Fagbladet 2014 03 - SAM by Fagbladet

< SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK

www.fagbladet.no

Nr. 3 - 2014 < For medlemmer i Fagforbundet

Forsidefoto: Ole Morten Melgård

TEMA: PENSJON

HVOR MYE BLIR IGJEN TIL TINA? SIDE 10

Kreftsyk brannmann går til rettssak SIDE 58 Til trøst på kirkegården SIDE 32

8 10 16 20

Hovedanbefalingen til regjeringen er å redusere antall brannvesen fra 295 til 19. Det skaper bekymring i Distrikts-Norge og i Fagforbundet.

27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK 40 FOTOREPORTASJEN: Gøy å lære

46 Skygger av skyld og skam 58 Kreftsyk tenker på unge brannfolks helse

FASTE SPALTER

Foto: Bjørn Lønnum Andreassen

4 4 24 28 36 38 50 52 54 56 57 62 64

Da det nye Prinsenkrysset åpnet i Trondheim, tok hovedverneombudene i de fire busselskapene affære. Skilter manglet og merkingen var mangelfull.

2 < Fagbladet 3/2014

Musa Anderssen kom til Norge som enslig mindreårig asylsøker for 19 år siden. Nå er han kåret til Årets forbilde for sin innsats for barn og unge.

Frisør Tina Paulsen Stenkløv (26) vurderer å begynne å spare til sin pensjon. Helsefagarbeider Kristin Hvidsten (24) har allerede begynt. Pensjonssystemene er i endring, og også ungdom må tenke på framtida, mener de to.

Foto: Eivind Senneset

ISSN 0809-9278

For folk i turnus er det ekstra viktig å ha en sunn livsstil og et bevisst forhold til hva de spiser, skriver fokusforfatter Lise von Krogh.

Fra Kenya til kronprinsen

Ungdom usikre på pensjon

Kirkegårdsarbeider Terje Moe ser ikke på seg selv som sjelesørger, men han møter ofte folk i sorg. Noen ganger er det viktig å ta seg tid til en kopp kaffe, mener han.

Turnus innebærer en helserisiko

Aktuelt Mette mener Bare spør Seksjonsaktuelt FOKUS: Slik holder du deg sunn og frisk Seksjonslederen Debatt Gjesteskribent: Ingeborg Gjærum Oss Kryssord Gullfeber og Petit ETTER JOBB: Supersupporter EN AV OSS: Litteratur for livet

Tema

Ingen tok ansvar for skilter og merking

Kaffe og tårer på kirkegården

De slo tilbake anbudsbølgen TEMA: Den usikre pensjonen Tar flere år å gjenreise Lærdal PORTRETTET: Musa Anderssen

Foto: Ole Morten Melgård

Advarer mot for store brannvesen

Innhold

Foto: Lars Åke Andersen

Samferdsel og teknisk

Kreftrammet brannmann krever erstatning Frode Tufte er rammet av flere kreftformer etter 39 år i tjeneste som feier og brannmann. Nå krever han yrkesskadeerstatning.

En pensjon å leve av I disse privatiseringstider er det ikke sikkert alderdommen er sikret så godt som vi tror, ikke engang for dem som er offentlig ansatt. Hvis du etter et langt arbeidsliv med

«I disse privatiseringstider er det ikke sikkert alderdommen er sikret så godt som vi tror.» tunge tak ser fram til å gå av med avtalefestet pensjon, kan det være skjebnesvangert hvis jobben din blir konkurranseutsatt. For å kunne gå av ved 62 år, kreves det at du har vært i en AFP-bedrift sju av de ni siste åra. Det hjelper lite at du tidligere har vært ansatt i offentlig sektor. I årets tariffoppgjør blir pensjonsordningene i privat sektor sannsynligvis et av de store temaene. Resultatet vil få stor betydning

for mange av Fagforbundets medlemmer, som renholdere, frisører og ansatte i private barnehager, og for de mange som etter hvert kan risikere å bli satt ut på anbud. En fersk norsk studie om livsløp og aldring viser at folk over 75 er de mest tilfredse av alle aldersgrupper. Riktignok syns de at helsa og seksuallivet skranter, men de er fornøyd med levestandard, nærmiljø og kontakt med venner og familie, og skårer til og med høyt på tilfredsheten med eget utseende. Så vi trenger kanskje ikke å grue oss så fælt til å bli gamle. I alle fall hvis vi har håp om en pensjon vi kan leve av. Det første slaget om dette kan komme til å stå denne våren.

Ansvarlig redaktør

Illustrasjon: Vidar Eriksen

Den siste uka har jeg gjort et lite eksperiment. Jeg har spurt venner og familie i ulike aldre om de vet hva de får i pensjon hvis de slutter å jobbe ved 62, 65 eller 67 år. Svaret har jevnt over vært nei, med et par hederlige unntak. Selv tilhører jeg dessverre også den uopplyste majoriteten. Resultatet harmonerer godt med en forbrukerundersøkelse Sparebank1 fikk utført i januar, der to av tre svarte at de ikke vet hva de kommer til å få i pensjon. I aldersgruppa 25 til 34 år var det bare én av fem som svarte at de visste det. Jeg blir ikke forundret over at ungdom ikke tenker på pensjon. For dem er det som regel uendelig lenge til pensjonsalderen. Men at vi som er i femtiåra og vel så det, ikke aner hva vi får å leve av de siste tjue– tretti åra av livet, er verre å begripe. Er det fordi pensjonsreglene er så kompliserte? Eller fordi vi helst ikke vil tenke på at vi blir eldre? Eller stoler vi på at det norske velferdssamfunnet tar vare på oss også når vi blir gamle?

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2013: 336.756 Redaksjonen avsluttet 5. mars

Fagbladet 3/2014 < 3

AKTUELT

– Det blir helt feil å bruke brudd på arbeidsmiljøloven som argument for å brutalisere lovens bestemmelser om arbeidstid, sier foretakstillitsvalgt Bjørn WølstadKnudsen ved Oslo universitetssykehus. Han mener det handler om økt grunnbemanning og god planlegging, og at moderne sykehusdrift slett ikke er så uforutsigbar som ledelsen påstår.

– Jeg kan nesten ikke tro det – at jeg endelig blir trodd. Tannhelsesekretær Sissel Mortensen har endelig fått godkjent sine kvikksølvskader som yrkessykdom. Fagbladet skrev om Mortensen allerede i 2007. Da hadde hun lenge på egen hånd prøvd å få godkjent sine skader uten å lykkes. Endelig – etter årelang kamp – har staten ved Nav nå godkjent yrkessykdommen hennes og innvilget menerstatning. – Det aller viktigste er at jeg blir trodd. Jeg hadde nok gitt opp uten

Fagbladet 11

/2007

Vant etter åtte års kamp

Faksimile fra

– Arbeidsmiljøloven er ikke problemet

JUBEL: – Je g har ette r hvert læ endelig å rt meg å le grue meg ve med sk til rettssa adene. Nå ker, sier ta slipper jeg nnhelsese kretær Sis sel Morten Fagforbundets sen.

advokat. Det er fantastisk at det er over, sier Mortensen. Hun jobber fortsatt i 60 prosent stilling som tannhelsesekretær.

Vant i Høyesterett På tampen av fjoråret fikk Fagforbundet, som har ført saken for tannhelsesekretærene, fullt medhold i Høyesterett. Det var den første kvikksølvsaken, og

Mortensens rettssak ble stanset i påvente av denne dommen. – Nå ser det ut til at vi endelig får positive vedtak i flere av kvikksølvsakene. Det er godt at Nav følger opp Høyesteretts avklaringer, sier forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby. Hun håper nå at disse kvinnene får oppreisning. Tekst: TITTI BRUN

Sterk fagbevegelse slåss for lønna di Fagbevegelsen i Norge har 1,6 millioner medlemmer, og aldri har så mange vært fagorganisert. LO-familien som Fagforbundet tilhører, er suverent størst med nesten 900.000 medlemmer. Blant disse igjen er Fagforbundet størst og også det forbundet som vokser mest. Dette er vi stolte av. Det aller viktigste er likevel å slåss for medlemmenes lønns-, pensjonsog arbeidsvilkår i de sentrale lønnsoppgjørene. Alle trengs og utfyller hverandre i arbeidslivet, derfor er målet vårt å sikre kjøpekraften for alle arbeidstakerne. Dette gjelder både de som er relativt høytlønte og har lang utdanning, og arbeidstakere med omfattende realkompetanse og fagutdanning. Oppdraget med å følge

4 < Fagbladet 3/2014

utviklingen, beregne og legge grunnlaget for lønnsoppgjørene, gir regjeringen til Det tekniske beregningsutvalg, TBU. Tallene deres viser at de som hadde høyest lønnsvekst i fjor, var ansatte i finanssektoren og funksjonærene i industrien. De hadde en lønnsvekst på 6,7 og 4,25 prosent, mens industriarbeidere og kommuneansatte endte på tre og en halv prosent. Dette viser at det verken er industriarbeidere eller kommunalt ansatte som truer landets konkurranseevne slik enkelte hevder. Fagforbundet skal slåss for en rettferdig lønnsutvikling for alle, for likelønn og lavlønte, blant annet gjennom å heve

Mette Nord, forbundsleder

minstelønnssatsene, kreve generelle kronetillegg og sikre uttelling for kompetanse. Garantibestemmelsen som ivaretar arbeidstakere uten formell utdanning og med minimum 20 års lønnsansiennitet, kreves videreført. Mange medlemmer i Fagforbundet har verken full stilling eller fast ansettelse. Å sikre alle som ønsker det hele og faste stillinger, vil ha høy prioritet i hovedoppgjøret. Mange er enslige forsørgere, og vårt mål er at disse skal ha en inntekt som gir mulighet for et anstendig liv, og at de skal ha trygghet for inntekt og bolig. Med en borgerlig regjering ved makten ser vi konturene av et annet arbeidsliv. Derfor må vi ha en sterk fagbevegelse som ivaretar arbeidstakernes interesser gjennom sentrale forhandlinger. Dette er den beste garantien for et anstendig arbeidsliv og en solidarisk lønnsutvikling.

Orkanstøtte til Filippinene Nødhjelpen på 200.000 kroner fra Fagforbundets landsmøte i høst, hjalp fagbevegelsen og dens medlemmer etter orkanen Yolandas herjinger i Filippinene. Siden nøden var så stor, gikk mesteparten av beløpet til å fylle vesker med nødvarer. I veskene lå medisiner, klær, kaffe, ris og boksemat. Lokale fagforeninger tok seg av å distribuere nødveskene. I tillegg fikk hver av familiene til de 32 omkomne fagforeningsmedlemmene et engangsbeløp.

Verdalinger mot hatvold Ungdom i Verdal viste vei, og fikk hele landet til å våkne da sambygding Jacob Kuteh ble overfalt utenfor sitt eget hjem. Nå ruller engasjementet videre. Barne- og ungdomsarbeider Jacob Kuteh (53) ble overfalt, sparket og slått utenfor sitt eget hjem i Verdal. Fem unge menn fra ei nabobygd er pågrepet. Saken etterforskes som et rasistisk motivert overfall.

– Godtas ikke! Få dager etter overfallet gikk nær hele bygda i fakkeltog gjennom Verdal. Beskjeden fra store og små verdalinger var tindrende klar: Dette godtar vi ikke! – Jeg hadde aldri trodd engasjementet skulle bli så stort, sier initiativtaker til fakkeltoget og kollega av Kuteh, Maren Veie Rosvoll (22). Hun er glad overfallet på Kuteh ikke druknet i alle hverdagshendelser, men ble satt på dagsorden over hele landet. – Slik er Verdal-samfunnet. Verdalinger har tradisjon for å si ifra og få også negative saker opp og fram i lyset, kommenterer leder av Fagforbundet Verdal, Lise Heggdal.

– Støtten varmer Jacob Kuteh er rørt over støtten. Hodesmerter og plager etter overfallet gjorde at han ikke

klarte å gå i fakkeltoget, men han møtte likevel opp. – Jeg satt i bilen. En av seksåringene i barnehagen der jeg jobber, kom bort til meg med et brev. Der skriver hun at jeg ikke må føle meg alene, og at jeg er velkommen til Verdal. Sånt varmer, sier Kuteh til Fagbladet.

– Vi har en utfordring I kjølvannet av overfallet har det kommet fram at slike saker blir anmeldt urovekkende sjelden. I fjor ble knapt 141 rasistisk motiverte voldssaker anmeldt. Til sammenlikning hadde svensk politi mer enn 5000 slike saker. Politiet ser utfordringen i å få ned mørketallene, og Oslo-politiet oppretter en egen gruppe for å etterforske hatvold. Eddie Whyte i Fagforbundets forbundsstyre mener fagbevegelsen har liknende utfordringer. – Tall i det offentlige rom viser at svært mange opplever å bli diskriminert på grunn av etnisitet på arbeidsplassen, men det er få slike saker som blir ført videre ved hjelp av fagbevegelsen, påpeker han.

Maktanalyse på Velferdskonferansen Velferdskonferansen 2014 arrangeres på Folkets hus i Oslo 7. oktober. Konferansen skal brukes til å bygge allianser for en helhetlig annen politikk langs de sosiale og politiske konfliktlinjene i vårt samfunn. Hovedtemaene blir sentralisering–desentralisering; styring, organisasjon og ledelse i arbeidslivet; et regulert arbeidsliv – mot sosial dumping. Temaene dreier seg om maktforholdene i samfunnet, og maktanalyse blir gjennomgående for konferansen.

335.993

lemmer var med . mars. undet 3 i Fagforb enn på 030 flere Det er 4 tid i fjor. samme

Tekst: OLA TØMMERÅS

Fagbladet 3/2014 < 5

Foto: EU

Foto: Scanpix

REAGERTE: Verdalingene viste vei ved å gå i fakkeltog etter overfallet på sambygdingen Jacob Kuteh.

Syriastafetten over halvveis Fagforbundets medlemmer og tillitsvalgte har samlet inn nesten en halv million kroner til nødhjelp i Syria. Dermed er forbundet halvveis til å nå målet om å samle inn 820.000 innen 31. mars. Midlene samles inn gjennom Norsk Folkehjelp. De organiserer hjelpen inn i Syria fra Irak og Libanon.

Folketallet øker Folketallet økte med 57.800 i 2013, til vel 5,1 millioner innbyggere i Norge, melder Statistisk sentralbyrå. Utenlandske statsborgere utgjør 9,5 prosent, med 483.200 bosatte. Polakker er den største gruppa med 85.600 bosatte. Sverige, Litauen, Tyskland og Danmark følger på de neste plassene.

Store kommuner øker mest 292 kommuner økte folketallet i fjor, fem var stabile og 131 kommuner mistet innbyggere i løpet av året, ifølge Statistisk sentralbyrå. Halvparten av folkeveksten er i de 14 kommunene som har over 50.000 innbyggere, og over 90 prosent av veksten er i de 114 kommunene med flere enn 10.000 innbyggere.

Vi beklager I fotoreportasjen Rockheim ruler i forrige nummer av Fagbladet, hadde fotografens navn dessverre falt ut. Det er fotograf Ole Morten Melgård i Trondheim som skal ha æren for bildene fra rockemuseet. 6 < Fagbladet 3/2014

– Lange vakter er helsefarlig – Stami-rapporten om arbeidstid og helse gir viktige argumenter for å verne om normalarbeidstida, mener Iren M. Luther i Fagforbundet.

Foto: Per Flakstad

Foto: Julie Strand Offerdal

AKTUELT

– Fagbevegelsen må arbeide for et arbeidsliv hvor flest mulig arbeider dagtid, og helst ikke over åtte timer, mener Iren M. Luther, nestleder i Fagforbundet Seksjon helse og sosial.

Dårlig søvn Rapporten Arbeidstid og helse som Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) la fram nylig, viser at de ansattes helse og deres yrkesutøvelse kan bli dårligere bare ved å øke arbeidstida fra åtte til ti timer. – Nattarbeid og lang arbeidstid øker faren for død ved hjerte- og karsykdommer, for uhell på grunn av depresjon og for brystkreft, sier Stamiforsker Jenny-Anne S. Lie. Luther, som selv har bakgrunn som sykepleier, peker også på konsekvenser for yrkesutøvelsen. – I og med at lange vakter og nattarbeid fører til mindre og dårligere søvn, får ansatte også svekket årvåkenhet og dømmekraft. Med min bakgrunn er det naturlig å frykte økt fare for feilmedisinering og uheldige avgjørelser. Det er også nærliggende å tro at søvnmangel fører til konsentrasjonsproblemer og dårligere samhandling og kommunikasjon med pasienter, brukere og kolleger.

Store konsekvenser Rapporten er basert på 99 ulike studier av sammenhengen mellom arbeidstid og helse. Her er noen av funnene: • Arbeidsuker på over 55 timer ﬂerdobler risikoen for søvnproblemer.

ARGUMENTER: – Rapporten gir oss et kunnskapsbasert datagrunnlag i møte med krav om økt fleksibilitet i arbeidslivet, sier Iren M. Luther.

• Ved arbeidsdager på 11–12 timer øker risikoen for å dø på grunn av hjerte- og karsjukdom med 50 prosent sammenliknet med åtte timers arbeidsdag. • Ei arbeidsuke på mellom 41 og 45 timer øker risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom med 60 prosent. • 10 av 14 studier viser økt risiko for brystkreft ved nattarbeid. • Ved å arbeide over åtte timer øker risikoen for ulykke med femti prosent. Risikoen for ulykker dobles med en arbeidsdag på over 12 timer. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

SITATER FRA NETT Hvis myndighetene hadde elsket kloden like mye som de elsker bankene, så hadde vi hatt penger til å løse klimakrisen for lenge siden. Klimaaktivist Jonathan Neale

Merker jeg blir mindre og mindre full av den olympiske ånd for hvert Heibergsitat jeg leser. Statsviter og blogger Oda Rygh

Det som sies eller ikke sies, kommenterer jeg uansett ikke. Harald T. Nesvik i Fremskrittspartiet om forhandlingene om innvandringspolitikken

colourbox.com

TARIFFSTART: Fagforbundet vil kreve at alle skal få mer å rutte med etter lønnsoppgjøret.

Tror du at du får en pensjon å leve av?

Nå skal det forhandles om lønna di Fagforbundets leder Mette Nord forventer at medlemmene får en lønnsøkning på over tre prosent i årets tariffoppgjør. Arbeidsgiversiden og regjeringen maner til et moderat oppgjør, og det har blitt snakket om en så lav lønnsvekst som under tre prosent. Mette Nord understreker at de vil komme tilbake til tallfestingen, men ser for seg at de heller havner på tre-tallet, sier hun.

Pensjon i privat sektor

Foto: Shakeel Rehman

Teknisk beregningsutvalgs (TBU) tall for lønnsveksten i fjor, viser at kommunalt ansatte og industriarbeidere hadde en lønnsvekst på 3,5 prosent. Ansatte i finanssektoren hadde en vekst på hele 6,7. – Dette viser at det verken er industriarbeidere eller kommunalt ansatte som truer konkurranseevnen. – Fordelingen av den økonomiske ramma blir viktig. Vi ønsker en rettferdig fordeling som sikrer at alle får reallønnsutvikling, fastslår Nord.

LO har vedtatt at pensjon blir en sentral del av tariffoppgjøret i privat sektor. LO krever at tjenestepensjonene i privat sektor avtalefestes, slik de er i offentlig sektor. – Likepensjon må bli årets nyord i 2014, mener LO-leder Gerd Kristiansen.

Arne Helgestad, med i seniorgruppa i Fagforbundet Halden Ja, jeg er begunstiget. Jeg er gift, og både jeg og kona har pensjon. Men aleneforeldre har det ikke lett.

Vil tariffeste kompetansetillegg Torsdag 3. april leverer Fagforbundet sine krav til årets kommuneoppgjør. I år er det hovedoppgjør, og da forhandles det om hele tariffavtalen, ikke bare lønn. Kravene fra Fagforbundet baserer seg på innspill fra tariffkonferansene som er arrangert i landets fylker. Flere fylker har pekt på at de ønsker et kronetillegg og høyere begynnerlønn. Kompetansetillegg som i dag avtales lokalt, har vist seg å være et problem. Derfor ønsker mange fylker å tariffeste disse. Fylkeslagene er også enstemmige i kravet om å videreføre tjenestepensjons- og AFPordning minst på dagens nivå.

Kari Bjørklid, bibliotekar, Oslo Ja, jeg tror det. Jeg stoler på at ordningen holder til jeg blir gammel. Har ikke undersøkt, men har tillit til systemet.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD

Familieleir med Framfylkingen Også i år samarbeider Framfylkingen og Fagforbundet om familieleiren på Ringsaker folkehøgskole 23.–27. juni. Wenche Strong fra Leikanger deltok i fjor sammen med barna på sju og ni år. – Allerede på hjemturen ba yngstejenta om å få være med neste år. Og det vil vi gjerne, sier hun. Leiren koster 100 kroner pr. person, maksimalt 300 kroner pr. familie. Påmelding på www.fagforbundet.no

Erlend Grinden, kokk på Hamar sykehus Om jeg ikke hadde spart opp midler fra før, tror jeg ikke det. Da ville jeg blitt minstepensjonist. Dagens pensjonsordning er ikke god nok, og må styrkes. Fagbladet 3/2014 < 7

De kjempet mot konkurranseutsetting og seiret. Renholderne i Steigen vant fram ved å synliggjøre tjenesten de faktisk utfører. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

De slo tilbake anbudsbølgen D

et er god stemning blant renholderne i Steigen kommune i Nordland når Fagbladet møter dem utenfor Steigentunet, et steinkast fra kommunehuset ved Leinesfjorden. Nettopp der skjedde det noe avgjørende i vinter da samtlige anbudslystne politikere snudde tvert om og sa nei til å sette kommunale tjenester ut på anbud. Ga voksenopplæring Det er tredje gang på ti år at Steigen-renholderne har tatt opp kampen mot konkurranseutsetting. Tidligere var det bråk og sinte ansatte som dempet politikernes anbudslyst. Denne gangen var det informasjon om tjenesten de faktisk utfører som var utslagsgivende. De fikk samtlige politikere på sin side. – Det holder ikke i lengden å klage over tap av pensjon, lønn og arbeidsvilkår. For det er nemlig politikerne villige til å ofre, poengterer Sølvi Kristensen, leder i Fagforbundet Seksjon samferdsel og teknisk i Steigen. De valgte isteden å sette i gang med voksenopplæring. – Kunnskapen om renhold var minimal blant kommunestyrets medlemmer. Politikerne ble overraska over hvor mange ulike oppgaver renholderne gjør i løpet av en dag, forteller Kristensen. En tøff tid Det har vært ei tøff tid med frykt for jobb og framtidig pensjon for renholderne i Steigen etter at konkurranseutsetting ble satt på dagsorden. Men tida har de brukt effektivt. – Først samlet vi ei gruppe renholdere for å gjennomgå hva vi faktisk gjør i løpet av en arbeidsdag. Vi skrev ned punkt for punkt samt tilleggsfunksjonene vi har som kommunal renholdsetat. Renholdsavdelingen sørger blant annet for språkopplæring og arbeidstrening i samarbeid 8 < Fagbladet 3/2014

med Nav. Alt dette ville kommunen enten ha mistet eller måtte betalt ekstra for om tjenesten ble konkurranseutsatt, påpeker Kristensen. Deretter skrev de brev, og renholdere stilte på møte etter møte med politikerne. I tillegg engasjerte brukerne av kommunale bygninger seg, skolene og sykehjemmene, og fortalte om hvordan de jobber i team. – Noen trodde vi bare vaska gulv og drakk kaffe resten av dagen, forteller renholder Marit B. Kristensen. Det ble en bratt læringskurve for politikerne. – De ble virkelig overrasket, bekrefter Sølvi Kristensen. Etter en vinter med forklaringer ble det tydelig for politikerne hvor mye som sto på spill av kvalitet i tillegg til ansattes vilkår. En fleksibel gjeng Renholderne forteller om funksjonen de har som ekstramamma i barnehage og skole, den personen som store og små henvender seg til når det er noe de ikke finner eller dersom det er behov for ekstra renhold. I en liten kommune som Steigen er dessuten fleksibilitet spesielt viktig. Renholderne har ansvar for aldershjem med rehabiliterings- og demensavdelinger og legekontor med akuttmottak, helseavdeling og jordmor i tillegg til skoler og barnehager. De utfører hele spekteret av renhold, fra vanlig kontorrengjøring til renhold på sykehusnivå. – Ofte må ting skje umiddelbart, for eksempel når akutten må rengjøres for ny pasient. Støtt og stadig ringes det

Slik gjorde de det • Kartla alle oppgaver de faktisk gjør i kom munens bygninger. • Forklarte lokal politikerne hva en kommunal renholder gjør. • Stilte på politiske møter og skrev brev. Noen meldte seg inn i et politisk parti. • Brukerne av kommu nale bygninger ble bevisst på hva som var i ferd med å skje. • Sykepleiere, hjelpe pleiere, lærere og andre forklarte hva det betyr for dem av fleksibilitet og kvali tet når renholderne er en del av teamet framfor å være innleid av rimeligste tilbyder.

TØFT: Renholderne Rutt Strømsnes og Sølvi Kristensen forteller om en vinter med frykt for jobben.

GOD STRATEGI: Renhol derne ﬁkk politikerne til å skrinlegge konkurranseut setting. Marit B. Kristensen, Målfrid Andersen, Doris Lindvall, Ragnhild Jensen, Rutt Strømsnes, Rose Marie Gasendo, Erna Fure Øwre og Sølvi Kristensen.

etter hjelp når vi egentlig er på vei hjem, og da gjelder det å ha den fleksibiliteten som bare renhold i egenregi kan gi, sier Kristensen. Det er brukerne av de kommunale bygningene enig i. – Fungerer ikke uten dem Sykepleier Marit Markussen er tindrende klar når det kommer til renholdernes funksjon på Steigentunet sykehjem. – Huset stopper uten dem, sier hun, og forteller at de har gjennomført forsøk på å legge noen renholdsoppgaver på pleierne. – Det fungerte ikke. Når jeg står overfor en pasient, er det ikke vasking av lokalet jeg prioriterer. Vi trenger fleksible renholdere som stiller opp når vi trenger dem og som kjenner bygget og pasientene. Jeg håper virkelig at dette er siste gang vi har en runde om anbud, sier hun. Ferdig med anbud Og det ser ut til å bli siste runde, i hvert fall for lang tid framover. Rådmann Roy Hanssen sier det slik når Fagbladet spør: – I Steigen er vi ferdig med konkurranseutsetting. Så

«Det holder ikke å klage over tap av pensjon, lønn og arbeidsvilkår. For det er nemlig politikerne villige til å ofre.» Tillitsvalgt i Steigen, SØLVI KRISTENSEN

fremt ikke politikerne gir en klar melding om noe annet. Personansvarlig for renhold, Lisbeth Lie Aalstad, har merket uroen de ansatte har følt etter at anbudskjøret startet i fjor sommer. – Vi har merket at renholderne forståelig nok har vært redde for jobbene sine, sier Aalstad. Men hun berømmer samarbeidet og dialogen mens renholderne kjempet mot konkurranseutsetting. – Takket være god dialog har det verken vært flere sykemeldinger eller lavere kvalitet på arbeidet, forteller hun. Innstilt på effektivisering Da saken skulle behandles i kommunestyret, marsjerte alle renholderne som hadde anledning, inn i salen i arbeidsantrekk. Like etter brøt det ut spontan applaus da et samlet kommunestyre sa nei til konkurranseutsetting. Politikerne påtok seg en vanskelig oppgave med å finne innsparinger, og de lyktes i desember. – Kommunestyret har vedtatt et budsjett i balanse nå, bekrefter rådmann Hanssen. – Vi er villig til å se på hva vi kan få til av innsparinger på renholdssida, og har funnet mange muligheter allerede, sier Kristensen. Fagbladet 3/2014 < 9

Tema: Pensjon

Den usikre Verken Kristin Hvidsten (24) eller Tina Paulsen Stenkløv (26) har full kontroll på hva de kommer til å få i pensjon. Men i motsetning til de fleste på sin alder har de begynt å tenke på det.

Tekst: Simen Aker Grimsrud og Per Flakstad Foto: Ole Morten Melgård i Trondheim og Werner Juvik i Oslo

eg fikk en aha-opplevelse da jeg sluttet i den forrige jobben min. I papirene sto det at jeg ville bli pensjonist i 2054. Plutselig slo det meg at dette var noe jeg burde tenke på, forteller Tina Paulsen Stenkløv, som jobber som frisør i Trondheim. Hun vurderer å begynne å spare små månedlige beløp i tilfelle summen av folketrygd og tjenestepensjon blir for liten til å gi henne et godt liv som pensjonist.

Sparer 300 i måneden En som allerede har begynt å spare, er Kristin Hvidsten. 24-åringen fikk seg en overraskelse da hun testet en pensjonskalkulator på nett. – Da fant jeg ut hvor lite jeg kommer til å få, sier helse fagarbeideren ved Smestadhjemmet i Oslo. Hvidsten har derfor opprettet en egen sparekonto som er øremerket pensjon. I første omgang setter hun inn 300 kroner i måneden. – Jeg har lyst på en pensjon jeg kan leve av. Jeg liker 10 < Fagbladet 3/2014

å reise, og vil gjerne gjøre det også den dagen jeg blir pensjonist, forteller Hvidsten. Sykehjemmet ut på anbud Hun innrømmer at det ikke er enkelt å skulle forholde seg til pensjonen, penger hun ikke ser noe til før tidligst om 40 år. – Du tenker jo at det ordner seg, og at det ikke er noe å tenke på for en 24-åring, men i det siste har jeg blitt mer bevisst, forteller Hvidsten. Smestadhjemmet er vedtatt konkurranseutsatt av Oslo kommune, og til høsten skal arbeidsplassen hennes ut på anbud. Som for mange andre som har vært i samme situasjon, frykter den unge helsefagarbeideren at det betyr dårligere pensjonsbetingelser. – Etter at det ble bestemt at vi konkurranseutsettes, har vi ansatte snakket om hvordan det vil påvirke oss. Jeg har snakket med kolleger som tidligere har jobbet ved private sykehjem, og har forstått at vi har bedre ordninger i det offentlige, sier Hvidsten.

Tina Alder: 26

Yrke: FrisĂ¸r Har tariffavtale med AFP.

Kristine Alder: 24

Yrke: Helsefagarbeider Sparer hver mĂĽned til pensjon.

Fagbladet 3/2014 < 11

«etter at det ble bestemt at vi konkurranseutsettes, har vi ansatte snakket om hvordan det vil påvirke oss.» kriStin

LEVEALDERSJUSTERING innebærer at alders pensjonen blir justert etter forventet levealder for ditt årskull. Om leveal deren i befolkningen fortsetter å øke, vil levealdersjusteringen bety at pensjons alderen øker.

12 < Fagbladet 3/2014

Frykter dårligere pensjon Nå frykter hun at pensjonsordningene blir dårligere hvis et privat selskap vinner anbudskonkurransen. – De som nærmer seg pensjonsalder, er mest bekymret for hvilke konsekvenser det vil få, men jeg har også begynt å forberede meg, forteller Hvidsten. Hun stortrives i jobben og skryter av det gode miljøet blant de ansatte på demensavdelingen på Smestadhjemmet. 24-åringen ser for seg å bli i helsesektoren resten av yrkeslivet, men vurderer å ta sykepleierutdanning. – Det vil gi meg høyere lønn og et bedre pensjonsgrunnlag, sier hun. Privat sektor En som allerede har privat tjenestepensjon, er Tina Paulsen Stenkløv. – Jeg tror det er viktig å skaffe seg kunnskap og få kontroll over egne pensjonsbetingelser, sier den 26 år gamle frisøren som jobber i en Headmasters-salong i Trondheim. Salongen har tariffavtale og er tilknyttet ordningen med avtalefestet pensjon (AFP). Som veldig mange andre ansatte i privat sektor, har hun en innskuddspensjon der arbeidsgiver sparer to prosent av inntekten hennes. Hva dette vil gi henne av tjeneste-

pensjon i tillegg til folketrygden, har hun ikke full kontroll på, men hun er redd det kan bli snaut. – Jeg syns det er mye usikkerhet rundt pensjonene til oss som er unge i dag, sier hun. Vil ha en pensjon å leve av Det er derfor Tina vurderer å begynne å spare allerede nå. – Jeg vil jo ha en pensjon jeg kan leve av, ikke en som jeg bare overlever på, sier hun. – Tidligere må jeg innrømme at jeg ikke tenkte så mye på pensjon. Jeg har jobbet i flere salonger der forholdene ikke har vært så ordnet, og der vi var mer opptatt av hverdagen enn av framtida. Da jeg var yngre, var jeg også mer engstelig for å stille spørsmål og si ifra. Etter ni år som lærling og frisør, er jeg tryggere, sier Tina. Derfor har hun blitt ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet, og er blitt bevisst på sine egne og andres arbeidsbetingelser. – Jeg syns det er viktig at alle, og ikke minst ungdom, følger med på sine egne ansettelsesforhold, sier hun. Bekymret for levealdersjustering Når både Tina og Kristin blir pensjonister, har de vedtatte levealderjusteringene (se faktaboks) slått inn for fullt. De

Tema: Pensjon

«Jeg tror det er viktig å skaffe seg kunnskap og få kontroll over egne pensjonsbetingelser.»

tinA

må derfor regne med å stå lenger i jobb enn arbeidstakere som blir pensjonister i dag. – Jeg vil gjerne ha mulighet til å gå ut av arbeidslivet før jeg er helt utslitt, men samtidig vet jeg at min generasjon må jobbe lenger for å få en brukbar pensjon. Jeg tror ikke jeg har lyst til å fortsette å jobbe til jeg er godt oppe i 70-åra. Det er en av grunnene til at jeg vurderer å begynne å spare allerede nå, sier Tina Paulsen Stenkløv. Mer bevisst enn mange Pensjonsøkonom Kristin Myrmo i Sparebank 1 er imponert over hvor bevisste Kristin og Tina er i forhold til sin framtidige pensjon. Samtidig mener hun at begge representerer en svært stor gruppe unge mennesker som er usikre på framtida når pensjonssystemene er i endring. – Veldig mange aner ikke hva de vil få i pensjon når de går ut av arbeidslivet, og de tenker heller ikke så mye på det, sier hun. Får ikke 66 prosent I en forbrukerundersøkelse som Respons gjorde for banken i januar, svarte to av tre at de ikke vet hva de kommer til å få i pensjon. I aldersgruppa 25 til 34 år var det bare én av fem som svarte at de visste det.

Blant dem som vet hva de får, svarte nesten halvparten at de kommer til å få 66 prosent av sluttlønn, noe som tilsvarer maksimal opptjening i en offentlig bruttopensjonsordning. Dette syns Kristin Myrmo er bekymringsfullt, for det ikke kommer til å bli slik når levealdersjusteringer innføres fullt ut for dem som er født etter 1963. – Da vil svært mange komme langt under 66 prosent av sluttlønn, sier hun. – På mange måter kan vi si at pensjonsreformen som trådte i kraft i 2011, gjorde systemet mindre kostbart og mer bærekraftig, men det er dagens unge som må betale en stor del av regninga, mener hun. Lurt å spare Selv om Kristin Myrmo også mener det er lurt å begynne å spare tidlig, understreker hun at vi skal være veldig forsiktig med å stemple den som ikke sparer som uklok. – Mange lavlønte, som blant andre hjelpepleiere og frisører, har ikke så mye å gå på når alle utgifter er betalt. Derfor vil nok mange oppleve det som ufint hvis det forlanges at de skal spare til sin egen pensjon i tillegg. Men hvis du begynner allerede i 20-årene, så kan mellom 300 og 500 kroner i måneden bety en merkbar forskjell den dagen du går av med pensjon, sier hun.

BRUTTOPENSJONSORDNINGER garanterer i utgangs punktet at samlet pensjon skal tilsvare en viss prosentandel av tidligere lønn. Offentlig ansatte med full opptjening, er garantert at pensjo nen skal tilsvare 66 prosent av sluttlønn. Bruttopensjoner blir samordnet eller til passet andre ytelser ved at det blir gjort fradrag for andre Kilde: Nav ytelser.

> Fagbladet 3/2014 < 13

Pensjonsoppgjør til våren

Foto: Trond Isaksen

Mange forventer at pensjonsordningene i privat sektor blir et av de store og kontroversielle temaene i vårens tariffoppgjør. LO ønsker pensjoner inn i de kollektive tariffavtalene, mens NHO fullstendig avviser dette. – Vi har gitt vår helhjertede støtte til LO, og mener det er viktig å få de private tjenestepensjonene inn i brede og kollektive ordninger, sier Jan Helge Gulbrandsen i Fagforbundets politiske ledelse.

Han tror ikke pensjonskampen i det private opp gjøret får noen stor betydning for de offentlige pensjonsordningene: – Vi snakker om to ulike systemer. De offentlige pensjonsordningene skal ikke evalueres før i 2017, sier han. Samtidig håper han at forbundets medlemmer i privat sektor – blant andre renholdere, ansatte i private barnehager, frisører og andre – får tariffestet sine pensjonsordninger i dette oppgjøret.

AFP er viktigst

I offentlig sektor har de ansatte avtalefestet pensjon hvis de ellers oppfyller vilkårene i forhold til stillingsprosent og inntekt. Vilkårene i offentlig sektor er lettere å oppfylle enn i privat sektor, der du må ha jobbet sju av de ni siste årene før du fyller 62 år i en virksomhet med AFP-ordning. Du må også ha hatt en inntekt som gir en pensjon over garantisummen på ca. 160.000 kroner (det som tidligere ble kalt minstepensjon). – Tommelfingerregelen er at bedrifter og virksomheter med tariffavtale er med i AFP-ordningen. Når Tina har fått jobb i en salong med avtalefestet pensjon, har hun også gjort et veldig viktig pensjonsvalg. I mine foredrag pleier jeg å anslå at denne ordningen i privat sektor gir et tillegg på gjennomsnittlig 50.000 kroner i året fra du blir pensjonist og livet ut, sier pensjonsøkonom Kristin Myrmo. – Det er mye penger og noe som virkelig monner når vi snakker om muligheten til å ha en god alderdom. Derfor er det å søke seg mot seriøse virksomheter med tariff avtaler og ordnede forhold viktig også for pensjonen din, understreker hun. Ikke hogget i stein

Spesialrådgiver og pensjonsekspert i Fagforbundet, Steinar Fuglevaag, syns AFP-tillegg på 50.000 kroner i året høres mye ut, spesielt for unge ansatte på forholdsvis lav lønn. Men han er helt enig i at avtalefestet pensjon utgjør en viktig forskjell og kan bety flere titusener årlig. – AFP er viktig. Dessverre kan arbeidsplassene til mange av våre medlemmer i offentlig sektor bli konkurranseutsatt, og dermed miste muligheten for denne pensjonen. Dette gjelder dem som er et stykke opp i 50-årene, siden du må ha arbeidet sju av de ni siste årene i en AFPvirksomhet for å kunne ta ut AFP, sier han. Det er også slik at avtalefestet pensjon er en avtale mellom partene i arbeidslivet, og den er ikke hogget i stein, men kan endres gjennom forhandlinger. Grunnen er at AFP ikke er en spareordning hvor det hele tida settes inn penger, slik som i folketrygden og tjenestepensjonsordningene. 14 < Fagbladet 3/2014

VIL IKKE JOBBE LENGER: Dagens unge kan risikere å måtte jobbe til de er godt over 70 år. Det er ikke Tina veldig interessert i.

TENKER LANGSIKTIG: Mange unge tenker ikke på hva de vil få i pensjon, men helse fagarbeider Kristin Hvidsten sparer litt ekstra hver måned til den dagen hun blir pensjonist.

Tema: Pensjon tjenestepensjon blir viktig i årets tariffoppgjør. les mer på side 7, og følg forhandlingene på fagbladet.no

Prøv en pensjonskalkulator

– Det er derfor ikke sikkert at avtalefestet pensjon eksisterer i sin nåværende form når dagens unge skal gå av med pensjon om 30–40 år, sier Fuglevaag.

Fuglevaag er også enig med Kristin Myrmo i at det er viktig å slå hull på myten om at dagens unge med en offentlig pensjonsordning er sikret 66 prosent av sluttlønn med full opptjening. – Slik det ser ut i dag, må svært mange jobbe flere år ekstra for å få tilnærmet 66 prosent på grunn av levealdersjusteringen, sier Fuglevaag. Han er også opptatt av at dagens unge, enten de jobber i privat eller offentlig sektor, må tenke gjennom hva eventuell deltid vil bety for pensjonen deres. – Deltid har stor betydning. Dersom du først jobber 15 år i 50 prosent stilling og deretter 15 år i full stilling, vil pensjonen bli regnet ut fra gjennomsnittlig stilling, det vil si 75 prosent. Derfor kan det være viktig for mange i helse- og omsorgssektoren som jobber ekstravakter, å benytte seg av de nye reglene om å få en stilling som tilsvarer kriStin mYrmO det de faktisk jobber, sier han. Steinar Fuglevaag anbefaler alle å bruke Navs pensjonskalkulator og pensjonskalkulatoren for leverandøren av tjenestepensjon for å få en oversikt over pensjonen. – Dette vil gi deg en nyttig oversikt, og du kan også legge inn ulike valg, som for eksempel når du ønsker å gå av, og se hvordan det påvirker pensjonen, sier han.

«Å søke seg mot seriøse virksomheter med tariffavtaler og ordnede forhold er viktig også for pensjonen din.»

Flere nettsteder har en pensjonskalkulator som viser hva du kan regne med å få i pensjon. Du kan logge deg inn med din BankID eller MinID. På Navs sider kan du finne ut hva du får i folketrygd, og så må du legge til tjenestepensjonen som du kan regne ut med kalkulatoren til selskapet som leverer den, for eksempel KLP. På Fagforbundets nettside finner du også mye faktainforma sjon om pensjonsordninger i både offentlig og privat sektor, og du finner flere pensjonskalkulatorer. Her er nettadressene: www.fagforbundet.no/tema/pensjon www.nav.no www.klp.no www.norskpensjon.no

Tips til deg som er ung • Ta deg tid til å tenke langt fram. • Ha forsikring og pensjon som passer livssituasjonen din. • Sørg for å vite hvilken pensjonsordning du har som ansatt. Dårlig pensjon vil gi behov for egen sparing, mens en god pensjons ordning betyr mindre behov for å spare selv. • Planlegg og prioriter nedbetaling av gjeld. Du har større handle frihet dersom du har lite eller ingen gjeld som pensjonist. • Dersom dere er et par, sett dere grundig inn i hva som skjer dersom en blir syk, dør eller dere ﬂytter fra hverandre. Kilde: Steinar Fuglevaag

Fagbladet 3/2014 < 15

colourbox.com

Vær varsom med deltid

Brannen i Lærdal • Kommune i Sogn og Fjordane med 2224 innbyggere. • Opplevde i januar en av de verste brannene i Norge etter krigen. • 681 personer ble evakuert fra hjemmene sine. • 446 personer måtte til legesjekk, 48 av dem ble innlagt på sykehus. • 40 hus brant ned til grunnen. I tillegg er tre hus ubrukelig, og et tosifret antall hus har mindre brann-, røyk- og vannskader. 17 av de nedbrente husene var bolighus. • Over hundre brannfolk deltok i slokkearbeidet.

Vil ta flere

BegreNseT skaDeNe: Den sterke vinden førte til at gnistregnet spredte seg raskt. iherdig innsats sørget for at katastrofen ikke ble enda større.

16 < Fagbladet 3/2014

år å gjenreise Odd Arve Paaske, Tor Magne Gjerde og Audun Helge Bjørkum jobbet elleve timer i strekk uten pause under branntragedien i Lærdal. Ifølge ordfører Jan Geir Solheim vil gjenreisningen ta mellom to og fem år. Tekst: Tri Nguyen Dinh/Per Flakstad Foto: Tri Nguyen Dinh

– Det var ikke så mye tid til å tenke HMS, nei. Vi måtte legge følelsene til side og være fullt konsentrert på slokkingen, sier Audun Helge Bjørkum, Tor Magne Gjerde og Odd Arve Paaske. Alle tre er medlemmer av Fagforbundet. Uvirkelige ødeleggelser Like før klokka elleve lørdag 18. januar gikk brann alarmen, alt brannpersonell i Lærdal ble mobilisert, totalt 17 personer. Etter hvert som omfanget av branntragedien ble klart, ble det tilkalt hjelp fra distriktene rundt. Hundrevis av brannfolk kjempet i timevis mot flammene, mot flygende plater av glødende bølgeblikk, mot ildkuler og gnister som føk gjennom lufta og antente brannslangene – mange av dem brant opp i løpet av natta. Først søndag formiddag hadde brannmannskapene flammene under kontroll. Da ble flere kjørt til sykehus med forgiftningsskader. – Vi har vært samlet og pratet om det som skjedde, men det vil nok ta en stund før vi virkelig skjønner det, sier Gjerde. Langvarig gjenreisning Midt i februar vedtok kommunestyret mandatet til prosjektgruppa som skal lede arbeidet med å gjenreise Lærdal. Samtidig ble tidligere fylkesmann Jan Øhlckers tilsatt som prosjektleder. Han mener arbeidet blir vanskelig: – Vi har ikke penger, og vi vet ikke hvordan vi skal gripe dette an. Mange oppgaver henger sammen med hverandre, og totalen skal fungere slik at Lærdal-samfunnet kommer tilbake i normalt gjenge så raskt som mulig, sier han til NRK. Ifølge ordfører Jan Geir Solheim vil noen av prosjektene bli kortvarige og vare inntil to år, mens andre ikke vil være ferdig før det har gått mellom fire og fem år.

ALLTID KLAR: Odd Arve Paaske, Tor Magne Gjerde og Audun Helge Bjørkum har fylt opp oksygenflaskene igjen. De må alltid være klare om en ny brann skulle bryte ut.

Takk for innsatsen – En slik hendelse preger samfunnet voldsomt, sier lederen i lokalforeningen i Fagforbundet, Jan Steinar Hole. Kommunen er den største arbeidsgiveren, og over halvparten av de ansatte er organisert i Fagforbundet. Da Fagforbundet Lærdal hadde årsmøte nylig, vedtok det å gi 10.000 kroner til brannog redningsetaten til å ruste opp treningsrommet. Det var medlemmenes takk til dem som gjorde en kjempeinnsats under brannen. – Alle har stått sammen og vært fleksible i forhold til nye oppgaver, både under brannen og i ettertid, sier Hole. Ordfører Jan Geir Solheim, som også er medlem i Fagforbundet, tok selv på seg oppgaver som både brannmann og som hjemmesykepleier. Hjemmesykepleierne May Kristin Hov og Marit Stenheim evakuerte 20 beboere brannatta. – Vi rakk ikke å bli redde. Adrenalinet pumpet, og Fagbladet 3/2014 < 17

FRIVILLIG: Anne Karin Heggø fikk permisjon fra jobben som farmasøyt for å dele ut klær og leker til dem som har mistet alt.

Omfattende utbedringer Jan Steinar Hole presiserer at folk har vært flinke til å ta vare på hverandre ved å snakke sammen, og det har vært mange møter med dem som er rammet for at de skal få rask og riktig informasjon om hva som SNUDDE SEG RUNDT: skjer i etterkant, sier. Skatteoppkrever Inger – Men vi har mange Bøe hjalp brannofre med utfordringer. Området som å skaffe husrom. er mest brannskadd, hadde en veldig gammel reguleringsplan, det vil si at alle som ønsker å bygge opp igjen boligen sin, må søke om dispensasjon. Kanskje kommunen skal bruke litt tid på en ny regulering, sier fagforeningslederen. – Det samme gjelder vann- og kloakknettet som også var veldig gammelt. Her må det tas en beslutning om det skal fornyes når det først skal gjøres et omfattende arbeid på området. – Alt dette kommer til å kreve mye innsats – ikke minst av kommunens administrasjon i tida som kommer, sier Jan Steinar Hole. 18 < Fagbladet 3/2014

Foto: Martin Guttormsen Slørdal

vi gikk på autopilot. Det tok bare halvannen time å evakuere alle brukerne takket være hjelp fra sivilforsvaret og Røde Kors. Det verste var mangelen på kommunikasjonsmidler, men heldigvis hadde vi en kriseplan på forhånd, forteller de. På frivillighetssentralen ble det opprettet en butikk hvor folk kunne hente det de trengte. Fra hele landet strømmet det inn klær og leker. Sentralen stilte også gratis hjelp til alt fra å bære esker og møbler til husvask.

SPESIELT: Postbud Elmar Gjesdal har syklet samme postruta i Lærdal i snart 20 år. Han syns det er spesielt å levere post mellom de ødelagte husene.

AUTOPILOT: Hjemmesykepleierne May Kristin Hov og Marit Stenheim var med på evakuering av brukerne.

GA HJELP: Oddrun Tveit og Grete Hagen kom fra Leikanger kommune for å hjelpe kriseteamet i Lærdal.

...gjør dagen din behagelig

Kanonpriser

- på popuære modeller til arbeid og fritid! FRITT VALG 2 stk. kun

kr. 800,Sort

Turkis

Rød

- Fantastisk kvalitet og passform Softshell jakke som er pustende, vindog vanntett. Gjennomgående glidlås og glidelås ved lommer samt innerlomme. MEGET LAV PRIS for denne kvaliteten!

Lime

Orange

Modell 98876

Modell 98875

Dame softshell jakke m/hette Str. S - 3XL

Softshell jakke m/ hette Str. S - 3XL

kr. 399,20 ekskl. mva

kr. 499,-

Carite - Sporty og funksjonell

Sporty bukse med stretch i begge retninger og mange detaljer. Meget funksjonell både til trening, arbeid og fritid.

kr. 499,-

NYHETER Modell 25260 Palermo Slip-in med elastisk snøring og liten hæl. Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit. Størrelse: 36 - 42

FRITT VALG

kr. 329,- kr. 263,20 ekskl. mva

2 par kun

kr. 800,-

Stretch sport Sporty bukse/knickers med strikk i livet og regulerbare stropper i livet og ved ankel/kneet. Str. XXS/34 - 4XL/50.

Modell 99604

Modell 99387

Farger: Hvit, sort og navy

Farge: Sort

kr. 449,- (bukse) kr. 399,- (knickers)

Modell 25240 Genova

Modell 25250 Rimini

Dame sportssko med elastisk snøring med stopper. Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort - Hvit. Størrelse: 36 - 42

Ballerinasko med borrelåslukking over vristen og liten hæl Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit. Størrelse 36 - 42

kr. 349,- kr. 279,20 ekskl. mva

Miks som du vil! - Du kan fritt velge mellom alle varene på siden, og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 deler. Tilbudet gjelder til 15.04.2014 og du har full bytte- og returrett i 30 dager.

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no - hvor du kan se hele kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid!

Praxis Sjøtun Næringspark Fagbladet 3/2014 < 19 6899 Balestrand

Portrettet

Tekst: simen aker grimsrud Foto: lars åke andersen

Musa Gitau kom alene til Nord-Norge som 16-åring. Kjærligheten ga ham navnet Anderssen, og et snekkeroppdrag sikret ham jobb på asylmottaket i Bardu.

Ildsjel og forbilde Musa G. Anderssen Alder: 34 år Familie: Gift med Camilla, tre barn. Yrke: Aktivitetskoordinator og nestleder ved Setermoen asylmottak. Aktuell: Ble kåret til Årets forbilde av Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet i januar. Prisen deles ut til en person med innvandrerbakgrunn, som har gjort en ekstra innsats for barn og unge.

– He, he, det uttales «Mosa». Det kommer fra Moses, gliser den høyreiste, atletiske mannen med det milde ansiktet og velklingende navnet. Norsk-kenyaneren fikk en eventyrlig start på året. I januar måtte han sette seg på flyet til Oslo. Kronprinsparet, kona og hans tre barn var på plass da Musa G. Anderssen ble kåret til Årets forbilde i 2013 av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. – Det ble mange inntrykk på en gang. Det er noe du får oppleve én gang i livet, sier Anderssen tydelig stolt. At han skulle få en pris for sin utrettelige innsats for barneidretten i Bardu kommune og for barna på Setermoen mottak i indre Troms, hadde han verken trodd eller drømt om for 20 år siden. En sommerdag i 1995 blir Musa hentet på skolen av moren. Han skjønner med en gang at det er alvor. «Faren din er fengslet,» sier hun fortvilet. Musas eldre bror er også arrestert. Begge kastes i fengsel uten dom. Faren har drevet med politisk arbeid i Kenyas hovedstad. Diktatoren Daniel Arap Moi slår hardt ned på politiske motstandere. Myndighetene vil også ha tak i Musa. Han må rømme. Før han rekker å tenke over det, sitter 16-åringen alene på flyet til Oslo, en by han knapt har hørt om. – Det var ei vanskelig tid, sier Anderssen og ser tilbake på sitt første møte med det norske asylsystemet. Dagene består av politiavhør og venting.

20 < Fagbladet 3/2014

I sterile lokaler. På Tanum transittmottak venter Musa på å bli flyttet til et mer permanent mottak, men køene på Østlandet er lange. Tida i Oslo er tøff for en enslig gutt på 16. Musa blir god kompis med Hassan fra Somalia. Det er godt å ha noen å vente sammen med. En dag dukker det opp to beboere fra et mottak i indre Troms. «Hit kan dere få komme i morra,» sier han ene og drar fram et flyfoto av et grønt og sommerlig Salangen. Et paradis. De to kameratene ser på hverandre, de er ikke i tvil. Stemningen er god på flyturen nordover, men over Saltfjellet brer et bekymringsfylt uttrykk seg over ansiktet til bestekompisen. Fjelltoppene er kritthvite. Musa bryter ut i en hjertelig latter når han forteller hvordan Hassan reagerte: «Nå har de lurt oss. Vi blir sendt til Russland.» Etter fire måneder på Sjøvegan mottak i Salangen får Musa oppholdspapirene. Han vil flytte til Kristiansand for å bli sveiserlærling, men ventetida er lang. 16-åringen blir boende på mottaket og begynner på skole. – Språket er nøkkelen for å bli godt integrert, fastslår Musa og blir blank i blikket når han tenker på de 450 norsktimene med den pensjonerte marinemannen som lærer. Kom ikke gutta fra mottaket til timen, dro han personlig bort og vekket dem. Året etter klatrer Musa til topps. Han snakker bortimot flytende norsk, blir elevrådsleder og treffer Camilla som sitter i elevrådet. Den fire år eldre jenta fra Bardu sjarmeres i senk.

Fagbladet 3/2014 < 3

Portrettet «Er barn på mottaket i rett alder, tar jeg dem med på trening. Der får de møte norske barn på en arena hvor de ikke trenger språk, det er andre ferdigheter som gjelder.»

Ett år etter at han kom til Norge, står Musa foran store forsamlinger og snakker. Hun syns han er tøff, sterk og morsom. Som den andre mørkhudede i Bardu, får han mange skeptiske blikk. Faren til Camilla blir ikke direkte begeistret når han får høre om datterens kjæreste. Første gang faren møter Musa, sitter Musa og leker med Camillas ett år gamle datter. Der og da skjønner faren at Musa er hel ved. – Siden den gang har Camilla og jeg vært sammen, fastslår Anderssen fornøyd. Ute er det overskyet og mildt til å være februar. Musa Anderssen er blitt glad i vintrene, i skilek og ishockey. Han ser ut av vinduet i det store møterommet ved Setermoen statlige mottak. Aktivitetslederen har guidet oss hit gjennom trange ganger. Han har hilst blidt på en ventende gjeng ved luka. «Har dokker det bra, gutta?» Han fikk smil og nikk i retur. Stemmen bærer gjennom gangene. 22 < Fagbladet 3/2014

Det er mye energi som skal ut. Noen vil kanskje kalle ham en propell, for det er nemlig ikke få jern han har i ilden. Anderssen startet basketballklubb så døtrene skulle få noe å gjøre. Så balla det på seg. I dag er han basketballtrener, skyteinstruktur, regionleder i Basketballforbundet, sveiselærer i Forsvaret, foredragsholder og han trener Zumba. For å nevne noe. – Heldigvis har jeg familien med på det meste, smiler Anderssen. De høye fjellene, vannene og viddene lokker på Anderssen. Av og til må han bare gi etter for jeger- og fiskeinteressen. Han forteller om en gang han var på jakt med kompiser ved Altavatnet. Allerede den første dagen møter han en tilsynsmann fra Statsskog som ber om å få se jaktkortet. Musa har orden i sysakene og drar det fram. Historien gjentar seg dagen etter. De norske kompisene har ikke blitt sjekka. Det er vel

tilfeldig, tenker han. Også den tredje dagen møter han på Herr Statsskog. – Da fikk nok være nok. «Jeg har allerede vist jaktkortet til deg to dager på rad. Det er vel ikke så mange afrikanere som vaser oppi skogen her at det går helt i ball for deg?» Det er langt fra Bardu, snø og stillhet til Nairobis pulserende liv. Musa vokste opp med foreldrene og broren i en statlig veterinærbolig faren leide gjennom jobben. Et typisk middelklassehjem i den kenyanske millionbyen. Ti år gammel blir Musa sendt på katolsk internatskole. Han må klare seg alene. Skaffe nye venner. Leve opp til strenge krav på skolen. Musa blir fort voksen. Nå er han opptatt av at barn og unge i Bardu skal få utfolde seg og være barn. At han både er en ildsjel i det lokale idrettsmiljøet og aktivitetsleder på asylmottaket, får mange av barna på mottaket nyte godt av. – Er barn på mottaket i rett alder, tar jeg dem med på trening. Der får de møte norske barn på en arena hvor de ikke trenger språk, det er andre ferdigheter som gjelder. Anderssen snakker engasjert om jobben sin. Om hvordan han ved en tilfeldighet ble spurt om å bli aktivitetskoordinator da han gjorde en snekkerjobb på mottaket for fem år siden. Nå jobber han med et prosjekt i regi av Utlendingsdirektoratet. Gjennom intervjuer skal han motivere de som har fått avslag på asylsøknaden til å reise frivillig tilbake til hjemlandet. – Noen trenger en realitetsorientering. Min jobb er å prøve å motivere dem til å se på hvilke muligheter de har i hjemlandet sitt, forteller Anderssen. Han føler at hans egen bakgrunn gjør det lettere for ham å komme tett innpå beboerne. Han vet hva de har vært gjennom, hva de sliter med. Faren og broren ble løslatt etter to år i fengsel. Sakte, men sikkert har Kenya gått i retning av demokratisk styre. Senest i fjor var familien Anderssen på besøk hos Musas foreldre. De har god kontakt i dag. – Jeg tenker at hjemme er der familien er. Jeg har en del familie i Kenya, men kjerne familien har jeg i Bardu. Jeg føler meg hjemme her, sier han.

Oppgradert bestselger!

Sirkulasjonsstimulator

ØK BLODSIRKULASJONEN I BEN OG FØTTER!

Medisinsk godkjent

Medisinsk godkjent apparat som brukes av tusenvis av nordmenn hver dag. Milde elektriske impulser stimulerer blodsirkulasjonen i ben og føtter. Resultatet er at føttene og leggmusklene utvider og trekker seg sammen på samme måte som å gå en lang tur. Meget enkel i bruk, i valgfri stilling. Behandlingen gjøres sittende i 10 - 30 minutter etter behov, mens du leser eller ser på TV. Helt uten smerte. Passer til alle aldre.

Nå kun

1295,• Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben. • Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd, samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering. • Hvis du har pacemaker eller er gravid må lege konsulteres før bruk. • Fjernkontroll og norsk bruksanvisning. Drives på strøm.

- hei, jeg kan ikke få fullrost Vitalplus. Etter å ha brukt den i et par uker - 30 min. hver dag er leggkrampene mine borte!

• 30 dagers full returrett.

- er en svoren bruker av Vitalplus - smertene i bena er borte og ny blodtrykksmåling kunne konstatere at blodtrykket i bena var perfekt! - jeg kjøpte den for 8 måneder siden. og er veldig fornøyd - kalde føtter er historie takket være Vitalplus sirkulasjonsstimulator!

BESTILL I DAG! Vitalplus art. nr. 1001

GRATIS!

4 stk. pads inkludert i prisen ved svar innen 14 dager. Muskelstimulasjon og smertebehandling av bl.a. rygg, skuldre, nakke og armer. Helt uten bivirkninger. Styres med fjernkontroll.

Verdi kr. 249,-

Tlf. 69 39 90 40 www.vitalplus.no Fagbladet 3/2014 < 23

Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer

Leverandør:

Bare spør

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og LOfavør til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret:

Steinar Fuglevåg Pensjon Aktuelle pensjonsspørsmål, inkludert tjenestepensjon og aldersgrenser.

Hans Christian Monsen Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Siv Kjøllmoen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Feilinformasjon om høytidsturnus? SPØRSMÅL: Vi viser til Fagbla det 12/2013, om høytidsturnus. Rådgiver Siv Kjøllmoen skriver i svaret at «på arbeids plasser der ansatte ønsker å samle fritida i løpet av høytiden. krever det avtale med tillits valgte. Det er ikke anledning for arbeidsgiver å avtale dette med den enkelte arbeidstaker». I arbeidsmiljølovens (AML) paragraf 108 (4) står det følgende: Daglig og ukent lig arbeidsfri: «Arbeidsfri som nevnt i andre ledd skal så vidt mulig omfatte søndag. Arbeidstaker som har utført søn og helgedagsarbeid skal ha arbeidsfri følgende søn og helgedagsdøgn. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn og helgedag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver tredje uke faller på en søn eller helgedag.» Her er det altså, slik vi ser og tolker det, uoverensstemmelse mellom AML og rådgivers svar. Er vi blitt feilinformert? L.A.K. og M.H.

SVAR: Helge og høytidsturnu ser har i lang tid vært et område arbeidsgiver og arbeidstakere har hatt store diskusjoner om, og problemer med å bli enige. I høst endte dette opp i en proto koll underskrevet av KS på den ene siden og Delta, Norsk syke pleierforbund og Fagforbundet på den andre. I protokollen pkt. 2 står følgende: • Ved etablering av ny tur nusplan/arbeidsplan eller høytidsturnus må fremgangs måten i arbeidsmiljøloven §103, HTA kap.1 punkt 4.5 og eventuelle avtaler mellom de lokale parter følges. • Partene legger til grunn at en avtale om gjennomsnitts beregning av røde dager kan inngås mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte. KS viser i denne sammenheng til depar tementets brev av 5. oktober 2009. En turnusplan/avtale inngått mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt kan ikke foran dres gjennom en individuell avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om gjennom snittsberegning av røde dager. I mitt forrige svar tok jeg utgangspunkt i at vedkom

Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke ﬁnner plass til i bladet. 24 < Fagbladet 3/2014

Siv Kjøllmoen, rådgiver i forhandlingsenheten

Forsikring av robotklipper i hagen SPØRSMÅL: I fjor sommer kjøpte vi en robotgressklipper for 10.000 kroner. Den gikk «fritt» i hagen, men hadde tyveri alarm. Hvis en robotklipper blir stjålet, er vi da dekket av innboforsikringen?

Magne Gundersen Forsikring

mende som stilte spørsmålet jobbet i tradisjonell turnus med dag og kveldsvakter i kommu nal sektor. Da er det vanlig at Fagforbundets tillitsvalgte har skrevet under på en turnus med gjennomsnittsberegning. Det er da, slik protokollen sier, ikke anledning på å endre på denne gjennom en individuell avtale. I arbeidsmiljøloven av 1977 hadde Arbeidstilsynet anledning til å inngå avtaler om gjennom snittsberegning av arbeids tida på vegne av de ansatte i bedrifter som ikke var bundet av tariffavtale. I kommentarut gaven av arbeidsmiljøloven av Sønsteli, Johansen og Stueland sier de følgende om den para grafen dere refererer til: «Ad gangen til å inngå en individuell avtale ble innført, slik at det skulle være mulig å oppnå en gjennomsnittsberegning også i virksomheter som ikke er tariff bundet.» Paragrafen dere viser til gjelder derfor kun bedrifter uten tariffavtale og ikke for ansatte i kommunal sektor. Jeg mener derfor at mitt tidli gere svar fremdeles er korrekt.

R.H.

SVAR: Jo da, tyveri eller hærverk dekkes av LOfavør kollektiv hjemforsikring. Utrolig nok, vil jeg si – roboten beveger seg jo helt fritt på plenen og er lett å stjele. Du har heldigvis en tyverialarm, og

det vil nok virke avskrekkende på eventuelle tyver. Dessuten er det vanlig at robotklippere er utstyrt med kodelås, slik at den ikke virker uten riktig kode. Ifølge vilkårene dekkes både gress klipper, snø og jordfreser og liknende som ikke kan kjøres fortere enn ti km/t. Erstatningen er på inntil 25.000 kroner ved tyveri og hærverk ved tyveri fra privatboligs uteareal som ikke er fellesareal. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Alderspensjon eller AFP? SPØRSMÅL: Jeg arbeider som hjelpepleier ved et kommunalt sykehjem. Nå blir jeg snart 62 år, og er såpass sliten at jeg kun ne tenke meg å gå av. Plasstil litsvalgt sier at jeg ikke trenger å ta ut AFP, men kan velge å gå av med vanlig alderspensjon, siden jeg har 23 års opptjening i vår pensjonsordning, og at summen av 23 pluss 62 blir 85 år. Hun sier at jeg må undersøke hva som er gunstigst for meg. Hva er egentlig forskjellen på en AFP-pensjonist og en alders pensjonist, og hvilken av disse ordningene vil det lønne seg for meg å velge. B.J.

SVAR: Det din tillitsvalgt har hørt om, er den såkalte 85-års

alltid 85-årsregelen lønne seg. For din del, som ikke har full opptjening, må du be pensjonskas sen regne ut hva som gir deg høyest utbetaling. Dersom AFP gir høyest utbetaling, og du ikke planlegger å jobbe noe ved siden av pensjonen, bør du velge AFP. Dersom de er om trent like store, men du har tenkt å jobbe noe, bør du velge alderspen sjon med 85-årsrege len på grunn av mer fleksible inntektsregler.

regelen. Den sier at ansatte med særaldersgrense kan slutte inntil tre år før særaldersgrensen når summen av alder og medlemstid er minst 85 år. En av forskjel lene på disse ordningene er at AFP tar utgangspunkt i opp tjeningen din i Folketrygden, 85-årsregelen tar utgangspunkt i opptjeningen din i pensjons ordningen. En annen forskjell er reglene for hva du kan tjene ved siden av pensjon. I AFP vil pensjonen bli redusert dersom du tjener mer enn 15.000 kroner. Med 85-års regelen kan du benytte deg av den nye pensjonistavlønningen, og tjene 175 kroner i timen pluss tilleggene. For en person med full opp tjening dvs. 30 år, vil nesten

Steinar Fuglevaag, spesialrådgiver i samfunnsavdelingen

Virksomhetsoverdragelse SPØRSMÅL: Jeg er renholder i en kommune. Tidligere var vi kommunalt ansatt, men etter at kommunen satte ut ren holdet på anbud ble vi ansatt i et privat renholdsfirma. Da kontrakten løp ut, var det ny anbudskonkurranse, og et annet renholdsfirma vant kontrakten. Det førte til at jeg og de fleste andre renholderne ble sagt opp, fordi det ikke lenger var arbeid til oss. Det nye firmaet som vant anbudet, vil ikke ansette oss, fordi de er redd for at dette da skal bli sett på som en «virk somhetsoverdragelse». Har de rett i dette, og hva er egentlig en virksomhetsoverdragelse? G.S.

SVAR: Den situasjonen du har kommet opp i er ikke ny, og vi må nok dessverre vente at dette

i det rådende politiske klima blir mer vanlig. Virksomhets overdragelse er regulert i arbeidsmiljølovens kap. 16. Kjernen i en virksomhetsov erdragelse er at de ansatte får ny arbeidsgiver, men at deres rettigheter etter arbeidsavtalene består uendret. Definisjonen der er overføring av en selvstendig enhet som beholder sin identitet etter overføringen. Etter rettspraksis er det tre kriterier som må være oppfylt. Det første er at overføringen skjer på grunnlag av kontrakt. Det er allerede avklart at en anbudssituasjon tilfredsstiller dette kriteriet. Det neste er at det som over føres må være en selvstendig økonomisk enhet, det vil si en organisert helhet av personer og aktiva som kan utøve en økono

misk virksomhet. Også dette kriteriet er i praksis oppfylt der driften av et renholdsoppdrag går fra et firma til et annet. Det siste kriteriet er at virk somhetens identitet er i behold etter at ny driver har overtatt. Renhold som virksomhet kjen netegnes først og fremst ved de ansatte som utfører arbeidet. Det leder til at en ny driver av en renholdstjeneste som vil unngå reglene om virksomhets overdragelse, vil være best tjent med ikke å overta eller ansette noen av de renholderne som faktisk utfører arbeidet. Grunnen til at et privat ren holdsfirma gjerne vil unngå å ansette de som faktisk utfører det kommunale renholdet, er gjerne at de er dyrere arbeids kraft enn andre. Arbeidstakere som har vært kommunalt an

satt, har gjerne med seg kom munale lønns- og arbeidsvilkår som en rettighet fra den gang renholdet først ble satt ut på anbud. De kommunale lønnsog arbeidsvilkårene er stort sett mer fordelaktige enn tariffavta lene i privat sektor for renhold. Dermed er det penger å tjene på å ansette andre. Dette er en svakhet ved regelverket om virksomhets overdragelser. Ved anbudsut setting av bussruter er dette problemet løst. Etter yrkestran sportloven §8 (2) skal reglene i arbeidsmiljølovens kap. 16 om virksomhetsoverdragelser følges ved anbud. Kanskje det er på tide å se på en tilsvarende lovregulering ved konkurranse utsetting av renholdsoppdrag? Hans Christian Monsen, forbundsadvokat

Fagbladet 3/2014 < 25

SpareBank 1 Forsikring informerer:

Endringer i vilkårene for LOfavør Kollektiv hjem (innboforsikring) Fra 1. januar 2013 blir det noen endringer i vilkårene for LOfavør Kollektiv hjemforsikring. En rekke maksimale erstatningssummer øker. I tillegg innføres noen nye unntak.

Fakta om LOfavør Kollektiv hjemforsikring • Norges beste innboforsikring • Inkludert i LO-medlemskapet – med mindre du har reservert deg eller er elevmedlem • Omfatter halvparten av norske husstander • Leveres av SpareBank 1, som har landets mest fornøyde forsikringskunder¹.

Vi anbefaler at du setter deg inn i de fullstendige vilkårene! Vilkårene og oversikt over endringene finner du på www.lofavør.no. Du kan også få vilkårene ved å henvende deg til forbundet ditt. Nedenfor ser du noen av de viktigste endringene. Følgende erstatningssummer økes til inntil 25.000 kroner • • • • • • • •

Penger og verdipapirer Løse gjenstander du har i bilen eller båten din NB! Unntak lese- og nettbrett Tilhenger du har til bilen eller varebilen din Fritidsbåt opp til 14 fot og påhengsmotor opp til 10 Hk Tyveri av barnevogn, sykkel eller –tilhenger Tyveri av private eiendeler på arbeidsplassen Ran, overfall eller veskenapping NYHET: Sanering av Veggedyr for inntil 25.000 kroner innføres

Nytt unntak på flytteforsikringen Skader som består av riper, avskallinger, flekker og lignende erstattes ikke. (punkt 4.10) Nytt aldersfradrag for briller Det første året gjøres ikke fradrag i gjenanskaffelsesverdien. Deretter er fradraget på 10 prosent pr påbegynt år, maks 80 prosent (punkt 5.3).

¹ Norsk kundebaromater 2012 - skadeforsikring

26 < Fagbladet 3/2014

Endringer for «annen skade på innbo» Annen skade på innbo dekker typiske uhell. Her innføres følgende begrensninger (punkt 4.12): Maksimal erstatningssum for skader som oppstår utenfor hjemmet er nå begrenset til 25.000 kroner. Følgende unntak innføres: • Skader som oppstår på sports- eller fritidsutstyr når det brukes til sitt opprinnelige formål. • Skade forårsaket av kjæledyr, som avføring, gnaging, kloring og lignende. • Skade forårsaket av kondens eller fukt.

«God opplæring, gode rutiner og riktig utstyr er viktig for at renholdere skal kunne verne seg selv og andre mot smitte.» Side 38 Seksjonsleder Stein Guldbrandsen

Foto: Esten Borgos

Samferdsel og teknisk K Bekymret over gigantønsker Regjeringen vurderer å redusere antall brannvesen fra dagens 295 til 19 eller 18, i tråd med anbefalingen i Brannstudien. Det bekymrer mange, men gleder noen.

Side 28

K God skilting er godt arbeidsmiljø I Trondheim har hovedverneombudene i de fire busselskapene satt skilting og merking på dagsorden etter at byen åpnet nytt knutepunkt for kollektivtrafikken. Den var mangelfull og gikk på alles sikkerhet løs. Side 30

K Gode matvaner ved turnus FOKUS: Å jobbe turnus innebærer en helserisiko. Derfor er det ekstra viktig å ha et bevisst forhold til mat, drive fysisk aktivitet, ha gode søvnvaner og være røykfri, skriver ernæringsfysiolog Lise von Krogh.

Side 36

Møter folk flest

Kirkegårdsarbeider Terje Moe møter mange som trenger noen å prate med. Å møte folk i sorg med respekt og empati er en viktig del av jobben hans på Brandval kirkegård ved Kongsvinger. Side 32 Fagbladet 3/2014 < 27

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

Samferdsel og teknisk

KREVENDE OPPGAVER: Brann- og redningsvesenet har stadig ﬂere kompliserte utfordringer.

Dagens organisering • 295 brannvesen. • 620 brannstasjoner. • 264 brannsjefer, hvorav 183 er deltidsansatt. • Ca 12.000 ansatte, hvorav to tredeler er deltidsansatt.

Tre alternativer for organisering Alternativ 1: 19 eller 18 brannvesen inndelt etter fylkesgrensene. Alternativ 2: Hvert brannvesen skal betjene minimum 100.000 innbyggere. Alternativ 3: Hvert brannvesen skal betjene minimum 20.000 innbyggere.

Gigantiske brannvesen bekymrer

det som allerede er bra. Vi mener at lokal tilknytning er en slik kvalitet.»

De ﬂeste vil ha færre brannvesen, men anbefalingen om knappe 19 gigantiske fylkesbrannvesen i Norge skaper bekymring.

– Stort og uhåndterlig

Et utvalg med representanter fra myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjoner har studert organiseringen av norske brannvesen. De la fram sin rapport i vinter, der hovedanbefalingen er å redusere fra dagens 295 brannvesen til så få som 19 eller 18. (Se Fagbladet nr. 1-2014). Fagforbundet advarte mot for sterk sentralisering i sin høringsuttalelse i februar, og anbefaler mindre rigide geografiske inn-

delinger enn fylkesgrensene. Det samme gjør distriktskommunene.

Sprikende meninger Hordaland fylkeskommune er derimot tindrende klar i sin støtte til å redusere fra 295 til 19 brannvesen. Hordaland ønsker også å være pilotfylke for utprøving av en slik modell. Fylkesmannen i Hordaland viser til hendelser som brannen i Gudvangatunnelen, Lærdal og

– Behold kommunal ansettelse Brannfolk frykter at store regionale brannvesen kan presse fram mer organisering i interkommunale selskaper (IKS). – Interkommunalt samarbeid er ønsket og ufarlig, men det blir et jordskjelv for ansatte

28 < Fagbladet 3/2014

om store brannregioner innføres og ansatte overføres til interkommunale selskaper, sier lederen av Bergen brannkorpsforening, Jørn Davidsen. – I tillegg til at tariffavtalene blir pulverisert, blir det også mer sårbart for ansatte. Et stort IKS

Flatanger som eksempler på at det trengs store og mer solide brannvesen. –Slike hendelser stiller store krav til samarbeid både i egen etat og på tvers av geografiske grenser, skriver assisterende fylkesmann Rune Fjeld og fylkesberedskapssjef Arve Meidell i høringsuttalelsen. Andre viser til de samme hendelsene som eksempler på behov for lokal tilknytning. I uttalelsen fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane heter det: «Det er veldig viktig å være bevisst på at brannetatene fungerer godt. Endringer må gjøre bedre

som er spesialisert på brann og redning, vil ikke ha alternative oppgaver til ansatte som ikke lenger klarer røykdykkertesten, påpeker han. Leder av Norsk brannmannsforum, Bjørn Rønning, er også bekymra for store IKSer.

– Sentralisering kan gi unødvendig byråkrati og uhåndterlige enheter, sier nestleder Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundet. – Vi er ikke imot ny organisering av brannvesenet, men fraråder en så sterk og rigid sentralisering som i hovedanbefalingen. Det mener også leder av Norsk brannmannsforum, Bjørn Rønning. – Vi kan trenge større regioner, men de må ta hensyn til lokale, geografiske forhold, understreker han. Tekst: OLA TØMMERÅS

– Med tjenester utskilt i interkommunale selskaper, er veien kortere til privatisering i brannog redningstjenesten. For oss er det veldig viktig at de ansatte fortsatt er ansatt i sine kommuner når regioner endres, OT sier han.

– Renholderne skal ikke på anbud Ansatte på sykehjemmet i Sortland slår ring om renholderne sine når jobbene deres nå utredes for anbud. – Innkjøpt er ikke det samme som egne medarbeidere, mener sykepleier Marita Frydstad. Denne vinteren har mange Nordlandskommuner blitt smittet av anbudsiver. – Vi opplever at kommune etter kommune utreder å konkurranseutsette tjenester, sier Rita Nilssen, fylkesleder i Fagforbundet Seksjon samferdsel og teknisk. Ved forrige lokalvalg fikk flere kommuner ny politisk ledelse med partier som har programfestet konkurranse utsetting av offentlige tjenester. – Vi merket ikke så mye i starten, men nå er de virkelig i gang, sier Lillian Grøsnes. Hun er leder

av Fagforbundet Sortland, som 25. mars inviterer hele Vesterålenregionen til debattmøte om konkurranseutsetting.

– Vi trenger fleksibilitet I desember vedtok Sortland kommune å utrede konkurranseutsetting av renholdet på skoler, barnehage og sykehjem. Det har fått de øvrige ansatte til å reagere. – Renholderne er en del av teamet på sykehjemmet. De snakker med beboerne, og beboerne kjenner dem. De tar vare på folk og bygninger, og står for kvaliteter som vanskelig kan kjøpes av en ekstern tilbyder, sier sykepleier Marita Frydstad ved Lamarktunet sykehjem. Hun har selv inngående kjennskap til renholdsbransjen etter en tidligere karriere som renholder i et stort privat rengjøringsbyrå. – Der er det stoppeklokka som

Det stormer rundt SørTrøndelags kollektivselskap AtB etter et underskudd på 156 millioner kroner i fjor. De siste åra har bestillerselskapet for kollektivtrafikk i Sør-Trøndelag, AtB, kunnet sole seg i skryt for rivende utvikling innen kollektiv trafikken. Nå krever Høyre styre lederens avgang, mens Frp vil legge ned hele selskapet. Å dekke opp underskuddet vil koste både redusert kollektivtilbud og trolig andre fylkeskommunale tilbud.

teller. Det fungerer i ikke her hvor vi jobber med mennesker. Her trenger vi fleksibilitet, sier hun.

– Raskt utforbakke Driftssjef for omsorgsbygg på Sortland, Tore Skog, raser mot planen om å sette renholdet ut på anbud. – Dagens renholdere har et

Foto: Bjørn Lønnum Andreassen

Vil legge ned AtB

VI TRENGER DEM: Hjelpepleier Ester Froan, driftssjef Tore Skog og sykepleier Marita Frydstad vil ha egne renholdere.

LANDET PLADASK: Sør-Trøndelag har fått mye skryt for kollektivsatsingen de siste åra. Nå slaktes bestillerselskapet etter enorme underskudd.

– Det er politikerne selv som har vedtatt å opprette et aksjeselskap for å administrere kollektivtrafikken, slik at de slipper å ta ansvar, påpeker leder i Buss- og Sporvei-

arbeidernes forening, Ole Roger Berg. Han er enig i at AtB bør skrotes, men mener hele anbudsog bestiller/utfører-modellen må gå samme veien. – Suksessen de første åra er et resultat av at det ble pumpet inn mer penger til nye busser og flere avganger. Det er ingenting som tilsier at driften må administreres av et AS for å oppnå dette. Fylkesordfører Tor O. Sandvik (A) utgjør generalforsamlingen i AtB. – Et AS eid av fylkeskommunen er i det minste langt bedre enn et privat monopol. Vi vil dessuten fortsatt ha driftsmessige utford ringer om AtB legges under fylkesadministrasjonen, påpeker han. AtB venter nå på evaluering av de siste anbudene.

eierforhold til bygningene. Det er dem som først sier ifra når noe må repareres. Skal vi spare der, så går det raskt utforbakke, mener driftssjefen. Les også om Steigen-renholderne som slo anbudsbølgen tilbake side 8–9. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

Milliardregning for skoleforfall Prislappen for å ruste opp alle skolene i Bergen er nå anslått til å bli 3,3 milliarder kroner. For snart to år siden ble Bergen landskjent for omfattende skoleforfall. Arbeidstilsynet stengte ti Bergen-skoler på grunn av helsefarlige forhold. Det ble avdekket fukt, råte og brannfeller. 14 skoler er i kritisk tilstand. Etter pålegg fra Arbeids tilsynet har Bergen nå begynt å kartlegge alle de OT 89 skolebygningene.

Tekst: OLA TØMMERÅS

Fagbladet 3/2014 < 29

Samarbeid om sikkerhet

Da Trondheim åpnet sitt nye, store knutepunkt for rutebusser, var noe vesentlig ennå ikke ferdig: skilting og merking. Det måtte verneombud, sjåførenes erfaring og et godt samarbeid til for å få ting på plass. Tekst og foto: Bjørn Lønnum Andreassen

rinsenkrysset i Trondheim er et av Norges travleste knutepunkt for kollektivtrafikk. Opptil 230 busser passerer i timen. 16.000 passasjerer i døgnet skal inn og ut på lokale og regionale busser. Da er det viktig med trafikksikkerhet og skilting. Ble hørt Bussjåførene var svært misfornøyde etter omleggingene. Hovedverneombudene i de fire busselskapene i trønderhovedstaden reagerte, og de ble lyttet til. – Vi som fagforening og hovedverneombud var med på risikoanalyser, men ingen så at skilt og merking i gata manglet før krysset ble åpnet for trafikk, sier hovedvernombud Harald Sehm i Nettbuss Midt-Norge. Han er en av dem som ble involvert i å få merkingen av krysset. Sehm peker på én spesiell årsak til at alt ikke var på plass. – Når busskjøringen er på anbud, blir ansvaret lett pulverisert. Nye selskaper blir opptatt av sitt. Når et så stort arbeid som dette knutepunktet skal utføres, er det også en risiko for at mange ikke kommer til orde før byggearbeidet er ferdig og trafikken i gang. Dreier seg om arbeidsmiljø For hovedvernombudet er god skilting ikke bare et spørsmål om trafikksikkerhet, men om sjåførenes arbeidsmiljø. – Sjåføryrket må være trygt. Her ser vi eksempel på at verneombud og tillitsvalgte er nødvendig for å ivareta nettopp det, fastslår Sehm. 30 < Fagbladet 3/2014

– Da de første holdeplassene åpnet, påpekte vi at ledegjerder og separasjoner manglet lengst framme på holdeplassene. I tillegg manglet merking i kjørebanen, og skiltingen var mangelfull. Verne arbeid dreier seg om mye mer enn riktig høyde på kontorpulter, bruk av hørselvern og register for kjemikalier, sier han Samarbeid viktig – Det er for så vidt greit at ikke alt er helt i orden til å begynne med, men da er det viktig at manglene raskt lar seg rette opp, sier Sehm. Han påpeker at de gamle rutebilselskapene hadde

KREVDE BEFARING: Pulveriseringen av ansvar som anbud fører til, går ut over arbeidsmiljøet hvis ikke tillitsvalgte og verneombud tar tak, mener Harald Sehm, hovedverneombud i Nettbuss MidtNorge.

opparbeidet mye kunnskap gjennom mange år, for eksempel Team trafikk i Trondheim. Mye av dette går tapt når stadig nye selskaper vinner anbudskonkurranser. Sehm berømmer Buss- og Sporveisansattes forening i Fagforbundet for god oppbakking og for forbundets satsing på verneombud. – Men godt samarbeid risikerer å gå tapt med den pulveriseringen anbud fører til, mener han, og peker på at godt arbeidsmiljø for sjåførene også bidrar til økt trafikksikkerhet. Derfor er hovedverneombud Harald Sehm i Nettbuss Midt-Norge glad for at han får komme med innspill til Vegdirektoratet og når håndbøker til mer lokale veier skal skrives eller revideres.

colourbox.com

PrInsenKrYsseT: Tusenvis av passasjerer går på og av bussene i det som kalles «superbuss»konseptet, det største i norge.

År

Antall reisende

Økning i prosent

2009

17.388.722

–

2010

18.789.622

2011

20.875.739

2012

23.173.149

Tabellen viser utviklingen i antall reiser med buss og trikk i Trondheim fra 2009 til 2012. Antall passasjerer har økt med nesten fem millioner – dvs. 33 prosent – i denne perioden. Veksten fortsatte i 2013, men avtok litt. Kilde: Trondheim kommune Fagbladet 3/2014 < 31

Kirkegårdsarbeideren er verken prest eller psykolog, men kan spille en stor rolle for folk i sorg. På Brandval har Terje Moe varm kaffe, åpent sinn og tid til å lytte. Tekst: Ingvill Bryn Rambøl Foto: Esten Borgos

Omsorg på kirkegården N

år folk kommer for å se til grava til sine kjære på Brandval kirkegård ved Kongsvinger, treffer de som regel ikke på presten. Nei, de møter Terje Moe. Tidligere skogsarbeider og sagbruksarbeider, nå kirketjener og kirkegårdsarbeider. Han er der alltid. Om sommeren sitter han stort sett på gressklipperen et sted ute på kirkegården; om vinteren er han enten inne på verkstedet eller ute og gjør klar en ny grav. Hvis han ikke sitter og drikker kaffe med noen i menigheten som trenger en å snakke med, da. – Jeg er jo en slags vaktmester. Jeg snekrer litt og maler litt og graver ned noen folk, sier Terje Moe. – Om søndagene står jeg oppe ved orgelet og styrer lyden, men du ser meg aldri nede i kirka. Der føler jeg meg ikke så hjemme. Er der folk er Han er ikke spesielt gudfryktig, kirkegårdsarbeideren på Brandval. Men han har sin stolthet i at kirkegården ser fin ut. Og han treffer menigheten oftere enn presten gjør. – Her om dagen klaget presten over at så få kom til gudstjeneste. Da foreslo jeg at hun kunne komme og være sammen med meg en dag på kirkegården. Da får du virkelig pratet med folk, sa jeg. En fin sommerdag kan det være femti mennesker innom her.

32 < Fagbladet 3/2014

Mange av dem som kommer, trenger noen å prate med. Det kan være ensomme enker eller yngre folk som har mistet noen av sine nærmeste i sykdom og ulykker. Alle som kommer til kirkegården er der fordi de savner noen. Terje Moe er ikke en sånn som går bort til folk når de står ved gravene og spør hvordan det går. Men kommer de til ham, har han alltid tid til å slå av en prat. Som født og oppvokst på Brandval kjenner han nesten alle som er innom her, og han vet om de er interessert i å snakke om årets avling, om jakt eller abborfiske. – Det kan jo være vel så viktig, det, å snakke om andre ting enn sorg. Men noen ganger får jeg hele historien, om

sykdom, død og alt. Og det er greit det også. Jeg trenger jo ikke å si så mye. Det viktigste er å lytte, så får den andre ta seg av pratinga, sier Moe. Lange, tunge samtaler – Å møte folk i sorg med respekt og empati er en veldig viktig del av jobben som kirketjener og kirkegårdsarbeider, sier Berit Moss. Hun er leder av Faggruppe Kirke og gravferd i Fagforbundet. Til daglig er hun avdelingsleder i Rana kirkelige fellesråd, og hun har jobbet mange år som daglig leder i en menighet. I sitt arbeid har hun lagt mye vekt på det å møte folk i sorg på en god måte.

– Ofte er det andre ansatte enn presten som tar imot folk første gang de henvender seg til kirka. Jeg har selv opplevd å få vanskelige telefoner inn på kontoret når presten ikke har vært til stede. Når personen i den andre enden er desperat av sorg eller truer med selvmord, må du klare å holde fast i vedkommende lenge nok til å skaffe profesjonell hjelp. En slik samtale kan ta tid. Det er krevende mens det står på, og det er noen slike samtaler jeg bærer med meg senere, forteller hun. For kirkelig ansatte som ikke har prestens kompetanse og erfaring i sjelesorg, er det viktig å sette grenser for hva en selv kan bidra med, mener Moss.

GAMMEL KIRKE: Brandval kirke er en nygotisk trekirke fra 1651. – Når jeg ringer med klokkene, svaier hele tårnet her, forteller Terje Moe.

Fagbladet 3/2014 < 33

TREFFER MENNESKER: Terje Moe er ofte i verkstedet eller ute mellom gravene. Det er der han treffer folk.

Kurs for ansatte:

Møte med mennesker – Vi kan verken være prest eller psykolog, men vi kan lytte til folk og hjelpe dem videre. Vi kan spørre dem om de ønsker en samtale med presten eller om de trenger hjelp til å komme i kontakt med helsepersonell.

kona om heller, for jeg får jo vite ting som ikke bør komme ut. Enkelte ganger kunne det nok vært greit med en form for debriefing eller noen å prate med. Da jeg jobbet i brannvesenet, hadde vi den muligheten. Da kunne vi dra ned til Kongsvinger og få debriefing. Det var egentlig ganske greit.

Kaffe og tårer Terje Moe ser ikke på seg selv som noen sjelesørger. Egentlig har han ikke tenkt så mye på den Ikke bibelvers delen av jobben før Fagbladet tok kontakt og Berit Moss er enig i at det bør legges mer vekt på bearbeiding av tunge opplevelser for dem som er ville snakke om det. – Men jeg har nok fylt en rolle for noen. Jeg ansatt i Den norske kirke. – Det er helt avgjørende at medarbeiderne har hadde kontakt med ei dame som hadde mista både sønnen og mannen sin. Hun var her en eller mulighet til å snakke med sin nærmeste overordto ganger i uka i et par år, nede etter ekstra vanskeog hun gråt hver eneste lige samtaler. Prestene gang. Så vi tok en kopp har en kompetanse de kaffe og prata litt. Det ansatte også kan nyttigvar nok viktig for henne, gjøre seg. De trenger å siden hun kom igjen og legge ting bak seg. Berit Moss, leder av Faggruppe igjen. En kar kom innom Når Terje Moe snakker Kirke og gravferd i Fagforbundet nesten hver dag mens jeg med pårørende, snakker hadde matpause og satt her og prata. Slik holdt han ikke på vegne av kirka eller kristendommen. vi på i et par år, men så døde han. Da var det en Han er bare seg selv. Han har ingen bibelvers å kamerat jeg måtte grave hull til. trøste med, men han kan lytte – og han har tid. I slike tilfeller kan det være tungt å være kir- Han er veldig bevisst på at hans rolle er en helt kegårdsarbeider, innrømmer Moe. Eller når han annen enn prestens. Og i mange situasjoner er står midt i store tragedier som rammer hardt i ei det en fordel, tror han. lita bygd der han kjenner alle. Da kan det være – Det står jo fortsatt litt respekt av presten, i tøft å være den som er til stede og tar seg av alt hvert fall blant eldre folk, og for mange kan det det praktiske og treffer menneskene som er i sorg. nok være lettere å prate med meg. Jeg er ikke så – Da har vi ingen form for back-up, vi som er religiøs heller, så det kan jo ha noe med det å kirkegårdsarbeidere. Vi må bare være her, og vi gjøre, smiler kirkegårdsarbeideren. er ofte alene. Og det er ikke alt jeg kan prate med

«Vi kan verken være prest eller psykolog, men vi kan lytte til folk.»

34 < Fagbladet 3/2014

– Å kunne snakke med folk i sorg er en viktig del av jobben for kirketjenerne og gravplassarbeidere, men den blir ofte litt glemt, mener Bjarne Kjeldsen. Bjarne Kjeldsen er rådgiver i Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA). Han har utarbeidet kurset «Møte med mennesker» for kirketjenere og andre ansatte i Kirkens førstelinje. Det handler blant annet om å møte folk i sorg og krise. – Jeg har inntrykk av at mange kirketjenere fyller en veldig viktig rolle for folk i sorg. Enten det er som samtalepartner eller som en som stilltiende legger til rette for at alt går som det skal rundt selve gravferden. – Tilbakemeldingen på kursene har vært at dette var et behov mange av kirketjenerne hadde kjent på. Akkurat som prestene trenger de kompetanse på å møte folk i sorg og krise, enten møtene skjer ute ved grava eller i forbindelse med en gravferd. Kirketjeneren er mye til stede rundt kirka, og er kanskje en de pårørende treffer oftere enn presten. Da er det veldig negativt hvis det ikke er rom for denne siden av jobben, sier Kjeldsen.

Nytt

temahefte Fagbladet ønsker å vise fram den mangfoldige kirka i det siste temaheftet. Vi har snakket med gravferdsarbeidere, kirketjenere, prester, kirkeverger, ildsjeler og de ansatte i menighetsbarnehagen. Vi vil vise at kirka endrer seg med samfunnet rundt, og at den rommer mye mer enn de store høytidene jul og påske eller familiesammenkomstene dåp, bryllup og begravelse.

Fagbladets temahefter gir deg utfordringer, kunnskap og inspirasjon

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn i Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS!

Livs L a n g Lærin g Temahefte nr. 31

tema_aug_2013.indd 1

For medlemmer av Fagforbundet

Digitale sprang Temahefte nr. 32

For medlemmer av Fagforbundet

VERDIGHET I ELDREOMSORGEN Temahefte nr. 18

For medlemmer i Fagforbundet

02.09.13 20.10

Fagbladet 2/2014 < 35

Fokus

Turnusjobbing innebærer en helserisiko, både på grunn av selve arbeidstida, men også fordi vi ser at mange som jobber turnus, har en livsstil som øker risikoen for sykdom.

Slik holder du deg sunn og frisk Lise von Krogh Ernæringsfysiolog (MSc./Cand.scient. ernæringsbiologi)

En sunn livsstil gjennom et bevisst forhold til hva du spiser, regelmessig fysisk aktivitet, gode søvnvaner og en røykfri tilværelse kan forebygge kreft, hjerte og karsykdom, diabetes og overvekt. Mage og tarmplager kan lindres. Hva gjør turnusarbeid med helsa og kroppen? Å jobbe turnus vil si at du veksler mellom å jobbe og sove til ulike tidspunkter. Dette innebærer også en ekstra fysiologisk belastning for kroppen. Å jobbe når du egentlig bør sove, øker risikoen for utmat telse, kraftløshet, tarmplager (irri tabel tarm, mageknip, oppblåsthet, diaré, fortoppelse, halsbrann), dårlig søvnkvalitet og en følelse av ikke å være helt på topp. På lengre sikt kan denne arbeids formen øke risikoen for kreft, hjerte og karsykdom, overvekt, metabolsk syndrom og tarmsykdom. Noen kan også oppleve nedsatt fruktbarhet. Undersøkelser viser at turnus arbeidere ikke alltid er like flink til å ta matpauser eller stresse ned. Arbeidet prioriteres framfor en stille pause eller en hyggelig matbit med kolleger. Dette kan føre til utmattelse og øke risikoen for utbrenthet. Det er lurt å tenke over hva du spiser til de ulike måltidene. Dette kan påvirke energinivået, reaksjons evnen, dømmekraften og konsentra

36 < Fagbladet 3/2014

sjonen din. I noen tilfeller kan dette også ha en betydning for din egen trygghet på jobb, men også for sikkerheten til kollegene dine. Store, tunge måltider gir langvarig sirkulerende fettstoffer i blodet (triglyserider, lipider, kolesterol) og forlenget høyt blodsukker. Slike måltider er dessuten tyngre å fordøye om natta fordi tarmen jobber langsommere. Unngår du å spise, vil du gå tom både fysisk og mentalt. Du bør tenke på at maten bør inneholde næring og være av god kvalitet, samtidig som du bør spise regelmessig – hver tredje eller fjerde time. Det er lurt å holde blodsukkeret stabilt gjennom skiftet. Et stabilt blodsukker påvirker din mentale og fysiske yteevne. Spiser du sjokolade, søtsaker, fint brød, boller, brus eller annen mat med raske karbohydrater, øker dette blodsukkeret. Om natta holder blodsukkeret seg høyt lenger enn på dagtid, og du blir trøtt av maten. Det er viktig å spise slik at blodsukkeret holder seg langvarig stabilt. Øk inntaket av mat som er naturlig rik på fiber og/eller som ikke er tilsatt sukker. Spis grovt eller ekstra grovt brød (se etter Brødskala’n merket). Bruk fullkornpasta eller brun ris, for eksempel i en salat. Havregrøt eller nøkkelhullmerket

kornblanding er også bra. Og avkjølte poteter, for eksempel i en hjemmelaget potetsalat. Her er noen flere tips til deg som jobber turnus: • Vann framfor brus. • Naturell yoghurt med fersk frukt, bær eller korn framfor søtede yoghurter. • Frukt framfor søtsaker. • Oppkuttede grønnsaker, gulrøtter, agurk, paprika, cherrytomater, selleri etc. Det er viktig at du spiser deg passelig mett. Proteinrik mat metter, gir energi og bidrar til et normalt blodsukker. Den mest proteinrike maten finner du i rene råvarer av fisk, kjøtt og fugl samt egg, melk og bønner. Desto høyere innhold ferdigmat og matvarer har av disse ingrediensene, desto mer protein inneholder de også. Her er forslag til noen magre proteinkilder som holder deg våken: • Kokt egg eller omelett. • Kyllingfilet, skinke, magert kjøtt. • Skalldyr eller fisk. • Bønner og kikerter i salater og gryteretter. • Erter i supper og pastaretter. • Hummus som pålegg eller i pitabrød. • 1–2 never naturelle nøtter med et glass melk. • Cottage cheese med litt bær.

colourbox.com

«Proteinrik mat metter, gir energi og bidrar til et normalt blodsukker.»

I løpet av nattskiftet kan du spise to lette måltider som gir deg dosert energi. Ta med egne småting du kan spise hvis det blir lenge mellom måltidene. Dette er som regel sunnere enn det du får kjøpt i automater eller i kiosken: • 1 gulgrønn banan og 1 glass ekstra lettmelk. • 1 skål fruktsalat med 2 ss nøtter. • 1 Skyr og 1 pose knaskegulrøtter. • 2 husmann knekkebrød med magert pålegg eller fet fisk (makrell i tomat, røkelaks). • 1 grov sandwich med flaskevann. • 2–3 dl smoothie og 1 pakke cherrytomater. • 1 dl friske bær og 2 dl naturell yoghurt. • 1 neve mandler og 1 eple. • 2 dl havregrøt. Et lite måltid med grove karbo hydrater og protein, for eksempel korn med litt frukt og ekstra lettmelk,

Nattmat: En neve mandler og et eple gir energi, og er mye sunnere en kioskmat.

en grovbrødskive med egg og tomat eller fruktsalat med yoghurt kan gi deg det lille ekstra energipåfyllet du trenger de to siste timene på jobb. Dette måltidet kan også hjelpe deg med å sove bedre når skiftet er over, og forhindre at du våkner av sult. En godt hydrert kropp utnytter maten bedre, og er våken og energisk. Ren svart kaffe eller usøtet te er også greit å drikke, men ikke de siste fire–fem timene før sengetid. Det er lurt å begrense matinntaket mellom kl. 00.00 og 06.00. Ellers bør du i prinsippet følge dagtids spiserytme, det vil si at du spiser de måltidene som er vanlig å innta når du er våken. Er du våken rundt frokosttid, spiser du frokost. Er du våken rundt middagstid, spiser du middag. Før du legger deg om morgenen bør du spise et lett måltid, for eksempel havregrøt, eller inntil to

brødskiver med magert pålegg eller fet fisk, yoghurt med fersk frukt o.l. Etter «nattesøvnen» din bør du innta et hovedmåltid som inkluderer protein og grove karbohydrater. Kylling og fisk med fullkornpasta og grønnsaker/salat er bra å spise. Brødmat med ost, egg eller magert kjøttpålegg egner seg også. En yoghurtbasert smoothie passer godt for dem som sliter med appetitten etter søvnen. Når det har gått tre–fire timer etter dagens hovedmåltid, kan du godt spise et tilsvarende måltid, men kutte litt ned på mengdene. Gevinsten av et sunt kosthold er at du holder deg våken, får en sunnere vekt, godt humør og god psyke, sover godt, har energi og konsentrasjon, holder deg frisk, blir en trygg kollega, får en bra arbeids dag og overskudd i fritida og til familien.

Fagbladet 3/2014 < 37

Foto: Bård Jakobsen

Seksjonsleder

Verdien av helhet Velferdsstaten vår sørger for at når din bestemor, din tante eller din bror som var innlagt på sykehus, trenger det, kommer en hjemmehjelp og gjør rent for dem. Etter at samhandlingsrefor men ble innført i 2012 blir pasienter skrevet ut av sykehuset tidligere enn før. Hjemsendte pasienter er da ofte sykere enn før. Dette er en utfordring både for sykehus, kommuner og renholdere som skal jobbe med disse pasientene. I Tromsø makter ikke kommunen å ta imot pasienter som er ferdigbehandlet på sykehuset. Kommunen ser for seg at en mulig løsning på problemet er å kjøpe sengeplasser i nabokommunene. Å sende syke mennesker landet rundt grunnet manglende kapa sitet for lokal oppfølging, er verken optimalt eller helsebringen de. For sykehusene er det et problem når pasienter blir liggende for lenge. Da vokser ventelister, og det oppstår helsekøer. Helse telles i kroner, øre og minutter, mens man heller burde jobbe med forebygging og god folkehelse. Når pasienter skrives ut av sykehuset tidligere, trenger de faglig god oppfølging God opplæring, gode rundt hygiene, renhold og rutiner og riktig utstyr smittevern når de kommer er viktig for at renholdere skal hjem. Det man har gode kunne verne seg selv og andre innarbeidede rutiner for på mot smitte. sykehus, er ikke nødven digvis like godt innarbeidet hos hjemmehjelpere og renholdere ansatt i kommunen. Stadig flere antibiotikaresistente bakterier gjør at smittevern er viktigere enn noen gang. Jobben som hjemmehjelp eller renholder innbærer kontakt med mange ulike mennesker, arbeidssteder og utstyr. En renholder uten opplæring i smittevern kan innebære en risiko for smittespredning mellom folk og arbeids steder. God opplæring, gode rutiner og riktig utstyr er viktig for at renholdere skal kunne verne seg selv og andre mot smitte i sin jobbhverdag. Ordet helse kommer fra helhet. Samhandlingsreformens mål var å lage et helhetlig og samkjørt helse tilbud. For å ivareta denne intensjo nen må man tenke bredere på helse, forebygging og smittevern – der renholderen har en nøkkel funksjon.

STEIN GULDBRANDSEN

38 < Fagbladet 3/2014

Foran fra venstre: Rune Sem, Faizah Begum og Anne K. Sandborg. Rekke to: Thomas Eliassen, Håvard Engebretsen, Hanne Knudsen, Terje Strømsnes. Rekke tre: Lars Petter Einarsen, Tore Håkon Ihlen og Jan-Olav Helmo. Bakerst: Knut-Helge Strømsnes, Lars Ole Beichmann og Glenn Larsen.

Ny teknisk fagforening 23. januar gikk seks tradisjons rike fagforeninger sammen i Fagforbundet Teknisk Fagfore ning, Oslo. De seks er Veive senets arbeiderforening, Oslo kommunale vognmannsfore

ning, Gravferdsetatens fagfore ning, Vann- og avløpsetatens fagforening, Bymiljøetatens fagforening og Renovasjons etatens fagforening. Forenin gen har over 2000 medlemmer.

Mobbing av kirkeansatte En ny rapport viser at det er to–tre prosent flere kirkeansat te som opplever mobbing eller trakassering enn det vi vanligvis finner på arbeidsplasser. 50 prosent av trakasseringen skjer av en overordnet. Rapporten er bestilt av Kirkelig arbeidsgiver og interesseorganisasjon (KA), og er en tilleggsrapport etter den store arbeidsmiljøunder søkelsen fra 2012. Nå har KA laget en tiltaksplan som skal øke oppmerksomheten og forbygge mobbing. Yrkesgruppene som er mest utsatt, er kirkemusikere,

kirketjenere, gravlundsansatte og renholdere. Kvinner er mer utsatt enn menn. Rapporten viser nesten 50 prosent risiko for at det er nærmeste leder, eller en overordnet, som står bak mobbingen. KA vil etablere et nasjonalt arbeidsmiljøråd, der arbeids takerorganisasjoner og repre sentanter for aktuelle fagmil jøer deltar. Det er utarbeidet et konflikthåndteringshefte, og kurs i konflikthåndtering skal fortsette i 2014. Det skal også lages en mal for kartlegging TiB av eget arbeidsmiljø.

Kirken som arbeidsgiver Kirkerådet skal behandle etablering av arbeidsgiveransvar i Den norske kirke. Saken er unntatt offentlighet. LO/Fagforbundet har nylig sendt en klage der de blant annet skriver: «I orienterings møtet med Kirkerådet i januar la arbeidstakerorganisasjonene vekt på at det i størst mulig grad bør være en åpen og inkluderende prosess framover der også våre erfaringer med Virke, Spekter og KA blir tillagt vekt i denne saken. Vi savner derfor en begrunnelse TiB for å unnta notatet offentlighet.»

- markedets mest komplette musikkanlegg

Veil.: 3.499,-

Kun:

2.999,-

Spiller radio

Spiller CD

Spiller plater

Spiller kassetter

Lagrer musikk

BESTSELGER!

Kun:

199,USB minnepinne 8 GB

Kun:

299,-

Kun:

699,DAB-FM-mottaker/adapter

Oppgrader ditt anlegg til digital radio med DAB-/DAB+ og FM-mottaker som kobles til AUX-In inngangen. Fjernstyring av kanalvalg og lydstyrke • Platehastigheter 33, 45, 78 omdr./min. • Innebygd AM/FM-radio med god stereoklang • Spiller musikk fra kassett, CD og fra USB-minnepinne/MP3-spiller • Lagrer musikk på USB-minnepinne • Integrerte stereohøyttalere 2 x 50 Watt (P.M.P.O.) • Tilkoblingsmulighet for eksterne høyttalere (forsterker nødvendig) • Eksterne avspillingsenheter kan tilkobles • Fjernkontroll medfølger (til CD- og USB-bruk) • Massivt hus i eikeﬁnér • Mål (b/d/h): 51x35x22 (51 åpent) cm

Informasjon og bestilling: www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

Platerengjøringssett

Kun:

899,Platebord

Fagbladet 3/2014 < 39

Gøy å lære

Aktivitetsskolen skal ikke gjøre mer av det elevene ikke mestrer på skolen. Men gjøre mer av noe de mestrer – på en annen måte. Det er helhetlig skoledag på Ammerud. Der har elevene i 1.–4. klasse én timeplan med tilbud fra klokka 7.30 til 17.00.

40 < Fagbladet 3/2014

Fotoreportasjen Foto: Werner juvik Tekst: titti brun

< Fagbladet 3/2014 < 41

Fotoreportasjen

GOD UTEPLASS: Irina Mikalsen holder våkent øye med leken, klar til å gripe inn hvis det blir for voldsomt.

– Han dytta meg. – Tror du det var for å leke eller for å være slem? Gutten kikker ned og tenker et øyeblikk. – Det vet jeg ikke. – Jeg skal følge med. Gutten nikker og klatrer opp på haugen igjen.

42 < Fagbladet 3/2014

INNSJEKKING: Barna får et foto av seg selv som de kan klistre på den aktiviteten de vil delta på.

FRODIG AKTIVITETSPLAN: Movie maker, forskning, kokkekurs, matte, tegne- og malekurs, spillegruppe, scrapbooking, trommekurs, begrepsog tekstforståelse, sjakk, idrett, kor, veiledet lesing, svømming.

– Skal du løpe inn og hente votter? – Jammen jeg fryser ikke på hendene. Jeg fryser på beina. – Hvis du har votter på, er det lettere å leke, og da blir du kanskje varm på beina også?

VINTERVÆR: Til glede og besvær. Morsome leker, men frosne fingre og tær.

OPPTELLING: Hvor er de andre barna? Kanskje litt seine fra gymmen?

Fagbladet 3/2014 < 43

Fotoreportasjen

KONSENTRERT KOKKELERING: Tortilla-pizza frister.

MESTRING: Mye god matte i veiing og m책ling. 44 < Fagbladet 3/2014

Aktivitetsskolen (AKS) på Ammerud Ammerud skole har én felles timeplan for skolen og aktivitetsskolen. Alle er ansatt i skolen (ikke SFO). AKS er en del av en helhetlig skoledag for 1.–4. klassingene. Ammerud skole og AKS har en felles ukeplan, og holder også felles foreldremøter. Ressurslærer og leder for AKS koordinerer det faglige innholdet for å sikre en god sammenheng mellom skole og aktiviteter.

HJELPSOM: – Pappa brakk armen. Han glei på isen på vei til jobb. Nå må jeg hjelpe pappa enda mer, forteller Eira, nummer to i køen.

SUPERKLUBBEN: Fjerdeklassingene er størst og får spesialtilbud.

Fagbladet 3/2014 < 45

I Litauen kaster katolske kors lange skygger av skyld og skam over menneskehandelens ofre. Verst er det når de vender hjem etter å ha blitt tvunget til å selge sex i land som Norge. Tekst og foto: BÖRGE NILSSON/Textra

Skygger av

skyld og skam

nder korsene ved pilegrimsmålet Korshøyden utenfor Šiauliai, Litauens fjerde største by, forteller studenten Justina Tinteryte om hvordan religiøse fordommer går ut over dem som rammes av prostitusjon og menneskehandel: «De vil det nok selv.» «De er horer.» Justina er frivillig i den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas. Hun har selv møtt fordommer hos venner og kjærester, som mener at hun ikke burde bruke tid på prostituerte. Horer er horer og blir aldri noe annet, sies det.

Religiøse tradisjoner Justina er overbevist om at årsakene til befolkningens fordommer er å finne i landets dype katolske tradisjoner. Samtidig er det paradoksalt nok innenfor kirken ofrene kan få støtte. Avvisningen dukker først opp i neste ledd, i menighetene og samfunnet omkring. – Det er mest vanlige folk som fordømmer, ikke munkene, ikke prestene og ikke Caritas, forteller hun. Hjelpeorganisasjonen bærer hele ansvaret for å motarbeide menneskehandel i Litauen. Verken staten eller kommunene bruker mye tid eller penger på dette. Utbredt fattigdom Den utbredte fattigdommen på landsbygda og de store økonomiske og sosiale forskjellene gjør jobben enkel for menneskehandlerne. Det er de samme forskjellene som får titusenvis av litauere til å søke jobb i Norge. Det er enkelt å identifisere risikogruppene. – Sosialvesenet burde vie de mest utsatte familiene større oppmerksomhet, men kommunen gjør ikke alt den kan, forteller sosialarbeider Asta Lucinskiene i Caritas. Hun orienterer Justina Tinteryte i forkant av helgens innsats. Justina skal møte Irma på 22, som bor i en av 46 < Fagbladet 3/2014

Caritas’ verneboliger og er inne i en kritisk fase. Justina skal sjekke at Irma ikke gjør noe dumt, og hjelpe henne med praktiske ting. Irmas historie er typisk for mange av ofrene. Som femtenåring havnet hun på barnehjem fordi foreldrene hennes drakk. Da ville halliker plassere henne i en leilighet her i Šiauliai, og de prøvde å få henne til å reise til Sverige for å jobbe på fabrikk. – Det hørtes ikke troverdig ut. Jeg fikk ikke vite noen detaljer om den fabrikken, så jeg trodde aldri på det, sier Irma.

Dopet på fest Men det hjalp ikke å avslå tilbudene. Det siste Irma husker av en bursdagsfest for halvannet år siden, er to glass sjampanje. Hun våknet i et låst rom i Italia, uten pass og penger. To gutter forlangte at hun skulle kle av seg. Hun kjente igjen den ene av dem fra bursdagsfesten. Etter to voldtekter ble hun etterlatt alene over natta. Neste dag kom guttene tilbake. I nitida om kvelden ble hun tatt med til ei gate der hun skulle stå litt diskret i mørket. Andre jenter fulgte med så hun ikke skulle gå til politiet. I tre–fire dager hadde hun ti–tolv kunder per natt, til hun fikk veldig vondt i magen. Menneskehandlerne trodde ikke på at hun var syk. Så snart hun fikk muligheten, løp hun til nærmeste pizzeria og ropte på hjelp. Ved hjelp av oversettingsprogrammet på piz-

Caritas’ Litauen-prosjekt Startet opp i 2001 på initiativ fra Renovabis, et tysk, sosialt misjonsfond innrettet mot Øst-Europa, ettersom mange ofre for menneskehandel i Tyskland kom fra Litauen. Har tolv sosialarbeidere på heltid og fem psykologer på deltid, og hjelper hvert år mer enn hundre ofre. Har kontorer i Kaunas, Panevèžys, Klaipèda, Šiauliai og Marijampol.

zeriaens pc fortalte Irma sin historie. Personalet tilkalte politiet, som kjørte henne til lege. Det viste seg at endetarmen hadde sprukket etter den første kveldens voldtekter. Hun ble operert og deretter pleiet i mange uker av katolske munker i et kloster. Til slutt fikk hun en flybillett hjem. Redd for overgriperne Mens hun var hos munkene, var Irma redd for at menneskehandlerne skulle finne henne. Her i Šiauliai er hun redd for å møte dem i byen. Målet for Caritas er å få Irma og andre i samme situasjon til å vitne, men det er ikke enkelt. – Menneskehandelen tar ikke slutt før tilstrekkelig mange er pågrepet og dømt, sier Kristina Misiniene, nasjonal koordinator for Caritas’ arbeid mot menneskehandel i Litauen.

For tre år siden ble Litauen et viktig opphavsland for menneskehandelen i Stockholm. Svensk politi kartla fem ulike grener av kriminelle nettverk, som alle kom fra Šiauliai. Derfor bestemte de svenske etterforskerne seg for å reise hit. Dette ble begynnelsen på et samarbeid som skal gjøre det vanskeligere for bandene å operere i Sverige. Samme år var Litauen det tredje vanligste hjemlandet for ofre for seksuell menneskehandel i Norge. De litauiske bandene vier seg ikke bare til prostitusjon, de driver også med narkotikasmugling og bil- og butikktyverier. Det er avslørt flere tilfeller der barn er tvunget med på tyveriturneer. Stadig sintere med årene Med årene har ansatte og frivillige i Caritas’ blitt stadig sintere på både menneskehandlerne og på folk med fordommer.

FORDØMMELSE: Hundretusenvis av katolske kors på pilegrimsmålet Korshøyden symboliserer det dypt religiøse Litauens fordømmelse av prostituerte. Justina Tinteryte har fått høre at hun ikke burde engasjere seg for menneskehandelens ofre.

> Fagbladet 3/2014 < 47

«Det fins så mange myter, framfor alt at kvinnene har blitt med på det frivillig.» Sosialarbeider Maryte Puidokiene

– Det fins så mange myter, framfor alt at kvinnene har blitt med på det frivillig, forteller Maryte Puidokiene, sosialarbeider og Justinas veileder i Šiauliai. – Derfor er det å true kvinnene med å avsløre dem i hjembyen ofte nok til å få dem til å adlyde. Akkurat nå skjuler og hjelper kontoret et førtitalls barn og kvinner som på ulike måter har kommet seg tilbake fra andre europeiske land. Hvert år kommer det tjue nye. Likevel tror Maryte Puidokiene at støtten bare når fram til en tidel av dem som trenger det. – Menneskehandlerne oppsøker de aller svakeste ofrene, de som alle rede er rammet av så mange overgrep at de ikke ser noen annen framtid. De ønsker å tro på løftene om et bedre liv i utlandet, forteller Maryte Puidokiene. Først lokkes de til prostitusjon i Šiauliai, der de testes og brytes ned. Hvis de duger, selges de videre til land på kontinentet eller til Norge og Sverige. Ønsker samarbeid med Norge Det er en enorm forskjell på hvordan norske og litauiske kommuner ser på disse problemstillingene, mener Kristina Misiniene. – Her i Litauen ligger all stigmatisering på de prostituerte. Hun ønsker å invitere norske kolleger til Litauen på feltbesøk for å vise hvordan forholdene er for kvinner og barn som kommer tilbake.

VIL STOPPE SEXKJØPEREN: I tolv år har Kristina Misiniene ledet Caritas’ prosjekt til støtte for prostituerte og ofre for menneskehandel.

48 < Fagbladet 3/2014

– Nordmennene får ikke bli sittende på de fine hotellene i Vilnius. De skal ut og reise i de små kommunene på landsbygda. Der kan vi vise dem de elendige forholdene folk lever under, og de kan få møte ofrene, forteller hun. Det samarbeidet som Caritas allerede har innledet med Sverige, omfattet også en todagers konferanse der svenske politifolk, påtalemyndigheter og sosialarbeidere møtte litauiske kolleger for å fortelle hvordan de arbeider. – I begynnelsen kikket våre politifolk og medarbeidere fra påtalemyndighetene på hverandre og flirte. Litt etter litt begynte de imidlertid å lytte, forteller Misiniene.

DOPET OG VOLDTATT: Hun ble dopet på en fest i Šiauliai og våknet opp i et låst rom i Italia. Irma drømmer om familie, utdanning og jobb, men det er langt igjen.

Vil ha sexkjøpslov etter norsk modell Katolske politikere i Litauens parlament arbeider nå for å kriminalisere abort. Liberale politikere vil samtidig avkriminalisere all sexhandel slik Tyskland har gjort. Kristina Misiniene og hennes kolleger i katolske Caritas ønsker imidlertid en lov etter norsk modell, der kjøp av sex er straffbart, mens salg av sex ikke er det. Da blir det enklere å støtte ofrene. – Som representant for en katolsk organisasjon, hadde jeg lenge vanskelig for å forstå den feministiske Lovgivning i Litauen innstillingen i Norge. Både selgere og kjøpere av sex risikerer bøter Litt etter litt har vi tilsvarende 700 til 1200 norske kroner. Ifølge Caritas imidlertid innsett at ble 312 prostituerte straffet i 2012, men bare det er kundene som er 12 kunder. Menneskehandel, hallikvirksomhet og hovedaktørene. Deres økonomisk vinning fra prostitusjon er straffbart. etterspørsel er motoren som driver alt.

det er dine penger. vet du hvor de er? Som lønnstaker sitter du på penger du får den dagen du går av med pensjon. Som medlem i et LO forbund kan du samle pensjonskapitalbevisene dine hos en du vet du kan stole på.

Flytt dine pensjonskapitalbevis, gå inn på sparebank1.no/lofavorpkb eller kontakt din nærmeste SpareBank 1

Fagbladet 3/2014 < 49

FAGFORBUNDET

Skuffet over manglende hjelp Jeg jobber i helse- og sosialsektoren og har vært medlem i over 30 år. Bakgrunnen for å bli medlem hos dere var solidaritetstanken og at sammen er vi sterkere. Mitt medlemskap har bestått i å delta på lokale møter og få de lønnsopprykkene som har blitt forhandlet frem. På arbeidsplassen har jeg vært med på å velge tillitsvalgt, og jeg har deltatt i små og store diskusjoner. Hver måned har min kontingent blitt betalt med direkte trekk. I disse årene regner jeg med at jeg har blitt trukket mer enn 110.000 kroner. Hadde jeg satt dette inn i en bank i stedet, ville jeg fått renter på pengene. I dag ville det vært en del, og det hadde vært greit og hatt disse pengene til advokat akkurat nå. Jeg er en varsler, saken min er til behandling hos Fagforbundet, og den ble rapportert for flere år siden. Når du gjør noe på vegne av mange, så kommer du i en utsatt posisjon. Det er en kjensgjerning at ledere på mange arbeidsplasser ikke liker varslere, og det er mange måter en arbeidsgiver kan hevne seg på. Når et medlem står i denne situasjonen, er det belastende, og det handler om følsomme saker som berører rent psykisk. Svært mange medlemmer har blitt mobbet ut av yrkeslivet, og det ser ut som om jeg blir den neste. Jeg syns at det menneskelige aspektet og ivaretaking av medlemmet ikke er bra hos Fagforbundet. Det å ikke få svar på at sensitive papirer er mottatt, er arrogant og lite høflig. Det skal bare et lite tastetrykk til for å sende et standardsvar på epost. For eksempel: «Vi har i dag mottatt dine papirer, og vi vil holde deg 50 < Fagbladet 3/2014

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Debatt

POLITIKK

Det skal spares og spares… Jeg jobber som vikar i barnehage i en kommune i Nord-Trøndelag. Det er ikke så enkelt å få fast stilling. Det skal nemlig spares! De fleste barnehagene har behov for ekstra folk, blant annet fordi det er noen barn som trenger litt ekstra. Slik er det også i den jeg barnehagen jeg jobber i. Helst skulle de ikke en hatt noen ekstra på denne ungen – pga. sparing.

Det er visst bedre at folk sliter seg ut og at det er få folk på jobb… Er det slik det skal være? Jeg kjenner jeg blir sint. Noen flere som kjenner seg igjen? Frustrert vikar

OPPGITT: Barnehageansatt mener kommunenes sparing går ut over både ansatte og barn.

oppdatert i forhold til din sak.» Det er faktisk nok å få vite at papirene er kommet fram. Å kjenne på at saksbehandleren i forbundet virker irritert når du et par uker senere ringer og spør om papirene er mottatt, føles ikke godt. Det virker som om saksbehandleren ikke forstår at dette er en svært personlig og belastende situasjon å være i. Når jeg går til det skritt å melde fra om det jeg ser og registrerer av saker som ikke er lovlige, forventer jeg at forbundet står på. Lokalt har de virkelig stått på. Både plasstillitsvalgt og hovedtillitsvalgt har vært der hele veien som diskusjonspartner, og de har vurdert om jeg har en sak i det hele tatt. Det er de neste på «rangstigen» som ignorerer meg. De ignorerer også hovedtillitsvalgt. Når det kan dokumenteres at det er brudd på sju–åtte lovhjemler både innenfor helse/sosial- og arbeidsmiljøloven, er det svært

belastende å være den som har stukket hodet fram og varslet. Jeg syns det er ille at saksbehandler utrykker ubehag med å skulle arbeide med min sak fordi dette berører saksbehandleren og den posisjonen vedkommende har hatt tidligere. Om noen velger å søke arbeid innenfor en organisasjon som Fagforbundet, må de regne med å komme i situasjoner der de kan møte mennesker de tidligere har hatt både vennskap og godt samarbeid med. Når en person velger å bli valgt eller ansatt for å tale medlemmers sak, må vedkommende tåle å stå i kryssild, men også å skille sak og person. Hvis ikke, er det lite lurt å ha et verv/en jobb som i hovedsak betyr at de kan komme i denne situasjonen. Det er faktisk medlemmene som betaler for å ha noen i ryggen, og det er for dem de skal arbeide for. Kanskje det er på tide med kurs for dem som sitter med et

saksnummer og et navn for å minne dem på at bak hver sak er det et menneske og et liv. Hva ville de tenkt om dette gjaldt deres familie eller venn – eller om det var de selv? Hva ville de syntes om ivaretakelsen da? Dette er tanker fra et medlem som langsomt drukner etter å ha stukket hodet fram for å ivareta pasientenes beste. Kjempefrustrert medlem

POLITIKK

Fagforbundet sier nei til reservasjon

Legers rett til reservasjon mot å henvise til abort, har vært et hett tema i media. Jeg er medlem av Fagforbundet. For meg er ikke kvinnen den svakeste part i dette. Et foster har menneskeverd like fullt som alle. Det er her snakk om to liv. Marte Wilhelmsen Goksøyr fikk gitt uttrykk for dette i sin

tale på Eidsvoll ved oppstart av Grunnlovsjubileet. Leger må kunne reservere seg mot å henvise til abort. Det er snakk om få leger. Man kan gå til andre leger om man ønsker abort. Jeg vil tro at det også i Fagforbundet finnes mange som er av samme oppfatning. Reidunn Gilje, Grimstad

VARSLING

Varslere har krav på beskyttelse Ifølge arbeidsmiljøloven er arbeidstaker sikret beskyttelse mot eventuelle sanksjoner fra arbeidsgiver ved varsling. Arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge for sikker varsling. Spørsmålet er da: Kan vi stole på at e-post, telefon, eller web-tjenester kan beskytte den aller mest sensitive informasjonen som et varsel potensielt har? Det fins mange eksempler på at arbeidsplasser har brukt store summer på å spore opp varsleren i stedet for å bruke midlene til å løse de problemene det ble varslet om. Ledere kan lite gjøre dersom de ikke har kjennskap til hva som er feil i organisasjonen de sitter med ansvaret for. Elektroniske spor røper raskt hvem som er avsender. Kompromissløs anonymitet vil effektivt verne varslere. Anonym kommunikasjon skjuler hvem som kommuniserer og kan skjule det det kommuniseres om. Med verktøy som sikrer anonymitet, kan forholdene legges til rette for valg som reduserer organisasjonens risiko. Arbeidsgivere må ta ansvar for å sikre og tilby anonymitet til varslere. Arnstein Vada

OMSORG

Til nattevakten Kjære nattevakt, du snille og omsorgsfulle menneske som jobber når andre sover, som kommer med gode ord og passer på, i dag skal jeg hedre deg gjennom mine ord. Alle de ganger jeg har vært syk og sårbar, har natten vært den mest skremmende tiden. Det er da jeg er ensom og føler meg alene. Det er da tårene kommer og kroppen har får tid å kjenne etter. Hele verden raser sammen for meg i et eneste kaos av tanker og følelser, smerter og redsel for morgendagen. Men så kommer disse nattens engler inn, de ser deg og gir deg trøstende ord, de gir deg omsorg og styrke til å komme gjennom mørket. De gir trøst og trygghet i den vanskelige tiden, og selv når de har det travelt, tar de seg tid. Deres jobb blir ofte tatt for å være enkel, men det er så feil som det kan bli. De jobber i stillhet og mørke, og utfører sine oppgaver når andre hviler rundt dem. Vaktene er lange, og timene går sakte. Når andre står opp, drar de hjem. De lever om natten og er på mange måter en annen del av samfunnet, en del vi ofte glemmer. Men så kommer den dagen vi blir syke, og vi trenger dette menneske som skal passe på oss. Det er da vi ser hvor mye de faktisk gir av seg selv. Men den viktigste jobben de gjør, er å se den syke, og lose dem trygt gjennom den lange natten. Og det er de små tingene de gjør som får meg til å huske dem best. Glasset med vann, en klapp på skulderen og noen varme ord. Gode ord om at dette klarer jeg. Gjennom alle de årene jeg har vært innom helsesektoren både som pasient og som pårørende,

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

har jeg møtt på disse menneskene, og lagt merke til hvor mye de gjør for andre. Jeg har sett den enorme innsatsen de gjør for at andre skal få det bedre, den omsorgen de gir er langt over det som forventes. Deres jobb fortjener mer ære, for uten dem ville natten vært lang, mørk og skremmende ensom for alle de som trenger trygghet og trøst. Så tusen takk til alle dere som velger å jobbe om natten for å hjelpe andre mennesker, jeg beundrer virkelig den jobben

dere gjør. Jeg ser dere daglig gjennom jobben min, og jeg møter ofte på dere som pårørende. Og jeg tar meg alltid i å tenke at om alle hadde vært like flinke til å gi omsorg hele døgnet, ville mange fått et annet syn på det å være syk. For jeg har aldri møtt en nattvakt som har avist meg, selv ikke når dere hadde det travelt. Dere ser mennesket dere har foran dere, både barn og voksne, og dere fortjener den dypeste respekt! steinihavet.blogg.no

Når du skal lære Kompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr bestillingsoppdrag, kurs, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor. Arbeidsmiljø: • HMS 40-timers kurs, HMS for AMU-medlemmer, HMS for ledere • Forebygge og behandle konflikter • Folkeskikk og uskikk på jobben • Hvordan få det enda bedre med hverandre på jobb • Etikk, arbeidsmoral og taushetsplikt – ta kontakt for å få skreddersøm Les mer på fagakademiet.no/bestillingsoppdrag

fagakademiet.no • E-post: post@fagakademiet.no • Tlf.: 417 84 200

Fagbladet 3/2014 < 51

Kronikk

Kanskje er januarsalget den beste inspirasjonen når LO nå skal lage en klimaplan?

Alt skal vekk! Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller. < Følg Fagbladets faste gjesteskribenter.

Mohamed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.

Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Vi skriver mars. Jeg ser ut av vinduet, og gradestokken viser plussgrader. Det har vært en uvanlig januar. Ingen skiturer, ingen aking, tørre, støvete gater med sur vind og en samtale som bare går og går – enten det er med sidemannen på bussen, i garderoben før babysvømminga eller i kantina: Hvor blir det av snøen? Og før jeg sovner om kvelden håper jeg at snøværet jeg leser om på Østlandet kanskje kan komme hit til Trondheim snart? Om snøen uteble i januar, var det i det minste noe som var akkurat som før i årets første måned: Salget. Noen butikker startet allerede i romjula, mens andre åpnet det nye året ved å invitere til storsalg: Alt skal vekk! To for en! Gjør et kupp! Da gjelder det å se i en annen retning slik at det allerede sprengte klesskapet ikke skal få enda et plagg å stri med. For meg er ingenting så dårlig for gjennomføringen av miljøvern i praksis som januarsalget. Likevel – kanskje har vi noe vi kan lære av januarkjøpefesten? Jeg tror det. Og jeg tror faktisk at LO i særdeleshet bør la seg inspirere denne våren. LO er i gang med å utarbeide sin tredje klimastrategiske plan. Og kanskje kan det da nettopp være en idé å stikke innom en av butikkene i Storgata for å spørre om det går an å få låne et av januarsalgsskiltene

52 < Fagbladet 3/2014

deres fram til neste januar: Alt skal vekk! Dette bør være mottoet når en klimaplan skal skrives. Alle klimagassutslipp må vekk. LO ga ut klimaplaner i 2007 og 2010. Siden den gang er klimavitenskapen forsterket. Nå er klimaforskerne enda sikrere på at klimaendringene skyldes menneskelige utslipp. Avhengig av hvor store utslippene blir, vil temperaturen kunne komme til å øke med mellom to og fire grader, varsler FNs klimapanel. I løpet av året vil klimapanelet komme med ny forskning, og sannsynligheten for at de har gladsaker på lager, er lav.

Det å lage en klimaplan gir mulighet for å tenke noen nye tanker og diskutere fram gode løsninger. I motsetning til under januarsalget skal ikke alt vekk i løpet av en måned. Men utfordringen er å lage en plan som kombinerer det som må skje denne måneden og de elleve neste med det som skal skje om fem år, ti år og etter det. For målet er det samme: Alt skal vekk! Derfor må et kart over veien fra dagens Norge til et miljøvennlig Norge ta utgangspunkt i dagens situasjon – der utslippene er høye samtidig som mulighetene for å

kutte disse utslippene er mange, men ubrukte. Planen bør være konkret og si tydelig fra om at ubrukte muligheter for utslippskutt – som ved å satse på kollektivtrafikk og klimabiler, energisparing og færre oljefyrer – bør tas i bruk fortere enn svint. Samtidig må planen vise veien framover. Helt fram. Alt skal vekk! er ikke et hårete mål som skal nås en gang langt inn i framtida, det er en realitet vi må forholde oss til – og helst planlegge for. Hvordan skal en slik omlegging gjøres? Hvordan skal vi klare å finne andre og nye måter å organisere hverdag og arbeidsliv på? Hva slags industri skal vi ha i framtida, og hvordan bør vi transportere oss selv, mat og varer? Hvordan skal vi endre oss til det bedre – ikke bare for miljøet, men også for folk? Hva kan vi vinne på veien? Hvilke synergier fins mellom endring og omstilling for miljøet og forbedring av hverdagen vår (fins det noen to for en-tilbud, for å bruke januarsalgssjargongen)? Jeg har ikke svarene, men jeg vil gjerne finne dem. Det å lage en klimaplan gir mulighet for å tenke noen nye tanker og diskutere fram gode løsninger. I slutten av februar sto Fagforbundet, Naturvernforbundet og ﬂere andre organisasjoner sammen om konferansen Broen til framtiden: En

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

klimaløsning nedenfra. Slike samarbeid gir en mulighet for å begynne – eller bør vi kanskje si fortsette – på samtalene om hvilke løsninger som er de gode løsningene for klimaet, og ikke minst hvordan vi kan jobbe sammen for at løsningene tas i bruk. Sjansen for at du leser dette fordi du er med i Fagforbundet, er stor. Jeg vet ikke hvorfor du meldte deg inn, men jeg vet at jeg meldte meg inn i Naturvernforbundet fordi jeg tror det er lettere å få gjennomslag for det vi mener dersom vi står sammen. I en organisasjon med tusenvis av medlemmer kan vi komme fram

til gode standpunkter og planer for framtida gjennom diskusjon og felles idédugnader. En klimaløsning nedenfra, slik konferansetittelen introduserte som broen til framtida, må komme nettopp fra slike organisasjoner. Klimakrisa griper inn i så mange deler av samfunnet vårt: Et endret klima truer mat- og vannforsyning, infrastruktur, naturmangfold og landarealer der millioner av mennesker bor. Samtidig er det – dersom alt skal vekk – nesten ingen deler av samfunnet som ikke må være med på dugnaden. Det taler også for løsninger der mange må samles rundt bordet for å

finne hvordan vi skal tegne kartet og gå skrittene mot et mer miljøvennlig Norge. Jeg håper mange i Fagforbundet vil gi innspill og engasjere seg når en tungvekter som LO skal ta ordet i klimadiskusjonen.

KLIMAPLAN: LO bør ha som mål at all klimagassutslipp skal bort, mener gjesteskribenten.

Det går ikke an å sette likhetstegn mellom en snøfattig januar i Trondheim og klimaendringer. Været vil svinge fra måned til måned og fra år til år. Klimaendringene er der like fullt, og vintre som denne minner om hva vi kan ha i vente. Derfor sier jeg meg villig til å gå glipp av alle framtidige januarsalg, bare vi får beholde snøen. Det må jo sies å være et kupp? Fagbladet 3/2014 < 53

Oss

Renholder Herdis Gundersen overrekkes Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste av rektor Marit Røine.

Medalje for lang og tro tjeneste På juleavslutningen for ansatte og pensjonister ved Storetveit skole i Bergen ble Herdis Gundersen hedret med Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Hun har vært renholder ved skolen i 40 år; først seks år for et privat renholdsfirma, før renholdet ble overtatt av Bergen kommune, og hun fortsatte 34 år i kommunens tjeneste. Hun har bare vært borte fra jobb én gang – etter en bilulykke i 1985! Herdis fortjener virkelig den anerkjennelsen og den heder som medaljen symboliserer. Vi er svært takknemlig over å ha hatt en så lojal, så trofast, så pålitelig og så dyktig medarbeider. Hun står for alle de verdiene skolen ønsker å kjennes ved – et godt utført arbeid, høy kvalitet på tjenesten og stolthet over yrket og arbeidsplassen. Vi takker for lang og tro tjeneste ved Storetveit skole og ønsker lykke til som pensjonist!

54 < Fagbladet 3/2014

Tekst: Marit Røine

Seniorer til fjells I oktober dro en forventningsfull gjeng fra Fagforbundet Halden og Aremarks seniorgruppe på høsttur til Savalen fjellhotell i Østerdalen. Turen ble særs vellykket fra første stund med fin buss, god sjåfør, flott hotell med god service og mat, og flotte turer i omegn og

til Røros. Til og med værgudene var med oss, så vi kunne sitte utendørs uten ytterjakke på Røros i oktober. Vi var en fin gjeng – med spøk og latter fra morgen til kveld. Tekst: Edna Henriksen

Jubileumsfest Nittedal Tradisjonen tro ble medlemmer med lang fartstid i Fagforbundet og i LO markert på årsmøtet til Fagforbundet Nittedal i januar. Det var i år 21 medlemmer som har vært 25 år i forbundet, og tre har vært 40 år i LO. De som var til stede ble behørig markert med merkeutdeling, diplom og konfekteske.

Bjørg Kari Pedersen fikk tildelt gullnåla til Fagforbundet – en utmerkelse for å ha vært tillitsvalgt i 20 år eller mer. Bjørg er fremdeles aktiv som tillitsvalgt, men vi syns det var moro å overraske henne. Det fortjener hun. Tekst: Janne Olsen

Kontakt Oss!

tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fest for RAF-jubilantene Renovasjonsetatens fagforening avd. 041 inviterte sine jubilanter til middag i midten av januar. Fagforeningas leder, Jan-Olav Helmo, og hovedtillitsvalgt Anne Kristine Sandborg delte ut nåler, diplom og blomster for 40 års medlemskap i LO og 25 års medlemskap i Fagforbundet. Etter en deilig tre retters middag ispedd gode og morsomme minner fra fagforeningas og Renholdsverkets historie, var det tid for gruppebilde. Fra venstre foran: Erik Skoglund Nilsen,

Bård Jakobsen, Anne Kristine Sandborg og Thor W. Sørensen. Bak fra venstre: Jørgen Berg, Dag Pettersen Tekst: Bård Jakobsen og Jan-Olav Helmo.

Heder og merker på sykehuset På årsmøtet til Fagforbundet avd. 743 Sørlandet sykehus i Arendal ble to medlemmer hedret med gullmerke og blomster for 40 års medlemskap i LO. Foran fra venstre: Åse Larsen og Astrid de Lange Nilsen Fem medlemmer fikk nål og blomster for 25 års medlemskap i forbundet. Bak fra venstre: Sølvi-Ann Råna, Ingrid Nyplass, Inger Linga Karlsen, Hans Louis Boye Nilsen og Trygve-Bjørn Bie. Tekst: Vigdis Braun

Medlem nr. 900 Fagforbundet Vestre Toten er i sterk vekst, bare de to siste årene har vi vervet 80 nye medlemmer hvert år. Dette resulterte at vi passerte medlem nummer 900 i april i fjor. Det ble markert med en tilstelning på Ås kommunelokale før jul der medlem nummer 900, Vegard Mathisen, var til stede. Han er ansatt ved Raufoss videregående skole. Styret, tillitsvalgte og plasskontakter i Fagforbundet Vestre Toten var også med på markeringen. Tekst: Morten Pettersbakken

Jubilanter i Risør På årsmøtet til Fagforbundet Risør avd. 078 i desember ble det delt ut 25- og 40-årsnåler med diplom til trofaste medlemmer i forbundet og LO. Følgende fikk 25-årsnål: Greta Jakobsen (til venstre), Hjørdis Skarvang, Gunn Marit Wasler og Mona Ramskjær. Aslaug Aanonsen (foran) ble tildelt LOs 40-årsnål. Ingeborg Smeland i Vegårshei fikk 40-årsnål da hun feiret 90-årsdagen sin. Den ble delt ut av styremedlem Venke Anny Nes.

Tekst: Kjell Skarheim

Fagbladet 3/2014 < 55

Kryssord

Overse

Spøk

Vers

Publisitet

Nynorsk Gam-

pron.

mel

Bommert Nitrogen

Oljeselsk.

Pine

Lege fork.

Bildel

Drikk

Utbredt

Byge

Tokt

Bevege Oppdrett

Rose

Bekvem

Overrekke

Paradis

Lever

Deksel

Gass Hovedstad

Hes

Fugl

Nekte Enfoldig

Anlegg

Lumpen

Triumf Tall fork.

Gutte navn

Husdyr

Redigere

Avslag

Rykte

Fri for

Avis

Vond

Tekke

Nær

Rekke Usårlig

Avsond-

ret

Makte

Nytt

Rensemiddel Tirre Aspirant

Språk

Gjennom

Skikk

Slit

Gnist Skotte Overkomme Mesterskap

Uruguay

For Rett Akkurat

Artikkel

Observere

Løpe

Regn Gutte navn

Enkelte

Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 30. mars! Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Vinnere av kryssord nr. 12

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

Navn Adresse Postnr./Sted Når mottok du bladet? 56 < Fagbladet 3/2014

Glose

B I T T L E I A L L T E R E G N E O S D S J U

E R T E T Ø L

A V G R E N S R H E E I D R S Ø L M M A K E M

T Ø M M P L E A R U H T A H U O G L O D R O E D N N D E R E T O I L I

U N S K M E R D U V M N A I N D D L E I A G N V S S Y K A R J E E S D I S

E R V R A S P U O F L E B R K I L T S O K

A L L E

M Å L E E N H E T

V Å R E I

R O L G A V

S I N E R E S E R V E R E

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Liv Thomassen 7654 Verdal Astrid Gauslå 4846 Arendal Arne Ottesen 1475 Finstadjordet

Nyberg

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Simen Aker Grimsrud simen.aker.grimsrud@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 37 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no 23 06 44 48 Nina Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-70 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-73 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07 Ø ILJ

M E RK

241

393

Trykksak

Repro/trykk Aktietrykkeriet AS

Når skifter vi sete? Jeg tar alltid toget til og fra jobb. Det er litt tilfeldig hvilket sete jeg velger. Noen ganger sitter jeg med kjøreretningen, andre ganger mot. Det er ganske fint å kunne variere sånn, særlig når jeg skal hjem. Da kan liksom tankene fly i samme retningen som jeg sitter. Altså, når jeg sitter med kjøreretningen, tenker jeg framover på resten av dagen, middagen som skal lages – og nytes. Kanskje tenker jeg på noe hyggelig jeg skal gjøre etterpå, lese i en bok, besøke

noen, eller kanskje det går en fotballkamp jeg har lyst til å se på fjernsyn. Når jeg sitter andre veien, og ser byen forsvinne, tenker jeg på det jeg allerede har fått ut av dagen så langt; på det jeg fikk utrettet på kontoret, det som gikk bra – og kanskje også på noe som ikke gikk fullt så bra. Sånn – tenker jeg meg – er det i livet ellers også. Noen ganger sitter du med ansiktet mot framtida, andre ganger mot det som ligger bak deg. Noen ganger drømmer du om det som skal komme.

Andre ganger minnes du det som var. Vi skifter sete litt etter dagsform og stemning. Men når kommer jeg til å skifte sete for godt? Kommer det en dag da det å sitte med ansiktet i kjøreretningen kjennes mer og mer meningsløst? En dag da det ikke lenger er så mye å drømme om, men forhåpentligvis mye å minnes. Går det an å leve bare på minner? Eller må vi – uansett – se framover iblant, selv om det ikke lenger er så mye å se. Per Flakstad

Fagbladet 3/2014 < 57

Brannmann krever erstatning Frode Tufte er ferdig som brannmann. Kreft har gjort ham syk og ufør, syk av kreftformer typiske etter eksponering av røyk og giftstoffer. Nå krever han erstatning. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: EIVIND SENNESET

– Fikk kreft

av røyk og sot

– Jeg har en gutt som vil bli brannmann. Det er den umiddelbare forklaringa fra Tufte på hvorfor han har valgt å fronte kreftfarene i yrket. Nav har avslått yrkesskadeerstatning. Fagforbundets advokater forbereder sak. Den kan bli lang og tøff med utbretting av personlige helseopplysninger. Tufte vet det og er klar for det. Ofret egen helse – Det dreier seg ikke bare om erstatning, men om å få arbeidsgiver og ansatte til å ta helsefarene på alvor. Det dreier seg om at dagens ungdom i brannyrket må beskytte seg bedre. At arbeidsgiverne får opp øynene, forklarer han. Fagbladet møter den tidligere feieren, røykdykkeren og brannforebyggeren i Bergen et par uker etter den store Lærdal-brannen. En brann der alle var bekymret da flammene truet verneverdige bygninger og slukte titalls hus. Tufte ble bekymret over å se unge kolleger uten ånderettsvern puste inn giftrøyk under etterslukkingen. – Det gjør meg skremt, sier han. – Vi har flere tusen mannskaper som gjør en kjempejobb der ute, men arbeidsgiver tar seg ikke råd til å kurse dem ut over det aller nødvendigste. De fortsetter å ofre helsa.

– Må tas alvorlig Forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby mener det er et helt klart grunnlag for å kreve yrkesskadeerstatning for Frode Tufte. Mest sannsynlig vil flere saker følge i kjøl vannet av oppmerksomheten. – Kvikksølvofrene fikk i mange år høre

58 < Fagbladet 3/2014

Klærne gikk i oppløsning Tufte begynte i feiervesenet for 42 år siden, deretter fulgte røykdykkerkarriere i Bergen brannog redningsvesen inntil en arbeidsulykke medførte overgang til forebyggende virksomhet. Han forteller om rutiner i nær fortid som nærmest kan karakteriseres som idiotisk dårlig. – Vi besteg skorsteiner innvendig uten støvmaske. Vi gikk på loppemarked og kjøpte gamle dressbukser før vi fikk uniformer. Vi jobbet i fyringskjeler og krabbet i rør kledd med asbest til klærne gikk i oppløsning. Røykdykkerne brukte regndresser. De smeltet under arbeid. – Og dette er ikke veldig lenge siden. Først for ti år siden begynte brannvesenet å endre rutinene, og først de siste par åra har det vært satt skikkelig fokus på helsefarene i brannog feiervesen, påpeker han. Lang vei å gå – Fortsatt gjenstår mye, bekrefter Jørn Davidsen i Norsk Brannmannsforum. Brannfolk jobber i dag for å skille rene og infiserte soner, isolert vasking av utrykningsklær, tilgang på lett åndedrettsvern ved arbeid som ikke k rever røykdykkerutstyr, og tilrettelegging av lokalene for å redusere eksponering av giftstoffer.

at det ikke fantes sammenheng mellom yrkesutøvelse og sykehistoriene deres. Da alle fakta til slutt lå på bordet, var ingen i tvil lenger, påpeker hun. Rønning-Aaby viser til at ikke bare internasjonale, men også nyere norsk forskning viser økt risiko for kreft blant ansatte i feiervesen og brannog redningsvesen.

«Det er

VIKTIGE HOBBYER: Stauder og oppdrett av akvariefisk bidrar til at Frode Tufte holder motet oppe.

helsa til dagens unge jeg tenker på.» Svenske og internasjonale undersøkelser viser at det er på høy tid å forbedre beskyttelsen. I Sverige er det påvist en firedobling av prostatakreft blant brannkonstabler etter ti års tjeneste. Eksponeringen for farlige stoffer blir ikke mindre. Når et moderne hjem brenner med alt det har av moderne elektronikk og inventar, frigjøres utallige giftstoffer. Skyhøye verdier Tufte mener 39 år i tjeneste med mangel på rutiner og ansvarsforhold er grunnen til hans ødelagte helse. Han er i dag helt arbeidsufør og 30 prosent medisinsk ufør. – Det begynte på en ferie i 1999. Det klødde intenst under armene og i lysken. Jeg fikk blemmer flere steder og ble henvist til hudlege, forteller Tufte. Kort tid senere ble det påvist kreft i endetarmen. En blodprøve viste at PSA-verdiene var skyhøye. Prostata måtte fjernes. I dag sjekkes han hver tredje måned.

Kreftformene som har rammet Frode Tufte, er de s amme som gjentatte internasjonale undersøkelser viser at er overrepresentert blant brannkonstabler. – I utredningen fra Nav tas det ikke hensyn til arbeidsforholdene, til intens varme som åpner porene i huden for giftstoffene og manglende rutiner med infiserte klær. Sengetøyet vårt ble jo svart etter at vi hadde vært på brannutrykning, forteller Tufte. Går på med dødsforakt – Brannkonstablene er hverdagens soldater. Når andre rømmer fra flammer, varme, røyk og gift, går de på med dødsforakt. Nå er det på høy tid å bekymre seg over deres helse og at arbeidsgivere og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) tar ansvar. Mitt personlige mål med erstatningssaken er å få dem på banen og få Arbeidstilsynet inn på brannstasjonene. Det er skremmende langt igjen, sier Tufte.

Gode rutiner • Lett ånderettsvern må være tilgengelig når tyngre utstyr ikke er påkrevet. • Utrykningsklær skal tas av på brannstedet og holdes adskilt fra oppholdsrom i bilen, og vaskes og tørkes separat. • Adskilte rene soner på brannstasjonen og i utrykningsbilene Fagbladet 3/2014 < 59

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Mette Nord Nestleder: Odd Haldgeir Larsen Nestleder: Sissel M. Skoghaug Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Roger Haga Heimli Raymond Turøy, leder SHS Mette Henriksen Aas, leder SKKO Stein Guldbrandsen, leder SST Britt Silseth, leder SKA

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 9118, Grønland, 0133 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Servicetorget Tlf. 23064000 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården – inngang fra buen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Postboks 2708, Sentrum 7415 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 10 Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Postboks 612, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

60 < Fagbladet 3/2014

Fagforbundet Buskerud Øvre Storgate 9, 3018 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Postboks 1523 Stoa, 4856 Arendal Besøksadr. Åsbievn. 2 Tlf. 37 07 33 80/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 10, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Dronningens gt. 10, 7011 Trondheim Tlf. 73 87 41 40 • Faks 73 87 41 21 E-post: postmottak.st@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 49 90 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse Nr. 4 25. mars 15. april Nr. 5

6. mai

23. mai

Nr. 6-7

3. juni

20. juni

Nr. 8

5. aug.

22. aug.

ANNONSE

Medlemskortet og fordelene har kommet til mobilen! Vi har laget en app som gjør hverdagen enklere for deg som medlem Med vår nye mobilapp får du: Digitalt medlemskortet

Informasjon om aktuelle saker og nyheter

Oversikt over alle medlemsfordelene dine, både de som er inkludert i medlemskapet og de du ikke har prøvd enda

Personlig melding når vi har noe viktig å fortelle deg

Appen fungerer både på iPhone og Android og er selvfølgelig gratis. Send <APP> til 26250 så sender vi deg en nedlastningslink på SMS.

FÅ MER UT AV MEDLEMSKAPET DITT

SJEKK HVILKE FORDELER SOM ER FORHANDLET FREM FOR DEG Noen har du allerede gjennom forbundet ditt, og andre kan du benytte deg av når du ønsker.

FÅ MEDLEMSKORTET PÅ MOBILEN

Ring Medlemsservice 815 32 600 - tast 3 så 2 LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

lofavør.no

post@lofavor.no

facebook.com/lofavor.no

Fagbladet 3/2014 < 61

Etter jobb

Tekst per flakstad Foto scanpix

Han har lånt bort vikinghjelmen til IOC-presi dent Samaranch og fått nøkkelen til Rupholding av byens borgermester. Morten Hagenstuen er en entusiastisk idrettssupportere.

Supersupporter I slutten av februar kom han hjem fra burs dagsfeiring og mange gode idrettsøyeblikk i Sotsji. Hans tolvte OL som tilskuer og idretts entusiast. – Jeg reiser rundt i verden og heier på nor ske utøvere. Når de legger så mye arbeid i å bli best, fortjener de at noen stiller opp og heier på dem, sier Morten. Samtidig gir reisene hans mange gode opp levelser, og – ikke minst – gode venner verden over. – Vi møtes på tvers av religioner, hudfarge og alt annet. Idretten fører oss sammen i et

Morten Hagenstuen

Foto: NTB scanpix

Alder: 52 år Jobb: Trikkefører i Oslo. Sivilstatus: Samboer med Laffen (en svart labrador). Hobby og lidenskap: Siden 1986 har han reist rundt og heiet på norske idrettsutøvere.

stort og mangfoldig fellesskap. Jeg tror jeg kunne dratt jorda rundt uten å behøve å ta inn på hotell en eneste gang, smiler han. Til daglig finner du Morten forrest i en av Oslos trikker. Der har han hatt arbeidsplassen sin de siste tre åra, etter at han tok sluttpakke som journalist i Dagens Næringsliv. – Det eneste jeg angrer på, er at jeg ikke begynte å kjøre trikk før. Vi har et fantastisk 62 < Fagbladet 3/2014

miljø, og jeg treffer mange trivelig trikkepas sasjerer. Om sommeren får jeg også praktisert språkkunnskapen min når turister spør om ulike ting, forteller han. Etter reiser i 59 land har han lært seg å gjøre seg forstått på mange forskjellige språk. Nå håper han at det norske herrelaget i hånd ball kvalifiserer seg til VM i Qatar neste år. Der har han ennå ikke vært. – Har du noen gang reist noe sted uten at det var et idrettsarrangement der? Det blir stille en god stund. Nja…, jo! En gang var jeg på ferie i Tunisia. – Men det var ganske kjedelig, ler han. – Favorittidrett? – Som tidligere spiller og dom mer, burde jeg vel valgt håndball. Men favoritten er skiskyting. Der har du nerve og spenning helt til siste skudd. Dessuten er det en fantastisk stemning rundt konkurransene. Og vi gjør vårt beste for å bidra, gliser han. – Et år ble jeg kalt opp på scenen i det store ølteltet i Rup holding fordi borgermesteren ønsket å gi meg nøkkel til byen. Han syntes vår gjeng fortjente heder fordi vi bidro til å sette farge på arrangementet. – Og historien med Samaranch? – Jeg trodde det først ikke, men ble til slutt med sekretæren hans. IOC-presidenten ville gjerne prøve «Otto», som jeg kaller hjelmen min. Men han er jo ganske liten, så den datt helt ned til haka hans, ler Hagenstuen.

Fagbladet 3/2014 < 63

B-Postabonnement

Foto: Werner Juvik

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har over 335.000 medlemmer. De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Litteratur for livet Zina Pedersen (67) er ansvarlig for barneavdelingen på SørVaranger bibliotek i Kirkenes. Hver tiende av byens innbyggere er fra Russland, og biblioteket har over 8000 russiske bøker i hyllene. – Litteraturen kan hjelpe oss med vanskelige spørsmål i livet, sier Zina, som er en av 850 bibliotekansatte i Fagforbundet.

###*P <60>Fagbladet *I/*Y