Fagbladet 2012 10 - HEL by Fagbladet

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

www.fagbladet.no

Nr. 10 - 2012 < For medlemmer i Fagforbundet

Sykehjemsstreiken:

GIR IKKE OPP

KAMPEN Forsidefoto: Erik M. Sundt

SIDE 8–13

•Sikh, sterk og sårbar SIDE 20 •Svingende eldreomsorg SIDE 30

Gode opplevelser

Innhold

8 14 16 20

Majorstutunet har eget husorkester og både store og små sammenkomster hele året. Mange ansatte har øyne og ører åpne for nye tiltak og påfunn.

TEMA: Streiket for likebehandling Ambulansearbeiderens mareritt Leger til leie? PORTRETTET: Prableen Kaur

Foto: Anne Marit Nygaard

Helse og sosial

27–42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Slummens ansikter 50 Oljens pris i Nigeria 62 Markedsretting svekker demokratiet

FASTE SPALTER

Foto: Heidi Lundsgård

4 4 24 28 40 42 54 55 56 58 60 61 66 68

Siden sist Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Teknologi for velferd? Seksjonslederen Debatt Petit Gjesteskribent: Hannah Wozene Kvam Oss Kryssord Tilbakeblikk ETTER JOBB: Med rett til å drepe EN AV OSS: Kollektiv trygghet

Sikh, sterk og sårbar Bare 19 år gammel har Prableen opplevd kamper og nederlag som kunne tatt fra henne det meste. Hun framstår som svært seriøs, men kan også være en helt vanlig, fjasete tenåring.

Foto: Nina Berggren Monsen

8 Mindre korridorløping Velferdsteknologi gjør arbeidesoppgavene mer interessante. Møt beboere og ansatte på den nye, høyteknologiske institusjonen i Odense.

Driver du med hjertet, koster det mindre, og kvaliteten blir høyere. Det er filosofien ved Søbakken sykehjem i Helgeroa. Trivsel blant personalet og trivselen blant brukerne er to sider av samme sak.

Vi bør være åpne for nye typer velferdsteknologi, men kritiske når vi beslutter hva vi skal ta i bruk, skriver fokusforfatter Bjørn Hofmann.

2 < Fagbladet 10/2012

ISSN 0809-9251

Velferdsteknologi

22. august gikk Fagforbundets hjelpepleiere på kommersielle sykehjem til streik. De krevde like lønns- og pensjonsbetingelser som kolleger i kommunale sykehjem.

Foto: Erik M. Sundt

Smittsom trivsel

Streiket for likebehandling

Frikjent, men preget

Ambulansearbeider Jørgen Løvaas sto tiltalt for brudd på veitrafikkloven etter en ulykke som endte med at pasienten om bord døde. Nesten ett år senere er han tilbake på jobb, men preges fortsatt av hendelsen.

Det kan også gjelde deg som vil gi byrådet fullmakt til å privatisere hele sykehjemsdriften i hovedstaden, uten å gå veien om bystyret. Tidligere er det varslet konkurranseutsetting av åtte sykehjem i den neste fireårsperioden, men med budsjettforslaget har byrådet gitt sterke signaler om at det ikke stopper med dette.

«Mange var opprørt over at de ansatte i private sykehjem må svi for at kommersielle aktører skal kunne stikke et overskudd i egen lomme.» Også ansatte i barnehagene er utsatt. Byrådet vurderer å selge kommunale barnehager for å spare penger, og har bestilt en rapport fra et konsulentselskap som skal være klar 30. oktober.

Sykehjemsoppgjøret er nå i Rikslønnsnemnda. Hvis resultatet ikke går i de ansattes favør, kan økt konkurranseutsetting i neste omgang resultere i at tusenvis av kommunalt ansatte får dårligere arbeidsbetingelser og mister den pensjonen mange av dem har betalt for i årevis. De har ikke valgt dette selv, men blir med på lasset og blir taperne når kommunene gir fra seg arbeidsgiveransvaret. I Oslo blir det endelige budsjettet vedtatt 5. desember. Hvis byrådet får det som det vil, kan konkurranseutsettingen skje raskt, og nærmere enn du tror. Før du vet ordet av det, kan det være deg det gjelder.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Da regjeringen 19. september grep inn og stoppet streiken i private sykehjem, hadde 173 modige medlemmer i Fagforbundet aksjonert i opp til fire uker. De streiket for å få samme lønns- og pensjonsbetingelser som sine kolleger i kommunale sykehjem. Under streiken ble det arrangert støttemarkeringer i fagforeninger over hele landet, og Fagforbundet Oslo varslet sympatistreik for nesten 1500 medlemmer. Støtteerklæringer strømmet også inn fra andre forbund, både i og utenfor LOfamilien. Mange var opprørt over at de ansatte i private sykehjem må svi for at kommersielle aktører skal kunne stikke et overskudd i egen lomme. Urettferdigheten blir særlig tydelig når vi opplever at helsefagarbeidere som tidligere har vært kommunalt ansatt, mister pensjonsrettighetene sine i det øyeblikk sykehjemmet de jobber på blir konkurranseutsatt. Budsjettforslaget byrådet i Oslo har lagt fram for neste år, inneholder en formulering

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.16-7 Inngang Munchs gate 0166-7 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2hjelpen@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: 324.523

Fagbladet 10/2012 < 3

Siden sist

Mest fornøyd i Fagforbundet

Likestillingsutvalget anbefaler at regjeringen tar initiativ til en trepartsavtale for likestilling i arbeidslivet. – Det er behov for nye reformer og satsinger i likestillingspolitikken. LO er spesielt glade for at utredningen foreslår en særlig satsing på likestilling i arbeidslivet, sier nestleder Gerd Kristiansen i LO i en kommentar. Tekst: FriFagbevegelse

Åtte av ti tillitsvalgte i Fagforbundet trives svært godt eller godt i vervet. Bare to prosent oppgir at de trives dårlig, ifølge en fersk Fafo-rapport.

der medlemmene er engstelige for å påta seg verv. Også i bedrifter der arbeidsgiver i utgangspunktet har ønsket fagforeningen velkommen, gjør arbeidssituasjonen det krevende å utøve vervet. Det er en utfordring også for Fagforbundets tillitsvalgte som RESPEKTERES: Tillitsvalgte i Fagforbundet er mer fornøyd enn tillitsvalgte i privat sektor. jobber ved små enheter, sier Nergaard. privat tjenesteyting, særlig innenfor Undersøkelsen ble utført blant renhold og restaurantbransjen. tillitsvalgte i Fagforbundet, Felles– Det er betydelig forskjell mellom forbundet, NTL, Handel og Kontor, offentlig og privat sektor. Her er det Arbeidsmandsforbundet og Norsk eksempler på tillitsvalgte som oppFengsels- og Friomsorgsforbund. Tekst: MARIANNE BILLING, infoavd. lever å bli direkte motarbeidet, og Foto: Per Flakstad

Mobiliserer for likestilling

– Fagforbundet har veldig engasjerte tillitsvalgte. Mange sier at det blir en livsstil, forteller forskningsleder Sissel C. Trygstad som har laget rapporten sammen med Kristine Nergaard. Ifølge rapporten opplever mange å bli møtt med respekt av arbeidsgiver. – Dette er gjerne tillitsvalgte på arbeidsplasser med lange fagforeningstradisjoner, der partssamarbeidet sitter i veggene. Det gjelder store deler av offentlig sektor og på større arbeidsplasser innenfor bygg og industri, forteller Trygstad. Motsatsen fant forskerne i deler av

EØS-avtalen truer arbeidslivet Diskusjonen går for tiden høyt om hvordan vi skal ordne vårt forhold til EU. For Fagforbundet er ikke utgangspunktet om vi er for eller mot EU eller EØS. Vi tar utgangspunkt i våre medlemmers interesser. Det handler om å bygge videre på den norske modellen, der vi har greid å kombinere en åpen økonomi som handler mye med omverdenen, samtidig som vi har bygd en velferdsstat. I det arbeidet har fagbevegelsen hatt en nøkkelrolle. Vi har langt på vei lykkes med å skape et ordnet og rettferdig arbeidsliv. Vår modell er basert på sterke fagforeninger som kan nå fram både gjennom tariffforhandlinger og ved å drive fram politiske vedtak.

Samtidig som EØS-avtalen sikrer viktig norsk innflytelse på utformingen av standarder og handelsregler, har den gitt oss store utfordringer på arbeidslivsområdet. Da

4 < Fagbladet 10/2012

avtalen ble vedtatt, ble fagbevegelsen forsikret om at den norske modellen kunne bestå innenfor avtalen. Mange av direktivene som gjelder spesifikt på arbeidslivsområdet er såkalte minimumsdirektiver, der land som ønsker bedre regler, kan vedta det. Noen av disse Det er ikke fagbevegelsen som må «bevise» at EØSavtalen kan fungere uten bestemmelser som truer det gode arbeidsliv. har vi hatt nytte av i norsk fagbevegelse også, f.eks. bestemmelser rundt virksomhetsoverdragelser. Nå ser vi imidlertid at EU-domstolen lager nye tolkninger. Disse griper inn i partenes frihet til å lage innhold i tariffavtalene og begrenser landenes rett til å stille krav om lønns- og arbeidsforhold. Vi ser at

NHO klager stadig flere norske sosiale bestemmelser inn for domstolene, med EØS-avtalen som begrunnelse. Det er i lys av dette mange nå spør om hvordan den norske arbeidslivsmodellen kan trygges i framtida. Det er ikke fagbevegelsen som må «bevise» at EØS-avtalen kan fungere uten bestemmelser som truer det gode arbeidsliv. Vi registrerer at det hevdes at det finnes rom i EØS-avtalen til å sikre dette. Da må det påvises hvordan vi kan bevare våre rettigheter i lys av EUdomstolens stadig nye tolkninger. Fagbevegelsens berettigede uro må imøtekommes med saklige argumenter og konkrete tiltak.

Jan Davidsen, forbundsleder

Private vinner åtte av ti sykehjemsanbud

For velferdsstaten har gått igjennom samtlige anbudsrunder for sykehjem i Norge siden 1997, da det aller første sykehjemmet ble konkurranseutsatt. Gjennomgangen viser at kommersielle aktører dominerer stort: 38 av anbudene er vunnet av kommersielle selskaper. Kun i fem tilfeller har kommunen vært anbudsvinner, og bare én anbudsrunde er vunnet av en ideell aktør. Tre igangsatte anbudsrunder ble ikke fullført.

Ikke valgfrihet – Når kommersielle selskaper vinner på lave kostnader, skyldes det to ting: De har dårligere pensjonsordninger for de ansatte og lavere bemanning, sier Linn Herning, rådgiver i For velferdsstaten.

For velferdsstaten har lite til overs for høyresidens argumentasjon om valgfrihet. Deres gjennomgang viser at i 33 av de 47 gjennomførte anbudsrundene ble selskapet endret i løpet av anbudsperioden – gjennom oppkjøp, fusjoner, kontraktsbrudd og eierskifter. – Når et av de viktigste argumentene for konkurranseutsetting er brukernes valgfrihet, syns vi det er et paradoks at denne valgfriheten ikke er reell. Når det selskapet som har vunnet kontrakten, blir et helt annet selskap, hva er da den valgfriheten verd? spør Herning. Hun påpeker at kommunene har liten kontroll når slike endringer skjer. Mens videresalg av kontrakter er ulovlig, er det tilsynelatende ingen reguleringer som stopper salg av selskapet som eier kontrakten.

Ni er rekommunalisert For velferdsstaten ser imidlertid også positive utviklingstrekk. Ved ni sykehjem har kommunen tatt

colourbox.com

Kommunens egne sykehjem taper kampen når private selskaper med dårligere pensjonsvilkår og lavere bemanning legger inn anbud. Derfor vinner de private åtte av ti sykehjemsanbud.

Vil satse på utdanning for voksne

PRESSER PRISEN: Dårligere pensjonsordninger for de ansatte og lavere bemanning gjør private omsorgsselskaper til vinnere når sykehjem legges ut på anbud, mener For velferdsstaten.

driften tilbake på egne hender etter en periode med privat drift. Fire sykehjem er rekommunalisert etter utløpt periode. Ytterligere fire sykehjem er rekommunalisert i kjølvannet av Adeccoskandalen, og én avtale er ensidig sagt opp av den private tjenesteleverandøren.

– Jeg mener retten til opplæring for voksne må heises opp, ikke bare gjennom økt basiskompetanse, men gjennom at flere får fagbrev, erklærte kunnskapsminister Kristin Halvorsen på LOs utdanningskonferanse i september. Hun lovte økt innsats for å styrke voksnes rettigheter til etter- og videreutdanning. Halvorsen viste til at mange med lese- og skrivevansker ikke er fanget opp tidlig nok i skolegangen. Hun pekte spesielt på behovet for at flere får anledning til å ta fagbrev som helsefagarbeidere. Norge har sagt ja til en invitasjon fra OECD om å være med på en ny «skills strategy». Det innebærer at forskere fra OECD skal gjennomgå opplæringen og utdanningen av voksne.

Tekst: RAGNHILD HEYERDAHL, FriFagbevegelse

Tekst og foto: SIDSEL VALUM

Foto: Fagforbundet

FAGFORBUNDSUKENE:

Synlig – nær – stolt Drømmedager for eldre, gratis matpakker til alle, informasjonsmøter og besøk til folk som arbeider natt. Fagforbundet skal synes over hele landet i uke 45 og 46. Ta foto for fagbladet.no. Fra mandag 29. oktober til 11. november treffer du Fagforbundet på arbeidsplasser, skoler, torg og fagdager. Det blir stands, i tillegg til kaffebesøk av tillitsvalgte som vil svare på alt folk lurer på. Tekst: TITTI BRUN

FAGFORBUNDSUKENE 2011: I Bodø ble alle møtt med gratis matpakker, og medlemmene fikk en sekk.

Foto på Fagbladnett Fagbladet ønsker et fotoalbum over hva som skjer rundt omkring. Vi ønsker å vise aktiviteter som nye og gamle medlemmer og fagforeninger bidrar med.

Send oss et foto m ed en kort b illedtekst til tips@fag forbunde t.no som vi ka n legge u t på fagblade t.no

Fagbladet 10/2012 < 5

Siden sist

Foto: Fagforbundet

Streik ved energiverkene over hele landet 50 medlemmer i Fagforbundet gikk ut i streik ved NordTrøndelag Energiverk etter brudd i meklingen med KS Bedrift 27. september. Til sammen var nær 1000 medlemmer av EL & IT Forbundet og Fagforbundet i streik da Fagbladet gikk i trykken. Streiken berørte 23 selskaper over store deler av landet.

å forhandle om endringer i pensjonsordningen til de ansatte som ble avgjørende. – Dette kravet kom bare en halv time før meklingsfristen gikk ut, og det blokkerte framdriften. De ansatte i de KS-tilsluttede e-verkene har i dag en pensjonsordning som garanterer dem 66 prosent av sluttlønna i pensjon ved full pensjonsopptjening.

Ville ikke strekke seg Lønn og pensjon Bruddet kommer i all hovedsak som en følge av at partene ikke ble enige om minstelønnssatsene, reisebestemmelsene og regulering og betaling av arbeidstid utenom den ordinære arbeidstida. – Både pensjon og økonomi er viktig for oss, sier Bjørnar Gulstad, Fagforbundets hovedtillitsvalgt i Nord-Trøndelag e-verk. Fagfor-

Undersøker tjenester I slutten av september fikk 30.000 tilfeldig utvalgte nordmenn et spørreskjema i posten fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Her får de anledning til å si sin mening om offentlige tjenester som for eksempel Nav, politi, fastlege, sykehus, omsorgsbolig, barnehage og skole. Informasjonen skal brukes til å gjøre offentlige PF tjenester bedre.

6 < Fagbladet 10/2012

STREIKEVAKT: Fagforbundets hovedtillitsvalgt Bjørnar Gulstad (t.h.) stilte på første streikevakt sammen med streikende kolleger utenfor hovedkontoret til Nord-Trøndelag e-verk i Steinkjer.

bundet organiserer i hovedsak administrativt personell, servicemedarbeidere og renholdere. – Vi har tatt ut hovedtyngden av våre medlemmer i de to selskapene NTE Holding, som utfører

fellestjenester, og ved NTE Marked, der vi har flere ved kundesenteret, opplyser Gulstad. Forbundssekretær Bjørn Fornes i EL & IT Forbundet er ikke i tvil om at det var arbeidsgivernes krav om

KS Bedrift Energi, beklager også at det ble streik. – Vi strakk oss lenger enn de fleste arbeidsgivere har gjort i år. Arbeidstakerorganisasjonene sa nei til et lønnstilbud med en ramme på 5,3 prosent, sier forhandlingsleder og direktør Bjørg Ravlo Rydsaa i KS Bedrift til NTB. Tekst: MONICA SCHANCHE og EINAR FJELLVIK

Norske bedrifter i okkuperte områder – Norske bedrifter og finansinstitusjoner har ikke så rent mel i posen som vi liker å tro, men er involvert i israelsk produksjon på okkupert område, sa LOs nestleder, Gerd Kristiansen, på en solidaritetskonferanse for Palestina. Gerd Kristiansen viste at rapporten «Farlige forbindelser» som Fagforbundet og Norsk Folkehjelp står bak, og som langt fra frikjenner norsk næringsliv og den norske regjeringen. – Den palestinske økonomien ligger i ruiner, og regjeringen må innføre strenge og upopulære tiltak. Sånt blir det reaksjoner av, for palestinerne lider, sa LOs nestleder. Hun er opptatt av at det palestinske næringslivet må få anledning til å utvikle seg på en måte

UTVIKLING: – Det krever økonomisk vekst å bygge opp et demokrati. Palestinske myndigheter må få anledning til å utvikle næringslivet, mener Gerd Kristiansen.

som kommer hele befolkningen til gode. – Å bygge opp en demokratisk stat er ikke mulig uten økonomisk vekst. Dette er ansvaret til både palestinske og israelske myndigheter, og ikke minst giverlandene. LOs nestleder kritiserer israelsk

politikk som har bidratt til at bosettingen på okkupert området er fordoblet i løpet av de 19 siste årene, og hun mener dette er penger de i stedet kunne ha brukt på å utvikle sitt eget land innenfor egne grenser. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Økende EØS-kritikk Fagforbundet og flere andre LO-forbund ønsker at EØS-avtalen forhandles på nytt. Fagforbundet har vedtatt å sende et forslag til LO-kongressen om at arbeidslivsspørsmål og faglige rettigheter må ut av EØS-avtalen. «Utviklingen av EØS-avtalen gjennom nye direktiver og forordninger, og ikke minst nye tolkninger fra domstolen, har fått et omfang på arbeidslivsområdet som går langt utover det som ble forespeilet når avtalen ble inngått. Derfor mener LO at arbeidslivsspørsmål og faglige rettigheter må ut av avtalen, slik at vi kan bevare den norske arbeidslivsmodellen. I påvente av dette må vi benytte reservasjonsretten eller andre tilgjengelige virkemidler, der den norske modellen står under press,» heter det i forslaget fra Fagforbundet.

Flere kritiske Dette er bare ett av flere EØSkritiske forslag og innstillinger fra flere LO-forbund denne høsten. Også Handel og Kontor, Postkom og El & IT Forbundet krever reforhandling av EØS-avtalen. Tunge forbund som Fellesforbundet og Industri Energi stritter

Norske kommuner bidrar fortsatt til barnearbeid og tvangsarbeid i bedrifter verden rundt. Bare unntaksvis stiller de store kommunene etiske krav ved kjøp av varer og tjenester, viser en rapport fra Framtiden i våre hender.

< VIL PRØVE ETT ÅRS EGENMELDING Utvidet egenmelding har vært forsøkt med gode resultater i Mandal og Kristiansand. Nå inviterer Arbeids- og velferdsdirektoratet flere virksomheter – både offentlige og private – til et prøveprosjekt med ett års egenmelding fra januar 2013 til desember 2015. OVERSTYRING: Fagforbundet mener EØS-avtalen har fått et for stort omfang på arbeidslivsområdet.

imidlertid imot enhver endring av EØS-avtalen. Forbundsleder i Industri Energi, Leif Sande, kaller EØS-saken et «ikke-tema» i forbundet. – Vi er industriarbeidere, og for oss er EØS-avtalen viktig med tanke på markedstilgangen til Europa. Jeg tviler på at det er mulig å ta arbeidsliv ut av avtalen uten at det endrer på mulighetene for markedstilgang, sier Sande. Også Fellesforbundet står fast

på EØS-avtalen. Ifølge forbundets informasjonsavdeling kommer saken ikke til å bli debattert i forbundsstyre eller representantskap før LO-kongressen i mai neste år.

Betyr helt annen EØS-avtale – Nesten alt i EØS berører arbeidslivet. Skal arbeidsliv ut, betyr det en helt annen EØS-avtale, sier seniorforsker Jon Erik Dølvik i Fafo. Tekst: FriFagbevegelse

Blindeforbundet og asylmottak i havn Et generelt lønnstillegg på 1,25 kroner og høyere minstelønnssatser er resultatet for ansatte i Blindeforbundet og asylmottak etter forhandlingene mellom Fagforbundet og NHO i slutten av september. – Vi er svært godt fornøyd med en betydelig heving av minstelønnsatsene, på det meste 20

< KOMMUNER BIDRAR FORTSATT TIL BARNEARBEID

kroner per time, sier Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundets arbeidsutvalg. – Vi håpet å få til en bedre uttelling for kveldsog nattillegget, men samlet sett er dette resultatet så bra som det var mulig å oppnå i disse forhandlingene. Avtalen omfatter ansatte i Norges Blindeforbund, Aurora

Kino IKS Tromsø, Hero Norge AS, Norsk Mottaksdrift AS, Link As, Kinosør og Flyktningstiftelsen. Larsen legger til at de lokale forhandlingene på dette området ser ut for å bli svært utfordrende. En betydelig del av oppgjøret er satt av til lokale forhandlinger som skal gjennomføres innen NBM 15. november 2012.

< NY KUNNSKAPSSIDE PÅ NETTET Arbeidslivet.no er en ny nettside med kunnskap om vilkår i arbeidslivet, samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, tariff, utdanning og næringspolitikk. Formålet er å tilby bakgrunnsinformasjon om aktuelle arbeidslivstemaer. Forskningsinstitusjonen Fafo står bak nettportalen.

< SENIORER MER AKTIVE MED GRATIS BUSS Gratis buss gjør at folk over 60 år blir mer fysisk aktive, uavhengig av økonomi, ifølge ny forskning. I England ble tiltaket med gratisturer lansert i 2006, men står nå i fare for å bli avviklet, melder BBC News.

< GODT HALVÅR FOR KLP KLP hadde et godt resultat etter første halvår i år. Til tross for uro i finansmarkedene, leverte selskapet en avkastning på 3,1 prosent.

Fagbladet 10/2012 < 7

Tema: Streiket for likebehandling

– DERFOR STREIKET VI D

irekte berørte streiken mindre enn tre prosent av de ansatte i sykehjemssektoren. Den siste dagen var 176 medlemmer i streik. Deres kamp for lik pensjon, lønn og arbeidsvilkår som kollegene på offentlige sykehjem, hørtes over hele landet. Sympatiaksjonene var mange, og et samlet LO gikk støttende ut for de streikende omsorgsarbeiderne. – Vår hovedparole Forbundsleder Jan Davidsen levner ingen tvil om at kampen den lille gruppa med streikende førte, var mer enn svært viktig for arbeidslivet. – Vi kan ikke akseptere at ansatte i privat sektor skal ha vesentlig dårligere pensjon og arbeidsvilkår enn dem som gjør den samme jobben i offentlig sektor. Vi kan ikke akseptere at arbeidsgivere dumper lønns- og arbeidsvilkår som konkurransegrunnlag, sier han.

setter til vi har fått lik lønn, pensjon og arbeidsvilkår på plass, forsikrer Davidsen. – Nettopp det er selve hovedparolen vår, påpeker han. På den 28. dagen, dagen før den planlagte storaksjonen i Oslo, der mer enn 1400 medlemmer var klare til sympatistreik, grep arbeidsministeren inn. Med tvungen lønnsnemnd stoppet hun streiken umiddelbart. – Streiken synliggjorde hvordan mange sykehjem balanserer på en knivsegg i forhold til bemanning. Det er få som kan tas ut før det oppstår fare for liv og helse, Forbundsleder Jan Davidsen påpeker Davidsen. Han mener likevel at Fagforbundet fortsatt var på trygg grunn da det ble varslet innstramning i det store antallet dispensasjoner på den 28. streikedagen. På det tidspunktet hadde om lag halvparten av de streikende likevel vært kontinuerlig i jobb på dispensasjon. – Vi strammet inn for å få fram alvoret overfor arbeidsgiverne, men vi var etter vår mening på trygg grunn fortsatt.

Foto: Per Flakstad

er har vært i streik. m m le ed m e p p u gr n En lite Deres kamp angår et helt arbeidsliv. Tekst: OLA TØMMERÅS

Likebehandling i arbeidslivet er selve hovedparolen for Fagforbundet.

Kun første runde – Denne gangen dreide streiken seg om ansatte på sykehjem, men dette var bare første runde. Kampen for likebehandling i arbeidslivet fort8 < Fagbladet 10/2012

En litenm o streik s k angik alle • Les hva forbundsleder

HANDLER OM LIKEBEHANDLING: – Vi kan ikke akseptere at pleiere ved private sykehjem skal ha helt andre betingelser enn de som arbeider i det offentlige, sa forbundsleder Jan Davidsen til streikevaktene utenfor Lambertseterhjemmet i Oslo.

22. august tok Fagforbundet ut 64 pleiere i streik ved private kommersielle sykehjem i Oslo og Akershus. I ukene som fulgte ble streiken utvidet til Hordaland og flere sykehjem i Akershus. På det meste var 173 pleiere i streik. Over hele landet ble det organisert støttemarkeringer, og i Oslo var det varslet sympatistreik for 1461 ansatte. 19. september grep regjeringen inn og

stoppet streiken etter at Helsetilsynet vurderte at det var fare for liv og helse. Pleierne streiket for å få samme lønnsbetingelser og den samme pensjonsordningen som kolleger i kommunale sykehjem og de som er drevet av ideelle organisasjoner. Kravene fra Fagforbundet i meklingen var det samme som resultatet i offentlig sektor og ved de ideelle sykehjemmene i arbeids-

giverorganisasjonen Virke. Det var lønnsøkning på 2,7 prosent, minimum 12.000 til alle. Tilbudet fra NHO var i underkant av 2500 kroner. I offentlig sektor og Virke er kveldsog nattilleggene på mellom 54 og 56 kroner, mens helgetillegget er 50 kroner i timen. Tilbudet fra NHO var 35 kroner timen for kveld og natt og 26 kroner timen i helgene.

Jan Davidsen mener om konflikten. • Se forskjellene på de private og de offentlige pensjonsordningene. • Møt Khuram, som stod på barrikadene.

Fagbladet 10/2012 < 9

Foto: Nina Berggren Monsen

Tema: Streiket for likebehandling

Kan ende som minstepensjonist Det er store forskjeller på de private innskuddsbaserte pensjonsordningene og de offentlige ytelsesordningene. Tekst: PER FLAKSTAD

SAMHOLD: Streikemobilisering ved Risenga bo- og omsorgssenter i Asker.

Godt gjennomført Forbundslederen besøkte selv mange av de streikende. – Jeg blir rørt av å se innsatsen til våre streikende medlemmer, sa Davidsen. Etter at streiken er over slår han fast at streiken ble veldig bra gjennomført, både ute på den enkelte arbeidsplass og i støtteapparatet sentralt. De streikende sykehjemsansatte ble møtt med kreative NHO-regnestykker som reiste tvil om de egentlig har en dårligere pensjonsavtale. – Vi har våre helt konkrete eksempler og presise tall. Det var ingen grunn til å tvile på dette, fastslår Davidsen. Davidsen tror ikke NHO-ledelsen har problemer med å forstå pensjonsavtalene. – Disse utspillene dreier seg nok mer om bruk av virkemidler, sier han. Viktig for alle Kjellfrid T. Blakstad er Fagforbundets forhandlingsleder. Hun understreker at streiken er viktig for hele organisasjonen. – Dette er også viktig for alle som jobber i kommunal sektor. De risikerer å ende opp med tilsvarende dårlige pensjonsavtaler dersom arbeidsplassene deres konkurranseutsettes, påpeker hun. 10 < Fagbladet 10/2012

– Den prinsipielle hovedforskjellen består av hvem som bærer risikoen, sier spesialrådgiver og pensjonsekspert i Fagforbundet, Steinar Fuglevaag. Innskuddsbasert ordning I en privat innskuddsbasert ordning skal det spares mellom to og fem prosent av bruttolønn, minus grunnbeløpet i folketrygden (82.000 kroner). I noen ordninger betaler arbeidsgiver alt, mens i andre betaler arbeidstaker og arbeidsgiver hver sin del. Ansatte skal ikke betale mer enn halvparten av samlet innskudd. For en hjelpepleier i full stilling med 350.000 kroner i årslønn, ser regnestykket slik ut: 350.000 - 82.000 268.000 x 4% = 10.720 kr som årlig settes inn på pensjonskontoen. Pensjonsbeløpene settes inn i fond med valgfri mengde aksjer. Utviklingen for disse fondene er det som til sjuende og sist avgjør eksakt hvor stor tjenestepensjonen blir. Ansatte kan velge mellom høy risiko og mulighet for høy avkastning hvis det går bra, eller fond med lavere risiko, men uten muligheter til en eventuelt høyere aksjegevinst. – I en innskuddsbasert ordning vet

arbeidsgivere nøyaktig hvor mye de skal betale inn, mens den ansatte bærer risikoen og vet ikke nøyaktig hvor mye hun kommer til å få i pensjon, sier Steinar Fuglevaag. Ytelsesbasert ordning – I en ytelsesbasert ordning er prinsippet stikk motsatt. De ansatte blir trukket to prosent av lønna, og får en viss prosentandel av sluttlønna når de går av med pensjon, ofte 66 prosent ved full opptjening, sier Fuglevaag. – Den ansatte vet nøyaktig hva hun skal betale og hva hun får i pensjon, mens arbeidsgiverne ikke vet hvor mye som skal betales inn, siden de må dekke beløpet over folketrygdens ytelser og opp til 66 prosent av sluttlønn. – Her er det arbeidsgiver som bærer risikoen. Ordningen er nok også dyrere, og vi regner normalt med at det må spares mellom 15 og 20 prosent av årlig bruttolønn for å kunne oppfylle kravet om 66 prosent av sluttlønn. AFP Dersom en ansatt i privat sektor oppfyller vilkårene, kan hun gå av ved fylte 62 år med AFP. Du må ha vært ansatt i sju av de ni siste årene i en privat virksomhet som har AFP, og at summen av AFP-tillegget og folketrygden er like høyt som garantipensjonen (tidl. minstepensjon).

65 år Hvorav AFP: Hvorav tjenestepensjon: 75 år: Hvorav AFP: Hvorav tjenestepensjon: 77 år: Hvorav AFP: Hvorav tjenestepensjon:

PRIVAT 247.000 45.500 51.000 215.000 24.000 51.000 162.000 23.700 0

OFFENTLIG 233.300 233.300

En født helsefag a i ca. 3 1977, i rbeider, full 50.0 s 0 opp tjeni 0 i årsl tilling, ø nn Hun ng og r ett t , full står i l AF i job hun P. b e alde r 65, som fram til rsgre er sæ n rfaga sa for h elserbei dere :

66 % av just. sluttlønn 47.900 66 % av just. sluttlønn 47.900

Tjenestepensjon i nesten alle private innskuddsordninger går fram til fylte 77 år.

Svært mange helsefagarbeidere i kommersielle sykehjem oppfyller ikke kravene til å kunne ta ut AFP. En offentlig ansatt vil ikke tape pensjon på å gå av to år tidligere. For helsefagarbeidere som i eksemplet over, vil pensjonsberegningen da se slik ut:

colourbox.com

To helsefagarbeidere, én på et privat sykehjem og én på et offentlig, planlegger å gå av når de blir 62. Begge er født i 1980, har vært i full jobb, har full pensjonsopptjening, rett på AFP og har en årslønn på ca. 350.000 kroner.

En privatansatt helsefagarbeider som ikke har rett til AFP, kan ikke slutte å jobbe når hun er 62 år. Hun må vente til hun er 64, og selv det gir lav pensjonsutbetaling:

PRIVAT 67 år: 230.000 Hvorav tjenestepensjon: 61.000 75 år: 220.000 Hvorav tjenestepensjon: 61.000 77 år: 157.000 Hvorav tjenestepensjon: 0

PRIVAT 62 år: 210.700 Hvorav AFP: 50.700 Hvorav tjenestepensjon: 40.000 67 år: 185.000 Hvorav AFP: 19.000 Hvorav tjenestepensjon: 40.000 77 år: ca. 150.000 * Hvorav AFP: 17.700 Hvorav tjenestepensjon: 0

OFFENTLIG 233.300 47.900 66 % av just. sluttlønn 47.900 66 % av just. sluttlønn 47.900

OFFENTLIG 233.000 233.000 66 % av just. sluttlønn 47.900 66 % av just. sluttlønn 47.900

* Fordi folketrygdens garantipensjon er vel 150.000 kroner, er det denne hun vil få. Uten denne garantien ville hun fått 133.000 kroner.

64 år: Hvorav tjenestepensjon: 67 år: Hvorav tjenestepensjon: 77 år: Hvorav tjenestepensjon:

171.000 40.800 166.800 40.800 ca. 150.000* 0

* Fordi folketrygdens garantipensjon er vel 150.000 kroner, er det denne hun vil få. Uten denne garantien ville hun fått 116.300 kroner.

Helsefagarbeidere som har jobbet i en offentlig virksomhet i de tre siste årene, og tjent mer enn ca. 82.000 kroner årlig, har rett på AFP. Det betyr i praksis at de aller fleste i offentlig sektor oppfyller kravene til ordningen.

Alle beregninger er gjort med utgangspunkt i pensjonskalkulatoren til Sparebank 1. Det er lagt til grunn fire prosent pensjonsinnskudd i de private ordningene, og det er banken som har lagt inn standard beregninger på avkastning av private pensjonsfond. Beregningene er generelle og viser i grove trekk hvordan ulike pensjonsordninger og forskjellig pensjoneringsalder påvirker pensjonsutbetalingene.

Er du offentlig ansatt, er vilkåret for å ta ut AFP at du har jobbet de tre siste årene for en offentlig arbeidsgiver og hatt inntekt som er høyere enn grunnbeløpet i folketrygden, det vil si ca. 82.000 kroner. – Det betyr at det er langt flere offentlig ansatte som oppfyller kravene til AFP, selv om de for eksempel jobber deltid, sier Fuglevaag. Innskuddspensjon bare til du er 77 En viktig forskjell på de private innskuddsbaserte og de offentlige ytelsesbaserte ordningene er hvor mange år de gir tjenestepensjon. En ytelsesbasert ordning har du fra du går av med pensjon og livet ut. En innskuddsbasert ordning har du som hovedregel fram til du fyller 77 år. Etter det faller tjenestepensjonen bort, og du har kun folketrygd. – I tillegg reguleres en offentlig tjenestepensjon i tråd med lønns- og prisutviklingen, slik at den gir omtrent samme kjøpekraft etter hvert som årene går. En innskuddsbasert ordning har ikke den samme automatiske reguleringen, og vil med andre ord bli mindre verd når lønn og priser stiger og avkastningen er lav, sier Fuglevaag. – I tillegg har bare 37 prosent av de private ordningene en uføredel, noe som er svært alvorlig for en yrkesgruppe der en av fem blir helt eller delvis ufør før de når pensjonsalderen, fortsetter han. – Offentlig er best – Dette betyr, totalt sett, at en offentlig ytelsesbasert tjenestepensjon vil være bedre enn en privat ordning når vi ser på utbetalingene over mange pensjonistår. Etter min mening vil dette også være riktig i de tilfellene der en privat ordning med AFP er omtrent like god som en offentlig tjenestepensjon de første pensjonsårene, sier Steinar Fuglevaag Fagbladet 10/2012 < 11

STREIKEVILLIG FOTSOLDAT

Foto: Erik M. Sundt

Tema: Streiket for likebehandling

Full stilling i et privat drevet sykehjem holdt ikke for hjelpepleier Khuram Shahzad. I fem år har han spedd på inntekten med ekstravakter i en omsorgsbolig for Oslo kommune. Lønnsslippene fra privat og kommunal arbeidsgiver avslører store forskjeller i lønn og pensjon. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

– Vi har fått nok av denne forskjellsbehandlingen, sier Khuram Shahzad, tillitsvalgt i Fagforbundet og hjelpepleier på Paulus sykehjem i Oslo. Der har han jobbet i åtte år. De siste fem årene har han tatt ekstra vakter i en omsorgsbolig for å få endene til å møtes. – Jeg var klar over en viss forskjell i lønn i private og kommunale sykehjem. Men fordi jeg trives godt i jobben min og har opparbeidet meg et nært forhold til pasientene og mine flotte kolleger, var det ikke aktuelt for meg å si opp. Jeg valgte heller å ta ekstravakter, sier Shahzad. Yrkesstolthet – Jeg jobber med eldre mennesker fordi jeg brenner for eldreomsorg, men jeg føler at jeg ikke blir satt pris på når jeg ikke får den samme lønna og pensjonen som kollegene i kommunen, forteller Shahzad. Han er kritisk til de private sykehjemmenes påstand om at de er best på eldreomsorg, samtidig som de er dårligst på lønn. – Private sykehjem skryter av at de tilbyr bedre sykehjemstjenester. Det legges vekt på tett kontakt med de pårørende og på kultursatsing. Jeg er stolt av å være en del av dette, men det krever også mer av oss som jobber der. Likevel tjener vi mye dårligere enn våre kolleger i kommunale sykehjem. – Når vi i tillegg vet at aktørene i de private sykehjemmene tar ut det som skulle vært våre pensjons- og lønnskroner i profitt, blir dette uakseptabelt, sier Shahzad. Lønn, pensjon og sykepenger – Vi har dokumentert en utvikling der forskjellene på dem som jobber på kommunale sykehjem i Oslo og dem 12 < Fagbladet 10/2012

som jobber på kommersielt drevne sykehjem blir større for hvert oppgjør, sier nestleder i Fagforbundet Sykehjemsetatens fagforening, Per Egil Johansen. – Lønn, pensjonsordning, og at sykepenger forskutteres av arbeidsgiver slik at den ansatte slipper å vente på Nav, er viktige rettigheter for våre medlemmer. Når vi møter ansatte ved de kommersielle sykehjemmene, forteller de stadig at de er på jakt etter ledige stillinger ved kommunens sykehjem fordi arbeidsbetingelsene der er bedre. – Dette burde være et tankekors for drifterne av private sykehjem og NHO Service. Jeg går ut fra at de vil ha motiverte og dyktige medarbeidere, sier Johansen. Sleivsparkene fra Petter Furulund i NHO Service under streikens første dager har gjort mange av de streikende sinte. Furulund mente at de som ikke var fornøyd med lønnsvilkårene, fikk finne seg en annen jobb. – Etter at streiken ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd, er det lite sannsynlig at situasjonen bedres. Kanskje jeg blir nødt til å ta Furulund på ordet og bytte jobb, sier Shahzad. Tapte kampen – Mens vi fikk uforbeholden støtte fra pårørende og kolleger, ble jeg konfrontert med dem som støttet NHO Service i streiken. Blant annet fikk jeg høre at LO bare bruker meg som en brikke i et politisk spill, sier han. – Slike forsøk på å demoralisere oss viser bare at streik er en kamp. Selv om streiken ble avsluttet uten at vi fikk gjennomslag for våre krav, har markeringen vært viktig. Det er få som var klar over at vi i private sykehjem har dårligere vilkår enn våre kolleger i kommunen, avslutter Shahzad.

Tvungen lønnsnemnd igjen Dette er andre gang myndighetene griper inn i en streik på pleie- og omsorgsoverenskomsten. Forrige gang var i 2002. Det kan fort gå et par måneder før Rikslønnsnemnda avgjør betingelsene i tariffavtalen mellom Fagforbundet og NHO Service. Først må Stortinget vedta en lov om tvungen lønnsnemnd, deretter vil Rikslønnsnemnda kalle inn partene til å legge fram sine syn, og deretter vil det bli fattet en kjennelse. Også streiken i olje- og vektersektoren ble stoppet tidligere i sommer, og Rikslønnsnemnda skal fatte en kjennelse i denne saken først. Også den konflikten dreide seg blant annet om å få pensjonsavtale inn i de kollektive tariffavtalene.

FEM om streiken

Hege Osnes

Thoralf Kulstad

Beth Nordahl

Charleston Saniel

Madeleine Sainsbury

Bøhn sykehjem, Akershus:

St.Hanshaugen omsorgssenter, Oslo:

Søreide sykehjem, Fana:

– Jeg syns det er urettferdig at vi ikke har de samme betingelsene som kollegene i kommunale sykehjem. Vi gjør tross alt samme jobben. Og med full stilling er det ikke bare å få seg en tilsvarende jobb et annet sted.

– Jeg skjønner at private sykehjem må drive med en økonomi som bærer seg. Men det er ikke riktig at vi ansatte betaler prisen gjennom lavere lønninger og dårligere pensjonsordning.

– Jeg ble utrolig skuffet da regjeringen stoppet streiken og det ble tvungen lønnsnemnd. Nå håper jeg det ikke drøyer for lenge med Rikslønnsnemndas avgjørelse, for folk er utålmodige.

På slutten begynte det å bli litt vanskelig. Men vi hadde godt samhold på avdelingen. Vi fikk også hyggelige kommentarer fra beboere og pårørende som syntes streiken var rettferdig.

Vi var rett og slett kjempeforbannet da streiken ble stoppet. Vi følte at vi hadde jobbet hardt til ingen nytte. Når ansatte fortsatt klarer å ta seg tid til å snakke med beboerne, er det ikke fare for liv og helse! Fagbladet 10/2012 < 13

Tåka ligger tjukk over Hole kommune. For fulle blålys kjører ambulansen i retning Oslo og Rikshospitalet. Turen ender med kollisjon i fjellveggen.

Ambulansearbeiderens

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: ERIK M. SUNDT

mareritt

Politiet trakk saken fordi det manglet bevis for påstanden en alvorlig syke hjertepasienten dør, og om at jeg hadde brutt veitrafikklovens paragraf 31. Mens ambulansearbeiderne skader seg i krasjet. havarigruppa konkluderte med at høy fart kombinert Det som må være enhver ambulansesjåførs med tett tåke var årsak til ulykken, kom det fram under verste mareritt, har blitt virkelighet. rettssaken at de ikke hadde grunnlag for å uttale seg − Det sto i lokalavisa at sjåføren kjørte for fort, sier om fart. Statens vegvesen opererte paramedic Jørgen Løvaas (34), og med bremselengde på både 35 viser med hendene foran ansiktet DETTE ER SAKEN meter og 18 meter, noe som hvordan avisoverskriften slo imot • Mandag 21. november 2011 krasjer innebærer helt ulik fart, forklarer ham. Han var sjåføren. en ambulanse fra Ringerike sykehus i Løvaas. Vegvesenet konkluderer med at fjellveggen ved omkjøringsveien på Lettelsen over å ha vunnet i Løvaas må ha kjørt altfor fort den E16, på vei til Rikshospitalet. retten dekker ikke over at Løvaas fatale dagen, og han blir tiltalt for • Pasienten, omkom i krasjet. Hun var fortsatt er tydelig preget av ulykken brudd på veitrafikklovens paragraf 31 kritisk syk under transporten. for et knapt år siden. om å ferdes hensynsfullt og akt• Paramedicen som kjørte ambulansen, pågivende. Jørgen Løvaas, ble tiltalt for brudd på Marerittet Sju måneder senere er han frikjent. veitrafikklovens paragraf 31 om å − Det var et helvetes vær. Bevismaterialet var for dårlig, og ferdes hensynsfullt og aktpågivende. Pasienten var så alvorlig syk at hun påtalemyndigheten trakk saken. Fri• 25. juni trakk påtalemyndigheten saken etter to og en halv dag i retten skulle ha blitt fraktet i helikopter, kjennelsen til tross; Løvaas framstår på grunn av sviktende bevis. men været tillot ikke det. Ambuikke som en seirende mann. • Jørgen Løvaas er nå tilbake i jobb som lansen må kjøre uansett, sier − Pasienten døde på grunn av meg, paramedic og ambulansearbeider for Løvaas. sier han stille, og ser ut av vinduet på Ringerike sykehus. Han har kjørt ambulanse siden Gjestegården i Hønefoss. 2007. Han er ikke nervøs under uttrykning. I en region med lange Ventingen verst strekninger og mye transport mellom sykehus hadde han I månedsvis gikk han og ventet på rettssaken og forlært seg å kjøre fort og trygt. Slik ambulansearbeidere beredte seg på det verste. skal. Såkalt effektiv kjøring. − Jeg hadde aldri vært i en rettssak før. Jeg var veldig − Jeg husker at makkeren min sa at denne turen nervøs. Advokaten sa jeg hadde fifty-fifty sjanse for å bli kom til å ta lengre tid enn vanlig, på grunn av værforhold dømt. Jeg forberedte meg på det verste, sier Løvaas og og rushtid. Tåka lå som en graut. Jeg har kjørt strekforklarer at det ville betydd bøtelegging, inndrivelse av ningen flere ganger, og vet at veien svinger brått til sertifikatet og fengsel i inntil ett år. høyre ved Nestunnelen. Men likevel så jeg fjellveggen for − I løpet av et par dager i retten, var plutselig alt over. 14 < Fagbladet 10/2012

Advokaten sa jeg hadde fifty-fifty sjanse for å bli dømt. Jeg forberedte meg på det verste. JØRGEN LØVAAS

sent. Noe av det siste jeg husker, er at makkeren sier at dette går ikke bra. Alt er svart til jeg er på Ullevål, forteller han. Det er fortsatt vanskelig å snakke om ulykkesdagen. Det første han spurte om da han kom til bevissthet, var hvordan det gikk med de andre. − Svaret var at det gikk bra med kollegene mine. Men ikke med pasienten. Jeg skjønte at hun var død. Det føles fortsatt ille, sier han. Bred støtte «Dommen» i lokalavisa var hard. Men et annet avisoppslag gjorde også et sterkt inntrykk på Løvaas. − Allerede dagen etter ulykken sto de pårørende fram i VG og sa at de ikke klandret meg. Jeg kan ikke forklare hvor viktig det har vært for meg, sier Løvaas. − Når en pasient dør, går tankene til de pårørende. At de ikke bærer nag til meg, betyr mye, fortsetter han. Støtten fra kolleger, kjæresten og Fagforbundet har vært god å ha. Løvaas forteller om et tett samhold blant ambulansearbeiderne, noe som er helt nødvendig for å overleve på jobb.

Back in business På ambulansestasjonen vanker det smil og klapp på skulderen når Løvaas stikker innom. − Back in business; det blir bra, roper en kollega i forbifarten. Løvaas er innom for å se på den skinnende nye ambulansen han snart skal kjøre. − Vi har fått ny ambulanse. Jeg vraket jo den gamle, sier han, og smiler skjevt. Han gleder seg til å sette seg bak rattet i ambulansen igjen, men vet at det kommer til å ta tid å omstille seg til hverdagen. − Det blir spesielt å kjøre forbi Nestunnelen første gang, sier han. − Jeg har kjørt forbi der i privatbil, og har sittet bak i ambulansen under innkjøringen til jobben igjen. Det går helt sikkert bra, men jeg innrømmer at jeg er litt urolig, sier han. Han har aldri vurdert å bytte jobb etter ulykken. − Men hadde jeg blitt funnet skyldig, hadde jeg aldri kunnet anbefale yrket mitt til noen. Ingen skal bli dømt for å gjøre jobben sin, avslutter han.

TILBAKE VED RATTET: Det verste marerittet er over for paramedic Jørgen Løvaas. Etter å ha blitt frikjent for tiltalen for brudd på veitrafikkloven, er han nå klar for nye utrykninger.

PARAMEDIC En paramedic er en ambulansearbeider med tilleggsutdanning på høyskolenivå utover fagbrev i ambulansefag. Fagbladet 10/2012 < 15

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Leger til leie?

Forsikringsselskapenes leger erklærer at de følger sitt beste medisinske skjønn. Men kan vi stole på det? Tekst: VEGARD VELLE

Erklæringene fra selskapenes leger har stor innvirkning på resultatet for ulykkes- eller yrkesskade. – De ser som regel ikke den skadelidte selv, likevel overprøver de jevnlig vurderinger gjort av legespesialistene som har undersøkt pasienten, forteller Per Oretorp, assisterende generalsekretær for Personskadeforbundet LTN (tidligere Landsforeningen for trafikkskadde). Forsikringsselskapenes leger hevder selv at de er frie og uavhengige, men enkelte av dem konkluderer til fordel for forsikringsselskapene i sak etter sak, nesten uavhengig av hvor godt dokumentert skadene og plagene til den skadelidte er. Godt betalt Legene kan jobbe for en rekke ulike selskaper og får svært godt betalt, ifølge advokat Thomas Benestad, som selv har jobbet i forsikringsbransjen. Legeerklæringene er gull verdt. I et eventuelt rettsoppgjør ender uttalelsene opp som en del av bevisbildet. Og med en slik vurdering i hende, kan forsikringsselskapet avvise

eller så tvil ved yrkesskaden eller personskaden, og avvise og trenere saken i årevis. Det sparer de penger på. Gir opp Resultatet er ofte at den skadelidte til slutt ikke orker mer. – Kun unntaksvis har den skadelidte en advokat i ryggen. De fleste har verken tid eller penger til å kjøre en årelang prosess mot forsikringsselskapet, forteller den erfarne advokaten Tor Ingebrigtsen, partner hos Kco advokater. Vedkommende gir opp eller søker et forlik som kan være langt lavere enn det personen ville fått dersom skaden eller sykdommen var blitt kompensert fullt ut. De aller fleste sakene blir løst minnelig. Omkostningene ved å ta saken inn i rettsapparatet er så høye at de færreste skadelidte tar risikoen.

Foto: Karl Inge Runsvik

FÅR IKKE ERSTATNING: – Jeg føler meg motarbeidet av forsikringsselskapet. De ønsker ikke å utbetale, sier Stig Winblad Johansen, som er lungeskadd etter å ha jobbet flere år i fuktige lokaler.

Populær hos forsikringsselskapene Det dreier seg sannsynligvis om noen titalls leger som ofte går igjen i sak etter sak, ifølge Ingebrigtsen. En legekonsulent som forsikringsselskapene gjerne bruker og som flere advokater karakteriserer som spesielt lite nøytral, er Tor Norseth. Bak seg har han en karriere som instituttsjef ved Yrkeshygienisk institutt, forskningssjef ved Statens arbeidsmiljøinstitutt og professor i medisin ved Universitetet i Oslo. De siste årene har en rekke forsikringsselskaper, som Gjensidige, Trygg, Protector og Oslo forsikring, bedt ham

Foto: Karl Inge Punsvik

forsikringsselskapene. Min erfaring er at rapportene hans som oftest ender i oppdragsgiverens, ikke den skadelidtes favør, forteller Anne-Gry Rønning-Aaby, advokat hos Fagforbundet.

Påfallende konklusjon En annen advokat som har dårlig erfaring med Norseth, er Karl-Inge Rotmo. Han er til daglig advokat for LO, og representerer yrkesskadde. En av de siste han hjalp, var en sterkt redusert mann på drøyt 60 år. I et langt yrkesliv som bilmekaniker var han blitt utsatt for både uhell, sterk risting og løsemidler. Resultatet var svekket korttidshukommelse og sløvhet, smerter i hender, armer og føtter, impotens samt astma. Mannen er grundig utredet av en håndfull spesialister. De konkluderer med at sykdommene stammer fra røffe og helsefarlige arbeidsforhold, og er enig i at mannen har krav på yrkesskadeerstatning. De fleste ville tenke at saken er opplagt. Men i stedet for å betale ut erstatningen, sendte Yrkesskadeforsikringsforeningen PER ORETORP, PERSONSKADEFORBUNDET saken til Norseth, som primært skulle vurdere tidspunktene for når de ulike skadene inntraff. vurdere krav fra folk som er blitt yrkesskadd. Flere Hans svar var at mannen ikke var yrkesskadd, med ett advokater som representerer de skadelidte, stoler ikke unntak, nemlig en støyskade som ikke var tema i opppå hans uttalelser og mener de ikke er objektive. gjøret. – Norseth er en av dem forsikringsbransjen ofte bruker. – Norseths vurdering var i høyeste grad overraskende, Jeg unngår ham, siden han har en svært tett kobling til

Forsikringsselskapenes leger hevder selv at de er frie og uavhengige, men enkelte av dem konkluderer til fordel for forsikringsselskapene i sak etter sak.

Fagbladet 10/2012 < 17

Foto: Scanpix

Pensjonert lege turer fram Leger mister automatisk legelisensen når de blir 75 år. De kan da søke om å få denne fornyet igjen for to år om gangen. Skjer ikke det, kan ikke personen lenger opptre som lege, siden legetittelen er beskyttet.

AVSKILTA: – Jeg mener jeg har lov til å bruke tittelen lege, selv om jeg ikke lenger har autorisasjon, sier Tor Norseth, som titulerer seg selv som spesialist i arbeidsmedisin.

Tor Norseth mistet automatisk legelisensen da han var 75 år i 2011, og har verken autorisasjon eller lisens, bekrefter Statens autorisasjonskontor for helsepersonell i et brev. Likevel fortsetter han i dag å praktisere som om ingenting har skjedd. I erklæringer opptrer han som professor emeritus og som spesialist i arbeidsmedisin.

i sin saksbehandling benytter seg av uttalelser fra Norseth. I et brev til Statens helsetilsyn, signert rådmann Wiggo Lauritzen, stiller kommunen spørsmål ved Protectors rett til å bruke Norseth. Protector vedgår at Norseth ikke har autorisasjon til å behandle pasienter. – Men det betyr ikke at han ikke har anledning til å gi medisinske vurderinger. Hva gjelder hans kompetanse, er han å anse som en av de fremste spesialistene på arbeids- og yrkesmedisin, sier selskapets advokat i et svarbrev. Fredrik Messel, skadedirektør i Protector forsikring, ønsker ikke å kommentere denne saken i Fagbladet før den er ferdigbehandlet.

Lungeskadd for livet siden både Nav og flere legespesialister etter omfattende utredninger godkjente både løsemiddelskaden og vibrasjonsskaden. Det er påfallende at Norseth kan konkludere slik uten en gang å ha truffet pasienten, mener Rotmo. Pengene skaper bindinger Thomas Benestad er en av landets mest erfarne personskadeadvokater. Også han oppfatter Norseth som lite nøytral, og mener det ikke er tilfeldig at forsikringsselskapene plukker ut akkurat ham igjen og igjen, selv etter at han er pensjonert og ikke lenger har autorisasjon som lege. Benestad mener det er naturlig og bra at forsikringsselskapene knytter til seg medisinsk kompetanse, siden forsikringsselskapet tross alt skal betale ut betydelige beløp, men er kritisk til måten dette fungerer på i dag. – Legene får meget godt betalt, så du skal ikke ta mange sakene før det synes godt på kontoutskriften. Bevisst eller ubevisst skaper de høye honorarene uheldige bindinger til forsikringsselskapet, tror han.

En person som har fått saken sin vurdert av Norseth etter at han mistet autorisasjonen, er Stig Winblad Johansen (omtalt i tidligere utgave av Fagbladet). Han var daglig leder på en ungdomsklubb i Narvik i mange år. Lokalene lå i en kjeller med alvorlige fukt- og soppskader. For drøyt fire år siden ble han akutt syk og innlagt på sykehus med 70 prosent oksygenopptak. I snart fem år har han kjempet for å få yrkesskadeerstatning. Men forsikringsselskapet til kommunen, Protector, mener dette ikke kan være en yrkesskade, på tross av at både fastlegen og to lungeeksperter ved ulike sykehus slår dette fast.

– Føler meg motarbeidet Også Arbeidstilsynet ser på sykdommen som en yrkesskade. Norseth, derimot, ser ingen sammenheng mellom arbeidsforholdene og Johansens sykdommer. I stedet mener han at den ene spesialisten har diktert Johansen til å beskrive sykdomsutviklingen slik at han får godkjent sykdommen som en yrkesskade. – Saken er godt belyst, så jeg føler meg motarbeidet av forsikringsselskapet. De ønsker ikke å utbetale, sier Johansen.

Kommunen reagerer Narvik kommune reagerer på at Protector

18 < Fagbladet 10/2012

Vil politianmelde Aud Nordal, som er fagsjef i Statens helsetilsyn, overvåker helsepersonelloven. – Legetittelen er beskyttet. En tidligere lege kan for eksempel drive rådgivning, men kan ikke framstille seg selv på en slik måte at det gis inntrykk av at vedkommende har autorisasjon som lege. Det følger av helsepersonelloven. Personer som urettmessig opptrer med legetittel, vil vi politianmelde, sier hun. Dersom en instans har avgjort en sak på feil premisser, bør de revurdere om saksbehandlingen holder mål, mener hun.

Gode penger –Jeg tar ikke parti for forsikringsselskapene. Mine uttalelser blir gjort på et saklig og vitenskapelig grunnlag, sier Tor Norseth. I fjor skrev han, ifølge ham selv, omtrent 50 erklæringer for ulike forsikringsselskaper. For en gjennomsnittlig vurdering, som tar rundt tre–fire timer å ferdigstille, får han rundt 5000 kroner, med andre ord en inntekt på cirka 250.000 kroner for et drøyt månedsverk. – Jeg mener jeg har lov til å bruke tittelen lege, selv om jeg ikke lenger har autorisasjon. Jeg jobber kun som sakkyndig legespesialist for forsikringsselskapene, forteller Norseth.

Spiller og lagrer musikk fra plater, kassetter, CD og radio til MP3-filer

Lagrer musikk

Spiller CD

Spiller plater

Spiller kassetter

Spiller radio

3.499,-

Tilbud nĂĽ:

2.999,-

BESTSELGER! s 0LATEHASTIGHETER OMDR MIN s )NNEBYGD !- &- RADIO MED GOD STEREOKLANG s 3PILLER MUSIKK FRA KASSETT #$ OG FRA 53" MINNEPINNE -0 SPILLER s ,AGRER MUSIKK PĂ? 53" MINNEPINNE s )NTEGRERTE STEREOHÂ&#x2019;YTTALERE X 7ATT 0 - 0 / s 4ILKOBLINGSMULIGHET FOR EKSTERNE HÂ&#x2019;YTTALERE FORSTERKER NÂ&#x2019;DVENDIG s %KSTERNE AVSPILLINGSENHETER KAN TILKOBLES s &JERNKONTROLL FOR #$ OG 53" MEDFÂ&#x2019;LGER s -ASSIVT HUS I EIKEl NĂ?R s -Ă?L B D H X X Ă?PENT CM

Informasjon og bestilling:

www.powermaxx.no

Tlf: 38 26 45 52

Garanti i henhold til kjĂ¸psloven. Se ogsĂĽ vĂĽre Ă¸vrige produkter

Portrettet Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: ANNE MARIT NYGAARD

Hun kan bli Stortingets yngste representant noensinne, og har lyst til å bli Norges første dommer med turban. Men først og fremst er hun en engasjert politiker som har blitt voksen nesten før hun rakk å være barn.

Tøff i turban Prableen Kaur Alder: 19 Familie: Bor hos broren og svigerinnen på Romsås. Oppvokst på Lørenskog med foreldre og lillesøster. Yrke: Jusstudent. Bystyrerepresentant for Ap i Oslo. Aktuell med: Er i høst valgt som en av Oslo AUFs stortingskandidater ved valget i 2013, og har gitt ut selvbiografien «Jeg er Prableen».

Hun er lett å få øye på i vrimmelen på Blindern. I beige trenchcoat, svarte bukser og veske over skulderen, ser hun egentlig ut som en hvilken som helst jusstudent. Men den svarte turbanen som rager ti–tolv centimeter over hodet hennes, avslører henne. Hun er Prableen. Ungdomspolitikeren som deltok i politisk debatt med Carl I. Hagen og hadde fast spalte i Aftenposten da hun var 17. Mobbeofferet som har stått frem og fortalt hvordan utestenging, sjikane og drapstrusler fratok henne barndommen. Og Overleveren, som lå urørlig i over en time med en død jente under seg og to over seg og kom seg fra Utøya med noen skrubbsår utenpå og inni. Nå har hun skrevet bok. En selvbiografi. I en alder av nitten år. – Da jeg ble spurt, tenkte jeg jo at det var litt teit, da, å skrive en sånn bok når jeg bare var nitten år. Men så ble det sånn, og nå håper jeg at boka kan hjelpe andre. Du kan høre det av og til, at hun faktisk er en tenåring. Men stort sett høres hun ut som en erfaren politiker og en voksen, selvbevisst kvinne. Livet hennes så langt har gitt henne mye å vokse på. I boka si forteller hun åpent om både lillesøsterens psykiske problemer og mobbingen hun selv ble utsatt for. Det begynte med utestenging og juling på barneskolen, og utviklet seg til sjikane og drapstrusler på ungdomsskolen. Prableen

20 < Fagbladet 10/2012

reagerte ved å skade seg selv. Hun skar seg selv i underarmene, til blodet rant. «Det gjorde ikke så vondt», skriver hun i boka. «Den blodige rusen av befrielse var sterkere. Jeg ble sittende og se på blodet som forsiktig rant. Det var frihet.» – Jeg hadde mye sinne og frustrasjon i meg som jeg måtte få ut. Jeg var jo aldri utagerende eller synlig sint. Jeg tok det ut på meg selv, og det var ikke bra, sier Prableen rolig og analytisk. Da hun var tolv bestemte hun seg for å begynne å gå med turban. Hun var aktiv i sikhmiljøet, og i menigheten fant hun forbilder som ga henne tro på at det gikk an å skille seg ut og likevel oppnå noe. Hun møtte voksne, praktiserende sikher med turban som hadde akademisk utdannelse og gode jobber i det sekulære, norske samfunnet. Noen av dem var til og med kvinner. Når de kunne, hvorfor kunne ikke hun? En marsdag i 2005 troppet Prableen Kaur opp i sjette klasse på Finstad skole med turban på hodet. Det gikk som det måtte gå. Plageåndene hennes fikk nok en ting å mobbe henne for. Likevel følte hun at turbanen ga henne økt selvfølelse. – For meg ble turbanen et middel for å markere at jeg hadde makt til å definere meg selv. At jeg ikke lot andre bestemme hvem jeg skulle være. Selv om hver eneste skoledag

Fagbladet 9/2011 < 21

«For meg er turbanen et symbol på likestilling. I sikhismen kan alle bære turban – fattig og rik, mann og kvinne.»

var en kamp, ble det en slags seier når jeg kom meg gjennom den med turbanen i behold. Våren 2011, når Arbeiderpartiets landsmøte skal avgjøre om de vil gå inn for et forbud mot religiøse hodeplagg i domstolene og politiet, har Prableen Kaur båret turban i seks år og rukket å bli nestleder i AUF i Oslo. Flertallet i partiet ønsker et forbud. AUF tar dissens, men taper avstemningen med tjue stemmer. Prableen løper gråtende ut av landsmøtesalen. – Jeg hadde bestemt meg for å studere juss og håpet at jeg, hvis jeg var flink nok, en dag kunne bli dommer. Med det vedtaket ble jeg fratatt den muligheten, sier Prableen om hvorfor denne saken ble så viktig for henne. – For deg betyr det å bære hodeplagg frihet, men forstår du at det for andre kan være det motsatte – en frarøvelse av frihet? – Det er en vanskelig debatt, og jeg skjønner at noen ønsker å forby religiøse hodeplass hvis tvang er involvert. Men jeg tror ikke et forbud løser noe som helst. Hvis vi ser på Frankrike, for eksempel, er det flere som går med burka nå enn før forbudet. Jeg tror vi må se på andre løsninger. For en politikvinne, for eksempel, mener jeg det vil være uaktuelt å tillate burka eller niquab, fordi hun må kunne identifiseres. Men det burde ikke være i noe i veien for at hun kan bære en hijab som er tilpasset uniformen. – Er du en pragmatiker? – Ja, jeg er opptatt av å finne løsninger. I et flerkulturelt samfunn er vi nødt til å finne kompromisser som gjør det mulig for folk å være den de er. Så kan hun kanskje ikke bli dommer, i hvert fall ikke før hun har gått noen flere runder med partiet sitt, men det virker ikke 22 < Fagbladet 10/2012

som det er så mye som kan hindre Prableen Kaur i å være den hun er. I en alder av nitten år går hun med turbanen høyt hevet, hun deltar i debatter, skriver innlegg i avisene og høster anerkjennende nikk fra partifeller og redaktører. Likevel, i boka hennes skinner det tydelig gjennom, dette ønsket om å passe inn, og bli akseptert. Hvorfor velger hun da bevisst å dyrke sin egen annerledeshet? – Jeg tror ikke at vi mennesker er født til å passe inn. Jeg tror vi er til for å være oss selv. Ingen er mer kvalifisert enn deg til å være deg. Da gjelder det å ha makt til å definere selv hvem man er. Det er store ord, men det er faktisk det jeg har gjort. Da hun ble aktiv i AUF som sekstenåring, ble det lettere å være Prableen. Hun kom inn i et miljø der det var lov å være annerledes, ha rare interesser eller sær klesstil. Etter hvert forsvant frykten for ikke å passe inn, og gjorde plass til en stemme som kunne heve seg i diskusjoner. Ledervervene kom fort, og 22. juli 2011 ble hun plukket ut til å holde tale på Utøya etter selveste Gro Harlem Brundtland. Prableen var så nervøs at hun hadde mest lyst til å bli hjemme. Hun dro likevel. Noen timer etter innlegget lå hun musestille blant døde partikamerater og håpet at terroristen ikke skulle forstå at hun var i live. Ett år etter er Prableen er glad for at Fagbladet ikke har ønsket seg et 22. juli-intervju. – Jeg legger ikke skjul på at det som skjedde den dagen har forandret meg. Men jeg har ikke lyst til at det skal få definere meg for resten av livet. Egentlig tror jeg barn-

domsopplevelsene mine har preget meg mer enn 22. juli, og jeg tror også at barndommen min gjorde at jeg taklet 22. juli på en måte jeg ellers ikke ville ha klart. – Du framstår som veldig sterk og flink, men i boka innrømmer du også at du er ganske sårbar? – Jeg tror at mennesker som er flinke og sterke har gått en vei for å bli det. Alle de kampene og nederlagene jeg har vært gjennom, har gjort meg til den jeg er. Det er når hun sier slikt som dette, at det er litt vanskelig å forstå at hun bare er nitten år. Nitten år, og ifølge kilder i AUF, ganske flåsete. – Jeg tror folk har et inntrykk av meg som veldig seriøs. Det er nok fordi jeg ofte blir intervjuet om veldig alvorlige ting. Men jeg er veldig selvironisk, og spøker mye med turbanen min, for eksempel. Den dagen jeg lanserte boka min, skrev jeg på Facebook at jeg brukte fem minutter ekstra på å fikse turbanen. Det syntes folk var morsomt. Men hva gjør hun når venninnene diskuterer hår og frisyrer? – Da snakker jeg om turban!

å med Alle priser n

! FRI FRAKT NDE TT, PUSTE •VANNTE MEMBRAN TTE •MEGET LE ORM OD PASSF •MEGET G

Art. 646 ANTRASITT Str.36-46

100T% ETT VANN

RAN TEX-MEMB

Art. 627 CAMEL Str.36-41

1.250,-

1.150,-

Inkludert Grete Waitzsålen, verdi 349,-

GRETE WAITZ-S SÅLEN Ekstremt god støtdemping. Anatomisk formet med støtte for hæl og fotbue.

A Ar Art 62 S SO ORT T Art.. 628 SORT St Str tr.36-41 tr .36 36-41 41 1 Str.36-41

1.250,-

Inkludert Grete Waitzsålen, verdi 349,-

Verdi kr. 349,-

r. OBS! Fri retu

Bestill nå! www.footcare.no

Besøk vår nettbutikk og se mange spennende produkter!

1.150,-

1.150,1.150,

799,-

Tlf. 67 97 80 40 post@footcare.no Foot Care as Pb 75 | 1471 Lørenskog

Art. 630 SORT/GRØNN Str.36-46

A 631 6 63 A AN NTR TRASIT TRA SITT/L T/LILL T/L ILL IL LLA A Art. ANTRASITT/LILLA Str.36-42

Art. 400 LILLA Str.35-42

Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret:

Søke om høyere ansiennitet? SPØRSMÅL: En kollega har fortalt meg at det er mulig å søke om høyere ansiennitet gjennom fagforeninga. Dette skal være mulig annethvert år. Er dette riktig? R.S.

Sølvi Gjerdahl Thomassen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

SVAR: Mitt svar er gitt ut fra at du er ansatt i en kommune og er omfattet av hovedtariffavtalen mellom KS og LO/Fagforbundet. Det er i hovedtariffavtalen (HTA) kapittel 1 § 12 Ansiennitet og andre lønnsbestemmelser at vi finner reglene for hvordan lønns-

ansienniteten skal beregnes. Det er kun nødvendig å fastsette lønnsansiennitet for arbeidstakere som er lønnet etter reglene i kapittel 4. Så dersom du er lønnet etter kapittel 3 som er lønn til ledere eller kapittel 5 lokal lønns- og stillingsbestemmelser, følges ikke denne bestemmelsen. Jeg forutsetter i mitt svar at du er lønnet etter kapittel 4 som de fleste ansatte i kommunen blir lønnet etter. Etter reglene i kap. 1 § 12.1 skal lønnsansienniteten fastsettes når du begynner i stillingen. Du skal da levere all

Hva er fem ukers ferie? Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 10/2012

SPØRSMÅL: Jeg jobber 97,65 prosents stilling. Etter å ha tatt ut fire ukers ferie, fikk jeg beskjed om at jeg bare hadde to dager igjen da jeg ønsket å ta ut den femte ferieuka. Arbeidsgiver har telt de aktive arbeidsdagene i de fire første ukene som 20 dager, og avdelingen har regnet ut at jeg har 22 aktive dager. Ifølge min avdelingsleder har Fagforbundet godkjent dette. I full stilling har de rett til 23 aktive arbeidsdager. Jeg mener å ha lest at vi har rett til 25 aktive arbeidsdager ferie. Mitt spørsmål er om dette er riktig. T.J.

SVAR: Mitt svar er gitt ut i fra at du er ansatt i en kommune og er omfattet av ferieloven og hovedtariffavtalen mellom KS og LO/Fagforbundet. Ekstra-

ferie for arbeidstakere over 60 år har jeg ikke tatt hensyn til i svaret. Det skal ikke regnes timer for avvikling av feire. Det er kun hele dager som gjelder. I medhold av ferieloven har arbeidstakerne krav på 25 virkedager ferie hvert år. I tillegg kommer den avtalefestede ferien med fem virkedager – altså til sammen 30 virkedager hvert år. Virkedager i ferien som etter en arbeidsordning likevel ville vært fridager for arbeidstakeren, regnes som avviklede feriedager. Likeledes vil lørdager være feriedager for dem som arbeider mandag til fredag hver uke. Alle har krav på fem ukers ferie. Når du har avviklet fire ukers ferie, har du én ferieuke til gode. Det blir feil å regne aktive arbeidsdager. Dersom du

tar ferie i hele uker, er en ferieuke seks feriedager uansett hvor stor stilling du har. Har du tatt ut fire ukers ferie, har du brukt 24 feriedager. Du har da seks feriedager til gode, som er en ukes ferie. Det vil si at du har krav på femte ferieuka, uansett hvor mange aktive arbeidsdager du tidligere har hatt i din fire ukers ferie. Dersom du blir enig med arbeidsgiver, kan den femte ferieuka deles opp i arbeidsdager. Du har da krav på så mange dager fri som du normalt ville hatt med arbeidsplikt den uka. Du jobber i 97,65 prosent stilling, som er tilnærmet lik en full stilling, det vil si fem arbeidsdager. Dersom du jobber turnus, vil turnusplanen være avgjørende. Sølvi Gjerdahl Thomassen, rådgiver i forhandlingsenheten

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

dokumentasjon på tidligere praksis som kan godskrives etter reglene i § 12.1. Dersom du har uteglemt noe, kan du senere innlevere dokumentasjon på dette. Den nye lønnsansienniteten din vil da gjelde fra det tidspunktet du leverte inn den nye dokumentasjonen. Men jeg oppfatter at du konkret spør om du kan søke om høyere ansiennitet enn det du har krav på etter HTA. Til det er svaret følgende: Du kan søke ved lokale forhandlinger om å få «høyere» ansiennitet. Eller rettere sagt søke om å bli høyere lønnet enn det du har krav på i din stillingsgruppe etter hvor mange års ansiennitet du har fått godkjent. Her er det ulik praksis fra kommune til kommune og fra

fagforening til fagforening. For én ting er at du kan søke, en annen ting er om du har krav på mer. I utgangspunktet har du ikke krav på høyere ansiennitet eller lønn enn etter reglene i HTA § 12.1. Så grunnen til at du søker, må være god. Et eksempel kan jo være at du har blitt tilbudt tilsvarende stilling i en annen kommune hvor de vil lønne deg etter topp ansiennitet. Som regel pleier det å bli avsatt en pott til lokale forhandlinger ved hvert hovedoppgjør. I år er det avsatt 1,2 prosent til lokale forhandlinger. Forhandlingen skal være gjennomført før 15. november. Fagforbundet har sagt at kompetanse skal prioriteres høyt ved lokale forhandlinger. Sølvi Gjerdahl Thomassen, rådgiver i forhandlingsenheten

Dobbel egenandel SPØRSMÅL: På reise i sommer ble sekken med alle mine verdisaker stjålet, blant annet husnøklene. Døra måtte brytes opp og låsen skiftes. Verdisakene ble dekket av reiseforsikringen, mens låsen gikk på innboforsikringen. Er det riktig? Da må jeg jo ut med to egenandeler? L.E.

SVAR: Du får ikke dobbel egenandel når flere forsikrede ting blir berørt av en og samme hendelse og tingene er forsikret i samme selskap.

I ditt tilfelle måtte du bryte deg inn fordi det ikke fantes reservenøkler. Dette har en direkte sammenheng med tyveriet, og regnes da som en del av den samme hendelsen. Da beregnes det bare én egenandel, men det er den høyeste andelen som blir brukt. Siden egenandelen for reisegods i reiseforsikringen er 1000 og egenandelen i innboforsikringen er 3000, er det det siste beløpet som blir trukket.

Lov og rett på jobben Thrine Skaga, leder for forbundsadvokatene i Fagforbundet

Når bør du tenke på alderspensjon? Både i mediene og blant folk flest snakkes det mye mer om alderspensjon nå enn tidligere, men det har likevel vært et viktig tema helt fra alderspensjonen ble innført på 60-tallet. I årene etterpå har vi fått avtalefestet pensjon (AFP), tjenestepensjonsordninger, særaldersgrense for enkelte yrker, opptjeningsgrunnlag og i det siste har det blant annet vært fokus på lovligheten av å stå i arbeid utover særaldersgrensen eller den alminnelige alderspensjonsgrensen. Som det største forbundet i LO, er det viktig å være tydelige bidragsytere til kravet om å opprettholde gode pensjonsordninger for alle våre medlemmer. I de siste tariffoppgjørene har pensjon stått sentralt. I 2011 trådte ny pensjonsreform i kraft. Hovedendringene er større fleksibilitet i forhold til å kunne ta ut pensjon mellom 62 og 75 år, og en mulighet til å kombinere videre arbeid og ytterligere pensjonsopptjening. For våre medlemmer i stat og kommune gjelder offentlig tjenestepensjon, hvor det gis en garantert samlet alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen på minst 66 prosent av sluttlønna, gitt at man har 30 års opptjeningstid. Men tilbake til spørsmålet: Er det noe poeng å tenke på hva alderspensjonen blir, før man har tenkt å gå av? Mitt umiddelbare svar er ja! Noen trenger å innrette seg etter hva som blir den økonomiske rammen når de blir alderspensjonist. Kanskje er det smart å foreta noen vurderinger i forhold til lån, nedbetaling og sparing. Dernest kan det være aktuelt å vurdere samlet økonomisk opptjeningstid og finne ut hva som vil gi deg best uttelling. Det hender at det forekommer feil når en ansatt blir innmeldt i pensjonskassen, og det kan være viktig å få dette rettet opp. Ordtaket «Bedre føre var enn etter snar», kan være smart å tenke på her. Til slutt et praktisk tips: Pensjonsportalen www.norskpensjon.no inneholder mye nyttig informasjon.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Fagbladet 10/2012 < 25

fel_26_Layout 1 04.10.12 10.56 Side 26

Reis med hjerte, hjerne og holdning

ET PLUSS FOR MEDARBEIDERNE â&#x20AC;&#x201C; ET PLUSS FOR BEDRIFTEN

SĂ¸k om penger til kurs pĂĽ arbeidsplassen Langtidsferie ved Lisboakysten

Vox lyser ut midler til kurs i grunnleggende lesing, skriving, regning og data. Private og offentlige virksomheter kan fĂĽ penger gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA).

1DHRĂ&#x201E;LDCĂ&#x201E; %@FAK@CDSĂ&#x201E;NFĂ&#x201E; KA@SQNR

med utflukter i praktfulle Portugal 5DMCĂ&#x201E;QXFFDMĂ&#x201E;SHKĂ&#x201E;-NQFDRĂ&#x201E;GÂžRSLÂžQJDĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;TMMĂ&#x201E;CDFĂ&#x201E;RDKUĂ&#x201E;Ă&#x2020;QDĂ&#x201E; GDQKHFDĂ&#x201E;TJDQĂ&#x201E;TMCDQĂ&#x201E;/NQSTF@KRĂ&#x201E;RNKĂ&#x201E; mĂ&#x201E;LDCĂ&#x201E; KA@SQNR QDHRDKDCDQ Ă&#x201E; Ă&#x201E;C@FDQĂ&#x201E;

Ă&#x2DC;kt basiskompetanse gir bedre gjennomfĂ¸ring av arbeidsoppgaver og bedre kommunikasjon internt og eksternt.

UQDHRDĂ&#x201E; Ă&#x201E;EDAQT@QĂ&#x201E; Ă&#x201E;JQ Ă&#x201E;

SĂ¸knadsfrist er 15. november 2012. IMP kommunikasjon | Sviggum

Les mere pĂĽ www.albatros-travel.no/fag

SĂ¸k og fĂĽ sĂ¸knadshjelp pĂĽ vox.no/bka

Informasjon og bestilling: info@albatros-travel.no 3KE Ă&#x201E; Ă&#x201E; Ă&#x201E; Ă&#x201E;lĂ&#x201E;.OOKXRĂ&#x201E;@MMNMRDJNCDĂ&#x201E;UDCĂ&#x201E;ADRSHKKHMF Ă&#x201E;+1 % &

Bilforsikring med fordeler utenom det vanlige Raskere opptjent bonus Lavere egenandel etter skade

Gjennom LOfavĂ¸r tilbyr vi nĂĽ fordeler pĂĽ alle forsikringene vĂĽre, kun til deg som er medlem i et LO-forbund. Bytt til SpareBank 1, og fĂĽ de fordelene du fortjener. Ring oss pĂĽ 815 32 600, eller besĂ¸k lofavor.no

«Til landskonferansen er det laget et debattnotat som vi håper vil skape engasjement.» Side 42 Seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad

Foto: Erik M. Sundt

Helse og sosial Vil styrke barns rettigheter Fagforbundet støtter tanken om at hensynet til barnets beste skal være overordnet andre hensyn. Ikke minst gjelder dette barn som er avhengig av innsats fra barnevernet. Side 28

Byr på seg selv Ved Søbakken sykehjem i Helgeroa ønsker de ansatte å by på seg selv og tenker gjerne alternativt. Det skaper glede i hverdagen for beboerne. Side 38

Erstatter ikke menneskelig kontakt Velferdsteknologien må brukes for å fremme selvstendighet og mestring. Den må ikke gå på bekostning av kontakt og menneskelige relasjoner, skriver fokusforfatter Bjørn Hofmann.

Side 40

Norges minste jazzfestival På Majorstutunet bo- og behandlingssenter i Oslo møtes ansatte, beboere og pårørende ofte for å ha det hyggelig og morsomt sammen. En av årets store begivenheter er Mabojazz, som feiret tiårsjubileum i slutten av august. Side 30 Fagbladet 10/2012 < 27

Helse og sosial

– Fosterforeldre må få bedre vilkår

Fagforbundet støtter forslag om å styrke barns rettigheter fra Raundalen-utvalget.

Fagforbundet understreket fosterhjemmenes viktige rolle da regjeringen la fram NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling. – Fosterforeldre trenger gode rammer for å utføre sitt oppdrag, sier Kjellfrid Blakstad, leder i Seksjon helse og sosial (SHS). Hun opplyser at Fagforbundet i sitt høringssvar etterlyser kontrakter som gir fosterforeldrene gode forsikringer, pensjonspoeng, feriepenger og godtgjørelse som tillater vanlig levestandard. – Alle er enige i at fosterforeldrenes innsats er av stor betydning og helt nødvendig for å sikre mange barn et tilfredsstillende tilbud. Da må vi også være villig til å betale dem for å gjøre jobben, sier Blakstad. Hun legger til at Fagforbundet ønsker at fosterforeldre i større grad enn nå blir inkludert i barnevernet som en likeverdig samarbeidspartner. – Dessuten er veiledning og oppfølging av fosterhjemmet avgjørende for at fosterforeldre skal bli trygge i arbeidet og i rollen som fosterforeldre, sier KES hun.

Fagforbundet er sterkt engasjert i arbeidet med å gi alle barn en god oppvekst. Det gjelder ikke minst de barna som er avhengig av innsats fra barnevernet. Derfor støtter forbundet prinsippet om at hensynet til barnets beste skal være overordnet andre hensyn.

Barnepsykolog Magne Raundalen har ledet utvalget bak NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling. Utvalget understreker at prinsippet om barnets beste skal veie tyngre enn det biologiske prinspippet. – I enkelte saker som barnevernet håndterer, har barna og deres foreldre motstridende interesser, sier Mette Nord, nestleder i Fagforbundet.

28 < Fagbladet 10/2012

BARNS BESTE: – Ansatte i barnevernet må få mulighet til å arbeide for barns beste, sier Mette Nord.

Hittil har det biologiske prinsippet, som for eksempel tilgodeser foreldrenes ønske om å beholde omsorgen for barna, i en del saker gått på bekostning av barnas behov for en trygg oppvekst.

Tid og kompetanse I sin høringsuttalelse understreker Fagforbundet at ansatte i barnevernet må ha tid og

mulighet til å skaffe seg tilstrekkelig kompetanse. – Et overbelastet barnevern makter ikke å hjelpe alle barn som trenger og har krav på støtte, sier Mette Nord. Hun minner om at barnevernets kanskje mest alvorlige utfordring er at alle barn og unge som faktisk trenger hjelp ikke blir fanget opp. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Foto: Olivi Salles Corso

Vekting av hensyn

Støttet de streikende Foto: Kari-Sofie Jenssen

UNØDVENDIG BELASTNING: – Noen fosterforeldre opplever konflikter med det lokale barnevernet som den største utfordringen, sier Kjellfrid Blakstad.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Barnets beste må komme først

SV-leder Audun Lysbakken besøkte Sykehjemsetatens fagforening for å vise SVs støtte til streiken ved de kommersielle sykehjemmene. – Fagforbundet kjemper en helt legitim kamp, og streiken reiser et viktig politisk spørsmål om hvordan eldreomsorgen skal være framover, sa han til de tillitsvalgte. Lysbakken uttrykte også bekymring over at Oslo kommune nå vil konkurranseutsette enda åtte sjukehjem. – Konkurranseutsetting av syke-

KOMMERSIALISERING: – Vi kan ikke akseptere at vi skal svekke ansattes rettigheter for å styrke eldreomsorgen, mener Audun Lysbakken.

hjemmene rammer de ansatte ved at de får dårligere lønns- og pensjonsvilkår, mener SV-lederen som utfordrer NHO Service til å vise at det er mulig for private

aktører å drive bedre enn de kommunale uten at de ansatte rammes. Også Arbeiderpartiet og Rødt KES har støttet streiken.

Trenger flere fagfolk

Deltid skremmer ungdom Jo lenger helsefagelevene er i utdanning, jo mindre lyst får de på yrket, viser en ny undersøkelse.

Det er stort behov for flere folk med fagutdanning i helseog oppvekstfag. Rekrutteringen er for dårlig, og behovet for fagpersoner øker. For å bøte på problemet, arrangerte karriereenheten og ressursskolen Ulsrud for andre år på rad en konferansedag for alle vg1-elevene på helseog oppvekstfag i Oslo. Hensikten er å gjøre det lettere for elevene å velge et fag de kan trives med.

Nye muligheter Ortopeditekniker Nanna Ritchie var en av foredragsholderne. Som spesialist på proteser lager hun hjelpemidler til mennesker med skader eller medfødte lidelser. Hun arbeider tett med ortopediingeniører i det ortopediske senteret på Sophies Minde. – De måler pasientene, mens jeg står for selve utformingen. Du må ha god formsans i dette yrket, og være flink med hendene. Nye teknikker og materialer kommer hele tiden på markedet, og jeg blir aldri utlært. Spesielt dataindustrien har revolusjonert ortopedien. Nå finnes det eksempelvis datastyrte hender der fingrene beveger seg, sier Ritchie.

TIL HVERDAG OG FEST: – Det fins proteser for enhver anledning, forteller ortopeditekniker Nanna Ritchie.

Flere behov – ulike løsninger Det fins bare 230 ortopediteknikere og femten verksteder på landsbasis. Den nære pasientkontakten er noe av det Ritchie setter aller mest pris på. – En av mine unge, aktive pasienter har fire eller fem beinproteser, forteller hun. – Forskjellige løsninger må til

for hver aktivitet, siden en joggetur på asfalt er noe helt annet enn å gå på jakt i ulendt terreng. Det aller morsomste jeg har vært med på, var å hjelpe ei jente som var født uten bein til å få leve ut interessen for vintersport. Til henne lagde jeg et par skøyteproteser.

– Mye deltidsarbeid i sektoren kan skremme vekk de unge, sier Håkon Høst, en av forskerne bak rapporten, til Klassekampen. – Elevene vet at dersom de blir helsefagarbeidere, blir de låst til deler av sektoren, først og fremst eldreomsorgen, og at det blir mye deltidsarbeid, sier Høst. Helse- og oppvekstfag er det mest populære yrkesfaget på videregående skole med rundt 8000 nye elever denne høsten. Men bare en tredel av dem som begynte på yrkesfaget høsten 2007, gikk ut i lære. De fleste ønsker å gå videre for å utdanne seg til sykepleiere. Ifølge Statistisk sentralbyrås prognoser, vil Norge i 2035 mangle mellom 45.000 og 57.000 helsefagarbeidere. KES

Tekst og foto: MARIANNE MACDONALD

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Hordaland og Helse Bergen samarbeider om å utvikle et e-læringsprogram i ernæring, slik at helsepersonell får en opplæring i ernæring.

Fagavdelingen ved Haukeland sykehus tok initiativet til samarbeid fordi internundervisning og eksterne kursdager ikke når alle ansatte. Et e-læringskurs er tenkt som et supplement.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

E-læringskurs i ernæring USHT i Hordaland skal sørge for spredning til kommunene. Initiativtakerne håper også at kurset skal ha nasjonal overKES føringsverdi.

Fagbladet 10/2012 < 29

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT

ÅRETS STØRS TE FEST: – Fo r meg er M høydepunkt aboJazz året , sier Birgit s Skogen. Her husbandets sammen m største fan, ed Geir Berget .

Menneskene på Majorstutunet møtes for å nyte musikk, mat og drikke. Da får de et annet forhold enn om de bare steller eller blir stelt, mater eller blir matet.

E et brett med edle dråper i bitt RAUS MED MEDISINEN: Nyt . sen tian Kris id Arv sjef jons små glass deles ut av institus

HØRER DU MEG? : En av de besøke nde forsøker å ov musikken for å fo erdøve rtelle Thor Hansen hva hun ønsker å av varm mat. spise

30 < Fagbladet 10/2012

n annen verden åpner seg når vi går gjennom kantina på sykehjemmet og beveger oss ut i hagen. Den nye verdenen går i grønt og hvitt; med gress, busker og partytelt. Her er et par hundre mennesker i alle aldre. Personalet henter mat og drikke, serverer eller bare sitter sammen med de gamle. Her er også mye lyd. Fuglesang og vanlige sykehjemslyder, blir overdøvet av jazz, blues og applaus. Lar det swinge Fra scenen framfører Stephen Ackles og Joachim Svendsen gamle Elvis-låter, evigunge gospelmelodier og annen rytmisk og dansbar musikk. Da rykker det i mang en ung og gammel dansefot. Og det swinger på dansegolvet. Rundt omkring i denne grønne lungen tre kvartaler fra Majorstuen t-banestasjon i Oslo, sitter beboere og gjester rundt bordene og nyter vått og tørt. De fleste har plassert seg foran scenen og innenfor partyteltets vegger.

Litt utenfor står ansatte ved grillen og bak tappekrana. Sjefen sjøl håndterer det store, runde serveringsfatet. Han er raus med smilene og medisinen, eller medivinen som Stephen Ackles fikk da han ankom med vond skulder. Fra tidlig morgen til sent på kveld Pleiepersonalet har hjulpet til med frisyrer, sminke og med pynting fra tidlige morgentimer. Da Karin Krog åpnet gildet ved middagstider, fikk de en håndsrekning fra pårørende og frivillige slik at alle som hadde lyst, kom seg ut i hagen og inn i partyteltet. – Dette gjør vi fordi vi mener det har en uvurderlig verdi at ansatte og beboere møtes på en annen måte enn de gjør til hverdags, sier Birgit Skog, kulturinspirator ved Majorstutunet bo- og behandlingssenter. – Vi er mennesker alle sammen, og mennesker i alle aldre koser seg når vi møtes til vår årlige MaboJazz, sier hun, som også er primus motor i Birgits husband.

DANSERINNEN VÅKNER: Liss Br u bare MÅ ut når rytmene ta på dansegulve r tak i kroppen. t Da er det flott lederen lar seg at avdelingsby opp til dans .

jazzfestival har enFESTIVALKUNSTNER: Landets minste inntrykkene sine feste å til mark Land gasjert Anette Mehl er. vegg og r papi på

litt HØYERE: – Kan vi få

en Ackles. mer lyd? spør Steph

KULTUR OG AKTIVITET: Marit Glasenapp er en av fire aktivitører. Brynhild Møller stedt er blant de mange som har pyntet seg til konsert og fest.

året ets store begivenheter Fester hboe-le av år og bemøter

HUSBAND: Birg its husband va r kimen til den festivalen. Seks årlige jazzav de sju medlem mene av husban arbeider på sju det kehjemmet, ell er har tidligere vært ansatt.

et Majorstutun n er har hatt si nt se gs handlin n de si r spirato egen kulturin ogen er Sk it rg 2000. Bi g og har klaverpedago thistorie og studert kuns kap. Hun musikkvitens små og store arbeider med i t året rundt, arrangemente og e tt sa de an forhold til bå e. beboer er bare en Jazzfestivalen

tte hvor de ansa ilrende og friv rø på beboere, lige til fest: rneval • Februar: Ka erfest m m • Juni: So . oktober: 24 en • FN-dag ll dag Multikulture sfest Ly r: be • Novem lekonsert Ju r: be • Desem ukentlige I tillegg har de t. Majorstutune konserter på

Fagbladet 10/2012 < 31

NYTT TEMAHEFTE Folkehelse er noe annet enn pleie og medisinering i helsetjenesten. Den dagen du møter opp hos legen, kan det ofte være for sent. Skal vi bedre helsa og forebygge livsstilssykdommene, må vi forebygge. Yrkesgrupper som feiere, renovatører, renholdere, park- og anleggsarbeidere og vann- og avløpsarbeidere utøver en viktig jobb som folkehelsearbeidere. Les de gode eksemplene i dette temaheftet.

DETs FAGBLA r gir te temahef ringer, rd deg utfo ap, og kunnsk on. j inspiras

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Alle hjelpepleiere og omsorgsarbeidere kan søke om autorisasjon som helsefagarbeidere.

Konvertering

til helsefagarbeider

2007 ble utdanningen som omsorgsarbeider og hjelpepleier lagt om og videreført i et utdanningsløp som gir tittelen helsefagarbeider. Samtidig ble det lagt til grunn at de som ønsket det skulle få mulighet til å konvertere sin autorisasjon som hjelpepleier eller omsorgsarbeider over til helsefagarbeider. Fra 1. juli 2011 har alle søknader om autorisasjon fra omsorgsarbeidere og hjelpepleiere blitt behandlet som søknad om autorisasjon som helsefagarbeider, opplyser kommunikasjonsrådgiver Magnus Dahlen i Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH). Helsepersonell som ønsker å konvertere sin autorisasjon, må selv søke SAFH om dette og betale et gebyr på 1430 kroner. De som søker om konvertering til helsefagarbeider, mister

sin autorisasjon for den gamle yrkesgruppa. Ved søknad om konvertering, ber SAFH derfor om at det originale autorisasjonsdokumentet som hjelpepleier eller omsorgsarbeider legges ved søknaden, i tillegg til bekreftet rett kopi av legitimasjon. De som ikke ønsker å konvertere, beholder sin gamle autorisasjon. – For oss er det viktig å informere om hva som skal til for å levere en komplett søknad, og dermed få søknaden behandlet raskt og effektivt. De som har eldre utdanning med vitnemål som hjelpepleier eller fagbrev som omsorgsarbeider, men som ikke tidligere har søkt om og fått autorisasjon, kan søke direkte om autorisasjon som helsefagarbeider. De må da legge ved bekreftet rett kopi av legitimasjon og vitnemål, samt attester på arbeidserfaring og praksis, sier Dahlen. KES

Se mer informasjon på http://www.safh.no/yrkesgrupper/helsefagarbeider.html Fagbladet 10/2012 < 33

GIR FRIHET Ny teknologi

Beboerne kan besøke hverandre, bestille ukemeny, kjøre over i aktivitetshuset i nabobygget eller besøke fellesrommet i første etasje. I den nybygde institusjonen Munkehatten åpner teknologien dører og gir beboerne mer frihet. Tekst: TITTI BRUN Foto: HEIDI LUNDSGÅRD

å bostedet Munkehatten i Odense henger fortsatt flagget i vinduene etter innvielsen av den splitternye høyteknologiske institusjonen. På døgninstitusjonen bor det 25 voksne beboere med betydelig nedsatte funksjonsevner. Bygget har bare to etasjer. Sensorer gjør at heisdøra åpner seg når vi nærmer oss, og kjører oss automatisk opp til andre etasje. De fleste av beboerne er enten fysisk eller psykisk ute av stand til å trykke på knapper. Teknologien gjør at de likevel kan ta heisen alene. – Det gir en frihet å kunne bevege seg rundt uten å måtte vente til en pleier er ledig, sier avdelingsleder Mai-Britt Ustrup.

Bostedet Munkehatten Munkehatten er et botilbud for voksne med betydelig nedsatt fysisk/psykisk funksjonsevne. Bostedet har 25 døgnplasser. Det er ca 60 ansatte fordelt på 44 stillinger. Alle får et tilbud utenfor bostedet minimum tre dager i uka. Månedlig avholdes beboermøter, og brukermedvirkning inngår i hverdagens pedagogikk. 34 < Fagbladet 10/2012

Mindre korridorløping Institusjonen har et stort fellesrom i første etasje. Der holdes det fester, organiseres aktiviteter og vises film. Beboerne er fordelt på to avdelinger med hvert sitt oppholdsrom med kjøkken. Her kan alle se hvem som ringer på ytterdøra. – For beboerne som venter besøk, er det godt å følge med på skjermen og se når mor kommer. Vi ansatte kan via mobilen åpne for kjente, uten å forlate oppgaven vi holder på med. Det sparer oss for mye korridorløping. Toveis kommunikasjon Alle beboerne har egne store rom med stue, soveavdeling og bad. I gangen møter vi Andreas, som velvillig viser oss sin lille leilighet med veranda. Han låser og åpner selv døra via skjermen på rullestolen.

Fra sitt datahjørne styrer han både musikkanlegget og bestiller maten han har lyst på fra ukemenyen. På nettbrettet kan han holde toveiskontakt med familien, bestille plass på aktivitetssenteret i nabobygget, sjekke hvilke av pleierne som er på jobb og be om assistanse. Meny og aktiviteter kan enten legges inn med bokstaver eller som piktogram/foto. På Andreas’ ukeplan har han selv plottet inn husfesten, og mor minner via skjermen om fotballkampen på søndag. Dokumentasjon eller kontroll? Når beboerne trenger hjelp, kan de trykke på et foto av den ansatte de ønsker å kalle opp. – Jeg kan svare at jeg er opptatt akkurat nå, men kommer om 15 minutter. Så slipper de å lure på når jeg kommer, eller de kan be en annen om å komme hvis det haster. På boksen ved døra registrer vi når vi går inn, og når vi går ut, forteller Ustrup. – Det oppleves ikke som kontroll? – Nei. Det gir en god dokumentasjon på oppfølgingen av beboerne. Det gjør det lettere å se om noen kanskje får for liten oppmerksomhet. De ansatte kan også raskt finne ut hvor de andre ansatte er, når de trenger ekstra hjelp med en beboer. Hun peker på at teknologien kan fjerne mange små tidstyver. – Tidligere løp vi mye rundt for å finne hverandre inne hos beboere; det slipper vi nå. Det gir en større ro rundt arbeidsoppgavene.

SJEKKER UKEPLANEN: – Bruken av teknologien må jo føre til en samlet forbedring i hverdagen, sier avdelingsleder MaiBritt Ustrup som besøker Andreas’ datahjørne.

Velferdsteknologisk milliardinvestering Det haster å få standardisert teknologien, endret utdanningen og lovverket på plass, mener Helsedirektoratet, og foreslår å sette av én milliard over åtte år til et velferdsteknologisk fond.

mot 20 prosent av omsorgs-

Robotmater og GPS tjenestenes tid kan løses via Beboeren Brita er ikke i stand til teknologi, spesielt reisetid å gjøre seg forstått. Men Brita har (10 prosent). en GPS i skoen, og den tillater at Den danske Lov om sosial hun kan kjøre noe friere i sin service fikk i 2010 egne regler rullestol, selv om det fortsatt er om bruk av alarm- og sporingsinnenfor institusjonens område. systemer. Norge har ikke gjort For nå kan pleierne raskt finne ut slike endringer i lovverket, hvor hun er og sjekke at alt er men regjeringen har varslet at bra. de kommer. – Der jeg jobbet tidligere, var det flere som kunne benytte automatisk vask- og tørkdo. Det gir en fantastisk frihet å klare en så intim hverdagssituasjon selv, forteller Ustrup. Hun har også arbeidet med en pasient som matet seg selv med robothjelp. – I begynnelsen reagerte pårørende negativt. Men når de så at han selv kunne velge hva han ville spise og i sitt eget tempo, endret de innstilling. Det viktige er at pasienten eller beboeren er med på å bestemme, sammen med de ansatte. Bruken av teknologien må jo føre til en samlet forbedring i hverdagen. 36 < Fagbladet 10/2012

Velferdsteknolo

IS-1990

Ny faglighet Den nye teknologien kan føre til at beboerne mestrer mer selv. Det krever en ny type faglighet av de ansatte. – Da datamaskinen kom, trodde vi at alle skulle bli arbeidsledige. Slik gikk det ikke. Teknikken gir oss i stedet mer interessante oppgaver. Personalressursene flyttes fra praktiske gjøremål til relasjonsarbeid. Vi får litt mer tid til rehabilitering. En av våre beboere som elsker sin eske med tog, mestrer å ha den med i rullestolen. Det gir ham glede å kunne se på togene sine når han vil, i stedet Danmark fører an for stadig å vente på hjelp fra en pleier. Det er små hverdagsting, Danmark har satt av tre men dette betyr mye for den milliarder kroner i et ABT-fond enkeltes selvfølelse, påpeker (anvendt borgerteknologi). Ustrup. En dansk analyse anslår at opp

Det er bare å lære seg den nye betydningen av Vip: Velferdsteknologisk innovasjonsprogram. Helsedirektoratets forslag til ny nasjonal satsing innholder 19 tiltak, som endringer i lovgivningen, kompetanseheving og utreding av framtidige modeller for finansiering.

Fagrapport om implementering av de kommunale helseog omsorgs velferdsteknologi i tjenestene 2013 -2030

STØRRE FRIHET: Brita har GPS i skoa; da kan hun kjøre friere i rullestolen uten alltid å måtte ha med pleier.

(Nis Peter Nisse

Kommunene er nøkkelen 120 millioner årlig i åtte år er resepten for å få Norge inn i den velferdsteknologiske tidsalderen. Direktoratet ønsker ikke ett nasjonalt senter, men flere regionale innovasjonssentre. Og er klar i sin tale: Det fraråder satsing på velferdsteknologi hvis det ikke samtidig sikres at kommunene settes i stand til å gjennomføre fornyingen.

til kommunale lokalmedisinske tjenester • Utvikle mulighetsrommet for personer med funksjonsnedsettelse • Velferdsteknologisk infrastruktur i boligblokk

Behov for storsatsing

Ikke brukerfinansiert

Direktoratets rapport bygger i stor grad på NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, som Fagbladet omtalte i forrige nummer. Tiltakene innebærer stimulering av spredning av gode ideer knyttet til sju satsingsområder: • Trygg hjemme (trygghetspakker og forebyggende løsninger, hjemmerehabilitering) • Velferdsteknologi som støtte og stimulans ved kognitiv svikt • Velferdsteknologi som støtte til sosial kontakt • Velferdsteknologi i sykehjem og bofellesskap • Velferdsteknologi som støtte

Direktoratet anbefaler ikke at bruker skal betale anskaffelsen av hjelpemidlene, men benytte dagens regler for egenandel. Rapporten peker også på at det finnes en grense for hvor mange egenandeler folk er villige til å betale. Direktoratet påpeker at det må settes i gang et arbeid med framtidas finansiering av nye tekniske løsninger, som kan tilbys gjennom Nav Hjelpemiddelsentraler i kommunene. Kilde: Velferdsteknologi. Helsedirektoratets fagrapport om implementering av velerdsteknologi i de kommunale helseog omsorgstjenestene 2013–2030.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Kurs

KUNNSKAPSKURS • Helseassistent • Kommunikasjon • Krisepedagogikk • Ledelse • Pedagogikk • Sorg og sorgreaksjoner • Sosialpedagogikk • Spesialpedagogikk • Utviklingspsykologi

VIDEREUTDANNING • Autismeomsorg • Barsel- og barnepleie • Eldreomsorg • Helseadministrasjon • Kreftomsorg • Psykisk helsearbeid • Rehabilitering • Spesialpedagogikk

VIDEREGÅENDE SKOLE • Aktivitør vg2 • Barne- og ungdomsarbeider vg2 • Helse- og sosialfag vg1 • Helsearbeiderfag vg2

Mange lærlinger i Stavanger Hittil i år har Stavanger kommune ansatt 62 lærlinger. Til sammen er 162 lærlinger under utdanning. Derved ligger Stavanger foran KS’ mål om antall lærlinger per innbygger. KS, Kommunenes arbeidsgiver-, interesse- og medlemsorganisasjon, har som mål at kommunesektoren skal ha én lærling per 1000 innbyggere. En kartlegging viser at det samlet i Rogaland er 1,2 lærling i kommunal virksomhet per 1000 innbygger. Helsearbeiderfaget og barneog ungdomsarbeiderfaget er mest populært, og det er her behovet er størst. Kommunen har også læreplasser innenfor

KURSTILBUD

IKT-service, aktivitørfag og kontorfag, og for kokker, malere, anleggsgartnere og tømrere.

AFTENSKOLEN Region 1 Se vår hjemmeside: www.aftenskolen.com www.nettskol1.no

NettSkol1 E-post: trondheim@aftenskolen.no post@nettskol1.no

Dårligst i klassen Generelt er kommunene dårlige til å ta inn lærlinger, og Oslo dårligst i klassen. Totalt var kun 17 prosent av lærekontraktene i fjor innenfor kommunal sektor. Ifølge KS vil Norge mangle 41.000 årsverk i helsesektoren i 2030, om ikke rekrutteringen forbedres. Likevel er helsefagelevene blant dem som sliter mest med å skaffe seg læreplass. I Oslo fikk bare 56 prosent av søkerne læreplass innenfor pleie og omsorg i fjor. ivr

Tlf 73572800

+ % ('

"" "

#% & ,&'

# &#&

6 &* & & % 9 .* ,* %1 -..01 /1 ' )'#, / ++#, -% -* 6 % '#!&#% # " % " $ 9 .* ,* %1 -..01 /1 ' / ++#, -% 8,0!#/% 6 , % "" " %(& 9 .* ,* %1 -..01 /1 ' / ++#, 6 ' % " 9 .* ,* %1 -..01 /1 ' 8,#$-00 -% /3') 6 %& # %" $ 9 .* ,* %1 -..01 /1 ' / ++#, 1" ,,',%#, #/ %-")(#,1 3 -)21 #*1'"021" ,,',% $$' & % ) 2**$8/1 3'"#/#%5#,"# -..*7/',% $/ 012"'#/#1,',% &#*0# -% 0-0' *$ % 12"'#1 #/ %/ 1'0 1%'$1#/ 1'* !8)#/ -% $-/!/2)0+ 1#/'#** )-++#/ ' 1'**#%%

)-,1 )1 $-/ .5+#*"',% -% +#/ ',$-/+ 0(-, #**#/ "/ ++#, $-*)#2,'3#/0'1#1#1 ,-

Fagbladet 10/2012 < 37

Hjertet i lokalsamfunnet Søbakken sykehjem i Helgeroa var en gang ei skute i hardt vær. Nå seiler det fram som et cruiseskip. Personale har benyttet uortodokse metoder for å få skuta på rett kjøl. Salg av klemmer er deres seneste stunt. Tekst: MARTE ØSTMO Foto: CAROLINE OMLID OG MARTE ØSTMO

– Vi byr på oss selv og tenker gjerne alternativt, sier avdelingsleder ved Søbakken Sykehjem i Larvik kommune, Kristine Borvik. Det skaper glede i hverdagen for beboere og ansatte. For to år siden tok Kristine Borvik og Helén Norlin over roret. Nå skummer det rundt baugen, stadig nye ideer iverksettes, og langtidsfraværet er null. Med englevinger på stand – Suksessfaktoren er at vi går veien sammen med de ansatte. Vi lar aldri noen brenne inne med en god idé, proklamerer Kristine. 38 < Fagbladet 10/2012

I forbindelse med Helgeroadagen var det stort engasjement i lunsjen. Søbakken skulle representeres. Det var de sikre på, men hvordan? Da dagen kom, slo de opp et provisorisk førstehjelpstelt, og kledde seg i spesialsydde sykepleierfrakker med englevinger og hjerter. To plakater motiverte kundene til kjøp. Den ene plakaten informerte om helseeffekten i en klem, den andre fortalte i klartekst hva sykehjemmet ønsket å bruke pengene på: isbitmaskin, bålpanne, vin, øl og likør. – Det er innlysende at et sykehjem som vårt må være utrustet med slike goder, synes Kristine Borvik.

KOSTER SÅ LITE: Åge Larsen punger gjerne ut med hundre kroner for en klem. Effekten er god, og pengene går til et flott formål.

årets grillfest stilte en dagligvareforretning med mat og kokk. Senere på dagen ble det servert bløtkake spandert av en campingplass. Blomster til potter og urner ute og inne kom fra gartneriet. I fjor fikk bidragsyterne en flaske tomtebrygg i gave. Etiketten var hjemmelaga, og innholdet brygget av beboerne. – Å gjøre noe utenom de dagligdagse rutinene tar forbausende kort tid, mener Kristine Borvik, som synes at den største bragden allerede er gjort når ideen er satt på plakaten.

ARBEIDSGLEDE: Trivsel blant personalet og trivselen blant brukerne er to sider av samme sak. Her er Anne Lene Karlsen, Gry Anett Jensen, Kristin Rogn, Inger Sørensen, Peggy Skoglund, Synnøve Koppergård og Inger Wasberg.

– Vi kan fyre opp panna ute på gårdsplassen, så røyken siver inn på rommene. Tenk hvilke minner det vekker! Is fra isbitmaskinen skal friske opp de røde saftglassene. For ikke å glemme likøren. En av Søbakkens seks brukerundersøkelser dette året hadde tittelen «Hva drømmer du om å gjøre sommeren 2011?» «Bryggeslenger, cafébesøk og is til dessert», lød svarene. – Med tanke på vårt trange budsjett, ble alternative tanker og løsninger nødvendig, sier Kristine.

SLIK VIRKER EN KLEM • Velværehormonet oxytocin stiger i 20 minutter • Økt trivsel gir energi • Reduksjon av smerte • Lavere blodtrykk/puls • Mindre depresjon • Styrking av immunforsvaret • Vektøkning hos premature barn • Reduksjon av stresshormon • Positivt søvnmønster

Mange frivillige bidrag Tidligere hadde Søbakken en egen frivillighetsgruppe. Disse dro i gang arrangementer samtidig som personale arbeidet med sine tilstelninger. I år ble disse gruppene koplet sammen. Resultatet er at arrangementene blir dobbelt så vellykkede. Annenhver torsdag møter de to tenåringsguttene Sander og Johannes opp for å steke vafler. Vaffelrøra er sponset av en lokal entreprenør. Det var også han som fikk støpt julegranfot på tunet. Så fra 2011 tennes Helgeroa Vels julegran her. – Det var tre telefoner som skulle til, forteller Kristine, – en til Helgeroa Vel, en til entreprenøren og en til en lokal bonde som kom med julegrana. Aldri har det vært så stor deltakelse som i fjor. 500 mennesker kom for å synge, drikke gløgg og spise pepperkaker.

Klar filosofi Når Kristine Borvik holder foredrag om arbeidsglede, bruker hun samme På lag med lokalt næringsliv opplegget som når hun skal snakke Et steinkast unna, i nabobyen Brevik, om det å leve et godt liv på et sykehjem. ligger det en iskremfabrikk. Kristine ringte – Filosofien er klar: Anerkjenndem. Å levere is gratis var ikke deres politikk, ER TIL: KLEMM else, takhøyde, trygghet, deltakelse, men en av de høye herrer forstod at det var store t e tt er målre r e – Vi jobb d etisk refleksjon og humor gir eierhjerter som banket på hans dør. Uka etter ble det m li et hje mot å b ve, le å skap og stolthet til egen arbeidslevert 200 kroneis på døra. t d o det er g et i rt je h plass. – Vi er heldige som bor i et slikt fantastisk lokalli åb sier funnet, Cruiseskipet av et sykehjem samfunn, sier Kristine Borvik. Gladelig forteller hun lokalsam . ik rv Bo Kristine seiler sakte, men sikkert mot nye hvor alle blomstene kommer fra. horisonter. – I fjor hadde vi 1500 kroner øremerket beplantning, – Det er ingen heksekunst. Møter du men framme ved det lokale gartneriet innrømmet jeg folk med respekt og er lyttende, er mye gjort, forsikrer ydmykt at jeg så gjerne skulle benytte beplantningsavdelingslederen og legger til: pengene til øl og is. – Driver du med hjertet, koster det mindre, og Med full forståelse fra gartneren, kjørte Kristine hjem kvaliteten blir høyere. Når det gjøres på denne måten, er med bilen full av planter, uten å betale ei krone. ikke veien lang til salg av klemmer. Drahjelp fra lokalsamfunnet kan ikke overvurderes. På Fagbladet 10/2012 < 39

Fokus

Befolkningen blir eldre, og det blir færre til å yte hjelp. Samtidig trenger stadig flere yngre hjelpemidler og støtte. Velferdsteknologi er lansert som det nye løsenet. Betyr det at varm omsorg erstattes med kald teknologi?

Teknologi for velferd eller fremmedgjøring? Bjørn Hofmann Professor ved Høgskolen i Gjøvik og Universitetet i Oslo. Forsker og underviser i medisinsk filosofi, etikk, vitenskapsteori og teknologiteori.

Betegnelsen velferdsteknologi brukes ofte om teknologi brukt på velferdsområdet i vid forstand. En mer avgrenset definisjon av velferdsteknologi finner vi hos KS, NHO og i NOU nr. 11, 2011: «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende, og ellers bidra til bedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.» Selv med denne avgrensningen er velferdsteknologi et svært vidt begrep. Det favner ulike former for hjelpemidler, roboter, sensorer, bevegelige kosedyr, underholdning og IKT, men også smarthusteknologi. Som det står i utredningen Innovasjon og omsorg: «Både hjelpemidler og omgivelser har

40 < Fagbladet 10/2012

avgjørende betydning for god omsorgsutøvelse.» En utfordring med velferdsteknologien er at omsorgen har gått fra å være et privat anliggende for familie og nære venner, til å bli et offentlig ansvarsområde i velferdsstaten. Med velferdsteknologi kan det se ut som om omsorgen gjøres enda mer relasjonsfjern og instrumentell. Velferdsteknologi blir derfor for mange symbolet på instrumentalisert omsorg. Et leserinnlegg uttrykker det på følgende måte: «Bestemor vil trolig foretrekke et menneske ved sengekanten og en hånd å holde i når hun ligger der alene, ensom og utrygg. Heller det enn et teknolo-

i vårt eget hjem. Når sofaen ser ut som en sykehusseng, og vi omgis av apparater vi ikke helt forstår, kan det være vi mister følelsen av trygghet og hygge. Det vil nok likevel ikke være et så stort problem som vi kanskje kunne tro, siden vi jo allerede fyller hjemmene våre med teknologi av alle slag. Utfordringen er å gjøre velferdsteknologien så brukervennlig, skjult og trygghetsskapende som mulig. Med teknologien kommer også folk inn i hjemmet. Velferdsteknologer vil installere og vedlikeholde teknologien. Pårørende vil kanskje få enkle vedlikeholdsoppgaver, og må håndtere teknologien ved feil og mangler.

«Hjelpemidler er midler til hjelp, og må ikke bli mål i seg selv.» gisk fremmedelement i sengen.» (Sidsel Christensen, GD, 2012) Mange former for velferdsteknologi gjør det mulig for folk å være selvstendige og bo hjemme. Men når vi teknologiserer hjemmet, er det en fare for at vi blir fremmede

Avansert utstyr fra spesialisthelsetjenesten vil også muligens bli å finne i folks hjem. Hvem som har hvilket ansvar, blir ett av de vanskelige spørsmålene. En annen utfordring blir at leverandører og teknologieksperter får tilgang til

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

data fra våre hjem, inklusive fra bad og soverom. Derfor må vi tenke oss godt om. Sporingsteknologi er et annet godt eksempel. Det å kunne finne personer som av ulike grunner har mistet evnen til å orientere seg, er viktig for å forebygge skade og fortvilelse. Men hvem er teknologien til for? Er det de pårørende, som blir tryggere og kan slappe mer av? Er det helsepersonell som får en enklere hverdag? «Nå kan vi bare slippe dem ut om morgenen og sanke dem inn igjen om kvelden.» Sporingsteknologi viser noe av dilemmaet ved velferdsteknologien: Den kan fungere som en ekstra sikkerhet, men den kan også brukes som en erstatning for menneskelig

oppfølging og kontakt. Samtidig har den noen bieffekter, gjennom overvåkning av individer, som kan gi uønskede konsekvenser både for individ og samfunn. Vi må vite hvordan vi skal håndtere sporing og sporingsdata på en fornuftig måte. Velferdsteknologi har som mål å fremme selvstendighet og mestring. Mange typer velferdsteknologi vil sikkert bidra til dette. Det viktige spørsmålet er om det går på bekostning av kontakt og menneskelige relasjoner. I dag kommuniserer vi med nettbrett, og twitrer med dingser hver eneste dag. Vi når langt flere enn ved direkte personlig kontakt. Det viktige spørsmålet er om det er noe vi mister, og om det er noe ved det

direkte møtet mellom mennesker teknologien ikke klarer å fange opp eller kompensere for: Menneskets sårbarhet, avhengighet, håp, skam og behov for trøst. Sterkt forenklet kan vi si at der teknologien støtter omsorg og mestring, er den et gode, men der den erstatter menneskelig kontakt, bør vi tenke oss om. Vi er ofte på jakt etter enkle løsninger. Aller helst vil vi ha en «omsorgs-app». I stedet bør vi ta utfordringene på alvor: Vi bør være åpne og rause med å utvikle og prøve ut nye typer velferdsteknologi, men samtidig være kritiske når vi vurderer og beslutter hvilke teknologier vi tar i bruk. Hjelpemidler er midler til hjelp, og må ikke bli mål i seg selv.

Artikkelen er tidligere publisert i bladet Utvikling (www.naku.no)

Fagbladet 10/2012 < 41

Seksjonsleder Gode råd er gratis

Tid for debatt Det er hektiske tider, og fram til seksjonskonferansen i 2013 blir det ikke roligere. Det er debatt, debatt, debatt! Helse- og sosialsektoren er i søkelyset som aldri før. Vi som jobber med yrkesfag og yrkesfaglige utfordringer, har mer enn nok å ta fatt i. Til landskonferansen er det laget et debattnotat som vi håper vil skape engasjement. Det en viktig jobb for seksjonstillitsvalgte i fagforeninger og fylkeskretser å gjøre dette kjent og å invitere alle medlemmene til å si sin mening. Gjennom dette kan seksjonsarbeidet få et løft. Det er meninga at debatten skal føre til en god prosess der seksjonen i fagforeninga fremmer egne forslag til seksjonsstyret i fylket. Seksjonsstyret behandler innkomne forslag, og sender Helse- og sosialsektoren er i søkelyset som aldri før. Vi som jobber med yrkesfag og yrkesfaglige utfordringer, har mer enn nok å ta fatt i.

sine vedtak til seksjonsstyret nasjonalt. Alle seksjoner avholder landskonferanser 23.–26. september i 2013, i god tid før landsmøtet, og behandler yrkespolitiske og yrkesfaglige spørsmål. I Fagforbundet er det en klar arbeidsdeling mellom det som landskonferansene i seksjonen og det som landsmøtet skal beKJELLFRID T. BLAKSTAD handle og vedta. Landskonferansene behandler det som angår yrkesinnhold og utvikling av yrker. Landsmøtet, som organisasjonens øverste organ, kan gjøre vedtak som omfatter hele organisasjonens arbeidsfelt. Det blir mye debatt framover, for i 2013 er det i tillegg til landsmøtet og landskonferanser også LO-kongress. En demokratisk organisasjon som Fagforbundet har grundige prosesser når føringer for framtidig politikk skal legges, og Seksjon helse og sosial er en viktig del av dette demokratiet. 42 < Fagbladet 10/2012

Erlend Eliassen, kokk ved Vestfold sykehus i Sandefjord, har vært Fagforbundets representant i redaksjonsrådet som har arbeidet med helsedirektoratets reviderte kostholdshåndbok siden 2007. Petter Johansen, tidligere leder av Fagforbundets faggruppe for ernæringsfagarbeidere, har deltatt i referansegruppa. Du kan bestille boka (bestillingsnummer IS-1972) hos Helsedirektoratet. Den er gratis, bortsett fra porto, og

KOSTHOLD TIL ALLE: Ernæringsmedarbeidere som er medlemmer av Fagforbundet, får gratis råd.

kan bestilles på tlf 24 16 33 68 eller via trykksak@helsedir.no KES

Ynskjer å auke talet på heile stillingar Randi Aven er tilsett som prosjektstilling i Helse Førde for å koordinere arbeidet for fleire fulle stillingar i helseføretaket. Føretakstillitsvald Kjell Nygård har lenge ivra for å finne økonomisk dekning for ei slik stilling. Då føretaket nyleg fikk tildelt Voxmidlar for å finansiere ei prosjektstilling ut 2013, og stillinga vart utlyst, oppmoda Fagforbundet Aven til å søkje. Randi Aven byrja i pro-

sjektstillinga i september. Ho er hjelpepleiar med vidareutdanning i psykiatri og har i nesten 30 år arbeidd ved Psykiatrisk klinikk, avdeling Tronvik, som ligg i Høyanger kommune. Men like viktig i den nye jobben er nok hennar mange år som tillitsvald i helseføretaket og som medlem av styret i Fagforbundet Helse Førde og i Fagforbundet Sogn og KES Fjordane.

Mange studenter til Fagforbundet Universitetet i Agder, avdeling Grimstad, har nylig hatt besøk av Fagforbundet. SHS samarbeidet med ungdomsorganisasjonen om blant annet stand i kantina. – Vi var synlige for alle, og verva mange studenter i løpet av dagen, forteller Merethe K. Hoel, seksjonsleder i AustAgder. – Det var også veldig fint at Sissel Skoghaug, som selv er

sykepleier, var med inn i klasserommet til sykepleierne, mener seksjonslederen. SHS og ungdommen vervet 30 medlemmer i løpet av dagen, og flere er kommet til senere. Nye og gamle medlemmer ved universitetet var med i trekning av en iPad. Studentmedlemmene ble også tilbudt delvis dekning av utgiftene til KES arbeidsklær.

Bestselger

fra Solingen

Pakkepris

1.295,-

Passer til alle varmekilder, inkl. induksjon

8 deler + panne

Eksklusivt fra Solingen 8 delers grytesett + panne Mod. Anita 452 - rĂ¸d kr. 1295,s +VALITETSGRYTER MED TYKKE SOLIDE BUNNER OG SIDER s )NNVENDIG PLATINUMFORSTERKET 'ASTRO0LUS BELEGG s 3TÂ&#x2019;RRELSER TIL L s 0ASSER TIL ALLE VARMEKILDER INKL INDUKSJON s 3Â?RDELES GODT EGNET FOR SAUSER SUPPER OG ANDRE MELKEPRODUKTER s (Ă?NDTAK SOM IKKE BLIR VARME s Ă?RS GARANTI

Modell Anita 453 - sort

Kan ogsĂĽ kjĂ¸pes enkeltvis: s !NITA GRYTE L LOKK KR s !NITA GRYTE L LOKK KR s !NITA GRYTE L LOKK KR s !NITA GRYTE L LOKK KR s #HEm INE TITANPANNE CM KR

Bestill i dag:

Telefon: 69 39 90 40

Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer

Nettbutikk: www.postshop.no LeverandĂ¸r:

Fotoreportasjen

Foto: JONAS BENDIKSEN/MAGNUM/ALL OVER PRESS Tekst: PER FLAKSTAD

I Kibera utenfor Kenyas hovedstad Nairobi, bor ca. 800.000 mennesker, de fleste i hus av flettverk påklint leire.

Slummens ansikter Mellom 2005 og 2007 bodde den norske Magnum-fotografen Jonas Bendiksen flere måneder i flere av verdens største slumområder. Med kameraet dokumenterte han fattigdom og nød, men også historier om hardt arbeidende og stolte slumbeboere. Resultatet ble en stor utstilling i Nobels fredssenter og boka «Steder der vi bor» som disse bildene er hentet fra.

Også de fattige bydelene blir samvittighetsfullt vedlikeholdt, men mange våpen og lovløse tilstander gjør at innbyggerne i Venezuelas hovedstad Caracas lever i frykt.

44 < Fagbladet 10/2012

Ei lita jente leker ute på gata i nærheten av Dharavi i India. Lyktene er hengt opp fordi det skal være bryllup i nabolaget.

Fagbladet 10/2012 < 45

Fotoreportasjen Kibera i Kenya er ØstAfrikas største slum, og hjemstedet til en firedel av befolkningen i Nairobi.

Los barrios i Caracas lyser opp den nattmørke åssiden.

46 < Fagbladet 10/2012

Skreddere i Asias største slumområde Dharavi i Mumbai, sover og jobber på skift. BBC har beregnet at all småindustrien i slumområdet har en årlig omsetning på ca. en billion dollar.

Fagbladet 10/2012 < 47

Fotoreportasjen

Resirkulering av oljetønner i Dharavi. Småindustrien i slummen bidrar til at megabyen ikke drukner i sitt eget søppel.

Det fins ingen brolagte veier i Kibera. Innbyggerne setter livet på spill når de bruker jernbanesporene som sin viktigste transportåre.

Ei jente går langs vannledningen i et av industriområdene i Dharavi. Det bor mellom 600.000 og en million innbyggere i dette området.

48 < Fagbladet 10/2012

«Fortell meg om livet her, sa jeg. Jeg håpet de ville snakke om det de måtte ønske – sine hjem, familier, drømmer, håp, jobber, frustrasjoner eller engstelser.» JONAS BENDIKSEN I BOKA «STEDER DER VI BOR»

Fagbladet 10/2012 < 49

AFRIKAS STØRSTE OLJEEKSPORTØR

FORURENSER: En lekkasje fra en rørledning i Bodo ved årsskiftet 2008–2009 preger fortsatt landsbyen i Ogoniland. Shell har påtatt seg ansvaret for lekkasjen, men har ikke ryddet opp etter seg.

50 < Fagbladet 10/2012

Nigeria er verdens sjuende største eksportør av råolje. Få steder i verden er konsekvensene av denne eksporten så synlig som her.

PRIS E

Tekst og foto: MAREN SÆBØ

n ildkule raser bortover veien, drar til seg det gulaktige støvet, svelger små skur og bord med mat til salgs, brenner seg forbi biler og motorsykkeldrosjer. Flammene slår inn mellom murer og inn i gårdsrom, slikker oppover husvegger og dras ned i brønner. Den stopper ikke for noe, heller ikke en barneskole der elevene i panikk forsøker å komme seg unna. – Jeg så den komme, som en stor ball. Vi kastet alt vi hadde i hendene og løp, veldig fort, sier Fred Bomido. Han var innehaver av et verksted og en vaskebedrift i Ijegun utenfor Lagos – Nigerias og muligens Afrikas største by. – Det lå en bensinstasjon der. Vi forsøkte å hindre flammene i å nå pumpene. Mange kom springende for å skjerme. Vi kastet sand på pumpene, forteller Bomido. Det var tidlig på dagen 15. mai 2008, og det tok timer før brannvesenet dukket opp.

DÅRLIG VANN: Anlegget til det italienske oljeselskapet ENI forurenser også elveleiene. Dandy Mgbewa fra Ebocha viser fram en vannprøve.

Rør i veien Årsaken til den eksplosive brannen lå et lite stykke unna. En gravemaskin som skulle gjøre utbedringer på veien, traff en av de umerkede rørledningene til National Nigerian Petroleum Company (NNPC). NNPC har et stort oljedepot for den store byen, der tankbiler henter bensin og diesel til rundt 20 millioner mennesker. Ifølge loven skal disse rørledningene ligge godt merket rundt tre og en halv meter nede i bakken, og det skal ikke gå ferdsel over. Men slik er det ikke i Ijegun. – Rørledninger ligger ofte synlig. Vi hadde klaget på denne bare noen dager før gravemaskinen traff den, sier Olaseeni Soewu. Han leder komiteen for ofrene etter ulykken i Ijegun, som denne gangen krevde mellom førti og femti menneskeliv. Han viser bilder av de svært forbrente naboene. Flere av dem døde senere av skadene. – Flertallet av de døde var barn ved skolen her; de ble trampet i hjel da det brøt ut panikk Selskapet vil ikke ta ansvar for det. Dette viser hvor lite oljeselskapene bryr seg, sier Soewu. Afrikas største oljeeksportør Nigeria er Afrikas største og verdens sjuende største eksportør av olje, bare et par plasser under Norge. En firedel

Fagbladet 10/2012 < 51

LEVER MED FORURENSNING: Menneskene lever av og på elver som er sterkt forurenset etter gjentatte lekkasjer fra Shells oljerørledninger ved Bonny i Ogoniland.

av eksporten går til verdens største forbruker, USA, som får rundt en tidel av sin olje herfra. Samtidig er Nigeria det stedet i verden hvor oljen utvinnes og behandles med minst omtanke for miljø og sikkerhet. Det nasjonale selskapet NNPC, i kompaniskap med flere multinasjonale selskaper, turer fram uavhengig av lover eller omtanke for omgivelsene. Bare i Lagos-området har rundt 1000 mennesker omkommet i denne typen ulykker de siste ti årene. Selskapene skylder på befolkningen selv, og anklager ofrene for å ha brutt hull i rørene for å tappe ulovlig. I Ijegun var dette åpenbart ikke tilfelle. Innbyggerne har anlagt erstatningssak for brannen, men så langt har rettsrundene mot det statlige oljeselskapet ikke vunnet fram.

– 16. mars 2011 brøt det ut brann der mangrover, båter og hus gikk opp i flammer. Det samme skjedde 23. januar i år. Det skyldtes oljelekkasjene. Bakken er gjennomtrukket, og oljen flyter på vannet. Branner kan bryte ut når som helst og er en konstant trussel, sukker han.

Går rettens vei Landsbybefolkningens oppfordring til Shell om å rydde opp etter seg blir møtt med taushet fra oljegiganten. Men i stedet for å gripe til våpen, slik enkelte andre lokalsamfunn har gjort i konflikter med selskapene, har Bodos høvdinger nå bedt om hjelp til å gå til rettslig sak mot Shell i Storbritannia. Det fins nemlig et lovverk mot oljesøl i Nigeria, men det følges ikke. Befolkningen mener det lokale rettssystemet står på oljeselskapenes side, i likhet med Ødelagt fiske regjering og sikkerhetsstyrker. Bodo er Etter flere tiårs oljeleting fra mange selderfor et av flere lokale samfunn som skaper, fant Shell og BP store forekomster av anlegger sak i selskapenes «hjemland» det sorte gullet i Oloibiri i Nigerdeltaet. Året – Storbritannia og USA. var 1956, og Nigeria forberedte seg på uavFNs United Nations Enviromental hengighet fra Storbritannia. Program (UNEP), som har undersøkt – Selskapene startet oljeproduksjon i 1958, miljøskadene i Ogoniland, har dokuforteller Leema Hyacinth Mene, ordfører for Olaseeni Soewu mentert oljesøl i nær alle elvene samt i de lokale høvdingene i Bodo i Ogoniland, grunnvannet. Å rydde i området vil midt i et av kjerneområdene for Shells akkreve svært store ressurser og ta minst 30 år, konkluderer tiviteter. UNEP i en fersk rapport. – De rørene som da ble lagt, brukes fortsatt. Presset i rørene skaper lekkasjer. De mest alvorlige lekkasjene De evige flammene inntraff i 2008 og 2009, sier Mene. Ved produksjonsanlegget i Ebocha utenfor Port Har– Bodo, med sine 69.000 innbyggere, lever av landbruk court, som tilhører Agip, et underbruk av det italienske og fiske. Fisket står for minst 70 prosent av vår virkoljeselskapet Eni, står tre søyler av svart røyk mot somhet. Men i dag er alt dødt. Det marine livet – fisken himmelen. Naturgassen som brenner er et biprodukt av og skjellene – er avhengig av mangrovene, som er ødelagt oljeproduksjonen. Den kunne vært pumpet tilbake i av olje.

«Flertallet av de døde var barn ved skolen her; de ble trampet i hjel da det brøt ut panikk.»

52 < Fagbladet 10/2012

Skitne penger Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) har sin største enkeltinvestering i Shell, den største operatøren i Nigeria. Også Statoil er til stede i Nigerdeltaet. Tekst: HENRIK STEEN OG MAREN SÆBØ

FAKLING FORBUDT: Fakling har vært forbudt i Nigeria siden 1979, likevel skjer det i stor utstrekning. Ifølge det italienske oljeselskapet ENIs hjemmesider har det ikke vært faklet siden høsten 2011 på dette anlegget ved Ebocha utenfor Port Harcourt. Bildet er tatt i mars 2012.

grunnen og brukt til lokal energiproduksjon. Men å brenne den av er den billigste og foretrukne metoden. Faklingen i deltaet slipper ut like mye karbondioksid som 18 millioner biler i trafikk. 13 prosent av alle faklingutslipp i verden skjer her i Nigeria, til tross for at fakling har vært forbudt siden 1979 og skulle ha vært faset ut senest i 1984. Flere aktivister og grupper har tatt selskapene til retten for ulovlig fakling, uten at dommene i favør av miljøet har blitt fulgt opp. Agip hevder de evige flammene som har brent i dette området nordvest for Port Harcourt siden 70-tallet, nå er slukket. – Men det er ikke sant, sier Dandy Mgbewa – Appelsinene råtner på trærne på grunn av giftig vann og utslipp. Mange dødfødsler Mgbewa viser fram en flaske med en vannprøve fra en elv i nærheten av Agips produksjonsanlegg. Det brune slammet har noe av konsistensen til oljen, men lukter sterkt av noe annet. Akkurat hva det kan være i denne blandingen vet ikke Mgbewa. Han vil at noen uavhengig av selskapene kommer og tar vannprøver. Agip avviser at det skjer utslipp, og at det kan være noe farlig i disse utslippene. Mgbewas kone forteller en annen historie. – Kvinnene her kommer tidig i overgangsalderen; det er også mange dødfødsler, forteller Peace Mgbewa. – Både vi og jorda er ufruktbare. Om det er noen sammenheng mellom faklingen, utslippene og helseproblemene, er aldri ordentlig undersøkt. Uneps rapport fra Ogoniland konkluderer med at det er funnet hydrokarboner, som benzen, i farlige mengder i blant annet drikkevannet. Befolkningen rapporterer om utslipp, luftveisplager og aborter, men at det har en sammenheng med forurensningen er altså ikke bevist. Artikkelen er hentet fra Verdensmagasinet nr. 2-2012

Det norske oljefondet har sin største enkeltinvestering i oljeselskapet Shell, viser en gjennomgang gjort av Framtiden i våre hender. – Amnesty International og FNs miljøprogram (UNEP) dokumenterer at Shell over lang tid er ansvarlig for de

leverandører er til stede i Nigeria. Offshore utenfor Bayelsa har Statoil lete- og produksjonslisens. Virksomheten er skjermet for en del av problemene på land, men også Statoil har hatt lokale utfordringer. – Tidlig på 90-tallet viste risikorapporter at mulige oljelekkasjer fra vår produksjon ville ramme en spesiell del av Bayelsa, et samfunn i Akassa helt mot sør, forteller Sophia Mbakwe ved Statoils kontor i Lagos.

Utviklet bærekraftig samfunn

Amnesty International og FNs miljøprogram UNEP har dokumentert at Shell er ansvarlig for alvorlige miljøødeleggelser i Nigeria.

alvorlige miljøødeleggelsene som har ødelagt livsgrunnlaget for menneskene i Nigerdeltaet, sier politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty Norge i en pressemelding. Shell er Oljefondets største enkeltvise egenkapitalinvestering, verdsatt til 30 milliarder kroner. Oljefondet er med dette en av de største eierne i Shell.

Årelangt samarbeid Norge og Nigeria har hatt et samarbeid i energisektoren siden 1999, de siste sju årene formalisert gjennom programmet «Olje for utvikling». Også Statoil og norske under-

Akassa har 35.000 innbyggere fordelt på 19 lokalsamfunn. For å komme hit må man ta båt. Samfunnet manglet både vei, strøm og basistjenester. Sammen med den sveitsiske organisasjonen Pro Natura ble det satt opp en modell for å utvikle et bærekraftig samfunn. – Noe av det første vi skjønte, var at vi trengte et styre forankret i lokalsamfunnet, valgt i en åpen prosess, der alle grupper, også ungdom og kvinner, var representert, sier Mbakwe. – Akassamodellen er i dag godt kjent i Nigerdeltaet, og har vunnet både priser og lokal ros i Bayelsa. Fokuset har vært på helse, utdanning, infrastruktur og kapasitetsbygging. Sophia Mbakwe tror noe av suksessen kan tilskrives at Statoil har latt Pro Natura gjøre mye av jobben, etter å ha stilt penger til rådighet. Fagbladet 10/2012 < 53

Debatt

Vil jeg kunne få min egen bolig? Jeg er 26 år, og har jobbet fast de siste seks årene. Jeg har en inntekt på over 370.000 kroner i året, og jeg betaler 12.000 kroner i måneden i husleie i tillegg til alle de andre utgiftene. Men det spiller ingen rolle når man skal inn på boligmarkedet. Her må du ha oppsparte midler. Jeg har alltid betalt alle regninger og utgifter, men har valgt å ikke leve på bare nudler og knekkebrød hele måneden. I dag går ikke det om du ønsker å ha egen bolig! Jeg og kjæresten ønsker å kjøpe oss egen leilighet etter hvert. Jeg har vært hjemme og prøvd å forklare for mine foreldre hvor vanskelig det er for meg som til tross for orden i økonomien, ikke har en sjanse til å komme meg inn på boligmarkedet uten hjelp. Det er et stort ansvar for dem også, de valgte å si nei til å hjelpe mine to eldre søsken. Derfor har de sagt nei til meg også. Jeg blir frustrert og lei meg over hvordan situasjonen faktisk er. Skal jeg klare det selv, må jeg ha 15 prosent i egenkapital. Prisene på leilighetene skyter i været fordi de private styrer markedet, og markedet styres etter hva folk er villig til å betale. Prisen for leiligheter i Oslo er over fem ganger høyere enn en gjennomsnittlig inntekt. Og når banken da bare vil låne deg tre ganger inntekten din, så sier det seg selv at regnestykket ikke går opp: Min årsinntekt x 3 = 1.110.000. Hva får man for den summen i Oslo? Kanskje en liten parkeringsplass. Skal kjæresten min og jeg kunne kjøpe en bolig til to millioner kroner, må vi ha 54 < Fagbladet 10/2012

300.000 i egenkapital. Hvor mange unge har klart å spare de summene? Har politikerne tenkt på at unge studerer og har studielån? Har de glemt at de kutter ned på pensjonen vår, men samtidig anbefaler at vi må investere i bolig for framtidig sparing? Tydeligvis! De som er i samme situasjon som meg, og er singel i tillegg og vil kjøpe, er i en enda verre situasjon. Denne utviklingen kan rett og slett ikke fortsette! Jeg undrer på om jeg noen gang kan få kjøpt min egen bolig uten å måtte flytte langt bort fra Oslo og andre storbyer? Malin Alice Dybvad, 26 år

MIDTØSTEN

Gamle påstander Å diskutere med Israel-lobbyen her i Fagbladet, er et sisyfosarbeid. Imøtegår du påstandene i et nummer, dukker de opp igjen fra en annen innsender noen måneder seinere. I Fagbladet nr. 8 er det Norsk Folkehjelps Liv Tørres og Fagforbundet som får kjenne vreden fra Jan Halvorsen, som bruker spalteplass på at Fagforbundet og Norsk Folkehjelp burde ha boikottet Sovjetunionen etter andre verdenskrig, samt den sedvanlige floskelen: «Det er også meget tragisk at Israel, som er Midtøstens eneste demokrati, så å si alltid skal henges ut som den store, stygge ulven.» Demokrati? Da er det igjen på tide å minnes ordene journalist Gideon Levy i avisa Haarretz skrev i forbindelse med innføringen av loven som krever at ikke-jøder som vil bli statsborgere, skal sverge ed til Israel som en jødisk og demokratisk stat: «Fra nå av blir vi boende i et nytt offisielt godkjent, etnokratisk, teokratisk,

Foto: Colourbox.com

BOLIGPOLITIKK

nasjonalistisk og rasistisk land.» (Sør-Afrika under apartheidstyre ble også kalt demokrati av sine støttespillere) Kjell Ove Kleivenes, en lokal leder fra organisasjonen med det paradoksale navnet «Med Israel for fred», er opptatt av å servere gamle myter og presenterer noen nye. Han skriver bl.a.: «FNs resolusjon 242, som ikke gir støtte til oppfatninger om at Israel opprettholder en ulovlig okkupasjon.» Men Kleivenes utelater at resolusjon 242 har en fortale som sier: «Vi understreker det utillatelige ved å tilegne seg territorier ved krig samt behovet for å arbeide for en rettferdig og varig fred der enhver stat i området kan leve i sikkerhet.» Lord Caradon som var hovedmannen bak formuleringen, mintes i et synopsium noen år seinere at man uten fortalen ikke ville oppnådd enstemmighet i Sikkerhetsrådet. Kleivenes skriver også: «Siden 1993 er det ikke bygget en eneste ny bosetning og heller ingen geografisk utvidelse av de eksisterende ifølge Barry Rubin, redaktør for Middle East Review of International Affairs Journal.»

Barry Rubin er medlem av den konservative amerikanske tenketanken Middle East Forum som ifølge grunnleggeren Donald Pipes representerer en velkommen balanse mot alt materiale som ubarmhjertig angriper USA og Israel. (Wikipedia) Aftenpostens Innsikt kan ikke beskyldes for å være venstrevridd. I aprilnummeret 2011 kan du under overskriften Fakta. Bosetninger i tall 2008 lese bl.a.: «121 israelske bosetninger og 102 utposter er bygget illegalt på palestinsk okkupert territorium siden 1967. De siste er ulovlig både i henhold til israelsk og internasjonal rett.» «Pr. 2008 var det godkjent 9000 nye enheter i Øst-Jerusalem, og 2600 var under bygging øst for muren.» Under punktet Bosetninger og internasjonal rett: «Genevekonvensjonen av 1949 forbyr konfiskering av land for sivile formål. Israel mener konvensjonen ikke gjelder fordi Vestbredden ikke var en suveren stat før 1967. Resten av verden anser Vestbredden (og Gazastripen) som okkupert område.» Det er mange som har påpekt Israels brudd på folkeretten og

SI DET I FAGBLADET FNs resolusjoner. De får støtte av den Internasjonale folkerettsdomstolen i Haag og FNs generalforsamling, samt strengt uavhengige og høyst profesjonelle organisasjoner – Human Rights Watch, Amnesty International, m.fl. Israel har brutt nesten hundre resolusjoner fra FNs generalforsamling og 28 resolusjoner fra Sikkerhetsrådet (pr. 2009). Israel har revet tusenvis av palestinske hus av «sikkerhetsmessige» eller «administrative» årsaker. Det er ifølge folkeretten ulovlig. Det blir ikke mindre folkerettstridig om det også skjer med et og annet israelsk hus. I 2004 slo Den internasjonale folkerettsdomstolen i Haag fast (med 14 mot en stemme) at muren Israel har reist gjennom hele Vestbredden er i strid med folkeretten. Kleivenes hevder at det er funnet eksplosiver gjemt i ambulanser. Det er alvorlig. Har han dokumentasjon på dette, og da mener jeg ikke vitnemålet fra en eller annen representant fra Israels sannhetsministerium? Eller er det bare en unnskyldning for

angrep på ambulanser og ambulansepersonell, på helsepersonell, på medisinske installasjoner, i tillegg til å ha hindret/forsinket adgang til legebehandling? Kleivenes spør når det ble folkerettsstridig å kreve disposisjonsrett til egen eiendom. Til hvilken eiendom, og med hvilken rett? I kronikken De virkelige ofrene (Aftenposten 16/2 2010) får Susan Abulhawa fram hva saken dreier seg om: «Israel har slettet Palestina fra kartet, fordrevet oss og stjålet alt vi eide. Alt vi sitter igjen med, er mindre enn 11 prosent av vårt historiske hjemland – nå i form av isolerte bantustaner, omgitt av truende murer, snikskyttere, kontrollposter, veier forbeholdt jøder og de evig voksende jødiske bosetningene bygget på palestinsk eiendom.» I denne konflikten burde det være enkelt å velge side. Enten støtter du overgriperen eller den voldtatte. Kjell Ivar Kleivenes og Jan Halvorsen har tydeliggjort hvor deres sympati ligger. Øivind Svarstad

(Innlegget er forkortet. Red)

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

SKOLEKRAV

Matematikken hindrer karrieren Jeg er ei jente på 31 år som har fagbrev som barneog ungdomsarbeider. På videregående var jeg svært skolelei, og gledet meg til å jobbe. Jeg manglet noen fag for å få studiekompetanse, men det lot jeg ligge. Jeg var da – og er fortsatt – mer praktiker enn teoretiker. Jeg jobbet i nesten ti år som elevassistent på en videregående skole før jeg starta i barnehage, noe jeg stortrives med. Nå skulle jeg tatt de manglende fagene for å kunne studere videre. Men så er jeg en praktiker. Spesielt matematikk slet jeg mye med allerede på barneskolen. Der fikk jeg dessverre ikke den hjelpen jeg hadde behov for. På videregående strøk jeg i matte, men

slapp å ta opp igjen faget fordi jeg hadde store problemer. Jeg har i voksen alder tatt en test på dyskalkuli, men jeg er for «flink» til å ha det. Jeg trenger bare lengre tid på å lære meg ting enn andre. Det jeg vil fram til, er at jeg ikke forstår hvorfor jeg må gjennom denne matematikken som er så problematisk for meg. Jeg ønsker å studere pedagogikk og kanskje spesped, men alt stopper pga. matten. Dette er så urettferdig, og jeg er så lei meg for dette. Jeg startet på voksenopplæring i matte nå i høst, men må trekke meg. Jeg er redd, kroppen verker bare jeg tenker på matte. Det vil også si at jeg dessverre ikke kommer meg videre med videreutdanning. Så da blir jeg assistent resten av livet. Takk for den fantastiske matten! Mattevrak

Pent vær i dag! Mange har meninger om været. Men ansatte i en kommunal virksomhet skal være litt forsiktige. Det pleier nemlig ikke å stå noe om været i sakspapirene. Og jobben deres er å holde seg til fakta. Eller, som en journalist skrev i bloggen til lokalavisa der jeg bor: Å intervjue en saksbehandler i kommunen er nesten som en litteraturaften, der de leser høyt fra saksdokumentene. – Alle kan få uttale seg om fakta. Men vurderinger er det daglig leder, altså jeg, som uttaler meg om, sier brannsjefen i Asker og Bærum. Kommunene og virksomhetene vil

gjerne polere på omdømmet sitt, så det skinner i medieskyen. Hos dem skal det være godt å bo og godt å jobbe – uansett! Erfarne og dyktige saksbehandlere og ansatte ute på virksomhetene, som vet hva som fungerer og ikke fungerer, skal ikke ha meninger om hvordan kommuner forvalter fellesskapets ressurser. Og i hvert fall ikke hvis de er kritiske. Den slags flekker på kommunenes og etatenes solskinnsvinduer mot verden, vil de ikke ha. Så hvis du en fin sommerdag ser en kommunalt ansatt, og slenger ivei et «Heisan! Pent vær i dag, ikke sant?», så

vet du nå hvorfor han eller hun farer forskremt sammen, ser en annen vei og forsvinner fortere enn svint. Du har satt dem i en vanskelig situasjon ved å be om deres mening om noe. Og sånt skal du jo ikke gjøre. Du vil vel ikke risikere at den stakkars kommuneansatte må møte opp og stå skolerett foran rådmann, kommunikasjonssjef og virksomhetsleder og be om pent vær. Bare for å ha ment noe om været! PER FLAKSTAD

Fagbladet 10/2012 < 55

Gjesteskribent

Om noen måneder fyller jeg førti år. Jeg gleder meg og skal feire meg selv. Selvfølgelig skal jeg det. Det blir en fin måte å reflektere over tingenes tilstand på – så langt – og se hva jeg har oppnådd på dette stadiet i livet.

40 år. Krise? Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant.

56 < Fagbladet 10/2012

Jeg ser på det som en god måte å gjøre opp status på, på godt og vondt. Å finne ut hva jeg vil fortsette med, hva jeg ikke vil gi næring og hvilke nye veier jeg vil gå framover, er ikke noe jeg ser på som en krise. Det er en gave å kunne fundere på hva livet vil bringe videre. Og det beste er at alt ikke kan planlegges, tolkes eller vurderes. Jeg er fornøyd. Jeg har det fint, og gleder meg til å utforske livet videre. Men det er noe som kommer med feiringen som ikke er så interessant. Og det er spørsmålet fra folk rundt meg om førtiårskrisa er på vei. Og jeg har virkelig prøvd å kjenne etter. Er det noe som ligger og lurer? Er jeg for positiv til det å bli eldre? Er det sant at jeg føler meg fysisk og psykisk bedre rustet nå enn for 20 år siden? Svaret mitt på det siste spørsmålet er ja, at jeg elsker å bli eldre, av den enkle grunn at alternativet ville vært verre. Jeg syns 40-årskrisa og alle andre årskriser er noe spetakkel, et luksusproblem vi i denne delen av verden kan tillate oss å ha fordi valgene er så mange hele tiden. Kommentarene i forbindelse med min egen dag har begynt å komme smygende fra kjente og ukjente.

Her er et lite utvalg: – Skal du ikke få barn snart? Svar: Det har du ingenting med. – Kroppen din er ikke det den var da du var yngre. Svar: Takk, jeg er klar over det. Alle landets aviser og ukeblader opplyser om det stadig vekk. Kroppen min fungerer for øvrig godt, jeg fungerer godt. Det er viktigst. – Skal du ikke få deg et større sted å bo snart? Svar: Jeg trives godt der jeg er, og trenger ikke hvitt stakittgjerde, et stort oppussingsobjekt, hageflekk og større flater å passe på for å være lykkelig. Det har vært laget flere filmer om frustrerte menn, og det fins uttallige bøker som gir gode råd om hvordan akkurat du som mann kan takle krisa. Den siste er «Guide til

med å bli eldre enn 20 år. I reklamen for filmen stilles spørsmålene: Må man snakke om kvadratmeterpris for å være voksen? Må man slutte å være ironisk når man får barn? Eller slutte å drikke O’boy? Jeg har ofte undret meg over hvorfor mannen så ofte blir portrettert når det er snakk om alderskrise, ensomhet og mislykkethet. Henger det sammen med tanken om at mannen er i krise på flere plan? At det mannlige kjønn ofres seg på likestillingens alter og mister sin manndom, sin livslyst og det som verre er – sin egen identitet? Kjendiser som nærmer seg førti, eller nettopp har passert den skumle bursdagen, blir ofte spurt om de er i krise. Humoristen Harald Eia ble av kjønnsforsker Jørgen Lorentzen beskyldt for å

«Jeg elsker å bli eldre, av den enkle grunn at alternativet ville vært verre.» mannens midtlivskrise» (Kvistum, Hagen, 2012). Her er gode råd om midtlivssex, 40-årslag, trening, håravfall etc., etc. I disse dager kommer det nok en film med mannens alderskrise i fokus. «Mer eller mindre mann», handler om ja, en mann som sliter

være i 40-årskrisa da han lagde det kontroversielle programmet Hjernevask for NRK. Men noe særlig forskning på alderskriser er det ikke, selv om begrepet er vanlig. Menn er fremdeles mest i fokus når det gjelder midtlivskrisa. Menn som skiller seg og

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

får yngre damer, kjøper seg motorsykler og endrer personlighet, er et kjent fenomen. Men kvinnene har også etter hvert fått mer plass. Definisjonen av kvinnens krise dreier seg mer om å ta nye valg, finne seg selv, begynne på åndelige kurs, frigjøre seg på nytt. Det enorme presset på å holde seg ung og tiltrekkende er også blitt mer framtredende i vår kultur. Det er en stort kompliment å si til en 40-årig kvinne at hun ser ut som en 30-åring, eller at hun ikke ser en dag eldre ut en 25. Er det en kompliment? Noe av det vakreste jeg vet er å se levd liv i menneskers ansikt. Kvinner som menn.

I venneflokken min varierer krisene. – Jeg har ikke kommet så langt som jeg hadde ønsket, sier en venn som nettopp har fylt førti. – Det var mye morsommere å bli tjue. Da trodde jeg at jeg kunne klare alt, oppnå alt. Jeg var udødelig og på toppen av verden. Nå går det bare én vei. En annen er bekymret over en mage som ikke forsvinner like lett når han trener, og akk, de grå hårene på hodet hans har kommet for å bli. – Er jeg fremdeles attraktiv, spør en tredje. – Vil noen ha meg nå? – Jeg skal ikke feire, sier en fjerde.

– Jeg skal gjemme meg på en øde øy. Midt i alt dette sitter jeg. Irriterende blid. Jeg møter dem ikke på krisenes banehalvdel. For meg handler kriser om helt andre ting. Den eneste alderskrisa jeg kan gå med på å forstå er tenårene. Da står kroppen i brann og alle følelser dukker opp samtidig. Mange valg skal tas, og det kan der og da føles overveldende. Men for min del er tenårene heldigvis over for lenge siden. Det eneste jeg ber om til førtiårsdagen er at vennene mine kommer og danser med meg på festen min. Hele natta lang.

PRESS: I vår kultur opplever mange stadig økende press på å holde seg ung og tiltrekkende.

Fagbladet 10/2012 < 57

Foto: Oddleiv Appneseth

Oss

PETTER SMART: – Det var eit syn å sjå sjukehuset ligge som ei lysande øy då Dagmar tok straumen frå resten av området sist vinter, seier Per Helge Haugen.

25-ÅRS JUBILANTER: Foran f.v.: Sebastiana Pereira, Lill Einarsen, Jon Y. Gregersen, Anne Foss Mathisen og Unni Eide. Bak f.v.: Sissel Thorsen, Ellen Thoresen, Anne-Grethe Rustand, Bjørg Fjæraa, Berit Dahle, Lisbeth Stenseth og Lillian Johannessen. Bakerst f.v.: Tordis Marie Manstad, Anne-Sofie Brønn Dahl, Karin Gjerløw, Marna Irene Antonsen og Hilde Gellein.

Han har oppfylt Kyoto-avtalen ARBEIDSGLEDE:

Per Helge Haugen Teknisk sjef på sjukehuset i Nordfjordeid

17. mars er viktigare for Per Helge Haugen enn hans eigen bursdag. Dette er nemlig dagen for startskotet til det store Enøkprosjektet på sjukehuset hans i 1997. Ja, sjukehuset i Eid har faktisk vore hans eige sidan den nyutdanna elektrikaren byrja her for over 20 år sidan. – Alle som har vore her ei stund, snakkar om «mitt sjukehus,» fortel Haugen. Dei bryr seg og kjem til han om noko heng laust eller haltar. At 17. mars skulle bli ein merkedag, hadde han aldri trudd. – Eg trudde ikkje det var mykje å hente på energisparing her. For sjukehuset låg godt under den akseptable grensa for energiforbruk med 400 kilowatt-time per kvadratmeter. Men ved bruk av fjordvarme, varmepumpe, nytt dieselaggregat og andre kreative løysingar klarte dei å redusere energibruken 58 < Fagbladet 10/2012

med heile 56 prosent. Slik har teknisk sjef saman med god ekspertise utanfrå spart Helse Førde for mange millionar kroner kvart år, og sjukehuset har oppfylt måla i Kyotoavtalen. – E-verket trudde eg hadde triksa med målaren, så dei kom opp og kontrollerte, minnes han med ein smil. Særleg viktig var bruk av energi frå fjorden. Kommunen har tatt over anlegget, og har stor nytte av fjordvarmen. Over sju kilometer røyr gjev straum til varmepumper på eit nytt byggefelt, breidband i rådhuset og gass i gatene. I tillegg er sjukehuset kopla på. – Me sparte så mykje på energisparing at det var nok til nytt tak utan at vi trong bry fylkesmannen med ferske pengar, fortel ein stolt og kreativ teknisk sjef. No produserer dei nye varmepumper på Eid, så snart har dei redusert forbruket av elektrisk kraft med heile 75 prosent. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

40-ÅRSJUBILANTER: Foran f.v.: Astrid Pettersen, Tove L. Henriksen, Gerd Irene Larsen, Karen Andersen og Karin A. Olsen. Bak f.v.: Karin Rapp, Astrid Jensen, Inger Frantzen, Phyllis Blomfield-Andreassen, Magnhild Gulliksen og Anita Mikkelsen.

25- og 40-årsjubilanter Fagforbundet Sykehuset Østfold avd. 440, som omfatter alle sykehusene i fylket, arrangerte hyggekveld for medlemmer som skulle motta utmerkelser for 40 års medlemskap i LO og for 25 års medlemskap i Fagforbundet.

Korsang, middag, kaffe og kaker ble servert. Jubilantene fikk overrakt nål, diplom og blomster. 40-årsjubilant Sverre Olaf Nilsen og 25-årsjubilant Astrid Næsseth Hansen var ikke til stede. Tekst: Leif Andersen

Jubilanter i Grane Fagforbundet Grane hedret sine jubilanter på et medlemsmøte med middag og markering av 25 års medlemskap i Fagforbundet: Bjørg Skundberg (t.v.) og Karin Eggen fikk overrakt blomster og diplom. Marit Heggnes og Gerd Stabbforsmo var også 25-årsjubilanter, men var ikke til stede. Tekst: Solbjørg Midtdal

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Foto: Grethe Ramsland

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

ENTUSIASME: Tarjei Leistad oppe ved Baklidammen og Fagforbundet-basen. FØLGENDE 25-ÅRSJUBILANTER var til stede: May Lis Grindem, Kari Heitnes, Magnhild Hovden, Greta Røise, Carlos Vidal Moreno, Rita Bjørnulf, Mariann Buserud, Johanne Bøe Elgsaas, Mette Karlson, Solveig Birgitte Olsen, Solveig Ryen, Unni Seim og Gunn-Frid Strande.

Feiring i rådhuset

Tjenestemannsforeningen ved Oslo rådhus, avd. 195, feiret sine jubilanter rett før sommeren. Til sammen 18 medlemmer kunne i 2011 og 2012 feire 40 års medlemskap i

40-ÅRSJUBILANTER til stede på markeringen: Rune Bugge Persson, Astrid Holmsen Schønemann, Mary Elnæs, Eli Ingebjørg Kragerud, Marie Mathilde Martzow, Søren Oldgård og Vilma E. Pedersen.

LO. Jubilantene ble invitert til en markering i rådhuset hvor de mottok diplom og LOs gullnål. Foreningen gratulerte også 31 medlemmer som kunne feire 25 års medlemskap i Fagforbundet Tekst: Martin K. Johansen

Nyttig medlemskort Medlemskap i Fagforbundet kommer alltid til nytte. Vi var nylig på fjelltur – fem ektepar med sans for friluft og hygge. En av oss, med ekstra sans for å lage kos, hadde med svelerøre og stormkjøkken. Rødsprit og fyrstikker var også med, men ingen stekespade. Han forsøkte med pinner, men det ble bare søl, og det så ut til at

svelefornøyelsen skulle gå i vasken. Det var da den glimrende ideen om å bruke et betalingskort som stekespade ble lansert. Ingen ville ofre bankkortet, men jeg som stolt fagforbundsmedlem reddet turen med medlemskortet. Svelekokken beholdt det effektive kjøkkenredskapet, og jeg ber vennligst om et nytt og nyttig

medlemsbevis. For sikkerhets skyld innen neste fjelltur…

Sprek markering av Fagforbundet Fagforbundet vil gjerne markere seg på alle områder. Første søndag i september stilte Fagforbundet Pro Cykling Team i Trondheimsrittet, et sykkelritt i utrolig skiftende vær – fra Brattøra til Skistua. De spreke rytterne var Edvin Helland, Tarjei Leistad og Øivin Stav. Og ved Baklidammen var det en entusiastisk leir av supportere. Etter en objektiv helhetsvurdering, og etter å ha undersøkt med folk inni og utenfor det velutstyrte fagforbundsteltet, er det bestemt at Fagforbundet får prisen for udiskutabelt beste supporterinnsats. Våre ryttere ble mottatt med utilslørt enTekst: Kjell Håve tusiasme.

Tekst: Svein Tybakken, Kristiansand

Pensjonisttur til fjells Pensjonistene i Fagforbundet avd.334 i Vestre Toten kommune har hatt sin årlige høsttur, denne gangen til Beitostølen. På turen opp besøkte vi Lyskapellet og Trollenes kongerike. Dag 2 ble brukt til å besøke lokale bedrifter. 38 deltakere fikk oppleve Valdres i disse høstdagene. Vi takker Snertingdal Auto v/sjåfør Brede Klæthe for at turen ble en Tekst: Terje Magne Skolby behagelig opplevelse.

Fagbladet 10/2012 < 59

Kryssord Etui Mål

Hermod Synsk

Oppdage

Kjas

Reptil

Kampu12-2011 chea Ustanselig Tall fork.

Målbundet

Mynt fork.

Elev

Publisitet Inneholde

Streben

Kna

Skorpe Ener

Anfall

Tenne

Klar

Levnet

Moderne

Bedrift

Husdyr

Om-

Fisk

Fartøy Erfaren

Uttalelse

svermet Organ

Akkurat

Lever Brensel

Kjennskap

Tekke

Forbi

Avta

Pike navn Omkomme

Rime

Kjører

Galt

Gnager

Rede

Løvtre

Vanadium

I tu

Forvridd

Dør

Viser

Kort

Gutte navn

Drikk

Løsning

Månefase

Forverring

Patte

Oppdrett

Uvel

Periode

Legems-

Rimet

del

Plagg Grov

Væske

Mynt

Europeer

Verge

Spjeld

Løsningen på kryssord nr. 10 må være hos oss innen 5. november! Merk konvolutten med «kryssord nr. 10» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Utrop

VINNERE av kryssord nr. 6/7

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 60 < Fagbladet 10/2012

Skur

Utbryte

K O M N O R D U N E

S M I A V I E O O R S K P E

H V I L D E G O N A U E D N S E N O S M V E I M A L E G E R V E R E R T

Å B H E D R O A T E L E G R R V E I T S E

R Å T A S S

A P A L

N E K T A R

F Å R T T U I E K E T N S T A U A F T T E

N R P Å S I E N S A R E R R E V E N L E

B S E R I K F D U O K E R R O S R D R D R I N Y N E G A T E K R V E R V V I E A I E R T V T R E

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Torild Lukassen 2324 Vang på Hedmarken Elinor Kranå 1472 Fjellhamar Yngve Olse-Ryum 3400 Lier

Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme Permisjon Nina Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-70 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-73 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

241

Ø M E RK E ILJ

Trykksak

393

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Barberere, tivoliarbeidere og andre pappenheimere Jeg får iblant spørsmålet om hvorfor i all verden frisører, barberere eller for den saks skyld tivoliarbeidere i sin tid ble organisert i Kommuneforbundet?

an kunne like gjerne spurt om hva som er verdens eldste yrke, eller hvilket fag som er det mest utbredte på kloden. Svaret er ikke så enkelt, og enkelt var det heller ikke da frisørene skulle finne sin rette plass i de fagorganisertes rekker. Da Norges Barber- og Frisørsvenders Forbund (NBFF) ble slått sammen med Norsk Kommuneforbund (NKF) i 1937, er det en overdrivelse å si at de var hjertelig velkomne. For trauste kommunearbeidere ble frisørene gjerne sett på som vanskelige og spesielle i organisasjonssammenheng. Deres forhold til overenskomster og arbeidsgivere var av en annen art enn det som var vanlig i LO. Noen regnet dem til snippeproletariatet, og mange av dem gikk vel også med en mester i magen. Deres nasjonale så vel som internasjonale frisør-mesterskap ble i Folkets Hus-kretser ofte sett på som jåleri. Fagstoltheten kunne likevel ingen ta fra dem. Frisøryrket var et eget fag og anerkjent i håndverksloven fra 1914. Allerede året før hadde frisørene startet eget fagforbund, da deres Kristiania-avdeling greide å forhandle seg fram til en tariffavtale. Fra 1915 var de tilsluttet LO, og snart skulle svennene vise både kampvilje og taktiske

DRIVKRAFT: Chr. Trondsen var en rettlinjet og uredd tillitsmann, og en drivende kraft i organiseringen av frisørene.

evner, ikke minst lokalt. I kriseåret 1920 sto de i en hard arbeidskonflikt, og svennene holdt det lenge gående gjennom å opprette sine egne provisoriske «kampforretninger». Streiken endte med et kompromiss, men NBFF fikk gjennomslag for flere av sine krav. Men kampen røynet på! I løpet av storstreiken året etter ble forbundet nesten utslettet da mer enn 90 prosent av medlemmene var blitt borte. Denne skjebnen delte de med resten av LO, som mistet nesten halvparten av medlemmene de første kriseårene. Likevel, mens flere andre forbund ble nedlagt eller

slått sammen etter kongressvedtaket om industriforbund i 1923, greide frisør-forbundet seg likevel gjennom. I det lange løp ble det for spedt å opprettholde et selvstendig forbund, og det ble et stadig spørsmål om hvem som skulle organisere frisørene. Selv ville de helst samles i et nytt hygieneforbund, som kunne få tilslutning fra hygieniske virksomheter som badeanstalter og massasjeinstitutter. Det ville imidlertid ikke den for øvrig stormende fagkongressen i 1934 ha noe av. Det ble Kommuneforbundet som ble utpekt av sekretariatet til å forhandle med frisørene om sammenslutning. Det ble ingen lett match, for NBFF hadde støtte fra høyere hold, som medlem av Frisørsvennenes Internasjonale Union. Etter lange og omstendelige forhandlinger på skandinavisk og internasjonal basis, gikk sammenslutningen i orden fra 1. januar 1937. Da hadde frisørene også måttet gi opp ønsket om en egen landsomfattende avdeling, slik tivoliarbeiderne oppnådde. Frisørene kunne jo ikke som det omreisende tivolifolket vise til at de ikke hadde noen geografisk fast arbeidsplass. Og egne yrkesseksjoner satt hardt inne for NKF i 1937. Fagbladet 10/2012 < 61

TRENGER KUNNSKAP: – Det trengs mer kunnskap blant både politikere og fagorganiserte om sammenhengen mellom økt privatisering og svekket innflytelse for folkevalgte, sier Fanny Voldnes i Fagforbundets samfunnsøkonomiske enhet.

Markedsretting svekker demokratiet – Folkevalgte må ta makta tilbake og ikke la seg styre av markedskreftene, oppfordrer Fagforbundets leder, Jan Davidsen

rangerte Fagforbundet nylig konferansen «Hvem bestemmer? Har folkevalgte styring med offentlig sektor?» – I Fagforbundet er vi bekymret over de politiske konsekvensene, som strekker seg langt ut over konsekvensene for de ansatte. Vi er bekymret for at folkestyret svekkes, sa Davidsen da han åpnet konferansen.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

e siste årene har det skjedd store endringer i offentlig forvaltning, med reformer som har ført til at kommuner og stat styres mer og mer etter de samme prinsippene som privat næringsliv. For å belyse dette temaet, ar-

62 < Fagbladet 10/2012

– Ikke gjør som New Zealand Professor Susan Newberry har studert utviklingen i New Zealand, der nærmest hele staten styres som en bedrift. – Innføring av forretningsbaserte regnskapssystemer i offentlig sektor er regelrett antidemokratisk. Systemene er altfor inn-

fløkte, og gir til dels fordekt informasjon. Dermed blir politikerne fratatt mulighet for innsyn og kontroll, advarer Susan Newberry. Som eksempel trekker hun fram hva som skjedde da et statlig selskap i 2003, via et datterselskap, solgte et elektrisk linjenett som store deler av landets befolkning var avhengig av. Uten at politikerne oppdaget hva som foregikk. Professor Newberry påviste salget og triksing med millionbeløp i en artikkel som skapte stort oppstyr. Men da var det for sent. Ifølge kontrakten kunne politikerne først kjøpe linjenettet tilbake i 2030. – Lær av våre feil. Krev å få regnskaper som er begripelige og sikrer de folkevalgtes

innsyn, er professor Newberrys oppfordring i møtet med norske fagorganiserte. Nyttig vekker Fanny Voldnes, som leder Fagforbundets samfunnsøkonomiske enhet, mener erfaringene fra New Zealand er en viktig vekker. – New Zealand er kommet mye lenger enn Norge i markedsretting av offentlig sektor. I Norge ivrer arbeidsgiverforeningene KS og NHO, sammen med Frp og de private revisorene, for det samme, sier Voldnes og fortsetter: – Selv om Stortinget til en viss grad har satt på bremsene, har vi likevel gjennomført reformer som er gjennomsyret av markedstenkning. Men vi har ennå muligheten til å velge en annen vei. Fokus på fortjeneste Fanny Voldnes, som er registrert revisor, arbeider daglig med utfordringer knyttet til markedsorientering i offentlig sektor. – Hvilke utfordringer ser du? – Når stat og kommuner skiller ut viktige samfunnsoppgaver i egne selskap som styres som private bedrifter, svekker det politikernes mulighet for innsyn og kontroll. Økonomi og fortjeneste blir det styrende, i stedet for å utvikle gode tjenester til folk. Samtidig baner det vei for privatisering. – Hvilke utslag kan det gi? – Et aktuelt eksempel er når profitt i millionklassen i private barnehager havner i skatteparadis uten at folkevalgte er kjent

med det. Vi får også et demokratisk underskudd når en håndfull styremedlemmer i regionale helseforetak forvalter milliarder av skattekroner uten tilstrekkelig folkevalgt kontroll. – Hva bør gjøres i stedet? – Vi må lage systemer som sikrer at folkevalgte har styring og kontroll med skattebetalernes penger. Uansett hvordan offentlige tjenester organiseres og hvem som utfører oppgavene, må folkevalgte kunne være sikre på at bevilgningene de vedtar blir brukt slik det er ment. – Hvorfor er det viktig at offentlig revisjon kontrollerer pengebruken?

ADVARER: Professor Susan Newberry ved universitetet i Sydney advarer mot innfløkte forretningsregnskaper i offentlig sektor. De er misvisende, villedende og antidemokratiske, mener hun.

– Den har ikke næringsinteresser av kontrollarbeidet sitt, slik private revisorer har. Og ikke minst: Regnskapssystemet må være forståelig for de folkevalgte. Det forretningsorienterte regnskapet, som flere markedsaktører presser på for å få innført, er komplisert og udemokratisk, som professor Newberry påpeker, og gir misvisende informasjon til våre folkevalgte som skal ta beslutningene, mener Fanny Voldnes.

Riksrevisjonen under press – Riksrevisjonens rolle er å sørge for at informasjonen til de folkevalgte er god. Så får vi heller tåle kritikk for det, sa riksrevisor Jørgen Kosmo på Fagforbundets konferanse om folkevalgt styring. Uttalelsen var et svar på kritikk fra blant andre tidligere oljeminister Terje RiisJohansen og nåværende statsråd Ola Borten Moe, som begge har signalisert at Riksrevisjonens granskende blikk legger en demper på initiativ og virkelyst i departementet. – De få ansatte i Riksrevisjonen har ingen

makt. Men vi skal framskaffe god informasjon til Stortinget, slik at våre folkevalgte kan få utøve sin makt, understreket Jørgen Kosmo. – Forsøkene på å vingeklippe Riksrevisjonen er høyresidas forsøk på å bane vei for privat revisjon, akkurat slik erfaringen er fra New Zealand, sier Fanny Voldnes til Fagbladet. Lederen av Fagforbundets samfunnsøkonomiske enhet skulle gjerne sett at Riksrevisjonen fikk revidere Oljefondet og landets helseforetak.

Riksrevisor Jørgen Kosmo.

– Riksrevisjonen har flere ganger påpekt en rekke mangler, og hadde vært et naturlig valg for denne oppgaven, mener Fanny Voldnes.

Fagbladet 10/2012 < 63

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Odd Haldgeir Larsen. Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 9118, Grønland, 0133 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Servicetorget Tlf. 23 06 40 00 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) – inngang fra buen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Postboks 612, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

64 < Fagbladet 10/2012

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 10, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 49 90 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 11

16. OKT

9. NOV

NR. 12

20. NOV

7. DES

NR. 1

2. JAN

18. JAN

NR. 2

29. JAN

15. FEB

UTLYSNING: REIULF STEEN-STIPENDET 2012 Stiftelsen Gaustadklubbens fond deler årlig ut Reiulf Steenstipendet. Stipendet deles ut i Reiulf Steens ånd, og skal gå til et prosjekt som oppfyller forutsetningene i Stiftelsens formålsparagraf. Denne lyder: «Stiftelsens formål er å videreføre Gaustadklubbens engasjement for arbeidsplassene og det døgnbaserte behandlingstilbudet innen psykiatri og rusbehandling, samt for velferdsstatens beste. Stiftelsen skal bidra til virksomhet for ivaretakelse og kritisk videreutvikling av pasienttilbudene og de ansattes beste, i form av støtte til og iverksettelse av studievirksomhet, forskning, skribent- og debattvirksomhet og andre tiltak som anses formålstjenlig.» Det settes ingen begrensninger for hvem som kan søke. Årets stipend er på 50.000 kroner. Søknadsfrist: 1. november 2012. Søknader med prosjektbeskrivelse, personalia og kontaktinformasjon på søker sendes elektronisk til stiftelsengaustadklubben@gmail.com, eller i post til Stiftelsen Gaustadklubbens fond, c/o styreleder Ann Karin Osode, Lyngåsen 51, 1405 Langhus. Stiftelsen Gaustadklubbens fond er en heleid stiftelse i Avd. 651 Fagforbundet Aker universitetssykehus.

Med støtte fra Fagforbundet søker vi engasjert medarbeider til

SPENNENDE FAGSTILLING:

hjelpepleier | omsorgsarbeider | helsefagarbeider 100% prosjektstilling i 2 år

Sentrale arbeidsoppgaver er å delta aktivt i planlegging, gjennomføring og oppfølging av opplæringsprogrammene Verdighetsenteret driver. Personen vi søker bør ha god erfaring og engasjement fra eldreomsorg, gjerne med videreutdanning og interesse for undervisning, god evne til å uttrykke seg muntlig og skriftlig. Lønn etter kvalifikasjoner og avtale. God pensjonsordning. Ytterligere informasjon om Verdighetsenteret og stillingen, se www.verdighetsenteret.no eller kontakt daglig leder Stein Husebø: sthusebo@c2i.net Søknad med CV sendes til: koordinator Barbro Danielsen, Verdighetsenteret, Ellerhusensvei 35, 5043 Bergen, eller til koordinator@verdighetsenteret.no | Tlf: 55397741 Søknadsfrist: 1. 11. 2012

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 10/2012 < 65

Etter jobb Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Kaninen Kakao knasker lykkelig i buret. Helt uanfektet av at familien har 14 rifler og hagler, samt tre luftgevær i heimen – og at mor Kari har skutt både hare, bever og villsvin.

Med rett til å drepe Kari Lintrup Villmark Alder: 44 år Stilling: Barnehageassistent Arbeidssted: Skavanger barnehage i Kongsberg Sivilstand: Gift og tre døtre (12, 14, 16 år) Hobby: Jakt, valthorn og keramikk

66 < Fagbladet 10/2012

– Hun skyter bedre enn meg, enda jeg har skutt tusenvis av flere skudd. Sånn er det på pistolskytingen også, forteller mannen. Kari Lintrup Villmark poserer huldermørk i hammocken med et dypfryst, selvskutt slakt i fanget. Rolig følger hun fotografens anvisninger, selv om beina hennes langsomt blir til is. I vinduet henger de tre døtrene og følger nøye med den underlige seansen i bakhagen på huset i Kongsberg.

– Er det dette som kalles jaktporno, spør Kari. Og smiler så svinet smelter, jakthunden Trixie logrer og sola ler gjennom skysprekken. Klikk, sier kamera. Opprinnelig kom hun fra Porsgrunn. På jakt etter en dyktig læremester i keramikk. Verkstedet har hun beholdt for enkelte spesialbestillinger og avkobling om kvelden. På dagtid jobber hun som barnehageassistent i Skavanger barnehage, og har tenkt å skaffe seg fagbrev i barneog ungdomsarbeid. «Det regner jeg med går greit.» Sier hun – til det meste. For hun er kjent for å være effektiv. Det må man være med en sveitservilla som er pusset opp på kveldstid, tre barn og hobbyer som spenner fra å spille valthorn – til jakt. Det var ektemannen som begynte å skyte, men for fem år siden tok Kari jegerprøven og storviltprøven. Tydeligvis med glans. Også døtrene har lært seg å sikte. – Naturopplevelsene er deilige, og det er fint å jakte sammen. Ikke minst for å komme bort fra den uendelige oppussingsjobben, påpeker hun. Villsvinet skjøt hun fra et jakttårn, men så måtte hun jo ned og se på skrotten. – Det var skumringsmørkt og jeg hørte de andre svina mufsa i krokene, så jeg var lynraskt oppe i tårnet igjen. Om kvelden flådde vi pelsen i bondens låve, sier hun og klyver ut av hammocken. Og rekker så vidt å komme ut av jaktantrekket før hun skal stille med valthorn på øvelse i Kongsberg våpenfabrikks musikkkorps.

B-Postabonnement

Foto: Per Flakstad

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har 330.000 medlemmer. De representerer over 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

KOLLEKTIV TRYGGHET Mette Svendsen (57) er vognfører, men foretrekker å kalle seg trikkefører. Hun er stolt av å være en del av miljøet i det som før var Oslo Sporveier. I tillegg til å ha oversikt over et komplisert trafikkbilde i travle bygater, skal hun også gi service til passasjerene. Det krever ansvarsfølelse, konsentrasjon og personlig smidighet. Mette er en av 514 vognførere som er organisert i Fagforbundet.