Fagbladet 2014 12 - SAM by Fagbladet

< SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK

www.fagbladet.no

Nr. 12 - 2014 < For medlemmer i Fagforbundet

KLOKKERENT FRA RÅDHUSET

Forsidefoto:Werner Juvik

SIDE 40

sam_01.indd 1

TEMA: Rus og jobb SIDE 10 På sporet med Oslo-trikken SIDE 32

03.12.14 14.46

INNHOLD

30 Foto: Elin Moen Karlsen

FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: Lokale akutteam redder liv 38 Seksjonslederen 53 Debatt 56 GJESTESKRIBENT: Hannah Wozene Kvam 58 Oss 60 Kryssord 62 ETTER JOBB: Strikkedilla

Kontrastfylt velgjører

Frp-eren har et frynsete rykte som forretningsmann, men blant storbyens utslåtte er han konge. Julaften åpner Henning Holstad døren til Alternativ jul for 46. gang.

Tema

Først ut

Kim Ekhaphop Kjærvoll frå Forsand kommune i Rogaland er den aller første lærlingen i byggdriftarfaget her i landet.

DRIKKEKULTUR

De færreste drikker på jobb, men én av fire øl som lesker norske struper, drikkes i jobbsammenheng. Vi har gått inn i gråsonene i norsk alkoholkultur.

Foto: Monica Larsen

Siste bane fra Frognerseteren passerer helt problemfritt bak ryggen til nattas arbeidslag. Alle kjenner hverandres oppgaver. De jobber i samme selskap. Slik har det ikke alltid vært.

Prosjektet «Mens du venter på ambulansen» har hatt nærmere 500 oppdrag i 2014, og hundrevis av pasienter og pårørende har fått god hjelp, skriver fokusforfatter Tom Hanssen.

ISSN 0809-9278

Akutteam som redder liv

Foto: Monica Larsen

Brann-Norge har bedt om ny utdanning for brannpersonell i årevis. På neste års statsbudsjett er det ikke satt av ei krone for å sette i gang den anbefalte utdanningsreformen. Det bekymrer brann- og redningspersonell.

Tilbakeført til ett effektivt selskap

4 Fikk sparken og 250.000 i erstatning 10 TEMA: Rus og jobb 16 Vant ankesak om tjenestepensjon 18 Konkurranse på omsorg truer idealismen 20 PORTRETTET: Henning Holstad 27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK 40 FOTOREPORTASJEN: Ringeren i rådhuset 46 Framfylkingen skyter knopper 48 75 år på de svakestes side 49 Ansatte til sak for å beholde jobben 50 Den lange ferden mot fred

Foto: Monica Larsen

Nedprioriterer brannutdanning

Vant over kommunen

Christian Brekke ble sagt opp på dagen og politianmeldt av arbeidsgiveren. Nå får han erstatning av Bærum kommune.

2 < Fagbladet 12/2014

sam_02.indd 2

03.12.14 14.57

Når det ikke fins rom i herberget attraktivt for byens næringsinteresser. De siste årene er det bygd kjøpesenter og mange nye boliger i området, og en stilig restaurant har erstattet den brune kafeen Tranen i første etasje av hybelhuset. Beboerne på Ila hybelhus passer dårlig inn i dette bildet.

«Det er betimelig å spørre hvor de rusavhengige nå skal gjøre av seg.» Uansett grunn, er det betimelig å spørre hvor de rusavhengige nå skal gjøre av seg. En del av dem havner kanskje på gata sammen med de altfor mange kronisk bostedsløse i hovedstaden. Det er en mangeartet gruppe av blant andre rusmisbrukere, psykisk syke og romaer. Felles for dem er at vi helst ikke vil ha dem i nærheten av oss.

Jeg må innrømme at jeg ikke er særlig begeistret over å finne madrasser og husgeråd under buskene i bakgården vår, og at jeg bidrar til at de uønskede gjestene må flytte på seg. Men jeg ser at forflytningen ikke løser noen grunnleggende problemer. Når kommunen legger ned sine tilbud på rusfeltet og samtidig reduserer de økonomiske tilskuddene til frivillige organisasjoner som forsøker å ta vare på sårbare grupper, er jeg redd for at hverdagen blir enda tøffere for mange. Dommen over Ila hybelhus faller idet Fagbladet går i trykken.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

I forbindelse med høstens budsjettdebatter har det kommet bekymringsmeldinger fra mange kommuneansatte om kutt i lavterskeltilbudet på rus- og psykiatrifeltet. Ikke minst er bekymringen stor i hovedstaden. Tidligere i år ble beboere og ansatte ved Ila hybelhus informert om at hybelhuset skal nedlegges fra sommeren 2015. Dette kommunale tilbudet for rusavhengige i Oslo har i dag 38 korttidsplasser og 20 akuttplasser. Fagforbundet Helse, sosial og velferd har aksjonert mot nedleggelsen og krever at den utsettes så lenge et tilfredsstillende alternativ ikke er på plass. Det kan være flere gode grunner til å legge ned hybelhuset, ifølge fagfolka. Blant annet at det er altfor stort, og at det ikke er hensiktsmessig å ha akuttplasser under samme tak som resten av botilbudet. Brukerne fortjener noe bedre. Onde tunger vil imidlertid ha det til at nedleggelsen ikke skjer først og fremst for at de rusavhengige skal få det bedre, men fordi området rundt hybelhuset blir stadig mer

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2014: 337.963 REDAKSJONEN AVSLUTTET: 3. desember 2014

Fagbladet 12/2014 < 3

fel_03.indd 3

04.12.14 11.06

an i t s i Chrfikk n e k r spa

Får 250.000

i erstatning Verden raste sammen da Christian Brekke fikk sparken og ble politi anmeldt for grovt bedrageri av arbeidsgiveren sin. Nå har han vunnet en knusende seier over Bærum kommune i retten. Tekst: Simen Aker Grimsrud Foto: Monica Larsen

et var innmari godt å bli trodd. De to siste årene har vært tøffe, forteller Christian Brekke. Nylig kom dommen fra ankesaken i Borgar ting lagmannsrett. Den tidligere lydteknikeren ved kulturhuset i Bærum kan juble over full seier og er statning på 250.000 kroner etter at han fikk avskjed på dagen for halvannet år siden.

– Kom som et sjokk Brekke var hjemme i foreldrepermisjon da varselet om avskjed dumpet ned i postkassa for snart to år siden. – Det føltes som å bli tråkket på av en elefant da jeg leste brevet. Det var utrolig tungt, jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, forteller han. Kommunen mente at Brekke hadde misbrukt sin stilling som lydmann ved kulturhuset til å oppnå personlige for deler. Han hadde ved flere anledninger leid ut mikrofoner til kommunen fra sitt eget enkeltmannsforetak når leie takerne av kulturhuset trengte ekstra mikrofoner. – Utstyret leide jeg ut til langt under markedspris for å hjelpe leietakere av kulturhuset. De hadde fått beskjed av mine nærmeste ledere om å kontakte meg. Jeg var dessuten åpen om at fakturaene kom fra meg, forteller Brekke, som i en treårsperiode fakturerte kommunen for 50.000 kroner. Ble politianmeldt Én måned etter varselet, fikk han sparken på dagen. Se nere på sommeren politianmeldte kommunen ham for grovt bedrageri, men saken ble henlagt allerede etter ei

uke. Politiet kunne ikke se at det hadde skjedd noe straff bart. Likevel var det et hardt slag for Brekke og familien. Han kunne ikke ha anklagene hengende over seg. – Jeg gikk ned ti kilo den sommeren; det var en stor påkjenning, forteller han. Etter at han ble varslet om at han kom til å få sparken, tok Brekke kontakt med Fagforbundet i Bærum. De ba om et drøftingsmøte med kommunen, men kom ikke fram til en løsning. Etter nok et møte uten resultat, bestemte Brekke og advokaten fra Fagforbundet seg for å stevne Bærum kommune for retten. Asker og Bærum tingrett kom i januar i år fram til at avskjedigelsen av Brekke ikke var gyldig som avskjed, men gyldig som oppsigelse. Det vil si at Brekke ikke kunne sparkes på dagen. Kommunen ble også dømt til å betale lydteknikeren 55.000 kroner. Full seier i ankesaken Christian Brekke følte seg ikke helt renvasket, så han valgte å anke dommen. – Jeg er utrolig stolt over at jeg har tatt denne kampen, sier han i dag. I tillegg til erstatningen, ble oppsigelsen kjent ugyldig av Borgarting lagmannsrett. Bærum kommune må dessu ten betale saksomkostninger på nesten 300.000 kroner. Lagmannsretten fastslår at Brekke i liten grad kan klan dres for det som har skjedd. – Det har vært ei så tøff tid at jeg er ikke sikker på om det var verdt de 250.000 kronene jeg får i erstatning. Men det var en prinsipielt viktig sak, sier Brekke.

TØFFE ÅR: – Det har vært veldig tøft, men jeg er veldig stolt over at jeg tok kampen, sier Christian Brekke.

4 < Fagbladet 12/2014

fel_4_5.indd 4

04.12.14 11.05

Det føltes som å bli tråkket på av en elefant da jeg leste brevet.

Christian Brekke

– Lå andre ting bak Brekke tror det lå helt andre grunner bak avskjedigelsen enn det Bærum kommune anklaget ham for. I de tre årene før han ble avskjediget, var Brekke fungerende tillitsvalgt. – Jeg kjempet for en bedre arbeidstidsordning, noe som ikke var lett. Jeg merket at jeg ble holdt under oppsyn, sier Brekke. Fagforbundet Bærum tok saken da de mente at kom munen ikke hadde noen saklig grunn til å gi Brekke sparken. – Begrunnelsen var etter vår mening helt uforståelig, og vi fikk raskt mistanke om at hans aktive rolle som tillitsvalgt kunne være den bakenforliggende årsaken. Dette hevdet vi også overfor kommunen i et av drøftings møtene, sier Bjørn Johnsen. – Jeg håper det er en lærepenge for kommunen at de ikke kan kjøpe seg fri fra ansatte som prøver å bedre arbeidsforholdene, sier Brekke, som har fått seg en ny jobb der han trives godt.

Takker Fagforbundet De to siste årene har vært et lite mareritt for 34-åringen fra Sandvika. Støtten fra tillitsvalgte i Fagforbundet Bærum og fra forbundets advokater har vært helt av gjørende for å holde ut. – Jeg vet ikke hvordan jeg skal få takket Fagforbundet nok. Ikke bare har jeg fått hjelp juridisk, de har også holdt meg oppe psykisk, sier Brekke. Nå håper han seieren i lagmannsretten kan vise andre som havner i trøbbel at det lønner seg å være fagorgani sert. – Det hadde vært veldig vanskelig å ta kampen alene, mener han.

Kommunen anker ikke Kommunalsjef for kultur i Bærum kommune, Berit Inger Øen, skriver i en e-post at kommunen reiste avskjedigel sessak på grunn av sammenblanding av roller som ar beidstaker og selvstendig næringsdrivende. – I tingretten ble saken omgjort fra avskjedigelse til oppsigelse. Lagmannsretten kom til et annet resultat. Det tar vi til etterretning, skriver Øen. Når det gjelder Brekke og Fagforbundets mistanke om at det var hans rolle som tillitsvalgt som førte til av skjeden, skriver Øen: – Jeg vil presisere at avskjedigelsessaken ble reist på grunn av sammenblanding av roller som arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende. Fagbladet 12/2014 < 5

fel_4_5.indd 5

04.12.14 11.05

AKTUELT

Fra 2016 kan de kommunale kontorene som driver med skatteinnkreving bli borte. Regjeringen bestilte en rapport fra Skattedirektoratet, der oppdraget var å se på hvordan kommunenes skatteoppkreverfunksjon kunne overføres til Skatteetaten. Konklusjonen er at 526 årsverk vil forsvinne og at antall skatteoppkrevingskontor reduseres fra 288 til 27.

Flere tusen fattige barn i Norge

colourbox.com

526 årsverk kan forsvinne

I november fylte FNs barnekonvensjon 25 år. Samtidig lever flere tusen barn i styrtrike Norge i en hverdag uten nok penger til et fullverdig liv. – Det er et åpenbart brudd på barns rettigheter når familien ikke har penger nok til at barnet får utnytte sitt fulle potensial, sier juridisk rådgiver i Unicef, Ivar Stokkereit. Like før FNs barnekonvensjon fylte 25 år, ga Unicef ut en rapport om barn i fattige familier i Norge. Bak tallene om utvikling i lavinntektsfamilier og beregninger av fattigdom framkom helt konkret: 17.500 barn i Norge har ikke

økonomisk mulighet til å utvikle seg på en best mulig måte. • 4600 barn har kun ett par sko. • 3670 barn har ikke ett eneste nytt klesplagg. Det er vanskelig å definere fattige familier i Norge. Ulike rapporter fastslår alt fra at antallet øker til at det halveres. Rapporten fra Unicef konkluderer med at Norge er blant de beste i klassen, og at antall barn i fattige familier er halvert i perioden 2008 til 2012.

FATTIGDOM: 193 land har underskrevet FNs barnekonvensjon, men mye gjenstår for å oppfylle konvensjonen, også i Norge.

– Det er helt åpenbart at mange tiltak har fungert. Det vi må spørre oss om, er hvorfor tiltakene ikke har nådd alle de fattige barnefamiOT liene, sier Ivar Stokkereid.

Med Kripos mot arbeidslivskriminalitet Det er ikke hver dag at Kripos vil ha de tillitsvalgte i LO med på laget. Nå gjelder det noe så viktig som arbeidslivskriminalitet, og utsagnet kom i forbindelse med at Kripos med flere har lagt fram en rapport om utviklingen i det norske arbeidsmarkedet. Rapporten sier tydelig at de tillitsvalgte på hver enkelt arbeidsplass er viktige for å slå tilbake mot den trusselen som arbeidsmarkedskriminalitet er. Kripos foreslår å etablere en ny, felles arena hvor arbeidstakerorganisasjonene er med. Det er en invitasjon vi må gripe med begge hendene. Det er en anerkjennelse av det grundige arbeidet LO har gjort på dette området. Samtidig må vi plassere hovedansvaret der det hører hjemme,

hos regjeringa ved Justisdepartementet og Politidirektoratet. Arbeidslivskriminalitet er et stort samfunnsproblem, og det er enighet både tverrpolitisk og blant partene i arbeidslivet om at det må bekjempes. Problemet har bare blitt større og større de siste årene, til tross for mange og gode tiltak mot sosial dumping som ble vedtatt av den rødgrønne regjeringa. Selv om NHO og LO står sammen og ønsker en felles front mot arbeidsmarkedskriminalitet, er vi ikke helt enige om hvilke tiltak som vil fungere best. I forkant av et toppmøte mellom partene i arbeidslivet

Mette Nord, forbundsleder

og regjeringen tidligere i høst, hadde LO lansert sju tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. LO peker blant annet på betydningen av at arbeidsgivernes mulighet til å ansette folk midlertidig ikke liberaliseres. Dessuten legges det vekt på det offentliges rolle for å sikre et seriøst arbeids- og næringsliv. Det siste er viktig. I kommunene er det også et press for å ansette utenlandsk arbeidskraft, ikke som fast ansatte, men gjennom ulike former for arbeidskraftutleie med svært diffuse og ganske hemmelige avtaler om lønnsforhold og andre betingelser. Vi ser det for eksempel i helse- og omsorgssektoren og til renholds- og renovasjonsoppgaver. Vi i Fagforbundet må passe på og varsle dersom kommunene planlegger «nye måter å drive kommunale velferdstjenester på». Ofte er det snakk om sosial dumping.

6 < Fagbladet 12/2014

fel_06_07.indd 6

04.12.14 11.05

Foto: Sissel M. Rasmussen

Au pair-senteret reddet Regjeringen ville legge ned informasjonssenteret for au pairer, men senteret ble reddet i budsjettforhandlingene. Forslaget kom to år etter at senteret åpnet dørene. Her har de rundt 3000 au pairene i Norge og deres vertsfamilier hatt mulighet til å skaffe seg informasjon. Senteret drives av Fagforbundet og Norsk Folkehjelp.

Foto: Kari-Sofie Jenssen

OPPSAGT: Fagforbundet Halden oppfordrer 120 helseansatte til å gå til rettssak mot kommunen fordi de blir oppsagt fra 1. mars neste år.

120 blir sagt opp i Halden Fagforbundet varsler rettssaker etter at 120 ansatte i helsesektoren i Halden kommune har fått oppsigelsesbrev i posten. – Det er snakk om deloppsigelser. De fleste er tilbudt en ren helgestilling, forteller hovedtillitsvalgt Kirsti Rørmyr i Fagforbundet Halden. Hun har vært i kontakt med fortvilte og frustrerte medlemmer som har fått oppsigelsen i posten. Til sammen 120 blir oppsagt fra 1. mars neste år. Ifølge Rørmyr er folk sinte og lei seg.

Vil gå rettens vei Fagforbundet varsler at de vil kreve forhandlinger etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. – Vi oppfordrer medlemmene til å prøve oppsigelsene for retten. Da vil vi i mellomtiden kreve at de får stå i stillingen til det foreligger en rettskraftig dom, sier Rørmyr. Hun mener de ansatte har en god sak, blant annet fordi kommunens lønnsbudsjett i helsesektoren har økt i løpet av året. – Det blir flere midlertidig ansatte, men hovedregelen i Norge er faste ansettelser, sier Rørmyr. – Det er feil at lønnsutgiftene har økt, og det har vi informert arbeidstakerorganisasjonene om, parerer personalsjef Torill Bjerkeli i Halden kommune. Hun sier at grunnen til at de som er oppsagt

er blitt tilbudt en helgestilling, skyldes at disse vaktene er vanskelig å erstatte. – Jeg har full forståelse for at folk er frustrerte, men vi har ikke lønnsevne til noe annet, sier personalsjefen.

– Manglende grunnbemanning Kirsti Rørmyr mener det ikke fins logikk bak oppsigelsene. Bare i hjemmesykepleien ble det jobbet 734 ekstravakter fra 1. september til 19. oktober, ifølge Fagforbundet i Halden, som har hentet tallene fra kommunens register. – Det utgjør 21 årsverk. Det forteller meg at vi har en manglende grunnbemanning. Dermed kan jeg ikke se at oppsigelsene er skikkelig begrunnet. – Jeg har ikke sett disse tallene, sier personalsjefen om Rørmyrs uttalelser, og legger til at Halden kommune har den grunnbemanningen den har råd til. – Vi kan kanskje ikke gi det lille ekstra som vi gjorde tidligere, men vi mener bemanningen er god nok til å levere forsvarlige tjenester, sier Torill Bjerkeli.

Ap dobbelt så stort som Høyre Arbeiderpartiet får 41 prosents oppslutning på Vårt Lands partibarometer for november. Ap går fram med 3,4 prosentpoeng på denne målingen og er alene større enn regjeringen og støttepartiene til sammen. Høyre faller med 2,5 prosentpoeng til en oppslutning på 22,2 prosent, mens regjeringskollega Frp går tilbake med 1,9 prosentpoeng til 11,3 prosents oppslutning – 5 prosent mindre enn ved valget i fjor.

341.911

lemmer var med er. desemb ndet 2. u rb fo n g en i Fa 746 flere Det er 6 or. fj i me tid på sam

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD

Fagbladet 12/2014 < 7

fel_06_07.indd 7

04.12.14 11.05

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

AKTUELT

70.000 unge uten jobb eller utdanning

Foto: Sissel M. Rasmussen

I 2013 var 70.000 nordmenn mellom 15 og 29 år verken i jobb eller utdanning. Det tilsvarer sju prosent av alle i denne aldersgruppa, ifølge en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Andelen har økt med ett prosentpoeng siden 2006. Langtidsledige, unge med alvorlige helseproblemer, hjemmearbeidende og personer som har valgt å ta et friår i utdanningsløpet er blant de 70.000. I Europa er det bare Nederland som har like lav andel (NEETs) som Norge. I Sverige, Sveits og Danmark var andelen 8 prosent, mens andelen i Hellas, Italia og Spania var mellom 20 og 30 prosent.

Likestilling i revers Regjeringens forslag til endringer i arbeidslivspolitikken setter likestillingen i revers, mener likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik (bildet). Hun trekker spesielt fram forslagene om å øke grensen for daglig arbeidstid, overtid og mer arbeid på søn- og helligdager. Utvidet bruk av midlertidige ansettelser og flere unntaksbestemmelsene i fedrekvoten er også et angrep på familien, mener hun.

HJELP Å FÅ: Gode råd og bistand blir ikke så dyrt når du har rådgivning og hjelp etter ID-tyveri inkludert i forsikringen din.

LOfavør blir bedre Fra nyttår gjelder innboforsikringen i LOfavør, kollektiv hjem, også identitetstyverier. De som har vært utsatt for et såkalt ID-tyveri, der en svindler bruker din identitet til å kjøpe varer og tjenester og du sitter igjen med regningen, vet at dette kan være vanskelig å nøste opp i. Etter nyttår kan du nå få juridisk hjelp til å ordne opp, og utgiftene dekket gjennom forsikringen din. Kollektiv hjem gjelder alt du eier, inkludert din identitet. Egenandelen på 3000 kroner faller også bort hvis flere i husstanden har LOfavør Kollektiv hjem. Andre forbedringer er at dekningen etter sykkeltyveri har fått en øvre grense på 30.000

kroner, mot tidligere 25.000. Det samme gjelder tyveri av løsøre fra bil og gjenstander fra balkong eller terrasse. Du kan holde deg oppdatert på forsikringsvilkårene på nettsiden lofavor.no. Der kan du også registrere deg og laste ned en app som gjør at du kan ha vilkårene på telefonen. Det er også gjort en mindre endring når det gjelder Fagforbundets Stønadskasse, en forsikring som gir de etterlatte etter et medlem et engangsbeløp på 17.674 kroner ved dødsfall som en økonomisk førstehjelp. Endringen gjelder utbetalingsrekkefølgen: Fjerde punkt i rekken nå er «dødsbo» i stedet for «øvrige arvinger». De tre første, ektefelle/ samboer, livsarvinger og testamentarvinger, står uendret. Også dette gjelder fra 1. januar. PF

SITATER FRA NETT

Forslag til julegave til «den som har alt»: ingenting. Karen Golmen, pragmatisk idealist og blogger

Det som mangler i Nav-systemet, er penger, ikke pisk.

Ja, det var steiner igjen da steinalderen var ferdig.

Karin Andersen, stortingsrepresentant for SV

Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre

8 < Fagbladet 12/2014

fel_08.indd 8

04.12.14 11.04

Eksperter anbefaler store kommuner og flere oppgaver

Vold mot kvinner koster fem milliarder

sluttrapporten til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, som skal bruke rapporten i arbeidet med kommunereformen. Ekspertutvalget mener at større kommuner vil gi bedre tjenester, større politisk kontroll og mindre statlig detaljstyring. – Rapporten viser at større kommuner kan få flere oppgaver og mer ansvar. I tillegg vil det gi kommunene bedre mulighet til å skape de lokalsamfunnene de ønsker, sier Jan Tore Sanner.

Vold mot kvinner koster samfunnet mellom 4,5 og 6 milliarder kroner. Dette er kostnader knyttet til blant annet rettsvesen, krisesenter og barnevern. I tillegg kommer kostnadene for hver enkelt kvinne som blir rammet. Likevel har arbeidet mot volden lav status. Og fortsatt er det ikke pensum på politiskolen. Foto: Per Flakstad

Store kommuner kan ta over oppgaver fra stat og fylke, hevder ekspertutvalg. Fagforbundet frykter økt privatisering. – Den største trusselen mot effektiv ressursbruk i kommunene og helhetlige tjenester til innbyggerne, er ikke at kommunene er for små, men at private selskaper tar over stadig flere kommunale oppgaver, sier nestleder Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundet. Utvalgets leder Signy Vabo overleverte

Streiket for innsyn

Til sammen 296 Handel og Kontormedlemmer i fagbevegelsen streiket i 12 dager i slutten av november før Arbeiderbevegelsens arbeidsgiverforening gikk med på hovedkravet om å gi innsyn i de ansattes lønn i forbundene. 73 av HK-medlemmene i Fagforbundet var blant de streikende.

Digitale og nyskapende kommuner GOD STEMNING: Sju fagforeninger hadde slått seg sammen om et felles arrangement på Flisa i Fagforbundsuka, og stemningen var upåklagelig.

Stor aktivitet i Fagforbundsuka Gjennom hele den første adventsuka har Fagforbundets tillitsvalgte over hele landet besøkt arbeidsplasser og medlemmer og arrangert konferanser, drømmedager og seminarer. Flere steder har det også vært julebord og andre typer samlinger med mye hygge og god stemning for pensjonistmedlemmer. Siden det var første uka i advent, har tillitsvalgte flere steder reist rundt og delt ut adventslysestaker på arbeidsplassene. Og en vaffel eller

tre til medlemmer på tidligvakt eller seinvakt slår sjelden feil. Noen steder slo flere foreninger seg sammen om større arrangementer, blant annet i Glåmdalsregionen. Der fikk rundt 180 medlemmer både faglig og menneskelig påfyll fra Eli Rygg i den nyoppussede rådhuskinoen på Flisa i Åsnes. I tillegg var det anledning til å være sosiale og treffe kolleger utenom jobb over en kaffekopp og et kringlestykke. Medlemmer og tillitsvalgte sendte inn bilder til Fagbladets nettside fra ulike arrangementer. De PF kan du se på fagbladet.no.

Enkelte liker å spre myten om at det offentlige er bakpå, sidrumpa og ineffektive. Men skjeler vi til den raskest voksende teknologien i dag, informasjonsteknologien, stemmer bildet dårlig. Norske kommuner har de siste årene blitt svært avanserte brukere av digitale hjelpemidler. Ikke bare er de allroundere og bruker digital teknologi på mange ulike felter. De er også nyskapende og utvikler eller tilpasser et utall av tjenester, rutiner og informasjonskanaler, til beste for innbyggerne og de ansatte i kommunen. Les mer om dette i temaheftet Digitale kommuner, som kan bestilles på fagforbundet.no. Fagbladet 12/2014 < 9

fel_09.indd 9

04.12.14 11.04

TEMA: RUS OG JOBB

De fleste av oss syns at jobb og alkohol ikke hører sammen. Men én av fire øl som lesker norske struper, drikkes i tilknytning til jobb.

10 < Fagbladet 12/2014

fel_10_14.indd 10

04.12.14 11.03

ALKOHOL OG JOBB

• En av ti arbeidstakere har et risikofylt alkoholforbruk. • I fire av fem norske bedrifter drikkes det alkohol i forbindelse med sosiale aktiviteter. • Nesten en firedel av all alkohol som drikkes i Norge, drikkes i tilknytning til jobb: julebord, sommerfest, lønningspils, kick-off, kurs, reiser. • En av fire arbeidstakere syns det drikkes for mye i jobbsammenheng.

Fagbladet 12/2014 < 11

fel_10_14.indd 11

04.12.14 11.04

TEMA: RUS OG JOBB

NÅR DET DRIKKES BLANT KOLLEGER Tekst: SIDSEL HJELME Foto: MONICA LARSEN

milene er brede, latteren sitter løst, og stemningen er god rundt langbordet på Kulturhuset i Oslo sentrum. Det er fredag og lønningsdag, arbeidsuka er over, og gode kolleger fra Statens vegvesen nyter ettermiddagen og det som for de fleste av dem føles som en velfortjent lønningspils. – Det er sosialt og hyggelig å gå ut med kolleger en gang i måneden, sier Lise-Lotte Holm Bjarnadottir, og det nikkes i unison enighet rundt bordet. Lønningspils med tradisjoner Lønningspilsen er godt forankret i store deler av norsk arbeidsliv. Mange gleder seg til en avslappet ettermiddag med gode kollegaer, men forskningen viser at en slik alkoholkultur også kan forsterke problemene for dem som sliter med alkoholen. På den andre siden underslår ikke forskerne alkoholens gleder. Slik førsteamanuensis Hildegunn Sagvaag fra Universitetet i Stavanger uttrykte det i forbindelse med lansering av boka «Alkohol + arbeidsliv = sant?»: – Alkoholen har også positive sider. Om bruken er moderat og fornuftig, kan den bidra til at vi bygger gode kollegiale relasjoner. Ikke drikkepress For gjengen rundt langbordet på Youngstorget er det bare smørsida som råder. En etter en, uansett hva de har i glassene, sier det samme: Her er det absolutt ikke noe drikkepress. Og dessuten er ikke dette lønningspils, presiserer de. Det er lønningstreff. Ordbruken er viktig; den signaliserer at dette er for absolutt alle. Ingunn Hillestad har valgt vann i glasset denne gangen. – Er det noen som spør hvorfor du drikker vann? – Nei, det har jeg aldri opplevd. Det er absolutt ikke noe drikkepress her. Pekeﬁngrene er borte Andre ser bare moralske pekefingre når det er snakk om å takke nei til alkohol. Dette har ikke minst de som driver Akan-arbeid på arbeidsplassene fått erfare. Men pekefingeren har ingen plass i Akan-arbeidet, understreker en entusiastisk gjeng rundt møtebordet på rådhuset i Fauske.

Mange opplever den jobbrelaterte norske alkoholkulturen som vanskelig. Følelsen av drikkepress fører til at mange unnlater å delta på sosiale arrangementer på jobben. Her er noen kjøreregler: • Ikke spør hva andre drikker, eventuelt hvorfor de ikke drikker. Gi heller en kompliment. • Dans mye! • Hvis det leveres ut bonger; ikke gjør kollegaen en bjørnetjeneste å gi bort bonger du ikke bruker. • Gi deg i tide! • Har du en konﬂikt på jobben, så ikke ta den opp i lystig lag. • Bruk alkovett, tenk deg om på forhånd hvor mye du vil drikke.

Her er kommunens Akan-utvalg samlet, og pågangsmotet og gløden for arbeidet har fått et kraftig løft det siste året: – Vi var gode på enkeltsaker, men systemet for det hele manglet. Nå har vi endret fokus fra reparasjon til forebygging, sier personalsjef Ingrid Alterskjær. Fra å ha hatt en litt tilbaketrukket rolle, går Akan-utvalget nå aktivt ut. Før jula ringes inn, skal hver eneste arbeidsplass i kommunen ha hatt besøk av «sin» Akanrepresentant på personalmøte i enheten. – Vi skal ikke være festbrems eller bruke pekefingeren, men hjelpe folk til å tenke selv, sier Irene Lund Rothe, som blant annet har barnehagene som ansvarsområde.

KOLLEGASAMHOLD: Å møte kolleger i uformelle sammenhenger styrker båndene på tvers av avdelingene, mener Vegvesen-ansatte Niklas Eriksson, (til venstre) Henriette Utklev og Michelle Andersson.

Egne ﬁlmer Tre egenproduserte filmsnutter har også bidratt til å løfte Akan-arbeidet opp fra traurige og gamle arbeidsmåter: – Om vi bare kommer med de gamle retningslinjene, så blir det bla bla. Nå har vi filmene og nye plakater, og det er mye lettere å prate og å få diskusjonene i gang, sier Irene Lund Rothe.

12 < Fagbladet 12/2014

fel_10_14.indd 12

04.12.14 11.04

«Før hadde vi lønningspils (én gang i måneden), så kom fredagspilsen (én gang i uka), nå heter det «after work» (hvilken dag som helst).» Fra boka Manda’ morra rus

Mannen bak filmene, musikklærer Ørjan Olsen, legger spøkefullt til: – Folk tenker ikke lenger at Akan-arbeidet handler om totalavhold. Alle vet jo at jeg liker å ta meg en øl. De eldste uteblir Åpent for alle og frivillig er nøkkelord for lønningstreffet for kollegene fra Statens vegvesen. En fast kjerne sørger for plakater ved kaffemaskinene, og for at én ansatt får spesialbehandling: – Vi henger alltid opp plakat på kontordøra til Øivind! Øivind Luke påberoper seg å inneha en uslåelig rekord. – Jeg har vært med i 28 år, smiler Luke, som fyller 60 år om ei uke, og dermed er en generasjon eldre enn de aller fleste rundt bordet. – Problemet er at mine egne jevnaldrende er blitt så satte, sier han med et skjelmsk smil. – Men egentlig tror jeg ikke det er alderen i seg selv som er problemet, men mer at folk er sjenerte, at de ikke føler at de kjenner folk. – Det er hyggelig å treffes på en uformell måte, og vi diskuterer også mye fag når vi sitter her. I dag har for eksempel mange vært på en stor plankonferanse, så vi har diskutert den rundt bordet her. Ellers er det mange aktuelle temaer som luftes. Statsbudsjettet og budsjettforhandlingene er selvsagt noe vi som jobber i Vegvesenet er opptatt av. – Vi har mange gode diskusjoner på jobben også, men det er mer spøkefullt og avslappet her, sier Øivind Luke.

GENERASJONSKLØFT? – Mine jevnaldrende er blitt så satte, spøker Øivind Luke (60). Selv prioriterer han hyggelig samvær og gode diskusjoner med yngre kolleger når det er lønningsdag.

På tvers av kulturer At alkohol står på bordet i mange jobbrelaterte situasjoner, fører til at mange takker nei til å delta. For mange bunner dette i kulturelle eller religiøse holdninger som gjør det vanskelig å omgås berusede kolleger. I andre tilfeller kan den uformelle og avslappede stemningen over en øl bidra til å styrke båndene på tvers av andre skillelinjer. Vegvesen-ansatte Sabrina Bayer har for lengst merket seg at nordmenns drikkekultur skiller seg fra den tyske som hun kommer fra. – I Tyskland er det ikke så vanlig at folk drikker seg fulle, men tyskere drikker til gjengjeld oftere enn nordFagbladet 12/2014 < 13

fel_10_14.indd 13

04.12.14 11.04

TEMA: RUS OG JOBB

ALKOHOL OG SYKEFRAVÆR

• En av ti arbeidstakere sier de har vært borte fra jobben «dagen derpå». • 20 prosent av korttidsfraværet (maks 3 dager) og 40 prosent av éndagsfraværet har sammenheng med drikking. • Dette sykefraværet gir et tap for norsk arbeidsliv på ca. 15 milliarder kroner hvert år.

Gråsoner i arbeidslivet Dessverre opplever ikke alle lønningstreffet eller julebordet like uproblematisk som kollegene rundt bordet på Kulturhuset. Arbeidsrelaterte gråsoner der det drikkes alkohol blir stadig flere. «Før hadde vi lønningspils (én gang i måneden), så kom fredagspilsen (én gang i uka), nå heter det «after work» (hvilken dag som helst). (...) Arbeidsliv og alkohol hører sammen. Norsk arbeidsliv har en ruskultur,» skriver forfatterne av boka Manda’ morra rus. Men hvilket ansvar har arbeidsplassene for å øke bevisstheten om alkoholbruk i jobbsammenheng? Og tar de dette ansvaret? Nei, ifølge forfatterne er det bare unntaksvis at norske ledere og ansatte sammen har definert hva som er konstruktive nivåer av alkoholbruk, og at det fins et arbeidsreglement som også omhandler alkohol i arbeidsrelaterte gråsoner. Og selv om det fins et reglement, legges det ofte i skuffen så snart det er vedtatt. Men ikke i Fauske.

– Dere må ha gjort noe riktig for å få opp entusiasmen og engasjementet i Akan-arbeidet. Hva har dere gjort? – Da vi var nyvalgt høsten 2013, dro vi samlet til Oslo på tre dagers Akan-kurs. Ved å dra sammen, fikk vi relevant og samme kunnskap, vi fikk gode råd, og ikke minst: Vi fikk røsket opp i egne holdninger og økt bevissthet om jobben vi må gjøre, sier Ingrid Alterskjær, og får støtte av alle i Akan-utvalget. Og med denne erfaringen i bånn er det ikke tvil om hva andre arbeidsplasser som vil komme på offensiven i Akan-arbeidet bør gjøre: – Start der vi startet, med å skape felles forståelse ved felles opplæring.

Akan Foto: Sidsel Hjelme

menn. Vi går oftere ut etter jobb, men da også for å spise, ikke bare drikke som her i Norge, sier hun. Kollega Tamara Lakic, som opprinnelig kommer fra Serbia, er hjertens enig: – For meg er lønningstreffene en fin måte å bli kjent med nordmenn på, og en mulighet til å praktisere norsk på en annen måte enn i fagsjargongen vi bruker oss imellom på jobben.

INGEN FESTBREMS: – Vi skal ikke være festbrems eller bruke pekeﬁngeren, men hjelpe folk til å tenke selv, sier medlemmene i Fauske kommunes Akan-utvalg. De har ﬂyttet fokus fra reparasjon til forebygging.

• Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk. • Skal forebygge rus- og avhengighetsproblemer. • Skal bidra til at ansatte med rus- og pengespillproblemer får tilbud om hjelp. • Skal gjøre ledere i stand til tidlig å gripe fatt i, og ansatte til tidlig å ta opp, risikofylt rusmiddelbruk og spilleatferd.

14 < Fagbladet 12/2014

fel_10_14.indd 14

04.12.14 11.04

Dine gode forsikringer har blitt bedre. Forbundene har valgt oss som en av sine samarbeidspartnere og du kan blant annet nyte godt av gode forsikringer. Nå har disse forsikringene blitt enda bedre. Les mer på lofavor.no/forsikring

Smart å samle Ved å samle forsikringene dine hos SpareBank 1 kan du få inntil 25% rabatt som helkunde. Det er både smart, tidseffektivt og enkelt.

SpareBank 1 er leverandør av forsikringer i LOfavør

fel_15.indd 15

04.12.14 11.03

Vant ankesak om tjenestepensjon Striden om tjenestepensjon for kommuneansatte som i sin tid reserverte seg, har gått flere runder i rettssystemet. Nå har Fagforbundets medlemmer vunnet fram også i lagmannsretten. Tekst: PER FLAKSTAD

ort fortalt dreier det seg om ansatte i Vestvågøy kommune i Lofoten som på 1970-tallet reserverte seg mot å bli trukket to prosent av lønna til pensjonskassa og bli innmeldt i kommunens tjenestepensjonsordning. Arbeidsretten slo i mars 2011 fast at kommunen ikke hadde anledning til å la ansatte reservere seg, og tre medlemmer av Fagforbundet fikk dermed et høyere pensjonsgrunnlag, og de skulle ha både høyere pensjon og etterbetalt pensjon fra flere år tilbake. Vant i tingretten Men saken stoppet ikke der. Kommunenes interesseorganisasjon KS og Vestvågøy kommune ba Arbeidsretten gjenåpne denne saken og en tidligere sak fra Nissedal med mange likhetstrekk. De mente det var funnet ny dokumentasjon som sannsynlig villa ha ført til et annet resultat. Fagforbundet og LO motsatte seg dette, og Arbeidsretten besluttet ved en kjennelse at saken ikke skulle gjenåpnes. Deretter ble Fagforbundets medlemmer og kommunen uenige om Vestvågøy kunne foreta en motregning for pensjonsinnskuddet på to prosent som skulle vært betalt inn i pensjonsordningen. Så uenige ble de at saken havnet i tingretten. Der krevde Fagforbundet og LO at dommen fra arbeidsretten også skulle gjøres gjeldene for sju andre ansatte og tidligere ansatte i Vestvågøy. De ti medlemmene vant saken i tingretten i februar i år. Kjennelsen slår fast at alle har krav på tjenestepensjon og etterbetaling som om de hadde vært innmeldt i 1977 da tjenestepensjon ble innført i kommunen, og at Vestvågøy ikke kan motregne manglende innbetalt pensjonsinnskudd.

Denne dommen ble i sin helhet anket inn for lagmannsretten, som nå har behandlet anken. Ny seier i lagmannsretten I lagmannsretten mente Vestvågøy kommune at Arbeidsrettens dom fra mars 2011 ikke er rettskraftig for de siste sju medlemmene av Fagforbundet. Hvis medlemmene likevel skulle få medhold, mente kommunen at de sju er rettslig forpliktet til å betale to prosent pensjonsinnskudd, eller at de blir erstatningspliktige siden de har begått et tariffbrudd ved å reservere seg mot tjenestepensjonsordningen. Lagmannsretten kom imidlertid til

r. 4/2011

gbladet n

fra Fa Faksimile

16 < Fagbladet 12/2014

fel_16_17.indd 16

04.12.14 11.03

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Når du vil lære Kompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr bestillingsoppdrag, kurs, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor. Kurs • Grunnleggende turnuskurs • Ansettelse og oppsigelse i kommunal sektor • De evnerike elevene - elever med høyt potensial • HMS grunnopplæring 40 timer for kirken • Fremtidens arkiv og dokumentsenter • Saksbehandling og forvaltningsrett - 2 dager Konferanser • Helsesekretærkonferanse • Tannhelsekonferanse Studier (fra 5-60 studiepoeng) • Lederutdanning helse og omsorg • Høgskolestudiet Barne- og ungdomsarbeid

samme resultat som tingretten, og ga dermed Fagforbundets medlemmer medhold. Kommunen er forpliktet til å etterbetale pensjon med samme begrunnelse som Arbeidsretten og tingretten. Når det gjelder motkravet om at de ansatte må tilbakebetale pensjonsinnskuddet på to prosent, alternativt betale erstatning for tariffbrudd, mener lagmannsretten at hovedansvaret for tariffbruddet og manglende betaling av pensjonsinnskudd må legges på kommunen. Det var den som burde hatt kjennskap til regelverket og som skulle forstått at det ikke var anledning til å la ansatte reservere seg. Kommunen har heller ikke sannsynliggjort at den er påført økonomisk tap på grunn av manglende innbetaling fra de ansatte. Derfor mener lagmannsretten at det er urimelig å kreve de ansatte for pensjonsinnskudd så lenge etterpå.

Bestillingsoppdrag Fagakademiet er samarbeidspartner for utvikling av kompetanse i ulike organisasjoner og virksomheter. Vi tilbyr aktuelle kurs, studier og konferanser, som vi skreddersyr slik at oppdragsgiver får: • tilpasset innholdet til organisasjonens behov og mål • tilrettelagt gjennomføring av kurs og studier på tidspunkter og steder som passer organisasjonens ansatte og/eller organisasjonens prosesser • best mulig læring/utvikling i organisasjonen

Les mer på

fagakademiet.no

fagakademiet.no • E-post: post@fagakademiet.no • Tlf.: 417 84 200

Fagbladet 12/2014 < 17

fel_16_17.indd 17

04.12.14 11.03

frelsesarmeen går til nho

Konkurranse som

truer idealismen Konkurransen om anbudene i pleie- og omsorgssektoren blir tøffere. Forskjellene mellom de ideelle institusjonene og de kommersielle selskapene står i fare for å viskes ut når alle må sette økonomi først. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: ERIK M. SUNDT

relsesarmeen har endret pensjonsordning og meldt seg ut av arbeidsgiverorganisasjonen Virke for å styrke muligheten til fortsatt å vinne anbud i omsorgssektoren. Joakim Hugsted er miljøterapeut og tillitsvalgt på Den åpne dør, en institusjon i Frelsesarmeens rusomsorg. Han tror han og kollegene må betale prisen når Frelsesarmeen skal bli mer konkurransedyktig. – Vi har blitt fortalt at vi selv kan velge risikoprofil på pensjonssparingen vår. Som om dette er en gave, sier Hugsted. – Noen syns kanskje det er ålreit å kunne forvalte sin egen pensjon, men de aller fleste har ikke kunnskapen som trengs for å få det til. – Ødelegger Frelsesarmeens merkevare Hugsted er skuffet over at en så stor aktør som Frelsesarmeen ikke sier klarere ifra hva de mener om kommersialiseringen av helse- og omsorgssektoren. Frelsesarmeen ødelegger sin egen merkevare, et stort hjerte med plass til alle, ved å framstille dette som et rent økonomisk spørsmål, mener Hugsted. – Å forlate Virke fordi pensjonsavtalen blir for dyr, er ingen videreføring av Frelsesarmeens sosiale engasjement, sier han. Pensjonsavtalen i Virke er en hybridordning for de ideelle institusjonene som skal gi medlemmene god pensjon og arbeidsgiverne en billigere løsning. Ordningen er forhandlet fram i samarbeid med Fagforbundet. Går fra Virke til Abelia Ifølge Frelsesarmeen ble hybridordningen for kostbar og uforutsigbar. – Frelsesarmeen må endre pensjonsordning for å få

forutsigbar økonomi og styrke muligheten til fortsatt å vinne anbud. Dette vil sikre arbeidsplasser og at Frelsesarmeen fremdeles kan tilby gode omsorgstjenester. Konsekvensen av å endre pensjonsordningen er at vi måtte melde oss ut av Virke. Valget av ny arbeidsgiverorganisasjon falt på Abelia, sier informasjonssjef i Frelsesarmeen, Andrew Hannevik. – Er det pensjonsavtalene til de ansatte som gjør dere mindre konkurransedyktige? – Ja, det er uforutsigbarheten og det høye kostnadsnivået i dagens pensjonsordning som gjør at vi ikke kan være konkurransedyktige. Årsaken er kostbare etterreguleringspremier og store historiske kostnader som er påført oss gjennom mange år. I tillegg ser vi at denne dyre ordningen ikke nødvendigvis er den som gir best uttelling for våre ansatte, sier Hannevik. Skyver risikoen over på de ansatte Frelsesarmeen skyver uforutsigbarheten fra seg og over på de ansatte, ifølge Fagforbundets pensjonsekspert, Steinar Fuglevaag. – I alle ytelsesordninger, både i privat og offentlig sektor, har ansvaret vært delt mellom arbeidsgiver, forsikringsselskap og de ansatte. Der hvor arbeidsgiver nå velger innskuddspensjon, må arbeidstakerne selv ta all risiko, sier Fuglevaag. Usikkerheten blir størst for de yngste, som har langt fram til pensjonsalder. Han understreker at innskuddspensjonen Frelses armeen skal gå inn på, i utgangspunktet virker bra. – Men det er trist at Frelsesarmeen ikke vil tariffeste pensjonsordningen. Da er faren stor for at den blir dårligere for hver runde Frelsesarmeen må konkurrere om anbud, sier Fuglevaag.

18 < Fagbladet 12/2014

fel_18_19.indd 18

04.12.14 11.02

Pensjonsordninger Tjenestepensjon: Pensjon betalt av arbeidsgiver på toppen av folketrygden. Arbeidstakere i offentlig sektor får 66 prosent av tidligere lønn fra pensjonstidspunktet. Innskuddspensjon: En spareordning der arbeidsgiver betaler et årlig beløp til pensjonsordningen. Minimumsinnskudd er to prosent av lønna, men arbeidsgiver står fritt til å betale noe mer. Ytelsespensjon: Sluttlønna ved pensjonsalder avgjør hvor mye du får. Vanlig nivå er rundt 60–70 prosent av sluttlønn. Hybridpensjon: Ny type tjenestepensjon fra 2014. En kombinasjon av innskudds- og ytelsespensjon. Kilde: Nav/Fagforbundet

Han mener skillet mellom kommersielle og ideelle institusjoner dermed viskes ut. – Det er synd hvis det er konkurransen som driver de ideelle institusjonene også.

Å forlate Virke fordi pensjonsavtalen blir for dyr, er ingen videreføring av Frelsesarmeens sosiale engasjement. Joakim Hugsted

Tror på hybridmodellen Mens Frelsesarmeen har takket nei til Fagforbundets hybridordning for ideelle institusjoner, har Kirkens Bymisjon tro på modellen. – Vi har bestemt oss for å melde oss inn i Virke igjen under forutsetning av at alle vilkår for å skifte pensjonsordning er til stede, sier personalsjef Kristin Holter i Kirkens Bymisjon. Hun tror ikke Frelsesarmeens beslutning om å takke nei til pensjonsordningen vil påvirke beslutningen. – Vi er nysgjerrig på hva Frelsearmeen har lagt vekt på, men jeg tror ikke dette vil påvirke oss, sier Holter. Hun understreker at Kirkens Bymisjon har gjort et grundig arbeid og tatt mange hensyn i sine vurderinger. Hun legger likevel ikke skjul på at det beste ville være om alle store ideelle organisasjoner tok det samme valget. – Vil hybridordningen gjøre dere mindre konkurransedyktige? – Det gjenstår å se hvordan hybriden vil slå ut, men vi håper at den bidrar til at vi fortsatt skal kunne beholde og vinne oppdrag der det er konkurranse. Holter håper hybridmodellen vil vise seg bærekraftig og at den vil bre om seg blant andre organisasjoner som jobber med det samme, enten de er kommersielle, ideelle eller offentlige. – Likere pensjoner vil gi likere driftsmuligheter og rammevilkår, uansett hvilken sektor vi kommer fra, avslutter Kristin Holter i Kirkens Bymisjon. Fagbladet 12/2014 < 19

fel_18_19.indd 19

04.12.14 11.02

Portrettet

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: Monica Larsen

Han har et frynsete rykte som forretningsmann. Som velgjører i juledagene omfavnes Henning Holstad av de fleste – også av sine argeste politiske motstandere.

Julerevolusjonær Henning Holstad Alder: 63 år Familie: Gift med Katarina. En sønn på 25, en datter på 5 Jobb: Forretningsmann, gründer, Frp-politiker. Aktuell: Arrangerer Alternativ jul for 46. gang.

– Der er julepynten, sier Henning Holstad og peker mot en plastemballert pall i hjørnet av et goldt lagerlokale. I år venter han minst 2000 julegjester, og han har full kontroll. Til lesere som kjenner julekvalmen stige, som kvier seg til gjestebud og overflod av marsipan, ribbe og juleøl, kan vi glede dem med at det fins et alternativ. Et alternativ med stor A, og det er den enøyde mannen på pallen foran oss som står for det hele. Alternativ jul-generalen Henning Hol stad arrangerer i år Alternativ jul for 46. gang, og det er nærliggende å tenke at enga sjementet bunner i dårlige minner fra barn dommens julaftener. – Hvordan var din barndoms jul? – Vi var en vanlig norsk familie som feiret på tradisjonelt vis, men jeg sluttet å feire jul hjemme da jeg var 14–15 år. De første årene opptrådte jeg med sang og tryllekunster for uteliggerne på Husbåten i Oslo og på Krigs seilerhjemmet i Bærum. – Hva slags reaksjon fikk du hjemme? – Dette var ikke noe vi diskuterte, det var noe jeg bestemte selv. Men jeg tror de syntes det var hyggelig. Men unge Holstads opposisjon mot tradi sjonell julefeiring stakk dypere enn til trylle kofferten: – Jeg ville revolusjonere julefeiringen, få slutt på fråtsingen og gjøre verden til et bedre sted. Vi var en gjeng som arrangerte demonstrasjonstog mot jula, men vi måtte bare konstatere at demonstrasjonstog mot jula ikke virket.

Ideen om å arrangere jul for folk som falt utenfor den tradisjonelle familiefeiringen, skulle vise seg å bli langt mer vellykket. – Oslo var en annen by den gangen. Hun drevis av mennesker bodde på kaia, i contai nere og under bruene. Mange av dem krigs seilere som var blitt torpedert, og som slet med store psykiske problemer. Disse menneskene ville Henning Holstad lage jul for. – Vi fikk låne Jakobs kirke og inviterte ute liggere, alkoholikere og krigsskadde inn fra gata, og det var et vellykket kaos. Men skik kelig baluba ble det ikke før etterpå, da me nighetsrådet fikk høre at vi hadde kokt sup pe på alteret og at folk sov på benkene i kirken. Det ble med det ene året i kirken, så året etter fikk vi låne lokaler hos KFUM. Etter noen år ble også dette for trangt. Men å finne et lokale midt i Oslo sentrum som var villig til å åpne dørene for en broket forsamling på mellom 2000 og 3000 men nesker var en utfordring. Knapt noen hadde forestilt seg at arbei derbevegelsens høyborg på Youngstorget skulle bli neste stopp. – Som profilert Frp-politiker og en som også hadde provosert fagbevegelsen gjen nom årene, regnet jeg ikke med at jeg hadde en høy stjerne der i huset. Gleden var stor da svaret kom: «Dette er Folkets hus. Hvis ikke du og dine gjester passer inn her, så kan vi ikke kalle oss Folkets hus.» Blant de drøyt 2000 gjestene som feiret Alternativ jul i fjor, var det bare én som ikke

20 < Fagbladet 12/2014

fel_20_22.indd 20

04.12.14 11.02

«Jeg ville revolusjonere julefeiringen, få slutt på fråtsingen og gjøre verden til et bedre sted.»

Fagbladet 12/2014 < 21

fel_20_22.indd 21

04.12.14 11.02

Portrettet

til mediene». Skulle jeg latt meg styre av det, måtte jeg sluttet med alt for lenge siden. – Du havner ofte i konflikt. Er det fordi du har problemer med å innrette deg etter andre, og etter lover og regler som du ikke liker? – Jeg har innrettet meg etter mye, jeg, men autoriteter stoler jeg ikke på. Og med god grunn. Det er blant annet derfor jeg går rundt med ett øye i dag. Legen mente at infeksjonen ikke var noe å bry seg om, med det resultat at jeg mistet øyet. var så velkommen – og han banket på døra tredje juledag da Holstad og co holdt på å rydde og pakke seg ut av Folkets hus. Mat tilsynets inspektører på julevisitt ga pålegg om at de måtte følge krav og regler for re staurantbransjen. En umulighet, og et urime lig krav, sier Holstad som garanterer at det blir Alternativ jul i år også. Å kjempe mot regler han er uenig i, er in gen ukjent øvelse for Henning Holstad. På 1980-tallet startet han «Folkeaksjonen for melk og brød» etter å ha irritert seg over butikkenes åpningstider. – Alt var stengt når jeg skulle i butikken, og det irriterte meg. Hvem hadde bestemt at jeg kunne kjøpe så mye sigaretter og sjoko lade jeg ville, men ikke melk og brød? jeg tenkte at det kan vi vel endre på, og gjorde om en bensinstasjon til storkiosk. Holstad ble bøtelagt for brudd på åpnings tidene, men boten la ingen demper på virke trangen. Hvor mange selskaper han har vært involvert i siden den gang, har han ikke svar på på rede hånd. Heller ikke hvor mange ansatte han har hatt ansvaret for. – Har dine ansatte vært fagorganisert? – Fagorganisert? Hva er det? ler Holstad før han tar seg inn igjen. – Jeg drev barnehager i mange år. Det star tet jeg med da sønnen min, som nå er 25 år, var liten og vi ikke fikk barnehageplass.

Barnehage Gruppen hadde 200 ansatte, og tariffavtale gjennom PBL. Men det er ei tid for alt, også for å selge seg ut av barnehage virksomheten, sier han. Henning Holstad er i dag registrert med 14 aktive selskaper og 17 konkurser, men mange mener at han som stråmann er invol vert i langt flere. Uansett – i dag handler det mest om å rydde opp, sier han selv: – Mesteparten er tomme selskaper uten aktivitet. Jeg sitter og rydder i dette nå, og alle forretningsideer har ikke vært like gode. Å starte business i Togo, for eksempel. Jeg ble utsatt for lureri og kjeltringstreker, sier Holstad som satt 16 dager i fengsel i Togo, beskyldt for å ha vært involvert i både v åpenog diamanthandel, men ble løslatt etter 16 dager med full mediedekning. – Er det noe du angrer på? – Jeg angrer ikke på noe. Jeg lever som Edith Piaf synger: Je ne regrette rien – jeg angrer ingen ting. Det jeg har gjort, har jeg gjort med beste vilje og forstand der og da. – Jeg har vært den jeg er, har turt å gå i gang selv om det har vært upopulære ting som mange ikke har likt. Jeg har fått trusler både som taxigründer, i mitt sosiale engasje ment og i politikken. – Hva har de truet deg med? – Det er mye forskjellig, men alle er av typen «hvis du ikke gjør som vi sier, så går vi

– Jeg ser på meg selv som en hyggelig fyr som prøver å gjøre folk til lags, prøver å få til noe positivt, sier Holstad som i mange år satt i Oslo bystyre for Fremskrittspartiet, og der han også var leder i helse- og sosialkomiteen. – Ditt dype sosiale engasjement kan vinne gjenhør i mange partier. Hvorfor valgte du Frp? – Fordi jeg er en grunnleggende liberalist og frihetselsker. – Men ingen ringte deg da partiet ditt kom i regjering? – Jeg kan aldri brukes i en toppstilling. Jeg har ikke noe å skamme meg over, men jeg har vært med på mye rart. Det er bare å goo gle navnet mitt. Jeg gjorde det selv her om dagen, og fikk 73.000 treff. Toppjobben i Alternativ jul er det der imot ingen som kan ta fra ham. – Gleder du deg til jul? – Ja, jeg gleder meg veldig til jul. Dette er min jul, og en fantastisk jul, sier Holstad, som understreker at en stor gruppe ildsjeler er nødvendig for å gjennomføre arrange mentet. Rundt 600 personer stiller frivillig og hjelper til, og mange av dem kommer igjen år etter år. Noen av dem er fra hans nær meste familie: – Datteren min er fem år og har feiret Alternativ jul seks ganger.

22 < Fagbladet 12/2014

fel_20_22.indd 22

04.12.14 11.02

NOSTALGISK UTENPÅ - HIGHTECH INNI Veil.: 4.199,Kun:

BESTSELGER!

3.499,Inkl. DAB+ og Bluetooth!

Kun:

199,-

DAB+ og FM-radio

CD-spiller

Platespiller

Kassettspiller

USB-lagring/-avspilling

USB minnepinne 8 GB

Kun:

199,-

Reservestift

Kun:

299,-

Platerengjøringssett

Kun:

899,-

Platebord

• NYHET: Innebygd DAB+ radio med teleskopisk antenne • Bluetooth for avspilling av lydﬁler fra smartphone eller nettbrett • FM-radio og 75 Ohm husantenneinngang • Integrerte stereohøytalere 2 x 5W (RMS) som gir god lyd • Equalizer med 5 ulike valgmuligheter for klang • Platespiller for LP’er (33), singleplater (45), “steinkaker” (78) • Kassettspiller med hurtigspoling • Programmerbar CD-spiller for audio-CD og Mp3-CD • USB-inngang for avspilling og lagring av musikk fra radio, plater, CD, kassett, Mp3-disc og Bluetooth • Inngang for eksterne avspillingsenheter • Tilkobling av eksterne høyttalere mulig (forsterker nødvendig) • Fjernstyring av alle funksjoner via godt lesbart LED-vindu • Norsk bruksanvisning • Språkvalg i display: norsk, svensk, engelsk, tysk, nederlandsk • Flott kabinett i massiv eikeﬁnér • Mål (b/d/h) 51x35x22 cm (42/52 cm åpnet) For ekstra tilbehør, se småbildene med hvit bakgrunn

Informasjon og bestilling: www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52 Retro_7-i-1_Fagbladet_230x280.indd 1 fel_23.indd 23

27.10.14 18:25 04.12.14 11.01

BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret:

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Hans Christian Monsen Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke ﬁnner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte.

Terskel for skademeldinger

SPØRSMÅL: Skademeldingsstatistikken skal opp i arbeidsmiljøutvalget (AMU). En av virksomhetene – tjenester for funksjonshemmede – står for nesten halvparten av alle skademeldinger. Hovedvekten er knyttet til brukeratferd, som for eksempel klyp og spark. Noen av skadene har et visst alvor, men mye er hendelser som, etter mitt skjønn, er bagateller og ikke til å unngå når vi jobber med brukergrupper som dette. Virksomhetsleder oppgir at de i mange år har jobbet for å ha en lav terskel for å sende skademeldinger. Hva tenker du rundt denne formen for skaderegistreringskultur?

L.F.

SVAR: Dette er en veldig viktig diskusjon å ta i AMU. Her skal dere bli enig om meldekultur og saksbehandling av de uønskede hendelsene. Antakelig er det for få meldte skader og uønskede hendelser ellers i kommunen. Folk i arbeid oppfører seg helt menneskelig og gjør små feil hele tiden. Heldigvis. Som regel fører ikke den lille feilen til andre konsekvenser enn at vi blir irriterte, får plaster på fingeren eller litt vondt. Myten om at bak hver stor ulykke er det hundrevis av små uønskede hendelser – den såkalte skadepyramiden – bygger på feilaktig bruk av statistikk og ønske om å disiplinere arbeidstakerne (ref. Verneombudet, 3. utg.). Det betyr likevel

å redusere antall hendelser. En liknende institusjon innførte en forenklet avviksbehandling i en tidsperiode for å få tilgang til alle hendelser. (Altfor mange kvier seg for å fylle ut et skjema for hver liten sak). Gjennom den forenklede registreringen fikk de fram et bedre mønster; det var slett ikke tilfeldig når hendelsene inntraff og hvem det gikk ut over. Særlig så man det i avløsningene mellom skiftene, det ble for få ansatte til stede og stor utålmodighet blant brukerne. Når det avtegner seg et mønster, blir det også lettere å se nødvendige tiltak. Ut fra en konkret Disse små klypene, spyttingen, vurdering klapsene og sårende uttalelser kan AMU godt havne fører til utmattelse og høyere på at tersutskifting av personalet enn vi kelen for avviksmelønsker. dinger kan variere fra sektor til sektor. er det viktig at dette er regisMen det viktigste er å få fram trert som arbeidsrelaterte tilstrekkelig informasjon om skader; det kan komme godt situasjonene bak hendelsene med i senere saksbehandling og slik at dere kan finne fram til erstatningsspørsmål. tiltak som reduserer antall Det er den enkelte virksomhendelser og tiltak som het som må finne fram til de reduserer arbeidstakernes gode tiltakene. AMU bør spørre belastninger. hvilke vurderinger lederen og verneombudet på stedet har Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv foretatt, og hva som er gjort for ikke at vi ikke skal ta bagatellene på alvor. Fysiske bagateller kan vi lett leve med. Derimot viser forskning og erfaringer fra arbeid med mennesker et klart bilde av at disse små klypene, spyttingen, klapsene og sårende uttalelser fører til utmattelse og høyere utskifting av personalet enn vi ønsker. Det fins for mange ansatte som er gått i kjelleren fordi virksomheten ikke har tatt disse «bagatellene» alvorlig, og de har følt seg nedverdiget i yrkesutøvelsen. I flere tilfeller har ansatte blitt langtidssykmeldt og uføre. Da

24 < Fagbladet 12/2014

fel_24_25.indd 24

04.12.14 11.01

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Seniorpolitiske tiltak SPØRSMÅL: I min kommune

diskuteres det nå å innskrenke eller til og med å avvikle seniorpolitiske tiltak for å spare penger. Kan en kommune gjøre dette sånn helt uten videre? Senior

SVAR: Etter hovedtariffavtalen med KS (HTA) kap. 3 punkt 3.2.3 om seniorpolitiske tiltak, er kommunene forpliktet til å iverksette tiltak for å motivere arbeidstakere til stå lenger i arbeid. Aktuelle tiltak kan være tilpasset arbeidstid, tilrettelegging av arbeidsoppgaver, tjenestefri med lønn, kronetillegg, kontantutbetaling eller liknende, som det heter i pkt. 3.2.3. Hvilke virkemidler som skal brukes, skal drøftes med de tillitsvalgte, og de forankres gjerne i en plan for seniorpolitiske tiltak, vedtatt av kommunestyret eller et annet organ som har fått myndighet til det. Deretter får de som kvalifiserer for ordningen tilbud om å inngå individuelle avtaler om bruk av seniortiltak, typisk de som er 62 år og har rett til å gå av med avtalefestet pensjon (AFP). Inngåelse av slike avtaler reduserer uttaket av AFP-pensjon, som er en vesentlig kostnad i kommuneøkonomien. Det er derfor økonomisk rasjonelt for kommunene å inngå slike avtaler. En vanlig variant er at seniorene får redusert arbeids uke med en dag, men opprettholder full lønn. I den senere tid har vi sett at flere kommuner finner slike ordninger for dyre, gjerne fordi de ikke har tilpasset ordningene sine med den forsikringsmodellen de har med KLP for AFP. Normalt står kommunene fritt til å avvikle slike ordninger som kollektive

goder for framtida, så lenge de er ensidig fastsatt av arbeids giver (såkalt administrative ordninger) og ikke forankret i avtale med de tillitsvalgte. For å tilfredsstille kravene i HTA, må de likevel ha noen seniorpolitiske tiltak, men det behøver ikke være ordninger som er særlig kostnadskrevende. I forhold til individuelle avtaler inngått med den enkelte seniorarbeidstaker, må kommunen selvfølgelig respektere den avtalen som er inngått. Det er et grunnleggende prinsipp i all avtalerett at avtaler er til for å holdes. Det kan bety at ordningen for den enkelte ikke kan avvikles før vedkommende går av med ordinær alderspensjon. Men det beror på en tolkning av den enkelte avtale om den er oppsigelig eller ikke, og eventuelt med hvilken frist den kan sies opp. Her kan det

variere hvordan den enkelte kommunen har utformet sine avtaleformularer. Søre-Sunnmøre tingrett kom i en dom av 13. mars 2013 til at Ørsta kommunes oppsigelse av kommunens senioravtaler var ugyldige for arbeidstakerne i «AFP-alder» (62–67) år. Rettens begrunnelse var rent avtalerettslig. Avtalene måtte

Det er et grunnleggende prinsipp i all avtalerett at avtaler er til for å holdes. forstås slik at kommunen hadde bundet seg til å respektere avtalene fram til oppnådd pensjonsalder på 67 år, og ikke hadde noen oppsigelsesadgang under avtalens løpetid. Av talene var basert på en ytelse mot ytelse-tenkning: Seniorene forpliktet seg til utsatt avgang med AFP i minst ett år mot at kommunen ga redusert arbeids-

uke med full lønn uten angivelse av noen tidsbegrensning. Dermed hadde seniorene oppfylt sin avtaleforpliktelse når de ble stående i stillingene etter fylte 62 år, mens kommunens motytelse hadde en løpetid til fylte 67 år. Kommunen kunne ikke da ensidig gå fra sin forpliktelse etter at seniorene hadde oppfylt sin. Seniorene i Ørsta fikk derfor fortsette sine ordninger med redusert arbeidsuke og full lønn fram til 67 år og alderspensjon, eller det tidspunkt de selv valgte å gå av. Om kommunen velger å avvikle seniorpolitiske ordninger på grunn av dårlig økonomi, er det derfor viktig å gå nøye gjennom de individuelle avtalene for å se om kommunen faktisk har rett til å avvikle disse, eller må leve med dem til seniorene går av med alderspensjon. Hans Christian Monsen, forbundsadvokat

Ingen støtte til tannregulering SPØRSMÅL: Jeg har en datter på 12 år som skal ha tannregulering. Utgiftene blir ganske store, og jeg lurer på om det går an å få dekket utgiftene på en eller annen forsikring? Y. A.

SVAR: Det er dessverre ikke dekning for utgifter til tannregulering gjennom din kollektive hjemforsikring. Så langt jeg kjenner til, dekker heller ingen fritids- eller ulykkesforsikringer slike utgifter. Hjemforsikringen dekker skade eller tyveri av innbo og løsøre, og omfatter ikke utgifter i forbindelse med inngrep fra lege, tannlege eller liknende. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Fagbladet 12/2014 < 25

fel_24_25.indd 25

04.12.14 11.01

Fagforbundet er LOs største forbund, med over 340 000 medlemmer

Bestill refill til Carpe

Diem • 2015-utgaven

Send mail til: nettbutikken@fagforbundet.no Refillen inneholder: Kalendarium for 2015, årsplanlegger og notatblokk.

❏ Navn:

stk. (art. nr 1) refill á kr 50,- inkl. mva og porto

.......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................

(BRUK BLOKKBOKSTAVER)

Adresse: Postnr.:

......................................................................

Medlemsnr.:

Poststed:

.........................................................................................

Skriftlig bestilling sendes til: Fagforbundet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Eller bestilles på: www.nettbutikk.biz/fagforbundet Tilbudet gjelder Fagforbundets medlemmer.

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

26 < Fagbladet 12/2014

fel_26.indd 26

04.12.14 11.00

«Det later til at politikerne tenker at hvem som helst kan vaske et golv.» Side 38 Seksjonsleder Stein Guldbrandsen

Foto: Werner Juvik

Samferdsel og teknisk K Norge trues av mer enn terror Mens politiet får ekstrabevilg ninger for å heve kompetansen i møte med terrortrusselen, er ikke ei krone avsatt til utdannings reformen for brann- og rednings vesen. Varabrannsjef Johnny Stølen mener siste års storbranner og flommer burde vekket politi kerne. Side 28

K Første lærling som byggdriftar Det tok fleire år frå vaktmeistrane starta arbeidet med å få fagbrev innanfor byggdrift til Kim Ekhap hop frå Rogaland blei landets første lærling. Side 30

K Mens du venter på ambulansen FOKUS: Norsk Luftambulanse og Fagforbundet har samarbeidet om å opprette lokale akutteam rundt om i landet. Nærmere 1500 personer har fått opplæring i å gi livsviktig hjelp til mennesker i en kritisk situasjon, skriver Tom Hans sen i Luftambulansen. Side 36

Sparte hundre millioner I fjor oppstod Oslo sporveier igjen, men ikke bare i navnet; drifts- og vedlike holdsselskapene ble slått sammen, og bestiller- og utførerbyråkratiet ble begravet. På under ett år har effektiviseringsgevinsten vært 100 millioner kroner. Side 32 Fagbladet 12/2014 < 27

sam_27.indd 27

03.12.14 13.28

Illustrasjonsfoto: Ola Tømmerås

SAMFERDSEL OG TEKNISK

KOMPETANSE FOR SIKKERHET: Det er ikke bare terror som truer folks sikkerhet, men penger til utdanningsreformen og kompetanseheving for brann- og redningspersonell glimrer med sitt fravær.

Frykter brannutdanningen havner i skuffen Det er ikke foreslått ei eneste krone til utdanning for brann- og redningspersonell på neste års statsbudsjett. Brann-Norge frykter at reformen skrinlegges. – Vi har ropt lenge etter en utdanningsreform. Allerede på 90-tallet ble behovet for framtidig utdanning utredet, men anbefalingene havnet i en skuff. Nå er jeg redd det samme skjer igjen, sier leder av Norsk Brannmannsforum, Bjørn Rønning. For to år siden la utvalget bak NOU 2012: 8 Utdanning for nye utfordringer fram sine anbefalinger. Konklusjonen var at brann- og redningspersonell trenger en egen fagskole og en høgskole for ledere. Utvalget

ønsket en offentlig godkjent utdanning for brann- og redningspersonell framfor dagens etatsstyrte utdanning.

utdanningsreformen var en del av 2015-budsjettet, sier Rønning.

– Burde se behovet for kompetanse De siste to årene har flom og storbranner herjet mange steder over store deler av landet. Varabrannsjef Johnny Stølen i Ålesund mener det burde fått politikerne til å våkne. Regjeringen har satt av penger på flere områder for å heve kompetansen i politistyrkene. Økt terrortrussel brukes som begrunnelse. Varabrannsjef i – Med de flomÅlesund, Johnny mene og storbranStølen. nene vi har hatt, burde regjeringen forstå at det ikke bare er terrorister som truer sikkerheten for folk. Mange brann- og redningsvesen, spesielt deltidsbrannvesen, trenger absolutt å heve kompetansen for framtidige utfordringer, sier Stølen. Han viser til at 8500 av dagens personell er ansatt i deltidsstyrker i kommunene, og spesielt her etterspørres kompetanse. – Brann- og redningsvesen er mer enn styrkene vi har i byene. Deltidsstyrkene er viktige for samfunnssikkerheten og beredskapen i kommunene, påpeker han.

– Blir ikke prioritert – Kunne påbegynt jobben

Dagens brannskole ligger – Vi hadde ventet at utredninunder DSB, som ifølge regjegen ble fulgt opp i statsbudringens forslag får redusert sin sjettet. Hadde det vært satt overføring med 3,5 prosent. av penger, kunne vi Rønning frykter at dette allerede nå begynt å kan svekke eksisterende forberede læreplaner tilbud. Samtidig gis det og opprettelse av en 37 millioner kroner til fagskolen, som alle kommunene for kompeer enig om at det er tanseheving blant brannbehov for, sier Rønog redningspersonell. ning. Han viser også – Potten for kompeLeder av Norsk tanseheving ligger i til at Direktoratet for Brannmannssamfunnssikkerhet rammeoverføringene. forum, Bjørn og beredskap (DSB) Da er vi avhengig av Rønning. har fastslått at fagat kommunene faktisk skolen må ligge i Trondheim og prioriterer å heve kompetansen høgskolen i Sør-Trøndelag for å i sine brann- og redningskorps. kunne dra veksler på kompetan- Vår erfaring er at det ofte ikke sen som allerede er i området. gjøres, sier Rønning. Tekst: OLA TØMMERÅS – Vi hadde virkelig trodd at

Departementet nekter innsyn Justisdepartementet mener det gjenstår et omfattende arbeid før det kan tas en beslutning om framtidig utdanningsmodell. – Vi er godt i gang med vurderingene, men dette er et omfattende arbeid, som inkluderer en rekke forhold både av faglig, administrativ og økonomisk karakter, skriver Justisdepartementet i et svar til Fagbladet. DSB har levert en samlet høringsuttalelse om framtidig brannutdanning. Det samme har en rekke brann- og redningsvesen. Justisdepartementet har avvist å gi innsyn i disse uttalelsene.

28 < Fagbladet 12/2014

sam_28_29.indd 28

03.12.14 13.28

Kvalitet for frisører og kunder En ny kvalitetssalong er etablert. Salongen Pur Grønn frisør i Haugesund er den sjette salongen som Fagforbundet inngår avtale med.

Grønn fra starten Salong Pur Grønn frisør har vært grønn frisør siden oppstarten for tre år siden. Det betyr at de bruker de mest skånsomme produktene. – Vi var aldri i tvil om valget, sier en av salongens to innehavere, Rita Steinsland. Hun driver kvalitetssalongen sammen med Heidi Kjønnø. – Selv fikk jeg bronkitt av blekemidlene da jeg jobbet i vanlige salonger. Etter at vi begynte å jobbe grønt, er

Da en svensk kommune omorganiserte renholdet og ga de ansatte mer innflytelse, gikk sykefraværet ned og lønnsomheten opp.

SATSER PÅ KVALITET: Rita Steinsland (t.v.), en av innehaverne av Salong Pur Grønn frisør, lærling Marit Elise Lønnegraff og SST-leder Stein Guldbrandsen.

hverdagen en helt annen, forteller hun. Nå har de altså tatt kvalitetsutviklingen et godt steg videre og er godkjent som kvalitetssalong. Et av målene for kvalitetssalongen er høyere grunnlønn og kollektiv provisjon. – Vi ser uheldige sider ved individuelle provisjonsordninger. Det skaper et hysj-hysjmiljø om lønn, og konkurranse mellom frisørene om å grabbe til seg flest mulig kunder. Vi ønsker ikke slike arbeidsforhold, sier Steinsland.

Mye eksem og astma Leder av Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet, Stein Gulbrandsen, er fornøyd med

å kunne signere den sjette avtalen om kvalitetssalong i løpet av de to årene prosjektet har pågått. Samtidig har et tjuetall salonger startet som grønn frisør. Prosjektene er blitt til i kjølvannet av det store frafallet i frisøryrket. Frisører ligger på topp i Arbeidstilsynets oversikt over yrker med astma- og eksemplager. – Det er sløsing med samfunnets ressurser når fagutdannede går ut av yrket etter få år, sier Guldbrandsen. På www.frisorene.no har Frisørenes fagforening komplett sjekkliste over alle krav som stilles til grønn frisør, Miljøfyrtårn og Kvalitetssalong. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

5000 MED FAGBREV I RENHOLD Stadig flere i renholdsbransjen tar fagbrev. I løpet av ti år har nærmere 5000 renholdere i Norge tatt fagbrev og fått tittelen renholdsoperatør, viser tall fra SSB. Og trenden er økende. De siste to–tre årene har rundt 600 tatt fagbrevet hvert år.

For å få fagbrevet, må renholderne gjennom opplæring i blant annet kjemi, materiallære, metoder og utstyr, HMS, smitteforebygging, service og planlegging. I tillegg undervises det grundig OT om inneklima.

I ei tid hvor mange svenske kommuner velger å konkurranseutsette renholdstjenesten for å spare penger, ville forsker Therese Öhrling ved avdelingen for arbeidsvitenskap på Luleå tekniske universitet se på hvordan et godt arbeidsmiljø for renholderne kan kombineres med økonomiske besparinger. Hun forsket på den svenske kommunen Piteå hvor de renholdsansatte har fått mer innflytelse og medbestemmelse i arbeidsdagen. Et viktig Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

Kvalitetssalong er et stempel som henger høyt. Målet er å opprette «den ultimale frisørsalong» med høyest mulig kvalitet på alle områder både for den ansattes arbeidsforhold og kunden. Blant kriteriene for å bli godkjent, er at salongen har tariffavtale og oppfyller tariffavtalens krav til lærlingbedrifter, samarbeider med ansatte om kvalitetsutvikling, bruker grønne produkter og tilfredsstiller kravene til Miljøfyrtårn.

Renholdere fikk bestemme selv

grep er at renholderne har majoriteten av plassene i ledergruppa og har direktekontakt med kundene, for eksempel skolene, uten at det går gjennom en sjef. Resultatet av forskningen viser at medbestemmelsen har gitt fornøyde ansatte, økt motivasjon til å jobbe og stolthet blant renholderne. Sykefraværet gikk ned fra 13 til 5 prosent. Samtidig gikk kvaliteten og effektiviteten opp. – Renholdsenheten i Piteå tenker langsiktig for å sikre et bra arbeidsmiljø. Det er ellers en bransje der det hele tida presses på pris, og da er det vanskelig å tenke langsiktig. At personalet trives og har innflytelse over sitt eget arbeid, gjør virksomheten mer lønnsom, sier Therese Öhrling til SVT. Tekst: Simen Aker Grimsrud

Fagbladet 12/2014 < 29

sam_28_29.indd 29

03.12.14 13.28

Kim Ekhaphop Kjærvoll (22) frå Forsand kommune i Rogaland er den første lærlingen i byggdriftarfaget i landet.

e t s r ø f r Alle Tekst og foto: ELIN MOEN KARLSEN

g n i l r læ

im er glad for at han fekk denne plassen, no ser han lyst på framtida. 22-åringen har allereie vore i opplæring med å vedlikehalde og fikse ting i kommunale bygg i Forsand kommune i to år, men no får han ei utdanning på kjøpet.

Kommunen var pådrivar 1. august i år blei læreplanen for byggdriftarfaget godkjent av Utdanningsdirektoratet. Jarle Kristoffersen, som er rådgjevar i Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet, jublar over at Forsand kommune er i gang med ein ung lærling etter at forbundet i mange år har jobba for å få faget godkjent. – Det er veldig positivt. Så vidt eg kjenner til, er det ikkje andre her i landet som allereie er i gang med dette. Eg veit dei planlegg noko i Finnmark, men dei har ikkje lærlingar endå, fortel Kristoffersen. – Forsand kommune var ein god pådrivar og årsak til at me var raskt ute: Dei hadde allereie ein aktuell kandidat og venta berre på at faget skulle bli godkjent. Eg fekk kjempegod hjelp av Steinar Veland i Forsand kommune til å utarbeide lokalt tilpassa læreplan for faget, fortel Bente Kjos-Wenjum, opplæringskonsulent i Ryfylke Tverrfaglige Opplæringskontor (Rytopp), til Strandbuen. Nevenyttig Kim Ekhaphop Kjærvoll har gått to år på elektro på Strand vidaregåande skole på Tau. – Eg liker betre å gjere praktiske ting enn å sitje og skrive, slår han fast.

Nettopp derfor var vaktmeisterteamet i Forsand kommune ein god plass å få vere og lære. Det er kommunen og Nav som saman har lagt til rette for at han allereie har fått vore på jobb i kommunen i to år. Det blir jobba for å få ei avklaring på om dei to åra kan bli ein del av læretida, som er på totalt tre år. – Det å gå rundt på forskjellige bygg og fikse og hjelpe dei som treng det, trivst eg godt med. Det gjev ei god kjensle å hjelpe andre, fortel den ferske vaktmeisterlærlingen. Denne dagen har han vore på kurs for nytilsette i kommunen. Ekhaphop Kjærvoll jobbar til dagleg saman med Steinar Veland og Morten Bjerga. Veland er driftsleiar og har det faglege ansvaret for at 22-åringen lærer det han skal. – Det er eit veldig bra arbeidsmiljø, der me tar godt vare på kvarandre. Me har mellom anna gått på tur saman på fritida, seier Ekhaphop Kjærvoll. – Kan du tenkje deg å jobbe som vaktmeister resten av livet? – Det kan godt vere, svarer Ekhaphop Kjærvoll. Øyvind Storm, som er leiar for drift og veldikehald i Forsand kommune, kan ikkje lova 22-åringen fast jobb etter læretida. – Me kan ikkje garantere at han får jobb, men me ønskjer jo å lære opp folk, som me kan bruke seinare. Det er viktig med rekruttering, slår Storm fast.

30 < Fagbladet 12/2014

sam_30_31.indd 30

03.12.14 13.27

Fagbrev for byggdriftarar

• Allereie i 1991 var fagbrev for vaktmeistrar til behandling første gong, men Utdanningsdirektoratet sa nei. • Fagforbundet tok opp at arbeidet med å få dette fagbrevet i 2005. • 1. august i år blei læreplanen godkjent.

«Eg liker betre å gjere praktiske ting enn å sitje og skrive.»

Kim Ekhaphop Kjærvoll

LANDETS FØRSTE: Vaktmeistrar har ønskt seg fagbrev i mange år. Kim Ekhaphop Kjærvoll i Forsand kommune i Rogaland er den aller første lærlingen i byggdriftarfaget.

Skaper rekruttering Suldal kommune har også skrive avtale med ein som skal ta læretida si i byggdriftarfaget, og Ryfylke Tverrfaglige Opplæringskontor (Rytopp) er det første opplæringskontoret som har godkjenning i lærefaget. – Det er viktig for oss å ha folk med solid fagutdanning til å drifta kommunale bygg og anlegg, seier Audun Grødem, organisasjonssjef i Forsand kommune, i ei pressemelding frå Rytopp.

– God byggdrift inneber at bygg og anlegg blir vedlikehalde på ein fornuftig og kostnadseffektiv måte. I tillegg skal byggdriftaren ha kunnskap om innemiljø, ventilasjon og varme, og halde auge med både klimautslepp og energikostnader, held han fram. I Suldal er dei også nøgde med å kunne tilby læreplass i byggdriftarfaget. – At vaktmeisteryrket har fått eiga fagutdanning er eg glad for, seier Tordis-Kristin Tobiassen, som er løns- og personalsjef i Suldal kommune. – Me treng rekruttering, og på denne måten kan me sjølve lære opp nye fagarbeidarar slik at dei kan bli ekspertar på våre anlegg, legg ho til. Utdanninga som byggdriftar tar fire år og startar med VG1 bygg- og anleggsteknikk. Dei tre siste åra går opplæringa føre som lærling ute i bedrift. – Byggdriftarfaget passar for deg som trivst med praktisk, allsidig arbeid, liker å ha mange ballar i lufta, er serviceinnstilt, kommuniserer godt med andre og som ønskjer eit yrke der du raskt kjem i jobb, seier Bente Kjos-Wenjum. Fagbladet 12/2014 < 31

sam_30_31.indd 31

03.12.14 13.27

EKSPERIMENTET OSLO SPORVEIER • I 2006 snudde Oslo opp ned på selskapsstrukturen for kollektivtransport i hovedstaden. Oslo sporveier ble delt opp i en rekke selskaper organisert etter bestiller–utførermodell. Kollektivtransportproduksjon AS (KTP) ble opprettet som eierselskap til drifts- og vedlikeholdsselskapene. Oslo sporveier ble et rent bestillerselskap. • I 2008 ble bestillerselskapet omdøpt til Ruter. Dette skulle være mer forståelig for reisende. • Det gamle Oslo sporveier ble stadig mer oppdelt. Til slutt var det 20 selskaper som bestilte, kontrollerte og utførte tjenester for hverandre. • I januar 2011 la konsulentﬁrmaet Rokade fram en rapport

sam_32_35.indd 32

som viste at dette kostet 55 millioner kroner ekstra hvert år bare i dobbeltbyråkrati. • Daværende samferdselsbyråd Jøran Kallmyr (Frp) svarte med å foreslå ytterligere oppsplitting og å la private overta driften av både trikk og bane. Styret ba om en utredning. Denne konkluderte med at sammenslåing ville være mer effektivt. • I 2013 gikk den nye samferdselsbyråden Ola Elvestuen (V) med på å gjenopprette navnet Sporveien AS framfor Kollektivtransportproduksjon AS. Samme år ble drifts- og vedlikeholdsselskaper som tidligere var underlagt KTP, slått sammen i Sporveien AS.

03.12.14 13.27

Det rister i bakken når den femti tonn tunge maskinen løfter opp skinnegangen og banker ned pukk. I morgen tidlig går t-banen stødig forbi Voksenkollen stasjon igjen.

Tekst: OLA TØMMERÅS, Foto: WERNER JUVIK

natt går den enorme pakkemaskinen for fullt, fra sted til sted der det trengs en tryggere skinnegang. Det gjør den stort sett hver natt for å sikre stødige skinner og sikker framkomst for t-banen i Oslo. Slik har det ikke alltid vært. I fjor ble Kollektivtransportproduksjon AS (KTP) og drifts- og vedlikeholdsselskaper slått sammen til ett, med det gamle og velkjente navnet Sporveien AS. Etter sju år med et konglomerat av til sammen 20 selskaper som bestilte, kontrollerte og utførte for hverandre, la selskapet store deler av bestiller- og utførermodellen på hylla. I dag er det ett selskap som sørger for at trikken kommer fram, mens Ruter bestiller. Det er mannskapet som skal ut i natt med den såkalte pakke maskinen veldig fornøyd med. Det står fortsatt Infrapartner AS på arbeidsoverallene, men de tilhører Sporveien AS. – Det er en ny hverdag. Nå får vi lov til å jobbe igjen, sier produksjonsleder Arild Eriksen.

HELE NATTA: Arild Engen og Tronn Kleben styrer pakke maskinen. Før var den for dyr å bestille for driftsselska pet, annet enn når skinnegangen var kritisk dårlig. Nå jobber de hele vakta gjennom.

– Forsinket av byråkratiet Han forteller om mye frustrasjon gjennom sju år med en fragmentert organisasjon og bestiller–utførermodell. – Arbeidslagene satt uvirksomme gjennom store deler av natta og ventet på bestillinger på arbeidsoppgaver, oppgaver som det ikke var penger til å utføre før det sto alvorlig til på skinnegangen. Når vi oppdaget kritiske partier, måtte det meldes inn til eierselskapet, som igjen satte andre til å vurdere utbedringsbehovet og som deretter bestilte oppdraget fra Infrapartner. Det var et vanvittig byråkrati, forteller Eriksen. Han er ikke i tvil om konsekvensene: – Pakkemaskinen ble brukt minimalt. Det igjen ga ustødig

Fagbladet 12/2014 < 33

sam_32_35.indd 33

03.12.14 13.27

GÅR GLATT: Siste bane fra Frogner seteren passerer på andre siden. – Før måtte vi ha bestilt kjøreendring fra et annet selskap. Nå er vi samme selskap og fikser det glatt, sier produksjonsleder Arild Eriksen.

skinnegang, høyere slitasje på infrastrukturen, enda mer risting med dertil økt slitasje på vognene, mer støy for naboene og oftere nedsatt hastighet for vognene, sier han. Ganske mange av de 221.000 daglig reisende på t-banen i Oslo har irritert seg kraftig over forsinkelser grunnet hastighetsnedsettelser. Eriksen er ikke i tvil om at mye kunne vært unngått. – Hele denne driftsmodellen var et gedigent skrivebordsstunt utført av folk som aldri har vært ute i praktisk arbeid. I hvert fall opplevdes det slik for oss, mener han. Frustrerende å vente I natt kjører mannskapet pakkemaskinen fra de partiene som må fikses til partier som bør eller kan fikses – uten at noe annet selskap har vurdert nødvendighet og lønnsomhet av utbedringene. Kvaliteten på linjenettet heves natt for natt. Sju formenn har ansvar for hver sin banestrekning og avgjør hvor innsatsen skal settes inn.

– Det gir et nytt eierforhold til linjenettet. Stemningen er merkbart bedre etter at gutta fikk lov å gjøre jobben sin uten å måtte vente på bestillinger og byråkrati. Det er få ting som er mer frustrerende enn å sitte og vente natta gjennom, sier Eriksen. Karusellfakturering Ved overgangen nord for Vettakollen kommer siste t-bane fra Frognerseteren forbi mens et lag sveiser skjøter på nye skinner i motsatt spor. – Hadde dette vært i fjor, så måtte vi ha bestilt kjøreendring fra T-banedrift som deretter hadde fakturert Infrapartner for endringen, som igjen hadde lagt ekstrautgiften på regninga for arbeidet til KTP. Nå tar vi en telefon og får det fikset. Vi er i samme selskap, smiler Eriksen. Når dagen gryr og arbeidslaget på fire i pakkemaskinen reiser hjem, er ikke bare de aller nødvendigste partiene fikset; standarden på linjenettet er hevet enda et hakk.

34 < Fagbladet 12/2014

sam_32_35.indd 34

03.12.14 13.27

Effektiviserte for hundre millioner kroner

KJENNER SPORET: Arbeidslaget ved Vettakollen stasjon vet hva som skal gjøres og hvordan.

Det siste året har Sporveien effektivisert for ett hundre millioner kroner. – Konkurranseutsetting er ikke alltid svaret, konstaterer nåværende samferdselsbyrå i Oslo, Guri Melby (V). Hun er stolt over den effektiviseringsjobben Sporveien har gjort. I løpet av neste år er målet å effektivisere for nærmere 400 millioner kroner. Melby er ikke motstander av verken konkurranseutsetting eller oppsplitting av selskaper, men avviser kontant at det var veien å gå for Sporveien AS, slik hennes forgjenger Frp-byråd Jøran Kallmyr ønsket og fortsatt tar til orde for. – Styret i Sporveien ba om å få hente inn effektiviseringsgevinsten selv. Det har de klart med glans. Sporveien er i dag et av Europas beste kollektivtransportselskaper, både målt i kvalitet og effektivitet, sier Guri Melby. Hun understreker at det ikke bevilges mindre penger til kollektivtrafikk i Oslo etter effektiviseringen. – Tvert imot. Vi har aldri brukt mer, men får også mer kollektivtrafikk ut av hver krone. For det første året har verdien på effektiviseringen vært 100 millioner kroner. Om verdien av å ha tjenestene samlet i samme selskap, slik Sporveien har gjort for å oppnå gevinsten, sier hun: – Jeg legger meg ikke opp i hva slags selskapsstruktur Sporveien velger. For oss er det viktigere at de leverer best mulig kollektivtransport for pengene.

– Entusiasme skapte suksess – Dette er sunt bondevett satt i system, sier direktør for eiendom og infrastruktur i Sporveien AS, Per Magne Mathiesen. Han registrerer mange positive følger av å slå selskapene sammen igjen. – Fra første stund har vi fått medarbeidere med et sterkere eierskap til infrastrukturen. Motivasjonen har økt, tilbakemeldinger tilsier at trivsel og effektivitet er bedret. Arbeidstida utnyttes bedre. Vi har fått tilbake et «vi» i organisasjonen, der «vi» fikser framfor å kjøpe tjenester fra andre selskaper. Det er ikke mulig å kjøpe noe billigere enn å bruke egne ressurser og egne ansatte med kompetanse, sier han.

Nylig gjennomførte det gjenopprettede Sporveien AS en medarbeiderundersøkelse. – Resultatene er ikke klare ennå, men deltakelsen var særdeles god, forteller Mathisen. Administrerende direktør for Sporveien AS (tidl. KTP), Cato Hellesjø, bekrefter at det ble brukt mye ressurser på å skrive avtaler og kontrollere i tida før 2013. Om det siste året etter at KTP ble Sporveien AS, sier han: – Helt klart en suksess. – Sammen med ansatte fant vi nye og gode løsninger, sier Hellesjø.

KLAR FOR NATTA: Det står fortsatt Infrapartner AS på arbeidsoverallene, men det er bare utenpå. Nå er de ett og samme selskap. Fagbladet 12/2014 < 35

sam_32_35.indd 35

03.12.14 13.28

FOKUS

Nettverket av lokale akutteam som Stiftelsen Norsk Luftambulanse har etablert i samarbeid med Fagforbundet, og som i all hovedsak er brannmannskaper, har reddet flere liv.

75 kommuner med beredskap:

Lokale akutteam redder liv Tom Hanssen Assisterende regionsjef i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og prosjektleder for «Mens du venter på ambulansen».

Hele 75 kommuner har nå etablert Vi er ubeskjedne nok til å påstå at «Mens du venter på ambulansen» er en beredskap i regi av prosjektet en suksess. Og fortsatt er vi så vidt «Mens du venter på ambulansen» kommet ut av startblokka. for bedre å kunne gi hjelp til innbyggere i en livstruende situaNorsk Luftambulanses oppdrag sjon. Det betyr at nærmere 1500 er å redde liv. I alvorlige situasjoner personer har fått nødvendig oppder det står om minutter, vil sjanlæring i å gi livsviktig hjelp.Daglig sene for å lykkes med dette oppdraer førstehjelperne ute på oppdrag get styrkes hvis pasienten får hjelp for å ta hånd om hardt skadde og i påvente av at vi eller andre alvorlig syke pasienter. I år vil vi komme opp i nesten 500 helseressurser skal komme fram. Vi bygger derfor oppdrag. Det betyr at opp en hundrevis av mennesVi er ubeskjedne beredskap ker, både pasienter og nok til å påstå at basert på pårørende, i en alvorlig «Mens du venter lokale ressursituasjon vil ha fått god ser for å gi hjelp. For noen av dem på ambulansen» alvorlig syke har innsatsen fra er en suksess. eller hardt førstehjelperne vært skadde hjelp direkte livreddende. Det mens de venter på ambulanse, lege har vært et bredt spekter av hendelser med pasienter i alle aldre og med eller luftambulanse. Målet er å spare tid og på den en rekke forskjellige sykdommer og måten redde liv og redusere helseskader. Mannskapene har vært alene med pasienten i alt fra noen få skade. Et landsdekkende akuttmedisinsk sikkerhetsnett som et tillegg til minutter til over en time. den allerede etablerte akuttmedisinI enkelte tilfeller har også førsteske beredskapen, er derfor en viktig hjelperne blitt kalt ut for å bistå ressurs. helsepersonell i situasjoner der det I hovedsak består de lokale var bruk for flere ressurser. Tilbakeakutteamene av brannmannskaper meldingene fra ambulansepersonell, tilknyttet de lokale brannstasjonene, lokale leger, luftambulansecrew, i noen kommuner supplert med AMK og ikke minst pasientene og helsepersonell. Det er flere grunner deres pårørende, er svært positive.

til at vi har valgt å samarbeide med brannmannskapene rundt om i landet for å få på plass denne livsviktige beredskapen. For det første er dette mannskaper som står i beredskap døgnet rundt, året rundt, så å si i hver eneste bygd i Norge. Videre er dette personell vi gjennom en årrekke har hatt et nært og godt samarbeid med og som vi er trygg på vil utføre denne oppgaven på en utmerket måte. En tredje faktor er at dette er dedikerte mennesker som ønsker å bidra i sine lokalsamfunn og som er klar for å påta seg denne oppgaven. Før de settes i beredskap gjennomgår mannskapene et intensivt kurs i regi av Norsk Luftambulanse som fokuserer på hvordan de skal ta hånd om pasienter som er i en livstruende situasjon. Kurset er praktisk rettet og tar for seg prosedyrer knyttet til livreddende førstehjelp; hvordan de kan hjelpe den syke pasienten og den skadde pasienten. Førstehjelperne øver også på hvordan de skal opptre i møtet med mennesker i en svært vanskelig situasjon. Et sentralt stikkord i denne sammenhengen er å skape trygghet. I tillegg til kunnskap, utstyres også førstehjelperne med

36 < Fagbladet 12/2014

sam_36_37.indd 2

03.12.14 13.27

Foto: colourbox.com

blant annet hjertestarter, oksygen og en del annet førstehjelpsutstyr. I samarbeidsavtalen med kommunene forplikter Norsk Luftambulanse seg til å retrene mannskapene årlig. I tillegg bygges det opp såkalte kollegastøtteordninger for å kunne følge opp mannskaper som har vært oppe i vanskelige situasjoner.

Det er stor nasjonal interesse for prosjektet. En rekke kommuner har signalisert at dette er en beredskap de ønsker å få på plass, noe som betyr at vi ser for oss en tidshorisont på dette som strekker seg over flere år. Vi er nå i full gang med å forberede opplæring av mannskaper og gjennomfø-

ring av denne typen beredskap i 2015. Mye tyder med andre ord på at vi takket være gode samarbeidspartnere og et brennende lokalt engasjement er i ferd med å finmaske sikkerhetsnettet av førstehjelpere som både redder liv og som skaper trygghet. I tillegg til Fagforbundet støtter også Gjensidigestiftelsen prosjektet. Fagbladet 12/2014 < 37

sam_36_37.indd 3

03.12.14 13.27

SEKSJONSLEDER

Avlyst på grunn av streik

Renholdernes verdi på norske arbeidsplasser er kraftig undervurdert. Verken politikere eller administrativ ledelse ser verdien av den innsatsen renholderne gjør, og de undervurderer betydningen vaktmestere og renholdere har i arbeidet med inneklima. De bidrar til å forebygge sykdom, både hver for seg og sammen. Blant annet bidrar renhold av god kvalitet til å forebygge utvikling og forverring av luftveissykdommer. Både Astma- og allergiforbundet og Arbeidstilsynet har sett denne sammenhengen. På NAAFs hjemmesider kan man finne en inneklimatest for skoler og barnehager, pluss en rekke faktaark og veiledere. På Arbeidstilsynets sider finner du veilederen om klima og luftkvalitet på arbeidsplassene. Arbeidsmiljøloven setter også krav om at arbeidstakerne er sikret et fullt forsvarlig inneklima med luft fri for helseskadelige, sjenerende eller belastende forurensninger. Det later til at politikerne Likevel sitter tenker at hvem som helst kommunestyrer landet kan vaske et golv. rundt og behandler kommunebudsjettene, ofte med forslag til privatisering av renhold. Plutselig er det ikke så farlig. Det later til at politikerne tenker at hvem som helst kan vaske et golv. Vi vet at det ikke er så enkelt. Fagforbundet har kjempet fram en nordisk standard for renhold, INSTA 800. Denne standarden gir klare retningslinjer både for metoder, kjemikaliebruk og standard for renhold av ulike typer rom og overflater. INSTA 800 er ikke bare en renholdsstandard som sikrer godt renhold på en måte som ivaretar inneklima og ansatte, det er også et mulig verktøy å bruke i kampen mot privatisering. Hygiene og renhold spiller en avgjørende rolle for folkehelsa. Den nye folkehelseloven pålegger kommunene et mye større ansvar nettopp for dette. Dersom vi greier å bevisstgjøre våre politikere på sammenhengen mellom godt inneklima og helse, har vi nye argumenter for at renhold er et fag, og at det slett ikke er tilfeldig hvem som utfører jobben.

mer av Handel og Kontor i Fagforbundet. Nye tidspunkter og påmelding blir annonsert på OT www.fagforbundet.no/sst.

Teater og kulturteknisk konferanse Fagforbundet inviterer til Teater- og kulturteknisk konferanse 9. og 10. mars i Keysers gate 15, Oslo. Konferanseprogrammet vil fokusere på muligheter og visjoner for OT teater- og kulturteknisk ansatte i framtida.

Studiemidler fra Fagforbundet Fagforbundet har satt av 20 millioner kroner til studiestøtte. Medlemmer som vil ta fagbrev i renhold, er blant de store gruppene av studier som støttes. Stipendordningen dekker halvparten av egne dokumenterte utgifter, med et tak på 12.000 kroner per kalenderår til: • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse). • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer. • Praksiskandidatopplæring. • Yrkesfaglige kurs. • Lese- og skrivekurs med data. Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter, semesteravgift. • Lærebøker, materiell og kopiavgifter. • Eksamensutgifter. • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting). • Engangsstøtte til datatekniske hjelpemidler: 25 prosent dekkes, inntil 2500 kroner.

• Engangsstøtte til dokumentert påkrevd arbeidstøy: 25 prosent dekkes, inntil 2500 kroner. Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste. • Reiseutgifter. • Diett/mat. Slik søker du: 1. Finn informasjon og søknadsskjema på Fagforbundets hjemmesider, www.fagforbundet.no. 2. Søk før utdanningen er avsluttet. 3. Oppgi utdanningens/kursets navn, utdanningssted, utdanningens/kursets studiepoeng eller varighet og legg ved kopi av tilbud om studieplass. 4. Legg ved originaldokumentasjon på alle utgifter. 5. Søknadene behandles fortløpende. Alminnelig saksbehandlingstid er tre uker. 6. Søknader hvor egne utgifter er mindre enn 1500 kroner, OT behandles ikke. colourbox.com

Helt rent – helt enkelt

Konferansene for park og idrett, kvinner i brann og beredskap og dyrepleierkonferansen måtte avlyses på grunn av streiken blant ansatte som er medlem-

STEIN GULDBRANDSEN

38 < Fagbladet 12/2014

sam_38.indd 38

03.12.14 13.26

ANNONSE

Informasjon om LOfavør

Dobbelt så mange branner i julen

Med disse tipsene går du en tryggere høytid i møte. Julen byr på ribbe og pinnekjøtt, glitrende juletrær og koselige kvelder med levende lys. Vi synger julesanger, drikker gløgg og åpner gaver. Samtidig er også julen høytid for brann, med hele 50 prosent flere branner i desember enn ellers i året. Vi kokkelerer og baker i timesvis, vi tenner lys i hjemmelagde lysestaker av filt og mose, og vi drikker gløgg, juleøl og eggelikør. Vi nyter tiden vi har sammen og tar alle hjelpemidler i bruk for å holde kulda ute. Og vi er uforsiktige. - I følge statistikken øker brannfaren i høytiden, særlig uken mellom julaften og nyttårsaften. Brannene oppstår gjerne i stua eller på kjøkkenet, og dette har med menneskelig aktivitet å gjøre. Vi er mer hjemme i ferien, vi lager mat og koser oss med levende lys. Alt dette kan føre til brann, sier administrerende direktør i Norsk Brannvernforening, Dagfinn Kalheim. Det skal ikke mye til før det tar fyr Så hvis du vil være flinkere i år enn i fjor bør du holde brennbart materiale langt unna stearinlysene og sørge for at asken i peisen er helt død før du kaster den i søpla. Et annet viktig sted å være påpasselig er kjøkkenvifta. Filteret skal være rent og pent - ikke fullt av fett som kan bidra til at en brann på kokeplaten raskt sprer seg gjennom huset. Det skal ikke mye til før ting tar fyr. - 40 prosent av alle boligbranner skyldes elektrisitet, der halvparten oppstår på grunn av feil bruk, og den andre halvparten på grunn av feil på anlegget. Pass på komfyren, ikke tørk tøy på panelovnene, og ta et titt i sikringsskapet for å være sikker på at det ikke er varmgang, oppfordrer Kalheim. I julen drikker vi også mer alkohol enn ellers i året, og med det senkes aktsomheten. Har du kost deg litt ekstra og glemmer adventsstaken eller å slå av ovnen, kan det raskt bli en lei avslutning på feiringen. I nesten 50 prosent av dødsbrannene de siste 10 årene har nemlig alkohol vært involvert.

Ring Medlemsservice 815 32 600 - tast 3 så 2 LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

fel_39.indd 39

lofavør.no

Sørg for at forsikringene dekker brann Men som Kalheim påpeker - det aller viktigste er at du har nok røykvarslere i boligen, og at du har et slukkeapparat tilgjengelig. Begynner det å brenne, er det viktigst å redde liv. Fra en ﬂammebrann oppstår tar det ikke mer enn tre til syv minutter til full antenning. Da teller hvert sekund. - Jeg leser også historier om folk som ikke har forsikringene i orden. Sørg derfor for at du har en husforsikring og en innboforsikring som dekker brann. Dette er spesielt en oppfordring til unge mennesker som strekker seg langt for å få råd til bolig og vil spare på forsikringene. Det meste kan erstattes, og har du husog innboforsikring i orden får du midler til å eventuelt bygge nytt tilsvarende verdien på boligen, samt erstattet verdien på innboet ditt. - Statistisk sett brenner boligen din ned hvert 1000 år. Det kan være 950 år til, eller det kan være to år til. Man vet aldri, og derfor er det så viktig å alltid ta brann på alvor, avslutter han ■ Få ﬂere gode råd til hvordan du enkelt kan unngå brann på lofavør.no

LOfavør Kollektiv hjemforsikring

er en del av ditt medlemskap. Dette er den eneste innboforsikringen i Norge uten øvre forsikringssum. Forsikringen leveres av LOfavørs samarbeidspartner SpareBank 1 og gir deg blant annet følgende fordeler: ■ ■

■ ■ ■

Alt innbo og løsøre i hjemmet ditt er forsikret. Ingen øvre forsikringssum Dekker skade på innbo og løsøre i hjemmet i forbindelse med f.eks. brann, eksplosjon og vannledningsskade Typiske uhell dekkes Enkeltgjenstander er forsikret for inntil kr 300 000,Lav egenandel, kr 3000 kroner

Innboforsikringen er inkludert i medlemskapet ditt med mindre du har reservert deg eller er elevmedlem.

facebook.com/lofavor.no

post@lofavor.no

04.12.14 11.08

fel_40_45.indd 40

04.12.14 11.08

Fotoreportasjen

Foto: werner juvik Tekst: sidsel hjelme

TIMESPILL: Hver time kan du høre klokkespillet fra rådhustårnet. Ritornellene, melodiene som markerer timeslagene, er programmert av klokkenisten på forhånd.

KLOKKESPILL: De 49 klokkene på rådhustaket er montert i fem plan, de største nederst og de minste øverst.

Ringeren i rådhuset

Laura Marie Rueslåtten Olseng har landets særeste jobb. Og landets største konsertpublikum. Møt klokkenisten i Oslo rådhus.

< KONSERT: Laura Marie spiller på klokkespillets mekaniske stokk-klaviatur. Vaierne over tangentene er koblet direkte til kolbene i klokkene på rådhustaket. I bakgrunnen et elektrisk stokk-klaviatur som ikke er koblet til klokkene, og som brukes til å øve på.

fel_40_45.indd 41

Fagbladet 12/2014 < 41

04.12.14 11.08

Fotoreportasjen

ALENE I TÅRNET: Fra det trange rommet i toppen av Oslo rådhus klinger klokketonene utover hele hovedstaden.

RO I SJELEN: Kanne på kanne med grønn te gir ro i sjelen foran en krevende solokonsert.

Klokkespillet i Oslo rådhus

• Nordens største klokkespill, installert til Oslos 1000-årsjubileum i 2000. Plassert på taket av rådhusets østre tårn. • Rådhuset hadde tidligere tre oktavers klokkespill som var dårlig avstemt. Det nye spillet ble bygget ut med én ekstra oktav i diskanten (dvs. de små klokkene). • Består av 49 klokker støpt i klokkebronse; 78 % kobber, 22 % tinn. Legeringen stammer fra Kina og har vært brukt i 5000 år. • Den største klokken veier 4000 kg, den minste 14 kg. • Klokkespillkonsert hver søndag i sommermånedene og en gang i måneden resten av året.

FINPUSS: Klokkespill krever spesielle arrangementer, og ikke alle melodier egner seg. Laura Marie har sju års klokkenistutdanning fra Løgumkloster i Danmark.

42 < Fagbladet 12/2014

fel_40_45.indd 42

04.12.14 11.09

ÂŤI fjor mistet vi en fiss i det automatiske systemet, og hele oktaven med elektriske hamrer eksploderte. Da var klokkespillet taust i en hel mĂĽned.Âť

Fagbladet 12/2014 < 43

fel_40_45.indd 43

04.12.14 11.09

Fotoreportasjen

NYSKREVET: – Jeg liker å utfordre og sprenge grenser for instrumentet, og er glad i samtidsmusikk. Under Nobelprisutdelingen skal Laura Marie urframføre et nytt verk.

FOTARBEID: Klokkespill er kroppsarbeid, og føttene har sitt eget klaviatur.

TANGENTKRAFT: Et mykt knyttneveslag sender lydbølger utover byen.

44 < Fagbladet 12/2014

fel_40_45.indd 44

04.12.14 11.09

TRAPPELØP: For at klokkenisten skal høre hva hun spiller under konserten, legger hun en mikrofon med sender på rådhustaket. Klaviaturet er plassert i etasjen under klokkene. Fagbladet 12/2014 < 45

fel_40_45.indd 45

04.12.14 11.09

80 år etter stiftelsen håper Framfylkingen at et tettere samarbeid med fagbevegelsen kan bringe organisasjonen inn i ei ny blomstringstid. Tekst: Ragnhild Heyerdahl og Tri Nguyen Dinh Foto: Tri Nguyen Dinh

Framfylkingen skyter knopper – Uæææ! Jeg kan se nesten hele Norge! Margrete (5) har klatret opp på ryggen av en stor hval i utskåret tre, og skuer utover Glomma og grøntarealene som omgir Norsk Skogmuseum på Elverum. Nei, ikke hele Norge, kunne vi sagt. Men et stykke norsk arbeiderhistorie, helt klart. For mens barna i Elverum Framlag springer på lette føtter mellom lekeapparatene, stavrer Framfylkingen seg framover. LOs barneog familieorganisasjon fyller 80 år, og gjør sitt beste for å holde seg ung og vital. Under taket på utepaviljongen sitter tre generasjoner Hangård – mamma Eva Kristin, pappa Erik, farmor Marit, farfar Vidar, Margretes bror Jon Eirik og kusine Carmen. Det er pølser på grillen, noe varmt i termosen og et kjølig drag i lufta. Landets største framlag Det var på juletrefesten for snart to år siden at familien Hangård ble introdusert for Framlaget gjennom noen venner som var aktive. Siden har de selv invitert andre med. Aktiviteten «Siste søndag», som – slik navnet tilsier – arrangeres den siste søndagen i måneden, trekker som regel en 40–50 framkamerater hver gang. – Det er veldig sosialt. Dessuten er jo søndag en dag mange syns det er fint å gjøre noe sammen med familien, sier Eva Kristin. Foruten svigerforeldrene har hun denne søndagen fått med seg kollega Hege Marcussen og hennes tre sønner. Og slik har Framlaget på Elverum vokst. Fra oppstarten i 2009 har antallet medlemmer steget jevnt og trutt. I slutten av september var framlaget landets største, med 235 betalende medlemmer. Det er gode resultater for et framlag anno 2014. Men det var ei tid da «frammerne» var flere, da lokallagene var mange og store, og spredt over hele landet.

I jubileumsåret 1984, da Framfylkingen rundet 50, fantes det 23 framlag bare i Oslo. I dag fins 28 lokallag fordelt på hele Norge. Nær døden «Hæ? Eksisterer dere ennå?» Framfylkingens generalsekretær, Kurt Frantzen, har hørt det mer enn én gang. – Det hender jeg møter tillitsvalgte som trodde at Framfylkingen ble lagt ned for 20 år siden. Og ja, det har vært nære på noen ganger. På landsmøtet i 1999 ble det vedtatt at Framfylkingen hadde tre år på seg til å øke medlemstallet, ellers ville hele organisasjonen bli lagt ned. Vekstmålet ble ikke nådd, men organisasjonens dødsdom ble ikke satt ut i livet. I 2011 var medlemstallet «all time low» – snaut 1500 medlemmer. Nå har antallet medlemmer passert 2500, og Framfylkingen er i forsiktig vekst. Kurt Frantzen er igjen optimist på vegne av framtida. Alternativ til speiderbevegelsen Framfylkingens historie begynner med et vedtak på Arbeiderpartiets landsmøte i 1933. Inspirasjonen kom fra blant annet Tyskland og Østerrike. Målet var å skape en «almen socialistisk friluftsorganisasjon» for de minste i arbeiderbevegelsen. Dels for å hindre at barna skulle havne i borgerskapets favn gjennom søndagsskolene og speiderorganisasjonene. Dels for å gi arbeiderklassens barn et fritidstilbud med friluftsliv som en viktig ingrediens. Først i 1977 ble Framfylkingen LOs barneog familieorganisasjon. Det skjedde gjennom et benkeforslag fra engasjerte tillitsvalgte på LO-kongressen. Utover på 1980-tallet var samarbeidet med fagbevegelsen tett mange steder i landet. Framfylkingen vokste til nye høyder.

Framfylkingen

• Arrangerer fritidsaktiviteter for barn, unge og familier. • Gir tilbud til samfunnsengasjert ungdom gjennom blant annet internasjonalt samarbeid og sommerleirer i mange land. • Arbeidet bygger på arbeiderbevegelsens verdier og tradisjoner. • Engasjerer seg i barnepolitiske saker. • På landsmøtet i 2009 var én av tre delegater under 18 år. • Medlemskap koster 50 kroner.

46 < Fagbladet 12/2014

fel_46_47.indd 46

04.12.14 11.10

Foto: Tri Nguyen Dinh

1987 ble et historisk toppår med et medlemstall på 17.000. Så snudde pila. Medlemsras på 90-tallet Generalsekretær Kurt Frantzen mener at Framfylkingen må finne tilbake til de tette båndene til fagbevegelsen dersom organisasjonen skal styrke seg. Derfor er han så glad for det som nå har skjedd i Trondheim, der sentrale fagforeningsmennesker som Kristian Tangen, Mona Bjørn og Pål Sture Nilsen står i spissen for det nystartede lokallaget. Framfylkingen trenger ildsjeler som kan drive lokallag, og ingen kan organisasjonsdrift

bedre enn folk i fagbevegelsen, påpeker generalsekretær Kurt Frantzen. – Framfylkingen kan være et sted der travle fagforeningsfolk kan ta med seg familien sin i stedet for å stikke av fra den. – Er det et mål at Framfylkingen skal være en innfalls port til LO? – Ja, men ikke bare LO. Det viktige for oss er ikke om ungdommene velger å gå inn i AUF, SU, Press, Solidaritetsungdommen eller fagbevegelsen. Hovedpoenget er å skape samfunnsbevisste ungdommer som engasjerer seg i samfunnsutviklingen på en eller annen måte.

SØNDAGSTUR: Leiv Annar Tuveng viser Kristina (f.v.), Sol, Anna, Sebastian og Jonas den botaniske forsøkshagen på Norsk skogmuseum. På fem år har Elverum framlag vokst til å bli landets største.

Fagforbundet et eksempel til etterfølgelse – Vi er i vekst, men vi er fortsatt små i forhold til hva vi kunne ha vært. Det sier Are Tomasgard, LO-sekretær og styreleder i Framfylkingen. Han viser blant annet til Oslo der det er lite aktivitet sett i forhold til folketallet. Tomasgard mener det hviler et ansvar på forbundene for å gjøre Framfylkingen mer synlig, og trekker fram

Fagforbundet som et eksempel til etterfølgelse. De siste to årene har Fagforbundet og Framfylkingen sammen arrangert en familieleir på Ringsaker, der forbundet dekket transport og opphold for familiene. – Vi ønsker at flere forbund gjør som Fagforbundet og ser at de aktivitetene Framfylkingen kan tilby har en verdi for egne medlemmer, sier Tomasgard.

Fagbladet 12/2014 < 47

fel_46_47.indd 47

04.12.14 11.10

Foto: Sissel M. Rasmussen Foto: Ole Morten Melgård

Folk forandrer verden: Jubileumsboka over Norsk Folkehjelps 75 årige historie er skrevet av forfatter Thor Viksveen, som her blir intervjuet av Arne Strand (t.h.).

LIVREDDERE: Tretti prosent av de amerikanske klasebombene som ble sluppet over Laos under Vietnamkrigen, eksploderte ikke, men tar fortsatt liv. Minerydderne Phongsavanh og Kommaly er lært opp av Norsk Folkehjelp.

– Folkehjelpa står for organisering, frivillighet og handlekraft. I tillegg har organisasjonen tonet flagg, og båndene mellom LO og Folkehjelpa er tette.

Folkehjelpere i

eneralsekretær Liv Tørres trakk fram organisasjonens røde tråder i et arrangement i Oslo i november, der jubileumsboka Folk forandrer verden ble presentert. Samtlige av LOs over 900.000 medlemmer er kollektivt tilsluttet organisasjonen gjennom sine forbund. I tillegg har Folkehjelpa 12.000 individuelle medlemmer. LOs jubileumsgave var å bidra til å finansiere jubileumsboka. Tar standpunkt Boka er skrevet av Thor Viksveen, og den slår fast at Norsk Folkehjelp er trygt plassert på den politiske venstresida, men har alltid vært partipolitisk uavhengig. Fra tidlig på 70-tallet ble det internasjonale preget sterkere, ikke minst da Vietnam-krigen raste. I den forbindelse tok forfatteren ordet imperialisme i sin munn, for å markere Folkehjelpas syn på amerikanernes krigføring. – De solidariserte seg også tidlig med det palestinske folket, sa han. Viksveen skriver at det startet med 25.000 kroner i 1981, til et palestinsk barnehjem i Libanon. Som den eneste solidaritetsorganisasjonen, har Folkehjelpa fortsatt sitt hovedkontor i Midtøsten i Gaza by, mens andre har trukket mot det noe roligere Vestbredden.

år

Tekst: STIG H. CHRISTENSEN

Mineryddere Thor Viksveen mener organisasjonen var en stubbebryter de første tiårene etter krigen, da den gikk i spissen for miljø og helse i arbeidslivet, attføring for å få mennesker inn i arbeidslivet og sosial bistand til utsatte grupper. Dette var oppgaver som senere ble en del av velferdsstatens offentlige forpliktelser. Ikke minst trekker Viksveen fram kampen mot miner og klasevåpen. Norsk Folkehjelp er nå en av verdens største humanitære organisasjoner innenfor rydding av disse våpnene. Den har skapt et teknisk miljø i verdensklasse på et meget farlig og komplisert område, heter det i boka. Forfatteren er også imponert over Folkehjelpas antirasistiske arbeid i Norge, som er langt mer omfattende enn han trodde. Det gjelder både kampanjen rødt kort mot rasisme i fotballen og kampen for rasismefrie soner på arbeidsplassene. Norsk Folkehjelp har stått i sterk opposisjon til norsk asyl- og flyktningpolitikk, uansett om det har vært rødgrønn eller borgerlig regjering.

48 < Fagbladet 12/2014

fel_48.indd 48

04.12.14 11.10

Foto: Torgny Hasås

ANSATTE TIL SAK FOR Å BEHOLDE JOBBEN De fem ansatte som Oslo kommune nektet å ta med seg da de overtok driften av hybelhuset de jobbet på, vant jobbene sine tilbake i lagmannsretten, men kommunen har anket. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

slo kommune ville ikke ha med de ansatte da de i fjor overtok driften av hybelhuset for rusavhengige som Kirkens bymisjon har drevet i Oslo sentrum. Nå har Borgarting lagmannsrett fastslått at rettighetene og pliktene som fulgte arbeidsavtalene de fem hadde med Kirkens bymisjon, er overført til Oslo kommune. – Dette er først og fremst fint for våre medlemmer som har fått tilbake jobbene sine som de er glad i, sier Kjetil Edvardsen, forbundsadvokaten som kjørte saken. Viser hvilke regler som gjelder Dommen er også viktig for arbeidet med rettighetene til Fagforbundets arbeidstakere i helse- og sosialsektoren, understreker Edvardsen. Det har ikke vært så mange rettssaker om overdragelse mellom kommunale, private og ideelle arbeidsgivere i denne sektoren. – Hvis dommen blir stående, må kommunen i de aller fleste tilfeller forholde seg til at enten de velger å sette ut eller ta tilbake virksomheter, er det snakk om en virksomhetsoverdragelse, legger han til. Frykter ikke anke Oslo kommune ble også dømt til å betale erstatning for økonomisk tap og oppreisning på til sammen rundt to millioner kroner for de fem Fagforbundsmedlemmene.

Det er av stor betydning å få slått fast hvilke regler som gjelder for de ansatte ved virksomhetsoverdragelser.

Kjetil Edvardsen, forbundsadvokat

Oslo kommune har anket saken til Høyesterett. Da Fagbladet gikk i trykken, var det fremdeles usikkert om Høyesterett vil ta opp anken. – Vi forholder oss rolig. En eventuell dom i Høyesterett blir i så fall en enda tydeligere og overordnet prinsipiell avgjørelse, sier Edvardsen. Mener det er ny virksomhet Kirkens bymisjon har siden 2006 drevet hybelhuset for rusmisbrukere med psykiske lidelser. De har drevet med tilskudd fra kommunen og i kommunens bygård. I 2013 bestemte bydel St. Hanshaugen seg for å overta driften av botilbudet, men de ville lyse ut alle stillingene på nytt. Bymisjonens ansatte fikk ikke fortrinnsrett. De ansatte kontaktet fagforeningen, og sammen med Fagforbundet gikk fem av dem til sak mot kommunen. De mente den kommunale overtakelsen måtte betraktes som en virksomhetsoverdragelse, og at de dermed skulle ha rett til å beholde jobbene sine. Først medhold til kommunen Rett før jul i fjor ble dommen i Oslo tingrett avsagt. Der fikk Oslo kommune medhold i at siden nye mennesker var ansatt og det var innført en del nye rutiner, var dette en ny virksomhet, og kommunen hadde ikke plikt til å ta med seg de ansatte. Fagforbundets advokater mente det var en feilvurdering av retten å anse det som om Kirkens bymisjon bare hadde levert arbeidskraft. Nå har lagmannsretten gitt dem rett i at virksomheten i det store og hele ble videreført og at de ansatte er en del av dette.

Fagbladet 12/2014 < 49

fel_49.indd 49

04.12.14 11.10

DEN LANGE FERDEN Baskerne sliter med å få på plass en fredelig løsning på den langvarige konflikten i Baskerland. Snart fire år etter at separatistbevegelsen Eta erklærte permanent våpenhvile, går fredsprosessen langsomt framover i Baskerland. Tekst: SISSEL HENRIKSEN

50 < Fagbladet 12/2014

fel_50_52.indd 50

04.12.14 11.12

Fredsprosess i Baskerland

HÅP OM FRED: Baskerne i Donostia/San Sebastian, provinshovedstaden i den baskiske provinsen Guipuzcoa, ønsker at det skal bli varig fred i området, men fredsprosessen trekker ut.

et er stor støtte til fredsprosessen i det baskiske folk og i det internasjonale samfunnet. Men det er ingen vilje i Madrid til å delta i prosessen, sier Gorka Elejabarrieta, internasjonal koordinator for det baskiske partiet Sortu. Baskerne er et ikke-indoeuropeisk folk som bor nord i Frankrike og sørvest i Spania, i de spanske autonome regionene Baskerland og Navarra. Regionen Baskerland (Euskadi) omfatter provinsene Vizcaya, Alava og Guipuzcoa.

Foto: Euskalduna/Wikimedia Commons

25 prosent av stemmene Sortu er en del av det såkalte abertzale-venstre, baskiske venstrenasjonalister. Etter at partiet Batasuna ble forbudt i 2003 har abertzale-venstre opplevd at parti etter parti har blitt forbudt eller nektet å stille til valg. De har derfor stadig opprettet nye partier og valgallianser. I regionparlamentsvalget i Baskerland i 2012 fikk venstrealliansen EH Bildu 25 prosent. Alliansen ble nest største parti, etter det moderate baskiske nasjonalistpartiet PNV, som fikk 35 prosent av stemmene. Også i EU-valget i vår gjorde Bildu det svært godt. De ble største parti i Baskerland, med 20,9 prosent av stemmene, og sikret seg en representant i EU-parlamentet. Sortu, som er største parti i Bildu-alliansen, har slitt med å få lov til å registrere seg som parti, men ble omsider offisielt registrert i fjor sommer. Partiets generalsekretær Arnaldo Otegi, tidligere talsmann for Batasuna, sitter imidlertid fengslet, dømt til ti års fengsel for å ha «prøvd å reformere Batasuna». Batasuna ble oppløst i 2013. – Det er et paradoks. Otegi er rett og slett dømt for å ha vært med på å starte fredsprosessen, sier Elejabarrieta. De siste årene har nemlig abertzale venstre kjørt en bred kampanje for en fredsløsning i Baskerland, som har vært rammet av konflikter mellom den spanske staten og den væpnede separatistgruppa Eta siden 1960-tallet.

Eta innledet sin væpnede kamp for baskisk uavhengighet fra Spania i 1968. Ifølge BBC anslår baskiske myndigheter at Eta er ansvarlig for nesten 900 drap i løpet av konflikten, mens rundt 200 mennesker er drept av vold fra politiet og andre grupper knyttet til spanske sikkerhetstjenester. I 2009 la abertzale venstre fram en strategi for ei fredsløsning etter nordisk mønster. I januar 2011 erklærte Eta våpenhvile. Madrid og Paris avviser Spanske og franske myndigheter har konsekvent avvist dialog med Eta. Spanias statsminister Mariano Rajoy sa i 2011 at det var uaktuelt å snakke med Eta. Også Frankrike har holdt seg utenfor eventuelle samtaler, og har sagt at Spania må ta lederrollen for å løse konflikten, som i hovedsak har foregått på spansk jord. BBC skrev i desember i fjor under overskriften «Spanias frosne fredsprosess» at selv om tidligere tiders vold fortsatt kaster en skygge over Spania, så går det svært langsomt framover i forsoningsprosessen, og at dette skyldes at Spanias regjering nekter å delta. – Det startet bra, med konferanse og Etas våpenhvile. Men etter hvert ser vi at Madrids blokade ikke var taktisk, men strategisk. Tre tidligere regjeringer har faktisk forhandlet med Eta, men disse rører seg ikke, sier Elejabarrieta, med henvisning til den konservative regjeringen som ble valgt høsten 2011. Baskisk venstreside har derfor prøvd å bevege prosessen i en annen retning. – Vi tenkte først at den måtte foregå på to ulike arenaer: mellom Eta og Spania/Frankrike på den ene siden, og på den andre siden mellom politiske aktører i Baskerland, om konfliktens røtter. Nå ser vi at det ikke blir noen dialog mellom Eta og Madrid/Paris. Regjeringene er den sterke part. Fortsetter de å blånekte, kan det skape problemer for prosessen. Vi tenker derfor at vi må få dem på banen ved at det baskiske samfunnet presser på for å få Eta og regjeringene til å løse konflikten.

< Fagbladet 12/2014 < 51

fel_50_52.indd 51

04.12.14 11.12

Foto: Sortu

Baskerne og Eta • Den baskiske separatistbevegelsen Eta har drevet væpnet kamp siden 1960-tallet, og er terroriststemplet av EU og USA. • Flere venstreorienterte partier som ønsker økt baskisk selvstyre (abertzalevenstre), har blitt forbudt, anklaget for å støtte Eta. • I 2009 la baskisk venstreside fram en ny strategi for fredelig løsning av konflikten. I januar 2011 erklærte Eta våpenhvile. • Spanske myndigheter har avvist fredsprosessforslaget. • I de valgene der baskiske abertzale venstresidepartier har fått lov til å stille etter 2011, har de fått 20–26 prosent oppslutning i Baskerland.

MYNDIGHETENE TRENERER: Den spanske, konservative regjeringen bidrar ikke til fredsprosessen i Baskerland, mener Gorka Elejabarrieta i Sortu.

Stor støtte Elejabarrieta forteller at et absolutt flertall i Baskerland støtter fredsprosessen. – Baskerne ser at dette er en politisk konflikt, og at den må løses politisk. Ei meningsmåling rundt årsskiftet viste også at bare en av ti mener at Spanias statsminister Mariano Rajoy har bidratt positivt til prosessen. Det er faktisk flere som mener at Eta har bidratt positivt. Fortsatt sitter rundt 500 baskere i fengsel for reelt og påstått Eta-medlemskap, og kravet om soning i Baskerland har bred støtte. I januar toppet det seg i Bilbao, da en lenge planlagt demonstrasjon for de baskiske fangenes rettigheter ble forbudt et døgn før den skulle holdes. Dette førte til at en bred allianse, med blant andre Bildu og det moderate PNV, gikk sammen om en ny demonstrasjon på et litt annet grunnlag, og samlet opp mot 130.000 demonstranter. – Vårt hovedmål med å støtte demonstrasjonen var å holde liv i den skjøre fredsprosessen som foregår i Baskerland etter Etas erklæring om å stoppe sine kriminelle aktiviteter, skrev PNV til Klassekampen etterpå, og lovet at de ville holde oppe presset på den spanske regjeringen om komme med en ny politikk for fangene. I juni i år dannet 150.000 baskere en 120 kilometer lang menneskelig kjede for baskisk selvbestemmelse.

Han viser til at baskere som har representert fangene i fredsprosessen, har blitt arrestert, og at unge aktivister, arresteres og stilles for retten, anklaget for vanlig politisk aktivitet; løpesedler, organisering av valgkamp, demonstrasjoner. Da jeg besøkte Baskerland i 2009 hørte jeg skremmende historier om tortur i fengsel. – Både FN, Amnesty International og Europarådet har fordømt Spania for mishandling og tortur av baskiske aktivister. I oktober 2012 dømte Menneskerettsdomstolen i Strasbourg den spanske staten til å betale erstatning til Egunkaria-redaktør Martxelo Otamendi for ikke å ha etterforsket anklagene om tortur mot ham og andre ansatte i avisa, sier Gorka Elejabarrieta. – Vi anslår at over 7000 baskere har vært ofre for tortur fra myndighetene. Dette er forbrytelser som den spanske staten aldri har villet erkjenne. Baskerland er det stedet i Spania der undertrykkelsen er hardest, sier baskeren. I oktober i år fikk Spania nok en gang kritikk fra Strasbourg-domstolen for ikke å ha etterforsket torturanklager fra fengslede baskere. Ifølge nettstedet basquepeaceprocess.info har domstolen fordømt Spania for slik forsømmelse seks ganger. Fem av tilfellene gjaldt baskere, ett tilfelle gjaldt katalanske aktivister. – Uansett er fakta at Eta har bestemt seg for å avslutte væpnet kamp en gang for alle. Og at abertzale-venstre bevegelsen har større politisk støtte enn noen gang, konkluderer Gorka Elejabarrieta.

«Uansett er fakta at Eta har bestemt seg for å avslutte væpnet kamp en gang for alle.»

En tidligere versjon av denne artikkelen ble trykket i Klassekampen 29. januar 2014. Sist oppdatert 2. november 2014.

Tortur og rettsfarser – Madrid møter fredsframstøtene med tøffere arrestasjoner, sier Elejabarrieta.

52 < Fagbladet 12/2014

fel_50_52.indd 52

04.12.14 11.12

Debatt OMSORG

Et enstemmig bystyre i Oslo har sagt ja til SV-forslaget om tillitsreform. Dette er å bevege seg til fra stoppeklokkeomsorg til en omsorg som vektlegger faglighet og fleksibilitet. Det er den hjelpetrengende selv som har best kompetanse på sitt hjelpebehov fra dag til dag. En god omsorg må ha nødvendig fleksibilitet, og ikke rigide skjemaer og stoppeklokker. I forsøket på å profesjonalisere velferden har vi endt opp med å avprofesjonalisere arbeidsstyrken. Det gir stress og et tungrodd byråkrati for de ansatte, og dermed dårligere tjenester til hjelpetrengende. I Oslo bystyre har vi i SV foreslått, etter mønster fra København, at hjemmetjenesten gjennomfører et forsøks prosjekt med en tillitsreform. Et system der detaljkontrollen av ansatte i hjemmetjenesten opphører. Det skal ikke lenger være slik at hver enkelt av de hjelpetrengende skal være låst til å få et visst antall minutter med hjelp. En tillitsreform kan for eksempel innebære at alle med hjelpebehov blir delt inn i såkalte omsorgsblokker. For eksempel kan man ha «enkle støttebehov», «middels støttebehov» og «store støttebehov». Erfaringene i København er svært gode, og både den hjelpetrengende og de ansatte er langt mer fornøyd. Dette er ekte valgfrihet, hvor ikke minst de ansatte får mulighet til å tenke selv og å bruke sin kompetanse. En helhetlig omsorg er gjort til regel i systemet, ikke avvik. De ansatte i hjemmetjenestene, representert ved Sykeplei-

ARBEIDSMILJØ

Kreftrisiko i feieryrket I forrige nummer av Fag bladet roser Tor Arne Moan, brannsjef i Surnadal kommune, Fagforbundets engasjement og fokus på arbeids miljøet i brann- og redningstjenesten og beredskaps personellets økte kreftrisiko. Han etterlyser samtidig tilsvarende engasjement og fokus på arbeidsmiljøet i feiertjenesten. Feiere er i sitt arbeidsmiljø særlig utsatt for sot og asbest, og tidligere gjennomførte undersøkelser har vist at feieryrket er en av yrkesgruppene med høy kreftrisiko. Dette er en problemstilling Fagforbundet er oppmerksom på, og den ble sist diskutert av faggruppen for feiere under deres faggruppemøte 24. september. Gjennom Fagforbundets deltakelse i den internasjonale feierorganisasjonen ICU arbeider vi også for å få igangsatt et europeisk forskningsprosjekt for å belyse denne problemstillingen.

erforbundet og Fagforbundet, heier på SVs forslag om en tillitsreform, og vil være med på forsøk. Brukerorganisasjonene heier, og byrådet er positive. Det er bra for Oslos omsorgstjenester når et enstemmig bystyre vedtok vårt forslag. Her er det mulig å kombinere ønsket om mer fleksibilitet, bedre brukermedvirkning, mer faglighet og myndiggjøring av de ansatte, og mindre byråkrati. Utfordringen går derfor også til andre kommuner. Ivar Johansen, bystyremedlem for SV i Oslo

Foto: Jan Lillehamre

Fra stoppeklokke til tillitsreform

FOREBYGGER: Fagforbundet engasjerer seg for at feiere skal ha best mulige arbeidsforhold.

Fagforbundet vil på bakgrunn av dette ta initiativ til revisjon av sikkerhetshåndboka for feiere, hvor vi ønsker at det kommer inn et kapittel om kreftrisiko i feieryrket og tips til hvordan man kan redusere eksponeringen for kreftfremkallende stoffer. Fagforbundet vurderer dessuten å lage et tipshefte for feiere liknende tipsheftet «Jobbe i farlig røyk». På denne måten får også arbeidet vi gjør og allerede har gjort for beredskapspersonellets

YRKESSTOLTHET

«Bare» fagarbeider? Barne- og ungdomsarbeidere er ikke «bare», eller hører inn under «annen utdanning». De er fagfolk. Det er nå på høy tid å få øynene opp for en yrkesgruppe som er en av bærebjelkene i oppvekstområdene skole, SFO og barnehage. En yrkesgruppe som kan jobbe innenfor alle områder som har med barn og ungdom å gjøre. En allsidig, relevant, og viktig yrkesgruppe

arbeidsmiljø, overføringsverdi til vårt arbeid med arbeids miljøet til feierne. Gjennom dette arbeidet håper vi å kunne gi nyttige tips og sette ytterligere fokus på problemstillingen. Vi håper dette også kan bidra til at feiernes arbeidsgivere, som er ansvarlig for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, tilgodeser dem med konkrete forebyggende tiltak som reduserer deres kreftrisiko. Stein Guldbrandsen, leder i Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet

som dessverre ofte opplever å bli omtalt som «bare» på arbeidsplassen, og i budsjettpostene ofte satt opp i en sekkepost kalt «ufaglærte og ansatte med annen utdanning». Barne- og ungdomsarbeidere har faktisk fire års utdanning og fagbrev i arbeid med barn og ungdom – de er absolutt ikke «ufaglærte», men innehar verdifull kompetanse innenfor en rekke områder, blant annet: • Planlegging, gjennomføring, ledelse og evaluering av < pedagogisk aktivitet. Fagbladet 12/2014 < 53

fel_53_55.indd 53

04.12.14 11.13

Debatt • Tilrettelegging for lek som gir læring og utvikling for barn. • Planlegging og gjennomføring av aktiviteter sammen med barn og unge innenfor kunst og kultur. • Å planlegge, gjennomføre og evaluere lek og friluftsaktiviteter. • Å bidra til å bygge sosiale nettverk for barn og unge. • Å styrke barns selvfølelse og sosiale kompetanse. • Lage mat og tilberede måltider sammen med barn og unge. • Legge til rette for trygghet og mestringsopplevelser. • Tilrettelegge og velge hensiktsmessige pedagogiske metoder i arbeid med barn og unge i alderen 0–18 år i ulike livs situasjoner. • Arbeide både ute og inne, i grupper eller med den enkelte – med lek, forming, musikk, drama, litteratur eller fysisk aktivitet. • Kommunikasjon med mennesker med ulik kulturell bakgrunn, ulike livssyn og ulik sosial status. • Bidra til brukermedvirkning, forebyggende helsearbeid og sunt kosthold. • Synliggjøre konsekvenser av valg, løse konflikter, være voksenmodell og tydeliggjøre grenser. • Ulike observasjonsmetoder og kartlegging. • Tverrfaglig samarbeid og foreldresamarbeid. • Utviklingspsykologi/tilknytning og relasjoner. • Erfaringskompetanse fra praksis/lærlingtid. • Å være en viktig ressurs i det daglige arbeidet med en helsefremmende oppvekstarena. Alt dette ligger inne i barneog ungdomsarbeiderfaget. Barne- og ungdomsarbeideren bør i større grad involveres, tas mer på alvor, og bli satt pris på. Barne- og ungdomsarbeidere tilhører en av de yrkesgruppene det i fremtiden vil være størst behov for.

Det er på tide å slutte med «klasseskiller» i arbeidslivet. Vi er alle avhengige av hverandre, enten en er høyskoleutdannet, har fagbrev eller er assistent. For at barna og ungdommene våre skal få en så god hverdag og oppvekst som vi ønsker for dem, må ressursene barneog ungdomsarbeiderne representerer tas i bruk og verdsettes. Så til alle barneog ungdomsarbeidere: Vær stolt av yrket ditt og vis hva du kan! Kenneth Solheim, seksjonsleder i Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet Telemark og Kjersti Norwall-Nielsen, områdetillitsvalgt og seksjonsleder i Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Skien-Siljan

MIDTØSTEN

Må jeg melde meg ut?

Observante lesere av Fagbladet vet at ikke alle medlemmer deler LOs og Fagforbundets syn på Midtøsten-konflikten. LO og Fagforbundet har åpent valgt side i denne konflikten og støtter konsekvent palestinaarabernes side og fordømmer – like konsekvent – Israels side og bruker spalteplass på å oppfordre til boikott bl.a. av Sodastream. LO har 900.000 medlemmer, og av dem er 340.000 organisert i Fagforbundet. Det betyr at det som står i Fagbladet, når ut til 340.000 lesere for hver utgave. Det er derfor ikke uvesentlig hva som kommer i bladet. LO/Fagforbundet har altså valgt ut én utenrikskonflikt og bruker mitt og ditt medlemskap til å tale palestinernes sak enten vi vil eller ei. Det er mange andre, langt verre konflikter i utlandet som LO/Fagforbundet ikke tar stilling til på samme måte. Personlig tror jeg valget av Israel/Palestina-konflikten har sammenheng med at mange som i dag har ledende roller

HELTIDSSTILLING

Dagens «løsarbeidere» På 1800-tallet var mange registrert i folketellingene som løsarbeidere. De hadde ikke fast arbeid, men tok på seg arbeid der det var behov for arbeidskraft. De måtte gå fra gård til gård for å spørre etter arbeid. Dagens regjering foreslår å øke adgangen til å ansette midlertidig, og de begrunner det blant annet med at arbeidsmiljøloven må tilpasses dagens samfunn og behov. Det de i realiteten gjør er å legge til rette for flere «løsarbeidere». Vi har dessverre «løsarbeidere» også i dag, for eksempel de som arbeider deltid, er ringevikarer eller sesongarbeidere. Det er viktig for mange arbeidstakere å ha fast, forutsigbar arbeid, inntekt og fritid. Fagforbundet Hedmark sier nei til flere «løsarbeidere», ja til faste og hele stillinger. Alle «løsarbeiderne» på bildet ønsker større stillingsbrøker enn det de har i dag.

i LO og Fagforbundet, i sin tid tilhørte et miljø der nettopp denne konflikten sto i sentrum, og dermed har en spesiell plass i hjertet til mange. Og det er greit. Men er det dermed riktig å bruke en fagorganisasjon for å ta stilling i konflikten? Er de ikke valgt inn for å drive fagforeningsarbeid på vegne av oss medlemmer? Ikke utenrikspolitikk? Eller mener de at å bli valgt, også betyr at deres fanesaker på andre områder skal være med dem inn i fagorganisasjonen? Blir det ikke riktigere hvis medlemmer lager

Bak fra venstre: Aina Borkhus, barnepleier i 51 % stilling, Elverum, Wigdis Bekkemoen, helsefagarbeider 80 %, Åsnes; Hanne Dalvang Trønnes, hjelpepleier 71 %, Tynset; Birgit Storaas Mælan, hjelpepleier 73 %, Tynset; Elin Johnsrud Grenheim, helsefagarbeider 80 %, Trysil og Tone Busch, omsorgsarbeider 75 %, Tynset. Foran fra venstre: Kari Anne

sine egne undergrupper der de som er enige om å støtte eller ikke støtte en sak, kan organisere seg og drive arbeidet derfra? Mitt problem er: Hva skal jeg, som ikke deler LOs og Fagforbundets syn på Midtøstenkonflikten, gjøre? Jeg kan ikke jobbe meg opp til en lederrolle der jeg kan påvirke eller bruke alle de andre medlemmenes medlemskap så mitt syn på konflikten får mer tyngde. Ikke synes jeg det er riktig, heller. Jeg ønsker bare å være organisert i en fagorganisasjon som passer på mine

54 < Fagbladet 12/2014

fel_53_55.indd 54

04.12.14 11.13

Foto: Fagbladet

LØSARBEIDERE: Alle jobber deltid, og alle ønsker større stillingsbrøker.

Pettersen Hoel, sykepleier i 75 % stilling, Ringsaker; Trude Kåven, helsefagarbeider 50 %, Kongsvinger; Terese Snekkersveen, helsefagarbeider 80 %, Stange og Laila Ødegård, helsefagarbeider 50 %, Ringsaker. Hilsen ufrivillige løsarbeidere

alene? Det er så mange som tier – samtykker de med bladet? Eller skal jeg bite det i meg, igjen, og holde munn og penn, og forbli i de anonymes rekker. Kanskje jeg bare skal trekke meg stille tilbake og melde meg ut? Være uorganisert? Er det prisen jeg betaler for å ha et annet syn på Israel enn LOs og Fagforbundets lederskap har? Det blir ensomt, men hvordan kan jeg fortsette i en fagforening som til de grader taler og arbeider mot det jeg er og tror på? Så til alle dere blant de 340.000 i Fagforbundet som – kanskje akkurat som jeg – egentlig bare er ute etter å være fagorganisert og trygg på arbeidsplassen: Kan vi ta de internasjonale konfliktene i andre sammenhenger? Og så til dere som leder oss: Kan dere tenke over om det er riktig å bruke oss medlemmer som brekkstang for deres egne politiske meninger i én eneste utenlandsk konflikt? Det er ikke greit at dere bruker mitt medlemskap i Fagforbundet til å støtte den ene siden i denne internasjonale konflikten. Nå vi jeg gjerne høre hva andre synes om dette – så jeg kan ta stilling til om jeg må melde meg ut. Trude Sandberg Oiknine, Oslo

rettigheter og muligheter som arbeidstaker på min norske arbeidsplass. Slik at jeg kan bruke min fritid til å ta stilling til og arbeide for – for eksempel – en utenrikskonflikt som ligger mitt hjerte nært. Hver gang Fagbladet ligger i postkassa, synker hjertet i brystet, og jeg får en klump i magen: Hva står det denne gangen? Blir det denne utgaven som kommer med så graverende påstander om Israel/Palestinakonflikten at jeg må komme ut av skapet mitt og si ifra – så 340.000 andre får vite hvor jeg står? Kommer jeg til å stå helt

PRIVATISERING

Barnevern har gitt en privat utbyttefest! Aftenposten skrev i høst om sju private aktører som til sammen har tjent 550 millioner på barnevern. I 2013 kjøpte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet institusjonsplasser for 1,3 milliarder fra det private. Dette utgjorde 46 prosent av alle utgiftene til institusjonsplasser,

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

og tallet har vært økende de siste fem årene. Vi er i ferd med å kjøpe oss helt ut av noe som burde være et offentlig ansvar. Pengene skulle ha blitt brukt til å gi barna et bedre tilbud, og ikke til profitt, sier Mimmi Kvisvik i FO. Jeg er helt enig med forbundslederen i FO. Vi snakker ikke om ideelle organisasjoner. Vi snakker om private, kommersielle aktører og investorer. Flere har tilknytning til styrtrike konsern i utlandet. Dette handler om store lønnsomme anbud, konkurranseutsetting og omfattende byråkrati med økonomi i fokus. Private ser lønnsomhet i å tilby andre og rimeligere arbeidsavtaler til de ansatte sammenlignet med det offentlige. Pensjonsavtalene er også ofte betydelig dårligere. Dette alene burde bekymre oss! Bufetat er ikke i stand til å tilby de tjenestene de skal etter barnevernsloven uten private aktører, sier en gründer innenfor barnevern. Barnevern er med andre ord blitt «big business». Det har gitt en privat utbyttefest! Statssekretær i Barne-, likestilling og inkluderingsdepartementet Kai Morten Terning (Frp) synes det er uproblematisk at det tjenes store penger på barnevern. Han sier videre at det ikke skiller seg fra at for eksempel entreprenører bygger veier for staten. Vi har mange nok historier der barn forteller at de har

flyttet titalls ganger under oppveksten. Samtidig vet vi at forutsigbarhet, relasjoner og tilknytning er sentrale faktorer for å etablere en god oppvekst. Det å verne om barna burde være et offentlig samfunnsansvar med høyeste prioritet! Det gir på sikt god økonomi i alle ledd. Det er forebygging, omsorg og ansvar for hverandre. Det er også kjærlighet, et ord som barnevernsbarna selv etterlyser. Fremfor å investere i et godt offentlig og robust barnevern, privatiseres en gruppe sårbare barn. Det er nettopp det dette handler om. Vi mister kompetanse og viktig kunnskap underveis. Dette må vi kjøpe tilbake! Alt handler om marked og markedskrefter. Det er enkel logikk. Er dette virkelig en ønsket utvikling? De selskapene som ser at det er store penger å tjene, benytter seg bare av mulighetene. Det gjør noe med menneskesynet når barn blir store inntektskilder, har tidligere barneminister Inga Marthe Torkildsen uttalt til Klassekampen. Situasjoner kan oppstå der barna ofres til fordel for lønnsomhet. Jeg har meldt min bekymring til LO-leder Gerd Kristiansen. Hun lovet å jobbe videre med saken, det skal jeg også gjøre, og jeg håper du som leser dette, gjør det samme. Sammen er vi sterke! Cecilie Agnalt, gruppesekretær Østfold Ap

Fagbladet 12/2014 < 55

fel_53_55.indd 55

04.12.14 11.13

GJESTESKRIBENT

Det starter med reklamen midt i oktober. Med små hint om at det er lov å begynne å tenke på jula. Det begynner å krible under føttene. Denne ubehagelige følelsen fordi jula starter så altfor tidlig.

O jul med din glede… Hannah Wozene Kvam Kultur- og nærmiljøleder, artist, skribent og slam-poet. < Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Ingeborg Gjærum Miljøverner og student.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.

Det skrur seg opp cirka tre uker senere når jeg går i Bogstadveien og ser at de har hengt opp julepynten i gata. Uten lys. Nok et hint. Det nærmer seg med stormskritt nå. Snart kimer det til julekveld. Ikke skyld på handelsstanden hvis du ikke er i mål når det kimer inn til julekveld. Og så kommer den ultimate beskjeden som liksom sparker julestria skikkelig i gang. Det skjer som regel på Dagsrevyen med et nyhetsanker som kan fortelle oss at så og så mye tror bransjen vi vil bruke på julegaver. I år er det snakk om at vi kommer til å bruke 53 milliarder på jula. Det er ifølge Virke en økning på fem prosent fra i fjor. Jeg tror knapt det er sant. Hvordan greier vi det? Svaret får jeg fra nyhetsankeret som smilende forkynner at det er grunnet en ekstra handledag i år som vi ikke fikk i fjor. Ja vel. Jeg lager min egen forklaring som jeg selv syns høres mer sannsynlig ut. Det kalles kjøpepress. Utpressing. Den langsomme innflygningen til desember måned som får de fleste, meg selv inkludert, til å fyke rundt som hodeløse kyllinger med løse lommebøker fordi vi bare må, må, må ha det. Det er tross alt jul bare én gang i året.

Selv får jeg dragetendenser. Det betyr at jeg visualiserer meg selv med flammer ut av kjeften mens jeg svinger en enorm gedigen hale over hele julehandelen for deretter å utløse det rene Armageddon. Åh, hvor godt det hadde vært å kunne stoppe hele greia.

for at vi fikk den store juleopplevelsen hvert år. Jeg husker spenningen over julegaver, og lykken over å få akkurat det jeg ønsket meg. Jeg likte å høre juleevangeliet bli lest før julemiddagen, spent og glad med «Og det skjedde i de dager».

Far lagde magiske julekonserter i Oslo Domkirke, og jeg gråt hvert år når en ung klokkeklar guttestemme sang Pie Jesu. I år blir det ekstra nostalgisk når min far holder sin siste julegudstjeneste etter lang og tro tjeneste. Han blir pensjonist. Jeg skjønner ikke helt hvor Vi trenger ikke å gjøre det disse følelsene ble av. Når alle andre forventer av oss, var det jeg gikk fra juleglad til et hjerte fylt av julekval? men dyrke vår egen jul. Selv har jeg reist vekk de fleste juler siden jeg var tjue år gammel. Til steder hvor jula kun personlighetsforstyrrelse hos meg. Jeg kan, som dere sikkert har skjønt, er et blaff. Steder hvor folk feirer sammen istedenfor å bure seg inne ikke fordra denne tida av året. med seg og sine. Etiopia er den Samtidig får følelsesregisteret mest suverene vinneren. Der feires jula utløp rundt jul. 7. januar. Da slakter vi lammet, lager Da jeg var liten, elsket jeg å våkne på julaften. Det var lukta av stivelse, god mat, spiser til vi nesten sprekker, våkner mett og fyllesjuk dagen røkelse, nelliker og appelsiner, etter. Ferdig. hjemmebakt og et hus kledd i hvitt og rødt. Nøye planlagt og gjennomNå i ny jobb som kultur- og nærført av min mor som pusset vinduer miljøleder på Ammerudhjemmet og sølvtøy, bakte sju slag, lagde hjemmelaget leverpostei og skrubbet bo- og kultursenter, er jeg igjen tilbake til den nostalgiske jula. Jeg gulvene skinnende rene. Hun finner fram julesanger, jeg planlegger brygget juleøl i kjelleren og sørget Du syns kanskje jeg er litt vel surmaga. Det er sant. Jeg er det. Det er jeg den første til å innrømme. Men det skal sies at førjulstida og jula selv fører til en form for

56 < Fagbladet 12/2014

fel_56_57.indd 56

04.12.14 11.14

colourbox.com

julekonsert, jeg booker artister hvor jula står skrevet i stor skrift over hele repertoaret. Jeg hører beboerne synge julesanger med en tåre i øyekroken, og da kjenner jeg på en ektefølt glede. Kirkens Bymisjon sparker i gang aksjonen med navnet «Gled en som gruer seg til jul», og hele Ammerudhjemmet har strikka oransje skjerf som henger rundt i byen. Det planlegges pynting. Lucia, barnehagene kommer og synger jula inn. Snørr og tårer kommer til å renne. Det vet jeg. Og jeg merker at jeg snur blikket vekk fra meg selv og til dem som faktisk blir glad av at vi bryr oss om jula. Og at vi gjør det hyggelig for dem som bor på hjemmet. Og så har jeg en kjæreste som elsker jula. Som minner meg på at jeg faktisk kan gjøre noen egne grep for å sette pris på juletida. At jeg kan gjøre det jeg selv setter pris på og droppe resten. At vi ikke trenger å gjøre det alle andre forventer av oss, men dyrke vår egen jul. Kanskje det blir venner på julaften i år? Eller kanskje det blir bare oss to? Her er det ingen begrensninger. Det en tid hvor jeg kan hente meg inn etter en hektisk høst. Med alle de bøkene jeg ikke har fått lest og alle de filmene jeg så gjerne skulle ha sett. Kanskje det til og med blir et juletre i år. Litt sånn Bollywood-style med sterke farger og bling. Så når min kjære 1. desember setter på Elvis Presleys juleplate, ja da kryper jeg opp i sofaen og lar alle negative tanker fly ut vinduet. For da er det jul. Jeg lover. God jul. Fagbladet 12/2014 < 57

fel_56_57.indd 57

04.12.14 11.14

OSS

25-ÅRSJUBILANTER: Bak fra venstre: Marit L. Borgen, Cecilie Røed, Kim Roger Svendsen, Marianne Pedersen og Karin Richardsen. Foran fra venstre: Grete Selenius, Grethe Røhmesmo og Gro Lie.

40-ÅRSJUBILANTER: Bak fra venstre: Astri Bærøe Mathisen, Astrid Emilie Hansen, Bjørg Thorsen Løvendahl, Nanny Hetmann og Solveig Isaksen. Foran fra venstre: Astrid Larsen, Aud Turid Golden og Bjørg E. Olsen.

Jubilanter i Østfold Fagforbundet Sykehuset Østfold avd. 440 har arrangert fest for årets jubilanter. Det ble delt ut jubileumsmerker for 25 års medlemskap i Fagforbundet og for 40 års medlemskap i LO. I

sin tale til jubilantene understreket avdelingens leder, Christin Andersen Löfman, viktigheten av å være organisert for å kunne ivareta og bedre de ansattes vilkår og rettigheter.

25-ÅRSJUBILANTER: Fra venstre: Anne Haugerud, Kai Hansen, Else Gylseth Franzen, Roger Edvardsen, Eirin Andersen, Geir Sundby, Hildegunn Jektvik, Iren Vollstad, Solveig B. Paulsen og leder Sissel-Anne Clausen.

007 gjorde stas på jubilantene 40-ÅRSJUBILANTER: Fra venstre: Dagrunn Witzøe, Lill-Evy Bregge, Haldis S. Dalhaug, Laila Lænd Hansen, Astrid Johansen, Astrid Pettersen, Astrid S. Johansen og LO-leder Bengt Ole Larsen.

Fagforbundet Narvik avd. 007 hedret medlemmer med langt medlemskap i Fagforbundet og LO i høst. Det ble delt ut gullnål for 40 års medlemskap i LO og sølvnål for 25 års medlemskap i FagforTekst: Børre Liebeck bundet.

Niklas Skjelin underholdt med selvkomponerte sanger og gitarspill, og jubilantene koste seg med snitter og kaker. Tekst: Christin Andersen Löfman

Sprek 40-årsjubilant på Røst I sommer hadde vi møte i Fagforbundet Røst avd. 514, og i den forbindelse hadde vi gleden av å dele ut diplom og gullnål til Helga Hansen, som har vært organisert i 40 år. Helga er en sprek 88-åring som møter oss med et smil. Hun sluttet å jobbe på begynnelsen av 90-tallet etter mer enn 20 år som nattevakt. På bildet er hun omkranset av leder Hilde-Beate Johansen og pensjonisttillitsvalgt Magnor Arntsen. Vi gratulerer!

58 < Fagbladet 12/2014

fel_58_59.indd 58

04.12.14 11.15

Kontakt Oss!

tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Trofaste tillitsvalgte Jubileumsfest i Sporveien Oslo Sporveiers Arbeiderforening holdt jubileumsfest med merke- og diplomutdeling i oktober. Av de 65 inviterte, meldte 19 seg på, og 15 av jubilantene med 25 års medlemskap i Tekst: Øystein Wiik forbundet og 40 år i LO møtte opp.

Da Fagforbundet St. Olavs Hospital arrangerte sin årlige merkeutdeling, ble Unni A. Aasen og Ingebjørg Nordbakke takket av som mange årig tillitsvalgte i foreningsstyret. De har nå valgt å gå inn i pensjonistenes rekker. Tusen takk til dere begge for den innsatsen dere har Tekst: John Olav Berdahl lagt ned.

Stolte helseansatte I midten av oktober gjennomførte Fagforbundet St. Olavs Hospital vår årlige merkeutdeling for 25- og 40-årsjubilantene. Gratulerer til alle jubilanter. Tekst: John Olav Berdahl Foto: Sigmund Eidem

Fagforbundet Eidsvoll hedret sine medlemmer

25- og 40-ÅRSJUBILANTER: Aase Wigdis Fosshaug, Inger Sjåeng, Synnøve Bodin, Mona Lill Bakken og Bent Berger.

50 ÅR I ÅR: Mona Tanem, AnnKristin Leonsen, Berit Smedsrud og Arnfinn Hjell.

I slutten av oktober hadde vi vår årlige fest for alle våre medlemmer. Det ble servert middag, kaffe og kake, og det var dans til levende musikk. Medlemmer som har vært med i Fagforbundet i 25 år eller 40 år i LO, ble spesielt invitert. Dessverre var det mange som var forhindret fra å komme, men de som deltok, fikk merke og diplom. De som fyller 50 og 75 år i 2014 ble også invitert, og møter de på festen, får de en oppmerksomhet av fagforeningen. Tekst: Ragnhild Oppegaard Fagbladet 12/2014 < 59

fel_58_59.indd 59

04.12.14 11.15

kryssord

Inngående

Møbel

Mål

Lever

Mot

Skjær

Streben

Etterlyst

Hermod

11-2013

Abstrakt

Belegg

Skepsis

Hevde

Rett

Avis

Sjødyr

Overkomme Menighet

Fugl Hovedstad Bildel

Hærsette

Rappe

Kjerre

Gutte navn

Mynt fork.

Nedbør

Tekke

Blomst

Artikkel

Djerv

-ord

Rett

Rett Kompakt

pron.

Vinner Overhode

Selv Norsk elv

Løvtre art.

Inn-

Titteskap

Fuglelyd

samling

Polit.-

Kvinne

parti

Behendig

Skrott

Løsningen på kryssord nr. 12 må være hos oss innen 10. januar! Merk konvolutten med «kryssord nr. 12» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Gløde

Vinnere av kryssord nr. 9

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

Navn Adresse Postnr./Sted Når mottok du bladet?

Tauende

Pålegg

Ikke

Kjør Gutte navn

Polit. parti

Teppe

Splitte

Ost

Nynorsk

Kna

Skjells

Person.

Bestå

Dorsk

Juvel

Toneart

Lege fork.

Meddele

Husdyr

Kort

Slikkeri Bakverk

Hyl

S O K S V E S T B E K

L A I L A H A

B E G I V E U N E I E H N T I N E D R E T T E D B T E T E R R I A G Y K E K R T R U T

P P I O D L E S R T A L L T Å M L E E R L I B G

D E T U M I E N G Y R Ø S N U N S A U K L E E R

T M I I L B A E K R E T U A R D A L A E B E G R

U L E V G A N G S I N A S I R F S T Ø U S E N E T L U S U T R V E U A K L A D M A R E M Y

E P Å T D R E S S E R E

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Nina Bjørnrud 1388 Borgen Grethe Dybedahl 1870 Ørje Arne Jacobsen 8660 Mosjøen

60 < Fagbladet 12/2014 11/2013

fel_60.indd 60

04.12.14 11.16

nyberg

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Simen Aker Grimsrud simen.aker.grimsrud@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 37 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no 23 06 44 48 Nina Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 ANNONSER Lars-Kristian Berg lakris@lakrismedia.no Telefon 930 03 338

Repro/trykk Aktietrykkeriet AS

Den gamle damen og blomstene Det fins en historie om en travel forretningsmann og en gammel dame som traff hverandre på en pendlerbuss inn til byen. Hver dag kjørte mannen inn til kontoret, og han var forundret over den gamle damen, som alltid satte seg ved vinduet, åpnet det og kastet noe ut i lufta. Til slutt kunne han ikke dy seg: Hva er det du driver med? – Jeg syns det er så tomt og trist langs veien, så jeg kaster ut blomsterfrø, svarte damen. Forretningsmannen ristet på hodet: – De fleste frøene faller på asfalten, blir knust av bilene

eller spist av fuglene. Og de som er igjen, vil jo trenge vann for å vokse opp. – Jeg vil bidra med mitt, så får naturen bidra med resten, sa damen. Mannen ristet på hodet og tenkte at hun der er ikke helt god… Han ble utplassert et annet arbeidssted en periode, men året etter var han tilbake på den samme pendlerbussen. Til sin overraskelse så han ut av vinduet, og oppdaget alle de fargerike og vakre blomstene som sto i veikanten. Den gamle damen hadde greid det!

Men hun var ikke å se, og han spurte bussjåføren hvor hun var blitt av. – Hun var ikke bare gammel, men også veldig syk. Hun døde ikke så lenge etter at du snakket med henne, svarte sjåføren. Da forstod forretningsmannen. Hun hadde ikke gitt en gave til seg selv, men til alle andre som brukte veien. Alt vi høster, må først såes. Og det vi selv ikke kan høste, har verdi fordi andre kan høste av det. Dagen etter satte mannen seg ved vinduet. I veska hadde han en pose blomsterfrø…

Per Flakstad

Fagbladet 12/2014 < 61

fel_61.indd 61

04.12.14 11.16

Etter jobb

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: Werner Juvik

Som sjuåring strikket hun en gul gryteklut. Siden har hun vært hekta. May-Britt strikker støtt.

Strikkedilla

May-Britt Heitmann Alder: 63 år Familie: Gift, tre døtre, sju barnebarn. Jobb: Boligsekretær, Finnmarkssykehuset Kirkenes. Hobby: Strikking.

Å strikke er min måte å slappe av på, sier May-Britt Heitmann. Moren lærte henne å strikke da hun var sju, og siden den gang har hun knapt latt hendene ligge stille i fanget. Fra den første grytekluten avanserte May Britt raskt til større utfordringer. Det er mange år siden hun mistet tellinga på hvor mange votter, vanter, luer, sokker og skjerf hun har på samvittigheten. Men én ting er hun sikker på: – Jeg har sikkert strikket over 100 gensere. Med stor familie, døtre og svigersønner og sju barnebarn i voksealderen er det aldri noe problem med etterspørselen. Ønsker de seg en Marius-genser, får de en Mariusgenser. Hun er akkurat ferdig med to – til to av døtrene sine. Og det gikk unna i en fei: – Jeg brukte vel cirka to uker på de to genserne. Så var det svigersønnene. Alle tre hadde bursdag på forsommeren, og fra svigermor var det Marius-genser til alle sammen. Å få tid til all strikkingen ved siden av hektisk jobb på sykehuset i Kirkenes, er ikke noe problem:

– Jeg strikker fort! Hver dag etter middag er det fram med strikketøyet. Jeg strikker mens jeg ser på tv, og jeg strikker når vi kjører bil. Når mannen min kjører og jeg sitter ved siden av, altså, ler May-Britt. I tillegg til at hun er storforbruker av eksisterende strikkemønstre, har hun også utviklet sitt eget. De mønstrede sokkene i dobbeltstrikk er blitt en hit blant både små og store. – Se her, de er veldig varme. Nå har jeg strikket fire par herresokker på litt over ei uke. Da May-Britt for fem år siden var med på å dra i gang julemesse på sykehuset, måtte hun for første gang sette prislapp på strikkearbeidene sine. Det var en høy terskel å komme over etter å ha gitt bort arbeidene sine i 50 år. – Det var forferdelig å sette på prislapper. Jeg hadde bare lyst til å si at hvis dere vil ha det, så ta det. Men da jeg først hadde kommet over terskelen, gikk det greit. Og May-Britts strikk er etterspurt på julemessene. – Jeg aner ikke hvor mye jeg har solgt, men det er mange, mange hundre plagg. Til julemessen i fjor strikket jeg 50 par sokker og 30 par tøfler. Jeg hadde en av hver igjen. Og jeg vet at de er spredt over hele landet, og også sendt som julegaver langt ut over landegrensene. De som måtte frykte at May-Britt går lei og legger ned strikkepinnen, kan bare slappe av. – Jeg kommer til å strikke så lenge jeg kan puste, forsikrer hun.

62 <Fagbladet 12/2014

fel_62.indd 62

04.12.14 11.17

Fagbladet 12/2014 < 63

fel_63+(67).indd 63

03.12.14 14.04

B-Postabonnement

Fagforbundet har over 340.000 medlemmer. De representerer mer

Foto: Monica Larsen

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Bringer jula til Asker

Tollef Wøien har de siste 25 årene vært med på å felle julegrana som pynter opp på torget i Asker i desember. – Det har blitt en fin juletradisjon. I år fant vi et veldig flott tre i en privat hage, sier 63-åringen, som til daglig jobber i Asker drift. Han er en av 31 gartnere som er organisert i Fagforbundet. ###*P <60>Fagbladet *I/*Y

fel_64+(68).indd 64

03.12.14 14.05