Fagbladet 2013 05 - SAM by Fagbladet

< SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK

Nr. 5 - 2013 < For medlemmer i Fagforbundet

www.fagbladet.no

BOLIG Hvem kommer inn på markedet?

SIDE 8

Forsidefoto: André Pedersen

Mister pensjon ved privatisering Koblet seg på Golfstrømmen

SIDE 14

SIDE 30

Samferdsel og teknisk

8 14 16 20

Fagforbundet mener beslutningen om å overflytte Trondheims feiere til et interkommunalt selskap uten å involvere fagforeningen, bryter med hovedavtalen og arbeidsmiljøloven.

TEMA: Boligdrøm til markedspris Mister pensjon ved privatisering – Skriv om alt det gode i helsevesenet! PORTRETTET: Thomas Seltzer

27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK 40 FOTOREPORTASJEN: På flukt i 65 år

Foto: Tri N. Dinh

Feiere flyttes

Innhold

46 Venstresida vant i Venezuela 48 Spennende debatter på LO-kongressen

FASTE SPALTER

30 Foto: Oddleiv Apneseth

4 4 24 28 36 38 50 52 54 56 58 62 64

Aktuelt Jans hjørne Bare spør Seksjonsaktuelt FOKUS: Trygt drikkevann? Seksjonslederen Tilbakeblikk Gjesteskribent: Hans Olav Lahlum Oss Kryssord Debatt ETTER JOBB: På lykkelig kjøl EN AV OSS: Det lille ekstra

Trygdesjefen Programleder Thomas Seltzer er uredd som «trygdesjef», men trenger vitaminer og fysisk aktivitet for å kontrollere egne depresjoner.

TEMA

Eid kommune koblet seg på Golfstrømmen

Scenekompetanse

Fagforbundet og Norsk teaterog orkesterforening står bak kompetanseprosjektet Scomp, som bøter på manglende offentlig fagutdanning for yrkene i teatrene.

I Norge har vi nok vann til tross for at det vil koste 150 milliarder kroner å rehabilitere gammel og forfallen infrastruktur. Men er vannet trygt? spør fokusforfatter Roy Rindal.

2 < Fagbladet 5/2013

Foto: Ola Tømmerås

36 ISSN 0809-9278

Har vi trygt drikkevann?

Endelig inne

Boligprisene galopperer, og mange sliter med å komme inn på boligmarkedet. Laurits Funch har bodd på hybel, spinket og spart i åtte år. Nå er 68 luftige kvadratmeter endelig hans egne.

Mister retten til AFP

Ansatte over 55 år risikerer å miste retten til å gå av med AFP ved 62 år hvis virksomheten de jobber for blir overtatt av private. Hjelpepleier Målfrid Andresen ved Manglerudhjemmet i Oslo er en av dem.

Foto: André Pedersen

Et nytt fornybart og klimavennlig eventyr kan starte dersom kommuner langs kysten bygger fjordvarmeanlegg.

Rett til et sted å bo fins boliger nok, verken i bysentrene eller i forstedene. Da presses prisene automatisk opp – både på kjøp og leie. Og det går verst ut over som er i etableringsfasen. På LO-kongressen i begynnelsen av mai var det mange som var opptatt av det

«De fleste i Norge bor godt. Det er ikke en selvfølge i framtida.» problematiske boligmarkedet. Kongressen samlet seg rundt en uttalelse om en moderne og sosial boligpolitikk, og krever at det skal bygges 40.000 nye boliger pr. år. 5000 av dem skal være utleieboliger og studentboliger som dekker midlertidige behov for studenter, pendlere og arbeidsinnvandrere.

LO krever også at Husbanken igjen får en mer aktiv rolle i boligpolitikken, særlig overfor kommunene, slik at de tar et større ansvar for utsatte grupper og sikrer dem rimelige og stabile leieforhold. De fleste i Norge bor godt. Det er ikke en selvfølge i framtida. Derfor er det gledelig at kongressen også tok til orde for tiltak mot boligspekulasjon, og for å utvikle et bredt boligpolitisk program. Dette – og mye mer – må den nyvalgte LO-lederen fra Fagforbundet, Gerd Kristiansen, ta tak i. Vi ser fram til det, og ønsker henne lykke til med arbeidet.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Da jeg flyttet til Oslo øst i 1990, kostet en leilighet på over hundre kvadratmeter like under en halv million. Fire år senere var taksten 300.000 kroner. Nedgangen skyldtes, ifølge banken, at så mange innvandrere hadde flyttet inn i bydelen. Dermed ble området mindre attraktivt for mer pengesterke nordmenn. De tider er over. Nå kan prisene ganges med ti eller mer. Dessverre er det også slutt på den tida da det var mulig å leie en toroms til et par–tre tusenlapper. Det forsvant i 1999 med opphevelsen av husleiereguleringsloven. Nå må leieboerne i det minste opp i et femsifret beløp. Jeg er ikke blant dem som syns det er krise dersom nyslåtte studenter eller ungdom rett fra videregående ikke har råd til å kjøpe seg en leilighet i Oslo sentrum. De kan godt få lov til både å jobbe og spare litt først, etter min mening. Krise blir det imidlertid dersom det ikke

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: 330.493

Fagbladet 5/2013 < 3

AKTUELT

Framfylkingen og Fagforbundet inviterer til sommerleir

Mer til eldre

Denne sommeren arrangeres Framfylkingens sommerleir på Ringsaker folkehøgskole.

Foto: Kari-Sofie Jenssen

Regjeringen setter opp tempoet for å kunne tilby morgendagens eldre omsorg, og bevilger 100 nye millioner i revidert statsbudsjett til eldrevelferd. Målet er at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestene i 2020. I første fase av programmet prioriteres midler til blant annet utprøving av en trygghetspakke, spredning av velferdsteknologi og innovasjonstiltak, styrking av InnoMed og opplæringsprogram for ansatte. TiB

Leiren er et samarbeid mellom Framfylkingen og Fagforbundet. Du trenger ikke å være medlem av Framfylkingen for å delta. På landsleiren fra 26. til 30. juni vil det bli leker for de minste, aktiviteter for de litt eldre i barneskolealder, og kurs for de eldste. Her blir det mye å velge mellom, volleyball, fotball, samlinger rundt leirbålet, fotokurs og mye annet. Det blir også et kurs i barnedemokrati.

Leiren er åpen for hele familien, og det blir mulighet for barnepass, slik at aleneforeldre kan få litt tid til egne aktiviteter. Ringsaker folkehøgskole har også høy standard, med bad på alle rom. Leiren koster 100 kroner pr. person, maksimalt 300 kroner for en familie. Reiseutgifter over 400 kroner dekkes av Framfylkingen, billetter må bestilles via dem. Maks 100 PF deltakere

Lykke til, Gerd! Vi har nettopp avsluttet en historisk burde dette hensynet være ivaretatt for de fleste av LOs nesten 900.000 LO-kongress. Historisk på flere medlemmer. måter, men valget av tidligere nestDet var ikke småsaker som ble leder Gerd Kristiansen i Fagforbundet som ny LO-leder, er selvsagt debattert og vedtatt på denne kongressen. Lovfestet rett til heltid, spesielt gledelig. Det er aller første gang at en kvinne fra landets største EØS-spørsmålet, oljeutvinning i Lofoten, regler for AFP og uføreforbund blir leder i LO. Offentlig trygd, sykehuspolitikk og sosial ansatte, mange av dem kvinner, er dumping, for å nevne noen. Konen stor del av LOs medlemsmasse. gressen vedtok også å støtte forDerfor passer det fint at den nye slaget fra Fagforbundet om lovfestet lederen er kvinne, helsefagarbeider rett til læreplass. og kommer fra offentlig sektor. Mens meningsmålinger viser høy Gerd sier selv at hun tror det oppslutning om Høyre og borgerlig betyr mye for damer å se at andre politikk, gikk delekvinner kan nå til topps gatene på kongressen i LO. Det har hun rett i. i en annen, mer radikal Det er viktig å ha frontDet er viktig å ha retning. Gang etter gang figurer og ledere som frontfigurer og ble det sagt fra talermedlemmene kan idenledere som stolen at vi kan prise tifisere seg med. Med medlemmene oss lykkelig over den den bredden som fins kan identifisere høye sysselsettingen, i den nye LO-ledelsen, seg med.

4 < Fagbladet 5/2013

god lønnsvekst og et velfungerende arbeidsliv og samfunn. Det er nemlig ingen selvfølge i andre land. De tillitsvalgte som deltok på kongressen, vet at dette ikke skyldes tilfeldigheter eller oljepenger alene, men godt politisk håndverk og tett samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene. Vi får håpe at den samme forståelsen etter hvert vil sige inn hos stadig flere som skal bruke stemmeretten den 9. september. Eller som den nyvalgte LO-lederen uttykte det: – Prioritet nummer én er at de rødgrønne partiene styrker seg og klarer å komme i posisjon. De må vise fram politikken sin og være tydelige på sine saker.

Jan Davidsen, forbundsleder

Andreas Ytterstads bok «100.000 klimajobber og grønne arbeidsplasser nå!» er blitt til med støtte fra Fagforbundet og Norsk Tjenestemannslag. Boka forklarer alvoret i menneskeskapte klimaendringer – som politikerne stadig sjeldnere snakker om – og skisserer en løsning nedenfra, fra folket selv. Boka utgjør startskuddet for en kampanje som krever 100.000 nye klimajobber de neste 20 årene ved å dreie akselererende investeringer på sokkelen til investeringer i havbasert vindkraft og miljøvennlig OT transport.

Foto: Industri Enerigi

Foto: Erlend Angelo

Grønne arbeidsplasser

NY OG GAMMEL: Gerd Kristiansen er valgt til ny LO-leder etter Roar Flåthen.

Klappet inn som LO-leder Det som lenge lå an til å bli en spennende lederduell, endte med at Gerd Kristiansen ble klappet inn i rollen som ny LO-leder til øredøvende applaus. Gerd Kristiansen har tatt steget til topps, og hun er glad for å kunne være rollemodell for norske ungjenter. Hjelpepleieren fra Hinnøya innser at posisjonen som LO-leder innebærer nettopp det. – Jeg tror det er viktig for unge jenter å se at en hjelpepleier fra Troms kan nå helt til topps i LO, sier hun.

Kometkarriere Gerd Kristiansen forsikrer at hun er den samme uansett posisjon. – Jeg er den samme som alltid, selv om jeg nå leder Norges største arbeidstakerorganisasjon, sier hun. Men hun har tatt noen lange steg på karrierestigen siden hun for ti år siden var nestleder i Norsk helse- og sosialforbund (NHS). I 2003 slo NHS og Kommuneforbundet seg sammen til Fagforbundet, og Gerd Kristiansen ble valgt som nestleder, et verv hun hadde til hun ble nestleder i LO i 2009. Foran LO-kongressen var det så viktig for Fagforbundet å få henne som LO-leder at hun var forbundets eneste kandidat til LOs ledelse. Hadde ikke hun blitt valgt, ville ikke det største forbundet vært representert i LO-ledelsen.

Rødgrønn seier viktigst På spørsmål om LOs viktigste utfordring framover, svarer den nye LO-lederen kontant: – At vi klarer å få en rødgrønn regjering etter valget til høsten!

Klappet inn på rekke og rad Før valgene var det en kort debatt der valgkomiteens leder blankt avviste at partibok i Arbeiderpartiet var nødvendig for i det hele tatt å bli vurdert som kandidat til LO-ledelsen. Dirigenten rakk knapt å rope ut hele Gerd Kristiansens navn før applausen braket løs. Slik fortsatte det til alle de åtte som utgjør den nye LO-ledelsen var valgt. Den nye ledelsen består av: LO-leder Gerd Kristiansen fra Fagforbunet, 1. nestleder Tor-Arne Solbakken fra Norsk Tjenestemannslag, 2. nestleder Hans Christian Gabrielsen fra Fellesforbundet, 1. sekretær Peggy Hessen Følsvik fra Handel og kontor og LO-sekretærene Terje O. Olsson EL & IT Forbundet, Trude Tinnlund fra Fellesforbundet, Are Tomasgard fra Industri Energi og Renée Rasmussen fra Musikernes fellesorganisasjon. Les mer på fagbladet.no og lenger bak i bladet.

Pris til Valentin Urusov Den russiske fagforeningslederen Valentin Urusov (bildet) får Arthur Svenssons pris for faglige rettigheter 2013. Han har sittet uskyldig fengslet etter å ha ledet en streik mot farlige arbeidsforhold i diamantindustrien. Prisen er fra en bred norsk fagbevegelse og tildeles personer eller organisasjoner som har gjort en særskilt innsats for å fremme fagforeningsarbeid og faglige rettigheter.

332.858

et gforbund mmer i Fa n n e var medle re fle t er 6286 2. mai. De r. Følg o fj i d ti på samme e på n i ditt fylk utviklinge E y/UVyD Y. http://bit.l

Tekst: KARIN E. SVENDSEN og EINAR FJELLVIK

Fagbladet 5/2013 < 5

AKTUELT

Kommunenes utfordringer og muligheter i framtida er temaet for en nasjonal erfaringskonferanse 18. juni. «Saman om ein betre kommune» – et samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og partene i arbeidslivet – står bak arrangementet.

Nytt temahefte om velferdsteknologi Fagbladet har gitt ut et nytt temahefte som tar for seg muligheter og utfordringer rundt velferdsteknologi. Blant annet skriver Nova-direktør Kåre Hagen at vi må se mulighetene som ligger i nytenkning, mens overlege Stein Husebø sier at teknologi aldri kan erstatte den menneskelige omsorgen. Sammen med temaheftet ligger også et informasjonshefte fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om trygghet i hjemmet for eldre. Temaheftet kan bestilles eller PF lastes ned på fagbladet.no

Åsnes-varslere fikk fullt medhold Sivilombudsmannen er krass i sin kritikk av hvordan Åsnes kommune behandlet en varslersak. Kritikken gjelder blant annet håndteringen av varslerne og for brudd på forvaltningsloven ved å utlevere taushetsbelagte opplysninger til pressen. Etter at flere ansatte i lang tid hadde følt seg trakassert og mistrodd av ordføreren, sendte tillitsvalgte varsel til kommunen. Ordføreren svarte med å sende de fortrolige varslingsnotatene til pressen. Dette ble starten på en offentlig skittentøyvask. Les mer på fagbladet.no 6 < Fagbladet 5/2013

– Høyre vil ha frislipp for midlertidige ansettelser Høyre har vedtatt at de vil «myke opp reglene for midlertidige ansettelser ved midlertidige behov.» En samlet fagbevegelse protesterte da Bondevikregjeringa i 2005 ville gi arbeidsgiverne vid adgang til å ansette folk midlertidig. Vedtaket fra Høyres landsmøte nylig går lenger enn Bondevikregjeringens, mener lederen for LOs juridiske avdeling, Atle Sønsteli Johansen. – Vi går ikke så langt som Bondevik-regjeringen, som foreslo en generell adgang til midlertidige ansettelser, sier stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen fra Høyre.

Årets Høyre-vedtak har ingen slik tidsbegrensning, og det skremmer den erfarne LO-advokaten. – Hvis høyresida vinner valget, gir dette programmet handlingsrom for å formulere et fullstendig frislipp av midlertidige ansettelser, sier Sønsteli Johansen. Røe Isaksen mener Høyre i sitt forslag fjerner en av de to begrensningene dagens arbeidsmiljølov setter for midlertidige ansettelser. Dagens lov sier at det skal være et midlertidig behov og at arbeidet skal skille seg fra det bedriften til vanlig utfører. Røe Isaksen sier at det siste leddet skal fjernes, og at det er nok med et midlertidig behov.

Uten grenser?

Mer makt til arbeidsgiveren

Bondevik-regjeringas forslag var en generell adgang til midlertidig ansettelse i seks måneder, med mulighet til forlengelse i ytterligere seks måneder.

– Hvis arbeidstakerne skal ha et vern mot å bli midlertidig ansatt, når de egentlig skulle vært fast ansatt, må de kunne gå til domstolene med saken sin. Men domstolene ser ikke bare på lovteksten. De ser også på forarbeidene til loven, og hvis høyresida vinner valget, skal de borgerlige partiene skrive forarbeidene, advarer Sønsteli Johansen. Da må de avklare tre viktige spørsmål: Hvem skal avgjøre hva som er et midlertidig behov? Hvordan defineres et midlertidig behov? I hvor stor grad skal domstolene kunne overprøve arbeidsgiverens vurdering av hva som er et midlertidig behov? – Høyres ledelse har nå fått handlingsrom i forhandlinger med Frp om å endre arbeidsmiljøloven, advarer Atle Sønsteli DÅRLIGERE AVTALER: Det har vært mange markeringer Johansen. for å sikre arbeidstakere fast ansettelse, blant annet Foto: Kari-Sofie Jenssen

Spor endringer

Tekst: FRIFAGBEVEGELSE

mot EUs vikarbyrådirektiv.

SITATER FRA NETT Klarer du ikke å handle brød til søndag på en fredag, fortjener du å sitte uten. Christina Jørgensen, nestleder i Fagforbundet ungdom om søndagsåpent

Arbeidsmarkedet er ikke som andre markeder, for det handler om mennesker, og derfor må det andre regler til.

Mange av dere har en bedre halvdel. Det misunner jeg dere. Jeg er sammen med en høyremann.

Jens Stoltenberg på LO-kongressen

Kulturminister Hadia Tajik på APs landsmøte

KOMMUNEOPPGJØRET: Både Jan Davidsen (t.v.) og Per Kristian Sundnes er fornøyd med at de ble enige om et forhandlingsresultat.

Minst 3100 til kommuneansatte Partene i kommuneoppgjøret ble enige om en forhandlingsløsning med et resultat som gir et tillegg på 0,75 prosent, minimum 3100 kroner til alle. – Først og fremst er jeg glad for at vi klarte å bli enige gjennom forhandlinger, sier forhandlingsleder Jan Davidsen i LO Kommune. Han var også godt fornøyd med resultatet. – Det er stramme økonomiske rammer i år, og jeg er glad for at alle strakk seg for å få til et forhandlingsresultat, sier forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i Kommunesektorens organisasjon KS.

God fordeling

Foto: Per Flakstad

Oppgjøret har en ramme på 3,55 prosent, inkludert overhenget fra hovedoppgjøret i fjor som var på 2,5 prosent. Alle som har en årsinntekt opp til ca. 413.000 får et til-

HVA MENER DU

Hva var viktigst på årets LOkongress – bortsett fra at Gerd Kristiansen ble leder?

Per Jarle Valvatne, Fagforbundet Hordaland: – Uttalelsen om at Barnekonvensjonen skal gjelde for asylbarna. Fagforbundet fikk med seg et overveldende flertall på kravet om at barns beste skal ivaretas.

legg på 3100 kroner. De som tjener mer, får 0,75 prosent i tillegg. Minstelønnssatsene heves i tråd med tilleggene, og minsteinntekt ved 20 års ansiennitet heves fra 338.300 til 350.700. Streikeretten ved en eventuell endring av uførepensjonen ble også sikret.

Minst 9700 kroner i Oslo I Oslo ble Kommuneansattes Hovedsammenslutning (KAH), som Fagforbundet er en del av, enige med arbeidsgiver om et resultat på 2,55 prosent, minimum 9700 kroner, til alle. – Vi er svært fornøyd. Alle våre medlemmer har fått en solid reallønnsøkning, og samtidig var det viktig for oss at tilleggene ble gitt sentralt på lønnstabellen og ikke gjennom lokale forhandlinger senere, sier forhandlingsleder Mari Sanden i Fagforbundet.

Roy Gyberg, Fagforbundet Vest-Agder: – Vi samlet oss om et greit kompromiss i EØS-spørsmålet. Hvis EØS-avtalen fører til press for dårligere arbeidsforhold, åpnet vi for at LO vil jobbe for at den blir sagt opp.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

LOs hederspris til AUF – AUF, årets hedersprisvinner, viser en glød, innsatsvilje og sine meningers ungdommelige mot. Vi gir prisen til AUF for mange års innsats for norsk arbeiderbevegelse, sa Roar Flåthen, da han delte ut prisen. – Tusen takk, vi er utrolig glade og rørte. Takk for et fantastisk kameratskap etter 22. juli. Dette kameratskapet er grunnen til at vi står oppreist. Fagbevegelsen har gått i front mot ekstremismen som rammet landet vårt, PF takket AUF-leder Eskil Pedersen.

Christina Beck Jørgensen, Fagforbundet Oppland: – LO gikk inn for å lovfeste rett til læreplass og å opprette et senter for papirløse. Pluss det gode samarbeidet mellom ungdommer fra alle forbund. Fagbladet 5/2013 < 7

Boligprisene galopperer, og mange sliter med å komme inn på boligmarkedet. Etter at boligmarkedet i flere tiår har vært i markedets vold, varsler regjeringen gjennom boligmeldingen at det offentlige skal ta større ansvar for boligbygging og sørge for at det blir mulig for alle å bo trygt og godt.

Tema: Boligpolitikk

LIGDRØM til markedspris Åtte års hybelliv og sparekniv måtte til før Laurits Funch (27) kunne kjøpe egen leilighet. For en generasjon siden sto Husbanken parat for å hjelpe unge inn på boligmarkedet. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANDRÉ PEDERSEN

onge, ler Laurits og lener seg tilbake i en omfangsrik stressless. I hjørnestua i Kirkegata i Ålesund flommer lyset inn, fra verandaen kan han kaste stein i Borgundfjorden som blinker nedenfor huset, og byens signaturfjell, Sukkertoppen, kneiser stolt i bakgrunnen. – Dette er drømmeleiligheten, slår den unge barneog ungdomsarbeideren fast. Fjern drøm Boligdrømmen har mange ganger virket fjern. Allerede i 2007, da Laurits fikk fagbrevet i hånda, startet jakten på egen bolig. Hybelboeren var klar for noe større. Og en stekeovn.

ENDELIG PÅ PLASS: Det trange hybellivet (til høyre) er historie. Nå nyter Laurits solskinn og sjøutsikt fra sin nye leilighet på Aspøya i Ålesund.

– Da jeg første gang tok kontakt med banken, sa de at jeg med min lønn maks kunne låne en drøy million, men at jeg først måtte bygge meg opp en egenkapital på 200.000 kroner. – Så jeg gikk i gang. Sparte 10.000 kroner i måneden, og kikket på leiligheter. Jeg bodde på en hybel på 20 kvadratmeter som jeg betalte 3000 i måneden for. Jeg levde veldig sparsommelig – bortsett fra noen fotballturer for å se favorittlaget Tottenham Hotspur, da, legger han til med et smil. Urettferdig for de unge Etter mange budrunder og like mange skuffelser, måtte Laurits bytte bank for å komme i mål. Med ny bank og en litt større låneramme ble det leilighet. Nå kan han lene seg tilbake og nyte boligdrømmen, men er kritisk til at politikerne har latt boligprisene galoppere uten regulering. – Mitt råd til alle unge er å spare, ellers er det umulig for lavlønnede og single å komme inn på markedet. Mange får hjelp fra foreldrene, men det gjør det enda verre for dem som ikke har foreldre i ryggen. At andre får hjelp, presser prisene opp, – Jeg vet ikke hva som burde vært gjort, men politikerne burde ta tak i dette, mener Laurits. Politikerne må på banen Ola Harald Svenning, leder i Fagforbundet Ungdom, mener også at politikerne må på banen i boligpolitikken. – Markedet kan aldri fordele rettferdig. Bare de Fagbladet 5/2013 < 9

Tema: Boligpolitikk

REGJERINGENS BOLIGMELDING:

Byggje – bu – leve Regjeringen la 8. mars fram stortingsmeldingen Byggje – bu– leve. Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar. Boligmeldingen varsler at stat, fylke og kommune vil ta større ansvar for boligbygging og sørge for at det å bo trygt og godt skal bli en rettighet for alle. Dette skal være målene for norsk boligpolitikk: • Bolig til alle i gode bomiljøer. • Trygg etablering i eid og leid bolig. • Boforhold som fremmer velferd og deltakelse. Meldingen skal behandles i Stortinget vårsesjonen 2013. Les hele boligmeldingen på www.regjeringen.no

som har mye penger fra før, tjener på høye boligpriser. Altfor lenge har boligutviklinga ligget i hendene til markedet og spekulantene. Norge har i dag et av verdens mest liberale boligmarkeder. Utestengt fra boligfesten Anslagsvis 150.000 personer regnes som vanskeligstilte på boligmarkedet, det vil si at de ikke har mulighet til å skaffe seg en tilfredsstillende bolig på egen hånd. 6100 av disse er bostedsløse, hovedtyngden av dem sliter med rus eller har psykiske problemer. For mange av de vanskeligstilte vil det være en fordel å eie framfor å leie bolig. Dette gjelder særlig for personer med stabil, om enn lav inntekt, påpeker et regjeringsoppnevnt utvalg i 2011 (NOU 2011:15). Dagens leiemarked kan forsterke problemene for vanskeligstilte. For mange vil boligeie derfor være både et bedre og rimeligere alternativ, heter det i utredningen. Mer fleksibel bruk av startlån, boligtilskudd og tapsfond vil gi både økonomiske og sosiale gevinster for den enkelte, for det offentlige og for samfunnet som helhet. Staten subsidierte låntakerne Tidene har forandret seg siden Marit Aasestrand kunne sette nøkkelen i døra og flytte inn i eget hus i 1975. Hun var 22 år, gravid med barn nummer to, og den unge familien kunne nå boltre seg på 98 kvadratmeter pluss en hel underetasje med disponible rom, en romslig hage og utsikt til fjell og fjord. Alt finansiert av Husbanken. At de bygget hus, var ingen sensasjon for et ungt par på den tida. Husbanken var sikrere enn banken med lave 10 < Fagbladet 5/2013

«Huset kostet 220.000 kroner, ganske nøyaktig det firedobbelte av det mannen min tjente.»

BILLIG I EGET HUS: – Folk spør meg hva jeg skal med det store huset, men jeg bor så billig her at jeg ikke har råd til å selge, sier Marit Aasestrand.

Boligmarkedet gjennom 100 år 1920–1940 GÅRDEIERVELDET • De rikeste eide store gårder der de mindre velstående jobbet og bodde. • Arbeidere, særlig i bygningsbransjen, bodde i arbeidsbrakker. • I 1920 levde 69 prosent av befolkningen i en husstand med under ett rom per person.

1940–75 DEN SOSIALE BOLIGPOLITIKKEN • Sosial boligpolitikk ble satt høyt på den politiske dagsorden. • Husbanken stiftet i 1946, med statlig rentestøtte og subsidierte lån. • Mye nybygging, topp i 1953 og 1954 med 53.000 boliger årlig. • Tverrpolitisk enighet om å bli kvitt «gårdeierveldet». • Prisregulering for borettslagsleiligheter.

Utestengt fra boligfesten 왎 Lav inntekt og utenfor arbeidslivet. Tre av fire av de vanskeligstilte på boligmarkedet har vedvarende lav inntekt, og nesten halvparten av dem er uten lønnet arbeid. Andelen som jobber deltid, er ikke høyere blant dem som er vanskeligstilte enn i befolkningen for øvrig. 왎 Aleneboende Over halvparten av de vanskeligstilte bor alene. Andelen er høyere blant de yngste aleneboende (18–44 år) enn blant de eldre. 왎 Leietakere Det er en klar sammenheng mellom inntekt og om man eier eller leier bolig. Jo høyere inntekt, jo vanligere er det å eie egen bolig. På samme måte er det mer sannsynlig at folk leier når de har lav inntekt. Nær 60 prosent av de vanskeligstilte

valgte ikke å tenke på om jeg kunne greie det økonomisk. Banken sa ja med en gang, sier Marit og lener seg fornøyd tilbake i stolen i den romslige stua. Det var ingen selvfølge at hun som har jobbet deltid i kommunen mesteparten av sitt yrkesaktive liv, skulle klare det. Men lønna fikk et løft da hun etter mange år som ufaglært tok fagbrev for noen år siden. – Jeg tviler på at jeg ville greid å beholde huset hvis jeg ikke hadde hatt fagbrev.

1975–2000 FRA SEKTOR TIL MARKED • Boligbyggingen stagnerte. • Husbankens tilbud ble mer rettet mot vanskeligstilte, mindre mot folk flest. • Prisreguleringen på borettslagsleiligheter ble avviklet. • Boligkrakket i 1988 gjorde at rundt 40.000 nordmenn eide en bolig som var mindre verdt enn lånet de hadde.

2000–i dag MARKEDSKREFTENE HERJER FRITT • Boligprisene har i gjennomsnitt økt med 230 prosent fra 2000 til 2012. • Presset på markedet er spesielt stort i og rundt de store byene. • Høye priser og dyr inngangsbillett gjør det umulig for mange å komme inn på boligmarkedet. • Boligmarkedet har skapt et nytt klasseskille.

leier, mens i befolkningen for øvrig er det bare 18 prosent som leier bolig. 왎 Innvandrere Personer med bakgrunn fra Asia, Afrika og Sørog Mellom-Amerika utgjør fire prosent av befolkningen. Likevel er nesten en av fire vanskeligstilte på boligmarkedet personer med bakgrunn fra disse områdene. Innvandreres inntektsfattigdom reduseres betraktelig med økt botid i Norge. 왎 Oslos innbyggere Selv om presset på boligmarkedet i Oslo er større enn i landet for øvrig, er ikke dette avgjørende for at hovedstadens innbyggere er overrepresentert blant de vanskeligstilte. Hovedårsaken er at Oslo har større andel aleneboende og høyere andel innvandrere.

GLAD HUN ER FAGARBEIDER: Da Marit Aasestrand tok fagbrev, gjorde lønna et hopp. – Jeg tviler på at jeg ville greid å beholde huset hvis jeg ikke hadde hatt fagbrev.

renter og tilgjengelig for alle – et ledd i den statlige boligpolitikken. – Huset kostet 220.000 kroner, ganske nøyaktig det firedobbelte av det mannen min tjente. Selv var jeg ikke i jobb på det tidspunktet. Og alt var lån, forteller Marit. Fagbrev ga bedre lønn og lån Siden skilsmissen for sju år siden har Marit bodd alene i det solgule huset på Åsestranda, ti minutters kjøretur fra Ålesund sentrum. Som omsorgsarbeider i Ålesund kommune tjente hun 369.300 i året. Hun trengte 1,2 millioner i lån for å løse ut eksmannen. Men hva ville banken si? – Jeg var fast bestemt på å bli boende her, og

Ingen smalhans – Hva har du måttet knipe inn på etter at du ble alene med huset og stort lån? – Jeg kniper ikke på noen ting. Jeg reiser og kjøper det jeg har lyst til. Utleieleiligheten i kjelleren betaler mesteparten av huslånet, og jeg har aldri hatt så mye penger mellom hendene som jeg har hatt etter at jeg ble alene. – Folk spør meg hva jeg skal med det store huset, men jeg svarer at jeg har lyst til å bo her, ikke i en liten leilighet. Og dessuten: Jeg bor så billig her at jeg ikke har råd til å selge. Vi bruker ikke mer penger på bolig De siste ti årene har boligprisene i Norge økt med i gjennomsnitt 100 prosent, mens inntektene har økt med ca 50 prosent. Likevel har de fleste ikke fått høyere boutgifter, viser beregninger som ble gjort til Rom for alle (NOU 2011:15). Fagbladet 5/2013 < 11

Tema: Boligpolitikk

Hvorfor skal vi eie så mye? Fire av fem nordmenn eier sin egen bolig, noe som er den høyeste eierandelen i Norden, og blant de høyeste i verden. Det har vært bred politisk enighet om eierlinja i norsk boligpolitikk: Det anses som et gode at folk skal eie framfor å leie bolig. Dette er konsekvensene av eierlinja: • At folk flest eier bolig bidrar til høy velstand for et bredere lag av befolkningen. • Å eie gir sterkere motivasjon til vedlikehold og medvirker til at standarden i den norske boligmassen er høy.

• Boligeiere nyter godt av en gunstig boligbeskatning og subsidieres indirekte med om lag 55 mrd. kroner i året. • Den sterke veksten i boligprisene har gitt en solid formuesoppbygging for store deler av befolkningen. • Fordi eie er så gunstig, er de fleste innom leiemarkedet bare for en kortere periode. Leiemarkedet er ofte preget av dyrere, mindre og dårligere boliger. • Det store skillet i boligmarkedet går mellom dem som eier og dem som ikke eier.

førstegangskjøpere kan startlån fullfinansiere boligkjøp for dem som ikke har egenkapital.

LØP OG KJØP: Etter at leiligheten var betalt, hadde Laurits fortsatt godt med sparepenger igjen til å innrede leiligheten.

Dette skyldes i hovedsak de lave rentene de siste årene. Utviklingen i boligpriser, renter og inntekt gjør at gjennomsnittskostnaden for å betjene boliglånet er omtrent den samme i dag som for ti år siden. Men hva om renta stiger? Både Norges Bank og flere økonomer har uttrykt bekymring over at mange har ekstremt høy gjeld, og kan få problemer om renta øker. Husbanken har forandret seg Husbanklånet som Marit og hennes daværende mann kunne lene seg på i 1975, er ikke lenger tilgjengelig for norske nybyggere i etableringsfasen. Fram til 1990-tallet var Husbanken klippen for norske boligkjøpere, men etter hvert som tilgangen på ordinære banklån ble bedre, ble Husbankens rolle forandret. I stedet for gunstige lån uten behovsprøving ble det innført målrettede tilskuddsordninger. Husbanklån gis nå først og fremst til dem som ikke kan skaffe seg bolig på egen hånd, og for 12 < Fagbladet 5/2013

Startlån utenfor rekkevidde For Laurits var ikke startlån et alternativ. – Som barneog ungdomsarbeider har jeg for høy lønn og for høy egenkapital til å få et slikt lån i Ålesund. Etter fire års smalhans og sparing, hadde Laurits bygd seg opp en egenkapital på 400.000 kroner. Dermed hadde han fortsatt 100.000 igjen til innredning og møbler etter at leiligheten var betalt. I markedets vold I prinsippet er Husbanken fortsatt regjeringens viktigste redskap for å gjennomføre den statlige boligpolitikken. Problemet er at det knapt har eksistert noen boligpolitikk i Norge på 30 år, mener Fagforbundet Ungdom. – Uavhengig av om vi har hatt røde eller blå regjeringer, har boligmarkedet vært overlatt i markedets vold, sier Ola Harald Svenning. Han mener at regjeringens boligmelding som ble lagt fram i mars, er et skritt i riktig retning. – Det er gledelig å se at regjeringa tar ansvar for å få en skakkjørt boligpolitikk på rett spor, at de vil bruke fordelingspolitikken til å gi alle muligheter på boligmarkedet. Svenning mener at Husbankens bostøtte er et godt redskap, men inntektsgrensa for bostøtten må heves og lånerammene må økes for startlån.

STARTLÅN • Lånet er behovsprøvd og kan gis til unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige, funksjonshemmede, flyktninger og andre økonomisk vanskeligstilte. • Lånet ytes av Husbanken, men søknadene behandles og innvilges av kommunene. • Antall innvilgede startlån i fjor: 12.512 (4894 fullfinansiering). • Gjennomsnittlig lånebeløp: 561.740 kroner. • Kommunenes vilkår og kriterier for tildeling av startlån er svært ulik. Dagens Næringsliv dokumenterte tidligere i år at over halvparten av dem som mottar startlån, tjener over 400.000 kroner. • Kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) har varslet en gjennomgang av kommunenes praksis for å sikre at lånene gis til dem de var ment for, nemlig de vanskeligstilte.

Spar opp til 30% - På populære modeller til arbeid og fritid! ...gjør dagen din behagelig

Hos Praxis presenterer vi deg nå for våre spennende nye modeller og velkjente klassikere. Modeller som gir deg følelsen av velvære enten det er på jobb eller i fritiden - uten å gå på kompromis med kvaliteten - men til meget fornuftige priser.

Modell 25130 Amsterdam

Modell 25180 Monaco

Modell 25080 Lisboa

Dame sandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen. Kvalitet: Imitert skinn med innersåle av ekte skinn. Sort: Str. 37 - 41 Hvit: Str. 36 - 42 Normalpris 299,-

Dame-/herresandal med borrelåslukking. Kvalitet: Imitert skinn med innersåle i mikrofiber. Farge: Sort - Hvit Størrelse: 36 - 46 Normalpris 329,-

Damesandal med tåstropp og borrelåslukning. Kvalitet: Ekte skinn Farge: Sort - Hvit Størrelse: 36 - 42 Normalpris 349,-

Fritt valg - 2 par kun

500,-

Modell 25220 Bari Damesandal med tåstropp. Mulighet for regulering av hælrem og over vristen. Kvalitet: Imitert skinn med innersåle av ekte skinn. Farge: Rød - Sand - Blå Størrelse: 36 - 42 Normalpris 299,-

Modell 25210 Napoli

Modell 25200 Verona

Ballerinasko med borrelåslukking over vristen. Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit Størrelse: 36 - 41 Normalpris 329,-

Dame sportssko med elastisk snøring med stropper. Kvalitet: Imitert skinn Sort: Str. 36 - 41 Hvit: Str. 38 - 41 Normalpris 329,-

Praxis topp modell - med ekstra myke såler

Modell 25230 - Pisa Damesandal med borrelåslukking. Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort/grå - Grå/blå Størrelse: 36 - 42 Normalpris 229,-

Modell 25090 - Paris

2 par kun

350,-

Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen. Kvalitet: Ekte skinn Sort - Hvit: Str. 36 - 42 Blå/grå: Str. 38 - 42 Normalpris pr. stk. 449,-

2 par kun “Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker“.

Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 par. Tilbudet gjelder til 30.06.13 og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Porto/oppkravsgebyr på kr. 129,- kommer i tillegg. Du kan spare kr. 39,- i oppkravsgebyr dersom du velger å betale med Visa på hjemmesiden

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no - hvor du kan se hele kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid!

800,Praxis Arbeids- og Fritidsklær AS Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand

Sykehjem på anbud:

Mister flere hundre tusen i pensjon Med et pennestrøk mistet hjelpepleier Målfrid Andresen sin opptjente AFP-pensjon. Hun vil tape nær hundre tusen kroner i året om hun skulle finne på å gå av med avtalefestet pensjon når arbeidsplassen blir privatisert. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

et borgerlige byrådet i Oslo har det travelt med å få satt sykehjemmene ut på anbud. I vinter var Manglerudhjemmet ett av fire sykehjem som ble konkurranseutsatt. Unicare Omsorg AS vant anbudet og overtar driften 3. juni. For ansatte som nærmer seg AFP-alder på 62 år, kan overdragelsen få dramatiske konsekvenser. Fagbladet ba Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag om å regne på pensjonen til Målfrid Andresen. Hans

Slik betaler ansatte for profitt og innsparing • Ansatte som har færre år igjen til AFP-alder, enn det minimum antall år som kreves opparbeidet i privat AFP-ordning, mister i realiteten sine opparbeidede AFP-rettigheter. • Ansatte kan likevel gå av med pensjon tidligere hvis utjevnet pensjon uten AFP blir høyere enn minstepensjonen (garantipensjonen). • Dersom ansatte ikke klarer å stå tida ut til alderspensjon, vil de kun få utbetaling fra folketrygden i AFP-årene, som da reduseres i forhold til det antall ekstra år den utbetales. Forskjellene kan bli dramatiske..

14 < Fagbladet 5/2013

konklusjon: Andresen har valget mellom å glemme retten til avtalefestet pensjon eller å bli minstepensjonist. Retten til AFP er tapt i det øyeblikk hun blir virksomhetsoverdratt. Mister rettighetene Målfrid Andresen har jobbet for Oslo kommune i 21 år, de siste årene som leder og konsulent. I år fyller hun 60 år, og har vært glad for muligheten til å gå av når hun fyller 62. – Det kan hende jeg likevel hadde jobbet lenger, men det å vite at jeg kan gå av fra jeg fyller 62 år dersom jobben blir for tøff, er svært viktig, mener Andresen. Unicare Omsorg AS er en bedrift med AFP-avtale, men ansatte i Andresens alder får ikke nyte godt av den. Hun må ha jobbet fem av de siste sju årene før hun fyller 62 for den private bedriften for å oppnå AFP-pensjon. Det er umulig for henne. – Den rettigheten hun har opparbeidet i kommunen, bortfaller i samme øyeblikk hun overføres til privat avtale, forklarer Fuglevaag. Som hjelpepleier har hun en særaldersgrense på 65 år. De tre AFP-åra hun mister utgjør 760.000 kroner. Det beløpet er nå å anse som tapt. Vil tape 100.000 kroner året Bystyreflertallet vedtok i fjor sommer at fire sykehjem skulle ut på anbud i løpet av denne

vinteren. Neste år følger ytterligere fire sykehjem. I oktober i fjor falt dommen over hvilke sykehjem som skulle konkurranseutsettes, og Manglerudhjemmet var et av sykehjemmene som markedet skulle konkurrere om å drive til mest gunstig pris og kvalitet. Dersom Målfrid Andresen hadde fått jobbe for kommunen i to år til, kunne hun ha gått av med en AFP-pensjon på 253.608 kroner i året (nedjustert fra 265.000 for samordning med ektefelles pensjon). Dersom hjelpepleieren går av når hun fyller 62 år etter at Unicare har overtatt nå i sommer, vil pensjonen bli på knappe 157.000 kroner, nesten 100.000 kroner mindre i året.

DRAMATISKE UTSLAG: Hjelpepleier og konsulent Målfrid Andresen (t.v.) følte trygghet i den opparbeidede rettigheten til å ta ut AFP ved fylte 62 år. Nå blir Manglerudhjemmet overført privat driver, og da forsvant rettigheten. Kollega Gøril Lindtun er et par år yngre og vil ikke få like store utslag.

Vil verne rettigheter ved anbud Arbeidsminister Anniken Huitfeldt tar vern om ansattes pensjon opp med partene i arbeidslivet. I april sendte Anniken Huitfeldt brev til partene der hun ga beskjed om at regjeringen skal vurdere hvordan arbeidstakernes rettigheter bedre kan vernes i møtet med konkurranseutsetting. På Arbeiderpartiets landsmøte presenterte Huitfeldt problemstillingen med pensjon. – Utfordringen er at årsaken til lavere pris ofte er at man sparer på de ansattes pensjonsvilkår når tjenesten konkurranseutsettes, sa arbeidsminister Anniken Huitfeldt fra talerstolen.

– Hun vil da bli minstepensjonist resten av livet, til tross for alle opptjeningsårene. Retten til AFP er borte. Det hun har opptjent i kommunens tjenestepensjonsordning vil komme til utbetaling ved fylte 65 år, dog med mindre verdi enn om hun hadde fått jobbe i kommunen fram til hun tar ut pensjon, forklarer Fuglevaag. Hun taper også når alderspensjonen skal regnes ut etter fylte 65 år. Dersom hun hadde fått gå av med den kommunale avtalen, ville alderspensjonen utgjort 21 trettideler av full pensjon. Når hun nå må gå av med en privat avtale, vil alderspensjonen utgjøre 21 trettifemdeler. Dersom helsa ikke holder for jobben som hjelpepleier, og Andresen likevel går av ved

fylte 62 år, så vil hun altså tape nær 100.000 kroner årlig resten av pensjonstida. Flere søker seg vekk – Politikerne tenker ikke på konsekvensene for de ansatte når arbeidsplassene legges ut på anbud. Det burde vært et vern for oss som har opparbeidet rettigheter i det offentlige, og som er for gamle til å opparbeide rettigheter på nytt i det private, mener Målfrid Andresen. Hennes kollega Gøril Lindtun er enig. Hun er noen år yngre, og kommer litt bedre ut, men kan tape ca. 70.000 i året i tre år om hun går av med AFP. Det har gått et halvt år siden de ansatte på Manglerudhjemmet fikk vite at arbeids-

plassen deres skulle ut på anbud. Det har vært en tung tid. – Det har vært mye frustrasjon og usikkerhet. Flere har søkt seg over i andre offentlige stillinger, forteller de to. Det kunne Andresen også tenke seg. – Men det er ikke lett å få jobb på nytt i en alder av 60 år. Å gå tilbake til full jobb som hjelpepleier nå, er helsemessig nesten uaktuelt, sier Andresen, som nå er konsulent. Hun har vært i kontakt med kommunen, fordi det var usikkerhet om hennes nåværende stilling ved overdragelse til Unicare. – Jeg fikk beskjed om at ingen blir overtallige; alle blir overført. Kommunen kan ikke hjelpe med andre jobber, forteller Målfrid Andresen. Fagbladet 5/2013 < 15

Tekst: LINN STALSBERG Foto: WERNER JUVIK

– Jeg er strålende fornøyd med behandlingen jeg har fått ved Drammen sykehus. De som jobber her er helt enestående, sier kreftsyke Elin Kopstad (63). Hun irriterer seg over det hun mener er medienes ensidige fokus på alt som er galt i det norske helsevesenet.

– Skriv om alt det godei helsevesenet! E

– At vi ikke fulgte opp akkurat denne saken, er mest av alt tilfeldig. Det er ofte flere grunner til at det ikke blir gjort reportasjer av de svært mange pasienthenvendelsene vi mottar gjennom året, og det er vanskelig å gå inn på den konkrete grunnen til at denne saken ikke var aktuell for oss, sier Bore. Sjefredaktøren forteller at avisa også får henvendelser fra pasienter som har hatt negative opplevelser fra kreftbehandlingen ved sykehuset, som de heller ikke følger opp. – Jeg mener at det ikke er representativt for vår sykehusdekning å hevde at vi bare har fokus på det negative. Vi er gode på å dekke både positive og negative hendelser der, sier Bore. Han viser til at avisa før påske hadde reportasjer om tidligere pasienter som var på besøk på sykehuset for å takke GODT HUMØR: Elin Kopfor den gode behandlingen de hadde stad sammen med avdelfått. ingssykepleier Bodil Ras-

r det slik at mediene mest av alt er opptatt av alt som er galt ved norske sykehus? Det syntes i alle fall Elin Kopstad fra Modum, etter at Drammens Tidende tidligere i år skrev et par negative saker om «hennes» kreftavdeling ved Drammen sykehus. Derfor bestemte hun at avisa burde skrive om fornøyde pasienter også, sånne som henne selv. Kopstad ringte avisa og fortalte begeistret om de flotte pleierne og den proffe behandlingen. Hun var overbevist om at avisa ville høre om dette. – Men jeg fikk ingen respons! De var ikke interesserte i min historie. Hvorfor ikke? spør Kopstad.

Pasienter gir ros Fagbladet møter Kopstad på kreftavdelingen ved sykehuset. Her har hun vært inn og ut i snart ett år, og er på fornavn med alle ansatte. Smil og kommentarer går i alle retninger mellom pasienten og pleierne hennes. Avdelingssykepleier Bodil Rasmussen mussen som har jobbet på Blide, enestående, trygge! har jobbet på denne avdelingen i 22 år. avdelingen i 22 år. Men for Elin Kopstad er ikke dette Hun forteller at de får mye ros fra gode nok svar. Hun kan ikke få fullrost leger og sykepasienter, slike som Kopstad, men at det sjelden er pleiere på onkologisk avdeling, som kreftavdelingen disse som roper høyest i mediene. heter, og vil helst fortelle det til hele verden. – Det er klart det gjør noe med oss som jobber her – Som fylkesverneombud i Vestfold i mange år for når avisene skriver om en glipp, eller om pasienter som Kommuneforbundet, det som nå er Fagforbundet, har blir glemt, sier hun. jeg sett mange sykehus fra innsiden, og jeg vet at mange ikke på langt nær fungerer så bra som det jeg – Vi balanserer dekningen har sett i Drammen. Derfor mente jeg at avisa burde Sjefredaktør i Drammens Tidende, Geir Arne Bore, er skrive om hvor fantastisk jeg har opplevd at dette sykeimidlertid ikke enig i kritikken fra Kopstad. Han huset er, sier hun. husker at hun kontaktet avisa. 16 < Fagbladet 5/2013

STRÅLENDE FORNØYD: Elin Kopstad (63) forteller om fantastisk og trygg behandling ved Drammen sykehus. Hun syns de ansatte fortjener ros i mediene.

«Det er som om naboer og venner blir overrasket og lettet over hvor fornøyd jeg er, fordi de leser mye negativt i avisene.» Alt er ikke ille Det var i fjor sommer Kopstad oppdaget at hun hadde kreft. I full fart ble hun operert, og behandlet, fikk flere bivirkninger og tilbrakte en del tid på sykehuset. Hjemme på gården Bjørnetangen i Modum satt samboeren og var glad for at Kopstad er født med godt humør. Men mye av dette takker hun sykehuset for. – Alt har gått så fort, og de ansatte her skaper en slik trygghet, forteller Kopstad. Hun innser at andre kan ha negative erfaringer og at

dette er interessant for avisa, men syns det blir for mye av det fokuset. – Det er som om naboer og venner blir overrasket og lettet over hvor fornøyd jeg er, fordi de leser mye negativt i avisene, sier Kopstad. Hun innrømmer at hun ble litt sur da Drammens Tidende ikke ville viderebringe hennes positive historie fra sykehuset. – Alt er ikke tragisk i helsevesenet, selv om det kan se slik ut når du åpner avisa, sier hun.

> Fagbladet 5/2013 < 17

BEHANDLERE: Sykepleierne Siri Romstad (t.h.) og Bente Hansen er glad for at pasienter som Elin Kopstad føler seg trygg hos dem. Til venstre avdelingssykepleier Bodil Rasmussen.

– Lovnader uten oppfølging Avdelingssykepleier Bodil Rasmussen forteller at for de ansatte ved sykehuset kan det være frustrerende at mediene ikke ser at de ofte jobber med tungvinte systemer og trange økonomiske rammer som kan bidra til feilskjær. – Politikere gir pasienter mange løfter, men følger ikke opp med faktiske bevilgninger. Dette kan sette oss som jobber her i en kinkig situasjon, sier Rasmussen. Hun sier at pasientene blir stadig mer klar over sine rettigheter og behandlingstilbud. Det er positivt, mener Rasmussen. – Ja, det er bare bra, men det utfordrer oss i hverdagen dersom vi ikke har rammevilkår til å møte rettighetene. Preges av omtale Rasmussen syns lokalavisa Drammens Tidende riktignok har skrevet både om det som fungerer og om det som ikke gjør det ved sykehuset. Men generelt opplever hun at mediene henger seg mye opp i det negative. – Jeg forstår det til en viss grad. Dette er medienes rolle. Men det er vår arbeidsplass også, og vi preges av slike oppslag. Heldigvis får vi mange gode tilbakemeldinger fra pasientene, noe som i stor grad veier opp for mediesaker, sier hun. I desember måtte kreftavdelingen flytte internt, og Rasmussen er ikke fornøyd med de dels vindusløse nye lokalene med dårlige arbeidsforhold. – Det er pengene som styrer. Vi må bare innrette oss, sier hun. Hun takker sine egne erfarne, voksne og trygge sykepleiere, sekretærer og leger for alt de leverer gode tjenester hver eneste dag.

Journalistisk ideal å være kritisk Martin Eide, professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitet i Bergen, kjenner ikke denne konkrete saken, men har forståelse for at folk flest kan oppleve at mediene generelt har fokus på negative saker. – Det fins nok mange journalister som har en profesjonell motstand mot såkalte solskinnshistorier. Å avsløre, å være kritisk, er en journalistisk refleks, sier Eide. Han mener det bare er tull at det å spre glede anses som å være ukritisk journalistikk. – Målet er uansett å finne sannheten, mener Eide. Han syns denne kritiske innstillingen som mange journalister inntar, kan bli en påtatt greie, noe utvendig. Parodisk – ikke kritisk – Ofte handler det ikke om at journalister søker kunnskap, men mer om å slå seg på brystet idet de inntar en kritisk holdning til et saksfelt. Det kan bli en parodi på undersøkende journalistikk i noen tilfeller, syns Eide.

«Det fins nok mange journalister som har en profesjonell motstand mot såkalte solskinnshistorier.»

18 < Fagbladet 5/2013

Han forstår likevel at mediene må rette fokus på kritikkverdige forhold i helsevesenet, og mener at helsevesenet selv må tåle kritiske blikk og møte med enkeltsaker. – Jeg er likevel skeptisk til at noen saker kan bli for personfokusert, slik at vi ikke ser godt nok på eventuelle systemfeil. Men dette krever både kunnskap og grundighet. En liksom-kritisk positur er dessverre mye enklere å innta for journalister, sier Eide.

Oppgradert bestselger!

Sirkulasjonsstimulator

ØK BLODSIRKULASJONEN I BEN OG FØTTER!

Medisinsk godkjent

Medisinsk godkjent apparat som brukes av tusenvis av nordmenn hver dag. Milde elektriske impulser stimulerer blodsirkulasjonen i ben og føtter. Resultatet er at føttene og leggmusklene utvider og trekker seg sammen - på samme måte som å gå en lang tur. Meget enkel i bruk, i valgfri stilling. Behandlingen gjøres sittende i 10 - 30 minutter etter behov, mens du leser eller ser på TV. Helt uten smerte.

- hei, jeg kan ikke få fullrost Vitalplus. Etter å ha brukt den i et par uker - 30 min. hver dag er leggkrampene mine borte! - er en svoren bruker av Vitalplus - smertene i bena er borte og ny blodtrykksmåling kunne konstatere at blodtrykket i bena var perfekt! - jeg kjøpte den for 8 måneder siden. og er veldig fornøyd - kalde føtter er historie takket være Vitalplus sirkulasjonsstimulator!

Nå kun

1095,s Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben. s Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd, samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering. s Leveres med 4 stk. pads for bruk på andre deler av kroppen. s Hvis du har pacemaker eller er gravid må lege konsulteres før bruk. s Fjernkontroll og norsk bruksanvisning. s Passer til alle aldre. Drives på strøm 220 - 240 V / 50 HZ. s 30 dagers full returrett.

BESTILL I DAG! Vitalplus art. nr. 1001 Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer

Tlf. 69 39 90 40 www.vitalplus.no Leverandør:

Portrettet Tekst: VIBEKE LIANE Foto: TRI N. DINH

Trygdekontor-sjef Thomas Seltzer mener Navansatte er for problemorienterte. Han tror folk har mer nytte av korttidsterapi hvor de lærer å se mulighetene.

Trygdesjefen Thomas Seltzer Født: 1969 Yrke: Programleder i NRK. Aktuell: I gang med sesong sju av Trygdekontoret, kåret til beste mannlige programleder.

20 < Fagbladet 5/2013

Som ung psykologistudent fikk Thomas Seltzer innblikk i «Systemets» problemtenking. En tenking som bør endres, mener han: – Barn har vokst opp under helt jævlige forhold, men det blir folk av dem også. Bare de har en kontaktperson som kan være ankerpunkt i tilværelsen. – Barnevernet gjør en god jobb, tar mange vanskelige valg og får mye uberettiget kritikk, mener programlederen som startet Trygdeeventyret under kummerlige forhold i NRK3. Kanalen for de unge og urbane. Gjennom sju sesonger har reprisene av programmet vokst seg inn i NRK1, kanalen for folk flest. – Trygdekontoret er litt som pultost. Ikke dyrt å lage. Virker litt rart i begynnelsen, så venner man seg til det og liker det.

får publikum til å rope «Stay alive, Per» istedenfor stammebrølet «Stay trygda».

I programmene rasker Seltzer sammen en salig blanding av folk som diskuterer, og temaene spenner vidt: utviklingshemming og fotball. Klarsynte og ondskap. Noen ganger går deltakerne fra hverandre med flere spørsmål enn de hadde da de kom, som i møte med Nav. – Det er et program hvor problemene baller på seg. Men forhåpentlig blir folk litt klokere. Det er jo meningen med allmennkringkastingen. I fjor ble Thomas Seltzer kåret til årets mannlige programleder. Han skapte årets tv-øyeblikk da den dødssyke sosialmedisineren Per Fugelli oppsummerte visdommen fra et levd liv med «Ikke vær en ener på jorden. Bry deg om flokken din.» I stillheten etterpå legger Seltzer sine hender over Fuggelis og

Programlederen har vokst opp med beretninger om sosialt arbeid. Faren underviste på sosialhøgskolen, og familien Seltzer bodde i Wisconsin fram til de flyttet til Nesodden utenfor Oslo. I barndomshjemmet var systemet ofte under debatt. – Jeg er kulturmarxist. Vi skal ikke være redd for å dekonstruere makt. Den gangen var Nesodden en salig blanding av sørlandsk bibelbelte og Oslo øst hvor den sosiale nøden gikk i arv. Som 11-åring startet Thomas Seltzer sitt første punkrock-band. I ungdommen røyka han litt hasj som de fleste på Nesodden gjorde på den tida. – Det var ikke noen big deal, sier han. Kokainen kom seinere. De hvite stripene var en del av hverdagen i musikkmiljøet. Happy-Tom,

Trygdebeistet fra Vevelstad i Follo er sidekommentator i programmene. Figuren er en syntese av folk Seltzer har møtt gjennom årene. Den tidligere blandingsmisbrukeren har kapret en plass bak mikrofonen i en privat radiostasjon. Fra posten langer han ut mot velferdsstaten og makteliten. – Han er kriminell, men vil ha lov og orden. Han er en blanding av Frp og Arbeiderpartiet. I likhet med folk flest kjenner Seltzer av og til på Trygdebeistet inni seg. Når han snakker om flygelederne som stanset Ferie-Norge for å få mer i lønn, kryper sinna-mann-nyven fram i panna.

«Barnevernet gjør en god jobb, tar mange vanskelige valg og får mye uberettiget kritikk.»

som han kaller seg i Turbo Neger, var på turne i Tyskland og han var sliten av konsertkjøret. – Da tenkte jeg at jeg får begynne med det jeg og. Etter noen år var narkotikaen i ferd med å ødelegge livet til hardrockeren. Han beskriver seg selv som en psykotisk drittunge da det stod på som verst. Seltzer mener vi skal være forsiktig med å kalle det selvmedisinering. – Jeg har alltid hatt depressive sider. Når det kommer, kan jeg slutte å se farger. Med kokaen vendte aggresjonen seg både innover og ut. Han roser psykiateren som hjalp ham ut av avhengigheten. Mannen jobbet sammen med moren på Rikshospitalet med kreftsyke barn som skulle dø. – Jeg følte meg ynkelig. Jeg tenkte: At du gidder å høre på dette her! Nå holder Seltzer bølgedalene under kontroll ved hjelp av omega 3, B12 og fysisk aktivitet. – Jeg må kjøpe flere av de kapslene, jeg har spist for få av dem i det siste. Trygdekontorets sjef mener det er feil å sykmelde folk på grunn av lette depresjoner. – Det kan fort bli en vond sirkel. Da hjelper det mer å komme ut og være i interaksjon med andre. Seltzer forbereder sendingen Rus spesial som sendes til våren. Han vil til livs myten om at de som ruser seg er folk som vil ha fest hele tida. – Hverdagen til dem som står på Plata, er like døll som hverdagen til alle andre. Men tidsklemma for en narkoman er enorm, de må sikre at de ikke blir sjuke. Det er det det hele handler om. Abstinensen er som en tung influensa. Også myten om mentalt syke vil han til røske opp i. Schizofrene er ikke mer kreative enn andre, mener Seltzer. – Det er bra om vi kan normalisere det å være narkoman eller sinnslidende. De er vanlige folk. Uten å kjenne tallene er Seltzer bekymret for hvordan deler av arbeiderklassen blir til en trygdeklasse. Han forteller om favorittonkelen som dro til sjøs rett etter konfirmasjonen, og levde et hardt arbeidsliv på sjøen og Nordsjøen. 22 < Fagbladet 5/2013

– Han var ferdig i arbeidslivet da han var 50 år. Og det var ikke fordi han sutra seg til å få penger av staten. Mange manuelle yrker sliter ut kroppen til folk. Han vil ikke harselere med de levde livene bak statistikken. Tungrockeren og NRK-mannen understreker at folk flest har godt av å jobbe. – Ja, det derre med interaksjon og samhandling med andre mennesker som vi snakket om. Thomas Seltzer deler ikke Trygdebeistets negative syn på innvandring. I en periode underviste han innvandrerungdom i Gamlebyen i Oslo. Læreren var bekymret for elevene. Flere av dem kom hit som 15-åringer, og var mellom barken og veden i forhold til utdanning. – Jeg følte at en del av de folka belaga seg på et liv på trygd. Noen hadde bodd i flyktningleirer og var marginaliserte fra før av. Det er litt deprimerende. Litt deprimerende var også den offentlige krangelen med tidligere band-medlem Hans-Erik Dyvik Husby. Etter at de skilte lag har Hank von Helvete funnet Jesus. Mens Thomas Seltzer inviterer dem som vanligvis ikke slipper inn i medievarmen til sitt bord for å dele ordene med samfunnstoppene. – Kanskje det er du som er Jesus? – Når man oppnår C-kjendisstatus, kommer Messiastankene fort. Men jeg prøver å holde fristelsen på avstand. – Greier du det? – Så vidt.

Spiller og lagrer musikk fra plater, kassetter, CD og radio til MP3-filer

Veil.: 3.499,-

NĂ&#x2026;:

Lagrer musikk

Spiller CD

Spiller plater

Spiller kassetter

Spiller radio

2.999,-

BESTSELGER!

s $!" $!" &- MOTTAKER KAN TILKOBLES 3E VĂ?R WEBSIDE WWW POWERMAXX NO s 0LATEHASTIGHETER OMDR MIN s )NNEBYGD !- &- RADIO MED GOD STEREOKLANG s 3PILLER MUSIKK FRA KASSETT #$ OG FRA 53" MINNEPINNE -0 SPILLER s ,AGRER MUSIKK PĂ? 53" MINNEPINNE s )NTEGRERTE STEREOHÂ&#x2019;YTTALERE X 7ATT 0 - 0 / s 4ILKOBLINGSMULIGHET FOR EKSTERNE HÂ&#x2019;YTTALERE FORSTERKER NÂ&#x2019;DVENDIG s %KSTERNE AVSPILLINGSENHETER KAN TILKOBLES s &JERNKONTROLL MEDFÂ&#x2019;LGER TIL #$ OG 53" BRUK s -ASSIVT HUS I EIKEl NĂ?R s -Ă?L B D H X X Ă?PENT CM

Informasjon og bestilling: www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret:

Herdis Schärer Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 5/2013

Ansettelsestid SPØRSMÅL: Jeg ble ansatt i kommunen i 1971, og hadde en ulønnet permisjon på seks måneder da vi fikk vårt første barn i 1974. Da vi fikk vårt andre barn i 1977, sa jeg opp stillingen min, og ble ansatt igjen året etter. Fra 2000 til 2002 hadde jeg permisjon for å jobbe et annet sted. Sommeren 2012 gikk jeg over på arbeidsavklaringspenger fra Nav. I papirene derfra står det at jeg ikke er arbeidssøkende. Jeg er i god dialog med arbeidsgiver, og vil gjerne tilbake i jobb, men er jeg foreløpig forhindret på grunn av en rygglidelse. Jeg har to spørsmål: 1. Hvor lenge har jeg vært ansatt i kommunen? 2. Er jeg fremdeles ansatt når jeg går på arbeidsavklaringspenger?

av hovedtariffavtalen mellom KS og LO/Fagforbundet som regulerer dine lønns- og arbeidsvilkår. Du forteller at du ble ansatt i 1971 og hadde ulønnet permi-

E.F.

SVAR: Først vil jeg si at et ansettelsesforhold er basert på en «kontrakt» mellom to parter, og er juridisk bindende til en av partene sier den opp. Uten at vi har fått forelagt din ansettelseskontrakt, antar jeg at du er ansatt i et fast, forpliktende arbeidsforhold med en skriftlig arbeidsavtale, jf. arbeidsmiljøloven (AML) § 14-5 og § 14-6 som setter minimumskrav til innholdet i avtalen. I tillegg er du omfattet

sjon i 6 måneder. I 1977 sa du opp din stilling, så her har du et 6 års ansettelsesforhold, inkludert permisjonen. Så ble du ansatt igjen i 1978, i perioden 2000–2002 har du permisjon, og sommeren 2012 går du over på arbeidsavklaringspenger fra Nav.

Retten til arbeidsavklaringspenger følger av folketrygden kapittel 1.1. Formålet er å sikre inntekt for medlemmer av folketrygden mens de får aktiv behandling, deltar på arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeidet. Du skriver at det står i dine papirer at du ikke er arbeidssøkende, men har en arbeidsgiver å komme tilbake til. Da tolker jeg deg dit hen at det forventes at du kan komme tilbake i din jobb etter hvert. Alternativt kan en omplassering innenfor kommunen også være aktuelt, med mulighet for en bedre tilrettelegging, jf. AML § 4-6. Du kan ikke bli oppsagt på grunn av sykdom de første 12 månedene, jf. AML § 15-8. Ettersom du går på arbeidsavklaringspenger, har du dokumentasjon på ditt fravær lik en slags «permisjon» og er fortsatt å anse som ansatt i kommunen. Dermed vil svaret på ditt andre spørsmål være besvart. Svaret på ditt første spørsmål blir da 34 år. I tillegg har du 6 år fra et tidligere ansettelsesforhold, men dette er ikke sammenhengende ettersom du sa opp din stilling/kontrakt og var fraværende i ett år. Herdis Schärer, rådgiver i forhandlingsenheten

Livsforsikring SPØRSMÅL: Jeg vurderer å tegne en livsforsikring, men har et spørsmål: Hva skjer etter fylte 80 år? Utbetales det noe til meg da, eller mister jeg alt jeg har innbetalt? A.S.

SVAR: Forsikringsavtalen vil bli avsluttet, og du vil ikke få noe utbetalt etter fylte 80 år. Dør man før fylte 80 år, blir forsikringssummen utbetalt til de etterlatte. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Veksthus i hagen SPØRSMÅL: Vi vurderer å sette opp hobbyveksthus i hagen. Vil dette være dekket av vår kollektive hjemforsikring? E. SVAR: Her er svaret både ja og nei! Hobbyveksthus dekkes faktisk av LO favør kollektiv hjemforsikring, men med en del forbehold. Blant annet må veksthuset brukes til sitt opprinnelige formål, altså som en

hobby og ikke i næringsvirksomhet. Skader i forbindelse med flytting dekkes ikke av forsikringen. Siden det gjelder en del unntak og begrensninger, anbefaler jeg alle med hobbyveksthus å få en konkret vurdering av sin forsikringsdekning. Magne Gundersen, forbrukerøkonomi Sparebank 1

Nekter å etterkomme AMU-vedtak SPØRSMÅL: På et AMU-møte vedtok vi med fem mot fire stemmer å sende ny turnusavtale tilbake til partene for ny behandling. Det ble flertall for arbeidstakernes syn fordi en av arbeidsgiverens representanter ikke møtte. I etterkant nekter rådmannen å etterkomme vedtaket fordi han mener møtet ikke var beslutningsdyktig siden det ikke var like mange fra hver side til stede. Kan han det? SVAR: Hvis møtet var lovlig innkalt, og sakene var på sakskartet til behandling, kan ikke rådmannen av den grunn sette vedtaket til side. Det står lite om dette i lov og forskrift, men vi pleier å si at så lenge halvparten fra hver side stiller til møtet, så er utvalget beslutningsdyktig. Det er også sagt gjentatte ganger at den ene parten ikke kan «sabotere» saksbehandlingen i AMU ved å la være å møte i tilstrekkelig antall. Så er spørsmålet om AMU kan vedta endringer eller avvise en framforhandlet avtale om turnus eller skift. Eller bestride

arbeidsgivers plikt til å iverksette turnusplaner. Der er jeg nok ikke på parti med arbeidstakerne. AMU har som hovedoppgave å se til at arbeids- miljøet er fullt forsvarlig, og at arbeidstidsordningene ikke utsetter arbeidstakerne for uheldige forhold – sett fra et helse- og sikkerhetsperspektiv og ut fra et velferdsperspektiv. Utvalget må få nødvendig innsyn i arbeidstidsordningene slik at utvalget kan gi virksomhetene råd om hva som bør gjøres hvis det blir kjent at ordningen kan innebære negative konsekvenser for arbeidstakerne. Men beslutningskompetansen tilligger ikke AMU i slike tilfeller. Utvalget skal selvsagt gi råd som arbeidsgiver plikter å ta på alvor, og eventuelt iverksette tiltak eller endre arbeidstidsordningene slik at de framstår uten unødvendige ulemper for arbeidstakerne. Men AMU kan ikke overprøve partenes forhandlinger om arbeidstidsordninger som sådan.

Lov og rett på jobben Thrine Skaga, leder for forbundsadvokatene i Fagforbundet

Vanskelig å stå alene Det fins mange gode grunner for hvorfor folk er medlem i en fagforening, og årsakene har forskjellig rangeringsverdi for hver enkelt. Men uansett forskjellige interesser og begrunnelse for medlemskap i Norges største fagforbund, så vet vi at det har stor betydning at noen står bak deg dersom du skulle få problemer i arbeidsforholdet. I Fagforbundet har vi over 16.000 tillitsvalgte som får god opplæring, og vi har sju kompetansesentre med nesten 40 rådgivere som har viktig fagkompetanse på de fleste problemstillinger som oppstår på arbeidsplassen, og som kan bistå deg om det skulle være nødvendig. Saksbehandlingsrutinen i forbundet er at alle saker skal løses så lokalt som mulig. I saker med kompliserte problemstillinger, må rådgiverne på kompetansesentrene inn med løsningsalternativer og rådgivning overfor den tillitsvalgte Finner de ingen løsning på dette nivået, sendes sakene ofte inn til forbundsadvokatene for en juridisk vurdering. Vi er åtte advokater som er spesialister på arbeidsrett. I 2012 hadde vi nesten 350 aktive saker og sendte over 70 stevninger til retten. I tillegg hadde LOs juridiske kontor 65 saker for forbundet. Hvorfor skriver jeg om dette? Fordi det er viktig at du og andre vet hvilken hjelp og støtte Fagforbundet kan gi dersom du kommer opp i en vanskelig situasjon på jobben og saken vurderes slik at det er juridisk grunnlag for å gjøre noe. Mange føler seg helt rådløse og overrumplet, nervøse og helt satt ut dersom de får det vanskelig på jobben. Dersom en av advokatene mener at det for eksempel foreligger en usaklig oppsigelse, så står vi på slik at saken enten løser seg underveis eller i rettsapparatet. Medlemmet får gratis advokathjelp, og dersom vi taper i retten, vil forbundet bære den økonomiske risikoen. I tillegg har vi ankemuligheter dersom vi mener at en rettsavgjørelse er feil. Uten fagforeningen er det mange som overhodet ikke har økonomisk mulighet til å gå rettens vei dersom de skulle komme opp i en slik situasjon. Med Fagforbundets størrelse i ryggen får du den beste arbeidsrettslige hjelpen – en trygghet som kan bety veldig mye. Medlemskap i Fagforbundet kan være som en forsikring for å få rett når du har rett!

Arne Bernhardsen, redaktør Gyldendal Arbeidsliv

Fagbladet 5/2013 < 25

Reis med hjerte, hjerne og holdning

INKLUDERT JULESHOPPING

Kina fr a nord til sĂ¸r Orientens dronning Shanghai, keiserbyen Beijing og spennende togreise â&#x20AC;&#x201C; med Albatros-reiseleder, 9 dager BesĂ¸k Kinas to stĂ¸rste og mest spennende byer. I Beijing venter store opplevelser: Oppfyll drĂ¸mmen om ĂĽ gĂĽ pĂĽ Den kinesiske mur, tre inn i Den forbudte by og stĂĽ pĂĽ Den himmelske freds plass. Hils pĂĽ Mao i Maos mausoleum. StĂĽ ansikt til ansikt med de hellige Ming-gravene. Og gjĂ¸r et kupp pĂĽ de spennende kinesiske markedene. Opplev det ekte Kina pĂĽ en spennende togreise. Ta pulsen pĂĽ hypermoderne Shanghai. Speid utover byen fra 88. etasje i Jin Mao-bygningen. Seil pĂĽ Huangpu-elva og besĂ¸k byens gamle fascinerende basar. La deg fortrylle av idylliske kanalbyer.

EVEN

Avreise 12. november 2013 KUN kr.

TYRP

RIS!

12.990,-

Tillegg for enkeltrom kr. 1.690,-

Dagsprogram Dag 1 Avreise fra Norge Dag 2 Ankomst til Beijing og Himmelens tempel Dag 3 Beijing. Den himmelske freds plass, Maos mausoleum, Den forbudte by og KullhĂ¸yden Dag 4 Beijing. CloisonnĂŠ-fabrikk, Ming-gravene og Den kinesiske mur Dag 5 Beijing - Shanghai. Hutong-besĂ¸k, Sommerpalasset og hurtigtog til Shanghai Dag 6 Shanghai. Jinmao, Yuyan-basaren, The Bund og seilas pĂĽ Huangpu-elva Dag 7 4SĂ&#x2021;TJSĂ&#x201E;SHKĂ&#x201E;SQ@CHRINMDKKĂ&#x201E;J@M@KAXĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;@JQNA@SHJRGNV Dag 8 Tid pĂĽ egen hĂĽnd og avskjedsmiddag Dag 9 Shanghai â&#x20AC;&#x201C; Norge

+DRĂ&#x201E;LDQĂ&#x201E;OÂŹĂ&#x201E;VVV @KA@SQNR SQ@UDK MN E@F

Prisen inkluderer q ,MPQI QTCLQI PCGQCJCBCP q $JW -QJM l CGHGLE ME 1F?LEF?G l -QJM KCB 1 1 q 3RDJSIRCP ME CLRPCCP GDÂ&#x17D;JEC NPMEP?K q 'LLIT?PRCPGLE NÂ¸ EMBC FMRCJJCP G BCJR BM@@CJRPMK q &SPRGERME CGHGLE l 1F?LEF?G q &CJNCLQHML SLLRR?RR JSLQH B?E q 1I?RRCP ME ?TEGDRCP

info@albatros-travel.no Vennligst opplys reisekode LR-FAG

Reis med oss â&#x20AC;&#x201C; Albatros Rundreiser med reiseleder. Mer enn 25 ĂĽrs erfaring! BesĂ¸k oss pĂĽ www.albatros-travel.no Ă&#x2026;PNINGSTIDER: Mandagâ&#x20AC;&#x201C;fredag 8:30-17:00. Ring pĂĽ 800 58 106 Medl. DK RGF

«Jeg mener det styrker de sceneansatte som gruppe at de tekniske medarbeiderne kan krysse faggrenser.» Side 38 Seksjonsleder Stein Guldbrandsen

Foto: Werner Juvik

Samferdsel og teknisk Får ikke feie i kommunal regi Fagforbundet frykter at innbyggerne i Trondheim får dyrere og dårligere feiertjenester når den kommunale feiertjenesten innlemmes i det interkommunale selskapet Trøndelag brann- og redningstjeneste. Side 29

Liten, men stolt klimakommune Eid kommune er blitt en av landets fremste miljøkommuner. Miljøsatsingen er lønnsom, skaper stolthet, trekker til seg oppmerksomhet og legger grunnlaget for ny miljøteknologi. Side 30

Drikkevannet må sikres FOKUS: Folkehelseinstituttet har anslått at 200.000 nordmenn ble syke av drikkevannet i 2010. En tredel av tilfellene skyldtes at kloakk kommer inn i vannrørene. Vi må sikre nok, godt og trygt vann for kommende generasjoner, skriver Roy Rindal. Side 36

Teknikere utvider repertoaret Kompetanseprosjektet Scomp utvider teaterteknikernes repertoar. Marianne Forsberg og Adriana Garcia Peña ved Oslo Nye Teater får videre opplæring innenfor eget fag og grunnleggende innføring i de andre fagene på teaterhuset. Side 33 Fagbladet 5/2013 < 27

Samferdsel og teknisk

Utvider forskning på helserisiko En ny undersøkelse skal finne ut om avløpsarbeidere som håndterer avløpsvann utenfor renseanlegg, også lider av de samme helseplagene som dem som jobber på renseanleggene. Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) har tidligere rapportert at arbeidere på renseanlegg har økt risiko for luftveisproblemer og plager fra sentralnervesystemet, som trøtthet, hodepine og konsentrasjonsvansker. De fleste undersøkelsene som er gjennomført på helserisikoen til avløpsarbeidere, har sett på dem som arbeider på renseanlegg. Nå skal forskere ved Stami undersøke eksponering og helseplager blant avløpsarbeidere som håndterer avløpsvann i grøfter, transport av slam og septik og de arbeidstakerne som er tilknyttet avløpsnett og pumpestasjoner. – Det fins indikasjoner på høy eksponering for hydrogensulfid og bioaerosoler blant disse gruppene av arbeidstakere, spesielt i avløpskummer, sier forsker og prosjektleder Kari Kulvik Heldal ved Stami i en pressemelding. Hun legger til at bransjen selv, ved både arbeidstakerog arbeidsgiverorganisasjonene, ønsker mer kunnskap om risikoen. Ny kunnskap kan brukes ved arbeidsmiljøforbedrende tiltak og inkluderes i opplæringen i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i branNBM sjen.

ALARM 110: DSBs plan om å legge ned nesten halvparten av 110-sentralene i Norge er nå stoppet etter en rekke klager. Her fra 110-sentralen i Moss.

Slo alarm om 110-sentraler – ble hørt Klagene har strømmet på etter at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) la fram sin plan for å sentralisere 110-sentralene. Nå er planen lagt på is. En rekke sentraler skulle slås sammen til større enheter. Ni av dagens 20 alarmsentraler var tenkt nedlagt, slik at kun 11 skulle betjene hele landet. DSBs tanke var å opprette sterkere sentraler med større og sentraliserte enheter. Planen var et resultat av oppfølgingen etter 22. juliterroren.

– Preges av hastverk DSBs plan ble lagt fram i januar. Den fikk ikke leve lenge. Etter en rekke klager, blant annet fra Fagforbundet, satte Justisdepartementet foten ned i april. – Departementet har innsett at det gikk for fort i svingene, sier brannsjef Geir Thorsen i Ålesund til NRK. Sentralen i Ålesund skulle legges inn under Trondheim, som etter planen skulle betjene hele Midt-Norge.

Uten trepartssamarbeid DSB-planen ble møtt med mange protester, fra både de

enkelte brannvesener som skulle miste 110-sentraler og fra lokale politikere. Fagforbundet forlangte prosessen stanset, med henvisning til at DSB ikke hadde fulgt hovedavtalens bestemmelser om ansattes medvirkning. – Ansatte og brukernes kjennskap til lokale forhold er særdeles viktig når slike endringer skal vurderes, sier SST-leder Stein Guldbrandsen. Han er fornøyd med at Justisdepartementet nå har lagt DSBs omleggingsplan på is. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

– Transportplan tar klima på alvor Regjeringen la fram en Nasjonal Transportplan (NTP) med gigantiske rammer. SST-leder Stein Guldbrandsen er fornøyd, spesielt med klimasatsingen i planen. 28 < Fagbladet 5/2013

– Planen viser at regjeringen tar klima på alvor. De prøver virkelig, sier Guldbrandsen. I NTP 2013 til 2023 skal det satses mer på vei, tog og bymiljø

enn noen gang. Nettopp disse satsingsområdene var det Fagforbundet og LO la mest vekt på i sine innspill til NTP. Guldbrandsen understreker at

dersom det skal bli fortgang med å få kollektivtrafikken over på biodrivstoff, så må fylker beholde tjenesten i egenregi for å få til OT dette raskt nok.

Feiervesenet flyttes tross protester Foto: Eivind Senneset

Bystyret i Trondheim har vedtatt at den kommunale feiertjenesten overføres til det interkommunale selskapet Trøndelag brann- og redningstjeneste fra 1. juni.

som «bestiller» av tjenester overfor det interkommunale selskapet. – Innbyggerne i Trondheim må sannsynligvis betale mer for dårligere tjenester, sier hun.

en eventuell sammenslåing av Trondheim kommunale feiervesen og Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS», fra konsulentfirmaet BDO. – BDO la fram sin rapport i oktober 2012. En måned senere «besluttet» rådmannen å gjennomføre en overdragelse. Dette ble vi som fagorganisasjon ikke orientert om, forklarer Mathisen. Hun sier at Fagforbundet ble koblet helt fra etter oktober 2012. Imens hadde rådmannen tatt en beslutning, inngått intensjonsavtale og laget utkast til innstilling overfor bystyret. –Vi ble ikke involvert i drøftinger før tre måneder etter at rådmannens hemmelige beslutning forelå. Dette er et brudd på reglene for medbestemmelse i både hovedavtalen og arbeidsmiljøloven, påpeker Mathisen.

Skjult prosess Hovedtillitsvalgt Inger Rose Mathisen frykter overtakelsen legger til rette for framtidig privatisering av feiertjenestene. – Vi ser privatiseringsspøkelset i det fjerne. Snart må kanskje beboere ut på det private markedet for å få feiertjenester, sier hun.

Fagforbundet protesterer Fagforbundet ser ingen fordel ved at Trondheim kommunale feiervesen blir en del av det interkommunale brannselskapet. Tvert imot mener Fagforbundet Trondheim at kommunen vil miste unik brannforebyggende kompetanse. – Flyttingen vil medføre tap og

SKEPTISK: Hovedtillitsvalgt Inger Rose Mathisen i Trondheim.

oppsplitting av kompetansen feiervesenet. Feierne våre gjør fagtekniske feieroppgaver i private hjem, mens det interkommunale selskapet først og fremst utfører lovpålagte tilsynsoppgaver, sier Mathisen. Hun legger til at kommunen i stedet må bygge opp kompetanse

Da Trøndelag brann- og redningstjeneste ble dannet i 2008, ble det konkludert med at Trondheim kommune ikke var tjent med å inkludere feiertjenestene i det nye selskapet. I 2011 henvendte rådmannen seg til Trøndelag brann- og redningstjeneste med en forespørsel om «å bidra i et arbeid hvor feiertjenesten i regionen utredes». Selskapet lagde umiddelbart en rapport som langt på vei konkluderte med at de ikke anbefaler en overdragelse av feiervesenet i Trondheim. Rådmannen svarte med å bestille en «konsekvensutredning om

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

Alle de åtte fagforeningene i Stord kommune står sammen mot bølgen av konkurranseutsetting fra borgerlige politikere. Da politikerne møtte på rådhuset til kommunestyret i midten av april, måtte de forbi både faner og frammøtte renholdere som var foreslått konkurranseutsatt. De talte for døve ører. Et par timer senere vedtok flertallet å sette rubb og bit av renholdet ut på anbud. Kun Arbeiderpartiet og SV stemte imot. Nå utredes konkurranseutsetting av helsetjenester, voksenopplæring og SFO i tillegg til salg av kommunale barnehager. I en felles uttalelse påpeker Fagforbundet, Utdanningsforbundet, Delta, FO, Nito, Fysio og NETF at trepartssamarbeidet i prosjektet «Saman om ein betre kommune»

Foto: Ola Tømmerås

Står sammen mot anbudsbølge på Stord

FELLES MARKERING: Kommunestyret på Stord vedtok å sette ut alt av kommunens renhold på anbud, men først måtte de forbi en markering utenfor rådhuset. Åtte fagforeninger står sammen mot bølgen av konkurranseutsetting.

går fløyten dersom kommunen kvitter seg med sine ansatte. – Jeg kan vanskelig se hvordan ansatte kan tas med i prosjekter

dersom de ikke lenger er ansatt i kommunen, sier leder av Fagforbundet Stord, Per Jarle Valvatne.

12.500 til teaterog orkesteransatte Fagforbundets medlemmer blant teaterog orkesteransatte får en lønnsøkning på 12.500 kroner i mellomoppgjøret. Reguleringen inkluderer alle generelle tillegg som ble gitt i A-delsforhandlingene mellom Spekter og LO-Stat. Partene er også enige om å videreføre samarbeidet om en gjennomgang av dagens pensjonsordning, inkludert alternative ordninger. Teateroverenskomsten omfatter 545 medlemmer av Fagforbundet ved institusjonsteatre over hele landet, Riksteatret og Carte Blanche. PF

Fagbladet 5/2013 < 29

Eid kommune har koblet seg på Golfstrømmen og får varmen rett inn i rådhussalen. Tekst: VEGARD VELLE Foto: ODDLEIV APNESETH

30 < Fagbladet 5/2013

år politikere snakker om alternativ energi, nevner de gjerne vindkraft og solkraft. Men ingen legger merke til den fantastiske Golfstrømmen, mener Per Helge Haugen, teknisk sjef ved Nordfjord sjukehus. Vi har vannkraft, vindkraft og kullkraft, men kjenner du til fjordvarme? I Eid kommune sparer sykehuset, offentlige etater og private firmaer store beløp på billig energi fra havet. Varmer opp kommunen Her har den lokale Reodor Felgen (teknisk sjef på Nordfjord sjukehus) slått seg sammen med Ben Redik Fy Fasan (kommunen) og skapt Il Tempo Gigante, det lokale energianlegget.

Anlegget varmer opp og kjøler ned sykehuset, den videregående skolen, kjøpesenteret, rådhuset, operahuset og en rekke andre offentlige og private bygg. Også Eid idrettspark har frostfri helårsbane takket være fjordvarme. Andre steder koster det ti ganger så mye i strømutgifter å holde en slik bane isfri, tror Magne Hjelle, daglig leder i Fjordvarme AS. Klimaspydspiss Fjordvarmeanlegget sparer klimaet for 5000 tonn utslipp av karbondioksid hvert år og viser samtidig at det kan være god kommuneøkonomi å investere i ny miljøteknologi. For to år siden ble kommunen kåret til årets varmepumpekommune. Nylig ble kommunen

LEDNINGSNETT: Fra Nordfjord henter Eid kommune opp sjøvann, som varmer opp de viktigste byggene i Nordfjordeid.

KLIMASPYDSPISSER • Dagens seks klimaspydspiss-kommuner er Bergen, Grimstad, Arendal, Tynset, Lier og Eid. Målet er totalt ti slike kommuner ved utgangen av året. • En viktig grunn til at Eid er invitert med på satsingen, er at Eid har bygd Norges største fjordvarmeanlegg. • Klimaspydspiss-kommunene er en satsing initiert av klimastiftelsen Zero, støttet av Kommunal- og regionaldepartementet.

utnevnt til den sjette klimaspydspiss-kommunen i landet. – Klimaendringene på jorda er dramatiske. Det er på høy tid vi går fra ord til handling i klimapolitikken. Da må store og små lokalsamfunn bidra med prosjekter som gir klimakutt, sier ordfører Alfred Bjørlo (V). Lønnsom teknologi Bjørlo understreker at fjordenergien også handler om god økonomi. – Det er rett og slett lønnsomt, sier han. Kommunen har tjent inn de 24 millioner kronene de har investert i løpet av de rundt ti årene anlegget har eksistert. Nå sparer de 1,2 millioner hvert år på lavere kostnader til varme og kjøling, og Eid er på topp ti i landet med lav energikostnad per innbygger. Byggene som utnytter fjordvarme har mellom 30 og 50 prosent lavere strømutgifter enn dem som henter energien sin fra strømnettet.

SMART: – Fjordvarme er smart, evigvarende, billig og effektivt. Hvorfor gjør ikke flere det samme? spør Per Helge Haugen, teknisk sjef ved Nordfjord sjukehus.

Hvordan fjordvarmen fungerer Det som skjer er følgende: En pumpe suger opp saltvann fra fjorden, som holder en temperatur på 8–11 grader. Fjordvannet går inn i et bygg, kalt vekslerhuset, hvor det varmer opp kaldt ferskvann. Da har fjordvannet gjort jobben sin, og det blir ført tilbake i sjøen. Det oppvarmede ferskvannet sendes derimot videre rundt på en ferd til de ulike byggene som skal få fjordvarmen. I disse byggene står det varmepumper som trekker varmen ut av vannet og som sørger for varmt vann i varmtvannsberederen. Hvert enkelt bygg får slik varmt vann som kan brukes til vannradiatorer, til dusjvann eller varmtvann i springen.

Fjordvarmen varmer opp et areal på 82.000 kvadratmeter og produserer 9,5 millioner kilowattimer i året. Men anlegget kan også brukes til nedkjøling. På Nordfjord sjukehus står for eksempel verdens eneste fjordkjølte MR-maskin. – Det er mitt sykehus Prosjektet startet i 1997 da Per Helge Haugen ved Nordfjord sjukehus jobbet intenst med å senke energiforbruket ved sykehuset. Han hadde redusert energiforbruket med 56 prosent med en lang rekke enøk-tiltak. De innsparte midlene var satt av til nye tiltak for å spare energiforbruket. Neste store grep sykehuset tok, var å legge rør ned til sjøen og hente fjordvarme til bruk i varmepumpeanlegget. Sykehuset inngikk et samarbeid med Eid kommune og daværende teknisk sjef Magne Hjelle om et større fjernvarmeanlegg som kunne komme flere til gode. – Jeg føler at dette er mitt sykehus. Jeg bryr meg om det, forteller teknisk sjef Per Helge Haugen. Nå har sykehuset redusert energiforbruket med 65 prosent siden 1997, og de har spart rundt 30 millioner kroner. Sykehuset kjøper en tredel av energien til et gjennomsnittlig norsk sykehus. – Tenk hvor mye et stort sykehus kunne spart hvis de gjorde som oss. Fjordvarme er smart, evigvarende, billig og effektivt. Hvorfor gjør ikke flere det samme? spør Per Helge Haugen. Enøk har vært en positiv flaggsak for ansatte ved Nordfjord sjukehus, som blir sett på som et kreativt miljø og får besøk av ministere og andre sykehus. Fagbladet 5/2013 < 31

Fordeler med fjordvarme • Tilgang på en sikker og nærmest uendelig ressurs. • Forurenser ikke ved utslipp. • Lite tap av energi under transporten. • Rimelig utbyggingskostnad. • Håndterer både oppvarming og kjøling i samme anlegg. • Er miljøvennlig.

LOKALT INITIATIV: – Jeg tror den lave strømprisen er en årsak til at ikke flere er kommet i gang. I tillegg trengs det et lokalt initiativ fra kommunen ut over det vanlige, mener daglig leder Magne Hjelle i Fjordvarme AS.

Enorme muligheter Nasjonalt er mulighetene for å spare energiutgifter enorme. Svært mange tettsteder og byer langs norskekysten kunne bygd slike anlegg. Ifølge en beregning gjort av Norges vassdragsog energidirektorat kunne 29 prosent av landets energibehov til oppvarming og kjøling blitt dekket fra fjordvarme. Eller med fjernvarmeanlegg, slik som i Eid, kunne 39 prosent av landets oppvarming og nedkjøling blitt sørget for. – Jeg tror den lave strømprisen er en årsak til at ikke flere er kommet i gang. I tillegg trengs det et lokalt initiativ fra kommunen ut over det vanlige. Her stopper det nok litt opp, tror Magne Hjelle. Han har jobbet med fjordvarme i 15 år. Stolt av innsatsen – Jeg er stolt over at vi klarer å kombinere både oppvarming og kjøling, og at vi klarer å levere energi til bygg som ligger opp til to kilometer unna sjøen. Han håper å få spredd ideen til andre kommuner. Andre steder som er i gang med å bygge nye fjordvarmeanlegg, er Sogndal, Førde og Ulsteinvik. – Jeg håper flere kommuner utreder muligheten for fjordvarme. De må våge å tenke nytt, sier Hjelle. 32 < Fagbladet 5/2013

Framtida ligger i enøk Den lille vestlandskommunen Eid har små ressurser, men er likevel nyskapende og ønsker å være miljøvennlig. – Vi ønsker å gå foran og vise miljøansvar. Skal vi ha et godt miljø i framtida, må vi kutte energiforbruket og bruke fornybar energi, mener ordfører Alfred Bjørlo. På en rekke områder tenker kommunen nytt, både når det gjelder energibruken i offentlige bygg, i forbindelse med finansforvaltning og ved utvikling av et næringsliv tilpasset ei mer miljøvennlig framtid.

kroner fra tidligere år som kommunen vurderer å investere i såkalt grønn finansforvaltning, det vil si at investeringsfondene skal holde seg unna olje, gass og kull. 80 millioner av disse pengene skal investeres i obligasjoner, 40 millioner i aksjer. I tillegg ønsker den å gå i dialog med KLP om profilen på pensjonsinvesteringene.

Spin off for næringslivet

Kommunen jobber for at fjordvarmeprosjektet skal I 2012 lagde kommunen en skape spin off-effekter og svært konkret enøkplan. Her vekst i det lokale næringslivet. setter kommunen seg som mål En rekke bedrifter nyter godt å redusere energibruken i kom- FORNYBART: – Skal vi ha av den billige energien, enten munale bygg med 15 prosent et godt miljø i framtida, fordi den er billig eller fordi må vi bruke fornybar innen 2013 sammenliknet med energi, mener ordfører kommunen er i ferd med 2009. Energi skal brukes bare Alfred Bjørlo. å skape et miljø for enøknår det virkelig er bruk for den, teknologi, noe Moderne noe som forutsetter installering av nye sysvarme AS og ReNorway AS er eksempler på. temer for energiovervåkning. En stor satsing er Lefdal Mine Datacenter, Bruken av olje til oppvarming i offentlige som ligger i et digert gruvekompleks, hvor bygg skal fases ut innen 2015. Og kommugruvearbeidere tidligere utvant olivin. Selnale bygg skal energimerkes innen 2014. skapet har inngått et samarbeid med IBM, og data fra hele verden vil bli lagret på Grønn finansforvaltning tusenvis av servere i en nettsky, som blir Eid kommune har også 120 millioner kraftkjølt med energi fra fjorden nedenfor.

Enøkplan

SCENEKOMPETANSE: Lystekniker Anders Audum har fått mer allsidig kunnskap om det som skjer foran og bak scenen på Oslo Nye Teater.

Får teknikerne bak scenen

fram i lyset Uten teknikere bak scenen vil selv den festligste komedie fort framstå som en mørk tragedie. Likevel eksisterer ikke et fagbrev. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: WERNER JUVIK

Kravene til teaterteknikere blir mer utfordrende og kompliserte parallelt med den galopperende teknologiske utviklingen. Det er lenge siden en scenetekniker kun løftet kulisser. For at de store teaterhusene skal fungere, trengs det blant annet sceneteknikere, lysteknikere, lydteknikere, rekvisitører og kostymemedarbeidere. Teknikerne får hovedrollen For å bøte på manglende fagbrev, har Fagforbundet og Norsk teaterog orkesterforening

Scomp Prosjektet scenekompetanse (Scomp) ble etablert i 2008 av Norsk teaterog orkesterforening og Fagforbundet for å utarbeide et kompetanseprosjekt for yrkene i teatrene som ikke har tilbud om offentlig fagutdanning. startet kompetanseprosjektet Scomp – scenekompetanse – og teknikerne har hovedrollen i prosjektet. Gjennom Scomp får teknikere dokuFagbladet 5/2013 < 33

PATINERING: Rekvisitør Adriana Garcia Peña og kostymemedarbeider Marianne Forsberg (bakerst) har utvidet repertoaret sitt, og har blant annet lært seg grunnleggende lydteknikk som en del av Scomp-prosjektet.

mentert sin kompetanse i et digitalt kompetansekartleggingssystem og tilgang til videre opplæring innenfor eget fag og grunnleggende innføring i alt som foregår bak scenen i et stort teaterhus. Skaper superhelter Det må to superhelter til for å vise hva et kompetansekartleggingsprosjekt betyr. Under premieren på stykket Zuperhelt 1 på Oslo Nye Teater i fjor faller lydanlegget på venstre side ut. Det viftes med armer og bein. Det er krisestemning bak scenen. Lydteknikeren forsøker febrilsk å rette opp feilen. Rekvisitør Adriana Garcia Peña og kostymemedarbeider Marianne Forsberg redder situasjonen. Lydløst suser de fram fra bak scenen og setter seg ned ved ledningene på 34 < Fagbladet 5/2013

venstre side. Ett feilsøk og noen koblinger senere, er lyden på plass. – Jeg har jobbet på teateret i 32 år som kostymemedarbeider, men jeg hadde ikke nærmet meg en stikkontakt før jeg gikk kurs i grunnleggende lydteknikk i regi av Scomp, sier Forsberg. Kollegaen Garcia Peña nikker vedkjennende. Som rekvisitør lager hun redskaper til skuespillerne, og fikser detaljene i dekorasjonene på scenen. Uten Scomp-kurset hadde stykket humpet

Målet med Scomp • Beskrive kompetansen til de ulike fagene. • Oppnå enighet blant teatrene om hvilken kompetanse som er obligatorisk for en tekniker. • Øke samarbeidet mellom fagene og mellom teatrene. • Dokumentere kompetansen til hver tekniker ved å etablere nasjonal database. • Etablere et bransjeinternt fagbrev, «Scompkortet».

videre med dårlig lyd til lydteknikeren hadde rukket å komme bak scenen og fikse problemet. Nyttige kurs – At en kostymemedarbeider og rekvisitør på strak arm fikser lyden under et teaterstykke, ville ikke skjedd for bare få år siden. Lydavdelingen har alltid vært en veldig spesialisert avdeling, sier Finn Lewin, teknisk sjef på Oslo Nye Teater. Han mener introduksjonskursene innenfor de ulike fagområdene i scenehuset er det mest vellykkede prosjektet til Scomp. Før introduksjonskursene har alle ansatte fått generelle kurs om alt fra sikkerhet i scenehuset til førstehjelp og planprosesser. Lewin smiler når han forteller om sikkerhetskurset hvor de ansatte ble vist teaterets viktigste knapp, stoppknappen. Den skal benyttes hvis det skjer noe med sceneheisen. – Da en av påklederne fikk se sikkerhetsknappen, sa hun at hun alltid hadde trodd den var ypperlig til å henge kostymejakker

BYGGESJEF: – Teateret er som en byggeplass. Vi må forstå hva de andre gjør for å klare å bygge et hus, sier Finn Lewin, teknisk sjef på Oslo Nye Teater.

på. Den henger jo så beleilig til ved siden av scenen, knegger Lewin. – Teateret er som en byggeplass. Vi må forstå hva de andre gjør for å klare å bygge et hus, legger han til. Fra stige til datamaskin Bjørn Moe, fellestillitsvalgt i Teatertekniske fagforeninger, har stått på i årevis for å få på plass et fagbrev for de scenetekniske yrkene. Det har ennå ikke lykkes. Men med Scomp har teknikere fått en organisert form for kompetanseheving, som kan vare fram til de går av med pensjon. Scomp bryter ned barrierene mellom fag, og sørger for at de ansatte kan følge med på teknologiutviklingen. – I dag bruker jeg mer tid foran datamaskinen enn i stiger, sier lystekniker Anders Audum, for å beskrive utviklingen innenfor sitt fag de siste årene. Han er opprinnelig tømrer og begynte med å snekre kulisser. Gjennom hele karrieren er det referanser som har gitt ham jobber. Ifølge Moe er en av fordelene med Scomp at teknikerne slipper å gå rundt med «hundre bevis i lomma og tre attester» for å bevise kompetansen sin. – Med Scomp får de dokumentert hva de kan. De får mulighet til å øke kompetansen og økt respekt for faget. Sånn sett fungerer deler av Scomp som en slags erstatning for manglende fagbrev, sier Moe. Kunnskapsbedrift – Scomp er forut for sin tid. Vi ligger en langside foran virkeligheten, legger Lewin til. Men selv om entusiasmen rundt Scomp nå er stor, har det ikke alltid vært sånn, innrømmer han. – Fagforeningens tilstedeværelse har vært garantisten for at personalet ble med på dette pilotprosjektet og alle kursene, ofte utover egen arbeidstid, sier Lewin og sender et anerkjennende blikk til Moe før han går inn i en smal gang hvor det henger kostymer tett i tett.

Forsøk på å etablere fagbrev for teaterteknikere: NOU 1976: Teaterutdanning – konkluderer med tiltak for å etablere grunnutdanning for det tekniske personalet. 1978: Komitéutredning til Nordisk ministerråd konkluderer med behovet for å opprette teaterteknisk grunnutdanning i alle nordiske land. 1992: Kongsvinger tekniske fagskole ønsker å opprette linje for teaterteknikk. Fagplaner utarbeides, men utdanningen ble aldri opprettet. 1997: Film- og teaterteknisk forening søker om å legge teaterteknikerfaget inn under lov om fagopplæring i arbeidslivet. 1999: Departementet avslår søknaden. Sverige tilbyr formell utdanning ved Stockholms dramatiska högskola for film, radio, tv og teater. Danmark har Statens teaterskole i København og Det kongelige teater. Norge har ennå ingen offentlig formell utdanning for sceneteknikere.

Selv en småbarnsmor med flere års erfaring som «påkleder» i trange barnehagegarderober hadde blitt svimmel av synet. Her henger metervis med kostymer, uten en eneste navnelapp. – 100 kostymer er laget spesielt for forestil-

lingen Oliver. Et kunstnerisk team har sittet sammen, valgt fargepalett, sydd og kreert, sier Lewin stolt. Det er blant disse kreasjonene kostymemedarbeider Forsberg trives best. Hun hekter en rød kyse ned fra knaggen. Den var nylaget av en modist til forestillingen Oliver, men etter et par timer i Forsbergs hender ser den ut som om den har tilbrakt flere år i Londons fattigstrøk på 1800-tallet. – Det skjærer designerne og modistene i hjertet når vi går løs på kostymene med saks og sandpapir, sier Forsberg, og legger til at en del av jobben på hennes avdeling er patinering – å få klærne til å se slitte ut. – Det er få maskiner og mange mennesker i det apparatet som ligger bak en teaterforestilling, understreker Lewin. Oppnår fleksibilitet – Folk ser de timene det er full fart på scenen. Resten av alt som skjer på et teater, kjenner de ikke til. De fleste rekvisittene og kostymene kan ikke kjøpes. Alt er laget her. Vi har til og med vår egen smie. Den samlingen av kunnskap vi representerer, er jeg livredd for at skal falle sammen, sier Lewin. Henriette Jevnaker, leder i Film- og teaterteknisk forening, håper Scomp også kan bli et våpen mot trusselen om nedbemanning. – Scomp medvirker til fleksibilitet. De tekniske medarbeiderne kan krysse faggrenser, og bemanningen kan utnyttes mer effektivt, avslutter hun. Fagbladet 5/2013 < 35

Fokus

Nok vann. Godt vann. Trygt vann. Er det en selvfølge? I 2010 ble 200.000 mennesker syke av drikkevannet her til lands.

Trygt drikkevann? Roy Rindal Fagforbundets faggruppe for vann og avløp.

To tredeler av verdens befolkning mangler rent drikkevann, og Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at ett av tre sykdomstilfeller i verden skyldes dårlige miljøforhold, og spesielt forurenset vann. I Norge har vi nok vann på tross av at en tredel av vannet går tapt som lekkasjevann fra ledningsnettet. Vannet er i det alt overveiende godt, men er det trygt? I 2010 anslo Folkehelseinstituttet at så mange som 200.000 mennesker ble syke av drikkevannet her til lands. Halvparten av sykdomstilfellene skyldtes svikt i vannbehandlingen, mens en tredel skyldtes svikt i ledningsnettet slik at drikkevannet ble forurenset av avløpsvann. Hvordan kan vi forhindre at avløpsvannet går i drikkevannet? I tillegg til å øke utskiftningstakten på vannrør, vil et ledd i dette arbeidet være å følge Norsk Standard NS-EN 1717 – Beskyttelse mot forurensning av drikkevann i drikkevannsinstallasjoner og generelle krav til utstyr for å forhindre forurensning ved tilbakestrømning. Standarden stiller mer presise og mer omfattende krav til sikring enn i normalreglementet og forskrift om krav til byggverk (TEK 97). Graden av sikring bestemmes av hvor farlige væsker som håndteres på stedet. Det er definert fem kategorier. Pumpestasjoner plasseres ikke uventet i kategori fem – den strengeste.

36 < Fagbladet 5/2013

Her er det bare én type sikring som ifølge standarden anses tilstrekkelig sikker, nemlig «luftgap». Drikkevannet tappes først i en beholder, og deretter trykksettes på nytt. Slikt utstyr består i hovedtrekk av en magnetventil, en beholder i rustfritt stål og en pumpe for ny trykksetting. Påfyllingen styres av nivået i beholderen. Enhetene koster fra rundt 25.000 kroner, avhengig av kapasitet. Det fins tre varianter, i standarden betegnet som AA, AB og AD.

sjonen om at dette er passende sikkerhet når vi har med avløpsvann å gjøre. Kommunene er ikke forpliktet til å følge NS-EN 1717. Per i dag kan kommuner eller vannverkseiere bestemme seg for å akseptere andre løsninger hos sine abonnenter. Det ville være en stor fordel om vi kan få en felles holdning til dette. Enighet mellom kommunene vil gjøre det enklere for både rørleggere, rådgivere og leverandører av prefabrikkerte pumpestasjoner.

Alternativet er å bruke en ventil av typen som i standarden er gitt betegnelsen «BA – kontrollerbar tilbakeslagssikring». Den kan beskrives som en avansert tilbakeslagssventil og koster fra 3000 kroner. Den er imidlertid bare beskrevet som akseptabel løsning for væsker inntil kategori fire, altså ikke for tappepunkter der det

Hvor langt har kommunenorge kommet siden 2001? Sivilingeniør Fredrik Ording i Asplan Viak AS, sier det slik: – Etter en lang fase med sporadisk aktivitet har jeg inntrykk av at mange kommuner har begynt å arbeide med dette de siste tre–fire årene. Jeg har likevel inntrykk av at det er svært få kommuner som har

«Målet må være at vi kan sikre nok, godt og trygt vann for kommende generasjoner.» håndteres avløpsvann. Flere kommuner har likevel valgt å anse type BA for tilstrekkelig. Fordelene med luftgap er at det ikke kan åpne for tilbakestrømning med mindre vannet «renner oppover i løse lufta» – fra tanken opp i påfyllingsstussen. Det er et grundig arbeid som ligger bak konklu-

oversikt over hvilke abonnenter som skal ha tilbakeslagssikring, og hvilke som har det. – Mattilsynet har satt søkelys på dette i sin siste kampanje. I den forbindelse har jeg oppdrag for tre kommuner med kartlegging, informasjon og oppfølging. Tilbakemeldingene fra abonnentene er

colourbox.com

imidlertid få og av varierende kvalitet, og vi kan risikere å komme i en situasjon der vannverkseier må foreta inspeksjoner hos et stort antall abonnenter. Dette blir kostbart, og derfor er jeg opptatt av at Mattilsynet ikke skal kreve for mye. Fagforbundets faggruppe for vann og avløp har bedt om uttalelser fra ressurser som Mattilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap uten å få respons per dato. Hvilken rolle har vann og avløpssektoren i et forebyggende folkehelseperspektiv generelt og opp mot NS-EN 1717 spesielt? Vi må huske at standarden i seg selv ikke er et

krav. Det blir den bare når vannverkseiere vedtar dette som en del av sine abonnementsvilkår, noe som er standardløsningen i KS-mal fra 2008. Norsk Vann har for 2013 foreslått prosjektet Tilbakeslagssikring i vannforsyningssystemer. Det viktigste ved dette prosjektet vil være å avklare om det er grunn til å tillate omforente løsninger som er mindre strenge enn Norsk Standard («godt nok»), særlig med henblikk på eksisterende anlegg. I denne forbindelse er det viktig å få med representative deltakere i styrings- og referansegrupper, inkludert tilsynsmyndighetene. En

annen aktør som burde hatt en viktig rolle, men som ikke vil ta den, er Statens byggtekniske etat. De har myndighet på dette området gjennom plan- og bygningsloven, forskrift om krav til byggverk og veileder til denne, men har vært lite interessert i tilbakeslagssikring. De har imidlertid fjernet den gamle og teknisk utdaterte beskrivelsen (fra før 1970) fra veilederen. Det er alltids noe. Målet må være, uansett sektor og myndighetstilhørighet, at vi kan sikre nok, godt og trygt vann for de kommende generasjonene. Derfor må vannverkseiere, myndigheter og innbyggere sammen sørge for at disse målene nås. Fagbladet 5/2013 < 37

Seksjonsleder

Norske scenearbeidere har krevd en egen fagutdanning i en årrekke uten å få gjennomslag hos myndighetene. I 2008 hadde de ventet lenge nok og tok saken i egne hender. I denne utgaven av Fagbladet kan du lese om prosjektet scenekompetanse (Scomp). Det ble etablert av Norsk teaterog orkesterforening og Fagforbundet som et tiltak for å utarbeide et kompetanseprosjekt for yrkene i teatrene som ikke har tilbud om offentlig fagutdanning. For at de store teaterhusene skal fungere, trengs det blant annet sceneteknikere, lysteknikere, lydteknikere, rekvisitører og kostymemedarbeidere. Den tekniske utviklingen gjør at kravene til teaterteknikere endrer seg raskt. Scomp gir teknikere mulighet til å dokumentere kompetansen sin i et digitalt kompetansekartleggingssystem. Alle ansatte får generelle kurs om alt fra Jeg mener det styrker de sceneansatte som gruppe at de tekniske medarbeiderne kan krysse faggrenser. sikkerhet i scenehuset til førstehjelp og planprosesser. Etter det gis det introduksjonskurs innenfor de ulike fagområdene for at de ulike faggruppene kan hjelpe hverandre og samarbeide tettere. Programmet bryter ned barrierene mellom fag, og bidrar til at ansatte kan følge med på den tekniske utviklingen. Dette er et eksempel til etterfølgelse. Det kan til og med hende at det er det første viktige steget på veien til den etterlengtede fagarbeiderutdanSTEIN GULDBRANDSEN ningen for scenearbeiderne. Jeg tenker at det må være lettere å argumentere for en utdanning når man kan dokumentere hvilken teknisk kompetanse som samlet sett trengs for å gjennomføre en oppvisning på scenen. Jeg håper dessuten at Scomp kan bli et våpen mot trusselen om nedbemanning. Programmet bidrar til fleksibilitet, og det styrker de sceneansatte som gruppe at de kan krysse faggrenser. Det innbærer at bemanningen kan utnyttes effektivt. Det må bety at de ansatte står sterkere når krav om nedbemanning dukker opp. 38 < Fagbladet 5/2013

ENDELIG: Nå er snart Fagforbundets arbeid for å få fagutdanning for byggdriftere blitt virkelighet.

Landskonferanse 24.–26. september avholdes landskonferansen i Seksjon samferdsel og teknisk. Delegater fra hele landet møtes for å velge nytt styre og stake ut kursen for seksjonen den neste fireårsperioden.

Valgkomiteen har sitt førte møte 4. juni. Etter det vil de jobbe fram en innstilling som legges fram på landskonferansen. Fylkene oppfordres til å komme med innspill til kandiNBM dater.

Kartlegger kompetanse i kulturhus Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet har begynt å kartlegge medlemmer med arbeidsoppgaver knyttet til det scenetekniske i norske kulturhus. Hensikten er å få en oversikt over kompetansebehovet til medlemmene, slik at seksjonen skal kunne tilby et bedre yrkesOT faglig tilbud.

Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

Tok kompetansekrav i egne hender

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

I gang med læreplan for byggdriftere 16. april startet arbeidet med å utarbeide læreplan for byggdrifterfaget. Svein Morten Sørensen i styret i Seksjon samferdsel og teknisk møter for Fagforbundet i utvalget som utarbeider planen. – Det er en enorm utfordring å lage denne læreplanen. Blant annet har ikke vaktmestere et klart definert bransjemiljø å støtte seg til, slik som de fleste andre bransjer, forklarer Sørensen. Allerede 24. mai skal utvalget være klar med første utkast til læreplan. 5. september skal læreplanen for byggdriftere ut OT på høring.

MER KUNNSKAP: Fagforbundet er pådriver for å skolere teatertekniske medlemmer.

Stabile medlemstall så langt i år Seksjon samferdsel og teknisk (SST) i Fagforbundet har klart å verve nesten like mange medlemmer som seksjonen har mistet fra januar til april i år. Seksjonen mistet 54 yrkesaktive

medlemmer av de nærmere 500 som forlot Fagforbundet i samme periode. Per 2. april hadde SST totalt 40.498 yrkesaktive medlemmer. NBM

å med Alle priser n

! FRI FRAKT

GRETE WAITZ-SÅLEN i alle modeller!

Art. 211 LILLA Str. 36-42

Art. 901 FLOWER Str. 36-41

1.150,-

899,-

Art. 541 RØD Str. 36-41

Inkludert Grete Waitzsålen, verdi 249,-

899,-

Art. 650 SORT Str. 36-46

799,Fåes også i hvit/korallrød, og sort/grå/lilla, str. 36-42.

Den nye GR GRET ETE ET E WA WAIT ITZ IT Z-SÅ SÅLE SÅ LEN LE N Ekstremt god støtdemping. Anatomisk formet med støtte for hæl og fotbue.

899,-

www.footcare.no

349,Art. 80 Str. 36-47

Bestill nå! Tlf. 67 97 80 40

Art. 400 HVIT/RØD Str. 36-42

Besøk vår nettbutikk og se mange spennende produkter!

post@footcare.no Foot Care as Pb 75 | 1471 Lørenskog

r. OBS! Fri retu

Fotoreportasjen Tekst og Foto: KEN OPPRANN

Palestinere på flukt i 65 år I 1948 ble over 700.000 palestinere fordrevet fra sine hjem i Palestina. Mange flyktet til Libanon, og det anslås at nærmere en halv million mennesker nå bor i landets tolv flyktningleirer. 40 < Fagbladet 5/2013

Leiren Burj el-Shemali i byen Tyr ble opprettet i 1948 som et midlertidig tilbud til flyktningene, men ble en permanent bosetting. Med den pågående konflikten i Syria har en ny flyktningstrøm funnet veien hit. 1600 palestinske familier fra Syria har så langt registrert seg, og det ankommer daglig 20 nye. For å huse dem, blir store rom delt opp i mindre alkover. Opptil 70 personer deler på én etasje med en dusj/toalett og kjøkken.

De fleste av gatene i leiren er smug som ikke er egnet for trafikk. Små butikker tar opp mye av den ledige plassen på gateplan. For barna er hverdagen ekstra vanskelig. De trange gatene gir små muligheter til aktiviteter. Fagbladet 5/2013 < 41

Fotoreportasjen

Siden volden startet i Syria i mars 2011, har over 450.000 mennesker flyktet over grensa til Libanon. I Saadnayal i Bekaadalen er det opprettet flere midlertidige teltleirer, med dårlige sanitærforhold, ingen strøm og mangel på vann. LO-forbundene har bidratt med 1,4 millioner kroner til flyktningene, og Fagforbundet alene har samlet inn over 700.000 kroner.

42 < Fagbladet 5/2013

Selv før de syriske flyktningene kom, var livet i leirene vanskelig. De over 20.000 innbyggerne sliter allerede med trange boforhold og dårlig økonomi. Nå går det fra vondt til verre. I Shatilla (over) er tilgangen til strøm et betydelig problem. Mange strekker sine egne ledninger og kobler seg ulovlig på strømnettet. I Burj el-Shemali (under) er vann en mangelvare. Men flere har startet vannutsalg hvor vannet blir renset før det selges til innbyggerne.

Fagbladet 5/2013 < 43

Fotoreportasjen

Arbeidsløsheten blant palestinerne i Libanon er på 80 prosent, blant annet fordi det er 72 yrker de ikke har lov til å ha. De har ikke rett til å kjøpe og selge eiendom, og har ingen tilgang til offentlige sykehus. Det fins likevel lyspunkter. I Shatilla (over) driver organisasjonen Niscvat, gjennom støtte fra Fagforbundet og Norsk Folkehjelp, et aktivitetssenter for barn og unge. På bildet underviser Manar Muner førsteklassingene i arabisk.

44 < Fagbladet 5/2013

Klinikken i leiren Mar Elias i Beirut har spesialisert seg på rehabilitering og proteser. Mahmoud Jakmava (til venstre) kom til verden tidligere enn planlagt, og lider nå av cerebral parese. På bildet over får han hjelp av fysioterapeut Sawsan Haj Ibrahim. I bakgrunnen: Anna-Christina Shalah falt ned fra fjerde etasje og ble alvorlig skadd. Nå lærer hun å gå igjen. Majid Suleiman (til høyre) tilpasser proteser. Fagforbundet har gjennom fire år bidratt med over 18 millioner kroner til Norsk Folkehjelps arbeid for palestinere.

Fagbladet 5/2013 < 45

Valget i Venezuela ble en thriller. Helt til slutten var kampen mellom fungerende president Nicolás Maduro og opposisjonsleder Henrique Capriles tett og intensiv. Tekst: ANA VALDÉS

Venstresida vant valget i Venezuela I

Foto: Ana Valdés

Venezuela stenges vanligvis grensene en dag før presidentvalget, men denne gangen var grensene mot Colombia og Brasil stengt i nesten en uke. På valgdagen 14. april var 125.000 sikkerhetsstyrker på plass i landets 13.600 valglokaler for å sikre et trygt og fredelig valg. Nicolás Maduro gikk av med seieren med knapp margin. Den tidligere bussjåføren og fagforeningslederen var president Chávez’ håndplukkede etterfølger, og han måtte slåss hardt for å vise at chávismen ikke ble borte med Hugo Chávez, som døde 5. mars i år etter 15 år ved roret.

Venezuela Hovedstad: Caracas Befolkning: 28 millioner Offisielt språk: Spansk Religion: Katolsk Størrelse: 912.000 kvadratmeter Grenser til Brasil, Colombia og Guayana Næring: olje, fisk, kjemikalier, byggmaterialer, turistnæring.

46 < Fagbladet 5/2013

Fattigdomsbekjempelse Venezuela er helt avhengig av oljeinntekter, og landbruket står for bare 3,7 prosent av brutto nasjonalprodukt. Det fins ingen langsiktige politiske planer, og store deler av oljepengene er investert utenlands. For å løse matproblemet og garantere landet selvstendighet, opprettet Chávez AgroVenezuela, en statlig landbrukssatsing som likner på den som gjorde Paraguay rikt på 1800-tallet. På mange av jordflekkene rundt hovedstaden Caracas ble det dyrket grønnsaker som ble gitt til skoler og fattige bydeler. Unge studenter og skolebarn dyrket sin egen mat, og alle elever fikk skolemåltider fra AgroVenezuela.

Påstander om valgfusk Anti-imperialisme Under fjorårets presidentvalg ble Henrique I hele Sør-Amerika fins det spor etter Capriles, en svært populær politiker og Chávez’ strategi for å skaffe støtte til sin advokat, en hard motstander for Chávez. anti-imperialistiske politikk. BankfunkDen folkekjære presidenten måtte jobbe Universitetslektor sjonæren Aurelio Oribe forteller om den hardt for sin fjerde valgseier. Carmen Carrillo. venezuelanske banken Bandes, som har Førtiårige Capriles ble i 1998 – som etablert seg over hele Sør-Amerika og som innvilget store tidenes yngste – valgt inn i parlamentet, og i 2000 var han industrilån til oppgradering av gamle fabrikker til dagens med på å stifte partiet han i dag representerer, standard. Movimiento Primero Justicia, som står for en moderat Banken var Chávez’ øyensten. Gjennom den skulle høyrepolitikk. Venezuelas store oljeinntekter modernisere industri og Capriles tapte denne gangen mot Maduro med bare to forskning i hele Sør-Amerika. Arbeidereide fabrikker og prosent. Dagen etter valget kom han med påstander om uavhengighet av utenlandsk kapital var grunnlaget for et valgfusk, og nektet å godta valgresultatet. Han mante rettferdig samfunn, uttalte Chávez ved flere anledninger. også til sivil motstand, og tusener av mennesker – Venezuelas utenrikspolitikk viser imidlertid tegn til demonstrerte i gatene. I begynnelsen gikk alt fredelig for endring, sier Oribe. seg, men så økte volden, og sju personer ble drept. – Her om dagen kom det fram at Bandes har søkt om Valgresultatet er imidlertid godkjent av valgå omplassere flere hundre funksjonærer over hele myndighetene. Maduro har rakt ut en hånd til Capriles, kontinentet som ellers ville risikere å miste jobben. og sier at han skal være president for alle som bor i Dersom banken faller, faller også mange prosjekter Venezuela.

Foto: Scanpix

som Venezuela, Kina og Iran har investert penger og kunnskap i.

dem. Jeg er redd for at mye av det som tross alt ble oppnådd under Chávez, vil falle i grus – det er gjerne det som skjer med regimer som er avhengig av én persons karisma.

Klasseskille Omfattende sosiale reformer og utjevningspolitikk har Mange utfordringer gitt Chávez’ parti – og dermed også hans etterfølger Den uruguayansk-armenske journalisten Aram Maduro – sterk oppslutning blant landets store arbeiderAhronian er en av hjernene bak Chávez’ stolthet TeleSur, klasse og minoriteter. På den andre siden er en stor andel en statlig tv-kanal som sender via kabel, og som konkurav befolkningen lei av chávismen. rerer med de mektige, private kabelselskapene. Det er Universitetslektor Carmen Carrillo er blant dem som 27 private tv-kanaler i Venezuela. er skeptisk til lese- og skriveopp– Alle tv-kanalene var tidligere læringen som Chávez bestilte av eid av rike konsernsjefer, og de kubanske lærere, for blant annet å demoniserte chávismen, sier bekjempe folkets avhengighet av Ahronian. fjernsynet. – Det var denne ubalansen – Kubanerne har vært viktige, Chávez ønsket å utlikne. TeleSur er men lese- og skriveopplæringen de JOURNALIST ARAM AHRONIAN ikke bare en tv-kanal, det er en tilbyr, er neppe upartisk. Alt blir drøm om selvstendig opinionsbygging og demoideologi, og informasjonen som formidles er ikke nøytral. kratisering av informasjon. Alt er preget av Cubas verdensbilde, der Cubas fiender Han er ikke i tvil om at president Maduro nå står overblir stigmatisert og Cubas venner hyllet, sier hun. for store utfordringer. Til tross for sin skepsis til enkelte sider ved chávismen, – Folket har stemt for kontinuitet og stabile forhold. frykter Carmen Carrillo at landets samfunnsmodell er på Maduro må vise at han kan hanskes med volden og det vei mot kollaps. økonomiske underskuddet, og at han kan gi folket lang– Etter Chávez’ bortgang er mange sosiale prosjekter siktige forbedringer, sier han. skrinlagt – ingen vet om det fins penger til å fortsette med

HÅNDPLUKKET: Nicolás Maduro er Chávez etterfølger i Venezuela. I april vant han valget med knapp margin.

Folket har stemt for kontinuitet og stabile forhold.

Fagbladet 5/2013 < 47

LO-kongressen kompromisset seg fram til vedtak om oljepolitikk og EØS. Ikke alle var like fornøyd med resultatet, men ungdommene jublet over tilslutningen til sine hjertesaker. Tekst: KIRSTI KNUDSEN og PER FLAKSTAD Foto: PER FLAKSTAD

Ungdommen vant på LO-kongressen K

ongressen tok LO et lite steg til venstre. Blant annet sa den nei til søndagsåpne butikker, de faglige rettighetene ble skjerpet, det samme ble EØS-formuleringene. Og – ikke minst betydningsfullt for Fagforbundets medlemmer – LO vil arbeide for å lovfeste retten til heltid. I tillegg fikk Fagforbundet og NTL vedtatt 48 < Fagbladet 5/2013

en uttalelse om at markedsstyringen av offentlig sektor må avvikles. Framtida og nåtida Ungdommen fikk økt innflytelse i LO, med møte- og talerett i sekretariatet. Og et flertall av dem jublet også høyt fordi LO fortsatt vil kreve en lovfestet rett til læreplass for dem som tar yrkesutdanning.

– Ungdommen er ikke bare framtida, den er også nåtida. Vi har fått verdens beste LOledelse. Den fortjener verdens beste rådgivere, var ungdommens argument for å få lov til å møte i LOs sekretariat, og et knapt flertall i kongressen var enige i det. – Vi er mange, og vi har bygget opp en velfungerende ungdomsorganisasjon i LO. Derfor er det på høy tid at vi slipper til i

JUBLET: Christina Beck Jørgensen og Ola Harald Svenning i Fagforbundet ungdom var strålende fornøyd med at ungdommen i LO får mer innflytelse.

petroleumsfrie soner i særlig sårbare områder gjennomslag. – Vi kunne kanskje fått et knapt flertall for forslaget. Men vi ville uansett ikke fått med oss store og viktige forbund som Fellesforbundet og Industri Energi. Dermed ville vi hatt et splittet LO og mye mindre kraft bak politikken, sa Stein Guldbrandsen fra Fagforbundets politiske ledelse, som satt i redaksjonskomiteen. – Derfor var det viktig å finne en formulering i handlingsprogrammet som kunne samle bred støtte i hele LO. Og den formuleringen vi er blitt enige om, lever vi i Fagforbundet veldig godt med, fortsatte han. – Vi har fått gjennomslag for det viktige føre var-prinsippet, og vi fikk fjernet at konsekvensutredningen skal skje «med sikte på olje- og gassproduksjon», sa Guldbrandsen.

var på talerstolen for å fremme Fagforbundets forslag om at papirløse flyktninger må få rett til å arbeide og delta i sysselsettingstiltak. Forslaget, som også ble fremmet av Fellesorganisasjonen, ble enstemmig vedtatt av kongressen, som også gikk inn for å opprette et informasjonssenter som skal bistå og verne denne gruppen arbeidstakere. Stor applaus for asylbarna Britt Ås fra Fagforbundet Troms gikk på talerstolen og argumenterte for å slå ring om asylbarna. – Vi i LO må se byrden disse ungene bærer. De er redd for å miste foreldrene sine. De er redd for å miste vennene sine. Og de er redd for at politiet skal komme om natta og deportere dem, sa Ås, som har vært aktiv i kampanjen til Tromsø-jenta Yalda.

Ikke solgt politikk Han avviste Arne Byrkjeflots påstand om at Fagforbundet har solgt denne saken for å få støtte til Gerd Kristiansen som LO-leder. – Vi har ikke solgt noe som helst! Politikk handler om finne løsninger som et bredt flertall kan samle seg bak, og samtidig få gjennomslag for så mye som mulig av egen politikk. Det syns jeg vi har klart i denne saken, sa Stein Guldbrandsen.

sekretariatet. Vi vil bli hørt, sa ungdomstillitsvalgt Ola Harald Svenning i Fagforbundet. Sammen med sin nestleder Christina Beck Jørgensen var han også såre fornøyd med at LO vil lovfeste retten til læreplass. – Dette handler ikke bare om å kreve lovfesting, men også om hvordan vi skal organisere dette, sa Christina. Hun ønsker seg et spleiselag der bedrifter og virksomheter betaler inn i en pott der de som tar inn lærlinger kan få penger fra. En vinn vinnsituasjon som sikrer alle kvalifisert arbeidskraft, mente Jørgensen. Kompromiss om oljepolitikken En samlet redaksjonskomité gikk inn for å konsekvensutrede oljeleting utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, men var samtidig tydelig på at dette ikke betyr fritt fram for oljeleting. Dermed fikk ikke Fagforbundets forslag om

Uenighet om EØS Et av de heteste spørsmålene på kongressen var Norges tilknytning til EØS. Kongressen vedtok følgende formuleringer som ble lagt fram av en enstemmig redaksjonskomité: «EØS-avtalen påvirker norsk arbeidsliv og samfunn gjennom beslutninger fattet i EU. LO krever at norske myndigheter går imot begrensninger i retten til kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse. ILOkonvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU-regler. En slik forrang må avklares mellom EØS-avtalens parter.» LO understreker at EU-reglene skal være underordnet norske lover og spilleregler i arbeidslivet. Flere tok til orde for at vedtaket betyr at arbeidslivsspørsmål må ut av EØSavtalen. Bistand til papirløse Ola Harald Svenning kunne juble for mer enn ungdomssaker på LO-kongressen. Han

SPENNENDE: Det var knyttet spenning til flere saker, blant annet oljepolitikk og EØS. Men redaksjonskomiteen hadde jobbet seg fram til kompromisser som samlet et klart flertall på kongressen.

Under innlegget høstet hun stor applaus, og fikk senere gjennomslag for Fagforbundets forslag om å ta asylbarnas vern på alvor, og at en tilbakesending av barn til krigsområder må opphøre. Fagforbundet fikk også gjennomslag for at LO skal arbeide for at barnekonvensjonen legges til grunn for opphold i landet, og at enslige, unge asylsøkere må få det samme vernet.

Les mer: Les om Gerd Kristiansen, LOs nyvalgte leder, side 5. På fagbladet.no finner du en fyldig dekning av LO-kongressen.

Fagbladet 5/2013 < 49

Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

Vestlandskongen «De fire store» var et stående uttrykk i forbundssjargongen på 1960- og 70-tallet. Småkonger og -prinser var det mange av. Willy fikk bombesplinter i bena. Under verdenskrigen som fulgte var Willy blant de mange spaniakjemperne som havnet i tysk fangenskap. Han ble arrestert i 1941 og satt i tyske konsentrasjonsleirer til frigjøringen i 1945.

«De fire store» i Norsk Kommuneforbund var nestorene blant de regionale kontorlederne: Håkon Endresen (Rogaland, Vest-Agder), Brynjulf Grønvik (Nordland, Troms, Finnmark), Nils Aune (Trøndelagsfylkene, Møre og Romsdal) og Willy Davidsen (Hordaland, Bergen, Sogn og fjordane). Respektert av alle Mest kjent av disse småkongene var Willy Davidsen, ofte bare kalt «Vestlandskongen». Uttrykket var ikke ironisk ment, dessuten var kallenavn sterkt rotfestet i arbeidslivet den gangen. Willy Davidsen var kjent som en usedvanlig dyktig forhandler, både «fryktet og respektert hos den ærede motpart». Samtidas ledere i Sentralforbundet (datidas KS) kunne framheve hans etterrettelighet og innsikt, også om det ble reist tvil om tolkningen av en eller annen bestemmelse etter et oppgjør. «Bare ring Davidsen i Bergen, så får du vite hva som er riktig,» het det gjerne blant arbeidsgiverne på Vestlandet.

50 < Fagbladet 5/2013

i de Internasjonale brigader (Thälmann-brigaden) mot fascistene i den spanske borgerkrigen. På vervekontoret i Paris måtte han juge på seg tre år på alderen for å bli godkjent som frivillig. Med støtte av Hitlers panserstyrker og tyske fly, hadde Franco nådd fram til Middelhavet og for første gang delt det republikanske Spania i to. Minst tredjeparten av de frivillige som kjempet mot fascismen på spansk jord mistet livet.

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no 23 06 44 48 Nina Berggren Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-70 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-73 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

241

Ø ILJ

M E RK

Trykksak

Eventyr og dramatikk Det var ikke minst mannens eventyrlige og dramatiske opplevelser i ungdommen og under krigen som gjorde ham til en levende legende langt utenfor NKFs rekker. Han var den yngste nordmann som kjempet

KLASSEKJEMPER: Willy (1919–1982) og Olga Davidsen er foreldrene til nåværende forbundsleder Jan Davidsen.

Fra reserve til fast Tilbake på norsk jord gjaldt det å skaffe seg en jobb, og etter noen uker begynte han som reserve i Bergen Sporvei. Her vant Willy Davidsen sitt første slag, da han i spissen for andre reserver kjempet seg til en fast arbeidsplass. Først som tilhengerkonduktør, så trikkefører og siden bussjåfør. I 1951 ble han formann i Sporveisfunksjonærenes forening, og ledet senere NKFs distriktsstyre i Bergen til han på landsmøtet i 1962 ble valgt til forbundets vestlandssekretær. Da NKF etter diktatoren Francos død ble invitert til spansk LOs frihetskongress på slutten av 1970-årene, ble Willy Davidsen pekt ut til å tale på vegne av de nordiske forbundene. Her møtte han flere av sine gamle kamerater, og det ble nok et av hans livs øyeblikk da han på kongressen ble introdusert som 18-åringen som hadde kjempet for demokratiet i Spania. Hele den svære forsamlingen reiste seg i spontan hyllest og lønnet ham med et voldsomt bifall.

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

393

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Sommerpris for LOfavør medlemmer fra

750,-

Pris gjelder 2 pers. i dbl. rom.

For booking gå inn på www.lofavor.no og velg Nordic Choice Hotels under Ferie og Fritid. Rabatten kan ikke kombineres med andre tilbud.

DEILIG SOMMER PÅ QUALITY HOTELLENE I SKANDINAVIA

Fagbladet 5/2013 < 51

Gjesteskribent

8. april 2013 falt Fremskrittspartiets 40-årsdag – som en skjebnens ironi – delvis i skyggen av dødsfallet til Storbritannias tidligere statsminister Margaret Thatcher.

Margaret Thatcher, Siv Jensen – og et viktig veivalg Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant. < Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

Thatchers dødsfall, og reaksjonene på det, gir en god anledning til å se noen tiår bakover i tid i Storbritannia – og samtidig noen måneder fremover i Norge. Ingen kan ta fra Margaret Thatcher at hun var en sjeldent viljesterk og handlekraftig politiker. Ei heller at hun ble en av statslederne som preget sitt lands historie og sin internasjonale samtid. Den ytre livshistorien hennes kunne paradoksalt nok vært et forbilde også for venstresiden. Den handlet om en arbeidsom kvinne fra – for sitt parti – enkle kår, som ble valgt og gjenvalgt som statsminister etter å ha våget å utfordre etablerte sannheter og nedarvede privilegier i en konservativ mannsbastion av et land. Langt mer kontroversiell er hennes politikk og dens følger. Utenriks tok Thatcher avstand fra Moskva-kommunismens diktatur, og støttet demokratibevegelsene i Polen og andre østeuropeiske land. Men antikommunismen og Storbritannias økonomiske interesser ser for Thatcher ut til å ha vært viktigere enn demokratikampen. At hun bidro til å felle et militærdiktatur i Argentina, var nærmest en bivirkning av Falklandskrigen, som fra hennes side handlet om nasjonale interesser og partipolitisk taktikk. Hun støttet militærdiktatur blant annet i

52 < Fagbladet 5/2013

Pakistan og Indonesia, kalte ANC for «en typisk terroristorganisasjon» mens den fengslede Mandela utfordret apartheidregimet i SørAfrika, og fastholdt til det aller siste støtten til diktatoren Pinochet i Chile. Innenriks etterlot statsminister Thatcher seg nok et land med styrket økonomi, hvor flere eide sin bolig og opplevde økt frihet i sin hverdag. Men hun etterlot seg også et langt mer splittet folk, med større forskjeller både mellom landsdelene og samfunnsklassene. De som hadde minst, måtte betale en stor del av regningen for en styrket nasjonaløkonomi. Thatcher

«Fagbevegelsen har etter Thatcher aldri gjenvunnet den posisjonen de hadde tidligere.» ønsket at de skulle betale enda mer. Hun la bare motvillig bort et forslag om at sosialhjelp skulle gis som lån, og ble til slutt kastet av sine egne fordi hun ikke ville gi opp en politisk og sosial katastrofe av en skattereformplan. I arbeidskonflikter satte Thatcher hardt mot hardt – og vant. Resultatet ble en varig svekkelse både av

fagbevegelsen og av arbeidstakernes rettigheter, en hardhendt omstilling av britisk industri og en tragedie for millioner av industriarbeidere. Thatcher ble historisk som Europas første kvinnelige statsminister, men satt i mange år som eneste kvinne i regjeringen, og ble ingen pådriver for likestilling. I stedet vakte hun oppsikt med sin berømte uttalelse om at det ikke fantes noe samfunn, bare enkeltindivider og familier. Noen år etter sin avgang foreslo hun at alenemødre og deres barn burde sendes i kloster for å lære seg gode familieverdier. Det kom fra en politiker som verdimessig hørte fortiden til. Historikerne diskuterer om Thatcher er Storbritannias nest viktigste statsminister i etterkrigstiden. Det er hun i så fall etter Arbeiderpartiets Clement Attlee, som i årene etter krigen nasjonaliserte viktige samfunnsinstitusjoner og bygget opp den britiske velferdsstaten. Fire tiår senere skiftet Thatcher Storbritannia over fra Attlees brede fellesspor til et raskere og farligere enkeltspor, ved å reversere en del av hans reformer. Det var et sporskifte som er blitt historisk fordi ingen senere statsminister har forsøkt å reversere hennes politikk. Så langt om Thatcher. Hva så med hennes konservative venner

Foto: Scanpix

i dagens Norge? Erna Solberg lovpriste 8. april 2013 Thatcher som en dyktig og viktig politiker i sin tid, men var forsiktig med å knytte seg for nær opp til hennes politiske program. Usikkerheten om hva slags politikk Høyre egentlig vil føre hvis partiet i høst blir det regjeringsbærende partiet, ble ikke mindre. Erna Solberg fremhevet Thatcher som eksempel på en sterk konservativ leder, samtidig som mange av hennes partifeller understreket at Thatchers politikk for dem fortsatt var et forbilde til etterfølgelse. Blant de ledende politikerne var Frps Siv Jensen den som gikk lengst i å lovprise Thatchers politikk 8. april 2013. Det bør være en vekkerklokke for mange velgere og et varselskudd for rødgrønne aktivister og tillitsvalgte. Fagbevegelsen har etter Thatcher aldri gjenvunnet den posisjonen de

hadde tidligere. Storbritannia har et steinhardt arbeidsmarked, og de som faller utenfor der har et usikkert sosialt sikkerhetsnett. De sosiale forskjellene har blitt mye større og går mer i arv enn tidligere, fordi kostnadene ved å ta høyere utdanning øker. Thatchers politikk og ettervirkningene av den har i Storbritannia gitt større frihet for dem som hadde mest frihet fra før, og enda mindre for dem som alt hadde minst. Dagens konservative britiske finansminister George Osborne gikk i sporene fra Thatcher da han ville sette tak på hvor mye sosialstøtte en familie kunne få utbetalt, uavhengig av antallet barn. Finansministeren begrunnet det med at det i dag var et personlig valg hvor mange barn man fikk. Han ville ikke se det åpenbare faktum at prisen for en slik politikk betales av barn som fortsatt ikke har valgt å bli født.

VIL SKIFTE KURS: Siv Jensen fremhever Thatcher som et forbilde, og hun understreker stadig at hun vil i regjering sammen med Erna Solberg for å endre Norge.

Vi bør være forsiktig med fra rødgrønn side å slå Høyre og Frp i hartkorn med søsterpartier i andre land. Men når Siv Jensen så sterkt fremhever Thatcher som et forbilde, og stadig understreker at hun vil i regjering for å endre Norge, må både velgere og politiske motstandere ta begge deler på alvor. Erfaringene fra Margaret Thatchers Storbritannia, samt reaksjonene her i Norge 8. april, ble dermed samtidig en påminnelse om hvilket stort politisk veivalg stortingsvalget 9. september blir. Valget står mellom den sittende rødgrønne regjeringen og en blå regjering hvor Frp har en hånd på rattet. Da handler det i bunn og grunn om man ønsker at Norge skal gå i Clement Attlees retning eller i Margaret Thatchers retning politisk. Det bør være et enkelt veivalg for de aller fleste norske velgere – og for de aller, aller fleste av Fagforbundets medlemmer.

Fagbladet 5/2013 < 53

Oss

Bak fra venstre: 40-årsjubilant Elsa Oline Einarsen, 25-årsjubilantene Paula Stellander, Anne Kari Sæther, Karin Hansen, Olaug Hauge, Trine Åberg Hansen, Halfrid Johnsen og Olga Margareth Hanssen. Foran fra venstre: 25-årsjubilantene Lilly Lien, Mario Guldberg, Anne Karin Nikolaisen og June Pettersen.

Merkejubilanter På årsmøtet i Fagforbundet Sortland avd. 341 skulle tre medlemmer fått nål og diplom for 40 års medlemskap i LO, og 18 medlemmer for 25 års medlemskap i Fagforbundet. Dessverre var ikke 40-årshubilantene Marie Edvardsen og Normann Olsen til stede. Det var heller ikke 25-årsjubilantene May Wenche Knutsen, Inger Dalheim, Tordis Svandal, Edrun Irene Pedersen, Heidi Kristensen, Peggy Alice Allertsen og Janne Mari Tekst: Lillian Grøsnes Tjeldnes.

Heder i Grane Fagforbundet Grane inviterte til årsmøte der 31 medlemmer møtte opp. Line Tollefsen fra Fagforbundet Nordland informerte bl.a. om tariff og deltidsproblematikk. To jubilanter fikk diplom og nåler for 25 års medlemskap i Fagforbundet og en jubilant fikk utmerkelse for 40

år i LO. 25-årsjubilant Even Andersen var ikke til stede. På bildet er jubilantene omkranset av alle som var til stede på årsmøtet. Foran f.v. 40-årsjubilant Einar Valrygg og 25-årsjubilantene Gunn Stenvik og Anny Olsen. Tekst: Solbjørg Midtdal

Stor fest i Stange Fagforbundet Stange hadde merkeutdeling samtidig med pensjonistfesten. Det ble en svært vellykket kveld med 134 deltagere. 52 medlemmer skulle hatt 25-årsnål og 10 skulle hatt merke for 40 år i LO, men det var dessverre ikke alle jubilantene som kunne komme. Tekst: Anne Berit Nordbakken

54 < Fagbladet 5/2013

Sølv og gull i Gjerdrum Fagforbundet Gjerdrum avd. 053 gjorde stas på en 40-årsjubilant og to 25-årsjubilanter på årsmøtet i januar. Hovedtillitsvalgt Ingvill Hangaard Karlsen delte ut gull- og sølvnåler, diplomer og blomster til jubilantene. Fra venstre: 25-årsjubilant Wenche Jensen, hovedtillitsvalgt Ingvill Hangaard Karlsen, 40årsjubilant Mari Broløkken og 25-årsjubilant Tekst: Jorunn Østby Fardal Berit Lian Berntzen.

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Merkedryss i Vestfold Fylkesleder i Buskerud, Margareth Wilthil (t.v.), 25-årsjubilantene Gro Overn, Hildegun Grønland, Kristin Mørch, Torill Gundersen, Vigdis Skuterud og Åse Solheim, og leder i Fagforbundet Modum og Sigdal, Anne Warhuus

Fagforbundet Øyene avd.045 hedret trofaste medlemmer med utdeling av Fagforbundets 25-årsnål og LOs 40-årsmerke på årsmøtet med påfølgende middag. Til sammen har foreningen 34 jubilanter i 2013, og 15 av disse kom på årsmøtet og fikk

overrakt merker og diplom av foreningens leder, Janne A. Tekst: Janne A. Westby Westby.

Hedret for lang og tro tjeneste Fylkesleder i Buskerud, Margareth Wilthil (t.v.), 40-årsjubilantene Solveig Døviken, Tove Disen og Solveig Bechmann, og leder i Fagforbundet Modum og Sigdal, Anne Warhuus.

Feiring på Modum Fagforbundet Modum og Sigdal avd. 217 har avholdt årsmøte. Der fikk medlemmer med 25 års medlemskap i forbundet og 40 års medlemskap i LO diplomer og

nåler. Jonn Willy Evensen, Reidun Fosbæk, Anne Finnerud, Svanhild Elstrøm, Unni Fjellanger og Noel P. Reed var ikke til stede. Tekst: Anne Warhuus

Fagforbundets medlem gjennom 36 år Onerva Hansen ble tildelt medaljen fra det Kongelige Selskap for Norges Vel for lang og tro tjeneste ved Akershus universitetssykehus. Medaljen ble utdelt i forbindelse med at hun nå går av med pensjon. Onerva har jobbet ved personalavdelingen/HR-enheten, og mange er dem som både har startet og sluttet sin karriere på sykehuset med en tur innom Onerva. Fagforbundet avd. 369 ønsker

henne lykke til med pensjonisttilværelsen og overrakte henne Fagforbundets krystallvase. Tekst: Elna Knutsen

40-årsjubilanter Kristiansand Fagforbundet Kristiansand har delt ut merke og blomster til medlemmer som har vært 40 år i LO. Dessverre var det ikke alle som kunne være til stede. Fra venstre: fagforeningsleder Gudrun Benestad sammen med jubilantene Randi Torsvik, Ellen Støylen, Oddmund Svalland, Toralf Nilsen Tekst: Hilde Lende Aune og Hallvard Bø.

Fagbladet 5/2013 < 55

Kryssord Hermod Konkur -

Løvtre

ranse

Mild

Bedømmelse

Godhet

Fugl

Fiske utstyr

Fisk

Donerte

Høytid Fartøy Profesjon

Land

Gutte navn

Vekt fork.

Bekreft

Malta

-else

Ordknapp

Kle

Moro Skrik

Hunndyr

Ikke

Gutte navn

Stjele Fylke

Bort

Beskytt

-else

Pyse

Plage

Enorm

Sope

Hertil Idrett

Paradis

Irritere Potte

Nytte

Polit. parti Gutte navn

Formasjon

Innta

Avta Rekker

Husdyr Norsk elv

Fisk

Gjengi

Restau-

rere

Spiste

Ordner Slagsted

Tall

Kamme

Nyanse

Ønsker

Vesen

Plante Nynorsk

Doktor

pron.

Grønnsak Plagg fork.

Piske

Hund

Pine

Kunne

Passende

Gjøre klar

Gjennom

Lege fork. Luxemburg Innta

Skipsrom

Kåt

Gammel

Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 15. juni! Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE av kryssord nr. 2

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 56 < Fagbladet 5/2013

L I S E N D G E

N E D I G R D G A E M L A N I E K T B O D Ø S E R E

T R H U M F E I S A N S U N R F H I K B Y K E I S N A D

T I D L I G M E E R R E

E N E R

N M O S R E Å K D M A R E I N I N K R N N I V E N M L I N G O I E D S U U S T E M M E R E O L E T Å L

E R

S U T S T E G I N D B E F R O N E K S S U T R E I O R E V E N I R E T T R A V Å S I

B R A N N B I L E N N Å N R

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Dag Eivind Nilsen 1684 Vesterøy Elsa-Marie Vikran 8003 Bodø Ragnhild Syrstad 7045 Trondheim

Reis med hjerte, hjerne og holdning

DKONFERANSEHOTELL Toscana og Assisi

DSOMMER-

Italiensk vin, duftende sypresser og bølgende landskap – med norsk reiseleder, 8 dager

HOTELL

Avreise 8. oktober 2013 kr.

8.990,-

Reis med Albatros

Tillegg for enkeltrom kr. 1.200

DEVENTS

Les mer på www.albatros-travel.no/fag info@albatros-travel.no Vennligst opplys reisekode LR-FAG

Sørmarka ligger 20 0 minutter sør ffor or Oslo Enebakkveien 625 - tlf 64 85 82 00 - booking@sormarka.no www.sormarka.no

Rundreiser med reiseleder Mer enn 25 års erfaring! www.albatros-travel.no tlf.: 800 58 106 Medl. DK RGF

SKAL DU PÅ FERIE? Med LOfavør Reiseforsikring får du en tryggere reise ~ ~ ~ ~

Forsikringen gjelder hele året og i hele verden Hele husstanden er forsikret - barn inntil 20 år Avbestillingsforsikring er inkludert Alarmtjenesten SOS garanterer hjelp og svar hele døgnet uansett hvor du befinner deg

elg mellom to typer reiseforsikring: standard og topp Velg Send LOS + ditt postnummer" postnummer" til 26250 eller kontakt din nærmeste en SMS merket ""LOS SpareBank pa 1-bank så finner vi forsikringen som passer for deg God od sommer!

Debatt DELTID

58 < Fagbladet 5/2013

Hvor er likestillinga? Hadde jeg valgt en utdanning som førte til en jobb i privat, mannsdominert næring, hadde jeg sannsynligvis allerede hatt mer enn nok av muligheter til å kjøpe meg en egen bolig, en god bil, og levd et stabilt og selvstendig liv. Konklusjonen blir da at for å komme meg ut av dette, må jeg finne meg en mann. En mann som tjener godt nok til at egen bolig kan bli en realitet. Med andre ord; en mann å leve av. Det er kanskje en risiko for at jeg ved å skrive dette innlegget skremmer bort aktuelle arbeidsgivere og risikerer å havne

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Etter å ha lest Fagbladet nr. 2 som inneholdt et terningspill med de forskjellige begivenheter knyttet til kvinnekampen, ønsker jeg som tidligere tillitsvalgt og fremdeles medlem av Fagforbundet å komme med mine synspunkter. Jeg er fullstendig enig i at kampen for kvinnelig stemmerett var rett og riktig. Men vi må heller ikke glemme at stemmeretten for menn også var svært begrenset på 1800tallet, i den tids føydalsamfunn. På et tidspunkt var det kun menn som hadde fast eiendom som fikk lov til å stemme. Jeg er også helt enig i at menn og kvinner skal ha like rettigheter, enten det dreier seg om ekteskap, arbeidsliv eller arv for den saks skyld. Det er bra at en satser på å ha både menn og kvinner med i det politiske liv, samt i andre styrer og råd. Så

komme seg inn og for det første få jobb og for det andre få nok jobb? Som singel deltidsansatt er økonomien stram. Boligdrømmen er tapt. Med en liten stilling og uforutsigbar inntekt

Fagbladet beklager Etiopia

fra ekstravaktene går det stort sett rundt, men det blir lite igjen til sparing. Ingen sparing= ingen egenkapital. Ingen egenkapital= ingen boliglån. Ingen boliglån= en tilværelse på det trange, private boligmarkedet. Penger som kunne vært investert i egen bolig. Jeg drømmer om et selvstendig liv, der jeg klarer meg selv økonomisk. Skal jeg komme meg videre i livet og få etablert meg med egen bolig, er jeg avhengig av andre. Til jeg finner en mann jeg vil leve med, fortsetter jeg å betale private utleiere istedenfor avdrag på lån på egen bolig.

Svar til sinte kvinner

Nei, dette er ikke en kontaktannonse, men sannsynligheten for at jeg en dag må sette inn en med denne overskriften øker. Under læretida ble jeg engasjert i fagbevegelsen, og har siden brent for unges rettigheter og engasjert meg i aktuelle fora. Dette engasjementet gjorde at jeg i april 2011 ble valgt som ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Aust-Agder med 40 prosent frikjøp. Jeg begynte nylig som ufaglært tilkallingsvikar i kommunen, der jeg tar ekstravakter. Drømmen er selvfølgelig å være i 100 prosent jobb og å ha den tryggheten en hel og fast stilling gir, i tillegg til alle mulighetene man får. Siden jeg avla fagprøven i 2010, har jeg mer eller mindre søkt jobber fagbrevet mitt skulle kvalifisere meg til. Lite visste jeg om at det ikke var nok å ha fagbrev for å komme seg ut i en relevant jobb. Arbeidsgivere foretrekker nemlig de med relevant erfaring. Spørsmålet jeg stiller blir hvordan nyutdannede fagarbeidere da skal få relevant erfaring? Hvordan skal vi rekruttere nye fagarbeidere til offentlig sektor når det er så vanskelig å

Eritrea

sant det er mulig, bør det være likevekt på dette feltet. Lik lønn for likt arbeid må være en menneskerett. Vi er kommet langt når det gjelder likestilling mellom kvinner og menn, og det vil være riktig å gjøre større eller mindre justeringer når behovene melder seg. Det jeg derimot ikke er enig i, er at mange kvinnesakskvinner fullstendig overser de

biologiske og psykologiske forskjeller det er mellom menn og kvinner, selv om vi kan være meget like på mange områder. Det viktigste av alt enten en er kvinne eller mann, er å få lov til å beholde valgfriheten. Jeg er helt enig i at vi må bekjempe ufrivillig deltid, samtidig som det er viktig å understreke at deltidsarbeid kan være et godt alternativ for dem som ønsker det. Jeg syns det er meget skuffende at de sosialistiske partiene vil ta bort kontantstøtten når mange ønsker å beholde den for å kunne være hjemme med barna en periode av livet sitt. Det er et faktum at mange kvinner kunne tenke seg å være hjemme med barna en periode om dette var mulig. Tidligere kunne en familie klare å leve på ei inntekt. Dette er umulig i dag. Jeg vet dette av erfaring. Da min kone ønsket å være hjemme noen år for å bedre kunne ta vare på de fire barna våre, resulterte dette i at jeg måtte ta flere bijobber ved siden av en fulltidsjobb for å få endene til å møtes. På disse

LIKESTILLING

Singel deltidsansatt søker mann med god økonomi

I forrige nummer kom vi i skade for å bruke et gammelt kart over Etiopia – et kart som også omfattet Eritrea – i saken om etiopiske kvinner som risikerer fengsel og tortur hvis de returneres til hjemlandet. Redaksjonen Vi beklager!

VALGFRIHET: Kontantstøtte gjør at foreldre kan være hjemme sammen med små barn, mener Jan S. Halvorsen.

SI DET I FAGBLADET

ekstrajobbene var det også høyeste skatt. For at min kone skulle kunne være hjemme, ble prisen at samværet med barna ble meget sterkt redusert for meg som far. Jeg syns at de mødrene som ønsker det, burde få rett til være hjemme med barna noen år om de selv ønsker det. Barnehagen er vel og bra, men de helt små barna kan like godt være hjemme. De trenger sin mors kjærlighet, og like mye sin fars kjærlighet for den saks skyld. Det enkelte ektepar bør få velge om en av dem kan være hjemme om dette er ønskelig. Det behøver ikke for enhver pris være kvinnen som skal være hjemme. Det er mange menn som kan stelle både hus og hjem. Mye kan sies om denne saken. Men jeg vil avslutte med å oppfordre dere til følgende: Ta ikke fra oss valgfriheten! Den må gjelde både for kvinner og for menn. Jan S. Halvorsen

nederst i alle bunker med jobbsøknader. Det er en risiko jeg velger å ta. Dette gjelder mange flere enn meg, og noen må ta ansvar og belyse problematikken. Jeg tar på meg det ansvaret i håp om at noe skjer. Jeg ønsker meg bedre muligheter for unge nyutdanna til å få seg relevant arbeidserfaring. Arbeidsgivere må tørre å satse på nyutdanna fagfolk. Jeg ønsker muligheten til å leve et selvstendig liv med muligheter for dem som velger ikke å utdanne seg til mannsdominerte private fulltidsstillinger. Jeg har ikke gitt opp jakten på å få meg en hel jobb som

min utdanning gjør meg kvalifisert til, men foreløpig ser det ut til at sannsynligheten er større for at jeg fortere finner meg en mann som kan gi meg et trygt og økonomisk stabilt liv enn at jeg kommer meg dit på egenhånd. Malin Frøyna, ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Aust-Agder

NORMER OG VERDIER

En kollektiv vekkelse? Kirken er nærmest usynlig i nyhetsbildet. Det er noe de fleste av oss som følger litt med i media har merket oss lenge. Og vi merker ikke lenger kirkens nærvær som premissleverandør i samfunnsdebatten. Når ledere uttaler seg, blir deres syn som oftest møtt med et langt gjesp eller vennlig likegyldighet. For dette angår oss ikke! Kirken har selv mye av skylden for sitt fravær i media. Det er grunn til å spørre om kirken er totalt marginalisert og lever sitt eget liv, opptatt av seg og sitt. Men nå har det vi kan kalle «kirkens tause majoritet talt.» (Nesten 80 prosent av landets befolkning er medlemmer i Den norske kirke.) Og de har et råd til politikerne: «Sørg for at Grunnloven beholder henvisningen til vår kristne kulturarv.» Dette kommer fram i en meningsmåling for Vårt Land. Mange som stemte ja, er sikkert LO-medlemmer som tilhører den tause majoriteten i kirken. Bakgrunnen for undersøkelsen er at Stålsett-utvalget, som har utredet en enhetlig tros- og livssynspolitikk for framtidas Norge, mener at «det kan være behov for å endre henvisningen til bestemte religiøse og livssynsmessige begrunnelser for Grunnlovens verdigrunnlag».

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Det er viktig ikke å bli historieløs. Hvis henvisningen til vår kristne kulturarv fjernes, kan vi lett kutte røttene til en tusenårig tradisjon og kultur som fortsatt preger vårt samfunn. Og minoritetene vil som før ha full religions- og trosfrihet, selv om enkelte vil hevde det motsatte. For i Norge skal ingen bli diskriminert! Likevel har på mange måter henvisningen til kristne grunnverdier i Grunnloven bare en symbolfunksjon. Det er noe som er viktigere, verdier som samler oss alle og som er selve limet som holder kongeriket sammen. Disse solide bærebjelker er toleranse, respekt, omsorg og kjærlighet. Men verdier og normer beror på forankring. De kommer ikke av seg selv, men må læres og fremfor alt, de må vedlikeholdes. Det er det som er i ferd med å glippe. Snevre egeninteresser hvor vi ikke har andre mål enn det som tjener oss, har blitt selve bærebjelken for mange. Men i en tid hvor vi utsettes for sterk påvirkning og press fra mange kanter, er det viktig at våre valg bygger på solide verdier. Disse kan vi best få sammen med andre, i familien, på arbeidsplassen, skole og universitet, gjennom kirker og bedehus, moskeer, templer og synagoger, i Folkets hus og andre forsamlingslokaler. Kanskje kan kirken gjennom sin synlighet i det offentlige rom skape en kollektiv vekkelse som tar vare på våre røtter og verdier som kan gi oss trygghet til å møte det ukjente og fremmede. Men vekkelsen vil trenge oppfølging gjennom kunnskap og forankring. For

våre fellesverdier og normer krever både kunnskap om egne og andres kulturer og livserfaringer. Og de må ikke minst vedlikeholdes! Røttene trenger næring. Ellers vil det som binder oss sammen smuldre opp og vi vil få flere parallellsamfunn. Knut S. Bakken, seniorprest og medlem i TeoLOgene i Fagforbundet

UTTALELSE

Privatisering og konkurranseutsetting Seksjon helse og sosial i Fagforbundet Hordaland vil være pådriver i å jobbe for at helse- og velferdstjenestene ikke privatiseres. Med tanke på stortingsvalget 2013 ser vi med stor bekymring på at velferdsgodene kan bli rasert. Ønsket om å konkurranseutsette og privatisere offentlige tjenester er en trussel mot offentlig velferd. Konkurransen om å levere det laveste anbudet fører til at det først og fremst er de ansattes lønns- og arbeidsforhold som blir dårligere. For hver gang de ansatte på et privat sykehjem får ny arbeidsgiver etter anbudsrunde, blir lønna og arbeidsbetingelsene dårligere. For sannheten er at altfor ofte er det lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår det er mulighet til å konkurrere på. For Fagforbundet er det helt klart: Gjør de samme jobb, skal de ha samme lønns- og arbeidsvilkår. Uttalelse fra Seksjon helse og sosial i Fagforbundet Hordaland

Fagbladet 5/2013 < 59

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Odd Haldgeir Larsen. Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 9118, Grønland, 0133 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Servicetorget Tlf. 23 06 40 00 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) – inngang fra buen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, 7011 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Postboks 612, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

60 < Fagbladet 5/2013

Fagforbundet Buskerud Øvre Storgate 9, 3018 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Postboks 1523 Stoa, 4856 Arendal Besøksadr. Åsbievn. 2 Tlf. 37 07 33 80/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 10, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Dronningens gt. 10, 7011 Trondheim Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 49 90 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

NR. 6/7

28. MAI

Utgivelse

14. JUNI

NR. 8

6. AUG.

23. AUG.

NR. 9

3. SEPT.

20. SEPT.

NR. 10

8. OKT.

31. OKT.

Ferie og overnatting i Bergen Vi tilbyr også i år alle Fagforbundets medlemmer ti prosent rabatt på uke- og helgeleie ved Bergen Sporveisfunksjonærers feriehjem på Askøy, ca. en halvtime fra Bergen. 11 fullt møblerte hytter med 4–12 sengeplasser, moderne toalettanlegg med vask og tørkemuligheter, fryseboks, båter, fiskemuligheter, grillplass og store friområder med lekeapparater. Kort vei til Herdla Golfbane, egen kai og brygge i naturskjønne omgivelser. Stort, moderne selskaps-/møte- og kurslokale med plass til 30 personer.

Velkommen til over 90 år med fagforeningshistorie

Ta kontakt med: Øistein Jahn Tlf. 932 39 332 E-post: oeist-ja@online.no Se også vår hjemmeside: www.feriehjemmet.net Facebook: Bergen Sporveisfunksjonærers Feriehjem

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og sk rivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 5/2013 < 61

Etter jobb Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: TOM MELBY

Inger Marie Storvik tar et par kraftige tak med eskimoåra utenfor bystranda i Bodø. – Ren lykke, roper hun.

På lykkelig kjøl Inger Marie Storvik Alder: 51 år Jobb: Konsulent/pensjonsberegner i Bodø kommunale pensjonskasse Hobby: Kajakkpadling

62 < Fagbladet 5/2013

Til daglig beregner Inger Marie Storvik pensjon i Bodø kommune og gir ansatte råd og veiledning. Kontrasten mellom kontorene til Bodø kommunale pensjonskasse og kajakken som stille skyter fart gjennom vannskorpa, er stor. – Det gir bare en helt spesiell lykkefølelse å ta ut kajakken. Det er komplett ro og avkobling. Vi sitter praktisk talt i havet, kjenner luktene og hører lydene. Vi kommer tett på dyr; på havørn og niser. Vi får med oss alt. Inger Marie Storvik prater i vei med en inderlig iver, i et forsøk på å forklare oss hvorfor hun smiler fra øre til øre mens hun hutrende skifter til tørrdrakt i fem kuldegrader på bystranda. Vinteren henger fortsatt igjen i Bodø, men kajakksesongen har ingen grenser – ikke når du først har blitt frelst. Inger Marie padler hele året. Hver årstid har sine særtrekk. Det er 400 medlemmer i kajakklubben i Bodø, og nesten likt fordelt med kvinner og menn. – Dette er nemlig en perfekt damesport. Damer blir teknisk gode, ofte bedre enn menn. Og så får vi trent all kjernemusku-

latur, noe de fleste av oss trenger, forklarer Storvik. Mellom fakta om trening, styrke, frisk luft og natur, vender hun stadig tilbake til det kanskje aller viktigste: det sosiale, terapien. Hun lar oss forstå at kajakk, hav og stillhet skaper en perfekt ramme for sosialt samvær. – Det fungerer like bra på turer i klubben som med partner eller familie og barn. Vi kommer sammen på en helt annen måte der ute mellom holmer og øyer, forklarer hun. – Men risikoen, da? spør vi, og tenker med gru på å tippe rundt, bli søkk våt langt ute i havet i skarpe minusgrader med kun en hul plastikkstokk som fartøy. – Ingen fare, garanterer Storvik. – Sikkerhet kommer først – alltid. Selvberging og kompisberging er det mest sentrale. Vi bruker alltid tørrdrakt, har med oss ekstra skift, varm drikke og redningsutstyr som fjellduk, fløyter, lys, vest og pumpe. Med riktig opplæring er det overhodet ikke farlig, forklarer Inger Marie Storvik, før hun med et par lette tak sender kajakken videre inn i en verden som får pensjonsberegnere til å skifte på stranda i fem minus.

B-Postabonnement

Foto: Erik M. Sundt

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har over 330.000 medlemmer. De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

DET LILLE EKSTRA – I tillegg til maten fra felleskjøkkenet, lager jeg gjerne litt ekstra godt her på avdelingen. Det koster så lite, men gjør pasientene glade, sier Bjørg Bakke (60) ved Ringerike sykehus. Hun er en av 2581 kokker og kantineansatte organisert i Fagforbundet.