Fagbladet 2014 09 - SAM

< SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK

www.fagbladet.no

Nr. 9 - 2014 < For medlemmer i Fagforbundet

Fikk etterbetalt over 100.000 SIDE 4

Masseflukt fra privatiserte barnehager SIDE 16

Forsidefoto: Kjell Inge Søreide

TEMA:

PÅ VEI MOT EN GRØNNERE KOMMUNE SIDE 10

INNHOLD

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

4 10 16 18 20

Fikk etterbetalt over 100.000 TEMA: Klimaarbeid i kommunen Masseflukt fra privatiserte barnehager AFP på anbudskarusellen PORTRETTET: Rita Nilsen

27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK 40 FOTOREPORTASJEN: Hvem blir igjen?

46 – Helvete på jord 48 Oslo havn blir tyrkisk 50 Med livet som innsats FASTE SPALTER

6 6 24 28 36 38 53 56 58 60 62

Undervisningsstart for byggdrifterfaget Fra 1. august ble læreplanen for byggdrifterfaget gjort gjeldene. Både AOF og Folkeuniversitetet tilbyr teoriutdanningen i det nye fagbrevet.

Lønnsomt med fagfolk

20

Tilbake til livet

Rita Nilsen er daglig leder for Retretten, som gir rusavhengige hjelp tilbake til det vanlige livet. Hun vet bedre enn de fleste at tilbaketoget sjelden går på skinner.

Aktuelt Mette mener Bare spør Seksjonsaktuelt FOKUS: Læring på arbeidsplassen Seksjonslederen Debatt GJESTESKRIBENT: Mohammed Omer Oss Kryssord ETTER JOBB: Med grep om børsa

Foto: Werner Juvik

30

10

32

Nytt parkeringsforslag åpner for privatisering

35

EN GRØNNERE KOMMUNE

Fagforbundet mener forslaget til ny, felles parkeringsforskrift får en klar slagside, når det foreslås å slippe private aktører inn på offentlige gater.

36

Det er en lederoppgave å legge til rette for at de ansatte kan få økt kompetanse også på arbeidsplassen, mener fokusforfatter Kristine Hansen.

2 < Fagbladet 9/2014

Tyrkisk drift i Oslo havn ISSN 0809-9278

Livslang læring

Skal Norge klare å nå klimamålet om 30 prosent utslippskutt innen 2020, spiller kommunene en viktig rolle. Arendal, den første kommunen som vedtok å bli klimanøytral, tar sitt ansvar på alvor.

I minst 20 år framover vil det tyrkiske selskapet Yilport drifte Norges største containerhavn. Privatiseringen er gjennomført, og kranførerne kastes ut av det kommunale foretaket.

Foto: Ola Tømmerås

52

Foto: Kjell Inge Søreide

Anleggsgartnerne Leiv Arvid Fremstad og Solrun Øfsti er to av fagfolkene som sparer Stjørdal kirkelige fellesråd for utgifter og som gir innbyggerne gode opplevelser på kirkegården.

Grønn – grønnere – grønnest ekstra gang før vi kjøper ting som ikke er absolutt nødvendig, og vi kan kjøre buss og tog i stedet for å bruke bilen.

Men det må mer til. Derfor ble alle landets kommuner og fylkeskommuner for fire år siden pålagt å utarbeide planer for

«Det er bred enighet om at den mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes.» å kutte utslippene og spare energi.

For det er bred enighet om at den mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes.

Og det skjer mye i norske kommuner. Oslo nådde målet om en oljefri hovedstad i 2012; da var oljefyrene i alle kommunale bygg erstattet med fornybar oppvarming. I

Østfold er det storsatsing på biogassbusser, og Bergen kommune bruker elbiler i både hjemmetjenesten og til varetransport.

De mest ambisiøse klimamålene er det Arendal som står for. Et enstemmig kommunestyre gikk i 2008 inn for at sørlandsbyen skulle bli landets første klimanøytrale kommune, og at 90 prosent av utslippene skulle kuttes i løpet av ti år.

Seks år senere gjenstår bare 12 prosent.

Fagforbundets medlemmer er og kan være viktige pådrivere i kommunens klimaarbeid, med sine kunnskaper og erfaringer.

Ikke minst når det gjelder det ofte vanskelige arbeidet med å sette planene ut i livet.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Når nordavinden uler og gradestokken viser tjue minusgrader, er det ikke så lett å forestille seg at vi står overfor en global oppvarming som kan bli ødeleggende for kloden vår. Men da tulipanene i blomsterbedet mitt stakk hodet opp av jorda i begynnelsen av februar i år, ble jeg litt betenkt.

Jeg er ikke blant dem som klaget på varmen i sommer, selv om jeg svettet meg gjennom tropenettene og det ikke var en vifte å oppdrive bokstavelig talt i mils avstand. Nemlig i Haparanda. Men det ble litt lettere å forstå bekymringen for hvilke endringer vi kan oppleve dersom vi ikke klarer å snu utviklingen.

Vi vet i alle fall to ting om framtida – vi må redusere utslippene av klimagasser, og vi må tilpasse oss de klimaendringene vi ikke klarer å forhindre. Det er mye hver og en av oss kan gjøre i det små, vi kan sortere avfall, vi kan slå av lyset i rom vi ikke oppholder oss i, vi kan tenke oss om en

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: 330.493 REDAKSJONEN AVSLUTTET: 10. sept. 2014

Fagbladet 9/2014 < 3

Anne Marie Strand jobbet over 20 år i kommunen, men endte som minstepensjonist. Hun klandret seg selv for ikke å ha tenkt på pensjon i tide. Så viste det seg at feilen lå hos arbeidsgiveren.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANTIA ARNTZEN

nen: u m m o k r e v o t n Va

100.000

Fikk etterbetalt over

B

øker og bibliotek var mer interessant enn pensjon for Anne Marie Strand. Hun fikk sjokk da hun skjønte at hun i praksis ville bli minstepensjonist etter over 20 år som bibliotekar og biblioteksjef i Sørreisa kommune.

– Først da gikk det opp for meg at jeg burde ha tenkt på dette tidligere.

sjonsordningen. Endringer i tariffavtalen gjorde at kommunen ble direkte ansvarlig for pensjon i de tilfellene ansatte tidligere hadde reservert seg. Dette slo arbeidsretten fast i en dom i 2011 etter at tre ansatte i Vestvågøy kommune hadde gått til sak.

På det tidspunktet hadde Anne Marie allerede vært pensjonist i ni år. Når skatten var trukket, hadde hun like mye igjen som en minstepensjonist.

Men Anne Marie klandret bare seg selv for at hun ikke hadde tenkt på tjenestepensjon mens det ennå var tid, og tenkte at hun måtte leve med sin lave pensjon livet ut. En artikkel om Vestvågøy-saken i Fagbladet i 2011 ble et vendepunkt.

Pensjon – en fjern framtid Vi ruller tiden 37 år tilbake. Bokelskeren Anne Marie var storfornøyd da hun fikk halv stilling som bibliotekar på Sørreisa folkebibliotek. Bortsett fra med lønna, da – den var ikke «Tanken på å møte tidligere til å leve av. Men optimistisk regFra glede til skuffelse kolleger i retten var skremnet hun med at stillingsprosen– Tusener kan få høyere pensjon, ten ville øke etter hvert. stod det, og jeg ble virkelig overmende, men jeg sa til meg Tjenestepensjonsordningen rasket. Dette var jo helt likt min selv at har jeg rettigheter, hun fikk tilbud om bli del av, taksak. må jeg kjempe for dem.» ket hun imidlertid nei til. To pro– Jeg skrev til kommunen med sent trekk i den lille lønna så hun en gang og forlangte at de måtte seg ikke råd til. Pensjonistlivet var jo så langt unna. Anne forandre pensjonen min, og henviste til artikkelen i FagMarie tenkte at hun kunne melde seg inn når hun fikk bladet.

Sørreisa kommune var positiv, og sendte sastørre stilling. Men åra gikk.

– Da jeg fikk full stilling etter tre år, var jeg så opptatt ken over til forsikringsselskapet. Men da KS av å bygge opp et nytt bibliotek at jeg ikke tenkte pensjon. anket Vestvågøy-saken fra Arbeidsretten, slo Sørreisa kommune retrett. Selv da KS tapte Kunne ikke reservere seg ankesaken, var Anne Marie tilbake der hun starI ettertid viste det seg at det ikke var Anne Marie, men tet: Rettskjennelsen skapte ikke presedens i tilkommunen som skulle meldt henne inn i tjenestepen- svarende saker.

4 < Fagbladet 9/2014

STORFORNØYD: En artikkel i Fagbladet gjorde at den tidligere biblioteksjefen nå har 2000 kroner mer i måneden å rutte med, i tillegg til etterbetalingen.

Anne Marie Strand feiret seieren med bokinnkjøp.

.

t nr. 4/2011

Fra Fagblade

Anne Marie pensjonsrå s d: • Tenk på

Parallelt med dette var Fagforbundets advokater på saken, og Kjetil Edvardsen tilbød seg å ta Anne Maries sak til retten.

Kommunen trakk saken – Det skar meg i hjertet å anlegge sak mot kommunen.

Tanken på å møte tidligere kolleger i retten var skremmende, men jeg sa til meg selv at har jeg rettigheter, så må jeg kjempe for dem.

Saken løste seg imidlertid før den kom så langt. Like før rettsforhandlingene i Senja tingrett skulle begynne, kom meldingen om at kommunen hadde trukket saken, og at Anne Maries pensjon nå var klar for omberegning og utbetaling.

pensjon hele yrkeslivet.

• Syns du de t er vanskelig , må du ta kontakt m ed noen som kan regne ut for de g.

Store endringer Enden på visa kom i vedtaket om korrigert pensjon fra KLP i mai i år. Nå fikk Anne Marie ni års ekstra opptjeningstid på pensjonen, og dermed over 100.000 kroner etterbetalt. På toppen av dette får hun over 2000 kroner i måneden mer utbetalt i pensjon.

– Det er mye penger for en pensjonist som har lite fra før, slår hun fast.

– Feiret du seieren?

– Jeg gikk amok i bokhandelen, og så sponset jeg mannen min på en ukes tur til Sicilia som takk for at han hadde backet og oppmuntret meg hele veien, smiler den fornøyde pensjonisten.

Fagbladet 9/2014 < 5

AKTUELT

LO er aksjonsklar LO varsler aksjoner dersom arbeidsminister Robert Eriksson ikke tar hensyn til LOs synspunkter når han skal utforme sine endelige forslag til endringer i arbeidsmiljøloven.

En rekke endringsforslag er ute på høring nå. Det mest kontroversielle er å innføre en generell tillatelse til å ansette personer i midlertidige stillinger i opp til ett år.

Dom i drapet på Nav-ansatt Den 27 år gamle mannen som drepte en saksbehandler ved Nav Grorud i fjor, er dømt til tvungent psykisk helsevern.

Den drapsdømte mannen har tilbrakt varetektsperioden på Dikemark sykehus, der han har vært under judisiell observasjon.

Tillitsvalgt Anni Rachmawati Godager (34) døde tre dager etter at hun ble knivstukket i ryggen og hodet på sitt kontor hos Nav Grorud i Oslo om morgenen 5. august i fjor.

Hun var medlem av Fagforbundet

TRAGISK: En ansatt ved Nav Grorud ble drept på jobb for ett år siden.

og hadde nylig blitt hovedtillitsvalgt for Nav-ansatte i Oslo da hun ble drept.

Sikkerhetstiltak Drapsmannen dømmes også til å betale 50.000 kroner i oppreisning til kvinnens etterlatte ektemann.

Etter hendelsen på Nav Grorud, satte Nav ned en arbeidsgruppe for å se på sikkerheten for de Navansatte. Sluttrapporten, som ble publisert i januar i år, bekreftet at de ansatte er utsatt for trusler om vold.

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

Skatten er en gave til oss alle Nylig deltok jeg på en sommerskole for tillitsvalgte i et av våre kanadiske søsterforbund. Det er mange fellestrekk mellom våre to land. De er begge rike land som har bygd opp trygge velferdsstater. Canada har hatt konservativt styre siden 2006, og merker nå de negative konsekvensene av deres politikk. Den er, ikke overraskende, bygd over samme lest som de konservatives politikk i Sverige og den vi nå ser tar form i vårt eget land. Det handler om skattelette for de rikeste, om angrep på arbeidstakernes rettigheter og nedbygging av offentlig sektor.

De fattige blir fattigere og velferdsgodene tas vekk fra dem som trenger mest hjelp.

Politikken selges inn under begreper som vi kjenner

6 < Fagbladet 9/2014

igjen fra egne konservative politikere.

Som for eksempel at skatt er en byrde og at skattepengene ikke blir brukt riktig.

De blå mener at skatten for de rikeste og bedriftene må reduseres fordi det vil gi vekst og flere arbeidsplasser. Deretter går de til angrep på arbeidslivet og arbeidstakernes rettigheter. Under dekke av å ville ha et fleksibelt arbeidsliv innføres tiltak som gir færre faste jobber, flere på deltid og i midlertidige stillinger, lavere lønninger og ingen jobbtrygghet.

Det tredje området som står for fall med konservativ politikk, er velferdstjenestene og offentlig sektor. Her hjemme

Mette Nord, forbundsleder

argumenterer den konservative tenketanken Civita med at velferdsstaten ikke er bærekraftig. Dette er skremselspropaganda. Dersom vi alle fortsetter å bidra gjennom skatteseddelen og i tillegg er villig til å se på vårt eget forbruk, vil de neste generasjonene også kunne ha et anstendig liv og arbeidsliv.

Mange har holdningen om at skatt er en byrde. Etter å ha sett de negative konsekvensene av skattekutt, har kanadisk fagbevegelse gått til angrep på denne beskrivelsen og framhever de positive effektene av rettferdig skatt. En av innlederne på sommerskolen brukte disse ordene: «Skatt er en gave vi gir til hverandre. Takket være skattesystemet har jeg i min levetid opplevd innføring av folkepensjon, et offentlig helsevesen og utdanningsmuligheter for alle.»

Skulle tro det var Norge vi snakket om.

Foto: Scanpix

Feil frisørtall

På baksida av forrige nummer av Fagbladet, oppga vi dessverre feil tall for hvor mange frisører som er organisert i Fagforbundet.

Per 28. august er det riktige tallet 1294 yrkesaktive frisører – av totalt 2415 medlemmer.

Nytt temahefte om konkurranseutsetting

Fagbladets siste temahefte kan by på en rekke historier om kommuneansatte som har kjempet mot konkurranseutsetting og vunnet.

I høyrestyrte Bergen, Larvik og KONKURRANSEUTS ETTING Tønsberg gikk de omsider vekk fra businesstekningen for vaktmestere og eiendom.

I Flekkefjord og Steigen stoppet renholderne konkurranseutsettingen.

Temaheftet inneholder dessuten analyser som viser hvordan ikke både ansatte og kommunene selv rammes av konkurranseutsetting. Råd til dem som risikerer å bli konkurranseutsatt, er også viet plass.

Heftet er gratis og kan bestilles på nettbutikken på fagforbundet.no.

Temahefte nr. 34

For medlemmer av

FIKK BLI: – Kampen for asylbarna er ikke slutt selv om det endelig er avgjort at Yalda Bahadori (12) og foreldrene får bli i Norge, sier Ronja Trolie i støttegruppa.

Kampen for asylbarna fortsetter I begynnelsen av september fikk Yalda Bahadori (12) opphold i Norge på regjeringens engangsløsning. Men de fleste asylbarn vil bli skuffet.

Få barn oppfyller kriteriene i engangsløsningen.

KrFs leder Knut Arild Hareide beskrev det som en seier og et amnesti for asylbarn med mer enn tre års opphold i Norge etter regjeringsforhandlingene i fjor. Det har han siden måtte beklage. Det var ikke noe amnesti. Regjeringens engangsløsning har så rigide kriterier at et fåtall av de lengeværende asylbarna kommer til å bli omfattet av løsningen.

I april var det registrert 798 asylbarn i Norge med mer enn tre års opphold i landet og utreisepåbud etter avslag på asylsøknad. Kun 134 av dem tilfredsstiller regjeringens kriterier for å få bli her i landet.

– Blodig urettferdig I Tromsø var det tårer og jubel da Yalda Bahadori (12), faren Abdul Bahadori og moren Maria Gazul fikk beskjed om at de får opphold i henhold til engangsløsningen. Yalda har bodd det meste av sitt liv i Norge, familien har vært gjennom to rettsrunder mot UNE, vunnet begge

gangene, men opplevd at UNE har anket og gjort nytt vedtak om utkastelse.

– De rigide kriteriene for å få opphold er blodig urettferdige, og kampen for de andre asylbarna fortsetter, sier talsperson for familien til Yalda, Ronja Trolie.

Omfatter få Blant forutsetningene for å bli omfattet av engangsløsningen er at hjemlandet har inngått returavtale med Norge etter at barna kom til landet, og at foreldrene har samarbeidet om identitet. Det gjør at for eksempel afghanske barn som har vært inntil åtte år i Norge, ikke omfattes av ordningen fordi Norge inngikk returavtale for ni år siden. Heller ikke palestinske barn, som er statsløse, vil bli omfattet.

I høringsrunden tidligere i år framholdt asylorganisasjoner at nåløyet for å bli omfattet av ordningen er altfor trangt.

338.674

lemmer r. var med ptembe et 4. se d n u rb å enn p i Fagfo 843 flere Det er 5 r. fj tid i o samme

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

Fagbladet 9/2014 < 7

Fagforbundet

Godt halvår for KLP

STØTTESPILLER: Rapperen Don Martin støtter boikotten av det israelske merket SodaStream.

42 kommuner og rundt 50 bedrifter med til sammen over 100.000 nye medlemmer ble kunder av KLP (Kommunal landspensjonskasse) i løpet av årets seks første måneder.

– Israelske varer ut av butikkene Postkortaksjon

– Det er på høy tid å gjøre tannhelse til en del av egenandelsordningen.

Tennene er en del av kroppen hele livet, sier Christina Beck Jørgensen, leder i Fagforbundet Ungdom.

De har satt i gang en postkortkampanje for å få regjeringen i tale. Disse postkortene skal overleveres helseminister Bent Høie 1. oktober.

Les mer på ungdom.fagforbundet.no

Hele 22 organisasjoner står bak en kampanje mot det israelske merket SodaStream, solgt blant annet av butikkjedene Elkjøp, Lefdal, Jernia, Siba, Staples og Expert.

Organisasjonene ønsker å få oppmerksomhet rundt Israels ulovlige okkupasjon av Palestina, og at norske butikker fjerner SodaStream-produktene fra butikkhyllene, slik at selskapet får svi økonomisk for sin utnyttelse av palestinerne.

Bidrar til okkupasjon

Allsang med musikk Nå er akkompagnementet til 38 av sangene i Fagforbundets nye sangbok «Gå inn i din tid» spilt inn av profesjonelle musikere.

Dette finner du på nettsteder der du streamer musikk, for eksempel Spotify. Søk på «Gå inn i din tid», og du får et fint hjelpemiddel til å få i gang allsangen.

Sangboka selges i nettbutikken på fagforbundet.no for 150 kroner.

8 < Fagbladet 9/2014

Bakgrunnen for kampanjen er at SodaStream lager brusmaskiner i en israelsk bosetting på palestinsk land. Hovedfabrikken ligger i en israelsk bosetting på Vestbredden.

Selskapet bidrar dermed til Israels okkupasjon, som frarøver palestinerne grunnleggende rettigheter og frihet.

La boblene briste – boikott SodaStream Det var Norsk Folkehjelps Solidaritetsungdom som tok initiativet til kampanjen «La boblene briste – boikott SodaStream».

De kristne organisasjonene Changemaker, KFUM og Stiftelsen Karibu er med, og også Fagforbundet og flere andre LO-forbund står bak.

En rekke steder i landet arrangeres filmvisninger, åpne møter og løpeseddelutdeling som en del av kampanjen. Også butikker som selger brusmaskiner, vil få besøk.

Les mer om de landsomfattende aksjonene på fagbladet.no.

Tekst: VEGARD VELLE

SITATER FRA NETT

Nær sagt hvilken som helst av tjenestene til Oslos innbyggere kan bli privatisert.

Ordfører Fabian Stang til Dagsavisen

Når handlingsregelen ikke bremser pengebruken, blir det desto viktigere at embetsverket makter å holde igjen.

Kommentator Bård Bjerkholt i Dagens Næringsliv

De færreste fremmedkrigere går videre til terror når de kommer hjem.

Forsker Thomas Hegghammer til Dagsavisen

Foto: Simen Aker Grimsrud

AKTUELT

Stjerneartister spilte for Gaza Et stjernelag av norske artister stilte opp gratis i musikalsk solidaritet med Gaza i starten av september.

Støttekonserten på Rådhusplassen samlet tusenvis av mennesker. Karpe Diem, Stein Torleif Bjella, Samsaya, palestinske Rim Banna og Kaja Gunnufsen var blant artistene som bidro under «Musikk for Gaza» i hovedstaden.

– Tv-bildene fra Gaza har gjort sterkt inntrykk. Jeg har lenge vært opptatt av palestinernes sak, så det er fint å få spille her, sa Kaja Gunnufsen.

Konserten ble arrangert av Fagforbundet og Norsk Folkehjelp. Initiativtaker Stine Westrum, som til daglig er nestleder i Fagforbundet helse, sosial og velferd i Oslo, var strålende fornøyd med gjennomføringen.

– Våre folk anslår at nesten 5000 møtte opp. Målet for konserten var å holde fokus på Gaza også etter våpenhvilen. Blokaden må oppheves, og det må bli slutt på okkupasjonen, mener Westrum.

Bøssebærere gikk rundt på plassen og samlet inn penger til Norsk Folkehjelps prosjekter på Gazastripen. De fikk inn 81.000 kroner.

– Det er veldig bra, pengene kommer godt med, lover initiativtakeren.

Tekst og foto: SIMEN AKER GRIMSRUD

SVINGTE: Nico D. fikk med seg publikum på Rådhusplassen.

STILTE MANNSTERKE: Mannskoret, med en rekke kjente fjes, stilte nesten fulltallig på støttekonserten for Gaza.

STØTTESPILLER: Stein Torleif Bjella valgte å stille opp for Gaza.

Foto: Sissel M. Rasmussen

Konferanse advarer mot løsarbeidersamfunn

INNLEDER: Lotta Elstad, forfatter av boka En såkalt drittjobb, snakker om løsarbeidersamfunnet på Velferdskonferansen.

Velferd til salgs og løsarbeidersamfunnet er tema for årets Velferdskonferanse 7. oktober.

Det er organisasjonen For Velferdsstaten som inviterer til debatt om et samfunn der økt styringsrett for arbeidsgiver stadig oftere er konflikttema mellom arbeidsgivernes og ansattes organisasjoner. Både lærere og havnearbeidere har vært og er under angrep, og de vil fortelle om sine konflikter.

– Fagbevegelsen har kjempet fram demokra-

tiseringer i arbeidslivet og innflytelse for de ansatte. Men alle reformene fra regjeringen går nå i motsatt retning, uttaler For velferdsstaten.

De trekker fram en rekke eksempler: økt sosial dumping, voksende arbeidslivskriminalitet, flere midlertidige stillinger, økt utleie av arbeidskraft, svekking av fagforeninger gjennom outsourcing og omorganiseringer uten medbestemmelse.

Fagbladet 9/2014 < 9

TEMA: KLIMAARBEID I KOMMUNEN

Det nytter ikke å slanke seg uten badevekt, sier klimarådgiver Ragnhild Hammer i Arendal, kommunen som bokfører utslipp for å bli best på miljø.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: KJELL INGE SØREIDE

KLIMA veier tungt F

orurensende tjenestebiler erstattes av el-biler og el-sykkler. – Det er flott at kommunen tenker på klima, men jeg er ikke helt fornøyd med bilen på vinterføre. Vi har mange bratte bakker her i byen, sier sykepleier Mette Barth idet hun svinger el-bilen inn på parkeringsplassen utenfor Plankemyra sykehjem i Arendal.

Den største miljøsynden til Arendal kommune er ikke lenger oppvarming av kommunale bygg. Nå står bilkjøring for nesten 70 prosent av utslippene til kommunens virksomhet. Mette Barth valgte å gå over til et mer miljøvennlig alternativ da Arendal kjøpte inn ti el-biler i fjor.

– Neste steg for oss er å skaffe enda flere lavutslippskjøretøy og redusere bilkjøringen, sier kommunens klima- og miljørådgiver Ragnhild Hammer.

Ambisiøse klimamål Sørlandsbyen har de siste årene fått mye oppmerksomhet for sitt klimaarbeid – også internasjonalt. I 2008 gikk et enstemmig kommunestyre inn for at Arendal skulle bli den første klimanøytrale kommunen i Norge. Det ble 10 < Fagbladet 9/2014

ansatt en miljø- og klimarådgiver i full stilling, og tidligere FN-direktør Svein Tveitdal ble engasjert som klimaambassadør. Kommunen satte seg ambisiøse mål. 90 prosent av utslippene skulle kuttes i løpet av ti år. Seks år senere er de nesten i mål – 78 prosent er kutta.

– Det vi gjør i Arendal, er ikke spesielt vanskelig, sier Ragnhild Hammer.

Avføring blir strøm Den største miljøgevinsten har Arendal fått etter å ha byttet ut de lite miljøvennlige oljekjelene i kommunale bygg med bioenergi, og ved å redusere energibruken. Nå styres temperaturen i klasserom og på sykehjem fra en driftssentral. Innen seks år skal målet om å kutte 90 prosent være nådd.

– Det blir vanskeligere, innrømmer Hammer.

Kommunen er allerede i gang med flere tiltak. Renseanlegget er blitt et minikraftverk som lager strøm av arendalittenes avføring, og nå er det i ferd med å bygges om til et bioanlegg med reinere utslipp.

– Det neste store prosjektet blir å gjøre kommunens

<

Arendal

• 44.207 innbyggere.

• Kommunen har ca. 3000 ansatte fordelt på 2275 årsverk.

• Første kommune i Norge som vedtok å bli klimanøytral.

• Vertsby for GRID-senteret, Norges største FN-virksomhet, som er tilknyttet FNs miljøprogram.

Fagbladet 9/2014 < 11

REDUSERT ENERGIBRUK: Oljekjelene er erstattet av bioenergi i Arendal kommune. Frode Pedersen (t.v.) og Bernt Arvid Danielsen fra driftssentralen sjekker at ting er som det skal på kommunens største sykehjem.

JUSTERER SELV: Kari Poppe ved Plankemyra bo- og omsorgssenter kan selv justere temperaturen på rommet opp eller ned to grader. Her med spesialfagarbeider Bernt Arvid Danielsen og helsefagarbeider Jon Inge Steen.

bilflåte mer miljøvennlig, der har vi mye å hente. Både ved å investere i flere el-biler og sørge for mindre bilkjøring. Det blir tema når vi skal rullere klima- og energiplanen senere i høst, sier Hammer.

Politisk satsing Å være gode på klima handler om politisk vilje, tydelige mål og systematisk oppfølging.

– Vi har et klimaregnskap som viser hvor mye klimagasser vi slipper ut og fra hvilke utslippskilder. Det gjør jobben mye enklere. Regnskapet viser at utslippene blir lavere fra år til år, forteller Hammer.

– Det er ikke noe hokuspokus, men vi tenker langsiktig og i riktig bane, sier Høyre-ordfører Einar Jenny Skagestad, rådgiver Halvorsen. i miljøorganisasjonen Zero Miljøsatsingen startet da forgjengeren satt ved roret. Det har vært godt forankret i det politiske Arendal siden starten. Én gang i måneden møtes ordføreren, varaordføreren, rådmannen og miljørådgiver Ragnhild Hammer for å diskutere klimaarbeidet. Klimaregnskapet er det ikke enkelt å snike seg unna.

«Klimaarbeidet i kommunene bør bli mer forpliktende»

Vil ha mer forpliktende klimaarbeid Miljøorganisasjoner som Zero og Naturvernforbundet mener at kommunene må få klima høyere på dagsorden.

– Klima- og energiplanen blir liggende nederst i en skuff i en del kommuner. Du er avhengig av at noen i kom12 < Fagbladet 9/2014

munen er ansvarlig for klimaarbeidet og et engasjement fra politisk ledelse, mener Lars Haltbrekken, leder av Naturvernforbundet.

Han får støtte av rådgiver Jenny Skagestad i miljøorganisasjonen Zero.

– Klimaarbeidet i kommunene bør bli mer forpliktende.

De må se på klimaarbeidet som en av sine viktige oppgaver, mener hun.

Kommunenes klimaarbeid handler ikke bare om å kutte utslipp. Som areal- og planmyndighet kan de legge til rette for at folk bor der det går kollektivtransport.

– Selv om mange kommuner er flinke til å kutte utslipp, holder ikke det hvis de samtidig planlegger ny motorvei.

Vi er nødt til å velge mellom bil og kollektivtrafikk, mener Haltbrekken.

– Kommunene må få mer penger Kommunene er nøkkelen til at Norge skal bli et lavutslippssamfunn, mener Kommunesektorens organisasjon KS. Norske myndigheter har forpliktet seg til å kutte 30 prosent av utslippene innen 2020, to tredeler skal tas her hjemme. KS mener kommunene kan ta seg av 40 prosent av kuttene innenlands, langt mer enn myndighetene har anslått, dersom staten gir kommunene økonomiske virkemidler.

– Vi fikk ikke med oss Stortinget på en slik finansieringsordning gjennom klimaforliket, men vi mener potensialet for å få ned klimagassutslippene gjennom lokale tiltak fortsatt er like stort, sier Kjetil Bjørklund, leder av klimaavdelingen i KS. De aller fleste kommuner har i dag en klima- og energiplan som tar for seg hvilke grep den enkelte kommune vil ta for å bli mer klimavennlig. KS’ gjennomgang av

2008

2181 t.CO

2009

2258 t.CO

2

2

2011 2010

1598,7 t.CO

2

2013

1718,8 t.CO

1569,1 t.CO

2

2

UTSLIPPSKUTT: Klimagassutslippene knyttet til Arendal kommunes virksomhet har gått kraftig ned siden 2008. I grafen ser vi reduksjon i tonn CO2.

Noen av Arendals tiltak

• Byttet ut oljekjeler i kommunale bygg med bioenergi.

• Nye og rehabiliterte bygg er lavenergibygg.

• Energieffektiviseringsprogram.

• Kjøper strøm med opprinnelsesgaranti.

• El-biler til hjemmetjenesten. Har satt opp fl ere ladepunkter i byen.

• Metangass fra byens avfallsdeponi går til fjernvarmesentralen for oppvarming tilsvarende 200 husholdninger.

• Bygger nå renseanlegget om til å bli et biologisk anlegg.

Arendals fem tips til andre kommuner

• Lag klimaregnskap. Det gir god oversikt over energibruk og utslippskilder.

• Lag klima- og energiplaner med tydelige mål for utslippsreduksjon. Hvilke tiltak kan settes inn hvor?.

• Innfør klimaledelse. Forankring i politisk og administrativ ledelse.

• Sørg for miljøfyrtårnsertifi sering. De ansatte blir kjent med miljøarbeidet i kommunen.

• Delta i nettverk, for eksempel Klimapartnere. Engasjer ansatte og innbyggere.

2012

1681,8 t.CO

2

disse planene viser at ambisjonene ligger på nasjonalt nivå – det vil si 30 prosent utslippskutt innen 2020.

– Mange av tiltakene er knyttet til energieffektivisering, energiomlegging og innkjøp av el-biler. Det er viktige tiltak, men det er få kommuner som gjør noe med areal- og transportpolitikken hvor vi vil se de langsiktige effektene.

Der ligger det store potensialet i dag, mener Bjørklund.

– Staten må på banen med både bedre økonomiske virkemidler og god veiledning, fastslår han.

– Jeg vil bort fra at alt handler om penger. Ansvaret må ligge hos kommunene selv. Det er økonomiske gevinster i å gjennomføre klimatiltak, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

– Økonomiske insentiver kan vel få flere kommuner til å gjøre mer?

– Penger er ikke svaret på alle utfordringer. Det dreier seg også om politisk lederskap. Lysten til å gjøre endringer må komme nedenfra, mener statsråden.

Fagforbundet vil ha mer partssamarbeid Fagforbundet er enig i at kommunene spiller en viktig rolle i klimaarbeidet. De mener det bør være en del av trepartssamarbeidet melom politikere, administrasjon og Fagbladet 9/2014 < 13

<

TEMA: KLIMAARBEID I KOMMUNEN

EL-BIL: Mette Barth i hjemmesykepleien kjører el-bil i jobben.

Kommunen har i dag ti el-biler, men vil satse på flere i årene som kommer.

tillitsvalgte, og at det er en glimrende sak å samarbeide om.

– Det virker som om klimaarbeid som en del av partssamarbeidet, stoppet etter den økonomiske krisa i 2008, sier Stein Guldbrandsen i Fagforbundets arbeidsutvalg.

Han trekker fram Nedre Eiker som et vellykket eksempel på samarbeid. Der fikk arbeidsmiljøutvalgene ansvar for det ytre miljøet.

– Fagforeningene har et ansvar for å engasjere seg i klimaarbeidet i kommunene, men det kan være vanskelig å få tid nok i en hektisk hverdag hvor de må prioritere, mener Guldbrandsen.

Et grønt skifte i kommunene Langs brygga ved Pollen i Arendal kommer kommunens klimarådgiver Ragnhild Hammer på el-sykkel mens regnet pisker ned. Kommunen er ikke bare opptatt av de store miljøtiltakene. Hammer mener det er viktig å legge til rette for at flere tar beina fatt og går eller sykler. Derfor

14 < Fagbladet 9/2014

er det merket opp egne gangveier i byen. El-syklene kan de ansatte på rådhuset bruke til og fra møter i byen i stedet for bil. Kommunen vil være et forbilde for innbyggerne.

– Vår opplevelse er at befolkningen er miljøbevisst når det legges godt til rette. Alle må gjøre noe, men alle må ikke gjøre alt, sier Hammer.

Flere norske kommuner har klima høyt på agendaen, men Hammer håper resten vil følge etter. I høst arrangerer Arendal en konferanse om hvordan et grønt skifte i kommunene er mulig.

– Det er god økonomi i å drive klima- og miljøarbeid.

Det er en vinn-vinn-situasjon, sier Hammer, som forteller at flere klimatiltak står på dagsorden når klimaplanen i kommunen skal rulleres i høst. Drømmen er å ta i bruk solenergi.

– Vi må stadig utvikle nye klimatiltak, vi kan ikke hvile på laurbærene, konstaterer klima- og miljørådgiver Ragnhild Hammer.

KLP-medlemmer er faktisk ikke helt på jordet når de påstår at de har eksklusiv tilgang til markedets kanskje beste boliglån. For siden arbeidsgiveren din eier KLP, får du personalpriser på lån, forsikring, bank- og fondssparing.

Sjekk selv hvor mye du kan spare, gå inn på klp.no Fagbladet 9/2014 < 15

B AT E S U N I T E D F O T O : H A N R U N E . N O

“Som helsefagarbeider får jeg en rente på boliglånet mitt som mange bare kan drømme om”

MASSEFLUKT fra privatiserte barnehager Ansatte rømmer fra de ti barnehagene høyrebyrådet i Oslo skal privatisere. Rundt en av tre ansatte har levert oppsigelse eller valgt å pensjonere seg før tida.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: WERNER JUVIK

M

ange flere er usikre, og er på jakt etter jobb et annet sted. At de barnehageansatte går ned i lønn og pensjon ved en privatisering, regnes som allmennkunnskap. Mange er også misfornøyd med måten de er blitt overkjørt på av oslopolitikerne.

Fagbladet har tatt en ringerunde til samtlige ti barnehager som skal privatiseres i Oslo. Vi har spurt de plasstillitsvalgte om hvor mange som slutter på grunn av privatiseringen. I fire av barnehagene slutter halvparten eller over halvparten av de ansatte.

Førskolelærerne slutter Spesielt er det førskolelærerne, altså de pedagogiske lederne, som slutter. De er attraktive ansatte og får seg lett jobb et annet sted. I flere barnehager Fagbladet har kontaktet, har samtlige eller de fleste pedagogiske lederne sluttet.

Det gjelder for eksempel i Sørhellinga barnehage. Der slutter tre av fem pedagogiske ledere.

– Vi føler at miljøet vårt er gått i stykker. Vi var en veldig god barnehage. Foreldre satte oss på førstevalg eller søkte seg over til oss fra andre steder. Nå er vi i en sorgprosess.

Vi går hjem og gråter, men er til stede for barna, forteller Lise Dagny, som har jobbet i barnehagen i 35 år.

I Fagerholt barnehage har alle de seks pedagogiske lederne enten sluttet eller levert oppsigelse.

– Vi blir straffet for at vi er faglig sterke. Godt kvalifiserte ansatte koster mer og barnehagen blir dyrere, fastslår Dijana Kristiansen, plasstillitsvalgt for Fagforbundet i Fagerholt barnehage.

Vil ha billigere barnehager Nettopp størrelsen på utgiftene har vært sentralt når politikerne har valgt hvilke barnehager de vil selge. Linn 16 < Fagbladet 9/2014

Herning, rådgiver i For velferdsstaten, forklarer logikken bak denne beslutningen.

– Finansieringssystemet for barnehager tilsier at de private skal ha akkurat like mye penger fra det offentlige som de kommunale barnehagene får i snitt, krone for krone. Ved å fjerne de dyreste kommunale barnehagene, håper Oslo kommune å kunne redusere tilskuddene også til de private.

Ikke særlig smart økonomisk Måten finansieringssystemet er konstruert, driver fram privatisering, mener Herning. Det som gir mest kostnadskutt for en kommune, er når de selv klarer å drive én kostnadseffektiv og stor barnehage, gjerne med unge ansatte.

– Men spørsmålet er jo om det skal være et mål å drive barnehagene billigst mulig. På lengre sikt er ikke privatiseringen i Oslo særlig smart, ikke sett med økonomiske øyne heller, tror Herning.

– Mange av dem med mest erfaring og utdanning får lett jobb i en annen offentlig barnehage, de forsvinner ikke ut av kommunen.

Og pensjonsforpliktelsene til de ansatte blir heller ikke borte. Dem sitter kommunen uansett igjen Dijana Kristiansen med.

I bunn og grunn er beslutningen om privatisering ren ideologi, mener Herning. Med det mener hun at Høyre og Fremskrittspartiet påstår at de private klarer å drive barnehagene billigere og bedre. Noe hun mener ikke har rot i virkeligheten.

– At privatiseringen går utover barna og de ansatte, bryr ikke høyrebyrådet seg noe særlig om, sier Linn Herning.

«Vi blir straffet for at vi er faglig sterke.»

TRE AV FIRE SLUTTER: Lena Foyn, Sabrina Grimsrud og Ann-Mari Ulvin slutter fordi Asperud barnehage privatiseres. Bare Zeliha Dogan (rød boblejakke) blir igjen.

KONTROVERSIELT BARNEHAGESALG I Asperud barnehage slutter 10 av 14 ansatte. Carl I. Hagen mener de ansatte har fått tutet ørene fulle av Fagforbundet, SV og Ap. Anne Karin Wahl Bjelkevik har jobbet i Asperud barnehage i åtte år, og vært lokal tillitsvalgt for Fagforbundet nesten like lenge.

Hun har lagt ned enormt med engasjement overfor barna, foreldrene og kollegene. Nå har hun fått nok!

– Da jeg leverte oppsigelsen til sjefen min, trillet tårene. Denne barnehagen var et innmari godt sted å være. Jeg så for meg at jeg ville jobbe her til den dagen jeg pensjonerte meg.

– Det er tøft nok som det er i dette yrket, om vi ikke skal ha færre ansatte og gå ned i lønn og pensjon attpåtil.

Kontroversielt salg

– Vi vet salget er kontroversielt, og det er ingen tvil om at Oslo kommune har gunstigere pensjonsordninger enn de fleste private selskaper, sier Anniken Hauglie (H), byråd for kunnskap og utdanning i Oslo.

Hun forsikrer også at bydelene vil foreta tilsyn med barnehagedriften og at bemanningen skal være på et forsvarlig nivå. Samtidig innrømmer Hauglie at bydelene ikke har noen bemanningsnorm å gå etter. Hun hevder det var Frp som presset gjennom privatiseringen.

Private best på barnehager Carl I. Hagen mener private interesser driver barnehagene best og påstår det er lavere sykefravær i de private barnehagene, og at både de ansatte og foreldrene er mer fornøyde der.

– Der de private gjør jobben best, bør kommunen redusere engasjementet sitt.

–Det er trist at ansatte slutter, men de har

som vanlig fått tutet ørene fulle av Fagforbundet, SV og Ap om hvor ille det er i private barnehager. Da er det ikke rart de blir usikre, sier Hagen.

Drastisk nedgang i pensjon Hagens påstander får motbør fra tillitsvalgte.

– Konkurranseutsetting går voldsomt ut over pensjonen til de ansatte, siden pensjonsutgiftene er mye lavere i de fleste private barnehageselskaper, forteller Mette Nordahl, leder av Fagforbundet barn og oppvekst i Oslo. En del av de ansatte i barnehagene risikerer også å miste rettigheten til å kunne gå av tidligere med avtalefestet pensjon (AFP).

Et annet usikkerhetsmoment er antallet ansatte i barnehagen. Her er det mye å spare inn for private eiere, ettersom barnehageloven sier lite om antallet ansatte, annet enn at det skal være forsvarlig bemanning og at det skal være minst en utdannet pedagog på alle avdelinger.

Fagbladet 9/2014 < 17

«Jeg har jobbet her i 28 år. Dette er opprørende og urettferdig.»

Inger Hunsdal Johansen

Mister AFP

på anbudsrunde 18 < Fagbladet 9/2014

AFP og anb ud

• Ifølge ta riffavtalen må ansatte siste ni år fo jobbe i Her r å ha rett o i sju av d til AFP når e • Det inneb de fyller 62 ærer at ansa år. tte over 55 tjene rett ti år ikke rekk l AFP innen er å oppde fyller 62 • Flere av år de ansatte p å Re fs tad transitt over 20 år mottak har på samme jobbet sted, men arbeidsgiver fordi de fo når mottak rmelt får n et bytter d y kurranse, n rifter etter ullstilles AFP anbudskon -ansiennitet en.

Da Norges første asylmottak åpnet for 28 år siden, sto Inger Hunsdal Johansen i resepsjonen. Fire anbudsrunder senere møter du henne fortsatt i første linje. Men noe er forandret: I begynnelsen av september forsvant retten til AFP for 63-åringen.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

P

å Refstad transittmottak kimer telefonen konstant. På venterommet er det fullt.

Ikke et ledig stolsete er å oppdrive der mennesker fra alle verdenshjørner tålmodig har benket seg. De fleste av dem skal vente i minst seks måneder før saken deres er avklart, men her og nå venter de på å bli registrert, bli tatt fingeravtrykk av og på standardpakken med klær, utstyr og kontanter.

Midt i dette er Inger Hunsdal Johansen. Blant alle Norges mottaksarbeidere er hun veteran. Hun har hatt samme jobb i 28 år, men har byttet arbeidsgiver fire ganger. Sist da Hero overtok driften av mottaket etter å ha vunnet anbudsrunden.

Ingen AFP Inger fyller 64 år om en måned, og kunne gått av med AFP for to år siden. Men hun er glad i jobben sin, frisk og rask, så planen var å utsette pensjonisttilværelsen til hun ble 65. Det kan hun angre på i dag.

Ifølge tariffavtalen de ansatte på Refstad transittmottak har med Hero, kan ansatte gå av med AFP hvis de har jobbet i bedriften sju av de siste ni år. Det betyr at ansatte over 55 år ikke rekker å opptjene AFP-rettigheter.

For Inger oppleves dette ekstra urimelig, siden Hero driftet transittmottaket og var arbeidsgiveren hennes også i perioden 2002–2008. Altså har hun jobbet for Hero mer enn sju år – problemet er at det ikke er sammenhengende.

– Dette er opprørende og urettferdig, sier Inger Hunsdal Johansen.

Slitsomt De fleste som ser Inger og kollegene i aksjon i resepsjonen på transittmottaket, vil tenke at hun har en utrolig slitsom jobb. For den erfarne mottaksarbeideren er det ikke jobben, men systemet som er slitsomt:

– Vi som jobber her, har ingen innflytelse på anbudsrundene. At AFP-rettighetene skulle forsvinne underveis, hadde jeg ikke en gang tenkt på, sier hun.

Inger Hunsdal Johansen understreker at hennes kritikk ikke er rettet mot Hero som arbeidsgiver.

Erfaringen med dem fra forrige runde var positivt og ryddig. Problemet er politikerne som er ansvarlig for anbudssystemene.

Komplisert Hvor mye hun vil få i pensjon når den tid kommer, vet hun ikke.

– Det er veldig komplisert å finne ut av. Spør du Nav om hjelp, så sier de bare at det kan du regne ut på nett.

I første omgang håper Inger Hunsdal Johansen at hun i hvert fall ikke går ned i lønn. Ansienniteten hun har opparbeidet seg gjennom alle år, kommer nemlig ikke med når hun må bytte arbeidsgiver.

– Jeg har nå åtte års ansiennitet, det vil si det jeg hadde da jeg jobbet for Hero forrige gang, i 2008.

Siden de overtok bare for noen dager siden, vet jeg ikke hvor mye jeg får utbetalt nå, men jeg håper at jeg i alle fall ikke går ned i lønn.

Jobber for en løsning Da innholdet i Fagbladets artikkel ble kjent for ledelsen i Hero, satte de i gang en prosess for å se om det fins en løsning for ansatte som mister AFP-rettighetene.

Personal- og organisasjondirektør Eli Størset bekrefter at de fortsatt jobber med saken idet Fagbladet går i trykken.

Fagbladet 9/2014 < 19

Portrettet

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: WERNER JUVIK

Rita Nilsen hilser med et fast håndtrykk og et sikkert blikk. Arven fra tida som barneprostituert og gatebarn merkes ikke.

Men frykten sitter i.

Ritas retrett

Rita Nilsen Alder: 52 Bor: Sammen med mannen i sitt liv og hunden Lucky.

Yrke: Daglig leder for det rusfrie dagsenteret Retretten.

20 < Fagbladet 9/2014

Reisen fra livredd gatebarn til daglig leder for en anerkjent institusjon har vært lang. I dag framstår Rita som bunnsolid. Men det vanlige livet hun har kjempet så hardt for å oppnå, viser ingen nåde.

– Det hadde jo vært greit å bli spart for noe, sier Rita med et forsiktig smil.

Før sommeren måtte hun fjerne et bryst i en kreftoperasjon.

– Jeg er mest redd for å bli deprimert, sier Rita.

Hun frykter at nedsatt immunforsvar skal sende henne ned i «et helvetes dypt mørke». Der har Rita vært før. Men nå er hun på bakeriet på Lillestrøm stasjon.

– Det er så fint her, sier hun og slår ut med armene. Rita har gode barndomsminner herfra. Da hun var liten, var lokalene hovedinngangen til Lillestrøm stasjon, og hun var der på vei til hytta i Rælingen med besteforeldrene sine.

– Billettluka var her, sier Rita og lener seg over det som i dag er kafédisk.

Saldoen på Ritas konto for gode barndomsminner er lav. De få hun har, pleies ømt. Frokostmøtene på jobben legges ofte til bakeriet. På fritida søker hun skogens ro.

– Jeg alene med trærne. Det er gode minner, sier hun og avslører to sjarmerende smilehull.

Rita havnet på gata da hun var knappe 14 år. Allerede som tiåring hadde hun hengt med alkoholikere og prostituerte og lært litt om hvordan hun skulle skaffe penger til rus

for å fjerne smerter og angst for en stakket stund.

Jentungen tryglet barnevernet om å få komme på barnehjem, men ønsket ble aldri oppfylt. I stedet sov hun i underetasjen på Rikshospitalet eller i telt på Ekeberg. De få gangene hun var så heldig å få overnatte hos noen, lå frykten for å bli kastet ut som en klump i magen.

– Hadde barnevernet gjort jobben sin, hadde jeg sluppet å bli prostituert som barn, sier Rita.

Hun beskrives som tålmodig, snill og fordomsfri, men kan bli «så sint at hun revner» av visse personer i den offentlige helse- og omsorgssektoren.

Etter ett år på gata, møtte tenåringen Rita en gutt som var pinsevenn. De ble kjærester, og hun ble med i Pinsemenigheten. Det reddet livet hennes. Ikke frelsen, men at hun fikk fire rusfrie år.

– Hodet mitt hadde ikke tålt at jeg fortsatte å sniffe bensin, sier hun.

Men også i menigheten var hun redd.

Fanatismen skremte henne like mye som livet på gata, og hun måtte bort.

– Hvis du spør meg hva som er verst av rus eller religion, så er i hvert fall ikke svaret mitt rus, sier Rita.

Rita forlot Pinsemenigheten, fikk seg jobb og leilighet. Men fire år som nykter hadde ikke fjernet tørsten. I flere år kombinerte hun rus med full jobb.

Fagbladet 9/2014 < 21

Portrettet

Da hun mista jobben, skar det seg helt.

Med uføretrygd forsvant håpet om et vanlig liv.

En nabo forsto alvoret og ringte en tørrlagt alkoholiker etter hjelp. Da telefonen kimte hos Petter Lange klokka ni en lørdagskveld, nølte han ikke. Han dro fra Nesodden til Vålerenga for å hjelpe en totalt ukjent dame fra å drikke seg i hjel.

– Jeg har vært gjennom dette selv. Det forplikter. Du sier aldri nei til å hjelpe noen, forklarer han alvorlig på telefonen.

Petter fant en Rita som knapt visste hvem hun var, og bar den lille sammenkrøpne kroppen med seg til avrusning.

Siden har de to vært bestevenner.

De første åra som rusfri skrev hun boka En alkoholikers hverdag, basert på egne dagboknotater.

Da Rita turte å begynne på skolen igjen, skjønte hun at det virkelig gikk riktig vei.

Karakterboka fra barneskolen inneholder kun to karakterer. En Meget i musikk og en God+ i matlaging.

– Jeg kan ikke huske å ha vært med på noen av tingene, sier hun og ler tørt.

«Karakterboka» inkluderer i dag blant annet medisin grunnfag, klassisk akupunktur og fordypning i avhengigheter, atferd og atferdsforstyrrelser skapt i barne- og ungdomsår.

Utdanninga setter Rita i posisjon til å hjelpe andre. Hun som hadde bestemt seg for at hun aldri skulle jobbe med rus, ombestemmer seg når hun ser de positive 22 < Fagbladet 9/2014

virkningene akupunktur har på rusavhengige og pårørende, og lærer å behandle psykosomatiske smerter.

På bakrommet i klesbutikken til ei venninne starter hun en liten klinikk. Siden har det ballet på seg, og Rita leder i dag det rusfrie dagsentret Retretten, som mottar både private og statlige overføringer.

Retretten hjelper tidligere rusmisbrukere på veien tilbake til et rusfritt liv, gjennom veiledning, akupunktur og kurs. De fleste som jobber der, har vært rusmisbrukere.

– På Retretten bruker de fortida si til noe positivt, ved å hjelpe andre, sier Rita.

Cellegiften har tatt knekken på nesten alle øyevippene, men de store, brune øynene glitrer når Rita snakker om Retretten. Om at det var dit Erna Solberg la et av sine første besøk som statsminister, og om alle de tusen som får behandling hvert år.

Rita er et arbeidsjern. Ifølge kollegene jobber hun omtrent 20 timer i døgnet.

Hun engster seg ved tanken på at hun skal bli så syk av kreften at hun må sykmelde seg.

– Jeg er livredd for å bli avhengig av Nav, sier hun, før hun for femte gang i løpet av intervjuet blir avbrutt av mobiltelefonen.

Rita tar seg tid til å svare. Mange av dem som ringer har ingen andre å snakke med.

– Det blir gjort for lite for at personer

skal klare seg den dagen de sendes ut fra behandling. Folk bør heller slippe den smertefulle avrusningen hvis det ikke fins noe tilbud til dem den dagen de er rusfrie, sier hun.

Kontrasten fra møtet med det offentlige som ung rusavhengig til middelaldrende og nykter kreftpasient, er stor.

Rita blir rørt av oppmuntringen hun får fra de ansatte i helsevesenet og tilbudene om alt fra brystprotese, parykk og sminkekurs til mestringskurs for par.

– Hvilke tilbud får en rusavhengig? spør Rita.

Mestringskurset hun har utviklet har høstet stor anerkjennelse, men blir ifølge Rita ignorert av det offentlige hjelpeapparatet.

Parykken hun fikk, har hun for øvrig ikke brukt. Den klør. Etter at håret falt av har hun mest gått i stråhatt. Hun tar den av under intervjuet, men setter den raskt på igjen når det skal tas bilder.

– Jeg føler meg ikke sjuk, men hvis jeg ser bilde av meg uten hår, tenker jeg, faen, du er sjuk, sier Rita.

Det vanlige livet kan også være søtt. Som når hun møter mannen i sitt liv. Rita har nemlig verdens beste mann. Det vil si, verdens kjedeligste.

Han overrasker aldri med kinobilletter eller blomster.

Det var aldri snakk om noen stormforelskelse. Rita er for traumatisert til å kaste seg ut i noe sånt. Tilliten ble bygd opp over lang tid.

Norskamerikaneren Jan, som kjæresten heter, ble sendt til Vietnam som 18-åring.

Begge vet mye om å være ung og redd.

En gang overrasket denne dønn forutsigbare mannen. Ikke da han fridde etter ti år, men da han overrakte forlovelsesringen.

Den var så blendene stor at hun gjemte den i en skuff.

Så fikk Rita kreft. Siden har den glitret på fingeren.

«Jeg er livredd for å bli avhengig av Nav.»

husforsikring

100% ditt eget hjem - Null bekymring Som LO-medlem er du en av 900.000 grunner til at vi kan tilby deg en helt unik husforsikring med SpareBank 1 For pristilbud send «HUS + postnummer» til 26250 eller kontakt din nærmeste SpareBank1-bank

Fullverdiforsikring med trygghetsgaranti • Sopp- og råteforsikring •

• Kollektiv hjemforsikring + husforsikring • ett skadeoppgjør – en saksbehandler – en egenandel

Fagbladet 9/2014 < 23

Bare spør

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Børge Benum Juss Spørsmål om bl.a. arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 9/2014

Representasjon i AMU SPØRSMÅL: I vår etat er flere fagforeninger representert i AMU. En av representantene skal skifte fagforening, og spørsmålet blir da om vedkommende sitter ut perioden, eller om dennes vara skal inn for resten av perioden.

Noen mener at representanten er valgt for perioden, og at et skifte skjer når perioden er over. Andre mener at det er fagforeningen som har plassen, og at foreningens representant skal fratre når vedkommende melder overgang til ny forening.

Er det noen regler for dette?

T.G.

SVAR: En interessant problemstilling. Jeg kan ikke se at dette er behandlet i kommentarutgaven til arbeidsmiljøloven eller i Arbeidstilsynets orientering om medvirkning og vernetjenesten. I forskriften om organisering, ledelse og medvirkning, § 3-10, omtales reglene for valg til AMU. To eller flere lokale fagforeninger, som til sammen organiserer mer enn halvparten av de ansatte, kan avtale at fagforeningene utpeker arbeidstakernes representanter. Det forutsettes at fagforeningen

også utpeker stedfortrederne til AMU. I en slik avtale tas det for gitt at fordelingen av faste plasser og stedforetredere blir gjort på basis av saklige kriterier, som for eksempel størrelse, og at de samarbeidende parter opplever dette som rettferdig fordeling av vervene.

Er det mange foreninger involvert, blir man ofte enig om en vekslende representasjon på en slik måte at alle fagforeninger over noen perioder har fast plass i utvalget. Det fins mange eksempler på at vararepresentanten tilhører en annen fagforening enn den faste representanten.

Forskriften krever at representanten trer ut av AMU bare i de tilfeller hvor vedkommende slutter i virksomheten. Bestemmelsen er at representantene er valgt for to år, og at de ikke kan trekke seg fra vervet i perioden. Slutter en

representant, vil stedfortrederen overta dennes plass. Hadde det vært flertallsvalg, ville ikke problemet oppstått; hver representant har mandat fra et flertall av arbeidstakerne, og svarer forhåpentligvis overfor dem. I deres tilfelle er alle i AMU utpekt av en eller flere samarbeidende fagforeninger.

De svarer overfor sin fagforening, og må melde tilbake hvilke saker de har hatt til behandling og hvilke standpunkt de har tatt. Selv om AMU-representanten også skal fremme alle ansattes syn.

Jeg har stor forståelse for at man ønsker at innvalgte representanter for fagforeningene trer til side når mandatet deres er opphørt (overgang fra foreningen). På den annen side; hva er konsekvensene hvis vedkommende fortsatt sitter i utvalget ut perioden? Tida går fort, og plutselig er det nye valg og nye muligheter. Dessuten vil jeg tro at dere i sin tid valgte den beste blant dere til å sitte i AMU. Og vedkommende har vel fortsatt sitt gode hode og sine egenskaper bevart, selv om medlemsforholdet er endret.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Utsettelse av ferie på grunn av sykdom SPØRSMÅL: I sommer ble jeg matforgiftet på en ukes cruise i Middelhavet. Jeg ble helt slått ut. Cruiset ble selvfølgelig en nedtur fordi jeg tilbrakte mer tid på toalettet enn på dekk. Det tok tre–fire dager før jeg ble kvitt symptomene.

Jeg var innom den spanske skipslegen en rekke ganger.

Han skrev en legeerklæring på engelsk som dokumenterer at jeg var slått ut på grunn av matforgiftning. Mine spørsmål er: Kan jeg kreve dagene som ble ødelagt av sykdom som utsatt ferie? Kan jeg eventuelt få feriedagene som ikke er avviklet utbetalt som feriepenger?

N. H.

SVAR: Trist å høre at du har fått ødelagt ferien. Før 1. juli i år oppstilte ferieloven krav om minst seks virkedager arbeidsuførhet før arbeidstaker kunne kreve tilsvarende antall dager som utsatt ferie. Etter hovedtariffavtalen (KS) kapittel 1 § 7 pkt 7.1 var det krav om fem virkedager.

Fra 1. juli 2014 ble ferieloven endret. Kravet til seks dagers arbeidsuførhet i ferieloven § 9 (1) andre ledd er nå opphevet. Endringen innebærer at arbeidstaker

allerede fra første fraværsdag kan kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ferie senere i året. Den aktuelle bestemmelsen i ferieloven § 9 (1) andre ledd lyder slik: «Arbeidstaker som har vært helt arbeidsufør i løpet av ferien, kan kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt».

Hovedtariffavtalen kapittel 1 § 7 pkt 7.1 er endret tilsvarende til én virkedag.

Dersom du ved legeuttalelsen har dokumentert at du var syk i tidsrommet etter 1. juli i år, har du krav på å få utsatt tilsvarende antall virkedager senere i 2014, eventuelt overføre feriedagene til neste år.

Uttalelse fra utenlandsk lege, på et forståelig engelsk, er tilstrekkelig. I ditt tilfelle høres det korrekt å be om fire virkedager utsatt ferie.

Tidligere var det anledning til å få utbetalt feriepenger for lovbestemt ferie som ikke er avviklet på grunn av sykdomsfravær eller foreldrepermisjon. Denne bestemmelsen er nå opphevet. Ferien må tas ut i feriedager, ikke penger.

Endringene innebærer at all ferie som ikke er avviklet i løpet av ferieåret, skal overføres til påfølgende ferieår. Endringene i ferieloven gjelder kun lovbestemt ferie og gjelder ikke den avtalefestede ferien.

Børge Benum, forbundsadvokat

Koffert på avveie SPØRSMÅL: Kofferten min ble to dager forsinket da vi reiste til London. Hvem skal dekke mine ekstrautgifter – flyselskapet eller reiseforsikringen?

I. R.

SVAR: Når bagasjen er forsvunnet eller forsinket, skal du først kontakte flyselskapet. Det er de som har ansvaret for din bagasje og som skal dekke dine ekstrautgifter. Det er alltid lurt å avklare hvor mye flyselskapet dekker før du begynner å handle.

Reiseforsikringen din gjelder når bagasjen er forsinket mer enn fire timer. Da er du dekket for inntil 3000 kroner til nødvendige utgifter. Det forutsettes at disse utgiftene ikke allerede er dekket av flyselskapet.

Det er bare forsinkelser ved utreise som dekkes av forsikringen. Ved hjemreise får du ingen erstatning om bagasjen blir forsinket.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i SpareBank 1

Aldersgrense på tur SPØRSMÅL: Jeg har reiseforsikring fra SpareBank 1 gjennom LOfavør. Jeg fyller snart 70 år og lurer på om det er noen aldersbegrensninger for denne forsikringen?

B.S

SVAR: Nei da, det er ingen aldergrense på reiseforsikringen, så du kan trygt legge ut på reise.

Innbakt i reiseforsikringen ligger en ulykkesforsikring som gir erstatning ved invaliditet og død. Denne dekningen opphører ved fylte 75 år.

Men uansett alder, dekkes nødvendige utgifter ved akutt sykdom eller ulykkesskade på reise, som for eksempel legehonorar og sykehusopphold.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i SpareBank 1

Fagbladet 9/2014 < 25

Når du vil lære Kompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr bestillingsoppdrag, kurs, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor.

Eksempler er: • Myskja-skolen (1. samling 22.-24. oktober, 2. samling 20.-21. november)

• Forebygging og håndtering av problematferd hos barn og unge • Ansettelse og oppsigelse i kommunal sektor • Helsesekretæren i fokus • Saksbehandling og forvaltningsrett • Fremtidens arkiv og dokumentsenter Les mer på fagakademiet.no

fagakademiet.no • E-post: post@fagakademiet.no • Tlf.: 417 84 200

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer.

Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

26 < Fagbladet 9/2014

«Det er viktig å legge til rette for at arbeidsforholdene i renovasjonsbransjen fremmer helse og sikkerhet på arbeidsplassen.» Side 38 Seksjonsleder Stein Guldbrandsen

Illustrasjonsfoto: Jan Lillehamre

Samferdsel og teknisk Mindre utgifter med fagarbeidere Anleggsgartnere er ansatt på kirkegårdene i Stjørdal. Mer velstelte kirkegårder og mindre innleie av eksterne firmaer er noe av resultatet. Side 32

P-betjenten kan bli kommersiell Private parkeringsselskaper kan bli sluppet løs i offentlige gater for å håndheve parkeringsreglene.

Ny, felles parkeringsforskrift er nå ute på høring. Side 35

Kombinerer skole og arbeid FOKUS: Videreutdanning på arbeidsplassen er blitt mer og mer vanlig. Dermed kan de ansatte kombinere det å stå i arbeid med å ta utdanning på ulike nivåer, skriver Kristine Hansen. Side 36

Fagbrevstart i høst Etter fem års arbeid ble fagbrevet for byggdriftere godkjent i fjor. Nå er det klart for å begynne på teoriutdanningen, og 5. juni blir det eksamen for de første praksiskandidatene. Side 30 Fagbladet 9/2014 < 27

SAMFERDSEL OG TEKNISK

Foto: Scanpix

Kommuner uten nye lærlinger Bare 15 av 48 kommuner i Sør-Trøndelag oppfyller målet om en læreplass per 1000 innbyggere.

KS har som mål at alle kommuner hvert år skal ta inn én ny lærling per 1000 innbyggere.

LOs distriktssekretær Kristian Tangen minner om at partene i arbeidslivet er enig om at antall læreplasser skal øke med minst 20 prosent fra 2011 til 2015.

Holtålen tok inn én lærling per 169 innbygger, Klæbu ingen.

I oktober presenterer Utdanningsdirektoratet en fullstendig oversikt over antall læreplasser i landets kommuner.

Sagene brannstasjon 100 år

KONKURS: 167 ansatte i Oslo Vei fikk sparken i desember 2012.

– Skandaløs konkurs i Oslo

Sagene brannstasjon er landets eldste operative brannstasjon.

Lørdag 23. august feiret stasjonen 100-årsjubileum med åpen dag. Lørdag 20. september har brannstasjoner over hele landet åpen dag i forbindelse med Brannvernuka.

Lønnsomt å satse på arbeidsmiljø En nylig offentliggjort rapport fra Nordisk Ministerråd bygger ytterligere opp under antakelsen om at et forbedret arbeidsmiljø og trivsel forsterker virksomhetens produktiPF vitet og lønnsomhet.

28 < Fagbladet 9/2014

Nå skal vi få svar på hvordan det kunne gå så galt med det kommunale selskapet. Onsdag 17. september startet høringen i Oslo Rådhus.

– Du tror ikke at et 100 prosent kommunalt eid aksjeselskap skal gå konkurs.

Det er helt forferdelig. Jeg er veldig spent på høringen, og skal benke meg i Rådhuset, forsikrer Mari Sanden i Oslo i forkant av høringen.

Fikk penger fra Nav – Jeg har aldri vært på et sted med så trykket stemning, sier Mari Sanden.

Lederen av Fagforbundet i Oslo tenker tilbake på dagen da de ansatte i Oslo Vei fikk vite at det kommunalt eide

Foto: Per Flakstad

Foto: Nils Fredrik Hansen

For snart to år siden ble 167 ansatte oppsagt da Oslo Vei gikk konkurs. Skandalen er det verste Mari Sanden har opplevd som leder av Fagforbundet i Oslo.

KRITISK: Mari Sanden vil være til stede på konkurshøringen.

veiselskapet var konkurs.

Mange hadde jobbet der i en mannsalder. Alle mistet jobben. Ingen visste om de ville få penger til jul.

– Heldigvis ordnet Nav opp i det, men at så mange mistet jobben gikk rett i hjerterota. Dette er det verste jeg har opplevd i mine 20 år som leder, sier Sanden.

Kritisk rapport Konkursboet har saksøkt kommunen for en halv milliard kroner. Boets granskningsrapport som kom i desember i fjor, avdekket at nedleggelsen av Huken pukkverk var hovedårsaken til konkursen. Kommunen presset gjennom en avvikling av pukk- og asfaltverket til tross for at de hadde mottatt dokumentasjon som viste at Oslo Vei da måtte få tilførsel av ny kapital for å unngå konkurs. I april ble Kommunerevisjonens rapport offentliggjort. Den kritiserte byrådet for måten selskapet ble drevet på før konkursen.

Følg saken på fagbladet.no Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD

Storbrannene kom på rad og rekke i år, i Flatanger, på Frøya, i Lærdal og Gudvangatunnelen.

Mannskapene ble hedret for formidabel innsats under ekstreme forhold. Så kom de sviende rapportene fra DSB. Evalueringen fra DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) ble møtt med sinne fra brannkonstabler over hele landet.

Kritikken i rapporten var spesielt krass i forhold til ledelsesarbeidet ved de store brannene.

Konklusjonen var at norske brannvesen ikke er organisert for å lede og håndtere slike hendelser.

Det stod i sterk kontrast til tilbakemeldingene, som har gitt alle involverte full honnør for arbeidet.

Kritikken mot rapportene er også sterk, og flere hevdet rap-

Foto: Tri Nguyen Dinh

– Klønete brannkritikk portene var et bestillingsverk for sammenslåing av brannvesen i Norge.

– Et klønete arbeid Etter at den verste stormen i kjølvannet av rapportene er stilnet, tror ikke leder av Norsk Brannmannsforum, Bjørn Rønning, at evalueringen var et bestillingsverk.

– Først og fremst er det en klønete evaluering med bastante konklusjoner på tynt grunnlag, sier Bjørn Rønning.

Han er imidlertid åpen for å diskutere endringer i strukturen for brannvesen i Norge.

– Det kan være lurt å ha brannsjefer på full stilling, og det kan være en idé noen steder å slå sammen brannvesen for å få det til. Den debatten tar vi gjerne, men slike rapporter bidrar ikke til en fruktbar debatt, mener Bjørn Rønning.

KRAFTIG KRITIKK: Først ble innsatsen i Lærdal brukt som et bevis på at små brannvesen er best. Så bruker DSB den samme brannen til å hevde at brannvesenet ikke var organisert for å takle brannen.

Debatt nedenfra Fagforbundet har vært med på å utarbeide brannstudien, som konkluderer med at landet trenger færre brannsjefer med større enheter.

– Men debatten om nye regioner for brannvesen må komme

Busskorrupsjonen i retten

Tekst: OLA TØMMERÅS

Privat og offentlig bransjesamling

15. september startet rettssaken mot tidligere ledere og ansatte i Unibuss og Norgesbuss i en av Norges største korrupsjonssaker.

En ansatt i bussprodusenten MAN vitnet i retten i Tyskland om hvordan MAN hadde betalt millioner for å få anbudsspesifikasjoner tilpasset MAN-bussene. Blant annet var det betalt ut penger til ansatte i Unibuss i Norge. Senere avslørte Fagbladet at det også var betalt millioner til samme person mens han jobbet i Norgesbuss.

Tidligere innkjøpssjef Nils A. Ellingsen skal ifølge tiltalen ha mottatt 162.800 euro (1.350.000 kroner) i 2002 mens han var i

nedenfra, understreker AU-medlem i Fagforbundet, Odd Haldgeir Larsen.

– Det er ikke det samme å innføre større enheter i Østfold som det vil være i Sogn og Fjordane, sier han.

SISTE LEVERANSE: Disse bussene ble levert i januar 2012. Det var den siste leveransen av busser som de tiltalte avtalte med MAN.

Norgesbuss. Ellingsen ble ansatt i Unibuss i 2005 og skal de påfølgende årene ha mottatt totalt 401.310 euro (3.381.000 kroner) for å sikre MAN leveranser.

Tidligere Unibuss-direktør Helge Leite er tiltalt for å ha mottatt tjenester og materialer for 1,1 millioner kroner til sin privatbolig og hytte, i tillegg til smørereiser.

En tidligere ansatt i MAN Norge er tiltalt for å ha innarbeidet provisjonene i tilbudene, en tidligere ansatt i Unibuss er tiltalt for medvirkning til falsk fakturering. En leder for et byggeselskap er tiltalt for å ha levert tjenestene og skjult disse i regnskapet.

Følg saken på fagbladet.no.

Neste år skal privat og offentlig renholdsbransje gå sammen om en felles FDVkonferanse (forvaltning, drift og vedlikehold). Det er første gang at offentlige og private aktører innenfor renhold samarbeider på denne måten.

Renholdprodukters leverandørforening, Norsk forening for service og renhold, Norsk kommunalteknisk forening og NHO Service står bak initiativet.

Konferansen blir arrangert på Kiel-ferja 2. til 4. juni 2015. Målet er å samle OT 500 deltakere.

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

Fagbladet 9/2014 < 29

Nå kan du ta

fagbrev som byggdrifter

F

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Nå kan de som ønsker fagbrev som byggdrifter, begynne på teoriutdanningen.

agforbundet var i sin tid en av organisasjonene som tok initiativet til å få fagbrev for vaktmestre og driftsoperatører. I fjor ble faget godkjent, etter fem års arbeid, og denne høsten er både læreplaner, kompetansemål – og ikke minst utdanningstilbud for byggdrifterne på plass.

Fra 1. august ble læreplanen gjort gjeldende, og både AOF og Folkeuniversitetet tilbyr teoriundervisning til dem som ønsker å ta fagbrev som praksiskandidater i byggdrifterfaget. Også andre vurderer utdanningen, blant andre Fagakademiet, men i skrivende stund er dette ikke avklart.

De som ønsker å ta fagbrev, kan søke om økonomisk støtte fra Fagforbundets utdanningsstipend.

Prøvetid – 5. juni neste år blir det skriftlig eksamen for dem som ønsker å avlegge fagprøven i byggdrifterfaget som praksiskandidater, sier rådgiver Jarle Kristoffersen i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk.

Faget har en prøvetid på seks år. I løpet av disse årene må tilstrekkelig mange ha gjennomgått undervisningen og tatt fagprøven for at faget skal bli videreført.

Betyr mye for helse og klima – Vi håper at kommuner og fylkeskommuner ser det positive i at deres byggdriftere får en solid fagutdanning. Så langt er tilbakemeldingen at flere kommuner og fylkeskommuner er interesserte, forteller Kristoffersen.

30 < Fagbladet 9/2014

– Å drifte et bygg effektivt og riktig betyr mye for inneklimaet. Det bidrar til å redusere sykefraværet, og har i ytterste konsekvens betydning for den generelle folkehelsa fordi vi alle oppholder oss mye innendørs – enten vi går i barnehage, på skole eller jobb, sier han.

– I tillegg betyr riktig og god byggdrift at byggene blir godt vedlikeholdt og holder seg i verdi, samtidig som riktig drift av ventilasjon og varme også betyr reduserte kostnader og reduserte klimautslipp, legger han til.

Med det som utgangspunkt både håper og tror han på stor interesse for faget blant medlemmene og arbeidsgiverne.

– Jeg har blant annet vært i kontakt med AOF, og der ble jeg fortalt at de allerede har hatt stor pågang i forbindelse med utdanningen i byggdrifterfaget, sier Kristoffersen.

Siden fagutdanningen er helt fersk, er det ennå ikke skrevet noen lærebøker. Men kompetansemålene og læreplanen er klart definert, og det blir opp til lærestedene å skaffe kompendier og annet materiell.

Trenger folk i nemnder Innholdet i den praktiske prøven er ennå ikke helt klart.

Det er fylkeskommunene som har ansvaret for å vurdere praksiskandidatene, og de trenger folk som kan sitte i prøvenemnder og klagenemnder.

– Derfor håper jeg at vi har rutinerte medlemmer, helst med lang fartstid i yrket og fagbrev, som sier ja hvis de blir spurt om å sitte i nemnder, sier Kristoffersen.

FAGBREV: Riktig drift av varmesystemer og ventilasjon gir bedre inneklima, mindre utslipp og betyr god økonomi.

Studiesteder Sjekk nettsidene til AOF.no og Folkeuniversitetet.no for å se hvor de tilbyr teoriundervisning i byggdrifterfaget.

Veien mot byggdrifterfaget

Han sier også at seksjonen vil oppfordre de lokale seksjonsstyrene om å kartlegge medlemmene, slik at de kan foreslå kandidater til prøvenemndene og oppfordre medlemmene til å ta disse vervene.

– Det er en forutsetning for å gå opp til fagprøven at disse nemndene er på plass. Derfor er det viktig for forbundet at medlemmene engasjerer seg, sier han.

Også tilbud på videregående I første omgang er tilbudene om den teoretiske utdanningen rettet mot ansatte som allerede jobber med byggdrift, og som ønsker seg en formell utdanning og et fagbrev.

– I løpet av ikke altfor lang tid håper vi også å få på plass dette som et tilbud i den videregående utdanningen, sier Jarle Kristoffersen.

I et slikt utdanningsløp starter elevene på vg1 bygg- og

• Søknaden om å opprette byggdrifterfaget som eget lærefag, ble sendt fra LO ved Fagforbundet, KS, Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) ved Norske Rørleggerbedrifters Landsforening og HSH i 2008. Søknaden inneholdt en kompetanseplattform, og et ønske om at faget skulle følge en 2+2-modell (to år på skole + to år i lære).

• Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk behandlet søknaden i rådsmøter i 2008 og 2009. I mai 2009 anbefalte rådet å opprette byggdrifterfaget som fulgte en 1+3modell (særløp) for opplæring, og egen kompetanseplattform.

• I april 2012 sendte Utdanningsdirektoratet en anbefaling om å opprette byggdrifterfaget som nytt lærefag, etter en 1+3-modell til Kunnskapsdepartementet.

• I januar 2013 ble faget godkjent som lærefag.

• Høsten 2014 kommer de første tilbudene om teoretisk utdanning i faget.

Kilde: Fagforbundet Seksjon samferdsel og teknisk

anleggsteknikk, og går der i ett år før de fortsetter med tre års praksis i lærebedrift.

– Her vil vi få et behov for læreplasser og medlemmer som har ansvar for lærlinger. Linja for bygg- og anleggsteknikk gir en grei basis for videre læring, men selve opplæringen som byggdrifter vil foregå i praksistida, sier Kristoffersen.

Fagbladet 9/2014 < 31

Mer velstelt og variert beplantning til rimeligere pris, og som attpåtil tiltrekker småfugler. På gravplassene i Stjørdal er de fornøyd med å ha fått fagarbeidere i teamet.

Lønnsomme

Tekst: KJETIL S. GRØNNESTAD Foto: ALF BERGIN

FAGFOLK

J

eg er ikke i tvil om at det lønner seg å bruke fagarbeidere, sier Johan Hofstad, arbeidsleder for gravplassene i Stjørdal.

Tidligere ble arbeidet ute på gravplassene kombinert med arbeid inne i kirkene. Én person hadde ansvar for hver sin kirke og gravplass, og tok seg av alle oppgaver der. Da flere av gravplassarbeiderne skulle gå av med pensjon, bestemte daværende kirkeverge at det var tid for omorganisering. Ønsket var å skille mellom inne- og utejobbene.

– Arbeidsoppgavene ble for forskjellige. Det er vanskelig å bli god på både å stryke alterduker og pleie planter, sier Hofstad.

Valgte anleggsgartnere Et ønske med omorganiseringen var å oppgradere kvaliteten på gravplassene. Da kravspesifikasjonene for de nye stillingene ble satt opp, var det åpenbart at det var anleggsgartnere de skulle søke etter.

Anleggsgartnerne Leif Arvid Fremstad og Anniken Hansen har jobbet der noen år, i tillegg til Solrun Øfsti, som studerer til fagprøven.

Riktig plante, færre visner – Plantene på gravplassene får bedre og mer profesjonelt stell nå enn før. Anleggsgartnerne vet hvordan hekkene skal beskjæres, plenen pleies, og hvordan trær og blomster best tas vare på, skryter Hofstad, som selv er en av to gjenværende ufaglærte gravplassarbeidere.

32 < Fagbladet 9/2014

Ifølge Hofstad vet fagfolkene også hvilke arter som passer best på gravplassene. Det betyr ikke bare at plantene ser mer velstelte ut enn før. Det betyr også at det er mindre behov for å kjøpe nye planter, siden færre visner og dør.

Uten pollen I en liten lund i randsonen av Værnes kirkegårds nye del viser Solrun Øfsti fram nyplanta trær. Valget av planter er gjennomtenkt.

– Her har vi brukt Ornäsbjørk (Betula pendula Dalecalica). Den er gunstig for allergikere, siden den ikke har pollen, påpeker hun. Øfsti legger vekt på at de ønsker variasjon av busker og trær på gravplassene. Derfor har de plantet ut både aronia, alperips, blåleddved, skjermleddved og junisøtmispel, som hver på sine måter forskjønner gravplassene med blomster, bær og høstfarger.

– Dessuten trekker de fugler inn på gravplassen. Det tror jeg de besøkende setter pris på.

Hofstad føyer til at han tror publikum opplever gravplassene som bedre vedlikeholdt og penere enn før: – Vi får mange positive tilbakemeldinger.

Utfører anleggsarbeid Anleggsgartnernes utdanning inkluderer kunnskap om bygg og anlegg, og de kan utføre mindre anleggsarbeid selv. Et eksempel på det, er de nye vannpostene som er installert på flere av gravplassene.

– De er laget av trappesteiner. Vi har støpt funda-

DYKTIGE: Fagarbeidere som Leif Arvid Fremstad og Solrun Øfsti sparer Stjørdal kirkelige fellesråd for utgifter fordi de også utfører enkelt anleggsarbeid. De nye vannpostene på Værnes kirkegård er et eksempel på det.

mentet, montert vannpostene og lagt brosteinen selv, sier Leif Arvid Fremstad.

Det eneste de trengte hjelp til, var rørleggerarbeidet.

– Vannpostene er både rimelige og vedlikeholdsfrie. Uten anleggsgartnerne måtte vi leid inn eksterne folk, slår Hofstad fast. Han legger til at den største jobben var å tenke ut og planlegge de nye vannpostene. Selve anleggsarbeidet gikk lett.

Teamarbeid Omorganiseringen gir flere kreative løsninger.

Siden gravplassarbeiderne nå jobber som et lag, og ikke hver for seg på hver sin gravplass, kan de diskutere og løse problemstillinger i arbeidet når de hver morgen møtes på Værnes.

– Fagarbeidernes kunnskap gir dem bedre

grunnlag for å tenke ut nye løsninger. Selv kunne jeg ikke kommet opp med svaret for hvordan vi skulle anlegge vannpostene, sier Hofstad.

KREATIVT: Arbeidsleder Johan Hofstad er svært fornøyd med fagarbeiderne sine.

Mindre utgifter En fagarbeider koster mer enn en ufaglært. Hofstad anslår de økte lønnsutgiftene til å ligge rundt 37.000 kroner per anleggsgartner. Likevel mener han dette spares inn og vel så det siden anleggsgartnerne reduserer utgiftene til innkjøp av nye planter, og at Stjørdal kirkelige fellesråd i mindre grad trenger å kjøpe inn ekstern hjelp til nyanlegg fordi fellesrådets egne ansatte er kompetente til å ta slike arbeidsoppgaver selv.

At gravplassene også er blitt mer velstelte, er en bieffekt som er vanskeligere å måle i kroner og øre.

Fagbladet 9/2014 < 33

temahefte Temaheftet inneholder en rekke historier om kommuneansatte som har kjempet mot konkurranseutsetting og vunnet.

KONKURRAN SEUTSETTIN G

Temahefte nr.

34

For medlemm er

av Fagforbun det

I høyrestyrte Bergen, Larvik og Tønsberg gikk de omsider vekk fra businesstenkningen for vaktmestere og eiendom.

I Flekkefjord og Steigen stoppet renholderne konkurranseutsettingen.

Les og bli inspirert.

Fagbladets temahefter gir deg utfordringer, kunnskap og inspirasjon

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn i Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS!

LIVS L A N G LÆRIN G Temahefte nr. 31

tema_aug_2013.indd 1

34 < Fagbladet 9/2014

For medlemmer av Fagforbundet

02.09.13 20.10

DIGITALE SPRANG Temahefte nr. 32

For medlemmer av Fagforbundet

FELLES REGELVERK

SLIPPER PRIVATE INN på offentlig parkering

Feilparkerte biler i gater og kryss har alltid vært et offentlig ansvar. Nå åpnes det for at private selskaper kan overta jobben.

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

F

orslag til nye parkeringsbestemmelser er ute på høring. Fagforbundet reagerer på at private foreslås å få slippe inn på det offentlige enerettsområde, det vil si parkeringsregulering ved ferdselsårer og sentrum. I dag utføres dette av trafikkbetjenter ansatt i kommunene. I framtida kan det bli utført av kommersielle selskaper hvis kommunen ønsker å sette jobben ut på anbud.

Svekker mulighetene – Skal kommunene forholde seg til en aktør som først og fremst er opptatt av profitt, vil det bli vanskelig å regulere trafikken i gater og sentrum, mener leder for Seksjon samferdsel og teknisk, Stein Guldbrandsen.

Han stiller spørsmål ved hva som vil skje dersom for eksempel en kommune ønsker å stenge et bysentrum for sykkelløp eller gateløp eller å innføre varige reguleringer.

– Skal de da gi private aktører kompensasjon for tap av inntekt ved at det ikke blir feilparkerte biler å bøtelegge? spør han.

Luker ut useriøse Endringene er foreslått i forbindelse med et nytt og felles

parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering. Skilting skal bli den samme, og reglene for sanksjoner som ileggelse av gebyr og størrelsene på gebyrene skal bli like. Kravene til kompetanse for private parkeringskontrollører kan bli skjerpet.

Fagforbundet ønsker et felles regelverk velkommen, men beskriver planen om å slippe private inn på enerettsområder som en klar ulempe.

– Felles regelverk kan i noen grad bidra til å luke ut de mest useriøse aktørene, skriver Fagforbundet i sin høringsuttalelse.

Ulike vilkår Hovedmålet for nye parkeringsregelverk er å oppnå likhet for privat og offentlig håndheving av reglene. Guldbrandsen reagerer på at det ikke foreslås like sterke krav til private aktører om å opprette gratis parkeringsplasser for forflyttningshemmede med parkeringsbevis, samt plasser til elbiler.

– Det finner jeg rett og slett forunderlig. Skal private aktører slippes inn på det som er det offentliges ansvar, så må de også bli pålagt det ansvaret som ikke er profittgivende, mener han.

ÅPNER FOR PRIVATE: I dag kontrollerer de kommunale parkeringsbetjentene parkering ved ferdselsårer og gatekryss. I forslag til nye og felles regler, åpnes det for å kunne sette slike oppdrag ut til private.

Lang vei • I 2005 nedsatte Samferdselsdepartementet en arbeidsgruppe som skulle utrede et nytt felles regelverk for privat og offentlig parkeringsvirksomhet.

• Rapport med forslag ble lagt fram i 2006, med mange høringsinnspill fra både kommersielle parkeringsselskaper og fra Fagforbundet.

• Ny arbeidsgruppe ble nedsatt i 2009. Etter flere runder har denne gruppa nå lagt fram forslag til nye regler og lovendringer, som er ute på høring.

Fagbladet 9/2014 < 35

FOKUS

Mennesker lærer hele livet, og store deler av de aktivitetene vi kaller livslang læring foregår på arbeidsplassen. Det gjelder alle typer læring: uformell, ikke-formell og formell utdanning.

Kristine Hansen Rådgiver i sektorpolitisk enhet i Fagforbundet

36 < Fagbladet 9/2014

Arbeidsplassen som læringsarena På arbeidsplassen lærer vi ikke minst mye av hverandre. I et omskiftelig arbeidsliv får arbeidstakere stadig nye oppgaver, og de finner løsninger ved å kombinere de ferdighetene, kunnskapene og den generelle kompetansen de har samlet sett.

Dessverre verdsetter ikke alle arbeidsgivere den totale kompetansen blant de ansatte har høyt nok.

Heldigvis gjelder ikke dette alle.

For eksempel viser forskning fra kommunal sektor at flere ledere trekker fram ikke bare de ansattes formelle kompetanse, men nettopp den erfaringsbaserte kompetansen som viktig.

De ansatte kan yrkene sine svært godt og er interessert i faglig oppdatering og ajourhold. Arbeidsplassbaserte videreutdanningstilbud er blitt mer og mer vanlig. Det vil si at utdanning tas i kombinasjon med det å stå i arbeid, etter avtale med arbeidsgiver. Dette er mulig både for videregående opplæring, for å ta fagskole og for å ta høyere utdanning.

Arbeidsplassen er praksisarena for flere utdanninger, for eksempel for dem som skal bli barnehagelærere og sykepleiere. Dessuten har

selvfølgelig arbeidsplassene en viktig rolle å spille som lærevirksomhet.

For alle ansatte er det viktig at arbeidsplassen har et godt system for kompetanseutvikling, og at muligheter for etter- og videreutdanning er godt kjent. De ansatte og de tillitsvalgte skal rutinemessig ha mulighet til å medvirke i arbeidet for dette. Alle virksomheter må ha kompetanseplaner. Når kompetanseplaner utvikles, gjennomføres og evalueres, skal det være en selvfølge at de ansatte og de tillitsvalgte er inkludert i arbeidet.

Det er god grunn til å nevne et prosjekt i fem fylker som handler om å skape gode modeller for det å ta fagbrev mens du står i arbeid.

Hedmark, Hordaland, Nord-Trøndelag, Rogaland og Vestfold ble valgt ut til å delta. Prosjektets tittel er Fagbrev på jobb, og det prøves ut opplæringsmodeller i tilknytning til arbeidsplassen. Opplæringen skal tilpasses den enkelte, blant annet på bakgrunn av realkompetansevurdering. Opplæringsmodellene skal videreføres i fylkeskommunene etter at forsøksperioden er over.

I første omgang var det helse-

«Dessverre verdsetter ikke alle arbeidsgivere den totale kompetansen blant de ansatte høyt nok.»

Det er en del nasjonalt initierte tiltak med bevilgninger over statsbudsjettet som arbeidsgivere kan ta i bruk for å legge til rette for læring i arbeidslivet.

Mange arbeidsgivere legger til rette for at ansatte, som er såkalt ufaglærte, kan ta fagbrev mens de står i jobb.

arbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget som var målet for prosjektet, men dette skal utvides til å gjelde flere fag. Det er uttrykt et ønske fra myndighetene om at modellene som velges for opplæringen skal kunne videreføres og overføres til flere fylker.

Norge trenger flere fagarbeidere

colourbox.com

i framtida, og det er da viktig at arbeidsgivere ser den gode muligheten som ligger i å satse på de ansatte gjennom å utvikle, bygge på og anerkjenne den kompetansen de ansatte har.

Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, Vox, forvalter programmet Basiskompetanse i arbeidslivet. Dette programmet har blitt svært populært og tilbyr arbeidsrelaterte kurs som trener ferdigheter i lesing, skriving, regning og IKT. Det er ingen opptakskriterier til kursene, og både virksomheter og organisasjoner kan søke om midler. Søknadsfrist for 2015 blir mest sannsynlig i november, avhengig av bevilgninger over statsbudsjettet.

Samhandlingsreformen har stilt velferdsstaten overfor nye utfordringer. Ikke minst i et folkehelseperspektiv. Når det gjelder kompetanseutvikling på jobb, er det et stort behov for å tenke svært bevisst og målrettet i forhold til det å ha rett person på rett plass med rett kompetanse.

Fagforbundet er bekymret over at for få ungdommer søker seg til fag- og yrkesopplæringen i videregående skole. Det er grunn til bekymring over at det mangler læreplasser, at vi mangler lærevirksomheter, men også at godkjente lærevirksomheter ikke nødvendigvis tar inn lærlinger. Det er en ære å få ha lærling. Gjennom det å ha lærling skapes det et læringsmiljø på arbeidsplassen, og både vei-

LÆREVILLIG: Mange arbeidsplasser legger til rette for at de ansatte kan ta videreutdanning samtidig som de fortsetter å jobbe.

ledere/instruktører, faglig ansvarlige ledere og ansatte lærer av det å ha lærlinger. Gjennom lærlingordningen bevisstgjøres vi i fagene våre, og fagene utvikles.

Tjenestetilbud av god kvalitet skal videreutvikles. Det er god strategi å bygge på den kompetansen de ansatte har, og se dette i sammenheng med rekrutteringsstrategier. Alle ønsker å mestre jobben sin, uavhengig av utdanningsbakgrunn. Det er en lederoppgave å legge til rette for at gode kompetanseutviklingstiltak kan gjennomføres på arbeidsplassene i samarbeid med de ansatte og de tillitsvalgte. Fagforbundet mener det er de ansatte og de tillitsvalgte som er nøkkelpersonene i dette arbeidet.

Fagbladet 9/2014 < 37

SEKSJONSLEDER

UTSATT Satser på ingeniører

Helsefarlig søppelkjøring Vi har alle våknet av skramlende søppelkasser og durende renovasjonsbiler grytidlig om morgenen, og hørt lyden av renovatører som fjerner avfallet vårt lenge før vi har tenkt å krype fram fra dyna. Ansatte innenfor renovasjon og avfallshåndtering utfører en av de viktigste jobbene for innbyggerne i en kommune. Sjelden tenker vi over hvor viktig kommunale renovasjonstjenester er for hverdagen vår. Det er derfor svært viktig at de ansatte har best mulig rammevilkår for å kunne utføre tjenesten best mulig.

Det er viktig å legge til rette for at arbeidsforholdene i renovasjonsbransjen fremmer helse og sikkerhet på arbeidsplassen.

Sammen med flere andre aktører i renovasjonsbransjen, har Fagforbundet utarbeidet en ny standard for sektoren: «NS-9432 Avfall – Tilrettelegging av renovasjonsløsninger og utførelse av innsamling. Krav og anbefalinger.» Fagforbundet har vært en av pådriverne bak standarden.

Ansatte innenfor Hensikten er å bedre rammerenovasjon og avbetingelsene for innsamling av fallshåndtering utfører en avfall i kommunene. av de viktigste jobbene for De fleste kommuner har egne innbyggerne i en kommune. renovasjonsforskrifter hjemlet i forurensningsloven. Renovatører jobber under svært ulike forhold, og flere opplever en fysisk tung arbeidshverdag. Standarden retter seg mot dem som planlegger avfallssystemer og dem som henter og transporterer avfall, som for eksempel kommunen, oppdragsgivere, leverandører, arbeidsgivere, arbeidstakere, vernetjenesten og tillitsvalgtapparatet.

Standarden tar sikte på at planlegging av nye og endring av gamle avfallssystemer gir løsninger som reduserer risiko for skader for renovatørene.

Den nye renovasjonsstandarden er frivillig. Fagforbundet skal jobbe for at alle aktører i bransjen, også tillitsvalgte, benytter hele eller deler av standarden i utarbeidelsen av nye og gamle renovasjonssystemer.

Fem forbund i LO har gått sammen om en felles satsing rettet mot ingeniører. Målet er å rekruttere flere ingeniører og ingeniørstudenter. I tillegg vil LO og forbundene bruke sin politiske kraft til å sette ingeniørfaglige og studentpolitiske saker på dagsorden. Det er etablert en egen nettside for LO Ingeniør, et eget tidsskrift og det planlegges årlige fagkonferanser. Det er Seksjon samferdsel og teknisk som deltar i LO Ingeniør på vegne OT av Fagforbundet.

Vaskeriko nfe i Skien m ransen ed fokus på komp etanse o g HMS er u tsatt til våren 2015.

VA-konferanse i Oslo Fagforbundet inviterer til VAkonferanse 12. og 13.november i Oslo. Målgruppa er ledere, ansatte og verneombud innenfor vann- og avløpssektoren.

Tema vil være rekrutteringsbehov, utdanning, arbeidsmiljø OT og klimautfordringer.

Teater- og kulturteknisk konferanse Fagforbundet inviterer til Teater- og kulturteknisk konferanse 13. og 14. oktober i Oslo. På årets program står muligheter og visjoner for framtidas teater og kulturhus, utdanningsmuligheter, kompetanseutvikOT ling og godt arbeidsmiljø.

Brannsjefene samles i Trondheim Brannsjefer og ledere innenfor brann- og redningstjenesten er invitert til seminar i Trondheim 29. og 30. oktober. På programmet står brannstudien, utdanningsreformen, forebyggende arbeid og OT kreftrisiko i brann- og redningstjenesten.

Konferanse om byggdrifterfaget Det nye fagbrevet byggdrifter er nå realitet (se s 30). Både AOF og Friundervisningen tilbyr teoridelen. 21. til 22. oktober inviterer Fagforbundet til byggdrifterkonferanse i Oslo, og nettopp mulighetene

for utdanning med det nye fagbrevet er hovedfokus på konferansen.

I tillegg blir det tatt opp temaer som god helse på jobb og nye aktuelle standarder i OT bransjen.

Regionale renholderkonferanser

STEIN GULDBRANDSEN

38 < Fagbladet 9/2014

20. til 21. oktober blir det avholdt regionale renholderkonferanser i Tromsø og Bergen, i Trondheim 11. og 12. november. Temaer blir smittevern, hygiene, ergonomi, skobruk, vann og helseplager, kosthold og ernæring, konkurranseutsetting innenfor renhold, framtidas renhold (INSTA800 i ny teknologi) og praktisk oppfriskOT ning av INSTA800.

www.folkehjelp.no

STØTT BEFOLKNINGEN I

GAZA

SMS: «Gaza» til 2160 Konto: 5005 14 00000

(200 kr)

Fagbladet 9/2014 < 39

FOTOREPORTASJEN

GAMMELT OG NYTT: Det gamle fiskemottaket forfaller. Over bukta ligger sentrum med post i butikken og det nye fiskemottaket.

40 < Fagbladet 9/2014

Fotograf Per Eide (60) husker godt da han som barn fulgte sin veterinærfar ut til Sandsøya på Mørekysten Den gang var det mange gårder på øya, og sau og geit beitet fritt og holdt naturen i sjakk.

Naturen tar over Sandsøya. De 230 beboerne ønsker mer liv året rundt på naturperlen ut mot Stadthavet.

Foto: PER EIDE Tekst: TITTI BRUN

SAMLER FOLK: Fortsatt går det 17. maitog på øya.

Fagbladet 9/2014 < 41

FOTOREPORTASJEN

BLIR DE BOENDE?: Orange-russen fra ungdomsskolen holder øya

våken natt til 17. mai. Traktoren med tilhenger, oljefat og ungdommen dundrer seg gjennom hver eneste veistubb på hele øya.

42 < Fagbladet 9/2014

Under sildefisket var det et yrende liv. 50 år senere gror utmarka til, og gjennomsnittsalderen på beboerne øker.

I FINSTASEN: Festdagen fyller kirken.

Fagbladet 9/2014 < 43

FOTOREPORTASJEN

SJØVANT: Sykepleier Anny Goksøyr og ambulansebåten representerer trygghet for en aldrende befolkning.

44 < Fagbladet 9/2014

Folk levde av jordbruk og fiske. N책 er det bare pensjonistene som fisker sin egen middagsmat.

Fagbladet 9/2014 < 45

I en stor søppelhaug i den overbefolkede flyktningleiren Shatila i Libanon står tre kvinner og leter etter mat. For ambulansesjåfør Olav Aannerud Bjørseth ble det et sterkt møte med hverdagen til de palestinske flyktningene.

Tekst og foto: SIMEN AKER GRIMSRUD

Helvete V

rooom! En ung gutt på scooter kjører slalåm gjennom folkemengden i det trange smuget.

Et virvar av ledninger og strømkabler henger tett i tett to og en halv meter over bakken.

Flere steder er ikke gatene bredere enn én meter. Over ledningsvirvar og klestørk kan himmelen så vidt skimtes.

Det faller ikke mye lys ned på folk i Shatila. Lufta er tett.

Lukta av mat, eksos og søppel svir i nesa.

– Hvis det fins et helvete på jord, må det være her, sier Olav Aannerud Bjørseth, ambulansesjåfør på Gjøvik og leder av ungdomsutvalget i Fagforbundet Oppland.

GJORDE INNTRYKK: Olav Aannerud Bjørseth fra Gjøvik opplevde de palestinske flyktningleirene i Libanon på nært hold.

46 < Fagbladet 9/2014

Fjerde generasjons flyktninger Han er en av 25 Palestina-ambassadører i Fagforbundet.

Nå er han i flyktningleiren i utkanten av hovedstaden Beirut for å se hvordan flyktningene har det.

Shatila er landets eldste flyktningleir, opprettet i 1949.

Siden da har den huset palestinske flyktninger som har ventet på å returnere til landet de ble fordrevet fra da staten Israel ble opprettet i 1948. I dag vokser fjerde generasjons flyktninger opp under kummerlige forhold i leirene i Libanon.

– Vi traff en mann som måtte flykte fra Palestina for 66 år siden, og han fortalte de unge at de aldri måtte gi opp drømmen om å returnere. Det var veldig sterkt, sier Aannerud Bjørseth, som har engasjert seg i palestinernes sak siden han ble med i Fagforbundet.

– En ting er å lese om hvordan det er i leirene og å se bilder. Men når du kommer inn her og kjenner kloakk-

stanken og ser de høye bygningene, som ser ut som om de kan rase sammen når som helst, skjønner du hvor jævlig det må være å leve her, fortsetter han engasjert.

– Prekært for palestinerne i Libanon Ann Dismorr, direktør i FN-organisasjonen UNRWA i Libanon, sier at situasjonen for palestinerne nå er prekær. Hun leder særorganisasjonen som ble opprettet i 1949 for å ta seg av de palestinske flyktningene.

– Du må reise til Libanon for å forstå palestinernes situasjon. Det er her de blir mest diskriminert, sier hun.

Fagforbundets Palestina-engasjement

• Fagforbundet inngikk i 2009 en omfattende samarbeidsavtale med Norsk Folkehjelp i Libanon og Palestina.

• Fagforbundet gir økonomisk støtte til prosjekter i Gaza, på Vest- bredden og i palestinske flyktningleirer i Libanon.

• Fagforbundet støtter prosjektene «Kvinner kan» og «Ungdom kan», for å øke deltakelsen i et mannsdominert samfunn.

• Fagforbundet har i denne landsmøteperioden 25 ambassadører for Palestina fra alle landets fylker.

ganger så mange der. Husene som er dimensjonert for to etasjer, er bygd på med tre og fire etasjer. I Shatila, som i motsetning til andre leirer ikke er militært bevoktet, bor det nå både fattige libanesere, syrere og andre folkegrupper.

– Mange palestinske flyktninger har mistet håpet, sier Hiyam Kanaan.

Hun sitter i stuen i en leilighet i fjerde etasje i et vaklevorent bygg. Hiyam heller brus i glassene. Tre unge jenter springer rundt, smiler og ler. I en stol i hjørnet sitter mannen Houssam Quwaydar og ser ut i lufta. Han er tom i blikket og ufokusert. Han sliter med hukommelsen.

– Det har blitt mye verre å bo i Shatila sammenlignet med da vi vokste opp. Folk behandlet hverandre bedre før, og naboene var som slektninger. Nå liker ikke folk hverandre, sier Hiyam Kanaan og ser ned.

– At det har kommet så mange syriske flyktninger har forverret situasjonen, fortsetter hun.

Sterke møter For Olav Aannerud Bjørseth har Shatila og de andre flyktningleirene i Libanon gjort inntrykk.

– Det er sterkt å møte menneskene og høre historiene direkte fra dem. Nå skal jeg hjem og fortelle om hva jeg har opplevd. Jeg skal prøve å få Fagforbundet lokalt og Fagforbundet ungdom til å engasjere seg mer i saken, fastslår han.

Fordi palestinerne formelt sett ikke er borgere av en annen anerkjent stat, har de ikke de samme rettighetene som andre flyktninger. Palestinere er utestengt fra 20 yrker og får ikke ha eiendom.

– At det har kommet over en million syriske flyktninger i tillegg, skaper spenninger og hard konkurranse om de få jobbene som fins, forteller Dismorr.

– Det har blitt verre Det er registrert i underkant av 10.000 palestinske flyktninger i Shatila. UNRWA anslår at det bor nesten tre

KUMMERLIGE FORHOLD: Folk bor som sild i tønne i den trange flyktningleiren Shatila i Libanons hovedstad.

Palestinske flyktninger

• 1,5 millioner palestinske flyktninger bor i en av de 58 flyktningleirene i Jordan, Libanon, Saudi-Arabia, Gazastripa og Vestbredden.

• I Libanon er det registrert 450.000 palestinske flyktninger, rundt ti prosent av landets befolkning. 67 prosent av dem lever i fattigdom, 56 prosent er arbeidsløse og 95 prosent Kilde: UNRWA har ikke helseforsikring.

Fagbladet 9/2014 < 47

I sommerferien fikk kranførerne i Oslo havn beskjed om at de får ny arbeidsgiver. Det tyrkiske selskapet Yilport overtar driften av containerhavna.

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

Oslo havn blir tyrkisk

K

ranfører Gunnar Johansen (55) hadde aldri trodd at arbeidsplassen hans skulle settes ut på anbud og vinnes av et internasjonalt selskap. I januar utlyste Oslo havn KF anbud av driften av containerhavna.

I sommer valgte det kommunale foretaket framtidig drifter for 20 år framover med opsjon på ytterligere ti år. Overtakelse vil skje i løpet av vinteren.

– Det føles som å få fyken, som et slag i trynet, sier Johansen.

Steinar Hopstad er tillitsvalgt for kranførerne. Han forteller om et veldig anstrengt forhold mellom ansatte og ledelse i det kommunale selskapet de siste åra.

– Selve selskapet Yilport har vi ikke noe imot. Vi er optimistiske i forhold til hvordan de vil drifte havna, men skuffet over Oslo havn KF. Det har vært en vond prosess der avgjørelser var tatt før ansatte fikk være med, og der vi sitter igjen med tapte pensjonsrettigheter og usikkerhet om framtida, sier Hopstad.

– Tenker kun penger De ansatte i Oslo havn har flere ganger påpekt mangler i Skaper usikkerhet Etter 22 år i krana med lossing og lasting av båter, er de produksjonen som reduserer effektiviteten, men uten å siste åra før pensjonsalder fylt med usikkerhet; særalders- bli hørt i det kommunale foretaket, ifølge Hopstad. grensa på 60 år går trolig fløyten. Hva Isteden har ledelsen framholdt at privatisering er den eneste måten å få en blir pensjonen? Hvilke vilkår blir servert effektiv drift av havna. i neste tariffperiode?

– Vi graver vår egen grav om vi skal – Jeg antar at vi på et eller annet tidsGunnar Johansen, kranfører fortsette å drifte i kommunal regi, hevpunkt får vite mer om hvordan overgangen det styreleder Bernt Stilluf Karlsen da til tyrkiske Yilport vil ramme pensjon og arbeidsvilkår, men akkurat nå vet vi så godt som ingen- anbudet ble offentliggjort tidligere i år. ting, sier Johansen.

Han hadde planlagt å gå av ved særaldersgrensa om 4,5 år. Håper på seriøsitet – Men det ser ut til at framtidsplanene må kastes om Ifølge Hopstad har ledelse og styret i det kommunale nå, konstaterer Johansen. foretaket aldri vært interessert i effektiviteten, kun i kostnadene.

Dårlig stemning – Deres utspill dreier seg om å senke kostnader, ikke Avgjørelsen om å privatisere driften av havna skjedde om effektiv drift av havna, mener han. Han har et godt etter lang tid med dårlig stemning mellom ledelse og an- håp om at Yilport vil ta tak i driften på en seriøs måte, satte. I vinter kulminerte det i utspill fra styremedlemmer men er usikker på hva slags personalpolitikk de vil føre. som ble karakterisert som rene løgnkampanjer mot egne – Etter flere år med dårlig stemning og vonde prosesser, ansatte, spesielt mot sjauerne som ble anklaget for å ha mener noen at det vil bli bedre i Yilport, selv om vi mister verdens dyreste lunsjpause. pensjonsrettigheter, forteller han.

«Det føles som et slag i trynet.»

48 < Fagbladet 9/2014

• Havneeieres forsøk på å fjerne fortrinnsretten til lasting og lossing i havna har ført til konflikter i en rekke havner. Blir de kvitt fortrinnsretten, kan norske sjauere erstattes med billig arbeidskraft fra båtenes mannskap.

• Norsk Transportarbeiderforbund organiserer bryggearbeiderne (sjauerne) i norske havner.

Fagforbundet organiserer kranførerne, som KAMP OM HAVNA: jobber i lag med Streikende havnesjauerne. arbeidere i Tromsø • Fortrinnsretten er ble møtt av politi da de protesterte mot tariffestet og streikebryteri. beskyttet av ILO-konvensjon nr. 137, som Norge ratifiserte i 1974.

• Den samme fortrinnsretten har havnearbeiderne i Europa, Nord-Amerika og Australia.

Konfliktene i Norge har derfor stor prinsipiell betydning.

• I Oslo havn er fortrinnsretten blitt truet.

I styrets saksframlegg til framtidig drift av containerhavna, framstilles det som en mulighet å bli kvitt fortrinnsretten dersom en privat aktør overtar.

Driftsform for framtida

VONDT OG TRIST: – Etter 22 år i krana for Oslo havn, er det vondt å bli kastet over til ny arbeidsgiver. Det er som å få fyken, sier Gunnar Johansen.

Oslo havn mener at drift på anbud er framtida for containerhavner.

I en pressemelding fra Oslo havn KF forklarer havnedirektør Anne Sigrid Hamran hvordan anbud skal øke effektiviteten: – Å samle de terminalansatte og kranførerne hos én arbeidsgiver vil gi bedre kommunikasjon, samarbeid og bruk av arbeidstokken på terminalen. Dette er en driftsform for framtida.

Hun opplyser også at de har vært tydelige på at operatøren må rette seg etter norsk lovgivning og arbeidsrett når de overtar ansvaret for de ansatte.

Fagbladet 9/2014 < 49

Foto: Jan-Erik Østlie

Kampen om havna

FARLIG ENGASJEMENT

MED LIVET

SOM INNSATS Å tjene til livets opphold er risikosport for mange. Det gjelder ikke minst dem som kjemper for bedre arbeidsforhold. Bare i 2013 ble nesten 2000 fagorganiserte utsatt for vold, og over 600 fengslet. I ti land ble fagforeningsledere drept.

Tekst og foto: ANNE HÅSKOLL-HAUGEN

D

Åtte land fikk laveste poengscore, blant dem er Libya, Syria, Ukraina, Somalia og Sør-Sudan. Men det er i Latin-Amerika langt over halvparten av alle drapene skjer. Aller verst er det i Colombia. De siste 20 årene er flere fagforeningsledere drept i Colombia enn i resten av verden til sammen. 98 prosent av sakene her ble aldri etterforsket, melder Justice for Colombia.

Verst i Colombia Tallene for 2013 viser en økning av vold mot arbeidere og tillitsvalgte verden over. Statistikken offentliggjøres hvert år i Anual survey of violations of trade union rights, gitt ut av International Trade Union Confederation (ITUC). Den viser at tusenvis blir utsatt for fengslinger, vold, trusler eller mister jobben fordi de organiserer seg.

– Mange brudd på menneskerettighetene Gerald Folkvord, rådgiver i Amnesty Norge, bekrefter at Colombia er et av de farligste landene i verden å være fagorganisert i.

– Colombia har i mange år vært preget av konflikt mellom staten og geriljaen. Det har ført til mange brudd på menneskerettighetene. Militæret har fått store fullmakter til å slå ned på alle de mistenker for å holde med geriljaen, eller som er i opposisjon til staten. Fagforeningene har stått i spissen for protestene mot statens overgrep, og det har ført til at de er blant de mest utsatte.

Det er nesten som om de har en lapp rundt halsen hvor det står «ta meg!», forklarer han.

Når dette er sagt, mener Folkvord at det er svært vanskelig å tallfeste antall drepte og truede fagforeningsmedlemmer globalt.

– Det er få saker som blir rapportert, og tilgangen på

et er tidlig morgen i Guatemala. Fagforeningslederen for helsearbeiderne, Carlos Hernández Mendoza, sitter i bilen på vei hjem fra et møte i Honduras. Kalenderen viser 8. mars 2013. Mens han kjører, ser han to menn stå i veikanten og vinke. Kanskje de vil sitte på videre? Mendoza stopper og går ut av bilen.

Noen måneder tidligere har han mottatt en drapstrussel på telefon. Den aktive fagforeningslederen har ikke latt seg true til taushet. Men denne morgenen blir trusselen virkelig: Idet han går ut av bilen, retter de to mennene våpenet sitt mot Mendoza, fyrer av og dreper ham på stedet. Mendoza er en av 64 fagforeningsfolk som er myrdet i Guatemala siden 2007. Det gjør Guatemala til et av de farligste landene i verden å være fagorganisert i.

50 < Fagbladet 9/2014

RISKABELT: Guatemala er et av de farligste landene i verden å være fagorganisert i. 64 fagforeningsfolk er myrdet siden 2007.

Her fra 1. maimarkering i Guatemala by i 2012.

ENGASJEMENT: Under den 36 år lange borgerkrigen i Guatemala (1964– 1996) var det ulovlig å organisere seg. Nå blomstrer organisasjonslivet, til tross for at fagforeningsfolk er utsatt for vold og drap.

Tallene for 2013 viser en økning av vold mot arbeidere og tillitsvalgte verden over.

riktig informasjon er knapp. Men overalt i verden er kampen for faglige rettigheter knyttet til kampen for menneskerettigheter. Og det er ikke ufarlig.

Drept i kampen for minstelønn På den andre siden av kloden, i Bangladesh, omtrent ett år før drapet på Carlos Hernández Mendoza, låser tekstilarbeider og fagforeningsleder Aminul Islam døra til kontoret. Han legger merke til en politibil som står parkert utenfor, og frykter at foreningen blir overvåket.

Islam har kjempet hardt for å øke minstelønna, og har blitt utsatt for trusler før. Han går nedover veien, og dette er det siste noen ser av ham før slektninger gjenkjenner hans forslåtte og døde kropp i et avisbilde noen dager senere. Da har han allerede blitt begravd i en grøft, uten at familien har fått vite hva som har skjedd.

<

Fagbladet 9/2014 < 51

Da fabrikken kollapset Bildene av arbeiderne på tekstilfabrikkene som kollapset i Bangladesh i 2013, har brent seg fast i manges hukommelse.

Fabrikkeierne hadde beordret alle på jobb, til tross for at det var oppdaget sprekker i veggene. Over 1100 mennesker døde da bygningen Rana Plaza kollapset. Mange kjente klesmerker – noen henger antagelig i klesskapet ditt – ble produsert her.

Både Bangladesh, Colombia og Guatemala har satt sin signatur på ILO-konvensjon 87 som sikrer retten til å organisere seg. Konvensjonen kom på plass i 1950.

152 land anerkjenner organisasjonsfriheten, 33 land har ennå ikke ratifisert. Men virkeligheten befinner seg ofte langt vekk fra internasjonale avtaler, signert eller ikke.

Historiene om Amul Islam fra Bangladesh og Carlos Hernández Mendoza fra Guatemala kunne også ha skjedd i mange andre land.

Foto: Framtiden i våre hender

FARLIG ENGASJEMENT

PROTESTER: Kampanjen «Clean Clothes Campaign» jobber for at klær skal bli produsert på en human måte gjennom å bidra til bedre arbeidsvilkår for ansatte i klesindustrien. Her fra en protest utenfor tekstilfabrikken E. Garment nær Phnom Penh i Bangladesh.

Nytter det med internasjonalt press?

Mange norske og internasjonale organisasjoner arbeider for å bedre sikkerheten for fagforeningsledere globalt. Kampanjer, støttebrev og oppfordringer sendes til statsledere og arbeidsgivere rundt om i verden.

Men virker det?

– Internasjonalt press gjennom underskriftskampanjer og mediedekning av hendelser, har en klar påvirkningskraft, mener Carin Leffler i Framtiden i våre hender. De jobber tett med fagforeninger og menneskerettighetsorganisasjoner i flere asiatiske land gjennom Clean Clothes Campaign. Kampanjen jobber for at klærne vi kjøper skal bli produsert på en human måte gjennom bedre arbeidsvilkår for ansatte i klesindustrien.

– Underskriftkampanjene etter at en fabrikk raste sammen i Bangladesh i fjor og 1100 mennesker døde, ble signert av langt over en million. Dette bidro utvilsomt til at Hennes og Mauritz og andre store klesprodusenter til slutt valgte å skrive under på en avtale som sikrer bygninger mot brann og kollaps, forteller Leffler entusiastisk.

52 < Fagbladet 9/2014

Observatører arrestert Leffler har selv fått føle på kroppen hva det vil si å være i et land der arbeiderne ikke kan protestere mot uverdige forhold.

– Vi var til stede som observatører under en protest utenfor tekstilfabrikken E Garment i Bangladesh. Arbeiderne streiket fordi 41 ansatte hadde blitt sagt opp på grunn av sitt engasjement i fagforeningen. Vi ble anholdt av politiet i over seks timer, forteller Leffler.

Summen av alt engasjement Landsorganisasjonen i Norge er en viktig aktør med samarbeidspartnere i mange av de landene hvor fagforeningsmedlemmer blir utsatt for vold og trusler. Seniorrådgiver Diis Bøhn i LOs internasjonale avdeling mener internasjo-

nalt press virker, men at det samtidig er viktig å være realistisk.

– Vi sender protestbrev og følger opp internasjonale kampanjer. Samtidig innser vi at slike protestbrev har begrenset virkning. Land som systematisk begår overgrep mot arbeiderne sine, endrer ikke politikk på grunn av et brev, men vi må tro på at summen av alt engasjementet nytter, sier Bøhn.

Hun er opptatt av alt de 22 LO-forbundene gjør i tillegg til LO sentralt, og mener det lokale engasjementet er vel så viktig.

Internasjonal støtte Gerald Folkvord i Amnesty International har stor tro at internasjonal oppmerksomhet.

– Jeg kan si helt konkret at jobben LO gjør, for eksempel i Colombia, har veldig stor effekt.

Det er lett å drepe en lokal aktivist hvis verden ikke får høre om det. Når norsk fagbevegelse er til stede på internasjonale møter og kaller fagforeningsmedlemmer for menneskerettighetsforkjempere – når deres egne myndigheter kaller dem terrorister – det vekker oppsikt.

LO løfter fagforeningsfolk opp og gir dem et ansikt. Det gir dem troen på at de har en sjanse mot overmakta, sier han.

DEBATT TRO OG HÅP

Men fundamentalismen lever!

Det vil alltid være noen som ikke makter å leve med spenninger og uenighet og ikke er i stand til å respektere sine religiøse søstre og brødre. Og fundamentalister hører dessverre ikke fortiden til. De finnes fremdeles. Terrororganisasjonen Isil er voldelige islamister som tolker Koranen på sin måte. De er fundamentalister som mener at samfunnet skal styres etter religiøse lover.

Hva skulle være til hinder for at moderne muslimer tar avstand fra tekster i Koranen og hadith (tradisjonen) som i islams navn oppfordrer til jidah, vold og utryddelse av vantro?

Skulle det være så vanskelig i 2014? Når det er det, skyldes det særlig Koranens ufeilbarlighet. Det tar tid før de «bokstavtro» innrømmer at de hellige skrifter er tidsbestemt.

Også en del kristne leser sine hellige skrifter som Guds klare ord. Alt – eller i hvert fall det meste – gjelder for oss som lever i dag. Men mange av oss er lært opp til å lese Bibelen på en annen måte. Det er noe som er sentralt, mens andre ting er mer sekundært som ikke gjelder for oss, men for dem det ble skrevet til for snart 2000 år siden.

Både kristne og muslimer må tilpasse seg den tiden de lever i.

Gjør de ikke det, vil det lett oppstå konflikter, noe vi har merket mye til de siste årene.

Mange muslimer har problemer med å tilpasse seg de europeiske demokratier. Og mange kristne opplever at samfunnet fjerner seg fra deres barnetro der Bibelen ga svar på det aller meste her i livet! Men det er vel ingen i dag som vil gjøre ord i Det gamle testamentet til sine der personer med samme kjønn

MIDTØSTEN

Skuffet over Fagbladet I over 20 år har jeg vært medlem av Fagforbundet. Dyktige mennesker i det daglige, og god faglig hjelp når en trenger dette, har jeg satt stor pris på.

Det var derimot ingen god følelse å lese Fagbladet nr. 8/2014. Over flere sider blir det ensidig gitt ordet til dem som mener noe om Gaza-konflikten, og det er ikke vanskelig å se hva slags «parti» de tar.

Selvfølgelig og heldigvis har vi ytringsfrihet her i landet. Allikevel mener jeg Fagbladet bør holde seg til det de skal: «Fagbladet er fagblad og et nettsted for medlemmer i Fagforbundet, politikere, statlig og kommunal forvaltning, offentlige institusjoner og ansatte innenfor offentlig tjenesteyting og service. Vi bringer nyheter, debatt, kommentarer, reportasjer om samfunnspolitikk og yrkesfaglige artikler» (fra Fagbladets hjemmeside).

Jeg ser vanskelig at det kan bli gode, kvalitative og konstruktive debatter og kommentarer når det bare blir gitt opplysninger fra én part.

Det som fikk begeret til å renne over for min del, var tegningen på side tre. Jeg syns dette er

som har sex, trues med dødsstraff.

De konservative som bygger sin teologi på Bibelen og bekjennelsens grunn, hevder at den rette læren alltid må bygge på bibeltroskap og vern om den kristne tradisjon. Det er jeg helt enig i, men problemene oppstår når de konservative forstår at andre leser og tolker Bibelen annerledes enn dem selv.

Tidene forandrer seg. Og også Bibelens «klare» ord blir mindre klare i møtet med en ny virkelighet. I dagens debatt om kirkens identitet kan det være aktuelt å stille spørsmål om i hvor stor grad den kristne tro må bygge på et bestemt bibelsyn. Det vil dessverre alltid være noen som ikke makter å leve med spenninger og uenighet, og ikke er i stand til å respektere

Fra Fagbladet 8/2014.

unødvendig, virker useriøst, og kan vanskelig se hvordan dette kan gi noe faglig oppdatering til de «335.000 medlemmene som representerer over 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang» (fra siste side i Fagbladet).

Jeg håper at dette blir tatt som en konstruktiv tilbakemelding til redaktør og stab i Fagbladet.

Liv Melberg, Vestfold

Fagbladet har fått flere liknende reaksjoner på vår Gaza-dekning. Vi har valgt å trykke dette.

Red.

kristne med et annet bibelsyn!

Fortolkningsprinsipper innen muslimsk tradisjon er komplisert. Den bokstavtro måten å lese Koranen på, er mest vanlig.

En historisk-kritisk metode regnes av mange som kjettersk.

I motsetning til de kristne, som aldri kan henvise til Det nye testamentet for å finne belegg for verdslig makt, vold og krig, kan muslimene hente belegg for dette i Koranen.

Tiden er overmoden for å ta et oppgjør med Koranens og Bibelens ufeilbarlighet! Skal vi leve sammen i det fremtidige, stadig mer pluralistiske Vesten, må muslimene akseptere at deres religion skal leves i det 21. århundre i Europa og ikke i middelalderen. Og skal vi leve i fred, må de akseptere de samme betingelser som alle

andre. Gud/Allah har skapt oss og gitt oss en viss porsjon sunn fornuft! Kanskje kunne denne fornuften brukes til en fruktbar dialog og bekjempelse av fundamentalister som det stadig blir flere av!

Knut S. Bakken, seniorprest, tillitsvalgt TeoLOgene

YTRE MILJØ

Sjelden nevnt og ofte glemt LOs Klimastrategiske plan (2010) er stemt fram av forbundene. De er forpliktet til å følge den opp. I planen er det et uttalt ønske om lokalt engasjement om ytre miljø, men det legges ingen føringer eller konkrete krav til forbundene.

Hva var målet til LO? Være synlig globalt, eller påvirke Fagbladet 9/2014 < 53

<

DEBATT lokalt? Det lages planer som ikke etterleves. Det mangler tiltak for å oppnå resultater.

Forbundene unnskylder seg og setter det ikke på egen handlingsplan.

Sjeldent nevnt og ofte glemt, men selvfølgelig husket i de store ords taler.

Ytre miljø er en del av arbeidslivet. Det kan oppleves som en ansvarsfraskrivelse at dette ikke tas på alvor av LO og forbundene. Hva er LO redd for? Frykter de at satsing på ytre miljø kan føre til at arbeidsplasser blir lagt ned? Eller er det slik at forbundene ikke interesserer seg for LOs handlingsplan og LOs klimastrategiske plan?

Er LO og forbundene bare opptatt av lønn og arbeidstid?

Hva da med det ytre miljøet?

LO og forbundene må komme mer på banen. Mens arbeidsgivere allerede er godt i gang med sitt bidrag i miljøarbeidet, er LO og forbundene fortsatt i startgropa når det gjelder praktisk gjennomføring. Dette fører til at arbeidsgiver setter dagsorden i miljøarbeidet, mens de tillitsvalgte er opptatt med lønnsvekst og turnuser.

Har LO lokalt og de tillitsvalgte mistet interessen for ytre miljø, og tenker at dette ikke har med oss å gjøre? Eller enda verre; tenker som så at noen grader varmere vil jo bare være deilig.

Det er behov for mer kunnskap om ytre miljø i organisasjonene. Implementering må skje. For miljøets skyld, for arbeidsplassene og lønnsveksten sin del.

De tillitsvalgte organisert i LO må gjøres kjent med den klimastrategiske planen. Ytre miljø bør bli en del av skoleringen til de tillitsvalgte. Miljø er viktigere enn noen gang, og denne mangelen på miljøinteresse vil sette de arbeids54 < Fagbladet 9/2014

HELSE

Å leve med AD/HD For noen få år siden, i godt voksen alder, fikk jeg diagnosen ADD. 50–70 prosent av barn og unge med diagnosen AD/HD, har også som voksne så store symptomer at det virker negativt inn på utdanning, sosialt liv og yrkesutøvelse.

Det er viktig å understreke at AD/HD ikke skyldes svak karakter, svikt i oppdragelsen eller dårlig moral. Funksjonshemningen har heller ingen sammenheng med lav intelligens. Tvert imot er det slik at personer med AD/HD kan ha spesielle evner eller ligge langt over gjennomsnittet intellektuelt sett.

Et av hovedkjennetegnene på denne lidelsen er manglende evne til å regulere oppmerksomheten eller konsentrasjonen mens man utfører en oppgave. En person med AD/ HD kan lett bli forstyrret av synsinntrykk, lyder eller tanker mens en holder på med noe.

Bare det at andre beveger seg kan være nok til at det forstyr-

plassene de gjerne vil redde i alvorlig fare!

Studenter på AOFs høgskolestudium om miljøarbeid i bedrift og samfunn: hovedverneombudene Stig Holm, Hege Bakke og Stig Sandvik, verneombud Vigdis Schelte og hovedtillitsvalgt Knut Marius Gaarder

PRIVATISERING

ESA måtte bite i gresset

I 2010 etablerte det internasjonale laboratorieselskapet Eurofins Scientific seg i Trondheim. Et selskap med virksom-

rer konsentrasjonen om lesing eller annet arbeid. Personer med AD/HD som viser impulsivitet, har problemer med å stoppe opp og vurdere konsekvensene før de handler.

De kan ha tendenser til å avbryte andre, eller kan plumpe ut med svar før spørsmålet er stilt.

Hos noen med AD/HD har impulsiviteten ført til problemer med impulskjøp, skiftende kjærlighetsforhold og vennskapsforhold som raskt blir brutt. Sjøl har jeg vel bortimot rekord i slettede facebookprofiler. Det sier seg sjøl at venner ikke orker å forholde seg til en ustadig/skiftende «personlighet».

het i 34 land, 190 avdelinger og mer enn 15.000 ansatte. De har drevet oppkjøp av laboratorier også i Danmark som hadde en avdeling i Norge. I Trondheim møtte de hard konkurranse fra det kommunale Analysesentret.

De lyktes ikke med oppkjøp, derfor anmeldte de Trondheim kommune til EUs kontrollorgan ESA, for brudd på EØS-reglene for offentliges adgang til å virke på et marked.

Det har i de siste fire åra vært en omfattende korrespondanse

På arbeidsplassen kan vi få et dårlig forhold til kolleger og overordnede fordi vi kan ha nedsatt eller variert arbeidskvalitet, kan lett ty til upassende og impulsive kommentarer, har vansker med å forholde oss til regler og rutiner, og dessverre har noen av oss lav frustrasjonsterskel. Det kan være en stor sorg at «ingen liker oss».

Det er viktig å understreke at vår negative atferd ikke er gjort med overlegg, og vi ødelegger ikke vennskap og andre relasjoner med hensikt. Noen av oss vet rett og slett ikke hvordan vi skal finne strategier for «korrekt omgang» med andre. Og vi trekker oss ofte tilbake. Hele livet kan vi få

mellom Norge og ESA, mange kostbare konsulenthonorarer og arbeidsgrupper har det vært for kommunen, og flere behandlinger i formannskap og bystyre.

En allianse mellom høyrepartiene i bystyret, ESA og Eurofins AS har hatt som mål å legge ned den delen av virksomheten som driver på et marked og aller helst, legge ned den kommunale virksomheten, for å bane veien private aktører.

Fagorganisasjonene i Trondheim kommune slo tidlig ring

høre at vi er late, umotiverte, selvsentrerte og at vi er dumme. Vi føler oss ofte mindreverdige, har et dårlig selvbilde, noe som for noen av oss fører til avhengighet eller misbruk av rusmidler.

Medisinering, det vil si bruk av sentralstimulerende medisin, er en god behandling av AD/ HD, selv om den i seg selv ikke er helbredende. For min del var det en stor lettelse å få diagnosen og at jeg ble satt på medisin for noen få år siden.

Det er viktig for oss å iverksette strategier for håndtering av impulsivitet, uoppmerksomhet, glemsomhet, mangelfull organisering og lav produktivitet. Sjøl tør jeg ikke bruke nettbank, og jeg bruker mye lengre tid på å skrive enn andre. Vi med denne diagnosen må finne mest mulig ut av hva som er våre beste strategier for problemløsning, og så prøve å få dette til å bli rutiner ved hjelp av trening.

Rådgivning og psykoterapi er nyttig med tanke på bivirkninger som depresjon, angst, ekteskapsproblemer, konflikter og lav selvtillit. Å lære seg avspenning, mestring av stress,

om Analysesentret. Vi mente at det av beredskapsmessige grunner var nødvendig at det offentlige hadde kontroll med og tilsyn på vannkvalitet, forurensning og folkehelse i våre nærområder, og ikke overlate det til flyktige, profittbaserte og underbetalte ansatte i et verdensomspennende analyseselskap.

Vi mente at det også var viktig å ha et laboratorium lokalisert i Trondheim, der offentlige etater og private

bedre sosiale ferdigheter og, ikke minst, kontroll av eget sinne. Familieterapi og ekteskapsrådgivning kan også være nyttig for å løse opp i problemer.

Mange av oss voksne med AD/HD har jobber som er dårlig tilpasset våre spesielle styrker og svakheter. For min del har jeg valgt å være åpen og ærlig overfor kolleger og arbeidsgiver fra første stund.

Jeg har heller aldri angret på at jeg lot meg intervjue i lokalavisa. Tvert imot får jeg høre at når til og med en sosionom har lidelsen, blir det lettere for andre å stå fram.

Uten oss hadde verden blitt fattigere. Det ville blitt mindre artister, skihoppere og rallykjørere. I aktiviteter der det går fort, er vi blant de beste. Det skal vi være stolt av.

De må gjerne si at Matti Nykänen fra Finland er en «skitstøvel». Men uten sin AD/HD, ville han aldri tatt 19 OL- og VM-medaljer i skihopping! Derfor sier jeg: Å ha AD/ HD er en gave! Den største jeg har fått!

Arnstein Vada, sosionom

Innlegget er forkortet. Red.

bedrifter kunne ha nærhet til den kompetansen som Analysesentrets ansatte har, i stedet for å sende laboratorieprøver med fly til lavkostland og tilbake.

Et tredje aspekt var at det kommunale Analysesentret gjennom mange år har blitt besøkt av skoleklasser og studenter for å få innblikk i godt miljø- og beredskapsarbeid.

Disse perspektivene er verken ESA, høyresida i Trondheim eller Eurofins opptatt av. Det er handlingsrom

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

innenfor EØS-avtalen som gir offentlige myndigheter adgang til delvis å operere i et marked.

En norm i EU har i mange år vært at offentlige etater innenfor rammen av 20 prosent av omsetninga kan operere i et marked når det kan begrunnes med sosiale og sikkerhetsmessige hensyn. Denne ulovfesta normen ble omgjort til en lovbestemmelse i EU-parlamentet 15. januar i år, en bestemmelse som går rett inn i kampen om bevaring av Analysesentret i Trondheim.

Flertallet i bystyret med støtte fra fagorganisasjonene – mot rådmannen og høyrepartiene – ville vedta en organisering der Analysesenteret ble bevart som en kommunal enhet, men at det ble skilt ut et selskap som skulle foreta salg av tjenester i markedet. En organisering som oppfylte kravene fra ESA om ikke å blande offentlig og privat virksomhet. Da dette gikk opp for ESA, gikk det helt på tverke for byråkratene i Brussel.

To dager før bystyremøtet i april reagerte ESA, via et advokatfirma som var involvert i saken, og ga Trondheim kommune klar beskjed om at hvis de vedtok noe slikt, ville det få store konsekvenser for kommunen. De truet med økonomiske sanksjoner og rettslig forfølgelse.

Slik uprofesjonell atferd reagerte fagforeninger og deler av det politiske miljøet på. Vi påpekte, med god hjelp fra Nei til EU, at ESA ikke har sank-

sjonsfullmakter og at de ikke skal blande seg inn i en kommunes vedtak. Selve kjernen i EØS-avtalen er at EUs kontakt går mellom ESA og departementet, ikke en kommune eller norske virksomheter.

Da ESA-representantene skjønte at de hadde gått ut over sine fullmakter, la de seg på ei linje der de aksepterte den modellen Fagforbundet, Nito, Tekna og de ansatte på Analysesentret skisserte og som bystyreflertallet gikk inn for.

Denne historien viser at det nytter å stå på selv om internasjonale selskaper banker på døra og EU-systemet og lokale privatiseringsivrige politikere bruker makta si for å tilfredsstille markedets iver etter å redusere offentlig virksomhet.

Dette var et nederlag for NHOs strategi om, stykkevis og delt, å splitte opp offentlig virksomhet for å trekke ut privat profitt.

Denne modellen med et «SalgsAS» og en utførende kommunal enhet har vakt oppsikt langt utover Trondheim kommune. Det er mange kommuner i Norge som gir seg overfor overmakten og ikke tør å utfordre EØS-avtalen gjennom å bruke handlingsrommet som ligger i avtalen. Dette har Trondheim kommune gjort og vunnet, forhåpentlig til stor inspirasjon for alle de kommunene som havner i samme krysspress.

Svein Olav Aarlott, hovedtillitsvalgt, Fagforbundet Trondheim

Fagbladet 9/2014 < 55

GJESTESKRIBENT

Dagene går sin gang, med stadig nye overskrifter om israelske massakrer. Hver dag blir enda et hjem bombet, ofte et hjem hvor det ligger barn og sover. Selv fotball er utrygt.

Gaza, august 2014:

Redde og slitne av all bombingen Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Ingeborg Gjærum Miljøverner og student.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.

Hannah Wozene Kvam Kultur- og nærmiljøleder, artist, skribent og slam-poet.

56 < Fagbladet 9/2014

Jeg ser dette, lever i dette, tvitrer Et israelsk presisjonsmissil og retvitrer fordi jeg blir opprørt og sprenger noen unge gutter i lufta krenket, ikke bare som menneske, mens de ser på fotball-VM. De vil far og palestiner i Gaza, men også aldri få vite om det var Nederland som journalist. For å få en story, må eller Argentina som vant. Israel jeg navigere gjennom et hav av påstår at vi er «menneskelige skjold», selv om det aldri er framlagt kroppsdeler og blod hver dag; mye er levninger av folk jeg kjenner noen bevis for å underbygge denne – naboer, venner og folk fra lokalpåstanden. Det fins ingen. samfunnet. I motsetning til de Hver eneste drepte person hadde internasjonale reporterne er det ikke et liv, følelser og minner. Deres død slik at vi som er fra Gaza bare rammer foreldre, barn og ektefeller, rapporterer. Vi lever og dør her. men ingen har tid til å sørge, fordi de må fortsette å løpe for livet i et Jeg skribler journalistnotatene bur som trekker seg stadig mer sammen rundt dem. For å sette dette mine så raskt jeg kan, samler intervjuene, verifiserer med offisielle i perspektiv: I prosent av befolkningen tilsvarer antallet drepte mennes- kilder og løper til laptopen for å ker i Gaza 120.000 israelere eller tre millioner amerika«Jeg kunne valgt å lukke nere, myrdet i løpet av tre øynene for å beholde vettet, uker. Vi er et okkupert folk som blir fortalt hva vi kan men jeg foretrekker å søke spise, hvor vi kan gå, hvordan sannheten, hvor vanvittig vi skal leve og til og med den enn er.» hvem vi kan være sammen med. Vi har ikke mange valg. skrive og sammenfatte ideene mine Jeg er ett av disse menneskene, og før strømmen går. På de beste Gaza er hjemmet mitt. dagene kan jeg ha opp til to timer på meg; så kan vi oppleve total Som journalist er det ingen mørklegging de neste ni dagene. avskyelighet som har virket sterkere Og ja, det er en deadline på døden på meg enn å se en mor bli drept av også. Hvis jeg er heldig, får jeg én til et israelsk missil mens hun ammer to timers søvn før jeg må begynne å barnet sitt. Mirakuløst nok overrapportere igjen. Denne krigen er levde babyen, men moren døde. mer enn blod – den er en psykoloMin egen kone ammer vår fire gisk og følelsesmessig tortur, måneder gamle sønn hver dag.

ekspertmessig utformet for å ramme en allerede marginalisert folkegruppe og redusere oss til noe mindre enn mennesker.

Nøyaktighet og sannhet er viktig i formidlingen. Ser jeg at en UNRWA-skole brukt som tilfluktssted for flyktninger blir bombet, spør jeg de berørte hva de har å si om de amerikanskproduserte israelske F16-flyene, dronene, Apache-helikoptrene, israelske stridsvogner, cruisemissiler, krigsskip og bombekastergranater.

Det er nødvendig å opplyse om hvor våpnene kommer fra. I USA rapporterer mediene at Israel sier Iran forsyner Gaza med våpen, men de later aldri til å si noe om hvem som forsyner Israel. I Gaza ser vi fortsatt etter disse iranske våpnene som Israel hevder at vi har. Det Gaza-gruppene har, er små våpen og hjemmelagde raketter. Det Israel har, er hyperavansert amerikansk militært utstyr.

I 2011 dekket jeg den arabiske våren fra Kairo og Sinai. Gaza er annerledes. Det er hjemmet mitt, stedet der jeg ble født, der jeg har familie, slektninger, venner og noen kolleger. Det er her bestemoren min bor, og hvor søskenbarna og onklene mine også bor, fra helt nord i Jabalya til helt sør i Rafah.

Foto: Mohammed Omer

SOM I FENGSEL: Palestinske barn er redde 24 timer i døgnet. De vet aldri når eller hvem det neste israelske angrepet rammer.

Jeg har tilknytning og kontakter mange steder og på forskjellige nivåer i Rafah, fra personlige til yrkesmessige og tilfeldige bekjentskaper. Jeg prøver å lytte mer enn jeg snakker – bortsett fra å stille spørsmål – og bestreber meg på å drive seriøs journalistikk.

I løpet av de siste ukene med Israels brutale angrep, har jeg hatt vanskelig for å undertrykke følelsene mine. Det er vanskelig for ethvert menneske som er i stand til å føle medlidenhet.

For å være profesjonell, har jeg vært nødt til å undertrykke minnene fra barndommen – fra første klasse på skolen ved siden av bestemors hus i Jabalya, før vi flyktet til Rafah. Likevel dukker bildene av

min første lærer, Yasser, opp i hodet mitt når jeg ser døde kropper. Jeg er tretti år nå, men jeg var sju den gangen på lekeplassen der den israelske stridsvogngranaten traff.

Senere opplevde jeg det tidlige voksenlivet på det islamske universitetet, der jeg konsentrerte meg om utdanningen min for å unnslippe triste minner fra asken etter flyktningleiren i Rafah. Så vakkert det var i Gaza by – som var kjempestor for meg – med høye bygninger og en følelse av frihet og rom etter å ha vært fanget i Rafah.

Lufta ble sugd ut av lungene mine da jeg denne uka måtte rapportere direkte på CNN om at Israel hadde bombet det fantastiske universitetet mitt. Stedet der jeg fikk utdanningen min, der jeg tok lingvistikkeksamen. Det er tungt å måtte se på

verdens hykleri og urettferdighet når CNN inviterer israelske myndighetspersoner til å rettferdiggjøre angrep på et universitet – et lærested.

Jeg kunne valgt å lukke øynene for å beholde vettet, men jeg foretrekker å søke sannheten, hvor vanvittig den enn er, og selv se hjemmene som er lagt i ruiner, og desperasjonen i ansiktene til fiskere, bønder, leger og lærere.

Ingenting bør utelates, føler jeg. Verken støvet i mødrenes ansikter, tårene og frykten i barnas øyne, eller naboene som prøver å bygge hjem av ruinhauger. Kall meg gjerne partisk, men Gaza er hjemmet mitt, så jeg vil ta det som en kompliment og fortsette.

Fagbladet 9/2014 < 57

OSS

Stor samling for uføre Fagforbundet Oppland Pensjonistutvalg avholdt konferanse for uføre medlemmer fra Gjøvik, Toten, Søndre og Nordre Land i juni. Ca. 40 deltakere møtte, og blant annet ble uføreundersøkelsen i Fagforbundet presentert.

Kari Solberg fra Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg og Ambjørg Myrvang fra Fagforbundet Oppegård innledet – blant annet om hvor viktig det er å få våre uføre medlemmer aktivt med i forbundet. De føler seg ofte uteglemt – noe vi ønsker å gjøre noe med. I Oppegård har foreningen en egen gruppe for Tekst: Kari Solberg uføre og AFP-pensjonister.

Landinger på svensketur Under fagforbundsuka i slutten av juni arrangerte Nordre Land avd. 132 busstur til Charlottenberg i Sverige.

Bussen dro fra Dokka kl. 7.00 med 50 medlemmer om bord.

Vi stoppet på Slobrua gjestegård og spiste litt. I Charlottenberg og i Eda ble det handlet av alle slag før vi satte kursen hjemover. Også da stoppet vi på Slobrua hvor det ble servert middag.

Alle var blide og fornøyde, så dette ble satt pris på. En stor takk til seksjonslederne som sto bak opplegget sammen med Feriespesialisten og Torpa bilruter.

Tekst: Marie B Storsveen, Mary Anne Foss, Gro Sundby og Nils Olav Svea

58 < Fagbladet 9/2014

25-årsjubilanter: Wenche Aanonsen, Mai Kristin S. Bata, Helle Christensen, Jane Granli-Olsen, Wenche Arnesen Holtebu, Solfrid Helseth Johansen, Aud Kristiansen, Kjersti Oland, Marianne Lene Olsen, Steinar Siem, Anne Johanne Sundby, Svein Thaulow, Anne Mari Unsgård, Elin Vinje, Toril Wibe Due, Unn-Toril Wikerøy og Øystein Windsland. På flankene nestleder Marte Rønbeck og leder Grete Møistad Olsen.

Jubilantfeiring e S r o iF I april feiret ForSe – forvaltning og service i Oslo våre 25- og 40-årsjubilanter, og to som har vært tillitsvalgt i 20 år. Siden vi er en nyopprettet fagforening, feiret vi jubilanter fra både 2013 og 2014 Leder Grete Møistad Olsen holdt tale for jubilantene hvor hun trakk fram viktige fagligpolitiske milepæler fra de årene jubilantene meldte seg inn.

Nåler og diplom er sendt til dem som ikke hadde mulighet til å delta.

Tekst: Tatjana Schanche

40-års jubilanter: Berit Berg, Lizzie Bornhøft, Kari Cossais, Rolf Asbjørn Grefsrud, Paul Kjelsaas, Anders Myklebust, Nina M. B. Olsen, Anne-Solveig Simensen, Anita B Thorsen, Nestleder Marte Rønbeck og leder Grete Møistad Olsen er også med på bildet.

20 år: De to tillitsvalgte Mette Daarstad og Odd Dagfinn Øien sammen med Marte Rønbeck og Grete Møistad Olsen.

Kontakt Oss!

tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

52 år

på

samme arbeidsplass

Taktfast for forbundet

Hans Magne Aase har vært ansatt på Haugesund sjukehus i nærmere 52 år.

Som 16-åring i 1962 hadde han sin første arbeidsdag som bud. Tre år etter begynte han som portør, og som 60-åring hadde han 50–60 arbeidstakere under seg.

Han søkte så om å gå over til en retrettstilling, og har siden jobbet som seniorrådgiver.

Han er registrert som innmeldt i Norsk Kommuneforbund fra 1967.

Hans Magne Aase viste tidlig at han var den fødte

Oslo Sporveiers Musikkorps stiller alltid opp og spiller for Fagforbundet, så også under årets 1. maifeiring. Her fra Karl Johans gate.

Foto: Elisabeth Eckhoff

UNIKUM: Hans Magne Dahl fikk mange godord fra beredskapssjef Ingerid Paulsen.

Foto: Eirik Dankel

25-årsjubilantene i Stavanger.

40-årsjubilantene i Stavanger.

Festivitas i Stavanger Fagforbundet i Stavanger hadde merkefest på Folkets Hus i mai.

Alle som hadde vært 25 år i forbundet og 40 år i LO var invitert. Dessverre var mange forhindret fra å komme, men de som deltok, fikk tildelt nål, diplomer og rød rose.

Vi gratulerer alle jubilantene.

Tekst: Grethe K. Håvarstein

organisator. Han hadde lokale og regionale tillitsverv i NKF, og han deltok i et utvalg som utarbeidet forslag til hvordan yrkesfagene kunne ivaretas ved etablering av Fagforbundet. Han var høyt respektert som tillitsvalgt, løsningsorientert og full av ideer. Han er også en av hjernene bak at avd. 468 kjøpte tomt for å bygge hytte på Vågsli, og på dugnader er han også ivrig.

22. mai var det Hans Magnes siste arbeidsdag på sykehuset. Det ble markert med en avslutningslunsj på Internservice. Mange ville takke ham for innsatsen, og talerlisten var lang.

– Om det skulle bli krig eller annen krise. må vi få Hans Magne til å organisere. Han skaffer det som skaffes kan. Til pasientenes beste, sa beredskapssjef Ingerid Paulsen i sin tale.

Vi ønsker Hans Magne lykke til videre som pensjonist. Vi takker for ditt engasjement og kunnskapen du har bidratt med, og vi er stolt over å ha hatt deg Tekst: Laura Lill Haavik i «vår rekke».

Fagbladet 9/2014 < 59

Kryssord

Fotstykke

Hendelse

Hermod

© 462

Anode

11-2013

Skrin

Skiftende

Retur Eiend. pron.

Avis

Laste Ånde

Farsott

Matseddel

Løpe

Forme

Rett

Hodeplagg

Portugal

Pike navn

Bekk

Lever

Vind

Terge Uran Blomst

Rett

Pike navn

Over

Tekke

FN

Ønske ugjort

Land Trist

Oppdra

Tall

Fisk Hunndyr

Akseptabel

Messe

Pike navn

Artikkel

Kvikk

Lang Korrekt

Overhaling

Rytme

Uttalte

Glede

Puff

Instru-

Hovne

Utover

Løfte

Gutte navn

Gråte

Krus

Ikke

Mild

Frost

Klokke

ment

Gutte navn

Krem

Hund

Hyle

Besitte

Korn

Utrop

Trykksak

Rykte

Mester-

Kile

Bakverk

Kjeft

Løsningen på kryssord nr. 9 må være hos oss innen 6. okober!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 9» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Tirre

Meget

Vinnere av kryssord nr. 6/7

ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 60 < Fagbladet 9/2014

T M A K F U L E D R Ø R E D I N I Ø N S K S T Y R T E I N B N N E T U I T E S S E L Å R T S L I K A T K M E S S E D E T T L K E T I Ø R E D E S L I N G T S V E V

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

Spor

skap

F E D I N B K U R G H

M R S K V A E I L I G D E D N E S D E O E T S M A I A M P S R E S M A R M E

L

E

E N N Å L I E

K O L M S L E M U N R O R A D E L I N L E I E S E S I K S E R Å L E D R U U T E G N A K

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Kåre Einar Julbø 5443 Bømlo Randi Loktu 7033 Trondheim Esther Olsen 9470 Gratangen

NYBERG

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Simen Aker Grimsrud simen.aker.grimsrud@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 37 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no 23 06 44 48 Nina Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 ANNONSER Lars-Kristian Berg lakris@lakrismedia.no Telefon 930 03 338

Ø ILJ

M E RK

241

E

T

M

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Røyking og rasisme Jeg lurer på hva det egentlig betyr når mange folk har behov for å si: Jeg er ikke rasist, men…

Når for eksempel godt voksne mennesker klikker «liker» på dårlige Facebook-vitser om at du ikke må kjøre ned innvandrerbarn på sykkel fordi du risikerer å få riper i lakken, så er det selvsagt ikke fordi de er rasister, men de syns bare det er et litt morsomt poeng.

At barn som skades og lemlestes i trafikken, gjør like hjerteskjærende vondt for dem som står dem nær som det ville ha gjort for Facebook-likerne hvis det hadde vært deres egne, ser ut til å være en slags «missing link» hos mange av dem.

Akkurat som om noen barn er fratatt det menneskelige som gjør dem til barn.

Da USA-president George W. Bush jr. utropte Iran, Irak og Nord-Korea til «ondskapens akse», reiste Erik Hillestad fra Kirkelig kulturverksted rundt i disse landene og samlet inn materiale til det som ble cd-en «Lullabies from the axis of evil». Han ville bygge en musikalsk bro mellom øst og vest og vise at vi alle – uansett hvor vi kommer fra og hva slags kulturer vi er vokst opp med – har mye felles. Blant annet at vi vugger barna våre kjærlig i søvn og synger vuggesanger for dem.

Et poeng som er verdt å tenke på i diskusjoner der mennesker fra andre deler av verden og med andre kulturer alle skjæres over en kam og nærmest fratas sine menneskelige egenskaper.

Når folk har behov for å si at de ikke er rasister, minner det meg om festrøykere, de som alltid kommer bort og skal bomme gratis røyk med standardreplikken: Jeg røyker ikke, men…

Hvis de ikke røyker, hvorfor må de bomme røyk da?

Og hvis de ikke er rasister – som de sier – hvorfor oppfører de seg da som om de er det?

Per Flakstad

Fagbladet 9/2014 < 61

Etter jobb

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: KAROLINE PETTERSEN

Merethe Hjertø satt på kjøkkenet og lyttet til mann og naboer på jaktradioen. Så grep hun børsa selv.

Med grep om børsa Merethe Hjertø

Alder: 50 år Jobb: Hjelpepleier i vernepleien Familie: Gift, to barn Hobby: Elgjakt

62 < Fagbladet 9/2014

Når elgjakta starter i september, er kjøkkenbenken i huset til Merethe Hjertø i Nordfold på Steigen tom. Da er både Merethe, mann og bikkje på skauen. Og der er de til jakta er over.

Tidligere var det annerledes. Da reiste mannen av gårde med børse og bikkje, og ble borte i to uker. Merethe satt hjemme ved vhf-radioen og lyttet til samtaler og meldinger mellom jegerne. Hele dagen, dag etter dag, jakta til ende. Når et dyr var felt, ble hun kalt opp for å komme med bil og tilhenger.

– Jeg hørte hvor spennende det var, men hele tida på avstand, forteller Merethe.

Foran jaktsesongen for 14 år siden var det slutt på avstandslidenskapen. Da var Merethe selv klar med børsa, og siden har skauen vært bosted to uker hver høst.

– Ferie og avspasering blir nøye planlagt for å klaffe med jaktsesongen, forteller hun.

Selv vaktplanen på arbeidsplassen hennes, Steigentunet, blir tilpasset elgjakta. Når jakta er over, begynner allerede planleggingen av neste års jakt.

– Spenningen, samspillet mellom jegerne og naturen vi får oppleve. Det er det som frister. Og ikke minst det sosiale. På dagen samles jaktlaget i en gapahuk. På kvelden i hytta vår, forklarer Merethe.

Jaktdistriktet er større og villere enn de fleste steder. I Steigen kreves hele ni tusen mål per dyr, og kvota til Merethes jaktlag er på ti dyr. Det gir mange kilometer som skal tilbakelegges i skog og fjell.

– Noen dager er vi våte fra topp til tå, og ofte er det snø. Det er friske dager, medgir Merethe.

– Det er likevel så utrolig godt å stå opp om morgenen, kle på seg, gjøre seg klar og vite at hele dagen skal tilbringes ute i naturen.

Utenfor huset på Nordfold skramler det i bjeller fra 20 lam mens Merethe snakker varmt om elg. Saueflokken holder fritida fullsatt i påvente av elgjakta.

– Det har lenge vært en hobby å karde og spinne. Deretter blir det strikka tøfler, og det blir lam i fryseren senere på året, forteller Merethe.

Senere, når Merethe og Torbjørn kommer hjem etter to uker på skauen, er aktivitetsnivået like høyt i huset på Nordfold. Da skal kjøttet tilberedes. I denne husstanden lager de nemlig alt selv.

Fagbladet 8/2014 < 63

B-Postabonnement

Fagforbundet har over 335.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Viktig tannhjul i systemet Når pasienter skal transporteres til undersøkelser eller til andre avdelinger på Kirkenes sykehus, er det ofte Gunnar Andersen (43) som dukker opp for å hjelpe dem.

Han har jobbet som portør der siden 1991.

– Jeg liker aller best kontakten med pasientene. Og Kirkenes er en liten by, så jeg kjenner mange av dem fra før, sier Gunnar, som er en av ca. 250 portører i Fagforbundet. ###*P < >Fagbladet *I/*Y

Foto: Werner Juvik

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo