Fagbladet 2015 05 - KIR by Fagbladet

< SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

www.fagbladet.no

Forsidefoto:Werner Juvik

Fotoreportasjen:

fag155kirs1.indd 1

LÆRING LIVSGLEDE VENNSKAP SIDE 44

Nr. 5 - 2015 < For medlemmer i Fagforbundet

TEMA:

DET GRØNNE VALGET SIDE 10

15.05.15 09.42

INNHOLD

4 Det nytter å kjempe 10 TEMA: Det grønne valget 16 Kraftig kritikk mot Attendo 20 PORTRETTET: Oddny Miljeteig 27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 44 FOTOREPORTASJEN: Livsglede 50 Rydder Laos trygt 52 Ber om kraftigere lut mot uførereformen

I sykkellandet Danmark lærer barna sykkelkultur allerede i barnehagen. I Norge venter vi til de har gått flere år i barneskolen.

30 Foto: Marit Bendz

FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: Barnehage – en trygg base 38 Seksjonslederen 53 Debatt 56 GJESTESKRIBENT: Historien om Rudolf 62 Oss 64 Kryssord 66 ETTER JOBB: Burger-Bjørn

Foto: Sissel M. Rasmussen

Sykkelkultur i danske barnehager

Makelause Miljeteig 60-åringen frå Sunnhordaland starta som aktivist i målrørsla i gymnastida. No representerer Oddny Miljeteig grasrota som nestleiar i SV.

Satser mye på lærlinger

JAKTEN PÅ GRØNNE STEMMER

Bremanger kommune har uvanlig mange lærlinger. Tommelfingerregelen sier én lærling per 1000 innbygger. Personalsjef Liv Marit Bøen er stolt over å ha fire ganger så mange.

Ny høgskoleutdanning

Omsorg i barnehagen

Miljøsaken er helt avgjørende når Silje og Eivind skal stemme ved høstens kommunevalg. Det blir en hard kamp for de politiske partiene om de grønne velgerne.

Foto: Tri Nguyen Dinh

ISSN 0809-926X

Barne- og ungdomsarbeidere har fått etablert en videreutdanning på høgskolenivå. Tredje kull studenter gikk ut i vår, og fjerde runde starter til høsten.

Barnehagepersonalet er viktige omsorgspersoner. I enkelte tilfeller kjenner de barna bedre enn foreldrene selv, skriver fokusforfatter Kari Killén.

Foto: Anita Arntzen

Tema

Råkjør mot ansatte

Arbeidsforholdene ved Attendo Hjemmetjeneste i Oslo skal granskes etter påstånder om uholdbare arbeidsforhold. Sessa Sidselrud er en av brukerne som så hvor slitne de ansatte var.

2 < Fagbladet 5/2015

fag155kirs2.indd 2

15.05.15 09.26

Se opp for alle forkortelsene Etter at Mexico innførte en ny brusavgift i 2004, måtte de betale en erstatning på 90,7 millioner dollar til det amerikanske konsernet Cargill. I 2010 ble Tampa Electric Company tilkjent 25 millioner dollar fra Guatemala etter at landet innførte en lov om maksimalpris på strøm. Det fins 3000 slike avtaler i verden. Snart kan noen av dem komme til et sted nær deg. Mange har fått øynene opp for TISA-avtalen, men frihandelsavtalen TTIP som nå forhandles mellom USA og EU, er kanskje mer ukjent. Den kan også komme til å inneholde en bestemmelse lik den som lar tobakkselskapet Phillip Morris saksøke Uruguay fordi landet har vedtatt strengere regler om røyking.

Etter at Mexico innførte en ny brusavgift i 2004, måtte de betale en erstatning på 90,7 millioner dollar.

Slike saker behandles i såkalte handelsdomstoler – merk deg forkortelsen ISDS. For ekspertene, dommerne og advokatene innbringer hver tvistesak i snitt nærmere seks millioner euro. Filippinene har betalt 58 millioner dollar for å forsvare seg mot den tyske flyplassoperatøren Fraport; for den summen kunne de ha lønnet 12.500 lærere. Nærings- og fiskeridepartementet har i et notat foreslått å ta i bruk ISDS på norske bilaterale investeringsavtaler (BITs). Nå er det viktig at mange flere kaster seg inn i debatten, alle kronglete forkortelser til tross.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

En gang iblant dukker det opp noe i avisa som åpner øynene dine og setter hjernevindingene i bevegelse. Noe som får deg til å tenke: «Jøss, hvorfor visste jeg ikke dette?» Den franske avisa Le Monde diplomatique publiserte i fjor artikkelen Urettens industri, om hvordan investerings- og frihandelsavtaler beskytter utenlandske selskaper mot offentlige beslutninger og tillater dem å gå til sak mot stater dersom framtidig profitt er truet. Da egyptiske arbeidere under den arabiske våren 2011 klarte å få hevet minstelønna fra 328 til 576 kroner i måneden, trakk det franske selskapet Veolia Egypt inn for Verdensbankens voldgiftsdomstol. Det mente dette var i strid med vilkårene for det offentlig-private samarbeidet om avfallshåndtering i Alexandria.

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2014: 337.963 REDAKSJONEN AVSLUTTET: 18. mai 2015

Fagbladet 5/2015 < 3

fag155fels3.indd 3

18.05.15 10.44

KJEMPE

Foto: Nils Henning Vespestad, Østlendingen

Det nytter å

De ansatte på sykehjemmene i Elverum samlet inn over 3000 underskrifter mot å konkurranseutsette to av dem. 29. april vedtok kommunestyret at sykehjemmene forblir kommunale. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

øyre og Frp var alene om å stemme for forslaget om å konkurranseutsette to av kommunens fire sykehjem. Forut for avstemningen hadde de ansatte, sammen med Fagforbundet og en av de tillitsvalgte for Sykepleierforbundet, samlet inn over 3000 underskrifter mot forslaget. Mens forkjemperne for privatisering mener tjenestene blir bedre og lønningene høyere, hevder Fagforbundet det motsatte. – Vi har samlet mange rapporter som viser at konkurranseutsetting fører til mer bruk av ufaglært arbeidskraft, nedbemanning og kortere vakter, sier Tove Paulsen, plasstillitsvalgt på Lyngholtet sykehjem – ett av de to som skulle konkurranseutsettes. Inger Johanne Norr, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet viser til avtaleverket. – Det er bare å se på tariffavtalene. De viser store forskjeller på inntekten til dem som arbeider på kommunale sykehjem sammenliknet med dem som er ansatt på private, sier hun. Stor glede blant de ansatte Sykehjemmene Lyngholtet og Jotunhaugen har til sammen 109 ansatte fordelt på 58 årsverk. Gleden var stor blant de ansatte etter at det ble klart at private selskaper ikke får legge inn anbud på driften. Bortsett fra representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet, var det ingen som trodde det er mulig å spare én million kroner i året uten at det går ut over kvaliteten. Inger Johanne Norr, som også er Ap-representant i kom-

munestyret, trakk fram erfaringer fra andre kommuner som viser at konkurranseutsetting faktisk kan bli dyrere enn kommunal drift – uten at det gir bedre kvalitet. Tove Paulsen tror grunnen til at så mange i kommunestyret stemte imot konkurranseutsetting, var et avisinnlegg noen dager i forveien som viste at saken var dårlig utredet; det var uklart hvorfor konkurranseutsetting skulle lønne seg. Men Paulsen mener også at Fagforbundets aktive medlemmer på sykehjemmet, sammen med Sykepleierforbundets tillitsvalgte, skal ha sin del av æren for at sykehjemmene i Elverum fortsatt skal driftes av kommunen. – Bra for kommunen Underskriftslistene har ligget ute på kommunens fire sykehjem, i butikker, og både Fagforbundet og Sykepleierforbundet har stått på stand i sentrum for å samle underskrifter. Tove Paulsen er overbevist om at kommunen gjorde et klokt vedtak i denne saken. Hun arbeider som helsefagarbeider på en forsterket skjermet enhet hvor mange ansatte har videreutdanning i geriatri og psykiatri. – Kommunen har betalt mye av videreutdanningen vår. Hvis sykehjemmene hadde blitt konkurranseutsatt, tror jeg mange av de yngre ville sluttet, og da ville ikke kommunen lenger hatt noen nytte av den kompetansen de har betalt for, sier hun. Helsefagarbeideren syns det er vanskelig å ta politikere som snakker om pasientenes valgfrihet på alvor. – Vi har bare én forsterket skjermet enhet i kommunen,

«Vi velger verdier, arbeidsgiver og hva slags samfunn vi vil ha.» Inger Johanne Norr, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet

4 < Fagbladet 5/2015

fag155fels4-5.indd 4

15.05.15 11.34

Foto: Randi Undseth

VANT FRAM: De ansatte og Fagforbundets tillitsvalgte kjempet en hard kamp for å beholde kommunal drift på alle sykehjemmene i Elverum. Fra v: Tove Paulsen, Berit Bekkelund, Tove Unneberg, Iren Forårsveen og Ann-Kristin Halvorsen. Helt til høyre Inger Johanne Norr.

så det er ikke noen å velge mellom. Dessuten er mange av pasientene våre tvangsinnlagt, sier hun. Valg av arbeidsgiver Inger Johanne Norr tror mange ikke tenkte hva de borgerlige politikerne kunne gjøre med arbeidsplassene deres da de stemte ved forrige kommunevalg. – I kommunevalg er det mange som stemmer på personer og ikke på partier, sier hun. Til høsten blir det en ny mulighet til å påvirke lokalpolitikken, og Norr oppfordrer folk til å lese partiprogrammene nøye. – Vi velger verdier, arbeidsgiver og hva slags samfunn vi vil ha, sier hun.

FLERTALL FOR KOMMUNAL DRIFT: Høyre og Frp stemte for konkurranseutsetting, men kom i mindretall. Ansatte på Jotunhaugen og Lyngholtet fulgte nøye med. Fagbladet 5/2015 < 5

fag155fels4-5.indd 5

15.05.15 11.34

AKTUELT

– Heltid gir gevinst til alle parter Noen helseforetak og kommuner har lykkes med å bevege seg fra en ond sirkel med mye deltid til en god sirkel med stadig større andel heltid, viser Fafo-rapporten som evaluerer programmet Ufrivillig deltid. KS-direktør Lasse Hansen sier at heltid gir minst tre gevinster; bedre arbeidsmiljø, bedre kvalitet og mer effektivitet. KES

– Neppe endring av rettspraksis Høyesterett har avvist å behandle anken etter at et av Fagforbundets medlemmer gikk til sak da Rissa kommune sa opp ti ansatte. KS-advokat Tor Allstrin mener lagmannsrettsdommen og avgjørelsen i Høyesteretts ankeutvalg har stor prinsipiell betydning. – Det viktigste er at oppsigelser kan benyttes av kommunen selv om den økonomiske situasjonen ikke er kritisk, og at oppsigelser kan benyttes som alternativ til eiendomsskatt, skolesammenslåinger eller andre strukturelle grep, sier han til Kommunal Rapport. Fagforbundets advokat Børge

LITEN BETYDNING: Forbundsadvokat Børge Benum mener dommen ikke får noen stor betydning for framtidig rettspraksis.

Benum mener dette ikke vil få stor prinsipiell betydning: – Det er bare avgjørelser i Høyesterett som har prejudikatsvirkning, det vil si at prinsipielle spørsmål bli avgjort på en måte som danner rettspraksis.

– En velbegrunnet lagmannsrettsdom kan nok ha argumentasjonsverdi, men Rissa-dommen er avsagt under dissens, og kan ikke tillegges en slik verdi, sier han. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Medlemmene tror på rødgrønt arbeidsliv Nylig gjennomførte Fagforbundet en medlemsundersøkelse der vi blant annet spurte om hvilke politiske saker det er viktig at forbundet jobber med. Medlemmene mener at å sikre gode pensjoner i framtida er det aller viktigste. Deretter kommer kamp mot fattigdom. Som det tredje viktigste: Alle skal ha mulighet til hel stilling. Vi spurte medlemmene om hvilke partier de mener er best egnet til å sikre et godt arbeidsliv. Her svarer hele 78 prosent ett av de rødgrønne partiene. I tillegg svarte 80 prosent at de ville stemt på et rødgrønt parti dersom det var stortingsvalg. Med dette grunnlaget er jeg trygg på at vedtaket om valgkampstøtte til de rødgrønne er en prioritering som de fleste medlemmene våre støtter.

Like viktig er politikken de blå partiene fører og som rammer medlemmene. Ett eksempel kom med stortingsmeldinga Framtidas primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. Da helseminister Bent Høie presenterte meldinga, nevnte han ikke med ett ord 125.000 helsefagarbeidere, hjelpepleiere og assistenter. Andre yrkesgrupper som er viktige i framtidas Helse-Norge – fagarbeidere i oppvekst og i tekniske og administrative funksjoner – ble heller ikke nevnt. Siden helseministeren syns det er greit å neglisjere minst sytti prosent av dem som jobber i pleie og omsorg og deres verdifulle kompetanse, bør han ikke bli

Mette Nord, forbundsleder

overrasket over at de ikke syns det er verdt å bruke stemmen sin på hans parti. Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) ser heller ikke behovet for å spille på lag med arbeidsfolk. Mot råd fra en samlet fagbevegelse gjør han endringer i arbeidsmiljøloven som åpner opp for flere midlertidige stillinger, mer overtid og søndagsarbeid. Heller ikke Eriksson bør bli overrasket over at Fagforbundet råder medlemmene sine til å stemme på andre partier. I Oslo kommune er Høyre-byrådet, sammen med Venstre og KrF, i ferd med å privatisere hovedstadens sykehjem. Privatiseringen medfører at ansatte i sykehjemmene – Fagforbundets medlemmer – får dårligere lønn og pensjon. Ganske mange mister også retten til å gå av med AFP når private overtar sykehjemmene. Hvorfor i all verden skal Fagforbundet gi valgkampstøtte til partier som fratar medlemmene våre rettighetene deres?

6 < Fagbladet 5/2015

fag155fels6-7_ny.indd 6

18.05.15 12.27

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Støtter Nepal Styret i Fagforbundet Nordland fylkeskommunale forening har bevilget 5000 kroner til hjelpearbeidet i Nepal etter jordskjelvene. De oppfordrer andre foreninger til å gjøre det samme.

Bosettingspris til Drammen

UTELATT: Fagforbundet reagerte kraftig da helseministeren ikke hadde inkludert 125.000 helsearbeidere i stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten.

Beklaget at helsearbeidere ble oversett Statssekretær Lisbeth Normann i Helse- og omsorgsdepartementet har beklaget at helsearbeidere ble oversett i meldingen om primærhelsetjenesten.

Foto: Jan Erik Østlie

Fagforbundet og leder Mette Nord reagerte kraftig på at helsefagarbeidere og assistenter ikke ble nevnt med et ord da helseminister Bent Høie i mai la fram stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten. 125.000 helsefagarbeidere, hjelpepleiere og assistenter utgjør ca. 70 prosent av dem som jobber med pleie og omsorg i kommunene. Forbundslederen var også svært misfornøyd med at organisasjonen til så mange helsearbeidere ikke var inkludert i prosessen med den nye stortingsmeldingen.

Beklaget Uka etter hadde Nord et møte med departementet for å diskutere meldingen, og der beklaget statssekretær Lisbeth Normann at de ikke hadde inkludert Fagforbundet i prosessen. – Jeg tror regjeringen er i ferd med å innse at den ikke kan utelukke helsefagarbeidere, hjelpepleiere, helsesekretærer og assistenter som et satsingsområde. Disse gruppene er sentrale i primærhelsetjenesten og må satses på like mye som andre i helsevesenet, sier Nord.

Synliggjøre alle ansatte – Vi forventer at regjeringen bidrar til å synliggjøre alle ansatte i stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten, og det viktigste blir å styrke kvaliteten i tilbudet gjennom rett til kompetanseheving, sier Nord. Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD

Miljøfyrtårnpris til Sørmarka Sørmarka konferansehotell er blitt tildelt Miljøfyrtårnprisen som er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar. Å være Miljøfyrtårn innebærer systematisk arbeid med miljøtiltak i

hverdagen. Virksomhetene oppfyller krav og gjennomfører tiltak for en mer miljøvennlig drift og godt arbeidsmiljø. – Vi kaller det å ta miljøansvar i praksis, sier Elisabeth Vaardal som er salgs- og markedsansvarlig ved Sørmarka.

Drammen har forpliktet seg til å bosette 130 flyktninger per år, og de skal integreres. Det lykkes byen så godt med at de har fått Bosettingsprisen av Barne-, likestillings- og inkluderings-departementet.

– 1,1 milliarder redder ikke kommunene Regjeringens forslag om å styrke kommunesektorens frie inntekter med 1,1 milliarder kroner i revidert nasjonalbudsjett er ikke godt nok, ifølge forbundsleder, Mette Nord. Hun frykter at pengene allerede er spist opp av sviktende skatteinntekter og økende utgifter. Kommunene har fått betydelig mindre vekst i penger de to siste årene, ifølge LO-økonom Knut Thonstad.

344.159

lemmer var med . mai. undet 4 rb fo g a F i enn på 127 flere 7 r e t e D r. tid i fjo samme

Fagbladet 5/2015 < 7

fag155fels6-7_ny.indd 7

18.05.15 12.27

Foto: Kari-Sofie Jenssen

AKTUELT

KrF-topp tror på Ap-allianser

MINIMUMSTILBUD: – Den bemanningen som nå foreslås vil bare dekke brukernes aller mest nødvendige behov, mener Hilde Torgersen i Fagforbundet Moss og Våler.

Geirmund Lykke, lokalpolitiker og medlem i Kristelig Folkepartis sentralstyre, samarbeider med Ap-ordfører Rita Ottervik i Trondheim. Han spår at KrF og Ap kommer til å samarbeide i langt flere kommuner etter høstens stortingsvalg. – Vi deler synet på at man skal bry seg om og løfte de svake i samfunnet, sier han til Klassekampen.

Vil garantere pensjonen SV-representant Kirsti Bergstø har

Moss forbereder oppsigelser 155 ansatte som arbeider med tjenester til funksjonshemmede er innkalt til kartleggingssamtaler i Moss. Tillitsvalgte er dypt bekymret og har sendt brev til politikerne i kommunen.

– Vi mener dette vil gå ut over tjenestetilbudet på en måte som rammer de funksjonshemmede på en svært uheldig måte. Når rådmannen ikke ser konsekvensene og mener kuttene ikke er dramatiske, mener vi det er vår plikt å si ifra, sier lederen i Fagforbundet Moss og Våler, Hilde Torgersen. – Den bemanningen som nå foreslås vil bare dekke brukernes aller mest nødvendige behov, som mat, bleieskift/toalettbesøk og muligheten

til å stå opp hver dag. Brukernes mulighet for selvbestemmelse og aktiviteter utenfor hjemmet vil bli sterkt redusert, mener Torgersen. Derfor har Fagforbundet og de andre arbeidstakerorganisasjonene i et felles brev utfordret politikerne til å justere budsjettrammene slik at kutt og oppsigelser kan unngås. Bystyret skal behandle saken 15. juni. Ifølge rådmann Bente Hedum bruker Moss vesentlig mer penger enn andre sammenlignbare kommuner på dette området, og at det gjør omstilling nødvendig. Hun er overrasket over utspillet fra arbeidstakerorganisasjonene: – Vi er inne i en prosess som etter administrasjonens syn nærmer seg en avslutning. Det har vært en grundig og langvarig behandling, sier Tekst: PER FLAKSTAD hun til Moss Avis.

SITATER FRA NETT «KrF og Venstre må vise vilje til finne inndekning for fleire syriske kvoteflyktningar i forhandlingane om revidert budsjett med Høgre og Frp.» Finanspolitisk talsmann Snorre Valen (SV) til Klassekampen

«Det norske folk bør ta imot syriske flyktninger i sine egne hjem. Det er på tide med en folkelig dugnad.» KrFs andre nestleder Bjørg Tysdal Moe til P4

«Finansminister Siv Jensen (Frp) tror ledigheten har nådd toppen. Hun må trolig tro om igjen.» Kommentator Arne Strand i Dagsavisen

sendt et forslag til Stortinget der hun ber regjeringen foreslå en lovendring som ivaretar de ansattes pensjonsrettigheter ved konkurranseutsetting av offentlige tjenester. Leder Mette Nord i Fagforbundet mener forslaget er viktig og relevant.

Rødgrønne LO-medlemmer

61,7 prosent av de LO-organiserte vil stemme Ap, ifølge en meningsmåling. Det er en framgang på 15 prosent siden stortingsvalget for to år siden. SV og Sp får støtte fra henholdsvis 4,7 og 6,5 prosent av LOs medlemmer, mens Rødt må nøye seg med 2,1 prosent og Miljøpartiet 1,9. Høyre og Frp får henholdsvis 10,7 og 5,4 prosent av LO-stemmene ifølge målingen, mens 4 prosent støtter Venstre og 2,8 KrF.

8 < Fagbladet 5/2015

fag155fels8-9_ny.indd 8

18.05.15 11.24

MELLOMOPPGJØRET 2015 Foto: Ola Tømmerås

Oslo-oppgjøret I Oslo kommune får Fagforbundets medlemmer en lønnsøkning på 1,7 prosent, eller minimum 6500 kroner. – Det var viktig for oss å få sentrale tillegg, og unngå lokale forhandlinger. Dette fikk vi til, sier Mari Sanden, leder av Fagforbundet i Oslo. – Vi skulle gjerne hatt alt som kronebeløp, men det er mange parter med i forhandlingene, og vi er fornøyd med at de med lavest lønn får en prosentvis høyere lønnsøkning, sier SAG Sanden.

ENIGE: Partene i kommuneoppgjøret. Fra venstre forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS, forhandlingsleder Mette Nord fra LO Kommune og Unni Rasmussen, leder i Fagforbundets forhandlingsenhet.

Kommuneoppgjøret

Det ble ikke gitt lønnstillegg i dette mellomoppgjøret ut over de tilleggene som ble avtalt i fjorårets hovedoppgjør. Da ble partene enige om sentrale lønnstillegg og garantilønn som skal gjelde fra 1. mai i år. Omlegging til nytt lønnssystem som ble avtalt i fjor, medfører faktisk en noe bedre lønnsutvikling for KS-området når tariffperioden 2014–2015 ses samlet.

16.000 mer – Profilen på oppgjøret fremmer likelønn og motvirker lavlønn. Siden andelen kvinnelige arbeidstakere er på over 75 prosent i kommunesektoren, er dette et skritt i riktig retning, mener Mette Nord.

Eksempelvis vil en fagarbeider med åtte års ansiennitet få en lønnsøkning på 16.000 kroner. Laveste grunnlønn ved 20 års ansiennitet blir fra 1. mai 377.400 kroner for en ansatt i full stilling. I tillegg til det sentrale resultatet, skal det også gjennomføres lokale lønnsforhandlinger for ansattgrupper med lokal lønnsdannelse, det vil si rådgivere og akademikergrupper.

Grunnlag å bygge videre på – Vi har lagt et solid grunnlag som vi skal bygge videre på i hovedoppgjøret 2016, sier forhandlingsleder i LO Kommune, Mette Nord. Også forhandlingsleder i kommunenes arbeidsgiverorganisasjon, Per Kristian Sundnes, er fornøyd: – Dette gir et godt resultat for kommunene og de ansatte. Ser vi tariffperioden 2014 og 2015 under ett, er lønnsveksten på linje med dem vi sammenlikTekst: PER FLAKSTAD ner oss med, sier Sundnes.

Spekter-oppgjøret Spekter og LO-forbundene er enige om et forhandlingsresultat for de sykehusansatte som gir et generelt kronetillegg til alle medlemmer. Oppgjøret gjelder for ansatte i helseforetakene og ved Lovisenberg sykehus. Det endte med et generelt tillegg på 2000 kroner til alle i lønnsgruppe 1 til 4, og et generelt

KS Bedrift

Også oppgjøret for ansatte i de konkurranseutsatte bedriftene i KS-området er ferdig med sitt mellomoppgjør. Resultatet ble tilsvarende oppgjøret for de øvrige kommuneansatte.

tillegg på 4000 kroner for alle i lønnsgruppe 5. Alle tilleggene gjelder fra 1. august i år. Alle minstelønnssatser blir økt med samme beløp som det generelle tillegget. Partene er også enige om at det ikke skal gjennomføres lokale forhandlinger i år. – Med utgangspunkt i resulta-

tene fra de andre oppgjørene, var det lite penger å forhandle om. Sissel M. Med den trange Skoghaug rammen vi hadde, har vi oppnådd et akseptabelt resultat, sier nestleder Sissel M. Skoghaug i FagforbunPF det.

Statsoppgjøret

Foto: Vibeke Liane

– De kommuneansatte er sikret samme lønnsvekst som i industrien, sier forhandlingsleder for LO Kommune, Mette Nord.

Partene i statsoppgjøret er enige om et anbefalt resultat med en ramme på 2,7 prosent. – Med dette resultatet viser vi ansvarlighet og holder oss til frontfagsrammen. Innenfor en ramme med lite friske midler har vi dessuten tatt hensyn til lavlønte og har en akseptabel likelønnsprofil, mener LO Stats forhandlingsleder Tone Rønoldtangen Resultatet er et prosentvis tillegg til alle ansatte i staten på 0,19 prosent, men ikke under 700 kroner PF for noen. Fagbladet 5/2015 < 9

fag155fels8-9_ny.indd 9

18.05.15 11.24

KOMMUNEVALG

2015 Silje og Eivind har bytta ut kafeer og storbyliv med grønsakbed og hønsehus på landet. De mener politikerne burde gjøre mer for å skape bærekraftige lokalsamfunn.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD og SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

– Jeg vil at Selma skal lære at maten kommer fra jorda og ikke fra butikken, sier Silje Krey Nitter (28). Vi sitter i solveggen utenfor huset i Hurdal der hun flyttet inn for et snaut år siden sammen med mannen Eivind (35) og datteren Selma på to og et halvt. – Jeg vil ha jordbær, forkynner Selma, som stabber rundt i hagen der vinteren så vidt har sluppet taket. Om noen uker vil det definitivt se annerledes ut her. Nybyggerne fra Grünerløkka i Oslo satser på stor grad av selvforsyning fra egen hage og drivhus, supplert med kortgått mat fra gårdsbruket som er en del av Hurdal økolandsby (se egen faktaboks). De har skaffet seg to alpakkaer, og nå er også ti kyllinger i bestilling.

Langsiktig plan For Silje og Eivind var valget om å flytte ut av byen noe som vokste fram over flere år. – Jeg ville gjerne bo tettere innpå naturen enn vi gjorde tidligere, og også ha mulighet til å ha dyr og en egen hage. Hagearbeid er bra for kropp og sjel. I tillegg har dette også en kulinarisk side – tilgang til egendyrkede og gode grønnsaker. Vi er lidenskapelig interessert i mat og matlaging, sier Eivind. De er nå i oppstarten av sin første fulle vekstsesong, og er spent på hvor mye avling de vil få på fjorårets utplanting som blant annet besto av sju epletrær, tre plommetrær, rips- og solbærbusker, urter og hvitløk.

Økolandsbyen i Hurdal

Bygger på en visjon om at det er mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten.

Drives økologisk og satser på høy grad av selvforsyning av bær, frukt og grønnsaker.

Boligene er bygget som aktivhus, det vil si at de er godt isolert,

pustende og baserer seg på utstrakt bruk av naturlige materialer.

Husene er i stor grad selvforsynt med energi via solfangere på 10 < Fagbladet 5/2015

fag155fels10-15_ny.indd 10

taket.

Økolandsbyer er også under prosjektering i Trondheim og Bergen.

15.05.15 11.36

– MILJØ VIKTIGST: For Silje og Eivind er miljø den aller viktigste saken når de skal stemme ved høstens kommunevalg.

fag155fels10-15_ny.indd 11

15.05.15 11.36

ØKOLOGISK IDYLL: Silje og Eivind Krey Nitter tok med seg datteren Selma og flyttet på landet. Nå skal de dyrke maten sin selv.

«Hvis vi kan leve bærekraftig og ha et så godt liv som her samtidig, så De første grønne spirene titter så vidt opp av den brune jorda. – Jeg føler en barnlig glede ved å spise noe jeg har dyrket selv, sier han. Mer miljøbevisste Det er et grønt drag i lufta – om ikke en vind – om dagen. Antallet andelslandbruk øker, og i byene melder arrangørene om fulle kurs for balkonggartnere. I fjor økte omsetningen av økologiske varer i norske butikker med 30 prosent. – Folk er blitt mer miljøbevisste. Vi er flinkere til å sortere avfall, og stadig flere etterspør økologisk mat og er opptatt av om det er giftstoffer i ting vi omgås daglig, sier Lars Haltbrekken, leder av Naturvernforbundet. Dette bekreftes også i en undersøkelse fra Norsk institutt for

landbruksforskning (NILF), der folk ble spurt om sine holdninger til landbrukspolitikk. – Forbrukerne mener norsk landbrukspolitikk bør dreie seg mer om trygg mat og god dyrevelferd enn pris på maten, sier forsker Klaus Mittenzwei på NILF. Viktig valgsak Valg av en grønn livsstil går for mange hånd i hånd med å velge grønt i partipolitikken. Silje og Eivind er to av miljøvelgerne partiene må kjempe om. Valgforsker Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo mener det rundt om i landet vil dukke opp lokale saker som setter miljø på dagsorden. Regjeringens avgjørelse om å tillate dumping av gruveavfall i Førdefjorden er ett eksempel.

12 < Fagbladet 5/2015

fag155fels10-15_ny.indd 12

15.05.15 11.36

Kjemper om miljøvelgerne Til høsten stiller Miljøpartiet De Grønne (MDG) lister i over 200 kommuner. Vi spurte de andre partiene om hva de gjør for å fange miljøvelgerne. Dette er svarene vi fikk:

Høyre vil satse på kollektivtrafikk, sykkelog gangveier, strenge miljøkrav ved innkjøp av busser, biler, bygg og ferger, satse sterkere på miljøledelse og miljøsertifisering, fase ut fossil energi av alle offentlige bygg, og gjøre det enklere å velge miljøvennlig. Kristelig Folkepartis miljøpolitikk skal

være gjenkjennelig. Vi vil forvalte jorden til beste for kommende generasjoner. Vi vil sørge for en bærekraftig utvikling ved å ta ansvar for biologisk mangfold, lokal luftkvalitet og det globale klimaet.

Senterpartiet legger vekt på langsiktig forvaltning og praktiske miljøløsninger. Vi mener at alle må ha mulighet til å velge klimavennlig, at vi skal satse på økt CO2-opptak i skog, bygge mer industri basert på fornybar kraft og et krafttak for miljøvennlig matproduksjon. Arbeiderpartiet

Vi har et godt samarbeid med Miljøpartiet De Grønne i mange kommuner, og syns det er positivt at disse stiller flere lister enn tidligere. Samtidig er vi opptatt av å få fram vår politikk. Klima er et av Arbeiderpartiets viktigste områder. Vårt utgangspunkt er at klima ikke kan forstås som én sak; klima er en ramme rundt alle saker. Siden vi nå står foran et lokalvalg, vil vi de neste månedene ha særlig fokus på lokal klimapolitikk – som kollektivsatsing, krav til offentlige bygg, grønn næringspolitikk etc.

Sosialistisk Venstreparti

Resultatet av kommunevalget denne høsten vil avgjøre om Norge når klimamålene, og derfor trenger vi SVere inn i flest mulig kommunestyrer. Det er lokalt de viktigste miljøsakene avgjøres. Derfor vil SV ta kampen for renere luft i byene og bevare verdifull natur.

dig, så er det jo ikke noe problem.»

Eivind Krey Nitter

– Men miljø har ikke alene vært avgjørende for hvordan folk stemmer. Blant Miljøpartiet De Grønnes (MDG) velgere er det imidlertid åpenbart at det er den viktigste saken. I Oslo har MDG gjort det godt på meningsmålingene. I en måling publisert i Klassekampen i april, hadde partiet en oppslutning på sju prosent, og snuser på plassen som hovedstadens tredje største parti. – Velgerprofilen fra valget i 2013 viser at MDGs velgere er mer rødgrønne enn blå, selv om partiet ikke vil plassere seg på høyreeller venstresiden, sier Bernt Aardal. – Hvis partiet havner på vippen i Oslo, er de nødt til å velge side. Det blir spennende, mener han. Stein Guldbrandsen, medlem av arbeidsutvalget i Fagforbundet, er ikke entydig positiv til at et parti som MDG fronter miljøsaken.

Rødt

Skal vi endre Norge i en miljøvennlig retning, trenger vi klimaarbeid i alle sektorer. Rødt mener at dette arbeidet ikke kun skal overlates til konsulenter, men at de ansatte best vet hvordan arbeidsplassen kan bli bedre for folk og miljø. Derfor vil Rødt gi verneombud ansvar også for ytre miljø. Det miljøtiltaket som kanskje har størst potensial, er seks timers arbeidsdag. Kloden tåler ikke at vi tar ut økt produktivitetsvekst i stadig høyere privat forbruk.

Frp og Venstre

Fremskrittspartiet og Venstre har ikke svart på Fagbladets spørsmål om hvordan de vil fange kllimavelgerne. Fagbladet 5/2015 < 13

fag155fels10-15_ny.indd 13

15.05.15 11.36

FORBEREDELSER: Silje Krey Nitter har vært noen turer på hagesenteret for å kjøpe planter og utstyr. Familien er nå i oppstarten av sin første fulle vekstsesong i økolandsbyen.

– Det er bra at de prioriterer klima og miljø så høyt, men det er problematisk at de ikke tar stilling til hvordan arbeidslivet organiseres, sier Guldbrandsen. Han mener derimot det er for lite miljøengasjement i de tradisjonelle partiene. Fagforbundet lanserte, med en rekke andre organisasjoner, en kampanje for 100.000 klimajobber i Norge for to år siden. – Jeg er skuffet over responsen fra politikerne. De fleste partiene tar i praksis ikke klimautfordringene på alvor, mener han. Naturvernforbundet håper på grønt Ap – MDG har fått stor oppslutning og gjennomslag i mediene. Det setter miljø høyere på dagsorden, og viser at mange er opptatt av temaet, mener Lars Haltbrekken, leder av Naturvernforbundet, som ikke vil si noe om partiet burde tatt standpunkt i andre saker. Han har forhåpninger om at de andre partiene også vil diskutere miljøsaker i forkant av valget. – Jeg har forventninger om at Arbeiderpartiet, med ny ledelse,

10 70 1 1

7 9 9 43 19

Slik ville Stortinget sett ut hvis det var valg i dag. Tallene er hentet fra en måling Respons gjorde for Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen i april.

14 < Fagbladet 5/2015

fag155fels10-15_ny.indd 14

15.05.15 11.36

MDG: – De andre partiene følger etter oss Rasmus Hansson, Miljøpartiet De Grønnes første og eneste stortingsrepresentant, er ikke i tvil når vi spør ham om MDGs framgang har medvirket til å sette miljøspørsmål høyere på dagsorden også i de andre partiene: – Ja, i høyeste grad, sier Hansson. – Debatten om «det grønne skiftet», nødvendigheten av å investere i morgendagens bærekraftige næringsliv og å planlegge for avslutningen av oljevirksomheten, ble tatt opp av MDG. I utgangspunktet ville ingen andre partier og knapt nok mediene ta i debatten. Nå hevder statsministeren at hun leder an i «det grønne skiftet», og alle partier tar debatten. – Vi mener det er dekning for å hevde at MDGs inntog på Stortinget har flyttet hele den politiske debatten betydelig i grønn retning, og at andre partier nå forplikter seg på miljø, sier Rasmus Hansson.

Mange vil dyrke selv finner fram til sin stolte miljøtradisjon, som da Gro Harlem Brundtland vernet Hardangervidda, eller da Torbjørn Berntsen fikk fart på gjenvinningen. Bærekraft For Silje og Eivind i økolandsbyen vil miljø være den aller viktigste saken når de skal stemme ved høstens fylkes- og kommunevalg, og helt avgjørende for hvem som får stemmene til nybyggerne ved Hurdalssjøen. – Syns dere politikerne støtter godt nok opp og legger til rette for bærekraftige samfunn? – På generelt grunnlag syns jeg ikke det. Men Hurdal er et unntak. Ikke bare fordi vi har økolandsbyen her, men kommunen har som mål å være i front av den bærekraftige utviklingen, og det skjer mye. I juni arrangeres Bærekraftfestivalen, og det jobbes aktivt med sentrumsutvikling der bærekraft og grønne løsninger vil være sentralt, sier Eivind og legger til: – Hvis vi kan leve bærekraftig og ha et så godt liv som her samtidig, så er det jo ikke noe problem.

ANDELSBRUK: Et partnerskap mellom bonde og forbruker. Avling og overskudd, men også risiko, fordeles på alle. Interessen øker kraftig, og i dag er det 30 andelsbruk i Norge med over 2500 personer som andelseiere. KOLONIHAGER: I Oslo står flere tusen på venteliste for minihytte med hageparsell.

PARSELLER: Leid jordstykke til dyrking av egne vekster. Fins i byer og tettsteder over hele landet. Oslo har ca. 1000 parseller, og 1000 personer på venteliste. I andre byer kan det være kort eller ingen ventetid.

Fagbladet 5/2015 < 15

fag155fels10-15_ny.indd 15

15.05.15 11.37

Foto: Tri Nguyen Dinh

Kraftig kritikk mot Attendo

– De stakkars hjemmehjelpene kom til meg heseblesende, alltid langt etter skjema, forteller en tidligere bruker av Attendo Hjemmetjeneste i Oslo, Sessa Sidselrud. Hun sa opp avtalen med bedriften. Ansatte kommer også med sterk kritikk av arbeidsforholdene. Tekst: STIG H. CHRISTENSEN og YNGVIL MORTENSEN, FriFagbevegelse

et var ikke fordi de jobbet sakte, men fordi oppgavene var altfor omfattende på den tilmålte tiden. Tidligere skuespiller Sessa Sidselrud så hvor slitne de var. En annen bruker, Kirsten Meyn Grieg, forteller at Attendo satte opp arbeidslister med oppdrag hjemmehjelpene umulig kunne få gjort i tide til å rekke å komme fram til neste bruker eller pasient. – De var så slitne at de bare «datt sammen». Det tragiske var at ingen av dem turte å legge seg ut med sin leder, sier Sessa Sidselrud. Hun ringte selv hovedkontoret i Oslo og klagde, men opplevde at hun møtte «den vanlige ansvarsfraskrivelsen», med «leit å høre». Ingenting skjedde, ifølge Sidselrud. Planlagte forsinkelser FriFagbevegelse har fått tilgang til flere arbeidslister fra i år. I en av dem har ledelsen rett og slett lagt inn planlagte forsinkelser. Attendo Hjemmetjeneste satte av 25 minutter i arbeidslista til den ufaglærte hjemmehjelpen. Tida skulle rekke til både 27 minutter sykepleie hjemme hos brukeren og til å kjøre til neste pasient på den andre siden av Oslo by. Gule siders karttjeneste beregner kjøretida til 18 minutter. Det betyr at Attendo ga hjemmehjelpen 25 minutter til noe som egentlig tar minst 45 minutter. Det hører med til historien at hjemmehjelpen hadde en ny bruker etterpå. Mye lå til rette for at hjemmehjelpen skulle komme for sent. Mange av de ansatte er sterkt kritisk til forholdene.

Laura Bakke Lillegård, Elisabeth Skjellegård, Pille Viirsalu og Cathrine Hoaas er blant dem som tar bladet fra munnen. De kan fortelle om: arbeidsdager på opptil 14 timer. Sjelden tid til pauser, ekstremt arbeidspress og ufaglærte som blir satt til å gjøre sykepleieroppgaver. Uforutsigbart – Jeg kan ikke gjøre en avtale klokka 17, for jeg vet aldri hvor lenge arbeidsdagen vil vare, sier tillitsvalgt Laura Bakke Lillegård. Hun viser til helgevakter på inntil 14 timer, samt arbeid hver dag i påfølgende uke. Når hun har spurt om kompensasjon i form av en fridag, har hun fått til svar at det ikke går på grunn av lav bemanning. Lønnsslipper LO-Aktuelt har fått tilgang til, viser at hun enkelte måneder har hatt mer enn 50 timer overtid, noe som ligger høyt over hva som er tillatt etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Ifølge ansatte har de måttet stelle kreftsår og leggsår, gjøre blæreskylling og dele ut medisiner til pasienter i starten av behandlingen, uten at de har fått opplæring først. Dette er ulovlig, ifølge Aslak Syse, som er professor i rettsvitenskap med blant annet helserett som spesialfelt.

STRESS: Sessa Sidselrud er tidligere bruker av Attendo Hjemmetjeneste, men sa opp avtalen fordi Attendo ikke ga hjemmehjelperne nok tid til å gjøre jobben sin og komme seg fra sted til sted.

Blir gransket Kritikken har fått både Oslo kommune og Arbeidstilsynet til å granske Attendo Hjemmetjeneste. I tillegg vurderer Fylkeslegen i Oslo og Akershus om de skal følge opp saken.

16 < Fagbladet 5/2015

fag155fels16-18.indd 16

15.05.15 08.58

– ALVORLIGE BRUDD PÅ ARBEIDSMILJØLOVEN

Foto: Tri Nguyen Dinh

Fagforbundet Oslo ser alvorlig på brudd på arbeidsmiljøloven. Vi ønsker et ryddig arbeidsliv og gode lønns- og arbeidsforhold for alle våre medlemmer. Det har nå blitt avdekket alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven i Attendo som krever gransking og oppfølging. Granskingene som nå er iverksatt av Helseetaten og Attendo selv, understreker alvoret i saken, men også en vilje til å rydde opp.

Arbeidstilsynet skal føre tilsyn av blant annet arbeidstid og opplæring ved Attendo Hjemmetjeneste. Fra venstre Elisabeth Skjellegård, tillitsvalgt Laura Bakke Lillegård og Cathrine Hoaas står skulder ved skulder mot uholdbare arbeidsforhold.

Fagforbundet Oslo avventer granskingene og konklusjonen av disse. De forventer at Attendo rydder opp slik de har uttrykt. – Av det som er avdekket av brudd så langt er Fagforbundet og Attendo enige om at dette er brudd som må rettes opp i. Dette er et godt utgangspunkt for oss til å ta vare på medlemmene våre, og kvaliteten på tjenestene, skriver Fagforbundet Oslo på sin hjemmeside.

Attendo har også startet en intern gransking av forholdene som blir omtalt som kritikkverdige. Arbeidstilsynet varslet tilsyn i bedriften 11. mai. I brevet fra tilsynet heter det at de ønsker informasjon om hvordan virksomheten er organisert, hvem som arbeider der, former for arbeidstilknytning som brukes, hva virksomheten ser som de største arbeidsmiljøutfordringene og eksempler på hvordan de jobber med disse. I tillegg vil sentrale temaer være. Arbeidsavtaler og arbeidstid, verneombudsordning, medvirkning og drøfting, opplæring i arbeidet, arbeidsmiljøarbeidet, spesielt rettet inn mot forebygging av vold, trusler og konflikter. Det er ventet at tilsynsrapporten vil foreligge i månedsskiftet mai/juni. Oslo kommune gjennomgår kontrakten Kommunen skal gjennomgå alle sider ved kontrakten. Spesialkonsulent Vidar Pedersen i Helseetaten sier de allerede har innhentet en del dokumentasjon, men at mer gjenstår.

Fagbladet 5/2015 < 17

fag155fels16-18.indd 17

15.05.15 08.58

Uenig i kritikken Daglig leder Rune Iversen i Attendo Hjemmetjeneste i Oslo mener beskrivelsen av de ansattes lange arbeidsdager ikke stemmer.

– Foreløpig har vi hatt ett møte med Attendo, sier Pedersen. Flere vil følge, samt samtaler med enkeltpersoner. Arbeidstid, helgevakter og turnuslister vil bli vurdert, og om Fagforbundet har gitt tilslutning til ordninger i den forbindelse, slik ledelsen i Attendo Hjemmetjeneste sier. Vidar Pedersen, som selv er utdannet sykepleier, kan ikke si noe om når de vil konkludere, men legger til at de vil vurdere alle sider, også ansattes uttalelser om at de har utført sykepleieroppgaver uten å ha fått opplæring. – Misliker organisering I Attendo Hjemmetjeneste i Oslo, med kontor i kjelleren på Rødtvet sykehjem som også drives av det private omsorgsselskapet, er det fem organiserte av tolv. Laura Bakke Lillegård sitter med et bestemt inntrykk av at sjefen ikke liker at ansatte fagorganiserer seg, men ønsker seg lojale medarbeidere med høyt tempo, som ikke stiller for mange spørsmål. Hovedtillitsvalgt Khuram Shazad i Attendo i Oslo, mener situasjonen ved hjemmetjenesten til Attendo er svært ugrei. – Jeg tar denne situasjonen veldig alvorlig, sier han. Shazad en innstilt på å bidra til å rydde opp i de kritikkverdige forholdene som er kommet fram. Les mer om saken og følg den på fagbladet.no

Dette mener han er helt feil. Til kritikken om at han skal være mot at ansatte organsierer seg, sier han selv at han er veldig positiv til det, at rundt halvparten nå er organisert og at de også har valgt en lokal tillitsvalgt. – Flere ansatte gir uttrykk for at de opplever et utidig press og at de ikke rekker å spise lunsj? Iversen er ikke enig i denne beskrivelsen heller. Han mener frifagbevegelse.no burde snakke med flere av de ansatte, men erkjenner at det har vært uro på arbeidsplassen i det siste. – Flere hjemmehjelpere står inne for påstanden om at ansatte uten kompetanse har vært nødt til å gjennomføre sykepleieroppgaver som å stelle sår, blæreskylling og dele ut medisiner. Kommentar? – Vi bruker multidose som kommer ferdig kontrollert og godkjent fra apoteket som bruker normalt skal administrere selv. Det skal gi full sikkerhet og trygghet. Der trenger man ikke sykepleier. – Hva med blæreskylling? – Vi hadde ett tilfelle på en kritisk

fredagsvakt, der dette ble utført av en ufaglært. Men her hevder Rune Iversen at det ble gitt opplæring på forhånd, altså påstand mot påstand. Når frifagbevegelse.no konfronterer Attendo med timelister som viser mer enn 50 timer overtid på én måned, og turnusplaner med planlagte helgevakter fra kl. 08 om morgenen til 22.00 på kvelden, er det kommunikasjonsansvarlig Geir Hansen som svarer. «I januar ble det oppdaget høy bruk av overtid på enkeltpersoner i perioden oktober til januar, med en topp i desember. Dette er et brudd på arbeidsmiljøloven, og tiltak ble iverksatt. De enkelte delte ansvarsvaktene i helgene, som påstås å være av 14 timers varighet, er betalt minimum i 10 timer, men faktisk arbeidet tid er i snitt 6,5–8 timer. Dette er fremforhandlet og protokollført med Fagforbundet,» skriver han i en epost til frifagbevegelse.no. Laura Bakke Lillegård sier dette er tøv. – Det stemmer overhodet ikke. Geir Hansen har aldri vært hos oss og vet ikke hvordan vi jobber. Jeg har selv jobbet 14-timers helgevakter hver tredje helg.

VARSLER INTERN GRANSKING Kommunikasjonsansvarlig Geir Hansen i Attendo Norge varsler intern gransking av forholdene. – Disse påstandene er så alvorlige at vi selvsagt har satt i gang full intern gransking. Vi syns det er beklagelig at Fagforbundet har sittet så lenge på disse påstandene uten å legge det fram for oss. Samarbeidet mellom Attendo, Fagforbundet

og vernetjenesten må også samtidig evalueres. På alle våre andre virksomheter i Norge har vi et godt samarbeid med Fagforbundet, og vernetjenesten fungerer godt. Vi har også høy organisasjonsgrad, noe vi oppmuntrer til, sier Geir Hansen, kommunikasjonsansvarlig i Attendo Norge.

18 < Fagbladet 5/2015

fag155fels16-18.indd 18

15.05.15 08.58

Miks som du vil og spar opp til 27% På våre allerede lave priser på populære modeller til arbeid og fritid - uten å gå på kompromis med kvaliteten og komforten!

...gjør dagen din behagelig

Modell 25310 - Trento

Damesandal med spenne og korkbunn Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 249,-

Modell 25280 – Firenze

Moteriktig damesandal med hælrem og spenne. Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort - Hvit Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 399,-

Modell 25180 Monaco Dame-/herresandal med borrelåslukking Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort og hvit Størrelse: 36 - 46 Ordinærpris 349,-

Praxis topp modeller - med ekstra myke såler Modell 25270 Torino

Damesandal med borrelåslukking. Kvalitet: Skinn med innersåle av ruskinn. Farge: Hvit - Blå Størrelse 36 - 42 Ordinærpris 549,-

Modell 25300 - Venezia Damesandal med tåstropp og spenne Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sølv Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 249,-

Modell 25250 Rimini

Kun kr.

319,-

Ballerinasko med borrelåslukking over vristen og liten hæl Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit Størrelse 36 - 42 Ordinærpris 349,-

pr. par*

Kun kr.

399,pr. par*

Modell 25290 - Parma

Kun kr.

199,pr. par*

Damesandal med hælrem og borrelåslukking. Kvalitet: Imiteret skinn med innersåle av ruskinn. Farge: Hvit - Sort - Blå - Rød Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 399,-

Kun kr.

279,pr. par*

Modell 25230 - Pisa

Damesandal med borrelåslukking. Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort/grå - Grå/blå Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 249,-

Modell 25240 Genova

Dame sportssko med elastisk snøring med stopper Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort - Hvit Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 349,-

*Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - ved bestilling av minimum 2 par Tilbudet gjelder til 30.06.15 og du har full bytte- og returrett i 30 dager.

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no fag155fels19.indd 19

Modell 25090 - Paris

Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen. Kvalitet: Skinn med innersåle av ekte skinn Farge: Sort - Hvit - Blå/grå Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 499,“Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker“.

Praxis Arbeids- og Fritidsklær AS Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand 15.05.15 11.45

Portrettet

Tekst: RAGNHILD HEYERDAHL Foto: SISSEL M. RASMUSSEN

– All politikk må sjåast frå brusteinen, seier Oddny Miljeteig, den nye nestleiaren i SV.

Kjerringa ingen kunne målbinde

Namn: Oddny Miljeteig Alder: 60 år Aktuell som: Ny nestleiar i SV.

Oddny Miljeteig er opprørt. Det er ho ofte. Regjeringas forslag om eit nasjonalt tiggarforbod fått SV-hjartet til å banke endå hardare. Ikkje berre ville dei forby menneske å be om hjelp, dei ville og kriminalisere dei som hjelper tiggarane. Då måtte dei nok ha fengsle Oddny fyrst. Det er rommeleg både i lommene og i hjartet til Oddny Miljeteig. Då Strax-huset, eit lågterskeltilbod for rusavhengige i Bergen, skulle flyttast, føreslo SV-politikaren at dei skulle få dei lågaste etasjane i rådhuset. Ryktet vil ha det til at Oddny har vore med på å skjule asylsøkjarar. På det punktet er ho ordknapp. Men kampen for dei utstøtte og dei svakaste har alltid vore Oddny sitt varemerke. – Det er derfor me sosialistar trengs.

rota. Ustrigla, dønn ærleg og ikkje så reint lite uregjerleg. Som då ho i 2011 bad SV gå ut av regjering frå framsida av Bergensavisen. Eller då ho same år fronta eit opprop mot høgredreiing i partiet og hevda at «SV er inne i ei djup krise». – Kjem du til å møte deg sjølv i døra? – Eg har ingen skjelett i skapa. Mine bravadar er godt kjende. Nokre har forsøkt å gje Oddny ein medierådgjevar. Det har ikkje lukkast. «Oddny er ingen taktikar,» seier kollegaer frå politikken. Ho reknar ikkje på kor mange veljarar det er å vinne, eller korleis saka vil framstå i media. Ho møter opp på Torgallmenningen med megafon anten det kjem 20 eller 2000. Oddny seier det ho meiner, og ho let hjartet styre. Hjartet og Jesus.

Ho er «heile Bergens sosialistiske mor», skal vi tru SU-leiar Nicholas Wilkinson. Sidan 2003 har Oddny Miljeteig vore gruppeleiar for SV si bystyregruppe. I partiet er ho høgt respektert og elska for sin veremåte og sitt brennande engasjement. Då Inga Marte Thorkildsen gjekk av som nestleiar på landsmøtet i mars, vart ho med i parti-leiinga. Oddny kallar seg eit opposisjonsmenneske. Og det er vel og som «opposisjon» at ho vart hanka inn i SV-leiinga. Mens partiet dei siste åra har vore leia av småbarnsforeldre fødde på 70-talet, med bakgrunn frå SU og erfaring frå tinget, er Miljeteig 60 år gamal med forankring i lokalpolitikken og i gras-

For Oddny si tru er fast. Ho vaks opp på garden Tøsse i Åkrafjorden i Sunnhordaland. I fjorden og den veglause grenda sto bedehustradisjonen sterkt. Oddny minnast møter i skulestova der ein og annan emissær ikkje la fingrane imellom i skildringane av den evige pine. I fleire år kjende ho seg framand frå den kristne arven, men som vaksen har ho funne tilbake til barnetrua. Eller kan hende den alltid har vore der. – Trua minner meg på kva det er viktig å være oppteken av, og kven si side ein skal ta. Ho er sjeldan i kyrkja, og det vert ikkje mykje tid til å lese i Bibelen. Men på Kafé Magdalena, Kirkens bymisjon sin kafé i

20 < Fagbladet 5/2015

fag155fels20-22.indd 20

15.05.15 11.45

Foto: Sissel M. Rasmussen Fagbladet 5/2015 < 21

fag155fels20-22.indd 21

15.05.15 11.45

Portrettet

«Trua minner meg på kva det er viktig å være oppteken av, og kven si side ein skal ta.»

Bergen sentrum, kjenner ho seg heime. Her kjøper ho kaffi og smørbrød, og treff ein og annan ven som ikkje har hatt det så lett her i livet. – All politikk må sjåast frå brusteinen. Eg er heilt sikker på at Jesus ikkje hadde følt seg bekvem i Justisdepartementet, seier Oddny og fnys av både tiggarforbod og «renovasjonspolitikk».

Endå ho berre var 13 år gamal då ho flytta heimafrå, er dialekta frå Åkrafjorden like klingande som før. Noregs Mållag har neppe hatt ein meir iherdig vervar. Men framleis manglar det 35 stykk på å nå målet om å ha verva 500 medlemmer. – Heile SV si bystyregruppe i Bergen er medlemmer av Mållaget. Og eg har verva LO-leiaren. Og Arve Bakke, smiler ho.

SV-politkaren sin far var gardbrukar, arbeiderpartimann og, ifølgje Oddny sjølv, den mest radikale i heile fjorden. Han hadde ei meining om det meste, og i potetåkeren gjekk debatten friskt mellom Ola og den einaste dottera hans. Men om faren var radikal, var Oddny det endå meir. 14 år gamal skreiv ho til Sosialistisk Folkeparti etter informasjonsmateriell. Tru mot partiet har ho vore sidan. – Det kjennest som eg vart fødd sosialist, seier 60-åringen. Men det var målsaka som fyrst gjorde Oddny til aktivist. I gymnastida i Odda var ho med på dei fyrste læremiddelaksjonane, for jamstilling av læremidlar på nynorsk, og sidan kasta ho seg inn i Målungdommen og Noregs Mållag. Det var her, i målrørsla, ho møtte mannen sin, Terje.

Då ho i 20-åra skulle velje kva utdanning ho skulle ta, var ho oppteken av å finne eit yrke der ho kunne vere sikker på at ho ville halde fram med å vere radikal. Valet fall på sosionomutdanninga. Og via studentorganisasjonen til Sosionomforbundet kom ho inn i fagrørsla. Ho har mellom anna vore nestleiar og fylkesleiar i FO Hordaland. Men då valkomiteen spurde om ho ville bli FO-leiar, takka Oddny nei. – Eg har fagrørsla i mitt hjarte, men eg er ingen pendlar. Og så hadde eg ungar som budde heime, veit du. Det vart SV, og ikkje LO, som trakk det lengste strået. Men Oddny har ikkje gløymt kvar ho kjem frå. «Eg trur vi kan få eit SV som søkjer meir mot fagrørsla,» seier ein gamal kollega. Nokon «quick fix» for partiet har ho ikkje

tru på. Oddny trur på godt, ærleg arbeid, og kjenner seg trygg på at SV sine kjernesaker – kampen for velferdsstaten, sosial rettferd, omfordeling, klima og miljø – er det som må gje partiet gjennomslag og oppslutnad. – Du har bede SV gå ut av regjering meir enn ein gong. Vil du støtte eit nytt raudgrønt regjeringssamarbeid? – Eit parti som kavar på sperregrensa kan ikkje ha den luksusen å fabulere om den slags. No må me komme oss over kneika som parti. Å snakke om regjeringsmakt no, verkar litt råflott, synest eg. Nokon veljarmagnet er ho ikkje, skal vi tru henne sjølv. Men Oddny Miljeteig er eit kjært namn i mange leirar. Målrørsla, fagrørsla, kvinnerørsla, fredsrørsla og bonderørsla kan alle takke Oddny for lang og tru teneste. Så har ho òg hatt mange år på seg, mumlar 60-åringen. «Oddny finn enorme mengder energi for saker andre ikkje trur det er mogeleg å vinne,» seier ein ven og kollega. Men når energien ein dag tek slutt, har ho gravskrifta klar. Der skal det stå: «Seks timars arbeidsdag. Ho var med!»

22 < Fagbladet 5/2015

fag155fels20-22.indd 22

15.05.15 11.45

ROBERT PLANT ters and the Sensational Space Shif

George thorogood

30. juli - 2. august 2015

& the destroyers

Shemekia Copeland

BETH HART

JJ Grey & Mofro★Dana Fuchs★Mike Zito & Samantha Fish with the Wheel★Mud Morganfield ★Amund Maarud★Daniel Eriksen★Magnus Berg med flere …

www.bluesfest.no

Som medlem i et LO forbund får du 150,- i rabatt på festivalplass og 100,- i rabatt på dagspass. Bli med på årets Bluesfestival og få med deg artister som Led Zeppelin- legenden Robert Plant & The Sensational Spaceshifters, George Thorogood & The Destroyers, Beth Hart, Shemekia Copeland, Amund Maarud, Vidar Busk, m.f.

For 5. gang arrangerer fagbevegelsen solidaritetskonserten

“Somliga går med trasiga skor…” – En vakker historie om blues og fagforeningsarbeid

I år er det ingen ringere enn den folkekjære artisten Odd Nordstoga og de norske bluespionerene Notodden Blues Band som entrer scenene 2. august.

Hvorfor fagbevegelsens sterke engasjement i Notodden Bluesfestival! ■

En folkefest av og for folket!

■

Notoddens historie har vært og er i stor grad fagbevegelsens og arbeiderklassens historie.

Bluesfestivalen ble til etter at 1100 arbeidsplasser ble lagt ned og nå er Notodden like anerkjent for sin kulturindustri som for sin industrikultur.

■

Blues fulgte med slavene og er fortellinger om livets vanskeligheter og drømmer.

Ideen bak er å gi alle en mulighet til å oppleve kulturopplevelser av høg kvalitet, derfor er alle LOs arrangementer på Notodden Blues Festival gratis!

■

Det er i fagbevegelsen som i bluesen – det er i møter mellom mennesker skaper den gode stemningen og opplevelsen.

■

«Vi setter samhold og solidaritet i høgsetet – derfor foretar vi innsamlinger til Norsk Folkehjelp hvert år».

NB! tilbudet varer frem til 01.07.2015 og må bestilles via lofavør.no/ferie og opplevelser, eller via LOfavør-appen. Appen er gratis og du ﬁnner den i App Store og Google Play. Du kan også sende kodeord <APP> til 26250 så sender vi deg en nedlastningslink på SMS.

fag155fels23.indd 23

15.05.15 11.44

BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret:

Steinar Fuglevåg Pensjon

Aktuelle pensjonspørsmål, inkludert tjenestepensjon og aldersgrenser.

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø

Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Magne Gundersen Forsikring

Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

Ulik pensjonsavlønning SPØRSMÅL: Jeg gikk av med pensjon i 2013 – da jeg var 63,5 år. Jeg har jobbet i kommunen i 17 år og fikk pensjon utregnet etter folketrygdens regler. Tidligere har jeg hatt arbeid i det private. Jeg har vært tilkallingsvikar i den gamle jobben, men har nå måttet si nei fordi grensa for inntekt er 15.000 kroner. Dersom jeg overstiger dette beløpet, blir alt trukket fra pensjonen. Hvorfor kan ikke jeg også gå på pensjonsavlønning på 180 kroner pr. time og tjene så mye jeg vil ved siden av pensjonen, mens de som har offentlig pensjon, regnet ut på full opptjening (30 år), har mulighet til det? Jeg syns det er rart at ikke begge måter å regne ut dette på får lik behandling? Hva innebærer det å gå på pensjonistvilkår? Får man pensjonspoeng? E.R.

omregnet til 66 prosent av sluttlønn, etter tjenestepensjonsordningens regler. Dette gir ofte en høyere pensjon for dem som har lang eller full opptjeningstid. Grensen på 15.000 kroner, som kalles «toleransebeløp», gjelder den første typen pensjon. Reglene for inntekt ved siden av denne pensjonen er

SVAR: Det er to forskjellige typer AFP i offentlig sektor. AFP før 65 år regnes ut med utgangspunkt i folketrygdopptjeningen din. Fra 65 år kan pensjonen bli

fastsatt i egne regler, blant annet forskrifter som gjelder både for statlig og kommunal sektor. Fra 65 år er det tjenestepensjonsordningens regler som gjelder. Når du får AFP etter disse reglene, har vi avtalt mulighet for pensjonistlønn. Jeg gjør oppmerksom på at dette bare gjelder dem som går fra såkalt folketrygdberegnet AFP til tjenestepensjonsberegnet AFP ved 65 år. Fagforbundet har i de senere tariffoppgjørene også krevd å øke grensa på 15.000 kroner for dem som mottar folketrygdberegnet AFP, men har så langt ikke fått gjennomslag for dette hos arbeidsgiverne. Til slutt vil jeg gjøre oppmerksom på at det kan være et alternativ for andre som er i en lignende situasjon som deg, men som ikke har sluttet ennå, å ta ut delvis AFP. En reduksjon i stillingsprosenten fra 62 år, sammen med en delvis AFP, gir for mange god økonomisk uttelling. Ta kontakt med pensjonskassa dersom du ønsker beregninger av dette. Steinar Fuglevaag, spesialrådgiver i Fagforbundets samfunnsavdeling

Bytte av fastrenteavtale SPØRSMÅL: Jeg har et fastrentelån til 4,05 prosent, men kan bytte til 2,85. Vil det ikke være lønnsomt over tid å bytte nå? U. B. SVAR: Å gå ut av en fastrenteavtale vil koste deg noe, hvis renta har sunket. Da må du ut med en såkalt overkurs, der beløpet du må betale avhenger av renteforskjellen, lånebeløp og gjenstående avtaleperiode. Du vil i utgangspunktet verken tjene eller tape på å gå ut av en avtale for så å inngå en ny. Det

du sparer på en ny fastrenteavtale til en lav rente, er omtrent det samme du må betale i overkurs for å bryte avtalen som du har i dag. Jeg anbefaler som hovedregel å holde seg til flytende rente. Over tid tror jeg det gir lavest renteutgift. Binding passer best for dem som ikke tåler høyere rente eller som føler utrygghet ved en flytende rente. For dem vil rentebinding være en god forsikring mot renteøkning. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

24 < Fagbladet 5/2015

fag155fels24-25.indd 24

15.05.15 11.44

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Innflytelse på utvikling av internkontrollsystemer SPØRSMÅL: Vi blir revidert av eksterne konsulenter på våre interne kontrollsystemer, og de finner stadig mangler. Jeg syns at vi tillitsvalgte er lite involvert i dette. Men hva er egentlig vitsen? Hva har vi å vinne på å involvere oss mer i internkontrollen? L.F. SVAR: Det er mange kontrollforskrifter: internkontroll (IK), HMS, mat, IK helsetjenester med flere. Siden jeg stort sett har mest kunnskap og erfaring med HMS-spørsmål, skal jeg være forsiktig med å mene så mye om de andre. Så dette blir overordnet. Verneombud og arbeidsmiljøutvalg (AMU) har i hovedsak med alt som har med de ansattes arbeidsmiljø å gjøre, også innføring og vedlikehold av internkontrollsystemer, jf. § 6-2 i arbeidsmiljøloven. De tillitsvalgte skal ha ho-

vedoppmerksomhet på sine medlemmers behov, men som ordentlig fagforening er de også opptatt av solidaritet, politikk og samfunnsengasjement m.m. Det gjør at IK-systemer for å sikre brukernes rettigheter og kvaliteten på tjenestene også blir et anliggende for de ansattes representanter. Et godt IK-system sikrer arbeidstakermedvirkning i inn—føring, omfang og aktiviteter. Det gir alle mulighet for innflytelse og til å se ledelsen i kortene. Poenget med IK er at det er forutsigbare og systematiske aktiviteter og klare melderutiner for feil og mangler (avvik). Revisjon av systemet sikrer at organisasjonen kan lære av feilene og ha kontinuerlig forbedring. Minussida handler om disiplinering av arbeidsstokken; bestemte måter å utføre jobben på, lite slingringsmonn, mye skrift-

lighet og byråkrati. Og ikke minst en forflytning av makt til ledelsen når den har definert systemets hensikt og mål. Fra et fagforeningssynspunkt må vi arbeide for at det er fokus på lærende organisasjoner framfor kontroll. Dette henger sammen med varslingsrutiner og ytringsfrihet. Er vi livredd for konsekvensene ved en avviksmelding, holder vi inne med det vi vet. Får folk følelsen av at mannen blir tatt og ikke ballen, vil også avvikssystemet fort sprekke. Internkontroll er i utgangspunktet ledelsens ansvar. Mens kvalitetssystemer vil være et toppstyrt opplegg, hvor kunden stiller krav og arbeidsgiver utvikler standarden for kvalitet, vil mange av IK-forskriftene kreve bred medvirkning fra dem som

skal utføre aktivitetene i praksis. Tenkningen ligger likevel nært opptil standardiserte kvalitetssystemer. I hovedavtalene fins klare forpliktelser på at arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal trekkes med i prosessen med å innføre og utvikle denne typen styringssystemer. Det skal nedsettes arbeidsgrupper med utvalgte representanter fra arbeidstakerne, og kanskje til og med ha grupper med brukermedvirkning. Hvis arbeidsdagen blir forandret som følge av nye rutiner, eller hvis arbeidstakere påføres nye oppgaver eller ansvar, er dette hjemlet som arbeidsmiljøsituasjon i § 4-2 i arbeidsmiljøloven. Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Må vi bruke forsikring på bestemte steder SPØRSMÅL: Stemmer det at hvis for eksempel huset vårt brenner, må vi handle innbo i visse kjeder og butikker? Eller får vi penger som vi kan bruke hvor vi vil? L. S. SVAR: Ved skade dekkes enten reparasjon eller kjøp av likt eller tilsvarende produkt. Forsikringsselskapet kan bestemme hvilken reparatør eller leverandør som skal benyttes, men det er ganske uvanlig. Etter for eksempel en brann vil vi som regel ha to muligheter: Enten handle

produkter i kjeder og butikker der forsikringsselskapet har avtaler om gode rabatter. Eller å få et kontantbeløp tilsvarende den pris selskapet ville måtte betale for produktene. Erstatningssummen som tilbys er altså ikke lik nypris på produktene du må betale i en hvilken som helst butikk, men den prisen forsikringsselskapet ville måtte betale når rabatten er trukket fra. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Fagbladet 5/2015 < 25

fag155fels24-25.indd 25

15.05.15 11.44

I over 25 år har Albatros arrangert spennende rundreiser med dyktige reiseledere til destinasjoner over hele verden – i dag er vi spesialister.

albatros-travel.no | 21 98 45 45

Cruise i Kroatias skjærgård Enestående cruise i Adriaterhavet ved kysten av Dalmatia: vakre øyer, sjarmerende middelalderbyer og herlige strender – med Albatros-reiseleder Split–Trogi–Zlarin–Hvar–Korcula–Brac–Omis–Split Bli med på et herlig cruise i Kroatias vakre skjærgård! Vi skal ombord på det lille, hyggelige M/S Seagull, som har 16 lugarer, alle utvendige og med eget bad/toalett. Halvpensjon er inkludert i reisens pris, og de andre måltidene kan du spise på de små lokale tavernaene og restaurantene. Oppdag denne Adriaterhavsperlen med bølgeskvulp langs nydelige sandstrender. Se de hyggelige øyene og middelalderbyene til fots og fra sjøsiden. Arkitekturen er vakker, temperaturen er behagelig og landskapet er ren postkortidyll. Ta en dukkert i det klare vannet og kjenn freden senke seg når du sitter på dekk under stjernene: Livet er uimotståelig på Dalmatia-kysten.

Om skipet M/S Seagull M/S Seagull er et privateid skip med plass til bare 32 gjester i utvendige, dobbeltlugarer. Skipet har en liten restaurant som serverer klassisk kroatisk mat, og en loungeavdeling med sofaer. Om bord er det også et soldekk med solstoler der man kan koble av og få en god drink etter maten mens man nyter de vakre omgivelsene.

Med halvpensjon på skipet og Captain’s Dinner Dagsprogram 8 dager Dag 1 Fly fra Oslo til Split og byrundtur i Split Dag 2 Opplevelser i den UNESCO-fredede middelalderbyen Trogir Dag 3 Krka-elva – Krka Nasjonalpark – Zlarin Dag 4 Den frodige øya Hvar og den fasjonable ferieperlen Hvar by Dag 5 Øya Korcula og den vakre byen Korcula med venetiansk renessansearktitektur Dag 6 Øya Brac og byen Bol med Zlatnit Rat-stranden Dag 7 Omis. Tid til strandliv og kultur, Captain’s Dinner Dag 8 Fly Split – Oslo

Cruise i 8 dager Avreise: 9/7, 13/8, 20/8 og 10/9 2015 Pris 13/8

11 498,-

Se flere datoer på hjemmesiden Alt dette inkluderer vi i prisen: Norsk/svensk reiseleder, fly Oslo – Split t/r, byrundtur i Split, utflukt i Krka nasjonalpark, informasjonsmøter og foredrag ved reiselederen, 8 dagers cruise med M/S Seagull i delt dobbeltlugar med koøye på Lower-dekk, halvpensjon på skipet, Captain’s Dinner på skipet, skatter og avgifter. Man – fre kl. 8:30–17:00 | Annonsekode: PENMAI | Medl. Rejsegarantifonden Danmark | Med forbehold for trykkfeil og utsolgte avganger.

26 < Fagbladet 5/2015

fag155fels26.indd 26

15.05.15 11.43

«Vår politikk legger til grunn at alle mennesker er unike og fortjener individuell behandling og like rettigheter.» Seksjonsleder Mette Henriksen Aas

Foto: Per Flakstad

Kirke, kultur og oppvekst n Sykkelopplæring i barnehagen I Norge starter vi så sent at barna mister mange års opplæring i sykkelkultur, ifølge Syklistenes Landsforening. I mange danske kommuner starter sykkelopplæringen allerede i barnehagen.

Side 29

n Alle lærlinger får ja Bremanger kommune er så opptatt av å få flere lærlinger at de sier ja til alle som ønsker det og tar ekstra godt vare på dem. De har også økt lærlinglønna med ti prosent. Side 30

n Barn som trenger ekstra omsorg FOKUS: Alle barn trenger omsorg, også i barnehagen, men for barn som lever i risiko- og omsorgssviktsituasjoner er det ekstra viktig at barnehagepersonalet ser dem, skriver Kari Killén. Side 36

Mer utdanning, større trygghet Større faglig trygghet og styrke i møte med kolleger og foreldre er stikkord som går igjen blant studentene som har tatt høyskolestudiet for ansatte som jobber med barn og ungdom. Til høsten blir det nye muligheter. Side 32 Fagbladet 5/2015 < 27

fag155kirs27.indd 27

13.05.15 13.09

KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

Antallet årsverk i barnehagene er stabilt sammenlignet med tidligere år, og har økt med 600 årsverk fra 2013 til 2014. Det har kun vært små endringer i alle ansattgrupper unntatt assistenter. Data om assistentgrupper er i år samlet inn på en annen måte enn tidligere, og flere ansatte som tidligere har vært ført som assistent skal nå føres som barneog ungdomsarbeider, barnehagelærer eller tilsvarende. Hvis disse tre kategoriene sammenliknes med assistenter i 2013, har det vært en økning på 1000 årsverk i denne samlekategorien (fra 37.641 til 38.690). Samtidig har det har vært en svak nedgang i antall årsverk styrere og pedagogiske ledere. Nedgangen vedrørende pedagogiske ledere har sammenheng med at registreringen er endret, og at det er opprettet et nytt felt for barnehagePF lærer eller tilsvarende.

Mer kunnskap om nettovergrep

D EL P M GRE AN ER OV

Barnehusene trenger mer kompetanse for å avdekke overgrep på nett. I dag har de, ifølge en fersk forskningsrapport, ingen felles rutiner for hvordan de skal avdekke nettovergrep som kan føre til psykiske lidelser for ofrene. Staten har ti barnehus rundt i landet. De er tverrfaglige tilbud der barn og unge kan få hjelp ved mistanke om seksuelle overgrep eller vold. Forskningsrapporten er laget av velferdsforskningsinstituttet NOVA for Redd Barna, og den ble offentligPF gjort i april.

colourbox.com

600 flere årsverk i barnehagene

Viktig for språket Biblioteket hjalp Shelli Lake til å forstå det norske språket. Nå hjelper hun andre fremmedspråklige gjennom å koordinere språkkafeene som Deichmanske bibliotek har på sine filialer i Oslo. På Fagforbundets integreverre avvise flere hver uke ringskonferanse i slutten av fordi det er fullt. Det forteller april fortalte Shelli Lake hvorbare hvor mye det betyr å dan biblioteket ble hennes komme på en slik kafé, ble andre hjem i starten etter at kjent med folk og føle at du hun hadde flyttet tilhører et fellesskap, til Norge. Bøkene og ikke minst få hjelp hjalp henne til til å forstå det norske å lære norsk og språket, fortalte hun. forstå det norske – Dette er blitt språket, noe som et sted der du kan etter hennes få nye venner og mening er en sammen med dem FELLESSKAP: nøkkel til å bli plukke opp nye ord godt integrert og Biblioteket er en og uttrykk, og etter viktig arena for å finne seg til rette hvert bygge et sosialt lære norsk, mener i Norge. nettverk, sa Shelli Shelli Lake. Lake. Språkkafeene betyr mye – Målet er å kunne øve I dag jobber hun på Deichnorsk i trygge omgivelser, å ha manske bibliotek, Stovner et sted der du kan gjøre feil filial i Oslo, og har blant anuten at noen ler av deg eller net ansvar for den flerkulkommer med nedsettende turelle språkkafeen, som er kommentarer, fortsatte hun. godt besøkt. En gruppe av mennes– På Stovner må vi dessker som har blitt avvist på

Stovner fordi det har vært fullt, har dannet sin egen lille gruppe og en «geriljaspråkkafé», og det synes Shelli Lake er spennende. – Det viser bare at behovet for slike møtesteder er stort, og at vi trenger enda flere språkkafeer enn vi har i dag, mener hun.

– Ikke glem morsmålet I tillegg understreket hun at fremmedspråklige også har behov for å styrke morsmålet sitt. – Morsmålet er grunnlaget for språkforståelsen. Jo bedre du kan morsmålet ditt, desto større er muligheten for å lære et nytt språk. Derfor er det viktig at bibliotekene er bevisst på å ha bøker for ulike språkgrupper, sa hun på integreringskonferansen. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

28 < Fagbladet 5/2015

fag155kirs28-29.indd 28

13.05.15 13.09

Under den åpne høringen i Stortinget i slutten av april var Skoghaug og rådgiver Thomas Tallaksen i Fagforbundet bekymret for at økt sentralisering, sammen med endret finansiering, kan føre til nedlegginger og dårligere tilbud i distriktene. – Det vil blant annet redusere voksnes mulighet til å ta høyere utdanning fordi mange av dem ikke

Fagforbundets nestleder Sissel M. Skoghaug

Danske barn lærer sykkelkultur i barnehagen

Privat drift av barnevern Aleris Ungplan & BOI-direktør Erik Sandøy tror private selskaper innen få år kan overta driften av alle landets barneverninstitusjoner. Sandøy er allerede øverste leder for 130 barnevernsinstitusjoner i Norge. – Jeg tror det i så fall er viktig da å skille klart mellom drift og forvaltning. Private må aldri få i oppgave å forvalte og fatte vedtak Han var en av innlederne på Norsk barnevernsambands konferanse om privatisering av barnevernet som ble arrangert i slutten av april. På konferansen kom Ida Søraunet Wangberg fra Manifest med sterk kritikk mot kommersialisering av velferdstjenester: – Hos kommersielle aktører er et av de viktigste formålene å drive med overskudd og tjene penger for eierne, sa hun. – Jeg driver et selskap hvor eierne ikke er opptatt av å ta ut utbytte, sier Sandøy.

I sykkelnasjonen Danmark lærer ungene i barnehagen god sykkelskikk.

Foto: Eirik Dahl Viggen

Tekst: EIRIK DAHL VIGGEN, Fontene

IKKE UTBYTTE: – Vi pløyer overskuddet tilbake i virksomheten. Det er lett å lese ut fra regnskapene våre, sier Erik Sandøy.

har mulighet til å pendle eller flytte hvis utdanningsstedet blir liggende for langt unna, mente de. Samtidig viser statistikken at seks av ti studenter får sin første jobb i nærheten av studiestedet, og et godt utbygd tilbud over hele landet kan med andre ord bidra til å sikre kvalifisert arbeidskraft i distriktene, PF mener Skoghaug og Tallaksen.

Barnehagene bruker et hefte som er utgitt av Cyklistforbundet i Danmark. Heftet beskriver 20 ulike sykkel-leker som skal gjøre barna til mer bevisste trafikkanter og bedre syklister. «Den danske sykkelkulturen er helt enestående, og våre barn er dens fundament,» heter det i heftet. – Det er viktig å øve på dette tidlig. Da blir barna trygge når de etter hvert skal ut i trafikken, sier Charlotte Basiliadis som jobber i idrettsbarnehagen Hylet på Nørrebro til Aftenposten. – Våre vaner etableres i barndommen. Derfor er det viktig at barna blir presentert for sykkelen og en aktiv livsstil i tidlig alder. Hvis barna vokser opp i baksetet på en bil, vil svært få av dem velge sykkelen senere. Derfor må de få oppleve sykling som noe naturlig og morsomt, sier Mai-Britt Kristensen, prosjektleder i det danske sykkelforbundet, til avisa.

colourbox.com

– Sentralisering av høgskoler og universiteter bekymrer oss i Fagforbundet, sier nestleder Sissel M. Skoghaug. I stortingsmeldinga Konsentrasjon for kvalitet tar regjeringen til orde for at økt sentralisering skal styrke forsknings- og undervisningskvaliteten i universitets- og høgskolesektoren.

Foto: Werner Juvik

Bekymret over sentralisering av høgskoler

TIDLIG KRØKES: I Danmark lærer barnehagebarn sykkelkultur.

Ifølge Hulda Tronstad i Syklistenes Landsforening finnes det ikke noe tilsvarende i Norge på barnehagenivå. I skolenes læreplan skal elevene kunne følge trafikkreglene for syklister og fotgjengere

når de er ferdig med fjerde klasse. – Her i landet starter vi sykkelopplæringen så sent at barna mister fire, fem år med opplæring i sykkelkultur, sier PF Trondstad til Aftenposten. Fagbladet 5/2015 < 29

fag155kirs28-29.indd 29

13.05.15 13.09

VELVILLIGE: – Vi sier ja til alle som søker om å bli lærling for å klare å rekruttere nok ansatte, sier Liv Marit Bøen (t.v) og Ann Kristin Førde.

Sier JA TAKK til alle l

Bremanger har uvanlig mange lærlinger Tommelfingerregelen sier én lærling per 1000 innbyggere. Kommunen i Sogn og Fjordane har firedoblet tallet. Tekst: VEGARD VELLE Foto: MARIT BENDZ

ommunestyret er svært opptatt av at kommunen satser på lærlinger, og spesielt på ungdommer som er fra kommunen. 16 lærlinger er på plass, selv om Bremanger bare har rundt 4000 innbyggere. – Vi er blitt stadig mer bevisst på behovet for læringer og ser en stor gevinst i disse. Ikke minst fordi det er generelt høy alderssammensetning i Bremanger kommune, forteller personalsjef Liv Marit Bøen. – Vi prøver å si ja til alle som søker om å bli lærling, også fra andre kommuner. Vi har ikke

noe valg, skal vi klare å rekruttere nok ansatte, sier Liv Marit Bøen. Øker lærlinglønna med ti prosent Som et rekrutteringstiltak har kommunen vedtatt å øke lærlinglønna med ti prosent i forhold til det normale. Og det på tross av at kommunen er satt under administrasjon av Kommunaldepartementet, og står på den såkalte Robek-lista. Lærlingbudsjettet er blitt doblet siden i fjor og ligger nå på 1,5 millioner kroner. Midlene kommer blant annet fra søknader om stipen-

der og tilskudd til kompetanseheving fra fylkeskommunen, Fylkesmannen og KS. Kommunen jobber metodisk med rekrutteringen. Hvert andre år rulleres Kompetanseog rekrutteringsplanen. Her synliggjør de hva som trengs av arbeidskraft. Og politikerne kan vurdere hva slags kompetanse som trengs og hva som må gjøres for å rekruttere nyansatte. Målet er at kompetanseog rekrutteringsplanen skal være et levende dokument.

Etterspør helsefagarbeidere Helsefag er kanskje den kompetansen Bremanger trenger størst påfyll fra i årene som kommer. Kommunene har fått flere helsefagoppgaver med samhandlingsreformen. I tillegg er det mange ansatte som vil gå av med pensjon i årene som kommer. Likevel er det ikke noen overflod av søkere til dette faget.

30 < Fagbladet 5/2015

fag155kirs30-31.indd 30

13.05.15 13.10

Malin Beate Svarstad (20) tar eksamen som barneog ungdomsarbeider i juni. Hun startet sin lærlingutdanning ved Florø vidaregåande skule. Deretter begynte hun læreperioden i Svelgen barnehage, fortsatte til SFO på Svelgen skule, så til ungdomsklubben i Svelgen. – Jeg har alltid likt å jobbe med barn, og syns det er fint å tenke på at jeg kan være med på å forme dem og være en rollemodell. Aller helst skulle jeg ønske jeg kunne jobbe alle steder: 50 prosent i barnehagen, 50 prosent i skolen og på kvelden i ungdomsklubben, sier Svarstad. Mest utfordrende var det å følge opp enkeltelever på barneskolen,

Foto: Marit Bendz

Vil gjerne jobbe i skole, barnehage og ungdomsklubb syns hun. Ikke minst å undervise elever som hadde leseproblemer. – Jeg følte jeg strakte meg over for mye og fikk for liten tid sammen med enkelte elever. Jeg tok opp dette med veilederen og fikk endret opplegget mitt, forteller Svarstad. Hun grudde seg på forhånd til å jobbe i skolen, men ble positivt overrasket. – Jeg ble kjent med barna i Svelgen og fikk lov til å være barnslig selv. Det trivdes jeg kjempegodt med. Mest vanskelig syntes jeg det var å være streng og sint, noe som jo er nødvendig av og til, sier Malin Beate Svarstad. Etter sommeren er planen hennes å fortsette å bo i Bremanger og søke jobber.

e lærlinger Bremanger har forsøkt å møte misforholdet mellom behovet for helsefagarbeidere og mangelen på søkere med Prosjekt helsefagarbeider. Ansatte fra kommunen reklamerer allerede i ungdomsskolen og på førsteåret i videregående skole for helsefagutdanning og sykepleie. Videre satser kommunen på voksne assistenter som ønsker å videreutdanne seg. Disse får full assistentlønn under utdannelsen, som inkluderer fem år med teori og realkompetanse. Målet er at de ansatte skal ha en hundre prosent stilling. Motiverte instruktører er viktig Personalsjefen er opptatt av at lærlingene skal ha gode instruktører og veiledere. Instruktørene blir kurset på forhånd, og får som veiledere frisket opp faget sitt.

Som belønning for innsatsen får veilederen et funksjonstillegg på 500 kroner i måneden, på toppen av den ordinære lønna. – Tillegget viser at vi setter pris på veilederjobben, forteller Ann Kristin Førde, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Bremanger kommune. Sier gjerne ja til flere Personalsjefen og Fagforbundets hovedtillitsvalgt syns ikke kommunen er helt i mål med lærlinger. – Det er ikke for mange som utdanner seg i dag. Hadde vi hatt flere søkere, ville vi sagt ja til flere, forteller de. Spesielt merker de at lærlinger med tilknytning til kommunen blir boende ved endt utdanning.

BREMANGER KOMMUNE

• 4000 innbyggere. Ligger i Sogn og Fjordane. • To sykehjem, to eldrekollektiver og to bokollektiver for de med nedsatt funksjonsevne • Har i dag sju lærlinger, tre elever i teknisk, allmennfaglig utdanning og seks voksne under videreutdanning • Har et lærlingbudsjett på 1,5 millioner kroner

Fagbladet 5/2015 < 31

fag155kirs30-31.indd 31

13.05.15 13.10

KOMPETANSEHEVING I BARNE- OG UNGDOMSARBEID • Høgskolestudium som består av ﬁre moduler som hver gir 15 studiepoeng. • De kan tas enkeltvis eller samlet i valgfri rekkefølge. • Studiet gjennomføres med fem samlinger som går over to dager. • Studiet er opprettet i et samarbeid mellom Fagakademiet og Fagforbundet, og det er Høgskolen i Nesna som har utviklet det faglige innholdet.

Motivert for mer

KUNNSKAP Når du står ansikt til ansikt med faren til et barn som sier det blir slått, trenger du trygghet for å si ifra. Det kan blant annet Fagakademiets høgskolestudium for barneog ungdomsarbeidere gi. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

«Vi blir tatt mer på alvor når vi kan slå i bordet med en høgskoleutdanning.» Julian Borgersen

fag155kirs32-34_ny.indd 32

13.05.15 13.18

Julian Borgersen

«Jeg kjente hvordan jeg hadde nytte av det jeg har lært, og hadde den faglige tryggheten jeg trengte da jeg sto ansikt til ansikt med faren til et barn som fortalte at det ble slått.» Tove Andersen

arne- og ungdomsarbeidere som ønsker å fordype seg i faget, har fått et høyskoletilbud i regi av Fagforbundet og Fagakademiet. Foreløpig har tilbudet vært noe begrenset og preget av pionerarbeid. Men fra høsten blir det nye muligheter i Trondheim, Drammen og Stavanger. Etter planen skal det etableres et høgskoletilbud i alle regioner i løpet av 2016. Får faglig styrke Denne våren er tredje kull med studenter i ferd med å avslutte sin videreutdanning. Den siste samlingen foregikk i Drammen, og de vi har snakket med er godt fornøyd med utbyttet av undervisningen; den har gitt dem kunnskap og erfaringer som de bruker i det daglige arbeidet sitt. Mer faglig trygghet og styrke i situasjoner som kan oppleves som krevende eller ubehagelige, er stikkord som går igjen. Ansikt til ansikt med foreldre Tove Andersen, som jobber i en barnehage i Sandefjord, utdyper det slik: – Jeg kjente hvordan jeg hadde nytte av det jeg har lært, og hadde den faglige tryggheten jeg trengte da jeg sto ansikt til ansikt med faren til et barn som fortalte at det ble slått. Det enkleste hadde vært å feige ut, men jeg tenkte at dette er min vakt, og da er det mitt ansvar å konfrontere ham med hva barnet hans hadde sagt. – For noen år siden hadde jeg neppe hatt den tryggheten, forteller hun. Blir tatt mer på alvor – Vi blir tatt mer på alvor når vi kan slå i bordet med en høgskoleutdanning. Egentlig er det litt synd, for vi burde også fått mye av den samme anerkjennelsen for den fagutdanningen vi har som barneog ungdomsarbeidere, sier Julian Borgersen, som jobber på en skole i Trondheim. Han har tidligere erfaring fra lukkede rusinstitusjoner for ungdom, og mener at BUA-faget er viktig – spesielt i det forebyggende arbeidet med barn og ungdom i barnehager, skoleverket og i fritidsklubber. – Jeg syns det er veldig viktig å få på plass en videreutdanning på høgskolenivå. Dette vil bidra til å utvikle faget, og etter hvert håper jeg at vi kan få våre «egne», det vil si barneog ungdomsarbeidere, på plass både som faglærere på videre-

gående og som veileledere for lærlinger ute i virksomhetene. – Jeg tror dette vil bidra til å heve kvaliteten på dem som kommer ut fra videregående, og de som blir lærlinger. Til sjuende og sist vil summen av dette være med på å heve statusen på fagutdanningen, mener han. Gir 60 studiepoeng Høgskoletilbudet er kommet i stand som et samarbeid mellom Fagforbundet og Fagakademiet. Det er Høgskolen i Nesna som har ansvaret for det faglige innholdet i studiet, som har fått navnet Kibu – Kompetanseheving i barneog ungdomsarbeid. Studiet består av fire enkeltstående moduler, som til sammen gir 60 studiepoeng, og de kan tas enkeltvis eller samlet i valgfri rekkefølge. Gjennomføringen består av fem todagerssamlinger og en avsluttende individuell hjemmeeksamen. Studentene må skrive mye selv, for barneog ungdomsarbeiderfaget er foreløpig lite beskrevet og dokumentert. Det fins derfor lite litteratur å bruke i undervisningen. – Vi venter fortsatt på høgskolestudenten som vil ta jobben med å skrive ei bok, sier Tutte Mitchell Olsen som er kompetanserådgiver og Fagakademiets koordinator for studiet.

«Eleven hadde jo knapt vært i klasserommet, så hva skulle læreren si. Derfor forlangte jeg å få være med på samtalen med foreldrene.»

Bjørg Karin Kittelsrud

< Fagbladet 5/2015 < 33

fag155kirs32-34_ny.indd 33

13.05.15 13.18

Høgskoletilbudet fra høsten 2015 består av følgende fire studier: Omsorg, lek, læring og danning, Trondheim: Spesialpedagogikk og pedagogiske tiltak, Stavanger: Studiet skal bidra til å styrke barneog ungdomsarbeiderens kompetanse til å møte stadig økende forventninger til barnehage, SFO og annet barneog ungdomsarbeid. Innholdet er blant annet lov og rammeplan for barnehager, ulike læringsteorier, observasjon og barns medvirkning.

Administrativ og pedagogisk ledelse,

tid og sted ennå ikke bestemt: Studiet inneholder blant annet barn og unges oppvekstvilkår i et historisk perspektiv, barnehagens og skolens oppgaver og funksjoner, rollebevissthet i arbeidet med barn og unge og samarbeid mellom skole/barnehage og hjem.

Studentene lærer om barn og unge med spesielle behov. Innholdet er blant annet opplæringsloven, kunnskapsløftet 2006, ulike funksjonshemminger, barn og unge i sorg og krise. I tillegg tar studiet også opp pedagogisk bruk av utearealer og digitale verktøy.

Mellommenneskelig kommunikasjon, Drammen: Studiet inneholder blant annet kommunikasjonsteori, kommunikasjon og konflikter, mobbing, kommunikasjon i team og rådgivning i barneog ungdomsarbeid. Søknadsfristen for høstens studier er 9. juni. Alle som søker studiet kan også søke Fagforbundets studiestipend.

– Det hadde vært et godt tilskudd til det faglige tilbudet, legger Rasmus Verlo til. Han er regionkontakt ved Fagakademiets region sør. Begge ser fram til at BUA-faget skal bli mer utfyllende beskrevet og bedre dokumentert, og de er enige med studentene i at det vil bidra til å heve statusen på faget. Var med på utviklingssamtale – I tillegg til selve undervisningen, er det lærerikt og spennende å høre andres erfaringer og opplevelser, sier Bjørg Karin Kittelsrud, som arbeider på en barneskole. Hun har blant annet mye ansvar for å følge opp elever med spesielle behov, og forteller at hun måtte si ifra da skolen inviterte foreldre til den årlige utviklingssamtalen. Tradisjonelt er det læreren som tar denne samtalen. Men, som Bjørg Karin forteller: – Eleven hadde jo knapt vært i klasserommet, så hva skulle læreren si. Derfor forlangte jeg å få være med på samtalen, og etter litt diskusjon gikk det i orden, sier hun. Også Bjørg Karin mener hun er blitt tryggere etter å ha fulgt høgskolestudiet, og hun trekker spesielt fram undervisningen i sorgarbeid som noe hun har hatt god nytte av i det daglige arbeidet. – Dette har jeg lært For Lena Mirjana Perkins falt høgskolestudiet sammen med at hun tok på seg å være pedagogisk leder for en barnehage i Enebakk. Hun har ingen formell utdanning og har stillingen på dispensasjon. Spesielt i møte med foreldre og på personalmøter har kunnskapen fra studiet betydd mye for henne. – Det kan være utfordrende å ta på seg en slik stilling, men jeg har sagt til meg selv: Lena, dette har du lært, du kan det! Og da har jeg kjent meg tryggere. Nærhet og autoritet – Jeg prøver også å bruke det jeg har lært i det daglige arbeidet, sier Jan Espen Gunnarsen Berg, som jobber i en naturbarnehage i Nøtterøy. Han er opptatt av forholdet mellom ansatte og barn i barnehagene, og syns studiet har gitt 34 < Fagbladet 5/2015

fag155kirs32-34_ny.indd 34

mye god refleksjon for å finne ut av balansen mellom autoritet og nærhet. – For oss er det viktig å ha et fortrolig og nært forhold til barna, samtidig som vi må ha den autoriteten som trengs når det er viktig at de gjør som vi sier. Dette er en krevende, men positivt utfordrende balansegang, og jeg syns jeg har fått en god ballast fra disse studiene, sier han. Ønsker å ta ansvar Felles for studentene er at de mener de kan ta et større ansvar på arbeidsplassene sine, og at lærere og pedagogiske ledere gjerne kan delegere flere oppgaver til fagarbeiderne uten at det hadde går over kvaliteten på arbeidet. – Mange styrere og pedagogiske ledere klager over merarbeid i forbindelse med stadig økende krav til kartlegging og dokumentasjon. Men de trenger jo ikke gjøre alt dette selv. Med vår utdanning er vi fullt ut i stand til å avlaste dem, sier Tove Andersen, og de andre nikker samtykkende. – Vi ønsker å ta ansvar, men da må vi også få lov å prøve oss, sier de. I tillegg til å skille mellom fagarbeider og assistent, mener Julian Borgersen også at det etter hvert bør gå et skille mellom fagarbeider og høgskoleutdannet barneog ungdomsarbeider. – Det burde etableres en egen yrkestittel som viser at vi har tatt høgskoleutdanning, sier han.

«For oss er det viktig å ha et fortrolig og nært forhold til barna, samtidig som vi må ha den autoriteten som trengs når det er viktig at de gjør som vi sier.»

Jan Espen Gunnarsen Berg

«Jeg har sagt til meg selv: Lena, dette har du lært, du kan det! Og da har jeg kjent meg tryggere.» Lena Mirjana Perkins

13.05.15 13.18

FAGBLADETS TEMAHEFTER GIR DEG UTFORDRINGER, KUNNSKAP OG INSPIRASJON

tema

UTEKONTAKTER OG KLUBBARBEIDERE kan være de viktigste personene i livet til ungdom som har det vanskelig og som mangler støtte fra familien.

I temaheftene går Fagbladet dypere inn i problemstillinger knyttet til arbeidssituasjonen til medlemmer i Fagforbundet. Du kan også ha god nytte av hefter som er tidligere utgitt.

SOSIALARBEIDERE er hjørnesteiner i samfunnet. Uten dem blir velferdsstaten bare fine ord.

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn i Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS!

fag155kirs35.indd 35

13.05.15 13.18

FOKUS

Teoretikere og praktikere har lenge visst at barnets første år er særlig kritiske for barnets videre utvikling. Det er i denne perioden barnet utvikler grunnleggende trygghet og tilknytning til foreldre og/eller andre omsorgspersoner.

Barnehagen – en trygg base for personlighetsutvikling Kari Killén Sosionom, dr. philos og forsker emeritus ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova).

Ifølge tilknytningsteori og forskning knytter alle barn seg til sine omsorgsgivere, uansett hvordan de blir behandlet. De er biologisk predisponert til å gå inn i et samspill og etablere tilknytning, og til å bruke tilknytningspersonene som en trygg base som de kan utforske fra og søke tilflukt hos når de føler seg truet og har behov for trøst og nærhet (Bowlby 1998). Ikke alle barn utvikler trygg tilknytning til sine foreldre. Noen utvikler en utrygg tilknytning. Barn som har trygg tilknytning til sine foreldre, vil som oftest være i stand til å overføre sin trygge tilknytning til personalet i barnehagen, hvis forholdene ligger til rette for det. Dette er det viktig å investere i. Barn som har utrygg tilknytning til sine foreldre eller lever i en familie som er utsatt for ulike psykososiale belastninger, vil ha større utfordringer. De vil vente en utrygg situasjon. Disse barna ser barnehagepersonalet gjennom et filter av tilknytningserfaringer. De utvikler overlevelsesstrategier; noen lever opp til de voksnes forventninger og bærer smerten inne i seg. Andre lever ut sin smerte gjennom uro og aggresjon. Her har barnehagepersonalet en svært viktig funksjon

ved å gi barna erfaringer som hjelper dem til å avlære sine negative forventninger. Ved å observere tidlig samspill foreldre–barn, kan vi følge spiren til utvikling av tilknytningsmønster fra spebarnstida og opp til småbarnsog skolealder. Tilknytning er av betydning for hvordan barnet senere vil oppleve og forstå verden rundt seg. De vil se verden på bakgrunn av sine tilknytningserfaringer. I de første par årene legges blant annet

foreldrene, men også til andre omsorgspersoner. Barnehagepersonalet er viktige omsorgspersoner. De skal kunne gi barna god følelsesmessig omsorg og trøst. De kjenner barna godt. I enkelte tilfeller bedre enn foreldrene selv. Mange barn tilbringer mer tid med personalet i barnehagen enn de gjør med sine foreldre.

Alle barn som begynner i barnehagen har behov for å ha en kompletterende tilknytningsperson i foreldrenes «For noen barn er barnehagested når forelpersonalet ekstra viktige.» drene ikke er tilgjengelig. Men for noen barn er barnehagepersonagrunnlaget for barnets evne til å let ekstra viktig. Det gjelder barn regulere følelser. Denne evnen er som befinner seg i vanskelige avhengig av kvaliteten av tilknytlivssituasjoner og i ulike risikoningen. og omsorgssviktsituasjoner. Vi vet at barn som befinner seg i slike Kravet til barnehagepersonalet situasjoner klarer seg bedre når de er blitt større. De har fått større omsorgsansvar – de har fått flere viktige har trygg tilknytning til omsorgspersoner utenfor kjernefamilien. følelsesmessige foreldrefunksjoner. De har behov for kompenserende Ettåringene kommer til barnehagen tilknytning. De har behov for en på et tidspunkt i livet hvor de er relasjon som gjør at de kan føle seg sårbare. trygge og hvor de kan få hjelp til Deres tilknytningsmønstre er så å håndtere de tankene og følelsene vidt etablert. De har ennå ikke lært de strever med (Killén 2012). å regulere sine følelser. Barna har Barnehagepersonalet står derfor behov for tilknytning, ikke bare til

36 < Fagbladet 5/2015

fag155kirs36-37.indd 36

13.05.15 13.19

colourbox.com

overfor store utfordringer. De må påta seg en rekke av de funksjonene foreldre har. Det gjelder å trøste barnet og hjelpe det til å hanskes med belastende situasjoner og følelser, og å utvikle evnen til å regulere sine følelser. Barna opplever en rekke situasjoner i barnehagen som de reagerer følelsesmessig på, og som de har behov for hjelp med der og da. De opplever konflikter mellom barna, og mellom barn og voksne. De hører og ser ting de ikke forstår. De kan ikke vente til de kommer hjem. Når det gjelder relasjonen til barna og samspillet med barna, har personalet i barnehagen mye å lære av «gode nok» foreldre. Hva er det som karakteriserer «gode nok» foreldre? De ser barnet, er følelsesmessig tilgjengelig, de responderer og er positivt engasjert. De er i stand til å leve seg inn i barnets opplevelser. De har ikke større forventninger til barnet enn det kan leve opp til. Jeg syns dansken Johannes Møllehave formidler noe veldig viktig: «Det mest avgjørende som skjedde for oss da vi var barn, var at det var kjærlige øyne som så oss. Så oss med glede og varme. Ikke fordi vi hadde de og de gode egenskapene, men bare fordi vi var til.» Trygge barn vet hva de føler og gir uttrykk for det. De leker bedre, de utforsker bedre, de er bedre lekekamerater og de lærer bedre enn utrygge barn. Fagbladet 5/2015 < 37

fag155kirs36-37.indd 37

13.05.15 13.19

SEKSJONSLEDER

En verden i endring Verden blir stadig mindre; eller kanskje det er riktigere å si at det som skjer langt borte veldig raskt får betydning også for oss. Det betyr at vi som nasjon og samfunn må forholde oss til hurtige og ofte dramatiske endringer i andre land. Det som skjer i Syria, Sudan og Afghanistan får konsekvenser for det norske samfunnet. Norsk asyl- og integreringspolitikk endrer raskt hverdagen for fagforbundsmedlemmer gjennom spennende møter med nye mennesker og nye kulturer. Det gjelder direkte i arbeidssituasjonen opp mot brukere og på arbeidsplassen i møte med nye kolleger. Både arbeidslivet og samfunnet rundt oss reagerer på forskjellige måter når det kommer mennesker fra land og verdensdeler preget av krig eller Vår politikk legger til grunn naturkatastrofer. Det at alle mennesker er unike påvirker tilgangen til og fortjener individuell behandling ressurser og holdninger og like rettigheter. i integreringsarbeidet. Fagforbundet mener alle har samme rett til deltakelse i samfunnet. Det krever sterkt vern mot diskriminering og utestenging. Vår politikk legger til grunn at alle mennesker er unike og fortjener individuell behandling og like rettigheter. Noen flyktninger og asylsøkere klarer seg veldig bra, med familie, skole, arbeid og fritid, mens andre sliter. Fagforbundet er også opptatt av de uformelle møteplassene. Det er viktig med tilbud der alle kan delta uten store kostnader. Biblioteket, fritidsklubben og ungdomshuset er gode arenaer for møter mellom mennesker og utveksling av smil og vennskap. Som en yrkesorganisasjon er Fagforbundet en støttespiller for våre yrkesutøvere. Integreringskonferansen i slutten av april var et tiltak for å lære, erfare og diskutere. Utfordringer knytta til integrering krever innsats fra både den som skal integreres og for samfunnet vårt. Oppskrifta for å lykkes er kunnskap og åpne sinn. I tillegg er våre grunnverdier alltid viktig: Omtanke, solidaritet og samhold.

METTE HENRIKSEN AAS

FELLES: Fylkeslederne Kristine Bjella Stavn (tv) og Karin Mathisen inviterte til felles fylkesmøte for Buskerud og Hedmark.

Fylkeskonferanse Hedmark/Buskerud Nå er alle fylkene ferdig med sine fylkeskonferanser. Hedmark og Buskerud prøvde i år noe nytt, nemlig å arrangere et felles møte på Storefjell. På den måten kunne de lage litt ekstra ut av møtet, blant annet med gjester fra musikkskolen i russiske Shlisselburg, som Fagforbundet Hedmark har gitt støtte til og samarbeidet med helt siden 1991.

I tillegg kom både Stein Guldbrandsen fra dagens politiske ledelse og tidligere forbundsleder Jan Davidsen og innledet om blant annet valgkampmobiliseringen. Selve fylkesårsmøtene ble holdt separat, og dagen etter samlet alle seg til et felles seminar om kommunereformen. PF

Kurs i digital kinoteknikk Film & Kino har i samarbeid med Fagforbundet utviklet et kurs for kinoansatte som ønsker å få større forståelse for maskiner og utstyr i kinoene. Kurset gir en grunnleggende innføring i moderne kinoteknologi. Kurset kan tas individuelt, og det er Film & Kino som har ansvaret for gjennomføringen av teoridelen og den praktiske prøven som skal avlegges i den kinoen du er ansatt i.

Læreboka fins på ei nettside, og er tilgjengelig for alle, mens det koster 5000 kroner å ta kurset og få et kursbevis/ sertifikat. Fagforbundet jobber for at gjennomførte kurs skal gi lønnsuttelling. Medlemmer som ønsker å ta kurset, kan også søke forbundets utdanningsstipend, og få inntil halvparten av utgiftene sine dekket. PF

Flerkulturell opplæring Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet laget ei nettside om nasjonale minoriteter. Her finner du opplegg for barnehage og for barnetrinnet og mellomtrinnet i skolen. Oppleggene inneholder

ressurser for barnehagelæreren og læreren sammen med forslag til ulike aktiviteter og oppgaver om hver av de fem nasjonale minoritetene. Oppleggene er delt inn i flere deler og kan brukes i sin helhet PF eller hver del for seg.

38 < Fagbladet 5/2015

fag155kirs38.indd 38

13.05.15 13.20

nr. 4 - 2015

PiRion

Distribuert med Fagbladet

– kulturavis for barnehagar og skular

Tidleg leseglede

– Me går ikkje aktivt inn for å læra ungane å lesa, men når dei vert interessert i bøker, bokstavar og ord får det ringverknadar, seier MonaKristin Tufteland i Fitjarstølane barnehage – i ein av kommunane landet der born låner flest bøker på biblioteket.

fag155kirs39-42.indd 39

13.05.15 13.49

N b k b Bibliotekar Silje Vågen Torbjørnsen er lærarutdanna og brenn for leseglede blant dei yngste.

Frå barnehagen til biblioteket – Eg kan lesa litt, forklarar Eldrid (6), som er på bibliotekvitjing med førskulegruppa i Fitjarstølane barnehage. I tillegg til å vitja biblioteket ein gong i månaden med barnehagen, er ho jamleg innom på fritida. – Me går ikkje aktivt inn for å læra ungane å lesa, men når dei vert interessert i bøker, bokstavar og ord får det ringverknadar. Lesetreninga skjer på ungane sine premiss, me berre legg ut små agn som dei bit på, forklarar MonaKristin Tufteland, pedagogisk leiar i barnehagen.

Born i Fitjar kommune låner 23 bøker i året. Bibliotekaren er samd med pedagogisk leiar i Fitjarstølane barnehage om at det er viktig å bli kjent med biblioteket tidleg. ANDREA RYGG NØTTVEIT

fag155kirs39-42.indd 40

Fabelaktige Fitjar I 2014 lånte Fitjar Folkebibliotek ut 23,4 barnebøker per innbyggjar under 13 år. Året før toppa biblioteket statistikken i Hordaland med eit lånesnitt på 25,1 bøker blant dei yngste. Til samanlikning hadde lånte biblioteket i nabokommunen Stord ut 4,2 til kvar person under 13 år. Bibliotekar Silje Vågen Torbjørnsen har sjølv lurt på kvar leseentusiasmen i bygda kjem frå. – Det er ikkje så mykje me gjer forskjellig frå andre bibliotek, men det er noko me gjer rett, seier Torbjørnsen og peikar mellom anna på eit budsjett som gjev rom for

å kjøpe inn dei nye bøkene som ungane vil ha. Eit godt samarbeid med skulen er viktig – elevane får ta leseknappen og fleire klassar har kassar med tilrettelagde bøker ståande framme. Men leseinnsatsen startar allereie før ungane er skuleklare. Bibliotekaren, som sjølv har lærarutdanning, trur nettopp tidleg innsats er ein del av nøkkelen. Dei som les mykje når dei er små, er gjerne dei som held fram å lesa – og som tek høgare utdanning. Bibliotekaren har difor vore på foreldremøte både i barnehagen og skulen for å minne foreldra på kor viktig både høgtlesing og eigen lesing er.

13.05.15 13.49

l A P b

v f v

b s k

d n v s g k

o s h v

n p m

Anna R. Folkestad Tanntrøbbel Samlaget 2015

BOKMELDING

Eldrid (6) og dei andre i førskulegruppa gler seg til å læra å lesa.

SJARMERANDE TANNPINE Populære Pippi Når Fitjarstølane barnehage er på biblioteket får ungane sjølv velje kva dei skal ta med seg tilbake til barnehagen. Bøker kjent frå tv-seriar er særleg populære. Ungane finn fram Albert Åberg, Pippi og Karsten og Petra. Det går i ein fei og snart er boksekken full. Pedagogisk leiar meiner det er viktig at ungane får sjå mangfaldet og lærer at dei ikkje nødvendigvis treng å kjøpe bøkene. For barnehagen er bibliotekbesøka ein del av ei medviten satsing på språk og kommunikasjon. – Me har ei lita lesestund kvar dag og tykkjer det er kjekt med noko nytt, sjølv om både barn og vaksne set pris på litt repetisjon, smilar Tufteland, som set pris på gode litteraturtips frå bibliotekaren. Litteraturen vert ofte knytt opp til tema i rammeplanen, som geometriske former, natur, høgtider eller lokalhistorie om vikingar. Sjølv om kommunen har nynorsk hovudmål medgjev pedagogen at dei ikkje alltid er medvitne nok på målforma. No

fag155kirs39-42.indd 41

har bibliotekaren gjort det lettare med å merke nynorskbøkene med «I <3 NY». – Det er viktig å løfta fram nynorskbøkene, men ein skal ikkje gå glipp av dei gode lesar opplevingane på bokmål, understrekar Torbjørnsen.

Snedig språksprell – Bøker og litteratur utvidar ordforrådet deira, fordi ein bruker andre ord enn når me snakkar. Mange tenkjer gjerne at lesing er noko som høyrer skulen til, men eg tykkjer eigentleg det er litt seint å byrje med det då, seier Tufteland. Barnehagen jobbar med ein språkpakke kalla Språksprell, der ein leikar med ord gjennom mellom anna stavingsdeling og rim. Denne leiken får dei tilbakemelding på at kjem godt med når ungane seinare byrjar på skulen. Pakken er berre tilgjengeleg på bokmål, noko Tufteland tykkjer er særleg utfordrande når dei jobbar med rimord.

Sosialt snakk I høgtlesinga vert tekstane stort sett omsett til dialekt av den vaksne som les.

Lesing i små tilpassa grupper bidreg til nærleik mellom barn og vaksne. Lesestunda og dialogen rundt kan òg nyttast i det sosiale arbeidet om det oppstår konfliktar i barnegruppa. Dei får trening i empati og fantasi. Barnehagen nyttar seg òg av Snakkepakken – eit pedagogisk språkverkty som kjem godt med for å konkretisera når ungane skal læra ord og omgrep. Pakken er utvikla spesielt med tanke på born med eit anna morsmål og inneheld mellom anna dokker, dyrefigurar, frukt og fargerike bilar, ulike stoff og former.

Hugs humor! Barnehagen byrjar med enkle forteljingar for dei minste borna – gjerne med visualisering – og tek det gradvis vidare til dei eldste borna kan høyra historier kapittelvis utan bilete. Slik får dei trena hukommelsen og forståinga. Både læring og oppleving er viktig. – Me les ikkje berre for å lesa. Bøker kan brukast til så mykje. Det sosiale og det språklege heng saman, men me må passa på at me får inn humoren, slik at ikkje bøker berre vert ein alvorleg ting, meiner Tufteland.

Lettlestboka Tanntrøbbel av Anna Folkestad gjer det gøy å lesa. Besta har så vondt i ei tann! Men tanna vil ikkje ut, og Besta vil ikkje til tannlegen. Korleis kan Bo hjelpa Besta ut av tannknipa? Tanntrøbbel er blant dei første bøkene i lettlestserien Leseland. Bøkene er tilpassa for born som lærer å lesa. Tanntrøbbel er på det første lesenivået, og har korte og enkle setningar og berre tre til ti ord på kvar side. Teksten er direkte kopla til bilda. Det hjelper borna å lesa både tekst og bilde samstundes. Anna Folkestad er kjent for bøkene om Unni og Gunni og Henrik And. No kjem forfattaren frå Stord med ein god vri på historia om å ha tannpine. Med sjarmerande illustrasjonar blir det gøy å lesa. Meldt av: Svein Olav Langåker

13.05.15 13.49

PI T PA R I O N

Oppmodar far til å lesa for borna ikkje hadde tid og overskot. – Me er førebilete for ungane våre, men me manglar desse mannlege førebileta, seier bibliotekaren uroa, og legg til med eit smil: – Så ideelt sett skulle eg ynskje at eg var ein mann som stod her og sa dette.

Gutelesnad

Bibliotekar Silje Vågen Torbjørnsen er lærarutdanna og brenn for leseglede blant dei yngste.

Bibliotekar Silje Vågen Torbjørnsen saknar fleire mannlege leseførebilete. ANDREA RYGG NØTTVEIT – Det er viktig at foreldra tek sin del av ansvaret for lesinga, særleg far, som har stor påverkingskraft, spesielt på gutane, meiner Silje Vågen Torbjørnsen Våge ved Fitjar Folkebibliotek.

Mor på biblioteket Som bibliotekar ser ho at det er ei overvekt av mødrer som tek ansvar for å ta borna med på biblioteket. At ungane kjem seg på biblioteket er sjølvsagt flott, men Torbjørnsen skulle ynskja fleire fedrar kom. Torbjørnsen meiner dette kan ha samanheng med at mor gjerne tek seg av lesing og andre skulerelaterte aktivitetar,

medan far tek større del i andre fritidsaktivitetar. – Eg veit ikkje om det er eit mønster, men dei snakkar jo om at gutane er taparane i skulen, peikar den lærarutdanna bibliotekaren på. Ho oppmodar difor mødrene til å trekkje seg litt tilbake, og gje rom for far i leseopplevinga. I ein engelsk studie frå 2009 svara britiske 15-åringar at personar i familien var den viktigaste leseinspirasjonen. Deretter følgde vener og lærarar. Ei anna studie synte at engelske fedrar les stadig mindre for borna sine, fordi dei

for deg som jobbar med barn

www.pirion.no

Norske jenter gjer det betydeleg betre enn gutar i lesing, noko som ikkje har endra seg særleg sidan den første PISA-undersøkinga. Ifølgje desse studiane les halvparten av norske gutar på 15 år frivillig kvar dag, medan kring 70 prosent av jentene gjer det same. Desse tala uroar mange. Bibliotekaren peiker på at gutar les, men at dei kanskje les andre ting enn jentene. Det er til dømes mykje tekst i dataspel. Ho meiner likevel at romanen og opplevinga ein får der, er ein verdi i seg sjølv.

Den skal tidleg lesast for… Bibliotekaren peiker òg på at ungar som får gode opplevingar med bøker tidleg, vert lesande vaksne. Forsking underbyggjer dette, og syner i tillegg at høgtlesing styrkar utviklinga av både talespråk og lese- og skriveferdigheiter. Det syner seg òg at foreldre med lågare sosioøkonomisk status bruker mindre tid på bøker – både sjølv og saman med borna.

– Det er nokre forskjellar der som ikkje har utjamna seg, men gode lesekunnskapar er stadig viktigare, fordi alt går føre seg på tekst, understrekar Torbjørnsen.

facebook/pirion

@avisapirion

Kultur, språk og litteratur Faste spalter:

BOKPRAT | MIN BARNEHAGE | LES FOR MEG | AKTUELT

PiRion

På nettsida vår kan du og lesa om Pirionkurs: Korleis kan vaksne bli medvitne brukarar og formidlarar av språk, kultur og identitet?

Tips oss på pirion@pirion.no Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION ER STØTTA AV KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, FAGFORBUNDET OG LNK PIRION 4/2015, 16. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Svein Olav Langåker, mobil 94 87 53 65 E-post: pirion@pirion.no Korrektur: Halldis Furre Formgjeving: Salikat design

fag155kirs39-42.indd 42

13.05.15 13.49

Fagforbundets nettbutikk har fått ny adresse:

16.–25. september 2013

nettbutikk.fagforbundet.no

Fagforbundet i Sør- og Nord-Trøndelag har en aksjon rettet mot aidsbarn i Russland. Hvert år reiser vi til St. Petersburg og besøker sykehuset der disse barna bor. Medlemmer og andre interesserte inviteres med på tur. Pris pr. person i dobbeltrom/lugar kr 7.900,- (forbehold om justeringer). Prisen inkluderer buss tur/retur, overnatting i Østersund m/frokost, ferje t/r m/kveldbuffé og frokost, 5 overnattinger i St. Petersburg m/frokost, overnatting i Helsinki m/frokost, visumkostnader og en solidaritetsavgift på 500 kroner til aksjonen. Det blir utarbeidet et kulturprogram for oppholdet i St. Petersburg, bl.a. et besøk i Vinterpalasset dersom det er mange nye deltakere. bergen_sporvei-2_Layout 1 26.04.13 09:44 Side 1

Påmeldingsfrist 12. juni. Påmeldingsskjema og flere opplysninger fås hos Fagforbundet Sør-Trøndelag, postmottak.st@fagforbundet.no, tlf. 73874140.

Ferie og overnatting i Bergen Vi tilbyr også i år alle Fagforbundets medlemmer ti prosent rabatt på uke- og helgeleie ved Bergen Sporveisfunksjonærers feriehjem på Askøy, ca. en halvtime fra Bergen. 11 fullt møblerte hytter med 4–12 sengeplasser, moderne toalettanlegg med vask og tørkemuligheter, fryseboks, båter, fiskemuligheter, grillplass og store friområder med lekeapparater. Kort vei til Herdla Golfbane, egen kai og brygge i naturskjønne omgivelser. Stort, moderne selskaps-/møte- og kurslokale med plass til 30 personer.

Velkommen til over 90 år med fagforeningshistorie

Ta kontakt med: Øistein Jahn Tlf. 932 39 660 E-post: oeist-ja@online.no Se også vår hjemmeside: www.feriehjemmet.net Facebook: Bergen Sporveisfunksjonærers Feriehjem

Fagbladet 5/2015 < 43

fag155fels43.indd 39

18.05.15 10.47

FOTOREPORTASJEN

VENNSKAP LIVSGLEDE LÆRING

Livsglede avhenger ikke av mental kapasitet og funksjonsfriske armer og bein. Livsglede dreier seg om å bli tatt på alvor og sett, om trygghet og vennskap, om læring og om å bruke de kortene du har fått utdelt.

Foto og tekst: WERNER JUVIK

BALLFRELST: Jonas Borgersen elsker å spille ball, og fryder seg over alt det andre det nye uterommet på Frydenhaug har å by på. (øverst) PÅ SNURR: Jakob Kransberg, Stian Bergan og de andre elevene har stor glede av karusellen som er tilpasset rullestolbrukere, ifølge spesialpedagog Nina J. Lie. (t.h.) 44 < Fagbladet 5/2015

fag155fels44-49.indd 44

18.05.15 10.48

FRYDENHAUG SKOLE i Drammen er en interkommunal grunnskole og ressurssenter for elever med nedsatt funksjonsevne. I fjor høst flyttet skolen inn i nye og moderne lokaler, der alt er lagt til rette for at elevene skal bli mest mulig selvstendig og få et positivt selvbilde.

MORO: Gjør det mer! Tarik Tugsuz og pedagogisk medarbeider June Furuvald har nær og god kontakt. Fagbladet 5/2015 < 45

fag155fels44-49.indd 45

18.05.15 10.48

FOTOREPORTASJEN

46 < Fagbladet 5/2015

fag155fels44-49.indd 46

18.05.15 10.48

DANSEMORO: Su Su Htike Aung svinger seg i aktivitetssalen med spesialpedagog Nina Jørgensen Lie, mens idrettspedagog Therese Eckhoff og Anja Christin Lauritzen ordner musikken.

SANSELIG: Sanserommet gir spennende opplevelser. Miljøterapeut Peter Bredman og Sondre G. Foss utforsker boblerørene i ett av skolens tre sanserom.

BADEENGEL: Gamze Erdogan har gått i vannet med June Furuvald. Terapibassenget gir elevene sanseopplevelser, fysisk trening og sosiale erfaringer. (over t.v.) SVEVER: Chris André Keiserud har ikke alltid full kontroll over kroppen, men i det varme terapibassenget flyter han avslappet og fint sammen med fysioterapeut Tor Hannevig. (nede t.v.) TIMEOUT: Friminutt kan også være å hvile på et kunnskapsrikt fang. Spesialpedagog Heidi R. Koksvik med Amalie Rasmussen. (nede t.h.)

LEDETRÅD: Ledelinjer for synshemmede viser vei over hele skolen. Gamze Erdogan finner selv veien fra bassenget til klasserommet.

Fagbladet 5/2015 < 47

fag155fels44-49.indd 47

18.05.15 10.48

FOTOREPORTASJEN

ØVELSE GJØR MESTER: Jonas Borgersen jobber og øver, og blir glad når han når målene sine sammen med spesialpedagog Marie Grønlie.

BLINDELEGO: Blindeskrift på legoklosser kan lett settes sammen til bokstaver, ord og setninger.

GODT NORSK: Ingen ting å si på humøret når Endre Rivelsrud og miljøterapeut Camilla Eriksen jobber med norsken.

48 < Fagbladet 5/2015

fag155fels44-49.indd 48

18.05.15 10.49

BALANSE: Kamilla Lopez og Camilla Westergård gir akkurat den lille støtten som skal til for at Maryam Malik mestrer balansebommen i aktivitetsrommet.

EXIT RULLESTOL: Miljøterapeut Jarle Hollund og Erwin Finstad trener på å gå i trapp. Kanskje kan Erwin snart parkere rullestolen.

HARDTRENING: Mateusz Sekscinski trener hardt og flytter egne grenser sammen med fysioterapeut Hans Petter Steinsholt.

DIGITAL LÆRING: Klasse G har gruppeundervisning på digital tavle. Christopher Lysvik, Nicklas Remme, Jiar L. Amin og Herman Gulliksen følger med på det spesialpedagog Birgit Lillemoen forklarer. Fagbladet 5/2015 < 49

fag155fels44-49.indd 49

18.05.15 10.49

MINERYDDING

RYDDER L

Foto: Fagforbundet

E T S E N ON J S A R E N GE

50 < Fagbladet 5/2015

fag155fels50-52_ny.indd 46

18.05.15 10.52

R LAOS TRYGT De unge laotene er grundige og engasjerte, og jobben de gjør gir håp om et bedre liv. De rydder restene etter bomberegnet besteforeldrene deres ble utsatt for.

– DETTE ER EN KLASEBOMBE: Jampi Kaewchumphu lærer unge og gamle i landsbyen Ban Sawang om ulike typer miner og eksplosiver..

Tekst og foto: MARIA WATTNE, FAGFORBUNDETS INFORMASJONSAVDELING

Foto: Fagforbundet

Lever med skrekken I Laos er udetonerte eksplosiver en del av hverdagen. Under Vietnam-krigen ble landet så pepret med amerikanske klasebomber at de fortsatt er et alvorlig hinder for utviklingen. Førti år senere skader ueksploderte klasebomber stadig voksne som vil dyrke jorda, og dreper barn som leker. Det var en klasebombe som eksploderte den dramatiske dagen Jampi så venninnen sin dø fordi det var langt til sykehuset og lite noen kunne gjøre. – Det er en opplevelse jeg deler med altfor mange. Jeg vil få vekk bomberestene så de aldri mer kan ta uskyldige liv. Hvis ikke vi gjør denne jobben, vil landet mitt aldri ha noe håp om å bli fritt for eksplosiver, sier hun. Jobben betyr også fast inntekt, en svært attraktiv mulighet i et av verdens fattigste land. Som hovedforsørger skaper Jampi seg handlingsrom i storfamilien. Den unge lederen har også blitt mor det siste året.

Foto: Are Stranden

ampi Kaewchumphu (26) har aldri glemt at hun mistet venninnen det året de skulle fylle 18, men snakker ikke gjerne om det. Når vi spør hvorfor hun valgte å bli eksplosivrydder, er svaret hverdagslig: – Jeg søkte jobben fordi det ikke var arbeid å få. Jeg kommer fra Taoi, et fattig, utilgjengelig distrikt her i Sør-Laos. Da Norsk Folkehjelp søkte etter folk i 2009, virket det som en flott mulighet. Siden har jeg vært fast ansatt. Jampi hadde ingen utdanning, og fikk opplæring på jobben. Eksplosivrydding er et nitid arbeid med metalldetektor som krever streng sikkerhet og stor detaljkunnskap. Førstehjelpskurs er ett av punktene i et omfattende innfasingsprogram. Jampi var eksplosivrydder i over et halvt år før hun gikk videre til kartlegging. I dag leder hun et av Norsk Folkehjelps undersøkelsesteam.

BEDRE LIV: – Jobben egner seg godt for en småbarnsmor. Jeg har fast lønn, og får lære opp landsbybefolkningen slik at alle familier kan få et bedre liv, sier Jampi Kaewchumphu, leder og nybakt mor.

– Jeg sliter mest med at jeg la på meg kraftig under svangerskapet og merker de ekstra kiloene godt når jeg flyr rundt i solsteiken ute i felten, ler hun. Livsviktig for liten landsby I Ban Sawang, en liten landsby i Saravan i SørLaos, driver Norsk Folkehjelp systematisk kartlegging og rydding, støttet av Fagforbundets solidaritetsprosjekt. Etter et opplæringsmøte med alle ungene og en stor del av landsbyens voksne samlet i skolestua, er landsbyleder Kamlai (56) fornøyd. – For oss er dette stort. Det er første gang vi får opplæring ansikt til ansikt, forteller han. – Vi har jo tv-kampanjer som informerer om eksplosiver, og barna lærer om det på skolen. Men det går inn det ene øret og ut det andre, sier han. Lederen har selv ingen fullført skolegang og ikke

Fagbladet 5/2015 < 51

fag155fels50-52_ny.indd 47

18.05.15 10.52

F E D E R A T I O N MINERYDDING

Tryggere liv – Vi ser fram til å få fjernet hvert eneste eksplosiv, så vi kan føle oss trygge når vi pløyer og sår. Først får vi vårt eget kart over alle forekomstene. Skissen skal oppbevares hjemme hos meg, understreker Kamlai. Han håper landsbyboerne kan lære å forstå det viktige dokumentet, der kjente bombeslipp og registrerte funn er avmerket. Nå starter samarbeidet om å fylle det ut, påvise og registrere alle eksplosiver landsbyboerne vet om. Deretter flytter ryddeteamet inn og går gjennom området meter for meter med metalldetektor. De kommer til å finne hundrevis av klasebomber liggende rett under jordoverflaten. Etter mange måneders arbeid vil de uskadeliggjøre alle eksplosivene og hele området vil være trygt nok til bruk igjen. De tjue familiene i Ban Sawang vil kunne dyrke det de trenger og leke fritt uten frykt.

MONGOLIA

LAOS

• Folketall: 6,9 millioner • Forventet levealder: 68 år • 1950–75: borgerkrig, statskupp, maktkamp og ringvirkninger av Vietnam-krigen. Det nøytrale Laos ble offer for skjult, kontinuerlig bombing av USA i ni år (1964–75). • På FNs liste over «minst utviklede land». • Verdens høyeste tetthet av klasebomber per innbygger. • 80 prosent av befolkingen lever av familieBHUTAN basert selvberging (jord, skog og fiske).

NEPAL

BANGLADESH

INDIA

KINA

MYANMAR (BURMA)

LAOS

LEVER MED BOMBER: Landsbyleder Kamlai har samlet store og små i skolestua.

Livreddende undervisning På landsbygda i Laos er ikke skolegang noen selvfølge. Uniformen koster penger, og mange må hjelpe foreldrene i jordbruket eller hjemme.

NORD KOREA

Norsk Folkehjelp har sitt første informasjonsmøte på skolen i Ban Sawang. Mot slutten av orienteringen viser teamet fram KOREA bilder avSØR de ulike typene ammunisjon. Det er to grunner til at de store fargebildene sendes rundt: Både voksne og barn må lære å kjenne igjen mange ulike typer klasebomber og andre våpenrester slik at ikke de plukker dem opp for å leke med eller bruke metallet til noe nyttig. I tillegg lurer de ansatte på om noen har funnet bomber i TAIWAN området. Slik begynner den systematiske kartleggingen.

Farlig leketøy

THAILAND VIETNAM

SRI LANKA

L A Y S I A M A

BRUNEI

SINGAPORE

Pilawan Bualaipan (12) rekker opp hånda: – Vi fant en rakett da vi plukket peanøtter på jordene i Dong To, forteller femteklassingen. – Hvor stor var den? Kan du vise meg? spør Phonexai Silavan, Norsk Folkehjelps tekniske feltleder, og setter i

FILLIPINENE

KAMBODSJA

fag155fels50-52_ny.indd 50

Foto: Fagforbundet

noe etternavn. Han bruker enkle kladdebøker til administrasjonen av Ban Sawang. I likhet med de fleste her, lever Kamlai av å dyrke ris, peanøtter, cassava og grønnsaker til eget bruk.

gang prosessen. Herfra vil kartleggingen bli stadig mer konkret inntil hvert eneste eksplosiv er fysisk påvist på stedet, markert på kartet med GPS-koordinater, og til slutt kan tilintetgjøres. Det er en møysommelig metode som krever langt mer av personalet enn førstehjelpskurs og teknisk kunnskap. Når sjenerte skolejenter i pen uniform skal lokkes til å fortelle om rampestreker, teller menneskelige evner til dialog aller mest. – Det var en slik rakett, like bred som armen min. Pilawan peker på et rustent eksplosiv på plansjen. – Selv om vi visste at det er farlig, var vi ikke redde. Vi hadde bare lyst til å finne på noe med raketten. Men det var ikke jeg som plukket den opp, altså, legger hun raskt til. – Vi har jo lært på skolen at vi ikke skal røre dem. Det var lille Tia (10) som plukket opp den farlige raketten. Skolebarna forteller i

JAPAN

munnen på hverandre at de kastet raketten langt vekk fordi faren til Tia oppdaget dem og sa den var farlig. En liten gutt blir dyttet fram. – Ja, det var jeg som plukket den opp, sier han og kikker trassig opp, barbeint. De fillete klærne står i sterk kontrast til de hvite skoleskjortene som omringer ham. – Det er gøy å leke med sånne ting. Spennende. Jeg har lyst til å gå tilbake til peanøttjordet og se etter flere, sier han.

Synger om farene Tia er godt og vel et hode lavere enn sine jevnaldrende. Skolebarna begynner å erte ham fordi han bare har fornavn. I praksis betyr det at han ikke er innskrevet på skolen. – Kanskje vi heller skal synge bombesangen? Tia slipper unna mens barna samler seg for å synge om udetonerte eksplosiver: «Farlige bomber har vi overalt. Ser du MARSHALL ISLANDS en, så ikke rør, ikke sleng, ikke slå.» Det er et enkelt vers, og nesten alle klapper og synger med på den livsviktige teksten. Alle som har gått på skolen.

PALAU FEDERATED STATES OF MICRONESIA

PAPUA NEW GUINEA

18.05.15 10.52

Foto: Sissel M. Rasmussen

DEBATT

HELSEARBEIDERE SE HER!

Kjøp utstyr som gjør din jobb enklere! Vi leverer det meste av utstyr til legekontor, sykehjem, helsestasjoner og andre helseinstitusjoner. Besøk www.vaktrommet.no.

STOR KVANTUMSRABATT PÅ PENHYGIENIC Få så mye som 25% rabatt på PenHygnienic! Ta kontakt på post@vaktrommet.no

stin

u nA

Joh

IOG RAD

H RAP

Fø Face lg oss p b med ook, o å g bl spe i nne i n trek ning de er!

HOLDNINGER

Hva er ufaglært?

www.vaktrommet.no post@vaktrommet.no tel: 926 97 497

Untitled-1 1

04/05/15 15:02

Jeg leser og hører stadig at vi som tillitsvalgte i Fagforbundet definerer våre medlemmer uten formell kompetanse som ufaglærte. Jeg blir oppgitt! I de fleste tilfeller er det personer med mange års erfaring og mye realkompetanse som vi må verdsette mye mer. Fagforbundet har en politikk om at vi skal verdsette realkompetansen og sørge for å jobbe for at ansatte må få den opplæring og kompetanse de trenger. Da må vi også vise dette utad både til medlemmene og arbeidsgivere. Dette opptar meg som seksjonsleder, og hver gang noen er i mitt nærvær sier jeg: «Hvem snakker du om? Du mener dem uten formell kompetanse?» På de fleste arbeidsplasser i pleie og omsorg i Hordaland jobber mange dyktige ansatte uten formell kompetanse. Uten alle disse flotte og dyktige medarbeiderne uten formell udannelse, hadde vi aldri fått hjulene til å gå rundt. De fleste av disse er våre medlemmer, og da må vi vise at vi setter pris på deres realkompe-

tanse på en helt annen måte enn det vi gjør i dag. Som hjelpepleier og seksjonsleder i Fagforbundet Hordaland ber jeg om at vi viser våre medlemmer uten formell kompetanse at vi setter stor pris på den fantastiske jobben de gjør hver eneste dag, rundt om i hele landet. Vi trenger hver og en av dem i pleie og omsorg slik at vi får gjort alle oppgavene som trengs for å gi alle som trenger oss et godt liv. Jeg oppfordrer alle tillitsvalgte til å ta i et tak på sin arbeidsplass, og sørge for at alle får den kompetanse og opplæring de trenger. Flere av våre medlemmer ønsker seg et fagbrev, de samler på timer, for og blant annet å ta fagbrev som helsefagarbeider. I Hordaland kreves det fem års praksis i 100 prosent stilling, og i liten stilling sier det seg vel selv hvor lenge de må holde på før de har noen sjanse til å få fagbrev. Vi må slutte å snakke nedsettende, men heller fokusere på at de har masse kompetanse Definer våre medlemmer som uten formell kompetanse og ikke som ufaglærte! Sigrun Bøe Perez, leder Seksjon helse og sosial i Fagforbundet Hordaland

Fagbladet 5/2015 < 53

fag155fels53.indd 49

18.05.15 10.58

RISSKOV BILFERIE FERIE Så billig, at du ikke har råd til å bli hjemme

MER ENN 700 HOTELLER PÅ WWW.RISSKOV.NO

Fantastisk natur

SPAR TIL 1.420,-

849,OPP

Hygge på fjellet Skinnarbu Høyfjellshotell

«««

• • • • •

2 x overnattinger 2 x frokostbuffet 2 x 3-retters menu/buffet Gratis internet Gratis parkering

Skinnarbu Høyfjellshotell har en fantastisk natur rett utenfor døren. På hotellet hersker en avslappet og behagelig atmosfære du kan nyte. Ank.: Inntil 16.10.15 |

Kåret til Norges beste SPA 2 år i rad

I det berømte Bad Doberan er du nær havet, kultur og natur. Dra på utflukter og nyt den tyske østersjøkysten har å by på. Kjent blant prominente gjester helt tilbake til 1700 |

Østersjøkysten

Historisk badeby

Hotel Friedrich Franz Palais 3 x overnatting m. frokostbuffé 2 x 3-retters meny 1 x candle light dinner 1 glass prosecco 1 fl. sekt + 1 x fruktkurv

SPAR OPP TIL 718,-

1.449,Miljøtillegg 1-2 EUR / døgn

Ankomst: Inntil 27.04.16 | Sesongtillegg fra kr. 40 / døgn

Kåret til Norges beste SPA 2 år på rad. Hotellets visuelle identitet bygger på detaljer fra Norefjells natur. |

Den sjarmerende hansabyen Lübeck tilbyr fantastiske opplevelser året rundt, enten dere vil nyte sommeren i koselige gater med kafébesøk. Nyt fine og hyggelige rom.

Hallingdal

SPA - vårtilbud Quality Spa & Resort Norefjell

Hotellet tilbyr rekreasjon og en fornøyelig spa i en setting du sannsynligvis aldri har opplevd før. Opplev naturens komfortable omgivelser med sunnhet og velvære i fokus.

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x middag buffet Inngang til trening Inngang til bad

SPAR

OPP TIL

650,-

1.449,-

Kåret til Norges beste SPA 2 år på rad

Østersjøkysten

Besøk Lübeck hele året BW Nordic Hotel Lübecker Hof 2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 1 x velkomstdrink Tilgang til badstu 5 km fra Lübeck sentrum

3 overnattin ger 999,4 overnattin ger 1.339,-

SPAR OPP TIL 299,-

679,-

Ankomst: Inntil 21.12.15

Oppgi kode: FAGBLADET

�

www.risskov.no � 32 82 90 00 Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17.

Gjelder for alle Risskov Bilferies opphold: • Prisen er pr. person i dbl. vær. • Gode barnerabatter • Mulighet for ﬂere dager • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 59,-

Fagbladet_ny_template_V2.indd All Pages fag155fels54-55.indd 54

18.05.15 10.59

SOMMERTILBUD!

Så billig, at du ikke har råd til å bli hjemme

Nyt sjøen

En fantastisk perle i Bohuslän

Spektakulært promenade området

SPAR TIL 276,-

929,OPP

I hjertet av Bohuslän Bohusgården

««««

• • • • •

2 x overnattinger 2 x frokostbuffet Gratis entré til SPA avdelingen Gratis internett Gratis parkering

Bohusgården er et vakkert og moderne hotell med en stor og eksklusiv velvære-og spa-avd. Byfjorden har også et spektakulært tur-området. Bestill innen: 16.06.15 |

Hotell Phønix Brønderslev ligger sentralt i Brønderslev, og herifra kommer man enkelt til mange severdigheter. Topp moderne & nylig oppusset gir deg et behagelig opphold !

Bo i rolige omgivelser men rett i nærheten av alt det finne man kan oppleve i hyggelige Göteborg. Ta en tur til fornøyelsesparken Liseberg. |

Gøteborg

Göteborg

Quality Hotel Winn 2 x overnatt. med frokostbuffet 1 x dagens rett m. kaffe 1 x shoppinghefte Innendørspool Gratis internett og parkering

3 overnattin ger 1.479,4 overnattin ger 1.949,-

SPAR OPP TIL 261,-

999,-

Ankomst: Inntil 30.12.15

Jylland

25 km. fra vakre Aalborg Phønix Hotel Brønderslev 3 x overnattinger 3 x frokostbuffé 3 x 3-retters meny 3 x aperitif 3 x kveldskaffe/-te

Vestlandet

Fantastisk lokasjon Thon Hotel Sandnes 2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 3-retters middag Gratis internett Gratis parkering

Ankomst: 22.06.15 - 11.08.15

Oppgi kode: FAGBLADET

SPAR OPP TIL 1.593,-

989,Miljøtillegg 55 DKK / døgn

Ankomst: Inntil 18.12.15 | Sesongtillegg fra kr. 34 / døgn

I 2001 fikk Sandnes utmerkelsen «Årets kulturkommune i Rogaland» for offensiv satsning innenfor kulturområdet. Besøk og nyt dette fantastiske området du også. |

4 overnattin ger 1.289,5 overnattin ger 1.569,-

Ebeltoft er en av de mest sjarmerende byene i Danmark med en hyggelig gammel bydel, samt en sentral beliggenhet i forhold til mange attraksjoner på Djursland. |

KJEMPETILBUD

1.199,-

Jylland | Bestill innen 31.12

Hverdagsopphold Ebeltoft Park Hotel 3 x overnattinger 3 x frokostbuffé 3 x 2-retters meny 1 x kaffe & kake 1 x velkomstdrink

SPAR OPP TIL 817,-

1.219,-

Ankomst:Søndag - onsdag inntil 16.12.15

www.risskov.no � 32 82 90 00 � Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17.

Spar ift. hotellets egen pris • Forbehold om utsolgte datoer • Evt. miljøtillegg betales på hotellet • Reisearrangør: Risskov Autoferien AG

fag155fels54-55.indd 55

11/05/15 11:53 18.05.15 10.59

GJESTESKRIBENT

Andreas Pedersen Pseudonym

Historien om

Rudolf Historien begynner og slutter med Rudolf. For dette er hans historie. Her er det han som forteller. Og det skal han få lov til.

an jobber i kommunen. Han har en sekretærstilling. En av de få gjenværende sekretærstillingene i kommunen. De fleste forsvant for 15 år siden, da fagforeningen fikk dem oppgradert til konsulentstillinger. Merkantile konsulenter. Med noen få unntak. På enkelte skoler er det fremdeles noen få sekretærer. Og jobben til Rudolf. Der var ikke fagforeningen dyktig nok, eller ledelsen var for slu. Han vet ikke riktig. Hver gang han søkte om oppgradering til konsulent, fikk han avslag fra ledelsen. Den øverste ledelsen i bydelen. Ja, Rudolf jobber i en bydel. Rudolf syns jo det er trist ikke å få bli konsulent som alle de andre. Han føler det litt som i skolen da han aldri ble valgt til fotballaget, men måtte stå i mål fordi han var tykk og brukte briller. Han er vel den eneste som ikke er konsulent i bydelen nå. Han vet at for åtte år siden var det noen flere. Kanskje to til. Det var en liten trøst. RUDOLF MÅTTE JOBBE til kl. 15.35. Han var den eneste som gjorde det. De andre sluttet 15.30. Han hadde spurt om hvorfor det var sånn. En i fagforeningen hadde sagt at det var fordi han fikk gå tidligere hjem jul og nyttår. Og hadde kortere dager i romjula. Fint, hadde Rudolf sagt. Det varte vel ett år, så begynte de andre kontorarbeiderne å slutte tidlig før jul og nyttår, og i romjula. Men dere kan jo ikke slutte nå, hadde han sagt. Dere jobber jo bare til 15.30! Jo det kan vi, sa de andre, for det er sånn og sånn, og vi har fleksitid og andre ting og det er urettferdig at du skal slutte før. Sa de.

Det var det jo ikke! Han var den eneste som jobbet inn denne tida med fem minutter mer hver dag! Han ble veldig sint og lei seg. Kunne ikke han bare slutte halv fire som de andre? Nei, det var visst umulig. Dette var noe han ikke forsto. Hvordan kunne de andre få noe gratis som han måtte betale for? Hvor var rettferdigheten i det? Men han kom ingen vei. De andre så ikke saken som han så den. MEN JOBBER DU til 15.35 da? spurte sjefen. Ja, det gjør jeg, sa Rudolf. Jeg jobber den tida jeg skal! For Rudolf var pliktoppfyllende. Han gjorde jobben sin til punkt og prikke. Hver dag. Det var det han var ansatt til, tenkte han. Han hadde sin jobb å gjøre. Men han var ikke lenger like glad og munter som da han begynte i jobben. Da skulle han få nye oppgaver og utvikle seg, sa sjefen hans den gangen. Hun hadde tenkt at det var hans tur nå. Han skulle bli koordinator. Tenk det. Endelig skulle han få en ansvarsfull stilling! Noe han kunne vokse på. Tida gikk, og ingenting skjedde. Sjefen sluttet. Rudolf var ikke blitt koordinator. Han ville ikke bli det heller. Den nye sjefen omorganiserte arbeidsplassen hans. Det ble satt nye krav til koordinatorstillingen. Han fylte ikke de nye kravene. Han hadde ikke utdannelsen som trengtes. Han fortsatte som sekretær. SÅ EN DAG ble han uten kontor. Han måtte sitte to forskjellige steder og jobbe. Det gikk skikkelig dårlig! Han lå etter på alle felt. Han fikk ikke arkivert. Sekretæren på sentralbordet mente hun hadde nok å gjøre, så der var

56 < Fagbladet 5/2015

fag155fels56-58.indd 56

18.05.15 11.00

Illustrasjon: SVEIN JOHAN REISANG

det ingen hjelp å få. Han måtte konsentrere seg om å kontrollere alle regningene, og få sendt dem videre til betaling. På den tida kjøpte bedriften inn masse møbler og andre ting. Det var i en omorganiseringsfase. Nye folk ble ansatt. De måtte ha alt mulig. Det var nok av regninger som strømmet inn. Og arkiveringen hopet seg opp. Til slutt spurte han om han kunne sitte over vanlig arbeidstid for å få bukt med arkivet. Nei, sa sjefen. Det trenger du ikke. Dette var noe Rudolf skulle klare i vanlig arbeidstid. Så han slet og slet med de store bunkene på arkivet og de mange regningene som skulle betales. Og ingen tok vare på pakksedlene. I desperasjon tok han fakturakopier og skrev inn bilagsnummer på dem. Dette var selvfølgelig ikke godt nok for kommunerevisjonen.

Han hadde tatt opp pakkseddelproblematikken med sjefen mange ganger. Hver gang sa sjefen at han skulle si det til de nye lederne. Men det dukket ikke opp noen pakksedler. HAN FIKK etter mye stress bukt med arkiveringen. Stresset førte til at blodtrykket steg. Legene var bekymret. Sykefraværet hans steg. Han fikk oftere forkjølelse og andre plager. Så en dag sa sjefen at han hadde et rom ledig som Rudolf kunne bruke. Det hadde vært ledig helt siden han mistet kontoret sitt to år tidligere. Han trodde ikke sine egne ører. Men bedre sent enn aldri. Han ble flinkere og flinkere i jobben sin nå. Han bruk-

> Fagbladet 5/2015 < 57

fag155fels56-58.indd 57

18.05.15 11.00

Illustrasjon: SVEIN JOHAN REISANG

Rudolf har ofte tenkt på om bydelen egentlig tjente noe på at han ble overtallig. te mindre tid på oppgavene. Men så fikk han mindre å gjøre. Han spurte sjefen om det var mer han kunne gjøre. Men sjefen hadde ikke flere oppgaver til ham. Rudolf satte seg ned og skrev et brev til sjefen, der han satte opp oppgaver han kunne gjøre. Sjefen leste ikke det brevet. Det ble aldri kommentert. Tida gikk, og Rudolf gjorde fortsatt jobben sin. Helt til den dagen bydelen måtte spare penger. Da ble han overtallig. NÅ HAR RUDOLF vært overtallig i to år. Han har vært på mange intervjuer, men ingen har ønsket å ansette ham. Hva skal jeg gjøre nå? tenker han ofte. Personalkonsulenten i etaten som jobber med overtallige, syntes litt synd på ham. Han sa at nå måtte bydelen finne en jobb til Rudolf. En jobb han kan trives i og som han mestrer og liker, sa han. Nei, det sa han ikke, men Rudolf liker å tenke at han sa det. Det konsulenten sa var at nå var det nok. Han sparket ballen over til bydelen. De måtte ta tak i problemet. En dag i juni snakket sjefen til ham. Hun sa de skulle ha et møte med ham i bydelen. En HR-person, vi kan kalle henne sinnataggen, skulle også være der. Han tenkte at endelig løsner det. Rudolf tenkte ikke at det skulle bli ubehagelig. Selv om sinnataggen også skulle være med. Han hadde ikke gjort noe galt. Hadde ikke vært negativ på intervju. Ikke sagt gale ting. Kort sagt, han var positivt innstilt. Men galt gikk det. Sinnataggen var en ordentlig sinnatagg. Rudolf var nærmest udugelig. Dette er oppsigelse, tenkte han. Han ble utskjelt på bauger og kanter. Han hadde gjort så godt han kunne, men det var åpenbart ikke godt nok. DET ER VEL BEST jeg kontakter fagforeningen, tenkte Rudolf. Han siterte «samtalen» for dem og de syntes også den var fæl. Her må vi gjøre noe, sa de. Og de sa at de skulle gjøre undersøkelser, og stille opp på neste møte. Og en ting til. Han var på lista for lønnsopprykk. Det hadde vært fint nå. Etter så mange år med liten lønnsutvikling. Fire lønnstrinn på tolv år. Nå lå han på svimlende lønnstrinn 20. I kroner og øre er det 365.050 kroner. En kollega hadde sluttet med tittelen konsulent, i lønnstrinn 30. Sjefen likte ja-mennesker. Ikke prøve å forandre.

Slik hadde kollegaen fått det ene lønnstrinnet etter det andre. Hun var unnværlig for bedriften, mente sjefen. Men Rudolfs krav ble ignorert av ledelsen, og det hadde vel noe å si om sjefen støttet kravet eller ikke, tenkte Rudolf. Rudolf har ofte tenkt på om bydelen egentlig tjente noe på at han ble overtallig. Han kunne heller fått et tilbud om utdanning, slik at han kunne ha søkt andre jobber. Det hadde vært smart. Både for ham og for jobben. Han hadde nevnt det i et møte en gang, men fikk ikke gehør for det den gangen. Nå jobber Rudolf som sekretær på et lager i kommunen. Han fikk egentlig ikke noen stilling. Bare en jobb. En samling arbeidsoppgaver tilfeldig satt sammen. Han har ingen utsikter til opprykk. Han blir nok aldri konsulent.

58 < Fagbladet 5/2015

fag155fels56-58.indd 58

18.05.15 11.00

Viktig melding

Feil i LOfavør Kollektiv Hjem vilkår fra 1.1.2015 Enkelte henvisningspunkter har falt ut. Dette blir rettet i nye vilkår gjeldende fra 1.5.2015, vilkårene legges ut på www.lofavør.no. Vi beklager eventuelle ulemper dette måtte medføre! Følgende feil har oppstått og blir rettet: I punkt 5.3 er følgende tekst lagt inn: Gjenstander eierne har overtatt brukt, enten ved arv, gave eller kjøp, erstattes med markedspris. I punkt 11.1 er henvisningspunktene 4.7, 4.8, 4.9 og 4.10 lagt til. I punkt 11.2 har det vært henvist til feil punkter i vilkårene og disse er nå rettet til riktige punkter. Nye vilkårstekster: 11.1 Forhøyede forsikringssummer

Den forhøyede dekningen gjelder for punktene 3.1, 3.2, 4.4, 4.5, 4.7, 4.8, 4.9, 4.10 og 4.11. 11.2 Egenandel I de tilfeller flere personer i samme husstand/bokollektiv har LOfavør Kollektiv hjemforsikring, fratrekkes ikke egenandel ved skader, bortsett fra ved rettshjelp og naturskade se punkt 6.2. Imidlertid vil det ved skade i henhold til punkt 4.10 kun erstattes skader som er større enn kr. 1 000.

Fagbladet 5/2015 < 59

fag155fels59.indd 55

18.05.15 11.00

Kjetil Nygaard er ufør. Han taper 900 kroner måneden på den nye uførereformen, og spør: – Hadde yrkesaktive eller deres forbund godtatt en slik nedgang i inntekt?

Ber om kraftigere lut Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: WERNER JUVIK

mot uførereformen

en nye uførereformen har skapt 127.000 tapere. De får mindre penger å leve for. Til gjengjeld forenkles reglene for å jobbe ved siden av trygda. Stortingsflertallets forutsetning for å si ja til reformen i 2011 – at omleggingen ikke skulle medføre tapere – er brutt. – Fagforbundet forventer at regjeringen rydder opp, og sørger for å demme opp for disse konsekvensene av reformen, sier leder av Fagforbundet, Mette Nord. Hun beskriver inntektstapet som påføres 127.000 uførepensjonister som å sparke dem som allerede ligger nede. Etterlyser solidaritet 18.000 medlemmer i Fagforbundet er uføre. Kjetil Nygaard er en av dem. Han er blant dem som får svi for reformen, med et inntektstap på nær en tusenlapp i måneden. Han ble ufør i 2008, etter et langt yrkesliv i Oslo sporveier som konduktør, trikkefører, instruktør og rekrutteringskonsulent. Fagbladet møter ham i leiligheten der han tilbringer mye tid etter at sykdom sendte ham ut av arbeidslivet. Nygaard utfordrer de yrkesaktive medlemmene i LO: – Uføre kan ikke streike, men hvor er de yrkesaktive medlemmene? Ville noen LO-forbund godtatt en slik inntektsnedgang for andre medlemmer, spør Nygaard.

Taper 12.000 i året Nygaard forteller at han personlig overlever økonomisk. – Takket være en god tjenestepensjon, arv fra foreldre og en kone som er i full jobb, så går det rundt. Like fullt må det være lov å reagere på urettferdigheten, mener han. Han er oppgitt over tankegangen bak reformen, som han påpeker ble videreført gjennom både Bondevik- og Stoltenberg-regjeringene før vedtaket i Stortinget i desember 2011 som ble iverksatt av sittende regjering, og spør: – Tror virkelig politikerne at vi hadde vært uføre dersom

vi hadde kropp til å jobbe? Eller at vi blir friskere om vi mister inntekt? – Reform for snylterne? – Og hvem er reformen egentlig til for? Det fins nok dem som snylter, som kanskje kunne vært i jobb selv om de mottar uføretrygd. Men de eneste som tjener på denne reformen er jo nettopp de som er i stand til å jobbe mye ved siden av uføretrygd, poengterer Nygaard. Han har også følelsen av at så vel politikere som folk flest ikke helt skjønner alvoret med inntektsnedgang. – Jeg tenker med gru på uføre som sitter med gjeld og forsørgeransvar. Å miste flere hundre kroner i måneden er ikke en bagatell for dem.

00 9 R E P TA I R E N O KR EN D E N Å M

Nettoen krympet For Nygaard framsto realitetene i reformen med første trygdeutbetaling 20. januar. Da kom fasit etter lang tids tåkeprat om ubetydelige inntektsendringer. – Nye skatteregler gir meg 500 kroner mindre utbetalt i tjenestepensjon og 400 mindre i trygd fra Nav, forteller Nygaard. Han klarer å ta et styreverv i borettslaget ved siden av trygda, som gir 23.000 kroner i året. Også denne rammes av de nye skattereglene og gir ham 1300 kroner mindre.

– En viktig sak Fagforbundets leder Mette Nord tar imot utfordringen: – Konsekvensene av uførereformen er en helt klart viktig sak for oss framover, lover hun. – Tidligere har Fremskrittspartiet nektet å bli med på pensjonsforlik, fordi de mente det var for dårlig. Nå sitter de i regjering selv og vi ser en inntekstnedgang som er dramatisk for mange. Da forventer vi at de tar tak i utfordringene i kjølvannet av reformen, sier Nord.

60 < Fagbladet 5/2015

fag155fels60-61.indd 60

18.05.15 11.01

MISTER INNTEKT: Kjetil Nygaard skulle gjerne hatt en kropp som gjorde det mulig å jobbe. Uførereformen straffer ham med et tap på 900 kroner i måneden.

NY UFØRETRYGD Arbeidsminister Robert Eriksson uttalte at fem hundre kroner inntektsnedgang i måneden ikke er noe stort problem. Det er en bagatelliseringen Nord reagerer på. – For dem som allerede har en lav uførepensjon, kan månedlige tap på noen hundre kroner være virkelig dramatisk, påpeker hun. – Vi blir ikke hørt Leder av Pensjonistutvalget i Fagforbundet, Bjørg Hageløkken, er opprørt på vegne av uføretaperne i kjølvannet av reformen. – Det er generelt vanskelig i få gjennomslag for saker som angår pensjonister. Utviklingen i vår inntekt får ikke samme oppmerksomhet i samfunnet, bekrefter hun. – Uføre utgjør nesten en femdel av Fagforbundets 100.000 pensjonister, og vi kommer til å stå på og bruke de politiske kanalene vi har, sier hun.

• Uførereformen trådte i kraft 1. januar i år. Den ble vedtatt i desember 2011, med den forutsetning om at ingen skulle tape på omleggingen. • Uføretrygd skattelegges nå som vanlig arbeidsinntekt. Samtidig er reglene for å jobbe ved siden av uførepensjon blitt forenklet.

DISSE FÅR MINDRE TRYGD

• Beregninger fra Skattedirektoratet viser at ﬁre av ti (127.000) av landets uførepensjonister taper på endringene. • Andelen uføre i landet er på 9,3 prosent, etter en nedgang i første kvartal i år. • 18.000 av Fagforbundets medlemmer er uførepensjonister.

49.462 uføre vil få inntil 2000

14.468 uføre får mellom 4000 og 6000 kroner mindre i året.

18.932 uføre får mellom 2000 og

44.342 taper fra 6000 til 24.000 kroner i året. Nesten 30.000 av disse blir delvis kompensert ved en overgangsordning.

kroner mindre i året etter skatt. 4000 kroner mindre i året.

Kilde: Skattedirektoratet

Fagbladet 5/2015 < 61

fag155fels60-61.indd 61

18.05.15 11.01

OSS

Stor stas på Vestlandet

Fagforbundet Austrheim og Fedje hadde medlemsmøte etter årsmøtet der femten som skulle få 25-årsmerket og to som skulle få 40-årsmerket var inviterte. Av desse møtte seks opp. Desse fekk 25-årsmerket: Evelyn Daae (t.v.), Laila Larsen, Liv Ulvøy, Reidun Steindal, Edgard Grindheim og Sigfrid Øksnes.

40-ÅRSJUBILANTER: Ella Marie Jensen, Knut Berg, Bjørg K. Jacobsen, Olga Olafsen, Kay Vidar Johansen, Astrid Jacobsen, Ragnhild Såheim, Marit Andersen, Jan Erik Karlsen, Torill Åsum, Sissel Lie og Marit Andersen.

Tekst: Britt Rebnord

25-ÅRSJUBILANTER: Lisbeth L. Olsen, Erna Johansen, Aina Lie, Birgithe Becken, Anne May Pedersen, Lisbeth Adelsten-Johansen, Henriette Dahl, Ritha Martinsen, Nina Kalmoe Langvik, Wenche Pedersen, Evy Amundsen, Grete Kristiansen, Turid Skinstad, Astrid Westeng Jacobsen, Evy Marie Lyngfoss, Maria Visco Jørgensen, Ragnhild Stenlund.

Hedersgjester i Flatanger

Fagforbundet Flatanger inviterte sine medlemmer med 25 års medlemskap i forbundet og 40 år i LO til årsmøtet. Der ble de gjort stor stas på med utdeling av nåler og diplom. Fra venstre: Ragnhild Strøm, Jorunn Steffensen, Tove Bue, Ola-Jørgen Sivertsen og leder i fagforeningen, Sissel Skorstad. Tekst: Sissel Skorstad

Merkedryss i Fredrikstad

Fagforbundet Fredrikstad hadde erkjentlighetsfest for sine jubilanter i midten av februar. Av våre 132 jubilanter, var 29 til stede. Tolv av dem har vært 40 år i LO og sytten har vært 25 år i forbundet. De ble feiret med festTekst: Anita G. Erlandsen middag, blomster, nåler og diplomer.

Merkeng utdeli al i Saltd

Fagforbundet Saltdal hadde merkeutdeling til medlemmer med 25 års og 40 års medlemskap. Det kom 14 av 19 jubilanter, noe vi satte stor pris på. Merkeutdeling foregikk på Nordnes kro 10. desember. De to som fikk LOs 40-årsnål er Sandy Ekornes og Haldis Tekst: Lindis Pettersen Pettersen.

62 < Fagbladet 5/2015

fag155fels62-63.indd 58

18.05.15 11.07

Kontakt Oss!

tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Heder og ære i Grimstad

Jubileum og merkeutdeling Fagforbundet Fritid, kultur og oppvekst 002 feiret 115-årsjubileum. Her ble det også utdelt nåler og diplomer til medlemmer som har 25 og 40 års medlemskap. Følgende har vært 40 år i LO: Kjell R Aase, Solveig Fedje, Henning Fjeld, Lillian Hjortland, Irene Lian Holsen, Edith Johnsen, John Arne Langhelle, Sigurd Larsen, Randi Lien, Svein Arne, Terje Fredheim, Herman Jelstad, Eli Kristianssen, Anfin Mjåtveit, Marta Nesse, Olaf Netland, Gudny C. Rindedal, Vibecke Svendsen, Else Tveitnes og Sylvia Våge. Følgende har vært 25 år i forbundet: Bård Tore Alfstad, Birger Andreassen, Inger Marie Birkeland, Trine Furnes, Merethe Karina Gjertsen, Anne Hagebø,

Solveig Haukeland, Astrid Helland, Marit Helen Holgersen, Mona Irene Klett, Elin Knutsen, Aslaug Lund, Arne B. Martinussen, Grethe Jeanette Mikaelsen, Ingrid Monstad, Stein Nepstad, Anna Karin Olsen, Aslaug B. Reistad, Trygve Thornqvist, Terje Vågenes, Jorunn Damm, Jan Gunnar de Lange, Asbjørn Ellingsen, Hilde Tolleshaug Hansen, Petter Midttun Jensen, Lisbeth Lemicka, Ingeborg Skurtveit, Mette Karina Søreide og Else Vatnelid. Til stede var også fylkesleder Haldis Revheim i Fagforbundet Hordaland. Ikke alle var til stede på jubileumsfesten, men de har fått tilsendt sine Tekst: Ole Steen nåler og diplomer.

Fagforbundet avd. 267 Grimstad hedret medlemmer som har vært medlem i Fagforbundet i 25 år og de som har vært i LO i 40 år på årsmøtet Tekst: Ingerlise Svendsen tidligere i vår.

Lang og tro tjeneste Sissel Skorstad er leder og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Flatanger. Hun var forutseende og organiserte seg i ung alder. På foreningens årsmøte mottok hun nål og diplom for 40 års medlemskap i LO Tekst: Brit Gulli Rones

40-årsjubilanter

25-årsjubilanter

Fagforbundet Vennesla hadde sitt årsmøte i januar, med over sytti medlemmer til stede. På årsmøtet gjør vi ekstra stas på våre jubilanter som har vært

Jubileumsfest i Vennesla

25 år i Fagforbundet og 40 år i LO. Jubilantene som var til stede: Tove Marit Bårdsen, Else Marit Eikeland, Jan Hoel, Margot Betsy Thomassen, Reidun Lund, Kari Løkketangen,

Ingrid Reber, Anne Marie Wehus, Tove Kittelsen, Turid Gunstveit, Sonja Pedersen, Wenche Skuterud, Marit Jeppestøl og Siw Getz Tekst: Randi Sofie Hagen Langevold. Fagbladet 5/2015 < 63

fag155fels62-63.indd 59

18.05.15 11.07

KRYSSORD Hermod

12-2014

Armslag

Borte

Organi-

Fugl

Bildel

Kapsel

sasjon

Invali-

Bevegelse

ditet

Gud Hardfør

Opera

Adelsmann Artikkel

Eiend. pron.

Skjells

Iderik

-ord

Språk

Gjennom

Rede

Greie

Opplyse Fortelle

Mørk

Innfall

Legning Oppkvikker

Månefase

Erklær-

Bestå

ing

Tomset Tidspunkt

Om-

svermet

Foræring

Pike navn Sot

Donerte

Part

-ord

Bøyle Rygg

Saldo

Skjells

Tall

Flir

Tall

Bearbeide

Mester-

skap

Spetakkel

Legems-

del

Stjele Ekspert

Utover

Okkupere

Korn Tall fork.

Vesen Måleenhet

Nynorsk

Instru-

Forsik-

pron.

ment

ring

Mynt fork.

Tegntyder

Tirre

Avsperr

Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 15. juni! Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

skap

POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET?

Tone

Vinnere av kryssord nr. 2

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

ADRESSE

Hyl

Mester-

-ing

NAVN

Lummer

Innbrudd Kna

Blåse

Retning

Irritert

Nynorsk

pron.

Øve

Bare

Nytte

K U T E K S K E L B I G

N S T M R A V E K S I L S K I T T L V E O M S T Å I L E

L A

F A R G E L E G G E

B U R E I S E R

G E L E N D E R

O O G M S S P Å O B O R O T E G G E

I T S L F A A L M L D E I R S N V E G I F F E R E A R L T B U D E N O R T G Å E M K

A K U L L E R T A I U R O B N M L D E L E V E R R E N M V O Y T R E T E E N O R K I L M S U M G E N E N D L I N G E

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Jenny Kvalheim 6415 Molde Inger M. Frøvik Sinnes 4443 Tjørhom Anne Ottesen 1475 Finstadjordet

64 < Fagbladet 5/2015

fag155fels64.indd 2

18.05.15 11.10

NYBERG

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagbladet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagbladet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagbladet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 23 06 44 28 Simen Aker Grimsrud simen.aker.grimsrud@fagbladet.no Telefon 23 06 44 37 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 23 06 44 48 Nina Monsen nina.monsen@fagbladet.no Telefon 23 06 44 33 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 23 06 44 43 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagbladet.no Telefon 23 06 44 53 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 23 06 44 70 ANNONSER Salgsfabrikken v/Britt Fossum Telefon 900 52 210 Materiell sendes materiell@salgsfabrikken.no

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Krig og kunst og sånn Vi husker alle Krigen. Det vil si; de fleste av oss var ikke født, så vi opplevde den ikke og husker ikke noe selv. Men vi leser om den og blir stadig minnet om den av folk som fortsatt husker. Sånn sett er vi alle en del av en felles hukommelse. Riktignok er det vanskelig å huske alt. Eller mer presist: Alle. Mange krigsseilere fikk for eksempel svært lite eller ingen oppmerksomhet og heder for innsatsen sin. Enda mindre husker vi Asbjørn Sunde og Osvald-gruppa, selv om de kanskje sto bak noen av de dristigste og viktigste aksjonene

mot nazistene. Ingen andre grupper led heller så store tap. 35 ble enten skutt av tyskerne eller døde etter tortur. De var overbeviste kommunister, og i stedet for heder og ære for innsatsen, ble de møtt med fornektelse og forfølgelse. Men nå har de fått sin velfortjente oppreisning gjennom monumentet «Knus nazismen» utenfor Oslo sentralstasjon – en jernbaneslegge som knuser et hakekors mot norsk grunnfjell. Slagkraftig symbolikk som har fått det til å klikke for minst en redaktør, kunstkritikere og den høyreorienterte

tenketanken Sivisvas, eller hva den nå heter. De kunne ikke blitt mer provosert om kunstsamleren Christian Ringnes hadde kledd seg naken og omfavnet statuen av en skrevende Kate Moss som han har skjenket Oslo, en vulgær sak som overlater svært lite til unge pubertetgutters våte fantasier. Hva de ønsker å oppnå – annet enn å sverte krigshelter som burde fått sin velfortjente heder for flere tiår siden, vites ikke. Vi husker alle krigen. Noen burde gå i seg selv og huske enkeltes krigsinnsats enda litt bedre. Per Flakstad

Fagbladet 5/2015 < 65

fag155fels65.indd 65

18.05.15 11.10

Etter jobb

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: WERNER JUVIK

Den pensjonerte brannmannen Bjørn er på full utrykning i Oslo sentrum. Uten brannbil og sirener, men med sykkeltralla full av hamburgere.

Burger-Bjørn Bjørn Thorsrud Alder: 60 år Familie: Gift, en voksen datter. Jobb: Pensjonert brannmann, jobber som mekaniker på Smestad brannstasjon. Hobby: Kjøper og lager varm mat som han deler ut til folk på gata i Oslo sentrum.

Det store smilet er det første du legger merke til. – Jeg er egoist, til fordel for og ikke på bekostning av andre. Dette gjør jeg for min egen del. Det gir meg så mye når jeg ser hvor fornøyd de blir, sier Bjørn. Bjørn har delt ut mat til folk på gata i over 20 år. Han kan ikke peke på én enkelt hendelse som har gjort at han vil bruke egne penger på mat til folk som ikke kan huske sist de fikk et varmt måltid. Men en ting angrer han på. Da han drev småbruk på Kløfta, skulle Evangeliesenteret starte rehabiliteringssenter i nærheten. Ingen ville ha narkomane i nabolaget. Heller ikke Bjørn. Han hadde utsikt til senteret rett over jordet. Da naboene lagde underskriftskampanje mot de nye naboene, skrev han under. – Jeg har angra som en hund på at jeg gjorde det, sier Bjørn. Så da senteret var på plass, og jula kom,

tok han like gjerne turen over jordet for å gi beboerne kalkun fra egen gård. Bjørn liker å dele. Han betaler skatt med glede, har vært aktiv i Brannkorpsforeningen i nesten 20 år og syns at alle som kan, bør stå litt lenger i jobb før de går av med pensjon. Bjørn jobbet som mekaniker i 26 år før han begynte som brannmann. Han besto den fysiske testen på 60-årsdagen, men etter at han gikk av med pensjon, har han holdt seg til å skru på brannbiler på brannstasjonen på Smestad. Og de søndagene han kan, står han i Brugata og deler ut varm mat. – Har du betalt for dette fra egen lomme? spør en fyr, mens han skryter av hvor god burgeren er. Det har Bjørn. – Er du frelst, eller? – Hadde du blitt mett av at jeg leste fra Bibelen for deg, repliserer Bjørn, smiler bredt og trekker en lapp opp fra lomma. Det er ikke bibelsitater, men tørre tall på papiret. – Femti år blir 18.250 dager. Hvis 18.250 personer stiller opp én gang i løpet av livet, har rusmisbrukerne varm mat hver dag. I Oslo bor det rundt 600.000 folk, leser han høyt fra lappen. For ham er det uforståelig at ikke flere vil være med og dele. Bjørn er stor og kraftig, men framstår mest som kosebamse med alle klemmene han får fra takknemlige mennesker. Men han kan brumme også. Særlig hvis noen kaller folka han bryr seg om for søppel. – Ikke alle klarer å bestå livets eksamen. Men de er ålreite folk likevel, sier han.

66 < Fagbladet 5/2015

fag155fels66.indd 62

18.05.15 11.11

Fagbladet 5/2015 < 63

fag155kirs67.indd 63

15.05.15 09.57

B-Postabonnement

Fagforbundet har over 330.000 medlemmer.

Foto: Werner Juvik

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Allsidig øyarbeider Den ene dagen vedlikeholder han båter, den neste bygger han ny brygge. Om vinteren feller han trær på øya. – Her har jeg gode arbeidskompiser og varierte dager, sier Alfons Solbakken (63), fagarbeider i Bymiljøetaten i Oslo, stasjonert på Hovedøya. Han er en av 6353 yrkesaktive håndverkere/fagarbeidere i Fagforbundet. 64 <Fagbladet 5/2015

fag155kirs68.indd 64

15.05.15 09.57