Fagbladet 2013 01 - HEL

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

www.fagbladet.no

Nr. 1 - 2013 < For medlemmer i Fagforbundet

Lønnsom søppeldrift SIDE 16

Kunstterapi for demente

Forsidefoto:Kjell Inge Søreide

SIDE 36

Rekordfriske i Mandal TEMA: SIDE 8–13

Vanskeligere å rekruttere

Innhold

30

8 14 16 20 26

Fagforbundet frykter at helsearbeiderfaget blir mindre attraktivt fordi sjansen for fast jobb på sykehus er blitt betydelig mindre de siste ti åra.

20

TEMA: Fra syk til frisk Må svi for egen ubetenksomhet Tjener rått på avfall PORTRETTET: Hashem Jafari – Nå må vi følge opp vikarene

Foto: Werner Juvik

Helse og sosial

27–42 HELSE OG SOSIAL 43 44 50 62

34

Oslo kjørte eget veivesen i grøfta FOTOREPORTASJEN: Nær livet Uten rett til utdanning Godt tilbud avvikles

FASTE SPALTER Siden sist Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Når barn er pårørende Seksjonslederen Debatt Gjesteskribent: Hans Olav Lahlum Oss Kryssord Tilbakeblikk ETTER JOBB: Tusen baller i lufta EN AV OSS: Trafikken skal fram

Eget vikarbyrå

Årets læringshelt 29 år gamle Hashem Jafari vokste opp i Afghanistan nesten uten skolegang. Nå vil han vise andre unge at det er mulig å nå sine mål, selv med et dårlig utgangspunkt.

Oslo-gutten vil bli lærer.

8

Foto: Kjell Inge Søreide

Foto: Tor Erik H. Mathiesen

4 4 24 28 40 42 54 56 58 60 61 66 68

Lavere sykefravær Ti års innsats når ansattes helse halter har gitt rekordlavt sykefravær i Mandal. Rask oppfølging og 365 egenmeldingsdager er en del av medisinen i sør.

Helse Bergen har tatt grepet om vikarrotet. Nå sparer de både tid og penger, og både ansatte og Fagforbundet er fornøyd med vikarpoolen ved Haukeland sykehus.

36

Kreativ omsorg Aktiv omsorg er ikke alltid enkelt å få til for de aller sykeste. Kunstterapi gir pasienter med demens en mulighet for kreativ utfoldelse.

Foto: Anita Arntzen

40

En rapport fra Folkehelseinstituttet viser at rundt 135.000 barn i Norge har foreldre med alvorlige rusproblemer eller psykiske lidelser, skriver fokusforfatter Jan Steneby.

2 < Fagbladet 1/2013

ISSN 0809-9251

Vanskelig oppvekst

Får etterbetalt pensjon

14

Arild Emilsen var 26 år da han sa nei til lønnstrekk for å få tjenestepensjon.

Men siden dette var en del av tariffavtalen, skulle han likevel vært med. Nå får han etterbetalt, men måtte stå i jobb lenger enn han ønsket.

Hele folket i arbeid?

De fleste av oss er – i alle fall teoretisk sett – tilhenger av et inkluderende arbeidsliv.

Det blir fort mer problematisk når gode hensikter skal omsettes til praksis. «Det passer dessverre ikke så godt akkurat nå.

Arbeidstempoet er høyt, og vi kan ikke ansette noen som til stadighet er borte fra jobben.»

Den første IA-avtalen ble signert i desember 2001. Nå skulle sykefraværet forebygges og reduseres, og samtidig skulle folk med nedsatt funksjonsevne i større grad trekkes med i arbeidslivet. Hvordan har det så gått? Har satsingen gitt resultater?

Regjeringen melder at sykefraværet er redusert med 11,5 prosent siden 2001.

Folketrygdens utgifter under Arbeidsdepartementet er redusert med 4,7 milliarder, og halvparten av dette skyldes nettopp nedgangen i sykefraværet.

Så langt ser det altså ut til at mye går i

riktig retning. Men ikke alt. For eksempel er kvinners sykefravær 67 prosent høyere enn menns, og forskjellen har økt med årene.

Det fins gode forklaringer på hvorfor det er slik, ifølge lege og forsker Ebba Wergeland i Arbeidstilsynet. Kvinners yrkes-

«Vi må utvikle et arbeidsliv som ikke preges av underbemanning og sparetiltak.» deltakelse har økt kraftig de siste tretti årene, og mange av dem har begynt i fysisk krevende jobber innenfor renhold eller i pleie- og omsorgssektoren. I motsetning til i de tunge mannsyrkene, har ikke tekniske innretninger gjort arbeidet vesentlig lettere,

og lav lønn og færre pensjonspoeng hindrer mange kvinner i å gå av med førtidspensjon.

Manglende tilrettelegging for gravide fører til at sykefraværet øker også for kvinner under 40 år.

Skal vi kunne ønske så mange som mulig velkommen til arbeidslivet, kreves det tilrettelegging og også en holdningsendring hos hver og en av oss. Vi må utvikle et arbeidsliv som ikke preges av underbemanning og sparetiltak. Hvis det viktigste målet er å få virksomhetsregnskapet til å vise overskudd, blir det ikke plass til folk som har en funksjonshemning, til gravide, eller til slitne rygger etter et langt arbeidsliv.

Tegning: Vidar Eriksen

Ansvarlig redaktør

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.16-7 Inngang Munchs gate 0166-7 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2hjelpen@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: 330.493

Fagbladet 1/2013 < 3

Siden sist

Over 250.000 til Syrias flyktninger I løpet av den første uka i januar var det kommet inn over 250.000 kroner i innsamlingsstafetten for syriske flyktninger. Fram til 7. januar hadde 60 fagforeninger deltatt i stafetten.

– Jeg er stolt over aktiviteten lokalt og hva vi har klart å få til, sier Stein Guldbrandsen i Fagforbundets ledelse. Han forventer at dette blir satt på dagsorden på de lokale årsmøtene slik at det blir enda mer fart på stafetten. Fortsatt er det mulig for foreningene å NBM henge seg på.

Ungdommens fellesskap – Vi har mye til felles, mener Fagforbundet Ungdom og Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom. Derfor skal de samarbeide om viktige saker som fritt Palestina, mindre rasisme og menneskelig behandling av papirløse flyktninger.

Like før jul markerede de to organisasjonene starten på samarbeidet utenfor Fagforbundets lokaler i Oslo.

– Vi ble etablert for bare ett år siden, og er glad for å kunne lære av Fagforbundets Ungdom som er en veldrevet ungdomsorganisasjon. Vi håper også at samarbeidet skal gi oss større mulighet for å påvirke politiske saker som er viktige for oss, sier Hilde Jørgensen, som er leder i

SOLIDARITETSARBEID: Hilde Jørgensen (t.v.) og Christina Beck Jørgensen ser fram til et tettere samarbeid.

Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom.

– Vi har mange felles verdier, og er svært glad for dette samarbeidet. Begge organisasjonene har mange flinke og engasjerte

ungdommer. Sammen skal vi utfylle hverandre i kampen for en bedre og mer rettferdig verden, sier nestleder i Fagforbundet Ungdom, Christina Beck Jørgensen.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Du avgjør retningen Nytt år og nye muligheter, sies det gjerne på disse tider. For de fleste i Norge gjelder dette. Vi har en trygg velferdsstat, vi har lav arbeidsløshet og et godt helsevesen. Arbeidslivet er regulert med tariffavtaler, en sterk arbeidsmiljølov og et fungerende trepartssamarbeid. Alt dette er viktige elementer i det vi kaller den norske modellen som har lagt grunnlaget for det samfunnet vi har i dag. Mens mange land er på kanten av stupet, ser det fortsatt lyst ut for oss. Det er ikke bare flere og flere mennesker fra de kriserammede landene i Sør-Europa som kommer hit for å søke jobb, også arbeidssøkere fra nabolandene øker. I Sverige har de en ungdomsledighet på nærmere 30 prosent, noe som er den nest høyeste i Europa – etter Spania. Året 2013 kan bli det året hvor vi benytter muligheten til å ta de grepene som skaper et enda bedre og

mer inkluderende samfunn, et bedre og mer likestilt arbeidsliv. Eller det kan bli det stikk motsatte: Det året da Norge forkaster de politiske og ideologiske verdiene om likhet, fellesskap og rettferdig fordeling. Du avgjør ret-

Din stemme bestemmer hvilke valg som legges til grunn for fremtidens samfunn. ningen. Din stemme bestemmer hvilke valg som legges til grunn for fremtidens samfunn. Det samfunnet som dagens barn og unge skal etablere seg og leve i. Valget står mellom borgerlig politikk, lik den som har skapt arbeidsløsheten i Sverige, eller en rødgrønn regjering som kan videreføre den norske modellen.

Det er ikke bare ved stortingsvalget at stemmen din er avgjørende.

Landets største politiske verksted, LO-

kongressen, er i mai. I november har vi Fagforbundets landsmøte hvor handlingsprogrammet skal diskuteres og vedtas. Både LO og Fagforbundet er store organisasjoner med styrke og gjennomslagskraft. Men uten engasjement fra mange medlemmer og tillitsvalgte, svekkes innflytelsen. Delta i debatten – la stemmen din bli hørt.

Den 17. juni er det ti år siden Fagforbundet ble etablert. Vi har vokst med nærmere 50.000 medlemmer, fra 285.000 til snart 333.000 medlemmer.

Det er mange. Dette er verdt å feire.

Men la oss samtidig være enige om at målet er minst 350.000 fagforbundere innen landsmøtet. Bare ved å være mange, kan vi vinne de store kampene i tiden fremover.

Jan Davidsen, forbundsleder

4 < Fagbladet 1/2013

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Årets kontingent

TILTAK: Korrupsjon kan forebygges med mest mulig drift i kommunenes egenregi, kombinert med gode kontrollrutiner og mer selvstendig kommunerevisjon, mener Fagforbundet.

– Korrupsjon kan og må forebygges

Vi kjenner ikke omfanget av korrupsjon i norske kommuner.

Men i løpet av de siste ti årene er 24 personer dømt for kommunal korrupsjon i Norge. Ifølge Økokrim og Ole Kristian Rogndokken som leder Norges kommunerevisorforbund, er omfanget av korrupsjonen trolig større.

Endringer øker faren Kommune-Norge har gjennomgått store endringer i løpet av de siste ti årene, som etter Fanny Voldnes’ mening bidrar til å øke mulighetene for korrupsjon.

Fagforbundet har vært svært kritisk til mange av disse endringene.

– Kommunene etablerer stadig flere aksjeselskaper. I tillegg konkurrerer private selskaper i større

Foto: Per Flakstad

– Flere kommunale aksjeselskaper, økt konkurranse om offentlige tjenester og en svekket kommunerevisjon har økt korrupsjonsmulighetene, sier Fanny Voldnes, revisor og leder av samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet.

skulle kontrolleres. Nå bestiller kommunenes kontrollutvalg de kontrollene som skal gjøres, og her kan utvalget også velge private revisjonsselskaper i stedet for kommunerevisjonen, sier Voldnes – Til sammen svekker dette både den politiske styringen og kontrollen med hvordan kommunene bruker skattemidlene sine, mener hun.

Forebygging Fanny Voldnes, revisor og leder av samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet.

grad enn tidligere om offentlige oppdrag, og det finnes flere korrupsjonsdommer der medarbeidere har delt ut offentlig oppdrag mot gjenytelser, sier Voldnes.

Svekket kontroll Hun peker også på at rollen til kommunerevisjonen endret.

– Tidligere kunne revisjonen på selvstendig grunnlag bestemme hvilke deler av kommunen som

Fagforbundets leder av samfunnsøkonomisk enhet har flere forslag til tiltak for å forebygge korrupsjon i kommunene.

– De tre viktigste er sterkere politisk ansvar og styring med kommunen, mest mulig drift i egenregi og minst mulig utskilte selskaper.

– Samtidig må kommunene ha gode internkontrollrutiner, kombinert med at kommunerevisjonen får tilbake fullmakten til å avgjøre hva slags kontroller som skal gjøres, sier Fanny Voldnes.

Pensjonistmedlemmene i Fagforbundet har fått en liten økning i sin årskontingent. Den er nå på 426 kroner. Faktura kommer i posten i løpet av januar. Studentkontingenten blir uendret, og er på 250 kroner i halvåret.

For yrkesaktive er månedskontingenten 237 kroner for dem som tjener under 15.000 kroner i måneden, 313 kroner for dem som har månedslønn opp til 24.350 kroner, 423 for dem med månedslønn opp til 33.699 og 538 kroner for dem som tjener PF mer.

NY

UTGA VE

Samfunn og økonomi

Like før jul kom en ny utgave av Fagbladet samfunn og økonomi ut. Bladet er et dyptpløyende tidsskrift med blant annet artikler av revisor og leder av Fagforbundets samfunnspolitiske enhet, Fanny Voldnes, som skriver om folkevalgt styring eller markedsstyring.

Professor Stein Østre skriver om skattebetalernes penger der han drøfter paradokset der folk ønsker flere og bedre offentlige tjenester, men har ingen vilje til å betale med økt skatt. Siviløkonom, tidligere stortingsrepresentant og statsråd Hallvard Bakke skriver om mytene om den dynamiske skattepolitikken.

Bladet kan leses eller lastes ned på fagbladet.no/pdf PF

Tekst: PER FLAKSTAD

Fagbladet 1/2013 < 5

Foto: Helle Aasand

Siden sist

Håper på kvikksølverstatning i retten Nå skal Gulating lagmannsrett ta stilling til om tidligere tannlegeassistent Bertha Regine Serigstad får yrkesskadeerstatning på grunn av kvikksølvforgiftning.

Sammen med mange andre tannhelsesekretærer har Serigstad kjempet for å få yrkeserstatning etter at hun pustet inn kvikksølvdamp mens hun varmet opp kobber og knadde kobberamalgam uten beskyttelsesutstyr. I desember la hun fram saken sin i Gulating lagmannsrett. Dommen var ikke falt da Fagbladet gikk i trykken, men den er ventet i januar.

Medisinske miljøer enig Nav Rogaland innstilte på at Serigstad skulle få godkjent plagene sine som yrkesskade, men Nav sentralt, Yrkessykdomskontoret, avslo likevel kravet hennes.

Trygderetten ga Nav medhold, men saken ble anket til lagmannsretten, og er den første kvikksølvsaken som nå er til behandling for en ordinær domstol.

– Dette er en viktig sak, og vi har derfor sørget for vitner fra de arbeidsmedisinske fagmiljøene i Trondheim, Bergen, Telemark og Oslo for å forsøke å belyse saken best mulig, sier forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby som

etter kvikksølveksponering. Dette mener vi er viktig kunnskap både med tanke på Serigstads sak og senere saker der Nav har avslått yrkesskadeerstatning for tannhelsesekretærer, sier RønningAaby i Fagforbundet.

Dokumentasjon

KJEMPER FOR ERSTATNING: I januar avgjør Gulating lagmannsrett om Bertha Regine Serigstad får yrkesskadeerstatning etter kvikksølvforgiftning.

førte Serigstads sak i lagmannsretten.

– De medisinske miljøene er entydige på at kvikksølv gir skadevirkninger, og at arbeidsmiljøet til tannhelsesekretærene var farlig med tanke på skader

– Vårt mål er å dokumentere at tannhelsesekretærer har blitt utsatt for kvikksølv som kan gi mange ulike sykdomsbilder, og at mange av dem har fått varige helseskader som følge av jobben.

Trygderettens dom i Serigstads sak må derfor oppheves, sier RønningAaby.

Ifølge Navs rådgivende konsulent, overlege Tormod Hagen, fins det ikke belegg for at det er kvikksølv som har gitt Bertha Regine Serigstad helseproblemer.

Tekst: PER FLAKSTAD

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Stopper EØSangrep på norsk lønn

Bli med i LOs medlemsdebatt LO oppfordrer alle medlemmer til å delta i debatten om framtidas arbeidsliv og samfunn.

På http://debatt.lo.no/ kan du sende inn egne forslag og delta i debatten foran LOkongressen. Du kan også sende inn forslag på e-post til debatt@lo.no eller <din mening> på SMS til tlf.nr. 2030.

Bedrifter som tar oppdrag for offentlig sektor, må fortsatt betale norsk lønn.

I fire og et halvt år har Norge kranglet med ESA, som overvåker EØS-avtalen. Krangelen har dreid seg om Norge fortsatt kan stille krav til bedrifter som utfører oppdrag for offentlig sektor.

Regjeringen laget i 2008 en forskrift som skal sikre norske lønnsog arbeidsvilkår når bedriftene tar oppdrag for stat, kommune, fylker og enkelte andre offentlige virksomheter.

ESA har lenge ment at denne var i strid med EU-regelverket, men nå har ESA gitt opp kampen.

Det betyr at regjeringen kan innkassere en seier overfor ESA og EU, gjennom aktiv bruk av det 6 < Fagbladet 1/2013

Tekst: GEIRMUND JOR

SEIER: Norske myndigheter får fortsatt bestemme at ansatte i bedrifter som leverer til offentlig sektor skal ha anstendige lønns- og arbeidsvilkår.

enkelte kaller «handlingsrommet» i EØS-avtalen.

Regjeringen har imidlertid innsnevret forskriften noe for å etterkomme ESAs krav. For to år siden ble forskriften innskrenket slik at færre bransjer er omfattet av den.

I tillegg skal norske myndig-

heter sørge for en bedre oversikt over norske lønns- og arbeidsvilkår for virksomheter i hele EØSområdet som ønsker å legge inn anbud på offentlige kontrakter her i landet.

Tekst: FRODE RØNNING, Magasinet for fagorganiserte

331.654

Fagforbundet har i januar 331.654 medlemmer. Det er 143 flere enn forrige måned, og 7389 flere enn på samme tid i fjor.

Du kan se utviklingen i ditt fylke på http://bit.ly/UVyDEY PF

< VIL STRAFFE DÅRLIG ARBEIDSMILJØ HARDERE Arbeidsgivere som utsetter ansatte for risiko, slipper unna med bagatellmessig straff.

– Strafferammen bør skjerpes.

I tillegg må Arbeidstilsynet få anmeldelsesplikt i de alvorligste sakene, sier lagdommer Rune Bård Hansen som har gitt ut bok om arbeidsmiljøkriminalitet.

< NY OG BEDRE «INKLUDERENDE.NO» Partene i arbeidslivet lanserte før jul en ny utgave av nettstedet «inkluderende.no».

Nettsida inneholder korte artikler om arbeidsmiljø og inkluderende arbeidsliv.

BA OM STØTTE: Statsminister Jens Stoltenberg besøkte Fagforbundets landsstyre i desember og oppfordret til mobilisering foran valget til høsten.

– Fagbevegelsen kan avgjøre valget – Dere kommer til å savne oss hver dag hvis det skulle gå så galt at Erna og Siv havner i regjeringsstolene, sa statsminister Jens Stoltenberg til Fagforbundets landsstyre i desember.

Stoltenberg var tydelig på at den rødgrønne regjeringen ikke ville ha vunnet valget i 2005 og blitt gjenvalgt i 2009 uten betydelig mobilisering i fagbevegelsen.

– Vår hovedfiende er ikke Høyre eller Fremskrittspartiet, men sofaen. Jeg forstår at dere kan være irriterte på Arbeiderpartiet eller regjeringen i enkeltsaker, og utålmodige når dere syns vi ikke oppnår resultater raskt nok. Men den som er på jakt etter en kjæreste eller et politisk parti der alt stemmer hundre prosent alltid; den ender singel i sofaen, sa Stoltenberg.

Fagbevegelsen avgjørende – Vi er ikke perfekte, men vi har noen hovedretninger som vi styrer våre veivalg etter, og det er dette vi håper Fagforbundets medlemmer og andre velgere legger vekt på når de skal avgi sin stemme på valgdagen, fortsatte statsministeren.

Han mente høyresiden forsøker å framstille seg som mer arbeidstakervennlig, men at det ikke er politikken, bare retorikken som er forandret.

– Vi har en situasjon som er ulik tidligere valg. Nå skal Høyre kompromisse med Frp, det betyr at de må forsterke høyrepolitikken.

– Det vil gi en helt annen hverdag for arbeidstakere generelt og offentlig ansatte spesielt.

– Hvis Erna og Siv havner i regjeringsstolene fra neste høst, er jeg sikker på at dere kommer til å savne oss hver eneste dag etterpå.

Derfor må fagbevegelsen mobilisere medlemmene. De kan avgjøre valget, sa Stoltenberg.

Tre visjoner Han trakk opp tre hovedsatsinger for hva de sittende regjeringspartiene skal gå til valg på: – Vi skal forsvare de skansene som er vunnet. Det kan høres visjonsløst ut, men det er ingen liten visjon å holde arbeidsløsheten nede og orden på økonomien.

– Vi skal ruste opp skolene og satse på forskning. I tillegg vil vi fortsette den store utbyggingen på samferdsel og kollektivtrafikk som vi allerede er i gang med.

– Vi skal ruste opp velferdssektoren – ikke minst i kommunene. En av våre grunnholdninger er fellesskapsløsninger og en sterk offentlig sektor, sa Jens Stoltenberg.

< FRYKTER TOGKONKURRANSE Pendlerforeningen frykter at konkurranse i jernbanesektoren vil gi færre avganger utenom rushtidene, og et mer uoversiktlig togtilbud. – Vi er et altfor lite land til å opprettholde et godt tilbud hvis aktørene i tillegg skal være opptatt av profitt, mener leder Willy Frantzen.

< NY SPEKTER-DIREKTØR Anne-Kari Bratten ble før jul ansatt som ny administrerende direktør i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter. Hun overtar etter Lars Haukås 19. mars. Bratten har de siste fem årene vært viseadministrerende direktør i Spekter.

< FRAMGANG FOR NORSKE ELEVER Norske skoleelever gjør det nå bedre i lesing, matematikk og naturfag sammenliknet med tidligere resultater i de internasjonale undersøkelsene TIMSS og PIRLS.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Fagbladet 1/2013 < 7

Sykefraværet går ned Det egen- og legemeldte sykefraværet fortsetter å synke i Norge. Nå er fraværet under år 2000-nivået. For andre kvartal 2012: Privat sektor 5,5 %, staten 5,8 %, kommunal 7,9 %.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i år satt i gang et forskningsprosjekt på ordningen med 365 dagers egenmelding for å undersøke om det styrker arbeidsmiljøet, og om det har effekt på sykefraværet.

Mest på

jobb i landet

Tema: Fra syk til frisk

Mandal kommune nådde rekordlave 5,5 prosents sykefravær i 2012. Oppskriften er tillit og rask oppfølging. Kommunens ansatte er de eneste i landet som har 365 egenmeldinger i året.

Tekst: TITTI BRUN Foto: KJELL INGE SØREIDE

T

re dager tok det fra Lena Skogseide ba om hjelp til å holde seg frisk nok til å jobbe, til hun fikk det. Skogseide jobber i hjemmetjenesten i Mandal. I årevis har hun slitt med betennelser i armene. Til slutt verket de konstant.

En langtidssykmelding så ut til å være eneste alternativ, inntil hun så et av tiltakene Mandal kommune har satt i gang for å redusere sykefravær: trening og personlig oppfølging av fysioterapeut.

Dagen etter møttes Skogseide, lederen hennes og fysioterapeuten og satte sammen et åtte ukers opplegg for trening i arbeidstida.

Den tredje dagen var hun på treningsstudio for første gang i sitt liv. Nå trener hun tre ganger i uka, og har ikke vært borte fra jobb én dag.

– Vi var så syke Mandal har hatt IA- avtale siden 2002, da sykefraværet i kommunen lå godt over landsgjennomsnittet. IA står for inkluderende arbeidsliv, der hovedmålene er å redusere sykefraværet, øke antall ansatte med nedsatt funksjonsevne og øke pensjonsalderen.

– Vi hadde så mange syke og uføre at vi måtte gjøre noe, forteller personalsjef Kirsti BauerNilsen. Og siden har de fortsatt. I 2012, etter ti års kontinuerlig innsats, har Mandal et av landets laveste sykefravær – under seks prosent. Tillit og holdningsendring har vært viktige nøkkelord.

– Det tar lang tid å snu holdninger. Vi vektlegger det friske framfor det syke. I tillegg følger vi oppmerksomt alt fravær, og følger raskt opp, påpeker Bauer-Nilsen.

FRAMGANG: – Han putter på stadig tyngre vekter, likevel har jeg mindre vondter, sier Lene Skogseide begeistret, mens fysioterapeut Tom Hindrumsen insisterer på at musklene mellom «englevingene» skal brukes.

< Fagbladet 1/2013 < 9

Tema: Fra syk til frisk

FRISK OG SPREK: Lene Skogseide har ikke vært syk en eneste gang etter at fysioterapeut Tom Hindrumsen fikk henne i gang med å trene viktige muskler tre ganger i uka.

Bort med mis-ene Hva betyr tillit for meg som ansatt? Og som leder? Må jeg bidra? Hvordan få bort mis-ene? Mistillit, misunnelse, misbruk og misforståelser ble det første som ble diskutert på arbeidsplassene. Målet er å få hver enkelt ansatt og leder til å ta ansvar for sin helse, sin arbeidsplass og sitt liv.

– Gjennom åpne diskusjoner med tydelige problemstillinger, ble vi etter hvert modige og trygge, sier BauerNilsen.

Tre likeverdige parter Fagforbundets hovedtillitsvalgte har vært aktive medspillere i Nærværs- og tillitsprosjektene i alle disse årene.

Politikerne, rådmann, administrasjonen og tillitsvalgte må være likeverdige for at arbeidet skal lykkes. Det er både Bauer-Nilsen og hovedtillitsvalgt Kristin Vinsjevik enige om.

– Vi tror genuint at arbeidskraften er kommunens beste ressurs. Den må tas vare på, sier Bauer-Nilsen.

– Vi tror at folk som trives ønsker å komme på jobb så sant de kan. Og tillit er en forutsetning for trivsel, sier Vinsjevik.

I begynnelsen møtte hun argumentet om at alle tiltakene for å få folk på jobb ble satt i gang bare for å spare penger på de ansatte.

10 < Fagbladet 1/2013

– Ved å ta vare på de ansatte, sparer vi penger, men de brukes til å yte mer til beste for oss alle, er Vinsjeviks svar.

Hva gjør vi med uke sju?

Et dypdykk i fraværsstatistikken ga overraskende entydige tall. År etter år var fraværet størst i vinteruke sju. Umiddelbart ble den pekt ut som friskusuka, der alle ansatte gjør noe ekstra hyggelig.

– En skole har fargeuke. På den røde dagen skal alle ha på seg noe rødt, og det blir servert rød gele. Den brune dagen spiser de sjokoladepudding. Personalkontoret lager en quiz, og deler ut gullstjerner à la søndagsskole for godt oppmøte på de lokale friskustilstelningene.

– Er dette for de ansatte eller barna?

– Dette er enkel moro for oss voksne, ler Bauer-Nilsen.

Og legger til: – Det funker, vi har det gøy, og ingen vil gå glipp av den uka. Sykefraværet har gått ned, kanskje også fordi vi legger vekt på sunne tiltak i alle de første sju ukene av året.

Stort fravær blant lærlingene Fraværsalarmen gikk da kommunen oppdaget at lærlingene hadde 20 prosent fravær. Introduksjonsplanene ble raskt endret. Lærlingene dro på elvepadling med diskusjoner om plikter og rettigheter og konsekvenser

LØNNER SEG: – Tillitsprosjektet har etter hvert frigjort tid som brukes positivt til å følge opp kommunens ansatte, sier personalsjef Kirsti Bauer-Nilsen (t.v.) og hovedtillitsvalgt Kristin Vinsjevik i Fagforbundet.

Fravær Mandal %

2008 2009 2010 2011

5,8 7,3 6,9 6,8

Fravær snitt norske komm. %

9,7 9,8 9,2 9,4

Besparelser Mandal komm. i mill. kr

3,66 2,44 2,49 2,47

Besparelser for staten i mill. kr

9,6 6,18 5,52 5,5 Kilde: KS og Mandal kommune

Forebygging sparer penger Mandal kommunes tiltak har spart samfunnet for 37 millioner kroner.

Tallene for 2012 er ikke helt klare. Fram til desember var fraværsprosenten nede i 5,4 prosent. Desember er en syk måned, likevel håper de ansatte at de slår alle tidligere friske rekorder. Hver prosent som sykefraværet reduseres, gir stor uttelling.

for kolleger når de var borte fra jobb. Fraværet sank umiddelbart.

Da sykefraværet plutselig økte på grunn av stadige episoder med vold og uønsket adferd på en institusjon, ble 20 ansatte sendt på kurs i terapeutisk mestring av vold. Senere har de lært opp de resterende 70.

Frikjøp av jordmor for å tilrettelegge bedre for gravide, og treningstilbud i mange varianter, er andre tiltak for å holde ansatte arbeidsføre.

Full stopp På en benk i treningshallen ligger Eva Ihme og presser kroppen. Hun fikk brått så sterke muskelplager at hun ble langtidssykmeldt. Også hun er fulgt opp med trening og personlig veiledning. Nå er hun frisk igjen og trener som før.

– Du skulle sett meg for et år siden. Jeg fikk «frozen shoulder» og gikk fra den ene terapeuten til den andre. Helt til jeg kom til fysioterapeuten.

Han krevde full stopp. Jeg fikk verken trene eller Fagbladet 1/2013 < 11

<

Tema: Fra syk til frisk

365

egenmeldinger

Ansatte egenmelder sykdom fra pc-en hjemme, på jobb eller leder gjør det for dem. Maks åtte dager første gang, så åtte til, deretter maks 16 av gangen.

Mandal har utviklet et eget elektronisk oppfølgingssystem med 22 punkter for oppfølging i løpet av et år. Systemet sørger for at leder automatisk får epost

drive med håndarbeid. Helt unaturlig for meg, men jeg gjorde selvfølgelig alt han sa, forteller Ihme.

Etter hvert begynte de å trene opp musklene igjen.

– Jeg var sliten av søvnmangel og lei meg over situasjonen. Da var det godt med inspirasjon og trygghet.

Når du prøver alene, blir du så redd for å gjøre feil, særlig når konsekvensen er så smertefull.

Sparte 14 millioner I 2008 var Mandal nede i et rekordlavt sykefravær på 5,8 prosent. Landsgjennomsnittet lå på 9,7 prosent. Det ga Mandal en besparelse på 3,66 millioner kroner. Men staten sparte enda mer: 9,6 millioner kroner.

I 2009 steg fraværet, før det igjen har sunket jevnt og trutt.

– Vi hadde pengemangel og fulgte ikke like intenst opp, det straffet seg. Problemet er at kommunens innsats for å holde folk i arbeid, må vi betale selv, mens staten får den aller største gevinsten. Det koster å holde trykket oppe. Å være raske med tiltak når varsellampene be-

om å følge opp den syke. Etter tre dager skal leder ringe opp den syke osv. Lederne må registrere oppfølgingen. Dersom leder ikke skriver i systemet, går den videre til neste ledernivå, og så videre til personalkontoret. All oppfølging registreres og er åpen for den ansatte.

gynner å blinke. Dessverre er systemet for rigid. Hvorfor får man tilskudd til trening på sykehjemmet, men ikke på treningssenteret, der alt er tilrettelagt? Målet er det samme; å holde folk på jobb. Vi vet at det er mye mer økonomisk å være føre var, poengterer Bauer-Nilsen.

Fokus på jobb På treningssenteret er Lene Skogseide ferdig med sin treningsøkt med fysioterapeuten. Skogseide er ansvarlig for tekniske hjelpemidler i hjemmetjenesten. Nå er hun i full gang med å vise fysioterapeuten den siste varianten av et bærbart hjelpemiddel til å løfte pasienter som hun skal presentere for kollegene. Han følger nøye med, for begge er opptatt av å holde seg oppdatert på alle løsninger som kan spare kroppen for belastningslidelser og vondter.

– Gode tiltak skaper en klassisk vinn-vinn situasjon for både arbeidstaker og arbeidsgiver, sier Skogseide før hun svinser tilbake på jobb.

Hvorfor er sykefraværet høyest i uke sju?

Ti år

med IA-

arbeid

Mandal er Norges sørligste kommune med 15.000 innbyggere.

870 årsverk fordelt på 1222 ansatte. Kommunen inngikk IA-avtale (inkluderende arbeidsliv) i 2002, og har jobbet kontinuerlig i ti år.

Nærværsprosjektet 2003–2007 Prosjektet jobbet med nærværstiltak og oppfølgingsrutiner, og reduserte fraværet på 9,5 prosent med 25–30 prosent. Det tilsvarer over 50.000 arbeidstimer.

Tre mål for Tillitsprosjektet 2007–2012 Økt jobbnærvær og sykefravær på under 6 prosent. Øke den reelle pensjonsalderen til 59 år.

365 egenmeldingsdager: 95 prosent av ansatte skal benytte egenmelding framfor legemelding.

Prosjekter og tiltak • Diskusjonsmøter og dialogseminar på alle nivåer.

• Kurs i terapeutisk mestring av vold.

• Synliggjøre de ansattes innsats: Foto av ansatte i jobb på kommunens nettside.

• Leder og tillitsvalgte på kurs i psykisk helse og god kommunikasjon.

• Tiltak for ansatte med hyppig kortidsfravær (vondter/sliterne), for gravide og blant lærlinger.

• Syk uke 7 ble friskusuke.

• Sunnere, slankere, sterkere. Tilbud til ansatte i fysisk hardt arbeid som sliter med overvekt.

• Raskere tilbake. Rask tilgang til trening med fysioterapeut.

• Fokus på rus.

• DrÅpen. Lavterskel samtale med terapeut for dem som står i fare for å bli syke.

Les mer om Tillitsprosjektet i Mandal på www.mandal.kommune.no/

12 < Fagbladet 1/2013

TRYGT PR ESS: – Trening med personlig veilednin g gir tryggh et når du har smert er, mener Eva Ihme .

Må svi for egen ubetenksomhet Arild Emilsen skulle gjerne gått av som pensjonist for to år siden, men et ubetenksomt valg gjør at 64-åringen fortsatt er brannsjef i Vestvågøy.

Får lik etterb evel etalt pensjo n

Tekst:SIDSEL HJELME og PER FLAKSTAD Foto: ANITA ARNTZEN

K

ommunalt ansatte som reserverte seg mot tjenestepensjon på 70- og 80-tallet, kan ha krav på høyere pensjon. Arild Emilsen er en av mange som får etterbetalt etter at Arbeidsretten i desember fastslo at den såkalte reservasjonsdommen fra 2011 blir stående.

«Toget er gått» − Jeg var 26 år da jeg ble spurt om jeg ville være med i den nye tjenestepensjonsordningen. Pensjon, jeg som er 14 < Fagbladet 1/2013

så ung? tenkte jeg den gang – og takket nei. Nå, 37 år senere, ser det annerledes ut, sier brannsjef i Vestvågøy kommune, Arild Emilsen.

Alle som reserverte seg mot tjenestepensjon da den ble innført i 1977, fraskrev seg i utgangspunktet også muligheten for å komme med framtidige krav. − På 1980-tallet spurte jeg hva som skulle til for å komme med i pensjonssystemet. Da tillitsvalgte tok dette opp med KLP, fikk jeg beskjed om at «toget var gått».

Emilsen tegnet senere en privat pensjonsforsikring,

DETTE ER SAKEN: I den såkalte Nissedal-dommen fra 2003 slår Arbeidsretten fast at tjenestepensjonsordningen var en del av tariffavtalene i kommunene på 70- og 80-tallet.

Dette ble fulgt opp da Fagforbundet og LO stevnet Vestvågøy kommune og KS på vegne av tre medlemmer som mente det var tariffstridig at de fikk mulighet til å reservere seg, og skulle vært innmeldt i tjenestepensjonsordningen i 1977.

Fagforbundet og LO vant saken i 2011, men KS begjærte ny behandling i Arbeidsretten fordi det ble funnet nye dokumenter.

I desember 2012 avgjorde Arbeidsretten at saken ikke skulle behandles på nytt. Dermed blir dommen fra 2011 stående.

Det betyr at kommuneansatte som hadde en tariffavtale om tjenestepensjon på 70- og 80-tallet, men som reserverte seg, likevel skulle vært innmeldt i ordningen og skal ha lengre pensjonsopptjening enn det de har i dag.

Dette kan gi dem flere tusen kroner mer i pensjon hver måned.

Fagforbundet arbeider nå med å finne ut hvor mange dette gjelder, og hvem av dem som kan reise økonomiske krav mot sine nåværende eller tidligere arbeidsgivere.

men registrerte at arbeidskameratene kom bedre ut av det med den kollektive ordningen han selv hadde takket nei til.

Etterbetalt For Arild Emilsen betyr Arbeidsrettens avgjørelse at han nå har full pensjonsopptjening. Hadde avgjørelsen kommet tidligere, kunne han ha gått av som 62-åring. I stedet har han det siste året hatt en 37 prosent stilling og hatt permisjon fra resten av stillingen som brannsjef i Vestvågøy kommune.

– At pensjonssaken nå er endelig avgjort, betyr at jeg kommer til å få etterbetalt for den tida jeg har vært i permisjon. I tillegg har jeg nå full opptjening i tjenestepensjonsordningen, og det er jeg selvsagt svært godt fornøyd med, sier han.

AVGJORT: Arild Emilsen skulle vært innmeldt i tjenestepensjonsordningen fra 1977, selv om han reserverte seg.

Det har Arbeidsretten nå endelig avgjort.

Dommen kan få konsekvenser for mange ansatte og tidligere ansatte i kommunene.

Nye muligheter For seks år siden tok Arild Emilsen fram igjen pensjonspapirene. Siden forrige runde hadde kommunen flyttet sine pensjonsavtaler fra KLP til Vital, og det var da Emilsen tok kontakt der, at pensjonsballen igjen ble satt i spill.

Ifølge Vital hadde kommunen forsømt seg allerede i 1989 da muligheten til å reservere seg opphørte. Fra 1. januar 1989 skulle kommunen ha meldt alle sine ansatte, også Emilsen og de andre som hadde reservert seg, inn i tjenestepensjonsordningen.

Og det var mer: Det er arbeidsgivers plikt å trekke pensjonsinnskuddet fra de ansattes lønn. Ble det ikke gjort, kan kommunen heller ikke komme i ettertid og kreve deg.

Etter denne beskjeden fra Vital ble Fagforbundets jurister koblet inn, og de tok saken til Arbeidsretten. I mars 2011 slo Arbeidsretten fast at reservasjonene mot tjenestepensjonsordningen i 1977 var ugyldige.

Store konsekvenser I 1996 ble tjenestepensjon tatt inn i hovedtariffavtalen, og da ble alle kommunalt ansatte innmeldt i ordningen.

Men reservasjonsdommen fra 2011 sier at alle som arbeidet i kommuner med pensjonsordning i den lokale tariffavtalen, skulle vært innmeldt når disse ordningene ble innført på 70- og 80-tallet.

Det betyr at mange av dem som reserverte seg, har lengre pensjonsopptjening og kan få høyere pensjon. For noen kan det dreie seg om flere tusen kroner i måneden.

– Etter dommen i 2011 begynte vi å undersøke hvor mange som reserverte seg mot tjenestepensjonsordninger på 70-tallet i kommuner der dette var en del av tariffavtalen. Vi har sendt brev til alle landets kommuner og bedt om slike opplysninger, og KS har oppfordret kommunene til å bidra med å finne ut av dette, sier spesialrådgiver Steinar Fuglevåg i Fagforbundet.

– Hvis det er noen som lurer på om dette gjelder dem, må de ta kontakt med sin lokale fagforening for å få hjelp til å finne ut om de har krav som kan gi dem høyere pensjon, sier Fuglevåg.

Endelig løsning Som brannsjef med full opptjening kunne Arild Emilsen pensjonert seg i oktober 2010. − På grunn av tullskap og uvitenhet, og at noen ikke har gjort jobben sin, måtte jeg stå lenger i jobb, sier Emilsen med henvisning til både kommunen og Fagforbundet. − Fagforbundet burde vært på min side hele tiden.

Men da jeg tok dette opp med tillitsvalgte på 1980-tallet, fikk jeg beskjed om at det ikke var noe å gå videre med.

Og hadde kommunen meldt meg inn som de skulle, kunne jeg ha vært heltidspensjonist i to år allerede, sier Arild Emilsen.

Fagbladet 1/2013 < 15

Iris er et interkommunalt renovasjonsselskap.

I år vil det gi sine eierkommuner 22 millioner kroner i utbytte. Sånt skaper debatt.

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: ANDERS VANDERLOOCK

Tjener rått på avfall L

ike utenfor Bodø ligger mottaksstasjonen og administrasjonsbygget til Iris Salten. Selskapet eies av ni kommuner; Bodø, Fauske, Hamarøy, Salten, Beiarn, Gildeskål, Meløy, Saltdal og

Sørfold.

Her er det ikke snakk om å øke renovasjonsgebyrene, selv om innbyggerne betaler minst i Nordland fylke. Det skal de gjøre neste år også. Her er det utbytte fra ekstraordinært overskudd som er til debatt.

Luksusproblem Det er 9. november. Representanter fra de ni eierkommunene møtes på Saltvern skole i Bodø. De skal ta stilling til utbyttepolitikken i sitt felleseide selskap.

Tallenes tale er tindrende klar: Selskapet har gjort en kjempejobb. Datterselskapene Iris produksjon og Retura Iris har til sammen et ekstraordinært overskudd på 17 millioner kroner fra 2011 og fem millioner kroner fra i fjor. Det kommer i tillegg til at 40 prosent av overskuddet allerede er avsatt til Iris-fondet, et fond for interkommunale prosjekter.

Iris vil gjerne gi de ekstra millionene til eierne.

Debatten har pågått en stund i Nordlands-kommunene, ikke minst i kommentarfeltene i lokalavisa.

Politikere og folk er uenige om et kommunalt selskap bør tjene penger, om ikke heller pengene burde brukes på å gjøre de allerede lave renovasjonsgebyrene enda lavere og om overskuddet bør gå til konkrete fond – framfor å slukes av slunkne kommunekasser.

I åpen konkurranse Omtrent halvparten av volumet i Iris er husholdningsavfall. Det går til kostpris uten fortjeneste. Fortjenesten kommer fra kommersiell virksomhet i åpen konkurranse med andre private tilbydere.

16 < Fagbladet 1/2013

– Vi er veldig tydelig på å skille nærings- og husholdningsavfall, understreker styreleder i Iris Salten, Ragnar Pettersen. Han mener det interkommunale selskapet er optimalt organisert. Derav lave gebyrer for folk og overskudd for kommunen.

– Hva som skal skje med overskuddet, er opp til eierne å avgjøre, sier han.

Ingen applaus Ledelse og ansatte fortjener antakelig stående applaus fra eierne, men forventer det ikke, og får det heller ikke.

Innsatsen bak overskuddet er ikke tema på representantskapsmøtet i Bodø.

Bodøs andel av overskuddet er på over ti millioner kroner. Frps representant takker ved å foreslå å konkurranseutsette jobben de gjør. Det irriterer de øvrige.

Benkeforslag på strukturelle endringer i selskapet vil de ha seg frabedt. Av frykt for at overskuddet slukes i budsjettbehandlingene i de enkelte kommunene, blir det vedtatt å sette av ti prosent til et disposisjonsfond for Salten næringsråd.

Rimelig renovasjon Det er tidligere hevdet at konkurransen er skjev på grunn av det interkommunale selskapets inntekter fra renovasjonsgebyrene. At de kan underby andre aktører da de nesten er alene om husholdningsavfallet.

Men Salten-kommunene er lavest på renovasjonsgebyrer i Nordland, og ligger godt under landsgjennomsnittet. Eksempelvis betaler beboere i Asker utenfor Oslo hele femti prosent mer for å få hentet avfallet enn bodøværinger. Og det til tross for at Asker har satt tjenesten ut til rimeligste tilbyder.

I Salten-kommunenes renovasjonsselskap får de ansatte lønn og pensjon etter KS-tariff.

VIKTIG VERDI: Fredrik Korpe er direktør for Iris produksjon, datterselskapet som sto for hoveddelen av overskuddet.

– Kompetansen ansatte har samlet gjennom mange år, er en av våre viktigste styrker, sier han.

Iris Salten Interkommunalt selskap, eid av de ni kommunene i Salten – fra Saltfjellet i sør til Hamarøy i nord.

Henter inn husholdningsavfall i alle kommunene, med unntak av halve Fauske, Hamarøy og Steigen. Har i tillegg to datterselskaper som opererer i det kommersielle markedet med forskjellige typer avfall fra næringslivet.

Setter av 40 prosent av overskuddet fra kommersiell virksomhet til Iris-fondet, som blant annet brukes til interkommunale utviklings- og kulturprosjekter.

Hadde i fjor og forfjor 22 millioner kroner i ekstraordinære overskudd.

Renovasjonsgebyrene i Salten er de laveste i Nordland. Sju av kommunene ligger dessuten godt under landsgjennomsnittet.

Høye lønnsutgifter Fredrik Korpe er direktør i datterselskapet Iris produksjon, som er ansvarlig for 12 av overskuddsmillionene.

– Vi har betraktelig høyere lønns- og pensjonsutgifter enn konkurrentene, men vi har folk som kan sitt fag. Vi beholder våre ansatte og deres kompetanse. Enkelte har vært her i 20–30 år, og det er mye verdt, sier Korpe. Å hente avfall i grisgrendte kommuner er komplisert, og krever kompetanse i hvert ledd. Det kan logistikksjef Morten Børli bekrefte.

– Jeg tror ikke det er mulig å opparbeide en slik kompetanse som vi har i løpet av en kort anbudsperiode. Den enkelte renovasjonsoperatør sitter med utrolig mye detaljkunnskap om sine ruter, som gjør det mulig med rimelig og effektiv renovasjon, forklarer han.

Investerer i teknologi Der andre kommuner setter jobben ut til selskaper som opererer med billigst mulig muskelkraft, har Iris satset på teknologi. På de fleste ruter renovasjonsoperatøren fjernstyrer dunkene på plass via en joystick.

LØNNSOMT: Ledelse og ansatte ved Iris Salten sørger for millionoverskudd til eierkommunene.

Fagbladet 1/2013 < 17

>

– En tankevekker for anbudsfantastene MILLIONGLIS: Styreleder Ragnar Pettersen og administrerende direktør for Iris Salten, Leif Magne Hjelseng, kunne overrekke eierkommunene millionbeløpet.

– Sidelastere er effektivt. Der vi før hadde to menn i uka, har vi nå ofte én mann annenhver uke, forklarer Børli.

Korpe mener det er en symbioseeffekt mellom datterselskaper som opererer i det kommersielle markedet, og innsamling av husholdningsavfall – Husholdningsrenovasjonen ville sannsynlig vært dyrere med ditto høyre gebyrer, uten de kommersielle datterselskapene, påpeker Korpe.

Vegrende politikere I representantskapsmøtet sitter politikere fra alle de ni kommunene. Representantskapets leder, Lars Kristian Evjenth som er ordfører i Sørfold kommune, strever med å få kollegene fram til en votering.

– Alle andre kommersielle selskaper tar ut utbytte. Da er det rett at kommunene som eiere av et selskap må få ta utbytte også, sier Evjenth.

Ny utbyttepolitikk blir til slutt enstemmig vedtatt.

18 < Fagbladet 1/2013

– Det Iris utretter i Nordland, bør være en tankevekker for anbudsfantastene, mener AU-medlem Stein Guldbrandsen i Fagforbundet.

Guldbrandsen fulgte Asker kommune tett ved forrige anbudsrunde. Da anmeldte Fagforbundet både Asker kommune, Ragn-Sells og Adecco for brudd på arbeidsmiljøloven. Den kommunale renovasjonen ble utført av østeuropeere på korttidskontrakter, innleid fra Adecco.

Arbeidstilsynet kom senere med en rekke pålegg.

Dårlig økonomi Forskjellen mellom Bodø og Asker er slående. I Bodø har renovatørene lønn etter KStariff. Flere har jobbet der i 20 til 30 år. De opererer med

moderne sidelastere. I Asker er tjenesten satt ut til Ragn-Sells, som var rimeligst ved forrige anbudsrunde. De ansatte er fra Øst-Europa, stort sett på minstelønn. Likevel betaler Askers innbyggere femti prosent mer enn bodøværinger.

– Fantastene nekter å se skandalene i kjølvannet av konkurranseutsetting. Forhåpentlig vil folk litt etter litt se at det også kan være dårlig økonomi, sier Guldbrandsen.

– Det er positivt å se et selskap som først og fremst ønsker en god renovasjonstjeneste for innbyggerne, og som ser verdien av gode lønnsog arbeidsforhold. Slikt er vanskeligere å få til når profitt er rettesnoren og oppdraget varer i anbudsperiodens fire år, kommenterer Stein Guldbrandsen.

Bilforsikring med fordeler utenom det vanlige Raskere opptjent bonus Lavere egenandel etter skade

Gjennom LOfavør tilbyr vi nå fordeler på alle forsikringene våre, kun til deg som er medlem i et LO-forbund. Bytt til SpareBank 1, og få de fordelene du fortjener.

Ring oss på 815 32 600, eller besøk lofavor.no

14.09

Bli med oss ppå jjubileumsrei eise i Tyrkia y

Turen inneholder T h ld sol,l kkultur, l historie, spa, therm h h all og matopplevelser l l

Dag 2: Kemer, spa, helse.

2 timers orienteringstur. Muligghet for spabehandling på hotellet.

Dag 3: Myra – Fethiye.

I dag reiser vvii langs den vakre kysten til Myrra, dagens Demre.

Her besøker vi vi St. Nicholas-kirken.

kr. 6. 2 75,-

fra

Dag 1: Norge – Antalya.

Charterfly ffra ra Norge til Antalya.

Engelsktalende reiseleder/norsk representant. Tra Transport til 5* hotell for overnatting med ffrrokost.

11.699,.6 699 99 , -

Dag 4: Fethiye – Dalyan – Pamukkale.

Dalyan, en liten fiskelandsby ved Middelhavet. Herfra tar vi vi en båtreise i den fantastiske deltaen utenfor byen hhvvor elven Dalyan renner ut i Middelhavet. Muligghet for gjørmebad.

pr. p er s . ink l. fl y, hote ll, f ro kos t , run dreis e m.m.

Bestill nå!

Bestill nå!! nå Begrenset B egrenset a tall p antall an plasser lasser Kun direk teavganger f r a d i n by

Dag 5: Pamukka kale.

Varme kilder i Pamukkale. Her er tradisjon, kunst & håndverk knyttet sammen i den lokale teppeproduksjonen.

A Avganger vganger vår våren en 2 2013: 013: OSLO: 15. og 22. febr., 1., 15. og 29. mars, 12. og 26. april.

TO R P: 22. mars, S TAVAN G ER: 8. mars, B ERG EN: 5. april, T R O ND HEIM: 19. april, K R ISS T IANSAND: 3. mai Medlem av Rei e segarantifonde o et

For mer inffor ormasjon og o bestilling:

www.hittravel.no Telefon: 48 19 22 22 post@hittravel.no

Dag 6: Antalya – by og basarer.

Antalya. En storby med en følelse av landsby. Mulighet ffoor å kj kjøpe skinn- og gullvarer samt rens og reparasjon av eget gull.

Dag 7: T Tyyrkkiske Riviera – SPA & Resort hotell.

Dagen i dag er til egen disposisjon.

Dag 8: Antalya – hjemreise.

Fagbladet 1/2013 < 19

Portrettet Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: WERNER JUVIK

Da han kom til Norge som 20-åring, kunne han verken lese eller skrive. Nå vil han vise andre skoleelever at alle kan lære – uansett hvor de kommer fra.

Mulighetenes prins Hashem Jafari Alder: 29 Sivilstatus: Kjæreste. Kommer fra Urozghan i Afghanistan, bor i Oslo.

Yrke: Skoleelev. Jobber deltid for Sagene hjemmetjeneste.

Aktuell: Mottok prisen Årets læringshelt i Oslo.

Som liten gutt hjemme i landsbyen i fjellene i Afghanistan, hørte han en historie om et land langt borte. Et land der det var mørkt det ene halve året og lyst det andre halve året. Fantes det i virkeligheten, og gikk det an å leve der?

Mange år senere, da han satt på asylmottaket i Narvik midt på vinteren, tenkte han: Nå har jeg kommet dit. Nå har jeg kommet til landet der det er mørkt halve året.

Historien om Hashem Jafari er historien om en lang reise og en kamp for retten til å velge sitt liv. Da 29-åringen fra Afghanistan mottok prisen Årets læringshelt i Oslo i oktober, fikk han bekreftelsen på at han har klart det.

Prisen deles ut av Voksenopplæringsforbundet i Oslo, og juryen mener årets vinner er et «godt eksempel på at man gjennom læring, steg for steg, kan oppnå store positive endringer i sin livssituasjon, og at det gjelder å stå på og ikke gi opp».

– For meg er prisen et bevis på at alt er mulig, sier Hashem Jafari. Vi treffer ham på Sinsen voksenopplæringssenter der han går siste året på videregående skole. Han har gjennomført ungdomsskole og videregående på fire år. Han har slitt seg gjennom engelsk, matematikk og naturfag, fag han ikke hadde vært borti før han satte seg på skolebenken som voksen.

I landsbyen mellom fjellene i Afghanistan gikk barna på skolen tre måneder i året. Alle barna ble samlet i moskeen der de lærte å ramse opp profetene og å lese fra Koranen.

20 < Fagbladet 1/2013

Resten av året hjalp Hashem til med å passe kyrne hjemme på gården, eller han og kameratene lekte med kuler og tomhylser de fant. Krigen var der hele tida, som en naturlig del av hverdagen. Konfliktene mellom de ulike mujahedin-stammene på landsbygda blusset opp med jevne mellomrom. Da kom hærførerne til landsbyen for å rekruttere nye soldater, og Hashem husker at det ble stadig færre menn igjen. Noen flyktet, noen dro i krigen. Mange ble drept. Da Taliban tok kontrollen midt på nittitallet, økte trusselen.

Nå var hele folkegruppa landsbyen tilhørte, Hazara-folket, utsatt. Hashem, som var tretten år og dermed i stridsdyktig alder, bestemte seg for å flykte.

– Jeg ville ikke bli en person som bare drev med krig. Mitt ønske var å flykte fra krigen mens den pågikk, og så komme tilbake og leve sammen med familien min når det var over, sier Hashem. På eselryggen, til fots eller av og til i en bil, gjennom ørken og over fjell, flyktet han sammen med onkelen. Da han kom fram til Teheran, var Hashim så utslitt at han måtte hvile i en måned før han kunne begynne å jobbe som bygningsarbeider. Han var fjorten år.

– Jeg var ikke et barn. Jeg var voksen nok til å jobbe og til å ta vare på meg selv.

11. september 2001 så 18 år gamle Hashem Twin Towers rase sammen på iransk tv. Invasjonen av Afghanistan som fulgte tente et nytt håp i eksil-afghanerne. Kanskje var en bedre

Portrettet Hashem Jafari

norsk skole. Han begynte i 8. klasse på Voksenopplæringen på Sinsen. Ganske raskt rykket han opp til tiende trinn i norsk og samfunnsfag. Engelsk og matte var vanskeligere.

– Det har vært utrolig vanskelig å komme gjennom alt. Jeg har lest til langt på kveld og jobbet systematisk. Likevel har det vært vanskelig, sier Hashem. At han fikk gode karakterer gjorde at han holdt motet oppe.

Til våren skal han fullføre videregående skole. Målet er å bli lærer.

– Frafall er et veldig stort problem både i ungdomsskolen og i videregående skole. Jeg tror jeg kan bidra til at flere vil fortsette, fordi jeg med min bakgrunn kan vise dem at det nytter å stå på. Det er altfor få lærere med minoritetsbakgrunn i Oslo-skolen, og det er synd. Alle trenger forbilder. Og hvis jeg kan gi noen elever troen på seg selv og på at det er viktig å jobbe for å nå et mål, er det viktigere enn at jeg snakker feilfritt norsk.

framtid i hjemlandet innenfor rekkevidde?

Men da det første valget i Afghanistan ga makt til mange av krigsherrene han kjente igjen fra barndommen, ga Hashem opp håpet om å vende tilbake. I stedet dro han til Europa.

– Jeg hadde hørt om land som Italia, Frankrike og Hellas. Men Norge hadde jeg aldri hørt om, forteller Hashem. Det hadde en av vennene hans. Etter mislykkede forsøk på å skaffe jobb i Tyrkia, Hellas, Italia og Frankrike, sa kameraten til Hashem: – Bli med meg til Norge. Der er det kaldt og veldig få mennesker, men det går an å leve der.

Slik endte Hashem Jafari i Norge. Med buss fra Sverige en ettermiddag i november 2003. Uten bagasje, uten papirer og uten en anelse om hva som ventet ham.

Noen år senere, etter flere avslag på asylsøknaden og opphold på flere ulike mottak, hadde afghanere som Hashem blitt en het politisk potet i Norge. De fikk ikke godkjent asyl, og myndighetene ville sende dem ut med tvang. Hashem, som hadde arbeidstillatelse selv om han ennå ikke hadde fått lovlig opphold, bodde nå i Oslo og hadde jobbet som bygningsarbeider i Gamlebyen, helt til ryggen en dag sviktet.

«Nå har jeg muligheten til å lære meg norsk,» tenkte Hashem. Han hadde begynt å lese billedbøker for barn allerede mens hans bodde på asylmottak i Mosjøen, og kunne snakke nok norsk til å klare seg i jobben, men nå satte han seg på skolebenken på ordentlig for første gang i sitt liv.

228 timer norskkurs betalte han for av sine egne sparepenger. Samtidig begynte han å engasjere seg politisk. Han ble en av talspersonene for de afghanske asylsøkerne som etablerte teltleir først bak Domkirken og siden utenfor Stortinget. Han snakket med journalister og leste norske aviser, hadde kontakt med Sosialistisk Ungdom og fikk norske venner. Det norske språket, som han syntes låt som steiner som ble ristet rundt i en bøtte da han hørte det på asylmottaket, krøp langsomt inn under huden på ham.

Den 20. juni 2007, ironisk nok på verdens flyktningdag, gjorde norsk politi slutt på afghanernes aksjon foran Stortinget. Alle i leiren ble arrestert. Om lag halvparten ble 22 < Fagbladet 1/2013

«Hvis jeg kan gi noen elever troen på seg selv og på at det er viktig å jobbe for å nå et mål, er det viktigere enn at jeg snakker feilfritt norsk.» sendt ut av landet. Hashem tilhørte den halvparten som fikk bli.

– Det kunne like gjerne vært meg som ble sendt ut. Alle vi som aksjonerte visste at vi kunne bli sendt ut, men vi kunne ikke la dem gjøre det uten at vi sa ifra. Vi ville vise det norske folk at vi var normale mennesker som fortjente en sjanse.

26. februar 2009 kom beskjeden. Etter å ha levd som papirløs flyktning siden han var fjorten år, i konstant frykt for å bli sendt tilbake til Afghanistan, fikk han sin billett til en ny start. Han fikk oppholdstillatelse i Norge. Han var «ureturnerbar».

Det første Hashem gjorde, var å feire med kjæresten. Det andre var å søke seg inn på

For sterk aksent har han fortsatt, selv om ordforrådet og grammatikken er på plass. Og engasjementet er det ingenting å si på, selv om fremtoningen er lavmælt og forsiktig.

Han brenner fortsatt for politikk, og har meldt seg inn i partiet Rødt og Fagforbundet.

– Jeg lærte om fagbevegelsen i historietimene og ble fascinert av hvor viktig den har vært for arbeidernes sikkerhet og for uviklingen av velferdsstaten. Da jeg jobbet i Iran, hadde jeg ingen rettigheter. Jeg kunne gå månedsvis uten lønn. Selv da jeg jobbet som bygningsarbeider her i Norge, hadde jeg aldri hørt om minstelønn eller feriepenger.

Det er viktig at folk kjenner rettighetene sine, og jeg håper at flere flyktninger og innvandrere blir aktive i fagbevegelsen. Kanskje burde vi kvotere inn tillitsvalgte og ledere med minoritetsbakgrunn, slik vi har gjort med kvinner? spør 29-åringen retorisk.

Selv vil han gjerne være et forbilde. For andre flyktninger, asylsøkere og analfabeter.

For andre som syns de har en lang vei å gå for å få det livet de ønsker seg.

– Jeg vil gjerne vise andre at det er mulig å oppnå posisjoner og være synlig i samfunnet – uansett hvor du kommer fra og hvilket utgangspunkt du har, sier Hashem.

– Alt er mulig.

G GODE ODE F FERIETILBUD ERIETILBUD VIA VIA F FAGBLADET AGBLADET Vinterglede oppunde d Hardange g rvidda Dagali Hotel t 2 overnattinger - 2 frokostbuffeer t 2 tre -retters middager /buffeer t Kaffe etter middagen t Ett barn gratis max 5 år i foreldrenes seng.

tre

-re t te

rs

m

In k id l . 2 da ge

r/b uf

FR A

1 399,,-per pers. i db

ll.rro om m

Spar in innti til 341,,-

Dagali er et lite skispor tssted som ligger nær Hardanger vidda, 24 km fra Geilo og 3 km fra Dagali skisenter. Her venter massevis av alpine utfordringer i de grønne, blå og røde alpinbakkene. For barna og de voksne av slagsen er det en 1,9 km lang akebakke med spesialkjelke. Er det langrenn som står på programmet er det fine lø yper som star ter rett utenfor hotelldøra. Dagali Hotel har en lun og hjemmekoselig atmosfære med lange tradisjoner, bl.a. i den originale og unike peisestuen fra 1750.

fe

er

Fre -søn i periodene 8/2-21/4 og 16/6 -29/9.

Vin og kultur FR A

i Piemonte Hotel Relais Villa Matilda )))) t 7 overnattinger t 7 amerikanske frokostbuffeer t 7 tre -retters middager t 1 flaske vin på rommet ved ankomst t Ett barn gratis i foreldrenes seng.

tre

-re I t te n k l rs . 7 m id d

ag

er

2 999,,-per pers. i db

ll.rro om m

Spar in innti til 4 488,,-

Med utgangspunkt i en vakker 1700 -talls villa i den lille byen Romano Canavese, er alt lagt til rette for en behagelig uke.

Selve byen Romano Canavese er en gammel italiensk by med ca.

3000 innbyggere. En halv time her fra ligger områdets hovedby Torino. Første gang oppleves Torino kanskje best fra Po -floden ombord på en sightseeingbåt, men husk også byens store egyp tiske museum, byens rådhusplass Piazza Castello, og ikke minst den ektravagante kunstssamling Pinacoteca Agnelli.

Ankomst 2013: Valgfri inntil oktober.

Bestill www.dtf-travel.no Bestill nå nå ppåå 8800 00 3300 00 9988 eeller ller w ww.dtf-travel.no Opplys Opplys aannonsekoden nnonsekoden FFagbladet agbladet Se hele utvalg på www.dtf-travel.no hele vvårt år t u tvalg p åw w w.dtf-travel.no

Mange fordeler for den reiseglade

NORDENS ST STØRSTE ØRSTE REISEK REISEKLUBB LUBB

Avbestill helt uten grunn med vvår år angreforsikring, fra kr. krr.. 79,-.

Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Ekspedisjonsavgift maks. maks. kr 89,-. Se betingelser på www.dtf-travel.no. www.dtf-travel.no.

dtf-tr dtf-travel.no/klub/logginn avel.no/klub/logginn

Bare spør Fagbladets ekspertpanel

Stol for helse eller posisjon

Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

SPØRSMÅL: Hva har vi krav på når det gjelder kontorstoler? Jeg lurer fordi jeg opplever at stoler blir innkjøpt litt tilfeldig, etter metoden «hvem skriker høyest».

B.L.

Eksperter i dette nummeret:

Eirin Halvorsen Lillehof Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

SVAR: Kontorstoler skal, som alt annet utstyr på jobben, være forsvarlige og tilfredsstille arbeidstakeren i det arbeidet vedkommende skal utføre.

Utviklingen av kontorstoler har vært rivende, men ingen statistikk kan vise til at forbedringene av arbeidsstoler har hatt noen som helst påvirkning på de kontoransattes helse. De er like friske som alltid. Blir man sjuk av kontorjobben, skyldes det sannsynligvis langt andre forhold enn en dårlig stol. Men en riktig dårlig stol bidrar selvsagt til at folk får det verre enn man kan påregne.

Noe kan likevel sies om hva som er bra med stoler:

Den beste sittestillingen er den neste. Ha flere stoler å bytte mellom.

Ikke sitt hele dagen. Ha oppgaver som krever at du må bevege deg.

Arbeidsbordet og stolen må utfylle hverandre og være fleksible.

Stolen må kunne stilles til ditt behov når det gjelder lengde på ryggen og beina,

tyngde og støtte til korsryggen.

Søk hjelp hos bedriftshelsetjenesten for å stille inn stolen optimalt.

En stol koster ikke all verden, og hvis den fører til økt motivasjon og effektivitet en periode, så kan innkjøpet kanskje forsvares økonomisk.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Hilde Løkholm Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 1/2013

Inkluderende arbeidsliv SPØRSMÅL: Jeg er i dag kommunalt ansatt i en 45 prosents stilling. Dette fungerer greit, men arbeidsgiver mener det blir en merbelastning på de andre ansatte når jeg ikke er i stand til å yte hundre prosent.

Arbeidsgiver mener derfor at jeg kanskje bør omplasseres.

Virksomheten er en IA-virksomhet med 1000 ansatte.

Når jeg trives veldig godt med dagens situasjon, mener jeg at jeg bør »fredes» der jeg er, og at arbeidsgiver heller må ansette flere hvis belastningen på de andre ansatte er for stor.

Hvilket ansvar har arbeidsgiver i en IA-bedrift?

I.E.

SVAR: Partene i arbeidslivet har sammen med regjeringen inngått avtale om å jobbe for et mer inkluderende arbeidsliv (IA). Ett av de overordnede målene er å forhindre utstøting fra arbeidslivet. IA-avtalen består av en sentral og en lokal del, der den sentrale delen fastsetter partenes hovedmål, mens den lokale delen inngås mellom de enkelte virksomhetene og Navs arbeidslivssentre.

En arbeidsgiver i en IAbedrift skal i dialog med tillitsvalgte, verneombud og de ansatte blant annet prøve å tilrettelegge arbeidsplassen når

en arbeidstaker får problemer med å mestre sine ordinære arbeidsoppgaver. Arbeidsgiverne må i tillegg følge bestemmelsene i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven for å forhindre at arbeidstakere faller ut av arbeidslivet.

Dette innebærer en forpliktelse for arbeidsgiver til «så langt det er mulig» å iverksette tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Videre skal arbeidstaker fortrinnsvis gis «anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særlig tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr».

Uttrykket «så langt det er mulig» innebærer en vidtrekk-

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Godtgjøring for særskilt arbeidstid SPØRSMÅL: Jeg begynte nylig å jobbe i omsorgstjenesten.

Siden jeg aldri har jobbet kveld og natt før, lurer jeg litt på hvordan det er med tilleggssatsene for kveld, natt, lørdag og søndag.

I Fagbladet har jeg lest at tilleggene for lørdags- og søndagsjobbing er økt til 50 kroner timen, og 21 kroner for ordinært arbeid mellom kl.

1700 og kl. 0600. I tillegg til hva?

Jeg har tolv års erfaring, og tok fagbrev som barne- og ungdomsarbeider tidligere i år.

For tida er årslønna 358.800 kroner. Selv om fagbrevet jeg har nå ikke er relevant til stillingen, beholder jeg vel lønna som er fastsatt, og min ansiennitet Hvordan skal jeg finne ut timelønn på kveldene, lørdag, søndag og for nattarbeid?

NJA

SVAR: Siden du har begynt å jobbe i omsorgstjenesten og spør om hvilke tillegg som gjelder ved arbeid på kveld/ natt og lørdag/søndag, antar jeg at du jobber turnus, og har 35,5 timers arbeidsuke.

I vårens lønnsforhandlinger ble tillegget for arbeid mellom kl. 00.00 lørdag og kl. 24.00 søndag hevet til minst 50 kr pr. time. Tilleggene betales for alle lørdags- og søndagstimer du jobber turnus som følge av din arbeidsplan.

Kvelds- og nattillegg betales for ordinært arbeid mellom kl. 17.00 og kl. 06.00 til arbeidstakere som har skiftende arbeid fra dag til dag og/eller uke til uke, og som jobber skift eller turnus.

Kvelds- og nattilleggene utgjør tre forskjellige satser, og er avhengig av årslønn. Lønn opp til 289.999 kroner gir et tillegg på minst 45 kroner pr. time,

ende forpliktelse for arbeidsgiver. Kun der eksempelvis bygningsmessige forhold hindrer praktisk gjennomføring, eller virksomheten ikke har økonomi til å gjennomføre tiltakene, fritas arbeidsgiver fra å gjennomføre dem. Relevante tiltak kan blant annet være endring av arbeidstid, tilpasning av arbeidsoppgaver, forkortelse av arbeidstid og aktiv medvirkning fra andre arbeidstakere.

Hva skjer når arbeidsgiver mener arbeidsbelastningen for de øvrige blir for stor når A ikke kan yte fullt ut?

Når A kan utføre sitt vanlige arbeid, om enn i mindre omfang, er utgangspunktet i loven at A skal få fortsette med dette. At dette vil føre til en merbelastning for andre, må aksepteres så lenge det ikke går ut over det som med hjemmel i styringsretten kan pålegges de øvrige ansatte. Vil en flytting av arbeidsoppgaver/ arbeidsbelastning fra A til kollegaene ikke være tiltrekkelig, vil det kunne bli nødvendig for arbeidsgiver å øke bemanningen for å løse oppgavene. Tilrettelegging for

lønn mellom 290.000 og 349.999 kroner gir et tillegg 54 kroner, og lønn fra kr 350.000 og oppover gir minst 56 kroner pr. time.

Lørdags/søndagstillegg og kvelds/nattillegg kommer i tillegg til vanlig timelønn. Tilleggene beregnes på årsbasis, regnes om til månedslønn og utbetales på samme måte som vanlig lønn.

Forhandlingsenheten i Fagforbundet har laget en formel for hvordan timelønn kan beregnes. Denne finner du på nettstedet www.fagforbundet.no under «Tariffområder – KS».

Hvis du bytter stilling innenfor samme kommune, skal du beholde samme ansiennitet som ble beregnet ved tilsetting.

Du skal heller ikke gå ned i lønn.

Du skriver at fagbrev som barne- og ungdomsarbeider

ansatte med redusert arbeidsevne innebærer i mange tilfeller å måtte ta en økonomisk belastning, og økt bemanning kan være en løsning arbeidsgiver må akseptere.

Størrelsen på arbeidsgivers virksomhet vil kunne ha betydning, fordi merbelastningen økonomisk sett, og mulighetene for å gjøre interne endringer i for eksempel arbeidstid, ofte tåles bedre i større virksomheter.

Vil det ikke være mulig å la A være i sitt vanlige arbeid, følger det av aml. § 4-6 at A skal forsøkes gis annet passende arbeid.

I den grad endringen av arbeidsoppgaver/omplassering ligger innenfor det arbeidsgiver

ikke er relevant for stillingen i omsorgstjenesten. Når relevansen skal vurderes, er det viktig å se på innholdet i begge jobbene, og hvilken kompetanse som brukes.

Jeg antar at jobben i omsorgstjenesten innebærer arbeid med mennesker – noe du i høy grad har hatt i barnehagen også, selv om alderen er forskjellig.

Din årslønn på kr 358.800 viser at du har lønn som fagarbeider med ti års ansiennitet.

Selv om du ikke skal gå ned i lønn, er det viktig å avtale med arbeidsgiver om du skal følge samme minstelønnsnivå. Etter mitt syn er det en selvfølge at du fortsatt skal gjøre det.

Hvis du trenger hjelp til å følge opp noe av dette, kan du ta kontakt med Fagforbundets tillitsvalgte på arbeidsplassen din.

Hilde Løkholm, rådgiver i forhandlingsenheten

har rett til etter arbeidsavtalen eller arbeidsgivers styringsrett, vil A måtte akseptere endringen med mindre endringen fremstår som usaklig/vilkårlig.

Er den endring arbeidsgiver vil foreta for omfattende, må det gis en endringsoppsigelse som må fylle de ordinære krav til saklighet og form. I en vurdering av om endringsoppsigelsen er saklig/gyldig, vil kravene til arbeidsgiver formulert i § 4-6, herunder om arbeidsgiver har fulgt den beskrevne saksbehandlingen i dialog med den ansatte og eventuelt tillitsvalgte, kunne ha avgjørende vekt. At man er en IA-bedrift vil skjerpe kravene til arbeidsgiver.

Eirin Halvorsen Lillehof, forbundsadvokat

Fagbladet 1/2013 < 25

Foto: Kar-Sofie Jenssen

Vikarbyrådirektivet ble innført fra nyttår. – De tillitsvalgte er eksperter på lønns- og arbeidsforhold, derfor er det viktig at de følger med på hva slags betingelser vikarene får, sier Stein Guldbrandsen.

– Nå må vi følge opp vikarene F agforbundet og store deler av fagbevegelsen var – og er – imot vikarbyrådirektivet som ble innført fra 1. januar.

– Men vi er samtidig fornøyd med måten det er innført på. Vi fikk den tredje pakka mot sosial dumping, og nå innfrir også regjeringen et mange år gammelt krav om kollektiv søksmålsrett. Disse tiltakene er etter vår mening prisverdig og godt politisk håndverk som reduserer noen av de mest åpenbare farene ved å innføre direktivet.

Konsekvensen av regjeringens politikk vil forhåpentligvis bli redusert vikarbruk, sier Stein Guldbrandsen i Fagforbundets politiske ledelse.

Frykter for arbeidsmiljøloven Vikarbruk er i dag regulert i arbeidsmiljøloven. Ved å innføre EUs vikarbyrådirektiv, åpnes det for at de norske vikarbestemmelsene kan bli stevnet inn for i Efta-domstolen og satt opp mot vikardirektivet.

I direktivet heter det at forbud og restriksjoner mot vikarbruk bare kan begrenses i allmenne hensyn til særlig beskyttelse av vikaransatte. Arbeidsmiljølovens bestemmelse om at faste stillinger skal være hovedregelen er en klar restriksjon, og fagbevegelsen frykter at Efta- Stein Guldbrandsen. domstolen kan komme til å kreve at Norge må oppheve denne delen av loven.

Retten til faste stillinger Han avviser at fagbevegelsen møter seg selv i døra ved å være imot et direktiv som likestiller arbeidsvilkårene til vikarer og fast ansatte.

– Vi har alltid vært tilhengere av at vikarer skal ha samme lønn og vilkår som fast ansatte. Vi hadde ikke trengt å gå veien om direktivet for å få til det. Vikarbyrådirektivet har som mål å øke vikarbruken. Det målet er uforenlig med vårt arbeid for et anstendig arbeidsliv.

Dessuten vil direktivet ikke gi en fullstendig likebehandling av vikarer fordi det ikke omfatter pensjonsrettigheter, sier Guldbrandsen.

Kontakt med vikarer – Med dagens strenge lovgivning skjer det sannsynligvis ti tusenvis av brudd på vikarbestemmelsene. Tidligere var det vikarene selv som måtte ta affære hvis de mente at de var ulovlig ansatt. Nå har fagforeningene fått søksmålsrett, og derfor må tillitsvalgte ta kontakt med vikarer, enten de er medlemmer eller ikke, for å få oversikt, sier Stein Guldbrandsen.

Til tross for regjeringens tiltak, mener han flere arbeidsgivere vil prøve å finne nye smutthull, og at det derfor er viktig for tillitsvalgte å være på vakt og bry seg om vikarene slik at de ikke blir herjet med.

26 < Fagbladet 1/2013

Foto: Trond Isaksen

Tekst: PER FLAKSTAD

«Det er uholdbart at ansatte blir sett på som ukvalifiserte i 25 år.»

Side 42 Seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad

Foto: Erik M. Sundt

Helse og sosial Liten plass for helsefagarbeidere I løpet av ti år er 4000 stillinger som helsefagarbeidere borte fra norske sykehus. Anne-Kari Bratten i Spekter mener likevel at helsefagarbeiderne har en selvfølgelig rolle i framtidas sykehus. Side 30

Rydder opp i vikarbruken Arbeidsplasser over hele landet kommer for å lære av bemanningssenteret ved Helse Bergen. Her får vikarene fast jobb og ordnete forhold. Samt mindre rot og lavere utgifter til eksterne vikarbyråer. Side 34

Barn i dysfunksjonelle familier FOKUS: Barn som vokser opp med foreldre som misbruker alkohol eller har psykiske lidelser, kan bli bærere av foreldrenes problemer.

Det er fire faktorer som i særlig grad er viktige for at det skal gå bra med barna, skriver Jan Steneby. Side 40

Kunst som terapi Når språkevnen svekkes, og helsen ikke holder til å komme seg ut, kan pasienter med demens lett bli passive. Kunstterapi gjør hverdagen lysere for både pasienter og ansatte ved Parkgården sykehjem i Hamar. Side 36 Fagbladet 1/2013 < 27

Helse og sosial

Best i små kommuner Barnevernet i små kommuner fanger opp flere barn og gir hjelp til flere, viser en ny undersøkelse utført av Deloitte på oppdrag fra KS. Antall barn som får hjelp fra barnevernet, økte kraftig fra 2001 til 2011. I kommuner med mindre enn 5000 innbyggere økte antallet med 56 prosent, mens økningen i de store kommunene var på 53 prosent. Undersøkelsen viser også at barnevernet er styrket mest i de små kommunene, som har fått 61 prosent flere årsverk. De store kommunene har hatt en økning i antall årsverk på 47 prosent.

Over halvparten av de 232 små kommunene som var med i undersøkelsen, har opprettet interkommunale barnevernssamarbeid, og flere kommuner planlegger dette.

KES

Best på det meste Landets fastleger har for tredje gang vurdert kvaliteten på distriktspsykiatriske sentra. Og for tredje gang kommer Nordfjord Psykiatrisenter best ut.

Fastlegene har vurdert kvaliteten på samhandlingen med DPS-et som har ansvaret for generell voksenpsykiatri i deres opptaksområde. Spørsmålene er knyttet til bemanning, kompetanse, veiledning, henvisninger, epikriser, ventetid og akutte situasjoner. På fire områder skårer Nordfjord psykiatrisenter høyest, på de tre andre områdene er de nest best.

– Dette er fruktene av mer enn 20 års arbeid. Vi har lagt vekt på å ha et tillitsfullt og nært samarbeid med kommunene og ser at det bærer frukter, sier avdelingssjef på Nordfjord psykiatrisenter Trond KES Aarre til Sykepleien.

28 < Fagbladet 1/2013

PRIS TIL HALDEN: Helseminister Jonas Gahr Støre og styreleder Gunn Marit Helgesen i KS delte ut årets etikkpris til Inger Lund Olsen (i midten), enhetsleder for sykehjem i Halden.

Sareptas krukke i Halden En krukke med etiske utfordringer går aldri tom. Ansatte på sykehjemmene i Halden møtes derfor ukentlig til etisk refleksjon.

Halden kommune er tildelt Etikkprisen for 2012 for systematiske etikkarbeid over flere år. Østfoldkommunen har utviklet et bredt og praktisk rettet etikkarbeid.

– Prisen på 50.000 kroner skal gå til å videreutvikle etikkarbeidet vårt, sier Inger Lund Olsen, enhetsleder for sykehjem i Halden.

Ett av tiltakene har navnet Sareptas krukke, krukka som aldri går tom.

– Når de ansatte opplever etiske utfordringer, legger de en

lapp i ei krukke. Vi setter av minst en time til obligatorisk refleksjon hver uke på hver avdeling. Der tar vi opp utfordringer vi har hatt i løpet av uka, og velger tema fra Sareptas krukke, forteller Inger Lund Olsen.

Egne refleksjonsveiledere Etikksatsingen er solid forankret blant både ansatte og ledere.

Juryen har særlig merket seg den store satsingen på opplæring og undervisning gjennom skolering av til sammen 23 refleksjonsveiledere og obligatorisk undervisning for alle ansatte.

Tverrfaglig etisk komité og faglig nettverk for veiledere og ledere er andre tiltak som nevnes i fagjuryens begrunnelse.

Etisk kompetanseheving Årets etikkpris er den andre i rekken i regi av prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving, et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, yrkesorganisasjonene innenfor helse, Helsedirektoratet og KS. Fagforbundets representant i fagjuryen er Siri Bøgh.

– Det er mye godt etikkarbeid som gjøres i kommunene, og det er gledelig at prisen går til en kommune der de ansatte har tatt initiativet. Etikkarbeid i det ytterste leddet av helsetjenesten har stor betydning, sier hun til Fagbladet.

Skien og Sør-Aurdal kommuner får begge hederlig omtale av juryen.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Foto: Marte Saugestad

Syke av isolasjon

Unnis dag i Hole

– De som arbeider med mennesker, blir satt personlig på prøve i mye sterkere grad enn andre. De er derfor mer sårbare, sier Nina Amble, forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

– Pleiere steller og jobber mye alene. Uten arenaer hvor de kan møtes og diskutere arbeidet, oppstår en form for ensomhet mellom dem, og de opplever ikke at arbeidet gir faglig utvikling, sier arbeidsforsker Nina Amble til HiOAs nettside.

Ambles studie viser at refleksjon rundt egne arbeidsoppgaver øker mestringsgraden og dermed KES trivselen.

Hele Norges helsefagarbeider, Unni Selte fra Buskerud, fikk i oktober sin egen dag i hjemkommunen Hole.

FLOTT GAVE: – Det er godt når arbeidsgiver ser sine ansatte, sier Unni Selte (t.v.). Her sammen med Lisbet Grøthe som nominerte henne som kandidat til Hele Norges helsefagarbeider.

lære videre. Unni Selte har i løpet av året vært på fire samlinger for å lære mer om lindrende behandling.

– Det har munnet ut i et prosjekt her ved Sundjordet bofellesskap hvor vi har laget en palliativ plan, forteller hun.

Når de har gjort seg noen erfaringer ved bofellesskapet, vil de ansatte ved Sundjordet spre kunnskap om palliativ pleie til andre virksomheter i Buskerudkommunen.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Bleie for sikkerhets skyld Bruk av bleier gir høy risiko for urinveisinfeksjon, som igjen gir høyere dødelighet.

Likevel bruker to av tre beboere bleier ved norske sykehjem.

14 prosent bruker bleier for sikkerhets skyld.

– Potensialet for å få ned antall urinveisinfeksjoner blant eldre er stort, sier forsker Ragnhild Omli til forskning.no.

– Ved bleiebruk overføres bakterier lettere fra helsepersonell. Samtidig bidrar bleier til at huden bløtes opp, som igjen gjør at bakterier lettere fester seg. I tillegg knytter det seg en resistensproblematikk

rundt dette med bakterier og bleiebruk, sier Omli, og slår fast at urinveisinfeksjoner rett og slett gir høyere dødelighet.

Omli er spesialsykepleier i geriatri og høgskolelektor i sykepleie ved Høgskolen i NordTrøndelag. De siste åra har hun forsket på vannlatingsproblemer blant beboere på sykehjem, og hentet inn data fra seks institusjoner i Midt-Norge.

– Det som uroer meg mest, er sykehjemsrutinene hvor beboere, også de som aldri har brukt bleier tidligere, tilbys å bruke truseinnlegg eller bleier for sikkerhets skyld.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Dyrt med import av sykepleiere

colopurbox.com

– Jeg føler meg virkelig beæret, og det kjennes godt at kommunen ser en, sier hun. Kommunens gave til henne var at hun fritt kunne velge seg en foredragsholder. Valget falt på Svein Mollekleiv i Røde Kors.

– Jeg hadde lyst til å dele opplevelsen med alle i kommunen som kunne og ville høre på ham, forteller Selte. Hele 65 av de ansatte tok seg fri en ettermiddag for å delta på Unni-dagen.

Gaven fra Fagforbundet var det ettårige kurset ved Bergen Røde Kors sykehjem, Lære for å

ANDRE RUTINER: – Vi må vekk fra standardløsninger med tre–fire bleieskift i døgnet, mener høgskolelektor Ragnhild Omli.

Om lag 5000 sykepleiere fra andre land har fått godkjent autorisasjon eller fått innvilget lisens for å arbeide i Norge i løpet av de siste to årene. Lise Widding Isaksen, professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen, har forsket på import av sykepleiere fra Latvia og konkluderer med at dette ikke er en vinn-vinn-situasjon.

Mens et kriserammet land utdanner sykepleiere, mister de kompetansen som skulle ha sikret egne innbyggere gode tjenester. I tillegg rammes barna deres.

– De får ikke vokse opp i en normal familiesituasjon som i Latvia vil si at mor og far er gift og bor sammen. Det er flere av barna i familiene jeg har intervjuet som lider under det, sier forskeren til ABC Nyheter.

Men også eldre familiemedlemmer av den importerte arbeidskraften kan lide som følge av at de reiser hit for å ta seg av våre KES eldre.

Fagbladet 1/2013 < 29

Fagforbundet frykter at helsearbeiderfaget blir mindre attraktivt når

Skyves ut av sykehu sjansen for fast jobb på sykehus blir mindre. Sykehusledere mener

interessante oppgaver flyttes ut av sykehusene og inn i kommunene.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

– Helsefagarbeiderne ved Vestre Viken er fratatt arbeidsoppgaver som for eksempel å gi insulin, måle blodsukker og sette klyster, forteller Sissel M. Skoghaug i Fagforbundet. Hun og resten av styret i Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS) registrerer at en del mellomledere på sykehusene sørger for at hjelpepleierstillinger ofte blir omgjort til sykepleierstillinger.

Atle Frey, hovedtillitsvalgt i Vestre Viken HF, bekrefter at mange stillinger i helseforetaket er omgjort til sykepleierstillinger de siste årene.

– Avtalen mellom Fagforbundet og Spekter om flere helsearbeiderlæringer på sykehusene virker bortkastet så lenge utviklingen går i motsatt retning, mener han.

Færre helsefagarbeidere Vestre Viken HF i Buskerud er ifølge Sissel M. Skoghaug bare ett av mange eksempler på sykehus hvor helsefagarbeiderne blir fratatt oppgaver for dermed å bli overflødiggjort.

Skoghaug, som selv er sykepleier og leder av Fagforbundets sykepleiernettverk, mener dette er en bevisst strategi for å redusere antall helsefagarbeidere i spesialist-

30 < Fagbladet 1/2013

helsetjenesten – noe som strider sterkt mot politikken til Spekter og sykehusdirektørene.

Mens de ulike profesjonene samarbeider godt ved en del sykehus, føler ansatte og medlemmer av Fagforbundet at Loen-vedtaket (se ramme) fremdeles har gyldighet for en del sykepleiere.

Tall fra Spekter viser at om lag 4000 stillinger for helsefagarbeidere i spesialisthelsetjenesten har forsvunnet i løpet av de siste ti årene. Samtidig er det blitt 1300 flere sykepleier- og 4000 flere spesialistsykepleiere.

Vanskelig å rekruttere – Sammen med Helsedirektoratet og Spekter arbeider Fagforbundet aktivt for at flere unge skal velge å utdanne seg til helsefagarbeidere. Når stadig flere ansatte føler seg trakassert på arbeidsplassen, undergraver det innsatsen for økt rekruttering, sier Sissel M. Skoghaug.

Ifølge Statistisk sentralbyrå kan norsk helsevesen mangle 57.000 helsefagarbeiderårsverk og 27.000 sykepleierårsverk i 2035. Helsedirektoratet har som mål å utdanne 4500 nye helsefagarbeidere årlig. De siste årene har resultatet ligget på om lag 2000.

Loen-vedtaket Norsk sykepleierforbund (NSF) vedtok på sitt landsmøte i 1989 et mål om at sykepleiere skulle være den eneste yrkesgruppa som tok seg av pasientpleie på sykehus. NSF sentralt har siden tilbakevist at dette er et aktuelt mål.

sene

Nedgangen i antall helsefagarbeidere i sykehusene har ifølge Spekter stagnert.

– Det er en villet politikk, sier Anne-Kari Bratten, viseadministrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter.

Bratten minner om at Spekter og Fagforbundet har inngått en avtale om å arbeide for å få flere lærlinger i helsearbeiderfaget inn i sykehusene.

– Det målet er trygt forankret hos direktørene i alle helseforetakene. Vi er enige om at helsefagarbeiderne har en selvfølgelig og viktig rolle på sykehusene, sier hun.

Behovet avgjør Martin Olsen, sykepleier og spesialrådgiver ved avdeling for medisin og helsefag i Vestre Viken HF, har registrert nedgang i antall stillinger for helsefagarbeidere de siste årene, men nedgangen har avtatt. Han legger til at fra 2011 til 2012 forsvant flere stillinger for sykepleiere enn for helsefagarbeidere.

– Vi vurderer behovet for ulik kompetanse hele tida. I samme periode har vi derfor også opprettet nye stillinger for helsefagarbeidere på enkelte poster, sier han.

SISSEL SKOGHAUG: – Pasienter trenger god pleie og omsorg også ved kortere liggetid, og dette er hjelpepleiere særlig dyktige på. God ivaretakelse kan også redusere antall reinnleggelser.

ANNE-KARI BRATTEN: – Tendensen til stadig reduksjon av stillinger som helsefagarbeidere på sykehus er i ferd med å avta.

MARTIN OLSEN: – Hvis helsefagarbeidere føler seg dårlig behandlet, har ledelsen et problem. Da har vi ikke kommunisert godt nok med de ansatte.

Skjerpet praksis På spørsmål om hvor hensiktsmessig det er å frata helsefagarbeidere oppgaver de har hatt i lang tid, svarer Martin Olsen at sykehusene må følge legemiddelloven og de retningslinjer som naturlig følger av den. Helsetilsynsmyndighetene har de siste årene skjerpet kravet til å etterleve loven.

– Behovet for å stramme inn praksisen rundt medisinhåndtering bunner blant annet i at rusbehandlingen ble lagt til spesialisthelsetjenestene. Denne sektoren hadde mange ansatte uten anledning til å håndtere legemidler, sier han.

– For at ikke det beste skulle bli det godes fiende, har vi ikke fått et generelt forbud mot at andre yrkesgrupper kan dele ut medisin til sykehuspasientene, men det er innført noen vilkår som må oppfylles. Helsefagarbeidere kan ved behov få sin individuelle kompetanse vurdert og gitt dispensasjon for å administrere legemidler avgrenset til en seksjon og til ett år, sier Martin Olsen.

Ingen profesjonskamp Martin Olsen avviser bestemt at omgjøringen av stillinger har å gjøre med en profesjonskamp.

– En lege kan delegere administrasjon av legemidler til sykepleier, vernepleier eller andre som har fått dispensasjon til å utføre slike oppgaver. Men ingen kan videredelegere oppgaver de selv har fått tildelt. Det er dermed ikke avdelingssykepleier eller seksjonsleder, men avdelingssjef, altså en lege, som har myndighet til å delegere medisinhåndteringen, sier han.

– Men hvis ansatte føler at de er ofre for en profesjonskamp, har vi som ledere en jobb å gjøre. Vi må gjøre det klart at vi ikke har som mål å omgjøre helsefagarbeidernes stillinger.

En endret virkelighet Ledelsen i Vestre Viken HF mener behovet for endret kompetanse med færre helsefagarbeidere og vanlige sykepleiere og flere spesialsykepleiere bunner i endrede oppgaver.

– Mange oppgaver har allerede forsvunnet fra sykehusene til kommunene, sier Martin Olsen som ser for seg stadig større utfordringer i kommunehelsetjenesten.

– Men også i sykehusene vil vi ha behov for helsefagarbeidere framover, sier han.

Les flere artikler på fagbladet.no Fagbladet 1/2013 < 31

Trygghet med telemedisin Kolskofferten gjør det mulig for 140 kolspasienter i Helse Stavanger å bo hjemme. Kolsprosjektet er det største i Norden utenom pionerbyen Odense i Danmark.

Tekst: TITTI BRUN Foto: HEIDI LUNDSGÅRD

– Fredag hindret vi tre reinnleggelser gjennom telemedisinsk behandling. Utstyret gir økt trygghet for pasientene, redusert liggetid på sykehusene og færre reinnleggelser, forteller overlege og prosjektleder Johannes Bergsåker-Aspøy ved Dalene lokalmedisinske senter (DLS)i Eigersund.

Fra 5 til 23 kofferter I 2010 startet senteret med fem såkalte kolskofferter. Nå er antallet kofferter steget til 23, og alle de 18 kommunene i Helse Stavanger er med i prosjektet. 140 pasienter har hatt kofferten hjemme hos seg, noen av dem flere ganger.

Kofferten gjør det mulig å følge opp pasientene hjemmefra. Den er en elektronisk diagnoseenhet, og pasienten kan selv foreta målinger som pusteprøver og hjertefrekvens. I tillegg inneholder den telemedisinsk utstyr, slik at pasienten gjennom lyd og bilde kan snakke med behandlende sykepleier og lege. Den krever ikke tilgang til nett; også av sikkerhetsårsaker kobles den opp via satellitt.

KOLS 200.000 nordmenn har trolig kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), og 20.000 har diagnosen alvorlig kols.

Forekomsten er økende, særlig blant kvinner.

Dødsårsaksregisteret i 2009 viser at kols er en nesten like hyppig dødsårsak som lungekreft. 2100 døde av lungekreft, mot 2020 av kols.

Kols er én av de seks diagnosene som kommunehelsetjenesten har fått større ansvar for gjennom samhandlingsreformen.

32 < Fagbladet 1/2013

Kl.11.00: Koffertsamtale Kolskofferten er utviklet og prøvd ut i Odense gjennom flere år. Kolspasient Bende Krogh er en av mange fornøyde brukere.

Klokka er elleve, og Krogh slår opp lokket på kofferten for å ha sin daglige samtale med sykepleieren på Odense universitetssykehus. Hun kom nylig hjem etter to døgn på sykehuset. Etter få timer var også kolskofferten på plass.

Kolspasienter har gjennomsnittlig fire–fem innleggelser i året. Tidligere lå pasientene på sykehuset i ei uke etter at krisa var stabilisert. Nå sendes de fleste hjem etter et døgn eller to.

– Jo raskere hjem, dess bedre, mener Krogh, og setter seg ned foran skjermen.

Tre knapper Krogh lyser opp når sykepleieren dukker opp på skjermen. Krogh tar selv alle målinger, og sammen leser de av resultatene.

– Dette er sinnsykt smart, mener den danske pasienten.

Samtalen her blir mye roligere enn på sykehuset. Det er mye mer personlig og intimt når vi ser hverandre direkte i øynene uten forstyrrelser, sier hun.

Krogh har aldri tatt i en datamaskin i sitt liv, men denne håndterer hun med tre knapper.

Samhandlingsreformen Også ved DLS i Eigersund har pasientene gitt bare positive tilbakemeldinger.

– Vi har nærmest nullet ut utryggheten, og vi sparer pasienten for slitsomme reiser og sykehusene for mange liggedøgn. Det lokale helseapparatet og fastlegene er viktige brikker, sier overlege Bergsåker-Aspøy.

PIONERBY ODENSE: Kols-pasient Bende Krogh får digitalt hjemmebesøk, og veiledes av lungesykepleieren via en skjerm.

Kols er en av diagnosene som kommunehelsetjenesten har fått større ansvar for gjennom samhandlingsreformen.

Målet er å tilby pasienten behandling nærmest mulig hjemmet. Sykehuset i Tromsø er i gang med å innføre kofferten i behandlingen.

Men det er skjær i sjøen.

– Kofferten gir bedre be- Overlege og prosjektleder Johannes Bergsåkerhandling, og vil på lengre sikt Aspøy. spare det offentlige helsevesenet for kostnader. Prosjektperioden er snart over, og politikerne må finne ut hvor behandlingen skal belastes. Det ville være tragisk om ikke denne behandlingen fortsetter og utvides til hele Norge, mener Bergsåker-Aspøy.

Telemedisinsk koffert Bærbar pc hvor pasient og helsepersonell kommuniserer via bilde og lyd.

Ingen krav om tilgang til nett – kommunikasjonen går via satellitt.

Pasienten kan selv blåse en spirometri (lungefunksjonsprøve), samt måle oksygeninnhold i blodet og hjertefrekvens.

Brukervennlig: Gjennomsnittsalderen i pilotprosjektet i Danmark var 74 år.

Reduserer antall innleggelser/reinnleggelser og antall liggedøgn.

Brukerundersøkelser viser at kofferten reduserer utrygghet og øker mestringsevnen. Pasientene foretrekker skjerm- framfor telefonkonsultasjoner.

Undersøkelser viser at også psykiatriske pasienter som bor hjemme, er godt fornøyd med skjermsamtaler. Selve teknologien gjør at pasientene opplever at de får en bedre oppmerksomhet fra behandlerne.

Sykehuset i Odense ønsker å la kofferten stå lenger hos pasienten for raskt å tilby fysisk opptrening via skjerm.

Ved Dalane DMS i Eigersund har pasient og helsepersonell avtalte visittider via kofferten én gang per dag i ukedagene. I helgene kontaktes pasienten daglig via telefon. Kofferten lånes i to uker om gangen.

Fagbladet 1/2013 < 33

Har eget vikarbyrå På Haukeland sykehus i Bergen får stadig flere av ringevikarene fast jobb – som vikarer i et eget bemanningssenter.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: TOR ERIK H. MATHIESEN

– Vi har besøk nesten hver måned fra arbeidsplasser som vil se hvordan vi organiserer oss, forteller Britt Velsvik, som styrer bemanningssenteret i Helse Bergen, Haukelands eget vikarbyrå.

Mange forbinder vikarer med uforutsigbare arbeidstider, lave lønninger og dårlige arbeidsbetingelser. Men de som jobber for vikarpoolen i Bergen, har ordnete forhold: lønn etter ansiennitet, planlagte arbeidstider og pensjonsoppsparing.

Idealet er faste ansatte – Målet er flest mulig fast ansatte, og at vi leier inn færrest mulig utenfra. Skikkelige arbeidsforhold er i seg selv en viktig grunn for å ha et eget bemanningssenter, mener Bente Pilskog, foretakstillitsvalgt for Fagforbundet ved Haukeland sykehus.

Hun mener vikarpoolen er en god ting, selv om sykehuset burde ha nok fast ansatte personer til å dekke opp fravær som oppstår. Hun mener det også var smart av Fagforbundet å være med fra starten for å kunne påvirke rammebetingelsene for vikartjenesten.

For eksempel er målet at vikarene skal få en hel stilling.

Mange jobber deler av tida på en avdeling, og resten av tida på bemanningssenteret, for eksempel 50 prosent hvert sted.

Ryddet opp i ringevikarene Også Britt Velsvik er opptatt av at målet er å få folk over i faste jobber i Helse Bergen. Men først og fremst er hun opptatt av å rydde opp i vikarbruken.

– Bemanningssenteret sørger for at vi ikke står i beit for vikarer når vi har behov for det, forteller hun.

Fremdeles blir vikarer kalt inn fra vikarbyråene, men den vurderingen er det nå bemanningssenteret, og ikke den enkelte avdelingen som skal ta. Bemanningssenteret sitter ikke bare på oversikten over egne vikarer, men har også kontroll på ringelistene.

Tidligere kunne avdelingslederne eller annet kvalifisert 34 < Fagbladet 1/2013

Målet er flest mulig fast ansatte, og at vi leier inn færrest mulig utenfra.

BENTE PILSKOG

personale sitte i timevis og ringe rundt etter vikarer. Nå er det en gruppe med dedikerte personer på bemanningssenteret som gjør denne jobben.

I 2007 sto det 2700 navn på den uoversiktlige vikarlisten, som avdelingslederne satt med hver sin versjon av.

Etter at bemanningssenteret begynte å samkjøre og vaske listene, er antall ringevikarer redusert til 1300. Men fremdeles er tallet for høyt, og målet er å komme under 500 vikarer.

Kontrollerer autorisasjoner Tidligere kunne vikarer gjøre avtaler med de ulike avdelingene om når og hvor mye de skulle jobbe. Nå sørger bemanningssenteret for at sykehuset har kontroll med at vikarene ikke jobber for mange turnuser.

I tillegg kontrollerer bemanningssenteret autorisasjoner og kvalitetssikrer alle vikarer.

– Alle blir sjekket opp mot nettsiden til Statens autorisasjonskontor. Det hender vi får vikarer som ikke har autorisasjon, og det melder vi videre, forteller Velsvik.

FORDELER VED VIKARPOOLEN • Mindre ufrivillig deltid på vikarene, som får garantert full jobb på en eller flere avdelinger.

• Sykehuset bruker mindre penger på vikarbyråer.

• Sykehuset får bedre oversikt over hvem som er reelle vikarer og deres kvalifikasjoner.

• Avdelingspersonalet slipper å ringe rundt etter vikarer.

Vikarjobben er førstevalget Britt Jacobsen har jobbet som vikar i bemanningspoolen i en årrekke.

Hun deler uka mellom to avdelinger, 50 prosent på hver. Det trives hun med, og har derfor takket nei til tilbud om fast post på en av avdelingene.

Varierte oppgaver Arbeidsoppgavene går ut på å besvare telefoner, ha pasientkontakt, tildele timeavtaler, behandle henvisninger, utføre økonomisk oppgjør og skrive journaler.

Jacobsen jobbet ei stund som ringevikar, men arbeidstidene var uforutsigbare, og de var ikke så lette å kombinere med eneansvaret for en guttunge.

– Som fast ansatt blir du mer bundet opp. Som ringevikar kan du gi beskjed om at du ikke tar oppdrag i en periode.

Brenner seg ikke ut Likevel er hun glad for den friheten hun får i vikarpoolen.

– Jeg slipper å brenne meg ut på

én avdeling, og kan gi beskjed til bemanningssenteret om jeg ønsker å skifte og jobbe et annet sted på sykehuset.

KVALIFISERT PERSONALE: Her er dere alltid blide og løsningsorienterte, på telefonen også, sier pasienten til resepsjonistvikar Britt Jacobsen.

Skiftende varighet Et oppdrag kan vare fra en dag til flere uker og måneder. Noen har til og med jobbet flere år på bemanningssenteret, og trives med det.

Sykepleiere og merkantilt ansatte er de to største gruppene av vikarer på vikarpoolen, som teller mellom 120 og 150 personer.

Fagbladet 1/2013 < 35

Kunst som omsorg for demenssyke Ved Parkgården sykehjem kombineres kreativitet og omsorg.

Helsefagarbeiderne har fått opplæring i kunstterapi, og sammen med pasientene har de en times malestund hver uke.

Tekst: MARIANNE MACDONALD Foto: ERIK M. SUNDT

A

spargesglassene er fylt med vann, klare til å rense flittig brukte pensler. Ved siden av staffeliene ligger papptallerkener med fargerike malingsklatter. For noen av beboerne på Parkgården sykehjem i Hamar er dette ukas definitive høydepunkt.

– Vi søkte og fikk midler fra Den kulturelle spaserstokken, forklarer Berit Kalland, rådgiver i pleie- og omsorgsavdelingen i Hamar.

– Vi er så fornøyd med resultatene at vi kommer til å fortsette å søke hvert år framover.

Finansieringen på 50.000 kroner er nok til materialer, samt lønn til kunstterapeut Merethe Klæboe. I tillegg til å lede kurset, lærer hun opp helsefagarbeiderne ved de tre institusjonene i kommunen som i skrivende stund tilbyr kunstgrupper for beboerne. På slutten av de åtte ukene prosjektet varer, skal de arrangere kunstutstilling i Hamar rådhus. Der blir bildene også lagt ut for salg.

Følelsen av mestring – På lengre sikt er målet at medarbeidere skal kunne drive jevnlige kunstgrupper på egen hånd ved alle omsorgsinstitusjoner i kommunen, forklarer Klæboe.

– Vi ser at dette gir pasientene stor glede, i tillegg til en økt følelse av mestring i hverdagen. Sykdom dreier seg om tap, og for mange demenssyke er det vanskelig å snakke. Dermed blir det ekstra viktig å tilby aktiviteter som gir pasientene flere måter å uttrykke seg på, mener kunstterapeuten.

36 < Fagbladet 1/2013

Aktiv og konsentrert – Kan du ikke hjelpe meg litt da? ber Oliv Johanne Wangen, og helsefagarbeider Carina Madeleine Olstad tar over penselen for å male de vanskelige kantene rundt bildet. Stemningen i stua er travel og konsentrert. For de ansatte så vel som for pasientene, er all fokus rettet mot arbeidet.

– De ansatte må være villig til å tenke utradisjonelt, sier Klæboe.

– De ser verdien av aktiviteter som krever at pasienten deltar selv, heller enn å sitte passivt i en stol og se på at noe skjer.

Prestasjonsangsten må bort – Man må våge litt, sier helsefagarbeider Carina Madeleine Olstad.

– Da jeg først hørte om prosjektet, var jeg usikker på om jeg kunne klare å hjelpe andre til å male, siden jeg ikke er flink til å male selv. Men da jeg først prøvde, var det morsomt.

Den opplevelsen er det mange av pasientene som deler. Motivasjonen for å delta kan være lav, og mange unnskylder seg med at de ikke er flinke, eller ikke har talent.

– Så snart vi sier at de ikke behøver å male noe spesielt, at de bare kan leke seg med form og farge uten å måtte prestere eller være flinke, løsner det, sier Klæboe.

– Målet blir å ha det gøy, heller enn å leve opp til krav eller forventninger.

EKTE VARE: – Beboerne skal ikke lage pene postkort.

Motivene kommer innenfra, påpeker Merethe Klæboe.

>

Nyttig kunstterapi

RAUSE: – Vi presser ikke pasienter som har prestasjonsangst, presiserer helsefagarbeider Carina Madeleine Olstad.

Kunstterapi er en metode som gir mennesker mulighet for å uttrykke seg gjennom blant annet maling, tegning eller forming av leire. Utdanningen er på tre og et halvt år, og terapeutene har ofte en annen utdanning også, vanligvis innenfor kunst, helse, eller pedagogikk.

– Kunstterapeuter jobber med mennesker i de forskjelligste situasjoner, forteller Merethe Klæboe. – De som har aller mest nytte av det, er de som har størst behov for å la følelsene komme til uttrykk i trygge omgivelser; for eksempel rusmisbrukere, flyktninger eller innsatte i fengsler. Malearbeidet blir en ventil for følelsene, og deltakerne ender ofte med å åpne seg for hverandre.

Selv fikk Klæboe sin utdanning for femten år siden ved Institutt for kunstterapi i Danmark. Den gang fantes det bare to andre kunstterapeuter i Norge. Siden har interessen eksplodert, og nå er det mulig å ta utdanningen i Tønsberg.

For noen pasientgrupper er terapiformen spesielt vellykket.

– Jeg har en kunstgruppe med psykiatriske pasienter, forteller Klæboe.

– Mange var skeptiske i starten, og oppmøtet var variabelt. Men nå kommer alle lenge før timen begynner.

Fagbladet 1/2013 < 37

– Læreren min oppmuntret meg; han sa alltid at hvis man tegnet noe, var det fordi man ville si noe. Jeg vet ikke om jeg hadde noe talent, akkurat, men jeg kjenner igjen gleden ved å male.

Lettere å prate Gleden ved å arbeide er noe Berit Kalland også har bitt seg merke i.

– Timene med kunstterapi gir så mye til både pasienter og ansatte, sier hun.

– Det å få være sammen andre steder enn ved sykehussenga, det å få gjøre noe sammen som vi kan snakke om etterpå, det virker berikende og givende på begge grupper.

Lærling Emilie Elsrud Jevne er enig: – Som ansatt gjør du mange rutinepregete oppgaver hver dag. Men når du setter deg ned og hjelper pasientene med å male, kan du plutselig oppdage helt nye sider ved dem. Jeg opplever ofte at kunstterapien får en pasient til å fortelle mye mer.

GIVENDE: – Det er fint å se at noe som er så enkelt å gjennomføre, gir pasientene så mye, sier lærling Emilie Elsrud Jevne.

Aktiviserer og gleder Emil Christian Johansen, beboer på Parkgården sykehjem, har satt seg ved det store vinduet i stua for å få best mulig lys. Den ukentlige timen vekker gode minner hos ham.

– Jeg var veldig glad i å tegne da jeg var liten, forteller han.

Den kulturelle spaserstokken Siden 2007 har kommunene hatt anledning til å søke om midler til formidling av kunst og kultur for eldre. Blant målene er å øke samarbeidet mellom kultursektoren og omsorgssektoren, samt å bidra

til at eldre får et tilpasset kulturtilbud.

– Det er ikke alltid at vanlige kulturtilbud fungerer for eldre, spesielt ikke for eldre som ikke er så friske, forklarer Berit Kalland, rådgiver i pleie- og omsorgsavdelingen i Hamar.

– Bruker du rullestol, kommer du kanskje ikke inn i konsertlokalene. For andre kan

Intens innsats Emil Christian Johansen er ferdig for dagen. Han legger fra seg penselen og lener seg tilbake i stolen. Foran ham er det et fargesprakende maleri i oransje og rødt. Alt er blitt til i løpet av den siste timen.

– Opplevelsen er såpass intens at en time er nok, sier Merethe Klæboe.

– Pasientene er så konsentrerte at de blir slitne. Men de styrer selv når de er ferdig for dagen. Vi er også nøye med at det ikke skal være andre enn medarbeiderne som har fått opplæring i kunstterapi, til stede. Kunstnerne skal få arbeide i fred.

– Nei, jeg er jo ingen kunstner, jeg er bare en gammel sugg, sier Johansen. Men han kaster et blikk på bildet han har malt i dag, og smiler.

– Du verden, det er jo artig.

selve reisen være en påkjenning. Arrangementer og aktiviteter som foregår her på sykehjemmene, er derfor ekstra viktige.

I 2012 ble 321 kommuner tildelt midler under Den kulturelle spaserstokken. I statsbudsjettet for 2012 var det avsatt i alt 29,7 millioner kroner.

Kilde: regjeringen.no

38 < Fagbladet 1/2013

Kurs

20 Ă&#x2026;R ETTER HVPU-REFORMEN Hvordan ønsket vi det skulle bli? Hvordan ble det?

Fagforbundet Hordaland, Seksjon helse og sosial, i samarbeid med Fagakademiet, inviterer til nasjonal konferanse.

Folkeuniversitetets helsefagskole i Akershus

4. og 5. mars 2013 PĂĽ Scandic Bergen City Konferansen vil ha fokus pĂĽ:

Skole, bolig, arbeid og fritid i lys av intensjonen i reformen Tema som vil bli berørt: â&#x20AC;˘ Fagforbundets fokus i reformarbeidet â&#x20AC;˘ Livskvalitet

â&#x20AC;˘ Hverdagen etter reformen â&#x20AC;˘ Bolig og fritid

Fagskoleutdanning kombinert med jobb

â&#x20AC;˘ Skole og arbeid â&#x20AC;˘ Politikk for mennesker med utviklingshemming

Mülgruppe: Alle ansatte som arbeider med mennesker med utviklingshemming, pürørende, interesseorganisasjoner, myndigheter

Ă&#x2DC;nsker du mer informasjon? Send melding til e-postadresse: region-vest@fagakademiet.no eller ta kontakt Fagakademiet Region Vest, tlf.: 977 82 857 fax: 4769 0072 Internett: www.fagakademiet.no

t "MESJOH IFMTF BLUJW PNTPSH Gra t 3FIBCJMJUFSJOH tis t #BSTFM PH CBSOFQMFJF utd an t ,SFGUPNTPSH PH nin g!

MJOESFOEF QMFJF t 1TZLJTL IFMTFBSCFJE ,MBTTFSPNTCBTFSU VOEFSWJTOJOH QĂ&#x152; EFMUJE LPNCJOFSU NFE KPCC TÂ&#x201C;L OĂ&#x152; Fortløpende opptak.

Endelig program og innbydelse med bindende pĂĽmelding 1. februar blir sendt ut tidlig i januar 2013

folkeuniversitetet.no tlf: 03838 NTN N TNU U O G HI ST I TR ON D H E IM T IL BYR B Y R H Ă&#x2DC;S T E N 2013 YR Y R K E S FAGL FA GL Ă&#x2020; R E R UT UTD DA A N N IN G I

HELSE- OG OPP OPPVEKSTFAG VEKSTFAG M Mer er inf info: o: w www.ntnu.no/studier/byrk ww.ntnu.no/studier/byrk eller w www.hist.no ww.hist.no Du Du søker pĂĽ www.samordnaopptak.no www.samordnaopptak.no 3-Ă&#x2026;RIG 3-Ă&#x2026;RIG YRKESFAGLĂ&#x2020;RERYRKESF FAGLĂ&#x2020;RERUTDANNING U TDANNING â&#x20AC;&#x201C; BACHELOR BACHEL LOR OPPTAKSKRAV: OPPT TAKSKRAV:

YrkesfaglĂŚrer i videregĂĽende skole LĂŚrer i relevante fag pĂĽ 8.â&#x20AC;&#x201C;10. trinn i grunnskolen OpplĂŚringsjobber i institusjoner/ virksomheter Medarbeider pĂĽ opplĂŚringskontor

Bli yrkesfa yrkesfaglĂŚrer glĂŚrer â&#x20AC;˘ StudĂŠr hjemmefra Velg utdanning og undervisning.

Gii deg selv en tr tryggere framtid arbeidsmarkedet.

V elg ut danning innen opplĂŚring o g under visning. G yggere fr amtid pĂĽ ar beidsmarkedet.

Jobbmuligheter Det trengs mange nye yrkesfaglĂŚrere i videregĂĽende skole i ĂĽra som kommer. OpplĂŚring blir ogsĂĽ stadig viktigere i bedriffter og virksomheter.

Er du stolt av faget ditt og vil dele kunnskapen din med andre, bør du satse pü yrkesfaglÌrerutdanning nü.

Flere ben ü stü pü Tar du denne utdanningen, für du dobbel yrkeskompetanse. Det gir deg flere valgmuligheter, flere kombinasjonsmuligheter og større trygghet med tanke pü framtida.

dium for o hele landet Et studium Studiet er samlingsbasert med tre ukesamlinger i Trondheim hvert semester. Praksisen kan tas pĂĽ ditt hjemsted hvis det kan skaffes praksisplasser. Internett brukes aktivt i studiet.

S AR . Metanse 1 IST omp SFRstudiekpril D l A l a KN nere e 15. ! SĂ&#x2DC;uten gee søker K R MEr søkere Ă&#x2DC;vrig fo

Fagbladet 1/2013 < 39

Fokus

I en rapport fra Folkehelseinstituttet i fjor ble det anslått at 450.000 barn i Norge har foreldre, en eller begge, som enten misbruker alkohol eller har psykiske lidelser.

Når barn er pårørende Jan Steneby Fagkoordinator i Voksne for Barn.

Organisasjonen Voksne for Barn er en landsomfattende, ideell medlemsorganisasjon som arbeider for barn og unges behov, interesser og rettigheter relatert til deres oppvekstmiljø og psykiske helse.

Tar vi i betraktning at vi har en barnepopulasjon (0–17 år) på omtrent 1,1 millioner, er dette et skremmende høyt tall. Videre i rapporten anslås det at 135.000 barn har foreldre med alvorlige problemer.

Alvorlighetsgraden vil i mange tilfeller ha konsekvenser for barnas situasjon. Det er mye som tyder på at barn som vokser opp med foreldre som har det vanskelig som følge av psykiske lidelser eller rusproblemer, kan få emosjonelle vansker, atferdsforstyrrelser og kognitive utviklingsforstyrrelser.

I en annen undersøkelse gjennomført av Folkehelseinstituttet – Topp-studien fra 2007 – slås det blant annet fast at sannsynligheten for at barn kan bli bærere av foreldrenes problemer, i den forstand at de selv kan få det vanskelig, også henger sammen med hva barnet selv er utrustet med fra starten av.

I hvilken grad barnet er preget av sosial skyhet eller sosial åpenhet, kan altså få konsekvenser for barnet.

Dette dreier seg om hvordan barnet orienterer seg i forhold til andre mennesker, og det gir en liten pekepinn på hvordan barn på ulikt vis er i stand til å fungere normalt under unormale forhold.

Barn har også mer eller mindre utholdenhet og mer eller mindre

40 < Fagbladet 1/2013

impulskontroll. Noen barn kan sitte konsentrert om en aktivitet i lengre tid, mens andre barn går fra aktivitet til aktivitet. Disse ser ikke ut til å finne ro noe sted, og kan oppleves som forstyrrende og urolige. Sett i en barnehage- eller skolesammenheng, er det lett å tenke seg hvilke av disse barna som får flest positive bemerkninger i løpet av en dag og hvem som får flest negative.

de ikke er med når du sparker fotball eller har avslutning på skolen.

Den tredje faktoren omhandler husholdet og hvordan det er organisert. Er det funksjonelt og med en rettferdig/rimelig fordeling?

Den fjerde faktoren handler om nettverk, både i form av hele familiens sosiale nettverk, men også barnets eget.

I forhold til barn som har foreldre med stemningslidelser, er det blitt gjennomført flere studier knyttet til nettopp hva det er som kjennetegner de barna det går bra med.

Det er særlig fire faktorer som trekkes fram som viktige: Den første faktoren dreier seg om forståelse. Forståelse i denne sammenheng betyr ikke nødvendig-

Det som kjennetegner alle disse faktorene, er at de ikke kan ses på som noe statisk som bokstavelig talt kan puttes i barnet. Faktorene er dynamiske, interaktive og prosessuelle. De forutsetter dialog og kommunikasjon over lengre tid.

Paradoksalt nok vet vi ganske mye om at kommunikasjonen i familier med psykiske problemer

«Personer med problemer kan ha vanskeligheter med å se andre.» vis at barnet trenger å vite alt knyttet til diagnose eller problematikk, men at det får vite noe som gjør at det slipper å gå i uvisse eller tro at det har forårsaket foreldrenes vanskeligheter.

Den andre faktoren går på barnets relasjon til den som har det vanskelig. I dette ligger det at du vet at foreldrene dine er glad i deg selv om

og rus ofte kjennetegnes ved sitt fravær snarere enn ved sin tilstedeværelse. Familiemedlemmene kan nok snakke sammen, men bare unntaksvis om hvordan de har det som familie og hvordan det er å være medlem av denne familien.

Det er noe i utsagnet om at alle ser elefanten som står midt i stua, men ingen snakker om den.

colourbox.com

At det foregår en dialog mellom barnet og foreldrene, er viktig.

Forskning gjennomført av amerikaneren William Beardsle, viser at jo mer involvert foreldrene er i arbeidet med å forklare barnet hva som skjer i deres familie, jo større utbytte får barnet. Samtidig opplever foreldrene at de gjør noe bra som foreldre.

For å komme i en posisjon til å hjelpe et barn, blir det nærmest umulig å unngå foreldrene. Å innlemme foreldrene i barnets perspektiv, vil i denne sammenhengen være en viktig oppgave, både i seg selv, men også som en forutsetning for å kunne komme videre.

Personer med problemer kan ha vanskeligheter med å se andre. Det er en kjensgjerning at vi blir selvopptatte og lite oppmerksomme i forhold til dem rundt oss når vi selv har det vanskelig, for eksempel under sykdom.

I Norge har Voksne for Barn etter en modell laget av Karin van Doesum i Nederland, utviklet en metode som kalles «Barneperspektivsamtale». Gjennom tre samtaler skal barnets perspektiv settes i fokus.

Selv om vi alltid vil bestrebe oss på å få til en dialog med foreldrene om barna, vil det i mange sammen-

henger være vanskelig å få det til i praksis. Det kan være at våre intensjoner blir møtt med motstand fra foreldrene, eller at våre bestrebelser blir sett på som uønsket innblanding. Vi vil alltid stå overfor et dilemma knyttet til barnet i en slik situasjon.

Dilemmaet kan for eksempel være hvor mange ganger man som ansatt skal forsøke å komme i posisjon, eller hvor lenge en bør vente på at noe skal bli bedre. Vi må alltid stille oss spørsmålet om hva som er barnets beste. Og i de tilfellene vi er usikre eller bekymret, er det slik at vi har en plikt til å melde videre til barnevernet.

Fagbladet 1/2013 < 41

Seksjonsleder

Unikt kurstilbud

Spør de ansatte om hva de er gode på!

Skåland barnevernssenter i Moi varsler mulige oppsigelser på grunn av nedgang i behandlingsplasser – og det er de uten høyskoleutdanning som må gå først. Det må ikke bli en naturlov at kun de med de rette eksamenspapirene skal få fortsette i jobben.

Bufetat har gitt klar beskjed: Det er kun de med formell kompetanse som får bli. Miljøarbeidere uten formell utdanning må ut. I praksis betyr det at 12 eller 13 ansatte med opp til 25 års ansiennitet står i fare for å miste jobben ved ungdomssenteret i Moi i Rogaland.

Det er urettferdig og uverdig. Vi må gå ut fra at disse personene har opparbeidet seg en unik kompetanse, en kompetanse og erfaring som en nyutdannet ikke har.

Det er uholdbart at ansatte blir sett på som ukvalifiserte i 25 år.

Eksempelet fra Rogaland er dessverre ikke det eneste på holdninger til kvalitet som Fagforbundet er dypt uenig i. Kvalitet handler om kontinuitet, forutsigbarhet og trygge rammer for ansatte og de som bor på institusjonen. Anbud, nedskjæringer og omstruktureringer bidrar bare til å forverre forholdene. Vi trenger nok ansatte til å se hvert enkelt barn, hver enkelt ungdom – og hver arbeidsplass må kunne tilby KJELLFRID T. BLAKSTAD målrettet kompetanseutvikling til alle. For alle skal være godt rustet til å utføre arbeidsoppgavene sine. Det er uholdbart at ansatte blir sett på som ukvalifiserte i 25 år.

Barn og unge trenger dessuten voksenpersoner som representerer mangfoldet i samfunnet. Det innebærer voksne med og uten formell utdanning. Mangfold handler om langt mer enn antall år på skolen. Vi trenger for eksempel langt flere menn i barnevernet. Og personer med ulik etnisk bakgrunn. Det kan være avgjørende for god kommunikasjon mellom voksne og unge at begge har bakgrunn fra samme land eller region.

42 < Fagbladet 1/2013

Fagforbundets Seksjon helse og sosial (SHS) har skreddersydd et tilbud til fagforeninger med medlemmer som arbeider i rusomsorgen og psykisk helsevern.

– Fagforeninger som vil arrangere kurs innenfor rus og psykiatri, kan gå inn på våre nettsider og finne aktuelle og habile kurstilbydere og foredragsholdere på en rekke områder, opplyser rådgiver Kristin Skogli i SHS. Hun tror det er spesielt utfordrende for tillitsvalgte å samle medlemmer innenfor disse fagfeltene til lokale kurs.

– Det er krevende å samle ansatte på små arbeidsplasser med flere yrkesgrupper til fagdager som passer alle. Jeg håper derfor at fagforeningene bruker den nye nettsida vår for

LØNNSOMT: – De tre første som bestiller kurs gjennom denne nettsida, får 10.000 kroner ekstra i fagforeningskassa, lover Kristin Skogli.

å arrangere praksisnære kurs og seminarer. Vi må huske at dette er medlemmer som opplever mange krevende situasjoner, og som mer enn de fleste trenger og fortjener jevnlig faglig påfyll, sier rådgiveren i SHS. Fagforbundet.no\shs\kurspakker Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Barnepleiere og jordmødre til Gol I begynnelsen av mars møtes barnepleiere og jordmødre fra hele landet på Storefjell. Denne årlige konferansen er for mange årets faglige høydepunkt. Her møtes om lag 70 entusiastiske yrkesutøvere for faglig påfyll og trivelig samvær.

Mange deltakere kommer til konferansen år etter år.

Blant temaene i år er nyfødtscreening, tidlig samspill og KES omsorgssvikt.

Varmeprisen 2013 SHS vil dele ut Varmeprisen på landskonferansen i september.

På landskonferansen kommer delegater fra seksjonen i alle fylker blant annet for å velge nytt sentralt seksjonsstyre.

– Vi syns det er en flott anledning til å gjøre stas på mennesker som har gjort en spesiell innsats for å styrke de verdier som skaper et varmt og inkluderende samfunn, sier nestleder Raymond Turøy i SHS. Sist Varmeprisen ble delt ut, var på seksjonens landskonferanse i 2009. Da gikk den til Ragnhild Aanderaa og Kari Lowsow for arbeidet på Prema-

turavdelingen ved Aker sykehus for foreldre og pårørende som KES har mistet et barn.

Husk helsesekretæren Første februar er den nasjonale dagen for helsesekretæren. Det var Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS) som etablerte denne dagen i fjor.

– Vi oppfordrer alle fagforeningene til å gjøre noe hyggelig, og markere denne dagen for helsesekretærene.

De gjør en viktig jobb både ved legekontor og på sykehus, sier Kjellfrid T. Blakstad, leder i SHS. KES

Foto: Monica Schanche

Oslo kjørte eget veivesen i grøfta

I løpet av elleve år har Oslo kommune kjørt sitt 150 år gamle veivesen rett i grøfta.

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

K

onkursen i Oslo kommunes entreprenørbedrift, Oslo Vei AS, satte punktum for et av landets eldste veivesen. Nær 300 ansatte ble berørt da selskapet gikk over ende like før jul.

For elleve år siden omgjorde Oslo kommune den kommunale etaten til aksjeselskap. Like før jul fikk 165 ansatte oppsigelsesbrev. Andre jobber videre på vegne av bostyret.

Oslo Vei hadde tatt på seg en rekke nye oppdrag.

Næringsbyråd Hallstein Bjercke opplyser at disse blir lagt ut på anbud i løpet av året.

– Til å grine av – Dette er et kroneksempel på hvordan det kan gå når kommunale virksomheter privatiseres. Veivesenet i Oslo var berømt som det beste i landet. Det tok 11 år å kjøre det hele i grøfta. Det er til å grine av, kommenterer leder av Fagforbundet Oslo, Mari Sanden.

I ukene før jul var Fagforbundet Oslo og forbunds-

Det tok 11 år å kjøre det hele i grøfta. Det er til å grine av.

MARI SANDEN, LEDER AV FAGFORBUNDET OSLO

advokatene travelt opptatt med å bistå de ansatte i Oslo Vei, i første omgang for å sørge for penger til jul, siden desemberlønna forsvant med konkursen, og med å avklare arbeidsrettslige spørsmål.

– Alle byrådene de siste elleve årene har et politisk ansvar for denne utviklinga. De har ikke maktet å holde politisk kontroll med selskapet sitt, mener Sanden.

Innledet gransking Uka etter konkursen opplyste næringsbyråd Hallstein Bjercke at han vil innlede gransking mot ledelsen i Oslo Vei, blant annet på grunn av lederes personlige eierinteresser i Uelandsgate 85 der selskapet holder til.

Både Oslo Vei-direktør Arnt O. Rønning og nåværende styreleder Jan Erik Holmberg framholder på sin side at Oslo-politikernes vedtak om å stenge Huken pukkverk var selve dødsstøtet for selskapet.

VEIVESENET I OSLO

1993: Veivesenet i Oslo med historie tilbake til 1845, blir omgjort til kommunalt foretak. Fagforbundet går til streik i protest mot omgjøringen.

2001: Bystyret gjør foretaket om til aksjeselskap.

Oslo Vei AS opprettes.

2012: Oslo Vei AS er konkurs i desember, noen uker etter at politikerne vedtok at pukkverket til Oslo Vei, Huken pukkverk, skulle stenges.

Ansatte blir sagt opp rett før jul. Det framsettes beskyldinger mot leder i Oslo Vei om dårlig økonomistyring og mulig sammenblanding med personlige interesser.

Politikerne i Oslo beskyldes for å ha framkalt konkursen med vedtaket om å stenge pukkverket.

2013: Oppdragene Oslo Vei AS hadde i Oslo kommune, vil bli lagt ut på nye anbud.

Fagbladet 1/2013 < 43

Fotoreportasjen

HAUKELAND SYKEHUS 100 ÅR Forfatter og musiker Eduardo «Doddo» Andersen beskriver personlige møter med pasienter og ansatte i boka Mitt Haukeland, som kom ut i forbindelse med sykehusets 100-års jubileum i fjor. Han ble selv kurert for kreft der for noen år siden.

Sykehuset virker overveldende.

Likevel – det er noe med dette stedet. En egen kraft.

Foto: ODDLEIV APNESETH Tekst: EDUARDO «DODDO» ANDERSEN

Marianne Fauske, Åse Eide Borge og Sunniva Lund Steinsvik i resepsjonen på barneklinikken møter mange fortvilte, men tapre foreldre.

44 < Fagbladet 1/2013

De har tilbrakt de ni siste døgnene her inne. Ikke en eneste gang har de forlatt omrüdet. Foreldrene vet knapt at sommeren er varm utenfor.

> Fagbladet 1/2013 < 45

Fotoreportasjen

Vevsprøvearkivet på Haukeland er et enormt genregister. Her finner vi flere millioner med vevsblokker og vevssnitt. Absolutt alle vevsprøver som er tatt på Vestlandet siden 1928, er lagret på dette stedet.

På medisinsk post er det ikke uvanlig med korridorpasienter. – Det er slikt man bare må akseptere fra tid til annen, det går ikke an å dimensjonere et sykehus for alle eventualiteter, sier pasienten Terje Angelshaug.

46 < Fagbladet 1/2013

Senger fra hele Haukelands-området havner på sengesentralen etter bruk. Her kjøres de gjennom en svær vaskemaskin før de tørkes, får ny madrass og rent sengetøy.

> Fagbladet 1/2013 < 47

Fotoreportasjen

Bløtvev, blodårer, sener, vev, muskler, alt er most. I verste fall mister Jan Gunnar Fatland foten, men han nekter å definere seg som uheldig etter at han ble påkjørt.

– Jeg er privilegert som er her i dag. Det kunne gått så mye verre, poengterer han.

Astrid Børretzen, Lena Haugseth og Sissel Hjellestad gjør seg klar til obduksjon. Det er konsentrert arbeid utført av jordnære mennesker. Ingen sterke følelser, ingen åndelig fabulering. Døden er konkret, den er naturlig. De som velger patologi som fagområde, har kanskje ikke anlegg for tunge religiøse grublerier.

48 < Fagbladet 1/2013

Langt der inne et sted ligger det en pasient og blir operert med da Vinci-roboten.

Fagbladet 1/2013 < 49

Uten rett

til utdanning

Kateryna Udovenko er utdannet sykepleier fra Ukraina. Utdanningen gir henne verken jobb eller studiekompetanse i Norge, samtidig som den fratar henne retten til å ta videregående skole.

Tekst: RAGNHILD HEYERDAHL Foto: SISSEL RASMUSSEN

D

a Kateryna Udovenko kom til Norge fra Ukraina for halvannet år siden, var det med en drøm om å få jobbe som sykepleier.

Mannen er ingeniør og har fått en god jobb i Oslo. Kateryna er utdannet sykepleier fra hjemlandet og ønsket å bruke kompetansen sin i Norge. Slik har det ikke blitt.

Fordi Ukraina er et land utenfor EØS-området, får Udovenko ikke autorisasjon som sykepleier i Norge. For å få jobbe som sykepleier, må hun ta norsk sykepleierutdanning. Det forutsetter at hun har godkjent studiekompetanse. Kateryna Udovenko har gått videregående skole i Ukraina, men norske universiteter og høgskoler vil ikke godkjenne den videregående utdanningen hun har fra hjemlandet. Samtidig sier opplæringsloven at hun ikke har rett til videregående opplæring i Norge fordi hun allerede har fullført videregående skole.

– Jeg var overbevist om at det måtte være en misforståelse, forteller Udovenko om opplevelsen da hun satt med avslagsbrevet i hånden.

Men det var ingen misforståelse.

Kateryna Udovenko er en av mange hundre innvandrere som hvert år blir nektet plass på videregående skole i Norge fordi de har fullført videregående utdanning i hjemlandet. Det skjer samtidig som videregående skole fra land utenfor EU-/EØS-området ikke kvalifiserer til studiekompetanse.

– Hvordan skal jeg nå få den studiekompetansen jeg trenger? spør 29-åringen.

50 < Fagbladet 1/2013

Ny tolkning I år 2000 fikk voksne en lovfestet rett til videregående opplæring, Retten gjelder søkere som har fullført grunnskole og som har fylt 25 år. Tidligere ble opplæringsloven tolket slik at utenlandske søkere som hadde fullført videregående skole, men ikke hadde studiekompetanse i Norge, ble gitt rett til videregående opplæring på lik linje med søkere uten videregående. Men etter at Utdanningsetaten i Oslo kommune i fjor ba om en presisering av lovverket, er praksisen her blitt endret: Voksne med videregående skole fra hjemlandet gis ikke lenger rett til voksenopplæring. Selv ikke når skolegangen ikke gir godkjent studiekompetanse.

– Vi trodde det måtte være feil.

Det forteller Torill Brandser, leder for Oslo Voksenopplæring Servicesenter, om den nye praksisen. Til servicesenteret søker alle som ønsker å studere gjennom voksenopplæringen i hovedstaden. Brandser og hennes medarbeidere møter daglig utenlandske søkere som på denne måten faller mellom to stoler.

Ressurssterke søkere Rundt 1500 personer søkte om videregående opplæring ved voksenopplæringen i Oslo i fjor. Av disse har nesten en tredel videregående skole fra tidligere, og har dermed ikke rett på studieplass. Det store flertallet er innvandrere med utenlandsk utdanning.

– Dette er sløsing med menneskelige ressurser og kompetanse, sier Brandser.

VIL JOBBE PÅ SYKEHUS: 29 år gamle Kateryna Udovenko får ikke plass på voksenopplæringen slik at hun kan ta opp fagene hun trenger for å få studiekompetanse i Norge. Sykepleieren livnærer seg nå av en deltidsjobb som massasjeterapeut.

Hun påpeker at mange av dem som ikke har rett til å ta videregående etter opplæringsloven, er ressurssterke innvandrere som lett kunne gjennomført en utdanning og fått seg jobb – om de bare hadde fått sjansen.

– I stedet ser vi at mange gir opp å ta videre utdanning.

Går glipp av fagarbeidere Ekstra vanskelig er det for dem som ønsker å ta yrkesfagutdanning, fordi tilbud om slik utdanning knapt fins på det private markedet. Innvandrere som ønsker å bli elektrikere eller rørleggere, har dermed få muligheter til å få realisert jobbdrømmene sine. For de mange som søker seg til helse- og sosialfag og får avslag, er private nettkurs et av de få alternativene. Det er en høy terskel å forsere for innvandrere som er i ferd med å lære seg norsk, påpeker Brandser.

– Det settes i gang prosjekt på prosjekt for å rekruttere flere helsefagarbeidere, men det har vært lite fokus på å

utdanne voksne. Det er et stort potensial blant voksne som ønsker å ta fagbrev, men som ikke har rett til en slik utdanning, sier hun.

Dyr privatistutdanning Heller ikke Kateryna Udovenko kan forstå hvorfor opplæringsloven hindrer henne i å ta den utdannelsen hun ønsker. Hun kjenner flere østeuropeiske sykepleiere som er i samme situasjon.

– Det er et stort paradoks. Vi hører ofte at Norge mangler sykepleiere. Samtidig vil de ikke ha oss, sier hun.

Drømmen er å jobbe som sykepleier på kirurgisk avdeling. I påvente av en avklaring jobber Udovenko nå som massasjeterapeut på deltid. Hvor mye jobb hun får, avhenger av kundepågangen. Inntekten er ustabil, og det er vanskelig å planlegge økonomien. Hun er derfor økonomisk avhengig av ektemannen.

> Fagbladet 1/2013 < 51

LO: Dårlig samfunnsøkonomi Benedikte Sterner i LOs samfunnspolitiske avdeling er godt kjent med de hindringene regelverket setter for Kateryna Udovenko og andre i hennes situasjon.

Den unge sykepleieren har klaget saken sin inn for fylkesmannen. Får hun ikke medhold, må hun se seg om etter andre løsninger. En mulighet er å ta de fagene hun trenger som privatist. Men privatisteksamen er dyrt, og Udovenko er usikker på om inntekten strekker til.

– Jeg vil ikke ha penger fra Nav. Jeg er ung og sterk, og jeg vil jobbe. Men reglene stopper meg.

Nekter å gi opp Udovenko har fortsatt et lite håp om å få plass på voksenopplæringen. For selv om hun og andre som har fullført videregående skole, ikke har rett til studieplass, kan hun være heldig.

Fylkeskommunen har plikt til å ha et tilbud også til denne gruppa, skjønt lovverket sier ingenting om omfanget. I praksis er disse ekstra studieplassene utsatt når budsjettkabalen skal legges, og Udovenko stiller bakerst i køen når opptaket starter.

En konsekvens av dagens praksis er at mange innvandrere har begynt å underslå KATERYNA UDOVENKO hvor mye utdanning de faktisk har. Det fortalte Hilde Havgar, tidligere avdelingsleder ved voksenopplæringen i Oslo, til studentavisen Universitas i fjor høst.

Etter å ha stanget hodet mot veggen opptil flere ganger, har Kateryna Udovenko kommet til samme slutning.

– Det ville faktisk vært bedre om jeg ikke hadde utdanning i det hele tatt, konkluderer sykepleieren.

«Jeg vil ikke ha penger fra Nav. Jeg er ung og sterk, og jeg vil jobbe. Men reglene stopper meg.»

52 < Fagbladet 1/2013

– Å gi denne gruppa rett til videregående opplæring har dobbel positiv effekt. Det sørger for at innvandrere kan leve verdige liv, og det er god samfunnsøkonomi, sier hun.

Steiner viser til statsbudsjettet for 2013 der det påpekes at behovet for ufaglært arbeidskraft har falt kraftig de siste tiårene.

Om lag halvparten av de arbeidsløse i 2011 hadde ikke fullført videregående skole. Ettersom fattigdom og tilknytning til arbeidslivet henger så tett sammen, må spørsmålet om rett til videregående opplæring ses i sammenheng med regjeringens

arbeid for å bekjempe fattigdom, understreker Sterner.

– LO ønsker generelt bedre rammer for at voksne skal kunne ta videregående opplæring, ikke bare for denne gruppa, men for alle voksne. Det er en god investering for framtida med tanke på at vi i dag har underskudd på arbeidskraft i flere bransjer og sektorer, sier hun.

Sterner hevder det er store forskjeller i hva slags tilbud de ulike fylkeskommunene gir til voksne som søker videregående opplæring.

Derfor mener hun, dette er vel så mye et spørsmål om penger og budsjettkabaler som utfordringer i lovverket.

– De dette gjelder, utgjør ingen pressgruppe. Derfor blir voksenopplæringen ofte en salderingspost i budsjettet, sier Steiner.

Jobber for lovendring Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Ragnhild Setsaas, bekrefter at Kateryna Udovenko og andre i samme situasjon ikke har krav på videregående opplæring etter dagens lovverk.

Hun viser til Stortingsmelding nr. 44 (2008–2009) der det ble varslet at departementet ville vurdere en lovendring slik at også utenlandske søkere som trenger ett eller flere fag for å oppnå generell studiekompetanse i Norge, gis rett til videregående opplæring i de fagene de mangler.

– Vi har bruk for de hendene og de talentene vi kan få. Derfor

er det viktig at det ikke er hull i regelverket som hindrer folk i å ta utdanning. Vi jobber med sikte på å få til en slik lovendring, sier Setsaas.

– Men hvorfor tar dette så lang tid? Det er flere år siden regjeringen varslet at den ville vurdere en lovendring?

– Det kan jeg ikke si, men vi er i hvert fall underveis.

Statssekretæren viser til at mange i denne gruppa kun mangler noen få fag for å få godkjent studiekompetanse, og de har mulighet til å ta disse fagene som privatist.

Delta i LOs medlemsdebatt Hvilke krav mener du er de viktigste LO skal stille til partiene foran stortingsvalget i 2013? Gå inn på debatt.lo.no og si din mening!

INTERNETT

SI DIN MENING

debatt.lo.no E-POST SMS

debatt til 2030

debatt@ lo.no

Vi former framtiden - LO på din side

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer.

Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 1/2013 < 53

Debatt EØS-AVTALEN

Abonnementsordning for høyrepolitikk EØS-avtalen har vært en abonnementsordning for høyrepolitikk. SV forstår godt at fagbevegelsen er opprørt. Derfor er Fagforbundets vedtak bra.

Vi er mange som har ment at EØS-avtalen ville pådytte oss dårligere forhold og svekkede rettigheter i arbeidslivet. Og vi er dessverre i ferd med å få rett.

Det ser fagbevegelsen, som sammen med oss vil ha slutt på dette. SV står skulder ved skulder med de kreftene i fagbevegelsen som ønsker å ta arbeidsliv ut av EØS-avtalen.

EU-krisen gjør at rettighetene til ansatte i Europa svekkes, og at Norge derfor risikerer å måtte importere en dårligere arbeidslivspolitikk. Nå er det viktigere enn noen gang at vi slår fast at EØS-avtalen ikke skal definere norske regler, norske lønninger og norske avtaler i Norge. Norske vilkår skal ikke bestemmes av et EU i krise.

Audun Lysbakken, leder i SV

UTTALELSE

Norge må ta konsekvensene av tostatsløsningen Nylig fikk Palestina oppgradert sin status i FN til observatørstat uten stemmerett med overveldende flertall i FNs generalforsamling. Norge stemte for – sammen med 137 andre medlemsstater. Før stemmegivningen varslet Israel straffetiltak mot Palestina for å søke om oppgradering av status i FN. Fagforbundet er glad for 54 < Fagbladet 1/2013

Kommentar til redaktøren

«Ingen jødehater» Fagbladets redaktør Kirsti Knudsen tar under tittelen «Jeg er ingen jødehater» i forrige nummer opp debatten som går i Fagbladet og i samfunnet ellers om kritikk av Israels politikk.

I den sammenheng sier hun at «Det må kunne gå an å kritisere staten Israel uten å bli tatt for å være motstander av det jødiske folk». En påstand som jeg fullt ut er enig i. Det skulle da bare mangle. Men når hun samtidig presiserer at det i Israel fins en okkupantmakt og ett okkupert folk, da faller denne påstanden på en historieløs begrunnelse.

Det er i Israel i dag mer enn en million palestina-arabere som har israelsk statsborgerskap med fulle rettigheter til utdanning, sykehus, trygd, m.m., likt med jødene. Det er palestina-arabiske partier i Israel som har representanter i Knesset (parlamentet). Det er også verd å merke seg at Israels tidligere president Moshe Katsav ble stilt overfor en arabisk dommer og dømt.

Min, og svært mange andres bekymring i denne sammenheng, er den retoriske uriktige og stadig gjentatte kritikken av Israel med utsagn som apartheidstat, total blokade av Gaza, brudd på elementære menneskerettigheter, osv. En tilsynelatende bevisst demonisering av staten Israel.

Dette er hovedårsaken til økt antisemittisme her i Norge. Noe som Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) tok opp under sitt besøk i Norge i sommer. «Det advares mot at sterke anti-israelske holdninger i Norge kan utvikle seg til en form for

Norges stemmegivning og for utenriksminister Barth Eides umiddelbare kritikk av Israels planlegging av 3000 nye ulovlige boliger, hovedsakelig i ØstJerusalem og på Vestbredden, og for at den israelske regjeringen holder tilbake 92,7 millioner euro som skulle utbetales i løpet av desember.

Pengene er skatte- og tariffobligasjoner som Israel samler inn for palestinerne.

FNs medlemstater har en

dehater Jeg er ingen jø

de vært tila? Hvis det had stinerne i Gaz side, ville ikke er på israelsk ver om palesvarende skad i Fagbladet skri også? er dem sjon vist Hver gang vi reak ha det staten norske medier sjon, vekker stinernes situa gå an å kritisere ngspunktet der Det må kunne re. Det er i utga være motstan blant våre lese bli tatt for å Israel uten å tivt når bra. som like posi ikke s leve igDet opp langt over sakl seg ger beve innleggene ver som er og anklager enh hetens grenser, dlinger for å n Israels han kritisk til state r. itt og jødehate være antisem stinaaktipale n isk inge Jeg kjenner fakt ene mot er rakettangrep her, som vister som støtt rien starter ikke og Israel. Men histo palestinerne Betrakter vi ge jødiske de fleste vet. parter i en folket. I man to likeverdige av det jødiske el, blir som e lern se. Det israe i og utenfor Isra e fall historielø best miljøer, både i vi er , ere ord for å ett konflikt kt, og det fins brukt mye sterk sma ofte sjon det upa ger enn dem fins én okk landets handlin sere kriti . okkupert folk onalt og her hjemme. medier har nasj så vi er vant til Flere norske har forstått at t for å være proMange israelere lt blitt anklage sin internasjona flikten på en Israel fortsetter ikke dekke kon lenge staten og sin palestinske og formidle å sin murbygging an det okkupasjon, e. Men går lige det ulov av objektiv måt sene se lidel stadige utbredel uten å vise de slike nyheter ført for paleepet har med israelske angr

nne gå an «Det må ku ten Israel å kritisere sta t for å uten å bli tat der av det være motstan t.» jødiske folke

å få for noen. det ikke fred bosettinger, blir på som landsde trolig sett reFor dette blir ns sterkt høy mange i dage forrædere av er Gideon el. En av dem . orienterte Isra avisa Haaretz i den israelske tist spal si , a Levy en til bok i introduksjon Han skriver of Gaza: ent ishm lsk The pun selv som en israe «Jeg ser på meg landet mitt, noe være stolt av patriot. Jeg vil nde for de ig mer utfordre som blir stad bevisning. over min r dele israelerne som dem som at det bare er – Jeg mener også Israels politikk protesterer mot n, er okkupasjone som fordømm er krigen – som blokaden og er.» e venn nasjonens sann

tør Ansvarlig redak

. 12 2012 Fagbladet nr

antisemittisme. De understreker behovet for en mer sivilisert debatt om Midtøsten-konflikten og reagerer overfor dem som i debatten demoniserer staten Israel,» heter det i OSSErapporten.

Vår forbundsleder skriver om forholdene i Gaza at «menneskene har ikke mat eller drivstoff, de kan ikke dra ut å fiske eller gjøre andre livsnødvendige aktiviteter». En beskrivelse som står i grell kontrast til NRKs Kveldsnytt-sending i uke 47. Reportasjen var fra Gaza by som viste et bugnende frukt- og grønnsaksmarked, vareutvalg i butikker på høyde med her hjemme. Slike bilder ligger ute på flere nettsteder.

Med all respekt for forbundets engasjement i denne saken, så er verken vi som forbund eller palestina-araberne som det ytes hjelp til, tjent med en slik feilaktig svart-hvittframstilling. Det befolkningen i Gaza lider mest under, er et fanatisk og diktatorisk lederskap som praktiserer sharialover der kristne og annerledestenkende henrettes uten lov og dom.

lang tradisjon med å fordømme og kritisere Israels brudd på folkeretten. De samme statene har liten tradisjon med å sette handling bak ordene. Dette må det bli slutt på. Dersom Norge skal opprettholde sitt ønske om tostatsløsning, så må regjeringen ta på alvor at Israel hvert år og hver måned forandrer fakta på bakken og gjør en tostatsløsning mer og mer urealistisk. Det er på tide at Norge legger ytterligere press på Israel

Svein Lochner

for å få Israel til å trekke tilbake de pågående straffetiltakene og ta hovedansvaret for at partene skal gjenoppta direkte fredsforhandlinger.

Fagforbundet krever at norske myndigheter må legge mer press på Israel for at landet skal: • Trekke seg ut av okkuperte områder.

• Stanse bygging av ulovlige bosettinger.

• Rive den folkerettsstridige muren.

SI DET I FAGBLADET

Vedtatt av Fagforbundets landsstyre i desember

EØS-AVTALEN

EØS ikke et hinder for anstendig arbeidsliv Jeg er imot at Norge skal bli medlem i EU, men jeg er ikke imot at vi har EØS-avtalen. Jeg mener den er et viktig fundament i vårt samarbeid med Europa og viktig for å sikre norske interesser. Mange frykter EØSavtalen som en alvorlig trussel mot norsk arbeidsliv og norske arbeidstakere. Et anstendig arbeidsliv er en hovedsak for Arbeiderpartiet, og vi vil aldri akseptere det, dersom EU forsøker å forverre norske arbeidsog lønnsvilkår.

For ikke lenge siden la regjeringen fram sin stortingsmeld-

ing om EØS og Norges øvrige avtaler med EU. Et av hovedpunktene, er at vi skal bruke handlingsrommet i EØS-avtalen mer aktivt, både når det gjelder arbeidslivet og på andre viktige områder for Norge.

Arbeiderpartiet tar bekymringene om situasjonen i arbeidslivet både i EU og Norge på det største alvor. Vi vil aldri gi opp kampen for et anstendig arbeidsliv. Faste ansettelser er, og skal være, regelen på norske arbeidsplasser.

Vi er opptatt av å forsvare den norske modellen, der et trygt arbeidsliv er en av grunnpilarene. Det vil være uaktuelt å innføre EU-ordninger som svekker arbeidstakernes rettigheter, slik som streikeretten. Vi skal fortsette innsatsen mot sosial dumping og urent spill i norsk arbeidsliv sammen med partene. Vi skal også sikre lønns- og arbeidsvilkår for de som deltar i grense-

overskridende etablering eller tjenesteyting, og beskytte kollektive rettigheter.

EU-regulering på arbeidsretts- og arbeidsmiljøområdet er i hovedsak minimumsdirektiver. Det betyr at direktivene gir et felles «gulv», og så kan medlemsstatene velge å gi bedre verneregler for arbeidstakerne.

Det har også Norge gjort i mange tilfeller. Regjeringen har satt inn en rekke tiltak for å sikre et anstendig arbeidsliv de siste åra. Eksempelvis påseplikt, solidaransvar, krav om norske arbeidsvilkår også i kommunale anbud (ILO), IDkort i byggenæringa og innsynsrett for tillitsvalgte. Tiltak mot sosial dumping kan settes inn, uavhengig av EØS-avtalen, av-

talen står med andre ord ikke i veien for å føre den arbeidslivspolitikken vi ønsker. Å fjerne arbeidsliv fra EØSavtalen, eller å melde Norge ut av EØS, er ikke veien å gå. Det vil skape en svært vanskelig situasjon for mange norske bedrifter, og sette norske arbeidsplasser i spill. Da mister vi også felles spilleregler for arbeidslivet i et frihandelsområde. Utfordringene som følger av økt arbeidsinnvandring, må løses gjennom målrettete nasjonale tiltak, en bedre utnyttelse av handlingsrommet i EØS-avtalen og en aktiv arbeidslivspolitikk fra regjeringen i samarbeid med fagbevegelsen.

Eva Kristin Hansen, stortingsrepresentant Ap Illustrasjonsfoto: colourbox.com

• Oppheve blokade av Gaza.

• Legge til rette for direkte fredsforhandlinger.

Fagforbundet mener at de norske båndene til den israelske okkupasjonen må brytes og krever at: • Statens Pensjonsfond Utland må trekke ut sine investeringer i 51 internasjonale og israelske selskap som har virksomhet som bidrar til å støtte opp under okkupasjonen av de palestinske områdene.

• Etikkrådet må anbefale norske banker og fondsforvaltere å trekke investeringer fra internasjonale og norske selskaper som profitterer på okkupasjonen.

• Regjeringen må innføre importforbud av krigsmateriell fra Israel og re-eksportklausul for alt krigsmateriell som eksporteres fra Norge.

• Regjeringen må arbeide mot israelsk involvering i NATOs militære samarbeid.

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

SKOLEPOLITIKK

Slipp elevene inn!

Senterpartiet vil fjerne kravet om at elever må ta ut sin rett til videregående opplæring (ungdomsretten) sammenhengende i løpet av fem år.

I dag har alle elever rett til treårig videregående opplæring. (Fire år dersom du er lærling.) Reglene sier at denne treårige «ungdomsretten» må tas ut sammenhengende i løpet av fem år.

Det vil si at dersom eleven går to år i skole, blir lei og jobber et år eller to, så mister eleven retten til skoleplass fordi de ikke rekker å ta tre år med utdanning innenfor femårsperioden.

Det betyr at vi som

myndigheter bevisst styrer tusenvis av ungdom over i drop out-statistikken, vekk fra skolesystemet og gjerne over i trygdesystemet.

Senterpartiet mener at elever som ønsker det, må få anledning til å fullføre sin utdanning når de er motivert.

De skal ikke behøve å vente til de er «gamle nok» til å

bruke «voksenretten», det vil si til de blir 25 år. I dag er det bare Oppland som har regelfestet en slik utvidet rett.

Nå må resten av landets fylkeskommuner følge etter.

Vi vil ha system som er til for elevenes skyld! Det er for dyrt å la være!

Anne Tingelstad Wøien, skolepolitisk talskvinne i Sp

Fagbladet 1/2013 < 55

Gjesteskribent

I en tid sterkt preget av den internasjonale finanskrisen, har de fleste valgene i den vestlige verden i 2011 og 2012 endt med regjeringsskifter. Presidentvalget i USA høsten 2012 ble et oppsiktsvekkende unntak.

Hva kan vi lære av Obama?

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant. < Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

Barack Obama ble til slutt gjenvalgt med over 50 prosent av stemmene og et soleklart flertall av valgmenn – tross høy arbeidsledighet og andre skuffende økonomitall.

Jeg har presentert mine analyser av presidentvalget i 2012 i andre artikler, og skal ikke gjenta dem her.

I stedet skal jeg nå se frem mot stortingsvalget i 2013, og spørre hva statsminister Stoltenberg og de rødgrønne regjeringspartiene i Norge kan lære av historien om Obamas gjenvalg i USA. Obama ble altså ikke gjenvalgt på grunn av gode økonomiske resultater, for det hadde han ikke levert.

Han ble tvert imot gjenvalgt selv om han i langt større grad enn den rødgrønne regjeringen i Norge hadde brutt valgløfter og skuffet forventningene fra forrige valg.

Mange velgere stemte mot Obama i frustrasjon over for få velferdsreformer og/eller for mange droneangrep – selv om deres mål både i sosialpolitikken og utenrikspolitikken ville blitt enda fjernere med Mitt Romney som president.

Hvordan klarte Obama tross skuffelsene å bli gjenvalgt?

USAs president er nok venstremann, snarere enn arbeiderpartimann, ser vi på politisk innhold og sammenligner med Norge. Med et politisk sentrum som står mye lenger til høyre og mot et republikansk parti som har gått mot

56 < Fagbladet 1/2013

høyre, fremsto han i USA likevel som det klare venstresidealternativet. Han klarte å få frem for de aller fleste av sine mulige velgere at det under ham hadde skjedd et skifte mot venstre sammenlignet med George W. Bush-administrasjonen, og at de vanskeligst stilte tross alt hadde fått det bedre.

Obama var flink til å minne om situasjonen etter den foregående regjeringen. Samtidig klarte han å få tydelig frem hva som nå var alternativet og hva som ville bli følgene for folks hverdag hvis høyresiden gjenvant makten og fikk vri rattet tilbake mot høyre – gjennom skattelettelser til de høytlønn-

På samme måter som utsiktene til å få se representanter for Tea Partybevegelsen høyt oppe i presidentadministrasjonen både skremte vekk tvilerne i sentrum og skremte venstresidens velgere frem til stemmeurnene i USA, kan utsiktene til FrP-statsråder gjøre det i Norge.

Hvis de rødgrønne altså klarer å utnytte mulighetene i situasjonen.

Men da må de også som demokratene i USA klare å få til både en effektiv overbevisningskampanje og mobiliseringskampanje utover i landet.

Dette klarte demokratene bedre enn republikanerne i USA, både i 2012 og 2008. De gjennomførte

«Hva kan statsminister Stoltenberg og de rødgrønne regjeringspartiene i Norge lære av historien om Obamas gjenvalg i USA?» ende og kutt i velferdsordninger for de lavtlønnede.

Valg handler dels om mobilisering av tilhengere og dels om å overbevise tvilere. Obama vant i 2012 fra regjeringsposisjon både mobiliseringskampen og overbevisningskampen i valgkampens innspurt.

Det er også det de rødgrønne må klare for å ha håp om gjenvalg neste år. Da må de som Obama få frem hva de har oppnådd, og samtidig hva som er opposisjonens alternativ både på personer og politikk.

fysiske møter med velgerne der de var å treffe, gjennom hjemmebesøk så vel som på lokale skoler, arbeidsplasser og møteplasser. I tillegg vant demokratene på ny den stadig viktigere mobiliseringskampen som foregikk via sms og internett – gjennom twitter, facebook, blogger og ulike andre nettfora. Dermed vant de igjen klart kampen om førstegangsvelgerne og andre grupper som ofte har ligget lavt på valgdeltakelse.

President Obama hadde ytterligere et trumfkort på hånden: Han

Illustrasjonsfoto: Reuters

hadde den bredeste og mest samlede koalisjonen bak seg. Republikanerne måtte igjennom en opprivende nominasjonsstrid for å få en presidentkandidat, og fremsto også senere ofte som et sterkt splittet parti. Det forble et problem for Mitt Romney som utfordrer.

Demokratene sto som parti derimot godt samlet bak presidenten og regjeringen sin, og gikk samlet til valgkamp selv om mange bar med seg ulike skuffelser. Det må også de rødgrønne partiene klare hvis de skal ha håp om å vinne.

Det finnes i alle de tre rødgrønne partiene mange som ikke er fornøyd med hva deres parti har opplevd så langt. Litt satt på spissen, fins det fortsatt en gruppe i SV som ikke ønsker å være med i noen regjering, en gruppe i Sp som bare vil være i regjering med andre partier enn Ap og SV, og en gruppe i Ap som bare

vil være i regjering uten noen andre partier.

Motstanderne av regjeringssamarbeidet vil være i mindretall på landsmøtene til alle tre partiene, og kanskje ikke engang markere seg med proteststemmer der. Men hvis de kommer frem i mediene senere i valgkampåret, eller reagerer med ikke å ville drive valgkamp, blir veien frem til gjenvalg enda lenger for de rødgrønne.

Splittelse av opposisjonen som sår tvil om de er et realistisk alternativ, er det beste kortet regjeringspartiene i Norge har på hånden nå.

Fagbevegelsen står langt sterkere i Norge enn i USA, og kan gjøre større utslag i mobiliseringskampen her. Det kan være godt nytt for de rødgrønne.

Det gjenstår å se hvor stor frustrasjonen og uroen over EU-direktivene er blitt i fagbevegelsen, og

hvilke utslag det vil gi seg for mobilisering og innsatsvilje der.

Det er selvsagt store forskjeller på Norge og USA. Norge er et lite land med rekordstort overskudd på statsbudsjettet, mens USA er en supermakt med rekordstort underskudd. Det dreier seg om et presidentvalg med to store partier i USA, og et parlamentsvalg med sju partier i Norge. Høyres Erna Solberg har langt mer politisk erfaring, og fremstår som en langt sterkere utfordrer enn Mitt Romney i USA. Likevel har vi på 2000-tallet sett noe av den samme utviklingen i Norge, med polarisering rundt de realistiske regjeringsalternativene og stadig færre sentrumsvelgere mellom dem. Og det er altså flere lærdommer de rødgrønne bør merke seg fra presidentvalget i USA 2012, som kan gi dem håp om gjenvalg også i 2013.

Fagbladet 1/2013 < 57

Oss

Medaljedryss på Stjørdal Fagforbundet Stjørdal avd. 216 hedret noen av sine trofaste medlemmer med lunsj og merkeutdeling i forbindelse med Fagforbundsukene. Medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet (Norsk Kommuneforbund og Norsk Helse- og Sosialforbund) og 40 års sammenhengende medlemskap i LO ble gjort stas på.

Tekst: Roar Øverås

25-ÅRSJUBILANTER: Randi Vifstad Fornes (foran t.v.) og Kari Helene Kristensen. Bak f.v. Kari J. Brenne, Else Svardal, Bodil Vanebo.

25-årsjubilanter: Bak f. v. Arne M. Aas, Einar Egeberg, Erik Løken, Jon Stellan Jacobsson og Odd Ramsland. Midten f. v. Turid Georgsen, Evelyn Sollibakke, Eiril Jakovesi, Kari Wiksten, Marit Furuseth, Heidi Aslaksen, Randi Fabricius og Irene Helgerød. 40-årsjubilanter: Foran f.v. Bjørn Paulsen, Odd Christensen, Gunn Torill Olsen, Vigdis Deberitz, Steinar Rønningen og Per Korslund.

40-ÅRSJUBILANTER: Sigdis Gresseth (foran t.v.), JanneMarit Lund og Grethe Andersen. Bak f.v.: Målfrid Hernes Feragen, Olga Aandahl og Helge Hastadklev.

40-ÅRSJUBILANTER: Foran f.v. Kirsten Eilertsen, Ingrid Mortensen, Herdis Wilhelmsen, Hedvig Robertsen, Anne Johannesen og Maren-Anne Planting. Bak f.v.: Svein Fredly, Odd Arild Svendsen, Anton Ottesen, Gerd Hanssen, Gudrun Theodorsen, Halfrid Ridderset og Bjørn Jensen.

Flott markering i Horten Fagforbundet avd.128 Horten har avholdt en jubilanttilstelning for forbundets 25-årsjubilanter og LOs 40-årsjubilanter på LOsenteret i Horten. Foreningens hovedstyre var vertskap, og sørget for at det ble servert mat og drikke. 25- og 40årsjubilantene fikk sine merker, og Vigdis Gjelseth fikk merke etter 20 år som tillitsvalgt.

Tekst: Aage S. Bekken

58 < Fagbladet 1/2013

Glade 25-årsjubilanter!

Mange jubilanter i Nordens par(ad)is Vigdis Gjelseth ble hedret for 20 år som tillitsvalgt i forbundet.

Fagforbundet Tromsø kommune avd. 177 arrangerte fest for sine jubilanter i begynnelsen av desember. Det ble ei trivelig stund med allsang, utdeling av diplom, jubileumsmerker og roser. Samtlige jubilanter fikk en personlig hilsen og klem fra de hovedtillitsvalgte Vivi Jakobsen Sandberg, Ingrid Lettrem Olsen og Kristin Arvesen. Det ble også tid til historiefortelling og mimring før jubilantene entret restauranten der en Tekst og bilde: Bjørn Willumsen buffé med fantastisk julemat sto klar.

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Gull i Radøy Hovedtillitsvalgt Else Soltveit i Fagforbundet Radøy fikk gullmerke med diplom på foreningens raspeballkveld. Kvelden markerte også avslutningen av Fagforbundsukene, og 80 medlemmer var til stede ved tildelingen.

Fra venstre: nestleder Kirsti G. Floen, hovedtillitsvalgt Else Soltveit og leder Thormod Bendiksen.

Tekst: Thormod Bendiksen

Yngst og eldst Telemarks fylkesbiblioteksjef Lillian Nilssen runder snart 70 år. Hun har over 40 års medlemskap i LO, har vært aktiv arbeiderpartipolitiker og en dedikert biblioteksjef i 45 år. Da hun ble ansatt i 1967, var hun landets yngste. Når hun trer av i mars i år, er det som landets eldste. Hun er en ekstremt karismatisk og engasjert dame som brenner for bibliotek, bøker, samfunn og «you name it».

Tekst og foto: Trine A. Flatin

JUBILANTER: Ronald Vesterli, Jorunn Bakke, Aud Dale, Anne Marie Edvardsen, Kjell Arne Hasselbergsen, Torbjørn Hasselbergsen, Mona Lisa Lauvås, Evy Moland (40 år i LO) Inger Nymo, Tove Hasselbergsen, Eva Vik, Anne Olsen, Torill Antnsen, Roger Johansen og Terje Furumo.

Fylkesnestleder Tore Jakobsen foran t.h.

GULLNÅLER: Terje Furumo, Toril Antonsen og Roger Johansen har vært tillitsvalgt i 20 år. Bak fylkesnestleder Tore Jakobsen som delte ut merkene.

Jubileumsfest i Saltdal Fagforbundet Saltdal hadde merkeutdeling i desember der 11 medlemmer fikk 25-årsnåla, en fikk LOs 40-årsnål, og vi hadde også tre medlemmer som fikk gullnål for å ha vært tillitsvalgt i 20 år. Det står

det respekt av. Det var en koselig kveld hvor det ble servert julemat med tilbehør. Vi hadde invitert nestleder Tore Jakobsen i Fagforbundet Nordland til å dele ut alle merkene og diplomene. Tekst Lindis Pettersen

Hedret for 25 års medlemskap

25 ÅRS MEDLEMSKAP: Bak fra venstre: fylkesnestleder Tore Jakobsen, Annveig Pedersen, Anna Kvalvik, Ruth Krüger Johansen, Hans Urskog, Ingvarda Bjerkeli, leder Kristi Aga og hovedtillitsvalgt Elisabeth Værang Pettersen. Foran fra venstre: Else Uran, Liv Fredriksen, Bodil Pettersen, Emma Strand, Eva Johannesen og Bjørg Kristiansen.

Nylig ble medlemmer i Fagforbundet i Rødøy hedret for 25 års medlemskap i Fagforbundet.

Samtidig fikk Kristi Aga gullnål og blomster for sitt lange engasjement i lokalforeningen.

Det var første nestleder i Fagforbundet i Nordland Tore Jakobsen som overrakte beviset på langt medlemskap; en nål i sølv, diplom og blomster, til jubilantene.

Det var også Jakobsen som sto for hederen av Kristi Aga. Hun

ble tildelt gullnål, diplom og blomster for sin innsats som lokal leder i Fagforbundet i en årrekke Tekst: Yngve Brox Guldbjørnsen

Fagbladet 1/2013 < 59

Kryssord

Løsningen på kryssord nr. 1 må være hos oss innen 10. februar!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 1» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE av kryssord nr. 10

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 60 < Fagbladet 1/2013

L I V S N E V V I S P E N O R U R I K T U K A R S L U K

S T H Ø R R E Å L F Ø R S E R E T E N E E L R D T I G S A R T E N G E

F A U S S T E T I E R D R U A R E L R P K N U L E N Æ K R U T I L N I G G

N R

K

D R E I R

F K R E O M S S Y E N I T E R E H E P R R E E G

O N R M E N K V Å U T T V Å E R I S T S I I D

A S P I Ø R A A N T E A N D E E T E K R I

K R E L T E V

L E M

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Eva Bjørnes 7603 Levanger Anne Lise Skarstein 6982 Holmedal Thormod Korneliussen 3223 Sandefjord

Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Nina Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-70 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-73 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

241

Ø M E RK E ILJ

T

M

Trykksak

393

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Brødrene Karlsen Det var en gang tre brødre som het Arthur, Hans og Sigurd. De ble født i et steinbrudd i en dal som har mistet sitt navn, i en kommune som ikke lenger fins.

Da de ble store nok, dro de ut og søkte tjeneste i denne kommunen, og siden endte alle tre sine livsverk i toppen av Norsk Kommuneforbund (NKF).

Arthur var eldst, og som de andre søsknene kalte han seg akerssokning etter Akersdalen der de vokste opp. De var av innvandrerslekt; faren var en svensk steinhogger og derved attraktiv arbeidskraft også ved de store granittbruddene på Grorud ved Kristiania. I dag ville vi kalt brødrene for Oslo-gutter fra Groruddalen.

Steinhoggerne hadde dårlig betalt for det harde arbeidet der de i all slags vær sto under et papptak og hogg blokker av den brune granitten. I 1896 var derfor gamlefar Karlsen med og stiftet Norsk Steinindustriarbeiderforbund, allerede tre år før LO ble til.

stiftet. Gjennom hele mellomkrigstida var Arthur Karlsen regnet som det faste punkt blant alle fagorganiserte i Aker, som den gang var en av de mest folkerike landkommunene. Som leder av kretsstyret i 15 år, var han med i alle forhandlinger med arbeidsgiverne, og ledet konflikter av opptil 12 ukers varighet.

Eventyrlysten Arthur fulgte i farens spor, lærte seg kunsten å hogge og sprenge ut stein, og fra 1912 ble han organisert. Eventyrlysten drev ham videre ut på anleggsarbeid, og han var med på å bygge Raumabanen.

Da han i 1915 fikk jobb ved Aker kommunale vei- og kloakkvesen, begynte også hans lange livsgjerning som organisasjonsbygger. 20 år gammel var han med på stiftelsen av Aker kommunale arbeiderforening, som var en av pionerforeningene da NKF ble

I eksil Før krigen ble Arthur forbundssekretær i NKF, og han kom under okkupasjonen tidlig med i det illegale arbeidet inntil han måtte rømme til Sverige i 1942.

Under LO-ledelsens eksil 1940– 45 var sekretariatet delt mellom Stockholm og London. I stockholmsavdelingen var Arthur forbundets representant, sammen med formannen Torbjørn Henriksen.

Etter frigjøringen ble Arthur Karlsen valgt til NKFs nestformann, samtidig som landsmøtet i

TRE BRØDRE: De tre brødrene Arthur, Hans og Sigurd Karlsen var en mektig troika i norsk fagbevegelse.

1946 stemte broren Sigurd Karlsen inn i forbundsstyret.

Arthur overtok som formann etter Henriksen i 1955, og ledet NKF til sin død seks år etter.

Broren Sigurd ble gjenvalgt på hvert landsmøte som representant blant annet for Oslo Brannkorpsforening til han gikk av med pensjon i 1974.

Det er knapt noen som kan tallfeste alle tillitsverv og ombud i verk og virke Arthur og Sigurd bekledte. Den som overgår dem måtte være Hans Karlsen, den mellomste av de tre brødrene, som ble valgt til NKFs Oslosekretær i 1950. På landsmøtet i 1958 sluttet han seg til de to andre og ble valgt inn i forbundsledelsen som 1. sekretær. I en slik sammenheng blir det nesten for en bisak å nevne at alle de tre steinhoggersønnene i politikken var by- og herredsstyremedlemmer i Aker eller i Oslo etter sammenslåingen i 1948.

Fagbladet 1/2013 < 61

Godt tilbud

avvikles Unge mennesker med psykoselidelser faller mellom samhandlingsreformens stoler. De mister behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten uten at de er sikret et kommunalt alternativ.

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN og KARIN E. SVENDSEN

U

nge mennesker i Oslo som rammes av psykoselidelser, har hittil fått et spesialisert miljøterapeutisk behandlingstilbud ved Bymisjonens psykiatriske døgnrehabilitering (BPR). Oslo universitetssykehus (OUS) vil ikke forlenge avtalen med Kirkens Bymisjon som driver institusjonen.

Kirkens Bymisjon har heller ikke fått i havn en avtale med Oslo kommune.

Dermed skal virksomheten avvikles innen utgangen av juni, og 33 unge mellom 18 og 30 år må flytte ut til et langt lavere omsorgsnivå i bydelene.

Krevende diagnoser – Alle pasientene våre har en psykose, de fleste er rammet av en paranoid schizofrenilidelse, opplyser Marianne Wold Olsen, institusjonssjef ved BRP.

62 < Fagbladet 1/2013

– Sjansene for å komme seg er store med adekvat hjelp i tidlig fase av sykdommen, sier hun. Med adekvat hjelp mener Wold Olsen spesialisert døgnbehandling med miljøterapi.

Institusjonssjefen beklager at et verdifullt tilbud blir borte uten at pasientene er sikret et forsvarlig alternativ.

Fare for liv og helse Magnus Tindberg, miljøterapeut og Fagforbundets tillitsvalgte ved rehabiliteringsinstitusjonen, frykter at nedleggelsen vil føre til fare for liv og helse.

– Dårligere oppfølging, større isolasjon, hyppigere innleggelser og økt bruk av tvang som konsekvens, sier han.

Tindberg mener samhandlingsreformen har ført til nedleggelser både i sykehustilbud og på kommunalt plan, uten at alternative tilbud har kommet på plass.

LEGGER NED TILBUD: Tretti unge mennesker i alderen 18 til 30 år med alvorlig psykisk sykdom, risikerer å miste et spesialisert døgntilbud, og må flytte rett fra sykehus til egen bolig.

Kommunens ansvar – For oss er det også litt rart at institusjonen blir lagt ned fordi OUS mener behandlingen ikke er tilstrekkelig spesialisert, samtidig som Oslo kommune mener den er for spesialisert for kommunehelsetjenesten, legger institusjonssjef Wold Olsen til.

Ifølge OUS er nemlig oppsigelsen en følge av blant annet samhandlingsreformen.

– Avviklingen av avtalen med Kirkens Bymisjons døgnrehabilitering er i tråd med de statlige føringene knyttet til ansvarsdelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunens oppgaver, sier Ellen Hagemo, leder Marianne Wold Olsen, på Senter for lands- og regions- institusjonssjef ved Bymisjonens psykiafunksjoner, klinikk psykisk triske døgnrehabilihelse og avhengighet ved Ullevål tering. sykehus.

Hagemo mener oppsigelsen er et naturlig resultat av føringene lagt i stortingsmeldingen fra 1997 om åpenhet og helhet som er videreført i samhandlingsreformen, i opptrappingsplanene for psykisk helsevern, bruk av spesialisthelsetjenesten og kommunens oppgaver.

– Oslo kommune må skaffe et tilstrekkelig tilbud for pasientene, sier Hagemo.

Betydelige midler er stilt til disposisjon både for spesialisthelsetjenesten og for kommunene for å kunne dreie tilbudet fra opphold i institusjoner til polikliniskog døgntilbud nærmere pasientenes hjemsted.

– Spesialisthelsetjenesten er blitt tydeligere på egne oppgaver, som utredning og igangsetting av behandlingstiltak, og oppfølging gjennom polikliniske tilbud, fortsetter Hagemo.

Kommunens oppgaver er i henhold til kommunehelsetjenesteloven å tilby bolig og omsorgstjenester i det omfang som er nødvendig for at psykisk syke skal kunne greie seg utenfor institusjonene.

Kritikk fra fylkeslegen Kontrollkommisjonen for psykisk helsevern for barn og unge har sendt en bekymringsmelding til fylkeslegen om oppsigelsen av rehabiliteringsinstitusjonen.

Fylkeslegen ga medhold til Kirkens Bymisjon, og kon-

Foto: Bymisjonen

– Det er absurd at reformen, som skal sikre mennesker riktig behandling på riktig sted til rett tid, blir brukt som argument for å si opp avtalen med oss, sier Tindberg.

kluderte med at Ullevål sykehus ikke ivaretar overgangen fra sykehus til egen bolig godt nok.

– Det er en ripe i lakken for Ullevål sykehus, og betyr at de plikter å komme med en bedre plan for overgangen fra sykehus til bydel for denne pasientgruppa, sier Magnus Tindberg.

Ullevål sykehus innrømmer at de har uttrykt seg uheldig i oppsigelsesbrevet, og har laget en ny redegjørelse for fylkeslegen.

– BRP er et godt tilbud. Men det er ikke en spesialisthelsetjeneste, og derfor kan vi ikke fortsette å ha avtale med dem. Vi må spisse tjenesten i henhold til samhandlingsreformen, sier Ellen Hagemo.

Tindberg mener dette langt på vei virker som en ansvarsfraskrivelse fra Ullevål sykehus’ side.

– Brevet fra kontrollkommisjonen gir konkrete eksempler på at tilbud Ullevål sykehus mener fins i bydelene, ikke er der i realiteten. Slike tilbud burde være på plass før de ender driftsavtalen, sier han.

Ansvarsfordeling Ullevål sykehus mener imidlertid at regelverket er tydelig på at ansvaret for å skaffe bo- og omsorgstilbud for pasienter som er utskrivningsklare fra spesialisthelsetjenesten, ligger hos Oslo kommune.

– Oslo kommune må skaffe et tilstrekkelig tilbud for disse pasientene, eller kjøpe tjenestene fra Kirkens Bymisjon.

Vårt poeng er at dette er bydelens ansvar, understreker Magnus Tindberg, Hagemo. miljøterapeut og Fag– Oslo kommune har ikke forbundets tillitsvalgte. fulgt opp. De har støttet seg på private institusjoner, og ikke skaffet botilbud i samme grad som mange små kommuner har gjort, legger hun til.

Foto: Brage Aronsen

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

«Det er et paradoks at unge mennesker med psykoselidelser får et dårligere tilbud med samhandlingsreformen. MARIANNE WOLD OLSEN

Paradoks – Tilbudet vårt blir lagt ned fra 1. juli 2013, sier institusjonssjef Marianne Wold Olsen, som etterlyser ansvarlige politikere.

Institusjonssjefen mener politikerne må ta styring for implementering av samhandlingsreformen som skulle sikre et bedre tilbud til pasientene.

– Det er et paradoks at unge mennesker med psykoselidelser tvert imot får et dårligere tilbud med denne reformen, sier hun.

Fagbladet 1/2013 < 63

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen.

Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Odd Haldgeir Larsen.

Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 9118, Grønland, 0133 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Servicetorget Tlf. 23 06 40 00 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) – inngang fra buen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Postboks 612, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

64 < Fagbladet 1/2013

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 10, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 49 90 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 2

29. JAN

15. FEB

NR. 3

26. FEB

15. MARS

NR. 4

2. APRIL

19. APRIL

NR. 5

29. APRIL 24. MAI

FYLLES UT AV NYE MEDLEMMER

Tlf. mobil eller privat

Prosent

1

Tlf. arb.

Tlf. pr.

Merk at du ikke får vervepremie for å verve elever.

Fagforening

Sted

Postnr.

Adresse

Fornavn

Etternavn

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

Fag/linje

Studiested/lærlingplass

Fagforen.nr.

E-post

Fødsels- og personnr.

Planlagt eksamen/fagprøve (mnd/år)

Student, kr 250 per halvår, inkludert LOfavør forsikringer Høgskole Universitet Lærling, gratis Lærling inkludert LOfavør forsikringer, 250 per halvår Elever under 20 år (gratis) 1 VG1 VG2 VG3 Elever under 20 år, kr 250,- per halvår, inkludert LOfavør forsikringer 1 VG1 VG2 VG3

Stilling

Tlf.nr.

01/11 02/11 03/11 04/11 05/11 06/11

FYLLES UT AV STUDENTER OG LÆRLINGER

Fylke

Yrke

Arbeidssted

Arbeidsgiver

05/11

FYLLES UT AV ALLE YRKESAKTIVE

02/11

Underskrift

04/11

Dato

01/11

Jeg er innforstått med og gir samtykke til at Fagforbundet unntaksvis kan utlevere mine personopplysninger.

Personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt og i samsvar med Personopplysningsloven. Fagforbundet vil unntaksvis kunne gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelser o.l. der hvor forbundet finner at utleveringen bidrar positivt i arbeidet med å ivareta og styrke medlemmenes interesser. Fagforbundet vil alltid forsikre seg om at personopplysningene kun benyttes til det avtalte formål, og at mottakeren behandler opplysningene i samsvar med bestemmelsene i loven.

Poststed

03/11

E-post

Postnr.

Adresse

Stift her

Medl.nr. F Y L L E S U T A V F A G F O R B U N D E T

INNMELDINGS- OG VERVEKUPONG

Fødsels- og personnummer (11 siffer)

Fornavn

Etternavn

Stift her

VERVEKAMPANJE2013

ved verving av 1 medlem kan du velge mellom disse flotte premiene: Koss øretelefoner Stelton Brødpose, farger: Sort, natur, rød Fiskars Tur-/fritidssag m/belteklips Rosendahl Grand Cru vannglass, sett 6 stk, 22 cl Rosendahl Grand Cru vannkaraffel Snøgg førstehjelpsutstyr til bil og båt

Fotos: Kjell Olufsen

Verv en kollega

Det er lett å verve og flotte vervepremier

Verver du flere medlemmer, kan du velge mellom mange andre, flotte premier. På våre nettsider finner du fullstendig oversikt over alle premiene:

www.fagforbundet.no/vervepremier

06/11

Har du spørsmål vedrørende verving eller vervepremiene – kontakt Fagforbundets medlemsregister, telefon: 23 06 42 00 eller e-post: verving@fagforbundet.no

Pb 7003 St. Olavs plass • 0130 Oslo • Tlf.: 23 06 40 00

✂

Etter jobb Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: WERNER JUVIK

Hilde Karin Wolden holder på med tusen ting. Gjerne samtidig.

Tusen baller i lufta Hilde Karin Wolden Alder: 25 år Jobb: Dyrepleierpraktikant ved Oslo dyreklinikk, miljøarbeider i en omsorgsbolig på Ullevål.

Hobby: Tusenkunstner og gledesspreder.

På spørsmål om hva hun liker best, tar Hilde Karin ei hand opp i lufta og teller demonstrativt ned finger for finger: keramikk, sjonglering, maling, ridning, flammesluking.

– Det er umulig å velge én ting. Alt er gøy!

På et julemarked solgte hun en haug med tova ulldyr, men rakk bare så vidt å tenke på å lage flere, før hun kastet seg på noe annet.

– På det samme markedet satt det ei jente og lagde smykker av ståltråd. Dermed løp jeg rett til butikken og kjøpte ståltråd, sier tusenkunstneren, og viser fram to hjerteformede veggkroker hun har laget selv.

– Dessuten er jeg glad i å gi bort ting. Da er det fint å kunne lage mye forskjellig.

Venner og familie har fått hjemmelagde smykker, malerier, lysestaker, vaser og annen kunst i årevis. Alltid sammen med håndmalte kort.

Men multitalent og bredt interessefelt har også sine ulemper. For eksempel når du må velge linje på skolen.

66 < Fagbladet 1/2013

Da hun fikk plass på hestelinja på Nordfjordeid folkehøgskole, ringte hun skolen og sa at hun dessverre ikke kunne takke ja til plassen. Skolen hadde nemlig sirkuslinje og kunstlinje også. Og Hilde Karin klarte ikke å bestemme seg.

– Ridning og nysirkus hadde jeg holdt på med i flere år, og jeg elsker jo håndarbeid og kunst, forteller hun.

Det endte med at Hilde Karin reiste til Nordfjordeid og ba lærerne velge linje.

– Det ble sirkuslinje som hovedfag og hest og kunst som valgfag, sier Hilde Karin, og ler en usedvanlig trillende latter. En periode fikk hun faktisk timelønn for å smitte folk med den.

– Jeg ble headhunta til stillingen gledesspreder på Hunderfossen familiepark, sier hun. Og ler igjen.

Det er ikke bare mennesker som nyter godt av Hilde Karins gledessprederi. I rekka av egne kjæledyr er ei høne, kaniner, fisker, marsvin og to omplasserte hunder.

Tusenkunstneren er også vegetarianer og sterk motstander av pels. På armen har hun tatovert «love animals, don’t wear them» sammen med en brokkoli og en gulrot.

– Du skulle sett den bakfulle tatovøren som kom inn i studio og utbrøt: Hvem i huleste er det som skal ha tatovert en brokkoli? sier Hilde Karin og sender oss lattermilde på dør idet vi innser at vi er smittet.

B-Postabonnement

Foto: Nina Bakke

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har over 330.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

SØRGER FOR AT TRAFIKKEN KOMMER FRAM Rolf Engen er trafikkbetjent i Hamar. Til den jobben trenger han gode sko og gode bein. På det meste går betjentene over 17 km på en arbeidsdag.

Den viktigste jobben til trafikkbetjentene er å sørge for framkommelighet i trafikken.

Rolf er en av ca. 400 trafikkbetjenter i Fagforbundet.