Fagbladet 2012 11 - KIR by Fagbladet

< SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

www.fagbladet.no

Nr. 11 - 2012 < For medlemmer i Fagforbundet

Kultur

for alle Forsidefoto: Erik M. Sundt

SIDE 8–12

•Vann EM i yrkesfag SIDE 14•Tar siste steget til fagbrev SIDE 32

Kirke, kultur og oppvekst

Innhold

8 14 16 20

Mange nye stillinger i det kommunale barnevernet skal bidra til å sikre at barn får mulighetene til en god og trygg oppvekst.

– Me vann Yrkes-EM Rekordbeløp til kommunene PORTRETTET: Ebba Wergeland

27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 44 FOTOREPORTASJEN: Krydrer pasientenes

hverdag 50 Nye tider for sørafrikanske arbeidere? 62 Fra motbakke til suksess i Angola

Gudsord med opplevelser

TEMA: Kulturell utjevningspolitikk

Foto: Werner Juvik

Styrker barnevernet

FASTE SPALTER

4 4 24 28 36 38 54 56 58 60 61 66 68

Mange menigheter ønsker gudstjenester utenfor selve kirkebygget. Ofte kombineres de med vandring i naturen, lokalhistore og bålkaffe.

Foto: Thor Nielsen

Siden sist Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Dårlig vedlikehold er dyrt Seksjonslederen Debatt Gjesteskribent: Mohammed Omer Oss Kryssord Tilbakeblikk ETTER JOBB: Veronicas lidenskap EN AV OSS: Skaper trygghet

Viktig for folkehelsa Ebba Wergeland har talt makta midt imot i alle år. Nå har sosialmedisineren fått Karl Evangs pris for å ha gjort en særlig fortjenstfull innsats for folkehelsa.

TEMA

Snart fagarbeidar

Skoleelever over hele landet får de samme gode kulturopplevelsene takket være Den kulturelle skolesekken. Fagforbundets medlemmer i fylkene og kommunene gjør en viktig del av jobben i forkant.

ISSN 0809-926X

Vi bør være åpne for nye typer velferdsteknologi, men kritiske når vi beslutter hva vi skal ta i bruk, skriver fokusforfatter Bjørn Hofmann.

2 < Fagbladet 11/2012

Foto: Sidsel Hjelme

Berit Strandholmen har arbeidd med barn og unge i over 15 år. No er ho elev og skal snart ta fagprøva som praksiskandidat.

Velferdsteknologi

Foto: Erik M. Sundt

Kulturen er for alle

Mer til kommunene

– Statsbudsjettet følger opp den rødgrønne politikken, sier kommunalminister Liv Signe Navarsete om økningen som gir kommunene over 400 milliarder kroner neste år. – Helt nødvendig, sier Jan Davidsen.

Kunst og kultur gir livskvalitet en ledende kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet, konkretisert i 17 punkter. Alle kunstformer og sjangre er med, og det er lagt stor vekt på tilbud til barn og unge, blant annet gjennom kulturskolene og bibliotekene.

«Fagfolk mener at kunst og kultur er avgjørende for folks livskvalitet og utvikling.» Det første punktet sier at én prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur innen 2014. Neste års budsjett er et skritt nærmere dette målet, med en økning til kulturfeltet på nesten 900 millioner kroner. For noen er å lytte til musikk blant det som gir størst glede i livet; andre er faste gjester på teater eller kunst-

utstilling. Det viktigste er at kunst og kultur er tilgjengelig for alle. Til priser som er overkommelige også for dem på nederste halvdel av lønnsstigen. Der er vi også enige, naboen og jeg. Han har nemlig ikke så god råd, og ville uten tvil få redusert kulturaktivitetene sine betraktelig dersom den statlige støtten ble borte. Derfor er han litt på kant med partiet sitt i denne saken. Jeg har et hemmelig, lite håp om at han også får øynene opp for andre sider ved partiprogrammet den dagen hans arbeidsplass settes ut på anbud.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Naboen min er en underlig skrue. Han jobber i kommunen og er medlem av Fremskrittspartiet. Han kjefter over useriøse aktører på offentlig grunn og er ihuga tilhenger av konkurranseutsetting. Den ene dagen klager han over dårlige veier; den neste skjeller og smeller han over alt veiarbeidet som foregår i bydelen. Naboen og jeg er uenig om det meste, med noen få unntak. Ett av dem er musikk. Der er vi begge bortimot altetende og skjønt enige om at livet ville blitt grått og trist uten Beatles og Bach, og at bare tanken på å miste hørselen nærmest er uutholdelig. Vi er ikke alene om å ha det sånn. Fagfolk mener at kunst og kultur er avgjørende for folks livskvalitet og utvikling, og at det er viktig å legge til rette for at folk får kulturell påfyll gjennom hele livsløpet, fra barnehage til sykehjem. Da regjeringen la fram Kulturløftet II i 2009, var visjonen om at Norge skal være

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.16-7 Inngang Munchs gate 0166-7 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2hjelpen@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: 330.493

Fagbladet 11/2012 < 3

Siden sist

Flertall støtter sykehjemsstreiken Fra 22. august streiket ansatte ved private sykehjem i Oslo, Akershus og Hordaland fordi Fagforbundet ikke fikk gjennomslag for lønns- og pensjonskravene sine. Streiken ble stanset da regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd 19. september. I etterkant av streiken har Sentio Research gjennomført en spørreundersøkelse der 1000 personer over 15 år er spurt om de støtter forbundets krav. 52 prosent støttet kravet i svært stor grad, og 22 prosent i noen grad. Til sammen 9 prosent svarte at de støttet kravet i svært liten eller i liten grad.

Foto: Per Flakstad

Tre av fire støtter Fagforbundets medlemmer i kravet om at ansatte på private sykehjem bør ha lønn og pensjon på lik linje med de i offentlige sykehjem.

STØTTE: Streikende ved private sykehjem har massiv støtte blant folk for kravene om samme lønns- og pensjonsbetingelser som i det offentlige.

Ikke avgjort Rikslønnsnemnda har ennå ikke avgjort betingelsene i tariffavtalen mellom Fagforbundet og NHO Service. – Hvis vi mot formodning ikke skulle få gjennomslag i Rikslønns-

nemnda, viser denne undersøkelsen at vi har befolkningen i ryggen, og trygt kan ta med oss lønns- og pensjonskravene våre videre til nye oppgjør, sier Jan Helge Gulbrandsen i Fagforbundets politiske ledelse.

Tilbud om forsikring Alle yrkesaktive medlemmer får et brev med informasjon om Fagforbundets gruppeforsikring, som er en livs-, ulykkes- og uføreforsikring. De som allerede er med i ordingen, får informasjon om forbedringer. Medlemmer som tidligere har reservert seg, må aktivt melde seg inn hvis de nå ønsker å kjøpe forsikringen uten å levere helseerklæring. Informasjonsbrevet sendes ut i november. TB

Tekst: PER FLAKSTAD

Vår viktigste jobb Når vi snakker om et likeverdig arbeidsliv og et likeverdig samfunn, er det fordi vi skjønner at de to tingene henger nøye sammen. Dersom vi ikke har anstendige forhold i arbeidslivet, er det mye annet som rakner i samfunnet. Det blir en negativ spiral, der en redusert fagbevegelse ikke klarer å stå imot presset for svekkede rettigheter for arbeidstakerne. Etter hvert synker organisasjonsgraden, makten flyttes til arbeidsgiverne, og enhver blir seg selv nok i dårlige økonomiske tider. Det gir mindre kollektiv kraft når det ubønnhørlig kommer stadig nye runder med kutt og krav til et hardere arbeidsliv – som høyresiden liker å kalle oppmykning. Konservative krefter i USA og Europa hevder at det viktigste tiltaket

mot finanskrisa er å føre krig mot offentlig sektors fagforeninger. Bildet som skapes er at fagbevegelsen har skaffet ansatte en urimelig høy lønn, og altfor gunstige vilkår som har svekket konkurransekraften til næringslivet. Jo flere som er organisert, desto mindre ulikhet og mer robuste velferdsordninger. Tallenes tale er en helt annen. I tiårene som ledet fram til kriseutbruddet i 2007, har lønningens andel av verdiskapningen vært fallende i rike land. De som har hentet ut gevinsten av produktivitetsveksten, er stort sett ikke bare de rikeste, men de superrike. I USA har de nederste 80 prosent av befolkningen – vanlige folk – nå

mindre enn halvparten av den totale inntekten i samfunnet. Det er en utvikling som skjøt fart under Bush jr. Den tusendelen av amerikanerne som tjente mest fra før, økte inntektene sine med 400 prosent. Samtidig vet vi at fagbevegelsen kan være den viktigste motkraften til en slik utvikling. Internasjonale rapporter viser at fagorganisering og økonomisk utjevning synes å henge sammen. Jo flere som er organisert, desto mindre ulikhet og mer robuste velferdsordninger. Når vi bygger Fagforbundet sterkere, og blir flere medlemmer, skaper vi derfor både et mer likeverdig arbeidsliv og et likeverdig samfunn.

Jan Davidsen, forbundsleder

4 < Fagbladet 11/2012

Økokrim etterforsker tidligere Parat-eier

Fagbladet har gjentatte ganger skrevet om institusjonen Parat Omsorg. I august ble seks alvorlig syke pasienter kastet ut på dagen etter at eiendomsspekulanten Hornnæss slo seg selv konkurs. Nå etterforskes han av Økokrim, og banken har tatt arrest i hans villa i Holmenkollen.

80 millioner i lån Økokrim etterforsker nå hvordan en utro DNB-ansatt i Moss kunne gi lån på 80 millioner fordelt på 30 eiendomsprosjekter uten

Over 200 millioner til Amnesty Under innsamlingsaksjonen til Amnesty International 21. oktober, ble det samlet inn over 200 millioner kroner. Fagforbundet ga 100.000 kroner, og i tillegg var mange medlemmer over hele landet ute med bøsser. – Takket være pengene kan vi mobilisere bredere for å få myndigheter og selskaper til å respektere menneskerettigheter, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty Norge. PF

G T I OMSOR SPEKULAN

UT SntTerEpT KA å dagen sie pa

t ut og kaste konkurs seg selv sel. begjærte timers var sorg AS r og komr med få r bydele Parat Om pasiente ørt. Sie n. e Uh ne syk e. sjo alvorlig kkerend gninstitu rende. Sjo pasienter på dø te. – Opprø re ansat har hatt r tidlige muner som askende, mene Parat Om err net ved – Ikke ov akuttilsy

for ansvarlig anble var munenes mer. eboere det er kom hun ser også sorg i som langtidsb eker at et ut av rlig syke Hun påp arhet, men kelig situaem alvo varsel kast middag forutsigb vans timers SAKEN: satt i en svar å sikre med få dag etter gingen. erud DETTE ER ene ble . En tors selige sten orgssorg AS e Eiker i Busk at kommun sine hjem den plut Parat Om rg AS i Nedr e en oms . følge av kurs. fire låste start kon som ka lerer • Parat Omso teid døgninstitusjon sjon klok seg selv helst kan uner r som regu inn begjært Hvem som fins ikke love var en priva på anbud, og komm etter å ha legger svar n, det dørene ap som • Pasientene nbeløp for institusjon institusjo et selsk ling te millio en pasient behand å opprette det betal ble det nde r. blir til, dette, pasiente Opprøre t kjenner rne. De et om inplassene. en sak som en rettslig anbud på Fagblade ladet skrev en av pleie ført til oppstår er har Fagb Etter det hjem til ov for rbeidere seg, – Når det • Tidligere um med akutt over er et beh merke der 30 meda siste par ne og ne ble fra Mod at det tikerne stitusjonen t de tydelig re pasiente er bydelene Sage disse må poli har slutte g. Det fire and for sparket eller eder. Det regulerin ansvarlig er Øyvind andre bost na. som er årene. sier Heg i Oslo daglig leder leder og e ned Østensjø • Eier, styre er fullmåte å legg ne. det r nde ente var sier lede . kere ans pasi ner bak seg, Hornnæss i Oslo Ap Politisk er en sjok Eva Salomonsen, strengurskarante Kjell – Dette andling er-Mohn flere konk sier . tifikatet som • Han har Libe Rieb septabelt at beh tusjon på, bydel Østensjø l skipperser innkalt i en insti uak ne byde et på dør. et i nen knyttes til el med, er stendig r i Sage ble kast kssenter institusjo e fikk trøbb manglende utnesker for tilta Knut Egge om en så øyeer n er at Inge Røkk irektør ende men n av hørt en side om av sake n. Bydelsd t på grun noen gang iøs, en ann ter byen tingrettsd institusjo – Én side forliksråde user fikk ikke orgs r rt og oms nek å næss erer av lønn, har helle som svæ av en det i Oslo elene blir betaling 2011. Horn framstår stenging mune vurd sdriften i Byd nde byrå um kom d. blikkelig tning sitte Mod tilbu forre det til e og at egne t. AnbudsBydelen lig. t dommen. ansatte og å etablere markede har anke tidligere delene saken retts private ester der rg skylder forfølge ut på det rar. kjøpes tjen • Parat Omso tvunget til at det lønn og hono i d best. en fører annen t.no ragstakere n allti tikk esm lade erk oppd sake poli ikke fagb lovv i denne ler og Fylk takt med gst, men Dårlig sakene på ker at det • Les alle de er billi både byde eller opp vært i kon at den ohn påpe Selv om kontroll hadde n om Rieber-M verken fungert d nylig meldinge ere har Buskeru se ut som sorg, kom ende. kan det lenes bruk Parat Om rask enhver av byde ges over følging er under st bedt om er gjort på, . skulle sten og e-po løs. Det dette er telefon godt nok , men har erheten t har på – Måten t vergerettssikk t Omsorg Fagblade de mes fra Para og går på av kk tarer mer kriti men oble andling å få kom ditetspr nde beh Ellisiv rlige likvi opprøre svar. ikke fått n får alvo r seniorrådgiver i lø e Inge d Hun

Tekst: TITTI

BRUN

PARAT SAKEN

få timers ges med ienter kan sten andle pas efabrikk ivareta rt å beh – En pøls nskulle det er uhø itusjone varsel. Men Den private inst net. er. fun som pøls ne av sam er på veg pasient

lering om regu

•Parat Omsorg AS i Buskerud var en privateid døgninstitusjon. Pasientene var på anbud, og kommuner betalte millionbeløp for institusjonsplassene. • Eier og daglig leder var Øyvind Hornnæss. Han slo seg selv konkurs og kastet ut pasientene på dagen. • Hornnæss har konkurskarantener bak seg, knyttes til skippersertifikatet som Kjell Inge Røkke fikk trøbbel med. Han har flere saker gående i rettsapparatet, og skylder tidligere ansatte og oppdragstakere lønn og honorar.

r r fått love stygge sake emange av barn lerer drift Nord i Fagsom regu raskt r Mette Nå må det Nestlede ørt. vernet. sørger for t er oppr n lover som de sake forbunde komme sjokkeren – Denne ns av at ekve er en kons anbud settes på n pasienter vare. Inge de var en eve å som om er skal oppl uten mennesk hjem av sine kastes ut alvorlig ielt ikke varsel. Spes er som virkelig nesk t. syke men arhe forutsigb trenger

Krav

ipp Farlig frisl tidligere hørt

r Mette Nestlede

Nord.

sviktes aldri pasienter Nord har tusjon er at ikke flere fastslår døgninsti e måten, om at en av eier og på denn konkurs begjært varsel. hun. så kort svarlig. stengt med totalt ufor av mot – Det er ns ekve Advarer en kons sbod Dette er i offentlige marked Erik Øie ingen av tær Kjell privatiser org blir Statssekre artener. Oms t, sosialdep institusjo profittjak Helse- og at kommu drevet av peker på ntene. butikk, mentet avtaler yn til pasie overvåke tinget uten hens nene må er at Stor - og Nord men private. gen at helse ved med rdrin inn viser utfo må gripe e tas til– Saken oppgaven valgte befolke få le omsorgs å omnår loka regi for å åpne t. seg for bake i egen tsigbarhe stemmer aktører og foru estene for kontroll rettslige et stort sorgstjen må det og profitt som Uansett ift ikke alle som har en bedr ger til så viser at regulerin e slike motiv. Det urs, noe kan start gå konk enhver en faktisk kan ner. skje med institusjo ringen for ikke kan Det er regje n. som t ngsI fjor åpne al institusjo investeri kommun til at regje te kan få nen tupriva insti grun at e noe av å lage for å bygg rer mot tilskudd tlige. , ringen adva det offen tjenesten hvilken av helse sjoner for marked saken viser be– Denne e har sier Øie. politikern farlig vei Vi har etter på. ut gitt seg

<1 9/2012 Fagbladet

Faksimile fra Fagbladet nr. 9/2012

sikkerhet. Hornnæss er siktet for grov økonomisk utroskap og grov korrupsjon. Hornnæss og en av hans medarbeidere skal ha bestukket en bankansatt til å gi en rekke lån på feil grunnlag.

– Det kan dukke opp flere saker, sier førstestasadvokat Trude Stanghelle i Økokrim til Dagens Næringsliv.

Les alle sakene på fagbladet.no

Tekst: TITTI BRUN

Sparer på å unngå vikarer

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Investor Øyvind Hornnæss sjokkerte helsenorge med å kaste ut pasienter på få timers varsel fra institusjonen Parat Omsorg. Nå er han siktet for grov korrupsjon.

Sandefjord kommune har spart nesten en million kroner på ikke å leie inn vikarer ved langtids sykefravær.

Tyr til dobbeltvakter Helse- og sosialsjef Lise Tanum Aulie sier til Sandefjords Blad at det er opp til den enkelte leder å vurdere hvorvidt det er nødvendig å skaffe vikar ved fravær. – Sykdomsforfall like før et vaktskifte er alltid vanskelig å gardere seg i mot. Vi tilbyr en døgnkontinuerlig tjeneste, sier Tanum Aulie.

Vanskelig Helse- og sosialutvalgets gjennomgang av regnskapet for annet tertial viser en innsparing på 600.000 kroner på langtids sykefravær uten innleie av vikar på sosialmedisinsk senter. På tilsvarende måte er det spart til sammen 300.000 kroner i helsestasjonstjenesten og aktivitetsavdelingen.

Ond sirkel Leder i Fagforbundet Sandefjord, Vibeke Bredal, er bekymret for at ansatte som må dekke opp for

OND SIRKEL: Manglende bruk av vikarer sliter ut ansatte i en fra før stresset arbeidsdag.

syke kolleger gjerne selv ender opp som syke på grunn av økt arbeidsmengde. – Økt arbeidsmengde uten å få inn tilstrekkelig med vikarer medfører flere sykmeldinger på de som må jobbe hardere. Det blir til en ond sirkel, som på sikt går ut over kvaliteten på tjenestene til brukerne, sier Bredal.

Bredal har forståelse for at det kan være vanskelig å skaffe vikarer til kortidsengasjementer, men godtar ikke at det spares penger på å nedprioritere vikarbruk ved sykdom. – Vi foreslår at kommunen ser på mulighetene ved en vikarpool med fleksible helsearbeidere som kan tenke seg å steppe inn på kort varsel mot å få større stilling. Dette vet jeg at praktiseres i andre kommuner, for eksempel i Fredrikstad, sier hun. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

Fagbladet 11/2012 < 5

Siden sist

140 stillinger kan bli fjernet i Halden Foto: Monica Schanche

Halden kommune skal redusere lønnsbudsjettet med 68 millioner kroner. Så langt er det ikke snakk om oppsigelser. Anslagsvis 140 stillinger kan bli fjernet, tror Kirsti Rørmyr, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Halden. Spesielt er det helse- og omsorgssektoren som blir rammet. I tillegg blir det kutt i undervisning og oppvekst. Og i kultursektoren. Vikarbruken skal kraftig ned.

Urealistiske kutt – Vi har hatt veldig store utgifter til vikarer og overtid. Lønnsutgiftene i Halden steg med 20 prosent mer enn i sammenliknbare kommuner de siste to–tre årene før vi overtok. Lønnsutbetalingene må ned, det er helt nødvendig for å få balanse i økono-

– Ustrukturert og fri flyt

UREALISTISK: – Det går ikke å kutte så mange stillinger uten å kutte i de kommunale tjenester, sier hovedtillitsvalgt Kirsti Rørmyr i Halden.

parkvesenet. Det bryter med IAavtalen, sier hovedtillitsvalgt Kirsti Rørmyr til Fagbladet.

mien, sier ordfører Thor Edquist (H) til Kommunal Rapport.

Sterkt uenig Dårligere tjenester

– Flere av tiltakene høyrestyret har kommet med, er helt urealistiske. For eksempel at Nav skal ta over

«Denne reduksjonen vil være ren effektivisering, og ikke gå ut over

Sosial dumping er utbredt Illustrasjonsfoto: Sidsel Hjelme

Hver fjerde LO-tillitsvalgt kjenner til uakseptable forhold i forbindelse med bruk av innleid arbeidskraft. Lavere lønn og lengre arbeidstid er de mest framtredende bruddene. Dette kommer fram i en rapport fra forskningsstiftelsen Fafo, laget på bakgrunn av svar fra 2500 tillitsvalgte fra samtlige LOforbund.

Mindre i kommunene Fagbladet har tidligere påvist grov underbetaling av blant andre polske renovatører ansatt i private firmaer med oppdrag for en kommune. Svarene i tillitsvalgtundersøkelsen tyder på at innleie i kommunene er på retur. Sysselsatte i bemanningsbransjen utgjør nå om lag to prosent av lønnstakerne i Norge.

6 < Fagbladet 11/2012

MINDRE I DET OFFENTLIGE: Ifølge tillitsvalgte i kommunene har de mindre innleie av arbeidskraft enn i privat sektor.

leie, språkopplæring og annen opplæring. Til sammen har 41 prosent av de tillitsvalgte som har svart på Fafo-rapporten erfaring med bruk av innleid arbeidskraft.

Rørmyr forteller at fagforeningen har flere rettstvister på gang fordi kommunalsjefene går bak ryggen på de tillitsvalgte. – Her er det ustrukturert og fri flyt. Når den nye rådmannen, Gudrun Haabeth Grindaker, kommer, blir det den åttende rådmannen jeg forholder meg til på 12 år som hovedtillitsvalgt, forteller Rørmyr. Tekst: VEGARD VELLE

Ebba Wergeland får Karl Evang-prisen

I forbindelse med lønnsoppgjøret i 2012 er det tatt inn bestemmelser i tariffavtalene som skal sikre de tillitsvalgte innsyn i hvilke lønnsog arbeidsvilkår innleide arbeidstakere har. De fleste tariffavtalene har også bestemmelser om at behov og omfang av innleie av arbeidskraft skal drøftes med de tillitsvalgte.

Arbeidsmedisineren Ebba Wergeland får Helsetilsynets Karl Evang-pris for 2012. Hun får prisen for sin lange innsats for norsk arbeidsmedisin og arbeidsmiljø, for kvinnenes rettigheter og for internasjonal solidaritet. Ebba Wergeland er spesialist i arbeidsmedisin. I Arbeidstilsynet, der hun har vært ansatt i over 30 år, har hun blant annet vært en pådriver for forebyggende virksomhet. Hun tillegges mye av æren for at arbeidslivet har lagt forholdene til rette for gravide kvinner, og hun er en ivrig og kunnskapsrik deltaker i debatten om sykefravær. Les portrettet av Ebba Wergeland side 20.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Tekst: FriFagbevegelse

Innsyn Utenlandsk arbeidskraft – Uakseptable forhold forekommer i størst grad i virksomheter som har mye utenlandsk innleid arbeidskraft, sier Fafoforsker Anne Mette Ødegård. Lønn og arbeidstid er de viktigste problemområdene, ifølge forskeren. En av tre tillitsvalgte rapporterer også om at innleide arbeidstakere blir trukket urimelig mye i lønn for reiseutgifter, hus-

kvaliteten på eller omfanget av tjenester til innbyggerne,» heter det i saksframstillingen til høyrestyret i kommunen. – De sier kuttene skal gjennomføres uten å kutte i tjenestene, men det går ikke, fastslår Rørmyr.

79 kan få større stilling i Trysil Illustrasjonsfoto: Sidsel Hjelme

Trysil kommune fortsetter å kartlegge rettighetene til vikarer og deltidsansatte. 61 kan få større stilling, og 18 vikarer kan få fast jobb. Kommunestyret vedtok i slutten av oktober å ansette en kontormedarbeider i fire måneder for å kartlegge rettighetene til de ansatte. Prosjektet startet i fjor, og målet er at halvparten av deltid og vikarbruk skal være minimalisert innen september neste år.

Fikk fast jobb – Det satte fortgang i prosessen da to vikarer fikk faste stillinger på 75 og 100 prosent i vår, forteller leder og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, Marit Nerby. – Selv om den saken holdt på å ende i retten fordi vi var uenige om jussen, så har vi hele veien hatt en god dialog på de generelle prinsippene om å få ned vikar- og deltidsbruken, sier Nerby. Hun sitter selv i styringsgruppa for deltidsprosjektet.

Skynder oss langsomt Tidligere i høst ble det sendt ut et skjema til alle som arbeider i

– LO og Fagforbundet har hatt 6-timersdagen på dagsorden i mange år. Seks timers arbeidsdag er en glimrende måte å fordele arbeid og fritid på, også i et forbruks- og miljøperspektiv, sier Nord.

Kommunene har pådratt seg større gjeld og høyere renteutgifter, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. I 2011 var anslått gjeld på ca. 259 milliarder kroner, og renteutgiftene lå på 12,3 milliarder. Tilsvarende tall for 2005 var 125 og 6,8 milliarder kroner.

< KORTERE UKE FOR SMÅBARNSFORELDRE

MER JOBB: Deltidsprosjektet i Trysil kan føre til at 79 ansatte får større stilling eller fast jobb.

helse- og omsorgstjenesten med spørsmål om de ønsker større eller mindre stilling. Svarfristen var 15. oktober. Personalsjef Heidi Kveen Brustad understreker overfor Østlendingen at dette er et omfattende arbeid som må gjøres riktig, og at det derfor er tidkrevende. – Vi skynder oss langsomt, men det betyr ikke at vi er negative. Vi skal utføre oppgaven så godt vi kan, sier hun til avisa. – Mange av medlemmene har forventninger til prosjektet og håper på større stillinger. Samtidig har

jeg inntrykk av at de forstår at dette må ta den tiden det tar, sier Marit Nerby.

Kontakt tillitsvalgt Personalsjefen legger til at et slikt deltidsprosjekt ikke automatisk gir større stilling til alle som mener å ha krav på det. – Dersom noen mener at de kan dokumentere et krav om større stilling, må de ta kontakt med sin tillitsvalgt slik at vi kan vurdere hvert enkelt tilfelle opp mot lovverket, sier Nerby. Tekst: PER FLAKSTAD

YS slutter opp om 6-timersdagen YS går nå inn for seks timers arbeidsdag for småbarnsforeldre. Nestleder i Fagforbundet, Mette Nord, er glad for beslutningen.

< MER KOMMUNEGJELD

– Dette er et forslag som vi tror vil føre til at kvinner i mye større grad holder seg i heltidsstillinger, samtidig som vi unngår at fedrene jobber for mye overtid, sier Hege Herø, fagansvarlig for likestillingspolitikk i YS. Herø peker på tall som viser at så mange som fire av ti kvinner jobber deltid, mens bare én av ti menn gjør det samme. Mens YS vil begrense 6-timersdagen til foreldre med barn fra ett

til tre år, har Fagforbundet et videre perspektiv, presiserer Nord. «LO vil videreføre og utvide forsøksordninger med redusert arbeidstid, slik som 6-timersdag med full lønnskompensasjon i flere bransjer og sektorer. Disse må ha en tilstrekkelig lengde, slik at vi kan bygge videre på de erfaringer som er gjort,» heter det i forslaget fra Fagforbundet til LO-kongressen neste år.

En fersk studie fra Sverige viser at halvparten av dem med små barn ofte opplever at tida ikke strekker til. Nå foreslår en forskningsrapport at den svenske staten skal lønne foreldre som jobber i redusert stilling.

< BARE FRADRAG FOR PARTINØYTRALE Fremskrittspartiet vil nekte medlemmer i fagforeninger som bevilger penger til politiske partier skattefradrag for fagforeningskontingenten. Dette går fram av partiets forslag til nytt partiprogram.

< ADVARER MOT BLÅ HELSEPOLITIKK Helseminister Jonas Gahr Støre advarer mot blå helsepolitikk. Høyre og Frps privatisering vil svekke helsevesenet og splitte fagmiljøene, mener han.

< FLERE SLITER PSYKISK Sykefravær grunnet lettere psykiske lidelser har økt sterkt det siste tiåret, viser oktobertall fra Nav. I tillegg har psykiske lidelser blitt en vanligere årsak til uføretrygding.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Fagbladet 11/2012 < 7

Tema: Kulturell utjevningspolitikk

STOLSJEKK: Doruntina Neziri og Ubaidullah Popalzei i 8. klasse rydder opp i rekkene før konserten.

DUPPEDITTMUSIKK: – Elever skjønner det elektriske opplegget i mine konserter, det er helt naturlig for dem å lage musikk på en iPad, sier Nils-Olav Johansen.

Uttrykket too cool for school passer perfekt til gitarist Nils-Olav Johansens elektroniske musikk- og videoshow. Hadde det bare ikke vært spesiallaget for skolen. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN og PER FLAKSTAD Foto: ERIK M. SUNDT

Kult med – Hei, det er ti minutter til konserten starter! Doruntina Neziri i 8. klasse på Linderud ungdomsskole klapper hardt i hendene. Hun leder elevene som er ansvarlig før høstens innslag fra Den kulturelle skolesekken. Ti minutter senere er salen full av mer eller mindre forventningsfulle tenåringer. – Hei og velkommen til Rikskonsert, sier Doruntina galant. Hun har gått elevvert-kurs i regi av Den kulturelle skolesekken. Artisten er gitarist og jazzmusiker NilsOlav Johansen. Orkesteret hans er en mobiltelefon og en iPad. 8 < Fagbladet 11/2012

Duppeditter Det begynner rolig, med ulike lydeffekter fra Johansens duppeditter og gitaren hans foran en storskjerm hvor illustrasjoner beveger seg i takt med musikken. Bortsett fra et nys, som vekker latter da det virker perfekt synkronisert med et trommeinnslag fra iPaden, er det stille i salen. Applausen er like dempet som belysningen. Johansen kokkelerer på den bærbare datamaskinen, og et verdenskart dukker opp på storskjermen. – Jeg lar meg inspirere av musikk rundt i

verden og av elektroniske instrumenter, forklarer Johansen. Så serverer han en elektronisk kryddersuppe kokt på vestafrikanske trommer, indisk sang, nordamerikansk hip-hop og samisk joik, ispedd ei klype australsk didgeridoo. Salen våkner til liv. Seteryggene gynger i takt. Låten, som er laget ved hjelp av en såkalt World United-applikasjon, er som skapt for Linderud skole i Groruddalen i Oslo, med sine elever fra 55 ulike språkgrupper.

Den kulturelle skolesekken: Kunst på timeplanen Den kulturelle skolesekken er et samarbeidsprosjekt mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Det skal bidra til at alle skoleelever i Norge får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. Den kulturelle skolesekken har vært en del av regjeringens kulturpolitiske satsing for grunnskolen siden 2001, og har etter hvert blitt utvidet til videregående skole. Noe av det første Hadia Tajik gjorde som nyutnevnt kulturminister, var å varsle at bevilgningene til Den kulturelle skolesekken skal økes med 14 millioner til totalt 181 millioner kroner.

Elevdeltakelse – Kan jeg få opp skolens DJer? sier Johansen. Publikum blir forvirret. Det fins ikke en DJ på skolen. Eller? Elevvertene kan opplegget. To av dem spretter opp til miksebordet og blander innslag fra kjente pop-artister, mens Johansen briljerer med sitt gitartalent. På strak hånd improviserer han etter de ulike sjangrene DJene mikser fram. For publikum ser det ut som om gjengen har øvd sammen i lengre tid, og ikke bare de to siste minuttene før konsertstart.

Lang planlegging Forberedelsene til skolekonsertene begynner imidlertid lenge før artistene møter publikum, og her spiller fylkeskommunalt og kommunalt ansatte en viktig rolle. Det er fylkene som administrerer Den kulturelle skolesekken, og i Nordland leder Astrid Arnøy dette arbeidet. – Vi får tilbud fra en rekke artister og kunstnere, og hvert år internerer vi oss en uke for å gå gjennom alt fra lydfiler til DVDer med hele teateroppsetninger, forteller hun.

Etter en grovsortering blir elevrepresentanter og en kulturkontakt for en av de 44 kommunene i fylket med for å gjøre det endelige utvalget. Kommunens representant går på omgang. Deretter skal det skrives kontrakter, det skal legges opp turneruter, og alt det praktiske som skal sikre at rett artist kommer på rett sted til rett tid, må ordnes. – Det er et ganske komplisert puslespill å legge opp skoleturneene, sier Astrid Arnøy, som har med seg to andre fylkeskommunalt ansatte i dette arbeidet. Fagbladet 11/2012 < 9

Tema: Kulturell utjevningspolitikk

GJESTEARTIST: NilsOlav Johansen trekker elever opp på scenen for å bidra til å skape musikken. Riya Chhurra i 10. klasse spiller på «iPadpiano».

MUSIKKMORGEN: Aurora Kobernus og Andreas Sagen i 10. klasse nyter å få en konsert i første time på en vanlig tirsdag.

SJAUING: Det er intet luksusliv å være på turne med Den kulturelle skolesekken. Mats Vang Myhre tar i et tak for å få utstyret tilbake i varebilen.

Arnøy forteller om gledelige tilbakemeldinger om at et forfattermøte, en konsert eller et teaterstykke virkelig har betydd noe for barna eller ungdommene. – I forrige uke fikk vi melding fra biblioteket i en av kommunene om lange køer av ungdom som ville låne bøkene til en forfatter som hadde vært på skolebesøk, forteller Arnøy. – I Hamarøy har mange av elevene som hadde planlagt å gå på videregående skole et annet sted, i stedet valgt å fortsette skolegangen i hjemkommunen på grunn av mange gode kulturopplevelser. Slike tilbakemeldinger gjør at jobben virkelig oppleves som meningsfylt, sier hun, og fortsetter: 10 < Fagbladet 11/2012

– Satt på spissen handler det om at barn og unge på Røst skal ha tilgang på gode kunstog kulturopplevelser. De skal ha det samme tilbudet uansett om foreldrene er ressurssterke eller ikke, og uansett hva slags miljø de tilhører. Egen kulturhistorie – Kall det gjerne en kulturell utjevningspolitikk, der alle har mulighet for den gode opplevelsen, sier Hege Larsen, kulturrådgiver i Lier kommune i Buskerud. Hun er kommunens koordinator for Den kulturelle skolesekken, i tillegg til en rekke andre områder som er lagt under virksomheten for kultur og fritid.

– Vi abonnerer på en pakke fra fylkeskommunen, der alle elever får et tilbud om to konserter, en forestilling med scenekunst, en utstilling og et møte med en forfatter i 3., 6. og 8. klasse. Selve pakka er finansiert av statlige midler, men kommunene må dekke en abonnementspris, sier Larsen. Buskerud har inngått en partnerskapsavtale med alle kommuner, som får et regionalt tilbud og betaler en liten egenandel. I tillegg deler fylket ut midler som kommunene disponerer selv, opplyser koordinator for Den kulturelle skolesekken i Buskerud, Hilde Eriksen. – Vi er også opptatt av at elevene skal få kjenne på sine kulturelle røtter og få god

Den kulturelle spaserstokken: Kultur til landets seniorer Den kulturelle spaserstokken tilbyr kulturopplevelser formidlet av profesjonelle kunstog kulturaktører til eldre på arenaer der de befinner seg i dagliglivet. Det skal legges til rette for økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgsektoren.

Den kulturelle nistepakka: Kunst til lunsj Den kulturelle nistepakka skal bidra til at flere får et profesjonelt kunstog kulturtilbud gjennom arbeidsplassen. Videre er det et mål å stimulere til at kunst og kultur i større grad skal gjøre det trivelig å gå på jobb, og være knyttet til arbeidet med et inkluderende arbeidsliv. Kilder: Den kulturelle skolesekken, Kulturdepartementet

Kall det gjerne en kulturell utjevningspolitikk. Hege Larsen, kulturrådgiver i Lier kommune i Buskerud kjennskap til sin egen kommune. Blant annet har vi opplegg om lokal middelalderhistorie for småskolen, rundtur til kulturhistoriske steder i kommunen og gammeldags skoletime i Liers eldste fastskole på Lier bygdetun, som har samlet mye av kommunens spennende historie. Hvert år tar vi også med 9.-klassene på en arkitekturvandring, fortsetter hun.

– For neste år jobber vi med et eget opplegg rundt 100 års-jubileet for kvinners rett til å stemme. Målgruppa for dette er 6. til 10. klasse. Forplikter politikerne Hege Larsen har en 70 prosent stilling. I tillegg til å koordinere arbeidet med den kulturelle skolesekken, har hun også andre

ansvarsområder, blant annet utsmykking av offentlige bygg, kunstformidling og kontakt med frivillige organisasjoner som står for en rekke av kulturtilbudene i kommunen. – Jeg er så heldig å arbeide i en kommune med noenlunde stabile rammebetingelser. Selv om også vi merker at kultur kan bli skviset av andre lovpålagte tjenester, så opplever jeg at politikerne er velvillig innstilt til kulturarbeidet i kommunen. Når vi utformer vår kulturelle skolesekk-plan hvert fjerde år, tar vi med både skoleledelse og politikere, og det gir dem et eierskap til arbeidet. Planen vedtas i kommunens tjenesteutvalg. Jeg tror dette er en fornuftig måte å arbeide på, fordi en plan som er politisk vedtatt også er forpliktende å følge og bevilge penger til. – Men selv om vi opplever velvilje og har stabile rammebetingelser for Den kulturelle skolesekken, består jobben som kulturarbeider også av mange andre oppgaver på kulturfeltet som ikke har så definerte og faste rammer. For å få til spennende tiltak, går derfor en stor del av arbeidstida med til å lete etter prosjektmidler, stipender og penger fra stiftelser og fond, og hjelpe frivillige organisasjoner til å søke om midler. Slik tror jeg veldig mange kommunale kulturarbeidere har det, sier Hege Larsen. Kulturell vitamininnsprøyting På Linderud ungdomsskole er konserten nettopp ferdig. Elevene, som for drøyt 20 miFagbladet 11/2012 < 11

Tema: Kulturell utjevningspolitikk nutter siden sto og trengte seg på for å slippe inn i det nyriggede konsertlokalet, har fått en kulturinnsprøyting de sannsynligvis ikke ville fått hvis det ikke var for Den kulturelle skolesekken. – Det var ganske rart og spesielt, men morsomt, sier Kaia Fossum, Camilla Andresen og Britha Jeganmohan fra 9. klasse. Alle tre er enige om at de likte den siste låten best, som skolens «DJer» satte sammen av ulike låter. – Jeg kjente igjen musikken til Rihanna, sier Britha. – Og A-ha, Michael Jackson og Stevie Wonder, legger Kaia til. Gitarguru Andreas Sagen i 10. klasse hadde også den siste låten som sin favoritt, men ikke på grunn av rytmene fra Michael Jacksons Thriller. Han ble trollbundet av Johansens improvisasjon. – Det må være fantastisk å kunne spille gitar på den måten, å kunne improvisere sånn. Han er helt tydelig en jazzgitarist, sier Andreas, stjernene blinker fortsatt i øynene hans. Ved siden av ham sitter Aurora Kobernus fra samme klasse. Hun er også fornøyd. – Blandingen av musikk og teknologi, lyd og bilde var en fin overraskelse, sier hun. – Jeg kunne både se og høre musikken. Krevende publikum Artisten selv liker å opptre for elever. Ungdommer gir ærligere tilbakemeldinger enn høflige voksne. – Elevene har ikke selv oppsøkt mine konserter, de sitter og hører på med lukket dør. De er et krevende publikum, sier han. Men hvis det går dårlig, er det som regel lærerne og ikke elevenes feil, mener han. – Det som kan ødelegge, er hvis læreren ikke lar elevene ta kontroll og delta aktivt i konserten. Når elevene sitter igjen med en positiv opplevelse, som i dag, har konserten vært en suksess. Satser på kultur Dager som dette gir ekstraarbeid både til elever og lærere. Undervisningstimer spises opp av utenomfaglige oppgaver. – Sånn er det bare, sier Cathrine Torsvik Thingnes, inspektør med ansvar for kulturaktiviteter ved Linderud skole. 12 < Fagbladet 11/2012

ELEVDELTAKELSE: Pernille Kristiansen (t.v.) og Qamar Ahmed Abiker får prøve seg som DJer i Nils-Olav Johansens lys- og lydshow. Klassekamerat Mats Vang Myhre står for videoeffektene.

RIGGING: Rigging er kult, men jeg gleder meg mest til konserten, sier Ubaidullah Popalzei i 8. klasse (midten). Han skulle egentlig hatt norsk og matte denne morgenen, men foretrekker kulturelt påfyll fra Den kulturelle skolesekken.

– Det mange av våre elever får av kulturelle opplevelser, får de på skolen. Derfor er det viktig for oss å servere kvalitet, sier Thingnes. – Den kulturelle skolesekken er innarbeidet, og kommer til oss med ferdig kjøreplan. Så er det om å gjøre å få de enkelte lærerne til å søke på det som er frivillig og som skjer utenfor skolen i tillegg, fortsetter hun. – Våre elever, med sine ulike nasjonaliteter

og språkgrupper, bringer også med seg mange kulturer inn i skolen. Dette er noe vi verdsetter, sier hun. For sin innsats for kunst og kultur, fikk Linderud skole den nasjonale prisen Den kulturelle gullsekken på 100.000 kroner i fjor. – Kultur er noe man må øve seg til å sette pris på, og vi får stadig tilbakemeldinger på at våre elever er et «godt publikum», sier en tydelig stolt inspektør.

å med Alle priser n

! FRI FRAKT NDE TT, PUSTE •VANNTE MEMBRAN TTE •MEGET LE ORM OD PASSF •MEGET G

Art. 646 ANTRASITT Str.36-46

100T% ETT VANN

RAN TEX-MEMB

Art. 627 CAMEL Str.36-41

1.250,-

1.150,-

Inkludert Grete Waitzsålen, verdi 349,-

GRETE WAITZ-S SÅLEN Ekstremt god støtdemping. Anatomisk formet med støtte for hæl og fotbue.

A Art 62 S SO ORT T Art.. 628 SORT St Str tr.36 tr 36-41 36 -41 41 1 Str.36-41

1.250,-

Inkludert Grete Waitzsålen, verdi 349,-

Verdi kr. 349,-

r. OBS! Fri retu

Bestill nå! www.footcare.no

Besøk vår nettbutikk og se mange spennende produkter!

1.150,-

1.150, 1.150,-

799,-

Tlf. 67 97 80 40 post@footcare.no Foot Care as Pb 75 | 1471 Lørenskog

Art. 630 SORT/GRØNN Str.36-46

A t 631 6 63 A AN NTR TRASIT TRA SITT/L T/LILL T/L ILL IL LLA A Art. ANTRASITT/LILLA Str.36-42

Art. 400 LILLA Str.35-42

Lisa Søderlund Adsem og Ann Cathrin Hole tok gull i helsearbeidarfag. Det norske landslaget i helsearbeidarfag kom heim frå EM i Belgia med flagg på sekken og gull rundt halsen. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: WORLDSKILL

– No vil me berre takke Solbjørg Byberg og Edel Susanne Hetland som har øvd så mykje saman med oss, seier europameistrane. Og så vil dei takke Yvonne Soggemoen for all hjelp og støtte, og Inga Landsvik på lærlingkontoret på Stavanger universitetssjukehus (SUS) for at ho gav dei denne sjansen. Byberg og Hetland vann NM i 2010, og har vore med i EM same år og VM i 2011. Soggemoen er tilsett i ein prosjektstilling 14 < Fagbladet 11/2012

finansiert av Helsedirektoratet og Fagforbundet, og er Noregs ekspertdommar i worldskills-konkurransane. Greip sjansen Det er ikkje lenge sidan Inga Landsvik ringde dei to som no er blitt europameistarar, og oppmoda dei til å bli med i EM. Ho kjende dei godt sidan begge har hatt læretida si på sjukehuset i Stavanger. Men Lisa og Ann Cathrin hadde aldri arbeidd saman. Dei

berre kjende kvarandre gjennom rekrutteringskampanjen Bli helsefagarbeidar. – No er eg kjempeglad for at me sa ja, seier Lisa Søderlund Adsem. Men då spørsmålet kom i juni, var ho først litt i tvil. – Ann Cathrin og eg snakka litt saman. Me tenkte at dette er ein sjanse som ikkje kjem igjen, fortel Lisa. Så dei konkluderte med at dei berre måtte ta han. Intens øving To veker seinare møttes dei for å trene. Sidan har dei vore i lag for å øve seg til den store konkurransen i Brussel. Og dei har lest kvar for seg og saman. Særleg har dei lest seg opp på diabetes som dei visste ville bli ei oppgåve i EM. – Vi har øvd på rollespel med Edel og Solbjørg som pasient og dommar, fortel Lisa Søderlund Adsem. Før dei skulle inn på scena, fekk dei litt

Foto: Karin E. Svendsen

AUKER OMDØMET: Prisvinnarane saman med Yvonne Soggemoen og Raymond Turøy frå Fagforbundet.

TA SJANSEN: – Får du sjansen, må du vere med og konkurrere. EM-vinnarane Ann Cathrin Hole og Lisa Søderlund Adsem oppmoder andre ungdomar til å gripe høvet om det byr seg.

meir informasjon om sjukdomsbiletet til pasienten og heimesituasjonen hennar. – Me hadde to timar til å førebu oss til to oppgåver. Ein med diabetes og ein akuttsituasjon med brannskade, fortel Lisa. I tillegg såg dei to filmar og skulle vurdere korleis pasientane vart handterte av helsepersonellet. Kjente eg var i live Dei to EM-vinnarane tykte oppgåvene var greie. – Men det er krevjande å ha eit stort publikum og dommarar rundt seg, syns Lisa Søderlund Adsem. Ho merka godt nervane. – Viss ein mister fokus ein augneblink, er det som ein fell heil ut. Men me hjelpte kvarandre. Eg merka at Ann Cathrin trekte meg inn igjen om eg falt ut. Og etter konkurransen: – Hjartet slår, og du kjenner at du lever, seier ho.

– Gullet styrkar helsearbeidarfaget Raymond Turøy jublar med jentene. Han meiner EM-vinnarane har styrka sjølvkjensla til landets helsefagarbeidarar. Gull hjelper også på omdømet til faget. Nestleiar i Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS), Raymond Turøy, følgde Lisa Søderlund Adsem og Ann Cathrin Hole gjennom EM i den belgiske småbyen Spa. – Dette var spanande, seier han. – Og framfor alt var det kjekt at dei to helsefagarbeidarane frå Rogaland, som også er med i Fagforbundet, tok gull, syns nestleiaren i SHS. Turøy er mektig imponert over alle ungdomane som var med i EM. Og sjølvsagt i særleg grad over Lisa og Ann Cathrin.

Godt for alle helsefagarbeidarar Turøy meiner slike meisterskap er viktige for å setje fokus på yrkesfaga og kvaliteten på yrkesutøvinga. – Konkurransane er difor viktige for rekrutteringa til yrka. Og eg er ikkje i tvil om at innsatsen til Lisa og Ann Cathrin er med på å auke statusen til helsearbeidarfaget, seier Turøy. Han fortel at forbundet har fått ei mengd tilbakemeldingar frå andre helsefagarbeidarar som seier dei er stolte av dei

to jentene. Det har også gjort dei stolte over eige yrke. – For gullmedaljane syner sjølvsagt at me har kjempegode utøvarar av yrket, seier han.

Lysande stoltheit Raymond Turøy tykkjer Lisa Søderlund Adsem og Ann Cathrin Hole er gode representantar for helsefagarbeidaryrket. – Når me ser dei i arbeid, er det lett å sjå at dette er eit yrke dei elskar. I tillegg er dei svært reflekterte, gode til å kommunisere med kvarandre og med pasientane og har ei umåteleg god evne til å vise omsorg, seier han. Nestleiaren i SHS er også nøgd med at Kristin Halvorsen tok seg tid til å vitje europameisterskapet midt under budsjetthandsaminga. – Når både utdanningsministeren, Tor Arne Solbakken frå LO og Sigrun Vågeng frå KS kjem, syner det at omdømet til yrkesfaga står sterkt, meiner Raymond Turøy. Fagbladet 11/2012 < 15

Statsbudsjettet

Rekordbeløp til kommunene For første gang passerer overføringene til norske kommuner 400 milliarder kroner. Tekst: OLA TØMMERÅS

– Dette er en satsing som følger opp tidligere års økninger til kommunene mens de rødgrønne har vært i regjering, sier regional- og kommunalminister Liv Signe Navarsete. Helt nødvendig Forbundsleder Jan Davidsen understreker at det er helt nødvendig med en slik økning i overføringene til kommunene: – Dette er mye penger, men det trengs for å løse de stadig større oppgavene som kommunene har fått, blant annet til samhandlingsreformen. Befolkningsutviklingen med stadig flere eldre, gir også behov for mer ressurser, sier Davidsen.

NØDVENDIG: – Styrkingen av kommunenes økonomi måtte til for at de skal kunne løse oppgavene sine, mener Jan Davidsen.

16 < Fagbladet 11/2012

Davidsen mener det ikke er tilfeldig at Norge går så økonomisk godt, og kan styrke velferden mens resten av Europa sliter. – Dette skyldes bevisste politiske valg. I resten av Europa har våre søsterforbund en helt annen virkelighet. De slåss mot massearbeidsløshet og tøffe nedskjæringer i offentlige budsjetter, kommenterer Davidsen. Han er fornøyd med at det gjøres et løft i sykehusene og i eldreomsorgen. Det legges til rette for 1750 nye heldøgns omsorgsplasser. – Men det er også viktig samtidig å satse på kvalitet og bemanning når det bygges ut flere plasser, understreker forbundslederen. Positivt hovedbilde – Hovedbildet er samlet sett positivt. Om jeg skal peke på noe jeg savner, så er det sterkere virkemidler for å bekjempe fattigdommen. Den fins blant altfor mange, midt i den velstanden flertallet opplever, sier Davidsen. Han er også bekymret for utviklingen på boligmarkedet, der særlig unge sliter med å komme inn. – Her trengs det kraftigere korrektiv til markedskreftene, sier forbundslederen. Holder nivået – Styrkingen er helt nødvendig for å opprettholde tjenestenivået i kommunene, mener styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen. Hun påpeker at kommunene har store økte utgifter forbundet med befolkningsøkning, økte pensjonskostnader og andre automatiske kostnadsøkninger. Av økningen på 6,8 milliarder, er fem milliarder kroner frie inntekter. – Dette tilsvarer de økte kostnadene i kommunesektoren, sier Helgesen.

Mer til samhan Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til å gjennomføre samhandlingsreformen med 140 millioner kroner, til totalt 900 millioner. Midlene skal brukes til å styrke fastlegeordningen og til bedre elektronisk samhandling. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

– Samhandlingsreformen skal skape mer helhetlige og sammenhengende tjenester og styrke helsetjenestene i kommunene der folk bor. Med disse midlene kan vi satse

dlingsreformen ytterligere på både fastleger og IKT, sier helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre. Elektronisk samhandling – Jeg kan ikke si hvorvidt 140 millioner kroner er tilstrekkelig for å dekke behovet for å styrke samhandlingsreformen, men at regjeringen har øremerket midler til IKTsatsing, er svært viktig, sier nestleder i Fagforbundet, Mette Nord. Av de ekstra midlene til samhandlingsreformen, er 90 millioner satt av til bedre

elektronisk samhandling. Av disse vil 30 millioner gå til å øke bruken av elektroniske meldinger. – For å få i gang en god samhandling mellom kommune og stat, mellom kommuner, og internt i kommunene er vi avhengig av god informasjonsflyt og trygg og forsvarlig kommunikasjon, fastslår Nord. Mer til fastleger 50 millioner kroner skal brukes til flere allmennleger.

Den nye fastlegeforskriften trer i kraft fra nyttår. Forskriften er et viktig verktøy for å utvikle allmennlegetjenesten. – Det er en riktig prioritering å styrke fastlegeordningen. I tillegg vil det være behov for både å øke grunnbemanningen og styrke kompetansen til de som jobber i kommunene i dag gjennom etter- og videreutdanning, sier Nord. Hun mener det vil være naturlig at styrkingen blant helsearbeidere, utenom fastlegene, tas av de 5 milliarder kronene kommunene har fått i økte frie inntekter. Fagbladet 11/2012 < 17

Statsbudsjettet GLAD: – Fantastisk, sier Ola Harald Svenning om den økte satsingen på ungdomsgarantien.

– Nøkkelen til en vellykket samhandlingsreform ligger i kommunene. Tilgang til helsearbeidere med riktig kompetanse er nødvendig, derfor er det også positivt at det er satt av midler i statsbudsjettet til etter- og videreutdanning særlig til dem er uten formell utdanning, legger hun til. Riktig retning – Styrkingen av kommuneøkonomien påvirker også samhandlingsreformen. Vi må se hele kommunens virkeområde i forhold til det som går til helsefremmende og forebyggende arbeid. 90 prosent av det forebyggende arbeidet foregår i andre sektorer i kommunene; fra oppvekst, som barnehage, skole og skolefritidsordning, kultur, og teknisk etat, gjennom arbeidet de gjør med blant annet idrettsanlegg og vann og avløp. – For eksempel er det satt av 154 millioner kroner til rekruttering, forskning og kompetanseheving på barnehagesiden. – Alt i alt er dette et budsjett i riktig retning som gir rom for satsing på alle disse områdene, sier Nord.

PÅ RETT VEI: – Det er viktig å ikke glemme økt grunnbemanning og styrket kompetanse blant helsearbeiderne i kommunene, sier nestleder, Mette Nord.

Jubler for ungdomsgaranti Regjeringen satser på ungdomsgarantien og øker bevilgningene med 30 millioner kroner. – Dette er helt fantastisk. Det er noe vi har jobbet med siden den nye ungdomsgarantien kom i 2007. Garantien har vært bra for mange ungdommer, men det er fortsatt altfor mange som ikke kommer tilbake i arbeid eller på skole. Vi har for mange unge som er arbeidsløse og uføre i Norge. Derfor er det gledelig at regjeringen nå tar dette på alvor, sier leder av Fagforbundet Ungdom, Ola Harald Svenning. Unge får hjelp tidligere I dag er det slik at ungdom mellom 20 og 24 år har rett til arbeidsmarkedstiltak hvis de har gått ledige i seks måneder eller mer. – Dette er en sak som har stått høyt dags-

orden i Fagforbundet Ungdom. Sammen med LOs sentrale ungdomsutvalg har vi lenge tatt til orde for at unge skal ha tilbud om arbeid, utdanning eller kompetansegivende opplæring innen tre måneder. Med dette løftet vil Nav kunne komme tidligere på banen og sørge for at ungdom ikke gir opp, sier Svenning. Nytter å stå sammen Svenning mener dette viser hvor viktig det er at fagbevegelsens ungdom står sammen: – I november møtte sentrale politikere LOs sentrale ungdomsutvalg for å diskutere denne saken. Nå ser vi resultatet. Det viser bare at det nytter med fagligpolitisk samarbeid. Hvis vi står sammen og stiller krav, får vi gjennomslag. Det er en seier for ungdom over hele landet. Tekst: Morten Kristensen, informasjonsavdelingen

Tannhelse: – En god start Regjeringen gir en stønad på 800 kroner til sjekk av tennene til alle over 75 år. – En gledelig begynnelse, sier leder Bjørg Hageløkken i Fagforbundets pensjonistutvalg. Fra neste sommer bevilger regjeringen

18 < Fagbladet 11/2012

40 millioner kroner til tannhelse for eldre. Alle innbyggere som har fylt 75 år, vil få en støtte på 800 kroner til tannhelsekontroll hvert andre år. – Det er veldig positivt, og på høy tid at en nå ser at tennene hører til resten av

kroppen, sier Bjørg Hageløkken. Hun mener dette er en god begynnelse. – På sikt ønsker jeg at vi kun skal betale en egenandel ved tannlegebehandling, sier Hageløkken. Tekst: MONICA SCHANCHE

Bli høstklar - og spar opp til 30%

½ \_³g YV\Zc Y^c WZ]V\Za^\

Softshell-jakker Smarte jakker med mange detaljer. Bl.a fleecefor, vanntette glidelåser og avtakbar hette i en funksjonell og slitesterk stretch kvalitet. Jakken er pustende, vind- og vannavvisende og kan brukes hele året. - Et kvalitetsprodukt, som akkurat nå selges til en pris langt under hva en tilsvarende jakke i denne kvaliteten koster.

Rød

Marine

2 stk. er sh soft ell jakk,0 0 Kun kr. 7

Modell 21224

Modell 21225

Unisex softshell-jakke Størrelse: XS - 4XL

Dame softshell-jakke Formsydd for perfekt pasform Størrelse: XS - 4XL

kr. 499,-

incl. mva

kr. 499,-

incl. mva

JAKKE OG BUKSE

Fagbladet 10/2012

Sort

- til all slags vær vejr

Et 3-delt sett til arbeid og fritid i meget god kvalitet og utført i et praktisk design med mange detaljer. Ytterjakken og innerjakken er helforet. Innerjakken er i varme-/kuldeisolerende microfiberfleece, som kan tas av ytterjakken og brukes som en selvstendig jakke. Kort og godt 3 kvalitetsprodukter i ett og samme sett. Et sett, som kler på deg fra topp til tå, når du skal ut i regn, vind eller kulde.

Settpris un ukse k Jakke + b

kr. 899,-

Modell 21221

Modell 21222

Modell 21223

Herre allværsjakke Farge: Sort Str. XS - 4XL

Dame allværsjakke Farge: Sort – rød Str. XS - 4XL

Allværsbukse Farge: Sort Str. XS - 4XL

kr. 849,-

kr. 349,-

incl. mva

Miks som du vil! - Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 deler. Tilbudet gjelder til 15.12.2012 og du har full bytte- og returrett i 30 dager.

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no - hvor du kan se hele kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid!

incl. mva

Praxis AS Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand

Portrettet Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: WERNER JUVIK

– Sykefravær er et forferdelig tema. Altfor mye fordommer og politikk! Sier damen som har forsket på sykefravær i en mannsalder og selv deltar i debatten med kraftig politisk slagside.

Kjerringa mot strømmen Ebba Wergeland Alder: 66 år Sivilstatus: Ugift, ingen barn. Kommer fra Trondheim, bor i Oslo Yrke: Lege, spesialist i arbeidsmedisin, ansatt i Arbeidstilsynet. Aktuell som: Årets vinner av Karl Evang-prisen som ble utdelt 18. oktober.

20 < Fagbladet 11/2012

Ebba Wergeland praktiserer det hun kaller sykenærvær. Hun er fortsatt i full jobb, til tross for sine 66 år og sin revmatismediagnose. Pensjonisttilværelsen har hun ikke begynt å planlegge. Til det har hun fortsatt for mye ugjort. For eksempel må tallet på dødsulykker i arbeidslivet kraftig ned. De siste årene har arbeidsmedisineren brukt mye av sin tid på å kartlegge slike ulykker, og funnet ut at mørketallene er store. Og så er det sykefraværsdebatten, der Ebba Wergeland er kjerringa mot strømmen som roper «opp, opp» der alle andre roper at fraværet må ned. Men det kommer vi tilbake til. Sekstimersdagen er en annen kjepphest hun har ridd i flere tiår og ikke gir slipp på, selv om hun er usikker på om den blir innført i hennes levetid. – Det er veldig lite opp til meg, og veldig mye opp til fagbevegelsen, kvinnebevegelsen og miljøbevegelsen. Statistisk sentralbyrå har beregnet at sekstimersdagen kommer i 2050, men det er jo altfor lenge til. Egentlig er det jo nå sekstimersdagen burde komme. Allerede nå svarer folk at de heller vil ha kortere arbeidstid enn økt kjøpekraft. Både for likestillingen, miljøet og arbeidshelsa er sekstimersdagen en god løsning. Den burde ha vært det for de rødgrønne også, hvis de tenkte på valgseier… Så hvorfor er sekstimersdagen så lite til stede som politisk tema i 2012? – Det er ikke

sexy å snakke om sekstimersdagen, mener Wergeland. – På samme måte som det ikke er sexy å snakke om klassekamp. Men hun er ikke så opptatt av å være sexy. Hun snakker gjerne om klassekamp og siterer Marx og Gorkij. Ved Stortingsvalget i 2009 sto hun på partiet Rødts valgliste i Oslo, og hun er fortsatt aktiv i Palestinakomiteen. Når hun snakker fag, høres hun ut som hun deltar i en politisk debatt. Så hva er hun mest, forsker eller politiker? – Jeg er sosialmedisiner. Sosialmedisin handler om levevilkårene til folk, og levevilkårene til folk henger sammen med fordelingen av ressurser og makt i samfunnet. Og det er politikk. Selvfølgelig får hun kritikk for å være forutinntatt. For å ha en politisk agenda. Men det å ha et åpent politisk standpunkt, er en fordel for en forsker, mener hun. – Problemet er jo alle de forskerne som har skjulte, underbevisste agendaer. Jeg har en helt åpen agenda og får den kritikken jeg trenger. Det å si at sykefraværet er for høyt, er også et veldig klart politisk standpunkt, men det kjøper de fleste som en objektiv sannhet. I sykefraværsdebatten har forskerne blitt legitimerere av den gjeldende politikken, og da spør jeg meg selv om det bare er jeg som har en politisk agenda…

Portrettet Ebba Wergeland

En gang skrev hun et protestbrev til NRK og spurte hvorfor de omtalte sykefraværet som skyhøyt når det egentlig ikke var høyere enn da sykelønna ble innført for tretti år siden.«Alle aktørene sier det er skyhøyt. Derfor gjør vi det også,» var svaret. Ja vel, tenkte Wergeland, jeg er altså ikke en aktør. Og slik skapes den offentlige sannheten, mener hun. – De herskendes tanker blir de herskende tanker, akkurat som Marx sa, smiler forskeren. Ebba Wergeland deler ikke de herskendes tanker. Hun løper heller ikke ned debatt-studioene eller er den første som blir oppringt når mediene skal ha en sykefraværsekspert. Hennes fora har vært fagbladene, fagforbundene og «partiavisa» Klassekampen. Har hun bevisst unngått offentligheten? – Det å bli en sånn offentlig talskvinne, en slags kjendis… Nei, jeg syns det er forferdelig ubehagelig. Jeg liker ikke sånne intervjuer som dette så veldig godt. Og for å slippe til i rikspressen, må du jo komme med veldig spissede formuleringer. Jeg har gjort det én gang. Da jeg sa at sykefraværet måtte opp. Da kom jeg i radioen. – Men du mente det, at sykefraværet må opp? – Ja, i den grad man kan formulere en mening med tre ord. Det er jo en sannhet at hvis du skal inkludere flere eldre og syke i arbeidslivet, blir fraværsprosenten høyere. Derfor er det litt uhyggelig at sykefraværsprosenten blir et suksessmål for inkluderende arbeidsliv. At fraværet synker er ikke et tegn på at inkluderingen har blitt bedre – tvert imot. Ebba Wergeland tok doktorgraden på gravide i arbeidslivet og har i hele sin karriere vært opptatt av kvinners muligheter til å kombinere arbeid og omsorg. Men selv har hun ikke opplevd denne dragningen mellom mann og barn på den ene siden og arbeidslivet på den andre. – Jeg forsker på dødsulykker i arbeidslivet også, uten at jeg har opplevd det, sier hun tørt. Hun liker ikke så godt å snakke om seg 22 < Fagbladet 11/2012

er ydmyk, uredd, uselvisk, inkluderende, aldri fordømmende, omsorgsfull, god venn og kollega, en inspirator for barn og unge, har mye humor, pålitelig, pliktoppfyllende, intelligent, generøs, har en vittig tunge i et klokt hode, alltid et blikk for de hjelpeløse og de som er plassert nederst ved døra — en sann tilhenger av likeverdighet, rettferdighet og massenes velferd,» skrev Palestinakomiteen i sitt anbefalingsbrev til årets Karl Evang-pris. – Det er jo veldig hyggelig å høre slikt, men det er nok ikke alle som vil være enig i alt det der, sier hovedpersonen lakonisk. Selvfølgelig er hun både stolt og glad for å få prisen som er oppkalt etter den tidligere helsedirektøren, og som ifølge statuttene skal gis til en som «har gjort en særlig fortjenstfull innsats for å fremme folkehelsen og sosiale forhold av betydning for denne». – Jeg er gammel nok til å ha møtt og diskutert med Karl Evang. Da jeg ryddet hos min mor, fant jeg de gamle avisutklippene fra 70-tallet der vi debatterte hans bok «Helse og samfunn». Karl Evang representerte makta, og Wergeland var minst like radikal da som nå. – Men vi var enige om det viktigste, nemlig at all sykdom og skade må forstås i en sosial sammenheng. I vår tid har helse blitt den enkeltes ansvar, mens det egentlig er helt marginalt hvor mye vi hver for oss kan påvirke forutsetningene for god helse. – Man må lytte til kroppens signaler, heter det. Men hvem av Fagforbundets medlemmer er det som har tid og råd til å lytte til kroppens signaler? Til å stoppe opp når det blir for mye, variere belastningen eller reise bort en uke? De må jo gjøre jobben sin! Det beste en arbeidstaker kan gjør for helsa si, vet du hva det er? Å fagorganisere seg og velge et modig verneombud og en god tillitsvalgt!

«Både for likestillingen, miljøet og arbeidshelsa er sekstimersdagen en god løsning.» selv. Når jeg spør om oppveksten i akademikerhjemmet like ved høyskolen i Trondheim, kommer hun raskt inn på sin periode som sjølproletarisert arbeider ved en grafisk bedrift. – Det var veldig nyttig. Det å føle på kroppen hvordan det er når formannen ser på klokka hver gang du går på do, og du må be på dine knær for å få gå til tannlegen. Som akademiker går man automatisk noen trinn opp på maktstigen i samfunnet. Jeg tror ikke det er så mange av dem som snakker på tv som har hatt en vanlig, underordnet jobb, for å si det sånn... Egentlig hadde unge Wergeland tenkt å forbli der på gølvet. Men så trengte Røde Halvmåne flere leger i Libanon. Nå, nesten førti år senere, er det fortsatt slik at Ebba Wergeland er et kjent navn blant palestinere. «Hun har varmt hjerte og klart hode, hun

Øk blodsirkulasjonen i ben og føtter Rasko ge ffektivb ehandlingme d

Sirkulasjonstimulator og 6 roterende massasjekuler s s s s s

%LEKTRISKE INFRAR DE IMPULSER OG ROTERENDE MASSASJEKULER STIMULERER BLODSIRKULASJONEN I BEN OG F TTER 3IRKULASJONSTIMULATOREN ER ENKEL I BRUK OG GJ R BEHANDLINGEN RASKT OG ENKELT UTEN SMERTE $RIVES PÍ STR M 6 (: 6ITALPLUS ER TESTET OG GODKJENT ETTER DE STRENGE #% NORMENE FOR SIKKERHET OG KVALITET .ORSK BRUKSANVISNING

Vår pris!

995,Sirkulasjonstimulator

mange fordeler:

s KER BLODSIRKULASJONEN OG KAN FORHINDRE KALDE UROLIGE OG HOVNE BEN s 6IL KUNNE BIDRA TIL Í REDUSERE STIVHET I MUSKLER OG LEDD s ,EVERES MED STK PADS FOR BRUK PÍ ANDRE DELER AV KROPPEN s 3ITTENDE I MINUTTER ETTER BEHOV s 0ASSER TIL ALLE ALDRE Vår pris - direkte fra importør! s &OTMASSASJE Vital Plus art. nr. 101

Massasjepute Art.nr. 202 s .Y DESIGN 3HIATSU MASSASJEPUTE s STK DYPTGÍENDE OG SIRKULERENDE MASSASJEKULER s )NFRAR D VARME GIR EKSTRA KOMFORT s 3TIMULERER BLODSIRKULASJONEN OG KAN BIDRA TIL Í L SNE MUSKELSPENNINGER s $# 6 ! FOR BRUK BÍDE HJEMME OG BIL s "EST PRIS DIREKTE FRA IMPORT R Vår pris!

595,"ESTILL I DAG

Massasjesete Art.nr. 201 s 3HIATSU MASSASJESETE FOR BÍDE RYGG SKULDRE OG NAKKE s STK DYPTGÍENDE OG SIRKULERENDE MASSASJEKULER SOM GÍR OPP OG NED LANGS RYGGEN s STK EKSTRA MASSASJEKULER FOR NAKKE OG SKULDRE s )NFRAR D VARME OG VIBRASJON FOR EKSTRA KOMFORT s 3TIMULERER BLODSIRKULASJONEN OG KAN BIDRA TIL Í L SNE MUSKELSPENNINGER s $# 6 ! FOR BRUK BÍDE HJEMME OG BIL s &JERNKONTROLL Vår pris! s "EST PRIS DIREKTE FRA IMPORT R

1495,-

4ELEFON

Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer

.ETTBUTIKK WWW VITALPLUS NO Leverandør:

Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret:

Børge Benum Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Anne Gry RønningAaby Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 11/2012

Yrkesskade SPØRSMÅL: Jeg har stilling som hjelpepleier, og har en yrkesskade fra 2006. Jeg falt på jobben under stell av en bruker, og skadet meg i ryggen. I denne stillingen jobbet jeg turnus. Skaden ble godkjent som yrkesskade i 2006. Etter det klarte jeg ikke den samme jobben, så jeg ble omplassert på dagsenter. Siden 2006 har saken min blitt behandlet av et forsikringsselskap. I 2010 fikk jeg et brev med råd om at saken min ble avsluttet med et tilbud på 10.000 kroner. Etterpå har jeg vært hos forsikringsnevrologisk lege og fått beskjed om at jeg kan bli mye verre enn jeg er i dag, og at jeg kan bli rammet av lammelser. Jeg har også tenkt på at min stilling i ved dagsenter i dag innebærer at jeg taper de tilleggene jeg hadde ved turnusjobben min, med vakter på kvelder, helger og høytidsdager. Hos forsikringsselskapet har jeg fått beskjed om at jeg må få dokumentert tilleggene mine fra arbeidsgiver, og at jeg da kan få de pengene jeg har tapt på ikke å gå vakter. Jeg fikk jo beskjed om at jeg ikke skulle tape noe

da jeg ble omplassert til dagsenter. Jeg har vært i kontakt med fagforeningen, men der mener de at det jeg får i dag er riktig. Etter det fikk jeg arbeidsgiver til å regne ut tilleggene mine, og nå har jeg fått et tilbud om å avslutte saken med 200.000 kroner som skal dekke tilleggene mine fra 2008 til 2012. Jeg får med andre ord ingenting for alle de årene jeg skal jobbe framover, der jeg kommer til å tape alle vakttillegg fordi jeg er omplassert til dagsenter. Jeg har fått beskjed om at jeg er for ung, og at jeg kanskje kan finne en annen jobb i framtida. Jeg har forklart at jeg har en yrkesskade og at jeg skal jobbe med det samme til jeg blir pensjonist. Er det riktig at dette er det eneste jeg har krav på? P.K.

SVAR: Det er veldig vanskelig å kunne gi konkrete råd i saken din, og man trenger å nøye gå igjennom dokumentasjon og medisinske forhold for å kunne gi svar. Det er derfor vanskelig å si noe om tilbudet fra forsikringsselskapet er korrekt.

Reiseforsikring og graviditet SPØRSMÅL: Jeg har LOFavør reiseforsikring. Må jeg endre den nå som jeg er gravid? H. SVAR: Du trenger ikke å endre noe som helst på reiseforsikringen fordi du er gravid. Du er dekket på helt vanlig måte inntil uke 36 av svangerskapet. Men det er et par punkter i forsikringsvilkårene som er

nyttig for deg som gravid å kjenne til. Det ene er at du ikke får dekket utgifter ved avbestilling fordi du er gravid. På den annen side har du fortsatt avbestillingsbeskyttelse om du får alvorlige, uventede komplikasjoner som inntreffer før den 36. svangerskapsuken. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Spørsmålet ditt er knyttet til yrkesskadeforsikringsloven, og jeg gir derfor generelt råd i forhold til det. Det vanlige utgangspunkt ved yrkesskader er at man skal få dekket økonomisk tap som følge av yrkesskaden, dette gjelder både utgifter (for eksempel til egenandeler eller forhold som Nav ikke dekker) og inntektstap fra skaden skjer og fram til oppgjørsdato, det vil si datoen da forsikringsselskapet gjør opp skaden. For inntektstap framover, beregnes erstatning i samsvar med forskrift om standardisert erstatning ved yrkesskade. Det kan tyde på at du bør få bistand videre med saken din. Jeg vil derfor råde deg til å ta kontakt med Fagforbundets tillitsvalgte som eventuelt kan bistå slik at saken sendes videre til Fagforbundet Oslo for videre oppfølgning. Dersom forsikringsselskapet har satt en frist for tilbakemelding på sitt tilbud, må du huske å ta kontakt med selskapet for å få utsatt fristen, og begrunne dette med at du har anmodet om bistand fra Fagforbundet. Anne Gry Rønning-Aaby, forbundsadvokat

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Streiken og pensjon i private sykehjem SPØRSMÅL: Jeg er hjelpepleier på et privatdrevet sykehjem, og er blant dem som var tatt ut i streik. Jeg vet at arbeidsgiverne, med NHO Service i spissen, ikke er villig til å gi oss pensjonsrettigheter på linje med våre kolleger som arbeider i sykehjem som kommunene selv driver. Så vidt jeg forstår har også våre sykepleierkolleger på vår arbeidsplass også en god pensjonsordning. Denne forskjellsbehandlingen oppleves som dypt urettferdig. Jeg har to spørsmål. Det første er hva som skjer hvis streiken og tvungen lønnsnemnd ikke fører til at arbeidsgiver gir etter for våre krav? Det andre er om Fagforbundet kan gjøre noe politisk for å rette opp disse skjevhetene? T.L. SVAR: En streik kan føre til at partene etter en tid – ved bistand fra mekler – finner en omforent løsning. Dette forutsetter imidlertid enighet mellom partene. Streiken ved de kommersielle sykehjemmene endte med tvungen lønnsnemnd, som innebærer et inngrep i streikeretten. Den vedtas av Stortinget ved lov eller av regjeringen ved provisorisk anordning i hvert enkelt tilfelle. Avgjørelsen i arbeidstvisten overlates til Rikslønnsnemnda, og Rikslønnsnemndas kjennelse får virkning som tariffavtale mellom partene. Organisasjonsfriheten og retten til arbeidskamp er vernet i flere folkerettslige konvensjoner som Norge er bundet av. De mest sentrale er ILO-konvensjonene nr. 87 og nr. 98 og Den reviderte europeiske sosialpakt. Norge er opptatt av å oppfylle landets folkerettslige forpliktelser og tilstreber at norsk lovverk og praksis

med tvungen lønnsnemnd er i samsvar med folkeretten. Ifølge ILOs fortolkningspraksis er inngrep i retten til arbeidskamp bare forenlig med prinsippene for organisasjonsfrihet når liv, helse eller personlig sikkerhet for hele eller deler av befolkningen settes i fare. Sosialpakten åpner på samme måte som ILOkonvensjonene for at det kan gjøres begrensninger i retten til arbeidskamp, og tillater bl.a. begrensninger som er fastsatt ved lov, og som er nødvendige til vern av offentlige interesser, den

«Fagforbundet vil arbeide politisk for å utvide definisjonen av lønns- og arbeidsvilkår i denne forskriften til også å omfatte pensjon» nasjonale sikkerhet og helse og moral i samfunnet. Når det gjelder ditt andre spørsmål, nevner jeg at forskrift 112/2008 Om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, er pensjon i dag ikke omfattet av begrepet «lønns- og arbeidsvilkår». Fagforbundet vil arbeide politisk for å utvide definisjonen av lønns- og arbeidsvilkår i denne forskriften til også å omfatte pensjon. På den måten vil kommunene bli forpliktet til å sørge for at de private driverne av sykehjem tilbyr pensjon til sine ansatte. Før årtusenskiftet var dette vanlig praksis når private helseinstitusjoner drev sykehjem på vegne av det offentlige.

Lov og rett på jobben Thrine Skaga, leder for forbundsadvokatene i Fagforbundet

Verneombudet – viktig rolle ved konflikt Mange medlemmer vet ikke at de kan henvende seg til verneombudet i forskjellige typer av motsetninger på arbeidsplassen. Noen kontakter verneombudet bare dersom det er behov for bedre innemiljø eller nytt arbeidsutstyr. Men verneombudet har som oppgave å ivareta arbeidstakernes interesser i alle saker som angår arbeidsmiljøet. Dette framkommer bl.a. i arbeidsmiljølovens § 6-2. Bestemmelsen slår fast verneombudets viktige roller knyttet til ivaretakelse av helse, sikkerhet og velferd. Dagens arbeidsliv er i større grad enn tidligere preget av samarbeid. En konsekvens er at samarbeidsvansker blir mer vanlig. Det behøver ikke nødvendigvis være kommet så langt at en eller flere blir trakassert, men kanskje opplever mange et arbeidsmiljø med større utfordringer enn det bør være. Eksempel på dette kan være baksnakking, eller at det blir ulike grupperinger som har problemer med å forholde seg til hverandre. Mange velger å ta dette opp med tillitsvalgt, og setter i gang en prosess på denne måten. Men i slike saker kan man også kontakte verneombudet som har andre muligheter for å bringe saken videre i systemet. Verneombudet har plikt til å varsle arbeidsgiver om vanskelige arbeidsmiljøforhold, og skal være en rådgiver i forhold til håndteringsmåter. Dersom arbeidsgiver ikke gir verneombudet tilbakemelding på hvorledes situasjonen kan løses innen rimelig tid, kan verneombudet varsle arbeidsmiljøutvalget eller Arbeidstilsynet. I helt spesielle situasjoner, hvor det foreligger umiddelbar fare for arbeidstakernes helse, kan verneombudet kreve arbeidet stanset. Mange er ikke klar over verneombudets viktige posisjon i slike saker. Det optimale er at tillitsvalgt og verneombud samarbeider i slike prosesser. Dersom du opplever forhold som ikke fungerer, er min anbefaling å ta det opp og å sette ord på det, slik at forholdene kan løses før problemene blir store og uhåndterlige.

Børge Benum, forbundsadvokat

Fagbladet 11/2012 < 25

fel_26_Layout 1 23.10.12 15.36 Side 26

Husforsikring med fordeler utenom det vanlige Sopp- og rĂĽtedekning inkludert Lavere egenandel etter skade

Gjennom LOfavĂ¸r tilbyr vi nĂĽ fordeler pĂĽ alle forsikringene vĂĽre, kun til deg som er medlem i et LO-forbund. Bytt til SpareBank 1, og fĂĽ de fordelene du fortjener. Ring oss pĂĽ 815 32 600, eller besĂ¸k lofavor.no

15.53

Reis med hjerte, hjerne og holdning

ET PLUSS FOR MEDARBEIDERNE â&#x20AC;&#x201C; ET PLUSS FOR BEDRIFTEN

SĂ¸k om penger til kurs pĂĽ arbeidsplassen Langtidsferie ved Lisboakysten

Vox lyser ut 86 millioner kroner til kurs i grunnleggende lesing, skriving, regning og data. Private og offentlige virksomheter kan fĂĽ penger gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA).

1DHRĂ&#x201E;LDCĂ&#x201E; %@FAK@CDSĂ&#x201E;NFĂ&#x201E; KA@SQNR

med utflukter i praktfulle Portugal 5DMCĂ&#x201E;QXFFDMĂ&#x201E;SHKĂ&#x201E;-NQFDRĂ&#x201E;GÂžRSLÂžQJDĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;TMMĂ&#x201E;CDFĂ&#x201E;RDKUĂ&#x201E;Ă&#x2020;QDĂ&#x201E; GDQKHFDĂ&#x201E;TJDQĂ&#x201E;TMCDQĂ&#x201E;/NQSTF@KRĂ&#x201E;RNKĂ&#x201E; mĂ&#x201E;LDCĂ&#x201E; KA@SQNR QDHRDKDCDQ Ă&#x201E; Ă&#x201E;C@FDQĂ&#x201E;

Ă&#x2DC;kt basiskompetanse gir bedre gjennomfĂ¸ring av arbeidsoppgaver og bedre kommunikasjon internt og eksternt.

UQDHRDĂ&#x201E; Ă&#x201E;EDAQT@QĂ&#x201E; Ă&#x201E;JQ Ă&#x201E;

SĂ¸knadsfrist er 15. november 2012.

26 < Fagbladet 11/2012

IMP kommunikasjon | Sviggum

Les mere pĂĽ www.albatros-travel.no/fag

SĂ¸k og fĂĽ sĂ¸knadshjelp pĂĽ vox.no/bka

Informasjon og bestilling: info@albatros-travel.no 3KE Ă&#x201E; Ă&#x201E; Ă&#x201E; Ă&#x201E;lĂ&#x201E;.OOKXRĂ&#x201E;@MMNMRDJNCDĂ&#x201E;UDCĂ&#x201E;ADRSHKKHMF Ă&#x201E;+1 % &

«Når kulturskolen nå skal være en del av SFO, må det være et gratis tilbud.» Side 38 Seksjonsleder Mette Henriksen Aas

Foto: Lars Åke Andersen

Kirke, kultur og oppvekst 쮿 En trygg oppvekst Alle barn må få muligheten til en god og trygg oppvekst, sier Mette Henriksen Aas i Fagforbundet. Hun er glad for at det kommunale barnevernet styrkes med 205 millioner kroner neste år. Side 28

쮿 Lettar vegen til fagbrev Eit prosjekt i fem fylke skal motivere tilsette til å ta fagbrev. I Nord-Trøndelag er 67 praksiskandidatar i ferd med å ta fagbrev. 35 av dei skal bli barne- og ungdomsarbeidarar. Side 32

쮿 Dårlig inneklima gir sykefravær FOKUS: Dårlig inneklima fører blant annet til luftveislidelser, som er den hyppigste årsaken til korttidsfravær og den nest viktigste årsaken til sykefravær generelt, skriver Marit Wahlstedt og Jarle Kristoffersen. Side 36

Gudstjeneste i utendørs katedral Flere ganger i året trekker ansatte og menigheten ut av kirkebygget og holder utendørs gudstjeneste med naturen som mektig katedral. I Finnkirka har de Lyngsalpene i Troms som bakteppe. Side 30 Fagbladet 11/2012 < 27

Ti millioner til livssynsnøytrale seremonirom Regjeringen setter av ti millioner kroner til livssynsnøytrale seremonirom i statsbudsjettet, en økning på tre millioner. – Det er veldig bra at det er mer fokus på dette, og at det settes av penger til det, sier Trygve Natvig, administrativ leder for Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst. – Dette har vært etterlyst i lang tid og er en naturlig konsekvens av at vi lever i et mangfoldig samfunn med ulike livssyn. En tidel av befolkningen er ikke tilknyttet noe tros- eller livssynssamfunn. Ytterligere ti prosent er medlem av andre trossamfunn enn Den norske kirke. Stadig flere familier er flerkulturelle og flerreligiøse og kan ha et ønske om å kombinere uttrykk fra ulike IVR tradisjoner og religioner.

Økt kompetanse i barnehagene For å sikre høy kvalitet i barnehagene, skal kompetansen til de som jobber der heves. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til barnehageformål med 764 millioner kroner i 2013. Av disse foreslår de at 154 millioner kroner skal gå til rekruttering, forskning og kompetanseheving blant ansatte i barnehagene, en styrking på 20 millioner kroner sammenliknet med 2012. En økning på 20 millioner kroner skal gå til å styrke etter- og videreutdanningstilbudet for assiIVR stenter i barnehagene. 28 < Fagbladet 11/2012

– Kommunene må ansette flere i barnevernet Regjeringen foreslår å styrke det kommunale barnevernet med 205 millioner kroner neste år.

Foto: Per Flakstad

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Kirke, kultur og oppvekst

– Intensjonen fra regjeringen er veldig god, og jeg forutsetter at kommunene følger opp slik at de stillingene som det bevilges penger til, blir opprettet, sier Mette Henriksen Aas, leder for Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst.

850 nye stillinger Ifølge barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil økningen i øremerkede midler gi rundt 270 stillinger i de kommunale barnevernstjenester. I tillegg blir fylkesnemndene styrket med 20 millioner kroner. Neste år er det øremerket 205 millioner kroner, slik at samlet øremerking til kommunalt barnevern er på rundt 500 millioner kroner. De nye stillingene kommer i tillegg til barnevernssatsingen fra de tre siste årene, og vil gi totalt 850 nye stillinger i det kommunale barnevernet, ifølge departementet.

MÅ FØLGES OPP: Mette Henriksen Aas roser regjeringen for gode intensjoner om å styrke barnevernet, og forutsetter at kommunene følger opp med nyansettelser.

betyr at vi må se hele barnet, noe som gjør det nødvendig å samarbeide på tvers av etatene. Regjeringens bevilgninger gjelder også kompetanse- og samhandlingstiltak, og de skal

«Målet må være at barna får de samme mulighetene til en god og trygg oppvekst.»

Må følges opp Mette Henriksen Aas mener det er en forutsetning for å oppfylle målene i barnevernsløftet at kommunen bruker de øremerkede midlene slik det er ment. – Målet må være at barna får de samme mulighetene til en god og trygg oppvekst. Det

gi rom for å utvikle samarbeid mellom for eksempel barnevern og barnehager. Alle som har med barn å gjøre, må bidra på sine ulike felt i et tverrfaglig samarbeid til barnas beste, sier Henriksen Aas.

Kortere saksbehandling Bevilgningen i neste års statsbudsjett vil også gi rom for å etablere en utdanning for barnevernsledere på mastergradsnivå. For å få ned saksbehandlings-

tida i fylkesnemndene for barnevernssaker, foreslår regjeringen å øke bevilgningene med 20 millioner kroner. Fylkesnemndene avgjør blant annet saker om tvang og saker om omsorgsovertakelse.

Mindre til statlig barnevern Barnevernet består av enda ei grein. Det statlige Barne- og familiedirektoratet (Bufdir) og de regionale Bufetatene har som hovedoppgave å bistå kommunene med spesialisttjenester. Aktivitetsveksten i det statlige barnevernet har vært på ti prosent i perioden 2009–2012, mens bevilgningsveksten bare har vært på to prosent, justert for pris- og lønnsutvikling, skriver Dagbladet. I løpet av inneværende år skal Barne- og familiedirektoratet (Bufdir) spare inn mellom 200 og 250 millioner kroner. Tekst: PER FLAKSTAD

Et norsk prosjekt rettet mot barn og unge vant en språkpris i EU for å bruke innovativ språkopplæring til å forstå andre kulturer. Språkprosjektet «Mitt språk – ditt språk» fikk i slutten av september EUs «European Language Label of the Labels»-pris. Prosjektet var et av fem prosjekt som ble belønnet.

Et mangfoldig tilbud – Det var en fantastisk opplevelse å være på Kypros og motta utmerkelsen. Å bli valgt ut blant 1500 andre prosjekter er en enorm anerkjennelse, sier leder Siri Tidemann-Andersen ved Det flerspråklige bibliotek ved Deichmanske til regjeringen.no. Hun står bak prosjektet «Mitt språk – ditt språk», som er rettet mot barn i førskole, grunnskole og videregående skole. Prosjektet skal hjelpe barn og unge til å bli bedre i stand til å orientere seg og delta i det

PRISVINNER: Det flerspråklige bibliotek ved Deichmanske bibliotek vant EUs språkpris for prosjektet Mitt språk – ditt språk, rettet mot barn i førskole, grunnskole og videregående skole.

flerkulturelle samfunnet, ved å lære både sitt eget og andres språk å kjenne. Dette blir gjort blant annet ved å tilby språkkurs til asylmottak, flerspråklige barnebøker, en vandreutstilling om islam og flerspråklige nettsteder med informasjon om norsk kultur og samfunn.

Flerspråklighet Statistisk sentralbyrå anslår at det om 30 år kan være én million minoritetsspråklige i Norge, derfor er det viktig med kontinuerlig utvikling av språkopplæringen. Prisen er opprettet av Europakommisjonen for å sette fokus på IVR flerspråklighet.

Skuffet over bibliotekbudsjettet Norsk Bibliotekforening mener statsbudsjettet mangler ambisjoner for bibliotekene.

innkjøpsordningen for dataspill og 1 million til ny norsk skjønnlitteratur for barn og unge.

Fjorårets melding, Kulturløftet 2, varslet en satsing på folkebibliotekene. – Vi forventet at statsbudsjettet ville følge opp. Jeg er bekymret for at regjeringen ikke gjør de rette tingene nå når de har sjansen, sier Svein Arne Tinnesand, leder i Norsk Bibliotekforening. Blant de friske midlene til bibliotekene i årets statsbudsjett er 3 millioner kroner til digitalisering, 2,2 millioner til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, 2 millioner til

Ambisjonssvakt Norsk bibliotekforening har pekt ut fire områder hvor de mener regjeringen bør ta nasjonale grep for å løfte folkebibliotekene: Kompetanseutviklingsprogram: Avgjørende dersom bibliotekene skal klare å spille den rollen de har potensial til i kunnskapssamfunnet. Modellbibliotek: Bibliotekmeldingen lanserer tanken om modellbibliotek som utvikler tilbud som kan være forbilder for sektoren Biblioteksamarbeid: Stortings-

meldingen omtaler samarbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsorganer som en nødvendig vei å gå. Dette gjør at bibliotekene må finne gode samarbeidsformer som styrker og utvikler bibliotekene i alle typer kommuner og over hele landet. Nye bibliotekbygg: Nybygg betyr svært ofte revitalisering og fornyelse av hele lokalsamfunnet. – Regjeringen sier i klartekst at den ikke har valgt å følge opp med økte midler. I stedet for en nasjonal satsing, blir bibliotekene overlatt til den enkelte kommunen. Tekst: VEGARD VELLE

Nye bibliotek gir utlånsvekst Når bøkene får nytt bibliotek rundt seg eksploderer besøk og utlån. Utlånstall fra Bibliotek-systemer for åtte nye bibliotek av året, viser at månedsutlånet ett år før og ett år etter nyåpningen går opp på hvert eneste sted, skriver Aftenposten. De helt ferskeste bibliotekene i Molde, Nesodden og Mandal melder om økt besøk. Flere av de nye bibliotekene satser på samdrift med andre kulturtilbud. I Molde flyttet bøkene inn blant jazz, litteratur, kunst og teater i nye Plassen i sommer. I mai flyttet biblioteket på Nesodden inn i kulturhusbygningen Tangenten. Her er det ingen barrierer som skiller bøkene fra annet innhold. Og i Mandal fikk biblioteket plass i nye Biene kulturhus i februar. Deichmanske bibliotek skal etter planen flytte inn i nytt hovedbibliotek i Bjørvika i 2016. De har rundt 600.000 besøk årlig, men er forventet en økning til to millioner mennesker årlig. Det er totalt 430 folkebibliotek i Norge fordelt på 744 ulike avdelinger. IVR Foto: Werner Juvik

Illustrasjonsfoto: Heidi Steen

Mitt språk – ditt språk

FLERE PÅ BESØK: Nesodden bibliotek ligger i det nye kulturhuset, og utlånet har økt etter at de flyttet.

Fagbladet 11/2012 < 29

Forkynnelse i det fri Friluftsgudstjenester blir mer og mer vanlig, og ikke bare rundt de store høytidene. De har grodd opp av grasrota i den norske kirke, og blitt en naturlig del av kirkas gjøremål. Tekst og foto: LARS ÅKE ANDERSEN

et landskap av skifersteiner, med storhavet og Lyngsalpene som bakteppe, har prest Gaute Norbye samlet menigheten til friluftsgudstjeneste en tidlig høstdag. Presten har kjolen på, et stort trekors er brakt med, og organisten er for anledningen en lokal musikant i bygda Oldervik som har øvd inn salmer på trekkspillet. – En steinformasjon i området kalles Finnkirka, og alt ligger fint til for gudstjeneste. Her har vi hele skaperverket som altertavle – en fantastisk ramme rundt gudstjenesten, sier Norbye til Fagbladet. Han mener imidlertid at en utegudstjeneste er mer enn å ta seremonien ut av kirka. – Kirka er ikke selve bygget, men de som samles. Vi er ikke avhengig av rom. De første kristne samlet seg jo i og ved hjemmene, sier Gaute Norbye som er prest i Kroken kirke i Tromsø.

Guds frie natur Lengre sør i Troms fylke finner vi Birgit Karlsen. Hun er kirkeverge i Andøy og er med på planleggingen av både ordinære gudstjenester og seremonier i Guds frie natur. – På Andøy har vi minst to utegudstjenester i året. Vi har også et samarbeid med baptistkirka her, sier Karlsen. Hun forteller at friluftsgudstjenestene holdes på noe som kalles Bukkøykirka, en fjellformasjon og et tidligere samisk offersted. – Min oppgave er å planlegge, sørge for at salmer er kopiert opp, at nødvendig personell er til stede, at det annonseres i avisa og slike praktiske gjøremål. Jeg sørger også for transport for de ansatte. Om vinteren må vi gjerne ordne en snøscooter. Kirkeorgelet er bytta ut med en mindre, elektronisk utgave, det må også fraktes. En 30 < Fagbladet 11/2012

reserveløsning må i tillegg være på plass, i tilfelle været blir for ille, sier Karlsen, som selv ennå ikke har kommet seg på friluftsgudstjeneste. – Jeg skulle i fjor, men tok feil av tidspunktet, ler hun. Initiativ fra grasrota Prest Norbye forteller at utendørsgudstjenestene oppsto på grasrota i kirka; de er ikke initiert fra bispedømmekontorene. I våre dager er det blitt et vanlig supplement til de vanlige gudstjenestene innendørs. Det er særlig rundt påsketider at friluftsgudstjenester får oppmerksomhet. Da flytter prestene seg utendørs i snøkledte turområder parallelt med skigåere og scooter-kjørere. – De første store gudstjenestene i Jesu tid var friluftsgudstjenester, på stranda ved Genesaretsjøen. Der samlet han folk og underviste, der spiste de i fellesskap. I moderne tid er det å bruke andre arenaer enn kirkebygget noe forholdsvis nytt, men samtidig har kirken alltid søkt ut over de faste rammene, sier Norbye. Andre kirkegjengere – Friluftsgudstjenesten gir andre muligheter, som vandring i naturen, innsikt i lokal historie og kirkekaffe rundt bålet. Det gir en mulighet til å involvere andre grupper enn de faste kirkegjengerne. Det gir også en mulighet til å engasjere lokale bidragsytere til det praktiske. Friluftsgudstjenesten har en forenklet høymesse som utgangspunkt. Norbye forteller at noen ganger er det nattverd og enkelte ganger dåp. Bryllup er også noe flere ønsker skal skje på spesielle steder i naturen. – I vår menighet er det tre–fire friluftsgudstjenester i året. Antallet kirkegjengere varierer. Vi er oppe i 35 noen ganger, andre ganger er det færre. For noen er det en god

I FRILUFT: Gaute Norbye legger vekt på Guds skaperverk i prekenen, og inviterer til vandring i naturen og kirkekaffe fra bål etterpå.

mulighet til å kombinere søndagstur med gudstjeneste, mens for andre passer det ikke. Dette er et alternativ til den vanlige gudstjenesten, sier Norbye. – Vi prøver å formidle evangeliet i den rammen naturen gir oss. Ved for eksempel å bruke kart og kompass som bilde på Bibelen, er det lettere å se hvordan Bibelens ord kan være veiviser for livsvandringen, sier Gaute Norbye. Nye muligheter Fungerende biskop i Hålogaland, Herborg Finnset Heiene, bekrefter entusiastisk at friluftsgudstjenester gir nye muligheter. – Vi ser at det blir flere steder som har utegudstjenester. Kirka har fokus på miljø og skaperverket, og dette er en fin måte å bruke naturen ute på. Jeg har selv ledet flere gudstjenester ute, både vinter og sommer – til og med i november. Da hadde vi fakler i mørket, og noen brukte sparken til å sitte på, sier hun. Kirkelederen forteller at i riktig gamle dager måtte folk både betale og ordne frakt for å få presten til bygda. Da kom presten om sommeren, og hadde jordfestelse for

dem som hadde dødd i løpet av vinteren. I mange bygder har de beholdt denne skikken med at presten kommer og har en kirkegårdsandakt. Lokale støttespillere Friluftsgudstjenester krever lokale støttespillere, og kirketjener og organist får ofte andre oppgaver enn de vanlige. Den fungerende biskopen legger vekt på det sosiale aspektet, og ser at både prest og menighet kommer nærmere hverandre. Hun føler også at folk kommer nærmere sin Gud i friluft, at vi lettere tar på alvor hva naturen gjør med oss, og at vi har godt av å bli minnet på at vi er en del av det hele. – Jeg har en artig historie om en prest som hadde fast campingvogn på en campingplass. En av naboene mente at de måtte få til en gudstjeneste på campingplassen – han skulle være med å bygge alter i snøen. Så ble dette til en fast tradisjon på campingplassen. Det er jo hyggelig å se at kirka når nye grupper på denne måten, sier fungerende biskop. Hun bekrefter at dette ikke er initiert ovenfra i kirka, men er noe som er oppstått på grasrota.

KATEDRAL: I mektig natur i Tromsøs ytterkant holder Gaute Norbye preken for Kroken menighet. Tor Voie, en lokal musikant i bygda Oldervik, spiller salmene på trekkspillet.

Fagbladet 11/2012 < 31

til vaksne

Dei veit at dei kan mykje sjølv om dei ikkje har papir på det. Men no skal dei ta fagbrev. Med prosjektet Fagbrev på jobb er det blitt mogleg utan å gå ned i løn. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: THOR NIELSEN

– Vi trur vi kan det, seier Berit Strandholmen. – Men det kan vi sikkert ikkje, svarer kollega Monica Nilsen på fleip. For dei har lang røynsle frå arbeid med barn og unge. Og dei har mange kurs bak seg, mellom anna om konflikthandtering. Men det er eit viktig og krevjande tema, så dei gler seg til å lære meir om dette – og om mykje anna. – Det blir fint å få nokre faglege knaggar å hengje det på, meiner Monica Nilsen (40). Ho har arbeidd 13 år på SFO ved Frol oppvekstsenter i Levanger i NordTrøndelag. Frå før har ho tre års praksis frå barnehage. Praksisen hennar er lang og variert nok til å ta fagbrev som praksiskandidat. – Men eg hadde ikkje dokumentasjon frå alle verksemdene. Det måtte eg få i boks før praksisen kunne verte godkjend, fortel ho. Kjenner seg trygge Monica Nilsen og kollegaen hennar, Berit Strandholmen (46), er med i prosjektet Fagbrev på jobb. Denne hausten skal dei saman med 15 andre elevar frå sørfylket samlast seks dagar og elles lese og svare på oppgåver på nett. Dei reknar med å kunne gå opp til fagprøva til våren. For også Strandholmen har lang nok praksis med nesten ti år i barnehage, ni år i skule som assistent for barn og unge med funksjonshemning og seks år i barnehage. Ho er dessutan utdanna helsesekretær slik at også ein god del av teorien er på plass. 32 < Fagbladet 11/2012

UNIKT OG POSITIVT: – Det er flott å kunne vere med å løfte kompetente tilsette fram til fagbrev, syns Brit Flatås.

Dei to kjenner seg trygge på at undervisninga skal gå greitt. At alt går føre seg på nett tykkjer dei heller ikkje er nokon ulempe. Monica er på datamaskina mest kvar dag, medan Berit ikkje er ein like ihuga nettbrukar. Men som helsesekretær veit ho at det er fullt mogleg å setje seg inn i ulike program.

KJENNER SEG TRYGGE: – Dei vil ha oss i mål, og vi får den hjelpa vi treng, seier Berit Strandholmen ved Frol oppvekstsenter i Levanger. Ho er på veg til å bli barne- og ungdomsarbeidar.

– Andre har aldri tatt i ei datamaskin, men vi er blitt trygga på at vi skal få den hjelpa vi treng, seier Nilsen. – Dei vil ha oss i mål, og det er godt å vite, legg kollegaen til. Tanken var der nok… Dei har begge tenkt på å ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeidar, men det var først med prosjektet Fagbrev på jobb at det vart noko av. – Det er klart det hjelpte at vi får fri med løn når vi skal på samling, seier Strandholmen og Nilsen. Dei meiner dei har fått god hjelp sidan prosjektet starta med informasjon og samlingar. – Det er eit kjempetilbod til vaksne folk, meiner dei.

Nasjonalt prosjekt for fleire fagbrev Nord-Trøndelag er eitt av fem fylke som er med i prosjektet som skal auke den formelle kompetansen mellom dei tilsette i kommunale og private verksemder. Dei andre fylka er Hordaland, Rogaland, Hedmark og Vestfold. Prosjektet vert organisert ulikt i dei fem fylka, men felles er samarbeidet mellom fylke, vidaregåande skular, LO, NHO, Nav og kommunale og private verksemder. Oppdragsgjevar for prosjektet er Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Vox (Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk) har det nasjonale ansvaret, og følgjer opp prosjektet i samarbeid med Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet.

Minst ein karrieresamtale Brit Flatås ved Karrieresenteret i Verdal har vore på Frol oppvekstsenter og møtt Monica, Berit og dei andre praksiskandidatane som arbeider der. Dei har også vore på karrieresenteret og treft karriererettleiaren. – Vi fylgjer alle elevane tett, og vi reknar med at kvar og ein treng to eller tre karrieresamtalar undervegs, seier Flatås. – Når eg seier tett oppfølging, meiner eg det. Så viss nokon skulle trenge fleire møte, får dei det, legg ho til. For karriererettleiaren veit at det er minst ein grunn til at folk ikkje har tatt fagbrevet før. Nokre fekk tidleg avsmak for skulen, andre blir skremde av skjema, og så er det alle dei som utsett det til ein annan gong. Og plutseleg ein dag kjennes det ut som det er for seint. Fagbladet 11/2012 < 33

PÅ VEG TIL FAGBREV: – Hjartet mitt ligg i SFO, seier Monica. Berit vil gjerne arbeide meir med barn og unge med multifunksjonshemningar.

34 < Fagbladet 11/2012

– Vi prøver å rettleie dei over tersklane og gjennom jungelen. Vi veit ikkje alltid korleis vegen framover kan leggjast opp, men vi veit alltid kor vi skal leite etter ei løysing, seier Flatås. Enorm kompetanse Karriererettleiaren fortel at praksiskandidatane har lang erfaring frå arbeidslivet og at dei etter kvart har fått ein enorm kompetanse. – Då er det kjekt å kunne hjelpe dei den siste biten mot fagbrev, syns Brit Flatås. Ho legg til at det ikkje berre er eit gode for kvar og ein som får fagbrevet. For kommunane og fylket er det også viktig å auke formalkompetansen. Den teoretiske undervisninga for praksiskandidatane er heildigital. Flatås hadde venta at det ville bli eit problem for mange. Men også der var kompetansen høg. Så no har karrieresenteret oppretta både heimeside og facebook-gruppe for dei som tek del i prosjektet. – Det som derimot har vore ei utfordring, er manglande dokumentasjon på tidlegare jobbar. Mange arbeidsgjevarar skriv knappe attestar utan naudsynte opplysningar om innhaldet i stillinga, seier ho.

Fleire fagbrev i Nord-Trøndelag Fylkeskommunen etablerte i januar i år ei prosjektgruppe som laga ein oversikt over tilsette utan fagbrev i dei åtte kommunane som vart med i prosjektet Fagbrev på jobb. Karrieresenteret med kontor i Verdal og Namsos, begge med tre tilsette, har arrangert informasjonsmøte om praksiskandidatordninga for dei tilsette som har søkt om og fått ein plass i prosjektet. 35 av elevane er tilsett i oppvekstsektoren, medan 32 arbeider i helsesektoren. Karriererettleiarar ved dei to sentra har vore med på å vurdere deltakaranes kompetanse. Dei har også hatt karrieresamtalar med kvar einskild for å legge opp individuelle planar fram mot fagbrev. All undervisning er heildigital. Fagstoffet ligg på www.ndla.no. Karrieresentra og praksisarbeidsplassane har lært opp faglege rettleiarar slik at alle kandidatane får individuell rettleiing når dei er ute i praksis.

kir_35_Layout 1 22.10.12 16.14 Side 35

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Kurs

Fagskoleutdanning kombinert med jobb Folkeuniversitetets helsefagskole i Akershus t 1TZLJTL IFMTFBSCFJE Gra t ,SFGUPNTPSH PH tis utd MJOESFOEF QMFJF an nin t 3FIBCJMJUFSJOH g! t #BSTFM PH CBSOFQMFJF t "MESJOH IFMTF BLUJW PNTPSH ,MBTTFSPNTCBTFSU VOEFSWJTOJOH QĂ&#x152; EFMUJE LPNCJOFSU NFE KPCC TÂ&#x201C;L OĂ&#x152;

Ny arbeidsrytme endrer familielivet SĂĽkalt NordsjĂ¸turnus, eller innarbeidingsordninger hvor man arbeider inn tid som seinere kan tas ut i lengre friperioder, skaper store endringer i familieliv og fritid, konkluderer Fafo-forsker Heidi Nicolaisen. Hun har gjennom 15 dybdeintervjuer undersĂ¸kt 15 familier hvor ĂŠn arbeider langturnus. ÂŤTidsproblemene handlet om ĂĽ ha nok tid til rett tid,Âť skriver hun i en artikkel publisert i SĂ¸kelys pĂĽ arbeidslivet. I ordinĂŚr turnus er den ansatte

FortlĂ¸pende opptak. Studiesteder: LillestrĂ¸m og Oslo.

hjemme enten pĂĽ formiddagen eller pĂĽ ettermiddagen nĂĽr de har helgevakt. Med innarbeidingsordning er de borte 13 timer bĂĽde fredag, lĂ¸rdag og sĂ¸ndag nĂĽr de har dagvakt. Nicolaisen viser at arbeidstida til den ansatte ogsĂĽ pĂĽvirker arbeidstid og fritid til partneren. OgsĂĽ noen av barna Ă¸nsker et mer normalt familieliv; skolebarn trenger mer leksehjelp, og smĂĽ barn kan ha problemer med ĂĽ forstĂĽ vekslingene. KES

Gode eksempler fra Naku Ansatte som arbeider for personer med utviklingshemning, finner gode eksempler pĂĽ tjenestetilbud i et hefte som Nasjonalt kompetansesenter om utviklingshemning (Naku) har laget. Her finner du stoff innenfor utdanning, arbeid, familie, venner, helse og omsorg, bolig og fritid. Her er ogsĂĽ stoff om politiske fĂ¸ringer, lovverk, offentlige tilskuddsordninger, samt forskning og tilgjengelig faglitteratur pĂĽ de enkelte livsomrĂĽdene. Eksempelsamlingen publiseres bĂĽde i papirversjon og pĂĽ nettet. Den er laget pĂĽ oppdrag fra Helsedirektoratet, og papirversjonen KES kan bestilles gratis ved ĂĽ kontakte naku@hist.no.

Se vĂĽre nettsider for info om oppstartsdato.

folkeuniversitetet.no tlf: 03838

NETTSTUDIER INNEN PEDAGOGIKK OG SAMFUNNSFAG

Â&#x2021; Â&#x2021; Â&#x2021; Â&#x2021; Â&#x2021; Â&#x2021; Â&#x2021; Â&#x2021; Â&#x2021;

%DFKHORU L SHGDJRJLNN VWS 3HGDJRJLNN nUVVWXGLXP VWS 6RVLRORJL nUVVWXGLXP VWS 6WDWVYLWHQVNDS nUVVWXGLXP VWS 6SHVLDOSHGDJRJLNN VWS 1RUVN IRU EDUQHWULQQHW VWS %LRORJL VWS 0HGLHSHGDJRJLNN VWS 3HGDJRJLVN XWYLNOLQJVDUEHLG VWS www.nks.no/pedagogikk

PĂ&#x2026; NETT MED DE BESTE

Fagbladet 11/2012 < 35

Fokus

Vedlikeholdsetterslepet i offentlig bygningsmasse gir negative konsekvenser for både økonomien og folkehelsa.

Dårlig vedlikehold er dyrt NRKs Brennpunkt hadde i august et innslag om omfattende vedlikeholdsetterslep ved skolebygningene i Bergen kommune. Marit Wahlstedt Som et resultat av manglende Rådgiver i Seksjon kontor og administrasjon vedlikehold over flere tiår er inneklimaet ved om lag tjue av skolebygningene så dårlig at de ikke lenger kunne brukes. Noen må gjennom omfattende utbedringer før de igjen kan tas i bruk, mens andre må rives. Dette er urovekkende. Det som er mest urovekkende, er at dette ikke er begrenset til verken skoleJarle Kristoffersen bygninger eller Bergen kommune. Rådgiver i Seksjon På nasjonalt plan er oppgraderingssamferdsel og teknisk behovet kostnadsberegnet til mellom 100 og 160 milliarder kroner. Dette representerer en omfattende og komplisert samfunnsutfordring. Kommuner og fylkeskommuner eier og forvalter ca. 32.000.000 m2 fordelt på rundt 30.000 bygninger. Mange av landets kommuner har dårlig oversikt over hvilke bygninger de eier, kostnadene knyttet til forvaltning av bygningene og hva som er status når det kommer til bygningenes tekniske tilstand. Mange kommuner har i tillegg dårlig oversikt over hvordan bygningene forvaltes. Det er uklare ansvarsforhold, og det fins ingen måling av hvor effektivt de kom36 < Fagbladet 11/2012

munale bygningene forvaltes. Oversikten over eksisterende kompetanse og påkrevd kompetansebehov, er også dårlig. Bildet er selvfølgelig nyansert, og det fins flere eksempler på kommuner som ivaretar eiendomsforvaltningen på en tilfredsstillende måte. Vi kommer likevel ikke forbi at en stor del av den kommunale bygningsmassen blir mangelfullt vedlikeholdt og er i dårlig stand. Det bygningsmessige forfallet er med andre ord et betydelig problem i mange kommuner. Det er flere årsaker til vedlikeholdsetterslepet. En er at kommunene har for lite penger i forhold til kjente behov, forventninger og krav. Erfaring tilsier at det koster minst 100–170 kroner pr. m2 i året

parten av dette. Dette skaper to utfordringer: å komme opp på akseptabelt nivå for å drive verdibevarende vedlikehold, og å ta igjen vedlikeholdsetterslepet som i mange tilfeller har bygd seg opp over flere tiår. Det er også utfordringer knyttet til prioriteringer mellom primærfunksjoner og støttefunksjoner. For eksempel blir vedlikehold av skolebygninger nedprioritert for å styrke bevilgninger til undervisning. Dette synliggjør også utfordringer knyttet til manglende langsiktighet hos den politiske ledelsen. Det er en kjensgjerning at kortsiktige mål ofte vinner over langsiktige. Kommunenes trange budsjetter tillater ikke økning av bevilgningene til vedlikehold uten å kutte

«Omregnet til økonomiske størrelser er de negative konsekvensene av dårlig inneklima betydelig større enn kostnadene ved å forebygge problemene.» å vedlikeholde offentlige formålsbygg. Det er et beløp få – om noen – kommuner klarer å bevilge over vedlikeholdsbudsjettet år etter år. Av en NOU fra 2004 framgår det at kommunene bruker under halv-

i bevilgningene til de store sektorene helse, omsorg, sosial, oppvekst og skole. Kutt i bevilgningene til vedlikehold merkes først om flere år, mens kutt i bevilgningene til de sistnevnte sektorene merkes umid-

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

delbart. Det er derfor vanskelig for lokalpolitikerne å styrke vedlikeholdet. Resultatet er at vedlikehold år etter år blir en salderingspost. En annen realitet er at det er mer opportunt å klippe silkesnorer ved åpning av nybygg enn å gi mer til vedlikehold av eksisterende bygninger. Manglende vedlikehold medfører en forringelse av bygningenes verdi og en økning av de øvrige driftskostnadene. En annen, og minst like viktig konsekvens, er dårlig inneklima. Dårlig vedlikeholdte skolebygg får negative følger for både barn og ansatte.

Vedlikeholdsetterslepet er derfor også en utfordring for folkehelsa. Dårlig inneklima fører blant annet til luftveislidelser, som er den hyppigste årsaken til korttidsfravær og den nest viktigste årsaken til sykefravær generelt. Bare i undervisningssektoren medfører dårlig inneklima et tap av mellom 16.000 og 70.000 årsverk. Omregnet til økonomiske størrelser er de negative konsekvensene av dårlig inneklima betydelig større enn kostnadene ved å forebygge problemene. Samhandlingsreformen som i disse dager rulles ut i landets kommuner, fører med seg et fornyet

fokus på forebyggende folkehelsearbeid. Et godt forebyggende tiltak er å sikre et forsvarlig inneklima i offentlige bygninger, men som vist ovenfor, blir ofte primærfunksjonene nedprioritert i forhold til støttefunksjonene. Omorganiseringene som er påkrevd som følge av samhandlingsreformen, påfører kommunene merkostnader. De statlige ekstrabevilgningene dekker imidlertid ikke fullt ut disse merkostnadene. Dersom dette i enda større grad går ut over vedlikeholdet av kommunenes bygninger, vil stadig flere barn over hele landet oppholde seg i klasserom og på aktivitetsskoler med ulovlig inneklima. Fagbladet 11/2012 < 37

Foto: Fagforbundet i Finnmark

Seksjonsleder

Økt satsing på kultur Vår nye kulturminister Hadia Tajic presenterte i høst tidenes største kulturbudsjett. Regjeringa er nå bare 0,4 prosentpoeng fra å innfri løftet om at én prosent av det totale statsbudsjettet skal gå til kultur. Det er to ting som er viktig for Fagforbundet. Det ene er at alle innbyggere har tilgang på gode og likeverdige tjenester. Det andre er at medlemmene våre får rammebetingelser og arbeidsvilkår som setter dem i stand til å yte tjenestene. Mange av Fagforbundets forslag til statsbudsjettet er tatt til følge. Det er vi glade for. Blant annet økes budsjettet til rekruttering, forskning og kompetanseheving blant barnehageansatte med 20 millioner kroner. I tråd med innspill fra Fagforbundet skal økningen gå til å styrke etter- og videreutdanningstilbudet for assistenter i barnehagene. Når kulturskolen nå skal være en del av SFO, må det være et gratis tilbud. At det skal brukes 30 friske millioner, øremerket til å følge opp ungdom som faller utenfor arbeid og utdanning, er også gledelig. I vårt innspill til regjeringa foreslo Fagforbundet å innføre makspris og ventelistegaranti i Kulturskolen. Kunnskapsdepartementet tar et lite skritt på veien. De bevilger 73,8 millioner kroner til en uketime med kulturskoletilbud i skole eller SFO for 1.– 4. trinn – en økning på 33,8 millioner kroner neste år. METTE HENRIKSEN AAS Alle kommuner pålegges å tilby denne uketimen fra høsten 2013, mens det er frivillig for elevene. Når kulturskolen nå skal være en del av SFO, må det være et gratis tilbud. Det ligger det til rette for dersom kommunene får midler tilsvarende hva det koster å bemanne tilbudet. Det må ikke bli slik at denne uketimen blir en salderingspost for skolefritidsordninga. På grunn av altfor lav grunnbemanning i SFO kan den i beste fall være med på å avlaste de ansatte. Men da må bemanninga på SFO fortsette på dagens nivå, slik at tilbudet til barna totalt sett blir styrket. 38 < Fagbladet 11/2012

SKOLEELEVER: 45 elever fra Alta videregående skole møttes til temadag på Rica hotell

Unge og verdifulle finnmarkinger Alle elevene på vg2 for helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere i Alta var nylig invitert til temadag i regi av Seksjon helse og sosial (SHS) og Seksjon kirke kultur oppvekst (SKKO) samt ungdomsutvalget i Finnmark. – Hovedbudskapet på temadagen var at den utdanningen de holder på med, er verdifull både for dem og for samfunnet i fylket vårt, forteller Eva Sætrum, leder i Finnmark SHS. Sætrum snakket om verdien av å fullføre den fagutdanningen elevene har begynt på. Morten Wilhemsen og Beate Brynjulfsen fortalte om sin hverdag som barne- og ung-

domsarbeidere, Renate Fagernes og Marita Lundberg fortalte om jobben som helsefagarbeidere. De 45 elevene fra videregående fikk også se filmen fra kåring av Norges helsefagarbeider fra 2011. – De unge satte stor pris på filmen, og de så mange muligheter for hvordan de selv kunne bruke utdanningen sin, forteller Sætrum. Hilde Charlotte Kaspersen delte sine erfaringer som ung i Fagforbundet, Jorunn Mikkelsen orienterte om ungdommens rettigheter i arbeidslivet og Marlyn Nilsen Olavson fortalte om lærlingens ståsted. KES

Følg yrkeslandslaget i sosiale medier WorldSkills Norway har pusset opp nettsidene og gjort dem mer brukervennlige. Her skal du finne aktuell informasjon om fagopplæring og yrkeskonkurranser. Nettsidene vil by på tett kontakt med deltakerne på yrkeslandslaget, og sterkere knytning mot sosiale medier. På WorldSkills Norways nettsider blir det publisert aktuelle saker om yrkesfag og fagopplæring. Skolekonkurranser, Yrkes-NM, Yrkes-EM og YrkesVM står i fokus. Det er her yrkeslandslaget

NY OG FRESH: ww w.worldskills.no har pynte t seg.

blir presentert foran hvert internasjonale mesterskap. I oversikten under Yrker og utdanning kan den som vil lære mer om det enkelte faget. WorldSkills Norway fins også både på Facebook og IVR Twitter.

nr. 7 - 2012

PiRion

Distribuert med Fagbladet

– kulturavis for barnehagar og skular

KOR KAN DU FINNE SPRÅKTIPS?

trolliord Tek utgangspunkt i tre eventyr

KOR KAN DU FINNE SPRÅ TEKST: JUDITH SØRHUS LITLEHAMAR

tunkatten.no Katten Lurivar drar på barnehageturné – Den språklege ressursbasen vår er bygd opp over fleire år. Her finn ein både gode språkopplegg, idear og bakgrunnsstoff, seier rådgjevar i Nynorsksenteret, Arild Torvund Olsen. På dei interaktive nettsidene Berte og Iver kan borna leike med ord, utforske rom, spele spel og sjå animasjonsfilmar, for å nemne noko. Olsen meiner det er viktig å bruke ressursane som er tilgjengelege. – Barnehagane bør vere flinke til å ta i bruk alle dei gode nynorskbøkene som finst der ute. I tillegg treng ein eit systematisk arbeid med å bruke songar og regler i barnehagen; det finst jo så mykje bra der ute. Nynorsksenteret viser til songbøkene Song for deg og meg og Syng sjølv som gode kjelder til songar og regler. Senteret har også laga til spelelister med nynorske songar i Spotify og i Wimp. Elles finn ein bakgrunnsstoff som forfattarintervju, tips til ulike fagbøker som er nyttige, og pedagogisk retta tips, til dømes

Det finst mange språkressursar barnehagane kan nytte seg av. Me viser deg nokre av dei her.

korleis ein betre kan formidle tekstar ved høgtlesing. Boktips, teikneseriar og aktivitetsark er også populære. – Ingeborg Mjør har dessutan laga ei liste med åtte tips til korleis ein kan få til ei nynorsk språkstimulering i barnehagen, noko som kan vere ei kjekk hugseliste for barnehagane, seier Torvund Olsen. Nynorsksenteret har i tillegg laga filmar der dei dokumenterer ulike barnehageprosjekt som kan vere til inspirasjon for andre. – Det er ofte lettare å sjå ein film på fire minutt enn å setje seg ned for å lese ein artikkel, seier Olsen. Han er ikkje i tvil om at tidleg fokusering på språkleg stimulering er viktig. – For dei borna som skal ha nynorsk på skulen, er det særs viktig å møte nynorsken tidleg i barnehagen, elles blir overgangen til skulen stor.

Det pedagogiske opplegget Troll i ord tek utgangspunkt i tre eventyr; Guten som gjekk til Nordavinden og kravde igjen mjølet, Dei tre bukkane Bruse som skulle til seters og gjere seg feite og Då påfuglen og ramnen fekk fargane sine. Opplegget kjem i dag på 14 ulike språk, blant anna fransk, somali, urdu, nynorsk og bokmål. – UDIR har støtta utviklinga av Troll i ord, og me håpar no å få midlar til å kunne utvide serien med eit afrikansk eventyr, som i så fall vil bli lansert vinteren 2013, seier Synnøve Tveito i GROM design, som har utvikla opplegget. I opplegget får barnehagane ei eventyrøskje til kvart eventyr, og der finn dei figurar og eit eventyrhefte som mellom anna inneheld fotografi som kan brukast som kulisser ved leik og dramatisering av eventyret. Alle produkta er svanemerka. – No i haust lanserer me den tredje eventyrøskja, basert på eventyret om Påfuglen. Samstundes med dette vil me lansere alle eventyra som appar til bruk på nettbrett og interaktive tavler.

kan barnehagane til dømes finne songboka til tunkatten Lurivar og enkle aktivitetar. Opphavleg var nok nettstaden utvikla for dei litt eldre borna, men spesielt i songboka er det i tillegg mykje å hente for barnehagane, seier dagleg leiar ved Ivar Aasen-senteret, Gaute Øvereng. I songboka til Tunkatten kan borna høyre mange ulike typar songar, og dei kan laste ned både musikk og notar. I tillegg inneheld nettstaden lydbøker, leik med ord og forteljingar. No skal tunkatten Lurivar ut på barnehageturné. – Lurivar har allereie vore på barneskuleturné, men no skal han altså ut til barnehagane via den kulturelle skulesekken. Til barnehagane reiser han som ei tøydokke, sidan den store katten, ein utkledd person, ofte blir litt skremmande for dei aller minste, seier Øvereng. Ifølgje Øvereng har tunkatten Lurivar til oppgåve å gjere borna medvitne om det mangfaldige språket. – Lurivar er ein type som Ivar Aasen, som reiser rundt og samlar ulike dialektord. nynorsksenteret.no/berteogiver trolliord.net tunkatten.no aasentunet.no

– På nettstaden Tunkatten.no Illustrasjon: Nynorsksenteret

nynorsksenteret.no Her finn du fleire ressursar

n finne dar ein ka a st re d n A ng i kstimuleri rå sp l ti s p ti en: del barnehag som er ein t, re te n se Lese nger. tet i Stava e it rs e iv n av U ret.no lesesente r ein del ret, som e te n se e v ri k S ndelag n i Sør-Trø le o sk g ø H av ret.no skrivesente

Bokmeldingar

KTIPS? K

HISTORIA OM KORLEIS HUNDEN FEKK VÅT SNUE Dette er ei gjenforM teljing av bibelhistoria om Noahs ark og Av Kenneth Steven Illustrert av Øyvind Torseter fabelen om korleis hunden Samlaget 2012 fekk snute. Bibelforteljinga er modernisert, både i språk og handling. Her blir Arka kalla ein livbåt, dyra som går om bord, har trillekoffert og ryggsekk, og krokodillen får cornflakes til frukost. Teikningane er store og detaljerte. Likevel gjev dei eit litt for enkelt preg, meiner underteikna. Dei blasse fargane gjer sidene litt for like, og kanskje ikkje så spanande og innbydande for dei unge lesarane. Trass i det gjev detaljane mange historier i same forteljinga og mange små oppdagingar, for dei eldste borna som kan lese sjølve, men også for dei som blir lesne for. Borna vil nok føle med hunden som blir ståande for å tette holet då det går hol på Noahs ark; ikkje rart at snuten blir våt då. Boka vil gjere ei bibelforteljing som dei fleste kjenner, enklare å fylgje med i og gjev forteljinga ei moderne ramme som aktualiserer ho. I byrjinga av boka blir det til dømes fortalt at Noah reiste rundt overalt og samla saman alle dei dyra ein kan tenkje seg. Han inviterte til og med inn dei slimete vesena som folk flest sprøyter gift på eller trør på for å bli kvitt for godt. Judith Sørhus Litlehamar

UNNI OG GUNNI om Unni M ogBøkene Gunni er nye Av: Anna R. Folkestad biletbøker for dei minste borna. I haust kjem bøkene Samlaget 2012 Unni og Gunni reiser og Unni og Gunni malar. Den siste boka i serien, Unni og Gunni gjer det fint, kjem ut i 2013. I haust kjem dessutan bøkene som bokappar. Anna R. Folkestad debuterte i 2011 med biletboka Henrik And. Pingvinane Unni og Gunni er gode venner som prøver å finne gode løysingar på kvardagsproblem. Historiene og problemstillingane er enkle og lette å fylgje med i, også for dei minste barna. I boka Unni og Gunni malar skal vennene måle igloen sin og set i gong med å blande fargane dei treng. Dermed blir ikkje berre boka ei god historie, men også ei lærerik forteljing om korleis dei ulike fargane blir til. Og kva skal dei gjere når dei vil ut og reise? Fly på eit flygande teppe, sjølvsagt. Denne historia gjev gode forklaringar på omgrep som handlar om tid og reising. Bileta kan kanskje til tider bli litt einsformige, sidan illustrasjonane i stor grad er konsentrerte rundt pingvinane. Samstundes er figurane lette å kjenne att og ber historia på ein god måte. Judith Sørhus Litlehamar

www.pirion.no PIT PA R I O N

UT PÅ ELEFANTJAKT! står heldigvis heller ikkje på tilgangen på gode bøker, som vi veit. Då hadde vi vore ille ute. Men det er vi ikkje. Vi må berre snakke saman på tvers av posisjonane i det barnelitterære feltet og synkronisere innsatsane våre. Mi hypotese er at medan vi har klart å etablere ein kultur for kvalitet i skrivinga av barnelitteraturen, har vi ikkje klart å etablere ein kultur for kvalitet i lesinga av dei same bøkene. Det er eit stort paradoks at den rike, norske barnebokskatten ikkje vert lesen av dei norske barna. Sjølvsagt vert han det, men ikkje i eit system som sikrar at alle norske born får sjanse til å bli glade i å lese, eller i alle fall bli glade i å bli lesne for. I kulturen for lesing i skulen doDenne fantastiske oppblomstringa av nye stemmer i minerer derimot eit heseblesande instrumentelt fokus, den nynorske litteraturen gjeld ikkje minst bøker for der vi lærer opp ein generasjon lesarar som rett nok barn. Og no er vi midt i endå ein fargerik og vakker kan å lese, men som ikkje vil. bokhaust. Gode bøker er skrivne, illustrerte, rediPå same tid sit dei som skriv barnelitteratur, og gerte og sende ut på marknaden. Ei av kvar til meg. Janne Karin Støylen boltrar seg i det postmoderne sjangermangfaldet og Det er til å bli lukkeleg av! Så blir eg likevel trist, for Litteraturmedardei varierte litterære mulegheitene det opnar for. Lojaliteten eg tenkjer på kor få som kjem til å lese desse bøkene. beidar, Nasjonalt til barneperspektivet ser likevel ut til å vere ein felles akse Eg leitar etter årsakene, undrar meg på om det er råd senter for nynorsk opplæring som dei fleste skriv ikring. Slik er det ikkje med kritikken og å gjere noko med dette? Då blir eg glad igjen, for eg forskinga. Lesaren ser ikkje ut til å vere så viktig for denne synest det ser ut som om det ligg til rette for endå delen av det barnelitterære feltet. Kvalitetskriterium som intertekeit mirakel om vi kan få kreftene til å dra i same retning att, slik dei stualitet, allusjonar, metafiksjon og implisitte, vaksne lesarroller har gjorde for skrivinga. No gjeld det lesinga! Pisa-undersøkingane fortel oss at det ikkje står så bra til med dei stort fokus, truleg fordi ein har hatt eit sterkt ynskje om å spalte ut barnelitteraturen som eige forskingsfelt frå litteraturvitskapen. Men norske borna sin lesekompetanse. Det eine og det andre vert målt, den tekstnære resepsjonen leitar etter mitt syn på feil stad når ein verst står det til med viljen til å lese. ser etter kva som kan skilje dette feltet frå vaksenlitteraturen. Det (www.pisa.no) Aksjonsviljen har vore tilsvarande sterk frå forvaltinga si side. Leselystaksjonar avløyser kvarandre, det same genuine ved barnelitteraturen er ikkje litteraturen som tekst aleine, gjer ikkje minst læreplanar. Store ressursar vert sette av til å løyse men litteraturen som tekst for barnet. Kriteria vi set opp for kva problemet – vi har god råd, det skal ikkje stå på pengane! Og det som er god barnelitteratur, må angå barnelesaren.

Det siste tiåret har kring hundre forfattarar debutert med skjønnlitterære utgjevingar på nynorsk. Kjartan Fløgstad seier det er «eit sant mirakel» i ein artikkel med same tittel. (Aftenposten 1. juli 2012.) Det kan sjå slik ut, men når ein ser nærare etter og spør seg fram, syner det seg at det er mange gode krefter, stort sett av det verdslege slaget, som har vore i sving og verka i same retning. Innkjøpsordninga for skjønnlitteratur spesielt, utdanningseksplosjonen generelt, og dessutan den evige kjærleiken til språket og viljen til kvalitet i forlagsbransjen og i forfattarkollegiet. © Astrid E. Hjelmeland

FØLG OSS PÅ FACEBOOK OG TWITTER

Pirion.no - for deg som jobbar med språk, kultur og litteratur i barnehage og småskulen.

PiRion

PiRion-kurs Les meir på www.pirion.no

Tips oss på pirion@norsk-plan.no Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION ER STØTTA AV KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, FAGFORBUNDET OG LNK PIRION 7/2012, 13. årgangen – ISSN 1502-3036

Utgivar: Stiftinga Pirion Adresse: Pirion, Vatlandsvåg, 4235 Hebnes Tlf: 52 79 04 84, faks 52 79 04 81. Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Astrid Eidhammer Hjelmeland, tlf 52 79 04 84, mob. 97 19 47 88 E-post: pirion@pirion.no Korrektur: Dag Gjerde Formgjeving: Salikat design

Spiller og lagrer musikk fra plater, kassetter, CD og radio til MP3-filer

Lagrer musikk

Spiller CD

Spiller plater

Spiller kassetter

Spiller radio

3.499,-

Tilbud nĂĽ:

2.999,-

BESTSELGER! s 0LATEHASTIGHETER OMDR MIN s )NNEBYGD !- &- RADIO MED GOD STEREOKLANG s 3PILLER MUSIKK FRA KASSETT #$ OG FRA 53" MINNEPINNE -0 SPILLER s ,AGRER MUSIKK PĂ? 53" MINNEPINNE s )NTEGRERTE STEREOHÂ&#x2019;YTTALERE X 7ATT 0 - 0 / s 4ILKOBLINGSMULIGHET FOR EKSTERNE HÂ&#x2019;YTTALERE FORSTERKER NÂ&#x2019;DVENDIG s %KSTERNE AVSPILLINGSENHETER KAN TILKOBLES s &JERNKONTROLL FOR #$ OG 53" MEDFÂ&#x2019;LGER s -ASSIVT HUS I EIKEl NĂ?R s -Ă?L B D H X X Ă?PENT CM

Informasjon og bestilling:

www.powermaxx.no

Tlf: 38 26 45 52

Garanti i henhold til kjĂ¸psloven. Se ogsĂĽ vĂĽre Ă¸vrige produkter

Fotoreportasjen

Foto: WERNER JUVIK Tekst: TITTI BRUN

Krydrer pasientenes hverdag

Duften av banankake blander seg med latter når kokken ufrivillig får en dusj av spyleren. Kjøkkenet på Kongsberg sykehus tilbereder 120.000 måltider årlig.

ÂŤDe viktigste begivenhetene i en

rdag, pasients sykehushve er legevisitten og mĂĽltidene.Âť Pasient

Fotoreportasjen

Stadige håndvask, spyling og klare skiller mellom urene og rene soner. Hygienekrav og renholdsplaner sitter i ryggmargen. Vegard Skullestad haster ut, mens Jarle Eriksen rengjør fryserommet.

Kjøkkenet anretter 150.000 brødskiver, og skjærer opp 15.000 tomater i året.

Kokk Dag Rasmussen tok gull i norgesmesterskapet for institusjonskokker i fjor. 46 < Fagbladet 11/2012

– Vi er flere kokker med fagbrev som både vil og kan servere hjemmelaget mat. Ferdigmaten er verken bedre, sunnere eller rimeligere, påpeker kokk Sondre Pedersen, som gjerne vil unngå ferdigmatens tilsetningsstoffer.

– Jeg husker tilbake til den gang vi la grisehuer i vann og lagde sylte fra grunnen av, sier seksjonsleder Liv Sandengen. Hun har jobbet på kjøkkenet i 26 år.

Selv i personalkantina øker salget når det er hjemmelagde kjøttkaker på menyen. Fagbladet 11/2012 < 47

Fotoreportasjen

Ingen av pasientene ba om spesialmat i dag. – Vi strekker oss langt for å oppfylle ønsker. Det er syke mennesker som skal fristes til å spise, sier assistent Dagny og legger på en frisk persilledusk. – Ingen pynter maten så fint som Dagny. Det legges merke til av både av pasientene og oss ansatte, kommenterer en sykepleier i forbifarten.

48 < Fagbladet 11/2012

Dagens antall diettpasienter er skrevet på tavla. I tillegg ringes det stadig inn enkeltdietter eller ønsker fra avdelingene.

Kokk Simen Holtan sjekker blomkålsuppa.

– Både fisken og grønnsakene var perfekte i dag, skryter Dagny, tilbake på kjøkkenet etter å ha levert ut middagen. Fagbladet 11/2012 < 49

Fra rasedelt til klassedelt

I august ble 34 gruvearbeidere drept i en politiaksjon mot streikende arbeidere. 270 av deres kamerater ble tiltalt for drapene. Tiltalene er senere midlertidig frafalt. Tekst: LIV TØRRES, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

ommisjonen som Sør-Afrikas president Jacob Zuma har oppnevnt for å se nærmere på politiaksjonen, skal først rapportere i januar – etter ANCs landsmøte i desember. For mange i landsorganisasjonen Congress of South African Trade Unions (Cosatu) minner de nye tidene sørgelig mye om gamle dager.

At fagforeningsgiganten i tillegg ble bygd opp som en gjennomgående demokratisk organisasjon med sterk lokal forankring på arbeidsplassene, ga tyngde og ytterligere evne til kollektiv mobilisering og taktiske fordeler ved at bevegelsen stadig kunne utvikle nye ledere når apartheidregimet fengslet eller på andre måter lammet ledelsen.

Koker under overflaten Frigjøringsbevegelsen ANC (African National Congress) fyller 100 år i år. Cosatu har kongress i år. Sør-Afrika er også vertskap for kongressen til fagforeningsinternasjonalen for de offentlig ansatte. Sør-Afrika tiltrekker seg dessuten betydelig internasjonal oppmerksomhet av andre og langt mindre hyggelige grunner. For det koker under overflaten. Og den fagbevegelsen som norsk fagbevegelse hadde tette bånd til under apartheidkampen, sliter i betydelig motvind.

Apartheidregimets fall Utover på 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet utviklet Cosatu seg til en slagkraftig fagbevegelse vis-à-vis arbeidsgiverne, men også politisk med krav om internasjonale sanksjoner. Det er liten tvil om at det var den interne motstandskampen som felte apartheidregimet, og her stod fagbevegelsen i spissen for det sivile samfunnet. Politiske partier og bevegelser som kjempet for like rettigheter for svarte, hadde vært forbudt siden 60-tallet. Da forbudet mot ANC i Sør-Afrika ble opphevet i 1990, og bevegelsen skulle etablere seg i landet, måtte den smelte sammen eksilbevegelsen med dem som hadde drevet antiapartheidkamp innenfor landets grenser.

Todelt strategi Cosatu ble dannet i 1985, og vokste seg raskt sterk. Politisk mobilisering og kamp mot apartheidregimet gikk hånd i hånd med forhandlinger og lønnskamp. Den todelte strategien var ikke tilfeldig. Det var klart for de fleste at det var umulig å skille faglige spørsmål fra politiske spørsmål. Samtidig var Cosatu overbevist om at en todelt strategi ville gi forhandlings- og mobiliseringsstyrke på begge fronter. 50 < Fagbladet 11/2012

Gnisninger Eksilmiljøet var preget av frigjøringsbevegelsens prinsipper og militær organisering, mens de interne hadde bakgrunn i sivilsamfunnets antiapartheidarbeid og var grunnfestet i demokratiske prinsipper. Gruppene var preget av ulike beslutningssystemer, kultur, taktikk og politikk.

TUSENER I STREIK: Flere tusen sørafrikanske gruvearbeidere streiker for høyere lønn og bedre arbeidsvilkår. Her er noen av de ansatte i Anglo Gold Ashanti under et massemøte 18. oktober i Carltonville.

Foto: Torgny Hasaas

Foto: EPA/KIM LUDBROOK

VIKTIG FORBUND: Tillitsvalgte fra National Union of Mineworkers – gruvearbeiderforbundet – danser og synger.

Da demokratiet ble innført i 1994 og ANC overtok makta, var det eksilbevegelsens folk som dominerte maktposisjonene i ANC. Fagbevegelsen ga fra seg en rekke ledere til det nye statsapparatet med tillit til at de kunne overlate til ANC å reparere skadene etter

apartheid. Så enkelt ble det ikke. Etter hvert vokste det fram sterke spenninger mellom ANC, representert ved «eksilgruppa», og dem som hadde stått i spissen for den interne motstandskampen med fagbevegelsen i spissen. Selv om ANC, fagbevegelsen og kommunistpartiet er i allianse, oppstod det gnisninger både om leveranser, politikk, styring og roller. Kommunistpartiet og ANC syns Cosatu burde konsentrere seg om arbeidsmarkedsspørsmål, forhandlinger og tariffavtaler. Politikk burde de overlate til ANC. At Cosatu var kritisk til regjeringens leveranser både når det gjaldt jobbskaping, fattigdomsbekjempelse og manglende vilje til å lytte til fagbevegelsen, ble ikke godt mottatt. 40 prosent arbeidsløshet Spenningene mellom alliansepartnerne økte voldsomt under Thabo Mbekis periode som president fram til slutten av 2007. Kritikken haglet, og dreide seg både om

< Fagbladet 11/2012 < 51

Foto: Torgny Hasaas

Fra rasedelt til klassedelt

PSIS VERDENSKONGRESS: I FOLKETS INTERESSE

STERK MANN: Cosatus generalsekretær, Zwellinzima Vavi (bak t.h.), har 2,2 millioner medlemmer i ryggen. Det gjør ham til en av Sør-Afrikas mektigste menn.

regjeringens leveranser og undergraving av demokratiske prinsipper. Da dette til slutt endte med Thabo Mbekis fall, og valg av Jacob Zuma som ny partileder og deretter president, håpet mange at Sør-Afrika gikk en bedre framtid i møte. Men mye av Sør-Afrikas problemer hadde allerede fått altfor sikkert feste. Rundt 40 prosent er arbeidsløse. Rundt halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensa. Sør-Afrika har gått fra et rasedelt samfunn under apartheid til et klassedelt samfunn under ANC. Sørafrikanerne forventet mer enn ANC har levert.

å prioritere jobbskaping og fattigdomsbekjempelse. Og de er frustrert over en fagbevegelse som ikke har større gjennomslagskraft og som gjennom alliansen med ANC kan oppfattes som om de forsvarer manglende leveranser. Uroen i Lonmin-gruven, der massakren fant sted, har utgangspunkt i en utbrytergruppe fra Cosatus gruvearbeiderforbund, som mange arbeidere i gruvene ikke lenger oppfatter som representative for sine interesser.

«Millioner av svarte vil ha gjelda etter apartheid betalt nå; de kan ikke vente lenger.»

Frustrerte arbeidere Cosatu har blitt den sterkeste kritiske røsten mot en regjering som ikke klarer å levere tilfredsstillende for det store flertallet. I mellomtida øker uroen og protestene over manglende leveranser. Millioner av svarte vil ha gjelda etter apartheid betalt nå; de kan ikke vente lenger. Uroen i gruvesektoren må forstås på denne bakgrunnen. Gruvearbeiderne er frustrerte og bitre over lønns- og arbeidsvilkår som minner dem om apartheidtida. De er utålmodige over en regjering som ikke evner eller ønsker 52 < Fagbladet 11/2012

Press fra to kanter Cosatu er presset på to fronter: På den ene siden av et ANC og en president som ønsker at de skal være mer lojale overfor sin alliansepartner i regjering. På den andre siden av en medlemsorganisasjon som ønsker økt press om leveranser. Cosatu er fortsatt det sterkeste organiserte uttrykket for demokratiske krefter i SørAfrika. Det er ingen andre som er så godt plassert eller har så sterke kollektive muskler for å vinne kampen for demokrati, omfordeling, sosiale rettigheter og arbeidstakerrettigheter. Det er mer enn Cosatus framtid som er avhengig av at de vinner denne kampen.

Fagforbundets internasjonale faglige organisasjon for offentlige tjenester, PSI, holder verdenskongress i Durban i Sør-Afrika, 27.–30. november 2012. Kongressen er PSIs øverste organ, og arrangeres hvert femte år. Omkring 1000 forbundsledere fra hele verden samles denne gangen under parolen «I folkets interesse». Kongressen skal vedta handlingsprogrammet for perioden 2013–2017. Målet er å skape en bærekraftig og smidig organisasjon som kan takle de store utfordringene for offentlig sektor i en verden preget av økonomiske kriser. PSI mener at gode offentlige tjenester som vann, energi, helse og utdanning til alle er en forutsetning for rettferdige, likeverdige, demokratiske og bærekraftige samfunn. Forrige kongress ble holdt i Wien i 2007. Da ble Peter Waldorff fra danske HK/Stat valgt til generalsekretær. Både han og PSIs president, britiske Dave Prentis fra Unison, er på valg i Durban i november. Forbundsleder Jan Davidsen leder Fagforbundets delegasjon på elleve, som består av arbeidsutvalget samt leder av Fagforbundet Ungdom, Ola Harald Svenning. Les mer på http://world-psi.org/

'BHGPSCVOEFUT HSVQQFGPSTJLSJOH CMJS FOEB CFESF GSB KBOVBS /l GlS EV NVMJHIFU UJM l TJLSF EFH LU LPOPNJTL USZHHIFU PN OPF TLVMMF TLKF EFH FMMFS EJO GBNJMJF 0WFS BW NFEMFNNFOF WlSF IBS BMMFSFEF LK QU GPSTJLSJOHFO

GPSTJLSJOHFS J 'PSTJLSJOHFO CFTUlS BW USF EFMFS

6G SFGPSTJLSJOH ¬ Ol NFE VUCFUBMJOH WFE MBOHUJETTZLFNFMEJOH % ETGBMMTGPSTJLSJOH 6MZLLFTGPSTJLSJOH GPS IFMF GBNJMJFO 7J FS TUPMUF BW l IB GPSIBOEMFU GSBN WFTFOUMJHF GPSCFESJOHFS J GPSTJLSJOHFO GSB KBOVBS "MMF WlSF ZSLFTBLUJWF NFEMFNNFS VOEFS lS WJM PN LPSU UJE NPUUB FU CSFW NFE JOGPSNBTKPO PN PSEOJOHFO 7J BOCFGBMFS BU EV WVSEFSFS EFUUF UJMCVEFU GPS l TJLSF EFH PH EJOF

-FT NFS Ql GBHGPSCVOEFU OP

Møre og Romsdal PNUBOLF TPMJEJUFU TBNIPME

Foto: Marius Fiskum

Debatt ASYLPOLITIKK

Fra seier og håp – til fortvilelse Hvem sier at alle mennesker er like mye verdt? At rettferdighet er en bærebjelke i norsk (asyl) politikk? Hvorfor skal vi bry oss om mennesker som ikke er født og oppvokst i Norge? Yalda, mor Maria og far Djabar fikk håp om å få leve normale liv uten redsel for å bli hentet av politiets utlendingsenhet, og sendt til Afghanistan – far Djabars hjemland, til Moldova – mor Marias hjemland, Yalda også til Moldova! Håpet fikk de etter at de vant i tingretten. Tingretten mener saksbehandlingen til Utlendingsnemnda (UNE) ikke var grundig nok, at det var flere feil, og at barnets beste ikke er godt nok tatt hensyn til. Fortvilelsen over at UNE anket saken til lagmannsretten bare noen timer før ankefristen gikk ut, var nesten ikke til å bære for familien som hadde feiret seieren fem uker tidligere. Hjerterått og inhumant! Familien har fått midlertidig

HJERTERÅTT: Bare timer før ankefristen gikk ut, og Yalda var sikret opphold sammen med moren og faren sin, anket Utlendingsnemnda. Nå er det nye år med uvisshet.

forføyning som betyr at de er lovlige asylsøkere inntil saken er ferdigbehandlet i rettsapparatet. Håpet om å få leve trygge liv. Håpet om å slippe å være redd for å bli splittet. Håpet om å få arbeide og betale skatt. Håpet om å se Yalda vokse opp og ta utdanning. UNE knuste alt. Norske politikere sier at vi har et rettferdig og demokratisk samfunn basert på menneske-

verd og human tenkning. Har vi som ikke er politikere, rett til å bry oss om mennesker som søker asyl i Norge? Det er min borgerplikt å ha empati for mennesker som ikke har det greit og som trenger beskyttelse og bli hørt og sett! Slik mine foreldre fortalte meg at det var, spesielt under og etter krigen. Min rett til å brøle ut til politikere og byråkrater er grunnleggende i min forståelse

av demokratiet. Jeg er heller ikke alene om å mene at norsk asylpolitikk er på ei farlig avsporing. Uten enkeltsaker å vise til, er det nesten umulig å endre holdninger til politikere som skal lage rettferdige lover i asylpolitikken. Dette viser seg uansett svært vanskelig når UNE bedømmer saker etter strengere kriterier enn politikerne hadde ment. Her skal ikke empati komme i veien for striks tolkning av lovverket. Kanskje politikerne bør se på UNEs måte å behandle saker på, og instruere byråkratene til å følge de politisk vedtatte lover. Er det for mye forlangt? Stortingsmeldingen «Barn på flukt» ser ikke ut til å hjelpe noen av de over 400 barna og deres familier! Det er skremmende av mange grunner. Men mest på grunn av de politikerne som sto fram på tv og sa at mange av de over 400 barna og deres familier skulle få sine saker vurdert på nytt. At de samme politikerne er stumme som østers nå, er svært skremmende. At UNEs direktør velger en slik strategi som hun gjør, er ikke mindre skremmende!

MIDTØSTEN

Apartheid, ikke demokrati Svar til Jorun Paulsens innlegg Fagbladet 9/12. Nå må jeg ta til motmæle! Ditt innlegg kan ikke stå uimotsagt. Vil si at det er ditt innlegg som «tyder på fraværende kunnskap både om den nære historie og tidligere historie fra Midtøsten.» Du sier at «palestinaarabiske venner bygger sine argumenter på oppdiktede historier» og «deres eneste mål er å egge til hat mot det eneste demokratiet i Midtøsten». Hva er et demokrati? Mener du at et land som deler inn sin befolkning i grupper etter rase/religiøse kriterier og at retten til skolegang, arbeid,

54 < Fagbladet 11/2012

helsetjenester, vann, bolig, bevege seg utendørs, uttrykke sine meninger og så videre avhengig av hvilken gruppe du tilhører, er et demokrati? Kan man litt historie, vet man at verden har sett lignende undertrykkende samfunn før. Da het det apartheid. Du sier at de arabiske fangene er mordere og terrorister. Noen er kanskje det, men det er vanskelig å vite, når Israel stadig fengsler uten verken lov eller dom. «Det er kanskje på tide at de begynner å klare seg selv,» skriver du. Det er vel akkurat det de ønsker! Hva skal til for å oppnå det? Det

hjelper nok om befolkningen får utdanne seg. Om de kan gå på jobb uten å bli holdt igjen på en checkpoint eller at bøndene kan ha tilgang på nok vann, bare sånn for å nevne noe av det dagens palestinere ikke har tilgagn til. «De lyver når de sier at de ønsker fred. De ønsker ikke fred, men å utslette Israel.» Hvem er de? Absolutt alle palestinere? Alle arabere? Alle deres venner? Er også en nyfødt palestiner en terrorist? Du spør hvor Norges regjering befant seg «da vettet ble delt ut». Vettet ja, hm… nei det får stå uten kommentar. Ingrid Johansen, Hommelvik

SI DET I FAGBLADET

Helge Hole, tillitsvalgt for Fagforbundet og leder i Støttegruppa for Yalda i Tromsø

(Innlegget er forkortet. Red.)

Promotering i Fagbladet

Tyrkia og vi Vi ble forundra da vi sammen med Fagbladet fikk en konvolutt med tilbud om en superbillig fem-stjerners rundreise i Tyrkia. En uke med kulturelle

Foto: Bjørn Aasheim

Yalda, Maria og Djabar vant i tingretten, men UNE gir dem ikke fred! Tvert imot så piner UNE familien til bare noen timer før ankefristen går ut. Fem lange uker! Hvorfor reagerer ikke politikerne på slik inhuman praksis? Hva med alle de som ikke har støttegruppe og innsamlede midler til å føre rettssak mot UNE? Hvilke håp har de nå? Hvorfor er ikke rikspolitikerne på banen og tar del i diskusjonen i media? Er det inngått avtaler med UNE om å slå til snart? Dersom ikke det siste er tilfelle, kan noen sentrale politikere betrygge familiene som er redde for å bli deportert? Er det for mye forlangt!? Jeg skjemmes av å representere et demokrati som ikke tar hensyn til mennesker med barn som må vokse opp i asylmottak. I årevis. På vent! I utrygghet! Hjerterått er det! Faremo & Thorkildsen skal ikke fortelle meg flere ganger om hvor mange som får opphold, men fortell meg om saksbehandlingen de over 400 barna har fått! Vær anstendig og gå gjennom UNEs måte å behandle asylsaker på, og gi instrukser som gjør at mennesker kan få leve sine liv i verdighet, fred og fordragelse. Da Faremo & Thorkildsen, først da vil jeg begynne å tro på at det fins rettferdighet i vårt demokrati, igjen.

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

RASERT: Tyrkiske Necla arbeidet i 2004 på Avrusningsstasjonen i Storgata. Hun var med Aasheim og Folkvord som tolk. Her ved ruinene av landsbyen der hun vokste opp.

høydepunkter mellom Middelhavet og Egeerhavet. Like før vi fikk tilbudet første gangen, leste vi en artikkel i Aftenposten om Tyrkia. William Nygaard og Eugene Schoulgin skrev om menneskerettsbrudd: «Det krever bredere engasjement fra norske journalister, forfatter, politikere, næringslivsledere, turister og vi andre som vil forsvare ytringsfriheten. (…) Statistikk fra Human Rights Association forteller om eksplosiv økning av tortur, fengslinger og tilfeldige rettssaker. (…) Anklagedokumentene er ikke engang kommet forsvarerne i hende. Blir de fengslede for skarpe i sitt forsvar, er risikoen for utvidede siktelser vanlig praksis. Og forsvaret vil selv kunne bli arrestert hvis de gjør en for god jobb. (…) Det viser at en ny slags fascistisk maktutfoldelse er under utvikling kamuflert av en islamsk retorikk. (…) Det neste bør bli en massiv internasjonal kritisk aksjon hvor samspill mellom innsyn ved medias hjelp og aksjon mot næringsliv og turisme er virkningsfulle grep.» (Våre uthevinger.) Schoulgin er visepresident i PEN, som presenterer seg som

verdens største skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon. William Nygaard er tidligere forlagssjef i Aschehoug. Turene til Tyrkia arrangeres av RSD, en av Tysklands store reiseoperatører. Vi har undersøkt og fått opplyst at den tyrkiske staten betaler den store rabatten i forhold til ordinære priser. Fem-stjernerstilbudet til forbundets medlemmer er altså finansiert av den tyrkiske staten som ifølge Nygaard og Schoulgin utvikler «en ny slags fascistisk maktutfoldelse». Dette smaker dårlig. Vi syns heller ikke det samsvarer med den internasjonale solidariteten som er en del av Fagforbundets arbeid.

Vår oppfordring til fagforeningskamerater er: Bli heller med på en reise til den kurdiske delen av Tyrkia for å oppleve Newroz 21. mars 2013. Newroz er nyttår og feires som en kurdisk frihetsdag. I 2004 feiret vi Newroz sammen med en kurdisk arbeidskamerat som var med oss som tolk. Sammen skrev vi reportasjer i Fagbladet om den tyrkiske undertrykkinga og kurdernes frihetskamp. En Newroz-reise er både en enestående kulturell opplevelse og et lite håndslag til et folk som slåss mot brutal undertrykking. Bjørn Aasheim og Erling Folkvord, medlemmer av Sosiale Institusjoners Fagforening, avdeling 701

Fase 3 omtanke solidaritet samhold

Tid: 11.–15. februar og 07.–12. april. 2013. Kurssted: Sørmarka Hvem kan søke: For å delta på kurset må søkerne ha gjennomført tillitsvalgtskolering til og med Fase 2 eller tilsvarende fra tidligere forbund, og vært tillitsvalgt i minst 3 år. Tema: Kurset går over 2 uker med en mellomperiode med prosjektarbeid. Kurset baserer seg på mye deltakeraktivitet, og er arbeidskrevende. Del 1 av kurset er strategisk kommunikasjon og presentasjonsteknikk, prosjektarbeid og organisasjonsutvikling. Del 2. Tema er hvordan man takler arbeid under press. Kursdeltakerne får en del teori om forhandlingsstrategi og læring, og jobber deretter i team gjennom cases hvor ens egne grenser prøves ut. Målet er å bevisstgjøre deltakerne på sterke og svake sider hos seg selv. Kurset er også innledende til kompetansegivende kurs trinn 2 og 3 som er et høyskolestudium. Søknadsfrist: 19. desember 2012. Påmelding: https://kurs.fagforbundet.no/ kurspamelding.aspx?fk_id=3688

Fagbladet 11/2012 < 55

Gjesteskribent

Universitetet i Gaza krever at studentene betaler alle avgifter på forskudd. Men mange familier sliter med økonomien, og halvparten av palestinerne har ikke råd til høyere utdannelse.

En usikker framtid Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant.

Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

56 < Fagbladet 11/2012

linjer om at alle avgifter betales på forskudd? Det dreier seg om mer enn bare å følge en forskrift. Det dreier seg om kontantstrøm og om å ha de nødvendige midlene til å betale lærerne, kjøpe materiell og holde skolen i gang. Til sjuende og sist er det snakk om valget mellom en skole uten studenter eller studenter uten skole. Universitetet får noe økonomisk støtte til å redusere eller ettergi noen studieavgifter, men det er aldri nok. I 2011 søkte 30 prosent av studentene om studielån og økonomisk støtte. I år er det 50 prosent som ikke har råd til å betale studieavgiftene, ifølge dr. Al Tourk.

Utenfor døra til dekanus for studenttjenester ved Islamic University i Gaza, sitter studentene i kø på gulvet og venter. Oppholdet i hallen med trepanel fungerer på mange måter som en skolastisk prøvelse, hvor utfordringen består av en uunngåelig kjedsomhet kombinert med økonomiske problemer. De som venter, er utålmodige og urolige. De begynner å nynne og deretter å tromme med fingrene. Etter hvert eskalerer rytmen til messing. En melodi gir gjenklang i korridorene: «Vi vil registrere oss! Vi vil registrere oss!» Ungdommen søker føde for tankene – kunnskap. Deres siste håp er en aksept fra dekanus. Derfor venter de.

Skal et kurs krediteres og gi studiepoeng, må studenten være registrert. Nå i skoleårets fjerde uke avviser systemet Ola’a hver gang hun prøver å registrere seg. Datamaskinen vil ikke akseptere registreringen hennes før kredittkolonnen står i null. Den vil ikke akseptere henne før hun betaler resten av gjelda si, en sum på 900 jordanske dinarer – rundt 7260 norske kroner. Den 20 år gamle studenten har ikke råd til å kjøpe lærebøker eller betale jevnlig transport til universitetet. Faren hennes er arbeidsløs, og muligheten for å få jobb i Gaza er minimal. En henstand fra dekanus er hennes siste håp. Heldigvis for Ola’a, lar dr. Al

En student kommer ut med bøyd nakke mens blikket sveiper over gulvet. Hans framtid er usikker. Så er det Ola’as tur. Hun er medisinstudent på tredje året, og anses som en av de mest lovende i klassen sin. Hun reiser seg fra gulvet, trekker pusten dypt og trer inn i dekanus’ kammer. Hun forklarer stillferdig sitt dilemma for visedekanus for studenttjenester, dr. Ahmed Al Tourk. Ola’a har fått et delvis stipend for gode resultater fra Islamic University. Stipendet dekker halvparten av studieavgiften. Hun har ikke midler til å betale resten.

«Til sjuende og sist er det snakk om valget mellom en skole uten studenter eller studenter uten skole.» Tourk henne registrere seg midlertidig. Hun er en av de heldige, selv om gjelda hennes fortsatt ikke blir gjort opp. For universitetet er det en vanskelig beslutning å ta. Skal de tillate systemet å registrere studentene, og dermed gjøre alle i stand til å fortsette utdanningen sin, eller skal de holde seg til universitetets retnings-

Situasjonen har drevet enkelte studenter til desperasjon. I september tente 18 år gamle Ehab Abu Nada på seg selv for å protestere mot de høye avgiftene og de økonomiske problemene i Gaza. En krangel med faren, som oppfordret ham til å finne en jobb for å hjelpe til med å fø den ekstremt fattige familien, kan ha vært utløsende. Den unge mannens forsøk på å

Foto: Mohammed Omer

finne jobb var forgjeves, noe som fikk ham til å fortvile. Han ga opp, helte bensin over seg utenfor Gazas Shifa-sykehus og tente på. Abu Nadas far sier ganske enkelt at sønnen dro ut for å finne jobb, men han kom aldri tilbake i live. I Gaza og på Vestbredden blir 40.000 studenter ferdig med studiene hvert år. Arbeidsmarkedet har bare jobb til ti prosent av dem. Den høye arbeidsløsheten er et direkte resultat av Israels fortsatte militære okkupasjon og tar kvelertak på alle aspekter av livet i Palestina. Hele befolkningen lider. Hvert år feirer Gaza dem som blir ferdig med videregående, men i år ble det en feiring med kraftig bismak. Hadeel Looz avsluttet videregående skole blant de fem prosent

beste i klassen. De gode karakterene burde ha sikret henne en lys framtid. Hun har imidlertid ikke råd til å starte på noen av de naturvitenskapelige studiene. Minimumskostnaden for et ingeniørkurs er 40 dinarer (320 norske kroner) per sertifiserte time. Hun trenger 175 timer for å fullføre pensum. Legeutdannelse koster 120 jordanske dinarer (960 norske kroner) per time, med et krav om 260 sertifiserte timer. Og i tillegg kommer selvfølgelig kostnadene til bøker, transport og klær. En av de protesterende studentene sier at moren hennes solgte gifteringen sin for å kjøpe de nødvendige bøkene for det kommende semesteret. 15. september protesterte studenter ved Al Quds Open University i Gaza mot kostnads-

økningen for timer med bibliotekstudier, fra 15 til 30 jordanske dinarer. Ved Al Azhar University protesterte studenter også mot økningen i skolepenger. Disse studentprotestene sammenfalt med bredere demonstrasjoner mot de økte levekostnadene for alle innbyggerne i byer og landsbyer på Vestbredden. Gaza har en av verdens yngste befolkninger, med 51 prosent under 18 år. Det ironiske er at både den israelske og den palestinske kulturen legger stor vekt på utdannelse. Begge kulturer oppfordrer sine sønner og døtre til å sikte mot høyeste nivå, og begge kulturer har en befolkning som ligger godt over det globale gjennomsnittet for akademiske resultater og intelligens. Den ene får lov til å blomstre – den andre ikke.

HELDIGE: Bare halvparten av studentene ved Universitetet i Gaza er så heldige at de har råd til å betale studentavgift og kan nyte godt av undervisningen.

Fagbladet 11/2012 < 57

Oss

DELTAR I STELL: – Jeg storkoser meg i stell, og skulle gjerne hatt morgenstell hele dagen, sier Mona Lerud Leirdal. Men også en samtale gir mulighet til full konsentrasjon om den ene pasienten. Her sammen med Åsmund Sveen.

Jubilanter i Oslo Vann og avløp

Priser forskjellighet

På årsmøtet i Fagforbundets avdeling 020 Vann- og avløpsetatens fagforening ble 25- og 40-årsjubilantene hedret med diplom, nåler og blomster. Det var i alt 25 jubilanter, og 14 av dem var til stede på årsmøtet. Av de som møtte opp, Tekst: Thomas Eliassen var tolv 25- og to 40-årsjubilanter. Vi gratulerer!

ARBEIDSGLEDE:

Mona Lerud Leirdal Yrke: Sykepleier Arbeidsgiver: Vestre Toten kommune

– Det jeg liker best, er alle folka, sier Mona Lerud Leirdal, fagansvarlig på korttidsavdelingen på Raufosstunet. Hun liker at alle menneskene rundt henne er så forskjellige. Det er forskjellene som skaper variasjon og utfordringer. Mona syns det er spennende og morsomt å arbeide sammen med kolleger som har forskjellig bakgrunn og personligheter, pasienter med ulike diagnoser og behov, og med pårørende som også er vidt forskjellige mennesker. Hun begynte som hjelpepleier på Gimletun, kommunens andre sykehjem, for snart 20 år siden. Etter ti–tolv år tok hun utdanning som sykepleier. De siste fem åra har hun vært på kortidsavdelingen på Raufosstunet. Her er det til sammen 16 plasser; sju rehabiliteringsplasser, fem 58 < Fagbladet 11/2012

for palliasjon, to korttidsplasser og to senger for dialyse. – Noen har nettopp fått en alvorlig diagnose, andre er kommet tilbake for å dø. Atter andre har hatt et slag og kan komme seg igjen, forteller hun. Mona oser av overskudd og godt humør. Hun er også utstyrt med gode sosiale antenner, og fanger opp stemninger og behov hos dem hun møter. – Jeg vil at alle kollegene mine skal trives med det de holder på med, sier hun. Noen av dem som arbeider på korttidsavdelingen, kommer fra sykehus, andre fra rehabilitering, atter andre har med seg sykehjemskulturen. – De tenker veldig forskjellig, men vi jobber tverrfaglig, og det er en stor utfordring for meg som fagansvarlig. Min jobb er å veilede og støtte dem slik at alle, både ansatte, pasienter og pårørende, føler seg trygge her, sier Mona. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Hei alle som gikk på Oslo Sanitetsforenings hjelpeng pleierskole i n 1971–72. Skal vi møtes første helga i april 2013 ys til et forsinket 40-årsjubileum? l r e Ett Ta kontakt med May H. Braathen på tlf. 930 86 539 eller med Gerd Strid Vågan på tlf. 22 30 73 26.

Takk til de streikende Fagforbundet avd. Gran sine medlemmer ved Hadeland videregående skole var i streik i vår. I midten av august inviterte vi dem til middag på Mamma Mia, som en takk for den innsatsen de gjorde på vegne av alle Tekst og foto: Else Randi Kolby medlemmene i Fagforbundet.

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Medlem nr. 800

Reisebrev fra Kroatia I midten av september dro 24 spreke pensjonister fra Fredrikstad på en 14 dagers tur til Rovinj i Kroatia. Mette Østerhus fra Aktiv Travel var med som guide. Etter en 2,5 timers flytur landet vi i Pula. Der sto bussen som fraktet oss til kaien i Rovinj. Etter en fergetur på ca 15. min. var vi på øya der hotell Istra ligger. Neste dag fikk vi virkelig se hvilket vakkert sted vi hadde kommet til. En drøm, var ordet vi brukte – ei øy midt ute i havet, et kjempestort hotell,

ingen biler, ingen sykler, flotte turstier, strender med krystallklart vann. Hva mer kunne vi ønske oss? Her skulle vi kose oss i 14 dager. Vi dro på utflukt til Rovinj, hvor vi fikk omvisning i den gamle bydelen. Været var slik vi ønsket – sol og varmt. Jeg ønsker å takke alle som var med på turen og som bidro til at den ble så vellykket.

Fagforbundet avd. Gran har rundet 800 medlemmer. Svein Myrdahl, vaktmester ved Hadeland videregående skole ble medlem nummer 800 i vår avdeling. I slutten av september ga vi ham en oppmerksomhet og ønsket han velkommen til Fagforbundet! Tekst og foto: Else Randi Kolby

Tekst: Kari E. Normann

Ferie for alle Fagforbundet Øyene har bevilget 10.000 kroner til Røde Kors, øremerket prosjektet «Ferie for alle» som arrangeres på Eidene senter på Tjøme. Ferie for alle er et gratis ferietilbud til barnefamilier som sliter økonomisk. Torild W. Johansen, frivillig leder for Ferie for alle, sa at pengene kommer godt med og gir dem mulighet til å gi barna hyggelige aktiviteter i tida framover. Dette er et flott tiltak, Røde Kors gjør en god og viktig jobb, og Fagforbundet Øyene er glad for å kunne bidra. Tekst: Janne A. Westby

Feil bildetekst

Torild W. Johansen, frivillig leder for Ferie for alle, og Janne A. Westby, leder i Fagforbundet Øyene, sammen med to gutter som ferierte på Eidene takket være Røde Kors.

I forrige nummer kom vi i skade for å sette inn feil bildetekst til dette bildet. Denne spreke syklisten som deltok i Fagforbundets team under Trondheimsrittet, heter Edvin Helland. Vi beklager!

Fagbladet 11/2012 < 59

Kryssord Rett-

Tekke

skaffen

Sertifikat

Legems-

For

Fløy

del

Utsikt

For Sludder

Fosfor

Aktelse Partere

Polit. parti

Opplys-

ninger

Pike navn

Brensel

Hjelpe

Avis

Møbel

Forfedre

Gjøre klar Rekke

Aspirant

Bu Herberge

Engelsk Be-

tittel

skylde Pike navn Vinglete Hunndyr

Ener

Fiske utstyr

Tekke

Åme

Plagg fork.

Handlekraftig

Dyrelåt

Kosmetikk

Dyr Leit Tirre Husdyr

Asen

Føle

Tokt Gram

Finger

Oppdrett Uran Kamp

Berg Røk Tall

Ør

Sermoni

Jorde Fly-

Forsterke

selskap

Ly Styre

Dukke

Feil

Besvær-

lig Til

Hunndyr

Utrop

Avlsdyr Organi-

sasjon

Rope

Lik Artikkel

Artikkel Kopp

Uvennlig

Løsningen på kryssord nr. 11 må være hos oss innen 30. nov! Merk konvolutten med «kryssord nr. 11» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Husdyr

VINNERE av kryssord nr. 8

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 60 < Fagbladet 11/2012

A V I A N R Å A T L E

N D S R O P A M S E G N D O G S T A D I O V R E D

R H B E B O A U G U S R I S P S K I T T F A R F A Y K E N T R U T K S E L O V I A M P G R T E R O T S N P I A T A P E R

E R D T E R E G A K O R I A R S I A U T N I L E N S E R A K L D E T U R O F N I S T M E

R I S K O L E S T A R T

T E D

F T E

S F T E I M U U L R E O R S E T I S F E T I E L R A S

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Annema Herfindal 5707 Evanger Randi Aasberg Engesmo 7027 Trondheim Ingrid Froestad 5142 Fyllingsdalen

Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme Permisjon Nina Berggren Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-70 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-73 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

241

Ø M E RK E ILJ

Trykksak

393

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Internasjonale til besvær Ingen parole har noen gang fått slik verdensomspennende betydning som Marx’ og Engels’ bud til all verdens arbeidere om å forene seg.

sjonen ble den 3. internahistoriens lys er det derfor sjonale innstiftet i Moskva, paradoksalt at et dusin mens en babelsk forvirring av Internasjonaler har ført til benevnelser på konkurrerså mye splittelse i arbeiderende organisasjoner så bevegelsen. dagens lys: Vi fikk den såkalte Også i Norge var det slik Wiener-internasjonalen, også etter 1. verdenskrig, at nesten kalt 2,5-internasjonalen, av enhver fagorganisert måtte venstresosialister som ikke tone flagg om sitt standpunkt ville følge Moskva. På den til Internasjonalen. Eller faglige fronten stiftet snarere hvilken InternaKomintern «Den Røde Fagsjonale han eller hun støttet, i lige Internasjonale» som den stadig sterkere ideologiske motvekt til «Amsterdam». strid som raste i arbeiderSenere kom også den 4. bevegelsen. Under denne internasjonale, stiftet av den revolusjonære epoken sto utstøtte russiske revolusjonsstriden spesielt mellom den lederen Leo Trotskij, som var faglige Amsterdam-internalandsforvist av Stalin. sjonalen og Moskva-internaSvarteper i alle disse forsjonalen, den såkalte Kominviklinger skulle av alle bli det tern. STRIDIGHETER: Den 3. internasjonale, Komintern, vakte voldsom strid både i den nystartede Norsk KommuneAllerede den 1. internafaglige og politiske arbeiderbevegelsen. forbund (NKF), som ble sjonale, innstiftet av tyskeren skviset mellom «Amsterdam» Karl Marx selv, var sterkt og «Moskva». NKF ble som kom vedtaket om å danne faglige hemmet av stridigheter mellom eneste forbund i årevis henvist til landsorganisasjoner i hvert av marxister og anarkister, som en ørkenvandring, utestengt fra disse landene. LOs stiftelse et franske Proudhon og russeren alle Internasjonaler, også fra drøyt år etter er et ektefødt barn Bakunin. I 1876 gikk den i oppsamarbeidet med de danske av denne grenseløse befruktløsning, og først tretten år senere og svenske kommuneansatte. ningen. ble den 2. internasjonale stiftet i Historien om det internasjonale Den 2. internasjonale var ikke Paris. Det var denne kongressen samarbeidet for de offentlig minst båret av visjonen blant i 1889 som vedtok å gjøre 1. mai ansatte innenfor ISKA, EPSU, sosialister i mange land om at til en internasjonal demonstraEPN osv. skal vi gå inn på i en krig mellom imperialistiske sjonsdag, ikke minst for det senere artikkel. stormakter heretter skulle bli historiske kravet om åtte timers Den eneste av de gamle umulig. Den store krigen skulle arbeidsdag. Internasjonaler med stor I som stanses ved en generalstreik At det senere ble et sammenuplettet og ubestridt er blitt blant arbeiderne! Dessverre fikk surium av internasjonaler, stående siden Marx’ «ufullnasjonalismens sjåvinisme rokker ikke ved at det ble oppendte», er den som er signert solidariteten over grensene til å nådd praktiske resultater trass i Eugene Pottier fra Pariserkombryte sammen, og Internaideologiske stridigheter. På en munens tid. Den synges ennå sjonalen gikk igjen i oppløsning. skandinavisk arbeiderkongress over hele verden! Etter den russiske revoluunder 2. internasjonale i 1897, Fagbladet 11/2012 < 61

Fra motbakke til suksess Ei rakrygget kvinne står stolt ved leirhytta si og smiler. Hun forteller om gleder og håp for framtida – for seg og for barna. For dem som møtte henne for noen få år siden, er hun ikke til å kjenne igjen. Tekst og foto: JAN TORE SKJELBEK

eolinda Cassova har blitt 49 år gammel og bor sammen med sine seks barn. Det er seks år siden de første fra Fagforbundet traff henne i landsbyen i utkanten av millionbyen Huambo i Angola. Den gang var det ikke lett å finne tegn på at dette skulle bli en suksesshistorie, livet hennes var fylt av motbakker. Deolinda manglet alt – trygghet, helse, bolig og mat på bordet. Men de rette personene trodde de kunne hjelpe Deolinda. Fagforbundets lokalsamfunnsprogram sørget for startkapital til et hus der regnet ikke lenger trengte seg inn – og et mikrokredittlån som gjorde det mulig å starte salgsbod på det lokale matmarkedet. – Hjelpen fra Norge har endret alt. Nå kan jeg hjelpe

62 < Fagbladet 11/2012

familien og gi barna den tryggheten de fortjener. Det er nesten uvirkelig så mye godt som har skjedd oss, sier hun. – Jeg husker tydelig den dagen det ble klart at jeg skulle få hjelp til å bygge mitt eget hus. Og det var fantastisk den dagen jeg kunne servere hele familien et skikkelig måltid. Deolinda er enke og er et av mange hyggelige eksempler på at hjelpen fra Fagforbundet når fram til dem som virkelig trenger den. Til sammen 1200 personer skal etter hvert få hjelp gjennom lokalsamfunnsprogrammet som er en slags utvidet del av hjelpeprogrammet til barnebyen i Huambo. Satsingen gjør at de norske bidragsyternes støtte når langt dypere enn til de nå rundt 100 barna i barnebyen. Det gir ny giv til et helt lite lokalsamfunn – og

MUITO OBRIGADO – TUSEN TAKK: Deolinda Cassova (49) takker av hele sitt hjerte for bidragene som har gitt henne og familien en ny start.

BESØK FRA NORGE: Fagforbundets delegasjon møter Deolinda utenfor hennes hjem i Huambo, Angola.

håpet er at det skal gi ringvirkninger også andre steder i Huambo. 40 år med borgerkrig har satt sterke spor. Freden er nå snart ti år gammel – og halvparten av angolanerne er under 15 år. De

har ikke opplevd krig og grusomheter på kroppen slik de voksne har gjort. Det er ikke krigen som står på dagsorden på skolen, og i barnebyen. Det er freden og årene som kommer som betyr noe nå.

fel_HELSE_SAMFERDSEL_63_Layout 1 24.10.12 11.36 Side 63

Reis med hjerte, hjerne og holdning

#QÂžLLD

OQHRĂ?

1DHRĂ&#x201E;LDCĂ&#x201E; %@FAK@CDSĂ&#x201E;NFĂ&#x201E; KA@SQNRĂ&#x201E;3Q@UDK

Kulturcruise i Middelhavet Superpris pĂĽ herlig vĂĽrcruise i Italia, Hellas og Tyrkia. Inkl. helpensjon og driks pĂĽ skipet - med Albatros reiseleder, 8 dager Roma (Civitavecchia) â&#x20AC;&#x201C; Sicilia â&#x20AC;&#x201C; Athen â&#x20AC;&#x201C; Efesos (Kusadasi) â&#x20AC;&#x201C; Kreta â&#x20AC;&#x201C; Roma Supertilbud pĂĽ et herlig Middelhavscruise spekket med store kulturopplevelser i Italia, Tyrkia og Hellas, med to av Middelhavets vakreste Ă¸yer, Sicilia og Kreta. Se vĂĽren folde seg ut i Middelhavet fra skipets behagelige omgivelser. Cruiseskipet Navigator of the Seas har alt hjertet kan begjĂŚre av fasiliteter â&#x20AC;&#x201C; og mere til. Inkludert i reisens pris er helpensjon og driks pĂĽ skipet samt en spennende byrundtur i Roma. 'UHRĂ&#x201E;CTĂ&#x201E;JIÂžODQĂ&#x201E; KA@SQNR TSĂ&#x2021;Ă&#x201E;TJSRO@JJDMĂ&#x201E; JQ Ă&#x201E; Ă&#x201E;EÂŹQĂ&#x201E;CTĂ&#x201E; XSSDQKHFDQDĂ&#x201E;SQDĂ&#x201E;JTKSTQTSĂ&#x2021;Ă&#x201E;TJSDQĂ&#x201E;ETKKDĂ&#x201E;@UĂ&#x201E;GÂŹMCOKTJJDCDĂ&#x201E;NOO

levelser. Se Sicilias pittoreske landskap, opplev antikkens vidundere i Tyrkia og stĂĽ pĂĽ Akropolisklippen i Athen.

#@FROQNFQ@LĂ&#x201E;UDCĂ&#x201E;JIÂžOĂ&#x201E;@UĂ&#x201E;TSĂ&#x2021;Ă&#x201E;TJSRO@JJD Dag 1 Oslo â&#x20AC;&#x201C; Roma, Italia. Avseiling Dag 2 Messina, Sicilia. Ă&#x2DC;yrundtur inkl. besĂ¸k i pittoreske Savoca Dag 3 PĂĽ havet Dag 4 Athen, Hellas. Byrundtur inkl. Akropolis Dag 5 $EDRNRĂ&#x201E; *TR@C@RH Ă&#x201E;3XQJH@ Ă&#x201E;4SĂ&#x2021;Ă&#x201E;TJSĂ&#x201E;SHKĂ&#x201E;$EDRNR QTHMDMD Dag 6 "G@MH@Ă&#x201E; 2NTC@ Ă&#x201E;*QDS@ Dag 7 PĂĽ havet Dag 8 1NL@ Ă&#x201E;!XQTMCSTQĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;GIDLQDHRDĂ&#x201E;LDCĂ&#x201E;JUDKCRĂ&#x2021;Ă&#x201E;X

UQDHRDĂ&#x201E; Ă&#x201E;@OQHKĂ&#x201E;

%1 Ă&#x201E;JQ Ă&#x201E;

ITALIA

ROMA HELLAS

Messina

TYRKIA

ATHEN

Efesos

Sicilia

Chania Kreta

/QHRDMĂ&#x201E;HMJKTCDQDQ â&#x20AC;&#x201C; Norsk/svensk reiseleder â&#x20AC;&#x201C; Fly Oslo â&#x20AC;&#x201C; Rom t/r â&#x20AC;&#x201C; Byrundtur i Roma â&#x20AC;&#x201C; InformasjonsmĂ¸ter og foredrag ved reiselederen â&#x20AC;&#x201C; 8 dagers cruise med Navigator of the Seas i delt dobbeltlugar (tillegg for enkeltrom) â&#x20AC;&#x201C; Helpensjon pĂĽ cruiseskibet â&#x20AC;&#x201C; Driks pĂĽ cruiseskibet (kr. 470,- pr. person) â&#x20AC;&#x201C; Skatter og avgifter

Til og med november er telefonene ĂĽpne ogsĂĽ KÂžQ RÂžMĂ&#x201E;JK Ă&#x201E; Ă&#x201E;1HMFĂ&#x201E;OÂŹĂ&#x201E;SKE Ă&#x201E; Ă&#x201E; Ă&#x201E; (MENQL@RINMĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;ADRSHKKHMF Ă&#x201E;SKE Ă&#x201E; Ă&#x201E; Ă&#x201E; Ă&#x201E;lĂ&#x201E;VVV @KA@SQNR SQ@UDK MN E@F D ONRS Ă&#x201E;HMEN @KA@SQNR SQ@UDK MN Ă&#x201E;.OOKXRĂ&#x201E;@MMNMRDJNCDĂ&#x201E;UDCĂ&#x201E;ADRSHKKHMF Ă&#x201E;+1 % & LDCK Ă&#x201E;#*Ă&#x201E;1&%

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Odd Haldgeir Larsen. Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 9118, Grønland, 0133 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Servicetorget Tlf. 23 06 40 00 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) – inngang fra buen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Postboks 612, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

64 < Fagbladet 11/2012

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 10, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 49 90 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 12

20. NOV

7. DES

NR. 1

2. JAN

18. JAN

NR. 2

29. JAN

15. FEB

NR. 3

26. FEB

15. MARS

Fagforbundet er LOs største forbund, på vei mot 340 000 medlemmer

BESTILL Carpe

Diem • 2013-UTGAVEN

Send mail til: nettbutikken@fagforbundet.no Planleggeren er 12 × 18 cm og inneholder kalender, notatblokk, telefon- og adressesider. Kalendariet er lett å finne fram i. Refillen inneholder: Kalendarium for 2013, årsplanlegger og notatblokk.

stk. (art. nr 1) refill á kr 50,- inkl. mva og porto stk. (art. nr 2) komplett sort imitert skinn á kr 150,- inkl. mva og porto stk. (art. nr 3) komplett sort skinn á kr 250,- inkl. mva og porto Navn:

..................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................

(BRUK BLOKKBOKSTAVER)

Adresse: Postnr.:

......................................................................

Medlemsnr.:

Poststed:

.........................................................................................

Skriftlig bestilling sendes til: Fagforbundet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Eller bestilles på: www.nettbutikk.biz/fagforbundet Tilbudet gjelder Fagforbundets medlemmer.

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 11/2012 < 65

Etter jobb Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

Når nordlyset flammer over storhavet, tenner også Veronica. Da tar hun kameraet fatt og forsvinner ut i vinternatta.

Veronicas lidenskap Veronica Myhre Alder: 39 år Jobb: Hjelpepleier på Vestvågøy sykehjem Hobby: Fotografering

66 < Fagbladet 11/2012

− Jeg er fascinert av lyset og mulighetene det gir, sier Veronica Myhre. Til daglig hjelpepleier på Vestvågøy sykehjem. I dag med kamera i stropp over skulderen. Rundt oss er Lofoten innhyllet i et tynt slør, men der andre ser gråvær, ser Veronica fotomotiver. En taukveil, et stykke rekved eller gjenskinnet i en glassrute – det er ingen regler for hva som kan zoomes inn og omskapes til et fotoobjekt. − Uvær er ingen ulempe, sier Veronica, men innrømmer at klarværet har sine fordeler. Det er større sjanse for at hennes uforutsigbare yndlingsmotiv dukker opp da: − Det er større sjanse for å se nordlyset i klarvær. Da drar jeg helst ut av bebyggelsen, til Uttakleiv på Yttersida. Her er storhavet utenfor, og spillet fra nordlyset går helt ned i havet. − En tidlig kveld eller sen morgen er det beste når jeg skal fotografere nordlyset. − Blant bildene jeg er aller mest fornøyd med, er noen av nordlyset som kom opp før sola forsvant. På den serien ble fargene spesielt flotte. Men ellers er Veronica sin egen verste kritiker, og påstår at hun nesten aldri er helt fornøyd med bildene sine selv om hun anslår at hun tar minst 10.000 bilder i året.

− Jeg blir veldig pirkete og selvkritisk av å holde på med dette, sier Veronica som er selvlært som fotograf. Hun prøver og feiler, og utveksler erfaringer og tips med andre fotoentusiaster i fotoklubben. Som eneforsørger må hun knipe den tida hun kan for å få tid til fotograferingen ved siden av jobb. − Jeg er ute tre–fire ganger i uka i all slags vær. Tidligere dro jeg sønnen min med meg ut for å fotografere, men nå er han så stor at han får være hjemme alene. − Mange hjelpepleiere sier de er så utslitt etter jobben at de ikke orker noe, mens du er på farten og fotograferer flere ganger i uka. Hvor henter du overskudd? − Det er fotograferingen som gir meg overskudd. Når jeg kommer ut, tømmer jeg meg for dagens stress. Når jeg kommer hjem, har jeg ladet ut alt som har skjedd tidligere på dagen, og er rolig og avspent. Hvis det er godt lys, tar Victoria gjerne med kamera i bilen og kjører litt tidligere på jobb. Ofte blir hun så oppslukt av fotograferingen at hun glemmer både tid og sted. − Men jeg har aldri kommet for sent på jobb på grunn av fotograferinga. Til det er jeg altfor ærekjær.

B-Postabonnement

Foto: Eva Kylland

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har over 330.000 medlemmer. De representerer over 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

SKAPER TRYGGHET Mona Kristensen er tannhelsesekretær i firmaet «3Tannleger» i Kristiansand. Arbeidet hennes består i å assistere tannlegen og gjøre administrativt arbeid som innkallinger, ringe folk som glemmer timen og ta imot betaling. – I tillegg er det en viktig del av jobben å få folk til å føle seg vel og kjenne seg trygge. Vi er tannlegekontorets ansikt utad, sier hun. Mona er en av 770 tannpleiere og -helsesekretærer i Fagforbundet.