endring er nødvendig. For vi er sikre på at livsviktig informasjon om barnevernsbarn er blitt sittende fast i barnevernet langt oftere enn hva de 52 domfellelsene

kvantifiserer. En stor del av svikten skyldes måten fosterhjem blir drevet på. Alle bekymringsmeldinger fra fosterforeldre og tilsynsførere blir rettet til den lokale, kommunale barnevernstjenesten, som selv får vurdere hva som er viktig, hva som

Fosterforeldre går på privatrettslige kontrakter; de er ikke barnets juridiske foresatte, og heller ikke part i barnevernssaken. Dette sys-

temet gjør det praktisk mulig for barnevernstjenesten å unnlate å ta hensyn til henvendelser fra fosterhjemmene. Fordi fosterforeldre går på privatrettslige kontrakter, fordi de ikke er barnets juridiske foresatte og heller ikke er part i barnevernssaken, er det mulig for barnevernstjenesten å

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

sortere ut alle henvendelsene fra fosterhjemmet, uten konsekvenser for barnevernet. Vi har sett eksempler på fosterforeldre som har blitt sagt opp fordi de har meldt om avvik og bekymring til barnevernet. Den offisielle grunnen er at fosterforeldrene ikke samarbeider godt nok med barnevernet. Men på grunn av et dårlig tilsynssystem og ulempen ved de privatrettslige kontraktene, kan altså ingen gå barnevernet etter i sømmene. Det er opp til barnevernsleder i hver enkelt kommune å vurdere forsterkning, økonomisk støtte, frikjøp, forsikring, utstyr og tilpasning for barn med spesielle behov, feriestøtte, avlastning og daglig

matpakkesmøring; kort sagt – alt. Barnevernsleder støtter seg til veiledende satser fra KS, og står fritt til å vurdere konsekvenser av for eksempel barnets funksjonshemninger. Når den privatrettslige fosterhjemsavtalen først er undertegnet, kan barnevernsleder med kontrakten i hånd velge å se bort ifra nødvendig støtte til fosterbarnet. De færreste fosterforeldre har hjerte til å si opp sitt fosterbarn på grunn av mangelfull oppfølging fra barnevernets side. Fordi kontrakten med barnevernet er privatrettslig, kan ikke fosterforeldrene ta kontrakten med til fylkesmannen for å påpeke mangelfull kommunal oppfølging av fosterbarnet.

Også tilsynsførernes kontrakter er privatrettslige. Dermed blir det mulig for det kommunale barnevernet å hemmeligholde rapportene fra tilsynsførerne. Kommunene skal veilede og følge opp tilsynsførerne. Hva som skjer med tilsynsførernes bekymrings- og avviksmeldinger, kan vi bare spørre barnevernslederne om. Så får vi se hva svaret blir. Det holder ikke at barneministeren bare krever mer tilsyn i fosterhjemsomsorgen. Statsråd Audun Lysbakken må være sikker på at en overordnet myndighet har fullt innsyn i rapportene fra både fosterforeldre og tilsynsførere. Vi tror ikke at fosterbarna kan bli helt trygge med dagens fosterhjemskontrakter. Fagbladet 2/2012 < 41

Seksjonsleder

Gledelig tilbud om fagbrev for voksne Voksne i omsorgs- og oppvekstsektoren får nå mulighet til å ta fagbrev mens de står i jobb. Det er svært hyggelig at mange av våre medlemmer kan kvalifisere seg enda bedre til yrkene sine. Kunnskapsdepartementet har satt i gang forsøksprosjekter i de fem fylkene Hedmark, Hordaland, Nord-Trøndelag, Rogaland og Vestfold. Noen kommuner har allerede prøvd ut modeller for dette på egen hånd. Det nye er at det settes i gang systematisk utprøving i større deler av landet. Det er nedsatt en faggruppe som skal følge prosjektet framover. Wenche Skorbakk, rådgiver i Fagforbundet og

Fagforbundet skal være med i planleggingen og tilretteleggingen lokalt slik at vi får gode opplæringsmodeller som fungerer for deltakerne.

leder av Faglig råd for helse og sosial, har fått plass i gruppa. Fagforbundet skal være med i planleggingen og tilretteleggingen lokalt slik at vi får gode opplæringsmodeller som fungerer for deltakerne. Medlemmer og tillitsvalgte i de fem forsøksfylkene har allerede fått informasjon om prosjektet. KJELLFRID T. BLAKSTAD Prosjektperioden skal gå over tre år. Det er sannsynlig at de modellene som nå utvikles videreføres etter at forsøksperioden er over – ikke minst fordi kommunene også er positive. En fersk Fafo-rapport viser at pleie- og omsorgssjefer i kommunene ønsker seg mer faglært arbeidskraft. Fagforbundet skal følge nøye med framover for å sikre at medlemmer som har stått lenge i jobb skal få mulighet til en formell kompetanse. Vi vet at dere allerede har en solid porsjon realkompetanse, men et fagbrev betyr også heving av lønn og status. Det fortjener dere! 42 < Fagbladet 2/2012

VERKTØYKASSE: – Jeg tror de fleste som arbeider pleie og omsorg av og til trenger inspirasjon for å finne på noe nytt, mener Marte Saugestad.

Hjelp til å sprite opp dagen Snart kan du gå på nettet og finne filmsnutter om positive tiltak som tidligere er presentert på Kreativ omsorgkonferanser. Marte Saugestad skal bruke 2012 til å spre ideer som kan gjøre hverdagen på sjukehjemmet litt bedre. Kanskje også litt morsommere. Saugestad er engasjert av Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS) for å oppsøke og filme en del av de mange gode prosjektene som er blitt presentert på Kreativ omsorgkonferanser. – Jeg tror det hadde vært nyttig for flere enn deltakerne på konferansene å få kjenneskap til alle de flotte tiltakene, sier hun.

Film og hefte Tema og reiserute er ennå ikke spikra. Men sittedans og musikk som kommunikasjonsmiddel blir trolig to av flere miljøtiltak som snart blir til filmsnutter på hjemmesida til SHS. Kreativ omsorg er en årlig

konferanse i regi av SHS. Hvert år samles mellom 120 og 150 deltakere fra hele landet for å møte mennesker som kan fortelle om eller vise fram kreative tiltak fra sin arbeidsplass. – Det skjer så mye bra som fortjener å bli dokumentert og gjort bedre kjent, mener Marte Saugestad. Og hun tror mange av tiltakene egner seg godt på film. Derfor vil hun besøke en rekke steder mellom Karasjok og Kristiansand for å lage små filmsnutter og intervjue ansatte som har utviklet og som bruker arbeidsmåter som kan inspirere andre. Alle filmene blir også lagt på cd i tillegg til at miljøtiltakene blir samla i et hefte.

Noe for alle Videoprodusenten ser for seg at alle klippene blir lagt inn på hjemmesida til Kreativ omsorg, og at alle kan komme gratis inn på idébanken eller verktøykassa. – Jeg håper mange vil benytte muligheten til å klikke seg inn på ett eller flere prosjekter for å sprite opp dagen litt, sier Marte Saugestad. Hun sier hensikten er å finne fram til miljøtiltak som er enkle å bruke av de fleste. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Husforsikring med fordeler utenom det vanlige Sopp- og råtedekning inkludert Lavere egenandel etter skade

Gjennom LOfavør tilbyr vi nå fordeler på alle forsikringene våre, kun til deg som er medlem i et LO-forbund. Bytt til SpareBank 1, og få de fordelene du fortjener. Ring oss på 815 32 600, eller besøk lofavor.no

15.53

Sommerens vakreste eventyr! Vi ønsker deg velkommen til Fagforbundet Ungdoms sommerkonferanse i Stavern 15.–17. juni! Lær om politikk, solidaritet og samhold! I tillegg til faglige verksteder og foredrag blir det stand-up, dj-er og mye annen moro. Meld deg på i dag! Frist: 1. mai. ungdom.fagforbundet.no/stavern

Fagbladet 2/2012 < 43

Fotoreportasjen

Med kamera forteller noen av barna i Fagforbundets SOSbarneby hva de liker, hva de vil og hva som gjør dem godt. I løpet av en dag tok de bilder av mennesker, ting og situasjoner som gjør dem glade.

Foto: BARN I BARNEBYEN Tekst: KARIN E. SVENDSEN

ANGO

Av og til er det greit å få hjelp.

44 < Fagbladet 2/2012

Vi rydder som regel opp etter oss.

GOLA Livet i barnebyen

> Fagbladet 2/2012 < 45

Fotoreportasjen

Jeg syns det viktigste er ĂĽ ha pene klĂŚr.

Yndlingsretten er spagetti!

46 < Fagbladet 2/2012

Like utenfor barnebyen ligger skolen med plass til 616 elever. KunnskapstĂ¸rsten er stor.

Jeg skal bli advokat.

> Fagbladet 2/2012 < 47

Fotoreportasjen

Livet i barnebyen er ikke bare lek og moro. Alle barna m책 ta sin del av husarbeidet.

Heldigvis er det alltid noen 책 leke med.

48 < Fagbladet 2/2012

Fagfor SOS-babundets rneby • Åp

net i byen Huambo i Angola i 20 10. • 12 famili ehus med plass til 120 bar n. • Egen bar nehage med plass til 10 0 barn. • Hvert hu s har en eg en SOS-mor. • Medlemm er av Fagforbundet finansierer barnebyen .

Jeg er glad vi har nok å drikke.

Fagbladet 2/2012 < 49

HAITI Republikken Haiti ligger vest på øya Hispanola i det karibiske hav. Landet har 9,8 millioner innbyggere og var den første kolonien i verden som erklærte sin uavhengighet – fra Frankrike i 1804. Haiti har gjennomgått slaveopprør, revolusjon, okkupasjon, militærkupp og flere tiår med undertrykkende diktator-

regimer. I 2011 vant den populære artisten Michel Mertelli presidentvalget. Haitis geografiske beliggenhet gjør landet særlig utsatt for alvorlige naturkatastrofer som jordskjelv og orkaner. Majoriteten av befolkningen lever i dyp fattigdom. Landet og økonomien styres av en liten elite. Haiti er det fattigste landet på den vestlige halvkule.

KUBA DOMINIKANSKE REPUBLIKK

HAITI

BOR I TELT: Garraud Claudette viser fram teltet hun har bodd i det siste halvannet året. Hun er fremdeles sterkt preget av jordskjelvet som rammet familien i 2010.

50 < Fagbladet 2/2012

Haiti to år etter jordskjelvet

Mange bor fremdeles i telt Garraud Claudette (67) sitter ved inngangen til det lille murhuset hun leier. Når krakken under henne plutselig rører på seg, tror hun først det er familiens valp i vill lek. Sekundet etterpå skjønner hun at det er et jordskjelv, og legger på sprang. Tekst og foto: TORUNN AASLUND

m ettermiddagen 12. januar 2010 ble Haiti rystet av det kraftigste jordskjelvet i landet siden 1770. Skjelvet målte sju på Richters skala, og førte til katastrofale ødeleggelser og umenneskelige lidelser for en allerede hardt prøvet befolkning. I ettertid har det vært vanskelig å komme fram til pålitelige tall, men et sted mellom 200.000 og 316.000 mennesker omkom, og minst 250.000 ble skadet. Halvannen millioner mennesker mistet sine hjem. Mange av dem bor fremdeles i teltene de fikk utlevert etter jordskjelvet. Reddet livet Garraud Claudette reddet livet den dagen jordskjelvet rammet, men hjemmet hennes i den vakre byen Jacmel på Haitis sørkyst ble ubeboelig. Eiendelene deres er fortsatt inne i huset, men familien tør ikke å sove der, derfor bor de fremdeles i telt. Datteren Jean Ciertha på 26 år viser oss skadene på huset. Inne er det store sprekker i gulvet. Utenfra kan vi se at veggene er revet fra hverandre. – Selv om huset er totalskadd, krever huseieren oss for full husleie, forteller Jean Ciertha. – Om et par uker må vi flytte herfra. Huseieren skal rive huset og leie ut eiendommen til et firma. Uhyggelig Garraud Claudette er tydelig preget av alvoret når hun tenker tilbake på den forferdelige dagen for to år siden. – Jeg løp et stykke bort fra huset; så snudde jeg

meg, forteller hun. – Huset ble delt i to. Det var så mye røyk, og jeg følte meg syk. Bakken ristet, og jeg ropte på gud. Jeg følte meg ikke normal, hele kroppen min skalv. Etter den dagen sov jeg ute, fra januar til juli, da vi fikk det teltet vi bor i nå. Bare regn kunne få meg til å søke ly, sier hun. – Tidligere samme dag hadde min yngste datter reist til hovedstaden Port-au-Prince for å besøke sin onkel. Huset de var i raste sammen. Min svoger og mine nieser, nevøer og onkler døde alle sammen. Min datter var den eneste som overlevde. Hun ble reddet av en gruppe speidere, og etter ti dager var hun igjen hjemme hos meg. Nødhjelp Jordskjelvkatastrofen fikk stor oppmerksomhet fra omverdenen, og hjelpeorganisasjonene strømmet til. Det var ikke akkurat mangel på internasjonal tilstedeværelse tidligere heller, for Haiti ble før katastrofen betegnet som det fattigste landet på den vestlige halvkule, men nå er det ifølge Le Monde Diplomatique 10.000 frivillige nasjonale og internasjonale organisasjoner her. Teltet og de nødvendigste varene Garraud Claudettes familie fikk, kom fra den lokale organisasjonen Crose, som blant annet har fått støtte fra Fagforbundet. – Vi kunne hjelpe til med det aller mest nødvendige, men det er vanskelig å se noen snarlig vei ut av fattigdommen for folk som Garraud Claudette og hennes familie, sier Jim Jacob Pierre, koordinator i Crose. Fagbladet 2/2012 < 51

Haiti to år etter jordskjelvet

leder den lokale avdelingen av Crose i Cayes de Jacmel. Han deltok selv i byggingen av veien og terrassene. Han forteller at før veien kom, måtte frivillige i lokalsamfunnet være lærere på den lokale skolen. Nå har de ansatt 20 utdannede lærere, som hver dag bruker veien for å komme seg på jobb.

UBEBOELIG: Jean Ciertha lener seg mot husveggen. Huset er helt ubeboelig etter at jordskjelvet rev veggene fra hverandre, likevel har familien i to år betalt full husleie.

– De eide ingenting før jordskjelvet, og de eier ingenting nå. En gang iblant får de noen småjobber, men det er også alt. Skal en familie få hjelp til å bygge opp huset sitt etter naturkatastrofer, må de eie huset og jorda det står på, en luksus som er svært få fattige forunt. Når katastrofen rammer, er det viktig å redde liv, men Croses hovedvisjon er likevel ikke å drive nødhjelp. – Vi vil endre samfunnet slik at folk i Haiti kan stille politiske krav til myndighetene og slik at folk som Garraud Claudette får et varig bedre liv, sier Jim Jacob Pierre. Dødelige jordskred Crose tar oss med til en vei de har bygget i Gaillardfjellene over til Cayes de Jacmel – en liten by øst for provinshovedstaden Jacmel. Veien er omgitt av kilometerlange raviner. Ravinene i fjellet blir dødsfeller etter jordskjelv, eller når det regner mye. Vann og jord fosser nedover fjellet og river med seg alt på sin vei. Organisasjonen arbeider for å sikre ravinene. De engasjerer lokal arbeidskraft til å bygge terrasser og til å plante blant annet mango, bananer, avokado og bambustrær. Vekstene gir både mat og vern mot vann- og jordmassene. På den måten øker de sysselsettingen, gir folk litt mer penger mellom hendene og bidrar til å hindre erosjon. – Dette arbeidet er utrolig viktig for hele lokalbefolkningen. Før virket situasjonen håpløs; nå kan vi dyrke og overleve, forteller Sebastian Marc, som 52 < Fagbladet 2/2012

Ut av isolasjonen Lokalsamfunnet Michino, to timers kjøretur fra provinshovedstaden Jacmel, har også fått hjelp av Crose til veibygging. Michino ligger i en dal omgitt av fjell og høyland på alle kanter. Inntil nylig gikk det ingen vei inn til dalen. Den var så isolert at haitianske foreldre truet med å sende ungene dit hvis de ikke var snille. Etter jordskjelvet i 2010 var det umulig å frakte de sårede til sykehus fra denne regionen, og under de påfølgende dødelige kolerautbruddene, hadde de ingen tilgang til helsevesenet. – Det var heller ikke enkelt for bøndene, som måtte gå i timevis til nærmeste by for å selge varene sine. Nå kan de bruke moped eller hest, forteller Juslin Pelege, prosjektkoordinator i Crose. Drømmekartet Den nye veien har gitt grobunn for framtidsoptimisme i dalen. Sammen med lærerne på den lokale skolen har innbyggerne kartlagt hele dalen, meter for meter. Det tok 20 dager. Deretter har de – sammen med elevene – bygget to modeller. En viser dalen slik den er i dag og hvor det er problemer. Den andre modellen viser hvordan de vil at det lille samfunnet skal bli. Høyt på ønskelista til innbyggerne i Michino-dalen står et helsesenter og flere skoler. I dag er den lokale skolen overfylt, og mange barn har tre timers skolevei hver eneste dag. På drømmekartet står to splitter nye skoler og skinner.

FOREBYGGER SKRED: Veien snirkler seg ned til Michinodalen. Ravinen til venstre er bygget opp i terrasser og beplantet slik at den ikke forårsaker dødelige jordskred.

Fagforbundet støtter Norsk Folkehjelp opprettet i 2010 et hjelpefond for Haiti gjennom nettverket Solidar. Crose er en av de lokale organisasjonene som fikk penger fra fondet, som Fagforbundet har støttet med 300.000 kroner. Det ble blant annet delt ut telt og livsnødvendigheter i Jacmel. Penger fra fondet gikk også til sikring av raviner – slik at nye skjelv ikke utløser ras – og bygging av to veier og to jordskjelvsikre skoler. Crose ble etablert i 1996. Deres medlemmer er bondeorganisasjoner, fiskerforeninger, kvinnegrupper og ungdom.

Solidar Solidar er et europeisk nettverk med 56 ikkestatlige organisasjoner grunnlagt i 1948 for å fremme internasjonalt samarbeid mellom velferdsorganisasjoner knyttet til arbeiderbevegelsen. Nettverket arbeider for sosial rettferdighet både i Europa og internasjonalt og er basert på et felles verdigrunnlag og en felles visjon om solidaritet, likestilling og deltakelse. www.solidar.org.

Debatt Folk som har jobbet i Norge i flere år, kastes ut av landet. Familier med barn født og oppvokst i landet, lider den samme umenneskelige skjebnen. De som fronter denne politikken Den umenneskelige behand– enten de er ansiktsløse byrålingen av Maria Amelie bidro til krater eller politikere – å sette fokus på situasjonen for gjemmer seg bak lovverket. For Norges såkalte «papirløse». vanlige mennesker har loven Siden har det skjedd lite. blitt et paradoks. Når landets De papirløse er mennesker befolkning ikke lenger ser som har fått avslag på sine verken logikk eller rettferdighet asylsøknader, men som ikke i lovens kan tvangspraksis, har sendes ut av Når landets befolklovverket landet, enten ning ikke lenger ser mistet sin fordi hjemverken logikk eller retttroverdighet. landet ikke vil ferdighet i lovens praksis, Fagbevegta dem imot har lovverket mistet sin elsen trenger eller fordi de troverdighet. en strategiplan kommer fra som kjemper urolige ommot ulovlige ansettelsesforhold råder i verden der det ikke er og som samtidig sikrer rettigforsvarlig å sende dem tilbake. hetene til våre papirløse arbeidsDe lever ofte under svært vantakere. Mange papirløse er i skelige sosiale forhold. (svart) arbeid, og de er ikke fagMange av de papirløse barna organisert. Flere arbeidsgivere har tilbrakt store deler av opphar nylig fått bøter for å ha veksten sin i Norge, eller er ansatt papirløse uten gyldige født her. Situasjonen deres har tillatelser. blitt enda vanskeligere etter at Ingen vet nøyaktig hvor deres foreldre i fjor mistet mange papirløse som fins i muligheten til å arbeide. Norge. For to år siden anslo Norge er i ferd med å få en Statistisk sentralbyrå at det kan økende underklasse av dreie seg om alt fra 10.000 til mennesker nesten helt uten 32.000 personer. De reprerettigheter, og ofte i stor nød. senterer den mest sårbare Mens andre land har gjengruppen innenfor arbeidslivet nomført ulike former for – bundet av slavekontrakter og regulariseringer, har Norge en uten de rettighetene fagbevegav de strengeste tilnærmingene elsen har kjempet fram på til papirløse. vegne av alle arbeidstakere i Fagbevegelsen har selvlandet. Fagbevegelsen kan ikke følgelig en viktig rolle å spille godta en varig papirløs underher. Fagforbundets landsmøte klasse i Norge bestående av og LO-kongressen neste år gir mennesker som lever på ubetillitsvalgte på grasrota muligstemt tid tilnærmet uten heten til å vise at begrepet rettigheter. internasjonal solidaritet også I det forrige stortingsvalget betyr noe innenfor våre egne valgte mange LO-medlemmer å grenser. Daglig leser vi om gi sin støtte til de rødgrønne saker som ikke kan oppfattes basert på en felles forståelse av som annet enn urettferdig og solidaritetsbegrepet. Regjertotalt i strid med fagbevegelsens ingens firkantede holdninger i verdier.

PAPIRLØSE

Ingen mennesker er ulovlige

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

flyktning- og asylsaker er i ferd med å svekke denne støtten. Du kan lese mer om kampanjen Papirløse – Ingen mennesker er ulovlige på http://papirlose.no. Eddie Whyte Eddie Whyte er tillitsvalgt i Fagforbundet og en av de faste bloggerne på fagbladet.no. Da dette innlegget ble publisert, førte det til mange reaksjoner som du kan lese på http://tiny.cc/r6zsp

ARBEIDSMILJØ

Bratten i utakt med virkeligheten Anne-Kari Bratten i Spekter tar til orde for en ekspertkommisjon som skal gå igjennom dagens arbeidstidsordninger i arbeids-

miljøloven. Kravet om kommisjon er det eneste nye fra Bratten, for målet hennes er det samme gamle kjente: Bratten vil utvide arbeidstidsordningene og legge mer makt på arbeidsgivers hender. Regjeringen har sammen med partene i arbeidslivet gått igjennom tilstanden i norsk arbeidsliv, deriblant arbeidstidsordningene, og lagt fram en stortingsmelding på grunnlag av denne grundige tilstandsrapporten. Stortinget behandler nå denne arbeidslivsmeldingen, som jeg er saksordfører for. Vi i Arbeiderpartiet inviterer alle til innspill om hvordan vi kan skape et bedre arbeidsliv. Det kan folk

Har du husket å bruke gavekortet ditt? Gavekortet var vedlagt i desemberutgaven av bladet.

Bestill og reis innen 29. mars! Bes Bestilles tilles på denne link linken en

www www.stenaline.no/sctp307 .stenaline.no/sctp307

Fagbladet 2/2012 < 53

Debatt komme med både i den offisielle høringen til meldingen, og ved å be om egne møter med oss som behandler den. Vi reiser også nå rundt i fylkene og på arbeidsplasser til alle som vil for å snakke med folk om innholdet i meldingen og få innspill på hvordan folk opplever arbeidslivet og hva de synes trengs av endringer. En mer inkluderende kommisjon enn dette skal en lete lenge etter. Vi vil lytte til hvordan vanlig folk opplever arbeidslivet, heller enn til forskere alene. Gjennomgangen av arbeidstidsordningene i meldingen viser oss at de er svært fleksible, samtidig som de ivaretar helse, sikkerhet og beskyttelse av fritid. Arbeidstidsordningene er nøye laget for å hensynta folks ønske om fleksibilitet i arbeidstiden, og mulighet til å stå i arbeid lenger. Det siste er et viktig

politisk mål vi må nå: Folk må stå i arbeid lenger for å finansiere velferden fremover. Da må vi ha et arbeidsliv der folk ikke blir slitne tidlig. Bratten tar feil når hun sier at ordningene er til hinder for arbeidstakere som vil jobbe mye. Med fleksibiliteten i reglene og muligheter for unntak får de fleste akkurat de arbeidstidene de vil ha. Det er imidlertid viktig for oss at arbeidstakerne selv og deres fagforeninger har siste ord når det kommer til slike unntak. Bratten vil dette til livs. Bratten mener arbeidsgiver skal bestemme arbeidstid. Det er ikke moderne. Det er gammeldags og skadelig. «Folk jobber for lite,» uttalte Bratten i sakens anledning, og viste til at kvinner gjennomsnittlig jobber mindre enn menn, og mindre enn ellers i Europa. Da er det fristende å minne Bratten på

den høye andelen deltidsarbeidende kvinner i Norge, og at Bratten i andre sammenhenger ikke har ønsket å være med på å ta et krafttak for at de mange tusen kvinnene som jobber ufrivillig deltid, skal få jobbe mer. Start der, Bratten, i stedet for å hevde at fulltidsarbeidende kvinner jobber for lite. Anette Trettebergstuen, Stortingsrepresentant Arbeiderpartiet

UTTALELSE

Forventninger til politikerne Politikk dreier seg om hva det offentlige skal drive med, og hvordan de offentlige oppgavene skal utføres. Det er et spørsmål om å prioritere, det vil si rangere de forskjellige oppgavene innenfor forsvarlige økonomiske rammer. Det

offentlige har ansvaret for at oppgavene blir løst på en tilfredsstillende måte, som for eksempel å sørge for funksjonsdyktig skole, helsevesen, utbygging av samferdselsnett og øvrig infrastruktur. Gjennom de siste årene har vi sett en helt ny og alvorlig utvikling innen de private delene av de skattefinansierte velferdstjenestene. Der ideelle institusjoner, lokale aktører, foreldre og omsorgspersoner tidligere etablerte barnehager eller sykehjem som et supplement til de offentlige institusjonene, har nå et knippe såkalte «velferdskonserner» kommet inn og fått dominerende posisjoner. De er organisert som konserner hvor eierne sitter på alle sider av bordet og kjøper og selger tjenester mellom egne selskaper. Flere av selskapene har eiere registrert i skatteparadis, og

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

54 < Fagbladet 2/2012

Foto: Kari Sofie Jenssen

UTTALELSE

Ditt liv, mitt liv-direktiv Fagforbundet Telemark registrer med bekymring et stadig økende press på arbeidstakernes rettigheter gjennom en rekke EUdirektiver som regjeringen åpenbart har store problemer med å reservere seg imot. Siste angrep i form av et vikarbyrådirektiv som vil rede grunn for et helt annet arbeidsliv enn det fagbevegelsen gjennom mange års kamp har klart å opparbeide for å sikre arbeidstakere trygge og rettferdige arbeidsforhold.

høyest mulig avkastning på investert kapital er målet. Dette må stanses. De offentlige pengene må i sin helhet komme tjenestene til gode. Lokalpolitikerne må holde de kommersielle konsernene uten-

STOR OPPSLUTNING: Fagbevegelsen sto bak den politiske streiken mot vikarbyrådirektivet 18. januar.

Fagforbundet Telemark ser regjeringens vegring for å benytte seg av reservasjonsretten som problematisk også med tanke på det kommende stortingsvalget. Et valg hvor vi ønsker å støtte partier som deler våre verdier.

for satsingen i omsorgssektoren. Politikerne må starte arbeidet med å gjenerobre eierskap og kontroll over de kommersielle barnehagene og barnevernsinstitusjonene. Fagforbundet Telemark er

Fagforbundet Telemark oppfordrer regjeringen til å bekrefte at de støtter opp om disse verdiene, og ikke legge til rette for et ikke-sosialistisk flertall i 2013. Vedtatt av representantskapet i Fagforbundet Telemark

opptatt av at kommunene skal tilby tjenester av god kvalitet. Vi ønsker mange nok barnehager med god bemanning og makspris på foreldrebetalingen. Kultur- og fritidstilbud skal være tilgjengelige for alle.

Skoler som forfaller må pusses opp, og det må være nok lærere til å gi en god undervisning. Skolefritidsordningen må ha nok penger og ansatte til at det blir et skikkelig tilbud for barna. Hjemmehjelpstjenesten må legges opp slik at de eldre får den hjelpen de trenger og stoppeklokka legges vekk. Sykehjem og andre institusjoner må ha en bemanning som gjør at alle får en god omsorg. Fagforbundet Telemark mener at dette kan gjøres gjennom økt grunnbemanning, tilby heltidsstillinger, en attraktiv lønn, sette av midler til etter- og videreutdanning slik at spesielt ungdom velger å jobbe i offentlig sektor. Vi forventer at kommune- og fylkestingpolitikere sørger for at folkevalgte organer har hovedansvaret for at forholdene blir lagt til rette for at tjenestene gis med god kvalitet til innbyggerne. Vedtatt av representantskapet i Fagforbundet Telemark

Jeg blir så glad Kursavslutninger kan gi overraskende resultater. Kurslederen ga de første startordene og ba oss skrive det første som falt oss inn. Vi skulle skrive i fem minutter uten tanke på om det var godt skrevet, eller skulle på trykk. Hun kalte det en skriveåpning for å nå livsflammen inni oss. Den flammen som av og til bare er et lite bluss, og som noen ganger må stelles varsomt for å blusse opp til et deilig, varmende bål. Hun ba oss skrive i fem minutter etter de innledende ordene «Jeg blir så glad når jeg tenker på...» Og jeg skrev. Jeg blir så glad når jeg tenker på guttene mine da de badet på hytta. Vannet

som ligger i dråper på huden. Dråpene som renner nedover ryggene. Våte i håret der kroppene ligger på det sommervarme fjellet. Øyeblikket når skyene sklir bort fra sola. Den gang de var små, bløte barn som duftet salt sommerhud og ga myke klemmer. Og alt var så enkelt. I hvert fall virker det sånn nå. At det bare var lett og deilig, men sånn var det vel egentlig ikke? Ikke bare enkelt? Og det er det ikke nå heller, nå som de er tenåringer. En fortrøstningsfull tanke. Faktisk betyr det at det vil komme en dag når jeg ser tilbake på denne tenåringstiden med samme lengsel. Etter

deres smil. Latter. Promp. Og den voldsomme kraften som tar sånn plass at det nesten ikke er luft igjen. Likevel vil jeg atter en gang se meg tilbake og minnes. Ganske fortrøstningsfullt. Jeg blir så glad når jeg tenker tilbake til øyeblikket solstrålene treffer barnekroppene, og alt det vanskelige falmer. Jeg blir så glad når jeg tenker på guttene mine som bader i sola. Prøv du også. Det er verdt et forsøk. Start med: Jeg blir så glad når jeg tenker på … TITTI BRUN

Fagbladet 2/2012 < 55

Gjesteskribent

Noen påstår at det er uhøflig å snoke i andres bokhyller. At det er der du virkelig kan avsløre hva slags mennesker du har med å gjøre. Hvis det er sant, har jeg vært uhøflig mange ganger.

Vis meg ei bok, og jeg skal si deg hvem du er Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant.

Noe av det første jeg gjør når jeg kommer hjem til folk, er å skanne bokhyllene deres. Kanskje ikke sånn med en gang, men jeg sniker meg på et eller annet tidspunkt til stedene i huset hvor bøker fins. For jeg elsker bøker, og jeg elsker bokhyller. Her om dagen fikk jeg tilsendt en lenke på Facebook med overskriften Bookshelf Porn. En egen side med bilder av folks bokhyller, fra hele verden. Det var som å komme til Mekka. Det var bokkreasjoner av en annen verden. Selv har jeg alltid drømt om et gigantisk bibliotek, med bøker i innebygde vegger fra gulv til tak. Det skal være et skap der, med sigarer direkte importert fra Cuba, godt brennevin og kanskje knitring fra en peis. Men Bookshelf Porn tok meg vekk fra den klisjeen inn i nye, moderne og litt mer rufsete bokhylleunivers. Hjemme hos meg står det ganske dårlig til. Bøker står i stabler i en ganske liten leilighet, så dagdrømmeriene mine er milevis unna virkeligheten. Her om dagen hadde jeg besøk av to søstre som nå bor i London. Den ene kjenner jeg godt; den andre hadde jeg bare så vidt møtt. Noe av det første den «ukjente»

56 < Fagbladet 2/2012

søsteren gjør, er å titte i bokstablene mine. Hun leser på baksiden av ei bok, tar opp ei ny, blar litt, og sånn fortsetter det en stund. Før de kom, hadde hun spurt søsteren sin hvem jeg var, og søsteren hadde på best mulig måte forsøkt å tegne et bilde av meg, og også nevnt at Hannah, hun leser bøker. Da var det gjort. Hun trengte ikke å vite mer. En person som leser var i hennes øyne en bra person. Folk

stadig foret meg med det han mente var interessant litteratur, og foreldre som alltid opprettholdt min leselyst, må jeg nesten si så lenge jeg kan huske. Bøker som Åndenes hus av Isabell Allende, og Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset var ikke akkurat barnelitteratur, men samma det. Jeg slukte dem rått. Det tok litt lengre tid å begynne å skrive selv. De første skribleriene mine begynte vel med Pusur-dag-

«Drøm om den ultimate bokhylla hvis du ikke allerede har den.» kan ha så mange feil og mangler de vil, men så lenge de leser, er det håp. Vi snakket selvfølgelig masse om bøker den kvelden. På Bookshelf-siden står det til og med at det beste du gjør, er å date en jente som leser. «Date ei jente som leser. Date ei jente som bruker penger på bøker i stedet for klær. Hun har plassproblemer fordi hun har for mange bøker. Date ei jente som har ei liste over bøker hun ønsker å lese, og som har hatt bibliotekkort siden hun var tolv.» Når startet min interesse for bøker? Vel, med en storebror som

boka i 8. klasse. Få av diktene egner seg for offentligheten, men ett kan jeg avsløre: «Kjærligheten og jeg / Vi går ikke samme vei / Ser du på meg, så snur jeg en annen vei / For vi hater hverandre du og jeg / På livets landevei.» Interessen for andres dikt kom senere. På skolen oppdaget jeg de norske kjente dikterne som Stein Mehren, Halldis Moren Vesaas, Kolbein Falkeid og Jan Erik Vold. Men poesien begynte for alvor å treffe meg gjennom beatpoetene fra USA. Personen som virkelig satte ting i

Fa Fort kt elling a er

Biografier

ABC

nelse

n Utda k tik e an ri m sto Ro Hi

Fa nt as Fik y

Rom sjon antik k

r e l l e im ov r ikt K N D ic

y r e st y M i Sci-F

Mag

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

gang hos meg, var Saul Williams fra filmen Slam fra 1998. Han dro meg inn i en poetisk verden som ikke liknet på noe annet jeg hadde hørt før. Det var som han røsket tak i meg, og ga meg en ny måte å forme ord på, å snakke poesi på. Han snakket om identitet og tilhørighet med et driv jeg ikke hadde hørt før. Og det traff. Bøker og forfattere har fått større plass i offentligheten enn før. Bøker selges på en helt annen måte, og jo mer vi vet om forfatterne, dess bedre. Mener noen. Jo Nesbø blir framstilt som en popstjerne med åpen skjorte og bar

overkropp i de største bokhandlerne i New York. Knausgård har tatt oss med inn i helt nye rom for hva som er tenkelig for oss som lesere, og debattene ruller og går om hva som er riktig, ikke riktig eller for privat. Avisene intervjuer folk om hva de leser, hvilke bøker de har på topp ti-lista si og hvilke bøker de helst vil brenne. Statuseffekten er stor når svarene på spørsmålene kommer. For meg har bøker stor symbolverdi. Første gang jeg reiste for å besøke min biologiske familie i Etiopia, leste jeg Identitet som dreper av Amin Maalouf. Den

passet så bra for akkurat den reisa. Med meg hadde jeg også Norwegian Wood av Haruki Murakami som liksom minnet meg på at hjemmet mitt også er i de norske skogene. Akkurat nå leser jeg I didn’t do it for you av Michela Wrong. En forfatter som greier å skrive om konflikten i Eritrea, et land jeg nettopp har vært i, på en forbilledlig måte som gjør at jeg må tenke andre tanker om både Etiopia og Eritrea. Så til alle bokelskere der ute: Drøm om den ultimate bokhylla hvis du ikke allerede har den, dra fram e-boka, den vanlige paperbackboka eller lydboka. Og les! Fagbladet 2/2012 < 57

Oss

Lunsj-treff på Steinkjer Fagforbundet Steinkjer markerte arkivets dag med å spandere lunsj på de ansatte som jobber på kommunens arkivavdeling. Fra venstre Eli Myrvang, Eli Dahlum, Bodil Ovesen, Kari Årnes, Helene Sjølie og Gerd Hammer. Tekst: Rolf Bosnes

Pioner i Vestfold

25-årsjubilanter på Stovner Fagforbundet Stovner arrangerte nylig en markering for sine 25-årsjubilanter. Jubileet ble markert på fagforeningskontoret med kaffe og marsipankake. Fire jubilanter møtte fram for å motta diplom og Fagforbundets nål i sølv. De andre jubilantene får dette tilsendt i posten. Fra venstre: Wivi Dyresen, Inger Vesthagen, Heidi Seim, Nina Tekst: Rigmor Holen Bratlien og leder Ann Kristin Reinhardtsen.

Julefest på Tjøme Pensjonist- og uføregruppa i Fagforbundet Øyene arrangerte julemøte på Frivillighetssentralen på Tjøme. 15 medlemmer kom med godt humør. Nydelig bord ble dekket, og maten kom god og varm fra Eidene senter. Noen i gruppa hadde bakt deilige kaker til kaffen. Gode historier og loddsalg sto også på programmet. Tekst: Jorunn Madsen

58 < Fagbladet 2/2012

Da jeg sluttet som LOs distriktssekretær i Vestfold i fjor høst, ble det arrangert et avslutningsselskap på min 63-årsdag. Her var det samlet alle gode samarbeidspartnere og tillitsvalgte fra ulike forbund i Vestfold. Leder Rune Mathisen i Fagforbundet Tønsberg hadde søkt forbundet sentralt om å få tildele meg «Pioneren». Dette kom som et sjokk på meg, jeg vet hvor høyt denne æresbevisning står, og takker hjertelig for den flotte erkjennelsen. Jeg vil også takke for gaver og varme ord fra flere tillitsvalgte i Fagforbundet i Vestfold. Tekst: Per-Kristian Finstad

Medlem nr. 32.000 Fagforbundet Hordaland markerte sitt medlem nummer 32.000 – Nuan La-or Nordøy som er lærling i helsearbeiderfaget i Askøy kommune. Seksjonsleder Sigrun Bøe Perez og nestleder i Fagforbundet Hordaland, Haldis Revheim, besøkte Nuan på arbeidsplassen sammen med leder i Fagforbundet Askøy, Britt Johansen. Det ble en fin markering med pizza og brus. Tekst: Sigrun Bøe Perez

Julemøte i Odda Rundt 30 pensjonister pluss styret i Fagforbundet Odda deltok på det årlige julemøtet til tross for at det var full storm den kvelden. God mat, sang av Frelsesarmeen og åresalg sto på programmet. Frelsesarmeen får alltid et gavekort til julegryta som takk for at de stiller Tekst: Dagfrid Nilsen opp hvert år.

sninfrg y l r Østfold e t ger a Et mkullin år er

.I r sa terlyse 1–1982 Jeg et fra 198 le annet, o d k t s r u leie r ferdig a v hjelpep i v n n. år side tes igje det 30 e å mø id t eg på å m p d og kt me a t til n o k e-post st ta eller på Vennlig 7 5 5 4 .com r. 916 3 hotmail mobiln oren@ rsen m n u n A id d de re akneru R Reidun Tekst:

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Foto: Ove Buvarp

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Jubileumsfest i Oslo

Medlem nr. 2000: Margrethe Tomter, omkranset av Britt Helen Kværnerud fra SHS og Jan Erik Lillesolberg Fagforbundet Gjøvik.

2000 medlemmer i Gjøvik Fagforbundet Gjøvik markerte at de har passert 2000 medlemmer på juleavslutningen for styrer og utvalg. Medlem nummer 2000 er sykepleier Margrethe Tomter fra Snertingdal. Hun fikk gaver og blomster fra Fagforbundet Gjøvik og fra Seksjon helse og sosial (SHS) i Tekst: Jan Erik Lillesolberg Fagforbundet Oppland.

Fagforbundet Gamle Oslo hadde før jul et arrangement for våre medlemmer som har vært 40 år i LO, og for de av våre medlemmer som har 25 års medlemskap i Fagforbundet. Det ble servert julelunsj, kaffe og kake, og vi overrakte nåler og diplomer til jubilantene. De som ikke hadde anledning til å møte på arrangementet, har fått nål, diplom og almanakk tilsendt i posten. Tekst: Trude Bruvoll

Bak f.v.: Keleta Fasil, Aud Ingebretsen, Tore Einar Nomeland, Kristin Herring, Evy Kårby, Ingunn Aasbak og Anne Lise Koldre. Foran f.v.: Astrid Linea Schulse, Solveig Brennan, Berit Gulbrandsen, Anlaug Jonassen, Aud Tøfte, samt leder av Fagforbundet Gamle Oslo Trude Bruvoll.

Julebord for jubilanter

Merkedryss i sør På årsmøtet til Fagforbundet avd. 078 Risør, Gjerstad og Vegårshei ble det delt ut gullmerke, sølvnåler og LOs 40-årsnåler med diplomer og blomster til medlemmer og tillitsvalgte som takk for mange års innsats. Bildet over 40-årsjubilantene er sittende fra venstre: Anne Røed og Anne Torunn Kristiansen. Bak f.v. Else Lillestø og Sigrun Johnsen. Ved siden av står 25-årsjubilantene Marit Jacobsen, Bjørg Skåli og Willy Dahl.

Fagforbundet Bodø arrangerte julebord for sine pensjonister og mottakere av forbundets sølvnål for 25 års medlemskap og LOs gullnål for 40 års medlemskap. Det var til sammen 52 medlemmer som skulle ha Fagforbundets sølvnål, og åtte som skulle ha LOs gullnål, men mange hadde dessverre ikke mulighet til å delta. Tekst: Ann-Kristin Moldjord

40-årsjubilanter: Bjørn Hagen, Kitty Hansen, Leif Arne Hansen, Dina Johansen, Asbjørn Nordli, Hartvik Pedersen og Fagforbundet Bodø avd. 131s leder Ann-Kristin Moldjord.

Tekst: Kjell Skarheim

Venke Anny Nes (t.v.) fikk gullmerke for 20 år som tillitsvalgt fra Siri Øymoen, fylkesleder i Seksjon samferdsel og teknisk.

25-årsjubilanter: Aina Aasgård, Irene Evjen, Sturla Hagen, Hanna Hansen, Dorthea Johansen, Oddny Johansen, Bente Justad, Unni Kristoffersen, Heleen Langfjord, Unn Kvikstad Moen, Inger-Hanna Myrvoll, Berit Pedersen, Marit Pedersen, Peggy Sandvoll, Oddny Schjeldrup, Anny Veimoen og leder i Fagforbundet Bodø avd. 131, Ann-Kristin Moldjord.

Fagbladet 2/2012 < 59

Kryssord Tilstand

For

Omgang Oppdage

Enda

Hermod Krigersk

Hus

Forstand

I tu

12-2011 Svovel

Rute

Hevde

Månefase

Dreie

Bolig

Ensidig

Krigsskip Konklu-

sjon

Minne

Land

Instru-

ment

Vekt fork.

Kreditor

Pigg

Rusgift

Manns navn

Rik

Lydløs

Laste

Tall

Fortsette Databeh.

Komfyr Utslått

Hodeplagg

Hast

Pirrende

Tel

Pattedyr

Emne

Blott

Uhemmet

Fugl

Spill Mild

Uttalte

Artikkel

Svær Skrape

Teppe

Moderne

Hån

Sone

Bort

Enkel

Påføre

Redskap

Belte

Oljeselsk.

Ruske Sykdom

Lakke

Donerte

Rakk

Hest Rekke

Ikke

Emballasje

Løsningen på kryssord nr. 2 må være hos oss innen 10. mars! Merk konvolutten med «kryssord nr. 2» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Gutte navn

Bukk

VINNERE av kryssord nr. 11

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 60 < Fagbladet 2/2012

Uprøvd

F U L Y K K D E L I U G

T T E O V L R G I U S T T E E E M E L A D

B R H A N N B L I R A L I G F B L D I E A T U T A D J N O

V E A L N D E E T I S E T K E D D O D E K K T R T L E E M M U L E T E R

L S I S T V A A N D N E E N E E M A U S T E

P S T R E K S S I L I D N E Ø N N K E T L A K N G L A D D R I A O S

S I P E D R U E N N E G I V N E I N Y G A S R A N D R A A S K K U L E M

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Anne-Marie Nilsen 9143 Skibotn Klara Oksvold 7165 Oksvoll Martin Boday 3530 Røyse

Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

Den evige toer?

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

Aldri var Kommuneforbundet nærmere å få en LO-leder enn på den historiske fagkongressen i 1927. Oscar Torp manglet fattige seks stemmer på å slå ut den omstridte Halvard Olsen.

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Ø ILJ

M E RK

E T

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

arelius Mentsen hadde riktignok også røtter i NKF, da han nesten 40 år senere etterfulgte den mer berømte Konrad Nordahl. Men hvor den gode Mentsen kom fra, var det nesten ingen som visste, verken da eller senere. At glemselens slør også er trukket over statsmannen Oscar Torp, er mer uforståelig og desto mindre rettferdig. I vår tid nevnes han sjelden, uten som en vag skikkelse i skyggen av landsfader Einar Gerhardsen. At Torp ble «den evige ROLLEBYTTE: I 1955 byttet stortingspresident Einar Gerhardsen og statsminister Oscar Torp roller. toer» i arbeiderbevegelsen, er en sannhet med en trygg arbeidsplass ved Sarpsstore modifikasjoner. borg elektrisitetsverk. Fra elekKnapt noen har gjort en lengre trikerforbundet ble Torp overført og brattere klassereise enn denne til NKF i april 1926, og var tidligere barnearbeideren fra således fersk i forbundet da han Østfold. Født på Hafslund ved ble stilt opp som Arbeiderpartiets Sarpsborg i 1893, i en søskenkandidat som LO-formann etter flokk på ni. Han ble tidlig stålsatt den store partisamlingen året i det knallharde klassesamfunnet etter. da han som guttunge måtte bidra Da hadde han gjort osloboer av til familiens underhold etter at seg, og for lengst tatt spranget mot faren døde. Med skole annen hver politikkens stjernehimmel. Etter dag, lange arbeidsdager på sagDNAs avholdte leder Kyrre bruket resten av uka, og stadig Grepps død i 1922, ble Torp valgt jakt på andre jobber når det var som etterfølger – en stilling han stille på bruket. stadig ble gjenvalgt til før Einar 15 år gammel fikk han arbeid Gerhardsen avløste ham 23 år på karbidfabrikken, ble fagsenere i 1945. Fotografiet av de to organisert og snart også tillitsNKFerne på partikontoret i 1923 valgt. Det ble dyrekjøpte – Torp som sjef med Gerhardsen erfaringer, for han ble trakassert som partisekretær – er et av de bort fra flere jobber før han fikk

mest kjente fra fagligpolitikkens historie. «Nederlaget» på LO-kongressen i 1927, var den eneste gangen Torp tapte et demokratisk valg. Men det var snarere partilinja som tapte, enn han personlig. «Den evige toer» var drivende i fagbevegelsens opplysningsvirksomhet, og ble AOFs første formann. Da partiet fikk flertall ved kommunevalget i 1934, ble han valgt til Oslos ordfører. Etter valgseieren året etter deltok han i Nygaardsvolds regjering gjennom ti år, først som forsvarsminister, så som sosialminister og deretter finansminister. I eksilregjeringen under krigen overtok han igjen som forsvarsminister. Under fredsvåren ble Torp, liksom Nygaardsvold, skjøvet til side i et indre partioppgjør, med Gerhardsens manøvrering og overtakelse av de viktigste maktposisjoner (se «Velferdsarbeiderne» om NKFs historie, 2004). Men noen skyggetilværelse ble Torp aldri henvist til. Som forsyningsminister var han leder av gjenoppbyggingen, han ble fylkesmann, parlamentarisk leder i Stortinget og statsminister under Gerhardsens tre–fire «hvileår» på 1950-tallet. Da de på ny byttet plass, ble Oscar Torp stortingspresident til han døde i 1958. Fagbladet 2/2012 < 61

– Er ikke yrkesskadd Anfred Jensen har fått en yrkessykdom, ikke en yrkesskade, mener Oslo forsikring. En yrkesskade er en ulykkesskade som inntreffer plutselig og uforutsett, for eksempel ved at arbeidstakeren faller og slår seg eller blir klemt, men også asbestskade på jobben anses som en yrkesskade. En yrkessykdom

utvikler seg over tid. Oslo forsikring betaler ut forsikringspenger til yrkesskader, men ikke yrkessykdommer. – Saken er ikke avsluttet, men vi mener at denne saken verken faller under lov om yrkesskadeforsikring eller tariffavtalene i Oslo kommune, sier John J. Øyaas, administrerende direktør i Oslo forsikring. – Så vidt jeg vet har vi ikke tidligere hatt

noen saker der noen har krevd erstatning på grunn av yrkessykdom. Og det er kun ved yrkesskade som følge av ulykke at vedtak hos Nav medfører rett til erstatning med hjemmel i tariffavtalene i Oslo kommune, hevder Øyaas. Dermed er det ingen automatikk i at Anfred Jensen skal få penger fra forsikringsselskapet, selv om han har fått penger fra Nav, mener Øyaas.

Asbestskadd nektes erst Asbest ga Anfred Jensen lungekreft. Nå risikerer han å måtte selge huset sitt mens han venter på yrkesskadeerstatning. Tekst: VEGARD VELLE Foto: JUNE WITZØE

ungekreften til tross – Oslo forsikring, heleid av Oslo kommune, nekter Anfred Jensen yrkesskadeerstatning på grunn av asbestskaden. Hadde det ikke vært for at kona var hjelpepleier og i perioder har jobbet 120 prosent, måtte de kanskje solgt huset allerede. – Hun skulle aldri jobbet så mye, men hun gjør alt hun kan for at vi ikke skal miste hjemmet vårt, forteller han.

Spyttet blod Saken startet i 2007. Jensen hostet, harket og spyttet blod. Kona, Aslaug Olsborg, fikk ham til legen, som konstaterte forkjølelse og forordnet hostesaft. Det var ikke kona fornøyd med. Anfred Jensen fortsatte å spytte blod, og ble ikke noe bedre. Han gikk til legen på nytt, og denne gangen fikk han en rekvisisjon til røntgenklinikken. Forkjølelsen var lungekreft, og venstre lunge måtte ut. Akkurat på hvilken arbeidsplass Jensen ble asbestforgiftet, er usikkert. Kanskje skjedde det på fiskebåten, hvor fiskerne varmet opp vottene på de asbestisolerte rørene og tørket snørra med de samme 62 < Fagbladet 2/2012

vottene. Muligens skjedde det da han sveiset inne i trange båter uten avsug. Asbesten kan også stamme fra sliping av bussbremser. Eller kanskje inhalerte han den da han rev ned rør på fiskebruket. Krav om full lønn Lov om skadeerstatning sier at den som blir asbestforgiftet i jobben skal få dekket tapet av lønn fram til pensjonsalderen, utbetalt fra den siste arbeidsgiveren. I Anfred Jensens tilfelle er det Oslo forsikring som skal utbetale disse pengene på vegne av hans siste arbeidsgiver, Renovasjonsetaten i Oslo. Problemet er bare at Oslo forsikring og deres lege mener han ikke har krav på yrkesskadeerstatning fordi han ikke har noen yrkesskade. En overraskende konklusjon, syns Jensen, som ikke engang har møtt legen. Forferdelig slitsomt Anfred Jensens helse er grundig utredet. Både en professor ved Ahus og en overlege ved Oslo universitetssykehus har kryssforhørt ham og finstudert helsehistorikken hans. Førstnevnte konkluderte med at han var asbestforgiftet. Sistnevnte mente han ikke burde gå tilbake til jobben og utsette seg for støvet og det røffe arbeidsmiljøet der. Han ønsket likevel ikke å gi seg. Et halvt år etter operasjonen var han tilbake i jobb, men etter seks måneder gikk det ikke lenger. All vridningen i kranhytta gjorde at han fikk vondt i operasjonssåret. Dessuten kom det både metangass og andre gasser inn i kranhytta. – Det var slitsomt, forferdelig slitsomt. Og

– Oslo forsikring misforstår – Oslo forsikring avviser rett og slett årsakssammenhengen mellom lungekreften og eksponeringen for farlige medikamenter i arbeidet, sier forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet. At Oslo forsikring skiller mellom yrkesskade og yrkessykdom mener Rønning-Aaby må skyldes at de har misforstått regelverket. – Nav skiller ikke mellom yrkessykdom og yrkesskade, sier hun. Fagforbundet har klaget inn saken til Finansklagenemnda, som på sin side har bedt Oslo forsikring om en uttalelse. Rønning-Aaby anslår at det vil ta maks et halvt år før nemnda har avgitt sin uttalelse i saken.

når det er kaldt ute, blir jeg så kald innvendig. I dag er jeg plaget av mye slim. Innimellom har jeg også kjempevondt i operasjonssåret. Bærepose med sakspapirer At Jensens kamp for kompensasjon etter asbestskaden har vært lang og seig, vitner en bærepose full av sakspapirer om. Før Oslo forsikring avslo yrkesskade-

atning Nav mente at lungeskaden skyldtes tobakk. Men jeg har aldri røykt noe særlig. ANFRED JENSEN

erstatning, hadde Nav avslått søknaden om uførepensjon og ménerstatning. – Nav mente at lungeskaden skyldtes tobakk. Men jeg har aldri røykt noe særlig; jeg har konkurrert i løping og spilt fotball, og kondisen var på topp. Derfor ville ikke Jensen gi seg. Han skaffet seg advokat og oppsøkte leger. – Advokaten sa jeg hadde en god sak. Advokaten fikk rett. Nav omgjorde saken

og måtte betale saksomkostningene samt en ménerstatning på 141.000 kroner. I tillegg fikk Jensen innvilget uførepensjon. Vært gjennom et helvete – Anfred Jensen har vært gjennom et helvete. Han er ødelagt for livet; i tillegg har han dårlig råd og må vente på pengene sine, sier Siri Fossheim, leder i Renovasjonsetatens fagforening i Fagforbundet.

Opprinnelig visste ikke Jensen at han kunne få hjelp fra forbundet, så han gikk nesten konkurs gjennom saken mot Nav, som han til slutt vant. Deretter skulle han bare fylle ut et enkelt skjema til Oslo forsikring for å få yrkesskadeerstatningen han trodde ville komme automatisk. Avslaget fra Oslo forsikring var overraskende. Fagforbundet har klaget inn saken til Finansklagenemnda. Fagbladet 2/2012 < 63

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Odd Haldgeir Larsen. Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21 Servicetorget Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et. Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Postboks 612, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

64 < Fagbladet 2/2012

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR.

28. FEB

16. MARS

NR.

27. MARS

20. APRIL

NR.

30. APRIL

18. MAI

29. MAI

15. JUNI

NR. 6/7

FYLLES UT AV NYE MEDLEMMER

Tlf. mobil eller privat

Prosent

Tlf. pr.

Merk at du ikke får vervepremie for å verve elever.

Fagforening

Sted

Tlf. arb.

Postnr.

Adresse

Fornavn

Etternavn

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

Fag/linje

Studiested/lærlingplass

Fagforen.nr.

E-post

Fødsels- og personnr.

Planlagt eksamen/fagprøve (mnd/år)

Student, kr 250 per halvår, inkludert LOfavør forsikringer Høgskole Universitet Lærling, gratis Lærling inkludert LOfavør forsikringer, 250 per halvår Elever under 20 år (gratis) 1 VG1 VG2 VG3 Elever under 20 år, kr 250,- per halvår, inkludert LOfavør forsikringer 1 VG1 VG2 VG3

Stilling

Tlf.nr.

01/11 02/11 03/11 04/11 05/11 06/11

FYLLES UT AV STUDENTER OG LÆRLINGER

Fylke

Yrke

Arbeidssted

Arbeidsgiver

05/11

FYLLES UT AV ALLE YRKESAKTIVE

02/11

Underskrift

04/11

Dato

01/11

Jeg er innforstått med og gir samtykke til at Fagforbundet unntaksvis kan utlevere mine personopplysninger.

Personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt og i samsvar med Personopplysningsloven. Fagforbundet vil unntaksvis kunne gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelser o.l. der hvor forbundet finner at utleveringen bidrar positivt i arbeidet med å ivareta og styrke medlemmenes interesser. Fagforbundet vil alltid forsikre seg om at personopplysningene kun benyttes til det avtalte formål, og at mottakeren behandler opplysningene i samsvar med bestemmelsene i loven.

Poststed

03/11

E-post

Postnr.

Adresse

Stift her

Medl.nr. F Y L L E S U T A V F A G F O R B U N D E T

INNMELDINGS- OG VERVEKUPONG

Fødsels- og personnummer (11 siffer)

Fornavn

Etternavn

Stift her

VERVEKAMPANJE2012

ved verving av 1 medlem kan du velge mellom disse flotte premiene: Koss øretelefoner Stelton Brødpose, farger: Sort, natur, rød Fiskars Tur-/fritidssag m/belteklips Rosendahl Grand Cru vannglass, sett 6 stk, 22 cl Rosendahl Grand Cru vannkaraffel Snøgg førstehjelpsutstyr til bil og båt

Fotos: Kjell Olufsen

Verv en kollega

Det er lett å verve og flotte vervepremier

Verver du flere medlemmer, kan du velge mellom mange andre, flotte premier. På våre nettsider finner du fullstendig oversikt over alle premiene:

www.fagforbundet.no/vervepremier

06/11

Har du spørsmål vedrørende verving eller vervepremiene – kontakt Fagforbundets medlemsregister, telefon: 23 06 42 00 eller e-post: verving@fagforbundet.no

Pb 7003 St. Olavs plass • 0130 Oslo • Tlf.: 23 06 40 00

✂

Etter jobb Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Bogey, birdie, peg og pitch. Marte Aasen fra Ås har funnet balansen midt i livet og lar kølla gjøre jobben. Hun slår og går mot årets mål: et handikap på 20.

Lidenskapelig putter Marte Aasen Alder: 45 år Jobb: Miljøarbeider ved Bjørnebekk asylmottak, Ås i Akershus Fritid: Golf

66 < Fagbladet 2/2012

Golfspråket er internasjonalt og Marte har knekket koden. Ettertrykkelig. Hun er blitt lidenskaplig opptatt av å slå ballen av peg’n og hole-in-one. Fire–fem ganger i uka finner du henne på banen der hun går runden som tar over fire timer. Med en hvit hanskebekledd hånd låser hun lillefinger og pekefinger rundt kølla. Fast, men ikke hardt. Og slår. Treffer hun bakken, forplanter slaget seg

i skulderen. Det gjør vondt. Det hendte før, men ikke nå lenger. Etter at sønnene fikk lappen har mor tilbrakt myyye fritid på hobbyen. Ofte sammen med ektemannen. – Det er så gøy, og så sosialt. Jeg får brukt meg sjøl og finner roen her ute. De siste årene har det tatt helt av. De ler av meg på jobben. Jeg er så ivrig, sier Marte, og ler med. Det gjør hun ofte. Men selvfølgelig aldri mens noen forbereder et slag. Da er det dyp konsentrasjon om å finne balansen og føre tyngden ut i kølla. Så går praten mellom slagene. – Det er en myte at det er en snobbesport. Vi går i åpne grupper, og treffer alle slags folk i alle aldre. Marte er glad i folk – av alle slag. Også på jobben. I 12 år har hun jobbet på det kommunale asylmottaket på Bjørnebekk. Der er hun ansvarlig for å tilrettelegge for skolegang, og er primærkontakt for en korridor med 35–40 mennesker fra over 20 nasjoner. – Jeg har ansvaret for «mine» fra de kommer til de drar. Det er ofte lenge. Helt opp til ti år, fordi alt er bedre enn det de kommer fra. Det er mange skjebner. Men også mange spennende mennesker og kulturer. Etter jobb søker hun avkobling på greenen. På tee-en drar hun opp en rescue eller en driver og konkurrerer med seg selv, og jubler hvis hun nærmer seg en birdie. Stadig på vei mot et lavere handikap.

B-Postabonnement

Foto: Anita Arntzen

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har 324.265 medlemmer. De representerer over 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

LUFTIG HVERDAG Trine Berntsen (26) tilbringer mesteparten av arbeidsdagen 40 meter over bakken. Som kranfører på Oslo Havn sørger hun for å løfte i land varer som kommer sjøveien til hovedstaden. Trine er en av 30 kranførere organisert i Fagforbundet.