Fagbladet 2013 10 - HEL

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

www.fagbladet.no

Nr. 10 - 2013 < For medlemmer i Fagforbundet

Ny på landsmøtet:

Forsidefoto: Erik M. Sundt

Velger veien videre

•Heiltid til alle som vil SIDE 32 •Tema: Anbudskarusellen SIDE 8

Autorisasjon i sikte

Innhold

30

8 14 18 20

34 ansatte i Bærum strever for å få autorisasjon som sykepleier i Norge. Både ansatte, kommunen og Fagforbundet håper de vil nå målet.

50 Fagforening hentet badene tilbake 62 Veteran Hammervold

FASTE SPALTER

Foto: Rami Abood Skonseng

4 4 24 28 42 54 58 60 61 66 68

Endelig bra nok – Jeg har savnet Norge, familien min, naturen og friskt vann, sier Emmy-vinner Deeyah Khan, som planlegger flere prosjekter i Norge – hjemlandet hun måtte flykte fra som 17-åring.

Konkurransekarusellen

36

Hovedtillitsvalgt Jonny Christensen er fornøyd med at Os kommune har vunnet tilbake driften av en sykehjemsavdeling. I Oslo har ikke kommunen vunnet et anbud på fem år.

ISSN 0809-9251

40

Foto: Ole Morten Melgård

Sykehjemsetaten i Oslo ønsket å bedre norskkompetansen blant de ansatte. For noen av dem har språkopplæringen blitt et springbrett til videre utdanning.

Marianne Reitan Larsen skrev leserinnlegg til avisen om hvor fint det er å jobbe med gamle mennesker. Det utløste et skred av positive tilbakemeldinger.

8 Foto: Eivind Senneset

Dei fekk bukt med ufrivillig deltid på ei sjukeheimsavdeling i Rana kommune.

No er dei fleire på jobb, og då taklar dei noko fråvere utan å leige inn vikar.

2 < Fagbladet 10/2013

Aktuelt Jans hjørne Bare spør Seksjonsaktuelt Seksjonslederen Debatt Gjesteskribent: Ingeborg Gjærum Kryssord Tilbakeblikk ETTER JOBB: Festival-Johnny EN AV OSS: I sansehagen

TEMA

Heiltid og færre vikarar

Gleden ved å være sykepleier

Tatjana gleder seg til sitt første landsmøte Kvinner viser vei i Angola PORTRETTET: Deeyah Khan

27–42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Barnearbeid

32

God kommunikasjon

20

TEMA: Tvinges til konkurranse

Foto: Erik M. Sundt

Helse og sosial

I full jobb som hjelpepleier

62

Bjørg Hammervold (71) har jobbet i Kristiansund kommune siden hun var 20. – Seniorordningen med en fridag i uka, har vært avgjørende for at jeg har stått så lenge i jobb, sier hjelpepleieren.

De neste fire årene politiske ledelse som er på valg denne høsten.

I midten av november samles nesten 450 delegater på Fagforbundets landsmøte i Oslo. Forbundsleder Jan Davidsen har varslet at han ikke tar gjenvalg. Valgkomiteens leder holder kortene tett til

«Mange kan med andre ord vente seg en tøffere arbeidshverdag.» brystet, men uansett vil den nye lederen ha store sko å fylle etter forbundets første og eneste leder gjennom ti år.

Landsmøtet skal også stikke ut kursen for de neste fire årene.

En rekke forslag er sendt inn, om pensjoner og retten til heltid, om privatisering og asylpolitikk. Det er også ventet at klima og miljø blir blant de store debattemaene.

Et annet viktig forslag er for-

lengelsen av samarbeidsavtalen med Norsk Folkehjelp om støtte til palestinerne. Spørsmålet skaper alltid stor debatt – ikke minst i Fagbladet. Mange går inn for at Fagforbundet skal jobbe for en selvstendig palestinsk stat med grenser fra 1967. Andre mener at forbundet bør bli mer israelvennlig.

I forbundet skal det være plass til mange meninger. Den aller viktigste kampen tror jeg de fleste kan enes om – å slå tilbake det ventede blåblå angrepet på velferdsstaten og arbeidsmiljøloven. Forbundets medlemmer og tillitsvalgte får sannsynligvis mer å henge fingrene i enn noen gang.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Nylig overtok Erna Solberg stafettpinnen fra Jens Stoltenberg, og hun skal lede den blåeste regjeringen Norge har hatt noensinne. Gjennom en 75 siders lang politisk erklæring har vi allerede fått et innblikk i hva vi kan vente oss.

Her er det mange fagre ord om valgfrihet og velferdsstat, kvalitet og kunnskap. Gjennom mindre byråkrati, regulering og lavere skatter vil regjeringen desentralisere makta.

Men den har samtidig varslet at vi kan vente oss en kommunesammenslåing som ikke bestemmes av de kommunene det gjelder.

Regjeringen vil beholde faste ansettelser som hovedregelen i arbeidsmiljøloven, men samtidig legge til rette for et åpent arbeidsliv, blant annet gjennom å utvide normalarbeidstida og adgangen til å bruke midlertidige ansettelser. Mange kan med andre ord vente seg en tøffere arbeidshverdag.

Det er imidlertid ikke bare landets

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: 330.493

Fagbladet 10/2013 < 3

AKTUELT

– Vi oppfatter den rødgrønne regjeringens forslag til ny uføretrygd som et klart løftebrudd, sier Klemet Rønning-Aaby, leder i LO Kommune.

Kravet fra arbeidstakerorganisasjonene var at uførepensjonistene ikke skulle tape kjøpekraft på nye regler, og han mener regjeringen lovte dette overfor Stortinget.

– Derfor var det svært skuffende da de la fram et forslag der uførepensjonistene taper om lag fem prosent i gjennomsnitt, sier han.

PF

Over ti milliarder til kultur For første gang er kulturbudsjettet på én prosent av det totale statsbudsjettet.

– Det er flott at den rødgrønne regjeringen oppfylte kulturløftet sitt, sa leder i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst, Mette Henriksen Aas da hun kommenterte statsbudsjettet.

Hun mener det er viktig at kultursatsingen når ut til folk, og at ressursene blir brukt der hvor folk bor, det vil si i kommunene.

– Trykket må legges lokalt, slik at innbyggerne i hver kommune kan ta del i kulturtilbudet. Da snakker vi

bibliotek, kulturskoler og kinoer, sier hun.

I forslaget til statsbudsjett for 2014 har regjeringen satt nesten 10,7 milliarder kroner til kultur, det er en økning på 840 millioner kroner fra 2013-budsjettet.

I perioden fra 2006 til 2014 har bevilgningene til kultur økt med ytterligere 5,7 milliarder kroner, det vil si en dobling av statlige midler.

Tidligere kulturminister Hadia Tajik ser ikke for seg store endringer i stortingsbehandlingen, men mener Høyre og Frps regjeringsplattform ikke har noen overordnet plan for kultur, slik den rødgrønne regjeringen har hatt med sitt PF kulturløfte.

colourbox.com

– Løftebrudd om ny uføretrygd

OPPFYLLER KULTURLØFTET: For første gang bevilger regjeringen én prosent av statsbudsjettet.

Politisk makt gir resultater forbundene etablerte Fagforbundet.

På landsmøtet i november er tiden Hensikten var å styrke den poliinne for å slippe til nye krefter i tiske kraften gjennom å være mer Fagforbundets ledelse. Det er ikke representative for dem med fagbrev bare jeg som trer tilbake, jeg får og dem uten formell kompetanse. følge av to–tre gode kolleger som Effekten kom. Vi har hatt en fantashar stått på for Fagforbundet i tisk lønnsutvikling. Selv om lønnen mange år. Etter nesten tjue år fortsatt er for lav for mange, så har som forbundsleder er det mange målet vårt hele tiden vært å løfte fra begivenheter jeg minnes med glede.

Blant annet da det ble flertall mot bunnen. Særlig fornøyd er jeg med lavlønnsgarantien fra 2010 som norsk EU-medlemskap ved folkesikrer de med 20 års ansiennitet en avstemningen i 1994. Før avstemgrunnlønn som hvert år reguleres ningen hadde en ekstraordinær på samme måte som grunnbeløpet LO-kongress også anbefalt at vi i folketrygden. ikke skulle søke om medlemskap.

Kampen for gode pensjoner er Daværende NKF var en viktig ikke ny. Den største seieren fikk vi årsak til at det gikk som det gikk. i den såkalte KLP-saken i 2002.

Målet mitt har alltid vært å skape Efta-domstolen var enige ro og grunnlag for at med oss, og dommen slår forbundet skulle vokse. fast at tariffavtalens innDette var bakgrunnen Fagforbundets hold går foran konkurfor samarbeidet mellom betydning for ransereglene. Vi fikk også Norsk Kommunefordet organiserte avverget AS-ifiseringen av bund og Norsk Helsearbeidslivet er KLP. I dag skjønner vi og Sosialforbund som stor, og det må enda bedre hva vi fikk til. i 2003 førte til at de to den fortsette å være.

4 < Fagbladet 10/2013

De to lederkandidatene Fagforbundet har fremmet som LO-leder, Gerd Liv Valla og Gerd Kristiansen, ble begge valgt.

Fagforbundet spilte en viktig rolle i etableringen av de rødgrønne som vant valget i 2005. Den regjeringen gjorde mye for å sikre høy sysselsetting og et anstendig arbeidsliv.

Det er lettere å ha en regjering som lytter til oss. Noen av våre viktigste krav har vært kampen for hele, faste stillinger og en regulering av arbeidstiden som ivaretar alle ansatte. Fagforbundets betydning for det organiserte arbeidslivet er stor, og det må den fortsette å være.

Fagforbundet går spennende tider i møte og vi får ønske hverandre lykke til.

Jan Davidsen, forbundsleder

Frykter de blåblå LO-leder Gerd Kristiansen frykter en allianse mellom de blåblå og Venstre i arbeidslivspolitikken. Hun peker på arbeidstidsbestemmelser og midlertidige ansettelser som stridstemaer.

LO-lederen hadde håp om at KrF skulle bruke mer krefter på arbeidslivet under sonderingene, men de har bare satt sitt preg på er å sette tilbake likestillingsutviklingen ved å ville redusere pappakvoten i foreldrepermisjonsordningen, sier Kristiansen.

Illustrasjonsfoto: Kari-Sofie Jenssen

Foto: Per Flakstad

Statsbudsjettet

RETTFERDIGE FORDELING: Forbundsleder Jan Davidsen mener det er viktig å styrke kommuneøkonomien for å opprettholde velferdsgodene.

– Et ansvarlig budsjett Fagforbundets leder Jan Davidsen mener at den rødgrønne regjeringen har lagt fram et budsjett som vil sikre lav arbeidsløshet og en rettferdig fordeling.

– Det er et ansvarlig budsjett som vil sikre fortsatt høy sysselsetting og rettferdig fordeling.

Det bygger videre på den politikken som har gjort Norge til kanskje den mest stabile økonomien i verden, sier Jan Davidsen.

Den rødgrønne regjeringen har i sitt siste statsbudsjett lagt opp til å bruke 2,9 prosent av oljefondet, den laveste prosentandelen siden 2005. Likevel er det en økning i kroner fordi fondet vokser fort. Totalt er budsjettet på 1114 milliarder kroner.

Finansminister Sigbjørn Johnsen kaller sitt siste statsbudsjett for et budsjett for arbeid og velferd. Han sier regjeringen har prioritert kommunene, samferdsel og helse- og omsorgssektoren.

Mer til kommunene Kommunene får i forslaget til statsbudsjett en reell vekst i inntektene på 7,7 milliarder kroner.

Regjeringen foreslår at helseforetakene får to milliarder kroner til å øke pasientbehandlingen.

Samtidig forslår de å bevilge 101 millioner

kroner, som Husbanken kan gi i investeringstilskudd til 2000 heldøgns omsorgsplasser.

– Dersom vi skal ha et helsevesen med høy kvalitet som sikrer hver enkelt rask og god behandling, må rammene økes, sier Davidsen.

Satser på både vei og bane Samferdsel er et av områdene som blir prioritert i neste års budsjett. Bevilgningene til Nasjonal transportplan øker med 7,5 milliarder kroner, hvor 1,8 milliarder går til riksvei og 4,2 milliarder går til jernbane.

Styrker barnevernet – Det ser ut som om barnevernet får et fortjent løft, sier en fornøyd Raymond Turøy i Fagforbundet. Her er noen av forslagene: 85 millioner øremerket kommunalt barnevern, bl.a. til 150 nye stillinger.

275 millioner øremerket statlig barnevern.

5,5 millioner kroner til opplæringsprogram for ulike faggrupper.

12,5 millioner til å styrke barnevernspedagogutdanningen.

15 millioner for å erstatte tilsynsførerordningen med et mer profesjonalisert og tydeligere tilsynsansvar.

Tiltak mot barnefattigdom Kampen mot barnefattigdom skal også styrkes.

Den rødgrønne regjeringen vil bevilge 136 millioner kroner til tiltak mot dette.

– Det er positivt at budsjettet tiltak mot barnefattigdom, for å styrke barnevernet og for å øke behandlingskapasiteten for pasienter med rus og psykiske lidelser, sier Jan Davidsen.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD

334.042

et gforbund mmer i Fa le d e m re r va 3415 fle er. Det er 16. oktob i fjor. Følg mme tid enn på sa lke på n i ditt fy utviklinge EY. yD V y/U http://bit.l

Fagbladet 10/2013 < 5

AKTUELT

– Oppfyller kriteriene for amnesti

I slutten av september ble Fagforbundets nettside utsatt for dataangrep. Angrepet var målrettet mot organisasjonen og ble oppfattet som alvorlig.

– Det er skremmende at det er mulig å slå ut organisasjoners og bedrifters nettsider på denne måten, sier Elin Veimo i forbundsledelsen.

Regjeringen vil gi engangsamnesti til lengeværende asylbarn, men med forbehold. Yalda Bahadori (11) og familien i Tromsø oppfyller kravene, ifølge familiens advokat.

Da Høyre og Frp inngikk samarbeidsavtalen med KrF og Venstre, lå det en lovnad til de lengeværende asylbarna om engangsamnesti.

Men det er mange som ikke vil få amnesti. I samarbeidsavtalen er det listet opp tre kriterier for å få bli. For det første må familien ha medvirket til å avklare sin identitet, for det andre må de komme fra et land som har returavtale med Norge, og dessuten må søknaden om asyl være registrert før returavtalen trådte i kraft.

Mer heltid i Finnmark Kommunene i Finnmark har flere heltidsstillinger i pleie og omsorg enn i landet ellers. En ny Faforapport peker på at de ansatte ønsker hele stillinger, og da må kommunene tilby dette for å rekruttere ansatte. I tillegg har kommunene prøvd ut ulike typer turnusordninger.

Håper regjeringen stanser utsendelse – Yalda og familien oppfyller disse kriteriene, fastslår familiens advokat Arild Humlen.

Han håper regjeringen vil stanse utsendingen av familier som kan bli omfattet av engangsamnestiet.

– Vi håper å få en midlertidig effektueringsstans. I mellomtida må vi planlegge en ny rettssak på vanlig måte. Dette er kun nedfelt i en samarbeidsavtale, og partiene har bare forpliktet seg overfor hverandre. Det må en lovprosess til, men den kan gå raskt, sier Humlen.

Avtale om pensjonsjobbing

Foto: Jan-Erik Østlie

Alderspensjonister som har jobbet i kommunene kan fortsette å jobbe samtidig som de tar ut pensjon. I henhold til avtalen mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene kan alderspensjonister jobbe så mye de vil for 175 kroner i timen, pluss eventuelle tillegg for ubekvem arbeidstid.

Ny rettssak i november Tidligere i høst stevnet familien i Tromsø staten på nytt, etter at Høyesterett bestemte at de måtte ta saken tilbake til start. Rettssaken skal

Foto: Ola Tømmerås

Dataangrep mot Fagforbundet

FORVENTNINGSFULLE: Yalda og pappa Abdul Djabar Bahadori håper at familien endelig kan slå seg til ro i Norge.

etter planen gå 12. og 13. november i Oslo tingrett.

Humlen sier til Fagbladet at det er en stor belastning for familien å planlegge sin tredje rettssak, og at de vil vurdere å utsette rettssaken hvis regjeringen stanser utsendingen av familiene som kan få engangsamnesti.

Britt Ås, leder av Fagforbundet i Troms og en av ildsjelene i familiens støttegruppe, er glad for at det ser ut til å løse seg for Yalda, men hun tør ikke juble for tidlig.

– Det er skuffende at engangsamnestiet ikke vil gjelde for alle, men det blir en politisk kamp for at flest mulig skal få bli. Jeg er veldig glad på Yalda og familiens vegne, som oppfyller kriteriene. De har hatt en tøff tid. Likevel er vi nødt til å planlegge for en ny runde i rettssystemet, sier Ås.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD

SITATER FRA NETT

Vant Åges musikkpris Marja Siu, vokalist i gruppa Cultura Folk, er tildelt Åge Aleksandersens musikkstipend for unge musikere i Nicaragua. Prispengene skal brukes til å finansiere gruppas første album og til nye instrumenter.

6 < Fagbladet 10/2013

Mangelen på god kulturpolitikk var en av grunnene til at vi ikke ble med videre.

Man trenger ikke være Einstein for å skjønne at umiddelbar tilgang gjør at flere skudd avfyres.

Trine Skei Grande om hvorfor Venstre ikke er i regjering.

Johannes Knutsson, forsker ved Politihøgskolen, om politibevæpning.

– Dette synes jeg er leit for DistriktsNorge.

Knut Arild Hareide om det tydelige Frp-merket på distrikts- og landbrukspolitikken.

Illustrasjonsfoto: Heidi Steen

Statsbudsjettet

HVA MENER DU

?

Hva tror du blir den største endringen i arbeidsmiljøloven fra regjeringen?

Wenche Kvalvik, hovedtillitsvalgt, Fagforbundet Flora – Jeg frykter mest at de åpner for flere midlertidige ansettelser. Det vil få store konsekvenser og skape usikkerhet for våre medlemmer.

KOMMUNEØKONOMI: Fagforbundet er fornøyd med at kommuneøkonomi, og dermed viktige velferdsoppgaver som utdanning og oppvekst, er prioritert i statsbudsjettet 2014.

7,7 milliarder kroner til kommunal velferd Veksten i samlede inntekter er 1,2 milliarder kroner høyere enn den øvre grensa som ble varslet i Kommuneproposisjonen 2014.

Fagforbundet er fornøyd med at kommuneøkonomi er prioritert i budsjettet.

– Gjennom å satse på god vekst i kommuneøkonomien, styrkes kommunenes mulighet for å tilby gode velferdstjenester og faste og hele stillinger for de ansatte, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Av de samlede inntektene er 5,2 milliardene satt

av som frie midler. Dette er i tråd med anslaget i kommuneproposisjonen, og betyr ifølge KSdirektør Helge Eide «business as usual» for kommuneøkonomien generelt.

– De frie midlene tilsvarer omtrent kostnadene som følge av befolkningsvekst, økte pensjonskostnader og andre økte utgifter. Inntektsveksten gir mange kommuner mulighet til å fortsette slik de gjør i dag, sier Eide.

KS-direktøren tviler på at den nye regjeringen vil redusere rammen for frie inntekter fordi det er svært krevende å kutte i et beløp som er gitt med utgangspunkt i kommuneproposisjonen.

Heder og beklagelse – I dag beklager vi at mange i Osvald-gruppen ble mistenkeliggjort og underkjent, sa forsvarsminister Anne-Grete StrømErichsen da hun nylig hedret krigsveteranene (bildet).

Også de to gjenlevende i Pelle-gruppa ble i høst hedret av forsvarsministeren. Fagforbundet har gitt støtte til både filmen om Pelle-gruppa og monumentet over Osvald-gruppa.

Fra venstre: Lars Bottolfs, Norman Gullaksen, Karsten Hansen, Harry Sønsterød, August Rathke, Anne Marie Malmo, AnneGrete Strøm-Erichsen, Signe Raassum og Arvid Abrahamsen.

Einar Andersen, tillitsvalgt, Fagforbundet Aust-Agder: – Jeg er bekymret for arbeidsmiljøloven i det store og det hele. Men de har allerede lovet at de skal gjøre det mye lettere å ansette folk i midlertidige stillinger.

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

Foto: Ylva Seiff Berge

Kommunene og fylkeskommunene kan få en reell inntektsvekst på 7,7 milliarder kroner i 2014

Anette Wildenvey Michelet, togfører og tillitsvalgt i Oslo Sporveier: – At de åpner for lengre arbeidsdager og større fleksibilitet innenfor skiftog turnusordninger, det vil si mindre hviletid og lengre arbeidstid. Det er en stor trussel.

Fagbladet 10/2013 < 7

Tema: Anbudskarusellen Den nye regjeringa har varslet at flere offentlige tjenester skal konkurranseutsettes.

Det blir en utfordring for fagbevegelsen.

Samtidig som de slåss mot privatisering, må tillitsvalgte delta i konkurransen for å sikre medlemmene best mulig.

Det kan være en vanskelig balansegang.

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN og SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: EIVIND SENNESET

Tvinges til konkurranse I

Os, Fremskrittspartiets utstillingsvindu, er det tidligere delvis privatdrevne Luranetunet sykehjem igjen tilbake i helkommunal drift etter at kommunen vant anbudsrunden tidligere i år.

Jonny Christensen, hovedtillitsvalgt i Os, har fått over hundre telefoner fra kommuner og tillitsvalgte som lurer på hvordan Os kommune kunne vinne anbudsrunden om driften av en sykehjemsavdeling – i hard konkurranse med private selskaper.

– Vi har klart å vinne tilbake tjenestene uten å kutte i de ansattes lønns- og pensjonsvilkår, sier Christensen fornøyd.

Aud Winsents, enhetsleder ved Luranetunet, ledet gruppa som utformet kommunens tilbud

i anbudskonkurransen. Hun mener kommunen vant fordi de satset på kvalitet og ledelse, og la vekt på mer faglært helsepersonell.

– Vi gjorde en veldig grundig jobb med tilbudet, fastslår hun.

– Driften skåret til beinet – For sju år siden ble kommunen slått fordi vi sov i timen. Den gang lå kommunens tilbud 500.000 kroner over Aleris omsorg som vant anbudskonkurransen, sier Christensen.

Sykehjemmet har i tolv år hatt privat drift i andre etasje og kommunal drift i første. At kommunen allerede driftet den ene etasjen, har kommunen hatt fordel av i anbudskonkurransen denne gangen. Ifølge Christensen kan avdel-

<

TILBAKE I KOMMUNAL REGI: Kommunen vant anbudsrunden for drift av sykehjemmet p책 Luranetunet i Os. Fra venstre assistent Renate Haugland, beboer Else Sundvor og sykepleierstudent Michelle Olsen.

Tema: Anbudskarusellen

Sterkt ideologisk skille Et stort flertall av kommunepolitikere fra SV og Ap er grunnleggende negative til konkurranseutsetting, mens omtrent like mange i Høyre og Frp er positive. Det kom fram i Faforapporten «Norske kommunepolitikeres holdninger til konkurranseutsetting», som Fafo laget på oppdrag fra Fagforbundet i vår.

Venstrepartiene er dessuten markant mer opptatt av vilkårene for de ansatte, mens høyrepartiene legger størst vekt på økonomi og hvem som kan levere det billigste anbudet.

kommunale foretaket Omsorg Oslo fordi de ikke har vunnet anbud på fem år.

Direktøren i Omsorg Oslo KF, Jane Bredby, er ikke overrasket.

– Det er meningsløst å opprettholde et foretak som har en helt umulig oppgave.

Hensikten med internbud forsvinner når vi ikke klarer å være konkurransedyktige innenfor de rammevilkårene som er lagt til grunn, sier hun.

Hun mener at det kommunale foretakets deltakelse i anbudsprosessen ikke tjener hensikten.

– Det føles feil å la de ansatte i kommunen – Må følge to spor tro at de kan være med Leder i Fagforbundet LEDER I FAGFORBUNDET OSLO, på å påvirke for å beOslo, Mari Sanden, MARI SANDEN holde eller vinne tilhar vært med på å bake jobb og pensjon. vurdere tilbudene i De høye pensjonsutgiftene gjør det umulig, kommunens anbudsprosesser siden 1990sier Bredby. tallet.

Kirkens Bymisjon har av samme årsak – Vi må følge to spor. Parallelt med å sørge sluttet å legge inn tilbud i Oslo kommune. for at tillitsvalgte har tilstrekkelig kunnskap for å ivareta medlemmenes interesser under konkurranseutsetting, må vi fortsette den po– Kan bli forført litiske kampen mot privatisering, sier De tillitsvalgte i Os får ros av omstillingsenSanden og legger til: heten i Fagforbundet.

– Jeg har ikke møtt én innbygger som har – De har gjort en formidabel jobb, og det bedt om mer konkurranseutsetting. er helt klart en fordel for helsefagarbeiderne For Sanden handler deltakelsen i anbudsved Luranetunet at de blir ansatt i komprosessen først og fremst om å forsøke å munen de neste årene, mener Anne-Grethe påvirke. Å vinne anbud har hun mista trua Krogh, leder av omstillingsenheten. Samtidig på. advarer hun tillitsvalgte mot å bli forført av Det har antakelig byrådet også, som i budkonkurransen: sjettforslaget for 2014 foreslår å legge ned det ingene ved behov låne personell av hverandre. Os kommune hadde 2,5 færre årsverk i sitt tilbud enn det Aleris omsorg har hatt de siste fire årene. Til gjengjeld vil kommunen bruke flere fagarbeidere.

– Driften er skåret ned til beinet, men jeg føler ikke at vi driver uforsvarlig, sier Christensen.

Han forteller at kommunen har effektivisert og blitt flinkere til å få mer ut av pengene siden sykehjemmet ble privatisert. Han skulle gjerne sett at det kunne skjedd uten konkurranseutsetting.

Jeg har ikke møtt én innbygger som har bedt om mer konkurranseutsetting.

10 < Fagbladet 10/2013

– Det er livsfarlig å komme i en situasjon hvor de samfunnsmessige konsekvensene av konkurranseutsetting blir glemt, mener Krogh.

Hun er redd det kan føre til at tillitsvalgte vil konsentrere seg mest om å bli flinke til å konkurrere og glemme å gi opplæring i konkurransens konsekvenser.

– Jeg har selv opplevd at ansatte ber om å få redusert egne rettigheter for å kunne vinne anbud. På den måten kan konkurranseutsetting føre til lovlig sosial dumping, sier lederen av omstillingsenheten i Fagforbundet, Anne-Grethe Krogh.

JUBLER I OS: Hovedtillitsvalgt Jonny Christensen i Fagforbundet i Os mener kommunen har gjort en grundig jobb for å vinne tilbake driften og sikre de ansatte gode pensjonsvilkår de neste fem åra.

– Konkurranse utvikler tjenestene I Os er Frp-ordfører Terje Søviknes klar på at konkurranse virker. Han mener kommunens seier er et bevis på det.

– For meg er det ikke noe poeng i seg selv at private aktører skal drive tjenestene. Det som er sentralt, er at det er flere aktører på området, noe som gir utvikling og innovasjon i tjenestene, sier Søviknes.

Selv om kommunen vant anbudet på pris og kvalitet, er det uaktuelt for Søviknes å ta Luranetunet permanent tilbake i kommunal regi.

– Da mister du den motivasjonsfaktoren

det er å være i kontinuerlig konkurranse. Er du i en monopolsituasjon, kan du fort havne bakpå, mener han.

– Har konkurranse en bakside?

– Det er selvfølgelig ikke ideelt å skifte arbeidsgiver hvert fjerde eller sjette år, men i avveiningen mellom å sikre at de ansatte har samme arbeidsgiver i tiår etter tiår og å skape best mulig tjenester, mener jeg det siste veier tyngst, sier Os-ordføreren.

Kommunal nytenkning Mari Sanden har slåss mot konkurranseutsetting i Oslo kommune i årevis

og er lut lei argumentet om at konkurranse øker kvaliteten. Hun har ikke erfart at konkurranseutsetting fører til mangfold eller økt kvalitet.

– Konkurranse gjør ikke de ansatte bedre i jobben sin. Det er underlig at ikke ledelsen i kommunene ser det som sin oppgave som arbeidsgiver å utvikle egne ansatte og bedre kvaliteten på tjenestene. Det går jo ikke av seg selv, mener Sanden.

Den oppgaven har de tatt alvorlig i Steinkjer kommune. De har satset på nytenkning i renovasjonsarbeidet i kommunal regi. Tjenesteenhetsleder Ester Stølan mener enFagbladet 10/2013 < 11

<

gasjerte og trygge ansatte er nøkkelen til å få satt nye ideer ut i livet.

– Mine ansatte har fagbrev alle sammen.

De er stolt av jobben sin og er kommunens beste kanal for omdømmebygging og informasjon om renovasjon. De engasjerer seg og vil være med og påvirke tjenesten, sier Stølan.

Hun ramser opp en topp moderne bilpark, oppgradert gjenbruksstasjon, tegnekonkurranse for barnehagebarn og en guide til kildesortering som også brukes i norskundervisningen for innvandrere som eksempler på at de tør å tenke annerledes om renovasjon i hennes distrikt.

En tjeneste som er skåret ned til beinet for å være konkurransedyktig på pris, hadde ikke hatt råd eller tatt seg tid til barnehagebesøk eller andre kreative påfunn, mener Stølan.

– Hvis jeg hadde satt renovasjonstjenesten ut på anbud og kun ansatt sjåfører på fireårskontrakter, tror jeg ikke de ville engasjert seg i disse tingene på den samme måten.

Enhetslederen mener dette er like aktuelt for omsorgssektoren.

– Ansvarsfølelsen for egne oppgaver er den samme enten du jobber innenfor omsorg eller renovasjon, mener Stølan.

Konkurransens dilemma Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundets ledelse ser også dilemmaet ved å juble over å vinne

Foto: Rune Enlien

Tema: Anbudskarusellen

VARIERT ARBEID: Renovatør Atle Hovd løfter opp Hedda (6) slik at hun kan døpe avfallsbilen som prydes av hennes egen tegning. Bilen fikk navnet «Blåklokkebilen».

en anbudskonkurranse Fagforbundet er imot, men mener det er nødvendig å ha to tanker i hodet samtidig i den store krigen mot privatisering.

– Fagforbundet må være så pragmatiske at når vedtaket om å konkurranseutsette er gjort, så jobber vi for å sikre arbeidstakerne best mulig, uavhengig av arbeidsgiver, sier han.

Larsen innrømmer at ved å delta i konkurransen er kommunene med på effektivitetsjaget mot offentlige tjenester.

– Det er klart konkurransepresset påvirker

offentlig sektor på lengre sikt, og det skal vi være bevisst på, sier Larsen.

– Men vi har ikke noe alternativ.

Han mener oppgaven framover blir å tydeliggjøre enda bedre hva Fagforbundet mener velferdsstaten skal være.

– Vi må slutte å bruke begreper som New Public Management og heller snakke om hva dette handler om, nemlig styringsfilosofier som er utarbeidet for masseproduksjon i næringslivet. Offentlig sektor er til for å levere tjenester til befolkningen og skal styres deretter, sier Odd Haldgeir Larsen.

Sjekkliste Fagforbundet har følgende tips til tillitsvalgte som står overfor trusselen om konkurranseutsetting:

I kampen mot konkurranseutsetting:

Hvis kampen mot konkurranseutsetting er tapt:

쏔 Sikre god kvalitet på de kommunale tjenestene.

쏔 Krev å få delta i arbeidsgrupper som utreder konkurranseutsettinga og i anskaffelsesgruppa som fatter beslutninger i anskaffelsesprosessen.

쏔 Diskuter og argumenter godt for videre kommunal drift, gjerne med bistand fra omstillingsenheten og kompetansesentrene. Driv lobbyvirksomhet mot kommunestyrerepresentantene i kommunen.

쏔 Krev at den kommunale tjenesten får delta i konkurransen. 쏔 Krev at det i anbudspapirene står at anbudet skal gjennomføres som en virksomhetsovertakelse for å sikre arbeidsplasser.

쏔 Mobiliser blant medlemmene. Få fram konsekvensene av at private selskaper tar over kommunale tjenester, som dårligere pensjonsvilkår og sosial dumping.

쏔 Krev en pensjonsavtale som ligger så nær kommunal pensjon som mulig i anbudspapirene. Å vise til en allerede eksisterende pensjonsavtale er ikke mulig på grunn av diskrimineringstolkninger.

쏔 Vis til eksempler på private overtakelser som har ført til svekket kvalitet. 쏔 Arranger folkemøter med politikere og fylkesorganisasjoner.

쏔 Krev valgrett for de ansatte, det vil si retten til å kunne velge å bli i kommunen hvis et privat firma vinner anbudet. Valgrett utløses ved vesentlig forringelse av arbeidsvilkårene hos ny arbeidsgiver.

쏔 Vurder politisk streik som virkemiddel.

쏔 Krev at tilbydere må ha et hensiktsmessig antall med lærlinger i sitt tilbud.

12 < Fagbladet 10/2013

Veil.: 2.299,Lagrer plater som MP3-filer pĂĽ USB-minnepinne eller SD-kort s (ALVAUTOMATISK PLATESPILLER MED LYDARMLÂ&#x2019;FTER FOR PLATER

OMDR MIN s +ONVERTERER MUSIKK FRA PLATER TIL DIGITALE -0 l LER PĂ? 53" MINNEPINNE ELLER 3$ KORT s )NNEBYGD !- &- RADIO MED DIGITAL KANALVISNING EGEN BASSFORSTERKER s )NTEGRERTE STEREOHÂ&#x2019;YTTALERE MED GOD LYD X 7ATT 0 - 0 / s %KSTERNE HÂ&#x2019;YTTALERE KAN KOBLES TIL FORSTERKER NÂ&#x2019;DVENDIG s 4ILKOBLINGSMULIGHET FOR HODETELEFONER s &JERNKONTROLL FOR 53" 3$ FUNKSJONER s -Ă?L CA X X CM B D H

Kun:

1.799,-

Lagrer musikk pĂĽ USB/SD Spiller plater (-ikke inkludert)

Spiller radio

Markedets mest komplette musikkanlegg!

Veil.: 3.499,-

Kun:

2.999,Lagrer musikk pĂĽ USB (-ikke inkludert)

Spiller CD

Spiller radio

Spiller kassetter

Spiller plater

s (ALVAUTOMATISK PLATESPILLER MED LYDARMLÂ&#x2019;FTER s 0LATEHASTIGHETER

OMDR MIN s )NNEBYGD !- &- RADIO MED GOD STEREOKLANG s ,AGRER MUSIKK PĂ? 53" MINNEPINNE s )NTEGRERTE STEREOHÂ&#x2019;YTTALERE X 7ATT 0 - 0 / s 3PILLER MUSIKK FRA #$ OG FRA 53" MINNEPINNE s 4ILKOBLINGSMULIGHET FOR EKSTERNE HÂ&#x2019;YTTALERE FORSTERKER NÂ&#x2019;DVENDIG s %KSTERNE AVSPILLINGSENHETER KAN TILKOBLES s &JERNKONTROLL FOR #$ OG 53" MEDFÂ&#x2019;LGER s -Ă?L B D H X X CM M Ă?PENT LOKK s $!" $!" &- MOTTAKER KAN TILKOBLES 3E VĂ?R WEBSIDE WWW POWERMAXX NO

Informasjon og bestilling: www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

BESTSELGER!

BLE KVOTERT INN: For fire år siden ble hjelpepleier Tatjana Bozinovski kvotert inn i seksjonsstyret for helse og sosial i Sandefjord fordi hun var minoritetsspråklig.

Dermed skjøt karrieren som tillitsvalgt fart. Nå er hun klar for landsmøtet i Fagforbundet.

Når landsmøtet åpner 11. november, er Tatjana Bozinovski en av ferskingene. – Jeg er veldig spent, sier hjelpepleieren fra Sandefjord og Sarajevo.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ERIK M. SUNDT

Fagforbundets landsmøte

Tatjanas atjana kom rett fra krigens redsler i Sarajevo da hun landet i Sandefjord i 1990. Tre år seinere fikk hun jobb i Sandefjord kommune og har vært der siden. At hun skulle organisere seg var en selvfølge: – Jeg kommer fra et land der fagbevegelsen står sterkt.

Derfor var det naturlig for meg å være fagorganisert også når jeg kom til et nytt land, sier Tatjana som i mange år var menig medlem. Først da hun ble kvotert inn i styret i Fagforbundets Seksjon helse og sosial i Sandefjord for fire år siden, skjøt karrieren som tillitsvalgt fart.

Nå er hun klar for sitt største oppdrag så langt: 11. november stiller hun på Fagforbundets landsmøte med kofferten full av forventninger og svirrende sommerfugler i magen.

T

Visste du at…

• Fagforbundets landsmøte arrangeres fra 11. til 15. november, og består av 360 delegater, pluss landsstyrets 74 medlemmer.

I henhold til vedtektene skal 280 velges fra fylkene og 80 fra seksjonene.

• 59 prosent av delegatene er kvinner, mens 41 prosent er menn.

• yngste delegat er Malin Frøyna på 23 år, mens eldste er Rolv Skirbekk på 77 år.

• det er sendt inn 1166 forslag som skal behandles på landsmøtet. Dette gjelder både vedtekter, prinsipprogram, handlingsprogram og forslag om egen organisasjon.

debut

Kvotert inn For seks år siden vedtok Fagforbundet Sandefjord at seksjonsstyrene skulle utvides til seks personer, og at minst en av representantene skulle ha minoritetsbakgrunn.

Det var med dette vedtaket i ryggen Tatjana kom inn i styret for Seksjon helse og sosial.

– Hvordan var det å bli kvotert inn i styret fordi du var minoritetsspråklig –Det var ikke noe problem. Jeg vet at jeg er en ressurs for Fagforbundet, og ikke en belastning. Og jeg er opptatt av at styrene skal reflektere arbeidslivet.

– Jeg har noe å bidra med både for organisasjonen som helhet, og for de som har minoritetsbakgrunn spesielt.

Med min egen erfaring som ballast, kan jeg lettere sette meg inn i andre minoritetsspråkliges situasjon.

Inkluderende Etter to år i styret, ble Tatjana valgt til nestleder for SHS Sandefjord, og siden mars i år har hun vært seksjonsleder i fylkesstyret. En viktig grunn til at hun er engasjert og

bruker mye tid og energi på Fagforbundet, er nettopp at hun opplever organisasjonen som inkluderende: – Inkludering i arbeidslivet blir minst like viktig framover. Vi vil få flere og flere kolleger med en annen bakgrunn enn norsk.

Selv om erfaringene fra Sandefjord viser at kvotering fungerer i praksis, er det foreløpig ingen andre foreninger i Fagforbundet som har valgt å gjøre det samme.

Ny arena Som seksjonsleder er Tatjana i dag delvis frikjøpt fra jobben som hjelpepleier. I stedet er møter, kurs og seminarer blitt en viktig del av hverdagen. Men Fagforbundets landsmøte er en stor og ukjent arena.

– Jeg gleder meg veldig, men samtidig så gruer jeg meg også litt. Jeg vet ikke helt hva jeg går til. Det er mye å lære, men jeg håper at jeg også kan bidra, sier hun.

En dokumentbunke på opp mot 500 sider ligger og venter, og mye er nytt stoff.

– Det som handler om min seksjon, er jeg god på, men det er omfattende dokumenter som skal behandles på landsmøtet.

Frykter ikke talerstolen På landsmøtet representerer Tatjana Seksjon helse og sosial, og ikke Vestfold fylke. En distinksjon som kan være utfordrende når det kommer til stykket, mener hun: – Jeg syns prosesser der man starter med ulike utgangspunkt og jobber seg fram til enighet, er spennende. Men det vi er enige om i Vestfold, er ikke nødvendigvis det samme som seksjonen vil gå inn for.

– Tror du at du kommer til å gå på talerstolen på landsmøtet?

– Jeg tror ikke det, men hvis det spisser seg til, og det er saker som er viktige for min gruppe, er jeg ikke redd for å gå på talerstolen. Må jeg, så gjør jeg det.

Fagbladet 10/2013 < 15

<

VIL VISE VEI: Det nye ungdomsutvalget med vararepresentanter peker ut retningen for ungdomsarbeidet.

Fra v: Rune Breisnes, Kari Anne Stokdal Fagerland, Are Ødbehr, Liz Yvonne Aslaksen, Christina Beck Jørgensen, Lene Solberg, Bent Frantzen Simonsen, Lisbeth Fremstad Morewood og Saman Al-Dehesi.

Foto: Martine Grymyr

Bjørg Hageløkken fra Oppland ble gjenvalgt under landskonferansen for pensjonister i Fagforbundet.

Noe som engasjerer medlemmene er at pensjonister i de årlige trygdeoppgjørene blir regulert likt som gjennomsnittet av lønnsoppgjørene. Men deretter blir 0,75 prosent trukket fra, og det opprører mange pensjonister.

«Pensjonister og uføre godtar ikke at vi får mindre tillegg enn befolkningen for øvrig.

Pensjonister har de samme utgiftene i sin hverdag som yrkesaktive og skal være med på den samme velstandsutviklingen som samfunnet for øvrig,» heter det i en uttalelse fra konferansen.

Men Fagforbundets pensjonister er ikke bare opptatt av sin egen gruppe. De vil blant annet jobbe for at tannhelsetjenesten blir en del av det ordinære offentlige helsetilbudet.

I dag er ikke tannhelse dekket av det offentlige, slik andre viktige helsetjenester er.

16 < Fagbladet 10/2013

Foto: Per Flakstad

Kjemper for flere enn seg selv

ERFARNE TILLITSVALGTE: Fagforbundets nyvalgte pensjonistutvalg og vararepresentanter. Fra v: Kari Kaasen, Gunnar Johansen, Atle Lerøy, Rolv Skirbekk, Tom Kåre Hansen, Randi Munch Aanonsen, Wenche Hansgaard, Arne Thomassen, Freddy Lindquist, Kari Solberg, Bjørg Hageløkken og Berit Lynnebakken.

Tennene er en viktig del av helsa, og derfor må all nødvendig tannbehandling dekkes av det offentlige, med en egenandel på 2500 kroner.

Samtidig bør det innføres priskontroll på tannhelsetjenester, mener Fagforbundets pensjonister.

Dette er et viktig punkt i pensjonistenes handlingsplan.

Det er kommet inn flere forslag om offentlig tannhelse til landsmøtet, men arbeidsutvalget mener dette allerede er en del av forbundets PF prinsipp- og handlingsprogram.

Fagforbundets landsmøte

– Ungdommen er Spennende ledervalg

framtida bundets organer både i foreningen og på fylkesnivå, sier Bech Jørgensen.

Hun mener ungdommen spiller en viktig rolle i forbundets rekrutteringsarbeid.

– For å opprettholde og øke medlemstallet, må vi fylle på nedenfra, sier hun.

Derfor ønsker hun at fylkene tar ungdommen på alvor og slipper dem til i organisasjonen. Hun mener det er en viktig skolering av de unge å sende dem på konferanser og kurs, og syns det er synd at bare en og to ungdomsrepresentanter får plass i fylkenes landsmøtedelegaPF sjoner.

Foto: Kjell Olufsen

Christina Beck Jørgensen fra Elverum ble valgt til ny leder av Fagforbundet Ungdom på ungdommenes landskonferanse.

Engasjementet er stort når ungdommen i Fagforbundet samles til landskonferanse.

Temaer som boligpolitikk, lovfestet rett til læreplass og utdanningspolitikk ble ivrig debattert, i tillegg til Norges tilpasning til EU gjennom EØSavtalen.

– Vi er også opptatt av egen organisasjon, og da spesielt ungdomsarbeidet. En viktig oppgave blir å skolere ungdomstillitsvalgte slik at de kan ta på seg oppgaver i det sentrale utvalget og i for-

Fagforbundets første og foreløpig eneste leder, Jan Davidsen, tar ikke gjenvalg. Landsmøtet skal velge hans etterfølger, og leder i valgkomiteen, Mari Sanden, holder kortene tett inntil brystet.

– Vent til tirsdag 12. november. Da skal jeg avsløre alt, smiler hun lurt.

Fagforbundet har en bredt sammensatt valgkomité som består av representanter for alle fylkene pluss to fra landsstyret. Komiteen startet arbeidet før sommeren, og nå har de begynt å diskutere konkrete personer.

– Blir det hard dragkamp i en så stor komité?

SEKSJONSLEDERE: Stein Guldbrandsen (t.v.), Raymond Turøy, Mette Henriksen Aas og Britt Silseth.

Kampvotering i seksjonene Det måtte kampvotering til for å velge ledere i to av seksjonene under landskonferansene på Gardermoen. I Seksjon kontor og administrasjon, vant Blitt Silseth med bare én stemmes overvekt. I Seksjon helse og sosial ble Raymond Turøy valgt til leder, mens valgkomiteens lederkandidat, Sissel M. Skoghaug, ble nestleder.

I Seksjon samferdsel og teknisk og i Seksjon kirke, kultur og oppvekst ble Stein Guldbrandsen og Mette Henriksen Aas gjenvalgt uten motkandidater.

– Litt blir det jo, men egentlig ikke så mye. Det er en omfattende kabal som skal legges, der både geografi og yrkesbakgrunn spiller inn.

Vi skal jo ha 74 kandidater til hele landsstyret, pluss kontrollkomiteen, sier Sanden.

– Er det ekstra utfordrende når ny leder skal velges?

– Jan Davidsen har vært en markant og tydelig personlighet. Vi har ingen ambisjoner om å finne en ny Jan. Vår utfordring ligger i å finne – ikke bare lederen – men en ny ledelse som skal ta Fagforbundet framover, sier Mari Sanden.

Valget finner sted tirsdag 12. november klokka 16.

Dette blir viktige diskusjoner Organisasjonen Et av forslagene som landsmøtet skal ta stilling til, er om seksjonslederne og lederne av ungdomsutvalget og pensjonistutvalget heretter skal velges av landsmøtet, og ikke som nå på landskonferansene i forkant av landsmøtet.

Miljø Blant de 20 forslagene som er sendt inn til handlingsprogrammets kapittel om miljø, finner vi meninger om alt fra unødvendig plastemballasje til Kyoto-avtalens grenser for CO2-utslipp. Det er ventet at klima kan bli et av de store temaene på landsmøtet.

Tariff Det er sendt inn over hundre forslag til handlingsprogrammets kapittel om tariffpolitikk.

Temaene er blant annet retten til heltid, tariffestede seniortiltak, og ikke minst mange forslag om at medlemmenes lønnsvekst må skje gjennom sentrale tillegg, og ikke ved lokale forhandlinger.

Pensjon Det er sendt inn en rekke forslag om både pensjon, uførepensjon og AFP som skal behandles på landsmøte.

Midtøsten Flere foreninger har sendt inn forslag om både økonomisk boikott av Israel og at Fagforbundet skal jobbe for en selvstendig palestinsk stat med grenser fra 1967. Samtidig er det sendt inn forslag om at forbundet skal ha en mer balansert tilnærming til konflikten i Midtøsten.

Fagbladet 10/2013 < 17

Gir barna skolegang Takket være Fagforbundet, ble livet snudd til det bedre for Dominga (37) og hennes tre barn.

Tekst og foto: JAN TORE SKJELBEK

Utdanning for barn og vokse De tre barna ville neppe gått på skole og i barnehage uten hjelp – og det skyldes ikke bare kostnadene. Mange barn i Angola mangler fødselsbevis. Det må de ha for å begynne på skole og komme seg ut i arbeidslivet.

– Mine barn drømmer om å bli lærere. De spør om det lar seg gjøre – og jeg sier ja, selvsagt er det mulig. Det er godt å kunne gi barna mine ei god og trygg framtid, sier hun.

Hun har selv sørget for å etterutdanne seg for å kunne hjelpe barna med leksene. Borgerkrigen tvang henne ut av skolen etter fjerde klasse, men Dominga har vært på voksenopplæring for å lære bedre å skrive og regne.

18 < Fagbladet 10/2013

Hjelp til selvhjelp Og det er flere grunner til å smile for familien på fire.

Takket være et mikrokredittlån fra familieprogrammet, selger hun dagligvarer fra hjemmet sitt.

– Tidligere hadde jeg ikke penger til å kjøpe nok mat til oss. Nå står jeg på egne bein og mangler ikke stort. Jeg håper at også andre familier kan få hjelp.

Afonso Castro, nasjonal direktør for SOS-barnebyer i Angola, kan fortelle at Domingas eksempel ikke er enestående.

– Dette er en annerledes hjelp til barna. Mens vi i barnebyen bygger opp en ny familie med barn og mor, handler dette om å støtte opp om naturlig etablerte familier der ofte enker eller bestemødre er husstandens overhode, forteller Castro.

Han understreker at ekstrem fattigdom altfor ofte tvinger ungene til å måtte klare seg uten voksne.

– Vi må styrke familien så barna ikke faller utenfor sikkerhetsnettet, sier Castro.

KVINNE I FRONT: Framtida ser lys ut for Dominga og familien.

Illustrasjonsfoto.

D

ominga bor utenfor byen Huambo i Angola – der det ikke er gitt at en fattig aleneforsørger klarer å skaffe nok mat til familien. Hun er enke, og to av barna går på barneskole, den yngste er i barnehage.

Hun mottar støtte gjennom Fagforbundets SOSfamilieprogram – som er hjelp til selvhjelp i lokalsamfunnet. Nærmere 300 barn og deres familier er med i programmet, som kommer i tillegg til Fagforbundets SOS-barneby og skolen.

– Tusen, tusen takk. Jeg vet ikke hvordan jeg kan få takket nok, sier Dominga.

FAGFORBUNDETS SOS-BARNEBY • Åpnet i Huambo i Angola i 2012.

• Tolv familehus med plass til 120 barn.

• Hvert hus har en egen SOS-mor.

• Egen barnehage for 100 barn.

• Finansieres av medlemmer og foreninger.

Kanonpriser - på populære modeller til arbeid og fritid! ½ \_³g YV\Zc Y^c WZ]V\Za^\

Softshell Dette er en forholdsvis mye brukt kvalitet innenfor fritidsklær, som har blitt meget populær.

Vi har valgt en kvalitet med stretch, som ikke bare er slitesterk, men også pustende, vind- og vannavvisende. To meget smarte fritidsjakker med mange detaljer - et kvalitetsprodukt til en fornuftig pris.

2 stk. er sh soft ell jakk,0 Kun kr. 80

Modell 21224

Modell 21225

Unisex softshell jakke Farge: Sort - rød - blå Str. XS - 4XL

Dame softshell jakke Farge: Sort - rød - blå Str. XS - 4XL

kr. 499,-

kr. 499,-

96306

inkl. mva

Fagbladet/2013

inkl. mva

96302

Super passform Azur

Lilla

Lime

Sort

Rød

- Når du er med på moten Fritt valg

kr. 399,-/349,-

Vattert damejakke i myk nylonkvalitet med kanalsydd fyll.

Denne modellen er designet i et moteriktig look og sitter perfekt.

2 par kun

kr. 700,-

Modell 98891 Formsydd damejakke.

Str. S - 3XL

Praxis Stretch Sport 2-veis stretchkvalitet

- Sporty og funksjonell Sporty bukse med stretch i begge retninger og mange detaljer.

Meget funksjonell både til trening, arbeid og fritid.

Str. XXS/34 - 4XL/50

Fritt valg

kr. 399,2 stk. kun

kr. 700,-

Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 stk./par.

Tilbudet gjelder til 15.10.13 og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Porto/oppkravsgebyr på kr. 129,- kommer i tillegg.

Du kan spare kr. 39,- i oppkravsgebyr dersom du velger å betale med Visa på hjemmesiden.

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no - hvor du kan se hele kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid!

Praxis Arbeids- og Fritidsklær AS Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand

Portrettet Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: ERIK M. SUNDT

Sytten år gammel måtte hun flykte fra Norge fordi hun ble truet og trakassert. – Jeg var ikke norsk nok for nordmennene, og ikke pakistansk nok for pakistanerne.

En flyktning vender tilbake Deeyah Khan Alder: 36 år.

Sivil status: Singel.

Bor: I London, oppvokst i Oslo.

Yrke: Artist og daglig leder for kulturformidlingsselskapet Fuuse.

Aktuell: Gjestet nylig Norge med forestillingen Iranian Woman og vant for kort tid siden Emmy for dokumentarfilmen Banaz – a love story.

Hun har goretex-sko og allværsjakke og yr i det svarte håret. Hun beveger seg lett gjennom de høstvåte Oslo-gatene. Det er nitten år siden hun flyktet herfra.

– Jeg har ikke vært her mye siden jeg reiste.

I begynnelsen unngikk jeg Norge med vilje, men etter hvert har det bare blitt sånn. Livet mitt er et annet sted.

Deepika Thathaal het hun da hun vokste opp på Tåsen, Grønland og Lambertseter som barnebarn av en av Norges aller første pakistanske arbeidsinnvandrere. Faren var pakistaner, moren var afghaner. Deepika trodde hun var norsk, helt til hun begynte å høre kommentarer rundt seg da hun var åtte– ni år. «Pakkis,» sa folk. «Dra tilbake dit du kom fra.» Til og med lærerne på skolen min snakket om «utenlandske barn» og «fremmedkulturelle». Deepika forsto ikke hvorfor hun var fremmed, hun som var født her. Etter hvert lærte hun at hun måtte være forberedt på rasisme fra hvite nordmenn.

Men hun var ikke forberedt på alt hatet som skulle komme fra pakistanerne i Norge.

– Da jeg var sju år, hørte pappa meg synge en Grand Prix-sang. Han tok meg i hånden, leide meg rundt i huset og samlet sammen alle lekene mine. «Si ha det til disse,» sa han, og kjøpte et keyboard til meg i stedet, forteller Deeyah. Fornavnet hun bruker i dag er en omskrivning av Deepika. Etternavnet Khan er morens pikenavn, som både hun og broren Adil tok som voksne for å hedre morens familie.

20 < Fagbladet 10/2013

Faren hadde en lidenskapelig interesse for musikk, og forsto med en gang at datteren hadde talent. Selv hadde han avbrutt filosofistudiene sine da han skulle bli far, og jobbet som kelner.

Deepika ble barnestjerne. Hun sang tradisjonelle, pakistanske sanger på tv og ble intervjuet i avisa.

– Alltid når det sto om pakistanere i avisa, handlet det om gjenger og kriminalitet. Jeg var så stolt over at jeg fikk dem til å skrive noe pent om pakistanere. Jeg trodde folk skulle bli glade, men så fikk vi bare et ras av negative reaksjoner. Jeg ble så lei meg, forteller Deeyah.

I begynnelsen kom de til faren og bestefaren. Dette må ta slutt, sa de. Datteren din kan ikke holde på slik. Det bringer skam over oss alle.

– I den pakistanske kulturen er det mange som setter musikk høyt, men som yrke er det ikke ansett for å være respektabelt. I alle fall ikke for kvinner, forklarer Deeyah. – Men pappa hørte ikke på dem. Han mente at en karriere innenfor musikk var det beste for meg.

Da Deepika ble tenåring, gikk hun over fra tradisjonell, pakistansk musikk og klesdrakt til musikk og klær som var mer i tråd med det hennes jevnaldrende likte. Nå gikk ikke reaksjonene lenger via faren og bestefaren.

De kom direkte til henne, gjerne på åpen gate.

– Jeg ble spyttet på. Jeg ble kalt hore fordi jeg drev med musikk. En dag var det en som

Fagbladet 9/2011 < 21

Portrett Deeyah Khan

«Det er helt urealistisk at en pakistansk familie som kommer hit, kan bygge opp det samme livet her som det de forlot.» familie som kommer hit, kan bygge opp det samme livet her som det de forlot. På samme måte er det helt urealistisk at Norge skal forbli slik det var før immigrasjonen. Norge er nødt til å tilpasse seg en ny flerkulturell framtid.

trakk en kniv og sa «jeg advarer deg». «Jeg er lei av advarsler,» sa jeg. «Kan du ikke bare gjøre det?»

Familien byttet telefonnummer fire–fem ganger. Datteren flyttet til og med hjemmefra en periode for å skåne dem. En dag satte moren seg ned med henne ved kjøkkenbordet. «Du vet at vi ikke kan beskytte deg lenger, gjør du ikke?» sa hun. «Ja, jeg vet det,» svarte 17-åringen og bestilte en enveisbillett til London.

Onsdag 11. september 2013 er Riksscenen i Oslo fylt til randen. På scenen står Deeyah, artisten tidligere kjent som Deepika, sammen med menneskerettighetsaktivisten Bianca Jagger og fire sangerinner fra Iran.

I Iran får ikke kvinner opptre offentlig hvis det er menn blant publikum. De får heller ikke synge på radio eller i fjernsyn.

– Det var viktig for meg å bringe disse 22 < Fagbladet 10/2013

kvinnene til Norge, sier Deeyah. – Jeg vil gjøre for dem det jeg følte at ingen gjorde for meg da jeg var i samme situasjon.

Norge har forandret seg siden hun dro, så nå føler hun seg hjemme.

– Norge har hatt sin første norsk-pakistanske minister, og kvinner med innvandrerbakgrunn erobrer stadig nye områder.

Rasismen er heller ikke så åpenlys lenger.

Men i kommentarfeltene i nettdebatten er det fortsatt mye fordommer og diskriminering, sier Deeyah. Hun mener Norge må tørre å ta de vanskelige diskusjonene, og at landet har alle muligheter til å skape et velfungerende flertkulturelt samfunn.

– Norge har ikke den samme vanskelige historiske bagasjen som for eksempel Storbritannia har. Norge har gode intensjoner, mange ressurser og hjertet på rett sted. Men integreringen må gå begge veier.

– Det er helt urealistisk at en pakistansk

Likevel er det et stykke igjen. Fortsatt er det ingen som henne her – ingen muslimsk, kvinnelig popartist. Det er en påminnelse om at rammene for hva som er tillatt, fortsatt er snevrere for kvinner fra hennes kulturbakgrunn, mener Deeyah, som planlegger å komme tilbake med nye kunstneriske prosjekter.

Det er lenge siden hun selv har sunget på en scene. Hennes artistkarriere nå handler om å legge til rette for andre kvinnelige artister, om å sørge for at kvinnestemmer som ellers ville vært stumme, blir hørt. Derfor lagde hun sin første dokumentarfilm i fjor.

Den Emmy-vinnende Banaz – a love story handler om en 20 år gammel kurdisk kvinne som bodde i London og som i 2006 ble offer for et av Storbritannias mest omtalte æresdrap. Banaz’ forbrytelse var at hun hadde forlatt den voldelige mannen hun var blitt tvunget til å gifte seg med, og blitt forelsket i en annen. Hennes egen far, onkel og fettere ble dømt for drapet.

– Det som skjedde med henne, skjedde i et lukket miljø. Hvis vi lar være å reagere når mishandling og urettferdighet skjer i slike lukkede miljøer, sier vi indirekte: Du hører ikke nok til her. Vi bryr oss ikke nok om deg.

Du har ikke de samme rettighetene som oss.

Deeyah hørte heller ikke nok til. Hun fikk heller ikke den beskyttelsen andre jenter i hennes situasjon ville ha fått. Hun er overbevist over at reaksjonene ville vært annerledes hvis det var en hvit norsk jente som ble mobbet.

– Jeg tror Norge ville ha sagt: Hei, ikke rør henne, hun er vår jente. Men Norge gjorde ingenting, fordi jeg ikke var helt norsk nok.

Oppgradert bestselger!

Sirkulasjonsstimulator

ØK BLODSIRKULASJONEN I BEN OG FØTTER!

Medisinsk godkjent

Medisinsk godkjent apparat som brukes av tusenvis av nordmenn hver dag.

Milde elektriske impulser stimulerer blodsirkulasjonen i ben og føtter.

Resultatet er at føttene og leggmusklene utvider og trekker seg sammen på samme måte som å gå en lang tur.

Meget enkel i bruk, i valgfri stilling.

Behandlingen gjøres sittende i 10 - 30 minutter etter behov, mens du leser eller ser på TV. Helt uten smerte.

Passer til alle aldre.

,,

Nå kun

1295,s Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben. s Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd, samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering. s Hvis du har pacemaker eller er gravid må lege konsulteres før bruk. s Fjernkontroll og norsk bruksanvisning. Drives på strøm.

s 30 dagers full returrett.

- hei, jeg kan ikke få fullrost Vitalplus. Etter å ha brukt den i et par uker - 30 min. hver dag er leggkrampene mine borte!

- er en svoren bruker av Vitalplus - smertene i bena er borte og ny blodtrykksmåling kunne konstatere at blodtrykket i bena var perfekt!

- jeg kjøpte den for 8 måneder siden. og er veldig fornøyd - kalde føtter er historie takket være Vitalplus sirkulasjonsstimulator!

BESTILL I DAG! Vitalplus art. nr. 1001 Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer

GRATIS!

4 stk. pads inkludert i prisen ved svar innen 14 dager.

Muskelstimulasjon og smertebehandling av bl.a. rygg, skuldre, nakke og armer. Helt uten bivirkninger. Styres med fjernkontroll.

Verdi kr. 249,-

Tlf. 69 39 90 40 www.vitalplus.no Leverandør:

Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Wenche Skorbakk Helseutdanning Utdanningsspørsmål, krav og rettigheter

Anne-Gry Rønning-Aaby Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Tunge og unødvendige løft SPØRSMÅL: Jeg jobber et sted der vi ofte må hente tunge ting i kjelleren, og det er bare en smal trapp opp. Vi har ingen hjelpemidler. Kan vi bruke arbeidsmiljølovens bestemmelser og kreve at arbeidsgiver tilrettelegger bedre?

A.L.

totalvekten per dag ikke overstige 3000 kilo.

Enkeltløft på mer enn 25 kilo anbefales heller ikke.

SVAR: Ja, arbeidsmiljøloven omhandler tungt og ensformig arbeid, ergonomisk tilrettelegging, og at det skal unngås unødvendige fysiske belastninger. Dette finner du i lovens kapittel fire, særlig paragrafene 4-1 og 4-4.

Arbeidsgiver har ansvaret for å stille nødvendige hjelpemidler til rådighet slik at jobben kan utføres uten at de ansatte pådrar seg vond rygg eller andre fysiske plager på grunn av arbeidet.

Arbeidstilsynet har i tillegg utarbeidet noen anbefalinger om løfting; det anbefales ikke løft som til sammen overstiger 600 kilo per dag for en arbeidstaker i stående og gående arbeid. I sittende stilling bør

Vektgrensene er gitt under forutsetning av at det er optimale forhold. Å bære gjenstander opp smale trapper avkorter vektgrensene.

Loven angir også hvordan arbeidsgiver i samarbeid med de ansatte skal komme fram til tiltak som virker. Som tillitsvalgt og verneombud er du selvskreven til å delta i vurderingen. Hvilke hjelpemidler eller tiltak som kan lette arbeidet, vil i stor grad være opp til dere.

Det virker urealistisk, slik du beskriver forholdene, at truck og løftebord vil være til hjelp. Men vareheis er en relativt gammel teknologi.

En diskusjon rundt dette kan være vel anvendt tid.

Gjennom erfaringsutveksling kan mange operasjoner gjøres enklere, mindre ensformige og mindre belastende.

Det er det som er innholdet i bestemmelsen om medvirkning.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Får ikke beholde lederjobb i redusert stilling Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 10/2013

SPØRSMÅL: Jeg har i mange år vært ansatt i en lederstilling i kommunen. Jobben betyr mye for meg, men som følge av en yrkesskade måtte jeg redusere stillingen min. Jeg jobber fortsatt hver dag, bare kortere dager. Rådmannen meddeler at de ikke tillater at ledere går i redusert stilling, og derfor får jeg ikke lenger beholde min lederstilling, men har fått ny stilling som rådgiver.

Dette har store konsekvenser for meg lønnsmessig, og jeg lurer på hvordan reglene er for dette?

L.H.

SVAR: Det kan være grunner for at en arbeidsgiver mener at visse stillinger bare skal være heltidsstillinger. Hensynet til arbeidsgivers behov må her veies nøye opp mot hensynet til arbeidstaker, og dette må derfor begrunnes særskilt.

Ledere – på lik linje med øvrige tilsatte – kan ha vektige grunner for midlertidig eller varig å måtte redusere sin stilling. Dette kan være hensynet til omsorg for små barn, omsorgspermisjon eller som følge av sykdom eller en skade.

Arbeidsmiljøloven regulerer

arbeidsgivers plikt til tilrettelegging og arbeidstakers rettigheter til redusert stilling, men har ikke bestemmelser om lønn. Folketrygdloven har i tillegg regler som gir rettigheter til sykepenger, omsorgspenger og andre ytelser ved midlertidig eller varig redusert inntektsevne.

I tillegg er det i hovedtariffavtalen gitt tilsvarende bestemmelser som gir rett til full lønn ved sykdom. Jeg går ikke nærmere inn på disse bestemmelsene her.

I din sak vil reglene om til-

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Oppgradering til helsesekretær SPØRSMÅL: Jeg er kontorfagarbeider og lurer på hvordan jeg kan oppgradere meg til helsesekretær på en kjapp, enkel og grei måte. Jeg kan ikke se for meg at tre år på videregående skole skal være nødvendig. Ikke vil jeg være autorisert heller. Jeg vil jobbe på skrivestue eller i resepsjonen på en poliklinikk. Nå har jeg fast 50 prosent stilling ved sentralbord på et sykehus, men jeg ønsker å jobbe 100 prosent.

I.R.

SVAR: Du bør ta kontakt med opplærings-/fagopplæringsavdelingen i fylkeskommunen der du bor. Her kan du be om en vurdering av din realkompetanse og hva du eventuelt trenger av tilleggsutdanning for å ta eksamen i helsesekretærfaget. Du må legge ved dokumentasjon som for eksempel Europass cv (veiledning og nedlasting for utfylling på http://siu.no/nor/Globalmeny/Europass/Europass-cv), samt vitnemål og attester fra

rettelegging etter arbeidsmiljøloven og arbeidsgivers plikt til å legge forholdene til rette for at du fortsatt kan fungere i arbeid, være viktige.

Når du har måttet endre stilling på grunn av en skade, er det reglene i hovedtariffavtalen om rettigheter ved omplassering på grunn av sykdom, skade osv. som gir bestemmelser om dette.

I pkt. 3.4 Omplassering er ordlyden som følger: «Ved omplassering/overgang til lavere lønnet stilling i samme kommune/virksomhet pga. omorganisering, sykdom,

tidligere utdanning og arbeidsforhold.

Du har rett til realkompetansevurdering fra det året du fyller 25 år dersom du ikke har fullført videregående opplæring tidligere.

Utdanningsdirektoratet holder på å utarbeide retningslinjer for realkompetansevurdering. Disse vil bli sendt fylkeskommunene så snart de er godkjent av departementet.

Det er også mulig å melde seg opp i fag som privatist. Det fins private aktører som har kurs på videregående nivå som kan tas av voksne via nettundervisning eller på deltid ved siden av jobb. Godkjente kursarrangører må bruke de godkjente læreplanene.

Kontaktinformasjon til fylkene finner du på følgende nettadresse: http://www.udir.no/ Stottemeny/Om-direktoratet/ Kontaktinformasjon/.

Wenche Skorbakk, rådgiver i Seksjon helse og sosial og leder for faglig råd helse- og oppvekstfag

skade, rasjonalisering eller andre grunner som ikke skyldes arbeidstakerens forhold, skal arbeidstakeren beholde sin nåværende lønnsplassering som en personlig ordning.»

Med utgangspunkt i din redegjørelse betyr det at du har krav på tidligere stillings lønn ved omplassering til annen stilling.

Jeg anbefaler deg å ta dette opp enten direkte med arbeidsgiver eller ved hjelp av tillitsvalgt på arbeidsplassen din.

Anne-Gry Rønning-Aaby, forbundsadvokat

Kan rådmannen bare overse vernetjenesten?

SPØRSMÅL: Rådmannen i kommunen vår har bestilt en ekstern kartlegging av arbeidsmiljøet ved enheten vår uten å konferere med vernetjenesten. Vi mener både behovene for en kartlegging og kriteriene for den er spørsmål som skal behandles av hovedverneombud og arbeidsmiljøutvalget (AMU), men rådmannen mener dette ligger under arbeidsgivers styringsrett. Er det riktig?

T.B. SVAR: Dere har absolutt alt på det tørre. Arbeidsgiver skal til enhver tid ha kontroll på arbeidsmiljøet og helseutviklingen til de ansatte.

Dette skal skje ved en systematisk tilnærming der kartlegging kan være én av metodene.

Som det står i arbeidsmiljølovens paragraf 6-2: «Verneombudet skal tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet innenfor ombudets verneområde, herunder etablering, utøvelse og vedlikehold av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.»

Styringsretten til arbeidsgiver er en restkompetanse, det vil si at den er sterkt begrenset av lover og avtaler, og er underlagt krav om saklighet ved beslutninger. Vi ønsker at arbeidsgiver gjennomfører konkrete og gode tiltak, men det må være

basert på at partene skal tas med på råd og drøftinger før beslutningen er tatt.

Selv positivt ladete tiltak kan bli oppfattet negativt hvis spilleregler og prosedyrer for slike saker ikke følges.

I en liknende sak framholdt hovedverneombudet overfor arbeidsgiveren at forarbeidene til arbeidsmiljøloven viser til følgende: «Informasjon skal gis slik at det er mulig for de tillitsvalgte å sette seg inn i saken, foreta en passende undersøkelse, vurdere saken og forberede eventuell drøfting. Drøfting skal bygge på informasjon fra arbeidsgiver, finne sted på det nivå for ledelse og representasjon som saken tilsier, og skje på en måte som og med et innhold som er passende.»

Det er verdt å merke seg at tillitsvalgtbegrepet her skal forstås som verneombud.

Dette ble oppfattet som et godt innspill som førte til at arbeidsgiver la seg flat for kritikken.

Hvis ikke grunnlaget for kartleggingen oppfattes som saklig, kan vi risikere at de som blir kartlagt, ikke føler tilstrekkelig trygghet. At heller ikke distribusjonen av rapporten og bruken av funnene er avklart, øker risikoen for at kartleggingen ikke fører til endringer som har betydning for virksomheten og de som jobber der.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Fagbladet 10/2013 < 25

ANNONSE

Informasjon om LOfavør

Advokaten renset opp i nabokrangelen I fjor høst fikk Kjell Arne Elverum fra Biri en ubehagelig overraskelse. Drikkevannet i huset hans ble forgiftet av husdyrgjødsel og det tok flere uker å rense brønnen.

– Brønnen vår ligger inntil et jorde, og bonden hadde spredd husdyrgjødsel uten å pløye det ned i jorden. Da det begynte å regne, rant det forgiftet vann ned i brønnen, forteller Kjell Arne.

Han tok kontakt med naboen, men han nektet å ta ansvar.

Heldigvis hadde Kjell Arne LOfavør Advokatforsikring. Advokaten i HELP Forsikring fant raskt frem til de riktige paragrafene og sendte naboen et brev om saken.

– Vi måtte tømme brønnen hele ti ganger og rense den med klor.

Det forurensete vannet hadde dessuten kommet inn i røropplegget i huset, så det måtte også renses grundig. To uker brukte vi på hele prosessen. Det var verken billig eller behagelig, forklarer Biri-mannen.

Hva er advokatforsikring?

Med advokatforsikring får du tilgang til spesialiserte advokater som kan besvare både enkle og kompliserte juridiske spørsmål innen privatlivets viktigste rettsområder. Ved konflikt får du advokathjelp hele veien gjennom rettssystemet. Du betaler ingen timepris, kun forsikringspremien. Forsikringen leveres av HELP Forsikring.

Du kan kjøpe LOfavør Advokatforsikring for 120,– i måneden på lofavør.no Dette bruker vi advokatforsikringen til:

Da naboen mottok brevet fra HELP Forsikring, ble det endelig fortgang i saken. Han innrømmet fortsatt ikke ansvar, men gikk med på å dekke kostnadene likevel.

– Uten advokatforsikringen er det ikke sikkert jeg hadde fått løst saken i det hele tatt. Responsen jeg fikk fra advokaten i HELP var kjempebra. Forholdet til naboen er fremdeles litt kjølig, men det går seg nok til, sier Kjell Arne.

* Statistikk utarbeidet etter ca. 18.000 saker for LO-medlemmer med avtale om Advokatforsikring. Diagrammet viser advokatbistand som er benyttet innen hvert område.

Ring Medlemsservice 815 32 600 - tast 3 så 2

lofavør.no

LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

post@lofavor.no

@

facebook.com/lofavor.no

«Jeg kan stolt konstatere at neste leder tar over en seksjon i full blomst.» Side 42 Seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad

Foto: Erik M. Sundt

Helse og sosial Nytt håp om autorisasjon Mange sykepleiere med utenlands utdanning mistet håpet om autorisasjon da Statens autorisasjonskontor (Sak) innførte en strengere praksis i april. Nå har Sak snudd.

Side 30

Fleire smil Med fleire faste på jobb har dei tid til fleire aktivitetar for pasientane. Med betre arbeidsmiljø blir det også fleire smil på heimen. Side 32

Rørte tusener med leserinnlegg – Skal vi klare å rekruttere ungdom til eldreomsorgen, må vi få fram de gode sidene ved å jobbe her, mener Marianne Reitan Larsen. Hennes personlige leserbrev rørte både kolleger, pasienter og pårørende. Side 40

Språklig suksess På Grünerløkka sykehjem i Oslo har prosjektet «Kompetanseheving norsk» blitt gjennomført med stor suksess. Både faglærte og ufaglærte har gått på kurs i arbeidstida. Side 36 Fagbladet 10/2013 < 27

Helse og sosial

Mer forutsigbare høytider STOLT OG GLAD: – Prisen sier også en god del om avdelinga vår på UNN, mener Jan Bakkevoll.

Brobygger fikk varmeprisen Hjelpepleier Jan Bakkevoll ble tildelt Fagforbundets Varmepris på landskonferansen til Seksjon helse og sosial (SHS). Han har arbeidet på gynekologisk/urologisk avdeling ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) i snart 20 år.

Det var Fagforbundet ved UNN som nominerte Bakkevoll blant annet fordi han vekker tillit både hos kolleger og pasienter.

– Jeg setter meg gjerne på sengekanten til pasientene, og jeg har flere ganger hørt kolleger si at jeg er god på den vanskelige samtalen, forteller han.

En viktig rettesnor for yrkeslivet fikk han i en av sine praksisperioder. En gammel hjelpepleier formante de unge om aldri å holde hånda på dørhåndtaket mens de snakket med en pasient.

Prisvinneren blir framhevet som muntrasjonsråd og inspirasjonsråd både i forhold til pasienter og kolleger. Men også med evne til å bygge bro mellom alle profesjonene på sykehuset.

Varmeprisen blir delt ut på landskonferansen hvert fjerde år.

Den går til en person, organisasjon eller arbeidsplass som har utmerket seg ved å skape varme i helse- eller sosialsektoren.

Prisen består av et diplom og 20.000 kroner.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

28 < Fagbladet 10/2013

Både arbeidsmiljøloven (AML) og tariffavtalene fastslår at tillitsvalgt og arbeidsgiver må bli enige hvis grunnturnusen skal endres i høytider. Etter fire år med en rekke tvister og søksmål mot KS og enkeltkommuner, har arbeidstakerorganisasjonene fått KS med på dette.

Hans Christian Monsen, som har representert Fagforbundet i forhandlingene, håper enighetsprotokollen betyr langt færre tvister som skyldes at arbeidstakere blir pålagt å bytte fridager.

Individuelle avtaler Den nye arbeidsmiljøloven fra 2005 åpnet for at arbeidsgiver kunne avtale bytte av vakter med den enkelte arbeidstaker.

– Det var ikke meningen at tillitsvalgtes innflytelse dermed skulle svekkes. Men med tanke på arbeidsplasser uten tillitsvalgte ble det i tillegg innført en individuell myndighet, forklarer advokat Hans Christian Monsen i Fagforbundet.

Han opplyser at enkelte arbeidsgivere har misforstått endringen og inngått individuelle avtaler om vaktbytte uten å involvere tillitsvalgte. Det har også hendt at arbeidsgiver har gått direkte til den ansatte når

colourbox.com

KS er blitt enig med Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund om at arbeidsgiver ikke kan pålegge ansatte å bytte fridager i forbindelse med høytider.

Vaktplan jula 2013

han eller hun ikke har klart å komme til enighet med tillitsvalgt.

Kan sette foten ned I den nye avtalen mellom arbeidsgiver- og arbeidstaker-

Dersom arbeidsgiver og tillitsvalgt ikke blir enige, og arbeidsgiver ensidig endrer turnusplanene, skal arbeidstakere som får byttet vakt, ha økonomisk kompensasjon.

Arbeidstaker skal da ha lønn

«Verken arbeidsmiljøloven eller tariffavtalene gir arbeidsgiver ensidig rett til å endre turnusplanene i høytider.»

HANS CHRISTIAN MONSEN

organisasjonene er partene enige i at AML ikke åpner for at en avtale som er inngått mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt, kan endres av den ene parten.

både for den vakta de faktisk arbeider pluss den vakta som stod i den opprinnelige turnusplanen.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Nytt styre i SHS

Den viktige rusomsorgen Landskonferansen i Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS) uttrykte bekymring for ventelister, korttidsbehandling og sviktende oppfølging av mennesker med rusproblemer.

– Personer som er avhengig av rusmidler, har ofte levd på en måte som skaper tilleggsproblemer, sier Raymond Turøy, nyvalgt leder i SHS. Han peker på vanskelig forhold til familien, manglende nettverk utenfor rusmiljøet, lav inntekt og store gjeldsbyrder, dårlige boforhold og arbeidsløshet.

«Fordi rusavhengighet er så komplekst, må også hjelpen være samordnet og inneholde kompetanse på håndtering av alle disse problemområdene,» heter det blant annet i en uttalelse fra seksjonens høyeste organ KES – landskonferansen.

Seksjon helse og sosial fikk nytt styre på landskonferansen. Både valgkomiteen og landskonferansen var delt i valg av ny leder.

Valgkomiteen foreslo Sissel M. Skoghaug som leder og Raymond Turøy som nestleder.

Begge kandidatene hadde bred støtte blant delegatene, men Turøy ble til slutt valgt som leder med 65 stemmer. Skoghaug ble deretter valgt som nestleder ved akklamasjon.

Både leder og nestleder i SHS arbeider heltid som tillitsvalgte sentralt. Men bare lederen sitter i Fagforbundets arbeidsutvalg.

I det nye styret får Turøy (hjelpepleier, Hordaland) og Skoghaug (sykepleier, Troms) med seg Helge Sporsheim (hjelpepleier, Oslo),

DET NYE SHS-STYRET: Karianne Sten Solheim (f.v.), Knut Rønning, Mette Krogstad, Sissel M. Skoghaug, Helge Sporsheim og Raymond Turøy.

Karianne Sten Solheim (omsorgsarbeider, Oppland), Merethe Krogstad Hoel (hjelpepleier, AustAgder) og Knut Rønning (miljøarbeider, Sør-Trøndelag).

Verdsetter fagene Den nye seksjonslederen anser rekruttering til helse- og sosialsektoren som en av de viktigste sakene framover.

– Vi må styrke de enkelte fag

ved å gjøre dem synlige og vise nødvendigheten av dem.

Turøy mener manges kompetanse blir undervurdert.

Som eksempler nevner han aktivitøren som bør spille en viktig rolle i folkehelsearbeidet, og helsesekretæren som kan se fram mot flere viktige oppgaver når arbeidsfordelinga på hvert enkelt sykehus revurderes.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Historiske lærlingar i helsefaget

De som trenger mest, får minst

colourbox.com

Fem 16-åringar har nyleg byrja på ei fire år lang utdanning der dei kombinerer skole og praksis.

Utdanninga gjev både fagbrev og studiekompetanse. Og under vegs får dei løn.

– Fordelen for oss er at vi kan utdanne helsefagarbeidarar med læringsmål tilpassa det vi treng i spesialisthelsetenesta. Framover kjem vi til å ha stort behov for slik kompetanse, og vi trur dette vil bidra til å betre rekrutteringa, seier Helen Koldal, fagleg ansvarleg i Forskings- og utviklings-

Foto: Anne Christine Olsen

Helse Bergen har for fyrste gongen tatt inn lærlingar i helsearbeidarfaget.

Kommunale ansatte med lavest kompetanse får minst tilbud om etterutdanning. Det viser en Fafo-rapport som ble lagt fram på Fagforbundets landskonferanse.

Fafo har undersøkt læring og kompetanseutvikling innenfor pleie og omsorg, barnehage, kontor og vaktmester. OT

GARANTERT FULL JOBB: Phawita Moenkrathok, Aurora Isaksen (i front), Emilie Hodneland, Bendik Hodneland Sundfjord og Renate Lundøy er lærlingar i helsearbeidarfag på Haukeland universitetssjukehus.

avdelinga ved Haukeland, til Helse Bergen si nettside.

Etter bestått fagbrev som helse-

fagarbeidarar, er dei alle fem garanterte fast, full stilling i Helse KES Bergen.

Fagbladet 10/2013 < 29

Endelig håp om autorisasjon Etter sju års helsefaglig utdanning og to års praksis håper Ivana Jovanovic at hun snart får autorisasjon som sykepleier.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

I Autorisasjon Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (Sak) behandler søknader om autorisasjon for alt helsepersonell.

Søkeren kan klage på avslag til Sak innen tre uker etter avslaget. Hvis ikke Sak imøtekommer klagen, sendes den til Statens helsepersonellnemnd (SHPN), som er klageorgan. SHPN behandler klagen og sender avgjørelsen til Sak, som sender vedtaket til søkeren, sammen med eventuell autorisasjon.

30 < Fagbladet 10/2013

vana Jovanovic fra Serbia gleder seg over at Statens autorisasjonskontor (Sak) nok en gang har snudd.

I slutten av august ble det klart at alle sykepleiere fra land utenfor EU/EØS-området får sin søknad om autorisasjon behandlet på nytt – etter å ha fått avslag i april.

– Nå regner jeg med at de vil behandle søknaden min på nytt, sier en optimistisk Jovanovic.

– Og jeg tar det nesten som en selvfølge at jeg ikke enda en gang må betale avgiften for å søke.

En plutselig snuoperasjon Første gang Fagbladet snakket med Ivana Jovanovic var etter at Sak hadde endret sin praksis for å gi autorisasjon i april i år.

Etter fire års sykepleieutdanning på videregående nivå og tre års høgskoleutdanning på bachelorgradnivå søkte Jovanovic om autorisasjon som sykepleier i Norge. Hun fikk først et vedtak om kvalifiseringsløp som skulle lede fram til autorisasjon. Hun skulle ta et fire ukers kurs og to eksamener. Kurset gjennomførte hun, og bestod den første eksamen.

Men i april innførte autorisasjonskontoret en strengere praksis, og Jovanovic fikk i likhet med mange andre brev om at vedtaket var trukket tilbake.

I august gikk autorisasjonskontoret tilbake til sin tidligere praksis, og Jovanovic er en av mange som nå har fått nytt håp.

Kan ikke gi forhåndsløfter Avdelingsleder i Sak, Kjell Magne Mørk, forklarer at autorisasjonskontoret ikke kan gi forhåndsløfter om autorisasjon. De kan bare gi råd om hvordan søkere kan kvalifisere seg for en eventuell autorisasjon i framtida.

– Forutsetningene for vår veiledning kan endres både på grunn av endringer i helsepersonelloven og i tolkningen av denne, sier han.

Det var vedtak i Helsepersonellnemnda i mars som førte til at Sak vurderte det som riktig å endre praksis.

Endringen medførte at flere klaget på sine vedtak. Sak fikk i etterkant av dette en presisering fra Helse- og omsorgsdepartementet av hva som skal være grunnlaget for vurderingen av slike søknader. (Se egen sak.)

– Vi er svært glad for departementets presisering, sier Mørk.

Presisteringene innebærer at Sak nå går tilbake til det grunnlaget de vurderte søknader på inntil i vår.

Avdelingslederen opplyser at autorisasjonskontoret vil vurdere alle som har fått avslagsvedtak etter 1. januar 2012, på nytt. I de tilfeller der Sak kommer fram til en annen konklusjon enn i et tidligere avslagsvedtak, får søkeren tilsendt nytt vedtak.

Håp for framtida – Jeg håper å ta min siste eksamen i november, og at jeg får autorisasjon tidlig neste år, sier Ivana Jovanovic.

Hun vil sende alle papirer med rammeplan fra høgskole

OPTIMISTISKE: Ivana Jovanovic og Milos Alvirovic, utdannet i henholdsvis Serbia og Bosnia, håper nå at de endelig får autorisasjon som sykepleiere i Norge.

To snuoperasjoner på et halvt år når hun er ferdig med den siste eksamenen og har fått bevis for fullført kurs i nasjonalfag på Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Endelig kan jeg ta fatt på de oppgavene som venter meg som sykepleier.

Hittil syns hun at mye energi er kastet bort på denne saken.

– Nå gleder jeg meg til å dyktiggjøre meg i jobben på sykehjemmet og til å ta videreutdanning, sier Ivana Jovanovic.

Venter individuell behandling Bjørn M. Johnsen, leder i Fagforbundet i Bærum hvor Ivana Jovanovic bor og arbeider, er ikke mindre lettet over den siste utviklingen. Fagforbundet og kommunen har samarbeidet i et prosjekt for å lose sykepleiere med utdanning fra andre land gjennom et kvalifiseringsløp.

Den strenge praksisen som ble innført i april, rammet 34 ansatte i Bærum.

– Jeg reagerte sterkt på at absolutt alle fikk den samme behandlingen og det samme brevet fra Sak i april.

Nå håper jeg på individuell behandling, sier Johansen.

Statens autorisasjonskontor (Sak) innførte en strengere forvaltningspraksis i vår. Bakgrunnen var vedtak i Statens helsepersonellnemnd, som er klageinstansen for søkere som får avslag hos Sak. Helsepersonellnemnda hadde vurdert en klage fra en person som ikke hadde fått autorisasjon fra Sak. Klagesaken gjorde at nemnda gikk gjennom den norske sykepleierutdanninga og konkluderte blant annet med at den hadde et totalt omfang på til sammen 5600 timer, mot 4600 timer i en tidligere vurdering.

Vedtak i nemnda er retningsgivende for praksis i tilsvarende saker, og konklusjonen i nemnda innebar at avstanden utdanninga i Norge og i mange land utenfor EU/EØS ble

vurdert som større enn tidligere antatt. Konsekvensen ble at autorisasjonskontoret innførte strengere praksis.

I august kom Helse- og omsorgsdepartementet med en presisering av hvilket grunnlag utdanning i land utenfor EU/EØS skulle vurderes opp mot. Departementets forståelse av helsepersonelloven førte til at Sak kunne vurdere disse sakene som tidligere.

Autorisasjonskontoret går nå igjennom og vurderer 1070 vedtak som er fattet etter 1. januar 2012. De som er vurdert for strengt, vil få et nytt vedtak i posten før jul. De som ikke mottar noe brev, har et vedtak som fortsatt er gyldig. De kan velge å sende inn en søknad på nytt for ny vurdering.

Les mer på www.sak.no.

Fagbladet 10/2013 < 31

Ingen har ufrivillig deltid Allereie i 2010 fekk alle sjukepleiarar som ønskte det, heil stilling ved Gruben sykehjem. Det var av di mangelen på denne yrkesgruppa var blitt eit problem.

Men distriktsleiar i Rana aust, Marit Sviggum, og leiar på avdeling 1 ved Gruben sykehjem, Rita Hansen, ville gjerne tilby alle tilsette heiltidsstilling.

Dei kartla bruken av vikarar over to år.

Innleie av vakter var høgt og tilsvarte to årsverk.

Deretter skaffa dei seg oversikt over kor mange av dei tilsette som ønska større stilling. Seks deltidstilsette ønska full stilling, heile elleve ønska utvida stilling. Dei samla ønska svarte til 3,5 årsverk.

Avdelingsleiar Rita Hansen.

Ei omdisponering av vikarbudsjettet kunne gje to årsverk. For å tette differansen til 3,5 årsverk vart leiinga og dei tilsette samde om meir restriktiv bruk av vikarar.

Dessutan skulle matpausen til ettermiddagsvakta på kvardagar ikkje lenger vere betalt. Det skulle heller ikkje matpausen til dei som arbeider dagvakt i helgene, vere.

Tilsette over 67 år har samstundes gått litt ned i stilling.

Sidan dei auka grunnbemanninga med 3,5 årsverk, har dei vore elleve på dagvakt mot ni før. Dei har også fått ein ekstra seinvakt.

Dei har elleve rekrutteringsstillingar for å dekkje opp helger og ferier.

HUGSAR OSS: – Mange av pasientane kan namna våre no som vi er her mest kvar dag, seier Tone Hasselberg.

Full stilling til alle som vil ha det. Slik har det vorte på avdelinga etter at vikarbudsjettet blei kutta og grunnbemanninga auka.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: RAMI ABOOD SKONSENG

Heiltid til alle som vil ha

H

ildegunn Hammer (47) og Tone Hasselberg (50) er to av elleve tilsette ved Gruben sykehjem i Rana kommune som har fått auka stilling. Alle på avdelinga fekk den stillingsprosenten dei ønskte etter at to leiarar hadde kartlagd vikarbruk og tilsettes ønskjer. Prisen dei tilsette måtte betale, var nokre betalte matpausar (sjå faktaboks om prosjektet).

AVDELING 1 PÅ GRUBEN • 30 bebuarar.

• Talet på årsverk har auka frå 25,5 til 28.

• 40 tilsette, 16 av desse har heil stilling.

• På denne avdelinga arbeider berre faste vikarar; 11 sjukepleiarstudentar og elevar i helsearbeidarfaget arbeider i helger og ferier.

Damer i hundre – Dette prosjektet må rosast oppi skyene, meiner Hildegunn Hammer.

– Ære vere dei som har jobba det fram, seier kollegaen Tone Hasselberg.

Dei to er glade for at dei sjølv har fått fulle stillingar, men også for at andre no kan sjå til Gruben og skjøne at heiltid er mogleg når tilsette og leiing går saman for å finne løysingar.

Hammer har arbeidd på sjukeheimen i 15 år, først som assistent, sidan som hjelpepleiar. Ho har heile tida hatt ein liten, fast stilling, frå nokre få prosentar den første tida til 75 prosent dei siste åra. Hasselberg har arbeidd som hjelpepleiar sidan 2007, først i 17 prosent stilling, så i 50 prosent. No har dei begge hundre prosent fast stilling på avdelinga.

Kunne ikkje trylle Inntil april 2012 måtte dei to hjelpepleiarane og kollegene deira shoppe vakter. Dei er samde om at det var eit forferdeleg system.

– Vi var mange om beinet, og klarte aldri å fylle opp

heilt til hundre prosent, fortel Hildegunn Hammer og Tone Hasselberg.

Heller ikkje avdelingsleiaren deira, Rita Hansen, treivst med situasjonen.

– Eg kunne ikkje trylle fram fleire vakter. Men det var verkeleg fælt å seie nei til tilsette som ville arbeide meir når eg visste dei trong pengane for å klare seg.

Men kartleggje kunne dei Om ikkje Rita Hansen er så god på trylling, er ho desto betre på kartlegging og organisering. Saman med distriktsleiar Marit Sviggum kartla ho først bruk av vikarar.

Deretter fann dei ut kor mange tilsette som ønskte større stilling, og kor store stillingar dei ønskte.

– For å kunne oppfylle alle ønska, måtte vi auke dei faste stillingane, eller folk måtte arbeide annankvar helg, seier Sviggum.

Etter to års arbeid var dei klar for å flytte pengar frå vikarbudsjettet til dei faste stillingane.

Men før dei kom så langt, måtte også dei tilsette gje noko. Meir helgearbeid ville dei helst unngå. Løysinga vart at dei måtte gje slipp på nokre av dei betalte matpausane. Det var ein bøyg, kan dei tillitsvalde fortelje.

– Det du har, er godt å behalde. Så det sat langt inne å gje frå seg dei betalte matpausane, fortel dei tillitsvalde Hanne Åsheim og Siw Østerdal.

Fått det betre på jobb Då nokre av dei tilsette vegra seg mot å gje frå seg betalte matpausar, spurte dei tillitsvalde: – Men vil du ikkje ha det betre på arbeid?

Fagbladet 10/2013 < 33

<

INGA GRUNN TIL Å SYTE: Hildegunn Hammer er nøgd med full tid. – Det var verdt å ofre nokre betalte matpausar, meiner ho. Her er ho saman med Margrete Christensen.

KVALITET: – Det er eit stort framsteg at pasientane kan dusje når dei har lyst. Dei har fått fleire aktivitetstilbod, og dei tilsette har fått meir tid saman med pasientane, seier Marit Sviggum.

Det ville dei. Og det har dei fått: • Det er lettare å vere på jobb. Dei slepp å lære opp nye vikarar like ofte som før.

• Dei arbeider alltid saman med folk dei kjenner, og som kjenner avdelinga og pasientane.

• Arbeidsmiljøet og trivselen er blitt betre • Nærveret er blitt høgare. Sjukefråveret var 9,5 prosent ved oppstart av prosjektet. I år ligg det førebels på 5,5 prosent. Men Rita Hansen trur det blir lågare, for i august og september var det på 2,5 prosent.

• Når dei kjem på jobb, veit dei tilsette kva som har skjedd. Dei treng mindre tid på å oppdatere seg enn før.

• Og ikkje minst: Dei tilsette har no ei høgare fast løn.

Slik er dei sikra høgare pensjon. Også løn under sjukdom og trygd ved varig skade eller kronisk sjukdom vil vere høgare.

Humør smittar Med betre arbeidsmiljø har ikkje berre nærveret til dei tilsette auka. Også kvardagen til pasientane er blitt betre.

– Når vi er i godt humør, smittar detover på dei, seier Hildegunn Hammer.

– For pasientane er det også godt at vi som arbeider her, er meir på jobb. No er det fleire som kjenner oss att, til og med ved namn, fortel Tone Hasselberg.

Heiltidskultur lokalt

ÅRETS ARBEIDSGJEVAR: – Gruben fortener ros og pris for innsatsen for å fremje heiltidskultur, meiner Tore André Jakobsen.

34 < Fagbladet 10/2013

Heiltid er best for brukarar, tilsette og arbeidsgjevarar. Difor er partane i kommunesektoren samde om å utvikle ein heiltidskultur. KS, Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund og Delta underteikna difor avtalen Det store heiltidsvalet i vinter (sjå Fagbladet 6-7/2013). Partane sentralt overlet til kommunane å finne konkrete løysingar.

– Her skjer nettopp det, seier Tore André Jakobsen, nestleiar i Fagforbundet Nordland. Han roser leiinga på Gruben

sykehjem i Rana kommune for at dei vil få til heiltid.

– Og når gode tilsette og leiarar går saman, finn dei løysingar. Det ser vi her, seier han.

Difor har det regionale kompetansekontoret utpeikt Gruben sykehjem til årets arbeidsgjevar 2012 i Nordland.

– Representantar frå 44 kommunar var samde i avgjersla om at Gruben skulle få prisen for arbeidet med å forankre ein heiltidskultur, fortel Jakobsen.

VERKTØY FOR HEILTID Arbeidsmiljølova gjev frå 1. januar 2014 dei tilsette rett til fast stilling som svarer til det dei faktisk har arbeidd dei siste 12 månadene (arbeidsmiljølova §14-4a).

Arbeidsmiljølova gjev også tilsette som er kvalifiserte, rett til utvida stilling dersom arbeidsgjevar treng meir arbeidskraft.

Hovudtariffavtala mellom KS og partane i kommunal sektor definerer heiltidsstillingar som det normale. Avtala krev at prinsippa for bruk av deltid skal drøftast minst ein gong i året.

Vidare skal ein på kvar arbeidsplass ha retningsliner for korleis dei skal auke talet på tilsette i heil stilling.

Foto: Erik M. Sundt

Etter Nav-tragedien i Oslo Etter drapet pü en kvinnelig ansatt pü sosialkontoret pü Nav Grorud i august, ønsker de ansatte der at vi løfter blikket og für et mer balansert bilde av tjenesten.

pĂĽ samfunnet igjen, slik at de kan bli friskere, sier Wangberg.

Ifølge ham hører misfornøyde brukere til unntakene.

â&#x20AC;&#x201C; Vi strekker oss langt for ĂĽ fĂĽ ting til ĂĽ gĂĽ bra for brukerne vĂĽre.

Mine kolleger har stor yrkesstolthet og byr av seg selv i arbeidet.

Det tror jeg er et tegn pü at folk trives, selv om staben selvfølgelig er sterkt preget av at vi mistet

Idealisme

NAV-DRAPET De siste ürene har det vÌrt en kraftig økning i vold og trusler mot Nav-ansatte. Tall til og med 3. juni i ür viser 598 registrerte saker pü landsbasis, en økning fra 460 pü samme tid i fjor.

en kollega, sier Roar Wangberg, prosjektleder for arbeidsrettet rehabilitering pĂĽ Nav Grorud.

Den drepte var hovedtillitsvalgt for Nav-ansatte i Fagforbundet Sammen med distriktspsykiatrien (DPS) hjelper han folk med tunge psykiske lidelser inn i arbeidslivet.

De fleste er fornøyde â&#x20AC;&#x201C; Syke mennesker blir enda sykere nĂĽr de ikke har kontakt med samfunnet rundt seg. For mange er Nav-ansatte deres eneste nettverk. Jobben vĂĽr er ĂĽ koble dem

UNIKT, TVERRFAGLIG OPPLĂ&#x2020;RINGSPROGRAM INNEN ELDREOMSORG OG PALLIASJON MED VEILEDNING TIL EGEN ARBEIDSPLASS:

OMSORG VED LIVETS SLUTT â&#x20AC;&#x201C; EN VERDIG ALDERDOM? Skaff deg kompetanse og trygghet og bli en viktig ressursperson pĂĽ din arbeidsplass. Undervisningen er fordelt pĂĽ 3 samlinger, totalt 9 dager over 1 ĂĽr.

Pris for hele programmet: 1 deltager 6.000,2 deltagere 10.000,Ytterligere deltagere 4.000,- per person.

Godkjente timer til klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie NSF. Godkjent for klinisk fagstige i Fagforbundet.

Kursledelse: overlege Stein Husebø og tverrfaglig team ved Verdighetsenteret i Bergen; ledende kompetansemiljø innen eldreomsorg.

KULL 13 STARTER 28. JANUAR 2014 www.verdighetsenteret.no Ta gjerne kontakt: sykepleier@verdighetsenteret.no Olaug Finsrud tlf.: 55 39 77 35 Silje B. Eikemo tlf.: 980 08 209

Wangberg syns jobben er meningsfull. â&#x20AC;&#x201C; Alle mĂĽ høre til et fellesskap, og den letteste mĂĽten ĂĽ komme inn i et fellesskap pĂĽ, er i jobben.

Arbeid er porten til god psykisk helse og til integrering i samfunnet, mener han.

Wangberg hĂĽper at kommunalt sosialt arbeid ikke bare opprettholder, men helst øker det idealistiske engasjementet framover. â&#x20AC;&#x201C; Jeg hĂĽper vi fĂĽr anledning til ĂĽ trappe opp arbeidet med psykisk syke og tunge rusmisbrukere og

SER FRAMOVER: Roar Wangberg.

jobbe mer med integrering og sprĂĽkopplĂŚring i framtida, sier Wangberg.

Han ønsker seg kommunale ledere rundt i landet som er modige nok til ü fronte dette arbeidet.

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

Fagskoleutdanning kombinert med jobb Folkeuniversitetets helsefagskole i Akershus t "MESJOH IFMTF BLUJW PNTPSH Gra t 3FIBCJMJUFSJOH tis t #BSTFM PH CBSOFQMFJF utd an t ,SFGUPNTPSH PH nin g!

MJOESFOEF QMFJF t 1TZLJTL IFMTFBSCFJE ,MBTTFSPNTCBTFSU VOEFSWJTOJOH QĂ&#x152; EFMUJE LPNCJOFSU NFE KPCC TÂ&#x201C;L OĂ&#x152; Fortløpende opptak.

folkeuniversitetet.no tlf: 03838 Fagbladet 10/2013 < 35

Lærer norsk i arbeidstida Ved Grünerløkka sykehjem hendte det at ansatte glemte passordet til datamaskinen når de skulle skrive rapporter. Siden 2010 har ansatte fått norskopplæring i arbeidstida, og antall bortkomne passord har gått kraftig ned.

Tekst: MARIANNE MACDONALD Foto: ERIK M. SUNDT

S

i arbeidstida. Dessuten definerte vi det som et klart mål pråkkompetansen blant de ansatte i Sykehjemsat språkkunnskapene skulle lede til videre fagutdanetaten i Oslo kommune var ikke god nok. Det ning, sier prosjektlederen. var den klare konklusjonen etter at etaten i 2009 kartla 497 ansatte som var dårlig i norsk Arbeidsnorsk språk. Dette ville de gjøre noe med.

De ansatte ble tilbudt opptil 120 timers norskundervis– På grunn av for dårlige norskkunnskaper, kunne ning der det ble lagt vekt på «arbeidsnorsk» – med det oppstå misforståelser. En ansatt fikk for eksempel situasjoner og vokabular som de har bruk for i jobbutlevert en dosett med medisiner da hun ba om et sammenheng. toalettsete for en pasient, – Våre ansatte skal kunne sier May Kristin Borgan, kommunisere med pårørende prosjektleder for KomDet har aldri vært og pasienter, sier Borgan. petansehevning norsk ubehagelig at noen På landsbasis har 40 i Sykehjemsetaten. prosent av de ansatte i helse– Vi konkluderte med at korrigerer norsken min. Det er vesenet minoritetsspråklig vi ønsket å øke kunnbare fint å få hjelp til å bli bedre. bakgrunn. På Grünerløkka skapen for å bedre Suwadou Suwareh sykehjem, som ligger i en av pasientsikkerheten. de mest multikulturelle Dermed stilte Sykestrøkene i Oslo, er 32 forhjemsetaten krav om norskskjellige nasjonaliteter representert, og 70 prosent av kompetanse når nye stillinger skulle lyses ut, og de ansatte er minoritetsspråklige. kompetansekravet ble inkludert i stillingsbeskrivelsene.

Institusjonssjef Max Loo ved Grünerløkka sykehjem – Absolutt alle fikk krav om norskkompetanse – sier at alle i pleie og omsorg skal kunne minimum hjelpepleiere, sykepleiere og leger så vel som ansatte norsk nivå tre – tilsvarende det som trengs for å gjeni serviceavdelingene, utdyper Borgan. nomføre videregående skole, mens de som arbeider – 320 personer som ble ansatt før kravet om norski serviceavdelingen må beherske nivå to – tilsvarende kompetanse ble innført, fikk tilbud om undervisning

36 < Fagbladet 10/2013

INKLUDERENDE: – Vi går inn for å skape et miljø som fremmer læring, sier Meenakshi Johar, Suwadou Suwareh og Adyam Asfaw.

«KOMP E NORSK TANSEHEVIN » G

det som trengs for å følge undervisningen i grunnskolen.

– Vi har nulltoleranse for andre språk; på arbeidsplassen skal det alltid snakkes norsk, sier han.

Et inkluderende miljø Skriftlig norsk har også vært svært viktig i opplæringen, spesielt i forhold til rapportskrivning. Det er nemlig ikke lett å skrive rapporter på et godt, presist fagspråk.

– Vi har derfor sørget for at alle har en kontaktperson de kan spørre om hjelp. Nå tør alle å prøve seg, og på

den måten får de trening i å uttrykke seg.

Siden vi forsøker å lage kultur for at det skal være greit både å spørre om råd og å korrigere feil, har folk begynt å tørre mer. De er ikke så redd for å gjøre feil, fordi de vet at feilen blir fanget opp, sier avdelingssykepleier Meenakshi Johar.

– Heldigvis er alle kollegene våre gode og støttende. Miljøet er inkluderende, og jeg føler meg trygg, supplerer helsefagarbeider Suwadou Suwareh.

Johar er enig i at trygghet er nødvendig.

• Prosje ktet start et i 2 av Syke hjemseta 010 i regi ten i Os • Målet lo. var å sty rk e norskko petanse mn blant de ansa samt øk tte, e kunns kapen o for å øk m IK T e pasien ts ikkerhete bedre k n, valiteten i tjeneste skape e n og t bedre og mer kluderen inde arbe idsliv.

< Fagbladet 10/2013 < 37

INKLUDERENDE: – Vi går inn for å skape et miljø som fremmer læring, sier Meenakshi Johar, her sammen med Suleman Hassan Abdul.

– Det er viktig at ledere skaper et miljø for læring og at vi kan jobbe sammen mot et felles mål. Språket er et arbeidsverktøy, og det er viktig at alle er komfortable med å bruke det.

Springbrett videre Prosjektet har hatt som mål at norskkompetanse også skal føre til faglig utvikling blant de ansatte.

– Først og fremst skal pasientene være i fokus. Da er det viktig at de ansatte kan kommunisere godt, og at vi holder oss faglig oppdatert, sier Johar

Språkopplæringen har vært nødvendig for å øke fagkompetansen blant flere av de ansatte. Etter et vellykket norskkurs, er Adyam Asfaw en av dem som snart er ferdig utdannet helsefagarbeider.

Hun er opptatt av at hver enkelt må ta ansvar for å lære bedre norsk.

– Vi må snakke med de eldre, og øve oss i å snakke norsk, sier hun – Vi kan ikke akseptere at en sykepleier snakker dårlig norsk, avslutter avdelingssykepleier Meenakshi Johar.

Behov for flere språk Grünerløkka sykehjem har flere pleietrengende med minoritetsspråklig bakgrunn, og de bruker blant annet språkkunnskapen til de ansatte ved sykehjemmet.

– Hvis jeg har en pasient som snakker et språk jeg ikke forstår, henter jeg en kollega som kan språket, sier avdelingssykepleier Meenakshi Johar.

Sykehjemmet er i ferd med å systematisere dette, blant annet ved å kartlegge de språklige ressursene som fins på huset; hvilke ansatte som snakker hvilke språk, og om de vil fungere som tolk dersom det trengs.

38 < Fagbladet 10/2013

Tar individuelle hensyn

Krydrer maten

Fagutviklingssykepleier Marit Mauer mener grenseoppgangen mellom når de skal skaffe profesjonelle tolker og når de kan bruke personalet, er vanskelig.

– Det er ikke alltid like lett å skaffe tolk på kort varsel, så i det daglige er det en stor fordel å ha ansatte som er språkmektig. Men når vi bruker profesjonelle tolker, kan vi være helt sikre på at alt blir riktig, sier hun.

Engelund er enig. – Alt i alt vil det være best om vi bruker tolk, selv om det ikke alltid er mulig. Private behov formidles ikke nødvendigvis best ved hjelp av pleiere eller familiemedlemmer.

Språket er likevel ikke det viktigste. De ansatte tar også hensyn til pasientens religion og kultur, og religiøse krav til maten skal oppfylles. På Grünerløkka sykehjem bruker de også ulikt krydder i maten.

– Fiskekaker som mange med tradisjonell norsk bakgrunn liker godt, kan være lite spennende for andre. Vi prøver derfor å skaffe mat som hver enkelt liker, sier Engelund.

– Men vi har flere ting felles enn ting som skiller. De menneskelige behovene er tross alt de samme – uansett bakgrunn, avslutter Marit Mauer.

NYTT TEMAHEFTE LIVSLANG LÆRI NG Temahefte nr. 31

Livslang læring er et grunnleggende prinsipp som understreker betydningen av stadig ny kunnskap. Et samfunn i stadig utvikling krever at vi må utvikle oss. Det må være en grunnleggende rettighet for alle å få muligheten til å henge med.

For medlemmer av Fag forbundet

DETs FAGBLA r gir te temahef ringer, rd deg utfo ap, og kunnsk on. j inspiras

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS.

Marianne Reitan Larsen sendte et anonymt leserbrev til lokalavisa.

Det framkalte tårer, begeistring og stor aktivitet på sosiale medier.

Tekst: SIDSEL HJELME

Foto: Bjørn Hansen/Tidens Krav

Tusenvis ble rørt H

verdagen som sykepleier i eldreomsorgen er mye bedre enn ryktene vil ha det til, mener Marianne Reitan Larsen (33). Hun jobber som sykepleier på Kringsjå sykehjem i Kristiansund, og en sommernatt satte hun seg ned og gjorde det hun hadde tenkt på lenge.

– Nå må vi fortelle om det som er godt, tenkte jeg. Det er jo sant at det kan være tungt å jobbe i helsevesenet, men noen tror at det bare er det, sier Marianne.

Leserbrevet «De gode sidene ved å være sykepleier» sto på trykk i Tidens Krav 15. juli i år, og ble umiddelbart delt over 2000 ganger på Facebook og fikk tusenvis av likes.

– Jeg valgte å skrive anonymt fordi jeg var redd noen skulle kjenne seg igjen. Men det er tydelig at mange likte det jeg skrev.

40 < Fagbladet 10/2013

Jeg fikk reaksjoner fra kolleger, pårørende, kjente og ukjente.

Til og med ordføreren har jeg fått takk fra, smiler Marianne.

Hun er tett på, personlig og konkret i sin beskrivelse av den dagligdagse kontakten og arbeidet med de eldre. Selv noe så prosaisk som et toalettbesøk får en poetisk overtone i Mariannes beskrivelse.

Spesielt med tanke på framtidig rekruttering er det viktig å få fram de positive sidene ved å jobbe i helsevesenet, påpeker hun.

– Vi sliter med rekrutteringen allerede. Så hvordan skal vi klare å få nok folk i framtida når behovene blir enda større? Jeg syns jeg har en kjempeartig jobb med mange muligheter – og det må vi sørge for at de som skal velge utdanning og yrke får vite, sier sykepleieren som er organisert i Fagforbundet.

왗 NÆRT OG PERSONLIG: Ja, det er tungt. Ja, vi er slitne etter jobb. Men vi vet at vi har fått fram smilet hvor det først var gråt, skriver Marianne Reitan Larsen i sitt leserinnlegg.

Her sammen med Kari Todal.

MARIANNES LESERBREV:

De gode sidene ved å være sykepleier Jeg er sykepleier ved et av sykehjemmene her i byen. Ikke bare i den siste tiden, men stort sett så lenge jeg kan huske har flere i helsesektoren gått ut i media og fortalt hvor tungt det kan være.

spise. Jeg sitter da ved din side og hjelper deg. Noen pasienter kan føle det som et tap å måtte motta hjelp.

Dette må jeg være klar over. Du som pasient må vite at for meg er det et privilegium å kunne hjelpe deg.

De har helt rett i det! Så hvorfor har vi valgt dette

Det er litt travelt på et sykehjem. Vi har litt dårlig samvittighet noen ganger fordi vi ikke får drevet med aktivisering i den grad vi vil. Men de fleste dagene får vi til noe. Vi prater mye, dere liker å fortelle. Dere viser oss bildene fra deres barndom og liv. Vi snakker om hvordan det var da.

Dere spør litt om våre liv også. Og vi deler, vi lytter til musikk, vi kan gå en tur ut med dem som klarer det og ønsker det. Når du glemmer din sykdom, når du smiler og ler. Når du takker om og om igjen og forteller meg at du har det godt nå.

sier dere? Jo, det skal jeg fortelle: Jeg svarer for meg selv, som valgte eldreomsorgen. Og svaret mitt er til pasientene, da dere er de viktigste for meg.

En stor del av pasientene på sykehjem er personer med demens. Jeg vil være der for mennesket som ikke finner en sammenheng i tilværelsen. Jeg vil skape de gylne øyeblikk, de gode stunder, bringe frem smilet istedenfor fortvilelsen. Jeg vil trygge, trøste, prate, støtte, motivere og berolige deg. Jeg tar deg på alvor.

Jeg respekterer deg utrolig høyt!

Du har levd et langt liv og sitter inne med mye visdom og erfaring. Tenk så heldig jeg er når du deler dine minner med meg!

FULL AV GLEDE: Marianne Reitan Larsens personlige, poetiske og nære leserinnlegg utløste en bølge av positive tilbakemeldinger.

Når du føler velvære, er jeg glad, da har vi vært lenge på badet og i klesskapene dine. Vi velger ut klær for dagen sammen. Du blir alltid så flott! Du har din yndlingsparfyme og kanskje et smykke du vil ha på deg. Frisyren er kronen på verket, og så er du klar for å starte dagen. Du er glad, du føler deg vel. Da du satt på toalettet, ryddet jeg rommet ditt. Redde sengen. La på sengeteppet. Satte opp vinduet og vannet blomstene dine.

Nå ser rommet ditt pent ut, det vet jeg du liker.

Så blir du med inn på felleskjøkkenet vårt. Her serveres det frokost:) her har vi det meste å velge i, men du vil som vanlig ha det beste du vet, og det får du. Noen ganger takker du ja til noe annet, for eksempel eggerøre, røket laks, eggesalat, omelett, speilegg osv. Du kan kanskje ha problemer med å

Når du til slutt en dag vil takke for deg, skal vi sammen med din lege og dine nærmeste legge til rette for en verdig død. Da får jeg kanskje sitte ved din side.

Ethvert tegn på smerter og ubehag skal lindres.

Kanskje sitter dine nærmeste der, og da håper jeg at jeg klarer å ivareta dem også. Det er en ære å få ivareta mennesket i denne tiden av livet og helt til det siste.

Så til alle dere som blir skeptiske til å jobbe helsesektoren: Ja, det er tungt. Ja, vi har litt lite ressurser.

Ja, lønna skulle vel kanskje vært litt bedre. Ja, vi er slitne etter jobb. Men vi vet at vi har fått frem smilet hvor det først var gråt. Vi har lindret smerter, sorg, angst og savn. Man kan ikke måle den følelsen i penger.

Vi trenger flere sykepleiere og hjelpepleiere. Ikke vær redd for å gå denne veien. Kom inn i et yrke hvor jobbmulighetene er mange og varierte, sjansen for selvutvikling og selvrealisering er store. Videreutdanning, dersom du ønsker det, blir sett på som en stor ressurs av arbeidsgiver. Dette gir muligheter til stipend og støtte under utdanning. Kom, så skal vi sammen gjøre det enda bedre!

MARIANNE REITAN LARSEN

Fagbladet 10/2013 < 41

Seksjonsleder

Viktig kompetanse

Takk for meg Jeg kan se tilbake på ti år som leder i Seksjon helse og sosial.

Ti fantastiske år.

Det er spesielt gledelig å tenke på alle de flotte menneskene jeg har møtt. I løpet av disse ti årene har vi blitt mer enn 100.000 medlemmer som jobber med helse. Jeg har møtt mange av dem – dyktige yrkesutøvere og entusiastiske tillitsvalgte.

Seksjon helse og sosial organiserer nærmere 70 forskjellige yrkesgrupper. I styret sitter det seks personer. Det gir seg selv at alle yrkesgruppene ikke kan få sin egen representant i styret, men yrkene er allikevel godt representert gjennom faggrupper. De er gull verdt.

Det er et helt nødvendig bindeledd mellom styret og det yrkesaktive medlem.

Jeg kan stolt konstatere at neste leder tar over en seksjon i full blomst.

Det har vært noen spennende år – med en rivende utvikling. Jeg fikk min første jobb som nyutdannet hjelpepleier i 1974. Den gangen søkte vi ikke jobb. Vi fikk utdannelsen, ble lært opp og deretter plassert i jobb. Det var ledelsen på arbeidsplassen som tilbød oss jobb, en heltidsstilling.

For 40 år siden var det mennene som bestemte i arbeidslivet. Vi har heldigvis tatt noen sjumilssteg siden den gang. I dag er det en selvfølge at både menn og kvinner påvirker egen arbeidsKJELLFRID T. BLAKSTAD dag.

Det er riktignok vemodig å gi fra seg styringspinnen til noen andre, men samtidig kan jeg stolt konstatere at neste leder tar over en seksjon i full blomst. Det er ikke plass til å trekke fram alle kampsakene og seirene her, men Fagforbundet og seksjonen vår er en yrkesfaglig og politisk aktør som det lyttes til.

Vi er godt synlig innenfor helse- og sosialområdet – noe som speiles i medlemsveksten.

Til alle herlige medlemmer i Fagforbundet: Takk for tilliten!

Det har vært en fabelaktig reise.

42 < Fagbladet 10/2013

Raymond Turøy, nyvalgt leder i Fagforbundet Seksjon helse og sosial, mener at tida er inne for et nært samarbeid mellom organisasjonene i arbeidslivet for å løse framtidas kompetanseutfordringer.

I Fafos undersøkelse Voksnes læring i kommunene kommer det blant annet fram at virksomhetsledere mener organiserte opplæringstiltak for ansatte både kan bidra til bedre jobbutførelse og økt

trygghet i arbeidssituasjonen for mange.

– Alle ansatte bør ha kompetanseplaner med klare mål som samsvarer med helse- og sosialsektorens behov, sier Turøy. Han retter spesielt oppmerksomheten mot ansatte med lite eller ingen formell kompetanse.

– I framtida blir det viktig å finne og bruke fleksible løsninger som leder ansatte fram KES mot et fagbrev, sier han.

De som har det vanskeligst «Samhandlingsreformen legger et stort ansvar på kommunene.

Skal reformen lykkes, må vi klare å ivareta menneskene som har det vanskeligst,» heter det i en uttalelse fra Landskonferansen til Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS).

Seksjonen er særlig opptatt av personer som bor på krisesentre, barn i barnevernet, asylsøkere på mottak, mennesker med rus- og psykiske helseproblemer, mennesker med kroniske lidelser og de sykeste gamle, mennesker med utviklingshemning og ulike funksjonsnedsettelser.

– Med økte krav om effekti-

visering og målbarhet kommer ofte ansatte i en skvis mellom økonomi og menneskers hjelpebehov, sier Sissel M. Skoghaug, nyvalgt nestleder i SHS. Skoghaug oppfordrer alle ansatte, også ledere, til å kreve nok ressurser til oppgavene som skal gjøres. Fagforbundets hefte Stopp opp! Si fra? er et godt verktøy for dette. Målet med heftet er å bidra til å bygge et trygt arbeidsmiljø. At feil og mangler kommer fram i lyset, er første skritt mot bedring, og det er avgjørende for et trygt arbeidsmiljø og gode tjenester.

KES

Mat er medisin – For mennesker på institusjon, er maten viktig både sosialt og helsemessig, sier Torill Herigstad, leder i Faggruppa for ernæringsfagarbeidere. Hun er fornøyd med at landskonferansen i SHS gikk inn for lokale kjøkken på institusjoner.

– På et lokalt kjøkken er det lettere å etterkomme den enkeltes ønsker og behov i matveien enn på et sentral-

kjøkken, mener hun, og beklager at mange fremdeles oppfatter kost og ernæring som en støttefunksjon.

– Sentralisering av matproduksjonen skaper mange begrensninger når det gjelder utvalg og kvalitet. Samtidig fins det ingen dokumentasjon på at sentralisering er mer kostnadseffektivt, sier faggruppas leder.

KES

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Det beste av Burma

FORLENG REISEN MED BADEFERIE I HUA HIN

Skinnende pagoder, eventyrlige landsk ap og eldgamle tr adisjoner i R angoon, Bagan, Mandalay og Inle-sjøen – med Albatros-reiseleder, 12 dager Vær med å åpne opp et av verdens vakreste og hittil mest lukkede land: Møt Burmas hjertevarme befolkning.

Spaser inn i den guddommelig vakre, gullforgylte Shwedagonpagoden i Yangon(Rangoon), Burmas største by. Fly til Bagan og tre inn i et eventyrlandskap du aldri glemmer med mer enn 3000 templer og pagoder. Smil tilbake til de oransjekledde buddhistmunkene i legendariske Mandalay, Burmas religiøse sentrum med mere enn 700 buddhistklostre. Fly til den magiske Inle-sjøen – der husene står på påler, hagene ÇXSDQÄNFÄENKJÄQNQÄQTMCSÄRS¬DMCDÄLDCÄCDSÄDMDÄ benet viklet rundt åren. Bli med til De tusen pagoders land!

Avreise 13. mars 2014 KUN kr.

22.998,-

Tillegg for enkeltrom kr. 1.998,-

Dagsprogram Dag 1 Avreise fra Norge Dag 2 Ankomst til Yangon. Byrundtur med The Strand og den gylne Shwedagon-pagoden Dag 3 Yangon. Kandawgyi-parken, Chaukthtatkyi-templet, Chinatown og videre til Heho Dag 4 Nyaungshwe. Båtsightseeing på Inle-sjøen Dag 5 Nyaungshwe. Morgenmarked og besøk på barnehjem Dag 6 Heho – Bagan. Tempelbesøk på Bagan-sletten Dag 7 Bagan. Morgenmarked, tempelbesøk, besøk i byen Nyaung Oo, Abeyadana-tempelet Dag 8 Bagan – Popa-fjellet og båttur i solnedgangen på Irrawaddy-elva Dag 9 Bagan – Mandalay – Amarapura – U Bein-broen – Pyin Oo Lwin Dag 10 Pyin Oo Lwin. Morgenmarked og botanisk hage Dag 11 Pyin Oo Lwin – Mandalay – Bangkok Dag 12 Ankomst til Norge

Les mer på www.albatros-travel.no/fag info@albatros-travel.no Vennligst opplys reisekode LR-FAG

PRISEN INKLUDERER • Norsk/svensk reiseleder • Fly Oslo – Rangoon og Mandalay – Oslo t/r • Tre innenriksflyvninger • Utflukter og entreer ifølge program • Innkvartering i delt dobbeltrom (tillegg for enkeltrom) • Frokost daglig • Lunsj og middag dag 2 • Skatter og avgifter

Reis med oss – Albatros Rundreiser med reiseleder. Mer enn 25 års erfaring!

Besøk oss på www.albatros-travel.no ÅPNINGSTIDER: Hverdager 8:30-17:00 (lør–søn 10:00-15:00 Ring på 800 58 106 Medl. DK RGF

FOTOREPORTASJE Foto: STEVE MCCURRY/Magnum/All Over Press Tekst: PER FLAKSTAD

Barna som ikke får være barn

AFGHANISTAN

«I de tre tiårene jeg har reist rundt i verden på oppdrag, har jeg sett hvordan barn arbeider – på jordene, i fabrikkene, nede i grøfter, inne i tunneler og gruver, og på opphoggingsplasser for gamle båter.»

Slik åpner den verdenskjente reportasjefotografen Steve McCurry sitt blogginnlegg om stjålet barndom.

44 < Fagbladet 10/2013

AFGHANISTAN

«Barnearbeid og fattigdom er uunngåelig knyttet til hverandre, og hvis vi fortsetter å la barna jobbe for å motvirke fattigdommens sosiale konsekvenser, så vil vi ha begge deler – både barnearbeid og fattigdom – til evig tid.» Grace Abbott (1878-1939), forfatter og forkjemper for barns rettigheter < Fagbladet 10/2013 < 45

FOTOREPORTASJE

MALI

«Barnet skal ikke utnyttes økonomisk gjennom arbeid.

Det skal beskyttes mot arbeid som er skadelig, og går ut over dets utvikling og utdanning.»

Fra FNs barnekonvensjon

INDIA

46 < Fagbladet 10/2013

AFGHANISTAN

Ifølge Unicef må hvert sjette barn i verden – over hundre millioner – mellom 5 og 14 år arbeide for å holde seg i live. Mye av arbeidet er fysisk tungt og helseskadelig.

< Fagbladet 10/2013 < 47

FOTOREPORTASJE

«Det fins ingen tillit mer grenseløs enn barns. Og det fins ingen plikt viktigere enn å sørge for at deres rettigheter blir respektert, at de blir beskyttet og kan leve et liv uten frykt og nød, og at de kan vokse opp i fred.» Kofi Annan, tidligere generalsekretær i FN

INDIA

Gjennom barnearbeid kan bedriftseiere og landeiere i fattige lavkostland skaffe seg større overskudd. Og slik kan forbrukere i velstandsland for en billig penge skaffe seg stadig flere varer de knapt trenger.

Prisen betaler barna – som blir frarøvet hele barndommen sin.

FILIPPINENE 48 < Fagbladet 10/2013

AFGHANISTAN

NEPAL

Hentet badene tilbake

Tyskland: Fra privat til offentlig drift

NORWAY

SWEDEN

k

DANMARK LITAUEN

Schwerin Schwerin POLEN

ENGLAND NEDERLAND

H

TYSKLAND

BELGIA LUXENBURG

F

TSJEKIA

I 2010 vedtok bystyret i nordtyske Schwerin å rekommunalisere byens svømmehaller, etter at de var drevet i privat regi i flere år. Formelt var det en politisk avgjørelse, men i virkeligheten var det fagforeningenes kamp som sikret kommunal kontroll med badene.

Tekst og foto: TERJE I. OLSSON

S

CHWERIN/BERLIN: Rekommunalisering av badene i Schwerin er bare ett eksempel på at privatisering verken har gitt bedre eller billigere tjenester.

I likhet med mange tyske kommuner har Schwerin i årevis slitt med dårlig økonomi og synkende innbyggertall. Da det konservative partiet CDU hadde makta fra 2002 til 2008, planla de å privatisere en rekke kommunale virksomheter og tjenester. Sykehuset og aldershjemmene ble solgt. De to kommunale badene ble overdratt til det private Fit GmbH, der kommunen er en av aksjonærene med en minoritetspost på 25 prosent.

Et viktig poeng var at Fit ikke er bundet av tariffavtale.

– Opplegget var enkelt. De reduserte antall ansatte på badene fra tretti til sju, og reduserte lønningene. Da de i tillegg sa opp de resterende sju ansatte og tilbød dem deltidsjobber, var begeret fullt, sier Verdi-sekretær Ute Evers i Schwerin.

Fagforbundets søsterorganisasjon Verdi klaget oppsigelsene inn for Arbeidsretten, og lønnsreduksjonene ble en sak for kommunens personalråd.

SIKRET RETTIGHETER: Fagforbundet Verdi i Schwerin greide å presse igjennom en rekommunalisering av byens bad og sikre de ansattes rettigheter, forteller Verdi-sekretær Ute Evers.

Oppsigelsene kjent ugyldig Og Verdi vant. Ikke bare sikret de fortsatt sysselsetting på badene, men de fikk også gjennomslag for at de ansatte skulle lønnes etter såkalt vest-tariff, det vil si den tariffen som gjelder i tidligere Vest-Tyskland og som er høyere enn den i tidligere Øst-Tyskland.

– Etter at vi fikk gjennomslag for vårt syn, ble det ikke mulig å spare lønns- og driftskostnader som planlagt.

Dermed ble interessen for badene ganske laber i det private aksjeselskapet. Foran lokalvalget i 2009 startet vi en aksjon rettet mot partiene med krav om å rekommunalisere badene, sier Evers.

Tilbake i kommunal drift Både sosialdemokratene og det venstresosialistiske Die Linke støttet rekommunalisering, og det endte med at

Die Linke overtok ordførerplassen i Schwerin og fikk badene tilbake i kommunal drift.

– Var dette bare en kamp om kommunale arbeidsplasser og lønn?

– Nei, dette dreide seg også om å sikre at kommunen fikk tilbake kontrollen med badene. Schwerin er en liten by, og nå skal antallet svømmehaller reduseres fra to til en. Den prosessen må kommunen styre. Dessuten er driftspolitikken viktig. Vi er opptatt av å sikre at skoler og pensjonistforeningene også får bruke badene. Det er jo ikke blant de mest lukrative målgruppene, og et privat selskap ville kanskje ha andre prioriteringer. Det er altså mange hensyn å ta, sier Ute Evers.

Omfattende privatisering Det er ikke bare i Schwerin det har vært lokal strid om kommunal kontra privat drift. De siste 10–20 årene har det vært gjennomført en rekke privatiseringer ut ifra ulike modeller. Innenfor renovasjon, sykehus og energiforsyning er privatiseringskvoten opp imot 90 prosent.

For teknisk etat, barnehager, parkvesen, idrettsanlegg og kulturinstitusjoner er den mye lavere, på rundt 20 prosent.

I noen tilfeller har kommunen utlyst tjenestene på offentlig anbud, og private aktører har fått tilslaget. I andre tilfeller er det dannet private aksjeselskaper med kommunen som minoritetsdeltaker.

På 1990-tallet var det populært å selge offentlige bygg, rådhus, svømmehaller, trikker og busser til amerikanske hedgefonds. Kommunene inngikk deretter avtaler om å leie tilbake for eksempel trikkene over en 20–30-årsperiode. Denne modellen har vist seg så ufordelaktig at ingen kommuner lenger våger seg inn på slike avtaler.

I bunnen for alle privatiseringsframstøt ligger det en blanding av rene politisk-ideologiske betraktninger og troen på at private kan gjøre alt billigere og bedre enn det offentlige. Tilliten til offentlig sektor er lavere i Tyskland enn i de skandinaviske landene, både når det Fagbladet 10/2013 < 51

<

Tyskland: Fra privat til offentlig drift

TYSK SNUOPERASJON • På 1980- og 90-tallet pågikk en omfattende privatisering av offentlige virksomheter i Tyskland.

• De siste ti årene er det grunnlagt mer enn 70 nye kommunale, tekniske driftsselskaper.

• Mer enn 300 konsesjoner innenfor energi, renovasjon etc. er tatt tilbake i kommunal regi.

• En undersøkelse av 297 kommuner i perioden 2004–2007 viste at 73 kommuner fattet vedtak om å endre driftsform. Av disse besluttet 49 å rekommunalisere, 23 ville outsource, mens ni opprettet såkalte OPS-selskaper (offentlig–privat samarbeid).

gjelder evnen til å utføre offentlige oppgaver billig og effektivt, og – dessverre – også deres rolle som god arbeidsgiver.

Troen på offentlig drift øker Fagforbundet Verdi har siden 2007 engasjert meningsmålingsinstituttet Forsa til å gjennomføre årlige undersøkelser av tyskernes forhold til offentlig sektor. Bankog finanskrisa har ført til at tyskernes klokkertro på privat drift er blitt svekket. I alle målingene etter 2007 har tiltroen til offentlig drift fått stadig flere tilhengere.

– Vi ser praktisk på spørsmålet om rekommunalisering av kommunale tjenester, og vurderer konkret hvert enkelt tilfelle, sier avdelingsleder Renate Sternatz i Verdis forbundsledelse i Berlin.

Hun sier at forbundet legger stor vekt på hva som tjener medlemmene best i hvert enkelt tilfelle. Men det går ikke alltid smertefritt for seg. Ett eksempel er rekommunalisering av vannverket Hansewasser i Bremen. Her

FOR REKOMMUNALISERING: – Fagforbundet Verdi er prinsipielt for rekommunalisering, men vurderer hver enkelt sak konkret, sier forbundssekretærene Harald Giesecke og Renate Sternatz.

52 < Fagbladet 10/2013

har de ansatte forhandlet seg til lønnstillegg som de ikke uten videre kan ta med seg over i et rekommunalisert vannverk. De ansatte er derfor imot rekommunalisering, og det gjør saken selvsagt vanskelig for Verdi.

Tilsvarende eksempler er det flere av innenfor energiforsyningen.

2000 el-konsesjoner utløper i 2013/2014 Energi står høyt på dagsorden i mange tyske kommuner.

Over 2000 el-konsesjoner utløper i år eller neste år, og mange steder jobbes det for å hente elforsyningen tilbake til det offentlige.

I Berlin blir det folkeavstemning om saken i november.

Svenske Vattenfall har hatt elforsyningen i Berlin i snart 20 år, og konsesjonen utløper høsten 2014. Grasrotinitiativene Energitisch og BürgerEnergi Berlin (BEB) har hatt en vellykket underskriftskampanje for en folkeavstemning om rekommunalisering av elverket i Berlin.

Nonprofittorganisasjonen BEBs plan er å starte et eget selskap som skal forsyne Berlin med økostrøm. Kampanjen er organisert som et privat andelslag, der medlemmene hittil har betalt inn nær 60 millioner kroner i startkapital. Men det er behov for rundt 800 millioner.

– Ingen skal fortelle meg at ikke Vattenfall tjener gode penger i Berlin, og de pengene vil vi at byens innbyggere skal nyte godt av. Dessuten er de store energiselskapene lite interessert i alternativ energi, og det må vi rette på, sier Luise Neumann-Cosel, leder for BürgerEnergi Berlin.

I Tyskland er det til nå dannet over 600 slike grasrotinitiativer som arbeider for rekommunalisering av elforsyningen eller som vil danne nye selskaper for å overta elforsyningen. Målet er billigere energi, og energi i hovedsak basert på sol, vind og andre fornybare ressurser.

KONSESJONEN UTLØPER: Svenske Vattenfall har stått for strømforsyningen i Berlin i snart 20 år.

Neste år utløper konsesjonen, og flere står klar til å overta.

Bank- og finanskrisa har ført til at tyskernes klokkertro på privat drift er blitt svekket.

UNIKT MEDLEMSTILBUD! NYHET!

SPAR 1077,-

ice.net Mini – en router som passer i lomma.

v et edlem a som m nd! u rb o -f LO

ice.net R90 router – perfekt for hytta, huset, bilen og båten.

Med den helt unike dekningen og teknologien fra ice.net, får du en enkel og mobil internettløsning enten du er på hytta, i bilen, i båten, hjemme eller ute på tur. Routerne går på eget innebygget batteri, på 220V eller på 12V, og du trenger hverken sim-kort eller pin- og puk-koder. Bare slå den på, så er du på.

Som medlem av et LO-forbund får du markedets beste priser på bestselgerne fra ice.net! Benytt deg av dine medlemsfordeler nå ved å ringe 08245 eller bestill på ice.no/lofavor

www.lofavor.no

barneforsikring 100% familie - Null bekymring

Som LO-medlem er du en av 900.000 grunner til at vi kan tilby deg en helt unik barne- og ungdomsforsikring med SpareBank 1 For mer informasjon send «BEST» til 2242 eller kontakt din nærmeste SpareBank 1-bank

Sikr Sikre e deg og bar barnet net øk økonomisk onomisk tr trygghet ygghet • Kjøpes Kjøpes ffra ra 2 mån måneder eder til 116 6 år •

• V Veiledningstelefon eiledningstelefon ve ved d barns barns sykdom sykdom eller eller ulykke ulykke • La Lavere vere ttegningsomkostninger egningsomkostninger

Fagbladet 10/2013 < 53

Debatt Illustrasjonsfoto: colourbox.com

RUSOMSORG

Et hjertesukk fra en medarbeider Jeg så på nettnyhetene at kommunene i Sogn og Fjordane skal fjerne til sammen 16 stillinger som har vært øremerket til rusomsorg fordi alle midlene som tidligere var øremerket nå er en del av rammetilskuddet til kommunene. Samme dag kommer også Samdatas tall 2012 for spesialisthelsetjenesten. De sier at 72 plasser er forsvunnet i rusbehandlingen.

Dette er tall fra 2012, og hvem vet hvor mange det vil ende på i 2013.

Flere kjente, private, ideelle institusjoner måtte nylig stenge fordi de ikke fikk nye avtaler med helseforetakene. Flere brukerorganisasjoner har også mistet mye statstøtte, og det fører til sterkt redusert kapasitet. Dette er svært synd – de gjør mye godt arbeid, og de er flinke til å sette utfordringer på dagsorden. De er også gode støttespillere til den enkelte.

Jeg savner de store overskriftene i nyhetsbildet.

De overskriftene som kan utbasunere at vi er på full fart baklengs inn i framtida. Vi har en samhandlingsreform som har fått stor oppmerksomhet rundt samhandling mellom spesialisthelsetjenestene og kommunene. Snart skal kommunene ha større ansvar for å tilrettelegge behandlingsløp.

Et behandlingsløp for rusavhengige kan ta mange år.

Vi trenger gode medarbeidere som kan følge den enkelte fra start til slutt. Ofte må ruskonsulenten bruke mye tid for å motivere misbrukere til behandling. Når de kommer så langt at motivasjonen er der, møter de et nytt problem hvis misbruket er av en slik art at 54 < Fagbladet 10/2013

BEHANDLINGSKØ: Rusavhengige har fått et dårligere tilbud i kommunene de siste årene, mener debattanten.

det er nødvendig med en tverrfaglig spesialisert behandling.

Det er lange køer, og enkelte steder har opptil 50 ukers ventetid. Ruskonsulenten kan være en god støttespiller for å vedlikeholde motivasjonen med slike ventetider.

Når den rusavhengige er kommet i behandling, spiller kommunen en viktig rolle. Den skal samarbeide om behandling og har et spesielt ansvar når behandlingen i institusjonen går mot slutten. Den rusavhengige må ha et sted å bo og et tilbud om meningsfull aktivitet.

Mange har stort behov for økonomisk veiledning og hjelp i lang tid framover. Da er det fint at kommunene har en ruskonsulent som kan være med og koordinere alle hjelpetiltak.

Mange kommuner har gjennom prosjektmidler opprettet denne stillingen. Men nå velger kommuner å legge disse ned på grunn av manglende øremerking. Det er en katastrofe for de rusavhengige, de mister den viktige personen i kommunen.

Kommunene risikerer å miste gode fagpersoner. De som til sjuende og sist vil tape mest på dette, er den gruppa som sitter nederst ved bordet; de rusavhengige.

Jeg syns det er på høy tid at vi får en opptrapping i det kommunale rusfeltet. Styrk kommunene slik at de har mulighet til å gi et godt tilbud til de rusavhengige.

Rita Benjaminsen

POLITIKK

Usolidarisk fra Frp Da jeg leste innvandringsrapporten som Fremskrittspartiets bærekraftutvalg har utarbeidet, kunne jeg ikke la være å ta til motmæle. Utvalget har gått altfor langt med uttalelser og forslag til tiltak, og det er på tide at noen setter ned foten.

En del av uttalelsene og tiltakene er umenneskelige, og tiltakene hører ikke hjemme i norsk innvandringspolitikk i det hele tatt. Mange av forslagene er i strid med internasjonale avtaler. Norge har alltid vært et forbilde når det gjelder solidaritet og har alltid bistått mange land rundt om i verden.

Frp mener at innvandringen i Norge ikke er bærekraftig og altfor dyr. De viser til at land som Danmark og Finland allerede har innført flere av partiets forslag til tiltak.

Men hvorfor skal vi følge etter?

Hvorfor kan ikke Norge fortsette å være et forbilde på solidaritet og godt samhold, så kan andre land fortsette å være dårlige eksempler?

Hvis vi ser rundt oss, opplever innbyggerne i mange land kriser, krig og elendighet, mange mennesker er i nød og trenger vår hjelp for å overleve.

Hver dag flykter enormt mange mennesker for å søke fred og ro. Hver eneste dag kjemper for å kunne stå opp til brød og vann, og de vet at mat og drikke ikke er en selvfølge.

Hver eneste dag dør svært mange barn fordi de ikke får den medisinen og hjelpen de skulle hatt.

Vi i Norge har gode og trygge rammer rundt oss, vi lever i et land med god økonomi, og vi trenger ikke å flykte fra krig eller kjempe for livet for at barna våre skal få mat og drikke. Er vi syke, får vi medisinsk hjelp i tide og sykmelding som sikrer oss lønn. Er vi sultne, har vi et kjøleskap med mange påleggssorter. Er vi tørste, kan vi drikke et av verdens reneste vann rett fra springen.

Alt dette – og mye mer – er slett ingen selvfølge i mange land, og mange mennesker drømmer om frihet og rettferdighet.

Frps bærekraftutvalg mener innvandrere truer den norske kulturen. Jeg vil presisere at det ikke er noen innvandrere som har mål og ambisjoner om å «ta over» eller påvirke etnisk norske slik at den norske kulturen forsvinner for godt, eller blir påvirket. Tvert imot tror jeg mange kommer hit med mål om å lære den norske kulturen, språket og væremåten.

Land rundt oss har også innvandring og kulturelt mangfold.

Det har aldri skadet noen, men er tvert imot positivt på mange

Illustrasjonsfoto: Vegard Velle

måter. Vi lærer av hverandre – om mat, kultur, tradisjoner, språk osv. Vi er skapt til å lære av hverandre, ikke til å låse oss inne. Da hadde vi aldri kommet så langt som vi er nå.

Norge har kommet langt med integrering og inkludering, og vi er et av de landene som er mest imot rasisme. La oss stå sammen og fortsette den gode jobben med å spre vårt gode budskap om integrering, solidaritet og kamp mot rasisme, og vi skal fortsette å gi til dem som virkelig trenger oss fordi de er i nød!

Saman Al-Dehesi

ETIKK

Hva slags helsepersonell er vi?

Slik jeg ser det, er helsepersonell alle vi som tar oss av mennesker i samfunnet som på en eller annen måte trenger hjelp i en akutt situasjon, ved langsiktig støtte til å mestre hverdagen, eller som er helt overlatt til andre for å overleve.

Helsepersonell skal også være talspersoner for svake grupper som ikke selv kan hevde sine krav og rettigheter i samfunnet.

Derfor mener jeg at alle som skal ha sin arbeidsplass med syke eller trengende personer, må få god utdannelse og opplæring.

For en del år tilbake var jeg selv lærling som omsorgsarbeider. Jeg hadde en dyktig veileder som gjorde inntrykk på meg med hvordan hun møtte dem som mottok hjelp. I ettertid har jeg blitt klar over positive holdninger hos denne veilederen. Hun la vekt på å være til stede i kommunikasjonen med den hun arbeidet med – både bruker og kolleger.

I praktisk stell viste hun respekt for pasientene.

Etter mange år i helsevesenet

RESPEKT: Det er viktig å være til stede og vise respekt i forhold til brukere og pasienter.

er det min erfaring at mye av det positive jeg fikk med meg i lærlingtida, dessverre savnes i min arbeidshverdag.

Vi kan spørre oss selv: Hvilke holdninger har vi til dem vi er satt til å være helsearbeider for? Behandler vi dem med respekt og ydmykhet?

Er det for eksempel respektfullt når en helsearbeider går inn i et hjem og forsyner seg med et glass vann, uten å henvende seg til brukeren som eier leiligheten først? Hva ville du ønsket hvis det var du som var i deres situasjon? Et annet eksempel som jeg har erfart, er at det er viktig under personlig stell at helsepersonell ikke snakker over hodet på dem som mottar hjelpen.

Kommunikasjon mellom ansatte og brukere bør være så tydelig som mulig for å oppnå best mulig kvalitet på det vi gjør og unngå misforståelser. Dette skaper også trygghet hos brukeren. I dette arbeidet bør vi legge vekt på å se muligheter for videreutvikling hos den enkelte helsearbeider.

For å beskytte brukeren, er det viktig at vi alle tar ansvar for personvernet deres. Vet vi

hva f.eks. taushetsplikten innebærer? Hvordan ville vi selv likt det hvis noen utleverte oss i en sårbar situasjon?

Hvis jeg skal svare på hva slags helsepersonell vi skal være, så må vi hele tida ha det klart for oss at det er brukeren som skal være i fokus, og ha en ydmyk og respektfull holdning til alle som mottar hjelp.

Omsorgsarbeider

MIDTØSTEN

Midtøsten, igjen…

Fagbladet ofrer stadig like mye spalteplass på konflikten i Midtøsten. Mange fagorganiserte forstår ikke hva denne konflikten har med arbeidsfolks kår i Norge å gjøre. Verden er full av konfliktområder, og det er selvsagt vanskelig å forstå hvorfor akkurat dette konfliktområdet skal omtales så mye mer enn andre. Noe av årsaken er vel at i andre konflikter kan ikke jødene belastes.

Gjesteskribent Mohammed Omer er stadig frampå om Israels «okkupasjon», i Fagbladet nr. 9 tar han for seg situasjonen

i Gaza: «Palestinske barn ber om at verdenssamfunnet bidrar til å få en slutt på Israels okkupasjon i Gaza,» skriver han. Nå er situasjonen den at Gaza ikke er okkupert. Israel har trukket seg ut, det er frie valg der, og folket har valgt Hamas… Dessverre så ønsker ikke Hamas fred med Israel, og sender raketter mot sivile mål i Israel fra områder ved skoler og sykehus – slik at disse barna, som skribenten sier ber om en slutt på «okkupasjonen», blir offer dersom Israel bruker sin rett til å forsvare seg.

Det er ikke bare Israel som grenser til Gaza, Egypt gjør det også, så begge har ansvar for grensene. Blant palestinerne ser det ut til å være vanlig at Egypt ikke blir holdt ansvarlig for blokade. Det hersker i praksis krigstilstand mellom Gaza og Israel, men ikke mellom Gaza og Egypt. Da er det naturlig at Egypt holder åpen grense. Hvis det er så at Egypt ikke tør holde åpen grense og vi skal akseptere det, er det vel enda større grunn til å akseptere at Israel som er i krig med Hamas, ikke tør åpne grensa. I krig er det lovlig å undersøke skip og annen transport til fiendeland.

Det er Gaza med Hamas som ber om krigstilstand, Israel har ingen interesse av å krige.

Inngår Hamas fredsavtale med Israel, er konflikten løst.

Hvis Fagbladet skal engasjere seg så kraftig i konfliktene i Midtøsten, så er det mer enn nok av andre konflikter å ta av.

Det er faktisk land som virkelig okkuperer, og som undertrykker. Så her kan det bli mye å lese. Men jeg tror nå arbeidsfolk i Norge er mer opptatt av å lese om sine egne arbeidsforhold. Utenrikspolitikk fins det nok av i andre fora.

Harald Andresen

< Fagbladet 10/2013 < 55

Debatt POLITIKK

De fattiges opprør?

Ved årsskiftet meldte den internasjonale Røde Kors-komiteen at de fryktet et fattigopprør i Europa. Europa er betraktet som et kriseområde, og dermed måtte Røde Kors fokusere på fattige i egne land i stedet for å gi hjelp til enda verre stilte utenfor Europa, der fattigdommen og sulten er ekstrem.

Spania og Hellas er ille ute, ved utgangen av 2012 levde nesten 120 millioner EU-borgere under den europeiske fattigdomsgrensen.

Det er ikke uten grunn at Røde Kors frykter et fattigopprør i Europa. I flere land er det protestmarsjer og til dels voldelige demonstrasjoner. Likevel er det eksperter som mener at den økonomiske situasjonen i Europa kan bli bedre, men det skjer ytterst langsomt. EU-kommisjonens leder, José Manuel Barasso, tror EU er på vei ut av krisen. Dette er til liten trøst for de 120 millioner som ikke ser noen vei ut av elendigheten.

Dessuten slår EU og Tysklands krav til budsjettdisiplin føttene under dem som har det vanskeligst.

Den internasjonale organisasjonen Oxfam advarer om at ytterligere 25 millioner europeere kan havne i fattigdom det neste tiåret som en direkte følge av dramatiske budsjettkutt i landene der de bor. Oxfam er en godt informert organisasjon som arbeider i mer enn 100 land for å redusere fattigdom, undertrykkelse og urettferdighet. Når nå Oxfam hevder at hver fjerde europeer kan ende i fattigdom, er dette noe som Europas regjeringssjefer må ta på det dypeste alvor.

Sannheten er at gapet mellom 56 < Fagbladet 10/2013

fattige og rike øker. Kutt i sosialhjelp og andre støtteordninger som har gjort det mulig for folk flest å skaffe seg utdanning og helsestell, rammer dem som har minst fra før. Mens de rikeste ti prosentene øker sin levestandard som en direkte følge av budsjettkuttene, blir det store flertallet rammet, og det til dels hardt. Foreldre går uten arbeid, og dette fører til en pengemangel som igjen fører til at tusenvis av mennesker blir kastet på gata og verken har råd til mat eller medisinsk bistand.

Barnefamilier rammes særlig hardt.

Europa var en gang et kontinent med høy sosial standard.

Nå øker forskjellen mellom fattige og rike hver eneste dag.

En dag vil ikke de som rammes av nedskjæringene finne seg i dette lenger. Klarer noen av disse millionene å organisere seg, kan det bli revolusjonære tilstander i Europa. Og det store spørsmålet blir da: Vil regjeringssjefene slå ned opprør med hard hånd i stedet for å ta fra de rike og gi til de fattige?

Og verken Erna Solberg eller andre kommer til å forstå hva som er i ferd med å skje. I

FATTIGDOM: Forskjellen mellom fattige og rike øker, og den økonomiske krisa i Europa er langt fra over for de mange millioner fattige.

MIDTØSTEN

Bortkastet spalteplass Denne diskusjonen har foregått i Fagbladet i årevis. Spalteplassen bør nå brukes til mange andre aktuelle og mer presserende saker.

Argumentene fra israelvennene er – unnskyld uttrykket – fullstendig hinsides når de mener at det er gud (ikke sett, ikke hørt) som har bestemt at Palestina er israelernes land.

At Israel har utviklet seg til en apartheidstat med fascistiske trekk som truer hele området, ser ut til å være uvesentlig.

Kort og godt: Israels okkupasjon av palestinsk land er ulovlig. Israels terrorisering av et helt folk er en kriminell handling. Dette er brudd på FN-konvensjoner og på folkeretten. Saken er avgjort i internasjonale organer.

Brit Lien

Norge er «Harryene», «Stutumene» og «Dorisene» opptatt av lengre skjenketider og mindre bompenger. De ofrer ikke fattigdomsproblematikken en tanke der de er på vei til «fleskehandelen». Det er disse vi har valgt inn på Stortinget mens Europa blør.

Arnstein Vada

MIDTØSTEN

Israel må bære ansvaret Oslo-avtalen i 1993 var en katastrofe for palestinerne. Det mente alle innlederne på et halvdagsseminar flere solidaritetsgrupper hadde invitert til på Litteraturhuset i Oslo 13. september.

Oslo-avtalen har blitt framstilt som gjennombruddet som måtte til for å sikre fred i Midtøsten og garantere et selvstendig Palestina. 20 år senere er Palestina fortsatt okkupert, Gaza er blitt verdens største fengsel, og israelske bosettere koloniserer stadig større palestinske landområder på Vestbredden. Palestinerne lever under okkupasjon i en apartheidstat, og en fredelig

løsning er lenger unna enn noen gang.

Historiker og Midtøsten-ekspert Hilde H. Waage er nokså kritisk til Norges verdenskjente rolle i forhandlingene. Hun fortalte at Midtøsten-diplomatiet gjorde Norge berømt – men et rettferdig resultat uteble. Nordmennene klarte ikke å oppnå mer enn det den sterkeste parten Israel til enhver tid var

MIDTØSTEN

«Faen» Med min bakgrunn som prest, er det ikke ofte jeg banner, men det er få ting som gjør meg så sinna (og fortvilet) som å lese innlegg fra norske såkalte israelvenner.

De tror ikke bare at de har Gud på sin side og derfor alle rettigheter, men de har også en utrolig frekkhet når det gjelder å beskrive situasjonen for det palestinske folket.

Jeg har reist i området i snart 25 år og har sett mye, både på Vestbredden og i Gaza: i flyktningleirer, i kvinnekollektiv på landsbygda, hos bestemor som bor

SI DET I FAGBLADET villig til å tillate – og det viste seg ikke å være stort. Ingen fred var sikret, og ingen fred er i sikte 20 år senere.

Den palestinske advokaten og folkerettseksperten dr. Anis Fawzi Kassim som deltok på seminaret via Skype, var enda tydeligere: – Osloavtalen er den mest ødeleggende fredsavtalen som noen gang er inngått i Midtøsten. Historisk sett har palestinernes rettigheter vært beskyttet i internasjonale avtaler. I Oslo-avtalen fikk vi ingenting. I stedet ble PLO en underkontraktør for okkupasjonsmakten. Vi er tilbake der vi begynte. Eller enda verre, situasjonen er dårligere for palestinerne nå enn før Osloavtalen, mener Kassim.

Kjernen i den pågående konflikten er utvilsomt Israels fortsatte okkupasjon av Palestina. De israelske bosettingene i de palestinske områdene er ulovlige, ifølge folkeretten. En stadig ytterligere utvidelse av bosettingene undergraver det internasjonale samfunnets

i telt fordi huset hennes er okkupert, eller bor i hus som er ødelagt av Israel. Jeg har møtt soldater med maskingevær på bussen og stått i kø ved checkpoints.

For meg er det tydelig at israelvenner på tur ser og blir presentert for en helt annen virkelighet enn det jeg har opplevd. De færreste er klar over hvor manipulert og styrt turismen er av Israel. Turisme er en kamparena. De få palestinske aktørene har et svært begrenset handlingsrom til å fortelle sin historie. Det er bakgrunnen for mine kommentarer: 1) Det er en myte at det ikke fins et palestinsk folk.

arbeid for å få gjenopptatt fredsforhandlingene.

Dr. Anis oppfordret folk til å bruke internasjonalt lovverk til å bekjempe okkupasjonen. Han mener det er nødvendig med internasjonalt press mot Israel på alle områder – kulturelt, akademisk og økonomisk. Her kan fagbevegelsens og Fagforbundets ambassadørkorps spille en viktig rolle.

Vi bør gjenreise LO-kongressens vedtak om en internasjonal boikott av varer fra de ulovlige israelske bosetningene.

Og vi må satse enda mer på å videreutvikle samarbeidet med BDS-bevegelsen – en internasjonal organisasjon som blant annet mener boikott og sanksjoner mot Israel er nødvendige virkemidler – og at vi på den måten kan jobbe for å innføre økonomiske sanksjoner for å presse staten Israel til å respektere palestinske rettigheter og internasjonal lov.

Norske myndigheter spiller selvfølgelig en viktig rolle i denne kampanjen. «Farlige for-

Det hevdes at landområdet var «tomt», at «et folk uten land» kom til «et land uten folk» i 1948. Det er ikke sant.

Det har bodd palestinere der i hundrevis av år.

Jordandalen var et frodig sted. Nå er den bare frodig for de israelske koloniene som tar alt vannet. Antallet palestinere går drastisk ned.

Det påstås at de «bare» er arabere og kan dra til et annet land. Israels okkupasjonspolitikk fører til at nye palestinere gir opp. Det er ikke de israelske jødene som trues med å bli presset ut av området – det er palestinere som blir det.

2) Det er en myte at Israel ikke «okkuperer».

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

bindelser» – en rapport fra Norsk Folkehjelp og Fagforbundet – viser at norsk næringsliv og norske myndigheter støtter den israelske okkupasjonen økonomisk – både bevisst og ubevisst.

Rapporten viser også hvordan norske selskaper importerer bosettingsvarer eller har handelsforbindelser med selskaper i de okkuperte områdene. Norge importerer israelske våpen, driver forskningssamarbeid med israelsk sikkerhetsindustri, og norske våpen blir brukt i de okkuperte palestinske områdene.

20 år etter Osloavtalen er ingen av de grunnleggende rettighetene til det palestinske folket innfridd, og en rettferdig og fredelig løsning er lenger unna enn noen gang. Fagbevegelsen må øke presset på Israel

Okkupasjonen er blitt så vanlig at mange ikke tenker over at mange palestinere har vært okkupert i mer enn 60 år, andre i mer enn 40 år, fra 1948 eller 1967. Og det er fortsatt Israel som har full kontroll både med Gaza og Vestbredden.

Et område på størrelse med Hedmark fylke har hundrevis av israelske kontrollposter.

Tegn på en hverdags-okkupasjon som styrer livet for palestinere, men som samtidig bidrar til at tusenvis av israelske kolonister (bosettere) kan bevege seg raskt og uten problemer. Det samme gjelder for alle slags varer og tjenester.

Gaza er strengt bevoktet på alle kanter, og det er vanskelig

og styrke tidligere krav om at regjeringen må rydde opp og ta et oppgjør med Israels undertrykkelse og okkupasjon som undergraver palestinernes rett til selvbestemmelse. Israelere og palestinere har rett til å leve i fred og sikkerhet, og vi må minne verden om at det er okkupasjonsmakten Israel som må bære ansvaret for at denne dagen virker så langt unna.

Eddie Whyte

DEBATT

Pause fra Midtøsten Vi følger oppfordringen om å ta en pause fra leserbrev om Midtøsten. Det betyr at debattinnlegg om dette temaet ikke kommer på trykk på ei stund.

Redaksjonen

å komme både ut og inn. Jeg tror «israelvenner» ville ha godt av et besøk på grenseovergangene ved Erez eller Rafah.

3) Det er en myte at palestinere ikke vil ha fred.

Etter den såkalte Oslo-avtalen har Israel målbevisst ødelagt alle muligheter for at to stater kan leve side om side.

Landområdet er ødelagt, ikke bare ved bygging av en mur som skiller bønder fra jorda si og barn fra skolen sin, men ved veier, kolonier og infrastruktur som bare kan leses på én måte: Israel vil ha alt for seg selv, men ikke fred!

Trygve Natvig

Fagbladet 10/2013 < 57

Gjesteskribent

Jeg var søtten år. Jeg flyttet til Vest-Afrika, ble bekymret for framtida og for verdens fattigste, kom hjem til Norge, ble engasjert i Natur og Ungdom. Jeg ville jobbe for noen som trengte det – stå på for noe som var større enn meg selv.

Ungen min i verden Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.

Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

«Solidaritet med sør, ingen olje i nord», malte vi på bannere. Det dreide seg om å slåss mot urettferdighet, om å redde verden og om solidaritet. Slik er det ikke lenger.

I vinter ble jeg mamma til verdens herligste lille fyr. Og for meg handler ikke miljøproblemene lenger om land langt unna eller om fjern framtid. Spørsmålet om hvor store klimaendringene vil bli eller hvor mye natur som skal bygges ned, handler om livet til lille E. Han er født i verdens heldigste land, men skal han leve i en verden der enda flere enn i dag må sulte?

Der enda flere trues av flom eller tørke? Der han må ta kostnaden ved at min generasjon var så uendelig treig med å komme seg bort fra olje, kull og gass?

Hva slags natur skal han møte i høyfjellet? Vil det være snø og familiehopprenn i påska? Vil store deler av det fantastiske naturmangfoldet bare være bilder i ei bok? Vil han kunne spise lofottorsk?

Der jeg tidligere snakket engasjert om «framtidige generasjoner», handler det nå om ungen min.

Og tro meg, engasjementet når nye høyder. På samme måte som du helst ikke vil møte på ei elgku med kalv eller ei binne med bjørnunger, vil du heller ikke møte på meg når jeg (en sjelden gang) får lest avisen eller sett nyhetene.

58 < Fagbladet 10/2013

Jeg freser mot oljeselskaper som vil bore etter olje og mot politikerne som ikke vil rense utslippene fra de skitne gasskraftverkene de selv har gitt lov til å bygge. Jeg dundrer neven i bordet og spør hvordan de kan sove om natta og hvordan de kan se ungene sine i øynene – og en masse andre usaklige, klisjéfylte utsagn ispedd uanstendig mye banning og skjellsord (og jeg innser at jeg må skjerpe språkbruken min før lille E skal lære å snakke.)

Hva skal jeg og vi svare når ungene våre spør oss hvorfor vi ikke gjorde mer? Hvordan skal vi forklare at vi visste hvor alvorlige miljøproblemene var, men gjorde forsvinnende lite med det? Jeg vet ikke. Men jeg har tatt meg selv i nakkeskinnet!

Du trodde kanskje at det var

for skulle jeg kjøpe økologisk mat og brukte klær når Helge Lund og Statoil kunne gjøre hva de ville?

Nå ser jeg på min lille sønn og tenker at jeg skal i alle fall vite at jeg gjorde alt jeg kunne. Det går ikke like bra hele tida, men jeg prøver: Babytøy kan arves og kjøpes brukt (og med en sønn som helst vil spise om natta, kan nattevåken brukes til å surfe rundt på finn.no etter noen skikkelige kupp).

Nå handler vi på butikken med best utvalg av økologisk mat, og vi følger med på loppemarkedene på jakt etter pulk, sykkelsete og vippestol. Og noen ganger glipper det fullstendig – som når det er salg på babytøy, når en mammablogger skriver om noen utrolig nyttige matbokser, eller når det er buss for tog på Dovrebanen og flybillettene

«Og i sene nattetimer slår tanken meg: Hva om han ikke blir miljøengasjert?» en selvfølge for en miljøverner å kjøpe økologisk mat, brukte klær og tøybleier? Think again. Som ung og miljøengasjert lo jeg av såkalte forbrukermiljøvernere som trodde verden kunne reddes med sparepærer og handlenett. Hallo liksom?! Skjønte de ikke at det var storforurenserne som oljeindustrien og veilobbyen som måtte tas? Hvor-

til mormor i Oslo er veldig, veldig billige…

Men altså! Vi forsøker – og det utrolige er at det er veldig artig! Når vi legger isbitbrett på isbitbrett med kokt og most økologisk kålrabi i frysen eller jeg henger tøybleier til tørk i stua, så redder jeg kanskje ikke verden, men for å si det som det er: Jeg blir skikkelig fornøyd

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

med meg selv. Så får det heller være at Ingeborg på 18 år ville himlet med øynene og spurt sarkastisk om jeg ikke snart skal surre et lilla tørkle til håret, klippe asymmetrisk sveis og kjøpe meg en kort og en lang øredobb.

For to år siden hadde jeg ikke trodd dem om noen hadde fortalt meg at jeg skulle skrive et innlegg til Fagbladet om det å bli mamma – og om hvordan det endrer perspektivene også når det gjelder miljøengasjementet. Kleine greier, ass. Men sånn er det altså blitt.

Det mest slitsomme ved å være mamma, er ikke å være våken halve natta med lille-E-aldri-mett, at det aldri er ryddig hjemme lenger, eller at Trondheims mange bratte bakker er dobbelt så tunge når du skal skyve ei barnevogn foran deg. Det

mest slitsomme er bekymringene – for at han er for kald, for at norsk natur forsvinner, for at han skal falle ned fra stellebordet, for de skyhøye klimagassutslippene. Og i sene nattetimer slår tanken meg: Hva om han ikke blir miljøengasjert?

Med foreldre som møttes i Natur og Ungdom og som fortsatt jobber i miljøbevegelsen, er naturligvis skrekken at en kvisete gutt på fjorten skal gjøre opprør. Hva gjør vi den dagen han vil ha arbeidsuke hos Statoil, ikke vil bli med i Natur og Ungdom eller at han – Gud forby – vifter et medlemskort fra FpU opp i trynet på oss?

Jeg tør nesten ikke tenke tanken, og prøver meg heller på en mer konstruktiv variant: Hva gjør vi for at den dagen aldri skal komme?

SMÅ VALG: Mammarollen har gjort at Ingeborg Gjærum er svært opptatt av økologisk mat.

Tidligere var det bare storforurenserne som var viktige.

Første tiltak var selvfølgelig å melde ungen inn i Miljøagentene.

For selv om jeg er blitt overbevist om at hver og en av oss kan bidra med mye gjennom å ta grønne valg i hverdagen, trengs det fortsatt at noen tar et oppgjør med oljeindustrien, med dem som vil bygge ned naturen og som vil bruke pengene på mer asfalt og nye veier framfor miljøvennlig jernbane.

Vi oppnår aller mest i kampen mot storforurenserne når vi står sammen. Å være med i Naturvernforbundet føles enda mer meningsfylt enn før.

Selv om det kanskje ikke er for å redde verden lenger, men for en liten tjukkas med fire små tenner, forbanner jeg meg på at det går kanskje til helvete, men de skal jammen ikke få det lett! Og de som skulle ha lyst til å plassere en oljeplattform midt i fødestua for lofottorsken, må bare komme. Mamma Gjærum er klar for kamp.

Fagbladet 10/2013 < 59

Kryssord Hermod Seer

Helling

© 400

Hendelse

Oppdage

12-2012 Rekke

Jordlapp

Kreditt

Tall

Lovlig

Hunndyr

Utmattet Kjører

Hast

Kryping

Retning

Lei

Artikkel

Gutte navn

Fotdelen Publisitet

Best Svar

Drønne

Løsøre

Dåd

Oppe Frykt

Egle

Matt

Skjell

-ord

s Innta

Tall

Møbel Krypende

by

Kjør

Århundre

Bal

Pynt Bestan-

Lever

dig

Legge Preg

Tall

Stue

Artikkel

Løvtre

Tall

Sjøbegrep

Gutte navn

Pike navn

Organ

Bure

Kjeltring

Oppbrakt

Engelsk

Møbel Mann

Fugl

Inndra

Hunndyr

Pakning

Hardnakket

Stats bedrift

Geledd

Uruguay Bekreft

Tokt

-else

Retning

Henstille

Ytret

Skred

Ork

Befolke

Idet

Likedan

Løsning på kryssord nr.10 må være hos oss innen 15. november!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 10» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Vinnere av kryssord nr. 6/7

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 60 < Fagbladet 10/2013

F O K K V U P V E R Y T

R F R V E I M G G E A L R D I G R E V I N

E T E K D E G

B V A B L E S M M E R R T I E F A U R L T L E

V E L H O L D E N N E S E T

F V A R G K A K S E L U T R O A G N K G I N R T E E H Ø P G N E

D E M O K R A T I G Å A D

S N P E N R D Ø D U R N G R A I N I D E A G V N E A R N G I E N

M A I S E T R A N A K L E L E L R I E K D E E

V E M

E R S T A T N I N H U G

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Bjørg H. Fossmo 7335 Jerpstad Helge M. Saglien 2840 Reinsvoll Sylvi Nilsen 9020 Tromsdalen

Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Simen Aker Grimsrud simen.aker.grimsrud@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 37 Nina Berggren Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Ingeborg Vigerust Rangul permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 43 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Ø M E RK E ILJ

T

M

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Ingen pusekatt Det vakte oppsikt da Liv Nilsson midt på åttitallet ble som Kommuneforbundets første kvinnelige leder. Men de som spådde at myke verdier tok plass i førersetet, visste lite om norsk fagbevegelse.

Liv Solbjørg Nilsson (1943– 1994) ble omtalt som et ubeskrevet blad da hun ble valgt til å etterfølge Torger Oxholm (1920– 1995) som forbundets leder. Da hun tiltrådte høsten 1985, overrasket hun alle ved å være svært godt forberedt og den suverene leder fra første dag.

Landskjent ble hun året etter, da Kommuneforbundet kom inn i det konfliktfylte tariffoppgjøret med et brak. Folk var uvant med en NKF-leder som gikk knalltøft ut med sterke krav og varslet brudd nesten på direkten. Til gjengjeld overbeviste hun ved sin tydelighet i argumentasjonen for kravene.

Lynkarriere Nilssons løpebane i fagbevegelsen ble ofte karakterisert som en lynkarriere. Men hun kom selvsagt ikke ut av intet da hun ble valgt til toppledelsen. Ikke ulikt mange andre kvinner i yrkeslivet, hadde hun i flere år vært hjemmeværende med barn før hun ble ansatt som sekretær ved Nordland Psykiatriske sykehus i 1971. Der fikk hun raskt verv i fagforeningen, og ble etter hvert også leder av NKFs distriktsstyre i fylket. Dessuten hadde hun erfaring både fra bystyre og formannskap i hjembyen Bodø.

Det var neppe myke verdier fagbevegelsen hadde mest bruk for i egne rekker under den

Foto: Svein-Erik Dahl/Samfoto

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

SUVEREN: Liv Nilsson var en betydelig leder som styrte Norsk Kommuneforbund med fast hånd fra 1985 til sin død.

kalde høyrevinden som feide over arbeidslivet på åttitallet.

Thatcher-epoken og reaganismen i Storbritannia og USA, med storstilt privatisering og fagforeningsknusing, slo også til i Norge. Arbeidsledigheten som skjøt fart under Willoch, krevde også en tøffere fagbevegelse her hjemme.

Liv Nilsson unnså seg heller ikke for å gå i strupen på Gro Harlem Brundtland – som overtok som statsminister etter Willoch-regjeringens fall – da hun med tvungen voldgift satte en stopper for kommunestreiken konfliktsommeren 1986.

Medieyndling Avisoverskrifter som Knuter på den røde tråd forhindret ikke at Gro og Liv hver især mottok unison hyllest under forbundets landsmøte samme høst. Det gikk seg snart til mellom de to lederne, som begge var medlem av samme fagforbund.

Liv skulle snart bli medienes yndling for sin evne til klar tale med kjappe replikker til journalistenes spørsmål. Medlemmene ble stolte over hennes uredde holdninger, der hun frontet kampen mot økende privatisering av offentlig sektor.

Nye mediers krav til tempo og spissformuleringer, med lite rom for omstendelige nyanser, taklet hun suverent. Som da hun slagferdig kommenterte sin nye kjendisrolle: «Man føler seg på mange måter som biskopen som måtte svare ja eller nei på et spørsmål om han hadde sluttet å denge kona!»

Liv Nilsson hadde betydelige lederevner. Hun krevde mye av sine medarbeidere og enda mer av seg selv for å fremme medlemmenes interesser.

Hennes harde og nådeløse stil innad i ledelsen kunne tære på enheten, særlig da hun var merket av en alvorlig kreftsykdom som altfor tidlig tok livet av henne. Men ingen kan ta fra henne at det var hun som for alvor satte de kommuneansattes forbund på kartet.

Fagbladet 10/2013 < 61

– Jeg vet ikke engang hvordan jeg skriver en oppsigelse, ler Bjørg Hammervold (71). Hun har jobbet i Kristiansund kommune siden hun var 20.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

Veteranen D

elte vakter, tunge løft og 40 timers arbeidsuke.

Nei, det er ikke oppskriften på hvordan man skal slite ut og blir kvitt arbeidstakere så raskt som mulig. Det er derimot glimt fra Bjørg Hammervolds usedvanlig lange karriere i kommunens tjeneste. Og fortsatt går hun i full stilling som hjelpepleier.

Full fart – Spør Bjørg, er melodien blant kollegene i fjerde etasje på Rokilde sykehjem. Ingen har jobbet der så lenge som Bjørg. Hun kjenner faget, hun kjenner rutinene, pasientene, historien.

Bjørg selv er i full fart. Sorte sko og raske skritt over rød linoleum. Frokost på nummer tretten, skift på nummer fire, oksygen på nummer åtte.

Arbeidsmoral – Hjemmefra har jeg med meg at du skulle gjøre jobben skikkelig, ikke slarke. Begynner du sju, så er du klar til å jobbe klokka sju. Ikke fem over. Jeg tror mange unge tar lettere på det enn vi eldre gjør, sier Bjørg.

Arbeidsdagen er annerledes nå enn i november 1962 da Bjørg gikk inn dørene på Clausengata gamlehjem for første gang. Hun var 20 år, datteren Synnøve var ett.

Svigermor dyttet på: Ta jobben du, så passer jeg ungen.

Og slik ble det. Det var full stilling på kjøkkenet fra dag én, tunge fiskekasser, hele slakt, krumbøyd over lave benker.

– Vi laget mat fra bunnen av, fiskekaker og kjøttkaker, og vi bakte til jul. Det er en stor omstilling å få mat i plastposer til å varme opp slik vi gjør i dag.

Passer på helsa og hverandre – Før var det bare rå makt, sier Bjørg, som etter mange år på kjøkken og med servering begynte i pleien i 1986.

62 < Fagbladet 10/2013

ET FRISKT PUST: Karl Jensen er kols-pasient, og pusten går atskillig lettere etter at Bjørg har hjulpet ham med oksygenmasken.

TUSEN LØFT: Alt var ikke bedre før, er Bjørg og kollega Bodil Hjellnes (t.v.) enige om. Hjelpemidler og teknikker har gjort hverdagen lettere.

Heisbare senger og løfteheis har gjort arbeidsdagen enklere.

– Og vi er flinke til å bruke hjelpemidlene – og til å passe på hverandre, sier Bjørg. Hun gjør seg klar til enda ett av flere tusen løft. Denne gangen sammen med kollega Bodil Hjellnes. Før de tar tak, spør de hverandre raskt: – Står du riktig?

Det må ikke skje igjen!

– Vi har hatt det utrolig artig, er de to kollegene skjønt enige om. Og alt var definitivt ikke bedre før: I perioder var de sammen på jobb annenhver helg, ikke hver tredje time som er det normale nå. De gikk også delte vakter der de jobbet fra sju om morgenen til halv to. Så var det tre og en halv time fri før de skulle på jobb igjen fra fem til åtte.

– Jeg har hørt at det snakkes om å innføre delt arbeids-

tid igjen. Det må ikke skje. Da får de i alle fall ikke folk til å velge dette yrket, sier Bjørg.

Hjelpepleierveteranen på Nord-Møre er bekymret for det store frafallet blant dem som begynner på helsefagutdanning.

– Hvis vi fikk et kraftig lønnshopp, tror jeg flere ville satse. Her i Kristiansund er det mange som sammenlikner med hva de får i oljebransjen – og da faller vi igjennom.

PLEIER JEVNALDRENDE: – Vi har hatt pasienter her som jeg har gått sammen med på skolen.

Det er grusomt. Da må jeg distansere meg.

< Fagbladet 10/2013 < 63

ANSVAR OG KJÆRLIGHET: – At de gamle er overlatt til oss når de kommer på sykehjem, føler jeg som et veldig stort ansvar.

Har ekstrajobb I tillegg til full jobb som hjelpepleier, har Bjørg også engasjert seg i Røde Kors besøkstjeneste.

– Annenhver onsdag er jeg på eldresenteret og snakker med dem som bor der. Det er nesten det samme som å jobbe her.

– Det er ni år siden du kunne pensjonert deg med AFP. Har du vurdert det?

– Nei, det har jeg ikke. Men kommunen Jeg har hørt at det har seniordager, så når du er 62, får du en fridag hver 14. dag. Og når du fyller 65, får snakkes om å innføre du en fridag i uka. Dette har vært avgjørende delt arbeidstid igjen. Det må for at jeg kan stå så lenge i jobb. For det er ikke skje. Da får de i alle fall en tøff jobb.

Tid til å prate – Har du tid nok til å snakke med pasientene?

– Jeg tar meg tid. Men jeg skulle gjerne sitte ned oftere for å lytte til de gamle. Det er helt utrolig å høre hva de forteller, hva de gjorde for å overleve. For eksempel fortalte en meg om da hun ble enke og satt alene igjen med fire små barn – den yngste bare seks måneder gammel – og om hvor redd hun var for at barna skulle bli tatt fra henne hvis hun ikke klarte å forsørge dem. Slik var det. Tenk på hvor godt vi har det.

Jevnaldrende pasienter – Som 71-åring opplever du at pasienter som kommer inn, er på din egen alder, eller ikke folk til å velge dette yrket.

Nedtelling yngre. Hvordan er det?

Men nå er det snart slutt. Bjørg forbereder – Det er grusomt. Da tenker jeg på hvor seg på å skrive sitt livs første oppsigelse. Fra 1. januar vil heldig jeg er som får gå i full stilling, som kan gå på jobb hun bli pensjonist. Eller i hvert fall nesten. hver dag. Vi har hatt pasienter her som jeg har gått – Jeg har ikke lyst å slippe taket helt. Jeg vil gjerne sammen med på skolen. Da må jeg distansere meg. Det jobbe hver tredje helg hvis jeg får anledning til det. er sørgelig å se hvor redusert de kan bli, når jeg har kjent Så lenge jeg er frisk, håper jeg å stå til disposisjon. dem og vet at de har vært noe helt annet.

– Hva har vært høydepunktet i alle de årene du har – Er du bekymret for at du selv skal bli sittende som jobbet? pasient på sykehjem?

– Det var å ta hjelpepleierutdanning da jeg var nesten 50.

– Mor ble 102 år og var helt klar i hodet. Hun gikk – I det hele tatt så syns jeg at jeg har vært privilegert lange turer, og laget middag helt til det siste. Jeg kan jo som har hatt en slik jobb i så mange år. håpe at jeg har arvet hennes gode gener.

64 < Fagbladet 10/2013

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Du gjør en forskjell

USAs swingende sørstater En rundreise i USAs sagnomsuste sørstater, fra jazzfylte New Orleans til countrybyen Nashville og Elvis’ Memphis – med Albatros-reiseleder, 13 dager

høyeree kvalitet på tjenestene, mer Kompetanse gir høyer fornøyde for nøyde bruker brukere e og skaper økt trygghet i jobben.

Fagakademiet tilbyr en rrekke ekke kurs, studier ie og konferanser eranser andree offentlige for deg som jobber med ed kommunale m eller andr offfentlige fentlig tjenester. For eksempel tjenester.

– – – –

AVREISE 5. MARS 2014 KR. (Enkeltromstillegg 4.998,-)

Les mer på www.albatros-travel.no/fag info@albatros-travel.no Vennligst opplys reisekode LR-FAG

Arbeidslivskvalitet – Forba Forbanna, anna, utb utbrent utbrrent eller elleer tilfreds? tilfreds? kjære hjem! HMS MS i hjemmetjenesten hjemmetjjenesteen hje Hjem kjære enesteloven n – 2 år et tter Helse- og omsorgstjenesteloven etter Skolesekretær Skolesekretær

Les mer på vår hjemmeside hjemme mes fagakademiet.no faga akad adem miet.no no

vv>}> >`i iÌ° ÊUÊ « ÃÌ\Ê« ÃÌJv>}> >`i iÌ° ÊUÊ/ v°\Ê{£ÇÊn{ÊÓää >}> >`i iÌ° ÊUÊ « ÃÌ\Ê« ÃÌJv>}> >`i iÌ° ÊUÊ/ v°\Ê{£ÇÊn{ÊÓää

18.998,-

2

RUNDREISER MED REISELEDER Mer enn 25 års erfaring! www.albatros-travel.no tlf.: 800 58 106 Medl. DK RGF

Velkommen til konferansen

«Vold og overgrep i nære relasjoner» på Glåmdalsmuseet i Elverum 25. november kl. 10– 15 Tema er bl.a. hvordan oppdage og håndtere vold og overgrep i nære relasjoner, informasjon om støttesenter mot incest og seksuelle overgrep, krisesenteret og Barnehuset.

Enkel bevertning. LO dekker kursavgift og servering.

For å melde deg på, send e-post med navn, arbeidsgiver og stilling til mimmi@lo.no innen 16. november.

Arrangør: LO Hedmarks familieog likestillingspolitiske utvalg

Fagbladet 10/2013 < 65

Etter jobb Tekst: TITTI BRUN Foto: GRETHE NYGÅRD

Det begynte med AC/DC da han var ni år gammel, og siden er det bare blitt mer og mer heavy.

Festival-Johnny Johnny Angelund Alder: 42 år Sivilstand: Gift, to døtre Utdanning: Barne- og ungdomsarbeider Jobb: Barnehage (med ett års permisjon for å jobbe i bolig) Hobby: Karmøygeddon, heavy metal-festival

66 < Fagbladet 10/2013

Johnny Angelunds (42) musikkinteresse begynte så tidlig og var så sær at de utenlandske musikkbladene som han abonnerte på, var stensilerte. Han kontaktet bandene per brev, og bestilte kassettene (også kalt tape) direkte fra dem. Det personlige nettverket tenåringen bygde opp innen heavy metalmiljøet har vært til stor glede og nytte.

Nå har han 7000 CD-er og 2500 LP-er.

Og er sjef for Karmøygeddon-festivalen på fritida. For tiende året på rad.

Karmøygeddon begynte med noen hundre fans på kaia i Kopervik på Karmøy. Ungene i bygda stirret storøyd på kule MC-er og menn med skjegg og skinn, mens de begeistret ropte: «Hjelp, det er Johnny-musikk på kaia.»

Raskt vokste Karmøygeddon utover kaikanten og måtte flytte til Haugesund. Men navnet er beholdt, for Johnny og dugnadsgjengen er bufaste lokalpatrioter.

Dette er dugnad som er blitt næring.

Ikke for Johnny og gutta; de jobber gratis.

Men sakte har Haugesund oppdaget at metalfolket er en grei gjeng som gir penger i kassa.

– Vaktene sier de kan halvere vaktholdet i forhold til andre festivaler. Vi får ut all gørra mens vi lytter til musikken. Nesten

som meditasjon, påpeker Johnny med et glimt i øyet. Han er en sindig mann, både backstage og i barnehagen han vanligvis jobber i.

Egentlig skulle han bli snekker. Men etter å ha fått diabetes-føling mens han balanserte på et tak, klatret han ned og ble barne- og ungdomsarbeider. Det har han aldri angret på.

– Få rutiner og mye fint å finne på sammen. Unger er flotte; de er ærlige og direkte.

Ikke minst setter han pris på at når et

godt dagsverk er over, kan han konsentrere seg om black-, white og trashmetal, piggtrådband og glamrock.

Bortsett fra at han prøver å sette av tid til aktiviteter med døtrene. Som å følge dem på fjortis-idolet Justin Biebers konsert.

– Kona tagget et foto av meg på konserten på facebook. På få minutter kom 150 meldinger om «skapfan» og andre lattermilde innspill, sier han og smiler rolig.

B-Postabonnement

Foto: Erik M. Sundt

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har over 330.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

I SANSEHAGEN – Når pasienten er fornøyd med hjelpen de har fått, føler jeg at jeg har gjort en god jobb, sier Resmire Berisha (27). Hun jobber på Nygård bo- og behandlingssenter i Sandefjord, og er en av 52.443 omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og helsefagarbeidere som er medlem i Fagforbundet.