Fagbladet 2023 09

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

9 I 2023

NATURBARNA FAGBLADETS FOTOGRAF FULGTE EN NATURBARNEHAGE GJENNOM FIRE ÅRSTIDER SIDE 56

MARTHA (18) VIL GÅ Y-VEIEN SIDE 10

127158_.indd 1

FRIDA (26) LAGER VARME

TROND (57) LAGER LEVEN

SIDE 14

SIDE 34

29.11.2023 10:17

Innhold 9 | 2023

er flest kvinner som 04 Det jobber i tunge yrker svor og drysse06 Helsprø fritt tre. Sjekk tipsene! juks på østeuropeiske 19 Avslører legeutdanninger Nerdal er Årets 23 Helge barneveileder kommer det tryggere 31 Nå bybusser for sjåførene i gang forsøk med 32 Setter tillitsreform i Nav Disse pengekuttene 66 Kronikk: kjennes på kroppen Viken er oppløst, 70 Fagforbundet tre nye foreninger oppstår jeg fradrag for pensjonist79 Får kontingenten?

FAGBLADET Møllergata 10 0179 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no

Uten Frida fryser folk Frida Angelica Nilsen sørger for at fjernvarmen fungerer for 200.000 Oslo-borgere.

ISSN 2464-4269

FOTO: WERNER JUVIK

14

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Per Flakstad

2 ~ FAGBLADET | 904| 2023 | 2016| |

127584_.indd 2

29.11.2023 13:52

FOTO: GEIR HART VIK JOHANSEN

EVA LER NILSEN ANSVARLIG REDAKTØR

28

BEDRE NESTE ÅR?

ÅRETS HELSEFAGLÆRLING

FOTO: PRIVAT

42

FOTO: EIVIND SENNESET

Robin Storevik (29) sa han aldri skulle jobbe i et omsorgsyrke.

Nylig gikk han til topps i kåring.

46

NEKTER OPPDRAG

SORG OG KJÆRLIGHET

Tegnspråktolkene aksjonerer for likeverd og høyere lønn: «Tolk er tolk».

Olaug Nilssen om «det hemmelige livet» med en sterkt utviklingshemmet sønn.

FASTE SPALTER 05 Fanesaken: Støtte til de som opplever barnedød 06 Sjekk Fagbladets praktiske juletips!

09 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 33 Norge i verden: Hvor mange kloder forbruker vi?

69 Historisk glimt: Han fant opp samlebåndet 71 Forbundslederen har ordet 78 Bare spør 81 Petit 82 Etter jobb: Maling og annen kunst

Året som snart er omme har vært en solid økonomisk nedtur. De som i utgangspunktet sliter med å få endene til å møtes, har fått det enda verre, men også folk i vanlige jobber har det trangt som følge av sterk prisøkning på nødvendige varer som mat og strøm, samt at de mange renteøkningene gjør blant annet boliglån vanskeligere å betjene.

Nav rapporterer at flere enn før trenger hjelp til livets opphold, bankkunder ber om avdragsfrihet og betalingsutsettelser og hjelpeorganisasjoner melder om stadig voksende matkøer.

Prisene har i flere år økt mer enn lønningene, pensjons- og trygdeytelsene har heller ikke holdt tritt, og de offentlige kompensasjonsordningene har ikke klart å rette opp skjevhetene. Dystert? Ja. Kan vi tørre å tro på at 2024 gir bedre tider?

Det er mange utenforliggende faktorer som styrer norsk økonomi. Hva som skjer, er ikke enkelt å spå, men regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år signaliserer i alle fall et visst håp. Her er lønnsveksten beregnet å ligge på 4,9 prosent og prisveksten forventes å bli 3,8 prosent.

Også SSB og sentralbanken spår lavere prisvekst og høyere lønnsvekst i 2024.

På nyåret får vi oppdaterte prognoser og beregninger som vil legge rammer og definere hvilket handlingsrom partene i arbeidslivet får når de skal møtes i lønnsoppgjøret til våren. La oss håpe de gis muligheter til å gjøre hverdagen enklere for folk.

Fagforbundet har spurt medlemmene om hva de ønsker seg aller mest i lønnsoppgjøret. Svarene er tydelige: 87 prosent vil ha høyere lønn – sentrale, generelle tillegg i kroner, ikke prosent. Bedre pensjon kommer på andreplass, mens reformer som kortere arbeidstid kommer langt ned på lista.

Dette viser hva som er viktig akkurat nå, nemlig ei lønn å kunne leve av. | 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 3

127898_.indd 3

30.11.2023 11:17

FOTO: SISSEL M. R ASMUSSEN

AKTUELT

TØFFE TAK: Kvinner er overrepresentert i det som regnes som de tyngste yrkene i Norge. Flere av dem er innenfor helse og pleie.

Flest kvinner i tunge yrker

Helse, renhold og pleie figurerer høyt på lista over fysisk tunge yrker med lite opplevd kontroll over egen arbeidsdag. Flertallet som har slike yrker er kvinner.

TEKST: HENNIK A LILLO-STENBERG

Kvinnene med det tyngste arbeidet jobber som helsefagarbeidere, hjelpepleiere, sykepleiere, renholdere, innen personlig pleie og varehandel.

Det kommer fram i en analyse gjort av forskerne Åsmund Hermansen, Espen Dahl og Giang Huong Le fra OsloMet. De tre har analysert data fra nesten 44.000 respondenter i fem av Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelser om arbeidsmiljø.

– KRAFTIG OVERREPRESENTERT

I 2021 jobbet 560.000 i fysisk tunge yrker med høye krav og lite kontroll. Blant disse var 7 av 10 kvinner.

– Dette er yrker som i liten grad kan automatiseres. Samtidig har dette skjedd med mange av de mannsdominerte tunge yrkene, og da blir skjevheten bare større og større, sier Åsmund Hermansen til Fagbladet.

På motsatt ende av skalaen, altså yrker

«Dette er yrker som i liten grad kan automatiseres.» ÅSMUND HERMANSEN, FØRSTEAMANUENSIS VED OSLOMET

som er lite fysisk krevende, og der arbeidstakeren opplever lite krav og mye kontroll, er 8 av 10 menn.

– Dette er yrker som arkitekt, sivilingeniør, regnskapsfører, advokat og psykolog, sier Hermansen.

– LAVERE LEVEALDER

Hermansen legger til at det også er flest menn i de aller mest fysisk krevende yrkene, men at det er svært få arbeidsplasser igjen i disse yrkene, som i stor grad er automatisert (altså at maskiner gjør mye av jobben som før ble gjort av folk).

Hermansen har tidligere vært medforfatter på en vitenskapelig artikkel om hvordan yrker der du utsettes for fysisk belastning, har en innvirkning på både lavere levealder og sannsynligheten for å bli uførepensjonert.

I begynnelsen av november sa arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) at regjeringen vil øke pensjonsalderen gradvis, i takt med at forventet levealder økes. *

4 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

127763_.indd 4

30.11.2023 09:51

MIN FANESAK | STØTTE TIL DEM SOM OPPLEVER BARNEDØD

«DET VAR HELT SVART, OG MINE EGNE TANKER VAR SKREMMENDE» TEKST: BERIT BAUMBERGER FOTO: MARTIN GUT TORMSEN SL ØRDAL

Hva er din fanesak?

At foreldre som mister barna sine, ikke skal stå alene. Det er nemlig en veldig, veldig ensom plass å være. I Landsforeningen for uventet barnedød (LUB) har vi medlemmer som har mistet barna i kreft, i ulykker, i mors liv eller på helt andre måter.

Hva er det som driver deg?

I 2016 mistet vi vår første datter, Ella Othelie.

Hun var prematur og døde 21 dager gammel av blodforgiftning etter en infeksjon. Jeg følte meg helt alene i verden. Det var helt svart, og mine egne tanker var skremmende.

Jeg kunne for eksempel ikke ha graveredskaper i bilen, for jeg var redd jeg kunne komme til å dra på kirkegården og grave henne opp. Det høres jo ko-ko ut for utenforstående, men jeg fikk hjelp fra LUB til å forstå at det ikke er en uvanlig sorgreaksjon. To år senere fikk vi en liten jente, Ellinor. I dag er jeg aktiv for LUB. Jeg driver sorggruppe for fem par, og vi har ulike arrangement og aktiviteter. Å være aktiv i LUB er min måte å være mamma for Ella Othelie på.

Hva betyr din innsats i den store sammenhengen?

Barnedød er tabu for mange. Når jeg snakker så åpent, tror jeg det bidrar til at tabuet bygges ned. I dag er det også veldig tilfeldig om man får god hjelp fra helsevesenet eller ikke, og jeg håper mer fokus på temaet kan hjelpe.

NAVN: Vivian Lein Fisknes ALDER: 33 JOBB: Utdannet vernepleier, jobber som miljøterapeut på asylmottak.

FAMILIE: Samboer med Paal Gunnar og mor til Ellinor (5) og Ella Othelie.

| 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 5

126829_.indd 5

28.11.2023 08:19

NTB FOTO : GORM K ALLES TAD /

Helsprø svor over svoren før damping. Bruk en

• Dryss et tynt lag med natron e og tynn. For mye natron kan sett sikt, slik at fordelingen blir jevn vond smak! .

• Damp ribba med svorsida opp

Julekvelden kommer litt mindre på kjerringa med Fagbladets ...

Juletips

TEKST: VIDAR ERIKSEN OG KNUT NYGA ARD ILLUSTR ASJONER : VIDAR ERIKSEN / COLOURBOX

Dr yssefritt juletre

• La treet akklimatisere seg i et rom med lav temperatur i et par dager, før du tar det inn i stua.

• Sag av 2 cm nederst på stammen.

• Hold enden i varmt vann i et par minutter før det plasseres i juletrefoten.

• Sørg for at treet alltid har tilgang til vann.

6 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

127020_.indd 6

27.11.2023 15:47

Slå to fluer i en smekk og tilbered pinnekjøttet på en seng av mandelpoteter. Potetene holder formen (selv etter tre timers damping), og får en nydelig smak.

Slik gjør du det: 1. Vann ut pinnekjøttet i 24 timer.

2. Fordel vaskede og uskrelte mandelpoteter i bunnen av gryta.

3. Dekk potetene så vidt med vann.

4. Legg pinnekjøttet oppå potetene og sett på lokk.

5. La pinnekjøttet trekke i 3–4 timer til kjøttet løsner fra beina.

(Etterfyll med kokende vann hvis noe av væsken fordamper.)

6. Ta potetene ut av sjyen straks kjøttet er ferdig.

Gi lutefisken et lø nettredaktørens ft med ertepuré 1. Bruk frosne erte r/selskapse

2. Kok opp vann og

rter. tin/varm ertene.

3. Sil av vannet, og ha i generøst med smør – og litt salt og pe pper.

4. Kjør dette med stavmikser – her kan du velge om ha den helt finmos du vil t, eller om du vil ha litt struktur.

TIPS: Mer smør = bedre smak!

Slik kan det også pakkes

Denne metoden sparer papir og gir gav en

FOT O: GOR M K ALL

ESTAD / NTB

FOTO: GORM K ALLESTAD / NTB

Pinnekjøtt uten pinner

Papiret brette s slik at det følger kanten på pakken

et rent og stramt utseende.

Papiret skal flukte med hjørnet

X

1

Legg papiret i 45° vinkel under pakken.

2

Bret t over det ene hjørnet og fest med

4

Bret t over.

5

Gjenta steg 3 og 4 på andre siden av pakken.

6

KILDER: Kokk Håkon Grønberg Holmlund, Trines matblogg, Youtube/But first, coffee, NRK

127020_.indd 7

en tape-bit.

3

Bret t inn papiret på ene siden.

Avslutt pakken med samme teknikk som på sidene, og sett på en tape-bit.

| 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 7

27.11.2023 15:48

HUN MENER NAV ER «STASI SOM FAEN».

SKITBYEN-BERIT SNAKKER UT PÅ FAGBLADET.NO

Scan QR-koden med mobilkameraet ditt for å lese hele saken

BERIT HAFSMO, kjent fra podkasten Skitbyen, har manøvrert seg selv, familie og venner gjennom velferdsstatens byråkrati i mange år.

Les hennes ti råd til Nav på fagbladet.no 8 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

127847_.indd 8

29.11.2023 15:30

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN FOTO: ØYSTEIN TORHEIM

Ovar Holmen (51) er lystekniker ved Operahuset Nordfjord. Akkurat nå jobber han med Snøsystra, en familieopera av Maja Lunde og Lisa Aisato. Holmen er den eneste fast ansatte teknikeren ved operahuset. I tillegg til oppsetninger bruker kulturskolen, skolen og korps scenen også. Holmen er involvert på den tekniske siden i alt. Store oppsetninger er godt besøkt, og hele bygda er i sving.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

Lærling Martha ber regjeringen forenkle utdanningsløpet.

20 S

Mange sliter, og folk med «vanlige jobber» trenger også hjelp fra Nav i dyrtida.

24 S

Uten Reza Monajemi blir det kaos ved kommunedirektørens kontor.

28 S

Robin Storevik er kåret til Årets helsefaglærling.

LYSBORDET Dette kontrollerer alt som skal skje av scenelys og lyseffekter og det har aldri sviktet.

2 GAFFATEIP Gaffa redder og fikser det meste. Den ikke-reflekterende teipen fester kabler på tepper og sørger for markeringer på gulv.

3 REIMER Der gaffa gjør susen på gulvet, er det reimene som fester ledninger og slik på vegger og tak slik at ingenting henger løst og er potensielle snubletråder.

FOTO: EIVIND SENNESET

1

| 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 9

127759_.indd 9

30.11.2023 10:36

PÅ JOBB / HELSEFAG

FRAMTIDSPLANER: Martha Turøy er lærling på Bømlo bu- og helsesenter, kommunens største sykehjem. Hun jobber både morgen- og kveldsvakter på to avdelinger. Drømmen er å bli jordmor.

Ber regjeringen åpne «y-veien» på nytt Fire år på yrkesfag bør være like mye verdt som tre års studiespesialisering som kvalifisering til sykepleieryrket, mener helsefaglærling Martha Turøy (18). Hun har skrevet brev til regjeringen.

F

TEKST: HENNIK A LILLO-STENBERG FOTO: JAN K ÅRE NESS

or snart to år siden sto Martha Turøy (18) fra Bømlo i Sunnhordland ovenfor et stort valg.

Skulle hun bli lærling som helsefagarbeider, eller ta påbygg for å få generell studiekompetanse?

Drømmen er å bli sykepleier, med videreutdanning for å bli jordmor. Men hun ville så gjerne teste ut hvordan det er å jobbe i et pleieyrke først.

To dager før fristen, endret hun søknaden.

Valget falt på lærling. Til våren tar hun fagbrev.

MÅ TA VIDEREGÅENDE I FEM ÅR

Valget kommer til å koste henne ett ekstra år på skolebenken. Enten sammen med elever som er to år yngre enn henne, eller mot betaling som privatist.

Det visste ikke Turøy. Hun hadde hørt at helsefagarbeidere kunne søke sykepleierutdanningen, med fagbrev i stedet for generell studiekompetanse. Dette kalles y-veien, en forkortelse for «yrkesfaglig vei». Du tar samme

«De sier jo alltid at du kan utdanne deg så lenge du lever, men det er ikke så enkelt som det høres ut.»

MARTHA TURØY, HELSEFAGLÆRLING

utdannelse på like lang tid, men løpet er tilrettelagt med mer teori og mindre praksis.

Ordningen for helsefagarbeidere ble avsluttet for flere år siden.

– Jeg hadde vel et håp om det fortsatt skulle være en mulighet, sier hun.

LANG VEI TIL MÅLET

Norske politikere har ønsket seg en y-vei til sykepleie i mer enn 15 år. Løsningen ble et prøveprosjekt i 2017 på OsloMet, som skulle ligne på en y-vei, bare at helsefagarbeiderne måtte ta ekstraundervisning i sommerferien i matematikk og norsk, i tillegg til praksis i ferien utover studietiden.

Helsefagarbeiderne hadde høyere strykprosent enn studentene på ordinært opptak.

Prosjektet ble sterkt kritisert, og ble avviklet allerede i 2018.

Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund (NSF) var rykende uenige om mulighetene for nye forsøk.

Politikere oppfordrer unge til å velge yrkesfag,

10 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

127244_.indd 10

28.11.2023 13:57

| 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 11

127244_.indd 11

28.11.2023 13:57

PÅ JOBB / HELSEFAG

ALLSIDIG: Sammen med beboer Bertha Halleraker. Turøy er ikke i tvil om at hun vil jobbe med mennesker. Før hun kom til sykehjemmet, var hun lærling i hjemmetjenesten.

og sier valget ikke begrenser mulighetene for videreutdanning. Turøy opplever det ikke slik.

– De sier jo alltid at du kan utdanne deg så lenge du lever, men det er ikke så enkelt som det høres ut, sier hun.

Skal hun inn på sykepleie, må hun totalt gå fem år på videregående. Studiespesialiserende er bare tre år.

– Jeg var 15 år da jeg valgte å begynne på yrkesfag. Det er jo et stort valg man må ta tidlig i livet. Jeg trivdes veldig godt på yrkesfag, og fant tidlig ut av jeg ville jobbe med mennesker. Jeg vil videreutvikle den kompetansen, men i stedet for å få den muligheten blir jeg plassert på bakerste rad.

Sykepleierutdanningen har fortsatt flere søkere enn antall plasser. I år var søkertallet det laveste på ti år, ifølge Samordna Opptak. Turøy mener lærlinger har en fordel fordi de allerede vet at de liker å jobbe i helsevesenet.

– Jeg tror også folk undervurderer hvor demotiverende det er å skulle gå tilbake til enda ett år med videregående, når man er klar for et høyere nivå.

Hun understreker at mange helsefagarbeidere er fornøyde med å forbli nettopp det. Samtidig opplever mange at de ikke får brukt kompetansen sin i jobben.

VANSKELIG OVERGANG?

VALGTE PRAKSIS: Hadde Martha Turøy valgt å begynne rett på påbygg, hadde hun mistet retten til å bli lærling. Her sammen med helsefaglærling Mildrid Sætre.

På spørsmål om hun tror mangelen på generell studiekompetanse i norsk, engelsk, matte og naturfag kan være utfordrende, svarer Turøy: – Ja, men jeg mener at det er mulig å tilrettelegge på en god måte. Vi har ikke det samme utgangspunktet som dem som kommer fra studiespesialiserende. Hvis det skal være en y-vei, må vi ha mindre praksis og mer teori, sier Turøy.

I brevet hun sendte til Kunnskapsdepartementet, Fagforbundet og NSF i sommer, skriver

Y-VEIEN • Forkortelse for «yrkesfaglig vei». Du tar samme utdannelse på like lang tid, men løpet er tilrettelagt med mer teori og mindre praksis.

STENGT: Martha Turøy var 12 år gammel da helsefagarbeidere uten generell studiekompetanse fikk begynne på sykepleie. Høsten 2024 skulle hun gjerne ha begynt på utdannelsen, men ordningen er for lengst avsluttet.

• Tilbudet finnes i dag for en rekke ingeniør- og maritime utdannelser for de som har relevant fagbrev, men ikke generell studiekompetanse.

12 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

127244_.indd 12

28.11.2023 13:57

GODE KOLLEGAER: Martha Turøys engasjement for y-veien har smittet over på flere kollegaer og andre lærlinger. Fra venstre: Lærling Ayham Alhwaish, Martha Turøy, helsefagarbeider Laila I. Hovland, avdelingsleder Chatrin Pedersen Risøy og ringevikar Anoud Aldeeia.

hun at det burde være på sin plass med en y-vei for helsefagarbeidere. Hun stiller også spørsmål ved hvorfor hennes fire år skal være så lite verdt.

«Staten klagar på mangel på helsepersonell, men legg ikkje til rette for forandringar. Det er mangel på både sjukepleiarar og jordmødre. Det er vanskeligere når ein er nødt til å ta ein omveg.

Eg kjenner personleg mange fagarbeidarar som ønskje å gå sjukepleien, men vell det bort fordi y-vegen ikkje er ein moglegheit i helse. Viss det skal være ein y-veg som er open for ingeniørutdanning. Så burde det vert ein moglegheit for sjukepleien.»

Hun avslutter med å skrive at hun håper arbeidet med nye prøveordninger blir prioritert.

INGEN KLAR FRAMTID

Svarene hun fikk varierte. Fagforbundet ba henne ta kontakt med lokale tillitsvalgte. NSF var svært positive til at hun ville bli sykepleier og

Y-VEI-PROSJEKTET: – Jeg er så lut-lei av at Sykepleierforbundet skal få bestemme framtida til helsefagarbeidere, sier Iren Luther.

LES INTERVJU MED LUTHER PÅ FAGBLADET.NO

jordmor, men argumenterte for hvorfor de mener at generell studiekompetanse er riktig vei inn til studiet.

Kunnskapsdepartementet svarte at prøveordningen i 2017 var ressurskrevende, og viste til den høye strykprosenten. De skrev at det foreløpig ikke var planlagt nye forsøksordninger.

De trakk imidlertid fram at et utvalg i fjor vurderte ordningene for opptak til universiteter og høyskoler, og at departementet skal legge fram en stortingsmelding om blant annet sykepleierutdanningen våren 2024.

Utvalget de siktet til, er ikke klare på om de anbefaler nye forsøk med y-vei for helsefagene i sin rapport.

I mellomtiden ser det ut til at Martha Turøy må tilbake til videregående.

– Jeg vil fortsatt bli jordmor. Selv om det blir en omvei, så stopper det ikke meg fra å få drømmejobben. * | 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 13

127244_.indd 13

28.11.2023 13:57

PÅ JOBB / VARME

14 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

127583_.indd 14

23.11.2023 13:08

INTENST: 330.000 tonn avfall brenner i ovnene på Klemetsrud i året. Frida Nilsen sørger for at siste leddet, fjernvarmen, fungerer.

Når kulda setter inn, sikrer Frida varmen Våknet du til minusgrader i dag? Send en takk for varmen i stua til Frida Angelica Nilsen (26) og hennes kollegaer.

D

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: WERNER JUVIK

riftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.

Fagbladet ble med på jobb på Klemetsrud i Oslo. Her er hun en av kun to kvinnelige driftsoperatører: Hun vil gjerne ha flere jenter med på laget.

KRITISK TJENESTE

Det er en sur novemberdag når vi hutrer inn i kontrollrommet. Værmeldingen sier at flere minusgrader er på vei. Driftsoperatørene vet at det betyr mer hektiske dager. Stemningen er kontrollert og fattet i kontrollrommet, men langt fra stille. Her skjer et eller annet så godt som alltid.

På den enorme skjermen som dekker langveggen i rommet, vises status på de 13 energisentralene, 700 kilometer med nettverk som frakter 300 millioner liter varmt vann.

«Velger alle du kjenner helsefag, så skal det litt til for ei ung jente å sikte seg inn mot industrien.»

FRIDA ANGELICA NILSEN, DRIFTSOPERATØR PÅ FJERNVARMEANLEGG

Avfallsovnene her og på Haraldrud nord for Oslo sentrum utgjør hovedvekten av varmeproduksjonen i hovedstaden.

I tillegg kommer kjeler fyrt på pellets, bioolje og elkjeler, varmepumpe som henter energi fra kloakken på Skøyen, og varme som hentes fra overskudd fra datasentralen på Ulven. Er det kaldt nok, fyres alt på en gang.

Dette er vurdert som kritisk infrastruktur for hovedstaden i beredskapsplaner og risiko- og sårbarhetsanalyser. Såpass kritisk er infrastrukturen at både Fagbladets ankomst og bilder fra kontrollrommet må godkjennes. Detaljene beskyttes – og ikke alt er lov å avbilde.

STORT SAMFUNNSANSVAR

Gjør noen en tabbe, kan det få store konsekvenser.

– Jeg kjenner jo på ansvaret vi har, sier Frida Angelica Nilsen.

Det kan bli skikkelig bikkjekaldt for mange | 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 15

127583_.indd 15

23.11.2023 13:09

PÅ JOBB / VARME

FULL KONTROLL: Bak et stort antall skjermer følger driftsoperatørene med på systemene. – Noe skjer bestandig. Ofte er vi ute i anleggene.

og dramatisk for noen, dersom hun og kollegaene skulle svikte eller noe skulle stoppe dem i jobben.

– Det er ikke slik at jeg går rundt til daglig og tenker på det store samfunnsansvaret, men jeg vet jo at vi må levere. Vi tar imot telefoner fra både teknikere og kunder, og jeg får litt sånn «herregudfølelse» når noen ringer om at de mangler varme. Jeg føler med dem, sier hun, Samtidig fastslår hun ganske stolt: – Vi har 99,97 prosent oppetid. Avvikene løser vi raskt.

INGEN DAG ER LIK

Når Frida kommer på jobb, er det første hun gjør å sette seg inn i produksjonsplanen. Hva går av kjeler nå, hva er planlagt i forhold til vær og temperatur, hvilke kjeler skal kjøres gjennom døgnet. Det er til sammen 38 driftsoperatører på jobb 24/7 med en tredelt skiftplan fra klokka 06 til 14, fra 14 til 22 og fra 22 til 06 på hverdager og todelt på helg.

I kontrollrommet synes det at morgenen

FJERNVARME Fjernvarmesystemet i Oslo driftes av Hafslund Oslo Celsio. Det dekker 28 prosent av oppvarmingsbehovet i Oslo. Det leverer varme og varmtvann til mer enn 200.000 mennesker, til store viktige bygninger som Rikshospitalet og andre sykehus i Oslo, museene som trenger stabil varme og en lang rekke næringsbygg.

kommer. Klokka 07 kommer første effekttopp når oslofolk skrur på varme og går i dusjen. Da kommer gjerne også alarmene.

– Ingen dag er lik. Noe oppstår bestandig. Det er alltid noe som skjer, og du kan aldri vite hva det er som skal skje, forteller Frida. ØNSKER SEG FLERE JENTER

– Jeg stortrives. Det er en fantastisk jobb, er Frida Nilsens klare konklusjon på å være driftsoperatør.

De mannlige kollegaene har hun ingenting imot, men hun skulle gjerne sett at flere kvinner hadde valgt prosessoperatørfaget generelt og fjernvarme spesielt.

– Det er ingenting som tilsier at ikke jenter kan jobbe i industrien eller her med avfallsforbrenning, varmegjenvinning og fjernvarme. Men velger alle du kjenner helsefag, så skal det litt til for ei ung jente å sikte seg inn mot industrien.

Jeg tror kunnskap om yrkene man faktisk kan velge etter videregående er for lav, mener hun.

16 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

127583_.indd 16

23.11.2023 13:09

«Jeg hadde kjent på stresset da oljebransjen fikk en knekk og valget om jobb innen fornybar industri var enkelt. Det ble den nye drømmen min.»

FRIDA ANGELICA NILSEN

UTRADISJONELLE VALG

Selv begynte hun på kjemi og prosess i Hammerfest i 2014, ganske uvitende om hva hun gikk til.

Drømmen var å bli brønnborrer og jobbe i olja, men da hun var klar for læretid fikk sektoren en knekk for første gang på flere tiår. Læreplass på Melkøya var ikke å oppdrive. I stedet ble det generell studiekompetanse, militæret og bachelor i internasjonal beredskap, butikk, servicebransjen og lakseoppdrett. På oppdrettsanlegget ble hun tipset om å ta fagbrev på salpetersyrefabrikken til Yara i Glomfjord. Det ga mersmak til et arbeidsliv innen produksjon og drift.

– Jeg hadde kjent på stresset da oljebransjen fikk en knekk og valget om jobb innen fornybar industri var enkelt. Det ble den nye drømmen min, forteller hun.

– Ikke helt tradisjonelle valg?

– Jeg er nok litt påvirket av mor. Hun har jobbet offshore hele livet og er av den tøffe typen som alltid skal fikse ting selv. Det er mye av grunnen til at jeg valgte mine egne retninger uavhengig av andre, mener hun.

FOR ALLE: – Jeg er ingen stereotypisk industriarbeider. Jeg liker pynt og lakkerte negler, og folk ser ikke for seg meg med signalgult arbeidstøy, store maskiner og søppelstank.

Her på anlegget opplever jeg ikke forhåndsdømming, men at jeg blir sett for jobben jeg gjør og at jeg gjør den skikkelig.

I FABRIKKEN: Med kollega Kristoffer Østby ute i det enorme anlegget.

MÅ TÅLE SKITT

Nettopp der mener Frida at løsningen kan ligge for å få flere kvinnelige kollegaer.

– Jenter må ha hørt om det for å velge det.

Industrien må selge seg inn overfor jentene allerede på ungdomsskolen, i god tid før de skal velge linje på videregående.

Frida Nilsen drar på seg det signalgule arbeidstøyet og verneutstyr for å gjøre en omvisning på anlegget.

– Du må tåle å bli skitten og du må tåle søppellukt, sier hun.

Og legger til: – Men det må man jo i mange jobber. *

INSPISERER: Driftsoperatørene er stadig ute i anleggene og inspiserer. | 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 17

127583_.indd 17

23.11.2023 13:09

Dinamo Foto: Privat

—

I

OG SNART ER DET JUL IGJEN Et godt liv handler mye om hvor du bor. Et sted du føler deg trygg, i et nabolag du hører til.

Det forandrer seg ikke med årene, selv om adressen din kanskje gjør det. Enten du ønsker å bo enklere, nærmere familie eller flytte fra hus til leilighet så er hjemmet ditt mer enn fire vegger. Et godt liv hele livet handler om å fortsette med mye av det du trives med i dag. Du må bare planlegge litt.

Bli inspirert på planleggelitt.no eller scan QR-koden med mobilkameraet ditt.

127533_.indd 18

23.11.2023 13:10

AKTUELT / PÅ JOBB

FOTO: COLOURBOX

Avslører grov juks på østeuropeiske legeutdanninger Det svenske Aftonbladet har avdekket omfattende og systematisk juks på internasjonale medisinstudier i Øst-Europa. I overkant av 2500 nordmenn befinner seg på medisinutdanninger der.

«Jeg vet om leger som har juksa seg gjennom hele medisinstudiet og som i dag jobber på svenske sykehus,» sier en av kildene Aftonbladet har snakka med.

En av studentene forteller om en medstudent som etter fem års legeutdanning ikke vet hva ibuprofen er, det viktigste virkestoffet i Ibux. Mot slutten av dokumentaren tar Aftonbladets journalist en digital opptaksprøve til en legeutdanning i Polen og kommer inn ved hjelp av en kollega som googler seg fram til alle svarene.

Mange svenske medisinstudenter er i Norge i feriene for å jobbe

som vikarer. Tall Fagbladet har fått fra Lånekassen viser at det nå studerer 2517 norske medisinstudenter ved ulike universiteter i Øst-Europa, også ved dem som omtales av Aftonbladet. I Norsk medisinstudentforening ser de alvorlig på det som kommer fram.

– Vi tar selvfølgelig stor avstand fra alle former for fusk. Vår erfaring er riktignok at fusk er noe universitetene slår hardt ned på, og ikke på langt nær er så utbredt som man kan få inntrykk av gjennom dokumentaren, skriver leder Erlend Sæther i en epost. *

FLERE KROMOSOMAVVIK BEDRE HJELP TIL DE OG FLERE ABORTER SVAKESTE

VIKARBYRÅ FIKK ARBEIDSPLASS-PRIS

* Andel gravide der fosteret får påvist kromosomavvik fortsetter å øke, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI). Økningen henger sammen med stigende gjennomsnittsalder hos gravide. Samtidig øker andelen svangerskap med kromosomavvik som blir avslutta etter 12. uke i svangerskapet. I 2021 avslutta 61 prosent svangerskapet etter avdekking av kromosomavvik. I 2022 var tallet økt til 77 prosent.

* Den norske delen av selskapet Dedicare ble i høst tildelt en 8. plass blant 50 andre nominasjoner i sin kategori av Great Place To Work 2023.

Dedicare er en av de store leverandørene av helsevikarer til norsk helsevesen.

Great Place To Work er et globalt selskap som jobber med å kartlegge kvaliteten på selskapers kultur og ledelse, samt å støtte utvikling, melder Dedicare i en pressemelding.

* Færre pasienter trenger øyeblikkelig hjelp og døgnopphold enn tidligere, og flere får forebyggende helsetjenester og dagtjenester. Dette er resultatet av prosjektet «Integrerte helsetjenester til skrøpelige eldre med sammensatte behov og høyt forbruk av helsetjenester (IHT)» – et samarbeid mellom Ahus og fem kommuner. Samhandlingsprosjektet har nå fått Helsedirektoratets «Forbedringsprisen».

| 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 19

127762_.indd 19

29.11.2023 11:59

PÅ JOBB / SOSIALHJELP

«Vi må vere endå meir på ballen» Dei som har slite, slit meir – og folk med «vanlege jobbar» må gå på Nav. Slik merkar dei Nav-tilsette trykket i økonomien.

N

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD FOTO: ANITA ARNTZEN

av Gamle Oslo i bydelen Tøyen er det største Nav-kontoret i landet.

Mange av dei som går inn dei glidande dørene og forbi dei røslege vektarane her, møter Erik Fjellberg. Han og to kollegaer tek i mot mellom 15 og 25 personar om dagen.

Tiltaket heiter «Jobbfinneren». Det samlar ei gruppe som i tre timar får hjelp av tre rettleiarar.

– Vi ser at no får vi i større grad litt tyngre brukarar som har ekstra behov. Og at det er litt færre stillingar der ute. Det igjen gjer det vanskelegare å kome ut i jobb, seier Fjellberg.

Han fortel at det er endå vanskelegare for dei som står utanfor arbeidslivet: – Vi trur dette kan ha samanheng med økonomien i marknaden. Renteoppgangen har effekt, husleiga går opp og alt blir dyrare. Dei som har slite, slit meir no, seier han.

FLEIRE MED «VANLEGE JOBBAR»

ARBEID: Erik Fjellberg møter opp mot 25 jobbsøkarar om dagen. Han og kollegaene merkar at det er færre ledige jobbar der ute og at det kan ta lengre tid for ein del å lande ein jobb.

Dei som jobbar på Nav merkar at det har skjedd noko det siste året.

– Det er noko meir av dei som har vanlege jobbar. Særleg enkelthushaldningane, som treng litt ekstra hjelp, seier Erik Borgersrud.

Han er hovudtillitsvald ved Nav Gamle Oslo.

I fjor fekk dei tilsette på landets største Navkontor eit nyoppussa bygg med alt frå opne kontorlandskap til stillerom.

Samtidig fekk dei etterdønningane etter ein pandemi, krig og dyrtid i fanget: Frå januar til september i år har sosialhjelpsutbetalingane auka med 344 millionar kroner i Oslo.

Det er ei auke på 35 prosent. Veksten er størst blant brukarar under 30 år.

20 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

127164_.indd 20

23.11.2023 13:23

«Det er noko meir av dei som har vanlege jobbar. Særleg enkelthushaldningane.»

ERIK BORGERSRUD, HOVUDTILLITSVALD I NAV GAMLE OSLO

JOBBFINNEREN: Kvar dag får rundt 25 personar hjelp på Nav Gamle Oslo til jobb nummer ein, å finne arbeid. Kursdeltakarane får alt frå jobbintervjutrening til tips til korleis lage ein god CV. Prosjektet heiter Jobbfinneren.

| 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 21

127164_.indd 21

23.11.2023 13:23

PÅ JOBB / SOSIALHJELP

FAKTA OM DYRTID

BRUKAR MEIR TID

Fjellberg og rettleiarane på Jobbfinneren hjelper med alt frå CV, korleis skrive søknad og til blant anna jobbintervju-trening. Fjellberg og kollegaene ser ein tendens: – Vi merkar at dei som kjem til oss, brukar lenger tid. Frå dei kjem inn døra til dei går ut den andre døra i jobb. Dei brukar meir og meir innsats på dei same sakene, seier han. og legg til: Det betyr meir jobb for Nav-rettleiarane og.

– Vi må vere endå meir på ballen og forvente at vi må legge ned ekstra innsatsar. Og vere førebudd på at det er komplekse saker som treng fleire tenester på ein og same gong. Vi må samarbeide i større grad også, seier Fjellberg.

• Sosialhjelp-utbetalingane har auka med 35 prosent frå september 2022 til september 20223.

• I kroner er auka på 344 millionar.

• I snitt har det blitt 13 prosent fleire mottakarar det siste året.

• Den gruppa som veks mest er unge under 30.

• Det var 32 prosent fleire under 30 som fekk sosialhjelp i Oslo det siste året.

SER LENGRE MATKØAR

Teikna på at det blir meir å gjere for dei Nav-tilsette såg ein allereie i tal frå 2021 til 2022. Då auka andelen som fekk sosialhjelp med 10 prosent nasjonalt. Oversikta frå SSB viser også at det blei 1700 fleire i full jobb som fekk sosialhjelp i 2022. Hovudtillitsvalde Borgersrud har jobba på Nav sidan 2012.

– Korleis er det å jobbe her når det meste blir dyrare?

– Det er sjølvsagt krevjande, men også gjevande. Vi ser at det økonomiske spelerommet til dei vi hjelper, har blitt redusert. Då blir det meir krevjande og meir stressande å leve. *

• Dei nyaste nasjonale tala er frå 2022.

• I snitt blei det 10 prosent fleire som fekk sosialhjelp frå 2021 til 2022.

HTV: Erik Borgersrud er hovudtillitsvald for Fagforbundet på Nav Gamle Oslo. – Dyrtid i samfunnet fører til auka utgifter til sosialhjelp. Samtidig kjem det mange flyktninger som treng vår assistanse, dette utfordrar oss.

Vi må jobbe effektivt og godt innan dei økonomiske rammene vi har.

• Høgare rente, dyrare straum og generell privekst blir peika på som årsak til dyrtid.

KJELDER: SSB OG OSLO KOMMUNE

– Har stått i kriser før

Sjølv om folk kan kjenne skvisen, kunne det ha – og har – vore verre, seier rådgjevarveteran Snorre Visnes.

Det er ikkje berre i Oslo at fleire får trongare økonomi. Til dømes i Kristiansund, som har ei arbeidsløyse på 2 prosent, er det fleire både unge og gamle som søker sosialhjelp, fortel Nav-rådgjevar Snorre Visnes til Fagbladet.

Men for den erfarne rådgjevaren er det viktig å få fram at Nav har stått i kriser før. Som for rundt 30 år sidan, då Visnes nettopp hadde bytta jobb

frå bank til offentleg gjeldsrådgjeving.

– Då møtte eg stadig unge folk, også dei som hadde jobba i bank, som kom med sine gjeldsproblemer samstundes som dei mista arbeidet sitt. Botnen i boligmarknaden falt ut.

Kundane blei sittande att med boliggjeld som dei ikkje greidde å handtere, og mange måtte gå frå hus og heim. Av denne gruppa etablerte unge med jobb og eigen bustad, bil og

kanskje hytte, og med økonomiske problem, har vi fram til no ikkje sett så mange som tek kontakt, seier Visnes.

Den finansielle faren er ikkje over.

Han viser til at på to år har mange med bustadlån fått 3,5-4 gonger meir i renteutgifter: – Det kan kome ei auke etter kvart, dersom renta bit seg fast på et forholdsvis høgt nivå, og fleire mistar arbeidet sitt, seier Visnes.

22 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

127164_.indd 22

23.11.2023 13:25

AKTUELT / PÅ JOBB

MOBBERE STEMMER SJELDNERE * Forskerne har fulgt en gruppe mennesker født i samme uke i 1970 over tid for å se hvordan de utvikler seg på ulike områder. Sjansen for at de med problematisk adferd som å starte slåsskamper eller mobbe andre skulle stemme ved valg, var opp mot 20 prosent lavere enn for gruppen uten atferdsproblemer.

Et fast mønster med brudd på regler kan peke på at man føler mindre tilhørighet i samfunnet. Dermed også mindre ansvar overfor samfunnet. Når grupper stenger seg selv ute fra viktige politiske aktiviteter, snakker forskerne også om en utfordring for demokratiets helse.

FOTO: PRIVAT

TRØTTE AV KIRKENS KLIMAPRAT

VINNER: 89 var nominert til den gjeve tittelen Årets barneveileder. Bjørn Helge Nerdal fra SFO på Eiganes skole vant.

Gikk til topps

Årets barneveileder er kåret. I år ble det Bjørn Helge Nerdal fra Eiganes SFO i Stavanger. * Det var SFO-leder Inger Marie Torstrup ved Eiganes skole som nominerte Nerdal. Hans evne til å se enkeltelevene, hans musikkengasjement og evnen til å være en skikkelig lagspiller gjorde at han kapret tittelen blant 89 nominerte.

– Denne prisen betyr veldig mye for meg.

Nerdal har spilt i rockeband siden han var 15, en interesse han har tatt med seg til SFO hvor han blant annet har arrangert ukulelekurs og andre musikkurs hvor elevene selv har laget egne rytmeinstrumenter.

I tillegg er han en av studentene på

den nye utdanningen Skolefritidspedagogikk – bachelor på UiS. Studiet legger vekt på helhet og sammenheng mellom lek, læring, spesialpedagogikk, fysisk aktivitet, kulturaktiviteter og praksis og ledelse.

– Studiet er landets første og startet opp i høst. Alt er forankret i den aller nyeste forskningen og det er spennende, sier han.

Gjennom studiet har Nerdal fått låne med seg roboter til SFO da de hadde temaet digital utfoldelse i november måned.

– Det var populært og vekket manges nysgjerrighet.

* En ny medlemsundersøkelse i kirken reiser spørsmål om kirkens klimaengasjement.

Kritikerne mener kirken sløser med sin moralske og politiske kapital.

Undersøkelsen viser at bare 12 prosent oppgir at kirken er samfunnsnyttig når den tar stilling til klimaspørsmålet. Til sammenligning oppgir åtte av ti medlemmer at kirken er nyttig når den gjennomfører seremonier eller støtter mennesker i sorg.

Undersøkingen viser noe vekst i deltakelsen på kirkelige aktiviteter fra 2021 til i år, trolig fordi pandemirestriksjonene er borte.

Flere uttrykker også et positivt syn på kirken i lokalsamfunnet.

FRITIDSKLUBBENE TRENGER ET LØFT * Fritidsklubbene spiller en viktig rolle for barn og unges folkehelse, slås det fast i en utredning gjort av Samforsk på vegne av Barne- og familiedepartementet. Likevel er ikke utredningen tydelig når det kommer til en eventuell lovfesting av fritidsklubber.

Fritidsklubb er den største fritidsaktiviteten etter organisert idrett blant ungdom.

24 prosent av unge fra 13 til 19 år sier de er ensomme.

69 av 365 kommuner ikke har fritidsklubbtilbud i det hele tatt. En rapport fra Redd Barna viser at ungdom selv sier at noe av det viktigste med fritidsklubben er de som jobber der.

| 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 23

127761_.indd 23

29.11.2023 12:53

JOBBEN MIN | RÅDGIVER I KOMMUNEDIREKTØRENS FAGSTAB

«Uten oss ville det vært kaos» For Reza Monajemi (59) er ordet byråkrat en hedersbetegnelse. – Vi praktiserer demokrati, sier den erfarne rådgiveren innenfor innvandring og integrering.

R

TEKST OG FOTO: BERIT BAUMBERGER

øros, 24. februar 2022. Det er vinterferie. Reza Monajemi er i fjellregionen med familien for å kose seg, men hans 14 år gamle datter ligger dessverre langstrakt i hotellsenga med covid. Samtidig kunngjør Vladimir Putin en «spesiell militær operasjon» i Ukraina.

– Da ringer kommunedirektøren. Vi må gjøre noe. Hva? Vi må forberede oss, sier Monajemi.

– Det er i sånne situasjoner jeg blir stolt over organisasjonen vår og arbeidsplassen min, kommunen. Jeg heiv meg rundt og fikk tak i de aktuelle enhetslederne. Vi skjønte hva som kom til å komme, sier Monajemi.

På det tidspunktet lå det inne et politisk vedtak om å bosette 140 flyktninger det året.

På kort tid måtte kommunen rigge seg for heller å ta imot 740, mange av dem ukrainere.

– De statlige myndighetene kom med sine ønsker om bosetting flere måneder senere. Da var vi allerede klare, sier Monajemi.

UTREDER OG FØLGER OPP

Hans stilling handler om å utrede, å komme med råd – og senere å følge opp vedtakene: – Klarer vi å oppfylle det som politikerne vil?

Hva skal i så fall til? Hvilke alternativer finnes

+ DET BESTE MED JOBBEN: Et engasjerende arbeid som gir mening, og flotte kollegaer.

UTFORDRENDE MED JOBBEN Mitt fagfelt, innvandring og integrering, er veldig uforutsigbart med store endringer på kort tid.

det? Og hva er riktig faktagrunnlag som politikerne skal bygge sine vedtak på?

Det er typiske spørsmål han må stille seg når han svarer ut de spørsmålene som politikerne retter til kommunedirektøren.

En like stor del av jobben er å følge opp etter de politiske vedtakene: Ble det slik som vedtatt?

Kom man i mål med å bosette så mange flyktninger man skulle? Og hvor mange av dem har endt opp i arbeid eller utdanning – og hvor mange på Nav? – Jeg forholder meg i første rekke til det kommunedirektøren ber meg om. Jeg har ikke så mye direkte med politikerne å gjøre, men vi som er byråkrater, følger opp den retningen de peker ut. Man kan si at det er vi som «praktiserer» demokrati, sier Monajemi.

30 ÅR I SAMME BRANSJE

Byråkratens rolle skal vi komme tilbake til, men først litt om hvordan Monajemi endte opp i jobben sin. Som ung mann kom han til Norge våren 1988, som kvoteflyktning, via Tyrkia.

– Jeg begynte å jobbe med en gang, først ved en institusjon for psykisk utviklingshemmede.

Jeg merket med en gang at jeg likte å jobbe med mennesker, forteller Monajemi, som har vært medlem i Fagforbundet i over 20 år.

24 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

126925_.indd 24

27.11.2023 12:33

Jobben er ikke artig, det blir helt feil å si. Men den gir mening.

Reza Monajemi

Navn: Reza Monajemi Yrke: Rådgiver for kommunedirektøren Bor: Sjetnemarka i Trondheim

MOTIVERT: – Lærere, helsefagarbeidere, barnevernsansatte og programrådgivere … Å se innsatsen til de som jobber i førstelinjen, motiverer meg virkelig i min jobb, sier Monajemi. | 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 25

126925_.indd 25

27.11.2023 12:33

JOBBEN MIN | RÅDGIVER I KOMMUNEDIREKTØRENS FAGSTAB

Han tok førskolelærerutdanning, men fortsatte å jobbe som miljøterapeut med utviklingshemmede. I 1993 ble han tipset om en nyopprettet tjeneste i kommunen, innenfor flyktningfeltet.

– Jeg gikk gradene der, jeg startet som «medarbeider» og endte som stedfortredende leder.

Nå har han 30 år bak seg i samme «bransje».

Han er en mann som blir lyttet til, naturlig nok, i den rollen han har. Bosnia, Kosovo, Syria, og nå Ukraina. Fire store flyktningbølger. Monajemi har vært med på alle.

– En gang spurte kona mi meg: «Kan du tenke deg å bytte jobb? Hvorfor er du så positiv, etter så mange år?» Jobben min er spennende og krevende. Den er ikke artig, det blir helt feil å si, men den gir mening, sier Monajemi.

LANGE MØTER

Tolv kommunale ledere, som alle håndterer saker innenfor innvandring og integrering, er samlet i møterom A. Vi er i første etasje i det gamle rådhuset, et steinkast fra Nidarosdomen i Trondheim sentrum.

I jobben til Monajemi må du være glad i lange møter med tørre lefser og lunken kaffe.

Etter litt teknisk plunder og en lang introduksjonsrunde, er det i gang. Monajemi orienterer om viktige politiske vedtak som har kommet siden sist.

– I forslaget til budsjett for 2024 har vi, etter råd fra dere, foreslått å bosette 790 flyktninger, inkludert 30 enslige mindreårige. Tilgang til boliger er en forutsetning for å lykkes, sier Monajemi, mens det nikkes rundt bordet.

MAKT PÅ JOBB

Som et eksempel på makta som ligger i det å utrede politiske saker, trekker Monajemi fram et eksempel fra nettopp dette budsjettforslaget.

Det var nemlig han som skrev kapittelet om flyktninger.

– Staten har strenge krav når det gjelder tilskudd til å bosette flyktninger med nedsatt funksjonsevne. Her har jeg fått med en formulering med et klart råd til politikerne, forklarer han.

I budsjettforslaget kan vi lese: Kommunen bør vurdere å bosette «langt færre» flyktninger med nedsatt funksjonsevne, så lenge statens «svært krevende» praksis fortsetter.

– Det ligger makt i den kunnskapen du har om feltet?

SOSIALT: Kollega Grethe Liatun er en Monajemi har samarbeidet tett med i svært mange år. Latteren sitter løst.

26 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

126925_.indd 26

27.11.2023 12:33

HVORDAN BLI RÅDGIVER FOR KOMMUNEDIREKTØREN? Det er ulike veier, men man må ha spesiell kunnskap og kompetanse innenfor minst ett fagfelt, som helse, sosial, finans eller oppvekst.

I økende grad etterlyses folk med master, men relevant erfaring og fagkunnskap vektlegges.

FLERE RÅDGIVERE

– Vi har ingen beslutningsmakt, men kommunedirektøren som institusjon har makt. Så er jeg en liten del av det, sier han.

– Du er jo med på å definere hva som er virkelighetsbildet når du beskriver for eksempel hvordan det går med integreringen?

– Jo, det stemmer kanskje. Jeg får et helhetlig bilde, etter innspill fra helse, barnevern og andre etater, og det gir meg jo, ja vel, kall det gjerne makt, vedgår han.

Monajemi husker aller første gang han var tett på en politisk prosess. På midten av 1990-tallet jobbet han jobbet med bosniere som selv ønsket å returnere.

– Jeg fulgte saken til formannskapet, og der fikk jeg – helt uforberedt – et spørsmål fra en politiker. Jeg ble svar skyldig, og jeg husker at jeg ble litt skremt, forteller han.

LANGE MØTER: Nettverket for avdelingsledere innenfor innvandring og integrering møtes for å gå igjennom nye politiske vedtak som berører deres felt. Mange kjenner hverandre godt gjennom et langt yrkesliv, noen er nye ansikter.

I Trondheim er det rundt 70 rådgivere i kommunedirektørens fagstab, hvorav ca. 10 prosent er medlem i Fagforbundet. Ifølge KS sin statistikk har ansatte med stillingskode «rådgiver» økt fra 13.500 i 2016 til 19.200 i Norge i fjor.

– Hva sier du til kritikerne som mener byråkratiet eser ut?

– Det er mange som ikke vet hva vi gjør, og av og til møter vi fordommer: «Har direktøren så mange rådgivere? 70?!» Jeg tenker at vi hadde hatt nok å gjøre om vi så var dobbelt så mange!

Byråkratiet er helt nødvendig for gode politiske vedtak. Hvis det ikke hadde vært for oss, hadde det vært kaos. Vi skaper ryddighet. Byråkrat oppfattes av enkelte som et skjellsord, men jeg er ikke enig.

– Vil du si at du er en nøytral fagperson?

– Jeg må være nøytral, men det er klart man blir påvirka av egne holdninger. Det er en illusjon å si noe annet.

Han trekker fram en historie fra starten av 1990-tallet, for å belyse sitt eget ståsted: – Jeg var fortsatt dårlig i norsk, men jeg så på TV, en debatt fra riksdagen i Sverige, der en minister snakket om integrering. Han sa: Det å hjelpe flyktninger handler om solidaritet og menneskeverd. Det ble retningsgivende for mitt yrkesvalg. Vi må hjelpe flyktninger og gjøre dem til en del av samfunnet. Og så må de, først og fremst for egen del, klare seg selv etter hvert, sier han.

Ordene strømmer ut av ham, dette betyr noe.

Han legger til: – Det kan være et betimelig spørsmål å se på hvor mange som ender opp på Nav versus i arbeid eller utdannelse. Vi ser en tendens i hele Norge til at mange faller utenfor. Barnefattigdommen vokser. Da blir det min jobb å beskrive fakta overfor politikerne, når de ber om det, sier han. * | 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 27

126925_.indd 27

27.11.2023 12:33

PÅ JOBB / HELSEFAG

Løftes fram som rollemodell Robin Storevik (29) skulle «aldri, aldri» jobbe med omsorg. Nå er han kåret til årets helsefaglærling.

hadde nominert meg. Det var selvfølgelig veldig dag er Robin Storevik ansatt i 100 gøy, sier Storevik til Fagbladet. prosent fast stilling på Fyllingsdalen sykehjem i Bergen. Det var også der FLAKS OG GODE STØTTESPILLERE han gjennomførte lærlingtiden sin.

Prisen fikk han tildelt av Kjetil Kvidahl, Veien hit har vært lang. Storevik fylkeskoordinatoren for Menn i helse på har jobbet både som kokk og Vestlandet. Det var gjennom deres utdanningsresepsjonist. Helsefagarbeider trodde han aldri løp Storevik han skulle bli. endte opp som – Da jeg fikk helsefagarbeispørsmålet om der. helse og om– Hvor flaks går sorgsfag på det egentlig an å videregående, så ha? Jeg skal ikke plasserte jeg det legge skjul på at på absolutt siste jeg har vært plass. Jeg sa at, heldig med aldri noen gang mulighetene jeg skal jeg bli har fått og omsorgsarbeider. stedene jeg har Men det er ikke vært. Det har alltid 16-åringer vært lærerikt og sier noe fornufjeg har blitt godt tig. Mer feil Faksimile fra Fagbladet nummer 2-2022. tatt imot, sier kunne jeg faktisk Storevik. ikke ta, sier Kvidahl understreker viktigheten og gunstighelsefagarbeideren og ler. heten av å få voksne menn som Robin Storevik Tretten år senere er altså Storevik storforinn i helseyrket. nøyd. Det er også arbeidsgiverne. 11. november – Det jeg har sett gjennom årene som ble han kåret til årets lærling i helsearbeiderfafylkeskoordinator i Menn i helse, er mulighetene get i Bergen kommune. disse mennene får til å forandre livet sitt. Fra å – Det kom som julekvelden på kjerringa! Det være svingdørsklemt i Nav, perioder i jobb og var veldig overraskende og veldig fint. Jeg måtte perioder som arbeidsledig, til å komme i fast gi personalet en stor takk som i det hele tatt

FOTO: EIVIND SENNESET

I

TEKST: UGNE JOANA GAUDIESIUTE

FORNØYD: Robin Storevik har funnet sin plass i yrkeslivet med å bli helsefagarbeider.

28 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

127588_.indd 28

23.11.2023 13:10

jobb og få en utdannelse i et yrke det virkelig trengs folk, sier Kvidahl.

Kvidahl mener det er viktig å rekruttere i alle kjønns- og aldersgrupper for å møte framtidas behov for arbeidskraft.

– Det har ikke noe å gjøre med at menn er noe mer fantastiske enn kvinner. Men det er når vi kommer sammen, kvinner og menn, da gjør vi en fantastisk jobb, sier Kvidahl.

SKRYTER YRKET OPP I SKYENE

Sammenlignet med Storeviks tidligere arbeidsplasser innenfor service, sier han at helsesektoren bygger på mer forutsigbarhet når det kommer til både arbeidstid og lønn. Tryggheten

«En av de tingene som dro meg til yrket, var at jeg ikke kom til å være arbeidsledig igjen.»

ROBIN STOREVIK, OMSORGSARBEIDER

i yrket har også spilt en stor rolle.

– En av de tingene som dro meg til yrket, var at jeg ikke kom til å være arbeidsledig igjen. Man går aldri tom for jobb så lenge det er mennesker på planeten, og det er absolutt verdt det, sier han.

Pasientkontakten er også noe han trekker fram som et pluss, i motsetning til tidligere erfaringer med sinte kunder.

– Jeg er i kontakt med pasienten, og kan tale litt for dem, stå for store deler av pasientkontakten. Det er ufattelig viktig.

– Har du noen tips til andre som vurderer å velge dette som yrkesvei?

– Ja. Gjør det! * | 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 29

127588_.indd 29

23.11.2023 13:10

ANNONSE

Hjelp magen din

Kjenner du igjen dette: Om morgenen er magen flat og du føler deg vel, men etter flere måltider i løpet av dagen blir en følelse av oppblåsthet mer og mer merkbar.

MACOFORM inneholder en sammensetning av plantene artisjokk og løvetann, som begge har en positiv innvirkning på magen.

Prøv Macoform til halv pris 50% på første pakke på abonnement.

SMS: FORM 15 TIL 2210 normal mobiltakst

WEB: WELLVITA.NO Ingen bindingstid! RING: 37 08 13 00 Hverdager kl 8-16

Scan QR-koden for å få tilbudet idag

kr 199,(spar kr 200,-) + frakt kr 39,-

Engenes 15, 4865 Åmli

Macoform er basert på ekstrakt av artisjokk som kan hjelpe ved oppblåsthet som følge av luft i magen, ved fordøyelsesproblemer bl.a. ved å fremme produksjonen av fordøyelsessaft er, pluss at den kan fremme vekttap. Inneholder også ekstrakt av løvetann, som bidrar til å stimulerer fordøyelsen, opprettholde pH-balansen, samt til en normal mage- og leverfunksjon.

Stadig flere mennesker, i alle aldre, sliter med luft i magen, murring eller en stinn- og oppblåst mage, som følge av dårlig fordøyelse. For mye fet mat og en hverdag med stillesittende arbeid, får tarmen til å jobbe langsomt. Dermed kan avfallsstoffer hope seg opp i tarmen. Opphoping av avfallsstoffer i tykktarmen, setter i gang en gjæringsprosess. Da oppstår forskjellige gassdannelser, som blåser opp magen.

Sett i gang fordøyelsen For å unngå mageproblemer, bør du få fart på fordøyelsen din. Macoform inneholder en unik sammensetning av ekstrakter fra artisjokk og løvetannrot, som hver på sin måte jobber på lag med magen.

Plantene har en bred virkning og kan derfor brukes mot mange forskjellige problemer med magen.

Les mer på wellvita.no

"Jeg ble kvitt den oppblåste magen"

Les hele Karins historie på wellvita.no

30 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

127532_.indd 30

TEGN

på at du kan trenge hjelp til magen OPPBLÅST MAGE FORDØYELSESPROBLEMER MYE LUFT I TARMEN

"Hjelp til mage- og fordøyelsesproblemer"

- Jeg har vært plaget med en oppblåst mage i Jon kjenner godt til alt om oppblåsthet og fordøyelsesproblemer. I en lang periode mange år. Magen føltes ofte stinn og hard, som sugde det gleden ut av hverdagen hans. om det lå en fotball der inne, forteller Anette.

- Jeg hadde prøvd stort - Magen min lignet sett alt, men Macoform ofte en stor tønne. viste seg å være den Partneren min foreslo riktige løsningen. Den de plantebaserte oppblåste magen forsvant, ingrediensene i Macoog Macoform har vært en form, det var helt fantastisk, forteller Jon. fast del av morgenritualet Magen er nå flat og mitt nå de siste 18 måneANETTE JON dene, sier Anette glad. fungerer fint.

Ingefær og gurkemeie Ingefær er sterk - med mye god effekt til kroppen. Ingefær hjelper mot stivhet i leddene og bidrar til å bevare leddenes bevegelighet.

Gurkemeie ligner ingefær, men avsløres av sin intense gule farge.

Gurkemeie bidrar til å opprettholde knokler og ledd, samt bidrar til å opprettholde leddenes bevegelighet.

3

Ledd og bevegelighet

”

Nå kan jeg endelig strikke igjen

Karin har alltid vært mye i aktivitet. Hjemme har strikking opptatt mye av tiden hennes.

Men hun begynte etter hvert å få problemer med skuldrene.

- Jeg trodde det var strikkingen som var grunnen til at jeg fikk problemene. Derfor stoppet jeg med det i en lengre periode. Det hjalp ikke, sier Karin.

Bedre ble imidlertid mannen hennes Flemming, som brukte leddproduktet Artroforms innholdsstoffer til nakkeproblemer.

- Det var da jeg tenkte at jeg

kanskje skulle prøve Artroform jeg også, forteller Karin.

- Etter kort tid med de fantastiske innholdsstoffene, merket jeg virkningen. Både skuldre og knær ble langsomt bedre og i dag merker jeg ingen plager lenger.

- Jeg har faktisk akkurat malt hele terrassen hos sønnen min. Det er så deilig å være til nytte igjen - og ikke minst at jeg kan ta frem og kose meg med strikketøyet igjen. Jeg er absolutt blitt stor fan av Artroform, sier Karin fornøyd.

Alle kroppens knokler er forbundet i ledd. De er nøkkelen til et liv i bevegelse – så det er verd å passe på dem.

Ingefær avhjelper stivhet i leddene, mens gurkemeie bidrar til å opprettholde bevegeligheten. Leddbrusk fungerer som en støtdemper mellom knoklene og sikrer friksjonfri bevegelse.

Vitamin C bidrar til normal dannelse av kollagen, som har betydning for normalt fungerende ledd.

Alle bevegelser - både de bevisste, som når du løfter armen og de ubevisste, som at hjertet slår - foretas av musklene dine. Vitamin D bidrar til å opprettholde en normal muskelfunksjon.

Bestill Artroform i dag Få

50% på første pakke

Nå kr 199,2 mnd. forbruk. Ingen bindingstid

SMS: LEDD 15 til 2210 Vanlig mobiltakst

WEB: wellvita.no RING: 37 08 13 00 Hverdager kl. 8-16

Engenes 15, 4865 Åmli

28.11.2023 13:58

FOTO: BRIAN CLIFF OLGUIN

PÅ JOBB / AKTUELT

UTSATT: Sikkerheten for bussjåfører er blitt nedprioritert i årevis.

Optimisme i buss-førerhuset

I de lave bybussene sitter fører nærmest ubeskyttet, med kun plast og tynt stål mellom seg og trafikken utenfor.

Førere har omkommet i møteulykker ned mot knappe 30 kilometer i timen.

EN GLEMT YRKESGRUPPE?

På LO Stats kartellkonferanse i november, ble spørsmålet stilt: Er bussførerne glemt?

Ingunn Reistad Jacobsen, leder av Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet, fortalte om hvordan forbundets tillitsvalgte besøkte alle stands på Europas største bussmesse, Bus World i Brüssel, og bare fant én stand om sikkerhet – av mer enn 500.

FOTO: ANDRÉ HAUGEN

Mye har skjedd det siste året for å sikre bussførere på jobb bak rattet. I januar kommer nasjonale krav til kollisjonsbeskyttelse i Norge.

«Er det en personbil, lastebil eller varebil, så brukes sikkerhet som salgsargument. Dit må vi komme også for rutebusser.»

OVE ANDREAS SOLBERG, YST-FYLKESSEKSJONSLEDER I FAGFORBUNDET

Tillitsvalgte hadde samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) ved sin side på messa, og fikk sikkerhet på dagsordenen. Fra 1. januar innføres nasjonale krav til kollsjonssikkerhet for fører.

– Produsentene forsker intenst på sikkerhet for alle andre typer biler. Er det en personbil, lastebil eller varebil, så brukes sikkerhet som salgsargument. Dit må vi komme også for rutebusser, sier YST-leder i Fagforbundet Viken, Ove Andreas Solberg (Fagforbundet Viken er formelt vedtatt nedlagt, men vervene opprettholdes til 1. januar, red.anm.).

TAR PÅ ALVOR

Reistad Jacobsen roser statsråden.

– Vi er utålmodige, men glade for at vi nå har en samferdselsminister som tar problemet på alvor og innfører de første kravene til sikkerhet, sier hun.

Nå jobbes det for ytterligere minimumskrav, slik at arbeidsplassen til førere av bybusser kan nærme seg sikkerheten i personbiler. *

| 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 31

127784_.indd 31

29.11.2023 12:00

FOTO: COLOURBOX

FOTO: WIKIPEDIA COMMONS

PÅ JOBB / AKTUELT

I gang med tillitsreform-forsøk i Nav I høst har det blitt starta tre forsøk med tillitsreform. Tanken er at de ansatte skal bli mindre detaljstyrte og står friere til å tenke og handle selv for å gi bedre tilbud til brukerne. Et forsøk heter «Et enklere Nav». Det er et samarbeid mellom Nav Falkenberg, Nav Trøndelag, Trondheim kommune og Statsforvalteren. Målet er å gi en bedre og mer helhetlig oppfølging av unge. Et annet prosjekt heter Handlings-

rom i Nav Arbeid og ytelser. Denne delen av Nav blir ofte kalt «vedtaksfabrikken».

Noen av målene er å få til et større lokalt handlingsrom via tillit og åpenhet. Det tredje prøveprosjektet heter Handlingsrom i Nav Kontaktsenter. Prosjektet blir prøvd ut i Øst-Viken, Vestland, Vestfold og Telemark. Her skal medarbeidere og leders kompetanse til å utøve selvledelse, utvikles. *

LAGER IT-SIKKERHETSGRUPPE FOR KOMMUNER I TRØBBEL Regjeringen har laget et responsteam for kommuner som opplever cyber-angrep eller andre problemer med IT-sikkerhet. Gruppa heter KommuneCERT og skal styrke kommunenes vern mot digitale trusler. Som eksempelvis løsepenge-virus eller fremmede makter som kan gjøre digitale angrep mot vannforsyningene. KommuneCERT blir førstelinja når kommuner under angrep tar kontakt. Senteret vil guide kommunene til hvor de kan få ulike typer hjelp: – Norske kommuner opplever stadig oftere at datasikkerheten er under press. Derfor oppretter vi nå et responsmiljø som skal bidra til å gjøre kommunene bedre rustet til å håndtere digitale hendelser og trusler, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung i en pressemelding. *

I høst ble en arbeidsgiver dømt til 30 dagers betinget fengsel. Og til å betale 250.000 kroner i erstatning til en tidligere ansatt. Mannen ble dømt for lønnstyveri og for å ha betalt under tariff i lang tid. Dette er første gangen noen blir dømt for lønnstyveri. Det var Fagforbundet som foreslo at lønnstyveri skulle bli en del av straffeloven.

Ideen og begrepet lønnstyveri ble frontet på Fagforbundet og NTLs «Svart økonomi»-konferanse og senere foreslått som lovendring. *

FOTO: OLE PALMSTRØM

FAGFORBUNDET-FORSLAG ENDTE I DOM

32 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

127849_.indd 32

29.11.2023 16:58

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

Hvor mange jordkloder trengs for å tilfredstille ditt lands forbruk i et år?

Kunsten å sette spor etter seg NORGE 3,57

QATAR 8,69 I DENNE SEKSJONEN:

ESTLAND 5,38

34 S

DANMARK 4,82

USA 4,94

Trond Giske mener fagbevegelsen må ta mer plass i den politiske debatten.

RUSSLAND 3,84

THAILAND 1,55

KINA 2,4

RWANDA 0,37

INDIA 0,69

* Vi burde kanskje listet oss mer stilt på tå i stedet for å trampe rundt med elefantføtter. Oberst Hathi, elefanten i jungelboken, sa: «en elefant glemmer aldri», men for mennesket er det mer naturlig å fortrenge og troen på tilfredstillelsen av å trenge.

Forbruk har forlengst oversteget grenseverdiene for forsvarlig utnyttelse av jordas ressurser. Om verdens befolkning bruker ressurser som idag vil vi trenge 1,75 jordkloder for å dekke forbruket. I år er det anslått at nordmenn vil bruke 133 milliarder kroner på julehandel. Ca 19 milliarder brennes av

42 S

Tegnspråktolkene aksjonerer for høyere lønn.

under Black week og nyttårsaften blåser vi til himmels 500 millioner på fyrverkeri ... og Vipps trenger vi snart en klode til. Til sammenligning får WWF en sjekk på ca. 50 millioner fra postkodelotteriet for å redde planeten. Det finnes ikke sko som er store nok for våre føtter. Skomakerne har forlengst forlatt lester for laster. Og vi velger å marsjere videre, barbeint på glass fra ramponerte drivhus.

Man kan trygt si at det brenner under føttene våre og at tida løper fra oss, men nothing gonna stop us now! Shop till you drop ... dead!

46 S

Møt forfatter og mamma Olaug Nilssen i portrettet.

Earth Overshoot Day markerer datoen da menneskehetens etterspørsel etter økologiske ressurser og tjenester (økologisk fotavtrykk) overstiger det jorden kan regenerere det året. 2. august 2023 hadde verden brukt opp årets ressusrser. Etter det forsyner vi oss fra jorda på kreditt.

* En million plastflasker blir kjøpt hvert minutt, og mesteparten blir ikke resirkulert. * Fem billioner plastposer blir kastet hvert år. Mange ender opp som søppel i naturen. * Rundt 14 prosent av maten som blir produsert i verden går tapt i produksjonskjeden, allerede før den går ut på dato.

* Det finnes 1.753.317.50O overvektige og 874.548.000 underernærte mennesker i verden (27.november 2023). * Når havet ikke har nok oksygen dør planter og dyr.

Slike områder kalles «døde soner» Antallet døde soner økte fra 400 til 700 mellom 2008 og 2019.

* Siden 1970 har vi mistet 69 prosent av verdens dyrebestander. Mye av dette skyldes produksjon og forbruk av varer. * Norge har det 26. høyeste forbruket i verden målt per innbygger. * En tredel av alle fiskebestander er overfisket.

FOTO: EIVIND SENNESET

VISSTE DU AT ...

52 S

Dette krever Fagforbundets medlemmer i neste års lønnsoppgjør.

(KILDE: FOOTPRINT NET T WORK.ORG, OVERSHOOTDAY.ORG, WORLDBANK.ORG, W WF.NO, FN.NO, NET TAVISEN)

| |2016 2023| 04 | 9 | FAGBLADET ~ 33

127442_.indd 33

30.11.2023 09:11

tema / politikk

«Det siste Ap trenger nå, er stillhet» Arbeiderparti-oppslutningen i fagbevegelsen er blitt så lav at det utfordrer forholdet mellom partiet og bevegelsen, mener Trond Giske. Som Ap-lokallagsleder og medlem i Fagforbundet vil han slå alarm – og oppfordre fagbevegelsen til å ta mer plass i debatten.

T

TEKST: BERIT BAUMBERGER OG HENNIK A LILLO-STENBERG FOTO: OLE MARTIN WOLD

rond Giske er bekymret. LOs egne, uoffisielle tall viser nemlig at bare 30 prosent av medlemmene stemte på Arbeiderpartiet ved lokalvalget i år.

– Jeg har ikke sett disse tallene, men det er krise! Hvis vi har denne typen tall over tid, betyr det en alvorlig svekkelse av det fagligpolitiske samarbeidet.

Dersom bare hvert tredje LO-medlem stemmer Ap, eller kanskje enda færre, tror jeg det på sikt blir tungt å argumentere for at man har et helt spesielt forhold til ett parti, sier Giske.

– NOE ER GALT

«Krisetallet» 30 prosent kom fram under LO Stats årlige kartellkonferanse på Gol, ifølge Fri Fagbevegelse.

– Først og fremst er det Ap som må

ta inn over seg at så mange LOmedlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget. Da er det noe galt med politikken eller kommunikasjonen eller begge deler, slår Giske fast.

Han møter Fagbladet på Folkets hus i Trondheim, der han selv sitter som styreleder. I heisen listes en lang rekke forbund opp, etasje for etasje. Her sitter LO, og her er også partikontoret til Ap. «Av folket. For folket,» er slagordet.

FRAVÆRENDE FAGBEVEGELSE

I boka «Verdt å slåss for», som ble lansert uka før kartellkonferansen, skriver Giske at fagbevegelsen ofte er «fraværende» når politikk skal utformes.

– Da jeg kom inn i Trondheim Ap, var det suverent største laget Jern og Metall-klubben ved Trondheim mekaniske verksted. De tok med seg

erfaringene fra sveisere og andre inn i Arbeiderpartiet. Den typen påvirkning, direkte inn i politikken, er nesten fraværende i dag. Vi har noen heltidsansatte tillitsvalgte som er aktive i partiet, og vi har også noen på grasrota som er aktive i Ap, men kanalen inn i partiet, er nesten borte.

– Hvem peker pilen på?

– Begge parter. Sosialdemokrater må inn i fagbevegelsen og ta verv, og flere i fagbevegelsen må engasjere seg i politisk arbeid. Det handler også om måten de blir tatt imot i partiet, muligheten for faktisk innflytelse.

Samarbeidskomiteens møter hver mandag klokka 9 er ikke nok. Ap, Rødt, SV …: Gå inn der og påvirk!

ROM FOR FLERE PARTIER?

Hvilke folk fra hvilke partier løftes fram av fagbevegelsen som deres «faglige

34 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

127750_.indd 34

30.11.2023 10:29

| 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 35

127750_.indd 35

30.11.2023 10:29

tema / politikk

«Dersom du tar bort de fagorganisertes tro på sosialdemokratiet, da brekker venstresiden ryggen»

kandidater» i valgkampen? Debatten har gått, og en Høyre-politiker som også er helsefagarbeider, har for eksempel ønsket støtte fra Fagforbundet.

– Burde folk også fra andre partier enn Ap fremmes?

– Det har man til en viss grad gjort, for man går jo inn i valgkampen og sier «Stem rødgrønt»! Men nå har vi slåss med et Sp som har gått inn i borgerlige koalisjoner avhengig av Høyre og Frp, så jeg synes det er et litt rart slagord. Vi står langt unna Høyre og Frp, sier Giske.

Både i Trøndelag og i Trondheim vendte Sp ryggen til tidligere partner Ap og knuste med det 20 år lange Apregimer både i fylket og i byen.

– Det er og har vært tillitsvalgte fra Fagforbundet fra både Høyre og Frp? – Jeg er glad for alle som melder seg inn i fagbevegelsen, men jeg håper ikke Frp- og Høyre-politikk vinner fram.

Hvis noen er så innmari for lavere bensinavgifter at de stemmer Frp, er det et individuelt valg. Men fagbevegelsen kan ikke anbefale Frp.

– Dersom du tar bort de fagorganisertes tro på sosialdemokratiet, da brekker venstresiden ryggen. Det har du sett alle andre plasser der fagbevegelsen svekkes, advarer Giske.

En av hans hovedforklaringer på den elendige oppslutningen rundt Ap er at de har mistet grepet om «nærvelgeren» og appellerer for mye til «globalvelgeren». Skillet har han hentet fra den britiske forfatteren David Goodharts forskjell på «anywheres» og «somewheres», der de førstnevnte er urbane, liberale med god jobb og lønn, mens nærvelgerne har lavere inntekt, mindre utdanning og gjerne bor utenfor storbyen.

– Vi kommer aldri over 30 prosent hvis vi ikke vinner tilbake nærvelgeren.

Hvis vi bare appellerer til akademikere i byen, vil Industri- og næringspartiet (INP) og Rødt, kanskje også SV, ta mange av våre velgere. I Fagforbundet er jeg helt sikker på at det er et klart flertall av nærvelgere.

SVEKKET AV BRÅK?

LØSNER BÅND

I Europa har flere sosialdemokratiske partier løsnet båndene til fagbevegelsen, noe Giske skriver en del om i boka.

Han tar også opp blant annet hva tidligere Ap-statsråd Anne-Lise Bakken har skrevet om LO som en bremsekloss for større fleksibilitet i produksjon av varer og tjenester, og hvordan løsere bånd til Ap kan være veien å gå.

Han er uenig.

– Noen vil mene at mye bråk rundt Ap også har vært med på å svekke dere, og du har vært en del av det bråket, i mange år?

– Vel, jeg gikk av fra Stortinget for to år siden og som nestleder for snart seks år siden. Jeg skal ikke si hva tallene var før jeg gikk av og hva de er nå. Men jeg tar ikke vesentlig ansvar for målingene nå, nei.

– Det har vært saker også siden du gikk ut?

– Jeg har vært helt konsekvent i media med politikk. Det siste Ap trenger nå, er stillhet. Den stilleste plassen i Norge er på en kirkegård.

Dersom vi fortsetter å gå ned, ender vi der. Jeg skjønner at det er behov for å peke på habilitetssaker og annet, men vi har en generell tillitskrise.

Giske har i VG åpnet for et mulig rikspolitisk comeback ved stortingsvalget i 2025. Til Fagbladet i slutten av november sier han at han fortsatt er i tenkeboksen.

– Hvis du skal inn i rikspolitikken igjen, vil en del, sist ut var nestleder i

36 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

127750_.indd 36

30.11.2023 10:29

Gamle Oslo Arbeiderparti, mene at det er duket for mer maktkamp, uenigheter og splittelse?

– Hva Oslo Ap mener, vil ha veldig liten påvirkning på min beslutning på om jeg vil gå sterkere inn i politikken eller ikke.

– Det er ikke bare dem som frykter mer maktkamp og intriger med deg tilbake.

Hva vil du si til dem?

– Jeg vil si: Gå inn og delta i debatten om hvordan Ap skal få tilbake tilliten blant velgerne, sier Giske.

Han sier han har inntrykk av at det har foregått maktkamp og splittelse

også i de årene han har vært ute av rikspolitikken.

– Jeg snakker bare om politikk, jeg.

Jeg har ikke vært engasjert i en persondebatt eller en utenforliggende debatt på mange, mange år, sier han.

Nylig skrev både Aftenposten og Adresseavisen om en konflikt mellom Trond Giske og leder av Trondheim Ap, i en sak som handlet om ansettelse av en person.

– Selvfølgelig har vi diskusjon internt i et parti om hvem som skal bekle verv. Så det ut som om jeg hadde gått til media med den saken?

– Nei, men det er eksempel på maktkamp og splittelse rundt deg?

– Jeg er leder i et lokallag i Ap, jeg kan ikke styre over hva Aftenposten eller Adressa skriver.

– Det var jo et innhold i sakene også?

– Men jeg rår ikke over hva de skriver.

– HELT FRITT

I 2018 gikk Giske av som nestleder etter at Ap-ledelsen konkluderte med at han hadde brutt partiets etiske retningslinjer når det gjelder seksuell trakassering.

Dette har Giske bestridt.

I februar 2019 skrev partiledelsen til | 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 37

127750_.indd 37

30.11.2023 10:29

tema / politikk

Giske at det ikke var «noe som i dag står til hinder for din fulle deltakelse i partiet» og at partiet ikke har sett det som sin oppgave å vurdere hvorvidt Giske har brutt loven.

– Noen av kvinnene som varslet mot deg, har vært negative til tidligere forsøk på comeback. Hva vil du si til dem nå?

– Det står de helt fritt til å mene.

MANGE FAGFORENINGSFOLK I NIDAROS

Det enorme lokallaget til Giske, Nidaros sosialdemokratiske forum, teller rundt 4000 medlemmer. Det har flere tette bånd til fagbevegelsen.

– Vi har ingen formelle møteplasser, men vi har veldig mange medlemmer som er organisert og mange tillitsvalgte, forteller Giske.

Under deres Tranmæl-festival har blant andre forbundsleder i Norsk jernbaneforbund, nestleder i LO,

nestleder i Handel og Kontor, folk fra veldig mange ulike forbund og lokale tillitsvalgte vært med.

Det var også tidligere Fagforbundethovedtillitsvalgt Nils Nesjan som, ifølge Giske-boka, ga Giske ideen om å bli leder i Nidaros. De to Leistad-søstrene, Heidi og Anita, var også ute i VG og ønsket hans comeback. Tidligere LO-leder Gerd Kristiansen, som kom til det vervet fra Fagforbundet, er også medlem.

– Vi har også med tillitsvalgte i NTL Nav. Og Jan Davidsen har vært på begge konferansene våre, supplerer Giske, og viser til den tidligere Fagforbundetlederen som nå er leder i Pensjonistforbundet.

– Er det viktig for deg at ditt rikspolitiske comeback er ønsket av fagbevegelsen?

– Jeg vet ikke, jeg har sagt at det er to

ting som er viktig for meg: Det ene er hva Nidaros-medlemmene vil og hvor stort laget er, og det andre er hva familien min mener. Jeg er dessuten i tenkeboksen, så jeg kommer ikke til å sette opp noen liste over hvem som er viktige for avgjørelsen.

JOBB OG BOK

Giske har en 20 prosent stilling som styreleder for Folkets hus i Trondheim.

– Det betyr at jeg passer på at virksomheten går godt, jeg forbereder styremøter og har det overordnede ansvaret. Jeg er på huset en gang i uka, minst, jeg pendler til Trondheim hver uke, sier Giske, som bor i Oslo til daglig.

Masteroppgaven som han nettopp har levert på NTNU, er ikke frigjort på deres nettsider.

– Jeg vil at folk skal lese boka, som er mer pedagogisk framstilt, sier Giske.

38 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

127750_.indd 38

30.11.2023 10:29

Dette stemte Fagforbundets medlemmer «Jeg snakker bare om politikk, jeg. Jeg har ikke vært engasjert i en persondebatt eller en utenforliggende debatt på mange, mange år.»

– Så masteroppgaven kommer når boka er ferdigsolgt?

– Ja, kanskje. Den kommer kanskje sammen med doktorgraden, ler Giske.

– Er jobben som styreleder og boka nok å leve av fram til 2025, hvis du skal inn på Stortinget?

– La meg si det sånn: Politikerlønninger ligger jo generelt veldig høyt. Så sammenlignet med det, tjener jeg ikke godt nå. Men sammenlignet med en barne- og ungdomsarbeider eller en helsefagarbeider, skal jeg ikke klage, sier Giske.

Og apropos de fagene der: Giske er fortsatt medlem av Fagforbundet.

– Hvorfor?

– Det begynte tilbake på 90-tallet, da var jeg egentlig studentmedlem i Norsk Tjenestemannslag (NTL), men så gjorde de et vedtak på at man ikke vil ha et fagligpolitisk samarbeid, og da meldte jeg meg over til Fagforbundet.

De står meg nærmest ideologisk, sier han.

– Nå som du har master, er du på vei til Forskerforbundet?

– Det blir ikke et forbund utenfor LO, noensinne.

Fagbladet har gitt Fagforbundet og Arbeiderpartiet muligheten til å kommentere intervjuet med Giske. De har ikke valgt å benytte seg av muligheten. *

I Fagforbundets ettervalgsundersøkelse svarer 9 prosent av medlemmene at de stemte på Sp i årets kommune- og fylkestingsvalg.

Dermed faller partiets oppslutning blant Fagforbundets medlemmer mest. 17 prosent oppgir nemlig at de stemte på Sp ved forrige lokalvalg.

Det betyr at medlemmenes støtte til de rødgrønne partiene Ap, SV og Sp faller fra 61 prosent i 2019, til 49 prosent i 2023. Arbeiderpartiet faller fra 38 prosent i 2019, til 32 prosent i 2023.

For alle partier er det relativt store feilmarginer. Det betyr for eksempel at så mange som 37,6 prosent av medlemmene kan ha stemt på Arbeiderpartiet, eller så få som 27,3 prosent.

Selv med det laveste resultatet ligger Aps oppslutning over landsbasis. I årets kommunevalg fikk de 21,6 prosent av stemmene. Sp fikk 8,2.

Fagforbundet har i mange år hatt landsmøtevedtak på at medlemmene skal oppfordres til å stemme rødgrønt – som i denne forbindelsen betyr Ap, SV og Sp. – Vi jobber for at det skal bli

flest mulig kommuner styrt av de rødgrønne partiene, skrev Fagforbundets landsstyre i årets uttalelse før valget.

Enkelte lokale forbund som Oslo oppfordret medlemmene både i år og ved sist valg til å stemme SV, Rødt og Arbeiderpartiet.

Frp er det partiet som styrker seg mest siden sist. Ifølge undersøkelsen har medlemmenes støtte til partiet steget med 5 prosentpoeng siden sist lokalvalg. Ifølge feilmarginen kan så mange som 16,1 prosent av medlemmene, og så få som 8,3 prosent ha stemt på partiet.

Fagforbundet skriver i undersøkelsen at 13 prosent ikke ønsker å oppgi partivalg, og legger til at det er sannsynlig at noe flere av disse stemmer på partier på høyresiden.

Derfor tror de at borgerlig side kan ha noe lavere oppslutning i undersøkelsen enn hva som er tilfellet.

Samtidig seiler en helt ny kandidat inn ved årets valg. 5 prosent av medlemmene oppgir at de stemte på det nye protestpartiet Industri- og Næringspartiet (INP).

Kommune- og fylkestingsvalget 2023 40 32

30 20 10

14 8 R

9

8

SV

Ap

Sp

2

2

2

MDG

Krf

V

H

12

Frp

5

5

INP

Annet

Kommune- og fylkestingsvalget 2019 38

40 30 20 10

17 10

R

6 SV

Ap

Sp

13 7

4

2

2

MDG

Krf

V

2 H

Frp

Annet

| 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 39

127750_.indd 39

30.11.2023 10:58

tema / politikk

Valgforsker:

– Vanskelig å si at det er folkekrav at Giske skal tilbake Trond Giskes analyse av Arbeiderpartiets problemer er ikke uten poenger, men legger for lite vekt på noen sentrale deler av saken, mener valgforsker Johannes Bergh.

Giske har hentet begrepene fra ei bok skrevet av britiske David Goodhart, «The Road to Somewhere». Men den britiske modellen kan ikke helt uten videre flyttes til Norge.

– Boka til Goodhart peker på en helt reell skillelinje som vi finner mange steder. Samtidig er det mildt sagt en forenkling å dele velgerne i to på denne måten. Det er ikke sikkert at denne motsetningen er viktigst i norsk politikk. Det kan heller for eksempel være høyre- og venstresiden i økonomisk politikk. Giske kunne sikkert appellert mer til nærvelgeren, men der ville han også fått konkurranse fra partier som Sp og til dels Frp, sier Bergh.

«Ap er fremdeles et parti som gjør det like bra i byene som utenfor. Problemet er at oppslutningen har gått ned i begge velgergruppene.»

I tillegg trekker han fram velgere med innvandrerbakgrunn, som ikke passer helt inn i de to kategoriene. Denne gruppa har vært veldig viktig for Ap. – Ap er fremdeles et parti som gjør det like bra i byene som utenfor. Problemet er at oppslutningen har gått ned i begge velgergruppene. Det å kunne appellere til ulike velgergrupper er nøkkelen til at Ap kan vokse igjen, og da bør man kanskje ikke fokusere for mye på den ene gruppen.

– EN MANGFOLDIG GRUPPE

Bergh understreker at selv om det er mulig for Ap å øke oppslutningen blant LO-medlemmer, er fortidas glansdager for partiet, da nesten alle

JOHANNES BERGH, VALGFORSKER

FOTO: HEIKO JUNGE / NTB

– MILDT SAGT EN FORENKLING

FOTO: JONAS FAGERENG JACOBSEN

T

rond Giskes skille mellom «globalvelgere» og «nærvelgere», eller høyt utdannete rike byfolk og fattigere distriktsbeboere med mindre utdanning, er ingen fullgod forklaringsmodell for Arbeiderpartiets problemer, mener valgforsker Johannes Bergh.

– Aps store styrke har vært at de appellerer til begge gruppene, med slagord som «By og land – hand i hand». Ap har heller ikke lykkes veldig godt med de urbane velgerne, sier Bergh, som er forskningsleder for Politikk, demokrati og sivilsamfunn ved Institutt for samfunnsforskning.

TEKST: HENNIK A LILLO-STENBERG

ANSTRENGT: Ap-leder Jonas Gahr Støre måtte bytte ut begge sine nestledere Trond Giske og Hadia Tajik etter skandaleoppslag i mediene.

40 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

127750_.indd 40

30.11.2023 10:29

FOTO: JOAKIM HALVORSEN / NTB

BEJUBLET: Trond Giske blant sine egne i Ap-lokallaget Nidaros i Trondheim.

LO-medlemmer stemte på Ap, historie.

– LO-medlemmer er en mangfoldig gruppe som fordeler seg utover det politiske landskapet. Dagens velgere føler seg mye friere til å stemme på hva de vil, uavhengig av hvilken fagforening de er medlem av. Hvis Ap skal forbli et stort parti, er det i tillegg viktig å appellere til andre grupper samtidig, som middelklassen.

Trond Giske oppfordrer også nå flere i Ap til å ta verv i fagbevegelsen. Bergh viser til at dette har vært et tema i Ap i flere år.

– NRK-serien «Makta» minner om hvor kritisk partiet var til Gro Harlem Brundtland fordi hun ikke hadde verv i fagbevegelsen. Også da Jens Stoltenberg tapte valget i 2001, mente man at partiet gikk på en smell fordi de hadde mistet mange velgere i fagbevegelsen. Den nye strategien var å øke tilknytningen.

– SIKKERT FRUSTRERENDE

Som lokallagsleder har Giske rettet kritikk mot partiets politikk sentralt en rekke ganger, men

«Dagens velgere føler seg mye friere til å stemme på hva de vil, uavhengig av hvilken fagforening de er medlem av.»

JOHANNES BERGH, VALGFORSKER

sier han ikke har engasjert seg i persondebatter på mange år. Johannes Bergh mener at mange likevel vil forbinde ham med de interne personkonfliktene.

– En politisk debatt om veien videre kan være bra for et parti, men ulempen er at de av velgerne som ikke er blant hans støttespillere, forbinder Giske med de interne konfliktene.

Det blir et fokus på indre konflikt, og det er helt sikkert frustrerende for Giske.

Giske har selv sagt at han ikke ønsker å bryte ut av Ap og starte sitt eget parti. Dersom han likevel skulle ha gjort det, mener Bergh han teoretisk sett ville hatt en mulighet til å komme inn på Stortinget alene.

Samtidig understreker han at mange velgere nok vil være skeptiske til et mulig rikspolitisk comeback.

– Det så man da AUF reagerte på innstillingen fra Trøndelag Arbeiderparti i 2020, som førte til at han trakk seg. Det er nok vanskelig å si at det er folkekrav at Giske skal tilbake, selv om han åpenbart har noen støttespillere, sier Bergh. * | 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 41

127750_.indd 41

30.11.2023 10:29

IA

D

BJ

E

C

G NE

I

OF

HJ

FM

K T J

N

LU

S N V L DI Q O WM E JR P N F W

Q O

T

R P

G

A

HB

C

F

D

E

P

I

J

O

M

P N

O

XU

S

T

U

I SAMFUNNET / TOLKING A

B

G

A

K

AG

Q

L

C

A

D KB

H B

G

C I

B

M HK C

Q

G E LC

DKH J R

F MH D

EL

SI

Krever lik behandling av språk GK

R

L

SH Q

W M T X RI NV U Y S J O

ZT

P

VÆW U

WØ

ØX

W

X

Norsk enhåndsalfabet

V

KQ W

LR

V W MS

Å WN T X

Tegningene viser hendene sett fra mottakers synsvinkel.

To varianter for bokstavene W, X, Ø og Å er tatt med. ÆX Y Ø Z Ø Æ P Z X Å XO UYW

Ø

Norsk enhåndsalfabetNorsk enhåndsalfabet Hvorfor får talespråktolker mye høyere timelønn enn tegnspråktolker?

Tegningene viser hendene sett fra Tegningene mottakers synsvinkel. viser hendene sett fra mottake tegnordbok.no To varianter for bokstavene W, X, To Ø og varianter Å er tatt formed. bokstavene W, X, Ø og Å Spørsmålet er bakgrunnen for aksjonenÅ«Tolk erÅtolk», QV Y RW Z X S X Æ WY T Å Ø Z U Å Ø XÆ Ø Ø hvor tegnspråktolker nekter å ta oppdrag før lønna går opp. © Statped 2017

© Statped 2017

S Å

V X

© Statped 2017

Norsk enhåndsalfabet Norsk enhåndsalfabet TEKST OG FOTO: UGNE JOANA GAUDIESIUTE tegnordbok.no tegnordbok.no Tegningene viser hendene sett fraTegningene mottakers synsvinkel. viser hendene sett fra mottakers synsvinkel.

To varianter for bokstavene W, X, To Ø og varianter Å er tattformed. bokstavene W, X, Ø og Å er tatt med.

WY W Å Æ X Å Å Z Ø Ø iden 14. oktober i høst har mellom 254 kroner og 537 kroner. Dette er

«Folk som har vært i yrket i 30 år, venter fremdeles.

Det skjer ingenting.

Da må man bare gjøre noe.»

frilans-tegnspråktolkene i Oslo basert på om du er faglært eller ikke, og når på © Statped 2017 aksjonert for å få høyere lønn. Før døgnet du jobber. Denne timelønna inkluderer Norsk enhåndsalfabet tegnordbok.no tegnordbok.no det skjer, nekter de å ta flere også en halv times forberedelse før et oppdrag, Tegningene viser hendene sett fra mottakers synsvinkel. oppdrag. I spissen forTo aksjonen som gjør timelønna lavere enn det den ser varianter for bokstavene W, X, Ø og Å er tattnoe med. står blant andre Silje Aakerøe og ut til å være ved første øyekast. Å Å X Y Z Æ Ø Ø Kine Siksjø-Berg.

– Fordi lønna er så lav, så tar vi ikke oppdrag © Statped – Vi kan 2017 ikke bare vente og vente. Folk som på kveldstid og helg, fordi det ikke er verdt det.

Norsk enhåndsalfabet har vært i yrket i 30 år, venter fremdeles. Det Da er det mer verdt å bruke tid med barna, for tegnordbok.no Tegningene viser hendene sett fra mottakers synsvinkel. skjer ingenting. Da må man bare gjøre noe, sier dem som har det. Eller gjøre andre ting, fordi To varianter for bokstavene W, X, Ø og Å er tatt med.

Aakerøe, som selv har vært tegnspråktolk i 17 år. det rett og slett ikke er verdt å dra og ta to timer Å Å i byen, sier Kine Siksjø-Berg.

INNSKRENKER ØNSKET OM Å TA OPPDRAG Silje Aakerøe forteller om hvordan en © Statped 2017 Slik situasjonen er nå, får tegnspråktolkene arbeidsdag kan se ut, og illustrerer det med den tegnordbok.no langt mindre betalt enn de som tolker fra et gangen hun tolket en pressekonferanse under talespråk til et annet. Dette har blant annet Oslo pandemien.

Economics kartlagt i sin rapport av dagens – Den dagen gikk jeg hjem med 500 kroner.

SILJE AAKERØE, honorarsystem.

Det går jo ikke, sier hun.

TEGNSPRÅKTOLK Tegnspråktolkene og aksjonistene har kalt VIL BLI TATT SERIØST kampanjen for «Tolk er tolk».

Både Aakerøe og Siksjø-Berg har demonstrert I Nav sine takster på tolkeområdet, står det at utenfor Arbeids- og inkluderingsdepartementet timelønna til en frilans tegnspråktolk ligger på © Statped 2017

42 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

127738_.indd 42

30.11.2023 09:55

ILDSJELER: Tegnspråktolkene Silje Aakerøe (tv.) og Kine Siksjø-Berg er initiativtakerne til frilanstolkenes aksjon for høyere lønn.

| 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 43

127738_.indd 43

30.11.2023 09:55

I SAMFUNNET / TOLKING

«Dette er diskriminering av språk, det er forskjellsbehandling.»

KINE SIKSJØ-BERG, TEGNSPRÅKTOLK

(AID) der lønna deres blir satt. Der møtte de blant andre arbeidsministeren Tonje Brenna (Ap), men til ingen nytte, ifølge aksjonistene.

– Jeg føler ikke helt at de skjønner vår situasjon, for å være ærlig, sier Siksjø-Berg.

Statssekretær Tomas Norvoll (Ap) i AID skriver i en epost til Fagbladet at det er lenge siden det har blitt gjort endringer i frilanstolkenes honorarsystem. Sist gang var i 2014, og den har siden fulgt årlig økning av lønnstrinnene.

– Vi er klar over at det er misnøye blant frilanstolkene over dagens honorarsystem.

Derfor er det flere prosesser i gang for å se på dette, skriver Norvoll.

Aksjonistene hevder likevel at det er snakk om diskriminering. I språkloven fra 2021 står det blant annet at offentlige organ har et ansvar for å verne om og fremme blant annet tegnspråk.

– Vi har stilt dem et konkret spørsmål, og det konkrete spørsmålet er: Hvorfor tjener talespråkstolkene tre ganger mer enn en tegnspråktolk? Dette er diskriminering av språk, det er forskjellsbehandling, sier Siksjø-Berg.

Statssekretær Norvoll henviser til at konsulentfirmaet Oslo Economics har gjennomgått honorarsystemet på oppdrag fra departementet.

Tidligere i år leverte de en rapport med funnene.

I rapporten oppgis den høyeste ordinære timesatsen for en faglært talespråktolk innleid av Nav til å være på 679 kroner pluss moms.

Faglærte tegnspråktolker har derimot en ordinær timesats på 317 kroner om de tolker for hørselshemmede og døve, og 396 kroner om de tolker for døvblinde.

Aksjonistene vet ikke hvor lenge de må vente på å få sine krav innfridd, men viljen til å stå på er sterk.

– Vi kommer til å aksjonere helt til det skjer noe denne gangen, sier Aakerøe. *

FOTO: PRIVAT

– DISKRIMINERING

MÅLLØS: Under en av flere aksjoner har aksjonistene prydet flere av Oslos statuer med hørselvern, bind for øynene, og skiltet «Får ikke tolk». De nekter nemlig å ta flere oppdrag før lønna er økt.

DETTE ER TEGNSPRÅK • Norsk tegnspråk er et naturlig språk. Det vil si at det har oppstått spontant på bakgrunn av menneskers omgang med hverandre, og det har dialekter og sosiolekter.

• Et tegnspråk er, ifølge Språkrådet, et gestuelt-visuelt språk i motsetning til et talespråk som er auditivt-vokalt. Det betyr at en må bruke synet for å forstå tegnspråk.

• For å formidle et budskap på tegnspråk må en bruke synlige bevegelser både med hendene og andre deler av kroppen. I tale derimot bruker en hørselen til å forstå og en hørbar lydstrøm med intonasjon til å formidle budskapet.

44 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

127738_.indd 44

30.11.2023 09:55

– Jeg har ikke tillit til Nav Finn Arild Thordarson har tegnspråktolk på arbeidsplassen dekket av Nav. Han støtter frilanstolkenes krav, men mener Navs monopol må brytes.

Thordarson har vært aktiv i det døve og tegnspråklige miljøet i mange år, blant annet som nestleder for Norges Døveforbund. Han mener tegnspråktolkenes og hørselshemmedes frustrasjon må tas på alvor.

– Man tenker ofte på at vi trenger tolker, tolkene må stille opp. Hva de har i lønn har ikke vært vår sak, på en måte, har det vært tenkt fra døveorganisasjonene. Det var mange sånne holdninger. Det er først de siste årene at interesseorganisasjonene har begynt å skjønne at jo, arbeidsforholdene og lønnsvilkårene til frilansere, det er en sak som vi også bør bry oss om, sier han.

få 100 prosent tolkedekning, er svaret klart og tydelig.

– Da må monopolet i Nav brytes. Det er den eneste løsningen jeg ser. Jeg har ikke tillit til Nav. Jeg har tillit til tolketjenesten her i Vestfold, ja, og tolkene, og de som jobber der, men ikke til systemet på toppnivå, sier han.

Han sier seg enig i kravene til frilanstolkene.

– Jeg tenker dette handler egentlig bare om at frilanstolkene må ha vanlige arbeidsbetingelser akkurat som for eksempel tømrere, elektrikere, eller lærere, sier Thordarson. *

Berit A. Sørgård og Linda Stadshaug ved Nav hjelpemidler og tilrettelegging STØTTER FRILANSTOLKENE: Finn Arild Thordarson mener FOR GODT TIL Å VÆRE SANT? svarer på kritikken i en en endring i systemet vil gagne både tolkene og brukerne.

Thordarson selv er totalt epost til Fagbladet. De døv, som betyr at han ikke skriver at det er godt å høre kan høre noe lyd i det hele tatt. for å bestille tolk til privat bruk. at Thordarson har tillit til sin lokale På arbeidsplassen har han en Foreldremøte på kveldstid eller tolketjeneste, men leit at tilliten ordning som heter Tolk på arbeidsærender i helgene kan man som forsvinner når det er snakk om Nav plass (TPA). Det vil si at arbeidsplasoftest glemme å få tolk til. sentralt. De skriver at de hele tiden sen har fast ansatte tegnspråktolker, – Om du får 200 kroner for å tolke jobber for å utvikle tjenesten og oppmens Nav dekker lønnskostnadene. en lørdags kveld, hvor mange gjør lever dialogen med brukerorganisa– Av og til føler jeg det er nesten det? Hvor mange elektrikere eller sjonene som nyttig. litt for godt til å være sant. Du har en rørleggere rykker ut en lørdagskveld sånn følelse av at det er en kultur i for 200 kroner? spør Thordarson. systemet som sier at sånne privilegiLes hele svaret PÅ TIDE MED ENDRING er skal ikke døve ha, sier Thordarfra Nav her: Når Thordarson blir spurt om hva son. han mener kan være løsningen for å På fritiden står Thordarson selv

| 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 45

127738_.indd 45

30.11.2023 09:55

portrettet

Mor og sønn

Da han var to år gammel, begynte Olaug Nilssens sønn Daniel å miste språket. Livet med ham siden har brakt henne sorg, skam og kjærlighet – og erfaringer nok til en hel serie bøker om det hun kaller «det hemmelige livet».

TEKST: VIGDIS ALVER FOTO: EIVIND SENNESET

46 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

127528_.indd 46

28.11.2023 14:03

NAVN: Olaug Nilssen ALDER: 46 AKTUELL: Ga ut romanen «Uønska åtferd» i høst.

O

mringet av skog ligger Stend videregående skole på et gammelt gårdsområde, en landlig bydel sør i Bergen.

Olaug Nilssen går mot de røde trehusene der sønnen Daniel (16) går i en spesialklasse.

Han kommer løpende, sikter seg mot vesken hennes og finner Smil-rullen. Bit etter bit forsvinner.

Elever og ansatte skal ha utetime i musikkterapi.

Men Daniel løper til trampolinen rundt hushjørnet. Gitarspillet til musikkterapeuten høres der også.

Han hopper voldsomt, det knirker.

Han kryper ut igjen. Løper rundt på området.

Opp på en mur, hopper ned. Løper videre.

Holder rundt et tre. Undersøker noen parkerte biler.

Løper inn til noen busker. Plukker seg noen blader.

Sjekker moras veske for mer sjokolade.

Vil inn i et av skolens hus, og fører hånda til en ansatt mot låsen.

Kommer ut igjen. Løper mot trampolinen.

Kryper inn bak nettet igjen.

To ansatte tett etter, er aldri langt unna.

DET ER TIDLIGERE PÅ DAGEN. Hun tar en slurk kaffe og blar opp i en roman hun selv har skrevet mens auditoriet i Bergen bibliotek fylles opp.

Romanen «Uønska åtferd», som kom ut nå i høst, er Olaug Nilssens tredje bok med tematikk hentet fra det hun kaller «det hemmelige livet». Livet også sønnen Daniel lever, med autisme og sterk utviklingshemming, i et bofellesskap.

– Privatlivet til sterkt utviklingshemmede inkluderer andre, det er så lite de får til selv.

Så da blir omgivelsene vitne til og deltakere i deres mest private. Slik sett blir det viktig å vise fram, sier Nilssen.

FOLK KOMMER FOR Å HØRE henne lese høyt om en søster som havner i skyggen av en sterkt utviklingshemmet bror, og som blir krenket av hans seksuelle tilnærminger. Driftene hans er der, men ikke forståelse og grenser.

Bokas mor sliter med å innse at sønnen må flytte til et bofellesskap, hun bryter sammen av | 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 47

127528_.indd 47

28.11.2023 14:03

portrettet

OPPLESNING:

Olaug Nilssen skal lese til salen i biblioteket fra «Uønska åtferd», tredje bok om livet med et barn med sterk utviklingshemming. Tidligere har hun utgitt «Tung tids tale» (2017) og «Yt etter evne, få etter behov» (2020) om tematikken.

omfattende omsorgsoppgaver. Familien kollapser.

Boka er fiksjon. Nilssen ville løfte fram søsken som pårørende og seksuelt krenkende atferd fra personer med utviklingshemminger.

Selv har hun og mannen også sønnene på 11 og 13 år.

– Det er for lite ivaretakelse av søsken, og det finnes nesten ikke hjelpetilbud til dem.

Et enkeltkurs via Autismeforeningen er så langt det tilbudet hennes sønner har fått.

Nilssen har møtt mange familier med hver sin historie. Pårørende til personer med sterke utviklingshemminger tar kontakt.

– De synes det er godt at jeg snakker om det som ikke går bra. Selv kan de føle at de snakker stygt om eget barn. Jeg skriver på en måte til dem, og til fagfolk og vernepleiere.

Men også andre er interessert i å vite om mange sider som kan finnes i et liv.

Forfatteren har ikke svar på hvordan seksualiteten til gruppa skal håndteres, det er så mange dilemma. Det finnes noen retningslinjer, sier hun, men det meste dreier seg om å skjerme omgivelsene.

– Jeg håper at flere fagfolk komme på banen og diskuterer dette.

TVANGSVEDTAK, bruken av tvang og avviksmel-

dinger i livet til mennesker med utviklingshemminger har også en plass i det hun skriver.

Nilssen mener de brukte mer tvang da sønnen bodde hjemme, enn det fagfolk kan. Nå har hun

kommet dit at hun kan spøke litt om at hun kunne rive iPaden fra sønnen, eller hindre ham fysisk i å gå spesielle steder.

– En del av vår inngripen var kanskje mer enn vi burde ha gjort. Når utfordringene er store, er fagkunnskapen viktig. Og det er regulert av både HMS og regler som gjelder hensynet til barnet.

Det er bedre enn oss.

Det gjør også kravene til fagfolk store.

– Fagfolk kan ikke gjøre slikt uten å ha et vedtak, de må skrive avviksmeldinger på alt som ikke har vedtak og dokumentere det de gjør.

Nilssen er enig i at en del av atferden må reguleres, men synes dokumentasjonskravene fra Statsforvalter også kan bli for mange å forholde seg til for pårørende.

Kravet til rapporteringen var også en stor overgang for dem som foreldre da sønnen flyttet inn i en bolig. Dessuten fikk han plass i en voksenbolig, mens han selv fortsatt var et barn. Å bestemme reglene om hva han skulle ha lov til og ikke var vanskelige, sier hun.

Som at han først fikk lov til å hoppe i møblene, noe som medførte ødelagte møbler og knust TV. Etter hvert ble det slik at de skulle få hindre ham, slik foreldrene hadde gjort hjemme hele tiden.

– Men det har gått seg veldig bra til.

Hun skryter av de som jobber med sønnen.

NILSSEN VAR MEDLEM i det regjeringsoppnevnte mangfolds- og likestillingsutvalget hvor oppdraget var å utrede hva som er utfordringene for funksjonshemmede. Rapporten ble levert i vår.

Funksjonshemmede er en svært sammensatt gruppe. I utvalget så hun på seg selv som representant for sterkt utviklingshemmede.

– Den gruppa, hva de trenger, kommer iblant i konflikt med hva øvrige funksjonshemmede vil ha av rettigheter, inkludering og universell utforming. Sånn sett var det viktig at jeg var der.

I HENNES EGEN FAMILIE ble livet med Daniel umulig av mange årsaker.

Det var mange vendepunkt, som dette: Hun var alene på tur med ham i skogen.

Det var oppoverbakke, han var kjapp.

Hun klarte ikke ta ham igjen da han begynte å løpe.

Følelsen av å skulle miste ham der.

48 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

127528_.indd 48

28.11.2023 14:03

Samtidig en voldsom vurdering.

Den rosa ryggsekken som hun tenkte at «hvis jeg hiver den av meg så vil jeg ikke klare det likevel.»

Dessuten måtte hun jo tilbake for å hente den.

Han kunne veien. Og han hadde stanset opp et stykke lenger framme.

Men hun og mannen bestemte at de aldri mer kunne gå på tur alene med sønnen.

– Vi hadde allerede tenkt at han måtte bo et annet sted, men dette var en erkjennelse av at annet ikke går. Vi kan ikke.

Nå er det over to år siden han flyttet hjemmefra til bofellesskapet i nærheten. Han var 14 år.

Det var emosjonelt tøft.

– Det var følelsen av å ha mislyktes og av å ha sviktet. Men det var også helt riktig.

Hun beskriver de to siste åra han bodde hjemme som å konstant ha hjertet i halsen.

Pandemien gjorde situasjonen prekær.

De trengte akutt hjelp og hadde allerede vedtak om at han skulle flytte.

I flere år allerede hadde hun skrevet søknader

om ulike støtteordninger og tiltak, mottatt avslag, skrevet et utall klager, hatt utallige dialoger, møter og telefonsamtaler med en hel rekke ulike fagfolk i hjelpeapparatet.

Bare å høre om det er til å bli andpusten av.

Grensa mellom retten til et normalt liv for en familie, og at barn med et så stort hjelpebehov skal bo hjemme er uklar, synes hun. Deres egne grenser ble presset, igjen og igjen.

– Det tok for lang tid før han fikk plass i bolig, fra vi bestemte oss.

Forståelsen av å ikke klare å ta vare på sitt eget barn hadde da vært der over lang tid.

– For meg var det en gradvis erkjennelse i at det er ikke vi som er de beste omsorgspersonene fordi han har store og sammensatte behov. Jeg begynte også å virkelig kjenne på at de to yngre søsknene var skadelidende av livet vi levde. Ting fungerte ikke.

MOR OG SØNN:

Forfatter Olaug Nilssen, aktuell med romanen «Uønska åtferd», har mye å hente fram om ulike sider av livet til og med mennesker med sterke utviklingshemminger. Her tar sønnen Daniel (16) seg en hvil fra hoppingen på trampolinen.

HUN VOKSTE OPP I SUNNFJORD med foreldre og fire søstre. Moren jobbet i en periode på et dagsenter for utviklingshemmede. Ut over det | 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 49

127528_.indd 49

28.11.2023 14:03

portrettet

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Forfatter var en tidlig drøm. Nesten en kjendis-drøm.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Det gir mest glede når jeg har skrevet noe jeg er fornøyd med og har kommet i mål med mål jeg har.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Jordbærplukker da jeg var cirka 16 år.

HVEM BØR SKJERPE SEG? Bergens politikere! Både på grunn av etterslep av hjelp til sterkt utviklingshemmede og på grunn av bybane-bråket, at det vil ta enda lenger tid.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Legg bort mobilen av og til.

FOTO: PRIVAT

HVA ER TYPISK NORSK? Gå på fjellet og hyttekos.

FØR: Olaug Nilssen er gravid med barn nummer to og bader med Daniel på en ferie i 2010. Dette var før han fikk diagnosen.

hadde Olaug Nilssen ingen erfaringer med sønnens diagnose.

Daniel var det første barnet deres. Han utviklet seg normalt de første par årene.

Hun har fortalt om det mange ganger før.

Han brøt ut av leken.

Språket ble gradvis borte.

De måtte bli fortalt av fagfolk at noe var galt.

Fornektelsen. De viste fram videoer: «Se her synger han, se han kan alle bokstavene, se hva han gjør her.»

Den grenseløse sorgen. Å måtte forstå at han mistet ferdigheter.

Etter hvert skammen over å ikke håndtere eget barn.

Samværet med sønnen ble raskt slik at hun følte hun var på jobb uten pause. Lynraskt måtte akutte situasjoner løses. Det dreide seg om å hele tiden ha oppmerksomheten rettet mot ham.

– Jeg måtte undertrykke følelser i mange år.

Det henger i. Fortsatt kan hun bli så sliten at hun bare må sove uansett hvor hun er.

Også sorgen over hvordan det ble, kan aktiveres. Som da Daniels jevnaldrende skulle konfirmeres.

Hun kremter bort noe.

– Vi lagde en fest for ham likevel, det var viktig å markere.

Men i det daglige forholder hun seg til slik han er, og gleder seg over det. Kontakten med Daniel er mer lystbetont.

– Det er lett å få følelsen av at man er hard med egne barn, brutal eller ukjærlig. Nå vet jeg at han med god og riktig hjelp fra profesjonelle har det bedre.

Det hjelper.

– Han har det veldig bra nå. Og da har jeg det bedre. *

50 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

127528_.indd 50

28.11.2023 14:03

Husk å blåse ut lysene!

Desember er høytid for brann. Vi tenner julelys, fyrer i peisen og bruker mye strøm og elektriske apparater. Det er koselig, men er du uforsiktig kan det fort føre til brannulykker. Pass derfor litt ekstra på! Som medlem har du Norges beste innboforsikring som en del av medlemskapet. Det gir deg og din familie en ekstra trygghet hvis noe skulle skje.

Les mer på høytidforbrann.no

Med «Husk hva du har» i LOfavør-appen kan du lagre bilder av gjenstander og verdisaker du har hjemme. Slik blir det lettere å huske hva du har, hvis uhellet er ute.

127436_.indd 51

28.11.2023 14:04

I SAMFUNNET / LØNNSOPPGJØRET 2024

Dette vil medlemmene helst ha i vårens forhandlinger For første gang har Fagforbundet spurt medlemmene direkte hva de ønsker seg mest i neste lønnsoppgjør.

TEKST: PER FL AKSTAD OG BERIT BAUMBERGER

FAGFORBUNDETS TARIFFUNDERSØKELSE Dette mener medlemmene som har svart på Fagforbundets medlemsundersøkelse før neste års lønnsoppgjør. Utvalgte spørsmål fra undersøkelsen.

Lønn: Så mange mener følgende krav er svært viktig eller viktig: Hvilke temaer er viktig for deg i neste års tariffoppgjør?

Mest mulig sentralt eller mer til lokale forhandlinger?

86% 79%

77%

71%

68%

Kronetillegg eller prosenttillegg?

68% 66% 59%

24%

15%

127060_.indd 52

e ik k

gg ll e

Ve t

gg et on

os

lo er

t ti

ill e

lt

Pr

ra nt M

se er M

ka

lt

g el

tt

fo gg

t il

le

ve

rk

te Øk

fo

rh

na

gg ld

og

ng ni t il

le

gg

gs

m

us

st

ill e

ev

an

td

eu

te Øk

te

r is

iko

-o

er

fo nn

øy Øk

lø

nn

fo

rh

lø re

ye re ye

br

ts

rf

ag

sa

ill e

ns

st

øn

nn

el Hø

m

1%

Hø

ne

te Øk

Ge

in

re

st

ll e

lø

tp Va k

er

gg

m

ak

åv

on

1%

tr o

to

r

en

8%

ek

jem

m

st

eid

le d

nin

gt

il h

rb

m ve

ek

ga r in

se

An

ni

id

gg

id

ill e

st

st

id ga

Or

va

n s jo

ub te

Øk

Ko

r te

re

ar

be

en

re ye

dr Be

Hø

ep

lø

nn

12%

52 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

27%

23%

Kr

27%

58%

en

87%

28.11.2023 14:04

I

Nå skal alt dette bearbeides i forbundets besluttende organer før prioriteringer og krav tas med inn i LOs representantskap på nyåret.

Det er i dette organet de endelige kravene i neste års hovedoppgjør blir vedtatt i en tariffpolitisk uttalelse.

regjeringens forslag til statsbudsjett ligger det inne beregninger på at lønnsveksten vil ligge på 4,9 prosent og at prisvekst vil bli 3,8 prosent. Dermed kan neste års tariffoppgjør for første gang på flere år gi arbeidstakerne reallønnsvekst, det vil si at lønningene øker mer enn prisene. Ifølge sentralbankens beregninger er dette optimistisk, men også den mener det kan bli en ørliten reallønnsvekst.

– NYTTIG SUPPLEMENT

«For første gang kan medlemmene gi oss direkte tilbakemeldinger, og det vil gi oss et nyttig supplement til tariffkonferansen.»

70 PROSENT HAR ALDRI DELTATT FØR

I Fagforbundet er tariffarbeidet og forberedelsene til neste års hovedoppgjør allerede godt i gang. De fleste fylkesregioner har hatt sine tariffkonferanser der tillitsvalgte har prioritert sine viktigste krav. I tillegg har forbundets ledelse og forhandlere for første gang fått innspill direkte fra medlemmene gjennom en ny tariffundersøkelse.

Dette er en ny mulighet for medlemmene til å si sin mening. Nesten 70 prosent av dem som har svart, har aldri tidligere kommet med innspill til forbundets tariffarbeid.

PÅL SKARSBAKK, LEDER AV FAGFORBUNDETS AVDELING FOR LOV- OG AVTALEVERK

Pål Skarsbak, leder av Fagforbundets avdeling for lov- og avtaleverk, er positiv til undersøkelsen.

– For første gang kan medlemmene gi oss direkte tilbakemeldinger, og det vil gi oss et nyttig supplement til tariffkonferansen, sier Skarsbak.

Slik han leser undersøkelsen, er det få overraskelser i svarene. Et stort flertall blant dem som har svart, har ønsker og prioriteringer som i hovedtrekk er sammenfallende med Fagforbundets tariffpolitikk.

– Ifølge undersøkelsen ønsker et stort flertall av medlemmene seg høyest mulig generelle tillegg framfor andre typer tillegg, og da helst gitt som kronetillegg. Det er også stor overvekt av dem som prioriterer høyere

Dette pensjonsspørsmålet gikk til alle medlemmene uavhengig av tariffområde:

Pensjon: Medlemmer som arbeider i private virksomheter med Virke- eller NHO-avtaler fikk spørsmål om sin pensjonsordning:

Hva er den samlede sparesatsen fra arbeidstaker og arbeidsgiver?

De som svarte at noen grupper bør få mer er også bedt om å si hvilke grupper:

Hvem bør prioriteres?

Er pensjonsordningen regulert i tariffavtalen?

63%

41% 34%

29%

22%

12%

ik k

e

n s jo en

lø re sp at es ar sp re ye Hø

va es r ig Øv

åp

ye Hø

g7

om e ll

Hø

De

Ve t

nn

i

Ja

e ik k Ve t

t en os

4%

1o

2p

ro

se

ik k

nt

e

r te

g in

ag

Uf

le ko

læ

t

an

gs

st

ut

da

nn s ie

nn

i te

ke yr

te er

in

5%

2%

m

ed

le

ng

om

ed

nn

Kv i

r

le

e

ko gs

lø st

e/ fa

ve

id

er

La ar Fa g

be

gg le t il

nt

ro

L ik

ep

se

nt

e a ll t il

m

rb

le

pe

t il

up

ne

gr

ro

en

tk

No

ør

gg

få

t il

all

er

e

8%

Ne

15%

Ve t

15%

22%

rm

23%

pr

34%

L ik

66%

51%

44%

127060_.indd 53

Hva er viktigst av høyere lønn eller høyere pensjonssparing fra arbeidsgiver?

| 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 53

28.11.2023 14:05

I SAMFUNNET / LØNNSOPPGJØRET 2024 Arbeidstid: Hvor viktig er arbeidet med seks timers arbeidsdag eller 30 timers uke for deg?

Hva vil du prioritere av høyere generelt tillegg eller økte tillegg for ubekvem arbeidstid?

Hva vil du helst velge av høyere lønn eller redusert arbeidstid?

73%

Hvilke ubekvemstillegg bør økes?

62%

47% 34%

29%

26% 11%

e ik k

st

Ve t

id

le

be

t il

ar

ll e kv

ne

em

re

eb en

ill e vt

gg

fo

na

Ti

ll e

In

ge

Uv

id

gg

es

gg le

ør

t il

gs da

gg

llig He

øk

tt

ld Kv e

Na

lg He

t el tu

st ke Ik

ak

id

lø

be ar

Hø

ik

Re

t ig

du

og

se

rt

ye

re

Ve t

rt æ sv

id

nn

e

t ig ik

ik k

t ig

uv

ik

ig kt

uv

vi

er

og

e ll

ig

t ig ik

kt vi rt

nv

æ

ke

Sv

Ve r

9%

7%

2%

be

16%

11%

Ge

25%

24%

ru

27%

lønn framfor kortere arbeidstid. Som hovedsak kan vi si at medlemmene prioriterer lønn og pensjon aller høyest, sier Skarsbak.

Han er imidlertid litt bekymret for pensjonskunnskapen til en del av respondentene.

– Vi merker oss at et flertall av ansatte i private bedrifter og virksomheter som har tariffavtaler med NHO og Virke, vet lite om sine egne pensjonsordninger, fortsetter han.

På spørsmålet om hva den samlede sparesatsen i pensjonsordningen deres er, svarer 63 prosent at de ikke vet, mens 22 prosent svarer 2 prosent, som er det de selv trekkes i lønn.

(Samlet sparesats er summen av det arbeids-

Velferdsordninger:

Har du hatt problemer med å få ammefri?

Hvis ordningen med velferdspermisjoner skal utvides.

Hva ønsker du deg?

73%

taker og arbeidsgiver betaler inn i bedriftens pensjonsordning. Red. anm.)

BALANSE MELLOM KRAVENE

Utfordringene for forhandlerne er å balansere de ulike kravene opp mot hverandre. Alt som koster penger av for eksempel økte ulempetillegg og helgetillegg, arbeidstidsreduksjoner og velferdstiltak spiser av det generelle lønnstillegget til alle.

– Vår oppgave er å fordele de pengene som ligger i lønnsoppgjøret slik at flest mulig får mest mulig glede av resultatet. Det er alltid en utfordring, sier Skarsbak. *

Hva synes du om å få mulighet til å gi innspill gjennom en slik undersøkelse?

Fagforbundets tariffarbeid: 91%

Har du noen gang gitt innspill til Fagforbundets tariffdebatt?

69%

35% 27%

24%

11%

e ik k

Ve t

r li

nb

ra

e ll

er

då

gb ao br rt æ

4%

ke

Sv

g

ra

e ik k

Ja

Ve t

i Ne

Ja

i Ne

t ne

r

på nn lø ed

4%

Fr i

m

4%

An

ge da

e ik k fly

t te

da

gg le

an pl

på

nn lø

ed

Ve t

ge

r

r ne

in

gs

de

om

ks no

ra rb

ne ge

54 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

Fr i

m

in Or

dn

m

ed

lø

nn f

or

pa

ss

av g

am le

5%

Fr i

20%

14%

Ve r

16%

127060_.indd 54

28.11.2023 14:05

Kritisk til undersøkelsen Under tariffkonferansen til Fagforbundet i Trøndelag i oktober reiste et par tillitsvalgte kritikk mot tariffundersøkelsen.

– TARIFFSPØRSMÅL KREVER KUNNSKAP

– Det er ulike tariffmessige spørsmål, og det blir feil å fremstille det som at lønn betyr så mye mer for våre medlemmer. Det krever kunnskap å sette seg inn i tariffdebatt, og da er ikke alltid svarene i slike undersøkelser så mye verdt, mente Fjalestad.

Han håper forbundet ikke legger for stor vekt på undersøkelsen, men at man heller lytter til de tillitsvalgte.

Det kom også frem ros av tariffundersøkelsen.

Flere tillitsvalgte mente den ga et godt grunnlag for debatt.

– ET SUPPLEMENT

FOTO: BERIT BAUMBERGER

Analyseenheten i Fagforbundet har laget

«Det krever kunnskap å sette seg inn i tariffdebatt, og da er ikke alltid svarene i slike undersøkelser så mye verdt.»

TARJEI FISKE FJALESTAD, FAGFORBUNDET TEKNISK FAGFORENING TRONDHEIM

undersøkelsen i samarbeid med forhandlingsenheten.

– Dette er ment som et supplement i forbundets tariffarbeid, og skal på ingen måte erstatte den organisasjonsdemokratiske prosessen, sier avdelingsleder i analyseenheten, Thomas Tallaksen.

Han deltok på tariffkonferansen på Stjørdal og hørte kritikken som kom.

Han ønsker ikke å polemisere mot kritikerne, men mener samtidig det er riktig å gi medlemmene mulighet til å si noe direkte om tariffkrav og prioriteringer. Samtidig advarer han mot å bruke bare en slik medlemsundersøkelse for å utforme krav.

– Det er forskjell på en slik undersøkelse og et organisasjonsdemokrati. Hva vi mener hver for oss er ikke det samme som hva vi mener når vi møtes og diskuterer ting i fellesskap. Men i en medlemsundersøkelse, der vi kan bryte svarene ned på mindre tariffområder, ser vi kanskje bedre hvordan medlemmene på disse områdene skiller seg ut, sier Tallaksen.

FOTO: PER FL AKSTAD

– Undersøkelsen er en måte å kvele tariffdebatten og slå beina under det arbeidet som vi tillitsvalgte gjør, mente Tarjei Fiske Fjalestad fra Fagforbundet Teknisk fagforening Trondheim.

Han mener undersøkelsen er preget av kunstige spørsmål, for eksempel det at man setter høyere lønn opp mot ubekvem arbeidstid.

«Dette er ment som et supplement i forbundets tariffarbeid, og skal på ingen måte erstatte den organisasjonsdemokratiske prosessen.»

THOMAS TALLAKSEN, AVDELINGSLEDER I ANALYSEENHETEN | 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 55

127060_.indd 55

28.11.2023 14:05

I SAMFUNNET / NATUR

56 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

127030_.indd 56

28.11.2023 16:27

Fire årstider og en naturbarnehage Den naturlige leken finner barna – naturlig nok – ute i naturen.

Uansett vær og temperatur, handler barnehagedagen i denne barnehagen om å kle seg riktig og komme seg ut.

FOTO OG TEKST: PER FL AKSTAD

| 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 57

127030_.indd 57

28.11.2023 16:30

HVILEPAUSE: Når turen har vært lang og kreftene minker, synes Vincent og Marcel at det er godt å krype opp i fanget til Karolina Bigus og hvile litt før de går videre.

B KLATRETRIM: Sander bruker krefter. I den lille nærskogen ved barnehagen finnes naturlige lekeapparater med små og store utfordringer der alle barna får brukt hele kroppen.

arna er interessert i naturen. Vi mener starten på livets lærdom bør begynne med det som fascinerer barna. Og da tenker jeg på fugler, ekorn, insekter og planter. Utfordringene vi har med klima og menneskenes bruk av naturen kommer bare til å bli større i framtida, og vi som jobber her er opptatt av at de som vokser opp skal få kunnskap og et engasjement for naturen, sier Teresa Anne Kacsorek.

Hun er barnehagelærer og styrer ved Mari naturbarnehage i Ytre Enebakk, barnehagen Fagbladet har fulgt gjennom alle de fire årstidene.

Forskjellen på en naturbarnehage og en mer ordinær barnehage er at naturen alltid vil være en naturlig inspirasjon til lek, læring og utprøving av egne grenser.

Alt under ledelse av en naturinspirert stab som følger barna ut i skogen, i skiløypa, i akebakken og på bærsanking.

Mari naturbarnehage er ingen friluftsbarnehage der barna er ute hele tiden, men en barnehage der barna kan være både inne og ute.

– Spesielt de minste barna har godt av å få sitte i fred og pusle med ting innendørs. Vi prøver å finne en balanse mellom inne- og utelek. Men det er klart, vi er mye ute, sier Kacsorek. *

KVAKK: Hver høst drar barn og voksne i barnehagen til Blindern gård i Flateby for å lære mer om gårdsdrift og bli kjent med dyra på gården. Selv en moskusand blir stor og kanskje litt skummel når du selv er liten.

58 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

127030_.indd 58

28.11.2023 16:30

I SAMFUNNET / NATUR

3

FIN STIL: Vintersport er noe som ligger i blodet for oss som har snø deler av året. Noen av barna, som Oscar og Alena, koser seg med ski på beina. | 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 59

127030_.indd 59

28.11.2023 16:31

HØYT OPPE: Med varme klær er vinteren en fin årstid for å leke ute. Under en lav vintersol tester Frank hvor høyt han kan komme med huska mens Vincent ser imponert på.

MORO: Nærskogen er full av steder å leke. Ingen er så slitne at det ikke er gøy med noen lekestopp på turen hjemover til barnehagen.

60 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

127030_.indd 60

28.11.2023 16:31

FEIRING: Natten har senket seg mørk og svart.

Men inne i barnehagen tenner Alena et lys for Lucia.

GRAVESAK: Våren er kommet. Frosten i bakken er borte og sanda i sandkassa er blitt mjuk og fin å grave i. Det må Brage selvsagt utnytte. | 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 61

127030_.indd 61

28.11.2023 16:31

RYDDEJOBB: Våren er dugnadstid for mange. Også i barnehagen. Frank har funnet ballen som ble borte i fjor høst, mens Oscar har fylt posen sin med litt rusk og rask som er blitt liggende igjen gjennom vinteren.

TOPPTUR: Reisverket til en gammel gapahuk blir et spennende klatrestativ for Matilda. Her får hun utfordret seg selv og sin egen styrke og koordinasjon.

62 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

127030_.indd 62

28.11.2023 16:31

ALDRI SUR: Sommeren er både solskinn og regn. Men turdag er turdag, og uansett om sommersola ikke er helt til stede, så tar styrer Teresa Anne Kaczorek barna med på tur.

TRØST: Noen ganger ender uteleken med knall og fall, og da må Matilda få trøst fra Chagis-sa L. Waaler.

GULLFUNN: Finnes det noe bedre enn ferske villbringebær rett fra busken?

Ruby er ikke i tvil.

SJØLBERGING: Barna i Mari naturbarnehage dyrker sine egne grønnsaker. Noen år sørger den norske sommeren for passelige mengder sol og regn for bugnende avlinger. Andre år, når været ikke spiller helt på lag, blir ikke avlingene så store. Men Brage gjør uansett så godt han kan. | 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 63

127030_.indd 63

28.11.2023 16:31

I SAMFUNNET / NATUR

FLOMSIKRING • Pris: 200 millioner kroner pluss flere småprosjekter.

• Anleggsperiode: Fra flommen i 2014 til 2019.

• Bemanning: 75 til 90 personer.

• Gjennomført: Har lagt 20.000 kubikkmeter med plastring (legging av steinblokker) på til sammen 3,5 kilometer elvebredde, 150 tonn med brolegging av gangveier på toppen av sikringsmurene, 1,5 kilomter med turvei, 650 meter med betongmurer, en kilometer med gjerder og flere miljøkartlegginger. Gjenopprettet rasgroper. Største var på 23.500 kubikkmeter med løsmasse.

• Kapasitet: Sikringene er dimensjonert for 1040 kubikkmeter vann i sekundet. Det er 40 prosent mer enn 2014-flommen.

NY START: Snart er høsten her igjen. Sensommeren er en spennende tid for alle i barnehagen. Noen har sluttet og nye kommer. Hvor mange barn blir de dette året? Hvordan vil kjemien i den nye gruppe bli? Midt i det trygge er en barnehage alltid i bevegelse mot noe nytt og ukjent.

64 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

127030_.indd 64

28.11.2023 16:31

MARI NATURBARNEHAGE • Privat andelsbarnehage i Ytre Enebakk.

• Barnehagen består av én avdeling og har 25 plasser for barn i alderen 0 til 6 år.

• Barnehagen har åtte ansatte. En styrer, to pedagogiske ledere, to fagarbeidere, to assistenter og en renholder.

• Barnehagen ligger i nyoppussede lokaler ved Mari kirke der barna holder liv i et eget blomsterbed. Østmarka golfbane er annen nabo av barnehagen.

• Barnehagen bruker golfbanen og nærskogen som aktivitetsområder, og drar også på årlig gårdsbesøk til en lokal gård.

| 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 65

127030_.indd 65

28.11.2023 16:31

I SAMFUNNET / KRONIKK

Et godt omfattende helsetilbud til de virkelig sårbare i samfunnet er dyrt. Men å kutte i det, vil på sikt koste mye, mye mer.

Budsjettkutt som kjennes på kroppen

J

DENNIS V. BEUSTER

Erfaringskonsulent/ klinisk spesialist rusbehandling.

Jeg har selv vært en av dem som virkelig hadde behov for sammensatte tjenester over tid.

eg er glad jeg er på en annen plass i livet enn hva jeg var i 2014. Særlig i disse tider.

Da ville jeg vært en av dem som hadde blitt berørt av slike besparelser og kutt som helseforetakene nå må iverksette.

sjektet i Trondheim? Follo-banen? Ja, dette er prosjekter som ble ferdigstilte, med budsjettsprekker i milliardklassen.

Det var ingen i regjeringen som ikke fikk konto, og det var heller ikke deler av veistrekningen som ikke fikk asfalt.

Så jeg undres.

VI ER INNE I EN PERIODE hvor helseforeta-

som rammer de vanskeligstilte i samfunnet? Er dette en god måte å spare penger på? Er det her samfunnet skal spare penger?

I toppen av foretakene sitter det personer som får i oppgave å forvalte økonomi, men enda viktigere å forvalte helsehjelp til de som trenger det. De er avhengig av de midlene som blir fordelt over statsbudsjettet.

Når de ikke får de midlene som i utgangspunktet skulle vært tiltenkt, ja, da må de kutte på bakgrunn av nøye vurderinger og analyser. Jeg tror at de overhodet ikke vil kutte noe som helst, men er pliktige overfor våre folkevalgte.

kene må spare inn flere hundrevis av millioner kroner, da budsjettene ikke har holdt.

Besparelsen betyr at foretakene må kutte i livsviktige tilbud, noe som rammer enkelte grupper mer enn andre.

At et helseforetak skal gå med overskudd, betyr i min verden at det har forvaltet pengene sine på en dårlig måte! Hvorfor det? Jo, det betyr jo at de ikke har gitt helsehjelp til alle de som skulle trenge det.

Et helseforetak som leverer tjenester til alle de som av en eller flere årsaker skulle trenge det, vil og skal jo gå med underskudd. Det betyr at de har forvaltet økonomien ut ifra behovet.

EN KAN TENKE AT i dette året vil det være

100 mennesker som trenger akkurat denne ene tjenesten, og det skal i utgangspunktet koste denne summen.

Men hva skjer om det er 120 som skulle trenge denne tjenesten? Skal en da si nei, du får ikke behandling?

Hva skjedde da de pusset opp regjeringskvartalet? Hva med veipro-

BUDSJETTINNSPARING i helseforetakene

HAR EN FØRST FÅTT røde tall, ja da må

man vise at en kan spare. Dette er ikke en forretning der en bare kan kutte litt her og der. Spare og kutte betyr reduksjon av helsetjenester.

Så jeg undres over hvordan en egentlig i disse tider overordnet sett i samfunnet prioriterer.

Jeg har selv vært en av dem som virkelig hadde behov for sammensatte

66 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

127776_.indd 66

30.11.2023 09:55

tjenester over tid, og når jeg ikke fikk den helsehjelpen jeg var i behov av, ja, da genererte jeg samfunnsutgifter og samfunnsutfordringer på flere forskjellige plan.

Budsjettkutt og budsjettbesparelser for den gruppen mennesker som trenger sammensatte helsetjenester, er ikke en måte for samfunnet å spare penger på.

DET TOTALE BELØPET et menneske med

flere aktive helseutfordringer, sosiale utfordringer og adferdsutfordringer koster samfunnet, er i millionklassen. Jeg skal ikke stigmatisere noen eller henge noen ut, men snakker ut fra mitt eget ståsted.

Legevaktsbesøk, innleggelser ved somatisk post, innleggelse ved korttidspost ved DPS, akuttinnleggelser ved psykiatrisk akuttmottak, arrestasjoner, sykmeldinger, arbeidsledighet, og så videre. Slike kostnader ser en erfaringsmessig fort at følger denne gruppen mennesker. Det er et sammensatt bilde, men det er dessverre slik.

Hvor blir disse utgiftene dekket inn?

Hvem får kjenne konsekvensene på kroppen?

DISSE UTGIFTENE og konsekvensene blir mangedoblet i et samfunnsøkonomisk bilde kontra det å opprettholde behandlingstilbudene helseforetakene har.

For ikke å snakke om den belastingen som pårørende står i når de ser at en av sine nærmeste ikke får den hjelpen eller behandlingen det sårt er behov for, eller når en kjær forgår i ventekøer for å få behandling.

I ytterste tilfeller handler det om samfunnsvernet, både på kort og på lang sikt. Hva skjer når mennesket med sammensatte helseplager, alvorlige psykiske lidelser, avhengighetslidelser, sosiale utfordringer og atferdsutfordringer ikke får den langsiktige sømløse helsehjelpen vi vet fungerer?

Jo, i verste fall ender det fatalt.

ER DETTE EN GOD måte å kutte i budsjet-

ter eller spare penger på?

Hvor mange kritiske og uheldige episoder må til for at de som fordeler økonomien, faktisk forstår at slike budsjett ikke skal gå i pluss, men alltid i minus – og aldri må kuttes i?

En kan ikke, og må ikke, tenke at forvaltning av helsetjenester er en butikk som skal gå i pluss.

Ja, en sparer et foretak en sum ved å fjerne en sengeplass, men samfunnsøkonomien overordnet sett vil tape på det. Samfunnsvernet vil bli satt på prøve, og det viktigste av alt: De mennesker som lider, vil kanskje bli frarøvet en mulighet for en varig endring og bedring av livskvalitet. Det går ut over enkeltpersoner, familier og samfunnet generelt.

En har ikke råd som samfunn å miste et eneste menneske, for alle er like verdifulle.

SÅ TIL DERE FOLKEVALGTE: Det er ikke

god investering å kutte i budsjettene til helseforetakene, verken på kort eller på lang sikt. *

| 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 67

127776_.indd 67

30.11.2023 09:55

FOTO: OLE MARTIN WOLD

FOTO: EIVIND SENNESET

STYRKELØFT: Å kutte i helsetilbudet er å spare samfunnet til fant, advarer erfaringskonsulent Dennis Beuster.

Julegaver til deg selv eller avdelingen?

Ta kontakt for gode tilbud på større bestillinger

Primary logo, only to be used on white backgrounds.

Hygienisk navnskilt og utstyrs- dock i ett - 100% silikon - Kan dekontamineres - Legg til logo / ikoner / design

Snø -og isfritt hele vinteren igjennom Vaktrommet AS

www.vaktrommet.no post@vaktrommet.no tel: 926 97 497

ØNSKER DEG GOD JUL OG GODT NYTT ÅR

Modulbaserte varmematter som sørger for et sklisikkert underlag.

«Vi er fornøyde med at IsFritt sine varmematter gjør is og snøryddingsjobben uansett tid på døgnet.

I tillegg får vi gitt besøkende en garantert isfri ferdsel i våre utendørs trapper og inngangsdører», sier drifts- og prosjektleder Eiendom hos Coop Nord, Morten H. Kleven.

Isfritt AS er Skandinavias største produsent og leverandør av varmematter.

Les mer på isfritt.com eller ring 404 02 404

127534_.indd 68

28.11.2023 14:06

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

IKKE NOE Å SAMLE PÅ

I DENNE SEKSJONEN:

70 S

Fagforbundet Viken er oppløst, nye foreninger etablert.

72 S

FOTO: WIKIPEDIA

Støtter fotballag for å bidra til økt likestilling.

leve et anstendig liv. Men for Ford var det en vinn-sving situasjon. Produksjonen økte, Ford ble rikere og arbeiderne fikk råd til å kjøpe seg bil ... en Ford. Alle veier var en rundkjøring, med start-stop Ford. I 1927 var halvparten av alle bilene i hele verden av merket Ford. Og verden (deriblant Norge) kopierte Fords 8-timers dag ved en konvensjon i 1919 vedtatt av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). Om Ford var en folkets og arbeiderklassens mann? l 1938 ble han tildelt storkors av Den tyske ørns fortjenesteorden, sammen med en personlig gratulasjon fra Hitler.

408.686

var medlem av Fagforbundet 1. desember. Det er 3721 flere enn på samme tid i fjor.

Veileder Nina og lærling Liaqat tok fagbrevet sammen.

FOTO: OLE MARTIN WOLD

5. januar, 1914, Detroit, Michigan, USA. En dag for arbeiderbevegelsens historiebøker. Henry Ford, som en av de første bedriftseiere i verden, innførte 8-timers arbeidsdag og 5 dollar i minimumslønn til alle sine arbeidere. Året før, i 1913, hadde Ford etablert samlebåndsprinsippet i produksjon av T-Forden. Bilen skulle bli allemannseie og revolusjonere folks bevegelsesmønster og fart. Men bak Fords tilsynelatende raushet lå det en kynisk baktanke og et samlebånd fylt med krav. For å fortjene de 2,66 dollarne i lønnsøkning måtte man være mann, kirkegjenger, gift, avholdsmann, ikke-røyker og

74 S

82 S

Allan bruker fritiden blant pensler og maling: – Jeg er en arbeiderklassemaler.

| |2016 2023| 04 | 9 | FAGBLADET ~ 69

127258_.indd 69

30.11.2023 09:09

OSS | MARKERINGER OG NYVALG

tips@fagbladet.no

FOTO: PRIVAT

Fagforbundet Viken vedtatt oppløst – tre nye ledere valgt

TRE NYE: Fra årsskiftet tar disse tre over som fylkesledere for hvert sitt lag: Mette Asmyhr i Buskerud, Marie Brattgjerd fra Akershus og Anne Otterbekk i Østfold.

* I november ble Fagforbundet Viken vedtatt oppløst under et møte på Sundvollen Hotell.

Vedtaket trer i kraft fra 1. januar.

– Det er gjort et stort arbeid for å legge til rette for alt det nye. Det ble valgt tre nye styrer den samme dagen, og det ble avholdt representantskapsmøte for de tre nye fylkeslagene i hver sine møtelokaler, forteller Kristine Bjella Stavn, fylkesleder for Fagforbundet Viken.

Hun ble historiens aller første fylkesleder for Fagforbundet Viken – og tilsynelatende blir hun også den siste.

Fagforbundet Akershus, Buskerud og Østfold er altså oppe og går fra årsskiftet, og da med disse respektive som ledere: Marie Brattgjerd, Mette Asmyhr og Anne Otterbekk.

Oppløsningen av Viken og konstitueringen av de tre nye fylkeslagene henger naturligvis sammen med at regjeringen tidligere i år vedtok å oppløse Viken.

Det skjedde etter at flertallet i fylkestinget i Viken vedtok at opprettelsen av de tre gamle fylkene vil være til det beste for å sikre medvirkning og demokrati i regionen.

FOTO: PRIVAT

Jubilanter i Kristiansand

* Fagforbundet Kristiansand har gjort stas på årets jubilanter. Det

skjedde på et møte i fagforeninga på Hotell Ernst i begynnelsen av november. På bildene er de som har vært medlemmer i Fag-

forbundet i henholdsvis 25 og 40 år. Med på bildene er også leder i Fagforbundet Kristiansand Gudrun Benestad, nestleder Lars Berge og Mette Gundersen som er distriktssekretær i LO Agder.

70 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

127852_.indd 70

30.11.2023 10:30

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

Årets beste julegave er håp Forberedelsene til jul og nyttår har startet hos de fleste av oss.

Vi pynter og gjør reint, planlegger innkjøp og julegaver. Noen av oss skal hjem til jul, mens andre avtaler julebesøk. Likevel blir det en annerledes jul i år: Krigene i Ukraina og Gaza gjør sterkt inntrykk på oss. Samtidig sliter mange her hjemme med økonomien, også mange av Fagforbundets medlemmer. Det er dystre tider og det er dyrtid.

I uminnelige tider har vi i Norge feiret at sola snur og at vi går mot lysere tider. Håpet står også sentralt i vår mer enn tusen år lange tradisjon med julefeiringen av Jesus´ fødsel.

Akkurat nå ligger et tungt mørke over nabolaget der Jesus kom til verden, og det er et trist paradoks at det nå herjer krig nær noen av de mest hellige

stedene til kristne, jøder og muslimer.

Bildene vi ser fra Gaza er hjerteskjærende.

Vi har sett noen glimt av lys i krigen mellom Israel og Hamas, som rammer så mange uskyldige barn, kvinner og menn. Løslatelsen av gisler har ført til dager med våpenhvile, slik at noen forsyninger av mat, vann og medisiner har kommet inn til Gaza. Fagforbundet har gitt støtte til nødhjelp i Gaza og vi oppfordrer alle gode krefter til å få slutt på krigen. Men dersom det skal bli en varig fred i Midtøsten, til beste for både israelere og palestinere, må det komme i gang en politisk prosess som fører til frihet og selvstyre for palestinerne. Verdenssamfunnet må sørge for at palestinerne får et slikt håp.

Innbyggerne i Ukraina bærer på den

samme drømmen om fred og frihet.

Siden Russland gikk til krig, har mange ukrainere flyktet. Rundt 70.000 av dem har kommet til Norge og er blitt bosatt i absolutt alle norske kommuner. Mange av Fagforbundets medlemmer sørger for at de får helsehjelp, tilbud om barnehage, skole og arbeid.

Samtidig som Norge støtter Ukrainas kamp mot Russland, er det gledelig at vi tar godt imot våre nye naboer, og gir dem håp om ei trygg framtid.

Utrygghet preger også mange her i Norge, selv om vi ikke er rammet direkte av krigen. En undersøkelse fra Unicef viser at 600.000 nordmenn gruer seg til jul, særlig barnefamilier og folk med lav inntekt. Jula forsterker følelsen av dårlig økonomi. De med dårligst råd har det verst, men alle med normale inntekter merker at boliglån, strøm, mat og andre varer er blitt dyrere.

Mange kjenner at det blir ekstra krevende å feire jul i år.

Fagforbundet krever at Stortinget og regjeringa bidrar enda mer til å hjelpe dem som har minst. Vi mener det må føres en økonomisk politikk som gjør at folk med normale inntekter får mer å rutte med. Vi i Fagforbundet vil bidra til at vanlige folk får bedre økonomi gjennom lønnsforhandlinger og samarbeidet mellom partene i arbeidslivet. Vi er overbevist om at partene og politikerne sammen kan sørge for at vi i Norge kommer oss gjennom dyrtida.

Når vi nå nærmer oss den stille tida, bør vi glede oss til jul og til at vi går mot lysere tider. Kanskje bør vi tenke litt ekstra på om det er noe vi kan gjøre for dem rundt oss i jula, enten det er familie, venner eller gamle og nye naboer. Heller enn å forbanne mørket, kan vi tenne lys. I år er håp den beste julegaven vi kan gi! *

Mange kjenner at det blir ekstra krevende å feire jul i år

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

| 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 71

127854_.indd 71

30.11.2023 09:14

MELLOM OSS / LIKESTILLING

På banen for likestilling – Kanskje de jentene som kommer etter oss, kan få en bedre situasjon, sier RBK-spiller Maria Olsvik. Hun og kaptein Mali Lilleås Næss ga treningstips til et av ungdomslagene Fagforbundet støtter.

D

TEKST OG FOTO: MARTIN G. SL ØRDAL

et er åtte minusgrader på Moan, kunstgressbanen til Skaun Ballklubb, en halvtimes kjøretur sør for Trondheim. Skaun jenter 13/14 år skal ha trening i kulda. I kveld kommer Rosenborg-spillerne Mali Lilleås Næss og Maria Olsvik på besøk for å gi noen treningstips til Skaun-jentene.

På Moan er også Helene Harsvik Skeibrok, nestleder i Fagforbundet. Fagforbundet er en av samarbeidspartnerne til Toppfotball Kvinner.

– Fagforbundet er naturligvis opptatt av likestilling i arbeidslivet, men vi vet også at dette er like viktig her ute på fotballbanen. Det gjelder både for bredde- og toppfotballen, sier nestlederen.

Hun forteller at Fagforbundet har hørt historier om jentelag som må stille bakerst i køen når treningstider, baner og garderober skal fordeles.

JENTER MÅ FÅ DE SAMME MULIGHETENE

Hilde-Lill Vaslag, nestleder i Fagforbundet Skaun, er den som tok kontakt med RBK Damer for å få dem med på trening. Fagforeningen har

FAGFORBUNDETS FOTBALLPROSJEKT • Fagforeninger kan inngå samarbeid med lokale jentelag.

• 22 lokale fagforeninger har så langt inngått samarbeidsavtaler.

• Fagforeningen kan støtte lokale jentelag med innkjøp av relevant utstyr.

• De kan gi økonomisk støtte til deltakelse på turneringer.

• Samarbeidsavtalen mellom Fagforbundet og Toppfotball Kvinner er på fire år.

• Fagforbundet sentralt skal behandle budsjett, også til dette prosjektet i desember.

KILDE: FAGFORBUNDET

også ordnet med fotballutstyr og billetter til det som kan bli seriefinalen mot Vålerenga.

Vaslag sier det viktig å rette oppmerksomheten mot likestillingsspørsmål også på fotballbanen.

– Det tok 70 år fra herrene fikk spille landslagsfotball til damene fikk det samme. 70 år, det er helt sinnssykt, det, sier Vaslag.

Det norske herrelandslagets første landskamp var i 1908. Damenes i 1978.

– FORTSATT LANG VEI Å GÅ

– Vi snakker om at kvinnefotballen har kommet langt, men den har ikke kommet så langt. Vi har fortsatt en lang vei å gå, sier Mali Lilleås Næss, kaptein på Rosenborg.

Det er Maria Olsvik enig i. Hun har spilt i Rosenborg, og RBK kvinners forløper Trondheims-Ørn, i over ti sesonger. Ved siden av har hun tatt en utdannelse som sivilingeniør. Etter denne sesongen kan hun og RBK-damene bli både cup- og seriemester, men så er det kanskje slutt.

Hun jobber deltid som ingeniør ved siden av fotballen for å få økonomi og familieliv til å gå opp. RBK ønsker ikke å gi henne fulltidskontrakt. Etter all sannsynlighet legger hun fotballskoa på hylla før hun fyller 30 år.

72 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

127026_.indd 72

28.11.2023 14:06

FORBILDER: Maria Olsvik og Mali Lilleås Næss gir treningstips til Skaun jenter 13/14 år

– Dette er noe av forskjellene mellom å være på heltidskontrakt. Selv om det ifølge ham ikke damespiller og herrespiller. Jeg har ikke kunnet lar seg forsvare målt mot klubbens inntekter, leve av fotballen slik det har vært til nå, sier har klubben løftet lønnssituasjonen til spillerne Olsvik. betraktelig de siste årene.

Olsvik sier at spillere som kommer til RBK – Vi vet med sikkerhet at våre spillere er blant utenfra, ofte får tilbud om bedre kontrakter enn de i Norge som har de beste forutsetningene for lokale spillere. Å sjonglere familieliv, arbeidsliv å utøve idretten sin på høyt nivå, skriver han i en og toppfotball blir vanskelig i lengden, sier hun. e-post.

– Det er ikke sikkert jeg vinner på å si ifra om Han er uenig i at lokale spillere forskjellsbedette nå, men kanskje de handles. jentene somkommer – Vi har spillere med etter oss, kan få en bedre lokal forankring som er situasjon hvis de havner i i toppen av vår lønnssamme situasjon om pyramide, så det er ikke noen år, sier Olsvik. slik at lokale spillere/ HILDE-LILL VASLAG, NESTLEDER I FAGFORBUNDET SKAUN spillere med lang farts– DE BESTE FORUTSETNINGENE tid i klubben ikke gis Sportslig leder i Rosenborg Kvinner Mads konkurransedyktige betingelser ut fra deres Pettersen svarer at RBK gjerne skulle hatt alle sportslige ståsted, skriver Pettersen. *

Det tok 70 år fra herrene fikk spille landslags-fotball til damene fikk det samme.

70 år, det er helt sinnssykt, det.

| 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 73

127026_.indd 73

28.11.2023 14:06

MELLOM OSS / FAGBREV

Her får veileder og lærling fagbrevet samtidig

I november gikk veileder Nina Fogderud og lærling Liaqat Ali Ayobi opp på podiet sammen for å motta hvert sitt fagbrev. De er ikke alene: Antallet fagbrev i året har økt med over 50 prosent på 20 år.

N

TEKST: BERIT BAUMBERGER FOTO: OLE MARTIN WOLD

ina Fogderud hadde jobbet i over 20 år som kontorist da hun for et par år siden fikk ansvar for sin første lærling, Liaqat Ali Ayobi. Samtidig modnet tanken i henne om selv å ta prøven. Dermed endte de to opp med å ta fagbrevet samtidig, på hver sin måte: • Han som lærling på kundesenteret i Trondheim bydrift, med Nina som veileder.

• Hun som praksiskandidat etter mange år bak seg i yrket, med Liaqat som «medstudent».

– Jeg er så takknemlig for at jeg fikk Nina som veileder. Jeg har lært så mye, sier Liaqat.

– Jeg har lært minst like mye av deg! Huff, jeg er litt av en hønemor, sier Nina, mens hun tørker en tåre over tanken på at samarbeidet går mot slutten.

JEVNT OPPOVER

Fagbladet har sett på tall for fag- og svennebrev i Norge de 20 siste årene. Antallet som består, har økt jevnt fra rundt 18.600 i 2002 til 28.400 personer i fjor, viser tall fra SSB. Det er 50 prosent opp, samtidig som folketallet økte rundt 20 prosent.

«Det var veldig nyttig å få teori på det jeg i praksis har jobbet med i 20–30 år.»

NINA FOGDERUD, FAGBREV-INNEHAVER

Økningen skjer både blant de som tar fagbrev i voksen alder, som Nina, og blant lærlinger som Liaqat.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) synes historien til Nina og Liaqat på en veldig fin måte viser at det er mange veier til fagbrev.

– Her ser vi et godt eksempel på to som har hatt ett felles mål, men som har oppnådd det ved hjelp av ordninger tilpasset deres veldig ulike livssituasjoner, skriver Nessa Nordtun i en epost til Fagbladet.

LANG VEI

Liaqat og Nina har opplevd oppturer og nedturer i lag. I november gikk de sammen opp på podiet i Olavshallen i Trondheim, under den høytidelige seremonien som bekrefter: De har bestått fagbrev i kontor og administrasjon.

Liaqat kom alene til Norge som 15-åring.

Da hadde han bare gått fire år på skole i Afghanistan, et ganske tøft utgangspunkt for å ta utdannelse og få et nytt liv langt hjemmefra. Å bo på asylmottak med 30 andre enslige mindreårige var heller ikke gunstig for læring.

– Det var en vanskelig tid, forteller Liaqat.

74 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

127166_.indd 74

28.11.2023 14:12

GOD KJEMI: Nina Fogderud og Liaqat Ali Ayobi har vært gjennom mye sammen de siste årene. | 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 75

127166_.indd 75

28.11.2023 14:12

MELLOM OSS / FAGBREV

PÅ KONTORET: – Alt er mulig, men det krever innsats. Og så anbefaler jeg å ta det sammen med noen, slik jeg og Liaqat gjorde, sier Nina.

Han fikk en vertsfamilie i Stjørdal og flyttet inn på hybel der.

Etter å ha lært seg norsk, startet han på videregående.

– Da jeg begynte som lærling, merket jeg hvor stort miljøet var og hvor mye jeg hadde å lære av folk med lang erfaring, forteller Liaqat.

MEDLEM, SÅ KLART

Nina var rask til å invitere ham inn i Fagforbundet, og han sa tvert ja. Nina fikk hjelp fra fagforeninga til å ta fagbrev. Hun har lite utdannelse fra før, men har jobbet i mange år som kundekonsulent i flybransjen og ti år i Trondheim bydrift.

– Nå ville jeg bruke hodet litt mer. Det var veldig nyttig å få teori på det jeg i praksis har jobbet med i 20–30 år. Jeg har hatt gode ledere som har backa meg, det krever ganske mye å ta fagbrev i full jobb, sier Nina.

– Og oppi det hele var du veileder for Liaqat?

– Ja, men det var bare en fordel. Han er mye bedre på data, og han har et åpent blikk, sier Nina.

– Og Nina er god til å vise meg hvordan jeg kan gjøre ting lettere, supplerer Liaqat.

HVORDAN TA FAGBREV? Det varierer fra fylke til fylke, men noen eksempler er: • Videregående (skole + bedrift, den vanligste måten.)

• Fagbrev på jobb (veiledet opplæring på jobb) • Full opplæring i bedrift • Lærekandidat (kompetansebevis i stedet for fagbrev) • Praksiskandidat (basert på praksis fra arbeidslivet) SE MER INFO PÅ UTDANNING.NO

– Så har det vært noen tunge dager også, vi har krasja litt, og det har blitt noen tårer, sier Nina.

– Ja, hun er streng, og det er bra, smiler Liaqat.

– ALT ER MULIG

Liaqat fullførte fagbrevet i sommer og tar nå påbygning for å få generell studiekompetanse.

Samtidig vikarierer han to dager i uka i Trondheim bydrift.

– Nå sjekker jeg at lønna stemmer. En del medarbeidere jobber natt og skift, derfor er lønnssystemet komplisert.

På kundesenteret, der han var lærling, var jobben blant annet å besvare hundrevis av spørsmål om kommunens virksomhet.

Nå slår Nina et slag for at flere skal ta fagbrev i voksen alder: – Alt er mulig, men det krever innsats. Og så anbefaler jeg å ta det sammen med noen, sier hun.

– Hva betyr det å ha et fagbrev i lomma?

– Det er en fin måte å gå opp i lønn på.

Fagforbundet lokalt har lenge forsøkt å få meg opp, uten å lykkes. Nå kom det automatisk: Det

76 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

127166_.indd 76

28.11.2023 14:12

«Da jeg begynte som lærling, merket jeg hvor stort miljøet var og hvor mye jeg hadde å lære av folk med lang erfaring.»

LIAQAT ALI AYOBI, FAGBREV-INNEHAVER

var bare «pang», så kom det på lønnsslippen, sier hun.

Ser man på den nye garantilønna, har ufaglærte med lang ansiennitet rundt 30.000 kroner å tjene i året på å ta fagbrev.

– Og Liaqat, hva tenker du om framtida?

– Det er mange muligheter. Jeg er glad i tall, og jeg liker etterforskning, så kanskje å jobbe i tollvesenet? sier han.

– SATSER STORT

Det ble inngått 25.000 lærekontrakter i 2021– 2022, historisk mange, ifølge Utdanningsdirektoratet.

– Regjeringen satser stort på yrkesfag og styrker arbeidet med å sikre læreplasser. Flere av elevene som i dag sliter med å kvalifisere seg, skal få relevant læreplass, skriver statsråd Nessa Nordtun.

Neste år er det foreslått satt av 485 millioner til dette, og fra neste høst utvides også retten til videregående opplæring for ungdom og voksne.

– Hvilken rolle spiller fagbevegelsen i satsingen på yrkesfag?

– Partene i arbeidslivet har en helt sentral rolle, blant annet har de inngått en samfunnskontrakt for flere læreplasser. Målet er at alle kvalifiserte søkere skal få et tilbud om læreplass. *

BESTÅTT: Liaqat og Nina med det synlige beviset for bestått fagprøve i Kontor- og administrasjonsfaget.

ANTALL BESTÅTTE FAG- OG SVENNEPRØVER 17.000 16.000 15.000 14.000 13.000 12.000 11.000 10.000 9000 8000 7000 6000 5000 0

•

17.547

LÆRLINGER

9.776

• PRAKSISKANDIDATER

inkluderer også ordningen «Fagbrev på jobb» som startet i 2018, for voksne som er i arbeidsforhold. Tallene viser utviklingen de siste 20 årene.

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022

| 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 77

127166_.indd 77

28.11.2023 14:12

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Skal verneombudet delta i arbeidet med turnus? ? er det bare tillitsvalgPå min arbeidsplass

te som deltar i arbeidet med turnus på avdelingen. Jeg er vant til at verneombud også deltar. Jeg mener å ha lest at også turnus ligger under verneombudsrollen.

Hva er riktig?

V. J. SVAR: Arbeid med skift- og turnusordninger er først og fremst et tillitsvalgt-anliggende. Det framgår av arbeidsmiljølovens kapittel 10 om arbeidstid. Arbeidsplanen skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte, og med tillitsvalgte menes her tillitsvalgte etter tariffavtalen.

Men du har selvsagt rett: Før en avtale om turnus blir foreslått og iverksatt, skal partene vurdere om den er forsvarlig for arbeidstakerne.

Forsvarlighet er et sentralt HMS-spørsmål, og verneombudene er selvskrevne deltakere i en sånn vurdering.

Jeg siterer fra Arbeidstilsynets temaside om arbeidstidsordninger: «En forsvarlighetsvurdering må

gjøres ved etablering av nye og ved endring av eksisterende arbeidstidsordninger. Det bør også gjøres regelmessige evalueringer – for eksempel årlig – for å avdekke uforutsette, uheldige belastninger som følge av arbeidstidsordningen.

Både forsvarlighetsvurderingen og evalueringen skal gjøres i samarbeid med verneombud, arbeidstakerne og deres tillitsvalgte.»

Mange tariffavtaler inneholder bestemmelser om arbeidstidsord-

ninger som går lenger enn arbeidsmiljølovens grenser.

Det gir likevel ikke partene mulighet til å inngå avtaler som truer arbeidstakernes helse, velferd og sikkerhet.

Loven forventer også at arbeidsmiljøutvalget (AMU) har behandlet helse- og velferdsmessige spørsmål knyttet til arbeidstidsordningene før ny ordning settes ut i livet.

I AMU vil man få en overordnet behandling av arbeidstidsordningene og representanten for bedriftshelsetjenesten vil bidra med arbeidsmedisinsk kompetanse og kunnskap om arbeidstid og helse.

Vi må skille på de ulike fasene i prosessen foran en ny arbeidstidsordning. Arbeidsmiljøloven bestemmer at arbeidsplanen skal utarbeides i samarbeid med tillitsvalgte. Men arbeidsgiver må på forhånd ha utført en forsvarlighetsvurdering, og der er verneombudet med. Og det er AMU som vurderer de helse- og velferdsmessige sidene ved ordningen.

Arne Bernhardsen, HMS-ekspert

78 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

127058_.indd 78

28.11.2023 14:12

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank1

Steinsprutskade: Hva dekker forsikringen? ? ganske dypt merke, men ingen stor

Jeg har fått en stein i frontruta. Det er et

sprekk. Hva bør jeg gjøre, og hva er dekket av bilforsikringen?

B.L. SVAR: Steinsprutskaden bør du reparere så fort som mulig. Hvis det ikke passer å fikse skaden med det første, kan du sette på et steinsprutplaster. Det beskytter skaden mot vann og frost, og reduserer faren for at ruta sprekker før du kommer deg til verksted.

Når du reparerer en steinsprutskade, betaler du ikke egenandel. Men hvis du må bytte rute som følge av sprekk, så koster det 2.500 kroner i egenandel.

Det er altså lønnsomt for deg å reparere før skaden blir så stor at du må ha ny rute. I tillegg er reparasjon bedre for miljøet, så det er all grunn til å få gjort noe med skaden raskest mulig.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Fradrag for pensjonistkontingent ? nist og går nå over på

Jeg er nettopp blitt pensjo-

pensjonistkontingent. Får jeg skattefradrag for medlemskontingenten som før?

T.K

SVAR: Du får bare fradrag for fagforeningskontingent hvis du har lønnsinntekt. Hvis du bare mottar pensjon, får du dessverre ikke fradrag i skattemeldingen.

Vær klar over at pensjonistkontingenten ikke lenger trekkes automatisk av arbeidsgi-

ver og blir derfor heller ikke rapportert inn til Skatteetaten.

Pensjonister med lønnsinntekt må derfor selv føre opp kontingenten i skattemeldingen for å få fradraget.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

| 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 79

127058_.indd 79

28.11.2023 14:13

KRYSSORD | NR.9

KJØKKENMASKIN

UNNALURER

DRIKK

GIGANTISK

KJØTTPÅLEGG

HEGNE OM

FYLKE

VILL

UNDER TVANG

KRYDDER

KUNNGJØRE

MUNNFULL

FOTO: FOTO: MARIT HOMMEDAL / NTB

LENGRE TID

KROPPSLIG YTTERPUNKT

SAMTYKKE HÅLKE

JULEPYNT I STUA

FINT

ANTALL KATTELIV MAJESTETISK FUGL MALINGSKOMPONENT

DREVNE FOLK HARANG PYNTETING KLISTRE

STØNNE

MIDDAGSTILBEHØR

SANGAKTØR

DRIVKRAFT

RETNING TA KNEKKEN PÅ

BLØFFMAKER SCENE

BORTSETT FRA DET

REFUSERING MORENE OFVEDFENTLIG LIKEINSTANS HOLDER

DÅRSKAPSSYMBOL

SNEKOPPMIDTKER- HOLDER ØSTENUTSTYR SEG BEBOER

KRYDDER

MINKENDE MÅNE

KLOKKE GREIER

GOMLE PÅ DEN TIDEN UDÅD

STRØMLEVERANDØR

MIDDELHAVSBY

STENGSEL

GI BESKJED OM

SLUMOMRÅDE

OPPSIKTSVEKKENDE

ROTFRUKT SLAKK

AV EKSKLUSIV KVALITET

ELEKTRISK STRØM

SATSE PENGER NASJON

LANGT LANDFRA BE- BRUKSHERSREDKET SKAP

!

FINE GLØD GREIER MELKEFOR DYR TIDEN

FRYDEFULLE HVIN HAGE- BADESENTER- ROMSVARER UTSTYR

RETTRYGGET

GIR UTTRYKK FOR MISNØYE

DOMENE

SNAPPE

HALVT SNES

STRØMBRYTER

TA BENA PÅ NAKKEN

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 9 må være hos oss innen 1. februar!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 9» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN ADRESSE POSTNR/STED

VINNERE AV KRYSSORD NR. 6 U B D V R E D E F Y L K E U S A F U S K E P E L S O L F OTO T E I P OR G I E ÅME E R T E N K E M I NN E S A T S Y H E T T R U MOT S V A R F E N E N E S RO S K J E L E S E R K R E T S T R I O T E B V E S E N L R E V S P A E L F L Å S OR D F ØR E R K A ND I D A T E R F OR DØR E N G R U Å L K L E B E L E I R E T EMN E V A L G K AMP S T I V D AME R N GU R U S K A R P O L E R T

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd. ØIVIND TRONDRUD Moss ANN-HELEN BERNTSEN Hærland SOLFRID KARLSEN Sistranda

NÅR MOTTOK DU BLADET? FAGBLADET || 99 || 2023 2023| | 80 ~ FAGBLADET

127352_.indd 80

28.11.2023 12:02

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 90 58 24 68

REDAKSJONSSJEF Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no Telefon 91 19 89 72

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 91 15 82 22

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 95 79 46 93

JOURNALISTER Vigdis Alver

vigdis.alver@fagbladet.no Telefon 91 57 26 01

Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no Telefon 97 60 02 77

Marte Bjerke

marte.bjerke@fagbladet.no Telefon 99 53 22 24

Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 90 77 83 97

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 90 61 77 86 Rønnaug Jarlsbo (permisjon) ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no Telefon 41 56 66 23

Hennika Lillo-Stenberg

hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no Telefon 46 42 86 42

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 97 78 74 74

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 99 15 43 14

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 90 92 03 02

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 99 69 78 30

TYPOGRAF

André Martinsen

andre.martinsen@fagbladet.no Telefon 48 00 35 41

KONSULENT

Ellen Angell Moan

ellen.angell.moan@fagforbundet.no Telefon 41 54 98 46

ANNONSER

Salgsfabrikken v/Wenche Huser Sund Telefon 90 61 63 07 huser@salgsfabrikken.no

TRYKKERI

Ålgård Offset AS ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

NO - 4660

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2023: 387.007

En julefortelling Det sitter en bladsmører i Møllergata i Oslo og omskriver den klassiske julefortellingen til Charles Dickens.

Her skal ikke Ebenezer Scrooge være hovedpersonen. I stedet kunne bladsmøreren heller tenke seg Israels statsminister Benjamin Netanyahu i en av hovedrollene.

Men han skal ikke få lov å være hovedperson alene. Han kan få med seg Hamas-leder Ismail Haniye i den andre bærende rollen.

Og da handler historien om begjæret etter makt, innflytelse og fastgrodde forestillinger om hvordan verden skal se ut.

Men i stedet for julefortellingens gjenferd, vil bladsmøreren tenke større. Kanskje kan vi få selveste Gud til å bekle en av rollene. Siden vi har to hovedpersoner, må vi også ha med en kollega.

På dette tidspunktet i historien tenker bladsmøreren at vi kan klippe inn noen scener fra et uvirkelig sted der de to kollegaene tar en gudommelig gjerdeprat. Der kan de bli enige om at noe må gjøres før en verden som de burde ha litt ansvar for går fullstendig av hengslene.

Så kunne en av dem ta seg av Netanyahu

og besøke ham i drømme der han blir tatt med til et utbombet hus i Gaza og må flykte fra sitt eget bomberegn, uten mat og med bare litt vann, før han får høre at hele familien hans er utslettet og til slutt gråtende må bære et av sine egne døde barn ut av ruinene som en gang var et hjem.

Den andre kunne sendt Haniye på festival der han fikk oppleve hvordan venner og familie ble angrepet og drept på bestialsk vis, og der han selv ble tatt som gissel og satt dødsredd i fangenskap i døgn etter døgn.

Og så kunne de to kollegaene tatt hovedpersonene med inn i framtida, til gravstedene deres, og vist hvilke grusomme straffer som ventet hvis de ikke endrer på beslutninger og den umenneskelige politikken sin.

Slik ble Scrooge et bedre menneske. Men Dickens’ julefortelling er jo bare et eventyr…

Samtidig er det lov å håpe. Og hvis du lurer på hvorfor betegnelsen «bladsmører» er brukt, så er det jo nettopp for at han som har skrevet dette i sin håpefulle naivitet har gitt seg selv lov å smøre litt tjukt på.

PER FL AKSTAD

| 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 81

127591_.indd 81

28.11.2023 13:29

ETTER JOBB | KUNST

En kreativ kraft

Selv historier fra kommunejobben finner vei inn til verkene.

Allan Veiga jobber med kunst til sent på kveld hver dag.

K

TEKST: VIGDIS ALVER FOTO: KRISTIN SVORTE

unst betyr alt. Jeg lever og ånder i kunst og har gjort det så lenge jeg kan huske.

Det tar cirka et kvarter å kjøre fra Tønsberg ishall, der Allan Veiga jobber på dagtid med å lage perfekt skøyteis, til småbruket der han bor, rett utenfor Åsgårdstrand.

«Redningen», står det malt i hvitt på låveveggen. Han skifter fra kommunens uniform til kjeledress med malingsflekker.

Veiga viser fram bilder som henger på langveggen i uthuset på tomta, hans private galleri.

Han maler mellom 50 og 80 bilder i året og jobber til sent på kveld hver dag. En serie han jobber med, heter «Den ensomme mannen».

– Jeg er opptatt av tematikk som rasisme, mangfold, utenforskap og identitet. Og så har jeg

FOTO: KRISTIN SVORTE

–

+ NAVN: Allan Veiga ALDER: 58 år STILLING: Servicemedarbeider i idrettsavdelingen i teknisk drift i Tønsberg kommune.

FAMILIE: To sønner BOSTED: Åsgårdstrand HOBBY: Maling og annen kunst

Les mer om Allan Veiga på fagbladet.no

med en liten brodd av humor i alvoret. Det er min måte å uttrykke meg på.

Han lager også andre ting. Som den gamle osteklokka i en vinduskarm med en bjørnefigur med en hatt i hånda inni, limt på en diskos.

Som de tomme makrell i tomat-boksene fra lunsjpausen, vasket rene, limt fast og fylt med gamle fiskesluker. Limt inn med kunstgresslimet han bruker på jobb i sommerhalvåret.

Lokalaviser har tidligere kalt ham en outsiderkunstner.

– Jeg er en arbeiderklassemaler, sier Veiga.

Han trekker historier fra folk han møter i kommunen inn i kunsten. Men også historier fra oppveksten rett i nærheten.

Den brasilianske, mørke faren, og mora som elsket sigøynermusikk. De var fem søsken. Han forteller om rasismen og mobbingen han opplevde. I hagen var det to hester, masse høner, skilpadder og katter.

Da Veiga var cirka 17 år, var han på en utstilling med kunstneren Ragnar Almén. Der bestemte han seg for å begynne å tegne og male selv.

Han gikk på grafisk linje på yrkesskole, jobbet på teater som regiassistent. Etter hvert fikk han barn og giftet seg.

Så fikk han jobben i kommunen som ga ham økonomisk trygghet. Veiga mener mange må misunne en kommunal jobb.

– Vi har kanskje dårligere betalt enn andre, men vi møter en stor raushet, en varme og forståelse. Jeg kan ikke få rost kommunen nok som arbeidsplass. *

82 ~ FAGBLADET | 9 | 2023 |

126830_.indd 82

27.11.2023 12:34

Jeg er en arbeiderklassemaler.

| 2023 | 9 | FAGBLADET ~ 83

126830_.indd 83

27.11.2023 12:34

NÅ FÅR DU KLASSEKAMPEN HELT GRATIS I TRE UKER. Stopper automatisk.

Foto: Hanne Marie Lenth Solbø

Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Send SMS ABO 5180 til 1960

Tilbud til deg som leser Fagbladet:

KIRSTI BERGSTØ:

METTE NORD:

– Når sjefen forteller deg at du skal være lydig, trenger du en avis som forteller hva de ulydige klarer sammen.

– Klassekampen setter søkelyset på det viktige arbeidslivet på en god og informativ måte som skaper bredde i samfunnsdebatten.

Derfor er avisa viktig!

127531_.indd 84

28.11.2023 14:13