Fagbladet 2014 01 - HEL by Fagbladet

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

www.fagbladet.no

Nr. 1 - 2014 < For medlemmer i Fagforbundet

Angrepet på jobb – får erstatning Side 16

Forsidefoto: Yasuyoshi Chiba, AFP

TEMA:

MUSIKK SOM POLITISK KRAFT Side 8

Faks ferdig med helsenett Side 32

Flere pasienter krever mer kompetanse

Innhold

8 14 16 18 20

Kommunene må ta seg av flere og sykere pasienter. Fagskolen har gitt faglig påfyll om kroniske sykdommer til 18 ansatte i Telemark.

TEMA: Politikk og musikk Marianne kan tape titusener i pensjon Ble angrepet på jobb – får erstatning Fikk tariffavtale i julegave PORTRETTET: Anette Sagen

Foto: Erik M. Sundt

Helse og sosial

27–42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Blod og elfenben

50 Arbeidsløse bærer byrdene FASTE SPALTER

32 Foto: Werner Juvik

4 4 24 28 40 42 54 56 58 61 57 66 68

Aktuelt Mette mener Bare spør Seksjonsaktuelt FOKUS: Arbeidstøy for helsepersonell Seksjonslederen Debatt Gjesteskribent: Mohammed Omer Oss Kryssord Satire og Petit ETTER JOBB: Glede i hvert slag EN AV OSS: Gjennom ild og vann

Forbildet Da hun var liten, skjønte ikke Anette Sagen at jenter som hoppet på ski, var annerledes enn gutter. Senere har hun kjempet en lang kamp mot forskjellsbehandlingen. Nå får endelig jentene hoppe i OL.

Tema

I løpet av 2014 skal alle kommuner, sykehus og fastleger ta i bruk Norsk Helsenett. Det gjør at Anne-Grete Romsaas i Lier kommune bruker faksen sjeldnere og sjeldnere.

Effektiv sykehusdrift

MUSIKK OG POLITIKK

Mange artister har opp gjennom årene uttrykt seg politisk gjennom tekstene. Selv om det igjen er tøffe tider i Europa, mener 80-tallsartisten Billy Bragg at det er altfor få unge musikere som engasjerer seg.

Ledelsen ved Ringerike sykehus tror på en mer effektiv sykehusdrift ved å utnytte helsesekretærenes kompetanse også i den medisinske behandlingen.

Ansatte i hjemmesykepleien og på sykehjem må bruke riktig behandlet arbeidstøy og ha tilgang til garderobe, skriver fokusforfatter og overlege Tone Eriksen.

Marianne Erikstad har vært hjelpepleier i Kirkens Bymisjon i over 30 år. Men nå taper arbeidsgiveren terreng i konkurranse med private driftere, og salderingsposten er de ansattes lønn og pensjon.

ISSN 0809-9251

Viktig å unngå smitte

Mariannes pensjon på konkurransekarusellen

Foto: Sidsel Hjelme

2 < Fagbladet 1/2014

Foto: Ole Kristiansen

Helsenett i alle kommuner

Strange fruit årene, er budskapet ganske likt: Det gjelder å holde sammen, holde motet oppe, aldri gi seg, og velge riktig side i klassekampen. Min ungdom var full av protestviser mot krig og undertrykkelse. Vi lærte sangene til afrikanske frigjøringsbevegelser. Vi sang om Vietnam og Chile og om Karlsøy i Troms.

«Det gjelder å holde sammen, holde motet oppe, aldri gi seg, og velge riktig side i klassekampen.» Senere ble Free Nelson Mandela sunget av en hel verden. Det er ikke enkelt å måle den innvirkningen sangen og musikken har på politikken og samfunnsutviklingen. Kanskje Obama ville ha blitt president uten Bruce Spring-

steens hjelp. Og kanskje Nelson Mandela uansett ville blitt satt fri etter 27 år i fengsel. Men ingen som sammen med 200.000 andre sang Til ungdommen på Rådhusplassen i 2011 var i tvil om at det ga kraft og mot. Og det er vel kanskje derfor sangene lever fremdeles. Når det butter litt i hverdagen, lytter jeg til Mikael Wiehes En sång till modet: «Här är en sång till alla som vägrar att ge opp. Till dom som kämpar vidare fast livet är så hårt. Till alla som vågar längta till nåt dom aldrig sett. Som inte låter kuva sej, men håller på sin rätt.» Da tviler jeg ikke på at vi trengs, vi som mener at det viktigste er å skape et godt samfunn for de mange, ikke for de få.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Den amerikanske jazzlegenden Billie Holiday spilte i 1939 inn sangen Strange Fruit: «Trærne i Sør bærer underlig frukt. Blod på bladene, blod ved rota. Svarte kropper beveger seg i sønnavinden. Underlige frukter henger i poppeltrærne.» Tekst og melodi var laget av den jødiske læreren og fagforeningsaktivisten Abel Meeropol fra Bronx i New York, og ble første gang framført på et fagforeningsmøte. De tre korte versene uttrykte Meeropols sinne over lynsjingene i Sørstatene, der flere tusen mennesker – de aller fleste svarte – ble hengt, brent eller slått i hjel av lovløse mobber. Mens USAs senat gjentatte ganger stemte ned føderale lover mot lynsjing. Med Billie Holiday ble sangen for alvor kjent, og det varte ikke lenge før den ble et varemerke for antilynsjebevegelsen og grobunn for den første spiren til borgerrettsbevegelsen på 1950- og 60-tallet. Den norske arbeiderbevegelsens historie er også spekket med sanger. Selv om innhold og form har endret seg gjennom

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2013: 336.756

Fagbladet 1/2014 < 3

AKTUELT

Det er fortsatt nedgang i sykefraværet. Det sesong- og influensajusterte sykefraværet utgjorde 6,3 prosent i tredje kvartal 2013, en nedgang på 3 prosent fra andre kvartal. Det egenmeldte fraværet gikk mer ned enn det legemeldte. Sammenliknet med sykefraværet i andre kvartal 2001, da den første IA-avtalen ble inngått, har det vært en nedgang i det sesong- og influensajusterte fraværet på 12,3 prosent.

– Bløffer om arbeidsmiljøloven Anette Trettebergstuen (Ap) mener en Fafo-rapport bekrefter at høyre siden gir et feil bilde av arbeidsmiljøloven. – Partiene på høyresiden vil ikke innrømme at dagens regelverk allerede er veldig fleksibelt og gir gode arbeidstidsordninger, sier stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen (Ap) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Fafo-rapporten «Arbeidstid og fleksibilitet» konkluderer med at det ikke er vanskelig å få på plass avtaler om jobbing utenom arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid og hviletid. – Regjeringspartiene mangler faktagrunnlag når de vil endre arbeidslivet. Over lang tid har de

Foto: Arbeiderpartiet

Lavere sykefravær

FLEKSIBEL NOK: Anette Trettebergstuen mener Fafo-rapporten bekrefter at arbeidsmiljøloven er mer fleksibel enn høyresiden vil innrømme.

fremstilt arbeidsmiljøloven som rigid og gammeldags. Denne rapporten viser det motsatte, sier Trettebergstuen. Statssekretær i Arbeidsdepartementet, Thor Kleppen Sættem (H),

mener det er urimelig å påstå at høyresiden bløffer. – Vi tar inn over oss den virkeligheten vi får servert av NHO, Spekter, Virke og enkeltbedrifter, sier han. Tekst: HELGE RØNNING BIRKELUND, ANB

Fare! Forskjellene øker! Frp/Høyreregjeringen er fortsatt uklare om mange saker, men én sak er det liten tvil om, og det er skattelettepolitikken. Lavere personskatt innføres fra 2014 og gir mennesker med høye inntekter titusenvis i skattelette, mens flertallet, folk som tjener rundt 400.000 kroner i året, bare får rundt ei krone dagen mindre i skatt. Personer med en inntekt på to millioner får rundt 39.000 kroner året i skattelette. En borgerlig regjering lytter ofte og gjerne til næringslivet, og hvis de velger å høre på NHO-lederens krav, vil selskapsskatten synke til under tjue prosent (i dag er den 27). Dette vil forsterke inntektsveksten hos de rikeste enda mer. Et annet mål for de mørkeblå er å fjerne formues-

4 < Fagbladet 1/2014

skatten – nok et tiltak som favoriserer de med mest fra før. Dersom disse to skattelettene innføres, betyr det cirka 33 milliarder kroner mindre i statskassa. Vi er med rette stolte av at vi har god fordeling av godene og liten ulikhet i landet vårt. Mens forskjellene i de fleste europeiske land har økt, har vi redusert inntektsforskjellene. Vi har gode offentlige ordninger som sikrer innbyggerne dersom de blir syke, uføre eller mister jobben. Vi har gode offentlige velferdstjenester, et velfungerende helsevesen og et skole- og utdanningstilbud som tilfredsstiller de aller fleste. For å opprettholde

Mette Nord, forbundsleder

dette, må alle bidra gjennom skatteseddelen. Den finstemte balansen mellom inntekt, skatt og velferd er grunnen til at vi har et samfunn med små forskjeller. Det er avgjørende å bevare dette systemet slik at det fortsatt kan bidra til utjevning og økonomisk framgang. De som tjener på Frps og Høyres skattepolitikk er de rikeste, samtidig som folk med lavere inntekter hele tida får minst igjen. Enda lavere personskatt er et mål for regjeringspartiene, noe som også vil være med på å svekke velferdsstatens inntekter. Slik skapes både økende forskjeller og mindre skatteinntekter. Fagforbundet advarer mot endringer som fører til at ulikhetene blir større. Derfor er vår politikk ikke skattelette, men et rettferdig skattesystem hvor de som har mest, er de som bidrar mest til fellesskapet.

Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

– Tilbakeskritt for likestilling

Foto: Per Flakstad

LO ber på vegne av alle hovedorganisasjonene om et møte med regjeringen for å diskutere likestillingsutfordringer i arbeidslivet. Den forrige regjeringen ville forsterke trepartssamarbeidet for å fremme likestilling, men den nye regjeringen har trukket stortingsmeldingen der rammene for samarbeidet ble beskrevet. Regjeringen har også økt kontantstøtten og kuttet i pappapermisjonen, noe som i sum kan sette arbeidet med likestilling i revers, sier LO-leder Gerd Kristiansen. KVIKKSØLVFORGIFTET: Den tidligere tannhelsesekretæren Bertha Regine Serigstad har vunnet mot staten i Høyesterett. Dette kan være kvinnenes løsemiddelsak, slik asbest var det for menn for noen år siden.

Kvikksølvoffer vant i Høyesterett Kvikksølv er helsefarlig og gjorde tannhelsesekretær Bertha Regine Serigstad syk. Dette er slått fast i en dom i Høyesterett, som kan få stor betydning for andre kvinner som til nå ikke har fått erstatning.

kan være forskjellig fra person til person, avhengig av arbeidslengde, arbeidsplassens forsikring og om arbeidstakeren var fagorganisert.

Prinsipielt viktig

Foto: Helle Aasand

Det knytter seg stor spenning til den prinsipielle rekkevidden av dommen, som kan komme andre til gode: for eksempel der de ansatte jobber med Fagforbundet, som har ført saken for tannhelserøntgen eller har fått lungesykdommer som sekretærene, fikk fullt medhold og får dekket astma, allergi og kols på grunn av arbeidsalle sine saksomkostninger. Den miljøet. tidligere tannhelsesekretæren – Dette er kvinnenes løsemiddelBertha Regine Serigstad, som sak, slik asbest var det for mennene frontet saken, får yrkesskadeerfor noen år siden. Det er grunn til å statning. tro at dommen kan være en brekkstang for andre, beslektede Kvinnenes løsemiddelsak saker om yrkessykdommer, sier I første omgang får rettskjenneladvokat Anne-Gry Rønning-Aaby. sen konsekvenser for tannhelseGenerelt har det vært lite Bertha Regine Serigstad sekretærene som har blitt syke av forskning på yrkessykdommer å kna kvikksølv og daglig gått i kvikksølvdamp knyttet til typiske kvinnearbeidsplasser. Men i på jobben sin. Fagforbundet representerer over kvikksølvsaken stilte et samstemt arbeidsmedihundre av dem. sinsk miljø seg bak kvikksølvofrene. Serigstad får beregnet uførepensjonen på en En stor seier gunstigere måte, noe som gir utslag på alders– At disse damene endelig blir trodd, er viktig. pensjonen. I tillegg får hun utmålt en ménMen det er trist det måtte ta så lang tid. Flere av erstatning mellom 85.000 og 255.000 kroner dem dommen gjaldt, er nå døde, påpeker Mette (1–3 G). Nord, leder av Fagforbundet. Nå gjenstår jobben med å beregne hvor mye Tekst: VEGARD VELLE staten skylder hver enkelt tannhelsesekretær. Det

Flere arbeidsløse I desember var 70.300 personer registrert som helt ledige hos Nav. Det er 7800 flere enn for ett år siden. Arbeidsløsheten er nå på 2,6 prosent, mot 2,4 prosent på samme tid i fjor. 87.100 personer er enten registrert som helt ledige eller deltar på tiltak. Nav-direktør Joakim Lystad forventer at ledigheten fortsetter å øke i 2014.

335.503

lemmer var med . januar. undet 2 i Fagforb enn på 849 flere Det er 3 tid i fjor. samme

Fagbladet 1/2014 < 5

AKTUELT

Arbeiderpartiet ber helseministeren stramme opp kommuner med fastleger som nekter pasientene prevensjon av samvittighetsgrunner. – Allmennleger på oppdrag fra det offentlige kan ikke være etisk og moralsk privatpraktiserende, sier Torgeir Micaelsen, nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomité.

Feil bilde Side 7 i forrige nummer av Fagbladet kom vi skade for å bytte om bildene av ungdomstillitsvalgt Malin Frøyna (t.v.) fra Aust-Agder og Karianne Sten Solheim fra Oppland. Vi beklager!

Flertall sier nei til privatskoler Regjeringen vil åpne for flere privatskoler, men et flertall av befolkningen er imot. 53 prosent av de spurte svarer at de er imot å tillate flere private skoler, 36 prosent er for, mens 11 prosent svarte «vet ikke», viser en undersøkelse Sentio research har gjennomført for Klassekampen.

Håndbok om mangfold Den nye håndboka Mangfold gir muligheter fra Fagforbundet kan være et hjelpemiddel i jobben med å verve medlemmer og tillitsvalgte med forskjellig bakgrunn; kjønn, etnisk opprinnelse, seksuell orientering, alder, kompetanse, livserfaring, verdier og holdninger. 6 < Fagbladet 1/2014

Nytt «superdepartement» klart Kommunereform og effektivisering av offentlig forvaltning er de viktigste oppgavene for Jan Tore Sanners (H) «superdepartement» som ble etablert årsskiftet.

Foto: Tomas Moss, Høyre

Vil kartlegge fastleger som nekter prevensjon

– Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har store ambisjoner om å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Vi skal bidra til å rydde vei i unødig regelverk, og vi skal være spydspissen i jakten på tidstyver og ineffektive arbeidsmåter, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding.

Mål om å effektivisere Da han ble statsråd, fikk han ansvar både for Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og planavdelingen i Miljøverndepartementet. Nå er de 425 medarbeiderne samlet i ett departement under én minister. Sanner minner om at to av Sundvolden-plattformens prosjekter for den nye regjeringen sorterer inn under KMD. Det ene er en mer effektiv forvaltning, det andre er å sikre kommuner som er rustet for framtida. – Vi vil jobbe systematisk for å skape en enklere hverdag for folk flest, enten de trenger god velferd eller effektiv forvaltning. Det er også viktig å rette oppmerksomheten mot arbeidsmåter og ledelse i forvaltningen. Vi må sikre at de dyktige medarbeiderne i stat og kommune kan bruke mer av tida til å løse viktige arbeidsoppgaver, sier Sanner. Kommunereformen skal være klar i mai, når kommuneproposisjonen legges fram. Et ekspertutvalg er nedsatt for å foreslå kriterier

SUPERMINISTER: Jan Tore Sanner leder 425 medarbeidere. I mai legger de fram kommunereformen.

som har betydning for oppgaveløsningen i kommunene, men det skal ikke foreslå hvilke oppgaver de nye kommunene skal drive med.

Ingen detaljstyring – Samfunnet skal skapes og utvikles nedenfra – ikke detaljstyres ovenfra. Det gir både mer mangfold, mindre byråkrati og større gjennomføringskraft for de store politiske prosjektene, mener statsråden. I tillegg til å samordne regjeringens moderniseringspolitikk, skal KMD ha ansvaret for områder som plan- og bygningsloven, boligpolitikk, nasjonal IKT-politikk og digitalisering, kommuneøkonomi, valg, personvern, forvaltningspolitikk, regional- og distriktspolitikk, statlig bygg- og eiendomspolitikk, statlig arbeidsgiverpolitikk og same- og minoritetspolitikk.

SITATER FRA NETT Jeg driver ikke og lager muffins fra bånn av eller løper Birkebeineren. Vi kan ikke drive med alle de greiene der! Anne-Kari Bratten, adm.dir. i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter

Fagforeningene er en viktig kraft for sosial endring, og uten dem er et anstendig samfunn umulig under kapitalismen.

Den mest synlige effekten av at vi har fått en vestlandsregjering er at Oslo har fått drittværet vestfra.

Pave Francis

Forfatter Erling Fossen på twitter

Foto: Scanpix

Hva var det viktigste Fagforbundet gjorde for medlemmene i 2013?

VILJET KONKURS: Konkursboet etter Oslo Vei har levert en granskingsrapport med krass kritikk av kommunen.

Oslo Vei styrt mot konkurs Da Oslo kommune vedtok å legge ned Huken Pukkverk uten å tilføre selskapet flere midler, styrte kommunen Oslo Vei mot konkurs, konkluderer konkursboets granskingsrapport.

Foto: Ola Tømmerås

Granskingen har avdekket at konkursen påførte kreditorene, inkludert de ansatte, et tap på omkring 500 millioner kroner. Konkursboet har levert stevning til Oslo tingrett hvor de krever erstatning for dette tapet. – Granskingsrapporten viser at Oslo kommune har brutt flere av sine egne prinsipper for eierstyring. Kommunens handlemåte i denne saken er svært kritikkverdig. Som representant for kreditorene er det vår plikt å stille Oslo kommune til ansvar, uttaler advokat og bostyrer Tom Hugo Ottesen i Kvale advokatfirma.

Granskingsrapporten ble levert Oslo byfogdembete før jul. Den viser blant annet at: • Oslo kommune presset igjennom en avvikling av Huken pukk- og asfaltverk til tross for at de hadde mottatt dokumentasjon som viste at Oslo Vei AS da måtte få tilført kapital for å unngå konkurs. • Oslo kommune ga inntrykk av at de som eier ville skyte inn kapital i Oslo Vei AS, noe kunder, långivere og underleverandører trodde på. Likevel lot kommunen selskapet gå konkurs, mens ansatte, underleverandører og långivere fikk regningen. • Kommunen forsøkte også å tvinge styret i Oslo Vei AS til å si opp leieavtalen for Huken pukk- og asfaltverk, slik at Oslo kommune som grunneier ville slippe å betale kompensasjon. Dette nektet imidlertid styret å gjøre.

Siw Østerdal, hovedtillitsvalgt i Rana Kvikksølvsaken og tannhelsesekretærene. Utrolig viktig for medlemmene, og forbundet ga seg aldri. Det viser at vi er kampklare og -dyktige.

Stian Daniel Lund Eggen, medlem i Åmot Jeg er glad for at ungdomssekretæren får fulle rettig heter i sentrale organer. Forbundet har lenge uttalt at ungdomsarbeid er noe vi satser på, så dette var på tide.

Tekst: Ane Børrud

Enda en runde i retten Familien Bahadori/Gazul må nok en gang møte UNE i retten. Det ble klart to uker etter at familien medhold i tingretten for andre gang. Yalda (11) har levd nesten hele livet i Norge, men vil sende mor til Moldova og far til Afghanistan. UNE mener at foreldrene har oppgitt falsk identitet og en annen historie i andre land, og vil ha rettslig vurdert om dette gir grunnlag for OT å avvise asylsøknaden.

Ronny Bekken Larsen, hovedtillitsvalgt i Folldal At forbundet var tydelig mot privatisering og anbudshysteri under valgkampen. Dette handler om rettighetene våre, og spesielt pensjonsrettig hetene. Fagbladet 1/2014 < 7

FORTSATT AKTUELL: Billy Bragg hadde sin storhetstid pĂĽ 1980tallet, men de politiske tekstene er fortsatt aktuelle i dag. Dessverre, sier Bragg selv. I november spilte han for et utsolgt ParkÂ teatret i Oslo.

8 < Fagbladet 1/2014

TEMA: Politikk og musikk

MED SANGEN SOM VÅPEN

Billy Bragg ville velte Margaret Tatcher, mens Bruce Springsteen dro på turné for å få Barack Obama valgt som president. Her hjemme vil Honningbarna redde verden.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: OLE KRISTIANSEN

Fagbladet 1/2014 < 9

«Ansvaret for å forandre verden ligger hos publikum. Min jobb er å inspirere dem.» BILLY BRAGG

onningbarna dukket opp som et friskt pust på den norske musikkscenen i 2010. Året etter stakk punkrock-bandet fra Kristiansand av med Spellemannsprisen i den gjeve kategorien rock – foran mer kjente band som Kaizers Orchestra. Tekstene er fulladet med politisk krutt. – Tekstene våre kan være ukomfortable for publikum. Folk blir pressa opp i et hjørne og blir nødt til å tenke nye tanker. Men det er helt greit om de ikke er enig med oss, sier vokalist Edvard Valberg. Springsteen turnerte med Obama Musikkens helt spesielle posisjon og kraft har vært gull verdt for å få folk til å våkne. For å oppildne til kamp. Mange artister har gjennom tidene sunget antikrigssanger, støttet kvinners rettigheter eller hevet røsten mot undertrykkelse og rasisme. Og selv om det ikke har vært like stuerent å drive partipolitikk, har musikken også vært brukt for å mobilisere velgere. Barack Obama ﬁkk støtte fra Bruce Springsteen da han ble valgt til USAs president i 2008. Her hjemme la Åge Aleksandersen ut på turné med Fagforbundet for å drive rødgrønn valgkamp før lokalvalget i 2011. Den norske rockeren har aldri lagt skjul på at han er en venn av arbeiderbevegelsen. Billy Bragg vil inspirere Før valget i England i 1987 samlet en rekke artister seg i et forsøk på å velte Margaret Thatchers regjering. Etter sju år med en konservativ og ultraliberal statsminister, hadde de fått nok. I spissen sto Billy Bragg. Musiker, låtskriver, aktivist og sosialist. 10 < Fagbladet 1/2014

Tema: Politikk og musikk

Euroen står for fall, EU faller etter Vraker sosiale tjenester som søppel Knuser fagforeninger, skatter underklassen Mens pengefolkan kommer seg i hi

(Tynn is, 2013)

Honningbarna med vokalist Edvard Valberg (foran). Les et større intervju med Billy Bragg på fagbladet.no

– Hun ﬁkk meg til å innse at ting jeg tidligere tok for gitt – offentlig helsevesen og gratis utdanning – plutselig var truet. Jeg følte at jeg måtte stå opp for disse tingene, sier Bragg. Han sitter på Parkteatret i Oslo, drikker te og ser tilbake på en 30 år lang karriere. Konserten i Oslo er utsolgt. Det samme er de neste fem konsertene i Europa. De politiske sangene er fortsatt aktuelle. Dessverre, sier Billy Bragg selv. Støttet gruvearbeiderne Som ung artist og nyfrelst sosialist, ville Billy Bragg forandre verden. Han stilte seg på gruvearbeidernes side under den store streiken i Storbritannia midt på 1980tallet, og skrev en av sine mest kjente låter There is power in a union. Gruvearbeiderne oppnådde ikke noe som helst. Thatcher vant fram. Streiken ble kjent ulovlig og gruvearbeiderforbundets midler ble beslaglagt. Tre mennesker ble drept, og tusener ble skadet. – Jeg trodde låtskrivere kunne forandre verden. Dessverre er det ikke helt sant, sier Bragg med et skjevt smil. – Ansvaret for å forandre verden ligger hos publikum. Min jobb er å inspirere dem. Radikal 70-tallsbølge i Norge I kjølvannet av Vietnam-krigen og utover 1970-tallet gjorde politikken også sitt inntog i norsk musikkliv. En venstreorientert visesangbølge bredte seg utover landet. Vømmøl Spellemannslag sang om at ittj’no kjem tå sæ sjøl. Kjente og kjære artister som Lillebjørn Nilsen, Kari Svendsen og Lars Klevstrand ga i 1973 ut suksessplata

På stengrunn, med tekster fra den sosialistiske Oslodikteren Rudolf Nilsen. Samme år ble plateselskapet Mai stiftet av Oktober forlag og den radikale musikerforeningen Samspill. Fram til konkursen ti år senere ble det gitt ut 74 lp-er. – Sang er viktig for arbeiderbevegelsen – Visesangerne på 70-tallet skrev for en toprosentbevegelse, i motsetning til de tradisjonelle norske arbeidersangene fra 1930-årene som tilhørte en massebevegelse, sier historieprofessor Knut Kjeldstadli ved Universitetet i Oslo. I arbeiderbevegelsen har allsangen tradisjonelt sett stått sterkt. Arbeidersangene fra 1930-tallet er ladet med et sosialistisk budskap. – Sangen har vært og er viktig for arbeiderbevegelsen og andre folkelige bevegelser. Det handler om å oppildne folk til å bli med og til å skape tilhørighet, sier Kjeldstadli. Han har spesialisert seg på historien om kollektive bevegelser, og har et personlig engasjement for arbeidersanger. Kjeldstadli skrev blant annet tekster til arbeidersangboka som Fagforbundet ga ut i fjor. Arven etter Woody Guthrie På scenen i Parkteatret har Billy Bragg publikum i sin hule hånd. Vitsene og de politiske meldingene sitter løst. Med ett blir han alvorlig: – Denne sangen skrev Woody Guthrie for 70 år siden, og etter ﬁnanskrisa er den dessverre like aktuell i dag, sier Bragg og stemmer i med I ain’t got no home in this world anymore. Fagbladet 1/2014 < 11

Tema: Politikk og musikk

MUSIKALSK VALGKAMP: Rapperen Jay-Z og Bruce Springsteen støttet Barack Obama i den amerikanske valgkampen i 2012.

Woody Guthrie brakte politikk inn i populærmusikken under den store depresjonen på 1930-tallet, og tok opp arven etter den legendariske protestsangeren Joe Hill. Han reiste rundt og spilte i fagforeningslokaler og på barer. På gitaren sto det skrevet «Denne maskinen dreper fascister». – Han er gudfaren i min tradisjon. Han er den første politiske sangeren, men også den første alternative låtskriveren. This land is your land skrev han som et alternativ til nummer én-låta på det tidspunktet, God bless America, sier Bragg. Vil gi venstresidas sanger nytt språk De siste 15 årene har Billy Bragg forvaltet arven etter Guthrie. Han ble håndplukket av folksinger-ikonets datter til å sette musikk til Woodys tekster som aldri ble gitt ut. Det resulterte i tre plater sammen med det amerikanske rockebandet Wilco. På konsertene spiller Bragg både gamle Guthrie-låter og eget materiale. Han mener imidlertid det har blitt vanskeligere å skrive politiske tekster. Verden har forandret seg siden han slo gjennom på 1980-tallet. – Språket til Marx ga oss et rammeverk, vi visste alle hva vi snakket om. Hvis du sier at du vil leve i et sosialistisk samfunn i dag, hva betyr det? Hvordan føles det? På 1980-tallet hadde vi et klarere bilde. Poeter kan være med på å skape et nytt rammeverk. I stedet for å snakke om klasse og kapitalisme, bør vi snakke om å leve i et medmenneskelig samfunn, og hvordan vi kan holde kapitalismen ansvarlig, mener Bragg. 12 < Fagbladet 1/2014

– Vår egen kynisme er fienden Det er ikke lenger kapitalisme og konservatisme som er den store trusselen, ifølge Bragg. Det er kynismen. Vår egen kynisme. – I den forstand at vi noen ganger tenker at ting aldri forandrer seg, ingen bryr seg. Mange spør seg: «Er det noe poeng? Alle politikere er like.» Høyrevridde medier vil at vi skal tenke slik, hevder Bragg. – I min verden er aktivisme den eneste medisinen mot kynismen. Å engasjere seg. Det prøver jeg å gjøre så ofte jeg kan også utenom konsertene, sier mannen som i England er kjent som en engasjert gateaktivist. Vil ikke være sur, gammel gubbe Igjen er Vesten rammet av en økonomisk krise, og i flere europeiske land er ungdomsarbeidsledigheten alarmerende høy. Det snakkes om en tapt generasjon. En generasjon uten framtid. Likevel har ikke den politiske musikken fått vind i seilene på samme måte som i tøffe tider tidligere. Billy Bragg ønsker imidlertid ikke å være en sur, gammel gubbe som skal fortelle unge artister hva de skal gjøre. – De kan bare gjøre det de føler for. Jeg vil ikke være den gamle fyren som forteller dem hvor bra The Clash var, og at dere er ræva fordi dere ikke låter som dem, sier Bragg. Han peker på at unge folk i dag kan få ut frustrasjon og sinne over urettferdighet gjennom flere kanaler. – Da jeg var ung, var musikken det eneste mediet du kunne bruke for å nå ut med et budskap. Nå har alle muligheter til å bruke Facebook og Youtube, og sånn

Buffy Saint-Marie

Jimi Hendrix

Et utvalg politiske sanger BOB DYLAN – Blowing in the wind SAM COOKE – A change is gonna come VØMMØL SPELLEMANNSLAG – Høvlerivisa BILLY BRAGG – There is power in a union WOODY GUTHRIE – This land is your land BUFFY SAINT-MARIE – Universal soldier HOOLA BANDOOLA BAND – Keops pyramid BRUCE SPRINGSTEEN – War

This world is such a great and a funny place to be/Oh, the gamblin’ man is rich an’ the workin’ man is poor/And I ain’t got no home in this world anymore. Woody Guthrie

HALVDAN SIVERTSEN – Sommerfuggel i vinterland PUBLIC ENEMY – Fight the power THE CLASH – Know your rights NINA SIMONE – Mississippi goddam PETE SEEGER – Where have all the flowers gone HONNINGBARNA – Fri Palestina THE POLICE – Invisible sun GATAS PARLAMENT – Bombefly BILLY HOLIDAY – Strange fruit THE SPECIAL A.K.A – Nelson Mandela (Free Nelson Mandela)

sett er det mer demokratisk. Men det er klart, du blir ikke invitert til Oslo for å lese opp twittermeldingene dine, sier Bragg. Venter på en ny stemme Historieprofessor Knut Kjeldstadli tror at mange unge artister i dag er for redd for å bli oppfattet som politiske. – Det er nok en del som er redd for å bli stemplet og satt i bås; dessuten har vi ikke en så organisert bølge som vi så på 70-tallet. Kanskje kommer en del ting til uttrykk i andre former, som for eksempel rap, men jeg håper likevel at den nye radikale visesangeren skal dukke opp, sier Kjeldstadli. Vil ikke bli stemplet som raddisband Honningbarna har vist at det går an å nå langt også i dag med tekster om å fri Palestina og om antifascisme. Men selv om tekstene deres er politiske, har bandet vært bevisst på ikke å få stempelet raddisband. – Da hadde vi ikke blitt tatt på alvor. Vi har greid den balansegangen. Jeg er ikke så god til å diskutere politikk, men vi synger om saker som engasjerer oss, sier vokalist Edvard Valberg. Han tror folk syns det er kjedelig å bli møtt med partipolitikk på scenen. – Vi mener hvert kløyva ord vi synger. Vi er opptatt av de store ideene, og kan godt si at vi vil redde verden og har valgt musikken som vår arena. Det er ingen dårlig arena, skal vi tro gitaristen Jimi Hendrix: – Musikk lyver ikke. Hvis det er noe som skal endres i denne verden, kan det bare skje gjennom musikk. Fagbladet 1/2014 < 13

Marianne kan tape titusener Ansatte i Kirkens Bymisjon er bekymret for framtida. Stiftelsen taper terreng i konkurranse med private driftere, og økonomien er presset. Både lønn og pensjon er i fare. Tekst og foto: SIDSEL HJELME

arianne Erikstad var 22 år da hun gikk inn døra på Ammerudhjemmet for første gang. Hun var fersk hjelpepleier og spent på sin første jobb. Pensjon? Slikt var ikke i tankene den gang. I dag er det annerledes. Etter over 30 år i full jobb, er pensjonistlivet bare sju år unna for 55-åringen. Eller kanskje ikke? Hvis Mariannes arbeidsgiver, Kirkens Bymisjon, melder seg ut av arbeidsgiverorganisasjonen Virke – noe de vurderer – vil Mariannes framtidsdrømmer settes i spill. Da er retten til avtalefestet pensjon (AFP) bare en av flere rettigheter som kan ryke. Kveles av konkurranse En gammel avtale fra 1979 krever at Kirkens Bymisjon og andre ideelle organisasjoner som driver på oppdrag fra Oslo kommune, skal ha like god pensjonsordning som kommunen. Dette var før kommunale tjenester ble lagt ut i markedet og aktørene måtte konkurrere med hverandre. – Offentlige pensjonsordninger er gode, men de er også dyre. Når Kirkens Bymisjon og andre ideelle organisasjoner i dag må konkurrere med private aktører som har andre tariffavtaler med billigere pensjonsordninger, vil de tape i konkurransen om anbudene, sier Steinar Fuglevaag, Fagforbundets pensjonsekspert. Uforutsigbar økonomi Kirkens Bymisjon har i dag 1100 ansatte og i tillegg ca. 5000 tidligere ansatte som har rettigheter til pensjon. Fordi pensjonsutgiftene løper også etter at ansatte har sluttet, og etter at institusjoner er nedlagt, skaper dette en uforutsigbar økonomisk situasjon for Bymisjonen, og et styre14 < Fagbladet 1/2014

vedtak fra juni i år pålegger ledelsen å utrede alternativer for å få kontroll med framtidige utgifter. Hvordan en eventuell oppsigelse av avtalen med arbeidsgiverorganisasjonen Virke vil slå ut for den enkelte ansatte, vil variere sterkt. Beregninger viser at eldre arbeidstakere generelt vil komme dårligst ut, og mange vil tape store beløp i framtidige pensjoner. De yngste arbeidstakerne vil i gjennomsnitt komme bedre ut. Alle ansatte i Bymisjonen har blitt informert om de mulige endringene, og de tillitsvalgte møter mange bekymrede medlemmer når de er ute på institusjonene. – Særlig er mange av de eldre arbeidstakerne bekymret for om de vil få mulighet til å gå av med AFP. Det er et gode som er svært viktig for alle våre som har tunge jobber, sier hovedtillitsvalgt for Fagforbundet, Trine Schønberg. Vanskelig å forstå Marianne Erikstad syns i likhet med svært mange andre at det er vanskelig å forstå pensjonssystemet, og enda verre å finne ut hva hun vil sitte igjen med i kroner og øre den dagen hun slutter å jobbe. Når det nå måtte bli. – Jeg håper AFP fortsatt fins når jeg blir 62, sier hun og fortsetter: – Jeg leser i avisene at vi skal stå lenger i jobb, og blir litt skremt. Når du som meg, har jobbet som hjelpepleier i over 30 år, så kjenner du at du står opp om morgenen. Jobben er slitsom både fysisk og psykisk, og det blir ikke lettere med årene. Særaldersgrense kan ryke – Du føler deg litt mindre verdsatt om du har jobba et langt liv, og så blir rettigheter tatt fra deg på tampen av

Dette står på spill for de ansatte • Fra ytelsesbasert pensjon til innskuddspensjon. • Særaldersgrensene blir borte. I dag kan mange gå av når de er 65. • De som i dag er mellom 55 og 62 år, kan miste retten til AFP. • Ekstravakter og tillegg blir ikke pensjonsgivende. • Lavere tillegg for kvelds- og nattarbeid. • Lavere lørdags- og søndagstillegg.

yrkeslivet. Det er lett å være etterpåklok og tenke at jeg burde spart mer. Men det er ikke så mye å spare på en hjelpepleierlønn. Dessuten så har vi stolt på at vi hadde en bra pensjon, sier Marianne Erikstad. Etter dagens pensjonsordning har hun en særaldersgrense som gjør at hun kan gå av med full pensjon når hun blir 65 år. Om Bymisjonen kutter avtalen med Virke, vil også særaldersgrensen ryke, og Marianne kan måtte jobbe til hun blir 67. – Det virker fryktelig lenge til. – Jeg blir veldig skuffet hvis vi ikke får det vi trodde. Men foreløpig er jeg optimist, og prøver ikke å ta sorgene på forskudd. Jeg tror på at ting ordner seg. Dilemma – Vi vurderer nå hva som er alternativene for å få bedre kontroll med framtidige utgifter, og oppsigelse av avtalen med Virke er en av mulighetene vi vurderer, sier Sturla Stålsett, avtroppende generalsekretær i Kirkens Bymisjon. Om det er mulig å finne en løsning innenfor avtalen med Virke, er dette å foretrekke, understreker Stålsett: – Ansatte i Bymisjonen skal ha gode arbeidsforhold og pensjonsordninger som gir trygghet for framtida. Og det er ikke slik at en annen pensjonsordning automatisk gir dårligere pensjon for alle ansatte.

TROFAST MOT BY MISJONEN: Marianne Erikstad har jobbet som hjelpepleier i Kirkens Bymisjon i 33 år. Nå kan opp arbeidede rettigheter ryke.

BEKYMRET: Hovedtillitsvalgte Trine Schønberg i Fagforbundet (til høyre) og Hege Trætteberg i Fysioterapiforbundet møter mange bekymrede ansatte på Bymisjonens institu sjoner. Her på Enga, et botilbud for rusavhengige.

Stålsett mener det er nødvendig å se på dette i et større perspektiv: – Det blir stadig tyngre for oss som ideell stiftelse å drive og få oppdrag i konkurranse med private aktører. Dette innebærer en alvorlig økonomisk situasjon for hele stiftelsen, og skaper et vanskelig dilemma. Om økonomien i Kirkens Bymisjon ikke er bærekraftig, vil også det gå ut over de ansatte. Endelig avgjørelse om eventuell utmelding av Virke vil bli tatt på styremøte i slutten av januar. Fagbladet 1/2014 < 15

Hjelpepleier Eilin Paulsen fikk store brannskader da en beboer i omsorgsboligen der hun jobbet, kastet kokende vann over henne. Nå er beboeren dømt til fengsel i åtte måneder og til å betale Eilin 80.000 kroner i oppreisning.

Ble angrepet på jobb Tekst: Sidsel Hjelme Foto: Marie Haugen

– nå får hun erstatni ng

– Jeg trodde alt var stille og rolig da jeg låste opp døra inn til beboerens leilighet i en omsorgsbolig i Bodø, sier Eilin Paulsen. Mer feil kunne hun knapt tatt. En kaskade kokende vann ble kastet over Eilin idet døra inn til beboeren gikk opp. Resultatet var andre grads forbrenning på hals, bryster, mage og en arm – og flere måneders sykmelding. Ble ikke hørt Under rettssaken i Salten tingrett forklarte tiltalte at angrepet ikke rettet seg spesielt mot Eilin, men at det var en hevn mot personalet fordi de flere ganger hadde tilkalt politiet for å ta hånd om henne. – Hva slags hjelp fikk dere som jobbet i omsorgsboligen til å takle krevende beboere? – Alle vi som jobbet der mente at situasjonen var alvorlig, noe som ble tatt opp i daglige rapporter, både skriftlig og muntlig, så vår arbeidsgiver var klar over hvordan vi hadde det. Vi tok også dette opp når vi hadde veiledning. Veiledning ble gitt av habiliteringsteamet fra Nordlandssykehuset der de kjente pasienten fra før. Pasienten var ukjent for kommunen før hun ble overført fra Nordlandssykehuset. – Vi opplevde at veilederne bidro til å bagatellisere problemene, sier Eilin Paulsen. Mistet tryggheten I ettertid ble det klart at beboeren ikke var sikkerhetsvurdert av Nordlandssykehuset, 16 < Fagbladet 1/2014

og dette ble heller ikke gjort da kommunen overtok ansvaret. Først etter overfallet ble det gjort en risikoanalyse. Eilin Paulsen er for lengst tilbake i jobb i omsorgsboligen, men noe er forandret: – Noe av tryggheten jeg hadde, er borte. – Hva slags hjelp fikk du til å takle det som skjedde i ettertid? – Mine nærmeste ledere gjorde så godt de kunne. Mens jeg var på sykehuset, fikk kollegene mine en debrifing. I tillegg fikk alle en samtale med bedriftshelsetjenesten og tilbud om psykologhjelp. Hør på personalet –Føler du deg trygg på at dette blir håndtert bedre i framtida? – Nei, jeg føler meg ikke trygg på det. Fra mediene kjenner vi en rekke eksempler på at psykisk syke har skadet både personale og tilfeldige ofre. – I de fleste av disse sakene kommer det fram at personalet har varslet om at vedkommende kunne være farlig. Men de har ikke blitt tatt alvorlig. Når personalet varsler, så må de bli hørt, sier Eilin Paulsen. Hun tror generelt at mange kommuner er for dårlig forberedt på å ta imot pasienter fra psykiatrien. – Kommunene kan ikke si nei til disse

pasientene, men mitt inntrykk er at det mangler både systemer og egnede bygninger for å ivareta både pasienter og ansatte, sier Eilin Paulsen. Ikke til å unngå Bodø kommune har rutiner for hvordan de skal ivareta personalet som jobber i utsatte yrker, og holder jevnlig kurs for hvordan ansatte skal håndtere vold og trusler, forteller kommunaldirektør Ingunn Lie Mosti. Hun har tidligere jobbet over 20 år i psykiatrien. – Det er dessverre ikke uvanlig at ansatte blir utsatt for slag, spark og andre former for vold. Men det betyr ikke at vi aksepterer det. Vi tar det på alvor, men det er ikke mulig å ha en bemanning som gjør at vi kan sikre oss mot dette til enhver tid, sier kommunaldirektøren. Prisgitt psykiatrien – I etterpåklokskapens lys: Burde kommunen gjort noe annerledes for å unngå at Eilin Paulsen ble skadet? – I denne saken tror jeg ikke vi kunne gjort noe annerledes. Det er beklagelig at det skjedde, og at det gikk ut over henne. Vi jobber kontinuerlig for å minimalisere risikoen, men vi kommer aldri utenom at det er en viss risiko i disse jobbene, sier Mosti. – For å forebygge trusler og vold legger kommunen stor

vekt på å få til myke overganger for pasienter som overføres mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen, forteller hun. Dette gjøres blant annet ved å utveksle personell slik at ansatte som kjenner pasienten kan hospitere på andre arbeidsplasser. Men til sjuende og sist er kommunen avhengig av at spesialisthelsetjenesten gjør jobben sin godt nok: – Vi er helt avhengig av at spesialisthelsetjenesten har kartlagt vedkommende og gjort en skikkelig risikovurdering før pasienten blir overført til kommunen, sier Ingunn Lie Mosti.

BLE ANGREPET: Mange kommuner er for dårlig forberedt på å ta imot pasienter fra psykiatrien, mener Eilin Paulsen.

Er vi gode nok? Også leder i Fagforbundet Bodø, Ann-Kristin Moldjord, mener at kommunen har et godt system for å kartlegge risikoen for vold og trusler mot de ansatte. – Så langt jeg kjenner til, gjøres det en risikoanalyse av alle brukere, sier Moldjord. Hun kjenner ikke til hvordan dette ble gjort med pasienten som har skyld i skaden Eilin Paulsen ble påført. – I etterpåklokskapens lys er det grunn til å spørre seg om det som er gjort fra kommunens side er godt nok. Vi skal nå i dialog med kommunen for å se på om det er andre ting som kunne vært gjort. Vi må alltid spørre oss om vi er flinke nok til å ta vare på våre ansatte, sier Moldjord.

Fagbladet 1/2014 < 17

BPA – Brukerstyrt personlig assistanse

TRYGT FOR BEGGE PARTER: Britt Øyen (til venstre) jobber som personlig assistent for Linda Amundsen i Moss. Tariffavtale er en fordel for begge parter, er de enige om.

En ordning for praktisk og personlig bistand for personer med funksjonsnedsettelser som har behov for praktisk bistand i dagliglivet. Kan være et alternativ til kommunens hjemmetjenester eller institusjon. Arbeidsleder: Den som leder de personlige assistentene i det daglige. Arbeidsleder kan være bruker selv. Arbeidsgiver: Den som formelt har arbeidsgiveransvaret for de personlige assistentene. Dette kan være kommunen, andelslaget Uloba, eller andre, ideelle eller kommersielle aktører.

Kilde: Helsedirektoratet

Fikk tariffavtale i julegave Etter seks år som personlig assistent får Britt Øyen tariff avtale. – Det var på tide, sier hennes arbeidsleder, Linda Amundsen. Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Det var mange runder før punktum kunne settes i tariffavtalen mellom Fag forbundet og Uloba. Men 19. desember kunne som sikrer rundt 5000 personlige assistenter ordnede ansettelsesvilkår. En av dem som nyter godt av dette, er Britt Øyen i Moss. Hun har vært person lig assistent for Linda Amundsen i seks år. Uloba har i hovedsak vært en ryddig arbeidsgiver, mener Britt. – Men det har vært en del tolkning av arbeidsmiljøloven her ved kjøkken bordet, ler hun. Viderefører gode ordninger Med bakgrunn fra hjemmesykepleien var det naturlig for Britt å fortsette å være 18 < Fagbladet 1/2014

fagorganisert også da hun byttet arbeids giver. Under arbeidet med å få på plass en tariffavtale, har Britt vært en av dem som har kommet med innspill underveis. – Det var viktig å få fram at det er mye som er annerledes i denne jobben enn på andre arbeidsplasser, sier Britt. Forhandlerne har vært lydhøre for inn spillene de har fått, mener hun. – Det har vært viktig for oss å få med de ordningene som fungerer godt. Bedre backing – Hva betyr det for personlige assistenter å få tariffavtale? – Det blir lettere å nå fram både arbeids- og lønnsmessig. Vi har et helt annet forhandlingsgrunnlag og et større apparat som kan hjelpe oss hvis noe går galt. Selv om vi har ordnede forhold som ansatte i Uloba, og det vanligvis fungerer greit i hverdagen, så slår ikke apparatet inn på samme måte når du ikke har tariffavtale. – Og du vet aldri hva som kan skje i

morgen. Som jeg pleier å si: Det er for sent å forsikre huset når det er nedbrent, sier Britt Øyen. Full støtte fra arbeidsleder ULOBA • Sam virke so For Linda som ar m eies funksjo av 800 nshem mede s beidsleder har det om har, ønsker eller seg bo ingen praktisk be rgersty person rt lig assis • Har ta tydning om assis nse (BP 5000 a A) ssisten håndplu ter ans tentene hennes att, kket av brukern • Sam har tariffavtale e selv. arbeide r med 150 eller ikke. Men kommu ner/byd • Tariff eler. avtale hun støtter hel med Fa gforbu fra des ndet hjertet opp uansett: emb Kilde: U er 2013. loba – Assistentene er min høyre hånd, er sammen med meg over 20 timer i døgnet. Som arbeidsleder er det jeg som har ansvaret fra de kommer til de går, og det er en selvfølge for meg at de skal ha ordnede forhold, sier Linda. Når hun ansetter nye assistenter, gir hun klart og tydelig uttrykk for at de bør fag organisere seg.

Kondis, kraft og høy kaloriforbrenning

ACCORD - romaskin i særklasse • En ekte “kraftmaskin” • Simulerer roing i en båt • Justerbar motstand i rohåndtakene • Kan tilpasses kroppsstørrelse • Plassbesparende sammenleggbar Veil. 3.499,-

Veil. 2.499,-

Tilbud nå:

2.999,-

Tilbud nå:

1.999,-

Cambridge II • Stillegående treningsmaskin • Trener hele kroppens muskulatur • Effektiv fettforbrenning • Gummistrikkmostand • Plassbesparende sammenleggbar

Monitor med stort LCD-vindu

Regulerbar Skråstilte 12-trinns motstand rulleskinner

Kompakt sammenleggbar

Bestilling: www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

Fagbladet 1/2014 < 1

Portrettet

Tekst: Per Flakstad Foto: Erik M. Sundt

Anette Sagen har hoppet tolv meter lenger enn Wirkola. Det er hun slett ikke fornøyd med.

Spenstig forbilde Anette Sagen

Alder: 29 år Sivil status: Singel, men samboende med en kattunge. Meritter: Har vunnet kvinnenes kontinentalcup for kvinner fem ganger og hoppuka fire ganger. VM-bronse i 2009. 15 NM-titler. Aktuell: Medaljehåp i historiens første OL-renn for kvinner i Sotsji 11. februar

Da hun var tolv, hoppet hun i 70-metersbakken. Året etter i 90-meteren. De som sa at unge Anette var ei guttejente, fikk bare et forundret blikk i retur. Var det noen forskjell på gutter og jenter som hoppet på ski? Da visste hun ikke hva som ventet. Vi hopper fra 1990-årenes Mosjøen til Sommer-Oslo 2013. Sola steker over Holmenkollen og resten av byen, og vi sitter sammen med Anette i dommertårnet i Midtstubakken mens hopper etter hopper suser forbi og lander på den grønne sommerplasten langt der nede. Ved siden av sletta står flere enn 50 unge jenter på huk med hendene langs siden og stabiliserer sittestillingen mens de lytter oppmerksomt på instruksjoner om å balansere godt på foten og få kraften gjennom kroppen i satsen. Aldri har så mange jenter vært på Ski forbundets store hoppsamling, og for mange av dem er Anette Sagen det store forbildet. Sammen med andre kvinnelige pionerer har hun kjempet for jentenes mulighet til å drive med skihopping. De har kjempet for å få hoppe i store bakker, for å få på plass en verdenscup og for å få være med i VM. De har måttet bevise at de var gode nok. I renn etter renn. De har arbeidet hardt og målrettet, og brutt barriere etter barriere. Som en av veteranene har Anette gått hele veien. Og denne vinteren er OL i Sotsji det historiske målet. – Det blir stort, sier hun. Fra før har Anette

20 < Fagbladet 1/2014

den historiske bronsemedaljen fra det første VM i hopp for kvinner i tsjekkiske Liberec. Men OL blir enda større, mener hun. Veien har vært lang. De har måttet skynde seg langsomt. Og Anette Sagen er ikke et menneske som gjør noe langsomt. Hun er utålmodig og skynder seg. Punktum! Barrierer og stengte dører er heller ikke noe som pleier å stoppe henne. – Den beste måten å få meg til å åpne ei dør på, er å henge en «Skal ikke åpnes»-plakat på den, smiler hun. Hopprofilen fra Mosjøen er glad i å quize, så vi tester henne først som sist: – Hvem har 15 NM-titler, flest blant de kvinnelige hopperne? – Anette Sagen. – Riktig, og hvem tok bronse i den første VM-konkurransen for kvinner? – Anette Sagen. – To rette. Hvem har, sammen med Helena Olsen Smeby, det tredje lengste hoppet i verden på 174, 5 meter? – Anette Sagen. – Tre! Og til slutt: Hvem tar en historisk medalje i det første OL-rennet for kvinner i Sotsji? – Hm, det blir ikke lett, men jeg drømmer jo om at det blir Anette Sagen. Hun markerte seg for alvor da Thorbjørn Yggeseth nektet de beste kvinnelige hopperne å være prøvehoppere i Vikersund for ti år siden. Han mente det ville være for farlig for dem.

Fagbladet 1/2014 < 21

Portrettet

– Plutselig sto jeg omringet av tv-kameraer og med mikro foner rett foran ansiktet. Jeg var eitrende forbanna fordi jeg ikke fikk hoppe, og jeg har dårlig utviklede diplomatiske gener i kroppen. – Så da smalt det? – Da smalt det ganske heftig, ja! – Men jeg tenkte ikke på meg selv som feminist eller kvinnepioner eller noe sånt. Jeg var bare kjempegira og ville og hoppe langt! Historien gjentok seg i 2009, og begge ganger endte den heftige diskusjonen med at jentene fikk hoppe i mammutbakken. Flere år senere fikk hopplandslaget tilbud om medietrening. Anette husker at hun sukket og tenkte at den treninga burde hun kanskje hatt noen år tidligere… Som om ikke det var nok, ble det på nytt bråk da Holmenkollbakken skulle nyåpnes i 2010. Anette ble stemt fram som den som skulle åpne bakken. Men dagen før den offisielle åpningen fikk Bjørn Einar Romøren testhoppe med fullt presseoppbud. Også da kom Anette Sagen styrket ut av kontroversene. Hun foretok det offisielle åpningshoppet, mens Romøren ble utestengt, og noen gubber i Skiforeningen fikk en påminnelse om at de ikke kunne skalte og valte med et felleskapsfinansiert offentlig anlegg som om det var deres eget. Anette ble symbolet på jentenes kamp mot gubbeveldet i Skiforeningen, det inter nasjonale skiforbundet og mot den ikke mindre gubbete internasjonale olympiske komiteen som sa nei til OL-hopping for jentene i Vancouver for fire år siden. En av dem som har fått solid pepper for måten de kvinnelige skihopperne er blitt behandlet på, er Norges IOK-medlem Gerhard Heiberg. Han har imidlertid lovet å 22 < Fagbladet 1/2014

– En gang laget vi en bakke der vi hoppet over en bilvei. Det var kanskje ikke så lurt, men det gikk bra, forteller hun.

være den som henger en OL-medalje rundt halsen på Anette Sagen i Sotsji. – Vi har en avtale, sier Anette. – Men da må jeg først gjøre min del i bakken. Men det koster å være forbilde. For Anette ble det noen ganger litt for voldsomt. Hun ble hauset opp mer enn hun var komfortabel med, og endte som litt folkesky. – All mediefokuseringen gjorde meg mindre sosial. Jeg kan være ganske privat som person, sier hun. Men gitt opp har hun aldri. – Jeg er nok noe over gjennomsnittet sta, mener hun. Og uredd: Anette drømmer om å fly mer i mammutbakker som Vikersund. – Jeg er ikke redd, men har respekt for det vi holder på med. Det gjelder å være konsentrert og gjøre ting riktig. Noe av det kuleste hun har gjort, er å hoppe i fallskjerm fra en varmluftsballong. Sammen med broren pleide hun å herje i snøen hjemme i Mosjøen. Anette kommer fra en aktiv familien der alle var opptatt av idrett, og det var naturlig å følge med den sju år eldre broren i hoppbakken. Og andre steder der det gikk an å hoppe på ski. Å bruke dem til å gå bortover, var helt uaktuelt.

Broren har vært en viktig støttespiller for henne når det har blåst som verst, også utenfor bakken. Anette bor alene i Lier, mellom Oslo og Drammen, og ser ikke for seg noen A4-tilværelse når hun slutter å hoppe på ski. – Jeg tror ikke jeg passer helt inn i en ni til fire-tilværelse. Jeg har tatt trenerutdanning som et samarbeid mellom Olympiatoppen og NTNU, blant annet for å holde kontakten med et miljø jeg er veldig glad i, og også for å gi noe tilbake til dette miljøet som har gitt meg selv så mye. I tillegg har jeg begynt på et høgskolestudium i event og sport management. – Hva med mann og barn? – Ja, hva skal jeg si. Jeg er jo ikke uinteressert, men det har ikke villet seg sånn for meg. I alle fall ikke ennå. Jeg reiser veldig mye, og da er det greit å være singel. Men alle drømmer vel om å finne kjærligheten, og jeg er nok ikke noe unntak selv om jeg akkurat nå er veldig fokusert på hoppingen. Hun tenker seg litt om: – Jeg er ikke så veldig huslig anlagt. Kanskje jeg skulle begynne med å bytte ut plastblomstene med noen ekte, og se om jeg klarer å få dem til å leve. Det hadde jo vært en start… Da Anette fikk lese portrettet i desember, skrev hun tilbake: «Jeg hoppa over det med de levende blomstene. Fortsatt har jeg plast, men nå også en sprell levende kattunge!» I 2009 fikk hun prisen som «årets troll kjerring» for innsatsen med å bekjempe fordommer jenter møter i idretten. Det var Bjørn Wirkola som delte ut prisen. «Ja ja, du har i alle fall hoppet tolv meter lenger enn meg i Vikersund,» humret den gamle hoppkjempen. – Det er du fornøyd med? – Slett ikke, jeg vil sveve lenger enn det. – Mye lenger!

Oppgradert bestselger!

Sirkulasjonsstimulator

ØK BLODSIRKULASJONEN I BEN OG FØTTER!

Medisinsk godkjent

Medisinsk godkjent apparat som brukes av tusenvis av nordmenn hver dag. Milde elektriske impulser stimulerer blodsirkulasjonen i ben og føtter. Resultatet er at føttene og leggmusklene utvider og trekker seg sammen på samme måte som å gå en lang tur. Meget enkel i bruk, i valgfri stilling. Behandlingen gjøres sittende i 10 - 30 minutter etter behov, mens du leser eller ser på TV. Helt uten smerte. Passer til alle aldre.

Nå kun

1295,• Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben. • Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd, samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering. • Hvis du har pacemaker eller er gravid må lege konsulteres før bruk. • Fjernkontroll og norsk bruksanvisning. Drives på strøm.

- hei, jeg kan ikke få fullrost Vitalplus. Etter å ha brukt den i et par uker - 30 min. hver dag er leggkrampene mine borte!

• 30 dagers full returrett.

- er en svoren bruker av Vitalplus - smertene i bena er borte og ny blodtrykksmåling kunne konstatere at blodtrykket i bena var perfekt! - jeg kjøpte den for 8 måneder siden. og er veldig fornøyd - kalde føtter er historie takket være Vitalplus sirkulasjonsstimulator!

BESTILL I DAG! Vitalplus art. nr. 1001

GRATIS!

4 stk. pads inkludert i prisen ved svar innen 14 dager. Muskelstimulasjon og smertebehandling av bl.a. rygg, skuldre, nakke og armer. Helt uten bivirkninger. Styres med fjernkontroll.

Verdi kr. 249,-

Tlf. 69 39 90 40 www.vitalplus.no Fagbladet 1/2014 < 23

Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer

Leverandør:

Bare spør

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret:

Knust eller kunst på jobben SPØRSMÅL: I etterkant av Vanessa Baird-striden, bildet som minnet de departementsansatte om 22. juli, har noen kommet til meg som hovedverneombud og sagt at de på mer generelt grunnlag misliker noe av kunsten som vi har i lokalene våre. Er dette et arbeidsmiljøspørsmål som jeg må ta videre. Har jeg noen hjemmel? P.N

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Hilde Løkholm Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke ﬁnner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der. 24 < Fagbladet 1/2014

SVAR: Jeg husker en arbeidskamerat fra bygda som kom inn på kontoret på min forrige arbeidsplass. Jeg hadde hengt opp en reproduksjon av van Gogh. Karen var skikkelig forbanna og kunne ikke forstå at vi kunne henge opp slik dritt på veggen. Det var noe av det verste han hadde sett. Hadde jeg hatt råd til originalen, hadde jeg nok ikke hatt den jobben. Jeg tok ikke bildet ned fra veggen, men oppsummerte at god kunst har evnen til å provosere, og det mer enn hundre år etter at bildet ble malt. På et offentlig kontor hadde de smykket ut korridoren med reproduksjoner av forskjellige kjente malerier i mange ulike sjangre. En sterkt troende somalier som jobbet der, så en halv-

naken kvinne (Zorn-maleri) hver gang han snudde blikket mot døra ut i korridoren. Han følte seg ille til mote. Det tok ikke mange minuttene å flytte rundt på bildene slik at også han fikk et trivelig arbeidsmiljø og ikke følte seg støtt. Vi har hatt store kamper om bilder av mekanikeres «koner» på verkstedveggene, og uten å sammenlikne Zorn med sex-bilder, vil den følelsemessige reaksjonen ofte være lik. Helt grunnleggende må vi skille

mellom å komme frivillig på besøk til et galleri, et kontor eller en annens hjem, og det å måtte møte noe støtende i en styrt og ufrivillig situasjon. Ingen skal måtte føle seg trakassert på jobben. Interiørarkitekter har stor innflytelse på innredning av arbeidsplasser og fellesrom; her gjelder riktige farger, utsmykninger og møbler. Alt ut fra en grunnleggende idé om at riktig utsmykning fremmer trivsel og effektivitet. Fyller man arbeidsplassen med kunst og installasjoner som bryter med dette, er det ikke rart at noen reagerer. Arbeidsgiver og byggeier må vise stor grad av ydmykhet overfor dem som skal gå her hver dag. Du spør om hjemmel i arbeidsmiljøloven: Det beste jeg kan komme opp med er § 4-3, særlig første og tredje ledd som sier at verdighet og integritet ikke skal krenkes. Men dette handler vel like mye om toleranse, omsorg og en god dose åpenhet for å diskutere hvordan vi vil at arbeidsplassen skal være. Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Uhell med datamaskinen SPØRSMÅL: Vi har kjøpt ny bærbar datamaskin og lurer på om den må tilleggsforsikres mot skader etter uhell? Jeg tenker på om den mistes i gulvet, blir utsatt for søl og liknende. J.M.

SVAR: Mange er usikre på dette og kjøper ekstra forsikring når de kjøper ny datamaskin, tv og liknende, sånn for sikkerhets skyld. Det er ofte unødvendig.

LOfavør kollektiv hjemforsikring dekker nemlig skader hvis du søler, mister maskinen i gulvet og liknende uhell. Derfor trenger du egentlig ikke en ekstra forsikring for dette. Forsikringen dekker likevel ikke skader som skyldes mangler, feil eller svakheter ved gjenstanden. Dette er som regel ikke noe problem, siden dette dekkes av garanti eller ved reklamasjon. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Endret arbeidstidsordning uten å snakke med de ansatte

SPØRSMÅL: Jeg jobber i en privat barnehage. Vi har vært en korttidsbarnehage der alle ansatte har jobbet normale arbeidsdager. Nå utvider vi åpningstida, slik at noen må begynne tidligere og andre må slutte senere. I den forbindelse har arbeidsgiver laget en liste over arbeidstid. Dette er gjort uten å involvere de ansatte eller tillitsvalgte. Kan arbeidsgiver bare gjøre dette, eller fins det regler for å involvere oss som jobber her? K.T.

SVAR: Arbeidsgiver kan ikke ensidig endre deres arbeidstidsordninger. I arbeidsmiljøloven, § 10-3 Arbeidsplan, går det klart fram at det skal

utarbeides en arbeidsplan hvis arbeidstakerne skal arbeide på ulike tider av døgnet. Denne skal vise til hvilke tider den enkelte arbeidstaker skal arbeide. Arbeidsplanen skal utarbeides i samarbeid med deres tillitsvalgte, og skal drøftes med arbeidsgiver senest to uker før den skal iverksettes. Det går ikke fram av spørsmålet ditt hvilken tariffavtale dere følger, men i alle hovedavtaler er det generelle bestemmelser om informasjon, medbestemmelse og drøftinger om forhold som berører de ansatte. Dette er også viktig når det skal gjøres endringer, og det forsterker deres rett til innflytelse i denne saken. Hilde Løkholm, rådgiver i forhandlingsenheten

Rollekonflikt og riktig saksgang SPØRSMÅL: Vi har en konflikt på vår arbeidsplass, og dette er blitt en sak i arbeidsmiljøutvalget (AMU). Jeg er verneombud og hovedverneombud for hele virksomheten. Ledelsen mener jeg er inhabil og at jeg ikke kan delta i AMUs behandling av saken. Er dette riktig? T.B.

SVAR: Det fins ingen forskriftshjemmel for at et hovedverneombud i et AMU-møte er inhabil fordi arbeidsplassen han eller hun kommer fra har en pågående arbeidsmiljøkonflikt. I utgangspunktet er hovedverneombudet en representant med et spesielt mandat, nemlig å være talsperson for dem de representerer. Saker reises i AMU fordi ansatte ønsker endringer, og disse endringene vil i mange tilfeller også komme hele arbeidsmiljøet til gode. Det er legitimt for de ansatte å fremme saker som berører dem selv. Skal en konfliktfylt sak opp til behandling i AMU, bør begge eller ingen av partene i konflikten

være til stede. Som hovedverneombud har du noe større tyngde enn de fleste andre i møtet, og det vil være ugreit om du innehar flere roller, både som del av konflikten, representant for den ene siden og arbeidstakernes fremste talsperson i arbeidsmiljøspørsmål. I tillegg vil du kanskje ha personlig fordel av løsningen som blir valgt. I ditt tilfelle har jeg stor forståelse for ledelsens synspunkt. Du har en vara som kan tre inn i ditt sted i den aktuelle saken. Pass også på at ingen av ledelsens representanter er inhabile, det kan de være hvis de har saksbehandlet saken i egenskap av å være ansvarlig. Et grunnleggende spørsmål er om det foreligger spesielle forhold som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet. Skal AMU behandle enkelt saker og konflikter med psyko sosial bakgrunn? Jeg har forståelse for at AMU ikke skal gå i detaljer rundt en pågående konflikt. Heller ikke at AMU som utvalg velger side i konflikten. På

den annen side skal utvalget overvåke arbeidsmiljøet og se til at arbeidsgiveren finner fram til tiltak som fremmer det gode arbeidsmiljøet. Om konflikter mellom enkeltpersoner fører til at arbeidsmiljøet rundt dem preges av det og det får betydning for sykefraværet, er det bare rett og rimelig at AMU får tilstrekkelig informasjon om situasjonen. På den måten kan AMU speile rutinene vi har i virksomheten, og bruke konkrete saker for evaluering og læring. Fungerer rutinene vi har for konfliktbehandling? Har ledelsen og vernetjenesten tilstrekkelig opplæring for å håndtere vanskelige saker? Har vi en åpen kultur hos oss som fremmer dialog? Får de som ikke er en del av konflikten, men som føler den sterkt til stede, oppfølging og støtte? Alt dette er viktige spørsmål for AMU. Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Fagbladet 1/2014 < 25

Reis med hjerte, hjerne og holdning

SE PRISEN!

KASAKHSTAN

Usbekistan og Silkeveien Langs Silkeveien gjennom ørken, fjellandsk ap og k ar avanebyer – med Albatros-reiseleder, 9 dager TURKMENISTAN Reis langs den myteomspunne Silkeveien i Usbekistan, landet der Orienten møter Russland! Vi følger karavanerutene der silke, krydder og gull ble fraktet fra Bukhara til Samarkand, byen som med sine asurblå kupler og sin nesten tretusenårige historie er en av verdens best bevarte hemmeligheter, og stifter bekjentskap med hovedstaden Tasjkent. På tross av at Usbekistan er en uutforsket perle for mange er det et av Sentral-Asias mest gjestfrie og sikreste reiseland. Bli med til Samarkand!

AVREISE . OKTOBER 2014 KUN KR.

15.998,-

Tillegg for enkeltrom: kr. 1.998,-

DAGSPROGRAM Dag 1 Oslo – Tasjkent Dag 2 Tasjkent. Byrundtur og markedIRAN Dag 3 Fly Tasjkent – Bukhara. Byrundtur til blant annet Dødens minaret og Ark-fortet Dag 4 Bukhara. Emirens sommerpalass og tid på egen hånd Dag 5 Bukhara – Timur Lenks fødeby, Shakhrisabz – Samarkand Dag 6 Samarkand, Registan-torget, Shah-i-Zinda-nekropolen og emirens gravkammer Dag 7 Samarkand. Ulugh Begs observatorium, utflukt til profeten Daniels mausoleum og kveldstog til Tasjkent Dag 8 Tasjkent. Usbekistan Museum, Abdul Kassimmadrasaen, avskjedsmiddag og hjemreise Dag 9 Hjemreise og ankomst til Oslo

INFORMASJON OG PÅMELDING: Les mer på www.albatros-travel.no/FAG info@albatros-travel.no. Vennligst opplys reisekode: LR-FAG

Rundreiser med reiseleder. Mer enn 25 års erfaring! Besøk oss på www.albatros-travel.no Man–fre 9:30-17:00. Helgåpent jan–mar 10:00–15:00 Ring26 på tlf.:1/2014 800 58 106 < Fagbladet

USBEKISTAN

Bukhara

TASJKENT

Samarkand Shakhrisabz

PRISEN INKLUDERER • Skandinavisktalende reiseleder • Fly Oslo – Tasjkent t/r • Utflukter ifølge program • Innkvartering på hotell i delt dobbeltrom (tillegg for enkeltrom) • Helpensjon • Skatter og avgifter

«Ofte handler det om å gi de ansatte nok rom til å kunne være kreativ – slik at jobben blir utført enda mer treffsikkert og litt mindre belastende enn i går.» Side 42 Seksjonsleder Raymond Turøy

Foto: Erik M. Sundt

Helse og sosial K Den verdifulle kunnskapen Nome har fått fire helsefagar beidere med videreutdanning i kroniske sykdommer. De ansatte med fagskole forstår pasientenes livssituasjon bedre enn før.

Side 30

K Helsenett sparer tid og fjerner usikkerhet Norsk Helsenett rulles nå ut i alle landets kommuner. Det sikrer at helsevesenet møter pasienten med oppdaterte opplysninger på kort tid. Side 32

K Arbeidstøy fore bygger smitte FOKUS: De siste årene har det vært en oppblomstring av multi resistente bakterier, også i Norge. Det er viktig at ansatte i hjemme sykepleien og på sykehjem får ut levert og bruker riktig behandlet arbeidstøy, skriver overlege Tone Eriksen. Side 40

Rett person på rett plass Ny teknologi reduserer helsesekretærenes tradisjonelle skrivejobb. Økende rapporteringskrav gjør at legene må dokumentere stadig mer. På Ringerike syke hus har de sørget for en mer fornuftig oppgavefordeling mellom leger og helse sekretærer. Side 34 Fagbladet 1/2014 < 27

Helse og sosial

– Vaksine må være frivillig

Foto: Werner Juvik

Yrkes-NM:

Folkehelseinstituttet anbefaler at også friske ansatte i helse- og omsorgstjenesten vaksinerer seg, mens forsker Svenn-Erik Mamelund ved Arbeidsforskningsinstituttet advarer mot massevaksinering hvert år av friske arbeidstakere under 65 år. Mamelund mener det er tvilsomt om slik vaksinering faktisk forebygger influensa hos de gamle og syke pasientene. Styret i Fagforbundet Seksjon helse og sosial oppfordrer medlemmer i helse- og omsorgssektoren til å gjøre seg opp sin egen mening om de ønsker å vaksinere seg hvert år eller ikke. – Arbeidsgivere skal ikke øve noen form for press overfor ansatte for å ta vaksinen, sier nestleder Raymond Turøy i seksjonsstyret. Les mer på hjemmesida til fagforbundet.no. KES colourbox.com

FØRSTE NORGESMESTRE: Shawn Simmons og Patrick Wilberg tok gull i Yrkes-NM i ambulansefaget i 2012.

Mange overtramp Høgskolelektor Wenche Malmedal har intervjuet over 600 ansatte ved 16 sykehjem. Hun har blant annet funnet at 70 prosent har gått inn på en beboers rom uten først å banke på. Hele 64 prosent mener selv at de har gitt for dårlig tannpleie, mens 55 prosent innrømmer at de har latt en beboer vente på hjelp lenger enn nødvendig. – Studiens hovedfunn er at beboere i sykehjem utsettes for inadekvat pleie og omsorg av både emosjonell og fysisk karakter, samt forsømmelser, sier lektoren ved Høgskolen i SørTrøndelag til Dagens Medisin. KES 28 < Fagbladet 1/2014

Fylkesmesterskapene er i gang I slutten av februar går startskuddet for YrkesNM i Sør-Trøndelag. Da starter fylkesmesterskapet i helsearbeiderfaget og i barne- og ungdomsarbeiderfaget. De beste elevene, lærlingene og fagarbeiderne under 25 år på fylkesnivå, går videre til norgesmesterskapet som holdes i slutten av oktober. Yrkes-NM skal for første gang arrangeres i Trondheim. Det er fjerde gang helsefagarbeidere konkurrerer nasjonalt. Norge har to ganger sendt helsefagarbeiderlag til den europeiske finalen, og i 2012 tok det norske laget gull i EM. For to år siden konkurrerte ambulansearbeiderne i NM for første gang. Barne- og ungdomsarbei-

derne har konkurrert i NM tre ganger. Foreløpig er det ikke mulig å konkurrere internasjonalt, fordi det ikke er funnet en løsning på språkproblemer i forhold til praktiske konkur-

ranseoppgaver i barnehagesektoren. – Men vi er i kontakt med svenske og danske samarbeidspartnere, for vi ønsker å få til et skandinavisk mesterskap, sier Janne Bjørnerås i Fagforbundet i Trondheim. Fristen for påmelding er i midten av januar. Tekst: TITTI BRUN

Yrkesmesterskap • Norge skal være vertskap for Yrkes-EM i 2018. • NM i yrkesfag arrangeres annet hvert år, første gang var i 2006. • I 2008 deltok Norge for første gang i Yrkes-EM/EuroSkills. • Norge sender også lag til Yrkes-VM/WorldSkills, der over 60 land fra alle kontinenter deltar.

Iren M. Luther (46) er ny nestleder i Seksjon helse og sosial. Hun er utdannet både som hjelpepleier og som sykepleier, og har vært leder i Fagforbundets faggruppe for sykepleiere siden den ble opprettet i 2010. Blant seksjonens medlemmer er hun også kjent for arbeidet med den årlige Samspillkonferansen for sykepleiere og helsefagarbeidere.

Luther mener det er viktig for seksjonen å vise at Fagforbundet er attraktiv for flere yrkesgrupper enn de som hittil har hatt en naturlig og sterk plass i forbundet, blant annet sykepleiere og andre høgskolegrupper. – Jeg mener også at arbeidet mot privatisering er viktig for hele forbundet, og dermed også for seksjonene, sier Luther.

Foto: Karin E. Svendsen

Ny nestleder i SHS

Det gjør inntrykk på henne å møte helsepersonell som søker seg over til det private, og som mener de går opp i lønn. – Men ofte mister de alle tillegg, og de får dårligere pensjon, sier den nye nestlederen i SHS. Det var landsstyret i Fagforbundet som valgte Iren M. Luther som nestleder i seksjonen. Dette vervet ble ledig da Sissel M. Skoghaug, etter bare seks uker som nestleder i SHS, ble valgt til ny nestleder i Fagforbundet på KES landsmøtet i november.

SPENNENDE VERV: – Jeg gleder meg til å profilere alle yrkesgruppene, sier Irene M. Luther.

Nytt studium for kommende ledere

Fortrinnsretten hjelper

Ønsker du å bli leder i det offentlige? Et nytt årsstudium i offentlig styring, ledelse og økonomi er startet på Høgskolen i Hedmark.

Omfanget av uønsket deltid er størst i kommunal pleie- og omsorgssektor, viser en undersøkelse utført av Fafo. I denne sektoren ønsker 38 prosent av de deltidsansatte større stilling. Andelen i helseforetakene er 24 prosent. Blant lederne i pleie- og omsorgstjenestene og i helseforetakene oppgir 60 prosent av lederne at de ønsker flere heltidsansatte. Nesten samtlige tillitsvalgte i Fagforbundet, og to av tre tillitsvalgte i Norsk Sykepleierforbund har fått henvendelser fra ansatte med ønske om større stilling. Undersøkelsen viser også at både ledere, tillitsvalgte og ansatte har god kjennskap til fortrinnsretten. Over 90 prosent av de tillitsvalgte i de to forbundene har brukt paragraf 14-3 i arbeidsmiljøloven i saker om uønsket deltid. Både tillitsvalgte og ledere mener lovbestemmelsen har bidratt til at ansatte som ønsker det, har fått større KES stillinger.

Studiet på 60 studiepoeng blir gjennomført over to år, og studentene får en kompetanse som gjør at de kan jobbe med ledelse i det offentlige, blant annet opplæring i hvordan sikre rekruttering, godt arbeidsmiljø og fornuftig ressursutnyttelse. Gjennom lederstudiet får studentene bygget nettverk som kan gi godt faglig samarbeid senere. Studentene skal treffes på samlinger fire ganger, før de avlegger skriftlig hjemmeeksamen.

Styrker medlemmer Bak studiet står Fagforbundet, som bidrar med finansiering og rekruttering. – Studiet er et tilbud til medlemmer som mangler høgskoleutdanning. Økt konkurranse fører til at vi må styrke kompetansen til våre medlemmer. Dette blir enda mer aktuelt hvis den nye regjeringen går i gang med en massiv kommunesammenslåing, sier Fredrik Hellstrøm, leder av Seksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet. Tekst: VEGARD VELLE

Lederstudiet • 60 studiepoeng, deltidsstudium over to år i regi av Høgskolen i Hedmark. • Studentene møtes til undervisningssamlinger og fjernundervisning over nettet. • Emnene er 1) forvaltningsøkonomi, 2) organisasjonsledelse og personalledelse i offentlig forvaltning, 3) prosjektledelse og -styring med lederskap i endringsprosjekter, 4) valgemne i stats- og kommunalkunnskap. • Bak studiet står Fagforbundet, Kirkens Arbeidsgiverforening og Høgskolen i Hedmark.

Fagbladet 1/2014 < 29

Tryggere i jobben

med økt p a k s n kun

Atten helsefagarbeidere i Telemark har gjennomført fagskolen i kroniske sykdommer. De er blitt tryggere i arbeidshverdagen. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT

tter snart 20 år i jobb grep Laila Kornkåsa Jønholt sjansen til videreutdanning. – Jeg var sugen på faglig påfyll, og hadde veldig lyst å begynne på skolen igjen da jeg hørte om tilbudet, forteller hjelpepleieren i hjemmetjenesten i Nome. Hun var trygg i jobben før hun tok videreutdanning. Nå er hun enda tryggere. Hovedtillitsvalgt Kari Andersen sier at følelsen av økt trygghet er felles for alle som har tatt fagskolen. Betalt av kommunen AOF Telemark og Vestfold har utviklet et utdanningstilbud på fagskolenivå fordi kommunene, blant annet etter samhandlingsreformen, trenger økt kompetanse i behandling og pleie. 18 studenter fra hele Telemark fullførte videreutdanningen i kroniske sykdommer hos voksne og eldre. Av disse kommer fire fra Nome. Og kommunen ser verdien av at flere skaffer seg kompetanse på tertiærnivå; arbeidsgiver ga permisjon med lønn når studentene skulle på samlinger. De betalte også bøker og kjøregodtgjørelse. Fylket fikk penger fra Helse- og omsorgsdepartementet til å dekke undervisningen. Nome kommune ga også 20.000 kroner 30 < Fagbladet 1/2014

i økt lønn til dem som fullførte utdanningen. – Nå håper vi at dette tillegget blir liggende fast på toppen av grunnlønna, og ikke blir en del av de årlige lønnstilleggene, sier hovedtillitsvalgt Kari Andersen. Bred kompetanse De 18 studentene har lært mye om diabetes, hjertesvikt, kols og andre kroniske sykdommer som rammer stadig flere fordi befolkningen blir eldre. Kommunen er tilført masse ny kompetanse, og ansatte med videreutdanning kan påta seg flere oppgaver enn før. Laila Kornkåsa Jønholt ble hyret inn i kommunens team for hverdagsrehabilitering mens hun fremdeles var under utdanning. Fra før er hun rekvirent av hjelpemidler i en av kommunens to soner. I Lunde sone er hun også hørselskontakt og verneombud i tillegg til at hun veileder elever i helsearbeiderfag når de har praksis periode. – Nå gir jeg litt tilbake til avdelingen hvor jeg jobber. Når en av oss har vært på kurs og lært noe nytt, tar vi det alltid med tilbake og deler den nye kunnskapen med andre, forteller hjelpepleieren. Kornkåsa Jønholt mener også at elevene hun tar imot

som veileder, nyter godt av at hun har tatt en videreutdanning. Klare grenser Laila Kornkåsa Jønholt understreker at hun som fagarbeider med videreutdanning ikke skal stille diagnoser. Men også fagarbeidere trenger sykdomslære, blant annet for å oppfatte symptomer og vite når hun skal kontakte andre fagpersoner. Høyere kompetanse betyr imidlertid ikke at grensene mellom profesjonene blir uklare. – Her har vi et godt arbeidsmiljø og mye tverrfaglig samarbeid blant annet fordi vi alle respekterer kompetansen hos hverandre, sier hun. Også hovedtillitsvalgt Kari Andersen

LIVSGLEDE: – Men det viktigste er pasientenes livskvalitet, mener Laila Kornkåsa Jønholt. Hun har tatt fagskoleutdanning sammen med Kari Andersen, Ana Febakke og Diana Sannes. Her møter hun igjen Karen Torntvet og Ragnhild Birklund på Nome sykeheim.

Fagskole i kroniske sykdommer Helsefagarbeidere og andre med fagbrev på videregående nivå med minst ett års yrkespraksis kan ta videreutdanning på en fagskole. AOFs fagskoletilbud i kroniske sykdommer ble utviklet for å møte økte krav til kompetanse i kommunehelsetjenesten. Det er et deltidsstudium som går over to år. Studentene har om lag 450 undervisningstimer, ti ukers veiledet praksis i kommunen og 60 timers hospitering på sykehus.

mener økt kompetanse ikke kan brukes til å overta arbeidsoppgavene til andre yrkesgrupper. – Men videreutdanning gir bedre oppgaveflyt og dermed blir det lettere å samarbeide på tvers av profesjonene, sier hun. Skjønner hvordan de har det Videreutdanningen har gitt Laila Kornkåsa Jønholt en nyttig repetisjon av lovverket. Og selv om hun understreker at de alle er bevisst på holdningene sine til brukere, pasienter og kolleger, har det vært nyttig med undervisning også på det området. – Etikk og kommunikasjon gikk igjen uansett hva som var tema på fagskolen. Jeg har fått en bredere forståelse for brukernes situasjon. Jeg skjønner bedre hvordan det er å leve med de ulike diagnosene, sier hjelpepleieren.

SPARER HJERTE OG LUNGER: – Trening gir økt muskelstyrke og dermed mindre belastning på hjerte og lunger, sier Laila Kornkåsa Jønholt som har begynt som hjemmetrener etter at hun tok videreutdanning.

Trening er trygt for alle Både i arbeidet som hjemmetrener og gjennom utdanningen har Laila Kornkåsa Jønholt også fått en ny holdning til trening. Hun innrømmer at både hun og de andre studentene ble overrasket over hvor mye de kunne oppnå ved å motivere brukere til økt fysisk aktivitet. Og at trening er trygt også for kols-pasienter. – Terapeutene pusher på med trening. Nå er heller ikke jeg redd for å presse litt på for at brukerne skal bli mer aktive. For jeg ser hvor god effekt det har, sier hun. Fagbladet 1/2014 < 31

faksmaskin, gule lapper og Sykepleierne i Lier har tatt farvel med dem for mye tid, og det gjør venting i telefonen. Helsenettet sparer informasjonsflyten sikrere, mener de. Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto:

WERNER JUVIK

er på å bli registrert i journaRoms- skjemaer og lapper og vent ete e-Gr Ann or inat oord fagk sier – Her inne står den, pplysningene er alltid oppdatert. mune og viser fram lene. Pasiento aas ved Brukerkontoret i Lier kom munen ble koblet til Skeptiske i starten rommet med faksmaskinen. Før kom ader om hjelpemidler I Lier kommune er det sykepleierne som har ansvar for å Norsk Helsenett, gikk de fleste søkn metjeneste gjennom overvåke meldingsboksen knyttet til Helsenettet. De har og beskjeder til og fra sykehus og hjem prosjektleder Geir , forteller Romsaas. gått på kurs i regi av kommunens egen faksen. Og det var ganske tungvint en me skulle kom Mathiesen. – Først fikk jeg en telefon om at det måtte skannes kom på kurset, innsen Fak et. vent og hit – Noen var nok litt skeptisk da de faks. Så gikk jeg inn es legg var enda et nytt system maene måtte rømmer han. De tenkte vel at dette og arkiveres, og opplysninger i skje ne inge dem og kom til å gi går alle opplysn som ble trædd nedover hodet på inn manuelt i journalsystemet. Nå par timer på kurs var dem mer å gjøre. Men i løpet av et rett inn i journalen, sier hun. sten noe de kunne spare i hjemmetjene alle udelt positive. De så at dette var Sykepleier Anita Næss, som jobber tid på. i Ytre Lier, nikker samstemt. Sparer tid jeg ville gi beskjed om – Før måtte jeg ringe fastlegen hvis endret medisinering. at en bruker trengte legebesøk eller kk tak i legen med en Da var det jo slett ikke alltid jeg fi jed, vente eller ringe gang, og jeg måtte legge igjen besk ing over Helsenettet, opp igjen. Nå sender jeg bare en meld vedkommende. og jeg vet at den kommer til rette tid – tid som kan En ting er at sykepleierne sparer hjemmetjenesten og brukes på annet arbeid. Men både om at informasjonen brukerkontoret er også overbevist systemet – noe som er sikrere og bedre med det nye en bruker innlagt på kommer pasientene til gode. Blir tilgang til de nødvensykehus, får sykehuset automatisk n. Og Anita, som har dige pasientopplysningene i journale fastlegens instrukansvar for å gi brukere medisiner etter er korrekte. ser, føler seg tryggere på at dosene yggende, mener hun. – Nå har vi alt skriftlig. Det er betr vet at det ikke ligger Stressnivået blir lavere fordi hun 32 < Fagbladet 1/2014

Først i løypa de har vært koblet til Lier kommune var tidlig ute, og 1. – Det var ikke noe Helsenettet siden slutten av 201 teknisk, men det var problem å komme på nett, sånn rent vi hadde ikke mange å få andre aktører som var klare, så en. samhandle med, sier Geir Mathies å «selge inn» promed en jobb ige vikt den hatt Han har mmen sykehus kom sjektet til fastlegene i kommunen. Dra dingene er mellom med i 2013, og de aller fleste mel esten, forteller Geir sykehuset og pleie- og omsorgstjen Mathiesen. Stor organisatorisk endring ingsutveksling via Mathiesen mener at elektronisk meld ndring og en eme syst Helsenettet både innebærer en sektoren. orgs oms og organisatorisk endring for helsefungere. skal alt at for – Det er mye som skal på plass ene må rutin men n, Ikke bare må teknologien være i orde

EFFEKTIVT: Journalmeldinger over Helsenettet har gjort arbeidsdagen lettere for sykepleierne Anne-Grete Romsaas og Anita Næss i Lier. Geir Mathiesen er prosjektleder og opplæringsansvarlig i kommunen.

GAMMELDAGS: Faksen står nesten ubrukt på brukerkontoret i Lier kommune, forteller Anne-Grete Romsaas. Nå går meldingene over Helsenettet i stedet.

e innarbeidede rutiner også endres. Sykepleierne har en rekk ir. Disse rutinene må pap og som er basert på faks, telefon at viktige pasientFor . øres avlæres, og nye rutiner må innf let i meldingsbokand ubeh meldinger ikke skal bli liggende på jobb som har on pers en sen, er det viktig at det alltid er en. mm strø ansvar for å overvåke meldings mulig å sende slike I framtida ser han for seg at det blir kan være nyttig Det e. mun meldinger fra kommune til kom ig godt, sikkert veld et blir e for eksempel i barnevernet. Dett med, sier Geir mer kom ere fl og arbeidssparende system når Mathiesen.

Norsk helsenett

es med drosje til sykeSensitiv pasientinformasjon som send skal snart være en saga huset, eller på faks til kommunen, er, sykehus og fastleger blott. I løpet av 2014 skal alle kommun i systemet for elektronisk ta i bruk Norsk helsenett, kjernen meldingsutveksling. sørger for at journalHelsenettet er et sikret nettverk som tusjon, lege eller kominformasjon kan sendes fra en insti og uten fare for at det mune til en annen uten forsinkelser es kryptert, men for senkommer på avveie. Meldingen send en litt avansert form for der og mottaker fungerer det som e-post. oppdaterte opplysninHensikten er at alle aktører skal ha n, noe som er en forutger tilgjengelig når de møter pasiente en og det som kalles for setning for hele samhandlingsreform årets slutt vil alle kom«sømløst behandlingsforløp». Ved til nå har 280 av landets munene være koblet til nettet, og troniske meldinger over 425 kommuner begynt å sende elek . Over halvparten av fasthelsenettet til sykehus eller fastleger yttet nettet. legene og allmennpraktikerne er tilkn

Fagbladet 1/2014 < 33

La legen være lege

Når helsesekretærene tar seg av de økende dokumentasjonskravene i helsesektoren, får legene på Ringerike sykehus tid til å være leger.

Tekst: Nina Berggren Monsen Foto: Erik M. Sundt

a Hilde Mehlum Bjerknes begynte som helsesekretær på Ringerike sykehus, var skrivemaskinen arbeidsredskapet. Snart tretti år senere er sykehuset i ferd med å innføre talegjenkjenning, et datasystem som gjør om det legene dikterer til tekst. Den tradisjonelle skrivestua på sykehuset krymper når teknologi tar over en av hovedoppgavene til helsesekretærene. Men i stedet for at helsesekretærene gjøres overflødige, brukes kompetansen deres til å avlaste legene. I sin nyopprettede stilling som konsulent på medisinsk avdeling, assisterer Mehlum Bjerknes avdelingsleder og avdelingsoverlege med lønnssystemer og rapportering. – Før jeg fikk denne jobben, var det en lege som gjorde mye av det jeg gjør nå, sier Mehlum Bjerknes. Papirmølla øker Mehlum Bjerknes deler kontor med Anne Kari Aasheim Andersen, den første helsesekretæren som flyttet fra skrivestua til kirurgisk avdeling. Der så hun hvor mye tid legene måtte bruke på å sette seg inn i nye tekniske systemer, fylle inn pasientjournaler og skrive rapporter. – Legene brukte tida si på systemer i stedet for på 34 < Fagbladet 1/2014

pasienter, sier Aasheim Andersen, som er leder for Seksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet Vestre Viken. Hun forteller om en hverdag hvor mer og mer av pasientbehandlingen skal dokumenteres og kodes, og hvor hver bestilling krever sitt eget papirarbeid. – Her kommer vi helsesekretærer inn. Legen skal behandle pasienten og vurdere henvisning til videre behandling. Derfra tar en helsesekretær over, setter opp nye timer og legger inn koder for de ulike behandlingene. Mens vi holder på med det, kan legen ta inn neste pasient, sier Aasheim Andersen, og huker tak i avdelingsoverlege Geir Nordbø idet han haster forbi kontoret. Oppgavefordeling – De administrative oppgavene bare øker og øker, sier Nordbø. Mens ny teknologi gjør at helsesekretærene får mindre tradisjonell skrivejobb, kreves det at legene dokumenterer stadig mer. En bedre oppgavefordeling var helt nødvendig for at arbeidsdagen til overlegen skulle gå opp. Før Nordbø fikk helsesekretær Mehlum Bjerknes på avdelingen, gikk ofte store deler av arbeidsdagen med til administrative oppgaver. Jobben som lege kom i tillegg. – Det er et kjempegodt tiltak å hente helsesekretærer fra skrivestua og ut i avdelingene. Nå delegerer jeg

ARBEIDSFORDELING: Overlege Geir Nordbø kan bruke mer tid på pasientene etter at helsesekretær Hilde Mehlum Bjerknes fikk jobb på hans avdeling for å ta seg av de administrative oppgavene.

«Før jeg fikk denne jobben, var det en lege som gjorde mye av det jeg gjør nå.»

Hilde Mehlum Bjerknes

administrative oppgaver til en dedikert sekretær, som på toppen av det hele gjør disse oppgavene bedre enn meg, fortsetter han, tydelig fornøyd. Integrert i driften Flere avdelinger skal få egne helsesekretærer. På akuttmottaket skal helsesekretærene jobbe i turnus. – Jeg er så glad i helsesekretærene, utbryter sykehusdirektør Per Skaugen Bleikelia. Han ønsker at med nye arbeidsoppgaver blir helsesekretærene ytterligere integrert i driften av sykehuset. – Inntoget av ny teknologi i helsevesenet svekker

ikke behovet for helsesekretærene. Deres kjennskap til medisinsk terminologi er nyttig for å møte det voksende kravet om dokumentasjon og rapportering, sier Skaugen Bleikelia. Vil ikke kutte stillinger Sykehusdirektøren innrømmer at investeringer i ny teknologi gjerne kommer ifølge med forhåpninger om effektivisering og nedbemanning fra øverste hold. – Mange fryktet nok en større effekt av å innføre tale gjenkjenning, og at vi skulle være tøffere på å kutte stillinger, sier Skaugen Bleikelia.

< Fagbladet 1/2014 < 35

talegjen k

jenning Et datasy stem som kjenner ig menneske je li for eksem g tale. Et visst ord n forråd, pel medis in kan gjøre s om fra ta sk terminologi, le til tekst.

beidsgiverPris FagForbUndets ar sgiver på sykehus. Deles ut til beste arbeid gen Bleikelia ved Sykehusdirektør Per Skau prisen i fjor blant Ringerike sykehus vant pleier kontakten med annet for hvordan han de ansatte.

Men ledelsen på Ringerike tror sykehusdriften blir mer effektiv av å utnytte ressursene til helsesekretærene til å understøtte den medisinske behandlingen. Avdelingssjef for kirurgisk avdeling, May Janne Botha Pedersen, understreker at helsesekretærenes oppgaver er betydningsfulle. – Dette er en ønsket personalpolitikk. Vi vil ha støttepersonale på de ulike avdelingene, sier Botha Pedersen. Utover at legene og sykepleierne får bedre tid til pasientene, forventer ledelsen bedre logistikk og kvalitet på pålagte målinger og rapporteringer. Avdelingssjefen tror Ringerike hadde fordel av å være litt sent ute med å innføre talegjenkjenningssystemet. De kunne lære av andres erfaringer. Visse sykehus tok litt for hardt i, og ønsker seg nok noen sekretærstillinger tilbake, tror Botha Pedersen. Fornøyd hovedtillitsvalgt Det klirrer i kopper og kar på sykehusets kjøkken hvor Berit Halvorsen rydder ut av oppvaskmaskina. Hun har jobbet som kokk på sykehuset i 13 år og var fersk hovedtillitsvalgt da talegjenkjenning kom for fullt. Da hadde teknologien, som truet med å gjøre mye av det tradisjonelle arbeidet til helsesekretærene overflødig, hengt over de ansatte som et spøkelse i ti år. – Hvert år de siste ti årene har det vært sånn: Nå kommer det, nå kommer det, sier hun og gestikulerer som om teknologispøkelset kommer flygende gjennom lufta. Da det til slutt kom, gikk det bedre enn fryktet. 36 < Fagbladet 1/2014

– Det har vært en ryddig og grei overgang, sier Halvorsen, og legger til at ledelsen skapte trygghet ved å gjøre det tydelig at ingen fast ansatte skulle miste jobben. – Å ha en inkluderende direktør på laget er veldig viktig i en sånn prosess, sier hun. For presset på skrivestua har vært stort, innrømmer hun. – Skrivestua besto av 12 personer i ulike stillingsbrøker. Den største bekymringen lå i hva slags jobb de skulle få etter endringene, sier hovedtillitsvalgt Halvorsen, og legger til at presset fra øverste hold i helsesektoren om å si opp folk skapte uro. Uroen er nå stort sett snudd til positiv forventning. – Det er nyttig for helsesekretærene å komme ut på avdelingene og se hvordan ting henger sammen på sykehuset. At alle er avhengige av hverandre, avslutter Halvorsen.

BEStE ARBEIDSGIVER: – Det forplikter å vinne Fagforbundets arbeidsgiverpris, sier helsesekretær Anne kari Aasheim Andersen om at sykehusdirektør Per Skaugen Bleikelia har gått i bresjen for en mer fornuftig oppgavefordeling på sykehuset.

HoRdAlANd Sekson helse og sosial

Landskonferanse

TvanG: BEGREnsninGER oG MULiGhETER Grand Hotel Terminus, Bergen torsdag 13. og fredag 14. mars 2014

MÅLGRUPPE: • Alle ansatte som arbeider med mennesker med utviklingshemming • Pårørende • Interesseorganisasjoner • Myndigheter KURsPaKKER: Medlemmer, dagpakke (2 lunsjer) kr 2150 Ikke-medlemmer, kr 2800 Medlemmer med overnatting (frokost, 2 lunsjer og 1 middag) kr 3600 Ikke-medlemmer kr 4300 Påmelding: Innen 7. februar 2014 kontaktinformasjon: Synnøv Karlsen, tlf. 977 82 857 Steinar Reksten, tlf. 992 36 949 Jan Nesse, tlf. 924 50 507

N T N U o g HI S T i Tro ndhe i m t i l by r hø s te n 2 0 1 4 y r ke s fag l æ re r utdanni ng i

BYG G - OG A N LE G G S TE KNI KK TE KNI KK OG I ND US TR I E LL PR OD UKS JON E LE K T ROFAG HE LS E - OG OPPV E KS TFAG R E S TAU R A N T - O G M AT FAG Mer info: www.ntnu.no/studier/byrk eller www.hist.no Du søker på www.samordnaopptak.no

FOTO: BEATE ZAHL/NTNU INFO

3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING – BACHELOR OPPTAKSKRAV:

Yrkesfaglærer i videregående skole Lærer i relevante fag på 8.–10. trinn i grunnskolen Opplæringsjobber i institusjoner/ virksomheter Medarbeider på opplæringskontor

Bli yrkesfaglærer • Studér hjemmefra Velg utdanning innen opplæring og undervisning. Gi deg selv en tryggere framtid på arbeidsmarkedet. Jobbmuligheter Det trengs mange nye yrkesfaglærere i videregående skole i åra som kommer. Opplæring blir også stadig viktigere i bedrifter og virksomheter. Er du stolt av faget ditt og vil dele kunnskapen din med andre, bør du satse på yrkesfaglærerutdanning nå.

Flere ben å stå på Tar du denne utdanningen, får du dobbel yrkeskompetanse. Det gir deg flere valgmuligheter, flere kombinasjonsmuligheter og større trygghet med tanke på framtida.

Et studium for hele landet Studiet er samlingsbasert med tre ukesamlinger i Trondheim hvert semester. Praksisen kan tas på ditt hjemsted hvis det kan skaffes praksisplasser. Internett brukes aktivt i studiet.

S AR . Metanse 1 IST omp SFRstudiekpril D l A l a KN nere e 15. ! SØuten gee søker K R MEr søkere Øvrig fo

Fagbladet 1/2014 < 37

Lærlingene har blitt svært bevisst på hvor viktig det er med riktig hygiene, respekt for pasienten og personvern etter å ha opplevd det motsatte i Praha. Tekst og foto: ODD HELGE BRUGRAND

elsefagarbeiderlærlingene Kristina Sofie Lilleng (19), Mariel Birknes (22), Bethlehem Nigusse Girmai (28) og Kristin Jordalen (20) har seks ukers praksis på helseinstitusjoner i Praha. Opplegget, som er i regi av Opplæringskontoret i Sogn og Fjordane (OKOS) og finansiert med støtte fra EU-kommisjonens Leonardo Da Vinci-program, setter fokus på internasjonalisering og kulturforskjeller. Samarbeidet med tsjekkiske kolleger var hyggelig, byen fantastisk og oppholdet en drøm, men møtet med en annen måte å drive helsefag på, var overraskende. Andre krav til hygiene – Den største forskjellen er hvordan tsjekkerne ser på hygiene. I Norge pakker vi alt urent inn i en pose, tar av oss hanskene og vansker hendene. I Praha vasker de hendene bare under rapporten om morgenen. Resten av dagen bruker de sprit. Bekken og annet urent blir båret åpent gjennom gangene. Hanskene blir ikke skiftet, forteller lærlingene. – Det er ikke overraskende at Tsjekkia har et større problem med multiresistente bakterier (MRSA) enn det vi har i Norge, sier de. Dårlig på kommunikasjon Lærlingene har jobbet på Kralovske Vinohrady og Motol. Sistnevnte er Sentral-Europas største sykehus med 5000 ansatte. Sett med norske øyne, kommuniserer tsjekkisk helsepersonell dårlig med pasientene. – Pasienten er ikke i fokus. Pleierne snakker gjerne over hodet på dem, og det er veldig mye blottlegging. Jeg opplevde at pasienter ble vasket naken i senga, uten tildekking. Alle i rommet kunne se på, forteller Mariel Birknes. Hun ble også vitne til at pasienter ble intimvasket med spray. – Så snart ting begynner å lukte, så sprayes 38 < Fagbladet 1/2014

Lærerikt

å jobbe i Praha det. Til slutt er luften fylt av mange forskjellige spraydufter, forteller hun. Lærlingene spurte pasientene hva de syns om stellet de fikk, og de svarte at det var greit. Internasjonal læring Formålet med utplasseringen er at lærlingene skal oppleve hvordan faget løses utenfor Norge. – Yrkesfagene blir mer og mer internasjo-

nale. Norge tar imot arbeidskraft fra hele Europa, og da er det viktig å kjenne kulturforskjellene slik at vi kan ta imot arbeidstakere på en best mulig måte, sier styreleder Norvall Nøringset ved opplæringskontoret OKOS. Han tror internasjonal utveksling av lærlinger hever statusen på yrkesfagene, styrker rekrutteringen og gjør at utlendinger som kommer til Norge for å jobbe, er bedre forberedt på hva de møter.

OPPDRAG PRAHA: Fra venstre Kristina Sofie Lilleng, Mariel Birknes, Bethlehem Nigusse Girmai og Kristin Jordalen har lært hva som er viktig etter seks ukers praksis i helsevesenet i Tsjekkias hovedstad.

Utveksling av lærlinger

• Siden 2009 har 34 deltakere fra sju fylker vært på opplæring i utlandet. • Delﬁnansiert av EU-programmet Leonardo da Vinci. • Prosjektet øker interessen for utdanningen, og gir kunnskap om kulturelle forskjeller og prioriteringer. • Neste gruppe har planlagt utreise i mars 2014.

PÅ JOBB: Mariel, Kristin, Bethlehem Nigusse og Kristina sjekker blodtrykket på en medlærling ved det store Motol-sykehuset i Praha.

OKOS har invitert andre opplæringskontor til å sende lærlinger utenlands, fortrinnsvis til institusjoner i Øst-Europa. I Praha samarbeider de med en lokal sykepleierskole.

– De norske studentene er veldig lærevillige og hyggelige, sier lærer Lenka Solcova. Lærlingene har redd opp senger, dusjet pasienter og målt blodtrykk og puls.

Gjensidige erfaringer Oppholdet har også gitt de fire lærlingene erfaringer vi kan lære av i Norge. –De tsjekkiske helsefagarbeiderne er veldig selvstendige. De har fokus på oppgavene og er flinke til å løse utfordringer på eget initiativ. De er gode på blodtrykksmåling og blanding av medisiner. Mens bare sykepleiere får ansvar for medisiner og injeksjoner i Norge, kan 17 år gamle lærlinger gjøre det i Praha, forteller de fire jentene, som har studert helsefag ved Luster og Årdal videregående skoler i Sogn, og ved Glemmen, Askim og Borg videregående skoler i Østfold. De tror de lettere kan sette seg inn i situasjonen til utenlandske arbeidstakere i det norske helsevesenet etter selv å ha vært underlegne på språk og kultur i et annet land. – Den viktigste erfaringen vår er likevel hvor viktig kommunikasjon, hygiene og respekt er overfor pasientene. Og en ting til: Vi har skjønt at vi har et godt helsevesen i Norge, sier de unge lærlingene. Lærlingenes blogg om oppholdet i Praha kan du lese på marjobir.blogg.no Fagbladet 1/2014 < 39

Fokus Arbeidstilsynet utfører i 2013 og 2014 tilsyn i helse og sosial sektoren. Bruk av arbeidstøy er ett av flere temaer vi ser spesielt på i kommunale helse og omsorgstjenester.

Tone Eriksen Overlege ved Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Arbeidstøy i hjemmesykepleie og sykehjem Arbeidstilsynets nye faktaark om arbeidstøy i hjemmesykepleie og sykehjem inneholder informasjon som er nyttig for ansatte på disse arbeidsplassene. Arbeidstøy er i mange yrker en del av verneutstyret som brukes som beskyttelse mot påvirkning fra kjemikalier, smitte m.m. I helse vesenet kommer ansatte i kontakt med mange ulike kjemikalier, og de har også kontakt med pasienter som kan være smittebærere. Forskrift om utførelse av arbeid § 67 sier: «Dersom de helsefarlige biologiske faktorene ikke kan fjernes eller unngås, skal arbeids giver sørge for at arbeidstakerne får utlevert og blir pålagt å bruke hensiktsmessig arbeidstøy og personlig verneutstyr.» De siste årene har risikobildet endret seg. På verdensbasis har vi fått en oppblomstring av multiresistente bakterier. Denne problemstillingen er økende også i Norge. (1) I tillegg vil arbeidstakerne kunne komme i kontakt med sykere pasienter enn de gjorde tidligere, både på sykehjem og i hjemmesyke pleien. Dels på grunn av økt leve alder med økt forekomst av sammen satte og kroniske sykdommer, men

40 < Fagbladet 1/2014

også på grunn av et endret behand lingstilbud utenom sykehus. (2) Risikoen for å bli smittet via arbeidstøy er liten, men den er til stede, og det er ikke mulig å fjerne eller unngå helsefarlige biologiske faktorer ved arbeid i hjemmesyke pleien eller på sykehjem. Ved kjent smitte må ansatte i tillegg bruke annet verneutstyr, som for eksempel smittefrakk. (3) En forebyggende tankegang er viktig fordi vi ikke kan utelukke smitte og de alvorlige konsekvensene den kan få. Derfor må arbeidstakere som kan utsettes for smitte, få utlevert og pålegges å bruke arbeidstøy. Arbeidsgiver har ansvaret for å vurdere hvilke arbeidstakere som kan bli utsatt for smitte. Arbeidstil synet mener at minimum ansatte i hjemmesykepleien og ved sykehjem må inkluderes som aktuelle risi kogrupper.

når arbeidsdagen er slutt, og deretter desinﬁseres og rengjøres før det tas i bruk igjen. Ansatte skal ikke vaske arbeidstøy hjemme. For å være sikker på at virus og bakterier blir drept i vaskeprosessen, forutsetter det vanligvis vask i vaskemaskin som kan holde tempe raturen på 85 grader i minimum ti minutter (såkalt termisk desinfek sjon). Dette krever at arbeidsgiver utleverer arbeidstøy som tåler å desinﬁseres. Vaskemaskiner til hjemmebruk går fort opp til 90 grader og fort ned igjen, slik at termisk desinfeksjon

«Arbeidstakere som kan utsettes for smitte, må få utlevert og pålegges å bruke arbeidstøy.»

Alt arbeidstøy kan være forurenset av biologisk materiale som kan føre til smitte. Arbeidstøyet skal tas av

ikke oppnås. Ved vasking hjemme har arbeidsgiver heller ikke kontroll på desinfeksjonsprosessen. Noen vaskerier benytter seg av kjemotermisk desinfeksjon på lavere temperaturer enn 85 grader. Dette er naturligvis også helt greit. Det viktigste er at tøyet blir desinﬁsert. For retningslinjer om vask av tøy,

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

viser vi til bransjestandarden «Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitu sjoner», laget etter dialog med Helsedirektoratet og Folkehelse instituttet. (4) Se også Sifo-rapport nr. 1-2003, Håndbok i hygiene og smittevern, § 6-9 i forskrift om utførelse av arbeid og Rettleiar til forskrift om smittevern i helsetenesta. (5-8) For å kunne skifte mellom eget tøy og arbeidstøy, før og etter arbeid, er det behov for tilgang til garderobe. (9) Vi vet at dette vil kunne innebære en stor kostnad, og gir derfor gode frister for gjennomføring der det gis pålegg.

I tilfeller der avstanden mellom hjemsted og arbeidssted er så stor at det er uhensiktsmessig å reise innom en base med garderobe for å skifte før arbeidsdagens start, kan andre løsninger vurderes. En løsning kan være at ansatte får med seg flere skift hjem. Det skiftes til rent arbeidstøy før hvert skift, og brukt arbeidstøy plasseres i egnet skittentøysekk etter arbeidsdagens slutt. Sekkene må regelmessig samles inn og sendes til vaskeri. Slike løsninger må risikovurderes og ses på som unntak. Regelen er at alle skal ha tilgang til garderobe. Der den eksisterende garderoben ikke er funksjonell, vil Arbeidstilsynet kunne pålegge ombygging/utbedring.

Kilder 1. Tidsskriftet for Den Norske Legeforening 2008; 128:2452-6 2. Helse- og omsorgsdepartementet, Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015) pkt. 3.4: Samhandlingsreformen 3. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten, Folkehelseinstituttet 2009 4. Bransjestandard – Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner, Norske vaskeriers kvalitetstilsyn, mars 2011 5. Sifo-rapport nr. 1-2003, «An investigation of domestic laundry in Europe – habits, hygiene and technical performance» 6. Håndbok i hygiene og smittevern, sykehjem og langtidsinstitusjoner, Avdeling for hygiene og smittevern, Oslo Universitetssykehus. Redaktør: Professor dr. med. Bjørg Marit Andersen 7. Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav § 6-9 8. Rettleiar til forskrift om smittevern i helsetenesta (Smittevern 15, Folkehelseinstituttet), Standardtiltak 7: Tekstilar, inklusiv arbeidsdrakt 9. Arbeidsplassforskriften § 3-4. Garderobe

Fagbladet 1/2014 < 41

Seksjonsleder Årets helsearbeider i Østfold

Velferd som varmer Det nye året byr på mange av de samme utfordringene som i det gamle. I år som i fjor skal de ansatte sikre at innbyggerne får omsorg av god kvalitet. For det er nemlig ikke gitt at alt ligger til rette for å gjøre en god jobb. Økt kommersialisering og konkurranseutsetting setter manges arbeidskapasitet og motivasjon på prøve. Men noen kjemper imot den såkalte moderniseringen. Fagforbundet skal være en pådriver for at omsorgen får et menneskelig ansikt. Omsorgsarbeid handler om å bygge en relasjon mellom den ansatte og den som mottar tjenesten. I rehabiliteringsarbeid betyr det at du skal motivere Ofte handler det om å en person som står foran gi de ansatte nok rom store utfordringer. Du må til å kunne være kreativ – slik på et vis være på lag med at jobben blir utført enda den du skal rehabilitere. mer treffsikkert og litt mindre Til sjuende og sist handler belastende enn i går. det om å kunne motivere et menneske ut av senga og inn i livet igjen. Du må utfordre deg selv både faglig og personlig for å lykkes med det. Vi gjør et poeng av at alle skal få påfyll av kompetanse når det behøves, men det er ikke nok å være faglig sterk for å gi omsorg av høy kvalitet. Det kreves også at du er til stede som menneske. Tid er et stikkord. Eller mangel på tid. Ofte handler det om å gi de ansatte nok rom til å kunne være kreativ – slik at jobben blir utført enda mer treffsikkert og litt mindre belastende enn i går. Det betyr mye å kunne gå hjem og kjenne på den gode følelsen av å ha gitt et annet menneske en litt bedre dag. Omsorg er framtidas medisin, liker vi å si. Det er du som jobber i helse- og omsorgsyrker som er framtida. Fagforbundet vil bidra til at du får et yrkesliv som du er stolt av og som gir deg og den som mottar tjenesten noe positivt.

Raymond Turøy

42 < Fagbladet 1/2014

Lise Borgen (50) er kåret til Årets helsearbeider i Østfold. – Lise er en hjelpepleier som alltid stiller opp, sier Lillian Pet tersen i seksjonsstyret i fylket. Lise Borgen har arbeidet på Sarpsborg sykehjem siden hun var 18 år. – Denne utmerkelsen har hun gjort seg fortjent til hver dag siden hun begynte. Hun er oppmerksom på alle; brukere, pårørende og kolleger. Hun inkluderer alle nyansatte og ser

noe verdifullt i alle mennesker, sier Pettersen, som selv har arbeidet sammen med pris KES vinneren i mange år.

Barnepleiere og jordmødre til Gol Fagforbundets Seksjon helse og sosial (SHS) inviterer barne pleiere og jordmødre til faglig konferanse i mars. Blant temaene på årets konferanse er «Funny-looking-child»syndromer, nærhet og berøring samt asfyksi (en tilstand med tilsynelatende livløshet og generell oksygenmangel i blodet KES kombinert med pustestans).

Faglig påfyll til ambulansepersonell Ambulansepersonell og ansatte ved AMK-sentraler samles også på Gol i mars. Deler av programmet er felles med barnepleierne og jordmødrene – blant annet kommer Inge Eidsvåg til en felles første dag. Pelle Sand

strak avslutter de to kon feransene med foredraget «Mr. Tourette og jeg». Fagakademiet er med arrangør av begge konfe ransene, og du finner flere opplysninger på deres KES hjemmeside.

Send inn forslag til Årets arbeidsgiver I mars arrangerer Fagforbundet Sykehuskonferansen 2014 på Gardermoen. Konferansen vil rette oppmerksomheten mot det som foregår av positivt utviklingsarbeid ved landets sykehus. Odd Haldgeir Larsen, leder i Fagforbundets styrings gruppe for sykehus, oppfordrer derfor alle medlemmer til å melde fra til sine fagforeninger om verdige kandidater til prisen som årets beste arbeidsgiver i sykehus.

– Vi ønsker å fokusere på sykehus og avdelinger som legger til rette for medinn flytelse, bedre arbeidsmiljø og høyere kvalitet på tjeneste tilbudet, sier Larsen. Ett kriterium for å få prisen er at arbeidsgiver tilrette legger for arbeid som forbedrer arbeidsmiljøet, effektiviteten og kvalitet på tjenestetilbudet gjennom medinnflytelse og medbestemmelse fra de KES ansatte.

bilforsikring

100% kjøreglede - Null bekymring Som LO-medlem er du en av 900.000 grunner til at vi kan tilby deg en helt unik bilforsikring med SpareBank 1 For pristilbud send «BIL + postnummer» til 26250 eller kontakt din nærmeste SpareBank1-bank

Startbonus på 20% • Viking veihjelp, assistanse hele døgnet •

• Samme bonus på bil nummer to (opptil 50%) • Gratis reparasjon ved steinsprut

Fagbladet 1/2014 < 43

44 < Fagbladet 1/2014

Fotoreportasjen Foto: Brent Stirton/Reportasje av Getty Images/All Over Press Tekst: Brent Stirton/Per Flakstad

I kjellerhvelvet til Kenya Wildlife Service i Nairobi opp bevares store mengder elfenben.

Blod og elfenben Allerede i 1989 ble det innført et globalt forbud mot handel med elfenben. Likevel massakreres elefanter som aldri før. Kryp skytterne bruker stadig tyngre våpen og mer avanserte metoder, som å forgifte drikkevannet. Elefantene blir drept på grunn av støt tennene. Markedene for innsmuglet elfen ben har vokst enormt i land som Kina, Filippinene og Thailand. Elfenbenet blir bearbeidet og omskapt til religiøs kunst. Religion ser ut til å være en viktig drivkraft for krypskytingen av elefanter og smugling av elfenben. I tillegg er elfenben populært som status symbol og potensmiddel.

< Fagbladet 1/2014 < 45

Fotoreportasjen

Det er anslagsvis mellom 420.000 og 600.000 elefanter igjen i verden, og ifølge den britiske avisa Independent er det drept over 50.000 bare siden april 2011.

En av de største elefantmassakrene fant sted i mars 2012 i Kamerun, på grensa mot Tsjad og Den sentralafrikanske republikk. Tungt væpnede menn drev elefantene sammen i grupper og drepte dem med automatvåpen og rakettfyrte granater. 46 < Fagbladet 1/2014

Sivilkledde viltvoktere hugger støttennene av en elefant som er drept av krypskyttere i den kenyanske nasjonalparken Amboseli for at elfenbenet ikke skal havne på det illegale markedet. Kenya har svært strenge regler for handel med elfenben.

Elfenben blir bearbeidet til religiøse skulpturer i egne fabrikker, som denne utenfor Manila på Filippinene. Det fins flest slike fabrikker i Kina.

Fagbladet 1/2014 < 47

Fotoreportasjen

Hjemmet til den filippinske samleren er rikt utsmykket med religiøse elfenbensikoner. En annen samler sier: – Jeg tenker ikke på elefantene, jeg tenker på Herren.

Mange ivrige turister som kjøper elfenbensprodukter, får ifølge National Geographic råd om hvordan de kan smugle dem med seg til hjemlandet. 48 < Fagbladet 1/2014

Soldater pågriper fiskere nær nasjonalparken Virunga i Den demokratiske republikken Kongo. Fattige fiskerfamilier forsøker å få et bedre liv ved å involvere seg i elfenbenssmugling.

Denne babyelefanten er alene etter at moren ble drept av krypskyttere. Den ville hatt små sjanser til å overleve hvis den ikke hadde blitt oppdaget og tatt med til et «elefantbarnehjem» der den kan sove trygt sammen med oppasseren sin. Fagbladet 1/2014 < 49

krise i spania

En av to unge spanjoler er på jakt etter jobb. Elisabet Anguera Vazques lærte seg norsk og er på vei til fast jobb på Lillestrøm. Tekst: Karin E. Svendsen Foto: Sissel M. Rasmussen

Arbeidsløse

bærer byrdene B

lant alle nordmennene som nyter pensjonisttilværelsen på spanskekysten, er det minst én som er mest opptatt av å bidra. – En av de seks millioner arbeidsløse spurte om jeg kunne lære ham norsk. Det var jo vanskelig å si nei, smiler Lasse S. Mejländer Finstad. Så pensjonisten med et bredt kontaktnett i Norge sa ja. Han kjøpte ei lærebok i norsk, og inviterte den unge spanjolen hjem til seg. Norsk snøball i Andalucía Undervisningen fungerte, og eleven lærte nok til å få seg fast jobb hos en av norsklærerens bekjente i Norge. Samme dag som spanjolen fikk sin første norske lønning, ringte han like godt til Spanias største avis, El Paìs, og fortalte sin historie. Det var dét som skulle til for at den norske snøballen begynte å rulle i Málaga-provinsen. Dagen etter at historien stod på trykk, så den norske pensjonisten en lang kø utenfor huset. Siden den dagen i april i fjor har pensjonisten Finstad hjulpet 30 spanjoler til fast jobb i Norge. Og flere er underveis. En av dem er Elisabet Anguera Vazques (28). Hun har utdanning innenfor salg og behersker både tysk, fransk og engelsk. Likevel får hun bare en deltidsjobb i en klesbutikk i Málaga. – Jeg kan ikke leve av inntekten på 900 euro i måneden, sier hun. Lønna tilsvarer om lag 7400 kroner, og over halvparten går med til husleie. Så Elisabet er en av mange elever som har sittet på terrassen til Lasse Finstad. Etter ti uker og 100 under visningstimer er de klar for jobb i Norge. 50 < Fagbladet 1/2014

Privat arbeidsformidling Den offentlige arbeidsformidlingen i Málaga har brutt sammen. De ansatte her har nok med å administrere arbeidsløshetstrygder. Kontakten mellom arbeidsgivere og -søkere er overlatt til andre. Derfor er Finstad til stor hjelp for Elisabet Anguera Vazques og andre arbeidsløse. Kompetanseheving og arbeidsformidling er også en viktig oppgave for Røde Kors i Málaga. De begynte et sysselsettingstiltak for immigranter i 2001. Fra 2007 har Røde Kors benyttet modellen i forhold til langtidsledige kvinner. Fire år seinere startet de et liknende tiltak for arbeidsløs ungdom. – Men nå har vi åpnet programmet for alle, forteller Samuel Linares Cantero, fylkeskoordinator i Røde Kors Málaga. Grunnen er at den økonomiske krisa i Eurosonen rammer alle grupper. Mens hensikten med tiltaket tidligere var å gi utsatte grupper opplæring og jobb, konsentrerer Røde Kors seg nå om å motvirke resignasjon blant langtidsledige. For dem er det mange av i et land med en arbeidsløshet på 26 prosent. Málaga er den provinsen med høyest ledighet; her rammes 35 prosent. Blant ungdom er den regi strerte arbeidsløsheten i Spania hele 57 prosent – selv om mange har gått tilbake til skoler og universiteter eller reist utenlands. Seks av ti går ledige i over et år. Gjennomsnittstida uten jobb er 15 måneder. – Likevel, i fjor hadde vi kontakt med 332 virksomheter, og vi klarte å skaffe jobb til 64 jobbsøkere, sier Røde Kors-representanten.

rEiSEr uT: Elisabet anguera vazques og Edilberto Montaño valdivia har lært seg norsk og fått fast jobb i norge.

lÆrEr OG ElEvEr: den norske pensjonisten lasse Mejlænder er her ﬂankert av to av sine norsk-elever som venter på å komme til norge for å jobbe.

Til nYTTE: Bancosol alimentos er en organisasjon som samler inn mat som går ut på dato og deler det ut til trengende gjennom Fagbladet 1/2014 < 51 hjelpeorganisasjoner. de jobber mot sløsing og kasting av mat.

krise i spania Ren nødhjelp Den sosiale krisa har tvunget Røde Kors til å legge større vekt på ren nødhjelp blant innbyggerne. –Vi kan ikke lenger løfte folk ut av en vanskelig økonomisk situasjon. Nå konsentrerer vi oss om å slukke branner, sier Cantero. Året før den økonomiske krisa slo inn over Spania, i 2007, var det 1500 brukere av Røde Kors-programmet mot fattigdom. Fem år seinere er det nesten 20.000 personer som trenger hjelp for ikke å miste vann eller strøm, eller for å få nok mat og klær. Før 2008 fikk organisasjonen mat fra EUs overskudds lagre. Nå er tilgangen på matvarer herfra og andre kilder tørket inn. – Den positive effekten er at flere er blitt frivillige, og vi må stadig arbeide mer kreativt, sier fylkeskoordinatoren. Frivillig arbeid er det aller siste sikkerhetsnettet til mange når dagpenger og offentlig sosialhjelp tar slutt. – Vi har 5000 frivillige, og vi hjalp om lag 30.000 mennesker gjennom vårt nødprogram i fjor, forteller fylkeskoordinatoren. Sløsing og nød Også Bancosol, en kjede med 55 matvarebanker, driver nødhjelp nå, selv om hovedmålet deres er å få bukt med sløsing. – Vi tenker at uavhengig av krise fins det overskudd av matvarer samtidig som mange ikke får det de trenger, sier Rosio Monserate Molina i Bancosol Málaga. Der arbeider åtte ansatte og 125 frivillige med å samle inn, sortere, lagre, pakke og distribuere mat til institu sjoner og enkeltpersoner. Av de 700.000 menneskene som bor i provinsen, fikk 55.000, eller om lag 13 prosent av befolkningen, hjelp av matvarebanken i 2012. En økonomi for trollmenn I takt med at arbeidsløsheten vokser, synker skatteinngangen. Mens behov for sosialhjelp øker, reduserer myndighetene takstene. I Spania forventes nå at en person skal klare seg med 425 euro (nær 3500 kroner) i måneden. – For å leve av dette, må man være trollmann, mener Miguel Angel Romero Pérez. Han representerer det største fagforbundet i Spania, UGT, i Málaga. Han er selv offentlig ansatt og har hatt en reallønnsnedgang på 22 prosent siden 2008. I løpet av tre høstmåneder i fjor sank spanske lønninger gjennomsnittlig fem prosent. Samtidig fortsetter skattene på bolig, vann og strøm å øke, og regjeringa har innført egenandel på sykehusopphold og medisiner ved kroniske lidelser. Svekket arbeiderbevegelsen Det spanske høyrepartiet Partido Popular (PP) har ifølge UGT gått bort fra dialog med arbeiderbevegelsen til å vedta dekreter. – I stedet for tariffavtaler som utløper til nye avtaler er på plass, har vi nå avtaler som gjelder til utløpsdato uan52 < Fagbladet 1/2014

sett om vi har fått i stand en ny avtale eller ikke, sier Antonio Ferrer, internasjonal sekretær i UGT. Ikke bare forhandlingsretten er undergravet. Regjeringa har også ensidig svekket ansettelsesvernet; 93 prosent av arbeidskontraktene som inngås, er midlertidige. Og sykdom er blitt en legal grunn til oppsigelse. Pensjonsordningen er dårligere; ansatte må belage seg på å a rbeide sju år lenger og likevel få utbetalt lavere pensjon. Sykelønnsordninga er også alvorlig svekket. Privat sektor hadde før krisa fire karensdager før arbeidsgiver betalte 75 prosent av lønna i ti dager. Deretter overtok staten. Nå kan arbeidsgiver få dispensasjon og dermed slippe å betale sykepenger. Imens fortsetter strømmen av unge arbeidsføre spanjoler ut av landet.

MISTER MEDLEMMER: – Ikke alle har råd til å være medlem selv om kontingenten har gått ned, sier Miguel Angel Romero Pérez i fagforbundet UGT.

Pengene fins Bak all lidelse og svekket levestandard ligger flere politiske veivalg: • Det har vært mulig å investere uten risiko: Store banker i Europa har foretatt dårlige investeringer som de slipper å ta konsekvensene av. Stat etter stat i Europa har pådratt seg en stor gjeldsbyrde fordi bankene ikke er i stand til å sette næring etter tæring. • Fordelingspolitikk: Det tyske forskningsinstituttet DIW har ifølge Manifest Analyse funnet at private formuer i eurosonen overgår landenes samlede statsgjeld med stor margin. I tillegg kommer skjulte formuer. • Svart økonomi: Mellom 15 og 20 prosent av den spanske økonomien er svart. Stat og kommune går dermed glipp av betydelige skatteinntekter. • Korrupsjon: Den tidligere kassereren i regjeringspartiet, Luís Bárcenas, har for eksempel plassert nesten 40 millioner euro på en hemmelig bankkonto i Sveits.

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Drømmereise!

Langs Pilegrimsruten Til Santiago De Compostela

Skjærgårdsperler i Kroatia

Følg i pilegrimenes fotspor gjennom vidunderlige spanske landskaper, middelalderbyer med vakre kirker – og mer enn 1000 års historie – med Albatros-reiseleder, 8 dager

Herlig cruise i Adriaterhavet ved Dalmatias vakre kyst med MS Azimut – med Albatros-reiseleder, 8 dager

Split – Korcula – Mljet – Dubrovnik – Trstenik – Hvar – Brac (Bol) – Split

AVREISE 13. MAI 2014 KR.

AVREISE 24/5 2014

12.998,-

FRA KR.

(Tillegg for enkeltværelse, kr. 2.500,-)

Les mer på www.albatros-travel.no/fag info@albatros-travel.no tlf.: 800 58 106 Vennligst opplys reisekode LR-FAG

Medl. DK RGF

10.498,-

Tillegg for Main deck kr. 500,Tillegg for Upper deck kr. 1.000,Tillegg for enkeltlugar kr. 2.700,-

Les mer på www.albatros-travel.no/fag info@albatros-travel.no tlf.: 800 58 106 Vennligst opplys reisekode LR-FAG

Medl. DK RGF

Ferieloven i teori og praksis Vi gjennomgår ferielovens innhold med utgangspunkt i aktuelle problemstillinger og spørsmål man gjerne møter i forbindelse med ferieavvikling, feriepenger og håndtering av avvik. Fra kursinnholdet: • Generell innføring i ferieloven • Feriepenger • Ferietid • Håndtering av avvik I mars/april gjennomføres kurs i: Trondheim, Bergen, Stavanger, Drammen, Arendal, Bodø, Tromsø, Alta, Gardermoen og Gjøvik Les mer på fagakademiet.no

fagakademiet.no • E-post: post@fagakademiet.no • Tlf.: 417 84 200

Fagbladet 1/2014 < 53

colourbox.com

Debatt

TURNUS

Fratatt firedelen av lønna Sitter og leser Fagbladet nr. 11 om ny leder, situasjonen og mulighe tene for velferdsarbeidere i landet vårt og også uttrykk for sviktende velferd for enkelte grupper. Nå lurer jeg på om «min sak» får en forsvarlig løsning. Jeg har jobbet i fylkeskommu nen og i staten i ganske mange år. Vært organisert hele tiden, og valgte for noen få år siden å gå fra full stilling til deltid. Jeg jobbet 78 prosent turnus kveld/natt i Buf etat, hadde nylig lagt ned en del innsats sammen med tillitsvalgt for å øke stillingsbrøken fra 62 til 78 prosent overensstemmende med mål og intensjoner i lovver ket. Jeg var rimelig fornøyd – høy ere kunne jeg ikke komme med mye nattarbeid. Dessuten hadde jeg fortsatt muligheten til å ta ek stravakter. Denne fleksibiliteten var hovedbegrunnelsen da jeg valgte å søke ny, redusert stilling. Så forhandler LO frem et for lik, som i korte trekk fører til at jeg over natta mister 25 prosent av stillingen, og tilsvarende av inntekten. Fra 1. april ble det innført nye beregningsregler for nattevakter (med sovende natte vakt), slik at hver time nå skulle telle i timeberegningen (mot tidli gere hver 3. time). Vi fikk fortsatt betalt det samme, dvs. en tredels timelønn (mot tidligere for hver 3. time sovende). Resultat: Min stillingsbrøk var plutselig omregnet og satt til 125 prosent, og det går jo ikke an. Så jeg ble nedjustert, og lønna ble tilsvarende redusert. Er det mu lig? Er det lovlig? Og hva glapp under forhandlingene? Og ikke nok med det: Jeg mis tet all fleksibilitet, alle muligheter til å påta meg ekstravakter uten å utløse overtid. Rart jeg sukker? Hadde jeg enda kunnet sette meg 54 < Fagbladet 1/2014

sikre at kvaliteten på opplærin gen blir så god som overhodet mulig. Først da er vi på vei i riktig retning. Christina Beck Jørgensen, ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet

UTTALELSE

Nasjonal plan må sikre lokalsykehus over hele landet TAP: Miljøarbeideren er svært misfornøyd med at LO har forhandlet fram et forlik som gjør at hun mister både fleksibilitet og en firedel av lønna.

opp på ledige vakter, men nei da, alt er sperret, og jeg får utbetalt 25 prosent mindre hver måned. For meg tidenes laveste månedslønn. Og uten mulighet for å supplere. Dette er ikke velferd, det er ikke rettferdighet og handler heller ikke om å ivareta deltids ansatte eller lavtlønnede. Skifte jobb? Tja, jeg er i en sårbar al der – 58 år! Selv fatter jeg ikke at dette er lov. Alle overordnede mål og retningslinjer tilsier noe annet, og jeg håper inderlig at denne sa ken blir reforhandlet i 2014. Jeg forventer faktisk det, og overle ver i ventetiden på altfor lav lønn. I forbindelse med ny turnus fikk kollegaer oppjustert sin stilling, mens jeg elegant ble nedjustert til 58 prosent lønn for en såkalt 99,7 prosent stilling. Nå venter jeg på at regionens tillitsvalgte og hele LO-systemet får saken på forhandlingsbordet igjen. Det rammer jo flere enn meg. En firedels lønn er mye pen ger når lønna i utgangspunktet er lav. Og fraværet av muligheten for å jobbe ekstra er en stor ulempe når man er i lavlønnsgruppen og i tillegg i «feil» alder. Slik skal ikke velferdsstaten Norge fungere! Jeg håper på mer forutsigbar het, sannhet og likeverd i offent

lig sektor, og en stolt og verdig ivaretakelse også av pensjonister, eldre arbeidstakere og generelt de sårbare og ofte veldig lojale, voksne lavlønnede i det nye året. Eva Storrusten, miljøarbeider, Bufetat, region Øst

UTDANNING

Fag må møte fag Hvorfor skal en lærling veiledes av en student? Fagforbundet Ungdom har som mål at alle lærlinger og studenter som er ute praksis eller har lær lingtid på arbeidsplassene, skal få god faglig opplæring. I dag finnes det en rekke tilfel ler der lærlinger blir veiledet av personer med høyere utdanning. Dette er uheldig fordi pensumet til en lærling er annerledes enn pensumet til en student. Derfor mener vi at dette sikres best gjen nom at fag møter fag. Er du lærling i Barne- og ung domsarbeiderfaget, så skal ho vedregelen være at veilederen har fagbrev i samme faget. Og er du sykepleierstudent, så skal ho vedregelen være at studenten får veiledning av en sykepleier. Det er viktig å bevare integri teten til de forskjellige fagene og

Etter mange år med reformer og omstillinger vet befolkningen fortsatt ikke hva de kan forvente fra sitt lokale sykehus. Reformen har rammet sykehusene både i distriktene og sentrale strøk. Tilbud er fjernet, flere er under nedbygging og står i fare for å bli lagt ned. Lokalsykehusene skal være ryggraden i spesialisthelsetjenes ten, og er en trygghetsbase for befolkningen. Sentraliserings tanken preger utviklinga i Syke hus-Norge. Dette truer det lokale sykehustilbudet folk har krav på. Det er kortsiktig og ikke bære kraftig å legge ned lokalsykehus. Det er et paradoks at regjeringa i stadig større grad kjøper tjenester fra private sykehus, samtidig som det legges ned offentlige sykehus. Utviklingen av dagens sykehus struktur viser nødvendigheten av en plan for antall lokalsykehus og andre helsetilbud for å sikre et forutsigbart helsevesen. Uten en slik politisk forankret plan ri sikerer vi å få bedriftsøkonomiske regnskapsprinsipper på bekost ning av en helhetlig, samfunns økonomisk styring. Dersom vi ikke har klare politiske føringer og helhetstankegang, risikerer vi at både kvalitet og tilbud forver res. Lokalsykehuspasientene ut gjør hovedvekten av pasientene i norske sykehus. Et lokalsykehus skal kunne ta seg av de vanligste sykdommer og skader, og kunne stabilisere pasienter som må vi

SI DET I FAGBLADET

Uttalelse fra landsstyret i Fagforbundet

UTTALELSE

Kollektivtrafikk er et offentlig ansvar Kollektivtrafikken skal løse be folkningas transportbehov og være et virkemiddel i klima og miljøpolitikken. For å nå disse politiske målene, må den styres politisk. Skal vi få må mest mulig effekt ut av de økende bevilgnin gene, må kollektivtrafikken som resten av velferdsstatenes tilbud til befolkninga, organiseres slik at det drives i egenregi. Busstrafikken har i økende grad blitt anbudsutsatt. Det har gitt skandaløse følger. Hver gang en ny operatør vinner et anbud blir passasjerene utsatt for man glende og forsinkede avganger. Det skjer fordi den nye operatø ren har vunnet med laveste bud i auksjonsrunden. De har vunnet en kontrakt som er utarbeidet av bestillerselskapet som av redsel for å overtre konkurranseregle ne, aldri snakker med dem som kan virkeligheten. Ruteoppleg get i kontrakten stemmer ikke helt med virkeligheten. Den nye operatøren har kun en hoved

oppgave – å skape overskudd for sine eiere. De forsøker å skape overskudd gjennom organiserin ga av arbeidstida til de ansatte, lange skift, manglende hviletid og økning av antall delte skift. De ansatte slutter i stort omfang, og passasjerene får dårligere tilbud. Dette skyldes ikke dårlig bestil lerkompetanse, men anbuds systemet. Kollektivtrafikken er fylkes kommunens ansvar. Dette ansva ret tar de best ved å drive i egen regi, slik unntaksbestemmelsen i kollektivtransportforordningen gir anledning til. Den mørkeblå regjeringa vil konkurranseutsette persontog trafikken. Oppsplittingen i NSB og Jernbaneverket i 1996 svek ket jernbanen og er hovedårsak til mangel på samhandling mel lom infrastruktur og drift. Norsk jernbane er underdimensjonert og foreldet. Den økte investerin gen som er gjort og varslet videre gjennom Norsk Transportplan, er helt nødvendig. Driften vil derfor i mange år være preget av anleggsvirksomhet og avvik. Skal passasjerene lide minst mulig, kreves det en samordning av infrastruktur og drift. Tyskland, Frankrike og Sveits er land hvor det satses på jern bane med gode resultater. Felles for disse landene er at de har stat lige jernbaneselskap som er inte grerte selskap. De har beholdt et samlet jernbaneselskap med drift, materiell og infrastruktur under en samlet ledelse, på tross av alle EUs jernbanepakker. Sverige og England er skrekk eksemplene. Der er det gjennom ført full oppsplitting og konkur ranseutsetting. Passasjerene har fått et dyrere og dårligere togtil bud. • Fagforbundet er fornøyd med den økte økonomiske satsingen på kollektivtrafikk. Vi krever at denne satsingen blir ivaretatt gjennom en organisering som

gir resultater for passasjerene og arbeidstakerne. • Fagforbundet mener at lokal kollektivtrafikk må drives i egen regi av fylkeskommunene, og at jernbanen må samles i ett integrert selskap.

tilhørighet som ligger til grunn for forskjellen. Utdanningen for en feiersvenn er til og med lenger, så en tilnærmet likelønn for disse stillinger vil være riktig. I status så vil nok en feiersvenn være en «simpel» arbeidskar mot en inspektør i finstas. Jeg henven der meg derfor i håp om at et løft for en «simpel» feier kan være i sikte. At feiere også de senere årene er blitt tillagt flere og mer ansvarskrevende oppgaver, ser det ut som er glemt, men dette må snart tas hensyn til i lønns forhandlinger.

Uttalelse fra Fagforbundets landsstyre

TARIFF

Urettferdig lønnsforskjell Jeg er ansatt som feiersvenn i et interkommunalt brann og feier vesen. Der er lønnsforskjellen mellom feiersvenn og brannin spektør ca. 70.000 kroner i året. Dette føles urimelig, og jeg syns dette er noe som lønnsforhand lende organer bør vite om. Og ta tak i. Den største forskjellen i utførelsen av arbeidet er at brann inspektører går tilsyn på noen få næringsbygg, mens en feiersvenn går flere hundre tilsyn i året i pri vate hjem. Begge har også andre oppgaver, men jeg vil påstå at en feiersvenn har betydelig mer «trykk» i sin arbeidshverdag. Det er trolig en gammeldags rangering av status og stillings

Hilsen feiersvenn som forventer lønnsøkning

PENSJON

Lurt av forbundet

colourbox.com

deresendes. Lokalsykehus skal ha akuttfunksjon og må som et minimum ha vaktkompetanse i indremedisin, generell kirurgi og anestesi, samt tilgang til klinisk kjemiske og radiologiske tjenes ter. Det krever stabile fagmiljøer med mulighet for langsiktig plan legging. Helseforetaksmodellen er om stridt. Modellen innebærer en maktsentralisering over avgjø rende velferdstjenester utenfor folkevalgt styring og kontroll. Fagforbundet motsetter seg ikke omstilling i helsesektoren og me ner at en samling av høyspesiali serte funksjoner i for eksempel kreftbehandling, nevrologi og av anserte diagnostiske prosedyrer, er nødvendig og riktig.

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

HÅP: Feiersvennen mener lønna bør likestilles med branninspektøres, dvs. økes med flere titalls tusen i året.

Jeg har vært fagorganisert siden 1974, og jeg tok ut alderspensjon fra KLP fra oktober 2012, men beholdt en helgestilling fordi jeg kunne arbeide opptil 167 timer i kvartalet uten å få fradrag i pen sjonen. Reglene var klare, og det ble ikke opplyst om mulig regel endring. Rett før jul mottok jeg et brev fra KLP om mulig reduksjon i pensjonen fra 1/1 2014. Fortsat te jeg som nå, ville pensjonen bli redusert med en firedel. Etter å ha innhentet informa sjon fra kommunen og KLP, forstår jeg at årsaken til at min pensjon eventuelt blir redusert, er at Fagforbundet har forhandlet fram dette. Hadde jeg visst dette høsten 2012, hadde jeg ikke sagt opp stillingen, men heller benyt tet egenmeldingsdager og syk melding slik det er ganske vanlig blant yngre arbeidstakere. Føler meg utrolig lurt av Fagforbundet. Magnhild Torsetnes

Fagbladet 1/2014 < 55

Gjesteskribent

Søppelbilene i Gaza by står stille på grunn av kontinuerlig drivstoffmangel. Eselet er det eneste håpet vi fortsatt har.

Et esels arbeid tar aldri slutt Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza. < Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.

Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

56 < Fagbladet 1/2014

Jeg er vant til den lysende oransje lastebilen som vanligvis kjører forbi og tuter med hornet, et signal til alle beboerne om å sette ut avfallet. Men siden forrige uke – da drivstofflagrene gikk tomme – er den eneste lyden klopp-klopp fra eslenes hover når de trekker kjerrer langs veien klokka fire om morgenen. Selv om Abu Ghaleb og eselet hans gjør så godt de kan, klarer de ikke å holde gatene fri for søppel. Søppelkassene flyter over – et vanlig syn den siste uka. Og når eselkjerra nærmer seg søppelplassen – hvor det ikke er mer plass – er veikanten det eneste mulige lossestedet. Abu Ghaleb er en ganske sjenert, slank mann som konsentrerer all sin oppmerksomhet om å plukke opp fulle søppelsekker, stable dem på eselkjerra, tømme kjerra og deretter hente neste lass. Før drivstoffkrisa brukte Abu Ghaleb eselkjerra til å selge dadler. Han lokket til seg kundene ved hjelp av en høyttaler, men forretningsvirksomheten var ikke spesielt lønnsom, særlig når lokalbefolkningens lønninger ble forsinket. Da gikk salget så dårlig at dadlene begynte å bli dårlige på kjerra. Nå er Abu Ghalebs eneste alternativ å samle søppel, noe som gir ham en inntekt på rundt 1200

«Om kvelden overveldes vi av stanken av råtten kloakk.»

den stadig økende mengden søppel fra leiligheten min. Lukta er i ferd med å bli uholdbar, så jeg må gå og finne et sted der jeg kan bli kvitt søppelet. Nede på gata møter jeg en mor og hennes lille datter på en eselkjerre. Jeg spør om hun er nødt til å gjøre samme type arbeid som Abu Ghaleb, men det er ikke tilfelle. Kvinnen er her for å tjene til livets opphold ved å lete igjennom husholdningsavfall. Alt det hun finner som kan gjenvinnes, gir inntekter til henne og åtte barn. Plast kan brukes til å dekke over et knust vindu; gamle rammer kan bli improviserte møbler.

sine ansattes lønninger for å lønne 450 personer som jobber med 250 esler for å rydde unna de store søppelhaugene før helserisikoen for de 1,8 millioner innbyggerne i Gaza forverrer seg. Som for alle andre, er Abu Ghalebs prioritet å brødfø familien i tillegg til eselet. Etter at han har hentet søppelet i vår gate, vil vi kanskje ikke se ham på mange dager. Han er svært etterspurt av mange familier som ikke er i stand til å håndtere de økende søppelmengdene. Går det mange dager, har jeg ikke noe annet alternativ enn selv å flytte

Min venn og spesialrapportør for FN, Richard Falk, sier at situasjonen i Gaza er på tilnærmet katastrofenivå. Jeg kan bare håpe den holder seg på «tilnærmet»-nivå – som er kritisk nok – uten å bli verre. De to siste dagene har vi ikke hatt rennende vann. Når det ikke er noe drivstoff, pumpes ikke vann jevnlig inn i husene. Tanken på taket er tom, så vi kan ikke engang gjøre noe så enkelt som å skylle ned i toalettet. Når drivstoffet ikke kan komme til Gaza gjennom forsyningstunnelene som nylig ble stengt av Egypts forhatte nye regjering, står vann-

kroner i måneden – ikke mye å leve av for ham og familien. Men han tar i det minste situasjonen med godt humør. Mens han smiler sjenert, forteller han at drivstoffkrisa betyr i det minste at folk som ham får noe arbeid. Gaza kommune har ikke råd til å kjøpe den dyre israelske olja. Så Gazas de facto styresmakter bestemte seg for å trekke penger fra

Foto: Mohammed Omer

renseanleggene stille. Ubehandlet kloakk flyter fritt i enkelte gater og renner inn i hjemmene, medbringende rotter, hunder og sykdommer. Den politiske striden mellom Hamas og deres motstandere – Israel og de palestinske selvstyremyndighetene på den ene sida og det egyptiske regimet på den andre – påvirker livet til alle her. FN sier at Tyrkia har donert 850.000 amerikanske dollar for å lette krisa. Men etter hva jeg hører fra kommunen, er dette bare en dråpe i havet i forhold til hva som

trengs for å lette situasjonen. 16.700 liter drivstoff er til nå levert i Gaza. Dette er kun nok til å løse krisa i noen dager. Myndighetene sier at det trengs 150.000 liter i måneden bare til søppelbilene på Gazastripen. Om kvelden overveldes vi av stanken av råtten kloakk. Nattelufta er fylt av den kvelende lukta, og neste morgen vil Abu Ghaleb komme med esel og kjerre for å prøve å rydde unna så mye han kan. Jeg rusler nedover gata for å se hva andre gjør. Abu Karim sitter i supermarkedet sitt med døra lukket. Han kan ikke utstå lukta. En av

naboene hans har prøvd å redusere stanken og risikoen for spredning av infeksjon ved å brenne søppelet, så nå er nattelufta også fylt med røyk og den kvalmende eimen av brent plast. Jeg kan bare konstatere at mine evner til å skildre situasjonen ikke strekker til i for å gi et fullgodt bilde av den krisa vi nå befinner oss midt oppe i. Det virker som om det er bare Abu Ghaleb og eselet hans som tar inn over seg og gjør noe med problemet politiske ledere ikke kan – eller ikke vil – fatte.

INNTEKTSKILDE: En mor og et av hennes åtte barn leter igjennom husholdningsavfall i håp om å finne noe som kan gjenvinnes og selges.

Fagbladet 1/2014 < 57

Oss

25-årsjubilanter: Arne Martin Hauan, Aslaug Bakken, Bodil Fagerli Berntsen, Heidi Johanne Hansen, Helmi Janethe Holtborg, Idar Markussen, Karin Heimtun, Karin Luther, Kristian Brodtkorb, Lotte Luther og May Kværnå Hansen.

Stor stas i Harstad Renholdernes dag i Vikingskipet Mandag 2. desember møttes rundt 150 renholdere i Vikingskipet fra kommunene Elverum, Hamar og Løten samt fra Hedmark fylkeskommune for å feire oss selv. Der ble vi møtt med nytrukket kaffe og varme kringler fra Fagforbundet. Praten gikk lett og ledig på tvers av arbeidsplasser og kommuner. Mange erfa ringsutvekslinger skjer i slike settinger. Staples ønsket velkommen til en samling der Lilleborgs fagsjef Tommy Harsvik holdt et fengende innlegg om betydningen av renholdernes jobb og motivasjon i hverdagen. Han oppmuntret alle som ikke har tatt fagbrev, om å ta denne utdanningen for å heve yrkesstatu sen, lære noe nytt, få en dokumentasjon på det de allerede kan, og sist men ikke minst; få høyere lønn. Vi vil med dette takke Fagforbundet og Staples for en annerledes dag – for et avbrekk i hverdagen Tekst: Bendichte Oladotter Nymoen (Elverum), Anne-Lise Nicolaysen (Hamar) og Anne Kristin Knutsen (Løten)

58 < Fagbladet 1/2014

Fagforbundet Harstad hadde sin årlige sammenkomst for våre jubileumsmedlemmer i desember. 30 medlemmer hadde vært medlem i 25 år, og 15 medlemmer hadde hele 40 år i fagforbund tilknyttet LO. Flere av dem har i hele sitt arbeidsliv vært tilknyttet Fag forbundet. Tradisjonen tro når vi samler våre jubileums medlemmer, er det middag med tilbehør. Mange av våre jubilanter har avsluttet arbeidslivet, og gjensyn med kjente gir ekstra stemning. Tidligere fikk alle en flott rose i tillegg til diplom og nål, men nå har vi kuttet ut rosa, og i stedet gir vi en solidaritetsgave på 100 kroner som går til forbundets barneby i Angola.

Følgende 25-årsjubilanter var forhindret fra å møte: Ada Luther, Anna Sofie Johansen, Anna Torill Sletmoen Fredheim, Aud Mari Frantzen, Britt Helmersen, Edith Aspelund, Else Sverresvold, Hildur Kristoffersen, Inger Lise Bårdslett, Jan Inge Paulsen, Jan Thomas Hansen, Jorunn Jacobsen, Lillian Barosen, Mary Jacobsen, Randi T. Lauritsen, Rigmor Berg, Synnøve Ditlefsen, Viola Margareta Asp og Yngvill Hveding Vårum. 40-årsjubilantene Dagrunn Gjertsen, Eli Dreiem, Gerd Vilde Thrane, Gunhild Enoksen, Karen Jakobsen, Karin Kildal og Marie Vik var heller ikke til stede under utdelingen. Tekst: Rolv Helge Sareussen

40-årsjubilanter: Annbjørg Skoglund, Annie Klausen, Bjørg Olsen, Eli Myrhaug Ridderseth, Lill-Mari Aas, Marit Braseth, May-Tove Haugland og Turid Jensen.

Kontakt Oss!

tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Medlemsmarkering i Smaalenene Fagforbundet Smaalenene markerte med en jubileumsfest før jul at 11 medlemmer har vært 40 år i LO og at 22 har vært medlem i Fagforbundet i 25 år. De 13 jubilantene som møtte fram, fikk utdelt nåler og

diplom av fagforeningsleder Bjørg Iversen. Den lokale artisten Sissel Kvambe under holdt med viser og sang om skjemt og alvor, noe som skapte stor trivsel og glede Tekst: Bjørg Iversen i forsamlingen.

Luciamarkering i Fredrikstad

Fagforbundet Fredrikstad delte ut gløgg og lusekatter til sine medlemmer ved Rolvsøy velferdssenter og Solliheimen 13. desember. På bildet er det hovedtillitsvalgt Grete Kvernå Tekst: Hege Dubec som står for serveringen.

40-årsjubilantene Svein Olsen, Odd A. Lund, Ann-Birgit Olsen og foreningsleder Ann-Kristin Moldjord.

Julebord for jubilantene Fagforbundet Bodø avd. 131 arrangerte julebord for sine pensjonister og jubilanter. Tekst: Ann-Kristin Moldjord

25-årsjubilantene Olaug Laholt, Randi Strinden, Evy Larsen, Unni Jakobsen, Laila Haugland, Marit Kilvik, Harriet Edvartsen, Lill Eva Hjerde, Lillian Junge, Vibeke Rasmussen, Ole Johan Lauritsen, Karin Åsvik, Anne Eliassen, Kyrre Didriksen og foreningsleder Ann-Kristin Moldjord. Fagbladet 1/2014 < 59

Kryssord

Hermod

Skikk Mangel Gutte 11-2013 navn

Skjær Romstere

Utmerk-

else

Idioti

Person.

pron.

Tokt

Tall

Smelter

Fire

Arena

Aspirant

Klinge

Fisk

Regula-

tor

Stats

bedrift

redskap

Bonde

Kveg

Fly-

selskap

Tone

Knoke

Foran

Lege fork.

Lovbryter

Gutte navn Århundre fork.

Organi-

sasjon

Organi-

Bidige

sasjon

Bivåne

Utvelge

Brenne Person. pron.

Knipe

Lens

Teppe

Ustelt

Byge

Regel

Rebus

Løsningen på kryssord nr. 1 må være hos oss innen 10. februar! Merk konvolutten med «kryssord nr. 1» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Opphøre

Vinnere av kryssord nr. 10

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

Postnr./Sted Når mottok du bladet? 60 < Fagbladet 1/2014

Hvile Hunndyr

Begynne

Adresse

Krave

Lære

del

Navn

Potte

skap

Legems-

Bal

Vekt fork.

Mester-

Morgen

Østerrike

Pike navn

Matemne

Skur

-ning

pron.

Utydelig Gutte navn

skap

Oppbygg

Omdømme

Person.

Retning

Mester-

Husgeråd

Byge

Rosse Donerte Tall

Skred

Pyse

Gutte navn

Rusdrikk

Bevegelse

Hellende

Mobil

R E D S E L R A U T E T U S E N E E E P L A S K A R A K T R A D O R A I D L E

I K N A S Å K E T S T E J A V Å K E F E I Ø R E R N O D S E R E E R L K N E E I R R L K

S B K E L L R G Å E Å L I N G N V A I D E E L N N I G H H L E N A E T L D E A L D S O A S S W D U E A S B E M A K E N

E R N K I N L E T P Å P A R M E A S T L T I F A S T J A B O N Å

D U N D R E B E D R A G E R

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Tone LIse Vaule 4330 Ålgård Nils Erik Guttormsen 9845 Tana Marit Torgersen 3340 Åmot

Nyberg

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

Robert Nyberg er blant de mest brukte satire tegnerne i Sverige. Gjennom et samarbeid med Fagfor bundets søsterorganisasjon Kommunal i rundt tjue år, har han nådd ut til et bredt publikum. Han tegner i dag regelmessig for Aftonbladet og for flere faglige magasiner – nå også for Fagbladet. Robert var initiativtaker til satirarkivet.se, en nettside for politiske satiretegninger. Han har fått flere prestisje tunge priser. Se også www.robertnyberg.nu

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme Sidsel.hjelme@fagforbundet.no 23 06 44 48 Nina Monsen ina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-70 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-73 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Ø ILJ

M E RK

E T

241

393

Trykksak

Repro/trykk Aktietrykkeriet AS

Nytt år – nye eventyr Så var det nye året her, med hundrevis av blanke dager som er fulle av mulighetene du ikke brukte i fjor, eller året før der og året før der igjen… Men i år skal du kaste deg ut i det. Kanskje du rett og slett bare skal dra ut i det store eventyret. Gå på en buss, eller et tog, eller sette deg i bilen og bare dra. Men så er det ikke bare å gjøre det heller! Jeg mener, hvilket spor går toget til eventyret fra? Eller fra hvilken bussholdeplass går riktig buss? Så det blir til at du gjør som jeg; tar det vanlige toget eller

den vanlige bussen. Og så reiser du hjem og spiser middag. Det gjorde du i fjor, og det gjør du vel i år også. Så mye for det eventyret! Hvorfor kom jeg til å tenke på dette? Jo, jeg fikk ei bok om tegneseriefiguren Tintin til jul. Den belgiske reporteren og eventyreren hører definitivt med blant dem som lar seg lokke ut på eventyr. Og så leste jeg om igjen noen av de gamle historiene, blant annet der Tintin reiser langt av gårde uten å finne skatten han jakter på. Det viser seg nemlig

at den var gjemt rett foran nesa hans – hjemme! Og slik kan det være med våre eventyr også; de trenger ikke være store eller ligge gjemt langt unna. Kanskje det holder å besøke noen gamle venner som du bare har snakket med på facebook de siste årene, eller lage en matrett du ikke har spist før, eller gjøre noe annet du aldri har gjort. Mye kan bli et lite eventyr hvis du bestemmer deg for det. Godt nytt år!

Per Flakstad

Fagbladet 1/2014 < 61

Annonse

Informasjon om LOfavør

Drømmefabrikken I Glommengata 21 på Kongsvinger blir drømmer oppfylt. Her jobber nemlig Berit edwarda Hammer Romenstad (til venstre i bildet) og Ann Kristin Tronsmo Michaelsen med å sy sammen drømmeferiene for medlemmer av Los forbund og deres familier. Både Ann Kristin og Berit er reisekonsulenter i Lofavør Feriereiser, og kan slå i bordet med mer ferieerfaring enn de fleste. Ann-Kristin har jobbet for Lofavør Feriereiser siden 1998 men har reiselivserfaring siden 1991. Berit har jobbet der siden 1999 og reiselivserfaring fra 1986. Til sammen har de nesten 50 års erfaring i å planlegge folks ferier. -Det er ikke alle som vet hvor gode tilbud vi kan gi dem, sier Ann Kristin. Vi er et helt vanlig reisebyrå, men har utvidet åpningstid og store rabatter for medlemmer av Lo-forbundene. Vi hjelper folk å få en større opplevelse ut av ferien, sier hun. Mye har skjedd i reiselivsbransjen siden de begynte. -Folk reiser mye mer enn de gjorde for eksempel på 80-tallet. De tar seg både 1 og 2 charterturer, en weekend tur med gubben og en syklubbtur i løpet

Ring MedlemsTelefonen

32 600 - tast 3 så 2 58 < 815 Fagbladet 1/2014

av året, sier Berit. –Det skyldes selvfølgelig både at det er blitt mye billigere å reise og vi nordmenn har fått bedre råd, supplerer Ann Kristin. Lofavør Feriereiser tilbyr 5 prosent rabatt på alle de store charteroperatørene de har i stallen. Det er blant annet Ving, starTour, Apollo, solia og Detur. - Charter er fortsatt det store. Vi gjør det enkelt for folk - så mye ferie som mulig for minst mulig penger, sier Ann Kristin. -Hurtigruta er populær. Vi gir 5 prosent rabatt på den også, forteller Ann-Kristin. -Men noen vil ha det lille ekstra, røper Berit. -Vi lager for eksempel en del roadtrips i UsA med cruise inkludert. Dette skreddersyes for enkeltkunder. De får rabatt både på hotell og leiebil og feriehus og cruise. Det er kun ruteflybilletter man ikke får Lo-rabatt på, forteller hun.

Hva gjør dere når dere selv har fri? -Jeg går i skog og mark og plukker sopp når jeg ikke er ute og reiser, sier Berit. Ann Kristin benytter seg av tilgjengelige studieturer og er ofte på farten, sist med Ving til Rhodos. en av Berits mest spennende turer gikk til Buenos Aires og videre til Ushuhaia. Hurtigruta Fram tok om bord gjester og gikk over Drake-passasjen til Antarktis, inn langs kysten. Det var et 13-dagers cruise. Pingviner, seler, hvaler og gourmetmiddag. Fy flate! Får du sjans en gang så gjør det, anbefaler Berit. Berit og Ann Kristin stiller gjerne opp i forbundssammenheng og informerer om mulighetene medlemmer i Lo-forbund har gjennom Lofavør Feriereiser. For ikke lenge siden var hun i Verdal. At de er serviceinnstilte skal ingen tvile på. Berit stilte nemlig opp i badehette og hula-hula-krans

-Fra i høst gjelder rabatten for hele slekta. nå kan man for eksempel arrangere 60-årsfest og få rabatt for hele familien, frister Berit.

Lofavør Postboks 778 sentrum, 0106 oslo

lofavor.no

Annonse

Benytt medlemsfordelene dine innen ferie og opplevelse!

Gjennom LOfavør får du rabatt på reiser hos de beste og mest anerkjente turoperatørene. I tillegg får du eksklusive pakketilbud på reiser til spennende reisemål. Her ﬁnnes alt fra familieferie til Florida til elvecruise i de russiske kanaler. Se alle våre reiser på lofavør.no

Husk reiseforsikringsbeviset når du skal ut og reise!

Opplev Orlando med familien! Orlando ligger i Orange County i Florida, og er en av de største og mest berømte turistmagnetene for eventyrlystne fra hele verden. Den mest berømte attraksjonen er Disney World, som er den mest populære fornøyelsesparken i hele verden

13 dager for 2 voksne og 2 barn LOfavør pris fra 37 975,For mer informasjon eller for å se alle våre reiser sjekk ut lofavør.no

Noen ganger er det tryggest å betale med kredittkort Det er lurt å benytte kredittkort på reise. Da vil ingen ha tilgang til brukskontoen din, og du unngår å bli frastjålet store kontantbeløp eller å få reisekontoen tømt. Ved bestilling av reiser, leiebil og hotell reserveres ofte et beløp som garanti for betalingen. Ved å benytte kredittkort unngår du at penger blir bundet opp på brukskontoen. Velger du å bruke Lofavør MasterCard får du inntil 45 dagers rentefri betalingsutsettelse og full kontroll via nettbanken. et fornuftig kredittkort, til fornuftig kortbruk søk om Lofavør MasterCard eller les mer på lofavor.no/kredittkort effektiv rente er 21,49 % (Basert på et eksempel på kr 15 000 nedbetalt over 12 måneder. samlet kredittbeløp er på kr 16 311,51).

post@lofavor.no

facebook.com/lofavor.no Fagbladet 1/2014 < 1

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Mette Nord Nestleder: Odd Haldgeir Larsen Nestleder: Sissel M. Skoghaug Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Roger Haga Heimli Raymond Turøy, leder SHS Mette Henriksen Aas, leder SKKO Stein Guldbrandsen, leder SST Britt Silseth, leder SKA

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 9118, Grønland, 0133 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Servicetorget Tlf. 23064000 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården – inngang fra buen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, 7011 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Postboks 612, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

64 < Fagbladet 1/2014

Fagforbundet Buskerud Øvre Storgate 9, 3018 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Postboks 1523 Stoa, 4856 Arendal Besøksadr. Åsbievn. 2 Tlf. 37 07 33 80/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 10, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Dronningens gt. 10, 7011 Trondheim Tlf. 73 87 41 40 • Faks 73 87 41 21 E-post: postmottak.st@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 49 90 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse Nr. 2 28. jan.

14. feb.

Nr. 3 25. feb.

14. mars

Nr. 4 25. mars. 25. april Nr. 5

6. mai

23. mai

frihet & fellesskap Manifest årskonferanse 2014 • Når fellesskap fungerer: Amerikanere forsker på Norges suksess • Sosial dumping: Gjør LO nok for dem som trenger LO mest? • Eldreomsorg: I København erstattes stoppeklokker med tillit • Arbeidshelse: Er kortere arbeidsdag århundrets reform? • EØS: Blir vi et samfunn uten egne håndverkere? • Utdanning: Hvordan påvirkes klasseskiller av «fritt» skolevalg? Manifest Årskonferanse samler rundt tusen fagorganiserte, forskere, journalister, politikere og studenter fra hele landet. På programmet:

Meld deg på vårens polItIske høydepunkt!

Evolusjonsbiolog DaviD Sloan WilSon (usA) |lo-lEdEr GerD KriStianSen KunnsKApsministEr torbjørn røe iSaKSen | murErr og forf forfAAtt AttEr MattiaS teSfaye (dK) ArbEidsmEdisinEr ebba WerGelanD | finAnspolitiKEr jonaS Gahr Støre | Artist InGriD olava

DeltaKeravGift: 1000 Kr inKl. lunsj (1100 Kr EttEr 1. fEbruAr). for mAnifEstvEnnEr: 800 Kr for studEntEr, lærlingEr, trygdEdE: 200 Kr PåMelDinG: KonfErAnsE@mAnifEstAnAlysE.no EllEr sE mAnifEstAnAlysE.no tirSDaG 4. MarS Kl. 10.00–16.00 SentruM Scene i oSlo

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 1/2014 < 65

Tekst: ola tømmerås Foto: tom melby

– Boksing gjør meg glad, erklærer Vera Schnabel. Etter 17 år i ringen er hun boksementor for unge og gamle i Bodø.

Glede i hvert slag Vera Schnabel Alder: 37 år Jobb: Renholder på Saltvern skole Hobby: Boksing

66 < Fagbladet 1/2014

Den særegne eimen av svette og sure sokker blandet med frykt og spenning, siver ut fra bokseringen i kjelleren under Bodø rådhus. For Vera Schnabel er det duften av glede. – Det er akkurat slik det skal være, smiler hun, mens samboeren Geir Ove Engstad gjør seg klar for å sparre mot henne i ringen. Til daglig er hun renholder ved Saltvern skole i Bodø, men best kjent er hun for merittlisten fra ringen. I 2009 innkasserte Vera sitt andre NM-gull og femte seier som Barentsmester. Nå er det tre år siden hun rundet 34, som er alderen da amatørboksere blir pensjonert etter norske reg ler. Da er det ikke lov å konkurrere lenger, men Vera har på ingen måte lagt hanskene på hylla. I dag trener hun Bodø-klubbens kampboksere på fritida, tilfredsstiller konkurranseinstinktet gjennom håndbak, og på ganske uvanlig vis slår hun knockout på mytene rundt idretten hun elsker. Det vakte oppsikt da Vera, etter å ha blitt boksepensjonist, tok i et tak for trimtilbudet til byens eldre. Hun laget treningsprogram for brukerne av bo- og aktivitetssenteret

usenhjemmet. Klubben stilte med utstyr, og T i dag har Bodø – trolig som eneste i landet – boksing som en integrert del av eldretrimmen. – Det prosjektet var utrolig morsomt. Det tok virkelig av på senteret. En av de eldre var sågar tidligere bokser, forteller Vera. Boksing er en av verdens tøffeste og mest psykisk krevende idretter. Mange forbinder den først og fremst med blod, frykt og skader. For Vera er boksing mye mer. – Det er trim, helse, spenning, og ikke minst veldig sosialt, forklarer Vera. Hun har drevet med kampsport siden hun var liten. Verken fotball eller håndball passet den unge jenta. Og hun fikk tidlig bryne seg på de beste. – Og jeg har aldri brukket nesa, ler Vera. Å være renholder sliter på kroppen. Vera er overbevist om at timene i ringen har hjulpet henne gjennom arbeidslivet. – Jeg har aldri slitt med noen av de typiske problemene for renholdere. Boksingen har æren for det, mener hun. Men etter alt å dømme er det én ting ved bokseringen som trekker mer enn noen helse faktor: – Jeg blir rett og slett glad av det!

Fagbladet 12/2013 < 67

B-Postabonnement

Foto: Werner Juvik

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har over 330.000 medlemmer. De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Gjennom ild og vann Martin Winther (36) setter pris på at arbeidsdagene som brannkonstabel i Drammen er varierte. – Vi må holde oss oppdatert og trene. Noen ganger er jeg sjåfør, andre ganger sitter jeg bak i stigebilen, sier Winther. Han er en av 2252 brann- og redningspersonell som er medlem i Fagforbundet. ###*P <60>Fagbladet *I/*Y