Fagbladet 2015 03 - HEL by Fagbladet

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

www.fagbladet.no

Nr. 3 - 2015 < For medlemmer i Fagforbundet

ENDELIG ERSTATNING ETTER YRKESSKADE SIDE 4

FRITT ORD-PRIS TIL VARSLER SIDE 19

NORSKOPPLÆRING OG JOBBTRENING

Forsidefoto: Werner Juvik

SIDE 36

fag153hels1.indd 1

NATTARBEIDERE SIDE 44

11.03.15 09.43

INNHOLD

I stedet for å yte mest mulig hjelp, satser hjelpeapparatet i Klepp kommune på at innbyggere under rehabilitering skal klare mest mulig selv.

Foto: Erik M. Sundt

FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 40 FOKUS: Mangler sexologisk kompetanse 42 Seksjonslederen 57 Debatt 60 GJESTESKRIBENT: Ingeborg Gjærum 62 Oss 64 Kryssord 66 ETTER JOBB: Smørblid

Ungdommens stemme Kroppen er dekket av politiske tatoveringer og fylt med ungdommelig engasjement og pågangsmot. Christina Beck Jørgensen tar gjerne to nye år som leder for Fagforbundets 35.000 ungdommer.

Tema

Tett samarbeid gjennom mange år

HVER MANN SIN OPPTUR

Berit Taaje og Trond Egil Aaserud føler seg trygge som fosterforeldre takket være solid støtte fra Heggeli barnehjem. Familiekonsulent Kristin Bjerke kommer når det trengs.

Kvalifiserer for helsearbeid

4 Fikk anerkjennelse etter fire års kamp 10 TEMA: Psykiatri 16 PORTRETTET: Christina Beck Jørgensen 19 Varsler fikk Fritt Ord-pris 20 Blå omsorg gir gode liv 23 Pensjonsstrid ved privatisering 27–42 HELSE OG SOSIAL 43 – Stater er undervurdert 44 FOTOREPORTASJEN: På sporet 50 Endelig fast jobb 54 Håpet som brast i Egypt

Foto: Monica Larsen

Foto: Eivind Senneset

Kommer seg raskere på beina

Jan Åge Olsen bruker loppene til å leve et aktivt liv. Han er blitt kompis med ADHD-diagnosen fordi han møtte hjelpere som så det positive i all energien hans.

Ungdom og seksuelle overgrep

Mange fagfolk er utrygge på hvordan de skal møte ungdommer som har vært utsatt for seksuelle overgrep, skriver fokusforfatter Anne Marie Pile.

Foto: Per Flakstad

Med egen veileder og godt samarbeid med Nav-kontoret håper sykehjemmet på Åsnes å sikre rekrutteringen av helsefagarbeidere.

Fra utestengt til fast jobb

Da helsefagarbeideren krevde fast jobb, ble hun ble strøket fra vakter hun var satt opp på. Nå har Fagforbundet hjulpet henne til fast stilling.

2 < Fagbladet 3/2015

fag153hels2.indd 2

11.03.15 09.44

Tre sider av samme sak på lavest mulig lønn og pensjon. Det er nok en gang tilbudet og kvaliteten han sier skal bli bedre. I kulissene lurer det store privatiseringsspøkelset Tisa, en frihandelsavtale som forhandles fram av en gruppe rike land under arbeidsnavnet Really Good Friends

«Det mest uspiselige er at reformene gjennomføres under dekke av at det skal bli bedre for oss alle.» of Services. Problemet er bare at de ikke er gode venner av velferdstjenester, men av internasjonale selskaper som vil tjene penger på å overta dem. Avtalen innebærer også at det ikke er mulig å ta tjenester som er privatisert tilbake i offentlig regi, uansett hvor lite vellykket utfallet blir. Nå skal det i anstendighetens navn sies at det var de rødgrøn-

ne som på Norges vegne innledet Tisaforhandlingene i 2013, men det gjør ikke saken noe bedre. Heller ikke at den blåblå regjeringen i det norske åpningstilbudet har krevd at sykehustjenester, sosiale velferdstjenester og offentlig utdanning ikke skal omfattes av avtalen. Det er få land som har offentliggjort sine krav, og vi vet ikke hva Norge må gi i forhandlingene. Den reformiveren de blåblå har lagt for dagen er ikke egnet til å berolige noen. Det mest uspiselige er at reformene gjennomføres under dekke av at det skal bli bedre for oss alle. Ikke fordi det er noen som skal tjene seg enda rikere. Det hadde stått mer respekt av om det ble sagt høyt. Vi får satse på at folk flest ikke lar seg lure.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

I regjeringens forslag til helsereform er fritt behandlingsvalg et viktig punkt. Pasientene selv skal få velge om de vil behandles privat eller offentlig. Målet er at folk skal få et bedre tilbud og slippe å stå i helsekø. I første rekke skal ordningen gjennomføres i løpet av året innenfor rus og psykiatri, og en av søylene i reformen er at vi nå skal kjøpe mer fra private gjennom anbud. En rekke fagfolk frykter at dette kan føre til et a- og b-lag blant pasientene. LO har i høringsrunden bedt om begrensninger i muligheten til å ta ut utbytte, for å hindre at enklere diagnoser blir prioritert framfor kronikere og folk med et mer sammensatt sykdomsbilde. Altså de minst lønnsomme. Den planlagte jernbanereformen har også satt sinnene i kok. NSB og Jernbaneverket skal stykkes ytterligere opp, og mange av oppgavene skal ut på anbud, til tross for at erfaringer fra Sverige og Storbritannia viser at dette ikke er gunstig, verken for sikkerheten eller tilbudet til passasjerene. Samferdselsministeren understreker at hensikten ikke er å la private selskaper konkurrere

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2014: 337.963 REDAKSJONEN AVSLUTTET: 11. mars 2015

Fagbladet 3/2015 < 3

fag153fels3.indd 3

11.03.15 12.16

VANT FRAM etter fire år i motbakke Å få erstatning for yrkesskade er en omstendelig prosess. For Anitha Haugom tok det fire år. – Hadde det ikke vært for hjelpen fra Fagforbundet, hadde jeg ventet ennå, sier hun. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

– Jeg er så drittlei papirer at jeg får helt fnatt, sier Anitha Haugom. Hun sitter ved spisebordet sitt hjemme på Dokka og blar i to tykke ringpermer. Permer som rommer store deler av livet hennes – og de siste fem årene i særdeleshet. Fredag 11. november i 2010 er en dag som sitter spikret i Anithas hode. En vanlig dag på jobb, en dag som skoleassistent der hun skulle hjelpe spesialelever gjennom skolehverdagen. Plutselig hoppet en av elevene mot Anitha, tok tak rundt halsen hennes og hang med sin fulle vekt. – Jeg kjente at det smalt i ryggen på venstre side. Det var vondt, men jeg tenkte at det sikkert ville gå over i løpet av helgen. Det gjorde det ikke. Før helga var over, klarte jeg ikke å gå. For å gjøre en fem år lang og smertefull sykehistorie kort: Anitha kom aldri tilbake til jobben sin.

– Forsikringsselskapet bekreftet at skaden var registrert. De ba meg sende inn kvitteringer, journaler og dokumentasjon på inntekt. Anitha gjorde som hun ble bedt om: Alle papirer ble sendt inn – og i tillegg gjorde hun noe som i ettertid viste seg å være smartere enn hun kunne ane: Anitha tok kopi av alle papirer og satte dem inn i en rød ringperm. Men så ble det stille. Stillheten Anitha liker ikke å mase på folk i tid og utide, så lenge gikk hun tålmodig til postkassa og ventet på at brevet fra Gjensidige skulle dukke opp. – Da det var gått nesten to år fra jeg ble skadet, ringte jeg for å purre på saken min. I telefonen fikk jeg beskjed om at alle papirene jeg hadde sendt dem, var borte. – Jeg var skikkelig lei og motløs fra før, så dette gjorde det ikke bedre – men jeg sendte inn fullmakter, erklæringer og journaler på nytt. Så gikk det nesten et år før det dukket opp et brev fra Gjensidige i Anithas postkasse: De trengte en ny medisinsk vurdering siden det var Anitha Haugom så lenge siden hun ble skadet. Møtet med legen resulterte i en 30 siders spesialisterklæring, datert 9. november 2013, altså nøyaktig tre år etter at hun ble skadet, konkluderte legen med at skaden hadde gitt Anitha en medisinsk uførhet på 10 prosent, men at hun totalt sett nå var 50 prosent arbeidsufør. – Jeg visste ikke hva jeg hadde rett på, men håpet at en eventuell erstatning ville dekke gjelden min på rundt 300.000 kroner. Men jeg var innstilt på at det ikke ville bli noen erstatning.

«Jeg var så lettet, jeg bæljet, jeg ringte mannen min og leste høyt for ham.»

Runddans Anithas skade ble umiddelbart meldt inn som yrkesskade, Nav vurderte og godkjente den, og krav om yrkesskadeerstatning ble meldt videre inn til Gjensidige, som var arbeidsgiver, Nordre Land kommunes, forsikringsselskap.

TRÅKK MED MOTSTAND: Daglig trening gjør at Anitha Haugom holder kropp og psyke oppe. – Etter å ha ventet i fire år, opplevde jeg erstatningen som en anerkjennelse, sier hun.

4 < Fagbladet 3/2015

fag153fels4-5.indd 4

11.03.15 10.43

Skadet på jobb? Dette er Anithas råd:

1. Meld skader rask til arbeidsgiveren. 2. Ta kopier av alle papirer som du leverer fra deg. 3. Ikke gi opp, koble inn Fagforbundet raskest mulig. 4. Vær tålmodig, ting tar tid. 5. Det er lov å ringe både Nav og forsikringsselskap når det er noe du lurer på, ingen spørsmål er for dumme. 6. Etterlys svar hvis det går for lang tid før du hører noe fra forsikringsselskapet.

Hva er yrkesskade?

• Personskade, sykdom eller dødsfall som følge av arbeidsulykke. •D e fleste arbeidstakere har yrkesskadeforsikring gjennom jobben. •A rbeidsgiver skal sende skademelding til Nav. Hvis arbeidsgiver ikke har gjort dette, kan du melde skaden eller sykdommen selv.

•H vis skaden blir godkjent, kan du ha krav på trygdeytelser etter gunstigere regler enn vanlig. •H vis du får varig men som følge av yrkesskade, kan du ha rett til menerstatning. •A rbeidsgivere er forpliktet til å tegne yrkesskadeforsikring i private forsikringsselskaper.

Reddende engel Det ble et møte med Anne Lise Olsen, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Nordre Land, som fikk fart på saken. Kalenderen viste mars 2014 da hovedtillitsvalgt fikk beskjed om at forsikringsselskapet måtte ha mer informasjon om forventet inntektstap for Anitha før de kunne ta stilling til saken. – På dette tidspunktet hadde jeg nesten gitt opp – jeg hadde følelsen av at jeg hadde snakket til veggen. Men da Anne Lise Olsen tok grep, ble det fart på Anitas yrkesskadesak. Det tok bare noen måneder før avgjørelsen lå i Anithas grønne postkasse ved hovedveien mot Fagernes. – Jeg rev opp vinduskonvolutten, og da kom tårene. Jeg ble sittende oppe ved veien i ti minutter. Jeg var så lettet, jeg bæljet, jeg ringte mannen min og leste høyt for ham – og så gikk jeg hjem og sendte epost til Anne Lise. Anitha ble tilkjent 756.818 kroner i yrkesskadeerstatning. – Da jeg så beløpet – ja det var ikke til å tro. Jeg følte at beløpet ga meg en anerkjennelse for at jeg hadde en skade. Nå er jeg gjeldfri og har penger på bok. Det føles ekstremt godt, både for meg og mannen min, for det var ei tøff tid, også økonomisk. – Anne Lise Olsen ble min reddende engel. Uten henne hadde jeg nok sittet og ventet på avgjørelsen ennå. Fagbladet 3/2015 < 5

fag153fels4-5.indd 5

11.03.15 10.43

AKTUELT

Aldri før har landets fagorganisasjoner hatt så mange medlemmer som i fjor. Foreløpige tall tyder på at nesten 1.778.000 er organisert, en vekst på nesten 300.000 de siste 15 årene. LO er fortsatt størst med 909.552 medlemmer. Det er rundt 12.000 flere enn året før. LO er større enn de tre andre hovedorganisasjonene YS, Unio og Akademikerne til sammen.

Funksjonshemmede i jobb colourbox.com

REKORDMANGE FAGORGANISERTE

Mange funksjonshemmede går fra en midlertidig jobb til en annen. Hva hindrer dem i å få fast jobb? Noen av svarene finner vi i en ny studie. Ett av målene med inkluderende arbeidsliv (IA) er å få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet. Det har man i liten grad lykkes med. I en ny undersøkelse har Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) kartlagt 1785 arbeidsgiveres evne til å inkludere funksjonshemmede. AFI har også gjennomført dybdeintervjuer med funksjonshemmede som har lykkes i å få jobb og deres ledere, og med funksjonshemmede som har hatt suksess med egen virksomhet. I tillegg er det gjort en undersøkelse blant arbeidsgivere som ønsker å ansette funksjons-

hemmede for å finne ut hvorfor de likevel ikke lykkes. Dette er noen av funnene: • Mange funksjonshemmede forblir «IA-nomader», det vil si at de går fra en midlertidig jobb til en annen. • Funksjonshemmedes egen arbeidssøkende innsats nytter, men mange er ikke ivrige nok. • Det er stor velvilje blant arbeidsgivere og potensielle arbeidstakere for å overkomme tersklene til arbeidslivet. Men velvilje er ikke alltid er nok. Tekst: SIDSEL HJELME

IA-NOMADER: Mange funksjonshemmede går fra en midlertidig jobb til en annen uten å bli fast ansatt.

Kommunevalget er ditt Regjeringen Solberg har hatt makta i et og et halvt år, og konsekvensene av politikken deres merkes. Fagforbundet ser at den blåblå politikken rammer oss alle. Derfor må vi, slik vi pleier, gjennomføre en valgkamp som kan bidra til at flest mulig vil stemme på partier som vil ha samme type samfunn og arbeidsliv som oss. En av de første sakene som Høyreog FrP-regjeringen tok tak i, var arbeidsmiljøloven. De foreslåtte endringene er massive. De vil endre arbeidslivet og hverdagen til arbeidstakerne. Fagforbundet mener at folk må tilbys hele og faste stillinger. Vi ber derfor kommunepolitikerne om å ta ansvar og ikke tilby verken midlertidige stillinger eller deltidsarbeid. Vi må avklare hvilke partier som støtter oss og hvem som ikke gjør

egenregi. Mange av medlemmene har fått det. Vi må fortelle det til medlemmene og merke hva som skjer når kommersielle velgerne i kommunen og oppfordre dem selskaper overtar arbeidsplassen, til å bruke stemmene sine på partiene blant annet lavere lønn og dårligere som vil det samme som oss. pensjon. Vi må avklare hvordan de ulike Høyre og FrP har det travelt med partiene forholder seg til å legge til rette for privatisering av offentlige «Vi må oppfordre velgerne privatisering. Nesten alle jeg kjenner tjenester og salg av statlig til å bruke stemmene sine er glad i kommunen sin. eiendom. Argumentene på partiene som vil det Kommunen er nær og er for å gjøre dette preges samme som oss.» med på å gi oss trygghet av ideologi, ikke av i oppvekst, voksenliv og alderdom. kunnskap om hva som er bra Fagforbundet mener at regjeringen har for samfunnet. Fagforbundet det for travelt med å presse fram har jobbet for en sterk offentlig sammenslåinger, uten at innbyggerne sektor i flere tiår og deltatt har fått sagt sitt. Vi krever at i mange prosjekter for gode kommunesammenslåinger bygger på kommuner. Vår holdning er at fakta, frivillighet og folkeavstemning. velferdstjenestene drives best i Det er et halvt år igjen til valget. Bruk tida godt til å sette deg inn i partienes politikk, og snakk gjerne med tillitsvalgte om hva politikerne vil med arbeidslivet, arbeidsplassen og kommunen din. Da Mette Nord, forbundsleder blir valget enklere den 14. september.

6 < Fagbladet 3/2015

fag153fels6.indd 6

11.03.15 12.18

– Arbeidslivet er blitt mer toppstyrt

colourbox.com

Ny forskning fra Fafo og Institutt for samfunnsforskning tyder på at de formelle møteplassene for medbestemmelse er svekket, ifølge den ferske boka «Norsk Arbeidsliv i turbulente tider». Noe er i ferd med å skje med styrkeforholdet mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Det mener også Bitten Nordrik som er en av forfatterne bak Norsk Ledelsesbarometer 2014, der nesten halvparten av de spurte mener at arbeidslivet beveger seg «i en mer autoritær retning».

SAMARBEID: De er enige om å samarbeide fram mot høstens valg, og etterpå. Fra venstre: Erling Laugsand fra Senterungdommen, Mani Hussaini fra AUF, Christina Beck Jørgensen fra Fagforbundet Ungdom og Nicholas Wilkinson fra SU.

Rødgrønn ungdom samlet seg før valget For andre gang i historien samlet ungdommene i Fagforbundet og de rødgrønne partiene seg for å samarbeide før lokalvalget til høsten.

Meningen var å finne politiske saker og en felles plattform som de kan samarbeide om for å vinne tilbake borgerlig styrte byer og kommuner i høsten lokalvalg. I tillegg ønsket de å bli enige om noen politiske løsninger slik at innbyggerne i disse kommunene kommer til å merke forskjellen.

Samarbeid etter valget – Det er viktig å vinne lokalvalgene, men det er minst like viktig å være opptatt av hva som skal skje etterpå, sa leder i SU, Nicholas Wilkinson. – Her kan vi legge et godt grunnlag for et bredt fagligpolitisk samarbeid. Vi har mange av de samme visjonene for hvordan kommuner og fylker skal styres, sa AUF-leder Mani Hussaini også Senterungdommen vil samarbeide.

– Når dagens regjering ser ut til å ønske større enheter og mer sentralisering, så kan vi se på felles strategier for å bevare et sterkt lokaldemokrati, sa leder av Senterungdommen, Erling Laugsand.

Mobilisere de unge – Sammen kan vi utgjøre en forskjell. Det er viktig å mobilisere førstegangsvelgere og andre ungdommer, blant annet ved å delta i skoledebatter og møte unge mennesker på deres egne arenaer, sa AUFerne Hanne Bjørnson Visdal fra Vestfold og Hallvord Enderud fra Oppland. – Det er mange som sier at ungdom er framtida, og det er riktig. Men ungdom er også nåtida. Vi har mange dagsaktuelle saker som er viktig å samarbeide om, blant annet faste og hele stillinger, nei til mer midlertidighet og den «bruk- og kast-mentaliteten» som regjeringen legger opp til i endret arbeidsmiljølov, og at tannhelse blir dekket på samme måte som andre helseproblemer, sa lederen i Fagforbundet Ungdom, Christina Beck Jørgensen.

Risikovurdering Helsepersonell skal hjelpe pasienter med å bli friske. Samtidig må de ta vare på sin egen helse og unngå å få i seg farlige bakterier. Arbeidsgiverne i hjemmesykepleien og i sykehjemmene har plikt til å vurdere risiko for smitte og forebygge sykdom for alle ansatte.

342.812

lemmer var med . mars. undet 2 i Fagforb enn på 819 flere Det er 7 r. tid i fjo samme

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Fagbladet 3/2015 < 7

fag153fels7.indd 7

11.03.15 12.18

AKTUELT

– Viktig å sikre de lavlønte – Vi vil sikre medlemmene en reallønnsutvikling også i år, sa Mette Nord på LOs representantskapsmøte da hovedlinjene til årets mellomoppgjør ble bestemt, og der lavlønnsprofilen og likelønn er godt ivaretatt. – Stadig oftere ser vi at våre medlemmers opparbeidete rettigheter blir satt i skvis ved at arbeidsgivere foretar tariff- og pensjonshopping. Vi greier nok ikke å snu dette, men vi må holde disse sakene varme, sa Mette Nord.

– Minimalt å forhandle om

STORFINT BESØK: Barnehagestyrer Tone Holme og barna i Steinrøysa barnehage overleverte en plakat med turtips til Mette Marit.

colo urb

ox. com

Forhandlingsdirektør Hege Mygland i KS sier at arbeidstakerne i kommunen allerede har fått 3,4 prosent i lønnsvekst, noe som er 0,15 prosent mer enn hva regjeringen har anslått i nasjonalbudsjettet. I tillegg ble det også avtalt tillegg i fjorårets hovedoppgjør som får virkning fra 1. mai i år.

Flere kvinnelige ledere i fylkene I alle fylker, med unntak av AustAgder, har andelen kvinnelige ledere økt siden 2012, viser Statistisk sentralbyrås indikatorer for kjønnslikestilling 2013. Siden 2008 har andelen kvinnelige ledere også økt i tre av fire kommuner.

Ga turtips til Mette-Marit Over 2000 barnehager markerte årets barnehagedag 10. mars. I Oslo overleverte barna i Steinrøysa barnehage en plakat med turtips til kronprinsesse Mette Marit. Blant tipsene var både skitur, aking og bærplukking. De serverte også grønnsakssuppe, grønnkålpesto og focaccia som de var med på å lage selv. Barnehagedagen skal synliggjøre barnas opplevelser, erfaringer og det de lærer i barnehagen. Dagen markeres i mars hvert år, og den har blitt en tradisjon i store deler av barnehagenorge. – Det viktigste er likevel det som skjer ute i alle barnehagene, ikke bare i dag, men hver eneste

dag, sier Mette Henriksen Aas, leder i Fagforbundet Seksjon kirke, kultur og oppvekst. Natur og friluftsliv er en viktig del av barnehagenes innhold, i henhold til rammeplanen. Dette gjør dem til kulturbærere og viktige formidlere av verdien av å gå på tur, spise ute og være i naturen. I anledning Friluftslivets år i 2015 var det nemlig natur- og friluftsliv som var tema for årets Barnehagedag. – Men for å gå på tur, trengs en god bemanning i barnehagen. Derfor er det viktig å sette søkelyset på alt det viktige arbeidet som skjer i barnehagene hver dag, slik at vi kan sikre gode rammebetingelser framover, sier Henriksen Aas. Tekst og foto: ELLEN HEGGSTAD

SITATER FRA NETT

I min verden er det noe fundamentalt galt når arbeidsgiver ikke følger opp det man har avtalt og du gang på gang må stevne arbeidsgiveren for retten.

Hvorfor brøler ikke kvinnebevegelsen mot moskeer og muslimske miljøer? Sylvi Listhaug om 8. mars

Pilotfrue Anne Lene Hansen

8 < Fagbladet 3/2015

fag153fels8.indd 8

11.03.15 12.35

Kommunene må kutte

HELE STILLINGER: – Vi er enige i målet om flere, faste og hele stillinger i sykehusene, sier arbeidslivsdirektøren i Spekter, Anne Turid Wikdahl.

Mange kommuner varsler kutt i flere tjenester på grunn av sviktende skatteinntekter. Ifølge KS fikk kommunene inn 2,8 milliarder kroner mindre i fjor enn de hadde beregnet. Statistisk sentralbyrå og Norges bank mener at svikten kommer til å fortsette. KS og regjeringen diskuterer om svikten skal dekkes økonomisk, eller om noen av regjeringens satsingsområder skal nedprioriteres.

Spekter og Fagforbundet fortsetter samarbeidet

100.000 med polsk bakgrunn

Spekter og Fagforbundet vil fortsatt samarbeide for å redusere sykefraværet, få inn flere lærlinger og øke heltid i helseforetakene. De vil også utvikle nye utdanningstilbud.

Ved inngangen av året var det 669.400 innvandrere og 135.600 norskfødte med innvandrerforeldre i Norge. Nesten 100.000 av dem har bakgrunn fra Polen, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Sykefraværet i sykehusene har gått ned med 18 prosent på fem år. I samme periode har heltidsansatte økt fra 50 til 54 prosent. – Tallene viser at både samarbeidsavtalen mellom Fagforbundet og arbeidsgiverorganisasjonen Spekter fra 2011 og IA-avtalen, har fungert, sa Anne Turid Wikdahl, arbeidslivsdirektør i Spekter på Fagforbundets sykehuskonferanse .

Partene undergraves

Spekter og Fagforbundet er også enige om flere læreplasser i sykehusene. Wikdahl kunne vise til flere lokale avtaler om opprettelse av læreplasser i helseforetakene etter at de to organisasjonene sentralt inngikk samarbeidsavtalen for fire år siden.

colourbox.com

Regjeringen har bestemt seg for å gjennomgå strukturen for fagopplæringen, og ved siden av de faglige rådene skal det nedsettes arbeidsgrupper. Sammensetningen av arbeidsgruppene skal ikke være representative for partene i arbeidslivet. NHO og LO reagerer på det de oppfatter som regjeringens forsøk på å undergrave partenes rolle i fagutdanningen.

Flere lærlinger

– Fra 2011 til 2014 har antall unge med lærekontrakt i sykehusene økt med 20 prosent. I samme periode har antall voksne som tar helsefagutdanning, økt med 17 prosent. Like viktig er det ifølge Wikdahl at andelen som fullfører helsefagarbeiderutdanninga, har økt fra 50 til 80 prosent.

Nye utdanningstilbud – Samarbeidet mellom Spekter og Fagforbundet viser at trepartssamarbeidet er en god modell, sa Fagforbundets leder, Mette Nord, som også understreket at fagskolene er en god utdanningsmodell som må styrkes med flere utdanningstilbud i ei tid da forventningene til sykehusene vokser. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Presses til å reise kollektivt

Flere tar tog, t-bane og buss. Samtidig kjører flere alene i bil. Dermed er det nesten ikke endring i forholdet mellom transportformene siden 2009, ifølge en ny rapport fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. Kollektivtilbudet må økes, og forholdene for syklende og gående bedres radikalt, oppsummerer de.

Fagbladet 3/2015 < 9

fag153fels9.indd 9

11.03.15 12.36

HJELPER ANDRE PÅ RETT SPOR Han var stemplet som håpløs allerede som åtteåring. Nå støtter han andre som har gitt opp. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EIVIND SENNESET

1978 kom 8-åringen Jan Åge Olsen til Osheim behandlingsheim for barn. Her møtte han Helge Lie, mannen som ifølge Jan Åge selv reddet den nedbrutte gutten. Av sin biologiske far hadde han allerede fått sitt første slag. Han hadde også vært innlagt på Barnepsykiatrisk avdeling på Haukeland sykehus. – Der var jeg bura inne, alene, på et nakent rom. Jeg spiste av metalltallerken og drakk av metallkrus. Jeg ble bundet på hendene før jeg fikk knotter på hodet som skulle undersøke hjernen min, forteller Jan Åge. – Uten noen forklaring, legger han til med indignert mimikk og intens stemme. Gutten var vettskremt, og med beskjed om at det var noe galt med hodet hans, kom han til Osheim uten snev av selvtillit. – Jeg er veldig glad for at du kom deg på beina, sier Helge Lie. Han ser godt på guten som nå er blitt mann. De har ikke sett hverandre på 35 år. Etter den første omfavnelsen tørker de begge øynene. Men smilene blir sittende. – Du var som en far for meg, sier Jan Åge. – Du tok tak – Jeg var knust da jeg flyttet til Osheim. Full av angst og medisiner. Ved frokostbordet satt jeg bare og slevet, minnes Jan Åge. – Du, Helge, du tok tak, og sa at jeg ikke skulle dopes. Det var redningen for meg, slår han fast. Helge Lie og behandlerteamet ønsket å erstatte medi-

sinene med fysisk aktivitet. Barnevernspedagogen, som også er gymnastikklærer, dro Jan Åge med ut på joggeturer og fylte på med andre positive opplevelser. – Gutten var høyt og lavt. Han måtte få sjansen til å utfolde seg og vokse, sier barnevernspedagogen, som alltid har vært opptatt av fysisk fostring, og som i en alder av 72 år fremdeles er fysisk aktiv flere ganger i uka. Osheim hadde både egen fotballbane og motorbåt. Ungene som bodde her, sparket fotball, de gikk på skøyter og dro på ski- og fisketurer. – Urolige barn fikk bekreftelse på at de kunne lykkes i noe. De fikk ros i stedet for kjeft, forteller Helge Lie. – Endring tar tid Men den sindige barnevernspedagogen mener det aller viktigste for å få trygge barn er gode relasjoner. – De trenger voksne som de kan stole på, og som klarer å stå i det som er vanskelig, sammen med barna. Nå har Helge Lie vært pensjonist i noen år. Etter den nye sykehusreformen i 2002, kjempet han mot nedleggelse av det som hadde vært et godt tilbud for barn med store psykiske vansker helt siden 1964. Behandlingsplassene på Osheim er nå overført til Barnepsykiatrisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus. – Endring tar tid. Barna bodde på Osheim gjennomsnittlig mellom ett og to år. Nå er tilbudet mer kortvarig, noe som etter min mening og erfaring kan føre til flere svingdørpasienter. Heldigvis var det flere som så og verdsatte Jan Åge i årene som fulgte.

10 < Fagbladet 3/2015

fag153fels10-15.indd 10

10.03.15 13.02

Tema: PsykiaTri Samme diagnose betyr ikke at to ulike personer trenger samme hjelp. Behandlingen m책 tilpasses hvert enkelt menneske, ikke omvendt. N책r fagfolk lytter til pasienter med rusavhengighet og psykiske lidelser, er veien til et godt liv kortere.

Fagbladet 3/2015 < 11

fag153fels10-15.indd 11

10.03.15 13.02

Tema: Psykiatri

– Lærere på andre skoler så meg og betraktet ADHD-en min som en ressurs, forteller han. Som 12-åring ble han oppdaget av fotballaget Varhaug. Siden spilte han på Fyllingen og andre lokallag. – Det ga selvtillitt, sier han. Nå er han blitt 45 år, han er utdannet kokk, har hatt mange jobber, men også vært utsatt for to alvorlige arbeidsulykker. Den verste var da han i 2005 falt seks meter fra et stillas. Før han landet, traff han en truck. Resultatet var en alvorlig skadet kropp med sterke smerter og flere lammelser. Den gangen var det en psykomotorisk fysioterapeut som reddet Jan Åge. Han kom seg på beina igjen, og etter fem års behandling var han ekspert på egen kropp. Han hadde trent seg opp, og han hadde lært en del metoder for å holde kroppen frisk. Men med smertene og funksjonstapet fulgte også en periode med depresjon, angst og pillemisbruk. – Det er helt utrolig hvordan andre medmennesker har hjulpet meg, sier han takknemlig og tenker på mannen som var som en far for ham da han var barn, lærere og fysioterapeuten. Men også på de fire barna sine som åpnet øynene hans. For det var forholdet til dem som tvang ham til å få slutt på pilleavhengigheten. – Og så kan jeg takke idretten – og meg selv. Aktiv for livet Jan Åge kom seg ikke bare ut av pillemisbruket. Han har lært å bruke aktivitetsnivået til å skaffe seg kondis som en hest og overskudd til å støtte andre. Han var derfor et

Foto: Eivind Senneset

«Du, Helge, du tok tak, og sa at jeg ikke skulle dopes. Det var redningen for meg.» Jan Åge Olsen (t.h.)

naturlig valg som prosjektleder da flere organisasjoner i Bergen gikk sammen om prosjektet Aktiv for livet. Nå er han aktivitetsleder på Amalie Skrams hus i halv stilling. I tillegg jobber han som frivillig på nærmest full tid. I løpet av uka sparker han fotball med Psykiatrialliansen, løfter vekter med Røde kors, går på tur med brukerne av Amalie Skrams hus og utfordrer dem som vil, til mer aktivitet. Huset som for 14 år siden ble etablert av Terje Lerøy, en mann med bipolar lidelse, er brukerstyrt. Inger Simonsen, nestleder i Stiftelsen Amalie Skrams hus, sier målet med det brukerstyrte huset er at alle kan være seg selv. – Her lager vi mat selv, og vi har felles måltider. Folk blir oppfordret til å bidra, men det er frivillig, og alle jobber i eget tempo.

FAST TID OG STED: – Mange bruker Amalie Skrams hus som sin arbeidsplass. De kommer hver dag og arbeider med blant annet glass, forteller keramiker Eli Veim. Her sammen med Nina Sævrøy (t.v.) og Bente Randi Skorve (i midten).

12 < Fagbladet 3/2015

fag153fels10-15.indd 12

10.03.15 13.02

Bedre behandling på hjemmebane På Grünerløkka i Oslo drar behandlerne hjem til de dårligste psykiatriske pasientene. Behandlingsresultatene er gode. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: WERNER JUVIK

– En av pasientene våre ønsker i dag folk velkommen hjem til seg. For drøye tre år siden måtte han tvangsinnlegges. Det er nesten umulig å forestille seg hvor syk han var, sier Hanne Wigaard, vernepleier og ruskonsulent i et oppsøkende behandlingsteam på Grünerløkka. Teamet jobber med oppsøkende behandling av personer med psykisk lidelse. Det er de aller dårligste som får slik hjelp. Godt over halvparten av pasientene er også rusavhengige. Forvandlingen hos noen er enorm. Pasienten Wigaard snakker om, har levd uten tvang og innleggelse i over to år. – Det fins mange flere slike historier, som ikke ville skjedd uten aktivt oppsøkende behandling, legger Wigaard til. Hun tar opp telefonen for å ringe en pasient hun har avtalt å møte på kafé. – Gleder du deg? Da ses vi snart, sier hun, og pakker medisinveska, ei stoffveske det står «nærvær» på. – Det beste med denne behandlingsmetoden, er friheten til å gjøre egne faglige vurderinger, mener Wigaard. Får hjelp fra andre Etter å ha fått oppsøkende behandling, klarer personer som ikke har vært mottakelige for annen hjelp, å motta andre kommunale tjenester. – Vi kan bruke to måneder på å komme inn i hjemmet til en bruker. Når vi har opparbeidet en relasjon, blir vi kanskje med hjemmetjenesten inn til pasienten de første gangene, sier Carina Hallangen, teamets ergoterapeut. Teamet kan også hjelpe pasientene til å komme i kontakt med andre instanser slik at de ikke risikerer å miste leiligheten eller bli strømløs. Hun legger til at den oppsøkende behandlingen også

reduserer bruk av tvang ved at flere går med på å legges inn frivillig etter at de har fått bygd opp tillit til et team. Mer enn medisin – Er det ikke en påkjenning å komme så tett på pasienten? – Nei, vi får større kontroll over arbeidsdagen, slipper stoppeklokka, og det er åpning for å være spontan, sier Marthe Myrvågnes, teamets sosionom. Kollegene nikker. Oppsøkende behandling er mer enn å dele ut medisin. – Det fins ingen samlebåndfølelse her, selv om vi har

OPPSØKENDE VIKRSOMHET: Hanne Wigaard pakker medisinveska merket med «nærvær» før hun går hjem til pasientene.

< Fagbladet 3/2015 < 13

fag153fels10-15.indd 13

10.03.15 13.02

Aktivt oppsøkende behandling (ACT)

FRAMSKRITT: En bruker av oppsøkende behandling er på vei inn til trening for aller første gang. Han får følge av ﬂere i behandlingsteamet.

hektiske dager, sier Jan-Tore Rui. Han er det ferskeste medlemmet i teamet og kom inn som nyutdannet sosionom i desember i fjor. Da kunne han ingenting om aktivt oppsøkende behandling. Men han kunne mye om å være psykisk syk. – Å kunne bruke min erfaring som pasient til noe konstruktivt, er det beste med denne stillingen, sier Rui, som er teamets erfaringskonsulent. – Hva hjalp deg? – Å bli hørt, sier Rui. Han var aldri i kontakt med en erfaringskonsulent da han selv var syk, men han tror det er nyttig. – Alle er forskjellige, jeg vet ikke hvordan et menneske med schizofreni har det, men jeg kan kjenne på angsten og depresjonen, sier Rui. På rommet ved siden av skifter kollegaen til treningstøy. En pasient med sosial angst har kjøpt seg treningstøy for første gang og venter spent på gangen. – Det er enormt stort at han skal trene, sier Rui med et smil. Behandlingen tilpasses pasienten Aktivt oppsøkende behandling hjelper en gruppe som helsetjenestene ikke har nådd i tilstrekkelig grad før, mener professor i psykiatri, Torleif Ruud. – Vi bør ta konsekvensen av dette i måten vi behandler alvorlig psykisk syke og rusmisbrukere på. Behandlingen må tilpasses målgruppa, og ikke motsatt, sier han. Oppsøkende behandling møter folk på hjemmebane.

Aktivt oppsøkende behandling er beregnet på personer med alvorlig psykisk lidelse alene eller i kombinasjon med rusmiddelmisbruk. Behandling flyttes ut av kontor og institusjon til brukerens hjem og nærmiljø. Behandlingen er teambasert og omfatter et bredt spekter av tjenester. Teamene er et faglig og økonomisk samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste ved Distriktspsykiatrisk senter. Teamene har høy kompetanse og består av psykiater, psykolog, sykepleier, vernepleier, sosionom og merkantilt ansatt. 18 team er etablert eller under etablering over hele landet. 600 personer får slik behandling. Det er anslått at det er 4000 personer som er i målgruppa. En evaluering basert på de 12 første teamene i to år, viser svært gode resultater. Blant annet er tvangsinnlegging halvert.

Pleierne kan bruke lang tid på å etablere kontakt. Derfor lykkes de med å etablere relasjoner og et behandlingstilbud som har vært vanskelig ved mer tradisjonelle helsetjenester, ifølge Ruud. Ruud er avdelingssjef ved Akershus universitetssykehus og professor i psykiatri ved klinikk for helsetjenesteforskning og psykiatri ved Universitetet i Oslo. Han tror mer og mer av behandlingen av psykiatriske og rusavhengige pasienter vil bli gjort med oppsøkende tjenester. – I Norge har vi en oppdelt finansiering og organisering av tjenestene som gjør det vanskelig å gi helhetlige tilbud, sier Ruud. Samarbeidet med kommune og sykehus kan også være utfordrende, ifølge Ruud. – Behandlingsteamene skal gi alle den typen hjelp pasienten trenger, men i Norge må teamene finne fram til hvordan de kan samarbeide med blant annet kommunale tjenester, som skal dekke mer grunnleggende behov, og samtidig få til helhetlige tjenester.

«Vi får større kontroll over arbeidsdagen, slipper stoppeklokka, og det er åpning for å være spontan.» Marthe Myrvågnes, teamets sosionom

Vellykket behandling Aktivt oppsøkende behandling har ført til bedring hos pasientene på flere områder i løpet av en toårsperiode, ifølge Torleif Ruud som har ledet evalueringen av tiltaket. Det er nedgang i andelen brukere med alvorlige depres-

14 < Fagbladet 3/2015

fag153fels10-15.indd 14

10.03.15 13.02

Tema: Psykiatri

sive symptomer, og det er flere av brukerne som klarer å handle og lage sin egen mat, ifølge evalueringsrapporten. – To år er kort tid, særlig for en pasientgruppe som har et omfattende hjelpebehov, sier Ruud, og legger til at det er et spørsmål om hvor mye bedring og endring som kan forventes i løpet av to år. Tallet på innleggelser og antall personer som har vært innlagt, er omtrent det samme som før, men antallet oppholdsdøgn er sterkt redusert.

– Antall oppholdsdøgn på tvang er redusert med over 70 prosent for personer som hadde mange innleggelser før de fikk aktivt oppsøkende behandling, sier Ruud. Ifølge undersøkelsen er pårørende, brukere og ansatte fornøyd med den oppsøkende hjelpen og bredden i tilbudet. – Evalueringen er en av de mest omfattende som er gjort ved utprøving av en modell i psykisk helsevern i Norge, sier Ruud, som gjerne ser at andre behandlingsmetoder også ble evaluert like grundig.

HAR VÆRT PÅ UTSIDA: Jan-Tore Rui er erfaringskonsulent. Fra å selv ha vært pasient, er han nå sosionom og gir oppsøkende behandling til personer med alvorlig psykisk lidelse.

Helseministeren vil ha flere oppsøkende team – Oppsøkende team der kommuner og spesialisthelsetjeneste samarbeider om et tilpasset tilbud til alvorlig psykisk syke, har vist svært gode resultater, uttalte helse- og omsorgsminister Bent Høie i forbindelse med evalueringen av aktivt oppsøkende

behandling. Ifølge evalueringen blir pasientene friskere, antall liggedøgn halveres og tvangsbruken reduseres markant ved bruk av oppsøkende team. – Dette er et tiltak vi vet virker, og som både brukere og teamet er godt fornøyd

med. Derfor skal vi ha flere slike team, sa Høie. Regjeringen har økt budsjettet med ti millioner kroner til finansiering og nyetablering av aktivt oppsøkende behandling.

Fagbladet 3/2015 < 15

fag153fels10-15.indd 15

10.03.15 13.02

Portrettet

Tekst: Simen Aker Grimsrud Foto: Monica Larsen

Hun skulket skolen hvis hun måtte framføre noe for klassen. Nå har Christina Beck Jørgensen (26) vært i tv-debatter og stått på talerstolen foran hundrevis av mennesker.

Hjelpsom kontrollfrik Christina Beck Jørgensen Alder: 26 år Bor: I Oslo, men kommer fra Elverum. Utdanning/yrke: Hjelpepleier, tillitsvalgt Aktuell: Tar gjerne gjenvalg som leder for Fagforbundet Ungdom.

– Det er viktig at ungdommen får slippe til. Enkelte steder sitter tillitsvalgte og niholder på verva sine, sier Christina Beck Jørgensen. Hun kommer rett fra møte i LO-sekretariatet, den utvidede ledelsen i landets største arbeidstakerorganisasjon. Der sitter hun på vegne av ungdom i alle LO-forbundene. Nå har lederen for Fagforbundet Ungdom satt seg godt til rette i en sofa i hjørnet på en kafé i Oslo. Hun fisker opp en tepose fra kurven på bordet og dypper den i det rykende varme vannet i koppen. Det er grått og kaldt ute. – De har ikke tariffavtale her, sier hun plutselig. I Fagbevegelsen er det som å banne i kjerka. Enkelte mener at slike steder bør boikottes. – I hvert fall ikke ennå. Men nå er nesten alle som jobber her organisert. Hun har gjort kometkarriere som tillitsvalgt. Det er ikke mer enn fire og et halvt år siden den unge hjelpepleieren ble aktiv i Fagforbundet. – Det har gått veldig fort, og jeg har vokst veldig som menneske. På ungdomsskolen og videregående skulket hun hvis det var framføring. Hun hatet å prate foran folk. Fikk helt angst. Nå har 26-åringen stått på talerstolen foran hundrevis av delegater på den internasjonale kongressen for fagbevegelsen. – Første gang jeg skulle på formidlingskurs i LO, fikk jeg helt jernteppe, jeg klarte ikke en gang å si hva jeg het og hvor jeg kommer fra.

Christina ler litt av det i dag. Nå syns hun det bare er gøy å ta ordet. Selv om hun fortsatt blir nervøs. I vinter debuterte hun i en tv-debatt om arbeidsmiljøloven i beste sendetid på statskanalen. – Timene før var nervepirrende, tenk om jeg sier noe feil på tv. Men de andre i studio var veldig snille og ønsket meg lykke til. Hun har sett debatten i reprise tre ganger. Notert ting hun kan bli bedre på. Kollegaer sier hun er litt kontrollfrik, noe Christina bekrefter. – Plutselig kan jeg våkne midt på natta og tenke: «Husket jeg det?» Nå har jeg begynt å sende epost til meg selv, så jeg kan sove videre og ta det når jeg kommer på jobb. Å kjempe mot flere midlertidige stillinger er også en personlig kamp for elverumsingen. Hun vet godt hvordan det er å leve i usikkerhet på jobben. Hun har i dag per misjon fra en 16,9 prosent stilling ved et bofellesskap i hjembyen. – Unge folk sliter med å få fast jobb og hel stilling. Da hjelper det ikke å åpne for mer midlertidighet. Vi må øke grunnbemanningen, sier hun engasjert. – Bør foreldre anbefale ungene sine å bli helsefagarbeidere når de ender opp med en deltidsjobb? – Ja, problemet er ikke å få jobbe 100 prosent, men at du aldri vet når du får vakter. Men jeg skjønner jo at folk kan bli skep tiske, det er et kjempeproblem at mange unge ikke får hel, fast stilling. Den kampen har jeg tenkt vi skal vinne.

16 < Fagbladet 3/2015

fag153fels16-18.indd 16

10.03.15 13.09

Foto: Monica Larsen Fagbladet 3/2015 < 17

fag153fels16-18.indd 17

10.03.15 13.09

Portrettet Jeg har nok alltid vært en guttejente, jeg syns det er enklere å være med gutter. Det er mindre drama. Det var først da hun 20 år gammel fikk sommerjobb som resepsjonist på et hotell i Tyrkia at Christina innså hvor viktig det er med gode lønns- og arbeidsvilkår. Hotellsjefen fant raskt ut at han kunne dra nytte av den unge skandinavens språkkunnskaper, og plutselig var Christina alt-mulig-kvinne på hotellet. Hun ble dratt med på legevisitter og var tolk på sykehuset og politistasjonen. På kveldstid måtte hun bidra med underholdningen, så de skandinaviske barna skulle forstå hva som ble sagt. – Jeg jobbet 12 timer hver dag, sju dager i uka. Egentlig skulle jeg ha en fridag, men de hadde alltid bruk for meg. Første dag på jobb på det tyrkiske hotellet fikk Christina utdelt én arbeidsuniform. Hun forklarte at det ikke kom til å gå. Det var 50 grader ute og hun jobbet lange dager. Svetten rant. Men hotellsjefen sto på sitt. Dagen etter møtte den unge norske kvinnen opp i sivile klær. «Uniformen er til vask», var meldingen til sjefen. Dermed fikk alle ansatte en ekstra uniform. – Det var min første politiske seier. Foreldrene møtte hverandre på et omreisende tivoli. Faren styrte radiobilene, mens moren lagde sukkerspinn. Det var kjærlighet ved første blikk. Etter noen år på veien i campingvogn, slo de seg ned i Elverum. Moren begynte å jobbe som renholder og senere på kinoen, mens faren fikk jobb på glass fabrikken.

penger til å bygge egen PC. I kjelleren i blokka arrangerte gjengen dataparty en gang i måneden. De rigget opp digre harddisker og skjermer, skrudde og koblet ledninger. Gulvet ble fylt av madrasser. Det luktet nystekt Grandiosa, og colaflaskene lå strødd. På det lille kjellerkjøkkenet lå sigarettrøyken som et hvitt teppe. I de sene nattetimer trasket vennegjengen til bensinstasjonen borti gata for å kjøpe mat. – Vi var tre venninner som hang med gutta. Jeg har nok alltid vært en guttejente, jeg syns det er enklere å være med gutter. Det er mindre drama. – Ingen av dem fullførte videregående. Faren min fikk fagbrevet sitt på jobben, forteller Christina, som fikk omsorg for andre og engasjement for rettferdighet inn med teskje hjemme i blokkleiligheten på Mastmoen. Faren ble raskt tillitsvalgt på fabrikken. Så ble han LO-leder i Elverum. Christina ble dratt med på 1. maifrokost og i tog fra hun kunne gå. – Da jeg gikk på ungdomsskolen, kom faren min med en innmeldingsblanket fra LO og sa jeg var pent nødt til å skrive under. At Christina er glad i hjembyen Elverum er å underdrive. Hun elsker hjemplassen. Så ofte hun kan, reiser 26-åringen hjem. I fjor kjøpte hun en leilighet i naboblokka til foreldrene. – Folk spør hvorfor jeg gidder å flytte til det «hølet» der, men for meg er det hjemme. Jeg elsker Elverum. I oppveksten var det alltid noen å leke med mellom blokkene på Mastmoen. Hun har fortsatt kontakt med mange av vennene i den gamle gjengen. Hun gikk med VG på søndager for å tjene

Hennes høyre arm er dekket av tatoveringer. Ifølge Christina har hun ti timer igjen med nålestikk før hun er i mål. Nå er det snart nok, sier hun til seg selv. Hun har brukt rundt 60.000 kroner på kroppsblekk. – Fredsdua, V-tegnet med de palestinske fargene, et bur med en nøkkel i – det er veldig politisk, sier hun og ler. – Men det er jo den jeg er som person. Hun har fått interessen for tatoveringer fra faren. Han har tatovert begge armene og beina. Nå har han startet på ryggen. – Også mora mi har tatt en del tatoveringer etter hvert, sier Christina. Hun viser fram en tatovering som betyr spesielt mye. – Det er navnet til broren min på kinesisk. Han har den samme. Nå har hun bare et halvt år igjen som leder for Fagforbundet Ungdom, men har allerede gitt valgkomiteen beskjed om at hun er villig til å ta to nye år. Christina håper hun blir gjenvalgt. – Å gå tilbake til jobben min i Elverum hadde blitt veldig uvant og stille.

18 < Fagbladet 3/2015

fag153fels16-18.indd 18

10.03.15 13.09

PRISVINNER: Jan Erik Skog varslet om korrupsjon i Unibuss i årevis, men ble ikke trodd. Nå har han fått Fritt Ords pris.

Foto: Ola Tømmerås

Varsler fikk Fritt Ord-pris

Busselektriker Jan Erik Skog bidro til at korrupsjonsskandalen i Unibuss ble rullet opp. Nå er han tildelt Fritt Ords Pris. Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD

– Jeg ble helt satt ut da jeg fikk beskjeden, sier Jan Erik Skog, den tidligere busselektrikeren som varslet om korrupsjon i Unibuss (tidligere Sporveisbussene). – Men selvsagt er jeg stolt. Det er en skikkelig opptur etter flere år i motbakke. Gjennom en årrekke varslet Skog, som de ansattes representant i styret, om korrupsjon i selskapet. Første gang i 1999, men han ble aldri trodd. – Korrupsjonen var tydelig. Vi meldte fra om overfakturering og fiktive faktureringer gjentatte ganger, sa Skog til Fagbladet under rettsaken i Oslo tingrett i fjor.

Etter gjentatte varsler startet opprullingen av korrupsjonsskandalen i 2011. I fjor ble tidligere Unibuss-sjefer og ansatte dømt til fengsel. Dommene ble anket.

har vært en stor personlig belastning å bruke ytringsfriheten. – Fritt Ords håp er at Robin Schaefer og Jan Erik Skogs innsats vil bidra til å løfte fram varslernes viktige rolle i samfunnet, og til at framtidige varslere blir møtt på en profesjonell måte. Derfor får de Fritt Ords Pris 2015, sier styreleder Georg Fr. Rieber-Mohn i en pressemelding. Med prisen følger 200.000 kroner. Skog har allerede bestemt seg for å gi 50.000 til en barneby i Nord-Russland, som Oslo Sporveiers Arbeiderforening står bak. – Jeg vet at pengene kommer godt med der. Meg er det ikke synd på, sier varsleren.

Stolt av vinneren Rune Aasen, leder av Oslo Sporveiers Arbeiderforening hjalp etter hvert Skog. Han er stolt over Krever mot Jan Erik Skog fikk Fritt jobben varsleren gjorde. Ord-prisen sammen – Han gjorde en kjempejobb. Det er en utrolig formed varsleren i Monicasaken, politibetjent Rotjent pris. At han sto i storRune Aasen, leder av Oslo Sporveiers bin Schaefer, for sin momen har ikke bare vært viktig Arbeiderforening dige innsats for å samfunnsmessig, men også innad i Sporveien. Fagforbundet bør avdekke kritikkverdige forhold i norsk arbeidsliv. Fritt Ord peker på at de to også være stolt over å ha et sånt medlem, sier Aasen om den nå pensjonerte har møtt kraftig motstand over lengre busselektrikeren. tid, og at det derfor har krevd mot og

«Han gjorde en kjempejobb. Det er en utrolig fortjent pris.»

Fagbladet 3/2015 < 19

fag153fels19.indd 19

11.03.15 10.42

Blå omsorg

GIR GODE LIV Johnny Nesvåg tar dagene som de kommer. Han leker litt, bruker havet som ressurs og vei – og driver blå omsorg. I Cittaslowkommunen Sokndal prøver de å bremse litt på jaget, skru ned tempoet og prioritere livskvalitet. Tekst og foto: SIDSEL HJELME og VIBEKE LIANE

useumsbestyreren og omsorgsarbeideren Johnny Nesvåg sitter på brygga og ser utover sjøen. Slik faren hans gjorde, og farfaren. Han er lidenskapelig opptatt av båter, motorer og gamle trehus. Og ungdom som er lei av en teoritung skole. De siste ti årene har han hatt ungdomsskoleelever som ikke trives på puggeskolen i praksis på Nesvaag Sjø- og Motormuseumt. I inntil tre dager i uka lærer Johnny Nesvåg dem å fiske hummer, fikse motorer og restaurere båter. – De lærer om livet på sjøen, og å bruke hendene. Jeg tror de får noe med seg som de får bruk for. Dropouts blir dugelige håndverkere De fleste av ungdommene som har gått i skole hos Johnny Nesvåg, ender opp som dugelige håndverkere. Femtenåringene Tomas Evja Urdal og Hugo Strømstad mekker på en gammel trebåt, og de er storfornøyd med arbeidsoppgavene hos Johnny i stedet for å sitte i klasserommet. – Det er morsomt å lære hvordan vi skal bruke verktøyet, og å få ting til å fungere, sier de. Guttene håper å komme inn på bygg- og anleggslinja på videregående. – Ungdommene blir modne i løpet av tida de er her. Det er som om de finner ro og selvtillit. De gjør nytte for seg, sier Johnny Nesvåg. Han kaller det blå omsorg. – Bøndene driver grønn omsorg. Her på bruket er det blå omsorg.

Begravd Janteloven Det var næringssjef Nils Jakobsen i Sokndal kommune som overbeviste Johnny Nesvåg om at han skulle søke om å få Nesvaag Sjø- og Motormuseum godkjent som Cittaslow-bedrift. Jacobsen var pådriveren til at Sokndal kommune skulle bli en del av Cittaslow-fellesskapet i 2003. Han putrer rundt i en vinrød Boble og mener det langsomme er et godt varemerke for lokalsamfunnet. – Men hva er vitsen med å få bevis på å være av det langsomme slaget? –Tanken er å bremse litt på jaget, skru ned tempoet og prioritere livskvalitet og det gode liv. I Sokndal er det lov å være annerledes og litt gal. Vi har begravd Janteloven, forklarer han.

LEVER AV LIDENSKAPEN: Johnny Nesvåg er både musesumsbestyrer og omsorgsarbeider på Nesvaag Sjø- og Motormuseum.

Ikke bare pynt Næringssjefen understreker at Cittaslow-ideen ikke er noe de har hentet inn for å pynte på kommunen, selv om skiltene med den oransje sneglen lyser opp både på rådhuset og andre offentlige bygg. – Ofte utvikles byer og tettsteder bare med utgangspunkt i økonomi. Da ødelegges stedets sjel, og de økonomiske og sosiale skillelinjene forsterkes, sier Jacobsen. – Et Cittaslow-samfunn bestreber seg ikke på å snu opp ned på det som er der fra før, men på å bli den beste versjonen av seg selv. Jacobsen innrømmer at de kunne jobbet bedre med å forankre Cittaslow-ideen blant alle ansatte i kommunen, men trekker fram helsestasjonen og

20 < Fagbladet 3/2015

fag153fels20-22.indd 20

10.03.15 13.15

CITTASLOW

• En internasjonal bevegelse som startet i Italia i 1999. • I dag er det 150 medlemskommuner, fordelt på 23 land. • Hovedsetet ligger i Orvieto, i Umria i Italia. • For å bli sertiﬁsert som Cittaslow-kommune, må 52 kriterier fordelt på seks områder oppfylles: miljø, infrastruktur, tekniske løsninger for bymiljøet, fremme av lokal produksjon, gjestfrihet, informasjon. Cittaslow i Norge • Sokndal ble Nordens første Cittaslow-kommune i 2003. • Cittaslow-charteret er innarbeidet i kommuneplanen, og en visjon for det gode liv er utarbeidet. • Levanger og Eidskog er også sertiﬁsert som Cittaslowkommuner. Les mer på cittaslow.com

avdeling for psykisk helse som positive eksempler på etater som jobber etter Cittaslow-filosofien. Kritisk forbilde Tom Nybø, som leder den psykiske helsetjenesten, er skeptisk til alt pratet om Cittaslow. – Det er nok litt fremmed for oss. Alle som trenger tjenestene våre er velkomne. Det er ingen forskjell i hverdagen, med eller uten Cittaslow. Nybø er opptatt av at de som jobber med mennesker, må ta vare på hverandre i hverdagen. – Du gir alltid inntrykk av at du har tid til meg, sier hans kollega, helsesøster Kjersti Berge. Men Nybø mener det handler om de enkle tingene. Arrangere frokost for kollegene. Legge en liten gave på pulten deres når de minst venter det. Kjersti Berge ler. – Er ikke det Cittaslow-tankegang, så vet ikke jeg.

VAREMERKE: Det langsomme er et godt varemerke for Sokndal, mener næringssjef Nils Jakobsen.

SKOLE I PRAKSIS: Ungdomsskoleelevene Tomas Evja Urdal og Hugo Strømstad liker bedre å mekke på gamle trebåter enn å sitte i klasserommet.

Smidig småkommune De ansatte i hjemmetjenesten snakker ikke mye om Cittaslow, men tankegangen glir godt inn i arbeidsmåten, sier leder Elin Adsen Kvåle: – Vi må være på tilbudssida for å skape gode liv, det må vi også tenke på i hjemmetjenesten, sier hun. – De ansatte strekker seg langt for at innbyggerne skal få rask og god hjelp. Vi kan være veldig smidige, men samtidig er vi sårbare. I den langsomme og lille kommunen kan enkelte ting gå ekstremt raskt: – Noen ganger kommer tjenesten før vedtaket, smiler Elin Adsen Kvåle.

Fagbladet 3/2015 < 21

fag153fels20-22.indd 21

10.03.15 13.15

HÅNDMAKT: Renovasjonsarbeider Fabrizio Pellicia må bruke sopelime i Orvietos trange smug der kommunens renovasjonsbil ikke kommer til.

– CITTASLOW ER EN MOTKULTUR Fabrizio Pellicia lyser opp i det trange smuget. Renovasjonsarbeideren i oransje kjeledress feier med gammeldags sopelime der kommunens renovasjonsbil ikke kommer til.

TRADISJONSTRO: Federico Badia lager håndsydde sko i Orvietos gamleby.

Vi er i Orvieto i Italia der Cittaslow-ideen ble unnfanget i 1999. Byen med drøyt 20.000 innbyggere en drøy times kjøretur nord for Roma er også hovedsete for den verdensomspennende

MOTKULTUR: Citta Slow-ideen er en effektiv motkultur mot ensidig økonomitenkning, mener generalsekretær Pier Giorgio Oliveti.

organisasjonen som nå har 150 kommuner i 23 land som medlemmer. Renovasjonsarbeideren er mest opptatt av å gjøre jobben sin, og har aldri hørt om at han jobber i en Cittaslow-kommune. Cittaslow-ideen må være godt forankret blant byens innbyggere for at det skal fungere, sier generalsekretær i Cittaslow, Pier Giorgio Oliveti.

Offentlig ansatte har nøkkelrolle – Offentlig ansatte har en nøkkelrolle i dette arbeidet, framholder Oliveti, som imidlertid ikke er bekymret for at en renovasjonsarbeider er uvitende om byens Cittaslow-status. Ideen er godt kjent blant de aller, aller fleste av byens innbyggere, mener generalsekretæren. Et av kriteriene for å bli en del av Cittaslow-bevegelsen, er at kommunen har et program for at lokalsamfunnet og innbyggerne skal bli kjent med og engasjere seg i Cittaslow-prosjektet.

Motkultur – En Cittaslow-kommune skal ikke bestrebe seg på å bli større enn seg selv, men på å bli den beste versjonen av seg selv, sier Oliveti. Han mener at Cittaslow-tilknytningen og filosofien som ligger bak bidrar til å skape mer robuste lokalsamfunn. – Ofte utviles byer og tettsteder bare med utgangspunkt i økonomi og turisme. Det ødelegger stedets sjel, og de økonomiske og sosiale skillelinjene forsterkes, påpeker han. Oliveti mener at ideen er en effektiv motkultur mot den ensidige økonomitenkningen i lokalsamfunnet. Å finne gode løsninger for utdanning, teknisk drift og transport er avgjørende, og den beste løsningen fins ofte i smeltepunktet mellom tradisjoner og moderne teknologi. –Vi vil være pionerer på ny teknologi, men vi må ta oss tid, være sikre på at teknologien går riktig vei. Vi bruker jo av fellesskapets penger.

22 < Fagbladet 3/2015

fag153fels20-22.indd 22

10.03.15 13.15

Urimelig og urettferdig, mener Fagforbundet om Oslo-byrådets forslag til pensjonsløsning. Tekst: SVEIN-YNGVE MADSSEN

Pensjonsstrid ved privatisering

Møte mellom partene Tirsdag 3. mars møtte Oslo kommune forhandlingssammenslutningene til LO, Unio og YS for å diskutere pensjon. Oslo kommune er kjenner at det er urimelig at ansatte med lang tjenestetid mister mulig heten til å gå av med tidligpensjon kort tid før 62 år på grunn av virksomhetsoverdragelse. Kommunen ønsker å finne ordninger som legger til rette for at ansatte med lang tjenestetid får anledning til å gå av med AFP-gavepensjon etter fylte 62 år, men vil begrense muligheten til dem

Medlemmene vant, men saken ankes

une Fem ansatte, som Oslo komm unen nektet å ta med seg da komm hus, vant overtok driften av et hybel ei tilbak i oktober i fjor jobbene sine anket, og lagmannsretten. Men Oslo t. saken går helt til Høyesteret nå – Når Høyesteretts ankeutvalg anke har tillatt at Oslo kommunes r den fremmes, betyr det at de mene sier forhar noe prinsipielt ved seg, Kjetil et, bundsadvokat i Fagforbund PF Edvardsen.

Foto: Rebecca Ravneberg

Gir honnør Fagforbundet Oslo takker de to medlemmene som hadde mot til å stå fram med uretten de opplevde i privatiseringen av sykehjemmet. – Vi gleder oss også på vegne av de 30 ansatte som nå får AFP i gavepensjon fra byrådet. Men det er langt flere som mister pensjonsrettighetene. Derfor kan ikke Fagforbundet stille seg bak en slik løsning. Carl I. Hagen sa rett ut i bystyremøtet at dette måtte løses før valgkampen, og finansbyråd Eirik Lae Solberg prøver å kjøpe seg ut billigst mulig i et valgår, sier Roger Dehlin, nestleder i Fagforbundet Oslo til LO-Aktuelt.

Foto: Tri Nguyen Dinh

istorien om hjelpepleierne Anne Karin Nilsen og Karin Rones, er ikke unik. Nilsen og Rones ble nektet AFP etter at sykehjemmet de jobbet ved ble privatisert. Nilsen hadde bare seks uker igjen til pensjon da Attendo overtok driften av Rødtvet sykehjem i Oslo.

HÅPEFULLE: Alt tyder på kan gå av med pensjon.

at Anne Karin Nilsen og Katrin

Rones slipper å jobbe fem

år ekstra før de

Skålte for pensjonsseier

lle gå av med es og Anne Karin Nilsen sku Hjelpepleierne Karin Ron hjemmet ble syke da d fikk sjokkbeskje pensjon som 62-åringer, men e. mun kom o Osl dde konkurranseutsatt. Så snu

tiger 85, kan gå av ansiennitet og alder overs år i oktober og Kari men har de som har vært Anne Karin Nilsen fylte 62 av ved fylte 62 år. I tillegg verdig en om r plane alle 12 måneder de Rones i desember. Men t i Oslo kommune i minst Rødtvet sykehjem ble ansat tt til stilling i Oslo komavgang ble kullkastet da nnsre fortri årene to siste mber. Da kom beskjeat virksomheten konkurranseutsatt 1. septe . Dette gjelder i to år etter av med pensjon før de mune den om at de ikke kan gå ble overdratt til andre. i r jobbe de onsbe svekkede pensj fyller 67 år, med vesentlig 55 tingelser. enter løsning for alle over å få vite at Attendos Forv en full seier for de – Det var et sjokk for meg – Dette må betraktes som Man. mine anene onspl spert, Steinar overtakelse stoppet pensj sier Fagforbundets pensjonsek skulle ha tid sammen, to, på å se hvordan komnen min gikk jo av nå, vi Fuglevaag, som nå venter . Han forventer at sier Nilsen til LO-Aktuelt. munen i praksis vil løse dette løsning for alle over Oslo kommune må finne en tt. – 85-årsregelen gjelder år som blir konkurranseutsa tuelt og Frifagbevegel- 55 rg vil ikke gå like Etter flere oppslag i LO-ak Finansbyråd Eirik Lae Solbe minnrø Han rg. Solbe se, snudde byråd Erik Lae . at de to ikke kunne gå langt en i at medarbeimer at det virker urimelig Han understreker rimelighet une. De hadde kun arkomm Oslo av med AFP fra kort tid igjen til 62 år når svært har som dere 62 år da Attendo overeutsatt, må kunne gå måneder igjen til de fylte beidsplassen blir konkurrans une, men at tok. tidligpensjon fra Oslo komm gjelder for en rekke av med e. – Den såkalte 85-årsregelen må se på hvert enkelt tilfell unen komm han. sa e, hjelpepleier N Tekst: STIG H. CHRISTENSE medarbeidere, blant annet sumder ere, rbeid Kritisk: Nestleder Regelen innebærer at meda

som fyller 62 år innen to år etter virksomhetsoverdragelsen. Og det forutsettes 15 års tjenestetid i offentlig sektor forut for privatiseringen.

e Færre røykerstadig mindre

Å røyke hver dag blir nt vanlig. I 2014 røykte 13 prose t i 1973, daglig. Da målingene starte hele var andelen dagligrøykere lenge 42 prosent. Nedgangen var de siste kraftigst blant menn, men ere fl og 15 årene har også flere pet røyken, ifølge Gjelder ikke alle: kvinner stum albyrå. Statistisk sentr Oslo kommune ut et vil Nå har myndighetene sendt røykefrie ikke gi alle ansatte reklam re innfø å om g forsla g. Målet er på hørinpensjons samme og snuspakker enda færre røykere.

Fagforbundet har kjempet for pensjonsrettighetene siden 2001, og det er flere hundre ansatte som de siste årene har mistet denne rettigheten. – En rettferdig og konUrettferdig kret løsning er at alle over for hundrevis 55 år får beholde AFP– For medlemmer som rettighetene. Fagforbundet vil kjempe mot en er 59 år og har lengre fartstid enn de som er innsnevret ordning, hvor ett og to år eldre, er kun ledere, eller enkeltdette veldig urettferdig. grupper får beholde sine Byrådets forslag gjør at i Fagforbundet Oslo, opptjente rettigheter, etter hvis du er 59 år og har Roger Dehlin, jubler byrådets eget forgodtbeikke over pensjonsutjobbet 35 år i kommu- spillet til Oslo komfinnende. Det vi nå ser, er nen, får du ikke tilbud mune. privatiseringens pris, der om AFP. Er du over 60 byrådet sparer penger på år og har jobbet 15 år, får du gave de ansattes pensjon og lønn, fastslår nestleder Roger Dehlin. pensjon, påpeker Roger Dehlin.

løsning som Nilsen og Rones kunne skåle for i forrige nr. av Fagbladet.

1 343.15

mer edlem ruar. var m 2. feb t e d n rbu nn på i Fagfo flere e 1 7 4 7 fjor. Det er e tid i samm

Fagbladet 2/2015 < 7

Fagbladet 3/2015 < 23

fag153fels23.indd 23

11.03.15 10.44

BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning, LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret:

Anne-Gry Rønning-Aaby Juss

Tilretteleggingsplikt SPØRSMÅL: Etter å ha vore

sjukemeldt i lengre tid, er eg innkalla til møte med arbeids gjevar som no vil ha ei avklaring på om eg skal fortsette i jobben min som hjelpepleiar. Skal eg klare å komme tilbake i jobben, er eg avhengig av at det blir lagt meir til rette. Til Nav har arbeidsgjevar sagt at ein må gå fulle vakter og at heis og andre hjelpemiddel er der frå før. Eg vil gjerne fortsette, men treng tilretteggjing av arbeidet. Kor mykje kan eg krevje når eg har vore så lenge sjukmeldt?

Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

U.F.

SVAR: Det er viktig for et velfungerende arbeidsliv at alle skal ha reelle muligheter i arbeidslivet, jf. formålet bak avtalen om inkluderende arbeidsliv (IAavtalen). Arbeidsmiljøloven har

Magne Gundersen Forsikring

Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

særskilte bestemmelser som gir arbeidsgiver plikt til å sørge for tilrettelegging slik at en arbeids taker som har fått sin arbeids evne redusert på grunn av sykdom, skade, slitasje eller lignende kan fortsette i arbeid, jf. arbeidsmiljøloven § 46. Arbeidsgiver skal iverksette nødvendige tiltak for at arbeids taker skal kunne beholde arbeidet, eventuelt få et annet passende arbeid. Dette innebærer særskilt tilrettelegging av arbeidet og arbeidsutstyr, tilpasset arbeids tid eller annen tilpasning. Hvis det ikke er mulig å beholde din gamle stilling, plikter arbeidsgi ver å tilby annet arbeid dersom slikt finnes. Før det tas stilling til omplassering, skal arbeids taker og tillitsvalgt først tas med på råd, jf. arbeidsmiljøloven § 46 annet ledd.

Tilretteleggingsplikten er vidtrekkende, og det skal mye til for at en arbeidstaker kan sies opp dersom det er mulig heter for tilrettelegging, even tuelt at man tilbys annen stilling i virksomheten. En rekke momenter er avgjørende for hvor langt tilretteleggingsplikten strekker seg, arbeidets art, virksom hetens størrelse og økonomi, årsaken til sykdommen, arbeids takers ansettelsestid, alder og mulighet for å få annet arbeid, hensynet til andre arbeids takere. Arbeidsgivers tilretteleggings plikt vil være særlig streng der årsaken til sykdommen skyldes arbeidet eller forsømmelser fra arbeidsgivers side. Anne-Gry Rønning-Aaby, forbundsadvokat i Fagforbundet

Helårscamping og forsikring SPØRSMÅL: Vi har en campingvogn med fortelt stående på fast campingplass i Larvik. Vogna er forsikret, men hva med forteltet, møbler og utstyr? Dekker kollektiv hjem noe av dette? M.S.

Steinar Fuglevåg Pensjon

Aktuelle pensjonspørsmål, inkludert tjenestepensjon og aldersgrenser.

Vi har ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke ﬁnner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokale tillitsvalgte.

SVAR: Innbo som du tar med deg til campingen og som du tar med tilbake når du reiser hjem igjen, er dekket via din kollektive hjemforsikring. Forutsetningen er selvfølgelig at du følger sikkerhetsforskrif tene og passer godt på gjenstan dene. Forteltet og innbo eller løsøre som har sin faste plass i vogna eller teltet, dekkes ikke av hjemforsikringen. For disse tingene må du kjøpe en egen forsikring. Dette vil du få ordnet om du tar kontakt med forsikringssel skapet der du har forsikret campingvogna. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

24 < Fagbladet 3/2015

fag153fels24-25.indd 24

11.03.15 10.46

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Dårligere vilkår med jobb og pensjon SPØRSMÅL: Dette gjelder dommen som er avsagt om innmelding i KLP for alle – også dem som jobber mindre enn 20 prosent stilling. For min del ble ikke resultatet så bra. Jeg ble pensjonist da jeg fylte 62 år og valgte å beholde 33 prosent av stillinga mi, fortsatt fast ansatt med ny arbeidsavtale. Jeg holder meg derfor innenfor 167 timer pr. kvartal. Jeg fyller 65 i mars. Min arbeidsgiver er organi sert i hovedsammenslutningen Virke, med Spesialisthelsetje nestens tariffavtale. Nå har arbeidsgiver varslet at jeg ikke lenger kan reservere meg fra å bli innmeldt i pen sjonsordningen på nytt fra 1. januar 2015. Alternativt kan jeg velge å få pensjonistavlønning på 180 kroner i timen. Dersom jeg velger å bli innmeldt i KLP igjen (avkorting i pensjonen jeg får utbetalt i dag), vil dette få store negative konsekvenser både nå, og ikke minst, når denne pensjonen skal samordnes med folketryg den ved fylte 67 år. Jeg vil få lavere pensjon da enn det jeg

hadde mulighet til etter gammel ordning. Alternativet med pensjo nistavlønning på 180 kroner i timen, vil gi meg mellom 70 og 80 kroner mindre per time. Jeg syns dette er en veldig merkelig politikk, og lurer på om det er riktig? I.N.

SVAR: Jeg har full forståelse for din frustrasjon fordi dette innebærer både en endring og forverring av din økonomiske situasjon. Som du sikkert kjenner til, var det en dom i Arbeidsretten som fra sommeren 2013 forpliktet arbeidsgiver til å melde alle ansatte, uavhengig av stillingstørrelse inn i pen sjonsordningen. Dette er en viktig og stor forbe dring for en stor gruppe, som nå både får rettigheter til alders-, uføre- og etterlattepen sjon. Noe de ikke hadde tidligere. Det er flere titusen deltidsansatte som nå er meldt inn i pensjonsordningen på bakgrunn av denne dommen.

Så er det riktig som du skriver, at dette gir noen negative utslag for dem som har avtalt stillingsstørrelser tilpasset de gamle reglene. Vårt utgangspunkt i forhand lingene med arbeidsgiverne var at de som allerede hadde tatt ut pensjon, ikke skulle omfattes av de nye reglene. Dette nådde vi ikke fram med. Men vi fikk på plass det vi mener er en god avtale om pensjonistavlønning, som i dag gir en timelønn på 180 kroner, pluss de tilleggene som ordinært følger av stillin gen. Og det er ikke lenger en begrensning på 167 timer i kvartalet. I lønnsoppgjøret i 2014 fikk vi også utvidet denne ordningen til å omfatte dem som får tjenestepensjonsbereg net AFP mellom 65 og 67 år. Konklusjonen er at i en forhandlingssituasjon der vi både må gi og ta, så mener jeg at vi har oppnådd mye for svært mange som har hatt ingen eller få rettigheter. Og så er vi klar over at noen dessverre blir rammet av dette, men har i hvert fall fått pensjonistavløn ning som alternativ. Steinar Fuglevaag, spesialrådgiver i Fagforbundets samfunnsavdeling

Student med foreldrenes forsikring SPØRSMÅL: Ut fra forsik ringsvilkårene ser det ut til at vår datter på 21 år er dekket av min kollektive hjemforsikring selv om hun studerer og bor på hybel. Stemmer dette, og er det noen øvre aldersgrense? E.N

SVAR: Borteboende studenter som ikke har meldt flytting i Folkeregisteret, er dekket av foreldres LOfavør kollektiv hjemfor sikring, uansett alder. • Hjemmeboende barn som er en del av husstanden, er også dekket, uansett alder. • Borteboende studenter som har meldt

flytting, må ha egen forsikring fra fylte 20 år. • Uavhengig av om de har meldt flytting eller ikke, må borteboende barn som ikke er studenter, ha egen forsikring fra fylte 20 år. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Fagbladet 3/2015 < 25

fag153fels24-25.indd 25

11.03.15 10.46

Utlysning av midler til

solidaritetsarbeid

2015/2016

Den årlige avkastningen av Fagforbundets solidaritetsfond disponeres til inter-nasjonalt solidaritetsarbeid. Forbundets fagforeninger og fylkeskontor kan søke. Tildeling fra fondet vil som utgangs-punkt ikke overstige egne avsatte midler til prosjektet. Målsettingen med tiltakene må være å fremme solidaritet med hovedvekt på å utvikle fagforeningsarbeid i andre land. Prosjektet kan ha til hensikt å gi selvhjelp i form av utvikling av arbeidsplasser, faglig tiltak, utvikling av faglige rettig-heter, opplæring og faglig organisering.

Søker må fylle ut søknadsskjema. Budsjett vedlegges søknaden. Førstegangssøkere må i tillegg vedlegge inngått samarbeidskontrakt med mottakerorganisasjon.

Det kan gis støtte til: • Prosjektutgifter • Reise- og oppholdskostnader til prosjekter hvor samarbeidskontrakt allerede er inngått. • Reise- og oppholdskostnader til studiebesøk for representanter fra mottakerorganisasjonen i prosjektlandet til Norge. Fagforbundets organisasjonsledd må være vertskap.

Søknadsfrist: 1. mai 2015

Søknadsskjema og retningslinjer for Fagforbundets solidaritetsfond fås ved henvendelse til: Ingunn Eriksen, Tlf 23 06 46 16 e-post: ingunn.eriksen@fagforbundet.no Søknaden sendes til: Fagforbundet, v/Ingunn Eriksen Pb 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

26 < Fagbladet 3/2015

fag153fels26.indd 26

10.03.15 13.15

«Regjeringen må gi folk friheten til å bli syke også utenfor sykehusets åpningstider.» Side 42 Seksjonsleder Raymond Turøy

Foto: Erik M. Sundt

Helse og sosial Får hjelp til å klare seg selv Gjennom det kommunale prosjektet Hverdagsrehabilitering stimuleres deltakerne til å greie seg selv i størst mulig grad. Dette er nøkkelen til egen tilfredsstillelse, mener prosjektleder Lillian Lundeby i Klepp. Side 30

Ulike barn trenger ulike familier En familie med god omsorgsevne er ikke nok. Heggeli barnevernsinstitusjon vil finne den familien som er den rette for hvert enkelt barn. Side 32

Trenger sexologisk kompetanse FOKUS: Ungdom som er tvangsplassert på barnevernsinstitusjon, har dårligere seksuell helse enn andre ungdommer, viser ny forskning. Vi trenger flere fagfolk med sexologisk kompetanse, skriver barnevernspedagog Anne Marie Pile. Side 40

Lærer nye ord hver dag

Anne Grethe Flissundet og Beletse Negash Gebreselassie snakker og arbeider sammen ved Åsnes sykehjem på Flisa en dag i uka. Og de noterer nye ord og uttrykk som han trenger for å arbeide uten veileder. Side 36 Fagbladet 3/2015 < 27

fag153hels27.indd 27

10.03.15 12.38

helse og sosial

colourbox.com

Olaug Finsrud har undersøkt om etterutdanningen Omsorg ved livet slutt – en verdig alderdom ved Verdighetssenteret i Bergen har hatt betydning for omsorg for gamle. – Økt fagkunnskap og personlig kompetanse har utvilsomt ført til bedre kvalitet for pasienter ved livets slutt og deres pårørende, sier hun. Deltakerne opplever en faglig tyngde som har gitt dem økt trygg het i yrkesutøvelsen. De har laget metodebøker og utarbeidet retnings linjer som er blitt gjeldende prose dyrer i sykehjem og hjemmesykepleie i mange kommuner. Målgruppa for videreutdanningen er motivert fagpersonale innenfor eldreomsorg. Fra 2007 til 2015 har helsepersonell fra 82 norske og en dansk kommune deltatt. Finsruds konklusjoner bygger på spørreskjema fra 40 og intervju med KES 14 tidligere deltakere.

Helsesekretærene kan ta blodprøver

Snart kan helsesekretærer ta blod prøver på oppdrag for politiet ved mistanke om at bilføreren kjørte i ruspåvirket tilstand. Forslaget har vært på høring og er behandlet i Stortinget. Samferdsels departementet foreslår nå at veitra fikklovens paragraf 22 endres, og at helsesekretærer kan ta blodprøver. I dag er det leger, sykepleiere og bioingeniører som kan ta slike blod prøver. Men også helsesekretærene er utdannet til å gjøre denne jobben, og ved de fleste legekontorer er det i dag helsesekretærer som tar blod VeV prøver.

Foto: Eivind Senneset

Bedre omsorg i livets siste fase

NYE OPPGAVER: – Her er ungdommen velkommen, sier Lasse Haugland. Ledelsen ved hospital, drift og transport i Helse Bergen ønsker å ta inn lærlinger så fort som overhodet mulig.

Portører får fagbrev Snart blir portørfaget et ordinært lærefag. Lasse Haugland er lettet over at målet er nådd etter ti års arbeid. Lasse Haugland har arbeidet for innføring av fagbrev for portører siden 2005. – Det er helt utrolig at arbeidet endelig har lykkes, sier han lettet. Etter at saken har vært til behandling i Utdannings direktoratet og Kunnskaps departementet siden 2012, konkluderte departementet i januar med at portørfaget skal bli et ordinært lærefag for ungdommer som tar vg1 helsearbeiderfag, helseser vice eller ambulansefag. De som vil bli portører, kan ta vg3 for portører. Da arbeider de som lærlinger i bedrift i to år.

Haugland kvalitetssikring av kunnskap, holdninger og ferdigheter.

Bedre kvalitet

Det meste er klart

– Tjenestene får en helt an nen kvalitet når portørene har et fagbrev, sier Haugland, arbeidsleder for portørene ved Helse Bergen Haukeland universitetssykehus.

Arbeidslederen for portørene i Helse Bergen mener det ikke behøver å ta så lang tid før faget er på plass i videre gående. – Mange innenfor voksen opplæringen arbeider allerede med å lage et opplegg for voksne portører, forteller Lasse Haugland. Han og hans kolleger med over fem års praksis vil nå få mulighet til å ta fagbrev. Helse Bergen vil også ta imot ungdommer som lærlinger så snart det er praktisk mulig.

«Det er helt utrolig at arbeidet endelig har lykkes. Kjernen i portørfaget er intern pasienttransport, transport av prøver, journa ler og skifte av medisinske gasser i helseinstitusjonene. Et fagbrev innebærer ifølge

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

28 < Fagbladet 3/2015

fag153hels28-29.indd 28

10.03.15 12.39

– Uheldig med fritt behandlingsvalg

Faglig utvikling for assistenter Assistenter som arbeider med pleie faglige oppgaver eller miljøarbeid, er alle omfattet av helsepersonelloven. – Derfor er det så viktig at assis tenter i likhet med fagarbeidere og ansatte med høgskoleutdanning får mulighet til å utvikle seg faglig, sier Raymond Turøy, leder i Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS). SHS har nylig utarbeidet Assisten ten – håndbok for assistenter i helse og sosialsektoren. Her kan du lese om blant annet etisk refleksjon, helseper KES sonelloven og førstehjelp.

Betre rykte Fleire titals millionar kroner har vore investert for å auke rekrutteringa til helsearbeidarfaget. Og målet om 4500 nye helsefagarbeidarar i året er nærmare. Det syner ei evaluering som Rambøll har gjort for styringsgruppa for Bli helsefagarbeider. Tonje Thorbjørnsen, rådgjevar i Fagforbundet Seksjon helse og sosial, trur at kampanjane for betre rekruttering til dels har fått bukt med grunnlause og negative førestellingar om yrket. Ho meiner at mange kvier seg for denne utdanninga fordi det ikkje er sjølvsagt å få heiltidsarbeid etterpå. – Deltidsproblemet må arbeidsgje var løyse i samarbeid med tillitsvalde, KES meiner ho.

– Vi må unngå at fritt behandlingsvalg fører til at offentlige sykehus mister viktige fagfolk og ressurser, sa president i Lege foreningen, Hege Gjessing, under en stortingshøring i februar. Hun tror også reformen kan føre til mer byråkrati, og advarer mot fritt behandlings

valg innenfor rus og psykiatri: – Den faglige utviklingen der går mer mot dagbehand ling og poliklinikk, mens forslaget i første omgang kun skal gjelde døgnbehandling. Departementet legger opp til begrensede kvalitetskrav, og vi er bekymret for at det SHJ kan svekke kvaliteten, sa Gjessing.

Foto: Greta Dalen

Regjeringens svar på behandlingskøer og overfylte sykehus er en omfattende helsere form som skal gi hver enkelt av oss valget om vi vil behandles på et offentlig eller et privat sykehus. Dette vil svekke offentlige sykehus og øke byråkratiet, mener Lege foreningen.

Fikk full stilling Siden nyttår har Jenny Fossan, Norgesmester i helsearbeiderfag fra 2014, hatt full stilling i Balsfjord. Jenny Fossan (21) er tilbake på Balsfjord bo og servicesenter hvor hun gikk i lære før hun tok fagbrevet i fjor høst. Her har hun fått en 50 prosent fast stilling på en avdeling pluss en 50 prosent flytstilling hvor hun arbeider enten på egen eller på annen avdeling. – Jeg er fornøyd med ordnin gen selv om det ikke er noen drømmestilling. Alternativet hadde vært å jakte på vakter, sier hun. En slik løsning er alt annet enn god, for det skaper ifølge Fossan konkurranse mel lom arbeidskolleger.

Slipper å jakte vakter Den nybakte helsefagarbeide ren setter pris på at også den flytende delen av stillingen blir lagt i turnus. Dermed er tidspunktet for arbeid og fri fastlagt i tråd med arbeids miljøloven. Gunda Johansen, enhetsleder ved Balsfjord bo og service

NOR MESTGESER

MISTER FOLK: – Ungdom ﬁnner andre yrker hvis de ikke får full jobb i helsesektoren. Det er jo synd når behovet er så stort, mener Jenny Fossan.

senter syns det er dumt å tilby ungdommen 30 prosent stilling og tro at de vil bli på sykehjem met og i bygda. – De unge er like avhengig av ei lønn å leve av som eldre arbeidstakere, mener hun.

Tar vare på ungdommen Enhetslederen sier de tar inn flere lærlinger enn de får lønns tilskudd til, og at hun gjerne vil beholde dem når de er ferdige fagarbeidere.

For å klare det, må sykehjem met tilby hele stillinger. Ved å opprette to rekrutteringsstil linger hvor en del av stillingen ikke er knyttet til en bestemt avdeling, har Jenny Fossan og en annen ungdom fått hele stillinger. – Uten en slik ordning ville det tatt mange år før de unge helsefagarbeiderne hadde fått full stilling, sier Gunda Johansen. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Fagbladet 3/2015 < 29

fag153hels28-29.indd 29

10.03.15 12.39

Rehabilitering i hverdagen

Harry Gabrielsen fra Klepp i Rogaland brakk ryggen på tre steder. Han fikk store smerter og trengte plutselig hjelp til nesten alt. Særlig trist var det at han ikke lenger kom seg inn i bobilen.

Raskt på beina

Hun forteller at de aller fleste blir oppmuntret over å merke hvor fort det går framover. Noen få sier at de ikke orker å trene så hardt. Mange kan oppleve at de får smerter i kroppen underveis. – Da forteller jeg at smertene er et uttrykk for at de er lemstre. Dette vil gå over. De fleste får nytt mot til å fortsette, det er viktig at de får vite hvorfor de har vondt, sier Rolfsen. Personer med framskreden demens og personer med et uavklart sykdomsbilde blir ikke tatt inn i prosjektet. Hverdagsrehabilitering var et prøveprosjekt over to år. Arbeidsmetoden kommer fra Fredericia i Danmark, og benyttes i dag i en rekke norske kommuner. Fra årsskiftet ble prosjektet en fast post på kommunebudsjettet i Klepp. Foto: Bente Bolstad

jelpepleier Gunn Reidun Rolfsen fra det kommunale prosjektet Hverdagsrehabilitering skal til Harry Gabrielsen i dag. I fire uker har hun eller en av de andre fra teamet trent med ham daglig. I begynnelsen kunne han ikke å gå et trappetrinn, og greide bare å gå med prekestol (rullator med underarmstøtte). Da Gabrielsen skulle hjem etter sykehusoppholdet og to uker med rehabilitering, var prosjektet på banen. Fysioterapeut anbefalte øvelser. Ergoterapeut og sykepleier så på situasjonen hans og satte inn tiltak, hjelpepleiere og andre fagfolk kom daglige for å bistå i treningen.

Tekst og foto: Bente Bolstad

Mestring er tilfredsstillende Hjemme hos Harry Gabrielsen er soverommet i andre etasje, så det første og viktigste var å greie å gå trappene. Lønnsomt for kommunen – Nettopp det å stimulere deltakerne til å På spørsmål om hverdagsrehabilitering greie seg selv i størst mulig grad, er nøkkelen vil gi mindre behov for sykehjemsplasser, til egen tilfredsstillelse, mener prosjektleder og dermed spare kommunen for penger, Lillian Lundeby. Mange ønsker å kunne fortsvarer rådmann Ivar Undheim at dette sette å bo hjemme så lenge som mulig. ikke er målt. Han tror kanskje at det ikke – Det er ikke nødvendigvis armhevinger på FAST BUDSJETTPOST: er mulig å måle heller, men peker på at Sykepleier Lillian Nisja stuegulvet som gjør susen. Vi prøver heller å Lundeby har ledet innsatsen gir økt livskvalitet for deltabake øvelsene inn i hverdagslige gjøremål, sier prosjektet Hverdagsrehakerne. Etter å ha tenkt seg om presiserer hun. han at Hverdagsrehabilitering også er bra bilitering i to år. Å kle på seg selv, ta ut av oppvaskmaskinen, for kommuneøkonomien. Helse- og omsorgssjef Torill Lende Fjermestad sier at bli trygg i trappa og trygg i dusjen. Dette er god trim, og kommunen i utgangspunktet hadde nok sykehjemsplasdet hjelper deltakeren til å greie seg selv i større grad. ser. Kommunens mål er at folk i Klepp skal kunne leve «lengst mulig i eget liv». Smertefullt framskritt – Vi har gått fra sein innsats overfor denne gruppa til Gunn Reidun Rolfsen er utdannet hjelpepleier med videreutdanning i psykiatri. tidlig intervensjon. Det er vi fornøyd med, sier Fjermestad.

HJEMMETRENING: Hjelpepleier Gunn Reidun Rolfsen og de andre i rehabiliteringsteamet har trent daglig med Harry Gabrielsen etter at han kom ut fra sykehuset.

30 < Fagbladet 3/2015

fag153hels30-31.indd 30

10.03.15 12.39

Hennes inntrykk er at folk ønsker å greie seg selv. De flytter ofte til mer lettstelte leiligheter på sine eldre dager. Befolkningen eldes, og sykehusene vil jobbe mer poliklinisk. Belegget på sykehjemmene er ikke det samme som før, mange blir boende hjemme mye lenger enn tidligere. Derfor er hverdagsrehabilitering er godt tiltak.

for motivasjonen hos de fleste kommer når de setter i gang. Lundeby mener også at den grundige kartleggingen som gjøres av Hverdagsrehabilitering, gjør det lettere å se hva slags hjelp deltakerne trenger etter at de er ferdige i prosjektet.

Er det noe mer jeg kan gjøre? Metoden legger vekt på å kommunisere med deltakerne på en annen måte enn før. – Som sykepleier sitter det i ryggraden å spørre om det er noe mer jeg kan gjøre. Det har jeg sluttet med, og overlater initiativet til brukerne. Det er fort gjort å bli vant til å bli dusjet eller motta annen hjelp, sier Lundeby. Tidligere spurte hun om deltakerne var motivert for en intens opptreningsperiode. Det gjør hun heller ikke mer,

Å mestre tilværelsen Hjemme hos Harry Gabrielsen tar verten på seg jakke og strikkelue med bobiler på. Kona sier at dette er det største for Harry: Han kan kjøre bil igjen. Ute på tunet låser Gabrielsen opp bobilen, strekker armen opp, tar tak og løfter beinet. Han klatrer inn i bilen. – Er det rart jeg er glad i jobben min? spør hjelpepleier Gunn Reidun Rolfsen.

Fagbladet 3/2015 < 31

fag153hels30-31.indd 31

10.03.15 12.39

Erfaringen har gitt oss tro på langvarige relasjoner og tett oppfølging av både barn og familier. Kristin Bjerke, familiekonsulent i Kirkens Bymisjon

Tett på fosterforeldrene De barna som bor på Heggeli barnehjem, skal som regel videre til en familiebase. Derfor prøver Heggeli å rekruttere fosterforeldre som kan påta seg langvarige oppdrag. Fordi barna er ulike, trenger de også ulike familier. Felles for dem som blir fosterforeldre, er at de enten har relevant skolering, yrkesbakgrunn eller erfaring med barn. Heggeli har mange samtaler med familier som

ønsker å ta imot ett av barna deres. De mener det er en viktig suksessfaktor at de kjenner både barnet og familien godt før barnet flytter. For å unngå at familiebasen gir opp, og barnet må flytte enda en gang, får fosterforeldrene tett oppfølging. De får individuell veiledning annenhver uke det første halve året, siden hver tredje uke. I tillegg har barnehjemmet døgnberedskap slik at

fosterforeldrene kan ta kontakt og snakke med en ansatt som kjenner barnet deres når som helst. Heggeli legger til rette for at fosterforeldrene kan danne nettverk. De arrangerer kurs og gruppeveiledning for alle fosterforeldrene en gang i måneden. En gang i året inviterer de alle fosterforeldrene til en helgesamling med et faglig tema.

32 < Fagbladet 3/2015

fag153hels32-34.indd 32

10.03.15 12.45

e i l i m a f t t e R ett barn til r

Ingen barn flytter fra barnehjemmet og inn i en familie før familie konsulenten er sikker på at barn og familie passer sammen. Familien følges tett hele tida. Derfor er risikoen liten for at et barn fra Heggeli skal oppleve nye brudd. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Foto: Erik M. Sundt

– Jeg følte med en gang at «Sara» skulle til akkurat den familien. Kristin Bjerke er på vei til familiebasen til 15-årin gen som nå bor sammen med Berit Taaje og Trond Egil Aaserud og deres to eldre sønner. Hit har hun kjørt utallige ganger de siste årene – som regel til planlagte møter med jenta og hennes nye familie, men også en og annen gang når fosterforeldrene har trengt litt ekstra oppfølging. Bjerke er utdannet førskolelærer med videreutdan ning i veiledning og spesialpedagogikk. Hun begynte som miljøterapeut på Heggeli barnehjem i 1988, og de siste 14 årene har hun arbeidet som familiekon sulent med oppfølging av de barna som har flyttet videre til en familiebase (forsterket fosterhjem). TRYGGE FOSTER FORELDRE: – Vi kan når som helst ringe og snakke med Kristin Bjerke eller noen andre som kjenner oss, sier Berit Taaje og Trond Egil Aaserud.

Grundige forberedelser Selv om magefølelsen etter hvert er blitt riktig så på litelig, er det langt mer som skal til før familiekonsu lenten kobler et barn med en mulig fosterfamilie. (Se faktaboks Tett på fosterforeldrene.) – Barna våre har allerede mange brudd bak seg, og det må ikke skje en gang til, sier familiekonsulenten. Grundige forberedelser før plassering mener hun må til for å lykkes. Før Sara flyttet til familien på Hadeland, hadde Kristin Bjerke og en kollega mange samtaler med fosterforeldrene, Saras biologiske mor og Sara selv. Den første kontakten mellom Heggeli og den bli

vende fosterfamilien fant sted i begynnelsen av juni for snart fem år siden. Først i desember samme år flyttet jenta inn. Da hadde hun også bak seg en seks ukers lang tilvenningsfase med flere overnattinger, først sammen med en miljøterapeut fra barnehjemmet som kjente jenta godt, siden alene. På Hadeland ventet de to blivende fosterforeldrene og guttene deres i spenning. – Jeg hadde lyst til at Sara skulle flytte til oss alle rede første gang jeg møtte henne, minnes Berit, tid ligere kokk på sykehjem og nå fostermor på heltid. Hun forteller at familien gledet seg, men at de også var veldig spent. Sara var hver dag tema for samtalen rundt middagsbordet. Tett oppfølging Berit Taaje og Trond Egil Aaserud kjenner flere som har vært fosterforeldre, men som har gitt opp. At de selv fremdeles syns det går greit, tror de kommer av den tette oppfølgingen. – Vi sa ikke bare ja til et barn, men fikk hele Heg geli-systemet på kjøpet, sier Trond Egil. – Men noe annet hadde jeg heller ikke tatt sjansen på, legger han til. – Vi kan ringe, og Kristin kommer dagen etter. Og sånn må det være. Når det oppstår utfordrende situasjoner, kan vi ikke vente tre uker på veiledning, supplerer Berit. – Er det nødvendig, rydder jeg unna alt annet for å

Fagbladet 3/2015 < 33

fag153hels32-34.indd 33

10.03.15 12.45

komme så fort som mulig, sier familiekonsu lenten. For systematisk oppfølging er en annen nøkkel til suksess i en plassering. Rause voksne Tenåringer strekker strikken, og når Sara sier hun vil flytte ut og hjem til sin mor, står Berit fast på at det er her hun skal være. – Det er nok det hun trenger å høre, tror familiekonsulenten. Sara selv er opptatt av sin biologiske mor. En gang hun ble spurt om hvem hun helst ville til bringe en dag sammen med, var svaret mamma. – Hun er glad i sin mor, og det skal hun få lov til å være, sier fostermor.

Kristin Bjerke berømmer den rause foster mora, men også Saras biologiske mor. – Moren vet at Sara har det godt her, og hun syns det er fint at Sara å knytter seg til foster foreldrene. Den nye familien er takknemlig for at Sara også har plass til dem. – Vi har et spill som vi av og til tar fram og trekker et spørsmål fra. Da Sara fikk spørsmå let om hva hun kunne vært mer takknemlig for, svarte hun at hun kanskje skulle være mer takk nemlig for å bo hos en så fin familie. Da ble vi tause. Helt til begge guttene brøt ut i et stort TUSEN TAKK.

tAr seG tiD tiL sAMtALer: – Vi er ingen orakler, men når fosterforeldrene trenger veiledning, tar vi oss tid til å tenke høyt sammen med dem, sier Kristin Bjerke.

HeGGelI BArneHJeM oG fAMIlIeBAser Barnehjemmet har eksistert siden 1915, og familiebasene startet som prosjekt i 1995. Heggeli barnehjem og familiebaser har 20 ansatte og drives av Kirkens Bymisjon i Oslo. Heggeli har liten gjennomtrekk av ansatte, og mange har jobbet der i over 20 år. Barnehjemmet har plass til fem barn. Hit kommer barn mellom 2

og 12 år som skal bo på barnehjemmet eller i en familiebase (forsterket fosterhjem) til de er voksne. De bor gjennomsnittlig ett år på barnehjemmet før de flytter til en familiebase. På Heggeli arbeider en teamleder og seks konsulenter med variert barnefaglig kompetanse opp mot familiebasene. De følger for tida opp til sammen 18

barn og ungdommer som tidligere har bodd på barnehjemmet, men som nå har flyttet ut til 15 familier.

frA BArn TIl VoKsen

Miljøterapeutene og familiekonsulentene følger barna fra de flytter inn på barnehjemmet, videre til familiebasen og til de er voksne. Hver av de seks familiekonsulentene som arbeider med godkjenning, veiledning og oppfølging av familiebasene, har hovedansvar for minimum ﬁre barn. Den konsulenten som har hovedansvar for et barn, er med på alle møter med fosterforeldre, barnevern, skole og andre som danner et team rundt barnet. Også de biologiske foreldrene blir fulgt opp av Heggeli. De kan delta på møter om barnet, og de kan være med på besøk til familiebasen. De kan være med i Foreldrestøtten, et gruppetilbud til foreldre i Oslo som ikke lenger har omsorgen for barna sine, og de får tilbud om individuelle samtaler med en av konsulentene. Heggeli arrangerer årlig tre middager for ungdommer som har bodd på Heggeli og i familiebase. I tillegg er det spontane besøk for ungdommer som kommer innom for å holde kontakten eller som trenger å snakke med noen som har kjent dem lenge og som kjenner historien deres. De som ønsker å bevare kontakten med Heggeli etter at de er blitt voksne, er velkomne til det.

34 < Fagbladet 3/2015

fag153hels32-34.indd 34

10.03.15 12.45

...gjør dagen din behagelig

Er du klar for våren? Kanonpriser på populære modeller til arbeid og fritid! HUSK Å OPPGI RABATTKODE FB0315 Kampanjepris

kr. 449,-

Sort

Turkis

Rød

Lime

- Fantastisk kvalitet og passform Softshell jakke som er pustende, vindog vanntett. Gjennomgående glidlås og glidelås ved lommer samt innerlomme. MEGET LAV PRIS for denne kvaliteten!

FOA

Normalpris 499,-

Orange

Modell 98876

Modell 98875

Dame softshell jakke m/hette Str. S - 3XL

Softshell jakke m/ hette Str. S - 3XL

Praxis Stretch Sport 2-veis stretchkvalitet - funksjonell

Modell 25240 Genova

Kampanjepris Normalpris 399,-/379,-

Dame sportssko med elastisk snøring med stopper. Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort - Hvit Størrelse: 36 - 42

Sporty bukse

Modell 25290 - Parma

Med stretch i begge retninger og mange detaljer. Meget funksjonell både til trening, arbeid og fritid. Farger: Sort og hvit Str. XXS/34 - 4XL/50

Damesandal med hælrem og borrelåslukking. Kvalitet: Imiteret skinn med innersåle av ruskinn. Farge: Hvit - Sort - Blå - Rød Størrelse: 36 - 42

kr. 349,-/329,-

Modell 96302

Kampanjepris

kr. 299,Normalpris

349,-

Kampanjepris

kr. 349,Normalpris

399,-

Modell 96306

Miks som du vil! - Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 deler. Tilbudet gjelder til 30.04.2015 og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Porto/oppkravsgebyr på kr. 129,- kommer i tillegg. Du kan spare kr. 39,- i oppkravsgebyr dersom du velger å betale med Visa på hjemmesiden.

Bestill og se det store utvalget på www.praxis.no – eller ring 57 69 46 00

fag153hels35.indd 35

Praxis AS

Sjøtun Næringspark Fagbladet 2/2015 < 35 6899 Balestrand

10.03.15 12.46

Lærer norsk PA

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT

Anne Grethe Flissundet forsyner språkelever med nye ord og uttrykk hver uke. Slik hjelper hun innvandrere med å få jobb, Nav-kontoret med integrering og sykehjemmet med rekruttering.

eletse Negash Gebreselassie (28) ønsker jobb, inntekt og en plass i lokalsamfunnet. Åsnes kommune trenger flere helsefagarbeidere. Sykehjemmet og Nav-kontoret samarbeider for at han lærer norsk og helsefag. – Dette er et samarbeid med bare vinnere, mener Heidi Gjerdrum. Som virksomhetsleder ved Åsnes sykehjem på Flisa er hun fullt klar over at kommunen sannsynligvis vil mangle 25 helsefagarbeidere allerede i 2020. Hun er derfor glad for at Beletse med den største overbevisning sier han selvfølgelig vil fortsette på sykehjemmet etter at han er ferdig med introduksjonsprogrammet. – Jeg liker å hjelpe de gamle, sier 28-åringen fra Eritrea. Han begynte i språkpraksis ved sykehjemmet høsten 2013. Fra begynnelsen syntes han det var vanskelig å forstå hva pasientene sa, men nå går det greit. – De kan omsorg Anne Grethe Flissundet er hjelpepleier med videreutdanning i veiledning. Hittil har hun fulgt sju språkpraksiselever i tilknytning til introduksjonsprogrammet for minoritetsspråklige, de fleste fra Eritrea og Somalia. – Når de kommer hit, er de helt blanke på helsefag. Men mange har levd i en storfamilie hvor alle tar vare på

sine. Omsorg er derfor en mer selvfølgelig del av hverdagen for dem enn for mange nordmenn, tror hun. Veilederens erfaring er at språkpraksiselevene fort klarer det praktiske, men trenger lengre tid på å lære seg språket. – Her snakker vi dialekt, og noen av pasientene snakker lavt og utydelig, sier hun og antar at det kan forklare hvorfor to år med språkopplæring kan være knapt for mange. River seg i håret Språkpraksiselevene får vanligvis opplæring på en arbeidsplass en dag i uka, mens de går på skolen for å få undervisning i norsk og samfunnsfag fire dager i uka. Det eneste læremateriellet veilederen bruker, er notisbok og penn. Hun og eleven pleier å avslutte arbeidsdagen med å notere nye ord og setninger. – De fleste kan også litt engelsk. Men det er mange nye og vanskelige ord for dem i begynnelsen, så det hender jeg river meg i håret. Da må jeg ty til noen som har samme morsmål som eleven for å gjøre meg forstått, forteller Anne Grethe Flissundet. – Det vanskeligste er likevel hvis de sier de forstår, og det viser seg at de ikke gjør det, sier hun.

NYE HELSEARBEDIERE: – Vi trenger flere kvinner og menn til omsorgsyrkene, sier Heidi Gjerdrum.

36 < Fagbladet 3/2015

fag153hels36-38.indd 36

10.03.15 12.47

Fra begynnelsen av språkpraksisen går veilederen sammen med eleven hele arbeidsdagen. – Vi prater mest mulig. I starten er det mye jobb, men etter hvert er det en lettelse for avdelinga. Den første tida serverer vi mat og kaffe sammen, etter hvert gjør de det alene, og når de kjenner pasientene godt, er de også med på stell.

Forut for valg av arbeidsplass har programrådgiveren hatt mange samtaler og blitt godt kjent med deltakeren. – Sykehjemmet er blitt en populær arbeidsplass. Nye innvandrere hører om gode erfaringer fra andre som allerede har vært her. Men jeg må bli kjent med hver enkelt for å finne ut om de virkelig er motivert for helsesektoren og om de er personlig egnet til å arbeide her.

– Må egne seg Før deltakerne i introduksjonsprogrammet kommer ut på en arbeidsplass for å få praksisnær språkopplæring, har de om lag et halvt års norskundervisning bak seg. Nav fortsetter oppfølgingen på arbeidsplassene. – Jeg besøker deltakerne på arbeidsplassene en gang i uka fra begynnelsen, seinere hver tredje uke, forteller Karin Alice Mikkelsgård, programrådgiver på Nav. Hun understreker at hver enkelt innvandrer får individuell og fleksibel oppfølging.

Tar vare på motivasjonen Karin Alice Mikkelsgård jobber med språkoppfølgning og har også samtaler med deltakerne i introduksjonsprogrammet for å forsikre seg om at de får god veiledning, at de bevarer motivasjonen og for å finne en egnet vei videre. – Motivasjonen hos deltakerne er mest sårbar i begynnelsen. Derfor er det viktig at arbeidsplassen tar ansvar. Om veileder har fri en dag, er det for eksempel viktig at en annen stepper inn slik at deltakeren ikke bare blir

TETT OPPFØLGING: – Jeg har hyppige møter med deltakerne i introduksjonsprogrammet. Veien videre er alltid et tema, sier Karin Alice Mikkelsgård.

< Fagbladet 3/2015 < 37

fag153hels36-38.indd 37

10.03.15 12.47

«Vi prater mest mulig. I starten er det mye jobb, men etter hvert er det en lettelse for avdelinga.» Anne Grethe Flissundet, hjelpepleier

ORD OVER ALT: – Det er mange nye ord også på skyllerommet, syns Beletse. Her sammen med veileder Anne Grethe Flissundet.

overlatt til seg selv og ikke får den opplæringen han eller hun har krav på. Ett gjennomgående tema i samtalene mellom programrådgiveren og deltakerne, er planer og muligheter etter introduksjonskurset. – Jeg håper det blir satt i gang et assistentkurs for innvandrere til høsten. Noen av dem som har lyst å bli helsefagarbeidere, er ennå ikke klar for å lese det omfattende pensumet på norsk. For dem ville det være fint å kunne ta et kurs på et litt lavere nivå først. Dette er en løsning som blant andre Beletse Negash Gebreselassie kan tenke seg. Målet hans er å bli helsefagarbeider, men han vil gjerne ta et assistentkurs før han begynner på helsearbeiderfaget som praksiskandidat.

Trengs på sykehjemmet Samarbeidet mellom Nav og sykehjemmet har hittil resultert i at sju innvandrere har fullført introduksjonskurset med språkpraksis ute på avdelingene. I tillegg kommer to deltakere som har hatt språkpraksis i renhold. – Seks av de sju som har vært på avdelingen sammen med Anne Grethe Flissundet, jobber fremdeles her om sommeren og i helgene, forteller virksomhetsleder Heidi Gjerdrum. Beletse Negash Genbreselassie er blant dem som arbeider i ferier og helger i tillegg til at han er språkpraksiselev en dag i uka. – Jeg arbeider også om ettermiddagen. Og hvis de trenger meg, jobber jeg en ekstra ukedag, forteller han.

Inkludering og språkopplæring i Åsnes Åsnes kommune i Hedmark har i overkant av 7500 innbyggere. Kommunen er en IA-virksomhet. Åsnes sykehjem har fire sengeavdelinger med til sammen 92 sengeplasser; 47 plasser som er tilrettelagt for mennesker med demens, tre palliative plasser samt en rehabiliteringsavdeling med 12 plasser. De har eget kjøkken, renholdsavdeling med vaskeri samt arbeidsstue og

merkantilavdeling. Sykehjemmet har 175 fast ansatte fordelt på 117 årsverk. Når voksne innvandrere har bosatt seg i en norsk kommune, har de rett og plikt til å gjennomføre et introduksjonsprogram over to år. I programmet inngår opplæring i norsk og samfunnskunnskap pluss opplæring i arbeid. Deltakelse i programmet kan forlenges med ett år.

Deltakere over 25 år har en månedlig skattbar inntekt på nesten 15.000 kroner. Åsnes tilbyr språkopplæring så fort innvandrerne flytter til kommunen. Om lag 60 innvandrere mellom 17 og 45 år har gjennomført programmet i løpet av de siste ti årene. Det er til enhver tid mellom 15 og 20 deltakere i programmet, de fleste fra Eritrea, Somalia og Syria.

38 < Fagbladet 3/2015

fag153hels36-38.indd 38

10.03.15 12.47

Årets arbeidsgiver er kåret Kjersti Lohne Enersen er tildelt Fagforbundets arbeidsgiverpris. Hun er avdelingssjef for renhold og tekstil i Vestre Viken. Renholdslederen får prisen for å legge til rette for at flere tar fagbrev og for skreddersydd norskopplæring. Når Kjersti Lohne Enersen møter andre ledere i Sykehus-Norge, ber hun dem rekke opp hånda hvis de syns renhold er viktig i sykehus. Alle hender i været. – Men når jeg spør hvem som anbefaler sine barn å bli renholder, er det ingen som kan rekke opp hånda, forteller hun. Dette mener avdelingssjefen for renhold og tekstil i Vestre Viken

forteller noe om omdømme til renholdsyrket. – Mitt oppdrag er å gjøre jobben mer attraktiv. Da er det kompetansen som teller, mener hun. Og med flere fagbrev og økt kompetanse tror hun statusen til renholdsyrket blir høyere. – Vi søker etter fagarbeidere, men ser at det er vi selv som må sørge for at de tar fagbrev, sier Kjersti Lohne Enersen. Derfor legger hun som leder til rette for at flest mulig, kan gjennomføre utdanningen.

– Jeg er glad for at også Fagforbundet ser dette, og at dere deler ut stipend til medlemmer som vil heve kompetansen. Fagforbundet kårer hvert år en arbeidsgiver i sykehus som legger til rette for bedre arbeidsmiljø, bedre kvalitet og godt samarbeid med ansatte og tillitsvalgte. Dette er andre gang prisen går til Vestre Viken. Per Bleikali, klinikksjef ved Ringerike sykehus fikk prisen i 2013. Tekst og foto: Karin E. Svendsen

PRISVINNER: Avdelingsleder Kjersti Lohne Enersen i Vestre Viken setter pris på å spille på lag med Fagforbundet.

FAGSKOLE UNIK TVERRFAGLIG UTDANNING MED FOKUS PÅ ELDREOMSORG, DEMENS OG PALLIASJON:

OMSORG VED LIVETS SLUTT – EN VERDIG ALDERDOM?

To studietilbud for helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og aktivitører

DEMENSOMSORG OG ALDERSPSYKIATRI

Skaff deg kompetanse og trygghet og bli en viktig ressursperson. Våre deltakere vil i løpet av studiet få faglig støtte til å etablere prosjekt på egen arbeidsplass. Utdanningen er ettårig. Undervisningen er fordelt på 3 samlinger, totalt 9 dager. 1 deltager 6.000,2 deltagere 10.000,Ytterligere deltagere 4.000,- per person. Studiet er for øvrig finansiert av Helsedirektoratet og Fagforbundet. Ledelse: overlege Stein Husebø og tverrfaglig team ved Verdighetsenteret i Bergen.

UTVIKLINGSHEMNING OG ALDRING

•• Deltidsutdanning over to år •• Praksis – mulig på egen arbeidsplass •• To ukesamlinger i året •• Individuell oppfølging og læring på nett

OPPSTART: Kull 16: 15. – 17. september 2015 www.verdighetsenteret.no Ta gjerne kontakt: sykepleier@verdighetsenteret.no Olaug Finsrud tlf.: 55 39 77 35 Silje B. Eikemo tlf.: 55 39 77 36

•• 60 fagskolepoeng og graden Vocational Diploma Opptaket starter 1. mars Studiet starter i august Informasjon, opptakskriterier og søknadsskjema finnes på nettsidene våre:

www.aldringoghelse.no Fagbladet 3/2015 < 39 Fagskolen ANN JAN2015 97x150mm.indd 2

fag153hels39.indd 39

05.01.15 15.45

10.03.15 14.47

FOKUS

Hvordan møter vi som fagfolk ungdommer som vil snakke om seksualitet? Hvordan kan vi best stille opp for dem som har vært utsatt for overgrep? Hvordan kan vi hjelpe dem med å lære seg å sette grenser?

Vi mangler fagfolk med sexologisk kompetanse Anne Marie Pile Barnevernspedagog og sexologisk rådgiver fra Universitetet i Agder.

Det viser seg at personer som arbeider med barn og unge som har vært utsatt for seksuelle overgrep, karakteriserer seksuell atferd som negativ og problematisk oftere enn andre grupper fagfolk. (Heiman et al., 1998). Barnevernsarbeidere er en av yrkesgruppene som arbeider med overgrep. Derfor trenger barnevernet fagpersoner som kan forholde seg til dette temaet på en profesjonell og kunnskapsbasert måte. I Bufetats rutiner pålegges lederne ved institusjoner og ungdomssentre å sørge for at det med jevne mellomrom skjer samtaler om seksuelle aktiviteter, uttrykksformer, seksuell orientering, grenser og krenkelser. Det er bra, men det står ingenting om hvilken kompetanse de som skal snakke med ungdommene skal ha. Når det lyses ut ledige stillinger, etterspørres heller ikke sexologisk kompetanse, på tross av at den fins. Vi har blant annet en videreutdanning ved Universitetet i Agder som har eksistert i over ti år, og flere sosialarbeidere har tatt denne videreutdanningen. Malin Lindroth ved høgskolen i Malmø forsker på seksuell helse hos ungdom som er tvangsplassert på barnevernsinstitusjon. Hennes funn

viser at disse ungdommene i gjennomsnitt har sin seksuelle debut når de er omkring tretten år. De er i betydelig høyere grad påvirket av rusmidler når de har sex, og de er oftere utsatt for seksuelle handlinger mot sin vilje. De har mer erfaring med å kjøpe og selge sex, og de har oftere enn andre ungdommer vært gravid eller gjort noen gravid. Siden tvangsplassert ungdom sjelden deltar i undersøkelser om

det som er vanlig, sunn seksuell lek og utforskning, og seksuell atferd barn kan vise etter å ha vært utsatt for krenkelser. De som jobber i institusjonene må forutsettes å kjenne til hva som er normal seksuell utvikling fra barn til voksen.

Seksuelle overgrep mot barn arter seg annerledes enn voldtekt av en voksen person. Overgrep mot barn er ofte en blanding av emosjonelt og seksuelt misbruk som strekker seg over lang tid. Det skjer ofte også En sexologisk rådgiver gradvis, fra beføling til vil kunne hjelpe dem med forsøk på samleie og til slutt samleie. å lære å sette grenser. De alvorligste overgrepene mot barn skjer innenfor familien og i deres nærmeste seksuell helse, har Lindroth besøkt nettverk. Det er derfor sjelden at ca. tjue barnevernsinstitusjoner barnet kommer til undersøkelse og bedt undommene om å delta umiddelbart etter overgrepet. Derfor i forskningsprosjektet. Hennes er det særlig senskadene som er forskning tyder på at ungdom som beskrevet i litteraturen. er under barnevernets omsorg, har Barn kan vise samme symptomer dårligere seksuell helse enn andre som voksne umiddelbart etter ungdommer. overgrep, det vil si fortrengning, I en amerikansk studie fant angst, sinne, skam og sorg. Vi ser forskerne at barn som var seksuelt også trivselsproblemer som tristhet, misbrukt langt oftere viste en søvnproblemer, engstelse og dårlig seksualisert atferd enn barn som ikke hadde vært misbrukt (Friedrich, appetitt. Disse symptomene er tydeligst når barnet selv vurderer det Grambsch, Damon et al., 1992). som overgrep. Derfor er det viktig å skille mellom

40 < Fagbladet 3/2015

fag153hels40-41.indd 40

10.03.15 12.49

colourbox.com

Mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen, er mer seksuelt aktive i ungdommen enn sine jevnaldrende. De debuterer ofte tidlig, har mange partnere og skifter ofte partner (Graugaard, Møhl, Hertoft, 2006). Derfor bør vi spørre ungdom som har et «utagerende» seksualliv om de noen gang har opplevd grenseoverskridelser. Om de ikke vil si noe om det, bør vi i det minste snakke med dem om grenser. En sexologisk rådgiver vil også kunne hjelpe dem med å lære å sette grenser. Det fins enkle øvelser for dette som ungdom også kan oppleve som spennende og som derfor er mer pedagogisk tilgjengelig. I litteraturen beskrives ofte offergjøring på tre nivåer. Det første er selve traumet, det andre er hvordan det blir håndtert, og

det tredje er hvordan offeret integrerer traumet i selvoppfattelsen. Om de definerer seg som offer eller overlever, vil få stor betydning for videre livskvalitet (Graugaard, Møhl, Hertoft, 2006). Det er store motsetninger mellom jussen og psykologien her. I juridisk sammenheng skal den som har vært utsatt for overgrep, bevise at han eller hun er offer, både for å få gjerningspersonen dømt og for å få erstatning, mens fokuset i det terapeutiske rom bør være på å bli en overlever. Å være offer eller overlever er et tema vi bør snakke mer åpent om utenfor terapirommet, og vi bør reflektere mer over hva som er overgrep og hvem som har definisjonsmakta. Vi lever i en kultur hvor overgrep ofte

beskrives som verre enn å dø. Det å definere seksuelle overgrep på denne måten kan føre til at mange tror at det de selv har opplevd ikke er overgrep, fordi de ikke ønsker de var døde, eller de ikke opplever seg selv som ødelagt for livet. Mange fagfolk er så utrygge på overgreptemaet at de ikke klarer å snakke om det. Dette medfører at det blir tabubelagt, og offeret kan oppleve at det de har vært utsatt for, er så grusomt at det ikke engang kan snakkes om. Vi kan da komme til å kjeppjage ungdommer inn i offerrollen, til ei framtid som Nav-avhengig og med en selvopplevelse som «taper». Dette er dårlig butikk både for individ og samfunn. Dette er en forkortet utgave av en artikkel som tidligere er publisert i Fontene. Fagbladet 3/2015 < 41

fag153hels40-41.indd 41

10.03.15 12.49

SEKSJONSLEDER

En fot i hvert yrke

Lokalsykehuset – trygghet for folk flest Vi skal være sikre på at kompetent helsepersonell kommer når vi trenger det. Det handler om trygghet for alle som ikke bor en liten trikketur unna sykehuset. Mediene har den siste tida vært fylt med stygge eksempler på hva som kan gå galt. Det gjorde sterkt inntrykk at et barn døde i helikopteret på vei til sykehuset. Det er en stor belastning for pasienter å bli transportert langt, og det blir enda mer alvorlig når sykehuset holder helgestengt, som i dette eksemplet. Folk fortjener trygghet, forutsigbarhet og nærhet til tjenestene. Du skal vite at du blir hentet hvis det trengs. Du skal også være sikker på at du kommer til et sykehus som ikke holder stengt fordi det er helg eller at de mangler kompetent personell. Denne regjeringen burde være langt mer Regjeringen må gi folk opptatt av å åpne friheten til å bli syke også dørene på sykehusene utenfor sykehusets åpningstider. enn å sørge for søndagsåpne butikker. Folk blir ikke syke bare i åpningstiden. Regjeringen må gi folk friheten til å bli syke også utenfor åpningstidene. Det handler også om at rett kompetanse er på rett plass, for eksempel i ambulansene. De fleste i ambulansetjenesten har solid grunnutdanning i form av fagbrev og masse realkompetanse. Det er disse som utgjører bærebjelkene i tjenesten, en tjeneste som nå vil bli ytterligere styrket i form av en paramedic-utdanning. Fagforbundet har vært med på å kjempe fram et bachelorstudium i prehospitalt arbeid. Vi ser uheldige sider ved nedbyggingen av de offentlige helsetilbudene i distriktene – særlig når det gjelder akuttfunksjonene. Både pasienter og ambulansepersonell blir påført ekstra belastninger ved bortfall av tjenester. Lengre transportavstander øker krav til førstehjelp og behandling underveis til sykehuset. Utfordringen blir ikke mindre av at lokalsykehus legges ned og at tilbudet reduseres.

Raymond Turøy

Yrkesfaglærerne i Fagforbundet har gjerne en primærutdanning som for eksempel helsefagarbeidere eller barne- og ungdomsarbeidere i tillegg til yrkesfaglærerutdanninga. De hører derfor hjemme både i Seksjon helse og sosial (SHS) og Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO). Nå har yrkesfaglærerne fått sin egen faggruppe med Monica De Vito som leder. Hun tror det er mange yrkesfaglærere i forbundet, men har ingen anelse om hvor mange fordi de fleste antakelig er registrert etter primæryrket. – Vi oppfordrer derfor lokale fagforeninger til å rydde i sine medlemsregistre. Yrkesfag-

lærerne selv kan også ta kontakt med fagforeninga si slik at stillingsbetegnelsen blir endret, sier De Vito. Faggruppas første, konkrete mål er å opprette en egen side på Fagforbundets nettsider pluss en facebookprofil. – Etter hvert vil vi tilby yrkesgruppa faglig påfyll i form av for eksempel relevante kurs og seminarer samt invitere til diskusjoner på nettet, sier De Vito. En yrkespolitisk utfordring er ifølge faggruppe-lederen at enkelte fylkeskommuner lønner yrkesfaglærerne som adjunkter, mens andre lønner dem som lærere. KES

Sykepleierne møtes i mai Fagforbunnet inviterer sykepleiere og sykepleierstudenter til konferanse 19. mai på Gardermoen. Blant temaene er ensomhet hos pasienter, sammenhengende pasientKES forløp og diabetes.

Integreringskonferanse i april Fagforbundet Seksjon helse og sosial og Seksjon kirke, kultur og oppvekst inviterer til en to dagers konferanse for asylmottaksarbeidere, tolker, tospråklige assistenter, flyktningkonsulenter, miljøarbeidere og andre som arbeider med integrering.

Blant temaene er Biblioteket som flerkulturell møteplass og Forsvarlige rammer rundt tolking. Integreringskonferansen er lagt til Fagforbundets lokaler i Oslo og går av stabelen 29. og 30. april.

Konferanse for miljøterapeuter og -arbeidere Vernepleierne Unni Molund, Hilde Rosvold og Kjell Magne Gåsland utgjør sammen med Kristin Skogli i Seksjon helse og sosial programkomiteen for årets vernepleierkonferanse. I likhet med forrige konferanse skal også denne være åpen for alle yrkesgrupper som arbeider i sosialfeltet. Programmet for konferansen

er ennå ikke spikret, men tidspunktet blir 1. og 2. oktober. – Vi kan ikke tenke oss en bedre måte å markere den internasjonale dagen for sosialpedagoger på, sier Skogli. Hun lover at deltakerne vil oppleve to dager med intens jakt på god praksis. KES

42 < Fagbladet 3/2015

fag153hels42.indd 2

10.03.15 12.50

– Apple og Google kan takke statlig satsing – Det var staten som skapte Apple og Google. Statens rolle i å skape nye og spennende produkter er kraftig undervurdert, mener professor Mariana Mazzucato.

Tekst: VEGARD VELLE

un ønsker en grønn satsing på framtida, men det forutsetter at stater tar en ledende rolle. – Kampen om produktiviteten preger dagens verden. Men vi må forstå hvordan økonomien kan vokse. Derfor trenger vi en ny forståelse av statens rolle i økonomien, mener Mariana Mazzucato, professor i innovasjon og forskningsleder ved det prestisjefylte Universitetet i Sussex i England. Hun var invitert til Manifests årskonferanse. Hvor aktiv skal staten være Hun peker på tre utbredte måter å vurdere staten: 1. Statens rolle i markedet er å sørge for de beste konkurranseforholdene for private selskaper, lage regler

som sørger for utvikling, verdiskapning og vekst. Ellers skal staten holde fingrene av fatet. 2. Staten ordner opp når markedet svikter. For eksempel når finansselskaper går over ende, når reglene favoriserer noen på bekostning av andre eller når selskaper forurenser og ødelegger miljøet. 3. Staten tar en aktiv rolle i verdiskapningen og bidrar til investeringer og ny satsing. Staten sto bak ny teknologi Mazzucato mener vi har fått et feil bilde av statens rolle i samfunnet de siste årene. Vi har fått en forståelse som sier at staten er kjedelig, ikke verdiskapende og litt Kafka-aktig. Private entreprenører derimot er kule, verdiskapende og dynamiske.

STATLIG SATSING: – Staten har gang på gang skapt nye markeder og vært avgjørende for innovasjon og vekst, mener professor Mariana Mazzucato.

Dette bildet stemmer dårlig med sannheten, mener Mazzucato. Hun trekker fram veksten i Silicon Valley i California som et eksempel. Bak selskaper som Apple og Google lå statlige investeringer og risikosatsing. De sentrale byggesteinene i iPhonen kommer for eksempel fra statlig satsing: utbygging av internett, posisjoneringstjenesten GPS, touchskjerm-teknologien og stemmestyringssystemet Siri. Tilsvarende når det gjelder Google, som baserer seg på infrastrukturen til fiberoptiske kabler og internett. – Vi trenger ny forskning Mazzucatos forskning viser at de landene hvor staten satser minst på utvikling og forskning, også er de fattigste landene. Hun trekker fram Irland og Italia som eksempler. Disse landenes problemer bunner ikke i en aktiv og intervenerende stat, men tvert om en fraværende stat, påpeker hun. Men også Norge ligger lavt når det gjelder statlig forskning og utvikling, noe hun mener skyldes vår oljetilknytning. Fagbladet 3/2015 < 43

fag153fels43.indd 39

11.03.15 11.31

Fotoreportasje

Foto: WERNER JUVIK Tekst: OLA TØMMERÅS

På sporet gjennom natta

De fører en kamp mot klokka for at du skal komme tidsnok på jobb i morgen tidlig. Det er midnatt i den enorme vaskehallen på Ryen i Oslo. Renholder Siriwan Hazelan og kollegene hennes har akkurat klargjort første pulje av 102 t-banetog. De siste ankommer mens de første kjøres ut for å stalles på stasjoner i sentrum. Om fire timer og 36 minutter går første avgang. Samtidig passerer siste bane fra Frognerseteren like bak ryggen på

arbeidslaget ved overgangen nord for Vettakollen stasjon. De er allerede godt i gang med å sveise nye skinner. De halvsovende passasjerene enser det ikke. Fagbladet ble med renholdere, mekanikere og vedlikeholdsoperatører i Oslo sporveier. Ved soloppgang i morgen skal t-banetog og trikker være rensket for søppel og graffiti, de skal

44 < Fagbladet 3/2015

fag153fels44-49.indd 44

11.03.15 11.31

Fagbladet 3/2015 < 45

fag153fels44-49.indd 45

11.03.15 11.31

Fotoreportasje

være spylt spylt, moppet og vasket innvendig og utvendig, og fikset for feil og skader. De siste passasjerene har for lengst peilet seg inn mot hodeputa når trikkene kjører ut av vaskemaskinen på Grefsen. Av hovedstadens 72 trikker i diverse tilstand, skal 60 gjøres klar for innstas i løpet av natta. Klokka 03.52 må siste trikk være gjennom vaskelinja og stå klar for verkstedet, uansett mengder med søle, sand og søppel som ligger igjen etter passasjerene. Trikkemateriellet i Oslo er

berømt og utskjelt. De italienske trikkene som ble bestilt i 1995, er en sammenhengende utfordring hver eneste natt for både renholdere og mekanikere. Oslo har tre til fire ganger så høye vedlikeholdskostnader som andre trikkebyer. – Disse vognene tåler verken vinter, snø, sommer eller vår, sier driftsleder Geir Paulsrud. Renholder Tekle Habtezghi gyver løs på gulvet med mopp. Spyling er uaktuelt på italienervognene. Ut fyker grus, sand og søle i tillegg til store mengder

46 < Fagbladet 3/2015

fag153fels44-49.indd 46

11.03.15 11.31

Fagbladet 3/2015 < 47

fag153fels44-49.indd 47

11.03.15 11.31

Fotoreportasje

sjokoladepapir og drikkekartonger. Ikke alle skjønner hva søppeldunker brukes til. – Som å moppe et fortau! I verkstedhallen ved siden av klatrer mekaniker Jöran Thorin langs airconditionen på taket av en 95-vogn. – Slik ser Oslo-lufta ut, bemerker han, mens vi ser køl svarte luftfiltre bli byttet ut med hvite. Kollega Daniel Arnestad ligger

på kne foran en av de gamle 83-trikkene og bytter lyspærer, mens Per Erik Johanson og Ørjan Iversson sjekker elektronikken. Klokka går kjapt mot 04.36. Da skal første trikk ut i tjeneste igjen. På Ryen fører Jeanette Salvesen et t-banetog inn i fjellhallen for å snu og returnere gjennom vaskehallen. Arbeidsnatta går mot slutten mens morgenrushet er godt i gang. I kveld er det tilbake til start.

På sporet i Oslo • 102 av 112 t-banetog skal klargjøres hver natt. • 60 av 72 trikkevogner skal klargjøres hver natt. • 87 kilometer t-banelinje og 132 kilometer trikkespor skal vedlikeholdes. • 100 stasjoner skal vaskes. • Det skal vaskes etter 337.400 passasjer daglig. (2013-tall) • Totalt 50 millioner reiser med trikken og 82 millioner med t-banen i året. • Trikkene tilbakelegger til sammen fire millioner km i året, t-banetogene sju millioner.

48 < Fagbladet 3/2015

fag153fels44-49.indd 48

11.03.15 11.31

Fagbladet 3/2015 < 49

fag153fels44-49.indd 49

11.03.15 11.31

_ d

Hjulpet til fast jobb

Men først ble helsefagarbeideren fratatt vaktene

Da Fagforbundet Bærum krevde fast ansettelse, fikk helsefagarbeideren beskjed om at det ikke lenger var bruk for henne. Fagforeningen gikk videre med saken, og nå har hun fått fast jobb. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

elsefagarbeideren er en av fem ved samme tjenestested i Bærum kommune i Akershus som opplevde at de ikke lenger fikk vakter etter at de krevde fast stilling. Alle fem er enslige forsørgere, og alle er fremmedspråklige. – Dette er en veldig stygg sak. Tilkallingsvaker har ikke noe sikkerhetsnett, de kommer løpende på kort varsel hver gang tjenestestedet får et hull i vaktlista – rett og slett fordi de er avhengig av pengene for å overleve, sier hovedtillitsvalgt og leder i Fagforbundet Bærum, Bjørn M. Johnsen. – Vi har gjort en feil Etter at Fagforbundet Bærum tok saken videre, har helsefagarbeideren blitt tilbudt en fast stilling i 80 prosent. Også de fire andre tilkallingsvikarene skal få faste stillinger, ifølge Johnsen. – Disse sakene er svært viktige for forbundet, og ikke minst for dem det gjelder. Derfor er jeg er veldig godt fornøyd med at vi fikk gjennomslag, sier han. Kommunalsjef for pleie og omsorg i Bærum, Bovild Tjønn, er glad for at fagforeningen tok opp denne saken. – Her har vi som arbeidsgiver gjort en feil. Etter at vi ble gjort oppmerksom på saken, er det sørget for at helsefagarbeideren får den ansettelsen hun har krav på. – Dette er et stort område, der det kreves omfattende kunnskap om lover og regelverk. Derfor må vi innrømme at det av og til kan forekomme feil. Da er det også viktig at eventuelle feil som blir begått, rettes opp så raskt som mulig, fortsetter hun.

– For arbeidsgiver er det også betryggende at tillitsapparatet og fagforeningen fungerer slik at vi fikk kunnskap om saken og kunne løse den, sier hun. – Kommer dere til å gjøre noe for å unngå liknende saker i framtida? – Ja, vi arbeider hele tida for å sikre at de som representerer arbeidsgiver ute på tjenestestedene har den kunnskapen som trengs for å følge lover, regler og avtaleverk, sier Bovild Tjønn. – Vil gjøre bedre jobb Helsefagarbeideren er svært lykkelig over utgangen på saken: – Nå kan jeg endelig senke skuldrene og se framover. Jeg vil også gjerne takke Fagforbundet Bærum som hjalp meg. Uten dem hadde jeg neppe fått en fast stilling på lenge, sier hun. – Jeg ønsker ikke å være en bråkmaker eller lage problemer for noen. Alt jeg vil er å gjøre jobben min så godt som mulig, ha tryggheten som følger med en fast jobb, bidra til fellesskapet gjennom arbeid og skatt, og leve et normalt og godt liv, sier hun. Hun har en tydelig aksent som avslører at hun ikke er etnisk norsk, men er lett å forstå, velformulert og har et godt ordforråd. Hun kommer fra en urolig kant i verden, har flyktet fra krig og trusler, og har mistet store deler av familien sin. Derfor ønsker hun ikke å stå fram med navn og bilde – hun er fortsatt redd. Men hun vil gjerne fortelle historien sin. Fordi hun mener den er viktig.

HJELP: Helsefagarbeideren har fått god hjelp av Bjørn M. Johnsen og Fagforbundet Bærum til å få den faste stillingen som hun så lenge har ønsket seg.

50 < Fagbladet 3/2015

fag153fels50-51.indd 46

11.03.15 11.30

«Nå kan jeg endelig senke skuldrene og se framover.» Helsefagarbeider som nå er blitt fast ansatt etter ﬂere årsom tilkallingsvikar

– Jeg aksepterte at jeg ikke kunne få fast jobb med en gang. Selvsagt måtte jeg lære meg norsk, bli kjent med den norske kulturen og få arbeidserfaring. Utdanningen som helsefagarbeider, som Bærum kommune har hjulpet meg med, har også gjort meg til en mye bedre yrkesutøver. Helsefagarbeideren har vært tilkallingsvakt i snart ti år, de fire siste her i Bærum. Det gikk ut over helsa og gjorde henne til tider deprimert å leve i slik uvisshet i år etter år. – Som fast ansatt er jeg sikker på at jeg kan gjøre en enda bedre jobb, være enda mer til stede og enda mer oppmerksom på de menneskene jeg jobber med når jeg slipper å tenke på om jeg får nok vakter til å dekke husleia. Glad og stolt Helsefagarbeideren har jobbet på et sykehjem i Bærum i rundt fire år. Da fagforeningen rett etter jul i fjor presen-

terte kravet, var tilbakemeldingen at hun ikke ville bli ansatt fordi hun ikke hadde bestått norskprøve 3, muntlig og skriftlig, og at hun derfor ikke oppfylte kravene for ansettelse. – Et slikt argument holder ikke, sier Johnsen. – Vi snakker om en person som har gått på norsk videregående skole, og som har tatt norsk helsefagarbeiderutdanning – med norsk som undervisningsspråk – og som har bestått med toppkarakter. Kravet er urimelig, legger han til. – Dette var bare en formalistisk og konstruert begrunnelse som vi ikke aksepterte. Når jeg nå opplever hvor lykkelig og takknemlig helsefagarbeideren er over å ha fått fast stilling, er jeg glad for at vi fikk gjennomslag, og stolt over at vi kunne bidra til å gi henne fast jobb, sier Bjørn M. Johnsen. Fagbladet 3/2015 < 51

fag153fels50-51.indd 47

11.03.15 11.30

for Supertanker

2 < Fagbladet 2/2015

fag153fels52-53.indd 2

11.03.15 11.30

Vi ønsker at du skal være trygg, ’ også etter arbeidstid. Derfor forhandler vi frem avtaler der det er viktig å velge riktig. Fordi vi er mange får vi bedre avtaler enn du får alene. Last ned appen og bli kjent med fordelene dine. Fagbladet 2/2015 < 3

fag153fels52-53.indd 3

11.03.15 11.30

Egypts revolusjon

an er ikke redd for å snakke om politikk. «Mostafa», som ikke egentlig heter det, har bedt om at det virkelige navnet hans holdes hemmelig, og han vil ikke høre snakk om å bli fotografert, så det er tydelig at han ikke er helt komfortabel. Og det er kanskje ikke så rart. Det er bare noen uker siden tre gutter ble arrestert for å ha diskutert politikk på engelsk på t-banen. Men snakke, det vil «Mostafa» uansett. Vi befinner oss på øya Zamalek på Nilen, og vi sitter ute. Det er januar og det er kaldt, og bilene raser forbi oss i skumringen. Folk på vei hjem fra jobb. De som er heldig nok til å ha en jobb. «Mostafa» er 27 år gammel og jobber som eiendomsformidler. Han bor i barndomshjemmet sammen med sin mor, som sliter med dårlig helse. – Livet er ikke så lett, sier han, og holder rundt den varme kaffekoppen. – Før hadde egyptere bedre råd, og det var flere utlendinger i byen, så det var lett å finne leietakere til leilighetene. Men etter 2011 har ting blitt vanskeligere. Når det er så mye politisk uro som det har vært siden opprøret mot Hosni Mubarak startet, kommer det færre turister, og når turistnæringen går dårlig, går hele landet dårlig.

Håpet som

brast Hosni Mubaraks avgang etter 30 år ved makta ga mange egyptere et håp om bedre tider. Men etterspillet etter Egypts arabiske vår har ikke vært like rosenrødt som mange hadde ønsket. Tekst og foto: Fredrik Heldal

Slutten på en æra? Hosni Mubarak satt ved makta i Egypt i 30 år, før han ble tvunget til å gå av etter masse-protester i flere egyptiske byer i januar og februar 2011. Protestene, som rammet flere av landene i regionen etter desember 2010, begynte 25. januar, senere kalt Vredens dag, og var et resultat av økonomisk stagnasjon og mangel på politisk frihet. Etter mislykkede og svært brutale forsøk på å slå ned protestene, overførte Mubarak makta til Det øverste militærrådet, et organ bestående av rundt 20 høyere millitære offiserer, i februar 2011. Han ble året etter funnet skyldig i medvirkning til drap på demonstranter og korrupsjon, og dømt til fengsel på livstid. «Mostafa» var ikke blant de mest aktive demonstrantene i 2011, men er enig i at landet trengte en endring. – Selv vi, som hadde jobb og penger, innså at vi måtte gjøre noe. Egypt trengte forandring. Ungdom fant ikke jobb, og vi hadde ingen innflytelse på den politiske kursen i landet. De fattige hadde ikke mat. Og vi hadde ikke annet alternativ enn å demonstrere i gatene. Revolusjonen gikk sin gang. Det ble avholdt parlamentsvalg i november 2011, og presidentvalget i mai og juni 2012 ble vunnet av Mohammed Mursi fra Frihets- og rettferdighetspartiet, et parti med sterke bånd til folkebevegelsen Det muslimske brorskapet. Mursi stanset mili-

tærrådets forsøk på å begrense presidentens makt over militæret, og begynte raskt arbeidet med å løse landets mest presserende problemer. Tilbake til start Men revolusjonen mistet snart sin revolusjonære karakter. Mursi innførte forordninger som gjorde grunnlovskommisjonen og overhuset i parlamentet immune mot oppløsning, og ga presidenten utvidete fullmakter til å ivareta landets sikkerhet og styre uten juridisk overoppsyn. På grunnlag av disse fullmaktene forsøkte presidenten å tvinge fram en «Wael» folkeavstemning om et nytt grunnlovsutkast støttet av flere av Egypts islamistiske grupperinger, noe som utløste omfattende protester. Etter flere dagers demonstrasjoner ble Mursi avsatt i et kupp ledet av landets væpnede styrker, og Adly Mansour, assisterende høyesterettsjustitiarius, ble innsatt som fungerende president 3. juli 2013. Nye valg ble avholdt i juni 2014, og vunnet av general Abdul Fatah al-Sisi, landets tidligere hærsjef. Igjen har Egypt en president med tette bånd til militæret, som

«Folk har mistet troen på at de kan bidra til forandring; de har blitt passive.»

54 < Fagbladet 3/2015

fag153fels54-56.indd 50

11.03.15 11.30

UTRYGGHET: Myndighetenes anslag mot Det muslimske brorskapet og angrep pĂĽ befolkningens politiske friheter har gjort landets moskĂŠer og madrassaer til samlingssteder for demonstranter. Fagbladet 3/2015 < 51

fag153fels54-56.indd 51

11.03.15 11.30

Gazastripen

Kairo LIBYA

Israel

EGYPT SUDAN

Egypt

• Nordafrikansk replublikk med 88 millioner innbyggere. • Grenser til Libya, Sudan, Gazastripen og Israel. • Tidligere president Hosni Mubarak satt ved makta i 30 år, før han gikk av etter masseprotester i 2011. STille: Sviktende turisme gjør at pyramidene, en av egypts største turistattraksjoner, mottar langt færre besøkende enn tidligere.

sakte, men sikkert, uthuler befolkningens politiske og sivile rettigheter, og det tok ikke lang tid før Hosni Mubarak var frikjent for alle anklager, bortsett fra underslag. Undertrykking – Jeg var bare ute og gikk i gata, sier «Wael», mens han manøvrerer seg sikkert gjennom Kairos mildt sagt kaotiske trafikk. Også han vil helst unngå å ha sitt virkelige navn på trykk. – Det var 25. januar i fjor, og folk markerte treårsdagen for revolusjonen over hele Kairo. Jeg gjorde ikke noe ulovlig, men plutselig ble jeg lagt i bakken av politiet og kastet inn i en fangetransport sammen med flere andre som oppholdt seg i nærheten. De slo oss, og transporterte oss mot et fengsel i nærheten. Men vi klarte å stikke av på vei gjennom ørkenen. Jeg gjemte meg kom meg tilbake til Kairo morgenen etter. Al-Sisis tid ved makta har vært kontroversiell, fra Rabaa-massakren i august 2013, da 525 sivile demonstranter ble drept av politiet, til dødsdommene over 529, 683 og 183 medlemmer av Det muslimske brorskapet i henholdsvis mars 2014, april 2014 og februar 2015. Regjeringens offensiv mot brorskapet og andre muslimske grupperinger er ekstrem, og har bidratt til et økt antall terrorangrep, spesielt på Sinai-halvøya. Men også Kairo rammes regelmessig av attentater. Nesten 3500 mennesker er drept i uroligheter siden kuppet i 2013, og mellom 20.000 og 40.000 er fengslet for å ha vist motstand mot regjeringen. – Det er umulig å føle seg trygg, fortsetter «Wael» med alvorlig mine. – Selv uskyldige sivile kan bli rammet av en bombe eller et streifskudd fra politiet. Selv om jeg ikke går rundt og er bekymret for meg selv, har jeg en familie. Hva om moren eller lillesøsteren min blir rammet.

Økonomisk nedtur Fattigdom har, ifølge Verdensbanken, økt i Egypt de siste årene, og en årlig økonomisk vekst på rundt fem prosent i årene før 2011 har blitt redusert til to prosent i årene etter. Arbeidsløsheten har gått opp fra ni prosent før 2011 til tretten prosent, med ungdom som de største taperne. Blant dem er arbeidsløsheten på rundt 25 prosent. Det meste av denne tilbakegangen skyldes sviktende inntekter fra turistnæringen. «Wael» er blant de heldige som har jobb. Han er elektroingeniør, og jobber i et stort egyptisk selskap. – Det viktigste for regjeringen nå er å få økonomien på beina igjen, sier han. – Den prøver å skape et godt klima for bedrifter, noe som ikke alltid er bra for oss som arbeider i bedriftene. Vi har i praksis ingen rettigheter, og myndighetene gjør ingenting for å beskytte oss. Ledelsen kan gjøre som den vil. Om vi protesterer, blir vi truet med oppsigelse, og med den økonomiske situasjonen vi har i landet nå, er det ingen som vil være arbeidsløs. Derfor holder folk kjeft, og godtar alt ledelsen foretar seg. Usikker framtid Ungdom som «Mostafa» og «Wael» er Egypts framtid, men ingen av dem vil bli værende i landet dersom de siste årenes utvikling fortsetter. – Vi trodde vi kunne endre landet vårt, sier «Mostafa». – Ungdom kom ut på gatene, var aktive i sivilsamfunnet og startet organisasjoner, bevegelser og bedrifter. Men nå er det bare apati igjen. Folk har mistet troen på at de kan bidra til forandring; de har blitt passive. Optimismen er borte. Jeg vil fortsatt gjøre noe for landet mitt, men hva kan jeg gjøre alene? undrer han.

Den arabiske våren

• De politiske urolighetene i den arabiske verden startet i 2010. • Oppsto i land som Tunisia, Egypt, Libya, Jemen, Syria, Bahrain, Algerie og Jordan, med følger som varierte fra begrensede protester i noen land til borgerkrig i andre. • Økende fattigdom, arbeidsledighet og politisk undertrykking var medvirkende årsaker til urolighetene.

56 < Fagbladet 3/2015

fag153fels54-56.indd 52

11.03.15 11.30

Debatt

HELSEPOLITIKK

colourbox

Debatt om reformer i helsevesenet startet på 1980-tallet. Tidligere var staten eier og driver av sykehus, sykehjem og rehabiliteringssentra. Den utarbeidet planer for drift og budsjetter. Modellen fungerte godt for pasienter og ansatte. Helsevesenet ble bygget ut i takt med utviklingen av sykdomspanorama, behandlingsmuligheter, endringer i populasjon som bl.a. eldrebølgen. Penger ble bevilget etter behov og langtidsplanlegging. Liv og helse sto i fokus. Ikke pengene. At helse er «utgift», var fjernt fra den overordnede økonomiske ideologien vi har i dag. Den er en importert frimarkeds ideologi fra Thatcher, kalt New Public Management (NPM), der samfunnsviktige institusjoner skal gå i pluss på samme måte som en bilfabrikk. Sparetiltak, kalt reformer, førte til nedleggelse av psykiatriske sykehus, fødestuer, lokalsykehus, sammenslåing av legevakt tjenester m.m. Samhandlingsreformen i folkehelseloven (2012) og byråkratiske helseforetak har allerede spilt fallitt for adekvat helsehjelp for alle. Dialog og samarbeid er eufemismer når det er krig mellom sykehus og sykehjem. Det er meningsløst at

PENGENE RÅR: Helsevesenet er for alvorlig til å overlates til økonomene, mener overlege Harald Reppesgaard.

ARBEIDSLIV

Foto: colourbox

Penga eller livet

Rasering av velferdsgoder Jeg har jobbet i helsesektoren i 40 år, og ser nå at den borgerlige regjeringen raserer våre velferdsgoder. For bare noen år siden gikk vi 12timersvakter ved sykehuset hvor jeg jobbet. Så kom Arbeidstilsynet og satte en stopper for dette – det var ikke forsvarlig med så lange vakter, for etter åtte timer var vi ikke kompetent til å utføre arbeidet. Med ny regjering kan vi gå tilbake på gamle ordninger. Hvordan kan Arbeidstilsynet snu i en så viktig sak? Hvis dette fortsetter, er vi snart tilbake til 70-åra med mye deltidsarbeid og jobb annenhver helg. Det er mye som tyder på at

en kommune skal «bøtelegges» med 4500 kroner i døgnet når de ikke kan ta imot en pasient som fortsatt trenger spesialistbehandling. Kommunene tappes for midler til egen helsetjeneste. Alvorlig syke kastes mellom sykehjem og sykehus i skytteltrafikk til de dør. Som aktiv helsepolitiker og overlege i Helsedirektoratet på 1970-tallett, sto jeg på for en fullverdig helsetjeneste over hele landet. Liv og helse var for direktoratet like viktig i Båtsfjord som i Bærum. Holdningen var basis i den «Nordiske velferdsmodellen». Lokalsykehus og sykehjem ble bygget for raske og kortreiste tjenester. Nye legestillinger kom i distriktene, og lokale legevakter fungerte bra. Uansett tallknuse-

FORFALL: Regjeringen raserer velferdsgodene våre. Søndagsåpne butikker betyr mindre fritid og at også barnehager må holdes åpne, mener Liv Inger Gundersen.

vi kvinner skal jobbe mest mulig i tillegg til å ta vare på barn og hjem. Nå må vi

res statistikker, viser fakta at mye var bedre før. Samfunnsøkonomer sier i sin visdom at vi får raskere behandling jo fjernere vi bor fra sykehuset. Akutthjelp ved St. Olavs Hospital i Trondheim skal erstatte et godt tilbud ved lokalsykehus som i Kristiansund eller Orkanger selv om du bor ti mil unna. Et St. Olav med mangel på senger og fagfolk. Det er også lengre transporttid når ikke ambulanse eller legehelikopter kan oppdrives. Tjenestene er sentralisert og nedbemannet for å spare penger. Hadde noen fortalt oss i Helsedirektoratet at det er gevinst i å stenge barneavdelingen i Kristiansund i helgene for å spare 9 millioner kroner årlig, og heller sende alvorlig syke

kvinner stå sammen og ikke la de rasere våre goder. Vi ser også at søndagsåpent står for døren. Vi har alle bruk for en fridag som kan være mer familievennlig. Hvor mange er det ikke som er enslige mødre som er avhengig av barnehageplass. Da må faktisk også barne hagene være åpne. Jeg tror at alle kan få handlet når butikkene er åpne til kl. 23. Jeg bor i et land hvor søndagsåpent er vanlig, og her blir fritida brukt til handling. Vi ser ungdom gå rundt på disse storsentrene fordi det ikke er noen fritidstilbud. Jeg måtte sende dette innlegget – vi følger med på norske nyheter, og ser at sakte men sikkert prøver nå regjeringa å gjøre om arbeidsmiljøloven og våre velferdsgoder. Liv Inger Gundersen

barn til Trondheim, ville vi ha ristet på hodet. Spesielt når en direktør i helseforetaket får 2,6 millioner i etterlønn. Krev en annen helsepolitikk! Helsevesenet er for alvorlig til at økonomer skal bestemme. Harald Reppesgaard, Norges Kommunistiske Parti

UTTALELSE

Bevar dagens arbeidsmiljølov

For noen uker siden protesterte arbeidstakere over hele landet mot regjeringens arbeidslivspolitikk og til forsvar for dagens arbeidsmiljølov. En samlet arbeidstakerside går imot regjeringens angrep på arbeidslivets grunnlov. En regjering som aktivt

Fagbladet 3/2015 < 57

fag153fels57-59.indd 57

11.03.15 11.29

Debatt styrkeforholdet mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver i denne sammenheng gjør det vanskelig for arbeidstaker alene å håndtere. Styrkeforholdet er vanskelig nok med dagens lov når spenninger oppstår. Det er ikke uten grunn at arbeidsgiver applauderer de forslåtte endringer. Til dem vil vi si – det er en kortsiktig og uansvarlig holdning! Det norske næringslivets suksess skyldes et tett samarbeid mellom ledelse, tillitsvalgte og dyktige og lojale ansatte i virksomhetene. Det er nøkkelen til nyskapning, produktivitet og omstilling. Arbeidsgiverne kaster på båten sitt sterkeste kort – et partssamarbeid basert på tillit og langsiktig samarbeid! Flere midlertidige stillinger vil i første rekke ramme ungdom i etableringsfasen, kvinner som per i dag har flest deltidsstillinger og ansatte i midlertidige stillinger. Det er vanskelig å etablerere seg med hus og hjem hvis det eneste som kan tilbys er en midlertidig stilling. Vi ser den blå tråden i regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: •M er makt til arbeidsgiverne. Mindre makt til arbeidstakerne! • Flere midlertidig ansatte.

• Endringer i arbeidstidsbestemmelsene. • Mer pålagt overtid, lengre arbeidsdager og økt søndagsarbeid. Det er frekt å kalle dette en reform for større fleksibilitet og frihet for den enkelte. Det er det stikk motsatte! Det er en reform for økt utrygghet, mindre frihet og mindre likestilling!

Foto: colourbox

motarbeider fagbevegelsen og det organiserte arbeidslivet, som nekter å lytte til arbeidstakerne og som nekter å lytte til kunnskap og faglige råd. Ideologi er viktigere. De har åpenbart ikke skjønt betydningen av et anstendig arbeidsliv. Fagforbundet avd. 376 Helse Sunnmøre støtter de protestene som blir rettet mot den «blåblå» regjeringen. For oss er det ingen overraskelse at det kommer slike angrep på en arbeidsmiljølov som er velfungerende både for samfunn og arbeidstakeren. For regjeringen handler dette mer om ideologi enn behovet for fleksibilitet. Her snakker vi også om nedbygging av velferdsstaten og rasering av arbeidstakeres medbestemmelse. På et gitt tidspunkt vil dette ramme hele arbeidslivet, også de som er for i dag. Når Høyre og Frp argumenterer med større behov for fleksibilitet, har dagens lov den fleksibiliteten som blir etterspurt i arbeidslivet. I tillegg har dagens lov et vern av arbeids taker. Det er dette vernet Høyre og Frp vil til livs med påskudd om mer fleksibilitet. For oss er det tydelig at regjeringen vil svekke fagbevegelsen og de tillitsvalgtes rolle og rette kravet direkte mot den enkelte arbeidstaker. Det sier seg selv at

Vedtatt på årsmøtet i Fagforbundet avd. 376 Helse Sunnmøre

UFØRE

Politikere legitimerer hets I den offentlige debatten opplever uføretrygdede seg regelrett mobbet av sentrale politikere når de ikke er i stand til å jobbe. Et eksempel fra budsjettdebatten er forslaget om å kutte i barnetillegg for uføretrygdede. Camilla Stensletten er en av dem som ville blitt hardest rammet av forslaget, og hun fikk massiv støtte da hun fortalte sin historie som funksjonshemmet alenemor. Funksjonshemmede er overrepresentert blant folk som blir utsatt for vold og overgrep. Men situasjonen er for dårlig dokumentert, og det trengs mer koordinert forskning.

Fagforbundet ønsker velkommen til familieleir Sted: Ringsaker folkehøyskole Tid: 22.–26. juni og 10.–14. august 2015 Vi følger opp fjorårets suksess med to leirer fylt av aktiviteter for barn og voksne. Her har medlemmene tilbud om et rimelig og variert ferietilbud, hvor glede og mestring står i sentrum. Familieleiren er et samarbeid med Framfylkingen og er et tilbud til barnefamilier. Deltakeravgiften er kr 100 per person, maks kr 300 per familie. Fagforbundet dekker transport, kost/losji og aktiviteter for alle deltakere. Det settes opp fellesbuss fra Oslo til Ringsaker. Påmelding og info: www.fagforbundet.no/familieleir Kontaktperson: ingrid.buset@fagforbundet.no

MOBBING: Et inkluderende samfunn må være tilgjengelig for alle, også funksjonshemmede, mener Arnstein Vada.

Bruken av sosiale medier er et effektivt verktøy for å spre sjikane, hatefulle ytringer og trusler. Brukerne av sosiale medier fins i alle aldersgrupper, og ungdommers språkbruk er ikke den verste. Ord skaper en virkelighet. Ord som spres gjennom sosiale medier, rammer helt åpenbart enkeltpersoner. Men det gjør også noe med oss som samfunn. Funksjonshemmede blir ofte møtt med at de er kostbare for samfunnet. Kommunen har ikke råd til avlastningstiltak for familier med funksjonshemmede barn. Skolen har ikke råd til tilrettelegging av opplæringssituasjonen for barn som har rett til det. Å bygge flere leiligheter som er tilgjengelig for alle, er for dyrt for boligbransjen. Uføretrygdede beskrives som en ensartet gruppe som har valget mellom å jobbe eller å gå på trygd. Å bygge et inkluderende samfunn handler om fysiske forhold, universell utforming og tilgjengelighet for alle, men det handler også om språk. Politikere som velger å omtale funksjonshemmede og uføre-

58 < Fagbladet 3/2015

fag153fels57-59.indd 58

11.03.15 11.29

trygdede som grupper som er dyre, som urettmessig utnytter trygdeordninger og snylter på samfunnet, bygger et fundament for et samfunn vi ikke ønsker. Så lenge politikere tillegger mennesker som er avhengig av vår solidaritet og av offentlige velferdsordninger, valgmuligheter de ikke har, legger de et grunnlag for hatefulle ytringer. Det gir legitimitet til hetsen. Vi er bærere av ulike kulturer og ideologier. Hvis vi vil ha et samfunn der alle har en naturlig plass, tyder mye på at det trengs refleksjon om språkbruk og retorikk i den politiske debatten. Her sitter politikerne med det største ansvaret. Arnstein Vada

EU OG EØS

Når demokratiet ses som et handelshinder Demokratiet er viktigere enn fri flyt og handel over landegrenser. De store transnasjonale konsernene ønsker mest mulig fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft i stadig større markeder. I den globale konkurransen som pågår sees nasjonale myndigheter, lover, regler og tariffavtaler som hindre for en utvikling av økonomien der konsernene kan vinne markedsandeler. Derfor etableres det – ofte i hemmelighet – avtaler og ordninger som kan sette demokratiet til side. Man prøver å få til dette med avtaler som kan føre til at avtaleverk om konkurranseutsetting og privatisering gjøres irreversibelt tvister mellom stater eller mellom stater og konsern avgjøres av overnasjonale tribunal, domstoler og andre ordninger til erstatning for

nasjonale domstoler og nasjonal høyesterett. For tida pågår det forhandlinger omgitt av mye hemmelighold både om TISA (Trade in Services Agreement) og om TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership). TISA er ment å fjerne hindre for privatisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenester. Fordi forhandlingene er hemmelige er mye usikkert, men det er all grunn til uro. Mye tyder på at Norge, sammen med EU, USA og en rekke andre land, som representerer 70 prosent av verdens handel med tjenester, legger opp til en avtale som kan undergrave demokratiske avgjørelser om politiske forhold i det enkelte land. Målet med begge avtalene er en ny standard. Avtalene kan bli gjort irreversible. Landene kan for all framtid bli låst til en bestemt type politikk. WTOavtalene har på mange måter ivaretatt de fattige landenes interesser. TISA og TTIP gjør ikke det. TTIP forhandles mellom EU og USA, men resultatet kan få store konsekvenser for Norge gjennom EØS-avtalen, ev. også ved at Norge tilslutter seg direkte til TTIP, slik regjeringa har antydet. Et felles frihandelsområde mellom USA og EU der de fire frihetene krysser havet, utfordrer både fagbevegelsen, miljøbevegelsen og forbrukerorganisasjoner. USAs standarder for industriell matproduksjon gir all grunn til bekymring, og avtalen er også ment å omfatte blant annet medisiner, forsikring, elektronisk handel, databeskyttelse og arbeidsmiljø. Motstanden mot avtalen vokser på begge sider av Atlanteren. Til og med Angela Merkel har måttet forsikre tyske forbrukere om at «klorvaska kyllinger ikke skal finnes i tyske kjøkken».

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Forslaget om en voldgiftsdomstol som kan overprøve både nasjonale parlamenter og nasjonale domstoler, er det som truer det nasjonale demokratiet mest. Ideen om at stater som Norge kan dømmes til å betale erstatninger i milliardklassen til konsern fordi Stortinget vedtar lover som er ment å beskytte miljøet, forbrukerne eller arbeidstakerne, er absurd og en direkte utfordring til ideen om folkestyret og den norske Grunnloven. Nei til EUs landsmøte 30.

november vil advare regjeringa og partiene mot enhver avtale som innskrenker demokratiet i Norge. Vi har allerede en avtale som undergraver det nasjonale demokratiet, i EØS-avtalen. Ytterligere undergraving må bekjempes. Nei til EU krever folkeavstemning om EØS. TTIP må møtes med folkelig motmakt dersom avtalen blir så ille som det kan se ut til. Demokratiet må forsvares mot udemokratiske avtaler! Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU

IT - DIGITAL FORMIDLINGSDESIGN MILJØSOLIDARITET GRAFISK DESIGN SPRÅK OG KULTUR FN-AKADEMIET FOTOGRAFI JOURNALISTIKK

Opplev #dittbesteår www.dittbesteaar.no

Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole Ringsaker Fagbladet 3/2015 < 59

fag153fels57-59.indd 55

11.03.15 11.29

GJESTESKRIBENT

Hvordan skal vi leve med det som ikke er til å leve med?

Et liv på godt og vondt Ingeborg Gjærum Miljøverner og student.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.

Hannah Wozene Kvam Kultur- og nærmiljøleder, artist, skribent og slam-poet.

«IS er langt unna og ingen har fått ebola, så ingen grunn til klaging,» sa jeg til meg selv gjennom hele desember. Med fire eksamener, en hoste som stjal nattesøvn og ei uendelig gjøreliste lå selvmedlidenheten an til å nå nye høyder. Men: Man måste jamföra. Nyhetsbildet bidro – på sitt forferdelige vis – til å minne om at når vi sammenligner, har ei (frisk) dame med en (like frisk) familie under (gratis) utdanning i Norge, ikke all verdens å klage over. Det begynte sist sommer da bombene falt over Gaza. Denne følelsen av – og jeg beklager språkbruken – at nå går det virkelig til helvete. Ikke slik å forstå at jeg plutselig oppdaget verdens elendighet sommeren 2014, men mengden katastrofer var så overveldende. Det går neppe an å måle elendighet, men de siste månedene har det føltes som om begeret renner over på kontinuerlig basis. I fjor kunne vi lese at verden det siste året hadde fått seks millioner flere flyktninger. Totalt var det da 51,2 millioner flyktninger i verden. Det er det høyeste antallet som er registrert siden flyktningstrømmene etter andre verdenskrig. Siden konflikten i Syria brøt ut i 2011, har over tre millioner mennesker flyktet over til nabolandene, og mer enn det dobbelte er på flukt i eget land. 2011 var også året Afrikas yngste land, Sør-Sudan, ble født – fattig og sårbart. Nå herjes det unge landet av borgerkrigen som brøt ut

i 2013; mer enn en tidel av landets befolkning er på flukt, og millioner av mennesker lever med trusselen om matmangel. På motsatt side av kontinentet, har antallet døde av ebola i VestAfrika i skrivende stund passert 8800. Nærmere oss, i Øst-Ukraina, har 5600 mennesker så langt mistet livet. Like fullt er det nok av de konfliktene som fra tid til annen dukker opp under overskrifter som «De to neglisjerte konfliktene» og «De glemte krisene». Lidelser for millioner av mennesker i land vi knapt kjenner – som Jemen, Vest-Sahara og Den sentralafrikanske republikk, minner om at strømmen av dårlige nyheter er så overveldende at den flyter oss forbi. Nøden er så stor mange steder at det skal noe til å få oppmerksomhet om sin sak – det krever sitt å bryte gjennom nødropene. Noen lykkes. 16. desember drepte ni medlemmer

nisse og pakker. Bildene av barnesko dekket i blod kommer til å være limt fast på netthinna jula gjennom. Det ble ikke slik. Jula ble fantastisk. «Det er så mye glede,» sa ei venninne til meg etter å ha feiret jul med ettåringen sin for første gang. Min toåring var så entusiastisk over at det var nisse på melkekartongen at han ikke klarte å stå stille. Klumpen i halsen kom likevel ved første strofe av «Deilig er jorden». Nytt år, nye muligheter, sies det. 2015 har ikke så langt vist seg lysere enn fjoråret. Følelsen fra sommeren i fjor sitter fremdeles i. Ti år gamle jenter sendes på markedet av Boko Haram, rundt livet har de bomber som tar livet av dem og andre uskyldige (og jeg spør meg om slike barn virkelig kan kalles selvmordsbombere?). I 2015 skal vi fortsatt leve med denne absurde spagaten mellom det som ikke er til å leve med og alt som

I 2015 skal vi fortsatt leve med denne absurde spagaten mellom det som ikke er til å leve med og alt som gjør livet godt. av pakistansk taliban 141 mennesker på en skole i Peshawar. 132 drepte barn var nok for å fange verdens oppmerksomhet. Det blir ingen jul, tenkte jeg, da nyhetene fra Pakistan kom. Vi klarer det ikke. Vi kommer ikke til å klare å møte barneøyne som lyser mot oss med forventning og glede i møte med

gjør livet godt. Vi skal fortsatt klage over holkeføre og at vinduene er blitt skitne igjen allerede! Vi skal møte nøden i avisene, på internett og på TV. Følelsen av at dette ikke er til å leve med vil følges av at vi gjør nettopp det – lever med verden slik den er, og stort sett med gode dager.

60 < Fagbladet 3/2015

fag153fels60-61.indd 60

11.03.15 11.28

Foto: colourbox

«Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv!» Jeg syns jeg hører Arnulf Øverlands stemme, og jeg vil bare skrike mot ham at jeg aner ikke hva han mener vi skal gjøre. Hva skal vi gjøre i møte med nyhetssendinger om Boko Haram som har kidnappet 100 nye kvinner og barn, IS som skjærer strupen over på folk og viser det frem på internett? Hva skal jeg gjøre med menneskesmuglere som stuer fortvilte flyktninger inn i slitne lasteskip for så å forlate dem drivende i Middelhavet? «Det blir ikke litt dystert da, Ingeborg?» Mannen min er ikke overbevist om at dette er en tekst som egner seg som første spalte i

2015. Når passer det da å snakke om disse ubehagelighetene? Når skal vi snakke om grusomhetene, minne oss selv om hvilke muligheter som finnes for å gjøre 2015 til et år med flere lyspunkter – og ikke minst, snakke om ansvaret for å bidra? Jeg tror nordmenn er varmere enn det kalde klimaet vårt. Jeg tror vi deler ønsket om færre nyheter om katastrofer og død. Men jeg tror at avmakten kan bli så stor at vi velger å glede oss over det nære og lukker verden ute. Det tror jeg fordi jeg tidvis må gjøre det selv. At vi har vunnet i lotteriet ved å få bo i Norge, må ikke føre til at vi glemmer verden. Men engasjementet for en bedre verden må også romme takknemlighet og glede over alt vi har. Vi må finne måter

å leve med det som ikke er til å leve med, for hva skulle vi ellers gjøre? Vi kan dele av rikdommen vi har – både som samfunn, og som enkeltpersoner. Det fins organisasjoner som jobber i konfliktområder, som hver dag står på for å gi flere muligheten for et bedre liv. Vi kan gi dem vår støtte i form av medlemskap og penger – og vi kan oppfordre flere til å gjøre det samme: Hjelpe dem å hjelpe. Vi kan kjøpe færre varer, og de varene vi kjøper kan vi passe på at ikke kommer fra barnehender eller fra regnskogen. I 2015 fortsetter verden å gå sin skjeve gang. Vi lever med det som ikke er til å leve med, men jeg tror det i alle fall blir litt lettere dersom vi gjør det vi kan for å rette opp. Fagbladet 3/2015 < 61

fag153fels60-61.indd 61

11.03.15 11.28

oss

Stor stas på Jevnaker

Fagforbundet Jevnaker avd. 460 har hedret sine 25-årsjubilanter. På bildet er Anne Grethe B. Pedersen, Inger Johnsen, Liv Olaug Haug, Marianne F. Sten og Torunn Gullen, sammen med leder Bjørn Tekst: Bjørn Andreassen Andreassen.

Stor stemning i Meldal Fagforbundet Meldal avholdt årsmøte i slutten av januar ved Orkla Gjestebolig. Det var rekordstort oppmøte med 70 medlemmer til middag. Det ble høytidelig utdelt jubileumsmerker til fire av totalt tolv medlemmer med 25 års medlemskap i forbundet og 40 år i LO. På bildet ser vi fra venstre avtroppende leder Britt Ingeborg Hansen, jubilantene Bente Stafne, Karen Salberg, Hjørdis Marie Vaslag og Per Arne Hegvold, og nestleder i Sør-Trøndelag fylkeskrets Tekst: Bente Fagerli Gunn Elin Flakne.

Frå venstre: Ada Fjørtoft Kleppe fekk gullmerket for 20 år som tillitsvalt saman med 25-årsjubilantane Lillian Klokk, Berit Remøy, Ingrid Kalland, Aud Langberg Notøy og Inger-Lise Kopperstad.

Foran fra venstre: Ann Kristin Skjold Engedahl, Grete Holm og Morten Sollie. Bak fra venstre: Elisabeth Bjerke, Arne Winther, Grethe Larsen, Else Marie Holm Hansen, Liv Nordås, Marit Kristoffersen, Bente Wågheim, Torill Sørensen, Gerd Berger Haugerud, Berit Rønjom, Rita Jensen, Harriet Volden Pedersen, Laila Johnsen og May Hansen.

Vestfoldinger ble hedret

I slutten av januar var det duket for fest for Fagforbundet Nordre Vestfold. Foreningen skulle avholde sitt årsmøte og samtidig hedre de som har vært medlemmer i 25 år og 40 år. Til sammen 16 jubilanter hadde møtt fram for å motta sitt jubileumsmerke

i sølv for 25 års medlemskap. Grete Holm fra Berger mottok merket i gull for 40 års medlemskap i LO. Yngve Kristiansen sto for fin underholdning, og Svelvik sykehjem sørget for utrolig god mat. Tekst: Aina Tjøme

Blomster og merker på UNN Fagforbundet Unn Harstad sitt årsmøte i januar ble avviklet mellom stormkastene og trusselen om at strømmen kunne gå. Tradisjonen tro ble medlemmer med 25 år i Fagforbundet og 40 år i LO hedret med nål, diplom og rød rose. Jubilantene kunne beskrive et arbeidsliv basert på faste, trygge ansettelser og forutsigbarhet for hele familien. Seks av totalt 16 jubilanter møtte opp. Tekst: Randi Steinli Pedersen

Merkeutdeling i Herøy

På årsmøtet i Fagforbundet Herøy avd. 571 i januar, vart det utdelt heidersbevis til jubilantane. 40-årsmerket frå LO fekk Elise Måløy, Arvid Sævik og Hjalmar Løvøy. 25-årsmerket frå forbundet blei delt ut til Liv Leine, Linda Voldsund og Randi Ellen Høybakk. Tekst: Eli K. Kvalsund

62 < Fagbladet 3/2015

fag153fels62-63.indd 62

11.03.15 11.27

Kontakt Oss!

tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fra venstre: Karianne Aaboen fra Fagforbundet Oppland sammen Fra venstre: Karianne Aaboen fra Fagforbundet Oppland sammen med med 25-årsjubilantene Aud Stikbakke, Åge Furuseth og May-Britt 40-årsjubilantene Inegjerd Bjørseth, Terje Liereng, Lajla Tangen og Løkken samt leder Morten Pettersbakken i Fagforbundet Vestre Toten. Elisabeth Langedahl samt foreningsleder Morten Pettersbakken.

Heder og ære i Vestre Toten

Fagforbundet Vestre Toten avholdt årsmøte med merkeutdeling til de som har 40 års medlemskap i LO og 25 års medlemskap i Fagforbundet på Ås kommunelokale i januar.

Vi hadde besøk av nestleder Karianne Aaboen i Fagforbundet Oppland som blant annet fokuserte på den nær forestående politiske streiken 28. januar. Tekst: Morten Pettersbakken

Heder for lang og tro tjeneste

Verdig markering Hundre medlemmer møtte opp på årsmøtet til Fagforbundet Halden og Aremark i slutten av januar, blant annet for å høre stortingsrepresentant Karin Andersen fra SV. Det ble dessuten gjort stas på flere medlemmer som har vært organisert i forbundet i 25 år og 40 år i LO. Følgende mottok 25-årsnålen: Gry Haukedal, Lise Nissen, Anna Iversen, Karin Jærlingen, Anne Gun-

dersen, Ester Stensrud, Solveig Fagereng, Maiken Hafsrød, Merete Ramdal, Ursula Holmberg, Torill Andersen, Jane Pettersen, Eva Caroliussen, Gerd Henriksen, Gertrud Iseland og Anita Larsen. 40-årsnålen ble delt ut til Erna Gulbrandsen, Rita Nilsen, Edna Henriksen, Liv Rasmussen, Inger Andersen, Gunnar Amundsen og Gun Stomperud. Tekst: Anders Wingren

Fagforbundet Trondheim og Omegn vaktmesterforening avd.432 markerte et medlem med lang fartstid på sitt årsmøte. Leder Asgeir Tillerflaten (t.h.) delte ut nål og diplom for 40 års medlemskap i LO til Per Olav Buvik. Foreningen har også tre medlemmer som har vært medlem i forbundet i 25 år: Torunn Dahl, Bersvein Ofstad og Ingvald Storvik. De var ikke til stede på møtet. Tekst: Steinar Sæther Fagbladet 3/2015 < 63

fag153fels62-63.indd 63

11.03.15 11.27

Kryssord

Doble

Avsnitt

Kjør

Front

Hav

Bort

Bagasje

Drikk Bare

Spill Karakterløs

Forvirre

Lukte

Regnplagg

Kjøre

Grinda

Tøys

Nynorsk

Ofre

Uttalte

Gjøre klar

Pike navn

Hunndyr

Gjennom

pron.

Enkelte

Artikkel

Omtåket Flate-

Mester-

mål

skap

Kosmetikk

Hylle

Gutte navn

Sorg

Omkalfatre Dum Fly-

Suksess

selskap

Erte

Brenne- Eiend.

vin

pron.

Polit. parti

Skrinn I tu

Lose Ukjent

Dans

Uhygge

Rekke

Drive Tall Lege

Stivne

Opprør

Underlig

Ensom

Vugge

Pike navn Bal

Gjennom

Dronning Tall fork.

Bibelsk

person Dyr

-else

Forsik-

Ene

Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 15. april! Merk konvolutten med «kryssord nr. 3 » og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

ring

Inn-

samling

Vinnere av kryssord nr. 12

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

Adresse Postnr./Sted Når mottok du bladet?

Pike navn

Bekreft

Sess

Navn

Innfall

M O K K U P E T R E

T O A K S R E V O E G I N T

S T M Ø R R E L R K A S E R E I D D A R E R G A K O L T A R K A D A

B E O R R K E H V Ø Y L I L J S E T S A Ø N E T B S U D A L E K L E V E R

D E T A L J E R T

T I S K I D A L V G N Å O K E R I T R M E K O D E T T U L S R Y E D I K T R V E R E I V R E

U S I K K E R E H D E E T L S P T A E V N E

I S

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

U L

Inger Anna Eneberg 8370 Leknes

E L T E

Idar Næss 7012 Trondheim

T A M P

Bjørg Nyhuus 3027 Drammen

64 < Fagbladet 3/2015

fag153fels64.indd 64

11.03.15 11.27

nyberg

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Simen Aker Grimsrud simen.aker.grimsrud@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 37 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Nina Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 43 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 ANNONSER Salgsfabrikken v/Britt Fossum Telefon 900 52 210 Materiell sendes materiell@salgsfabrikken.no

Repro/trykk Aktietrykkeriet AS

De små drømmene I morgen er du fortsatt her. Men det er kanskje ikke drømmen din, synger Cat Stevens, eller Yusuf Islam, om du vil. Jeg drømte egentlig ikke om å bli journalist. Jeg skulle bli den første nordmannen som satte seg bak rattet i en formel 1-bil, eller glitre foran på en rockescene. Det var de store drømmene. «Hva tror du vi gjør i år 2000?» spurte jeg en gang en klassekamerat. Det var om våren midt på 70-tallet, rett etter en eksamen på ungdomsskolen. Det er ikke umulig at

innsatsen hadde gjort meg litt skeptisk til framtida… «Da sitter du i en helt grei jobb og er godt etablert,» svarte han. Det var de små drømmene. Journalistdrømmen ble født den natta faren min sto i døra til kontoret sitt. Oppgaven min var å redigere russeavisa, og jeg lånte skrivemaskina hans. Dagtid strakk ikke til, så jeg måtte ta natta til hjelp. Jeg tror klokka må ha vært rundt halv fire, og jeg tror han må ha stått og sett på meg en liten stund. «Jeg tror sannelig det kan bli

en journalist av deg,» sa han. Og så gikk han og la seg igjen. Denne plutselige anerkjennelsen ble et slags vendepunkt i livet mitt. På 70-tallet var 2000 fryktelig lenge til. I dag er det lenge siden, og jeg kan se tilbake på mange års grei jobb og etablert liv. Når slutter vi å drømme de store drømmene? Er det den dagen vi begynner å mimre? Eller kanskje er det den dagen vi innser at det er de små drømmene som er de viktigste. Per Flakstad

Fagbladet 3/2015 < 65

fag153fels65.indd 65

11.03.15 11.26

Etter jobb

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

Mellom Karis fjellgård og de heteste trendene i storbyen går det en usynlig linje. Fjellsmør og pultost er ettertraktet blant byfolk.

Smørblid

Kari Nøssvold Alder: 49 år Familie: Gift med Per, mor til Per Magnus (9). Jobb: Hjelpepleier på Korsvoll omsorgssenter i Nordre Land i Oppland. Hobby: Kinner smør og lager pultost av melk fra egne kyr.

Kortreist mat er ettertraktet vare blant storbyboere. For andre er det kortgått mat som gjelder. På Nøssvold gård i Nordre Land er det omtrent 20 skritt fra kjøkkenet til fjøset der åtte kyr akkurat nå ligger og ørter på båsen etter morgenstellet. I rommet ved siden av står Kari Nøssvold og følger med i den surrende smørkinna der rømmen akkurat er i ferd med å klumpe seg og bli til smør. Opprinnelig var det 60 liter melk – nå er melken omdannet til to og en halv kilo gyllent smør. Kari tok tak i gamle tradisjoner, tilførte litt moderne maskinkraft – og vips så hadde hun produkter som bokstavelig talt er midt i smørøyet for tidas trendsettere. På Bondens marked kan de ikke få nok av Karis hjemmelagete gårdssmør og pultost. – Å slakte kyrne og flytte herifra var ikke

et alternativ. Jeg ville drive gården videre da far døde, sier Kari. Men det var på mange måter en tung start for fjellbonden som måtte trappe ned på hjelpepleierjobben for å få kabalen med fjøsstell morgen og kveld til å gå opp. Veien opp til Nøssvold er så smal og bratt at melkebilsjåførene ikke vil ta ansvar for å kjøre den med store tankbiler på vinterføre. Å lage smør ble løsningen, men fordi det var laget av upasteurisert melk, kunne det i mange år ikke selges over disk, og ble derfor brukt som kalvefor. Men tida jobbet for Kari, og som mange andre erfarte også hun at tv kan forandre virkeligheten. NRKs «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» kom på besøk, og etter at programmet ble sendt, ble det også slutt på at Karis smør bare gikk til dyrefôr. Melkebua er nå inspisert og godkjent av Mattilsynet, og dermed kan Kari selge produktene sine som hun ønsker. – Jeg liker at vi kan holde på tradisjonene og holde kunnskapen ved like, sier Kari. Hjelpepleierjobben som tidligere var en 70 prosent stilling, har hun nå redusert til en helgejobb. – Alle som driver med dyr, burde ha en annen jobb ved siden av slik at de fikk oppleve kontrastene. Her jobber jeg hele tida, men føler aldri noe stress. Selv om jeg er bundet av fjøsstell morgen og kveld, føler jeg en stor frihet i å kunne disponere dagene mine som jeg vil.

66 <Fagbladet 3/2015

fag153fels66.indd 66

11.03.15 11.25

Foto: Anita Arntzen Fagbladet 3/2015 < 63

fag153fels63.indd 63

11.03.15 09.29

B-Postabonnement

Fagforbundet har over 340.000 medlemmer.

Foto: Grethe Nygaard

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

En av oss

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Gjør skolen skinnende ren – Jeg liker kollegene mine og lederen min. Vi har det fint på jobb, sier Henriette Dybdahl (23), lærling i renholdsoperatørfaget ved Karmsund videregående skole i Haugesund. Hun er en av de ni lærlingene i faget og de 12.806 renholdere organisert i Fagforbundet. 68 <Fagbladet 2/2015

fag153fels64.indd 2

11.03.15 09.36