Fagbladet 2014 09 - HEL by Fagbladet

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

www.fagbladet.no

Nr. 9 - 2014 < For medlemmer i Fagforbundet

Fikk etterbetalt over 100.000 SIDE 4

Masseflukt fra privatiserte barnehager SIDE 16

Forsidefoto: Kjell Inge Søreide

TEMA:

PÅ VEI MOT EN GRØNNERE KOMMUNE SIDE 10

INNHOLD

4 10 16 18 20

Brukerne i Dagsenter og avlastning i Stavanger kommune får nå servert sunn og variert middag hver dag. Ansatte har gått på kurs for å lære å lage mat fra grunnen.

Fikk etterbetalt over 100.000 TEMA: Klimaarbeid i kommunen Masseflukt fra privatiserte barnehager AFP på anbudskarusellen PORTRETTET: Rita Nilsen

27–42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Hvem blir igjen?

50 – Helvete på jord 52 Oslo havn blir tyrkisk 54 Med livet som innsats

FASTE SPALTER Foto: Ola Tømmerås

6 6 24 28 40 42 57 60 62 64 66

Tilbake til livet

Rita Nilsen er daglig leder for Retretten, som gir rusavhengige hjelp tilbake til det vanlige livet. Hun vet bedre enn de fleste at tilbaketoget sjelden går på skinner.

Aktuelt Mette mener Bare spør Seksjonsaktuelt FOKUS: Etikk i ambulansearbeidet Seksjonslederen Debatt GJESTESKRIBENT: Mohammed Omer Oss Kryssord ETTER JOBB: Med grep om børsa

Foto: Werner Juvik

Bedre mat

10 Store kutt i Bufetat 110 barnefaglige årsverk er borte vekk i Bufetat region nord. Ansatte frykter at både de og ungdommene går en tøff høst i møte.

EN GRØNNERE KOMMUNE

Tannhelsesekretærene på kompetansesenteret i Nord-Norge har varierte arbeidsdager og utfører spesialiserte oppgaver under veiledning.

I ambulansearbeidet er det viktig å huske den grunnleggende ideen om at samtykkekompetente pasienter selv skal få bestemme over eget liv og helse, skriver fokusforfatter Halvor Nordby.

2 < Fagbladet 9/2014

Tyrkisk drift i Oslo havn ISSN 0809-9251

Pasientens rett til å bestemme

Skal Norge klare å nå klimamålet om 30 prosent utslippskutt innen 2020, spiller kommunene en viktig rolle. Arendal, den første kommunen som vedtok å bli klimanøytral, tar sitt ansvar på alvor.

I minst 20 år framover vil det tyrkiske selskapet Yilport drifte Norges største containerhavn. Privatiseringen er gjennomført, og kranførerne kastes ut av det kommunale foretaket. Foto: Ola Tømmerås

Foto: Kjell Inge Søreide

Utfordrende oppgaver

Grønn – grønnere – grønnest ekstra gang før vi kjøper ting som ikke er absolutt nødvendig, og vi kan kjøre buss og tog i stedet for å bruke bilen. Men det må mer til. Derfor ble alle landets kommuner og fylkeskommuner for fire år siden pålagt å utarbeide planer for

«Det er bred enighet om at den mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes.» å kutte utslippene og spare energi. For det er bred enighet om at den mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes. Og det skjer mye i norske kommuner. Oslo nådde målet om en oljefri hovedstad i 2012; da var oljefyrene i alle kommunale bygg erstattet med fornybar oppvarming. I

Østfold er det storsatsing på biogassbusser, og Bergen kommune bruker elbiler i både hjemmetjenesten og til varetransport. De mest ambisiøse klimamålene er det Arendal som står for. Et enstemmig kommunestyre gikk i 2008 inn for at sørlandsbyen skulle bli landets første klimanøytrale kommune, og at 90 prosent av utslippene skulle kuttes i løpet av ti år. Seks år senere gjenstår bare 12 prosent. Fagforbundets medlemmer er og kan være viktige pådrivere i kommunens klimaarbeid, med sine kunnskaper og erfaringer. Ikke minst når det gjelder det ofte vanskelige arbeidet med å sette planene ut i livet.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Når nordavinden uler og gradestokken viser tjue minusgrader, er det ikke så lett å forestille seg at vi står overfor en global oppvarming som kan bli ødeleggende for kloden vår. Men da tulipanene i blomsterbedet mitt stakk hodet opp av jorda i begynnelsen av februar i år, ble jeg litt betenkt. Jeg er ikke blant dem som klaget på varmen i sommer, selv om jeg svettet meg gjennom tropenettene og det ikke var en vifte å oppdrive bokstavelig talt i mils avstand. Nemlig i Haparanda. Men det ble litt lettere å forstå bekymringen for hvilke endringer vi kan oppleve dersom vi ikke klarer å snu utviklingen. Vi vet i alle fall to ting om framtida – vi må redusere utslippene av klimagasser, og vi må tilpasse oss de klimaendringene vi ikke klarer å forhindre. Det er mye hver og en av oss kan gjøre i det små, vi kan sortere avfall, vi kan slå av lyset i rom vi ikke oppholder oss i, vi kan tenke oss om en

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: 330.493 REDAKSJONEN AVSLUTTET: 10. sept. 2014

Fagbladet 9/2014 < 3

Anne Marie Strand jobbet over 20 år i kommunen, men endte som minstepensjonist. Hun klandret seg selv for ikke å ha tenkt på pensjon i tide. Så viste det seg at feilen lå hos arbeidsgiveren. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANTIA ARNTZEN

nen: u m m o k r e v o t n Va

100.000

Fikk etterbetalt over

øker og bibliotek var mer interessant enn pensjon for Anne Marie Strand. Hun fikk sjokk da hun skjønte at hun i praksis ville bli minstepensjonist etter over 20 år som bibliotekar og biblioteksjef i Sørreisa kommune. – Først da gikk det opp for meg at jeg burde ha tenkt på dette tidligere.

sjonsordningen. Endringer i tariffavtalen gjorde at kommunen ble direkte ansvarlig for pensjon i de tilfellene ansatte tidligere hadde reservert seg. Dette slo arbeidsretten fast i en dom i 2011 etter at tre ansatte i Vestvågøy kommune hadde gått til sak. På det tidspunktet hadde Anne Marie allerede vært pensjonist i ni år. Når skatten var trukket, hadde hun like mye igjen som en minstepensjonist. Men Anne Marie klandret bare seg selv for at hun ikke hadde tenkt på tjenestepensjon mens det ennå var tid, og tenkte at hun måtte leve med sin lave pensjon livet ut. En artikkel om Vestvågøy-saken i Fagbladet i 2011 ble et vendepunkt.

Pensjon – en fjern framtid Vi ruller tiden 37 år tilbake. Bokelskeren Anne Marie var storfornøyd da hun fikk halv stilling som bibliotekar på Sørreisa folkebibliotek. Bortsett fra med lønna, da – den var ikke «Tanken på å møte tidligere til å leve av. Men optimistisk regFra glede til skuffelse kolleger i retten var skremnet hun med at stillingsprosen– Tusener kan få høyere pensjon, ten ville øke etter hvert. stod det, og jeg ble virkelig overmende, men jeg sa til meg Tjenestepensjonsordningen rasket. Dette var jo helt likt min selv at har jeg rettigheter, hun fikk tilbud om bli del av, taksak. må jeg kjempe for dem.» ket hun imidlertid nei til. To pro– Jeg skrev til kommunen med sent trekk i den lille lønna så hun en gang og forlangte at de måtte seg ikke råd til. Pensjonistlivet var jo så langt unna. Anne forandre pensjonen min, og henviste til artikkelen i FagMarie tenkte at hun kunne melde seg inn når hun fikk bladet. Sørreisa kommune var positiv, og sendte sastørre stilling. Men åra gikk. – Da jeg fikk full stilling etter tre år, var jeg så opptatt ken over til forsikringsselskapet. Men da KS av å bygge opp et nytt bibliotek at jeg ikke tenkte pensjon. anket Vestvågøy-saken fra Arbeidsretten, slo Sørreisa kommune retrett. Selv da KS tapte Kunne ikke reservere seg ankesaken, var Anne Marie tilbake der hun starI ettertid viste det seg at det ikke var Anne Marie, men tet: Rettskjennelsen skapte ikke presedens i tilkommunen som skulle meldt henne inn i tjenestepen- svarende saker. 4 < Fagbladet 9/2014

STORFORNØYD: En artikkel i Fagbladet gjorde at den tidligere biblioteksjefen nå har 2000 kroner mer i måneden å rutte med, i tillegg til etterbetalingen. Anne Marie Strand feiret seieren med bokinnkjøp.

t nr. 4/2011

Fra Fagblade

Anne Marie pensjonsrå s d: • Tenk på

Parallelt med dette var Fagforbundets advokater på saken, og Kjetil Edvardsen tilbød seg å ta Anne Maries sak til retten. Kommunen trakk saken – Det skar meg i hjertet å anlegge sak mot kommunen. Tanken på å møte tidligere kolleger i retten var skremmende, men jeg sa til meg selv at har jeg rettigheter, så må jeg kjempe for dem. Saken løste seg imidlertid før den kom så langt. Like før rettsforhandlingene i Senja tingrett skulle begynne, kom meldingen om at kommunen hadde trukket saken, og at Anne Maries pensjon nå var klar for omberegning og utbetaling.

pensjon hele yrkeslivet. • Syns du de t er vanskelig , må du ta kontakt m ed noen som kan regne ut for de g.

Store endringer Enden på visa kom i vedtaket om korrigert pensjon fra KLP i mai i år. Nå fikk Anne Marie ni års ekstra opptjeningstid på pensjonen, og dermed over 100.000 kroner etterbetalt. På toppen av dette får hun over 2000 kroner i måneden mer utbetalt i pensjon. – Det er mye penger for en pensjonist som har lite fra før, slår hun fast. – Feiret du seieren? – Jeg gikk amok i bokhandelen, og så sponset jeg mannen min på en ukes tur til Sicilia som takk for at han hadde backet og oppmuntret meg hele veien, smiler den fornøyde pensjonisten.

Fagbladet 9/2014 < 5

AKTUELT

LO er aksjonsklar LO varsler aksjoner dersom arbeidsminister Robert Eriksson ikke tar hensyn til LOs synspunkter når han skal utforme sine endelige forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. En rekke endringsforslag er ute på høring nå. Det mest kontroversielle er å innføre en generell tillatelse til å ansette personer i midlertidige stillinger i opp til ett år.

Dom i drapet på Nav-ansatt Den 27 år gamle mannen som drepte en saksbehandler ved Nav Grorud i fjor, er dømt til tvungent psykisk helsevern. Den drapsdømte mannen har tilbrakt varetektsperioden på Dikemark sykehus, der han har vært under judisiell observasjon.

Tillitsvalgt Anni Rachmawati Godager (34) døde tre dager etter at hun ble knivstukket i ryggen og hodet på sitt kontor hos Nav Grorud i Oslo om morgenen 5. august i fjor. Hun var medlem av Fagforbundet

TRAGISK: En ansatt ved Nav Grorud ble drept på jobb for ett år siden.

og hadde nylig blitt hovedtillitsvalgt for Nav-ansatte i Oslo da hun ble drept.

Sikkerhetstiltak Drapsmannen dømmes også til å betale 50.000 kroner i oppreisning til kvinnens etterlatte ektemann.

Etter hendelsen på Nav Grorud, satte Nav ned en arbeidsgruppe for å se på sikkerheten for de Navansatte. Sluttrapporten, som ble publisert i januar i år, bekreftet at de ansatte er utsatt for trusler om vold. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

Skatten er en gave til oss alle Nylig deltok jeg på en sommerskole for tillitsvalgte i et av våre kanadiske søsterforbund. Det er mange fellestrekk mellom våre to land. De er begge rike land som har bygd opp trygge velferdsstater. Canada har hatt konservativt styre siden 2006, og merker nå de negative konsekvensene av deres politikk. Den er, ikke overraskende, bygd over samme lest som de konservatives politikk i Sverige og den vi nå ser tar form i vårt eget land. Det handler om skattelette for de rikeste, om angrep på arbeidstakernes rettigheter og nedbygging av offentlig sektor. De fattige blir fattigere og velferdsgodene tas vekk fra dem som trenger mest hjelp. Politikken selges inn under begreper som vi kjenner

6 < Fagbladet 9/2014

igjen fra egne konservative politikere. Som for eksempel at skatt er en byrde og at skattepengene ikke blir brukt riktig. De blå mener at skatten for de rikeste og bedriftene må reduseres fordi det vil gi vekst og flere arbeidsplasser. Deretter går de til angrep på arbeidslivet og arbeidstakernes rettigheter. Under dekke av å ville ha et fleksibelt arbeidsliv innføres tiltak som gir færre faste jobber, flere på deltid og i midlertidige stillinger, lavere lønninger og ingen jobbtrygghet. Det tredje området som står for fall med konservativ politikk, er velferdstjenestene og offentlig sektor. Her hjemme

Mette Nord, forbundsleder

argumenterer den konservative tenketanken Civita med at velferdsstaten ikke er bærekraftig. Dette er skremselspropaganda. Dersom vi alle fortsetter å bidra gjennom skatteseddelen og i tillegg er villig til å se på vårt eget forbruk, vil de neste generasjonene også kunne ha et anstendig liv og arbeidsliv. Mange har holdningen om at skatt er en byrde. Etter å ha sett de negative konsekvensene av skattekutt, har kanadisk fagbevegelse gått til angrep på denne beskrivelsen og framhever de positive effektene av rettferdig skatt. En av innlederne på sommerskolen brukte disse ordene: «Skatt er en gave vi gir til hverandre. Takket være skattesystemet har jeg i min levetid opplevd innføring av folkepensjon, et offentlig helsevesen og utdanningsmuligheter for alle.» Skulle tro det var Norge vi snakket om.

Foto: Scanpix

Feil frisørtall

På baksida av forrige nummer av Fagbladet, oppga vi dessverre feil tall for hvor mange frisører som er organisert i Fagforbundet. Per 28. august er det riktige tallet 1294 yrkesaktive frisører – av totalt 2415 medlemmer.

Nytt temahefte om konkurranseutsetting

Fagbladets siste temahefte kan by på en rekke historier om kommuneansatte som har kjempet mot konkurranseutsetting og vunnet. I høyrestyrte Bergen, Larvik og KONKURRANSEUTS ETTING Tønsberg gikk de omsider vekk fra businesstekningen for vaktmestere og eiendom. I Flekkefjord og Steigen stoppet renholderne konkurranseutsettingen. Temaheftet inneholder dessuten analyser som viser hvordan ikke både ansatte og kommunene selv rammes av konkurranseutsetting. Råd til dem som risikerer å bli konkurranseutsatt, er også viet plass. Heftet er gratis og kan bestilles på nettbutikken på fagforbundet.no. Temahefte nr. 34

For medlemmer av

FIKK BLI: – Kampen for asylbarna er ikke slutt selv om det endelig er avgjort at Yalda Bahadori (12) og foreldrene får bli i Norge, sier Ronja Trolie i støttegruppa.

Kampen for asylbarna fortsetter I begynnelsen av september fikk Yalda Bahadori (12) opphold i Norge på regjeringens engangsløsning. Men de fleste asylbarn vil bli skuffet. Få barn oppfyller kriteriene i engangsløsningen. KrFs leder Knut Arild Hareide beskrev det som en seier og et amnesti for asylbarn med mer enn tre års opphold i Norge etter regjeringsforhandlingene i fjor. Det har han siden måtte beklage. Det var ikke noe amnesti. Regjeringens engangsløsning har så rigide kriterier at et fåtall av de lengeværende asylbarna kommer til å bli omfattet av løsningen. I april var det registrert 798 asylbarn i Norge med mer enn tre års opphold i landet og utreisepåbud etter avslag på asylsøknad. Kun 134 av dem tilfredsstiller regjeringens kriterier for å få bli her i landet.

– Blodig urettferdig I Tromsø var det tårer og jubel da Yalda Bahadori (12), faren Abdul Bahadori og moren Maria Gazul fikk beskjed om at de får opphold i henhold til engangsløsningen. Yalda har bodd det meste av sitt liv i Norge, familien har vært gjennom to rettsrunder mot UNE, vunnet begge

gangene, men opplevd at UNE har anket og gjort nytt vedtak om utkastelse. – De rigide kriteriene for å få opphold er blodig urettferdige, og kampen for de andre asylbarna fortsetter, sier talsperson for familien til Yalda, Ronja Trolie.

Omfatter få Blant forutsetningene for å bli omfattet av engangsløsningen er at hjemlandet har inngått returavtale med Norge etter at barna kom til landet, og at foreldrene har samarbeidet om identitet. Det gjør at for eksempel afghanske barn som har vært inntil åtte år i Norge, ikke omfattes av ordningen fordi Norge inngikk returavtale for ni år siden. Heller ikke palestinske barn, som er statsløse, vil bli omfattet. I høringsrunden tidligere i år framholdt asylorganisasjoner at nåløyet for å bli omfattet av ordningen er altfor trangt.

338.674

lemmer r. var med ptembe et 4. se d n u rb å enn p i Fagfo 843 flere Det er 5 r. fj tid i o samme

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

Fagbladet 9/2014 < 7

Fagforbundet

Godt halvår for KLP

STØTTESPILLER: Rapperen Don Martin støtter boikotten av det israelske merket SodaStream.

42 kommuner og rundt 50 bedrifter med til sammen over 100.000 nye medlemmer ble kunder av KLP (Kommunal landspensjonskasse) i løpet av årets seks første måneder.

– Israelske varer ut av butikkene Postkortaksjon

– Det er på høy tid å gjøre tannhelse til en del av egenandelsordningen. Tennene er en del av kroppen hele livet, sier Christina Beck Jørgensen, leder i Fagforbundet Ungdom. De har satt i gang en postkortkampanje for å få regjeringen i tale. Disse postkortene skal overleveres helseminister Bent Høie 1. oktober. Les mer på ungdom.fagforbundet.no

Hele 22 organisasjoner står bak en kampanje mot det israelske merket SodaStream, solgt blant annet av butikkjedene Elkjøp, Lefdal, Jernia, Siba, Staples og Expert. Organisasjonene ønsker å få oppmerksomhet rundt Israels ulovlige okkupasjon av Palestina, og at norske butikker fjerner SodaStream-produktene fra butikkhyllene, slik at selskapet får svi økonomisk for sin utnyttelse av palestinerne.

Bidrar til okkupasjon

Allsang med musikk Nå er akkompagnementet til 38 av sangene i Fagforbundets nye sangbok «Gå inn i din tid» spilt inn av profesjonelle musikere. Dette finner du på nettsteder der du streamer musikk, for eksempel Spotify. Søk på «Gå inn i din tid», og du får et fint hjelpemiddel til å få i gang allsangen. Sangboka selges i nettbutikken på fagforbundet.no for 150 kroner.

8 < Fagbladet 9/2014

Bakgrunnen for kampanjen er at SodaStream lager brusmaskiner i en israelsk bosetting på palestinsk land. Hovedfabrikken ligger i en israelsk bosetting på Vestbredden.

Selskapet bidrar dermed til Israels okkupasjon, som frarøver palestinerne grunnleggende rettigheter og frihet.

La boblene briste – boikott SodaStream Det var Norsk Folkehjelps Solidaritetsungdom som tok initiativet til kampanjen «La boblene briste – boikott SodaStream». De kristne organisasjonene Changemaker, KFUM og Stiftelsen Karibu er med, og også Fagforbundet og flere andre LO-forbund står bak. En rekke steder i landet arrangeres filmvisninger, åpne møter og løpeseddelutdeling som en del av kampanjen. Også butikker som selger brusmaskiner, vil få besøk. Les mer om de landsomfattende aksjonene på fagbladet.no. Tekst: VEGARD VELLE

SITATER FRA NETT

Nær sagt hvilken som helst av tjenestene til Oslos innbyggere kan bli privatisert. Ordfører Fabian Stang til Dagsavisen

Når handlingsregelen ikke bremser pengebruken, blir det desto viktigere at embetsverket makter å holde igjen. Kommentator Bård Bjerkholt i Dagens Næringsliv

De færreste fremmedkrigere går videre til terror når de kommer hjem. Forsker Thomas Hegghammer til Dagsavisen

Foto: Simen Aker Grimsrud

AKTUELT

Stjerneartister spilte for Gaza Et stjernelag av norske artister stilte opp gratis i musikalsk solidaritet med Gaza i starten av september. Støttekonserten på Rådhusplassen samlet tusenvis av mennesker. Karpe Diem, Stein Torleif Bjella, Samsaya, palestinske Rim Banna og Kaja Gunnufsen var blant artistene som bidro under «Musikk for Gaza» i hovedstaden. – Tv-bildene fra Gaza har gjort sterkt inntrykk. Jeg har lenge vært opptatt av palestinernes sak, så det er fint å få spille her, sa Kaja Gunnufsen. Konserten ble arrangert av Fagforbundet og Norsk Folkehjelp. Initiativtaker Stine Westrum, som til daglig er nestleder i Fagforbundet helse, sosial og velferd i Oslo, var strålende fornøyd med gjennomføringen. – Våre folk anslår at nesten 5000 møtte opp. Målet for konserten var å holde fokus på Gaza også etter våpenhvilen. Blokaden må oppheves, og det må bli slutt på okkupasjonen, mener Westrum. Bøssebærere gikk rundt på plassen og samlet inn penger til Norsk Folkehjelps prosjekter på Gazastripen. De fikk inn 81.000 kroner. – Det er veldig bra, pengene kommer godt med, lover initiativtakeren. Tekst og foto: SIMEN AKER GRIMSRUD

SVINGTE: Nico D. fikk med seg publikum på Rådhusplassen.

STILTE MANNSTERKE: Mannskoret, med en rekke kjente fjes, stilte nesten fulltallig på støttekonserten for Gaza.

STØTTESPILLER: Stein Torleif Bjella valgte å stille opp for Gaza.

Foto: Sissel M. Rasmussen

Konferanse advarer mot løsarbeidersamfunn

INNLEDER: Lotta Elstad, forfatter av boka En såkalt drittjobb, snakker om løsarbeidersamfunnet på Velferdskonferansen.

Velferd til salgs og løsarbeidersamfunnet er tema for årets Velferdskonferanse 7. oktober. Det er organisasjonen For Velferdsstaten som inviterer til debatt om et samfunn der økt styringsrett for arbeidsgiver stadig oftere er konflikttema mellom arbeidsgivernes og ansattes organisasjoner. Både lærere og havnearbeidere har vært og er under angrep, og de vil fortelle om sine konflikter. – Fagbevegelsen har kjempet fram demokra-

tiseringer i arbeidslivet og innflytelse for de ansatte. Men alle reformene fra regjeringen går nå i motsatt retning, uttaler For velferdsstaten. De trekker fram en rekke eksempler: økt sosial dumping, voksende arbeidslivskriminalitet, flere midlertidige stillinger, økt utleie av arbeidskraft, svekking av fagforeninger gjennom outsourcing og omorganiseringer uten medbestemmelse. Fagbladet 9/2014 < 9

TEMA: KLIMAARBEID I KOMMUNEN

Det nytter ikke å slanke seg uten badevekt, sier klimarådgiver Ragnhild Hammer i Arendal, kommunen som bokfører utslipp for å bli best på miljø. Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: KJELL INGE SØREIDE

KLIMA veier tungt F

orurensende tjenestebiler erstattes av el-biler og el-sykkler. – Det er flott at kommunen tenker på klima, men jeg er ikke helt fornøyd med bilen på vinterføre. Vi har mange bratte bakker her i byen, sier sykepleier Mette Barth idet hun svinger el-bilen inn på parkeringsplassen utenfor Plankemyra sykehjem i Arendal. Den største miljøsynden til Arendal kommune er ikke lenger oppvarming av kommunale bygg. Nå står bilkjøring for nesten 70 prosent av utslippene til kommunens virksomhet. Mette Barth valgte å gå over til et mer miljøvennlig alternativ da Arendal kjøpte inn ti el-biler i fjor. – Neste steg for oss er å skaffe enda flere lavutslippskjøretøy og redusere bilkjøringen, sier kommunens klima- og miljørådgiver Ragnhild Hammer.

Ambisiøse klimamål Sørlandsbyen har de siste årene fått mye oppmerksomhet for sitt klimaarbeid – også internasjonalt. I 2008 gikk et enstemmig kommunestyre inn for at Arendal skulle bli den første klimanøytrale kommunen i Norge. Det ble 10 < Fagbladet 9/2014

ansatt en miljø- og klimarådgiver i full stilling, og tidligere FN-direktør Svein Tveitdal ble engasjert som klimaambassadør. Kommunen satte seg ambisiøse mål. 90 prosent av utslippene skulle kuttes i løpet av ti år. Seks år senere er de nesten i mål – 78 prosent er kutta. – Det vi gjør i Arendal, er ikke spesielt vanskelig, sier Ragnhild Hammer. Avføring blir strøm Den største miljøgevinsten har Arendal fått etter å ha byttet ut de lite miljøvennlige oljekjelene i kommunale bygg med bioenergi, og ved å redusere energibruken. Nå styres temperaturen i klasserom og på sykehjem fra en driftssentral. Innen seks år skal målet om å kutte 90 prosent være nådd. – Det blir vanskeligere, innrømmer Hammer. Kommunen er allerede i gang med flere tiltak. Renseanlegget er blitt et minikraftverk som lager strøm av arendalittenes avføring, og nå er det i ferd med å bygges om til et bioanlegg med reinere utslipp. – Det neste store prosjektet blir å gjøre kommunens

Arendal

• 44.207 innbyggere. • Kommunen har ca. 3000 ansatte fordelt på 2275 årsverk. • Første kommune i Norge som vedtok å bli klimanøytral. • Vertsby for GRID-senteret, Norges største FN-virksomhet, som er tilknyttet FNs miljøprogram.

Fagbladet 9/2014 < 11

REDUSERT ENERGIBRUK: Oljekjelene er erstattet av bioenergi i Arendal kommune. Frode Pedersen (t.v.) og Bernt Arvid Danielsen fra driftssentralen sjekker at ting er som det skal på kommunens største sykehjem.

JUSTERER SELV: Kari Poppe ved Plankemyra bo- og omsorgssenter kan selv justere temperaturen på rommet opp eller ned to grader. Her med spesialfagarbeider Bernt Arvid Danielsen og helsefagarbeider Jon Inge Steen.

bilflåte mer miljøvennlig, der har vi mye å hente. Både ved å investere i flere el-biler og sørge for mindre bilkjøring. Det blir tema når vi skal rullere klima- og energiplanen senere i høst, sier Hammer. Politisk satsing Å være gode på klima handler om politisk vilje, tydelige mål og systematisk oppfølging. – Vi har et klimaregnskap som viser hvor mye klimagasser vi slipper ut og fra hvilke utslippskilder. Det gjør jobben mye enklere. Regnskapet viser at utslippene blir lavere fra år til år, forteller Hammer. – Det er ikke noe hokuspokus, men vi tenker langsiktig og i riktig bane, sier Høyre-ordfører Einar Jenny Skagestad, rådgiver Halvorsen. i miljøorganisasjonen Zero Miljøsatsingen startet da forgjengeren satt ved roret. Det har vært godt forankret i det politiske Arendal siden starten. Én gang i måneden møtes ordføreren, varaordføreren, rådmannen og miljørådgiver Ragnhild Hammer for å diskutere klimaarbeidet. Klimaregnskapet er det ikke enkelt å snike seg unna.

«Klimaarbeidet i kommunene bør bli mer forpliktende»

Vil ha mer forpliktende klimaarbeid Miljøorganisasjoner som Zero og Naturvernforbundet mener at kommunene må få klima høyere på dagsorden. – Klima- og energiplanen blir liggende nederst i en skuff i en del kommuner. Du er avhengig av at noen i kom12 < Fagbladet 9/2014

munen er ansvarlig for klimaarbeidet og et engasjement fra politisk ledelse, mener Lars Haltbrekken, leder av Naturvernforbundet. Han får støtte av rådgiver Jenny Skagestad i miljøorganisasjonen Zero. – Klimaarbeidet i kommunene bør bli mer forpliktende. De må se på klimaarbeidet som en av sine viktige oppgaver, mener hun. Kommunenes klimaarbeid handler ikke bare om å kutte utslipp. Som areal- og planmyndighet kan de legge til rette for at folk bor der det går kollektivtransport. – Selv om mange kommuner er flinke til å kutte utslipp, holder ikke det hvis de samtidig planlegger ny motorvei. Vi er nødt til å velge mellom bil og kollektivtrafikk, mener Haltbrekken. – Kommunene må få mer penger Kommunene er nøkkelen til at Norge skal bli et lavutslippssamfunn, mener Kommunesektorens organisasjon KS. Norske myndigheter har forpliktet seg til å kutte 30 prosent av utslippene innen 2020, to tredeler skal tas her hjemme. KS mener kommunene kan ta seg av 40 prosent av kuttene innenlands, langt mer enn myndighetene har anslått, dersom staten gir kommunene økonomiske virkemidler. – Vi fikk ikke med oss Stortinget på en slik finansieringsordning gjennom klimaforliket, men vi mener potensialet for å få ned klimagassutslippene gjennom lokale tiltak fortsatt er like stort, sier Kjetil Bjørklund, leder av klimaavdelingen i KS. De aller fleste kommuner har i dag en klima- og energiplan som tar for seg hvilke grep den enkelte kommune vil ta for å bli mer klimavennlig. KS’ gjennomgang av

2008

2181 t.CO

2009

2258 t.CO

2011 2010

1598,7 t.CO

2013

1718,8 t.CO

1569,1 t.CO

UTSLIPPSKUTT: Klimagassutslippene knyttet til Arendal kommunes virksomhet har gått kraftig ned siden 2008. I grafen ser vi reduksjon i tonn CO2.

Noen av Arendals tiltak

• Byttet ut oljekjeler i kommunale bygg med bioenergi. • Nye og rehabiliterte bygg er lavenergibygg. • Energieffektiviseringsprogram. • Kjøper strøm med opprinnelsesgaranti. • El-biler til hjemmetjenesten. Har satt opp ﬂ ere ladepunkter i byen. • Metangass fra byens avfallsdeponi går til fjernvarmesentralen for oppvarming tilsvarende 200 husholdninger. • Bygger nå renseanlegget om til å bli et biologisk anlegg.

Arendals fem tips til andre kommuner

• Lag klimaregnskap. Det gir god oversikt over energibruk og utslippskilder. • Lag klima- og energiplaner med tydelige mål for utslippsreduksjon. Hvilke tiltak kan settes inn hvor?. • Innfør klimaledelse. Forankring i politisk og administrativ ledelse. • Sørg for miljøfyrtårnsertiﬁ sering. De ansatte blir kjent med miljøarbeidet i kommunen. • Delta i nettverk, for eksempel Klimapartnere. Engasjer ansatte og innbyggere.

2012

1681,8 t.CO

disse planene viser at ambisjonene ligger på nasjonalt nivå – det vil si 30 prosent utslippskutt innen 2020. – Mange av tiltakene er knyttet til energieffektivisering, energiomlegging og innkjøp av el-biler. Det er viktige tiltak, men det er få kommuner som gjør noe med areal- og transportpolitikken hvor vi vil se de langsiktige effektene. Der ligger det store potensialet i dag, mener Bjørklund. – Staten må på banen med både bedre økonomiske virkemidler og god veiledning, fastslår han. – Jeg vil bort fra at alt handler om penger. Ansvaret må ligge hos kommunene selv. Det er økonomiske gevinster i å gjennomføre klimatiltak, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft. – Økonomiske insentiver kan vel få flere kommuner til å gjøre mer? – Penger er ikke svaret på alle utfordringer. Det dreier seg også om politisk lederskap. Lysten til å gjøre endringer må komme nedenfra, mener statsråden. Fagforbundet vil ha mer partssamarbeid Fagforbundet er enig i at kommunene spiller en viktig rolle i klimaarbeidet. De mener det bør være en del av trepartssamarbeidet melom politikere, administrasjon og Fagbladet 9/2014 < 13

TEMA: KLIMAARBEID I KOMMUNEN

EL-BIL: Mette Barth i hjemmesykepleien kjører el-bil i jobben. Kommunen har i dag ti el-biler, men vil satse på flere i årene som kommer.

tillitsvalgte, og at det er en glimrende sak å samarbeide om. – Det virker som om klimaarbeid som en del av partssamarbeidet, stoppet etter den økonomiske krisa i 2008, sier Stein Guldbrandsen i Fagforbundets arbeidsutvalg. Han trekker fram Nedre Eiker som et vellykket eksempel på samarbeid. Der fikk arbeidsmiljøutvalgene ansvar for det ytre miljøet. – Fagforeningene har et ansvar for å engasjere seg i klimaarbeidet i kommunene, men det kan være vanskelig å få tid nok i en hektisk hverdag hvor de må prioritere, mener Guldbrandsen. Et grønt skifte i kommunene Langs brygga ved Pollen i Arendal kommer kommunens klimarådgiver Ragnhild Hammer på el-sykkel mens regnet pisker ned. Kommunen er ikke bare opptatt av de store miljøtiltakene. Hammer mener det er viktig å legge til rette for at flere tar beina fatt og går eller sykler. Derfor

14 < Fagbladet 9/2014

er det merket opp egne gangveier i byen. El-syklene kan de ansatte på rådhuset bruke til og fra møter i byen i stedet for bil. Kommunen vil være et forbilde for innbyggerne. – Vår opplevelse er at befolkningen er miljøbevisst når det legges godt til rette. Alle må gjøre noe, men alle må ikke gjøre alt, sier Hammer. Flere norske kommuner har klima høyt på agendaen, men Hammer håper resten vil følge etter. I høst arrangerer Arendal en konferanse om hvordan et grønt skifte i kommunene er mulig. – Det er god økonomi i å drive klima- og miljøarbeid. Det er en vinn-vinn-situasjon, sier Hammer, som forteller at flere klimatiltak står på dagsorden når klimaplanen i kommunen skal rulleres i høst. Drømmen er å ta i bruk solenergi. – Vi må stadig utvikle nye klimatiltak, vi kan ikke hvile på laurbærene, konstaterer klima- og miljørådgiver Ragnhild Hammer.

KLP-medlemmer er faktisk ikke helt på jordet når de påstår at de har eksklusiv tilgang til markedets kanskje beste boliglån. For siden arbeidsgiveren din eier KLP, får du personalpriser på lån, forsikring, bank- og fondssparing.

Sjekk selv hvor mye du kan spare, gå inn på klp.no Fagbladet 9/2014 < 15

B AT E S U N I T E D F O T O : H A N R U N E . N O

“Som helsefagarbeider får jeg en rente på boliglånet mitt som mange bare kan drømme om”

MASSEFLUKT fra privatiserte barnehager Ansatte rømmer fra de ti barnehagene høyrebyrådet i Oslo skal privatisere. Rundt en av tre ansatte har levert oppsigelse eller valgt å pensjonere seg før tida. Tekst: VEGARD VELLE Foto: WERNER JUVIK

ange flere er usikre, og er på jakt etter jobb et annet sted. At de barnehageansatte går ned i lønn og pensjon ved en privatisering, regnes som allmennkunnskap. Mange er også misfornøyd med måten de er blitt overkjørt på av oslopolitikerne. Fagbladet har tatt en ringerunde til samtlige ti barnehager som skal privatiseres i Oslo. Vi har spurt de plasstillitsvalgte om hvor mange som slutter på grunn av privatiseringen. I fire av barnehagene slutter halvparten eller over halvparten av de ansatte. Førskolelærerne slutter Spesielt er det førskolelærerne, altså de pedagogiske lederne, som slutter. De er attraktive ansatte og får seg lett jobb et annet sted. I flere barnehager Fagbladet har kontaktet, har samtlige eller de fleste pedagogiske lederne sluttet. Det gjelder for eksempel i Sørhellinga barnehage. Der slutter tre av fem pedagogiske ledere. – Vi føler at miljøet vårt er gått i stykker. Vi var en veldig god barnehage. Foreldre satte oss på førstevalg eller søkte seg over til oss fra andre steder. Nå er vi i en sorgprosess. Vi går hjem og gråter, men er til stede for barna, forteller Lise Dagny, som har jobbet i barnehagen i 35 år. I Fagerholt barnehage har alle de seks pedagogiske lederne enten sluttet eller levert oppsigelse. – Vi blir straffet for at vi er faglig sterke. Godt kvalifiserte ansatte koster mer og barnehagen blir dyrere, fastslår Dijana Kristiansen, plasstillitsvalgt for Fagforbundet i Fagerholt barnehage. Vil ha billigere barnehager Nettopp størrelsen på utgiftene har vært sentralt når politikerne har valgt hvilke barnehager de vil selge. Linn 16 < Fagbladet 9/2014

Herning, rådgiver i For velferdsstaten, forklarer logikken bak denne beslutningen. – Finansieringssystemet for barnehager tilsier at de private skal ha akkurat like mye penger fra det offentlige som de kommunale barnehagene får i snitt, krone for krone. Ved å fjerne de dyreste kommunale barnehagene, håper Oslo kommune å kunne redusere tilskuddene også til de private. Ikke særlig smart økonomisk Måten finansieringssystemet er konstruert, driver fram privatisering, mener Herning. Det som gir mest kostnadskutt for en kommune, er når de selv klarer å drive én kostnadseffektiv og stor barnehage, gjerne med unge ansatte. – Men spørsmålet er jo om det skal være et mål å drive barnehagene billigst mulig. På lengre sikt er ikke privatiseringen i Oslo særlig smart, ikke sett med økonomiske øyne heller, tror Herning. – Mange av dem med mest erfaring og utdanning får lett jobb i en annen offentlig barnehage, de forsvinner ikke ut av kommunen. Og pensjonsforpliktelsene til de ansatte blir heller ikke borte. Dem sitter kommunen uansett igjen Dijana Kristiansen med. I bunn og grunn er beslutningen om privatisering ren ideologi, mener Herning. Med det mener hun at Høyre og Fremskrittspartiet påstår at de private klarer å drive barnehagene billigere og bedre. Noe hun mener ikke har rot i virkeligheten. – At privatiseringen går utover barna og de ansatte, bryr ikke høyrebyrådet seg noe særlig om, sier Linn Herning.

«Vi blir straffet for at vi er faglig sterke.»

TRE AV FIRE SLUTTER: Lena Foyn, Sabrina Grimsrud og Ann-Mari Ulvin slutter fordi Asperud barnehage privatiseres. Bare Zeliha Dogan (rød boblejakke) blir igjen.

KONTROVERSIELT BARNEHAGESALG I Asperud barnehage slutter 10 av 14 ansatte. Carl I. Hagen mener de ansatte har fått tutet ørene fulle av Fagforbundet, SV og Ap. Anne Karin Wahl Bjelkevik har jobbet i Asperud barnehage i åtte år, og vært lokal tillitsvalgt for Fagforbundet nesten like lenge. Hun har lagt ned enormt med engasjement overfor barna, foreldrene og kollegene. Nå har hun fått nok! – Da jeg leverte oppsigelsen til sjefen min, trillet tårene. Denne barnehagen var et innmari godt sted å være. Jeg så for meg at jeg ville jobbe her til den dagen jeg pensjonerte meg. – Det er tøft nok som det er i dette yrket, om vi ikke skal ha færre ansatte og gå ned i lønn og pensjon attpåtil.

Kontroversielt salg

– Vi vet salget er kontroversielt, og det er ingen tvil om at Oslo kommune har gunstigere pensjonsordninger enn de fleste private selskaper, sier Anniken Hauglie (H), byråd for kunnskap og utdanning i Oslo. Hun forsikrer også at bydelene vil foreta tilsyn med barnehagedriften og at bemanningen skal være på et forsvarlig nivå. Samtidig innrømmer Hauglie at bydelene ikke har noen bemanningsnorm å gå etter. Hun hevder det var Frp som presset gjennom privatiseringen.

Private best på barnehager Carl I. Hagen mener private interesser driver barnehagene best og påstår det er lavere sykefravær i de private barnehagene, og at både de ansatte og foreldrene er mer fornøyde der. – Der de private gjør jobben best, bør kommunen redusere engasjementet sitt. –Det er trist at ansatte slutter, men de har

som vanlig fått tutet ørene fulle av Fagforbundet, SV og Ap om hvor ille det er i private barnehager. Da er det ikke rart de blir usikre, sier Hagen.

Drastisk nedgang i pensjon Hagens påstander får motbør fra tillitsvalgte. – Konkurranseutsetting går voldsomt ut over pensjonen til de ansatte, siden pensjonsutgiftene er mye lavere i de fleste private barnehageselskaper, forteller Mette Nordahl, leder av Fagforbundet barn og oppvekst i Oslo. En del av de ansatte i barnehagene risikerer også å miste rettigheten til å kunne gå av tidligere med avtalefestet pensjon (AFP). Et annet usikkerhetsmoment er antallet ansatte i barnehagen. Her er det mye å spare inn for private eiere, ettersom barnehageloven sier lite om antallet ansatte, annet enn at det skal være forsvarlig bemanning og at det skal være minst en utdannet pedagog på alle avdelinger. Fagbladet 9/2014 < 17

«Jeg har jobbet her i 28 år. Dette er opprørende og urettferdig.»

Inger Hunsdal Johansen

Mister AFP

på anbudsrunde 18 < Fagbladet 9/2014

AFP og anb ud

• Ifølge ta riffavtalen må ansatte siste ni år fo jobbe i Her r å ha rett o i sju av d til AFP når e • Det inneb de fyller 62 ærer at ansa år. tte over 55 tjene rett ti år ikke rekk l AFP innen er å oppde fyller 62 • Flere av år de ansatte p å Re fs tad transitt over 20 år mottak har på samme jobbet sted, men arbeidsgiver fordi de fo når mottak rmelt får n et bytter d y kurranse, n rifter etter ullstilles AFP anbudskon -ansiennitet en.

Da Norges første asylmottak åpnet for 28 år siden, sto Inger Hunsdal Johansen i resepsjonen. Fire anbudsrunder senere møter du henne fortsatt i første linje. Men noe er forandret: I begynnelsen av september forsvant retten til AFP for 63-åringen. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

å Refstad transittmottak kimer telefonen konstant. På venterommet er det fullt. Ikke et ledig stolsete er å oppdrive der mennesker fra alle verdenshjørner tålmodig har benket seg. De fleste av dem skal vente i minst seks måneder før saken deres er avklart, men her og nå venter de på å bli registrert, bli tatt fingeravtrykk av og på standardpakken med klær, utstyr og kontanter. Midt i dette er Inger Hunsdal Johansen. Blant alle Norges mottaksarbeidere er hun veteran. Hun har hatt samme jobb i 28 år, men har byttet arbeidsgiver fire ganger. Sist da Hero overtok driften av mottaket etter å ha vunnet anbudsrunden. Ingen AFP Inger fyller 64 år om en måned, og kunne gått av med AFP for to år siden. Men hun er glad i jobben sin, frisk og rask, så planen var å utsette pensjonisttilværelsen til hun ble 65. Det kan hun angre på i dag. Ifølge tariffavtalen de ansatte på Refstad transittmottak har med Hero, kan ansatte gå av med AFP hvis de har jobbet i bedriften sju av de siste ni år. Det betyr at ansatte over 55 år ikke rekker å opptjene AFP-rettigheter. For Inger oppleves dette ekstra urimelig, siden Hero driftet transittmottaket og var arbeidsgiveren hennes også i perioden 2002–2008. Altså har hun jobbet for Hero mer enn sju år – problemet er at det ikke er sammenhengende. – Dette er opprørende og urettferdig, sier Inger Hunsdal Johansen. Slitsomt De fleste som ser Inger og kollegene i aksjon i resepsjonen på transittmottaket, vil tenke at hun har en utrolig slitsom jobb. For den erfarne mottaksarbeideren er det ikke jobben, men systemet som er slitsomt:

– Vi som jobber her, har ingen innflytelse på anbudsrundene. At AFP-rettighetene skulle forsvinne underveis, hadde jeg ikke en gang tenkt på, sier hun. Inger Hunsdal Johansen understreker at hennes kritikk ikke er rettet mot Hero som arbeidsgiver. Erfaringen med dem fra forrige runde var positivt og ryddig. Problemet er politikerne som er ansvarlig for anbudssystemene. Komplisert Hvor mye hun vil få i pensjon når den tid kommer, vet hun ikke. – Det er veldig komplisert å finne ut av. Spør du Nav om hjelp, så sier de bare at det kan du regne ut på nett. I første omgang håper Inger Hunsdal Johansen at hun i hvert fall ikke går ned i lønn. Ansienniteten hun har opparbeidet seg gjennom alle år, kommer nemlig ikke med når hun må bytte arbeidsgiver. – Jeg har nå åtte års ansiennitet, det vil si det jeg hadde da jeg jobbet for Hero forrige gang, i 2008. Siden de overtok bare for noen dager siden, vet jeg ikke hvor mye jeg får utbetalt nå, men jeg håper at jeg i alle fall ikke går ned i lønn.

Jobber for en løsning Da innholdet i Fagbladets artikkel ble kjent for ledelsen i Hero, satte de i gang en prosess for å se om det fins en løsning for ansatte som mister AFP-rettighetene. Personal- og organisasjondirektør Eli Størset bekrefter at de fortsatt jobber med saken idet Fagbladet går i trykken.

Fagbladet 9/2014 < 19

Portrettet

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: WERNER JUVIK

Rita Nilsen hilser med et fast håndtrykk og et sikkert blikk. Arven fra tida som barneprostituert og gatebarn merkes ikke. Men frykten sitter i.

Ritas retrett

Rita Nilsen Alder: 52 Bor: Sammen med mannen i sitt liv og hunden Lucky. Yrke: Daglig leder for det rusfrie dagsenteret Retretten.

20 < Fagbladet 9/2014

Reisen fra livredd gatebarn til daglig leder for en anerkjent institusjon har vært lang. I dag framstår Rita som bunnsolid. Men det vanlige livet hun har kjempet så hardt for å oppnå, viser ingen nåde. – Det hadde jo vært greit å bli spart for noe, sier Rita med et forsiktig smil. Før sommeren måtte hun fjerne et bryst i en kreftoperasjon. – Jeg er mest redd for å bli deprimert, sier Rita. Hun frykter at nedsatt immunforsvar skal sende henne ned i «et helvetes dypt mørke». Der har Rita vært før. Men nå er hun på bakeriet på Lillestrøm stasjon. – Det er så fint her, sier hun og slår ut med armene. Rita har gode barndomsminner herfra. Da hun var liten, var lokalene hovedinngangen til Lillestrøm stasjon, og hun var der på vei til hytta i Rælingen med besteforeldrene sine. – Billettluka var her, sier Rita og lener seg over det som i dag er kafédisk. Saldoen på Ritas konto for gode barndomsminner er lav. De få hun har, pleies ømt. Frokostmøtene på jobben legges ofte til bakeriet. På fritida søker hun skogens ro. – Jeg alene med trærne. Det er gode minner, sier hun og avslører to sjarmerende smilehull. Rita havnet på gata da hun var knappe 14 år. Allerede som tiåring hadde hun hengt med alkoholikere og prostituerte og lært litt om hvordan hun skulle skaffe penger til rus

for å fjerne smerter og angst for en stakket stund. Jentungen tryglet barnevernet om å få komme på barnehjem, men ønsket ble aldri oppfylt. I stedet sov hun i underetasjen på Rikshospitalet eller i telt på Ekeberg. De få gangene hun var så heldig å få overnatte hos noen, lå frykten for å bli kastet ut som en klump i magen. – Hadde barnevernet gjort jobben sin, hadde jeg sluppet å bli prostituert som barn, sier Rita. Hun beskrives som tålmodig, snill og fordomsfri, men kan bli «så sint at hun revner» av visse personer i den offentlige helse- og omsorgssektoren. Etter ett år på gata, møtte tenåringen Rita en gutt som var pinsevenn. De ble kjærester, og hun ble med i Pinsemenigheten. Det reddet livet hennes. Ikke frelsen, men at hun fikk fire rusfrie år. – Hodet mitt hadde ikke tålt at jeg fortsatte å sniffe bensin, sier hun. Men også i menigheten var hun redd. Fanatismen skremte henne like mye som livet på gata, og hun måtte bort. – Hvis du spør meg hva som er verst av rus eller religion, så er i hvert fall ikke svaret mitt rus, sier Rita. Rita forlot Pinsemenigheten, fikk seg jobb og leilighet. Men fire år som nykter hadde ikke fjernet tørsten. I flere år kombinerte hun rus med full jobb.

Fagbladet 9/2014 < 21

Portrettet

Da hun mista jobben, skar det seg helt. Med uføretrygd forsvant håpet om et vanlig liv. En nabo forsto alvoret og ringte en tørrlagt alkoholiker etter hjelp. Da telefonen kimte hos Petter Lange klokka ni en lørdagskveld, nølte han ikke. Han dro fra Nesodden til Vålerenga for å hjelpe en totalt ukjent dame fra å drikke seg i hjel. – Jeg har vært gjennom dette selv. Det forplikter. Du sier aldri nei til å hjelpe noen, forklarer han alvorlig på telefonen. Petter fant en Rita som knapt visste hvem hun var, og bar den lille sammenkrøpne kroppen med seg til avrusning. Siden har de to vært bestevenner. De første åra som rusfri skrev hun boka En alkoholikers hverdag, basert på egne dagboknotater. Da Rita turte å begynne på skolen igjen, skjønte hun at det virkelig gikk riktig vei. Karakterboka fra barneskolen inneholder kun to karakterer. En Meget i musikk og en God+ i matlaging. – Jeg kan ikke huske å ha vært med på noen av tingene, sier hun og ler tørt. «Karakterboka» inkluderer i dag blant annet medisin grunnfag, klassisk akupunktur og fordypning i avhengigheter, atferd og atferdsforstyrrelser skapt i barne- og ungdomsår. Utdanninga setter Rita i posisjon til å hjelpe andre. Hun som hadde bestemt seg for at hun aldri skulle jobbe med rus, ombestemmer seg når hun ser de positive 22 < Fagbladet 9/2014

virkningene akupunktur har på rusavhengige og pårørende, og lærer å behandle psykosomatiske smerter. På bakrommet i klesbutikken til ei venninne starter hun en liten klinikk. Siden har det ballet på seg, og Rita leder i dag det rusfrie dagsentret Retretten, som mottar både private og statlige overføringer. Retretten hjelper tidligere rusmisbrukere på veien tilbake til et rusfritt liv, gjennom veiledning, akupunktur og kurs. De fleste som jobber der, har vært rusmisbrukere. – På Retretten bruker de fortida si til noe positivt, ved å hjelpe andre, sier Rita. Cellegiften har tatt knekken på nesten alle øyevippene, men de store, brune øynene glitrer når Rita snakker om Retretten. Om at det var dit Erna Solberg la et av sine første besøk som statsminister, og om alle de tusen som får behandling hvert år. Rita er et arbeidsjern. Ifølge kollegene jobber hun omtrent 20 timer i døgnet. Hun engster seg ved tanken på at hun skal bli så syk av kreften at hun må sykmelde seg. – Jeg er livredd for å bli avhengig av Nav, sier hun, før hun for femte gang i løpet av intervjuet blir avbrutt av mobiltelefonen. Rita tar seg tid til å svare. Mange av dem som ringer har ingen andre å snakke med. – Det blir gjort for lite for at personer

skal klare seg den dagen de sendes ut fra behandling. Folk bør heller slippe den smertefulle avrusningen hvis det ikke fins noe tilbud til dem den dagen de er rusfrie, sier hun. Kontrasten fra møtet med det offentlige som ung rusavhengig til middelaldrende og nykter kreftpasient, er stor. Rita blir rørt av oppmuntringen hun får fra de ansatte i helsevesenet og tilbudene om alt fra brystprotese, parykk og sminkekurs til mestringskurs for par. – Hvilke tilbud får en rusavhengig? spør Rita. Mestringskurset hun har utviklet har høstet stor anerkjennelse, men blir ifølge Rita ignorert av det offentlige hjelpeapparatet. Parykken hun fikk, har hun for øvrig ikke brukt. Den klør. Etter at håret falt av har hun mest gått i stråhatt. Hun tar den av under intervjuet, men setter den raskt på igjen når det skal tas bilder. – Jeg føler meg ikke sjuk, men hvis jeg ser bilde av meg uten hår, tenker jeg, faen, du er sjuk, sier Rita. Det vanlige livet kan også være søtt. Som når hun møter mannen i sitt liv. Rita har nemlig verdens beste mann. Det vil si, verdens kjedeligste. Han overrasker aldri med kinobilletter eller blomster. Det var aldri snakk om noen stormforelskelse. Rita er for traumatisert til å kaste seg ut i noe sånt. Tilliten ble bygd opp over lang tid. Norskamerikaneren Jan, som kjæresten heter, ble sendt til Vietnam som 18-åring. Begge vet mye om å være ung og redd. En gang overrasket denne dønn forutsigbare mannen. Ikke da han fridde etter ti år, men da han overrakte forlovelsesringen. Den var så blendene stor at hun gjemte den i en skuff. Så fikk Rita kreft. Siden har den glitret på fingeren.

«Jeg er livredd for å bli avhengig av Nav.»

husforsikring

100% ditt eget hjem - Null bekymring Som LO-medlem er du en av 900.000 grunner til at vi kan tilby deg en helt unik husforsikring med SpareBank 1 For pristilbud send «HUS + postnummer» til 26250 eller kontakt din nærmeste SpareBank1-bank

Fullverdiforsikring med trygghetsgaranti • Sopp- og råteforsikring •

• Kollektiv hjemforsikring + husforsikring • ett skadeoppgjør – en saksbehandler – en egenandel

Fagbladet 9/2014 < 23

Bare spør

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret:

Børge Benum Juss Spørsmål om bl.a. arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der. 24 < Fagbladet 9/2014

Representasjon i AMU SPØRSMÅL: I vår etat er flere fagforeninger representert i AMU. En av representantene skal skifte fagforening, og spørsmålet blir da om vedkommende sitter ut perioden, eller om dennes vara skal inn for resten av perioden. Noen mener at representanten er valgt for perioden, og at et skifte skjer når perioden er over. Andre mener at det er fagforeningen som har plassen, og at foreningens representant skal fratre når vedkommende melder overgang til ny forening. Er det noen regler for dette? T.G.

SVAR: En interessant problemstilling. Jeg kan ikke se at dette er behandlet i kommentarutgaven til arbeidsmiljøloven eller i Arbeidstilsynets orientering om medvirkning og vernetjenesten. I forskriften om organisering, ledelse og medvirkning, § 3-10, omtales reglene for valg til AMU. To eller flere lokale fagforeninger, som til sammen organiserer mer enn halvparten av de ansatte, kan avtale at fagforeningene utpeker arbeidstakernes representanter. Det forutsettes at fagforeningen

også utpeker stedfortrederne til AMU. I en slik avtale tas det for gitt at fordelingen av faste plasser og stedforetredere blir gjort på basis av saklige kriterier, som for eksempel størrelse, og at de samarbeidende parter opplever dette som rettferdig fordeling av vervene. Er det mange foreninger involvert, blir man ofte enig om en vekslende representasjon på en slik måte at alle fagforeninger over noen perioder har fast plass i utvalget. Det fins mange eksempler på at vararepresentanten tilhører en annen fagforening enn den faste representanten. Forskriften krever at representanten trer ut av AMU bare i de tilfeller hvor vedkommende slutter i virksomheten. Bestemmelsen er at representantene er valgt for to år, og at de ikke kan trekke seg fra vervet i perioden. Slutter en

representant, vil stedfortrederen overta dennes plass. Hadde det vært flertallsvalg, ville ikke problemet oppstått; hver representant har mandat fra et flertall av arbeidstakerne, og svarer forhåpentligvis overfor dem. I deres tilfelle er alle i AMU utpekt av en eller flere samarbeidende fagforeninger. De svarer overfor sin fagforening, og må melde tilbake hvilke saker de har hatt til behandling og hvilke standpunkt de har tatt. Selv om AMU-representanten også skal fremme alle ansattes syn. Jeg har stor forståelse for at man ønsker at innvalgte representanter for fagforeningene trer til side når mandatet deres er opphørt (overgang fra foreningen). På den annen side; hva er konsekvensene hvis vedkommende fortsatt sitter i utvalget ut perioden? Tida går fort, og plutselig er det nye valg og nye muligheter. Dessuten vil jeg tro at dere i sin tid valgte den beste blant dere til å sitte i AMU. Og vedkommende har vel fortsatt sitt gode hode og sine egenskaper bevart, selv om medlemsforholdet er endret. Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Utsettelse av ferie på grunn av sykdom SPØRSMÅL: I sommer ble jeg matforgiftet på en ukes cruise i Middelhavet. Jeg ble helt slått ut. Cruiset ble selvfølgelig en nedtur fordi jeg tilbrakte mer tid på toalettet enn på dekk. Det tok tre–fire dager før jeg ble kvitt symptomene. Jeg var innom den spanske skipslegen en rekke ganger. Han skrev en legeerklæring på engelsk som dokumenterer at jeg var slått ut på grunn av matforgiftning. Mine spørsmål er: Kan jeg kreve dagene som ble ødelagt av sykdom som utsatt ferie? Kan jeg eventuelt få feriedagene som ikke er avviklet utbetalt som feriepenger? N. H.

SVAR: Trist å høre at du har fått ødelagt ferien. Før 1. juli i år oppstilte ferieloven krav om minst seks virkedager arbeidsuførhet før arbeidstaker kunne kreve tilsvarende antall dager som utsatt ferie. Etter hovedtariffavtalen (KS) kapittel 1 § 7 pkt 7.1 var det krav om fem virkedager. Fra 1. juli 2014 ble ferieloven endret. Kravet til seks dagers arbeidsuførhet i ferieloven § 9 (1) andre ledd er nå opphevet. Endringen innebærer at arbeidstaker

allerede fra første fraværsdag kan kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ferie senere i året. Den aktuelle bestemmelsen i ferieloven § 9 (1) andre ledd lyder slik: «Arbeidstaker som har vært helt arbeidsufør i løpet av ferien, kan kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt». Hovedtariffavtalen kapittel 1 § 7 pkt 7.1 er endret tilsvarende til én virkedag. Dersom du ved legeuttalelsen har dokumentert at du var syk i tidsrommet etter 1. juli i år, har du krav på å få utsatt tilsvarende antall virkedager senere i 2014, eventuelt overføre feriedagene til neste år. Uttalelse fra utenlandsk lege, på et forståelig engelsk, er tilstrekkelig. I ditt tilfelle høres det korrekt å be om fire virkedager utsatt ferie. Tidligere var det anledning til å få utbetalt feriepenger for lovbestemt ferie som ikke er avviklet på grunn av sykdomsfravær eller foreldrepermisjon. Denne bestemmelsen er nå opphevet. Ferien må tas ut i feriedager, ikke penger. Endringene innebærer at all ferie som ikke er avviklet i løpet av ferieåret, skal overføres til påfølgende ferieår. Endringene i ferieloven gjelder kun lovbestemt ferie og gjelder ikke den avtalefestede ferien. Børge Benum, forbundsadvokat

Koffert på avveie SPØRSMÅL: Kofferten min ble to dager forsinket da vi reiste til London. Hvem skal dekke mine ekstrautgifter – flyselskapet eller reiseforsikringen? I. R.

SVAR: Når bagasjen er forsvunnet eller forsinket, skal du først kontakte flyselskapet. Det er de som har ansvaret for din bagasje og som skal dekke dine ekstrautgifter. Det er alltid lurt å avklare hvor mye flyselskapet dekker før du begynner å handle.

Reiseforsikringen din gjelder når bagasjen er forsinket mer enn fire timer. Da er du dekket for inntil 3000 kroner til nødvendige utgifter. Det forutsettes at disse utgiftene ikke allerede er dekket av flyselskapet. Det er bare forsinkelser ved utreise som dekkes av forsikringen. Ved hjemreise får du ingen erstatning om bagasjen blir forsinket. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i SpareBank 1

Aldersgrense på tur SPØRSMÅL: Jeg har reiseforsikring fra SpareBank 1 gjennom LOfavør. Jeg fyller snart 70 år og lurer på om det er noen aldersbegrensninger for denne forsikringen? B.S

SVAR: Nei da, det er ingen aldergrense på reiseforsikringen, så du kan trygt legge ut på reise. Innbakt i reiseforsikringen ligger en ulykkesforsikring som gir erstatning ved invaliditet og død. Denne dekningen opphører ved fylte 75 år. Men uansett alder, dekkes nødvendige utgifter ved akutt sykdom eller ulykkesskade på reise, som for eksempel legehonorar og sykehusopphold. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i SpareBank 1

Fagbladet 9/2014 < 25

Når du vil lære Kompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr bestillingsoppdrag, kurs, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor. Eksempler er: • Myskja-skolen (1. samling 22.-24. oktober, 2. samling 20.-21. november)

• Forebygging og håndtering av problematferd hos barn og unge • Ansettelse og oppsigelse i kommunal sektor • Helsesekretæren i fokus • Saksbehandling og forvaltningsrett • Fremtidens arkiv og dokumentsenter Les mer på fagakademiet.no

fagakademiet.no • E-post: post@fagakademiet.no • Tlf.: 417 84 200

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

26 < Fagbladet 9/2014

«Investering i fagutdanning gir en sikker og god avkastning i framtida.» Seksjonsleder Raymond Turøy

Foto: Titti Brun

Helse og sosial Viktig viten To ansatte i hver bolig skal på kurs i matlaging. I Dagsenter og avlastning i Stavanger kommune er kjøkkentjenesten blitt populær blant de ansatte. Side 30

Konkurrerer seg dyktige Norske ambulansearbeidere og paramedicere konkurrerer i utlandet. Det gir dem økt kompetanse, og nå har de håp om liknende konkurranser også her i landet.

Side 38

Legger vekt på god dialog FOKUS: Etikk og kommunikasjon er viktig i ambulansearbeidet, og det er oppløftende å se at dette stadig får mer oppmerksomhet i utdanningen av ambulansepersonell, skriver professor Halvor Nordby. Side 40

Trygge og dyktige hender Pasientenes første kontakt er tannhelsesekretærene. Engstelige pasienter tas ekstra godt hånd om på kompetansesenteret i Tromsø. De med alvorlig angst blir møtt av et eget fagteam. Side 34 Fagbladet 9/2014 < 27

HELSE OG SOSIAL

De lærer språk og fag samtidig Oslo voksenopplæring tilbyr norskopplæring parallelt med yrkesfaglig utdanning. Norsklæreren blir om nødvendig med lærlingen i praksisen. – Elevene får individuell oppfølging av en norsklærer, både på skolen og ute i praksis, sier prosjektleder Petra Kryskiewic ved Oslo Voksenopplæring i Oslo til avisa Utrop. Utdanningstilbudet strekker seg over fire år og gjelder helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere. Vanligvis avsluttes den individuelle norskopplæringen når elevene går ut i praksis. Nå følger norsklærer med ut i bedriftene. For de to første prøveklassene i helsearbeiderfaget og i barne- og ungdomsarbeiderfaget, har voksenopplæringen fått en avtale med Nav om støtte til livsopphold for elevene. Tekst og foto: TITTI BRUN

KVALITET: – Kvalitet er ikke bare et spørsmål om penger, men også om kompetanse og kreativitet, mener Lisbet Rugtvedt (i bakgrunnen). Kulturkoordinator Ingvild Risnes og sykepleier Anita Trellevik på Lilleborg sykehjem ønsker muligheten til stipend velkommen.

Én million i demensstipend 50.000 kroner i etikkpris Samarbeid om etisk kompetanseheving (SEK) samler nå inn kandidater til Etikkprisen 2014. Siri Bøgh, rådgiver i Fagforbundet Seksjon helse og sosial, sitter i fagjuryen og oppfordrer medlemmer til å sende inn forslag på kandidater. SEK kan friste med 50.000 kroner til vinneren. – Hvis din kommune eller virksomhet driver systematisk og godt etikkarbeid, vil vi gjerne at du forteller oss om det, sier Bøgh. Forslag til kandidater sendes cne@ ks.no innen 31.oktober 2014. Bøgh understreker at det er mulig for tidligere kandidater å stille igjen. Prisen KES deles ut i desember. 28 < Fagbladet 9/2014

Kompetanse og kreativitet må til for at pasienter med demens får god omsorg. Nasjonalforeningen deler derfor ut stipend til ansatte i demensomsorgen. – Mangelen på kompetanse er stor blant oss som arbeider med mennesker med demens, sier Anita Trellevik, nyutdannet sykepleier på Lilleborg sykehjem i Oslo. Tema for bacheloroppgaven hennes var miljøterapi og demens. Nå har hun tatt med alle pensumbøkene til posten. Trellevik tror enkelte kolleger kan ha nytte av å lese bøker, mens andre trenger noe annet for å øke eller holde ved like kompetansen. Derfor syns hun det er flott at Nasjonalforeningen for folkehelsen vil dele ut

stipend til ansatte i demensomsorgen som vil lære mer.

Etter tv-aksjonen Nasjonalforeningen for folkehelsen har satt av en million kroner av midlene fra fjorårets tv-aksjon til stipender. – Vi vet at kompetansen blant ansatte har mye å si for hvor godt pasienter med demens blir ivaretatt, sier Lisbet Rugtvedt, generalsekretær i foreningen. De har tatt konsekvensen av at kommunene har knapt med midler til å sende ansatte på kurs. – Vi vil gjerne bøte på det,

selv om vi bare kan dekke en liten flik av behovet, sier Rugtvedt.

Mer kunnskap Anita Trellevik vil gjerne søke om stipend for å lære mer. – Vi trenger alle å lære mer og å holde kunnskapen ved like, mener hun. Lisbet Rugtvedt håper mange vil søke. Hun sier de vil ta imot både individuelle og felles søknader. – Skal vi heve kvaliteten på for eksempel miljøterapi, er det fint om kunnskapen forankres i hele kollegiet, mener hun. Flere opplysninger om stipendene finner du på nettsida folkehelsen.no. Søknadsfrist er 20. oktober. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

colourbox.com

Kommuner uten nye lærlinger LO i Sør-Trøndelag er svært kritisk til at en så stor kommune som Klæbu ikke tar inn en eneste ny lærling i år. – Det er spesielt at en kommune med nesten 6000 innbyggere ikke tar det samfunnsansvaret, sier distriktssekretær Kristian Tangen. Han har sendt en oppfordring til samtlige ordførere i fylket om å ta inn flere lærlinger. De foreløpige tallene viser at om lag 500 ungdommer i Sør-Trøndelag ennå ikke har fått læreplass. Det er 50 flere enn på samme tid i fjor.

Langt fra mål KS har som mål at alle kommuner hvert år skal ta inn én ny lærling per 1000 innbyggere. Av 48 kommuner i Sør-Trønde-

Foto: Ole Morten Melgård

Bare 15 av 48 kommuner i Sør-Trøndelag oppfyller målet om en læreplass per 1000 innbyggere.

LO-sekretær Kristian Tangen.

lag var det bare 15 som oppfylte dette målet i fjor. LO i Sør-Trøndelag mener kommunene må være mer frampå for å sikre kvalifisert arbeidskraft i regionen. Distriktssekretæren minner også om at partene i arbeidslivet er enig om at antall læreplasser skal øke med minst 20 prosent fra 2011 til 2015.

MÅ TA ANSVAR: Kommunene må ta inn lærlinger for å være sikker på å få kvalifiserte fagarbeidere i framtida.

Fins lyspunkt Mens Klæbu framstår som verstingen i Sør-Trøndelag, blir Holtålen trukket fram som eksempel til etterfølgelse. Kommunen med litt over 2000 innbyggere tok inn 12 nye lærlinger i fjor. Det tilsvarer

én lærling per 169 innbyggere. Først i oktober vil Utdanningsdirektoratet presentere en fullstendig oversikt over antall læreplasser i landets kommuner. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Seks familier med seks fosterbarn skal bli hverandres storfamilie. Prosjektet FosterhjemsRing skal gi barna en bedre hverdag. Tidligere fantes kun ordinære fosterhjem og fosterhjem knyttet til institusjon. Det nye tilbudet er i denne omgang for 6–12-åringer som trenger en tettere oppfølging enn i vanlig fosterhjem, men likevel ikke har behov for institusjon. Fosterhjemstjenesten i Oslo skal prøve ut FosterhjemsRing som et tredje alternativ for å gi barn og unge en trygg oppvekst.

Fem treff i året – De seks familiene skal være et nettverk som skal bistå hverandre gjennom avlastning, felles veiledning og minimum fem årlige treff, forteller Stein Grødal, leder av Fosterhjemstjenesten i Oslo.

colourbox.com

Nytt fosterhjemstilbud Tanken er at fosterhjemmene gjennom nettverket og veiledning skal få en bedre oppfølging. Håpet er at det også vil hindre oppsigelser med påfølgende flytting av barn.

Flere rollemodeller Fosterbarna vil gjennom storfamilien få flere rollemodeller, og avlastningsordningen kan oppleves mindre stigmatiserende fordi barna kjenner de andre voksne og barna i ringen. – Tilbakemeldinger fra barnevernet i bydelene viser at de ønsker et alternativ for barn som trenger ekstra tilrettelagt oppfølging og som sannsynligvis vil trenge en voksen i hjemmet gjennom hele oppveksten, sier Grødal. Prosjektet startet i vår, og Fosterhjemstjenesten i Oslo regner med at nettverket er på plass i løpet av høsten. Tekst: TITTI BRUN

FOSTERHJEMSRING: En«storfamilie» skal sørge for tett oppfølging av både barn og fosterforeldre. Fagbladet 9/2014 < 29

En dag pakket de ned hermetikkboksene og suppeposene og ga bort all ferdigmaten. Siden har brukerne fått hjemmelaget middag hver dag. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: KJETIL ALSVIK

Gøyålage

ine Frøshaug Le og en kollega i avlastningsboligbolig nr. 30 ble utfordret til å ta et kurs i matlaging. – Jeg var ikke veldig glad i å lage mat. Nå er jeg blitt flinkere, og syns det er morsommere, sier hun. I dag er vernepleieren glad for at hun tok utfordringen og gjennomførte det ukelange kurset i regi av virksomheten Dagsenter og avlastning.

GODT Å SPISE

– Nå bruker vi god tid på maten. Alt lages fra grunnen. Og alle liker etter hvert å lage middag, sier Frøshaug Le. Hun er overbevist om at det er helt nødvendig å kvitte seg med alle poser og bokser for å lykkes. – Den dagen vi pakket ned og ga bort all ferdigmaten, var et vendepunkt, mener hun.

Sunt og variert Gode forbilder Frank Alendal er fornøyd med staDet er ikke bare de to kursdeltakerne som ben som alle har bidratt til at maten er blitt flinkere til å lage mat. Også resten er blitt sunnere og mer variert. av staben i avlastningsboligen har ifølge avdelingsleder Frank Alendal fått et annet – Før serverte vi gjerne en eller forhold til ernæring og matlaging. to ulike grønnsaker til middag. Nå varierer vi mellom ti og femten, og – De to var gode forbilder for oss andre. De motiverte, oppmuntret – og i blant alle grønnsakene er friske. Det er presset de oss litt. Alt i alt har de gjort en klart at ungdommen får både sunkjempegod jobb, syns han. nere og bedre mat enn de gjorde før, sier han. – Fra begynnelsen var noen litt usikre på hvordan de skulle gå fram. Da forklarte vi Daglig leder har også sett store oppskriften eller demonstrerte hvordan det endringer i appetitten til beboerne. – Tidligere var det ikke populært å kunne gjøres, forteller Kine Frøshaug Le. LYSTBETONT: – Etter matkurset er kjøkkentjenesten blitt populær, servere fisk til ungdommene. Nå får På kurset samlet de en del oppskrifter. forteller Frank Alendal. Matlagingen går på rundgang mellom de de fisk to–tre ganger i uka, de foransatte i boligen, og permen med oppskrifter er lett til- syner seg flere ganger, og vi må ofte lage ekstra porsjoner, gjengelig på kjøkkenet. forteller han. Kine Frøshaug Le tror også det er fint for beboerne å se maten bli laget fra grunnen. Et vendepunkt Før var det ofte sånn at tida ikke strakk til til skikkelig – Av og til er noen av ungdommene med på å lage matlaging. Da var det lett å ty til ei pakke eller en pose. maten. Da er de med på å bestemme hva som skal stå Dessuten var det ikke så mange av de ansatte som la sin på menyen, og de hjelper til med å skrive handleliste, sjel i middagen. forteller hun. 30 < Fagbladet 9/2014

NYTTIG: – Mange av ungdommene har allergier og intoleranse, så det er fint at vi har fått mer kunnskap om mat, mener Kine Frøshaug Le.

Avlastningsbolig nummer 30 Gir avlastning til familier med ungdom mellom 13 og 18 år som har psykiatriske lidelser. Boligen er én av elleve boliger i virksomheten Dagsenter og avlastning i Stavanger kommune. Nr. 30 har 13 årsverk fordelt på 19 ansatte og fem faste vikarer. De gir avlastning til opptil 16 familier, men det er aldri mer enn fire ungdommer om gangen i boligen.

Matkurs for ansatte i boliger Virksomhetsleder Marit Larsen Lode tok initiativ til at to ansatte i hver bolig i Dagsenter og avlastning gikk på matkurs. Hobbykokk Arve Serigstad har laget et kurs for å høyne nivået på kompetansen blant de ansatte og kvaliteten på maten for brukerne. Serigstad står selv for undervisningen på kursene. Før og etter kurset har han fulgt opp alle deltakerne ved besøk i boligene. I løpet av fem dager får deltakerne grunnlag for å lage variert og sunn mat fra grunnen. Kursdeltakerne lager to–tre retter hver kursdag. Når de kommer tilbake til arbeidsplassen, skal de videreformidle det de har lært til kollegene sine.

Fagbladet 9/2014 < 31

Denne sommeren ble en brutal slankeprosess for Bufetat region nord sluttført. 110 barnevernsfaglige årsverk er radert vekk. Det samme vil skje flere steder. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

Brutalt kutt

i Bufetat

Problemene forsvinner ikke – Å overføre oppgaver til kommunene kunne vært en god idé dersom kommunene hadde hatt ressurser til å overta. Men vi kan ikke se ett eneste sted at kommunalt barnevern har fått de ressursene som trengs. Prosessen har gått for fort, advarer miljøarbeider og hovedtillitsvalgt Bjørn Brandt ved Røvika ungdomssenter, miljøterapeut Håvard Hartviksen og verneombud Ståle Jensen. De viser til at styrkingen av kommunalt barnevern først og fremst er et spørsmål om å styrke utredning av barn og ungdom med problemer. – Utredning skjer i kontortida, men oppgaver knyttet til disse ungdommene lar seg ikke løse mellom klokka 08 og 16, påpeker de ansatte ved Røvika. De har alle jobbet i en årrekke med ungdom med problemer og deres familier, og de kjenner veldig godt Budsjett i balanse – De fleste ansatte fikk brev i juli. til hvilken forskjell denne hjelpen Noen har tatt sluttpakker eller bekan utgjøre for familiene. – Her på Røvika er familieavdelingynt i kommunalt barnevern, andre Ansatte på Røvika ungdomssenter har fått redusert stilling, forteller Faggen nedlagt fordi den ikke var lovpåforbundets regionstillitsvalgt for Bufetat i Nord-Norge, lagt. I den avdelingen ble ungdom hjulpet til å fungere i Anita Bakkeby. samfunnet etter langtidsopphold. Når vi nå må sende dem Slankekuren kommer som en følge av prosjektet «Bud- rett ut for å klare seg selv uten en mellomstasjon, så kan sjett i balanse», som ble vedtatt i fjor. Regionen har hatt kostnadene for både samfunn og dem selv bli store. Jeg en aktivitetsvekst i lovpålagte oppgaver på hele 46 prosent tviler på at dette er god samfunnsøkonomi, bemerker de siste fem årene. Hartviksen. – Budsjettene har ikke fulgt veksten. Totalt er aktivitetsøkningen i Bufetat på 23 prosent, men uten at etaten Trenger tilknytning har fått mer penger, forklarer virksomhetstillitsvalgt for Det planlegges å bruke ledig kapasitet ved institusjoner anFagforbundet i Bufetat, Bjørn Wilhelm Hermansen. dre steder i landet. Ved Røvika er de lite begeistret for det. Bufetat Region Nord startet en omstillingsprosess for De stiller også spørsmål ved å erstatte institusjonsplasto år siden. Aktiviteten er tilpasset et budsjett som i 2015 ser med flere fosterhjemsplasser. skal være på samme nivå som i 2011. Alle oppgaver som – Noen av disse ungdommene ville jeg rett og slett ikke ikke er innenfor etatens kjerneoppgaver blir fjernet eller presentert for fosterforeldre. Det er en for tøff jobb, legger redusert. Parallelt styrkes kommunalt barnevern. miljøterapeut Hartviksen til. e ansatte ved Røvika ungdomssenter i Fauske i Nordland mener nedskjæringene er en hån mot ansatte og en lek med livet til utsatt ungdom. Fagbladet møtte dem i sommer, mens regionens spesialiserte barnevern ble tvunget til å svelge de siste slankepillene. For tre år siden var det 55 stillinger på senteret. Da sommeren var over, hadde Røvika ungdomssenter 28,5 stillinger tilbake. Antall behandlingsplasser er redusert fra 11 til 8. Andre steder er institusjoner slått sammen og omdefinert til ungdom med lettere problemer, turnusordninger er effektivisert og årsverk i fagteam redusert. De ansatte er bekymret for framtida til de vanskeligst stilte ungdommene.

«Nedskjæringene er en hån mot ansatte og en lek med livet til utsatt ungdom.»

32 < Fagbladet 9/2014

FOR FORT: Verneombud Ståle Jensen, miljøarbeider og hovedtillitsvalgt Bjørn Brandt og miljøterapeut Håvard Hartviksen ved Røvika ungdomssenter frykter at omstillingene i Bufetat vil ramme ungdom som trenger hjelp.

Bufetat

• Statlig etat som hovedsaklig jobber med barnevern, familievern og adopsjon. • Ble opprettet for å gi ungdom og familier med problemer et like godt tilbud over hele landet. • Bufetat driver statlige barnevernsinstitusjoner der ungdom og familier i trøbbel får profesjonell hjelp.

Foto: Ilja C. Hendel

– Kommunene har plikt til å gi tilbud Barneminister Solveig Horne understreker at alle barn som trenger hjelp, skal få det – også etter omstillingen.

– Kommunene har plikt til å ha et forsvarlig barnevern og et godt tilbud, påpeker hun i en e-post til Fagbladet.

Horne legger til at et samlet storting sto bak lovendringene som gjør at kommunene har fått et større ansvar for barnevernet, og at disse har fått økte midler gjennom flere år for å utføre disse oppgavene. På spørsmål om hvordan hun opplever gjennomføringen av

omstillingene i nord, som er først ut av Bufetats regioner, sier hun: – Enhver omstilling er krevende, og jeg og departementet følger omstillingen i Bufdirektoratet og Bufetat nøye. Det er imidlertid for tidlig å evaluere effekten av omstillingene i nord nå.

Fagbladet 9/2014 < 33

Engstelige pasienter blir møtt og tatt hånd om av tannhelsesekretæren. Noen trenger flere besøk før Merethe Karlsen får dem til å sette seg i tannlegestolen. Tekst og foto: TITTI BRUN

Behandler både tenner og redsel – Lange ganger har sine fordeler, jeg rekker å prate med pasientene. Alle som kommer hit, skal gjennom en større behandling. Jeg treffer dem mange ganger og blir rett og slett glad i dem, forteller Merethe Karlsen. Hun viser stolt fram behandlingsrom, gipslaboratorium, operasjonsstuer og steriliseringssentralen i Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN) i Tromsø. Her jobber over 30 tannlegespesialister og nærmere 30 tannhelsesekretærer og tannpleiere med pasienter som har helst spesielle tannhelseproblemer.

GIPSAVSTØPNING: Merethe Karlsen er med i fagteamet protetikk, som lager tannerstatninger.

Spennende arbeidsplass Tannhelsesekretærene på kompetansesenteret er både allroundere og utfører spesialiserte oppgaver under veiledning fra spesialisten. De jobber med pasientkontakt, administrasjon, sterilisering og assisterer ved pasientbehandling. Samtidig er de med i hvert sitt fagteam og spesialiserer seg for å kunne assistere ved kirurgi, kjeveortopedi, eller behandling av tannkjøttsykdommer. – Sekretærene er med i hele behandlingsprosessen. Vi er med i den kliniske virksomheten og må ta selvstendige avgjørelser innenfor våre områder. Hvis du liker utfordringer, er dette stedet å jobbe, sier Karlsen. Tapte tenner I steriliseringssentralen har Katherina Amundsen full kontroll. – Sentralen og resepsjonen er hjertet hos oss for å få all

34 < Fagbladet 9/2014

behandling til å gå rundt. Det merkes veldig hvis de stasjonene er underbemannet. Selv har Merethe jobbet i flere fagteam. Nå er hun en del av teamet på protetikk – som er behandling og rekonstruksjon av tapte tenner ved hjelp av kunstige hjelpemidler som proteser, implantat, kroner og broer. Inne på av gipsverkstedet viser hun en avstøpning, som brukes i forbindelse med planlegging av behandlingene. Tar seg av pasientene Bygget er lagt til rette for å kunne ta imot pasienter som har alvorlig angst for tannbehandling, med egne rom både for samtale og behandling. Senteret har et eget fagteam som arbeider med pasienter med odontofobi både gjennom individuelle samtaler, gruppeterapi og behandling. – Alle pasientene som kommer hit, er spesielle i den forstand at de har alvorlige tannhelseproblemer. Noen har også mer tannbehandlingsangst enn normalt. Det prøver vi å finne ut av allerede i første telefonsamtale. Ofte er det tannhelsesekretærene som tar tilvenningen, som får pasienten til å gå inn i behandlingsrommet, tørre å sette seg i stolen, etter hvert få tannlegespeilet i munnen. – Noen ganger tar det flere besøk, men når så tannlegen kommer, er pasienten trygg nok til å gape opp. Det er hyggelig å høre en pasient si: Tenk at jeg var så redd; nå er det blitt helt greit å komme hit. Operasjoner på tvers Tannlegeutdanningen ved Universitetet i Tromsø ligger i samme bygg. Og Universitetssykehuset Nord-Norge

Odontofobi = tannlegeskrekk Mellom fem og ti prosent av befolkningen har angst for tannbehandling, blant dem er det flere kvinner enn menn. Noen har hatt et dårlig møte med tannlegen som barn, andre har fått skrekken fordi de er påvirket av familie eller venner. Av disse er tre til fem prosent rammet av det som kan kalles grov odontofobi.

Tannhelse og overgrep For denne gruppa er redselen mer sammensatt og kan skyldes voldtekt eller andre seksuelle overgrep. Noen har vært utsatt for tortur. Andre har psykiske lidelser som gjør tannbehandling ekstra belastende. Da er skrekken et symptom på noe annet og mer krevende å behandle. På Tannhelsetjenestens kompetansesenter for NordNorge (TkNN) tar en egen gruppe seg av denne gruppen pasienter. Teamet består blant annet av tannhelsesekretær, tannlege og psykolog. Målet med behandling av odontofobi er at pasientene klarer å gå til tannlegen jevnlig, og ikke være mer redd enn det som er normalt ved tannlegebesøk.

Behandling av barn TkNN har også et eget fagteam som arbeider med barn. De jobber ut fra metoden tell-show-do, der pasienten introduseres til tannbehandling steg for steg. Gjennomføringen diskuteres med foreldrene. Tilvenningen deles opp i flere besøk, der de forsikrer seg om at barnet er klar for å gå videre til neste steg. Første steg kan være å sette seg i stolen, så ligge i stolen uten å være urolig eller lei seg. Neste steg er å åpne munnen og få instrumenter inn i munnen.

HYGIENE ER VIKTIG: Tannhelsesekretær Merethe Karlsen klargjør behandlingsrommet.

Tannhelsetjenestens kompetansesenter • TkNN ble etablert i 2003. • Hovedklinikk i Tromsø og en kjeveortopedisk klinikk på Finnsnes. 53 årsverk, derav 22 tannhelsesekretærer, 7 tannpleiere og en tannhelseassistent. • Spesialisert tannbehandling etter henvisning til oral kirurgi, kjeveortopedi, protetikk, periodonti, pedo-

donti, kjeve- og ansiktsradiologi, endodonti, sykehustannpleie, odontofobi. • Har et regionalt team med ansvar for pasienter med sjeldne medisinske tilstander. • Har ansvar for etterutdanning, spesialistutdanning, forskning og skal heve kompetansen gjennom kurs og hospitering for tannleger, tannpleiere og tannhelsesekretærer.

(UNN) ligger et steinkast unna. Det gir gode muligheter for tverrfaglig samarbeid og utvikling av spisskompetanse. – Mindre operasjoner kan vi ta på vår egen kirurgiavdeling. Operasjoner der pasienten trenger full narkose, utføres av oss, men skjer på sykehuset tvers over veien, der anestesiteamet er tilgjengelig, forteller Merethe. Hun stortrives med variasjonen i arbeidsoppgavene. – Utdanningen forberedte meg ikke for denne jobben. Her har kunnskapen kommet gjennom arbeidsoppgavene og etterutdanning her på huset. Det er spennende at det er så spesialiserte oppgaver, sier tannhelsesekretæren, mens hun viser vei ut til det hvite trappeløpet i byggets inngangsparti – skinnende rent som en nypusset perlerad. Fagbladet 9/2014 < 35

Alle har rett på ei aktiv fritid colourbox.com

Mange kommuner gjør for lite for at barn som vokser opp i fattige familier skal kunne delta sosialt, hevder Riksrevisjonen.

Enig med Virke om lønna De ansatte i spesialisthelsetjenesten i institusjoner som er organisert i arbeidsgiverorganisasjonen Virke, får et generelt tillegg på 3,5 prosent. Dette ble klart i forhandlingene mellom Fagforbundet og Virke. Resultatet er i hovedsak det samme som resultatet i Spekter Helse. – Det er viktig for Fagforbundet at samme yrkesgrupper med forskjellige arbeidsgivere skal ha de samme vilkårene, sier rådgiver Hilde Løkholm i forbundets forhandlingsenhet. Det viktigste økonomiske resultatet er: • Generelt tillegg på 3,5 prosent til alle i stillingsgrupper, minimum 10.000 kroner. • Et generelt tillegg til øvrige ansatte som er omfattet av sentrale forhandlinger på 10.000 kroner. • Heving av minstelønnssatsene. • 0,9 prosent til lokale forhandlinger i virksomhetene. Det er i tillegg avtalt flere bestemmelser om blant annet kompetanse, stimulering til fagopplæring og tilrettelegging for lærlingopplegg for helsefagarbeidere. Virkningsdatoen for alle tillegg er 1. juli 2014. PF

Hvis barn faller utenfor viktige sosiale arenaer, er det brudd på FNs barnekonvensjon om barns rett til lek og fritid. Ifølge Riksrevisjonens undersøkelse av barnefattigdom, er kjennskapen til hvilke barn som kan ha bruk for ekstra hjelp lav. Mange Nav-kontor har, ifølge rapporten, liten kunnskap om hvilke behov barn har for økonomisk støtte til fritidsaktiviteter. Ikke overrasket Mette Asmyhr i faggruppa for Nav-ansatte i Fagforbundet, er ikke overrasket over funnene i rapporten, som viser at viser at andelen barn i lavinntektsfamilier har økt fra fem til åtte prosent de siste ti åra. Hun mener imidlertid at det skorter på ressurser og ikke på kunnskap hos dem som jobber i Nav. – På travle arbeidsdager er det ikke alltid mulig å jobbe grundig nok med sakene, sier Asmyhr. At saksbehandler har tid til en omfattende kartlegging av foreldre som søker økonomisk sosialhjelp, er et nødvendig første skritt for å forebygge sosiale problemer, ifølge henne. – Nav-kontoret må samarbeide med resten av kommunen om å skaffe seg en god oversikt over levekårene til barna i kommunen, sier Asmyhr, og legger til at andre kommunale

BARNEKONVENSJONEN: Hvis barn faller utenfor viktige sosiale arenaer, er det brudd på FNs barnekonvensjon om barns rett til lek og fritid.

tjenester, som barnevern og skole, også skal legge til rette for at alle har et tilbud om å delta på sosiale arenaer. Skrapt ned til beinet Støtten til fattige avhenger av økonomien i kommunen, understreker Asmyhr. – Kommuner med dårlig råd skraper ned til beinet for å spare penger. Kommuner med god økonomi har større spillerom til oppfølging og økonomisk støtte til familier som sliter, sier Mette Asmyhr. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

Buf-ansatte vant i arbeidsretten

Fagforbundet vant flyttesaken mot Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) på vegne av sine medlemmer i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Flyttingen, som var tenkt som et av sparetiltakene i Bufetat, skulle omfatte

36 < Fagbladet 9/2014

ansatte på regnskap, dokumentforvaltning, IT, lønn og personal. De ansatte er spredt på 270 steder over hele landet. – Dette er en betydelig seier for Fagforbundet og våre medlemmer. Nå må staten innfri de forpliktelser de har påtatt seg overfor sine ansatte og likebehandle dem, sier forbundsadvokat Kjetil Edvardsen. Les mer om NBM nedskjæringer i Bufetat side 30.

Bufetat Senter for og administrasjon utvikling (BSA)

: Eirik Dahl Viggen

Illustrasjonsfoto

for • Er tjenesteleverandør etatens samlede oppog gaver innenfor arkiv dokumentasjon, personal administrasjon, arbeidslønn. rett, regnskap og • Har fordelt funksjonene Kongsberg, Oslo, mellom og Alta Trondheim, Bergen foruten Tønsberg. nytt • Sentraliserer til hovedkontor i Tønsberg, dermed flyttes arbeids byene. plasser fra de øvrige stil• Teller i dag 177 ved linger, hvorav 75 er hovedkontoret i Tønsberg. Kontoret er i oppstart å bli fasen og regner med r større, ifølge BSAdirektø Marianne Hauan Molstad i intervju med Tønsbergs

r for Kutter stillingen bedre barnever

er. Han lag fra arbeidsgiv godta sluttveder utstøting av kritisk til og til en gigantisk Aarskog, er også mener det vil føre sjonen (FO), Jan ere. om avbyråkratisering. argumentasjonen byrå- eldre arbeidstak ganske mange godt etablersier de vil minske å – Dette gjelder – Arbeidsgiveren selv Det er urealistisk t forsvinner ikke voksne kvinner. kratiet. Men byråkratie Opp- te, godt eksempel Alta skal ansatte. for i lig ansatt en de kontorfag forvente at e om du tar bort nytt liv i Tønsberg, Vi frykter at oppgaven mil for å starte et gavene er der likevel. med- flytte 150 andre, nemlig FOs sier Hermansen. mot sluttmå gjøres av noen å si opp i bytte – Hvis de velger lemmer, sier Aarskog. uten arbeid, med g av miljøVIGGEN gå på bekostnin risikerer de å stå Tekst: EIRIK DAHL tapte pen– Det vil i så fall forslaget vederlag, MONSEN til ny jobb og med veiledning. Dette og NINA BERGGREN små muligheter samtidig terapeutisk faglig konseminner nog ser han til, r som ikke og familiever sjonspoeng, legger for å hindre ufetat, statens barnekommer fra økonome et særlig ansvar for å kutte uthan til. om at staten har etat, gjør sitt beste kvensene, legger arbeidstakere. asjon. For å utstøting av eldre sagt at de giftene til administr har arbeidsgiver nede, opprettet på seniorene – I dette tilfellet over holde utgiftene a- Stort press til å flytte, vil til arbeidstakere har anledning Senter for administr skal ta særlig hensyn 50 og 60 Flere som ikke rter de i januar Bufetat av dem mellom lag. (BSA) med hovedkva 60 år, men mange å få ny jobb bli tilbudt sluttveder lgt ansjon og utvikling til å streve med virksomhetstillitsva år kommer også Fagforbundets opp i Tønsberg. han til. ene sine til å si ungdoms- og legger e, Barne-, medlemm i i distrikten asjoikke Nå har direktøren , bestemt befaler å flytte hele administr Mari Trommald Et alternativ til g. Men arbeidsfamiliedirektoratet, under fjernstyrin er ligger som oppgaver nen til Tønsberg, planlagte at alle ansatte med Direkvil gå ut over den giver mener at det skal jobbe i Tønsberg. det nye senteret, atte med kvalitetshevingen. også å få deltidsans at toratet forsøker er imidlertid urealistisk på flyttelasset. Det at Bufetat det, derfor betyr dette Protestbrev alle kan flytte, og lgte i FO, Fagforbun kontorfaglige stillinger. vet Virksomhetstillitsva underskre har vil redusere antallet YS og Unio Akademikerne, Mari til direktør i Bufdir, et protestbrev stilet – Byråkratimonster å være advarer mot at: blitt kritisert for ut Trommald. De tvinges i praksis Bufetat har tidligere onen og noen • Flere titalls ansatte til å både Riksrevisj byråkratisk av de ikke har mulighet av jobben fordi av lang reiseparpolitiske partier. i Tønsberg på grunn og visse politiske jobbe onen – Når Riksrevisj som et vei. og har betegnet etaten hatt ved statens barnetier på Stortinget mener jeg de har • Den lokale ledelsen tid ner må bruke mer byråkratisk monster, kontorperfamilieverninstitusjo tstankene og ikke regioetsledernivåene i FLYTTING: Virksomhe oppgaver når de MOT ative ER virksomh sier Bjørn administr ene, PROTESTER på i Bufetat, Fagforbundet bygges ned. sonalet på institusjon tillitsvalgt for det i Bufetat, Bjørn nale leddene i BSA n. tillitsvalgt for Fagforbun Wilhelm Hermanse n. Wilhelm Hermanse nisalgt for Fellesorga Virksomhetstillitsva

hjelp etaten Flytt 150 mil og ts med å spare. Bufeta av kontoransatte ramler erg flyttelasset til Tønsb

Foto: Per Flakstad

Den planlagte tvangsflyttingen av barnevernsansatte fra Nord-Norge til Tønsberg ble stanset av Arbeidsretten i juni.

32 < Fagbladet 11/2013

Blad.

ansom skal være gjøres og hvem kommer. Runar dette skal gjort i tiden som assisterende direktør de svarlig for å få det Svaret kom fra ansvar innenfor ere vil få annet Nygård per e-post: – og det legges har utar- Enhetsled BSA skal levere virksomhetsnivå «Tillitsvalgte på ative oppgaver til. Dette områdene v slik det vises til å lesse administr vil g og ikke opp beidet et protestbre sledere. For fremtiden er under behandlin e over på institusjon levere lønn, regnskap, brevet er mottatt, e med kommend i BSA dere forbindels flyttingen av stillinger i kaller medarbei e besvart og arkiv/dovil bli De tillitsvalgt som finner sted nadministrasjon dd. De mener etaten på virksomhetsnivå IKT, HR/perso ere i Bufetat til Tønsberg et avtalebru fra mai 2012 og et IDF-møte og for enhetsled til jon .» protokoll antall kumentas ble 7/11-2013 bryter med en oppgavefordeling.» så at de vil redusere n 2013 hvor det i tråd med besluttet Bufetat svarer direktørmøte sommere behøve å flytte ved å få et bedre barnefor en skulle årsverk på kontorsid stadfestet at ingen e ved BSA. Hering av oppgaven ns av – Feilgrep videre organiser om at vern: lgt Bjørn Wilhelm BSA er en konsekve er ble det enighet Virksomhetstillitsva «Etableringen av i målet om å Ved begge anledning t i etaten der vi sjoner fortingen er uenig tviklingsprogramme ative støttefunk mansen sier at sbarna og etatens administr i landet: kvalitetsu tjeneste også innenfor bruke mer ressurser på barnevern på flere steder det til en likeverdig om BSA satt skal ligge spredt og Alta skal få asjon. Det er måten rådet. Historien mindre på administr g, Trondheim, Bergen administrasjonsom utvikling for Oslo, Kongsber han er imot. også om vekst og . vår kan å re- gjøres på handler derfor foruten Tønsberg på at en etat som Det handler om på – Jeg mister troen familier ative barn, unge og familier. deres og administr barnevernsbarna r årsverk er i antall årsverk innenfor pgave, ivareta ikke samtidig Bufdir: – Redusere følgende dusere for etatens primærop måte hvis etaten lad Fontene sendte områder til fordel i Norge. en god FOs medlemsb egne ansatte, avslutter for et godt barnevern til å ta vare på nemlig å sørge med ad- stand spørsmål til Bufdir: vi skal arbeide n. omorganiseringen om måten at som Hermanse ut betyr se – Det kan langt Det i etaten på må endres, assene flyttes så ministrative oppgaver skal gjøres, hvordan skjer slik at arbeidspl Hva gjør dere som hva med. til flytte både i forhold < 33 at folk ikke kan Fagbladet 11/2013 for å ivareta dem?

skviser e mener Bufetat INFLØKT: Tillitsvalgt ved å sentralere ut av jobben eldre arbeidstak lige oppgaver. isere kontorfag

bladet nr 11/20

Faksimile fra Fag

Stipendmidler til helsepersonell som arbeider innen demensfeltet Med midler fra TV-aksjonen 2013 utlyser Nasjonalforening for folkehelsen midler med formål å gi personer med demens bedre pleie og omsorg fra helsetjenesten. Helsepersonell som arbeider med personer med demens i kommune- eller spesialisttjenesten kan søke midler. Total ramme for utlysningen er på en million kroner. Søknadsskjema og mer informasjon finnes på: www.nasjonalforeningen.no Søknadsfrist: 20.10.2014

UNIK TVERRFAGLIG UTDANNING MED FOKUS PÅ ELDREOMSORG, DEMENS OG PALLIASJON:

OMSORG VED LIVETS SLUTT – EN VERDIG ALDERDOM? Skaff deg kompetanse og trygghet og bli en viktig ressursperson. Våre deltakere vil i løpet av studiet få faglig støtte til å etablere prosjekt på egen arbeidsplass. Utdanningen er ettårig. Undervisningen er fordelt på 3 samlinger, totalt 9 dager. 1 deltager 6.000,2 deltagere 10.000,Ytterligere deltagere 4.000,- per person. Studiet er for øvrig finansiert av Helsedirektoratet og Fagforbundet. Ledelse: overlege Stein Husebø og tverrfaglig team ved Verdighetsenteret i Bergen. OPPSTART: Kull 15: 27. – 29. januar 2015 www.verdighetsenteret.no Ta gjerne kontakt: sykepleier@verdighetsenteret.no Olaug Finsrud tlf.: 55 39 77 35 Silje B. Eikemo tlf.: 55 39 77 27

Gratis fagskoleutdanning innen helse!* NKI tilbyr nå høyaktuelle NOKUT-godkjente fagskoleutdanninger innen helse. Styrk din fagkompetanse med en relevant og fleksibel utdanning. • Psykisk helsearbeid • Helse, aldring og aktiv omsorg • Demensomsorg og alderspsykiatri • Kreftomsorg og lindrende pleie Velg Nordens største nettskole! Finn mer informasjon på www.nki.no

Fortløpende opptak! Ring 08999 eller benytt post@nki.no. * Med forbehold om at din fylkeskommune har tilgjenglige plasser

Fagbladet 9/2014 < 37

Konkurranse på

LIVog DØD Når pulsen stopper, begynner adrenalinet å pumpe for Norges to lag i en internasjonal ambulansekonkurranse i Polen. Tekst: OLE-MARTIN LUNDEFARET Foto: BARTOSZ LESZCYNSKI

– Will she be okay? Halvt skrik, halvt gråt. En mor er alene med sitt fem år gamle barn. Den lille er syk, og blir sykere. Hun har ringt ambulansen. – Vi gjør vårt aller beste, svarer paramedic Thomas Green på engelsk. Stemmen er rolig. Blikket intenst. Realistisk Ambulansen er på plass. Lungeødem. Vann i lungene. Barnet har en kjent hjertesykdom. Pulsen dunker svakt. Svakere. Så blir den nesten borte. Åstedet er den 12. konkurransen i International competition in emergency medicine i den polske byen Olsztyn. Den gråtende moren er skuespiller. Det fem år gamle barnet er en dukke. Men for de to norske lagene med deltakere tilknyttet prehospital avdeling ved Oslo og Akershus Universitetssykehus, er dette stedet der konkurranse møter virkelighet. Langt framme i Polen Fra sju om morgenen jobber lagene seg gjennom flere scenarioer. En trafikkulykke med flere alvorlig skadde og en badeulykke der to personer er dratt livløst opp av vannet, mens livredderen plutselig får hjertestans. Det er han som har jogget alene i skogen og fått et illebefinnende, og en pasient med akutt hjerneslag der en hund bjeffer illsint på 38 < Fagbladet 9/2014

innsiden av døra. Det er overdosen der ambulansepersonSKARPT OPPDRAG: Thomas Renngård ellet ikke får opp døra, og må hjelpe via telefon. Det er tar seg av «statscasen der det er flere skadde enn livreddere, noe som gjør ministeren» som at de hersker over liv og død. Og enda flere scenarioer. har blitt utsatt for – Oppgavene har vært mange og varierte, forteller Thomas et attentat, Morten S. Renngård, som konkurrerer i Olsztyn for tredje gang. Kolbu utfører førstehjelp på sjåHan er også tillitsvalgt for Fagforbundet. føren og Lars-Erik – Polen har lenge hatt en treårig universitetsutdanning Bjørnseth sjekker for paramedics. Det første pilotkullet med bachelor-utdanhvordan det går ning for paramedics i Norge kom i gang først nå i høst. med passasjeren I Norge er det en debatt der Sykepleierforbundet mener i baksetet. at sykepleiere bør kunne bemanne ambulanser. I Polen bemanner paramedicere allerede akuttmottakene på sykehus, sammen med sykepleiere og leger. De stusser veldig på at vi ikke gjør det Nasjonalt mestersamme. Det at vi nå får et eget bachelorprogram er derfor en spennende utvikling skap i akuttmedisin for yrkesgruppa, mener Renngård. • Planlagt tidlig på høsten 2015 i Aurskog Høland. Vil arrangere mesterskap i Norge Cirka 20 deltakerlag. Det er ikke bare for å måle egne krefter • Det blir forskjellige oppgaver – at de norske lagene stiller. både medisinske og traumatiske. Øyvard Sørensen og andre ildsjeler tok • Markørene og scenarioene blir initiativet til at norske lag skulle delta i realistiske. slike konkurranser. Avdelingsledelsen

NORSKE DELTAKERE: Foran fra venstre: Ole-Anders Besseby og Bartosz Leszynski. Bak fra venstre: Thomas Stokkvin Renngård, Thomas Green, Astrid Karina Harring, Lars-Erik Bjørnseth og Morten Kolbu. (Stig Osnes var bak kamera.)

ved sykehuset har blitt mer og mer interessert, og de siste to årene har de både vært med og observert og gitt økonomisk støtte. Så dette er like mye et kompetansehevende tiltak som en studietur, forteller Renngård engasjert. Målet er å få i gang en liknende konkurranse i Norge for aller første gang på nasjonalt nivå. Fagforbundet, som var initiativtaker til at ambulansefag ble representert i yrkesNM, ledelsen i ambulanseavdelingen, Norsk Paramedic Forening og en privat aktør er i samtaler om dette. Gjør oss flinkere Øyvard Sørensen, leder av Norsk Paramedic Forening, er klar på fordelene ved at personell deltar i slike konkurranser. – Det beste er at det er et kontrollert miljø der det er lov til å gjøre feil, og det lærer vi utrolig mye av. – Målet er å etablere en kultur for både å øve mer og å konkurrere slik at vi blir enda dyktigere. Det at avdelingsledelsen ved sykehuset nå for alvor ser verdien i dette, er veldig, veldig bra, sier sier Sørensen. Redder de fem-åringen? Ja, hun er skuespiller. Ja, det er en konkurranse. Allikevel trenger det fortvilte og angstfylte blikket gjennom marg og bein, der moren ser på barnet som er i ferd med å dø.

Før konkurransen ble de to norske teamene enige om en intern ansvarsfordeling. En tar seg av hodeenden med luftveier, med eventuell bagging, intubering og tilførsel av oksygen, en har ansvaret for akuttkofferten med medisinering, og en har ansvaret for Life-pakken med hjertestarter og måelutstyr for blant annet EKG, blodtrykk, oksygenmetning og andre vitale tegn. Det er også avklart på forhånd hvem som skal kommunisere med hoveddommeren. All handling må forklares verbalt – på engelsk. Nå er det alvor. Femåringen kjemper for livet. Intensiteten hos ambulansepersonellet tiltar. Det norske laget gjør seg klar for å forsøke å starte hjertet med elektrosjokk. Nå eller aldri. – Vi har en sjokkbar rytme, sier Thomas Green. – Da sjokker vi. Bort fra pasienten! svarer Ole Anders Besseby. Hjertet begynner å slå igjen. Dukke eller ikke. Ansiktene til de tre norske deltakerne har et profesjonelt drag, men blikkene sier et stolt «vi klarte det». De unike mulighetene til å øve på vanskelige og sjeldne scenarioer er unike, og de har fått verdifull kompetanse og erfaring. De er også motivert for å få til en slik konkurranse hjemme i Norge, ikke minst for å få økt oppmerksomhet rundt yrket. – Og det skal vi klare, avslutter Thomas S. Renngård.

LIVREDNING: Thomas Renngård (til venstre) klargjør medisiner, Lars-Erik Bjørnseth komprimerer og Morten Kolbu kontrollerer luftveiene på pasienten som ble funnet livløs i vannet.

Fagbladet 9/2014 < 39

FOKUS

Etikk og kommunikasjon er sentrale begreper for alle som arbeider med mennesker. I ambulansearbeidet oppstår det ofte etiske dilemmaer og kommunikasjonsutfordringer i forhold til pasienter og pårørende, men også til andre profesjonsutøvere.

Etikk og kommunikasjon i ambulansearbeidet Halvor Nordby Professor ved Høgskolen i Lillehammer og Universitetet i Oslo. Han har i mange år forsket på ledelse, kommunikasjon og etikk innenfor helse- og sosialfag og har skrevet mange bøker, blant andre Etikk og kommunikasjon i prehospitalt medisinsk arbeid.

40 < Fagbladet 9/2014

I prehospitalt arbeid er informasjonstilgangen ofte begrenset. Tekniske hjelpemidler gir bare delvis innsikt i pasientens tilstand, og dialog med pasientene og eventuelt pårørende blir dermed avgjørende for å forstå den aktuelle sykdommen eller skaden. Mange ambulanseoppdrag er dessuten rene transportoppdrag, hvor den mellommenneskelige relasjonen til pasienten kommer i sentrum. En del pasienter er dessverre ikke fornøyd med helsearbeideres måte å kommunisere på. Mange pasientklager kan relateres til misforståelser og dårlig samhandling. Det er ofte utfordrende å sikre en god kommunikasjon. Hovedgrunnen er at alle pasienter har sine individuelle behov og oppfatninger om hva som er en god kommunikasjonsform. Så hvordan kan vi nå fram til hver enkelt? Det er tre områder som er avgjørende:

Forstå. Å forstå pasientene innebærer å få kunnskap om hvordan de opplever sine helseplager. Det gjelder å forstå pasientperspektivet, å ha sosiale antenner og være oppmerksom på de små tegnene som kan fortelle hvordan verbalt og ikke-verbalt språk blir oppfattet. Stort sett vil pasientens egen atferd signalisere hvordan han oppfatter helsearbeidernes handlinger.

Informasjon: I ambulansearbeidet kan det være ytterst vanskelig å formidle informasjon. Like fullt er målet alltid å gi pasienter og pårørende så mye informasjon som praktisk mulig. Dette krever gode kommunikasjonsferdigheter. Ikke minst er det viktig at informasjonen formidles ved hjelp av et språk mottaker forstår.

blir sagt og gjort. Å avstemme eget språk og handlinger til pasientenes ståsted, krever tilpasningsdyktighet.

Bli forstått. Informasjonen fra helsearbeiderne når ikke fram hvis pasientene ikke skjønner den. Igjen krever dette gode kommunikasjonsferdigheter. Det fins ingen regler som kan brukes for å avgjøre hvordan pasientene tolker det som

Det er også viktig å ha positive grunnholdninger og å framstå som en sympatisk ekspert, slik at pasientene føler seg komfortable med å innrette seg etter de valgene helsearbeiderne tar. Etikk dreier seg om å vurdere hva som er riktig og galt, og å handle ut fra omsorg, omtanke og respekt for helsefaglige verdier. Selv om etikken gjennomsyrer alt profesjonsarbeid med mennesker, kommer det noen ganger fram synspunkter om at ambulansepersonell ikke har tid til å tenke på etikk i det operative arbeidet, og at temaet derfor har liten betydning for dem. Det er sant at ambulansepersonell

«Etikk dreier seg om å vurdere hva som er riktig og galt, og å handle ut fra omsorg, omtanke og respekt for helsefaglige verdier.»

Har vi et bevisst forhold til det å informere, forstå og bli forstått, kan mye være gjort. Men å lære seg dette er ikke som å lære en kokebokoppskrift. Det er ikke riktig å snakke på samme måte til alle.

er i mange situasjoner hvor det ikke er mulig å utsette avgjørelser. Men etiske overveielser kan like fullt spille en avgjørende rolle. For det første fins det etiske metodeverktøy som kan brukes raskt. For det andre kan moralfilosofiske teorier være nyttige hjelpemidler. Når du først får dem under huden, kan de være effektive i en vanskelig situasjon.

colourbox.com

Idealet om selvbestemmelse – autonomi – er ett eksempel på hvordan et teoretisk begrep er viktig. Vi snakker ofte om at pasienten var våken, klar og orientert som begrunnelse for at det var riktig å ta hensyn til pasientens ønsker. Det vi har i tankene er at pasienten er autonom, at han kan gjøre et fritt, tilregnelig valg som er basert på en tilfredsstillende mengde kunnskap, samtidig som han i rimelig grad er innforstått med konsekvensene. I prehospitalt arbeid kan det være ytterst vanskelig å vurdere om pasienten er autonom. Like fullt gir etiske teorier klare føringer på viktigheten av denne vurderingen. Pliktetikk i tradisjonen fra filosofen Kant sier at vi alltid skal respektere autonome pasientønsker. Konsekvensetikken, derimot, sier at det grunnleggende moralske kravet er å

skape gode konsekvenser. Konsekvensetikken er derfor forenlig med at det noen ganger kan være riktig å overstyre ønskene til pasienter, selv om de i stor grad er i stand til å treffe egne valg. Med andre ord: Valg av teoretisk perspektiv har konsekvenser for praksis. Til sjuende og sist er spørsmålet ofte om en pasient er i stand til å bestemme selv. Å avklare dette forutsetter bruk av skjønn som går langt ut over det som ligger i teknisk kompetanse. Det er viktig å huske at ideen om at det er riktig å innrette seg etter pasientens ønsker er dypt forankret i pasientrettighetsloven og den grunnleggende ideen om at samtykkekompetente pasienter selv skal få bestemme. Mer kunne sies om hvordan etikk og kommunikasjon er viktig i ambu-

lansearbeidet, men det faller utenfor rammene her. Målet har vært å gi eksempler på hvordan begrepene kan knyttes til praksis. I de senere årene har det vært oppløftende å se at etiske problemer og kommunikasjonsutfordringer får mer oppmerksomhet i utdanningen av ambulansepersonell. I Nasjonal paramedic-utdanning er det egne emner om etikk og kommunikasjon, og studentene rapporterer at de har stort utbytte av undervisningen. Disse tilbakemeldingene fra praksisfeltet er god drahjelp for oss som jobber med å synliggjøre temaene. Vi føler at det er et stykke igjen før de får den oppmerksomheten de fortjener, men at vi er på god vei. Også på dette området er målet ganske enkelt å utvikle kompetanse for å møte behovene i befolkningen.

Fagbladet 9/2014 < 41

SEKSJONSLEDER

Flere yrkesgrupper får nettsider

Ambulansepersonell og helsefagarbeidere er blant yrkesgruppene som blir presentert i Trondheim under yrkes-NM 27. til 30. oktober. Dette er en utmerket arena for å vise fram yrkene til nysgjerrig ungdom som skal velge karrierevei i arbeidslivet. Flere hundre ungdommer skal konkurrere innenfor sine fagområder. Entusiasme, vilje og dyktighet skal framvises overfor dommere og publikum. I noen fag går deltakerne videre og skal konkurrere i europamesterskap og i verdensmesterskap. Blant annet ble Norges helsefagarbeidere europamestere i 2012. I dag er det over 60 land fra alle kontinenter som deltar i WorldSkills, den internasjonale organiseringen av mesterskapene – med egne regionkonkurranser over hele verden. Yrkes-NM arrangeres hvert annet år på ulike steder i Norge. I forrige NM stilte 280 deltakere og 125 dommere fordelt på mer enn 30 fagområder. Fagforbundet deltar Investering i fagutdanning med helsefagarbeidergir en sikker og god avkastfaget, ambulansefaget ning i framtida. og barne- og ungdomsarbeiderfaget. Det er en prioritert oppgave å sørge for at samfunnet utdanner nok ungdom i yrkesfagene. Norge har behov for titusenvis av faglært arbeidskraft i årene framover. Spesielt innenfor helsefag. Yrkes-NM er et utstillingsvindu for ungdom i deres valg av utdanning. Det er også en viktig arena for arbeidsgivere. Alle vi som har vært med på et yrkes-NM, har tydelig sett at dette er kompetent ungdom som har mye å gi samfunnet – og framtidige arbeidsgivere. Partene i arbeidslivet har et stort ansvar for å bidra til at vi får etablert et tilstrekkelig antall læreplasser. Retten til læreplass bør være en selvfølge. Investering i fagutdanning gir en sikker og god avkastning i framtida. Yrkes-NM viser at fagutdanningen skaper kvalitetsarbeidere. Jeg er svært stolt.

Raymond Turøy

42 < Fagbladet 9/2014

Ønsker oversikt over fosterforeldre Kristin Skogli, rådgiver i SHS, arbeider for å utvikle faglige og sosiale tilbud til fosterforeldre i Fagforbundet. – Mange medlemmer i forbundet er fosterforeldre ved siden av sin ordinære jobb. For å kunne gi dem tilbud som er

spesielt rettet mot fosterforeldre, trenger vi en oversikt over hvem som er fosterforeldre. Skogli oppfordrer derfor alle medlemmer av Fagforbundet som også er fosterforeldre, til å sende en e-post til kristin. KES kogli@fagforbudnet.no

Ny rådgiver i SHS Tonje Thorbjørnsen (bildet) begynte som rådgiver i Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS) før sommeren. Hun er tilbake i Fagforbundet etter sju år i Helsedirektoratet hvor hun blant annet arbeidet med å kartlegge behovet for og rekruttering til pleie- og omsorgsyrkene. Også i SHS vil hun arbeide med utdanning KES og rekruttering.

Mer enn en sjuende sans Håndbøkene for 2015 er ferdig trykt. SHS lager håndbok med kalender og fagstoff for en rekke yrker. Både helsefagarbeidere, sykepleiere, vernepleiere, ambulansepersonell, ansatte i barnevern, ernæringsfagarbeidere, helsesekretærer, ansatte i hjemmetjenesten og aktivitører

har sine egne håndbøker. Fra 2015 får også bioingeniørene i Fagforbundet sin egen håndbok. Håndbøkene selges i sett på ti fra Fagforbundets nettbutikk. En del fagforeninger kjøper inn en del for å selge eller gi videre KES til sine medlemmer.

Skal fjerne flaskehalser Helse Sør-Øst har nedsatt ei arbeidsgruppe og ei referansegruppe som skal se på bemanning på operasjonsstuene. Målet er å fjerne flaskehalsene. Oslo universitetssykehus (OUS) ønsker å være representert i gruppene, og har utpekt Sonja Karine Lærdal, helsefagarbeider på poliklinisk avdeling og medlem av Fagforbundet, til å sitte i arbeidsgruppa. OUS vil neste år gjennomføre pilotprosjekter for å finne ut hvorKES dan ulike operasjonsstuer best kan bemannes.

Foto: John Nordahl

Yrkes-NM – et utstillingsvindu

I løpet av høsten åpner SHS fem nye nettsider. De yrkesgruppene som får sin egen nettside før jul, er barnepleiere, personlige assistenter og støttekontakter, apotekansatte og perfusjonister (som håndterer hjerte- og lungemaskiner KES under operasjoner).

www.folkehjelp.no

STØTT BEFOLKNINGEN I

GAZA

SMS: «Gaza» til 2160 Konto: 5005 14 00000

(200 kr)

Fagbladet 9/2014 < 43

FOTOREPORTASJEN

GAMMELT OG NYTT: Det gamle fiskemottaket forfaller. Over bukta ligger sentrum med post i butikken og det nye fiskemottaket. 44 < Fagbladet 9/2014

Fotograf Per Eide (60) husker godt da han som barn fulgte sin veterinærfar ut til Sandsøya på Mørekysten Den gang var det mange gårder på øya, og sau og geit beitet fritt og holdt naturen i sjakk.

Naturen tar over Sandsøya. De 230 beboerne ønsker mer liv året rundt på naturperlen ut mot Stadthavet. Foto: PER EIDE Tekst: TITTI BRUN

SAMLER FOLK: Fortsatt går det 17. maitog på øya.

Fagbladet 9/2014 < 45

FOTOREPORTASJEN

BLIR DE BOENDE?: Orange-russen fra ungdomsskolen holder øya

våken natt til 17. mai. Traktoren med tilhenger, oljefat og ungdommen dundrer seg gjennom hver eneste veistubb på hele øya.

46 < Fagbladet 9/2014

Under sildefisket var det et yrende liv. 50 år senere gror utmarka til, og gjennomsnittsalderen på beboerne øker.

I FINSTASEN: Festdagen fyller kirken.

Fagbladet 9/2014 < 47

FOTOREPORTASJEN

SJØVANT: Sykepleier Anny Goksøyr og ambulansebåten representerer trygghet for en aldrende befolkning.

48 < Fagbladet 9/2014

Folk levde av jordbruk og fiske. N책 er det bare pensjonistene som fisker sin egen middagsmat.

Fagbladet 9/2014 < 49

I en stor søppelhaug i den overbefolkede flyktningleiren Shatila i Libanon står tre kvinner og leter etter mat. For ambulansesjåfør Olav Aannerud Bjørseth ble det et sterkt møte med hverdagen til de palestinske flyktningene. Tekst og foto: SIMEN AKER GRIMSRUD

Helvete V

rooom! En ung gutt på scooter kjører slalåm gjennom folkemengden i det trange smuget. Et virvar av ledninger og strømkabler henger tett i tett to og en halv meter over bakken. Flere steder er ikke gatene bredere enn én meter. Over ledningsvirvar og klestørk kan himmelen så vidt skimtes. Det faller ikke mye lys ned på folk i Shatila. Lufta er tett. Lukta av mat, eksos og søppel svir i nesa. – Hvis det fins et helvete på jord, må det være her, sier Olav Aannerud Bjørseth, ambulansesjåfør på Gjøvik og leder av ungdomsutvalget i Fagforbundet Oppland.

GJORDE INNTRYKK: Olav Aannerud Bjørseth fra Gjøvik opplevde de palestinske flyktningleirene i Libanon på nært hold.

46 < Fagbladet 9/2014 50

Fjerde generasjons flyktninger Han er en av 25 Palestina-ambassadører i Fagforbundet. Nå er han i flyktningleiren i utkanten av hovedstaden Beirut for å se hvordan flyktningene har det. Shatila er landets eldste flyktningleir, opprettet i 1949. Siden da har den huset palestinske flyktninger som har ventet på å returnere til landet de ble fordrevet fra da staten Israel ble opprettet i 1948. I dag vokser fjerde generasjons flyktninger opp under kummerlige forhold i leirene i Libanon. – Vi traff en mann som måtte flykte fra Palestina for 66 år siden, og han fortalte de unge at de aldri måtte gi opp drømmen om å returnere. Det var veldig sterkt, sier Aannerud Bjørseth, som har engasjert seg i palestinernes sak siden han ble med i Fagforbundet. – En ting er å lese om hvordan det er i leirene og å se bilder. Men når du kommer inn her og kjenner kloakk-

stanken og ser de høye bygningene, som ser ut som om de kan rase sammen når som helst, skjønner du hvor jævlig det må være å leve her, fortsetter han engasjert. – Prekært for palestinerne i Libanon Ann Dismorr, direktør i FN-organisasjonen UNRWA i Libanon, sier at situasjonen for palestinerne nå er prekær. Hun leder særorganisasjonen som ble opprettet i 1949 for å ta seg av de palestinske flyktningene. – Du må reise til Libanon for å forstå palestinernes situasjon. Det er her de blir mest diskriminert, sier hun.

Fagforbundets Palestina-engasjement

• Fagforbundet inngikk i 2009 en omfattende samarbeidsavtale med Norsk Folkehjelp i Libanon og Palestina. • Fagforbundet gir økonomisk støtte til prosjekter i Gaza, på Vest- bredden og i palestinske flyktningleirer i Libanon. • Fagforbundet støtter prosjektene «Kvinner kan» og «Ungdom kan», for å øke deltakelsen i et mannsdominert samfunn. • Fagforbundet har i denne landsmøteperioden 25 ambassadører for Palestina fra alle landets fylker.

ganger så mange der. Husene som er dimensjonert for to etasjer, er bygd på med tre og fire etasjer. I Shatila, som i motsetning til andre leirer ikke er militært bevoktet, bor det nå både fattige libanesere, syrere og andre folkegrupper. – Mange palestinske flyktninger har mistet håpet, sier Hiyam Kanaan. Hun sitter i stuen i en leilighet i fjerde etasje i et vaklevorent bygg. Hiyam heller brus i glassene. Tre unge jenter springer rundt, smiler og ler. I en stol i hjørnet sitter mannen Houssam Quwaydar og ser ut i lufta. Han er tom i blikket og ufokusert. Han sliter med hukommelsen. – Det har blitt mye verre å bo i Shatila sammenlignet med da vi vokste opp. Folk behandlet hverandre bedre før, og naboene var som slektninger. Nå liker ikke folk hverandre, sier Hiyam Kanaan og ser ned. – At det har kommet så mange syriske flyktninger har forverret situasjonen, fortsetter hun. Sterke møter For Olav Aannerud Bjørseth har Shatila og de andre flyktningleirene i Libanon gjort inntrykk. – Det er sterkt å møte menneskene og høre historiene direkte fra dem. Nå skal jeg hjem og fortelle om hva jeg har opplevd. Jeg skal prøve å få Fagforbundet lokalt og Fagforbundet ungdom til å engasjere seg mer i saken, fastslår han. Fordi palestinerne formelt sett ikke er borgere av en annen anerkjent stat, har de ikke de samme rettighetene som andre flyktninger. Palestinere er utestengt fra 20 yrker og får ikke ha eiendom. – At det har kommet over en million syriske flyktninger i tillegg, skaper spenninger og hard konkurranse om de få jobbene som fins, forteller Dismorr. – Det har blitt verre Det er registrert i underkant av 10.000 palestinske flyktninger i Shatila. UNRWA anslår at det bor nesten tre

KUMMERLIGE FORHOLD: Folk bor som sild i tønne i den trange flyktningleiren Shatila i Libanons hovedstad.

Palestinske flyktninger

• 1,5 millioner palestinske flyktninger bor i en av de 58 flyktningleirene i Jordan, Libanon, Saudi-Arabia, Gazastripa og Vestbredden. • I Libanon er det registrert 450.000 palestinske flyktninger, rundt ti prosent av landets befolkning. 67 prosent av dem lever i fattigdom, 56 prosent er arbeidsløse og 95 prosent Kilde: UNRWA har ikke helseforsikring.

Fagbladet 9/2014 < 51 47

I sommerferien fikk kranførerne i Oslo havn beskjed om at de får ny arbeidsgiver. Det tyrkiske selskapet Yilport overtar driften av containerhavna. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

Oslo havn blir tyrkisk

ranfører Gunnar Johansen (55) hadde aldri trodd at arbeidsplassen hans skulle settes ut på anbud og vinnes av et internasjonalt selskap. I januar utlyste Oslo havn KF anbud av driften av containerhavna. I sommer valgte det kommunale foretaket framtidig drifter for 20 år framover med opsjon på ytterligere ti år. Overtakelse vil skje i løpet av vinteren. – Det føles som å få fyken, som et slag i trynet, sier Johansen.

Steinar Hopstad er tillitsvalgt for kranførerne. Han forteller om et veldig anstrengt forhold mellom ansatte og ledelse i det kommunale selskapet de siste åra. – Selve selskapet Yilport har vi ikke noe imot. Vi er optimistiske i forhold til hvordan de vil drifte havna, men skuffet over Oslo havn KF. Det har vært en vond prosess der avgjørelser var tatt før ansatte fikk være med, og der vi sitter igjen med tapte pensjonsrettigheter og usikkerhet om framtida, sier Hopstad.

– Tenker kun penger De ansatte i Oslo havn har flere ganger påpekt mangler i Skaper usikkerhet Etter 22 år i krana med lossing og lasting av båter, er de produksjonen som reduserer effektiviteten, men uten å siste åra før pensjonsalder fylt med usikkerhet; særalders- bli hørt i det kommunale foretaket, ifølge Hopstad. grensa på 60 år går trolig fløyten. Hva Isteden har ledelsen framholdt at privatisering er den eneste måten å få en blir pensjonen? Hvilke vilkår blir servert effektiv drift av havna. i neste tariffperiode? – Vi graver vår egen grav om vi skal – Jeg antar at vi på et eller annet tidsGunnar Johansen, kranfører fortsette å drifte i kommunal regi, hevpunkt får vite mer om hvordan overgangen det styreleder Bernt Stilluf Karlsen da til tyrkiske Yilport vil ramme pensjon og arbeidsvilkår, men akkurat nå vet vi så godt som ingen- anbudet ble offentliggjort tidligere i år. ting, sier Johansen. Han hadde planlagt å gå av ved særaldersgrensa om 4,5 år. Håper på seriøsitet – Men det ser ut til at framtidsplanene må kastes om Ifølge Hopstad har ledelse og styret i det kommunale nå, konstaterer Johansen. foretaket aldri vært interessert i effektiviteten, kun i kostnadene. Dårlig stemning – Deres utspill dreier seg om å senke kostnader, ikke Avgjørelsen om å privatisere driften av havna skjedde om effektiv drift av havna, mener han. Han har et godt etter lang tid med dårlig stemning mellom ledelse og an- håp om at Yilport vil ta tak i driften på en seriøs måte, satte. I vinter kulminerte det i utspill fra styremedlemmer men er usikker på hva slags personalpolitikk de vil føre. som ble karakterisert som rene løgnkampanjer mot egne – Etter flere år med dårlig stemning og vonde prosesser, ansatte, spesielt mot sjauerne som ble anklaget for å ha mener noen at det vil bli bedre i Yilport, selv om vi mister verdens dyreste lunsjpause. pensjonsrettigheter, forteller han.

«Det føles som et slag i trynet.»

52 < Fagbladet 9/2014 48

• Havneeieres forsøk på å fjerne fortrinnsretten til lasting og lossing i havna har ført til konflikter i en rekke havner. Blir de kvitt fortrinnsretten, kan norske sjauere erstattes med billig arbeidskraft fra båtenes mannskap. • Norsk Transportarbeiderforbund organiserer bryggearbeiderne (sjauerne) i norske havner. Fagforbundet organiserer kranførerne, som KAMP OM HAVNA: jobber i lag med Streikende havnesjauerne. arbeidere i Tromsø • Fortrinnsretten er ble møtt av politi da de protesterte mot tariffestet og streikebryteri. beskyttet av ILO-konvensjon nr. 137, som Norge ratifiserte i 1974. • Den samme fortrinnsretten har havnearbeiderne i Europa, Nord-Amerika og Australia. Konfliktene i Norge har derfor stor prinsipiell betydning. • I Oslo havn er fortrinnsretten blitt truet. I styrets saksframlegg til framtidig drift av containerhavna, framstilles det som en mulighet å bli kvitt fortrinnsretten dersom en privat aktør overtar.

Driftsform for framtida

VONDT OG TRIST: – Etter 22 år i krana for Oslo havn, er det vondt å bli kastet over til ny arbeidsgiver. Det er som å få fyken, sier Gunnar Johansen.

Oslo havn mener at drift på anbud er framtida for containerhavner. I en pressemelding fra Oslo havn KF forklarer havnedirektør Anne Sigrid Hamran hvordan anbud skal øke effektiviteten: – Å samle de terminalansatte og kranførerne hos én arbeidsgiver vil gi bedre kommunikasjon, samarbeid og bruk av arbeidstokken på terminalen. Dette er en driftsform for framtida. Hun opplyser også at de har vært tydelige på at operatøren må rette seg etter norsk lovgivning og arbeidsrett når de overtar ansvaret for de ansatte. Fagbladet 9/2014 < 53 49

Foto: Jan-Erik Østlie

Kampen om havna

FARLIG ENGASJEMENT

MED LIVET

SOM INNSATS Å tjene til livets opphold er risikosport for mange. Det gjelder ikke minst dem som kjemper for bedre arbeidsforhold. Bare i 2013 ble nesten 2000 fagorganiserte utsatt for vold, og over 600 fengslet. I ti land ble fagforeningsledere drept. Tekst og foto: ANNE HÅSKOLL-HAUGEN

Åtte land fikk laveste poengscore, blant dem er Libya, Syria, Ukraina, Somalia og Sør-Sudan. Men det er i Latin-Amerika langt over halvparten av alle drapene skjer. Aller verst er det i Colombia. De siste 20 årene er flere fagforeningsledere drept i Colombia enn i resten av verden til sammen. 98 prosent av sakene her ble aldri etterforsket, melder Justice for Colombia.

Verst i Colombia Tallene for 2013 viser en økning av vold mot arbeidere og tillitsvalgte verden over. Statistikken offentliggjøres hvert år i Anual survey of violations of trade union rights, gitt ut av International Trade Union Confederation (ITUC). Den viser at tusenvis blir utsatt for fengslinger, vold, trusler eller mister jobben fordi de organiserer seg.

– Mange brudd på menneskerettighetene Gerald Folkvord, rådgiver i Amnesty Norge, bekrefter at Colombia er et av de farligste landene i verden å være fagorganisert i. – Colombia har i mange år vært preget av konflikt mellom staten og geriljaen. Det har ført til mange brudd på menneskerettighetene. Militæret har fått store fullmakter til å slå ned på alle de mistenker for å holde med geriljaen, eller som er i opposisjon til staten. Fagforeningene har stått i spissen for protestene mot statens overgrep, og det har ført til at de er blant de mest utsatte. Det er nesten som om de har en lapp rundt halsen hvor det står «ta meg!», forklarer han. Når dette er sagt, mener Folkvord at det er svært vanskelig å tallfeste antall drepte og truede fagforeningsmedlemmer globalt. – Det er få saker som blir rapportert, og tilgangen på

et er tidlig morgen i Guatemala. Fagforeningslederen for helsearbeiderne, Carlos Hernández Mendoza, sitter i bilen på vei hjem fra et møte i Honduras. Kalenderen viser 8. mars 2013. Mens han kjører, ser han to menn stå i veikanten og vinke. Kanskje de vil sitte på videre? Mendoza stopper og går ut av bilen. Noen måneder tidligere har han mottatt en drapstrussel på telefon. Den aktive fagforeningslederen har ikke latt seg true til taushet. Men denne morgenen blir trusselen virkelig: Idet han går ut av bilen, retter de to mennene våpenet sitt mot Mendoza, fyrer av og dreper ham på stedet. Mendoza er en av 64 fagforeningsfolk som er myrdet i Guatemala siden 2007. Det gjør Guatemala til et av de farligste landene i verden å være fagorganisert i.

54 < Fagbladet 9/2014

RISKABELT: Guatemala er et av de farligste landene i verden å være fagorganisert i. 64 fagforeningsfolk er myrdet siden 2007. Her fra 1. maimarkering i Guatemala by i 2012.

ENGASJEMENT: Under den 36 år lange borgerkrigen i Guatemala (1964– 1996) var det ulovlig å organisere seg. Nå blomstrer organisasjonslivet, til tross for at fagforeningsfolk er utsatt for vold og drap.

Tallene for 2013 viser en økning av vold mot arbeidere og tillitsvalgte verden over.

riktig informasjon er knapp. Men overalt i verden er kampen for faglige rettigheter knyttet til kampen for menneskerettigheter. Og det er ikke ufarlig. Drept i kampen for minstelønn På den andre siden av kloden, i Bangladesh, omtrent ett år før drapet på Carlos Hernández Mendoza, låser tekstilarbeider og fagforeningsleder Aminul Islam døra til kontoret. Han legger merke til en politibil som står parkert utenfor, og frykter at foreningen blir overvåket. Islam har kjempet hardt for å øke minstelønna, og har blitt utsatt for trusler før. Han går nedover veien, og dette er det siste noen ser av ham før slektninger gjenkjenner hans forslåtte og døde kropp i et avisbilde noen dager senere. Da har han allerede blitt begravd i en grøft, uten at familien har fått vite hva som har skjedd.

Fagbladet 9/2014 < 55

Da fabrikken kollapset Bildene av arbeiderne på tekstilfabrikkene som kollapset i Bangladesh i 2013, har brent seg fast i manges hukommelse. Fabrikkeierne hadde beordret alle på jobb, til tross for at det var oppdaget sprekker i veggene. Over 1100 mennesker døde da bygningen Rana Plaza kollapset. Mange kjente klesmerker – noen henger antagelig i klesskapet ditt – ble produsert her. Både Bangladesh, Colombia og Guatemala har satt sin signatur på ILO-konvensjon 87 som sikrer retten til å organisere seg. Konvensjonen kom på plass i 1950. 152 land anerkjenner organisasjonsfriheten, 33 land har ennå ikke ratifisert. Men virkeligheten befinner seg ofte langt vekk fra internasjonale avtaler, signert eller ikke. Historiene om Amul Islam fra Bangladesh og Carlos Hernández Mendoza fra Guatemala kunne også ha skjedd i mange andre land.

Foto: Framtiden i våre hender

FARLIG ENGASJEMENT

PROTESTER: Kampanjen «Clean Clothes Campaign» jobber for at klær skal bli produsert på en human måte gjennom å bidra til bedre arbeidsvilkår for ansatte i klesindustrien. Her fra en protest utenfor tekstilfabrikken E. Garment nær Phnom Penh i Bangladesh.

Nytter det med internasjonalt press? Mange norske og internasjonale organisasjoner arbeider for å bedre sikkerheten for fagforeningsledere globalt. Kampanjer, støttebrev og oppfordringer sendes til statsledere og arbeidsgivere rundt om i verden. Men virker det? – Internasjonalt press gjennom underskriftskampanjer og mediedekning av hendelser, har en klar påvirkningskraft, mener Carin Leffler i Framtiden i våre hender. De jobber tett med fagforeninger og menneskerettighetsorganisasjoner i flere asiatiske land gjennom Clean Clothes Campaign. Kampanjen jobber for at klærne vi kjøper skal bli produsert på en human måte gjennom bedre arbeidsvilkår for ansatte i klesindustrien. – Underskriftkampanjene etter at en fabrikk raste sammen i Bangladesh i fjor og 1100 mennesker døde, ble signert av langt over en million. Dette bidro utvilsomt til at Hennes og Mauritz og andre store klesprodusenter til slutt valgte å skrive under på en avtale som sikrer bygninger mot brann og kollaps, forteller Leffler entusiastisk. 56 < Fagbladet 9/2014

Observatører arrestert Leffler har selv fått føle på kroppen hva det vil si å være i et land der arbeiderne ikke kan protestere mot uverdige forhold. – Vi var til stede som observatører under en protest utenfor tekstilfabrikken E Garment i Bangladesh. Arbeiderne streiket fordi 41 ansatte hadde blitt sagt opp på grunn av sitt engasjement i fagforeningen. Vi ble anholdt av politiet i over seks timer, forteller Leffler.

Summen av alt engasjement Landsorganisasjonen i Norge er en viktig aktør med samarbeidspartnere i mange av de landene hvor fagforeningsmedlemmer blir utsatt for vold og trusler. Seniorrådgiver Diis Bøhn i LOs internasjonale avdeling mener internasjo-

nalt press virker, men at det samtidig er viktig å være realistisk. – Vi sender protestbrev og følger opp internasjonale kampanjer. Samtidig innser vi at slike protestbrev har begrenset virkning. Land som systematisk begår overgrep mot arbeiderne sine, endrer ikke politikk på grunn av et brev, men vi må tro på at summen av alt engasjementet nytter, sier Bøhn. Hun er opptatt av alt de 22 LO-forbundene gjør i tillegg til LO sentralt, og mener det lokale engasjementet er vel så viktig.

Internasjonal støtte Gerald Folkvord i Amnesty International har stor tro at internasjonal oppmerksomhet. – Jeg kan si helt konkret at jobben LO gjør, for eksempel i Colombia, har veldig stor effekt. Det er lett å drepe en lokal aktivist hvis verden ikke får høre om det. Når norsk fagbevegelse er til stede på internasjonale møter og kaller fagforeningsmedlemmer for menneskerettighetsforkjempere – når deres egne myndigheter kaller dem terrorister – det vekker oppsikt. LO løfter fagforeningsfolk opp og gir dem et ansikt. Det gir dem troen på at de har en sjanse mot overmakta, sier han.

DEBATT TRO OG HÅP

Men fundamentalismen lever! Det vil alltid være noen som ikke makter å leve med spenninger og uenighet og ikke er i stand til å respektere sine religiøse søstre og brødre. Og fundamentalister hører dessverre ikke fortiden til. De finnes fremdeles. Terrororganisasjonen Isil er voldelige islamister som tolker Koranen på sin måte. De er fundamentalister som mener at samfunnet skal styres etter religiøse lover. Hva skulle være til hinder for at moderne muslimer tar avstand fra tekster i Koranen og hadith (tradisjonen) som i islams navn oppfordrer til jidah, vold og utryddelse av vantro? Skulle det være så vanskelig i 2014? Når det er det, skyldes det særlig Koranens ufeilbarlighet. Det tar tid før de «bokstavtro» innrømmer at de hellige skrifter er tidsbestemt. Også en del kristne leser sine hellige skrifter som Guds klare ord. Alt – eller i hvert fall det meste – gjelder for oss som lever i dag. Men mange av oss er lært opp til å lese Bibelen på en annen måte. Det er noe som er sentralt, mens andre ting er mer sekundært som ikke gjelder for oss, men for dem det ble skrevet til for snart 2000 år siden. Både kristne og muslimer må tilpasse seg den tiden de lever i. Gjør de ikke det, vil det lett oppstå konflikter, noe vi har merket mye til de siste årene. Mange muslimer har problemer med å tilpasse seg de europeiske demokratier. Og mange kristne opplever at samfunnet fjerner seg fra deres barnetro der Bibelen ga svar på det aller meste her i livet! Men det er vel ingen i dag som vil gjøre ord i Det gamle testamentet til sine der personer med samme kjønn

MIDTØSTEN

Skuffet over Fagbladet I over 20 år har jeg vært medlem av Fagforbundet. Dyktige mennesker i det daglige, og god faglig hjelp når en trenger dette, har jeg satt stor pris på. Det var derimot ingen god følelse å lese Fagbladet nr. 8/2014. Over flere sider blir det ensidig gitt ordet til dem som mener noe om Gaza-konflikten, og det er ikke vanskelig å se hva slags «parti» de tar. Selvfølgelig og heldigvis har vi ytringsfrihet her i landet. Allikevel mener jeg Fagbladet bør holde seg til det de skal: «Fagbladet er fagblad og et nettsted for medlemmer i Fagforbundet, politikere, statlig og kommunal forvaltning, offentlige institusjoner og ansatte innenfor offentlig tjenesteyting og service. Vi bringer nyheter, debatt, kommentarer, reportasjer om samfunnspolitikk og yrkesfaglige artikler» (fra Fagbladets hjemmeside). Jeg ser vanskelig at det kan bli gode, kvalitative og konstruktive debatter og kommentarer når det bare blir gitt opplysninger fra én part. Det som fikk begeret til å renne over for min del, var tegningen på side tre. Jeg syns dette er

som har sex, trues med dødsstraff. De konservative som bygger sin teologi på Bibelen og bekjennelsens grunn, hevder at den rette læren alltid må bygge på bibeltroskap og vern om den kristne tradisjon. Det er jeg helt enig i, men problemene oppstår når de konservative forstår at andre leser og tolker Bibelen annerledes enn dem selv. Tidene forandrer seg. Og også Bibelens «klare» ord blir mindre klare i møtet med en ny virkelighet. I dagens debatt om kirkens identitet kan det være aktuelt å stille spørsmål om i hvor stor grad den kristne tro må bygge på et bestemt bibelsyn. Det vil dessverre alltid være noen som ikke makter å leve med spenninger og uenighet, og ikke er i stand til å respektere

Fra Fagbladet 8/2014.

unødvendig, virker useriøst, og kan vanskelig se hvordan dette kan gi noe faglig oppdatering til de «335.000 medlemmene som representerer over 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang» (fra siste side i Fagbladet). Jeg håper at dette blir tatt som en konstruktiv tilbakemelding til redaktør og stab i Fagbladet. Liv Melberg, Vestfold

Fagbladet har fått flere liknende reaksjoner på vår Gaza-dekning. Vi har valgt å trykke dette. Red.

kristne med et annet bibelsyn! Fortolkningsprinsipper innen muslimsk tradisjon er komplisert. Den bokstavtro måten å lese Koranen på, er mest vanlig. En historisk-kritisk metode regnes av mange som kjettersk. I motsetning til de kristne, som aldri kan henvise til Det nye testamentet for å finne belegg for verdslig makt, vold og krig, kan muslimene hente belegg for dette i Koranen. Tiden er overmoden for å ta et oppgjør med Koranens og Bibelens ufeilbarlighet! Skal vi leve sammen i det fremtidige, stadig mer pluralistiske Vesten, må muslimene akseptere at deres religion skal leves i det 21. århundre i Europa og ikke i middelalderen. Og skal vi leve i fred, må de akseptere de samme betingelser som alle

andre. Gud/Allah har skapt oss og gitt oss en viss porsjon sunn fornuft! Kanskje kunne denne fornuften brukes til en fruktbar dialog og bekjempelse av fundamentalister som det stadig blir flere av! Knut S. Bakken, seniorprest, tillitsvalgt TeoLOgene

YTRE MILJØ

Sjelden nevnt og ofte glemt LOs Klimastrategiske plan (2010) er stemt fram av forbundene. De er forpliktet til å følge den opp. I planen er det et uttalt ønske om lokalt engasjement om ytre miljø, men det legges ingen føringer eller konkrete krav til forbundene. Hva var målet til LO? Være synlig globalt, eller påvirke Fagbladet 9/2014 < 57 53

DEBATT lokalt? Det lages planer som ikke etterleves. Det mangler tiltak for å oppnå resultater. Forbundene unnskylder seg og setter det ikke på egen handlingsplan. Sjeldent nevnt og ofte glemt, men selvfølgelig husket i de store ords taler. Ytre miljø er en del av arbeidslivet. Det kan oppleves som en ansvarsfraskrivelse at dette ikke tas på alvor av LO og forbundene. Hva er LO redd for? Frykter de at satsing på ytre miljø kan føre til at arbeidsplasser blir lagt ned? Eller er det slik at forbundene ikke interesserer seg for LOs handlingsplan og LOs klimastrategiske plan? Er LO og forbundene bare opptatt av lønn og arbeidstid? Hva da med det ytre miljøet? LO og forbundene må komme mer på banen. Mens arbeidsgivere allerede er godt i gang med sitt bidrag i miljøarbeidet, er LO og forbundene fortsatt i startgropa når det gjelder praktisk gjennomføring. Dette fører til at arbeidsgiver setter dagsorden i miljøarbeidet, mens de tillitsvalgte er opptatt med lønnsvekst og turnuser. Har LO lokalt og de tillitsvalgte mistet interessen for ytre miljø, og tenker at dette ikke har med oss å gjøre? Eller enda verre; tenker som så at noen grader varmere vil jo bare være deilig. Det er behov for mer kunnskap om ytre miljø i organisasjonene. Implementering må skje. For miljøets skyld, for arbeidsplassene og lønnsveksten sin del. De tillitsvalgte organisert i LO må gjøres kjent med den klimastrategiske planen. Ytre miljø bør bli en del av skoleringen til de tillitsvalgte. Miljø er viktigere enn noen gang, og denne mangelen på miljøinteresse vil sette de arbeids58 54 < Fagbladet 9/2014

HELSE

Å leve med AD/HD For noen få år siden, i godt voksen alder, fikk jeg diagnosen ADD. 50–70 prosent av barn og unge med diagnosen AD/HD, har også som voksne så store symptomer at det virker negativt inn på utdanning, sosialt liv og yrkesutøvelse. Det er viktig å understreke at AD/HD ikke skyldes svak karakter, svikt i oppdragelsen eller dårlig moral. Funksjonshemningen har heller ingen sammenheng med lav intelligens. Tvert imot er det slik at personer med AD/HD kan ha spesielle evner eller ligge langt over gjennomsnittet intellektuelt sett. Et av hovedkjennetegnene på denne lidelsen er manglende evne til å regulere oppmerksomheten eller konsentrasjonen mens man utfører en oppgave. En person med AD/ HD kan lett bli forstyrret av synsinntrykk, lyder eller tanker mens en holder på med noe. Bare det at andre beveger seg kan være nok til at det forstyr-

plassene de gjerne vil redde i alvorlig fare! Studenter på AOFs høgskolestudium om miljøarbeid i bedrift og samfunn: hovedverneombudene Stig Holm, Hege Bakke og Stig Sandvik, verneombud Vigdis Schelte og hovedtillitsvalgt Knut Marius Gaarder

PRIVATISERING

ESA måtte bite i gresset

I 2010 etablerte det internasjonale laboratorieselskapet Eurofins Scientific seg i Trondheim. Et selskap med virksom-

rer konsentrasjonen om lesing eller annet arbeid. Personer med AD/HD som viser impulsivitet, har problemer med å stoppe opp og vurdere konsekvensene før de handler. De kan ha tendenser til å avbryte andre, eller kan plumpe ut med svar før spørsmålet er stilt. Hos noen med AD/HD har impulsiviteten ført til problemer med impulskjøp, skiftende kjærlighetsforhold og vennskapsforhold som raskt blir brutt. Sjøl har jeg vel bortimot rekord i slettede facebookprofiler. Det sier seg sjøl at venner ikke orker å forholde seg til en ustadig/skiftende «personlighet».

het i 34 land, 190 avdelinger og mer enn 15.000 ansatte. De har drevet oppkjøp av laboratorier også i Danmark som hadde en avdeling i Norge. I Trondheim møtte de hard konkurranse fra det kommunale Analysesentret. De lyktes ikke med oppkjøp, derfor anmeldte de Trondheim kommune til EUs kontrollorgan ESA, for brudd på EØS-reglene for offentliges adgang til å virke på et marked. Det har i de siste fire åra vært en omfattende korrespondanse

På arbeidsplassen kan vi få et dårlig forhold til kolleger og overordnede fordi vi kan ha nedsatt eller variert arbeidskvalitet, kan lett ty til upassende og impulsive kommentarer, har vansker med å forholde oss til regler og rutiner, og dessverre har noen av oss lav frustrasjonsterskel. Det kan være en stor sorg at «ingen liker oss». Det er viktig å understreke at vår negative atferd ikke er gjort med overlegg, og vi ødelegger ikke vennskap og andre relasjoner med hensikt. Noen av oss vet rett og slett ikke hvordan vi skal finne strategier for «korrekt omgang» med andre. Og vi trekker oss ofte tilbake. Hele livet kan vi få

mellom Norge og ESA, mange kostbare konsulenthonorarer og arbeidsgrupper har det vært for kommunen, og flere behandlinger i formannskap og bystyre. En allianse mellom høyrepartiene i bystyret, ESA og Eurofins AS har hatt som mål å legge ned den delen av virksomheten som driver på et marked og aller helst, legge ned den kommunale virksomheten, for å bane veien private aktører. Fagorganisasjonene i Trondheim kommune slo tidlig ring

høre at vi er late, umotiverte, selvsentrerte og at vi er dumme. Vi føler oss ofte mindreverdige, har et dårlig selvbilde, noe som for noen av oss fører til avhengighet eller misbruk av rusmidler. Medisinering, det vil si bruk av sentralstimulerende medisin, er en god behandling av AD/ HD, selv om den i seg selv ikke er helbredende. For min del var det en stor lettelse å få diagnosen og at jeg ble satt på medisin for noen få år siden. Det er viktig for oss å iverksette strategier for håndtering av impulsivitet, uoppmerksomhet, glemsomhet, mangelfull organisering og lav produktivitet. Sjøl tør jeg ikke bruke nettbank, og jeg bruker mye lengre tid på å skrive enn andre. Vi med denne diagnosen må finne mest mulig ut av hva som er våre beste strategier for problemløsning, og så prøve å få dette til å bli rutiner ved hjelp av trening. Rådgivning og psykoterapi er nyttig med tanke på bivirkninger som depresjon, angst, ekteskapsproblemer, konflikter og lav selvtillit. Å lære seg avspenning, mestring av stress,

om Analysesentret. Vi mente at det av beredskapsmessige grunner var nødvendig at det offentlige hadde kontroll med og tilsyn på vannkvalitet, forurensning og folkehelse i våre nærområder, og ikke overlate det til flyktige, profittbaserte og underbetalte ansatte i et verdensomspennende analyseselskap. Vi mente at det også var viktig å ha et laboratorium lokalisert i Trondheim, der offentlige etater og private

bedre sosiale ferdigheter og, ikke minst, kontroll av eget sinne. Familieterapi og ekteskapsrådgivning kan også være nyttig for å løse opp i problemer. Mange av oss voksne med AD/HD har jobber som er dårlig tilpasset våre spesielle styrker og svakheter. For min del har jeg valgt å være åpen og ærlig overfor kolleger og arbeidsgiver fra første stund. Jeg har heller aldri angret på at jeg lot meg intervjue i lokalavisa. Tvert imot får jeg høre at når til og med en sosionom har lidelsen, blir det lettere for andre å stå fram. Uten oss hadde verden blitt fattigere. Det ville blitt mindre artister, skihoppere og rallykjørere. I aktiviteter der det går fort, er vi blant de beste. Det skal vi være stolt av. De må gjerne si at Matti Nykänen fra Finland er en «skitstøvel». Men uten sin AD/HD, ville han aldri tatt 19 OL- og VM-medaljer i skihopping! Derfor sier jeg: Å ha AD/ HD er en gave! Den største jeg har fått! Arnstein Vada, sosionom

Innlegget er forkortet. Red.

bedrifter kunne ha nærhet til den kompetansen som Analysesentrets ansatte har, i stedet for å sende laboratorieprøver med fly til lavkostland og tilbake. Et tredje aspekt var at det kommunale Analysesentret gjennom mange år har blitt besøkt av skoleklasser og studenter for å få innblikk i godt miljø- og beredskapsarbeid. Disse perspektivene er verken ESA, høyresida i Trondheim eller Eurofins opptatt av. Det er handlingsrom

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

innenfor EØS-avtalen som gir offentlige myndigheter adgang til delvis å operere i et marked. En norm i EU har i mange år vært at offentlige etater innenfor rammen av 20 prosent av omsetninga kan operere i et marked når det kan begrunnes med sosiale og sikkerhetsmessige hensyn. Denne ulovfesta normen ble omgjort til en lovbestemmelse i EU-parlamentet 15. januar i år, en bestemmelse som går rett inn i kampen om bevaring av Analysesentret i Trondheim. Flertallet i bystyret med støtte fra fagorganisasjonene – mot rådmannen og høyrepartiene – ville vedta en organisering der Analysesenteret ble bevart som en kommunal enhet, men at det ble skilt ut et selskap som skulle foreta salg av tjenester i markedet. En organisering som oppfylte kravene fra ESA om ikke å blande offentlig og privat virksomhet. Da dette gikk opp for ESA, gikk det helt på tverke for byråkratene i Brussel. To dager før bystyremøtet i april reagerte ESA, via et advokatfirma som var involvert i saken, og ga Trondheim kommune klar beskjed om at hvis de vedtok noe slikt, ville det få store konsekvenser for kommunen. De truet med økonomiske sanksjoner og rettslig forfølgelse. Slik uprofesjonell atferd reagerte fagforeninger og deler av det politiske miljøet på. Vi påpekte, med god hjelp fra Nei til EU, at ESA ikke har sank-

sjonsfullmakter og at de ikke skal blande seg inn i en kommunes vedtak. Selve kjernen i EØS-avtalen er at EUs kontakt går mellom ESA og departementet, ikke en kommune eller norske virksomheter. Da ESA-representantene skjønte at de hadde gått ut over sine fullmakter, la de seg på ei linje der de aksepterte den modellen Fagforbundet, Nito, Tekna og de ansatte på Analysesentret skisserte og som bystyreflertallet gikk inn for. Denne historien viser at det nytter å stå på selv om internasjonale selskaper banker på døra og EU-systemet og lokale privatiseringsivrige politikere bruker makta si for å tilfredsstille markedets iver etter å redusere offentlig virksomhet. Dette var et nederlag for NHOs strategi om, stykkevis og delt, å splitte opp offentlig virksomhet for å trekke ut privat profitt. Denne modellen med et «SalgsAS» og en utførende kommunal enhet har vakt oppsikt langt utover Trondheim kommune. Det er mange kommuner i Norge som gir seg overfor overmakten og ikke tør å utfordre EØS-avtalen gjennom å bruke handlingsrommet som ligger i avtalen. Dette har Trondheim kommune gjort og vunnet, forhåpentlig til stor inspirasjon for alle de kommunene som havner i samme krysspress. Svein Olav Aarlott, hovedtillitsvalgt, Fagforbundet Trondheim

55 Fagbladet 9/2014 < 59

GJESTESKRIBENT

Dagene går sin gang, med stadig nye overskrifter om israelske massakrer. Hver dag blir enda et hjem bombet, ofte et hjem hvor det ligger barn og sover. Selv fotball er utrygt.

Gaza, august 2014:

Redde og slitne av all bombingen Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Ingeborg Gjærum Miljøverner og student.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.

Hannah Wozene Kvam Kultur- og nærmiljøleder, artist, skribent og slam-poet.

60 56 < Fagbladet 9/2014

Jeg ser dette, lever i dette, tvitrer Et israelsk presisjonsmissil og retvitrer fordi jeg blir opprørt og sprenger noen unge gutter i lufta krenket, ikke bare som menneske, mens de ser på fotball-VM. De vil far og palestiner i Gaza, men også aldri få vite om det var Nederland som journalist. For å få en story, må eller Argentina som vant. Israel jeg navigere gjennom et hav av påstår at vi er «menneskelige skjold», selv om det aldri er framlagt kroppsdeler og blod hver dag; mye er levninger av folk jeg kjenner noen bevis for å underbygge denne – naboer, venner og folk fra lokalpåstanden. Det fins ingen. samfunnet. I motsetning til de Hver eneste drepte person hadde internasjonale reporterne er det ikke et liv, følelser og minner. Deres død slik at vi som er fra Gaza bare rammer foreldre, barn og ektefeller, rapporterer. Vi lever og dør her. men ingen har tid til å sørge, fordi de må fortsette å løpe for livet i et Jeg skribler journalistnotatene bur som trekker seg stadig mer sammen rundt dem. For å sette dette mine så raskt jeg kan, samler intervjuene, verifiserer med offisielle i perspektiv: I prosent av befolkningen tilsvarer antallet drepte mennes- kilder og løper til laptopen for å ker i Gaza 120.000 israelere eller tre millioner amerika«Jeg kunne valgt å lukke nere, myrdet i løpet av tre øynene for å beholde vettet, uker. Vi er et okkupert folk som blir fortalt hva vi kan men jeg foretrekker å søke spise, hvor vi kan gå, hvordan sannheten, hvor vanvittig vi skal leve og til og med den enn er.» hvem vi kan være sammen med. Vi har ikke mange valg. skrive og sammenfatte ideene mine Jeg er ett av disse menneskene, og før strømmen går. På de beste Gaza er hjemmet mitt. dagene kan jeg ha opp til to timer på meg; så kan vi oppleve total Som journalist er det ingen mørklegging de neste ni dagene. avskyelighet som har virket sterkere Og ja, det er en deadline på døden på meg enn å se en mor bli drept av også. Hvis jeg er heldig, får jeg én til et israelsk missil mens hun ammer to timers søvn før jeg må begynne å barnet sitt. Mirakuløst nok overrapportere igjen. Denne krigen er levde babyen, men moren døde. mer enn blod – den er en psykoloMin egen kone ammer vår fire gisk og følelsesmessig tortur, måneder gamle sønn hver dag.

ekspertmessig utformet for å ramme en allerede marginalisert folkegruppe og redusere oss til noe mindre enn mennesker. Nøyaktighet og sannhet er viktig i formidlingen. Ser jeg at en UNRWA-skole brukt som tilfluktssted for flyktninger blir bombet, spør jeg de berørte hva de har å si om de amerikanskproduserte israelske F16-flyene, dronene, Apache-helikoptrene, israelske stridsvogner, cruisemissiler, krigsskip og bombekastergranater. Det er nødvendig å opplyse om hvor våpnene kommer fra. I USA rapporterer mediene at Israel sier Iran forsyner Gaza med våpen, men de later aldri til å si noe om hvem som forsyner Israel. I Gaza ser vi fortsatt etter disse iranske våpnene som Israel hevder at vi har. Det Gaza-gruppene har, er små våpen og hjemmelagde raketter. Det Israel har, er hyperavansert amerikansk militært utstyr. I 2011 dekket jeg den arabiske våren fra Kairo og Sinai. Gaza er annerledes. Det er hjemmet mitt, stedet der jeg ble født, der jeg har familie, slektninger, venner og noen kolleger. Det er her bestemoren min bor, og hvor søskenbarna og onklene mine også bor, fra helt nord i Jabalya til helt sør i Rafah.

Foto: Mohammed Omer

SOM I FENGSEL: Palestinske barn er redde 24 timer i døgnet. De vet aldri når eller hvem det neste israelske angrepet rammer.

Jeg har tilknytning og kontakter mange steder og på forskjellige nivåer i Rafah, fra personlige til yrkesmessige og tilfeldige bekjentskaper. Jeg prøver å lytte mer enn jeg snakker – bortsett fra å stille spørsmål – og bestreber meg på å drive seriøs journalistikk. I løpet av de siste ukene med Israels brutale angrep, har jeg hatt vanskelig for å undertrykke følelsene mine. Det er vanskelig for ethvert menneske som er i stand til å føle medlidenhet. For å være profesjonell, har jeg vært nødt til å undertrykke minnene fra barndommen – fra første klasse på skolen ved siden av bestemors hus i Jabalya, før vi flyktet til Rafah. Likevel dukker bildene av

min første lærer, Yasser, opp i hodet mitt når jeg ser døde kropper. Jeg er tretti år nå, men jeg var sju den gangen på lekeplassen der den israelske stridsvogngranaten traff. Senere opplevde jeg det tidlige voksenlivet på det islamske universitetet, der jeg konsentrerte meg om utdanningen min for å unnslippe triste minner fra asken etter flyktningleiren i Rafah. Så vakkert det var i Gaza by – som var kjempestor for meg – med høye bygninger og en følelse av frihet og rom etter å ha vært fanget i Rafah. Lufta ble sugd ut av lungene mine da jeg denne uka måtte rapportere direkte på CNN om at Israel hadde bombet det fantastiske universitetet mitt. Stedet der jeg fikk utdanningen min, der jeg tok lingvistikkeksamen. Det er tungt å måtte se på

verdens hykleri og urettferdighet når CNN inviterer israelske myndighetspersoner til å rettferdiggjøre angrep på et universitet – et lærested. Jeg kunne valgt å lukke øynene for å beholde vettet, men jeg foretrekker å søke sannheten, hvor vanvittig den enn er, og selv se hjemmene som er lagt i ruiner, og desperasjonen i ansiktene til fiskere, bønder, leger og lærere. Ingenting bør utelates, føler jeg. Verken støvet i mødrenes ansikter, tårene og frykten i barnas øyne, eller naboene som prøver å bygge hjem av ruinhauger. Kall meg gjerne partisk, men Gaza er hjemmet mitt, så jeg vil ta det som en kompliment og fortsette. Fagbladet 9/2014 < 61 57

OSS

Stor samling for uføre Fagforbundet Oppland Pensjonistutvalg avholdt konferanse for uføre medlemmer fra Gjøvik, Toten, Søndre og Nordre Land i juni. Ca. 40 deltakere møtte, og blant annet ble uføreundersøkelsen i Fagforbundet presentert. Kari Solberg fra Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg og Ambjørg Myrvang fra Fagforbundet Oppegård innledet – blant annet om hvor viktig det er å få våre uføre medlemmer aktivt med i forbundet. De føler seg ofte uteglemt – noe vi ønsker å gjøre noe med. I Oppegård har foreningen en egen gruppe for Tekst: Kari Solberg uføre og AFP-pensjonister.

Landinger på svensketur Under fagforbundsuka i slutten av juni arrangerte Nordre Land avd. 132 busstur til Charlottenberg i Sverige. Bussen dro fra Dokka kl. 7.00 med 50 medlemmer om bord. Vi stoppet på Slobrua gjestegård og spiste litt. I Charlottenberg og i Eda ble det handlet av alle slag før vi satte kursen hjemover. Også da stoppet vi på Slobrua hvor det ble servert middag. Alle var blide og fornøyde, så dette ble satt pris på. En stor takk til seksjonslederne som sto bak opplegget sammen med Feriespesialisten og Torpa bilruter. Tekst: Marie B Storsveen, Mary Anne Foss, Gro Sundby og Nils Olav Svea

62 < Fagbladet 9/2014

25-årsjubilanter: Wenche Aanonsen, Mai Kristin S. Bata, Helle Christensen, Jane Granli-Olsen, Wenche Arnesen Holtebu, Solfrid Helseth Johansen, Aud Kristiansen, Kjersti Oland, Marianne Lene Olsen, Steinar Siem, Anne Johanne Sundby, Svein Thaulow, Anne Mari Unsgård, Elin Vinje, Toril Wibe Due, Unn-Toril Wikerøy og Øystein Windsland. På flankene nestleder Marte Rønbeck og leder Grete Møistad Olsen.

Jubilantfeiring e S r o iF I april feiret ForSe – forvaltning og service i Oslo våre 25- og 40-årsjubilanter, og to som har vært tillitsvalgt i 20 år. Siden vi er en nyopprettet fagforening, feiret vi jubilanter fra både 2013 og 2014 Leder Grete Møistad Olsen holdt tale for jubilantene hvor hun trakk fram viktige fagligpolitiske milepæler fra de årene jubilantene meldte seg inn. Nåler og diplom er sendt til dem som ikke hadde mulighet til å delta. Tekst: Tatjana Schanche

40-års jubilanter: Berit Berg, Lizzie Bornhøft, Kari Cossais, Rolf Asbjørn Grefsrud, Paul Kjelsaas, Anders Myklebust, Nina M. B. Olsen, Anne-Solveig Simensen, Anita B Thorsen, Nestleder Marte Rønbeck og leder Grete Møistad Olsen er også med på bildet.

20 år: De to tillitsvalgte Mette Daarstad og Odd Dagfinn Øien sammen med Marte Rønbeck og Grete Møistad Olsen.

Kontakt Oss!

tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

52 år

på

samme arbeidsplass

Taktfast for forbundet

Hans Magne Aase har vært ansatt på Haugesund sjukehus i nærmere 52 år. Som 16-åring i 1962 hadde han sin første arbeidsdag som bud. Tre år etter begynte han som portør, og som 60-åring hadde han 50–60 arbeidstakere under seg. Han søkte så om å gå over til en retrettstilling, og har siden jobbet som seniorrådgiver. Han er registrert som innmeldt i Norsk Kommuneforbund fra 1967. Hans Magne Aase viste tidlig at han var den fødte

Oslo Sporveiers Musikkorps stiller alltid opp og spiller for Fagforbundet, så også under årets 1. maifeiring. Her fra Karl Johans gate. Foto: Elisabeth Eckhoff

UNIKUM: Hans Magne Dahl fikk mange godord fra beredskapssjef Ingerid Paulsen. Foto: Eirik Dankel

25-årsjubilantene i Stavanger.

40-årsjubilantene i Stavanger.

Festivitas i Stavanger Fagforbundet i Stavanger hadde merkefest på Folkets Hus i mai. Alle som hadde vært 25 år i forbundet og 40 år i LO var invitert. Dessverre var mange forhindret fra å komme, men de som deltok, fikk tildelt nål, diplomer og rød rose. Vi gratulerer alle jubilantene. Tekst: Grethe K. Håvarstein

organisator. Han hadde lokale og regionale tillitsverv i NKF, og han deltok i et utvalg som utarbeidet forslag til hvordan yrkesfagene kunne ivaretas ved etablering av Fagforbundet. Han var høyt respektert som tillitsvalgt, løsningsorientert og full av ideer. Han er også en av hjernene bak at avd. 468 kjøpte tomt for å bygge hytte på Vågsli, og på dugnader er han også ivrig. 22. mai var det Hans Magnes siste arbeidsdag på sykehuset. Det ble markert med en avslutningslunsj på Internservice. Mange ville takke ham for innsatsen, og talerlisten var lang. – Om det skulle bli krig eller annen krise. må vi få Hans Magne til å organisere. Han skaffer det som skaffes kan. Til pasientenes beste, sa beredskapssjef Ingerid Paulsen i sin tale. Vi ønsker Hans Magne lykke til videre som pensjonist. Vi takker for ditt engasjement og kunnskapen du har bidratt med, og vi er stolt over å ha hatt deg Tekst: Laura Lill Haavik i «vår rekke». Fagbladet 9/2014 < 63

Kryssord

Fotstykke

Hendelse

Hermod

Anode

11-2013

Skrin

Skiftende

Retur Eiend. pron.

Avis

Laste Ånde

Farsott

Matseddel

Løpe

Forme

Rett

Hodeplagg

Portugal

Pike navn

Bekk

Lever

Vind

Terge Uran Blomst

Rett

Pike navn

Over

Tekke

Ønske ugjort

Land Trist

Oppdra

Tall

Fisk Hunndyr

Akseptabel

Messe

Pike navn

Artikkel

Kvikk

Lang Korrekt

Overhaling

Rytme

Uttalte

Glede

Puff

Instru-

Hovne

Utover

Løfte

Gutte navn

Gråte

Krus

Ikke

Mild

Frost

Klokke

ment

Gutte navn

Krem

Hund

Hyle

Besitte

Korn

Utrop

Trykksak

Rykte

Mester-

Kile

Bakverk

Kjeft

Løsningen på kryssord nr. 9 må være hos oss innen 6. okober! Merk konvolutten med «kryssord nr. 9» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Tirre

Meget

Vinnere av kryssord nr. 6/7

ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 64 < Fagbladet 9/2014

T M A K F U L E D R Ø R E D I N I Ø N S K S T Y R T E I N B N N E T U I T E S S E L Å R T S L I K A T K M E S S E D E T T L K E T I Ø R E D E S L I N G T S V E V

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

Spor

skap

F E D I N B K U R G H

M R S K V A E I L I G D E D N E S D E O E T S M A I A M P S R E S M A R M E

E N N Å L I E

K O L M S L E M U N R O R A D E L I N L E I E S E S I K S E R Å L E D R U U T E G N A K

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Kåre Einar Julbø 5443 Bømlo Randi Loktu 7033 Trondheim Esther Olsen 9470 Gratangen

NYBERG

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Simen Aker Grimsrud simen.aker.grimsrud@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 37 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no 23 06 44 48 Nina Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 ANNONSER Lars-Kristian Berg lakris@lakrismedia.no Telefon 930 03 338

Ø ILJ

M E RK

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Røyking og rasisme Jeg lurer på hva det egentlig betyr når mange folk har behov for å si: Jeg er ikke rasist, men… Når for eksempel godt voksne mennesker klikker «liker» på dårlige Facebook-vitser om at du ikke må kjøre ned innvandrerbarn på sykkel fordi du risikerer å få riper i lakken, så er det selvsagt ikke fordi de er rasister, men de syns bare det er et litt morsomt poeng. At barn som skades og lemlestes i trafikken, gjør like hjerteskjærende vondt for dem som står dem nær som det ville ha gjort for Facebook-likerne hvis det hadde vært deres egne, ser ut til å være en slags «missing link» hos mange av dem.

Akkurat som om noen barn er fratatt det menneskelige som gjør dem til barn. Da USA-president George W. Bush jr. utropte Iran, Irak og Nord-Korea til «ondskapens akse», reiste Erik Hillestad fra Kirkelig kulturverksted rundt i disse landene og samlet inn materiale til det som ble cd-en «Lullabies from the axis of evil». Han ville bygge en musikalsk bro mellom øst og vest og vise at vi alle – uansett hvor vi kommer fra og hva slags kulturer vi er vokst opp med – har mye felles. Blant annet at vi vugger barna våre kjærlig i søvn og synger vuggesanger for dem.

Et poeng som er verdt å tenke på i diskusjoner der mennesker fra andre deler av verden og med andre kulturer alle skjæres over en kam og nærmest fratas sine menneskelige egenskaper. Når folk har behov for å si at de ikke er rasister, minner det meg om festrøykere, de som alltid kommer bort og skal bomme gratis røyk med standardreplikken: Jeg røyker ikke, men… Hvis de ikke røyker, hvorfor må de bomme røyk da? Og hvis de ikke er rasister – som de sier – hvorfor oppfører de seg da som om de er det? Per Flakstad

Fagbladet 9/2014 < 65 61

Etter jobb

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: KAROLINE PETTERSEN

Merethe Hjertø satt på kjøkkenet og lyttet til mann og naboer på jaktradioen. Så grep hun børsa selv.

Med grep om børsa Merethe Hjertø

Alder: 50 år Jobb: Hjelpepleier i vernepleien Familie: Gift, to barn Hobby: Elgjakt

66 < Fagbladet 9/2014

Når elgjakta starter i september, er kjøkkenbenken i huset til Merethe Hjertø i Nordfold på Steigen tom. Da er både Merethe, mann og bikkje på skauen. Og der er de til jakta er over. Tidligere var det annerledes. Da reiste mannen av gårde med børse og bikkje, og ble borte i to uker. Merethe satt hjemme ved vhf-radioen og lyttet til samtaler og meldinger mellom jegerne. Hele dagen, dag etter dag, jakta til ende. Når et dyr var felt, ble hun kalt opp for å komme med bil og tilhenger. – Jeg hørte hvor spennende det var, men hele tida på avstand, forteller Merethe. Foran jaktsesongen for 14 år siden var det slutt på avstandslidenskapen. Da var Merethe selv klar med børsa, og siden har skauen vært bosted to uker hver høst.

– Ferie og avspasering blir nøye planlagt for å klaffe med jaktsesongen, forteller hun. Selv vaktplanen på arbeidsplassen hennes, Steigentunet, blir tilpasset elgjakta. Når jakta er over, begynner allerede planleggingen av neste års jakt. – Spenningen, samspillet mellom jegerne og naturen vi får oppleve. Det er det som frister. Og ikke minst det sosiale. På dagen samles jaktlaget i en gapahuk. På kvelden i hytta vår, forklarer Merethe. Jaktdistriktet er større og villere enn de fleste steder. I Steigen kreves hele ni tusen mål per dyr, og kvota til Merethes jaktlag er på ti dyr. Det gir mange kilometer som skal tilbakelegges i skog og fjell. – Noen dager er vi våte fra topp til tå, og ofte er det snø. Det er friske dager, medgir Merethe. – Det er likevel så utrolig godt å stå opp om morgenen, kle på seg, gjøre seg klar og vite at hele dagen skal tilbringes ute i naturen. Utenfor huset på Nordfold skramler det i bjeller fra 20 lam mens Merethe snakker varmt om elg. Saueflokken holder fritida fullsatt i påvente av elgjakta. – Det har lenge vært en hobby å karde og spinne. Deretter blir det strikka tøfler, og det blir lam i fryseren senere på året, forteller Merethe. Senere, når Merethe og Torbjørn kommer hjem etter to uker på skauen, er aktivitetsnivået like høyt i huset på Nordfold. Da skal kjøttet tilberedes. I denne husstanden lager de nemlig alt selv.

Fagbladet 8/2014 < 63

B-Postabonnement

Fagforbundet har over 335.000 medlemmer. De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Viktig tannhjul i systemet Når pasienter skal transporteres til undersøkelser eller til andre avdelinger på Kirkenes sykehus, er det ofte Gunnar Andersen (43) som dukker opp for å hjelpe dem. Han har jobbet som portør der siden 1991. – Jeg liker aller best kontakten med pasientene. Og Kirkenes er en liten by, så jeg kjenner mange av dem fra før, sier Gunnar, som er en av ca. 250 portører i Fagforbundet. ###*P < >Fagbladet *I/*Y

Foto: Werner Juvik

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo