Fagbladet 2014 02 - KIR

Page 1

< SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

www.fagbladet.no

Nr. 2 - 2014 < For medlemmer i Fagforbundet

Fosterhjem:

800 barn bor uten tilsyn Forsidefoto:Werner Juvik

Side 8

•Molde best på bosetting SIDE 17 •Maskulint i barnehagen SIDE 30


Kirke, kultur og oppvekst

28

20

8 TEMA: Tilsyn i fosterhjem 14 Måtte kjempe i ett år for turnusavtaler 17 Omar tar styring over framtida 20 PORTRETTET: Odd Haldgeir Larsen 27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 44 FOTOREPORTASJEN: Rockheim ruler 50 Kunst er også kamp 53 Vil nå ut til uføre medlemmer 62 Kasteballer i anbudskaos

Fagforbundet krever at Bufetat gjør om vedtaket om å flytte alle administrative støttefunksjoner til Tønsberg. 200 ansatte er berørt av flytteprosjektet.

30 Foto: Ole Morten Melgård

FASTE SPALTER 4 Aktuelt 4 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: Barns seksualitet, er det så flaut? 38 Seksjonslederen 54 Debatt 56 Kronikk: Handlekraftig kamporganisasjon 58 Oss 60 Kryssord 61 Gullfeber og Petit 66 ETTER JOBB: Aldri sur på Jorunn-tur 68 EN AV OSS: Lar ungdommen blomstre

Foto: Werner Juvik

Omstilling i Arbeidsretten

Innhold

Gløder for fellesskapet Med lun humor og stødig ganglag, kombinert med langsiktig politisk tenkning, skal Odd Haldgeir Larsen kjempe for at du får levelige arbeidsforhold. Bli kjent med den ene av de to nye nestlederne.

8 Foto: Werner Juvik

Tema Oppvekstpiloter

Barn trenger menn som forbilder. Nav og Trondheim kommune samarbeider for å finne kvalitetsmenn som ønsker å jobbe i barnehager og bli en ressurs for arbeidsplassen.

Selvbetjent bibliotek i Stavern

Barnevernsbarn deler erfaringer

Barnevernsproffene Sofie og Yee har mange opplevelser som barnevernsbarn både i fosterhjem og på institusjon. Den erfaringen bruker de til å gi innspill til fagfolk og politikere.

32

I Stavern kan publikum selv låse seg inn på biblioteket alle dager mellom klokka seks på morgenen og ti på kvelden. Foto: Per Flakstad

36

Fokusforfatter Hanne Emilie Skarpsno deler sine tips om hvordan barnehageansatte kan snakke med barna om seksualitet.

2 < Fagbladet 2/2014

ISSN 0809-926X

Barn og seksualitet

Tøff kamp for turnusavtaler

14

Nøtterøy ønsket en overordnet avtale ved alle helseinstitusjonene i kommunen. De tillitsvalgte måtte kjempe en tøff kamp for å få avtaler hvert enkelt sted. Fra v. Birgit Gaardholm, Gunn Elisabeth L. Hübner og Janne A. Westby.


Hva de sa og hva de mente Jeg ble også litt mistenksom av formuleringen om at regjeringen har startet arbeidet med en kommunereform som «blant annet skal sørge for en struktur der kommunene er robuste nok og har kompetansemiljøer som er sterke nok til å møte fremtidens krav til offentlige tjenester». Her kan det ligge opptil flere hunder begravd.

«Skattekuttene på over sju milliarder kroner er jeg ikke begeistret for, for jeg vet hvem som får brorparten av pengene.» Skrytelista fikk en variert mottakelse. Det er som kjent ikke lett å gjøre alle til lags. Ikke overraskende vanket det godord fra næringslivets kvinner og menn. Mer forunderlig er tilløpet til fortørnelse fra enkelte i opposisjonen – ikke

over at regjeringen har brutt sitt løfte om at fattige skal få billigere barnehageplass, men fordi den ikke har ført tilstrekkelig høyrepolitikk i enkelte spørsmål. Jeg for min del kan godt leve med at regjeringen mot formodning bryter løftene sine og dropper både privatisering av velferdstjenestene og redusering av statens andeler i NSB, Statoil og Telenor. Eller salget av eiendomsselskapet Entra, som forvalter en stor del av det norske arvesølvet. Jeg blir ikke sur dersom private likevel ikke får anledning til å skumme fløten av det vanlige folk har vært med å bygge opp gjennom flere generasjoner. Ikke det minste.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

I slutten av januar feiret regjeringen Solberg sine første hundre dager med kake og en skryteliste over hva de hadde oppnådd på den korte tida. Ikke uventet ga de seg selv beste karakter for utført arbeid. Lista er da også imponerende lang, og inneholder flere saker som jeg syns er gode og fornuftige. Regjeringen har blant annet gitt 255 millioner kroner til nødhjelpsarbeidet for de tyfonrammede på Filippinene. Tollforskriften er endret slik at tollbehandlingen av varer fra utviklingsland forenkles. Tunge vogntog skal kontrolleres grundigere ved grenseovergangene. En tiltakspakke for ivaretakelse av villaksen har det også blitt plass til. Naturlig nok, siden jeg har en inngrodd skepsis til blå politikk, fant jeg også saker på skrytelista som jeg ikke likte. Skattekuttene på over sju milliarder kroner er jeg ikke begeistret for, for jeg vet hvem som får brorparten av pengene. Og det er ikke det store flertallet av Fagforbundets medlemmer, for å si det sånn.

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2013: 336.756 Redaksjonen avsluttet 5. februar

Fagbladet 2/2014 < 3


AKTUELT

Sier nei til reservasjon Fagforbundet oppfordrer kommuner til ikke å inngå eller forlenge avtaler med leger som av samvittighetsgrunner vil nekte å henvise pasienter til abort. – At noen skal sette seg som moralsk vokter over valgene kvinner gjør, er å frata kvinner deres rett til å ta egne beslutninger. Det er ganske paradoksalt at regjeringen har gått til valg på at det skal bli større valgfrihet, for så å begrense valgfriheten for kvinner, sier Fagforbundets leder, Mette Nord.

– Tåkeprat om ny kommunereform Opposisjonen mener regjeringen må fortelle hva den nye kommunereformen faktisk skal inneholde. – Jeg har lenge følt at dette egentlig er en sparereform og en sentraliseringsreform. Dere inviterer kommunenorge til å bli med på noe ingen helt vet hva er, sa Karin Andersen (SV) på kommunereformkonferansen i regi av Lokalsamfunnsforeningen og Fagforbundet. – Vi føler at vi er i et vakuum i Stortinget. Vi er villig til å diskutere, men da må vi vite hva vi har å forholde oss til, sa Eirik Sivertsen (Ap). Statssekretær Jardar Jensen (H) i Kommunaldepartementet gjentok hva regjeringen ønsker å oppnå:

TÅKELEGGER: Arbeiderpartiets Eirik Sivertsen (t.h.) mener statssekretær Jardar Jensen og regjeringen snakker ullent om kommunereformen.

Store, robuste kommuner med sterke fagmiljøer. Regjeringen mener sentraliseringen og den statlige styringen har gått for langt, og at kommunene bør overta flere oppgaver fra fylkeskommunen og staten. Men det skal ikke brukes tvang.

– Å si at større kommuner vil føre til mindre sentralisering, tror jeg ikke dere har faglig støtte for. Vi etterlyser en faktabasert analyse, svarte en oppgitt Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Tekst og foto: SIMEN AKER GRIMSRUD

Verdens dyreste lunsj Siden 1914 har det vært tariffestet at bryggearbeiderne har rett til felles matpause på 45 minutter, seks ganger i døgnet. Hundre år seinere hevder styret i Oslo havn at dette har vi ikke råd til. De hevder at ordningen gir lite effektive havner og kaller den pinlig. Tenk det! Kranene står fire og en halv time i døgnet mens arbeiderne spiser i fellesskap fordi de må være fire for å losse en båt for å sikre effektivitet og trygghet i arbeidet. Med vel hundre års erfaring har man funnet ut at dette er den mest hensiktsmessige måten å utføre arbeidet på. Det angrepet havnearbeiderne nå opplever på opparbeidede rettigheter og arbeidstidsordninger, er et forvarsel om hva som kan komme over hele fjøla hvis vi ikke passer på.

4 < Fagbladet 2/2014

En annen gruppe som opplever press på tariffestede bestemmelser om arbeidstid, er lærerne. KS, arbeidsgiverorganisasjonen i kommunene, vil ta fra lærerne retten til å forhandle om arbeidstid og vil pålegge lærerne å være mer på skolen når elevene ikke er der. Lærerorganisasjonene mener at forslaget ikke vil bidra til en bedre skole og kaller KS-kravene for en maktdemonstrasjon. Vi ser at motivene for angrepene på arbeidstidsordningene er et ønske om å endre styrkeforholdet i arbeidslivet. Derfor er det all grunn til å være på vakt mot forsøkene på såkalt fleksibilisering av arbeidsmiljøloven.

Mette Nord, forbundsleder

I helse- og omsorgssektoren brer det seg påstander om at langvakter på 12–13 timer er veien å gå for å få større stillinger og mindre sykefravær. Det vises til forsøk på et og to år, men det er en veldig kort periode å konkludere ut fra. Vi ser ikke konsekvensene av arbeidsbelastningen på så kort tid, og vi må ikke glemme at de fleste skal stå i arbeid i 30–40 år. Å gå inn for noen av de ekstreme turnusvariantene som enkelte ønsker å innføre, vil pulverisere avtalene om arbeidstid og gi mer makt til arbeidsgiverne. Den kollektive fornuften som arbeidsmiljøloven er tuftet på, er det som virker best i det lange løp. Det er et mål at flest mulig skal nå reell aldersgrense. Det er best for samfunnet, for de som mottar tjenestene og for den enkelte arbeidstaker. Fagforbundet mener derfor at angrepene på arbeidstidsbestemmelsene må slås tilbake.


– Ikke rør pensjonsgrensa vår – Bestemmelsene om særaldersgrense er viktig for oss som har en veldig fysisk krevende jobb, sier Liv Krossøy, leder av helsefagarbeidernes faggruppe i Fagforbundet. Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) ønsker å fjerne særaldersgrensene som gjør at ansatte i bestemte yrker kan gå av med alderspensjon noen år før de fyller 67. Han møter motbør i fagbevegelsen, der mange mener dette er utidig innblanding i bestemmelser som er både lov- og avtalefestet. Helsefagarbeiderne kan gå av med pensjon når de fyller 65. Etter reglene kan de gå av tre år før tida hvis de har god nok opptjening i sin pensjonsordning og summen av tjenestetid og alder er minst 85 år.

God ordning – Dette kan være en god ordning hvis de har så godt som full opptjening. Ellers kan det være mer gunstig å ta ut avtalefestet pensjon (AFP), sier Fagforbundets spesialrådgiver og pensjonsekspert, Steinar Fuglevåg. En viktig forskjell mellom AFP og ordinær alderspensjon er at du har en stor inntekstbegrensning i AFP-ordningen før du får avkortet pensjonen. Hvis du kan gå av med ordinær pensjon når du er 62 år, kan du jobbe så mye du vil i privat sektor hvis du ønsker det.

Utidig innblanding – Men de fleste ønsker å gå av fordi de er slitne etter mange år med en fysisk tung jobb. Dette er det forsket på, og hjelpepleier og helsefagarbeider endte som noen av de fysisk tyngste yrkene vi har, sier Liv Krossøy. I tillegg til å være lovfestet for flere yrkesgrupper, blant annet politi og sykepleiere, er særaldersgrenser også en del av flere tariffavtaler. – Særaldersgrenser er noe vi har fordi en del yrker er svært krevende, med høye fysiske og mentale krav. Dette er yrker som bør ha kortere opptjeningstid, sier Fagforbundets leder Mette Nord. Hun reagerer på arbeidsministerens uttalelser, og mener det er utidig innblanding.

Konsekvenser – Tariffavtalenes bestemmelser om særalderswregler tar utgangspunkt i det som er lovhjemlet. Derfor vil en lovendring helt opplagt få konsekvenser for alle dem som har særaldersregler i tariffavtalen, blant andre helsefagarbeiderne, sier Steinar Fuglevåg.

Håper på klimastøtte fra LO Leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet har store forventninger til LOs kommende klimaplan. Sammen med Fagforbundet, NTL, LO i Oslo og flere miljøorganisasjoner arrangerer Naturvernforbundet klimakonferansen «Broen til framtiden: En klimaløsning nedenfra» i slutten av februar. – Dypest sett dreier dette seg om rettferdig fordeling, mellom rike og fattige land og mellom generasjoner, og det er i kjernen av hva fagbevegelsen har vært opptatt av hele tida, sier han til LO Media.

Lojalitet vinner over ytringsfrihet Under seks prosent av offentlige mellomledere opplever at deres ytringsfrihet står sterkere enn lojaliteten til arbeidsgiver, viser en undersøkelse fra Norsk Redaktørforening. Nesten halvparten av mellomledere i helse-, utdannings- og politisektoren opplever at lojalitetskravet til ledelsen har blitt strengere de siste årene. En tredel oppgir at de har fått dårligere muligheter til å komme med kritiske kommentarer offentlig. Kilde: Kommunal Rapport

335.680

lemmer var med r. . februa undet 3 å p i Fagforb n n e 798 flere Det er 3 or. fj i d ti samme

Tekst: PER FLAKSTAD

Fagbladet 2/2014 < 5

Foto: Naturvernforbundet

colourbox.com

BETYR MYE: Særaldersgrenser er viktig for yrkesgrupper som har fysisk tunge jobber, mener Fagforbundet.


AKTUELT

Fagbladet har gitt ut temahefte om mangfoldet i kirka. Vi har snakket med kirketjenere, prester, kirkeverger, ildsjeler, merkantilt ansatte og personalet i menighetsbarnehagen. Ikke minst har vi møtt kirkegårdsarbeideren som møter mennesker hver neste dag som medmenneske. Vi viser at kirka endrer seg med samfunnet rundt, og at den rommer mye mer enn de store høytidene jul og påske eller familiesammenkomstene dåp, bryllup og begravelse. Heftet er gratis og kan bestilles i nettbutikken på fagforbundet.no

Mulig pensjonskonflikt Fellesforbundet ønsker et forbundsvist oppgjør, og et av kravene er at arbeidstakerne skal få mer makt over egen pensjon. Stein Lier-Hansen i arbeidsgiverforeningen Norsk Industri truer med konflikt dersom Fellesforbundet fronter pensjon i årets tariffoppgjør.

Ny hovedavtale i Samfo Forhandlingene om revidert hovedavtale mellom LO og Samfo er avsluttet. Avtalen gjelder ut 2017. Samfo er arbeidsgiverforening for samvirkeforetak. Fagforbundet har i overkant av 300 medlemmer innfor Samfo, de fleste i boligsamvirke. Hovedavtalen regulerer en rekke forhold som ikke er lovfestede, men i motsetning til tariffavtalene, tar den ikke for seg lønn og andre arbeidsbetingelser. 6 < Fagbladet 2/2014

– Kvikksølvskadde bør løftes ut av trygdesystemet Arbeidsministeren lover fortgang i erstatningssakene til kvikksølvforgiftede tannhelsesekretærer. Fagforbundet mener det bør opprettes en egen erstatningsordning slik det ble for nordsjødykkerne.

Illustrasjonsfoto: Even Tømte

Nytt temahefte om kirka

– Når vi vet hvor farlig kvikksølvet var, er det helt unødvendig at tannhelsesekretærene skal gjennom år med saksbehandling før de får en erstatning. De bør registrere seg og deretter løftes ut av det ordinære trygdesystemet. Sakene deres bør behandles fortløpende i en egen erstatningsordning, mener Anne-Gry Rønning-Aaby, advokaten som vant de kvikksølvskaddes sak i Høyesterett for Fagforbundet.

– Høyeste prioritet – Jeg har forsikret meg om at Nav er i gang med å gå gjennom sakene som er berørt av dommen. De lover at dette har høyeste prioritet, og da snakker vi om måneder, sier arbeidsminister Robert Eriksson til nrk.no. Rønning-Aaby syns utspillet til arbeidsministeren er gledelig og i tråd med det han uttalte før han ble statsråd. Det er utrolig viktig for de kvikksølvskadde å bli trodd. – Kun et par timer etter utspillet troppet en kvinne opp i resepsjonen hos Fagforbundet og fortalte om sine plager. Hun hadde ikke orket belastningen med å melde saken til Nav, men de nye signalene fra arbeidsministeren har gitt henne nytt håp.

HÅP: Kvikksølvskadde tannhelsesekretærer regner med enklere saksbehandling for å få erstatning etter arbeidsministerens utspill.

Kvikksølv gir hjerneskade På grunn av seieren i Høyesterett og utspillene fra arbeidsministeren, kommer det nå nye saker inn til Nav. – Sannsynligvis er det en god del flere som aldri har meldt fra til Nav. Siden kvikksølvet førte til hjerneskade, har det vært ekstra tøft og slitsomt å gå gjennom den ordinære saksbehandlingen, sier Rønning-Aaby. Tekst: VEGARD VELLE

SITATER FRA NETT Israel bedriver apartheid-politikk overfor palestinske arbeidere. Erklæring fra Trondheimskonferansen, i regi av LO i Trondheim

Som skolesjef ønsker jeg å ha retten til å bestemme hvor lenge og hvordan mine ansatte jobber. Skolesjef Marlen Faannessen i Eidsvoll kommune

Norske filmtitler 2014. Amnesia, Blind, Søvngjengeren. Nå mangler snart bare Døv. Journalist Øyvind Holen


Foto: Ola Tømmerås

HAR FÅTT ERSTATNING: Ivar Romundstad fikk ikke jobben han søkte som 56-åring.

Hva er den viktigste kampsaken på kvinnedagen 8. mars?

Erstatning etter aldersdiskriminering Ivar Romundstad søkte som 56-åring en stilling i Hurum kommune, men fikk ikke jobben. Nå har han fått erstatning.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) konkluderte raskt med at Ivar Romundstad var aldersdiskriminert av Buskerud-kommunen. Etter at han tok opp kampen fikk Romundstad flere aha-opplevelser. Han erfarte at svært mange hadde vært i samme situasjon. – Mange tillitsvalgte er ikke klar over at paragraf 13 i arbeidsmiljøloven slår fast at aldersdiskriminering er straffbart, forteller Romundstad. Hele saken hans tok to år, og endte med at han fikk erstatning fra kommunen. 58-åringen, som er valgt opplæringsleder i Fagfor-

bundet Akershus, har mottatt mye positiv respons etter at han tok kampen mot aldersdiskriminering. Særlig er han glad for vedtaket fra LDO som slår fast at han var «ung nok» for jobben han søkte. Ivar Romundstad hadde en fordel ved å søke stilling innefor det offentlige, for der er det fullt innsyn i ansettelsesprosessen. Det var et betydelig skritt å ta kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet, samtidig som det innebærer en belastning å stå i en slik sak over flere år. – Likevel er det svært viktig at vi får fram flere av disse eksemplene, sa en jurist fra LDO på et seminar i regi av Senter for seniorpolitikk i januar. Norge har høy sysselsetting blant folk over 50 år sammenliknet med andre OECD-land, men dette har ikke så mye med rekruttering å gjøre. Hovedtendensen er at folk blir i den jobben de har etter å ha passert 50 år.

Magni Anita Hansen, medlem Oslo sporveiers arbeiderforening Reservasjonsretten. Hadde jeg vært ung og kommet til en lege som kunne reservere seg mot å henvise til abort, ville jeg følt meg veldig nedvurdert.

Pål Godager, medlem i Fagforbundet Oslo Rett til heltid. De som har vært offer for uønsket deltid, er stort sett kvinner. De får mindre pensjonsopptjening og blir mindre uavhengig økonomisk.

Stig H. Christensen, LO-Media

Fjernet krav om folkevalgte Regjeringen stiller ikke lenger krav om at minst halvparten av styremedlemmene i landets regionale helseforetak skal være folkevalgte. I de nye fire styrene som ble utnevnt 7. januar, er det kun en eller to representanter i hvert styre som har politisk bakgrunn. – Dette viser at regjeringen tenker mer butikk i helsetjenesten. Vi har veldig liten demokratisk kontroll over helseforetakene, sier nestleder Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundet.

Herdis Gunn Rødne, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Haugesund Reservasjonsretten. Kvinner må få bestemme over sitt eget liv og kropp. Dette er et tilbakeskritt for kvinnene. Også viktig at alle skal ha en lønn å leve av. Fagbladet 2/2014 < 7


Tema: Tilsyn i fosterhjem

Over 10.000 barn bor i fosterhjem, og de blir stadig flere. Men langt fra alle får den oppfølgingen de har krav på. 800 barn bor i fosterhjem uten tilsyn fra det offentlige. Tekst: SIDSEL HJELME og KARIN E. SVENDSEN Foto: WERNER JUVIK

– Uten kjærlighet er det umulig Y

8 < Fagbladet 2/2014

ee er 16 år – og hun har 16 års erfaring fra barnevernet. – Jeg ble plassert på akuttinstitusjon da jeg ble født, og siden har barnevernet vært med meg, forteller Yee, som nå har bodd ti måneder på institusjon etter å ha flyttet ut av et fosterhjem som ikke fungerte for henne. Men snart er Yee på flyttefot igjen. Denne gangen skal hun flytte for seg selv med tilsyn fra barnevernet. Venninnen Sofie (18) stiller i samme divisjon. Hun har bodd i fosterhjem siden hun var åtte. – Å bli flyttet til et hjem uten kjærlighet er livsfarlig, sier Sofie. Yee og Sofie er begge barnevernsproffer. Det betyr at de er med i Forandringsfabrikken, en stiftelse som jobber for at barn og unge skal bli lyttet til i hjelpesystemet. Med Sofie som frontfigur deler barnevernsproffene sine erfaringer og gir råd og innspill til fagfolk i barnevernet. De deltar også i utvalg og faggrupper for å formidle barn og unges stemmer til myndighetene.

er brettet ut i mediene, kritiske rapporter er klasket i politikernes bord, og en sørgelig lang rekke dommer dokumenterer utilgivelige forsømmelser mot vergeløse barn. Ved utgangen av 2012 hadde over 53.000 barn i Norge hjelp fra barnevernet, over 10.000 av dem bor i fosterhjem.

Under lupen Knapt noen del av Velferds-Norge har vært gransket grundigere enn barnevernet. Hjerteskjærende enkelthistorier

Noen får det til Nylig la forskere fra Nova og Fafo fram rapporten Fosterhjem for barns behov, basert på fire års forsknings-


BARNEVERNSPROFFER: Sofie og Yee bruker egen erfaring fra barnevernet til å gi råd og innspill til fagfolk i barnevernet.

arbeid. «De siste par–tre tiårene har det skjedd så store endringer i norsk fosterhjemsomsorg at man kan snakke om et fosterhjemsløft,» skriver forskerne i rapporten. Men fortsatt er det mye som går galt. Helsetilsynet hadde i 2013 en landsomfattende gjennomgang av tilsynsordningen for fosterbarn. Fagbladet har gjennomgått Helsetilsynets rapporter, og de viser at et velfungerende barnevern ikke er en utopi. 16 av 66 kommuner fikk ingen merknader etter at Helse-

Tilsyn i fosterhjem

K 10.254 barn bor i fosterhjem. Alle skal ha egen tilsynsfører. K Det stilles ingen krav til tilsynsførernes formelle kvalifikasjoner. K Tilsynsføreren skal føre tilsyn med barnet så ofte som nødvendig, men minimum fire ganger i året. K Mer enn 800 barn manglet tilsynsfører ved utgangen av 2011.

Kilde: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

< Fagbladet 2/2014 < 9


Tema: Tilsyn i fosterhjem

Jeg har opplevd et fosterhjem uten den kjærligheten jeg trengte. Det vil følge meg hele livet. Yee, 16 år

tilsynet hadde gransket dokumenter og journaler og hatt møter, samtaler og intervjuer med barnevernsansatte og ledere i kommunene. Men 50 av de 66 kommunene bryter altså en eller flere bestemmelser som skal sikre rettssikkerhet og trygghet for barn i fosterhjem (se faktaboks øverst side 11).

K

Noen får det til Barnevernet i 16 av 60 kommuner fikk ingen avvik da Helsetilsynet undersøkte om barn i fosterhjem fikk godt nok tilsyn. Noen av dem som arbeider i disse kommunene, deler her sine suksessfaktorer.

10 < Fagbladet 2/2014

Stadig nye mennesker Gjennom 16 år i barnevernet har mange vært tett på Yee. – Har du tall på hvor mange? – Det tror jeg aldri jeg kan finne ut av. Jeg møter ofte folk på gata som sier «Så stor du er blitt», men jeg aner ikke hvem de er.

K Sør- og Nord-Odal

TILGJENGELIG: – Første året har vi fosterhjemsbesøk hver sjette uke for å sikre god oppfølging. Vi har dessuten nesten to hele merkantile stillinger, slik at alle som tar kontakt, blir møtt. Når du ringer kommunene, kan du taste 4 og komme direkte til barnevernstjenesten. Cecilie Roverudseter, barnevernsleder

K Asker

GODT BEMANNA: – Vi har jobbet beinhardt for å oppfylle lovkravene. Vi har fått totalt sju nye stillinger i forbindelse med barnevernsløftet. Omsorgsavdelingen, som jobber ut mot fosterhjemmene, er styrket med flere ansatte. Anne-Karin Andvik, virksomhetsleder


Kritisk mangel på tilsyn

K Endringer i barnevernsloven § 4-22 om tilsyn med barn i fosterhjem er vedtatt, og tilhørende forskrifter endres også. De trådde i kraft 1. februar i år. K Fagforbundet har i sin høringsuttalelse spilt inn at nytt regelverk må sikre at barna i størst mulig grad får én fast tilsynsperson å forholde seg til over lengre tid. K Fagforbundet mener også at ansvaret for tilsyn i fosterhjem må ligge hos fylkesmannen.

Fagbladet har gjennomgått Helsetilsynets rapporter om tilsyn i fosterhjem i 66 kommuner. 50 av kommunene bryter en eller flere bestemmelser. Dette er noen av lovbruddene: K Barn får færre besøk enn de har krav på. K Individuelle planer for barna mangler. K Samtaler med barna dokumenteres ikke. K Dårlig journalføring uten barnevernsfaglige vurderinger. K Kommunenes egne kontrollrutiner er for dårlige.

– På institusjonen der jeg bor nå jobber det kanskje 30 personer, og noen av dem bare hver fjerde uke. Da føler jeg at det ikke er verd å bli kjent med dem. De er hyggelige og flinke, men jeg orker ikke. Det er veldig frustrerende. – Jeg kjenner så mange som har vært i barnevernet, og det er alltid noen som har det verre enn deg selv. Der jeg bor nå, er det en som har flyttet 15 ganger. Ustabilt tilsyn De fleste av oss syns det er vanskelig å dele våre innerste tanker og følelser med et menneske vi møter for første gang. Tilsynsførere i barnevernet kommer og går, og barnevernet har hatt store problemer med å skaffe nok tilsynsførere. Over 800 barn som bor i fosterhjem, mangler tilsynsfører. – Hvordan skal du kunne stole på tilsynsførerne når de bytter hele tida? Jeg får ingen connection med et menneske jeg møter fire ganger i året, sier Yee. – Vi har opplevd tillitsbrudd hele livet. Da er det vanskelig å knytte seg til nye personer. Når det er en ny tilsynsfører hver gang vi har tilsynsmøte, blir dette et problem PÅ FLYTTEFOT: Etter å ha bodd i fosterhjem og institusjon, flytter Yee snart i egen bolig med tilsyn fra barnevernet.

Foreslår endringer Både Yee og Sofie har byttet tilsynsfører mange ganger. De er begge kritiske til hvordan ordningen fungerer i dag: – Hovedproblemet er at vi ser dem sjelden, og at vi ikke tør å åpne oss, sier Sofie. Under den rødgrønne regjeringen ble innspill fra barne-

K Porsanger

GODE RUTINER: – Tross utskifting i personalgruppa har vi klart å følge opp alle barn i fosterhjem på en god måte. Vi har også på systemnivå innarbeidet gode rutiner for saksbehandling. Saksbehandlerne får jevnlig opplæring i programmet. Ann Helen Morland, barnevernsleder

Kilde: Helsetilsynet

Nye forskrifter fra 1. februar

vernsproffene i Forandringsfabrikken for første gang tatt med i en stortingsmelding. Noe av det de påpekte og som de ble hørt på, var at barnevernet må sikre at barn har noen de tør å snakke sant til. – Vi mener at alle barn bør få en tillitsperson i barnevernet. Tillitspersonen er en vi kan velge selv, som kan være med oss til barnevernet. Som tillitsperson kan vi for eksempel velge en lærer, en tante eller bestemor som vi har tillit til fra før, som vi kan åpne oss for på en helt annen måte. En tillitsperson vil aldri slutte å bry seg. – Det er fantastisk at dette nå er kommet inn i loven, sier jentene. Kjærlighet viktigst Men selv om tilsynet kunne vært bedre, er er Sofie og Yee enig om at det er en viktig del av barnevernet. – Det er en menneskerett at barn blir passet på og har det bra. Å ikke følge opp et barn er alvorlig. Det verste er om fosterhjemmet er uten kjærlighet, mener de to: – Jeg har opplevd et fosterhjem uten den kjærligheten jeg trengte. Det vil følge meg hele livet. Jeg ville heller bodd hjemme, sier Yee. – Å bo i et fosterhjem uten kjærlighet kan skape problemer i mange år fremover, og psykiske sår er ofte vanskelige å lege. Det fins historier om barn som har opplevd det lettere å leve med vold i hjemmet enn å leve i en «kald» institusjon eller fosterhjem. Kjærlighet er et nøkkelord, og uten kjærlighet er det umulig, fastslår barnevernsproff Sofie.

K Sande i Vestfold

ALLTID TO: – Selv om det blåser og er hektisk, og tross vakante stillinger, får barn i fosterhjem topp prioritet. Vi setter to saksbehandlere på alle omsorgssaker, slik at vi kan følge opp hvert enkelt barn også når en av oss er borte fra jobben. Berit Steen, barnevernsleder

K Midtre Gauldal

FRAMSNAKK: – Fosterforeldre eller saksbehandler møter barnets jevnaldrende og framsnakker ham eller henne ved flytting til nytt oppvekstsenter. Noen sterke elever får en fadderoppgave for det nye barnet. Terskelen for å kontakte Buf-etat er lav. Sigrid Lovise Antonsen, saksbehandler

Fagbladet 2/2014 < 11

<


Tema: Tilsyn i fosterhjem

– Vi tar oss tid til barna – Jeg skal si fra til deg hvis jeg ikke har det bra. Slik kan barnet svare når tilsynsfører Hanne Christin Nygård spør om fosterbarnet husker hvorfor de møtes. Nygård er utdannet barnehagelærer og er tilsynsfører for ett av barna som bor i fosterhjem i Hole kommune i Buskerud. Gjør noe sammen – Det fungerer ikke bare å sette seg ned overfor barnet og snakke. Jeg har som regel en plan for hva vi skal gjøre når vi treffes, forteller Hanne Christin Nygård. Når de gjør noe sammen, opplever hun at barnet også snakker lettere. Nygård opplevde tidlig at de to var på bølgelengde. Hun føler seg trygg på at barnet har et åpent forhold til henne – samtidig som hun er fullt klar over at de fleste fosterbarn er opptatt av å please alle. Av og til låner hun barnehagen for at de kan være der og bake eller leke. Andre ganger avtaler hun med fosterforeldrene at hun og barnet har huset for seg selv mens resten av familien tar seg en tur ut. Eller hun er sammen med fosterbarnet hjemme mens resten av familien er opptatt med sitt. Alle avtaler med barnet er avtalt med fosterfamilien. Barnets støtte Det var en bekjent i barnevernet som spurte om Hanne Christin Nygård kunne tenke seg å bli tilsynsfører. Før hun svarte ja, leste hun seg opp på hvilken rolle en til-

K Hole

LYTTER TIL BARNET: – Vi har god kontakt med både fosterforeldre og -barn. Ved oppfølgingsbesøk snakker saksbehandleren både med fosterforeldrene og med barnet alene. Vi tilstreber også å være lett tilgjengelige på mobil. Maria Bikset, barnevernsleder

12 < Fagbladet 2/2014

synsfører skal ha, og hun snakket med et vennepar som har erfaring som fosterforeldre. Da hun hadde bestemt seg, var hun inne til intervju i barnevernet i Hole, og hun møtte en fra barnevernet i barnets hjemkommune. Sammen besøkte de barnet og fosterfamilien. For en tilsynsfører må barnets beste være overordnet alle andre hensyn. – Jeg føler meg som en slags støttekontakt for barnet, sier Nygård. Hun har også et godt forhold til fosterfamilien. – Det har hendt at de har ringt meg for å be om råd. Men når de ringer, er det nok mest for å lette hjertet, å snakke litt med et menneske som kjenner barnets historie og situasjon.

K Kvam

EN SOM ER ANSVARLIG: – Vi har en som er ansvarlig og har oversikt over alle barn i fosterhjem. Hun minner kollegene om å registrere tilsynsrapportene, og alle rapporter skrives inn i fagprogrammet. Vi har også ukentlige barnevernsmøter. Anne Nyquist Valland, barnevernsleder

K Tvedestrand

KONTINUERLIG OPPFØLGING: – Internkontrollen vår tydeliggjør ansvaret og oppgaver som skal ivaretas for fosterbarna. Teamleder har mange års erfaring og kompetanse på å følge opp barn i fosterhjem. Også alle ansatte er seg bevisst sitt ansvar for oppfølgingen. Kristin de Lange Johannessen, enhetsleder Familiehuset


Foto: Karin Svendsen

«Barnet skal kunne snakke med tilsynsfører uten fosterforeldrene til stede.» Fra veilederen Tilsynsfører i fosterhjem

Svakt tilsyn gir dårlige rettigheter Barn i dagens Norge har unike rettigheter. – Men de må følges opp, sier sosiolog Karen-Sofie Pettersen. – Rettsvernet ligger der. Det gjør også vedtakene og planene. Men det kan se ut som det ofte skorter på oppfølgingen – både av barnet og av fosterfamilien, sier KarenSofie Pettersen ved Arbeidsforskningsinstituttet (Afi). Hun er sosiolog og har forsket på tatere Sosiolog Kareni barnevernet og erstatningsordSofie Pettersen. ningen for dem som det ikke gikk godt med etter en oppvekst i barnevernet fram til 1980.

Tillit til tilsynsfører Hanne Christin Nygård tenkte det ville være nærmest umulig å skape en relasjon ved å møtes fire ganger i året. Særlig fra begynnelsen ønsket hun å møte barnet oftere enn lovens minimumskrav. – Da jeg tok det opp med barnevernet, svarte de med å si at jeg måtte møte barnet så ofte som jeg selv syntes var nødvendig. Det følte jeg som en enorm tillitserklæring, sier hun. En enda viktigere bekreftelse har hun fått fra barnet via fosterforeldrene. – Jeg blir skikkelig glad når de forteller at barnet gleder seg til å møte meg.

SIKKERHETSVENTIL: Barnevernsleder Maria Bikset (t.h.) mener Hanne Christin Nygård og andre tilsynsførere spiller en viktig rolle i barne­ vernet.

Barnevernsansatte i Fagforbundet

Fosterforeldre må sikres innflytelse og ansvar, og tilsynsmyndighetene må ha reelt innsyn, mener Harald Berre i Faggruppe barnevern i Fagforbundet. Tilbakemeldinger fra fosterforeldre legges ofte ikke inn i barnets journal, men bare i mappen «fosterhjemsavtale» der fylkesmannen ikke har innsyn, ifølge Berre. – Mange fosterforeldre har opplevd at avviksmeldinger og bekymringer ikke er journalført, men ender som gule lapper hos saksbehandleren. Barna må sikres ved at all informasjon fra fosterforeldrene er med i barnevernets oppfølging, sier han.

Levende retter Karen-Sofie Pettersen mener det er viktigere å sikre at rettighetene gjøres levende enn å innføre nye ordninger. – Når vi vet at svært mange barn i fosterhjem har psykiske problemer, er det klart at det kreves mye av en fosterfamilie, og at de trenger solid oppfølging.

Mye er blitt bedre Karen-Sofie Pettersen understreker at barns rettigheter er blitt langt bedre enn de var før 1980. Tilsyn er etter Afi-forskerens mening viktig, men hun peker også på andre trekk ved barnevernet som kan bli bedre. – Vi vet at svak oppfølging kan få store og alvorlige konsekvenser for barnet. Jeg savner derfor større bevissthet om egen historie i barnevernet, sier hun. Som eksempel på hva tidligere barnevernsbarn har lært oss, nevner hun betydningen av stabilitet. – Mange av dem som har fått erstatning, vokste opp med utrygghet og ustabile relasjoner. De flyttet fra den ene institusjonen til den andre. Nå vet vi at det er uheldig. Likevel flytter også dagens barnevernsbarn ofte, og de får stadig nye saksbehandlere og nye tilsynsførere.

Fagbladet 2/2014 < 13


Måtte kjempe i ett år for turnusavtaler De tillitsvalgte i Nøtterøy kommune måtte gjennom en tøff kamp for å få på plass lokale turnusavtaler. Men nå er det meste i orden. Tekst og foto: Per Flakstad

I utgangspunktet ønsket kommunene en overordnet avtale om arbeidstid for alle virksomheter innenfor helse- og omsorg. Engasjerte medlemmer – Men da ville vi jo frasagt oss muligheten for å forhandle om turnuser og arbeidstid på hvert enkelt tjenestested, kort sagt overlatt all styring til arbeidsgiver. Det kunne vi ikke godta, sier hovedtillitsvalgt i Nøtterøy kommune, Gunn Elisabeth L. Hübner sammen med plasstillitsvalgt i hjemmetjenesten, Birgit Gaardholm og leder i Fag­ forbundet Øyene (Nøtterøy og Tjøme), Janne A. Westby. Etter et drøyt år med mange møter, trusler om «drittturnus» og ulike tilbud om individuelle avtaler for hver enkelt, har nå ting ordnet seg. Arbeidstidsavtaler er nå på plass de aller fleste tjenestestedene. De aller fleste av turnusene er satt opp slik at de ikke krever dispensasjon fra arbeidsmiljøloven, noe som må godkjennes av hovedorganisasjonene sentralt. Overordnet avtale For rundt tre år siden underskrev de tillitsvalgte en felles turnusavtale for alle avdelinger på ett av sykehjemmene i kommunen. – Vi tenkte dette kunne være en grei måte å få regulert arbeidet med turnusavtaler på, forteller Hübner. – Vi hadde en liten klump i magen, siden avtalen kunne bru14 < Fagbladet 2/2014

SPISSET SEG TIL: Både arbeidsgiver og de tillitsvalgte var opptatt av å få prinsippene for nye arbeidstidsordninger på plass før det nye helsehuset i Nøtterøy åpnet i oktober. Fra v: Birgit Gaardholm, Gunn Elisabeth L. Hübner og Janne A. Westby.

kes til å uthule bestemmelser om kortvakter og hviletid. Men det skjedde ikke, fortsetter hun. For halvannet år siden dukket det plutselig opp nettopp det de var urolige for, nemlig turnusforslag med blant annet mange korte vakter. Da sa de tillitsvalgte nei. I stedet ble de tilbudt en overordnet avtale for alle virksomhetene. Avtalen kunne føre til kortere hviletid, lengre vakter og høyere gjennomsnittsberegninger enn det som ligger i arbeidsmiljølovens hovedbestemmelser.


Da samlet Fagforbundet, FO, Sykepleierforbundet og Delta seg om et felles nei. Dermed begynte en lang kamp. Det ble mange møter før partene kunne enes om en mal for arbeidsplanavtale. Den skal danne grunnlag for arbeidsplaner på hvert enkelt arbeidssted. Avtaler som krever unntak fra arbeidsmiljøloven, skal gjøres ut fra behovene på hvert enkelt arbeidssted og vurderes i forhold til den enkelte ansatte. – Det er også lagt stor vekt på frivillighet når det gjelder

helgevakter. Vi har mange medlemmer som syns det er helt ok å jobbe annenhver helg, men også mange som ikke ønsker det. Derfor er frivillighet viktig, sier Hübner, Gaardholm og Westby. Tilbudt personlige avtaler – En periode ble det mye kaos, og vi forstår godt at medlemmene ble frustrerte og engstelige. Mange så for seg store utfordringer når det gjaldt familiesituasjon og fritid.

< Fagbladet 2/2014 < 15


Hektisk sommerferie – Dette skjedde mens ferieavviklingen var størst blant tillitsvalgte, så ferien ble ganske annerledes. Det var viktig å være tilgjengelig for medlemmene og arbeidsgiver slik situasjonen utviklet seg, sier Hübner. – Da vi ble klar over hva som skjedde, protesterte vi. Kommunen er en tariffbedrift som er forpliktet til å følge våre kollektive avtaler. Det er de tillitsvalgte som har mulighet til å avtale unntaksbestemmelser fra arbeidsmiljøloven. Vi kunne dessuten ikke ha ansatte på samme avdeling i tre ulike turnussystemer, fortsetter hun. Til slutt skar rådmannen gjennom, og sa at slik skulle det ikke være. Det hadde ikke vært intensjonen å lage vanskelige arbeidsforhold for de ansatte. Foreningene fikk hjelp fra sine hovedorganisasjoner, og sammen satte partene seg ned og klarte å bli enige om overordnede prinsipper for arbeidsplanavtaler og turnuser. Felles forståelse – Det positive som har kommet ut av dette er en bevissthet om at vi må ha en felles forståelse av arbeidstids­ begreper. I løpet av det siste året fant vi ut at vi hadde ulik tolkning av flere begreper vi trodde vi var enige om, for eksempel hva en grunnturnus er. – Nå skal ledere og tillitsvalgte gjennom et KS-kurs, og dermed får vi samme bakgrunnskunnskap og omforent tolkning og forståelse av begrepene. Det både håper og tror vi skal bidra til at samarbeidet glir bedre framover, sier Gunn Elisabeth L. Hübner, Birgit Gaardholm og Janne A. Westby. 16 < Fagbladet 2/2014

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Alle organisasjonene forsøkte å gi så presis informasjon som mulig, blant annet med felles informasjonsmøte og brev til alle. – Likevel fikk vi mange spørsmål om hvorfor vi ikke underskrev en ny avtale. Skylden ble lagt på hovedtillitsvalgte som ikke ville undertegne avtalen, slik at ­arbeidsgiver mente de «måtte» lage nye arbeidsplaner, forteller de tre tillitsvalgte. De ansatte fikk tilbud om vakter som fulgte minimumsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, det vil si åttetimers nattvakter som begynte først ved midnatt, og vakter på lørdag formiddag som ikke ble regnet som helgevakter og som derfor ikke medførte helgetillegg. Før sommerferien spisset det seg ordentlig til. Kommunens nye helsehus skulle åpnes i oktober, og to sykehjem skulle slås sammen og et nytt bygges. Det hastet med å få avtaler på plass, og kommuneadministrasjonen ­presset på. – De ansatte fikk tilbud om å skrive under på personlige avtaler, der de kunne velge mellom tre alternativer: en personlig turnusavtale, følge arbeidsmiljølovens bestemmelser fullt ut, eller få gå i sin gamle turnus, forteller Hübner.

FÅ PROBLEMER: Få arbeidsgivere har problemer med å avtale lokale arbeidstids­ordninger, viser en Fafo-rapport.

– Arbeidsmiljøloven er fleksibel nok Arbeidsgivere har få problemer med å avtale arbeidstid som fraviker fra arbeidsmiljøloven, fastslår en ny Fafo-rapport.

Frykter for sikkerheten

Blant offentlige virksomheter med mer enn 50 ansatte, oppgir nesten halvparten at de har unntak fra hviletidsbestemmelsene. Tekst: Simen Aker Grimsrud – Vi må passe på at det unormale – Det er lite som tyder på at det er ikke blir regelen, sier Mette Nord, vanskelig for arbeidsgiver å avtale som mener tallene for avvik fra lokalt med fagforeninarbeidsmiljølovens ger. Få virksomheter bestemmelser virker gir inntrykk av at det høyt i offentlig sektor. er vanskelig å komme – Jeg vet ikke om jeg til enighet, sa Fafoville bli pleiet av en som forsker Åsmund Arup har jobbet 13–14 timer i Seip da han presenstrekk. Det handler om terte en rapport om helse, miljø og sikkerhet, arbeidstid og fleksi­ og at folk skal kunne stå Mette Nord, leder bilitet. i jobben i 40 år, fortseti Fagforbundet ter Fagforbundets leder.

Storm i et vannglass Fafo-rapporten viser at kun et mindretall av arbeidsgiverne har hatt vanskeligheter med å bli ening med tillitsvalgte om avvik. – Ut fra debatten som har gått de siste årene, skulle vi tro at det er komplett umulig å komme til enighet. Denne undersøkelsen viser at det har vært storm i et vannglass fra arbeidsgiversida. Det er fleksibelt nok i dag, mener Fagforbundets leder, Mette Nord.

Skal opprette arbeidstidsutvalg Statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) var på plass under lanseringen, og sa at funnene viser at det allerede i dag er vilje til å finne løsninger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. – Men den borgerlige regjeringen ser behovet for mer fleksible ordninger. Derfor skal vi sette ned et arbeidstidsutvalg som skal se på det, sa Sættem.


TAR STYRING Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ARNE STRØMME

Molde er best på å bosette flyktninger. Men det skjer ikke bare av pur velvilje. Flyktningene gir også pluss i kommunekassa.

Fagbladet 2/2014 < 17


«Her i Molde er vi først og fremst moldensere.»

n novembernatt for to år siden sto Omar Mohamud og kona Nasteho Ahmad Jamal på Molde flyplass med hvert sitt barn på armen. Det var mørkt og iskaldt, og det unge paret visste lite om hva de hadde i vente. Klar beskjed Beskjeden fra flyktningkonsulenten som møtte dem på flyplassen for to år siden var klar: En av dere skal begynne på norskopplæring i januar. Og slik ble det. Siden minstebarnet da var bare tre måneder, var de enige om at Omar skulle være først ut. – Han satt med oppgaver hele tida; jeg følte innimellom at han ignorerte både meg og barna, ler Nasteho. I ettertid er de enige om at det var verd innsatsen. Somalierens norskkunnskaper er svært gode, og han bryter til og med på moldedialekt. Pluss i kommunekassa – Molde legger opp til at alle skal være i jobb eller utdanning etter to år. Og fasiten viser at det funker for de aller fleste. Etter to år i Molde har fire av fem flyktninger fått seg jobb eller begynt på skole, og resultatene har vært stabile over flere år. Rådmann Arne Sverre Dahl er godt fornøyd med resultatene, og har i økonomiplanen for 2014 lagt til grunn at integreringstilskuddet fra Imdi vil gi Molde kommune 14 millioner i pluss. Vil jobbe Også Omar var opptatt av å komme seg i jobb så raskt som mulig etter at han kom til Molde. – Jeg har barn, så det var ikke aktuelt for meg å starte opp med en langvarig utdanning. Jeg har bakgrunn som mekaniker, men utdanningen min ville ikke bli godkjent i Norge, så jeg måtte finne en annen utvei. Men det var naturlig å rette seg inn mot transportbransjen, sier Omar. 18 < Fagbladet 2/2014

Han fikk et innsmett i Nettbuss allerede på første språkpraksis etter ni måneder, og Omar forteller at han ble tatt imot med åpne armer. – Hva kan vi gjøre for å hjelpe deg? var gjennomgangstonen. Da han senere bestemte seg for å ta opplæring til yrkessjåfør, tok det ikke lang tid før han fikk skriftlig løfte om jobb i Nettbuss. Nå er han nesten klar. Etter planen skal han ta yrkessjåførlappen om få uker, så når dette leses, sitter han sannsynligvis allerede bak rattet i en av ringbussene som trafikkerer Moldes gater. Bosetter 60 – Molde har som en av elleve kommuner i Midt-Norge en langsiktig avtale med Imdi om bosetting. Det gir forut­ sigbarhet og mulighet til å bygge kompetanse, sier flyktningkonsulent Lisbeth Lillebostad. I år anmodet Imdi om at byen skulle ta imot 60 flyktninger – og i motsetning til de fleste andre kommuner svarte Molde ja. Tallet er høyt, sett i forhold til Imdis normtall basert på innbyggertallet i kommunen. Tett oppfølging I kommunestyret er det bred tverrpolitisk oppslutning om bosettingsarbeidet, og om at det må hardt og målrettet ar-

JOBBGLEDE: Snart har Omar Mohamud busslappen i lomma og fast jobb. Kona Nasteho Ahmad Jamal var analfabet, men har knekket lesekoden og satser på jobb i barnehage eller på SFO.


Molde best på bosetting av flyktninger • Ble i fjor kåret av Imdi til årets bosettingskommune. • Fire av fem som gjennomfører introduksjonsprogrammet begynner på skole eller jobb. På landsbasis er det under halvparten som gjør det samme.

Derfor lykkes Molde • Flyktningenes egne forventninger avklares tidlig. • Tett samarbeid mellom Flyktningtjenesten i Nav og Voksenopplæringen, som har ansvar for introduksjonsprogrammet. • Mulighet for å ta grunnskoleeksamen innpasset i introduksjons­ programmet. • Spesialtilpassede klasser i videregående skole for helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere med mulighet for å ta fagbrev. • Kurs i hvordan skaffe seg egen bolig er en del av introduksjons­ programmet.

beid til for å få resultater. De ansatte jobber i team på tvers av etatene, og alle flyktninger har en fast miljøarbeider og programveileder å forholde seg til. Kommunestyret har bestemt at hver av de ansatte ikke skal ha ansvar for mer enn 20 flyktninger, og de har derfor mulighet for tett oppfølging av den enkelte. – Oppfølgingen går begge veier. Vi ringer dem, og de ringer oss, sier Lisbeth Lillebostad. Alle flyktninger har mobilnummeret til sine saks­ behandlere, og småting løses raskt og uformelt. At småbyen gjør at de møtes på gata også på fritida er ikke noe problem. – Å skille jobb og fritid går greit. Folk respekterer dette, og om det er nødvendig, så gir vi også beskjed selv, sier Lisbeth Lillebostad og legger til: – Men det kan ta lang tid å gå gjennom Storgata. Det er mange klemmer å få.

– Jeg ble forbauset da jeg hørte at det er så mange s­ omaliere i Norge som ikke jobber. Jeg bodde i Libya som flyktning i flere år, og der jobbet alle somaliere, både menn og kvinner. – Andre somaliere sier til meg at jeg har vært heldig som kom hit til Molde. Somaliere i Molde har god moral; her er det nesten ingen som er arbeidsløse, sier Omar, som også er aktiv i somalisk forening som organiserer en rekke aktiviteter i byen. Å gi noe tilbake til byen er viktig, understreker han: – Her i Molde er vi først og fremst moldensere.

Foto: Sidsel Hjelme

Først og fremst moldenser Mange somaliere sliter med å få seg jobb i Norge, og 65 prosent av mennene står utenfor arbeidslivet. Omar har lest og hørt mye om sine landsmenns problemer.

TETT TEAM: Flyktningteamet i Molde består av program­ veilederne Gunnhild Sæbjørnsen og Siri Klauset, miljø­ arbeiderne Laëtitia Sabourin og Hoda Hersi, og flyktning­ konsulent Lisbeth Lillebostad.

Boligknipe Å finne boliger til alle er blitt flaskehalsen i det norske mottakssystemet. I år sitter 5434 mennesker i mottak og venter på å få bostedskommune. Aldri tidligere har tallet vært høyere. I Molde har de hittil klart å skaffe boliger nok, men det kniper også her. Tidligere fikk alle kommunal bolig, men nå er de også ute i det private leiemarkedet. – Flyktninger er populære leietakere, og mange henvender seg til oss for å få flyktninger når de skal leie ut, forteller Gunnhild Sæbjørnsen, programveileder i Nav. – Så snart flyktningene er i jobb, går vi aktivt i gang med å informere om boligkarrieren og mulighetene de har gjennom Husbankens startlån. Flere flyktninger i Molde har kjøpt egen bolig, sier Sæbjørnsen. Begge skal med Nå ser Omar og Nasteho fram til at de begge kommer i jobb. Da står egen bolig høyest på prioriteringslista. Nasteho er godt i gang med introduksjonsprogrammet. Også hun har planene klare: – Jeg hadde ikke gått på skole i Somalia, men når jeg nå har lært å lese, gleder jeg meg til å gå mer på skole. Å gå hjemme med barna er kjedelig i lengden. I Libya begynte jeg å jobbe da eldstesønnen var to måneder gammel, men her er det jo et annet system. – Planen min er å jobbe i barnehage eller SFO, sier Nasteho.

Introduksjons­ programmet • Flyktninger har rett til et heltids introduksjonsprogram. • Kan vare inntil to år, men kan utvides til tre år når særlige grunner taler for det. • Programmet skal tilpasses den enkelte. • Opplæring i norsk og samfunnskunnskap. • Kartlegging av kvalifikasjoner og karriereplaner. • Språkpraksis og arbeidspraksis.

Bosetting av flyktninger • Flyktninger som har fått opphold i Norge, skal bo­settes i en kommune. • Gjennomsnittlig ventetid fra vedtak om opphold til bosetting i en kommune var i 2012 på 6,1 måneder. • Bosettingskommunen får integreringstilskudd fra staten. Dette er satsene for 2014: 1. år: kr 177.000 pr. voksen, barn, enslig mindreårig 2. år: kr 200.000 3. år: kr 142.600 4. år kr 80.000 5. år kr 70.000 Barnehagetil­skudd kr 23.400 (engangs­tilskudd) Kilde: Imdi

Fagbladet 2/2014 < 19


Portrettet

Tekst: titti brun Foto: werner juvik

Den tidligere mesteren i kappgang har fortsatt én fot i bakken. Godt jorda skal den forholdsvis nyvalgte nestlederen lede 335.000 medlemmer inn i framtida.

Sindig stedfortreder Odd Haldgeir Larsen

Alder: 52 år Familie: Separert, tre barn Aktuell: Ny nestleder i Fagforbundet

20 < Fagbladet 2/2014

Odd Haldgeir Larsen har roet gangen siden rumpa roterte som en rockering bortover gata på Jeløya utenfor Moss. Uvisst av hvilken grunn ble kappgang populært på hjemstedet, og Odd Haldgeir skrittet inn i miljøet som 12-åring. Rakrygget og med kraftfulle fraspark testet han grensene for sin utholdenhet. A ­ lene travet tenåringen landeveis i timevis. Mens dagdrømmene fløt over i indre samtaler og lange tankerekker. Allerede den gang trivdes han i eget selskap. Han gikk aktivt inn til sølv i NM som 15-åring. Året etter bestemte han at egen formtopp var nådd, og at han ville få bedre resultat av å trene og lede andre. Det var en riktig beslutning, som har gitt pallplass både nasjonalt og internasjonalt for laget hans. – De beste tar unna mil etter mil i et vanvittig tempo; 37 minutter på mila er fort, sier han og smiler.

drift gir best velferd for alle, sier Odd Haldgeir Larsen, men legger til at når barnehager og helsetjenester blir privatisert, så skal forbundet også der kjempe for tariffavtaler som sikrer medlemmene lønn, pensjon og levelige arbeidsvilkår.

Kappgangen har ikke bare gitt ham sans for seige prestasjoner. Gjennom idretten traff han også eks-kona Mona. De holdt sammen i 25 år. Fortsatt er Odd Haldgeir begeistret for maraton og andre utholdenhetsidretter. Det kan komme godt med i Fagforbundets kamp for å beholde offentlig sektor som velferdsprosjekt. I disse mørkeblå tider frykter han at privatiseringen og individualiseringen skal svekke velferdssamfunnet. Han peker på at regjeringen har gitt én stor ekstrabevilgning, og det er penger til å kjøpe tjenester hos ­private. – Fagforbundet står for at offentlig eie og

Denne håndverkssyken strider mot hans normale innstilling om å gjøre grundig og godt arbeid. – Jeg er ikke glad i risiko, og tror ikke på flaks. Jeg liker å basere meg på kunnskap og erfaring. Erfaringen som tillitsvalgt er lang. Med ett unntak har han gått skritt for skritt oppover i organisasjonen. Som nyutdannet agronom i 1983, 22 år gammel, meldte han seg inn i Ås kommunale forening i Akershus, og ble tillitsvalgt året etter. Og siden har han fått fornyet tillit. Som leder av foreningen, som studieleder, organisasjonssekretær og leder av Fagforbundets fylkeskontor i Akershus.

Han er født med en indre balanse. Påstår han. Den vippes han bare ut av hvis noen bløffer eller noe er dypt urettferdig. Eller da eks-en kom med malerkost og hammer. Da kom vrangsida opp. Han påstår han blir fysisk sjuk av håndverksarbeid. Synet blir svekket og han blir kraftløs. Som da han hadde satt opp en hattehylle. Mona påpekte at den hang stygt. «Skeive vegger,» var Odd Haldgeirs svar. Inntil eks-en pekte på posen med skruer som var presset mellom hylle og vegg. «Var det der de fordømte skruene var,» ­sukket Odd Haldgeir.


Fagbladet 2/2014 < 21


Portrettet «Jeg er født med en indre balanse, tror jeg.»

Det var der han var i mars 2011 da han plutselig fikk en telefon fra tidligere forbundsleder Jan Davidsen: Om han kunne tenke seg å velges inn i Fagforbundets politiske ledelse? Med full støtte hjemmefra hoppet han og grep med stor glede ansvar for temaer som omstilling, langsiktig organisering, arbeidsmiljø og prosjektet Godt fagforeningsarbeid. – Å jobbe med en levende organisme som en organisasjon, er utrolig spennende. Å bygge team og nettverk og få folk til å fungere i systemet. Se retningen, utføre oppgaver for å nå visjonene, sier han mens det glitrer i blikket. – Som de to arbeidsfolka som hogger stein. På spørsmål om hva de gjør, svarer den ene: Jeg hogger stein. Mens den andre svarer: Jeg bygger en katedral. Forskjellen er viktig, Fagforbundet bygger samfunnet, sier Odd Haldgeir. Like rolig i stemmen, men armene understreker at samtalen har sirklet inn på en lidenskap. – Jeg tror jeg forstår politikk, og jeg leser organisasjoner. Jeg er opptatt av team og at folk skal lykkes, fastslår han. – Han er også opptatt av mat. Særlig mossemat som pølser i vaffel, røper søsteren, før hun legger til at han er trygg på seg sjøl. Og hjemmekjær. – Ja, jeg har vel egentlig ikke flytta hjemme­ fra, sier han og ler hjertelig av seg selv. Han er oppvokst og bor fortsatt i samme leilighet på Jeløya. En treroms på 70 kvadratmeter. Mor vasket og far var skiftarbeider. 22 < Fagbladet 2/2014

aller mest. Hun jobbet jevnt og trutt, tok vare på folk, inklusiv en multihandikappet onkel. Hun hadde en arbeidskraft uten like, og hun viste respekt for absolutt alle mennesker. – Hun arbeidet hele livet, men da hun endelig skulle pensjonere seg var det som om hun aldri hadde jobbet; hun ble minstepensjonist. Etter bestemors råd begynte han på landbruksskole for å bli agronom. Og startet opp som fagarbeider og banemester i parkvesenet i Ås kommune. Etter hvert har han fylt på med studievekttall i voksenpedagogikk og i økonomi og administrasjon. Et av de nye arbeidsområdene hans som nestleder er sykehus og samhandling. Odd Haldgeir er imponert over det han ser. – Næringslivet burde se til sykehus. Både organisatorisk og teknisk har de utviklet seg og omstilt seg aller hurtigst. Under EF-avstemningen i 1972 sa mor nei og far ja. – Det ble diskutert mye hjemme. Det var en trygg og stødig barndom i et åpent hjem der det ofte var mye folk. Mor var åpen for alle mennesketyper. Og hun lærte Odd Haldgeir og søsteren å danse. Sorgen var stor da moren døde av kreft da han var 21 år. Odd Haldgeir tok etter hvert over leilig­ heten, og der er de tre barna hans oppdratt. – Snart er alle ute av redet, og da har jeg jo god nok plass igjen, sier han med et smil. Kanskje fordi han atter en gang slipper unna flytting og håndverksarbeid i den forbindelsen. De fire verandakassene i blokkleiligheten er ikke forklaringen på utdanningsvalget hans. I hele barn- og ungdommen reiste han villig til bestemors gård i Snertingdal ved Gjøvik. En gård med geiter, griser, kuer og høner. Han elsket å være med dyra og bestemor. – Hun er et av de menneskene jeg beundrer

Larsen beskrives som en blid, ustressa mann med gode kommentarer og sjølironi. Han har ikke har vært spesielt opphengt i kleskoder. Kolleger refererer historien om da han satt på bagen sin på en togstasjon. Han hadde akkurat drukket opp kaffen og satte koppen foran seg. På et øyeblikk lå det en mynt i den. Da skjønte han at han måtte oppgradere seg litt. Selv mener han at hans ytre bedrar noe. – Jeg virker rolig utad, men kjenner også på stress og nervøsitet. Samtidig er jeg sikker på at hvis jeg gjør det jeg har sagt jeg skal gjøre, eller det som forventes, så går det bra. Selv om han har lagt kappgangen på hattehylla, så skritter han gladelig ut på dansegulvet. Selv syns han ikke han er en god danser, men søster er klinkende klar. – Visst er han god. Odd Haldgeir byr ikke opp til dans uten at han vet at han kan føre.


Latest_Christian_Print_004.pdf

1

08.11.13

12:49

«Jeg hjelper deg med en bedre privatøkonomi.» «Mange av oss i helse- og omsorgssektoren har jo pensjonen vår i KLP, men vi har også mange andre gode medlemsfordeler. Mannen min og jeg har boliglån, bank og forsikring i KLP, og bare på forsikringene sparer vi minst 3500 kroner i året.»

C

M

Y

Christina Raae, vernepleier og KLP-medlem

CM

MY

CY

CMY

K

DINE MEDLEMSFORDELER SOM KLP-MEDLEM: Du får vår laveste pris på forsikringer, og vår beste rente og laveste gebyrer innen bank- og fondstjenester. Nå får du også Maksdekning til prisen av vanlig kasko på bilforsikringen. Se alle medlemsfordelene på klp.no

Fagbladet 2/2014 < 23


Bare spør

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret:

Jorun Bjerke Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Tilsyn og deltakelse SPØRSMÅL: I vår virksomhet har vi gode rutiner for at hovedverneombud blir innkalt når Arbeidstilsynet kommer på inspeksjon. Hvis hovedverneombudet ikke kan, stiller et av de andre verneombudene på hele runden. Slik er det derimot ikke når brannvesenet, forurensningstilsynet, eller el-tilsynet kommer. Ofte hører ikke verneombudene noe om disse tilsynene før på det etterfølgende AMU-møtet. Kan vi kreve å få delta på alle inspeksjoner og tilsyn av alle statlige tilsyn? Vi har jo plikt og rett til å delta i det systematiske HMSarbeidet ellers. I.O.

SVAR: Dette er beklageligvis en problemstilling jeg hører om litt for ofte. At hovedverneombudene blir glemt, er mer enn en tilfeldig hendelse. Send gjerne inn en klage til det lokale brannverntilsynet. Brann- og eksplosjonsvernlovens § 34 krever at tilsynspersonell skal ta kontakt med representant for arbeidsgiver og hovedverneombud ved tilsyn

i virksomheten. Eier, bruker, arbeidsgiver eller dennes representant har rett til, og kan pålegges, å være til stede under kontrollen. Bestemmelsen understreker videre at

arbeidsgiver ikke kan kreve å få være til stede når tilsynsmyndigheter har samtaler/intervjuer med arbeidstakere. Vi ser at det begynner å nærme seg reglene vi kjenner fra arbeidsmiljøloven, og det skulle bare mangle. Liknende regler fins ikke ved tilsyn fra forurensningsmyndighetene. På tross av at dette tilsynet har samme rett til adgang og innsyn som Arbeidstilsynet og brannvernmyndighetene.

I praksis gjennomfører verneombudene enkle brannvernrelaterte tilsyn kontinuerlig; de sjekker rømningsveier, brannslokningsutstyr, orden og renhold. Sånt hverdagstilsyn blir rapportert som sak til AMU eller lokalt HMSutvalg hvis verneombudene finner feil og mangler. Du beskrev en god og demokratisk rutine for Arbeidstilsynets inspeksjoner, og den kan adopteres av flere. Jeg drister meg til å komme med forslag til videre aktiviteter: • Lag forslag til en ny rutine for HMS-/internkontrollsystemet deres som får fram vernetjenestens deltakelse i branntilsyn og liknende. • Reis sak i AMU om at hovedverneombudene skal delta i alle HMS-relaterte inspeksjoner og tilsyn. • Sørg for at verneombudene får nødvendig opplæring for å delta i tilsynene. Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Magne Gundersen Bank og forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der. 24 < Fagbladet 2/2014

Forsikring av dyr sykkel SPØRSMÅL: Min sønn har kjøpt en terrengsykkel til 24.000 kroner. Må den forsikres ekstra, eller er et eventuelt tyveri dekket av innboforsikringen? Både min mann og jeg er LO-medlemmer. I.L.H.

SVAR: Tyveri av sykkel er dekket av innboforsikringen din. Beløpsgrensen er

25.000 kroner, så det går helt fint for den nye sykkelen. Den må selvfølgelig være låst, men jeg regner med at sønnen din passer godt på den. Siden både du og mannen din er LOmedlemmer, er det ingen egenandel på skader som dekkes av LOfavør kollektiv hjemforsikring. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Dødsfall i familien utenfor Norge SPØRSMÅL: Jeg leste «Reise til begravelse» i Bare spør-spalten i Fagbladet nr. 11/2013. Jeg har et beslektet spørsmål. Jeg tegnet LO reiseforsikring i Sparebank1 for noen år siden. I juli i fjor var jeg i Sveits da jeg helt plutselig fikk beskjed om at moren min var død. Dermed måtte jeg kansellere flyet tilbake til Oslo, og i stedet dra til Tyskland for å forberede begravelsen. Senere måtte jeg kjøpe en ny flybillett hjem til Oslo som selvfølgelig var mye dyrere. I tillegg fikk jeg ingen erstatning for den egentlige flyturen. Jeg meldte ifra til Spare­ banken samme dag via telefon. Svaret var ganske skuffende. Moren min bodde i Tyskland,

og da gjelder ikke forsikringen. Hadde jeg oppholdt meg for eksempel i Hellas og hadde måttet forkorte ferien en uke pga. et dødsfall i nærmeste familie og bestilt ny flybillett hjem, hadde det blitt «godkjent». I mine forsikringspapirer står det om kansellert fly pga. dødsfall. Anbefaler dere en annen reiseforsikring? J.L.

SVAR: LOfavør reiseforsikring dekker merutgifter ved hjemtransport på grunn av akutt sykdom, alvorlig ulykkesskade eller dødsfall i nærmeste familie. Det er et krav for erstatning at familiemedlemmet bor i Norden, og at sykdommen,

ulykkesskaden eller dødsfallet har inntruffet etter at reisen har startet. Ved slike tilfeller dekker reiseforsikringen også kompensasjon for tapte feriedager. Når et nært familiemedlem er bosatt utenfor Norden, gis ingen dekning av merutgifter eller kompensasjon for tapte feriedager. Hvis et nært familiemedlem av forsikrede er bosatt utenfor Norden og dør, er det ingen forsikring i LOfavør eller Sparebank 1 som dekker utgifter den forsikrede måtte få i den forbindelse. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Når har jeg krav på fast ansettelse? SPØRSMÅL: Jeg har arbeidet som hjelpepleier ved et kommunalt sykehjem i et par år. Jeg er ansatt som vikar. Sykehjemmet har hele tida behov for vikarer, men ansetter sjelden noen i faste stillinger. Har jeg krav på fast ansettelse? L.G. SVAR: Hovedregelen er at alle skal ansettes fast, se arbeidsmiljølovens § 14-9. Ett unntak fra dette er der man utfører arbeid for andre (vikariat). Etter lovens ordlyd har du først krav på fast stilling etter fire års sammenhengende midlertidig ansettelse. Men også før det har gått fire år kan du ha krav på fast ansettelse. Det følger av rettspraksis at arbeidsgivere som har et stabilt og påregnelig behov for midlertidige ansettelser må løse dette behovet med faste ansettelser. Hensynet bak denne regelen er at et fast arbeidskraftsbehov ikke skal dekkes ved vikariater, men med en større grunn­ bemanning av fast ansatte.

Utgangspunktet for vurderingen er virksomhetens etterspørsel av vikarer i aktuell stillingskategori. I ditt tilfelle er det kommunens etterspørsel etter vikarer i stillinger som fylles av hjelpepleiere, typisk stillinger i helse- og omsorgs­ sektoren. I enkelte tilfeller er det ikke mulig å se hele virksomhetens vikarbehov under ett, for eksempel fordi brukerne er særlig sårbare for utskifting av personale. I så fall må vikarbehovet vurderes for en mindre enhet, for eksempel sykehjemmet. Deretter må man vurdere hvorvidt virksomhetens etterspørsel etter vikarer lar seg løse ved bruk av en større grunnbemanning. Dette beror på en konkret vurdering av forholdene i den enkelte virksomhet. Relevante momenter kan være: I hvilken grad er vikarbruken konstant og forutsigbar? Er virksomheten særlig utsatt for fravær? Har arbeids­ takerne likeartet kompetanse? Er tjenesten helkontinuerlig?

Dersom det er slik at vikarbehovet kan løses ved å øke grunnbemanningen, er det dessuten et krav om at den ansatte må ha en viss tilknytning til virksomheten, det vil si at man må ha vært ansatt som midlertidig over en viss periode. Det er imidlertid usikkert hvor sterk denne tilknytningen må være. Etter vår vurdering er det lite som skal til for at tilknytningskravet er oppfylt. I ditt tilfelle har du vært ansatt i et par år, og tilknytningskravet er helt klart oppfylt. Jeg vet for lite om situasjonen på arbeidsplassen din til å kunne vurdere hvorvidt du har krav på fast ansettelse. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med din tillitsvalgte. Etter arbeidsmiljølovens § 17-3 kan du/dere kreve forhandlinger og drøfte spørsmålet. Blir dere ikke enige, kan din tillitsvalgt sende saken videre til et av Fagforbundets kompetansesentre som vil vurdere om saken egner seg for rettslig prosess. Jorun Bjerke, forbundsadvokat

Fagbladet 2/2014 < 25


UNIKT MEDLEMSTILBUD R90 bærbar router – perfekt for hytta, huset, bilen og båten. M90 minirouter – passer i lomma og kan tas med overalt.

SPAR 1077,som m

PÅ MOBILT BREDBÅND!

edlem av et LO-forbu nd!

Med den helt unike dekningen og teknologien fra ice.net, får du en enkel og mobil internettløsning som du kan ha hjemme eller ta med deg på hytta, i bilen, i båten eller ut på tur. Routerne går på eget innebygget batteri, på 220V eller på 12V, og du trenger hverken sim-kort eller pinog puk-koder. Bare slå den på, så er du på. Som medlem av et LO-forbund får du markedets beste priser på bestselgerne fra ice.net! Benytt deg av dine medlemsfordeler nå ved å ringe 08245 eller bestill på ice.no/lofavor

E

100% kjøreglede - Null bekymring Som LO-medlem er du en av 900.000 grunner til at vi kan tilby deg en helt unik bilforsikring med SpareBank 1 For pristilbud send «BIL + postnummer» til 26250 eller kontakt din nærmeste SpareBank1-bank

26 < Fagbladet 2/2014

HJ E

MM

bilforsikring

Startbonus på 20% • Viking veihjelp, assistanse hele døgnet •

BÅ N TE

TA

www.lofavor.no

BIL

EN

HY T

• Samme bonus på bil nummer to (opptil 50%) • Gratis reparasjon ved steinsprut


«Å putte barn helt ned i 5 ½ års alder i en bås for forventet, over forventet eller under forventet måloppnåelse, kan frata dem selvtillit og motivasjon.» Side 38 Seksjonsleder Mette Henriksen Aas

Foto: Per Flakstad

Kirke, kultur og oppvekst K Stevner Bufetat

– Miljøarbeidere og ledelse må bruke tid til administrasjon og forefallende kontorarbeid framfor arbeid med barn, ungdom og familier, mener Fagforbundets leder Mette Nord om Bufetats planer om å samle alle administrative oppgaver i Tønsberg. Side 28

K Menn er ettertraktet

Prosjektet Menn i barnehage er spennende, mener Nav. Ikke minst fordi menn som tar fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, har gode utsikter til jobb. Kvalifiserte menn er ettertraktet i barnehager.

Side 30

K Snakk med barna om seksualitet FOKUS: Mennesket er et seksuelt vesen fra vi ligger i mors mage, og seksualitet er en integrert del av ethvert menneskes personlighet. Barnehageansatte må kunne snakke med barna om dette, skriver Hanne Emilie Skarpsno.

Side 36

Positive til utvidet åpningstid

Bibliotekar Rigmor Haug viser hvordan folk i Stavern selv kan låse seg inn på biblioteket. Tilbakemeldingene har vært positive. Også Bibliotekforeningen er positiv, så lenge bemanningen ikke kuttes. Side 32 Fagbladet 2/2014 < 27


Kirke, kultur og oppvekst

70 bibliotek får støtte

Stevner Bufetat for retten:

Beklager at folkehelseutvalg blir lagt ned Regjeringen legger ned det offentlige utvalg som skulle se på folkehelse, fysisk aktivitet og mat i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Fagforbundet beklager dette og mener vedtaket viser at dagens regjering neglisjerer betydningen av tidlig innsats når det gjelder PF folkehelse.

Ansatte må flytte 150 mil

Fagforbundet stevner Barne-, ungdoms- og familieetaten inn for Arbeidsretten for å få kjent et vedtak om omstilling ugyldig. I fjor vedtok Bufetat å samle administrative funksjoner i Tønsberg. Herfra skal det nyopprettede Bufetat Senter for administrasjon og utvikling utføre støttefunksjoner knyttet til regnskap, dokumentforvalt­ ning og personalhåndtering for omkring 270 ulike arbeids­ steder landet rundt. Ifølge fagforeningene vil omkring 200 ansatte bli berørt av omstillingen. Enkelte må flytte 150 mil dersom de vil beholde jobbene sine.

I strid med avtale Nå ber Fagforbundet om at Arbeidsretten stopper lokalise­ ringsvedtaket. I en avtale mellom Bufetat-direktør Mari Trommald og fagforeningene fra 2012 står det at «omorgani­ sering av administrative støtte­-

Foto: Ole Palmstrøm

Nasjonalbiblioteket deler ut 16,2 millioner kroner til utviklingspro­ sjekter i fag- og folkebibliotek. Antall søknader fra folkebiblio­ tek er mer enn doblet siden 2011. Prosjektene knyttet til nye formid­ lingsmetoder dominerer. «Den kulturelle nistepakka» var et satsingsområde ved utlysnings­ tidspunktet, men blir ikke videre­ ført, som følge av endringer i statsbudsjettet. Ytterligere 12,1 millioner kroner tildeles i løpet av 2014. Disse er øremerket prosjek­ ter som skal fremme folke­bibliotekene som uavhengige møteplasser for offentlig samtale TiB og debatt.

DÅRLIGERE TILBUD: Mette Nord og Fagforbundet går rettens vei for å stoppe Bufetats planer om å samle de administrative støttefunksjonene i Tønsberg.

funksjoner skal gjennomføres uten at medarbeidere skal behøve å bytte bosted». Fagforbundet mener vedtaket om å samle de administrative støttefunksjonene i Tønsberg er i strid med denne avtalen.

Uklok beslutning Forbundsleder Mette Nord kaller beslutningen uklok og ber Bufetat reversere vedtaket og gå tilbake til forhandlinger med fagforeningene.

– Tjenestene til brukerne blir dårligere. Miljøarbeidere og stedlig ledelse i institusjonene må bruke tida si til administra­ sjon og annet forefallende kontor­arbeid, framfor arbeid med barn, ungdom og familier. – I tillegg er det spesielt at vi først blir invitert til aktiv del­tak­else, og så bryter ledelsen avtaler før prosessene er satt i gang, påpeker Mette Nord. Tekst: Einar Fjellvik, Frifagbevegelse.no

Illustrasjonsfoto: Titti Brun

Kino-folk ser svart Norsk tjenestemannslag går sterkt imot den foreslåtte omleggingen av Film & Kino og Norsk kino- og filmfond. Den planlagte omorganiseringen berører 30 ansatte i Film & Kino, inkludert bygdekinomaskinistene. NTL er også imot at Film & Kino mister styringen med Norsk kino- og filmfond. 28 < Fagbladet 2/2014

– Dette er en dårlig løsning, som tar bort all politisk styring, en slags privat interesseorganisasjon styrt av de største kinoene og videobransjen, sier Erik Zmuda, leder av NTL Filminstitusjoner.

Ny modell Film & Kino har i dag en modell basert på kommunalt eierskap, med

et landsmøte som øverste organ. Et utvalg nedsatt av Film & Kino har lagt fram en rapport som anbefaler at Norsk kino- og filmfond (NKFF) løsrives fra Film & Kino, og blir et selvstendig fond tilknyttet Kulturdepartementet. Rapporten har høringsfrist første mars. Tekst: May Berg, Frifagbevegelse.no


Time ble årets bibliotek Foto: Anders Ericson, Norsk bibliotekforening

Time bibliotek har satset utradisjonelt for å styrke det et tradisjonelt bibliotek skal være. Nytenkingen førte til den gjeve prisen «Årets bibliotek 2013». Time bibliotek blir spesielt trukket fram som nyskapende. Biblioteket og Nasjonalt Garborgsenter ligger i samme bygg i Bryne, og disse to institusjonene – folkebibliotek og museum – har sammen laget en nasjonal formidlingsarena.

Bidrar for hverandre

SAMARBEID: Biblioteksjef Aud Søyland Kristensen og avdelingsleder for Nasjonalt Garborgsenter, Inger Undheim, samarbeider godt under felles tak.

besøker mange også biblioteket og kafeen. Biblioteket har åpne dører slik at studenter og andre som ønsker det, kan spise inne på biblioteket hvis det er fullt i kafeen.

Årets ildsjel

seg til arbeid og utdanning i Norge.

Daad Gjerde er kåret til Årets ildsjel 2013 av forsikringsselska­ pet KLP. Hun er rådgiver ved Follo Kvalifiseringssenter, et voksen­ opplæringssenter for innvan­ drere, eid av Frogn, Ski og Vestby kommuner i Akershus. Der jobber hun med voksne flyktninger som skal kvalifisere

– Nå må det skje noe Ifølge begrunnelsen er hun en «ustoppelig optimist, spør alltid hva hun kan bidra med, er opptatt av å finne løsninger, tenker kreativt og alternativt, er raus med positiv omtale av kolleger og elever, tar ansvar utenom eget ansvarsområde.» Hvis det er en stund siden det

Noe å vise fram

europeiske basen «Librarybuild­ ings». Bokbåten Epos og Nesodden bibliotek var de to andre som var nominert til årets pris. Tekst: Per Flakstad

Ifølge juryen har Time kommune virkelig fått noe å vise fram, og Nasjonalbiblioteket har også valgt ut biblioteket som ett av åtte som representerer Norge i den

Christian Clausen

Hele samlokaliseringen mellom bibliotek, museum, videregående skole og næringsliv viser vilje og evne til å tenke nytt og til å gjøre biblioteket til en del av noe større, heter det i juryens begrunnelse. – Vi har faste driftsmøter mellom biblioteket, Garborgsente­ ret og kafeen Garborgstova hver uke. Dørene er alltid åpner; vi har felles arrangementer og bidrar overfor hverandre med ressurser, sier biblioteksjef Aud Søyland Kristensen og avdelingsleder for Garborgsenteret, Inger Undheim. De som ønsker å se museet må kjøpe billett. Når de først er der,

Daad Gjerde, rådgiver ved Follo Kvalifiseringssenter

har skjedd noe spesielt på arbeidsplassen, sier hun at «Nå må det skje noe». Da kan hun for eksempel beordre kolleger ut for å synge i kantina. – Daad er et flott forbilde for andre, sier juryens leder Vibeke Os Bratlie, HMS-ansvarlig i KLP. Psykiatrien i Hordaland vant årets arbeidsmiljøprosjekt 2013 for programmet Terapeutisk møte med aggresjon. Tekst: Vegard Velle

Fagbladet 2/2014 < 29


Menn søker ikke jobb i barnehager, fordi ingen andre menn jobber der. Dette ønsker Nav og Trondheim kommune å endre.

Menn Tekst: TITTI BRUN Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

er ettertraktet A ndelen menn i barnehager ligger under ti prosent. Gjennom prosjektet Menn i barnehage (MiB) samarbeider Trondheim kommune og Nav om å snu utviklingen ved å kvalifisere menn til fagbrev i barneog ungdomsarbeiderfaget. – Barn trenger menn som rollebilder. Vi vil finne fram til egnede menn, som får tilbud om et tilrettelagt løp for å bli barne- og ungdomsfagarbeider. Kvalitetsmenn som kan bli en ressurs for barnehagen, sier Ingar Ballo Sandum, prosjektleder for Menn i barnehage.

Menn er ettertraktet Nav og Trondheim kommune har allerede samarbeidet i et tilsvarende prosjekt: Menn i helse. Erfaringene derfra er bare positive. Selv om det er litt famling for å få på plass regler, fagkurs og metoder for utplukking av mulige menn, så er dette en spennende jobb. – Det er gøy å se at det vi gjør fungerer; det gjør arbeidsdagen morsom. Det flotte er at de som står ut løpet til fagbrev, har veldig gode utsikter til jobb. Menn er ettertraktet som arbeidskraft i barnehager, sier rådgiver i Nav, Trine Bülow Langsæter, som samarbeider tett med Ballo Sandum. Testes i praksis Nav plukker ut 60 menn med rett til ytelser fra Nav til en intervjurunde for å vurdere deres interesse og egnethet for å jobbe i barnehage. Intervjuene blir gjennomført i grupper inndelt etter alder. – Tilbakemeldinger viser at menn ikke søker jobb i barnehage blant annet fordi det ikke jobber andre menn der. Når mennene inndeles i grupper, 30 < Fagbladet 2/2014

treffer de tidlig andre modige menn som velger utradisjonelt, sier Ballo Sandum. Omkring 30 av dem går videre og får et tilbud om åtte ukers praksis i barnehage. – De 30 som går videre, får praksissted sammen med flere menn. Vi har allerede funnet de seks praksisbarnehagene, sier prosjektlederen. Oppvekstpiloter I løpet av de åtte ukene vil det skje en ny utsiling. Bare 20 vil få tilbud om enda fire praksisuker, og om å få dekket utgifter til fagbrev med lærlinglønn. I praksisperiodene vil de beholde eller få ytelser fra Nav. Disse mennene er de første oppvekstpilotene. – Vi har ønsket å lage et attraktivt opplegg for å tiltrekke de best egnede og motiverte mennene. Utfordringen er å nå fram til dem som ikke visste at de kunne ha interesse av å jobbe i barnehage. Individuelle løp Utdanningsmodellen legger opp til at mennene skal bli fagarbeidere i løpet av to år. – Vi har laget en modell der vi kombinerer skole, sommerjobb og praksis. Vi kan ikke ha en fast mal, men legger opp til en individuell vurdering. Ballo Sandum er ikke redd for at dette skal bli et b-lag av fagarbeidere. Han tror mange av mennene har utdanning, erfaring og praksis som er relevant i arbeidet med barn, og som vil kunne godkjennes som en del av fagbrevet. – Noen har fullført videregående, andre har jobbet som trenere for barn eller har annen relevant praksis. Det holder ikke bare å være mann – de skal være kvalitetsmenn, sier Ballo Sandum.

Veileder for

kVotering aV menn til jobb i barnehager

Veileder for kvotering av menn til jobb i barnehager 1

Ansett Ken Barnehagene har plikt til aktivt å fremme større likestilling. Moderat kvotering av menn er tillatt i utdanninger og i stillinger der hovedoppgaven er undervisning og omsorg for barn. • Ikke vent at mennene skal komme til deg. • Framhev de positive sidene ved barnehagen. • Oppfordre menn til å søke, og lag stillingsannonser som også appellerer til menn. (Ikke skriv: trives sammen med barn. Skriv: gode kommunikasjonsevner). • Gjør barnehagen til en god arbeidsplass for menn. Kilde: Veileder for kvotering av menn i barnehager.


SØKER KVALITETS­ MENN: Menns ferdigheter og interesser er viktig for barnehagenes pedagogiske arbeid, sier Ingar Ballo Sandum, prosjekt­ leder for Menn i Barnehager.

Prosjekt oppvekstpiloter • Trondheim kommune, Nav og Fylkesmannen samarbeider slik at 20 menn får tilbud om et komprimert utdanningsløp for å ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. • Målgruppa er menn i alderen 26–55 år som er arbeidssøkere og har bistand fra Nav. • Nav plukker ut omkring 60 søkere som blir kalt inn til intervju, og 30 av dem blir valgt ut til åtte ukers praksis i barnehage. Mennene skal få innsyn i hva det vil si å jobbe i barnehage, og de blir evaluert som kandidat til å få gratis fagkurs.

• Etter praksisperioden velges de 20 mest egnede og motiverte kandidatene. Nav dekker fagkurs og praksis; kommunen stiller med læreplasser. Målet er at de skal ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider på cirka to år. • Inntaket starter våren 2014, og menn i Trondheim, Melhus og Malvik har fra januar kunnet søke via det lokale Nav-kontoret. • Prosjektet er laget over samme lest som Menn i helse som Trondheim kommune og Nav startet i 2010. Fra 2014 er dette blitt et nasjonalt prosjekt under kommunesektorens organisasjon KS.

Fagbladet 2/2014 < 31


Etter at flere biblioteker de siste årene har utvidet sine åpningstider med noen timer, var bibliotekfilialen i Stavern først ute med å ta skrittet helt ut. Der kan du bruke biblioteket alle dager fra seks om morgenen til ti om kvelden. Tekst og foto: Per Flakstad

Selvbetjent bibliotek og utvidet åpningstid S iden   2. september i fjor har innbyggerne i Stavern selv kunnet åpne bibliotekdøra med lånekortet sitt. Mellom klokka seks på morgenen og ti om kvelden kan de bruke studieplassen til å se på aviser og tidsskrifter, låne bøker eller levere dem tilbake. Den lokale avdelingen ved Larvik bibliotek gir på denne måten et nytt tilbud til innbyggerne. Samtidig er de ordinære åpningstidene, med bibliotekar til stede, de samme som ­tidligere, og bemanningen er ikke endret.

Tilpasset lokalene – Tilbakemeldingene så langt er svært positive, forteller ­bibliotekarene Rigmor Haug og Benedikte Gjone. Begge er ansatt ved Larvik bibliotek, og Gjone går i en turnus der hun arbeider i filialen på Stavern enkelte dager i uka, mens Haug har ansvar for de tekniske løsningene i forbindelse med selvbetjent bibliotek. Før det selvbetjente biblioteket kunne åpnes, ble det mon­ tert åtte kameraer og satt opp en låneautomat med reserva­ sjonsboks. Mange meter med kabler skulle på plass. I tillegg ble det gjort tilpasninger i lokalet, slik at publikum lettere skulle finne fram uten hjelp fra en bibliotekar. – Vi jobbet en del med å flytte hyller og skilte dem, slik at det skulle bli mest mulig selvforklarende å finne fram, sier Gjone og Haug. Hele samlingen ble også gjennomgått, og utdatert og slitt materiale ble kassert. Brikkemaskinen «Knut» I et selvbetjent bibliotek må alt som skal lånes ut merkes med en radiobrikke. Bibliotekfilialen måtte holde stengt da dette ble gjort. Fem personer brukte to lange dager på den omfattende jobben, og de fikk god hjelp av den innleide brikkemaskinen «Knut». – Det er rett og slett et lite samlebånd som leser av strek­ 32 < Fagbladet 2/2014

koden på boka, setter på en tom radiobrikke og til slutt preger brikken med informasjonen i strekkoden, forteller Haug og Gjone. Ved hjelp av en slik maskin, kunne de merke 800 bøker i timen, mens tidsskrifter og lydbøker måtte merkes manuelt. – Det gikk en god del saktere, men 150 enheter i timen er slett ikke så ille, og vi er fornøyd med at vi klarte det på to dager, sier bibliotekarene.

Problemfritt De tekniske løsningene må følges opp av de ansatte, og ­Rigmor Haug har fått et utvidet teknisk ansvar. – Hver morgen sjekker jeg om det har gått noen alarmer i løpet av kvelden før. Som regel er alt i orden. De gangene alarmen har gått, sjekker jeg med filmsnutten som blir tatt opp, og den viser så godt som alltid folk som snur i døra fordi noe er blitt feil. Når jeg samtidig sjekker utlånsloggen, ser jeg at de har fått orden på alle utlån før de går ut, sier hun. – Dette er jo foreløpig ganske ferskt, men vi har så langt ikke opplevd at noen har forsøkt å ta med seg bøker som ikke er registrert, og vi har heller ikke opplevd noen form for hærverk, legger Benedikte Gjone til. Mitt andre hjem En av dem som har begynt å bruke biblioteket utenom den ordinære åpningstida, er Randi Sandvik. Hun bor tre kilome­ ter fra sentrum, og gåturen ned til biblioteket er en fin måte å holde beina og kroppen i gang på, forteller hun. – Det er fint å gå ned hit og sette seg med aviser og kanskje et tidsskrift på ettermiddagen, eller gjerne i helgene. – Jeg pleier å kalle dette mitt andre hjem, smiler hun. Også Erik Withbro syns det er en fin ordning å kunne låse seg inn i biblioteket for å lese aviser og tidsskrifter. – Jeg trimmer og går mye, og da er det kjekt å slippe å forholde seg til åpningstidene, men heller stikke innom når det passer meg, sier han.

<


Selvbetjent bibliotek INGEN PROBLEMER: Så langt har ikke Benedikte Gjone eller de andre bibliotekarene opplevd at noen har forsøkt å ta med seg bøker som ikke er registrert eller gjort hærverk på kveldstid.

MER ENN FØR: – Vi bruker biblioteket mer enn før, sier Erik Withbro og Randi Sandvik. De tar gjerne en tur utenom ordinær åpningstid for å lese aviser og tidsskrifter.

• Mange biblioteker har selvbetjente utlånsautomater, men de må brukes i bibliotekets åpningstid. • Stavern er Norges første bibliotek der publikum selv kan låse seg inn med en pinkode fra 06 om morgenen til 22 på kvelden alle dager i uka. Ordinær åpningstid med betjening er mandag, onsdag og fredag mellom klokka 11 og 16, tirsdag og torsdag 13 til 19 og lørdag 11 til 14. • Bibliotekarene ved Larvik bibliotek, avdeling Stavern, er ansatt ved hovedbiblioteket. De går i turnus og arbeider i Stavern enkelte dager i uka. • I fjor fikk Spydeberg bibliotek, Tjøme folke­ bibliotek og Vegårshei bibliotek prosjektmidler til forsøksvirksomhet med å gjøre biblioteket tilgjengelig utenfor ordinær åpningstid. Disse forsøkene skal, ifølge avdelingsdirektør Svein Arne Tinnesand i Nasjonalbiblioteket, brukes som eksempelprosjekter som andre kan høste erfaring fra. • Ordningen med selvbetjente biblioteker er mer utbredt i Sverige og Danmark. I Danmark er hvert tredje bibliotek selvbetjent, og der har ordningen, ifølge den danske avisen Berlinske, noen steder ført til færre ansatte.

Fagbladet 2/2014 < 33


ÅPNER SELV: Bibliotekar Rigmor Hawug demonstrerer hvordan publikum selv kan åpne døra ved å taste pinkoden på lånekortet sitt.

ALARMPORTAL: To kameraer registrerer alle som går inn og ut. Opptakene slettes etter sju dager.

UTLÅNSAUTOMAT: Siden alt materialet er radio­ merket, kan hele bunken med bøker legges på utlånsautomaten samtidig for registrering.

I helgene, spesielt på søndagene, tar han gjerne med barnebarna, og de syns det er ekstra spennende å gå på biblioteket når de kan låse seg inn selv. Både Sandvik og Withbro forteller at de bruker biblio­ teket mer enn de gjorde før, selv om de ikke nødvendigvis låner så mye mer enn tidligere. Samme bemanning – Totalt sett har vi ikke merket noen markert utlåns­ økning, men vi registrerer at folk bruker biblioteket litt annerledes, sier Haug og Gjone. Blant annet kommer studenter oftere enn før for å bruke biblioteket som lesesal. Her har de tilgang på trådløst nett, tidsskrifter og bøker. – Før hadde vi flere stasjonære maskiner, men vi ser at folk bruker dem i mindre grad. Nå har de heller med seg sine egne laptoper, nettbrett eller smarttelefoner, sier bibliotekarene. En del ungdommer sitter også på biblioteket med lekser, men de som er under 18 år, må gjøre dette innenfor ordi­ nær åpningstid. Du må være myndig for å få et lånekort som du kan låse opp døra med. Både Haug og Gjone er dessuten nøye med å under­ streke at bemanningen er den samme som før. De som ønsker hjelp og veiledning fra en bibliotekar, vil få den samme servicen som de er vant til innenfor ordinær ­åpningstid. Den er fortsatt den samme.

Betinget positiv

Monica Deildokk, som er leder i Bibliotekarforbundet i Norge, er positiv til utvidet åpningstid. Samtidig understreker hun overfor NRK at det er svært viktig å ha et bibliotek som er betjent og som driver med formidling. Hun håper ikke ordningen med selvbetjente biblioteker fører til at politikerne tror det er behov for færre ansatte på bibliotekene.

34 < Fagbladet 2/2014

En av dem som helst går i åpningstida, er Birgitte Broager Thorsen. Hun har med seg sønnene sine, og syns det er greit å få råd og veiledning til å velge barnebøker. – Jeg visste faktisk ikke at biblioteket var blitt selvbetjent utenom åpningstidene, sier hun. Beredskapstelefon Så langt har det meste gått smertefritt. Den største utfor­ dringen har vært selve inngangsdøra, som står litt utsatt til for vær og vind. På et kyststed som Stavern har det i noen tilfeller ført til at den ikke har åpnet seg som den skulle. – Vi er også avhengig av at nettforbindelsen er i orden, siden pinkoden som publikum taster inn, må verifiseres via internett for at døra skal gå opp, sier Gjone og Haug. Hvis folk får problemer, kan de ringe hovedbiblioteket i Larvik. Om det er stengt, fins det et beredskapsnummer. Den telefonen har biblioteksjefen selv ansvaret for. – Hittil har henvendelsene vært så få at sjefen håndterer dem greit selv. Vi har ikke noen form for bakvakt. Hvis det skulle bli telefonstorm, må vi diskutere en eller annen form for bakvaktturnus, men foreløpig har ikke dette vært aktuelt, sier Rigmor Haug og Benedikte Gjone.

GJØR LEKSER: Ung­ dom bruker biblio­ teket når de gjør lek­ ser. Hannah Jasmin Sunnarvik (nærmest) og Andrea Bang syns det er et fint sted å sitte. Studenter over 18 år låser seg inn selv og bruker biblio­ teket som lesesal på kvelder og i helger.


Nytt

temahefte Fagbladet ønsker å vise fram den mangfoldige kirka i det siste temaheftet. Vi har snakket med gravferdsarbeidere, kirketjenere, prester, kirkeverger, ildsjeler og de ansatte i menighetsbarnehagen. Vi vil vise at kirka endrer seg med samfunnet rundt, og at den rommer mye mer enn de store høytidene jul og påske eller familiesammenkomstene dåp, bryllup og begravelse.

Fagbladets temahefter gir deg utfordringer, kunnskap og inspirasjon

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn i Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS!

Livs L a n g Lærin g Temahefte nr. 31

tema_aug_2013.indd 1

For medlemmer av Fagforbundet

Digitale sprang Temahefte nr. 32

For medlemmer av Fagforbundet

VERDIGHET I ELDREOMSORGEN Temahefte nr. 18

For medlemmer i Fagforbundet

02.09.13 20.10

Fagbladet 2/2014 < 35


Fokus

Norge framstår som et frigjort og åpent samfunn når det kommer til seksualitet. Det er tema i mediene og i reklamebransjen. Likevel opplever mange at det er flaut å snakke med barna sine om seksualitet.

Barns seksualitet, er det så flaut? Hanne Emilie Skarpsno Førskolelærer og sexologisk rådgiver. Videreutdanning i tiltak mot seksuelle overgrep mot barn, flerkulturell pedagogikk, barnevern og zen-coaching. Forfatter av boka Barn og seksualitet. Utfordringer i barnehagen. (SEBU Forlag 2013)

Barnehageansatte skal ivareta en profesjon, og de må kunne snakke om seksualitet på lik linje med alle mulige andre aktuelle temaer i barnehagen. Men hva er så seksualitet? Mange tenker at seksualiteten er noe som begynner å utvikle seg i puberteten, men mennesket er et seksuelt vesen fra vi ligger i mors mage. Verdens helseorganisasjon definerer seksualitet på følgende måte: «Seksualitet er en integrert del av ethvert menneskes personlighet, noe som ikke kan skilles fra andre sider av livet. Seksualitet er ikke det samme som samleie eller evnen til å få orgasme, seksualitet er mye mer. Den finnes i den energi som driver oss mot å søke kjærlighet, varme og nærhet. Seksualitet uttrykkes i hvordan vi beveger oss, og hvordan vi berører og berøres av andre.» (WHO 1986) Hvorfor er seksualitet et viktig tema i barnehagen? Menneskets identitet dannes i barneårene, og seksualiteten er en viktig del av vår identitet. I møte med andre skaper barnet et bilde av seg selv og hvem det er. Temaheftet fra Kunnskapsdepartementet om likestilling i barnehagen bruker begrepet «frigjørende blikk». Ser vi på barna med et blikk som gir dem friheten til å være helt og fullt seg selv? Vårt samfunns tankegang er i stor grad preget av tokjønnethet

36 < Fagbladet 2/2014

og heteronormativitet. Skal vi kunne møte barna med et frigjørende blikk, må dette utfordres. Det er viktig at barna opplever at de alltid kan snakke fritt og stille spørsmål, også om kropp og seksualitet. Bøker om emnet kan gjerne ligge framme. Barn leker og utforsker seksualiteten. De tar i bruk alle sansene sine og ser, lukter, smaker og berører. De imiterer de voksne, tester ut seksualiserte ord, onanerer, leker kjærester og tester ut kjønnsroller. Det er viktig at de voksne viser respekt og legger til rette for denne leken som all annen lek. Når seksualitet skal settes på dagsorden i en barnehage, er det viktig at personalet først har diskutert og bevisstgjort egne tanker og holdninger. Forskning viser at barn som ikke har blitt møtt med anerkjennelse og respekt rundt seksualiteten sin, sliter med dette langt inn i voksenlivet. Det holder ikke at hver enkelt barnehageansatt ubevisst handler ut fra egne, private holdninger. Problemstillingene må fram i lyset og diskuteres. Vi kan ikke la tilfeldighetene råde med et så viktig tema.

Her følger en liten oversikt som kan være til hjelp: Når barn er under fire år: • Forklar at gutter og jenter er forskjellige. • Sett navn på kjønnsorganene (babyhull, tissehull, rumpehull, koseknapp, gladtiss). • Forklar at babyer ligger i mammas mage før de kommer ut av skjeden, rett ved tissehullet. • Forklar at det er ok å ta på eller kose med sin egen tiss når vi er for oss selv. • Fortell om kroppen og kroppens funksjoner. Ta gjerne initiativet selv. • Bruk ord som barna forstår. • Vis barna anerkjennelse i forhold til deres egen kropp. • Snakk med barna om grenser, både de sosiale og de personlige. Det er for eksempel vanlig at vi har på oss truse, og at en ikke tar andre på puppene eller tissen uten lov. • Snakk med barna om at de bestemmer over egen kropp. De kan selv bestemme om de ønsker å klemme eller bli tatt på av andre. Forklar at det er forskjell på god og dårlig berøring. Den gode berøringen er ønsket og oppleves behagelig, den dårlige er ubehagelig, uønsket og invaderende. Barna har rett til å si ja og nei. Fortell barna at

«Ser vi på barna med et blikk som gir dem friheten til å være helt og fullt seg selv?»


Illustrasjonsfoto: colourbox.com

det kan finnes hyggelige mennesker som prøver å lure barn til å ta på sin egen tiss eller den voksnes. Dette er ikke ok berøring, og barnet må fortelle det til en annen voksen det stoler på. Dette er ikke å sladre! • Snakk med barna om hvilke voksne det ville være aktuelt for dem å fortelle om det de syns er vanskelig, eller hvis de ikke får ha kroppen sin i fred. Når barnet er mellom fire og seks år: • Fortell barna om hvordan kroppene deres kommer til å endre seg etter hvert som de vokser og blir eldre.

• Snakk om kjærlighet mellom to mennesker. Også at to personer av samme kjønn kan være glad i hverandre og leve sammen. • Forklar hvordan babyer blir til og hvordan de fødes. • Svar på spørsmål barna måtte ha. • Snakk om personlige grenser. • Si til barna at det kan føles godt å ta på egne kjønnsorganer. At dette er helt vanlig for de fleste, men at det er noe vi gjør når vi er for oss selv. • Snakk med barna at det er normalt at barn av og til leker at de lager barn, at de kler av seg og ser på tissen til hverandre, osv. • Forklar at seksuelt misbruk er når

noen tar barnet på tissen uten at de vil det selv, eller spør om de kan ta på deres. Dette kan skje selv om det er en voksen/ungdom de kjenner fra før. Hvis en de ikke kjenner prøver å lokke barnet med seg, må barnet si ifra til andre voksne de stoler på. Det er viktig å få fram at slikt misbruk aldri er barnets skyld. • Snakk med barna om hvilke voksne barna kan snakke med dersom noen gjør ting med kroppen deres som de ikke liker Det kan for eksempel være foreldre, nabo, barnehageansatt, lærer, politi, eller helsesøster.

UTFORSKERE: Voksne må vise respekt og legge til rette for barn som vil leke kjærester og teste ut kjønnsroller, mener fokusforfatteren.

Fagbladet 2/2014 < 37


Seksjonsleder

Stipend til kirketjenerskolen

Barn i bås Han hvisker i øret til pappaen sin hver torsdag kveld at han dør i magen fordi han skal uketestes neste dag. Utsagnet sto i en kronikk i Aftenposten i sommer, fra en forelder som var bekymra for manisk bruk av kartlegging og tester i Oslo-skolen. Og jeg kjenner at jeg også dør litt i magen når jeg leser det. I Høyre-styrte Sandefjord vedtok politikerne at alle elever i grunnskolen skal evalueres på alle mål i læreplanen hvert halvår. Det skal krysses av for om barnet er over, under eller på forventet nivå. Reaksjonene var mange og sterke, både fra lærere og foreldre. 40 lærere nektet å sette et eneste kryss på skjemaet, men ville heller gi muntlig og mer utfyllende tilbakemeldinger til elever og foreldre. Å putte barn helt ned i 5 ½ års alder i en bås for forventet, over forventet eller under forventet måloppnåelse, kan frata dem selvtillit og motivasjon. Vi blir Å putte barn helt nok ikke kvitt tester som et ned i 5 ½ års alder verktøy i skolen, men vi kan i en bås for forventet, bruke dem med skjønn og over forventet eller under fornuft. Det er et felles ansvar at forventet måloppnåelse, skolehverdagen blir meningsfull kan frata dem selvtillit og for alle og at skolen blir et sted motivasjon. hvor barn opplever mestring og tilhørighet. Det barn lærer i tidlige leveår har stor betydning for hvordan de takler sine liv. Og de lærer ikke bare med hodet. Satsinga på fysisk aktivitet i skolene fra 2009, er ekstra bra fordi den går utenom kroppsøvingsfaget. Slik får barna boltre seg uten å bli evaluert, og de kan føle mestring og glede. Vi er inne på rett spor, og våre medlemmer i skolen spiller her en viktig rolle som utfyller lærerens. I møte med voksne med forskjellige bakgrunn og innfallsvinkler til jobben de gjør, og gjennom å få bruke hele seg, har barna større sjanse til å oppleve at de kan. Da får vi en helhetlig skoledag som fremmer helse og gir økt læringsutbytte – for hele mennesket, uten at noen dør litt i magen hver uke.

METTE HENRIKSEN AAS

38 < Fagbladet 2/2014

Fagforbundet lyser ut fem stipender på 5000 kroner for kirketjenere som ønsker å ta studiet Kirketjenerskolen 1 eller 2 i løpet av 2014. Søknadsfristen er 1. mars. Kirketjenerskolen drives i dag av et driftsstyre med medlem­ mer fra Kirkens Arbeidsgiver­ organisasjon, Fagforbundet og Delta. Den er et utdanningspro­ gram i tre deler, der generelle

vaktmesterfaglige temaer blir behandlet i del en, andre del tar for seg særskilte emner rundt kirkebygget, blant annet inventar og bruk, og del tre tar for seg møte med mennesker. Søknadsskjema kan lastes ned fra http://www.fagforbundet. no/skko/?article_id=107935, eller du kan henvende deg til Fagforbundet Seksjon kirke, PF kultur og utdanning.

Mange temaer for faggruppe barnehage Fag barnehage har laget et forslag til høringsuttalelse om situasjonen i Barnehage-Norge på sitt januarmøte. Tiltakspla­ nen for 2014 ble gjennomgått, og de diskuterte barnehage­ dagen 18. mars, utvikling av kvalitetskriterier for barne­

hagene og samarbeidsavtalen mellom PBL og forbundet. Barne- og ungdomsarbeider­ konferansen i april ble diskutert, og en egen konferanse for dem som er barnehagelærere og barnevernspedagoger i barnePF hagene ble også tatt opp.

Støtter bachelor i ungdomsarbeid Fag ungdom støtter organisa­ sjonen Ungdom og fritid i arbeidet med å få etablert en bachelor i fritidspedagogikk/ ungdomsarbeid. Gruppa er også opptatt av barne- og ungdomsarbeiderne, og jobber for at de skal få mer

og bedre kunnskap om ungdoms- og fritidsfaglige temaer inn i utdanningen. En annen viktig sak er årets landskonferanse for ansatte i fritidsklubber og ungdomsklub­ ber som skal arrangeres i samar­ beid med Ungdom og fritid. PF

Ønsker å avklare roller Kunnskapsdepartementet foreslår at det innføres en egen bestemmelse i opplæringsloven og privatskoleloven om bruk av personale som ikke er ansatt i undervisningsstillinger, men som skal hjelpe til i opplærin­ gen. Dette gjelder blant annet ansatte i SFO. I sitt høringssvar skriver Fagforbundet at det er behov for å klargjøre roller og oppgaver for disse yrkesgrup­ pene. Lovforslaget omfatter ansatte som arbeider både i

SFO og skolen, men loven gjelder ikke SFO. Ifølge forslaget skal ansatte uten undervisningskompetanse få veiledning, men det står ikke fra hvem. Fagforbundet peker også på at personale som ikke har undervisningsstilling, har selvstendige oppgaver og har en egen kompetanse som kan benyttes målrettet. Derfor mener forbundet at flere forhold rundt lovforslaget må avklares før det legges fram. PF


nr. 1 - 2014

PiRion

Distribuert med Fagbladet

– kulturavis for barnehagar og skular

Møre og Romsdal fylkesbibliotek lagar eigne temasekkar som skal auke leselysta blant born. TEKST: JUDITH SØRHUS LITLEHAMAR FOTO: STIAN WIIK

Sekken med det rare i

Fagbladet 2/2014 < 39


© Atle Hansen

Eg brenn spesielt for høgtlesing for barn, både fordi det gjev vaksne viktig tid saman med barna i ein hektisk kvardag, det gjev i tillegg både ro og refleksjon og underhaldning, men viktigast fordi det kan gje ungane lyst til å prøve å lese sjølve.

Og kan dei først lese, så kan dei lære om verda rundt seg, det stimulerer fantasien og dei lærer å uttrykke sine eigne tankar og meiningar. Det er viktig! Roald Kaldestad er barnebokforfattar, musikar og programansvarleg for barnelitteraturfestivalen Falturiltu.

40 < Fagbladet 2/2014

Møre og Romsdal fylkesbibliotek får støtte frå Nasjonalbiblioteket til å arbeide med lesestimulering for born. Biblioteket ynskte å gjere noko for dei minste borna og var på leiting etter inspirerande prosjekt. Inger Lise Aarseth ved biblioteket fortel at dei fann inspirasjon i eit liknande opplegg i Tennfjord barnehage. – Me hadde eit besøk i barnehagen og fekk sjå korleis dei brukte ulike figurar saman med bøker i

lesestundene. Først var det førskulelæraren som las og fortalde frå ei bok, samstundes som ho brukte figurar som høyrde til i forteljinga. Etterpå var barna med på å fortelje att og spele historia. Me bestemte oss då for å lage boksekkar. I sekkane ligg det ei bok, figurar som høyrer med i forteljinga, og eit skriv om korleis sekken skal brukast. Me har laga boksekkar av tre ulike bøker, og me har planar om å lage fleire. I den første tildelinga av Nasjonalbiblioteket sine utviklingsmidlar for 2014 var det 70 bibliotek som fekk støtte. – Formålet er å utvikle omstillingsdyktige bibliotek og betre bibliotektenester for alle. Det er Stortinget som bestemmer at Nasjonalbiblioteket skal dele ut utviklingsmidlar,

© Stian Wiik

- Kvifor er kulturformidling for barn viktig?

Sekken med det rare i og for 2014 har Nasjonalbiblioteket fått 26,6 millionar kroner til prosjektmidlar, seier avdelingsdirektør i Nasjonalbiblioteket, Svein Arne Tinnesand.

Leselyst og leseglede I tillegg til temasekkar for dei minste borna har Fylkesbiblioteket i Møre og Romsdal laga stjernesekkar for dei litt eldre borna. Også her fann biblioteket inspirasjon i eit liknande opplegg, denne gongen i Fron. – Me har laga 10 stjernesekkar, som er tilpassa småskulen. Sekkane inneheld ulike bøker, både fag- og skjønnlitteratur, planetar som kan blåsast opp, stjernekart og spel – alt om universet. Dette var nytt på førre bokbåttur, så me har ikkje fått tilbakemeldingar endå, men lærarane som såg dette om bord, var begeistra, seier Aarseth. Etter kvart kom også tanken om ein kunne gjennomføre dette med fleire tema i småskulen, med utgangspunkt i ulike meistringsnivå og undervisningsopplegg. – Målet er å gje born leselyst og leseglede i småskulen (1.–4. klasse)


Stor interesse Tinnesand fortel om stor interesse for

å søkje utviklingsmidlar hjå Nasjonalbiblioteket. – Nasjonalbiblioteket har saman med fylkesbiblioteka arrangert kurs for biblioteka rundt om i landet med tanke på at dei skal kunne utvikle nye prosjekt. Denne hausten var det over 150 søkjarar til midla. Årleg blir det peika på ulike innsatsområde for utviklingsarbeidet i biblioteka. I år har det vore; mangfald og inkludering, leseløftet 2010–2014, nye formidlingsmetodar, biblioteket som møteplass, samarbeid og partnarskap og Nasjonalbiblioteket sine digitale tenester som grunnlag for nye tilbod. – I samband med at den nye regjeringa la fram endringar i statsbudsjettet, blei det vedteke at det skulle setjast av 12,1 millionar kroner til å styrke folkebiblioteka som uavhengige møteplassar og arenaer for offentleg samtale og debatt. Desse pengane vil bli lyst ut tidleg i 2014, seier Svein Arne Tinnesand.

Kribledagar

Bente Bing Kleiva og Per Olav Kaldestad Illustrert av Even Bøthun MARGbok 2013

Bli med på ei fargerik og magisk reise. Bente Bing

Kleiva og Per Olav Kaldestad skapar eit eige univers av eit slentrande, poetisk og fantasifullt språk. Bjørnar Brumle dinger på døra og seier det er leiketid, medan Nina er blåaugd og glitreaugd og ser på verda under lang lugg. Kven veit kva dei kjem til å oppleve? Historia er fantasirik og utforskande. I teikningane til Even Bøthun kjem borna fram i fotografisk form, noko som gjer både borna og forteljinga ekstra levande. Ein kan lett assosiere historia med liknande forteljingar, der born reiser inn i ei ekte fantasiverd, og der alt kan skje.

Teikningane er store, fargerike og levande. Teksten

er enkelt plassert på sidene og fungerer godt i samspel med teikningane. Språket er poetisk og musikalsk i forma, til og med havregrauten til frukost får eit eige poetisk særpreg i denne boka. Og tenk at det går an å hoppe paradis mellom vasspyttane! Det poetiske språket er også med borna ut i det store verdsrommet, der månen voggar i stjernesjø og mjølkevegen sender stjerneskot over borna. Det er godt gjort å dyrke eit så lyrisk språk utan å gå i mange klisjéfeller.

Bokmelding

ved å tilby sekkar som inneheld bøker og konkretiseringsmateriell. Me vil ha fokus på inkludering, både når det gjeld nivå og kulturell bakgrunn. Fylkesbiblioteket skal samarbeide med eit kombinasjonsbibliotek i Skodje om å finne aktuelle tema og utarbeide innhaldet i sekkane. Sekkane skal så prøvast ut i nokre få folkebibliotek i Møre og Romsdal og om bord i bokbåten. Det blir dessutan viktig å utarbeide eit evalueringsskjema for skulane og biblioteka. Bokbåten Epos, som har gått i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, er no 50 år og stadig like aktuell i litteraturformidlinga på Vestlandet. Størst utlån per stopp på bokbåten finn ein i Sogn og Fjordane. I tillegg til støtta frå Nasjonalbiblioteket har prosjektet med temasekkar fått støtte frå fylkeskommunen. Målgruppa er born i småskulen, frå 1. til 4. klasse. Aarseth trur støtta prosjektet har fått, fører til at opplegget blir lagt meir merke til, og at det kanskje får overføringsverdi til fleire.

Boka passar best for dei mellom 6 og 9 år.

Judith Sørhus Litlehamar Fagbladet 2/2014 < 41


PIT PA R I O N

www.pirion.no

Meir kunnskap om fleirspråklegheit

I dag veit vi betre. Nettstaden Flere språk til flere (site.uit. no/flerespraaktilflere), som gjev råd og informasjon til fleirspråklege familiar, summerer opp kva forskarane veit i dag, slik: Barn som hører forskjellige språk i sine daglige omgivelser har gjerne større forståelse for forskjellige kulturer og andre menneskers synspunkter. De er ofte også bedre enn enspråklige til å gjøre flere ting samtidig (’multitasking’), til å fokusere oppmerksomheten på noe, de lærer ofte å lese tidligere og de er ofte flinkere til å lære nye språk. Kvifor er ikkje dette heilt sjølvsagd kunnskap i ålmenta? Éin av fleire grunnar kan vere at «sunn fornuft» tilsa at det å lære seg språk er som å fylle ein behaldar. Hjernen til barnet er behaldaren, og språktileigninga er fylling av behaldaren. Dersom hjernekapasiteten til mennesket hadde vore så liten at han kunne renne over viss vi lærte for mykje språk, måtte vi jo vurdere nøye

kva språkkunnskapar som var mest naudsynte. Det var då òg vanleg før å tru at for mykje av det eine språket ville kunne vere til hinder for framvoksteren av det andre. Men forsking har altså vist at dette rett og slett ikkje stemmer. Likevel treng vi framleis meir kunnskap om dei ulike sidene ved fleirspråklegheit. Med finansiering frå Noregs forskingsråd etablerte Universitetet i Oslo i 2012 eit nytt senter for framifrå forsking, Senter for ARNFINN MURUVIK fleirspråklegheit. Dette senteret skal VONEN, DIREKTØR I «bidra med kunnskap om muligheter SPRÅKRÅDET* og utfordringer ved flerspråklighet slik at samfunnet effektivt kan forvalte språklig mangfold og at individer kan få utvidet sitt kommunikative handlingsrom» (slik det står på nettsidene deira). Eit spørsmål som fleire forskingsmiljø i Noreg no ser nærmare på, er om språksituasjonen i Noreg, med to nærståande skriftspråk og eit mangfald av dialektar med høg status, inneber fordelar av same typen som dei vi kjenner til frå forskinga om tospråklegheit. Ein rapport frå Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet i Trondheim i 2012 ser ut til å styrkje hypotesen om at tospråklegheit der dei involverte språka er bokmål og nynorsk, har nokre av dei same fordelane knytte til seg som anna tospråklegheit. Eg vil oppfordre alle som blir kontakta av språkforskarar som vil lære meir om fleirspråklegheit, til å ta godt imot dei. Og fram til dei kjem og bankar på: Nyt fleirspråklegheita! © Gøril Trondsen Booth

«Sunn fornuft» er ikkje alltid så sunn. Opp gjennom det meste av 1900-talet var det eit rådande syn, også mellom språkekspertar, at det var uheldig, og kunne vere skadeleg, om eit barn måtte vekse opp med meir enn eitt språk. «Sunn fornuft» tilsa at slik måtte det vere.

*Ein lengre versjon av denne artikkelen har tidlegare stått på trykk i LNK-avisa nr. 4, 2013.

for deg som jobbar med barn

www.pirion.no

facebook/pirion

@avisapirion

Kultur, språk og litteratur Faste spalter:

BOKPRAT | MIN BARNEHAGE | LES FOR MEG | AKTUELT

PiRion

På nettsida vår kan du og lesa om Pirionkurs: Korleis kan vaksne bli medvitne brukarar og formidlarar av språk, kultur og identitet?

Tips oss på pirion@norsk-plan.no Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION STØTTA 2/2014 AV KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, FAGFORBUNDET OG LNK PIRION 1 /2014, 15. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Astrid Eidhammer 42 <ER Fagbladet Hjelmeland, mob. 97 19 47 88 E-post: pirion@pirion.no Korrektur: Dag Gjerde Formgjeving: Salikat design


Opplev Beijing & Shanghai FRA KR.

12.998,Kina fra nord til sør

BEIJING

KINA

Orientens dronning Shanghai, keiserbyen Beijing og spennende togreise – med Albatros-reiseleder, 9 dager Besøk Kinas to største og mest spennende byer. I Beijing venter store opplevelser: Oppfyll drømmen om å gå på Den kinesiske mur, tre inn i Den forbudte by og stå på Den himmelske freds plass. Hils på Mao i Maos mausoleum. Stå ansikt til ansikt med de hellige Ming-gravene. Og gjør et kupp på de spennende kinesiske markedene. Opplev det ekte Kina på en spennende togreise. Ta pulsen på hypermoderne Shanghai. Speid utover byen fra 88. etasje i Jin Mao-bygningen. Seil på Huangpuelva og besøk byens gamle fascinerende basar. La deg fortrylle av idylliske kanalbyer.

Shanghai DAGSPROGRAM

Dag 1 Avreise fra Norge Dag 2 Ankomst til Beijing og Himmelens tempel Dag 3 Beijing. Den himmelske freds plass, Maos mausoleum, Den forbudte by og Kullhøyden Dag 4 Beijing. Cloisonné-fabrikk, Ming-gravene og Den kinesiske mur Dag 5 Beijing – Shanghai. Hutong-besøk, Sommerpalasset og hurtigtog til Shanghai Dag 6 Shanghai. Jinmao, Yuyan-basaren, The Bund og seilas på Huangpu-elva Dag 7 Utflukt til tradisjonell kanalby og akrobatikkshow Dag 8 Tid på egen hånd og avskjedsmiddag Dag 9 Shanghai – Norge

Avreise 1. november 2014

Kr.

12.998,-

Enkeltromstillegg kr. 1.898,-

Prisen inkluderer: Norsk/svensk reiseleder, fly Oslo – Beijing og Shanghai – Oslo med SAS, utflukter og entreer ifølge program, innkvartering på gode hoteller i delt dobbeltrom, hurtigtog Beijing – Shanghai, helpensjon unnttatt lunsj dag 8, skatter og avgifter.

Medl. DK RGF. Med forbehold for trykkfeil og utsolgte avganger.

Les mer på www.albatros-travel.no/FAG info@albatros-travel.no. Vennligst opplys reisekode LR-FAG Åpent man–fre 8:30–17:00. Helgeåpent jan–mar 10:00–15:00. Ring på tlf.: 800 58 106

Fagbladet 2/2014 < 43


Gamle kropper med gode minner ruller inn til allsang. Mens elever fra helse- og oppvekstfag går fra rom til rom i musikkhistorien på det nasjonale museet for populær musikk.

RULER I ALLE ALDRE: Ventelistene for å komme

allsang med Den kulturelle spaserstokken er lange.

44 < Fagbladet 2/2014


Fotoreportasje

boksen e k u J a r f t lg din lå e V : a r ne, test å e 0 u 5 d n i 19 v i følg med g o 5 60-åra: 5 9 9 1 1 . d a r i fr b r e en Thund i n e t mer og r r o f a g m e v ko e b , romøbler t e r i på deg g e t t d e t t S : Se a r å lyd. 1970 r i g e r, velg n e e s i g v g a k ve k i s r, bla i mu e n inner o f e m l e e t ­ l e m a ør g l – og lytt ti k k y r t gjennom , o r t e fo r ø j k n e ébuss selv i a r D : a r mens tur n å rålen. 1980 e t s e 0-åra: V 9 9 e 1 r k . t va e d r å miksbo p ar tise r n e e g k n a y s sp å jer mene s k s å laserp d k e k y m k Tr e P 2000-åra: . g e er ner d j t r s o l f o d I ten r e l adcon el M g o n e n pen deg. spiller for Fagbladet 2/2014 < 45


Fotoreportasje

DIGGER ROCKHEIM: – Jeg liker å lytte til gode melodier. Det gjør ikke noe at de er rocka opp, slett ikke, mener Svanhild Dambo (95) mens hun ruller i vei inn til allsang.

oldt Bli underh selv! eller spill

46 < Fagbladet 2/2014


PLAKATHISTORIE: Bak kulissene arbeider de ansatte med forvaltning, forskning og formidling av norsk popmusikk. Plakater behandles som historiske smykker. Legg merke til musikkbibliotekar Bjørnar Brukets hvite hansker.

50-tallet: Symbolet for ungdomsopprøret, den knallrøde Trønderbirden tiltrekker fortsatt. Omviser Ingvild Rindahl Ødegaard guider elever fra helse- og oppvekstfag på Verdal videregående skole.

sters rma e t r Qua med The rgen, fra Be ist ellqu Elin H ar. på git

Fagbladet 2/2014 < 47


Fotoreportasje

STUDIETUR: «Den husker jeg fra

barnehagen.» Elever fra

helse- og oppvekstfag i Verdal vgs. bak miksebordet.

Styr hedersveggen med bevegelser. Stikk innom den brune baren eller black metal-rommet der du kan lære å spille gitar av virtuelle Ronni Le Tekrø. Tagg veggen med laser på hip hop-rommet, bruk laser til å få instrumenter til å spille, eller programmer din egen musikk og send den hjem til deg på e-post.

TEKNISK LEKETØY: 60 pc-er, 16 prosjektorer og 130 skjermer møter de besøkende.

ALLER HELLIGSTE: Musikkklenodiene ligger katalogisert i klimatiserte rom, med ekstra alarm og et brannsystem som bruker slukkegass (ingergen) i stedet for vann. Konservator Vigdis Sjelmo holder varsomt en Fender Stratocaster fra 1963 – med alle originale deler på plass. 48 < Fagbladet 2/2014


BYGGER OM: Driftsleder Einar Jarle Våbenø har ansvar for ombyggingen av restauranten i toppetasjen.

Varmer opp til allsang: Utøvende formidler Gøran Bogstrand skal snart få gamle føtter

til å vippe i gang blodsirkulasjonen.

Fagbladet 2/2014 < 49


KUNSTNERISKE AKTIVISTER I over tretti år har det kanadiske kunstnerparet Carole Condé og Karl Beveridge drevet med aktivistkunst. De samarbeider tett med fagforeninger og grasrotbevegelser. Tekst: MARIA WATTNE

Kunst er også kamp

C

ondeBeveridge er verdenskjent for sine særpregede fotografiske tablåer med innklipte elementer av tekst, historiske bilder, kunstverk eller video. Metoden deres har dannet skole for aktivistkunst over hele verden. Verkene er utstilt i mange land, både i kunstgallerier, museer og hos fagbevegelser. De handler om kampen mot urettferdighet. – For oss er det naturlig å samarbeide med fagbevegelsen. Det har vi alltid gjort. Kunst kan ikke være apolitisk, sier Karl Beveridge. Streikende kvinner I det banebrytende verket Standing Up fra 1981 var kunstnerparet i tett dialog med streikende kvinner ved fabrikken Radio Shack. De tretti kvinnene hadde streiket lenge. – Den steile fabrikkeieren drev fagforeningsknusing og ga kvinnelige ansatte dårligere betingelser enn de mannlige, sier Carole Condé. Mens streiken pågikk, samlet CondeBeveridge ni av kvinnene og dokumenterte det de hadde å fortelle. Slik ble kvinnenes erfaringer samlet – også for dem selv, for de hadde liten tid til å treffes og dele sine opplevelser mens de var under intenst press for å bryte streiken.

50 < Fagbladet 2/2014

Utviklet ny metode Kunstnerne hadde planlagt å fotografere de streikende i dramatiserte scener som illustrerte de historiene de selv hadde fortalt. Men det viste seg at kvinnene ikke våget å stille opp som seg selv. Streiken var brennhet, og arbeidsgiverne hadde gått til injuriesøksmål mot fagforeningen. CondeBeveridge løste dilemmaet ved å la andre personer spille scenene, slik at de streikende kvinnene ikke trengte å frykte flere represalier. – Formatet vi brukte ble rett og slett utviklet for å beskytte folk fra å bli gjenkjent av ledelsen, forteller Beveridge. Resultatet ble Standing Up, som består av 22 bilder om fire fiktive personer, satt sammen av de virkelige streikendes opplevelse. Bildene har dokumentariske elementer, tekst fra de streikende og svarthvite pressefotoer fra streiken. De viser også kvinnenes forhold til ektefelle, barn, ledelsen og til hverandre. Viktig vaktmester I Class Maintenance fra 2003 samarbeidet CondeBeveridge med skolevaktmestre i Edmonton – medlemmer av det kanadiske forbundet for offentlig ansatte (CUPE). Sammen

I FULL VIGØR: Kunstnerparet Carole Condé og Karl Beveridge.

<


Foto: Maria Watne

TAPT FRIHET: Fotomontasjen Liberty Lost fra sentrum av Toronto under G20-toppmøtet i 2010 er basert på Eugene Delacroix’ maleri Liberty Guiding the People, malt under 1830-opptøyene i Paris. Dokumentarfilmen A Portrait of Resistance – the Art & Activism of Carole Condé and Karl Beveridge åpner med disse voldsomme, kaotiske protestene, og viser kunstnerparet midt i dette gatebildet. STREIK: Serien Standing Up viser de streikende kvinnene ved Radio Shack og presset de var under. Selv på toalettet ser vi at «Linda» – som streiker – får skeptisk sideblikk fra en kollega, mens speilet minner om den harde virkeligheten utenfor. Også graffitien blir brukt for å få fram budskapet. Fagbladet 2/2014 < 51


OCCUPY: CondeBeveridge deltok i Occupybevegelsen sammen med kanadiske fag­ foreninger og innvandrerorganisasjoner. Scene Otherwise fra 2012 tar utgangspunkt i aksjonen i en park i Toronto, men vi ser også historiske revolusjonære, den arabiske våren, spanske Indignados og Occupy Wall Street.

ingen for kontor- og servicepersonalet i råd­ huset her i Toronto. Vi begynner med en idé­ dugnad med medlemmene. Karl Beveridge forteller at fagforeningsfaner var vanlige i Canada i fagbevegelsens tidlige historie, men den eneste som er bevart, er fanen til tekstilarbeiderne i St. John’s Union fra før 1890. Da tok amerikanske firmaer over industrien i Canada på alle viktige områder, og dermed også forbundene. USA hadde ingen tradisjon for faner, så det ble nesten ikke lagd noen flere. Derfor har parets samarbeid med forbundene om å lage nye vært viktig. – Vi lagde en god del faner i løpet av 90-tallet. I fjor lagde vi fane til det nye, sammenslåtte storforbundet i privat sektor.

MER ENN RENHOLD: Serien Class Maintenance viser hverdagen for skolevaktmestre. Hvert bilde viser en ansatt sammen med barna de holder rent for og passer på.

med en teaterdirektør lagde medlemmene scener fra dagliglivet sitt om til tablåer som kunstnerne fotograferte. Hovedbudskapet var, med vaktmester Trevor Stewarts ord: «Noe som kanskje ikke står i arbeidsinstruksen, er å knytte Johnnys sko og hjelpe Mary på med jakka. Jobben dreier seg like mye om å trøste barn som om renhold.» – Ofte spør folk oss: «Hvorfor vil dere lage kunst om mine erfaringer? Jeg er ikke noe 52 < Fagbladet 2/2014

viktig.» Arbeidsliv, hverdagslig og frivillig ­engasjement får så liten plass i den rådende kulturen at folk helt mister troen på det de selv gjør, og det forsøker vi å gjøre noe med, sier Condé. Lager fagforeningsfaner Gjennom mer enn tre tiår har CondeBeveridge hatt et nært forhold til CUPE og andre forbund i offentlig og privat sektor. – Nå skal vi lage ny fane til CUPE-avdel­

Tøffe kår CondeBeveridge har som mål å forene ­arbeidsfolk og folk som jobber med kunst. Kulturelle uttrykk burde romme mer dybde og mangfold enn det markedskulturen byr på, mener de. – Det er ikke bare for å vise fram arbeidsfolks hverdag og bidrag vi gjør det vi gjør, det er også viktig at vi står sammen mot den kommersielle kulturen. – I dag er fagbevegelsen på defensiven. ­Offentlig sektor lider under kraftige nedskjæringer. Den konservative regjeringa har funnet på noe de kaller Right to Work, som går ut på å lure ansatte til å gi fra seg rettigheter under dekke av at flere skal få «rett til» å komme i jobb – jobb med dårligere betingelser og uten rett til å organisere seg. – Er fagbevegelsen knust i Canada, som i nabolandet USA? – Den er svekket, men ikke knust. Organisasjonsgraden er synkende, men fortsatt på nesten 30 prosent. Hovedvekten er i privat sektor. Fagbevegelsen er ikke lenger så involvert i de store samfunnsspørsmålene, men konsentrerer seg om indre liv og verving. Men LO Toronto har fortsatt et kraftfullt 1. mai-tog og deltok aktivt både i G20-protestene og i Occupy-bevegelsen, sier Carole Condé.


SPØR UFØRE: – Fortell oss hva du ønsker av oss, oppfordrer (f.v.) Judith Refsnæs, Kari Solberg og Arnbjørg Myrvang i Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg.

Vil nå ut til uføre medlemmer Fagforbundet har 19.000 uføre medlemmer. Nå vil forbundet gjerne vite mer om dem og hva de ønsker seg av medlemskapet sitt. Tekst: KIRSTI KNUDSEN Foto: SIDSEL HJELME

D

et  sentrale pensjonistutvalget i Fag­forbundet vil i løpet av kort tid sende ut en spørreundersø­ kelse blant uføre medlemmer som er 50 år eller yngre. I dag er uføre og pensjonister i Fagforbun­ det organisert i ett og samme utvalg. Hva unge, uføre medlemmer syns om det, er blant de spørsmålene de ønsker svar på. – Vi vil gjerne vite om de føler seg ivaretatt på en god måte av oss, sier Kari Solberg, uføre­ representant i det sentrale pensjonistutvalget.

– Derfor trenger vi innspill og ideer, og vi håper vi at alle som mottar undersøkelsen tar seg tid til å svare. Føler seg ikke som pensjonister Alle som står som uføre medlemmer i Fagfor­ bundet, er kollektiv tilmeldt Pensjonistfor­ bundet sentralt. De får også tilsendt bladet Pensjonisten hvis de ønsker det. – Det er mange som ikke vil ha bladet, for de føler seg ikke som det vi forbinder med pensjonister, altså folk godt oppe i årene. Det er litt synd, for det er mye godt stoff der også om oss uføre, sier Solberg. Hun oppfordrer folk om å ta kontakt med fagforeningen sin og melde fra at de vil motta bladet. Ny uføretrygdlov En annen oppfordring fra Kari Solberg er at uføremedlemmene melder seg inn i Pensjo­ nistforbundet lokalt.

– På den måten vil de kunne være med og påvirke kommunene når de tar politiske be­ slutninger, sier hun. Hun kan ikke få understreket nok hvor viktig det er å engasjere seg. – Nå er en ny uføretrygdelov på trappene, og vi er veldig spent på om den nye regjerin­ gen vil gjøre endringer, eller om den blir slik som lovforslaget er. Det blir tøffere uansett, mener Solberg. – Si hva du mener! Solberg og de andre i det sentrale pensjonist­ utvalget har som mål at Fagforbundet skal bli det aller beste stedet å være organisert – også for unge uføre. – I tillegg til å besvare spørsmålene i under­ søkelsen, kan du si hva du mener på et eget ark, sier Kari Solberg. – Svarene vil forhåpentligvis gi oss et godt grunnlag for å arbeide videre i riktig retning for våre uføre medlemmer. Fagbladet 2/2014 < 53


Debatt

Ingen stolt helsefagarbeider Som nyutdannet omsorgsarbeider hadde jeg sterk yrkesstolthet og stor fremtidstro. Det forsvant i møte med helsesektoren. Jeg ble aldri noen stolt helsefagarbeider. På videregående valgte jeg utradisjonelt. Iveren etter å komme raskt ut i arbeid førte meg til helse- og omsorgsfag der nye fag innenfor yrkesopplæring kom med Reform 94. Etter to år på videregående skole og to år som lærling, mottok jeg fagbrev som omsorgsarbeider i 1997. Fagbrevet heter i dag helsefagarbeider. Som mannlig omsorgsarbeider med karakteren bestått meget godt, hadde jeg store forventninger til å jobbe i helsesektoren. Den positive gnisten ble raskt slukket i et møte med deltidsstillinger, kamp om ekstravakter og arbeid nesten hver helg. I tillegg opplevde jeg en profesjonskamp. Andre yrkesgrupper var mer opptatt av å fortelle meg hva jeg ikke hadde lov til, enn å se verdien av ulike yrkesgrupper og dele på sin kompetanse der det var mulig. Det hele føltes meningsløst når jeg visste at mangelen på faglærte helsearbeidere var stor. Selv forlot jeg helsesektoren noen år etter endt utdanning. Det at jobben føltes meningsfull og at jeg hadde mange fine

arbeidsdager i hjemmesykepleien, var ikke nok. Flere av mine kolleger har gjort det samme. Slik jeg kjenner helsesektoren i dag kunne mitt dårlige møte like godt ha vært i 2014. For lite har skjedd siden den gang. Uten å svartmale et flott yrke er det ikke å komme fra at rekrutteringsstrategien av nye helsefagarbeidere har feilet. I følge en rapport NIFU og Fafo utarbeidet i 2013 dropper et flertall av elevene ut av utdanningen før lærlingtiden. Kun en tredjedel av elevene velger å gå hele den fireårige veien til fagbrev. Rapporten konkluderer med at det ikke er misnøye med selve utdanningen som gjør at elevene velger bort faget. Heller ikke mangel på læreplasser eller manglende trivsel i læreperioden synes å være noe vesentlig problem. De viktigste begrunnelsene ser derimot ut til å ligge i de manglende karrieremulighetene elevene blir tilbudt i andre enden, og den usikkerheten de møter i arbeidslivet med blant annet deltidsstillinger. Mangelen av faglært arbeidskraft i helsesektoren blir stadig mer prekær. Hvert eneste år trenger vi 4.500 nyutdannede helsefagarbeidere for å dekke arbeidskraftsbehovet innenfor helse- og sosialsektoren. Skal rekrutteringen lykkes, må de øverste helselederne nå ta ansvar. De bør personlig sørge for å styrke samarbeidet både sentralt og lokalt mellom myndigheter, skole og partene i arbeidslivet.

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

54 < Fagbladet 2/2014

POLITIKK

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

HELSFAG

Må redusere lønningene Jeg leder Stiftelsen Natur og Kultur som ba Stortingets presidentskap den 5. desember oversende et forslag til Stortinget om at statsministerens lønn settes til 800.000 kroner i året, statsrådenes lønn til 750.000 kroner og stortingsrepresentantenes lønn til 700.000 kroner i året som et bidrag til å løfte alle opp til medianinntektsnivå på 470.000 kroner. Jeg mener at staten, KS, NHO, faglige sammenslutninger og alle virksomhetsstyrer må ta høyde for å få på

Selv er jeg en sterk tilhenger av følgende åtte tiltak: 1. Yrkesfagsiden ved helse- og oppvekstutdanningen må reindyrkes. Går man yrkesfag, er målet fagbrev. Da må også antallet læreplasser økes betydelig. 2. Helsefagarbeidere må kunne se flere karriereveier. Fagskolen må gis et løft, og det må åpnes for flere direkteveier til relevante utdanninger ved høyskolen. I tillegg må y-veien gjøres til en permanent ordning i helse- og oppvekstfag. 3. Fagarbeiderens status må økes. Lønnskravene må følges opp. Samtidig må helsefagarbeideren slippe til med tilpassete oppgaver på sykehus. 4. Det må utvikles en heltidskultur som sikrer helsearbeiderne økonomisk trygghet. Trondheim kommune har gått i front i dette arbeidet ved å innføre en ordning der alle nye stillinger som lyses ut

plass den nye lønnsnormen fra 470.000 kroner til 800.000 kroner i forbindelse med budsjettrevisjonene, og at normen blir stadfestet under lønnsforhandlingene i vår. Knut Vidar Paulsen, medlem av Kommuneforbundet siden 1979

i hjemmetjenesten, skal være heltidsstillinger. 5. Lederne må se alle sine yrkesgrupper som en ressurs. Gjennom medarbeiderdrevne innovasjonsprosesser kan det jobbes både smartere og mer effektivt ved å slippe til de gode ideer fra de som jobber nærmest brukerne/pasientene. 6. Yrkesgruppene i helsesektoren må samarbeide bedre på tvers av sine kompetanser. Tverrfagligheten må tas i bruk Alle har sin egenverdi. Vi må få til et samspill i praksis, jfr. St. mld 13 – 2012. 7. Pasientkontakt må ha større status enn administrative oppgaver. 8. Samarbeidet lokalt mellom videregående skoler og partene i arbeidslivet må bedres. Lokalt partssamarbeid er nøkkelen for å sikre tilstrekkelig med helsefagarbeidere i årene som kommer. Kristian Tangen


HELSEPOLITIKK

Etisk uforsvarlige nedleggelser Elisabeth Hagemann skriver om tid i boken «Sykepleiens etikk-i korte trekk», blant annet: «Når det gjelder våre pasienter, skal vi huske at like hurtig som tiden går for oss, like langsomt går den for dem. De to/tre eller flere minuttene de ligger og venter på at termometret skal bli tatt fra dem, et omslag byttet etter doktorens ordre bli utført, kan for dem være en lidelse som vi ikke unødig skal utsette dem for.» Det er et paradoks at organiseringen av helsetjenester følger en annen tenkemåte enn det som bør være grunnleggende i enhver helsearbeiders arbeid. Helsetjenester organiseres nærmest etter «samlebåndsprinsippet»: jo raskere, mer «effektiv» og lite tid en bruker per pasient, jo mer inntjening. Helsetjenester blir bedømt etter kvantitet, ikke kvalitet. Helseøkonomer påstår at hvis man gir helsearbeidere bedre tid, bruker de tiden på andre ting enn pasientene. En slik beskrivelse av helsearbeidere som arbeider skjorta av seg, er både kunnskapsløs, nedlatende og uverdig. Helseøkonomer og byråkrater tar fullstendig feil. Det er ikke uten grunn vi har fått en helsetjenesteaksjon som tar sikte på å gjenerobre faglig og omsorgsfull helsehjelp. Pårørende og pasienter klager ikke på at helsearbeidere ikke bruker tiden godt nok i kontakt med pårørende eller pasienter. De klager fordi nedprioriteringer av individuelle omsorgshensyn har gått for langt. Det etisk forsvarlige helsearbeidet er truet av for liten tid til hver enkelt pasient.

Vi opplever nå brytningen mellom effektivisering på den ene siden og helsearbeidernes etiske retningslinjer på den andre siden, spesielt i hjemmesykepleien. Når tiden til hver enkelt bruker nærmest bestemmes etter stoppeklokka og et pleiearbeid som er vedtatt på forhånd, blir det ikke nok tid til eventualiteter og situasjoner som oppstår. Lenger unna de normale idealene om helhetlig og verdig sykepleie er det vanskelig å komme. Skal vi virkelig akseptere at sykepleiere og leger skal være «produsenter» med stor «gjennomstrømming» der tjenestene skal være maksimalt effektive? Det er umulig å løse problemer med lav bemanning ved å kreve at helsepersonell skal arbeide enda raskere og bli enda mer effektive slik økonomene sier. En helsearbeiders oppgave er også å bruke tid på å lytte, gjennomføre et godt sårstell, eller å bruke 20 minutter til dusjing og stell i stedet for 10. Økonomenes tenkemåte setter folks helse i fare, så vel psykisk som fysisk. Det å ikke ta pasienter alvorlig nok, og ta tid til å lytte, kan dekke over for tidlig diagnostisering av andre, gryende lidelser og sykdommer. Kropp og sinn henger nøye sammen, og utvikles sykdom som ikke oppdages i tide, blir behovet for helsetjenester enda større, samtidig med at økonomene vil kutte i budsjettene. De opptrer direkte etisk forkastelig. Vi er inne i en ond sirkel: Økonomene er i ferd med rasere etisk forsvarlig behandling. Å legge ned lokale sykehus, betyr at de samlede helseutgifter blir større enn innsparingen, samlet sett. Mangelen på nødvendig omsorg, pleie og god behandling gjør folk unødvendig syke.

Når du skal lære Kompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr bestillingsoppdrag, kurs, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor. Eksempler på bestillingsoppdrag: Undervisning i forvaltningsloven, offentleglova, helsepersonelloven, pasientrettighetsloven (fagakademiet.no/bestillingsoppdrag) Eksempler på kurs: – Forvaltningsloven og offentleglova – på en dag! – Saksbehandling og forvaltningsrett – 2 dager Les mer på vår hjemmeside fagakademiet.no

fagakademiet.no • E-post: post@fagakademiet.no • Tlf.: 417 84 200

Usbekistan og silkeveien Reis langs den myteomspunne Silkeveien i Usbekistan, landet der Orienten møter Russland. Langs Silkeveien gjennom ørken, fjellandskap og karavanebyer – med Albatros-reiseleder, 9 dager

AVREISE 2. OKTOBER 2014

Kun kr.

15.998,-

(Tillegg for enkeltværelse, kr. 1.998,-)

Les mer på albatros-travel.no/FAG Vennligst opplys reisekode LR-FAG Ring på tlf.: 800 58 106 Man–fre 8:30–17:00 Helgeåpent 10:00–15:00

Arnstein Vada, cand.mag/sosionom

Fagbladet 2/2014 < 55


Kronikk

Det norske samfunnet er i endring, og fagbevegelsen må bli enda sterkere i årene som kommer, skal vi klare å ivareta medlemmenes interesser.

Fagforbundet 2017:

En handlekraftig kamporganisasjon Unni Hagen leder strategisk stab i Fagforbundet.

56 < Fagbladet 2/2014

Fagforbundets 3. ordinære landsmøte ligger bak oss. Nå skal vedtak og mål settes ut i aktiv handling. Både tillitsvalgte og det administrative apparatet skal ta fatt på jobben. Til sammen har vi stor breddekompetanse, mye kunnskap og erfaring, og alle har en viktig rolle når vi skal gjennomføre arbeidet for å styrke oss framover. I sin første tale til landsstyret understreket forbundets nye leder Mette Nord betydningen av nettopp dette arbeidsfellesskapet og at forbundets helhetlige politikk ligger fast.

skapsverdier. Flere markedsløsninger, mer konkurranseutsetting og privatisering av fellesskapet endrer også det anstendige arbeidslivet. Adeccoskandalen i Oslo, eller storstilt privatisering av kommunale tjenester i Austevoll kommune er eksempler som viser at vi må slåss for å ta vare på fagbevegelsens opparbeidede rettigheter, enten det er i offentlig eller privat regi.

Høyrekreftene ønsker å svekke fagbevegelsen og blant annet endre arbeidsmiljøloven. Dette gir oss mer sosial dumping, flere midlertidige ansettelser og færre heltidsstillinger. Det nye arbeidslivet vil gi større rom for kontraktørvirksomhet og innleid arbeidskraft, løsere arbeidstakertilknytninger og flere enkeltmannsforetak. Dette kan svekke fagbevegelsen, derfor trengs det motstrategier.

Den norske velferdsmodellen er i endring, og forskjellene i samfunnet øker i takt med liberaliseringen. Men samtidig viser undersøkelser at

Med utgangspunkt i utviklingen i samfunnet, beskriver dokumentet Fagforbundet 2017 – En handlekraftig kamporganisasjon hva som blir viktige valg i denne landsmøteperioden. Vi kan se tilbake på forbundets ti første år med stolthet. Fagforbundet er en betydelig samfunnsaktør og maktfaktor. Men, som analysen i 2017-dokumentet viser, kan ikke arbeidstakernes opparbeidede rettigheter tas for gitt. Utviklingen viser at de kreftene som ønsker å liberalisere den finmaskede samfunnsveven, er på offensiven. Solberg-regjeringen er i full gang med sine planer om endringer av offentlig sektor, endringer som påvirker fordelingspolitikken og arbeidslivet. Høyresidas politiske dreining mot individets valgfrihet har vunnet terreng på bekostning av felles-

«Godt fagforeningsarbeid er det aller viktigste.»

Regjeringen vil gjennomføre en kommunereform, der målet er å redusere antallet norske kommuner betraktelig. Høyre og Frp har også varslet en ny stor reform i helsevesenet i sin regjeringserklæring. Mer bruk av private er noe av det de lover. Denne utviklingen av «det nye Norge» vil stille enda større krav til fagbevegelsen, og opparbeidede rettigheter vil bli satt under ytterligere press. Fagforbundet trenger gjennomslagskraft i forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkårene for medlemmene. Vi må øke vår tariffkraft på alle områder for å lykkes. Vi må også ha styrke og kraft til å prege samfunnsutviklingen og påvirke de politiske myndighetene til å ta beslutninger som er i våre medlemmers interesse.

likhetsidealet fortsatt står sterkt i Norge, og får solid oppslutning i befolkningen. Dette er vårt fortrinn i arbeidet vi går inn i. Vi må på offensiven, vinne verdidebatten og være tydelig på hva som er viktig for en god samfunnsutvikling framover. I valget mellom individets valgfrihet og kollektivets beste, er kunnskap om sammenhenger avgjørende. Slik kunnskap er også avgjørende for vår mulighet til å avsløre høyrepolitikkens konsekvenser. Vi ønsker også frihet for enkeltmennesket, men individuell frihet skal ikke skje på bekostning av fellesskapets interesser.

Det er i motgang vi ser verdien av sterke fagforeninger. Liberaliseringen i samfunnet og følgene av den økonomiske krisa i Europa forteller oss at det er der vi er nå.


Foto: Per Flakstad

Motstrategien vår er å gjøre Fagforbundet sterkt slik at vi fortsatt kan opprettholde trygge lønns- og arbeidsvilkår og forutsigbare pensjonsrettigheter. Derfor står organisasjonsbygging helt sentralt i landsmøteperioden 2014­–2017. Hvordan skal vi greie å ivareta alle medlemmene våre framover, og hvordan sikre et anstendig arbeidsliv? Hvordan skal vi som forbund greie å rette oppmerksomheten også mot privat sektor der vi etter hvert har mange medlemmer? Jo, gjen-

nom å jobbe målrettet, strategisk og langsiktig. Godt fagforeningsarbeid er det aller viktigste. Vi må overvåke og kartlegge utviklingen, ha en offensiv og gjennomtenkt vervestrategi og forsterke alliansebyggingen med dem som vil i samme retning som oss. Dokumentet Fagforbundet 2017 viser som sagt at vi står overfor mange utfordringer framover. I denne landsmøteperioden kan det komme store strukturelle endringer

i vårt kjerneområde – offentlig sektor. Dette krever en tydelig og handlekraftig organisasjon, med sterke fagforeninger og synlige tillitsvalgte på alle arbeidsplasser. Men det alene er ikke nok. Vi må også ruste oss ideologisk. Kunnskap er makt, og vi må fortsette det viktige skoleringsarbeidet i forbundet. Skal vi unngå en svekkelse av medlemmenes rettigheter i arbeidsog samfunnsliv, må vi starte aktiv handling nå.

KAMPKLAR: Fagforbundets landsmøte la strategier for hvordan framtida skal møtes. Nå skal planene bli til handling.

Fagbladet 2/2014 < 57


Oss

40-årsjubilanter: Anne Marie Veim, Helene Saltvedt, Helge Nordeide og Aasta Bangor.

Medlem nummer 500 På fjorårets nest siste dag fikk Fagforbundet i Nord-Aurdal medlem nummer 500. Dette ble feiret med gavekort og blomster på kontoret i Fagernes. Leder Terje Olsen ønsket barne- og ungdomsarbeiderstudent på andre året, Astrid Karin Skåtun Sørum fra Aurdal, velkommen som medlem. Å jobbe med barn gir henne mye, og hun valgte å melde seg inn i Fagforbundet som blant annet jobber for at medlemmer skal ha gode arbeidsforhold.

Tekst: Jonny Rye

Jubilanter hedret i Haugesund Fagforbundet avd. 468 (Haugesund sjukehus og Haugesund Revmatismesjukehus) arrangerte julemøte for alle medlemmer med koldtbord, basar og underholdning. Vi hadde 74 påmeldte, og til tross for stormfullt vær med orkanvind i kastene, var det allikevel 50 medlemmer som møtte opp. Medlemmer med 25 og 40 års medlemskap ble hedret med blomster og nåler. 3 av 18 inviterte 25-årsjubilanter og 4 av 12 medlemmer med 40 år i LO var til stede Under basaren ble det solgt lodd for 5300 kroner, som er sendt til Rogalandshuset i Fagforbundets barneby i Angola. Restene av koldtbordet leverte vi til Frelsesarmeens varmestue i Haugesund. Tekst: Laura Lill Haavik

25-årsjubilanter: Helene Saltvedt, Inger Buran og Gerd Thorbjørnsen.

Førjulstreff for pensjonistene Fagforbundet avd. Gran inviterte sine pensjonister til førjulstreff på Hadeland Gjestegård. 80 pensjonister møtte til fest og deilig julemat. Lirekassens venner sang og spilte. De godt voksne damene skapte god stemning med kjente sanger som alle kunne synge med på. Til slutt kunne pensjonistene svinge seg på dansegulvet. Tekst: Ragnhild Heggen

58 < Fagbladet 2/2014


Kontakt Oss!

tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Frå venstre: Edith Leikvoll, Monika Thorpe og Solveig Bakke.

Merkeutdeling Saltdal Fagforbundet Saltdal avd. 430 hadde merkeutdeling i midten av desember til medlemmer med 25 og 40 års medlemskap i forbundet og LO. Vi hadde en koselig kveld med god mat og god stemning. Leder i Fagforbundet Nordland, Signe Rasmussen, var til stede for å hedre jubilantene.

Bakerst fra venstre: Signe Rasmussen, Ellen Fridtjofsen (25), Rigmor Hansen (25), Asbjørn Maarnes (40), Asbjørn Birkeland (25) og Egil Roar Karlsen (25). Foran: Maj Strøm (25), Irene Albrigtsen (25), Torunn Nordnes (40), Wenche Alm (25) og Kristin Næss (40). Tekst: Lindis Pettersen

Gåve til pensjonistane

I Fagforbundet Austrheim og Fedje var dei som gjekk av med pensjon i 2013 spesielt inviterte til medlemsmøte før jul. Dei fekk kvar sin koffert i gåve. Dei seks var Astrid Sleire, Margit Solheim, Berit Sætre, Jostein Leikvoll, Edith Leikvoll og Solveig Bakke. Monika Thorpe og Anne Grethe Hølleland har tatt sjukepleiarutdanning, og dei fekk gåvekort til ein gullsmedforretning. Tekst: Britt Rebnord

Feiring i Fana

Fagforbundet avd. 669 Fana har feiret forbundets tiårsdag, nitten 25-årsjubilanter og fem 40-årsjubilanter. Rundt 60 medlemmer møttes til fest med middag, dessert og jubileumskake. De seks jubilantene som var til stede, fikk utdelt merker, diplom og blomst. Leder i Fagforbundet Hordaland, Haldis Revheim, fortalte om veien fra opprettelsen av Fagforbundet og veien fram til i dag. En hyggelig kveld! Tekst: Veronika Sandanger Fagbladet 2/2014 < 59


Foto: colourbox.com

Kryssord

Hermod © 456 11-2013

Pike navn

Anvend-

else

Avslut-

Slepe

Lever

tet

Plante-

Godhet

del

Majoritet

Bygsle

Orke

Myldre

Tøy

Pattedyr Skeiv Finsk by

Gjøre klar

Ordonnans

Lege fork.

Stirre

Hån

Mange

Tekke Avdekket

Skift

Herberge

Skjønn

Ensom

Gutte navn

Spiste

Levere

Melodi

Pluss Regning

Moderne

Rede Rettesnor

Plass

Kvin

Gjengi

Basseng

Kompo- Fortære Smått sisjon

Varm Likvidere

Avvise

Viser Fugl

Stats

Lukte

Mynt fork.

Karakterløs

bedrift

Slubbert

Utstyre

Gutte navn

OE

Form Fugl

Emne

Ordner Kledning

Lei

Harmoni

Flatemål

Hovedstad

Overhode

Forsik-

Anfall

Pike navn

Bisk

Løsningen på kryssord nr. 2 må være hos oss innen 15. mars! Merk konvolutten med «kryssord nr. 2» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Vinnere av kryssord nr. 11

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

Adresse Postnr./Sted Når mottok du bladet? 60 < Fagbladet 2/2014

Inndra

Buss

Utslått

Navn

skap

Tall

ring

Klar

Dialog Mester-

F O K K B U P E T R E

R A N D E R E

P E N G E S S T G J E V E I A I R D R I N K D E T E A V I L E K N I N G G A D V A E

L L I Y E R I L D E L E D Y R E S R E N E I F N A U G F O R H E N I D E

P T Å L I S E S K E I O V M R B Å D E E L

M I L L E N I U M E T U I T

S S K E R U Å N I K N N G E U U L O L L E E K N D E R G E B N I

M I S T I L L I T

D E I S E

T E G N U E T S A Y R N A

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Anne Moen 2335 STANGE

Bjarne Moskvil 3182 HORTEN Torbjørg Takle 6887 Lærdal


Nyberg

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Simen Aker Grimsrud simen.aker.grimsrud@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 37 Sidsel Hjelme Sidsel.hjelme@fagforbundet.no 23 06 44 48 Nina Monsen ina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-70 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-73 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07 Ø ILJ

M E RK

241

E

T

M

393

Trykksak

Repro/trykk Aktietrykkeriet AS

Brutal og nådeløs Idretten er som et farlig rovdyr: Fascinerende og tiltrekkende, men samtidig brutal og nådeløs. Taperne blir mange når bare én kan vinne, men vi har historiene om taperne som ikke gir seg, og til slutt kan sole seg i glansen av en seier. Historien om Dan Jansen er en slik. Den amerikanske skøyesprinteren var blant verdens aller beste før OL i 1988. Like før han skulle gå 500-meteren ble han informert om at hans kreftsyke søster hadde sovnet inn bare 27 år gammel. Likevel bestemte

han seg for å gå – for å hedre søsteren. Og så falt han! Noen dager etter forsøkte han på nytt, på 1000 meter. Nok en gang skulle han gå for å hedre søsteren. Han la ut i verdensrekordtempo. 200 meter fra mål falt han igjen! Tragedien ville ingen ende ta, og en hel skøyeverden gråt med Dan Jansen. Den lykkelige slutten kom i Hamar i 1994. Der kunne han endelig stå på toppen av seierspallen, etter å ha klart målet på sin aller siste mulighet til å ta OL-gull.

Men alle idrettshistorier er ikke slik: De fleste vant aldri – noen etter å ha vært blant de aller beste i mange år. For finske Juha Mieto var ett hundredels sekund nok. Det var marginen Thomas Wassberg slo ham med på 15 km i Lake Placid i 1980. Anette Sagen, som vi portretterte i forrige nummer av Fagbladet, har opplevd hvor nådeløs idretten kan være. Hun, som har mye av æren for at kvinnene faktisk fikk hoppe i OL, fikk ikke være med selv. Så brutal kan idrett være. Per Flakstad

Fagbladet 2/2014 < 61


HOLDER UT: Abdullah Mohamed Osman og kollegene er blitt langt færre til å gjøre jobben.

Kasteballer i anbudskaos Renholderne i Austevoll er slitne. Ett år med kaotisk konkurranseutsetting av jobbene har tatt på. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: EIVIND SENNESET

Austevoll kommune i Hordaland skulle spare penger. Kommunens renhold ble satt ut på anbud, og politikerne slo til på et fantastisk tilbud. Ett år senere er fasit: • Flere renholdere sykmeldt. Noen sluttet. • Nær halvparten av antallet renholdere skal gjøre samme jobben. • Slitne ansatte som aldri rekker over oppgavene. • Renholdet ved samtlige bygninger underkjent etter kontroll. • Kommunelegen bekymret for helsemessige konsekven­ ser. • I desember 2013 trekker selskapet seg fra kontrakten. Oppdraget lønte seg ikke. • På julaften får renholderne varsel om oppsigelse. • Siste: 15. januar legger kommunen renholdet ut på nytt anbud. Kontrakten er nå reservert vernede virksom­ heter. – Blir ikke verdsatt – De hadde kommet styrket ut om de tok renholdet tilbake i egenregi nå, sier renholderne Fagbladet møter i et lite pauserom i kjelleren på Storebø skule. «De» er kommu­ nens ledelse og politikere – som lar renholderne fortsette å leve i det uvisse etter at jobbene er ute på anbud igjen. Det blir ikke bedre av at en vernet bedrift skal overta. Renholderne ser på hverandre med oppgitthet over denne løsningen. Det bygger opp under følelsen de har hatt det siste året: 62 < Fagbladet 2/2014

– Vi blir ikke verdsatt. Renholderne står midt i en oppsigelsesprosess med Ber­ gensbedriften AB Solutions, som overtok arbeidsgiveran­ svaret i fjor, men ønsker ikke å rette skytset den veien. De er mest opptatt av at kommunen vendte dem ryggen. Konsekvensene av å sette renholdet av kommunens 18.000 kvadratmeter med bygningsareal ut på anbud – blant dem seks skoler med svømmehaller og legekontor – har vært samtaleemne i det lille øysamfunnet helt siden Austevoll ble utstillingsvindu for konkurranseutsetting forrige vinter. En tøff hverdag De var 18 renholdere i Austevoll. 14 ble virksomhets­ overdratt til anbudsvinneren. Noen har sluttet, andre er sykmeldt. I dag gjør ti renholdere jobben. Fagbladet møter fem av dem. Det blir stille lenge når vi ber dem beskrive hverdagen: – Trasig, rett og slett trasig. Hverdagen er et slit, sier Aase Taranger. Hun har regnet ut at hun har fire minut­ ter og 33 sekunder på hvert rom i skolen hun vasker. På den tida skal gulv, pulter, vegger og tavler være rengjort. – For ikke å snakke om garderobene. Sjefene sitter på et kontor og regner ut nødvendig tid, men skjønner ikke at én kvadratmeter kontorlokale og én kvadratmeter garderobe i svømmehallen der unger løper inn og ut, er to veldig forskjellige ting, sier hun. Kollega May Rasmussen Kleppe nikker: – Tida strekker

– Dette er kynisk Tidligere fylkesleder i Hordaland, i dag medlem av Fagforbundets arbeidsutvalg, Roger Heimli, er ikke overrasket. – Dette er programfestet politikk fra høyresida, påpeker han. Han mener behandlingen av renholderne er kynisk. – Selv om de ansatte er virksomhetsoverdratt til det private selskapet som nå trekker seg, er de fortsatt innbyggere av kommunen som ledelse og politikere skal sørge for, poengterer han.


Laget spesialanbud Austevoll kommune reserverer den nye kontrakten for vernede virksomheter. Det fins det bare én av i Austevoll – ASV AS. Og den er kommunalt eid. – Det er den beste løsningen vi finner for de ansatte, sier ordfører Renate Klepsvik (Frp) til Fagbladet. Hun forteller at de ønsker å påvirke selskapet til å ansette renholderne som nå er oppsagt. For Klepsvik er det uaktuelt å ta renholdet tilbake i egenregi. – Denne kommunen har ikke renholdsvirksomhet. Det er en tjeneste vi kjøper inn, fastholder ordføreren.

Leder av ASV AS i Austevoll, Oddmund Skår, inviterer renholderne til å søke jobb i bedriften. – Vi betrakter renholderne som en ressurs, og vi kommer til å trenge fagfolk til oppdraget, sier han.

ET TØFT ÅR: Renholderne i Austevoll Abdullah Mohamed Osman, Aase Taranger, Elisabeth Wold, May Rasmussen Kleppe og Heidi Urdal Verdå har betalt en høy pris for kommunens forsøk på å spare noen kroner.

aldri til. Hver dag går vi hjem med mange uvaska rom. Avviksskjemaene er fulle av kryss. – Hører ikke på oss For omtrent ett år siden samlet kommuneledelsen i Auste­ voll renholderne til informasjonsmøte. Renholderne ­kunne mene hva de ville, men alt var allerede avgjort. AB

Solutions var anbudsvinner og de ansatte skulle overdras til ny arbeidsgiver. – Vi sa ifra at dette ville gå galt. Dersom AB Solutions skulle tjene penger, var det ikke plass til mer enn fem–seks årsverk innenfor den prisen de skulle gjøre jobben for, forteller Wold. – Vi skulle ønske kommuneledelse og politikere hadde lyttet til oss. Vi kunne effektivisert renholdet i egenregi og forbedret rutiner. Noen steder var det overbemanning, medgis det blant renholderne rundt bordet. – Men da måtte de ha lyttet. Politikerne har jo ikke peiling på renhold. De skjønner heller ikke hvor viktig det er for helse og miljø i kommunale bygninger, påpeker renholderne. – De tar heller ikke med i beregningen at tidligere brukte vi også tid på å melde fra til vaktmesteren om lyspærer som måtte byttes, tette toaletter, løse lister og liknende. I dag har vi knapt tid til oppgavene i anbudsbeskrivelsen, påpeker May Rasmussen Kleppe og Aase Taranger. – Vi har ikke lenger tid til å ta vare på bygningene. – Må ha blitt dyrere Renholderne tviler på at kommunen har spart noe som helst på det siste årets anbudsprosjekt. – Det er ikke nødvendig å være samfunnsøkonom for å forstå at det ikke blir gevinst av at ansatte ender hos Nav sier renholderne i Austevoll. Fagbladet 2/2014 < 63


Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Mette Nord Nestleder: Odd Haldgeir Larsen Nestleder: Sissel M. Skoghaug Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Roger Haga Heimli Raymond Turøy, leder SHS Mette Henriksen Aas, leder SKKO Stein Guldbrandsen, leder SST Britt Silseth, leder SKA

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 9118, Grønland, 0133 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Servicetorget Tlf. 23064000 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården – inngang fra buen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, 7011 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Postboks 612, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

64 < Fagbladet 2/2014

Fagforbundet Buskerud Øvre Storgate 9, 3018 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Postboks 1523 Stoa, 4856 Arendal Besøksadr. Åsbievn. 2 Tlf. 37 07 33 80/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 10, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Dronningens gt. 10, 7011 Trondheim Tlf. 73 87 41 40 • Faks 73 87 41 21 E-post: postmottak.st@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 49 90 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse Nr. 3 25. feb.

14. mars

Nr. 4 25. mars 25. april Nr. 5

6. mai

23. mai

Nr. 6-7

3. juni

20. juni


PRISGARANTI ud Gjelder for begge tilb

Eksklusivt kampanjetilbud

Bo ved Vesterhavet i Danmark

Priskode L330G

Priskode L203a

Rabatkode 2381

Rabatkode 2381

Bestill nå på

2198 4260

Oppgi rabattkode n 2381 samt prisk ode som du finner i an nonsen Åpent hverdager kl 8.30 – 16.00

Booking via www.smalldanishhotels.dk/fagbladet eller på Tlf. 2198 4260. Oppgi priskode og rabattkode 2381 ved telefonbestilling.

Teknisk arrangør:

Norges Fødsel 1814

Få ny energi ved vannet - balsam for sjelen

- Hindsgavl Slott - her ble Norge selvstendig

Ankomst hver helg i 2014.

Ankomst alle dager fra 1.3.-18.12.2014.

• • • • • •

• 2 x overnattning i et deilig rom • 2 x stor frokostbuffet • 1 x 2-retters velkomstmiddag etter kjøkkensjefens valg • 1 x entrébillet til MuseumsCenter Hanstholm

Velkomstdrink 2 overnattinger med frokostbuffet Kaffe og hjemmebakst fredag ettermiddag 2-to retters meny om kvelden Kaffe og sjokolade lørdag ettermiddag 4-fire retters meny

1.999,-

Pris i DKK pr. person i delt dobbeltrom........................

HINDSGAVL SLOTT

Ingen ekspedisjonsgebyr eller avbestillingsgebyr. Forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Begrenset antall rom til rådighet.

Hindsgavl Slott ligger ved Middelfart i Danmark, helt nede ved vannet i en storslått natur. Bli med oss på en opplevelse som forteller om norsk historie, og se den originale kontrakten som ble underskrevet i sin tid. Det var her kongen underskrev avtalen som gjorde Norge selvstendig som Nation for 200 år siden i 1814. Gid jeg aldri skulle måtte oppleve en slik sorgens dag, der jeg måtte vedgå, at Norge, mitt kjære Norge, måtte være offeret som måtte gis, for ikke å måtte gi opp alt.

Enkeltrom 1.259,Pris i DKK pr. person i delt dobbeltrom .................................

859,-

MONTRA HOTEL HANSTHOLM

Hotellet ligger rett ved vesterhavet og du kan høre det brusende vannet like utenfor. På hotellet finner du også innendørs oppvarmet svømmebassen, sauna samt det ligger golfbane ved hotellet hvis det ønskes et slag golf i det naturskjønne landskap. Det er virkelig et besøk verdt og oppleve naturen og dens historie fra 2 verdenskrig. Forslag til ture: Nationalpark Thy, Jesperhus Blomsterpark, Go-kart banen, Det gule rev, Hanstholm Fyrtårn & Bunkerne.

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 2/2014 < 65


Etter jobb Tekst og foto: Lill-Karin Nyland

I 24 år har hun sørget for uforglemmelige turopplevelser. «Jorunn-tur» er et eget begrep.

Aldri sur på Jorunn-tur Jorunn Johnsen Alder: 64 år Jobb: Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, avdeling Balsfjord. Hobby: Bussturer for eldre og pensjonister. Sivilstand: Gift, en sønn og et barnebarn.

66 < Fagbladet 2/2014

– Jeg har blitt spurt om hvor lang tid jeg bruker på planlegginga. Men da bare ler jeg, sier Jorunn Johnsen. For tid og penger er ikke viktig, sammenliknet med de andre verdiene turene gir. Gleden. Livsenergien. Samholdet. Reiseopplevelsene. – Å se iveren hos de som er med år etter år, gir meg utrolig mye. Vi møter henne på Fagforbundets kontor i Balsfjord. Skrivebordet er dekket av kladdebøker hun har skrevet ut gjennom de siste 25 årene. Tettskrevne med reisedatoer, deltakere, menyer, stedsnavn og fergetider. – Det startet på 90-tallet. Helselaget jeg var med i, fikk ikke lenger midler til å gjennomføre småturer. Da sa de eldre at om jeg kunne planlegge, så kunne de betale reisen selv. Og Jorunn sa ja. For hun så hvor viktig turene var. Noen av deltakerne var enslige, flere hadde knapt vært utenfor kommune-

grensa. Første turen gikk til Finnmark i 1990. Siden har reiselederen årlig ført et trettitalls pensjonister til destinasjoner som Lofoten, Trondheim, Bodø, Sverige, Svalbard, Vesterålen og Ålesund. – Den eldste som har vært med, feiret 90-årsdagen sin på tur i Sverige. Helt herlig! Bussjåføren har vært den samme på 22 av de 24 turene. Han holder kontroll på rattet, hun holder tellinga og kartet. – Vi tar oss tid når vi er på tur. Hva i all verden skal vi stresse for? Og ingen skal bli gående alene, sier hun bestemt. Jorunn setter sin ære i at de reisende skal føle seg trygge og ivaretatt. Etter snart 25 år vet hun hva som fungerer av overnattingssteder, menyer, romfordeling og severdigheter. Som regel legger hun inn en overraskelse underveis: En spennende avstikker fra veien, eller et stopp ved ei kirke for å synge en salme. Hun får også tak i de beste guidene, gjerne eldre folk i bygda som kan lokalhistorien. – Jeg er glad i folk og liker å reise. Når jeg føler at turen er vellykket og folk er fornøyde, blir jeg inspirert til neste års tur, smiler hun. Den er selvfølgelig under planlegging allerede. De fleste som gikk ut av bussen etter endt tur sist sommer, skrev seg øyeblikkelig opp på neste. I 2014 blir det jubileumstur, samtidig med at Jorunn fyller 65 og går av med pensjon. – Jeg er spent på pensjonisttilværelsen, sier hun og rydder sammen rutetabeller og veikart. – Men når det gjelder turene, så holder jeg på så lenge helsa holder.


Fagbladet 2/2014 < 67


B-Postabonnement

Foto: Ole Morten Melgård

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har over 335.000 medlemmer. De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Lar ungdommen blomstre Gjennom det kommunale ungdomstilbudet Lerkendal Ung i Trondheim legger daglig leder Erling Bøhn Hilstad (28) til rette for at ungdommer kan arrangere konserter, spille biljard eller holde sykurs. Han er en av ca. 5400 medlemmer i Fagforbundet som jobber innenfor kulturområdet.

###*P <60>Fagbladet *I/*Y


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.