Fagbladet 2012 02 - SAM

< SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK

www.fagbladet.no

Nr. 2 - 2012 < For medlemmer i Fagforbundet

Heltid best for alle

Forsidefoto: Lars Åke Anderson

Side 8

• 300 totninger fikk utvidet stilling SIDE 14 • Mister skolevaktmesteren SIDE 32

− Øk sikkerheten!

Innhold

28

8 14 17 20

Tillitsvalgte for t-bane og trikk vil ha tilbake bemanning på de underjordiske stasjonene i Oslo. – Det må til for å bedre sikkerheten, sier de.

20

TEMA: Flere veier til heltid

Jentene på Toten krever sin rett Fikk erstatning for årene i helvete PORTRETTET: Pappaen til Børge

Foto: Werner Juvik

Samferdsel og teknisk

27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK 40 FOTOREPORTASJEN: Livet i barnebyen 46 Mange bor fortsatt i telt 58 Asbestskadd nektes erstatning

30

FASTE SPALTER

Foto: Anita Arntzen

4 4 24 28 36 38 49 51 52 54 56 57 62 64

Siden sist Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: «Flere må bli til aske» Seksjonslederen Debatt Petit Gjesteskribent: Hannah Wozene Kvam Oss Kryssord Tilbakeblikk ETTER JOBB: Lidenskapelig putter EN AV OSS: Luftig hverdag

Kong Dissimilis Da Dissimilis-general Kai Zahl fylte 80 år i januar, ble han behørig feiret og hyllet av familie, venner og en rekke prominente personer.

Selv har han aldri klart å tro på at han har gjort store og viktige ting.

8

På vakt Fra domkirketårnet i Oslo hadde brannvaktene utsikt over store deler av hovedstaden. I dag finner du verdens eldste og høyeste brannmuseum 197 trappetrinn opp i tårnet.

32

Kreative ledere, tillitsvalgte og ansatte ved Strømsø sykehjem viser at det er mulig å bli kvitt småstillingene.

Torunn Larsen er svært fornøyd med turnusen.

36

Plassen på gravlundene kan utnyttes bedre hvis flere velger kremasjon. Dessuten er arbeidet enklere og krever langt mindre ressurser, skriver fokusforfatter Trygve Natvig.

2 < Fagbladet 2/2012

ISSN 0809-9278

Flere bør velge kremasjon

Foto: Anita Arntzen

Vaktmester og tillitsvalgt Frank Hansen ved Gyllenborg skole i Tromsø kjemper mot planene om å ta vaktmestrene ut av sine bygninger og inn i en sentral.

Foto: Erik M. Sundt

– Bygninger trenger vaktmester

Heltid er mulig

300 totninger fikk bedre vilkår

14

– Jeg gjør bare jobben min, sier Anita Ødegård som er hovedtillitsvalgt i Østre Toten.

Hennes utrettelige innsats har gitt 300 totninger fast jobb og utvidet stillingsbrøk.

«Stemmeberettigede ere de norske Borgere» De samme argumentene brukes mot fagbevegelsen i 2012. Det hevdes at motstanden mot direktivet skyldes manglende kunnskap og ubegrunnet frykt. Med litt

«Det hevdes at motstanden mot direktivet skyldes manglende kunnskap og ubegrunnet frykt.» bedre folkeopplysning vil vi alle hilse vikarbyrådirektivet velkommen.

Slik er det heldigvis ikke. Fagbevegelsens holdning til direktivet er godt politisk fundert, og frykten er høyst begrunnet. Det har blitt avdekket mange uverdige arbeidsforhold i vikarbransjen de siste månedene.

Samtidig er ufrivillig deltid et av arbeidslivets største problemer. Den som har mindre enn 75 prosents stilling, ender opp som minstepensjonist.

Og uten fast jobb, får du ikke lån, og dermed ingen mulighet til å kjøpe deg egen bolig.

Tilhengerne av direktivet snakker ikke om faren for at arbeidstakerne kan få både dårligere arbeidsbetingelser og pensjonisttilværelse dersom arbeidsmiljøloven svekkes for å tilfredsstille næringslivets behov for det de kaller et mer smidig og dynamisk arbeidsmarked.

Det kan hende at direktivforkjemperne har forregnet seg når de hevder at motstanden bygger på frykt og uvitenhet. Ovenfra og ned-holdninger slår sjelden godt an, i hvert fall ikke i norsk fagbevegelse. Verken i 2012 eller for drøyt to hundre år siden.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Snart kan vi feire at Grunnloven er 200 år.

Da Grunnloven ble skrevet i 1814, fikk embetsmenn, borgerskapet i byene og bøndene stemmerett. Ved det første stortingsvalget i 1815 hadde 65 av 1000 innbyggere stemmerett. De var alle menn.

Tanken var nok at for å få lov til å være med og bestemme, måtte du ha inntekt, formue eller forstand av et visst omfang.

Det var det mange som ikke var enig i. Den stadig sterkere arbeiderbevegelsen krevde alminnelig stemmerett, i første rekke for menn.

Det virker kanskje som om jeg er litt tidlig ute med å henlede oppmerksomheten på det kommende jubileet, men det har en grunn. Reaksjonene fra enkelte stortingsrepresentanter, statsråder og næringslivstopper på at LOs sekretariat sa nei til EUs vikarbyrådirektiv, fikk meg nemlig til å tenke på den tida da det var spesielt utvalgte som skulle bestemme hva som var best for befolkningen. Da allmuen ikke visste sitt eget beste.

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: 324.523

Fagbladet 2/2012 < 3

Siden sist Attraktiv pris Statens pris for attraktivt sted skal deles ut for første gang i 2012. Prisen skal deles ut til en kommune, eller andre som ved å involvere både offentlige, frivillige og private krefter, løfter et sted slik at det framstår som attraktivt, gir innbyggerne tilhørighet PF og gjør dem stolte.

Kvotering på nytt Regjeringen har bedt 13 statlige virksomheter om å sette i gang en ny prøveperiode med moderat kvotering av ikke-vestlige innvandrere.

De skal ansette en ikke-vestlig hvis kvalifikasjonene er tilPF nærmet like.

tillitsvalgt, og jeg bruker historien i vervearbeidet, forteller Leistad som selv skal begynne på studiet til høsten.

Målgruppa er i første rekke tillitsvalgte over hele landet, og prosjektlederen håper mange unge vil melde seg på. Han opplyser at studiet vil gå over tre semester og gi 30 studiepoeng.

Studentene vil samles på HiST i Trondheim to ganger i semesteret.

Oppgavelevering, forelesninger og veiledning vil ellers foregå på nett.

Historisk tilbud Fagbevegelsen og Høgskolen i Sør-Trøndelag har utviklet et unikt studietilbud om fagbevegelsens historie.

I dag kjemper fagbevegelsen for retten til fast ansettelse og imot EUs vikarbyrådirektiv. For hundre år siden kjempet de for at løsarbeidere skulle få fast ansettelse og mot at uorganiserte arbeidere skulle utkonkurrere organiserte.

– Det er samme situasjon i dag, bare med nytt ansikt, mener Tarjei Leistad, organisasjonssekretær i Fagforbundet Sør-Trøndelag og prosjektleder for et nytt studietilbud ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Arbeidsliv,

NYE VERKTØY: Tarjei Leistad anbefaler tillitsvalgte å ta det historiske studiet.

Kultur for samarbeid fagorganisering og demokratisering – Fagbevegelsens historie.

Landsomfattende Som organisasjonssekretær er verving av nye medlemmer en viktig oppgave for Tarjei Leistad.

– Jeg har vært interessert i fagbevegelsens historie siden jeg ble

Studiet er et samarbeidsprosjekt mellom Fagforbundet Sør-Trøndelag, Fagforbundet Trondheim, Utdanningsforbundet i Trondheim, LO i Trondheim og HiST. Fagforbundet har bidratt med over en halv million kroner i lån og garantier.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Livslang læring Tusen takk for utdanningsstipendet. Ønsker dere alle en god jul, sto det på et julekort som Fagforbundet fikk for et par måneder siden. Hilsenen kom fra et fornøyd medlem, en aktivitør, som var blitt tildelt 12 000 kroner i stipend for å etterutdanne seg. 23 millioner kroner delte forbundet ut til medlemmer som søkte utdanningsstipend i fjor. Det betyr at flere tusen medlemmer fikk en mulighet som gjorde det enklere å komme i gang med ønsket og nødvendig kompetanseheving. Midler til etterutdanning sitter ikke løst hos arbeidsgiverne, derfor er det gledelig at stadig flere benytter muligheten til å søke økonomisk støtte fra Fagforbundet. Du kan forresten lese mer om utdanningsstipendet på debattsidene lenger bak i bladet.

4 < Fagbladet 2/2012

Fagbevegelsen har alltid vært opptatt av å legge forholdene til rette for at alle skal ha like muligheter i arbeidslivet. Det gjelder også muligheten til å ta etterutdanning.

På den måten får arbeidstakere økt lønn og status – i tillegg til at de blir Utdanningsstipendet bidrar til at økonomi ikke blir en hindring for å ta videreutdanning. enda dyktigere i jobben. I forbindelse med etter- og videreutdanningsreformen på 90-tallet ble det enighet om de gode intensjonene mellom partene i arbeidslivet. Finansieringen og den lønnsmessige uttellingen har det vært vanskeligere å bli enige om.

Tariffoppgjøret 2008 ble et gjennombrudd med tanke på uttelling

for kompetanse. Vi fikk gjennomslag for tallfestede lønnstillegg etter gjennomført relevant utdanning, men dessverre uten enighet om at det skulle være automatikk i dette.

I hovedoppgjøret i 2010 forsøkte vi på nytt å få arbeidsgiverne med på at relevant etterutdanning automatisk skal gi lønnstillegg – uten å lykkes helt. Resultatet er likevel stadig sterkere føringer og formuleringer. Med utsikter til høyere lønn, vil flere bli fristet til å ta etterutdanning. Fagforbundet satser på at vårens oppgjør resulterer i automatisk tariffestet lønnstillegg for relevant etterutdanning.

Foto: Ola Tømmerås

Busser står nedsnødd Fagbladet avslørte i slutten av januar at 30 splitter nye MAN-busser står og snør ned på Lørenskog mens passasjerene slåss om plassen på overbelastede linjer.

Bussene ble stående ubrukt og ubetalt i påvente av at Unibuss og Ruter skulle bli enige om kontrakten. − Det viser at det er idiotien som rår i

kollektivtrafikken i Oslo, sier leder av Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk, Stein Guldbrandsen.

Han viser til at dette er en stadig påpekt konsekvens av Oslo kommunes oppsplitting av kollektivtrafikken i ulike selskaper. − Hvor mange slike eksempler skal politikerne bli forelagt før de endrer denne politikken? spør Guldbrandsen. OT

Nei til vikarbyrådirektivet

Jakter på gamle arbeiderfilmer Arbeiderbevegelsens arkiv jobber med å samle inn og digitalisere gamle arbeiderfilmer. Har din forening noe av interesse?

LO-kongressen vedtok i 2009 at gamle arbeiderfilmer skulle samles inn og digitaliseres for å sikre denne delen av Norges historiske kulturarv for ettertida.

Prosjektet blir gjennomført av Arbeiderbevegelsens arkiv i samarbeid med Nasjonalbiblioteket.

Hvis din forening har noe dere tror kan være av interesse, kan dere ta kontakt med koordinator Stig-Audun Hansen i ArbeiderbevegPF elsens arkiv.

Foto: Arbeiderbevegelsens bibliotek og arkiv

Et enstemmig LO-sekretariatet ber regjeringen om å legge ned veto mot EUs vikarbyrådirektiv.

– LO kan ikke anbefale Stortinget å implementere vikarbyrådirektivet, sa LO-leder Roar Flåthen på en pressekonferanse etter sekretariatsmøtet 30. januar.

Flytter makt Over hele landet demonstrerte LO-medlemmer mot vikarbyrådirektivet 18. januar. Samtidig gjennomførte mange foreninger en politisk streik.

– Direktivet vil bidra til å rive ned det organiserte arbeidslivet og flytte makt fra et partssamarbeid til arbeidsgivere alene. Hvis vikarbyrådirektivet blir en del av den norske lovgivningen, vil det true arbeidsmiljøloven og tariffbestemmelsene om begrensninger av innleie fra vikarbyråene, sa Stein Guldbrandsen i Fagforbundets politiske ledelse da han demonstrerte i Oslo.

– Det hjelper ikke at tilhengerne av direktivet mener det vil gi ryddigere forhold i en bransje som har vært preget av mye uryddig-

DIREKTIVTRUSSEL: – Vi vil at arbeidsbetingelsene skal være styrt av et sentralt avtaleverk, sa Stein Guldbrandsen da han deltok i demonstrasjonen mot EUs vikarbyrådirektiv.

het. Vi kjemper for et arbeidsliv der hele og faste stillinger skal være normen, og der arbeidsbetingelser skal være styrt av et sentralt avtaleverk, påpeker Guldbrandsen.

Pensjon under press – Dersom det blir fritt fram for å leie inn vikarer i offentlig sektor, kan dette blant annet brukes til å undergrave pensjonsordningene, siden vikarer vil få byråenes pensjonsordninger, og ikke

ordningene som er forhandlet fram for fast ansatte, sier Stein Guldbrandsen.

Regjeringen snur neppe Aps stortingsgruppe har allerede vedtatt et ja til vikarbyrådirektivet, mens regjeringspartnerne SV og Sp er imot. Også årsmøtet i Stavanger Ap er blant dem som ber regjeringen om å bruke reservasjonsretten.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD og FRIFAGBEVEGELSE.NO

FØLG LG TARIFFOPPGJØRET TARIFFOPPGJØRET /tariff/Tariff_2012/ Tariff_2012/ ariff frifagbevegelse.no fri fagbevegelse.no /tariff/T Fagbladet 2/2012 < 5

Siden sist

– Markedet er medisinen som ikke virker – Svenske forskere har gitt oss bevis for at konkurranse på offentlige tjenester ikke var den medisinen politikerne trodde skulle utvikle samfunnet og gjøre det bedre, sier Fagforbundets leder Jan Davidsen.

– Dette kunne våre medlemmer og tillitsvalgte fortalt norske politikere – både lokalt og sentralt – for 20 år siden. Men de ble ikke hørt.

– Nå har vi fått dokumentasjon på at konkurranse og markedstenkning er medisinen som ikke virker. Om politikerne ikke hørte godt nok etter for 20 år siden, så håper jeg de lytter nå, sier Davidsen.

Forsker sluttet Forbundslederen viser til rapporten «Konkurrensens konsekvenser» fra den næringslivstilknyttede forskningsstiftelsen

presentere innholdet i rapporten eller å debattere den offentlig.

Konflikten endte med at hun sluttet i stillingen.

Udokumentert effekt I januar deltok hun på Fagforbundets minikonferanse om konkurransens konsekvenser i offentlig sektor.

– Oppdraget var å se på de store samfunnslinjene og finne ut om mer konkurranse på offentlige tjenester hadde hatt den effekten som mange forventet, nemlig billigere tjenester, mer valgfrihet og større effektivitet, sa hun før hun presenterte konklusjonen: – Vi fant ut at det ikke er mulig å påvise noe av dette. Derimot fant vi at det fortsatt er et forbedringspotensial i offentlig sektor, sier den tidligere forskningssjefen.

FORBUD: Laura Hartman fikk forbud mot å presentere resultater om konkurranseutsetting og privatisering. Her i samtale med Jan Davidsen.

Studieförbundet näringsliv og samhelle (SNF).

Konklusjonen er at den sterke økningen av private selskaper og firmaer som har overtatt mange offentlige tjenester ikke har vært den mirakelmedisinen som

spesielt den politiske høyresiden i Sverige spådde på slutten av 80og begynnelsen av 90-tallet.

Ansvarlig for rapporten er Laura Hartman. Da den ble publisert i september i fjor, fikk forskningssjefen nærmest forbud mot å

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Deltidsansatte som ønsker å bruke fortrinnsretten for å utvide stillingen sin får sjelden medhold i tvisteløsningsnemnda.

Arbeidsgivere får medhold i to av tre saker i tvisteløsningsnemnda etter at ansatte i deltidsstillinger har ønsket å bruke fortrinnsretten til å utvide stillingen sin, ifølge en fersk undersøkelse fra Fafo.

ansatte fikk medhold i 48 av sakene.

Da arbeidsmiljøloven ble revidert i 2005, kom det inn en bestemmelse om at ansatte i deltidsstillinger skal ha fortrinn til å utvide stillingen i stedet for at arbeidsgiver foretar en nyansettelse. Intensjonen er at folk i små stillinger skal få en mulighet til å skaffe seg større eller fulle stillinger.

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

To av tre på deltid får ikke medhold

SJELDEN: Bare én av tre ansatte som vil bruke fortrinnsretten til å utvide stillingen sin får medhold i tvisteløsningsnemnda.

Uthuler lovens intensjon Ny arbeidsmiljølov Av 149 tvistesaker som ble realitetsbehandlet fra 1. januar 2006 og fram til 2. september i fjor, endte 101 med at arbeidsgiver fikk medhold, mens den

6 < Fagbladet 2/2012

Samtidig inneholder lovbestemmelsen også krav om at den ansatte må være kvalifisert til stillingen og at en utvidelse ikke må være til vesentlig ulempe for arbeidsgiver.

– Lovens intensjon er veldig klar. Men når vi ser resultatene av tvisteløsningsnemndas behandling, er det nærliggende å spørre om deltidsansatte virkelig har en reell mulighet til å bruke

fortrinnsretten for å utvide stillingen sin, sier Stein Guldbrandsen i Fagforbundets politiske ledelse.

I mange av tvistesakene mener arbeidsgiver det vil medføre en vesentlig ulempe hvis deltidsansatte får bruke fortrinnsretten til å utvide stillingen sin. I over halvparten av disse sakene har gitt arbeidsgiver medhold.

– Dette bidrar til å uthule lovens intensjon, mener Guldbrandsen.

Det er Arbeidsdepartementet som har bestilt Fafo-undersøkelsen. En større utredning om effekten av fortrinnsrett skal etter planen være ferdig i juni.

Tekst: PER FLAKSTAD

< FAGFORBUNDET FORTSETTER Å ØKE Fagforbundet har nå totalt 324.842 medlemmer, av dem er 211.060 yrkesaktive. Dette er en økning på 577 medlemmer totalt i løpet av januar 2012.

< KOLLEKTIVTRAFIKKEN ØKTE Antall passasjerer i kollektivtrafikken økte samlet sett med over seks prosent i tredje kvartal i fjor, sammenliknet med samme periode året før.

Størst økning var det i antall busspassasjerer.

< OPP 4,9 PROSENT

MER HUMANT: Flere steder i landet, blant annet foran Stortinget, samlet folk seg for å markere at de ønsker en mer human behandling av asylsøkere som ikke kan sendes tilbake.

Ønsker mer human behandling av papirløse Torsdag 12. januar ble ettårsdagen for arrestasjonen av Maria Amelie markert med lystog og appeller flere steder i landet.

I Oslo gikk lystoget til Stortinget, der blant andre stortingsrepresentant Heikki Holmås fra SV holdt appell.

Han mener at papirløse bør kunne få arbeidstillatelse og dermed ha en mulighet til å ta

Presset Nike til etterbetaling Nikes leverandør i Indonesia har gått med på å etterbetale én million dollar i overtidsbetaling til sine ansatte. I elleve måneder har fagforeningen kjempet for arbeiderne som har jobbet PF 600.000 timer overtid.

vare på seg selv. Land som Sverige, Finland og Storbritannia har slike ordninger.

Holmås mener at de som har fått endelig avslag på asylsøknaden i utgangspunktet skal sendes ut av landet.

– Men for dem vi ikke kan sende ut, må vi ha bestemmelser som sier at de på et tidspunkt bør kunne få ting inn i normale former og mulighet til å forsørge seg gjennom å arbeide, sa han.

Mer enn 30 organisasjoner har gått sammen i en kampanje for en mer human behandling av papirløse, dvs. mennesker som har fått avslag på sine asylsøknader, men som kommer fra urolige områder og er vanskelige å tvangsreturnere.

De lever ofte under svært vanskelige sosiale forhold, og flere arbeidsgivere har fått bøter for å ha ansatt papirløse.

Rødgrønne ungdomspartier samarbeider I slutten av januar møttes representanter for ungdomsorganisasjonene til de tre rødgrønne regjeringspartiene for første gang. Målet er å bidra til å fornye det rødgrønne prosjektet og PF utvikle politikken med press nedenfra.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Heltidsansatte i industrien hadde en gjennomsnittlig månedslønn uten overtid på 38.500 kroner i oktober 2011.

Dette var en økning på 4,9 prosent, eller 1800 kroner mer enn på samme tidspunkt året før.

< EN AV TI NORDMENN ER UFØREPENSJONISTER Ved utgangen av 2011 var 9,5 prosent av befolkningen uførepensjonister. Det er samme nivå som ved utgangen av 2010 og 2009.

Totalt mottar 306.700 personer uførepensjon.

< STADIG MER PLAST GJENVINNES I fjor ble det samlet inn over 10.000 tonn mer plastemballasje enn for bare tre år siden, og stadig mer av plasten kan gjenvinnes, viser tall fra Grønt Punkt Norge, som organiserer plastreturordningen. Totalt i 2011 ble det samlet inn 26.750 tonn plast.

Fagbladet 2/2012 < 7

Tema: heltid Fram til 1987 hadde de fleste innenfor pleie- og omsorgssektoren full jobb eller store stillingsbrøker. Da var normen arbeid hver annen helg. Da normen skiftet til arbeid hver tredje helg, oppstod huller i turnusen. Disse ble fylt opp med små helgestillinger. Nå er utfordringen å sikre at alle ansatte får muligheten til hel stilling. På disse temasidene viser vi at det fins mange veier for å nå målet.

Fullt og fast DRAMMEN: De har utviklet sin egen turnus for å få flere store stillinger. Prisen for arbeidsgiver er økt grunnbemanning. De ansatte betaler med flere helger på jobb.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK SUNDT

– Sønnen min er glad for at jeg har så mye fri. Han syns han får så mye godt til middag nå, smiler Usha devi Singh, sykepleier i 100 prosent stilling ved Strømsø bo- og servicesenter i Drammen.

To pluss to pluss tre Drammen kommune prøver ut flere arbeidstidsordninger for å tilfredsstille ulike ansatte i alle livsfaser. Den nye turnusen på Strømsø bo- og servicesenter er ett av tre prosjekter.

På en av avdelingene arbeider de etter en fire ukers turnus med hovedsakelig to dager på jobb og to dager fri. Det innebærer at alle arbeider annenhver helg, og er på jobb både fredag, lørdag og søndag. Til gjengjeld har de fri fra torsdag ettermiddag til mandag morgen de andre helgene.

Helgefrekvensen har ikke vært noe stort tema for Usha devi Singh og familien hennes.

– Som inder føler jeg ikke at helgene er så spesielle. Det er kanskje viktigere for de norske, sier hun.

Men heller ikke Torunn Larsen, opprinnelig fra Sogn, syns det er noen ulempe å arbeide fast to helger i måneden.

– Jeg har gått fire år i vikariater og ofte jobbet to helger etter hverandre, forteller pleiemedhjelperen. Hun blir ferdig utdannet helsefagarbeider i mai og er strålende for8 < Fagbladet 2/2012

nøyd med at hun allerede nå har fått 80 prosent fast stilling ved Strømsø.

Larsen har ei jente på seks år som hun gjerne vil hjelpe med lekser og kjøre på trening i ukedagene.

– Jeg har hatt mye dårlig samvittighet fordi jeg har arbeidet mye når jeg egentlig syns jeg skulle være sammen med henne. Nå får jeg mye fri på ukedagene, pluss at jeg har langfri to helger i måneden.

Større stillinger Når Målfrid Langlie, tillitsvalgt på Strømsø bo- og servicesenter, presenterer heltidsprosjektet, er hun opptatt av at de endelig har fått bukt med småstillingene.

– Vi hadde fem–seks rene helgestillinger.

Nå har vi ingen, forteller hun.

– Skal vi rekruttere ungdom til dette faget, kan vi ikke tilby 13 prosent stillinger, slår hun fast.

Maria Ahmadi er 20 år og ferdig utdannet helsefagarbeider. Hun er blant ungdommene som før hadde en helgestilling, og som nå har fått stor stilling takket være prosjektet.

– Jeg arbeider 80 prosent og syns det er akkurat passe, sier hun.

Den store utfordringen Tillitsvalgt Målfrid Langlie og institusjonsleder Kari Johanne Tønnesen legger ikke

skjul på at det ligger en utfordring i det de kaller stjernetid eller stjernetimer.

Alle som går i den nye turnusen, får betalt for flere timer enn dem som ligger i turnusen.

De som arbeider full tid, er på jobb omtrent to vakter for lite per måned. Disse timene – kalt stjernetid – må de arbeide inn på et eller annet tidspunkt.

For eksempel brukes stjernetida når ansatte kommer på personalmøtene når de egentlig har fri. Den kan brukes til å steppe

NYTTIG KOS: Med økt grunnbemanning får Maria Ahmadi og kollegene tid til å gjøre hyggelige og nyttige ting sammen med pasientene. Erna Kollen er en av dem som får sjansen til å holde ved like gamle ferdigheter.

inn når kollegaer er syke, eller ved ferieavvikling. Stjernetida kan også brukes til skolering, og de har allerede hatt to fagdager ved senteret siden oktober.

– Ved store arrangementer, spesielle anledninger og i høytider trenger vi flere folk.

Mange ansatte stilte opp frivillig da vi for 15. gang arrangerte en svært vellykket julefest.

Neste jul er kanskje dette noe som stjernetida også kan brukes til, sier Tønnesen.

Suksess med flere helger på jobb På Strømsø bo- og servicesenter oppsummerer de sine erfaringer slik:

<

• Kartlegg ønskene blant de ansatte og lag en oversikt over stillinger.

• Bestem hvor mange stillinger i ulike størrelser dere vil ha.

• Tett samarbeid mellom leder, tillitsvalgt og ansatte.

• Snu hver stein. Se om noen stillinger kan slås sammen – her eller på en annen avdeling eller virksomhet.

• Grundig informasjon. Ved omstilling kan det knapt bli for mye informasjon.

• Lytt åpent til alle innspill fra de ansatte.

Fagbladet 2/2012 < 9

Tema: heltid

Lønnsomt i lengden Avdelingen med ti pasienter gikk fra å være en ordinær sykehjemsavdeling til skjermet enhet samtidig som de innførte den nye turnusen. Ved hjelp av prosjektmidler fra Helse- og omsorgsdepartementet økte grunnbemanningen med drøye to årsverk.

Prosjektet, som varer i 15 måneder og avsluttes ved utgangen av 2012, koster totalt 1,06 millioner kroner.

En stor sum, men Målfrid Langlie er ikke i tvil om at ordningen likevel vil lønne seg i form av mindre vikarbruk, lavt sykefravær og kontinuerlig god kvalitet for pasientene.

Selv har hun etter mange år i hundre prosent stilling som enhetssekretær på dagtid valgt å gå delvis tilbake til turnusarbeid med helgejobbing.

– Jeg savnet rett og slett å ha fri på vanlige ukedager av og til, forteller hun.

Ei ny tid krever mer helgearbeid Målfrid Langlie har vært hjelpepleier og tillitsvalgt i snart 30 år. Det betyr at hun på 1980-tallet var med på å kjempe gjennom kravet om ikke å arbeide mer enn hver tredje helg. Tok hun og resten av fagbevegelsen feil den gangen?

– På den tida var det kanskje riktig. Den gang kom gamle folk til gamlehjemmet med kofferten i hånda. De flyttet inn fordi de var blitt gamle. I dag har vi pasienter som den gang ville ha havnet på sjukehus, og som trenger like stor oppfølging uavhengig av om dagen heter tirsdag eller lørdag.

For pasientens skyld Institusjonsleder Kari Johanne Tønnesen savner fremdeles folk som kan sørge for at pasientene blir stimulert. En av hennes store drømmer er en aktivitør. Målet er at alle pasienter skal få gode opplevelser hver dag.

– Når pårørende kommer, er de ikke opptatt av om mamma har vært på toalettet. De vil høre om hva hun har opplevd. Derfor skal vi også ha tid til å dokumentere hyggelige ting som skjer, mener hun.

Målfrid Langlie følger opp: – Tenk så flott at pårørende som kommer på besøk i helgene nå møter fagfolk som kjenner deres kjære, og som vet hva de har opplevd i løpet av uka.

10 < Fagbladet 2/2012

TÅLMODIGHETSPRØVE: – For meg var det en utfordring at ikke alle skjønte det geniale i denne turnusen med en gang, smiler en selvironisk Målfrid Langlie (t.v.). Her sammen med Kari Johanne Tønnesen.

Ubrukte muligheter Det trengs 4500 nye helsefagarbeidere hvert år, men det er bare 1000 som fullfører utdanningen.

Nina Amble, seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, tror ungdom finner yrket lite attraktivt først og fremst på grunn av små sjanser til heltidsstillinger.

Hun mener også vi sløser med den kompetansen som allerede fins. Amble påpeker at bare 25 prosent av nyutdannede helsefagarbeidere får full stilling, mens hele 60 prosent får en ukentlig arbeidstid på mindre enn 20 timer.

– Fokus på kombinasjonen turnus uten små stillinger og mer attraktivt helgearbeid er antakelig veien vi må gå, mener Amble.

Helsedirektoratets tall for 2009 viser at 490.000 sysselsatte i helsesektoren utfører nesten 245.000 årsverk.

Disse tallene viser at vi også sløser med administrative ressurser NINA AMBLE, SENIORFORSKER

– Disse tallene viser at vi også sløser med administrative ressurser. Nina Amble er overbevist om at når to ansatte utfører ett årsverk, innebærer det mye ekstra administrasjon.

– Ulempetillegg blir sentralt tarifftema På tariffkonferansene i Fagforbundet pekte 17 av 19 fylker ut høyere ulempetillegg som det viktigste kravet.

Tekst: PER FLAKSTAD

STØRSTE JULEGAVE: – Det er fantastisk at jeg allerede nå har fått en 80 prosent stilling, syns Torunn Larsen. Hun fikk tilbudet fra Strømsø i desember, nesten et halvt år før hun er ferdig helsefagarbeider. Her sammen med Randi Edvardsen (t.v.) og Tordis Kristiansen.

– Det er all grunn til å tro at nettopp ulempetillegg blir et sentralt tema i vårens lønnsforhandlinger, sier Ann-Mari Wold, leder av forbundets forhandlingsenhet.

Også retten til heltid har vært mye debattert og høyt prioritert på de fleste tariffkonferansene, hvor «grasrota» i forbundet sier sitt i forkant av tariffoppgjørene.

mener også at medlemmene må ha en forutsigbarhet i turnusen sin. Det vil si at det må ligge en grunnstruktur i bunnen, og så kan de ansatte ha en fleksibilitet i forhold til å fordele vakter, sier Ann-Mari Wold.

– Dette arbeidet må foregå lokalt, og det er svært viktig å involvere de ansatte på de enkelte arbeidsplassene i prosessene, understreker hun.

– Bruk våre hjelpemidler

– Det fins mange ulike turnusmuligheter. Derfor har vi utarbeidet Ann-Mari Wold, leder av forbundets forhjelpemidler til dem som trenger handlingsenhet.

Grunnturnus det, blant annet heftet «Fleksible Ann-Mari Wold registrerer at arbeidstidsordninger – forhold mange lokale foreninger er involvert i turnusknyttet til turnus og arbeidstid». Det kan man få arbeid. ved å henvende seg til postavdelingen i Fagfor– For oss er det viktig å holde seg innenfor bundet sentralt, og jeg oppfordrer folk til å rammen av arbeidsmiljølovens bestemmelser. Vi bruke det, sier Ann-Mari Wold.

Sunndal: Bare heltid på ny avdeling

Harstad: Annenhver helg

• 30 ansatte fikk 100 prosent stilling da kommunen åpnet ny demensavdeling i 2008.

• De ansatte arbeider mellom 20 og 100 prosent på demensavdelingen.

• Arbeidskraften som blir «til overs», lånes ut til hjemmetjenesten.

• Omfatter 55 ansatte på Olavsgård sykehjem. Av disse arbeider 11 heltid.

• De ansatte jobber tre dager og har tre dager fri.

• Dette innebærer arbeid annen hver helg. Frihelgene er alltid tre dager.

Fagbladet 2/2012 < 11

<

− Ikke lag avtaler over hodet på de ansatte HAMMERFEST: Å jobbe to helger mer hvert år er ikke problemet. Problemet er når avtalen om mer helgejobbing blir inngått over hodet på oss, mener de ansatte på Rypefjord sykehjem.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: LARS ÅKE ANDERSON

May Tove Holmvik har jobbet fulltid som Siden mars i fjor har pleierne på Rypefjord hjelpepleier i 30 år, og kan fint omstille seg, sykehjem i Hammerfest jobbet to helger eksmen er opprørt på vegne av kolleger som får tra i året. Som kompensasjon får de 2600 problemer med å få familiekabalen til å gå kroner per helg; det første halvåret fikk de opp. Et enda større problem syns hun det er 1300 kroner per helg. at sykepleierne får 1000 kroner mer i kom− Det har vært mye bråk rundt denne avpensasjon per helg enn det hjelpepleierne talen, sier hjelpepleier og verneombud får.

Magne Thomassen.

Vi gjør en minst like god jobb, så jeg for− Problemet er ikke de to ekstra helgene i står ikke hvorfor vi seg selv. Problemet skal få mindre, sier er at vi som jobber Jeg forstår at enkelte hun. på sykehjemmet ikke er fornøyde fordi opplevde at avtalen Flere på fulltid om å legge om de ikke har fått alt som de Hovedtillitsvalgt turnusen ble inngått vil, men vi har en god Gunn Inger Skog, over hodene på oss. kjenner seg ikke dialog på dette nå. igjen i påstandene Hinketurnus GUNN INGER SKOG, HOVEDTILLITSVALGT om at den nye Den nye turnusen turnusavtalen ble forskyver godt inninngått over hodet på de ansatte. Tvert imot arbeidede rytmer med jobbing hver tredje er avtalen resultatet av en lengre prosess, helg. påpeker hun: Det som kalles «hinketurnusen» går over − Vi hadde en arbeidsgruppe som jobbet en åtte ukers periode der de ansatte jobber med ufrivillig deltid. Alle fikk ønske hvordan hver tredje helg, hver tredje helg og så hver de ville jobbe, og alle fikk noen, men ikke annen helg, før de starter på en ny åtte ukers alle sine ønsker oppfylt. periode. − De som ønsket større stillingsandel, har For dem som har partnere i tradisjonell fått det. Men enkelte andre ønsker, som for turnus med jobb hver tredje helg, fører eksempel fri fredag kveld før en helgevakt, «hinketurnusen» til at ektefellene kun har fri rett og slett ville være umulige å innfri for å samtidig hver sjuende helg.

VIL VÆRE MED: De ansatte på Rypefjord sykehjem mener de ikke har blitt hørt i arbeidet med ny turnus.

Her verneombud Magne Thomassen og hjelpepleier May Tove Holmvik.

ha nok kompetanse på de ulike vaktene, sier Gunn Inger Skog.

Går videre Da den nye avtalen ble inngått i fjor vinter, gikk enkelte medlemmer høyt ut og truet både med å si opp jobben og å melde seg ut av Fagforbundet. Hvordan ser det ut i dag? − Jeg ba alle som har innvendinger komme

Trondheim: Frivillig helgevakt

Kristiansund: Lønnsomt å ansette flere

• Trondheim kommune betaler ansatte med fagutdanning 2000 kroner i tillegg for å ta en ekstra helg på sykehjem.

• Ordningen er blant annet et ledd i kommunens vedtatte mål om å redusere deltid i helsesektoren.

• Bergan sykehjem økte grunnbemanningen med 3,2 årsverk.

• Bemanningsøkningen ble satt inn på de mest belastende vaktene.

• Sykefraværet er redusert med inntil 50 prosent. Lønnsutgifter til vikarbruk kuttet med ca. en million (2010).

12 < Fagbladet 2/2012

Tema: heltid

– Ta vare på medlemmene – Vi kan ikke sitte rolig og se på at mange av våre medlemmer ikke har en stilling som er stor nok til at de kan forsørge seg eller får en anstendig pensjon, sier nestleder i Fagforbundet, Mette Nord.

– Jeg er også opptatt av at de som er avhengig av de offentlige tjenestene skal ha et tilbud med god, stabil og forutsigbar kvalitet. Forutsetningen for dette er å ha fast ansatte i hele stillinger som en norm også i helsesektoren, sier Mette Nord.

Likestilling

med dem skriftlig, men jeg har ikke fått noen. Det er heller ingen som har sagt opp jobbene som følge av avtalen, og heller ingen som har meldt seg ut av forbundet, sier Gunn Inger Skog.

Nå er hovedtillitsvalgt og verneombud enige om å se framover. − Jeg forstår at enkelte ikke er fornøyde fordi de ikke har fått alt som de vil, men vi

har en god dialog på dette nå, sier hovedtillitsvalgt Skog.

Også verneombud Thomassen tror de er på rett spor: − Hva skal til for at dere skal bli fornøyde? − At vi får være med i prosessen. I tillegg er det fortsatt for stort sprik mellom det tillegget vi får, og det sykepleierne får.

Fredrikstad: Gode løsninger på vent • Planlagt omlegging på Fjeldberg sykehjem.

• På en avdeling med 25 hjelpepleiere i deltidsstillinger vil en bemanningsøkning på knappe 1,8 årsverk gi seks fulltidsstillinger.

• Sykehjemmet vil opprette sin egen vikarpool.

Les sakene i sin helhet på nett:

http://tiny.cc/m3wx9 (Eller last ned en QRleser til din smarttelefon og skann taggen.)

Hele faste stillinger er et krav Fagforbundet har for alle sektorer. Utfordringen er størst i helsesektoren, men fins også i SFO. – Her må vi finne løsninger med kombinasjon av flere oppgaver, muligens andre steder i kommunen.

Da er det også viktig med opplæring, sier Nord.

– Når kvinner som arbeider ufrivillig deltid får hele og faste stillinger, vil det også bidra til å utjevne lønnsgapet mellom kvinner og menn, sier Mette Nord, som vil kjempe for økte helgetillegg i vårens tariffoppgjør.

Pensjonsfella For å unngå å ende som minstepensjonist, må du ha minst en 80–85 prosents stilling som fagarbeider.

– For våre medlemmer kommer dette til å bli svært viktig. Hvis de blir gående i små deltidsstillinger, kommer de til å ende opp som de store pensjonstaperne. Pensjonsreformen har gjort det enda viktigere for oss å kjempe for medlemmenes rett til hele og faste stillinger, sier Mette Nord.

Tekst: PER FLAKSTAD

Fagbladet 2/2012 < 13

Jentene på Toten Ann Kristin NÅ 18%

Åshild FØR 56% NÅ 81% Marit FØR 56,86% NÅ 85%

Målfrid

Anita FØR 50% NÅ 80% Siv FØR 50% NÅ 80%

plasstillitsvalgt Balke bo- og servicesenter

Marte NÅ 50%

Tove FØR 74% NÅ 85% Inga Turid NÅ 18%

krever sin rett Marit FØR 53,33% NÅ 75% Martine FØR 34,6% NÅ 80% Marianne NÅ 80%

Øystein NÅ 100% Astrid NÅ 60%

Arnhild FØR 50% NÅ 100% Hilde NÅ 20%

Randi NÅ 60%

De ansatte klasket timelister og arbeidsmiljøloven i kommunens bord. Slik fikk 300 ansatte i Østre Toten kommune større og faste stillinger.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

>

Full jobb før jeg fyller 60, var Arnhild Skoglunds mål.

Noen måneder på overtid var målet nådd, og skoleassistenten har fått både ei lønn å leve av og en pensjon å se fram til.

«Fagforbundet i Østre Toten har krevd og fått gjennomslag for ca. 45 medlemmer i fast eller utvidet stilling,» skrev hovedtillitsvalgt Anita Ødegård i en e-post til Fagbladet i januar. Men bak den beskjedne e-posten lå det mer på lur. I 20 år har Anita utrettelig slått i bordet og sørget for at kommunen må ta konsekvensen av stadige brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige ansettelser.

Takket være Anitas innsats har rundt 300 totninger som jobber i pleie og omsorg, barnehager og skoler fått utvidet stillingsandel. Ni av ti er kvinner.

Hårete mål Skoleassistenter landet rundt vet at hele faste stillinger nesten ikke er å oppdrive. Slik var det også i Østre Toten.

ORDNER OPP PÅ TOTEN: Anita Ødegård er hovedtillitsvalgt i Østre Toten. Hennes utrettelige innsats har gitt 300 totninger fast jobb og utvidet stillingsbrøk.

16 < Fagbladet 2/2012

På Arnhild Skoglunds arbeidsavtale sto det 50 prosent midlertidig stilling, og kontrakten måtte fornyes ved starten av hvert skoleår.

Så satte Arnhild seg et hårete mål: Full jobb før hun fylte 60. Takket være grundig dokumentasjon og tungt påtrykk fra hovedtillitsvalgt Anita, kunne Arnhild innkassere seieren noen få måneder etter 60-årsdagen. Tilbake på jobb etter at hun fikk beskjeden, gikk Arnhild rett til tavla. − Jeg skrev 100 prosent med store bokstaver! Jeg ville vise for alle kollegene mine at det går an, sier hun fornøyd.

Seier i alle saker Anita har fått 42 nye saker på bordet bare i løpet av årets første måned. Hun anslår at minst halvparten av dem er berettigede krav om fast eller utvidede stillinger der hun tror de ansatte vil vinne fram. − Jeg fremmer bare krav når jeg er sikker på at vi har retten på vår side, sier hun.

I de fleste tilfeller løser saken seg raskt når Anita og den ansatte legger dokumentasjonen om hvor mye den enkelte har jobbet, på bordet. I to saker måtte de gå til søksmål før de ansatte fikk det de hadde krav på.

Like ille andre steder Den iherdige tillitsvalgte mener det store antallet saker skyldes for lav grunnbemanning. Dermed blir mange arbeidsplasser til enhver tid avhengig av ekstrahjelp for å få det til å gå rundt Og Anita Ødegård tror ikke dette problemet er spesielt for Østre Toten.

MIDLERTIDIG ANSETTELSE Arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år, skal anses som fast ansatt.

Arbeidsmiljøloven §14-9

H

Fikk erstatning

for årene i helvete Årlig mishandles flere tusen kvinner av sine menn i Norge. «Andrea» var en av dem. Etter en langvarig kamp har staten gitt henne fullt medhold i erstatningskravet.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

va er prisen for et ødelagt liv?

Brevet med riksløven som ligger på bordet mellom oss har satt en pris. Kontoret for voldsoffererstatning har gitt Andrea vel 1,1 millioner kroner i erstatning.

Inntil brevet som er poststemplet 13. januar i år dumpet ned i postkassa, hadde Andrea 3000 kroner i måneden å leve for.

Nå er økonomien plutselig en annen. Men hennes ødelagte helse kan ingen penger rette opp. Hun lever med sterke smerter, går på store doser smertestillende, og håpet om å komme tilbake i jobb har hun måttet gi slipp på.

Men én ting tror Andrea at hun fortsatt kan bidra til: − Jeg håper min historie kan vise andre kvinner som lever i destruktive forhold at det er mulig å bryte ut. At man aldri, aldri, aldri må gi seg!

Ved løvens bord Fortsatt glimter det i Andreas øyne når hun forteller sin historie. − Det var så romantisk. Vi elsket hverandre; det var et paradis.

Hun, serbisk næringslivsjournalist, trebarnsmor og enke. Han, en høytlønnet nordmann på FN-oppdrag på Balkan. Men de vakre bildene fra gode samtaler over middagsbordet fikk snart mørke og blodige slagskygger. − Jeg visste ikke da at jeg satt ved løvens bord, sier Andrea, og smilet i øynene er sluknet.

Falsk trygghet Hun la tidlig merke til mannens høye alkoholforbruk, men ingen alarmklokker ringte. Det var altfor mye annet som krevde alarmberedskap i Milosevic’ Serbia. Rundt dem fungerte ingen ting på normalt vis. − Landet var i oppløsning, menneskene gikk i oppløsning, jobben min gikk i oppløsning. Jeg jobbet, men fikk ikke lønn.

Mennesker drepte for småpenger. Det er vanskelig å være rasjonell under slike omstendigheter, sier Andrea.

Mannen fra Norge representerte trygghet, god økonomi, og mat på bordet hver dag.

– Vi flyttet sammen etter kort tid. Det eneste problemet var at han ikke aksepterte

< Fagbladet 2/2012 < 17

barna mine, men jeg trodde det ville gå over. Han ga oss jo så mye, et privilegert liv kanskje 50 mennesker i Serbia kunne drømme om på den tida. Med ham var jeg garantert ei framtid for mine barn.

Forlatt bevisstløs − Et halvt år etter at vi flyttet sammen, sprakk fasaden for første gang. Han kastet en flaske i veggen rett over hodet på datteren min så hun fikk store kuttskader. I dag forstår jeg ikke mine egne valg etter den dagen.

Mishandlingen akselererte, Andrea ble sparket, dyttet og slått, ofte med barna som vitner. Og som så mange andre kvinner, ble Andrea værende i det destruktive forholdet. Også etter at mannen sparket henne bevisstløs, forlot henne blødende i leiligheten og gikk på jobb. − Jeg var fullstendig nedbrutt, men klarte ikke å gå fra ham. Selv etter tre år med mishandling, var det håpløst å tenke på atskillelse. Han truet med at han ville finne meg uansett.

Tallenes tale • I 2010 ble seks kvinner drept av sin nåværende eller tidligere partner.

• Hver tiende kvinne opplever grov vold i løpet av livet.

Kilde: Justisdepartementet

Gråt og ba Forholdet fikk en foreløpig slutt da mannen plutselig ble sendt hjem til Norge. Hva som lå bak den brå avskjeden, har Andrea aldri fått vite. Men etter kort tid fortsatte kurtisen fra nord. − Han ringte, gråt og ba om at jeg skulle komme til Norge. Etter seks måneder dro jeg, og mens jeg var der, fridde han. Vi leverte alle papirer til politiet, og planla å gifte oss så snart som mulig.

Men allerede før ferien i nord var over, ble det en ny krangel. Andrea reiste hjem, fast bestemt på at nok var nok.

Blir jeg drept?

Denne gang holdt Andrea stand i to år. Men etter Natos bombing over hjembyen Beograd framsto et liv i Norge som paradisisk. − Jeg lovet ham å komme til Norge, selv om jeg kjente på tvilen. Er det fornuftig? Dette var i september i 2001, og etter 11. september ble jeg overbevist: Vi må komme oss ut av Serbia.

Da nordmannen møtte Andrea og hennes 17 år gamle sønn på flyplassen, kom neste sjokk: Han var så beruset at han ikke kunne stå på beina.

Ikke tatt på alvor Det skulle bli verre. Så lenge Andrea voktet hvert ord og aldri tok til motmæle, var mannen i alle fall ikke voldelig.

Men da hun fikk jobb i barnehage, og krevde ro for å få sove, var det tilbake til gamle tider med drikking, bråk og mishandling. − Jeg var opptatt av at han skulle få hjelp med problemene sine, ikke at han skulle bli straffet, så jeg gikk til familievernkontoret. De innkalte ham til samtale, men han rev i stykker innkallingen foran øynene mine. − Jeg begynte å ringe politiet når han ble voldelig, men

18 < Fagbladet 2/2012

Jeg begynte å ringe politiet når han ble voldelig, men opplevde flere ganger at jeg ikke ble tatt på alvor. opplevde flere ganger at jeg ikke ble tatt på alvor. Da politiet kom, hadde han allerede rukket å støvsuge opp glasskårene og tok imot dem med et smil. De så på meg og fant ingen blåmerker, registrerte det som husbråk, og ingen ting skjedde videre.

To ganger leverte Andrea anmeldelse; begge ganger ble sakene henlagt. Første gang fordi det manglet påtalebegjæring; andre gang på grunn av bevisets stilling.

ringte etter ambulanse, og jeg ble akuttinnlagt på sykehus for andre gang.

Mobiliserte alle krefter Andrea fremmet allerede i 2004 krav om voldsoffererstatning både for seg selv og sine tre barn. − Det ble ikke slutt på truslene, og jeg følte jeg ble sviktet av det offentlige. Lover og regler var ikke nok til å skjerme meg mot volden jeg ble utsatt for.

Erstatningskravet ble avvist. En ny søknad i 2005 ble også avvist. Da sønnen flyttet ut for å studere, følte Andrea seg enda mer utrygg, og valgte selv å flytte til samme by som sønnen, og senere til Oslo.

Eksmannen fortsatte med trusler og krenkelser på telefon, men etter noen turbulente år, ble tilværelsen likevel mer stabil. I 2010 mobiliserte Andrea kreftene nok en gang, gikk til Juridisk rådgivning for kvinner og fikk hjelp til å søke voldsoffererstatning for tredje gang.

Denne gang ble hun rådet til å legge ved brev fra barna der de beskrev hva de hadde sett og opplevd. Resultatet var at Andrea fikk innvilget erstatningskrav, men barna fikk avslag.

Samtidig fikk hun vite at hun også kunne være berettiget til erstatning for tapt arbeidsinntekt, og kunne få oppnevnt bistandsadvokat som ville dekkes av staten.

Skjulte mishandlingen Midt i mishandlingshelvetet klarte Andrea å skaffe seg jobb som pleier på sykehjemmet. Ikke én av kollegene visste hva hun sto i på hjemmebane, men en av pasientene sa: «Mannen din er ikke snill mot deg.»

Etter to år med gjentatt mishandling, tok politiet problemene hennes på alvor. Mens drapstruslene tikket inn på telefonen hennes, satt Andrea og sønnen i politibil på vei til krisesenteret.

På det tidspunktet sa også kroppen stopp. Nakkesmertene kuliminerte med fullstendig stivhet, smertene i brystet ble så sterke at hun svimet av, og til slutt beordret avdelingslederen på jobben henne til å sykmelde seg.

Drapstrusler Mens hun bodde på krisesenteret og etter hvert kom over i egen leilighet, fortsatte drapstruslene via oppringninger og tekstmeldinger. Det var god grunn til å tro at han mente alvor, så i september 2004 gikk Andrea til politiet og krevde besøksforbud.

Igjen ble hun konfrontert med bevisets stilling: Ingen blåmerker – intet besøksforbud. − Der og da fikk jeg så sterke brystsmerter at politiet

Fikk bistandsadvokat Bistandsadvokat ble oppnevnt, og fikk fart på saken igjen. Etter at medisinsk sakkyndig hadde kommet med sin uttalelse, ble kravet fremmet 5. januar i år, og da tok det bare ei uke før vedtaket dumpet ned i Andreas postkasse.

Kontoret for voldsoffererstatning har tilstått henne en erstatning tilsvarende øvre grense i slike saker, tilsvarende 20 ganger folketrygdens grunnbeløp på skadetidspunktet. I kroner altså tett på 1,2 millioner.

Hva gjøres?

• Kommunene har ansvar for at det er et krisesentertilbud for både kvinner og menn.

• Regjeringen har varslet en stortingsmelding om vold i nære relasjoner i 2012.

Sju års kamp − Etter sju års kamp føler jeg endelig at jeg har blitt godtatt, at jeg har fått rettferdighet. Følelsesmessig er dette sterkt, sier Andrea. − Jeg skulle gjerne løpt ut på gaten og skreket det ut, delt dette med alle utsatte kvinner.

Nå vil Andrea kjempe sine barns kamp. Ingen av dem fikk innvilget sine krav om erstatning. − De har alle vært utsatt for store belastninger i oppveksten. De har delt hver eneste dag med meg. Derfor skal jeg nå dele pengene jeg har fått med dem. Halvparten av pengene skal jeg gi til barna, den andre halvparten skal jeg bruke til å nedbetale lån.

Og alle grusomme opplevelser til tross – troen på kjærligheten har Andrea ikke mistet: − Som bestemor til tre hjerteknusere leter jeg etter en bestefar, sier hun, og vi ser at glimtet er tilbake bak brilleglassene.

Fagbladet 2/2012 < 19

Portrettet Tekst: ELISABETH ARNET Foto: WERNER JUVIK

I sønnen Børges øyne er Dissimilisgeneralen Kai Zahl (80) Kongen. I egne øyne er han ingenting.

Pappaen til Børge Kai Zahl Alder: 80 år Yrke: Seniorrådgiver i Dissimilis Aktuell: Skapt debatt med boka «Skal vi velge livet»

– Ja, visst faen er det trist! Øynene lugger oss i sjela. Han har nettopp fortalt hvor lite vellykket han føler seg. Hvor lite han klarer å glede seg over det han får til.

Om hvordan grubletankene kverner i topplokket til enhver tid, slik de alltid har gjort.

Hvor glad han er over å ha fått piller som tar toppene av følelsesregisteret hans. Høyt oppe. Langt nede.

– Folk får mene hva de vil om lykkepillen; den har skapt mer balanse i livet mitt. Sånn er det bare.

For da Dissimilis hadde sitt gjennombrudd i 1987, med ni fulle hus på Konserthuset i Oslo, med kongeparet til stede, med 1,5 millioner i netto overskudd, ja, da gikk Kai Zahl i kjelleren i to år.

– De som trodde jeg var gal da jeg leide Konserthuset en hel uke, pantsatte huset mitt og lagde musikal med psykisk utviklingshemmede, som mente jeg fikk være fornøyd med én halvfull forestilling, de gikk etterpå rundt med champagneglass og skålte, mens jeg gikk tur med bikkja mi på Jar og grein, sier Zahl.

Kai Zahl er risset inn i historien for alltid.

Takket være sønnen Børge.

– Da jeg var til middag på Slottet i kjole og hvitt, med Kongens fortjenestemedalje på brystet, spurte jeg meg hva jeg gjorde der. Det er jo på grunn av Børge, tenkte jeg. Han skulle vært her og holdt meg i hånda. Zahl blir myk karamell i blikket.

– Børge er som en tre–fireåring. Nå er han femti. Når vi er ute og går i gatene og skal over en vei, kjenner jeg hånda hans smyge

20 < Fagbladet 2/2012

seg inn i min. Så står vi der, da, en gammel og en middelaldrende mann, hånd i hånd, folk får tenke det de vil.

Pappaen endret livet til Børge, slik Børge endret livet til faren sin. Da Børge og kompisene ville starte band i ungdommen, utviklet faren et fargesystem, der guttene flyttet fingrene på instrumentene som Sahl hadde merket med fargene rødt, blått og gult. Han hadde mekket en lyskasse med pedal, som han tråkket på for å vise hvilken farge som skulle spilles. Det funket!

Guttene startet Blodstoppbandet i 1982, og steget inn i historien var tatt. Det ble tv-opptreden i Musikknytt, og plutselig ville hele Norge spille etter farger.

Blodstoppbandet ble etter hvert til Dissimilis – som betyr annerledes – og systemet med fargenoter er spredd over hele Norge og land som Russland, Sverige, Cuba og Spania.

Det har blitt mange oppsetninger for Dissimilis gjennom årene, også en i Operaen.

Zahl har gått til sengs med noteark på puta og tråkket ned dørene hos myndigheter og sponsorer.

80-åringen har vært intervjuet i alle kanaler den siste tida. Boka «Skal vi velge livet» har skapt stiv kuling. Han, som selv har et utviklingshemmet barn han er sterkt knyttet til, som har jobbet for og med utviklingshemmede i en mannsalder, vært deres beste venn, han vil at foreldre skal kunne ta i bruk genteknologien og kunne velge bort fostre med alvorlige genfeil.

– Jeg vil ikke ha sorteringssamfunn. Jeg vil

Portrettet: Kai Zahl

Det er mange som har sagt til meg at jeg har lykkes, at jeg har gjort store ting. Men inni meg tror jeg ikke på det.»

ikke ha danske tilstander, der det nesten ikke fødes barn med Downs syndrom lenger.

Jeg vil bare at foreldre skal få bestemme selv.

– Men du sier samtidig i boka at du er lettet over at du ikke selv fikk dette valget med Børge. Og at du trenger Børge like mye som han trenger deg. Henger dette i hop?

– Akkurat så komplisert og sammensatt er dette. Derfor må vi tørre å diskutere det.

Noen er så sterkt utviklingshemmet at man kan spørre seg hva slags liv det er, både for dem selv og for foreldrene.

– Hvem hadde du vært i dag hvis du ikke var far til Børge?

– Det har jeg spurt meg selv om mange ganger. Jeg ville ikke vært ham foruten. Men livet har vært en kamp. Alt dreier seg om Børge. Og det har gått utover søsteren Hege, som kom helt i skyggen. Det er vondt å tenke på.

Kai Zahl vokste opp i et krypinn på ett rom og kjøkken med bryggerhuset som bad. Fire barn og to voksne. Skolen var vanskelig. For vanskelig. Han klarte ikke å konsentrere seg.

22 < Fagbladet 2/2012

Fikk ingen hjelp. Følte seg som en taper.

– Mor var en enkel sjel, som jobbet som vaskedame på skolen. Det var rullings og vaskebøtte. Far var en gjøgler og musiker, som aldri var hjemme og som overlot forsørgeransvaret til mor. Jeg fikk hele tida høre at jeg ikke var glup nok. Jeg lærte meg tidlig å skjule angsten og depresjonen bak et stort smil og ablegøyer. Det er først i den siste boka mi at jeg er åpen om mine psykiske problemer.

Han ble frisørmester. Etter hvert ble det egen salong på Majorstua.

– Frognerfruene sladret om dette og hint, og jeg stod og jatta med: «Sier du det, frue»; «Er det virkelig sant, frue» – jeg var ikke interessert. Jeg var mer opptatt av å skaffe sponsorinntekter til Dissimilis.

Hver gang han satte damene under tørkehettene, tok han en telefon for å skaffe penger. En dag knakk stolen han satt på, og han ble liggende med telefonrøret i de store utstillingsvinduene i salongen.

– Der ble han liggende og snakke ferdig, til

stor forlystelse for kunder og forbipasserende, forteller datteren, som har overtatt salongen.

– I boka di forteller du om den gangen du glemte igjen den siste kunden under hårtørreren og dro til Sverige…

Zahls øyne blir ørlite grann lysere. Han lener seg bakover og knegger.

– Kona skjønte ingenting da hun fikk telefon fra en dame som lurte på om ikke Zahl snart skulle gre ut håret hennes. Nei, det gikk litt over stokk og stein etter hvert.

Regninger på moms og skatt som ble liggende; jeg måtte legge ned flere filialer. Det ble først orden da datteren min overtok.

Han ikke bare ser ut som en dansebandmusiker. Han var det i en årrekke. En lang periode var det frisørjobb på dagtid, spillejobber på kvelden, pluss Dissimilis. Tempoet er fortsatt høyt. Hver dag reiser han inn fra Sande i Vestfold for å jobbe som seniorrådgiver i Dissimilis kultur- og kompetansesenter på Emma Hjort i Bærum.

– Du fylte 80 i januar. Tenker du mye på døden?

– Hver dag. Hva skal skje med Børge når jeg dør? Vi er så tette. Da jeg giftet meg andre gangen, var Børge med og fridde, og Børge var den som fulgte kona opp kirkegulvet.

Børge bor i bokollektiv, men er sammen med faren hver torsdag og hver helg.

– Hvem skal forstå ham, hvem vet at «bajan, bjuene og pajapis» betyr banan, druer og Villa Farris?

For ti år siden gjennomgikk Zahl en gentest og fikk påvist en genfeil, kalt «mosaikk», som er beslektet med Downs syndrom.

Denne genfeilen er arvelig og videreført til Børge i langt større omfang.

– Jeg har slitt mye med dårlig samvittighet for at det er jeg som har påført Børge denne genfeilen. Og jeg har lurt mye på om det er denne «mosaikken» som er skyld i alle problemene jeg selv har hatt, konsentrasjonsvanskene og depresjonene.

– Det er mange som har sagt til meg at jeg har lykkes, at jeg har gjort store ting. Men inni meg tror jeg ikke på det.

– Ja, visst faen er det trist.

Portrettet sto første gang på trykk i bladet Velferd nr. 8/11, og er en redigert og forkortet utgave.

Tren mens du går!

Veil. 1 499,-

Økt muskelaktivitet gir økt blodsirkulasjon

Styrker muskulaturen

Kun

Kan hjelpe å forebygge cellulitter

799,OUTDOOR brun støvel

SPORT hvit/sort

SPORT hvit/blå

SPORT hvit/rød

FITNESSKO Veil. 1 299,-

Kun

OUTDOOR brun sko

699,-

Veil. 999,-

Kun Veil. 999,-

599,-

Kun

599,-

BASIC hvit

BASIC sort

WALKMAXX fitnessko aktiverer muskulaturen i legger, lår, rumpe (+ 30%)

Informasjon og bestilling:

www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

• Fysiologisk bueformede såle • Kan forebygge cellulitt • Reduserer belastning på ledd og rygg • Fungerer som trenings-/arbeids-/hverdags-/utesko • Gir god holdning • Farger: brun, sort, hvit, hvit/sort, hvit/blå, hvit/rød • Slitesterk gummisåle med sklisikkert veigrep • Passer både kvinner og menn • Leveres i str. 37 - 45 Sjekk våre nettsider for mage-/ryggtrener, massasjeapparat, romaskin, gymmatter, crosstrener og andre gode tilbud!

Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Claes ArctanderAronsen Medlemsregisteret Spørsmål som angår kontingent og medlemskap.

Magne Gundersen Forsikring

Ansiennitet og større stillinger Spørsmål: Vi jobber i en kommunal barnehage. Der ble det vedtatt at det skulle tilsettes i faste stillinger, og ingen ansatte skulle ha en stilling som var lavere enn 40 prosent.

Vi trodde ansiennitet ville bli lagt til grunn for hvor store stillinger vi ville få.

Vi er tre ansatte som har fått 50 prosent fast stilling fra 1. januar. En av disse har barnehageassistentkurs og har jobbet fire år sammenhengende i tillegg til å ha vært vikar i mange år. Dette er ikke tatt med i betraktning. De to andre har ingen fagutdanning.

Har kommunen lov til å fravike ansiennitet i tilsettinger som dette? Det hører også med til historien at kommunen har varslet at det skal spares penger, og at noen kan bli oppsagt fra høsten. Heller ikke da vil kommunen se på ansiennitet.

Hvilke regler har vi som arbeidstakere når det gjelder ansiennitet og oppsigelser?

G.O.

Svar: Etter arbeidsmiljøloven § 14-3 og hovedtariffavtalen (HTA) kap. 1 Fellesbestemmelser punkt 2.3.1 har deltidsansatte fortrinnsrett til å utvide stilling framfor at arbeidsgiver foretar nyansettelse i virksomheten. Vilkåret er at arbeidstaker er kvalifisert for stillingen. I denne vurderingen kan arbeidsgiver legge vekt på både faglige og personlige forutsetninger.

Spørsmålet deres dreier seg om utvelgelse av flere deltidsansatte med fortrinnsrett.

Verken loven eller forarbeidene begrenser hvilke type ansettelsesforhold det er tale om.

Tvisteløsningsnemnda har i en rekke saker behandlet krav om fortrinnsrett for en deltids-

ansatt i konkurranse med fortrinnsberettigede fra samme arbeidssted. Ifølge tvisteløsningsnemndas praksis vil valg mellom flere fortrinnsberettigede anses å ligge innenfor arbeidsgivers styringsrett.

Arbeidsgiver må imidlertid oppfylle alminnelige ulovfestede saklighetsnormer. Det må foreligge et forsvarlig grunnlag for avgjørelsen.

I kommunal sektor gjelder kvalifikasjonsprinsippet, jf HTA kap. 1 Fellesbestemmelser punkt 2.2. Her fremgår det: «Ved tilsetting og opprykk skal det i første rekke tas hensyn til søkernes kvalifikasjoner (teoretisk og praktisk utdanning samt skikkethet for stillingen).

Når søkerne av begge kjønn står kvalifikasjonsmessig likt, foretrekkes kvinnelig søker når dette kjønn er underrepresentert. Når søkere for

Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Lån og uførepensjon Børge Benum Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 2/2012

Spørsmål: Jeg har akkurat kjøpt meg bolig og tatt opp boliglån. Flere venner av meg mener jeg bør tegne forsikring mot uførhet. Hva syns du?

Olav

Svar: De økonomiske konsekvensene av ikke å kunne jobbe kan være store. En uføreforsikring vil kunne gi deg trygghet for inntekt om du skulle bli syk og ikke lenger kan jobbe.

Det første du bør gjøre, er å sjekke med arbeidsgiveren din hvor godt du er dekket via jobben. Deretter ville jeg tatt kontakt med banken og fått et tilbud på en forsikring som dekker både låneutgifter og eventuelt tapt inntekt.

Forsikringsbeløpet vil avhenge av hvor godt du er dekket via arbeidsgiver.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i SpareBank1 Gruppen

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

øvrig står kvalifikasjonsmessig likt, foretrekkes den søker som har lengst tjeneste i kommunen».

Dette innebærer at ansiennitetsprinsippet gis gjennomslag hvis kandidatene står kvalifikasjonsmessig likt. I praksis vil arbeidsgiver i mange tilfeller saklig kunne skille mellom flere kandidater. Dette henger sammen med at det er full anledning til å vektlegge bl.a. personlig egnethet. Sagt på en annen måte: Ansiennitetsprinsippet kan fravikes når det foreligger saklig grunn.

Ved oppsigelser er arbeidstakerne beskyttet av en rekke bestemmelser i HTA og arbeids-

miljøloven. Helt sentralt står bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 15-7. Etter denne bestemmelsen kan arbeidstaker ikke sies opp uten at det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold. I en nedbemaningssituasjon vil ev. oppsigelse måtte være saklig begrunnet i virksomhetens behov. Ved utvelgelsen av hvilke arbeidstakere som skal sies opp, følger det av rettspraksis at det vil være adgang til å legge vekt på kompetanse, faglig dyktighet, personlig egnethet, ansiennitet og sosiale forhold.

Børge Benum, forbundsadvokat

Medlem i to foreninger Spørsmål: Jeg er hjelpepleier og jobber i to forskjellige kommuner. Jeg har halv stilling i den ene og en 44 prosents stilling i den andre. Hvorfor kan bare én av kommunene være min hovedarbeidsgiver? Jeg har søkt om å være medlem i begge de lokale foreningene i Fagforbundet, men da må jeg betale mye mer. Hvordan er reglene hvis en ønsker å være med i to foreninger?

TG

Svar: Dette reguleres av Fagforbundets vedtekter, og i retningslinjen til vedtektenes § 6.1.1 heter det: «Har medlemmet to arbeidsgivere, skal det betales kontingent hos begge arbeidsgivere. Samlet kontingent skal ikke overstige gjeldende maksimumskontingent.

Medlemmet skal registreres i medlemsregisteret hos den arbeidsgiver hvor vedkommende har størst stilling.

Premie for obligatoriske forsikringer og OUO trekkes bare

hos denne arbeidsgiveren.

Medlemskapet skal være i den fagforeningen der vedkommende har den største stillingsandelen. Dersom stillingsandelene er like store, skal fagforeningstilhørigheten avgjøres av medlemmet selv.»

Lov og rett på jobben Thrine Skaga, leder for forbundsadvokatene i Fagforbundet

Rettigheter ved virksomhetsoverdragelse Flere og flere bedrifter overfører hele eller deler av virksomheten til annen virksomhet, såkalt virksomhetsoverdragelse. I arbeidsmiljøloven kap. 16 er det regler som sikrer arbeidstakernes rettigheter. For at disse skal slå inn, er det en forutsetning at arbeidstakeren er ansatt i virksomheten på overdragelsestidspunktet.

Kanskje viktigst er bestemmelsen om at en arbeidstaker ikke kan sies opp. Skulle en fusjon av to selskaper medføre at enkelte arbeidstakere blir overflødige, kan dette gi saklig grunn til oppsigelse selv om dette har sin bakgrunn i virksomhetsoverdragelsen. Men her er det viktig å påse at de ansatte behandles likt med den nye arbeidsgiverens øvrige ansatte.

Når det gjelder rettigheter og plikter som følge av inngått tariffavtale, så er utgangspunktet at ny arbeidsgiver er bundet av det arbeidsforholdet som den tidligere arbeidsgiver var bundet av. Ny arbeidsgiver kan likevel reservere seg mot dette. Dette må i så fall skje innen tre uker fra overdragelsestidspunktet. Individuelle arbeidsvilkår som lønn og arbeidstid etc., kan ny arbeidsgiver ikke reservere seg mot.

Den mest oversiktlige situasjonen er selvsagt når hele virksomheten overdras, men i mange situasjoner så er det bare en del av den som overdras. Det typiske eksempelet er rene støttefunksjoner som f. eks. renhold.

Viktige juridiske kjennetegn som må være oppfylt for å avklare om det foreligger en virksomhetsoverføring, er at det vitterlig har skjedd en overføring av en selvstendig økonomisk enhet til ny innehaver og at den videreførte virksomheten har beholdt sin identitet.

Like før nyttår fikk vi en høyesterettsavgjørelse hvor det konkluderes med at det er veldig strenge regler for hvordan man definerer en selvstendig økonomisk enhet som må ha beholdt sin identitet etter overdragelsen. Det betyr at man ikke skal ta for gitt at man kommer inn under reglene om virksomhetsoverdragelse. Derfor kan det være smart å kontakte tillitsvalgt så raskt som mulig dersom du tror at du kanskje har rettigheter i forbindelse med en overdragelse.

Claes Arctander-Aronsen, avdelingsleder medlemsregisteret

Fagbladet 2/2012 < 25

Nå har alle råd til å ikke finne seg i det

for Supertanker

Er du medlem i et LO-forbund kan du få din egen advokat, også privat. Advokatforsikring koster 110 kroner i måneden og gir deg hjelp hvis du trenger juridisk bistand.

Les mer på lofavor.no, send sms ADVOKAT til 2440 eller ring 815 32 600.

«Vi har advart mot at virvaret av selskaper og samarbeidsformer gir et totalt fravær av innsikt og kontroll.» Side 38 Seksjonsleder Stein Guldbrandsen

Foto: Anita Arntzen

Samferdsel og teknisk Krever økt bemanning etter vold I januar ble tre sporveisansatte knivstukket under en billettkontroll. Nå krever tillitsvalgte bemanning på underjordiske stasjoner for å øke sikkerheten og bedre servicen. Side 28

Høytliggende brannmuseum Fra 1861 til 1902 hadde Oslo egne brannvakter stasjonert i domkirketårnet. I dag skal vaktrommet være verdens eldste og høyeste brannmuseum. Side 30

For få kremasjoner Det kan bli trangt om plassen på norske gravlunder når de store barnekullene i etterkrigsårene etter hvert blir gamle og dør, skriver fokusforfatter Trygve Natvig.

Side 36

Vaktmestre frykter for framtida I Tromsø jobber vaktmestrene iherdig med å stoppe planene om å sentralisere vaktmestertjenesten i kommunen. – Dette er snikprivatisering, mener vaktmester og tillitsvalgt Frank Hansen. Side 32 Fagbladet 2/2012 < 27

Samferdsel og teknisk Ansatte rammes av korrupsjon Dagen før Ruter selv ble rammet av korrupsjonssiktelse, tildelte de det omstridte oppdraget for Oslo vest til Nobina. Kravet fra fagforeninger om å stanse anbudsrunden nådde ikke fram, med begrunnelsen at oppdraget allerede var tildelt.

Nobina (tidligere Concordia) er et svensk selskap med virksomheter i alle nordiske land. De har mer enn 7000 ansatte og omsatte for 5,7 milliarder i 2009. I Norge var konsernets driftsinntekter på 668 millioner kroner i fjor. Kontraktsverdien på busskjøringen i Oslo vest er på 209 millioner kroner per år.

Unibuss har i dag kjøringen på Oslo vest, men ble utestengt fra anbudsrunden på grunn av korrupsjonssiktelser mot tidligere ansatte i ledelsen. Opptil 200 Unibuss-ansatte blir berørt av at de mister oppdraget.

FLERE FOLK: Anette Wildenvey Michelet og Tore Andreas Elton vil ha flere ansatte på de underjordiske stasjonene for å øke servicen og sikkerheten.

Trenger flere ansatte for å øke sikkerheten

Dobbeltspor ga flere reisende Nye tall viser en betydelig oppgang i antall ukentlige passasjerer på Jærbanen. I september steg antall reisende med elleve prosent, sammenliknet med høsten 2010.

Siden banen fikk dobbeltspor i 2009 har antall reisende økt med totalt 30 prosent, ifølge NRK. Banen må ha en tilsvarende vekst også i årene som kommer hvis investeringen på 2,2 milliarder kroner i dobbeltspor PF skal svare seg.

Egne ansatte på tunnelstasjonene vil øke servicenivået til de reisende og den generelle sikkerheten. Dette er noe Ruter må bestille og betale for, mener Anette Wildenvey Michelet og Tore Andreas Elton i Oslo Sporveiers Arbeiderforening.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

En sak for byrådet Episoden der tre ansatte ble knivstukket under en billettkontroll og 22. julihendelsen har ført til økt bevissthet rundt service og sikkerhet.

– Dersom Ruter ikke bestiller bedre service og sikkerhet, er det heller ikke mulig å levere det, sier Michelet som er klubbleder for de ansatte på t-banen og Elton som er verneombud for de ansatte på trikken.

Ønsker kameraovervåking Elton er opptatt av at det blir

28 < Fagbladet 2/2012

– I tillegg til å overvåke det som skjer på stasjonen, skal de også kunne veilede de reisende med rutetider og rutevalg og andre praktiske opplysninger.

Derfor er det viktig at de kjenner transportsystemet og stasjonene, sier de to tillitsvalgte.

kameraovervåkning på trikkene.

– Dette vil ha en preventiv effektiv i forhold til vold, og på den måten øke den generelle trygghetsfølelsen. Selvsagt må dette kombineres med strenge regler for når et opptak skal kunne brukes og hvem som skal ha tilgang til å se det, sier han.

Egne faste ansatte Både Elton og Michelet understreker at det er viktig med egne faste ansatte på de underjordiske stasjonene.

– I siste instans er dette også en sak som byrådet og bystyret burde ta tak i, mener Michelet og Elton.

– Oslo kommune eier 60 prosent av Ruter, og har et uttalt mål om at Oslo skal være en by med et godt og attraktivt kollektivtilbud. Etter vår mening burde byrådet legge et press på Ruter om en større bevissthet rundt service og sikkerhet i kollektivtrafikken, sier de to tillitsvalgte.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Ny lov sikrer offentlig eierskap til vann Et klart stortingsflertall gikk i januar i år inn for en ny lov om kommunale vann- og avløpsanlegg ved første gangs behandling. Når annen gangs behandling er gjennomført, vil loven som vannforkjempere har jobbet for i årevis, være en del av lovverket.

Unngå kommersialisering Formålet med den nye loven er å unngå kommersialisering av vannforsyning og avløpstjeneste.

Allerede i 2008 krevde Stortin-

get at regjeringen legger fram et forslag som sikrer at vannforsyning og avløpssystemer forblir i offentlig eie. Dette skjedde etter flere internasjonale eksempler på ødeleggende konsekvenser av privatisering og kommersialisering av drikkevann.

Gjelder ikke drift Proposisjonen ble lagt fram for Stortingets kommunal- og forvaltningskomité i sommer. I oktober ble lovforslaget sendt ut på åpen høring. Fagforbundet ga sin støtte til proposisjonen, men legger til at det også burde vært begrensninger på adgang til å legge drift av VA-anlegg ut til private aktører.

Loven omhandler kun eierskap.

BLIR SIKRET: I januar ble loven som sikrer offentlig eierskap på infrastrukturen til vann og avløp vedtatt i første behandling i Stortinget.

− En stabil og pålitelig forsyning av rent vann er en forutsetning for et moderne samfunn.

Fagforbundets syn er at det fins gode grunner til å lovfeste et for-

RENERE RENT: Svenskene vil ha vekk giften, og stiller nå nye og skjerpede krav til innholdet i vaskemidler som skal brukes i offentlige bygninger.

Sverige krever renere vaskemidler Skoler, barnehager og andre offentlige bygninger i Sverige skal bli rene med mindre skadelige vaskemidler. Svenskene innfører nå en rekke detaljerte krav til innholdet i produktene.

På nettsidene til den svenske Miljöstyringsrådet (tilsvarende Klima- og forurensningsdirektoratet i Norge) ble det i januar lagt ut detaljerte oversikter over hva slags stoffer som er

uønsket i rengjøringsproduktene.

Sammen med oversikten er det også lagt ut veiledninger om hvordan følge kravene. Denne ble Miljöstyringsrådets mest nedlastede veiledning i januar.

– De farlige egenskapene til rengjøringsmidler er ikke så alvorlige som tidligere, men likefullt betydelige fordi produktene blir brukt i så store mengder, sier Maria Azzopardi, prosjektleder for

kjemisk-tekniske produkter i Miljöstyringsrådet i en pressemelding.

I oversikten nevnes stoffer som kan være skadelige for miljøet, helsefarlige og allergiframkallende. I tillegg stilles det krav til merkningen på emballasjen og selve emballasjen. − Nytt for de kjemisk-tekniske kriteriene, er at vi har innført krav til parabener, biocider og etanol, OT sier Maria Azzopardi.

bud eller begrense adgangen til å konkurranseutsette tjenesten, heter det i Fagforbundets uttalelse.

Tekst: OLA TØMMERÅS

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Nye vann- og avløpsanlegg skal være eid av kommunen.

Eksisterende private anlegg kan ikke selges eller overføres til andre enn kommunen.

Søker kvinner i beredskap Kvinner i beredskapsstillinger innenfor brann- og redningsvesen møter en rekke utfordringer. Mye ble belyst under brannkvinnekonferansen i Bergen i fjor. Nå nedsetter Fagforbundet ei arbeidsgruppe bestående av brannkvinner.

Arbeidsgruppa skal jobbe med saker som er spesifikt knyttet til kvinner i beredskapsstillinger innenfor brann- og redningstjenesten, blant annet en handlingsplan for graviditet og tilpasset utstyr for kvinner.

Ta kontakt med rådgiver Karianne Hansen Heien i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk for spørsmål eller for å melde din OT interesse.

Fagbladet 2/2012 < 29

Fra sitt vaktrom i tårnet på Oslo domkirke hadde landets første brannmenn god oversikt over byen. Det sies at vaktrommet er verdens høyeste og eldste brannmuseum.

Tekst: MARTINE GRYMYR Foto: ANITA ARNTZEN

H

istorien sitter ikke bare i veggene når du klatrer opp trappene i tårnet på Oslo domkirke. Historien sitter også i de svake lyspærene, i tårnuret fra 1718, i de små vinduene som så vidt gir nok lys til ikke å snuble, og i de fem kirkeklokkene som til sammen veier fire og et halvt tonn.

Turen opp de 197 trappetrinnene nesten helt til toppen av kirketårnet er smal, mørk og kald. Siden tårnet sto ferdig i 1851, har flittige føtter tatt seg opp og ned de bratte trappene så mange ganger at hvert trinn er slitt ned i en dyp bue.

Møysommelig vakthold Det var her oppe, 80 meter over bakken, at landets første brannkorps holdt vakt over hovedstaden.

I et vaktrom i kirketårnet kunne brannvaktene følge med på byen gjennom åtte vinduer. Og dersom de oppdaget brann, hengte de ut et rødt flagg i retning brannen hvis det var dag, og en brennende lykt dersom mørket hadde lagt seg.

Dette møysommelige vaktholdet eks-

30 < Fagbladet 2/2012

isterte fra korpset ble opprettet 1. januar 1861 og til nedleggelsen av vaktrommet i 1902. Nå er rommet blitt museum, men datoene er ikke alle helt enige om.

– Sannsynligvis har det vært tårnvakter her fra da Christian IV flyttet byen til vestsiden av Bjørvika, sier forhenværende brannmester og brigadeleder i Oslo brann- og redningsetat, Trond Flaarud.

Han er leder ved Oslo brannmuseum, og guide for anledningen.

– Hvis du ser på dette maleriet, kan du tydelig se at det henger et rødt flagg ut fra tårnet på domkirka, sier Flaarud, og peker på maleriet Marked på Stortorvet av Ludvig W. Theodor Bratz, datert helt tilbake i 1843.

To mann på døgnvakt Domkirka i Oslo ble innviet i 1697, den gang uten det prangende kirketårnet vi kan se i dag. Men folket syntes tårnet var lavt, og slett ikke verdig landets domkirke. Dermed ble tårnet med den karakteristiske bronse-

kuppelen bygget på i midten av 1800-tallet.

Med det var også et glimrende utkikkspunkt skapt.

– Her oppe satt det alltid to mann, og de hadde døgnvakt, sier Flaarud, og viser fram noen av gjenstandene fra vaktrommets tid.

En treseng med tre vegger og tak står midt i det grønnmalte rommet. Den er kort, og vitner om en kroppslengde noe fjernt fra dagens normal.

Denne vinterdagen i Oslo er det så kaldt oppe i vaktrommet at frostrøyken står ut i rommet.

Likevel led brannvaktene neppe noen stor nød. For på gulvet står en liten vedovn, som var en svært kjærkommen venn.

Og hvis du titter ut et av de åtte vinduene, kan du se både slottet, Tøyenbadet og fjorden. Utsikten er mildt sagt formidabel.

Nordens første brannvesen – Brannvesenet i Oslo ble opprettet etter at en storbrann herjet i byen i 1858. Tre år

GODT UTKIKKSPUNKT: Fra de åtte vinduene i vaktrommet kunne brannvaktene holde øye med det meste av hovedstaden.

senere ble yrkesbrannkorpset opprettet, med 37 mann som var overført fra politiet, forklarer Flaarud.

Hovedstadens historie er, som mange andre, preget av storbranner. Mellom 1137 og 1624 ble byen nedbrent hele 11 ganger, og Oslo var først ut i Norden til å ha et eget brannvesen.

Flaarud tror ikke de mange brannene skyldes at folk tok lettere på brannsikkerheten i gamle dager.

– Jeg tror folk var mer opptatt av brannvern på den tida. For hvis det først tok fyr, gjorde det mye mer skade. Byen bestod jo for det meste av trebygninger, forklarer Flaarud.

Skiltvakt ved brannstasjonen I 1856 sto byens hovedbrannstasjon ferdig.

Den majestetiske murbygningen står fremdeles ved domkirkas høyre side. I dag fungerer bygget som menighetskontorer, men helt fram til 1939 hadde brannvesenet en egen skiltvakt på utsiden, dag og natt.

I starten var brannvesenet militært, så de hadde også en mann som sto vakt utenfor brannstasjonen, med brannøks og full uniform.

Stasjonen var byens hovedbrannstasjon mellom 1856 og 1941.

MAJESTETISK BYGG: Trond Flaarud er forhenværende brannmester og brigadeleder i Oslo brannog redningsetat. Her foran den gamle hovedbrannstasjonen til høyre for domkirken i Oslo.

Eldst og høyest Etter hvert førte teknologiske framskritt til at brannvakta i kirketårnet ble gammeldags.

Mer moderne varslingsmetoder, som telegraf og telefon, ble tatt i bruk, og etter hvert som stadig flere høye bygninger dukket opp i hovedstaden, ble sikten fra tårnet svekket.

I dag er vaktrommet en del av brannmuseet.

– Dette er verdens høyeste og eldste brannmuseum, sies det. Jeg syns det er morsomt at vi har tatt vare på dette. Det sitter mye historie i veggene her, sier Flaarud.

Fagbladet 2/2012 < 31

Vaktmestrene frykter for framtida

T

romsø kommune har laget en plan for å reorganisere vaktmesterordningen. De fleste av kommunens 58 vaktmestre skal ut av sine bygninger og inn i tre sentraler: én for brukeroppfølging, én for driftsteknikk og én for håndverkere. Deretter skal vedlikehold av kommunens bygninger driftes etter bestillerog utførermodell.

Det anslås at opptil 15 stillinger kan spares inn i løpet av fem år, ved ikke å reansette etter naturlig avgang.

Ikke målbare verdier − Tar dere bilder av Frank? spør et par nysgjerrige småjenter. De kommer bort mens fotografen jobber. Frank Hansen har vært vaktmester ved skolen og barnehagen i 11 år, mer enn hele deres liv. Han er en kjent voksenfigur for ungene i skolegården. − Det er sånne ting som gjør at vi nesten ikke har noe hærverk utført av barna på skolen, sier Hansen. − Slike verdier blir ikke tatt hensyn til når kommunen utreder effektivisering av tjenesten.

Vaktmestrene i Tromsø er opprørt. I hele 32 < Fagbladet 2/2012

− Vaktmester Frank! roper ungene i skolegården på Gyllenborg skole i Tromsø.

Han er en mann barna kjenner godt, men det kan det snart bli slutt på.

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: ANITA ARNTZEN

vinter har de jobbet mot en slik omlegging. I høst troppet de opp i samlet flokk foran rådhuset og demonstrerte mot planene. Samtlige står sammen, både vaktmestre organisert i Fagforbundet og i Delta. − Snikprivatisering − Vi mener dette er ren snikprivatisering, og vi er redde for jobbene våre, sier Frank Hansen, som også er Fagforbundets tillitsvalgt for vaktmestrene i Tromsø.

Han tviler dessuten på at det egentlig er mulig å spare noe, fordi etterslepet på vedlikehold kan bli enormt stort. − Jeg vil påstå at kommunen har en god avkastning på pengene de bruker til lønningene våre, sier Hansen.

«Usynlig tjeneste» − Det skal bli spennende å se hvordan brukerne reagerer dersom dette gjennom-

føres, og virksomheten selv må bestille alle tjenester. Vi gjør mange småreparasjoner som ingen ser. For eksempel kan elever og lærere komme på jobb en dag, fullstendig uvitende om at kloakken har vært tett. Det er sånt vi fikser underveis. Jeg tror ikke de helt skjønner det, sier Hansen.

Han tror brukere og kommunen som eier av bygningen, vil oppleve mye forfall og økt etterslep på vedlikehold. Han viser til «sin» skole som et eksempel: − Denne skolen er mer enn hundre år gammel. Den krever kontinuerlig tilsyn. Hvis ikke vil vedlikeholdsoppgavene eksplodere.

I tillegg forsvinner kontrollfunksjonen som vaktmesteren gjør i dag, påpeker han. − Ble fullstendig overkjørt Vaktmestrene i Tromsø deltok aktivt i å utrede hvordan ressurser og kompetanse mellom vaktmestrene kunne utnyttes bedre.

Arbeidet har pågått siden 2008.

– Det ble konkludert med at samtlige vaktmestre skulle være tilknyttet sine bygg, men med faglig samarbeid mellom vaktmestrene i geografiske regioner. Det var en god prosess som inkluderte alle parter, også brukerne, og

<

OPPRØRT: Gyllenborg skole har vært vaktmester Frank Hansens arbeidsplass i 11 år. Alle kjenner vaktmesteren. Han og kollegene frykter for framtida når Tromsø skal sentralisere tjenesten.

av inngående kjennskap til «sine» bygninger med en konklusjon som alle var enige i. I år og tekniske forhold i disse, samt vaktmesble alt utredningsarbeidet satt til side. Komterens nære kontakt til miljøet, barna og muneledelsen ønsket en annen modell, sier lærere. Selv om man helt ser bort fra at disse Hansen. verdiene raseres, så er − En rå prosess, mener leder likevel potensialet for av Fagforbundet Tromsø, innsparing usikkert. En Bjørn Willumsen. Han mener slik utvikling baserer seg de tillitsvalgte ble gisler i utofte mer på ideologi enn redningsarbeidet. reelle fakta, sier Guld− De setter jo til side hva brandsen. partene ble enige om, sier han, Han viser til at det og frykter at vedlikeholdsettersjelden tas høyde for utslepet på kommunens byggiftene til å administrere ninger vil stige med en slik FRANK HANSEN og kontrollere bestilmodell. lingene, samt å kjøpe inn − Vedlikehold har i lang tid kompetansen som komvært en salderingspost, sier munen mister. han. − Men mest av alt risikerer kommunen store − Mer ideologi enn sparing tap i form av forfall på Leder for Seksjon samferdsel bygningene. I kommuner der dette er innog teknisk, Stein Guldbrandsen, tviler sterkt ført, meldes det om stadig større etterslep på på at det fins et reelt sparepotensial ved å vedlikehold. Kommunale bygninger utgjør sentralisere vaktmestertjenester og innføre en enorm verdi som kommuneledelsen aden bestiller- og utførermodell. ministrerer på vegne av innbyggerne. Denne − En ting er at man raserer de vanskelig verdien er ikke til å leke med, sier Guldmålbare verdiene som vaktmestrene i skoler brandsen. og barnehager representerer, nemlig verdien

«Vi er redde for jobbene våre.»

VERDIER VRAKES: De ser ikke verdien av vårt kjennskap til bygninger og brukere, mener Frank Hansen.

34 < Fagbladet 2/2012

− I dag ser vi forfallet Allerede for 15 år siden innførte Drammen en tilsvarende modell som Tromsø nå ønsker. − Det har ikke vært problemfritt, mener leder av Fagforbundet Drammen, Elisabeth Arntzen.

Hun beskriver en annen hverdag i forhold til vedlikehold på skoler og kommunale bygninger i dag enn før 1996.

Tromsø har brukt nettopp Drammen som studiekommune. − Det framholdes at det har blitt billigere, at det ble for dyrt med vaktmestre i bygningene, men det avhenger av hvilke poster man sammenlikner, mener Arntzen. − Etterslepet på vedlikehold har blitt større. I dag er brukere vant med et forfall på skoler og kommunale bygninger som man ikke ville akseptert tidligere, mener hun.

Drammen tok vaktmestrene ut av skoler og barnehager og inn i Drammen Drift KF, som utfører vedlikehold. Andre vaktmestre ble overført til Drammen eiendom som står for bestillerfunksjonen. − Den kommunale vaktmestertjenesten er så godt som forsvunnet. Vi som har jobbet i kommunen i flere år, ser endringene. Alle de småtingene som vaktmestrene gjorde før, gjøres ikke lenger, sier Arntzen.

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

YRKESFAGLIGE TEMAHEFTER Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt og interesse for andres fagområder.

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med innspill til hvordan vi kan motvirke sykehusinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresistente mikrober.

Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholdskompetansen.

Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte

Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal til for å lykkes i arbeidet med ungdom. Se mulighetene.

Mye respekt og ikke minst kjærlighet.

Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplasser som har avviklet tvungen deltid.

Deltid er mest brukt i helse- og omsorgssektoren, men er også omfattende i andre kvinnedominerte yrker.

Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er den viktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Du får tips om hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid

Nr 18 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN Inspirerende eksempler, gode etterutdanninger og tanker om morgendagens eldreomsorg gir faglig påfyll til morgendagens pleiepersonell.

Nr 19 HELHETLIG SKOLEDAG Det foregår en heftig debatt om hvordan grunnskolen skal se ut. Og ganske sikkert vil skolen endre seg. En sannsynlig utvikling avtegner seg i Prosjekt helhetlig skoledag.

Nr 20 HELSEFARE Mange arbeidstakere jobber i tilsynelatende trygge yrker uten å være klar over farene fra helsefarlige stoffer. Disse kan gi plager og sykdommer, og sette deg ut av yrkeslivet.

Nr 21 BARNEHAGEN I ENDRING Barnehagene er i rask utvikling, noe basebarnehager og gigantbarnehager vitner om.

Nr 22 MANGFOLD I BARNEVERNET Antall bekymringsmeldinger til barnevernet ble fordoblet, mens bemanningen økte med 27 prosent siste tiåret.

Det får konsekvenser vi ikke ønsker.

å tenke på. Hva har den andre bruk for?

Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

er et egnet verktøy for best mulig kommunale tjenester.

Her får du gode tips til hvordan man lykkes.

Nr 23 ORDEN I ARKIVET Hva er en arkivar og

Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til

Nr 15 KVALITETSKOM-

hvordan jobber arkivaren? Hva slags systemer og arbeidsmetoder fungerer best?

alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi dem sjansen!

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktive skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommunestyremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeider med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stille seg dristige mål for å redusere utslippene av klimagasser.

MUNER i oppdatert versjon. Kvalitetskommuneprogrammet kan vise til mange gode resultater siden starten i 2006. Her finner du noen av de gode historiene.

Nr 16 KLIMAKOMMUNE utforsker ulike tiltak kommunene og de ansatte kan gå i gang med, som et ledd i den internasjonale klimadugnaden. Nyttige tips i arbeidet med energi- og klimaplaner.

Nr 17 KONTORFAGET I UTVIKLING Her kan du lese om digitalisering og superbrukere, om utviklingsmuligheter for kontoransatte, om kaffekoking, skjult kunnskap og møteplasser for sekretærer.

BESTILL hefter

ts tema Fagblade å tikken p i nettbu o bundet.n r o f g a .f www . r GRATIS e e n e t f He

Fokus

For en tid tilbake var det et oppslag om konfirmanter som hadde vært på besøk i et krematorium. Noen av dem hadde fått kikke inn i vinduet på kremasjonsovnen mens en kiste brant, og de hadde fått se beinrester og aske.

Trangt om plassen på norske gravlunder:

«Flere må bli til aske» Trygve Natvig Avdelingsleder Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet.

Foreldre reagerte, og prestene i menigheten beklaget sterkt at konfirmantene var til stede under kremasjonen.

Dette fikk meg til å tenke på det som ofte skjer når jeg på jobben eller privat forteller fra samlinger med krematorieansatte eller fra besøk på krematorier. Hva er det som vekker så sterke reaksjoner?

Hvorfor er kremasjon stadig et brennbart tema mer enn 100 år etter at den første kremasjonen ble gjennomført i Bergen i 1907?

«Ligbrændingssagen» ble kjempet fram i Norge fra slutten av 1800-tallet, og var et oppgjør med det mange opplevde som et uhygienisk, gammeldags og uverdig gravferdsvesen. Ønsket om kremasjon gikk på tvers av tidligere tiders tradisjoner og forestillinger, men det var også et spørsmål om helse, og behov for å løse plassproblemer i storbyene.

De første krematorieovnene ble utviklet i Europa på 1870-tallet.

Det blir ofte framhevet at det var fritenkerbevegelsen som særlig ivret for kremasjon. Den katolske kirke forbød kremasjon helt fram til 1963, mens Den ortodokse kirke fortsatt har forbud på lik linje med det som er vanlig i en del andre religioner i verden. For en hindu er derimot kremasjon det riktige.

36 < Fagbladet 2/2012

Den norske kirke har i liten grad ivret for kremasjon, og det er nok stadig kristne miljøer som av ulike årsaker er motstandere. I forbindelse med en lovendring på 1990tallet ble det særlig fokusert på askespredning.

Asken er jo et resultat av kremasjon, men hva er det lov til å gjøre med asken? En ny lov i 1997 ga mulighet for å søke Fylkesmannen om tillatelse til å spre asken for vinden, men ikke hvor som helst og uten at det kunne kreves kirkelig medvirkning ved slik gravferd.

Dette ble begrunnet med kirkelig motstand mot å akseptere askespredning.

kirkelige og religiøse grupperinger mener.

At loven på andre områder legger stor vekt på religion og livssyn i forbindelse med gravferd, innebærer kanskje at død og gravferd ennå ikke er helt «fri», men omkranses av religion og livssyn i større grad enn noe annet område i vår kultur og vårt samfunn.

En Oslo-avis skrev i 2010 at «Flere må bli til aske». Det ble vist til at antall dødsfall i Norge vil stige med 20–25 prosent hvert år når de store barnekullene i etterkrigsårene etter hvert dør. Det får store konsekvenser på norske gravlunder. Det

«Hvorfor er kremasjon stadig et brennbart tema mer enn 100 år etter at den første kremasjonen ble gjennomført i Bergen i 1907?»

Langt flere enn antatt har gjort bruk av denne muligheten, og det ventes å bli et økende antall i åra framover. I gravferdsloven er nå spørsmålet om kirkelig medvirkning tatt ut og overlatt til kirkelige organer. Gravferdsloven skal være allmenn og for alle. Jeg leser dette som et lite skritt på veien mot større frihet for alle, uavhengig av hva

kan bli trangt om plassen mange steder, og det er ikke sikkert at du får den gravplassen du ønsker.

Hvis flere velger kremasjon, vil plassen på gravlunden kunne utnyttes bedre. Det kan settes ned mange urner på samme område som en kistegrav. Arbeidet er enklere, og krever langt mindre ressurser.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Kremasjonsprosenten i Norge som helhet er lav (35 prosent) i forhold til Danmark og Sverige (75 prosent). Variasjonene er imidlertid store rundt i landet, og det er grunn til å tro at både kulturelle, religiøse og praktiske forhold spiller inn.

Like utenfor Oslo opplever lokale begravelsesbyråer store forskjeller blant folk. Mange mener at kremasjon er rensligere; de vil ikke at pårørende skal ligge og råtne i jorda, mens andre motsetter seg kremasjon fordi de ikke vil at avdøde skal brennes.

Det å ha krematorium i egen kommune og lang tradisjon for at kremasjon er like naturlig som kistebegravelse, bidrar trolig til at Bærum, Bergen, Drammen og Oslo

har kremasjonsprosent på høyde med Sverige og Danmark. Det er bare 25 krematorier i Norge, og de aller fleste ligger på Østlandet. Flere fylker har ikke krematorium i drift i det hele tatt.

Det er etter forslag fra krematorieansatte at Fagforbundet vil arbeide for at kremasjon blir et tilgjengelig og likeverdig tilbud i alle deler av landet, og at holdningene til kremasjon endres slik at det blir et naturlig alternativ.

I det nye krematoriet på Alfaset i Oslo er det lagt til rette for at pårørende kan være med der selve brenningen skjer. Det er ikke lenger noen dyster hemmelighet hva som skjer med brenning og etterarbeid. Beinrester knuses, implantater tas vekk

og en fin aske samles i en urne.

Flere og flere krematorier arrangerer åpen dag. Det er grunn til å tro at dette vil endre arbeidsforholdene for dem som jobber der, og bidra til en mer åpen og aksepterende holdning i forhold til det arbeidet de gjør.

Da er vi tilbake der vi startet, med konfirmanter som får se hva som skjer når et lik brennes og blir til aske. De møter ansatte som gjør en viktig jobb i samfunnet, og de får en opplevelse som kanskje gir et nytt perspektiv på livet og på døden.

Flere bør ta en tur på krematoriet når sjansen byr seg. Og kanskje det er på tide å vurdere om du kan tenke deg å bli til aske når du dør?

Fagbladet 2/2012 < 37

Seksjonsleder

Kompetanseløft i 2012

Korrupsjonsskandalen i det kommunalt eide Unibuss og bestillerselskapet Ruter i Oslo er rystende. Betrodde folk er siktet for å ha mottatt store summer for å påvirke innkjøp av nye busser. Mange er involvert, og korrupsjonen skal ha foregått over mange år.

Så langt har det ikke falt dom i saken, så vi vet ikke alt som har skjedd, men ut fra det som har kommet fram, er det ingen tvil om at det har skjedd mye kritikkverdig.

Spørsmålene blir: Hvordan kunne det skje? Hvorfor fikk det pågå så lenge? Jeg skal ikke ta vekk det personlige ansvaret hver eneste av oss har for ikke å stjele verken fra fellesskapet eller hverandre.

Det borgerlige flertallet i Oslo har skapt et system med et virvar av selskaper, kommandolinjer det er umulig å forstå, og langt mindre kontrollere.

Nylig sa ansvarlig byråd Ola Elvestuen Vi har advart mot at virvaret av selskaper og samarbeidsformer gir et totalt fravær av innsikt og kontroll. fra Venstre at oppsplittingen ga klarere linjer og større åpenhet. Det er en oppfatning han må være temmelig alene om. Jeg har sett kartet det siktes til. Det er over 50 ulike bokser forbundet med over 50 forbindelseslinjer og ytterligere 20 stiplede linjer på kryss og tvers som skal forklare virvaret.

For det er et virvar. Det er det dekkende ordet, og jeg mener det ligger et tungt ansvar på de ansvarlige politikerne i Oslo som har vedtatt en STEIN GULDBRANDSEN struktur som er umulig å kontrollere og som gir rom for denne kriminaliteten. Fagforbundets tillitsvalgte har gang på gang bedt byråden om å rydde opp. Vi har advart mot at virvaret av selskaper og samarbeidsformer gir et totalt fravær av innsikt og kontroll.

Oppfordringen til Oslos politikere er å la prestisjen i et organisasjonsvirvar fare. Slå hele konstruksjonen sammen til ett kollektivtrafikkselskap. Med hundre prosent eierskap kan Oslo kommune ta styringen med utviklingen av en god kollektivtrafikk i samarbeid med de ansatte.

38 < Fagbladet 2/2012

Konferanser

av yrkesgruppene, spesielt prosjektet luftveislidelser blant ansatte innenfor vann og avløp som er et samarbeid med LO og Statens arbeidsmiljøinstitutt.

I renholdssektoren vil seksjonen jobbe med å få på plass flere regionale Insta-kurs og enkeltkurs i kommunene i samarbeid med Fagakademiet.

Brann og redning Seksjonen vil følge opp arbeidet med utdanning for brann- og redningspersonell, både heltid og deltid. I tillegg skal det jobbes med rammevilkårene for beredskap og forebyggende arbeid, både i små og store kommuner. Det blir seminar i Bergen, nasjonal brannkonferanse og brannsjefseminar. Det blir også nettverkstreff for kvinner og deres utfordringer i beredskap.

Hoveddelen av yrkesfaglige konferanser skal gjennomføres sentralt, men i 2012 skal det også jobbes med å få på plass regionale konferanser for ulike yrkesgrupper i tillegg til noen konferanser/seminar i fylkene.

Det er viktig at regionene og fylkene kan samarbeide om å gjennomføre disse konferansene sammen med seksjonen. Dette vil gi seksjonen mulighet til å arrangere flere yrkesfaglige konferanser for medlemmene både regionalt og i fylket.

ØKT KUNNSKAP: Brannvesenet i Oslo har et eget treningsområde på Lahaugmoen.

Høyere utdanning

Rammeverk og lover

Arbeidet med å gi et tilbud til grupper med høgskole- og universitetsutdanning blir sentralt for seksjonen også i 2012. Det er et langsiktig arbeid som krever målrettet innsats over lang tid. Studietilbud, konferanser og fagsamlinger er sentrale elementer i arbeidet

Seksjonen jobber mye med rammevilkår for yrkesgruppene gjennom lovverk og forskrifter, i tillegg til å arbeide med standarder i samarbeid med Standard Norge.

Seksjonen mener det er viktig med faglig utvikling av yrkesgruppene i seksjonen og utvikling av kvaliteten på de kommunale tjenestene. Dette betyr mye for å beholde tjenesPF tene i egen regi.

Arbeidsmiljø og renhold Seksjonen jobber videre med arbeidsmiljøspørsmål for flere

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

Korrupt i et korrumpert system

I 2012 vil Seksjon samferdsel og teknisk jobbe videre med utdanningsspørsmål som er av betydning for yrkesgruppene.

Det gjelder læreplanarbeid for byggdrifteren, ny søknad om fagbrev innenfor vann og avløp og for trafikkbetjenter.

Arbeidet med brannutdanningen vil også bli høyt prioritert, i tillegg til å oppnå enighet om innholdet og bedømming av svenneprøven for feiere og fagbrevet for renholdere.

Seksjonen vil arbeide for at feierfaget og byggdrifterfaget blir en del av Yrkes-NM. Målet er å synliggjøre fagene og gi fagarbeideren økt yrkesstolthet.

Husforsikring med fordeler utenom det vanlige Sopp- og råtedekning inkludert Lavere egenandel etter skade

Gjennom LOfavør tilbyr vi nå fordeler på alle forsikringene våre, kun til deg som er medlem i et LO-forbund. Bytt til SpareBank 1, og få de fordelene du fortjener.

Ring oss på 815 32 600, eller besøk lofavor.no

15.53

Sommerens vakreste eventyr!

Vi ønsker deg velkommen til Fagforbundet Ungdoms sommerkonferanse i Stavern 15.–17. juni!

Lær om politikk, solidaritet og samhold! I tillegg til faglige verksteder og foredrag blir det stand-up, dj-er og mye annen moro.

Meld deg på i dag! Frist: 1. mai. ungdom.fagforbundet.no/stavern

Fagbladet 2/2012 < 39

Fotoreportasjen

Med kamera forteller noen av barna i Fagforbundets SOSbarneby hva de liker, hva de vil og hva som gjør dem godt. I løpet av en dag tok de bilder av mennesker, ting og situasjoner som gjør dem glade.

Foto: BARN I BARNEBYEN Tekst: KARIN E. SVENDSEN

ANGO

Av og til er det greit å få hjelp.

40 < Fagbladet 2/2012

Vi rydder som regel opp etter oss.

GOLA Livet i barnebyen

> Fagbladet 2/2012 < 41

Fotoreportasjen

Jeg syns det viktigste er ĂĽ ha pene klĂŚr.

Yndlingsretten er spagetti!

42 < Fagbladet 2/2012

Like utenfor barnebyen ligger skolen med plass til 616 elever.

Kunnskapstørsten er stor.

Jeg skal bli advokat.

> Fagbladet 2/2012 < 43

Fotoreportasjen

Livet i barnebyen er ikke bare lek og moro.

Alle barna m책 ta sin del av husarbeidet.

Heldigvis er det alltid noen 책 leke med.

44 < Fagbladet 2/2012

Fagfor SOS-babundets rneby • Åp

net i byen Huambo i Angola i 20 10.

• 12 famili ehus med plass til 120 bar n.

• Egen bar nehage med plass til 10 0 barn.

• Hvert hu s har en eg en SOS-mor.

• Medlemm er av Fagforbundet finansierer barnebyen .

Jeg er glad vi har nok å drikke.

Fagbladet 2/2012 < 45

HAITI Republikken Haiti ligger vest på øya Hispanola i det karibiske hav. Landet har 9,8 millioner innbyggere og var den første kolonien i verden som erklærte sin uavhengighet – fra Frankrike i 1804.

Haiti har gjennomgått slaveopprør, revolusjon, okkupasjon, militærkupp og flere tiår med undertrykkende diktator-

regimer. I 2011 vant den populære artisten Michel Mertelli presidentvalget.

Haitis geografiske beliggenhet gjør landet særlig utsatt for alvorlige naturkatastrofer som jordskjelv og orkaner.

Majoriteten av befolkningen lever i dyp fattigdom. Landet og økonomien styres av en liten elite. Haiti er det fattigste landet på den vestlige halvkule.

KUBA DOMINIKANSKE REPUBLIKK

HAITI

P

BOR I TELT: Garraud Claudette viser fram teltet hun har bodd i det siste halvannet året. Hun er fremdeles sterkt preget av jordskjelvet som rammet familien i 2010.

46 < Fagbladet 2/2012

Haiti to år etter jordskjelvet

Mange bor fremdeles i telt Garraud Claudette (67) sitter ved inngangen til det lille murhuset hun leier. Når krakken under henne plutselig rører på seg, tror hun først det er familiens valp i vill lek. Sekundet etterpå skjønner hun at det er et jordskjelv, og legger på sprang.

Tekst og foto: TORUNN AASLUND

O

m ettermiddagen 12. januar 2010 ble Haiti rystet av det kraftigste jordskjelvet i landet siden 1770. Skjelvet målte sju på Richters skala, og førte til katastrofale ødeleggelser og umenneskelige lidelser for en allerede hardt prøvet befolkning.

I ettertid har det vært vanskelig å komme fram til pålitelige tall, men et sted mellom 200.000 og 316.000 mennesker omkom, og minst 250.000 ble skadet. Halvannen millioner mennesker mistet sine hjem. Mange av dem bor fremdeles i teltene de fikk utlevert etter jordskjelvet.

Reddet livet Garraud Claudette reddet livet den dagen jordskjelvet rammet, men hjemmet hennes i den vakre byen Jacmel på Haitis sørkyst ble ubeboelig. Eiendelene deres er fortsatt inne i huset, men familien tør ikke å sove der, derfor bor de fremdeles i telt.

Datteren Jean Ciertha på 26 år viser oss skadene på huset. Inne er det store sprekker i gulvet. Utenfra kan vi se at veggene er revet fra hverandre.

– Selv om huset er totalskadd, krever huseieren oss for full husleie, forteller Jean Ciertha. – Om et par uker må vi flytte herfra. Huseieren skal rive huset og leie ut eiendommen til et firma.

Uhyggelig Garraud Claudette er tydelig preget av alvoret når hun tenker tilbake på den forferdelige dagen for to år siden.

– Jeg løp et stykke bort fra huset; så snudde jeg

meg, forteller hun. – Huset ble delt i to. Det var så mye røyk, og jeg følte meg syk. Bakken ristet, og jeg ropte på gud. Jeg følte meg ikke normal, hele kroppen min skalv. Etter den dagen sov jeg ute, fra januar til juli, da vi fikk det teltet vi bor i nå. Bare regn kunne få meg til å søke ly, sier hun.

– Tidligere samme dag hadde min yngste datter reist til hovedstaden Port-au-Prince for å besøke sin onkel. Huset de var i raste sammen. Min svoger og mine nieser, nevøer og onkler døde alle sammen. Min datter var den eneste som overlevde.

Hun ble reddet av en gruppe speidere, og etter ti dager var hun igjen hjemme hos meg.

Nødhjelp Jordskjelvkatastrofen fikk stor oppmerksomhet fra omverdenen, og hjelpeorganisasjonene strømmet til. Det var ikke akkurat mangel på internasjonal tilstedeværelse tidligere heller, for Haiti ble før katastrofen betegnet som det fattigste landet på den vestlige halvkule, men nå er det ifølge Le Monde Diplomatique 10.000 frivillige nasjonale og internasjonale organisasjoner her.

Teltet og de nødvendigste varene Garraud Claudettes familie fikk, kom fra den lokale organisasjonen Crose, som blant annet har fått støtte fra Fagforbundet.

– Vi kunne hjelpe til med det aller mest nødvendige, men det er vanskelig å se noen snarlig vei ut av fattigdommen for folk som Garraud Claudette og hennes familie, sier Jim Jacob Pierre, koordinator i Crose.

Fagbladet 2/2012 < 47

<

Haiti to år etter jordskjelvet

leder den lokale avdelingen av Crose i Cayes de Jacmel. Han deltok selv i byggingen av veien og terrassene. Han forteller at før veien kom, måtte frivillige i lokalsamfunnet være lærere på den lokale skolen. Nå har de ansatt 20 utdannede lærere, som hver dag bruker veien for å komme seg på jobb.

UBEBOELIG: Jean Ciertha lener seg mot husveggen.

Huset er helt ubeboelig etter at jordskjelvet rev veggene fra hverandre, likevel har familien i to år betalt full husleie.

– De eide ingenting før jordskjelvet, og de eier ingenting nå. En gang iblant får de noen småjobber, men det er også alt. Skal en familie få hjelp til å bygge opp huset sitt etter naturkatastrofer, må de eie huset og jorda det står på, en luksus som er svært få fattige forunt.

Når katastrofen rammer, er det viktig å redde liv, men Croses hovedvisjon er likevel ikke å drive nødhjelp.

– Vi vil endre samfunnet slik at folk i Haiti kan stille politiske krav til myndighetene og slik at folk som Garraud Claudette får et varig bedre liv, sier Jim Jacob Pierre.

Dødelige jordskred Crose tar oss med til en vei de har bygget i Gaillardfjellene over til Cayes de Jacmel – en liten by øst for provinshovedstaden Jacmel. Veien er omgitt av kilometerlange raviner. Ravinene i fjellet blir dødsfeller etter jordskjelv, eller når det regner mye. Vann og jord fosser nedover fjellet og river med seg alt på sin vei.

Organisasjonen arbeider for å sikre ravinene. De engasjerer lokal arbeidskraft til å bygge terrasser og til å plante blant annet mango, bananer, avokado og bambustrær. Vekstene gir både mat og vern mot vann- og jordmassene. På den måten øker de sysselsettingen, gir folk litt mer penger mellom hendene og bidrar til å hindre erosjon.

– Dette arbeidet er utrolig viktig for hele lokalbefolkningen. Før virket situasjonen håpløs; nå kan vi dyrke og overleve, forteller Sebastian Marc, som 48 < Fagbladet 2/2012

Ut av isolasjonen Lokalsamfunnet Michino, to timers kjøretur fra provinshovedstaden Jacmel, har også fått hjelp av Crose til veibygging.

Michino ligger i en dal omgitt av fjell og høyland på alle kanter. Inntil nylig gikk det ingen vei inn til dalen. Den var så isolert at haitianske foreldre truet med å sende ungene dit hvis de ikke var snille. Etter jordskjelvet i 2010 var det umulig å frakte de sårede til sykehus fra denne regionen, og under de påfølgende dødelige kolerautbruddene, hadde de ingen tilgang til helsevesenet.

– Det var heller ikke enkelt for bøndene, som måtte gå i timevis til nærmeste by for å selge varene sine. Nå kan de bruke moped eller hest, forteller Juslin Pelege, prosjektkoordinator i Crose.

Drømmekartet Den nye veien har gitt grobunn for framtidsoptimisme i dalen. Sammen med lærerne på den lokale skolen har innbyggerne kartlagt hele dalen, meter for meter. Det tok 20 dager.

Deretter har de – sammen med elevene – bygget to modeller. En viser dalen slik den er i dag og hvor det er problemer. Den andre modellen viser hvordan de vil at det lille samfunnet skal bli. Høyt på ønskelista til innbyggerne i Michino-dalen står et helsesenter og flere skoler. I dag er den lokale skolen overfylt, og mange barn har tre timers skolevei hver eneste dag. På drømmekartet står to splitter nye skoler og skinner.

FOREBYGGER SKRED: Veien snirkler seg ned til Michinodalen. Ravinen til venstre er bygget opp i terrasser og beplantet slik at den ikke forårsaker dødelige jordskred.

Fagforbundet støtter Norsk Folkehjelp opprettet i 2010 et hjelpefond for Haiti gjennom nettverket Solidar. Crose er en av de lokale organisasjonene som fikk penger fra fondet, som Fagforbundet har støttet med 300.000 kroner. Det ble blant annet delt ut telt og livsnødvendigheter i Jacmel. Penger fra fondet gikk også til sikring av raviner – slik at nye skjelv ikke utløser ras – og bygging av to veier og to jordskjelvsikre skoler.

Crose ble etablert i 1996. Deres medlemmer er bondeorganisasjoner, fiskerforeninger, kvinnegrupper og ungdom.

Solidar Solidar er et europeisk nettverk med 56 ikkestatlige organisasjoner grunnlagt i 1948 for å fremme internasjonalt samarbeid mellom velferdsorganisasjoner knyttet til arbeiderbevegelsen.

Nettverket arbeider for sosial rettferdighet både i Europa og internasjonalt og er basert på et felles verdigrunnlag og en felles visjon om solidaritet, likestilling og deltakelse. www.solidar.org.

Debatt Folk som har jobbet i Norge i flere år, kastes ut av landet.

Familier med barn født og oppvokst i landet, lider den samme umenneskelige skjebnen. De som fronter denne politikken Den umenneskelige behand– enten de er ansiktsløse byrålingen av Maria Amelie bidro til krater eller politikere – å sette fokus på situasjonen for gjemmer seg bak lovverket. For Norges såkalte «papirløse». vanlige mennesker har loven Siden har det skjedd lite. blitt et paradoks. Når landets De papirløse er mennesker befolkning ikke lenger ser som har fått avslag på sine verken logikk eller rettferdighet asylsøknader, men som ikke i lovens kan tvangspraksis, har sendes ut av Når landets befolklovverket landet, enten ning ikke lenger ser mistet sin fordi hjemverken logikk eller retttroverdighet. landet ikke vil ferdighet i lovens praksis, Fagbevegta dem imot har lovverket mistet sin elsen trenger eller fordi de troverdighet. en strategiplan kommer fra som kjemper urolige ommot ulovlige ansettelsesforhold råder i verden der det ikke er og som samtidig sikrer rettigforsvarlig å sende dem tilbake. hetene til våre papirløse arbeidsDe lever ofte under svært vantakere. Mange papirløse er i skelige sosiale forhold. (svart) arbeid, og de er ikke fagMange av de papirløse barna organisert. Flere arbeidsgivere har tilbrakt store deler av opphar nylig fått bøter for å ha veksten sin i Norge, eller er ansatt papirløse uten gyldige født her. Situasjonen deres har tillatelser. blitt enda vanskeligere etter at Ingen vet nøyaktig hvor deres foreldre i fjor mistet mange papirløse som fins i muligheten til å arbeide.

Norge. For to år siden anslo Norge er i ferd med å få en Statistisk sentralbyrå at det kan økende underklasse av dreie seg om alt fra 10.000 til mennesker nesten helt uten 32.000 personer. De reprerettigheter, og ofte i stor nød. senterer den mest sårbare Mens andre land har gjengruppen innenfor arbeidslivet nomført ulike former for – bundet av slavekontrakter og regulariseringer, har Norge en uten de rettighetene fagbevegav de strengeste tilnærmingene elsen har kjempet fram på til papirløse. vegne av alle arbeidstakere i Fagbevegelsen har selvlandet. Fagbevegelsen kan ikke følgelig en viktig rolle å spille godta en varig papirløs underher. Fagforbundets landsmøte klasse i Norge bestående av og LO-kongressen neste år gir mennesker som lever på ubetillitsvalgte på grasrota muligstemt tid tilnærmet uten heten til å vise at begrepet rettigheter. internasjonal solidaritet også I det forrige stortingsvalget betyr noe innenfor våre egne valgte mange LO-medlemmer å grenser. Daglig leser vi om gi sin støtte til de rødgrønne saker som ikke kan oppfattes basert på en felles forståelse av som annet enn urettferdig og solidaritetsbegrepet. Regjertotalt i strid med fagbevegelsens ingens firkantede holdninger i verdier.

PAPIRLØSE

Ingen mennesker er ulovlige

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

flyktning- og asylsaker er i ferd med å svekke denne støtten.

Du kan lese mer om kampanjen Papirløse – Ingen mennesker er ulovlige på http://papirlose.no.

Eddie Whyte Eddie Whyte er tillitsvalgt i Fagforbundet og en av de faste bloggerne på fagbladet.no.

Da dette innlegget ble publisert, førte det til mange reaksjoner som du kan lese på http://tiny.cc/r6zsp

ARBEIDSMILJØ

Bratten i utakt med virkeligheten Anne-Kari Bratten i Spekter tar til orde for en ekspertkommisjon som skal gå igjennom dagens arbeidstidsordninger i arbeids-

miljøloven. Kravet om kommisjon er det eneste nye fra Bratten, for målet hennes er det samme gamle kjente: Bratten vil utvide arbeidstidsordningene og legge mer makt på arbeidsgivers hender.

Regjeringen har sammen med partene i arbeidslivet gått igjennom tilstanden i norsk arbeidsliv, deriblant arbeidstidsordningene, og lagt fram en stortingsmelding på grunnlag av denne grundige tilstandsrapporten.

Stortinget behandler nå denne arbeidslivsmeldingen, som jeg er saksordfører for. Vi i Arbeiderpartiet inviterer alle til innspill om hvordan vi kan skape et bedre arbeidsliv. Det kan folk

Har du husket å bruke gavekortet ditt?

Gavekortet var vedlagt i desemberutgaven av bladet.

Bestill og reis innen 29. mars!

Bes Bestilles tilles på denne link linken en

www www.stenaline.no/sctp307 .stenaline.no/sctp307

Fagbladet 2/2012 < 49

<

Debatt komme med både i den offisielle høringen til meldingen, og ved å be om egne møter med oss som behandler den. Vi reiser også nå rundt i fylkene og på arbeidsplasser til alle som vil for å snakke med folk om innholdet i meldingen og få innspill på hvordan folk opplever arbeidslivet og hva de synes trengs av endringer. En mer inkluderende kommisjon enn dette skal en lete lenge etter. Vi vil lytte til hvordan vanlig folk opplever arbeidslivet, heller enn til forskere alene.

Gjennomgangen av arbeidstidsordningene i meldingen viser oss at de er svært fleksible, samtidig som de ivaretar helse, sikkerhet og beskyttelse av fritid. Arbeidstidsordningene er nøye laget for å hensynta folks ønske om fleksibilitet i arbeidstiden, og mulighet til å stå i arbeid lenger. Det siste er et viktig

politisk mål vi må nå: Folk må stå i arbeid lenger for å finansiere velferden fremover. Da må vi ha et arbeidsliv der folk ikke blir slitne tidlig.

Bratten tar feil når hun sier at ordningene er til hinder for arbeidstakere som vil jobbe mye.

Med fleksibiliteten i reglene og muligheter for unntak får de fleste akkurat de arbeidstidene de vil ha. Det er imidlertid viktig for oss at arbeidstakerne selv og deres fagforeninger har siste ord når det kommer til slike unntak. Bratten vil dette til livs.

Bratten mener arbeidsgiver skal bestemme arbeidstid. Det er ikke moderne. Det er gammeldags og skadelig.

«Folk jobber for lite,» uttalte Bratten i sakens anledning, og viste til at kvinner gjennomsnittlig jobber mindre enn menn, og mindre enn ellers i Europa. Da er det fristende å minne Bratten på

den høye andelen deltidsarbeidende kvinner i Norge, og at Bratten i andre sammenhenger ikke har ønsket å være med på å ta et krafttak for at de mange tusen kvinnene som jobber ufrivillig deltid, skal få jobbe mer.

Start der, Bratten, i stedet for å hevde at fulltidsarbeidende kvinner jobber for lite.

Anette Trettebergstuen, Stortingsrepresentant Arbeiderpartiet

UTTALELSE

Forventninger til politikerne Politikk dreier seg om hva det offentlige skal drive med, og hvordan de offentlige oppgavene skal utføres. Det er et spørsmål om å prioritere, det vil si rangere de forskjellige oppgavene innenfor forsvarlige økonomiske rammer. Det

offentlige har ansvaret for at oppgavene blir løst på en tilfredsstillende måte, som for eksempel å sørge for funksjonsdyktig skole, helsevesen, utbygging av samferdselsnett og øvrig infrastruktur.

Gjennom de siste årene har vi sett en helt ny og alvorlig utvikling innen de private delene av de skattefinansierte velferdstjenestene. Der ideelle institusjoner, lokale aktører, foreldre og omsorgspersoner tidligere etablerte barnehager eller sykehjem som et supplement til de offentlige institusjonene, har nå et knippe såkalte «velferdskonserner» kommet inn og fått dominerende posisjoner. De er organisert som konserner hvor eierne sitter på alle sider av bordet og kjøper og selger tjenester mellom egne selskaper.

Flere av selskapene har eiere registrert i skatteparadis, og

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer.

Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

50 < Fagbladet 2/2012

Foto: Kari Sofie Jenssen

UTTALELSE

Ditt liv, mitt liv-direktiv Fagforbundet Telemark registrer med bekymring et stadig økende press på arbeidstakernes rettigheter gjennom en rekke EUdirektiver som regjeringen åpenbart har store problemer med å reservere seg imot.

Siste angrep i form av et vikarbyrådirektiv som vil rede grunn for et helt annet arbeidsliv enn det fagbevegelsen gjennom mange års kamp har klart å opparbeide for å sikre arbeidstakere trygge og rettferdige arbeidsforhold.

høyest mulig avkastning på investert kapital er målet.

Dette må stanses. De offentlige pengene må i sin helhet komme tjenestene til gode.

Lokalpolitikerne må holde de kommersielle konsernene uten-

STOR OPPSLUTNING: Fagbevegelsen sto bak den politiske streiken mot vikarbyrådirektivet 18. januar.

Fagforbundet Telemark ser regjeringens vegring for å benytte seg av reservasjonsretten som problematisk også med tanke på det kommende stortingsvalget. Et valg hvor vi ønsker å støtte partier som deler våre verdier.

for satsingen i omsorgssektoren. Politikerne må starte arbeidet med å gjenerobre eierskap og kontroll over de kommersielle barnehagene og barnevernsinstitusjonene.

Fagforbundet Telemark er

Fagforbundet Telemark oppfordrer regjeringen til å bekrefte at de støtter opp om disse verdiene, og ikke legge til rette for et ikke-sosialistisk flertall i 2013.

Vedtatt av representantskapet i Fagforbundet Telemark

opptatt av at kommunene skal tilby tjenester av god kvalitet.

Vi ønsker mange nok barnehager med god bemanning og makspris på foreldrebetalingen.

Kultur- og fritidstilbud skal være tilgjengelige for alle.

Skoler som forfaller må pusses opp, og det må være nok lærere til å gi en god undervisning.

Skolefritidsordningen må ha nok penger og ansatte til at det blir et skikkelig tilbud for barna. Hjemmehjelpstjenesten må legges opp slik at de eldre får den hjelpen de trenger og stoppeklokka legges vekk.

Sykehjem og andre institusjoner må ha en bemanning som gjør at alle får en god omsorg.

Fagforbundet Telemark mener at dette kan gjøres gjennom økt grunnbemanning, tilby heltidsstillinger, en attraktiv lønn, sette av midler til etter- og videreutdanning slik at spesielt ungdom velger å jobbe i offentlig sektor.

Vi forventer at kommune- og fylkestingpolitikere sørger for at folkevalgte organer har hovedansvaret for at forholdene blir lagt til rette for at tjenestene gis med god kvalitet til innbyggerne.

Vedtatt av representantskapet i Fagforbundet Telemark

Jeg blir så glad Kursavslutninger kan gi overraskende resultater. Kurslederen ga de første startordene og ba oss skrive det første som falt oss inn. Vi skulle skrive i fem minutter uten tanke på om det var godt skrevet, eller skulle på trykk. Hun kalte det en skriveåpning for å nå livsflammen inni oss. Den flammen som av og til bare er et lite bluss, og som noen ganger må stelles varsomt for å blusse opp til et deilig, varmende bål.

Hun ba oss skrive i fem minutter etter de innledende ordene «Jeg blir så glad når jeg tenker på...»

Og jeg skrev.

Jeg blir så glad når jeg tenker på guttene mine da de badet på hytta. Vannet

som ligger i dråper på huden. Dråpene som renner nedover ryggene. Våte i håret der kroppene ligger på det sommervarme fjellet. Øyeblikket når skyene sklir bort fra sola.

Den gang de var små, bløte barn som duftet salt sommerhud og ga myke klemmer. Og alt var så enkelt.

I hvert fall virker det sånn nå. At det bare var lett og deilig, men sånn var det vel egentlig ikke? Ikke bare enkelt? Og det er det ikke nå heller, nå som de er tenåringer.

En fortrøstningsfull tanke.

Faktisk betyr det at det vil komme en dag når jeg ser tilbake på denne tenåringstiden med samme lengsel. Etter

deres smil. Latter. Promp. Og den voldsomme kraften som tar sånn plass at det nesten ikke er luft igjen.

Likevel vil jeg atter en gang se meg tilbake og minnes.

Ganske fortrøstningsfullt.

Jeg blir så glad når jeg tenker tilbake til øyeblikket solstrålene treffer barnekroppene, og alt det vanskelige falmer. Jeg blir så glad når jeg tenker på guttene mine som bader i sola.

Prøv du også. Det er verdt et forsøk.

Start med: Jeg blir så glad når jeg tenker på …

TITTI BRUN

Fagbladet 2/2012 < 51

Gjesteskribent

Noen påstår at det er uhøflig å snoke i andres bokhyller. At det er der du virkelig kan avsløre hva slags mennesker du har med å gjøre. Hvis det er sant, har jeg vært uhøflig mange ganger.

Vis meg ei bok, og jeg skal si deg hvem du er Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant.

Noe av det første jeg gjør når jeg kommer hjem til folk, er å skanne bokhyllene deres. Kanskje ikke sånn med en gang, men jeg sniker meg på et eller annet tidspunkt til stedene i huset hvor bøker fins.

For jeg elsker bøker, og jeg elsker bokhyller.

Her om dagen fikk jeg tilsendt en lenke på Facebook med overskriften Bookshelf Porn. En egen side med bilder av folks bokhyller, fra hele verden. Det var som å komme til Mekka. Det var bokkreasjoner av en annen verden.

Selv har jeg alltid drømt om et gigantisk bibliotek, med bøker i innebygde vegger fra gulv til tak.

Det skal være et skap der, med sigarer direkte importert fra Cuba, godt brennevin og kanskje knitring fra en peis. Men Bookshelf Porn tok meg vekk fra den klisjeen inn i nye, moderne og litt mer rufsete bokhylleunivers.

Hjemme hos meg står det ganske dårlig til. Bøker står i stabler i en ganske liten leilighet, så dagdrømmeriene mine er milevis unna virkeligheten. Her om dagen hadde jeg besøk av to søstre som nå bor i London. Den ene kjenner jeg godt; den andre hadde jeg bare så vidt møtt.

Noe av det første den «ukjente»

52 < Fagbladet 2/2012

søsteren gjør, er å titte i bokstablene mine. Hun leser på baksiden av ei bok, tar opp ei ny, blar litt, og sånn fortsetter det en stund. Før de kom, hadde hun spurt søsteren sin hvem jeg var, og søsteren hadde på best mulig måte forsøkt å tegne et bilde av meg, og også nevnt at Hannah, hun leser bøker.

Da var det gjort. Hun trengte ikke å vite mer. En person som leser var i hennes øyne en bra person. Folk

stadig foret meg med det han mente var interessant litteratur, og foreldre som alltid opprettholdt min leselyst, må jeg nesten si så lenge jeg kan huske. Bøker som Åndenes hus av Isabell Allende, og Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset var ikke akkurat barnelitteratur, men samma det. Jeg slukte dem rått.

Det tok litt lengre tid å begynne å skrive selv. De første skribleriene mine begynte vel med Pusur-dag-

«Drøm om den ultimate bokhylla hvis du ikke allerede har den.» kan ha så mange feil og mangler de vil, men så lenge de leser, er det håp. Vi snakket selvfølgelig masse om bøker den kvelden.

På Bookshelf-siden står det til og med at det beste du gjør, er å date en jente som leser.

«Date ei jente som leser. Date ei jente som bruker penger på bøker i stedet for klær. Hun har plassproblemer fordi hun har for mange bøker. Date ei jente som har ei liste over bøker hun ønsker å lese, og som har hatt bibliotekkort siden hun var tolv.»

Når startet min interesse for bøker? Vel, med en storebror som

boka i 8. klasse. Få av diktene egner seg for offentligheten, men ett kan jeg avsløre: «Kjærligheten og jeg / Vi går ikke samme vei / Ser du på meg, så snur jeg en annen vei / For vi hater hverandre du og jeg / På livets landevei.»

Interessen for andres dikt kom senere. På skolen oppdaget jeg de norske kjente dikterne som Stein Mehren, Halldis Moren Vesaas, Kolbein Falkeid og Jan Erik Vold.

Men poesien begynte for alvor å treffe meg gjennom beatpoetene fra USA. Personen som virkelig satte ting i

Fa Fort kt elling a er

Biografier

ABC

nelse

n Utda k tik e an ri m sto Ro Hi

Fa nt as Fik y

Rom sjon antik k

r e l l e im ov r ikt K N D ic

y r e st y M i Sci-F

Mag

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

gang hos meg, var Saul Williams fra filmen Slam fra 1998. Han dro meg inn i en poetisk verden som ikke liknet på noe annet jeg hadde hørt før. Det var som han røsket tak i meg, og ga meg en ny måte å forme ord på, å snakke poesi på. Han snakket om identitet og tilhørighet med et driv jeg ikke hadde hørt før.

Og det traff.

Bøker og forfattere har fått større plass i offentligheten enn før. Bøker selges på en helt annen måte, og jo mer vi vet om forfatterne, dess bedre. Mener noen.

Jo Nesbø blir framstilt som en popstjerne med åpen skjorte og bar

overkropp i de største bokhandlerne i New York. Knausgård har tatt oss med inn i helt nye rom for hva som er tenkelig for oss som lesere, og debattene ruller og går om hva som er riktig, ikke riktig eller for privat.

Avisene intervjuer folk om hva de leser, hvilke bøker de har på topp ti-lista si og hvilke bøker de helst vil brenne. Statuseffekten er stor når svarene på spørsmålene kommer.

For meg har bøker stor symbolverdi. Første gang jeg reiste for å besøke min biologiske familie i Etiopia, leste jeg Identitet som dreper av Amin Maalouf. Den

passet så bra for akkurat den reisa.

Med meg hadde jeg også Norwegian Wood av Haruki Murakami som liksom minnet meg på at hjemmet mitt også er i de norske skogene.

Akkurat nå leser jeg I didn’t do it for you av Michela Wrong. En forfatter som greier å skrive om konflikten i Eritrea, et land jeg nettopp har vært i, på en forbilledlig måte som gjør at jeg må tenke andre tanker om både Etiopia og Eritrea.

Så til alle bokelskere der ute: Drøm om den ultimate bokhylla hvis du ikke allerede har den, dra fram e-boka, den vanlige paperbackboka eller lydboka. Og les!

Fagbladet 2/2012 < 53

Oss

Lunsj-treff på Steinkjer Fagforbundet Steinkjer markerte arkivets dag med å spandere lunsj på de ansatte som jobber på kommunens arkivavdeling.

Fra venstre Eli Myrvang, Eli Dahlum, Bodil Ovesen, Kari Årnes, Helene Sjølie og Gerd Hammer.

Tekst: Rolf Bosnes

Pioner i Vestfold

25-årsjubilanter på Stovner Fagforbundet Stovner arrangerte nylig en markering for sine 25-årsjubilanter. Jubileet ble markert på fagforeningskontoret med kaffe og marsipankake. Fire jubilanter møtte fram for å motta diplom og Fagforbundets nål i sølv. De andre jubilantene får dette tilsendt i posten. Fra venstre: Wivi Dyresen, Inger Vesthagen, Heidi Seim, Nina Tekst: Rigmor Holen Bratlien og leder Ann Kristin Reinhardtsen.

Julefest på Tjøme Pensjonist- og uføregruppa i Fagforbundet Øyene arrangerte julemøte på Frivillighetssentralen på Tjøme. 15 medlemmer kom med godt humør. Nydelig bord ble dekket, og maten kom god og varm fra Eidene senter. Noen i gruppa hadde bakt deilige kaker til kaffen. Gode historier og loddsalg sto også på programmet.

Tekst: Jorunn Madsen

54 < Fagbladet 2/2012

Da jeg sluttet som LOs distriktssekretær i Vestfold i fjor høst, ble det arrangert et avslutningsselskap på min 63-årsdag. Her var det samlet alle gode samarbeidspartnere og tillitsvalgte fra ulike forbund i Vestfold.

Leder Rune Mathisen i Fagforbundet Tønsberg hadde søkt forbundet sentralt om å få tildele meg «Pioneren».

Dette kom som et sjokk på meg, jeg vet hvor høyt denne æresbevisning står, og takker hjertelig for den flotte erkjennelsen.

Jeg vil også takke for gaver og varme ord fra flere tillitsvalgte i Fagforbundet i Vestfold.

Tekst: Per-Kristian Finstad

Medlem nr. 32.000 Fagforbundet Hordaland markerte sitt medlem nummer 32.000 – Nuan La-or Nordøy som er lærling i helsearbeiderfaget i Askøy kommune.

Seksjonsleder Sigrun Bøe Perez og nestleder i Fagforbundet Hordaland, Haldis Revheim, besøkte Nuan på arbeidsplassen sammen med leder i Fagforbundet Askøy, Britt Johansen. Det ble en fin markering med pizza og brus.

Tekst: Sigrun Bøe Perez

Julemøte i Odda Rundt 30 pensjonister pluss styret i Fagforbundet Odda deltok på det årlige julemøtet til tross for at det var full storm den kvelden. God mat, sang av Frelsesarmeen og åresalg sto på programmet. Frelsesarmeen får alltid et gavekort til julegryta som takk for at de stiller Tekst: Dagfrid Nilsen opp hvert år.

sninfrg y l r Østfold e t ger a Et mkullin år er

.I r sa terlyse 1–1982 Jeg et fra 198 le annet, o d k t s r u leie r ferdig a v hjelpep i v n n. år side tes igje det 30 e å mø id t eg på å m p d og kt me a t til n o k e-post st ta eller på Vennlig 7 5 5 4 .com r. 916 3 hotmail mobiln oren@ rsen m n u n A id d de re akneru R Reidun Tekst:

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Foto: Ove Buvarp

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Jubileumsfest i Oslo

Medlem nr. 2000: Margrethe Tomter, omkranset av Britt Helen Kværnerud fra SHS og Jan Erik Lillesolberg Fagforbundet Gjøvik.

2000 medlemmer i Gjøvik Fagforbundet Gjøvik markerte at de har passert 2000 medlemmer på juleavslutningen for styrer og utvalg. Medlem nummer 2000 er sykepleier Margrethe Tomter fra Snertingdal.

Hun fikk gaver og blomster fra Fagforbundet Gjøvik og fra Seksjon helse og sosial (SHS) i Tekst: Jan Erik Lillesolberg Fagforbundet Oppland.

Fagforbundet Gamle Oslo hadde før jul et arrangement for våre medlemmer som har vært 40 år i LO, og for de av våre medlemmer som har 25 års medlemskap i Fagforbundet.

Det ble servert julelunsj, kaffe og kake, og vi overrakte nåler og diplomer til jubilantene.

De som ikke hadde anledning til å møte på arrangementet, har fått nål, diplom og almanakk tilsendt i posten.

Tekst: Trude Bruvoll

Bak f.v.: Keleta Fasil, Aud Ingebretsen, Tore Einar Nomeland, Kristin Herring, Evy Kårby, Ingunn Aasbak og Anne Lise Koldre. Foran f.v.: Astrid Linea Schulse, Solveig Brennan, Berit Gulbrandsen, Anlaug Jonassen, Aud Tøfte, samt leder av Fagforbundet Gamle Oslo Trude Bruvoll.

Julebord for jubilanter

Merkedryss i sør På årsmøtet til Fagforbundet avd. 078 Risør, Gjerstad og Vegårshei ble det delt ut gullmerke, sølvnåler og LOs 40-årsnåler med diplomer og blomster til medlemmer og tillitsvalgte som takk for mange års innsats.

Bildet over 40-årsjubilantene er sittende fra venstre: Anne Røed og Anne Torunn Kristiansen. Bak f.v. Else Lillestø og Sigrun Johnsen.

Ved siden av står 25-årsjubilantene Marit Jacobsen, Bjørg Skåli og Willy Dahl.

Fagforbundet Bodø arrangerte julebord for sine pensjonister og mottakere av forbundets sølvnål for 25 års medlemskap og LOs gullnål for 40 års medlemskap.

Det var til sammen 52 medlemmer som skulle ha Fagforbundets sølvnål, og åtte som skulle ha LOs gullnål, men mange hadde dessverre ikke mulighet til å delta.

Tekst: Ann-Kristin Moldjord

40-årsjubilanter: Bjørn Hagen, Kitty Hansen, Leif Arne Hansen, Dina Johansen, Asbjørn Nordli, Hartvik Pedersen og Fagforbundet Bodø avd. 131s leder Ann-Kristin Moldjord.

Tekst: Kjell Skarheim

Venke Anny Nes (t.v.) fikk gullmerke for 20 år som tillitsvalgt fra Siri Øymoen, fylkesleder i Seksjon samferdsel og teknisk.

25-årsjubilanter: Aina Aasgård, Irene Evjen, Sturla Hagen, Hanna Hansen, Dorthea Johansen, Oddny Johansen, Bente Justad, Unni Kristoffersen, Heleen Langfjord, Unn Kvikstad Moen, Inger-Hanna Myrvoll, Berit Pedersen, Marit Pedersen, Peggy Sandvoll, Oddny Schjeldrup, Anny Veimoen og leder i Fagforbundet Bodø avd. 131, Ann-Kristin Moldjord.

Fagbladet 2/2012 < 55

Kryssord Tilstand

For

Omgang Oppdage

Enda

Hermod Krigersk

Hus

Forstand

© 362

I tu

12-2011 Svovel

Rute

Hevde

Månefase

Dreie

Bolig

Ensidig

Krigsskip Konklu-

sjon

Minne

Land

Instru-

ment

Vekt fork.

Kreditor

Pigg

Rusgift

Manns navn

Rik

Lydløs

Laste

Tall

Fortsette Databeh.

Komfyr Utslått

Hodeplagg

Hast

Pirrende

Tel

Pattedyr

Emne

Blott

Uhemmet

Fugl

Spill Mild

Uttalte

Artikkel

Svær Skrape

Teppe

Moderne

Hån

Sone

Bort

Enkel

Påføre

Redskap

Belte

Oljeselsk.

Ruske Sykdom

Lakke

Donerte

Rakk

Hest Rekke

Ikke

Emballasje

Løsningen på kryssord nr. 2 må være hos oss innen 10. mars!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 2» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Gutte navn

Bukk

VINNERE av kryssord nr. 11

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 56 < Fagbladet 2/2012

Uprøvd

F U L Y K K D E L I U G

T T E O V L R G I U S T T E E E M E L A D

B R H A N N B L I R A L I G F B L D I E A T U T A D J N O

V E A L N D E E T I S E T K E D D O D E K K T R T L E E M M U L E T E R

L S I S T V A A N D N E E N E E M A U S T E

P S T R E K S S I L I D N E Ø N N K E T L A K N G L A D D R I A O S

S I P E D R U E N N E G I V N E I N Y G A S R A N D R A A S K K U L E M

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Anne-Marie Nilsen 9143 Skibotn Klara Oksvold 7165 Oksvoll Martin Boday 3530 Røyse

Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

Den evige toer?

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

Aldri var Kommuneforbundet nærmere å få en LO-leder enn på den historiske fagkongressen i 1927. Oscar Torp manglet fattige seks stemmer på å slå ut den omstridte Halvard Olsen.

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

P

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Ø ILJ

M E RK

E T

M

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

arelius Mentsen hadde riktignok også røtter i NKF, da han nesten 40 år senere etterfulgte den mer berømte Konrad Nordahl. Men hvor den gode Mentsen kom fra, var det nesten ingen som visste, verken da eller senere.

At glemselens slør også er trukket over statsmannen Oscar Torp, er mer uforståelig og desto mindre rettferdig. I vår tid nevnes han sjelden, uten som en vag skikkelse i skyggen av landsfader Einar Gerhardsen. At Torp ble «den evige ROLLEBYTTE: I 1955 byttet stortingspresident Einar Gerhardsen og statsminister Oscar Torp roller. toer» i arbeiderbevegelsen, er en sannhet med en trygg arbeidsplass ved Sarpsstore modifikasjoner. borg elektrisitetsverk. Fra elekKnapt noen har gjort en lengre trikerforbundet ble Torp overført og brattere klassereise enn denne til NKF i april 1926, og var tidligere barnearbeideren fra således fersk i forbundet da han Østfold. Født på Hafslund ved ble stilt opp som Arbeiderpartiets Sarpsborg i 1893, i en søskenkandidat som LO-formann etter flokk på ni. Han ble tidlig stålsatt den store partisamlingen året i det knallharde klassesamfunnet etter. da han som guttunge måtte bidra Da hadde han gjort osloboer av til familiens underhold etter at seg, og for lengst tatt spranget mot faren døde. Med skole annen hver politikkens stjernehimmel. Etter dag, lange arbeidsdager på sagDNAs avholdte leder Kyrre bruket resten av uka, og stadig Grepps død i 1922, ble Torp valgt jakt på andre jobber når det var som etterfølger – en stilling han stille på bruket. stadig ble gjenvalgt til før Einar 15 år gammel fikk han arbeid Gerhardsen avløste ham 23 år på karbidfabrikken, ble fagsenere i 1945. Fotografiet av de to organisert og snart også tillitsNKFerne på partikontoret i 1923 valgt. Det ble dyrekjøpte – Torp som sjef med Gerhardsen erfaringer, for han ble trakassert som partisekretær – er et av de bort fra flere jobber før han fikk

mest kjente fra fagligpolitikkens historie.

«Nederlaget» på LO-kongressen i 1927, var den eneste gangen Torp tapte et demokratisk valg. Men det var snarere partilinja som tapte, enn han personlig. «Den evige toer» var drivende i fagbevegelsens opplysningsvirksomhet, og ble AOFs første formann. Da partiet fikk flertall ved kommunevalget i 1934, ble han valgt til Oslos ordfører. Etter valgseieren året etter deltok han i Nygaardsvolds regjering gjennom ti år, først som forsvarsminister, så som sosialminister og deretter finansminister. I eksilregjeringen under krigen overtok han igjen som forsvarsminister.

Under fredsvåren ble Torp, liksom Nygaardsvold, skjøvet til side i et indre partioppgjør, med Gerhardsens manøvrering og overtakelse av de viktigste maktposisjoner (se «Velferdsarbeiderne» om NKFs historie, 2004). Men noen skyggetilværelse ble Torp aldri henvist til. Som forsyningsminister var han leder av gjenoppbyggingen, han ble fylkesmann, parlamentarisk leder i Stortinget og statsminister under Gerhardsens tre–fire «hvileår» på 1950-tallet. Da de på ny byttet plass, ble Oscar Torp stortingspresident til han døde i 1958.

Fagbladet 2/2012 < 57

– Er ikke yrkesskadd Anfred Jensen har fått en yrkessykdom, ikke en yrkesskade, mener Oslo forsikring.

En yrkesskade er en ulykkesskade som inntreffer plutselig og uforutsett, for eksempel ved at arbeidstakeren faller og slår seg eller blir klemt, men også asbestskade på jobben anses som en yrkesskade. En yrkessykdom

utvikler seg over tid. Oslo forsikring betaler ut forsikringspenger til yrkesskader, men ikke yrkessykdommer.

– Saken er ikke avsluttet, men vi mener at denne saken verken faller under lov om yrkesskadeforsikring eller tariffavtalene i Oslo kommune, sier John J. Øyaas, administrerende direktør i Oslo forsikring.

– Så vidt jeg vet har vi ikke tidligere hatt

noen saker der noen har krevd erstatning på grunn av yrkessykdom. Og det er kun ved yrkesskade som følge av ulykke at vedtak hos Nav medfører rett til erstatning med hjemmel i tariffavtalene i Oslo kommune, hevder Øyaas.

Dermed er det ingen automatikk i at Anfred Jensen skal få penger fra forsikringsselskapet, selv om han har fått penger fra Nav, mener Øyaas.

Asbestskadd nektes erst Asbest ga Anfred Jensen lungekreft. Nå risikerer han å måtte selge huset sitt mens han venter på yrkesskadeerstatning.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: JUNE WITZØE

L

ungekreften til tross – Oslo forsikring, heleid av Oslo kommune, nekter Anfred Jensen yrkesskadeerstatning på grunn av asbestskaden. Hadde det ikke vært for at kona var hjelpepleier og i perioder har jobbet 120 prosent, måtte de kanskje solgt huset allerede.

– Hun skulle aldri jobbet så mye, men hun gjør alt hun kan for at vi ikke skal miste hjemmet vårt, forteller han.

Spyttet blod Saken startet i 2007. Jensen hostet, harket og spyttet blod. Kona, Aslaug Olsborg, fikk ham til legen, som konstaterte forkjølelse og forordnet hostesaft. Det var ikke kona fornøyd med. Anfred Jensen fortsatte å spytte blod, og ble ikke noe bedre. Han gikk til legen på nytt, og denne gangen fikk han en rekvisisjon til røntgenklinikken.

Forkjølelsen var lungekreft, og venstre lunge måtte ut. Akkurat på hvilken arbeidsplass Jensen ble asbestforgiftet, er usikkert.

Kanskje skjedde det på fiskebåten, hvor fiskerne varmet opp vottene på de asbestisolerte rørene og tørket snørra med de samme 58 < Fagbladet 2/2012

vottene. Muligens skjedde det da han sveiset inne i trange båter uten avsug. Asbesten kan også stamme fra sliping av bussbremser. Eller kanskje inhalerte han den da han rev ned rør på fiskebruket.

Krav om full lønn Lov om skadeerstatning sier at den som blir asbestforgiftet i jobben skal få dekket tapet av lønn fram til pensjonsalderen, utbetalt fra den siste arbeidsgiveren. I Anfred Jensens tilfelle er det Oslo forsikring som skal utbetale disse pengene på vegne av hans siste arbeidsgiver, Renovasjonsetaten i Oslo.

Problemet er bare at Oslo forsikring og deres lege mener han ikke har krav på yrkesskadeerstatning fordi han ikke har noen yrkesskade. En overraskende konklusjon, syns Jensen, som ikke engang har møtt legen.

Forferdelig slitsomt Anfred Jensens helse er grundig utredet.

Både en professor ved Ahus og en overlege ved Oslo universitetssykehus har kryssforhørt ham og finstudert helsehistorikken hans. Førstnevnte konkluderte med at han var asbestforgiftet. Sistnevnte mente han ikke burde gå tilbake til jobben og utsette seg for støvet og det røffe arbeidsmiljøet der.

Han ønsket likevel ikke å gi seg. Et halvt år etter operasjonen var han tilbake i jobb, men etter seks måneder gikk det ikke lenger.

All vridningen i kranhytta gjorde at han fikk vondt i operasjonssåret. Dessuten kom det både metangass og andre gasser inn i kranhytta.

– Det var slitsomt, forferdelig slitsomt. Og

– Oslo forsikring misforstår – Oslo forsikring avviser rett og slett årsakssammenhengen mellom lungekreften og eksponeringen for farlige medikamenter i arbeidet, sier forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet.

At Oslo forsikring skiller mellom yrkesskade og yrkessykdom mener Rønning-Aaby må skyldes at de har misforstått regelverket.

– Nav skiller ikke mellom yrkessykdom og yrkesskade, sier hun.

Fagforbundet har klaget inn saken til Finansklagenemnda, som på sin side har bedt Oslo forsikring om en uttalelse.

Rønning-Aaby anslår at det vil ta maks et halvt år før nemnda har avgitt sin uttalelse i saken.

når det er kaldt ute, blir jeg så kald innvendig. I dag er jeg plaget av mye slim. Innimellom har jeg også kjempevondt i operasjonssåret.

Bærepose med sakspapirer At Jensens kamp for kompensasjon etter asbestskaden har vært lang og seig, vitner en bærepose full av sakspapirer om.

Før Oslo forsikring avslo yrkesskade-

atning Nav mente at lungeskaden skyldtes tobakk. Men jeg har aldri røykt noe særlig.

ANFRED JENSEN

erstatning, hadde Nav avslått søknaden om uførepensjon og ménerstatning.

– Nav mente at lungeskaden skyldtes tobakk. Men jeg har aldri røykt noe særlig; jeg har konkurrert i løping og spilt fotball, og kondisen var på topp.

Derfor ville ikke Jensen gi seg. Han skaffet seg advokat og oppsøkte leger.

– Advokaten sa jeg hadde en god sak.

Advokaten fikk rett. Nav omgjorde saken

og måtte betale saksomkostningene samt en ménerstatning på 141.000 kroner. I tillegg fikk Jensen innvilget uførepensjon.

Vært gjennom et helvete – Anfred Jensen har vært gjennom et helvete.

Han er ødelagt for livet; i tillegg har han dårlig råd og må vente på pengene sine, sier Siri Fossheim, leder i Renovasjonsetatens fagforening i Fagforbundet.

Opprinnelig visste ikke Jensen at han kunne få hjelp fra forbundet, så han gikk nesten konkurs gjennom saken mot Nav, som han til slutt vant.

Deretter skulle han bare fylle ut et enkelt skjema til Oslo forsikring for å få yrkesskadeerstatningen han trodde ville komme automatisk. Avslaget fra Oslo forsikring var overraskende. Fagforbundet har klaget inn saken til Finansklagenemnda.

Fagbladet 2/2012 < 59

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen.

Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Odd Haldgeir Larsen.

Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21 Servicetorget Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.

Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Postboks 612, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

60 < Fagbladet 2/2012

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR.

3

28. FEB

16. MARS

NR.

4

27. MARS

20. APRIL

NR.

5

30. APRIL

18. MAI

29. MAI

15. JUNI

NR. 6/7

FYLLES UT AV NYE MEDLEMMER

Tlf. mobil eller privat

Prosent

1

Tlf. pr.

Merk at du ikke får vervepremie for å verve elever.

Fagforening

Sted

Tlf. arb.

Postnr.

Adresse

Fornavn

Etternavn

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

Fag/linje

Studiested/lærlingplass

Fagforen.nr.

E-post

Fødsels- og personnr.

Planlagt eksamen/fagprøve (mnd/år)

Student, kr 250 per halvår, inkludert LOfavør forsikringer Høgskole Universitet Lærling, gratis Lærling inkludert LOfavør forsikringer, 250 per halvår Elever under 20 år (gratis) 1 VG1 VG2 VG3 Elever under 20 år, kr 250,- per halvår, inkludert LOfavør forsikringer 1 VG1 VG2 VG3

Stilling

Tlf.nr.

01/11 02/11 03/11 04/11 05/11 06/11

FYLLES UT AV STUDENTER OG LÆRLINGER

Fylke

Yrke

Arbeidssted

Arbeidsgiver

05/11

FYLLES UT AV ALLE YRKESAKTIVE

02/11

Underskrift

04/11

Dato

01/11

Jeg er innforstått med og gir samtykke til at Fagforbundet unntaksvis kan utlevere mine personopplysninger.

Personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt og i samsvar med Personopplysningsloven. Fagforbundet vil unntaksvis kunne gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelser o.l. der hvor forbundet finner at utleveringen bidrar positivt i arbeidet med å ivareta og styrke medlemmenes interesser. Fagforbundet vil alltid forsikre seg om at personopplysningene kun benyttes til det avtalte formål, og at mottakeren behandler opplysningene i samsvar med bestemmelsene i loven.

Poststed

03/11

E-post

Postnr.

Adresse

Stift her

Medl.nr. F Y L L E S U T A V F A G F O R B U N D E T

INNMELDINGS- OG VERVEKUPONG

Fødsels- og personnummer (11 siffer)

Fornavn

Etternavn

Stift her

VERVEKAMPANJE2012

ved verving av 1 medlem kan du velge mellom disse flotte premiene: Koss øretelefoner Stelton Brødpose, farger: Sort, natur, rød Fiskars Tur-/fritidssag m/belteklips Rosendahl Grand Cru vannglass, sett 6 stk, 22 cl Rosendahl Grand Cru vannkaraffel Snøgg førstehjelpsutstyr til bil og båt

Fotos: Kjell Olufsen

Verv en kollega

Det er lett å verve og flotte vervepremier

Verver du flere medlemmer, kan du velge mellom mange andre, flotte premier. På våre nettsider finner du fullstendig oversikt over alle premiene:

www.fagforbundet.no/vervepremier

06/11

Har du spørsmål vedrørende verving eller vervepremiene – kontakt Fagforbundets medlemsregister, telefon: 23 06 42 00 eller e-post: verving@fagforbundet.no

Pb 7003 St. Olavs plass • 0130 Oslo • Tlf.: 23 06 40 00

✂

Etter jobb Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Bogey, birdie, peg og pitch. Marte Aasen fra Ås har funnet balansen midt i livet og lar kølla gjøre jobben. Hun slår og går mot årets mål: et handikap på 20.

Lidenskapelig putter Marte Aasen Alder: 45 år Jobb: Miljøarbeider ved Bjørnebekk asylmottak, Ås i Akershus Fritid: Golf

62 < Fagbladet 2/2012

Golfspråket er internasjonalt og Marte har knekket koden. Ettertrykkelig. Hun er blitt lidenskaplig opptatt av å slå ballen av peg’n og hole-in-one. Fire–fem ganger i uka finner du henne på banen der hun går runden som tar over fire timer.

Med en hvit hanskebekledd hånd låser hun lillefinger og pekefinger rundt kølla.

Fast, men ikke hardt. Og slår.

Treffer hun bakken, forplanter slaget seg

i skulderen. Det gjør vondt. Det hendte før, men ikke nå lenger. Etter at sønnene fikk lappen har mor tilbrakt myyye fritid på hobbyen. Ofte sammen med ektemannen.

– Det er så gøy, og så sosialt. Jeg får brukt meg sjøl og finner roen her ute. De siste årene har det tatt helt av. De ler av meg på jobben. Jeg er så ivrig, sier Marte, og ler med. Det gjør hun ofte. Men selvfølgelig aldri mens noen forbereder et slag. Da er det dyp konsentrasjon om å finne balansen og føre tyngden ut i kølla.

Så går praten mellom slagene.

– Det er en myte at det er en snobbesport.

Vi går i åpne grupper, og treffer alle slags folk i alle aldre.

Marte er glad i folk – av alle slag. Også på jobben. I 12 år har hun jobbet på det kommunale asylmottaket på Bjørnebekk.

Der er hun ansvarlig for å tilrettelegge for skolegang, og er primærkontakt for en korridor med 35–40 mennesker fra over 20 nasjoner.

– Jeg har ansvaret for «mine» fra de kommer til de drar. Det er ofte lenge. Helt opp til ti år, fordi alt er bedre enn det de kommer fra. Det er mange skjebner. Men også mange spennende mennesker og kulturer.

Etter jobb søker hun avkobling på greenen. På tee-en drar hun opp en rescue eller en driver og konkurrerer med seg selv, og jubler hvis hun nærmer seg en birdie.

Stadig på vei mot et lavere handikap.

B-Postabonnement

Foto: Anita Arntzen

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har 324.265 medlemmer.

De representerer over 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

LUFTIG HVERDAG Trine Berntsen (26) tilbringer mesteparten av arbeidsdagen 40 meter over bakken. Som kranfører på Oslo Havn sørger hun for å løfte i land varer som kommer sjøveien til hovedstaden. Trine er en av 30 kranførere organisert i Fagforbundet.