Fagbladet 2014 10 - HEL

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

www.fagbladet.no

Nr. 10 - 2014 < For medlemmer i Fagforbundet

Kuttet ut langturnus:

– NÅ GJØR VI EN

BEDRE JOBB Forsidefoto: Erik M. Sundt

SIDE 10

hel_01 front.indd 1

Fast jobb etter 14 år SIDE 4 Fest i hverdagen SIDE 30

08.10.14 08.27

INNHOLD

Foto: Karin E. Svendsen

4 10 16 20

20

Fast jobb etter 14 år som midlertidig TEMA: Omstridte langvakter La boblene briste PORTRETTET: Aslak Sira Myhre

Foto: Werner Juvik

30

27–42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Kjærlighet til jorda

50 Dobbeltløp i Hønefoss 52 Privatisering provoserer i Moss 54 Når naturen slår tilbake FASTE SPALTER

6 6 24 28 40 42 58 60 62 64 66

Feststemning på sykehjemmet Glade amatører maner fram minner fra bryggedans og gladsang på bedehuset med Drømmen om Elin eller Perleporten.

34

Barn av innsatte

38

Klar for ny jobb Vi er i ferd med å miste forståelsen for verdien av hardt arbeid, mener Aslak Sira Myhre. Norges nye nasjonalbibliotekar liker å drive med kroppsarbeid.

10 Foto: Erik M. Sundt

Lykkelige øyeblikk

Aktuelt Mette mener Bare spør Seksjonsaktuelt FOKUS: Når omsorg drepes Seksjonslederen Debatt GJESTESKRIBENT: Hans Olav Lahlum Oss Kryssord ETTER JOBB: Maratonmannen

Ammerudhjemmet inviterer venner og familie til å ta aktivt del i beboernes liv. De oppfordrer andre til å lære av suksesshistorien.

DE OMSTRIDTE LANGVAKTENE

Kirkens Bymisjon Oslo arbeider for at barna skal kunne få eller opprettholde kontakten med foreldre som sitter i fengsel.

I det psykiatriske fagfeltet rettes oppmerksomheten nå mest mot hvor mange pasienter du kan behandle pr. dag, ikke hvilken hjelp behandlingen gir den enkelte pasienten, skriver fokusforfatter Svein Torgeir Dale.

Foto: Norsk Folkehjelp

40 ISSN 0809-9251

Når kvantiteten bestemmer

Langturnus på arbeidsplassene er et hett spørsmål. Nå ønsker regjeringen å frata fagbevegelsen muligheten til å sette ned foten for langvakter og økt overtid.

Boikotter israelske ulovligheter

16

Mange nordmenn boikottet i sin tid apartheidregimet i Sør-Afrika. Nå aksjonerer organisasjoner og enkeltpersoner for å få israelske SodaStream ut av butikkhyllene, fordi firmaet bidrar til okkupasjon av palestinsk område.

2 < Fagbladet 10/2014

hel_02.indd 2

09.10.14 09.21

Når unntaket blir regelen bare fagbevegelsen som holder igjen. En av de sterkeste kritikerne av regjeringens forslag er Arbeidstilsynet. Det anklager regjeringen blant annet for ikke å ta hensyn til forskningen på området, og konkluderer med at den såkalte oppmyk-

Blant Fagforbundets medlemmer er det også delte meninger om lange vakter. ningen av arbeidsmiljøloven kan føre til mer sykdom, mer stress og flere ulykker.

Arbeidstilsynet mener også at lange arbeidsdager kan være skadelig for både helse og sikkerhet, og at særlig kombinasjonen av midlertidige stillinger og økt

mulighet for lengre arbeidsdager samlet sett kan gi et uheldig resultat.

Et stort flertall av Fagforbundets helsefagarbeidere ønsker ikke langvakter. Særlig ansatte med en viss fartstid ser farene ved at vi kan gå mot et arbeidsliv som du må være ung og frisk for å klare i lengre perioder.

Nå må det også sies at ikke alle er negative til regjeringens forslag. NHO ønsker lovendringene velkommen – de har lenge krevd et mer fleksibelt og moderne arbeidsliv. At det betyr å gå tilbake til ordninger som ble forlatt for mange tiår siden, må vel kalles å bevege seg baklengs inn i framtida.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven har blitt møtt med overveiende negativ respons. En samlet fagbevegelse – også utenfor LO – har aksjonert over hele landet mot forlengelse av normalarbeidsdagen, økte rammer for overtid og ikke minst åpning for økt bruk av midlertidige stillinger.

Fagbevegelsen har blitt kalt stivbeint og gammeldags, en bremsekloss som ikke vil være med på en modernisering av arbeidslivet. I diskusjonen om langturnus har det vært store meningsforskjeller.

Også blant Fagforbundets medlemmer er det delte meninger om lange vakter, men bred enighet om at langturnus kan fungere godt for både ansatte og brukere, for eksempel i boliger for personer med utviklingshemning. Mer enn 60 prosent av søknadene forbundet har fått om dispensasjon er innvilget.

Det er når unntaket kan bli regelen, det er på tide å rope varsko. Og da er det ikke

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2013: 336.756 REDAKSJONEN AVSLUTTET: 8. oktober 2014

Fagbladet Fagbladet 10/2014 0/ << 33

fel_03.indd 3

09.10.14 12.19

Danuta Hansen jobbet 14 år i barnehage før kommunen ga henne fast stilling. Ifølge loven skulle hun fått tilbudet for ti år siden.

H

ar jeg jobb etter skoleferien? Danuta Hansen (59) kjente alltid den samme usikkerheten komme krypende når sommeren nærmet seg. Slik har hun hatt det 14 sommere på rad – inntil hun i år fikk fast stilling i Modum kommune.

FAST JOBB

Usikkert for eneforsørger Danuta begynte å jobbe som barnehageassistent i Modum kommune i 2000. Stillingen hennes var knyttet til ett enkelt barns behov, og kommunen ga henne en ettårskontrakt ettersom de ikke visste om behovet ville være det samme neste år. Men det var det. Neste år, og året etter, og i alle år siden den gang.

– Jeg var så glad hver gang jeg fikk vikariataet forlenget. Men usikkerheten var alltid der. Som enslig forsørger var jeg helt avhengig av å ha full stilling. Mens alle pratet om hva de skulle gjøre i sommerferien, tenkte jeg stort sett bare på en ting: Ville jeg ha jobb når skoleferien var slutt?

– Beskjeden kom ofte sent. Ett år måtte jeg utsette sommerferien for å få skrevet under på ny arbeidskontrakt.

Det var helt pyton.

etter 14 år som midlertidig

Gikk en mil Et lyspunkt dukket opp i 2007. Danuta kunne få fast stilling hvis hun ville jobbe i Vikersund.

– Jeg hadde jobbet en kort periode i Vikersund tidligere, og visste hva det innebar. Det er en mil hjemmefra og dit, og uten bil var det umulig å nå førstevakta. Med første buss ville jeg komme over en time for seint. Flere ganger gikk jeg hele veien.

– Da jeg takket nei til å jobbe der fast, visste jeg det var feil – men hva skulle jeg gjøre? Det var rett og slett umulig for meg.

Dermed var det bare å fortsette på kontrakt.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

– Jeg fikk ingen begrunnelse, så jeg tenkte at det var vel fordi jeg var utlending, og dermed aller nederst. Det var til å gråte over.

Drøm ble virkelighet For noen måneder siden kom beskjeden som Danuta nesten hadde sluttet å drømme om: Hun fikk hel fast stilling i Gustadmoen barnehage.

Regjeringen har foreslått endringer i arbeidsmiljøloven som vil åpne for flere midlertidige ansettelser.

Aller nederst?

I 2009 fikk Danuta tilbud om 50 prosent fast stilling.

– Jeg takket ja til den halve stillingen, men grublet mye på hvorfor jeg ikke fikk hel fast jobb. Jeg så jo at det var mange andre som hadde begynt etter meg som fikk det.

Og jeg fikk skryt på jobben for at jeg var så flink med barna, med foreldrene, at jeg var en god kollega.

– Jeg var så glad, så takknemlig, jeg var helt i hundre.

Ville bare løpe rundt og klemme på alle jeg møtte.

– Hva betyr det for deg å ha fast jobb?

– Nesten alt. Jeg bor alene, og har ikke annen familie i Norge enn datteren min. Og jeg elsker jobben min!

Anne Warhuus er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Modum og har vært med på mange runder om å få folk

4 < Fagbladet 10/2014

fel_04-05.indd 2

07.10.14 09.34

Dette kan du gjøre hvis du har hatt midlertidig kontrakt i fire år

• Skaff dokumentasjon på hvor mye du har jobbet.

• Mangler du dokumentasjon, kontakt arbeidsgiver og få utskrift fra personalmappa.

• Kontakt tillitsvalgt som vil hjelpe deg videre med å sende en formell henvendelse til arbeidsgiver.

Midlertidig ansettelse – dette sier loven

• Arbeidstaker skal ansettes fast med enkelte unntak.

• Arbeidsgiver skal minst én gang per år drøfte bruken av midlertidig ansettelse med de tillitsvalgte.

• Arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år, skal anses som fast ansatt.

Arbeidsmiljøloven § 14–9

inn i faste stillinger etter at fireårsregelen kom inn i arbeidsmiljøloven (se faktaboks).

– Tidligere møtte jeg mye motstand når jeg tok opp krav om fast ansettelse. Nå er ledelsen i kommunen er blitt mer oppmerksom på fireårsregelen.

I tillegg er det en annen aksept for at det ofte er et konstant behov, og ikke bare en kortsiktig innsats som ligger bak en kontrakt, sier hun.

Fortida bestemmer – Noen arbeidsgivere begynner fort å snakke om hva de har behov for. Men det er fortida som bestemmer hva de ansatte har krav på – ikke behovene i framtida, sier Anne Warhuus.

– Noen barnehagestyrere kan være tilbakeholdne fordi de frykter å bli sittende med en ekstra ansatt hvis det enkelte barnet de skal jobbe med ikke lenger går i barnehagen. Da må jeg minne dem om at det er Modum kommune som har arbeidsgiveransvaret. I en kommune som vår, med 1200 ansatte fordelt på 800 årsverk, vil det alltid være behov for folk, sier den hovedtillitsvalgte som de siste årene har sørget for at 15 midlertidig ansatte i Modum har fått faste stillinger.

Fagbladet 10/2014 < 5

fel_04-05.indd 3

07.10.14 09.34

AKTUELT

Fram til 31. januar neste år kan forslag på kandidater til LOs kulturpris sendes til Bjørg Stuen i LO. Kulturprisen tildeles personer, grupper, organisasjoner eller institusjoner som bidrar til å heve kvalitet og status for en kultur hvor arbeiderbevegelsens verdigrunnlag framheves innenfor idretts- og fritidsaktiviteter, bildende kunst, musikk, litteratur, teater, dans og film.

Prisen er på 50.000 PF kroner.

Frykter dårligere tjenester

colourbox.com

LOs kulturpris

Etter flere år med kutt i budsjettene til bydelene i Oslo kommune, frykter nå Fagforbundet at velferdstjenester vil bli lagt ned.

Byrådet i Oslo har lagt fram sitt forslag til budsjett for 2015 – et budsjett som har rundet 50 milliarder kroner. Oslos 15 bydeler må til sammen kutte 192 millioner kroner neste år. Det bekymrer Fagforbundet i Oslo.

– Ingen husker lenger hvilket år byrådet ikke foreslo å kutte i bydelsbudsjettene, sier nestleder Anna Elisabeth Uran i Fagforbundet i Oslo.

– Alt som ikke er lovpålagt, kan stå for fall, mener nestlederen.

Finansbyråd Eirik Lae Solberg legger ikke skjul på at Oslo er i en

vanskelig økonomisk situasjon.

– Vi er nødt til å investere i skole og barnehage, og det betyr at vi må ta opp lån. Rentene binder opp en stadig større del av driftsbudsjettet, sier Lae Solberg.

Anna Elisabeth Uran frykter at Høyre-byrådet styrer Oslo inn i en gjeldsfelle.

– Vi skjønner at befolkningsveksten krever investeringer, men å gjøre det med lånte penger, er en dårlig idé. Hvis du låner opp til pipa, får du det i fanget til slutt, sier hun, og mener kommunen kan ta andre grep.

KUTTER: Byrådet i Oslo kommune gir mindre penger til bydelene.

Fagforbundet Oslo frykter at alt som ikke er lovpålagt kan ryke.

– Innføring av eiendomsskatt ville gitt kommunen, og ikke minst bydelene, et helt annet økonomisk handlingsrom, mener Uran.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD

Offentlig sektor i verdensklasse Den blå regjeringa og næringslivet er besynderlig samkjørte. Dagen før statsbudsjettet ble lagt fram, krevde både finansministeren og NHO-presidenten at offentlig sektor må slankes. De snakker begge om avbyråkratisering og innsparing.

Men det er vel slik at vi har en av verdens beste offentlige sektorer? En av de minst byråkratiske og mest effektive?

Så hvorfor dette skremmebildet av norsk offentlig sektor som for stor, dyr og ineffektiv?

Finansministeren er så frekk at hun påstår at mens hele privat sektor stiller krav til seg selv om effektivitet og produktivitet, så har offentlig sektor vært skjermet.

Hvordan kan hun si noe slikt? Har Jensen snakket med hardt arbeidende

helsepersonell, ansatte i hjemmetjenesten, lærerne, ansatte på Nav-kontorene, konsulentene og rådgiverne i stat og kommune?

Ressursbruken i offentlig sektor er ikke stor. Sysselsettingen i offentlig forvaltning sammenliknet med total sysselsetting, viser at andelen har vært stabil de siste tjue årene. Andelen årsverk i privat sektor ligger i overkant av 70 prosent.

Fra 1993 til 2013 økte privat tjenesteyting med 51 prosent mot 35 prosent vekst i offentlig forvaltning. Andelen årsverk i offentlig forvaltning har ikke økt, mens i privat tjenesteyting fortsetter andelen å øke.

Mette Nord, forbundsleder

Ønskes bedre kvalitet på offentlige tjenester, bør regjeringa lytte til de ansatte og deres organisasjoner. Fagforbundet og Norsk Tjenestemannslag (NTL) vet hvordan vi kan forbedre og øke produktiviteten. I åtte år har Fagforbundet vært pådriver i programmet Sammen om en bedre kommune, og vi kan vise til gode resultater når det gjelder sykefravær, kompetanse, rekruttering og ufrivillig deltid. NTL har spilt inn tiltak som kan bedre styring og kvalitet. Likevel har regjeringa nedsatt en produktivitetskommisjon, uten å invitere disse partene.

Den politiske retorikken til Høyre, Frp og NHO må avvises. Den bygger på feil fakta, og det er bred enighet om at vi har en velferdsstat vi ønsker å bevare og utvikle. For å ha gode og produktive tjenester, må vi satse på de ansatte, og ikke bygge ned tjenestene for at kommersielle selskaper skal berike seg på våre skattepenger.

6 < Fagbladet 10/2014

fel_06_07 aktuelt.indd 6

09.10.14 12.22

Uføretrygden legges om Regjeringen legger om uføretrygden fra nyttår for at uføre skal kunne kombinere trygd med å jobbe. Ifølge VG vil noen kunne tjene mellom 3000 og 6000 kroner, mens andre, spesielt uføre med mye gjeld, kan tape opp til 20.000 kroner. De som taper mest, skal skjermes gjennom en overgangsordning på tre år.

STOLT: Ekspert og dommer Yvonne Soggemoen (t.v.) Stine Kipperberg, Raymond Turøy, Marita Puntervoll og seksjonsnestleder Irene Luther.

Europas beste på helsefag Fagforbundets medlemmer Stine Kipperberg og Marita Puntervoll gikk søndag helt til topps under yrkes-EM i Frankrike.

– Dette var veldig nervepirrende, sier Stine Birgitte Harsem Kipperberg og Marita Puntervoll.

Men da Finland ble ropt opp som nummer to i helsefag, skjønte begge at gullet var deres.

Gledestårene rant da de ble ropt opp som vinnere.

Hard trening – Dette var helt fantastisk, jeg er nesten målløs, sier Marita, som legger til at det har vært mye hard jobbing for denne medaljen.

– Men når vi nå står her med gullmedaljene

rundt halsen, må jeg bare si at det var verdt alt vi har lagt ned av arbeid, stråler hun.

– Vi er veldig stolt av faget vårt, og vi ønsker at flere skal begynne å arbeide som helsefagarbeidere. I jobben vil du kunne gi mye av deg selv til andre mennesker, du bidrar til å gi andre en bedre dag. Det er den viktige motivasjonen vår, sier de glade vinnerne.

Stolt er også lederen for Fagforbundets Seksjon helse og sosial, Raymond Turøy, som møtte jentene med blomster på Gardermoen.

– Dette føyer seg inn i en rekke med gode resultater som Fagforbundets medlemmer har oppnådd i tidligere yrkeskonkurranser. Dere har gjort en fantastisk innsats. Jeg er rett og slett kjempestolt av dere, sa han.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Foto: Erik Selmer

Barnearbeidere nikotinforgiftes Barnearbeidere helt ned i femårsalderen blir nikotinforgiftet når de plukker de gulgrønne bladene på tobakksplantasjene i Malawi.

De fleste av de nærmere 80.000 barnearbeiderne på tobakksplantasjene er mellom ni og 15 år. Foreldrene deres er for fattige til å klare seg uten barnas hjelp.

Når barna skjærer og bunter sammen tobakksbladene, absorberer de 54 milligram nikotin gjennom huden. Det tilsvarer like mye som 50 sigaretter per dag.

LO i Oslo ber om at det innføres eiendomsskatt for å unngå kutt i barnehager, skoler og i helse- og eldresektoren.

– En slik skatt kan innebære inntekter på over to milliarder kroner, penger som kan bidra til å sikre velferden i hovedstaden, sier LO-leder i Oslo, Roy Pedersen (bildet).

Foto: Ragnhild Heyerdahl

Ber Oslo innføre eiendomsskatt

– Private vil skumme fløten – Private skoler vil skumme fløten og ta de beste elevene, mens det offentlige vil sitte igjen med de dårligste.

Nestleder Terje Moen i Skolenes Landsforbund ga uttrykk for denne frykten under LOs utdanningskonferanse i september.

340.222

lemmer var med . okt. undet 1 i Fagforb enn på 180 flere Det er 6 r. tid i fjo samme

Fagbladet 10/2014 < 7

fel_06_07 aktuelt.indd 7

09.10.14 12.22

AKTUELT

colourbox.com

Stortinget vedtok før sommeren å oppfordre alle kommuner til å utrede sammenslåing, med oppstart i høst.

I starten av oktober har 124 kommuner vedtatt, satt i gang eller nylig gjennomført en utredning om kommunesammenslåing, og 75 kommuner diskuterer eller forbereder en utredning. I 189 kommuner er de fortsatt på diskusjonsstadiet, mens i 38 kommuner er det ikke noen debatt om sammenslåing i det hele tatt, ifølge Kommunal Rapport.

Tøffere for tillitsvalgte Tillitsvalgte rapporterer om en mer krevende hverdag. AOF har startet et stressmestringskurs for å lære dem å sette grenser.

Med et stadig tøffere arbeidsliv stilles nye og høyere krav til de tillitsvalgte, og forbundenes skolering må holde tritt med utviklingen, sier Bodil Andersen fra Handel og Kontor, region Øst.

Strammere kommuneøkonomi Nesten alle kommuner som har svart, ligger dårligere an enn budsjettert, viser de første resultatene fra en KS-undersøkelse. KS har sjekket resultatene per 2. tertial (januar til august) i foreløpig 33 kommuner, som utgjør en firedel av befolkningen. Nesten alle melder om svikt i inntektene.

Nordmenn er langt fra de mest gavmilde i verden I år er det 40 år siden Norge startet det vi liker å kalle verdens største dugnad, den årlige tvaksjonen. Men vi er ikke best i verden på veldedighet, ifølge World Giving Index.

Foto: Hanne Kullerud Nielsen

Diskuterer sammenslåing

Den britiske organisasjonen Charity Aid Foundation står bak «World Giving Index» – gallupundersøkelsen som er gjennomført i 135 land hvert år siden 2005.

Etter at den internasjonale finanskrisa nå er på retur, øker igjen verdens giverglede, slår 2012-rapporten fast.

Myanmar på topp I Myanmar oppgir 85 prosent av de spurte at de ga bort penger måneden før. Det fører det asiatiske landet helt i verdenstoppen.

Britene kommer på en klar andreplass med 76 prosent og Malta på tredje med 72 prosent.

Norge havner på 15. plass. Bare litt over halvparten – 56 prosent – av nordmennene sier de donerte penger måneden før.

Rapporten peker for øvrig på at giverglede ikke handler om hvor rik du er, for på verdens ti på topp-liste over land der flest innbyggere gir bort penger, fins åtte land som ikke er med i «rikmannsklubben» G20.

– Nordmenn gir mindre enn andre – I forhold til disponibel inntekt, gir nordmenn langt mindre enn i andre, sier forsker Karl Henrik Sivesind ved Institutt for samfunnsforskning.

IKKE BEST: Selv om den norske tv-aksjonen er unik i verdenssammenheng, ligger nordmenns giverglede langt unna verdenstoppen.

Men om andre gir mer penger, er nordmenn – sammen med svenskene – på verdenstoppen når det gjelder å gi av sin fritid og drive frivillig arbeid, legger han til.

Vår årlige tv-aksjon står dessuten i en særstilling i verden.

– Om andre nasjoner samlet gir mer penger til frivillige organisasjoner per innbygger per år, er likevel vår hjemlige tv-aksjon på mange måter verdens største dugnad med en svært bred folkelig deltakelse, sier Sivesind.

Tekst: ARNE BJØRNDAL

SITATER FRA NETT Sjansen er større for å få fast plass på laget om du først får noen innhopp som innbytter.

Arbeidsminister Robert Eriksson om midlertidige ansettelser

De kakler i vei om private ting, som ingen andre vil høre. De mangler god gammeldags folkeskikk.

Bussjåfør Hassi Ali-Timur om mobilsnakking

Jeg opplever at det har vært veldig mye emosjoner.

IOC-pamp Gerhard Heiberg etter at Høyre sa nei til OL i Oslo i 2022

8 < Fagbladet 10/2014

fel_08_09 aktuelt.indd 8

09.10.14 12.25

Arbeidstilsynet slakter forslaget til ny arbeidsmiljølov Arbeidstilsynet er sterkt kritisk til arbeidsminister Robert Erikssons forslag til ny arbeidsmiljølov.

Regjeringens ønske om å myke opp arbeidsmiljøloven kan føre til mer sykdom, stress og ulykker, mener Arbeidstilsynet, som har ansvar for helse, miljø og sikkerhet på norske arbeidsplasser.

Tilsynet frykter også at lovendringene vil legge til rette for mer arbeidslivskriminalitet, skriver Aftenposten.

Høringsfristen for deler av regjeringens forslag til ny arbeidsmiljølov utløp i slutten av september, og det er ikke bare Arbeidstilsynet som er kritisk.

162 organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner har sendt inn høringssvar. Av de 162 svarene er 126 kritiske eller klart negative, bare 21 av svarene støtter regjeringens forslag. De 14 siste svarene er nøytrale eller uten standpunkt.

Arbeidstilsynet har levert et av de mest negative svarene. I det 40 sider lange notatet vender tilsynet tommelen ned for de aller fleste av regjeringens endringsforslag, og anklager den for å overse forskning, for å bedrive tendensiøs sitering av forskningsrapporter og for å ha manglende kunnskap.

Tilsynet frykter at de foreslåtte endringene kan føre til at presset for økt overtid kan bli sterkt i den useriøse delen av arbeidslivet, og at det kan gå ut over bedriftene som tar bedre vare på ansatte.

Arbeidsminister Robert Eriksson sier at han skal gjennomgå alle høringsuttalelsene nøye før han konkluderer.

– Regjeringen tar selvsagt ingen sjanser når det gjelder folks liv og helse. Vi foreslår forsiktige oppmykninger innenfor trygge og gode FriFagbevegelse rammer, sier han.

Fagforbundet avviser regjeringens forslag om bruk av midlertidig arbeidskraft.

Regjeringen hevder at midlertidige stillinger er et springbrett inn i arbeidslivet, og at ungdom, funksjonshemmede og andre grupper som har problemer med å komme seg i arbeid, vil få det bedre.

Fagforbundet mener forslagene vil svekke arbeidstakernes rettigheter og gi det motsatte av et trygt, familievennlig og inkluderende arbeidsliv.

– Mange av oss kjenner folk som mest av alt ønsker seg en fast stilling.

Først og fremst fordi de trenger en fast og forutsigbar inntekt, og det er avhengig av en fast stilling, sier Mette Nord, leder av Fagforbundet.

Hun sier at forbundet vil mobilisere mot forslaget.

– Lokalt engasjement er avgjørende for å slå tilbake angrepene på arbeidsmiljøloven. Vi ønsker landsomfattende aksjoner for å stoppe Høyre- og Frp-regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven.

Kampen for å forsvare loven fortsetter, og forhåpentligvis vil protestene øke både i styrke og omfang, sier forbundslederen.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: Simen Aker Grimsrud

Foto: Kristian Brustad

SLAKTES: Arbeidsminister Robert Eriksson Frp får tommelen ned fra Arbeidstilsynet på flere av forslagene om å endringer arbeidsmiljøloven.

Mobiliserer mot løsarbeid

Regjeringen bedriver tendensiøs sitering av forskningsrapporter.

POLITISK STREIK: Arbeidstakere mange steder i landet markerte sin motstand mot regjeringens forslag om å åpne for flere midlertidig ansatte 23. september.

Fagbladet 10/2014 < 9

fel_08_09 aktuelt.indd 9

09.10.14 12.25

TEMA: OMSTRIDTE LANGVAKTER

Jeg har alltid gledet meg til å gå på jobb, men jeg begynte å grue meg til langvaktene.

Diskusjonen om langturnus har bølget lenge, både i og utenfor LO. Nå er den mer aktuell enn noensinne, med regjeringens ønske om å endre reglene i arbeidslivet.

SLITNE: – Pasientene merket at vi var slitne.

De syns det var bedre før langvaktene begynte, forteller Annette Haugen og Hildegunn Thorvaldsen ved Gressvik sykehjem.

10 < Fagbladet 10/2014

fel_10_15 turnus2.indd 10

09.10.14 12.38

Fagbladet 10/2014 < 11

fel_10_15 turnus2.indd 11

09.10.14 12.38

TEMA: OMSTRIDTE LANGVAKTER

Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT

G

ressvik sykehjem i Fredrikstad prøvde ut langvakter i et halvt år. Da var det nok.

De ansatte var slitne og lei, og bare 2 av 28 ønsket å fortsette med ordningen.

– Jeg har alltid gledet meg til å gå på jobb, men jeg begynte å grue meg til langvaktene. Jeg var dønn sliten. Jeg er sjeleglad for at vi er kvitt langturnusen, sier helsefagarbeider Kirsti Dahle.

Mistet tålmodigheten I utgangspunktet gikk de ansatte på Gressvik sykehjem inn for prøveordningen med en positiv gå på-holdning.

Et halvt år senere var slitasjen merkbar, og stemningen hadde snudd. Fem ansatte på 21 langtidspasienter i 13 timer ble for tøft.

– Jeg har jobbet på sykehjemmet i 18 år. Jeg er vanligvis veldig romslig overfor de eldre, men på slutten av en lang økt klarte jeg ikke være så tålmodig lenger. Under medisinutdelingen var det ikke få ganger jeg måtte gå tilbake og dobbeltsjekke at rett person fikk riktig medisin, forteller Kirsti Dahle.

Regjeringens mål Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) ønsker å legge til rette for et mer fleksibelt arbeidsliv, med alternative turnuser, lengre arbeidstid og mer overtid (se faktaboks).

Ett av forslagene går på langvakter. Regjeringen vil fjerne fagbevegelsens vetorett hvis arbeidsgivere ønsker at avvikende arbeidstider og lange arbeidsdager skal være det normale. Regjeringen vil i stedet at Arbeidstilsynet skal kunne gi dispensasjon for alternative arbeidstidsordninger.

Gir mange dispensasjoner Fagforbundets leder Mette Nord mener fagbevegelsen er fleksibel nok i arbeidstidsspørsmål.

– Godt faglig begrunnede søknader om alternative turnuser innenfor spesielt krevende virksomheter har i hovedsak blitt innvilget, sier Mette Nord.

Fagforbundet har gitt dispensasjoner fra arbeidstids12 < Fagbladet 10/2014

fel_10_15 turnus2.indd 12

09.10.14 12.39

REGJERINGENS FORSLAG TIL ENDRINGER I ARBEIDSTIDSREGLENE

«JEG VISSTE AT PASIENTENE IKKE FIKK DEN OPPMERKSOMHETEN DE FORTJENTE, OG JEG SOV DÅRLIG OM NATTA.» ANETTE HAUGEN

• Mer pålagt overtid, fra 10 til 15 timer per uke.

• Overtid på inntil 20 timer i uka kan avtales med lokal tillitsvalgt, opp fra 15.

• Maksimal arbeidstid per dag kan økes fra 9 til 10 timer.

• Lokal tillitsvalgt kan avtale å øke maksimal arbeidstid fra 10 til 12 timer.

• Ulike forslag om godkjennelse av alternative arbeidstidsordninger: • Arbeidstilsynet kan tillate langvakter også på arbeidsplasser uten tariffavtale.

• Flere typer arbeidsoppgaver kan få alternative arbeidstidsordninger.

• Arbeidstilsynet kan gi dispensasjon for langvakter, selv om fagbevegelsen setter ned foten.

bestemmelsene i spesielle situasjoner i barnevernet og i rus- og psykiatriomsorgen, der forbundet har vurdert at det kan være til beboernes beste. Eller der betydelige deler av arbeidet er passivt, for eksempel i bofellesskap for personer med utviklingshemning.

Derimot sier Fagforbundet nei til lange vakter når det dreier seg om aktivt og ordinært arbeid.

– Det nye er at omfanget av dispensasjonssøknader er blitt mye, mye større og Fakta om disinnenfor det helt ordinære pensasjoner arbeidslivet, sier Nord.

Fagbevegelsen kan inngå Hun påpeker at de antariffavtaler som fraviker sattes helse ikke skal settes bestemmelsene i arbeidspå spill selv om arbeidsgimiljøloven, men da skal verne mener at langvakter det foreligge et særlig og intensiv tilstedeværelse og tidsavgrenset behov sikrer arbeidsplassen og for det. lønnsom drift.

Hittil i år har Fagforbundet fått til sammen 149 søknader om dispenTrives med langturnus sasjon; av disse er 108 I Ålesund er de ansatte godkjent og 41 avslått. i Bo- og miljøtjenesten Fellesorganisasjonen (FO) – som har ansvaret for har fått 97 søknader og boliger for personer med har gitt 4 avslag. utviklingshemning – positive til langturnus. Inger Johanne Stette har jobbet 14 timers arbeidsdager i ett år, og er ikke i tvil: – Både faglig og privat passer ordningen meg godt. Hvis vi ikke får fortsette med langvakter, vil jeg finne meg en annen jobb, sier hun.

Stette var en av skeptikerne da spørsmålet om langvakter ble diskutert, men nå er skepsisen snudd til begeistring.

– Da jeg så turnusen, oppdaget jeg at den ville gi meg mer tid både til barna og til å gå i fjellet. Nå jobber jeg i fire dager og har fri ei uke.

I prosessen ble det også åpnet for at ansatte med spesielle behov, enten fordi de hadde små barn eller dårlig helse, kunne få tilrettelagt turnusen slik at de slapp langvakter.

Fagbladet 10/2014 < 13

fel_10_15 turnus2.indd 13

09.10.14 12.39

TEMA: OMSTRIDTE LANGVAKTER

FORSKNING OM LANGVAKTER En fersk rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) påpeker at lange arbeidsdager kan føre til alvorlige helseskader, som søvnproblemer, høyere risiko for kreft, diabetes, hjertesykdommer og dobbelt så høy sannsynlighet for psykiske lidelser.

Rapporten inneholder forskning fra hele verden om hvilken effekt skift- og nattearbeid og arbeidsdager på over elleve timer kan ha for helsa.

– Det er tankevekkende at trenden i dag er at både arbeidsgivere og arbeidstakere ønsker turnuser med lange arbeidsøkter, mener Stami-

forsker Jenny-Anne Sigstad Lie,som står bak rapporten Arbeidstid og helse, en systematisk litteraturstudie.

Hun har lest kilovis med publiserte artikler om turnus, skiftarbeid, lange dagsverk og helse de siste fire årene.

Ifølge Sigstad Lie øker faren for uønskede hendelser jevnt og trutt fra du starter på jobben og fram til det har gått åtte timer. I perioden fra åtte til tolv timer dobles risikoen for uønskede hendelser, viser Stamiforskerens undersøkelser.

– Vil tekkes arbeidsgiverne Kristine Nergaard er forskningskoordinator for arbeidsliv og avtaleverk i Fafo. Hun mener at regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven preges av ønsket om å tekkes arbeidsgiverne.

– Regjeringen ønsker sannsynligvis å gjøre det enklere å innføre langvakter der det ikke fins noen tariffavtale med et forbund som har innstillingsrett, det vil si som har minst 10.000 medlemmer, sier hun.

Nergaard peker på at JOBBER 14 TIMERS DAG: Anita Brathaug (til venstre), Mona Myren og Inger Johanne Stette i Bo- og miljøtjenesten i Ålesund mener langvakter er best for både beboere med dagens regler bunner i utviklingshemning og de ansatte. De opplever mindre stress og gladere beboere etter at de to hensyn – vernehenbegynte med langvakter for ett år siden. syn overfor helsa og en mulighet til å fravike fra bestemmelsene i loven Mindre stress der det er vektige behov for dette. I slike tilfeller skal Bedre flyt i arbeidsdagen er en av årsakene til at Inger man likevel ivareta vernehensynene.

Johanne Stette og miljøarbeiderkollegene Mona Myren – Bakgrunnen for at arbeidsplassen har måttet søke og Anita Brathaug mener at langvakter er gunstig i boliger fagforbundene sentralt, er at disse har mer kompetanse for personer med utviklingshemning. på arbeidstidsordninger. Slik kan vi også unngå utidig – Før hadde vi hengende over oss alt vi skulle rekke press på lokale foreninger, som kan ende opp med å gi et før kveldsvakta kom. Men vi kan ikke være stressa når vi lettvint ja til ordninger som kan være usunne på lengre jobber med personer med utviklingshemning, sier Myren. sikt, forteller Kristine Nergaard.

– Spesielt i helgene var det kaotisk i forbindelse med overlapp og vaktskifte. 11 ansatte kommer, 11 skal gå. Løftebrudd Nå møter beboerne de samme folka mesteparten av sin På Gressvik sykehjem ble de ansatte lokket med at flere våkne tid, og det gir en helt annen forutsigbarhet og ikke ville få heltidsstillinger med den nye turnusordningen. minst gladere beboere, sier Brathaug.

Men løftene ble ikke innfridd. Bare noen få som uansett De syns også at de nå står mye friere til å finne på noe hadde krav på å få økt stillingen sin etter loven, fikk økt sammen med beboerne i helgene. stillingsandel, og da bare med mellom 10 og 20 prosent.

14 < Fagbladet 10/2014

fel_10_15 turnus2.indd 14

09.10.14 12.39

DÅRLIG SAMVITTIGHET: Kirsti Dahle begynte å slite med dårlig samvittighet. Tålmodigheten hennes overfor pasientene var tynnslitt mot slutten av en lang økt.

– Kommunen satte ikke av penger til å utvide stillingene, forteller Grete Kværnå, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Fredrikstad.

Hun mener hovedårsaken til at prosjektet ikke fungerte, var at det var for liten grunnbemanning på avdelingen.

– Når de gamle trengte hjelp, ble det overveldende mye å gjøre for fem ansatte som skulle pleie 21 eldre. Den timen med lav aktivitet de ansatte hadde krav på, ble det ikke tid til.

Orket ikke gi sitt beste For hjelpepleier Annette Haugen førte de lange vaktene til at hun ikke klarte å gjøre sitt beste.

– Jeg orket ikke å behandle de gamle så godt som jeg ønsket å gjøre. Da jeg gikk fra jobben etter endt arbeidsdag, surret tankene rundt i hodet. Jeg visste at pasientene ikke fikk den oppmerksomheten de fortjente, og jeg sov dårlig om natta.

De ansatte fikk også reaksjoner fra de gamle.

– Pasientene merket at vi var slitne. De syntes det var bedre før, forteller Haugen.

Når det gjelder de varslede endringene i arbeidsmiljøloven, har helsefagarbeiderne på Gressvik sykehjem et klart budskap til regjeringen: – Om det blir fritt fram for langvakter, slutter vi.

FLERTALLET ØNSKER IKKE LANGVAKTER

SLUTTER: Annette Haugen er klinkende klar: Om regjeringen gjør det fritt fram for langvakter på sykehjem, slutter hun. Og mange andre.

Et stort flertall av Fagforbundets helsefagarbeidere sier nei til langvakter. Dette kommer fram i en måling gjennomført av Sentio blant 2200 medlemmer i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie. Sju av ti av disse ønsker ikke trettentimersvakter som en del av sin ordinære turnus. Kun 15 prosent svarte at de var for dette.

Et par av årsakene til at mange er skeptiske, er å finne i den samme undersøkelsen: 73 prosent svarer at de har en fysisk krevende jobb.

Og 51 prosent har i svært stor eller i stor grad opplevd at de selv eller kolleger har gjort alvorlige feil på arbeidsplassen som skyldtes at de jobbet lange vakter.

Fagbladet 10/2014 < 15

fel_10_15 turnus2.indd 15

09.10.14 12.39

Boikott er siste utvei for Norsk Folkehjelp, men nå er de med i aksjonen mot SodaStream for å få firmaet ut av okkupert område på Vestbredden.

Tekst: VEGARD VELLE

La boblene

BRISTE

G

Foto: Werner Anderson

eneralsekretær Liv Tørres i Norsk Folke- sjoner i FN-regi var med på å tvinge rasistregimet i kne. hjelp bodde i Sør-Afrika under apar- Men historien om boikotten må ses på med et kritisk theidregimet. I dag leder hun kampanjer blikk, mener Tørres. mot aktører som handler med eller gir støtte til israelske bosettinger.

Sanksjoner som pressmiddel Tørres mener at generelle boikottak- Det var ikke først og fremst sanksjonene som førte til sjoner bør være et siste virkemiddel. apartheidregimets fall, ifølge Tørres. Viktigst var den in– Slike aksjoner er et sterkt signal og kan være lettere terne kampen i Sør-Afrika. å starte enn å avslutte.

– Den boikottformen som fungerte mest effektivt mot – Israel er radikalt forandret Sør-Afrika var den kulturelle, akademiske og sportslige Når det gjelder Israels behandling av palestinerne, er boikotten, sier hun. tida inne for å spørre hvilke virkemidler som kan være Den innebar blant annet at internasjonale artister som effektive for å presse landets myndigheter gjennomførte konserter i landet, ble svartetil å innse at okkupasjonen er uakseptabel, listet. Og den fikk også mye oppmerksomhet sier hun. her til lands, som i 1965 da 200 demonstran– Israel er radikalt forandret på 20 år. Stater stormet tennislandskampen mellom tens strategi er blitt mer voldelig, ekstrem Norge og Sør-Afrika i Oslo og viste sin avsky og høyrekonservativ. mot apartheidregimet.

– Vi har valgt å starte kampanjer mot aktører som handler med og gir økonomisk Menigmanns engasjement støtte til de folkerettsstridige bosettingene En annen effekt av boikotten var at hvite eller mot andre som bidrar til okkupasjonen sørafrikanere som reiste utenlands, begynte å si at de var fra New Zealand eller Austraav palestinske områder. Vi ønsker at den Liv Tørres, generallia. Mange av dem følte seg som en parianorske staten gjør det ulovlig å støtte bosetsekretær i Norsk kaste internasjonalt og begynte å stille kritingene, enten det skjer via handel eller Folkehjelp. pengestøtte. Målet vårt er å få Israel til å tiske spørsmål om hjemlandet var på forstå at de er på feil kurs, sier Liv Tørres. villspor.

Verken politikere eller FN gikk i front mot apartheid.

Det var grasrota, gjennom fagforeninger, kirkesamfunn, Erfaringer fra Sør-Afrika Boikotten av Sør-Afrika ble kjempet fram av sivilsamfun- idrettsorganisasjoner, kulturarbeidere, solidaritetsorganinet. Det tok lang tid før FN gjorde noe med saken, fortel- sasjoner, politiske partier og ungdomsorganisasjoner som ler Liv Tørres. bygget opp et stadig sterkere press på politikerne, ifølge Først etter flere tiår med press, mobilisering og kamp Liv Tørres i Norsk Folkehjelp. vedtok Sikkerhetsrådet i 1985 en oppfordring om visse – Jeg tror press fra sivilsamfunnet er den eneste måten økonomiske sanksjoner mot det sørafrikanske regimet å få til politiske endringer på. Politikerne må skjønne at – I dag er dette historiepensum i skolene: Boikottak- det ligger mye makt i folks engasjement, sier Tørres.

AKSJONERER: Organisasjoner og enkeltpersoner har gått sammen om å la boblene til det israelske firmaet SodaStream briste. Selskapet produserer brusmaskiner på okkupert område og bidrar til folkerettsbrudd.

16 < Fagbladet 10/2014

fel_16-18.indd 2

09.10.14 12.28

Vil ha SodaStream ut av butikkhyllene 22 organisasjoner står bak kampanjen La boblene briste mot det israelske merket SodaStream, som blant annet selges av butikkjedene Elkjøp, Lefdal, Jernia, Siba, Staples og Expert.

Målet er å få SodaStream ut av butikkhyllene fordi firmaet lager brusmaskiner i den israelske bosettingen Mishor Adumim, som ligger på palestinsk land på Vestbredden.

Ifølge Genève-konvensjonens artikkel 49 kan ikke okkupasjonsmakten deportere eller flytte en del av sin egen

sivilbefolkning til et område som den okkuperer. Denne regelen er også kommersielle selskaper pliktig til å respektere, ellers bidrar de til folkerettsbrudd.

Organisasjonene bak kampanjen mener at SodaStream bidrar til Israels okkupasjon, som frarøver palestinerne grunnleggende rettigheter og frihet.

Blant organisasjonene som støtter opp om kampanjen er det flere fra kristennorge: Changemaker, KFUM og Stiftelsen Karibu. Fagforbundet og andre LO-Forbund støtter

< Fagbladet 10/2014 < 17

fel_16-18.indd 3

09.10.14 12.31

Farlige forbindelser

I 2012 lanserte Norsk Folkehjelp og Fagforbundet rapporten «Farlige forbindelser: Norske bånd til den israelske okkupasjonen». Rapporten gir et overblikk over ulike norske økonomiske bånd til den israelske okkupasjonen innenfor handel, investeringer og norske organisasjoner som støtter opp om israelske folkeretts- og menneskerettsbrudd.

– Det er første gang Fagforbundet går inn i en butikk og advarer mot et produkt, sier fylkesleder Britt Ås.

Aksjonerer i julehandelen Fagforbundet Buskerud planlegger å aksjonere under julehandelen. Også Fagforbundet Nordland har planer om å delta i kampanjen.

– Det er bra vi får lære oss hvordan vi kan bruke boikottvåpenet og hvordan vi kan involvere flest mulig, sier Torild Holmedal, palestinaambassadør for Fagforbundet i Nordland.

Fagforbundet Akershus reagerer på at TV3 og programmet Luksusfellen deler ut gavekort til SodaStream-produkter.

– Vi vil aksjonere mot TV3 på Facebook og Twitter, under emneknaggen #okkupasjonsfellen, forteller Lynette Frøyhov, palestinaambassadør for Fagforbundet i Akershus.

Kampen fører fram

ENGASJEMENT: Akkurat som mot apartheid i Sør-Afrika i sin tid, er det grasrota som nå aksjonerer mot og boikotter israelske ulovligheter.

også kampanjen, og flere fylkeslag mobiliserer mot merkevaren SodaStream.

Aksjonerte i butikker Fagforbundet i Tromsø skrev leserinnlegg, arrangerte informasjonsmøte og inviterte butikkjedene som fører SodaStream til møte – uten respons. Deretter aksjonerte de.

Først delte de ut løpesedler utenfor en av butikkene. Senere gikk de inn i butikkene og festet merkelapper på brusmaskinene, og advarte kunder mot å kjøpe dem.

– Da vi delte ut informasjon, var det flere som sa de angret på kjøp av maskinen, forteller Lene Solberg, ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Tromsø.

Koordinator for boikottkampanjen, Ingvild Skogvold, kan fortelle at den britiske butikkjeden John Lewis har sluttet å selge SodaStream etter at aksjonister har demonstrert utenfor butikken hver lørdag i to år.

Ingvild Skogvold forteller at svensk TV4 i 2011 avslørte at produksjonen av SodaStream-maskinen Pure foregikk i Mishor Adumim på Vestbredden.

– Uansett hvor produksjonen av brusmaskinen foregår, har SodaStream et helhetlig ansvar som selskap til å respektere menneskerettighetene og folkeretten. Gjennom å ha produksjon i en israelsk industrisone på okkupert palestinsk område, bidrar SodaStream til å opprettholde og legitimere den israelske okkupasjonen. Vi vil derfor fortsette å oppfordre kunder til ikke å kjøpe SodaStream-produkter, og be butikker å avslutte all handel med selskapet, sier hun.

Butikkene fortsetter salget – Det fins mange steder med politisk uro og menneskerettsbrudd, inkludert i Kina. Expert har valgt ikke å ta stilling til poliske prosesser i ulike land når de anskaffer produkter.

Det er alltid et eller annet å utsette på alle

land, sier Jon Lyngra, driftssjef i Expert Norge.

Også Siba selger SodaStream. De har fått bekreftelse på at brusmaskinene ikke fabrikkeres på Vestbredden, opplyser Nora Ay, kommunikasjonssjef i elektronikkjeden.

Hun har selv kontaktet SodaStream og fått en bekreftelse på dette fra klassifiseringsselskapet Lloyd’s Register, opplyser Ay. Det samme har Elkjøp og Lefdal, forteller kommunikasjonssjef Øystein Andre Schmidt.

18 < Fagbladet 10/2014

fel_16-18.indd 4

09.10.14 12.31

NOSTALGISK UTENPÅ - HIGHTECH INNI Veil.: 4.199,Kun:

BESTSELGER!

3.599,-

Kun:

199,-

DAB+ og FM-radio

CD-spiller

Platespiller

Kassettspiller

USB-lagring/-avspilling

USB minnepinne 8 GB

Kun:

199,-

Reservestift

Kun:

299,-

Platerengjøringssett

Kun:

899,-

Platebord

• NYHET: Innebygd DAB+ radio med teleskopisk antenne • Bluetooth for avspilling av lydfiler fra smartphone eller nettbrett • FM-radio og 75 Ohm husantenneinngang • Integrerte stereohøytalere 2 x 5W (RMS) som gir god lyd • Equalizer med 5 ulike valgmuligheter for klang • Platespiller for LP’er (33), singleplater (45), “steinkaker” (78) • Kassettspiller med hurtigspoling • Programmerbar CD-spiller for audio-CD og Mp3-CD • USB-inngang for avspilling og lagring av musikk fra radio, plater, CD, kassett, Mp3-disc og Bluetooth • Inngang for eksterne avspillingsenheter • Tilkobling av eksterne høyttalere mulig (forsterker nødvendig) • Fjernstyring av alle funksjoner via godt lesbart LED-vindu • Norsk bruksanvisning • Språkvalg i display: norsk, svensk, engelsk, tysk, nederlandsk • Flott kabinett i massiv eikefinér • Mål (b/d/h) 51x35x22 cm (42/52 cm åpnet) For ekstra tilbehør, se småbildene med hvit bakgrunn

Informasjon og bestilling: www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52 Retro_7-i-1_Fagbladet_230x280.indd 1 fel_19.indd 19

18.09.14 19:21 07.10.14 12.51

Portrettet

TEKST: INGVILL BRYN RAMBØL FOTO: WERNER JUVIK

Han er fylt av angst og tar høyde for at alt kan gå til helvete. Gammel-raddisen og oljeungen Aslak Sira Myhre er klar for ny jobb.

Angst, alder og arbeid Aslak Sira Myhre Alder: 41 år Familie: Gift med Cathrine Sandnes, to døtre (9 og 7 år).

Bor på Korsvoll i Oslo.

Aktuell: Tiltrer som ny Nasjonalbibliotekar 1. november

Norges nye nasjonalbibliotekar står midt i rundkjøringen på Solli plass i morgenrushet og ser seg litt engstelig omkring. Det kommer ingen trikk. Fotografen får bildet sitt, og Aslak Sira Myhre går med raske skritt tilbake til det trygge fortauet. Foran ham troner mastodonten han skal bli sjef for om få dager. Fra sitt nye kontor skal han vokte hele kongerikets felles hukommelse. Alt som er produsert her i landet av bøker, aviser, blader, tv, film og lyd. Han skal lede 450 mennesker i Oslo og Mo i Rana og styre et budsjett på over 400 millioner kroner. Visst er det skremmende.

– Men jeg er stort sett fylt av angst hver dag, så det er ikke noe nytt. Angst, sjenanse og skam er mine grunnfølelser. Forhåpentligvis gjør det meg skjerpet, og hjelper meg til å gjøre en god jobb.

Aslak Sira Myhre har det med å bli sjef for alt han tar i. Han ble redaktør for skoleavisa da han begynte på gymnaset, og var den første eleven som ble styreleder for Stavanger Katedralskole. Han ble RV-leder i en alder av 23. Er han den fødte leder?

– Eller kanskje jeg bare er jævlig dårlig til å bli ledet? Eller så sleip at jeg klarer å tilrane meg en lederposisjon uansett hvor jeg er? Nei, altså, det vil jeg ikke mene noe om. Jeg driver ikke med selvskryt. Det er jo hvordan andre opplever meg i slike situasjoner som er viktig.

Noen likte tydeligvis det han serverte da han ble bedt om å komme på intervju om direktørjobben ved Nasjonalbiblioteket.

«En dyktig, engasjert og visjonær leder,» sa kulturminister Torhild Widvey da han ble utnevnt.

Begge hans forgjengere, Bendik Rugaas og

Vigdis Moe Skarstein, har bibliotekarutdanning. Selv har Aslak Sira Myhre studert historie og sosialantropologi og er vel det som kalles for «en halvstudert røver». Som leder er han selvlært. Han mener lederutdanning og ledelseslitteratur er noe tøv. Hva sa han i det jobbintervjuet som gjorde at han overbeviste?

– Først og fremst at jeg ønsker å gjøre Nasjonalbiblioteket mer synlig for folk. Vi lever i en tid som er preget av et slags samtidstyranni.

Vi har tilgang på uendelig mye informasjon i øyeblikket. Potensielt sett vet vi mer og mer, men reelt sett vet vi mindre og mindre om historien vår. Nasjonalbiblioteket sitter på en enorm mengde med informasjon, men det er ikke nok å si at den er tilgjengelig for folk. Vi må sørge for at den når ut også.

Han vil lage utstillinger, arrangementer og happeninger som trekker folk til bibliotekene og bøker til folk. Litt sånn som han har gjort de siste sju årene på Litteraturhuset i Oslo, med over 1500 arrangementer i året.

Han er kjent for å være energisk, arbeidsom, systematisk, snakkesalig og kunnskapsrik. Han husker det han leser og kan prate i timevis om alt fra skogsarbeid og gjødselproduksjon til skismøring og fotball.

Da Aslak Sira Myhre vokste opp i Stavanger på 70- og 80-tallet, var det å gå på biblioteket den vanlige lørdagsaktiviteten. Han var en leser. Klassens nerd. Men han sparket fotball også. Hver dag fra han var seks til han var seksten. Dem han sparket med, leste sjelden bøker. Og det fantes ingen tiltak for å få dem til å gjøre det. Ingen forfatterturneer eller lesekonkurranser. Ingen Harry Potter.

– Det er en myte at unger i dager leser for

20 < Fagbladet 10/2014

fel_20_22 portrett.indd 20

07.10.14 09.46

Fagbladet 10/2014 < 21

fel_20_22 portrett.indd 21

07.10.14 09.47

Portrettet

lite. Unger har aldri lest mer bøker enn nå.

Forestillingen om at barn i dag leser for lite er skapt delvis av foreldre som ikke leste så mye da de selv var barn, og delvis av ideen om at når en ny teknologi kommer, så utkonkurrerer den de gamle. Men det er ikke bøkene som taper mot pc-en og smarttelefonene. Det er den fysiske aktiviteten. Fedme og stillesitting er et mye større problem blant unger i dag enn mangelen på lesing, sier den tidligere lederen for Foreningen !les, som nettopp hadde som mål å fremme barn og ungdoms leselyst. Rent privat gjør nasjonalbibliotekaren sitt for å bevise at det går fint å kombinere mye lesing med mye fysisk aktivitet.

Hans kone, Cathrine Sandnes, er tretten ganger norgesmester i karate og påstår at hun reddet kroppen hans fra forfall da de møttes.

Sammen med henne begynte han med både skigåing, løping, sykling og svømming. Han overrasket nok mange med å delta i VM i triatlon i London i fjor – med tv-team på slep.

Mannen som sier han skammer seg over å forstyrre folk på bussen og kan få angst for å gå inn i et rom med andre mennesker, stilte altså opp på tv i våtdrakt og badehette.

– Jeg sa ja for å få være med på VM i London. Egentlig syns jeg det er helt meningsløst å være i offentligheten for å være meg selv. Å snakke offentlig om en sak eller noe jeg står for, er noe jeg føler både som en plikt og en glede, men å være i offentligheten som

privatperson, er bare ubehagelig. Noe av det beste med ikke å være politiker lenger, er at jeg slipper å delta i slike ting.

Den tidligere RV-generalen er ikke lenger så lett å sette i politisk bås. Han har gått fra å lenke seg fast i protest mot oljeutbygging til å bære t-skjorte med påskriften «Oljeunge» og tale på oljemessa i Stavanger. Slik har han ertet på seg både miljøbevegelsen og tidligere partikamerater.

– Egentlig er ikke forskjellen på meg anno 1993 og 2014 så stor, påstår han. – Jeg har ikke skiftet en hel haug standpunkter, men jeg har byttet ut linsa jeg ser på verden gjennom.

Nå er jeg mye mer realpolitisk, og jeg ser at det som kulturfolk og miljøbevegelsen holder på med, ikke går i lengden. I dag forsøker vi å skape en forestilling om at vi ikke trenger produksjon, landbruk, fiskeri og olje. Vi tror vi kan leve av penger alene. Det trodde land som Hellas og Island også, før finanskrisa tok knekken på dem. Hvis vi mister produksjonen og kunnskapen om den, har vi ikke lenger tilgang på velstand. Det er elementær økonomisk teori.

Når samtalen dreier inn på politikk, verdensøkonomi og hvordan alt henger sammen med alt – det er da det virkelig gnistrer av mannen. Det er da vi lurer på om han snakker sant når han sier han ikke savner å være politiker.

– Bare se dere rundt her inne, sier Aslak

Sira Myhre og peker på gulv, vegger og tak.

Det glimter i de lyseblå øynene. Han snakker om det ekte arbeidet.

–Det ligger så utrolig mye arbeid i hver ting.

Treverket i bordet, steinen på gulvet, vinduene. De færreste av oss tenker på det som resultat av hardt arbeid. De ser på det som design eller som estetikk, sier han – de siste ordene nærmest med forakt i stemmen.

Utlegningen kommer som en forklaring på hvorfor han liker å reise til familiens feriested i Ryfylke. En husmannsplass ved Vindafjord, der de hogger sin egen ved i skogen, setter garn og fanger sin egen middagsmat. Der lærte han som barn hvor ting kommer fra og hvilket arbeid som ligger bak varmen i ovnen og middagen på bordet. Når lærer han døtrene sine det samme.

– Våre oldeforeldre måtte jobbe så utrolig mye mer for det de oppnådde enn det vi må.

Noe av grunnen til det er teknologiutvikling og masseproduksjon, så klart, men også den arbeidsdelingen vi har i verden som gjør at vi bytter varer med folk som jobber under arbeidsforhold som likner dem vi hadde for 150 år siden. Det er derfor vi får så mye ut av pengene våre.

– Snakker du med døtrene dine om dette når de får nye klær?

– Jeg prøver å porsjonere ut min forståelse av verden i passende doser. Da de var tre–fire år fortalte jeg dem om min fortid som demonstrant og at jeg hadde blitt arrestert av politiet. Etterpå gråt de hver gang de så en politibil. Så jeg må være litt forsiktig med hva jeg sier. Egentlig syns jeg at jeg indoktrinerer barna mine altfor lite, men jeg vet jo at mine meninger er marginale.

Marginale meninger til tross, han må finne seg i å tilhøre middelklassen. Han har rekkehus nær Marka og en yrkestittel som har noe besteborgerlig, gammelmannsaktig over seg.

Men så var det angsten, da. Ligger han våken om nettene og grubler?

– Jeg grubler mye, men ligger aldri våken.

Jeg tenker på jobben hver kveld når jeg lukker øynene, men det plager meg sjelden.

Det å tenke gjennom ting, planlegge og drive med det som amerikanerne kaller for «trouble shooting» er viktig. Man skal planlegge ut fra suksess, men være forberedt på at alt går til helvete.

22 < Fagbladet 10/2014

fel_20_22 portrett.indd 22

07.10.14 09.47

Oppgradert bestselger!

Sirkulasjonsstimulator

ØK BLODSIRKULASJONEN I BEN OG FØTTER!

Medisinsk godkjent

Medisinsk godkjent apparat som brukes av tusenvis av nordmenn hver dag.

Milde elektriske impulser stimulerer blodsirkulasjonen i ben og føtter.

Resultatet er at føttene og leggmusklene utvider og trekker seg sammen på samme måte som å gå en lang tur.

Meget enkel i bruk, i valgfri stilling.

Behandlingen gjøres sittende i 10 - 30 minutter etter behov, mens du leser eller ser på TV. Helt uten smerte.

Passer til alle aldre.

,,

Nå kun

1295,• Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.

• Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd, samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering.

• Hvis du har pacemaker eller er gravid må lege konsulteres før bruk.

• Fjernkontroll og norsk bruksanvisning. Drives på strøm.

- hei, jeg kan ikke få fullrost Vitalplus. Etter å ha brukt den i et par uker - 30 min. hver dag er leggkrampene mine borte!

• 30 dagers full returrett.

- er en svoren bruker av Vitalplus - smertene i bena er borte og ny blodtrykksmåling kunne konstatere at blodtrykket i bena var perfekt!

- jeg kjøpte den for 8 måneder siden. og er veldig fornøyd - kalde føtter er historie takket være Vitalplus sirkulasjonsstimulator!

BESTILL I DAG! Vitalplus art. nr. 1001

Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer Fagbladet_VitalPlus_230x280.indd 1 fel_23.indd 23

GRATIS!

4 stk. pads inkludert i prisen ved svar innen 14 dager.

Muskelstimulasjon og smertebehandling av bl.a. rygg, skuldre, nakke og armer. Helt uten bivirkninger. Styres med fjernkontroll.

Verdi kr. 249,-

Tlf. 69 39 90 40 www.vitalplus.no Leverandør: 27.09.13 21:36 07.10.14 12.55

BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Jorun Bjerke Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

For gammel for innboforsikring SPØRSMÅL: Jeg har vært

organisert fra jeg var 18 år og trodde jeg hadde mulighet til å tegne innboforsikring som medlem i Fagforbundet. Nå er jeg 58 år og har fått beskjed om at jeg er for gammel til å få innboforsikringen.

Som medlem av Norsk Helse- og sosialforbund benyttet jeg meg av muligheten til å reservere meg fra innboforsikringen da vi slo oss sammen med Kommuneforbundet til Fagforbundet og gikk inn i LO. Jeg var nemlig gift med et LO-medlem, som allerede hadde innboforsikring gjennom medlemskapet.

Nå er jeg separert og ønsket å benytte meg av LO favørs innboforsikring. Overraskelsen og skuffelsen var derfor stor da jeg fikk beskjed om at det var umulig, fordi reservasjonen må oppheves innen det året medlemmet fyller 55 år.

Som tillitsvalgt i mange år, spør jeg om vi i Fagforbundet kan være bekjent av en slik seniorpolitikk? Kan vi forlange at arbeidsgiverne skal gi gode vilkår for eldre arbeidstakere når vi behandler egne medlemmer så dårlig?

Jeg håper at denne regelen ikke har vært gjennomtenkt og vil bli endret.

M. A.

SVAR: Det er Fagforbundet selv som bestemmer reglene for reservasjon og oppheving av reservasjon fra innboforsikringen. Ifølge forbundet er det bare yrkesaktive medlemmer under 55 år som kan oppheve reservasjonen på kollektiv hjemforsikring. Årsaken er at forbundet subsidierer forsikringen for alle pensjonister (både alderspensjonister og de som er 100 prosent uførepensjonister).

Grensen for oppheving av reservasjon er satt slik at man skal betale inn noen år med ordinær premie før man får gratis forsikring.

Reglene om dette, både om aldersgrensen på 55 år og at det er gratis forsikring for pensjonister, kommer klart fram på reservasjonsblanketten.

Fritak for forsikringspremie som pensjonist er ment som en medlemsfordel for de medlemmene som har innbetalt premie til forsikringsordningen som yrkesaktiv.

Mange Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Kort eller kontant?

SPØRSMÅL: Hva anbefaler Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

du å ta med og bruke på reise – kort eller kontanter?

M. O.

SVAR: Mitt tips er å ta med bankkortet ditt og ett kredittkort. Med to kort er du gardert om et av dem slutter å virke.

Er du ekstra forsiktig, sørger

du for ikke å oppbevare kortene sammen.

Jeg bruker bankkortet til å ta ut penger i minibank i de landene jeg besøker, fordi det gir bra kurs og lavt gebyr. Men på reise prøver jeg alltid å betale mest mulig med kredittkort og bære med meg minst mulig kontanter.

På mange kredittkort kan det legges inn en regionsperre som gjør at kortet ikke kan brukes i utvalgte deler av verden. Husk å åpne kortet for de landene eller regionene du skal besøke, inkludert land du skal mellomlande i.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

24 < Fagbladet 10/2014

fel_24_25.indd 24

06.10.14 09.27

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Ekstra betalt for lærlingansvar SPØRSMÅL: Jeg jobber i et arkiv og skal fra høsten veilede en lærling i deler av kontorfaget. Lærlingfaget dekkes av flere seksjoner i min enhet fordi innholdet i læreplanen er faglig springende, med både innkjøp, IT, personal, arkiv og økonomi.

Derfor har lærlingen en hovedkontakt i personalseksjonen med overordnet ansvar og personalansvar, i tillegg til faglig ansvarlige i forskjellige seksjoner. Jeg skal stå for det faglige innholdet i ca. åtte av de tjue månedene lærlingtida varer, dobbelt så lenge som i de andre seksjonene.

Ved nyansettelser i min seksjon bruker vi fem–seks måneder på opplæring før folk er selvdrevne. Dette er ansatte som allerede har et faglig grunnlag og dermed gode forutsetninger for akkurat fagfeltet arkiv. De vi lærer opp blir i stillingen etter at de er utlært, og vi kan høste fruktene av det vi har sådd. En lærling vil ikke ha disse forutsetningene, verken bakgrunnskunnskapen eller stedfastheten etterpå. Fra nå av skal vi ha en ny lærling hvert år.

Etter å ha satt meg inn i kompetanseplanen, syns jeg

det virker ganske krevende å ha fagansvaret for en lærling, i tillegg til den jobben jeg allerede har.

Jeg er ikke spesielt pedagogisk anlagt og føler meg ikke komfortabel med å bli «lærer» i to tredeler av arbeidstida mi.

Dette endrer min stilling betraktelig, og jeg lurer på om jeg ikke burde hatt en slags kompensasjon for endrede arbeidsoppgaver. Ligger det noe i lovverket for lærlingbedrifter eller i tariffavtalene om kompensasjon for jobben jeg nå skal begynne å gjøre?

Hilsen grisk – eller lønn som fortjent

SVAR: Vi har vært i kontakt med både forhandlingsenheten i Fagforbundet og med forbundsadvokatene. De melder at det verken fins noe i dagens lovverk eller i tariffavtalene som gjør at du kan kreve kompensasjon for å følge opp en lærling.

En mulighet for deg er å ta kontakt med din lokale fagforening og be om at dette blir et tema i de lokale forhandlingene med kommunen. I disse forhandlingene kan foreningen kreve ekstra kompensasjon for enkeltmedlemmer som har ansvar for å følge opp lærlinger.

Redaksjonen

Virksomhetsoverdragelse SPØRSMÅL: Jeg arbeider ved et sykehjem i en kommune. Nå har kommunen bestemt at driften av sykehjemmet skal legges ut på anbud. Jeg trives veldig godt, og lurer på om jeg har rett til å beholde jobben min på sykehjemmet selv om et privat firma overtar sykehjemmet?

T. K.

SVAR: Hvorvidt du har krav på å beholde jobben din ved sykehjemmet, beror på om reglene om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljølovens kapittel 16 kommer til anvendelse.

Det er tre vilkår som må oppfylles for at det skal foreligge en virksomhetsoverdragelse: • Overføringen må gjelde en selvstendig økonomisk enhet, • som overføres til en ny arbeidsgiver • og som beholder sin identitet etter overføringen.

Det første vilkåret om at overføringen må gjelde en

selvstendig økonomisk enhet retter seg mot det sykehjemmet kommunen driver i dag.

Rettspraksis viser at sykehjemmet du arbeider ved, må være en organisert helhet av personer og aktiva som gjør det mulig å utøve en økonomisk virksomhet med et selvstendig formål.

Momenter i denne vurderingen vil være om sykehjemmet er en egen avdeling/virksomhet i kommunen, har egen ledelse, fast ansatte, eget budsjett osv. Et sykehjem i en kommune vil som oftest oppfylle dette vilkåret.

Det andre vilkåret er at denne enheten (sykehjemmet) må overdras til en ny arbeidsgiver.

I ditt tilfelle skal kommunen legge driften av sykehjemmet ut på anbud. Rettspraksis viser at outsourcing kan oppfylle overdragelsesvilkåret. Trolig er derfor også dette vilkåret oppfylt i ditt tilfelle.

Det tredje vilkåret er at sykehjemmet må beholde sin identitet etter overføringen.

Etter dette vilkåret skal man foreta en sammenligning av driften av sykehjemmet hos kommunen og hos den nye private driveren. Momenter i denne helhetsvurderingen kan være om sykehjemmet drives

videre med samme lokaler, samme inventar, samme ansatte og i hvilken grad sykehjemmet drives videre på samme måte som før overføringen.

Dersom sykehjemmet skal drives videre i de samme lokalene og med de samme driftsmidlene (senger, møbler, apparater osv.), vil trolig også dette vilkåret være oppfylt i ditt tilfelle.

Dersom reglene for virksomhetsoverdragelse kommer til anvendelse, vil du etter arbeidsmiljølovens § 16-2 ha rett til å bli med over i det nye sykehjemmet med den samme arbeidsavtalen du hadde i kommunen.

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med lokal tillitsvalgt for mer informasjon og bistand framover.

Jorun Bjerke, forbundsadvokat

Fagbladet 10/2014 < 25

fel_24_25.indd 25

06.10.14 09.27

SeniorLån

Fase 3 skolering 2015 Kursets del 1: 13.–17. april på Sørmarka, Kursets del 2: 23.–28. august på Rica Hell.

- et smart lån for deg over 60 år

Hvem kan søke: For å delta på kurset må søkerne ha gjennomført tillitsvalgtskolering til og med Fase 2 eller tilsvarende fra tidligere forbund, og vært tillitsvalgt i minst 3 år.

Tema: Kurset går over 2 uker med en mellomperiode med prosjektarbeid. Kurset baserer seg på mye deltakeraktivitet, og er arbeidskrevende. Del 1 av kurset er strategisk kommunikasjon og presentasjonsteknikk, prosjektarbeid og organisasjonsutvikling. Del 2 omhandler hvordan man takler arbeid under press.

Kursdeltakerne får en del teori om forhandlingsstrategi og læring, og jobber deretter i team gjennom cases hvor ens egne grenser prøves ut. Målet er å bevisstgjøre deltakerne på sterke og svake sider hos seg selv. Kurset er også innledende til kompetansegivende kurs trinn 2 og 3 som er et høyskolestudium.

Ring oss i dag!

08020

Ønsker du å melde deg på kurset, kontakt opplæringsansvarlige i eget fylke.

Det tas forbehold om endringer i innholdet i kurset.

Ring oss i dag!

08020 Nå kan du frigjøre penger du har spart opp i boligen gjennom mange år!

Da kan du f.eks. pusse opp huset, reise mer, gi barnebarna forskudd på arv, innfri eksisterende lån eller bare få mer å rutte med i hverdagen. Med SeniorLån betaler du ikke renter eller avdrag så lenge du bor i boligen. SeniorLån kan utbetales som et engangsbeløp og/eller månedlige utbetalinger.

Når du vil lære

Hva er SeniorLån: • Du får en utbetaling med pant i boligen.

• Hvis boligens verdi er lavere enn lånet ved forfall, er det BN Bank som dekker tapet.

20 • Du kan når som helst foreta innbetalinger eller avslutte lånet.

• Du får hvert år trukket fra påløpte renteutgifter i selvangivelsen.

• Størrelsen på utbetalingen avhenger av din alder, samt boligens verdi og beliggenhet.

Les mer på www.bnbank.no eller besøk oss i Seniorsakens lokaler i Bygdøy Allè 5.

Ring gjerne for avtale 95 00 57 94.

Kompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr bestillingsoppdrag, kurs, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor.

20

Eksempler er: • Ansettelse og oppsigelse i kommunal sektor • Grunnkurs turnusplanlegging • Kurs for hovedverneombud • Mellom to stoler og bak sofaen? Fagdag om juss og fag • Forebygging og håndtering av problematferd i SFO • Helsesekretæren i fokus Les mer på

LÅNEEKSEMPEL: Nom. rente 4,95 %, eff. 5,09 %, kr. 1 000 000, over 15 år, totalt kr. 2 105 818

fagakademiet.no

fagakademiet.no • E-post: post@fagakademiet.no • Tlf.: 417 84 200

26 < Fagbladet 10/2014

fel_26.indd 26

07.10.14 12.53

«Økt kunnskap gir ringer i vann på den enkelte arbeidsplass.»

Side 42 Seksjonsleder Raymond Turøy

Foto: Erik M. Sundt

Helse og sosial Nesten innlagt Husorkesteret «Nesten innlagt» lyser opp i hverdagen på sykehjemmet. Første bud er ikke å ta seg selv høytidelig. Side 30

Tar i bruk fortida Mange eldre mister både venner og hobbyer når de kommer på sykehjem. Det ville Ammerudhjemmet i Oslo endre på. Side 34

Omsorgsdrapet i norsk helsevesen FOKUS: Når helsenorge presses inn i økonomiske styringssystemer, blir omsorg erstattet av begrepene effektivitet, rasjonalitet og kvantitet. De ansatte skal først og fremst være lojale mot systemet, ikke pasientene, skriver Svein Torgeir Dale. Side 40

Tar alltid hensyn til barnas beste Hensynet til barn av innsatte skal styre vårt arbeid. – Men det er ikke alltid opplagt hva som er barnets ønske eller beste, sier Gunnar Martinsen i Kirkens Bymisjon. Side 38 Fagbladet 10/2014 < 27

hel_27 aktuelt.indd 27

07.10.14 11.08

HELSE OG SOSIAL

colourbox.com

Diabetikere får ikke plass i barnehagen Ifølge Fylkesmannen i Hordaland kan ikke foreldre pålegge barnehagen å gi barn legemidler. Svaret gjaldt en henvendelse om barnehagens ansvar for å regne ut dosering av insulin til et barn med diabetes type 1.

Dette har fått generalsekretær Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet til å reagere.

– Slik Fylkesmannens svar er formulert, vil svært mange barn være uten rett til barnehageplass, sier han til PF Utdanningsnytt.no.

Pasientene vil stille sin egen diagnose

Vold på timeplanen Ansatte i helsesektoren verden over opplever vold og trusler på jobb. På verdensbasis rapporterer over halvparten av ansatte i helsevesenet om at de har opplevd vold eller trusler.

22.–24. oktober arrangeres The International Conference on Violence in the Health Sector i Miami, USA. SH

MOT VOKSENLIVET: Barnevernsbarn trenger mer tid på å etablere seg i voksenlivet enn andre, men stadig flere klarer seg bra.

Foto: Statens legemiddelverk

Selvdiagnostikk kan forebygge tidlig død, mener Steinar Madsen, kardiolog og medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk.

Pasientene kan selv blant annet måle blodtrykk, påvise atrieflimmer, ta egne gentester, teste syn og hørsel, og mye av dette ligger ikke langt fram i tid, sier Madsen til Dagens Medisin.

– Med ny teknologi kan pasientene overta en lang rekke oppgaver fra helsepersonell. Det er kun fantasien – og beskyttelse av profesjonene – som setter grensene. Det er forbausende hvor viktig helsepersonell mener det er å snakke med helsepersonell, sier SH han.

Hvordan går det med barnevernsbarna?

Mange flere barnevernsbarn takler overgangen til voksenlivet i dag enn for fire år siden. Dette viser en undersøkelse fra Nova.

sier Elisabeth Backe-Hansen, som mener dette kan betegnes som en systemfeil.

Forskere fra Nova har undersøkt hvordan det gikk med 170.000 barn som fikk tiltak gjennom barnevernet i perioden 1990–2010.

– Mange av barnevernsbarna trenger mer tid til å etablere seg enn andre unge, men en økende andel kommer i mål etter hvert, sa Nova-forsker Elisabeth BackeHansen da rapporten ble presentert.

42 prosent av barnevernsbarna i undersøkelsen klarer seg godt i dag, mens det i 2005 var bare 24 prosent som klarte seg bra.

Kriteriene for å «klare seg bra» er at ungdommene har fullført videregående skole,

Må bli bedre

har inntekt over gjennomsnittet og ikke er arbeidsledige eller mottar sosialhjelp.

Ustabilt for noen Men selv om det går bra for mange, opplever en betydelig andel av barna at tilbudet de får gjennom barnevernet er ustabilt. En av fire flytter flere ganger mellom ulike tiltak og institusjoner, og mange opplever svært ustabile forhold i de institusjonene eller tilbudene de er tilknyttet.

– Mange barnevernsbarn utsettes for utilsiktet flytting og betydelig ustabilitet i den perioden de mottar hjelp fra barnevernet, og dette kan strekke seg over mange år,

Direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Mari Trommald, understreker at rapporten ikke gir ansvarlige myndigheter grunnlag for å lene seg tilbake: – Rapporten tyder på at flere får en positiv voksenkarriere nå enn for bare noen år siden. Dette viser at vi er på rett vei, men vi kan ikke slå oss til ro med at det går bra med 42 prosent. Vi skal ha høyere ambisjoner på barnas vegne, sier Trommald.

Nova-rapport 9/2014 finner du på www.hioa.no/nova Tekst: SIDSEL HJELME

28 < Fagbladet 10/2014

hel_28_29 aktuelt.indd 28

07.10.14 11.11

Som det første sykehjem i verden, har de ansatte på Præsthøjgården pleiesenter tatt i bruk en transportrobot, skriver det danske fagbladet FOA. Robotvogna, eller Route 66 som de ansatte kaller den, brukes til å frakte varmmat og dekketøy fra sentralkjøkkenet til dagsenteret og avdelingene på sykehjemmet.

Pleieassistent Lis Muhlig tror hun får mer tid til beboerne når robotvogna har overtatt noen av de tunge og trivielle oppgavene: – Den sparer oss for mange skritt, og den er lett å programmere. Vi trykker bare på en eneste knapp for å fortelle roboten at den nå skal kjøre til «kjøkken» eller «avdeling C», sier pleieassistenten.

Foto: Niels Åge Skovbo

En transportrobot har inntatt Præsthøjgården pleiesenter i Danmark.

Tidligere har disse bare vært i bruk på sykehus.

Slutt med jeans på jobb Ansatte i hjemmetjenesten i Skien har hittil brukt private klær på jobben. Det blir det nå slutt på etter at Arbeidstilsynet ga kommunen pålegg om å kjøpe inn arbeidstøy.

Ifølge Telemarksavisen (TA) skal kommunen kjøpe fem sett med bukser og overdel til hver av de 400 ansatte i hjemmetjenesten. For å kunne vaske klærne, må kommunen også kjøpe inn flere vaskemaskiner og utvide et kommunalt vaskeri. Sluttregningen kommer på rundt 2,5 millioner kroner, ifølge SH TA. colourbox.com

Første robotvogn på sykehjem

HØFLIG HJELPERE: – Unnskyld, jeg vil gjerne forbi, sier robotvogna på Præsthøjgården hvis noen av beboerne kommer i veien.

Kan trekke 500 kilo Robotvogna kan lastes opp til 500 kilo, og den kan kjøre døgnet rundt. Den scanner konstant omgivelsene så den ikke krasjer med beboere eller ansatte. «Unnskyld, jeg vil gjerne forbi,» sier den med en metallisk stemme hvis noen er i veien.

– Jeg har store forventninger om at roboten vil avlaste personalet med tunge transportoppgaver, sier leder på Præsthøjgården, Brita Aagaard. Hun håper de kan beholde roboten når forsøksperioden på ni måneder er over. Hun ser

for seg at den også kan brukes til andre oppgaver, som for eksempel transport av klær fra vaskeriet, og at den også kan brukes til støtte for ulike former for trening av beboerne.

Tekst: SIDSEL HJELME

colourbox.com

Høie vil ha demenslandsbyer I Weesp utenfor Amsterdam er en hel landsby tilrettelagt for beboere med langt framskreden demens. Her er boliger, kafeer, butikker og aktivitetsklubber, og beboerne kan bevege seg fritt rundt i den 15 mål store landsbyen. Målet er at de skal fortsette å leve mest mulig som de har gjort tidligere i livet.

Flere norske kommuner har vært på studietur til det unike demenstilbudet, og nå har også helseog omsorgsminister Bent Høie tatt turen dit.

– Her har vi mye å lære, ikke bare for demensomsorgen, men for omsorgstjenestene generelt. Det viktigste er at det er fullt mulig å kombinere sterk faglighet med det at folk kan fortsette å leve sine vanlige liv. Når personer med høy kompetanse jobber sammen med beboerne, og dagliglivet fortsetter som før, blir det ikke så tydelig institusjonspreg, som det ofte blir i bofellesskap, sier Høie til SH Kommunal Rapport.

Fagbladet 10/2014 < 29

hel_28_29 aktuelt.indd 29

07.10.14 11.11

MUSIKKGLEDE: Liv-Sølvi Forsaa, Leif Oldervik og Tor Meyer syns det gir dem mye å se pasienter våkne til liv og bli engasjert når de hører en kjent melodi.

30 < Fagbladet 10/2014

hel_30-31.indd 30

07.10.14 11.24

Tor Meyer slår an tonen på trekkspill. To gitarister følger opp. Stua fylles av Dansen på Måkeskjær, og borti hjørnet våkner publikum. En av pasientene dirigerer på avstand, andre klapper energisk når valsen er ferdig. Det gjør også arbeidskollegene til kjøkkensjefen. Nesten innlagt er et populært husband på Ibestad sykehjem i Troms.

Fant fram gitaren igjen – Når jeg en morgen ser at jeg får litt tid i løpet av dagen, sender jeg en melding til de to andre. Har de anledning, kommer de, og vi spiller ei stund for pasientene, forteller Tor Meyer, kokk og kjøkkensjef på sykehjemmet. De to andre er Liv-Sølvi Forsaa og Leif Oldervik.

– Det fineste er å se gleden hos de gamle, syns Liv-Sølvi. Hun har aldri lært noter, men vokste opp i et hjem med mye musikk. Hun hadde ikke spilt gitar på flere år da hun begynte å spille på sykehjemmet.

Leif hadde lagt bak seg rocketida, og gitaren hadde han lagt på hylla for mange år siden.

– Men jeg hentet den ned igjen da Tor inviterte meg med i Nesten innlagt.

i hverdagen Med ett trekkspill, to gitarer og gode sangstemmer klarer husorkesteret å omskape hverdagen til en fest på sykehjemmet.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

GODT FOR ALLE: – Husorkesteret lyser opp i hverdagen til både pasienter og personalet, sier Annri Skog, tillitsvalgt i Ibestad kommune.

hel_30-31.indd 31

– Vi bare øver Kjøkkensjefen har arbeidet på sykehjemmet siden 2003. De siste ti årene har han spilt jevnlig for pasientene. For seks år siden var Liv-Sølvi Forsaa på besøk hos ei venninne som hadde flyttet inn. De måtte ut på stua da de hørte trekkspillmusikk. Siden tok Liv-Sølvi, som er pensjonert sekretær, med seg gitaren for å spille sammen med Tor. Året etter ble duoen til trio da Leif Oldervik, den gang sjåfør, nå bonde, fikk moren sin som beboer på sykehjemmet. En tiggerrunde innbrakte 30.000 kroner fra næringsliv og privatpersoner, og gruppa kjøpte nytt trekkspill, tre gitarer og en forsterker.

Siden den gang har pasientene på sykehjemmet fått en konsert nesten ukentlig.

– Vi kaller det ikke konsert. Vi sier bare at vi kommer sammen for å øve. Det nytter ikke å ta seg selv høytidelig, sier Tor, som begynte med én finger på tangentene i 1968, men som nå bruker tre–fire fingrer på tangenter og knapper.

Populær quiz – Det er uendelig stort å høre det ene verset etter det andre fra pasienter på demensavdelinga, syns Liv-Sølvi Forsaa.

Tor Meyer forteller at når han beveger seg ute i korridorene, ber pasientene ham hente trekkspillet.

– Før hendte det at personalet danset med noen av dem.

Men de siste årene har de fleste vært så dårlige til beins at det er blitt slutt på dansen.

Men han engasjerer dem gjerne til litt hjernetrim.

– Vi har ofte musikk-quiz. Jeg spiller litt av en melodi, og pasientene skal si navnet på den. Når det kommer til musikk, har pasientene stort engasjement og imponerende hukommelse.

Fagbladet 10/2014 < 31

07.10.14 11.24

Hele familien Karlsen er helsefagarbeidere.

Men ingen av dem har full stilling.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

DeltidsH

familien

elsefagarbeiderne Ingunn (50) og Rune Karlsen (60) er de lykkelige foreldre til tre helsefagarbeidere. Markus (28), Roy-Inge (24) og Carina (21) har alle valgt den samme utdanningen.

Har ventet i 25 år Ingunn Karlsen har lengst fartstid i helsevesenet. Hun har videreutdanning i psykiatri og har en 84 prosent stilling på en demensavdeling på Saltdal sykehjem.

– Det er en tøff jobb. Her er veien mellom sorg og glede kort, og ingen dager er like. Men vi blir jo glad i pasientene. Hvis ikke kunne vi ikke ha gjort en god jobb, mener hun.

Takket være arbeidsmiljøet, som hun betegner som utrolig godt, trives hun like godt etter 25 år i yrket.

– Men jeg venter fremdeles på full stilling.

Flytter sørover Da Carina gikk på ungdomsskolen, fikk hun høre at det var stort behov for helsefagarbeidere.

– Jeg visste at jeg ikke ville få full stilling, men hadde håpet å begynne med 50–60 prosent, sier hun.

Hun legger til at mangelen på fast stilling delvis er selvforskyldt siden hun ikke har førerkort. Hun kan derfor bare arbeide på sykehjemmet. Med sertifikat kunne hun også ha fått jobb i hjemmesykepleien og i boligene for personer med utviklingshemning.

– Men jeg hadde nok ikke fått noe mer enn en fast helgestilling i første omgang, tror hun. Broren Roy-Inge, som også tok fagbrev i vår, har fått en fast helgejobb på 16 prosent.

For å få mer arbeid, men også for å bo nærmere kjæresten, flytter Carina snart sørover.

«Etter 25 år venter jeg fremdeles på full stilling.»

Mye å glede seg over Pappa Rune arbeidet som både snekker Ingunn Karlsen, helsefagarbeider og institusjonskokk før han ble helseVil gjerne hjelpe mer fagarbeider i 1996. Mens han utdannet Om datteren Carina Karlsen trives like godt som mora i yrket, er ikke helt enkelt å svare på, for seg, hadde han praksis på sykehjemmet.

De siste ti årene har han arbeidet på Vensmoen, et sahun har ennå ikke hatt mulighet til å jobbe mye over lang natorium for tuberkulosepasienter fram til 1966. Nå brutid.

– Jeg har arbeidet som ferievikar i fire år nå. Jeg stortrives kes stedet som bolig for mennesker som er døvblinde når jeg først er på jobb. Arbeidsmiljøet er fantastisk, og det eller som har en utviklingshemning. er herlig å være til nytte for de eldre som trenger hjelp i – Selv om jeg jobber mest på natta, møter jeg beboerne. hverdagen. Men dessverre får jeg ikke hjulpet så mye siden Det gjør godt å se hvor glade de blir, sier han. Selv om jeg ikke har noen fast stilling og bare stepper inn som vikar, ikke alle har så mange ord, sier de mye gjennom mimikk og kroppsspråk. sier helsefagarbeideren som tok fagbrevet i vår.

SAMME YRKESVEI: Hele familien Karslen har valgt helsefag. Her er fire av dem. Fra venstre: Ingunn, Roy-Inge, Carina, og Rune.

32 < Fagbladet 10/2014

hel_32-33.indd 32

07.10.14 11.22

Foto: Sverre Brevik

Ut av paradokset Foreldrene til Markus, Roy-Inge og Carina Karlsen beklager ikke ungdommens yrkesvalg. De har tvert imot opplevd helsearbeiderfaget som meningsfullt; de merker daglig at de blir verdsatt av mennesker som trenger deres bistand. Men mor Ingunn er opptatt av at samtidig som samfunnet skriker etter flere helsefagarbeidere, får ikke ungdommen jobb når de har fått fagbrev.

– Dagens ungdom ser at omsorgsyrket er tungt, arbeidstida er ugunstig med mye helgearbeid – til og med i høytider som jul og nyttår. Og så er det dårlig betalt sammenlignet med mange andre yrker.

Ingunn Karlsen mener lønna for helsefagarbeidere må bli høyere, og at yrket trenger enda mer positiv oppmerksomhet for å øke rekrutteringen.

– Og så må ungdommen vite at de får ei lønn å leve av.

Nå vet de ikke hva de får fra den ene måneden til den andre.

Hun mener kommunen burde opprette flere stillinger til fagarbeidere.

– Helsefagarbeidere står langt bak sykepleiere og vernepleiere. Og det er trist, for alle som arbeider med helse, trengs, sier hun.

Fagbladet 10/2014 < 33

hel_32-33.indd 33

07.10.14 11.22

ANSATTE ER MED: Nettverksarbeid er viktig for demente for å unngå at de blir ensomme, sier hjelpepleier Pekka Janatuinen, her sammen med sykepleier Melissa Hermansen og virksomhetsleder Øyvind Jørgensen.

GJEMT, MEN

34 < Fagbladet 10/2014

hel_34_36 ammerud.indd 34

07.10.14 11.19

N LANGT FRA GLEMT Venner og familie skaper gode øyeblikk for sykehjemsbeboere. På Ammerudhjemmet boog kultursenter satser de ansatte mye på å bruke beboernes sosiale nettverk.

Tekst og foto: SOLFRID SANDE

D

et sosiale nettverket forvitrer gjerne med alder, sykdom og flytting til sykehjem. Ammerudhjemmet boog kultursenter i Oslo, som drives av Kirkens Bymisjon, har med prosjektet «Gjemt, men ikke glemt» pustet liv i beboernes sosiale nettverk. Det ga ny innsikt og en annen måte å jobbe på for de ansatte. Prosjektet ble støttet av Extrastiftelsen, og er nå blitt en veileder for andre og viktig i den daglige driften.

Nettverk i system Ammerudhjemmet har vært opptatt av nettverksarbeid i en årrekke. De har siden åttitallet drevet et omfattende kultur- og frivillighetsarbeid med rundt 70 frivillige. De har gitt beboerne mange gode øyeblikk, men Ammerudhjemmet ønsket å sette dette i system.

– Beboerne sier de har det aller best når de har besøk av venner eller familie. Når jeg kjenner beboerens nettverk, er det også mye lettere å ta i bruk frivillige når eget nettverk skranter, forteller frivillighetsleder Lisbeth Johansen Nordin.

Frivillighetslederen ledet arbeidet med nettverksprosjektet, der også noen av beboerne var med. Et av resultatene ble nettverksmøter, der beboerne møter venner og familie. Det kan arrangeres på ulike måter, for eksempel slik det ble gjort for Lise Vislie og mannen Ingmar Thorin.

Ingmar og Lise Da Ingmar fylte åtti år, arrangerte de bursdagsfest på Ammerudhjemmet, med 30–40 venner og familie. Lisbeth Johansen Nordin og primærsykepleieren var med i selskapet. De ba gjestene

fortelle hvilket forhold de hadde til Ingmar. En etter en seg reiste og fortalte, og slik ble det en fin og naturlig ramme.

– Det er så godt når folk spør hvordan det går med ham. Jeg er glad de ansatte satte i gang, for det er ikke naturlig at jeg gjør det selv, forteller Ingmars kone Lise Kom på besøk Frivillighetsleder Lisbeth Johansen Nordin har senere kontaktet personene i nettverket til Ingmar og invitert til for eksempel kulturkvelder som kan være en god anledning til å komme på besøk.

For kontakten blir sterkere når den holdes varm, og en telefon fra Lisbeth kan endre mye. Som da hun ringte treningskameraten til en beboer, fordi han stadig snakket om vedkommende. Kameraten syntes det var fantastisk og kom på besøk.

Han hadde selv lurt på om han var nær nok til å ta kontakt.

– Å hente inn venner og familie til beboerne bidrar til å gjøre stedet til et hjem for dem, forteller virksomhetsleder Øyvind Jørgensen ved Ammerudhjemmet.

For sykehjemmet er jo nettopp det, et nytt hjem der de skal være livet ut. Ammerudhjemmet er et åpent sykehjem med lav terskel for å komme på besøk. Allikevel ser de at mange blir mer ensomme når sykehjemsdøra lukkes. Gjennom prosjektet fant de ut litt om grunnene til at folk ikke kommer.

Oppfatninger om at besøket ikke betyr mye, fordi beboeren er dement og ikke husker, eller at sykehjem er et lukket sted, der vi sjelden kan komme på besøk, er noen svarene de fant. De

<

Fagbladet 10/2014 < 35

hel_34_36 ammerud.indd 35

07.10.14 11.19

Ammerudhjemmet bo- og kultursenter • Eies og drives av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo.

• Sykehjemmet har 102 døgnplasser.

• Ti boenheter med 9–15 beboere i hver.

• Tre boenheter med 27 beboere er tilrettelagt for aldersdemente.

• 25 differensierte dagplasser fordelt på fire grupper for demente, de som har behov for rehabilitering, sosialt samvær eller på en sykehjemsavdeling.

• Ønsker å bidra aktivt til å stimulere ressurser hos den enkelte bruker gjennom kultur- og frivilligarbeid.

• Grunntanken er at alle ansatte skal se på seg selv som kulturarbeidere.

I tilegg skal de være bevisst på å skape trivsel og glede i de daglige gjøremål.

Kilde: Sykehjemsetaten

TRIVSEL: Mange trenger et lite puff for å komme ut av ensomheten. Her er det heldigvis et nært forhold mellom frivillighet og pårørende, sier Lise Vislie og mannen Ingmar Thorin.

En erfaringsbasert veileder fra Ammerudhjemmet bo- og kultursenter

NETTVERKSARBEID PÅ SYKEHJEM Lisbeth Johansen Nordin og Eivind Willoch

Les mer om prosjektet i veilederen som kan kjøpes på bymisjonen. no/utgivelse

nærmeste pårørende kan være slitne, og noen trekker seg også litt unna når sykehjemmet overtar omsorgen. Nettverksprosjektet ble derfor en ekstra støtte for dem også.

– Vi ser at beboerne stråler, og de stundene er så viktige.

Vi har bare gode erfaringer med dette, forteller sykepleier Melissa Hermansen.

Lisbeth Johansen Nordin har erfart at de aller fleste har et nettverk. En mann fortalte at han og kona hadde levd i tosomhet, og at de ikke hadde noen venner å kontakte. Da han fikk tenkt seg om, ble det 18 navn på lista. Det er ikke alle som ønsker å gjenopprette kontakten, men det er verdt et forsøk, mener hun. Sykehjemmet tilpasser alt etter beboeren og pårørendes ønsker.

Ansatte er med Frivillighetslederen og primærsykepleieren er begge med på førstegangssamtalen med nye beboere.

De kartlegger behovet helt fra starten.

Sykepleier Melissa Hermansen og hjelpepleier Pekka Janatuinen er begge glad for å få nettverksarbeidet inn i systemet, selv om bevisstheten alltid har vært der. De så hvor mye begeistring Lisbeth Johansen Nordin Viser vei skapte gjennom prosjektet.

Den erfaringsbaserte veilederen de har – Vi får et helt annet bilde av beboeren, laget, er nå en del av studietilbudet Aktiv omsorg, en veileder i ikke-medikamentell og det er viktig at vi kjenner dem, sier Pekka Janatuinen. omsorg. Selv holder hun mange kurs og Jobben kan gjøres bedre fordi de har flere foredrag, og har nå søkt Extrastiftelsen om ting å spille på i kontakten med beboerne. SYSTEMATISK: – Nettverks- penger til å spre kunnskapen om nettversprosjektet ut til fagmiljøer.

Hjelpepleieren forteller at når han tidligere arbeid settes i system, gikk i begravelse til beboere, oppdaget han mener frivillighetsleder – Mange liker ideen om nettverksjobbing, Lisbeth Johansen Nordin. ofte hvor lite han egentlig visste om vedmen det tar tid å få det inn som en del av den daglige driften. Dette burde inn i alle kommende. Nettverksarbeidet har generert helsefagutdanninger, mener frivillighetsleder Lisbeth Jony kunnskap for alle.

De har sett hvordan beboere som har stagnert, blom- hansen Nordin.

Nettverksarbeid trenger ikke å koste mye. – Vi flytter strer opp når nettverk og kanskje hobbyer blir gjenopptatt. Som beboeren som fikk venninnene hun pleide å bare fokus litt, slik at beboerne kan få flere gode øyeblikk, møte på kafé til å møte henne på Cafe 19 på Ammerud- sier virksomhetsleder Øyvind Jørgensen. hjemmet i stedet.

36 < Fagbladet 10/2014

hel_34_36 ammerud.indd 36

07.10.14 11.20

PROFF SIKKERHET I sommer gikk vekterne ved Universitetssykehuset i Stavanger opp til eksamen. De er landets første vekterteam med fagbrev som sykehusvektere.

på sykehuset

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

L

ærling Lene Marie Meling går med vante skritt gjennom sykehuskorridorene i Stavanger. Sikkerhet og service er ikke noe nytt for henne.

Hun har ti års vektererfaring fra både kjøpesenter og verditransport i tillegg til sykehuset. Likevel er noe helt nytt.

Hun og kollegene fullførte sikkerhetsfag for sykehus før sommeren. 6. juni var det eksamen for tidenes første kull med fagarbeidere innenfor sikkerhet på sykehus.

Mer bevissthet – Bevisstheten til faget er blitt sterkere med fagbrevstudiet. Før visste vi knapt hva risikovurdering betydde.

Nå utarbeider vi planer selv, forteller Meling.

Vekterne på Stavanger Universitetssykehus har et stort ansvar. Sykehuset er landets fjerde største med 930 sengeplasser. Det betjener 320.000 innbyggere, har 7300 ansatte og en lang rekke bygninger med alle sine dører, vinduer og låser.

– Veldig variert – Det er mange flere sikkerhetsutfordringer knyttet til å passe på et sykehus, sammenlignet med andre vekterjobber, forteller opplæringsansvarlig for vekterne ved sykehuset, Leif Moen.

Han påpeker at de skal forholde seg til ansatte, pasienter og besøkende, i bygninger som er åpne det meste av døgnet. Sikkerheten skal ivaretas for dem alle.

– Et stort antall mennesker passerer inn og ut.

Vekterne møter utfordringer i forhold til rus og psykiatri, tyveri av medisiner og fra pasienter, forklarer Moen.

– Dessuten skal de utføre adgangskontroll, sjekke id-kort, vite hvordan de skal forholde seg til alarmsentralen og mye mer, fortsetter han.

– Et nytt blikk Meling kontrollerer med et erfarent blikk når vi blir med på en liten vaktrunde.

– Jeg merker at jeg er blitt mer bevisst på enkelte ting, som for eksempel å sjekke forebyggende forhold som at lys virker og at rømningsveier er åpne.

Jeg går vaktrunder med et fornyet blikk, forteller hun.

PROFFE: Opplæringsansvarlig Leif Moen, vekterleder Elin Feed, seksjonsleder i Fagforbundet Anngunn Vea Klungtveit og vekterlærlingene Lene Marie Meling og Petter Lunde.

Fagbladet 10/2014 < 37

hel_37.indd 37

07.10.14 11.18

Barn av innsatte er gjerne nysgjerrig på hvordan mor eller far har det innenfor murene. Eller de vil vite hvem mamma eller pappa er. Kirkens Bymisjon hjelper dem.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT

Hjelper barn av innsatte

E

n mann kan være både skurk og en god nok pappa. En skurk kan være skurk tvers igjennom, eller en ulykkesfugl som valgte feil i ett av livets avgjørende øyeblikk.

En mor kan fremdeles være glad i mannen som sitter fengslet. Eller hun kan leve med konstant dårlig samvittighet overfor barna fordi hun ikke for lengst har maktet å bryte med ham.

– Vi favner hele familien, sier Gunnar Martinsen, leder i prosjektet Innsattes barn.

Men barnas beste er rettesnora for virksomheten.

– Selv om vi ikke alltid vet hva som er best for ungene.

Ingen sukkerbit Når en av foreldrene til et barn må tilbringe lang tid i fengsel, dukker det opp en rekke dilemmaer. Gunnar Martinsen, sykepleier og familieterapeut, har måttet håndtere en rekke av dem i løpet av de to årene han har arbeidet med Innsattes barn-prosjektet i regi av Kirkens Bymisjon. For eksempel om når samvær med en far i fengsel er til det beste for barnet.

– Noen innsatte kan nok motiveres til et streitere liv om de får kontakt med barna sine mens de sitter inne. Men ungen skal ikke brukes som en sukkerbit. Samvær kan være et gode for far samtidig som det beste for barnet er å slippe, sier Martinsen.

Kontakt mellom far og barn er ikke alltid det beste for barnet.

Familieterapi for barnets skyld Mor er som regel den som blir igjen utenfor murene sammen med barna. Det kan være både dyrt og tidkrevende å reise sammen med ett eller flere barn for å be-

søke ektefellen i fengsel. Hvis hun attpåtil er i konflikt med ham, orker hun kanskje ikke å gjennomføre familiebesøket så ofte. Da kommer Gunnar Martinsen og hans kolleger i Myrsnipa-prosjektet inn i bildet. De kan kjøre barnet til og fra faren i fengsel.

Forut for hver enkelt kontakt ligger store forberedelser.

Barnet må forberedes på møtet, kanskje trenger mor å bearbeide egen usikkerhet om hvorvidt det er riktig at barnet besøker far. Ofte trenger hun også å bli trygg på egen rolle – for eksempel hvordan hun best kan snakke med ungene om faren og hans livssituasjon. Og far har gjerne bak seg et tre måneder langt pappakurs i fengselet før han får møte barnet.

– Vi driver mye familiearbeid for at møtet mellom far og barn skal bli så godt som mulig, sier Martinsen.

Lite barn på fengselsbesøk – Samvær på det tradisjonelle, lille besøksrommet med en smal brisk kan være krevende. Det er trangt, og der er det lite leker, sier Gunnar Martinsen.

Men noen fengsler har fått besøkshus. Disse er ifølge Martinsen godt utstyrt, og her kan familien besøke den innsatte, og overnatte sammen.

En gang i måneden i snart to år har Martinsen kjørt en nå fire år gammel gutt til og fra et fengsel med et slikt besøksrom.

– Dette er en lykkehistorie til tross for farens lange fengselsstraff. Gutten er oppglødd når vi kjører av gårde, og han er fornøyd når vi reiser hjem igjen dagen etter.

– Far og sønn har fått en tilknytning, og det er godt å kunne bidra til det, syns Martinsen. Han mener for øvrig at denne historien viser at enkelte barn med fordel kan komme på besøk i fengselet selv om de er små.

38 < Fagbladet 10/2014

hel_38-39.indd 38

07.10.14 11.17

BARNEVENNLIGE MØTEPLASSER: – Når ungene kan møte far eller mor utenfor fengselet, låner vi ut leiligheter hvor de kan ha et avslappet og naturlig møte med god tid, sier Gunnar Martinsen.

Prosjekt innsattes barn

Med prosjektet Innsattes barn vil Myrsnipa i regi av Kirkens Bymisjon redusere belastningen for barn i familier hvor mor, far eller begge foreldrene sitter i fengsel.

Myrsnipa legger derfor til rette for trygge og forutsigbare samvær mellom innsatte og deres barn, enten i fengselet eller i en leilighet. Når det er nødvendig for at barnet skal få møte den innsatte forelderen, tilbyr Myrsnipa følgetjeneste.

Ansatte ved Myrsnipa fører også tilsyn ved samvær hvis barnet ikke skal være alene med far eller mor.

Gjensidige-stiftelsen sponser prosjektet.

Fortsettelsen er åpen Ikke alle møter ender med varig kontakt. Gunnar Martinsen forteller om en liten gutt i barnevernet som fikk hjelp til å oppspore og møte sin mor som satt i fengsel.

– Hun var lykkelig over å se at han var i trygge hender, men hun kunne ikke love å følge ham opp. Men gutten fikk se at mora var i live og hadde det bra. Vi vet ikke

om de vil møtes igjen, men på guttens rom henger nå et bilde av ham selv sammen med mor.

– I noen tilfeller er foreldre mer opptatt av egne behov enn av barnas. De har så lite å gi barnet at det beste sannsynligvis er null kontakt. Da kan det være greit med en avklaring, og en lettelse for barnet bare å sette strek, sier Gunnar Martinsen.

Fagbladet 10/2014 < 39

hel_38-39.indd 39

07.10.14 11.17

FOKUS

Er det mulig å drepe omsorg? Å drepe idealisme, kreativitet eller initiativ? Å drepe et arbeidsmiljø? Svaret er dessverre ja.

Når omsorg drepes Svein Torgeir Dale Klinisk sosionom ved Sykehuset Telemark HF.

Da sykehusene ble overført fra fylkeskommunene til staten, og det ble innført en såkalt konsernmodell eller foretaksmodell, innebar dette at helsenorge begynte å ta form av et marked etter amerikansk modell – New Public Management.

Konsekvensene er at styringen av vårt helsevesen gradvis overføres fra politikerne til økonomer og helsebyråkrater der beslutninger tas i lukkede rom. Det vil igjen si at politikerne mister mye av sin innflytelse over hvordan vårt helsevesen skal tjene folket.

Slik begynner det jeg kaller for omsorgsdrapet i vårt helsevesen.

Det skjer nemlig noe med oss, inne i hodene våre, når vi bruker økonomiske begreper på utøvelse av omsorg og helse. Den nye terminologien i vårt helsevesen er hentet fra den kommersielle bedriftskulturen, for eksempel ISF (innsatsstyrt finansiering) eller DRG-systemet – diagnoserelaterte grupper som skal generere større inntekter for sykehusene, spesielt i somatikken.

Konsernmodellen eller foretaksmodellen innebærer at deler av helseinfrastrukturen, som IKT, lønn og personal, blir splittet i konkurrerende deler som sender regninger til hverandre. Dette skjer altså innenfor den staten som bærer alle utgiftene og får inn alle inntektene,

og som i virkeligheten er en monopolist. Mens vi får et inntrykk av at sykdom er et marked med lønnsomhetskriterier i seg selv.

Ventelister blir nå kalt ordrereserver. Konsultasjoner er byttet med det bedriftsrelaterte begrepet produksjon. Det er innført styringsmål der kvantitative kriterier og forutsetninger alltid ligger i bunn, godt skjult bak illusjonen om at dette dreier seg om å sikre kvalitet og omsorg.

Også i det psykiatriske fagfeltet er rasjonalisering, effektivisering og omorganisering de nye økonomiske begrepene vi skal forholde oss til.

Oppmerksomheten blir rettet mot hvor mange pasienter du kan

rettere sagt registreres – for å øke inntjeningen og for å holde de såkalte produksjonskravene Helse Sør-Øst har bestemt.

Vi har altså blitt produksjonsmedarbeidere, som i en hvilken som helst produksjonsbedrift. En kommersiell bedrift som opererer i et marked, må tilpasse seg og ofte omorganisere fordi den er sårbar for konjunktursvingninger og andre markedsmekanismer.

Ofte begynner omorganiseringen uten å ta hensyn til hva som faktisk fungerer. Alt skal skje med lynets hastighet. Gode fag- og arbeidsmiljøer rykkes opp med rota.

Selv har jeg opplevd at en omorganisering fra døgn- til dagbehand-

«Hva hjelper det at vi som samfunn blir rikere på penger, hvis vi blir lutfattige på gode verdier som omsorg og medmenneskelighet?» behandle pr. dag; sjelden blir det etterspurt hvilken behandling du som terapeut eller behandler gir, eller hvilken hjelp behandlingen gir den enkelte pasienten.

Du får beskjed om å snu hver stein for å øke inntektene i poliklinikkene. Telefonsamtaler er blant slike steiner som skal snus – eller

ling ble gjennomført uten at noen hørte på fagfolkene som uttrykte bekymring for de pasientene som trenger rammer og trygghet i en institusjon. Uten å høre på dem som mente at det er like dyrt med polikliniske behandlinger som døgnbehandling. Det samme skjedde jo på 80-tallet da vernehjemmene

40 < Fagbladet 10/2014

hel_40_41 fokus.indd 40

06.10.14 09.37

colourbox.com

ble nedlagt i rusomsorgen og pasientene ble sterkt skadelidende.

Hvis en poliklinikk opplever et lavere antall pasienter i en periode, kan dette skyldes naturlige sesongsvingninger eller pasienter som krever lengre tid og fordrer større innsats. I slike tilfeller blir det ofte stilt spørsmål fra ledelsen om det er på tide å omorganisere eller å slå sammen mindre enheter til større, i håp om at dette genererer større inntjening.

Helsebyråkratene har basert sine antakelser på en vrangforestilling om at jo større enhetene er, desto billigere og bedre blir det. Til slutt blir dette sannheter få eller ingen stiller kritiske spørsmål til eller utfordrer.

I dette bildet blir omsorg erstattet av effektivitet, rasjonalitet og

kvantitet. Idealet om å hjelpe de svake og trengende for deres egen skyld, drepes. Kreativiteten drepes fordi den ikke pleies eller gis plass.

Alt skal presses inn i de økonomiske styringssystemene. De ansatte skal være lojale mot systemet og ikke først og fremst mot dem som systemet skal betjene – pasientene.

Mange gode medarbeidere har opplevd utbrenthet på grunn av meningsløsheten i stresset om kvantitet og fokus på produksjonshysteriet. Men holder vi styringsmålene, kan helsebyråkratene og ledelsen i foretakene slå seg på brystet og si til oppdragsgiverne: – Se på oss, vi klarte styringsmålene.

Hva har vi i virkeligheten klart?

For det er få som etterspør pasientenes behov eller hvor de befinner seg

i dette kalde markedet av styringsmål og indikatorer. Hva hjelper det at vi som samfunn blir rikere på penger, hvis vi blir lutfattige på gode verdier som omsorg og medmenneskelighet?

Erkjennelsen av at tid kanskje er en av det viktigste og beste terapeutiske virkemidlene i behandlingen av psykisk syke mennesker, passer ikke inn i vår verden anno 2014.

I en velferdsstat er sykdom alltid en kalkulert utgift og vil alltid være det hvis vi ikke privatiserer og legger behandling ut på et anbudsmarked.

Jeg tror noen av oss som jobber som behandlere, må tørre å stå opp for hva vi tror på og ta den viktige debatten om hvilket samfunn vi vil ha i framtida.

Fagbladet 10/2014 < 41

hel_40_41 fokus.indd 41

06.10.14 09.37

Foto: Karin Svendsen

SEKSJONSLEDER

Sprer kunnskap om verdig alderdom Verdighetssenteret i Bergen har gjort banebrytende arbeid for våre gamle siden 2008. I dag kan vi glede oss over at arbeidsplasser over hele landet har styrket fagkompetanse i omsorg ved livets slutt.

De siste årene til sårbare gamle skal fylles med livskvalitet og verdighet. Det er målet til stiftelsen som ble etablert i vestlandshovedstaden av blant andre Fagforbundet og Norges Røde Kors for seks år siden.

Fagpersonale ved sykehjem og i hjemmebasert omsorg har fått grundig opplæring i omsorg for gamle og palliasjon. De som deltar på Verdighetssenterets opplæringsprogram «Omsorg ved livets slutt – en verdig alderdom?», videreformidler det de har lært til kolleger på sine arbeidsplasser. Økt kunnskap gir ringer i vann på den enkelte Økt kunnskap gir ringer arbeidsplass. i vann på den enkelte Og vi har fått gode arbeidsplass. tilbakemeldinger fra mange arbeidsplasser. Økt kunnskap om pleie og omsorg ved livets slutt gjør at ansatte står tryggere når vanskelige situasjoner oppstår.

Verdighetssenterets nyeste opplæringsprogram utdanner tverrfaglige frivillighetskoordinatorer innenfor eldreomsorgen.

Frivillighetskoordinatorene arbeider i kommuner og ved større institusjoner med å lede og organisere det frivillige arbeidet – og bidrar til økt motivasjon, inspirasjon og kompetanse.

De som deltar på et av Verdighetssenterets opplæringsprogrammer, sitter igjen med et betydelig faglig og personlig utbytte. Vi håper at flere kommuner, sykehjem og hjemmetjenester får kjennskap til disse flotte tilbudene, og at enda flere av våre medlemmer får anledning til å delta på dem.

Raymond Turøy

INTET ONDE: – Institusjonsomsorg er helt nødvendig for en del barn, mener (f.v.) Vibeke Torgersen, Heidi Brynhildsen, Lena Lind og Sara Linn Gerhard.

Faggruppe for barnevern på studietur Heggeli barnehjem og familiebaser i Oslo tok godt imot SHS´ faggruppe for barnevern da de kom for å lære mer om barn i institusjon og godt fosterhjemsarbeid.

Heggeli er institusjon samtidig som de rekrutterer og veileder egne fosterforeldre.

– Vi betrakter fosterfamiliene

som kolleger og likeverdige samarbeidspartnere, understreker Lena Lind, avdelingsleder ved barnehjemmet som drives av Kirkens bymisjon.

Heggeli og fosterfamiliene er sammen om omsorgen for barna, og barnehjemmet veileder fosterforeldrene jevnlig er tilgjengelig hele døgnet. KES

Én innbygger – én journal – Vi ser positivt på utredningen om én journal for hver innbygger, sier Iren M. Luther, nestleder i Seksjon helse og sosial (SHS).»

– Det grunnleggende er pasientsikkerhet, etikk og å overholde taushetsplikten når journalen følger pasienten og flere helsearbeidere kan lese journalen, sier Luther. Det som er viktig for Fagforbundet, er at det kun er relevante opp-

lysninger som skal være tilgjengelig for den helsetjenesten som pasienten oppsøker.

– Den største svakheten er kanskje at vi foreløpig ikke har en oppskrift på hvordan ivareta taushetsplikten samtidig som behandlere får tilgang til all nødvendig informasjon om pasienten. Dette er særlig krevende å sikre riktig informasjonsflyt i akuttsituasjoner, KES sier Luther.

Tid for å feire yrkesgruppene Flere yrkesgrupper i Fagforbundet har sine nasjonale og internasjonale merkedager, og feiring av disse dagene er blitt en tradisjon.

Dette er høstens merkedager i Seksjon helse og sosial: • 20. oktober: Internasjonal dag for kokker.

• 4. november: Nasjonal

dag for hjemmehjelpere.

• 26. november: Europeisk dag for helsefagarbeider.

• 1. desember: Renholdernes dag.

Til alle merkedager er det laget plakater som kan henges opp på arbeidsplassene.

Plakatene kan lastes ned fra SH www.fagforbundet.no.

42 < Fagbladet 10/2014

hel_42 org.indd 42

06.10.14 09.40

ANNONSE

Informasjon om LOfavør Over 110.000 har lastet ned denne appen!

Har du?

Med vår app får du: ■

■

■

■ ■

Oversikt over medlemsfordelene dine. Både de du har inkludert i medlemskapet, og de du har valgt selv.

Oversikt over fordeler du ikke har benyttet deg av ennå.

Du finner en fullstendig oversikt med over 50 fordeler du kan velge i.

Aktuelle saker. Vi legger ut nyttig informasjon om medlemskapet ditt, fordeler og aktuelle tilbud.

Meldinger når vi har noe viktig å fortelle deg.

Digitalt medlemskort. Medlemskortet ditt er lagt i appen, slik at du alltid har det med deg.

Appen er gratis og du finner den i App Store og Google Play.

NYHET! Nå finner du også reiseforsikringsbeviset i appen!

Du glemmer ikke mobilen. Derfor har vi gjort reiseforsikringsbeviset ditt tilgjengelig i appen.

■ ■ ■

Reiseforsikringsbeviset vil alltid være tilgjengelig - selv uten internett-tilkobling.

Du kan enkelt dele beviset på e-post med familie, lege etc.

Du kan enkelt komme i kontakt hvis noe har skjedd.

LOfavør Reiseforsikring leveres av vår samarbeidspartner SpareBank 1.

Les mer eller kjøp forsikring på lofavør.no

Trygg med Norges beste innboforsikring i medlemskapet ditt!

LOfavør Kollektiv hjemforsikring er den eneste innboforsikringen i Norge uten øvre forsikringssum og den dekker en rekke områder, blant annet: ■ ■ ■

Innbo og løsøre Sykkel Sportsutstyr

■ ■ ■

Uhell Tyveri Rettshjelp*

■ ■

Ansvar Flytting – dersom du flytter selv

Er dere flere medlemmer med LOfavør Kollektiv hjemforsikring i husstanden?

Ja, da slipper dere å betale egenandel ved skader over 1.000,-.

LOfavør Kollektiv hjem er forbundenes egen forsikring og administreres av samarbeidspartner SpareBank 1.

Innboforsikringen er inkludert i medlemskapet ditt med mindre du har reservert deg eller er elevmedlem. * Må ikke forveksles med LOfavør Advokatforsikring.

Ring Medlemsservice 815 32 600 - tast 3 så 2 LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

fel_hel+kir_43_.indd 39

lofavør.no

@

facebook.com/lofavor.no

post@lofavor.no

08.10.14 15.12

Et lite øyeblikks hvile i gullgruven Serra Pelada der arbeiderne myldrer som i en maurtue. (Workers, 1993) 40 < Fagbladet 10/2014

fel_40_45_red2.indd 44

08.10.14 14.57

FOTOREPORTASJEN Foto: SEBASTIÃO SALGADO/AMAZONAS IMAGES/NTB SCANPIX Tekst: PER FLAKSTAD

BEKYMRET KJÆRLIGHETSERKLÆRING TIL JORDA E

tter åtte års arbeid, og reiser til mer enn 30 land, har fotografen Sebastião Salgado levert en storslagen hyllest til planeten vi bor på.

Serien av fotografier har fått navnet Genesis, og i tillegg til å være en kjærlighetserklæring til jorda, er den også en vekkerklokke. Bildene av uberørt landskap og mennesker som lever i pakt med naturen, viser alt vi kan miste hvis vi fortsetter å ture fram slik vi har gjort til nå.

Brasilianskfødte Salgado tilhører den politiske venstresiden, og sammen med sin kone Lélia emigrerte han til

Paris på slutten av 60-tallet for å leve i eksil der og arbeide som økonom for Verdensbanken. Siden er han blitt verdensberømt for sine dokumentarer, blant annet i bildeseriene «Workers», «Sahel» og «Emigrants» der han har gitt ansikter til smerte, hjemløshet, sult og fattigdom.

På et tidspunkt orket han ikke mer sult og nød. – Jeg gjorde dette som en gave til meg selv, har han sagt om Genesis, et vakkert epos over alt det fantastiske vi mennesker må forvalte på ansvarlig vis hvis vi skal fortsette å leve og ha det bra her på jorda.

Skipsvrak ligger på stranda i Bengal og venter på å bli hogd opp.

(Workers 1993) Fagbladet 10/2014 < 45

fel_40_45_red2.indd 45

08.10.14 14.57

FOTOREPORTASJEN

Kutting av sukkerrør i Brasil.

Sukkeret skal destilleres og bli til metanol, som skal brukes i drivstoff til biler.

(Workers 1993)

Urbefolkningen Nenets lever hovedsakelig av reindrift, jakt og fiske, men levemåten er påvirket av både samfunnsog klimaendringer.

Mange er tvangssosialisert inn i moderne lokalsamfunn.

(Sibir 2011) 46 < Fagbladet 10/2014

fel_40_45_red2.indd 46

08.10.14 14.57

En far som har flyktet fra Eritrea bærer med seg sin utsultede og døende sønn inn i en flyktningleir i Sudan.

(Sahel, 1985)

Fagbladet 10/2014 < 43

fel_40_45_red2.indd 47

08.10.14 14.57

FOTOREPORTASJEN

Ringpingviner på et isfjell mellom øyene Zadovski og Visokoi i Sør-Atlanterhavet. (Falklandsøyene 2009)

48 < Fagbladet 10/2014

fel_40_45_red2.indd 48

08.10.14 14.57

Jason Islands er et viktig tilholdssted for svartbrynalbatrossen, med en koloni på over 500.000 fugler, den største albatrosskolonien i verden. (Falklandsøyene 2009)

Afrikanske bøfler på vei over savannen i Kafue nasjonalpark, fotografert fra ballong for å unngå at dyrene blir forstyrret av helikopterlyd.

(Zambia 2010)

Fagbladet 10/2014 < 49

fel_40_45_red2.indd 49

08.10.14 14.57

Teori og praksis er tett sammenvevd for helsefagelevene på Hønefoss videregående skole. Live og Sander begynte i lære samtidig som de begynte på videregående skole.

TEORI S I S K A R P + = SANT Tekst: SIDSEL HJELME Tekst: WERNER JUVIK

S

ander Vartdal Bråten ble kastet på dypt vann da han startet på helsefagutdanningen i høst. I første skoleuke fikk han prøvd seg i praksis, på Hvelven omsorgssenter i Hønefoss.

– Det var spesielt å begynne på en avdeling der alle var demente. Jeg er jo bare 15 år, og allerede første dag kom jeg veldig tett på de gamle som bor der, sier Sander.

Møtet med demente beboere satte spor, spor som motiverer til å jobbe videre, til å lære mer: – Jeg føler jeg kan hjelpe dem til å få et bedre liv de siste årene. Det er dette som driver meg.

Får dobbelt opp Sander og de 14 klassekameratene i klasse 1HSD på Hønefoss videregående er håndplukket til prøveprosjektet som startet i høst: Et utdanningsløp som skal gi elevene både fagbrev og studiekompetanse i løpet av fire år.

Elevene undertegnet lærekontrakt med Hole og Ringerike kommuner i første skoleuke og gikk rett ut i praksis én dag i uka. Det skal de fortsette med gjennom hele skoleåret. Praksisdelen trappes opp år for år (se faktaboks).

Kontaktlærer Knut Thorvaldsen har undervist helsefagelever i mange år, og vet det meste om frafall, om elever som hopper av fra fagutdanningene og velger studiekompetanse i stedet, og ikke minst om elever som sliter tungt med teorifagene.

– Noe må gjøres. Det er mangel på helsefagarbeidere, og søkningen til utdanningene går ned, så med denne utdanningen prøver vi å tenke nytt, sier læreren som gir Live Mugaas, områdeleder på helse- og oppvekstfag, æren for å ha drevet fram det nye tilbudet.

Variert praksis Live Tronerud Tolpinrud er en av elevene som har startet på «dobbeltløpet».

Hennes første praksissted er Hole arbeidssenter, et trenings- og aktivitetssenter for folk med funksjonshemminger.

– Jeg er sammen med dem, skal sørge for at de gjør jobben sin, og mye handler om kommunikasjon.

I løpet av læretida skal Sander og Live sirkulere på flere typer arbeidsplasser. Samtlige elever skal jobbe både på sykehjem, i hjemmetjenesten og i tilrettelagte tjenester i løpet av de fire årene utdanningen varer.

Vekselvirkning En måned etter oppstart er helsefagelevene og lærlingene storfornøyd med det nye tilbudet. Vekslin-

50 < Fagbladet 10/2014

fel_hel+kir_50-51.indd 50

08.10.14 15.17

Fagbrev og studiekompetanse på fire år

• Elevene på helsefagarbeiderutdanningen tegner lærekontrakt samtidig med at de starter første år på helsefagutdanning i videregående.

• Tilbudet er et samarbeid mellom Hønefoss videregående skole, Hole kommune og Ringerike kommune, der kommunene har forpliktet seg til å tegne lærekontrakt med elevene ved starten av skoleåret.

• Opplæring i teori og praksis skjer parallelt: FØRSTE ÅR: 1 dag jobb – 4 dager skole ANDRE ÅR: 2 dager jobb – 3 dager skole TREDJE ÅR: 3 dager jobb – 2 dager skole FJERDE ÅR: 4 dager jobb – 1 dag skole • Etter fullført løp har elevene både studiekompetanse og fagbrev.

gen mellom teori og praksis er en god måte å lære på, mener de: – Vi lærer bedre når vi har praksis og får andre knagger å henge fagstoffet fra skolen på.

– Jeg får testet ut i praksis det vi lærer på skolen, og situasjoner jeg opplever i praksis, kan jeg ta med tilbake til skolen og diskutere med lærere og andre elever i timene. På den måten får jeg en helt annen erfaring, sier Live.

Begge to har hatt nytte av å diskutere dilemmaer de har opplevd i praksis, og lært at de som ferskinger heller ikke alltid må gjøre som «alle andre» når de er ute i jobb.

– Rollen som elev gir mulighet til å være undrende og spørrende til det vi ser. Vi trenger ikke å kopiere det andre gjør, spesielt ikke om det er noe vi reagerer på.

TETT PÅ: Live Tronerud Tolpinrud og Sander Vartdal Bråten ble kastet ut i praksis fra første skoledag. – Vi får utnyttet tid veldig godt, og med både fagbrev og studiekompetanse kan vi velge hvilken vei vi vil gå videre.

Studiekompetanse viktig Muligheten til å få studiekompetanse samtidig med fagbrevet var viktig for begge. Både Live og Sander har planer om å studere videre når de fire årene er gjennomført.

– Med dette opplegget får vi utnyttet tida veldig godt. Samtidig er vi også garantert jobb når vi er ferdig, en fordel om vi skulle forandre planer underveis, sier Live.

Fagbladet 10/2014 < 51

fel_hel+kir_50-51.indd 51

08.10.14 15.17

T

idligere i år satte det Høyre/Frp-ledede bystyret et av Østfold-byens tre sykehjem ut på anbud. Orkerød sykehjem med sin prisbelønte demensavdeling, ble lagt ut på markedet. Kommunen har sprengt omsorgsbudsjettet gjennom flere år, og det blåblå styret var tindrende klar på at utgiftene måtte ned og at konkurranseutsetting var svaret.

Norlandia Care vant anbudet og overtok driften 1. september. Deres tilbud var lavest i anbudskonkurransen, men likevel åtte millioner kroner høyere enn hva politikerne vedtok i budsjettet for 2014, da kommunen fortsatt planla kommunal drift av hjemmet.

Resten må spare I disse dager skal det spares til sammen 16 millioner kroner i helsesektoren i Moss, og beløpet må dekkes av de enhetene som fortsatt er i kommunal drift. Det provoserer lederen av Fagforbundet Moss, Hilde Torgersen.

– Dette bekrefter at vi hadde rett da vi påpekte at driften av sykehjemmene var underbudsjettert. Når vi viser til for trange budsjetter, er svaret å finne inndekning for å holde budsjettet, mens en privat aktør får det beløpet de ber om, sier Torgersen, som understreker at de ikke kritiserer Norlandia Care AS. – Norlandia Care har lagt inn et tilbud og fått oppdraget.

De har ikke gjort noe feil, påpeker hun.

Overførte ansatte Hilde Torgersen forteller at Fagfor«Norlandia slipper unna bundet har fått Moss kommune til pensjonsutgiftene for de eldre å overta ansvaret for de ansatte som arbeidstakerne, og de slipper nærmer seg AFP-alder. Demensteamet ved sykehjemmet er også å drifte demensteamet» overført til kommunen.

Tomas Colin Archer, Arbeiderpartiets – Vi har klart å beholde alle over 60 år og noen over 55 år, slik at de ikke mister muligheten til AFP. For øvrig vet vi lite om de ansattes framtid. Norlandia gikk nylig fra NHO til Spekter, og det er derfor ukjent hva slags tariffavtale de vil få, forteller hun.

Arbeiderpartiets gruppeleder, Tomas Colin Archer, mener de øvrige sykehjemmene i kommunen indirekte subsidierer Norlandia Care AS på denne måten.

– De åtte millionene over budsjett som det koster å ha Nordlandia til å drifte sykehjemmet, må dekkes innenfor hjem til lavere pris, fastslår han, og viser til at kommunen budsjettrammene. Da får de andre sykehjemmene åtte mil- selv la inn tilbud i konkurransen gjennom et nyopprettet lioner kroner mindre, mens det sykehjemmet som er privati- kommunalt foretak.

– Dette tilbudet var nesten ti millioner kroner dyrere sert er sikret samme beløp de neste fire årene, påpeker han. for Moss enn tilbudet fra Norlandia. Likevel var ikke økonomi det primære. Vi vektet kvalitet høyest, og – Billigere enn kommunen Ordfører Tage Pettersen (H) forsvarer privatiseringen. Norlandia var overlegen både på kvalitet og pris, sier Han viser til at prislappen fra Norlandia uansett er lavere Pettersen. enn tilbudet kommunen selv la inn i konkurransen.

Han medgir at dette viser at sykehjemmet var underbud– Kommunen ville aldri klart å drive Orkerød syke- sjettert tidligere, men syns ikke at det har stor betydning.

PROVOSERT: Etter privatiseringen av Orkerød sykehjem må de gjenværende sykehjemmene i Moss stramme livreima, mener Arbeiderpartiets Tomas Colin Archer.

52 < Fagbladet 10/2014

fel_hel+kir_52-53.indd 52

08.10.14 15.20

Det koker i Moss etter at prisen på privat drift av sykehjemmet Orkerød ble kjent. Den er åtte millioner kroner høyere enn det som var budsjettert for kommunal drift.

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

PRIVATISERING PROVOSERER – Du kan godt si at administrasjonen har budsjettert med for lite tidligere, men hvis vi ser på regnskapet – hva driften faktisk har kostet oss – så er det mer enn hva Norlandia forlanger for å drifte, sier han.

Slipper pensjonsutgifter Det argumentet kjøper ikke Arbeiderpartiets Tomas Colin Archer, som mener tilbud fra kommunen og de private tilbyderne ikke kan sammenlignes.

– Norlandia slipper unna pensjonsutgiftene for de eldre

arbeidstakerne, og de slipper å drifte demensteamet. Det er flott at Fagforbundet sikrer de ansatte ved å få dem overført til kommunen, slik at de ikke mister AFP-rett og pensjon, men da får de private aktørene en helt klar økonomisk fordel, påpeker Colin Archer.

– Dette er utgifter som kommunen ville sittet med enten sykehjemmet var drevet i vanlig kommunal regi eller gjennom det nye kommunale foretaket, og som kommunen har også nå som Norlandia har overtatt driften, poengterer han.

Fagbladet 10/2014 < 53

fel_hel+kir_52-53.indd 53

08.10.14 15.20

40%

av verdens befolkning er avhengig ne av det fjelle gir oss.

54 < Fagbladet 10/2014

fel_hel+kir_54_55 urix.indd 54

08.10.14 15.22

KLIMA I ENDRING

En syklon treffer delstaten Odisha i India i 100 kilometer i timen. Når den pløyer innover landet, er farten økt til 200 kilometer i timen.

Tekst: FREDRIK HELDAL

S

yklonen Phailin, som rammet østkysten av India i oktober 2013, tok over 40 liv. Over én million mennesker måtte evakueres fra hjemmene sine, og den kostet delstaten 688 millioner amerikanske dollar.

Måneden etter møttes tusenvis av politikere og miljøforkjempere til verdens 19. klimakonferanse i regi av FNs klimakonvensjon, Warzaw Climate Change Conference, i Polen.

Forhandlere fra de 198 landene som har ratifisert konvensjonen, var samlet for å diskutere hva som må gjøres for å bremse klimaendringene stadig flere mener er forårsaket av mennesker.

ekstremvær, som i Odisha, i tida framover, fortsetter han.

Shrestha regner med at temperaturen kommer til å øke to–tre grader fram mot århundreskiftet, noe som betyr store utfordringer for verdens økologiske balanse.

Komplisert bilde Klimaendringer er svært kompliserte prosesser. Det er ikke lett å tegne et entydig bilde. Mens noen isbreer i Himalaya krymper, øker andre i størrelse, og temperaturendringene er høyere enkelte steder enn andre. Ser vi virkelig en endring av klimaet, eller gjør økt tilgang til informasjon at endringer som alltid har forekommet nå framstår tydeligere enn før.

Til tross for flere usikkerhetsmomenter er det stadig større enighet om at klimaendringene er virkelige og påvirket av menneskelig aktivitet, som utslipp av drivhusgasser fra biler, industri og brensel, og avskoging.

Foto: Fredrik Heldal

Ekstremvær i vente Mens klimakonferansen kollapset i manglende politisk vilje til å redusere utslippene av klimagasser, arbeidet befolkningen i Odisha fortsatt med å gjenreise delstaten etter syklonens visitt.

– Det er vanskelig å spå hvordan klimaendringene kommer til å påvirke oss i framtida, sier Arun Bhakta Shrestha. Han er programdirektør ved International Centre for Integrated Mountain Development, et klimaforskningsinstitutt for Nepal, India, Kina, Bangladesh, Bhutan, Myanmar, Pakistan og Afghanistan.

– Men det er svært trolig at vi kommer til å se mer

LOKALT OG INTERNASJONALT: – Lokale grep for miljøet må kombineres med internasjonale tiltak, mener Arun Bhakta Shrestha, programdirektør ved et klimaforskning i Nepal.

Varmere i høyden Tolv prosent av verdens befolkning lever i fjellområder, og 40 prosent av oss er på en eller annen måte avhengig av det fjellene forsyner oss med, ifølge Shrestha og hans regionale klimainstitutt.

– Enhver utvikling som forskyver den skjøre økologiske balansen i høyden, vil ha store konsekvenser, mener Shrestha.

Himalaya-regionen er, på grunn av sitt klimatiske og økologiske mangfold, et av verdens mest komplekse og sårbare fjellsystemer. Området rommer den største konsentrasjonen av snø og isbreer i verden, utenom de to polene, og er Sør-Asias ferskvannslager.

Smeltevann fra snøen og breene forsyner de ti største elvesystemene i Asia med vann, elvesystemer som igjen spiller en viktig rolle som mat- og ferskvannskilde og transportsystem for godt over én milliard mennesker i regionen.

Endringene her er tydelige. Mens middeltemperaturen i verden har steget med 0,74 grader de siste 100 årene, er økningen i Himalaya-regionen opptil åtte ganger høyere.

Områder som tidligere var dekket av is, er nå barmark.

Breene er tynnere, og det er større bresjøer og flere jøkelløp der enorme vannmasser fosser ut av innlandsisen enn før.

<

colourbox.com

Fagbladet 10/2014 < 55

fel_hel+kir_54_55 urix.indd 55

08.10.14 15.22

Fotfo: Scanpix/ Asit Kumar

TATT AV SYKLONEN: Denne familien er blant de tusener som måtte evakueres etter at en kraftig syklon rammet India.

FNs klimapanel • Internasjonal mellomstatlig institusjon opprettet i 1988.

• Har 195 medlemsland.

• Samler og vurderer informasjon om klimaendringer.

• Klimapanelets foreløpig siste hovedrapport (2014) advarer om at klimasystemet er under oppvarming og at hvert av de tre siste tiårene har vært varmere enn noen andre tiår siden 1850.

Den menneskelige faktoren Klimaendringer fører allerede til mer regn i Sør-Asia. I kombinasjon med økt smelting av snø og isbreer, bidrar regnet til mer flom og oftere og mer langvarig tørke.

– Over halvparten av befolkningen i Sør-Asia mangler sikker tilgang til mat og strøm. Effekten av klimaendringer, som tørke, flom og endret nedbørsmønster, vil trolig svekke matsikkerheten ytterligere. Kornproduksjonen er ventet å rammes hardere her enn i andre deler av verden, og kan synke med opptil 30 prosent fram mot 2050, sier Shrestha.

Programdirektøren mener at stigende temperaturer og uberegnelige regn- og smeltemønstre vil påvirke tilgangen til vann og øke spredning av infeksjonssykdommer.

Oftere tørke øker behovet for kunstig vanning i områder hvor grunnvannet allerede er under stort press.

Endring i elvesystemer, snødekke og våtområder påvirker det biologiske mangfoldet i regionen, som igjen påvirker en befolkning som lever tett på naturen og er avhengig av det den bringer.

Klimaendringer og konflikt Ifølge rapporten Climate Change, Conflict and Fragility fra organisasjonen International Alert fører klimaendringer også til større risiko for voldelig konflikt. Dette er særlig aktuelt i fattige land med en svak stat, som nylig har vært gjennom en konflikt, noe både Afghanistan og Nepal har.

I slike land kan klimaendringer gjøre lokalsamfunnene enda mer sårbare og føre til sterkere konkurranse om stadig mer begrensede ressurser.

Kamp om vann, jordbruks- og beiteland, økt press på helsetjenester, som følge av mer naturkatastrofer og større spredning av infeksjonssykdommer, samt økt befolkningspress på grunn av klimaflyktninger, kan medvirke til væpnet konflikt, hevder rapporten.

Himalaya og resten av verden Endringer i klimabalansen i Himalaya vil ikke bare påvirke befolkningen i regionen, men vil trolig ha globale ringvirkninger.

– Dersom utviklingen vi ser i dag fortsetter, vil vi få mer ekstremvær, mer regn og mer tørke i framtida, over hele verden, sier Shrestha.

– For å endre denne utviklingen, må vi ta grep på nasjonalt nivå, for eksempel ved å redusere utslipp fra fossile energikilder. Men dette må kombineres med internasjonale tiltak, understreker han.

Landene i Himalaya-regionen mangler mekanismer for å koordinere arbeidet mot klimaendringer, og flere av landene har tradisjonelt sett ikke vært åpne for å samarbeide om denne typen problemstillinger.

– Dessverre ser det ikke ut til at landene som står for de tyngste utslippene av klimagasser, er villig til å gjøre de nødvendige endringene for å redusere utslippene, så alt tyder på at effekten av klimaendinger vil forsterkes, sier Shrestha.

– Paradokset er at ekstremvær, som det vi så i India i fjor høst, med alle sine tragiske følger, kanskje vil ha en positiv sideeffekt fordi politikerne tvinges til å ta trusselen om klimaendringer på alvor, håper Shrestha.

56 < Fagbladet 10/2014

fel_hel+kir_54_55 urix.indd 56

08.10.14 15.22

bilforsikring

100% kjøreglede - Null bekymring Som LO-medlem er du en av 900.000 grunner til at vi kan tilby deg en helt unik bilforsikring med SpareBank 1 For pristilbud send «BIL + postnummer» til 26250 eller kontakt din nærmeste SpareBank1-bank

Startbonus på 20% • Viking veihjelp, assistanse hele døgnet •

• Samme bonus på bil nummer to (opptil 50%) • Gratis reparasjon ved steinsprut

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer.

Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 10/2014 < 57 53

fel_hel+kir_57.indd 53

08.10.14 15.31

DEBATT

MIDTØSTEN

Fagbladet feilinformerer

Foto: Scanpix

PENSJON

Skuffet over Fredrikstad kommune

GJESTESKR

IBENT

ske krifter om israel stadig nye overs et, ofte et hjem hvor sin gang, med et hjem bomb Dagene går dag blir enda t. massakrer. Hver sover. Selv fotball er utryg og det ligger barn

: Gaza, august 2014

å ramme utformet for ekspertmessig folkegruptvitrer marginalisert lever i dette, en allerede Jeg ser dette, oss til noe mindre opprørt og fordi jeg blir pe og redusere presisjonsmissil e, og retvitrer er.

Et israelsk i lufta bare som mennesk enn mennesk unge gutter krenket, ikke også sprenger noen r i Gaza, men M. De vil er viktig på fotball-V far og palestine story, må og sannhet d mens de ser t. For å få en Nøyaktighet om det var Nederlan som journalis Ser jeg at en hav av aldri få vite Israel gjennom et i formidlingen. uktsa som vant. jeg navigere dag; mye brukt som tilfl eller Argentin kelige og blod hver UNRWA-skole bombet, er «mennes kroppsdeler blir kjenner påstår at vi er framlagt av folk jeg sted for flyktninger hva de har å si om det aldri er levninger skjold», selv denne og folk fra lokalfaste spør jeg de berørte å underbygge – naboer, venner < Følg Fagbladets skproduserte til de noen bevis for de amerikan I motsetning Det fins ingen. gjesteskribenter: samfunnet. det ikke om yene, dronene, påstanden. hadde reporterne er israelske F16-fl drepte person israelske internasjonale bare Hver eneste elikoptrene, Deres død er fra Gaza Apache-h som minner. krigsvi Ingeborg og at slik her. , cruisemissiler, et liv, følelser Vi lever og dør stridsvogner, Gjærum barn og ektefeller rapporterer. stergranater. rammer foreldre, fordi Miljøverner og skip og bombeka å opplyse om tid til å sørge, har ne ig ingen i et men student. journalistnotate Det er nødvend I USA å løpe for livet Jeg skribler kommer fra. de må fortsette kan, samler hvor våpnene seg stadig mer så raskt jeg Israel sier offisielle dette mine mediene at bur som trekker Hans Olav verifiserer med rapporterer dem. For å sette intervjuene, for å Gaza med våpen, Lahlum sammen rundt befolknintil laptopen Iran forsyner forfatter, I prosent av å si noe om kilder og løper Historiker og i perspektiv: later aldri til mennesde men drepte kommenantallet Israel. I Gaza SV-politiker, gen tilsvarer hvem som forsyner israelere iranske valgt å lukke tator og debattant. ker i Gaza 120.000 , ser vi fortsatt etter disse «Jeg kunne at vi amerikaIsrael hevder å beholde vettet eller tre millioner av tre våpnene som øynene for Hannah i løpet ppene har, er nere, myrdet kker å søke har. Det Gaza-gru Wozene Kvam gde foretre okkupert folk et jeg er Vi hjemmela og men uker. små våpen Kultur- og nærmiljøhva vi kan hvor vanvittig Israel har, er skribent som blir fortalt raketter. Det leder, artist, sannheten, kan gå, hvordan amerikansk spise, hvor vi og slam-poet. hyper¿avansert og til og med den enn er.» vi skal leve militært utstyr. være sammen mine hvem vi kan atte ideene valg. sammenf mange og ikke skrive jeg den arabiske beste med. Vi har ene, og n går. På de er I 2011 dekket disse mennesk før strømme to timer og Sinai. Gaza Jeg er ett av jeg ha opp til våren fra Kairo mitt. mitt, dagene kan Det er hjemmet Gaza er hjemmet vi oppleve total annerledes. jeg har på meg; så kan ble født, der de neste ni dagene. noen stedet der jeg st er det ingen mørklegging på døden er, venner og Som journali sterkere en deadline familie, slektning bestemoren min som har virket Og ja, det er jeg én til er her avskyelighet bli drept av er heldig, får kolleger. Det og å å se en mor også. Hvis jeg søskenbarna på meg enn før jeg må begynne bor, og hvor mens hun ammer helt nord er to timers søvn også bor, fra et israelsk missil Denne krigen st nok overonklene mine Rafah. rapportere igjen. psykolobarnet sitt. Mirakulømoren døde. til helt sør i – den er en Jabalya i blod men enn mer levde babyen, re essig tortur, ammer vår fi gisk og følelsesm Min egen kone sønn hver dag. gamle måneder

Mohammed Omer

Journalist og fotograf fra Gaza.

58 < Fagbladet

9/2014

aldri når eller

hvem det neste

TAPER PENSJON: Fredrikstad kommune unnlot å melde inn hjemmehjelperne i KLP.

mer enn halv stilling – ca.

1000 timer per år. Vi gikk den gang på timelister, vi gikk over til faste stillinger i 1988.

Da jeg ble klar over at jeg ikke hadde vært innmeldt i KLP før det, tok jeg det opp flere ganger.

israelske angrepet

Omer

kjemperen Bassem Eid. Han har dedikert sitt liv til palestinsk frihet. I 26 år har han bekjempet den israelske okkupasjonen, og var en modig stemme da andre ofte valgte å holde tyst. Eid ledet i mange år organisasjonen Palestinian Human Rights Monitoring Group, som også fikk støtte fra Norge. Han nektet imidlertid å begrense palestineres kamp for frihet til kun en kamp mot okkupasjonen, og framholdt at ikke-demokratiske palestinske grupper også var en alvorlig trussel mot palestineres frihet. «Ødeleggelsene i Gaza er forferdelige. Men det er Hamas som har brakt dette på det palestinske folket i Gaza,» sier Foto: Mohammed

I Fagbladet 9/14 gir journalist Mohammed Omer en situasjonsbeskrivelse fra Gaza etter krigen. Han skriver blant annet Jeg har en kommentar til at det ikke fins dokumentasjon svaret fra forbundsadvokat for Israels påstand om at Kjetil Edvardsen i Fagbladet beboere på Gaza ble brukt som 5/2014 ang. etterinnmelding menneskelige skjold. i KLP. Han skriver: «Uansett Den anerkjente palestinske grunn til at du ikke var menneskerettsforkjemperen innmeldt, har du krav på den Bassem Eid bekrefter imidlertid pensjonen du skulle hatt som dette og uttaler følgende: om du var innmeldt hele tiden «Hamas brukte folk som (under forutsetning av at menneskelige skjold, det er stillingsstørrelsen din er høy ingen tvil om det. Jeg har nok – de siste årene mer enn vitnesbyrd som beviser dette. Et 14 timer per uke).» Dette eksempel er fra Beit Hanoun stemmer ikke! nord på Gaza-stripen. Folk ville Jeg jobbet som hjemmehjelp flykte fra kampene, så kom fire i Onsøy kommune (nå væpnede Hamas-menn, som Fredrikstad) fra 1983 til 1988 anklaget dem for å være uten å bli innmeldt i KLP. Jeg forrædere, og tvang dem tilbake jobbet hos faste brukere hver inn i kampsonen.» uke, og jeg jobbet hele tida Ifølge Eid er det palestinere selv som er ofrene for og lider fortalt at Unrwas sendinger inn av islamistenes politikk. i Gaza med matvarer og – Hamas er en reaksjonær medisinsk utstyr ble konfiskert organisasjon som undertrykker av Hamas til eget bruk. all opposisjon, kvinner og Flere europeiske minoriteter. De i Vesten som sier at Hamas ikke er farlig, vet ikke hva de snakker om. Det første er utmattet, islamistene gjør, er å Kroppene vårelder stand men viljen ho ødelegge det moderate islam. Dette er en tragedie for oss palestinere, sier han.

Under Operasjon Protective Edge gjemte Hamas våpen i anlegg som nr. 9/2014. drives av FN-organissjonen a Fagbladet Faksimile fr Unrwa, og brukte skoler og journalister har med bilder og sykehus til å skyte raketter mot Israel, kan de samme muslimske reportasjer også dokumentert rakettutskytninger fra skoler, kilder fortelle. hoteller, sykehus og markedsHamasterrorister truet med å plasser. drepe Unrwa-personellet hvis Dette bekreftes av den 57 år de avslørte dette. gamle menneskerettsforFN-funksjonærene har senere

rammer.

De vet ghet når CNN og urettferdi er til å verdens hykleri myndighetsperson – et i hodet mitt Yasser, opp inviterer israelske universitet angrep på et min første lærer, er tretti år nå, rettferdiggjøre kropper. Jeg en når jeg ser døde på lekeplass lærested. sju den gangen n traff. men jeg var å stridsvogngranate øynene for der den israelske jeg det tidlige voksenvalgt å lukke er å søke Jeg kunne der jeg Senere opplevde men jeg foretrekk er, og universitetet, enn beholde vettet, den islamske for det gen min livet på hvor vanvittig sannheten, i ruiner, meg om utdannin e som er lagt konsentrerte fra asken etter selv se hjemmen ansiktene til fiskere, triste minner var i det å unnslippe onen og desperasj i Rafah. Så vakkert meg – stikk. med Israels og lærere. flyktningleiren or for siste ukene å bønder, leger jeg. Verken I løpet av de som var kjempest vanskelig for av frihet utelates, føler i Gaza by – har jeg hatt bør følelse en angrep, og r og Ingenting brutale Det er vanskes ansikter, tårene som med høye bygninge i Rafah. følelsene mine. å støvet i mødrene undertrykke å ha vært fanget er i stand til øyne, eller naboene Kall mine da jeg og rom etter menneske som er. ut av lungene frykten i barnas lig for ethvert på Lufta ble sugd hjem av ruinhaug het. hjemmet rapportere direkte prøver å bygge føle medliden men Gaza er denne uka måtte bombet det meg gjerne partisk, som en kompliment og Israel hadde har jeg vært der jeg ta det CNN om at profesjonell, etet mitt. Stedet mitt, så jeg vil fra barnFor å være ke minnene fantastiske universit der jeg tok lingvifortsette. gen min, nødt til å undertryk klasse på skolen ved fikk utdannin første å måtte se på < 59 før vi Det er tungt dommen – fra Fagbladet 9/2014 s hus i Jabalya, stikkeksamen. bildene av siden av bestemor Likevel dukker Rafah. til flyktet

SOM I FENGSEL:

Palestinske

barn er redde

24 timer i døgnet.

r mange g og kontakte Jeg har tilknytnin ge nivåer i Rafah, fra forskjelli steder og på og tilfeldige yrkesmessige jeg personlige til lytte mer enn Jeg prøver å – og bekjentskaper. fra å stille spørsmål snakker – bortsett drive seriøs journalipå å bestreber meg

De fleste kommuner ordnet jo opp i denne urettferdigheten, men ikke Fredrikstad, nei. Jeg er utrolig skuffet over ikke å få full pensjon fra KLP nå som jeg er pensjonist!

Hilsen medlem nr 2108417

Bassem Eid til Dagsavisen.

Eid mener at i Gaza er det ikke mange som klager på Hamas, men det er fordi folk er livredde, de våger ikke å snakke åpent. Hamas har etablert et tyrannisk regime. Under denne siste krigen ble mer enn 30 mennesker henrettet av Hamas, og folk er rasende.

Eids beskrivelser er stikk i strid med bildet Hamas selv tegner.

Etter min mening er Eids dokumentasjon av de faktiske forhold i Gaza et klart bevis på at journalist Omers beskrivelse ikke holder mål.

At Gazas befolkning lider, er det ingen tvil om. Men det er trist og betenkelig at Fagbladet gjennom slike artikler bidrar med så grove faktafeil og usannheter.

Svein Lochner, tillitsvalgt i over 40 år

58 < Fagbladet 10/2014

fel_hel+kir_58_59.indd 58

08.10.14 15.32

UTTALELSE

Ta ansvar, Høie I mai vedtok styret i Sykehuset Telemark den såkalte utviklingsplanen, i realiteten en nedleggingsplan, der sykehuset legger ned på Rjukan, i Kragerø og i Porsgrunn.

Fagforbundet er forbauset over at utviklingsplanen ble vedtatt mot bare én stemme – de ansattes representant og foretakstillitsvalgt Thor Helge Gundersen fra Fagforbundet.

Fagforbundet har rundt 340.000 medlemmer, og over 700 av disse arbeider ved Sykehuset Telemark HF. Det er forbundets ansvar å sikre at disse medlemmenes rettigheter blir ivaretatt på best mulig måte.

Derfor jobber vi også politisk for å påvirke og videreutvikle et samfunn som ivaretar alle, også innbyggernes rett til et likeverdig helsetilbud.

Det er ingen sannhet at større sykehus har bedre kvalitet og lavere kostnader enn mindre sykehus. Små sykehus driver like billig og produserer like god helse som de store, viser den største gjennomgangen av forskning og helsedata i Norge.

Rapporten, som er laget av professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark, viser at sentraliseringen av sykehus og nedleggelse av lokalsykehus verken kan begrunnes faglig eller økonomisk.

Alt tyder på at lokalsykehusene vil ha en viktig rolle i framtida både i beredskapssammenheng og ved behandling.

Ved riktig funksjonsfordeling vil lokalsykehusene bidra til en god samfunnsøkonomi.

I oppdragsdokumentet til Helse Sør-Øst står det: «De regionale helseforetakene skal bidra til å desentralisere spesialisthelsetjenester der dette er hensiktsmessig, samt

bidra til å utvikle og styrke den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Viktige virkemidler er samarbeidsavtalene og spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Omstilling av tjenester innenfor somatikk, psykisk helsevern, rusbehandling og rehabilitering som berører kommunene, skal synkroniseres slik at de ikke gjennomføres før kommunene er i stand til å håndtere de nye oppgavene.»

Bent Høie må ta tak i denne saken. Og vedtaket om å legge ned lokalsykehusene i Telemark må stoppes.

Arbeidet med ny helseplan, og vedtak av denne, må legges til grunn for et helhetlig helsetilbud i Telemark. Det må ses på samfunnsøkonomiske og distriktspolitiske konsekvenser for lokalsamfunnene og konsekvenser for innbyggerne ved endring av sykehustilbud.

Høie må sørge for at Sykehuset Telemark forplikter seg til oppdragsdokumentets innhold. Noe annet ville være uforsvarlig behandling av en meget viktig sak for hele fylket.

Lise Larsen, leder i Seksjon helse og sosial i Fagforbundet Telemark

UTTALELSE

Regjeringen uten tro på helsevesenet

Fagforbundet mener at regjeringens forslag om innføring av fritt behandlingsvalg i sykehusene er feil medisin. Det samme er regjeringens forslag om enda friere flyt av pasienter på det europeiske helsemarkedet.

Når helseministeren foreslår at pasienter skal få økt «frihet» gjennom å slippe å gå via norske helsemyndigheter for å behandles i private sykehus, enten det er i Norge eller i andre land,

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

vil dette bygge ned det offentlige helsevesenet.

Staten skal betale for behandlinga uansett om den leveres av offentlige eller private sykehus. Fagforbundet mener, i likhet med de fleste høringsinstansene, at forslaget kan føre til dårligere behandling for store pasientgrupper. Med disse forslagene gir Høyre- og Frpregjeringen tydelige signaler om at de ikke ønsker å satse på et offentlig helsevesen og norske sykehus i framtida.

I dag har de offentlige sykehusene ansvar for utdanning, forskning og akuttberedskap.

Dersom fritt behandlingsvalg og pasientrettighetsdirektivet skal implementeres på den måten helse- og omsorgsminister Bent Høie foreslår, vil det offentlige helsevesenet tappes for fagfolk, spisskompetanse, kvalitet og ressurser. Det vil gi et ustabilt og ineffektivt offentlig helsevesen, et helt annet helsevesen enn det vi er vant til. Istedenfor å bygge ned gode, norske sykehus, er alternativet å ruste opp spesialisthelsetjenesten. Økonomiske og personellmessige ressurser må brukes slik at det sikrer nordmenn god, rask og likeverdig sykehusbehandling i eget land.

Høyresidens helsevesen krever at både offentlige og private sykehus vil måtte ha ledig kapasitet for å kunne konkurrere om pasientene.

Dette er kostbart og ressurssløsende. Dessuten vet vi at det er de offentlige sykehusene som

må rydde opp ved feilbehandlinger og når de private sykehusene ikke strekker til. Vi etterlyser planer for bruk av lokalsykehusene og ledig kapasitet som de har.

Helseministeren mener at siden Norge er et lite land og med små fagmiljøer, må norske pasienter få tilgang til den ekspertisen andre land har.

I tillegg til at de undervurderer og bortforklarer faren for spredning av antibiotikaresistente bakterier, kan det se ut til at visjonene for framtidas norske helsevesen ligger i å sende nordmenn ut av landet, til europeiske land som raskt vil skru opp prisene for å behandle andre lands innbyggere.

Vi er ikke alene om å uttrykke bekymring og være motstandere av H/Frp-regjeringens forslag til hvordan EUs pasientrettighetsdirektiv skal implementeres.

Helseeksperter og fagmiljøer sier nei. Både av hensyn til kostnadene, av hensyn til risiko for bakteriespredning og manglende kontroll med behandlingen som gis.

Fagforbundet oppfordrer til sterk motstand mot regjeringens planer om å innføre fritt behandlingsvalg og implementering av pasientrettighetsdirektivet. Utfordringene i spesialisthelsetjenesten må møtes med god styring og håndfast politikk. Med planer for å utvikle og styrke vårt eget helsevesen, ikke overlate det til det europeiske helsemarkedet.

Uttalelse fra landsstyret i Fagforbundet

Fagbladet 10/2014 < 59

fel_hel+kir_58_59.indd 59

08.10.14 15.32

GJESTESKRIBENT

Socialdemokraterna og Miljöpartiet får store utfordringer når de skal overta regjeringsmakten i Sverige. I opposisjon er de tidligere regjeringspartiene større enn de to som skal regjere.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i Burson-Marsteller.

Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Tøff fremtid for den nye regjeringen Søndagskvelden 14. september 2014 fulgte hundretusener av norske velgere og millioner av svenske TV-sendingene fra Riksdagsvalget.

De fikk se et historisk skifte i svensk politikk: Ved ellevetiden sto høyrepartiet Moderaternas leder Fredrik Reinfeldt der for å erkjenne sitt nederlag og bekjentgjøre sin avgang. Socialdemokraternas partileder og statsministerkandidat Stefan Löfven ville få oppdraget med å danne ny regjering.

Socialdemokraterna i Sverige har vært i opposisjon i åtte år – lenger enn noen gang før i partiets historie.

Gjenerobringen av makten applauderte man denne valgnatten taktfast for. Men resultat for øvrig ga liten grunn til jubel. De rødgrønne var langt unna flertallet de håpet på, og Socialdemokraterna langt unna de 35 prosent Löfven selv hadde satt som mål. 31 prosent var fremgang fra katastrofevalget i 2010, men fremgangen var på promillenivå, og oppslutningen var partiets nest svakeste fra de siste 100 årene.

Fallet for Reinfeldt og hans regjering var langt mer iøynefallende enn fremgangen til regjeringsalternativet, på en valgnatt hvor Riksdagens høyrefløyparti Sverigedemokraterna var den eneste åpenbare vinneren. Alle de fire regjeringspartiene gikk tilbake – og Reinfeldts eget parti raste nesten sju prosent.

kvent etter det gikk han av i en Kanskje kunne Reinfeldt og hans parlamentarisk situasjon hvor allianse likevel beholdt regjeringsforhandlinger kunne gitt hans makten – om de hadde valgt en regjering fire nye år. annen strategi fra starten av valgAvgangen som statsminister var kampen. Resultatet ble ikke uventet etter de tidligere uttalelsene ventet. en Riksdag hvor verken alliansen Noe mer uventet var det at Reinfeldt eller de rødgrønne hadde flertall, og fulgte forgjengeren Göran Perssons hvor Sverigedemokraterna satt på eksempel fra 2006, og umiddelbart vippen. Men den situasjonen hadde bekjentgjorde sin avgang også som Reinfeldt og hans regjering allerede partileder. Det er liten grunn til å tro levd relativt godt med i fire år. at Reinfeldts avgang gjør situasjonen Det kan lett argumenteres for at lettere for et skadeskutt konservativt de parlamentariske tyngdelovene parti. 45 prosent av dem som stemte fortsatt tilsa en borgerlig regjering: på ModeraDe rødterna, oppga grønne «Ingen sosialdemokratisk partilederen hadde ikke statsminister i etterkrigssom en av fått flertall, sine og Sverigetidens Sverige har startet viktigste demokramed et så krevende parlagrunner. terna står mentarisk utgangspunkt.»

Partiets enda lenger tilbakegang unna dem kom altså mer på tross av Reinfeldt enn de borgerlige. Men Reinfeldt og enn på grunn av ham. To store sko hans samarbeidspartnere spilte høyt står tomme igjen etter Moderaternas og tapte da de avviste enhver mest fremgangsrike partileder i kontakt med Sverigedemokraterna, og slo fast at regjeringen ville gå hvis etterkrigstiden. den fikk mindre oppslutning enn de Stefan Löfvens valgkampinnsats tre rødgrønne. var aldri katastrofal, men heller aldri Den som ser likheter med Reinglimrende. Han endte illustrerende feldts holdning til Sverigedemokranok i midtsjiktet da velgerne til terna og Willochs holdning til Frp i ulike partier ble spurt om partilede1985, har helt rett. Men Frp anno rens betydning. Löfven håndterte en 1985 var mindre uspiselige for krevende seier godt på valgnatten, Willoch enn hva Sverigedemokraog viste statsmannstakter da han terna nå var for Reinfeldt. Konse-

60 < Fagbladet 10/2014

fel_hel+kir_60-61.indd 60

08.10.14 15.35

Foto: Scanpix

STATSMINISTER: Stefan Löfven fra Socialdemokraterne har fått i oppdrag å danne ny regjering i Sverige.

roste sin avtroppende motstander Reinfeldt.

Men allerede dagen derpå tok Löfven en kontroversiell avgjørelse, da han uten forhandlinger erklærte Vänsterpartiet uønsket som medlem av hans regjering.

Etter alt å dømme tiltrer Löfven nå som statsminister for en regjering bare med Socialdemokraterna og Miljöpartiet. De to partiene fikk til sammen mindre oppslutning enn hva de fire avtroppende regjeringspartiene fikk. Sjansen til forhandlingsløsninger med partiene på borgerlig side blir nok litt bedre uten Vänsterpartiet i regjeringen. Men det ser uansett ikke ut til å være mye velvilje å hente på den andre siden i en fortsatt skarpt blokkdelt svensk politikk.

Stefan Löfven anno 2014 har det til felles med Erna Solberg anno 2013 at han etter å ha vunnet en ventet seier fra et lovende opposisjonsutgangspunkt, står overfor større utfordringer med å lykkes fra posisjon. Etter alt å dømme tar han med seg et mindre parti som aldri har vært i regjeringsposisjon før. Likheten stopper imidlertid der: Solbergs muligheter til å få flertall i Stortinget, er åpenbart langt bedre enn

Löfvens i Riksdagen. Ingen sosialdemokratisk statsminister i etterkrigstidens Sverige har startet med et så krevende parlamentarisk utgangspunkt som Löfven. Folkepartisten Ola Ullsten hadde nok svakere støtte i Riksdagen høsten 1978. Men han holdt da også ut knapt ett år som statsminister.

For fire år siden var Stefan Löfven en 53 år gammel leder i metallarbeiderforbundet, nok høyt respektert innen fagbevegelsen, men knapt en mann noen så en fremtidig politisk stjerne i. Sjansen kom plutselig i januar 2012, da den nye partilederen Håkan Juholt etter en rekke skandalesaker trakk seg. Löfven har åpenbare fordeler av fem tiårs erfaring fra fagbevegelsen og partiet, men som den første statsministeren i svensk etterkrigstid tiltrer han uten erfaring fra Riksdagen.

Den åpenbare parallellen i nyere skandinavisk historie er den danske fagforeningsmannen Anker Jørgensen, som hadde en livshistorie og posisjon svært lik Löfven da han i 1972 uventet ble statsminister.

Jørgensen klarte å bli sittende lenge som

partileder og statsminister, men gjorde aldri suksess i noen av rollene.

Regjeringen Löfven vil altså tiltre med et klart flertall i Riksdagen til høyre for seg – og med et aggressivt opposisjonsparti til venstre for seg. Til dette kommer et betydelig potensial for motsetninger internt i regjeringen, ikke minst mellom verneaktivister og til dels svært vekstorienterte fagforeningsmenn. Samt en voksende misnøye med hele det politiske etablissementet i Stockholm, som Sverigedemokraternas oppslutning utover i landet ble en dramatisk illustrasjon av. Det er et alvorlig varsko for et sosialdemokratisk parti som har vært enda mer hovedstadsdominert enn det norske søsterpartiet.

Sveiseren som ingen trodde kunne bli partileder i 2010, får nå sin store sjanse til å overraske som statsminister med lave forventninger. Men om han mislykkes, kan resultatet bli et fatalt fall for ham og hans parti. Stefan Löfven vil de kommende årene trenge all sin forhandlingserfaring, all sin pragmatisme – og all støtte han kan få fra egne rekker.

Fagbladet 10/2014 < 61

fel_hel+kir_60-61.indd 61

08.10.14 15.35

OSS

Fra Hurum til Fjällbacka Pensjonistene i Fagforbundet avd. Hurum har vært på sin årlige tur. Den gikk i år til Fjällbacka i Sverige. Der fikk vi omvisning av en lokal guide, og etter rundturen i den lille, koselige byen, spiste vi nydelig middag på brygga. Vi var 47 pensjonister med på turen. Tekst: Ragnhild Johansen

Fagforeningsleder Inger Lomheim (til venstre) med 25-årsjubilantene.

40-årsjubilant Inger H. Vesterås med fagforeningslederen.

Merkedryss i Austevoll Fagforbundet Austevoll har gjort stas på medlemmer som har vært medlemmer i Fagforbundet i 25 år og LO i 40 år. Fra venstre fagforeningsleder Inger Lomheim, 25-årsjubilantene Lillian Dale, Gerd Norunn Drønen, Edel Hevrøy og Tekst: Else Anette Haukanes Leif Våge. Foran Anny E. Wold og Anna Oline Vatle.

Interkommunal

pensjonisttur

Forsinket heder i Drammen Turid Wendelborg Hansen meldte seg inn i LO i 1964, Bjørg Astrid Johansen i 1953 og Sigmund Johannessen i 1959. Disse tre veteranene skulle hatt LOs 40-årsdiplom og merke for mange år siden. Et aktivt pensjonistutvalg i avd. 021 sørget for at diplom og merke ble utdelt og hilsninger overbrakt på utvalgets godt besøkte medlemsTekst: Arne H. Kristoffersen møte i Drammen.

Fagforbundets pensjonistforeninger i Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Melhus og Klæbu har vært på tur til Molde. Vår flotte sjåfør og reiseleder Knut Hægstad loset oss trygt opp og ned Trollstigen, til Ørnesvingen og til Geiranger. Der tok vi Hurtigruta via Ålesund til Molde.

Hjemturen til Trøndelag gikk langs den imponerende Atlanterhavsveien til Kristiansund.

Vi var 45 glade pensjonister som frisket opp minner fra arbeidslivet og vår tid som aktive tilTekst: Tor Dahl litsvalgte i Fagforbundet.

62 < Fagbladet 10/2014

fel_hel+kir_62_63 oss.indd 62

08.10.14 15.36

Kontakt Oss!

tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Østfoldinger til fjells I begynnelsen av september dro 40. pensjonistmedlemmer i Fagforbundet Fredrikstad på en fire dagers tur til Savalen i Tynset.

Dag to var vi på fjellcruise på den 13 kilometer lange Savalen fjord. En guide fortalte mange historier knyttet til denne fjorden. På ettermiddagen besøkte vi Nissehuset hvor selveste nissen tok i mot oss.

Dag tre dro vi til Røros. En guide viste oss både kirken og Smelteverkmuseet. Vi fikk oss tid til å se oss om i de forskjellige små forretningene i byen.

Etter fire deilige dager med strålende vær og mange opplevelser, ble vi kjørt trygt hjem igjen.

På stand

i sommervarmen

Vi i Fagforbundet ungdom Stavanger 019 hadde stand på Vaulen badeplass i sommer. Vi var godt synlig, og arrangerte også flere konkurranser, blant annet sumobryting. Tekst: Anita Berg

Tekst: Odd B. Johansen

Dro lengst mot nord Vi var 39 medlemmer som i regi av Pensjonistutvalget i Rogaland dro til Svalbard i midten av august. Vi besøkte Svalbard Museum og Galleri Svalbard i Longyearbyen, og opplevde villmarksaften på Camp Barenz.

Neste dag dro vi på en ni timers båttur. Båten gikk helt inn til en isbré og vi ble servert whisky on the rocks med isflak fra breen. Vi fikk omvisning i den russiske gruvebyen Barentsburg, før turen gikk langs fuglefjell og forbi nedlagte russiske bosetninger tilbake til Longyearbyen i strålende sol. Turen var en drøm, hvor opplevelsene sto i kø og natuTekst: Marit Skåra ren var fantastisk. Bare isbjørnen manglet.

På rundtur i Telemark Fagforbundet Stanges pensjonistutvalg arrangerer bussturer hvert år, og i år gikk turen til Rjukan. Det er alltid full buss og masse godt humør, og det er en glede for meg som leder å få lov til å være med.

Vi var innom Heddal stavkirke før turen gikk videre med omvisning på Norsk Industriarbeidermuseum på Rjukan.

Tekst: Anne Berit Nordbakken

Fagbladet 10/2014 < 63

fel_hel+kir_62_63 oss.indd 63

08.10.14 15.37

KRYSSORD

Bevege-

Hermod

© 463

Behandle

11-2013 Utveks-

ling

Hanegal

Lever

Vekt fork.

lig

Tomset Fremdeles

Svovel

Rappor-

tere

Fordi

Hylle

Ytret Romania

Bringe

Anfall

Italia

Kort

Uran Husdyret

Legems-

del Regneart

Fartøy Tripp

Klut

Ball

Godkjenne

Klunk

Arving

Tallord

Leketøy

Pine

Drikk

Kjennskap

Fortynne

Skisse

Artikkel

Månefase

Helling

Pro-

Flørt

sjektil

Produsere

Spydig

Grønnsak

Klage

Tre

Mester-

Språk

skap

Behers-

Gutte navn

ket

Spiss

Fakke Enkel

Grov

Utsyn

Tall Besynderlig

Skjerv

Eske

Slokne

Kott Likevekt Mynt fork.

Nynorsk

Nedbør Ryggsekk

Styring

Trofe

Tone

Kartong

pron.

Besitter Nedbør

Løsningen på kryssord nr. 10 må være hos oss innen 5. nov.

Merk konvolutten med «kryssord nr. 10» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET?

Romertall

Bosett-

ing

Levere

Utvekst

Vinnere av kryssord nr. 5

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

Krapyl

S O L E K L A G R E G G E E N D Ø S I G M I N N L I N I D I N D V G

S P R I N G T A L A R E N D E E O N G E E R L T E G T U T

B R I U S E I T T P E L S E

P O R I S E T S T E N Ø N N N E I R I N E R G R E A R S I U I N R O Å E A T E R D E L

T E T I D A B U B E Å S T E I L E R O F T R E E T U T R E M O R

E R

B A K T A N K E

O V E R E

V E A R G E R

D

K K L I N K E K U L E

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Borghild Bredesen 8255 Røkland Rune Berg Ålien 3540 Nesbyen Britt Pettersen 5202 Os

64 < Fagbladet 10/2014

fel_hel+kir_64 xord.indd 64

08.10.14 15.38

NYBERG

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Simen Aker Grimsrud simen.aker.grimsrud@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 37 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no 23 06 44 48 Nina Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 ANNONSER Lars-Kristian Berg lakris@lakrismedia.no Telefon 930 03 338

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Murphy’s lov Beklager, vi kan ikke hjelpe deg. Men prøv igjen i morgen.

Det kan være til å leve med hvis det gjelder bagateller. Litt verre kan det være hvis det skjer langt hjemmefra.

Hvis du for eksempel står på Heathrow flyplass utenfor London, og du oppdager at den særdeles travle flyplassen har vært stengt en time fordi det har vært et branntilløp i et fly som skulle til Etiopia, og at det derfor er helt uaktuelt å la et skarve fly fra Oslo komme og hente passasjerer som skulle fly hjem den dagen.

Det er så mange andre større

og viktigere fly som må ned og opp og opp og ned først.

Men for all del… Prøv igjen i morgen.

Greit.

Så vi fikk tak i et nytt hotellrom og var klare igjen neste dag.

Men dette var på sommeren, og flyene var fulle av feriegjester. Så vi ble sendt til Danmark og Kastrup. Greit, tenkte vi.

Det går sikkert et fly derfra til Oslo. Og det gjorde det.

I morgen!

Altså neste dag.

Greit, tenkte vi da vi ble tilbud et gratis hotellrom og en

middag. Vi hadde jo fortsatt ferie.

Men på Kastrup var det spontanstreik den dagen.

Etter tre timer ga vi opp å få ut bagasjen, etter at vi hadde sett illsinte italienske fruer slåss med vektere og politi.

Så vi fikk omsider en nødpakke med tannkrem og tannbørste, og gikk for å ta metroen til hotellet.

Og det var da jeg skjønte Murphy’s lov.

Metropassasjerene kom mot oss, og slo beklagende ut med armene: No metro today!

Per Flakstad

Fagbladet 10/2014 < 65 61

fel_hel+kir_65.indd 65

08.10.14 15.41

Etter jobb

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

En dag uten trening er en dag uten mening for Trond Michelsen. Han kaller seg treningsnarkoman uten å blunke.

Maratonmannen Trond Michelsen

Alder: 60 år Familie: To døtre, samboer, tre barnebarn.

Jobb: Innkjøpssjef Finnmarkssykehuset, Kirkenes.

Hobby: Trening; ski, sykling og kajakk.

– Hvor mange timer jeg trener i uka? Nei, det vil jeg helst ikke si, sier Trond Michelsen.

Svetten perler i panna på 62-åringen på spinningsykkelen.

Bortsett fra når han sliter kontorstolen som innkjøpssjef på Finnmarkssykehuset, sitter Trond sjelden stille.

Han har drevet kappestrid i friidrett, syklet og konkurrert på ski, og har 22 maraton på samvittigheten. Men det var før knærne ble pensjonert etter flere meniskoperasjoner.

– Det var ikke lenger bare brusk mot brusk, men bein mot bein, så da var det bare å gi seg.

Det var et par harde år å venne seg til ikke å kunne løpe mer.

Nå går det mest i sykling, ski og kajakk.

– Jeg er treningsnarkoman, det kan du trygt si. En dag uten trening er en dag uten mening.

– Hva er det som driver deg?

– Jeg liker konkurransen. Jeg har gått hundrevis av skirenn, og jeg klarer ikke å slutte.

Jeg har noen faste jeg vil slå, og det er en drivkraft.

– Flere av konkurrentene mine har slutta, men vi er noen tullinger som aldri gir oss, og det er i hvert fall én på min egen alder som jeg gjerne vil banke.

Målet i forrige sesong var det 70 kilometer lange Marcialonga-rennet i Italia.

– Jeg stod her inne og staket i time etter time, men så kolliderte jeg i langrennsløypa og ødela skulderen så jeg måtte stå over rennet.

En ringvirkning av Tronds altoppslukende interesse er at også kollegene har fått gode treningsmuligheter. Treningsrommet i sykehusets kjeller har bortimot samme standard som et velutstyrt treningsstudio i privat drift, og her kan alle ansatte trene gratis.

– Det har gått med mange dugnadstimer, og det er aldri vanskelig å samle folk til dugnad.

– Ledelsen har også vært positiv, og vi har fått midler litt etter litt. I tillegg har vi brukt velferdsmidler på treningsutstyr i stedet for å gå ut og spise middag.

I 2012 fikk Trond sykehusets HMS-pris for innsatsen med treningsrommet, men når sykehuset neste år flytter inn i et flott nybygg, blir treningsmulighetene dessverre dårligere, konstaterer ildsjelen: – Her er det satt av bare en tredel av det arealet vi har til disposisjon i dag. Når vi vet hvor mye trening har å si for helsa, syns jeg ikke det er langsiktig tenkning å kutte i de ansattes treningsmuligheter.

66 < Fagbladet 10/2014

fel_hel+kir_66_etter jobb.indd 66

08.10.14 15.39

Fagbladet 10/2014 < 63

fel_65 etter jobb.indd 63

09.10.14 10.34

B-Postabonnement

Fagforbundet har over 340.000 medlemmer.

Foto: Anita Arntzen

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Aldri sur – Humor er kjempeviktig for oss som jobber i barnehage, og det er noe av det jeg virkelig setter pris på i denne jobben. Dessuten er jeg veldig glad i å dra på tur slik som i dag, smiler barnepleier Gunn Dalen (48), som er på utflukt med femåringene i Gjøvik barnehage.

Gunn er en av 27.853 barnehageansatte som er organisert i Fagforbundet.

###*P <

fel_66 enavoss.indd 64

>Fagbladet *I/*Y

09.10.14 10.40