Fagbladet 2013 03 - HEL by Fagbladet

www.fagbladet.no

«Jeg så p å ansiktet h ennes at det gikk galt ».

regner i med når de jobber kvinnene må regne helsevesenet.

erstatning for beFagbla• de En asfaltarbeider får t 8/2008ser etter langvarig bruk av lastningslidel <9 kvinnende maskiner. Typiske

vibrere og ingslidelser er rett skader som belastn slett unntatt. kk at innenfor helse • Samtidig viser statisti prosent sin pen80 starter g og omsor uførepensjonist. sjonisttilværelse som aktivt for å få • Fagforbundet jobber at også skader i forendret lovverket slik løft og belastningstunge med e bindels som yrkesskader. regnes skal lidelser

d ENDELIG gjennombrud

instanser, har en runder i rettslige r Etter sju år og sju hold: Hjelpepleie sdom gitt henne med g. enstemmig tingrett yrkesskadeerstatnin på rett har det) Dagny Gjøse (bil

Nr. 3 - 2013 < For medlemmer i Fagforbundet lv.

atning etter å ha blitt forgiftet av kvikksø ad må slåss i retten for yrkesskadeerst LANG KAMP: Bertha Regine Serigst

Forgiftet av kvikksølv

Forsto ikke ordene ølvet Bert I 15 år lente Serigstad seg over kvikks Stav I 15 å for å se når det kokte. , (47) n kvikk var Det lie en. sbenk ts arbeid nu over sto – Jeg sen K han Gry Han dal lhus og den kokende be hy sto nesa et mellom ikke d-Aurlangt jobb på t av på se Nor es ne pr sjo r ale ing meg som er så lte seg ikke fø slien va eld n for m lt gs Hu Knut n. rin rg. Spesie bl dampe de bekym somso en ru en tru e s en er inn e en sk r til å lev tok en , Sandne ste hadd oppidsgive henne, iver vis lav. arbe Tekst: TITTI BRUN Foto: HELLE AASAND ingen og jøse (5i5)20 år. På tampen naven s tfulgte beidsg G eld ut fo ar m t, ny rs, m iva dø Dag hjelpepleier k vite om på en so g utenpauser b og pr re.geFikk lper hu fik se hje job n dårlige kt stadig Ha på bleet henne m ve ri Hun sel. ikke natteva ble fra Skadef ikke be pfør tenkte løfte en t jeg er isk op å men er kt en år, tru hv ed m he 18–19 r var g barelin te e og jeg kkenstilte på gen m jobben i tt. jobb edvanli vdes e henn m Hu -klini turte etldinge Og de r. us stortri en slå kt n ng tad av av sø er iri Serigs sykme bo Fe gjenno Bertha Regine på na n kjenn ning er ringte. gjøre, er som noe eerstat e taket,med jobben å kollegapå at sient. Hu hadde 0), Osloadde bilder og problem padet e slipp ølvforkesskad . o tung så hjerte annlegen i Time nsen (6nt kan ikk ene. Yr plagene til kvikks koblet en knskolet i skadet 120 kil orteassiste igjen. tensfor t som viklet og Ingen te, men kjenning gaen bl ig smer er Sissel Mssistent Sissel MorHun fikk etter hver hun. ert av på og kolle ør. tte til vanvittfortell sene provos giftgas ea sienten r. Lite visste ikke stø t helt uf om r hun pa at tiå leg lle vn n rts re nn g. he sø ka une. immelhet, fo Ta giftnin i fle komm rmed gekon for da er hun tannle de fra daglig re rt pause lv og års sv ne væ sø g, noen se r ed av. gen kvikk n ha rstatnin hun bearbeidet Fem årEtter sliter m hengig nen. Hu inn r, pustet skadee i ledd, sjo – Jeg var en dyktig assistent. Tannle lsemens n er av n yrkes vondthun daglig nsentra De kom raskt tildersøke ner hu Inge ble medisiplagene mindre. r og un eer og ko toret, tatt. sølvfor esskad ling og av teste problem r kvikk ølvet. å få yrk behand og jeg trengte ikke å snakke i det hele kvikks satt fo massevis som jobbe å te Søkte om n ble ut begyn hun t. gjennom at av hu t etter lle at bake ke n es, for1990-ta krefter n ble an ger sake Jeg visste alltid hva og når noe trengt som be fram til ling lig og sake hadde tet, utmat var fra 1967 behand avslått, Hun ks e igjen. ing nt bl sa tn s assiste en gif fem år Søknad jor. så ter ung» teller hun. tning. var «Jeg kate Et ersta s advo smerter i bein og armer – og etter hvert bundet hendte ten. Fagfor ett år i jobben fikk hun eetaetter – Med årene endret dette seg. Det de Allere t i trygd ntrasjons- og hukommelsesfortsat konse < kom til og med at tannlegen sa hva hun smerter og søvnproblemer. problemer. når – Jeg skulle jo ikke hatt så mye vondt

te gang hun pustet Bertha Regine var 17 år gammel førs kokte og knadde hun inn kvikksølvdamp på jobb. I 15 år uten hansker. kvikksølv daglig. Uten munnbind og

esskade

e k k i r å Det g er v o d i t l l a

Fagbladet 12/2010 < 49

rk Tema: Y

er eid, så på arb skadet i en t ig id rl o m alv r akutt nn de blir det skje er Joru at hvis sarbeid ielt hvis te tror e. Spes omsorg De fles å jobb. d p å a e gs d sk o a yrkes trodde r en sk det en ve. Det lam ette soppga un ble arbeid elt til h H . d ta r ørs EN 06 starte Elin R alt? PEDERS ber 20 helt ANDRÈ unorm novem

fra emlig for støtten Hun er dypt takkn et aby og Fagforbund advokat Rønning-A årene. gjennom de tunge opp gi r hatt lyst til å – Jeg har mange gange rløpet ut uten Fagfo og hadde aldri stått . bundet, sier Gjøse

en som rlig for den risiko Risikoyrke y arbeidsgiver ansva y -Gry vært enige i at Dagn d i 2005, ble Dagn es for, forklarer Anne Dommerne har alltid løpet av ett sekun de ansatte utsett som det øyeløft av en 130 kilo rbundets advokat skadet akkurat i Gjøse ble alvorlig Gjøse ufør. Et fatalt Rønning-Aaby, Fagfo et Men i og stress . svært veien t, i en mbernatta i 2005. fulgt Gjøse den lange blikket den septe stor, delvis lam pasien har som udd det jobbe ombr å sekun eget valgt mt viktig gjenn esvangert. I dét med at Gjøse har – Dette er et ekstre å få nattevakt ble skjebn typiske skadefri hennes ansvar ikke r som oppstår på Gjøse hadde vært hjelpepleier, er det for erstatningsskade hjalp det ikke at den at sser. I tillegg viser skader. kvinnearbeidspla gjennom 25 år i yrket. e isere esker er sju år og like mang en at løft av menn pliktig til å organ tatt er domm det sier har sgiver el Nå arbeid Likev kunne old til gang. Dessuten rlig måte, sier hun. endelig har fått medh forskjellig fra gang arbeidet på en forsva rettsrunder, før hun løfte arbeid. Hun måtte skadeerstatning. ikke Gjøse velge bort i kravet om yrkes løpe pasienten og måtte den 130 kilo store Sju lange år nyopererte, og holder den av Gjøse y utløst ar Dagn da alarmen ble I Sandnes sitter var Arbeidsgivers ansv ble natta stående, e blir Gjøse . en Denn mmig domm hun er enste demente pasienten. pusten. Nå håper friDenne dommen til k ikke støtte pågik t retten som dekke at ess ll får og arbeidspros situasjonen så spesie så hun får erstatning ret. skadet under en fylte hun er avhengig av. for erstatningsansva vanskelige og risiko dling og medisiner kjenner arbeidsgiver behan fagunder spesielt på sant. og r er lig, det skade ikke at og yrkes n oppsto plutse Les mer om Gjøse – Jeg er glad, og fatter arbeidsforhold. Skade ute er lidelse. juble før ankefristen bladet.no Men jeg tør ikke er ikke en belastnings sbetyr at når arbeid – Rettens avgjørelse i desember. , er < 39 faregrensen for skade Fagbladet 12/2012 rutinene er så nære

Tekst: TITTI BRUN

TI BRUN

Tema

011 ladet 3/2 8 < Fagb

–13 8 E D I S

< Nr. 3 - 2011

ndet er i Fagforbu

< For medlemm

Forsideillustrasjon: Knut Erik Hermansen

< SEKSJON SA

. Foto: er ikke Hva er den 20 er. Det snøen opp. nvakta n plei daler Morge ke vil stå t gater som de erne ik seg så , og de esunds omtrent abber helgen av bebo i kl n en n en ge te i Ål at meg m hu ormalt rt litt ug klype og slå stol at t ned, un er lle væ e ru kk s dd va å ge sse Han ha åtte pa r Jorunn . Det er man prøvde – m de an g un H Je p. ille seg ut k litt i. er og gå ham op mmer satt no tekant hjelpe ikke ko om skulle sse brøy t ut fra . rt lurt da jeg nne tro ble båre Jorunn nskje væ hun ku rteller en hun . det ka meg, fo år siden n vil. Ikke sid t fem år siden hadde da t p. re den hu Akkura for snar assiste om hjel å tur når sin dt ed en be m att dde hyppige splass er oppt hun ha arbeid tige og s llegaen r så kraf terlate deling r rett til Men ko jevfor kan et . Han ha som gi boeren n ikke rtsatt atisk sk yrkesskader be ha Fo e em . dj at st tre Sy fall ilke en 1957 iske an e for hv manns dret sid epilept Reglen tår på lite en ps e er op lit . g, r m bb in so e ta på jo alene. erstatn skader Reglen de ikke mye de på lasser. Flere er utføres bygger beidsp de samfunn på typiske erte ar g med bå domin dagens sstillin akker beid seg sorg. til at i arbeid r og sn nde ar om d yn verger ste id og la ns Vr he lse , klappe s hun og be re i nfor he stryker hardt å få be me, men alt erfa er inne Jorunn fysisk mt stem ter hvert med tad brut ste idsplass ut rs be be isk Rø ar et Elin mild og kkes kvinne for psyk lltid . Og ly k Jorunn bb i boligen bbet fu ot klyp Det fik jo jo m e på r dd n ha un va 2006. H mmede, der hu he viklings stortrivdes. og i 14 år,

Tekst: TIT

OG TEKNISK

jøse ble skadet i lø noen h elt beste pet av fly hele m ter i se va ptember te minutdemen kta for å trøste 2005, mens h te pasie un løft nter. Pas og stelle sine et d in og m en en t. pasiNav har den om ienter so in mor avslått yrkesska m er , far, ta Morgen sø nte prøves d kn ee arstatnin saken fo pleier å stellet er slitso eller venn. g. Nå r retten i Gulati gå mt, men gr eit. For . Jeg fø ng lagm an det d lg re d er e an på tver som sk s av avd hjelper hveral avgjør nsrett i Stava med elingen n e Dagn e. ys fram ger – R ød t’ lys tid. 88 pros ent Men den Kvinner går til menn ne vakt i a er uva ringer yrkesska omsorgsyrker i et nlig. D får sjel e gamle deersta eller noe t, ringer fordi d tning. statisti de n. Både Selv om en kk vise ene og på de an trenger noe r at så al av ti i om l p å Dagn dre avd ys. Sam sorgsyrk mange som elingåt Bare to tidig. er blir av ti m uføretr te ak yg de blir pensjon ter å stå i jobb det. en til ister. Normal t arbeid spress, Faktisk mener staten. skadee går 88 prosen rstatnin t av all yrkesg til En rørl egger so menn. erstatn ing ford m forløfter se g fikk i han b over at le rørene var len overrasket regnet gre enn med. A h sf an altarbei erstatn ing deren få r etter bru når musklen e er ød k av vib elagt rerend e maski ner. Hjelpen de Tilbake hånd til septe mbern Inne p at å Rovik heimen ten 2005. ODDN Sandnes Y OSBER sykehje komm G m une gå vakt – al r Dagn i ene med E y ks n tra ille fleste er atte19 pasie er demen fr nter. D av senga u te. e aller Dette ka hele nat X. Hun vil stad har glem n hjelp ta igjen ig ut har job n t bet i 25 epleier Dagn til å stå. at hun ikke le om – hun y. Hun år, uten elsker nger er Komm jobben en skad er i så stand hun se faller h sin. Hu e. Hun vakre m g un om n har m inner. hun ik . Men d ut av senga, ange ke – fo et skjø Til tider r hun h Dagny usker d nner alene m er jobben tøff bekym et ikke rer seg ; når hu ed døen skal bre . for at fr n er de. Når kk SKADER u X igje hun m KVINNER OG YRKES har Dag e beina. For å n å beinny fest sikre h yrkesskadeerstatning et en • 88 prosent av all hennes yrkesskadeom Lov . Og fo snora i pyjam ne, menn. til går rdi fru asen på menns skade- og erstatning bygger X er ek i industrien. Kvinner stremt sykdomshistorie fra ert. Staten eksklud er r gsyrke < omsor alle ulykkesskader som noe

MFERDSEL

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

Gjøse e lykke p å jobb. r livsva rig ufør Men hu ning. S etter en n får in taten m g løftee n e n yrkessk e r det er fordi hu adeersta en skad n jobbe te hun m r i hels saken ti evesene å regne l Høyes t. Nå ta med terett. Tekst: TI r Fagfo TTI BR rbunde UN Foto : HELLE t AASAN D

Menn får e Kvinner få rstatning r ingentin g

Ny forskn ing viser at når hel skader nøy sefagarbei aktig sam der Ola og me muske tre gange Kari l på jobb r så ofte yr , får Ola ke ss Tekst: TIT ka to til de TI BRUN erstatnin g som Kar i. ra før

man ser på kvinn er og løn det ingen nsforskjel tilsvaren ler, fins de diskr sultater, imineren sier forsk de reningskoo Nielsen i rdinator Fafo. Roy A.

vet vi at menn sti med 70–8 kker av 0 prosen samme dia Ulik legep t av all yrk skadeerst gnose. De raksis esatning. Re t er forsk Fafo som Nielsen ningsstift gelverket har gjenn basert på peker på elsen er omført un skader so mulige for oppdrag denne dis dersøkelse m oppsto av Fagforbu klaringer industrien kriminerin n på i på ndet. , og er ald passet sk gen. Den de t er tydelig ader som ri blitt tilviktigste at leger be er at kvinnearbe oppstår Dobbel menn for handler kv på typisk forskjellsb idsplasse sk jel inner og lig e r. . Og en ehandlin Selv garve Nå varsl samme sak an g er regjering ne de forskere n side av : Kvinner en endring verket. M på likestilli får hakesle og menn forskjellig en ny for er i regel oppfører ng og løn pp av for hos legen skning vis seg n skningsm holder ba , som legge å søke yrk – Det er er at det aterialet. re å endre r grunnlag et svært esskadeers ikke regelverk for overrask og sykdo tatning. trodde de – et slik at Nå en mmer på r de t meste legen sp funn. Vi skader kvinnedom ør plasser ko av sk en ko ull kjø ma mm e inerte arb nnsforsk bli borte nn hva lid er av, sva mmer me jellene eidsnår vi tok elsen d. rer mann danning For diskr jeg har de hensyn til en kanskje og yrke, me iminerin t greit hje alder, utoftere; gen stopp n slik er de Selv når mme, så ikke om no er ikke det tas he t ikke. Jeg da er de e samfun der. nsyn til næ t noe vet ns danning om kv inn råd ring, alder, e har like e der det og diagn å være voldsom utose, bestå skjellen; negativ eff r kjønnsfo menn får ekt. Hvis – kvin r-

jobben. Altså en ytre påvir kvinner mu kning. M ligens oft ens ere skyld yrker, skull er på seg e den nega sjøl. Feil årsa tive effek kvinne bli k ten av å væ svakere, re at det vil Forsknin jevnere for g viser at le føre til deling av allmennleg en merksomm yrk M en esskadeers de er t vil trolig er lite op e på sam tatning. pikk menhenge arbeidsm e sk Han inn je, sier Ni iljø og syk n mello rømmer els en . m do at funne m, og mi denne siktsvekke ne var så nst bevis sammenh nde at ha st på oppengen nå ns team kvinnelige dypere i r de mø gravde sta materialet pasienter. ter dig for å finne disse fun En norsk en årsak nene. M studie av til en result arbeidsre bekrefter Samme dia Fa ate latert ast at arbeid ne gn ose gir me består: ma smiljøet un legene, og sta nn tni re de ng lan rvurderes enn kvinn gt oftere at det er av et spesielt erer. hold til kv do problem inner. i forMå tidlig pl i journa len Det er svæ rt viktig at leger journ yrkesska ni alfører mu de, helst ved første lig bekrefter ar undersøke advokat lse, Anne-Gry i Fagforbu av Rønning ndet. Hu -Aaby n har job yrkesska tid bet med desaker for ma nge kvinner. – Kvinner får avsla g på gru verket, og sk nn av reg i tillegg bli elr det henv lende års ni ist til ma akssamm ngenheng. kvinner ROY A. NIE do De t er ikk ofte fordi e får jou LSEN, FO RSKNINGS rnalført skade på og KORDINA mulig yrk første leg TOR esebesøk. De tap i retten sæ t kan før . Her må e til leger og arb ansvar. – Faktisk in eid I tillegg til sgivere ta ble kvinn undersøkt tydeligere, ers yrkess at kvinn sy så sent at er må bli sier Rønn ituasjon ing-Aaby. de ble kr mens de t i ettertid onisk syk e, viste seg kunne hin ni at enkle dret dette grep, , påpeker he Nielsen. Ingen en en dring i sik te Når reg sa elverket inkludere kvinneyrke r flere typ sk sskader og iske -sykdomme tallet kv fe inner so r, så vil an m får Pr

N lo

Jeg vet ik ke om noe sa område d mfunnser det å væ kvinne har re negativ ef like voldsom fekt.

elsa h k o t n e b b o J g en erstatnin – ing

Side 8 –15

Innhold

30 Foto: Kjetil Alsvik

8 14 16 20 26

TEMA: Normalt å bli ufør på jobb Vant pris og de ansattes hjerter Eldreomsorg på anbud i ekspressfart PORTRETTET: Ole Roger Berg Gahr Støre lover tett samarbeid

Foto: Ole Morten Melgård

Helse og sosial

27–42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Dødens fabrikk 50 Kampen for et gjenforent Irland 62 Ønsker ny uførepensjon på plass i år

FASTE SPALTER 4 4 24 28 40 42 54 56 58 60 61 66 68

God oppfølging av lærlingene på SUS Maren Horvei og Kristine Erfjord setter pris på læretida i helsearbeiderfaget ved Stavanger universitetssykehus. Hvert år tar sykehuset inn 25 nye lærlinger i helsearbeiderfaget.

Ole Roger Berg har frontet kampen for bussjåførene i en mannsalder. Men de tøffeste kampene har fagforeningskjempen hatt i privatlivet.

Kvinner uten sikkerhetsnett

Nesten 90 prosent av all yrkesskadeerstatning går til menn. Typiske kvinnearbeidsplasser er unntatt i loven. Nå kommer et nytt lovforslag, men det gjenstår å se om det også skal omfatte kvinner i jubileumsåret 2013.

Pasientene sitter aldri alene på stua. Og pleierne isolerer seg ikke fra pasientene for å slappe av på avdeling 4 Lys og Varme i Namsos.

Helseinformasjon med noen tastetrykk

Alltid fremst i bussen

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Alltid mulig å være sammen

Aktuelt Jans hjørne Bare spør Seksjonsaktuelt FOKUS: Multikulturell demensomsorg Seksjonslederen Debatt Gjesteskribent: Mohammed Omer Oss Kryssord Tilbakeblikk ETTER JOBB: Hekta på fluer EN AV OSS: Ingen dager er like

Ansatte og ledelse ved norske sykehjem trenger økt kunnskap om personer med demens som har en etnisk minoritetsbakgrunn, skriver fokusforfatter Ingrid Hanssen.

2 < Fagbladet 3/2013

ISSN 0809-9251

God demensomsorg

Foto: Ola Tømmerås

Helsebiblioteket.no er et bibliotek helt uten bøker. Ved hjelp av noen tastetrykk kan helsearbeidere finne viktig informasjon.

Står midt i tidenes konkurransestorm

Ammerudlunden sykehjem skal nok en gang drives kommersielt. Deretter følger åtte sykehjem, som er eller skal ut på anbud. Det er uro blant de ansatte i Oslos eldreomsorg.

Debatter vi må tørre å ta Nå har det seg slik at få saker blir debattert så mye her til lands som nettopp forhold som angår asylsøkere, narkomane, sosialklienter eller tiggere. For meg

«En annen sak er hvorfor det er nesten umulig for norske kvinner å få tilkjent yrkesskadeerstatning.» harmonerer dette dårlig med den kollektive redselen for meningsutveksling noen stadig forsøker å tillegge oss. Derimot er det flere andre debatter jeg gjerne skulle ha sett mer av. Hvorfor tennene ikke er å regne som en del av kroppen, for eksempel. For noen tiår siden var det bare to land i Europa

som ikke hadde offentlig tannhelseordning for voksne personer, og det var Norge og Albania – en gang de fattigste i klassen. Men hvorfor vi nå ikke klarer å få en ordning på plass, går over min forstand. Det er på høy tid vi blir modige nok til å ta denne debatten. En annen sak er hvorfor det er nesten umulig for norske kvinner å få tilkjent yrkesskadeerstatning. Nesten nitti prosent av alle erstatninger går til menn. Kvinners skader regnes som en del av normalarbeidsdagen. Det er på tide at vi tør å ta den debatten også. På alvor, vel og merke.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Med jevne mellomrom er det noen som uttaler seg i mediene om debatter vi må tørre eller er nødt til å ta. Det siste utspillet dreier seg om siling av asylsøkere, at Norge bør åpne mer for asylsøkere som viser vilje og evne til å integrere seg, til å arbeide og bidra i samfunnet. Jeg kjenner at det rykker litt i rettferdighetsgenet ved tanken på å vurdere asylsøkere ut fra hvilke ferdigheter de besitter, hvilke yrker de har og hva Norge trenger av arbeidskraft. Når jeg likevel velger ikke å følge opp denne diskusjonen nå, vil jeg understreke at det ikke er fordi jeg ikke tør. Det er nemlig noe spesielt med de debattene «vi må tørre å ta». De dreier seg ofte om asylsøkere, narkomane, sosialklienter eller tiggere. Budskapet er at vi må slutte å være så norske, blåøyde og naive, og heller sette i verk noen tiltak eller vedta noen nye, strenge lover som holder disse gruppene i ørene eller ute av landet.

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2hjelpen@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: 330.493

Fagbladet 3/2013 < 3

AKTUELT

Åtte nye arbeidsplasser skal teste om 365 dagers egenmelding har positiv effekt på sykefraværet. I forlengelse av IAavtalen (inkluderende arbeidsliv) har Arbeidsdepartementet satt i gang et forskningsprosjekt for å studere effekten av egenmeldinger året rundt. Nå er åtte nye arbeidsplasser i offentlig og privat sektor plukket ut. I tillegg deltar fire virksomheter i et litt annet løp. I Fagbladet nr. 1 i år skrev vi om Mandal kommune som har gode erfaringer med 365 egenmeldingsdager når det kombineres med tillit og TiB rask oppfølging.

Høyre på politisk harryhandel Fagforbundets Wegard Harsvik har skrevet bok om hvordan Høyre punkt for punkt kopierer svenskenes valgkampretorikk, deres nye omsorg for velferd og de samme enkeltutspillene. Harsvik er til vanlig leder for samfunnsavdelingen i Fagforbundet. Boka «Blåkopi» viser et Sverige etter snart sju år med borgerlig styre.

Foto: Sidsel Hjelme

Flere får 365 egenmeldinger

Blått Sverige – Sverige har den raskest økende arbeidsløsheten i EU, skoleresultatene er drastisk forverret, hver tredje arbeidsløse mottar ingen ytelser, og millioner av skattepenger forsvinner til skatteparadiser som følge av en privatiseringsbølge, sier Harsvik. Høyreleder Erna Solberg avviser at Høyre har laget sin politikk etter oppskrift fra Moderaterna i Sverige.

SVENSKEKOPI: Wegard Harsvik har skrevet boka «Blåkopi».

Vil ha norsk politikk I forbindelse med boka fikk Harsvik foretatt en rekke meningsmålinger,

der folk i Sverige og Norge ble spurt om de foretrakk norske eller svenske løsninger i velferdspolitikken og i den økonomiske politikken. Folk i Norge vil beholde vår modell, framfor de svenske høyreløsningene. Et klart flertall av svenskene vil også heller ha den norske innretningen på politikken. – Jeg er egentlig ikke overrasket. Det har aldri vært noe folkekrav å bygge ned velferdsstaten og privatisere helse, skole og omsorg, sier forfatteren. Tekst: NINA HANSSEN, FriFagbevegelse.no

Arbeidslivet er nøkkelen til likestilling for tøff. Da er det viktig å snu på Vi har hørt tallene før, men det flisa og kreve at arbeidsdagen må skader ikke å gjenta dem – organiseres slik at det blir like 42 prosent av kvinnelige lønnsnaturlig for kvinner som for menn mottakere jobber deltid, mot 13 å ha hel stilling. prosent av de mannlige. Veldig For Fagforbundet er kampen for mange av disse kvinnene jobber i hele, faste stillinger en av de aller pleie- og omsorgssektoren. Til tross viktigste. Når arbeidstakerne har en for faglig og politisk oppmerksomhel og tett tilknytning til arbeidshet i mange år, jobber fortsatt altfor livet, er det lettere å få gjennomslag mange kvinner deltid. Utfordringen er todelt, minst. Det for andre viktige krav for dem som arbeider i lavlønte og kvinnedomialler viktigste er å få arbeidsgiverne nerte stillinger. Ta kravet om uttil å tilby hele og faste stillinger. telling for kompetanse. Det burde Den andre utfordringen er å få være en selvfølge at lønna øker når kvinner til å tenke nytt, blant annet kompetansen heves, kan de kreve tilretteenten det skjer gjennom legging av arbeidet som Det blir ikke utdanning eller lang setter dem i stand til å likestilling uten fartstid i yrket. Slik er jobbe hel stilling uten å hele stillinger, det dessverre ikke, men slite seg ut. Jeg møter likelønn, gjensidig Fagforbundet tar mange medlemmer som respekt for komkampen med arbeidssier at de ikke orker å petanse og likegiverne, enten i sentrale jobbe fullt – jobben er verdige pensjonsordninger.

4 < Fagbladet 3/2013

tarifforhandlinger eller i lokale oppgjør. Vårt hovedmål er at alle skal ha en lønn å leve av. Alle arbeidstakere i hel stilling skal ha høy nok inntekt til å etablere seg, få lån til egen bolig og nedbetale studielånet. Arbeidslivet – nøkkelen til likestilling var tema på kvinnedagen 8. mars. Et utsagn Fagforbundet selvfølgelig stiller seg bak. Kanskje burde vi lagt til det organiserte arbeidslivet. Både historisk og i dag er det slik at det er fagbevegelsen, sammen med kvinnebevegelsen, som har gått i bresjen for kvinners rettigheter i arbeidslivet. Det blir ikke likestilling uten hele stillinger, likelønn, gjensidig respekt for kompetanse og likeverdige pensjonsordninger.

Jan Davidsen, forbundsleder

Staten anker kvikksølvdom Staten/Nav aksepterer ikke Gulating lagmannsretts avgjørelse om at tidligere tannhelsesekretær Bertha Regine Serigstad er kvikksølvforgiftet, og at det er en yrkessykdom. De har anket dommen til Høyesterett. Dommen slo fast at arbeidet som helsesekretærene utførte i de årene det ble brukt mye kvikksølv, er helseskadelig. Staten avviser dermed vitneforklaringene fra store deler av det norske arbeidsmedisinske miljøet TiB som dommen bygger på.

SV vil lovfeste offentlig pensjon SV foreslår i sitt nye partiprogram at offentlig ansatte skal få med seg pensjonsrettighetene hvis private overtar driften. – Vi er positive til en slik løsning, sier leder i LO Kommune, Klemet Rønning-Aaby. – Å lovfeste offentlig pensjon vil gjøre det nesten umulig å tjene penger på velferd, sier SV-leder Audun Lysbakken til Klassekampen.

Lovfesting – en av flere muligheter – Det er flere måter å løse pensjonsutfordringene på når private selskaper overtar driften av en offentlig tjeneste. Lovfesting av pensjonsrettighetene er én vei, kollektive avtaler og tariffesting av rettighetene er en annen, sier Klemet RønningAaby, som er leder i LO Kommune. – I fjor høst streiket helsefagarbeidere og assistenter ved privatdrevne sykehjem for å få de samme pensjonsrettighetene som sykepleierne med sine lovfestede rettigheter. Det endte med tvungen lønnsnemnd og en kjennelse fra Rikslønnsnemnda som fullt og helt fulgte arbeidsgivernes argumentasjon, sier Rønning-Aaby. – Med det som erfaringsbakgrunn, er vi positive til å se på en lovfesting av pensjonsrettighetene.

Viktig med like ordninger – Hvis vi ser på situasjonen for de ansatte på for eksempel Ammerudlunden i Oslo – der private

selskaper har vært inne som drivere, så ute, og nå skal inn igjen – snakker vi om stor usikkerhet for de ansattes pensjonsrettigheter. Dette fører også til blant annet stor turnover og mange nye ansatte å forholde seg til for beboerne. Samtidig svekkes mulighetene for en stabil drift og systematisk kvalitetsutvikling. På den måten mener jeg at dårligere lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår for de ansatte til sjuende og sist fører til dårligere kvalitet på tilbudet til brukerne, sier Rønning-Aaby.

Hittil er det kommet inn 1,35 millioner kroner fra fagbevegelsen i innsamlingsaksjonen for syriske flyktninger som Fagforbundet startet i desember. 135 lokale foreninger og fylker i Fagforbundet har til nå bidratt med 525.675 kroner. Aksjonen pågår fortsatt, og målet er å samle inn over halvannen million kroner. Flyktningstrømmen fra Syria øker raskere enn noen hadde ventet, og internasjonale hjelpeorganisasjoner melder at det er stort behov for beredskap og hjelp. Det beløpet som hittil er samlet inn fra fagbevegelsen, tilsvarer 4500 nødhjelpspakker som inneholder tørrmat, tepper og PF klær til flyktningene.

Ekstra urimelig – Betydelige tap av pensjonsrettigheter er ekstra urimelig når det ikke skjer etter eget valg av arbeidsgiver, men på grunn av politiske vedtak om konkurranseutsetting av kommunens tjenester. – Kommunene bruker konkurranse fordi de tror de skal spare penger, mens de kommersielle velferdsselskapene vil tjene penger. Det er ikke rimelig og rettferdig at det er de ansatte som må betale for dette gjennom å få lavere pensjon, sier Klemet Rønning-Aaby.

331.963

rbundet r i Fagfo e m m le d var me 76 flere Det er 67 1. mars. d i fjor. amme ti på: enn på s itt fylke ngen i d li ik tv u Følg EY. .ly/UVyD http://bit

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Fagbladet 3/2013 < 5

Foto: Norsk Folkehjelp

PRØVDE TARIFFVEIEN: I fjor streiket helsefagarbeidere og assistenter ved private sykehjem, men det ga dem ikke bedre pensjonsrettigheter. Nå vil SV lovfeste at de får med seg pensjonsrettighetene hvis private overtar.

Over 1,3 millioner til syriske flyktninger

AKTUELT

Ber om fred rundt foretaksmodellen

Kristian Tangen tar ikke gjenvalg i LO-ledelsen

LOs nestleder Gerd Kristiansen mener kampen mot foretaksmodellen i helsevesenet må legges ned. – Politisk tror jeg ikke det er realistisk å få en ny modell, men vi vil fortsatt ha sterkt fokus på å forbedre den, sier Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundet.

Foto: Bjørn A. Grimstad

Den nybakte pappaen velger familien framfor pendling og fire nye år i LOs ledelse. LO-sekretær Kristian Tangen har gitt beskjed om at han ikke stiller til gjenvalg i LOs ledelse.

Taper fortsatt penger på ubygd sykehjem

Farsrollen Den tidligere lederen i Fagforbundet Ungdom legger ikke skjul på at det å bli far gjorde valget enklere. – For meg er dette det eneste riktige alternativet. Skulle jeg fortsatt i LO-ledelsen, ville det betydd fire nye år med pendling mellom Trondheim og Oslo. Det ville begrenset muligheten til å ta del i sønnen min sin oppvekst disse årene, sier han til LO-Aktuelt/FriFagbevegelse.no. Og han påpeker at det også ville ført til en skjev arbeidsfordeling hjemme. – Det føles ikke riktig for meg at familien skal komme i andre rekke. Det betyr ikke at Tangen mener det er umulig å kombinere et topptillitsverv i fagbevegelsen med å være småbarnsforeldre. – Men som bosatt i Trondheim, føles det nå mest riktig å være tett på familien, sier han.

Ifølge Kommunal Rapport har Oslo kommune så langt tapt 30 millioner kroner på sykehjemsprosjektet i Altea i Spania. De siste fire årene er det brukt fem millioner kroner på å få en byggetillatelse på tomta og å forberede en straffesak mot dem som svindlet kommunen.

Omvendt integrering Hørende ungdommer ved en fritidsklubb i Trondheim tok initiativ til et kurs i tegnspråk. Resultatet ble et attraktivt møtested for ungdom med vanlig, redusert eller ingen hørsel. – Her er det de hørende som har tilpasset seg de døve og ikke omvendt, sier Nova-forsker Ida Hydle som har fulgt prosjektet tett. Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Distriktssekretær Kristian Tangen ble valgt inn i LOs ledelse på kongressen i 2009. Han fikk da permisjon fra jobben som LOs distriktssekretær i Sør-Trøndelag. – Jeg er jo i en fantastisk situasjon hvor jeg i dag har kjempeinteressante oppgaver i LO-ledelsen og har muligheten til å gå tilbake til en flott jobb i Trondheim.

TAR IKKE GJENVALG: LO-sekretær Kristian Tangen tar farvel med LO-ledelsen og reiser hjem til familien i Trondheim.

Valgkabaler Kristian Tangen er 37 år gammel og er ett av navnene som blir flittig nevnt når det gjelder framtidige topplederverv i både LO og Fagforbundet. På spørsmål fra LO-Aktuelt om dagens beslutning betyr at han i framtida ikke er kandidat til sentrale posisjoner i fagbevegelsen, svarer han at det ikke er noen aktuell problemstilling i dag. – På den første arbeidsdagen etter at jeg ble far, følte jeg at det var riktig å fortelle at jeg ikke stiller til gjenvalg ved kongressen i mai. Nå gleder jeg meg til å gå tilbake til jobben min som distriktssekretær. Og ikke minst være far for Sigve, fastslår Kristian Tangen. Tekst: SVEIN-YNGVE MADSSEN, LO-Aktuelt

SITATER FRA NETT

Flere tar ut hele fedrekvoten I alt 28 prosent av nybakte fedre tok ut hele fedrekvoten på 12 uker eller mer i løpet av 2012. Bare åtte prosent gjorde det samme i 2011. På landsbasis mottok 58.400 menn foreldrepenger i 2012, en økning på seks prosent fra året før, ifølge Nav. 6 < Fagbladet 3/2013

«Vi er stolte av alt unntatt navnet Kollektivtransportproduksjon AS.»

«Storbankene driver en finansiell terror som rammer hele samfunnet.»

Administrerende direktør Cato Hellesjø i Sporveien til Aftenposten

Investor Øystein Stray Spetalen til Manifest Analyse

«Carema så seg lei på at man byttet bleier på de eldre før de var blitt tilstrekkelig våte.» Leder for samfunnsavdelingen i Fagforbundet, Wegard Harsvik

Illustrasjonsfoto: Karin E. Svendsen

TAR IKKE ANSVAR: Kommunene bruker ikke lærekontrakter i kampen om god arbeidskraft.

Kommunene svikter lærlingene

HVA

MENER DU

Hva mener du om Jonas Gahr Støres planer for helsenorge?

Hilde Torgersen, leder Fagforbundet Moss og Våler – Det er kjempebra at han vil satse enda mer på heltid. Å ta tak i profesjonskampen vil forhåpentligvis føre til riktig bruk av kompetanse og ressurser.

Bare en av ti lærlinger i Rogaland fikk lærekontrakt i offentlig sektor. Det offentlige bør være lokomotiv i arbeidet med å tilby alle lærlinger en god praksisplass, og Fagforbundet Ungdom krever lovfestet læreplass. – Ingen skal gå 12 år på skole, for så ikke få en læreplass der de får praksis fra arbeidslivet. Alle skal ha like muligheter til å komme ut i arbeid. Praksisplassen er en døråpner for mange, sier Ola Harald Svenning, leder for Fagforbundet Ungdom.

Gjøre seg lekker

colourbox.com

Av de 2573 som fikk lærekontrakt i Rogaland i 2012, var 319 i offentlig sektor. – Mens det private næringslivet ser gevinsten i at lærlingene produserer varer og tilbyr nytenkning, ser det offentlige på lærlingene som en utgift, sier fagopplæringssjef Kjell-Reidar Hetland i Rogaland til Stavanger Aftenblad. Han oppfordrer kommunene til å legge bort gammelt

tankegods om kostnader som skal kuttes, og heller synliggjøre kommunen som en attraktiv arbeidsgiver.

Deltid undergraver rekruttering Kommunene tilbyr kommende helsefagarbeidere læreplasser, men ikke i det antallet som kreves for å møte eldrebølgen. – Det er klart at vi vil ha behov for mange flere folk framover. Det er en utopi å tro at de arbeidsplassene skal fylles av bare sykepleiere, påpeker Hetland. Han frykter også at mangelen på hele stillinger skader rekrutteringen. – I helsesektoren har de små stillingsbrøkene tatt overhånd. Kommunene skaper med det sin egen ulykke.

Ivar Romundstad, Fagforbundet Akershus: – Jeg er positiv, spesielt til det å utnytte utstyr utover kjernetida. Legeforeningen er imot, for at mange leger jobber privat etter arbeidstid.

Tekst: TITTI BRUN

Over 26 millioner arbeidsløse i Europa Ved Nav-kontorene var det ved utgangen av februar registrert 70.000 helt arbeidsløse, totalt 2,7 prosent. I tillegg var 18.400 personer midlertidig sysselsatt på ulike arbeidsmarkedstiltak. Det gir en brutto arbeidsløshet på 3,4 prosent. Samtidig viser tall fra EUs statistikkbyrå, Eurostat at det var 11,9 prosent arbeidsløse i landene i euro-sonen i januar, mens tallet for alle de 27 EU-landene er 10,8 prosent. I alt 26,2 millioner EU-borgere er nå uten arbeid, 5,7 millioner av dem er FriFagbevegelse.no under 25 år.

Elisabeth S. Arntsen, leder Fagforbundet Drammen: – Støre svarer godt på dette med heltid og deltid. Jeg liker også det han sier om smartere oppgavefordeling og hvem som er best til å løse oppgavene Fagbladet 3/2013 < 7

TEMA: Yrkeskader – IKKE for kvinner YRKESSKADER • Loven om yrkesskader skal gi et sikkerhetsnett for skader som skjer på jobb. • 426.000, dvs. hver tredje sysselsatte kvinne, jobber innenfor helse- og omsorgssektoren. • Skader på typiske kvinnearbeidsplasser og belastningslidelser er unntatt i loven. • Statistikk viser at i helse og omsorg starter 80 prosent av Sisse de ansatte pensjonisttilværelsen som uførepensjonist. l Mort ensen (60), o •Osl88 prosent av all yrkesskadeerstatning går til menn. Lov

Tann legeas sist kvikks ølv da ent Sissel Morte gl vond t i ledd ig i flere nsen tiår. H knad , slite prob de un fik lemer r k og ko med svim gjenno melhe etter hver nsen mm trasjo t t, søvn as som nen. bekref sevis av H un ha tester ter at giftni r vært og un hun ng fr ble ut de a 1967 erstat satt fo rsøkelse ning fram r, r kvik . Søkn til 19 Fagfor ksølvf 90-tal aden bund orble av let. Sø ets ad fortsa slått, kte om voka tt i tr og sa te ygde å få yr ken bl etaten r. Etter fe kesska e anke m år . des saks t av beha ndlin g ligge r sake n

Tema :

om yrkesskadeerstatning bygger på menns skade- og sykdomshistorie fra industrien. • En asfaltarbeider får erstatning for belastningslidelser etter langvarig bruk av vibrerende maskiner. • En kokk som løftet 10 kilo egg forkjært fordi et knust egg limte seg fast, får erstatning. • Fagforbundet har i årevis arbeidet for å få endret lovverket slik at også skader i forbindelse med tunge løft, belastningslidelser og psykiske lidelser kan regnes som yrkesskader.

Dagn y

Yrkes skade

Det g alltid år ikke over

De fl este tro det e n yrk r at hvis de bli esska rbeid r alv de. S sopp orlig pe gave ska in Rø . Det sielt hvis rstad det s det på arb tr odde . Helt k TITTI eid, s o BRUN g til hu så om jer akutt å er Foto: ANDR n midt s ble la o È PE DERS i en m ett rgsarbeid EN te i er en er Jo Ålesu runn skad nds vakk ga e på er ter da ille un t ned, m jobb ler sn en der Jo . øen ikke runn klabbe

Gjøse Skad efri hj elpepl (55), S used andn eier i vanlig 20 es hektis kolle ga på k natt år. På tam nabo evak pen 120 t hjel av en avde kilo tu per hu linge ng pa vanv n med n en sient. ittig å løft smer Hun for da e te, m kan pa en ka kjenner en en n ikke siente Fem år se slippe n og nere kolle taket, Ingen gaen yrkess er hun fo bli sk beha rt kade adet ndlin erstat satt helt . g og ufør. ning med , og isiner derm hun ed he er av ller ik heng ke st ig av øtte . til

YRKESSK KVINNER OG

Gry H Nord ansen Kn utslie -Aurd Knut n (47 al slie ), innen n var alen

e på rusom jo arbe idsgiv sorg. Hun bb på et hybe er til på en lh å leve følte seg som presse us re arbe oppf t av idsgiv en bekym ørsel. er rings H vi søkte an fik meldi k vite sste hadd henn ng e e om m bilder en tr og tr ue uet he elding og rin en og nde nne på viklet gte. Hun også oppjobb turte hjerte prov og pr etter osert prob ivat, hvert lemer av på fotful ikke kjenni som gte he beve Feiring ngen nn ge se e. Yr g uten e, tok kesska -klinikke dørs, n deer ut statni mener bl e fram ng er avslåt t.

Berth Stava a Regine S

nger erigst I 15 år ko ad (6 kte og 9), kvikks knad ølv da de ta glig. hans nnlege ker. Et Uten assist m te store unnb r hver ind og enten smer t ble te hun sjonsr i be utmat uten in og og hu te arm ble hu t, ko n ufør mmelsesp er, og ko fikk nsen skad etrygd roblem e av traet. er Nav stadfe lokalt, Serigstad . I 1981 stet Tr fikk go men nå st ygde dkjent aten retten fikk avslag saken ved N avslag hos N av fo som et. Fa av se r lagm yrkesntralt. gfor anns Nylig retten bundets advo . kat st evne r

r seg Hva kom s rulle hun er u så stol kunn mer seg norm Mor at hu ut e tros alt? genv n vil. n se br . Det er m akta Ikke omtr øyteka ange den siden en sen si nt hu er og unor t som de 20. nove n for malt gå snart n ble bå mbe n pl at re r 2006 eier. fem en av – Han år side t ut fra Det starte k sk bebo ha er ik satt n. jevf dde erne no væ ke he r ikke vilke ordeling vil st da je k litt i. H rt litt ug lt yr gen i å op g skul an pr p. lite en kesskade he øvde le hj meg, r som elpe dret å klyp lgen, og fortel gi si ha kade det den r rett e og m op Akkur ler Joru r so 1957 sl p. Je nn. at da . Fort til eidspl m opps g måt å meg hun hadd satt tår på hadd asser. te pa e e bedt sse de dage man Regle Men ns nsom hj t kanskj e væ belast samfunn ne tar elp. tredje kollegaen rt lurt lite en bebo er op ut om eren epile ptatt ser in de arbeid føres mye .H pt m nenf på ty or he alene. iske anfa an har så ed å assist Elin piske lse og ll at kraftig ere de Rørst han omso n e og ad br Flere bb i ikke rg. hypp ut bolig er de kan ige en fo alt erfare ikke er hu etterl r ps i på jo n ha ates Vrid bb. dde jo ykisk ut . d bbet Jorunn arbeidss fulltid ti ll st ing ryke mild r, kl og be stem apper og mot t stem klyp snak . Og ker m lykk me, men ed bå es et s de ter hv hun verg er se ert m g ed å få be -

ADER

år e f n Men ner få Kvin

eerstatning av all yrkesskad • 88 prosent eLov om yrkesskad går til menn. e- og er på menns skad erstatning bygg . Kvinner i strien indu ie fra sykdomshistor n State rt. lude er eksk omsorgsyrker noe som esskader regner alle ulykk de jobber i regne med når kvinnene må helsevesenet. for beider får erstatning • En asfaltarbe bruk av er etter langvarig lastningslidels einer. Typiske kvinn vibrerende mask er rett og tningslidelser belas som er skad att. unnt slett nfor helse statistikk at inne • Samtidig viser sin pener 80 prosent og omsorg start jonist. se som uførepens sjonisttilværel t for å få aktiv er jobb • Fagforbundet er i forslik at også skad endret lovverket belastningsog løft e tung bindelse med er. es som yrkesskad lidelser skal regn

efa hels når ke r at mus vise e g m knin tig sam skadee fors s Ny øyak fte yrke er n o skad ger så av n ker a stik tre g nn rkes-

ombrudd n n je g G I L ENDE

, har en tslige instanser elpepleier sju runder i ret medhold: Hj Etter sju år og m gitt henne do g. tts gre tin kadeerstatnin ess enstemmig yrk på t (bildet) har ret Dagny Gjøse oen som

e y at m t av all et er n t vi rk r ve prose Regelve sto ra fø 70–80 opp ing. med erstatn er som blitt t e ad ldri a skad på sk pi r rt ge å ty base rien, o r p st pstå indu m op r so er i g r n e ri de sser. n end skad e et spla r at pass earbeid gjering vise at re n slik ning kvin varsler y forsk lverket rte e n å ge N en omin re re et. M å end vinned verk are r på k er b e per hold domm r med. stop ng k e en og sy r komm inering til næri e n m r plass diskri ensy , bestå h s ta For nose ner få det diag når vin og Selv r–k n få ning men dan ; n lle skje

TTI

t: TI Teks

BRU

for støtten fra t takknemlig Hun er dyp Fagforbundet ning-Aaby og advokat Røn e. åren e tung gjennom de lyst til å gi opp hatt ger gan ge – Jeg har man ut uten Fagfori stått løpet og hadde aldr Gjøse. bundet, sier

den risik Risikoyrke e i at Dagny ansvarlig for ry arbeidsgiver alltid vært enig larer Anne-G 5, ble Dagny ttes for, fork Dommerne har urat i det øyesekund i 200 de ansatte utse advokat som rlig skadet akk løpet av ett Fagforbundets 5. Men i og Gjøse ble alvo av en 130 kilo by, 200 i løft -Aa lt tta ning fata Røn emberna veien. Gjøse ufør. Et rt stresset blikket den sept se den lange t å jobbe som d pasient, i en svæ har fulgt Gjø har eget valg t ig gjennombrud stor, delvis lam med at Gjøse ar ikke å få ekstremt vikt . I dét sekunde – Dette er et skjebnesvangert det hennes ansv står på typiske er r, opp efri leie som skad t er pep nattevakt ble kad hjel de vær r den at for erstatningss at Gjøse had er er er. I tillegg vise hjalp det ikke skader. t. nisere løft av mennesk nearbeidsplass at yrke orga i kvin å år men 25 ge til ne gjennom Nå sier dom og like man er pliktig Dessuten kun arbeidsgiver det tatt sju år gang til gang. e, sier hun. Likevel har fått medhold måtte løfte forskjellig fra forsvarlig måt har en Hun på elig id. end idet arbe hun arbe e bort te løpe . rettsrunder, før ikke Gjøse velg enten og måt sskadeerstatning kilo store pasi rte, 130 pere i kravet om yrke den nyo år den Sju lange se og holder ble utløst av var r Dagny Gjø da alarmen ne natta I Sandnes sitte blir stående, rs ansvar enten. Den frise ble Arbeidsgive er hun dommen demente pasi retten ikke emmig. Gjø te til pusten. Nå håp men er enst så spesiell at ikk får dekket støt ret. Denne dom situasjonen erstatning og rosess som påg atningsansva av. får erst ig idsp for eng hun arbe så avh en iver er idsg ofylte skadet under der på fagkjenner arbe medisiner hun og sska . ige og risik ling yrke sant skel er og and van se beh at det Gjø og under spesielt Les mer om , og fatter ikke sto plutselig, – Jeg er glad ten er ute ld. Skaden opp o e før ankefris et.n arbeidsforho jubl blad ikke se. NY LI Men jeg tør stningslidel V meg SSITUA er ikke en bela at når arbeidsSJON 012 < 39 så sy ørelse betyr i desember. Fagbladet 12/2 : nlig hold e, er – Rettens avgj i rulle – Jeg fø er å grensen for skad ler fo Joru stol, nn El rtelle m er så nære fare in hi det rutinene in ikke Tekst: TITTI BRUN

å vise

Rørs stor ta ansikt d. Hun ie, sier ønsk på fo er to.

Fagb ladet 3/2011 <9

NORMALT å bli ufør på jobb 8 < Fagbladet 3/2013

2 t 6-7/ lade

< Fagb

TEMA

ng i n t a erst genting år in

KADE

være av å n ten til e r at ffek et fo ve e ille føre tning. beid kgati v is ar og sy sn ne at det ersta . e e d d d i årev skader a n ulle har arbei e ere, yrkessk ielse ppsk et tt k te N d a r, fa n r er o e m rbu yrke e bli sv ng av al o omin r så je, si s n Fagfo rket sk eli e sk ene va e stadig inned tkvin Men ford lig ikk n e kv d elve elas l . n d v g b g ti re å fu o re e ra p in at sjøl. jevn et vil tr mer at team g n årsak r: mer irkn rslet l si at d å påv r på seg dom et vi m en va nn ns ne e best e Men ene. ring fattes. D på gru ytre innrø at ha å fin atene eren plass ar regje skyld sa m ver Han kende let for lt h al o r hel ltså s oftere ftere er o su å sk o A k g te a N re r e t is in ri v se en. gen lang m m belastn opp g. mate . Men sikts slidel so n in i te g jobb er muli n e li tn e e in e er r n ta ig ere n nen er e mellom gir m dyp dstak r ensid kadeers dommer n g ei kvin fu le se b n ar elle no kess ssyk men hengen visst på rskdisse e diag nge ner. yrke få yr k g t all y fo m av tu kvin skal dkjente st be er a årsa men muli ed n øter ykSam g enn gså Feil ning vis å sam , og min de m ører kess go de m e, in tid o p st yr k rnalf rsøkels ingen over es løpen m len statn et fa me Fors når rna kdo ordn e y r jou Liste er som ma i jou g at lege te und ing-Aab rettes den nye er som og sy engen pdat rk st p p e g a p o jø li o rs il m e m n rt e h d skal vikti ved fø late idsm mmen r. å ti Røn d mang s av g det r å følg sykdom l det e rt e o M re sr æ ry , rb t e e a id sa te ning tvalg fo ing på er sv e, hels ne-G bbet m gg vi ssien av arbe dervurd i forn et ne lle a A n D ti d p kn su e t I m d un ge r yrke heter. sska dom iere fors oka n har jo gelner. udie neli jøet roble til fo kvin yrke fter adv it u er. av re ngkvin norsk st eidsmil esielt p rettig sven og in rammer et. H r kvinn grunn re arb erhet samme ny ordl ma bek und En et sp ig fo sikk r at rdi ist ti særl g på ker en gforb kre et er avrefte res en i Fa kadesa r avsla et henv r ofte fo sat d r å si også et to u bek d e e få ss d innfø mer fo isserer , og ner. r e e t rk r og li e er n y e rk b e m D y sk o ag l vin lig leg g. gden vinn egg gen .Id sykd til k etry – K og i till menhen ørt mu n føre ti jerin sskader folk hold Reg alf ta ka ke slås am et, g en i rn t re yr e , ss e u rk e r D er k e jo iv a v fo atnin e. .D ing e års ke får ebesøk arbeidsg å bli ning e ordn apen om erst fd sk n m g ik le o gig og gssel takene er et i te le ner hen ger ikrin enh ed ene vinn kvin på førs r må le i fors l én. V hengig t k skap a e e el en ti d H l ss a g uav sk en. men g ti g-Aaby. ikrin s i en sam lleg i rett fors tap I ti Rønnin treffe mens e fram e. ar. r skal gi, legg R ansv gere, sie ig re etalingen e på å INATO kt li fentl tb ORD tyde tar si GSK tar u .

s r, fin jelle orsk nde re nnsf . ere og lø krimin r Roy A ner is kvin nde d ordinato å p ser vare gsko man gen tils rsknin in fo r t e e d si på ater, Fafo. ger sult i larin er at lsen fork Nie ste ksis mulige n viktig ner og pra e lege ker på gen. D ler kvin de av k li pe U si and erin g lsen krimin ger beh annen r se Nie is le r pføre en ne d elig at n op nnlag fo Og den me n tyd ig. ru t er kjell r og legger g lsen tifte på de n fors Kvinne n ss m g ls n so e e me knin kelsen sak: gen, ing. a lid ere; rs e v le tn fo h ø m s ta o ft ers t er sam ann ig h eers je o e . De ført und kjell esskad r en m kansk t no nose m fors ø en r de yrk sp e n diag gjenno e n t. n a k e e m å sø år lege arer ma e, så d har forbund sam som nn ag – N r av, sv hjemm ng g lø li Fafo o av F e it d g g m re dra han estillin t. kom r det g opp sbe k ha riale r kjell på li . Vi jeg fors rskere ingsmate e funn d bel fo ene oi rskn sken Dob arvede kjell av fo overra nsfors er, utg tiln rt ld Selv keslepp jø a æ t k til a t sv g ve av syn iske får h et er e hen ke. Je este re – D det m r vi tok er det ik et å væ e nå er d t. Hvis de lslik de d trod bli bort e, men rege mrå tiv effek e e rk ll k so y u n ik a g n sk et go neg mfu nnin der e sa som t ska s- da om no ke vold id ikke e har li arbe n kvin er. d ikke uter, g, ald sforn kjøn tross ke, år ik

ari og K til r Ola eide r Ola to b r a ag , få jobb m Kari. å p el g so atnin erst

2012

YRKESS

desska d i e b r Ny a este vår lov n

om ikke nsvet Jeg samfun være noe er det å ldsom d ke vo åde omr ne har li kt. kvin tiv eff,eFORSKNIN a sjon neg A. NIELSEN itua

Hjelpep leier Dag ny Gjøse ulykke på er livsvar jobb. Men ig hun får ning. St ingen yr aten men k er det er fordi hu en skade hu n jobber n i helseves saken til enet. Nå Høyeste ta r F re tt. Tekst: TIT TI BRUN

gen n 2013 fore jerin Reg get våre orsla lovf

ss ke, yrke k sy ners kronis grep, kvin le le ble at de b at enk . sk g n t ti e se n k ls a – F kt så se id viste ker Nie åpe ersø ttert und det i e dette, p ke t s typis men indre n ne h flere te vil a . ik r kun s i dere er, så ke ng inklu domm ing ø å. ndri en e lverket og -syk erstatn est g b In vil rege skader får neene r ll in å v m es je N k k neyrk ner so nnsfors mfatter in v k vin jø så o at k t k t og talle met er erke le lv b e g Pro vis re –H ROY

ETT ØYEB LIKK ER NO

ALVOR:

2012 t 6-7/ lade Fagb

< 59

Advokat Anne-Gre Rønningte Aaby slå ss mo ferdighete n som ram t urettDagny Gjø mer se.

8 < Fagbla det 8/2008

Foto: HE

LLE AAS

AND

jøse ble skadet i løpet noen he lt bestemt av fly hele e minutter i sep vakta for tem demente mens hu ber 2005, pa n løftet din og mi sient en pasient. Nav n mor, den om ha r avs Morgens yrk lått tellet e prøves sak esskadeerstatnin søknaple ier å gå g. Nå en for ret greit. F i Gulating ten. Jeg andre på følger me lagmann tvers av d som ska srett i Sta a l avgjøre vanger – Dagnys Rødt’ lys framtid. 88 prosen Men denn t går til me e vak Kvinner nn ta er ringer i i omsor ett, gsyrker yrkesska eller noen ringer fo får sjelde deerstat . Både på n ning. Se statistik ene og på d lv om all k vis Dagnys. av ti i om er at så mange Sa som åtte sorgsyrke r blir ufø Bare to av ti ret de blir pe makter å stå i job rygdet. nsjonist be n til er. Normalt arbeidsp res Faktisk går 88 pro s, mener staten skadeers . sent av all tatning yrkestil menn En rørleg . erstatnin ger som forløfter g fordi ha seg fikk n ble ov over at rør errasket en regnet me e var lengre en n han d. Asfaltar erstatnin g når mu beideren får skl etter bru k av vibrer ene er ødelagt ende ma skiner. Hjelp

«Jeg så ansiktet he

at de gikk galt»

ende hå

nd Tilbake til septem bernatten Inne på Rovikhe ODDNY OSBERG imen syk 2005. Sandnes ehjem i kommun e går Da vakt – ale Ekstra ille gny natte ne med er fru X. 19 fleste er av senga Hun vil demente pasienter. De all he . er Dette ka har glemt le natta igjenno n m– at hun ikk har jobbe hjelpepleier Da til å stå. e lenger gny. ti Kommer er elsker job 25 år, uten en ska Hun hun seg så faller ben sin. de. Hun ut av hun om Hun ha vakre mi . Men de hun ikk r mange nner. t skjøn e – for hu Til tider n huske Dagny be er jobbe r det ik kymrer n tøff; nå alene me seg ska for l r hun er brekke d døende at fru X . Når hu har Dagn beina. For å sik n må be re y festet insnora i py hen hennes. jamase Og fordi fru X er ekstrem t

x.com ourbo sjon: col Illustra

3 Åtte av ti helsefagarbeidere blir arbeidsuføre. Ingen annen yrkesgruppe får så mye skader og sykdom gjennom arbeidslivet. 3 Hvorfor aksepterer norske politikere dette? 3 I vår kommer enda et nytt lovforslag til yrkesskadeerstatning. 3 Skal kvinnearbeidsplasser endelig likestilles med menns? Tekst: TITTI BRUN og NINA BERGGREN MONSEN

over 25 år har utvalg og statistikk vist at yrkesskadereglene ekskluderer kvinnearbeidsplasser. Skader som skjer i løpet av arbeidsdagen i helsesektoren, regnes ikke som «nok» ulykke til å utløse erstatning. Inntil nå har også belastningslidelser i helsevesenet vært unntatt. Etter dagens regler løper arbeidsgiver i helse- og omsorgssektoren ingen risiko for å måtte betale erstatning, selv om arbeidet er for tungt eller dårlig organisert. Kvinner i helsevesenet må selv bære risikoen. Årelang kamp – Det er forferdelig tungt å høre at vi ikke er verdt noe når vi blir skadet, sier hjelpepleier Dagny Gjøse. I løpet av ett sekund i 2005 ble Gjøse ufør. Et løft av en 130 kilo stor, delvis lam pasient, på en svært stresset

nattevakt, ble skjebnesvangert. I det sekundet hjalp det ikke at Gjøse hadde vært skadefri gjennom 25 år i yrket. I retten sa motparten at den som velger et sånt yrke, må regne med å bli skadet. – Hvordan kan noen si noe sånt? undrer Gjøse. Jeg tenkte ikke på at jeg kunne bli skadet da jeg valgte en jobb i helsesektoren. Jeg brenner for eldreomsorgen. Hun er en av hundrevis av helsearbeidere som blir alvorlig skadet på jobb, men ikke får erstatning. I tillegg går tusenvis av helsearbeidere av med uførepensjon på grunn av belastningslidelser. Heller ikke de får erstatning. Dom: Risikofylte arbeidsforhold Gjøse har fått avslag etter avslag i rettssystemet. Så, i den sjuende runden på like mange år, fikk hun endelig medhold i fjor høst.

Fagbladet 3/2013 < 9

(47), Knutslien Gr y Hansen l us Nord-Aurdane på jobb på et hybelh

TEMA: Yrkeskader – IKKE for kvinner Sandnes av en øse (55), år. På tampen Dagny Gjlpe en pleier i 20 , Oslo e tensen (60) Sissel Mortent Sissel Mortensen knadd er hvert

ssis fikk ett Tannlegea e tiår. Hun daglig i fler lhet, søvnkvikksølv d svimme d, sliter me n har vært vondt i led sjonen. Hu tra sen økelser, r og kon og unders probleme ter tes av kvikksølvfor massevis kadem for att nno gje å få yrkess ble uts Søkte om ter at hun t. ref alle bek av 1990-t som ble anket 7 fram til en en 196 sak fra , og ligger sak giftning ble avslått handling en sbe nad sak Søk fem års erstatning. ter. Etter dets advoka Fagforbun . ten trygdeeta fortsatt i

lper hun Skadefri hje tevakt hje hektisk nat d å løfte en usedvanlig ingen me naboavdel kjenner en n kollega på Hu t. et, g pasien slippe tak 120 kilo tun n kan ikke det. smerte, me aen bli ska vanvittig og kolleg r. pasienten tte til tt helt ufø for da kan ler ikke stø hun fortsa er ere me der d hel Fem år sen tning, og sta eer ig av. esskad er avheng Ingen yrk hun r ine og medis behandling

var ale presset av Knutslien n følte seg elding omsorg. Hu ymringsm innen rus ere en bek truende ver til å lev hadde en te arbeidsgi viss ver arbeidsgi ne, tok gen og opp som ldin en me på fulgte hen om privat, fot utn fikk vite og Ha b sel. utendørs, på job oppfør et henne bevege seg framne og tru hvert ikke søkte hen n mener ble turte etter n kke Hu lini . g-k ringte avslått. r som Feirin er bilder og me ng ble tni eersta å hjertepro Yrkesskad viklet ogs ningene. av påkjen provosert

sskade

Tema: Yrke

NG KA MP: Be

rtha Re

gine Se rigstad må slå ss i rette

Forgift et av kv ikksølv n for yrk esskad eerstat ning et ter å ha

blitt fo

rgiftet av kv

ikksølv.

ha Reg ine var 17 år g kvikksø ammel lvdamp første g på jobb ksølv d ang hu . I 15 å aglig. U n puste r kokte ten mu t BRUN og kna Foto: HE nnbind LLE AA dde hu SAND og uten n h ansker. gine Se rigstad stortr en

Forsto ikke or dene I 15 år lente Se rigstad for å se seg over når det kvikks kokte. t for sk iv – Je de ølvet g s sto i jobben oletannl over ar egen i ikke la Lite vi beidsb jeg bare Time sste hu ngt mel enken. var 18–1 n om gi lo Det va m pustet da nesa og mpen. på at de 9 år, m ftgas r inn men Spesie en jeg de t hadd n ko s hun be sene lt ikke tenkte lav. e noe m kende fortelle for meg ikke arbeidet ed jobb r hun. som er en å gj Hun bl Etter no så øre, e stadi en års g gjenno så ung» toret, bl pause m sykm dårligere. Fikk fra tann e plagen el pa di ig le us ng je ge e ba ett år i n. Inge er mindre. er. Og konke ette jobben n sti r D ko lte at e bl hu ko på giftnin et plag fikk hu n begy m rask vnprob jobb assiste g. ene til n nte å jo t tilnt igjen. lemer. kvikks bbe so Hun va – Jeg va smerte o ikke ølvform r utmat r i bein r en dy hatt så tet, hadd ktig as og jeg og arm mye vo kom ko sistent trengte er – og ndt nå e nsentra . Tannle ikke å r etter hv Je sjonsg proble vi sn gen sste allti ert akke i og huko mer. det hele d hva og mmelse teller hu tatt. når no sn. e treng – Med tes, forårene en til og m dret de ed at ta tte seg. nnlege Det he n sa hv ndte a hun

e k k i r å g t e D alltid over

På fagbladet.no kan du lese mer om Dagny Gjøse og yrkesskader, og om Jorunn Elin Rørstad som ble Fagblad lam fra brystet etter en arbeidsskade. et 12/20 10 <

< 49

beid, så er adet på ar en alvorlig sk utt midt i is de blir ak hv r je at r sk tro runn hvis det De fleste rbeider Jo . Spesielt sa de rg ka so ss om så bb. det en yrke trodde og ade på jo gave. Det etter en sk n ble lam arbeidsopp Helt til hu d. ta rs Elin Rø ANDRÈ N Foto:

PEDERSEN

starter ormalt? ber 2006 Hva er un 20. novem snøen ikke helt akta den er daler . Det er Morgenv sunds gat den pleier seg så stå opp. er vil som e bb te i Åle nt kla ikk omtre oerne d, men n og det at en av beb vakkert ne i helgen, lestol at hu unormalt litt uggen Jorunns rul nge slå meg dde vært ille under Det er ma å klype og – Han ha er seg ut. Han prøvde og gå tte passe ikke komm p. Jeg må nok litt i. ytekanter t op brø sat m sse ha e tro et ut fra lle hjelpe hun kunn n ble bår da jeg sku år siden t om e siden hu en. ler Jorunn. e vært lur n vil. Ikk fem år sid meg, fortel det kanskj tur når hu for snart da hadde assen sin Akkurat hjelp. arbeidspl istere den e bedt om g tt med å ass hun hadd lin pta de op pige til er for t hyp aen ftige og tisk skjev som gir ret Men kolleg Systema n har så kra esskader ates Fortsatt oeren. Ha hvilke yrk kan etterl en 1957. tredje beb han ikke Reglene for endret sid mannsanfall at lite e på er tisk år g, oppst epilep erstatnin lite der som tar ska ne på gle b. alene. bygger de asser. Re mye ikke på job arbeidspl n utføres Flere er de dominerte s samfun iske at i dagen eid på typ hensyn til både g. illing astende arb og omsor kker med arbeidsst se rdt og bel hel ha idd or Vr isk er og sna fys innenf verger seg t erfare i yker, klapp dsplasser mens hun ad brutal Jorunn str kvinnearbei få beElin Rørst t stemme, å k utn d kis tem un me psy bes Jor n for mild og Det fikk etter hvert b i bolige fulltid Og lykkes n var på job dde jobbet mot klyp. 2006. Hu der hun ha emmede, viklingsh s. stortrivde og år, i 14

I BRU Tekst: TITT

et 3/2011 8 < Fagblad

Nytt tilbakeslag Dagny gjorde rett i å holde jubelen tilbake. Forsikringsselskapet anket saken rett før fristen gikk ut. Ny sak er berammet til januar 2014. Gjøse må forberede seg på enda en runde i retten. Hun må fortsette med selv å betale behandlinger og medisiner hun er blitt avhengig av etter ulykken. Og selv bære det økonomiske tapet ved at hun er delvis ufør – som igjen vil føre til at hun også får en lavere pensjon.

SKADET PÅ JOBB: Dagny Gjøse er delvis ufør etter et løft av en 130 kilo tung pasient. Politikerne gir Gjøse ansvaret og sier det er en del av hennes normalarbeidsdag.

10 < Fagbladet 3/2013

Dommen fastslo enstemmig at Gjøse ble skadet under en arbeidsprosess som pågikk under spesielt vanskelige og risikofylte arbeidsforhold. Dessuten kunne ikke Gjøse velge bort eller utsette oppgaven. Skaden oppsto plutselig og er ikke en belastningslidelse. Dommen påpeker også at løft av mennesker er forskjellig fra gang til gang. Rettens avgjørelse betyr at når arbeidsrutinene er så nære faregrensen for skade, er arbeidsgiver ansvarlig for risikoen som de ansatte utsettes for. Til Fagbladet fortalte Gjøse at det er viktig endelig å bli trodd. – Jeg fatter ikke at det er sant. Men jeg tør ikke å juble før ankefristen er ute, sa hun til Fagbladet like etter at hun fikk dommen.

Helseskadelig normalarbeidsdag Hvis åtte av ti arbeidstakere i en industribedrift ble ufør før normal pensjonsalder, ville det ført til en svært dyr yrkesskadeforsikring. Da måtte bedriften gjort noe med arbeidsorganiseringen for å forebygge yrkesskader, og dermed spare forsikringsutgifter. Slik er det ikke i helse- og omsorgssektoren, fordi lovene politikerne har vedtatt ikke omfatter belastningslidelser og skader på typiske kvinnearbeidsplasser. Dersom en helsearbeider skulle bli alvorlig skadet i et basketak eller løft, gir det ingen yrkesskadeerstatning. Nesten 90 prosent av alle erstatninger går til menn. Kvinnene taper i rettsvesenet fordi så å si alle skader regnes som en del av normalarbeidsdagen. Men nå lover regjeringen bedring. Politikerne påpeker stadig at det er viktig å forebygge skader og sykdom. De varsler en arbeidsgiverfinansiert yrkesskadeordning med risikoavhengig premie for å stimulere arbeidsgiver til å forebygge. Det gjenstår å se om loven i jubileumsåret 2013 også skal gjelde kvinner.

ne Seri Bertha Regi Stavanger dde t

te og kna I 15 år kok n mu daglig. Ute kvikksølv h er hvert ble hansker. Ett a er i bein og ert sm re sto p ommelses huk og sjons.S retrygdet ble hun ufø me alt, Nav lok skade av ten t Trygderet stadfeste ved Nav for nå staten

IS OG TEKN

, igstad (69)

Ny forskning vise r at når helsefagar beider Ola og Kar skader nøyaktig i samme muskel på jobb, får Ola to til tre ganger så ofte yrkesskadeerstat nin g som Kari. Tekst: TITTI BRUN

ra før vet vi at menn stikker av med 70–80 prose nt av all yrkesskadeerstatning. Regelverket er basert på skader som oppsto i industrien, og er aldri blitt tilpasset skader som oppstår på typiske kvinnearbeidsplasser . Nå varsler regje ringen endringer i regelverket. Men ny forskning viser at det ikke holder bare å endre regelverket slik at skader og sykdommer på kvinnedominerte arbeidsplasser kommer med. For diskrimineringe n stopper ikke der. Selv når det tas hensy n til næring, alder , utdanning og diagn ose, består kjønn sforskjellen; menn får – kvinner får ikke, tross

Ny lov om yrkesskader/sykdommer i 2013

Omhandler hovedsakelig reglene for rett til erstatning etter ny lov. Systemet med en yrkessykdomsliste videreføres, men med en unntaksregel som innebærer at sykdommer som ikke er oppført på listen, likevel vil kunne godkjennes som yrkessykdom. Et system med mulighet for løpende revisjon av yrkessykdomslisten etableres. Partene i arbeidslivet vil delta i et nytt, fast yrkessykdomsutvalg.

samme diagnose. Det er forsknings stiftelsen Fafo som har gjenn omført undersøke lsen på oppdrag av Fagfo rbundet.

Dobbel forskjellsb ehandling Selv garvede forsk ere på likestilling og lønn får hakeslepp av forskningsmaterialet . – Det er et svær t overraskende funn. Vi trodde det mest e av kjønnsfors kjellene skulle bli borte når vi tok hensyn til alder, utdanning og yrke, men slik er det ikke. Jeg vet ikke om noe samfu nnsområde der det å være kvinne har like volds om negativ effek t. Hvis

er : – Jeg føl TUASJON NY LIVSSI tol, det lig i rulles sier historie,58 < meg så syn fortelle min ker Fagbladet 6-7/2012 å øns der n hol Hu Rørstad. Jorunn Elin foto. e ansikt på ikke å vis

man ser på kvinn er og lønnsforsk jeller, fins det ingen tilsva rende diskrimine rende resultater, sier forsk ningskoordinator Roy A. Nielsen i Fafo. Ulik legepraksis Nielsen peker på mulige forklaring er på denne diskrimine ringen. Den viktig ste er at det er tydelig at leger behandler kvinner og menn forskjellig . Og en annen side av samme sak: Kvin ner og menn oppfø rer seg forskjellig hos legen , som legger grunn lag for å søke yrkesskade erstatning. – Når legen spør en mann hva lidels en kommer av, svare r mannen kanskje oftere; jeg har det greit hjemme, så da er det noe

< For med

yrker, skulle den negative effekten av å være kvinne bli svake re, at det ville føre til en Feil årsak jevnere fordeling av yrkesskadeerst atning. Forskning viser Men det vil trolig at allmennleger ikke skje, sier Nielsen. er lite oppmerksomme på Han innrømmer sammenhengen at funnene var mellom så opparbeidsmiljø og sykdo siktsvekkende at m, og minst bevis hans team gravd st på e stadig denne sammenhe dypere i materialet ngen når de for å finne en årsak møter kvinnelige pasienter. til disse funnene. Fagforbundet har Men resultaten i årevis arbeidet for e består: En norsk studie at Samme diagnose regelverket skal omfa av arbeidsrelatert gir menn tte skader og syklangt astma oftere erbekrefter at arbei statning enn kvinn dommer på de kvinn dsmiljøet undervurd er. edominerte arbeid eres av legene, og at det splassene. er et spesielt probl em i forhold til kvinner. Må tidlig i journ Nå har regjeringen alen varslet at belastDet er svært viktig ningslidelser skal at leger journalføre omfattes. Det vil r mulig si at yrkesskade, helst arbeid stakere som miste ved første unde r helsa på grunn rsøkelse, bekrefter advokat av tunge eller ensid Anne-Gry Rønn ige belastninger ing-Aaby over i Fagforbundet. Hun tid også skal få yrkess har jobbet med mang kadeerstatning. e yrkesskadesaker Liste over godkjente for kvinner. yrkessykdommer – Kvinner får avsla skal oppdateres løpen g på grunn av regel de med ny forskverket, og i tilleg ning, og det oppre g blir det henvist ttes et fast yrkess til mangyklende årsakssam domsutvalg for å menheng. Det er følge den nye ordni ofte fordi ngen kvinner ikke får og initiere forskn journalført mulig ing på sykdommer yrkes som ROY A. NIELSEN, skad e på første legebesøk. særlig rammer kvinn FORSKNINGSKORD er. I tillegg vil det Det kan føre til INATOR tap i retten. Her innføres en sikker må leger og arbei hetsventil for yrkes dsgiv ere ta ansvar. I tilleg sykdommer for å g til at kvinn sikre samme rettig er må bli heter. – Faktisk ble tydeligere, sier Rønn Regjeringen skisse kvinners yrkessitua ing-Aaby. rer også en ny ordsjon undersøkt så sent ning for yrkesskader at de ble kronisk . I dag er det to uavsyke, mens det i ettert hengige ordninger, id viste seg at enkle en i folketrygden grep, kunne hindret dette og en i forsikringsselskap , påpeker Nielsen. ene. De slås

FE N SAM

Menn får erstatnin Kvinner får ingen g ting

bundet i Fagfor lemmer

11 Nr. 3 - 20

RDSEL

jobben. Altså en ytre påvirkning . Mens kvinner muligens oftere skylder på seg sjøl.

Ny arbeidsskadelov neste vår

< SEKSJO

ssistenten tannlegea og uten unnbind et, fikk hun utmatt konsentra armer, og r. I 1981 yrkesprobleme saken som godkjent fikk Nylig Serigstad v sentralt. Na r hos lag okat stevne adv en fikk avs s det Fagforbun n avslaget. retten. nns ma lag

Jeg vet ikke om noe samfunnsområde der det å væ kvinne har like vol re dsom negativ effekt.

Ingen endring i sikte Når regelverket inkluderer flere typiske kvinneyrkesskad er og -sykdommer, så vil antallet kvinner som får erstatning øke. Problemet er at kjønn sforskjellene vil bestå. – Hvis regelverke t også omfatter kvinne-

sammen til én. Vedta kene om erstatning skal treffes i en uavhe ngig enhet i offentlig regi, mens forsikringsselskap ene foretar utbetalinge ne. Regjeringen tar sikte på å legge fram lovforslaget våren 2013.

helsa k o t n e Jobibngen erstatning

Side 8

–

er p dere sats < Renhol len Side 16 da an sk r Adeccosløf t ette < Får lønn Illustras jon: colo urbox.c om

< 3/2011 9 Fagbladet

Ny lov om skadeoppgjør i 2014

I 2014 tar regjeringen sikte på å slå sammen loven om yrkesskader/sykdommer (2013) og den varslede loven om skadeoppgjør. Dagens to ordninger: Folketrygdlovens særregler ved yrkesskader (håndhevet av Arbeids- og velferdsetaten) og yrkesskadeforsikringsloven (håndhevet av arbeidsgivers forsikringsselskap) forenes i én lov. Målet er å samle juridisk og medisinsk spisskompetanse i én uavhengig enhet i offentlig regi, som skal behandle krav om erstatning.

Fagbladet 6-7/2012 < 59

Kvinner uten sikkerhetsnett Knapt en måned før den nye loven om yrkesskader legges fram, vil ikke statssekretær Norvald Mo bekrefte at den omfatter belastningslidelser. For Fagforbundet er dette avgjørende.

– Ulike muskel- og skjelettlidelser som fyller de vitenskapelige kriteriene, kan tas opp på yrkessykdomslisten, sier Mo. – Det er vel og bra, men det har vært forsket på dette feltet i 30 år, sier Jan Davidsen. – Det arbeider over 500.000 mennesker i bransjer som renhold og helse og omsorg. Vi aksepterer ikke at ansatte i disse tunge yrkene er ekskludert.

– Skal vi bli kvitt forskjellsbehandlingen i arbeidslivet, må sikkerhetsnettet også fange opp typiske kvinnearbeidsplasser, sier Jan Davidsen. Fagbladet har gjentatte ganger prøvd å få bekreftet fra Arbeidsdepartementet at belastningslidelser og plutselige løfteskader ikke lenger skal unntas som yrkessykdom. Det har det ikke vært mulig å få et klart svar på.

Fagforbundets ultimatum Mo påpeker at lovforslaget om hvilke skader og sykdommer som skal omfattes, kommer først. Dernest kommer et lovforslag om å forandre dagens organisering av yrkesskadeoppgjør. Regjeringen ønsker å samle Navs regler og yrkesskadeforsikringsloven i en uavhengig enhet i offentlig regi. Davidsens minner om forutsetningen fra 2009. Da slo han fast at Fagforbundet bare støtter en omorganisering av yrkesskadeordningen dersom belastningslidelser kommer inn under yrkesskadeloven. – Vi lever utmerket med et tosporet løp. Det vi ikke kan leve med, er at ansatte som blir skadet eller syke av jobben, ikke får erstatning, sier forbundslederen.

Ingen garanti Statssekretær Norvald Mo sier at regjeringen foreslår et opplegg for å ta nye sykdommer opp på yrkessykdomslisten basert på vitenskapelige kriterier. Samtidig skal forskning på yrkessykdommer økes, også på sykdommer i yrker dominert av kvinner.

Fagbladet 3/2013 < 11

TEMA: Yrkeskader – IKKE for kvinner

Godkjent i Danmark

Et rettferdig regelverk for yrkesskader har kvernet i papirmølla i årevis. Forventningene er store til at ord blir til lov i det nye regelverket som foreslås til våren. Men i en e-post er statssekretær Norvald Mo fortsatt lite forpliktende:

I Danmark ville hjelpepleier Dagny Gjøse sannsynligvis sluppet åtte utmattende rettssaker. Både Danmark og Sverige endret for flere år siden reglene for godkjenning av yrkesskader og sykdommer. I Danmark er belastningslidelser på listen over yrkessykdommer. Der har de også greid å lage kriterier for hvilke løfteskader eller andre yrkesskader i helsevesenet som kan utløse erstatning. Kriterier for løfteskade Kriteriene for løfteskader vurderes ut fra pasientens vekt, om pasienten var lam eller selv hjalp til, plasshensyn, tidspress og kroppsstillingen til den som løfter. Over 100 kilo regnes automatisk som ekstrem belastning. Alt tilsier at Dagny Gjøses sak ville blitt anerkjent som en yrkesskade i Danmark. – Hun ville sluppet de ydmykende rettssakene. Det var en ekstremt stresset nattevakt, situasjonen som oppsto ble akutt, og Gjøse måtte løfte 130 kilo i en svært vanskelig arbeidsstilling, sier forbundsadvokat AnneGry Rønning-Aaby i Fagforbundet. Hun har fulgt Gjøses sak siden starten i 2005. 12 < Fagbladet 3/2013

Uendelig drøvtygging

– Regjeringen vil foreslå et opplegg for å ta nye sykdommer opp på yrkessykdomslisten basert på vitenskapelige kriterier. Det kobles sammen med et opplegg som vil sikre økt forskning på yrkessykdommer, også på sykdommer i yrker dominert av kvinner. Hvis ulike muskel- og skjelettlidelser fyller disse vitenskapelige kriteriene, kan de tas opp på yrkessykdomslisten. TUNGT ARBEID: – Helsearbeidere løfter ofte flere tonn i løpet av en arbeidsdag, påpeker advokat Anne-Gry RønningAaby.

Løfter tonn I Danmark ville Gjøse sannsynligvis også fått erstatning etter kriteriene for yrkessykdom. Hun har løftet over 20 ryggbelastende personløft daglig i over 25 år. Det danske kravet er tunge løft i minst 8–10 år. – Helsefagarbeidere løfter pasienter opp og ned – ut og inn av dusj-, toalettog rullestol og sengsituasjoner utallige ganger hver dag. Faktisk løfter, skyver og drar de ofte flere tonn daglig. – Ingen stiller spørsmål om en snekker etter mange skadefrie år får en yrkesskade etter en løfteulykke. Han får erstatning. Mens Dagny i helsevesenet ikke får. Alle ser den urettferdigheten. I 2013 må politikerne gjøre noe med dette, mener RønningAaby.

– Det legges opp til at yrkessykdomslisten suppleres med en «sikkerhetsventil», som innebærer at alle sykdommer som ikke er på listen likevel vil kunne godkjennes som yrkessykdom på visse vilkår og etter en konkret vurdering. «Sikkerhetsventilen» vil også gjelde for muskel- og skjelettlidelser. – Regjeringen ønsker å innføre en ny regel som gjelder skader ved personløft. Den sikrer at visse akutte fysiske skader i forbindelse med løft av person kan godkjennes som yrkesskade, selv om det ikke skjer noe unormalt. Hvis en helsearbeider ødelegger ryggen idet hun løfter på en pasient, kan skaden gi rett til erstatning. Det kan den ikke uten videre i dag. – Gjennom en arbeidsgiverfinansiert yrkesskadeordning med risikoavhengig premie, stimuleres arbeidsgiver til å motvirke skader og sykdommer på arbeidsplassen.

Lang vei mot likestilt lovverk 1949

1976

1984

1949: Første yrkesskadedom.

NOU 2004: Arbeidsskadeforsikring foreslår ingen

NOU 1976: Foreslår kraftig utvidelse av yrkes-

øvrige endringer i hovedregelen. Belastningslidelser er fortsatt unntatt. Fagforbundet/LO forutsetter i høringssvaret at belastningslidelser må inn, og at psykiske lidelser som er arbeidsrelaterte bør vurderes.

2004

skader. Forslaget blir ikke fulgt opp av lovgiver.

1984–85: Behandling av skadeserstatningsloven på Stortinget.

2007 NOU 1988: Erstatning og forsikring ved yrkesskade innførte objektivt ansvar ved yrkesskader og 1988

obligatorisk forsikringsplikt. Fortsatt unntak for belastningslidelser, psykiske belastninger over tid og «det som anses normalt for arbeidet».

1998: Stortingsrepresentantene Olav Gunnar 1998

2008

Ballo, Karin Andersen og Kristin Halvorsen fra SV foreslår å endre folketrygdloven slik at yrkesbetingete slitasje- og belastningslidelser blir sidestilt med øvrige yrkessykdommer.

Mars 2007: Fagforbundet og Norsk sykepleierforbund leverer et felles skriv i møte med daværende arbeidsog inkluderingsminister Bjarne Haakon Hansen om skjevhetene i regelverket. NOU 2008: Yrkessykdommer foreslår at løft av pasient skal omfattes, at yrkessykdomslisten utvides og å inkludere en sikkerhetsventil for lidelser som ikke står på listen. Foreslår å opprette en arbeidsskadenemnd. LO/Fagforbundet er positive til endring, men opprettholder sitt krav om at belastningslidelser må inn og at reglene må tilpasses dagens arbeidsliv. Revidert statsbudsjett 2012 påpeker at det er «klare

NOU 1999: Kvinners helse i Norge konkluderer 1999

med at bestemmelsene er kjønnsskjeve fordi belastningslidelser og psykiske lidelser er unntatt. Henviser til svensk ordning, som omfatter belastningslidelser.

1999: Statens arbeidsmiljøinstitutt sier at det ikke 1999

2012

svakheter i dagens system og ikke lenger tidsmessig», og varsler en yrkesskadereform.

Sommer 2012: FAFO-rapporten: Yrkesskade – mest for menn.

2013

Vår 2013: Ny lov om yrkesskader.

2014

2014: Ny lov om organiseringen av yrkesskadeoppgjør.

fins gode nok kriterier for å vurdere belastningslidelser. NOU 1999:13 stilles i bero.

Fagbladet 3/2013 < 13

Bare ett år etter at han inntok direktørstolen, har Per Skaugen Bleikelia vunnet de ansattes hjerter. Nå har han fått Fagforbundets arbeidsgiverpris. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

Vant pris og de ansattes hjerter – Hei, Per! – Hei, hvordan går det? Per Skaugen Bleikelia er på sin faste runde gjennom korridorene på Ringerike sykehus, slik han er hver eneste dag, lørdag og søndag inklusive. Her deler direktøren daglig ut brede smil, glade hilsener og faste håndtrykk, her låner han øre til de ansattes utfordringer i sykehushverdagen. Og her snapper han opp stemninger og situasjoner, og kommer tett på hver og en av de drøyt 900 ansatte som alle er på fornavn med sjefen. Da Per Skaugen Bleikelia begynte i direktørjobben i januar i fjor, ble han møtt av oppgitte og omstillingstrøtte ansatte. Ett år seinere er stemningen en annen: «Han fikk snudd det negative til det positive. Han vekket til live lagånden og fellesskapsfølelsen,» skriver Fagforbundet Vestre Viken i sitt nominasjonsbrev til årets arbeidsgiverpris som han fikk på sykehuskonferansen i Bodø 20. februar. Renholder i front I sin begrunnelse for å gi prisen til Skaugen Bleikelia, peker juryen blant annet på hans evne til å trekke alle medarbeidere med. Noe som også er tydelig der vi følger i hælene på direktøren rundt i sykehuset. – Så fint det blir, sier han idet vi passerer renholder Jane Moseeg som er i full sving med renholdstralla i første etasje. – For meg som leder er det viktig å kunne møte renholderne, si til dem at de bidrar til å hindre sykehusinfeksjoner, at de har betydning for hele sykehuset. Når folk kommer hit, kan jo renholderen være den første ansatte de møter. Derfor er det viktig at vi har blide og fornøyde renholdere, sier direktøren som blant annet tok penger fra «egen» pott for å kunne finansiere videreutdanning til fagbrev for renholdere som ønsket det. 14 < Fagbladet 3/2013

Kokken skaper helse – Gode medarbeidere i front sørger for at sykehuset er rent, at maten kommer når den skal, at sengene er rene og at det er varmt i huset, sier Per Skaugen Bleikelia mens han nikker, hilser og smiler til høyre og venstre gjennom korridorene. På kjøkkenet i fjerde etasje har Ruth Lindahl så vidt rukket å trekke pusten etter at dagens lunsj er servert til pasientene på kreftavdelingen.. – Her gjør de en fabelaktig jobb, sier sykehusdirektøren. – Mat er kjempeviktig for pasientene, og mange av pasientene som kontakter meg, skryter av maten her. Stoler på de ansatte Tillit er sterkt undervurdert som ledelsesfilosofi, mener Per Skaugen Bleikelia. – Jeg stoler på folk og de vurderingene de gjør. – Her skal ingen ha dårlig samvittighet for å innkalle ekstramannskaper av hensyn til budsjettet. Budsjettet er mitt problem, ikke de ansattes. Jeg ser ingen som misbruker tilliten og innkaller ekstramannskap uten at det er nødvendig. Under jorda – Det er imponerende hva som skjer under bakkenivå i et sykehus, sier sykehusdirektøren på vei ned i sykehusets underetasje. Her hadde han for øvrig selv ekstrajobb som ambulansesjåfør i studietida. – Jeg stikker ofte innom her om kvelden, for da lukter det ofte så godt av kakene inne hos dem som jobber på ambulansene, ler han. – Og jeg lærer mye av å snakke med dem som henter pasientene. Lenger borte i korridoren roper direktøren plutselig til: – Kom hit et sekund, gutter, sier han og trekker i

ÅRETS ARBE

IDSG

IVER Prisen på 25.0 00 kroner de les ut av Fagf Direktør Per Sk orbundet hver augen Bleike t år. lia ved Ringer prisen for 20 ike sykehus få 12 for en rekk r e tiltak: • Avtale om helsefagarbe id er e i sykehus, fle sekretærer til re helseå avlaste lege r og sykeplei å ha skapt la ere, og for gånd og felle sskapsfølelse • Han donere på sykehuset. r mesteparten av prispengen av et håndho e til innkjøp ldt ultralydap parat til bruk akuttavdeling. på sykehusets • Tidligere pr isvinnere er Ba rneklinikken og Sykehuset i Helse Bergen i Vestfold.

PRISUTDEL ING: Per Skaugen Bleikelia fi kk overrakt Fa gforbundet s arbeidsgiv erpris av nestled er Geir Mosti.

«Jeg stoler på folk og de vurderingene de gjør.» jakkeermet til teknikerne Svein Kristiansen og Robert Halvorsen. – Disse to er et godt eksempel på hvor viktige teknikerne er i sykehuset. Takket være at de stilte opp og reparerte utstyr i frihelga si, kunne alle operasjoner gå som planlagt på mandag. Livet som lederskole Per Skaugen Bleikelia kom til direktørjobben på Ringerike fra Helse- og omsorgsdepartementet. Tidligere har han vært avdelingsleder ved Politihøgskolen og viseadministrerende direktør ved Radiumhospitalet. Men den viktigste utdanningen har han fått gjennom livets skole, som han sier. Alvorlig sykdom og åtte måneder i rullestol har preget sykehusdirektøren for livet. – Erfaringene som pasient har forandret meg. En opplevelse som sitter i ryggmargen, er da jeg ble klappet på hodet av en sikkert velmenende dame i svømmehallen som spurte om jeg hadde hatt det moro i dag. Ingen prioritering Prisen som årets arbeidsgiver tar han som en bekreftelse på at han er på rett spor, og en inspirasjon til videre arbeid med de ansatte i sentrum. – Alt vettet sitter hos de ansatte. Min jobb er å systematisere, og så må vi sammen bli enige om hvilken vei vi skal gå. Du kan lede og styre så mye du vil – det hjelper ikke om du ikke får de ansatte med slik at skuta går framover. – Hvordan klarer du å prioritere å være så mye ute blant de ansatte i en travel hverdag? – Jeg trenger ikke å prioritere. Det er en selvfølge. Alle ledere har tid til det hvis de vil. Fagbladet 3/2013 < 15

TAS OVER RIL 2 . AP

Eldreomsorg på

ANBUD I EKSPRESSFART Ni sykehjem går fortløpende ut på anbud i Oslo. Aldri har så mange kontrakter rullet ut i norsk eldreomsorg på så kort tid. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

nicare omsorg overtar driften av Ammerudlunden sykehjem 2. april. Ammerudlunden har vært drevet i kommunal regi siden Adecco-skandalen for to år siden. Deretter følger Manglerudhjemmet og Uranienborghjemmet som ble lagt ut på anbud i vinter. Rødtvet sykehjem og Tåsenhjemmet er vedtatt konkurranseutsatt og blir lagt ut i disse dager. I løpet av neste år skal ytterligere fire sykehjem ut på anbud. Hvilke er fortsatt ikke avgjort. I løpet av 2013 vil antall sykehjem med kommunal drift i Oslo være i mindretall. I

Sykehjem på konkurranse • Fra 1997 til 2012 var det 47 anbudsrunder på sykehjem i til sammen 15 kommuner i Norge. 38 kontrakter ble vunnet av kommersielle driftere. • 11 forskjellige selskaper vant kontraktene. Etter salg og omstruktureringer, var det i 2012 fem aktører igjen. Ett av disse, Adecco, er på vei helt ut av markedet etter skandalene ved Ammerudlunden i 2011.

16 < Fagbladet 3/2013

løpet av neste år kan 20 sykehjem være kommersielt drevet i hovedstaden. – Et sjokk På Manglerudhjemmet er det et halvt år siden de ansatte ble innkalt til allmøte. Få visste hvilken sak ledelsen hadde på møteplanen; arbeidsplassen deres skulle konkurranseutsettes. – Vi fikk beskjeden slengt rett i trynet. Det var et sjokk, sier plasstillitsvalgt Urd Bjerk. Hun og de andre tillitsvalgte ble informert to timer før møtet. – Vi visste at fire sykehjem skulle tas ut for konkurranseutsetting, men hadde ikke trodd at Manglerud ville være blant dem. Vi er et spesialhjem for demente. Det er en kompetanse vi skulle tro kommunen ville beholdt, men det ville de altså ikke. I likhet med staben på Uranienborghjemmet, så har Manglerudhjemmets ansatte ventet seks måneder på å få vite hvem som skal bli deres arbeidsgiver og hva som vil bli deres framtidige betingelser. – Det skaper mye uro og usikkerhet. Vi mister vår offentlige pensjonsordning, vi vet at den framtidige drifter må ha profitt som igjen legger press på lønn og personale. Det er vanskelig å holde humøret oppe på jobb, sier Bjerk. Mister ansatte – For noen lønner det seg å gå av med pensjon nå, selv om de gjerne vil jobbe lenger. Andre søker seg over til sykehjem som fortsatt er offentlig drevet, mens enkelte slutter i helsevesenet. At man mister ansatte kan

Ammerudlunden sykehjem: Unicare Omsorg vant 450 millioner kroner.

PÅ SKAL D ANBU

Rødtvet sykehjem: Byråden har avgjort at sykehjemmet

PÅ SKAL D ANBU

< Tåsenhjemmet:

Byråden har avgjort at sykehjemmet

Å UTE P D ANBU

kontrakten med en verdi mellom 350 og

Manglerudhjemmet: Anbudsvinner overtar 3. juni. Kontraktens verdi er 400–450 millioner kroner.

– Vi måler kvaliteten Oslo har ikke evaluert effekt og konsekvenser ved å sette sykehjem ut på anbud. Men byråd for eldre, Aud Kvalbein, understreker at kvaliteten måles fortløpende. Sykehjemsetatens fagforening stiller spørsmål ved at milliardkontrakter anbudsutsettes i sterkt økende omfang uten at konsekvenser og effekt blir målt. – Vi har ingen egen om-

fattende evaluering, men vi har et eget system for måling av kvalitet ved alle sykehjemmene våre. Dette systemet består av revisjonsbesøk, innrapporteringer av kvalitetsindikatorer, brukerundersøkelser og analyse av ansatteundersøkelser, sier Kvalbein. Hun legger til at tilbyderne konkurrerer om både kvalitet og pris i anbudsprosessene. – Sykehjemsetaten vekter

kvalitet med 60 prosent og pris med 40 prosent ved valg av leverandør, opplyser hun. Når det gjelder forslaget fra blant annet SV om å kreve pensjonsavtaler for de ansatte tilsvarende dem de har når kommersielle aktører overtar, svarer Kvalbein: – Byrådet vurderer ikke å stille krav om offentlige pensjonsvilkår ved anskaffelse av drift ved konkurranseutsatte sykehjem.

Foto: Per Flakstad

skal ut på anbud.

Å UTE P D ANBU

skal ut på anbud.

Uranienborghjemmet: Anbudsvinner overtar 3. juni. Kontraktens verdi er 550–600 millioner kroner. Fagbladet 3/2013 < 17

Konkurrerer om eldreomsorgen Etter oppkjøp og omstruktureringer er det hovedsakelig fire kommersielle aktører på markedet.

UROLIG TID: Jobben gjøres, men ansatte er urolige. Tillitsvalgt Urd Bjerk, sykepleier Slavica Doric og pleierassistent Hanif Javed på Manglerudhjemmet er på anbud.

bøtes på ved å ta inn rimelig arbeidskraft fra utlandet, men er det virkelig slik man ønsker å drive? Jeg vet ikke helt om politikerne forstår hva de holder på med, sier Bjerk. Milliarder uten evaluering Besparelsen er minimal. Forskjellen mellom tilbudet fra det kommunale foretaket Oslo Omsorg og Unicare Omsorg på Ammerudlunden sykehjem er på knappe 300.000 kroner, men da tilbød anbudsvinneren tre flere årsverk enn Oslo Omsorg KF. Byråd for eldre i Oslo, Aud Kvalbein, legger vekt på at besparelser ikke er drivkraften, men forbedring av kvalitet. Nestleder i Sykehjemsetatens fagforening i Fagforbundet Oslo, Per Egil Johansen, stiller seg undrende til hvordan denne kvaliteten er målt. Han har fulgt de ansatte tett i både anbudsprosesser og i opprydning etter private aktører. – Byrådet bruker milliarder av våre

skattepenger på kommersielle selskaper ut ifra en oppfatning om at det skal gi økt kvalitet, samtidig som det ikke fins noen evaluering av konkurranseutsettingen, sier han. Når NHO Service hevder at det utelukkende er positive erfaringer fra konkurranseutsatte sykehjem, så beskriver de en annen virkelighet enn den fagforeningen opplever. – Politikerne må komme seg ut av byrådskontorene. Og de må gjennomføre en grundig og reell evaluering av konsekvensene av at sykehjemmene settes ut på anbud, oppfordrer Per Egil Johansen. Fagforbundets beregninger for Ammerudlunden sykehjem viser at en kommersiell drifter sparer mellom fem og sju millioner kroner årlig på å overføre de ansatte til privat pensjonsavtale. Det er langt mer enn forskjellen i tilbudene fra anbudsvinner og kommunens eget foretak.

– Ydmyke når vi overtar – Vi er ydmyke i forhold til Ammerudlunden sykehjems historie. Vi ønsker en myk overgang og et godt samarbeid med de ansatte, sier administrerende direktør Anne Bråthen i Unicare Omsorg. Selskapet driver fra før St. Hanshaugen sykehjem og hjemmetjenester i Oslo. De overtok driften etter at Carema trakk seg ut i fjor. 18 < Fagbladet 3/2013

Carema ga opp etter underskudd og tap i anbudsrunder. – Markedsbiten gikk nok tregere enn forventet for Carema, sier Bråthen, men mener de har et mer solid utgangspunkt nå. – Med flere sykehjem og større omsetning, så blir det lettere og tryggere å drive, påpeker hun.

Aleris Omsorg AS • Kom inn på det norske eldreomsorgsmarkedet i 2005, etter oppkjøp av virksomheten til ISS Health og CarePartner. • Morselskapet ble solgt for fire milliarder til investeringsselskapet Investor i 2010. Er eid av den svenske Wallenbergfamilien. • Drifter fem sykehjem i Oslo, Bergen og Stavanger. Attendo Norge AS • Tidligere Partena Care. Selskapet kjøpte i 2004 Capio Omsorg, som da hadde kontrakt på drift av tre sykehjem i Norge. • Driver i dag fire sykehjem i Oslo, Bærum og Tønsberg, i tillegg til hjemmetjenester i ni bydeler i Oslo. • Eies av Attendo Care AB, som er Nordens største selskap innen eldreomsorg. Ble kjøpt opp av Bridgepoint i 2005 og videresolgt til IK Investment Partners i 2007. Norlandia Care AS • Etablert i 1997, og hadde per 2012 vunnet 11 anbudsrunder. Driver i dag fire sykehjem i Norge og ti i Sverige. • Eies av hotellkongene brødrene Adolfsen og siden 2012 av barnehagegründerne Even Carlsen og Ben Harald Eidissen, med 25 prosent hver. Unicare Omsorg AS • Vant anbudsrunden for drift av Ammerudlunden sykehjem, som selskapet overtar 2. april. • Driver fra før St. Hanshaugen sykehjem og hjemmetjeneste i 11 bydeler i Oslo. Overtok virksomheten da svenske Carema Värd och Omsorg overførte virksomheten i Norge til Unicare Helse AS for et år siden. • Eies av Una Aas og Tom Erik TidemannAndersen, gjennom selskapene Una A AS og Toti Holding AS. Kilder. For Velferdsstaten, Brønnøysundregistrene, Proff Forvaltning

Spar opp til 25 % - på popuære modeller til arbeid og fritid!

Azur

Lilla

Lime

Sort

Rød

Fritt valg

- Når du er med på moten Vattert damejakke i myk nylonkvalitet med kanalsydd fyll. Denne modellen er designet i et moteriktig look og sitter perfekt.

kr. 399,2 stk. kun

kr. 700,-

Modell 98891 Formsydd damejakke. Str. S - 3XL

Modell 25180 - Monaco Dame-/herresandal med borrelåslukking Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort og hvit Størrelse: 36 - 46

Fritt valg

kr. 329,2 par kun

kr. 500,-

Fritt valg

kr. 369,-/399,-

Topp modell

2 par kun

- med ekstra myke såler

kr. 700,-

Modell 25090 - Paris Fritt valg

kr. 449,2 par kun

kr. 800,-

Stretch Sport

Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen. Kvalitet: Skinn med innersåle av ekte skinn Farge: Sort - Hvit - Blå/grå Størrelse: 36 - 42

- Sporty og funksjonell

Modell 96306

Modell 96302

Modell 25200 - Verona

Dame knickers med strikk i livet og regu-lerbare stropper i livet og ved kneet. Størrelse XS/36 - 4XL/50

Damebukse med strikk og regulerbare stropper i livet og ved ankelen. Størrelse: XS/36 - 4XL/50

Dame sportssko med elastisk snøring med stropper. Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort og Hvit Størrelse: 36 - 41

Fritt valg

kr. 329,2 par kun

kr. 500,-

Miks som du vil! - Du kan fritt velge mellom alle varene på siden, og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 deler. Tilbudet gjelder til 15.04.2012 og du har full bytte- og returrett i 30 dager.

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no - hvor du kan se hele kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid!

Praxis Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand

Portrettet Tekst: SIDSEL HJELME Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

Han tar tøffe konflikter og taler makta midt imot uten å blunke. Men sitt livs tøffeste tale holdt Ole Roger Berg i sin sønns begravelse.

Frontkjemperen Ole Roger Berg Alder: 58 år Familie: Gift med Gunn-Therese Thalseth. Til sammen har de fire gjenlevende barn og seks barnebarn. Yrke: Bussjåfør og Leder for Bussog Sporveisbetjeningens forening i Trondheim. Aktuell: Ustoppelig i kampen for faglige rettigheter når busselskapene fusjonerer og privatiserer.

– Noen må ta fighten, sier Ole Roger Berg. «Noen» er svært ofte ham selv. Han kan trygt kalles en fagforeningskjempe. Ikke bare fordi han måler nesten to meter på strømpelesten, men fordi han i en mannsalder har frontet trønderhovedstadens bussjåfører i kampen mot ustanselige anbudsrunder, privatiseringstrusler og fusjoner. – Det er en kamp hele tida, sier han så lavt at vi må ake oss framover til vi sitter ytterst på stolkanten for å høre hva han sier. I offentligheten derimot, bærer stemmen dit den må. Bare et image, ifølge ham selv: – Jeg føler noen ganger at jeg framstår litt for sint og hard. Men jeg følger bare Fantomets jungellov, og er hard mot de harde. Noen ganger er det nødvendig å bruke harde virkemidler for å trenge gjennom hos politikere og arbeidsgivere. – Når jeg vet jeg har full backing fra medlemmene og at det jeg slåss for er viktig for folk, så tåler jeg det meste. Men egentlig er jeg beskjeden og konfliktsky. At eldstesønnen i familien Berg på Byåsen skulle bli bussjåfør inngikk verken i hans egne eller farens drømmer. Når man «hadde lett for det» i Trondheim, var det helst sivilingeniørstudier som gjaldt. Slik også for unge Ole Roger. I hvert fall nesten. – Jeg begynte på skipsteknisk avdeling på NTH, men det var rett og slett feil studium.

20 < Fagbladet 3/2013

Ikke passa jeg inn i miljøet, og i tillegg skjønte jeg raskt at jeg ikke var så god i matte som jeg hadde trodd, så jeg slutta etter kort tid. – Ble foreldrene dine skuffa? – Nei, det var ikke noe press. Og dessuten tok jeg jo utdanning etter hvert. Jeg tok fagbrev som bussjåfør. Da han etter militærtjenesten gikk innom Trondheim kommunale busselskap for å forhøre seg om jobbmuligheter, fikk han bare spørsmålet «Når kan du begynne?» Og han hadde knapt blitt varm i bussetet før han ble engasjert i fagforeningsarbeid. – Det var mye action på den tida. Konfrontasjoner, krangling og årsmøter som varte hele natta. Som frontfigur for bussjåførene har han stått støtt i mange stormer, den kraftigste under streiken i 1993. – Det var et sinnssykt kjør som toppet seg da arbeidsgiver sendte brev med bud hjem til alle medlemmene våre om at de ikke hadde jobb hvis de ikke møtte på jobb neste morgen. Det var ei nervepirrende natt. Neste morgen var det bare en håndfull av sjåførene som gikk inn porten og på jobb. Det store flertallet backet fagforeningen og Ole Roger Bergs strategi som var å fortsette streiken. Streiken gikk helt til Høyesterett der buss-

sjåførenes fagforening tapte og ble dømt til å betale erstatning. – Det går ei stund før slikt slipper. Men har du tatt en fight og tapt, så er det et nytt utgangspunkt. Å stå opp mot urett har han gjort hele livet. – På skolen ble jeg mobbet fordi jeg hadde rødt hår, og da jeg begynte med briller i tiårsalderen, ble det virkelig ille. Den gang var det ingen andre som tok tak i slikt, jeg måtte ordne opp selv. Så jeg ga ham som var verst en skikkelig øreteve, og da ga det seg. – Noen ganger tror jeg det virker best. Jeg er ikke sikker på at et møte om saken hadde hjulpet. Noen må rett og slett dunkes i hodet. – Har du noen gang hatt lyst til å gå like håndfast til verks som fagforeningsleder? – Det har nok hendt at jeg kunne ønske meg andre virkemidler, både lovlige og ulovlige for å stoppe faenskapet. Men de hardeste smellene har Ole Roger Berg fått i privatlivet. I 2004 tok eldstesønnen Christian sitt eget liv, 24 år gammel. – Det er den ultimate sorg, å begrave sitt eget barn. Det tøffeste jeg har gjort noen gang, var å holde tale i Christians begravelse. Det var viktig for meg å si noe der. Si til alle som lurte på om de kunne gjort noe mer, at 22 < Fagbladet 3/2013

de hadde gjort det de kunne. At de ikke skulle ha dårlig samvittighet. – I dag skjønner jeg ikke at jeg klarte det. Sammenbruddet kom da begravelsen var over. – Jeg kollapset totalt, satt under kjøkkenvifta og røyka i tre måneder. Det var det eneste jeg klarte å gjøre. – Uten støtten fra familien hadde det gått galt. Det som fikk meg opp igjen, var at jeg

generasjoner til, både egne barnebarn og bonusbarnebarn skapte glede midt i sorgen. Men så kom en ny smell. To meter mann knekker sammen når han forteller om barnebarnet Mathea, om svigersønnen som holdt fram det døde, nyfødte barnet og sa stille: «Se den lille prinsessa vår.» Tanken på dem som er borte, slipper aldri helt. – Jeg kommer nok aldri over det. Plutselig dukker tankene og følelsene opp. Spesielt i familiesettinger tenker jeg på hvordan det kunne vært. Men seks barnebarn sørger for liv og latter i hverdagen og i tomannsboligen han deler med noen av dem. Sikre kilder røper at de rett og slett forguder n’Ole, som de kaller ham. Så når n’Ole tar hammeren fatt for å fikse opp i hus og hage, lærer han barnebarna kunsten i samme slengen. De fleste helger og ferier går med til snekring og vedlikehold, både hjemme og på hytta i Soknedal. – Hytta er ren rekreasjon. Der lader jeg livsbatteriene, går på tur, fisker og sørger for at vi har molter i hus. Og det er alltid noe som skal gjøres. Nå har jeg montert vannledning, og i fjor var det gassanlegg under hytta. Og en skigard. Det blir ikke alltid så pent – men det funker. Ved siden av alle verv, kjører Ole Roger Berg fortsatt buss en dag i uka. Og han er ikke like nøye med å telle egne arbeidstimer som han er med å sørge for at tariffavtalene følges for sine kolleger. – Jeg jobber mye, og det hender jeg lurer på om jeg har sittet for lenge. Problemet er at når du har holdt på så lenge som meg, får du en slags guru-status. Og hver gang jeg tenker på å gi meg, så dukker det opp en ny krise.

«Det har hendt at jeg kunne ønske meg andre virkemidler, både lovlige og ulovlige for å stoppe faenskapet.» hadde en sønn til, og at jeg hadde barnebarn. Han valgte å være åpen om sønnens selvmord. – Jeg følte det var riktig å snakke om det. Folk lurte jo. På hvorfor jeg plutselig var borte. Ved å være åpen fikk jeg mye tilbake. Et klapp på skulderen, en klem, en tekstmelding. Selv den minste ting hjalp meg med å komme gjennom den verste tida. Sønnens selvmord var starten på et ras i familien Berg. I løpet av få år døde en yngre bror og begge foreldrene. Samtidig kom nye

fel_23_Layout 1 07.03.13 14.00 Side 23

SOKK SOKKER KK KER TPN N IK IKKE KKE

TUSBNNFS TUSBNN BNN NFS FS

Reis med hjerte, hjerne og holdning

5 5SZHHF UFLTUJMFS SZHHF UFLTUJMFS

t UUPQQLWB t UPQQLWBMJUFU UJM MBWQSJT BMJUUFU FU UJ UJM MBWQ QSJT SJT TWÂ?SU tt TWÂ?SU TMJUFTUFSL SU TTMJUFTUUF FSL L tt LBO WBTLFT QĂ&#x152; ÂĄ$ LBO BO W WBT B LF LFT QĂ&#x152; ÂĄ$ $ ÂĄ

Postboks Postboks 333 - 7301 ORKANGER ORKANGER Organisasjonsnr. Organisasjonsnr. 878684702 1DHRĂ&#x201E;LDCĂ&#x201E; %@FAK@CDSĂ&#x201E;NFĂ&#x201E; KA@SQNR

LANGS PILEGRIMSRUTEN TIL SANTIAGO DE COMPOSTELA

Nettbutik Nettbutikk: k:

o PHTĂ&#x152; VMMTPLLFOF o P PHTĂ&#x152; HTĂ&#x152; VMMTPL MT L LLFOF LFOF

%V NPUUBS TPLLFOF JOOFO EBHFS % V NPUUBS TPL LFOF JOOFO EBHFS *LLF PQQLSBW SFHOJOH MJHHFS J QBLLFO *LLF PQQLSBW SFHOJOH MJHHFS J QBLLFO

www.ametrine.no w ww.ametrine.no

0SESFUFMFGPO o 0SESFGBY FFyll yll inn din bestilling og navn/adresse. navn/adresse. Klipp Klipp pp ut og postlegg postlegg,, svarportoen svarportoen er aller allerede ede betalt. betalt. << Kl Klipp ipp ut

%ÂžKFĂ&#x201E;HĂ&#x201E;OHKDFQHLDMDRĂ&#x201E;ENSRONQĂ&#x201E;FIDMMNLĂ&#x201E;UHCTMCDQKHFDĂ&#x201E; RO@MRJDĂ&#x201E;K@MCRJ@ODQ Ă&#x201E;LHCCDK@KCDQAXDQĂ&#x201E;LDCĂ&#x201E;U@JQDĂ&#x201E;JHQJDQĂ&#x201E; â&#x20AC;&#x201C; og mer enn 1000 ĂĽrs historie mĂ&#x201E;LDCĂ&#x201E; KA@SQNR QDHRDKDCDQ Ă&#x201E; Ă&#x201E;C@FDQ

UQDHRDĂ&#x201E; Ă&#x201E;RDOSDLADQĂ&#x201E; Ă&#x201E;JQ Ă&#x201E;

, For ĂŠn pakke med 5 par:

Art.nr 111

FFarge arge SStĂ¸rrelse tĂ¸rrelsee

ttillsvarer illsvvarrer kkun un 33,80 0 pr par

Les mere pĂĽ www.albatros-travel.no/fag

LLett ett og behagelig - slitesterk slitesterk 80% bomull bomull,, 15% poly polyamid, amid, 5% LLycraÂŽ ycraÂŽ

, For ĂŠn pakke p med 5 par: p

Informasjon og bestilling: info@albatros-travel.no 3KE Ă&#x201E; Ă&#x201E; Ă&#x201E; Ă&#x201E;lĂ&#x201E;.OOKXRĂ&#x201E;QDHRDJNCDĂ&#x201E;UDCĂ&#x201E;ADRSHKKHMF Ă&#x201E;+1 % &

60% merinoull, merinoull, 35% polyamid, polyamid, 5% Lycra LycraÂŽ

FAGSKOLE

KlĂ¸fri KlĂ¸fri merinoull

Â&#x161; <eh ^[bi[\W]WhX[_Z[h[%ecieh]iWhX[_Z[h[% ^`[bf[fb[_[h[

80% merinoull, merinoull, 15% poly polyamid, amid, 5% LLycra ycraÂŽ Vent Vent litt litt,, jeg vil gjer gjerne ne prĂ¸vesokk ffĂ¸r ha en prĂ¸vesokk Ă¸r jeg b bestiller tillerr, send d pr Ă¸ve pĂĽ bestiller, prĂ¸ve

Â&#x161; <b[ai_X[b e] d[jjXWi[hj Â&#x161; FhWai_i Â¸ ckb_] fÂ [][d WhX[_ZifbWii

Â&#x161; =eZa`[dj Wl DEAKJ

4 PS U

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk 5-pk................5-pk 5-pk................5-pk 5-pk................5-pk 5-pk................5-pk 5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk

33-35 36-39 40-44 45-48

Hvit /BUVS /BUVS

#MĂ&#x152; #MĂ&#x152;

(SĂ&#x152;

4 PS U

................5-pk 5-pk................5-pk 5-pk................5-pk 5-pk................ ... 5-pk 5-pk................5-pk 5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk 5-pk................5-pk 5-pk................5-pk 5-pk................ ... 5-pk 5-pk................5-pk 5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk

Ullsokk ĂĽ g ogsĂĽ lig errlig pe pp Yp Y fo forr personer med tess diabete t GMBU PWFS UÂ?SOF JOHFO TÂ&#x201C;N GMBU PWFS UÂ?SOF JOHFO TÂ&#x201C;N t UZOO PH TWÂ?SU FMBTUJTL t UZOO PH TWÂ?SU FMBTUJTL t IFMF NFSJOPVMM t IFMF NFSJOPVMM

StĂ¸rrelse StĂ¸rrelse

33-35 36-39 40-44 45-48

4 PS U ................2-pk 2-pk ................2-pk ................2-pk 2-pk ................2-pk

GRATIS '3",5 GR ATIS '3",5 'SBLUGSJUU J /PSHF 'SBLUGSJUU J /PSHF v ved ed bestilling aavv 5 pakker p ker sokker pak sokker eller fler flere. e. V Ved ed mindr mindre e an antall tall kkrr 69,- i fr frakt/omk. akt/omk.

EBHFST GVMM SFUVSSFUU EBHFST GVMM SFUVSSFUU

VARENE V ARENE SKAL SENDES TIL:

Â&#x161; :[bj_ZikjZWdd_d] el[h ( Â h Â&#x161; Ka[iiWcb_d][h _ JÂŞdiX[h]" Â&#x192;d

R Bomullsokk Bomullsokk R Tynn Tynn ullsok ullsokkk R UllXtra UllXtra sok sokkk

(SĂ&#x152;

................5-pk 5-pk................5-pk 5-pk................5-pk 5-pk................5-pk 5-pk................5-pk 5-pk

Art.nr 115

ttillsvarer illsvvarrer kkun un 74,50 0 pr par

Utviklingshemning og aldring

#MĂ&#x152; #MĂ&#x152;

Tynn y ullsokk FFarge arge SStĂ¸rrelse tĂ¸rrelse

KlĂ¸fri KlĂ¸fri merinoull - svĂŚrt svĂŚrt slitesterk slitesterk

For ĂŠn pakke p med 2 par: p

33-35 36-39 40-44 45-48

Hvit /BUVS /BUVS

Art.nr 113

ttillsvarer illsvvarrer kkun un 45,80 0 pr par

NYTT S STUDIETILBUD TUDIETILBUD

Tynn y elastisk bomullsokk

Navn: Na vn: .......................................................................................................................................... ................................................................................................................................................ ......

Adresse: A dresse: .......................................................................................................................................... ............................................................................................................................................ Postnr/sted: P ostnr/sted: ...................................................................................................................................

Opptak fra 1. mars. Studiestar t rtt i slu l tten av august.

e-post: .............................................................................................................................................. ... e -post:...........................................................................................................................................

Klipp ut >>

Ytterligere opplysninger tlf. 33 34 19 50

AMETRINE AS

www w.aldrringog ingo helse.no

Svarsending 9086 0098 Oslo

Informasjon, opptakskriterier og sĂ¸knadsskjema:

TTelefonnr: elefonnr:........................................................................................................................................

Fagbladet mars 2013

Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret:

Anne-Gry Rønning Aaby Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 3/2013

Kjærlighet mellom pleier og bruker SPØRSMÅL: Jeg har lett etter bestemmelser som sier noe om det er ulovlig for oss som jobber som hjelpepleier/vernepleier å ha et forhold til en pasient eller bruker. Jeg tenker ikke på misbruk eller overgrep, men forhold hvor det er ekte kjærlighet. Og hvordan man skal forholde seg til dette hvis det skjer på egen arbeidsplass. Hvor kan jeg finne regler om dette, og hva skjer hvis en pleier har innledet et forhold til en bruker? Anonym

SVAR: For det første er det ikke forskjell på leger og hjelpepleier/vernepleier når det gjelder dette spørsmålet. Helsepersonell er definert i helsepersonelloven, og loven gjelder alt helsepersonell. Du finner ikke regler som direkte sier at det er forbudt å innlede forhold. Dette følger imidlertid av forsvarlighetskravet. Forsvarlighetskravet er nærmere definert i helsepersonelloven §4 hvor det blant annet heter følgende: «Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig...» I forarbeidene til denne bestemmelsen har lovgiver beskrevet hva som ligger i forsvarlighetskravet, og det du spør om er spesielt kommentert. Her fremgår det at forsvarlig yrkesutøvelse også innebærer at helsepersonell ikke utnytter det avhengighetsforholdet som kan oppstå mellom pasient og behandler/pleier. Helsepersonell

har ansvar for å skille mellom private og profesjonelle relasjoner. Plikten til omsorgsfull hjelp, som er spesielt inntatt i forsvarlighetskravet, viser at det særlig i noen yrker, slik som i psykiatrien og arbeid med psykisk utviklingshemmede, kreves en særlig respekt og

i løpet av en behandling kunne oppleve at helsepersonell representerer en unik form for forståelse, bekreftelse og nærhet. Dette kan medføre at pasienten blir tiltrukket av helsepersonellet på et personlig plan. Det er ikke uvanlig at pasienter i slike situasjoner

«Dersom det oppdages at helsepersonell har innledet et slikt forhold, kan dette medføre tilsynssak på grunn av brudd på forsvarlighetskravet.» omsorg for pasienten for at behandlingen eller pleien skal sies å være forsvarlig. Det er uansett ikke forsvarlig helsetjeneste å innlede eller ha et forhold med en pasient eller bruker. Dersom det oppdages at helsepersonell har innledet et slikt forhold, kan dette medføre tilsynssak på grunn av brudd på forsvarlighetskravet. Helsetilsynet har uttalt følgende: «Enkelte pasienter vil

ønsker å omgjøre en slik relasjon til en personlig, intim relasjon. Det er helsepersonellets oppgave å ha kunnskap om, og innsikt i, at dette kan skje, og å iverksette relevante tiltak for å beskytte pasienten når dette oppstår. I situasjoner der helsepersonell erfarer at egne følelser overfor en pasient er til hinder for å opprettholde et profesjonelt forhold, forventes det at

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

helsepersonellet tar initiativ til å søke råd og veiledning og til å avslutte relasjonen. Et følelsesmessig forhold mellom pasient og helsepersonell kan i utgangspunktet oppleves som likeverdig av de involverte. Det er likevel slik at pasienten befinner seg i et avhengighetsforhold til helsepersonell, og helsepersonellet kommer i en maktposisjon overfor pasienten. Dersom helsepersonellet utnytter en slik posisjon ved å privatisere eller seksualisere relasjonen, vil dette utgjøre et grovt tillitsbrudd og et svik mot pasienten. Pasienten kan påføres alvorlige psykiske traumer i tillegg til allerede eksisterende problemer. Ingen årsak, situasjon eller omstendighet vil derfor kunne legitimere eller begrunne etablering av private eller seksuelle relasjoner/handlinger mellom helsepersonell og pasient. Dette gjelder uavhengig av om det er snakk om pågående eller avsluttet behandling, om det er helsepersonellet eller pasienten som tar initiativ til å innlede slike relasjoner, eller om pasienten opplever relasjonen som positiv.» I saker som Helsetilsynet har

behandlet i slike tilfeller, er det lagt til grunn at man har handlet i strid med kravet til forsvarlig virksomhet, og utvist grov mangel på faglig innsikt. Helsetilsynet mener at denne typen handlinger i betydelig grad er egnet til å svekke den allmenne tilliten til helsepersonell og helsetjenester. Resultatet vil være at man får vedtak om tap av autorisasjonen, jf. helsepersonellloven §57. Hvis du som helsepersonell oppdager at et slikt forhold er i ferd med å utvikle seg, eller at det er pasienter/brukere som er intense overfor helsepersonell, er det viktig å gripe inn. Som kollega bør du gi råd til vedkommende, og dermed forhindre at dette skjer. Det er også viktig å være tydelig overfor pasienten, slik at også pasienten forstår at dette er uaktuelt. Man vil også kunne ha plikt til å varsle om slike forhold, jf. den plikten man har til å varsle etter helsepersonellloven, og da i første omgang til arbeidsgiver slik at arbeidsgiver kan iverksette tiltak, eventuelt organisere arbeidet for å hindre dette. Anne-Gry Rønning-Aaby, forbundsadvokat

Våpenforsikring SPØRSMÅL: Både mannen min og jeg er jegere og sportsskyttere, og derfor har vi en del våpen i huset. Disse står innelåst i godkjent våpenskap. Dekkes disse av vår kollektive hjemforsikring? Nina

SVAR: Ja, våpen er dekket av kollektiv hjemforsikring når de oppbevares hjemme. Men når våpnene er i bruk på jakt eller trening/konkurranse, er de ikke dekket. Merk deg at en eventuell erstatning er begrenset til 75.000 kroner ved tyveri eller hærverk fra annen bygning enn boligen, som lofts-/kjellerbod i blokk, andre boder eller garasje.

Lov og rett på jobben Thrine Skaga, leder for forbundsadvokatene i Fagforbundet

Sykmeldte skal hjelpes tilbake i arbeid Takket være iherdig kamp fra arbeidstakerorganisasjonene, har vi i dag gode ordninger for dem som blir syke. Trygden gir en garanti for inntektsbortfall, og de fleste virksomheter som har tariffavtale, har bestemmelser som sikrer hundre prosent lønn. Gjennom avtalen om inkluderende arbeidsliv (IAavtalen) er det inngått et samarbeid for å få ned sykefraværet, hindre utstøting og frafall og sørge for økt inkludering. Mange arbeidsplasser, blant andre alle norske kommuner, har sluttet seg til denne avtalen. Til tross for mulighetene for tilrettelagt arbeid, er det likevel noen som ikke er friske nok til å gå tilbake i arbeid etter at sykmeldingsperioden er over (ca. ett år). Er arbeidsevnen fraværende, skal det vurderes om man skal over på arbeidsavklaringspenger. Formålet med en slik stønad er å sikre inntekt for arbeidstakere mens de får aktiv behandling, deltar på et arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølging. I dag er det ca. 170.000 personer som mottar arbeidsavklaringspenger. Av disse kommer rundt én av tre seg ut i jobb når stønadsperioden er over. For å sikre at så mange som mulig kommer seg tilbake i arbeid, er det etablert en forsøksordning i noen fylker, der deler av arbeidsavklaringspengene gis som tilskudd til arbeidsgivere. Arbeidstakeren kan jobbe hel- eller deltid inntil tre år på samme vilkår som andre ansatte. Intensjonen er å gjøre det enklere for arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne få prøve ut sin arbeidsevne. I saker der den sykmeldte åpenbart ikke kan gå tilbake i samme jobb, anbefales det ofte fra Nav at man sier opp stillingen. Dette kan i enkelte situasjoner være greit. Men hvis du vet at du har dårlig helse, og det er usikkert hvordan framtida vil bli, må du ikke si opp. Det må søkes om arbeidsavklaringspenger som kan være med å avklare denne usikkerheten. Har du offentlig pensjonsordning, kan det ha vesentlig betydning for deg at du ikke har sagt opp stillingen din i en slik kritisk fase i arbeidslivet. Det er derfor viktig å søke råd hos forbundets tillitsvalgte eller rådgivere for å ha full kontroll på konsekvensene rundt en eventuell oppsigelse.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i

Fagbladet 3/2013 < 25

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

RET T PE Kan skje RSON: sekre kan hels eutvid tærene få et s felt i itt arbeid fram ssyke tidas hus.

Gahr Støre vil lytte til de ansatte Fagforbundet setter pris på at helseminister Jonas Gahr Støre vil involvere de ansatte i utviklingen av framtidas helsevesen.

helsetjenesten. Derfor er det naturlig at vi blir tatt med i et slikt arbeid. Ikke minst organiserer vi helsesekretærene som er viktig for rapportering og dokumentasjon, sier Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundets politiske ledelse.

Helsesekretærenes rolle Helseministerens ti punkter for et bedre helsevesen er lengre åpningstider, redusert deltidsbruk og mer heltid, bedre oppgavefordeling, fjerning av unødvendig rapportering, avvikle kvotefordeling av legestillinger, raskere diagnostisering, mer forskning og utprøving av ny teknologi, bedre metoder for prioritering og bedre ledelse. Fagforbundet skal være med i en arbeidsgruppe som skal se om rapportering og dokumentasjon kan gjøres mer effektiv. – Vi har medlemmer i alle yrkesgruppene i spesialist-

Bedre rutiner Sissel M. Skoghaug, leder for sykepleiernettverket i Fagforbundet, skal sitte i gruppa. – Vi skal kartlegge omfanget av dokumentasjon, registrering og rapportering. Ikke minst blir det viktig å se på hvem som gjør hva, sier hun. – Målet med kartleggingen er å få kunnskap om omfanget av rapportering, og på grunnlag av dette vurdere forslag til tiltak for å forenkle og effektivisere arbeidet slik at det blir bedre tid til pasientbehandling, sier Skoghaug. – Det er heller ikke sikkert at det er rett person som i dag sitter med ansvaret for rapportering og dokumentasjon. Mye av den tida sykepleiere og leger bruker på dette, kunne de brukt på pasientene hvis for eksempel helsesekretærer i stedet hadde fått mer ansvar for dokumentasjon og rapportering, sier Sissel M. Skoghaug.

et var på forhånd høye forventninger knyttet til hva helseministeren ville si om trepartssamarbeid da han møtte nær 200 ledere og tillitsvalgte på Fagforbundets sykehuskonferanse. Og forventningene ble innfridd. I januar presenterte Gahr Støre ti punkter han vil jobbe etter for å få et bedre helsevesen. Da han gjentok punktene på sykehuskonferansen, ga han Fagforbundet et klart løfte. – Partene i arbeidslivet er en ressurs som vi trenger for å løse framtidas utfordringer, fastslo Gahr Støre.

26 < Fagbladet 3/2013

Foto: Inger Marie Grini

Tekst: PER FLAKSTAD og OLA TØMMERÅS

TIDSBRUK: – Mindre papirarbeid frigjør legers og sykepleieres tid til beste for pasientene, sier Sissel M. Skoghaug.

«Vi må bruke de ansatte på en klokere måte.» Side 42 Seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad

Foto: Thor Nielsen

Helse og sosial Hun har fulgt 120 lærlinger Inga Landsvik har ledet opplæringskontoret på Stavanger universitetssykehus i fem år. Hvert år får 25 lærlinger i helsearbeiderfag begynne sin toårige læretid ved sykehuset. Side 30

Helsebibliotek på nett Nå kan helsearbeidere finne viktig informasjon ved hjelp av noen tastetrykk. Det digitale biblioteket Helsebiblioteket.no har gjort det mulig. Side 38

Personer med demens er ikke like FOKUS: Helsearbeidere må være i stand til å se de særegne behovene personer med demens har, ut fra pasientenes kulturelle og eventuelle religiøse bakgrunn, skriver professor Ingrid Hanssen.

Side 40

Aldri for gammel – Vår erfaring er at de fleste ønsker å være i aktivitet selv om de blir eldre. Mange har lett for å kjede seg når de ikke har noe å gjøre, sier Tove Haukø, som har tid til å lese lokalavisa sammen med Arvid Arntsen. Side 34 Fagbladet 3/2013 < 27

Helse og sosial

Psykisk helse og utviklingshemning

Stine Kipperberg er klar for VM i helsearbeiderfaget. Sammen med 20 andre skal hun representere Norge i Yrkes-VM. Det norske yrkeslandslaget på 21 deltakere skal konkurrere i 19 yrkesfag under Yrkes-VM i Leipzig til sommeren. De møter om lag 1200 deltakere fra over 60 land.

Individuelle øvelser

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Dårlig søvn med tre skift Sykepleiere som arbeider turnus, sliter med søvnproblemer i form av innsovning, oppvåkninger, tidlig morgenoppvåkning eller dårlig søvnkvalitet. Nesten 68 prosent av sykepleiere som arbeider i treskiftsordning, har søvnproblemer. Av dem som kun arbeider natt, har om lag 42 prosent problemer. Det kommer fram gjennom en studie av blant annet Elisabeth Flo ved Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer. Nær 1600 sykepleiere deltok i studien, ifølge KES Dagens Medisin. 28 < Fagbladet 3/2013

Foto: Werner Juvik

Alene til Yrkes-VM

Utviklingshemning og psykisk helse er tittelen på et hefte som Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning (Naku) og Nasjonalt fagnettverk om psykisk utviklingshemning og psykisk helse står bak. Blant temaene som tas opp, er hva god psykisk helse innebærer, økt sårbarhet og utredning. Andre temaer er betydningen av miljøarbeid, egen innsats for å fremme psykisk helse og betydningen av arbeid og aktivitet. Pårørende og andre nærpersoners rolle, samarbeid mellom ulike aktører og lovgrunnlaget for helse- og omsorgstjenestene tas også opp. Heftet er gratis og kan bestilles hos naku@hist.no eller lastes ned KES fra Nakus hjemmeside.

Hittil har helsefagarbeiderne gjennomført alle konkurranser som lag. Stine Kipperberg fra Ålesund ble i høst norgesmester sammen med Amalie Henriksen. De to har hele tida vært forberedt på at bare én av dem skulle videre til VM i Tyskland. I likhet med deltakerne i de andre yrkesfagene, skal helsefagarbeiderne i år konkurrere individuelt, i flere moduler og i lengre tid. Den norske ekspertdommeren Yvonne Soggemoen er enig i at den nye konkurranseformen er mer realistisk enn den som tidligere har vært brukt. – Jeg syns derfor det har vært verdt å forsøke, men vi har ikke bestemt oss for å endre konkurranseformen i Norge, sier

VINNER: Norgesmester i helsearbeiderfag Stine Kipperberg skal representere Norge i Yrkes-VM til sommeren.

hun. Før hun gjør seg opp en mening om hvordan framtidas konkurranser bør legges opp, vil hun se hvordan det fungerer under årets VM. – Vi må også ta i betraktning at det er vanskelig å rekruttere helsefagarbeidere til konkurranser. Det kan bli enda mer krevende om deltakerne skal konkurrere individuelt, sier hun.

Mentalt sterk Yvonne Soggemoen har trent alle Norges deltakere til EM og VM i helsearbeiderfaget. – Årets VM blir knalltøft, men jeg tror Stine har mental styrke til å gjøre det godt. Hun har en sterk indre motivasjon. I tillegg er hun både praktisk dyktig og veldig positiv, sier Soggemoen. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Dropper anbud for ideelle Ideelle leverandører i barnevernet slipper nå anbud. De kommersielle aktørene protesterer, mens de ideelle organisasjonene jubler sammen med FO og Fagforbundet. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil skjerme de ideelle organisasjonene fra

tidsavgrensede kontrakter, også kalt anbud. Disse skal erstattes av langsiktige avtaler som løper til en av partene sier dem opp. Leverandørene må fortsatt konkurrere med hverandre når nye avtaler skal inngås. Dette framkommer i det årlige tildelings-

brevet fra departementet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. – Nå kan vi komme bort fra de kortsiktige avtalene og begynne å tenke langsiktig igjen, fastslår Asbjørn Sagstad i Kirkens sosialtjeneste . Tekst: SOLFRID RØD, Fontene

Foto: Harald Norbakken, Haugesunds avis

hel_28-29_Layout 1 07.03.13 13.55 Side 29

Nesten alle sier opp Sju av åtte sykepleiere i hjemmetjenesten ved Vardafjell omsorgssenter i Haugesund har sagt opp stillingene sine. De ønsker å sette søkelys på arbeidsforholdene i hjemmetjenesten i kommunen. – Vi er overarbeidet. Vi har vært for få sykepleiere over mange år. Nå er begeret fullt, sier Hilde Helgesen Boland til Haugesunds Avis. Boland er tillitsvalgt i Fagforbundet for sykepleierne i hjemmetjenesten på Vardafjell. Fire av tolv sykepleierhjemler ved avdelingen står ledige. – Vi har fremmet lønnskrav på 50.000 kroner i håp om at sykepleiere skal søke seg til de ledige stillingene. Dersom rekrutteringen blir bedre, vil alle stillingshjemlene

PÅ OPPSIGELSE: Åshild Underhaug (t.v.) Heidi Fjellheim, Kjersti Kvåle, Hilde Helgesen Boland, Ingrid Valen og Bente Jorunn Kristiansen setter jobbene sine på spill.

bli besatt. Da vil vi alle få bedre arbeidsforhold, sier Boland. Hun understreker at problemstillingen også gjelder de andre avdelingene i hjemmetjenesten i kommunen. Lønnskravet er fremmet gjennom Fagforbundet i særskilte for-

handlinger. Det er foreløpig blitt blankt avvist av kommunen. I et siste forsøk på å bli hørt, setter nå sykepleierne jobbene sine på spill. Dersom kommunen ikke kommer dem i møte, slutter de sju på Vardafjell når oppsigelsestida går KES ut 30. april.

Krever medisinfrie tilbud Fem brukerorganisasjoner går sammen om å kreve medisinfrie behandlingstilbud i psykiske helsetjenester i alle landets helseforetak. De understreker at medisinfrie behandlingsforløp ikke handler om å være for eller mot medisiner, men om muligheten til at pasienten kan velge en behandlingsform. Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Kjell Erik Øie, sier til nettsida til Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid at det å sørge for medikamentfrie tilbud er en av hovedutfordringene på det psykiske helseKES feltet.

Kan bli mulig å veksle mellom skole og praksis Kristin Halvorsen ber Utdanningsdirektoratet prøve ut en vekslingsmodell på helse- og oppvekstfag.

ordning i helse- og oppvekstfag fra høsten, sa kunnskapsministeren.

23. – 24. april Oslo

Ekstra påbygningsår – I virksomhetene ønsker dere å få tak i ungdommene tidligere, derfor ønsker vi å gå inn på flere vekslingsmodeller, sa Kristin Halvorsen til nær 300 deltakere på NHOs yrkeskonferanse.

Mer praksis Hun viste til den såkalte Vekslingsmodellen, hvor elever veksler mellom praksis i bedrift og teoriundervisning på skolen allerede fra første halvår i Vg1. – Vi vet at det er gjort positive erfaringer med Vekslingsmodellen, og vi vil be Utdanningsdirektoratet prøve ut en tilsvarende

Kristin Halvorsen sa også at regjeringen vil foreslå en utvidet rett til videregående opplæring for unge under 23 år. Unge som ønsker å velge et annet utdanningsløp etter å ha fullført fag- eller svennebrev, skal ifølge forslagene få rett til ett påbygningsår for å få studiekompetanse til videre studier på universitet eller høgskole. I tillegg vil regjeringen foreslå å innføre et halvt års forkurs som kan gjøre elever bedre rustet til enten å bli lærlinger eller å ta det foreslåtte påbygningsåret. Tekst: SIDSEL VALUM

Erfaringsutveksling, drøfting av strategier og løsninger, dialog og debatt Klinikere, IT-folk og andre fagspesialister deltar både som foredragsholdere og deltakere.

SPONSOR:

Ditt eget hjemmesykehus? Pasientens krevende rolle Mer teknologi - dårligere pasientsikkerhet? Eldrebølgen - nye muligheter! Struktur eller fritekst? Én journal løser alt! For mye informasjon? Nytt system, men ingen jubler?

ARRANGØR:

Sjekk dnd.no/eHelse Fagbladet 3/2013 < 29

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: KJETIL ALSVIK

Stavanger universitetssykehus har landets eneste opplæringskontor på sykehus. De støtter til enhver tid 50 ungdommer fram mot fagprøven.

Helsefagarbeiderne

trengs i sykehuset ristine Erfjord (19) og Maren Horvei (20) er to av 50 lærlinger ved Stavanger universitetssykehus (SUS). – Vi har alle en kontakt på opplæringskontoret, og de tar seg godt av oss og gir oss den hjelpen vi trenger i læretida, forteller de to andreårs-lærlingene. Planer for framtida Maren Horvei og Kristine Erfjord arbeider nå begge i Kvinne- og barnedivisjonen – Horvei på Barselenheten og Erfjord i Barnemedisinsk seksjon. Erfjord skal snart tilbake til Observasjons- og behandlingsavdelingen (OBA) for BEDRE OG BEDRE: å avslutte læretida og – Lærlingene får ta fagprøven. god opplæring på – Jeg trives godt her, sykehuset, og de men det er på OBA jeg blir sett og verdsatt ønsker å fortsette, sier for sin faglige Erfjord. Hun håper å få full stilling, men dyktighet, sier anser det som mer Inga Landsvik. sannsynlig at hun må spe på med ledige vakter på avdelingen eller fylle opp med vakter på andre avdelinger. Horvei har planer om å skaffe seg studiekompetanse og ta sykepleierutdanning. – Sykepleiere har større muligheter til å få jobb på sykehus, og de har større utfordringer enn helsefagarbeidere, mener hun. Selv har hun hatt deler av læretida på Sandnes Distriktspsykiatriske senter og vil gjerne tilbake dit. 30 < Fagbladet 3/2013

Større stillinger Inga Landsvik, faglig leder på sykehusets opplæringskontor, er mer optimistisk på vegne av helsefagarbeiderne. – Heltidsprosjektene våre åpner muligheter for større stillinger for helsefagarbeiderne. Dessuten skal vi se på fordelingen av arbeidsoppgavene for å sikre at vi får rett person på rett plass. Jeg tror det vil bidra til at yrkesgruppa vil vokse, sier hun. SUS har hatt eget opplæringskontor i fem år. Landsvik var den som forberedte opprettelsen av kontoret fra 2007, og hun har vært leder siden åpningen året etter. I starten var hun eneste ansatte, men har etter hvert fått to kolleger. Flere helsefagarbeidere Første året tok sykehuset imot 20 lærlinger i helsearbeiderfaget, siden har de tatt inn 25 hvert år. Opplæringskontoret tar seg derfor av til sammen 50 førsteog andreårslærlinger. Lederen på opplæringskontoret mener helsefagarbeiderne blir stadig viktigere på sykehuset. – For noen år siden opplevde vi også på SUS at stillinger for helsefagarbeiderne ble omgjort. Men nå mangler vi 200 sykepleiere og har derfor måttet stenge en avdeling. Da blir det jo bedre plass for helsefagarbeiderne, sier Inga Landsvik. Hun har også registrert en endret holdning til helsefagarbeidere siden det første kullet var ferdig i 2008. – Den gang var det mange som mente at de ikke kunne nok, og at de var for unge. Nå er det større aksept for at de er nybegynnere når de kommer hit – akkurat som vi hjelpepleiere var da vi begynte, sier hun.

Blir verdsatt Lederen for opplæringskontoret understreker at helsefagarbeidernes faglige dyktighet er den viktigste grunnen til at andre profesjoner og ledelsen på alle nivåer nå verdsetter denne yrkesgruppa høyt. SUS får hvert år 75 søkere til 25 læreplasser. Ungdom som i utgangspunktet er blant de beste, er ettertraktet arbeidskraft etter to års læretid på sykehuset. Mange har etter hvert fått fast stilling på sykehuset, og enda flere får tilbud om faste stillinger i kommunene. – Folk vet at lærlingene våre er flinke, sier Inga Landsvik. Takket være heltidsprosjektene ved sykehuset, får alle som begynner her, tilbud om full stilling. Det gjør de også i Stavanger kommune. – Arbeidsgivere ser etter hvert at de må kunne tilby hele stillinger for å få tak i flinke folk, sier Landsvik som håper og tror at flere kommuner kommer etter.

To år på sykehuset Kristine Erfjord og Maren Horvei er storfornøyd med læretida på SUS. De har egen opplæringsbok som opplæringskontoret har utviklet i samarbeid med nærliggende kommuner, de har instruktører på alle avdelinger, og de får to studiedager i måneden. – Vi får veldig god oppfølging, sier de to lærlingene. Inga Landsvik sier samhandlingen med kommunene er viktig. – Vi besøker kommunene, og vi samarbeider om å arrangere studiedager her, forteller den faglige lederen og legger til at sykehuset har mange sykepleiere som er flinke til å undervise. – Men også instruktørene og hver enkelt avdeling gjør en fantastisk jobb for lærlingene. Og det er vi jo helt avhengige av for å kunne gi dem god opplæring, sier Inga Landsvik.

HELDIGE: Maren Horvei (t.v.) og Kristine Erfjord syns de har fått mye ut av læretida på sykehuset. Blant annet setter de pris på at de kan oppsøke opplæringskontoret hvis det er noe de trenger hjelp til.

Fagbladet 3/2013 < 31

Rullestolen er parkert. Hun orker mer. Astrid Nordahl og andre syke eldre i Sandefjord får bedre helse takket være kokker som lager riktig mat. Tekst og foto: TONE MERETHE UDE

Lever på

styrkedrikk og fett M

ed styrkedrikk hver morgen, annen god mat og alltid dessert, blir jeg ikke så trøtt og slapp. I lang tid satt jeg i rullestol – nå bruker jeg bare rullator, stråler Astrid Nordahl (79), beboer på Nygård sykehjem. Bedre ernæring Hver tredje eldre person, enten de bor hjemme eller på sykehjem, er undervektig. Under- og feilernæring gir dårligere helse og livskvalitet, og øker faren for svimmelhet, bruddskader ved fall og økt risiko for liggesår. Nygård sykehjem, som er Utviklingssenter for institusjon og hjemmetjeneste i Vestfold, har i flere år satset på å bedre ernæringsarbeidet, til tross for uendrede budsjetter. Nå bærer det bokstavelig talt frukter. Får «shots» med fett og frukt Ett eksempel er kjøkkenets egenlagde frukt- og bærholdige «styrkedrikker». Kreftpasienter eller andre som ikke har matlyst, er underernært og/eller har dårlig svelgefunksjon, får servert næringsrike «shots». – Det er også veldig effektivt i sårbehandling, for proteinene gjør at sår gror mye raskere enn ved bruk av salver, sier Erlend Eliassen, avdelingsleder ved kjøkkenet på Nygård. Når sår gror raskt, kortes liggetiden. Det er best for pasienten, og kommunen sparer penger. Dessuten koster 32 < Fagbladet 3/2013

Kosthåndboka Helsedirektoratet utga nylig en ny versjon av «Kosthåndboken», en 270 siders nasjonal veileder i ernæring i helse- og omsorgstjenesten. Den skal være rettesnor for bl.a. sykehjem, sykehus, fastleger og helsestasjoner/skolehelsetjeneste i Norge. Avdelingsleder Erlend Eliassen ved Nygård sykehjem har bidratt sterkt i det redaksjonelle arbeidet. Flere av bildene i boka er tatt på Nygård sykehjem. Boka kan bestilles eller lastes ned på helsedirektoratet.no

kjøkkenets egen «styrkedrikk» bare en tredel av den som kjøpes på apoteket. – Livskvalitet viktigst – Men sparte penger er bare en bonus. Det aller viktigste er den enkelte pasients livskvalitet. Det er dem vi jobber for, understreker Eliassen. Han tar ikke hele æren for bedret helsetilstand hos beboerne. – Det viktigste vi i sektoren gjør, er å jobbe tverrfaglig. Det er helheten av varme hender, medisiner og riktig ernæring som skaper bedre helse, sier Eliassen. Kjøkkenet på Nygård produserer mat for andre institusjoner i Sandefjord. Så flere drar nytte av kjøkkenets fagkunnskap.

MATEKSPERT: Fagansvarlig Kjell Severinsen ved Nygård sykehjems kjøkken bruker fløte, iskrem, sukker og egg som viktige energikilder til eldre og syke.

Næringsdrikk Denne energidrikken gis til syke personer som har liten eller ingen matlyst. Gir åtte porsjoner à 1,5 dl. Hver porsjon er på 390 kcal. Kan oppbevares tre dager i kjøleskap. Bruk blender eller stavmikser. 6 dl kremfløte 1 dl helmelk 50 g bær/frukt (f.eks. frosne) 4 egg 1 dl sukker 2 dl iskrem Bruker du bare bær/frukt og Biola eller yoghurt, blir det en sunn energidrikk for friske. Med litt havregryn, metter det mer.

ENERGIBOMBE: Syke og svake med liten matlyst eller dårlig svelgefunksjon har god nytte av næringsdrikker fulle av kalorier, proteiner og antioksidanter.

Tilpasses hver enkelt Avdelingslederen brenner for individtilpasset kost for pasienter og beboere. Dette jobbet han med blant kreftpasienter på Radiumhospitalet for 10–12 år siden og på Sagenehjemmet i Oslo. Erfaringene hans derfra og på Nygård gjorde at han ble headhuntet av Helsedirektoratet til å sitte i redaksjonen for den nasjonale «Kosthåndboken». – Vi har brukt to og et halvt på boka, og det har vært mange faglige uenigheter om hvordan matproduksjonen skal være, om hva som er best og riktig. Men hovedinndelingen er at det nå er en standardkost for friske og egen kost for syke, sier Eliassen, som representerer Fagforbundet i arbeidet med boka. – Å bli spurt om å bidra, er en seier, en fjær i hatten. Jeg ble nok sett på som litt rar da jeg løp rundt i gangene på Radiumhospitalet og ville veie pasienter og vite hva de spiste, smiler han. Fagbladet 3/2013 < 33

ERINDRING: – På rommene er det lett å finne et samtaletema, mener sykepleierstudent Maria Wester. Her ser hun på bilder sammen med Hjørdis Romstad.

Forandring fryder –et På avdeling 4 Lys og varme ved Namsos sykehjem bestemte de seg for å endre sin egen praksis for å bedre pasientenes livskvalitet. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: THOR NIELSEN

n eldre dame nærmer seg bordet vårt. Litt subbende og skeptisk til fremmedfolket, men også undrende – særlig til fotografen og fotoutstyret hans. – Har du lyst på en kopp kaffe sammen med oss, Anna, spør den ene pleieren. – Nei, hva skal jeg med kaffe, svarer Anna på trøndersk vis. Etter litt fram og tilbake ender hun likevel opp med at en liten kopp sikkert kan gå an. Avdeling 4 har klart å skape så gode hverdager at folk som har greie på slikt, betegner sykehjemmet som et fyrtårn. Tove Haukø, som er fagsykepleier på avdelingen 4 Lys og Varme, har ført oss inn i fellesstua og til to andre

34 < Fagbladet 3/2013

pleiere. Og kanskje ligger nøkkelen til suksess nettopp her; gjestene blir ikke plassert på et kontor eller et møterom, men geleidet inn på fellesstua. Det er her det foregår, og de som har sitt hjem her, sitter i samme stue. Og hvis en av dem nærmer seg bordet vårt, får vedkommende tydelige signaler fra pleierne om at han eller hun er hjertelig velkommen. Før den store endringen For noen år siden var det vanlig at pleierne fulgte faste rutiner, bestemte dager for dusjing og fastsatte klokkeslett for måltidene. Rutinene var overordnet den personsentrerte sykepleie. De hadde lært rutinene og krysset av etter hvert som oppgavene var unnagjort. – Tema på morgenmøtene var hva som var gjort og hva

Miljøbehandling dreier seg om hvordan fysiske, psykiske og sosiale forhold kan tilrettelegges for å oppnå optimal trivsel, mestring og personlig vekst. KJERSTI WOGN-HENRIKSEN, psykiater og forsker

som skulle gjøres. Vi hadde nesten glemt hvorfor vi var her. Vi snakket knapt om hvordan den enkelte pasienten hadde det som menneske, minnes sykepleierne Tove Haukø og Nina Almås. Fra oppgave til person Flere og flere i personalgruppa kjente behov for endring. De ønsket å arbeide mindre oppgaveorientert og mer personorientert. Prosessen var så vidt i gang da en stor del av de ansatte fikk anledning til å høre en forelesing med psykologen Lise Næss. Hennes budskap stemte godt med de ansattes tanker om hvordan et sykehjem burde og kunne drives. – Vi ble veldig inspirert og var virkelig tent på å fortsette endringsarbeidet her, forteller Tove Haukø. Det er ikke alltid like enkelt å få til endring. Det har tatt tid å få til bevisstgjøring og fokus på refleksjon for å komme dit vi er i dag.

ter hvert HJERNETRIM OG TRIVSEL: – Vi bruker fellesstua til å hygge oss, sier Tove Haukø. Arvid Arntsen leser lokalavisa for å holde seg oppdatert, og han setter pris på selskap.

Støtte fra leder Tove Haukø og Nina Almås forteller om en vei som sakte, men sikkert førte fram mot mer individuell pleie og en hverdag preget av miljøterapeutisk tenkning og praksis. – Flere og flere tok videreutdanning i geriatri. Dessuten har vi en avdelingsleder som er helt på linje med oss.

Støtte og stimulering fra en leder som er interessert i faget, er helt avgjørende, mener de to. Høy kompetanse og en motiverende leder kan ifølge pleierne delvis forklare at de har lykkes med å innføre en mer personorientert kultur på sykehjemmet. Mindre medisin Miljøterapautisk tenkning og praksis fører ifølge Tove Haukø til mindre bruk av medisiner. – Mange av medisinene som gis for uro, utfordrende atferd og depresjon, har sjelden effekt. Ofte har vi sett at symptomer bare har forverret seg, forteller hun. – Økt kunnskap om medisiner til denne pasientgruppa har stor betydning. Tilsynslegen har derfor jevnlig gjennomgang på pasientenes medisinkort, legger hun til. Ved seponering av medisiner er det viktig å observere og dokumentere endringer hos pasienten. – Når uro og utfordrende atferd oppstår, er kompetanse og tilstrekkelig bemanning avgjørende for å kunne ivareta pasienten på en god måte, sier Haukø.

DAGLIG VEDLIKEHO LD: – Gamle ku nster må brukes for å holdes ved like, m ener Nina Almås. So lvor Løe h ar ingenting imot å samarbeid e på kjøkkenet.

Aldri alene På avdeling 4 Lys og varme har de organisert dagen slik at ingen av pasientene behøver å være alene. Denne måten å jobbe på bidrar ifølge Tove Haukø og Nina Almås til en trygg og forutsigbar hverdag for pasientene. – Vi kjenner hver enkelt godt, og ser for eksempel hvis det bygger seg opp til uro. Siden vi er til stede bestandig og kjenner hver enkelt pasient godt, kan vi gripe inn slik at det ikke utvikler seg til konflikt mellom pasientene.

PASIENTBEHOV

Refleksjon over praksis Hver dag setter pleierne på avdelingen av tid til etisk refleksjon. De bruker sykehjemmets handlingsplan for å kunne gi en best mulig personsentrert sykepleie. – Hver dag dukker det opp situasjoner og temaer som egner seg for etisk refleksjon. Når vi møtes til refleksjon, tar vi for oss episoder som vi har taklet bra, og situasjoner vi har opplevd som utfordrende, forteller Tove Haukø og Nina Almås. – Daglig felles refleksjon gir ansatte en trygghet på egne verdier og handlinger. Dessuten bidrar etisk refleksjon til egenutvikling og kompetanseheving, og dermed en bedre hverdag for pasientene.

Psykolog Lise Næss ved Senter for gerontologi er opptatt av at institusjonene skal være hjemmet til hver enkelt beboer. Mange sykehjem har brukt Næss som inspirasjonskilde når de har ønsket å bedre hverdagen på sykehjemmet sitt. I etterkant har mange endret rutiner og turnus for å drifte mer i tråd med pasientenes behov.

Fagbladet 3/2013 < 35

Kurs

Bli HELSEFAGARBEIDER â&#x20AC;&#x201C; med ABC til fagbrev Det er nĂĽ mulighet for ansatte i helse- og omsorgtjenesten som ikke har helsefaglig utdanning, ĂĽ bli helsefagarbeider gjennom bedriftsintern opplĂŚring. Deltakelse i studiegrupper med Demensomsorgens eller Eldreomsorgens ABC, gir mulighet for ĂĽ starte pĂĽ utdanning som fĂ¸rer fram til godkjenning som helsefagarbeider. Utdanningen er en satsing i KompetanselĂ¸ftet 2015 og er gratis for deltakerne. Organisering Â&#x2122; Ukesamlinger Â&#x2122; Nettforlesninger Â&#x2122; OppgavelĂ¸sning og selvstudium Â&#x2122; Veiledning pĂĽ egen arbeidsplass

Tidsperspektiv Â&#x2122; Avhenger av deltakerens tidligere kompetanse

Ta kontakt: Prosjektleder Marta Reggestad, tlf 977 50 643 Mail: marta.reggestad@aldringoghelse.no Opptak telefon 33 34 19 50 www.aldringoghelse.no/?PageID=4034

www.aldringoghelse.no

Fagskoleutdanning kombinert med jobb Folkeuniversitetets helsefagskole i Akershus t "MESJOH IFMTF BLUJW PNTPSH Gra t 3FIBCJMJUFSJOH tis t #BSTFM PH CBSOFQMFJF utd an t ,SFGUPNTPSH PH nin g! MJOESFOEF QMFJF t 1TZLJTL IFMTFBSCFJE ,MBTTFSPNTCBTFSU VOEFSWJTOJOH QĂ&#x152; EFMUJE LPNCJOFSU NFE KPCC TÂ&#x201C;L OĂ&#x152;

BYGG VIDERE PĂ&#x2026; DET DU HAR... FAGSKOLEUTDANNING INNEN HELSEFAG

Yrkesrettet hĂ¸yere utdanning for deg med yrkesfag fra videregĂĽende skole eller lang relevant praksis. Fra hĂ¸sten 2013 har skolen fĂ¸lgende tilbud over 2 ĂĽr pĂĽ deltid: Jobb og studer samtidig! En dag og en kveld pr. uke: â&#x20AC;˘ Psykisk helsearbeid â&#x20AC;˘ Helse â&#x20AC;&#x201C; aldring og aktiv omsorg â&#x20AC;˘ Helseadministrasjon â&#x20AC;˘ Barsel og barnepleie (deltid og nett) â&#x20AC;˘ Kreftomsorg og lindrende pleie â&#x20AC;˘ Livsstils- og kroniske sykdommer

Ta kontakt med skolen for nĂŚrmere opplysninger og sĂ¸knadsskjema. SĂ¸knadsfrist 15. april 2013. (Tilbud igangsettes nĂĽr tilstrekkelig antall sĂ¸kere)

Ă&#x2DC;stfold Fagskole, PB 884, 1670 KrĂĽkerĂ¸y, eller pĂĽ telefon 69381300. Alle planer er NOKUT-godkjent, og berettiget lĂĽn og stipend i LĂĽnekassen. Se ogsĂĽ vĂĽr hjemmeside: http://fagskole.ostfoldfk.no

Gratis fagskoleutdanning innen helse!* NKI tilbyr nĂĽ hĂ¸yaktuelle NOKUT-godkjente fagskoleutdanninger innen helse. Styrk din fagkompetanse med en relevant og fleksibel utdanning. â&#x20AC;˘ Psykisk helsearbeid â&#x20AC;˘ Helse, aldring og aktiv omsorg â&#x20AC;˘ Demensomsorg og alderspsykiatri â&#x20AC;˘ Kreftomsorg og lindrende pleie Velg Nordens stĂ¸rste nettskole! Finn mer informasjon pĂĽ www.nki.no

FortlĂ¸pende opptak.

folkeuniversitetet.no tlf: 03838 36 < Fagbladet 3/2013

Opptaksfrist 1. april 2013. Ring 08999 eller benytt post@nki.no. * Med forbehold om at din fylkeskommune har tilgjenglige plasser

Kurs

Fagskoleutdanning i

HELSE- OG OPPVEKSTFAG for bl.a. hjelpepleiere, helsefagarbeidere og omsorgsarbeidere Møt utfordringene i samhandlingsreformen med fagskoleutdanning i: KREFTOMSORG OG LINDRENDE PLEIE REHABILITERING HELSE OG ALDRING, -AKTIV OMSORG DEMENS OG ALDERSPSYKIATRI OPPVEKSTFAG, MED FORBEHOLD OM NOKUT GODKJENNING Fagskolen Innlandet tilbyr i samarbeid med Bjørkelangen, Rud og Strømmen videregående skoler fagskoleutdanning som deltidsstudium over to år finansiert av Akershus fylkeskommune. Fagskole er yrkesrettet høyere utdanning som bygger på videregående opplæring. Det vil bli gitt kurs i IKT og studieteknikk ved oppstart. Krav til opptak er fullført videregående opplæring på utdanningsprogrammet Helse- og oppvekstfag. Søkere kan også tas opp til studiet etter kriterier for realkompetansevurdering. Søknadsfrist er 15. april på www.vigo.no, eller på papirsøknad direkte til skolen fram til 1. juni. Søknadsskjema for de ulike fagskoleutdanningene finner du på www.bjorkelangen.vgs.no, på www.rud.vgs.no og www.strommen.vgs.no

Ingen kursavgift! -Meld deg på!

For å få tilsendt søknadsskjema eller mer informasjon, kan du kontakte: Anne Kongshavn på Bjørkelangen vgs. 63854430, Anne Liv Bjerkreim på Rud vgs. 67176321 og Bente Dretvik på Strømmen vgs. 64845104

Fagbladet 3/2013 < 37

Helse på nett I Helsebiblioteket.no kan helsearbeidere finne viktig informasjon bare med et par tastetrykk. Informasjonen er valgt ut av bibliotekets bredt sammensatte redaksjon som består av så vel leger som bibliotekarer. Tekst: WENCHE SCHJØNBERG Illustrasjon: TORA MARIE NORBERG Foto: WERNER JUVIK

ed et klikk kan Helsebiblioteket.no ta deg for eksempel til det internasjonalt anerkjente oppslagsverket «UpToDate». Eller til nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering av hjerneslag. Biblioteket er heldigitalt og har en stor samling av alt fra internasjonalt kjente medisinske tidsskrifter og Legevakthåndboken, til en samling fagprosedyrer utarbeidet av og for det norske helsevesenet. All informasjon ligger på nettet, og biblioteket fins også i mobilvennlig utgave. Mange av ressursene fins dessuten som egne «apper» for mobiltelefon og nettbrett. Riktig og raskt Hensikten med et helsebibliotek er at helsepersonell og studenter på helsefag raskt skal kunne finne pålitelig kunnskap. Tilleggsgevinsten av bibliotekets nasjonale avtaler er at det også har gjort helseinformasjonen tilgjengelig for alle med en norsk IP-adresse. – Et mål er å gjøre informasjonen lettest mulig tilgjengelig for brukerne våre, sier bibliotekets redaksjonssjef Hege Underdal til Fagbladet. Farmasøyter Biblioteket er organisert som en redaksjon og består foruten bibliotekarer også av leger, farmasøyter, folk med markedsføringsbakgrunn og webeksperter. De fleste fagfolkene fra helsesektoren er tilsatt i mindre stillinger og veksler mellom å stå i en klinisk hverdag og arbeidet i redaksjonen. Dermed sikrer biblioteket seg oppdatert medisinsk ekspertise og forankring ute i tjenesten. Alle i Norge har fri adgang til mesteparten av bibliotekets innhold, mens brukere i helsevesenet har adgang til alt innhold. Dette er regulert via IP-adresser.

38 < Fagbladet 3/2013

– Sitter du på en IP-adresse på et norsk sykehus eller et norsk universitet eller høgskole, er du som regel automatisk innlogget og har adgang til hele innholdet, sier Underdal. Hvis ikke er det mulig å opprette brukernavn og passord. Unngå dobbeltarbeid Ett av løftene Helsebiblioteket har bidratt i, er å samle kunnskapsbaserte fagprosedyrer i nettbiblioteket. – Undersøkelser har vist at det fins mange prosedyrer for en og samme behandling innenfor ett eneste sykehus. Disse er kanskje ikke en gang basert på forskning. Hensikten med å skape et nasjonalt nettverk for fagprosedyrer, er å utvikle og dele kvalitetssikrede, kunnskapsbaserte prosedyrer, sier Underland. Sykehus kan unngå dobbeltarbeid ved å ta i bruk prosedyrer PÅ NETT: Hege Underdal er redaksjonssjef som er utviklet av et annet sykei Helsebiblioteket.no. hus. Det er opp til hvert enkelt foretak å godkjenne bruk av prosedyrene ved sin institusjon, men en felles prosedyresamling bidrar likevel til at sykehusene sparer tid og til å heve kvaliteten på helsetjenestene. Omfattende innhold Basen inneholder alt fra prosedyrer for svangerskapsavbrudd til strålebehandling av kreftpasienter og risiko for hudsykdommer. Biblioteket har også samlet retningslinjer for helsevesenet. Eksempler er blant annet retningslinjer for behandling av bipolare lidelser, hjerneslag og tykktarms- og endetarmskreft.

Helsebiblioteket.no • Offentlig finansiert nettsted. • Organisert som en seksjon i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. • Drives som en redaksjon bestående av nesten 14 årsverk. • Mange ressurser er kjøpt inn som nasjonale avtaler. Det innebærer at informasjonen er tilgjengelig for alle med norsk IP-adresse, og at det ikke er nødvendig å gå om Helsebiblioteket.no for å få tilgang. • Inneholder flere emnebibliotek, blant annet om psykisk helse, folkehelse og legemidler. • Har kjøpt blant annet nasjonal adgang til Legevakthåndboken og to av verdens beste oppslagsverk. Tilbyr også Legevakthåndboken som app. • Abonnerer på internasjonalt kjente medisinske tidskrifter. • Inneholder en samling med fagprosedyrer og retningslinjer. • Fikk prisen som «Årets bibliotek» i 2011.

I tillegg har biblioteket kjøpt abonnement på anerkjente medisinske tidsskrifter. – Eksempelvis kan alle som har en norsk IP-adresse lese anerkjente tidsskrifter som «BMJ» og «The Lancet» helt gratis, sier Hege Underdal. Kvalitetskontroll Kildene er valgt ut fra kriterier om at informasjonen skal være pålitelig, brukervennlig og hensiktsmessig. – Innholdet skal egne seg i en klinisk hverdag, sier Underdal. Siden starten i 2006 har bibliotekets samling vokst jevnt og trutt, selv om det ikke kan sies at volumet på bibliotekets innhold har ekspandert enormt, ifølge nettredaktør Hans Petter Fosseng og redaksjonssjef Underdal. – Vårt mål er å ha en basispakke for universiteter, høgskoler Hans Petter Fosseng og landets sykehus og helseinsti- er nettredaktør og har ansvar for å tusjoner, sier de. holde orden i de digitale bokhyllene.

Lydhøre Biblioteket er lydhøre for ønsker fra brukerne. – Vi tar gjerne imot tips om for eksempel hvilke andre tidsskrifter som kan inngå i samlingen, sier Underdal. Hun er fornøyd med at arbeidet med å inngå avtaler med store forlag stort sett har gått smertefritt for seg og er spesielt fornøyd med de nasjonale avtalene. – Det har vært en vinn-vinn situasjon for alle parter. Våre brukere får enkel tilgang, og forlagene kan sende faktura ett sted, til en sikker betaler. At innholdet blir tilgjengelig for hele befolkningen, er en bonus. Fagbladet 3/2013 < 39

Fokus

Helsearbeidere må være i stand til å se den enkelte som et unikt og verdifullt menneske, uavhengig av kulturell, religiøs og sosial bakgrunn, og de må se de særegne behovene vedkommende har ut fra sin kulturelle og eventuelle religiøse bakgrunn.

God demensomsorg i et multikulturelt samfunn Ingrid Hanssen Professor ved Lovisenberg diakonale høgskole.

Dette er utgangspunktet for prosjektet God demensomsorg i et multikulturelt samfunn. Vi har spurt samiske og ikke-nordiske pleiere og pårørende om hva de mener er god omsorg for pasienter med demens, og hvordan vi best kan legge til rette for demente personer med etnisk minoritetsbakgrunn i norske sykehjem. Prosjektet var tenkt å være toårig, men utviklet seg til å bli et internasjonalt prosjekt, muliggjort ved Kulturdepartementets Gandhi-stipend for 2010. Studien er gjennomført blant pleiere og samiske pårørende til demente i Karasjok, pleiere med innvandrerbakgrunn som har omsorg for norske pasienter med demens i Oslo, og pårørende og pleiere til demente i Montenegro, Serbia og Sør-Afrika. Antallet innvandrere i Norge i alderen 67–79 år er fortsatt lavt (totalt 18.418 personer pr. 1. januar 2012), men har økt med nesten 6000 personer siden 2001. Antallet i alderen 80 år og over er økt med knapt 2600 personer, ifølge Statistisk sentralbyrå. Ennå finner vi få innvandrere med ikke-skandinavisk bakgrunn på norske sykehjem, men antallet synes å være langsomt økende. Etter studien sitter vi med et stort

40 < Fagbladet 3/2013

og rikt materiale, og det vil fortsatt ta flere år før alle funn er publisert. Det framkommer imidlertid allerede interessante temaer som vi ønsker å arbeide videre med, blant annet problemer relatert til språk og samhandling når pleieren og pasienten med demens har ulik språk- og kulturbakgrunn. Kognitiv svikt går ut over pasientenes evne til å forstå det som blir sagt, spesielt når den som snakker har en uvant uttrykksform og/eller aksent/dialekt, samtidig som de selv kan benytte ord og vendinger som er vanskelig å forstå. Dette gjelder uansett om pasienten er utenlandsk og pleieren norsk, eller omvendt.

særlig klart har funnet i Sør-Afrika. Flere, særlig blant de pårørende, satte ord på manglende kunnskap om demens. Men selv om behovet for mer kunnskap kom særlig tydelig fram i denne delen av studien, er behovet for økt kunnskap og kompetanse stort alle steder, også i Norge, ikke minst relatert til pasienter med annen kulturell bakgrunn enn oss selv. Et annet universelt fenomen er pårørendes sorg ved å se sine foreldre forsvinne inn i demensen, og opplevelsen av å svikte sine familiemedlemmer med demens når de ikke lenger klarer å ta vare på dem hjemme. Denne sorgen finner vi uttrykt i alle deler av studien,

«Målet med våre studier er å tilføre kunnskap om sammenhengen mellom kulturell bakgrunn og demente personers behov.» Vi begynner også å få et bilde av kjerneområder i god demensomsorg i et multikulturelt samfunn, og hvilke karaktertrekk vi finner hos pleiere som særlig lykkes i sitt arbeid med pasienter med demens. Gjennom studien har vi også sett en manglende forståelse for demens som sykdom og ikke «normal» aldring. Dette er noe vi så langt

mens stigma og skam knyttet til institusjonalisering av demente familiemedlemmer, har så langt særlig kommet til uttrykk på Balkan. De ovennevnte faktorene kan hver for seg eller sammen være medvirkende til at vi i Norge i dag fremdeles har få sykehjemspasienter med demens som har innvandrerbakgrunn.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Forskningsmetoden vår er såkalt narrativ, med dybdeintervjuer av informanter med ulike kulturelle bakgrunner. Forskningsmessig er det en utfordring å studere fenomener i andre kulturer enn sin egen. Det gjelder ikke bare det rent språklige, men også kulturspesifikke uttrykksmåter og henvisninger. Det har vært viktig å knytte til seg både såkalte døråpnere for å slippe til på det feltet vi ønsker å studere, og lokale samarbeidspartnere som kan være kulturelle guider. I tillegg er dyktige tolker helt nødvendig. På Balkan benyttet min medforsker Anne Lene Sørensen (Lovisenberg diakonale høgskole) og jeg medbrakt tolk, mens våre tre medforskere ved Medunsa-universitetet i Pretoria i Sør-Afrika fungerte som tolker når dette var nødvendig,

både på afrikaans (et nederlandskbasert språk, morsmålet til alle de hvite vi intervjuet i Pretoria), og diverse lokale afrikanske språk. I dette delprosjektet er også Hilde Øieren, Høgskolen Diakonova, medforsker. Inntrykket er at vi er lite klar over den kulturelle bakgrunnens betydning for atferden og behovet til demente personer med etnisk minoritetsbakgrunn, og at ansatte og ledelse ved norske sykehjem trenger kunnskap om denne pasientgruppa som kommer til å gjøre seg stadig mer gjeldende i årene som kommer. Slik kunnskap er nødvendig for å kunne skille mellom tilstandens universelle elementer som skyldes sykdommens art og utvikling, og de

sidene ved pasientens atferd, ønsker og behov som er påvirket av kulturelle og/eller religiøse normer, forventninger og personlige erfaringer. Målet med våre studier er derfor å tilføre kunnskap om sammenhengen mellom kulturell bakgrunn og demente personers behov, slik at pleiere som har ansvaret for den daglige pleien kan gi god demensomsorg i vårt multikulturelle samfunn.

MULTIKULTURELT: Det er viktig at demente forstår hva pleierne mener, uansett om pasienten er utenlandsk og pleieren norsk, eller omvendt.

LES MER: Hanssen, I. (2011): «A song of identity: Yoik as example of the importance of symbolic cultural expression in intercultural communication/health care». Journal of Intercultural Communication (e-tidsskrift), oktober. Hanssen, I. (2012): «The influence of cultural background in intercultural dementia care: Exemplified by Sami patients». Scandinavian Journal of Caring Sciences.

Fagbladet 3/2013 < 41

Seksjonsleder

Fire nye fylkesledere i SHS

helsefagarbeidere + sykehus = sant Hjelpepleiere og helsefagarbeidere skal være en kjernegruppe på sykehusene. De skal spille på lag med sykepleiere, leger, helsesekretærer og en rekke andre yrkesgrupper. Til det beste for pasienten. Dette er en klar bestilling fra Fagforbundet – og Jonas Gahr Støre. Men veien mot målet synes lang. Mange hjelpepleiere melder om at de blir fratatt arbeidsoppgaver som de har utført i årevis. Og ved nedbemanninger og omgjøringer av stillinger, er det altfor ofte helsefagarbeiderne som trekker det korteste strået. Slik vil vi ikke ha det! Fagforbundet jobber aktivt for å sikre flerfaglighet og tverrfaglighet. Yrkesgruppene skal samarbeide og få nødvendig opplæring for å løse oppgaver på stadig nye områder. «Vi må bruke de ansatte på en klokere måte.» «Vi ønsker oss en bedre og smartere oppgavedeling mellom ansatte i sykehusene. Det betyr at arbeidsoppgaver som tidligere har vært tilknyttet en særskilt profesjon, også skal kunne utføres av andre yrkesgrupper for bedre utnyttelse av samlet kompetanse og ressurser.» Ordene er ikke mine. De er hentet fra regjeringens ferske måldokument «ti nye grep for bedre sykehus». Jonas Gahr KJELLFRID T. BLAKSTAD Støre understreker at vi må bruke de ansatte på en klokere måte. Jeg kunne ikke vært mer enig. Fagforbundet skal være med på å sikre helsefagarbeidernes plass på sykehusene. De kan for eksempel gjøre arbeid som kan frigjøre tid for sykepleiere og leger. Men ingen av våre mål blir mulig å nå uten at sykehuslederne er med på laget. Per Skaugen Bleikelia, klinikkdirektør ved Ringerike sykehus, ble nylig kåret til årets sykehusleder. Han har bidratt til å vekke til live lagånd og felleskapsfølelse blant de ansatte – og for å sette rett person på rett plass. Det er å bruke de ansatte på en klokere måte! 42 < Fagbladet 3/2013

Seksjon helse og sosial (SHS) i hvert fylke velger i løpet av februar og mars nytt seksjonsstyre. Etter at halvparten av fylkene har hatt sine konferanser, har seksjonen fått ny leder i fire fylker. Lene Myrstad er ny i styret til SHS Møre og Romsdal. Hun skal fortsette som ungdomstillitsvalgt samtidig som hun går inn som leder i SHS-styret. – Ungdommen hadde sin egen konferanse parallelt med seksjonskonferansen, så jeg ble bare henta inn til seksjonen i forbindelse med valget, forteller hun. Hun kom, ble enstemmig valgt til leder før hun gikk tilbake til ungdommen. Også Øygunn Varpe er ny i styret i Møre og Romsdal. SHS Hedmark fikk ny leder i Thomas Aaslund. Ny nestleder ble Oliv Lundeby. Nina Simonsen er ny leder i

SHS Akershus. Nye styremedlemmer her er Mirian Englund, Jannecke Olsen og Siv Irene Nesse. Store utskifting har det også vært i Vestfold hvor Tatjana Bozinovski er ny leder, mens Elisabeth Brekkedalen og Trude K. Pauli er nye styremedlemmer. Finnmark SHS fikk ny nestleder med Gunn Inger Skog. Bente Grøtte og Bjørn Harald Olsen er nye styremedlemmer. I SHS Vest-Agder er Mary Ann Nybakk og Birgitte Spångberg nye i styret. Styret i SHS Buskerud har fått ett nytt medlem; Aud Jorun Finnerud. I Hordaland, Oppland, Østfold og Sogn og Fjordane ble hele styret gjenvalgt bortsett fra at det har vært noen utskiftninger blant varamedlemmene i de fleste KES fylkene.

Ny utgave om sosial dumping Håndboka for tillitsvalgte «Sosial dumping fra A til Ø» er kommet i ny utgave. Boka tar for seg hvilke redskaper fagforeninger og tillitsvalgte har for å motarbeide sosial PF dumping på sine arbeidsplasser.

Fagforbundet på karrieredag i Harstad Fagforbundet Troms deltok på karrieredagen ved Høgskolen i Harstad for andre gang. – Vi fortalte om verdien av å organisere seg, pluss at vi informerte om studentmedlemskap og forsikringer, sier Randi Steinli Pedersen, leder i Troms SHS. – Interessen for Fagforbundet var stor, og mange meldte seg inn. Sammen med Hilde

Bernhardsen og Knut Harald Eriksen besøkte hun auditorier for flere studieretninger. Hele 30 studenter i økonomi og samfunn møtte opp for å høre om forbundet. – Det høye antallet viser at informasjonsbehovet er stort, mener Steinli Pedersen. Karrieredagen er en møteplass for studenter og arbeidsKES givere.

Utlysning av midler til solidaritetsarbeid 2013/2014 Årlig avkastningen av Fagforbundets solidaritetsfond disponeres til internasjonalt solidaritetsarbeid. Forbundets fagforeninger og fylkeskontor kan søke. Tildeling fra fondet vil som utgangspunkt ikke overstige egne avsatte midler til prosjektet. Målsettingen med tiltakene må være å fremme solidaritet med hovedvekt på å utvikle fagforeningsarbeid i andre land. Prosjektet kan ha til hensikt å gi selvhjelp i form av utvikling av arbeidsplasser, faglig tiltak, utvikling av faglige rettigheter, opplæring og faglig organisering.

Det kan gis støtte til: • Prosjektutgifter • Reise- og oppholdskostnader til prosjekter hvor samarbeidskontrakt allerede er inngått. • Reise- og oppholdskostnader til studiebesøk for representanter fra mottakerorganisasjonen i prosjektlandet til Norge. Fagforbundets organisasjonsledd må være vertskap. Søker må fylle ut søknadsskjema. Budsjett vedlegges søknaden. Førstegangssøkere må i tillegg vedlegge inngått samarbeidskontrakt med mottakerorganisasjon.

Søknadsskjema og retningslinjer for Fagforbundets solidaritetsfond fås ved henvendelse til: Ingunn Eriksen, Tlf 23 06 46 16 e-post: ingunn.eriksen@fagforbundet.no Søknadsfrist: 1. mai 2013 Søknaden sendes til: Fagforbundet, v/Ingunn Eriksen Pb 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Bilforsikring med fordeler utenom det vanlige Raskere opptjent bonus Lavere egenandel etter skade

Gjennom LOfavør tilbyr vi nå fordeler på alle forsikringene våre, kun til deg som er medlem i et LO-forbund. Bytt til SpareBank 1, og få de fordelene du fortjener. Ring oss på 815 32 600, eller besøk lofavor.no

Fotoreportasjen

Foto: GMB AKASH/PANOS/FELIX FEATURES Tekst: PER FLAKSTAD

DØDENS FABRIKK S

øndag 25. november i fjor brøt det ut brann i en åtte etasjers klesfabrikk i utkanten av Dhaka i Bangladesh. 117 fabrikkarbeidere døde i brannen.

Siden 2006 har flere enn 500 ansatte mistet livet etter

branner i tekstilfabrikker, ifølge organisasjonen «Clean Clothes Campaign». Bygningen i Dhaka hadde tre etasjer som var lovlig bygd, pluss fem ulovlige. For mange av de 1400 arbeiderne ble den en dødsfelle, med vinduer som var blokkert og ingen nødutganger å flykte gjennom. Bangladesh har rundt 4500 tekstilfabrikker, og eksporterer årlig klær for 110 milliarder kroner. De ansatte er ofte unge kvinner fra bygdene som finner seg i å jobbe for luselønn. Klærne produseres for verdensomspennende selskaper som blant andre Calvin Klein, H&M, Zara og Marks & Spencers. I Norge og Vesten sukker vi og syns det er forferdelig trist. Og så går vi ut og kjøper enda flere klær.

44 < Fagbladet 3/2013

Razib kastet seg ut fra femte etasje da brannen brøt ut, og skadet seg alvorlig i hodet og hoftene. Men han overlevde. Han dro tilbake til fabrikken for å få ut lønn han hadde til gode. Det fikk han ikke. Han har heller ikke fått noen erstatning.

Fagbladet 3/2013 < 45

Fotoreportasjen

24 책r gamle Salma Begum (over) brakk begge beina da hun hoppet ut fra femte etasje for 책 unnslippe flammene. Ogs책 Amena Begum (under) ble hardt skadd, og trengte omfattende medisinsk behandling.

46 < Fagbladet 3/2013

Shirina Begum gr책ter for sin eneste datter som omkom i brannen. Dagen etter tragedien demonstrerte over 1000 fabrikkarbeidere i Dhaka og krevde at de ansvarlige m책tte straffes.

Fagbladet 3/2013 < 47

Fotoreportasjen

I 2011 importerte Norge klĂŚr fra Bangladesh for ca. 780 millioner kroner, ifĂ¸lge Statistisk sentralbyrĂĽ.

Nelufa Begum viser fram bilder av foreldrene sine, broren og svigerinnen. Alle omkom i branntragedien. 48 < Fagbladet 3/2013

De ber for sine døde slektninger. Flere av brannofrene var umulig å identifisere. Pårørende av dem som fortsatt er savnet, regner derfor med at de omkom i flammene.

Fagbladet 3/2013 < 49

Foto: Jude Collins

Unionister og nasjonalister i Irland

Kampen for et gjenforent Irland Den siste tidas gateopptøyer i Belfast skyldes at byrådet har vedtatt å redusere antallet dager det britiske unionsflagget skal vaie over rådhuset. Yngre lojalister og unionister har sett på denne endringen som en trussel mot britisk identitet. Tekst: DR. JUDE COLLINS

et er sant at sekterisk strid har vært et gjennomgangstema i hele den irske historien, men det er langt fra hele sannheten. På slutten av 1500-tallet ble Irland kolonisert av England, og protestantiske nybyggere erobret stadig større deler av den katolske øya. Dette førte til konflikter i det irske samfunnet mellom en britisk, protestantisk landadel og en irsk, katolsk lokalbefolkning med lite eller ingen jord. Slik kom forholdet mellom kolonistene og de koloniserte til å tilsvare forholdet mellom protestanter og katolikker. Dette vedvarte fram til tidlig på 1900-tallet, da Irland utkjempet sin uavhengighetskrig som førte til opprettelsen av republikken Irland på den sørlige delen av øya. Den nordøstlige delen ble, og er fremdeles, underlagt Storbritannia, selv om noe makt er delegert til Den nordirske forsamlingen. Den såkalte Langfredagsavtalen fra 1998 sier at de seks fylkene i det nordøstre Irland skal forbli under britisk herredømme til en majoritet av befolkningen der ønsker et samlet Irland.

bakteppet for delingen av landet, og hvordan denne staten som de kaller for Nord-Irland ble som den ble med hensyn til arbeidsog boligsituasjonen. De som fikk mest ut av det, var i all hovedsak protestanter.

Mer enn religion Niall Ó Donnghaile fra Sinn Féin var borgermester i Belfast 2011–2012. Da han ble valgt, var han med sine 25 år den yngste som noensinne som hadde fått dette vervet. Ó Donnghaile er klar på at det som splitter folk i den nordlige delen av Irland, dreier seg om mye mer enn religion. – Hele Irland ble kolonisert av britene. Fra mitt synspunkt som irsk republikaner er dette roten til problemene i dag. Vi kommer ikke unna det historiske

Bruker ikke det irske flagget Befolkningen i Belfast har endret seg i de siste 10–15 årene, og byen er nå delt ca. 50-50 mellom de to retningene. Men dette gjenspeiles ikke i rådhuset, ifølge Donnghaile. – Det irske flagget, som jeg sverger troskap til og som en stor majoritet i byen regner som sitt, vaier ikke fra rådhuset i det hele tatt. På Buckingham Palace heises unionsflagget bare på utvalgte dager. Her i Belfast blir samme praksis av mange oppfattet som en forvitring av

50 < Fagbladet 2/2013

Et skritt i retning av økt likhet Den tidligere borgermesteren har en like klar formening om gateopptøyene som unge lojalister og unionister, oppildnet av unionistpartiene, har stått bak. – Unionistene ser på byrådets beslutning om å redusere den daglige flaggingen med unionsflagget til 17 utvalgte dager, blant annet kongelige fødselsdager, som et angrep. Jeg ser imidlertid på det som et skritt i retning av økt likhet. Mitt parti, Sinn Féin, jobber for likhet og nøytralitet – det vil si å respektere både britiske og irske tradisjoner. Vi foreslo derfor at flagget skulle tas ned helt og fullt. Vi fikk støtte av det sosialdemokratiske partiet SDLP. Unionistpartiet Alliance la imidlertid fram et kompromiss, som Sinn Féin og SDLP valgte å gå med på.

DEMONSTRASJONER: I Belfast ble det bråk da byrådet vedtok at det britiske flagget bare skal heises på utvalgte dager. På Buckingham Palace har de en liknende ordning.

det britiske. Når jeg går rundt i rådhuset, ser jeg de britiske regimentsflaggene. Når jeg går opp og ser to britiske unionsflagg i hallen – ja, da tenker jeg at det blir helt feil når enkelte hevder at denne bygningen ikke domineres av en britisk unionistisk tradisjon.

En annen viser til at ting er annerledes ute på landet. – Jeg bor på landet, og alt er veldig annerledes der enn i byen – det er mer blandet. På landet er det fredeligere, og folk tar livet mer med ro.

«Fredsmurene» En gruppe studenter ved Ulster-universitetet er imidlertid ikke opptatt av grensespørsmålet. Gruppa er blandet – noen har bakgrunn fra unionistene, andre fra nasjonalistene. Jeg spør dem om de mange «fredsmurene» i Belfast som i arbeiderstrøkene skiller nasjonalister fra unionister. – Jeg har selv en slik fredsmur bak boligen min, og jeg ville følt meg truet om den ble fjernet. Ikke fordi jeg ikke vil leve sammen med andre, men et par ganger i året kan det oppleves truende, sier en av studentene.

Et delt samfunn Studentene nevner det segregerte skolesystemet. Bare seks prosent av skolene har både katolske og protestantiske elever. – Jeg ville ikke likt at barna mine skulle gå på en protestantisk skole, sier en ung protestantisk kvinne. – Selv vokste jeg opp svært beskyttet; jeg kjente ikke andre enn protestanter før jeg begynte på universitetet. Slik vil jeg ikke at barna mine skal ha det. En ung mann er bare delvis enig. – Selv på blandingsskoler har det vært ungdom som har endt opp i IRA eller i den lojalistiske

IRSK MOT BRITISK: Sosialdemokratene og Sinn Féin ville helst fjerne det britiske flagget fra rådhuset i Belfast.

Fagbladet 2/2013 < 51

FREMDELES EN DELT BY: Arbeiderstrøkene i Belfast er fortsatt delt av såkalte fredsmurer som skiller nasjonalister fra unionister.

ØKT LIKHET: Niall Ó Donnghaile fra partiet Sinn Féin, og tidligere borgermester i Belfast, ser på byrådets beslutning om å redusere bruken av det britiske unionsflagget som et skritt i riktig retning.

paramilitære organisasjonen UDA. Det er samfunnet som er delt. Integrerte skoler vil ikke endre samfunnet, men her har foreldrene enorm innflytelse. Hvert år foregår det om lag 3000 parader med korps og marsjerende mennesker i Nord-Irland. Det er langt flere britiske lojalistmarsjer enn irske republikanske, men begge deler fins. Hovedgruppa er Oransjeordenen. De feirer årlig sin britiske, unionistiske tradisjon og kultur. Mange marsjerer i sitt eget område, men noen beveger seg også inn på andres, noe som skaper stor uro. Vanskelig å diskutere politikk Studentgruppa på Ulster-universitetet mener at de er mer tolerante og fordomsfrie enn foreldrene sine, som levde gjennom den politiske uroen på 1970- og 1980-tallet. Men på mitt spørsmål om de er komfortable med å snakke om politiske forskjeller, svarer de at dette bare er mulig når folk kjenner hverandre.

«På Buckingham Palace heises unionsflagget bare på utvalgte dager. Her i Belfast blir samme praksis av mange oppfattet som en forvitring av det britiske.» NIALL Ó DONNGHAILE En student sier at han liker å diskutere politikk og legger til at det å ta ned unionsflagget eller forby omstridte marsjer, ikke er veien å gå. Folk må lære seg å forholde seg til hverandre og opptre mer forsonende, mener han. Selv om studentene er enige i at «protestantisk» og «katolsk» er begreper som brukes til å beskrive kulturelle 52 < Fagbladet 2/2013

og politiske forskjeller, ønsker de ikke som Niall Ó Donnghaile å ta opp spørsmålet om delingen av Irland eller en avstemning om grensen skal opprettholdes. Et gjenforent Irland Det endelige målet til partier som Sinn Féin og SDLP er et gjenforent Irland, fritt fra britisk kontroll. Sinn Féins leder, Gerry Adams, har foreslått en grenseavstemning for å la folket i konfliktområdet få si sin mening i dette spørsmålet. – Dette støtter jeg, sier Niall Ó Donnghaile. – Jeg ville følt meg oppglødd, jeg hadde løpt ut og banket på så mange dører som mulig for å prøve å vinne avstemningen. Og hvis vi ikke hadde vunnet, ville jeg stått opp neste morgen og startet arbeidet med å få til en ny grenseavstemning. Slik er all politisk aktivisme. Et gjenforent Irland er logisk – økonomisk, sosialt og politisk. Den som tier, samtykker? Ulster-studentenes taushet rundt dagens styringsform, et delt Irland, kan bety at de er tilfreds med tingenes tilstand. På den annen side kan tausheten rundt spørsmålet om å beholde eller bryte forbindelsen til Storbritannia også skyldes en uvilje mot å ta opp grunnleggende skillelinjer og risikere å skape mistrivsel i gruppa. Det som gjelder for disse studentene, gjelder imidlertid etter alt å dømme også for allmennheten i den nordlige delen av Irland. I begge grupper er det en motvilje mot å stille de to sentrale spørsmålene: «Hvorfor opprettholde unionen med Storbritannia?», og «Hvorfor ønsker vi et gjenforent Irland?» Først når disse spørsmålene kan drøftes rolig, i stedet for gjennom vold og uro, er det snakk om en reell framgang.

Foto: Eddie Whyte

Foto: Jude Collins

Unionister og nasjonalister i Irland

GODE FERIETILBUD VIA FAGBLADET Sydenferie pĂĽ Pula i Kroatia

ellom Velg m otel & Park H k og Par Resort erudela Plaza V

PARK HOTEL & RESORT + PARK PLAZA VERUDELA t Velg 3, 5 eller 7 netter, alle med ankomstdag lĂ¸rdag t Begge destinasjoner ligger helt ute ved vannet t Fine b assengomrĂĽder o g k ort vei til r estauranter og butikker t Underholdning i hĂ¸ysesongen

1 UKE FRA KR

2.478

for 4 personer i 2-ROMSLEILIGHET

priseksempel 13/4-20/4

(Ă&#x152; JOO QĂ&#x152; WĂ&#x152;S IKFNNFTJEF GPS Ă&#x152; TF CJMEFS LBSU CFTLSJWFMTF PH QSJTFS 7J LBO HBSBOUFSF EFH BU ,SPBUJB FS SFJTFNĂ&#x152;MFU EFSF MFUU CMJS GPSFMTLFU J )FS GJOOFS EFSF LSZTUBMMLMBSU WBOO JEZMMJTLF NJEEFMBMEFSCZFS LVMJOBSJTLF PQQMFWFMTFS PH FO NFHFU HKFTUGSJ CFGPMLOJOH ,SPBUJB FS PHTĂ&#x152; FU BW EF CJMMJHTUF MBOEFOF Ă&#x152; GFSJF J TQFTJFMU OĂ&#x152;S NBO WFMHFS MFJMJHIFU PH LBO TUĂ&#x152; GPS OPF BW NBUFO TFMW 1BSL 1MB[B 7FSVEFMB FS FO Ă&#x152;QFOCBS GBWPSJUU GPS GBNJMJFS NFE CBSO Ankomst pĂĽ lĂ¸rdager 13/4 - 25/10.

Topp resort ved GardasjĂ¸en **** HOTEL ROYAL VILLAGE, LIMONE SUL GARDA, ITALIA t 5 overnattinger med frokostbuffeer t 5 lette lunsjbuffeer inkl. utvalgte drikkevarer t 5 ettermiddagskaffe t 5 kveldsbuffeer inkl. utvalgte drikkevarer t Gratis selvbetjening av drikke fra kl. 10.00 - 18.00 )PUFM 3PZBM 7JMMBHF FS MVLTVT NFE FO IFMU GBOUBTUJTL QBOPSBNBVUTJLU VU PWFS (BSEBTKÂ&#x201C;FO %FU FS JLLF GPS JOHFOUJOH IPUFMMFU IFUFS 7JMMBHF EFU CFTUĂ&#x152;S BW GMFSF TFQBSBUF CZHOJOHFS PH PHTĂ&#x152; GPSTLKFMMJHF TWÂ&#x201C;NNFCBTTFOH NFE UFSSBTTFS PH HBOHWFJFS NFMMPN )FS LBO EFSF WJSLFMJH OZUF EFSFT JUBMJFOTLF GFSJF OĂ&#x152;S TPMFO TFOU QĂ&#x152; LWFMEFO HĂ&#x152;S OFE PWFS (BSEBTKÂ&#x201C;FO Ankomst: Valgfri ankomstdag 11/5 - 4/10.

Bestill pĂĽ dtf-travel.no eller 800 300 98 Annonsekode:

FAGBLADET

Mange fordeler for den reiseglade

NORDENS STĂ&#x2DC;RSTE REISEKLUBB

dtf-travel.no/klub/logginn Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Ekspedisjonsavgift maks. kr 89,-. Se betingelser pĂĽ www.dtf-travel.no. Pristillegg i perioder.

FRA KR

6.355

for 2 voksne og barn under 15 ĂĽr 17/7-22/7

SPAR KR 4.380

Debatt Foto: Nina Hanssen

TRAKASSERING MIDTØSTEN

Okkupasjon på anbud Private selskaper har blitt en integrert del av den israelske okkupasjonen av Vestbredden. Og Statens pensjonsfond er involvert. I mai 2012 lanserte Norsk Folkehjelp og Fagforbundet rapporten «Farlige forbindelser, norske bånd til den israelske okkupasjonen». Rapporten viser at norske myndigheter og selskaper, gjennom finansielle investeringer og handel, er involvert i virksomheter som bidrar til Israels brudd på folkeretten under okkupasjonen av Vestbredden og Gazastripen. Hva har skjedd i de okkuperte palestinske områdene som gjør at det er enda viktigere at næringslivet presses til å ta ansvar, og at norske myndigheter gir klar beskjed til investorer og eiere om å kutte de båndene de har til den israelske okkupasjonen? Globalt har multinasjonale selskaper fått mer makt og blitt vanskeligere å holde styr på. Parallelt med multinasjonale selskapers økende makt, har det vokst fram et fokus på Corporate Social Responsibility (CSR). Men til tross for at CSR er på moten, er det krevende å finne ut av eierstrukturer og stille selskaper til ansvar for medvirkning til brudd på menneskerettighetene. Multinasjonale selskapers økende makt har fått konsekvenser for hvordan Israel drifter okkupasjonen av de palestinske områdene. Den israelske økonomen Shir Hever definerer perioden fra 2002 og fram til i dag som en «privatized occupation», og skriver at, «…[the new structure] did create numerous business opportunities for private 54 < Fagbladet 3/2013

BOIKOTT: Generalsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp takket Vita-kjeden da de sluttet å selge Ahava-produkter med råvarer fra okkupert område.

security companies.» Det er flere enn nitten israelske industrisoner på Vestbredden, og selskaper som etablerer seg på okkupert område, nyter godt av subsidier i form av lave skatter og avgifter fra den israelske staten. Private selskaper utøver flere aktiviteter på vegne av okkupasjonsmakten – fra vakthold til bygging av bosetningene. Selskapene er også med på å gjøre okkupasjonen og bosetningene økonomisk bærekraftig for Israel. Globaliseringen av næringslivet og finansmarkedene, og ansvarsfragmenteringen dette har medført, har ført til at BDSbevegelsen følger stadig tettere med på private selskapers virk-

somhet på okkupert område. Det er ikke bare opp mot private selskaper det er behov for at solidaritetsbevegelsen jobber for en bedre sammenheng mellom CSR-strategier og praksis. Dessverre er det også langt igjen før den norske statens investeringspraksis er i tråd med norsk utenrikspolitikk. Norge har konsekvent fordømt israelsk bosetningspolitikk på Vestbredden. Samtidig investerer Statens pensjonsfond utland (SPU) i 50 selskaper som på ulikt vis er involvert i okkupasjonen. En bred global allianse av solidaritetsmiljøet, fagbevegelsen og medlemsorganisasjoner har klart å legge et press mot selskaper som profitterer på okkupasjonen. Dette arbeidet har båret frukter. Kosmetikk-kjeden Vita her i Norge besluttet i mars 2012 å slutte å selge Ahava-produkter på grunn av selskapets råvareutvinning fra okkupert område. Målrettet arbeid av Studentparlamentet ved Universitet i Oslo (UiO), Palestinakomiteen Blindern og Norsk Tjenestemannslag, førte til at UiO nektet å fornye kontrakten med G4S på grunn av selskapets aktiviteter på okkupert område. Det er tjue år siden Osloavtalen, og vi er mange som er lei myndigheters og selskapers ansvarsfraskrivelse. Sammen har solidaritetsbevegelsen vist

at vi klarer å gjøre det dyrt for selskaper å tjene på okkupasjonen – og det skal vi fortsette med. Ingeborg Moa, politisk rådgiver i Norsk Folkehjelp og Ingvild Skogvold, rådgiver «Norge og den israelske okkupasjonen», et samarbeidsprosjekt mellom Fagforbundet og Norsk Folkehjelp Kilder: Hever, Shir (2010):The Political Economy of Israel’s Occupation, Nordby, Kristin Jonassen, «Vita boikotter Ahava», Universitas, «G4S ut av UiO»

Innlegget er en forkortet versjon av en tekst først publisert på Radikal Portal.

MOBBING

Mange former for mobbing Mobbing på arbeidsplassen trenger ikke nødvendigvis være synlig. En kan mobbes både direkte, men også indirekte. Indirekte mobbing kan være utfrysing, isolering og utelatelse av informasjon, klare forbigåelser der folk som er mindre kvalifisert går foran dem som har høyere utdannelse og bedre og lengre ansiennitet, og utelatelse av arbeidsoppgaver. Ofte består indirekte mobbing av at den som mobbes unnlater å gjøre noe en ellers ville ha gjort fordi vedkommende ikke får vite om denne oppgaven. Mobbingen kan være rettet mot deg som person eller mot

Kjenner diskriminering i kvardagen Vil berre takke for eit fantastisk godt debattinnlegg i siste nummer av Fagbladet, der leiaren i sjukepleiarnettverket i Fagforbundet tek opp trakassering av hjelpepleiarar. Eg kjenner meg godt igjen i det ho beskriv. Eg jobba i heimetenesta i fleire år, og da målte eg både blodsukker og blodtrykk. Det å gi insulin var heilt vanlege og daglegdagse oppgåver.

No jobbar eg på ein sjukeheim, og desse oppgåvene er det no berre sjukepleiarar som kan gjere. Enkle sår får me heller ikkje røre. Det skal stellast av sjukepleiar. Dette blir rett og slett litt for dumt, syns eg. Kvifor skal me jobbe mot kvarandre når me kjem så mykje lenger med å jobbe saman, og til det beste for pasienten? Hilde Rambjør, Hordaland

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

ning. Det samme gjelder anerkjennelse og bekreftelse fra andre i relasjoner på arbeidsplassen. Hos noen er selvoppfatningen så ødelagt at det kan være nødvendig å gå i terapi for plager ledere eller andre har påført dem på arbeidsplassen. Arnstein Vada

UTTALELSE

Boikott G4S Fagforbundet Oslo støtter Rødt og SV i bystyre når de krever at Oslo kommune ikke skal inngå avtaler med selskaper som driver økonomisk virksomhet på okkuperte landområder. Dette kravet har aktualisert seg med at Oslo kommune har kontrakter med G4S og har anbud ute på sikkerhetstjenester som det er naturlig at G4S legger inn anbud på. Fagforbundet Oslo mener G4S må ekskluderes fra anbudsrundene. G4S har i flere tiår levert tjenester og utstyr til den israelske okkupasjonen av Palestina og bidrar dermed til brudd på menneskerettighetene og Genèvekonvensjonene. G4S sin deltakelse i den folkerettsstridige okkupasjonen av Palestina omfatter leveranser av utstyr og tjenester til ulovlige israelske bosetninger, politi og militære på Vestbredden, samt Foto:Ø Scanpix

kompetansen din. Mobbing av kompetanse kan dreie seg om urimelige frister, meningsløse oppgaver eller at du får oppgaver som ligger langt under ditt kompetansenivå. Summen av hvordan vi vurderer oss selv på forskjellige områder utgjør selvoppfatningen vår. Slike områder kan være fysisk helse, utseende, akademiske prestasjoner osv. Vi kan utsettes for negative handlinger på forskjellige områder, noe som former et individs selvoppfatning. Jobben betyr for de fleste mye for identiteten. Det betyr at angrep på personlig kompetanse kan få stor innvirkning på vårt psykiske velbefinnende. Mange blir syke av indirekte så vel som direkte mobbing på arbeidsplassen. Det er blant annet en sammenheng mellom mobbing og skjelett- og muskelplager. Mobbing aktiverer stress, håpløshet og engstelse. På sikt fører det til hodepine, magesmerter og kvalme, og den forsterker en allerede lav selvoppfatning. Dette kan gi oss en opplevelse av at vi ikke mestrer, noe som igjen kan påvirke atferden vår slik at vi faktisk mestrer dårligere. Vi utsettes ikke bare for negative handlinger, men kan også oppleve at personlige muligheter for mestring svekkes. Det er ikke bestandig mobbere selv er klar over det de gjør. Vi kan ubevisst stenge folk ute eller la være å invitere noen uten å tenke over det. Den som ikke inviteres eller stenges ute, kan sitter der og føle seg mindre verdt. Dersom en leder mobber, må du gå til andre og søke bistand. Det er vanskelig å ta opp mobbing med den som faktisk mobber, særlig hvis det går lang tid før du innrømmer overfor deg selv at du mobbes. Mestring kan bidra til å bygge opp en nedbrutt selvoppfat-

leveranser til israelske fengsler der palestinske fanger holdes i strid med Genèvekonvensjonene. Oslo kommune tilsluttet seg i 2012 FNs Global Compact, som er et initiativ fra FN om samarbeid med næringslivet om en bærekraftig utvikling. Prinsippene som Oslo kommune har tilsluttet seg dreier seg om menneskerettigheter, standard for arbeidslivet, miljø og bekjempelse av korrupsjon. Det første og andre prinsippet i FNs Global Compact er at bedrifter skal støtte og respektere vern om internasjonalt anerkjente menneskerettigheter, og påse at de ikke medvirker til brudd på menneskerettighetene. Kommunen forplikter seg også til å ta aktive grep for å støtte opp om prinsippene i FN Global Compact i kommunens anskaffelser. Gjennom sin tilstedeværelse og aktive støtte til okkupasjonen viser G4S at de nettopp ikke respekterer internasjonalt anerkjente menneskerettigheter og aktivt er med på å bryte disse. Hvis Oslo kommune mener alvor med å tilslutte seg FNs Global Compact, må de også følge det opp med å ekskludere selskap som G4S fra å få oppdrag for Oslo kommune. I begynnelsen av desember 2012 sa Universitetet i Oslo opp avtalen med G4S, på grunn av selskapets involvering i den israelske okkupasjonen. Dette skjedde etter et sterkt press fra Studentparlamentet på Blindern, Palestinakomiteen på Blindern og NTL. Sistnevnte var også ute i media og rettet kritikk mot gigantkontrakten

som nylig var tildelt G4S på Oslo lufthavn Gardermoen. Fagforbundet Oslo krever at Oslo kommune skal ha like høye etiske krav som Universitetet i Oslo og følge deres eksempel overfor selskaper som G4S. Fagforbundet Oslo

UTTALELSE

Fagskole bidrar til etterspurt kompetanse Fagforbundet Hordaland Seksjon helse og sosial oppfordrer kommunene til å bidra slik at det opprettes et tilstrekkelig antall fagskoleklasser i Hordaland fylke. Samhandlingsreformen setter større krav til kommunenes ansvar og behov for kompetanse. Dette kan langt på vei ivaretas gjennom de tolv nåværende fagskoletilbud som finnes. Tilbudene omfatter blant annet fagskole innenfor psykisk helse, eldreomsorg og miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse med mer. Blant områdene vi spesielt vil peke på, er helsefagarbeidere som jobber med utviklingshemmede. Behovet for en bedre kompetanse gjennom et fagskoletilbud vil gi gode resultater i oppfølging i barnehage, skole, arbeid og fritid. Uttalelse fra Seksjon helse og sosial i Fagforbundet Hordaland

Fagbladet 3/2013 < 55

Gjesteskribent

Palestinerne i Gaza har alltid fulgt nøye med på valgene i Israel, fordi valgresultatet kan få stor innvirkning på deres liv i kommende år. Valget i slutten av januar vakte imidlertid ikke særlig interesse.

Liten interesse for det israelske valget Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.

Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Tidligere kjente de fleste innbyggerne i Gaza de ulike israelske partienes politiske ståsted, og deres fortid og framtidsplaner. På 1990tallet fulgte palestinerne prosessen og resultatene fra de israelske valgene gjennom israelske nyhetssendinger på arabisk. Men nå, med så mange arabiske tv-kanaler, radiostasjoner og sosiale medier å velge mellom, virker interessen å være på retur. Overraskende nok vet bare en liten del av Gazas befolkning at det i det hele tatt har vært noe valg – og de som vet det, bryr seg ikke stort om utfallet. Mange ignorerer ikke bare valgresultatet, men også framveksten av nye partier og ansikter i israelsk politikk. Denne plutselige mangelen på interesse kan skyldes at det politiske og militære standpunktet til samtlige israelske partiledere stort sett er det samme. Det ser også ut til å være bristende kommunikasjon og samhandling mellom Israel og Gaza-stripen, der israelerne fortsatt driver en økonomisk andelsblokade overfor palestinerne. Før den andre intifadaen i 2000 fulgte flere tusen palestinske arbeidere, den gang med større

56 < Fagbladet 3/2013

bevegelsesfrihet, siste nytt fra Israel med stor interesse. 30 år gamle Abuelabed Younies fra Rafah forklarer endringen med at palestinerne har levd under beleiring i så mange år at de ikke lenger har noen tro på at Israel vil prøve å oppnå fred. Uansett hvem som styrer, vil det neppe føre til at den 64 år lange israelske okkupasjonen tar slutt, mener han. Mange partier har prøvd seg, men til ingen nytte. Ingen er villig til å gå tilbake

Al Najjar har alltid har foretrukket det høyreorienterte Likudpartiet fordi det har virket som om partiet har akseptert økt bevegelsesfrihet for palestinere som jobber i Israel, i motsetning til det venstreorienterte israelske arbeiderpartiet HaAvoda. Ifølge Al Najjar har HaAvoda som mål å kontrollere alle sider ved dagliglivet til tusener av palestinske arbeidere, slik at de ikke kan jobbe i Israel. Dette har de gjort ved å stenge den israelskkontrollerte

«Overraskende nok vet bare en liten del av Gazas befolkning at det i det hele tatt har vært noe valg – og de som vet det, bryr seg ikke stort om utfallet.» på Israels okkupasjon og brudd på menneskerettighetene, tror 30-åringen. Ibrahim Al Najjar jobbet rundt 20 år i Israel, helt til intifadaen startet. Siden den gang har han vært arbeidsløs. Han forteller at de israelske valgene ikke interesserer ham.

Erez-grensen på helt vilkårlige tidspunkter. Det har ført til at Al Najjar ikke er interessert i hvilket parti som vinner israelske valg. De praktiserer den samme harde politikken overfor den palestinske befolkningen uansett, mener Al Najjar. Da han jobbet i Israel, diskuterte han gjerne israelsk politikk med sin

Foto: Scanpix

LIKEGYLDIGHET: Gazas innbyggere har aldri brydd seg så lite om hvem som skal styre Israel som ved valget nå i januar.

israelske arbeidsgiver, men nå er den daglige kommunikasjonen og kritiske debatten ikke lenger mulig. Politisk kommentator dr. Kamal Alshaer sier at Israels krigføring i Gaza i 2009 og 2012 har økt palestinernes likegyldighet. Uansett administrasjon i de store politiske partiene, enten de er høyreorienterte «duer» eller venstreorienterte «hauker», har de gått til krig mot Gaza. Ifølge dr. Alshaer kan en slik mangel på interesse oppfattes som et naturlig fravær av forventninger:

Uansett hvem som er valgvinner, vil det ikke gjøre situasjonen bedre for de 1,7 millioner palestinerne i Gaza. De tidligere israelske statsministerne Ehud Olmert og Tzipi Livni er nå de partilederne som går klarest ut og snakker om «fred» med palestinerne – selv om heller ikke de vekker stor tillit eller interesse blant Gazas innbyggere, som fortsatt leger vonde sår etter traumer og tap av familiemedlemmer i den militære operasjonen Cast Lead i Gaza i 2008–2009. Under opera-

sjonen ble 1500 palestinere ble drept, blant dem mange barn; mer enn 5000 ble skadet, og skoler, sykehus, moskeer, UNRWA-lagre, hus og gårder ble tilintetgjort. Flere jødiske bosettinger, annektering av illegale utposter og en stadig reduksjon av vannrettigheter, bevegelsesfrihet og tilgang til jordbruksland, bidrar også til likegyldigheten blant Gazas innbyggere. Folk er mye mer opptatt av forsoningsdialogen mellom Fatah og Hamas, der samtalene mellom partene i det minste har gitt et lite glimt av håp for framtida. Fagbladet 3/2013 < 57

Oss

Årsmøte, sangspill og heder

Jubilerende trøndere Fagforbundet Holtålen avd. 429 hedret medlemmer som har 25 års medlemskap i Fagforbundet eller 40 års medlemskap i LO med jubileumsnål og diplom. Fylkesleder Arne Jan Skjeringstad i Fagforbundet Sør-Trøndelag stod Tekst: Kjell Magnar Hov for utdelingen. Vi gratulerer jubilantene.

Fagforbundet i Halden og Aremark har 2000 medlemmer, og på årsmøtet i slutten av januar fikk 100 frammøtte synge med i sangspillet om arbeiderbevegelsens historie, Den Røde Tråden med skuespillerne Oddvar Myklebust, Nina Andresen-Borud og Heidi Løkken. Veteranene med 40 og 25 års medlemskap ble hyllet med merker og diplomer (øverste bildet) og så mottok våre hverdagshelter, de plasstillitsvalgte applaus og en enkel gave. Et møte som ga oss styrke og optimisme. Tekst: Anders Wingren

Trofaste bussjåfører På vårt årsmøte ble noen av våre medlemmer hedret for å ha vært 40 år i LO og 25 år i forbundet. På bildet er 40-årsjubilantene Arne Jensen og Olav Jarle Strøm og 25-årsjubilantene Jonny Sørensen, John H. Johansen og Jørn Johansen. I midten foreningsleder Lars Gundersen. Dessverre var ikke 25-årsjubilantene Morten Bakkeby og Magne Kristiansen, og 40-årsjubilantene Harald Eilertsen, Odd Friis og Martin Skoglund til stede Tekst: Lars Gundersen på markeringen.

Erkjentlighetsfest

25-årsjubilanter i Fagforbundet.

58 < Fagbladet 3/2013

40-årsjubilanter i LO.

Fagforbundet Fredrikstad arrangerte erkjentlighetsfest for medlemmer med 25 og 40 års medlemskap i forbundet eller LO i slutten av januar. Det var både middag, underholdning og overrekkelse av blomster, diplom og nål. Det var 27 frammøtte av til sammen Tekst: Kristin Gjerløw 115 jubilanter.

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

F.v. Hanne Sexe Olsen (25), Heidi Berg (25), Anne Lise Sveberg (40), hovedtillitsvalgt Annie Wennevik, Laila Nynes (40), Nora Aakervik (40) og leder Trine Haugan.

Heder og ære på Namsos Årsmøtet i Fagforbundet Sykehuset Namsos var godt besøkt, og en fyldig årsberetning vitner om en aktiv forening. På møtet ble det også delt ut heder, i form av merker og blomster, til medlemmer med 25 års medlemskap i forTekst: Hege Trana bundet og 40 år i LO.

Bak fra venstre: Sissel Alstad, Liv Jonas, Kari Skåden, Gerd Eli Bakke og Helene Torp. Foran fra venstre: Martha Gerd Viken, Astrid Margrete Dalseng og Ester Ihle.

Merkeutdeling i Ringsaker Totalt var det 10 medlemmer som har 40-årsjubileum og 40 medlemmer som har 25-årsjubileum i Fagforbundet Ringsaker 264, men mange var forhindret fra å komme. De frammøtte jubilantene fikk en flott blomsteroppsats i tillegg til merke og diplom. Merkeutdelingen ble foretatt av Line Hagenborg fra Fagforbundet Hedmark og leder Janne E. Pettersen i Fagforbundet Ringsaker. Tekst: Elin A. Nereng

25-ÅRSJUBILANTER: leder Beate Christensen (t.v.), Marit Utne Jensen, Marit Lomudal og Mona Fagerheim.

JUBILANT: Siv Bente Gundersen fikk sin 25-årsnål utdelt på fødeavdelingen som er hennes arbeidsplass.

Feiring i Nordland Fagforbundet avd. 359 Nordlandssykehuset arrangerte julebord i desember der de som har vært medlem i Fagforbundet i 25 år ble hedret med nåler, diplom og blomster. Vi hadde lotteri der vi fikk inn ca. 3800 kroner som går til Fagforbundets barneby i Angola der vi har et hus. Takk til alle som bidro. Avdelingen arrangerte også julelunsj for pensjonistene. Der ble også medlemmer som har vært med i 25 år hedret med nåler, diplom og blomster. Disse var May Leinan, Lovise Ellingsen og Reidun Opheim. De som skulle ha Tekst: Anne lise E. Løvli nål for 40 års medlemskap i LO kunne ikke møte.

JUBILANTER: Anne Gunn Lie, Kari Brit Flenstad, Bodil Kolstad, Bodil Helene Furre, Ida Alte, Ulla Therese Buvarp og Ingrun Asklund. Til høyre leder Siv Anette Helland

25-årsjubilanter i Namdalseid I slutten av januar ble 13 jubilanter invitert til overrekkelsesseremoni i forbindelse med årsmøtet i Fagforbundet Namdalseid. Sju mottakere hadde anledning til å delta, og de fikk utdelt merke, diplom og blomster som påskjønnelse for sitt lange medlemskap i forbundet. Flere

av jubilantene har også lang fartstid i diverse verv for lokallaget. 25-årsjubilantene Brynhild Øie, Kjellfrid Waade, Leif Kolstad, Laila Anita Berre, Hild Marna Ingvaldsen og Lisbeth Bruun hadde ikke anledning til å delta på tilstelningen. Tekst og foto: Bernth-Erik Øien Fossli

Fagbladet 3/2013 < 59

Alminnelig

Rettskaffen

Øvelse

Tekke

Jordbruker

Skjønn

Ete

Frata

Tøv

Bark

Norsk elv Månefase

Gutte navn

Ungarn

Dyr

Skuespill

Inkludere

2000

Skjells

-ord

Lagre

Affektert

Pattedyr

Slingr

Buden

Tall fork.

Dra

Slagsted

Lakke e

Innven-

lig

Pendle

dig

Grønnsak Titteskap

Gemytt-

Nett

lig Hyrde

Fortsatt

Vrimmel

Hjerte-

Yter

Konkur-

Gli

ranse Bekreft

Bonde

Fille

Rabiat

Drikk

Bonde

Note

redskap

forfat.

Organ

Grunnstoff

Tabbe

Norsk

-else

Tall Vasse Oppbrus

Pappa

Italia

Nynorsk

-ende

art. Innfall

Gutte navn Rede Mangt

Gutte navn

Orket

Feste

Donert e

Streben

Tall

Besitte

Thailand Båt

Haugen

Tall

Overvekt

Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 8. april! Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Side

VINNERE av kryssord nr. 12

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 60 < Fagbladet 3/2013

Beite

U D D E V O R G E G A G N D P F I S K E M T U S A N T U N N A N

A L E G A T O

V I Ø N A R N E I B D R D R O L L A Ø K S E B E A R N R L E S G O A K G M D N

N S K R E R K K O S T O S S Y V A R A L E L O D O L N O S D J R E I A

E R I V K Å A U R S E R K E F N E S M I K N E N L U L N E R G R I

U S Y E R D E I L I U G N G R A U R I E N R E R N E

Y R E E T E E T S E U T

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Jorunn Skorgevik 6013 Ålesund Bjørg Ramsdal 1410 Kolbotn Liv Dahl 1771 Halden

Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no 23 06 44 48 Nina Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-70 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-73 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Ø ILJ

M E RK

E T

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Kodenavn Adolf Under krigen gikk det gjetord om ham på begge sider av Kjølen. Folk i grensetraktene omtalte ham hviskende under dekknavnet Adolf, mens tyskerne forgjeves drev klappjakt på ham.

iktor Jensen var den viktigste av fagbevegelsens kurerer mellom LOs eksilsekretariat i Stockholm og det illegale Faglig Utvalg i Oslo. Kurervirksomheten over grensa mellom det okkuperte Norge og det frie Sverige var blant de mest farefulle oppdragene under krigen, og Jensen gjorde en uvurderlig innsats for å knytte informasjonslinjer mellom Stockholm, London og hjemmefrontens ulike avsnitt. Ingen gjorde flere turer over grensa enn Adolf, et av mange alias for denne senere lederen av Norsk Kommuneforbund. En av hans mange oppgaver var å bringe penger fra eksil-LO til det illegale arbeidet, og han ble legendarisk for sin evne til å unnslippe tyske grensepatruljer og deres blodhunder. Flere ganger var han på nippet til å bli fanget og skutt. Konrad Nordahl, som ledet London-sekretariatet, uttrykte i sine memoarer stor takk til Jensen for hans innsats, ikke minst fordi hans punktlige leveringer også innebar at LO-lederen kunne utveksle livstegn med sin familie.

ble han etterfulgt av Viktor Jensen så lenge det varte. Etter at Viktor måtte flykte til Sverige, var det få her hjemme som hørte noe mer til ham under hans virkelige navn.

Preget av to verdenskriger Viktor var født i samme år som Landsorganisasjonen ble stiftet. Som forgjengerne Torbjørn Henriksen og Arthur Karlsen var han den siste av NKF-lederne som fikk hele sitt voksenliv og sin personlighet preget av begge verdenskrigene og mellomkrigstidas kriseår. I 1914 dro han til sjøs, og gikk som mannskap på både seilskuter og dampskip i fart mellom Europa og Amerika under hele krigen. Viktor unnslapp så vel torpederinger som forlis, og kunne med livet i behold gå i land for godt i 1920. I Kristiania fikk han jobb som verkstedsarbeider i sporveien, der han ble fagorganisert. I 1930-åra var han i flere år formann i Oslo Sporveisarbeideres Forening og leder av NKFs stedsstyre. Under neste krig, da forbundets Oslo-sekretær Erling Olsen var blitt NS-medlem og lot seg friste til å gå inn i den «nyordnede» og nazifiserte LO-ledelsen,

Inntok gamle kontorer Den 8. og 9. mai 1945, før noen i LO-ledelsen fra London og Stockholm hadde rukket å komme hjem, ble Folkets Hus på Youngstorget og NKFs lokaler i Storgata 39 igjen overtatt av nye makthavere. Men den Adolf som nå sto i spissen for annekteringen, var en annen enn ham som nettopp hadde skutt seg i en bunker i Berlin. I tillegg hadde Viktor Jensen sine fullmakter i orden da han inntok de gamle kontorene. Senere, da både Torbjørn Henriksen og hans etterfølger Arthur Karlsen i tur og orden falt fra mens de ennå satt som forbundsleder, ble det Viktor Jensen som overtok som formann i 1961. Han ble gjenvalgt på landsmøtet året etter, og satt til han falt for aldersgrensen. Du kan få et glimt av ham i foajeen i Folkets Hus i Oslo. På et av maleriene står han i skogkanten, halvt skjult, i skyggen av et tre.

ALIAS: Et av Viktor «Adolf» Jensens (1899–1969) mange falske grenseboerbevis. Viktor ble senere leder av Norsk Kommuneforbund.

Fagbladet 3/2013 < 61

Ønsker ny uførepensjon på plass i år Vårens mellomoppgjør kommer bare til å dreie seg om penger. Men leder i LO Kommune, Klemet Rønning-Aaby, vil også at partene skal bli enige om å forhandle ny uførepensjon i løpet av året. Tekst: PER FLAKSTAD

ye regler for uførepensjon skal tilpasses ny folketrygd og gjelde fra 1. januar 2015. Derfor mener Klemet Rønning-Aaby at det blir for sent å forhandle om dette i hovedoppgjøret neste år. Han ønsker at partene i årets mellomoppgjør blir enige om å forhandle fram en løsning i sommer, eller senest til høsten. – Vi ønsker å forhandle om uførepensjonen med den streikeretten som vi har etter avtaleverket. Vi vil ikke miste streikeretten på dette viktige temaet, sier han.

Klemet RønningAaby, leder i LO Kommune.

62 < Fagbladet 3/2013

Må opprettholde kjøpekraften Ifølge Rønning-Aaby haster det ikke med nye pensjonsavtaler før en uførepensjon er på plass. – Vi fikk et brukbart resultat i offentlig sektor i 2009, og vi har ikke dårlig tid når det gjelder å bli enige om en framtidig ordning for alderspensjon. Derfor er det først og fremst viktig å få på plass gode ordninger for uførepensjon tilpasset ny uføretrygd i folketrygden. Vårt hovedkrav er at kjøpekraften må opprettholdes for alle sammenliknet med dagens ordning. – Får vi på plass dette, vil det også kunne gi føringer på framtidig offentlig tjenestepensjon, sier han. På en konferanse i regi av «Forsvar offentlig pensjon» redegjorde han for LO Kommunes hovedkrav til en framtidig tjenestepensjon i kommunesektoren: – Nivået for å gå av ved 62 år skal være omtrent som i dag, det må ikke bli vesentlig vanskeligere å kvalifisere seg til AFP, og pensjonen må utgjøre minst 66 prosent av sluttlønn ved 30 års opptjening.

I tillegg må samordningsfordelene videreføres, det vil si at de som har ligget lavt i lønn eller jobbet mye deltid, får igjen noe for det de har betalt inn i tjenestepensjonsordningen, sa han Neppe store tillegg I årets mellomoppgjør blir hovedoppgaven å sikre medlemmenes kjøpekraft. – Jeg tror ikke det kan forventes store lønnstillegg denne gangen. Det har blant annet å gjøre med at vi flyttet virkningstidspunktet fra 1. mai til 6. juni for lønnstilleggene i hovedoppgjøret i fjor, og det får vi igjen nå i form av et høyere lønnsoverheng på ca. 2,5 prosent. Dermed blir den disponible økonomiske rammen trang i år, sier Klemet Rønning-Aaby. Samtidig blir mellomoppgjøret en diskusjon om hvilken profil oppgjøret skal ha.

Illustrasjonsfoto: Sidsel Hjelme

Ordliste Mellomoppgjør: Her forhandles det bare om lønnsregulering. Grunnlaget for forhandlingene er tariffavtalens bestemmelser om at det midt i perioden mellom hovedoppgjørene skal forhandles om å regulere lønningene i forhold til pris og lønnsutviklingen det første avtaleåret og de økonomiske utsiktene for det neste. Lønnsoverheng: Dette er forskjellen på gjennomsnittsinntekten i et kalenderår og det faktiske lønnsnivået ved slutten av året. Hvis alle lønnstillegg ble gitt fra 1. januar, ville overhenget vært null. Men fordi tilleggene blir gitt fra ulike datoer, må det beregnes et overheng som forteller hvor mye lønnsveksten blir fra ett år til det neste uten lønnstillegg i mellomoppgjøret. Lønnstillegg fra en dato sent på året gir større overheng enn lønnstillegg tidlig på våren. I år er overhenget i kommunesektoren beregnet til 2,5 prosent.

Offentlig tjenestepensjon: I staten er tjenestepensjonen lovefestet, og i kommunene forplikter tariffavtalen arbeidsgiverne til å ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. I begge sektorer er de ansatte garantert en samlet pensjon på minst 66 prosent av tidligere lønn ved full opptjening.

– Ved siden av å trygge medlemmenes kjøpekraft, må vi også se på innretningen i forhold til problemstillinger som lavlønnsprofil, krone/prosenttillegg eller en kombinasjon av disse, og likelønnsprofil, sier Klemet Rønning-Aaby. Foreløpige tall fra det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene viser at lønnsveksten for lønnstakere samlet i Norge var på fire prosent i fjor. Det er litt lavere enn året før, men samtidig gikk prisene opp med bare 0,8 prosent, slik at kjøpekraften ble sterkt forbedret. Offentlig ansatte hadde den samme lønnsutviklingen som gjennomsnittet, med unntak av dem som arbeider i Spekter-organiserte helsevirksomhetene. Her ble tillegget 3,75 prosent. I løpet av de siste fem årene har kommuneansatte hatt en lønnutvikling på mellom 25 og 26 prosent, ifølge tallene fra beregningsutvalget.

ENGASJERER: Pensjon er noe som engasjerer mange, og det kan bli et viktig tema i hovedoppgjøret neste år. Men LO Kommune vil ha på plass en tilpasset uførepensjon allerede i år.

Pensjonsoppgjør i 2014 LOs representantskap vedtok i februar hovedlinjene for årets mellomoppgjør: Her heter det at oppgjøret må sikre kjøpekraften til medlemmene, og at en lavlønnsprofil fortsatt må prioriteres. I sin innledning til representantskapet ga LO-leder Roar Flåthen ros til regjeringen for den økonomiske politikken som han mener har holdt Norge unna den krisen som mange andre europeiske land er rammet av. Han sa også at hovedoppgjøret i 2014 bør bli et pensjonsoppgjør. NHO avviser dette: – Vi vil ikke tariffeste pensjon slik at alle bedrifter må ha ett system, sier administrerende direktør Kristin Skogen Lund.

Fagbladet 3/2013 < 63

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Odd Haldgeir Larsen. Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 9118, Grønland, 0133 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Servicetorget Tlf. 23 06 40 00 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) – inngang fra buen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, 7011 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Øvre Storgate 9, 3018 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Postboks 612, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

64 < Fagbladet 3/2013

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 10, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Dronningensgt. 10, 7011 Trondheim Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 49 90 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 4

2. APRIL

19. APRIL

NR. 5

29. APRIL

24. MAI

NR. 6/7

4. JUNI

21. JUNI

NR. 8

6. AUG.

23. AUG.

ublic M anagement, målemani oblemene med Ne wP På På tross tross av av br bred ed erkjennelse a av v pr problemene New Public Management, er i or tsatt dominer yringssystemene ffortsatt og mark markedsorientering, edsorientering, opplever opplever vi a att disse st styringssystemene dominerer mobilisere for for es til å øk e presset presset og mobilisere al bruk offentlig off entlig sekt sektor. or. V Velferdskonferansen elferdskonferansen 2013 sk skal brukes øke yringsmodeller baser ratisering, ganisasjons- og st nødvendige nødv endige alternative alternative or organisasjonsstyringsmodeller basertt på demok demokratisering, ernes og bef olkningens beho v. ompetanse, sam de ansattes ansattes erfaringer erfaringer og k kompetanse, samtt bruk brukernes befolkningens behov. ongressenter (F olkets hus) Sted: S ted: Oslo K ted: Kongressenter (Folkets Tid: Ti T id id: d: 15. april k kl.l. 09-16 tr ygdede betaler 200 kr. kr. Pris: 750 kr. Pris: kr. (ink (inkl.l. lunsj) A Arbeidsløse, rbeidsløse, studenter studenter og trygdede yring» Åpent Å pent kveldsmøte: kvelds kv kveldssmøt smøte e:: k kl.18.30-20.30 l.18.30-20.30 ««Valg Valg 2013: Fr FFra ra målema målemani ni til demok demokratisk ratisk st styring» tyring» y Påmelding P åmelding og åmelding og m mer er in iinformasjon: nffo ormasjon: rmasjon: www.velf w www.velferdsstaten.no w w.velffferdsstaten.no erdsstaten.no

Bli li med i k kampen ampen Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 3/2013 < 65

Etter jobb Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

For Johan Jakob Eriksen handler livet om de tre s-er. Snelle, snøre og stang.

Hekta på fluer Johan Jakob Eriksen Alder: 47 år Jobb: Brannkonstabel ved Innherred brann og redning, avd. Levanger. Hobby: Fluebinding, jakt og fiske.

66 < Fagbladet 3/2013

Johan Jakob har det som fisken i vannet i Levanger. Laksen han liker å fiske er også kjent for å være hjemmekjær. Men den svømmer likevel hundrevis av kilometer ut i havet før den returnerer til fødestedet for å gyte. Johan Jakob, som til daglig jobber som brannkonstabel i Levanger, ser ikke poenget med den slags utfart. – To timers kjøretur sørover eller nordover fra Levanger er det lengste du kan få meg til å reise, sier han. Det kommer noen spydigheter fra samboeren i sofakroken. Hun vil ut i verden. Han vil heller ta oss med ned i første etasje for å se på fluesamlingen. Og der, inne på gjesterommet, under trappa og godt skjult bak noen pappesker, har Johan Jakob sin krok for produksjon av kroker.

Et lite host, og fjær og hår i alle regnbuens farger virvler opp. Tretti år som fluebinder har skaffet ham en imponerende samling materialer og fluer. Noe, som de umiskjennelige prikkete fjærene til ei afrikansk perlehøne, er bestilt langveisfra. Men Johan Jakob er også observert krumbøyd og mysende rundt fugleburene på Levanger zoo. På jakt etter fristende fjær. – Det fungerer helt sikkert å kjøpe flue, men å komme ned til elva med en hjemmelaget kreasjon, og få napp, det er fantastisk! Hobbyfiskeren gliser om kapp med steinbiten på t-skjorta. – Jeg fisker ikke for å fylle opp fryseren, sier han diplomatisk. Det han mener å si er at han ikke liker fisk. For slekt og venner er det en fordel. De får stadig flotte fiskefileter i gave. For 20 år siden var målet med fisketuren å ta med seg noe hjem. Nå er fiske terapi. Det hjelper mot vanskelige arbeidsdager, og det er en måte å være nær sin gamle far. I tillegg til hundene A-sjure og Nav, som også er far og sønn, og Johan Jakobs jaktkompiser, blir hans egen far på 84 år alltid med på fisketur. – Det er viktig for meg å være sammen med pappa. Ingen vet hvor lenge vi har hverandre, sier Johan Jakob. I det han setter seg til for å skape en ny flue, utfordrer han Fagforbundets medlemmer til å lage den fineste «Fagforbundsflua». Herved er det gjort.

B-Postabonnement

Fagforbundet har over 330.000 medlemmer. De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

IKKE TO DAGER ER LIKE – Å gi pleie og omsorg til eldre mennesker, er utrolig givende. Jeg lærer noe nytt hele tida, sier Liza Mari Lauritzen (31). Hun er helsefagarbeider på Brundalen helse- og velferdssenter i Trondheim og en av 5149 helsefagarbeidere organisert i Fagforbundet.

Foto: Ole Morten Melgård

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo