Fagbladet-2012-06-SAM by Fagbladet

< SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK

www.fagbladet.no

Nr. 6/7 - 2012 < For medlemmer i Fagforbundet

Tjener på useriøse omsorgstilbud Side 18

Tariff 2012 Side 14

Asfalten sliter på helsa

Forsidefoto: Marius Fiskum

Side 32

Yalda mister pappa hvis familien utvises Side 8–13

Krever oppreisning

Innhold

8 14 18 20

Den oppsagte renovatøren Jørn Roar Hansen Rollstad i Avfallsservice AS i Nord-Troms krever økonomisk oppreisning etter å ha blitt ulovlig overvåket på jobb.

TEMA: Barn på flukt Tariff 2012 Useriøs drift betalt av det offentlige PORTRETTET: Anne Lindboe

Foto: Werner Juvik

Samferdsel og teknisk

27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK 40 FOTOREPORTASJEN: Duften av nyvasket 46 Grå ukrainere blir hvite polakker 58 Diskriminerende yrkesskadeerstatning

FASTE SPALTER

Foto: Kjell Inge Søreide

4 4 24 28 36 38 49 52 54 56 62 64

Siden sist Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Velg sjøveien! Seksjonslederen Debatt Gjesteskribent: Mohammed Omer Oss Kryssord ETTER JOBB: Hjertesjuk blues EN AV OSS: Hjelp til selvhjelp

På parti med barna Anne Lindboe vil være barneombud for alle barn i Norge, men tror folk vil merke hennes spesielle engasjement for voldsutsatte barn.

Foto: Marius Fiskum

Miljøvennlig satsing Kristiansand har en visjon om å skape en bydel der energibruk, materialvalg og transportløsninger blir miljøvennlige, og der alt får universell utforming, sier prosjektleder Eirik Martens Svensen.

Siste håp er domstolen

Risikerer slitasjeskader

Familien Gazul-Bahadori i Tromsø skal kastes ut av Norge. Mor og datter til Moldova. Far til Afghanistan. Datteren Yalda (9) er oppvokst i Norge. Tromsøværingene har samlet inn penger til rettssak mot staten.

Gjennom Sjøtransportprosjektet, som startet i 2006, har havnene og sjøtransporten fått en helt annen anseelse enn før, skriver fokusforfatter Finn Sneve.

2 < Fagbladet 6-7/2012

ISSN 0809-9278

Sjøtransport på dagsorden

Foto: Werner Juvik

Trafikkbetjentene på Hamar går i opptil to mil om dagen. Det krever god fysikk og gode sko, mener forskere.

Uten styring

Det offentlige betaler millioner for pasienter som bor på private døgninstitusjoner. Hvordan er kontrollen? Les om den lille institusjonen der 30 ansatte har sluttet, og der daglig leder er en eiendomsspekulant som det ikke er mulig å få kontakt med.

Prosentenes diktatur Det er rart hva man kan gjøre med tall. Og hvilke høyst ulike konklusjoner det går an å trekke. Det blir veldig feil dersom prosentsatsen blir det eneste målet for hvor godt et lønnsoppgjør er.

«Det blir veldig feil dersom prosentsatsen blir det eneste målet for hvor godt et lønnsoppgjør er.» De kan godt ha rett, de som hevder at lønnsutviklingen i offentlig sektor prosentvis har vært høyere enn i privat sektor siden 2001, men det sier likevel fint lite om hvor mye den enkelte arbeidstaker har fått i lønn. Det er en smal sak å regne ut at en som tjente 200.000 kroner i 2001 og har fått 58 prosent økning over ti

år – som i offentlig sektor – i dag vil sitte igjen med en årslønn på 316.000 kroner. En som imidlertid tjente 300.000 for ti år siden, og har fått 57 prosent lønnsøkning – som i privat sektor – vil i dag ha en lønn på 471.000 kroner. Hvem av dem er lønnsvinneren da? Det er mange grunner til å glede seg over resultatet i årets tariffoppgjør, ikke minst at oppgjørene i stat og kommune har sikret at alle arbeidstakere på disse områdene får et tillegg på minst 12.000 kroner. Og skulle dette bety at de lavest lønte får en prosentsats som overgår den de litt høyere opp på stigen får, er det dem vel unt. Men å kalle dem for lønnsvinnere av den grunn, er vel å ta for hardt i.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

13 er ikke alltid ulykkestall, viser det seg. På kommunestreikens 13. dag ble partene enige, og dermed var streiken avblåst. Streikeviljen har vært stor blant Fagforbundets medlemmer, selv om det bare er to år siden sist forbundet var ute i streik. Mange kan fortelle om den støtten de har fått i lokalsamfunnet sitt, til og med fra foreldre som fikk problemer fordi ikke kunne sende ungene sine i barnehagen mens streiken pågikk. Dette betyr forhåpentligvis at folk har skjønt at de streikende ikke gjør dette for moro skyld, men at de går ut i konflikt fordi de syns kravene deres er rettferdige og på sin plass. Men alt har ikke vært bare fryd og gammen i disse ukene. Noen kan også fortelle om verbale angrep fra sinte forbipasserende. Og i mediene har en og annen stukket hodet fram og ment at de offentlig ansatte har det de trenger, ja, at de sågar har vært vinnere i den norske lønnsutviklingen i den siste tiårsperioden. I prosent.

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.16-7 Inngang Munchs gate 0166-7 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: 324.6-723

Fagbladet 6-7/2012 < 3

Siden sist

I reportasjen om tilstanden til vann- og avløpsrør i Norge i Fagbladet nr. 5, bruker professor Oddvar G. Lindholm og instituttleder Jarle Bjerkholt Bekkelaget renseanlegg som eksempel. De hevdet at renseanlegget ville hatt kapasitet i mange år til, dersom man hadde fått vekk de store mengdene fremmedvann. – Det er helt feil, sier sjefingeniør Ola Jakob Johansen i Oslo vann og avløp. – Renseanlegget utvides for å overholde utslippskravene til nitrogen. I tillegg er anlegget overbelastet med andre organiske stoffer som skyldes befolkningsøkning og OT ikke fremmedvann.

Renholdsgigant brøt loven Renholdsgiganten ISS ignorerte klare pålegg fra Arbeidstilsynet om å rette opp brudd på arbeidsmiljøloven. Det kan bli dyrt for dem.

Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

Feil om Bekkelaget renseanlegg

Ordner ikke selskapet opp før 25. juni, truer Arbeidstilsynet med bøter på drøyt 1,4 millioner kroner per uke. Blant stedene Arbeidstilsynet har inspisert er t-baneverkstedet på Ryen i Oslo. Her fant tilsynet flere overtramp begått av ISS.

Betalte ikke ved sykdom Mest alvorlig var det at ISS lot være å betale renholderne for egenmelding ved sykdom. I stedet ble de tilbudt å arbeide på dager da de egentlig skulle hatt fri. – At renholderne ikke fikk betalt for sykefraværet, betydde at de

Uforutsigbare arbeidstider Arbeidstilsynet fant også ut at arbeidsplanene var svært uforutsigbare. De ansatte visste ikke når de skulle jobbe eller ha fri. Og de kunne bli ringt opp kort tid i forveien med beskjed om å stille på jobb. – Etter mitt skjønn er påleggene veldig omfattende, ikke minst med tanke på at ISS er så store, sier Øystein Eriksen.

Ordner opp LOVBRUDD: Arbeidstilsynet vil ilegge ISS dagsbøter hvis de ikke rydder opp.

valgte å gå på jobben selv om de var syke. De stilte med sykenærvær i stedet for å holde seg vekk med sykefravær, Øystein Eriksen, seniorinspektør i Arbeidstilsynet.

– Jeg trodde vi hadde fikset avvikene, og vi tar selvfølgelig påleggene alvorlig. Veldig mange ansatte i selskapet jobber for å rette opp dette nå, inkludert både tillitsvalgte og verneombud, sier konserndirektør Jan Bjørneboe i ISS til Fagbladet. Tekst: VEGARD VELLE

Uten dere – intet resultat Jeg er stolt av å være leder for en organisasjon der medlemmene sto samlet og viste styrke da det virkelig gjaldt. Den 13 dager lange streiken var avgjørende for å få på plass et godt resultat, akkurat som den var det i 2010. Tariffoppgjøret sikrer rettferdig lønn og ryddige arbeidsforhold i kommunal sektor. Det var flott å oppleve alle oppslagene i lokal- og regionaviser som viste både en enorm streikevilje og en effektiv organisering av streiken. Da er det tilfredsstillende å kunne presentere et slikt resultat. Det er ikke hver dag vi får 12.000 kroner mer i årslønn og minstelønnssatser som øker enda mer. Jobben med å heve tilleggene for ubekvem arbeidstid er i gang. Denne gangen fikk vi opp lørdags-

og søndagstillegget. Det blir spennende å se hvordan vi kan bruke de nye bestemmelsene for heltid, kompetanse og likelønn. Gjennom organisasjonen skal vi sørge for at den nye tariffavtalen blir godt kjent, og vi må sikre at vi har felles retningslinjer for hvordan avtalen «Oppgjøret har også vært en kamp for en god arbeidsmarkedspolitikk, mot sosial dumping, for heltid og for å beholde frontfagmodellen.» skal brukes slik at den kommer til best nytte for medlemmene våre. Det som virkelig har kommet tydelig fram, er hvor usynlige flere av yrkesgruppene våre er – inntil den dagen de går i streik. Så viktig er altså renholderen, renovatøren,

skoleassistenten, barnehageassistenten, den kontoransatte og det administrative personalet i kommunene. Uten dere stopper samfunnet til slutt helt opp. Dette tariffoppgjøret har ikke bare vært en kamp for kroner og øre. Det har også vært en kamp for en god arbeidsmarkedspolitikk, mot sosial dumping, for heltid og for å beholde frontfagmodellen. Og vi klarte det, denne gangen også. Gjennom streiken har vi fått mange nye medlemmer. Streikene i 2010 og i år har vist at det er styrken i å være mange medlemmer som avgjør hvilket resultat vi får til slutt. Gratulerer med et godt tariffoppgjør.

Jan Davidsen, forbundsleder

4 < Fagbladet 6-7/2012

Politikerne i Moss ga blanke i streiken Da politikerne ankom formannskapsmøte på morgenen 4. juni, måtte de gå forbi mer enn 300 streikende foran rådhuset. De holdt en stille protest mot møtet og sakene på sakskartet. På formannskapsmøtet ble det blant annet behandlet konkurranseutsetting og fritt brukervalg i hele sektoren for hjemmebaserte tjenester – saker som krever drøftinger med ansatte. Forslag fra Arbeiderpartiet og SV om å utsette møtet til streiken var over, ble nedstemt.

– Bruker streiken – Dette er ikke tilfeldig. De bruker fraværet av tillitsvalgte for å få gjennomslag for sakene sine, mener leder av Fagforbundet Moss, Hilde Torgersen.

Foto: Fagforbundet Moss

Midt i streiken gjorde politikerne i Moss flere vedtak som rammer ansatte.

PROTEST: De fleste av de 350 streikende i Moss møtte opp foran rådhuset 4. juni. Inne satt politikerne for å vedta en rekke saker som angår de ansattes framtid.

18. juni skal sakene behandles i kommunestyret. De ansatte risikerer å få et sykehjem, renholdstjenester og revisjonstjenester konkurranseutsatt. En innstilling om fritt brukervalg

for praktiske tjenester ble utvidet til hele sektoren. Samtidig ønsker høyreflertallet i kommunen en annen representasjon i «Sammen for en bedre kommune» framfor dagens treparts-

Streiket seg ut av arbeidslivet Siste arbeidsdag for Kari Fredriksen og Thoril Gjerløw ble tilbrakt som streikevakt i Fredrikstad kommune. De streiket seg inn i pensjonistenes rekker. – Jeg støtter selvsagt streiken, men det er litt trist å slutte på denne måten. Helst ville jeg satt fra meg moppen, ryddet skapet og gått ut fra ungdomsskolen med en følelse av at jobben var unnagjort, sa Kari Fredriksen da Fagbladet møtte henne under streiken. – Selv om det var en krevende jobb, har jeg stått på i 46 år og aldri vært sykmeldt. Det skyldes delvis helse og delvis stahet, sa renholderen som nå er pensjonist. Også Thoril Gjerløw, førstesek-

samarbeid mellom tillitsvalgte, politikere og administrasjonen.

– Maksimerer konflikten – Moss er på vei til å privatisere og konkurranseutsette for ideologiens skyld. Det er ikke noe å spare på dette utover kuttene i ansattes pensjoner, påpekte Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundets ledelse i en appell til de streikende. Larsen lover at Fagforbundet Moss skal få all mulig støtte i den kampen de nå fører mot ideologisk basert konkurranseutsetting. – Vi stiller opp med både faglig og økonomisk støtte.

Som normalt

TAKKER FOR SEG: Kari Fredriksen (t.v.) og Thoril Gjerløw (t.h.) tilbrakte sine siste arbeidsdager på streikevakt. I midten Lisbeth Kristiansen, leder av Fagforbundet i Fredrikstad.

retær på Vestsiden helsestasjon, avsluttet arbeidslivet på streikevakt. Hun har jobbet i kommunen i 34 år og vært tillitsvalgt for de merkantilt ansatte i 25 av dem.

– Jeg har vært heldig. Arbeidsplassen har vært som en familie. Å slutte blir en omveltning, tror Gjerløw. Tekst og foto: VEGARD VELLE

Ordfører Tage Pettersen (H) avviser at sakene kom opp under streiken fordi tillitsvalgte var avskåret fra å være med. – KS støttet oss i at møtene kunne avvikles som normalt. Bystyret skal behandle disse sakene 18. juni, og kan drøftes med de tillitsvalgte, nå som streiken er over. Tekst: OLA TØMMERÅS og PER FLAKSTAD

Fagbladet 6-7/2012 < 5

Siden sist

– Trakassering av streikende i Vardø Vardø kommune stengte barna til de streikende ute fra barnehagen. Det mener Forbundsadvokatene er usaklig.

Forskjellsbehandling – Dette er en trakassering av ansatte i en lovlig konflikt. Kommunen møter den ved å skyve barna foran seg. Det er urettferdig overfor barna, mener streikeleder Torbjørn Leistad i Vardø.

skjellsbehandling, som vanskelig kan tolkes som annet enn diskriminering på grunn av fagforeningstilhørighet, skriver han i brevet.

– Omprioritering

Foto: Fagforbundet Vardø

Den kommunale barnehagen i Vardø ble rammet av streik. Derfor var tre av fire avdelinger stengt. Barna fikk tilbud noen dager i uka etter et rulleringsprinsipp i den åpne avdelingen, men tilbudet ble fratatt barn med foreldre i streik. Vardø kommunes løsning for å utnytte kapasiteten bedre ved den streikerammede barnehagen i kommunen provoserte Fagforbundets streikende.

BARNEHAGESTRID: Vardø kommune stengte barna til de streikende ut av barnehagen. Her sitter Rolf Bakken (sittende), La Mai Kårvik og Dag Edvard Øvrevalle streikevakt utenfor Vardø barnehage.

Advokat Børge Benum ved Forbundsadvokatene har sendt brev til kommuneledelsen der han ber

om en forklaring på denne praksisen. – Dette er en klart usaklig for-

– Dette er en omprioritering slik at de med størst behov for barnehageplass skal få det, forklarte enhetsleder for grunnskole og barnehager i Vardø, Børge Martinussen til Fagbladet. – Det er lettere å ha barn med på streikevakt enn på jobb i et sykehjem, argumenterte enhetsleder Martinussen. Tekst: OLA TØMMERÅS

Ampert i Narvik

– Fagforbundet fikk skylden for at blomster til 500.000 kroner kunne bli ødelagt, men vi ga dispensasjon til vanning, framholder de tillitsvalgte.

Kommuneledelsen truet med å la være å betale ut feriepenger til de streikende. I tillegg stoppet utbetaling av sykepenger opp til langtidssykmeldte som ved en feil var tatt ut i streik.

Ikke fare for liv

På Fagforbundets streikekontor i Narvik var stemningen både oppgitt og amper. – Det er krigstemning her, men vi prøver å få til en dialog, sa hovedtillitsvalgt Sissel-Anne Clausen og leder Børre Liebeck mens det raste som verst. – Selv om det er konflikt, må begge parter te seg og respektere spillereglene, mener Clausen. 6 < Fagbladet 6-7/2012

FORSVARLIG: Hovedtillitsvalgt Sissel-Anne Clausen og leder Børre Liebeck i Narvik syns de bor i Nordlands beste kommune, men overrasket over kommunens overdramatisering under streiken.

Samme helgebemanning Ordføreren i Narvik gikk ut i mediene og sa at streiken førte til krise i kommunen. Sissel-Anne Clausen og Børre Liebeck ble overrasket, og de mente at streikeuttaket var forsvarlig.

– Bemanningen på sykehjemmene var på samme nivå som i helger og sommerferier. Dispensasjoner ble behandlet fortløpende, sa de. Andre overskrifter i lokalavisa var at Narvik kunne bli blomsterløs på grunn av manglende vanning.

– Det er ikke umiddelbar fare for liv i Narvik, men jeg er bekymret for helsebiten. Jeg er redd for at vi ikke får fulgt opp innbyggere med forverring i sykdomsbildet, sa ordfører Tore Nysæter (H) under streiken. I tillegg var han bekymret for de to tredelene som var igjen på jobb. I tillegg måtte en del holde seg hjemme siden skole og barnehager var stengt. Ordfører Nysæter mener det var et godt samarbeidsklima også under konflikten. Tekst og foto: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Foto: Tore Skadal/Harstad Tidende

PÅ PLASS: Streikevakter fra Fagforbundet Harstad hindret streikebryteri da hurtigrutene ankom havna.

< ARBEIDSTILSYNET PÅ TWITTER Arbeidstilsynet har opprettet en twitter-konto der de blant annet vil legge ut linker til nyheter om arbeidsmiljø, faktastoff fra nettsidene sine og aktuelle mediesaker. twitter.com/Arbeidstilsynet

< DISKRIMINERER ETTER UTSEENDE Åpenbare religiøse kjennetegn som skjegg og hijab er med på å minske jobbsjanser, viser en fersk rapport fra Amnesty International om diskriminering av muslimer i Europa.

< VIKARBYRÅENE VOKSER Vikarbyråene opplevde en vekst på hele ni prosent i fjor, men skandalerammede Adecco tapte markedsandeler til konkurrentene.

Aksjonerte i Harstad havn Hver morgen aksjonerte Fagforbundet i Harstad havn. Hurtigruten ble fortøyd til tross for at de som normalt gjør jobben var i streik. Første dag i streiken fortøyde et lokalt firma trossene som streikende ansatte har ansvaret for. Andre dag dro havnestyrets

leder selv trossene. Deretter møtte Fagforbundet mannsterke opp på kaia. En morgen begynte hurtigruteskipet Nordkapp å legge til, men avbrøt anløpet og stakk til havs. – Kapteinen tok hintet, sa hovedtillitsvalgt Eva Granås. Hurtigruten valgte deretter å sette eget mannskap på land for

å fortøye skipene. Det reagerte Berit Rustad i Fagforbundet Troms på. – Dette er oppgaver våre medlemmer fra Fagforbundet har gjort for Hurtigruten i mange år, uttaler hun til Harstad Tidende. Fagforbundet Troms har flere spørsmål de vil ta opp OT med Harstad havn.

Adecco-ansatte får sikret pensjonen Fagforbundet og Adecco Helse har inngått en avtale som rydder opp i pensjonsrotet for medlemmer som arbeidet ved Adecco-drevne sykehjem. – Adecco har innbetalt for lite til flere hundre ansattes pensjonskonti. Dette dreier seg om betydelige beløp, sier advokat Børge Benum i Fagforbundet. Gjennom avtalen forplikter Adecco Helse seg til å innbetale

minst differansen mellom det som er betalt inn for lite og det som skulle ha vært skutt inn i pensjonsordningen. – De som har fått for lite innbetalt i henhold til Adecco Helses egen pensjonsordning og i forhold til det regelverket foreskriver, ville ha tapt mange pensjonskroner hvis dette ikke hadde blitt ryddet opp i, sier forbundsadvokat Benum. – Vi er fornøyd med få på plass

denne avtalen med Fagforbundet og er glad for å kunne sette punktum i saken med dette, sier konsernsjef i Adecco Anders Øwre-Johnsen. – Det er viktig for oss å ha god dialog med arbeidstakerforeningen, og gjennom hele denne prosessen har vi hatt et positivt klima og et godt samarbeid, mener konsernsjefen. Tekst: PER FLAKSTAD

< HØYRE VIL TVANGSSAMMENSLÅ Høyre åpner for å slå sammen kommuner med tvang, og vil at Stortinget skal tegne kommunekartet på nytt. Ordførere i distriktskommuner mener imidlertid at tvangssammenslåinger ikke kommer til å gi bedre kommunale tjenester.

< FLERE PENSJONISTER BOR I UTLANDET I mars bodde 37.000 norske alderspensjonister i utlandet. Fra 2003 har andelen økt fra 3,4 prosent til 5,1. De fleste har bosatt seg i Sverige.

< KARASJOK MÅTTE KUTTE BUDSJETTET Økonomien er trang i Finnmark-kommunen Karasjok. I mai måtte et enstemmig kommunestyre kutte i årets budsjett med nesten 17 millioner kroner.

Fagbladet 6-7/2012 < 7

milien SPLITTES: Fa ori oppGazul-Bahad ulovlig nĂĽ g se holder nsyn til he i Norge. Av ke oppik de l vi barnet ten lik ep fĂ¸lge utreis far at r ie ls ti som fghanistan sendes til A tter til da og or og m Moldova.

TEMA: Barn på flukt

Norge vil splitte familien Gazul-Bahadori. Yalda (9) skal sendes til Moldova sammen med mamma. Pappa utvises til Afghanistan. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: MARIUS FISKUM

Yaldas siste håp – All eksponeringen i lokalsamfunnet er mye å bære for en niåring, men jeg ser ikke noe alternativ, sier pappa Abdul Jabar Bahadori. – Jeg frykter en retur til Afghanistan, men først og fremst er jeg livredd for hvordan Maria og Yalda skal klare seg alene i Moldova. Yalda er et av 446 barn med lang botid i Norge som risikerer utsendelse, samtidig som regjeringen jobber med den lenge lovede stortingsmeldingen om barn på flukt. Barn på flukt • 449 av asylsøkerbarna med avslag Samlet inn penger på opphold har bodd mer enn tre Ved årsskiftet var det 229 løpende rettssaker år i Norge mot staten i saker der asylsøkere har fått • 89 av disse har bodd mer enn fem endelig avslag. De fleste er realisert takket år i landet. Noen er født i Norge. være lokale ildsjeler og idealistiske advokater • Den største gruppa av asylbarn er som finner regler og politisk grunnlag for avfra Russland, deretter følger Irak, slagene blodig urettferdig. Iran, Afghanistan og statsløse. I fjor kunne enkeltpersoner og familier • 603 barn har bodd mindre enn tre puste ut etter rettskraftig dom i deres favør i år i landet.

iste håp for å unngå atskillelse, er å prøve vedtaket fra UNE (Utlendingsnemnda) for retten. Både under saksbehandlingen i UDI (Utlendingsdirektoratet) og anken i UNE ble innvandringspolitiske hensyn tillagt større vekt enn Yaldas rett til å leve sammen med faren sin. Det finner både Yalda, hennes foreldre og lokalsamfunnet i Tromsø urimelig.

Sliten familie Etter flere år med søknader, ankebehandling og omgjøringsbegjæringer er både mor, far og datter slitne. Det er vanskelig å få sove om natta. De vet at politiet kan effektuere utvisningsvedtaket når som helst, og de kommer gjerne natterstid. Siden de fikk endelig avslag på asylsøknaden 28. januar, har det vært stand i gågata i Tromsø hver eneste lørdag. Det har vært bilder av Yalda og faren hennes, underskriftskampanjer og innsamling av penger til rettssak.

Fagbladet 6-7/2012 < 9

RING RUNDT FAMILIEN: Hver lørdag siden avslaget har støttegruppa aksjonert i gågata i Tromsø. De samler inn penger til rettssak. De samme ildsjelene hadde akkurat vunnet en sak, da de brettet opp ermene igjen. Foto: Ola Tømmerås

totalt 22 saker. Enda flere fikk sine vedtak omgjort av UNE etter at advokatene hadde tatt ut stevning. Støttegruppa i Tromsø har fått inn om lag 100.000 kroner, som er beløpet de trenger for å bringe saken inn for tingretten. Fagforbundet Tromsø og representantskapet i Fagforbundet Troms er med på spleiselaget.

Ikke viktig nok Norske myndigheter vil utvise, til tross for at familien splittes. – De sier at vi kan søke familiegjenforening i Moldova. Vet ikke norske myndigheter noen ting om Moldova, spør Maria. – Skal vi oppnå familiegjenforening, må vi bruke store beløp på bestikkelser – penger vi ikke har. Uansett ville ei framtid i Moldova være håpløs. De hater muslimer der, poengterer Maria. Maria innser at de bryter loven ved å Ønsker å bidra oppholde seg i Norge etter endelig avMamma Maria Gazuls hjemland er slag med påfølgende utreiseplikt. Hun Moldova. Pappa Abdul Jabar registrerer at de er nettopp blant de forBahadori flyktet fra Afghanistan for eldrene som i debatten omtales som en 17 år siden. slags kriminelle, de som skyver barna Han traff Maria, men i det sterkt foran seg for å få opphold. De bryter konservativt kristne landet aksepteres utlendingsloven. De har ikke rett på beikke ekteskap mellom muslimer og Helge Hole, støttegruppa skyttelse. De har spekulert i å la barnet kristne. Abdul ble banket opp og bli tilknyttet for å få opphold. knivstukket. De valgte å reise. – Men skjønner de ikke at det er nett– Vi hadde ikke noen framtid i opp barnas beste som gjør at vi kjemper for å bli? spør Maria. Moldova. Vi turte ikke å bli der sammen, forklarer Maria. – Det blir brukt mot oss at vi har latt Yalda bli integrert. Hva Yalda ble født mens de ventet på svar på asylsøknad i skulle vi gjort? Skulle vi gjemt henne i en kjeller, spør Maria. Danmark. Det ble avslag. De forsøkte på nytt i Norge, der Yalda nå har levd det meste av sitt liv og vokst opp til å bli ei Vi blir opprørt tromsøjente. Helge Hole er opprørt og sint. Han leder støttegruppa for Yaldas – Alt vi ønsker er en mulighet til å jobbe, bidra til samfunnet familie. Ildsjeler i Tromsø hadde akkurat gått seirende ut i en og oppdra vår datter sammen under trygge forhold, sier Abdul.

Saken skal vinnes. Den må vinnes.

10 < Fagbladet 6-7/2012

TEMA: Barn på flukt

MOR, FAR OG HUS: Yalda tegner sitt høyeste ønske. Mor, far og Yalda foran et hus – i Tromsø. Tegningen ble til to kjempestore postkort som støttegruppa sendte justisminister Grete Faremo og statsminister Jens Stoltenberg.

Avgjort i retten • Ved årsskiftet var det registrert 229 løpende saker mot staten ved UNE der asylsøkere har fått endelig avslag. • I 2011 ble det rettskraftige dommer i 22 saker der asylantene fikk medhold og vedtak ble omgjort. • Antallet som får sine vedtak omgjort etter at det er tatt ut stevning, er usikkert fordi

De bestemmer skjebnen: flere av disse sakene kunne fått samme utfall på grunn av omgjøringsbegjæringer. • Staten ved UNE fikk medhold av retten i 55 saker i fjor. • Advokatforeningen har ført 39 saker på eget initiativ de siste tre åra. De har seiret i 25 av dem. Fem saker er under ankebehandling.

rettssak for en kurdisk familie da de fikk høre om familien Gazul-Bahdori. De brettet opp ermene igjen. – Saken skal vinnes. Den må vinnes. Det er ikke noe annet alternativ, fastslår Hole. Arbeidet blir stadig mer organisert. De samarbeider og deler erfaringer med andre støttegrupper. Målet er å vinne enkeltsaker i retten og sette fokus på lengeværende barn på flukt fram mot den varslede stortingsmeldinga. – Vi kan ikke fortsette å ta mer hensyn til såkalt innvandringspolitikk enn til barna. Påstandene om at Norge blir frihavn for alle dersom barna får bli her med sine familier, er sludder, mener Hole. – Det er absurd at det må en rettssak til for å bli hørt, istemmer

• UDI (Utlendingsdirektoratet) iverksetter regjeringens innvandrings- og flyktningpolitikk. UDI behandler alle typer søknader om asyl, innvandring og opphold i landet. • UNE (Utlendingsnemnda) er et uavhengig forvaltningsorgan under Justis- og beredskapsdepartementet. De behandler alle klagesaker og begjæringer om å omgjøre vedtak. UNE behandlet i fjor 10.263 klagesaker og omgjøringsbegjæringer fra asylsøkere.

Britt Ås, leder av Fagforbundet Troms. Hun er stadig på gata med bøsse for å samle inn penger til rettssaken. Over tusen barn – Barna har ikke valgt sin skjebne. De er ofre for foreldrenes valg og myndighetenes politikk, sier Jon Ole Martinsen i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). På konferansen «Barn på flukt» i mai la han fram oppdaterte tall på barn i Yaldas situasjon. Konferansen ble til på initiativ fra støttegruppene til Yalda i Tromsø og Nathan i Bergen. 1049 barn risikerer utsendelse fra riket. 449 av disse har vært i Norge i mer enn tre år, 89 mer enn fem år. De lengst værende i mer enn ti år. Noen er født i Norge.

Fagbladet 6-7/2012 < 11

Martinsen avviser at det er grunn til å frykte masseinnvandring om barnefamiliene med lengeværende barn får bli. – I 2004 fikk 238 barn og 161 voksne i familier som hadde vært i landet i mer enn tre år amnesti og fikk bli. Asyltallene gikk ned de to påfølgende årene. Andre land i Europa gir amnesti til millioner som oppholder seg ulovlig der. I Norge har vi bare 449 lengeværende barn. Vi har ikke et problem, fastslo han. Prisgitt frivillige Advokat Arild Humlen overtok saken til Yalda og familien i mai. Han leder Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe. Aksjonsgruppa har vunnet 25 av 39 saker mot staten ved UNE. Fem saker er i ankeprosess. – Rettssikkerheten er for dårlig. Medholdsprosenten sier noe om alle de sakene som aldri er kjørt for retten, mener Humlen. Asylsøkere får tilbud om seks timer fri rettshjelp. – Det holder knapt til rettsmøtet. Advokater må i så fall gjøre alt for- og etterarbeid gratis, mener Humlen. Humlen skisserer tre punkter der han mener utlendingsforvaltningen ikke er god nok: Generell mangel på grundighet. Det er ingen kontradiksjon, det vil si avveiing for og imot, slik det er i en domstol. Det er for dårlig kunnskap om internasjonale rettsforpliktelser. Hennes høyeste ønske Til daglig er Yalda elev i 4. klasse på Gyllenborg skole i Tromsø. Hun har levd hele livet i Norden, og til sammen sju år i Norge. På spørsmålet om hvordan hun ser på framtida, svarer hun: – Jeg er redd for å miste han pappa. Jeg ønsker at jeg, ho mamma og han pappa skal få bli i Norge sammen.

Asylbarna stadig til debatt Stortingsmeldinga om barn på flukt er utsatt til høsten, og blir altså mer enn ett år forsinket. I juni ble det kjent at meldinga ikke endrer lov eller forskrift, men politikerne presiserer at deres intensjon er at barns tilknytning til riket skal vektlegges. UNEs direktør, Terje Sjeggestad, er imidlertid urokkelig i sin tolkning av lovverket. Han fastslår overfor NRK at UNE ikke endrer praksis før en eventuell lovendring.

Vant 25 av 39 saker Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe har hittil tatt 39 saker på idealistisk basis. I 25 saker har asylsøkeren fått sitt avslag omgjort. Fem saker er per i dag under ankebehandling. I ni saker har staten ved UNE fått medhold av domstolen. Sakene gjelder både enkeltpersoner og familier. I omtrent halvparten av sakene er det gjort en ny og annen vurdering av beskyttelsesbehov. De øvrige har fått omgjort vedtak av menneskelige hensyn. Se oversikt over sakene her: http://tiny.cc/hajdfw

12 < Fagbladet 6-7/2012

– Et fattighus, dr Per Bertelsen leder Veumalleen asylmottak i Fredrikstad. Han ser daglig fortvilelse og knuste drømmer – mennesker som knekkes psykisk. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: CHRISTINE HEIM

Det bor 152 personer i bygningene som tidligere var psykiatrisk klinikk i Fredrikstad. Det er et fargerikt internasjonalt miljø. De kommer fra 17 land; 42 av dem er barn under 18 år. Menneskene som fyller de gamle og enkle rommene representerer hele spekteret av asylantsituasjoner: Færre enn halvparten er i en søkeprosess. Hele 53 personer har fått endelig avslag. De kan bli tvangsutsendt når som helst. Andre venter på bosetting.

Behandlingen av disse asylsøkerne er statlig terror.

Oppretter fattighus Norsk Folkehjelp er operatør for mottaket på Veum i Fredrikstad. Bertelsen har vært Per Bertelsen, leder for mottaket i ti år. mottaksleder Han har fulgt søkeprosessen til alle slags familier og enkeltpersoner. Det var kraftig kost da han beskrev asylmottakene på «Barn på flukt»-konferansen i Oslo i mai. – Beskrivelsen var vel gjennomtenkt, forsikrer Bertelsen når han tar imot oss på Veum. Han kaller mottaket for fattighus, og behandlingen av disse asylsøkerne for statlig terror. Må være nøkternt – Norsk Folkehjelp driver 9 av landets 128 mottak. Vi jobber blant annet for å få på plass en verdig minstestandard på mottakene, opplyser han. Han viser til at kravet til standard i anbudskonkurransene, er at den skal være nøktern. – Hvert fjerde år er det nytt anbud. Vi konkurrerer om arbeidsplassen vår. Mottak blir nedlagt og asylantfamilier revet opp og sendt av gårde, alt etter hvem som vinner, sier han.

TEMA: Barn på flukt

evet av private på vegne av staten Etter avslag

TIL VESTBREDDEN: Familien Batran reiser frivillig. – Så snart papirer og billetter er i orden, drar vi til Jordan og så hjem til Vestbredden. Situasjonen for vår del er endret hjemme, forteller far Ahmad Batran, her med mor Wafaa Batran og døtrene Dariu og Azhar samt babyen Ibrahim. Familien har vært på flukt i ett år.

• Skattekort inndras. Arbeidsgivere som likevel lar asylanten jobbe, risikerer store bøter. • Asylanten blir henvist til å leve på tilskudd fra staten. Satsene er 1800 kroner per måned for en voksen person med egen husholdning. • Asylanten har kun rett på helsetjenester i akutte tilfeller. • Utsending skjer fortrinnsvis på natt eller tidlig morgen mens familiene er samlet. Se oversikt over alle støttegruppene på www.fagbladet.no.

Statlig terror – Et mottak er ikke et sted å bli boende, mener Bertelsen. Like fullt klamrer mange seg fast. Som oftest bare for å bli vekket en natt av politiet, videresendt til transittmottak og deportert. – Det er traumatisk for barn å bli vekket tidlig om morgenen mens foreldrene blir påført håndjern, sier Bertelsen. – Etter avslag blir friske og arbeidsføre mennesker fratatt skattekort og nektet å jobbe. De må leve på tilskudd, og tilskuddet halveres. Et voksent menneske med egen husholdning får 1800 kroner måneden å leve av. Det virker som om staten mener de returnerer om de bare får mindre mat, sier han. – Ikke en trussel Han understreker at verken han eller Norsk Folkehjelp vil ha automatikk i å få asyl i landet. – Det skal være grunnlag for asyl før det innvilges. Men FNs barnekonvensjon sier også at barns beste skal være et grunnleggende hensyn. Da blir det helt feil at barn som har bodd her i årevis og har sterk tilknytning til riket, deporteres. Disse barna er ingen trussel mot asylinstituttet, sier han.

FATTIGHUS: Per Bertelsen har drevet asylmottak i ti år. – Et statlig fattighus, er hans beskrivelse av mottakene. Fagbladet 6-7/2012 < 13

TARIFF 2012

Takker for innsatsen – Den viktigste årsaken til at vi fikk et akseptabelt resultat, er innsatsen til medlemmene som har vært ute i streik, sa forhandlingsleder Jan Davidsen etter at kommuneoppgjøret var i mål. Tekst: PER FLAKSTAD

Streiket i 13 dager For andre gang på to år endte kommuneoppgjøret i streik. Konflikten varte i 13 dager før kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS og arbeidstakerorganisasjonene aksepterte forslaget til løsning som mekler Reidun Wallevik hos riksmekleren la fram om ettermiddagen 5. juni. Forhandlingsleder Jan Davidsen er sterkt kritisk til måten dette oppgjøret ble gjennomført på. Etter hans mening var kommunestreiken unødvendig, og et resultat av at KS aldri la fram noe tilbud med en økonomisk ramme, selv seks timer etter meklingsfristen. – Vi hadde varslet streik fra klokka seks om morgenen, og det må vi nesten forvente at arbeidsgiversiden forholder seg til, sier Davidsen. Nå varsler han en gjennomgang av årets oppgjør. 14 < Fagbladet 6-7/2012

Flere i konflikt Også i statsoppgjøret ble det meklingsbrudd og streik i ni dager før LO Stat aksepterte et forslag til løsning. Da Fagbladet gikk i trykken, var Unio stat fortsatt i streik. Partene i Oslo-oppgjøret fortsatte å mekle på overtid i flere døgn. Til slutt la mekler Geir Engebretsen fram et forslag som Fagforbundet og Akademikerne anbefalte, mens YS, Unio og de tre LO-forbundene FO, Musikernes Fellesorganisasjon og Skolenes Landsforbund sa nei til, og gikk ut i streik. Den ble avsluttet 6. juni. Fagforbundet Oslo fikk kritikk for å ha

godtatt resultatet, men nestleder Roger Dehlin forsvarer beslutningen med at dette var et lavlønnsoppgjør med en god sosial profil og gode tiltak for arbeidet med retten til hele stillinger.

Lønnsløft for bussjåførene Bussjåførene måtte også gjennom en lang meklingsrunde. Nesten tolv timer på overtid kom partene 22. mai fram til en avtale som ifølge Fagforbundet, Transportarbeiderforbundet, Jernbaneforbundet og Yrkestrafikkforbundet styrker bussbransjeavtalen som ble forhandlet fram som en felles avtale for bransjen i 2007. Også Nettbusssjåførene fikk et tilsvarende resultat i den samme meklingen. Tidligere har blant andre frisørene og sporveisansatte kommet i mål med tillegg omtrent som i det sentrale TAKKNEMLIG: Forhandlingsleder Jan Davidsen mener det ikke oppgjøret i industrien. hadde vært mulig å få et akseptabelt resultat uten en samlet Foto: Ola Tømmerås

– Uten en samlet og velorganisert medlemsmasse i ryggen, ville vi aldri klart å få i havn et helhetlig oppgjør, fortsatte Davidsen. Han mener årets resultat i kommunesektoren sikrer de ansatte en god lønnsutvikling og ryddige arbeidsforhold. Streiken viste at Fagforbundet er godt smurt i alle ledd. Alt gikk på skinner fra dag én.

organisasjon av entusiastiske medlemmer i ryggen.

Foto: Tor Arne Johannessen

Disse oppgjørene er ikke ferdige 11. og 15. juni: Forhandlinger PBL – Private Barnehagers Landsforbund. 12. juni: Forhandlingsstart HUK-området, institusjoner innenfor helse,

utdanning og kultur som er organisert i arbeidsgiverorganisasjonen Virke. 14. juni: Forhandlingsstart pleie- og omsorgsoverenskomsten med NHO. 18. juni: Forhandlingsstart KA – Kirkens Arbeidsgiverforening.

Uke 24: Forhandlingsstart Spekter Helse, A2-oppgjøret. August: Brudd 6. juni i forhandlingene om ny energiavtale for de kommunale energiverkene. Mekling til høsten.

Minst 12.000 til alle i kommunene – Vi er fornøyd med resultatet, særlig med de økonomiske tilleggene, sier forhandlingsleder Jan Davidsen i LO Kommunes forhandlingssammenslutning. – Det er et helhetlig resultat. Alle grupper blir løftet, og det tas hensyn til både kompetanse, lederskap og utdanning. Dette er det viktigste i kommuneoppgjøret: • Generelt tillegg på 2,7 prosent, minimum 12.000 kroner til alle. • Minstelønnssatsene økes med mellom 15.300 og 25.100 kroner.

• Ubekvemstillegget lørdag og søndag økes fra 35 til 50 kroner per time. • Minstelønna for ufaglærte uten ansiennitet økes fra 246.800 til 262.100 kroner. • Stillinger med krav om høgskoleutdanning går opp med 22.000 kroner til minimum 350.900 kroner. • Arbeidstakere med 20 års ansiennitet skal etter 6. juni ha ei grunnlønn på minimum 338.300 kroner i året. • Lokal pott på 1,2 prosent. NEI TAKK: – KS tilbyr oss spikersuppe, men den sier vi nei • Likebehandling av innleide vikarer, takk til, sa lederen i Fagforbundet Lillehammer, Helge tilsvarende resultatet i statsoppGaltrud, under en av streikemarkeringene i byen. gjøret.

Foto: Wenche Skjønberg

STREIKETOG: Gatene i Haugesund ble trange da streiketoget gikk fredag 1. juni.

< Fagbladet 6-7/2012 < 15

Foto: Vegard Holm

TARIFF 2012

Nesten industrilønn for bussjåførene • Etterslepstillegg på 2 kroner i timen fra 1. desember. • Reguleringstillegg på 3 kroner i timen i tillegg til resultatet i mellomoppgjøret neste år. • Kompetansemodellen i bussbransjeavtalen er omgjort. De ulike modellene skal fortsatt gi økonomisk uttelling og lede fram til fagbrev. Sjåførene er nå oppe i 97 prosent av industriarbeiderlønn, og muligheten for ytterligere å korte ned avstanden er til stede i kommende oppgjør, i første rekke fordi resultatet inneholder en reguleringsbestemmelse med konfliktrett som skal

– Vi sikret økt kjøpekraft for våre medlemmer og styrket rettighetene deres gjennom avtaleverket. Ikke minst har vi I MÅL: Leder i Fagforbundet Oslo, Mari Sanden (t.v.), og forhandlingsleder Anne Green Nilsen godstyrket tok mekler Geir Engebretsens forslag til løsning. helgetilleggene, et viktig bidrag for å få flere heltidsansatte, sier lederen i Fagforbundet Oslo, Mari Sanden. Dette er det viktigste i Oslo-oppgjøret: • Tillegg fra 1. mai på minimum 10.750 kroner. Fra lønnstrinn 30 gis et tillegg på 2,78 prosent. • For de lavest lønte betyr dette et tillegg på 3,5 prosent. • I tillegg er det satt av 216 millioner kroner, eller 0,7 prosent av lønnsmassen, til lokale forhandlinger. Dersom partene er enige om at tariffoppgjøret i staten har en høyere økonomisk ramme enn oppgjøret i Oslo, vil det overskytende bli lagt til den potten som er avsatt til lokale forhandlinger.

16 < Fagbladet 6-7/2012

Foto: Monica Schanche

Minimum 10.750 i Oslo

LØNNSLØFT: Jon H. Stordrange fra NHO Transport. Ved bordet f.v. Stein Guldbrandsen fra Fagforbundet, Kjell Atle Brunborg fra Jernbaneforbundet og Roger Hansen fra Transportarbeiderforbundet.

bidra til at sjåførlønningene holder følge med industrien også mellom hovedoppgjørene.

Generelt tillegg på 12.000 i staten – Vi er glad for å være i havn med et godt resultat. Ingen får mindre enn 12.000 kroner i året, og mange får mer, sier forhandlingsleder Tone Rønoldtangen i LO Stat. Oppgjøret gjelder rundt 1400 av Fagforbundets medlemmer, blant andre prester, miljøarbeidere, miljøterapeuter, ledere, kontoransatte og saksbehandlere i det statlige barnevernet. Dette er det viktigste i statsoppgjøret: • Generelt tillegg på 12.000 kroner opp til lønnstrinn 55, deretter 2,7 prosent fra lønnstrinn 56 til 101. •Det er satt av penger til sentrale tiltak som har en tydelig likelønnsprofil, med virkning fra 1. juli. •Det er avsatt en pott på 1 prosent til lokale forhandlinger, med virkning fra 1. september. Forhandlingsleder i LO Stat Tone Rønoldtangen. Partene skal se på lønnsutviklingen i industrien, og justere lønnstillegget til neste år hvis det viser seg at statsansatte blir hengende etter. Partene har også avtalt at innleide vikarer og fast ansatte skal likebehandles, på samme måte som det er avtalt i industrien.

Foto: Scanpix

Flertallet i Fagforbundets forhandlingsdelegasjon anbefalte forslaget, mens et mindretall mente det var for dårlig. – Totalt sett må vi si oss fornøyd, sier leder i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk, Stein Guldbrandsen, selv om han er skuffet over at det ikke var mulig å få utvidet tidspunktene for helgetillegg til å gjelde fra fredag kveld til mandag morgen. Det eneste de oppnådde er at sjåfører i nye anbud nå får helgetillegg fra klokka 6 på lørdager i stedet for fra klokka 15. Dette er det viktigste i oppgjøret i bussektoren: • Gjennomsnittslønna øker med opp mot 21.000 kroner fra 1. april. • Fagbrevtillegget øker til 17.550 kroner fra 1. april.

å med Alle priser n

! FRI FRAKT

Den ekstremt støtdempende GRETE WAITZ SÅLEN i alle modeller!

1.150,Art 213 Koboltblå. Str. 36-42. Finnes også i sort og lilla.

r. OBS! Fri retu

Bestill nå! 799,-

1.150,1.150 0

799,-

www.footcare.no Tlf. 67 97 80 40 post@footcare.no Foot Care as Pb 75 | 1471 Lørenskog

Art 401 Orange. Str. 36-41. Finnes også i beige og fl ower.

Art 211 Lilla Lilla. Str Str. 36-42 36-42. Finnes også i sort og hvit.

Besøk vår nettbutikk og se mange spennende produkter!

Art 541 Sort. Str. 36-42.

30 medarbeidere er sparket eller har sluttet de siste to–tre årene på døgninstitusjonen Parat Omsorg AS. Eieren er en tidligere eiendomsspekulant som skifteretten har ilagt flere konkurskarantener de siste årene. Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

or Fagbladet begynner denne saken som en tilsynelatende ganske vanlig sak: Et medlem trenger hjelp til å få utbetalt lønn og feriepenger. Etter hvert dukker det opp den ene underlige historien etter den andre. Etter intervjuer med mange av de tidligere ansatte, danner det seg et bilde av en bedrift som er uten kontroll. Betalt av det offentlige.

seg, ble knyttet til rettslige krangler om forsvunne Munch-bilder og skippersertifikatet som Kjell Inge Røkke fikk trøbbel med. I fjor fikk han en knusende dom i tingretten i forhold til sin næringsdrift, og han er nylig innkalt i forliksrådet på grunn av manglende utbetaling av lønn til ansatte. Fagbladet har ringt Øyvind Hornnæss gjentatte ganger uten å få kontakt.

Eiendomsspekulant I Brønnøysundregisteret står Øyvind Hornnæss oppført som eier, styreleder og daglig leder i Parat Omsorg AS i Nedre Eiker. Hornnæss har flere konkurskarantener bak

Historien om et oppkjøp Historien om Parat Omsorg AS begynner i 2009 da eiendomsspekulanten Øyvind Hornnæss kjøpte bygningene til institusjonen Tunvoll utenfor Drammen. Etter

18 < Fagbladet 6-7/2012

hvert overtok han også driften med bemanning, ledelse og pasienter. Dette er pasienter som det offentlige har ansvaret for, og betaler millioner for. Det er krevende pasienter, noen trenger tett oppfølging. Flere er alvorlig syke, noen med psykiske lidelser, ofte kombinert med rusproblemer. I skrivende stund bor seks pasienter fra ulike bydeler i Oslo og kommuner på østlandsområdet på institusjonen. Medarbeidere forsvinner Etter at Hornnæss kjøpte institusjonen, blir den daværende ledelsen raskt skiftet ut, angivelig på grunn av samarbeidsproblemer. Parat Omsorg søker og får inn nye, faglige ledere. Men ingen blir lenge. Flere slutter i løpet av uker eller noen måneder. Noen går på dagen. Ikke bare ledere har sluttet. Når Fagbladet ringer den lange listen av tidligere medarbeidere, skjer det samme gang på gang.

Tilsynslegen trakk seg – Jeg kunne ikke akseptere måten Parat Omsorg behandlet de ansatte og pasientene på da de kjøpte opp institusjonen, sier tidligere tilsynslege Arnhild Flikke. Flikke var i flere år tilsynslege på institusjonen Tunvoll som ble kjøpt av Parat Omsorg AS.

Opprørt – Etter overtakelsen ble mange av de best kvalifiserte ansatte sagt opp, eller sluttet. Pasientene mistet dermed noen av de viktigste personene i livene sine, sier Flikke. Hun innrømmer at hun var veldig opprørt over måten Parat Omsorg gjennomførte overtakelsen på. Flikke

Raske innpust og svar om at den ubehagelige perioden har de lagt bak seg. Flere ber om tenkepause, om de kan ringe tilbake. Ubehagelig personalpolitikk Tross tydelig ubehag, ringer de tilbake. De vil være anonyme, men bekrefter at de sluttet fordi de verken faglig, etisk eller i forhold til personalbehandlingen kunne fortsette i jobben. Tidligere ansatte beskriver en arbeidsplass med mange rykter og beskyldninger som det er vanskelig å renvaske seg fra. Om varsler om avviksmeldinger i forhold til behandlingen av pasienter som ikke blir fulgt opp. «Det handlet om å vinne anbud.» «Det var en markedstenkning som var uforenelig med pasientbehandling.» «Total mangel på langsiktig personalpolitikk.» Alle ønsker at noen skal sette søkelys på driften av institusjonen, men ingen orker å stå fram.

berømmer arbeidet det tidligere personalet på Tunvoll hadde gjort i forhold til pasientene.

Anbudskarusell Flikke hadde ikke inntrykk av at det var pasientenes beste som lå til grunn for at Parat Omsorg byttet ut personalet. – Jeg fikk inntrykk av at det var økonomiske drivkrefter og tanke om å vinne anbud. Jeg kunne ikke stå inne for at det ble gjort uten skikkelig faglig vurdering.

Mangler tilsynslege Flikke veiledet personalet på Tunvoll jevnlig. Så vidt hun vet, har det ikke vært en fungerende tilsynslege ved

institusjonen etter at Parat overtok. Inntil midten av mai i år sto lege Selma Al-Hellali oppført som tilsynslege på Parat Omsorgs nettsider. Det har hun ikke vært klar over. Hun sier hun ikke har vært ansatt som tilsynslege, men har vært fastlege for noen av pasientene og vært tilkalt i akuttsituasjoner og ved behov. – Nylig var det snakk om en fastere tilknytning, men det har jeg ut ifra den faglige personellsituasjonen ved institusjonen sagt fra meg, bekrefter Al-Hellali. Legens navn og henvisninger til medarbeidere med faglig bakgrunn ble fjernet fra nettsidene etter at Fagbladet begynte å undersøke saken.

– Vi har en som leder boenheten, men hun Hvem er ledelsen? er sykmeldt. I Brønnøysund-registeret står Parat Omsorg – Er kommunene og bydelene informert oppført med fire–fem ansatte. Men det er en om situasjonen? overdrivelse. – Jeg har ikke tenkt å uttale meg til deg. Du Fagbladet ber om intervju med Jens må snakke med styret, sier Petersen, og Petersen, som står som administrativ leder legger på. for Parat Omsorg AS i anbudspapirer og i Institusjonslederen har informasjonsbrev til medsluttet. Petersen nekter for arbeiderne. Han henviser PARAT OMSORG AS at han har den daglige ledoss til institusjonsleder • Eier, styreleder og daglig leder er Øyvind Hornnæss. elsen, enda han underskrev Therese Offerdahl. Der får • Skifteretten har ilagt Hornnæss brev der han titulerte seg vi vite at dette er hennes flere konkurskarantener. som administrativ leder så siste arbeidsdag, og at det • Han knyttes til de falske skippersent som i slutten av mars ikke er ansatt noen ny sertifikatene i Sverige, som bl. a. i år. leder. Kjell Inge Røkke var innblandet i. Eier og styreleder Øyvind – Hvem leder da institu• Han fikk en tingrettsdom for Hornnæss er som sunket i sjonen i morgen når du har forretningsdriften sin i 2011. jorden. sluttet? Dommen er anket av Hornnæss. Igjen på institusjonen – Det er Jens Petersen, • Han er innkalt i forliksrådet på utenfor Drammen, sitter svarer Offerdahl. grunn av manglende utbetaling seks pasienter, noen av dem Hun svarer på noen av lønn. alvorlig syke. spørsmål, men henviser stadig til Jens Petersen for å få svar på. Ukjent for de betalende kommunene Fagbladet har kontaktet noen av bydelene og Hvor er ledelsen? kommunene som betaler for pasientene. For Vi ringer igjen til Petersen, som benekter at dem er dette urovekkende opplysninger. han er fungerende daglig leder og viser til at Fagbladet går i trykken før de har rukket å få han ikke har noen kontrakt. undersøkt saken. – Vil det si at det for tiden ikke er noen Følg saken på fagbladet.no leder av Parat Omsorg? Fagbladet 6-7/2012 < 19

Portrettet Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: WERNER JUVIK

Hun har snilt smil, mild stemme og er flink til å snakke med barn. Men det nye barneombudet kan også bli sint og heve stemmen når det trengs.

Barnas våpendrager Anne Lindboe Alder: 40 år Familie: Gift, tre barn (2, 8 og 10 år) Yrke: Barnelege. Doktorgradstipendiat ved Rettsmedisinsk institutt. Aktuell som: Nytt barneombud.

Når Anne Lindboe har en ekstra tøff dag på jobben, obduserer hun først et lite barn som er mishandlet til døde. Så tar hun trikken ned til Barnehuset i Oslo sentrum og undersøker barn som har vært utsatt for alvorlige overgrep fra sine nærmeste. Slike dager er det umulig å legge jobben bak seg på den korte veien hjem til Ullevål hageby, mannen og de tre barna. Da hender det hun må stenge seg inne på soverommet og gråte noen minutter for seg selv. – Selv om jeg er lege og har jobbet med dette i mange år, er jeg ikke laget av stein. Noen klarer å bygge opp en forsvarsmekanisme rundt seg selv, men jeg er nok ikke blant de tøffeste der, sier Anne Lindboe. – Jeg tar med meg disse barna hjem. Jeg blir trist og tungsindig, samtidig som det vekker et veldig sinne og engasjement i meg. Et engasjement jeg kan bruke til å gjøre noe positivt. Nå tar hun barna, sinnet og engasjementet med seg til jobben som barneombud. 25. juni overtar hun stolen til Reidar Hjermann, som har sittet i åtte år, fordi rotet rundt ansettelsen av nytt barneombud i 2007 gjorde et skifte umulig. Denne gangen har både et rekrutteringsbyrå og et barnepanel vært med på utvelgelsen. Barnelegen og lærerdatteren Anne Lindboe fra Re i Vestfold er et ubeskrevet blad i mediesammenheng, og så langt har ikke pressen klart å avdekke noen skjulte, politiske kontakter. Hun møtte

20 < Fagbladet 6-7/2012

minister Inga Marte Thorkildsen for første gang på jobb som lege på Barnehuset noen dager før utnevnelsen. Ingen ba henne søke jobben, det bestemte hun seg for på egenhånd. – Dette er selve drømmejobben for meg. Å kunne jobbe for barns rettigheter på et høyere nivå og samtidig ha kontakt med barn og unge i det daglige arbeidet, er en unik kombinasjon. I Norge fins det én slik jobb, og det er seks år mellom hver gang den blir ledig. Så selv om det passet litt dårlig å avbryte doktorgradsarbeidet, måtte jeg bare slå til. Hun smiler mye, det nye barneombudet. Selv når hun snakker om de bitte små, døde babyene hun undersøker i jakten på en løsning på krybbedødgåten, og øynene blir litt våte, kommer det et mildt smil over munnen. Kanskje hun gjør det for ikke å bli overmannet av tungsinn. Eller kanskje hun rett og slett er en som smiler mye. Det var i alle fall en av tingene de pekte som på positivt ved henne, de ti barna som satt i barnepanelet og var med på å velge henne. Blid, snill og flink til å snakke med barn. Det var skussmålet hun fikk. Barnetekket oppdaget Anne Lindboe da hun hadde praksis på barneavdeling under studiene. Hun hadde lett for å oppnå kontakt med barna, og de var ikke redde for henne slik de ofte var for leger i hvite frakker. I dag praktiserer Lindboe som barnelege

Fagbladet 9/2011 < 21

Portrettet Anne Lindboe

en dag i uken på Barnehuset i Oslo. Det fargerikt innredede kontoret midt i sentrum tar imot barn som er ofre i voldssaker under etterforskning. Her foregår avhør og legeundersøkelser i trygge, rolige omgivelser. Her får Lindboe servert historiene som vekker sinne, engasjement og lysten til å gjøre mer for de aller svakeste. – Jeg har møtt disse barna. Jeg har sett dem i øynene og vet at de har tillit til meg. Det gir meg en forpliktelse og et ektefølt engasjement. – Hva kan du gjøre for dem som barneombud, som du ikke kan gjøre som lege? – Som lege kan jeg gjøre ganske lite, egentlig. Hvis et barn forteller meg ting det ikke sier i dommeravhør eller til barnevernet, kan jeg bare bringe det videre. Så er det er opp til påtalemyndigheten, fylkesnemnda og barnevernet å bestemme hva som skal skje med barnet. Det er dessverre ikke alltid barnets forklaring blir ansett som troverdig. Å være den personen barnet har åpnet seg for, stolt på og bedt om hjelp, og så vite at det ikke har fått hjelp – det er tungt, altså. Det er en av grunnene til at jeg ønsker å jobbe for barns rettigheter på et høyere nivå, sier Anne Lindboe ettertenksomt. Christoffer-saken har vist at tida er inne for å gjøre en ekstra innsats for de aller svakeste barna nå, mener Lindboe. Historien om den åtte år gamle gutten som ble mishandlet til døde har rystet hele landet, og vekket mange fagfolk som jobber med barn. – Også blant helsepersonell er det en vegring mot å melde fra når man mistenker at barn blir utsatt for vold. Mange er så redde for å ta feil at de ofte velger å bagatellisere hendelser og sende barna tilbake til voldelige foreldre. Her trengs det mer informasjon til alle som jobber med barn og stadige påminnelser om at det alltid er viktigst å beskytte barnet, selv

sørge for at også disse barna blir sett. I mange av sakene virker det som om andre hensyn, som det å motvirke økt innvandring, vektes tyngre enn hensynet til barnas rettigheter. Men Norge har et moralsk ansvar overfor disse barna, ikke bare et juridisk. Vi kan ikke la barn vokse og opp og tilbringe hele barndommen sin i Norge, og så sende dem ut. Det er umoralsk!

om det av og til viser seg at voksne blir beskyldt for noe de ikke har gjort, sier det nye barneombudet. Hun er forberedt på kritikk for at hun legger for mye vekt på de voldsutsatte barna. For at hun er for engasjert i saker hun har med seg fra sitt gamle liv. – Jeg skal selvfølgelig være et barneombud for alle barn i Norge, men folk kommer til å merke at jeg er lege og spesielt opptatt av barn utsatt for vold, overgrep og omsorgsvikt. Så lenge det finnes barn i Norge som ikke får sove om natta fordi de er så redde for hva morgendagen bringer, er det viktig for meg å jobbe for dem aller først. Når Anne Lindboe snakker om de svakeste barna, er det ikke bare barn som er utsatt for vold og overgrep hun tenker på. Hun tenker

«Barn mangler fortsatt en stemme på mange områder i samfunnet. Jeg skal skrike ut på vegne av barna.»

22 < Fagbladet 6-7/2012

også på barn med spesielle behov og på asylbarna. De som risikerer å bli sendt til et land de aldri har bodd i, fordi foreldrene deres har oppholdt seg ulovlig i Norge i mange år. – Min oppgave som barneombud blir å

Etter å ha vært gjennom den første runden med avisintervjuer, begynner Anne Lindboe allerede å bli vant til å bruke mediene for å tale barnas sak. Tidligere har hun gjort det mest i rettssalen, der hun ofte kalles inn som ekspertvitne i barnevoldssaker. Også der er hun en kompromissløs våpendrager for de svakeste. – Vi leger kan gjøre mye for barna ved å våge å være klare når vi møter i retten. Forsvarsadvokatene prøver gjerne å få oss til å si at det kan være andre forklaringer enn vold på barnas skader. Det er da vi må være steinharde og tørre å si helt tydelig at vi ser på barnets forklaring som troverdig, at skadene det har stemmer godt overens med det barnet har forklart til oss. Vi må ikke bli vage! Stemmen til Anne Lindboe forlater det milde, snille for et øyeblikk, og hun får en antydning til sinnarynke mellom de blå øynene. Nå går det an å se at hun, som hun sier selv, skal bli et barneombud som «skriker ut på vegne av barna», og en «knallhard lobbyist på de svakeste barnas vegne». At hun ikke bare er flink til å snakke med barn, slik barnepanelet la vekt på, men også er villig til å være sterk og tydelig når hun snakker for barn. Anne Lindboe er også sikker på at hun har barnepanelet med seg når hun velger å bruke mest tid og krefter på de svakeste barna. – Da de intervjuet meg, sa de at jeg må hjelpe dem som har det verst. Barn har en utrolig sterk rettferdighetssans. Det er ganske rørende, egentlig, sier barneombudet og smiler med blanke øyne.

Bestselger

fra Solingen

Pakkepris

1.295,-

Passer til alle varmekilder, inkl. induksjon

8 deler + panne

Eksklusivt fra Solingen 8 delers grytesett + panne Mod. Anita 452 - rĂ¸d kr. 1295,s +VALITETSGRYTER MED TYKKE SOLIDE BUNNER OG SIDER s )NNVENDIG PLATINUMFORSTERKET 'ASTRO0LUS BELEGG s 3TÂ&#x2019;RRELSER TIL L s 0ASSER TIL ALLE VARMEKILDER INKL INDUKSJON s 3Â?RDELES GODT EGNET FOR SAUSER SUPPER OG ANDRE MELKEPRODUKTER s (Ă?NDTAK SOM IKKE BLIR VARME s Ă?RS GARANTI

Modell Anita 453 - sort

Kan ogsĂĽ kjĂ¸pes enkeltvis: s !NITA GRYTE L LOKK KR s !NITA GRYTE L LOKK KR s !NITA GRYTE L LOKK KR s !NITA GRYTE L LOKK KR s #HEm INE TITANPANNE CM KR

Bestill i dag:

Telefon: 69 39 90 40

Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer

Nettbutikk: www.postshop.no LeverandĂ¸r:

Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret:

Arvid Tønnesen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Ansiennitet og fireårsregelen SPØRSMÅL: I august 2007 begynte jeg å jobbe i et kommunalt svømmebasseng som badevakt i et 100 prosent fast vikariat. Der var jeg fram til mars 2010. Da ble jeg fast ansatt i 100 prosent stilling med seks måneders prøvetid. Rett før prøvetida gikk ut, fikk jeg seks måneders permisjon for å jobbe i en kommunal barnehage. Etter å ha jobbet der i seks måneder, fikk jeg beskjed om at jeg måtte ta et valg om jeg ønsket å fortsette som badevakt eller fortsette å jobbe i barnehagen og si opp stillingen min ved badelandet. Jeg valgte barnehagen fordi jeg trivdes veldig godt der. Men dette var en midlertidig stilling fram til i fjor høst. Jeg var så heldig å få en ny stilling bare noen dager etter at den

første gikk ut, men også den var midlertidig og varte ut 2011. I et møte med personalavdelingen og Fagforbundet fikk jeg beskjed om at jeg mistet retten min til fast ansettelse etter fireårsregelen den dagen jeg sa opp stillingen min ved badelandet, og at jeg nå bare har 1,5 års ansiennitet. Dette fikk jeg ingen beskjed om da jeg måtte velge å si opp som badevakt. Hadde ikke personalavdelingen plikt til å informere meg om dette før jeg valgte? Nå er jeg forresten nede i 50 prosent stilling ved samme barnehage, og jeg er litt redd for at jeg kan være uten jobb fra sommeren av. Jeg har hatt samme arbeidsgiver siden august 2007, gjelder ikke fireårsregelen da?

Eirin Halvorsen Lillehof Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Utenlandsk valuta SPØRSMÅL: På reise har jeg flere ganger fått spørsmål om jeg vil betale med norske kroner eller lokal valuta. Jeg lurer på hva som lønner seg. Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 6-7/2012

SVAR: Min erfaring er at når du betaler med kort, vil det nesten alltid lønne seg å betale i den lokale valutaen. Butikkene som tilbyr deg å betale i norske kroner, opererer ofte med en svært dårlig vekslingskurs. Det tjener butikken på, mens du taper på det. Mitt råd er derfor alltid å betale med den lokale valutaen. Da er du sikret den riktige valutakursen av kortselskapet. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank1

SVAR: Det følger av arbeidsmiljølovens § 14-9 (5) at arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år etter første ledd a) og b), skal anses som fast ansatt slik at reglene om oppsigelse i arbeidsforhold kommer til anvendelse. Med denne hovedregelen i mente, skal jeg før jeg besvarer ditt konkrete spørsmål, knytte noen kommentarer til et par andre forhold i din sak. Det stilles krav om sammenhengende ansettelse hos samme arbeidsgiver, dvs. at det ikke har betydning at man har jobbet i flere ulike virksomheter hos samme arbeidsgiver – slik som i ditt tilfelle. For din del vil ett spørsmål være om du fyller kravet til sammenhengende ansettelse, i

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

aksepteres likevel ikke. Et annet spørsmål er om arbeidsforholdet kan anses som sammenhengende dersom det i perioden arbeidstaker har jobbet for samme arbeidsgiver, har forekommet en oppsigelse fra arbeidstaker selv. Det er ikke holdepunkter i teorien for å se det slik at egen oppsigelse i seg selv avbryter en fireårsperiode som grunnlag for fast ansettelse. Støtte for dette finner man også i en dom fra lagmannsretten fra 2009. Det er imidlertid slik at lovens ordlyd setter krav til sammenhengende midlertidig ansettelse i fire år. Den perioden du har vært ansatt består

og med at det var et opphold mellom to av jobbene. Kravet til sammenhengende ansettelse betyr ikke at ansettelsesforholdet ikke kan ha noen som helst avbrudd. Kortere avbrudd mellom ansettelsesforholdene, som for eksempel 14 dager, aksepteres. Jeg presiserer at 14 dager her er brukt som et eksempel og ikke er uttrykk for noen definert øvre grense. Det vil bero på en totalvurdering av ansettelsesforholdet og årsaken for eventuelle opphold om man sier at arbeidsforholdet er sammenhengende eller ikke. Lange opphold, i alle fall der disse skyldes arbeidstakeren,

ikke utelukkende av midlertidige ansettelser, men også av en periode med fast ansettelse i ca. ett år, hvor du deler av dette ene året har hatt permisjon for å jobbe i et vikariat. Den faste ansettelsen du hadde, gjør at din sak skiller seg fra den nevnte lagmannsrettssaken, der vedkommende i hele perioden hadde vært ansatt i vikariater. Vilkåret om fire års sammenhengende midlertidig ansettelse, synes da i utgangspunktet vanskelig å oppfylle. I ditt tilfelle er det imidlertid et noe spesielt faktum, og en videre juridisk vurdering egner seg derfor ikke for denne spalten. Ønsker du en nærmere vurdering av saken din, kan du ta kontakt med forbundet via nærmeste kompetansesenter. Eirin Halvorsen Lillehof, forbundsadvokat

Høyere pensjon enn 66 prosent SPØRSMÅL: I Fagbladet nr. 6/7 2011 fikk jeg et svar i denne spalten om at pensjonen ikke skulle være høyere enn 66 prosent av lønnen. Det oppfordres i disse dager til å tegne en forsikring for å oppnå en trygg pensjonsordning. Hva da med 66-prosenten? Gjelder dette også den private ordningen, eller holdes denne utenfor? Hvis så er tilfelle, så kan en oppnå en betydelig høyere prosent enn de 66 prosentene som jeg her nevner. FT

SVAR: Svaret i et tidligere nummer av Fagbladet gjaldt hvilke inngrep lovgiver kan gjøre i folketrygd og tjenestepensjon uten å støte mot tjenestepensjonens grunnlovsvern. Noe forenklet sier vi at en arbeidstaker har ubetinget krav på 66 prosent av pensjonsgivende inntekt ved minimum 30 års opptjening i full stilling. I praksis får svært mange arbeidstakere betydelig mer enn dette ved pensjonering. Overtid er for eksempel ikke pensjonsgivende i tjenestepensjonsordningen, men derimot i folketrygden. Det

betyr at overtid holdes utenfor samordningen og gir ekstra uttelling i folketrygden i tillegg til tjenestepensjonen etter samordning. Mange får dermed en samlet pensjon som langt overstiger bruttogarantien på 66 prosent. Dersom en har pensjon/fripolise fra et tidligere privat arbeidsforhold, kommer dette til utbetaling i tillegg til både den offentlige tjenestepensjonen og folketrygden. Her gjelder ikke samordningsloven. De samlede utbetalinger kan derfor bli svært høye. Arvid Tønnesen, rådgiver i forhandlingsenheten

Fagbladet 6-7/2012 < 25

Bilforsikring med fordeler utenom det vanlige Raskere opptjent bonus Lavere egenandel etter skade

Gjennom LOfavør tilbyr vi nå fordeler på alle forsikringene våre, kun til deg som er medlem i et LO-forbund. Bytt til SpareBank 1, og få de fordelene du fortjener. Ring oss på 815 32 600, eller besøk lofavor.no

14.09

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

26 < Fagbladet 6-7/2012

«Fagforbundet mener at det vil føre til lavere kvalitet på tjenesten og at konkurranseutsetting ikke er forenlig med folkehelseloven.» Side 38 Seksjonsleder Stein Guldbrandsen

Foto: Fredrik Varfjell

Samferdsel og teknisk GPS-DOM TIL HØYESTERETT Fagforbundet mener det er urimelig at lagmannsretten ikke gir renovatøren Jørn Roar Hansen Rollstad en økonomisk oppreisning etter å ha blitt ulovlig overvåket. Saken ankes til Høyesterett.

Side 29

FRAMTIDSBYDEL Før sommeren velger Kristiansand kommune vinnerutkastet for tilbydere som får oppdraget med å utvikle framtidas bydel i Kristiansand. Det legges vekt på tilgjengelighet, klimatiltak og arbeidsplasser i nærområdet.

Side 30

SJØTRANSPORTPROSJEKTET FOKUS: Ett av målene med Sjøtransportprosjektet, som startet i januar 2006, var å gi innspill til Nasjonal transportplan 2014– 2023, og å bidra til økt kunnskap om varestrømmer og næringslivets behov i havnene. Side 36

Tærer på kroppen Trafikkbetjent Rolf Steinar Engen er overbevist om at nakkeproblemene skyldes all gåingen på asfalt. Astmaproblemene tror han skyldes svevestøv og forurensning. Side 32 Fagbladet 6-7/2012 < 27

Foto: Klubben ved Borg buss

Samferdsel og teknisk

Brukte 177 millioner på konsulenter Oslo kommunes bestillerselskap for kollektivtrafikk, Ruter, har brukt til sammen 177 millioner kroner på konsulenter de siste fire årene. Den enorme konsulentbruken kommer fram i en redegjørelse fra Ruter til Oslo bystyre. Redegjørelsen ble til etter at SVs gruppeleder, Marianne Borgen, ba Ruter om å sammenfatte hvor mye de bruker til konsulenttjenester. – De bruker konsulenter fordi de ikke har den kompetansen de trenger i Ruter, sier en oppgitt leder i Oslo Sporveiers Arbeiderforening, Rune Aasen. Marianne Borgen ble både overrasket og bekymret over tallene. – Det som bekymrer meg, er at et offentlig selskap organiseres på en måte som gjør at det hele tiden vil være avhengig av eksterne konsulenter i stedet for å bygge opp egen kompetanse, sier hun til KlasseOT kampen.

KLAR IGJEN: Klubben ved Borg buss i Fredrikstad reiser igjen til Kosovo med hjelpeutstyr, klær og en rutebuss fra Fredrikstad.

Buss til Kosovo for fjerde gang En av Fredrikstad bys rutebusser legger ut på tur til Kosovo. Der skal den bli skolebuss.

De som ikke synes

Foto: Ola Tømmerås

Oppgitt: Lederen av Oslo Sporveiers Arbeiderforening, Rune Aasen, er oppgitt over Ruters pengebruk.

28 < Fagbladet 6-7/2012

hemmede som sørger for at utstyr går direkte til brukere som trenger det, forteller Larsen.

Fagforbundets klubb ved Borg buss i Fredrikstad har brettet opp ermene igjen. For fjerde gang skal de fylle en buss med hjelpeutstyr og kjøre den helt til Kosovo. Nå ber de om hjelp til å hjelpe.

Folk til folk – Vi tar imot det meste. Hjelpeutstyr som rullestoler, gåstoler og krykker. Og selvfølgelig gangbare klær. Det er det alltid bruk for, sier hovedtillitsvalgt Roger Larsen og nestleder Ken Arild Kristiansen i Borg Buss i Fredrikstad. De har opparbeidet god erfaring i hjelpesendinger til Kosovo. – Dette er hjelp som går direkte til folk. Bussen skal bli skolebuss i byen Vustri. Vi har kontakt med lokale foreninger for funksjons-

– Vi ønsker å bidra med det vi kan i det små, gjøre hverdagen bedre for dem som trenger det. Hjelpe noen som de store hjelpeorganisasjonene ikke har sett ennå, forklarer de to. Det er fjerde gangen at de får en Fredrikstad-buss, fyller den

FUNGERER: Hjelpen går direkte fra de norske bussjåførene til folk i Kosovo. På en av de første turene satte de opp et klasserom med datautstyr.

med utstyr og kjører hele veien til Kosovo. – Vi satte opp et klasserom med datautstyr på de første turene. Det er fortsatt oppe og går. En funksjonshemmet ungdom som kun kunne bruke håndleddene, fikk elektrisk rullestol i fjor. Vi har også levert sportsutstyr for funksjonshemmede, forteller Larsen og Kristiansen.

På fritida De to forsikrer at absolutt alt som samles inn går uavkortet til dem som trenger det. – Vi er sju som reiser nedover; to er opprinnelig fra Kosovo. Samtlige tar ut ferie, og alle betaler returbilletten sin selv. Bussen skal gå 1. september, og foreløpig har vi ikke mye, men erfaringsmessig vet vi at folk våkner opp nærmere avgang og sørger for mye utstyr, sier de. Tekst: OLA TØMMERÅS

Nå anker Fagforbundet den prinsipielt viktige saken til Høyesterett. Spørsmålet er om en arbeidsgiver skal ha lov til å overvåke sine ansatte med moderne overvåkningsteknologi, for eksempel med en GPS i bilen eller med en smarttelefon.

selskapet GPSen i avfallsbilen. Problemet var at GPSen ikke var ment å skulle overvåke de ansatte. Ved innføringen av GPSsystemet holdt en representant for firmaet et orienteringsmøte for de ansatte. Her forsikret han at systemet ikke skulle brukes til kontroll av arbeidstakerne. Selskapet fryktet at de ansatte ville komme til å sabotere GPSen, dersom de i forkant kjente til at systemet skulle brukes som et kontrolltiltak.

Høye saksomkostninger Stor sak for småpenger Bakgrunnen er at Jørn Roar Hansen Rollstad fikk sparken fra Avfallsservice AS i Nord-Troms. Selskapet mente han førte for mange overtidstimer, slik at bedriften ubetalte 2880 kroner for mye til ham. Etter mistanke om feilføring av arbeidstimer, avleste avfalls-

På tross av løftene, undersøkte arbeidsgiveren ikke bare Rollstads plassering på 500 tidspunkter. Også andre ansatte, som de ikke hadde noen konkrete mistanker mot, ble overvåket. Lagmannsretten konkluderer i dommen med at firmaet brøt personopplysningsloven da de overvåket den ansatte. Likevel

Overvåkes av kamera på jobb Renovatører i Avfallsservice AS overvåkes nå med både GPS og kamera. I forrige måned seiret selskapet A

overtid urettmessig, og må betale tilbake 2880 kroner. Avfallsservice AS ble frikjent for usaklig oppsigelse.

Kommunen la i vår driften av kinoen ut på anbud, men fikk ingen tilbud. Nå investerer kommunen selv i nødvendig utstyr og personale.

Avansert filmutstyr – Jeg mener kommunen har like gode forutsetninger for å drifte kino, som det private har, sier Arne Hågensen, fagkonsulent innen oppvekst og kultur i Ås kommune.

GPS-saken • Mai 2010: Sjåfør Jørn Roar Hansen Rollstad ble oppsagt av Avfallsservice AS i Troms. Begrunnelse: For lange pauser og deretter ført overtid. • Arbeidsgiver viser til data fra r

GIR IKKE OPP: Jørn Roar Hansen Rollstad (t.h.) fikk sparken fra Avfallsservice AS med begrunnelse i data fra GPSen i bilen. Tillitsvalgt Trond Are Henriksen er opprørt over firmaets kameraovervåkning.

krever ikke domstolen at firmaet skal gi Rollstad en økonomisk oppreisning. Faktisk er det Rollstad som må ta tapet, siden han blir avkrevd å betale saksomkostK ningene både fra tingretten og lagmannsretten, til sammen over en halv million kroner.

Vær så god, overvåk – Det hjelper fint lite at domstolen er klar på at firmaet brøt loven, så lenge de ikke gir firmaet noen straff. I praksis får arbeidsgivere

Kommunal kino igjen i Ås Ingen private driftere meldte sin interesse, og i august åpner kinoen igjen i kommunal regi.

ikke i tvil om at de vil bruke opplysningene fra kameraene til å si opp folk dersom det er noen de vil bli kvitt – på samme måten som d j d d GPS-dataene, sier h

Kommunen satser på det siste og beste i visningsutstyr. En 4K-prosjektor sørger for høy oppløsning og lysstyrke. Et nytt og opprullbart lerret gjør at kinoen raskt kan bli til en scene.

verk for å holde kinoen i gang, inkludert en operatør og ansvarlige for lyd og lys. 2,5 millioner kroner er avsatt til sceneteknisk utstyr. I tillegg kommer 2,5 millioner kroner til drift av kinoen.

Større investering

Gikk konkurs

Ås kommune har rustet opp kulturhuset for 35 millioner kroner, og det er i forbindelse med denne fornyingen at kommunen åpner kino. Også eldresenter, to møterom og et bibliotek skal på plass i kulturhuset. Kommunen avsetter to års-

Den tradisjonelle kinoen, som i mange år ble drevet av den kjente filmregissøren Terje Kristiansen, gikk konkurs tidlig på 2000-tallet. Siden har den ligget nede, men nå er det duket for nye magiske øyeblikk, bakerst i kinosalen i Ås.

nå adgang til å overvåke sine ansatte, mener Fagforbundets advokat Kjetil Edvardsen. Han frykter at avgjørelsen vil føre til mer overvåkning i arbeidslivet. – Teknologien er blitt så vanlig at denne typen saker stadig oftere dukker opp, forteller han. Hvorvidt Høyesterett vil behandle ankesaken, blir trolig avgjort i løpet av sommeren. Tekst: VEGARD VELLE

Tekst: VEGARD VELLE

Fagbladet 6-7/2012 < 29

Faksimile fra Fagbladet nr 8/2011

UBEHAGELIG: Tillitsvalgt Trond-Are Henriksen (t.v.) syns det er ubehagelig med kameraene Avfallsservice AS har montert på arbeidsplassen. Renovatør Jørn Roar Rollstad fikk sparken med begrunnelse i data fra GPS-en i bilen.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Fagforbundet er misfornøyd med at lagmannsretten ikke gir renovatøren Jørn Roar Hansen Rollstad en økonomisk oppreisning etter å ha blitt ulovlig overvåket.

Foto: Bjørn A. Enoksen

Anker GPS-dommen til Høyesterett

Planlegger

framtidas bydel Kristiansand kommune ønsker å utvikle en bærekraftig bydel som svarer på klimautfordringene og legger til rette for en aldrende befolkning. Tekst: MONICA SCHANCHE Illustrasjonsfoto: COLOURBOX.COM

Godt å leve i for alle Mens staten legger vekt på klima i prosjektet Framtidens byer, har Kristiansand kommune også egne kriterier for en bærekraftig bydel: – I tillegg har vi lagt inn temaer som er viktige for oss: «Bydel er godt å leve i». Det er en samlekategori for å løse utfordringer i forbindelse med eldrebølgen. Det handler om å legge til rette for universell utforming og velferdsteknologi. Videre legger vi vekt på kriterier som kriminalitetsforebygging og mangfold, opplyser Svensen. Lokale arbeidsplasser Et viktig tema er også å fokusere på bydelen som drivkraft for næring og utvikling 30 < Fagbladet 6-7/2012

av nye produkter og løsninger, for innovasjon og lokal verdiskapning. Det vil si å skape arbeidsplasser lokalt og regionalt, sier Svensen, som blant annet ser for seg utvikling av miljøvennlig bygningsmateriale og et sterkt teknologimiljø på Sørlandet. Kommunen har valgt ut tre utbyggingsgrupper som skal utvikle konsept for hvert sitt område, og de konkurrerer om å bli Framtidens bydel. – En jury vurderer besvarelsene fra de tre tilbyderne, og beslutter hvilket område som skal satses på som Framtidens bydel. Vi har forhåpentlig tatt en avgjørelse før sommeren, sier prosjektleder Eirik Martens Svensen til Fagbladet. Foto: Bjørne Jortveit

irik Martens Svensen har permisjon fra plan- og bygningsetaten i Kristiansand kommune for å være prosjektleder for Framtidens bydel. Han syns det er spennende å se litt inn i glasskula. – Vi vet ikke så mye om framtida, men prosjektet bygger på det vi ser rundt oss. Det blir våtere, høyere temperaturer og mer ekstremvær. Vi må tenke mer gjennom både hvor vi bygger og hvordan vi bygger, sier Svensen. Kristiansand kommune har allerede Møllestua barnehage som pilotprosjekt for Framtidens byer. Nå ønsker kommunen seg en hel bydel som pilot for hvordan bydeler bør utformes i framtida.

FRAMTIDPLANLEGGING: Prosjektleder Eirik Martens Svensen (t.v.) og den første koordinatoren for Framtidens byer, Are Kristiansen, har invitert fagmiljøer til å delta i utformingen av en bærekraftig bydel.

Framtidas utfordringer – Vi skal møte framtidas utfordringer og redusere klimagassutslippene, sa miljøvernminister Bård Vegar Solhjell da han åpnet en storsamling i Framtidens byer i Oslo i slutten av april. I Norge bor nesten 80 prosent av befolkningen i byer og tettsteder.

Kollektivløsninger

EN EN GA SJGEAMSJE-M FOBR B ENT EFNT ÆRÆ Kristia EKRREAKR AOR nsand FT FT komm Framt id

une e ens by r oppt del sk utvek att av al bid sling o at ra til k Bærek g h unnsk eving raft i f apsav kom orhold pe til triv og øk sel, so tanse. Under onom s veis h ia i le forh e r også ar delt old etater viktig akere . og org f r a nær a n ingsliv isasjo foredr ner ko , offen ag og mmet tlige idédu områd samm g n ad inn eplan en til leggin enfor transp temae g, ene ort, av ne rgibru k, byg fall, v elferd og un stekno geri, iverse logi ll utfo rming .

BÆREKRAFTIGE FRAMTIDSBYER • Framtidens byer er et samarbeid mellom staten, næringslivet og de 13 største byene i Norge for å redusere klimautslippene og gjøre det bedre å bo i byene. Arbeidet ledes av Miljøverndepartementet. • Byene som med er Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. • Framtidens byer jobber innenfor områdene areal og transport, energi og bygg, forbruk og avfall og klimatilpasning.

– Byene vokser i en takt som vil gi køer og kaos dersom vi ikke løser transportutfordringene. Derfor må vi bygge opp et velfungerende kollektivsystem som kan møte befolkningsveksten, sa Solhjell. Han pekte på at et moderne transportnett blant annet vil gi bedre luftkvalitet. –Vi må også arealplanlegge for framtida, understreket statsråden.

Grønne lunger – Innbyggerne ønsker grønne lunger, også i byene. Vi må bygge energivennlige hus, bygge tettere og gjøre kollektivtransporten tilgjengelig for alle, sa miljøvernministeren som dermed ga en forsmak på hovedpunktene i regjeringens klimamelding som ble lagt fram to dager senere. Av den går det fram at regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Regjeringen legger også opp til en handlingsplan for å redusere energibruken vesentlig i byggesektoren innen 2020.

Du kan lese mer på: www.regjeringen.no/nb/sub/framtidensbyer www.framtidensbyer.kristiansand.no www.framtidensbygg.no

Fagbladet 6-7/2012 < 31

Trodde du kjeftbruk fra bilister som har fått bot for feilparkering er trafikkbetjentenes verste mareritt? Tro om igjen. Trafikkbetjent Rolf Steinar Engen mener asfalten er verre. Tekst: WENCHE SCHJØNBERG Foto: FREDRIK VARFJELL

an går og går i all slags vær, opptil to mil i løpet av en arbeidsdag. Det har Engen dokumentert på egen GPS. I tillegg bærer han med seg utstyr til å skrive ut bøtene og registrere feilparkering med. Engen takler feilparkeringer, spørsmål og innspill fra bybefolkningen om alt fra elendig skilting til hvorfor kommunen har gjort sånn eller sånn. Men asfalten han trår på, takler kroppen hans ikke like godt. – Nakken har satt seg fast, sier Rolf Steinar Engen og viser det ved å rugge hodet fra side til side. – Det er akkurat som den har kommet i klem og ikke helt kan rikkes på lenger, sier han på sindig hedmarksvis. All gåingen merkes Rolf Steinar Engen er trafikkbetjent i Hamar kommune på sjette året. Allerede etter vel ett år merket han at all gåingen begynte å tære på. Han ble stiv i nakken, kjente det nedover kroppen. – Og så er det nesa, sier Rolf Steinar. – Den begynte å renne. I dag bruker han allergimedisin og astmamedisin så å si daglig, antakelig på grunn av svevestøv og forurensning. 32 < Fagbladet 6-7/2012

Gode sko Det varierer hvor mye Rolf Steinar Engen og de andre trafikkbetjentene går. De skifter litt på å gå de forskjellige rutene, eller rodene som de kaller det, og antall skritt kommer litt an på hvor mye det er å gjøre. – Jeg blir jo gående litt fram og tilbake og vente hvis det er en som ikke har løst billett. Jeg gir ikke bot med en gang, de må jo få tid til å legge billetten i bilen, sier han. – Jeg kjenner det i kroppen, og det er verst på vinteren, sier han. For å bøte på problemet har Rolf Steinar Engen skaffet seg gode sko. Tursko som skal være riktige for kroppen ved gange på asfalt. – Det er ikke sånn lenger, heldigvis, at vi trafikkbetjenter må gå med svarte pensko på jobb, sier Anne Grethe Henriksen. Hun leder Seksjon teknisk og samferdsel i Fagforbundet Hedmark. Hun er også trafikkbetjent, men nå er hun 50 prosent sykmeldt. Stive knær Stive knær egner seg nemlig ikke for en trafikkbetjent som tråkker Hamars gater opp og ned daglig. Også hun har erfart at det ikke nødvendigvis er

MYE TRÅKKING: GPS-målinger viser at Rolf Steinar Engen daglig går opptil to mil på hard asfalt.

sure folk som har fått gebyr for å ha feilparkert, som er det verste. Like ille er all gåingen på hardt underlag og uansett vær. – Det blir jo sånn at vi går anspent når det er som kaldest ute. Vi skutter oss mot kulda og spenner muskler, sier Anne Grethe. Og på de aller kaldeste dagene hjelper selv ikke varmedresser. – Du blir kald på hender og i ansiktet uansett, sier hun. Selv håper hun ved hjelp av blant annet fysioterapi å komme seg opp i 100 prosent stilling igjen så fort som mulig.

– Vi er glad i jobben vår og vil helst stå i den til pensjonsalderen, sier hun. Variasjon hadde gjort seg Både Anne Grethe Henriksen og Rolf Steinar Engen skjønner at det er lite de kan gjøre med underlaget de går på, asfalten har nok kommet for å bli. – Men litt variasjon kunne gjort seg, mener begge. De nevner andre arbeidsoppgaver som trafikkbetjentene kunne tatt seg av, som skilting og opp-

«Mange sier til oss at vi er heldige som har en jobb vi kan gå så mye i.» ROLF STEINAR ENGEN

> Fagbladet 6-7/2012 < 33

merking og andre gjøremål kommuneansatte har ute i gatene. Begge har tro på trening og bruk av riktig utstyr som varme nok klær i kulda og godt skotøy. Og de er fornøyd med at arbeidsgiver ikke sier nei til slike ønsker. – Mange sier til oss at vi er heldige som har en jobb vi kan gå så mye i. At vi får gratis trening på jobben og at det er sunt å gå mye, humrer Anne Grethe Henriksen.

– Viktig å ta symptomene på alvor

Slipper overvekt Hun vet at det for hennes del har hatt en pris. Og det er ikke kiloer som sniker seg på, som mange andre i befolkningen sliter med hun tenker på, men smerter, til dels diffuse, som hun er overbevist om at skyldes all gåingen selv om det er vanskelig å få dokumentert av en lege eller fysioterapeut. – Det er lite dokumentasjon på området, og få som vil si noe om sykefravær blant trafikkbetjenter har med dette å gjøre, men det er et viktig felt å forske mer på, sier Anne Grethe Henriksen.

Forskere Fagbladet har snakket med, er skjønt enige om at det generelt er sunt å gå, men alt med måte.

Fysioterapeut Tone Wigemyr

– Det er viktig å ta symptomene på alvor tidlig. Oppsøk fysioterapeut og tren det som kreves, sier hun.

Usikker sammenheng – Alle vet at det er sunt å være i aktivitet, men fins det en grense for hvor mye man bør gå? – Generelt fins det ingen grense for hvor mye en kan eller bør gå per dag, men rundt 18 kilometers gange på en dag er mye, sier fysioterapeut Tone Wigemyr til Fagbladet. Wigemyr arbeider som vitenskapelig assistent for professor Jorunn SundgotBorgen som arbeider mye med idrettsmedisin. Hun sier at det ved belastningsskader alltid er viktig å evaluere faktorer som hvor lenge, hvor ofte og med hvilken intensitet den enkelte utfører et visst type arbeid.

Gruppeleder for arbeidsrelaterte muskelskjelettlidelser ved Stami, Bo Veiersted, viser til to store litteraturgjennomganger som har konkludert med at det ikke er noen sikker sammenheng mellom gange og korsryggsmerter. – Jeg er ikke sikker på at antall mil som gås om dagen er avgjørende, men kanskje mer hva slags underlag det gås på, sier han. Han peker også på nødvendigheten av å passe på å få nødvendig hvile og pause. Veiersted sier det er manglende dokumentasjon på at det å gå mye øker risikoen for ryggplager.

Ryggplager er vanlig Risikofaktor

VARIASJON: Rolf Einar Engen mener varierte arbeidsoppgaver ville vært bedre for helsa. 34 < Fagbladet 6-7/2012

– Monotont arbeid over lengre tid kan være en risikofaktor for skade. Men gange i seg selv på asfalt er ikke skadelig. Wigemyr viser til at en distanse på bortimot to mil daglig, nesten er en halvmaraton. – Parkeringsvakten må være i god nok fysisk form for å klare dette, sier hun. Ifølge Wigemyr har det ikke noe å si om betjentene går i bakker eller på flat mark. – Variasjon er utelukkende positivt, sier hun. Hun viser til at det er viktig å ha sko med god demping, sko som kjennes behagelige og er forholdsvis lette.

Seksjonsoverlege Niels Gunnar Juell ved Oslo universitetssykehus sier at ryggplager er noe som generelt sett er vanlig i Norge. – Spør man befolkningen om plager fra nakke og rygg, svarer over 60 prosent at de har hatt dette siste året, og rundt 20 prosent at det har gått ut over rygg/nakke-funksjonen, sier han. Han viser til at også plager fra knær og føtter er vanlige. – Det man legger vekt på for personer som går mye, er selvsagt gode sko. I tillegg er det nok viktig å være i rimelig god form og ikke overvektig, sier han. Juell viser til at det psykososiale arbeidsmiljøet med trivsel og meningsfullt arbeid unngå sykmelding.

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

YRKESFAGLIGE TEMAHEFTER Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt og interesse for andres fagområder. Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen. Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med innspill til hvordan vi kan motvirke sykehusinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresistente mikrober.

Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholdskompetansen.

Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi dem sjansen!

Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer

Nr 19 HELHETLIG SKOLEDAG Det foregår en heftig

fra arbeidsplasser som har avviklet tvungen deltid. Deltid er mest brukt i helse- og omsorgssektoren, men er også omfattende i andre kvinnedominerte yrker.

debatt om hvordan grunnskolen skal se ut. Og ganske sikkert vil skolen endre seg. En sannsynlig utvikling avtegner seg i Prosjekt helhetlig skoledag.

Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på at

Nr 20 HELSEFARE Mange arbeidstakere jobber i tilsynelatende trygge yrker uten å være klar over farene fra helsefarlige stoffer. Disse kan gi plager og sykdommer, og sette deg ut av yrkeslivet.

medarbeideren er den viktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Du får tips om hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøy for best mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordan man lykkes.

Nr 15 KVALITETSKOMMUNER i oppdatert versjon. Kvalitetskommuneprogrammet kan vise til mange gode resultater siden starten i 2006. Her finner du noen av de gode historiene.

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktive skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommunestyremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeider med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø. Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stille seg dristige mål for å redusere utslippene av klimagasser. Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal til for å lykkes i arbeidet med ungdom. Se mulighetene. Mye respekt og ikke minst kjærlighet.

Nr 16 KLIMAKOMMUNE utforsker ulike tiltak kommunene og de ansatte kan gå i gang med, som et ledd i den internasjonale klimadugnaden. Nyttige tips i arbeidet med energi- og klimaplaner.

Nr 17 KONTORFAGET I UTVIKLING Her kan du lese om digitalisering og superbrukere, om utviklingsmuligheter for kontoransatte, om kaffekoking, skjult kunnskap og møteplasser for sekretærer. Nr 18 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN Inspirerende eksempler, gode etterutdanninger og tanker om morgendagens eldreomsorg gir faglig påfyll til morgendagens pleiepersonell.

Nr 21 BARNEHAGEN I ENDRING Barnehagene er i rask utvikling, noe basebarnehager og gigantbarnehager vitner om. Nr 22 MANGFOLD I BARNEVERNET Antall bekymringsmeldinger til barnevernet ble fordoblet, mens bemanningen økte med 27 prosent siste tiåret. Det får konsekvenser vi ikke ønsker. Nr 23 ORDEN I ARKIVET Hva er en arkivar og hvordan jobber arkivaren? Hva slags systemer og arbeidsmetoder fungerer best?

Nr 24 INKLUDERENDE VELFERD Hvordan kan gode offentlige velferdstilbud legges til rette for et stadig mer multikulturelt samfunn? Nr 25 GODT MILJARBEID er essensielt for mange brukergrupper som trenger hjelp og omsorg. Dette temaheftet viser eksempler på godt miljøarbeid og går inn i debatten om hvordan miljøarbeidet skal organiseres.

BESTILL hefter

ts tema Fagblade å tikken p i nettbu .no rbundet o f g a .f w ww IS. er GRAT Heftene

Fokus

Sjøtransportprosjektet har vi hørt mye om i havnene i de siste årene, men hva går det egentlig ut på?

Velg sjøveien! Finn Sneve Driftsleder ved Narvik havn og leder i Fagforbundets faggruppe for havneansatte.

Sjøtransportprosjektet startet i januar 2006 med logistikkopplæring for havneledere. Forløperen var prosjektet Hvordan lykkes med sjøtransporten i et utvidet perspektiv? – en stor, felles dugnad i havnene for å få satt sjøtransporten på dagsorden i logistikkdiskusjonen. Havnene ønsket å komme på offensiven etter å ha sakket akterut som foretrukket transportform sammenliknet med bil og bane. Det første prosjektet ble initiert av Kystverket og Norsk havneforening. I 2006 ble Norske havner, Kystverket og Logistikkindustriens landsforening (LTL) invitert inn i Sjøtransportprosjektet, sammen med havnene i Norge. Utgangspunktet var at det fantes nok av rapporter og analyser om sjøtransport; problemet var at det hadde kommet for lite ut av dem. Hovedhensikten med den første delen av prosjektet var å gi innspill til Nasjonal transportplan (NTP) 2014–2023, og å bidra til økt kunnskap om varestrømmer og næringslivets behov i de deltakende havnene. Takket være denne satsingen har havnene og sjøtransporten i dag en helt annen anseelse enn det som var tilfellet før oppstarten i 2006. Når

36 < Fagbladet 6-7/2012

det diskuteres samferdsel, er sjøtransporten nå en del av diskusjonen. Det var den ikke for bare noen år siden. Vi kan faktisk se en trend der det er blitt politisk korrekt å tale sjøtransportens sak. Blant annet har Arbeiderpartiet startet en kampanje som de kaller for dialogmøter, der de reiser rundt for å få innspill i forhold til å flytte gods fra vei til sjø. Det er min ærbødige påstand at det arbeidet som er gjort gjennom Sjøtransportprosjektet, har vært en av de viktigste faktorene til denne holdningsendringen. I den videre satsingen på prosjektet er det gjort forsøk på å involvere flere aktører, som orga-

samlende prosjekt for å bedre rammebetingelsene, samle organisasjoner for felles arbeid og innsats, skape kraft for å slå igjennom næringspolitisk og skape samarbeid med rederier, vareeiere og andre. I dag deltar 40 havner, Kystverket, Rederiforbundet, Maritimt forum, NHO LTL, KS Bedrift havn, Norsk havneforening og Fraktefartøyenes rederiforening. Det har blitt et meget slagkraftig prosjekt som har påvirkningskraft i besluttende organer. Da prosjektet startet i 2006, uttalte konsernsjef Robin Olsen i Tollpost Globe at havneledere var å betrakte som småkonger som var mest opptatt av avgifter og kommunalt regime. Gjennom det pro-

«Vi kan faktisk se en trend der det er blitt politisk korrekt å tale sjøtransportens sak.» nisasjoner, rederier og vareeiere. Prosjektet er et sjøprosjekt, ikke et isolert havneprosjekt. For havnene skal prosjektet være en dragkraft – en støtte og hjelp til egne prosjekter. Tilgangen til et bredere kontaktnett skal gjøre det enklere å kommunisere med brukerne/kundene. Utad skal det framstå som et

grammet som har vært gjennomført for havnelederne, har mange av dem utviklet seg til «logistikkdirektører» med eksternt fokus, og Olsens utsagn er på en måte opphevet. Prosjektet har tre hovedtemaer. Det første er rammebetingelsene, som omfatter los-saken og kyst-

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

avgiften, innspill til Norsk Transportplan, kravet om like avgiftsvilkår for transportmidlene, overvåkning og sikkerhet til sjøs, og effektive og miljømessige logistikknutepunkter. Det andre temaet er effektivitet i havner, som tar opp havner som effektive ledd i forsyningskjeder, standardiserte måleparametre, tettere samarbeid havnene imellom om de beste løsningene, havnestrukturen og tettere samarbeid med terminalaktørene og rederiene. Det tredje temaet er marked og kommunikasjon. Her blir det sett på en samordning av markedsføring og kommunikasjon for å oppnå

maksimal effekt. Kommunikasjonsarbeidet rettes mot vareeiere, speditører og publikum, og markedsfører havnenes betydning. Det skal fremme eksisterende tilbud sammen med rederiene gjennom dokumenterte konkurransedyktige priser og frekvens, og styring dør– dør i ulike transportkorridorer. I tillegg til disse tre hovedtemaene skal det også gjennomføres dialogmøter med rederiene for å se på utvikling av nye sjøtransportløsninger. Det vil også bli gjennomført seminarer og samlinger for å diskutere og forankre prosjektet. 10. mai i år startet prosjektet

«Velg sjøveien», et samarbeid mellom rederiene, speditørene og havnene. Det skal arrangeres konferanser i 15 norske havner, i tillegg til Rotterdam. Som symbol er det innredet en container som skal følge med på reisen til alle destinasjonene, og som ender opp på Gardermoen i høst på Transport og Logistikk, som er en av Norges største messer på feltet. Det som startet som en skolering av havneledere i logistikkfaget, er etter hvert blitt en meget omfattende kampanje for å få mer gods over på sjøen.

Fagbladet 6-7/2012 < 37

Foto: Atle Holberg Frey

Seksjonsleder

Våryr i parker og på fellesområder Allerede når snøen er i ferd med å smelte og den første vårsola varmer, spretter både folk og løvetann fram i parker og på andre utendørs fellesområder. Disse uteområdene er et populært lavterskeltilbud som har en positiv effekt på folkehelsen ved at de er tilrettelagt for aktivitet, opplevelse og rekreasjon. På Fagforbundets grøntfaglige konferanse i mars ble det synliggjort at langsiktig planlegging og kontinuerlig drift er en viktig forutsetning for kvaliteten på parker og andre utendørs fellesområder. Fagforbundet mener at dette best bevares når kommunene gjør jobben sjøl. Den nye folkehelseloven som trådte i kraft ved nyttår, sier at kommunene i det forebyggende folkehelsearbeidet skal ta i bruk alle sektorer, ikke bare helsesektoren. Fagforbundet mener at det vil føre til lavere kvalitet på tjenesten og at konkurranseutsetting ikke er forenlig med folkehelseloven.

Konkurranseutsetting av drift av parker og utendørs fellesområder svekker den langsiktige planleggingen og den kontinuerlige driften ved at både fag- og lokalkjennskap ikke videreføres til den private tjenesteyteren. Det faktum at en privat tjenesteyter har en kontraktsperiode på tre–fem år er også en utfordring i forhold til den langsiktige planleggingen og den kontinuerlige driften. Fagforbundet mener at det vil føre STEIN GULDBRANDSEN til lavere kvalitet på tjenesten og at konkurranseutsetting ikke er forenlig med folkehelseloven. I dag gjøres jobben i kommunal regi i majoriteten av landets kommuner. Både av hensyn til de kommunalt ansatte og publikum vil Fagforbundet fortsatt arbeide for at det fortsetter i framtida. Med dette ønsker vi dere en riktig god og aktiv sommer i parker og på utendørs fellesområder.

38 < Fagbladet 6-7/2012

RUTINE ER NØDVENDIG: – Den viktigste lærdommen er at alt utstyr, prosedyrer eller skjemaer som ikke brukes i en normalsituasjon og er innøvd, ikke fungerer i en katastrofesituasjon, sier Hans Martin Aase, her sammen med resten av delegasjonen.

Erfaringer fra London og Madrid Ambulansepersonell som var med i redningsarbeidet 22. juli, har møtt kolleger med erfaringer fra store katastrofer i London og Madrid. Fagforbundet inviterte denne våren ambulansepersonell fra Vestre Viken og Oslo Universitetssykehus på en studietur til England og Spania. – Vi så at det kunne være nyttig å utveksle erfaringer med kolleger i andre land som også har måttet takle terrorangrep, sier Hans Martin Aase, leder i Faggruppa for prehospitale tjenester i Fagforbundet.

Fikk anerkjennelse Til sammen deltok 17 tillitsvalgte, ledere og ansatte som var involvert i redningsarbeidet i Oslo og ved Utøya. – Dette var også vår måte å vise at vi satte pris på den enorme innsatsen våre medlemmer gjorde 22. juli, sier Hans Martin Aase. – Kollegene i London og Madrid ble imponert over arbeidet til det norske helsepersonellet denne dagen. Jens Petter Kolberg, operativ leder i ambulansetjenesten i Oslo og Akershus, og Håvard Larsen, operativ leder ved Utøya, presenterte erfaringene.

Foran OL Deltakerne på studieturen lærte mye om terrorberedskapen i de to hovedstedene; blant annet organisering, utstyr og kommunikasjon. Nødtjenesten i London har innført et nytt dataverktøy for mottak og varsling av akuttmedisinske oppdrag. Blant annet varsles nærmeste enhet automatisk av systemet ved akutte oppdrag. – Systemet kan også definere geografiske områder ved større arrangementer. Innringere fra et slikt område vil da automatisk sluses til et eget kontrollrom for denne hendelsen uten å belaste resten av systemet, forteller Hans Martin Aase. I forbindelse med OL er det bygd opp et helt nytt kontrollrom med plass til 40 operatører.

Effektiv samhandling Madrid har to offentlige ambulansetjenester, en for private bygninger og en for offentlige eiendommer. – På operasjonssentralen la vi spesielt merke til et svært interessant dataprogram. Alle sykehusene må tre ganger i døgnet melde inn ledig sengekapasitet, forteller Hans Martin Aase. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Tren mens du gĂĽr! FITNESSKO 3!.$!, BEIGE

30/24 HVIT BLĂ?

&Ă?S OGSĂ? I SORT

&Ă?S OGSĂ? I HVIT SORT

"!,,%2).! SORT

"!3)# SORT

&Ă?S OGSĂ? I BEIGE

&Ă?S OGSĂ? I HVIT

Veil.: 599,Kun

399,sett av 3

hud + svart + hvit = 1 sett 30/24 HVIT RÂ&#x2019;D

Komfort-BH, en drĂ¸m ĂĽ gĂĽ og trene med! s )NGEN IRRITERENDE OG FORSTYRRENDE HEMPER s -YKT m EKSIBELT MATERIALE SÂ&#x2019;MLÂ&#x2019;S s %KSTRA BRED SKULDERSTROPP s &ANTASTISK PASSFORM STÂ&#x2019;TTE OG FUNKSJON s 3ETT AV STK I FARGENE HVIT SORT HUD s &INNES I STR - , 8, 88,

Informasjon og bestilling:

www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

Veil.: 999,Kun

599,-

WALKMAXX fitnessko aktiverer (+ 30%) muskulaturen i legger, lĂĽr, rumpe. s &YSIOLOGISK BUEFORMEDE SĂ?LE s +AN FOREBYGGE CELLULITT s 2EDUSERER BELASTNING PĂ? LEDD OG RYGG s &UNGERER SOM TRENINGS ARBEIDS HVERDAGSSKO s 'IR GOD HOLDNING s &ARGER SORT HVIT HVIT RÂ&#x2019;D HVIT BLĂ? s 3LITESTERK GUMMISĂ?LE MED SKLISIKKERT VEIGREP s 0ASSER BĂ?DE KVINNER OG MENN s ,EVERES I STR

Sjekk vĂĽre nettsider for mage-/ryggtrener, massasjeapparat, romaskin, gymmatter, crosstrener og andre gode tilbud!

Fotoreportasjen Foto: Eivind Senneset Tekst: Titti Brun

OVERETASJEN: Den digre industrihallen dufter, og fylles av maskinstøyen og suset av sekker som følger sporene i taket. Doski Kutas Abdullah har full kontroll. I ett hjørne gjemmer en stor støvsuger seg til skiftet er over. 40 < Fagbladet 6-7/2012

Ved kombirulla festes tøyet profesjonelt, så det trekkes riktig inn. Ut kommer ferdigbrettede laken. Mens skjortene på mirakuløst vis velter ut i en annen del av hallen.

FEM MINUTTERS PAUSE: Rose Konadu og Mujo Memic.

Duften av nyvasket Et sinnrikt system og 51 ansatte sørger for at Haukeland sykehus får rent tøy. 2,6 millioner kilo tøy årlig – samt noen små pasienters kosedyr.

UNDERETASJEN: Raske hender sorterer i en ustoppelig strøm. Det er tungt arbeid for armer og skuldre. Fagbladet 6-7/2012 < 41

Fotoreportasjen

ULYD OG KOSEDYR: Trenede ører hører når noe henger seg fast. Raskt brukes en båtshake til å få sekken rundt svingen og avverge kø. Men så piper det. En sokk, en sykehusansatts adgangskort eller kanskje et gjenglemt kosedyr reddes ut av putevaret. Kosedyret henges på plass, klar for øyeblikkelig retur hvis den lille syke eieren melder seg.

UNDERJORDISK: Kjellerkorridorene binder sykehuset sammen. Rolf Rasmussen frakter rent tøy til riktig avdeling. 42 < Fagbladet 6-7/2012

FAMILIEDYNASTI: Mor Ingrid Lea Skråmestø lunsjer med datter Ingebjørg Maradiaga, som fant sin ektemann Roberto her på vaskeriet. – Av og til må man jo finne på noe moro, sier Ingeborg og skrattler. – Jeg har satt sønnen vår foran vaskemaskinen siden han var ett år. Ikke noe barne-tv på ham, nei. Sønnen min skal tross alt bli sjef her. – Hvor gammel er han, da? – Tre år. Therese G. Sezer (til høyre), kalt Dronninga av kjelleren, har ikke problemer med å trives etter 25 år på vaskeriet.

Fagbladet 6-7/2012 < 43

Fotoreportasjen

VIKTIG DATABRIKKE: Inni en blindtarm, bak høye tøytraller der ingen skulle tro at noen kunne jobbe, sitter skredder Margunn Monsen og fikser rifter, revner, knapper og en mengde mikrobrikker. Brikkene er sydd inn i plaggene og piper når de sykehusansatte bruker sine databrikker for å få riktig størrelse når de henter ut tøy på avdelingene.

JOBBHUMOR: Kieran Quinn. 44 < Fagbladet 6-7/2012

Hele systemet fra bruker via vaskeri og tilbake, er avhengig av den lille innsydde brikken. – Inni hjørnet der ligger utbrukt tøy jeg samler sammen for å sende til nødhjelp, forteller hun, uten å la seg affisere av trallene med tusenvis av plagg som står i kø.

HELAUTOMATISK: Ned i de store vaskemaskinene stappes 42 kilo himmelblå flanellaken og hvite pasientskjorter. Etter siste skyll presses vannet ut, og store, flate tøypizzaer fraktes automatisk over i gigantiske tørketromler. Videre over i enorme sekker som klikker seg inn i rett spor i taket og fraktes til neste arbeidsstasjon, der rutinerte hender henger hvert plagg på henger.

NØYE HYGIENE: Det er strenge regler for å bevege seg mellom rene og urene soner. Tore Larsen vet hvilke kjemikalier som skal brukes.

Fagbladet 6-7/2012 < 45

UTNYTTER BILLIG ARBEIDSKRAFT

Grå ukrainere hvite polakker I det østlige Polen forvandles ukrainske gjestearbeidere til polske vikarer. Deretter eksporteres de videre til andre europeiske land. Tekst og foto: BÖRGE NILSSON/TEXTRA

lokka er ennå ikke seks om morgenen, likevel er det fullt av mennesker på bussterminalen i den polske byen Lublin. Noen polakker går om bord på bussen til England, der de har sitt neste arbeidssted. Eller kanskje de er ukrainere? Det fins nemlig en rekke vikarbyråer i Lublin som har spesialisert seg på å ta inn ukrainske arbeidere, ansette dem i Polen og deretter leie dem ut til arbeidsgivere i andre europeiske land.

Lave lønninger Soltan sier at han vil satse mer på erfarne fagarbeidere og mindre på ukvalifisert arbeidskraft. Det gir færre problemer. Lønningene er lave, og Soltans firma tar provisjon på alt. Enten fakturerer han alle timene og betaler ut lønna til arbeiderne, eller så krever han en engangsgodtgjørelse for selve rekrutteringen. Da blir arbeidsgiveren og den utleide arbeideren selv enige om lønna. De arbeidsgiverne som engasjerer Jacek Soltan, vil helst betale lave lønninger og ha lite ansvar. Foretrekker ukrainere – En kunde i Tyskland sa det rett ut: Jacek Soltan driver både bygge«Hvis jeg ikke er fornøyd med en av firma og vikarbyrå, og sluser folk arbeiderne dine, kan jeg ringe og be deg til andre land i EU og EØS. sende en ny. Gjør jeg det med en tysker, – Her i Polen ansetter vi helst Jurist Robert Kulik får jeg fagforeningen på nakken og kan ukrainere. De bor i nærheten, og stevnes for retten.» de ønsker permanent oppholdstillatelse slik at de Ukrainere jobber for noen titalls kroner i timen kan hente familiene sine hit, forteller han. i Polen, mens de koster mellom 13 og 15 euro i I løpet av 2011 leide han ut hundre østeuropeere timen i resten av Europa. Hva som går til til land som Sverige, Tyskland, Nederland og arbeiderne av denne timelønna, sier Soltan ikke. Canada. I år håper han på nye kontrakter, blant En rimelig antakelse er at de ikke får mer enn den annet med Norge. I Sverige samarbeider han med lovfestede polske minstelønna på 1368 zloty i en polsk bedriftsleder som driver et byggefirma. måneden, cirka 2500 norske kroner. – Vi har hatt ti personer der, men de kommer etter hvert til å trenge dobbelt så mange, sier Svart arbeidskraft Soltan, som forteller at han også har kontrakt på Bak bussterminalen i Lublin, innenfor synsvidde elektrikere og personlige assistenter til Tyskland, fra bussvinduene, står det hver morgen middelaldog at han forhandler om en renoveringsjobb i rende personer under en sterk lyskaster. De er også Norge.

«Arbeiderne fra øst må bokstavelig talt betale en høy pris.»

46 < Fagbladet 6-7/2012

LEIES UT I VEST: I fjor ble mer enn 300.000 ukrainere ansatt i Polen av polske bedriftsledere. Jacek Soltan i Lublin er en av bedriftslederne som ansetter i øst og leier ut i vest.

TIDLIG ARBEIDERBUSS: Med oppakning for en arbeidsøkt i England står polakker i Lublin i kø for å ta direktebussen til penger og jobb i Storbritannia.

ukrainerne, men av det slaget som får komme hit, men ikke lenger. Disse slitne ukrainerne, som står i kø for en svart jobb, er ikke eksportmateriale. Her spørres det ikke etter forsikring eller arbeidstillatelse. Det holder at arbeidsgiverne vil ansette billig, svart arbeidskraft i noen timer, med rengjøring, hagearbeid eller grovarbeid på en byggeplass. Jurij kommer fra Lutsk, en ukrainsk by 23 mil mot øst. For 15 zloty i timen tar han en hvilken som helst jobb, forklarer han. Det blir drøyt 25 norske kroner. Det er ikke noe problem for en ukrainer å komme inn i Polen. Til tross for at Polen er medlem av EU Fagbladet 6-7/2012 < 47

SVART ARBEID: I lampelyset foran et kontorbygg bak bussterminalen i den polske byen Lublin, står de hver morgen, ukrainerne på jobbjakt. Noen hører kanskje til de 40.000 ukrainerne som får midlertidig rett til å besøke Polen.

og det visumfrie Schengen-området, fins det ordninger som gjør at ukrainere kan få rett til å arbeide her uten at det trengs visum til hele EU og Schengen.

en attest, tvinges de til å fortsette å betale. Jeg har truffet mange som har betalt et selskap for en fiktiv ansettelse. De må selv betale skatter og sosiale avgifter, og når de vil ha en reell jobb, må de betale for det også.

Tjener på krisa Redde for å bli kastet ut Jacek Soltan tror at 2012 blir et godt år. Også i Ukraina selges det attester og arbeidstillat– Når det er økonomisk krise, søker mange elser. Både Robert Kulik og en kilde i vikarbranukrainere jobb i utlandet, og mange selskaper i sjen i Ukraina nevner tusen dollar Vest-Europa vil ha billig arbeidseller euro som en vanlig pris. Men kraft, sier han. for denne summen får du ikke Den polske arbeidskraftimporten visum som gir rett til å jobbe i er nok lønnsom for arbeidsgiverne i resten av EU, ifølge Robert Kulik. andre europeiske land. Men arbei– Men en del vet ikke det og derne fra øst må bokstavelig talt bereiser likevel. Hvis det ikke er tale en høy pris, forteller juristen noen som sjekker passet ved Robert Kulik. Han jobber som kongrensen, går det bra. Ellers blir de sulent for et veldedig selvhjelpskastet ut, og får heller ikke lov til senter i Lublin. Han har spesialisert å vende tilbake til Polen, sier seg på å hjelpe innvandrere fra Kulik. nabolandene i øst med å få arbeids- DAGSJOBB: Jurij fra Ukraina skulle gjerne jobbe i andre Og det er nettopp risikoen for å og oppholdstillatelse. EU-land, men har ikke råd å bli kastet ut som skremmer Jurij – Mange tvinges til å betale for betale for arbeidstillatelsen. og de andre ukrainerne bak bussfiktive ansettelser for å få oppholdsterminalen – de som ikke har hatt råd til å skaffe tillatelse. Jeg vet at det fins polske selskaper som seg visum til EU og Schengen – fra å dra videre ut selger slike attesterer, sier han. i Europa som hvite polakker. – Siden de ukrainske arbeiderne er avhengig av 48 < Fagbladet 6-7/2012

ØSTEUROPEISKE GJESTEARBEIDERE Med et jobbtilbud fra et polsk selskap kan ukrainere, hviterussere, russere, moldovere og georgiere i henhold til en bilateral avtale få ett års oppholdstillatelse i Polen, og rett til å arbeide der halvparten av det året. I hjemlandet må den som har fått tilbudet, vise fram attesten på den polske ambassaden for å få visum. Deretter leier personalutleiere ut tredjelandsstatsborgere til andre land innenfor EU og EØS. Siden disse arbeiderne er utstyrt med samme dokument som en polsk vikarbyråansatt, ser de ut som polske arbeidere såfremt de ikke må vise pass. En annen bilateral avtale mellom Polen og Ukraina gir 1,5 millioner ukrainere i nærheten av den polske grensen, rett til å reise inn i Polen. På polske konsulater kan de søke om en passerseddel som koster 20 euro. Muligheten utnyttes av mange. Siden 1. juli 2009 har 96.658 ukrainere fått denne typen tillatelse.

SI DET I FAGBLADET

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme (permisjon) sidsel.hjelme@fagforbundet.no Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

TARIFF

Fagforbundet Oslo svikter kameratene Forhandlerne i Fagforbundet i Oslo har godtatt tariffoppgjøret sammen med Akademikerne (av alle!). De lar Unio og YS, som ikke er LO-medlemmer, streike for seg, siden et bedre oppgjør for disse også vil kunne gagne Fagforbundet. Verre enda er det at de svikter kameratene i tre andre mindre LO-forbund (FO, MFO og SL) ved ikke å stå sammen med dem i kampen. Dette splitter den faglige kampen! Dette er usolidarisk! Jeg synes det er vanskelig å se mine arbeidskolleger i FO i øynene etter dette. Byrådet i Oslo vil selvfølgelig vite å utnytte denne splittelsen ved neste korsvei. Nå vil vel noen si at forhandlingsresultatet var det beste man kunne oppnå, og at streik dermed ikke var hensiktsmes-

sig. Jeg mener at streik, og andre arbeidskampformer, ikke kun dreier seg om tariffkrav. Kampen har en stor oppdragende moralsk betydning idet den fremkaller solidaritetsog klassefølelsen, samholdet og fellesskapsfølelsen. Det er (også) her man har sviktet ved ikke å ha tatt ut medlemmene i streik. Harald Fagerhus, medlem av Fagforbundet Grünerløkka

MIDTØSTEN

Hva driver dere med? Viser til Jorun Paulsens innlegg i Fagbladet nr. 4. Jeg syns det er helt horribelt når du hevder at det aldri har eksistert en Palestinsk stat, og i tillegg skriver om «arabere som seiler under falskt flagg, som kaller seg palestinere». Jeg skjønner jo med en gang at du kanskje tilhører Israels venner, og som gjerne vil forsvare å ta Illustrasjonsfoto: Heidi Steen

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Ø ILJ

M E RK

E T

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Fagforbundet i Oslo lar andre streike for seg, mener debattanten.

vare på Israels interesser i utlandet. Nå vet ikke jeg hvor gammel du er, men før i tida stod det faktisk Palestina og ikke Israel på klassekartene man hadde på skolen! Israelere og palestinere er like mye verdt uansett hvor mye en vrir og vender på det, de er nemlig mennesker. Men dessverre så tenker folk partisk hele tida, og det blir helt feil! Jeg er selv palestiner, og jeg blir så trist i mitt hjerte hver gang jeg hører eller leser om folk som fortsatt (etter over 60 år med okkupasjon) ikke skjønner essensen av problematikken mellom palestinere og israelere. Har jeg virkelig mistet min rett til å eksistere, vår historie, vår kultur, vårt flagg, våre forfedres slit og legender? Det er så trist, men jeg er sterk for mine/våre neste generasjoner! Er så lei av å høre om historikken som de liksom skal støtte seg til som for eks. koloniherrene i 1946/48, 1967grensene, det med at Gud har gitt dem landet osv. Hovedproblemet er at palestinere har blitt undertrykt i over 60 år nå, og fortsatt så blir det verre og verre for dem. Det fins hjernevaskede/ultraortodokse/fanatikere/ultranasjonalister på begge sider, og dette er hovedgrunnen til at det aldri blir fred i Palestina. Også det med at den israelske regjeringen lar det gå ut over sivile palestinere hver gang noe skjer. Straffen blir da en ny tillatelse til israelere til å finne en ny plass å bygge på. De kaster folk ut av husene sine og drar opp oliventrærne med røttene. Har ikke palestinere noen menneskerettigheter i det hele tatt? Får de ikke lov til å ha noen på sin side heller? Hva er det som skjer/har skjedd? Helt fra starten fikk jo Israel en liten del av Palestina (noe Fagbladet 6-7/2012 < 49

koloniherrene England/USA bestemte etter andre verdenskrig), men nå har de tatt over nesten hele landet. Palestinerne har under 13 prosent igjen som de er fanget i. Og ikke nok med det, så driver israelske myndigheter og bygger høye murer over alt. Våre hjerter gråter, våre forfedre får ikke fred. Hvis vi skal blande religion inn i bildet, så er eneste mulighet for palestinerne å vente på at Jesus skal vende tilbake og fortelle folk hva som er rett og hva som er galt. For det klarer tydeligvis ikke vi mennesker. Vi har nok av ressurser og landarealer i verden til å leve i fred alle sammen, men likevel så er det noe som hindrer oss i å finne en balanse. Når vi klarer det, så vil det bli fred over hele verden og ikke bare i Midtøsten! Det Fagforbundet gjør, er å tydeliggjøre okkupasjonen i Midtøsten, å hjelpe svake grupper i samfunnet – slik Fagforbundet har gjort for oss arbeidere alle lange tider. Heia Fagforbundet! Mohammed Ali Chkontana

OKKUPASJON: Israel blir stadig større på Palestinas bekostning. Kartene viser utviklingen fra 1946 til 2010.

MIDTØSTEN

Hva driver dere med, igjen? Det er med vantro jeg leser i Fagbladet nr. 4/2012 at Vitaapotekene har fjernet produkter fra Ahava fra Israel fra hyllene. Blir ikke forskrekket av at Liv Tørres i Norsk Folkehjelp er fornøyd med det apotekene har gjort. Og dette skal være folkehjelp (for hvem). Norsk Folkehjelp; skam dere. Og til Stein Guldbrandsen i Fagforbundets ledelse; en ynkelig leder er du, som også er

MIDTØSTEN

Ingen gudgitt rett Jorun Paulsen skriver i Fagbladet 4/12 at det ikke har eksistert en palestinsk stat, og at jødene har en gudgitt rett til å bo i dette området. Det bodde og bor mennesker i det området som var det britisk mandatområdet Palestina. Mange av disse oppfatter seg som palestinere. FNs delingsplan i 1947 delte området inn i en jødisk og en arabisk del (Palestina). Israel har etter hvert ekspandert ut over delingsplanen. Å hevde at Israel gjenerobret Vestbredden og Gaza er feil. Israel har okkupert det som etter FNs plan skulle være palestinsk jord, en palestinsk stat, i tillegg til Jerusalem som opprinnelig skulle administreres av FN. Dette har ingenting med anti-

50 < Fagbladet 6-7/2012

glad for dette. Kommer ikke til å sette mine ben i et Vitaapotek mer, og Norsk Folkehjelp er ikke den organisasjonen som først får støtte av meg. Det er heller ikke vanskelig å forstå at Norge er Vestens mest antisemittiske land, med utenriksminister Jonas Gahr Støre som latterliggjør sitt eget fedreland med sin holdning til Israel. Norge støtter villig terrororganisasjonen Hamas med millionbeløp hvert år til terrorister som vil utslette landet Israel. Man kan bli skamfull av mindre.

semittisme å gjøre, men er kritikk av Israels politikk. Når Karmel-instituttet er med på å finansiere illegale jødiske bosettinger i de palestinske selvstyreområdene, er de med på å bryte folkeretten. Det er klart at Fagforbundet og Norsk Folkehjelp må reagere på dette. Hvis det er noen som setter verden på hodet og gjør galt til rett og rett til galt, så er det Jorun Paulsen. Hun hevder at «jødene har all mulig rett til å bo i landet som Gud ga dem». Man kan ikke bruke mytiske historier fra Bibelen som begrunnelse for jødenes rett til området. Religiøse begrunnelser kan ikke være utslagsgivende for noen andre enn den religiøse selv. Vi kan ikke bruke religiøse begrunnelser i politikken. De må kunne oversettes til sekulære begrunnelser for å ha allmenngyldighet. Harald Fagerhus

Professor Alan M. Dershowitz, var i Norge og møtte en del antisemittiske akademikere som uttalte at han ikke var velkommen som gjesteforeleser. Det lyser av jødehat. Så har man NRK (les ARK, Arbeiderpartiets Rikskringkasting) der det så lenge jeg kan huske aldri har vært objektive nyhetsdekning av Midtøsten. Ikke underlig at det finnes jøder som nesten ikke tør gå på gata i Oslo, i frykt for å bli spyttet på, og det er ikke av muslimer, men av etnisk norske. Utmeldelse av Fagforbundet er skrevet. John Magne Høyberg, Kristiansand

MIDTØSTEN

Angrer på medlemskap I november 2011 meldte jeg overgang fra Delta til Fagforbundet, anbefalt av mine kollegaer. Jeg angrer. Det er både interessant og forstemmende å lese i Fagbladet nr. 4/2012 hva Fagforbundet og samarbeidspartnere er opptatt av. Det finnes mange kampsaker, og én seier er nå vunnet: Ahava-produktene fra Israel skal bort fra norske butikkhyller. Gerd-Liv Valla var for noen år siden på samme spor, da skulle frukt- og grønnsaksavdelingene renses for israelske produkter. Norsk utenrikspolitikk føres fra 7. juniplassen i Oslo. Hittil er ikke boikott som et straffetiltak en del av offentlig norsk politikk mot Israel. Hvem gir da Fagforbundet mandat i denne saken? Jeg er født i et land hvor befolkningen ble oppfordret til ikke å kjøpe hos jødene. På samme tid fikk jødene i Norge oppfordringen om å dra til Palestina. Hver generasjon

Wolfgang Müller, Vikersund

POLITIKK

Likestilling, ikke bare en privatsak Da Julie Brodtkorb nylig ble bedt av Vårt Land om å kommentere hvorfor kvinner har høyere sykefravær enn menn, så svarte hun: – Kvinner må selv ta ansvaret for sin egen helse. Kommentaren er som man kunne vente fra en høyrepolitiker. Fokuset er på ansvaret hos den enkelte. Ikke på politikken eller samfunnets viktige likestillingsoppgaver. De som vil ha likestilling, får jaggu sørge for det selv. Kvinner som vil ut av tidsklemma mellom jobb og familie, får skaffe seg en au pair eller to – eller bli hjemme. Menn blir syke av jobben, kvinner av hjemmet, viser resultatene av et nordisk forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd. Kanskje det betyr at vi burde fordele byrdene mellom arbeidsliv og familieliv mellom menn og kvinner på en bedre måte? På denne bakgrunn har de rødgrønne partiene sørget for å øke pappas andel av foreldrepermisjonen, nettopp for å få en bedre arbeidsdeling. Det var Julie Brodtkorb og de andre høyrepolitikerne sterkt imot. Stort sett alle forslag som vil bidra til mer likestilling har Brodtkorb vært imot. Hvorfor? Fordi hun mener likestilling er et privat ansvar. Hadde Norge valgt Brodtkorbs løsninger, ville vi vært et land som likner på land i Sørog Sentral-Europa. Felles for disse landene er lav yrkes-

VANNSIKKERHET

vanning og i andre sammenhenger der gråvann/ikke fullrenset drikkevann, hadde vært godt nok. Vi har svært mye å lære fra land som har for lite vann, om hvordan vi kan bruke vannet på en kostnadseffektiv måte. «Norge er kloakkversting» i Fagbladet nr. 5 er I tillegg kan vi selge våre store mengder en meget god artikkel. Vi som er vannbrukere gode overflatevann til kunder i verden som er i dag, sender regningene for å ta vare på vann villige til å betale. Det er kanskje i framtida og avløp til de kommende generasjoner. Dette like lett å selge som olje og gass, se bare på tross av at vi aldri noen gang har hatt det hvordan flaskevann har grepet om seg selv om så godt som vi har det i Norge i dag. vannet i springen i mange tilfeller er av like Det er nevnt i artikkelen at vann- og avløpsgod kvalitet. sektoren drives etter selvkostprinsippet. Dette Kanskje kan det å investere i kvalitet, finne betyr at det er kommunene selv, og politikerne ut nye og bedre måter å våre lokalt, som bruke vann på, og andre sender utgiftene gode løsninger, være en videre til de kommeget lønnsom framtidsmende generasjoner. P løsning. De forteller ikke en I vårt borettslag fikk vi gang at de gjør det. Vi skade på ledningsnettet må og kan betale det under bakken; vann, som det koster nå. kloakk og overflatevann. Det teknisk dårlige Borettslaget er bygd i arbeidet har jeg sett 1967–1969, og forsiken del eksempler på Faksimile fra Fagbladet nr. 5/2012. ringsselskapene sier at slit de siste 40 årene, men og elde ikke gir noen erstatning ved skade jeg er ikke spesialist. Feilkoblingen av overetter at anlegget er over 40 år. De sier ikke fra flatevannledningene inn i kloakken, er et av om at forsikringspremien kan minskes eller de meget alvorlige problemene. Det gir mye avsluttes. Her er det også et nyttig inforvann der det ikke skal være, og svak eller masjonsarbeid, selv om dette ikke gjelder elendig rensing i sterke regnperioder. Det er offentlige anlegg med selvforsikringsansvar mye å tjene på å få dette rettet snarest mulig. og selvkostprinsipp. Det forårsaker sikkert mye overbelastning Norge har aldri tidligere vært i en slik økoogså i relativt nye anlegg. Dere skriver at hele nomisk situasjon som nå. Hvorfor skal vi da 60 % av vannet som renseanleggene tar i mot, sende regningene for dette til våre kommende skulle eller burde aldri vært der. barn, barnebarn og oldebarn? Mange av dem Så drikkevannstapene: Vi har mangehar ikke økonomi til å kjøpe seg bolig, eller de ledningsbrudd, og dette medfører mye tapt betaler altfor mye for det i forhold til bruken drikkevann, men er også en meget dyr måte å av forbrukerkrona og offentlige budsjetter. drifte drikkevannsforsyningen på. I tillegg bruker vi drikkevann til gatespyling, bilvask, Ole-Kristian Fladby, Lier

Lar senere generasjoner betale

TEMA: Vannsikkerhet

Store deler av kommunenes avløpsrør ble lagt før andre verdenskrig. Det lekker ut mer kloakk enn i noe annet vesteuropeisk land. Vi kvier oss for å ta regninga.

Det underjordiske Norge forfaller. Det lekker både kloakk og drikkevann i mengder som ikke kan sammenliknes med noe annet vestlig land.

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: ERIK M. SUNDT

rofessor Oddvar G. Lindholm og instituttleder Jarle T. Bjerkholt ved Institutt for matematiske realfag og teknologi, Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB), har forsket på landets underjordiske infrastruktur. De har urovekkende resultater å melde.

Vann og avløp viktigst

REDDER OSLO: I noen timer rant det 1100 liter i sekundet gjennom pumpestasjonen på Frogner i Oslo i fjor høst. Før moderniseringen for fire år siden, ville det vært umulig. 60 meter under bakken ligger et anlegg som redder by og fjord fra oversvømmelser.

Vann- og avløpssystemer er en forutsetning for en moderne sivilisasjon, og det viktigste medisinske framskrittet verden har gjort siden 1840. Det mente leserne av British Medical Journal da de ble invitert til å diskutere hva som er viktigst for folkehelsa. Fungerende avløpsnett og rent drikkevann ble vurdert som viktigere enn både antibiotika, vaksiner og oppdagelsen av DNA.

Vil ikke betale – Norge er en versting i Vest-Europa. Det vil ta 200 år å fornye avløpsnettet med dagens utskiftningstempo. Vi skyver en milliardregning foran oss. – Nordmenn betaler lite for vann- og avløpstjenester sammenliknet med andre i Europa. Politiske partier vil tekke organisasjoner som jobber for lavere avgifter og gebyrer. Det er forståelig da disse representerer mange velgere, men det er ugunstig for vann- og avløpssektoren som drives etter selvkostprinsippet, sier de to.

verdensrekord i vannsløsing, men ikke et problem i seg selv. – Norge har enorme vannreserver. Vi bruker knapt to prosent av tilgjengelig drikkevann. Problemet er at dette vannet renner videre til renseanleggene. 60 prosent av vannet som renseanleggene tar imot, skulle eller burde aldri vært der. Det er drikkvann som lekker ut av rørene, grunnvann og overvann, forklarer forskerne. Et aktuelt eksempel i Oslo: Et nytt og moderne renseanlegg på Bekkelaget sto klart i 2001. Nå er det overbelastet, og kapasiteten skal utvides til det dobbelte. – Hadde vi hatt eget nett for overvann, mindre fremmedvann i avløpet og færre lekkasjer fra drikkevann, så kunne renseanlegget klart mange tiår til. Det er dyrt å

Foto: Ola Tømmerås

synes å finne nye argumenter for samme handlingsmønster. Måtte Ahava bli til en Aha! Hva? Ettertanke!

Ikke vestlig standard – Vi er så til de grader et annerledesland når det kommer til vann og avløp, sier Bjerkholt og Lindholm. I korte trekk beskriver de tilstanden slik: – 20 prosent av avløpsnettet burde vært skiftet ut straks. Med dagens takt vil det ta 40 år å forbedre det mest kritiske. I mellomtida vil store deler av det øvrige nettet ha forfalt. Etterslepet er nådd 110 milliarder kroner.

Dyrt, dårlig og usikkert 40 prosent av drikkevannet lekker ut gjennom sprekker og hull i rørene. Det er trolig

ENORM UTFORDRING: Utredningene til professor Oddvar G. Lindholm og insistuttleder Jarle T. Bjerkholt forteller om enorme oppgaver for kommunene i framtida.

Fagbladet 5/2012 < 9

deltakelse, lave fødselsrater, mindre likestilling og flere frustrerte fruer. Men også i Norge har vi en lang vei å gå. Menn jobber heltid og overtid, kvinner jobber deltid. Forventningen til å være en god mor er så sterke at kvinner ofte velger barna og hjemmet. Det er dette Julie Brodtkorb kaller valgfrihet. Arbeiderpartiet mener like-

stillingskampen ikke bare skal være opp til den enkelte, men også være et samfunnsansvar. Den borgerlige feminismen til Julie Brodtkorb innebærer at hver kvinne står alene og må kjempe sin egen likestillingskamp. Med slike holdninger vil vi stå bom stille i jobben for et mer likestilt samfunn. Kravene til norske kvinner på hjemmebane er fremdeles store.

Men når Julie Brodtkorb sier at kvinner selv må ta ansvar, blir gjerne konsekvensen at kvinner velger bort yrkesaktiviteten og prioriterer hus og hjem og barn i en presset hverdag. Og dette er den borgerlige fallitterklæringen overfor norske kvinner. Gunn Karin Gjul (Ap), leder av Stortingets familie- og kulturkomité

Fagbladet 6-7/2012 < 51

Gjesteskribent

1. april døde tre barn fra Dier Al Balah midt på Gazastripen i en brann forårsaket av et stearinlys. På grunn av strømmangel, var stearinlyset den eneste lyskilden familien hadde.

Ofre i en konflikt de aldri forsto Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant.

Barna ble identifisert som Nadine Bashir, en seks år gammel jente; Farah, en fem år gammel jente; og Sabri, en fire år gammel gutt. Et fjerde barn fikk alvorlige brannskader. De ble ofre i en årelang konflikt de ikke var gamle nok til å forstå. Det å være uten strøm har vært normen i Gaza de siste månedene. Og selv når det ikke får fatale følger, påvirker det hverdagen til mange av Gazas innbyggere. Strømavbruddene får også konsekvenser for vanntilførselen. 40 prosent av husstandene i Gaza har bare tilgang på rennende vann hver fjerde dag i mellom seks og åtte timer. For mange av Gazas innbyggere er bare tanken på å nyte en enkel dusj en virkelig luksus. Ofte er det også slik at selv om det er vann i huset, har familien sluppet opp for gass, slik at det er umulig å lage mat. Store deler av befolkningen på 1,7 millioner mangler nødvendige ting som strøm, vann, gass og olje. I over ett år har strømavbrudd vært hovedtemaet for daglige diskusjoner blant innbyggerne i Gaza. Kraftverket kan bare kjøre på en tredel av kapasiteten på grunn av

52 < Fagbladet 6-7/2012

mangel på drivstoff. Ofte stenges det helt, noe som utløser planlagte strømavbrudd på opptil 18 timer om gangen. I tillegg skjer det tilfeldige avbrudd som ikke er planlagt. Israel har siden 2006 opprettholdt en blokade av Gaza i et forsøk på å knuse Hamas-regjeringen. Blokaden ble forsterket i 2007, etter at Hamas tok full kontroll over Gazastripen. På Gazas sykehus har mengden utstyr som ikke virker lenger, tredoblet seg siden blokaden startet, ifølge FN-organet Unocha (United Nations Office for the coordination of humanitarian affairs). Ifølge

demonstrasjonene under den arabiske våren, strømmet mange av Gazas innbyggere ut i gatene for å feire begivenheten. De trodde at de nye lederne i Egypt ville tilby mer støtte og hjelpe dem med å bryte den israelske beleiringen. Men hvis det virkelig er endringer på vei, lar de vente på seg. Gassen som driver Gazas kraftverk, ble plutselig kuttet sammen med andre livsviktige forsyninger i februar i fjor. Egypt ila restriksjoner på drivstoff smuglet gjennom tunnelene – Gazas eneste livslinje – og bestemte at all import av drivstoff skal gå gjennom de offisielle kanalene. Med andre ord må

«Bildet av brente barn vender tilbake hver gang strømmen blir borte.» organisasjonen må pasienter også vente i opptil seks måneder i stedet for de vanlige tre månedene på en planlagt ortopedisk operasjon ved Shifa hospital. Mange av innbyggerne i Gaza uttrykker sin skuffelse over at Gaza knapt nevnes i nyhetene. Da den egyptiske presidenten Mubarak trakk seg som et resultat av

drivstoffet føres gjennom den israelskkontrollerte grenseovergangen, Karim Shalom. Mange av innbyggerne i Gaza har erfart hvor upålitelige de israelske grenseoverganger er. Som en tunneleier i Gaza sier: «Jeg kan ikke vente på at en israelsk soldat skal bestemme om jeg skal ha strøm eller ikke.»

Foto: Mohammed Omer

Ismail Haniyeh, statsminister i den Hamas-ledede regjeringen i Gaza, fortalte i et møte med flere journalister at det er ekstremt dyrt og farlig å få drivstoff gjennom Karim Shalom, i et grenseområde hvor opptøyer kan bryte ut når som helst. «Hvordan er det mulig at Gaza fortsatt ikke har strøm ett år etter den egyptiske revolusjonen?» spør Haniyeh. Det egyptiske forslaget innebærer at innbyggerne i Gaza må betale én dollar i avgift for hver liter drivstoff, noe som gjør det mye dyrere enn det som er smuglet gjennom tunnelene.

Det Haniyeh ikke forteller journalistene, er at skatteinntektene fra drivstoffet som tas gjennom de israelskkontrollerte grenseovergangene vil gå til de palestinske myndighetene i Ramallah, og ikke til den reelle regjeringen i Gaza. Lederne i Hamas er klar over at målet med strømavbruddene er å tvinge dem til å komme med innrømmelser og akseptere en avtale om nasjonal enhet mellom Fatah og Hamas. I en tid med begrenset tilgang på innenlands drivstoff for Gaza, kan det være mulig for Haniyeh og

regjeringen hans å skaffe drivstoff gratis fra Algerie og Iran. Det som til sjuende og sist betyr noe, er at den manglende strømtilførselen får større konsekvenser for livene til vanlige familier enn for noen politiske ledere. Moren til Nadine, Farah og Sabri, Nehad Bashir, sier at barnas latter er borte. Alt som er igjen, er den svarte røyken fra det utbrente rommet. Bildet av brente barn vender tilbake hver gang strømmen blir borte, og er noe hun aldri kommer over.

BLOKADEN TAR LIV: Egyptiske myndigheter har ilagt restriksjoner på frakt av drivstoff gjennom tunnelene til Gaza. Palestinerne er uten strøm store deler av døgnet, og tre små barn døde i en brann forårsaket av stearinlys.

Fagbladet 6-7/2012 < 53

Oss

Merkedryss i Bergen

Jubilant- og vervemarkering Før Fagforbundet Askøy avd. 724 satte i gang med det obligatoriske årsmøtet, hedret vi vinneren av vervekonkurransen 2011. Kjersti Krokås toppet listen etter å ha vervet seks nye medlemmer. Vi gratulerer og håper gavekortet på 1500 kroner kommer til nytte og glede. Etter årsmøtet hedret vi våre medlemmer som har vært

Årsmøtet i Tafo avd. 056 av Fagforbundet ble avholdt i historiske og koselige omgivelser i Nøsteboden. Vi kombinerte årsmøtet med årsmøtefest og merkeutdeling. Meget godt frammøte, vellykket årsmøte og hyggelig kameratslig samvær med god mat og drikke. Følgende møtte fram for å motta diplom og nål for 40 års medlemskap i LO og diplom og Fagforbundets nål i sølv for 25 års medlemskap i forbundet: Leder Jan Aksel Espedal (t.v.), Stein Ove Boland (25), Ove Johan Fjelde (25), Bjørn Henrik Olsen (40), Håkon Fasting (25) og Roger Heimli (25). Tekst: Jan Aksel Espedal

medlemmer i Fagforbundet i 25 år og i LO i 40 år. Øverst fra venstre 25-årsjubilantene Erling Jansen, Kari Nese, Åge Nilsen, Kari Nicolaisen og Arne Ellingsen. Nederst fra venstre 40-årsjubilantene Ane Marit Bjugn, Gerd Andersen og Reidun Tekst: Lasse Nepstad Berthelsen.

Årsmøte i Fagforbundet Sauda Fagforbundet Sauda har 415 medlemmer, og 36 deltok på årsmøtet. Alle var med på det sosiale samværet etter møtet, sammen med jubilanter og andre inviterte gjester. 25-årsjubilant Olaug Haraldsen og 40-årsjubilant Agny Hellerslien var ikke til stede. Tekst: Gisela Amdal

54 < Fagbladet 6-7/2012

Jubileum i hovedstaden

JUBILANTER: Fylkesleder Trond Helland i Fagforbundet Rogaland, 25-årsjubilantene Grete Espevik Svandal, Aud Klementsen, Bodil Espevik og Leiv Arild Berg og lokallagsleder Wenche-Lill Frette.

Fagforbundet Sagene fagforening har hatt et arrangement for medlemmer med 40 års medlemskap i LO og med 25 års medlemskap i Fagforbundet. Det ble servert snitter og kaker, og det ble overrakt nåler, diplomer og blomster. De som

ikke hadde anledning til å møte, fikk tilsendt nåler og diplom i posten. Fra venstre: leder Marte Rønbeck i Fagforbundet Sagene, Leonides Gelacio, Berit Vangen, Grete Folvell og Helene Karlsen. Tekst: Marte B Rønbeck

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Leder Asgeir Tillerflaten (i midten) delte ut 25-årsnål til f.v. Arne Skogstad, Rolf Hellem, Ingvar Ove Berg og Tore Markovic.

Leder Asgeir Tillerflaten (t.v.) delte ut 40-årsnål til Sverre Steen. Hans Helmersen var ikke til stede på årsmøtet.

Heder til veteranene i Trondheim Fagforbundet Trondheim har delt ut hedersbevis til sine veteraner. Det var 161 som hadde krav på heder for 25 års medlemskap, og 44 for 40 års medlemskap. Omkring 40 møtte opp og fikk diplom. De med lengst fartstid fikk også nål. Nestleder Edvin Helland gikk gjennom den historiske bakgrunnen som veteranene har vært en del av – den eldste forløperen til Fagforbundet

Trondheim går tilbake til desember 1918. Han orienterte også om Fagforbundet Trondheims alkoholpolitiske standpunkt om at de ikke spanderer alkoholholdig drikke på sine arrangement. Men de gjør stas på sine veteraner, og Edvin Helland og pensjonisttillitsvalgt Frøydis Gaare stod Tekst: Kjell Håve for utdelingen.

Heder og ære Fagforbundet Trondheim og Omegn Vaktmesterforening avd. 432 har markert fire medlemmer med 25 års fartstid i forbundet og to medlemmer med 40 års medlemskap i LO. Tekst: Steinar Sæther

Hedersbevisninger til jubilantene Fagforbundet avd. 230 Kongsvinger har avholdt årsmøte og gjort stas på jubileumsmedlemmer. Vi delte ut merker og diplomer til våre trofaste medlemmer gjennom mange år. Vi hadde 28 medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet og 9 medlemmer med 40 års medlemskap i LO. Alle var ikke til stede, men en stor takk til dere som kom. På bildet er fagforeningsleder May Britt Sletten omkranset av jubilantene.

25-årsjubilanter Råde Fagforbundet Råde har hedret Hjørdis Solhaug og Stein Erik Oppegård for 25 års medlemskap i Fagforbundet. Tekst: Anne Otterbekk

Tekst: Inger H. Rognstad

Fagbladet 6-7/2012 < 55

Kryssord Hermod Pike 12-2011 navn

Plagg fork.

Skjells

Tre

-ord

Drikk

Transport

Tall fork.

Fisk

Lik

Retning

Gutte navn

Vanadium

Person.

pron. Hold Side

Romfarer

Forandre

Lekke

Måned

Avta

Kortspill

Avtrede

Mehe

Periode

Del

Artikulere

Elskov

Slit

Donerte

Anfall

Drikk Tøy

Lokkemat

Delta

Omtale

Lege fork. Stilne

Moderne

Tall

Pike navn Nybegynner

Brenne-

Kjøpe

vin Skrin

Kramkar

Slagsted

Greie

Vasse

Pike navn Ordner

Europeer

Avstik-

Arbeid

ker Lauvtre

Abnorm

Pike navn

Kløft

Rim

Gråte

Retning

Forene

Grønnsak Husdyr Boks

Ledning

Utrop

Pine Abnorm

Nedbør

Kveld

Spotte

Løsningen på kryssord nr. 6-7 må være hos oss innen 10. juli! Merk konvolutten med «kryssord nr. 6-7» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Frost

Tall

VINNERE av kryssord nr. 3

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 56 < Fagbladet 6-7/2012

O P P S R O P L A R A I D S T E I V O K S R E I K R

T E R K E D

P E S N G E S S T I V E R V I K I S E S P T E N F A R M A R

V N E A R T E T J A R O R R H E U S T A K A D E L S L A T Ø U S J E

P V E I L K S E O G M E R I M E R M R V Å S E R N I S U T L R E R E

K F U R E M R S E K E V E A I N N R E N E S P K L U F I R A K E

S O T R I M L U I L N E R S E F Ø O R R E B U R O

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Gunn Laila Stene 7650 Verdal Anne Sønsteby 2390 Moelv Odd Endre Olsvik 3022 Drammen

for Supertanker

Huuskker du di d n eg egenn barndom m? Utforske kert rtra r ngen enn var sto tor,r og al a t duu gjo jord r e rd vaa ne var nepp ppee lilke sma mart rtt. Så S nnn er deet å væ v ree bar arn, n, ogg da d som om nå gå gårr det deet helddiggvi he viss som m reege g l br bra. a. Men sku k llee uh uhel elle lett være utee er det go godt dtt å vititee at bar arne n t diitt ne t har lannde dets t bes ts este te barne- og ungdomsforsikriingg ( i fføølg lgee NEMI Nor NE ordv d es dv e t ja j nuar 201 0 2). Og denne forsikringen kaan du d nå skkaffffee degg gj de gjen enno n m LO no LOfa favø fa v r.r Sennd BA vø BARN R tili 244 440, 0 eller er rin i g8 81 15 32 600 00.

Le L es m me er på å loffav avor or.n .n no

Menn får erstatning Kvinner får ingenting Ny forskning viser at når helsefagarbeider Ola og Kari skader nøyaktig samme muskel på jobb, får Ola to til tre ganger så ofte yrkesskadeerstatning som Kari. Tekst: TITTI BRUN

ra før vet vi at menn stikker av med 70–80 prosent av all yrkesskadeerstatning. Regelverket er basert på skader som oppsto i industrien, og er aldri blitt tilpasset skader som oppstår på typiske kvinnearbeidsplasser. Nå varsler regjeringen endringer i regelverket. Men ny forskning viser at det ikke holder bare å endre regelverket slik at skader og sykdommer på kvinnedominerte arbeidsplasser kommer med. For diskrimineringen stopper ikke der. Selv når det tas hensyn til næring, alder, utdanning og diagnose, består kjønnsforskjellen; menn får – kvinner får ikke, tross

samme diagnose. Det er forskningsstiftelsen Fafo som har gjennomført undersøkelsen på oppdrag av Fagforbundet. Dobbel forskjellsbehandling Selv garvede forskere på likestilling og lønn får hakeslepp av forskningsmaterialet. – Det er et svært overraskende funn. Vi trodde det meste av kjønnsforskjellene skulle bli borte når vi tok hensyn til alder, utdanning og yrke, men slik er det ikke. Jeg vet ikke om noe samfunnsområde der det å være kvinne har like voldsom negativ effekt. Hvis

Illustrasjon: colourbox.co m

58 < Fagbladet 6-7/2012

man ser på kvinner og lønnsforskjeller, fins det ingen tilsvarende diskriminerende resultater, sier forskningskoordinator Roy A. Nielsen i Fafo. Ulik legepraksis Nielsen peker på mulige forklaringer på denne diskrimineringen. Den viktigste er at det er tydelig at leger behandler kvinner og menn forskjellig. Og en annen side av samme sak: Kvinner og menn oppfører seg forskjellig hos legen, som legger grunnlag for å søke yrkesskadeerstatning. – Når legen spør en mann hva lidelsen kommer av, svarer mannen kanskje oftere; jeg har det greit hjemme, så da er det noe

jobben. Altså en ytre påvirkning. Mens kvinner muligens oftere skylder på seg sjøl. Feil årsak Forskning viser at allmennleger er lite oppmerksomme på sammenhengen mellom arbeidsmiljø og sykdom, og minst bevisst på denne sammenhengen når de møter kvinnelige pasienter. En norsk studie av arbeidsrelatert astma bekrefter at arbeidsmiljøet undervurderes av legene, og at det er et spesielt problem i forhold til kvinner.

Jeg vet ikke om noe samfunnsområde der det å være kvinne har like voldsom negativ effekt. ROY A. NIELSEN, FORSKNINGSKORDINATOR

– Faktisk ble kvinners yrkessituasjon undersøkt så sent at de ble kronisk syke, mens det i ettertid viste seg at enkle grep, kunne hindret dette, påpeker Nielsen. Ingen endring i sikte Når regelverket inkluderer flere typiske kvinneyrkesskader og -sykdommer, så vil antallet kvinner som får erstatning øke. Problemet er at kjønnsforskjellene vil bestå. – Hvis regelverket også omfatter kvinne-

yrker, skulle den negative effekten av å være kvinne bli svakere, at det ville føre til en jevnere fordeling av yrkesskadeerstatning. Men det vil trolig ikke skje, sier Nielsen. Han innrømmer at funnene var så oppsiktsvekkende at hans team gravde stadig dypere i materialet for å finne en årsak til disse funnene. Men resultatene består: Samme diagnose gir menn langt oftere erstatning enn kvinner. Må tidlig i journalen Det er svært viktig at leger journalfører mulig yrkesskade, helst ved første undersøkelse, bekrefter advokat Anne-Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet. Hun har jobbet med mange yrkesskadesaker for kvinner. – Kvinner får avslag på grunn av regelverket, og i tillegg blir det henvist til manglende årsakssammenheng. Det er ofte fordi kvinner ikke får journalført mulig yrkesskade på første legebesøk. Det kan føre til tap i retten. Her må leger og arbeidsgivere ta ansvar. I tillegg til at kvinner må bli tydeligere, sier Rønning-Aaby.

Ny arbeidsskadelov neste vår Fagforbundet har i årevis arbeidet for at regelverket skal omfatte skader og sykdommer på de kvinnedominerte arbeidsplassene. Nå har regjeringen varslet at belastningslidelser skal omfattes. Det vil si at arbeidstakere som mister helsa på grunn av tunge eller ensidige belastninger over tid også skal få yrkesskadeerstatning. Liste over godkjente yrkessykdommer skal oppdateres løpende med ny forskning, og det opprettes et fast yrkessykdomsutvalg for å følge den nye ordningen og initiere forskning på sykdommer som særlig rammer kvinner. I tillegg vil det innføres en sikkerhetsventil for yrkessykdommer for å sikre samme rettigheter. Regjeringen skisserer også en ny ordning for yrkesskader. I dag er det to uavhengige ordninger, en i folketrygden og en i forsikringsselskapene. De slås sammen til én. Vedtakene om erstatning skal treffes i en uavhengig enhet i offentlig regi, mens forsikringsselskapene foretar utbetalingene. Regjeringen tar sikte på å legge fram lovforslaget våren 2013.

Fagbladet 6-7/2012 < 59

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Grete Fristad Brendhagen

MOBBING $& ' 0 1*0$4$2 !.* ., #$2 *23$++$ 2$, $2 ,.!!(-& ., #$2 %0 ,&50 4 2(22$+$%.0$&50 ,.!!(-& (**$ ! 0$ ( 1*.+$ ,$- .&15 ( 0!$(#1+(4 .& ( .0& -(1 1).-1+(4

1DHRĂ&#x201E;LDCĂ&#x201E; %@FAK@CDSĂ&#x201E;NFĂ&#x201E; KA@SQNR

Cape Town og safari 2ÂžQ EQHJ@ Ă&#x201E;R@E@QHĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;ROQ@JDMCDĂ&#x201E;RSNQAXRSDLMHMFĂ? mĂ&#x201E;LDCĂ&#x201E; KA@SQNR QDHRDKDCDQ Ă&#x201E; Ă&#x201E;C@FDQ

UQDHRDĂ&#x201E; Ă&#x201E; Ă&#x201E;Ă&#x201E;

JQ Ă&#x201E;

Les mere pĂĽ www.albatros-travel.no/fag

EVD PPL

O SELV

$& 1250 %.0 1 +&$2 1$+4 .& !.* *.12$0 *0 $& 1$-#$0 #$- /5 !(++(&12$ ,52$

3 * - %5 *)6/2 #$- 4$# 5 '$-4$-#$ #$& 2(+ 0$2$ 0(12 # 0$-#' &$3-#).0#4$($54 -&

(-& $++$0 1*0(4 ,$+#(-& +% &0$2$!0$-#' &$- '.2, (+ ".,

Informasjon og bestilling: info@albatros-travel.no 3KE Ă&#x201E; Ă&#x201E; Ă&#x201E; Ă&#x201E;lĂ&#x201E;.OOKXRĂ&#x201E;@MMNMRDJNCDĂ&#x201E;UDCĂ&#x201E;ADRSHKKHMF Ă&#x201E;+1 % &

Vis oss hva du brenner for! Send inn dine forslag til Fagforbundets 3. ordinĂŚre landsmĂ¸te pĂĽ medlemsportalen. Logg deg inn pĂĽ medlem.fagforbundet.no

60 < Fagbladet 6-7/2012

Sammen er vi sterke Velferdsgodene vi har i dag, kom ikke rekende på ei fjøl! LO kjemper for et mer rettferdig samfunn. Vi har gjennom historien gått i bresjen for reformer som arbeidstakere nyter godt av i dag. For eksempel 8 timers dag, betalt ferie, full lønn under sykdom, avtalefestet pensjon og tjenestepensjon til alle. Det er godt å være med i et fellesskap med sterke verdier og stolte tradisjoner, et fellesskap som hver dag står på for å minske forskjeller og bedre folks livskvalitet. Rett til heltid, rettferdig lønn, faste ansettelser, nei til sosial dumping, internasjonal solidaritet – er eksempler på viktige saker som LO kjemper for i dag. LO har snart 900 000 medlemmer, og vi kan bli mange flere! Mange sier at den viktigste grunnen til at de ikke er organisert, er at de ikke er blitt spurt.

Fortell Fortell dine arbeidskamerater om fordelene ved å være organisert i et LO-forbund! Inviter dem med i fellesskapet! Sammen er vi sterke. www.lo.no

Etter jobb Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Sørgmodige honkytonk-toner utover den tomme skolegården. Rallarblod og Einsam natt er uvant musikk for elevene. Men tidlig krøkes den som god Hank Williams-fan skal bli.

Hjertesjuk blues Ken-Børre Langås Alder: 40 år Sivilstand: Samboer og 7 år gammel datter Jobber: Leder for fritidsklubbene i Ås kommune Hobby: Bassgitar/kontrabass Aktuell: Oversatt og utgitt plate med Hank Williams på norsk

62 < Fagbladet 6-7/2012

– Oj, her kom jeg borti noe, jeg trodde vi bare hørte musikken inne, sier Ken-Børre Langås litt overrasket. Det er nok ikke første gang ungdommene på Ås hører honkytonk strømme ut fra ungdomshuset. Ken-Børre er leder for fritidsklubbene i Ås kommune og ihuga Hank Williams-fan. Tidligere var han heltidsmusiker, blant annet i bandet Ni Liv, men har etter hvert trappet ned til å bli frilansmusiker på si.

– Turnélivet er hardt. Det er gøy å spille, men slitsomt å lengte hjem 22 timer i døgnet. Ken-Børre begynte å oversette Hank Williams-låter i 2004, og Hank har inspirert ham til å holde fast i musikkprosjektet «Hank’s a Lot» i åtte år. Denne våren blir det endelig plateutgivelse av det private fritidsprosjektet. Det har tatt sin tid, både fordi det var vanskelig å finne dekkende tekstbilder på norsk, og fordi det tok tid å få rettigheter til å oversette. – Alle kan spille Hanks låter når de vil, men oversettinger skal godkjennes av rettighetshaverne. Hanks familie var greie nok. Men teksten på tittellåta er skrevet av en annen, og der har vi ennå ikke fått svar. Derfor mangler tittellåta, selv om plata heter Hjertesjuk. – Jeg har gitt opp å få svar, sier Ken-Børre rolig, han hisser seg ikke opp over småting. – Opprinnelig var honkytonk dansemusikk på arbeiderpuber i sørstatene. Honky er kallenavn på hvit arbeiderklasse, og på pubene sto det et piano av merket Tonk. Det er den enkle, direkte stemningen vi vil formidle. Derfor er våre opptak tatt ikke remikset. Ken-Børre vil skape den spontane stemningen og melankolske lengselen som ligger i tekstene. – Hank Williams appellerer fortsatt til mange, og ikke minst til eldre menn i dype skoger langt fra folk. Vi har faktisk en fan i de kanadiske skoger, smiler Ken-Børre. Ekte fans finner Hanks låter, selv om de er oversatt til norsk.

B-Postabonnement

Foto: Helge Hansen

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har 327.000 medlemmer. De representerer over 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

HJELP TIL SELVHJELP Veronica Pedersen er autorisert omsorgsarbeider og jobber på Drotningsvik bofellesskap i Bergen. Den viktigste oppgaven er å følge opp de seks brukerne og hjelpe dem til å klare mest mulig av daglige gjøremål selv. Det krever av og til en god porsjon tålmodighet, men gir også mye glede tilbake. Veronica er en av 9064 omsorgsarbeidere organisert i Fagforbundet.