Fagbladet 2013 11 hel by Fagbladet

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

www.fagbladet.no

Nr. 11 - 2013 < For medlemmer i Fagforbundet

Mette Nord:

Ny leder for 335.000 velferdsarbeidere Forsidefoto: Trond Isaksen

SIDE 8

Helse og sosial

8 14 16 20

Da Bianca Tønnesen Vestvik mistet sin mann i selvmord, følte hun behov for å møte andre menneskers blikk. Og noen som kunne lytte. Ikke alle hjelpere tør se og høre.

LANDSMØTET: Tar forbundet videre Yrkesskadeerstatning etter åtte år Kutt, kutt og atter kutt PORTRETTET: Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

27–42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Drømmer i to land

Foto: Werner Juvik

Modne hjelpere

Innhold

50 Ambassadører til Palestina

FASTE SPALTER

32 Foto: Werner Juvik

4 4 24 28 40 42 54 56 58 60 61 66 68

Aktuelt Mettes mening Bare spør Seksjonsaktuelt FOKUS: Empatisk kommunikasjon Seksjonslederen Debatt Gjesteskribent: Hans Olav Lahlum Oss Kryssord Tilbakeblikk ETTER JOBB: Lykkelig amatør EN AV OSS: I første rekke

Her er’n

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har takket av som statsråd ved Statsministerens kontor og som stortingsrepresentant. Finnmarkingen har lyst på jobb i næringslivet etter karantenetida.

Foto: Scanpix

8 Konkurranse for livet

De konkurrerer om ære og berømmelse, og for enda mer velsmurte redningsaksjoner på veien. Velkommen til NM i hurtigfrigjøring, et mesterskap som kan redde liv.

Krevende og morsomt

Inn i framtida med ny ledelse En epoke ble avsluttet da en av fagbevegelsens bautaer, Jan Davidsen, takket for seg og overlot ledelsen av Fagforbundet til Mette Nord.

Empatisk kommunikasjon er en metode som kan være til stor nytte for helsepersonell, mener fokusforfatterne Eliisa Simula og Unni Storhaug.

2 < Fagbladet 11/2013

ISSN 0809-9251

Verktøy for helsepersonell

Foto: Jan-Inge Haga

Liv J. Goksør og Erna Larsen arbeider på sykehjem. Her leder de filosofiske samtaler i ei pasientgruppe. – Lærerikt og energigivende, syns de.

Hjelpepleier fikk yrkesskadeerstatning

– Er du ikke organisert, har du ikke nubbsjanse til å gå til rettssak – verken økonomisk eller psykisk, sier Dagny Gjøse. Hun fikk ødelagt helsa på en nattvakt i 2005. Nå har hun fått erstatning.

Ny ledelse – store utfordringer regjeringen vil ta. Brede skattereduksjoner, kalte hun det. Men ikke overraskende viser det seg at den som tjener 300.000 kroner i året får atskillig mindre uttelling for skattekuttene enn den som tjener en million eller mer.

«Barn fra Angola og Palestina rørte hjertene våre.» For å gi mer til dem som har mye fra før, må det kuttes andre steder i budsjettet. For eksempel skal folk over 75 år ikke lenger ha rett til gratis tannsjekk. Og studentene får ikke glede av den rødgrønne regjeringens forslag om at studiestøtten skal gjelde i elleve av årets måneder. Regjeringen har også varslet endringer i arbeidsmiljøloven. Det skal ikke bli lett for dem,

etter reaksjonene i fagbevegelsen å dømme. Morgenbladet brukte tittelen Den mektige Mette Nord i sitt første intervju med den nye forbundslederen. At Fagforbundets leder har makt, er ikke til å stikke under stol, enten navnet er Jan eller Mette. Det sørger nærmere 340.000 medlemmer for. Den makta får forbundet god bruk for i årene som kommer. Under landsmøtet var det ikke særlig stor uenighet om hvordan denne makta skal brukes. Mange debattanter entret talerstolen med ulike synspunkter, men til slutt endte alle vedtak med enstemmighet. Kursen er satt, og ferden går ikke i mørkeblå retning.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Landsmøtet i Fagforbundet er over, og Mette Nord har overtatt klubba etter forbundets mangeårige leder, Jan Davidsen. Hjelpepleieren fra Porsgrunn er en verdig arvtaker. Det ble et landsmøte som gjorde inntrykk på så mange vis. Da tillitsvalgte fra hele landet under åpningen marsjerte inn med sine respektive faner til tonene av Internasjonalen, var det mange som hadde vondt for å holde tårene tilbake. Og siden gikk det slag i slag, med innledninger, debatter og hilsningstaler. Godt krydret med kulturinnslag fra både profesjonelle og egne krefter. Forbundets store internasjonale engasjement var viet stor plass, og barn fra Angola og Palestina rørte hjertene våre. Rett før landsmøtet la den mørkeblå regjeringen fram sin versjon av budsjettet for 2014, og selv om det lå et godt stykke fra valgkampløftene deres, er det likevel ikke til å misforstå hvor de vil hen. Under framleggelsen sa finansminister Siv Jensen at skattelette er det viktigste grepet

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2013: 336.756

Fagbladet 11/2013 < 3

AKTUELT

Regjeringen ønsker å endre arbeidsmiljøloven slik at det blir lettere å ansette folk i midlertidige stillinger. – Inngangen til arbeidslivet blir lettere, men det vil også bli lettere å falle ut. De som i utgangspunktet stiller svakt på arbeidsmarkedet, er mest utsatt, og de vil lett kunne bli et B-lag som ikke får fast jobb, advarer Stein Reegård, leder i LOs samfunnspolitiske avdeling.

Setter i gang ny Syria-stafett Med 200.000 kroner i startpotten sendte Fagforbundets landsmøte av gårde stafettpinnen til en ny Syria-innsamling.

Foto: Scanpix

– Får aldri fast jobb

Fylkeskretser, foreninger og medlemmer ble oppfordret til å delta i Norsk Folkehjelps innsamling for syriske flyktninger. Landsmøtet vedtok også en uttalelse der de særlig fordømmer de målrettede angrepene fra flere parter i krigen på helsearbeidere og infrastruktur, angrep som har ført til at sivile dør. Fagforbundet fordømmer bruken av kjemiske våpen. Verdenssamfunnet må anvende et like sterkt press for å stanse angrepene på helsevesenet, og for å sikre at humanitær hjelp kommer fram, som det gjorde for å stanse bruken av kjemiske våpen, heter det i uttalelsen.

Det som begynte som en folkelig protest mot regimet, har utviklet seg til en borgerkrig med aktører fra hele regionen. – Millioner av mennesker lever i et helvete, sa Stein Guldbrandsen i Fagforbundets politiske ledelse. Over to millioner mennesker har

INNSAMLING: Fagforbundet har startet en Syria-stafett til støtte for de mange millioner syriske flyktninger.

flyktet til naboland som Libanon og Tyrkia. I tillegg er over seks millioner på flukt innad i Syria.

Omtanke, solidaritet og samhold Først og fremst – tusen takk for tilliten. Jeg går til ledervervet med stor ydmykhet og respekt. Jan Davidsen har ledet Fagforbundet i ti år med stor vekst og med stor innflytelse i norsk politikk. Et samla landsmøte takket på vegne av medlemmene Jan for den enorme innsatsen han har gjort for forbundet – både som tidligere leder i Norsk Kommuneforbund og i Fagforbundet. Han er en bauta i fagbevegelsen og norsk politikk, og vi er heldige vi som har fått lære av ham. Kanskje kommentatoren i Bergens Tidende, i hans egen by, har oppsummert det han bør huskes for, aller best? Bergens Tidende skriver at Jan Davidsen har brukt makten for de svakeste arbeidstakerne

4 < Fagbladet 11/2013

som avisa kaller velferdsstatens fotsoldater. Kommentatoren skriver videre: «I Davidsen har de som står bakerst i køen i arbeidslivet, hatt en mektig og uredd leder som vil løfte dem fram. Det bør vi som samfunn være glade for.» Jeg vil legge til at dette har bidratt til små forskjeller, noe som er bra for alle. Fagforbundets grunnmur er sterk og ligger fast. Det vi gjorde for ti år siden da vi etablerte Fagforbundet, var et klokt grep. Sammen med resten av organisasjonen skal den nyvalgte ledelsen ta forbundet videre i et farvann som vil by på store utfordringer.

Mette Nord, forbundsleder

Den nye regjeringa vil kreve mye av oss alle. Det er våre medlemmer, velferdsstatens arbeidstakere, som vil merke den mørkeblå politikken best. Innbyggerne som har behov for, og stoler på fellesskapets løsninger og sikkerhetsnett, blir taperne. Allerede etter noen få uker ser vi omrisset av de nye løsningene til Høyre- og Frp-regjeringa. Vi får større ulikheter med skattelette til de rike, og tilbakeslag for likestilling ved redusert fedrekvote og økning i kontantstøtten. I tillegg svekkes arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige ansettelser og regulert arbeidstid. Det er nok å gripe fatt i. Fagforbundets styrke er medlemmene og de tillitsvalgte på alle nivåer i organisasjonen. Med omtanke, solidaritet og samhold skal vi sammen sikre arbeidstakerne det arbeidslivet og samfunnet de fortjener. Jeg ser fram til å lede dette arbeidet.

NBM

Responstida må ned

VENTER PÅ DOMMEN: Familien Gazul/Bahadori måtte tilbake i tingretten etter at UNE vedtok et nytt utvisningsvedtak. Nå venter de nok en gang på dommen som kan avgjøre familiens framtid.

– Brannfolk skal ikke gjøre politiets oppgaver, mener Jørn Davidsen, styremedlem i Norsk Brannmannforening. Han er ikke overrasket over at det var brannmannskapene som måtte pågripe trippeldrapsmannen på Valdres-ekspressen. – Jeg var på kurs i Sogn og Fjordane nylig, og da var uttrykningstid et tema. Gjennomgangstonen var at politiets responstid er for lang, sier Davidsen. Det er ingen hemmelighet at brannmannskapene og ambulansen oftest er først på ulykkesstedet utenfor de store byene.

Foto: Titti Brun

– En krenkelse av barnekonvensjonen Hvor tungt veier barnekonvensjonens bestemmelser om barns beste? Spørsmålet er igjen reist i Oslo tingrett. Nå venter Yalda (12) og familien nok en gang på dommen. For advokat Arild Humlen og familien Gazul/ Bahadoris støttespillere er svaret veldig enkelt: Barns beste og tilknytning til riket skal og må veie tyngst. For Yalda (12) og de andre rundt 500 lengeværende asylbarna som har fått avslag på asylsøknad, er svaret langt mer komplisert etter familienes møter med Utlendingsnemnda (UNE).

Tilbake til start Familien Gazul/Bahadori var denne måneden tilbake i tingretten i sin kamp for å få bli i Norge, landet som Yalda har vokst opp i. De krever å få kjent utvisningsvedtaket fra UNE ugyldig. Mor, Maria Gazul, er fra Moldova. Far, Abdul Jabar Bahadori, er fra Afghanistan. De frykter varig splittelse av familien dersom de blir utvist. Familien fikk medhold til å bli i Norge i august i fjor, men UNE anket saken til lagmannsretten. Bare uker før anken skulle opp, gjorde UNE et nytt vedtak med samme konklusjon – nemlig avslag og utvisning. Dermed rykket den lille familien tilbake til start.

– Skal, ikke bør! Advokat Arild Humlen brukte store deler av sine prosedyrer i Oslo tingrett til nettopp å gjennomgå barnekonvensjonen, fjorårets storingsmelding

«Barn på flukt» og de siste årenes tolkningstillegg til loven. – Lovgiverne har brukt skal, ikke bør om hensynet til barnets beste og dets tilknytning til riket, mens bør brukes om innvandringsregulerende hensyn, poengterte han. UNE mener at det er mulig for familien å søke gjenforening i Moldova, og at far kan søke visum dit. Det er imidlertid usikkert hvordan. UNE framholder også at familien har løyet om identitet og sosial status. Dette ble tilbakevist av advokat Humlen, som viste til at mors navn skrives forskjellig på russisk og moldovsk og at ekteskapet deres var velsignet av kirken, mens formell registrering var stoppet av myndighetene.

Velkommen i Tromsø Folk i Tromsø har slått ring rundt familien, siden saken deres ble kjent i januar i fjor. En støttegruppe har samlet inn penger til rettssakene, og de fleste lokalpolitikerne stiller seg bak kravet om at de må få bli. – Denne lille familien er de som har det verst i Tromsø i dag. Jeg har sett dem gå fra jubel til bunnløs fortvilelse. De trenger all den støtten de kan få, sier ordfører Jens Johan Hjort (H).

Eldst og yngst De er hundre år til sammen, eldste og yngste delegat på Fagforbundets landsmøte. Rolf Skirbekk fra Hedmark er 77 år, Malin Frøyna fra Aust-Agder er 23. Malin talte ungdommens sak, mens Rolf fikk pågangsmot av å høre delegatenes iver og vilje til å forsvare velferdsstaten.

334.398

lemmer var med vember. et 4. no d n u rb i Fagfo enn på 623 flere Det er 3 Følg tid i fjor. samme lke på fy en i ditt utvikling EY. D y .ly/UV http://bit

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

Fagbladet 11/2013 < 5

aktuelt

Flertallet på Fagforbundets landsmøte vedtok at de ønsker en internasjonal handelsboikott av Israel. – Kjernen i konflikten mellom Israel og Palestina er Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder, heter det i en uttalelse fra landsmøtet.

Vil utfordre Civita LO-sekretariatet har bevilget 12 millioner kroner til den nye tanke smia Agenda som LO og Fagfor bundet skal starte sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet som motvekt til høyresidas Civita. Tidligere har investor Trond Mohn gitt 12 millioner til tenketanken.

– Venner døde av forgiftning Akkurat nå behandles saken til tannlegeassistent Bertha Regine Serigstad (73) i Høyesterett.

Foto: Helle Aasand

Boikott Israel

Bakgrunnen er kvikksølvdampen hun og andre tannlegeassistenter ble eksponert for på jobben, og som ga seg utslag i en rekke sykdommer og plager. Hukommelsestap, konsentrasjonsvansker, slim i lungene, hyppige urinveisinfeksjoner, mage problemer, svimmelhet og hodepiner er noen av plagene kvinnene fikk.

Meningsløst

Nei til søndagsåpent

Foto: Geirmund Jor

Et klart flertall av den norske befolkningen er imot søndagsåpne butikker, viser en undersøkelse Ipsos MMI har gjort for Dagbladet. 58 prosent er imot søndagsåpne butikker, 26 prosent er for, resten har ingen mening om saken.

Bertha Regine Serigstad har kjempet i seks år, helt siden legen utredet henne første gang og fant skadene fra kvikksølvdampen. Underveis har hun mistet venner. – De døde av forgiftningen, og jeg syns det er meningsløst at jeg må helt til Høyesterett. Jeg er trett. Samtidig er jeg tøff – jeg må få lov å si det. Det er sterkt at jeg har kommet så langt, mener Serigstad.

LANG KAMP: Jeg syns det er meningsløst at jeg må helt til Høyesterett for å få denne saken avgjort, sier Serigstad.

Tvert nei

Viktig prinsippsak

Da Bertha Regine Serigstad gikk til Nav første gang for å få erstatning for yrkessykdom, fikk hun tvert nei. Det gikk ikke an å konstatere at hun hadde en yrkessykdom, mente de, på tross av at en nesten samlet medisinsk ekspertise sa seg enig i sammenhengen mellom kvikksølv damp og tannlegeassistentenes plager. – Staten mener plagene til tannlegeassisten tene er for diffuse og ikke kan regnes som en yrkessykdom. De legger seg på en veldig streng praksis for yrkessykdommer, mener forbundsadvokat Anne Gry Rønning-Aaby, som represen

Fra før er saken behandlet både i trygderetten og i Gulating lagmannsrett. I førstnevnte instans tapte den tidligere tannlegeassistenten. I lagmannsretten fikk hun derimot gjennomslag. Dersom tannlegeassistentene vinner, er det ventet at dette kan slå ut positivt også for andre grupper, for eksempel personer som har fått lungesykdommer, kols og astma i arbeidslivet. Fem høyesterettsdommere avgjør nå utfallet i saken. Dommen er ventet i begynnelsen av desember.

terer Fagforbundet og kjemper tannlegeassisten tenes sak, både i og utenfor rettssalene.

Tekst: Vegard Velle

Partssamarbeid Utvikling og endring i kommunene må skje gjennom å involvere ansatte og innbyggere. – Samarbeid mellom politikere, ansatte og arbeidsgivere er den eneste arbeidsmetoden som tar på alvor de ansattes kompetanse, sa leder for omstillingsenheten i Fagforbundet, Anne Grethe Krogh, under lanseringen av boka Partssam arbeid skrevet av Knut Stranden, styreleder i stiftelsen Imtec. 6 < Fagbladet 11/2013

Frykter politiet Asylfamilier med endelig avslag ønsker seg en rask og tydelig avklaring av sin situasjon. Ellers går det ut over både voksne og barn, viser en ny rapport som Fafo har lagt fram i samarbeid med Redd Barna. Angsten for å bli uttransportert, for at politiet skal komme en grytidlig morgen og sette dem på et fly tilbake til hjemlandet, er stor.

Lønnsfesten fortsetter Lønna til de ansatte i bank og forsikring økte med 6,3 prosent fra i september i fjor til september i år. Gjennomsnittlig månedslønn for ansatte i full stilling var 54.300 kroner i september 2013, ifølge Statistisk sentralbyrå. Månedslønna til admini- strerende direktører økte med 10,1 prosent, fra i snitt 125.400 kroner i 2012 til 138.100 kroner i 2013.

Foto: Per Flakstad

Hva var den viktigste saken for deg på landsmøtet?

TILBAKESKRITT: – Regjeringens budsjett forslag er et tilbakeskritt for både arbeidsfolk, arbeidsløse og likestillingskampen, mener Jan Davidsen og Mette Nord.

Skuffet over budsjettforliket Fagforbundet er skuffet over blant annet velferds- og familiepolitikken til den nye regjeringen.

Foto: Simen Aker Grimsrud

– KrF og Venstre gikk god for et regjeringsskifte uten å stille krav. De er bundet på hender og føtter, og nå betaler de prisen, mener Fagforbundets nye leder, Mette Nord. Hun trekker fram familie- og velferdspolitikken og miljøpolitikken som områder forbundet er skuffet over. – Regjeringens økning av kontantstøtten er et tilbakeskritt i likestillingskampen og kan slå uheldig ut i integreringsarbeidet. De kutter 340 millioner kroner til barnehagene fordi de øker kontantstøtten. Det er galt å subsidiere kvinner for å bli hjemme, vi trenger dem i arbeidslivet. Økt kontantstøtte bidrar til at de barna som har størst behov for å gå i barnehagene, ikke går der, sier Mette Nord.

Merethe K. Hoel, Seksjon helse og sosial, Arendal – Videreføring av godt fagforeningsarbeid inn i organisasjonen og yrkesstolthet. At de yrkesfaglige innenfor Seksjon helse og sosial har fått markert seg de neste fire årene.

Kritisk til arbeidslivspolitikken Fagforbundet mener arbeidsmiljøpolitikken til regjeringen går i feil retning. – En satsing på enmannsforetak der den enkelte står uten vern av arbeidsmiljøloven, lønns- og pensjonsrettigheter, er usosial. Det kan innebære en betydelig risiko for at kommunene ikke greier å levere tjenestene fordi folk ikke er ansatt og kan velge å si nei til oppgavene, sier Nord.

De rikeste får mest Mette Nord mener at høyinntektsgruppene blir vinnerne, og frykter at lavere skatter vil ramme velferdstjenestene. Hun peker blant annet på at regjeringen ikke vil redusere foreldrebetalingen i barnehager, ikke vil ha to barnehageopptak i året og går bort fra den rødgrønne regjeringens utvidelse av studiestøtten til å gjelde 11 måneder. Tekst: Simen Aker Grimsrud

Første innvandrer i forbundsstyret Eddie Whyte vokste opp i et konfliktfylt Belfast i Nord-Irland. Nå er han valgt som den første innvandreren i forbundsstyret. Han har vært tillitsvalgt i 20 år, og har hatt en klar og tydelig stemme og et brennende hjerte for de svake. Han var

med på å starte Fagforbundets nettverk for tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn. På landsmøtet fikk Eddie Whyte flertall for forslaget om en moderat kvotering av personer med minoritetsSAG bakgrunn til verv i Fagforbundet.

Helén Tangen, Seksjon kontor og administrasjon, Oslo – Hele stillinger for kvinner og lik lønn for likt arbeid, og rett og mulighet for videre- og etterutdanning, uansett hva du har i bunn.

Per Johan Grønlie, Seksjon kontor og administrasjon, Østre-Toten – Å være med på å bygge opp solidaritets- og fagforeningsarbeid er viktig for meg. Dessuten er jeg opptatt av at realkompetanse settes større pris på. Fagbladet 11/2013 < 7

Landsmøtet 2013

Fagforbundet har fått sin første kvinnelige leder. På høy tid i et forbund der fire av fem medlemmer er kvinner, vil mange mene. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: JAN LILLEHAMRE

tar forbundet inn i framtida E

t enstemmig landsmøte stemte fram Mette Nord til ny forbundsleder. Hjelpepleieren fra Porsgrunn skal nå fylle skoene etter den berømte brannmannen fra Bergen. – Hvilke egenskaper har du som gjør deg egnet til å ta Fagforbundets 334.000 medlemmer inn i framtida? – Jeg har evne til brobygging og til å motivere. Det er viktig å tenke framover. Mørkeblått bakteppe Det siste året har Mette Nord hatt permisjon fra vervet som nestleder mens hun har vært statssekretær ved Statsministerens kontor. Nå har nye krefter inntatt regjeringskontorene, men erfaringene derfra vil utvilsomt være god å ha med seg når hun nå skal lede Fagforbundet inn i ei ny tid. – Når vi ser hva de mørkeblå har signalisert innenfor områder som påvirker våre medlemmer, vet vi at vi går tøffe tider i møte. – De kaller det en oppmykning. Men for mange av våre medlemmer betyr det en forverring både når det gjelder mulighetene for midlertidige ansettelser og arbeidstidsordninger, som i praksis betyr at folk skal jobbe lengre arbeidsdager uten overtidsbetaling. Milepæler i vente Med de rødgrønne i regjering har Fagforbundet hatt tette bånd til sentralmakta. Å få sine allierte 8 < Fagbladet 11/2013

tilbake i regjering ved neste valg er også en oppgave Mette Nord vil legge trøkk på. – Kommunevalget i 2015 blir en milepæl. Vi må jobbe for en politikk som kan redusere sosiale forskjeller og som er basert på fellesløsninger. Oppsplitting av tjenester ved utleie eller salg gjør at samfunnet samtidig gir fra seg muligheten for å løse oppgavene sammen. – Du har store sko som skal fylles etter Jan Davidsen? – Jeg har stor respekt for det arbeidet han har lagt ned, og er ydmyk overfor oppgaven. Jeg skal gjøre mitt ytterste for at det nye teamet skal bringe Fagforbundet videre i samme ånd. Tydelig på likestilling – Hvilken betydning har det at Fagforbundet nå får sin første kvinnelige leder? – At et forbund med nær 80 prosent kvinnelige medlemmer har fått en kvinnelig leder, har selvsagt en viktig symbolsk betydning. Det signaliserer at vi vil være tydelige på likestillingspolitikk, sier Mette Nord og påpeker at den mørkeblå regjeringen har startet en reversering av likestillingspolitikken. – Hva er det første du griper fatt i som nyvalgt leder i Fagforbundet? – Oppgavene står i kø. Vi er mange nye i arbeidsutvalget, og det første er å fordele arbeidsoppgavene. Så blir det å følge opp vedtakene fra landsmøtet, og deretter står et viktig tariffoppgjør for døra.

Vi må jobbe for en politikk som kan redusere sosiale forskjeller og som er basert på fellesløsninger.

t Fo

Isa

Tro

Landsmøtedelegatene sto rake i ryggen da 40 faner ble båret inn til tonene av Internasjonalen. Sangkulturen står fortsatt sterkt i Fagforbundet. På scena sto Sosialistisk kor og sang Internasjonalen. I salen hadde delegatene reist seg og sang med. Det var et mektig syn da to fanebærere fra hvert fylke marsjerte inn i salen på Folkets hus. Det ble et sterkt øyeblikk for mange. – I motsetning til fagbevegelsen i mange land har vi klart å holde på sangtradisjonen. Vi er et

Foto: Per Flakstad

en meKtIG LandsmøteÅPnInG

av verdens beste forbund på sang, sier Dag Christiansen. Han er en av fem ildsjeler i Fagforbundets allsanggruppe. Hver dag ﬁkk gruppa delegatene med seg i allsangen. – Hvilke sanger kommer dere ikke utenom? – Ta hverandre i handa og hold og Syng høyt, kamerater av Stein Ove Berg, er selvskrevne. Christiansen mener sang er viktig for identiteten og samholdet.

Fagbladet 11/2013 < 9

Landsmøtet 2013

Nyvalgt nestleder Odd-Haldgeir Larsen i debatten om egen organisasjon.

«Det er lettere i livet når man er enig med Fagfor bundet.» Ap-leder Jens Stoltenberg

«De som er enige i det vi nå er blitt enige om, forhol der seg i ro.»

ordet om Line Tollefsen fra dirigentb rammet. voteringen over handlingsprog

«Jeg kommer fra et mannsdominert yrke, jeg er aldri blitt tilbudt del tidsjobb.» Tidligere forbundsleder Jan Davidsen

og «Kompetente trygge arbeids tig takere er et vik va våpen mot pri ent tisering av off lige tjenester.Se» ksjon kontor

Trond Finstad, ministrasjon og ad

10 < Fagbladet 11/2013

Fire nye i toppledelsen Den politiske ledelsen i Fagforbundet fikk en omfattende utskiftning på landsmøtet. I tillegg til Jan Davidsen som hadde sagt nei til gjenvalg, trakk også nestleder Geir Mosti og seksjonslederne Kjellfrid T. Blakstad og Gerd Eva Volden seg. Nye i toppledelsen er nestleder Sissel M. Skoghaug fra Troms, Roger Heimli fra Hordaland og seksjonslederne Raymond Turøy (helse og sosial) og Britt Silseth (kontor og administrasjon). Hovedkasserer Elin Veimo og AU-medlem Jan Helge Gulbrandsen ble gjenvalgt. Odd Haldgeir Larsen avanserte til nestleder. Fra før er seksjons lederne Stein Guldbrandsen (samferdsel og teknisk) og Mette Henriksen Aas (kirke, kultur og oppvekst) valgt av sine seksjoner.

Rødstrømper til abortkamp Med Sara Bell i front stilte mange delegater i røde strømper på landsmøtets første dag. De vil slå tilbake regjeringens forsøk på å innskrenke retten til fri abort. – De røde strømpene er en protest mot sittende regjering, sier Sara Bell, leder i Fagforbundet Bergen, og initiativtaker til rødstrømpeaksjonen. Etter snart 40 år med selvbestemt abort, har norske kvinner blitt kastet ut i ny abortkamp. Regjeringsforliket mellom Høyre, Frp og KrF innebærer at fastleger som av moralske eller religiøse grunner er mot abort, skal kunne reservere seg mot å veilede kvinner i abortspørsmål. – Dette handler ikke om enkeltlegers samvittighet. Dette er ultrakonservative krefter fra et lite, kristent miljø som krever makt over kvinners valg, sier Sara Bell. – Hvis store grupper av fastleger vil ha ned antallet aborter, må de jobbe med prevensjonsforebygging. Reservasjonsrett vil ramme de mest sårbare kvinnene – kvinner som sliter med rus,

Foto: Sidsel Hjelme

«Tatt på senga i seks måneder, det høres jo greit ut, det.»

KAMPKLARE: Mange delegater stilte i røde strømper for å markere motstand mot legers reservasjonsrett i abortsaken.

som er lettere psykisk utviklingshemmet, eller usikre kvinner som stoler på at leger tar imot og veileder dem på beste måte. – Det er en ufattelig provokasjon, og jeg oppfordrer til å beholde rødstrømpene på og bruke dem så lenge Solberg-regjeringen sitter ved makta, sier Sara Bell. SH.

Får støtte fra Fagforbundet • Norsk Folkehjelp/Palestina 19,5 millioner kroner. • Nødhjelpsstafett til syriske flyktninger 200.000. • Stiftelsen Sabona, grasrotprosjekt i Zimbabwe 100.000. • Helsesenter for papirløse i regi av Røde Kors og Kirkens Bymisjon 50.000.

• Natur og Ungdoms prosjekt Grønt spa’tak kr 50.000. • Norges Bygdeungdomslag kr 50.000. • Skedsmo kulturskole 15.000. • I tillegg fanget 223 landsmøtedeltakere 80 640 kroner til Fagforbundets barneby i Sparebank1 sin «sparedusj».

Foto: Trond Isaksen

Eva Sætrum er delegat på landsmøtet til og en tur til Murmansk. Men hun ble overbeFagforbundet takket være flaks og god vist, og fikk sin første cellekur ei uke senere. kreftbehandling. Hun husker ikke hvor mange cellekurer hun fikk, men hun fikk stikninger i føttene. Da – Jeg prøvde bunaden, men jeg svømte i den, hun også fikk vondt i hendene, ble det slutt smiler Eva Sætrum (68), 20 kilo lettere enn på på den behandlinga. Fra mai til juli fikk hun i forrige landsmøte. stedet daglig strålebehandling. I august var hun Eva Sætrum fra Hasvik i Finmark er kanskje tilbake på jobb. den av delegatene som er aller mest takknem– Hendene er smertefrie, men stikkingen i lig for å være til stede. For ett år siden trodde føttene må jeg leve med, hun ikke hun ville leve fram forteller hun. Men gjør det til landsmøtet, og enda mindre klart at for henne er det en være til stede. bagatell. – Jeg har vært utrolig heldig, sier hun. Lært mye For det var helt tilfeldig at – Jeg har lært mye. Når du den hissige brystkreften ble har vært gjennom en slik oppdaget. Som hjerteoperert prosess, skjønner du hva svarte Eva ja til å være med i et som er viktig, sier hun etter prosjekt som medførte at hjertet å ha fjernet ett bryst og ble scannet. FRISK IOGJEN: – Jeg trodde ikke jeg femten lymfekjertler. – Dagen etter undersøkelsen skulle leve lenge nok til å oppleve landsmøtet, sier Eva Sætrum. Bagateller er ikke lenger fikk jeg vite at hjertet var fint. noe å bry seg om. For Det var også lungene og skjeleteksempel takket hun nei til brystprotese. tet. Men det var en kul i brystet, ble jeg fortalt. – I min alder lever jeg godt uten begge brystene. Jeg sa de heller kunne bruke pengene Forstod ikke beskjeden på forskning. Legen på Universitetssykehuset i Nord-Norge Men landsmøtet i Fagforbundet er ingen sa hun måtte behandles, men den alvorlige beubetydelighet. skjeden gikk ikke helt inn. For lederen av Sek– Nei, det er viktig. Jeg er så glad for å være sjon helse og sosial i Finnmark hadde ikke tid her, sier hun med tyngde. til det. På hennes program stod både en fagdag KES

91 av Fagforbundets medlemmer har gitt delegatene en kunstpause på vei inn og ut av landsmøtesalen. 250 kunsthåndverk preget inngangen i Folkets hus i Oslo. Hege Enersen Birkelands sjøhest hilser delegatene, mens Trine Schønbergs tankefulle unge mann tvinger alle til å tenke over egne fordommer. Mange lar blikket hvile på Foto: Titti Brun

På landsmøtet mot alle odds

Kreative medlemmer

de blå viddene som Grethe Berg Pedersen har malt. Kunsthåndverket kommer fra hele landet. Kreative medlemmer har sendt inn smykker og treskjæringer, dikt og foto, glass- og keramikkarbeider. I pausene kunne delegatene kikke på oljemalerier, mosaikk-, kniv- og vev arbeid. – Det er flott å se alle kunstuttrykkene. Jeg er så stolt av medlemmene, sier Signe Solhaug som har ansvaret for TB utstillingen. Fagbladet 11/2013 < 11

Landsmøtet 2013

– Nå må vi se framover – Den nye regjeringen har rukket å bryte utrolig mange løfter på kort tid. Det kaller jeg gjennomføringskraft, sa Jens Stoltenberg i sin tale til Fagforbundets landsmøte. Valgnederlaget i september er historie – nå er det viktig å se framover, påpeker Stoltenberg, som ser positive signaler allerede: – Høyre har ikke den framgangen de normalt ville hatt etter å ha vunnet valg. Derimot går Ap fram på meningsmålingene, sa Stoltenberg. Streik om nødvendig LO-leder Gerd Kristiansen hilste landsmøtet med å si at fagbevegelsen om nødvendig vil bruke muskler mot den nye Høyre/Frp-regjeringen. Hun listet opp alle angrepene de mørkeblå har kommet med i løpet av kort tid ved makten. – Jeg står ikke og truer med streik. Vi vil ikke ha krig for krigens skyld. Men blir det nødvendig, vil vi bruke vårt sterkeste våpen, sa hun. – Det er Erna Solberg som bestemmer hva slags

GLIMT I ØYET: Både Jan Davidsen og Jens Stoltenberg engasjerte lydhøre og entusiastiske landsmøtedelegater.

konﬂiktnivå vi skal ha i arbeidslivet. Vi vil kjempe mot deres politikk når den går på tvers av LOmedlemmenes interesser, sa Kristiansen. Holdt hilsningstaler SV-leder Audun Lysbakken og Sp-leder Liv Signe Navarsete trakk fram Fagforbundets betydning for den rødgrønne regjeringen og at de ønsker å fortsette samarbeidet med forbundet. VeV

Dette skal Fagforbundet jobbe for – Hvis vi klarer å ta med oss entusiasmen fra dette landsmøtet, er jeg overbevist om at vi skal få til mye bra, sa leder Mette Nord da hun avsluttet landsmøtet. Dette er noen sakene forbundet skal jobbe for i de neste ﬁre årene:

Arbeidsmiljø

Tariffpolitikk

• Helse- og sosialsektoren skal være offentlig ﬁ nansiert og drevet. • Tannhelse innarbeides i den totale helsetjenesten. • Avgifter, gebyrer og egenandeler på velferdstjenester fjernes.

• Lovfestet rett til full stilling. • Lønn skal avtales i sentrale forhandlinger. • Privatisering og konkurranseutsetting skal ikke svekke medlemmenes lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår.

• Opparbeidede rettigheter i arbeidsmiljøloven forsvares, videreføres og styrkes. • Lovfeste bedriftshelsetjeneste for alle arbeidstakere.

Velferd

Oppvekst

Likestilling og inkludering • Likelønn mellom manns- og kvinnedominerte yrker. • Fjerne kontantstøtteordningen. • Belastningslidelser skal gi rett til yrkesskadeerstatning.

Livslang læring og yrkesfaglig utvikling • Stipend og studielån fra Lånekassa skal utbetales for elleve av årets måneder. • Fagopplæring i arbeidslivet styrkes, og retten til lærlingplass lovfestes. • Bedrifter som utfører oppdrag for det offentlige, skal være godkjente opplæringsbedrifter.

• Forsvare, styrke og utvikle den offentlige fellesskolen. • Lovfestet rett til gratis skolefritidsordning og barnehage for alle.

Kvalitet på offentlige tjenester • Arbeidstakerorganisasjonene skal involveres for å sikre trepartssamarbeidet. • Styringsmodeller fra privat næringsliv skal ikke brukes i offentlig tjenesteyting.

Kulturelt mangfold • Retten til kultur sikres i Grunnloven. • Gratis kulturskole i alle kommuner.w

Du ﬁnner hele prinsipp- og handlingsprogrammet på fagforbundet.no

12 < Fagbladet 11/2013

Hva har gjort mest inntrykk på landsmøtet? Torill Engeland (52), Hamar Stoltenbergs tale, der han inspirerte oss alle sammen til å stå på og jobbe videre for å snu valgnederlaget i høst til seier ved kommunevalget i 2015. Jørgen Jarl (35), Sarpsborg Dette er et historisk møte der en bauta i fagbevegelsen går av og blir erstattet av en ny, fl ott leder. Også bra at forbundet er solidariske med folk som har det vanskelig i andre deler av verden. Tatjana Bozinovski (44), Sandefjord Å høre Stoltenbergs innledning og valg av ny leder. Det blir noe annet når du får være til stede og oppleve det. Terje Holmedal, 60 år, Langevåg Åpningen og minnetalen. To av våre tillitsvalgte i Møre og Romsdal ble nevnt spesielt, en av dem ble drept på Utøya og den andre på en tillitsvalgtsamling. Det gjorde sterkt inntrykk. Antonella Vidal, 29 år, Balestrand At Fagforbundet har så stort hjerte. Jeg var ikke forberedt på at jeg skulle bli så rørt, for eksempel under åpningen og da prosjektet i Zimbabwe ﬁ kk støtte.

Spar 5000,når du Skal Selge boligen

Som medlem av et LO-forbund får du gode medlemsfordeler. Gjennom LOfavør kan du nå spare 5000,- når du skal selge boligen din. Vår samarbeidspartner EiendomsMegler 1 har kontorer over hele landet. Du kan derfor føle deg trygg på at du får en dyktig megler som kjenner området hvor du skal selge. Ring EiendomsMegler 1 for å høre mer: tlf. 800 34 363

Fagbladet 11/2013 < 13

Vant etter

Etter sju rettssaker, har hjelpepleier Dagny Gjøse fått yrkesskadeerstatning. – Jeg tror nesten ikke at det er sant, sier hun, sliten, men lykkelig på vei hjem etter nattvakt. Tekst: TITTI BRUN Foto: JAN-INGE HAGA

jøses seier er viktig for alle som jobber i helse og omsorg. Men veien har vært lang og hard. I rettssak etter rettssak har hun måttet forklare seg om det sekundet da jobben ødela helsa. Utallige ganger har hun ønsket å gi opp. – Er du ikke organisert, har du ikke nubb sjanse til å gå til rettssak, verken økonomisk eller ork til å stå i det psykisk. Uten støtten

14 < Fagbladet 11/2013

fra Fagforbundets advokat, de tillitsvalgte og kolleger, hadde jeg ikke orket. Alle som har vært i en rettssak, vet at det tar enormt med energi. Det trøstet litt da en av dommerne sa at han en gang hadde vært vitne i en sak, og han opplevde selv dét som en stor belastning, sier Gjøse med et smil. Åtte års mareritt er endelig over. – Det er så fantastisk. Nå kan jeg endelig få ro, sier hun.

Farlig nattvakt Gjøse hadde vært skadefri i 25 år da ett fatalt løft av en 130 kilos pasient, på en ekstra stres set nattvakt, gjorde henne ufør. Det var i 2005. Siden har Fagforbundets advokat og tillits valgte fulgt henne gjennom sju rettssaker, til det endelig ble et rettsforlik i oktober. Gjøse får 83 prosent av erstatningskravet. Motpar ten må dessuten betale saksomkostningene. Saken vil være viktig også for andre som søker arbeidsskadeerstatning. – Det er helt galt at helsearbeidere ikke skal få erstatning på samme måte som i manns yrker. Det går ikke an å si at alt er normal arbeidsdag. Plutselig er vi i situasjoner, der vi ikke rekker å tenke – vi må bare handle og hjelpe. Vi kan ikke la en pasient som f aller, bli

åtte år

Dette er saken • I et rettsforlik i Borgarting lagmannsrett har hjelpepleier Dagny Gjøse fått yrkesskadeerstatning av Gjensidige, som tilsvarer 83 prosent av det opprinnelige kravet. Forsikringsselskapet skal også betale alle saksomkostninger. • Gjøse fikk en alvorlig arbeidsskade på en nattvakt i 2005. Saken måtte sju runder i retten før en enstemmig dom i tingretten i fjor ga medhold i at hun hadde rett til yrkesskadeerstatning. • Tingrettsdommen er banebrytende fordi den er den første der det åpnes for at en helsearbeider får erstatning, den setter grenser for hva som er normalt

arbeid for helseog omsorgsyrkene. • Dommen sa at løft av mennesker er forskjellig fra gang til gang. Dessuten kunne ikke Gjøse velge bort arbeidsoppgaven. Hun måtte løfte den 130 kilos store pasienten på naboavdelingen. Hun måtte også løpe da alarmen ble utløst av en nyoperert, dement pasient. Hun var nemlig alene nattvakt på sin avdeling. Denne natta var så spesiell at retten ikke frikjenner arbeidsgiver for erstatningsansvar. • Gjensidige anket denne dommen, men har nå snudd og inngått et rettforlik.

Ny lov om arbeidsskader «Er du ikke organisert, har du ikke nubbsjanse til å gå til rettssak, verken økonomisk eller ork til å stå i det psykisk.»

Fagforbundet har i årevis arbeidet aktivt for at typiske skader i forbindelse med tunge løft og belastningslidelser skal regnes som yrkesskader. Nesten 90 prosent av alle yrkesskadeerstatninger utbetales til menn, fordi lovverket bygger på menns skade- og sykdomshistorie fra industrien. Kvinner i omsorgsyrker er ekskludert. I forslaget til den nye loven om arbeidsskader påpeker Arbeidsdepartementet denne diskrimineringen av skader på typiske kvinnearbeidsplasser. Likevel er ikke belastningslidelser foreslått inn på lista over yrkesskader. Den forrige regjeringen startet behandlingen av Arbeidsdepartementets forslag til den nye loven om arbeidsskader. Nå er det opp til den nye regjeringen om lovforslaget skal likestille skader på typiske kvinnearbeidsplasser med skader i tradisjonelle mannsyrker.

Hjelpepleier Dagny Gjøse

liggende. Vi tar tak og løfter. Da kan ulykker skje, enten du er helsearbeider eller tømrer. Selvfølgelig er dette en arbeidsskade, sier Gjøse. Endret bemanning Kolleger og ledere på Rovik bo- og alders senter i Sandnes er fornøyd med at Dagny Gjøse har fått gjennomslag. Avdelingssyke pleier Jadwiga Rojewski ser at saken kan få betydning for mange som kommer ut for en ulykke. På Rovik er bemanningen på natt endret, og det er skaffet flere hjelpemidler. – For å forebygge både ulykker og belast ningsskader, er det viktig at også de unge benytter gode løfteteknikker og hjelpemidler, påpeker Jadwiga Rojewski.

STØTTE: Dagnys sak har ført til økt bemanning og flere hjelpemidler, sier avdelings sykepleier Jadwiga Rojewski. Fagbladet 11/2013 < 15

Foto: Ola Tømmerås

Kutt, kutt og atter

Ansatte i Kommune-Norge frykter for jobbene sine når rådmenn over hele landet legger fram sine stramme budsjettforslag. Den årvisse beskjeden er: Vi må kutte. Tekst: OLA tØMMErÅs, NiNA BErGGrEN MONsEN, PEr FLAkstAD

elv om norske kommuner har fått betydelig mer i frie inntekter de siste åtte årene, betegner de fleste rådmenn økonomien som stram. Hvert eneste år tar de på seg en bekymret mine og leverer en liste med kutt og nedleggelser som lokalpolitikerne må ta stilling til før budsjettene vedtas i desember. Mens politikerne forsøker å finne penger til sine hjertebarn blant budsjettpostene, går de ansatte rundt og bekymrer seg – både for egne jobber og for kvaliteten på tjenestene og tilbudet til innbyggerne.

På’n igjen i Moss Moss er en av kommunene der det er varslet dramatiske nedskjæringer som kommunestyret skal behandle i sitt budsjettmøte 9. desember. Det er få måneder siden forrige nedskjæring og kutt av årsverk i pleie- og omsorgssektoren. Nå er det på’n igjen. Rådmannen har lagt fram 16 < Fagbladet 11/2013

et budsjettforslag med brutale kutt. Byens tre sykehjem skal alene spare inn 20 millioner kroner. Overforbruket for pleie og omsorg var i fjor på 35 millioner; hittil i år har det nådd 30 millioner kroner. Alle forsøk på innsparinger har så langt blitt etterfulgt av ytterligere overskridelser. Bekymret for ansatte – Vi er bekymret, først og fremst for de ansatte. Folk er slitne nå, sier hovedtillitsvalgt Frank Bergflødt i Fagforbundet Moss og Våler. – Legg symbolpolitikk som redusert eiendomsskatt og fritt brukervalg til side. Det er oppfordringen fra Arbeiderpartiets Tomas Colin Archer. Han mener Høyre/Frp-ledelsen har mistet styringen. De borgerlige mener på sin side at overskridelsene i sektoren har pågått i flere år. – Øk heller grunnbemanningen Bergflødt har liten tro på at tiltakene i budsjettforslaget vil gi så store innsparinger som ledelsen håper. – Dette er i beste fall kreativ matematikk. I tillegg er nedbemanningen som ikke ble gjennomført forrige gang, regnet inn som en ekstra ressurs for å unngå vikarbruk. Det tas ikke hensyn til at det faktisk er færre enn tidligere på jobb, sier Bergflødt. Hans forslag for å få sektoren på rett kjøl igjen, er å øke grunnbemanningen. I dag bruker Moss titalls millioner på vikarhjelp.

MÅ sPArE MiLLiONEr: Det er uro og bekymring på de tre sykehjemmene i Moss. – Folk er slitne allerede før dette starter, sier hovedtillitsvalgt Frank Bergflødt.

Kraftige kutt i Halden

Foto: Per Flakstad

Halden er av flere blitt betegnet som en av landets mest skakkkjørte kommuner. Da rådmann Gudrun Haabeth Grindaker la fram sitt første budsjettforslag i november, skrev hun at nedbemanning er helt nødvendig. Det må spares over hundre millioner kroner, og det legges opp til færre sykehjemsplasser, økt eiendomsskatt og at ansatte må bli mer effektive. – Rådmannens budsjettforslag raserer sentrale støttefunksjoner og kutt i forebyggende tiltak og viser mangel på langsiktighet og kontinuitet. Dette kommer til å koste mye på sikt, sier hovedtillitsvalgt og leder i Fagforbundet Halden og Aremark, Kirsti Rørmyr. Alle fagforeningene, på tvers av hovedsammenslutningene, har sendt en felles og sterkt kritisk uttalelse til budsjettforslaget der det blant annet heter at en kommune med anstrengt økonomi må prioritere lovpålagte oppgaver framfor andre aktiviteter som de mener kommunen bruker penger på. – Rådmannens budsjettforslag er rett og slett ikke gjennomførbart, sier Rørmyr.

kritisk: – Budsjettforslaget lar seg ikke gjennomføre, mener Kirsti Rørmyr i Fagforbundet.

Fagbladet 11/2013 < 17

– Opprydning må til I vår ble det foreslått å kutte 38 årsverk. Da gikk Fagforbundet Moss gjennom arbeidslister på samtlige sykehjem. De kunne dokumentere at det allerede ble kjøpt inn vikartjenester tilsvarende 210 årsverk. Da framstod det for de fleste som absurd å kutte i faste stillinger. – I Moss har vi allerede deltidsarbeidende som jobber hundre prosent eller mer. Vi jobber med å få reelle stillinger til et titalls medlemmer, og dette burde det vært ryddet opp i for lenge siden, og vi forlanger at det må gjøres før eventuelle nedskjæringer, sier Bergflødt.

Den delen av inntektsveksten som kommunene skal bruke på å gi flere innbyggere gode tjenester, dekker så vidt de økte utgiftene dette medfører, ifølge Kommunenes interesseorganisasjon KS. – I den grad kommunene har fått økte inntekter, har den også fått økte utgifter, sier sjeføkonomi i KS, Per Richard Johansen, som svar på hvorfor pengene aldri strekker helt til i kommunene. Netto driftsresultat har ligget om lag uendret i kommunene de siste årene. Den rødgrønne regjeringen sørget for at nye kommunale satsinger ble fulgt opp av nye penger. Men et begrenset handlingsrom gjør at kommunepolitikerne likevel må prioritere knallhardt. Realveksten i kommunesektorens frie inntekter de siste årene har i stor grad gått med til å dekke økende pensjonskostnader, aldring i befolkningen og høy befolkningsvekst. – Veksten har altså ikke gitt økt handlingsrom for kommunepolitikerne, sier Johansen. Veksten i tjenestetilbudet øker først og fremst på grunn av rekordhøy befolkningsvekst på grunn av høy arbeidsinnvandring. I regjeringens budsjettforslag er kommunenes frie inntekter økt med 280 millioner i forhold til Stoltenberg-regjeringens, opp til 5,48 milliarder totalt.

Foto: Johnny Syversen, KS

Endrer sektoren Ordfører Tage Pettersen (H) sier til Fagbladet at han er enig med Fagforbundet i at det beste er faste stillinger, selv om Moss i dag bruker enorme beløp på variabel lønn. – Jeg registrerer at rådmannen og tillitsvalgte har hver sin fasit i forhold til hvor stor grunnbemanningen egentlig er, men ingen er uenig i at faste stillinger er best, sier han. Han viser til at det er arbeidsrutiner og arbeidsformer som først og fremst må endres i sektoren. Ifølge Pettersen har kommunen hatt et overforbruk i sektoren i mange år med vekslende farge på politisk ledelse. – Det har vært en kultur for bare å bevilge penger. Politikere har ikke stilt spørsmål ved overforbruket, men nå har vi rett og slett ikke råd til dette lenger, mener han.

– Større inntekt dekker bare så vidt utgiftene

Per Richard Johansen, sjeføkonom i KS.

Helge Eide, områdedirektør for interesse politikk i KS kaller dette en videreføring av mulighetene for kommunene til å fortsette slik de gjør i dag. Han understreker samtidig at dette er bildet for et samlet KommuneNorge og at det kan være farlig å generalisere. – Statsbudsjettet vil ha ulike virkninger ut ifra kommunenes velferdstilbud. I mange kommuner kan det bli innstramninger på noen områder for å gi plass både til nye prioriteringer og til nærmest tvungen utgiftsvekst, sier Eide.

Mange frykter for jobbene i Rana – Dette er det verste budsjettet jeg har vært med på å jobbe i forhold til, sier hovedtillitsvalgt og leder i Fagforbundet Rana, Siw Østerdal, om årets budsjett forslag. Kommunen må spare inn rundt 150 millioner kroner over en fire årsperiode, og allerede på bud-

18 < Fagbladet 11/2013

sjettet for 2014 må driften kuttes med mellom 40 og 60 millioner. – I en slik situasjon er jeg redd for jobbene. Rana har et politisk flertall som åpner for at flere av de kommunale tjenestene kan konkurranseutsettes og privatiseres. Vi har renholdere og driftsteknikere som er engstelige.

Østerdal kritiserer også ordfører Kai Henriksen (H), som avdramatiserer situasjonen og kaller neste års budsjettforslag for en justering av driften. – Hvis ansatte må gå fra jobbene sine, vil jeg ikke akkurat kalle det «en justering», sier Siw Østerdal.

Foto: Per Flakstad

– Enkelte steder utgjør vikarlønn en firedel av lønnsutgiftene. Lav grunnbemanning med stor bruk av innleide vikarer fordyrer driften, mener han.

ALVORLIG: – Jeg vil ikke akkurat kalle det en justering av driften hvis ansatte må gå fra jobbene sine, sier Siw Østerdal i Fagforbundet Rana.

Oppgradert bestselger!

Sirkulasjonsstimulator

ØK BLODSIRKULASJONEN I BEN OG FØTTER!

Medisinsk godkjent

Medisinsk godkjent apparat som brukes av tusenvis av nordmenn hver dag. Milde elektriske impulser stimulerer blodsirkulasjonen i ben og føtter. Resultatet er at føttene og leggmusklene utvider og trekker seg sammen på samme måte som å gå en lang tur. Meget enkel i bruk, i valgfri stilling. Behandlingen gjøres sittende i 10 - 30 minutter etter behov, mens du leser eller ser på TV. Helt uten smerte. Passer til alle aldre.

Nå kun

1295,• Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben. • Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd, samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering. • Hvis du har pacemaker eller er gravid må lege konsulteres før bruk. • Fjernkontroll og norsk bruksanvisning. Drives på strøm.

- hei, jeg kan ikke få fullrost Vitalplus. Etter å ha brukt den i et par uker - 30 min. hver dag er leggkrampene mine borte!

• 30 dagers full returrett.

- er en svoren bruker av Vitalplus - smertene i bena er borte og ny blodtrykksmåling kunne konstatere at blodtrykket i bena var perfekt! - jeg kjøpte den for 8 måneder siden. og er veldig fornøyd - kalde føtter er historie takket være Vitalplus sirkulasjonsstimulator!

BESTILL I DAG! Vitalplus art. nr. 1001

GRATIS!

4 stk. pads inkludert i prisen ved svar innen 14 dager. Muskelstimulasjon og smertebehandling av bl.a. rygg, skuldre, nakke og armer. Helt uten bivirkninger. Styres med fjernkontroll.

Verdi kr. 249,-

Tlf. 69 39 90 40 www.vitalplus.no Fagbladet 11/2013 < 19

Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer

Leverandør:

Portrettet Tekst: Simen Aker Grimsrud Foto: Werner Juvik

Ni år gammel organiserte han et idrettslag. Senere administrerte han en hel regjering. Nå vil Karl Eirik Schjøtt-Pedersen prøve seg i nærings livet, men først må han spise napoleonskake.

Her er Schjøtt-Pedersen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Alder: 54 Sivilstatus: Gift, tre barn. Bor: I Bærum, men oppvokst i Vardø. Jobb: Avgått statsråd ved Statsministerens kontor. Deltidsstudent ved Handelshøyskolen i København.

Eks-statsråden passerer fem politimotor sykler som står parkert utenfor inngangen og går med bestemte skritt inn på Grand Café. Det er ingen tvil om at han har vært her før. – Jeg ser dere har solid bevoktning av napoleonskakene, fleiper Karl Eirik SchjøttPedersen til kelneren. Skjønt fleip, det hadde kanskje vært på sin plass med et skikkelig sikkerhetsopplegg rundt verdens beste napoleonskaker. Han snakker varmt og engasjerende om dem. Schjøtt-Pedersen er nemlig glad i kaker. Ekstremt glad i kaker. Han synker ned i skinnsalongen, går løs på den kremfylte godbiten og forklarer og demonstrerer hvordan han bruker gaffelen for å unngå å ødelegge kakestykket. Men det er ikke bare derfor vi er her. Etter 28 år i rikspolitikken er det nå slutt for den blide finnmarkingen. – Jeg er privilegert som har fått represen tere Finnmark på Stortinget i 24 år og sitte i regjering i sju år, begynner han. Ap-politikeren ble valgt inn på Stortinget 25 år gammel, rett fra universitet. Siden har han blitt der – eller i regjering. Som fiskeri minister, finansminister og statsråd ved Stats ministerens kontor (SMK) siden 2009. Da han tiltrådte for fire år siden, var det mange som undret seg over hvilken rolle han skulle ha. I Nytt på nytt ble han en populær mann å erte. «Hvor er Schjøtt-Pedersen?» ble en føljetong. Det kulminerte med et innslag hvor statsminister Jens Stoltenberg gikk i gangene

20 < Fagbladet 11/2013

og lette bak søyler og blomsterpotter. Selv har «Schjøtt’n» et avslappet forhold til det. – Det der ble en kultgreie, ler han. – I fjor, da jeg satt på kafé i Bergen, banket et eldre ektepar plutselig på vinduet. Jeg gikk ut for å høre hva det var. «Der er du jo,» sa de. Fagbladet undret seg over den kryptiske mel dingen som tikket inn fra Schjøtt-Pedersen da vi avtalte intervjuet. «Jeg kommer rett fra SMK,» skrev han. Glemte Jens Stoltenberg å ta med Schjøtt-Pedersen på flyttelasset? – Haha, nei, jeg har bare vært innom og snakket med etterfølgeren min, beroliger han oss. Men hva har han egentlig gjort de siste fire årene? – Den aller viktigste oppgaven var å finne løsninger når ting hadde kjørt seg fast. Om en regjering består av ett eller tre partier, vil Olje- og energidepartementet og Miljøvern departementet ha forskjellige syn i saker. Da må noen bidra med å finne løsninger, sier Schjøtt-Pedersen. Han har jobbet i kulissene i Stoltenbergs siste regjering. Samordningsminister har han blitt kalt. En krevende jobb. – Skal du få gjort noe i politikken, må du finne praktiske løsninger. Da må du lytte og prøve å forstå hva som er kjernen i det et departement eller parti ønsker når det er uenighet. Det har jeg brukt mye tid på. – Har du noen ganger følt at du har reddet regjeringen? – Nei…

Fagbladet 11/2013 < 21

«Jeg har et sterkt rotfeste i Finnmarks identitet, og jeg har et nært forhold til menneskene som bor der.» helt fortvilet. «Alle som ringer, sier de kjenner deg,» sa hun. Schjøtt-Pedersen ler. Folka som ringte, tullet ikke. Egentlig drøm mer han om å flytte hjem igjen. Han savner hjembyen Vardø og Finnmark. – Misforstå meg rett, det er man ge hyggelige folk i Bærum, men Finnmark har nærhet til naturen, det er mer avslappa og større men neskelig nærhet. Men jeg har tre barn som har vokst opp i Bærum, og familien har slått rot der. Schjøtt-Pedersen drar litt på det. Han set ter gaffelen med et sylskarpt presisjonsnivå i kakestykket, vrir om og fyller munnen med napoleonskake. – Men jeg har nok vært avgjørende for å finne noen løsninger. Han snakker om sitt politiske liv, folder hen dene og lener seg fram. Ulastelig antrukket, grått hår og glimt i øyet bak brilleglassene. Han snakker om hva han tror vil stå igjen etter ham. Som finansminister var SchjøttPedersen en av arkitektene bak den mye om talte handlingsregelen i 2001 – en regel for hvor mye oljepenger som skal brukes. Den står som en påle selv i dag. Han tror de siste åtte årene vil bli husket som en storhetstid for Norge, sosialdemokratiet og Arbeiderpartiet. Han skryter av eks-sjefen, Jens. En stor leder. Han forteller om alt han har lært gjennom et langt liv i politikken, at Norge er et mang foldig land og at nettopp solidaritetstanken og fordelingspolitikken har ført oss dit vi er i dag. 54-åringen er bekymret for hva som vil skje med fellesskolen, som han mener er selve bærebjelken i det norske samfunnet. Han for teller om sitt engasjement for distriktene og sitt nære forhold til hjemfylket. – Jeg har et sterkt rotfeste i Finnmarks iden titet, og jeg har et nært forhold til menneskene som bor der. Sekretæren SMK var en periode 22 < Fagbladet 11/2013

Elleve måneder gammel gikk han for egen maskin de få hundre meterne fra barndoms hjemmet til rådhuset i Vardø. Siden den gang har Karl Eirik Schjøtt-Pedersen hatt et nært forhold til kommunal sektor. Moren jobbet på likningskontoret, bestefaren hadde vært råd mann og en annen slektning varaordfører. 19 år gammel ble han valgt inn kommunestyret. Noen lang yrkeskarriere kan han ikke skryte av. Det ble med et sommervikariat og et svangerskapsvikariat som saksbehandler i hjembyen da han studerte samfunnsøkonomi i Oslo. Det var da han meldte seg inn i Vardø kommunale forening. Medlemskapet i Fagfor bundet har han beholdt. – Det var jo nærmest Arbeiderpartiets lov at du skulle være medlem i LO, så da ble Kom muneforbundet mitt ankerfeste i det faglig politiske arbeidet. Jeg har dessuten sittet to perioder i kommunalkomiteen på Stortinget, og har jobbet tett med Fagforbundet. Et stort og viktig forbund. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har bare blitt yngre med åra. Det sier en kamerat fra ung domstida i AUF i Vardø. I dag beskriver venner ham som en som lager god stemning i festlig lag. – Jeg var nok litt sær, veslevoksen og seriøs, og var preget av at jeg hadde godt voksne for

eldre. Jeg har blitt tryggere på meg selv med åra, sier han. I 1969 bestemte Karl Eirik og en kamerat seg for å starte en fotballklubb. Selv var han ikke særlig god med lærkula, så han påtok seg heller ansvaret for å drive klubben. Ni år gammel. På videregående bygde han opp en så omfattende elevrådsorganisasjon at ingen turte å ta over ledervervet. På ungdomsskolen satt Karl Eirik ofte og fulgte stortingsdebattene i radioen. En lærer ga klar tilbakemelding på stilene Schjøtt- Pedersen leverte: «Du skriver som om det skulle vært en stortingsproposisjon.» Som fersk stortingsrepresentant ga NRKS språk ekspert Finn Erik Vinje ham en vekker. – Jeg lærte hva folk forstår og ikke forstår. Jeg har faktisk skrevet et enklere språk etter at jeg ble erfaren politiker. Schjøtt-Pedersen skjenker kaffe og ser på klokka. Han skal rekke et fly til København. Han har begynt på et executive-kurs ved han delshøyskolen i Danmarks hovedstad. Stra tegi, ledelse, bedriftsøkonomi og regnskap. Etter mange år i offentlig sektor vil han prøve noe nytt, trekke i nye tråder. Noe i tilknytning til næringslivet. Han påstår at han ikke vet hva eller hvor. Uansett regner han med å få karantene i seks måneder. – Vil du følge tidligere politikere over til kommunikasjonsbransjen? – Jeg har ingen planer om det, svarer han kontant. – Men jeg er ikke blant dem som fordøm mer kommunikasjonsbransjen. Jeg har selv erfart at påvirkningen kommer fra mange hold, oftest fra advokater. Som politiker må du vite hvem som prøver å påvirke deg, og hva de er ute etter. Akkurat nå er Schjøtt-Pedersen ute etter å rekke flyet. Det er ikke spor igjen etter napo leonskake på tallerkenen, politimotorsyklene har kjørt, og Schjøtt-Pedersen forsvinner ut – på vei til nye kaker å spise og tråder å trekke i.

- markedets mest komplette musikkanlegg

Veil.: 3.499,-

Kun:

2.999,-

Spiller radio

Spiller CD

Spiller plater

Spiller kassetter

Lagrer musikk

BESTSELGER!

• DAB/DAB+/FM-mottaker kan tilkobles - Se vår webside www.powermaxx.no • Platehastigheter 33, 45, 78 omdr./min. • Innebygd AM/FM-radio med god stereoklang • Spiller musikk fra kassett, CD og fra USB-minnepinne/MP3-spiller • Lagrer musikk på USB-minnepinne • Integrerte stereohøyttalere 2 x 50 Watt (P.M.P.O.) • Tilkoblingsmulighet for eksterne høyttalere (forsterker nødvendig) • Eksterne avspillingsenheter kan tilkobles • Fjernkontroll medfølger (til CD- og USB-bruk) • Massivt hus i eikeﬁnér • Mål (b/d/h): 51x35x22 (51 åpent) cm

Informasjon og bestilling: www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

DAB-mottaker kr. 699,-

Bord kr. 899,-

Fagbladet 11/2013 < 23

Bare spør

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret:

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Siv Kjøllmoen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke ﬁnner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der. 24 < Fagbladet 11/2013

Hjemmearbeid – plikter og tilsyn SPØRSMÅL: I administrasjonen der jeg jobber, diskuteres det nå å stille krav til hjemmearbeidsplassene våre. Det forventes i noen grad at vi er tilgjengelige hjemme, og flere av oss ønsker av og til å kunne jobbe hjemmefra. Når det stilles krav til hjemmearbeidsplassen, betyr det at vi også kan få tilsyn på besøk, og at vi må forsikre oss om at arbeidsplassene tilfredsstiller de samme kravene som på kontoret? G.L. SVAR: Det ﬁns en egen forskrift om arbeid i arbeidstakers hjem. Det er viktig å avtale mengden arbeid som skal gjøres hjemmefra, hvor ofte og til hvilke tider av døgnet eller uka. Er dere i vanlige arbeidsforhold, skal den samla arbeidstida ikke overstige 40 timer ukentlig. Det skal også være klart om dette er en permanent situasjon eller om det gjelder for en begrenset periode. Arbeidsmiljøet i hjemmet er ikke underlagt arbeidsmiljølovens generelle krav om fysisk og psykisk arbeidsmiljø, slik det

er krav om i lovens kapittel 4. Likevel har arbeidsgiver en viss plikt til å forsikre seg om at forholdene er fullt forsvarlige. Her har arbeidstakeren en klar medvirkningsplikt. Mange lager en kort erklæring om at hjemmekontoret har et forsvarlig arbeidsmiljø; det kan være snakk om ventilasjon, klima, lysforhold, arbeidsbord og kontorstol. Det må videre avtales hvem som står for arbeidsutstyret som skal brukes hjemmefra, blant annet innkjøp og eventuelt vedlikehold. Det er meningen at verneombudet og AMU skal delta i diskusjoner om hvordan det tilrettelegges for hjemmearbeid. Arbeidsgiver skal vurdere forholdene i tråd med hvordan det ellers kartlegges og tilrettelegges etter internkontrollforskriften og arbeidsmiljølovens paragraf 3–1. Her stanser på mange måter pliktene fra arbeidsgiver og vernetjenesten. Ingen av disse skal på inspeksjon, gå vernerunde eller ha tilsyn med aktivitetene hjemme hos arbeidstakeren. Heller ikke Arbeidstilsynet

har anledning til å komme på hjemmebesøk. Det skumle med hjemmekontor er at folks oppfatning av forskjellen mellom arbeidstid og fritid blir visket ut. Mange strekker seg langt og lenger enn langt. Dessuten må det heller ikke bli slik at folk som sliter med sosiale og personlige problemer, for eksempel alkoholbruk, skal kunne ha hjemmekontor for å skjule problemene sine og slippe å ta tak i dem. Hjemmekontor må ikke bli et «gjemmekontor» som bidrar til å gjøre en vanskelig situasjon enda verre for folk. Mange opplever at hjemmekontor en dag eller to i uka styrker det faglige arbeidet. Folk er mer effektive og slipper alle forstyrrende møter på jobben. På den andre siden kan folk også lett gå i isolasjonsfella og gå glipp av sentrale og felles opplevelser med resten av kollegiet. Disse faktorene skal også drøftes før dere inngår en avtale om hjemmekontor.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Pensjonsplanlegging SPØRSMÅL: Vi er et barnløst par i 50-årene; begge er uførepensjonister. For å få litt bedre økonomi, ønsker vi bare å betale renter på boliglånet på 600.000 kroner. Er det trygt? Vi risikerer ikke å miste huset pga. økonomi. P. M. SVAR: Jeg syns det høres ut som en god og trygg plan. Inntekten deres er stabil, og restlånet er ganske lite. Men det er et par–tre ting dere bør tenke over: • I dag er rentene lave, men de kan nok stige. Det betyr høyere renteutgifter på lengre sikt.

• Hvordan blir økonomien når en av dere blir alene? Da må lengstlevende betale hele renteregningen. Det kan bli en utfordring om rentene stiger. • Én mulighet er et rammelån. Rentene legges til lånet hver måned, men dere bestemmer selv hvor mye dere vil innbetale. Ta en prat med rådgiveren i banken. Da får dere en fullstendig gjennomgang av økonomien – både farer og muligheter. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Gjennomsnittsberegning av arbeidstid SPØRSMÅL: Det snakkes mye om at den nye regjeringen vil endre på bestemmelsene i arbeidsmiljøloven og blant annet forandre reglene for gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Hva betyr egentlig dette, og hvilke konkrete følger kan det få for oss som jobber turnus på kommunale sykehjem? F. K.

SPØRSMÅL: Fins det forsikring som dekker reiseutgifter ved begravelse i familien? H.

SVAR: Nei, det er så vidt jeg vet ingen forsikring som dekker reiseutgifter i forbindelse med begravelser. Imidlertid er det en del forbund som har ordninger som gir en mindre utbetaling som økonomisk førstehjelp når LO-medlemmet eller ektefelle/samboer dør. Hvis du derimot er på ferie i utlandet og et nært familiemedlem dør her hjemme i Norge, dekker LOfavør reiseforsikring hjemreise i forbindelse med dette.

SVAR: Under hele valgkampen var det debatter om arbeidsmiljølovens kapittel 10, som omhandler arbeidstid, og om den er fleksibel nok. De borgelige er opptatt av individets rett til selv å bestemme hvor lang en arbeidsdag skal være. Dagens lov gir muligheter til å arbeide utover lovens maksimumsgrense på ti timer, aml § 10–12(4), men da etter avtale mellom forbundets sentrale organer og lokal arbeidsgiver. Fagforbundet har til enhver tid inngått ca. 300 slike avtaler på landsbasis. Regjeringens politiske plattform sier følgende: Myke opp arbeidsmiljøloven, blant annet når det gjelder gjennomsnittsberegning av arbeidstid, alternative turnusordninger og uttak av overtid. Hvordan regjeringen har tenkt dette, sier plattformen intet om. Vi hørte under valgkampen at Høyre ønsker å forskyve kompetansen til å inngå avtaler fra sentrale til lokale ledd, og fra lokale ledd til individet. Dette betyr at om arbeidsgiver ønsker å innføre lange vakter

Reise til begravelse

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

på det sykehjemmet der du jobber, skal den lokale tillitsvalgte kunne avgjøre dette, i motsetning til i dag hvor det er Fagforbundet sentralt som inngår slike avtaler. Når regjeringen sier at de ønsker å gjøre reglene for gjennomsnittsberegning av arbeidstida mer fleksibel, forstår Fagforbundet det slik at de ønsker at den enkelte ansatte selv skal kunne framforhandle turnusavtalen sin, dog innenfor lovens maksimumsgrense i dag, 10 timer i løpet av en dag og 54 timer i løpet av en uke. Venstre ønsker å liberalisere arbeidsmiljøloven ytterligere ved at arbeidstid skal avtales individuelt. Dette ønsker også Fremskrittspartiet. De har i sine partiprogrammer ikke sagt noe om maksimumsgrenser. Det er klart at alle partiene på

borgerlig side ønsker endringer i loven, og endringer som innebærer en større individuell avtaleadgang. Det vil, etter det Fagforbundet kan se, kunne føre til store individuelle forskjeller på hvor lang arbeidsdag den enkelte har og hvor mange ubekvemme vakter den enkelte skal jobbe. Fagforbundet tror også at den lokale tillitsvalgte er mottakelig for press fra arbeidsgiver og medlemmer som ønsker å jobbe lange vakter. Aksepteres det, oppstår det i sin tur press på dem som ikke ønsker å stå på døgnet rundt. Det blir derfor viktig at Fagforbundet har et sterkt tillitsvalgtapparat som kan møte denne typen angrep fra arbeidsgiver. Siv Kjøllmoen, rådgiver i forhandlingsenheten

Forsikring for student SPØRSMÅL: Min sønn har flyttet på hybel for å studere. Er han dekket av min innboforsikring? J.E.

SVAR: Ja, så lenge han ikke bytter adresse i folkeregisteret og studerer, gjelder LOfavør kollektiv hjemforsikring på hans hybel. Det er først når han melder flytting eller slutter å studere og ikke lenger bor hjemme at han trenger en egen forsikring. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Fagbladet 11/2013 < 25

Reis med hjerte, hjerne og holdning

LANGS PILEGRIMSRUTEN TIL SANTIAGO DE COMPOSTELA Følg i pilegrimenes fotspor gjennom vidunderlige spanske landsk aper, middelalderbyer med vakre kirker – og mer enn 1000 års historie – med Albatros-reiseleder, 8 dager Bilbao

Santiago de Compostela

På denne kulturhistoriske reisen har vi valgt ut noen av de mest interessante stedene på den berømte nordspanske pilegrimsruten – historiske kirker og klostre, imponerende katedraler og pittoreske byer. Vi har lagt inn mulighet for kortere vandringer langs pilegrimsruten, hvor vi kommer forbi vinmarker, høysletter og fjellområder – og på egne ben kan følge den meditative reisen pilegrimer i mer enn et årtusen har gjennomført med vandrestokk i hånden og endemålet – den hellige Jakobs grav – for øyet. Vi har imidlertid gjort turen komfortabel og tar de lange strekningene med buss, sover på behagelige hoteller og smaker de forskjellige regionenes gode mat og drikke, inklusive vinsmaking i Rioja.

Avreise 13 .mai 2014 kr.

12.998,-

Tillegg for enkeltværelse, kr. 2.500,-

Dagsprogram Dag 1 Oslo–Bilbao. Dag 2 Bilbao–Pamplona. Byrundtur, kirker. Dag 3 Pamplona–Burgos. Kirker, vinsmaking og vandring. Dag 4 Burgos–León. Burgos-katedralen, kloster, kirker, vandring. Dag 5 León–Ponferrada. Santa María de León-katedralen, Hostal San Marcos, Gaudís bispepalass, vandring til Jernkorset. Dag 6 Ponferrada–Santiago de Compostela. O Cebreiro-passet, blekksprutspesialitet, vandring. Dag 7 Santiago de Compostela. Byvandring, Santiagokatedralen, pilegrimsmesse og avskjedsmiddag. Dag 8 Kort besøk i Porto. Hjemreise Porto–Oslo.

Les mer på www.albatros-travel.no/fag info@albatros-travel.no Vennligst opplys reisekode LR-FAG

Rundreiser med reiseleder. Mer enn 25 års erfaring! Besøk oss på www.albatros-travel.no Man-fre 9:30-17:00 Ring26 på tlf.:11/2013 800 58 106 < Fagbladet

León

Pamplona

Ponferrada Burgos

SPANIA Porto

Prisen inkluderer • Fly Oslo – Bruxelles – Bilbao / Porto – Bruxelles – Oslo med Brussels Airlines t/r • Alle flyskatter og -avgifter • Svensk el. norsk reiseleder • Engelsktalende lokalguider der det kreves • Transporter og utflukter ifølge program • Innkvartering i delt dobbeltrom • Halvpensjon som består av frokost og middag • Vinsmaking i Badarán

«Det gjør godt å kunne føre kampen for tverrfaglighet videre.» Side 42 Seksjonsleder Raymond Turøy

Foto: Werner Juvik

Helse og sosial K Samspill 2013

Hele 160 ledere, sykepleiere og helsefagarbeidere i Fagforbundet møttes for faglig påfyll. Bianca Tønnesen Vestvik var en av mange dyktige innledere. Hun ga noen tips om hva mennesker i krise trenger. Side 30

K Det gode livet

Liv J. Goksør og Erna Larsen leder møtene på Filosofisk kafé. De to har drøftet mange store spørsmål med reflekterte sykehjemspasienter. Side 38

K Empatisk kommunikasjon FOKUS: Gjennom metoden empatisk kommunikasjon kan helsepersonell få kunnskap om nye måter å samtale på. Eliisa Simula og Unni Storhaug har skrevet en bachelor om dette. Side 40

Alt for pasienten Norgesmesterskapet i hurtigfrigjøring ble en demonstrasjon i velsmurte ferdigheter. Deltakere fra ambulanse, brann og politi konkurrerte på øvingssenteret til Norsk Luftambulanse i Hallingdal. Side 32 Fagbladet 11/2013 < 27

Fall med lykkepiller Dobbelt så mange eldre på antidepressiva brekker hofta, sammenliknet med eldre som ikke bruker slike medisiner, viser en observasjonsstudie av samtlige eldre i Norge født før 1945. – Hoftebrudd blant eldre som bruker SSRI-medikamenter, såkalte lykkepiller, er enda mer utbredt enn vi hadde trodd, sier lege og forsker Marit Stordal Bakken ved Universitetet i Bergen og Kavli forskningssenter for aldring og demens ved Haraldsplass diakonale sykehus til forskning.no. Sammen med kolleger har hun sammenliknet data fra Reseptregisteret og Hoftebruddregisteret fra 2005 til 2010. Av de om lag 9000 årlige hoftebruddene mener forskerne at nær fem prosent kan settes i sammenheng med bruk av KES legemidler mot depresjon.

Garantert læreplass Alle som søkte læreplass i helsearbeider- og barne- og ungdomsarbeiderfagene i Oslo i 2013, har nå fått tilbud. – Jeg kan nå garantere læreplass også til alle som vil bli lærling i helsearbeiderfaget i Oslo i 2014, sier Torger Ødegaard, byråd for kunnskap og utdanning i hovedstaden. Gjennom en dugnad i ﬂere kommunale virksomheter vil det fra høsten 2014 være 280 læreplasser i helseog oppvekstfagene. Dette innebærer nærmere en tredobling fra antall læreplasser i disse fagene i dag. – Jeg håper derfor ungdom ser at dette er et utdanningsvalg der de sikres å kunne fullføre med to år i skole og to år i lære, sier KES Ødegaard. 28 < Fagbladet 11/2013

colourbox.com

Helse og sosial

Nye prioriteringer? • Nåværende prioriteringer bygger på utredninger fra de såkalte Lønningutvalgene (1987 og 1997). • Et nytt utvalg (Norheim-utvalget) skal på nytt gå gjennom verdigrunnlaget for prioriteringene. Utvalget skal levere sin innstilling innen 15. september 2014.

HVeM sKaL FÅ? Prioriteringene i helsevesenet skjer ofte i det skjulte, mener fagfolk.

Hvem skal få først og mest i helsevesenet? Nye medisiner, nye maskiner og ny kunnskap åpner stadig nye muligheter for behandling i Helse-Norge. Men når mulighetene er ﬂere enn ressursene, er spørsmålet: Hvem skal få? Selv i «verdens rikeste land» gir ikke helsebudsjettene rom for å ﬁnansiere alt som er medisinsk mulig å tilby. Rammene for prioriteringene fastsettes i prinsippet av politikerne. Men helsepersonell opplever ofte at de må stå for prioriteringene selv. Dette var tydelig da representanter fra ulike fagmiljøer la fram sine erfaringer fra prioritering i praksis under konferansen Helse i utvikling.

Rammer kronisk syke Kroniske sykdommer sklir stille nedover på prioriteringslista,

mener generalsekretær Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet. – I dag er det de sterkestes rett som råder i prioriteringene. Det er mye oppmerksomhet rundt død i denne debatten, Bjørnar allgot og dermed forsvinner de kroniske livslange sykdommene stille ut av prioritetslistene, sa Allgot.

De som maser, får Helsepersonell i kommunene opplever ofte at det er andre ting enn medisinske og etiske vurderinger som legges til grunn for prioriteringene, påpekte kommuneoverlege Vegard Høgli Vegard Høgli fra Skien. – Sterke pasientrettigheter er en god ting, men det kan gi prioriteringer en slagside: De som fremmer sin sak gjennom en advokat eller gjennom mediene blir prioritert på bekostning av andre med samme behov, men med svakere «stemme». Vi kan like det eller ikke, men jeg vil si at det er desibel-metoden som styrer prioriteringene: Den som roper høyest, vil til slutt vinne fram. Tekst og foto: siDseL HJeLMe

Byrådet legger ned Omsorg Oslo

FINS BEDRE LØSNINGER: – Byrådet kunne bedt de kommersielle aktørene legge samme lønns- og arbeidsvilkår som gjelder i Oslo kommune til grunn i sine tilbud, sier leder i Fagforbundet Oslo, Mari Sanden.

i budsjettet for 2014. De private betaler mellom 2 og 5 prosent i pensjon. Bredby forklarer at dette innebærer at de ansatte i private selskaper ikke er garantert en minimumspensjon på 70 prosent av lønna si, noe som betyr mellom 3000–4000 kroner mindre i pensjon i måneden for en hjelpepleier. Leder i Fagforbundet Oslo, Mari Sanden, er ikke nådig.

Forbereder seg på Nav-utspill Før Robert Eriksson ble arbeidsminister, foreslo han å kutte i antall velferdstiltak og Nav-kontorer. Øverst på lista over tiltak han ønsket å gjøre som leder i Stortingets arbeids- og sosialkomité, var å kutte antallet kontorer og avvikle samarbeidet mellom stat og kommune. – Eriksson kan ikke stenge den kommunale delen på Nav-kontorer uten å endre lovgivningen, sier Mette Asmyhr,

– Byrådet er ekstremt opptatt av de kommersielle aktørenes konkurransevilkår. Derimot syns de åpenbart at det er greit at Omsorg Oslo KF skal konkurrere uten likebehandling. Det er forstemmende at det er de ansattes lønns- og arbeidsvilkår som utgjør forskjellen, sier fylkesleder i Oslo Mari Sanden.

Da riksrevisor Jørgen Kosmo nylig la fram sin aller siste årsrapport om situasjonen i forvaltningen i Norge, slo han fast at det står dårlig til med barnevernet. – Jeg føler et desperat behov for å gjøre noe på barnevernssida, sier Kosmo Riksrevisoren mener det står generelt dårlig til med barnevernet i Norge og viser til at mange barn som bor i fosterhjem, får for dårlig oppfølging av det lokale barnevernet. – På tross av økte ressurser greier vi ikke å utvikle vårt barnevern på en bedre måte enn det vi har gjort, sier Kosmo ifølge Kommunal Rapport. I årets rapport kommer det også fram at barn på i barne vernsinstitusjoner, ikke får den utdanninga de har krav på. – Det som skuffer meg mest, er at den kompetanserike nasjonen som Norge egentlig er, ikke greier barnevernsutfordringene bedre, KES sier Kosmo.

Tekst: Nina Berggren Monsen Foto: Simen Aker Grimsrud

Ifølge byråd for kultur og næring, Hallstein Bjercke, har foretaket hatt et negativt økonomisk resultat siden 2008. – På bakgrunn av foretakets økonomiske situasjon og at foretaket ikke har vunnet anbud siden 2005, foreslår byrådet å avvikle foretaket med virkning fra 1. januar 2014, skriver Bjercke i en e-post til Fagbladet. Direktøren i Omsorg Oslo KF, Jane Bredby, mener ulike konkurransevilkår ligger bak den dårlige økonomien. De siste fem årene har de ikke klart å matche tilbudene til private selskaper, som, ifølge Bredby, tilbyr langt lavere pensjonsvilkår for de ansatte. Kommunen betaler 26,3 prosent av lønn i pensjon, noe som er forventet å øke til 28,9 prosent

Foto: Per Flakstad

Etter fem år med tap vil byrådet for kultur og næring legge ned det kommunale foretaket Omsorg Oslo.

Behov for bedre barnevern

leder i Seksjon kontor og administrasjon i Buskerud. Hun legger til at lov om sosiale tjenester i Nav krever at økonomisk sosialhjelp tilbys i alle kommuner. Faggruppa for Nav-ansatte og Fagforbundet vil følge nøye med på framtidige forslag om å endre Nav, lover Asmyhr. – Dette vil påvirke våre medlemmer som jobber i Nav, fortsetter seksjons lederen, som selv mener det har gått for kort tid fra forrige store Navreform i 2009 til at det bør innføres nye, store endringer. SPENT: Mette Asmyhr lover å følge Nav-utspillene fra den nye arbeidsministeren tett.

Fagbladet 11/2013 < 29

GÅR IKKE ALLTID BRA: – Hvordan går det med de etterlatte etter selvmord hvis de ikke er like rasjonelle som jeg var, eller ikke har så gode venner? spør Bianca Tønnesen Vestvik, her med sin nye samboer Espen.

Bianca Tønnesen Vestvik opplevde at mannen hennes tok sitt liv. På årets Samspillkonferanse fortalte hun hva hun virkelig hadde behov for i den dramatiske situasjonen. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: anne Elisabeth næss

ngasjerende og viktige temaer, kompetente fore dragsholdere og oppmerksomme deltakere. Det er kortversjonen av Fagforbundets sjuende Samspillkonferanse.

Den viktige øyenkontakten Bianca Tønnesen Vestvik fanger hver og en av konfe ransedeltakerne. Hun møter hver enkelt med åpent blikk og fast håndtrykk. Og stillheten er kompakt mens hun forteller en dramatiske og gripende historien begynner med at hun finner ektemannen Tore død etter selvmord. Hun forteller om veien fra et godt liv med en fantastisk mann og to flotte fireåringer, gjennom sorg og krise til et nytt liv hvor hun sammen med sin nye kjæreste Espen Simonsen, som for øvrig er enkemann, driver eget firma. Den dagen hun fant Tore, kjente hun hvor viktig blikk kontakt kan være. 30 < Fagbladet 11/2013

– Jeg var desperat etter å møte blikket til noen, å føle at noen kunne se min fortvilelse og forvirring og å ta kontrollen. Men hjelperne som kom, møtte ikke blikket hennes. Hun var den som måtte ta seg sammen inntil familie og venner kom. I ettertid bestemte Bianca seg for å bevege seg ut av komfortsonen, å våge å se andre mennesker i øynene. – Det er krevende å møte blikk, særlig til mennesker som har det vondt. Det er noe vi må øve oss på. Derfor møtte jeg dere i døra i dag, forklarer hun. Trengte noen som tok over Men Bianca vil mer enn å berøre tilhørerne. Hun ønsker også å berike og å gi helsepersonell en erfaring de kanskje kan bruke i nye møter med mennesker i krise. Hun selv fikk ikke blikkontakt med politifolkene, og

lbæ Foto: Jan Tore Skje

ite erket Fagforbundet inv 07. Siden har Nettv og sykepleiere i 20 ere bunor gf Fa i helsefagarbeid ere r sykeplei ere og Nettverk fo for helsefagarbeid eransen hver høst. rberedet arrangert konf ledere med på fo gang Nettverk for lsehe al I år var for første un mm nsvar i ko mmer med ledera delsene, og medle nse. så på årets konfera pilltjeneste deltok og t var med på Sams de lan le kere fra he et til rag red Om lag 160 delta Fo r. av oktobe i Bergen i slutten g. leg konferansen 2013 inn e av mang Vestvik var bare ett Bianca Tønnesen o/shs. t.n de un fagforb Du kan lese mer på

ranse Samspillkortentilfe lkonferansen for den første Samspil

ene som

ng femten ﬁnnmarki REN: Åtte av de GlAD DE tOK tU mspillkonferanse. deltok på årets Sa

det var forståelig siden hun ikke bare var i sorg, men også mistenkt. Legen som kom like etterpå, spurte hva hun trengte. – Prest og kriseteam, svarte hun. Legen betraktet henne og konstaterte at hun ikke trengte noe kriseteam. – Jeg skulle ønske noen tok seg tid til å fortelle meg hva jeg skulle gjøre, hvordan jeg skulle fortelle ungene om det som hadde skjedd, hva som ville skje framover. – Det kom en prest, men han bare skled ned på golvet og gråt. Det siste jeg trengte var flere å ta meg av. Barn trenger ærlige svar Det var først da tre venninner kom at Bianca fikk den hjelpen hun trengte. En venninne fra barnevernstudiet leste seg opp på barn i krise og laget et dokument med det viktigste av det viktige. – Jeg satte meg på do og leste det før jeg tok mot til meg for å fortelle ungene hva som hadde skjedd. Det er det viktigste dokumentet jeg noen gang har hatt. For hvis ikke slike hendelser blir håndtert riktig, setter det seg langt inni sjela på ungene. Da får vi kanskje aldri reparert skaden. En annen venninne tok seg av de to barna, mens en praktisk anlagt kusine blant annet sendte hjem presten.

På barnevernstudiet hadde Bianca fått med seg at det var viktig å være ærlig overfor barn. Og det var hun. Da hun hadde lest seg opp på krisepsykologi og klart å roe seg, fortalte hun guttene hva som hadde skjedd. Hun tok dem også med seg slik at de kunne se pappaen sin og skadene. De kjente på hjertet som ikke lenger slo. Og hun svarte på alle spørsmålene deres. Fortsatt stiller de viktige spørsmål, og Bianca svarer når hun har svar. Hvis ikke, prøver hun å finne ut av det. Men noen spørsmål fins det ikke svar på. Den viktige stillheten Bianca trengte noen å lene seg på, noen å møte blikket til for å kunne finne støtte. Men hun trengte også noen som kunne forklare at hennes reaksjon var normal. – Jeg skulle ønske noen kunne fortelle meg hvordan det var riktig å reagere, selv om det ikke fins noe enkelt svar. Men også at noen spurte om hvilke forventninger jeg hadde. Hun opplevde en ufattelig krise og trodde krisepersonell sto klar. – Sånn er det ikke. Men det hadde vært fint om noen hadde forklart meg hva jeg kunne vente meg. Og hvis jeg ikke oppfattet hva de sa, at de kunne fortelle det til mine nærmeste. Det aller viktigste hjelperne kan gi en person i krise, er ifølge Bianca, et lyttende øre og et modig blikk. – Et menneske som bare lytter, som tåler stillheten, som ikke kommer med optimistiske løfter for framtida. Det er kanskje det viktigste vi kan tilby i en sånn situasjon. Fagbladet 11/2013 < 31

Dette er ingen øvelse. Det er heller ingen ulykke. Det er brann-, ambulanse- og politimannskap som sammen konkurrerer om å være best på livreddende ferdigheter. Tekst: Ola Tømmerås Foto: Werner Juvik

Årets

e g i t k livsvi

NM E

n bil heises 20 meter opp med ei kran, slippes ned og smadres. En markør lirker seg inn i vraket. Så demonstrerer deltakerne sine livreddende ferdigheter. Til vanlig er det jobben deres. I dag gjøres den foran et dommerpanel mens stoppeklokka går. Det heter NM i hurtigfrigjøring. I år gikk mesterskapet av stabelen for andre gang, på Luftambulansens rednings- og øvelsespark på Torpomoen i Hallingdal. Elleve lag fra brann og redningsvesen, ambulanse tjeneste og politi – fra Kristiansand i sør til Brønnøysund i nord – konkurrerte mot hverandre. Ytterligere seks lag ville være med, men fikk ikke plass. På Torpomoen var det duket for demonstrasjon i ferdig heter og samspill. Ikke én rekord fikk stå dagen ut. Krasj i høy hastighet Lagene får oppgaven over radio av den faglige lederen i dommerpanelet. – En bil har kjørt av veien ved Torpomoen. Kollisjon med et tre i høy hastighet. En person er inneklemt, bevisstløs, brystskader. – Det er oppfattet. Første lag rykker ut. På skadestedet står dommerpane-

32 < Fagbladet 11/2013

let. De gransker hver handling, hver avgjørelse, kommunikasjonen mellom aktørene, og ikke minst: Hvor mange sekunder redningsoperasjonen tar. Vraket er plassert inntil et tre utenfor veien. I bilen sitter markøren som skal reddes. Klokka starter når første brannkonstabel setter foten i bakken. Den stopper når pasienten er tatt hånd om og døra på ambulansen lukkes. Da er bilen dratt opp på veien, vinduer fjernet, bilvraket skåret opp, pasienten undersøkt og sikret, berget forsiktig ut av vraket og trillet inn i den ventende ambulansen. Inntil denne torsdagen på Torpomoen var det betraktet som lite sannsynlig at en slik redningsoperasjon kunne la seg gjøre på særlig mindre enn ti minutter. Denne tors-

livreDDenDe TevlinG: Det dreier seg om ære og stolthet, om å demonstrere ﬁnpussa ferdigheter fra brann, ambulanse og politi, og ikke minst: Forberede redningsoperasjoner for din skyld.

NM i hurtigfrigjøring

rå kraFT: med én brannbil til mothold bak og kjettinger foran til vinsjen på neste brannbil, trekkes bilvraket i ﬁller.

• En bil krasjes ved slipp fra ca. 20 meter. Tilsvarer en kollisjon i 80 kilometer i timen. • En markør – en person – lirker seg inn i vraket, og skal reddes. • Lagene består av ﬁre deltakere fra brann- og redningsvesen, to fra ambulansetjenesten og én fra politiet. • Lagene skal inn i bilen og sikre pasienten. Begynne undersøkelser og gi førstehjelp. Bilen skal dras opp på veien. Der skal den klippes og åpnes. • Sammen skal deltakerne frakte pasienten trygt og korrekt over på båre og til ambulansen. Når døra på ambulansen lukkes, stoppes klokka. • Målet med mesterskapet er å inspirere til tverretatlige øvelser med økt kunnskap om hverandres oppgaver og enda bedre redningsoperasjoner på veiene.

Fagbladet 11/2013 < 33

raskT inn: Første vindusrute er borte. i samme sekund er ambulanse-personell på vei inn for å sikre pasienten før bilen dras opp på veien.

dagen skulle gi et nytt bilde av hva som er mulig, av hva mannskap fra tre forskjellige etater kan oppnå med felles øvelser for å finpusse ferdigheter. Målet er nådd – Helt utrolig, utbryter koordinator for konkurransen, Knut Fonneløp Storhaug fra Norsk Luftambulanse, når første lag lukker bakdøra på ambulansen. Det var Alvdal brann og redningsvesen. Stoppeklokka viser ni minutter og 40 sekunder. To minutter bedre enn fjorårets vinnerlag. Men dagen er ung. De tre lagene som ender på premieplass, skal alle gjennomføre på mindre enn sju og et halvt minutt. – Dette viser at vi har nådd målet med norgesmesterskap i hurtigfrigjøring, nemlig å inspirere til tverretatlige øvelser. Det er tydelig at lagene har gjort grundige forberedelser, fastslår Fonneløp Storhaug. Han leder til vanlig Luftambulansens TAS1 og TAS2-kurs (tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid). TAS2 handler nettopp om hurtigfrigjøring og var foranledningen for mesterskapet. 34 < Fagbladet 11/2013

– Vi kan snakke om et tidsskille før og etter TAS, mener han. – Etatene har fått større forståelse og kunnskap om hverandres oppgaver – en mer helhetlig ulykkesforståelse, forklarer han. Nerver i helspenn Deltakerne fra Sogn brann og redning, ambulansetjeneste og politi er trukket ut til innsats på ettermiddagen. De er med for første gang. – Vi har gjennomført åtte øvelser med til sammen seksten biler. Etter at vi meldte oss på til NM, tok det virkelig av i Sogn, forteller Olav Helge Ylvisåker. Et lokalt firma stilte med biler til krasjing. Sivilforsvaret stilte med lyskastere. Samtlige etater deltok på alle øvelser. – I Sogn har vi bare deltidsmannskap. Vi innså at vi måtte øve mye for å hevde oss, men nå er vi så gode som vi kan bli, fastslår Ylvisåker like før laget skal i ilden. Noen timer senere var Sogn laget som jublet mest av alle da de mottok andrepremien.

kOnTakT: ambulansepersonell sikrer og sjekker pasienten. Om kort tid er vraket åpnet og pasienten klar for båra.

vurDeres: Det nytter ikke å ta snarveier når et dommerpanel følger med på hver avgjørelse og hver handling.

rå kraFT: ramma klippes, og to brannbiler brukes til å trekke vraket fra hverandre.

FerDiG: når døra på ambulansen lukkes, stoppes klokka. årets nm ble en dag der rekorder ble slått med stadig bedre tider.

Skynder seg forsiktig Mens sekundene tikker, blir deltakerne vurdert etter hvordan de sikrer pasienten når bilen dras opp på veien, klippes og trekkes i filler med vinsjen på brannbilen. Store krefter er i sving. Markøren er en levende person. Risikoen er reell. Så dømmes de på egensikkerhet. Personellet skal komme uskadet fra NM, som de skal når de er på jobb. I tillegg er kommunikasjon og samhandling mellom etatene viktig. Noen sparer sekunder på å la politi bistå når pasienten skal ut, men da må både kunnskap og kommunikasjon være på plass. De får velge fritt i verktøy – elektrisk eller hydraulisk – type kjettinger, vinsjer, vaiere eller dynematau. Leverandører er på plass. Lagene kan teste nytt eller bruke utstyr de kjenner fra før.

bundet, Geir Mosti, som åpnet mesterskapet. Forbundet var hovedsponsor for årets NM. – Vi valgte å sponse fordi det gjelder våre medlemmer, men også fordi de tverretatlige øvelsene er avgjørende for smidige redningsaksjoner. Dette burde strengt tatt vært et offentlig ansvar og en del av opplæringen. I år tok Fagforbundet det ansvaret, sier Mosti.

– Dette fungerer – Tverretatlige øvelser er avgjørende for rask og sikker redning, og her ser vi at det fungerer, sier nestleder i Fagfor-

De andre lagene kom fra Alvdal, Askøy, Brønnøysund, Hallingdal, Kristiansand, Nordre Follo, Surnadal og Ålesund.

Vinnerne 1. plass: Ringerike brann- og redningstjeneste, ambulansetjenesten på Ringerike og politi. 2. plass: Sogn brann og redning IKS med ambulansetjenesten i Sogn og politi. 3. plass: Søndre Follo brannvesen IKS med ambulansetjenesten i Follo og politi.

Fagbladet 11/2013 < 35

Lærlinger under lupen Lærlingundersøkel sen 2013 viser en klar sammenheng mellom faglige ut fordringer og lær lingers opplevelse av mestring.

Verdighetsenteret tilbyr et unikt opplæringsprogram:

FRIVILLIGHETSKOORDINERING – ELDREOMSORG Opplæringen skal kvalifisere deg til å organisere og lede frivillig arbeid innenfor eldreomsorg. Du vil også få faglig støtte til å utvikle lokale frivillighetsprosjekter.

colourbox.com

En analyse av lærlingundersøkel sen, Norges teknisk-naturviten skapelige universitet (NTNU), tar for seg hvordan mestring og faglig utfordring innvirker på lærings prosessen. Hvilke faktorer som ligger bak hvor fornøyd lærlingen er med opplæringen de har fått på ar beidsplassen, viser en klar sam menheng mellom faglige utfor dringer og det å oppleve mestring. NTNU har analysert resulta tene på oppdrag fra Utdannings direktoratet og sett på hvordan undersøkelsen brukes og gjen nomføres i fylkene. Lærlingundersøkelsen har stor betydning for utviklingen av lær lingordningen. Omlag 40 prosent av fylkeskommunene svarer at denne undersøkelsen er et svært viktig kvalitetsutviklingsverktøy for fag- og yrkesopplæringen.

Er du en ildsjel?

De øvrige mener den er et gan ske viktig verktøy. I Lærlingundersøkelsen og Lærebedriftundersøkelsen kan lærlinger og instruktører si sin mening om opplæringen og andre forhold som er viktige for trivselen og læringsutbyttet. Det er en klar økning i delta kelsen i. Nesten 7000 lærlinger fra 12 fylker besvarte Lærlingun dersøkelsen i 2013. Flere resultater kan leses på nettsidene til Utdanningsdirek toratet, www.udir.no. NBM

Wenche Foss-prisen til Burn Camp Burn Camp ble tildelt Wenche Foss’ ærespris for sitt arbeid for brannskadde barn og voksne. – Dette er helt topp. Det er kjekt å få anerkjennelse for det vi har jobbet med i mange år, sier Glenn Lauvik, leder av Burn Camp og styremedlem i Norsk forening for brannskadde. Til daglig jobber han i Bergen brannvesen. Jobben som leder på Burn Camp gjør han på

36 < Fagbladet 11/2013

fritida sammen med andre brannkonstabler og brannskadeavdelingen ved Haukeland sykehus. Burn Camp er en leir for barn med brannskader, der barna lærer å mestre sine skader og får møte andre barn med samme erfaring. Leiren flytter rundt i landet fra år til år. I tillegg arrangeres det en camp for brannskadde voksne. SAG

n y s a t s i ng f or r e gion ø s t : • 3 samlinger fordelt på ett år, totalt 9 dager • 1. samling i Bergen, 2. og 3. i Oslo • Pris: kr. 3.500,- inkl. studiemateriell og lunsj op p s t a r t 11 . f e b r ua r 2 0 14 For informasjon og påmelding: www.verdighetsenteret.no Kontakt: ehi@verdighetsenteret.no | Tlf: 55 39 77 48/39

Verdighetsenteret er et nasjonalt kompetansesenter med et sterkt tverrfaglig miljø innenfor eldreomsorg, frivillig arbeid og Palliative Care. Vi jobber for at sårbare gamle skal få en verdig alderdom.

sTUDIeTIlBUD

NYTT sTUDIeTIlBUD

Fagskole

Demensomsorg og alderspsykiatri

Utviklingshemning og aldring

• For helsefagarbeidere/omsorgsarbeidere/ hjelpepleiere

• Fleksibel og nettbasert

• Praksis – mulig på egen arbeidsplass

• Deltidsutdanning over 2 år

• Ukessamlinger i Tønsberg, én per halvår

• Godkjent av NOKUT

Fortløpende opptak fra 1.mars. Studiestart i slutten av august.

Informasjon, opptakskriterier og søknadsskjema:

www.aldringoghelse.no

Ytterligere opplysninger tlf. 33 34 19 50

HELSEFAGSKOLEN Oppstart januar 2014

Fagskolen Demens Fagbladet Mars2013.indd 1

11.03.13 Fagskolen 08.36 Utvikl Fagbladet Mars2013.indd 1

11.03.13 08.36

Fagskoleutdanning kombinert med jobb

Gratis fagskoleutdanning på deltid

• Psykisk helsearbeid, Drammen • Kreftomsorg og lindrende pleie, Drammen • Kreftomsorg og lindrende pleie, Tønsberg • Miljøarbeid innen rus, Drammen • Helse, aldring, aktiv omsorg, Drammen • Barsel- og barnepleie, Drammen • Psykisk helsearbeid, Skien Opptakskrav: Helsefagarbeider / hjelpepleier. Utgifter til bøker og forbruksmateriell kommer i tillegg. Utdanningen er godkjent av NOKUT. Info: tlf 32 21 34 10 / www.folkeuniversitetet.no drammen@folkeuniversitetet.no D STELT UD ID IE SR

Folkeuniversitetets helsefagskole i Akershus • • • •

Aldring, helse - aktiv omsorg Gra Rehabilitering tis Barsel- og barnepleie utd an Kreftomsorg og nin g! lindrende pleie • Psykisk helsearbeid Klasseromsbasert undervisning på deltid kombinert med jobb - søk nå! Fortløpende opptak.

folkeuniversitetet.no tlf: 03838 Fagbladet 11/2013 < 37

FILOSOFISKE DAMER: Fra venstre Tove Falch, Eleanor Meltzer, Astrid Gran, Erna Larsen, Eva Røine, Gerd Rekaa og Janne Vang. Liv J. Goksør står bak med mikrofonen.

Meningen med livet Cathinka Guldbergsenteret Cathinka Guld bergsenteret Lovisenberg består av syke hjem, omsorgs og dagsenter. Senteret er eid av Stiftelsen Diakonisse huset Lovisen berg. Syke hjemmet har 127 pasienter.

38 < Fagbladet 11/2013

På Filosofisk kafé leter sju damer over 70 år etter meningen med livet. Deltakerne overrasker stadig med spennende tanker om viktige spørsmål. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT

– Hva menes med et godt liv? – Det er å være glad i andre og seg selv… – En nær venn kan gjøre hverdagen meningsfull… – Å være frisk, å være med i livet… I dag er det hjelpepleier og aktivitør Erna Larsen som leder møtet. Møtelederens rolle er å hjelpe deltakerne videre i samtalen, og kanskje trekke inn flere. Etter en liten pause tar hun ordet. – For deg, Gerd, gir det et godt liv å være med i livet. Hva med deg, Eva? Hva er et godt liv for deg? – Jeg tror vi må ha trygghet fra vi er spedbarn og livet ut. Da tåler vi at det går litt opp og ned. Hjelpepleier Liv J. Goksør holder seg i bakgrunnen og

følger med på hvem som ønsker å si noe. Hun beveger seg rundt bordet og gir mikrofonen til den som ber om ordet eller som tar imot utfordringen. Oppegående pasienter Store spørsmål tas opp i samtalene på Filosofisk kafé på Cathinka Guldberg-senteret i Oslo. Hver tredje uke møtes de to hjelpepleierne og de sju beboerne en times tid. I to år har de samlet seg rundt bordet til felles undring over eksistensielle temaer. Liv J. Goksør og Erna Larsen, som er fasilitatorer for gruppa, har begge tilleggsutdanning i filosofi. De forbereder og leder samtalene. Nå for tida er det bare

DET RARE LIVET: – Før hadde jeg arbeid, men ikke penger og tid. Nå har jeg penger og tid, men ikke helse til å se verden, forteller en av deltakerne i den filosofiske gruppa på Cathinka Guldberg. og deltakeren på 95 som for første gang delte viktige deler av livshistorien sin med noen. Skaper samhørighet Mennesker som flytter inn på sykehjem utelukkende fordi de er fysisk redusert, er i mindretall, og det er ingen selvfølge at de møter likesinnede, og mange sykehjem har ikke noe tilbud som tilfredsstiller deres behov. Etablering av en samtalegruppe av denne typen har gitt kognitivt oppegående beboere et sosialt nettverk. Her møter de jevnbyrdige diskusjonspartnere, og de blir kjent med andre som de kan føle samhørighet med. – Vi deler noe vesentlig, og det blir nære bånd mellom deltakerne, sier Larsen. Deltakerne er ifølge fasilitatorene svært frittalende. – De er ofte uenige, men krangler aldri. Det er fint at de markerer seg og sier hva de tenker. amer fra 72 til 92 år som deltar, men tre menn har d også vært innom. – Vi savner mennene. Det gir større spenn i livserfaring når begge kjønn er representert, mener Goksør. Tilbudet på Cathinka Guldberg er, så vidt de vet, unikt i Norge, men på Sagenehjemmet er noe liknende på trappene. Pasienter uten noen form for kognitiv svikt har sjelden egne tilbud på sykehjemmene. De som er med i denne gruppa, er ikke bare i toppen. De er også mer enn vanlig reflekterte. Stort engasjement Deltakerne har alltid noe å se fram til. På slutten av hvert møte blir de enige om tema for neste gang. Da har de tre ukers grubling foran seg. De to fasilitatorene blir ofte forundret over hvilken retning samtalene tar. – Ofte kommer det noe vi selv aldri har tenkt på, og vi får en helt annen samtale enn vi hadde ventet, sier Liv Goksør. – Derfor er dette så lærerikt og livgivende også for oss, supplerer Erna Larsen. Noen av samtalene og deltakerne har gjort sterkt inntrykk på de to, som 99-åringen som hver gang kom med nye refleksjoner og enestående uttalelser,

Ikke alltid friske Om deltakerne er aldri så engasjerte, må gruppa leve med en viss ustabilitet. – Vi kan ikke vente at alle er friske hver gang vi møtes, og det er lov å være flue på veggen når du ikke er helt i slaget, sier Erna Larsen. Etter hvert som vi blir eldre, tenker de fleste av oss litt langsommere. Deltakerne trenger mer tid enn de gjorde før for å få sagt hva de tenker. Mikrofon og høyttaler kompenserer for både svak stemme og nedsatt hørsel. Balansegang Liv J. Goksør og Erna Larsen understreker at det trengs videreutdanning for å mestre rollen som fasilitator. Gruppa som møtes på Filosofisk kafé er noe annet enn en samtalegruppe. Selv om de tar opp alvorlige spørsmål, skal de ikke bevege seg inn i det terapeutiske rommet. Det er alle deltakerne innforstått med. De er også klar over taushetsplikten som følger med deltaking i gruppa. Som avslutning pleier møteleder å lese et dikt. Og helt til slutt blir de enige om temaet for neste møte. De tre neste ukene har de sju damene fått dette tenke over: «Hvor ærlig tør jeg å være med meg selv?»

Filosofisk kafé Begynte som et prøveprosjekt under filosof Pia Hverven Axelsen. To ansatte på Cathinka Guldberg og fem andre i Oslo fikk undervisning av norske filosofer i over ett år. Bakgrunnen er ønsket om å se og behandle sykehjems pasienter som hele mennesker. Målet er å stimulere og verd sette intellektuell og åndelig kompetanse og behov. Blant tema ene som drøftes er lykke, sorg, tap, savn, toleranse, fred, nåde, kritikk, forsoning og tid.

Fasilitator Egentlig en som gjør det lettere – en veileder. Her brukes betegnelsen om en person som har kompetanse til å lede en samtale.

Tips oss Vet du om gode til bud til kognitiv friske sykehjemspasienter, send et tips til Fag bladet.

Fagbladet 11/2013 < 39

Fokus Et av helsepersonellets viktigste redskaper er å kunne kommunisere med brukere med ulike behov. Metoden empatisk kommunikasjon kan være til god hjelp.

Empatisk kommunikasjon – et verktøy for helsepersonell Eliisa Simula

Unni Storhaug De to hjelpepleierne har gjennomført yrkesfaglærerutdanning i helseog oppvekstfag, og har skrevet en bachelor om hvordan empatisk kommunikasjon kan virke på deprimerte eldre i institusjon.

Vi er to hjelpepleiere som har utdannet oss som yrkesfaglærere i helseog oppvekstfag. Som lærerstudenter ble vi inspirert av en bok om positiv psykologi av dr.philos. Lisbeth F. Holter Brudal (2011), der empatisk kommunikasjon er en rød tråd. Det endte for vår del med en bachelor om hvordan metoden kan virke på deprimerte eldre i institusjon. Metoden ble utviklet i 2004. Hensikten var å ﬁnne et kommunikasjonsverktøy til bruk i ulike typer relasjoner. De sentrale elementene i metoden er den andres fortelling og psykiske virkelighet, samt den andres behov for eksistensiell bekreftelse. I vår bachelor måtte vi velge én målgruppe, men metoden kan med hell anvendes i flere sammenhenger. Fagarbeidere bør utvikle sine ferdigheter ved å skaffe seg kunnskap om nye måter å samtale på. Når helsepersonell har kunnskap om ulike kommunikasjonsmetoder, vil de kunne bruke de lærte metodene på en hensiktsmessig måte i møte med brukerne, men også i møte med kolleger, pårørende og andre samarbeidspartnere. Vi har erfart at metoden er med på å styrke arbeidsfellesskapet, noe

40 < Fagbladet 11/2013

som igjen vil utvikle en god praksis i møte med mennesker. I tillegg kan det bidra til gode faglige veiledere for elever og lærlinger når de er i yrkespraksis. Samfunnsutviklingen og endringene i de kommunale tjenestene krever nye måter å tenke og kommunisere på. Arbeidsplassen som læringsarena vil sannsynligvis få økt betydning i de kommende årene. Arbeidsgiveren har en sentral rolle i denne sammenhengen. Vi mener arbeidsgivere bør oppmuntre og motivere medarbeidere til faglig utvikling, og også satse økonomisk og jobbe systematisk for

tegnes av en opplevelse av sammenheng i livet. Når denne sammenhengen svekkes ved sykdom og kriser, reduseres individets evne til å møte utfordringene. Metoden har som mål å styrke og videreutvikle opplevelsen av sammenhengen hos den enkelte gjennom økt forståelse, økt mestring og en fornyet følelse av mening med livet. Gjennom empatisk kommunikasjon kan vi hjelpe til med å synliggjøre den andre for seg selv. Ulike livssituasjoner og alder fører med seg ulike mål og engasjement, og dermed ulike minner og fortellinger.

«Fagarbeidere bør utvikle sine ferdigheter ved å skaffe seg kunnskap om nye måter å samtale på.» å heve kompetansen. Dette vil skape arbeidsfellesskap med faglig dyktige medarbeidere. En heving av kompetansen hos helsepersonell vil også følge opp samhandlingsreformens intensjon om økt kompetanse i tjenestene. Metoden empatisk kommunikasjon baserer seg på Antonovskys teori om at psykisk helse kjenne-

Metoden kan i tillegg brukes ved veiledning av ansatte, og ved medarbeidersamtaler/utviklingssamtaler. For å gi leseren av Fagbladet en viss forståelse av hva metoden empatisk kommunikasjon dreier seg om, vil vi her gi en kort beskrivelse av metoden. Dialogen mellom hjelperen og brukeren bygges opp gjennom ﬁre trinn. I det første trinnet

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

fokuserer vi på den andres tanker og meninger. Vi hører på hva den andre har å fortelle. Det andre trinnet dreier seg om følelsesbevissthet. Her får den andre anledning til å sette ord på sine følelser. I det tredje trinnet forholder vi oss til den andres normer og verdier. Her får den andre anledning til å sette ord på det betydningsfulle som er kommet fram. Det framkalles en refleksjon. I det fjerde og siste trinnet er hjelperen en medforteller og det skapes en dialog.

Underveis har vi notert enkelte nøkkelord som kan ha betydning for den videre samtalen. Det legges vekt på at hjelperen ikke avbryter, kommenterer eller korrigerer underveis i trinn en, to og tre. Målet er at brukeren sammen med hjelperen kommer fram til en større forståelse av den subjektive opplevelsen av sin virkelighet. Mange lærere benytter allerede metoden ved flere videregående skoler i Akershus som et verktøy for den gode samtalen med elever og foresatte. Som yrkesfaglærere ser

vi muligheten til å dra inn metoden i undervisningen. Vi mener at metoden kan være med på å styrke kvaliteten i undervisningen og dermed øke kompetansen hos den enkelte helsefagarbeideren. Videregående opplæring i helseog oppvekstfag må kunne møte arbeidslivets behov for kompetanse. Arbeidsplassen som læringsarena vil kreve endringer og utvikling i samarbeid mellom bedriftene og videregående opplæring. Dette kan være med på å bidra til å få fram de kompetente medarbeidere som samfunnet trenger. Fagbladet 11/2013 < 41

Seksjonsleder

Kjære kollega

Jeg overtok nylig ledelsen for Seksjon helse og sosial i Fagfor bundet. Det gjør meg både stolt og ydmyk. Jeg gleder meg til å brette opp ermene for de mer enn 100.00 medlemmene i helsesektoren. Det er spesielt gledelig å ta over en velfungerende seksjon – som har gjort en svært god jobb disse ti årene Fagforbundet har eksistert. Nå skal vi føre kampene våre videre. En av mine hjertesaker er å utvikle gode tiltak for deg som jobber med psykisk utviklingshemmede – litt på grunn av at jeg selv har jobbet med dette, men ikke minst fordi jeg vet at både assistentgrupper og fagarbeidere Det gjør godt å er under sterkt press. Det hand kunne føre kampen ler blant annet om å sikre at for tverrfaglighet videre. alle får tilgang til god og riktig formalkompetanse. Det er viktig å poengtere at kravet om kompetanseheving selvsagt ikke er isolert til én gruppe. Alle ansatte skal ha lik rett til påfyll av spesialkompetanse – når det er behov for det. Og vi har behov for alle i helsevesenet framover. Det kommer til å mangle mange omsorgshender i framtida. Vi må sørge for at de som velger seg et helseyrke, kan gå inn i hele stillinger, at de får bruke all sin kompetanse, og at de får muligheten til å videre utdanne seg innenfor sitt fag. Og vi skal alle spille på samme lag. Det skal ikke være slik at enkelte yrkesgrupper får sitte på sin egen tue og pleie kun sine oppgaver og sine sår. Vi er avhengig av alle grupper. Jeg er selv helsefagarbeider, men er samtidig en del av en helhet. De første årene i arbeidslivet møtte jeg folk som satte tverrfaglighet høyt. Det har satt sine spor. Det gjør godt å kunne føre den kampen videre. Seksjonen vår represen terer nærmere 70 yrkes grupper. Styret er avhengig av å høre fra nettopp deg og utfordringene på ar beidsplassen din. Vi ønsker å gjøre en god jobb – og du kan hjelpe oss.

Raymond Turøy

42 < Fagbladet 11/2013

hverandre. Gode arbeidsmiljøer blir heller ikke til av seg selv, mener Grimsby. Det store spørsmålet han og de 120 deltakerne stilte seg, er «Hvordan bygger vi gode arbeidsgrupper – hvor alle gleder seg til å gå på jobben?» KES

Foto: Raymond Turøy

Klar for innsats for seksjonen

SHS Rogaland inviterte alle medlemmer til gratis fagdag om kommunikasjon, kollegastøtte og praktisk yrkesetikk. Foreleser var prest og foredragsholder John Grimsby. – Ingen kan være en god kollega alene – vi er avhengig av

KLARE VINNERE: Seksjonsleder Lillian Haugsdal i SHS Masfjorden, sier at Oddny Daae (t.v.) og Britt Tottland (t.h.) sprer glede til pasienter, kolleger og pårørende.

Årets kokk og årets aktivitør Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS) Hordaland har kåret Oddny Daae til årets kokk og Britt Tottland til årets aktivitør i Hordaland. Begge tittelvinnerne bor og arbeider i Masfjorden. Sigrun Bøe Perez, seksjonsleder i Hordaland, overrakte blomster, håndbøker og hovedgevinsten som var invitasjon

til Hamar for å delta på Kreativ omsorg 2014. Fra Fagforbundet sentralt kom Raymond Turøy, nyvalgt leder i SHS. Mange medlemmer samt ordfører og rådmann kom på tilstelningen på Masfjorden sjukeheim for å hylle de to tittelvinnerne og for å markere tiårsjubileet til KES Fagforbundet.

Samarbeid for etisk kompetanse For å styrke etisk kompetanse samarbeider Fagforbundet og andre arbeidstakerorganisasjoner med Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og KS. Prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving har pågått siden 2010, og over 200 kommuner og bydeler er med. – Vi ønsker enda flere deltakere, sier Siri Bøgh, rådgiver i Fagforbundet SHS og medlem av styringsgruppa for prosjektet. Hovedmålet for samarbeids-

prosjektet er å bidra til at kommunene styrker den etiske kompetansen i helse-, sosial- og omsorgsektoren og gjennom fører systematisk etisk refleksjon på arbeidsplassene. Bøgh anbefaler alle som ivrer for temaet til å ta i bruk verktøyet som er utviklet. En oversikt over materiell fins på hjemmesida til KS helse og velferd. Du kan også lese mer om etikk på fagforbundet.no/shs. KES

husforsikring

100% ditt eget hjem - Null bekymring Som LO-medlem er du en av 900.000 grunner til at vi kan tilby deg en helt unik husforsikring med SpareBank 1 For pristilbud send «HUS + postnummer» til 26250 eller kontakt din nærmeste SpareBank1-bank

Fullverdiforsikring med trygghetsgaranti • Sopp- og råteforsikring •

• Kollektiv hjemforsikring + husforsikring • ett skadeoppgjør – en saksbehandler – en egenandel

UNIKT MEDLEMSTILBUD! NYHET!

SPAR 1077,-

ice.net Mini – en router som passer i lomma.

v et edlem a som m und! rb o -f O L

ice.net R90 router – perfekt for hytta, huset, bilen og båten. Med den helt unike dekningen og teknologien fra ice.net, får du en enkel og mobil internettløsning enten du er på hytta, i bilen, i båten, hjemme eller ute på tur. Routerne går på eget innebygget batteri, på 220V eller på 12V, og du trenger hverken sim-kort eller pin- og puk-koder. Bare slå den på, så er du på. Som medlem av et LO-forbund får du markedets beste priser på bestselgerne fra ice.net! Benytt deg av dine medlemsfordeler nå ved å ringe 08245 eller bestill på ice.no/lofavor

www.lofavor.no Fagbladet 11/2013 < 43

Fotoreportasjen Tekst og foto: Monica Larsen

Drømmer i to land Fire av fem au pairer i Norge er fra Filippinene, og til enhver tid er det mellom 4000 og 5000 filippinske au pairer i Norge. Mange av dem har reist fra barna sine for å kunne gi dem skolegang og en trygg framtid. Det har også Chona Legaspi og Phymelyn Guleban gjort. De har henholdsvis to og tre barn hjemme på Filippinene. I kjølvannet av mødrenes drøm om å gi barna et bedre liv, ligger savn, forhold som går dukken, barn som får depresjoner, separasjonsangst og som opplever omsorgssvikt. Men også en nyvunnet mestringsfølelse som forsørger, en form for frigjøring og en styrket identitet hos kvinnene som reiser. Etter at Chona og Phymelyn kom til Norge er reglene endret slik at kvinner som har barn ikke lenger får oppholdstillatelse som au pair.

Chonas vertsfamilie i Norge har fire barn. Hennes egne barn hjemme på Filippinene er det mannen hennes som tar seg av. Etter at Chona reiste har barna fått problemer på skolen, og hun er bekymret for både kostholdet og helsen deres. 44 < Fagbladet 11/2013

Bildene er en del av prosjektet Closer in the Distance om migrasjon, kvinner og morsrollen, og er stĂ¸ttet av er stĂ¸ttet av Fritt Ord og Stiftelsen Ship-Ring.

Fagbladet 11/2013 < 45

Fotoreportasjen

Hjemme på Filippinene lærer Phymelyns barn å svømme.

Første vinteren i Norge er tøff. Phymelyn forteller at hun gråter hver dag av savn etter barna. Likevel er hun fast bestemt på at det er best for barnas og hennes framtid at hun er i Norge. 46 < Fagbladet 11/2013

Phymelyns venninne Rachel er på overnattingsbesøk. De er venner fra hjembyen Cagayan de Oro, og Rachel har også en sønn på tre år hjemme på Filippinene.

Phymelyn er au pair på Snarøya ved Oslo. Familien hun bor hos har ingen barn. Arbeidsoppgavene består i å vaske hus og klær, stryke og lufte hunden.

Fagbladet 11/2013 < 47

Fotoreportasjen

Phymelyn sammen med sin mellomste datter, Isay på fire år. Hun har også to barn på henholdsvis to og åtte år. Bildet er tatt mens Phymelyn ventet på visum for å komme til Norge.

Phymelyns familie leier et lite hus med ett soverom. Drømmen er å spare nok penger på au pairjobben i Norge til å kjøpe hus til familien på Filippinene. 48 < Fagbladet 11/2013

Phymelyns mor samler barna for å skype med moren i Norge. Forbindelsen er dårlig, og barna blir fort utålmodige. De minste skjønner ikke hvorfor mammaen deres ikke bare kan komme ut av skjermen.

Den eldste datteren tar seg av de yngste barna mens moren er borte. Faren er sjelden hjemme.

Det er et stort miljø av filippinske au pairer i Oslo. Chona møter vennene sine ute hver søndag, ellers sparer hun mest mulig penger som hun sender hjem. Fagbladet 11/2013 < 49

Fagforbundets solidaritetsprosjekter

Ambassadører til

Palestina – Når vi kommer hjem, vil vi fortelle våre venner, kolleger og familie om det vi har sett og hørt, slik at de kan forstå hva dere opplever. Tekst: VEGARD VELLE Foto: VEGARD VELLE og ARE STRANDEN

lik avslutter gjerne Fagforbundets Palestinaambassadører sitt besøk hos lokale samarbeids partnere på Vestbredden, i Gaza eller i palestinske flyktningleirer i Libanon. Fagforbundet nøyer seg ikke med å gi penger, men vil med selvsyn få med seg hva palestinerne har å slite med.

palestinere kan bli selvforsørgende. Støtten går gjennom Norsk Folkehjelp, som bistår lokale prosjekter. For eksempel støtter de småbondeorganisasjonen Foreningen for landbrukskomiteer. De prøver å holde landbruket i gang på tross av at vannledninger blir klippet over av israelerne, veiene deres blir gravd opp eller væpnete soldater nekter dem å høste avlingen. Et annet prosjekt hjelper palestinske arbeidere med arbeidsrettigheter og folk som er truet av utkastelse fra hjemmene sine. Et tredje og fjerde prosjekt handler om å få flere kvinner og ungdom inn i politiske styrer og på valglistene.

Trakassering på flyplassen Palestina-ambassadørene denne gangen kommer fra Østfold, Akershus, Nordland, Oslo, SørTrøndelag og Vest-Agder. Gruppa er delt i to; halvparten skal til Vestbredden, de andre til Gaza. Allerede på Ben Gurion flyplass utenfor Tel Aviv får vi et inntrykk Besøker nomader av den spente situasjonen. Israelske Et av områdene ambassadørene KONTROLL: Ved den svært hellige Ibra him-moskeen i byen Hebron på Vest besøker er Hebron Hills på tjenestemenn setter oss i et siderom bredden begrenser israelske vaktposter Vestbredden. Området er goldt. i litt over tre timer, uten noen adgangen for palestinerne. Det består av sand, stein og forklaring. Til slutt sier de vi kan gå. – Jeg er oppgitt over at de tillater noen busker med trevlete blader. seg å behandle folk sånn. Jeg tror de vil markere hvem som Det er langt mellom gresstustene, og vannmangelen er får lov å komme inn, og at de misliker oss, mener Signe påtrengende. Likevel klarer nomadene å overleve her, Rasmussen fra Fagforbundet i Nordland. takket være sauehold. De mirakuløse dyrene klarer å utnytte det lille som fins av vegetasjon. Småbønder mot soldater Minibussen vår stopper hos en nomadefamilie. De bor i Det var under landsmøtet i 2009 at Fagforbundet besluttet en slags telthytte laget av metallstenger, dekket med plast å støtte palestinere, og spesielt prosjekter som bidrar til at som blir holdt nede og hindret fra å blåse vekk av steiner. 50 < Fagbladet 11/2013

Jeg er oppgitt over at de tillater seg å behandle folk sånn. Jeg tror de vil markere hvem som får lov å komme inn, og at de misliker oss. Signe Rasmussen

På jordgulvet ligger tynne tøymadrasser, som gjestene blir invitert til å sitte på. Vi får varm, søt te i små glasskrus. Deretter forteller familieoverhodet historien sin. Kona og et barnebarn er også med. Utlending i eget land Patriarken Mohammed Shalaldah er fortvilt. Gradvis blir familien, barna og barnebarna, hele storfamilien, fortrengt av israelske bosettere. Disse har slått seg til med moderne hus, sypresstrær, hager og husdyr ikke langt unna. Vann har de tydeligvis nok av, og stadig legger de beslag på nye arealer, som tilhører nomadefamiliene i området. – Jeg føler meg som en utlending i mitt eget land. Stadig kommer israelske soldater og myndigheter på visitt. De ber om identifikasjon og om bostedsbevis, og de forbyr oss å bygge vei til hjemmet. Sist gang var de her med en rivningsordre. Den nektet jeg å ta imot, forteller han. Han forstår ingenting av dette. Shalaldah er født der han nå bor, i 1947, året før israelerne begynte sin etniske utrenskning av palestinerne fra Palestina. – Jeg har alltid bodd her, skal alltid bo her og har bevis på at jeg og familien eier grunnen rundt der vi bor, sier han.

Tisset i brønnen For ikke lenge siden kom han over tre bosettere som sto og tisset i brønnen til familien. Israelske bosettere er kjent for å forgifte brønner, for å forsøke å jage vekk dem som er avhengig av vannet. Eller de får rett og slett hjelp av militæret til å ødelegge brønnene. Deretter tar bosetterne gradvis over landet. Da Mohammed Shalaldah kom over bosetterne, ble han sint og forsto hva de hadde i sinne. Men å flytte kommer ikke på tale. – Dere kan kaste en død hund i brønnen og forgifte den. Jeg kommer likevel til å fortsette å drikke vannet. Her er jeg født, og her skal jeg dø, forkynte han til de tre. Det er ikke så vanskelig for gjestene å forstå hvordan familien kan være så sta, så villige til å kjempe så hardt for dette ufruktbare og karrige landet. Dette er hjemmet deres, det er her de har røttene sine og historien sin. Her er slektninger og venner de har kjær. Samtidig er de fattige. De har ikke noe annet sted å reise. Om de blir jaget bort herfra, hvor skal de da dra? Til et annet sted hvor de blir jaget igjen? Eller til en flyktningleir? – Mohammed er tøff som stein. Det er utrolig flott å se at folk ikke lar seg knekke, men holder ut for seg og

Ved muren: Fagfor bundets Palestinaambassadører Ole Roger Berg, Lynette Frøyhov, Ingunn Eriksen (koordine rer Fagforbundets solidaritetsjobbing), Khalil Ismail Zaquot (Norsk Folkehjelp), Stein Guldbrandsen, Kathrin Riiser Nes gård, Signe Rasmus sen, Wedad Naser (Norsk Folkehjelp), Lars Klottrup Berge og Turid Granum.

< Fagbladet 11/2013 < 51

Fagforbundets solidaritetsprosjekter

SPILLER FOTBALL: I friminuttet spiller de palestinske skolebarna fotball. Her fra en landsby på Vestbredden.

landet sitt, påpeker Lynette Frøyhov, fra Fagforbundet i Akershus. Forbundets ambassadører lover å fortelle historien hans videre.

Konsekvensen er enorme køer ved bensinstasjonene, knapphet på flere matvarer og mangel på strøm meste parten av døgnet. På toppen av det hele er grunnvannet i ferd med å bli forgiftet av saltvann. Allerede i 2016 vil grunnvannet være umulig å drikke, ifølge FN. Hvordan de rundt to millioner menneskene som lever i Gaza, skal overleve da, har ingen noe godt svar på. Men ambassadørene ser også et folk som ikke gir opp. – Palestinerne graver seg ikke ned i søla, selv om livet er vanskelig. De gjør det beste ut av det de har. Det er imponerende, sier Lynette Frøyhov.

Bosetterne tar over Over hele Vestbredden tar israelske bosettere over jorda til palestinerne, og spesielt i de mest fruktbare områdene. Under påskudd av naturreservat, militære treningsfelt eller vage sikkerhetsrisikoer, driver Israel palestinerne ut. Stadig popper det opp nye israelske bosettinger. Ifølge Ocha, FNs humanitære organ i området, har bosetterne lagt beslag på 43 prosent av Vestbredden. De drøyt to millioner menneskene som bor her, lever på stadig mindre arealer, som mest ligner på små enklaver, inneklemt av murer og væpnede soldater. Området er oppstykket, og for å reise fra et sted til et annet, må palestinerne gjennom israelske sjekkpunkter, hvor de hver dag risikerer UBØYELIG: Mohammed Shalaldah lar ikke å bli avvist og må snu. israelerne skremme

Etter reisa Når Fagforbundets ambassadører kommer hjem, spør folk om hvordan det var i Palestina, og de forteller historier om folk som blir tråkket på og drevet ut, men som kjemper tilbake. Noen holder foredrag eller skriver kommentarer. Alle ham til å flytte. er forbannet. En i gruppa bare gråter og Fortvilt situasjon i Gaza I Gaza er situasjonen enda mer fortvilt. Det nye styret gråter. Flere sover dårlig. i Egypt har stengt grensene og signalisert at nå får Israel, – Jeg er veldig glad for at jeg fikk oppleve den i tråd med folkeretten, ta seg av folket de okkuperer og kontrasten mellom frihet og fangenskap som fins mellom stenger inne med murer, soldater og krigsbåter. Både Norge og Palestina. Verden må begynne å forstå at vi mennesker og forsyninger som matvarer, sement og ikke kan behandle folk på den måten palestinerne blir diesel blir dermed hindret i å komme inn og ut av det behandlet. Jeg skal aldri slutte å si at det må bli en ende på undertrykkelsen der, fastslår Signe Rasmussen. lille området. 52 < Fagbladet 11/2013

Fagbevegelsen bidrar til færre mineofre i Laos

Laos er det mest klasebombete landet i hele verden, til tross for at det ikke har vært krig der. Fagforbundet og Norsk Folkehjelp hjelper med å rydde eksplosivene. Det var under Vietnamkrigen det skjedde. På vei hjem til flybasene i Thailand fløy amerikanske jagerfly over Laos. Der dumpet de bomber og miner de ikke slapp i Vietnam og som de ikke kunne lande med.

Blir lette i kroppen

Fakta om Laos • Befolkning på sju millioner. • Ligger mellom Thailand, Kambodsja, Vietnam, Myanmar og Kina. • Kan ha opp mot 50 millioner udetonerte klasebomber liggende. • Fagforbundet ﬁnansierer et mineryddingsteam for 200.000 kroner.

I dag er Norsk Folkehjelp en av de viktigste aktørene for å rydde miner i landet. – Vi blir møtt med en voldsom takknemlighet. Mange sier at vi har fjernet frykten, eller som de sier: De har blitt «lette i kroppen og hodene», forteller Atle Karlsen, som leder ryddearbeidet.

Skaper massiv frykt og terror Fagforbundet støtter Norsk Folkehjelp med 200.000 kroner. Innsatsen har allerede bidratt til at antallet mineofre synker. I 2010 døde 300 personer av udetonerte miner, i 2011 var tallet 100 og i 2012 var det 56. Men selv om antall døde går ned, skaper minene fremdeles stor frykt i hele befolkningen.

HVERDAGSTERROR: Det er netting over gatene i Hebron for å beskytte palesti nere og turister mot bosettere som kaster ekskrementer, steiner og tomflasker.

– Koner og mødre frykter at mannen ikke kommer hjem fra rismarkene eller at barna skal tråkke på en mine på vei til skolen og bli drept eller skadd, forteller Atle Karlsen.

Fjerner frykten

Bare én uke før intervjuet fant sted, døde en seks år gammel gutt, og tre av vennene hans ble hardt skadd da de lekte med en mine. Hendelsen skjedde til tross for at skolebarn får opplæring om klasebomber på skolen. Problemet er at klasebombene er så fristende å leke med. Selve minen er laget av porøst metall ytterst. Inne i den er det sprengstoff og masse små metallbiter – ikke så ulikt en håndgranat. De som ikke dør, mister gjerne en arm, et bein, øynene eller de får hele ansiktet ødelagt. – Store landområder i Laos brukes under høy risiko. Å fjerne bomber, handler om å fjerne frykt. Derfor synes jeg det er veldig tilfredsstillende å jobbe med dette, forteller Atle Karlsen.

KLASEBOmBER: Lands bybefolkninger lager ofte store hauger med klase bomber de har funnet.

Fagbladet 11/2013 < 53

Debatt POLITIKK

Jeg drømmer om et rausere og roligere samfunn. Et samfunn som gir meg den følelsen jeg pleier få på søndager. En følelse av overskudd som gradvis siver inn i kroppen etter en lang uke. Den politiske høsten har lagt seg nå. Vi har blitt varsla om hva som er i vente. Bøndenes kooperativer kan bli valsa over av en landbruksminister som mener denne sektoren er «ren kommunisme» og at maten i Norge er for dyr. Det felles skapet, som er bygd på tillit og hardt arbeid gjennom årtier, er sårbart, og kan lett bli lagt i grus av den mørkeblå statens nye direktiver. Jeg er veldig glad i landet mitt. Jeg bodde mesteparten av barndommen i Egersund. Det er Norges største fiskerihavn, og den gang var det mange som drev med bærekraftig fiske der. Fiske fra små båter er mer presise og skraper ikke opp alt levende fra havbunnen. Hva vil skje med de gjenværende yrkesfiskerne som eier en båt sammen, dersom det skal «effektiviseres» ytterligere i denne sektoren? Jeg føler utrygghet for framtida. Hvor vil de starte med endringene sine, og hvordan vil det bli for oss en dag vi våkner? Jeg frykter den blir preget av mer jag og mindre ro selv i fritida… Dersom vi får en helsesektor hvor vi i enda større grad skal ha «egenkontroll», og vi må bruke fritida vår på å finne fram til omtaler av leger og sjuke hjem og sjukehus for å være sikre på at vi og våre nærmeste får den beste behandlinga. I stedet for å kreve en jevn og god standard overalt. Det er folk som har ansatte som orker å leve sånn. Vi andre 54 < Fagbladet 11/2013

PENSJON

Rettssikkerhet for pensjonister pensjon fra 1. mars i år. I juni i år ble det i Han har embetseksamen Arbeidsretten vedtatt at og særaldersgrense, så alle med jobb under 40 han kan jobbe for 175 prosent skulle meldes kroner i timen etter inn i KLP. I Fagbladet nyttår! 8/2013 står det at det er Når Fagforbundet en viktig seier for sammen med LO kan Fagforbundet. Det er gjøre noe slikt, hva sier bra for de som er det om rettssikkerheten yrkesaktive. vår? Hva med tilbake Men for pensjonister virkende kraft? Og hva (ca. 5000 totalt) som alt betyr de fine ordene om er inne i en pensjons at eldre er en ressurs og ordning – avtalefestet sitter inne med mye pensjon (AFP) med SMÅPENGER: Pensjonister som alt er inne i en pensjonsordning, kan tjene mye minkompetanse? mulighet for å jobbe 167 dre fra nyttår, mener innsenderen. Synes at denne siden av timer i kvartalet – er det arbeidsrettsdommen også en katastrofe. Uten bør komme fram. Jeg har ikke forvarsel for meg som er født i jeg fyller 67 år. Denne nye funnet et ord om dette, typen pensjon har jeg aldri juni 1948, og som fikk denne verken i Fagbladet eller i Oss søkt om. pensjonsordningen fra KLP tillitsvalgte. Jeg sa opp min stilling fra skriftlig innvilget, ble denne For oss som har en skriftlig fylte 65 år, i juni i år, for å ta nye ordningen tredd ned over avtale, ville det være rettferdig ut AFP og samtidig ha hodet på meg før jeg fikk å få beholde den til fylte 67 år. mulighet for vikarvirksomhet utbetalt min første pensjon. Jeg er ikke vant til å bli lurt av i min gamle jobb. Hadde jeg Riktignok skulle jeg få min arbeidsgiver. visst om dette, ville jeg aldri beholde ordningen fram til ha sagt opp stillingen min. jul, men fra nyttår kan jeg Inger Johanne Tveito, mangeårig Min mann, som også er 65 bare tjene 15.000 kroner tillitsvalgt i Edland barnehage år, inngikk samme type inkludert feriepenger inntil Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Søndagsfølelsen

vil fremdeles oppsøke nærmeste legekontor og håpe at legen vår ikke er økonomisk flyktning over i en privat klinikk. Jeg drømmer om et rausere og roligere samfunn. Et samfunn som gir meg den følelsen jeg pleier få på søndager. En følelse av overskudd som gradvis siver inn i kroppen etter en lang uke. En ro, som jeg gjerne skulle hatt mer – og ikke mindre – av. Men nå varsler de endring. Ja, for hvorfor ikke handle matvarer eller vintersko på en søndag? Lyden av arbeidende biler.

Denne lyden er nesten fravæ rende på søndager. Det er ingen digre maskiner i jobb. Det er også få som haster tidlig om morgenen ut til en frostlagt bil som skal skrapes og motor som skal ruses. Det er stille, så stille om søndagene. En hel dag uten å måtte utfordre hjernen med de andre seks dagenes lyder og tanker. Jeg er redd for å miste denne følelsen. For det er meget sannsynlig at regjeringa vil ta denne følelsen fra oss. De som ikke har noe valg, men må

jobbe når de får tilbud om jobb; det er de som skal piskes ut også på denne dagen hvor vi andre, mer privilegerte, har fri. Og historien har lært oss: Når noen er ufri, rammer det oss alle. Vi vil merke det den søndagen vi våkner opp av at lydene og tankene har forandret seg. Men jeg håper vi greier å forsvare oss. Men da må vi være mange, og vi må stå sammen. Jeg håper du vil være en av dem. Vi trenger hverandre nå. Marielle Leraand, nestleder i Rødt

JULEFEIRING

Desember med christ-mas Så er vi i gang igjen. Du merker det overalt. Handelsstanden som er helt avhengig av desem beromsetningen, regner med at vi handler for mer enn noen sinne før jul. På den måten kan vi ære ham som ble født i en stall fordi det ikke var plass i herberget. Mange er nå på jakt etter julegaver til sine kjære som ikke ønsker seg noe fordi de har alt, men det er også alt de har. Nytt av året er invitasjon til eksklusiv førjulsshopping for de utvalgte. Og personlig kunde rådgiver. Så fortvil ikke. Det er en virkelig barmhjertighetstje neste for stressede menn som er på jakt etter en passende gave! Vi blir også i år oppfordret til å handle med stil – hva nå det måtte bety. Den norske kirke og kristne frimenigheter har ikke monopol på jula. Det er derfor viktig å ikke gi noen fasitsvar på hva som er den riktige måten å feire jul på. «Ta jula tilbake,» er et slagord. Men kommer oppfor dringen fra kirken, blir slagor det fort moraliserende. Og dårlig samvittighet er noe vi nordmenn har nok av ellers i året. Barnet står sentralt i julehøytiden. Han som ble født i Betlehem møtte mennesker med åpenhet. Han trakk de utstøtte inn i fellesskapet. Og i sin forkynnelse ga han mennes ker trøst og håp. Kjærlighetens budskap sprengte grenser. Det er det vi som er hans etterføl gere, ikke klarer. Vi er låst fast i gamle problemstillinger og våger ikke å gå inn i et nytt og ukjent landskap med et åpent sinn. Skal Den norske kirke fortsatt være en åpen og lyttende

folkekirke, må den bli mindre saksorientert. Hvor har det blitt av undringen og tilbedelsen? En kirke som har svar på alt, kan ikke vente å fange opp den åndelige og religiøse lengselen som kommer til synlig uttrykk i desember. Troen er blitt privatisert. Stadig flere mennesker klarer seg tilsynelatende bra uten kirken. Men vil kirken på sikt klare seg uten mennesker? Vi trenger en kirke som ikke diskriminerer, men inkluderer. Nettopp derfor er det så viktig at kirken møter menneskers religiøse lengsel med åpenhet og ikke fordømmer dem som deltar i forbrukersamfunnets største og mest heseblesende fest. Skarpskodde teologer og forkynnere skal ikke få ta undringen og dragningen mot det mystiske fra oss. De siste årene har det foregått en vending mot filosofiske spørs mål, følelser, verdier, mot det mystiske, mot det religiøse. Dette kommer tydelig til uttrykk i førjulsukene. Skal folkekirken gjøre døren høy og porten vid, bør den ta Ola Nordmanns religiøse desembersøken på alvor. Den har mye å lære av folkereligiøsi teten som spiller på et stort register av tanker og følelser. Vi bærer ikke med oss gull, røkelse og myrra, men vi er sannhets søkende og bærer med oss en lengsel. Vi er på leting og søker også på det religiøse marked etter en dypere innsikt. Advent og julehøytiden åpner opp. Nesten 1,5 millioner nord menn vil gå i kirken i desember, men det blir litt færre for hvert år. Konsertene med lokale korps og kor er stadig like populære. Hvis adventskonser tene hadde blitt droppet, hadde vi protestert! Det må være en stor utfordring for kirken å ta de

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

besøkendes lengsler og religiøse søken på alvor og vise at julebudskapet gir oss tilbake troen på livet. Vi er sammensatte mennesker som lever sammensatte liv. De gamle norske folketradisjoner og den kristne høytiden i desember viser jo nettopp motsetningene og mangfoldet! Kirken har aldri helt klart å kristne midtvintersblotet, sier enkelte og viser til hvor mye vi bruker på mat og drikke. Eller for å si det med Rudolf Nilsen: «Og ribbe og surkål og øl og

dram, man åt og drakk for å ære ham, som fødtes i armod og døde i skam.» Når klokkene ringer julen inn, er vi trette og mette. Hvis vi har krefter igjen etter hektiske desemberdager, kan vi som russerne ønske hverandre god jul med hilsenen «Til lykke med fødselen». For dette er en hilsen som går rett inn i julens bud skap! Knut S. Bakken, seniorprest, medlem TeoLOgene

(Innlegget er forkortet.)

Reis med hjerte, hjerne og holdning

USAs swingende sørstater En rundreise i USAs sagnomsuste sørstater, fra jazzfylte New Orleans til countrybyen Nashville og Elvis’ Memphis – med Albatros-reiseleder, 13 dager AVREISE 5. MARS 2014 KR. (Enkeltromstillegg 4.998,-)

18.998,-

Les mer på www.albatros-travel.no/fag info@albatros-travel.no Vennligst opplys reisekode LR-FAG

RUNDREISER MED REISELEDER Mer enn 25 års erfaring! www.albatros-travel.no tlf.: 800 58 106 Medl. DK RGF

Fagbladet 11/2013 < 55

Gesteskribent

Stortingsvalget 2013 ble for de rødgrønne regjeringspartiene et ventet og hederlig nederlag.

Snart tid for kommunevalgkamp Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant. < Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

56 < Fagbladet 11/2013

Ventet i den forstand at nesten alle meningsmålinger de siste to årene før valget tilsa et borgerlig flertall. Hederlig i den forstand at både Sp og SV reddet seg over sperregrensen og at Ap beholdt sin posisjon som Norges største parti. Det var likevel et udiskutabelt nederlag. Alle de tre regjeringspartiene gikk klart tilbake, og det ble i 2013 aldri noen spenning om regjeringen kunne bevare sitt flertall og bli sittende.

velgerne stemmer mot den sittende regjeringen. I 2013 – som i 2005 og 2001 – fisket opposisjonspartiene freidig i rørt vann og fikk napp for sine svært optimistiske løfter om alt de skulle gi velgerne. Valget i 2009 ble et unntak fordi regjeringen kom godt fra sin håndtering av finanskrisen. Illustrerende nok lå den rødgrønne regjeringen langt nede på meningsmålingene før finanskrisen startet høsten 2008.

På borgerlig side var seiersgleden – forståelig nok – stor etter åtte år i opposisjon. Både Erna Solberg og Siv Jensen ville – fortsatt forståelig nok – gjerne fremstille valget som en politisk høyresving fra velgerne. Det gjenstår å se på historiens videre gang om det blir det. Foreløpig passer stortingsvalget 2013 inn i en trend som er langt mindre oppløftende for de borgerliges vei mot 2017: Med ett enkelt unntak har stortingsvalgene på 2000-tallet gitt katastrofetall for alle sittende regjeringer. En gang i tiden kunne Gerhardsens Ap vinne valg etter valg på en jevn og trygg vekst. Slik fungerer det ikke for Stoltenbergs Ap i dag. Tilsynelatende vokser velgernes forventninger nå nesten alltid raskere enn økonomien, slik at sving-

KrF og Venstres beslutning om å bli stående utenfor regjeringen ga dem mindre innflytelse enn de kunne fått i regjering. Høyre og FrP fikk plutselig svært mange heltids-

et utgangspunkt på 3,9 prosent og fordi både KrF og Høyre kollapset. Senere har KrF og Venstre sett Sp og SV gå tilbake ved alle stortingsvalg og fylkestingsvalg mens de satt som småpartier i regjeringen. Mange av medlemmene i begge partier var også sterkt imot et regjeringssamarbeid med FrP. Det blir spennende å se hvordan det går med KrF og Venstre fra en ny posisjon som støttepartier utenfor regjeringen – og hvordan det går med Høyre og FrP i regjering. Høyre har alltid slitt med å innfri sine velgeres forventninger fra posisjon: Sist partiet klarte å gå frem fra regjeringsposisjon, var i 1894.

«Med ett enkelt unntak har stortingsvalgene på 2000-tallet gitt katastrofetall for alle sittende regjeringer.» posisjoner til fordeling blant sine kandidater, mens KrF og Venstre måtte skuffe mange av sine dyktige politikere utenfor stortingsgruppen. Likevel var sentrumspartienes beslutning lett forståelig. Listen over borgerlige partier som etter 1973 har gått frem i et stortingsvalg mens de sitter i regjering, er svært kort: Venstre klarte det i 2005 – fra

Utgangspunktet er likevel kanskje enda mer krevende for FrP, som etter 40 år i til dels aggressiv opposisjon nå har mange og store forventninger å oppfylle i posisjon. Internt var det åpenbart sterk mobilisering både hos Høyre og FrP i ukene før regjeringsdannelsen. Sett fra deres perspektiv ble resultatet en regjering med mange erfarne og

Foto: Frode Hansen/VG

dyktige politikere. Det gjenstår å se hvor godt de kan lykkes med å oppfylle velgernes høye forventninger om forbedringer. Regjeringserklæringen fremsto ikke helt på linje med velgerne da den ramset opp åtte hovedsaker uten å ta med verken klima eller andre miljøsaker. Opprettelsen av en egen EU-statsråd antyder en videre tilnærming i den retningen som utvilsomt er sterkt ønsket av mange sentrale politikere i Høyre, men som er uønsket av de fleste velgerne. Den rødgrønne regjeringens kanskje største triumf er at forskjellene de siste årene er blitt litt mindre i Norge, mens de er blitt mye større i nesten alle EU-land. Regjeringserklæringen til de blåblå er en

oppskrift på et samfunn med økte forskjeller også her i Norge. Flertallet av norske velgere i 2013 ønsket seg neppe verken økte forskjeller eller en videre svekkelse av etablerte arbeidslivsrettigheter. Det gjenstår å se om velgerne vil endre syn på det i løpet av fireårsperioden – og hvor langt den blåblå regjeringen ellers kan og vil justere politikken etter velgernes ønsker. I mellomtiden vil Ap, Sp og særlig SV få svært lite politisk gjennomslag. Men de kan dermed ha et løsere samarbeid og i større grad profilere eget program fra opposisjon i Stortinget – slik de lyktes med utover i perioden 2001–2005. Hva angår stortingsvalget i 2017, har regjeringen Solberg selvsagt god tid. Men i en tid hvor

valgkampene blir lengre og lengre, starter oppkjøringen til kommuneog fylkestingsvalget 2015 allerede neste år. Og valgresultatet i 2015 kan fra dette utgangspunktet, med en blåblå mindretallsregjering og to sentrumspartier i utsatt støtteposisjon, få stor betydning for regjeringens sammensetning og politikk i andre del av stortingsperioden. Enn så lenge er det for oss på rød grønn side grunn til uro for politikken de neste fire årene, men det er gode utsikter til en ny valgseier i 2017. Særlig hvis det er mulig å se for seg et utvidet rødgrønt alternativ som også omfatter Miljøpartiet de Grønne. Stortingsvalget i 2013 tyder på at Rødt fortsatt ikke har potensial for større velgerfremgang, men at det kan være en grønn bølge underveis også i norsk politikk.

KURSENDRING: – Regjeringserklæ ringen fra de blåblå med Siv Jensen og Erna Solberg i spis sen, er en oppskrift på et samfunn med økte forskjeller også her i Norge, mener Fagbladets gjeste skribent.

Fagbladet 11/2013 < 57

Oss

Flott tur i kjempevær I strålende sol reiste 46 pensjonister fra Vestre Toten på en tre dagers tur til Telemark i slutten av august. Hovedmålet var en tur på Telemarkskanalen, men vi

besøkte også Blaafarveverket i Modum, Heddal stavkirke i Notodden, Vemork i Tinn og Porsgrunn porselensfabrikk. Tekst: Terje Skolby

Merkedryss i Sarpsborg Dro til utlandet

Pensjonistgruppa i Fagforbundet Nome har vært på tur til Berlin. En flott tur over fem dager med 40 deltakere. Tekst: Magne Ryste

Damer på hyttetur Atten damer fra Fagforbundets pensjonistforening avd. 201 ved Sykehuset Telemark dro på hyttetur til Nomevann. Vi hadde en flott sommeravslutning med sol og varme, og vi koste oss med mat, kaffe og kaker. Tekst: Kirsten Halvorsen 58 < Fagbladet 11/2013

Fagforbundet Sarpsborg har arrangert sin årlige jubilantfest for 25-årsjubilanter i Fagforbundet og 40-årsjubilanter i LO. I år er det 22 medlemmer som har vært 40 år i LO. Åtte av dem var til stede på arrangementet: Reidun Elverum, Bjørg Helldal, Inger Magnussen, Erna Wass, Egil Torget, Jorun Sinclair, Åshild Noreng, Bjørg Olsen. Bak t.v. leder i Fagforbundet Sarpsborg Karin Brenden Korneliussen, nummer to f.v. foran er LOs representant Elise Waagen. Vi har i alt 77 medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet i år, hvorav 36 var til stede: Ann-Karin Alsaker, Torild Andersen, Morten Einar Bergerud, Synnøve Bøe, Signe Davidsen, Solveig Ferger, Irene Gullhaug, Bodil Irene Hansen, Tore Helge Hansen, Lillian Har-

stad, Jorunn Annie Henriksen, Sidsel Emilie Henriksson, Gerd Lillian Hjørnerød, Liv Holth, Åse Helene Jørgensen, Sigmund Kure, Berit Lande Johansen, Laila Bodil Larsen, Edith Lefstad, Runhild Lien, Aina Irene Lunde, Lill-Christin Myrvin, Marit Annethe Nielsen, Anne Grethe Pettersen, Astrid M. Pettersen, Inger Hagerup Ravneng, Karin Helene Rostad, Solfrid Antonsen Skaar, Nina Skånvik, Gerd Unni Thomassen, Birgith Thorbjørnsen, Bente Irene Thoreby, Solveig Thornquist, Ann Kristin Wiig, Rigmor Rasmussen. T.h. leder Karin Brenden Korneliussen i Fagforbundet Sarpsborg og fylkesleder Oddbjørg Strømme i Fagforbundet Østfold. Tekst: Karin Brenden Korneliussen

Kontakt Oss!

tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fra Ringsaker til molde

Foran fra venstre: Berit Bratlie, Anne Britt Damhaugen, Unni Wahl (40 år), Bjarne Moskvil (40 år), Inger Hotvedt og Liv Sollum. Bak fra venstre: Hilde Nordnes, Anne Katrine Olsen, Vigdis Gjelseth, Elisabeth Hegna, Hilde Søsæther, Aud Vørrang, Anne Merethe Kristiansen, Sylvi Jacobsen, Anne-Karin Bjerkeli og Ingeborg Nævra.

Verdig feiring i Horten I begynnelsen av november avholdt Fagforbundet avd. 128 Horten sin årlige tilstelning for jubilantene med styret som vertskap. 16 jubilanter var til stede på LO-senteret. To av dem har 40 års medlemskap i LO, 14 av dem har vært medlem i Fagforbundet og tidligere i NHS eller NKF i 25 år. Kvelden ble markert med middag og utdeling av merker og diplomer. De av våre jubilanter som ikke var til stede, vil Tekst: Aage S. Bekken motta merker og diplomer hjemme.

Pensjonistene i Fagforbundet Ringsaker dro på sin årlige sommertur i slutten av august. 68 pensjonister fordelt på to busser dro oppover Gudbrandsdalen og ned Romsdalen til Molde. Neste dag gikk turen til Bud, men med stopp ved Ergan fort før vi kjørte den fantastiske

Atlanterhavsveien. Vi ble hentet i båt – kopi av Saga Siglar – og fraktet til Håholmen, der vi fikk servert fiskesuppe og vertens historie om stedet – fra det var et livlig fiskevær til det ble overtatt av Ragnar Thorseth. På turens tredje dag satte vi nesa hjemover.

Vi stoppet ved Trollveggen for å ta bilder og handle. Lunsjen spiste vi på Kvam i Gudbrandsdalen. En stor takk til to dyktige sjåfører fra Tide, og til alle som var med og gjorde dette til en hyggelig og minnerik Tekst: Kari Lundberg tur.

Mange jubilanter i Sør-Varanger

Heder på St. Olav Fagforbundet St. Olavs Hospital i Trondheim hedret sine 25- og 40-årsjubilanter med en flott tilstelning i midten av oktober. Det var invitert 42 medlemmer som skulle få motta 25-årsnål fra forbundet og 16 medlemmer som skulle få LOs 40-årsnål, men alle kunne dessverre ikke komme. Under årets merkeutdeling ﬁkk fagforeningsleder John Olav Berdahl, tildelt Fagforbundets gullnål for å ha innehatt sammenhengende tillitsverv i over 20 år. Tekst: John Olav Berdahl

Fagforbundet Sør-Varanger avd. 308 hedret to medlemmer med 40 års medlemskap i LO og 36 medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet. Leder i Fagforbundet Finnmark, Bjørg Tapio og nestleder i Fagforbundet Finnmark, Øystein Hansen stod for overrekkelsene til jubilantene. Fra venstre: Nils-Edvard Olsen, Bjørg Tapio (leder Fagforbundet Finnmark), Margrethe Hansen (40 år), Tove Hansen, Nanna N. Wara, Anita Knutsen, Evy Haugnes, Tove Marie Kaaven, Turid Marjavara Johansen, Harrieth Opdahl, Elisabeth Weigama, Liv Turid Kristiansen og Øystein Hansen (nestleder Fagforbundet Finnmark)

Guri-Merete Bongo ﬁkk også sitt merke, diplom og velfortjente blomst. Følgende jubilanter var forhindret fra å møte: 40-årsjubilant Gerd Dahle, 25-årsjubilantene Eva Dørmænen, Åse Øyen, Kari W. Laurila, Anne-Britt Lie, Herlaug Johnsen, Soﬁe Andersen, Tove Aakerøy, Marianne Dørmænen, Hildur Salangi, Aino Marie P. Bakkemo, Oddny Mathisen, Frits Øverli, Torill Moksnes, Oddvar Blix, Gerd Aakre, Gunvor Devold, Kurt Hansen, Jill Jørgensen, Gudrun Seipajærvi, Evy Bergheim, Enid Eriksen, Susann Sandel Larsen, Vigdis Aule, Vanja Skimlid, og Heidi Sundfær. Foto: Line Kristoffersen

Fagbladet 11/2013 < 59

Kryssord Hermod

Rik

Fisk

Trapp

12-2012

Årtusen

Helling

Legems-

Oppdage

del

Falle

Skepsi s

Avlang

Strebe n

Fiske utstyr Norsk

forfat.

Ildsted

Tall Plumpe Desser t

Gløde Kjelke

Hellende

Skjells

-ord

Nytteløs

Hærsette

Båt

Orke

Kant

Ratt

Utstyre

Skissere

Organi -

Legning

sasjon Husdyr

Tall

Husdyr

Pike navn

Utydelig Over

Fugl

Land

Konkur-

ranse

Side Pinne

Fast

Plass

Fartøy

Emballasje

Lektyre

Vri

Oversikt

Strid Nedkjempe

I tu

Person.

Pike navn

pron.

Gram

Utrop

Drikk

Rør

Bekreft

-else

Fugl

Løpe

Rykning

Bolig

Lever

Orket

Kvinne

Månefase

Inntreffe

Porto

Pike navn

Vinnere av kryssord nr. 8

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

Adresse Postnr./Sted Når mottok du bladet? 60 < Fagbladet 11/2013

Insekt

Best

Løsningen på kryssord nr. 11 må være hos oss innen 20. desember! Merk konvolutten med «kryssord nr. 11» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Navn

Uttalte

Nedbør

L I S E N E D E

V E V E R I

E R P N I O N E R U U N E R G R E S Ø L E T V E E M

K B A R T U S E S B E V E R T R O M O O L R L A A P L L E F E I D E R E I M B I R B E T E

I N N B I L S K I D E T K

S S L I V I S T S E Y S T T J E L R E R K E O Ø D T Y R R A E N G R U

S N E A D V R I G S H L E I S T T E N I G E L A S L K E I N P P E G

B E E N G E R U I N N K E D A E R G T E R N I E

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Åse Færevåg 5054 Bergen Kjell Egil Aasen 2420 Trysil Gunda S.H. Aase 5516 Haugesund

Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Simen Aker Grimsrud simen.aker.grimsrud@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 37 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no 23 06 44 48 Nina Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 43 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53w TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Ø M E RK E ILJ

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Hverdagsengler – På Internasjonalens kongress i Japan i 1997 tok Jan Davidsen meg til side og insisterte på at vi måtte snakke sammen, fortalte Tove Stangnes en gang. Frieriet» ble til Fagforbundet.

å den tida var det mildt sagt tabu å snakke om organisert samrøre mellom erkerivalene YS og LO, ikke minst fordi det også dreide seg om de to hovedorga nisasjonenes største forbund. Derfor ble de første følerne mellom Helse- og Sosialforbundet og Kommuneforbundet på den andre siden av kloden håndtert med ytterste diskresjon. Og da nyheten om samarbeidsavtalen sprakk et snaut år senere, slo den ned som en bombe i arbeidslivets organisasjoner.

Førr ei dame! Av de fem kvinnene som siden starten i 1965 har ledet det tidligere Hjelpepleierforbundet, er det uten tvil Tove Stangnes’ stjerne som vil lyse lengst og sterkest. Mediene tok henne straks til brystet, for hennes evne til å formidle sterke og klare standpunkter i et tydelig språk. Hun sto fram som en realpolitiker, uten politikerspråk. Går vi gjennom klipparkivene, flagrer honnørord fra overskrifter som fargelegger portrettene av henne: Førr ei dame, Den ukuelige, Modig og hjertevarm. Selv var hun tidlig bevisst betydningen av å være tilgjengelig for pressen. – Som forbundsleder så jeg dette som en av mine viktigste oppgaver, ikke minst som en mulighet til å nå medlemmene

Foto: Per Flakstad

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

PIONEREN: Tove Stangnes var en av hovedarkitektene bak dannelsen av Fagforbundet.

med budskapet, kunne hun si. Og medlemmene ble straks stolte av sitt blonde og vakre ikon, som stadig tok bladet fra munnen på deres vegne. Typisk nok beholdt hun beina på jorda, som da Dagsavisen en gang spurte om hun trodde på engler. – Jeg tror på hverdagsenglene blant oss, svarte hun kontant med adresse til sine egne. – Mennesker som gjør livet bedre for andre. 330 minutters streik Da Tove ble valgt til leder på et ekstraordinært landsmøte i 1992, ble det en pause i den ødeleggende profesjonskampen de var påført av storesøstrene i Sykepleierforbundet, som helst ville

ha lillesøstrene ut av yrket. Tove og den nye ledelsen la i stedet om til en offensiv mot arbeidsgiverne for å gjøre hjelpepleierne og omsorgsyrkene synlige, og få hevet lønn og status til fotfolket i Helse-Norge. Ved tariffoppgjøret neste sommer ble det streik, etter at et overveldende flertall hadde forkastet skambudet de var budt. Det ble en av historiens korteste arbeidskamper. De streikende hadde knapt rukket å komme seg opp på barrikadene da streiken ble stoppet ved tvungen lønnsnemnd, tross alle dispensasjoner som var gitt for ikke å sette liv og helse i fare. Den vel fem timer lange streiken ble likevel en knallstart for Tove & co, som for alvor fikk demonstrert hvor uunnværlige de var i norsk helsevesen. At de også var for lavt verdsatt må voldgiftsnemnda ha forstått, ettersom de fikk innfridd alle krav. Ingen av dagens voksne helseog omsorgsarbeidere er i tvil om hvem som ga yrkesgruppa et ansikt utad. Også Stangnes’ engasjement for medsøstrenes rett til fullverdig fagopplæring ble innfridd ved innføring av utdanningsreformen midt på 90-tallet. Og det var hun som i KLP-styret fikk avverget at de kommune-ansattes pensjoner ble satt i spill på børsen. Fagbladet 11/2013 < 61

ANNONSe

Informasjon om LOfavør Desember er brannfarlig Levende lys, fyr på peisen og mye elektrisk oppvarming kan være hyggelig på en mørk desemberkveld i julestria. Dessverre er disse tingene også en medvirkende årsak til at desember er årets verste brannmåned. Statistikk fra Norsk brannvernforening viser at dobbelt så mange omkommer i brann i desember enn det som er gjennomsnittet for resten av året. Røykvarslerens dag er 1. desember, så det er en fin anledning til å skifte batterier og eventuelt henge opp flere røykvarslere. Sjekk også at pilen står i det grønne feltet på brannslukningsapparatet. Hvis ikke må det til service, noe du kan få gjort i alle butikker som selger brannslukningsapparater

Varmt og trygt Halvparten av alle brannene her i landet skyldes elektrisitet, enten teknisk svikt eller feil bruk av utstyr. Som gammel energimontør vet jeg godt hvor stor betydning elektrisitet har for landet. Det er noen år siden jeg klatret i høyspentledninger, men respekten for disse enorme kreftene sitter i kroppen. Skadene elektrisitet kan forårsake er betydelige hvis man ikke er forsiktig. «Høytid for brann» er den den første aktiviteten jeg har ansvar for som ny leder i LOfavør. Vi ønsker å bidra til trygghet for deg som medlem. Forebygging av brann er en viktig del av jobben. Vår innboforsikring kollektiv hjem er svært god men jo færre som får bruk for forsikringen jo bedre. LOfavørs medlemsfordeler blir stadig bedre. Når vi velger leverandører som skal få lov til å bli del av LOfavør-familien stiller vi strenge krav. De leverandørene vi inngår samarbeid med er de som leverer produkter av god kvalitet til en rimelig pris. Du som er medlem skal ha skikkelig service! For å bidra til servicenivået vil jeg gjerne gi deg et godt råd for å hindre brann til jul: Juletrær er fine, men ikke når de er bygget av stikkontakter og skjøteledninger. Det fører til overbelastning, varmeutvikling og brannfare. Få fagfolk til å montere et par ekstra veggkontakter, så blir julen tryggere. Jeg har et par tips til, som du finner i en egen notis. Ønsker du mer informasjon, ta en titt på www.lofavor.no. Send oss også gjerne dine kommentarer og gode historier til post@lofavor.no Jeg ønsker deg en varm og trygg vinter

Terjes tre råd mot brann Sjekk at brannvarslere og brannslukningsapparat fungerer

Med beste hilsen

Unngå «kontakt-trær», få heller fagfolk til å montere flere veggkontakter Ikke la oppvaskmaskin, vaskemaskin og tørketrommel gå om natten eller når du ikke er hjemme

Terje Olsson

Ring MedlemsTelefonen 32 600 - tast 3 så 2 62 <815 Fagbladet 11/2013

LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

lofavor.no

ANNONSe

Dyrt å være dobbeltforsikret Hver tiende nordmann har ikke innboforsikring. Det står verst til hos unge og studenter, hvor en av fem er uforsikret. Som medlem av et LO-forbund har du innboforsikringen LOfavør Kollektiv hjem inkludert i medlemskapet. LOfavør Kollektiv hjem er den eneste innboforsikringen i Norge uten øvre forsikringssum. Ikke alle er klar over hvor godt forsikret de er. en undersøkelse gjort av Opinion Perduco på vegne av LOfavør i fjor viste at så mange som 20 prosent av medlemmene ikke visste at de har innboforsikring inkludert i medlemskapet. en enkel beregning viser at medlemmer i LO-forbund betaler over 240 millioner kroner i forsikringspremier som de ikke har behov for. Regnestykket er basert på en årlig premie på 1.500 kroner. -Du får ikke dobbelt igjen for å være dobbeltforsikret, sier Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1. -Det kan være mye å spare på gjøre en grundig gjennomgang av familiens forsikringer. Mange vil kanskje oppdage at de er dobbeltforsikret på noen områder eller at de har for liten eller ingen dekning på andre områder. Begge deler kan bli dyrt, sier Gundersen. Forbrukerøkonomen trekker også frem et annet eksempel på dobbeltforsikring som fort kan koste mer enn det smaker. Ved kjøp av hvitevarer, TV og mobiltelefon tilbyr selgerne i butikkene ofte forsikring mot tabber og uhell som kan ødelegge produktet. -LOfavør kollektiv hjem er en så god forsikring at du ofte ikke trenger disse tabbeforsikringene som mange kjøper sammen med TV, vaskemaskin og mobiltelefon. Det er mye penger å spare på å si nei når butikkselgerne tilbyr slike forsikringer, forteller Magne Gundersen

Drømmer du om å kjøpe ny bil?

Benytt medlemsfordelen din på strøm!

Med billån fra vår samarbeidspartner SpareBank 1 Finans får du et gunstig lån med lavere etableringskostnader og termingebyr, samt konkurransedyktig rente.

Med TOPP 5 - GARANTI fra vår samarbeidspartner NorgesEnergi kan du være trygg på at du velger en god strømavtale.

De lover rask behandling og tilbyr inntil 100 % finansiering. Med bilen som eneste sikkerhet for lånet, kan du få inntil 10 års nedbetalingstid

Medlemsfordelen sikrer at du har en strømpris som alltid er blant de aller billigste.

Les mer på lofavør.no

Les mer og bestill på lofavør.no

post@lofavor.no

facebook.com/lofavor.no Fagbladet 11/2013 < 63

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Mette Nord Nestleder: Odd Haldgeir Larsen Nestleder: Sissel M. Skoghaug Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Roger Haga Heimli Raymond Turøy, leder SHS Mette Henriksen Aas, leder SKKO Stein Guldbrandsen, leder SST Britt Silseth, leder SKA

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 9118, Grønland, 0133 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Servicetorget Tlf. 23064000 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) – inngang fra buen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, 7011 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C, 0184 Oslo Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Postboks 612, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

64 < Fagbladet 11/2013

Fagforbundet Buskerud Øvre Storgate 9, 3018 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Postboks 1523 Stoa, 4856 Arendal Besøksadr. Åsbievn. 2 Tlf. 37 07 33 80/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 10, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Dronningens gt. 10, 7011 Trondheim Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: postmottak.st@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 49 90 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse Nr. 12

3. des

20. des

Nr. 1

2. jan.

17. jan.

Nr. 2 28. jan.

14. feb.

Nr. 3 25. feb.

14. mars

Latest_Christian_Print_004.pdf

08.11.13

12:49

«Jeg hjelper deg med en bedre privatøkonomi.» «Mange av oss i helseog omsorgssektoren har jo pensjonen vår i KLP, men vi har også mange andre gode medlemsfordeler. Mannen min og jeg har boliglån, bank og forsikring i KLP, og bare på forsikringene sparer vi minst 3500 kroner i året.»

Christina Raae, vernepleier og KLP-medlem

CMY

DINE MEDLEMSFORDELER SOM KLP-MEDLEM: Du får vår laveste pris på forsikringer, og vår beste rente og laveste gebyrer innen bank- og fondstjenester. Nå får du også Maksdekning til prisen av vanlig kasko på bilforsikringen. Se alle medlemsfordelene på klp.no

Etter jobb Tekst: TITTI BRUN Foto: JAN-INGE HAGA

– Hei igjen. Jeg har ombestemt meg. Jeg tenkte: Hvorfor sa jeg nei til Fagbladet? Jeg elsker jo å tegne og male. Hvor galt kan det egentlig gå?

Lykkelig amatør Karin Odland Alder: 60 år Bosted: Sandes Sivilstand: Singel, en voksen sønn. Yrke: Uførepensjonist, tidligere helsefagarbeider. Hobby: Tegne, male, fotografere.

Karin Odland er ett av nærmere 100 medlem mer som nylig stilte ut kunsthåndverk under Fagforbundets landsmøte. Hun deler atelier, malerglede og varmeovn med mange i en ned lagt mølle utenfor Sandnes. Karin tar smilende imot oss, men røper at hun har slåss mot nervøst negative gnure tanker hele natta. – Men jeg kunne jo ikke avlyse. Jeg setter pris på det som kommer i min vei, for jeg har lært at jeg ikke skal utsette ting, sier Karin. Temperaturen i det kalde atelieret har steget flere grader, ovnen har gjort jobben sin, og Karin lar det stå til i den ukjente opplevelsen.

Hun har fått mer farge i kinnene, og glimtet er tilbake i øynene. Smilet kommer innenfra. Hun er født med blyant i handa og har alltid tegnet og malt. Men tidligere strakk ikke tida til. – Som alenemor måtte jeg tjene penger. Og 66 < Fagbladet 11/2013

jeg stortrivdes både i jobben på sykehjemmet og i hjemmetjenesten. Jeg traff så mange fan tastiske mennesker. Etter hvert tok hun også fagbrev på kvelds tid. Men brått ville livet det annerledes. Bare 45 år gammel får Karin et dramatisk, massivt hjerneslag. – Jeg måtte lære å gå på nytt. Det tok noen år å trene seg tilbake til livet, og finne en ny form og et nytt innhold. Karin valgte å gjøre ulykken til et vendepunkt. – Jeg følte livet som en gave, en stor glede. Igjen bryter det smittende smilet fram. Nå maler, tegner og skaper hun på de gode helsedagene. Hun har tatt kunsthistorie for pensjonister. Hun ser storheten til de gamle mesterne, men er mest begeistret for modernistene. Og videokunst er spennende. – Jeg får være opptatt av det jeg har hatt mest lyst til hele livet. Det er fantastisk. Karin finner stadig nytt å fryde seg over. Siste nye glede er den åtte måneder gamle dvergschnauseren Balder. – Men han er ingen hobby. Han er et familiemedlem, som får meg ut på tur. For helsa vil jeg beholde; jeg har fortsatt mye jeg vil oppleve. – Som dette intervjuet. En opplevelse for livet. Det er jo gøy. Jeg kommer til å være lykkelig hele dagen for at jeg turte. Jeg er glad jeg ombestemte meg.

Fagbladet 11/2013 < 67

B-Postabonnement

Foto: Erik M. Sundt

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har over 330.000 medlemmer. De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

I første rekke Kommer du inn på rådhuset i Svelvik, er Nina Charlotte Danielsen (39) ofte den første du møter. – Det er gøy på jobb når jeg kan gi folk god service, sier Nina som foruten å hjelpe besøkende på kommunetorget også jobber med post og arkiv. Hun er en av 24.845 kontoransatte som er medlem i Fagforbundet. ###*P <60>Fagbladet *I/*Y