Fagbladet 2014 11 - HEL

Page 1

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL Forsidefoto: Werner Juvik

NORGES BESTE FAGARBEIDERE SIDE 18

hel_01 cover.indd 1

www.fagbladet.no

SKUFFET OVER ERNA SIDE 36

Nr. 11 - 2014 < For medlemmer i Fagforbundet

NÅR DØDEN ER EN JOBB

Side 10

05.11.14 09.26


INNHOLD

4 10 16 18 20

Arendal kommune sparer mye på å trene i stedet for bare å avlaste brukere som har fått en fysisk knekk. Og brukerne blir i stand til å klare seg selv igjen.

20

Renholder fikk sykehusets lederpris TEMA: Med døden som jobb Ivana kan bare drømme om skattelette Yrkes-NM: Nå venter Florida og Brasil PORTRETTET: Ervin Kohn

Foto: June Witzøe

Mye å spare

30

27–42 HELSE OG SOSIAL 40 FOTOREPORTASJEN: Skrot blir til skatter

50 Sjekk prostata! 48 Barn i Angola og Norge 54 Offentleg sektor under press i Ungarn

32

FASTE SPALTER Foto: Eva Kylland

6 6 24 28 40 42 59 60 62 64 66

Aktuelt Mette mener Bare spør Seksjonsaktuelt FOKUS: Fosterforeldreutvalg Seksjonslederen Debatt GJESTESKRIBENT: Ingeborg Gjærum Oss Kryssord ETTER JOBB: Nøkkelspilleren

En mann du har lyst til å like Ervin Kohn lever tross alle odds. Foreldrenes søsken ble myrdet i Holocaust. Selv hadde han en tøff oppvekst. I dag er han en vellykket pappa, nestleder for Antirasistisk Senter og jødenes talsperson i Norge.

Foto: Werner Juvik

10

Best for pasienten Helsesekretærene ved Sørlandet sykehus mener de er best på papir- og kontorarbeid. – Vi må ha sikre rutiner for at pasienter ikke skal bli glemt, mener Lisbeth Simonsen.

Tillitsreform i Oslo

38

SEKS FOT UNDER

Faglige vurderinger må ofte vike for fastlåste timeplaner i hjemmetjenesten. Nå vil Oslo gå nye veier. De erstatter stoppeklokka med tillit.

Fosterforeldre trenger et overordnet organ som sikrer samarbeidet mellom fosterhjem og barnevern, skriver fokusforfatter og fosterfar Harald Berre.

Foto: Monica Larsen

40 ISSN 0809-9251

Etterlyser fosterforeldreutvalg

Han har gravd mellom 1000 og 1500 graver i Oslo. For Tommy Carlsen er døden en naturlig del av arbeidshverdagen. Det er den også for presten, sykepleieren og krematøren.

Ingen skattelette for helsefagarbeideren

16

Ivana Peric har to jobber og er avhengig av ekstravakter for å dekke sine faste utgifter. Neste år får den dobbeltarbeidende helsefagarbeideren dyrere barnehage og høyere rente på husbanklånet.

2 < Fagbladet 11/2014

hel_02.indd 2

05.11.14 10.10


Helt i det blå i tapte skattekroner, og bransjen har bedt Stortinget om å dra i nødbremsen. Forslaget om å fjerne retten til sykelønn for alle som tjener under 88.000 kroner, fikk så stor motbør fra både arbeidstakerog arbeidsgiverorganisasjonene at regje-

«For første gang la Solberg-regjeringa fram et budsjett helt etter sitt eget hjerte.» ringa skjønte sitt eget beste og trakk det før budsjettforhandlingene begynte. Regjeringa fant nok tidlig ut at heller ikke støttepartiene er så lette å danse med. Venstre vil ha en langt sterkere miljøprofil, og forslaget om kutt i støtten til uføre foreldre, som vil ramme mer enn 35.000

barn, fikk Kristelig Folkeparti til å karakterisere regjeringa som en omvendt Robin Hood. Jeg lurer på om de blåblå i sine budsjettforberedelser har sittet på kammerset og grublet på hva de kan legge inn av kutt som skjærer kristenfolket og de grønne liberalerne i hjertet. Så kan de etter seige kamper ende opp med et budsjett som var omtrent slik de hadde tenkt seg i utgangspunktet. For de kan vel ikke for alvor mene at å kutte i støtten til barn av enslige uføre og samtidig gi milliarder i skattelette til de rikeste blant oss gjør Norge til et bedre land å bo i for folk flest?

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Forhandlingene mellom de fire borgerlige partiene om neste års budsjett startet offisielt 4. november, men forpostfektingene var i full gang fra regjeringa offentliggjorde sitt forslag i begynnelsen av oktober. For første gang la Solberg-regjeringa fram et budsjett helt etter sitt eget hjerte, og at det banker for mørkeblå politikk, er det ingen tvil om. Forslaget skapte bølger, og ikke bare blant de tradisjonelle kritikerne fra fagbevegelsen og den politiske venstresida. Forslaget om å fjerne arveavgiften og redusere formueskatten ble møtt med massiv motstand fra landets fremste økonomer, som mener dette er en uklok politikk det er vanskelig å finne gode fagøkonomiske begrunnelser for. Forslaget om å øke grensa for momsfri netthandel i utlandet fra 200 til 500 kroner fikk en samlet handelsbransje til å reagere. Ifølge arbeidsgiverorganisasjonen Virke vil en slik endring føre til tap av 10.000 arbeidsplasser i Norge, og 2 milliarder

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2014: 337.963 REDAKSJONEN AVSLUTTET: 6. november 2014

Fagbladet 11/2014 < 3

fel_03.indd 3

06.11.14 10.02


GOD LEDELSE

Renholder fikk sykehusets

lederpris Gyda Jenssen har ikke gått på mange lederkurs, men har fått erfaring og kunnskap gjennom et langt yrkesliv som renholder. I år fikk hun Syke­ huset Inn­landets lederpris. Tekst og foto: Per Flakstad

K

ontoret   ligger i kjelleren, med et lite vindu øverst mot gata der høstlyset strever med å komme inn. Men seksjonsleder Gyda Jenssen trives her, i nærheten av renholderne hun har ansvaret for. Selv om hun de siste ti åra har fungert som leder, har hun hele tida vært opptatt av nærheten til både kolleger og til faget. Og tilbakemeldingene fra de ansatte vitner om at nettopp dette kan være en god lederstrategi: «Gyda kan vi ta opp ting og diskutere med, for hun skjønner hva vi snakker om.» Pågangsmot Med dette som utgangspunkt fant divisjonstillitsvalgt Helga Rismyhr Grinden ved Sykehuset Innlandet ut at det var på tide å sette pris på en slik lederstil – og på en god leder. Derfor foreslo hun at Gyda skulle få den årlige lederprisen. – Jeg har alltid fått høre at de ansatte ser på henne som en god leder. Seksjonen har veldig lavt sykefra­ vær, og jeg syns det er flott at en leder som har så stor respekt for renholdsfaget blir satt pris på. I tillegg har Gyda et imponerende pågangsmot og har stått i spis­ sen for omorganiseringer og effektivisering av driften, forteller Helga. – Sist, men ikke minst, er det på sin plass å hedre en leder som går foran og tar et praktisk tak der det trengs.

For det vet jeg at Gyda gjør stadig vek. Hun er en inspi­ rator for sine ansatte, legger hun til.

Renholdsutvikling Gyda selv ser lett beskjemmet ned i bordet, og syns dette er litt voldsomt. Men hun er glad for prisen, spesielt fordi den viser at du kan komme langt som leder uten leder­ opplæring og et utall med kurs, men med solid faglig ballast og god realkunnskap om det arbeidet du skal lede. – Jeg startet som vikar i 1989 ved tekstilavdelingen på Hamar sjukehus. Den gangen vasket vi med langkost, golvklut og grønnsåpe. Det var litt andre tider, smiler hun. Siden har utviklingen gått i en rivende fart, og Gyda var blant dem som ivrig sugde til seg alt som var nytt og spennende. Hun var blant de første som meldte seg da den daværende renholdslederen ville at de ansatte skulle ta fagbrev. – Det ble mye lesing «Neste steg blir å sørge for at hver på kveldstid, men samtidig lærte jeg mye renholder har sitt eget nettbrett nyttig om teknikker, der nødvendig informasjonen er ergonomi, ulike ma­ terialer og om kjemi, lett tilgjengelig». forteller Gyda. Gyda Jensen, renholdsoperatør Sammen med de andre kandidatene fikk hun litt støtte fra det daværende Kommuneforbundet, litt fra arbeids­giver, og resten betalte hun selv. De var ti ansatte som tok fagbrev og ble renholdsoperatører. Startet med beinbrudd Etter hvert som renholdet ble profesjonalisert, ble de an­ satte organisert i team, og Gyda ble en av koordinatorene. Men det var en sjukmelding som var den indirekte årsaken til at hun endte med administrative oppgaver, og til slutt som leder.

4 < Fagbladet 11/2014

fel_04_05_Ny.indd 4

06.11.14 10.01


– Jeg brakk beinet i 2004, og da var det ikke så mye jeg kunne gjøre. Men jeg orket ikke sitte hjemme, så jeg humpet ned til kontoret på krykker og for å hjelpe til. Slik fikk jeg litt erfaring med administrative oppgaver, og da seksjonslederen fikk ny stilling, ble jeg spurt om jeg kunne være konstituert som leder i en overgangsperiode. – Gyda har aldri vært redd for en utfordring, så hun sa ja, skyter Helga Rismyhr Grinden kjapt inn. Etter et mellomspill med en leder som ikke satt lenge, ble Gyda konstituert på nytt i 2007, og denne gangen søkte hun på stillingen da den ble utlyst. – Første gang sto det at søkerne måtte ha utdanning som husøkonom, og det hadde ikke jeg. Andre gang var dette strøket, så da søkte jeg, forteller hun. Positiv entusiasme Som seksjonsleder for renhold og tekstil har Gyda ansvar for 27 årsverk fordelt på sju ulike steder i Hamar-regionen med totalt 30 ansatte. Ved siden av å holde sykefraværet på et svært lavt nivå, har hun også brukt lederstillingen sin til å sørge for at flest mulig av de ansatte har fått utvidet deltidsstillingene sine når det har vært mulighet for det, og seksjonen har nå ingen i ufrivillig deltid.

Det er heller ikke slik at renhold er noen «lavstatus­ funksjon» på sykehuset: – Vi er helt avhengig av at renhol­ derne gjør en god jobb, ellers får ikke vi gjort det vi selv skal, sier Birgit Askevold, som er rådgiver og assisterende avdelingssjef på kirurgisk avdeling. – Hamar er et lite og gammelt sykehus, der vi er på fornavn med hverandre uansett yrke. Alle må bidra for å få alt til å fungere som det skal. Renholderne er en viktig del av dette samspillet, og vi er heldige som har stolte og bevisste kolleger som tar ansvar. Det er helt tydelig at Gydas positive entusiasme preger arbeidet, fortsetter hun.

HEDRET: Både kolleger og toppledelse ved Sykehuset Innlandet har satt pris på renholdsledelsen til Gyda Jenssen. Fra venstre: Sonja Tåsåsen, Helga Rismyhr Grinden, Gyda Jenssen og Birgit Askevold.

Håper på nettbrett – Renholdet har hatt en fantastisk utvikling fra da jeg startet med langkost og grønnsåpe. Nå er vi blitt en viktig del av arbeidet med miljø og inneklima, vedlikehold og ikke minst smittevern, sier Gyda Jenssen. – Vi var tidlig i gang med renholdsstandarden Insta 800, og neste steg blir å sørge for at hver renholder har sitt eget nettbrett der nødvendig informasjonen er lett tilgjengelig, og der rapportering kan gjøres raskt og effektivt. – Det kommer til å bli veldig bra, smiler prisvinneren.

Fagbladet 11/2014 < 5

fel_04_05_Ny.indd 5

06.11.14 10.01


AKTUELT

En kvinnelig ansatt ved den private barneverninstitusjonen Små Enheter i Asker ble i slutten av oktober drept på jobb. En jente i tenårene som bodde på institusjonen og som den drepte var midlertidig ansatt for å følge opp, er siktet for overlagt drap. FriFagbevegelse

Løsarbeiderne – den nye klassen En ny samfunnsklasse blir til, av arbeidstakere uten fast jobb, uten yrkesstolthet og uten trygghet. De kalles for prekariatet. Slik argumenterer Guy Standing, professor ved School of Oriental and African studies. I dag nyter den tidligere FN-rådgiveren suksess med boka Prekariatet, oversatt til 12 språk. Nå er den også oversatt til norsk av forlaget Res Publica, og i slutten av oktober ble den lansert under Globaliseringskonferansen. – Personer i prekariatet veksler gjerne mellom arbeid og trygd, og ingen av delene er varig. De er alltid på jakt etter inntekt, og deres tilværelse er derfor alltid prekær.

Prekariatets liv er utrygghet og stress. De fleste i prekariatet er kvinner, ikke menn, sa Standing på konferansen. Han fortsatte med at dette er den første klassen i historien som har bedre utdanning enn arbeiderne de erstatter. Men likevel må de jobbe på supermarkedet, som renholder, eller kjøre drosje. – Prekariatet er desperate, maktesløse og har ikke noe håp om å komme seg oppover i samfunnet. De må gjøre masse ting de ikke har lyst til å gjøre, mens de ikke får

Foto: Stan Jourdan

Sosionom drept på jobb

BOKAKTUELL: Guy Standing, professor ved School of Oriental og African studies.

gjøre det de har lyst til å gjøre. Dermed blir de dobbelt fremmedgjort. Det skaper både engstelse og sinne, sa Standing. Tekst VEGARD VELLE

Medlemmene våre sier nei takk «Rett og slett katastrofalt for arbeidsmiljøet dersom det skulle gå gjennom.» Hun som sier dette er medlem, hjelpepleier og arbeider full stilling. Det er regjeringens angrep på arbeidsmiljøloven (AML) hun sikter til. «Kommer det en ny arbeidsmiljølov, vil det faktisk bli luksus å dele et måltid med familien i løpet av dagen. Jeg kjenner jeg blir redd ved tanken på at ting kan bli endret så drastisk,» sa hun videre i et intervju i Dagsavisen. Å lese intervjuet med et av de modige, flotte medlemmene våre, bekrefter at innvendingene våre mot angrepene på AML er riktige. Med forslagene om mer overtids- og søndagsarbeid, flere midlertidige ansettelser og større frihet

for arbeidsgiverne til å innføre andre turnuser enn det som er vanlig i dag, skapes frykt blant mange arbeidsfolk og ikke minst unge som skal ut i arbeidslivet. Mange av medlemmene våre har allerede usikre arbeidsvilkår. De arbeider deltid, men mange ønsker seg hele stillinger. De er ansatt som vikarer og ekstravakter, men ønsker seg fast jobb. Det er flere kvinner enn menn i midlertidige stillinger. Det er også flest kvinner som arbeider deltid. Likestillingsog diskrimineringsombudet peker på at det å være midlertidig ansatt gjør deg ekstra utsatt for diskriminering.

Mette Nord, forbundsleder

Midlertidighet er lik mer usikkerhet og større avhengighet av arbeidsgivers velvilje. Likestillingsombudet retter også oppmerksomheten mot det faktum at regjeringen vil endre bestemmelsene om fedrekvoten slik at det skal bli lettere for far ikke å ta sin del av fødselspermisjonen. Fedrekvoten er avgjørende for å fremme likestilling og er viktig i kampen for likelønn. Regjeringens forslag er et tilbakeskritt for mulighetene til å kombinere jobb og familie. Resultatet for mange blir mindre tid sammen med familien. Kvinners deltakelse i yrkeslivet blir redusert og likestillingskampen satt mange år tilbake. Fagforbundet sier nei takk til Høyres og FrPs påståtte frihet. Vi krever at regjeringen trekker endringsforslagene sine, og at de lytter til og tar arbeidstakerne med i utviklingen av et bedre arbeidsliv.

6 < Fagbladet 11/2014

fel_06_07 aktuelt.indd 6

06.11.14 10.04


Fagforbundet ga 100.000 til tv-aksjonen Fagforbundet bevilget 100.000 kroner til tv-aksjonen i NRK som i år går til Kirkens Nødhjelps arbeid for å sikre tilgang på rent vann og trygge sanitære forhold i flere land i Afrika og Asia.

Ansatte raser mot kulturkutt for eldre

– Flyktningmødrene sviktes Mangfolds- og integreringskonferansen i Trondheim startet med at 200 deltakere reiste seg og sang «Ja, vi elsker», men det er ingen tvil om at det fortsatt er store utfordringer på arbeidsmarkedet i dette elskede landet. – Verst er det nok for kvinner med lav utdanning eller analfabeter, sa Toril Sundal Leirset fra Levanger Kommune som var en av innlederne. Tema for Mangfolds- og integreringskonferansen i Trondheim i slutten av oktober var grunnlovens paragraf 110 som pålegger statsmyndighetene å føre en aktiv sysselsettingspolitikk for å unngå arbeidsledighet. Men fortsatt er det store utfordringer i dagens arbeidsliv, slo flere innledere fast på konferansen

Tøffest for kvinnene Deltaker i integreringsutvalget, Toril Sundal Leirset fra Levanger kommune, er særlig bekymret for utviklingen blant flyktningmødrene, som på grunn av manglende utdanning ikke kommer inn på arbeidsmarkedet. – I Levanger er det disse kvinnene, ofte med store barneflokker, som er i arbeidsledighetsstatistikken. Det er disse som forblir den

Foto: Per Flakstad

KVINNEKAMP: Toril Leirset og Eva Løe er særlig er bekymret for utviklingen for flyktningmødrene i Norge.

I åtte år har eldre på institusjoner gledet seg over sang, musikk og underholdning av profesjonelle kunstnere. Dette har vært mulig takket være støtte fra Den kulturelle spaserstokken. Nå kutter Regjeringen pengestøtten og vil at de ansatte selv skal stå for kulturinnslagene.

største gruppen arbeidsløse, i verste fall på livstid, hvis vi ikke greier å oppfylle Grunnlovens paragraf 110, sa hun.

20 prosent er analfabeter Leirset mente det er ille at de som har høy utdanning fra hjemlandet ikke får seg arbeid, men de har i alle fall større sjansen enn en kvinne som er analfabet. – Per i dag er rundt 20 prosent av flyktningene som blir bosatt analfabeter; de fleste er kvinner. Det tallet tror jeg vi må forholde oss til i lang tid framover, sa hun. Hun fikk støtte fra den tidligere rektoren fra Steinkjer, Eva Løe, som nå jobber som seniorrådgiver i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. – Toril tok tak i noen av den viktigste utfordringen vi har akkurat nå. Vi må tenke nytt og annerledes om hvordan vi skal få integrert og sysselsatt disse kvinnene, sa Løe.

ENGASJERT: Kari Svendsen er blant mange kunstnere som har reagert på kulturkuttet.

341.463

i lemmer var med mber. e v o n det 3. n u rb fo Fag 065 flere Det er 7 samme enn på r. tid i fjo

Tekst og foto: NINA HANSSEN, FriFagbevegelse

Fagbladet 11/2014 < 7

fel_06_07 aktuelt.indd 7

06.11.14 10.04


AKTUELT

Ny og lettlest oppslagsbok om kommuneøkonomi I november lanserte Fagforbundets rådgiver Bjørn Kristian Rudå boka «Kommuneøkonomi», et nyttig oppslagsverk for tillitsvalgte, lokalpolitikere og andre interesserte. Filmen er laget av animasjonsstudioet Tilnærmet Lik.

Fagforbundets ungdomsfilm tok gull Fagforbundet Ungdoms nye film har vunnet gullmedalje i Nordens største konkurranse for grafisk designere, illustratører og animatører. – Vi er stolt av at fagfolk i animasjonsbransjen setter like stor pris på filmen som vi gjør, sier Martine Grymyr, informasjonsrådgiver i Fagforbundet Ungdom og tydelig fornøyd med å ha kommet til topps i den såkalte Visuelt-konkurransen. – Vi ønsket å samle det viktigste du trenger å vite om Fagforbundet og Fagforbundet Ungdom, og presentere det på en lettfattelig, fargerik og underholdene måte, sier Grymyr om filmen. Ifølge juryen er dette en informasjonsfilm du gjerne ser flere ganger. «Juryen falt for denne ukonvensjonelle og personlige vrien på informasjonsfilm, med sine tiltalende karakterer og rørende narrativ. Filmens smarte overganger, humor og rikhet i utførelse gjør at vi ønsker å se den flere ganger,» står det på Visuelts hjemmeNBM sider.

– Gjennom arbeidet mitt har jeg sett at både tillitsvalgte og lokalpolitikere har behov for kunnskap om kommuneøkonomien, sier Rudå, som er siviløkonom.

Lettlest og tilgjengelig Boka omfatter temaer som økonomiplan, årsregnskap, Robek-kommune, Kostra-tall og budsjettoverskridelser. I tillegg behandler Rudå den nye kommunereformen, inntektssystemet for kommunesektoren og tjenestepensjonsordninger; temaer som det erfaringsmessig kan være krevende å sette seg inn i. – Jeg har forsøkt å gjøre stoffet så enkelt tilgjengelig og lettlest som mulig. Målet er at tillitsvalgte og lokalpolitikere skal kunne bruke den i sin praktiske hverdag, sier forfatteren.

Spørsmål og svar Gjennom regneeksempler viser han hvordan vi skal forstå budsjettinformasjon og ta del i prosessene fram mot behandling i de folkevalgte organene som utvalg, formannskap og kommunestyre. Hva betyr konkurranseutsetting for de ansattes tjenestepensjon? Hvordan finner vi riktig årsresultat i kommunalt regnskap? Hvordan bruke kalkyler for å finne enhetskostnader i pleie- og omsorgssektoren? Dette er spørsmål som Bjørn Kristian Rudå stiller og svarer på i boka.

NYTTIG: Bjørn Kristian Rudå håper den nye boka hans kan bli et verktøy til å forstå sammenhengene i kommuneøkonomien.

Oppslagsbok og verktøy – I utgangspunktet skulle dette være en oppslagsbok og et verktøy til tillitsvalgte, men de siste årene har jeg reist rundt i mange kommuner i forbindelse med oppsigelser på grunn av stram økonomi, konkurranseutsetting og saker der kommunene har ønsket å endre tjenestepensjonsordningene, og da ha jeg opplevd at også mange lokalpolitikere har behov for mer kunnskap. Jeg håper derfor at denne boka også kan bli et verktøy for dem og for alle andre som er interesserte i kommuneøkonomi, sier Bjørn Kristian Rudå. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

SITATER FRA NETT

Jeg står fast på at jeg aldri i mine 17 år i politikken har sett maken til budsjett med så bra sosial profil. Frp-nestleder Per Sandberg

Vi har ingen interesse av å kaste noen i rennestenen. Frp-nestleder Per Sandberg

Nå har jeg virkelig lært. Aldri mer Frp for meg. Uføretrygdede Mia Utheim Simonsen

8 < Fagbladet 11/2014

fel_08 aktuelt.indd 8

06.11.14 12.18


Tre utenfor Stortinget 1) Hvorfor mener du tannhelse må bli en del av egenandelsordninga? 2) Har du noen gang droppet å gå til tannlegen på grunn av økonomien?

SAMMEN FOR TANNHELSEREFORM: Patrick Austvik og Christina Beck Jørgensen, leder av Fagforbundet Ungdom, med underskriftene i kampanjen for å få tannhelse inn i egenandelsordninga.

MARITHA HANSEN (26)

Samlet inn over 13.000 underskrifter for ny tannhelsereform

1) Fordi tennene er en del av kroppen, enkelt og greit. 2) Det hendte da jeg var student.

Fagforbundet Ungdom har fått inn tusenvis av underskrifter til sin tannhelsekampanje. – Det er godt å se at jeg ikke står alene i denne kampen, sier Patrick Austvik, som har slitt med dårlig tannhelse hele livet. Tidligere i høst snakket han åpent om sine tannhelseproblemer i Fagbladet. Patrick Austvik har hatt dårlige tenner så lenge han kan huske. Det har ført til at han har slitt både fysisk og psykisk. Han er derfor glad for at Fagforbundet Ungdom siden før sommeren har samlet inn underskrifter i sin aksjon for å få tannhelsen inn i egenandelsordninga. I starten av november ble 13.400 underskrifter overlevert til KrFs Olaug Bollestad i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. – Det er en kjempebelastning å ha dårlige tenner. Derfor er det godt å se at jeg ikke står alene i denne kampen, sa Austvik til de frammøtte utenfor Stortinget da underskriftene ble overlevert.

– Heller tannhelse enn skattelette Flere organisasjoner og ungdomspartier har tilslutta seg kampanjen i løpet av høsten. – I dag har altfor mange ikke råd til å gå til

tannlegen. Vi mener at det må være like muligheter for alle. Derfor må tannhelse inn i egenandelsordninga, sier Christina Beck Jørgensen, leder i Fagforbundet Ungdom. Hun erkjenner at det vil koste mye, men mener folk må være villig til å betale prisen. – Jeg vil heller ha penger til en tannhelsereform enn skatteletter, sier Beck Jørgensen.

LENE SOLBERG (26)

1) Fordi dårlig tannhelse påvirker deg både psykisk og fysisk. 2) Det har jeg gjort mange ganger. Ofte har jeg kun tatt det mest kritiske selv om det var andre ting jeg burde ha ordnet.

Håper politikerne våkner For ungdommene i Fagforbundet er ikke kampen over. – Dette er bare starten. Neste år satser vi på å få med oss flere. Denne kampen fortsetter til det er på plass, lover Beck Jørgensen. – Selv om det ikke skjer noe nå, tror og håper jeg flere partier vil programfeste egenandelsordning for tannhelse før neste valg, sier Austvik, som håper andre slipper å oppleve det samme som han selv. Tekst og foto:SIMEN AKER GRIMSRUD

ARE ØDBEHR (27)

1) Tennene er jo en del av kroppen, og egenandelordninga gjelder for alt annet. 2) Det har sittet langt inne mange ganger, men som regel går jeg til tannlegen og håper at alt går bra. Fagbladet 11/2014 < 9

fel_09 aktuelt.indd 9

06.11.14 12.18


Tema: hverdager tett på døden

83,6

Forventet levealder for nyfødte jenter og gutter er henholdsvis 83,6 og 79,7 år i Norge.

30 %

I Norge velger tre av ti kremasjon. Det er langt færre enn i våre naboland Sverige og Danmark hvor flere enn sju av ti kremeres.

10 %

av oss ønsker å få asken spredd.

Med døden som jobb De fleste møter døden en sjelden gang. For noen er den en del av jobben.

Graveren Tommy Carlsen står framoverlent i gravemaskinen, akkurat som en ski­ hopper som nettopp har forlatt hopp­ kanten, med halve overkroppen ut av førerhuset. Han kikker ned i hullet i bakken mens han styrer grabben med millimeterpresisjon. Grava skal være 180 centimeter dyp. Det er ikke mye å gå på. Litt lenger ned ligger det nemlig en kiste fra før. – Her er det plass til tre kister, fortel­ ler Tommy.

Tommy peker ned i hullet. Leira begyn­ ner å bli blå. Han stanser grave­ maskinen og hopper ut. Kollegaen stikker en tommestokk ned i hullet. Perfekt dybde. – Det blå er et tegn på at vi nærmer oss neste kiste. Jeg har gravd noen graver, for å si det sånn, sier Tommy. Mellom 1000 og 1500 graver har det blitt opp gjennom årene. Han har også vært med på å grave lik opp igjen. – Fram til begynnelsen av 1980-tallet Tommy Carlsen, graver ble likene svøpt i plast før de ble grav­ Han har fylt et stort hengerlass lagt. I leirgrunnen her har de ikke med jord og leire og gir kollega Reza tegn om at han kan råtna, og for et par år siden ble det bestemt at vi skulle kjøre det bort. De er alltid to på plass når de skal grave. kalke gravene for å få i gang forråtnelsesprosessen. – Vi gjør jobben vår med respekt for den døde og de – Det var både hud og hår inni plasten. Og stanken var pårørende, men vi må ha litt humor for å overleve. Det forferdelig, erindrer han. er nok alvor her, sier mannen med 21 års fartstid i grav­ ferdsetaten i Oslo kommune. Ramma som skal brukes til å senke kista ned Nå er han ansvarlig for å grave gravene på Alfaset øst i grava, bæres på plass. Kollegaen sjekker at teknikken i hovedstaden. En jobb mange nok ville styrt unna. For fungerer. Et fat med jord og en liten metallspade blir plas­ Tommy har det meste blitt rutine. sert ved den ene enden. Om tre timer kommer gravfølget. – Men å se barnekister blir jeg aldri helt vant til; det ble – Nå får vi gjøre andre ting fram til begravelsen er over verre etter at jeg fikk barn selv. og vi skal fylle igjen etterpå, sier Tommy.

<

10 < Fagbladet 11/2014

fel_10-15.indd 10

06.11.14 08.53


Foto: Werner Juvik

ÂŤĂ… se barnekister blir jeg aldri helt vant til; det ble verre etter at jeg fikk barn selv.Âť

fel_10-15.indd 11

06.11.14 08.53


Tema: hverdager tett på døden

41.300

personer døde i Norge i 2013, omtrent like mange som det har gjort årlig de siste ti årene.

13.010

personer døde av hjerte- og karsykdommer i Norge i 2012. 10.800 av kreft.

90 %

av de som dør, har en kirkelig gravferd.

«Kanskje vi får et for profesjonelt forhold til døden.»

Krematøren – Jeg kan ikke hele tida gå rundt og tenke på at det ligger et dødt menneske oppi. For meg er det en kiste, sier Lars Madsen. Han står i kjølerommet på Alfaset krematorium. Kistene ligger på rekke og rad i stativer på begge sider av rom­ met, fra gulv til tak. Sponkister, hvite trekister, farga kister og ekstra store kister. Alle med navn, et eget nummer og en unik ID-brikke som følger hele prosessen og til slutt havner oppi urna.

Kollegaen trykker på en rød knapp på et kontrollpanel, og kista løftes opp. Ovnen åpner seg og kista skyves rolig og mekanisk inn i det glødende gapet. Det begynner å frese når den hvite lak­ ken møter flammene. Så lukker døra seg. Det er over 800 grader inni krema­ sjonsovnen – Det kan ta én til halvannen time, sier Lars, og forkarer at det blant annet avhenger av temperaturen i ovnen og størrelsen på kista.

Lars er en av fire krematører Kremasjonen i ovnen ved siden i Oslo. I løpet av en arbeidsdag går opp­ av er ferdig. Lars går på baksiden og til 20 kister inn i kremasjonsovnene på åpner en luke. Han skraper ut aske og lars madsen, krematør Alfaset. Du blir hardhuda av å jobbe på porøse beinrester med et tre meter et sted som dette. langt spesialredskap. Restene blir lig­ – Vi klarer å legge fra oss noen følelser, i hvert fall jeg. gende i et kammer lenger ned i ovnen til avkjøling mens Kanskje vi får et for profesjonelt forhold til døden, neste kiste føres inn. Når restene er kjølt ned, blir proteser, undrer han. gulltenner og andre synlige metaller fjernet. Til slutt knu­ ses alt til pulver i en trommel og havner i en urne som Han har plassert en kiste foran en av de fire forsegles. blanke ovnene som står midt i forbrenningsrommet. Høst­ – Det kan kanskje minne litt om et samlebånd, erkjenner sola skinner inn gjennom de store vinduene vendt ut mot Lars. Men alt blir ikke rutine. gravlunden. Kremasjonen gjemmes ikke bort i en mørk – Utøya..., starter han. kjeller; den skal tåle dagens lys. Her kan forbipasserende se kista forsvinne inn i ovnen. – Plutselig lå det 20–30 kister med ungdommer i på – Det er kanskje med på å ufarliggjøre det vi driver med, kjølerommet. De var like gamle som mine egne barn. Det var tøft. tror krematøren.

<

12 < Fagbladet 11/2014

fel_10-15.indd 12

06.11.14 08.53


fel_10-15.indd 13

06.11.14 08.54


ane tora steine, sykepleier

Sykepleieren Det er stille på rom 330 på Lovisenberg Diako­ nale Sykehus. To elektroniske lys og en blomsterbu­ kett står på nattbordet. Utenfor har høstløvet lagt seg. – Det er alltid en helt spesiell ro i rommet, stem­ ningen er høytidlig. Vi snakker til hverandre med lav stemme; stellet av den døde skal gjøres med ver­ dighet og respekt, sier sykepleier Ane Tora Steine. Hun sitter på kanten av den tomme sykesenga. Rom­ met er gjort klart slik det blir når en pasient har gått bort. – Det å jobbe med døden kan være intenst, fortel­ ler hun. Ane Tora og kollegene gjør alt de kan for at avslutningen på livet skal bli så fin som mulig – både for pasienten og de pårørende. Ofte er døds­ fallene ventet – pasientene følges tett den siste tida. Noen har Ane Tora blitt godt kjent med. Det er folk i alle aldre. Alle dødsfall er forskjellige. – Vi må ha en profesjonell distanse, men å komme for nær pasienter tror jeg ikke vi skal være redd for. Jeg må være sterk og trygg når noen dør, de pårørende må få lov til å slippe taket.

smerter, kvalme og angst. Mange ønsker å forstå hva som skjer med den døende. Det har mye å si for de pårørendes opplevelse av situasjonen. – Hvis ikke de pårørende er der når pasienten dør, er det vår oppgave å være til stede, sier hun. – Det kan være sterke opplevelser, og vi som kol­ leger må ta vare på hverandre for at vi skal klare å håndtere jobben og ikke ta med for mye hjem. Etter at legen har konstatert at pasienten er død, begynner stellet. Det er alltid to sykepleiere som gjør jobben. Alt av medisinsk utstyr fjernes, pasienten får et lett stell, øy­ nene lukkes og rommet gjøres klart til et siste farvel. Etter at de pårørende har gått, får pa­ sienten på et hakebind for å holde munnen lukket før kroppen stivner. En navne­ lapp festes på høyre stortå, og kroppen pakkes i hvite laken. – Det kan være en kontrast å gå ut av sykehuset, litt som to ulike verdener, sier Ane Tora. – Å gå rett i middag med venninner kan kjennes rart.

«Det er alltid en helt spesiell ro i rommet, stemningen er høytidlig.»

En viktig del av jobben er å være der for de pårørende. Gi dem støtte og informasjon når det går mot slutten. – Vi forklarer hvordan vi lindrer symptomer som

Hun får ofte høre at det virker trist å jobbe så tett på døden. – Jobben min er langt fra trist. Stort sett er jobben utrolig meningsfull. Når vi klarer å bidra til at den siste tida blir så god som mulig, både for pasienten og de pårørende, føles det som en stor seier.

14 < Fagbladet 11/2014

fel_10-15.indd 14

06.11.14 08.54


Tema: hverdager tett på døden

«Det å fortelle noen at barnet deres er drept, legger du ikke fra deg med en gang. Og det skal du heller ikke.»

Presten pent om den avdøde. Det var alt – Det er viktig å se ordentlig han fikk. ut, sier Tor Eivind Erikstein og tar – Det var ikke så enkelt siden en siste titt i speilet. Det er bare litt over en halvtime siden han jeg ikke kjente den avdøde selv. avsluttet dagens første bisettelse. Da kan det være like fint å minnes Nå venter en ny. sammen i stillhet, mener han. Han retter på stolaen, det lilla båndet han har utenpå preste­ Tor Eivind er en av tre prester kappa, åpner kofferten som ligger som går i turnus i menigheten. Tje­ på pulten og tar ut manuset til nestedagene fylles med begravel­ minnetalen som han har skrevet ser, bryllup og gudstjenester. Det ut fra samtaler med de pårørende. hadde vært tungt hvis arbeidstor eivind erikstein, prest Alle forberedelser er unnagjort. dagene bare bestod av gravferder. Nå handler det om å være mentalt til stede. – To dager etter en begravelse kan jeg ha en – De pårørende skal føle at alt dreier seg om gudstjeneste med barnedåp. Det gjør godt, sier dem i dag, sier soknepresten i Ellingsrud og Fu­ Tor Eivind. ruset menighet i Oslo, vel vitende om at han selv Men tjenesteuke betyr også at han må sove med har et tettpakket program. jobbtelefonen ved sin side. Plutselig kan politiet ringe klokka tre om natta. – Å gå med dødsbud er krevende. Det er noe vi Med rolige skritt og et høytidlig uttrykk går Tor Eivind inn i kirka. Han blir stående foran gjør fordi noen må gjøre det, sier han. Tor Eivind tar en liten pause. kista noen sekunder, så hilser han på de på– Det å fortelle noen at barnet deres er drept, rørende på første rad. Orgelet begynner å spille. Arbeidskirka på Furuset er nesten fullsatt. De legger du ikke fra deg med en gang. Og det skal skal ta farvel med en mann i 60-årene. Bisettelsen du heller ikke. tar nesten 50 minutter. Det stokka seg litt under minnetalen. Men en del blir rutine. Begravelser og – Jeg føler ikke at det er så farlig, så lenge du er bisettelser holdes innenfor kjente rammer. til stede og har kontakt med de pårørende. – Jeg er profesjonell når jeg møter folk som står midt oppi det, men i mitt eget liv håper jeg ikke Han vet aldri hvordan en bisettelse eller at jeg blir så kald. begravelse vil arte seg. Plutselig kan det som for Han ser på klokka. Tor Eivind må videre til ham ser ut som en naturlig død, oppleves veldig dagens tredje bisettelse. Men selv etter en mara­ dramatisk og vond for de etterlatte. tondag, er det godt å koble av: – Det kan ligge ting der som jeg ikke har forut­ – I kveld har jeg tenkt meg på Rosenborg-kamp, setninger for å vite noe om, sier Tor Eivind. jeg må bare forhandle litt med familien først, smi­ En gang ba de pårørende ham bare skrive noe ler han. Fagbladet 11/2014 < 15

fel_10-15.indd 15

06.11.14 08.54


statsbudsjett 2015

Ivana Peric (30) er enslig forsørger, har to deltidsjobber og to millioner i lån. Hun har ingen skattelette i vente neste år. Tekst: Sidsel Hjelme Foto: Monica Larsen

Ivana kan bare drømme om skattelette

1600

kroner mer å rutte med i året. Det ville vi alle fått ekstra i lommeboka om regjerin­ gens skatteletter ble likt fordelt på fattig og rik. Men slik er det ikke. Halvparten av skattelettene går til dem som har mest penger fra før. For eksempel vil Stein Erik Hagen alene få et skattekutt på over tre millioner neste år ifølge VG. Men langt fra alle har penger i banken eller på børsen. Ivana Peric har en tøffere hverdag enn de fleste. Hun er helsefagarbeider med to deltidsjobber og stort lån, og er enslig forsørger for Teodor på to og et halvt. Små marginer Hver måned får Ivana 25.000 kroner utbetalt. Når de faste utgiftene til avdrag og renter, strøm, telefon og barne­ hage er betalt, sitter hun igjen med ca. 5000 kroner som skal dekke mat og klær for henne selv og sønnen. Med så små marginer hjelper det godt å ha et lyst syn på livet: – Med tre–fire ekstravakter i måneden, går det fint. Teo­ dor får mye leker og klær i gaver fra familien, og det hjel­ per godt. Men uten ekstravakter og støtte fra familien, hadde jeg aldri klart det Må ha to jobber Ivana er utdannet sykepleier i hjemlandet Serbia. I Nor­ ge er ikke sykepleierutdanningen godkjent. Her er Ivana helsefagarbeider, et yrke der det er langt mellom heltids­ jobbene, og der hun må ha to deltidsjobber for å få en­ dene til å møtes. – Hverdagen er hektisk. Jeg har 50 minutters reise hver vei til jobben i Bærum. Det er umulig å levere og hente i barnehagen, sier Ivana.

Hun har 80 prosent stilling på Eiksåsen MS-senter i Bærum og 20 prosent stilling i Bjerke bydel i Oslo. I tillegg tar hun tre–fire ekstravakter for å ha litt å gå på. Grunn­ lønna som helsefagarbeider vil gi henne en skattelette på 600 kroner neste år. Disse pengene kommer hun aldri til å få glede av fordi prisen for Teodors barnehageplass vil koste henne 1200 kroner mer neste år. Ingen formue Reduksjon i formuesskatten hjelper heller ikke helsefag­ arbeideren som har mye gjeld. – Jeg hadde flyttet tre ganger med Teodor før han fylte to, så jeg ville kjøpe leilighet for å få et mer stabilt liv. Tre ganger fikk jeg avslag på Husbankens startlån, men jeg fikk gjennomslag til slutt, smiler hun fornøyd. I juni i år signerte hun kontrakten på sin første leilighet, en treroms på Teisen i Oslo. Samtidig signerte hun på lånedokumentene som viser en saldo på drøyt to millio­ ner. Dermed kan hun bare drømme om gjeldfrie dager og skattbar formue. I statsbudsjettet varsler regjeringen at de vil øke renta på lån i Husbanken med 0,75 prosent, noe som vil gi Ivana en betydelig økning i utgiftene hver måned.

IKKE SKATTELETTE: Ivana Peric er enslig forsørger, har to jobber og to millioner i lån. Hun får ingen fordeler av regjeringens varslede skattekutt i statsbudsjettet.

Ikke bekymret – Er du bekymret for framtida? – Nei, det er jeg ikke. En av grunnene til det er at jeg også har logopedutdanning fra Serbia, og regner med at jeg kan få en logopedjobb når jeg blir bedre i norsk. Der­ med får jeg også bedre lønn. – Jeg jobber hardt, føler meg sterk og tøff og finner alltid en løsning. Bare jeg får være frisk, så klarer jeg alt.

16 < Fagbladet 11/2014

fel_16-17.indd 16

06.11.14 08.55


Skatt 2015 for «folk flest»

Siv Jensen gir med den ene hånda, og tar med den andre. Et gjennomsnittspar tjener to hundrelapper på skatteendringene. Frifagbevegelse.no har regnet på hvordan statsbudsjettet slår ut for en vanlig norsk familie: Mann 32 år, jobber som postbud, og tjener 365.500 kroner. Kvinne 31 år, nyansatt som 1. konsulent i staten og tjener 380.308 kroner i året. Paret har to barn – en på fire år som går i barnehage, og en på seks år som er begynt på skole og SFO. De bor i en bolig som er verdsatt til tre millioner kroner, og har en gjeld på 2,2 millioner kroner.

Endringene i skatter og avgifter:

• Minstefradraget økes med 1000 kroner til 87.950. Siden skattebesparelsen er på 27 prosent, får begge en reduksjon i skatten på 270 kroner hver. • I tillegg blir trygdeavgiften redusert med 0,1 prosent. For ham og henne betyr det en reduksjon i skatten på henholdsvis 366 kroner og 380 kroner. •T il sammen får ekteparet redusert skatten med 1286 kroner i året. Regjeringen foreslår å redusere formueskattesatsen med 0,25 prosentenheter til 0,75 prosent, og bunnfradraget økes til 1,2 millioner kroner for den enkelte eller 2,4 millioner kroner

for ektepar. Siden vårt ektepar har mer gjeld (likningsverdien av boligen er 25 prosent av markedsverdien) enn likningsverdien av huset, får de ingen nytte av disse endringene.

Barnehagen blir dyrere Regjeringen foreslår å øke maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehage med reelt 100 kroner. Maksimalprisen blir da 2580 kroner i 2015. Vårt par betaler for barnehageplass i elleve måneder, og må derfor ut med 1100 kroner mer per år. Totalt sett får paret i vårt eksempel til sammen 186 kroner mer å rutte med neste år.

Tekst: MORTEN HANSEN, Fri Fagbevegelse Fagbladet 11/2014 < 17

fel_16-17.indd 17

06.11.14 08.55


yrkes-nm

Jenny Fossan er landets beste helsefagarbeider. Gullmedaljen fikk hun under Yrkes-NM i Trondheim i slutten av oktober. Neste år blir hun Norges deltaker i Yrkes-VM i Brasil. Tekst og foto: Greta Dalen

Nå venter

Florida og brasil – Det var totalt uventet at jeg tok gull. Jeg var veldig fornøyd med å komme til finalen. Jeg trodde ikke det var mulig engang, sier en trøtt og sliten helsefagarbeider. Jenny Fossen jobber ved Balsfjord bo- og servicesenter og tok fagbrev som helsefagarbeider 2. oktober i år. Nå gleder hun seg til neste begivenhet; fra midten av november skal hun jobbe fire uker på et sykehjem i Florida. Neste års Yrkes-VM i Brasil har hun ikke rukket å tenke på ennå.

Synliggjør fagabeiderne Over 300 lærlinger og fagarbeidere fordelt på 27 fag kjempet om de gjeveste medaljene og om tittelen Norges beste fagarbeider i Trondheim. Yrkes-NM ble arrangert sammen med Opplæringsdagan 2014 og hadde rekordstor oppslutning både i antall utstillere og deltakere. De ulike samarbeidspartnerne som står bak arrangementet (se faktaboks) satser store ressurser på at lærlinger og unge fagarbeidere skal konkurrere, forteller Tonje Thorbjørnsen i Fagforbundet. – Vi trenger mange flere dyktige fagarbeidere, ikke minst i helsesektoren. Gjennom konkurranser synliggjøres lærlingenes og fagarbeidernes kompetanse. Vi får vist mangfoldet og muligheter som fins i de ulike fagene. – I Kompetanseløftet 2015, som er regjeringens handlingsplan for rekruttering og kompetanseheving, er et av tiltakene å øke rekrutteringen til helsefagarbeiderfaget, og Yrkes-NM er et ledd i dette arbeidet. De som deltar

får vist fremragende yrkesutøvelse og det inspirerer forhåpentligvis andre ungdommer til å velge yrkesfag, sier Thorbjørnsen. Jentene ruler i ambulansen I ambulansefaget tok jentene nesten full pott. Åtte lag kjempet om norgestittelen, seks lag gikk til finalen, og fem av medaljevinnerne var jenter. – Jeg er stolt av samtlige deltakere under Yrkes-NM. Alle er dyktige ungdommer og det har vært en fornøyelse å følge dem, sier rådgiver Hermann Albert i Fagforbundet. Han legger til at ambulansefaget nå er i rivende utvikling blant annet med mulighet for å ta en bachelor i prehospitalt arbeid – paramedic. Gutta på vei inn i jentefaget For barne- og ungdomsarbeiderne var det guttas dag. Blant medaljevinnerne var det to jenter og fire gutter. Barne- og ungdomsarbeiderlærling Maiwand Jabarnhild tok bronsemedalje sammen med sin makker Hanna Putervold. – Det har vært noen tøffe og nervepirrende dager. Vi har konkurrert med publikum i salen og med barn på scenen. Det har vært utfordrende og veldig lærerikt – og i tillegg har jeg fått venner fra hele landet, sier 20-åringen fra Mandal som jobber i barnehage og skal ta fagbrev til sommeren.

18 < Fagbladet 11/2014

fel_18-19.indd 18

06.11.14 10.10


Dette er Norges beste fagarbeidere Helsefagarbeider Gull

Jenny Fossan, Balsfjord kommune, Troms.

Sølv

Mari Røvik, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag.

Bronse Hanne Mette Hatle, Rauma kommune, Møre og Romsdal.

Barne- og ungdomsarbeider Gull

Snorre Alexander Hammerstrøm og Arne Daniel Falles, begge fra Aurskog Høland kommune, Akershus

Sølv

Anne Martinsen, Stavanger og Battal Anli, Rogaland.

Bronse

Maiwand Jabarnhild og Hanna Putervold, Vest-Agder.

Ambulansefaget Gull

Siv-Ragnhild Bjørnstad og Silje-Katrin Mathisen, Helse Nord, Finnmark.

Sølv

Silje Mari Barstad og Amanda Fiskaa Øren, Helse Midt, Møre og Romsdal.

Bronse Silje Guldbrandsen og Tobias Minde Brennar, Helse Sørøst, Oslo.

FOrnØYDe VInnere: Dette er medaljevinnerne i barne- og ungdomsarbeiderfaget. til venstre sølvmedaljevinnerne anne Martinsen og Battal anli fra rogaland. I midten gullguttene Snorre alexander Hammerstrøm og arne Daniel Fallet, begge fra aurskog Høland i akershus. til høyre bronsevinnerne Maiwand Jabarnhild og Hanna Putervold fra Vest-agder.

Yrkes-NM SKal Ut I VerDen: Snart er norgesmester i helsefag, Jenny Fossan, på vei til Florida der hun skal jobbe på et amerikansk sykehjem. neste år venter VM i Brasil.

• Trondheim 28.–30. oktober. • 340 lærlinger og fagarbeidere fra 27 fag deltok. • Arrangeres av WorldSkills Norway, en ideell organisasjon som arbeider for å høyne statusen, interessen og kvaliteten på norsk yrkesutdanning. • Bak organisasjonen står blant andre NHO, LO, Utdanningsdirektoratet, KS og en rekke landsforeninger, fagforbund, opplæringskontorer, skoler og fylkeskommuner.

Fagbladet 11/2014 < 19

fel_18-19.indd 19

06.11.14 10.11


Portrettet

Tekst: vegard velle Foto: june witsøe

Han er minoritetenes representant i Norge. Han er også jødenes talsmann. Han taler rasismen midt imot.

Lyst sinn, mørk fortid Ervin Kohn Arbeid: Forstander i mosaisk trossamfunn, nestleder i Antirasistisk senter. Alder: 59 år Familie: Kone og tre barn. Aktuell med: Jødenes talsmann i Norge. Refser rasisme.

Mot alle odds har Ervin Kohn kommet seg opp og fram. Slekten ble nesten utradert i andre verdenskrig. Moren slet psykisk, faren flyktet, og Ervin vokste etter hvert opp hos onkelen og tanta. I dag er han en svært vellykket far, nestleder på Antirasistisk senter og forstander i Mosaisk trossamfunn. Han er en klok mann, en mann du har lyst til å være enig med, selv om du ikke er det. Han er en religiøs mann. Og han er sterkt imot å slippe høyreekstreme til på offentlige talerstoler. – Det virker som om vi har en berøringsangst for å håndtere hatefulle ytringer, og det er synd. November er en dyster måned i jødenes historie. Det var i denne måneden Krystallnatten, den dramatiske opptrappingen av jødeforfølgelsene, skjedde i Tyskland i 1938. Det var også denne måneden at 532 jøder ble uttransportert til utryddelse på skipet Donau. Kohns far overlevde slaveleiren i Ungarn, men mistet samtlige av sine elleve eldre søsken i konsentrasjonsleirene. Moren overlevde Auschwitz og Bergen-Belsen, men opplevde at alle hennes sju søsken ble utradert av nazistene. Selveste doktor Mengele pekte ut søsteren og niesen til utryddelse, mens hun selv ble dirigert i motsatt retning, til blodslit. Ervin fikk en tøff start på livet og ble tidlig moden. Familien startet på bar bakke. Ervin slet i skolen og fikk ikke den omsorgen han trengte hjemme. Kohns første store karrierehopp var som

direktør i det nedstøvete kontorstolfirmaet Savo. Han mente hele firmaet måtte stråle av begeistring, siden dette ville gjøre arbeidsdagen bedre og smitte over på andre. Derfor fant han på noe han kalte morofilosofi. Når arbeidsgleden kom under 3,5 på entusiasmeskalaen, måtte firmaet sette inn førstehjelpstiltak. Til slutt strålte kontorstolbedriften så mye av glede at den rett og slett ble kåret til Norges beste arbeidsplass. Heller ikke på hjemmebane lente han seg tilbake, men fikk tre barn med sin norske kone, som etter hvert konverterte til jødedommen. Om du spør barna, som i dag er voksne, kan de fortelle om en fantastisk far, som alltid satte dem først. – Da jeg var tidlig i 20-årene leste jeg noen intervjuer med menn i 50-årene. På spørsmålet om de angret på noe her i livet, svarte flere at de angret på at de ikke hadde tilbrakt mer tid med barna. Jeg bestemte meg for ikke å ende opp med samme svar. Når det skjedde noe viktig i barnas liv, sto den stolte barnefaren i første rekke med kameraet. Ved middagsbordet syntes han militærets avmelding var på sin plass. På spørsmålet om hvordan dagen hadde vært, lærte barna raskt at «bra» ikke var et tilfredsstillende svar. De to nesten jevnaldrende guttene og minstejenta måtte rapportere om undervisningen, om vennene sine og om hvordan de følte seg. Pappaen begynte til og med å spille golf med barna, siden golf tok så lang tid og han fikk være mye sammen med dem.

20 < Fagbladet 11/2014

fel_20_22-mt_korr2 portrett.indd 20

06.11.14 08.59


Tekst: Halvard LĂŚgreid

Fagbladet 11/2014 < 21

fel_20_22-mt_korr2 portrett.indd 21

06.11.14 08.59


Portrettet

– Jeg ønsket å gripe barna på fersken i å gjøre noe riktig. Selv om ballen havnet i skogen, kunne de likevel stå godt plassert mens de slo. Ervin er kravstor. Støtt og stadig rettet han på språket til barna. Etter hvert fikk han tilnavnet språknazien. Men han er også showmannen og pappaen uten hemninger. På restauranter satte han levende lys under tomme teposer, slik at posene føk til værs. Under et bryllup sto guttene andektige i synagogekoret og ventet spent på bruden da faren dukket opp i inngangsdøra og ropte «det er bare meg». Hele menigheten knakk sammen i latter. Ingen kan fortelle så flåsete vitser som Ervin Kohn. – Det er bare to ting jeg ikke tuller med; døden og oppsigelser, sier eks-direktøren. Og da Humanetisk forbund utlyste konkurranse om ateistvitser, viste den religiøse forstanderen paradoksalt nok å være den som hadde størst repertoar. – Sammen med andre er det mye lettere å glede seg. Delt sorg taper sin kraft, mens delt glede øker i styrke, slår Kohn fast. I godt selskap kvier han seg heller ikke for å gråte. – Jeg gråter lett, når jeg er glad og folk sier pene ting om meg, når jeg er stolt av barna og når jeg ser kjærlighetsfilmer.

God grunn til å gråte var det også da Kohn fikk sin første kreftdiagnose. Da tenkte han over livet. Gjennom artisten Wenche Myhre hadde han lært å konsentrere seg om de neste 15 minuttene, siden gårsdagen er kjørt og dagen i morgen er en vi ikke vet om vi får. Da sitter vi igjen med dagen i dag, mer konkret de neste 15 minuttene. Den kreftsyke Kohn lærte at øyeblikket her og nå er det du må konsentrere deg om, det er nå du lever. – Ordtaket jobb som du skal leve evig, og elsk som du skal dø i morgen, fikk et helt nytt innhold for meg. Jeg bestemte meg for at jeg ikke ville ha noe usagt med noen. Jeg skulle dø tilfreds. Med jobben som nestleder i Antirasistisk senter kan han forene sitt samfunnsengasjement, sin families historie og trangen til å si fra om urett. Han slår fast at det fins rasisme i Norge: Både antisemittisme og rasisme rettet mot folk med mørk hudfarge. Norsk kultur er preget av etnosentrisme, altså at vi vet best, mener han.

sin politiske karriere i Grorud Unge Høyre, hvor han også ble leder. Han er fremdeles med i partiet, noe han begrunner med at han er verdikonservativ, og at han i tillegg til kollektivet, har tro på de dyktige individene som sprenger grenser. Også når det gjelder synet på konflikten mellom Palestina og Israel, har han meninger. Okkupasjonen av Vestbredden er ikke ulovlig, mener han, selv om bosettingene er det. Og muren mellom Israel og Vestbredden syns han bør stå, siden den har stoppet bomber og drap på israelerne. Men i motsetning til ekstreme pro-israelere vedgår han at okkupasjonen er ødeleggende for det israelske samfunnet. Han er for at palestinerne etablerer sin egen stat, og syns Israel bør fjerne sjøblokaden for fiskerne i Gaza. Han har til og med vært i Gaza to ganger, og han håper det vil komme en løsning for de to folkegruppene. – Som Israels første statsminister, Ben Gurion, sa: Den som ikke tror på mirakler i denne regionen, er ingen realist. I mellomtida ringer han fremdeles barna, hver dag.

«Delt sorg taper sin kraft, mens delt glede øker i styrke.»

Noen ville kanskje si at Kohn er tilbake der han startet, i politikken. Han startet nemlig

22 < Fagbladet 11/2014

fel_20_22-mt_korr2 portrett.indd 22

06.11.14 08.59


Bli høstklar - spar opp til 40%

… gjør dagen din behagelig

Softshell-jakker

Smarte jakker med mange detaljer. Bl.a fleecefor, vanntette glidelåser og avtakbar hette i en funksjonell og slitesterk stretch kvalitet. Jakken er pustende, vind- og vannavvisende og kan brukes hele året. - Et kvalitetsprodukt, som akkurat nå selges til en pris langt under hva en tilsvarende jakke i denne kvaliteten koster.

Sort

Rød

Marine

2 stk. ell jakker sh ft so Kun kr. 800,-

Modell 21224

Modell 21225

Unisex softshell-jakke Størrelse: XS - 4XL

Dame softshell-jakke Formsydd for perfekt passform Størrelse: XS - 4XL

kr. 499,-

inkl. mva

kr. 499,-

inkl. mva

JAKKE OG BUKSE

Fagbladet 9/2014

* enkelte farger/størrelser kan være utsolgt

- til all slags vær

Et 3-delt sett til arbeid og fritid i meget god kvalitet og utført i et praktisk design med mange detaljer. Ytterjakken og innerjakken er helforet. Innerjakken er i varme-/kuldeisolerende microfiberfleece, som kan tas av ytterjakken og brukes som en selvstendig jakke. Kort og godt 3 kvalitetsprodukter i ett og samme sett. Et sett, som kler på deg fra topp til tå, når du skal ut i regn, vind eller kulde.

Settpris un ukse k Jakke + b

kr. 699,-

Modell 21221

Modell 21222

Modell 21223

Herre allværsjakke Farge: Sort Str. XS - 4XL

Dame allværsjakke Farge: Sort – rød Str. XS - 4XL

Allværsbukse Farge: Sort Str. XS - 4XL

kr. 849,-

kr. 849,-

kr. 349,-

inkl. mva

inkl. mva

Miks som du vil! - Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 deler. Tilbudet gjelder til 15.12.2014 og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Porto/oppkravsgebyr på kr. 129,- kommer i tillegg. Du kan spare kr. 39,- i oppkravsgebyr dersom du velger å betale med Visa på hjemmesiden.

Bestill og se det store utvalget på www.praxis.no – eller ring 57 69 46 00 fel_23.indd 23

inkl. mva

Praxis AS

Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand

06.11.14 09.00


BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret:

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Hans Christian Monsen Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

Tid til vervet som hovedverneombud SPØRSMÅL: Vi diskuterer heftig hva som er riktig tid til vervet som hovedverneombud i kommunen. Rådmannen ønsker å redusere frikjøpet til 40 prosent, mens jeg og de hovedtillitsvalgte vil beholde 80 prosent. Har dere noen gode råd til argumentasjonen vi må bygge opp? L. H. SVAR: Først av alt: Det er opp til hovedverneombudet selv å foreta en skjønnsmessig vurdering av nødvendig tid, jf. arbeidsmiljølovens § 6­5 (2). Det vil være din hovedtillitsvalgt som forhandler om frikjøp, om det skal være en fast ordning. I mange tilfeller finner rådmannen/personalsjefen og hovedverneombudet ut av dette uten å involvere forhandlingsapparatet. Større industribedrifter har hovedverneombud på heltid. Flere kommuner i Norge praktiserer et frikjøp av hovedverneombud på 0,1 prosent pr. ansatt. Matematikk er et greit utgangspunkt, men forholdene er så pass forskjellige at du må gjøre en konkret vurdering. I tider med konstante aktiviteter er det mye lettere å beregne omfanget. Men det er utrolig vanskelig å anslå korrekt antall timeverk når omstillinger og konflikter er hverdagen. Jeg anbefaler å beskrive i detalj oppgavene du utfører. Prøv å anslå timene du brukte i en måned, og regn ut prosenten av månedsverket. Vervsarbeid utenfor ordinær arbeidstid (lesing, telefoner og

forberedelser) må du også legge inn. Under har jeg listet opp en del aktiviteter som kan utgjøre alt fra én time til flere ukeverk. Møter ved verneombud – samlinger, en til en­ møter, deltakelse på lokale vernerunder og infomøter. Møter med arbeidsgiver – rådmann, sektorledere, personalkontor og forhandlinger. Formelle møter – AMU, lokale miljømøter, møter med tillitsvalgte og fagforeningene. Kompetanseutvikling – kurs, deltakelse på konferanser, research og annen oppgradering av kunnskapsbasen din. Deltakelse i prosjekter – byggeprosjekter, omstillinger, innkjøp og annet. Deltakelse i ulike utvalg – Akan, HMS­utvalg, IA­utvalg (inkluderende arbeidsliv).

Møte- og saksforberedelser – lese dokumenter, oppsøke lokale enheter for å hente informasjon, utarbeide saks­ framlegg og skrive referater. I tillegg kommer alle overgripende saker som du skal sette deg inn i og mene noe om. Det forventes også at hoved­ verneombudet er tilgjengelig for ansatte, ledere og arbeidsgiver i løpet av dagen eller uka for ad hoc­saker. Husk at du, som alle andre, skal ha pauser i løpet av dagen, og at du ikke skal være nødt til å ta med deg arbeidet ditt hjem. En godt fungerende verne­ tjeneste er en investering for et bedre arbeidsmiljø. Det må du gjerne synliggjøre overfor ledelsen. Lykke til med forhandlingene. Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

24 < Fagbladet 11/2014

fel_24_25 barespor.indd 24

06.11.14 09.00


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Smart nedbetaling SPØRSMÅL: Jeg har et stort boliglån og et mindre studielån. Lønner det seg å kvitte seg med det minste lånet først, sånn at jeg blir sittende igjen med kun ett stort lån?

F.

SVAR: Ofte lønner det seg å samle mindre lån i ett større lån. Da kan det være lettere å få lavere rente og færre gebyrer. Men det gjelder ikke med studielån. Du bør følge nedbetalingsplanen for studielånet, ikke nedbetale raskere eller innfri lånet før tiden. Årsaken er at renta på studielånet er svært lav og

øvrige betingelser svært gode. Lånekassen kan gi rentefritak om du blir arbeidsløs, har lav inntekt, blir langvarig syk, har omsorg for barn, tar utdanning eller er i militære. Ved varig uførhet eller offentlig gjeldsordning vil gjelden kunne bli slettet. Tommelfingerregelen er å betale ned de dyreste lånene først, typisk kredittkort og forbrukslån. Studielånet er det siste du skal betale ekstra ned på. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Hvor mange bør vi være i AMU ? SPØRSMÅL: Jeg har et spørsmål om sammen­ setningen av arbeidsmiljøutvalget. Det står skrevet at det skal være like mange fra arbeids­takerne som arbeidsgiversida. Men har du noen tips til hvor mange representanter det bør være fra hver? Fins det noen tommelfingerregel for dette? Usikker

SVAR: AMU bør i utgangs­ punktet ikke bli for stort. Jeg ser at Arbeidstilsynet på sine nettsider anbefaler et sted mellom seks og åtte deltakere, og aldri under fire. Det er jeg enig i. Uansett størrelse skal det være like mange fra arbeidstaker- og arbeidsgiver­

sida. I tillegg vil represen­ tanter for bedriftshelse­ tjenesten være til stede på alle møtene, dog uten stemmerett. Kanskje bør også HMS-råd­ giver/sikkerhets­ansvarlig tiltre utvalget. Men når det er sagt, kan det være gode argumenter for å utvide utvalget. Man bør bestrebe seg på å ha et utvalg som representerer bredden av yrker og oppgaver i bedriften eller virksomheten. Det kan være et ønske om at både de på dagtid og de som jobber skift/turnus skal ha repre­ sentasjon i AMU, eller at både administrativt ansatte og de som jobber ute i førstelinja skal være representert. Noen ganger dreier det seg om å få inn folk fra flere geografiske

enheter. I gitte tilfeller vil det også være en styrke om man sikrer at mellomledernivået er representert med fulle rettig­ heter. Til sammen kan utvalget fort bli ti personer. Arbeidstilsynets veiledning til forskriften om organisering, ledelse og medvirkning (best. Nr. AT-383) vektlegger at andre ansatte enn bare de faste medlemmene av AMU kan delta i møtene når det er saker oppe som særlig angår dem. Her tenkes det for eksempel på skift/turnus­ arbeidere og eventuelt ansatte som ikke tilhører kjerneopp­ gavene i virksomheten. Pass imidlertid på at disse del­ takerne ikke blir for mange slik at de uten stemmerett og beslutningsevne legger for

store premisser for menings­ utvekslingen i utvalget og bruker for mye av den tida som er satt til rådighet. I mange tilfeller vil sammen­ setningen avgjøres av den største klubben/fag­foreningen i virksomheten. Det er i tråd med hoved­regelen i loven at klubber/fagforeninger som organiserer mer enn halv­ parten av de ansatte, sam­ arbeider om oppnevningen av AMU-medlemmer. Jeg syns likevel at alle bør se til at utvalget også er representativt for mangfoldet i bedriften. Kjøttvekt bør ikke alene være kriteriet for utvelgelse. Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Fagbladet 11/2014 < 25

fel_24_25 barespor.indd 25

06.11.14 09.00


Når du vil lære Kompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr bestillingsoppdrag, kurs, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor. Fagakademiet tilbyr i samarbeid med Audun Myskja kurslederopplæring i Musikk som miljøbehandling i eldreomsorgen. Kurset skal sette deltakerne i stand til å implementere Myskja-filosofien, og lære opp andre ansatte i systematisk bruk av sang og musikk på egen arbeidsplass. Kurslederopplæringen gjennomføres over fem kursdager, fordelt på to samlinger. Målgruppen er primæraktørene som arbeider på sykehjem, sykehus, boliger og lignende for eldre. Kurset er også relevant for kulturarbeidere/musikkutdannede. Les mer på

fagakademiet.no

fagakademiet.no • E-post: post@fagakademiet.no • Tlf.: 417 84 200

Fagforbundet er LOs største forbund, med over 340 000 medlemmer

Bestill refill til Carpe

Diem • 2015-utgaven

Send mail til: nettbutikken@fagforbundet.no Refillen inneholder: Kalendarium for 2015, årsplanlegger og notatblokk.

❏ Navn:

stk. (art. nr 1) refill á kr 50,- inkl. mva og porto

.......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................

(BRUK BLOKKBOKSTAVER)

Adresse: Postnr.:

......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................

......................................................................

Medlemsnr.:

Poststed:

.................................................................................................................................................................................................................................................................................................

.........................................................................................

Skriftlig bestilling sendes til: Fagforbundet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Eller bestilles på: www.nettbutikk.biz/fagforbundet Tilbudet gjelder Fagforbundets medlemmer.

26 < Fagbladet 11/2014

fel_26 annonser.indd 26

06.11.14 09.08


«Når leder og kolleger anerkjenner betydningen av hver enkelt yrkesgruppe, bidrar dette både til et godt fagmiljø og til et bedre arbeidsmiljø.» Side 42 Seksjonsleder Raymond Turøy

Helse og sosial Foto: Eva Kylland

K Forberedt på talegjenkjenning Sekretærene ved Sørlandet sykehus får tilbud om å ta videreutdanning som vil autori­ sere dem som helsesekretærer. Ved å lære mer, kan de overta flere oppgaver selv om helse­foretaket innfører tale­ gjenkjenning. Side 32

K Mer makt til ansatte og brukere Gunnar Clausen får dusje én gang i uka. Det skal ta 15 minutter. – Da kommer jeg meg ikke engang inn i dusjen, sier han. Nå åpner Oslo for en tillitsreform i hjemmetjenesten. Side 38

K Samarbeid mellom fosterhjem og barnevern FOKUS: Det fins ingen forskrifter og få retningslinjer for samarbeidet mellom barnevern og fosterhjem. Det burde være lovpålagt, slik det er i skolen, skriver fosterfar Harald Berre. Side 40

– Vennlighet gjør meg frisk Tina Svenningsen og Hilde Stahl Sørensen tilbyr trening til Ute de Lange Nilsen Scharf. Men 83-åringen setter enda større pris på omsorg og positive tanker. Side 30 Fagbladet 11/2014 < 27

hel_27.indd 27

04.11.14 11.08


helse og sosial

Unge sykepleiere vil jobbe heltid

Mener Uloba skylder assistentene 80 millioner

I en undersøkelse fra 2001 sa tre av fire sykepleierstudenter at muligheten for å jobbe deltid, var en viktig grunn til at de valgte denne utdanningen. Dette har nå forandret seg kraftig, viser en ny undersøkelse fra Høgskolen i Oslo og Akershus. I 2012 var det bare 35 prosent av sykepleierstudentene som var interessert i deltidsmulighetene. Cirka halvparten av alle yrkesaktive sykepleiere jobber deltid. Til sammen­ ligning er det bare ti prosent av andre kvinner med høyere utdanning som Kilde: khrono.no jobber deltid.

Konsulentselskapet BDO hevder i en revisjonsrapport at Uloba ikke har utbetalt tilstrekkelig lønn for overtid til mange av landets 6000 brukerstyrte personlige assi­ stenter. – Vi aksepterer ikke at et firma ikke tar ansvar for å utbetale riktig lønn, sier ­Gunnar Wedde i en kommen­ tar til at Uloba ifølge rap­ porten skylder personlige assistenter rundt 80 millioner kroner i overtidsbetaling. Wedde er avdelingsdirektør for konserninnkjøp i Utvik­ lings- og kompetanse-­ en­heten i Oslo kommune.

Europas beste helsefagarbeidere Fagforbundets medlemmer Stine Kipperberg og Marita Puntervoll gikk helt til topps under yrkes-EM i Frankrike. De var veldig spent før deres fag­ kategori ble ropt opp på scena. Det varte og rakk, fordi mange fag fikk sine vinnere først. Men da Finland ble ropt opp som nummer to i helsefag, skjønte Harsem Kipperberg og Puntervoll at gullet var deres. Harsem Kipperberg har akkurat flyttet tilbake til hjembyen Ålesund for å ta påbygning samtidig som hun tar vakter i en bolig for personer med demens. Puntervoll kommer fra Eiger­ sund og jobber i hjemmesykepleien i Eigersund kommune.

Tilbudt å lese rapport

Foto: WorldSkills.no

Tekst: Per Flakstad

JUBEL: Stine Birgitte Harsem Kipper­ berg og Marita Puntervoll slipper jubelen løs.

Foto: Oslo kommune

Brukerstyrte personlige assistenter har ifølge en rapport 80 millioner til gode fra Uloba.

I NRK Kveldsnytt 11. oktober kom det fram at Fagforbun­ det hadde fått tilbud om å lese BDO-rapporten før den ble kjent gjennom Dagbla­ det, men forbundet avslo tilbudet. På spørsmål om hvorfor forbundet avslo, sier nest­ leder Odd Haldgeir Larsen at Fagforbundet går gjennom sine tillitsvalgte i slike saker, og at de ikke kan basere seg på informasjon som en part i saken, i dette tilfelle Oslo kommune, lekker. – Denne saken er mer ny­ ansert enn det som kommer fram i rapporten. Dessuten er historien ti år, og vi har hatt

MÅ TA ANSVAR: – Også kommuner som kjøper tjenester utenfra, har et ansvar for at ansattes rettigheter blir ivaretatt, mener Gunnar Wedde.

en tariffavtale med Uloba i mindre enn ett år, sier han. Uloba krever at de ansatte selv må melde inn krav der­ som de mener de har penger til gode. Hans Hjellemo, kommunikasjonsrådgiver i Uloba, hevder at det assis­ tentene måtte ha til gode er det kommunene som sitter på.

Krever at arbeidsgiver rydder opp Ane Brox, brukerassistent i Trondheim, tror det blir van­ skelig å finne ut av dette selv. – Vi har skiftet fra papir

til digitale timelister, og ingen sparer på timelistene sine i flere år, sier hun. Hun håper derfor at Fagforbundet gjør sitt beste for at Uloba belaster sine ansatte i minst mulig grad. Leder i Fagforbundet, Mette Nord, mener det er arbeidsgivers plikt å sikre at folk får utbetalt den lønna de skal ha. – Det er vanskelig for ansatte å kontrollere at de får riktig lønn når timetallet varierer fra måned til måned, mener hun. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

28 < Fagbladet 11/2014

hel_28_29 aktuelt.indd 28

04.11.14 11.20


Plass til flere fagarbeidere i helsesektoren Mange sykepleiere opplever at de bruker altfor mye tid på andre oppgaver enn de sykepleiefaglige, viser en undersøkelse som er publisert i Sykepleien. – Denne undersøkelsen viser at Fagforbundets arbeid for rett person på rett plass har vært riktig, sier Iren Luther. Slik kommenterer nest­ lederen i Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS) en undersøkelse som Sykepleien nylig gjennomførte blant 3509 sykepleiere i både helseforetak og kommunale virksomheter. Over halvparten syns de bruker for mye tid på pasientfjerne oppgaver som dokumentasjon, renhold og matservering. – Fagforbundet mener at helsefagarbeidere og helsesekretærer bør ha en mye større plass i sykehusene enn de har i dag, sier Luther. Hun

minner om at ingen helsearbeidere har mer utdanning i IKT enn helsesekretærene. – Det er klart at helsesekretærene kan avlaste sykepleierne med blant annet dokumenta­ sjon. Luther sier sykepleierne i spesialisthelse­ tjenesten trenger frigitt tid for blant annet å koordinere videre behandling for pasientene. Med færre liggedøgn øker arbeidet med å planlegge tida etter utskriving. – Hvis undersøkelsen gir et riktig bilde av hvordan Sykepleierforbundets medlem­ mer opplever hverdagen, burde alle forbund arbeide sammen om fordeling av oppgaver

RETT PERSON: – Sykehusene trenger flere helsesekretærer og helsefagarbeidere, mener Iren Luther.

til fagpersoner med riktig kompetanse for de ulike oppgavene, mener Iren Luther.

Yrker og mennesker i samspill

Dagfinn Enerly fikk siste ordet på årets Samspillkonferanse for helsefagarbeidere og sykeplei­ ere i Fagforbundet. Takknem­ ligheten over å leve, og for å få til så mye mer enn han kunne like etter ulykken i 2005, fylte rommet. – Jeg velger å si at jeg har ingenting å klage over, sier den tidligere fotballspilleren som for ni år siden knapt kunne bevege øyelokkene. – Jeg har tak over hodet, mat på bordet og en fantastisk familie. De som har det virkelig ille, er uteliggerne og rusmis­ brukerne, mener han. Enerly var et kjent navn da han debuterte som pasient. Han klager ikke på behandlin­

Foto: Scanpix

To dager med sterke inntrykk, viktig viten og god underholdning. Samspillkonferansen 2014 er vel i havn.

– Jeg syns ikke vi skal gjøre forskjell på folk. Jeg vil ikke ha fordeler fordi jeg er kjent, sier Enerly.

gen, men han er ikke glad for de fordelene statusen har gitt ham. Han har sett andre pasi­ enter med like store problemer ikke få like god hjelp. Det har vært en av de store utfordrin­ gene for ham.

Mer vold og trusler

Blant flere tankevekkende foredrag var Hanne Kristin Rohde, tidligere politiinspektør i Oslo, som delte sine tanker om ledelse – hundre prosent basert på erfaring og kjemisk fri for teori. – En god leder må bevege seg fra posisjon til relasjon. Og mellommenneskelige relasjoner kan ikke effektiviseres, mener hun. Ledelse var også ett av flere temaer Linda Lai tok opp. Professoren i organisasjons­ psykologi og ledelse er spesielt opptatt av kompetanse, mastersyke og målesyke. – Dårlige ledere måler. I stedet for å måle prestasjo­ ner, bør vi satse på å utvikle ansatte, mener hun.

Vold og trusler om vold er en vok­ sende risikofaktor i arbeidslivet. Det rammer særlig kvinner, skriver Statens arbeidsmiljøinstitutt (Sta­ mi). Forskerne fulgte over et års tid 186 personer med høyt sykefravær definert som minst 21 dager i året. De fant at vold og trusler gir størst risiko for langtidsfravær. Sosionomer, vernepleiere, helse­ fagarbeidere og sykepleiere er særlig utsatt. Blant kvinner ansatt på Nav er sykefraværet 6,9 prosent, sam­ menliknet med 3,9 prosent for menn. Kommunale helse- og sosial­ tjenester melder sykefravær på 9,5 prosent, ifølge ssb.no. Tallene er noe lavere for ­statlige og private helse- og sosial­tjenester med 7,4 prosent for kvinner og 8,2 prosent for menn. Vold og trusler om vold utløser ikke bare psykiske plager, ifølge Stami, men også muskel- og skjelettplager. Det er tilstander det kan ta lang tid å komme ut av.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Tekst: EIRIK DAHL VIGGEN

Tanker om ledelse

VEIEN VIDERE: Dagfinn Enerly er mest opptatt av framtida og de små framskrittene. – En dag kommer jeg til å gå igjen, sier den tidligere fotballspilleren.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Fagbladet 11/2014 < 29

hel_28_29 aktuelt.indd 29

04.11.14 11.21


Reisende i trening og oppmuntring

Hjemmetrenerne i Arendal ser hele mennesket. – Trening er viktig, men vennlighet er heller ikke å kimse av, mener de. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EVA KYLLAND

I

fjor brakk hun lårhalsen. Da kom hun seg på beina igjen etter behandling på et rehabiliteringssenter. I høst måtte hun skifte ut høyre kne og reiste direkte hjem fra sykehuset. – Denne gangen ville jeg heller hjem. For nå visste jeg om innsatsteamet. Jeg visste at de ville stå klar for å støtte meg, sier Ute de Lange Nilsen Scharf. Allerede en måned etter at hun kom hjem, går 83-åringen både ute og inne ved hjelp av to krykker.Og den treningsvillige optimisten har bestemt seg for å legge bort krykkene så snart som mulig. Tverrfaglig team Arendal kommune har siden nyttår 2013 driftet et innsatsteam som trener unge og gamle slik at de skal kunne fortsette et selvstendig liv. – Vi er alltid to som reiser ut på første hjemmebesøk, en ergo- eller fysioterapeut og en hjemmetrener, forteller Hilde Stahl Sørensen, helsefagarbeider med erfaring fra rehabiliteringsavdelingen på Myratunet bo- og behandlingssenter. Teamet består av tre fysioterapeuter, tre ergoterapeuter, en sosionom, to vernepleiere, to sykepleiere og seks helsefagarbeidere. På spørsmål om hvilken opplæring de har fått, forteller Stahl Sørensen at de gikk rett fra prosjekt til drift. To fra teamet var på befaring og så hvordan de arbeidet med hjemmerehabilitering i Fredericia i Danmark, og alle kunne noe om rehabilitering fra før. – Det var mange søkere til jobbene i teamet, og de fleste helsefagarbeiderne hadde videreutdanning, sier helsefagarbeideren. Selv har hun tilleggsutdanning i psykiatri. Andre har bygd på grunnutdanningen med geriatri eller rehabilitering.

HØSTEN KOMMER: Tina Svenningsen lover å hjelpe til med å flytte inn fuksiaen før frostnettene setter inn.

Noen har en indre motivasjon Tina Svenningsen, helsefagarbeider med videreutdanning i rehabilitering og erfaring fra boveiledning, understreker at alle i teamet utfyller hverandre, og at deres samlede kompetanse er viktig for resultatene. – To av oss har for eksempel erfaring fra hjemmetjenesten. De kunne bruke små, håndholdte PDAer, de hadde erfaring med å skrive lister og reise rundt til ulike brukere, forteller hun. Svenningsen og Stahl Sørensen i innsatsteamet understreker at de prøver å få brukeren i gang så tidlig som mulig med motivasjon og riktig trening. – Vi prøver å gjøre usikre brukere tryggere, og vi hjelper dem å mestre, sier Svenningsen. De første gangene Ute de Lange Nilsen Scharf gikk opp de 30 steintrappene til huset sitt i Arendal sentrum, hadde hun derfor en hjemmetrener rett bak seg. – Noen trenger at vi motiverer og pusher litt på. Andre er godt forsynt med en indre motivasjon, sier Svenningsen. For Ute de Lange Nilsen Scharf er motivasjonen blant annet dukketeater.

30 < Fagbladet 11/2014

hel_30_31 arendalsrehab.indd 30

04.11.14 11.11


Mer om hverdagsrehabilitering finner du Fagbladets temahefte nr. 18 (Fredericia), nr. 11/2012 (Östersund) og 9/2013 (Bodø) på fagbladet.no

– Jeg vil tilbake til Munken, sier hun. I Kulturhuset Munken underviser hun voksne som vil lære å lage og spille med dukker. Lokalene ligger i tredje etasje. Derfor gjennomfører hun to treningsøkter hver dag – selv om det gjør vondt, og selv om hun ikke har lyst etter ei natt med lite søvn på grunn av smerter. Mer enn fysisk trening Ute de Lange Nilsen Scharf bruker ikke mange ordene på trening, smerter og søvnløshet. Hun vil heller snakke om hjelperne som kommer innom. – De er helt fantastiske. Jeg kan ikke få fullrost dem, smiler hun. Når de kommer innom, er de så blide og omsorgsfulle at jeg finner kraft til å stå på. Det er det aller viktigste. Når jeg sitter hjemme alene med tanker, spørsmål og smerter, er det så godt med vennlige mennesker rundt deg. Da blir jeg bedre, sier hun. Og det er ikke tvil om at innsatsteamet er gode på å oppmuntre. – Det var en bruker som lurte på om vi hadde videreutdanning i skryting, forteller Hilde Stahl Sørensen. Litt mer alvorlig legger hun til at de tenker på hele mennesket, ikke bare på muskler og skjelett. UTEN KRYKKER: Ute de Lange Nilsen Scharf har bestemt seg for å klare å gå igjen uten hjelpemidler. – Da må vi prøve det, mener Hilde Stahl Sørensen.

Kort og intensiv innsats Normen til innsatsteamet i Arendal er at de trener en bruker intensivt i tre uker, i starten opp til tre daglige besøk, etter hvert sjeldnere. Utgangspunktet for treningen er de målene brukeren selv setter. – Hvis vi ser at han eller hun har god nytte av oppfølgingen vår, forlenger vi innsatsen, forteller Tina Svenningsen. Når besøkene opphører, følger gjerne en periode hvor de ringer brukeren for å høre hvordan det går. Til slutt oppfordrer de brukeren til å ta kontakt ved behov. – Vi vil jo at de selv skal ta ansvar og initiativ, sier hun. De to helsefagarbeiderne syns de har funnet drømmejobben. – Kan vi fortsette med dette til vi går av, slipper vi å slite oss helt ut slik mange andre pleiere gjør på institusjoner, sier Hilde Stahl Sørensen.

Innsats for et fortsatt selvstendig liv • Innsatsteamet i hjemmesykepleien i Arendal har vært i ordinær drift siden 1. januar 2013. • Første året mottok 244 personer tjenester fra teamet. Per 1. oktober i år hadde enda 180 innbyggere fått tjenester fra innsatsteamet. Over halvparten, 54 prosent, trenger ikke tjenester fra hjemmetjenesten etter at teamet har trukket seg ut.

• Over halvparten, eller 55 prosent, av tjenestemottakerne er over 80 år. • De første tre ukene bruker teamet gjennomsnittlig 5,5 timer i uka per tjenestemottaker. Deretter blir innsatsen redusert til 1,4 timer. • Antall brukere av hjemmesykepleien i Arendal er redusert med 11 prosent siden innsatsteamet ble opprettet.

Fagbladet 11/2014 < 31

hel_30_31 arendalsrehab.indd 31

04.11.14 11.11


Alle kan få autorisasjon Dersom sykehuset innfører talegjenkjenning, risikerer flere helsesekretærer å miste jobben. Eller de kan få ny kompetanse og nye oppgaver. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EVA KYLLAND

S

ørlandet   sykehus tilbyr alle sine sekretærer videreutdanning som skal føre til autorisasjon som helsesekretær. Sykehuset har ennå ikke innført talegjenkjenning ved sine tre sykehus i Kristiansand, Arendal og Flekkefjord. – Men det har hengt som en trussel over oss i mange år, forteller Lisbeth Simonsen, helsesekretær på medisinsk poliklinikk i Arendal. Inntil 2004 var hun sekretær samme sted. Etter hvert som hun så hva som skjedde med sekretærene i helsenorge når sykehusene innførte talegjenkjenning, fryktet hun for jobben og skaffet seg autorisasjon som helsesekretær. Helsesekretærene kan det Alle de tre sykehusene har fått flere årsverk for leger siste året. Dette betyr mer arbeid for sekretærene som server dem. Lisbeth Simonsen håper de nye legene får bruke tida si på pasientene. Skrivetjenesten jobber i turnus for at pasientjournalen skal være mest mulig oppdatert til enhver tid. – Legene har som regel ikke noen genuin interesse for rapporter og annet papirarbeid. Når interessen ikke er til stede, kan vi ikke vente at de setter seg grundig inn i rutinene, mener hun. – Helsesekretærene må uansett kontrollere notatene hvis legene skriver selv og passe på at henvisninger og kopier blir sendt til rette adressat. Vi må også registrere diagnosekoder og behandlingsprosedyrer.

Pasientens sikkerhet viktigst Lisbeth Simonsen er overbevist om at det mest rasjonelle er å la leger og annet helsepersonell ta seg av pasientene, mens helsesekretærene tar seg av papirarbeidet. – Vi har jo sett uheldige episoder ved sykehus som ikke har beholdt en tilstrekkelig kontorbemanning, og pasienter som er blitt glemt. Og pasientsikkerheten må komme foran alle andre hensyn. Vil gjerne lære mer Medisinsk poliklinikk i Arendal består av onko­ logisk, hjerte-, gastro-, lunge-, endo-, hematologisk og nyreseksjon. Lisbeth Simonsen og hennes om lag 40 kolleger rullerer mellom ulike oppgaver innenfor kontor og skranke. Hun mener de helsesekretærene som sitter i skranken og tar imot telefoner utenfra, er drevne på å parere henvendelser. De har ingen formell opplæring, men alle sekretærene får årlige tilbud om fagdag med jurist som informerer om lover og regler innenfor pasientrettigheter, organisasjon og taushetsplikt. – Vi er åpne for enda flere oppgaver dersom vi får opplæring, sier Simonsen. Som eksempel på arbeid som kan være aktuelt, nevner hun å ta imot og klargjøre pasienter for undersøkelser og behandling, ta blodprøver, assistere ved sårskift, ta EKG og måle blodtrykk og blodsukker samt sjekke urinen.

32 < Fagbladet 11/2014

hel_32_34 helsesekr.indd 32

04.11.14 11.22


VIDEREUTDANNING Sørlandet sykehus vil neste år tilby alle sine 360 sekretærer som mangler autorisasjon som helsesekretær, et videreutdanningstilbud. De vil få dekket studie­ og eksamensavgift samt pensumlitteratur.

– Helsesekretærene er olja i maskineriet Helsesekretærene bør bli flere og få bedre juridisk opplæring, mener generalsekretæren i Norsk Pasient­ forening. – Vi burde ha flere helsesekretærer i norske sykehus. Det er meningsløst at leger med sin lønn og sin kunnskap skal gjøre oppgaver de ikke kan når dette kan ivaretas bedre av andre, sier Knut Fredrik Thorne. Han vil styrke den juridiske kompetansen til helsesekretærene. De fleste som henvender seg til helsevesenet får ikke snakke med andre enn dem. – Jo mer kompetanse helsesekretæren har om pasientrettigheter, jo bedre blir det for de pårørende og pasientene, sier Thorne.

Møter veggen

TIL HÅNDE: Når pleierne går tom for utstyr, trår Lisbeth Simonsen til for å hente og klargjøre for eksempel kompresser, sterile sprøyter og nye sterile hansker.

Thorne fikk jobben som leder for Norsk Pasientforening i høst. Foreningen gir gratis hjelp til pasienter som føler at de møter veggen i møtet med helsevesenet. Mye av frustrasjonen mener Thorne kunne vært unngått hvis legene slapp å bruke så mye tid på kontorarbeid. Før han begynte i ny jobb, var han pasient- og brukerombud i Akershus. I begge jobbene ser han tydelig at helsesekretærene kan løse mange floker i helsevesenet. – Helsesekretærene har sin absolutte plass. De utfyller legene og annet personell fordi de har kompetanse på områder som leger og andre ikke har, sier han.

<

Fagbladet 11/2014 < 33

hel_32_34 helsesekr.indd 33

04.11.14 11.22


Foto: Erik M. Sundt

FOR PASIENTENE: Knut Fredrik Thorne i Norsk Pasientforening mener mange klager fra pasienter kunne vært unngått hvis helsesekretærene hadde blitt dyrket fram i helsevesenet.

«Det hjelper ikke nødvendigvis å ha rett. Du må få rett.» KNUT FREDRIK THORNE i Norsk Pasientforening

Mange henvendelser til Pasientforeningen er fra folk som har blitt nektet innsyn i sin egen eller ektefelles journal. – En skolert helsesekretær kunne ha hjulpet pårørende ved å bekrefte at alle har rett til innsyn i sin egen journal, eller be dem skaffe fullmakt til innsyn i ektefelles eller andres journal, sier Thorne.

Behov for pasientforening Har du et rettighetsproblem, for eksempel at du ikke får den sykehjemsplassen du har krav på, eller du har blitt feilbehandlet i helsevesenet, er Norsk Pasientforening stedet å gå. – Det hjelper ikke nødvendigvis å ha rett. Du må få rett, sier den tidligere forsvarsadvokaten om kjernen i jobben han gjør nå. – Det er ikke tvil om at det er bruk for oss, dessverre, fortsetter Thorne, og oppfordrer flere helsesekretærer til å sette seg inn i foreningens arbeid og henvise klagesaker dit. – Vi får kontakt fra en del pasienter som blir gående og

vente på operasjon. Mange av dem har blitt tipset av helsesekretærer om oss, sier han.

Liten tid til pasienten Norske leger bruker for mye tid på kopirommet og for liten tid på pasientene, mener Thorne. Legeforskningsinstituttet viser i en undersøkelse at norske leger bruker bare 40 prosent av arbeidstida på pasientrettet arbeid. Til sammenlikning viser en svensk undersøkelse at i England bruker legene bare 15 prosent av arbeidsdagen på administrativt arbeid og hele 66 prosent av tida på pasientene. – Hvorfor skal det være sånn, spør Thorne. Han har ikke fasiten, men tror mye ligger i at andre land har beholdt sekretærene og at sekretærjobben har høyere status. – I Norge har vi kuttet ned på sekretærstillinger siden 80-tallet. Det har ikke vært spesielt vellykket, avslutter generalsekretær Knut Fredrik Thorne.

34 < Fagbladet 11/2014

hel_32_34 helsesekr.indd 34

04.11.14 11.22


Vår ekspertise bedrer din livskvalitet! www

Oslo Kongressenter, 12-13. februar 2015

Vi ønsker helsepersonell

VELKOMMEN til å delta på konferansen

.b and a.n o

Bandakjeden formidler hjelpemidler på blåresept og fører et rikt utvalg av helseartikler for velvære og komfort.

JULEKAMPANJE

Angora sportsundertøy

Wets sklisikre støvler • 100 % vanntett og foret • godt grep på snø og is • Ice-lock teknologi

499,-

• mykt, behagelig og klør ikke • str. S-XL (dame), M-XXL (herre)

Str. 36-46

480,pr. del

Veil pr. del 630,- herre 600,- dame

For mer informasjon om program, forelesere og påmelding:

www.hjerneslag.no

Finnes i forskjellige farger

BALANCEFIT Balansepute med knotter for trening av: • balanse • koordinasjon NÅ • styrke • sirkulasjon

Tøfler i ren ull

• stabil innesko med uttagbar støtdempende såle NÅ

599,-

320,-

Veil 750,-

Veil 372,-

Veil 700,-

Farge: rød og blå

Str. 36-43

Digital blodtrykksmåler

• AND UA-767 Plus 30 • svært nøyaktig og enkel i bruk • benyttes av legekontor

PUTEKRIG • 100 kr i rabatt på alle soveputer

799,-

Uansett førpris

-100,Batterier er inkludert Utvalget kan variere fra butikk til butikk. Prisene gjelder til 24.12.2014

Finn din nærmeste butikk på www.banda.no Besøk vår nettbutikk: www.banda.no/nettbutikk Følg oss på Facebook/bandakjeden Bandas hovedkontor: 23 38 48 58

Fagbladet 11/2014 < 35

hel_35.indd 35

04.11.14 11.23


SKUFFET

OVER ERNA For ett år siden lovde statsministeren at rus- og psykiatrifeltet skulle skinne. Slik opplever ikke eks-narkoman Endré Rønning i Levanger det. Tekst: TERJE CARlSEN Foto: lEIF ARNE HOlME

E

ks-heroinisten Endré Rønning og 19 andre rusavhengige har fram til i dag hatt et arbeids- og aktivitetstilbud som har løftet dem over de verste kneikene gjennom lavterskeltilbudet Dagsverket. Men nå vil kommunen heller skyte kråker enn å videreføre tilbudet. – Det er trist og tragisk, og lite langsiktig tenkt, sier Endré Rønning. Han får støtte av daglig leder ved Dagsverket, Svein Olav Skogstad.

Vi møter dem i de rustikke lokalene i sentrum av Levanger, der Dagsverket har hatt et jevnt økende tilsig av slitne mennesker, og de har nå tjue unike brukere. Det er 20 prosent av de tunge narkomane, alkohol- og blandingsmisbrukerne i Levanger. Flere har kommet seg ut av rusen; noen er også i fast arbeid. Men nå legges Dagsverket ned. Arbeid og bolig viktigst Flere studier og erfaringsbaserte prosjekter i norske byer viser at bolig og arbeid er de mest effektive tiltakene i rehabilitering av rusmisbrukere. – Utredninger viser også at det fører til mindre rus, og en bedre hverdag for rusmisbrukerne, sier byråd for helse og omsorg i Tromsø, Kristoffer Kanestrøm.

36 < Fagbladet 11/2014

hel_36-37.indd 36

04.11.14 11.23


legger ned tilbud til rusmisbrukere

Småjobbsentralen i Tromsø er en tilsvarende ordning som Dagsverket i Levanger, og blir ivaretatt med entusiasme av kommuneledelsen. Men i Levanger går det altså mot nedlegging av byens eneste aktivitetstilbud for mennesker i aktiv rus. – Dagsverket har vært en oase i byråkratijungelen for oss narkomane. Her kan du komme uten å være helt nykter, og likevel få delta i arbeid og fellesmåltider, sier Endré Rønning.

I både nyttårstalen og intervjuer har statsminister Erna Solberg sagt at rusmisbrukerne skal prioriteres.

Redningen Endré har flere tiår med injiserende heroinkjør bak seg. – Dagsverket har vært redningen for meg, sier han. – Overfor Nav føler jeg meg usikker. Jeg har vært på utsida av samfunnet i så store deler av livet mitt at jeg ikke vet hvor stor kapasitet jeg har til å gå inn i deres opplegg med arbeid og utdanning.

I ARBEID: I lav­terskeltilbudet Dagsverket har eks-narkoman Endré Rønning fått hjelp til å komme seg over de verste kneikene. Nå legges tilbudet ned.

Fratatt dagslønn Denne dagen er Endré den eneste brukeren i Dagsverkets lokaler. – Svært mange ble borte da kommunestyret besluttet å ta fra oss de to hundre kronene om dagen vi fikk for å være med på arbeid, sier han. For Dagsverket er ikke bare en varmestue. Brukerne har deltatt i renovering av kommunale leiligheter, bygging av dobbeltverandaer og malearbeid i kommunale leiligheter. De har også utført hundrevis av transportoppdrag for kommunen, Nav og private. – Det er klart det hadde kostet flesk om kommunen i stedet brukte fagarbeidere til oppdragene, sier daglig leder Svein Olav Skogstad. Han tror kommunen vil tape både økonomisk og sosialt på nedlegging av Dagsverket. – Det er også viktig å presisere er at Dagsverket er dyrere for kommunen i 2014 enn det var i 2013. Verdien av de oppdragene vi da utførte for kommunen var mye større enn verdien av de 200-lappene vi betalte ut til brukerne, sier han. Skrev innlegg i lokalavisa Endré Rønning ble så provosert da kommunalsjefen kalte Dagsverket for en kostbar varmestue at han skrev et følelsesladet innlegg i lokalavisa. Her minnet Rønning om fjorårets budsjettbehandling, der politikerne vedtok et oversendelsesforslag om skuddpremie på kråke, rev, mår, mink og måse, som – hvis det ble vedtatt – ville kostet 200.000 kroner. – I samme møte stemte dere ned forslaget om å ut­betale lønn til oss rusmisbrukere, skrev Rønning. I saks­

utredningen heter det at en avvikling av Dagsverket vil gi kommunen reduksjon i husleie på 150.000 kroner. – Dette er småpenger tatt i betraktning de samfunns­ økonomiske og individuelle gevinstene Dagsverket gir, sier politioverbetjent Per Kristian Heitmann ved NordTrøndelag politidistrikt. Økonomisk nødvendig Kommunalsjef Jon Ketil Vongraven i Levanger kommune hevder at nedleggelsen ikke handler om kommunal uvilje mot Dagsverket, men at de økonomiske marginene ikke er på kommunens side for tida. – Hadde vi ikke tatt budsjettmessige grep, hadde vi blitt satt under administrasjon, sier Vongraven. Han vil i tråd med politikernes fullmakter samarbeide med den interkommunale attføringsbedriften Leva-Fro og Nav om å få på beina et tilbud til rusmisbrukerne. Endré Rønning har ikke stor tro på at dette vil fungere. – Husk på at mange av brukerne på Dagsverket er aktive rusmisbrukere, sier han. Han har mistet troen på politikernes løfter om en bedre hverdag for rusmisbrukerne. – I både nyttårstalen og intervjuer har statsminister Erna Solberg sagt at rusmisbrukerne skal prioriteres i budsjet-

MISTER tilbud: Nedleggelsen av Dagsverket er tragisk, mener Endré Rønning og daglig leder Svein Olav Skogstad.

tene, sier han, men han har ingen tro på at de 200 millionene til rusmisbrukere og psykiatripasienter som Erna har satt av på statsbudsjettet, vil bedre situasjonen. Dette blir bekreftet av rådmann Ola Stene: – Levanger ville fått ca. 75.000 av disse kronene som kommunestyret står fritt i å disponere. Et tiltak som Dagsverket koster over én million i året, så dette monner ikke stort, sier rådmannen. Fagbladet 11/2014 < 37

hel_36-37.indd 37

04.11.14 11.23


SLIPPER ST PPE- D KLOKKA Fem ganger i døgnet får Gunnar Clausen hjelp av hjemmetjenesten. Nå kan han glede seg til at de snart kan legge vekk stoppeklokka. Tekst og foto: SIDSEL HJELME

u skal lete lenge for å finne en mann med mer erfaring med hjemmetjenesten i Oslo enn Gunnar Clausen. I 15 år har bydelens ansatte gått ut og inn dørene i rekkehuset på Abildsø, hjulpet ham med sårstell, skift og smertelindring – og en rekke andre oppgaver som er nødvendig for at den benamputerte 82-åringen fortsatt kan bo hjemme. Grytidlig om morgenen kommer nattevakta og hjelper Gunnar Clausen opp av senga så han får startet dagen. Så kommer neste pulje en gang på formiddagen, skifter bandasjer og steller kronisk infiserte sår. Ved ettida dukker hjelperne opp igjen. Nå for å lage middag. Så er det noen rolige timer før nye ansatte kommer og skifter posen han har

38 < Fagbladet 11/2014

hel_38_39-2_ny.indd 38

04.11.14 11.24


på magen (stomi). Og når midnattstimen er inne, er det nattevaktas tur til å sjekke at stomi og annet er klart for natta. Merker tidspress Det er ikke vanskelig å merke at mange ansatte er presset på tid, sier Gunnar: – Jeg har fått vite at det er satt av 15 minutter til å skifte stomi. Men ikke alle som skal gjøre det har erfaring, så jeg må ofte forklare hva de skal gjøre. Her om dagen tok det 35 minutter. – Det samme med dusjinga – det skal også ta 15 minutter. Men på den tida er jeg ikke engang kommet inn i dusjen. – Noen har det så travelt at de ikke engang tar seg tid til å rette meg opp i stolen. De er ute av huset før jeg får sagt god dag, forteller Clausen. Han understreker at han i hovedsak er fornøyd med hjelpen han får.

Framskritt for alle I prosessen fram til bystyrebehandlingen har Fagforbundet i Oslo også vært tungt engasjert i saken. – Dagens ordning gir lite rom for faglig skjønn, sier leder for Fagforbundet pleie og omsorg, Siri Follerås. Hun tror tillitsreformen vil være et stort framskritt for både ansatte og brukere: – Slik hjemmetjenesten har vært lagt opp, har de ansatte mistet muligheten til å tenke selv. Med tillitsreformen vil de ansatte fortsatt ha tilmålt tid, men de vil ha større mulighet for å gjøre egne faglige vurderinger og sjonglere innenfor de rammene de har. Og Gunnar Clausen er hjertens enig: – De må slutte med 15 minutter her og 15 minutter der. Jeg er helt sikker på at sykepleierne som er på jobb gjør jobben sin, og at de tar den tida som er nødvendig. Mer enn de gjør det ikke, og derfor er det heller ikke nødvendig med stoppeklokke. – Men om tillitsreformen løser problemene, vet jeg ikke. Vi får vente og se hvordan det virker i praksis.

«Når folk er så dårlig som jeg er, kan du ikke spare.» Gunnar Clausen – Hjemmesykepleien gjør en kjempejobb, men de har for dårlig tid. Det er helt nødvendig at de ansatte har tid til å stille de grunnleggende spørsmålene: Hvordan står det til med deg? Og er det noe annet jeg kan hjelpe deg med? – Men når det noen ganger er nødvendig å bruke over dobbelt så lang tid som det bydelen har satt av til oppgaven, blir mange ansatte selvsagt stresset fordi de kommer for sent til neste bruker.

BEDRE STYRING: Fem ganger i døgnet ringer ansatte fra hjemmetjenesten på Gunnar Clausens dør. Nå får han bedre styring med tjenesten, og de ansatte slipper å løpe etter stoppeklokka. Det er både Clausen og Siri Follerås fra Fagforbundet glad for.

hel_38_39-2_ny.indd 39

Vil fjerne stoppeklokka – Noen ganger føler jeg virkelig at de ansatte er styrt av stoppeklokka, sier Gunnar Clausen. Og det er nettopp stoppeklokkeregimet som er bakgrunnen for at SVs bystyregruppe i Oslo foreslo en tillitsreform i hjemmetjenesten. «I forsøket på å profesjonalisere velferden har vi endt opp med å avprofesjonalisere arbeidsstyrken. Den gir stress og et tungrodd byråkrati for de ansatte, og dermed dårligere tjenester til hjelpetrengende,» heter det blant annet i forslaget. Her påpekes det også at minutt-fokuset i hjemmetjenesten har gått så langt at helhetlig omsorg blir et avvik. Forslaget fikk enstemmig tilråding fra Helse- og sosialkomiteen, og ble satt opp som sak på bystyrets møte 12. november. Dette er etter at Fagbladet gikk i trykken, så vi har ikke fått med oss det endelige vedtaket.

Bekymret for budsjettkutt Tillitsreformen løser i alle fall ikke de økonomiske innsparingene som tjenestene kan bli utsatt for, påpeker Gunnar Clausen. Bare i hans egen bydel, Østensjø, skal det kuttes 17 millioner neste år. – Om de skal spare i hjemmesykepleien, så er det det glade vanvidd. Når folk er så dårlig som jeg er, kan du ikke spare, sier Gunnar Clausen og bruker seg selv som eksempel: Han har infiserte og dype sår som ikke leges, og som krever omhyggelig stell. Dette er arbeid der det ikke er mulig å ta snarveier. Jobben må gjøres uansett hvor dårlig tid de ansatte har, og uansett hvor dårlig økonomien i bydelen er. – For noen år siden hadde jeg både Siv Jensen og Sylvi Listhaug på besøk her, men da satt de ikke i regjering. Siv Jensen knelte foran stolen min her jeg sitter. Jeg håper hun husker hvordan jeg og mange, mange syke og feilbehandlede har det, og at hun strekker ut en hånd til oss som er avhengig av hjemmesykepleien nå når hun er blitt finansminister, sier Clausen, som har ett mål der han sitter benløs i rullestolen: – Jeg skal slåss så lenge jeg kan!

Oslos tillitsreform bygger på erfaringene fra en tilsvarende ordning i København som ble innført i 2012.

04.11.14 11.24


FOKUS

Fosterforeldre for over 10.000 fosterbarn trenger et overordnet organ som sikrer samarbeid mellom fosterhjem og barnevern. Er det på tide å introdusere et Fosterforeldrenes arbeidsutvalg i hver kommune eller i hvert fylke?

Ansvarsløst samarbeid med barnevernet Harald Berre

Fosterfar og med i Faggruppe barnevern i Fagforbundet.

Det fins i dag ikke noe formelt, lovfestet samarbeidsorgan mellom fosterhjem og barnevern. Riktignok gjør Norsk Foster­ hjemsforening (NFF) en stor jobb for å forbedre forholdene i foster­ hjemmene, men NFF har ikke mandat til å skape strukturer som involverer alle fosterforeldre. Formelt representerer NFF kun foreningens medlemmer, og for å få hjelp fra NFF, må du være medlem. Heller ikke Fagforbundet kan stable på beina lokalt tillitsvalgte foster­ foreldre som ved hjelp av andre tillitsvalgte og mentorer kan sikre kvaliteten på samarbeidet mellom fosterhjem og barnevern. Barnevernstjenesten kan selv definere hvor mye «relevant» informasjon fosterforeldrene skal få om barnet som skal flytte inn, og i hvilken grad barnevernstjenesten vil samarbeide om barnet. Det fins ingen forskrifter og få retningslinjer om samarbeid mellom barnevern og fosterhjem. Fosterforeldre har verken oppsigelsesvern eller krav på tjenestepensjon, og barneverns­ tjenesten lager alle betingelser for samarbeidet med fosterhjemmene. Bufetat rekrutterer og utdanner fosterforeldre, som skriver under på en standard, privatrettslig

fosterhjemsavtale med det kom­ munale barnevernet. Riktignok regulerer fosterhjemsavtalen de materielle sidene ved fosterbarnets oppvekst, men avtalen angår likevel bare oppdragsgiver og oppdrags­ taker. Ikke engang Fylkesmannen kan kreve innsyn i kontrakten, fordi den er forankret i privatjuss, ikke i barnevernsloven eller forvaltnings­ loven. Barnevernstjenesten underkom­ muniserer ofte de utfordringene et barn som trenger et fosterhjem representerer, så når fosterhjems­ avtalen blir inngått en stund etter plasseringen av barnet i foster­

barnet. Selv om fosterhjemsavtalen blir inngått en stund etter plasser­ ingen, har ikke fosterforeldrene lært barnet/ungdommen å kjenne godt nok til å vite hva som burde vært med i kontrakten. Selv om fosterforeldrene under­ veis skulle oppdage stadig nye utfordringer hos barnet, fins det ikke regler for håndtering av slik ny informasjon. Mange fosterforeldre forteller at barnevernstjenesten ikke tar hensyn til ny informasjon. Barnevernet viser til at kontrakten er undertegnet. Barnevernstjenesten kan vise til at den allerede har denne informasjonen, eller bare avvise

Fosterforeldre må få på plass et sentralt kontaktorgan som favner alle, og som kvalitetssikrer samarbeidet med barnevernet. hjemmet, er den ofte tuftet på feil grunnlag. Med stramme kommunebud­ sjetter ønsker barnevernstjenesten naturlig nok så «billige» fosterbarn som mulig. Fosterforeldrene som tar imot barnet (eller ungdommen) får vite det som barnevernstjenesten mener er relevant informasjon om

riktigheten av den. Barneverns­ tjenesten kan også velge å overse informasjonen fra fosterforeldrene, som ofte gir informasjonen muntlig, ikke i et saksdokument. Ubalansen i dette samarbeidet, der fosterforeldrene er prisgitt barnevernets samarbeidsvilje og evne til å følge opp fosterbarnet,

40 < Fagbladet 11/2014

hel_40_41 fokus.indd 40

04.11.14 11.25


om x.c rbo ou col

fører til at mange fosterhjem sliter mer enn de burde. Og mange gir opp. Norsk barnevern er tuftet på erkjennelsen av at hvert barn trenger en vanlig familie å vokse opp i. Mange fosterforeldre har visst det lenge, men nå har også forsk­ ningsinstituttet Nova funnet at fosterbarn trenger mer enn bare normale familier å bo i. Nova peker på at fosterbarn og -ung­ dommer ofte har spesielle behov og utfordringer. Blant annet viser forskningen at 51 prosent av fosterbarna mellom seks og tolv år sliter med én eller flere psykiske lidelser. Den kunn­ skapen alene burde være nok til å øke kravene til fosterforeldre, som må bli gjort kompetente til å møte utfordringene.

Fosterforeldrene bør også få møte et barnevern som er forpliktet til å samarbeide. Dette er ikke lovpålagt, kun regulert i forskrift og rundskriv. I skolen er samarbeidet mellom hjem og skole lovpålagt. Hver eneste rektor er forpliktet til å sørge for at elevenes foreldre og foresatte velger et Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Foreldre og foresatte skal være representert i det øverste organet på hver eneste skole. I svært mange kommuner velger også FAU-ene ved de ulike skolene å samarbeide i et kommunalt foreldreutvalg. På toppen av denne pyramiden finner vi det statlig oppnevnte Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG). Det er skoleeiers plikt å organi­ sere samarbeidet med foreldre og foresatte. Foreldre og foresatte

skal sikres medinnflytelse; de skal enga­sjere seg. På samme måte mener jeg at de kommunale barneverns­lederne bør få ansvaret for at samarbeidet mellom foster­hjem og barnevern blir formalisert. Men de må få drahjelp til det. Fosterforeldre må få på plass et sentralt kontaktorgan som favner alle, og som kvalitetssikrer sam­ar­beidet med barnevernet. Kontakt­ organet kan blant annet være fosterforeldrestemmen overfor myndighetene, gi råd til foster­ foreldrene og lage infor­masjons­ materiell for foster­foreldre og barnevernsansatte. Fosterforeldre trenger mentorer/ tillitsvalgte fosterforeldrekontakter som arbeider for fosterhjemmets beste. Og dermed for fosterbarnas beste. Fagbladet 11/2014 < 41

hel_40_41 fokus.indd 41

04.11.14 11.25


colourbox.com

SEKSJONSLEDER

Jakter på gode bilder

Samspill gir styrke – i hvert vårt yrke Seksjon helse og sosial arrangerte nylig Samspillkonferansen for åttende gang. Vi ønsker med det å bidra til økt samhandling mellom yrkesgruppene i helse- og omsorgssektoren. I år kunne deltakerne høre om temaer som diabetes 2 blant innvandrergrupper, kols og utvikling og bruk av kompetanse i helsesektoren. Målgruppen er sykepleiere, helsefagarbeidere og ledere innenfor helse- og sosialsektoren, og grunntanken – å stimulere til faglig samspill – er overførbar til alle yrker og områder i sektoren. Når leder og kolleger anerkjenner betydningen av hver enkelt yrkesgruppe, bidrar dette både til et godt fagmiljø og til et bedre arbeidsmiljø. Kompetanse som blir delt, er en ressurs som vokser. Ingen er tjent med profesjonskamp og energitappende revirtenkning. Når leder og kolleger anerHelsearbeidere som kjenner betydningen av hver er trygge, som blir møtt enkelt yrkesgruppe, bidrar dette med anerkjennelse og både til et godt fagmiljø og til et respekt, vil ha mer å bedre arbeidsmiljø. tilføre i et tverrfaglig fellesskap. Fagforbundet arbeider for at hver enkelt ansatt i helse og sosialsektoren får brukt og videreutviklet sin kompetanse, uansett hvor i rangstigen man befinner seg. Fagforbundet er et forbund for ansatte som anerkjenner hverandres profesjoner og faglige kompetanse. Dette er med på å utvikle trygge fagfolk som tør å be om veiledning – og som bidrar til å sikre forsvarlige tjenester. Samhandlingsreformen har fokus på forebygging og rehabilitering. Det innebærer at vi i større grad utvikler en flerfaglig tilnærming til helseutfordringer og pasienter, og tenker og handler på tvers av sektorer og nivåer. Dette er en utfordring både i helseog sosialsektoren og i andre områder av samfunnet. Vi må bli enda bedre på samspill og flerfaglighet!

Raymond Turøy

– Ta bilder av tannhelsesekretærer, personlige assistenter og aktivitører. Vi trenger bilder som kan brukes på våre nettsider og i informasjonsmateriell på papir, sier rådgiver Hermann Albert i SHS. – Vi er på jakt etter bilder som tydelig viser hvilket yrke fotoobjektet har, sier han. Han understreker at personer som blir avbildet, må samtykke til at bildene kan brukes offentlig. I tillegg til at han må ha navn på fotografen, ønsker han derfor også navn, yrke og telefonnummer til de som blir tatt

bilde av. Alle bidrag kan sendes hermann.albert@fagforbundet. KES no

GRATIS inspirasjonkonferanse SHS inviterer brukerstyrte personlige assistenter fra hele landet til en gratis inspirasjonskonferanse i Oslo 12. desember. Konferansen er åpen for både medlemmer og ikke-medlemmer. Fagforbundet dekker både reise og tapt arbeidsfortjeneste til alle deltakere. Faglig sterke innledere vil snakke om kommunikasjon, likeverd og rettigheter før

Bemanning i barnevernet Seksjon helse og sosial (SHS) i Fagforbundet og Fellesorganisasjonen (FO) har i høst samarbeidet om bemanningsnormer i det kommunale barnevernet. SHS har engasjert sosionom Torill Sakken Olsen til å lage et argumentasjonshefte om behovet for bemanningsnormer. Målgrupper for heftet er lokalpolitikere, rådmenn, barnevernsledere, departementet, direktorat, KS og tillitsvalgte i Fagforbundet og FO samt medlemmer i kommunal barnevernsKES tjeneste.

komikeren Dora Thorallsdottir avslutter dagen. – Vi har dessverre ikke plass til mer enn 80 deltakere på konferansen, så det gjelder å gripe sjansen, sier rådgiver Hermann Albert i SHS. Han oppfordrer brukerstyrte personlige assistenter til å besøke seksjonens hjemmeside – fagforbundet.no/shs – og melde KES seg på der.

Snart i mål Allerede ved utgangen av september har SHS nådd sine vervemål for 2014 i 12 fylker. I tillegg har seks fylker passert 90 prosent. Oslo leder med 140 prosent, mens Hordaland ligger på 136 prosent måloppnåelse. På tredjeplass ligger Aust-Agder med 127 prosent. SHS som helhet har passert 110 prosent med nesten 18.000 nye yrkesKES aktive medlemmer.

42 < Fagbladet 11/2014 14/2013

hel_42 orgnytt.indd 42

04.11.14 11.25


Oppgradert bestselger!

Sirkulasjonsstimulator

ØK BLODSIRKULASJONEN I BEN OG FØTTER!

Medisinsk godkjent

Medisinsk godkjent apparat som brukes av tusenvis av nordmenn hver dag. Milde elektriske impulser stimulerer blodsirkulasjonen i ben og føtter. Resultatet er at føttene og leggmusklene utvider og trekker seg sammen på samme måte som å gå en lang tur. Meget enkel i bruk, i valgfri stilling. Behandlingen gjøres sittende i 10 - 30 minutter etter behov, mens du leser eller ser på TV. Helt uten smerte. Passer til alle aldre.

,,

Nå kun

1295,• Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben. • Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd, samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering. • Hvis du har pacemaker eller er gravid må lege konsulteres før bruk. • Fjernkontroll og norsk bruksanvisning. Drives på strøm.

- hei, jeg kan ikke få fullrost Vitalplus. Etter å ha brukt den i et par uker - 30 min. hver dag er leggkrampene mine borte!

• 30 dagers full returrett.

- er en svoren bruker av Vitalplus - smertene i bena er borte og ny blodtrykksmåling kunne konstatere at blodtrykket i bena var perfekt! - jeg kjøpte den for 8 måneder siden. og er veldig fornøyd - kalde føtter er historie takket være Vitalplus sirkulasjonsstimulator!

BESTILL I DAG! Vitalplus art. nr. 1001

Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer Fagbladet_VitalPlus_230x280.indd 1 fel_43.indd 39

GRATIS!

4 stk. pads inkludert i prisen ved svar innen 14 dager. Muskelstimulasjon og smertebehandling av bl.a. rygg, skuldre, nakke og armer. Helt uten bivirkninger. Styres med fjernkontroll.

Verdi kr. 249,-

Tlf. 69 39 90 40 www.vitalplus.no Leverandør: 27.09.13 21:36 06.11.14 11.30


Fotoreportasjen

Foto: WERNER JUVIK Tekst: SIDSEL HJELME

Knapper, korker og metallbiter omskapes til et strålende kunstverk av femåringene fra Bakken barnehage. Med materialer som ellers ville havnet på søppelfyllinga ser de verdien av kildesortering og gjenbruk i praksis.

44 < Fagbladet 11/2014

fel_44_49 fotoREP.indd 44

06.11.14 11.30


Kreativt gjenbrukssenter • Interkommunalt samarbeid mellom Skien og Porsgrunn kommuner. • Samler inn gjenbruksmaterialer fra 30 faste samarbeidspartnere i industri og næringsliv. • Arrangerer kurs og aktiviteter som skal inspirere til kildesortering og kreativt gjenbruk. • Skoler og barnehager bruker senteret aktivt for å øke barnas bevissthet om verdien og mulighetene i gjenbruk.

kr

ea

tiv

da g.

PÅ SPRANGET: Femåringene i Bakken barnehage har gjenbruk som tema. I dag skal de skape sitt eget kunstverk av gjenbruksmaterialer i samarbeid med kunstner Mona Nordaas.

er Fredrik

fel_44_49 fotoREP.indd 45

n re r fo a l k

> Fagbladet 11/2014 < 45

06.11.14 11.30


Fotoreportasjen

PLUKKE OG SKAPE: Jørgens konsentrasjon er på topp over fliser, knapper og skrukorker.

STABLEKUNST: En tom syltetøyboks får nytt liv når den styles av Alexander.

46 < Fagbladet 11/2014

fel_44_49 fotoREP.indd 46

06.11.14 11.31


EN PUST I TRAPPA: Rasmus og Alexander henter inspirasjon i medbrakte bildebøker.

Se min skatt: Ingrid Marie, Maren og Tyra fryder seg over skinnende mosaikkfliser fra materialkassa.

> Fagbladet 11/2014 < 47

fel_44_49 fotoREP.indd 47

06.11.14 11.31


Fotoreportasjen

RESULTATET: Felleskunstverket heter Aladdins teppe. Ingrid Marie og Maren beundrer det med andakt mens Mona Nordaas legger de siste bitene p책 plass.

48 < Fagbladet 11/2014

fel_44_49 fotoREP.indd 48

06.11.14 11.31


Ros til Raisa: - Du har virkelig skjønt dette med mønster, skryter kunstner og prosjektleder Mona.

r en Ma

se

rn

ye

ser lyset: Noah er fascinert over fargespillet i en tom smoothieflaske. m

u li gh eter

i en tom skyrboks.

Fagbladet 11/2014 < 49

fel_44_49 fotoREP.indd 49

06.11.14 11.31


aksjon movember

– Det var som å få en spade smadra i hodet. Å få beskjed om at du har kreft i prostata, gir mange tøffe tanker.

Sjekk prostata! Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: LARS ÅKE ANDERSEN

E

rnst   Georg Ingebrigtsen (59) fikk diagnosen for ni år siden: uhelbredelig kreft i prostata med spredning. Han hadde ventet for lenge med å gå til legen. Hadde den enkle PSA-testen vært tatt tidligere, kunne livet sett annerledes ut. Lar barten gro Kreftforeningen står bak Aksjon Movember i Norge, som har som mål å skape oppmerksomhet rundt mannens helse, blant annet ved at menn lar barten gro i aksjonsmåneden. Nå er det prostatakreft som er i søkelyset. Ernst Georg Ingbrigtsen driver opplysning året rundt. Fagbladet møter ham i Fagforbundets lokaler i Tromsø, noen dager etter at fagforeningen mistet sin hovedtillitsvalgt på grunn av nettopp prostatakreft. Til tross for at kreftformen er den mest utbredte og økende og tar nær

MANN TIL MANN: – Å snakke med noen som lever med prostatakreft kan ta mange tonn av skuldrene til den som nettopp har fått beskjeden, sier Ernst Georg Ingebrigtsen.

1100 liv i året, er det lite oppmerksomhet om den blant folk flest – ikke minst blant menn selv. – Gå til sjekk, gubber i alle aldre, alle fra 45 år og oppover, oppfordrer han. Han avkrefter mytene om pinlige tester med legens fingre i anus. – Det dreier seg om en enkel blodprøve, en PSA-test. Den forteller om det er grunn til videre undersøkelser. Forlang testen! De fleste har hørt om prostatakreft. Mange tror det bare rammer de virkelig gamle. Få gjør noe med det. Mange leger tilbyr ikke PSA-test såfremt pasienten ikke har symptomer på prostatakreft. – Ikke be om å få PSA-testen, forlang å få den. Det er enorm forskjell om prostatakreft fastslås i tidlig, stadium eller sent. Det kan avgjøre om du må gå med bleier resten av livet eller ikke, beskriver Ingebrigtsen. Hans erfaring er at du må mase, skal det skje noe. – Det er vanskelig å få legen til å teste og det er vanskelig å få oppfølging. Møter likepersoner For Ingebrigtsen selv hadde kreften gått for langt. Nå holdes den i sjakk med hormonbehandling. Livet for den tidligere idrettsmannen med ti maratoner, 45 halvmaratoner og et ukjent antall skihopp, bak seg, ble aldri det samme. De siste ni åra har han erfart og lært mye nytt om å bruke bleier, om utlagt urinrør, tapt ereksjon, vektøkning av hormonene, smerter og dødsfrykt. I dag bruker han kunnskapen som likemann ved Vardesenteret i Tromsø, i en ordning der tidligere kreftpasienter og pårørende møter nye kreftrammede. Når Ingebrigtsen ikke er i jobb

Prostatakreft • Oppstår når noen av cellene i prostata reproduserer seg raskere enn i en normal prostata, slik at det dannes en tumor. • Uten behandling kan prostatakreft­celler invadere andre deler av kroppen, spesielt skjelettet og lymfe­knutene. • Kreft som har spredd seg fra prostata, kan fremdeles behandles, men den kan ikke helbredes. • Sykdommen utvikler seg ofte uten symptomer.

Symptomer De fleste opplever ingen symptomer i tidlig stadium. Framskreden kreft kan forårsake symptomer som: • Urinproblemer (sakte, nøling, frekvens, hastverk) • Blod i urin eller sæd • Redusert ereksjonsevne Kilde: Den norske kreftforeningen

50 < Fagbladet 11/2014

fel_50-51 kreft2.indd 50

06.11.14 11.27


ENDRET LIV: Livet for den tidligere aktive maratonløperen og skihopperen er kraftig endret, men mye er også som normalt. Ernst Georg Ingebrigtsen har en femti prosent jobb ved miljøstasjonen til Remiks i Tromsø.

AkSjON

MOVEMBER Kreftforeningen er Movemberaksjonens faglige samarbeidspartner i Norge. Navnet Movember er sammensatt av slangordet «mo» for moustache og november. Barten er symbolet for aksjonen, og alle menn oppfordres til å anlegge bart for å skape oppmerksomhet om aksjonen. November måned er viet mannens helse med et spesielt søkelys på prostatakreft. 70 prosent av overskuddet som samles inn i Norge går til norske forskningsprosjekter for prostatakreft. De resterende 30 prosent går til Global Action Plan som gir støtte til gode forskningsprosjekter i hele verden. Les mer på Movember.com.

ved miljøparken til Remiks, snakker han med menn som har fått diagnosen. – Jeg klarer å møte kreften med humor, sier han, og fleiper om å pisse som en hund med urinpose på leggen, om bleiene og om den nye pondusen som er forårsaket av hormonbehandlingen. Langt fra alle klarer det. – Mange tør ikke engang si at de har fått prostatakreft. Når de møter en likemann på senteret, løftes flerfoldige tonn fra skuldrene, forteller Ingebrigtsen.

– Snakk med kreftsyke Når vi nå er midt i aksjonsmåneden for fokus på prostatakreft, har Ingebrigtsen en oppfordring til alle: – Ikke skygg unna dem som har fått kreft. Snakk med dem; snakk om sykdommen. Selv har han bare to gode kompiser igjen i vennekretsen. – Folk tør ikke, de vet ikke hvordan de skal forholde seg til en som har fått diagnosen. Men bare snakk med oss, oppfordrer han. Fagbladet 11/2014 < 51

fel_50-51 kreft2.indd 51

06.11.14 11.27


hva vil du bli?

Politi Skuespiller Fotballspiller Snekker Ingeniør Oppfinner

politi skuespiller fotballspiller lærer stylist oljeingeniør

NORGE: Andreas, Sindri, Julius og Ida Marie.

ANGOLA: Estrella, Suzi, Veronica, Bela, Eureko, Ramondo, Zito, Segunda og Batista.

fel_52-53.indd 52

06.11.14 11.26


Barna i Lier tror at barna i Huambo leker sisten. At de sparker fotball. At yndlingsretten er spagetti. At de er glad for å ha en mamma. Og er perlene i håret vonde å sove på, tro?

Ulike liv – like drømmer

Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK/TITTI BRUN

I

da  Marie (13), Andreas (10), Julius (9) og Sindri (6) støtter Fagforbundets SOS-barneby i Angola. – Hvorfor vil dere være barnebyfaddere? – Det er for å hjelpe til med mat, klær, skole og barnehage, sier Ida Marie. – For at barna skal få et bedre liv. Det har vært krig der, forklarer Andreas. – For hvis ikke de hadde mat, så hadde de ikke hatt energi, og da kunne de sikkert dø, legger Sindri til.

flette hår og perler på søsteren Bella. Det tar et par timer å stelle det til skikkelig. Men hva har man søstre for? – Det gjør litt vondt med en gang, for man må flette stramt for at det skal bli fint, men det går over etter en liten stund, forteller jentene, som lurer på hvorfor barna i Norge er så opptatt av perlefrisyren? Og fniser fornøyd og litt sjenert, når svaret er at barna i Norge syns håret er stilig og flott, og ønsker seg en slik frisyre. I hvert fall gjør Ida Marie det.

Lier, august 2014 Alle fire er enig om at det er viktig med familie. Fordi det er kjærlighet. Noen som passer på. Noen å snakke med. Noen som trøster. Dessuten er det kjedelig ikke å ha noen å krangle med. De har lest i bøkene som er laget om barnebyen utenfor Huambo. Og lurer på hvordan barnas hverdag er der. – De er heldig som har så mange å leke med. De leker sikkert gjemsel. Selv om det er veldig flatt, så kan de jo gjemme seg mellom husene og bak bilene, og kanskje inne?

Mamma Inne i barnebyhuset er det fire små soverom. Ett for de tre minste barna, ett for de fire jentene, ett for gutta. Og ett rom til mamma Anita som bor og lever i familien. Denne familien har bodd sammen i flere år. Anita har sammen med barna dekket til lunsj. Et øyeblikk er det matro rundt bordet; så kommer praten nølende i gang. Barna i Norge har helt rett. – De liker godt spagetti. Og suppe, kylling og maisgrøt, forteller barna, mens de nøye studerer foto av barna i Lier og lurer på om de også liker å danse og å sparke fotball? – Hvilket lag heier de på, spør Ramondo. Og nikker gjenkjennende når svaret er Liverpool og Barcelona. Barna har sett snø på TV og lurer på om det er alltid er kaldt? – Krangler dere mye? De kikker litt avventende på hverandre, og overlater til mamma Anita å svare. – Da de var små, kranglet de mer; nå er de er flinke til å hjelpe hverandre, skryter hun, som mammaer gjerne gjør. – Hva er fint med å ha en mamma? – Det er godt å snakke med Anita, sier Suzi alvorlig, mens de andre nikker. – Om alt, legger Eureko til.

Perlehår og fotball Lierbarna tror ikke barna i Angola har en trampoline, men er nokså sikre på at de sparker fotball – kanskje? Og så lurer de på hvordan det er å ha en SOS-mamma. – Det må være vanskelig å bytte mamma. Det som virkelig imponerer på fotoene er frisyrene med perler flettet inn i håret. – Er det vondt å ligge på? – Lager det lyd når de beveger seg? – Hvem lager frisyrene? Huambo, september 2014 Klirr. Klirr. De hvite perlene i Veronicas hår danser når hun rister på hodet. Nå sitter hun dypt konsentrert om å

Fagforbundets SOS-barneby i Angola

• Består av familiehus, barnehage, skole og et forebyggende familieprogram, støtter også en lokal skole i nærmiljøet • 120 barn bor fordelt på 12 hus • 12 prosent av plassene i barnehagen brukes av barn i barnebyen, resten av barna kommer fra landsbyene rundt • På SOS-skolen kommer ca 100 barn fra barnebyen de andre 900 kommer fra landsbyene. • Fullfinansiert av Fagforbundet. 4600 medlemmer gir månedlig støtte – ofte 100 kr.

Fagbladet 11/2014 < 53

fel_52-53.indd 53

06.11.14 11.26


Omveltingar i Ungarn

Offentleg sektor

54 < Fagbladet 11/2014

fel_54_56 urix11.indd 54

06.11.14 11.25


under press Medan statsminister Viktor Orban samlar stadig meir makt i eigne hender, stagnerer lønene til offentleg tilsette i Ungarn. Arbeidstakarane har mista nesten all evne til å fremje eigne interesser, meiner fagforeiningar i landet. Tekst: Halvard Lægreid

O

ffentleg   tilsette har ikkje fått lønsauke på seks år. Vi ser at tilsette er redde. Dei gjennomfører ikkje noka form for protest. På grunn av oversøking fryktar mange å miste jobben, seier József Fehér. Han leier den største fagforeininga i ungarsk offentleg sektor, MKKS, med cirka 8600 medlemmer, om lag 11 prosent av dei offentleg tilsette. – Fråværet av lønsauke reduserer tilliten til fagforeiningane. Arbeidarane brukar ikkje streik eller andre aksjonar for å utøve press. Deltakinga i demonstrasjonar er svært låg på grunn av frykt for represaliar frå arbeidsgjevarane, seier József Fehér. Kutt i offentleg sektor Etter 1989 vart fagforeiningane assosierte med det gamle kommunistiske systemet. I dag er om lag 12 prosent av ungarske arbeidstakarar fagorganiserte. Til samanlikning er om lag halvparten av alle norske arbeidstakarar fagforeiningsmedlemer. Regjeringspartiet, Fidesz, som klart vann parlamentsvalet våren 2014, har store ambisjonar om at offentleg sektor i Ungarn skal koste mindre og produsere meir. Utgiftene til staten skal kuttast. Talet på tilsette skal ned. Arbeidsdagane blir lengre og arbeidsbelastinga større, men det vert ikkje kompensert for overtid, seier Fehér. Partiet Fidesz kom til makta i 2010 etter at sosialistpartiet vart råka av korrupsjonsskandalar og dårleg økonomisk utvikling i Ungarn. Det noverande regjeringspartiet har hatt suksess blant veljarane med reformer for å senke offentlege utgifter. Underskotet på statsbudsjettet og utanlandsgjelda er redusert. Gassprisane har gått ned om lag 20 prosent. Evne til å skape positive inntrykk i media har også

skapt medvind. Kritikarar kallar det profesjonell mediekontroll. Det er ingen tvil om at Fidesz har brukt regjeringsmakta flittig til å styrke eigen posisjon. 46 prosent av stemmene hamna hos regjeringspartiet i april i år. Gjennom den nye vallova sikra dette to tredels fleirtal i parlamentet. Regjeringspartiet kan no halde fram med å endre grunnlova med hjelp av 88 prosent av parlamentsrepresentantane. Dette skjer trass i at over halvparten av veljarane stemte på andre parti. Staten overtek oppgåver – Styresmaktene ville ha mykje gjort før valet, seier Gabor Zongor. Han representerer ungarske kommunar gjennom organisasjonen TOOSZ. – Skulane og sjukehusa skal for eksempel overførast frå kommunane til staten. Det same skal ­sosiale tenester, vatn, avløp og lys. Eit nytt finansieringssystem skal også på plass. Ideen er å skape mindre byråkrati. – Vi er samde i at det trengst endringar, men vi får ikkje eit godt arbeidsklima når lokale styresmakter ikkje har ressursar nok til å finansiere obligatoriske oppgåver, klagar Zongor. Han fortel at mange av kommunane ikkje klarar å betale rekningane sine. – Og lokalstyresmaktene mistar no tilsette. Ressursane vert overførte til dei statlege kontora, seier han. Auka arbeidsløyse Reformene vil gje auka arbeidsløyse, meiner Gábor Zongor. – Budsjettlova slår fast at det skal vere berre 25.000 sivile tenestefolk. I dag er talet 30.000. Kan-

<

colourbox.com

Fagbladet 11/2014 < 55

fel_54_56 urix11.indd 55

06.11.14 11.25


Foto: Halvard Lægreid

ETTERLYSER DIALOG: Fagforeiningsleiar József Fehér (t.v.), saman med Veronika Kraus og Gábor Zongor i kommune­organisasjonen TOOSZ får støtte til dialog­utvikling frå Noreg.

skje mistar så mange som 5000 jobben på grunn av desse endringane, seier Zongor. Han skulle gjerne diskutert meir med styresmaktene. Medan fagrørsla meiner Fidesz-regjeringa underminerer sosial dialog i Ungarn, meiner regjeringa sjølv at den utvidar rekkevidda til dialogen, mellom anna gjennom Rådet for trepartsdialog. – Sidan 2010 har regjeringa endra systemet for synkronisering av interesser og trepartskonsultasjonar. I staden for å undergrave sosial dialog, har målet vore å gjere det meir effektivt og å utvide rekkevidda, seier det ungarske finansdepartementet i ein e-postuttale. Trepartsdialog Regjeringa meiner det nye rådet for trepartsdialog er viktig for å utvikle strategiar. – Målet til rådet er å legge til rette for dialog og konsensus mellom interessegruppene. Vi vil setje i verk nasjonale strategiar og modellar rundt viktige sosiale og økonomiske spørsmål. Slik kan vi skape ei betre økonomisk utvikling, uttalar finansdepartementet. Departementet peikar på at regjeringa blant anna har teke opp den strukturelle reforma i Ungarn. Framlegget om partnarskap mellom Europakommisjonen og Ungarn 2014–2020 er eit anna eksempel.

Garantert minsteløn og assistanse til kreditorar frå utlandet som har gitt lån i utanlandsk valuta, er andre døme departementet trekker fram. – Over dei siste to åra har dialogen mellom privat sektor og styresmaktene gitt semje om ulike element av ei ny lov om kollektive rettar. Lova gir mellom anna arbeidsgjevarar større høve for å seie opp sine tilsette, seier departementet. Skeptiske fagforeiningar På fagforeiningshald finst ikkje mykje begeistring for det nye ungarske trepartsamarbeidet. Dialogen er avgrensa til makronivå. På arbeidsplassane involverer fagforeiningane seg sjeldan i konfliktar. Arbeidsgjevarsida er derimot representert berre frå lokalt nivå. Arbeidsgjevarane i staten har ikkje eigen representasjon i dialogforumet. – Semje om viktige, substansielle spørsmål har vi ikkje sett til no. Det vil nok ikkje endre seg, meiner József Fehér. Fleire organisasjonar i Ungarn som er kritiske til styresmaktene opplever no store problem. 8. september i år gjekk ungarsk politi til aksjon mot kontora til Økotars, som har i oppdrag å forvalte EØS-midlar til frivillige organisasjonar i Ungarn. Politiet tok beslag i dokument og IT-utstyr.

Nokre endringar • Valdistrikta i Ungarn er endra. Endringane gir fordelar til det noverande regjeringspartiet. • Eit nytt regjeringsoppnemnt råd kan dra inn kringkastingslisensar og gje bøter. Ei bot vil kunne slå ei avis konkurs. • Sentralbanken blir no styrt av eit politisk oppnemnt råd. Rådet kan berre fjernast av to tredels fleirtal i nasjonalforsamlinga. • Éin person, oppnemnt av regjeringa, har ansvar for å utnemne alle dommarar, flytte på dommarane sine arbeidsoppgåver og bestemme kva dommarar som skal dømme i kvar enkelt sak. • Pensjonsalderen for dommarar er senka frå 70 til 62 år slik at domstolane kan fyllast med nyutnemnde.

56 < Fagbladet 11/2014

fel_54_56 urix11.indd 56

06.11.14 11.26


NOSTALGISK UTENPÅ - HIGHTECH INNI Veil.: 4.199,Kun:

BESTSELGER!

3.499,Inkl. DAB+ og Bluetooth!

Kun:

199,-

DAB+ og FM-radio

CD-spiller

Platespiller

Kassettspiller

USB-lagring/-avspilling

USB minnepinne 8 GB

Kun:

199,-

Reservestift

Kun:

299,-

Platerengjøringssett

Kun:

899,-

Platebord

• NYHET: Innebygd DAB+ radio med teleskopisk antenne • Bluetooth for avspilling av lydfiler fra smartphone eller nettbrett • FM-radio og 75 Ohm husantenneinngang • Integrerte stereohøytalere 2 x 5W (RMS) som gir god lyd • Equalizer med 5 ulike valgmuligheter for klang • Platespiller for LP’er (33), singleplater (45), “steinkaker” (78) • Kassettspiller med hurtigspoling • Programmerbar CD-spiller for audio-CD og Mp3-CD • USB-inngang for avspilling og lagring av musikk fra radio, plater, CD, kassett, Mp3-disc og Bluetooth • Inngang for eksterne avspillingsenheter • Tilkobling av eksterne høyttalere mulig (forsterker nødvendig) • Fjernstyring av alle funksjoner via godt lesbart LED-vindu • Norsk bruksanvisning • Språkvalg i display: norsk, svensk, engelsk, tysk, nederlandsk • Flott kabinett i massiv eikefinér • Mål (b/d/h) 51x35x22 cm (42/52 cm åpnet) For ekstra tilbehør, se småbildene med hvit bakgrunn

Informasjon og bestilling: www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52 Retro_7-i-1_Fagbladet_230x280.indd 1 fel_57.indd 57

27.10.14 18:25 06.11.14 11.25


ANNONSE

Informasjon om LOfavør

Fra 1. januar 2015 blir innboforsikringen din enda bedre! Noen av forbedringene er: ■

Forsikringen blir utvidet til å også dekke id-tyveri Student - og lærlingmedlemmer slipper å betale egenandel ved skader Økning av erstatningsbeløp Les mer om den gode nyheten i appen vår.

Strømregningen du ikke trenger å frykte! Årets kaldeste sesong er i vente, og kjølige dager gjør sin anmarsj. Strømprisene øker og forbruket vårt blir større. Da er det betryggende å ha vår medlemsfordel på strøm: TOPP 5-GARANTI. Medlemsfordelen garanterer at din strøm alltid er blant de fem aller rimeligste målt mot en representativ liste over konkurrentene. Det gir trygghet selv når prisene svinger opp og ned i løpet av vinteren. I tillegg får medlemmer som bestiller innen 01.desember 250 kr i rabatt på første faktura! Les mer og bestill på lofavør.no, eller i LOfavør appen.

Ring Medlemsservice 815 32 600 - tast 3 så 2 LOfavør 58 < Fagbladet 11/2014 Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

fel_58 LO-Favør.indd 58

lofavør.no

@

facebook.com/lofavor.no

post@lofavor.no

06.11.14 11.25


DEBATT

ARBEIDSMILJØ

Det er kjempebra at Fagforbundet engasjerer seg og tar opp brannkonstablenes arbeidsmiljø og den økte risikoen for kreft i forbindelse med arbeidet. Men hva med feieren? Feieren er mange ganger mer utsatt for denne faren enn brannkonstabelen. Kreftfaren forbundet med feiing har vært kjent svært lenge uten at fagorganisasjoner eller arbeidsgivere har engasjert seg nevneverdig. Når det blir stilt spørsmål om brannkonstabler kan ha økt risiko for kreft etter å ha blitt eksponert for brannrøyk, ser vi et formidabelt engasjement fra ansatte, fagorganisasjoner og arbeidsgivere. Dette engasjementet er absolutt nødvendig, men nå er det på tide at feierne sidestilles med brannkonstablene når arbeidsrelatert kreftrisiko blir utredet. Tiltakene som skisseres for å redusere kreftfaren rettes utelukkende mot brannkonstabler. «Tette tøyposer som kan puttes rett i vaskemaskin», «Ikke sotpartikler i brannbilen», «Ikke sotpartikler i garderobe eller brannstasjon», osv. Kjempegode og nødvendige tiltak. Men samtidig forventes det at feieren vasker arbeidstøyet sitt én gang i uka, kjører i feierbilen full av sot, henger

PENSJON

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Hva med feierne i kampen mot kreft?

Lik bakgrunn, ulik pensjon Jeg er en kvinne som kom til Norge for 20 år siden, sammen med familien min. Jeg begynte å jobbe rett etter norskopplæringskurs. Om ti år vil jeg pensjonere meg, i en alder av 67 år, og skal da ha hatt 30 års opptjeningstid i Norge. Jeg har hele tiden jobbet i offentlig sektor, noe som betyr også at jeg er medlem i KLP. Jeg lurte på hvor mye pensjon jeg ville ha krav på når jeg blir 67 år. Jeg sjekket dette på Nav-kalkulatoren og ble veldig overrasket. Jeg var ikke klar over at det fins noe som heter «Antall hele år i utlandet etter fylte 16 år». Fordi jeg har bodd 21 år i utlandet etter jeg fylte 16 år, betyr det at jeg får betydelig mindre i pensjon enn en som er norsk og har jobbet i like mange år som meg. En arbeidskollega av meg, som er opprinnelig norsk og begynte å jobbe samtidig som meg, da i en alder av 39 år, vil ha krav på betydelig mer

nedsotet tøy i garderoben, og ikke minst spiser maten sin i feierbilen… Vi har tidligere hørt at

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Dette er tallene fra pensjonskalkulatoren: Min pensjon Inntekt: 350.000 kr. Pensjonsalder: 67 år Opptjeningstid: 30 år Pensjon fra Nav: 130.000 kr. Pensjon fra KLP: 35.000 kr. Til sammen: 165.000 kr. pensjon enn det viser seg at jeg får selv om hun var hjemmeværende før hun begynte å arbeide. Jeg kommer til å få 29.000 kroner mindre i året enn min kollega til tross for at: • vi har tjent like mye i løpet av de årene vi har jobbet

sotpartikler fra ren ved ikke er like farlig som sotpartikler fra for eksempel en husbrann. Det er mulig dette stemmer, men når vi vet hvor mye plast som brennes i norske ovner, er mengden sotpartikler fra «farlige» stoffer å finne i de fleste skorsteiner som feies. Jeg kan ikke la være å stille spørsmålet: Er alle yrkesgrupper like mye verd? Tor Arne Moen, brannsjef i Surnadal kommune

Min kollegas pensjon 350.000 kr. 67 år 30 år 159.000 kr. 35.000 kr. 194.000 kr. • vi har jobbet samme antall år • vi har betalt like mye skatt. Selv om jeg har jobbet i 30 år med en stillingsprosent mellom 80 og 100 prosent, har jeg ikke engang krav på minstepensjon. Dette oppleves som veldig urettferdig. Hilsen sørlending

INTERNASJONALT

Kamp mot IS Styret i Fagforbundet Buss- og Sporveisarbeidernes Forening støtter det kurdiske folkets kamp mot IS. Situasjonen i Kobani er dramatisk. Vi krever at regjeringa i Norge og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg legger press på Tyrkia slik at kurdiske og andre frivillige slipper over grensa for å kunne delta i kampen mot IS. Ole R Berg, leder

Fagbladet 11/2014 < 59

fel_59 debatt.indd 59

06.11.14 11.25


GJESTESKRIBENT

Sønnen min har begynt i barnehagen. Heldigvis for hans uerfarne mor fikk vi i starten en liste over alt han trenger. Problemet er at jeg ikke skjønner den.

Om dommedag og framtidstro Ingeborg Gjærum Miljøverner og student. < Følg Fagbladets faste gjesteskribenter.

Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.

Mohamed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

For hvorfor må han ha både utedress, utejakke og regntøy i høstsesongen? Jeg fikk låne en dress til ham av ei venninne, men forstår det fortsatt ikke. Stadig møter jeg på nye lister over hva jeg trenger – da jeg skulle gifte meg, da jeg ble student, da jeg fikk barn og altså da sønnen min skulle begynne i barnehagen. I tillegg får jeg stadig innspill om andre ting jeg trenger. De kommer som reklame på facebook, på tv og i avisa. Det er ikke småtteri! Ting til huset, ting til mann og barn, øvrig familie og vennene mine og – ikke minst – til meg selv! (Det står gjerne presisert at jeg bør unne meg dette. Jeg er nemlig verdt det.) Mulighetene er uendelige. Problemet er at ressursene alle disse tingene er laget av, ikke er det. Dersom hele verden skulle hatt det samme forbruket som i Norge, ville vi trenge mer enn tre jordkloder. Det er i skrivende stund høyst uklart hvor disse andre jordklodene skulle komme fra. Jeg har gått med denne teksten i magen lenge, men etter noen år som miljøverner er jeg blitt så hårsår når det gjelder det å bli kalt moralist, dommedagsprofet eller festbrems at jeg ikke har fått meg til å skrive den ut. Tidligere har jeg lagt vekt på at det er et politisk ansvar å løse

miljøproblemene, og at vi ikke kan forvente at den enkelte skal gjøre en innsats når Statoil stadig får til­ latelse til å bore etter mer olje. Jeg har heller villet snakke om hvor viktig det er å bli med i en miljøorganisasjon, slik at vi sammen kan kjempe mot de største forurenserne. Alt dette mener jeg fremdeles. Og samtidig: Hver og en av oss kan og bør gjøre mer. Moren min har noen lysestaker som har stått framme så lenge jeg huske. De er ikke særlig fine. Da hun kjøpte dem, var de altfor dyre, men hun kjøpte dem likevel. Nå står de der for å minne henne om at en gang var et par lysestaker en krevende prioritering. Man kan ikke kjøpe seg lykke, sies det. Jeg vet ikke helt. For dæven så fin jeg føler meg når jeg har ny jakke, og så gøy det er å komme hjem med en gave til mannen min på en helt vanlig tirsdag! Og jeg tror moren min var ganske fornøyd da lysestakene fikk bli med hjem. Derfor tror jeg ikke på å argumentere for et lavere forbruk ved å si at lykke ikke kan kjøpes for penger. Poenget er at

den slags lykke fort kan bli noen andres ulykke, for å si det litt pompøst. Det forbruket vi legger opp til får konsekvenser, både for medmennesker i andre deler av verden og for ungene våre. Vi har bedre økonomi enn vi har råd til. Vi bruker i dag langt mer ressurser enn det jorda klarer å gjenskape. Forbruksveksten bringer med seg vekst i utslippene av klimagasser, som vi vet slår beina under livsgrunnlaget for verdens fattigste i dag – og unger verden over på lengre sikt. Dette skjer hver morgen når vi kler på oss for å gå i barnehagen: Lille E løper for å finne fram skoene til mamma. Han overleverer dem med et «takk, takk» («vær så god» er foreløpig ikke del av vokabularet). «Tusen takk, men i dag skal jeg ha de skoene der,» sier jeg og peker på et annet par. Han løper for å hente. «Nei, ikke de der, de brune.» «Nei, nå tøyser du, de der er jo blå. Jeg skal ha de brune.» «Takk, takk,» sier han og gir meg dem. «Takk, takk,» sier jeg, og så mumler jeg – hver dag litt flauere: – «Mamma har litt mange sko, hun.»

Man kan ikke kjøpe seg lykke, sies det. Jeg vet ikke helt.

60 < Fagbladet 11/2014

fel_60-61 gjest.indd 60

06.11.14 11.24


colourbox.com

Dersom det kun skal være dem som med hånden på hjertet kan si at de lever et gjennomgrønt og klima­ vennlig liv som skal kunne engasjere seg for å ta vare på jorda vår, ville demonstrasjonstogene bli korte og miljøorganisasjonene små. Slik er det heldigvis ikke. Det er rom for både skoelskere, dem med mer enn én bil i garasjen og dem som drømmer om ei langhelg i Barcelona. Og det er jo i forbedringspoten­ sialet håpet ligger. I jungelen over lister som gir meg velmente råd om hva jeg trenger, mangler én: Lista over det jeg ikke trenger. Den må jeg antakelig skrive selv. Jeg trenger verken bleiebøtte, nye tekopper

eller flere sko, selv om de små reklamefirkantene på facebook forteller meg det motsatte. Jeg sjekker finn.no for å se etter ny leilighet. Våre drøyt 50 kvadratmetre føles trange når en liten gutt skal ha plass til å løpe og å leke. Så tenker jeg på mormor, morfar, mamma og hennes tre søsken som bodde i en leilighet på størrelse med vår. Det viktigste jeg kan gi videre til sønnen min er gode opplevelser. Han skal vite at han er bra nok akkurat sånn som han er, og at andre er bra nok sånn som de er. En rotfesta opplevelse av hva som er rett og galt. At han gjennomfører

Plass til alle: I miljøkampen er det plass til både skoelskere og dem som drømmer om en helg i Barcelona, skriver gjesteskribent Ingeborg Gjærum.

det han selv mener er rett, ikke det andre mener er rett. At det er vårt ansvar også hvordan de andre har det. En verden å leve og vokse i. At han er elsket – betingelsesløst – uavhengig av hva han presterer og eventuelle feilskjær. En rettferdig klode der vi tar vare på naturen. Troen på at vi alltid kan gjøre ver­ den til et bedre sted. I jungelen av muligheter trenger vi kanskje minne hverandre om hva som er viktig – hva vi kan klare oss uten, og hva vi faktisk må ha: Medmenneskelighet, nestekjærlighet, trygghet, ærlige svar og mange klemmer. Det gir meg håp.

Fagbladet 11/2014 < 61

fel_60-61 gjest.indd 61

06.11.14 11.24


oss

Medaljedryss i Sarpsborg Fagforbundet Sarpsborg hedret sine medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet og medlemmer med 40 års medlemskap i LO i begynnelsen av oktober. Fjorten av 27 medlemmer med 40-årsjubileum deltok. Disse er: Gerd Viola Kristensen, Roger Karlsen, Torunn Nygaard, Gro Lindstad Larsen, Anne Marie Brathland, Borghild Moen, Solveig Nesteng, Solveig Andersen, Aslaug Dahl Basken, Finn Borgli, Gunn Elisabeth Braathen, Egil Johansen, Gunhild Sofie Flesseberg og Ragnhild Johansen, samt, Elise Waagen fra LO Østfold og Eva Elisabeth Johansen, leder av Fagforbundet Sarpsborg. Det var 33 av 84 medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet som kunne delta. Disse er: Anne Karine Karlsøen, Lillian Gade, Lars Petter Aamodt, Inger Berg Andersen, Mai Synøve Gundersen, Trine Lise Andersen, Grete Gustavsen, Aud Unni Andreassen, Kjersti Margaret Antonsen, Kari Anne Solhaug, Agnete Strøm, Kari Elisabeth Sørli, Grete Ann Taraldsvik, Bjørg Bauer, Wibekke Thomassen, Randi Vister, Bjørg Anita Lilleborgen, Britt

Belsby, Berit Jacobsen, Solvor Marit Jørgensen, Solbjørg Korneliussen, Lill Iren Kristensen, Einar K. Lunde, Synnøve Baad-

strand, Irene Olsen, Elisabet Opsahl, Fanny Skaarød, Ruth Solveig Johansen, Eli- Margrethe Sterkerud Kotecki, Kjersti Gade

Hansen, Øyvinn Lien, Ove Brandt, Kirsten Karstensen og Liv Espenes, samt foreningsleder Eva Elisabeth Tekst: Christin K. Hansen Johansen.

Fagforbundet Porsgrunn

sponser operastudio

SAMARBEIDER: Nestleder Nina Lund og leder og hovedtillitsvalgt Tore Nygaard i Fagforbundet Porsgrunn. Arild Bakke, Eriko Saito og Vegard Arnesen Bakke, sangere og pedagoger ved Vangens operastudio.

Vangen Operastudio åpnet i august i fjor etter at Porsgrunns store operasanger, Anders Vangen, døde 53 år gammel. Det er noen av hans tidligere elever som startet operastudioet. Sangskolen tok over undervis­ ningen av Vangens elever og har også tatt inn nye elever. Fagforbundet Porsgrunn har inngått en treårig sponsoravtale med en årlig støtte på 40.000

kroner. Midlene skal gå til drift av bygget, innkjøp av instrumenter, inventar og undervisningsmateriell. Til gjengjeld får medlemmer i Fagforbundet Porsgrunn minst to konserter i året av Vangen Operastudios elever. Vi har blant annet gjort en avtale om opptreden i forbindelse med årsmøtet vårt i slutten av januar. Tekst og foto: Linn M. Camara

62 < Fagbladet 11/2014

fel_62-63 oss.indd 62

06.11.14 11.24


Kontakt Oss!

tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Feiring uten sceneskrekk

30-årsjubileum

for spesialhjelpepleiere Nå er det gått 30 år siden disse kvinnene gikk på Spesialutdanning for hjelpepleiere i eldreomsorg i 1984/85, kull 4, i regi av Kontoret for eldre i Oslo kommune. To av elevene har tatt initiativ til at kullet skal møtes igjen. Ta kontakt med Borgny Rotnes Sørå på telefon 950 21 456 eller Bjørg Torbjørnsen på telefon 452 00 878.

Film- og teaterteknisk forening avd. 146 hadde et flott arrangement på Det Norske Teatret i oktober der vi feiret våre 40-årsjubilanter med lunsj og underholdning. Seniortillitsvalgt Øivind Svarstad var primus motor, og vi hadde et veldig hyggelig arrangement med taler og musikalske innslag. Det florerte med gode historier fra et arbeidsliv i scenekunstverdenen. Her var svært høy sceneteknisk kompetanse samlet på et sted! Fra venstre: Kjell Moltzau, Eldbjørg Aarseth, Birger Kingsrød, Finn Lewin, Pia Jonsson, Sverre Horge, Gretar Sveinbjørnsson, Joseph Tekst: Henriette Jevnaker Banoum og Andras Zsidek.

Totninger på

opplevelsesrik tur

Pensjonistutvalget i Fagforbundet avd. 334 Vestre Toten dro i midten av august på en fire dagers tur til Vauldalen Fjellhotell ca. fire mil øst for Røros. Vi var 49 deltakere som ble kjørt til Ringebu, over Venabygdsfjellet til Alvdal i Østerdalen. Folldal og Alvdal. Dag to dro vi med buss til Synnervika, og fikk deretter en fin båttur på Femunden og til Femundshytta. Den tredje dagen gikk turen til Funäsdalen og det flotte Fjellmuseet i Sverige. Reinen ble også beskuet på nært hold. Etter en liten hvil på rommet, kom det seks hester med vogn og kjørte oss gjennom skogen til «Volldalskoia» med åpen peis og ljore i taket. Dette var en stor opplevelse. Hjemturen gikk via Røros der vi ble vist rundt og videre sørover Rendalen. Alle var fornøyd med turen, og anbefaler den gjerne for andre som vil ha en spesiell opplevelse. Tekst: Terje Skolby

Fagbladet 11/2014 < 63

fel_62-63 oss.indd 63

06.11.14 11.24


Kryssord Hermod

© 465

Fabel11-2013 aktig

Envis

Mangt

Polit.-

parti

Herberge

Kelner

pron.

Rage

Poengtere

Servere

Rett

Bunnfall

Dyrelåt

Hunndyr

Avis

Drikk

Etse

Leken

Kunngjøre

Bånd

Belegg

Idrett

Himmelretning

Rolig

Tine

Artikkel

Omtale

Fabelvesen Intensitet

Flerre

Harselas

Boms Havn

Hyle Gutte navn

Klukke

Skjære Matt

?

Artikkel

Advare

Organi-

Aktelse

Engelsk

sasjon by

Overta

Vasse

Bevand-

ret

Fisk

Bildel

Innskyter

Patte

Europeer

Bringe

Dyrebar

Gutte navn

Overmann

Snor Spiste

Rein

Pike navn

Jobb

Person.

Bolig

Mynt Banning

Tall

Hellende

Besindighet Fortsatt

Mål

Fugl

Innstille

Løsningen på kryssord nr. 11 må være hos oss innen 30. nov! Merk konvolutten med «kryssord nr. 11» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Oksygen

Vinnere av kryssord nr. 8

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

Navn Adresse Postnr./Sted Når mottok du bladet?

H T A V S B E I L K A S

S K S E R E D T N Y T N N E T T E T Å E

P R E S T T E L

A V G R E N S R E E N N A E A A S R T E

B A R M R U E K L L S K E M K Å R T T E E I U U B E L R F U T R O T Y R E M

U B K R E Ø V T E V I E L I N D A G E E E R T N P K A M J A S N I S F E A N N T R E

L L I A T T G E R A T T U R P R A E M O I S E

S K K U R R Ø P O E L L I N G E D Ø K K O M S M E E I

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Astrid Gauslå 4846 Arendal Hjørdis Holm 6300 Åndalsnes Jorunn Henriksen 1725 Sarpsborg

64 < Fagbladet 11/2014

fel_64_xord.indd 64

06.11.14 11.23


nyberg

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Simen Aker Grimsrud simen.aker.grimsrud@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 37 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no 23 06 44 48 Nina Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 ANNONSER Lars-Kristian Berg lakris@lakrismedia.no Telefon 930 03 338

Repro/trykk Aktietrykkeriet AS

Kjøpe kjøpe kjøpe Vi er heldige, vi som bor i Norge. De fleste av oss har råd til å kjøpe det meste av det vi trenger, og vi har mye fritid så vi kan slappe av og nyte livet. Men det er mye vi trenger for å kunne slappe av og nyte livet. Så vi følger Øystein Sundes oppfordring og skaffer oss saker av alle slag, som er gode å ha enten det regner, blåser eller sola skinner. Vi har fått oss trådløs garasjeåpner for å slippe å gå ut av bilen og anstrenge oss for å få opp garasjeporten. Selvsagt er det også slutt på tiden da vi

gikk og skjøv en liten gressklip­ per med med muskelkraft. Nei, den må ha motor – helst være selvgående – og har vi en plen som er større enn en rekkehus­ hage skal vi helst ha en traktorklipper så vi kan sitte behagelig mens vi slår gresset. Skal vi klippe hekken, kan vi kjøpe en elektrisk hekksaks. Saging er ikke anstrengende lenger, vi har jo både bensin­ drevne og elektriske modeller å velge mellom. Og skal vi være selvhjulpne og kløve veden vår selv, så finnes det gode hjemme­ maskiner å få kjøpt.

Raking er det også blitt helt slutt på etter at de kjekke løvblåserne kom på markedet. Løp og kjøp! Vannblemmer inni hendene og ømme rygger er bare et sårt minne. Vi trenger ikke anstrenge oss med noe som helst, bare vi har fått kjøpt alt som trengs for å leve behagelig. Og når vi først har kjøpt alt dette, så står det bare igjen å kjøpe medlemskap på et eller annet treningssenter. Vi må jo holde oss i form! Per Flakstad

Fagbladet 11/2014 < 61 65

fel_65.indd 65

06.11.14 11.21


Etter jobb

Tekst: sidsel hjelme Foto: anita arntzen

Når arbeidsdagen i Sykehuspartner er over, kaster Stian seg av full kraft etter en avlang ball. Amerikansk fotball er livet.

Nøkkelspilleren Stian Engen Alder: 22 år Bor: Porsgrunn Stilling: IT-konsulent i Sykehuspartner Hobby: Amerikansk fotball

– Folk som har spilt håndball tror de kan kaste, men når de prøver med denne, går ballen rett i bakken, ler Stian Engen. Han snurrer en avlang lærball mellom fingrene, skuldrene er polstret med tykke puter, og hodet er beskyttet av en sortlakkert hjelm med røde kloremerker og kraftig gitter. Arbeidsdagen som IT-konsulent er over, nå er det Grenland Grizzlies og amerikansk fotball som gjelder. Stian er lagets quarterback, nøkkelspilleren i amerikansk fotball. Det er han som gir ordrene, som bestemmer hva som skal skje i den offensive delen av spillet. – Uten quarterbacken skjer det ingen ting. Det er et stort ansvar, men også store muligheter.

– Er det en fordel at du er stor? – Nei, her har vi spillere i alle størrelser, fra 60 til 170 kilo. Stians altoppslukende interesse for amerikansk fotball våknet først foran tv-en hjemme i Trondheim. Men der kunne han bare drømme om amerikansk fotball, trønderhovedstaden hadde ingen lag. Siden den gang har Stian flyttet sørover, og i sommer dro han og kompisene i gang et helt nytt lag, Grenland Grizzlies. Etter to måneder har de over 30 spillere, og på hver eneste trening kommer det nye. Tre kvelder i uka går med til trening med laget, men det går i fotball også resten av Stians våkne tid. – Jeg gjør ikke stort annet enn å se fotball. Jeg studerer hvordan de amerikanske topplagene spiller, hvilke strategier de bruker. Så lager jeg egne formasjoner og strategi for Grenland Grizzlies, sier Stian, som også er webmaster, nestleder i klubbens styre, og også er mannen bak den råe designen på hjelmer og annet utstyr. – Sett utenfra virker det som det er mye knuffing og slåssing i amerikansk fotball? – Det kan være voldsomt, men vi har god beskyttelse. Uten beskyttelse hadde enhver takling endt med kraniebrudd. – Har du hatt skader? – Ingen alvorlige, bare fingerbrudd. Det blir jo noe knuffing på treningen, men det tenker jeg ikke over før dagen etter. Da kjenner jeg jo litt. –Hvor lenge kan du holde på? – Det er slutt når kroppen sier det er slutt.

66 < Fagbladet 11/2014

fel_66.indd 66

06.11.14 11.20


Fagbladet 11/2014 < 63

fel_62_63.indd 63

03.11.14 10.42


B-Postabonnement

Foto: Werner Juvik

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har over 340.000 medlemmer. De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Ungdommens

støtte Betu Kajigi (36) leder et team som følger opp mindreårige flyktninger i Drammen som har flyttet for seg selv. – Jeg føler at vi betyr mye for dem og for samfunnet vårt, sier Kajigi, her sammen med Faiz (t.v.) og Eshan. Kajigi er en av 6874 miljøterapeuter og miljøarbeidere som er organisert i Fagforbundet.

###*P <60>Fagbladet *I/*Y

fel_64(68) enavoss.indd 64

05.11.14 08.43


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.