Fagbladet 2015 06 - HEL

< seksjon helse og sosial

Forsidefoto: Ole Morten MelgĂĽrd

fag156hels1.indd 1

www.fagbladet.no

Nr. 6 - 2015 < For medlemmer i Fagforbundet

brennende

hjerter

Møt Thomas og fem andre ildsjeler Side 10-17

10.06.15 10.12

INNHOLD

30

– Vi er mer motivert for å gå på skolen fordi vi kom ut i lære allerede andre skoleår, sier Fredrik Jansen (t.v.) og Jan Kristian Hellener ved Kuben videregående skole i Oslo.

Natalina Jansen fikk til det umulige.

Hun fikk den norske staten til å beklage overfor rom, hun fikk Oslo rådhus til å heise romflagget på den internasjonale romdagen og hun ble invitert til Kongen.

10 Foto: Ole Morten Melgård

32 Kjemper for byens eksistens Engasjement kan være slitsomt – men også helsebringende.

I Kristiansund slåss Jorunn Bjøringsøy for sykehuset. Hun er en av de brennende sjelene du møter side 10–17.

36

Helsesekretærene kan bidra til at sårdokumentasjon og kommunikasjon mellom behandlere blir best mulig, skriver fokusforfatter Marianne Oppedal.

ISSN 0809-9251

40

Foto: Christian Vassdal

Robotseler, telekommunikasjon, GPS-overvåkning og bruk av iPad er bare noen av de teknologiske nyvinninger som skal forbedre og effektivisere norsk eldreomsorg i årene som kommer.

Den viktige helsesekretæren

Rom og kvinne – og steintøff

Tema

Mange unge har fått trygghet og omsorg på Rødskolen i Sortland.

De ansatte bidrar til at ungdommen kan mestre sitt eget liv ut fra egne forutsetninger.

Teknologiske utfordringer

Foto: Christian Vassdal

Foto: Werner Juvik

FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 40 FOKUS: Helsesekretærer og sårbehandling 42 Seksjonslederen 57 Debatt 60 GJESTESKRIBENT: Hannah Wozene Kvam 62 Oss 64 Kryssord 66 ETTER JOBB: Skjærgårdskvinnen

Veksler mellom teori og praksis

Tilgjengelig hjelp

20

4 Oppsagte jobber fram til rettssaken 10 TEMA: Glødende engasjement 18 Stian (17) tar over arven i Ap-bastionen 20 PORTRETTET: Natalina Jansen 27–42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Praktisk lære 50 Innvandrere kan avgjøre valget 54 Fra Guantánamo til Uruguay

Rollemodeller i valgkampen

50

Tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn er i gang med å mobilisere innvandrere foran høstens kommunevalg. For Rafia Rani og Li Tan er det en selvfølge å bruke stemmeretten.

2 < Fagbladet 6/2015

fag156hels2.indd 2

10.06.15 10.12

Hele folket i arbeid? nok, kommer de seg nok i arbeid ble det påstått.

Hvorfor har vi latt dette negative bildet få lov til å sette seg fast og bli sannhet?

Internasjonale studier viser tvert imot at det er land med gode trygdeordninger som har flest folk med helseplager i arbeid.

«Det er land med gode trygdeordninger som har flest folk med helseplager i arbeid.»

Arbeidskraftundersøkelsen for årets tre første måneder er nettopp lagt fram. Antallet arbeidsløse har økt til 118.000, og i tillegg er det 73.000 som vil jobbe mer enn det de gjør.

Hvorfor har vi ikke et bedre tilbud til dem?

Det er mange uføretrygdede som gjerne vil ut i arbeidslivet.

Men folk som ikke kan yte hundre prosent er det ikke så stor interesse for. Hvorfor legger vi ikke bedre til rette?

Det er mange unge som har som sitt høyeste ønske å få seg en jobb. Hvorfor satser vi ikke mer på tiltaksplasser, yrkesopplæring og lærlingordninger?

Det fortelles at den gamle statsadvokat Vigen under en rettssak i mellomkrigstida uttalte: «Tiltalte er ingen ærlig mann.

Riktignok er han ikke tidligere straffet, men han har gått arbeidsledig i lengre tid.»

Det er vel på tide at hans ytringer erklæres for døde og maktesløse, en gang for alle?

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

I gamle dager var det en utbredt oppfatning i borgerskapet at fattige, arbeidsløse og uføre hadde seg selv å takke for elendigheten. Folk var late og arbeidssky, og forsorgen måtte ikke være så god at de valgte den framfor ærlig arbeid.

Etter som det norske velferdssamfunnet vokste fram, økte forståelsen for at arbeidsløshet og sykdom ikke er noe folk velger, men noe de blir utsatt for. Det ble samfunnets ansvar å sørge for at de som hadde helse til å jobbe fikk anledning til det, og at de som var syke fikk støtte til å leve et verdig liv.

Med den såkalte arbeidslinja som ble lansert midt på 1990-tallet i Velferdsmeldinga, dukket skyggen av de gamle holdningene opp igjen. Det kom forslag om å kutte i trygdene, slik at folks førstevalg skulle bli å jobbe. Det skal lønne seg å arbeide, var mantraet. Hvis folk utenfor det organiserte arbeidslivet har det for komfortabelt, blir de lett trygdemisbrukere. Bare de får det ille

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2014: 337.963 REDAKSJONEN AVSLUTTET: 10. juni 2015

Fagbladet 6/2015 < 3

fag156fels3.indd 3

11.06.15 09.47

De oppsagte omsorgsarbeiderne i Halden får stå i stillingene sine til en rettskraftig dom foreligger i november.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Vant retten D

til å stå i jobb

et er vanlig at ansatte som går til sak fordi de mener at de er usaklig oppsagt, får stå i stillin­ gen sin inntil rettskraftig dom foreligger. Men Halden kommune hadde begjært at de skulle fratre allerede 1. mars fordi kommunen ønsker å spare penger.

Halden tingrett tok ikke begjæringen til følge. Dermed kan de ansatte jobbe som normalt inntil videre.

Selve rettssaken om oppsigelsen er berammet til 8. sep­ tember, og kommer til å pågå i seks uker. Dom i saken ventes i november.

– Motsatte av å spare penger Fagforbundet Halden og Aremark er ikke lenger ansvar­ lig for saken, som er overtatt av advokater i Fagforbundet og LO. Men hovedtillitsvalgt og leder Kirsti Rørmyr er fornøyd med at forbundet har fått medhold, og glad for at hennes berørte medlemmer nå kan senke skuldrene og få ro til over sommeren.

Hun er ikke overrasket over kjennelsen: – Dette er noe vi har hevdet hele tida, sier hun til Fagbladet.

– Det er ikke noe oppsiktsvekkende i kjennelsen, det er normalregelen at ansatte får stå i jobb når en omstridt oppsigelse bunner i virksomhetens forhold og ikke i noe den ansatte selv har ansvar for, sier forbundsadvokat Hans Christian Monsen i Fagforbundet.

– Det mest oppsiktsvekkende er vel at Halden kom­ mune har brukt nesten 600.000 kroner på egne og mot­ partens saksomkosninger på en sak som de burde ha forstått at de vanskelig kunne få medhold i.

– Hvis hensikten var å spare penger, har kommunen endt opp med det motsatte, sier han.

Monsen syns det har vært dårlig skjønn av kommunen å begjære at alle de oppsagte som gruppe ikke skulle få stå i stillingene sine, uavhengig av individuelle forhold.

Må kutte andre steder Dette er saken Kommunen hadde allerede fjer­ net lønnen til alle de oppsagte i • Halden kommune sa opp 96 ansatte 24. budsjettet fra 1. mars da opp­ november 2014, med fratredelse 1. mars 2015. sigelsestida deres gikk ut.

• Fagforbundet har stevnet kommunen fordi de – Når de nå skal stå i stil­lingene mener oppsigelsene er ugyldig, men kommunen sine, betyr det at vi må kutte an­ ville ikke la de ansatte stå i jobb til oppsigelsene dre steder for å dekke inn 1,8 er behandlet i tingretten. millioner kroner i måneden, sier • En kjennelsen i tingretten gir imidlertid de ordfører Thor Enquist (H) til ansatte rett til å jobbe til oppsigelsene er NRK Østfold. behandlet.

Halden kommune skriver i en • Hovedforhandling i Halden tingrett er berammet pressemelding at kommunen til 8. september. opplever å ha blitt hørt rundt ve­ • Dom er ventet i november. sentlige deler av de faktiske for­ holdene, men at domstolen har kommet til at det ikke var tungtveiende grunner for å fravike hovedregelen om at ansatte skal få stå i stillingene sine i stillingene til rettsaken.

I kjennelsen skriver tingretten at det ikke er tvil om at kommunens økonomiske situasjon fortsatt er alvorlig, og at det vil kunne ha konsekvenser for den øvrige driften hvorvidt de oppsagte arbeidtstakerne står i stillingene sine eller fratrer.

Etter en totalvurdering mener retten at det ikke er uri­ melig at arbeidsforholdene opprettholdes til det foreligger en rettskraftig avgjørelse.

Kommunens advokat, Preben Mo, vet ennå ikke om kommunen kommer til å anke kjennelsen.

Mulig å unngå rettssak Ingen kommuner har forsøkt noe liknende tidligere, og derfor fins det heller ikke rettspraksis på området. For­ bundsadvokat Hans Christian Monsen mener grunnen er opplagt: – I den grad hovedregelen ikke blir fulgt, hand­

4 < Fagbladet 6/2015

fag156fels4-5.indd 4

11.06.15 09.48

ler det gjerne om bedrifter som står på kanten av stupet og risikerer å gå konkurs. En kommune kan ikke gå kon­ kurs, og den er i tillegg en så stor arbeidsgiver at naturlig avgang, turnover og høyt forbruk av midlertidig arbeids­ kraft gjør at den har andre muligheter til å styre lønnsut­ giftene sine, sier han.

Han mener kommunen fortsatt har en mulighet til å unngå en svært kostbar rettssak, og det er å gå forhand­ lingsveien med arbeidstakerorganisasjonene om andre løsninger enn oppsigelse.

– Mange av de oppsagte er hjelpepleiere, helsefagarbei­

dere og assistenter som har fått utvidet stillingene sine fordi de har jobbet mer enn stillingsbrøken de har vært ansatt i. Dette viser at de fyller et behov som kommunen har, men kommunen har anført at fast ansatte i turnus gir for lite fleksibilitet i forhold til korttidsfravær, permisjoner og liknende.

– Vi kan forhandle om mer fleksibilitet, for eksempel i form av fast ansatte som inngår i vikarpooler. Men da må kommunen være villig til å forhandle med oss om dette i stedet for oppsigelser av fast ansatte, sier Monsen.

kan bli ordfører under rettssaken 8. september starter den seks uker lange hovedforhandlingen i Halden tingrett. 14. september er det kommune- og fylkestingvalg.

Kirsti Rørmyr (bildet) er Arbeiderpartiets ordførerkandidat i byen.

Hun er i dag hovedtillitsvalgt og leder av Fagforbundet Halden og Aremark.

Før rettssaken er ferdig kan hun med andre ord være ordfører.

– Blir det spesielt å skulle fronte denne saken som øverste representant for arbeidsgiver?

– I opposisjon har Halden Ap hele veien tatt til orde for en politikk som innebærer at flest mulig skal være fast ansatt i hele eller i størst mulig stillinger. Dette er noe vi kommer til å videreføre hvis vi kommer i posisjon etter valget.

– Et annet spørsmål er hvordan sammensetningen av det nye kommunestyret blir, forhandlinger om et styringsdyktig flertall og hvilke føringer det kommer til å gi for politikken, sier orførerkandidat Kirsti Rørmyr.

Fagbladet 6/2015 < 5

fag156fels4-5.indd 5

11.06.15 09.48

AKTUELT

Karbonfangst i Oslo Byrådet i Oslo ønsker å starte med karbonfangst ved energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud.

Dermed kan hovedstaden bli verdensledende på miljøvennlig energigjenvinning av sortert restavfall, og levere CO2-negativ strøm og fjernvarme tilbake til byen.

– Dette blir verdens første CO2-fangstprosjekt i industrien, det første på et avfallsanlegg og det første karbonnegative CO2-fangstprosjektet i verden, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Pensjonistene taper kjøpekraft – Alle andre grupper i samfunnet får økt kjøpekraft i årets mellomoppgjør. Det er ikke rettferdig, sier Bjørg Hageløkken som er leder i Fagforbundet Pensjonister.

Pensjonistoppgjøret følger et fast mønster, der de blir tilbudt det samme som forventet lønnsvekst, men med et fratrekk på 0,75 prosent. Det er dette fratrekket som denne gangen gjør at kjøpekraften reduseres med ca. 500 kroner i året.

– Robert Eriksson og Fremskrittspartiet lovde før stortingsvalget i 2013 å fjerne underreguleringen, men dette løftet har de ikke holdt, sier Hageløkken som satt i forhandlingsutvalget til Pensjonistforbundet.

Hun er også skuffet over at LO valgte å undertegne avtalen: – Det

MISFORNØYD: Bjørg Hageløkken er misfornøyd med at pensjonistene er taperne i årets mellomoppgjør.

hadde gitt argumentasjonen vår større styrke om de også hadde nektet å undertegne, sier hun.

Ifølge regjeringen skal prinsip-

pene for den årlige reguleringen av pensjoner gjennomgås for å se om det er behov for endringer.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Tør Erna og Siv endre kurs?

Det er ikke bare i alle andre land at ulikheten øker. Norge og de andre nordiske landene er på god vei. En rapport fra OECD – Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling – som kom i mai, viser at forskjellen mellom fattig og rik aldri har vært større. I vårt land er fakta at de ti prosent rikeste tjener mer enn 6,2 ganger mer enn de ti prosentene på bunn. Det er også slik at de rikeste ti prosentene eier halvparten av all formue, og at denne trenden er økende.

Særlig interessant er det at OECD peker på deltidsarbeid og midlertidige kontrakter blant hovedårsakene til de økte ulikhetene. Paradoksalt nok er det akkurat muligheten til enklere å kunne ansette i midlertidige stillinger

Høyre- og Frp-regjeringen går inn for. Bestemmelsen trer i kraft fra 1. juli ved innføringen av den nye arbeidsmiljøloven. Dette er et tiltak som vil forsterke utviklingen OECD advarer mot.

Det er ikke kun rapporten fra OECD som påviser de uheldige konsekvensene av ulikhet. For seks år siden kom boka Ulikhetens pris som viste at de beste samfunnene var de med minst forskjeller. I kjølvannet av finanskrisa har både politikere, forskere og økonomer gitt betydningen av ulikhet stor oppmerksomhet.

Nobelprisvinner og tidligere

Mette Nord, forbundsleder

rådgiver for Bill Clinton, Joseph Stiglitz, er tydelig på man må forhindre at de rikeste drar ytterligere fra. Det samme hevder den franske økonomen Thomas Piketty i boka Kapitalen i det 21. århundre.

OECD mener at tiltak som kan begrense forskjellsutviklingen er økt deltakelse i arbeidslivet for kvinner, flere faste og hele stillinger, utdanning og utjevnende skattesystemer. Dette er det samme som Fagforbundet og store deler av fagbevegelsen har sagt i mange år.

Vi kan derfor med rette spørre oss hvor den blåblå regjeringen har vært de siste årene. Med sine skatteletter og endringer i arbeidsmiljøloven foreskriver de feil medisin. Det må gå galt når regjeringen satser på en politikk de trodde på for ti år siden, men som «alle» nå skjønner er feil. Fagforbundet oppfordrer Erna og Siv til å endre kursen før det er for sent, men tviler på at de vil eller tør.

6 < Fagbladet 6/20 15

fag156fels6-7.indd 6

11.06.15 09.48

Pensjonistforbundet ønsker vandelsattest for ansatte i helse- og omsorgssektoren for å forhindre seksuelle overgrep mot eldre.

– Eldre er en like sårbar gruppe som barn og utviklingshemmede, men seksuelle overgrep mot eldre er minst rapportert og sannsynligvis mest tabubelagt av alle typer overgrep, skriver de i en pressemelding.

colourbox.com

Foto: Ringerike kommune/Gaute B. Iversen

Vandelsattest i helsesektoren

ILLOJALT: – Fagforbundet formidler til sine medlemmer at de jobber under altfor stramme rammer.

Det gjør noe med folks lojalitet til ledelsen, mener Ringerikes rådmann, Tore Isaksen.

Anklager Fagforbundet for å drive med politikk

I Ringerike er rådmann Tore Isaksen forbannet på Fagforbundet fordi fagforeningen tilbød kommunen en ekstravakt på sykehjemmet. – En politisk aksjon, tordner han.

Det hele begynte med at hjelpepleier Else Torun Wilhelmsen ved Hønefoss sykehjem skrev innlegget «En vanlig dag på sykehjemmet» i Ringerikes Blad. Teksten ble på kort tid lest av over 50.000 personer på nett, delt av flere tusen på Facebook og fikk sterk støtte fra mange i kommunen.

God tid, omsorg og grunnbemanning Det som rørte mange, var beskrivelsen av hverdagene før i tida. Den gang pleierne rakk å gå tur med de eldre, rakk å lese og synge med dem, hadde eget kjøkken, lagde suppe til kvelds og satte seg ned med de eldre ved måltidene.

– Men så, på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, troppet «nedbemanningstrollet» og «sparetrollet» opp. Og det har bare fortsatt og fortsatt. Enkelte beboere blir ikke stelt før klokka 11 på grunn av tidspress. Dette river langt inn i hjerterota. Kveldsmat er klokken 18.

Det blir 17 timer mellom kveldsmat og frokost.

Hvilket vanlig menneske ville godta noe slikt, spør Wilhelmsen.

Fagforbundet tilbød ekstravakt I kjølvannet krevde Fagforbundet Ringerike handling. Tillitsvalgte har i flere år vært imot nedskjæringene, og påpekt at grunnbemanningen er blitt for lav.

Leder i Fagforbundet Ringerike, May-Britt Sundal, tilbød at Fagforbundet kunne betale for en ekstravakt på sykehjemmet i en uke. Motytelsen var at ordføreren og formannskapet måtte komme til sykehjemmet for å se hvilken betydning ekstravakten hadde.

Politisk aksjon Men det skulle rådmann Tore Isaksen ha seg frabedt. Han reagerte på at Fagforbundet kunne starte «en politisk aksjon inne på et tjenestested, uten å informere rådmannen».

– Jeg er sjokkert og vil aldri tillate at dette skjer. Fagforbundet formidler til sine medlemmer at de jobber under altfor stramme rammer. Det gjør noe med folks lojalitet til ledelsen, sier han til Tekst: VEGARD VELLE Ringerikes Blad.

Au pair-håndbok Norsk Folkehjelp og Fagforbundet har gitt ut ei håndbok for au pairer og vertsfamilier. Den inneholder rettighetene til au pairer, og hva som forventes av au pairer og av vertsfamilier. Den kommer i både norsk og engelsk versjon, og blir distribuert gjennom politiet, hvor au pairene henter sine oppholdstillatelser.

Fagforbundet og Norsk Folkehjelp driver også Au Pair Center, et uavhengig rådgivingssenter for au pairer og vertsfamilier.

344.083

lemmer var med . juni. undet 1 å i Fagforb re enn p .899 fle Det er 6 r. tid i fjo samme

Fagbladet 6/2015 < 7

fag156fels6-7.indd 7

11.06.15 09.48

AKTUELT

– Private tjener rått på velferdsgodene våre

Offentlig ansatte er fornøyde og stolte Foto: Anette Karlsen

Privatpersoner gjør seg steinrike på å eie grunnleggende velferdstjenester finansiert av dine og mine skattepenger, skriver Linn Herning i ny bok.

Velferdsbransjen tilbyr stabile inntekter, liten kapitalinnsats og forutsigbar profitt. Derfor ønsker tunge investeringsselskaper – såkalte oppkjøpsfond – å eie både skoler, barnehager, sykehus og sykehjem. De har hendene sine dypt nede i slunkne kommunekasser.

Linn Herning, nestleder i For Velferdsstaten, har tatt dem for seg i boka Velferdsprofitørene som er utgitt på Forlaget Manifest.

Fagbevegelsen må styrke innsatsen Linn Herning påpeker at de profittbaserte omsorgsselskapene setter fagbevegelsen på prøve.

– Fagbevegelsen har undervurdert disse selskapene, og vi kan ikke forutsette at vanlige

Sammenslåingen av Helse sør og Helse øst til Helse sør-øst har ikke gitt gevinster slik som forventet, ifølge en rapport fra Sintef. Forskerne har gått gjennom et omfattende materiale. I tillegg har de intervjuet 100 personer.

ansatte som blir tillitsvalgte forstår helt hvor store interesser ledelsen i disse selskapene har av å manipulere. Det er fagbevegelsens oppgave å ruste sine tillitsvalgte i møte med disse selskapene.

Herning mener de aktuelle fagforbundene bør ansette egne folk til å følge med på omsorgsselskapene.

– Vi har vært for sløve overfor disse selskapene og med «vi» mener jeg hele det politiske Norge, staten og kommunene som kjøper velferdstjenestene. De er ikke nok opptatt av hvor det blir av pengene.

Skuespiller Anne Marie Ottersen har fått LOs kulturpris for 2014.

Det var Handel og Kontor som lanserte Ottersens kandidatur. De begrunnet forslaget med at hun gjennom hele sitt kunstneriske virke har stått for verdier som står støtt i fagbevegelsen, og hun har vært en tydelig kvinnestemme gjennom sine tolkninger.

Foto: Dag Jenssen

Oppkjøpsfond er rene finansielle investorer, og Herning har gått gjennom alle med investeringer i sykehjem, barnehage og skole i Norge. Oppkjøpsfondene etablerer ulike fond som ofte eksisterer i rundt ti år. I løpet av den tida skal de kjøpe et selskap og selge det igjen, og tjene godt på salget.

– Oppkjøpsfondene snylter. De kjøper allerede etablerte selskaper, og bidrar ikke med kompetanse. Det eneste de gjør er å hente ut penger, sier Herning, som i boka viser mange måter kreative profitører kan tjene gode penger.

Sammenslåing uten gevinst

LOs kulturpris til Ottersen GRANSKER PENGEFLYTTERNE: For Velferdsstatens Linn Herning har skrevet om pengeflytterne i omsorgsbransjen, som har som mål å kjøpe selskaper billig og selge dem dyrt. Du og jeg betaler for gildet med våre skattepenger.

– Oppkjøpsfondene snylter på oss

Ansatte i offentlig sektor er oftere stolte av jobben sin og føler oftere at de bidrar til samfunnet enn ansatte i privat sektor, viser ny undersøkelse.

– Det er ingen overraskelse. Vi vet at våre medlemmer ivaretar behov som innbyggerne i norske byer og bygder har, sier leder for Seksjon helse og sosial i Fagforbundet, Raymond Turøy til Dagsavisen.

Tekst: YNGVIL MORTENSEN

SITATER SITATERFRA FRANETT NETT

«Selv om mange nordmenn er kristne, regner alle med at de kan tenke selv. Det er ingen grunn til å frata muslimer den samme egenskapen.» Martine Aurdal

«Natos mål er en verden fri for atomvåpen, men så lenge det fins atomvåpen, vil Nato også ha atomvåpen som en del av sin avskrekking.» Nato-sjef Jens Stoltenberg

8 < Fagbladet 6/2015

fag156fels8-9.indd 8

11.06.15 09.49

Foto: Sisel M. Rasmussen

ØKENDE FORSKJELLER: Mangel på faste og hele stillinger er ifølge OECD en viktig årsak til at det blir stadig større forskjeller mellom fattige og rike.

Underskudd i LO

LO gikk med nesten 35 millioner kroner i underskudd i fjor, men organisasjonen har fortsatt nesten fire milliarder kroner i egenkapital. I 2013 var overskuddet 206 millioner.

Hovedårsaken til underskuddet er at LO har dekket 151 millioner kroner av underskuddet i Amedia i sine regnskaper. LOs ordinære drift går med overskudd også i 2014.

LOs sommerpatrulje 30 år

Økt gap mellom fattige og rike Forskjellen mellom fattige og rike blir stadig større i de fleste land – også i Norge. Mer deltid og midlertidige jobber er viktige årsaker til utviklingen, ifølge en fersk OECD-rapport.

Foto: Andras Lauvstad

Ikke på 30 år har forskjellen mellom rike og fattige vært større, ifølge en rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

Mangel på faste jobber og hele stillinger er en viktig årsak til ulikeheten, ifølge rapporten.

Ifølge LO ble antall ansatte som jobbet ufrivillig deltid i Norge halvert fra 2006 til 2012.

– Dessverre ser vi at politikken som Høyre- og Frpregjeringen fører tar oss i feil retning, sier Fagforbundets leder Mette Nord.

Regjeringen mener at de nye bestemmelsene i arbeidsmiljøloven vil bidra til å redusere ufrivillig deltid.

NHO er enig: – Endringene gir oss mulighet til å

øke grensene for gjennomsnittberegning av arbeidstid og mulighet for å jobbe flere søndager etter hverandre. Dermed kan ufrivillig deltid reduseres, sier NHOs direktør for arbeidslivspolitikk, Svein Oppegaard til Nationen.

– Ansatte i kvinnedominerte yrker må altså finne seg i å jobbe lengre vakter og flere søndager etter hverandre for å få full stilling med full lønn. Dette er et langt steg tilbake når det gjelder likestilling, og stikk i strid med prinsippet om at kvinner og menn skal ha de samme mulighetene og rettighetene på arbeidsmarkedet, sier Mette Nord.

Valgkampen er i gang

Tekst: SIDSEL HJELME

Oslo Sporveiers Arbeiderforening tok med seg medlemmer og politikere til arrangementet «Stang ut» på Kjeholmen i Oslofjorden. Deltakerne var blant annet opptatt av langsiktig planlegging for kollektivtrafikk og at trikken ikke blir konkurranseutsatt, og de fikk god oversikt over hva partiene mente om disse og andre saker.

LOs sommerpatrulje skal oppsøke over 5000 bedrifter i løpet av tre hektiske sommermåneder. I fjor påviste LO-ungdommene at en av tre bedrifter de besøkte enten hadde mangelfulle kontrakter eller ingen i det hele tatt.

Krangel om offentlig pensjon Det kan bli krangel og kamp når det skal forhandles fram nye løsninger for tjenestepensjon, spår forsker Jon Hippe i Fafo.

– Det er interessemotsetninger mellom de som har yrker med belastninger som gjør at de må gå av tidlig, og som i dag har en god tidligpensjonsordning, og de som arbeider på kontor og som ser at de har nytte av å jobbe lenger, og som vil ha mer uttelling PF for det, mener Hippe.

Fagbladet 6/2015 < 9

fag156fels8-9.indd 9

11.06.15 09.49

Tema: glød

Dette tenner jeg på Pulsen stiger, blodet bruser og det koker i topplokket: Nei, vi snakker ikke om sex – vi snakker om engasjement. Troen på at innsatsen din betyr noe kan forandre livet ditt, det kan forandre samfunnet – og det kan forandre verden.

Det kan til og med være godt for helsa. De brennende sjelene fins i alle kriker og kroker av landet. Vi har møtt noen av dem.

Tekst: Simen Aker Grimsrud og Sidsel Hjelme

smessig rk følelse te S : t n t inn for. eme Engasj i går sterk v k a s n e g til tilknytnin leksikon re norske to S : Kilde

10 < Fagbladet 6/2015

fag156fels10-17.indd 10

11.06.15 09.49

Foto: Anita Arntzen

Inge

Blix-Arna 45 år Miljøarbeider i Bufetat

«Hvorfor lar kommunene private tjene grisemye på barnevernstjenester?»

iki p

ed i a

bLIR DU LYKKeLIg aV Å VÆRe engasJeRt?

kjøpe tjenester fra. Slike krav er vanlige på andre områder, men det virker som det er tabu når det er snakk om innkjøp av tjenester i barnevernet.

– Jeg blir matt og irritert, men det nytter ikke å gi seg. Når du møter veggen, må du bare begynne å klatre.

– Heldigvis klarer jeg å koble ut, Hjerneforskere opererer med to typer ellers hadde jeg blitt gærn. Men lykke: tilfredshetslykke og det hender at vennene mine engasjementslykke. sier: Ikke bli så jævla politisk, tilfredshetslykke er knyttet til da! velvære og økonomi.

– Det er mange rare sammenEngasjementslykke handler om å henger når du begynner å nøsvære oppslukt av noe og å realisere te i dette. Det er noe gærnt når sitt potensial, og dette er norske kommuner kjøper baren mer varig form nevernstjenester fra selskaper for lykke. de som også har interesser i våpenproKil duksjon.

:W

I

nge Blix-Arna irriterer seg grønn over utviklingen.

I 2014 handlet Bufetat tjenester for 1,3 milliarder kroner, og store aktører står utenfor døra og venter på å slippe til.

– Men jobben må gjøres, og det offentlige barnevernet får stadig mindre penger, blir mer og mer pressa på pris. Kommunene leier inn saksbehandlere fra private firmaer som sitter og lager vedtak i barnevernssaker. Små aktører kjøpes opp, og store private selskaper overtar og drifter institusjonene.

– Jeg prøver å finne svar på hvordan denne omstillingen til storstilt privatisering i barnevernet kan være mulig. Da jeg først begynte, tenkte jeg: Det kan ikke være slik. Men realiteten er enda verre enn jeg trodde. Noen tjener grisemye penger, og det går ut over både tilbudet til ungdommene og lønna til de ansatte.

– Kommunene har mulighet til å gjøre noe med dette.

De kan sette krav til innkjøp, til hvilke aktører de skal

Fagbladet 6/2015 < 11

fag156fels10-17.indd 11

11.06.15 09.49

Foto: Anita Arntzen

Tema: glød

AneeS

rauf 45 år

Prosjektleder i Bymiljøetaten i Oslo

«Jeg vil skape et bedre Norge for barna mine og andre med innvandrerbakgrunn.»

A

nees Rauf sparker i gresset. Tenk deg hvor mange som hadde klaget hvis 13.000 fotballspillere måtte dele på fem baner, sier han Han har fått på seg leggbeskyttere og hansker, og poserer for fotografen på cricketbanen på Stubberud, øst i hovedstaden. En hjemmesnekret tribune med tak står ved banen. Bak står et portabelt toalett.

De siste årene har idretten som engelskmennene tok med seg til kolonilandene, hatt en formidabel vekst i Norge. Men antall baner har ikke fulgt med i samme tempo. Det fins fire baner i Oslo og én i Drammen.

– Vi må si nei til ungdommer som vil spille cricket.

Kapasiteten er sprengt. Cricketforbundet har vedtatt at de ikke kan ta inn flere lag, sier Rauf og rister på hodet.

– Det er veldig leit.

Han har spilt cricket siden han kunne gå hjemme i Sri Lanka. Som 18-åring kom Rauf til Norge, og i dag er han både spiller og daglig leder for Vålerenga cricket – et lag

som er mer kjent for sitt inkluderende og mangfoldige miljø enn for sportslige meritter.

– Flere cricketlag er delt inn etter etnisitet. Det syns jeg ikke noe om. Vi har både muslimer, hinduer, kristne og ateister på vårt lag, sier Rauf.

Cricket er populært blant mange minoritetsungdommer.

Men det er vanskelig å nå ut til enda flere når det ikke er flere og bedre baner.

– Det er veldig beklagelig at vi må si nei. Idretten kan hindre at de unge havner i kriminelle miljøer, mener han.

På tross av dårlige baner, har Norge klart å nærme seg toppen av europeisk cricket, forteller Rauf stolt. Ennå venter de på å arrangere hjemmekamp i Oslo.

– Det er rett og slett for flaut å vise fram fasilitetene vi har her, sier han lettere oppgitt.

– Hvor kommer engasjementet ditt fra?

– Jeg vil skape et bedre Norge for barna mine og andre ungdommer med innvandrerbakgrunn. Dette er landet mitt nå, her skal jeg bo, bli pensjonist og gravlegges.

12 < Fagbladet 6/2015

fag156fels10-17.indd 12

11.06.15 09.50

Foto: Ole Morten Melgård

gerD

thy 52 år Sekretær Aurland

«Hvis hjemmet mitt var en bedrift, ville den blitt stengt av Arbeidstilsynet.»

Hver fjerde uke er mannen på avlastning. På kommunens alders- og sykehjem.

– Jeg trenger mer avlastning, men ikke der han er i dag.

Jeg vet at andre kommuner har boliger som brukes til avlastning, der man kan få møte mennesker på sin egen alder. Det hadde vært et godt alternativ for oss også, men slikt er det kanskje større vilje for av befolkningen (over 16 år) å få til i en større kommune enn Aurland, undrer bidrar årlig med frivillig arbeid Gerd. i regi av frivillige organisasjoner.

– Politikerne ser ikke mennesket og familiene Dette er den høyeste andelen bak rullestolen, ser ikke hvordan folk sliter seg som er målt på verdensbasis. ut fordi de ikke har noe valg. Det går på prioriNorge deler førsteplassen teringer, og politikerne er nøkkelen. Men ingen med Sverige. tn ting skjer. Jeg blir forbanna; hør på oss da! he llig i v i – Nå er jobben den eneste «friheten» jeg har, der jeg : fr Kilde kan komme meg ut og møte andre mennesker. Resten av døgnet er jeg låst hjemme som sykepleier. Hvis hjemmet mitt var en bedrift, ville den blitt stengt av Arbeidstilsynet for lenge siden. Dette går ikke mye lenger.

48 %

or ge .no

G

erds mann var 47 år, han spilte fotball, var fotballtrener, jeger og løp i fjellet – så fikk han hjerneblødning og ble pleiepasient over natten.

– Jeg sloss for å få ham hjem. Alternativet var alders- og sykehjemmet. Det er ikke et verdig tilbud for en ung mann. Jeg fikk det som jeg ville, men da begynte neste kamp. Kampen for et verdig avlastningstilbud.

– Mannen min har brukerstyrt personlig assistent. Jeg har valgt å ha assistenter hjemme mest på dagtid – når jeg er på jobb og barna er på skolen. Resten av døgnet tar jeg jobben selv for at vi kan ha et slags privatliv. På dagtid er hjemmet vårt fylt av assistenter, ergoterapeut, synspedagog, logoped, hjemmesykepleier. De gjør alle en fantastisk jobb, og vi hadde ikke klart oss uten dem. Men det er ikke et hjem lenger, det er en institusjon.

Gerd viser oss det som var ekteparets felles soverom.

Ektesengen er erstattet av en sykeseng, en løfteanordning, av medisinsk utstyr. Gerd sover et annet sted.

Fagbladet 6/2015 < 13

fag156fels10-17.indd 13

11.06.15 09.50

Tema: glød

tHOMAS

Albertsen 34 år

Barne- og ungdomsarbeider i Trondheim

14 < Fagbladet 6/2015

fag156fels10-17.indd 14

11.06.15 09.50

Foto: Ole Morten Melgård

«Fritidsklubber kan hindre at ungdom havner i fengsel.»

T .no

Jobbengasjement

g in

homas

Albertsen står inni lydskulpturen Tale­røret – en diger ropert – ved vannkanten øst i Trondheim. Han lar ofte elevene på skolen få ut frustrasjon og sinne ved å rope utover fjorden. Nå vil Albertsen rope ut sin bønn til politikerne: Bygg flere fritidsklubber!

– Jeg brenner for barn og unge som ikke får mulighet til å skinne i den organiserte hverdagen. Satser politikerne på flere fritidsklubber, kan det i beste fall hindre at ungdommer havner i fengsel. Du kan ikke tenke at ting skjer av seg selv. for sk Albertsen jobber i dag på Lade skole i Trondheim. n Det var da han fikk jobb på ungdomsklubb for ti år siden at han fant sin lodd her i livet og bestemte seg for å bli barne- og ungdomsarbeider. kan ses som et mål for – Å se unge mennesker blomstre, gir meg mye. arbeidsrelatert helse, og Det blir ofte sagt at ungdommer er late, men de engasjement på arbeidsplassen må få en arena hvor de kan utfolde seg. Det er er en viktig faktor som HMS-med­ ikke alle som vil drive med organisert idrett. Det arbeidere og bedriftshelse­ er viktig at vi ser dem også, sier Albertsen. tjenesten bør kunne være Han mener Trondheim kommune allerede gjør med på å fremme. mye bra for ungdommen. I dag fins det åtte fritidsklubber i byen.

– Men byen vokser, og det er viktig at ungdommene får et tilbud. Jeg håper politikerne får på plass en ny ungdomsklubb her i øst-byen.

Drømmen er å kombinere jobben på skolen med noen timer i uka på en ungdomsklubb i samme bydel.

– Jeg tror de unge har godt av at noen voksne fra skolen også ser hvordan de mestrer ting på ungdomsklubben, sier barne- og ungdomsarbeideren.

Han husker selv hvor viktig ungdomsklubben var i hans egen oppvekst.

– Rollene vi hadde på skolen ble visket ut. Der var vi alle likeverdige.

Fagbladet 6/2015 < 15

fag156fels10-17.indd 15

11.06.15 09.50

Foto: Ole Morten Melgård

Tema: glød

jOrUnn

Bjøringsøy 64 år

Servicekonsulent på rådhuset i Kristiansund

J

Sykehuset er en del av eksistensgrunnlaget vårt

orunn Bjøringsøy er ansiktet du møter hvis du stikker innom rådhuset i Kristiansund. Når hun tenker på sykehuset, kan hun bli illsint. Det er servicekonsulenten ikke alene om på Nordmøre.

– Vi har på ingen måte gitt opp kampen om sykehuset vårt, fastslår hun.

Du kan ikke ha unngått å få med deg den opprivende sykehusstriden i Møre og Romsdal. I desember i fjor bestemte helseministeren at Molde får sykehuset. er viktig for å trives på jobben.

Kristiansund mister akuttavdelingen, fødeavdelinEn undersøkelse blant norske gen og barneavdelingen. Nordmøringene har gått arbeidstakere viser at det er nær i fakkeltog og skrevet under på lister. Så langt til sammenheng mellom det engasjementet vi viser på jobben og i hvilken ingen nytte. Sårene er vid åpne. grad vi opplever at vi bestemmer – Jeg reagerer sterkest på måten det ble gjort på. selv, har sosial støtte og at det Vi trodde i alle år at det var en redelig prosess, så blir stilt krav til oss. viser det seg at det har vært et spill. Jeg føler at defo rsk mokratiet står for fall, sier Bjørinsøy. nin g.no I kontrollkomiteen på Stortinget fikk helseministeren skarp kritikk av de rødgrønne partiene. Nå har et en-

engasJement

stemmig bystyre i Kristiansund vedtatt å saksøke staten.

– Hvorfor engasjerer sykehussaken så sterkt?

– Det er snakk om eksistensgrunnlaget vårt. Det er folk som vurderer å flytte på grunn av dette. Vi kan miste hundrevis av arbeidsplasser. Det rører sjela i folk.

– Jeg kunne levd med at Molde fikk sykehuset hvis prosessen hadde vært ordentlig, men nå er alt ødelagt.

Dessuten blir det en lang vei å reise for dem som kommer fra omlandet, sier Bjøringsøy.

Ved høstens valg har samtlige partier i kommunen sagt at de vil kjempe for at sykehuset blir på Nord-Møre.

Hadde et parti sagt noe annet, kunne de bare glemt å stille liste, ifølge resepsjonisten.

– Naboforholdet til Molde kommer til å være ødelagt i generasjoner. Det syns jeg er veldig trist, mener Bjøringsøy.

– Hadde det ikke enklere å la det ligge og gå videre?

– Det stikker for dypt. Jeg har selv familie i Molde.

Sykehus er et tema vi ikke kan snakke om.

16 < Fagbladet 6/2015

fag156fels10-17.indd 16

11.06.15 09.50

Foto: Anita Arntzen

tereZA nagy nordmark 53 år Tolk i Porsgrunn

«Er det så vanskelig å forstå at vi må hjelpe mennesker i nød?

Å

møte mennesker som har flyktet fra krig, bomber og tortur, mødre som har sett sine barn bli drept, kvinner som er voldtatt og mishandlet, har forandret Tereza Nagy Nordmarks perspektiv på livet.

– Sammenlignet med det disse menneskene hadde vært gjennom, skjønte jeg at jeg selv faktisk ikke hadde noen problemer. Jeg følte meg likevel ensom i dette engasjementet, fordi mye av det jeg fikk vite var taushetsbelagte opplysninger jeg fikk gjennom jobben min som tolk.

– Nå er jeg aktiv i flere grupper som jobber for flyktninger og asylsøkere. Her møter jeg mennesker som brenner for det samme som meg. Vi jobber blant annet med å framskaffe fakta og samle inn penger til rettssaker for folk som er nektet opphold i Norge – og vi har faktisk vunnet fram i noen saker.

– Vi må prøve å leve oss inn i situasjonen: Hva ville vi gjort om det var våre egne barn som kunne dø på grunn av krig eller sult? Vi ville gjort alt for å gi dem trygghet.

Det er grusomt å kalle flyktningene lykkejegere. Mange nordmenn flyktet fra fattigdom da de reiste til Amerika på 1800-tallet. Ville vi kalt dem lykkejegere i dag?

– Jeg tror at mange som er motstander av å ta imot flere, aldri har møtt eller snakket med en flyktning. Å møte dem og snakke med dem er noe helt annet enn å lese om dem i avisen. Det avhenger av hver enkelt av oss om vi er et lukket, egoistisk samfunn eller et åpent samfunn hvor menneskerettighetene er noe av det viktigste.

– I Porsgrunn har politikerne valgt å utsette avgjørelsen om å ta imot flere syriske flyktninger. Politikerne begynner med en gang å se på hva det koster. Men vi kan ikke bare telle penger. Hvorfor kan vi ikke bare tenke at alt går hvis vi vil? Det er vår moralske plikt og ansvar å hjelpe mennesker i nød. Er det så vanskelig å forstå?

Fagbladet 6/2015 < 17

fag156fels10-17.indd 17

11.06.15 09.50

Stian (17) tar over arven i Ap-bastion Arbeiderpartiet har styrt Sarpsborg sammenhengende siden før oldemora hans ble født. Nå sikter Stian Jensen seg inn mot en politisk karriere i hjembyen.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: Monica Larsen

S

ytten år gamle Stian Jensen ligger an til å bli den yngste bystyrerepresentanten etter høstens valg.

Han representerer partiet som har styrt Sarpsborg siden 1913.

– Det kan vi takke Borregaard for, sier Stian og peker på industribygningen som ligger langs Glomma.

– For mange broilere Den bilglade 17-åringen er snart ferdig med sitt andre år på kjøretøylinja ved Borg videregående skole. Utdanningen skyldes ikke bare bilinteressen.

– Jeg er opptatt av at politikere skal ha et bein i virkeligheten. Det fins for mange politikere som aldri har tatt i en spade, mener Jensen.

– Hva er drømmejobben?

– Statsminister er det ypperste du kan bli, sier han ubeskjedent.

Han ser for seg en karriere som politiker om noen år.

– Jeg vil først tilegne meg kunnskap om arbeidslivet.

Slik kan jeg gjøre arbeidslivet bedre.

Fikk Ap inn med morsmelka Det politiske engasjementet har han fått inn med morsmelka. Mora Anne Jensen har alltid stemt på Arbeiderpartiet – som mange andre i Sarpsborg.

– Jeg slutta på skolen som 16-åring og begynte å jobbe.

Som arbeidstaker er det ingen andre partier som har talt min sak, mener Anne Jensen, som selv var aktiv i AUF i sin ungdom.

Både oldemora, bestemora og mora har stemt på Arbeiderpartiet. Nå kan fjerde generasjon ende opp i bystyret.

– Det er klart jeg er stolt, sier Anne.

Trange tider i Sarpsborg Stian Jensen er organisert i Fagforbundet og styremedlem i Sarpsborg Arbeiderparti. Den politiske karrieren startet imidlertid i Rødt.

– Etter 22. juli 2011 satte jeg meg ned og tenkte over mitt politiske ståsted, og endte opp med at AUF sto nærmest mine verdier, forteller Stian.

Så har det ballet på seg. Han står på 15. plass ved høstens kommunevalg.

– Jeg er veldig klar for å gjøre Sarpsborg til en enda bedre kommune.

– Sarpsborg kommune har i det siste slitt økonomisk og må kutte. Hvorfor skal folk da stemme på Arbeiderpartiet?

– Det er riktig at det har gått dårligere økonomisk de siste par årene, men det er trange økonomiske tider for mange kommuner. Sarpsborg ligger i grenseland mellom å være en stor og en vanlig kommune, og taper på det når midlene sentralt skal fordeles. Dessuten mener vi regjeringen må ta sin del av skylda med skattekuttene de har foretatt.

– Det er trist at vi må kutte, men nødvendig, mener den unge politikeren.

Bryr seg om de svake Jensen tror han kan bidra med et nytt, ungdommelig syn på sakene som skal opp i bystyret. Skole og helse trekker han fram som to viktige saker. Hjertesaken er å skape en mer human ruspolitikk.

– Folk som tyr til rus for å bli kvitt problemene sine, skal ikke bli behandlet som kriminelle.

Engasjementet for dem som står lavest på rangstigen har han fått fra faren.

– Han jobba med folk som slet med rus, og har gitt meg et innblikk i hvordan en del mennesker har det. Jeg har også satt meg inn i ruspolitikken på egen hånd, forteller Stian.

– For meg er alle mennesker like mye verdt, enten de kommer fra vestkanten eller er tiggere fra Romania.

Nå venter noen spennende måneder fram mot valget i september. Jensen tror ikke den 102 år lange rekka blir brutt.

– Det blir gøy å oppleve ting andre 17-åringer ikke får oppleve, fastslår han.

DRØMMER OM POLITIKERKARRIERE: Stian Jensen vil gjerne blir heltidspolitiker. Men først vil han jobbe noen år.

– Mange politikere har aldri tatt i en spade, sier han.

18 < Fagbladet 6/2015

fag156fels18-19.indd 18

11.06.15 09.51

«Jeg er veldig klar for å gjøre Sarpsborg til en enda bedre kommune.»

Stian Jensen

Foto: Jan-Erik Østlie

– Selv ikke diktatorer har klart å sitte med makta så lenge

Valgforsker Frank Aarebrot.

Valgforsker Frank Aarebrot våkner til liv når Fagbladet ringer og lurer på om det er noen som slår Arbeiderpartiets 102 år med ordfører i Sarpsborg.

– Trøste og bære, det visste jeg ikke. Det er rimelig heftig, utbryter Aarebrot, som nesten setter morgenkaffen i halsen. Han er sikker på at det er rekord i Norge, og blir heller ikke overrasket hvis det er det lengstsittende regimet på lokalt nivå i Norden.

– Det kan til og med være Europa-rekord. Kanskje det fins noen gruvesamfunn i Wales som kan slå det, sier han entusiastisk, og tar for seg land etter land.

– Det er i hvert fall ingen nasjonale regimer som har sittet i så mange år. Selv ikke diktatorer har klart å holde på makta så lenge som Arbeiderpartiet i Sarpsborg.

– Hva tror du er grunnen til Ap-dominansen?

– Sarpsborg er en gammel industriby. De som flyttet til byene før, jobbet i industrien. Og papirindustrien i Østfold er eldre enn mye annen industri her i landet. Andre gamle arbeiderpartibastioner finner du gjerne på småsteder, som også er dominert av landbruk. Der har det alltid vært kamp mellom Ap og Senterpartiet, forteller professoren.

Han mener det er åpenbart at partiet i Sarpsborg har hatt gode forhandlingsevner opp gjennom tidene.

– Ap kan ha tapt valg, men allikevel fått ordføreren fordi opposisjonen ikke har funnet sammen. Andre steder har partiet blitt felt av merkelige konstellasjoner.

– Ta for eksempel Odda, der sørget Rødt for at Høyre fikk ordføreren for fire år siden, sier Aarebrot.

Fagbladet 6/2015 < 19

fag156fels18-19.indd 19

11.06.15 09.51

Portrettet

Tekst: VEGARD VELLE Foto: CHRISTIAN VASSDAL

Den 8. april ba statsminister Erna Solberg alle rom om unnskyldning på vegne av den norske staten. Det hadde Natalina Jansen kjempet for i flere år.

Fikk staten til å si unnskyld Natalina Jansen Alder: 35 år.

Familie: Gift, en datter.

Yrke: Jobber ved Romprosjektet på Skullerud.

Aktuell: Fikk på vegne av norske rom beklagelse fra den norske staten for overgrep.

– I år er første gang rom får en unnskyld­ ning fra norske myndigheter, det er første gang rådhuset i Oslo flagger med romflagget på den internasjonale romdagen, og det er første gang vi er invitert til Kongen på lunsj, og det på selve frigjøringsdagen 8. mai.

Endelig, sier Natalina Jansen.

Hele 70 år skulle det ta før norske rom fikk en offisiell unnskyldning for at Norge bidro til å sende rom til utryddelse i Ausch­ witz’ gassdusjer.

– Det viktigste er at rom selv blir hørt, at ikke andre snakker på vegne av oss, fastslår Natalina.

At nettopp hun skal ha mye av æren for gjennomslaget for rom, er det liten tvil om.

Natalina Jansen har den rå viljen, den per­ sonlige familiehistorien og den indre styrken som skal til for å klatre til toppen av fjellet.

Natalina legger ikke skjul på at det frem­ deles er mye skjult og åpen rasisme mot rom.

Beklagelsen er likevel et vendepunkt. Nor­ ske rom er i dialog med regjeringen om kom­ pensasjon og praktiske konsekvenser av skaden som er skjedd. Og historien om under­ trykkelsen av rom blir ikke lenger hysjet ned. Nå er den erkjent i offisielle rapporter som myndighetene har bestilt.

Disse forteller om den norske sigøyner­ paragrafen, som forbød «sigøynere og om­ streifere som ikke kunne godtgjøre å ha norsk statsborgerskap» adgang til riket.

Og det står om bestefaren til Natalina, Milos Karoli, som var norsk statsborger og

som ville ut av Tyskland i 1934. Bestefaren var i en gruppe på 68 rom som returnerte til Norge, fra et Tyskland der Hitler akkurat var kommet til makten. Alle ble de nektet inn­ reise til Norge av norske myndigheter, og 66 av dem endte i stedet i tyske konsentrasjons­ leirer. Blant disse var også oldemoren, som ble utsatt for den beryktede Josef Mengeles eksperimenter. Bare fire overlevde, deriblant Milos Karoli. Som om ikke det var nok, etter krigen måtte han slåss i årevis for retten til å returnere og bo i Norge.

– Til sine barn og barnebarn fortalte papo aldri om krigen. Han prøvde å fortelle, men han brøt sammen i gråt, forteller Natalina.

Hun ville til bunns i historien, og under en ferietur til Israel i 2010 fant hun de histo­ riske faktaene om hva som skjedde med familien. Det var ikke første gang hun hadde prøvd å grave skjelettene ut av skapet. Men da hun prøvde å snakke med familiemed­ lemmer, nektet de å åpne seg. De sa i stedet: La historien være historie, og la oss heller tenke framover.

– De turte ikke å snakke. De fryktet at sta­ ten ville gjøre noe slemt mot dem, forklarer Natalina.

Men der, i Holocaustsenteret i Jerusalem, fantes det arkiver med fakta og bilder over dem som var massakrert i Auschwitz. Blant digre katalogaktige bøker med bilde og fakta, satte Natalinas mann tilfeldigvis finge­ ren på en side hvor bestemoren hennes sto oppført.

20 <Fagbladet 6/2015

fag156fels20-22.indd 20

11.06.15 10.06

Fagbladet 6/2015 < 21

fag156fels20-22.indd 21

11.06.15 10.06

Portrettet

Der var de, hele den døde slekta, mennesker hun hadde hørt om, men aldri truffet.

– Jeg så oldeforeldrene mine, besteforeldrene mine (mami og papo) og deres søsken. Jeg fant det papo ikke klarte å sette ord på. Da forsto jeg hvorfor han gråt. Og da begynte jeg å gråte.

Jeg forsto at vi hadde lidd en gru­ som skjebne, og at den måtte fram. Øynene og ansiktene stirret på henne fra boka. Natalina forsto at dette var den dokumentasjo­ nen norske rom kunne slå i bor­ det med overfor norske myndigheter, som aldri hadde satt av ressurser til å finne ut hvordan det var gått med gruppen som ble nektet innreise i 1934.

Etter dette ble Natalina som besatt av tanken på oppreisning. Hun lærte seg å lese og skrive for å kunne føre kampen selv, hun fikk mareritt om at hun selv skulle dø i Auschwitz, og hun oppsøkte slektningene sine og viste dem fotokopiene fra Holocaust­ senteret. Først da begynte de å åpne seg og fortelle om slektens tragiske skjebne. Histo­ rien var ikke ukjent, den var skambelagt og hysjet ned, men Natalina nektet å la histori­ en være et fengsel for seg og sine.

– Jeg bestemte meg for å gå gjennom ild og vann for å bli hørt. Jeg ville ikke være snill jente. Nå skulle Norge høre vår sak.

Natalina ble etter hvert lyttet til, og regje­ ringen Stoltenberg ba Holocaustsenteret se på saken. Da rapporten var klar i februar i år, var det ikke lenger tvil. Også norske rom var blitt utsatt for folkemord, og den norske staten var medskyldig.

En dag i mars fikk Natalina en telefon fra

en høytstående tjenestemann i Kommunal­ departementet. Han fortalte at statsminister Erna Solberg gjerne ville treffe norske rom på den internasjonale romdagen, 8. april.

Solberg skulle holde en tale for dem, men hadde et trangt tidsskjema og måtte reise et­ ter talen. Funksjonæren ville ikke ut med årsaken til møtet. Det lå likevel i luften hva som skulle skje.

Natalina aksepterte ikke måten stats­ ministerens medarbeidere dikterte hvordan treffet skulle være. Skulle hun lytte til Sol­ berg, skulle også Solberg lytte til hennes tale på vegne av roma. Og slik ble det. Men først en time før arrangementet fikk Natalina vite at statsministeren ville komme med en beklagelse på vegne av staten.

– Jeg ble så glad. Tårene rant. Det betydde at Norge tok ansvar for sine overgrep og ville se på oss med nye øyne.

Natalina har selv opplevd rasisme og trakas­ sering – mange ganger. Da hun var barn, ble familien jaget fra campingleirer, i barndommen beslagla også Oslo kommune huset til moren hennes (en sak Natalina har

tenkt å gå videre med) og ga henne 22.000 kroner i bot for å sette seg til motverge da kommunen tok over huset.

Da Natalina og mannen flyttet til Sverige, tente noen på boden utenfor huset deres.

Ved boden lå en lapp hvor det sto: «Nu skal sigernane rökes ut.»

Da hun flyttet til Sarpsborg, tente noen på bilen deres. Naboene stimlet sammen, og de visste ikke hvordan de nyinnflyttede så ut.

De fortalte dem at «påtenningen var lett å forstå. De nye naboene var jo sigøynere».

Da Natalina var i butikken og fikk diabe­ tesanfall, prøvde hun å dempe anfallet med en energidrikk fra butikkhylla. Men før hun rakk å betale i kassa, ble hun slept inn på bakrommet og politianmeldt for å ha stjålet energidrikken og fordi datteren på åtte år hadde bladd i et blad i bladhylla. Natalina betalte for bladet og drikken. Likefullt kom uniformert politi på døra ikke lenge etterpå.

De ba henne skrive under på et skjema hvor det sto at hun hadde prøvd å stjele varer for 75 kroner. Natalina nektet, og først lenge etter­på fikk hun brev om at saken var hen­ lagt.

Nå skriver den driftige kvinnen bok om oppveksten sin, og om hvordan det er å leve som rom. Og hun forsøker å få barnevernet til å bli mer lydhøre for romeres syn på bar­ neoppdragelse. For eksempel mener hun det burde gå an at rom har med seg skoleassi­ stenter som lærer opp barna når familier er ute på reise og samles i større grupper.

– Jeg skulle ønske så uendelig høyt at jeg kunne møte bestefaren min igjen. Det var han som skulle fått Erna Solbergs oppreis­ ning, ikke jeg. Nå må rom selv fortelle sin historie. Jeg håper det kan føre til at den aldri gjentar seg. Jeg vil at min datter skal være på likefot med andre nordmenn.

22 <Fagbladet 6/2015

fag156fels20-22.indd 22

11.06.15 10.06

Når du vil lære Kompetanse bidrar til høyere kvalitet i tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr en rekke kurs, konferanser, studier og bestillingsoppdrag rettet mot offentlig sektor.

Kurs: • Ansettelse og oppsigelse i kommunal sektor • Byggdrifterfaget (teori til fagprøve) • Hovedverneombud - roller og oppgaver • Fremtidens arkiv og dokumentsenter • Forvaltningsloven og offentleglova - på en dag!

• Introduksjonskurset ART - trening av barn og unges sosiale kompetanse • Saksbehandling og forvaltningsrett • Skrivekurs - for deg som er opptatt av klart språk • Servicekurs for førstelinjetjenesten Konferanser: • Arbeidsmiljøkonferansen for Innlandet 2015 • Konferanser for helsesekretærer • Konferanse for skolesekretærer • Brostein

Studier (fra 5-60 studiepoeng): • Lederutdanning helse og omsorg • Kompetanseheving i barne- og ungdomsarbeid • Veiledning og coaching Bestillingsoppdrag: Fagakademiet er samarbeidspartner for utvikling av kompetanse i ulike organisasjoner og virksomheter. Vi tilbyr aktuelle kurs, studier og konferanser, som vi skreddersyr slik at oppdragsgiver får: • tilpasset innholdet til organisasjonens behov og mål • tilrettelagt gjennomføring av kurs og studier på tidspunkter og steder som passer organisasjonens ansatte og/eller organisasjonens prosesser • best mulig læring/utvikling i organisasjonen

Les mer på

fagakademiet.no

fagakademiet.no • E-post: post@fagakademiet.no • Tlf.: 417 84 200

Fagbladet 6/2015 < 23

fag156fels23.indd 23

11.06.15 09.52

BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning, LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Herdis Schärer Tariff

Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø

Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Arne Løseth Tariff

Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Magne Gundersen Forsikring

Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Vi har ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgte.

Valg av stedfortredere til AMU SPØRSMÅL: Arbeidsmiljøutvalget (AMU) består av ti representanter. Fem av dem er fra arbeidstakersiden, ett forbund har tre av disse representantene.

Ledelsen hevder at vi kun kan velge én personlig vara til AMU per fast medlem. Vi syns en personlig varaordning er veldig sårbar, og ønsker en vararepresentantliste der vi ikke har personlig vara, men i rekkefølge. Har du noen anbefaling til oss, kan vi kreve å få dette slik vi ønsker det?

K.T. SVAR: Jeg har aldri vært borti dette forholdet, og jeg finner det heller ikke kommentert i de store lovkommentarene. Det kan være fordi ingen andre har sett mulighetene for en «konflikt» rundt akkurat dette.

Etter reglene i forskriften om organisering, ledelse og medvirkning, skal det i mange tilfeller være som ledelsen hevder: Personlig vara eller stedfortreder. Der man har åpent valg på representanter/ varaer, vil vararepresentanten med flest stemmer bli vara for den representanten med flest stemmer osv., jf. forskriftens § 3-9.

Men: Dere har utpeking eller valg foretatt av samarbeidende fagforeninger. Om valg av stedfortreder står det bare at de skal velges etter reglene i § 3-9 og § 3-10. Og i § 3-10 står det: «… to eller flere fagforeninger som til sammen organiserer flertallet av arbeidstakerne avtaler at valget skal skje som forholdstallsvalg eller at fagforeningene skal utpeke arbeidstakernes representanter i AMU». Det kan bety at dere utpeker det antallet representanter og vararepresentanter dere skal ha etter samarbeidsavtalen, men at varaene er «frie» (1. vara, 2. vara osv.).

Arbeidstilsynets veiledning

om medvirkning og vernetjenesten kommenterer ikke dette videre. Det er blant annet fordi reglene ikke skal framstå som for rigide, slik at det skal være mulig å finne fram til gode lokale løsninger så lenge intensjonen om medvirkning blir fulgt. Jeg har sans for at man finner praktiske løsninger lokalt. Arbeidstilsynet er også opptatt av det; går man litt utenfor normen, må det gjøres gjennomtenkt og med gode argumenter.

Det viktige er jo at AMU er fulltallig så ofte som mulig, slik at utvalget blir beslutningsdyktig.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Fridag på en bevegelig helligdag SPØRSMÅL: Jeg jobber i 80 prosent stilling og har fri en dag i uka. Noen ganger faller min fridag på en bevegelig helligdag, for eksempel 17. mai. Siden dette er en helligdag, har jeg da rett til fri en av de andre ukedagene?

BSR

SVAR: Arbeidstakere som har 80 prosent stilling med en fridag i uka, må nok regne med at fridagen deres enkelte ganger kan havne på en «rød» dag.

Selv om deres fridag faller sammen med en dag da svært

få andre jobber, har de likevel ikke krav på å få flyttet den til en annen ukedag, men må forholde seg til den arbeidsplanen som er satt opp for stillingen deres.

Arne Løseth, rådgiver i forhandlingsenheten

24 < Fagbladet 6/2015

fag156fels24-25.indd 24

11.06.15 09.52

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Ødelagt mobil SPØRSMÅL: Jeg mistet min ganske nye mobil ute på tur. Da jeg fant den igjen, var den fullstendig ødelagt. Hvordan er det med hjemforsikringen og tap av mobiltelefon?

T. K. SVAR: Kollektiv Hjem dekker skader som oppstår tilfeldig og plutselig, og skyldes en ytre påvirkning. Den gjelder også når skaden oppstår utenfor bosted, men innenfor Norden.

Forsikringen dekker ikke alle typer skader på mobiltelefon.

Derfor er det alltid viktig at du passer godt på den.

Dekket: Når det oppstår en plutselig eller uventet situasjon slik at du mister mobilen i bakken og skjermen knuses. Et eksempel kan være om en person løper på deg når du snakker i telefon eller du har mobilen i lomma når du sykler og så faller av sykkelen. Da kan

du få erstatning fordi mobilen ble skadet etter en spesiell situasjon.

Ikke dekket: Når mobilen er blitt borte og du ikke finner den igjen, eller hvis du har forlagt den. Det samme hvis mobilen slutter å virke uten at den er fysisk skadet. Skader oppstått fordi telefonen er brukt når det regner – altså fukt- og kondensskader – er heller ikke dekket.

Samme gjelder skader forår­

saket av kjæledyr, som hvis hunden har bitt den i stykker.

Jeg vet ikke nok om akkurat din skade til å kunne gi et konkret svar. Er du i tvil bør du melde i fra til forsikringsselskapet, slik at det kan vurdere om skaden dekkes eller ikke.

Egenandelen for skader som dekkes av Kollektiv Hjem er som hovedregel 3000 kroner.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Ferie på «hvite» dager i romjula SPØRSMÅL: Jeg viser til spørsmålet om «seniluka» i Fagbladet 1/2015, og lurer på følgende: Jeg ønsket i fjor å ta ut mine tre siste feriedager på «hvite» dager i forbindelse med jula, og jeg sa fra over en måned i forkant.

Jeg fikk til svar at all ferie måtte tas ut før 1. desember.

Jeg jobber innenfor helse, men i en avdeling hvor mange drar hjem til familien i forbindelse med høytider, slik at bemanningen ikke er noe problem. Tvert imot så var vi overbemannet i jula, så bemanningen var ikke noe argument for å nekte meg ferie.

Kan kommunen overprøve ferieloven og nekte meg å ta ut ferie på hvite dager i romjula?

Jeg jobber full stilling i en ti-ukers turnus, og på spørsmål om hvor mange feriedager «seniluka» gir, sa sjefen at jeg skulle dele antall vakter i perioden på ti. For min del blir det 47 vakter: 10 = 4,7, altså 5 ekstra feriedager.

I svaret i Fagbladet står det at det gjelder seks virkedager.

Gjelder det uansett stillingsstørrelse?

L.M.

SVAR: Ferieåret følger kalenderåret, jf. Lov om ferie (ferieloven) § 4. Ferielovens § 3 omhandler lovens ufravikelighet: «Loven kan ikke fravikes til skade for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt i loven at en bestemmelse kan fravikes ved avtale».

I ferielovens § 6 andre avsnitt omtales den ekstra ferieuka du sikter til. Den sier at arbeids­ taker over 60 år bestemmer selv tiden for avvikling av ekstraferien, med mindre noe annet er avtalt.

Ekstraferien kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen. Forutsetningen er at arbeidstaker over 60 år skal gi arbeidsgiver minst to ukers varsel før avvikling av ekstraferien. Ettersom det under § 6 (4) kommer fram at paragrafen kan fravikes med avtale, kan din arbeidsgiver ha inngått en lokal avtale om at all ferie skal tas ut innen 1. desember. Sjekk dette med din lokale fagforening.

Arbeidsgiver er selvfølgelig pliktig til å følge ferieloven, og kan kun utøve sin styringsrett innenfor gjeldende lov- og avtaleverk.

Ditt andre spørsmål omhandler stillingsstørrelse og hvor mange feriedager du får ved fylte 60 år?

Ferielovens § 5 reguleres feriefritidens lengde, og for arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal det gis ekstraferie på seks virkedager.

Virkedager ift. ferieloven er alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- og høytidsdager. Det vil si at lørdag er virkedag, og uken har da seks virkedager. Deles ekstraferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke, jf. ferieloven § 5 (2).

Du oppgir at du arbeider i en kommune, og da gjelder Hovedtariffavtalen (HTA) mellom Kommunesektorens organisasjon (KS) og Fagforbundet/LO i tillegg til ferie­ loven. HTA § 7.4 omhandler den avtalefestete ferien, den såkalte femte ferieuken for de med tariffavtale. Den gir fem virkedager ekstra ut over ferieloven og her oppfordrer de sentrale parter de lokale parter til å plassere denne ferien slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med Kristi himmelfartsdag, påsken, jule- og nyttårshelgen, jf. HTA 7.4.5.

Herdis Schärer, rådgiver i forhandlings­enheten

Fagbladet 6/2015 < 25

fag156fels24-25.indd 25

11.06.15 09.52

VAKTBIKKJA FYLLER 30 ÅR! VAKTBIKKJA FYLLER 30 ÅR! LOs Sommerpatrulje har gjennom 30 år gjennomført utallige virksomhetsbesøk. Dette har ført til en klar forbedring hos arbeidsgiverne og hvordan de LOs Sommerpatrulje har kunnskap gjennom 30 gjennomført utallige behandler unge. Det er økt hosårunge arbeistakere om virksomhetsregelverk og besøk.

Dette har en klar forbedring hosogså arbeidsgiverne og er hvordan de hva de har krav på.ført Dettilviser at det nytter, men at det fortsatt behov for behandler unge.

Det unge er økti kunnskap hos unge arbeistakere om regelverk innsatsen de mange LOs sommerpatrulje gjør hver eneste sommer.og Vi hva de har krav Det viser nytter, men også at det fortsatt er behov for oppfordrer alle tilpå. å delta.

Haratdudet lyst å delta kan du kontakte ditt lokale LO for innsatsen LOs sommerpatrulje gjørførhver enestestarter. sommer. Vi spørsmål. de Allemange som vilunge delta ifår nødvendig opplæring patruljen oppfordrer alle til å delta. Har du lyst å delta kan du kontakte ditt lokale LO for spørsmål. Alle som vil delta får nødvendig opplæring før patruljen starter.

Har du spørsmål eller tips til LOs sommerpatrulje send en epost til sommerpatruljen@lo.no Har du spørsmål eller tips til eller LOs sms til nummer 2030.

Bruk sommerpatrulje send en epost kodeord SP <melding>. til sommerpatruljen@lo.no eller sms til nummer 2030. Bruk Sommerpatruljens vakttelefon er kodeord SP <melding>. betjent fra 13. juni til 15. august.

Tlf: 8 100 1999 Sommerpatruljens vakttelefon er betjent fra 13. juni til 15. august.

Tlf: 8 100 1999

fag156fels26.indd 26

11.06.15 09.53

«Vi jobber med mennesker. Gleden det gir oss hver dag er nærmest umulig å forklare med ord, det må oppleves.» Side 42 Seksjonsleder Raymond Turøy

Foto: Erik M. Sundt

Helse og sosial Veksler mellom skole og jobb På Kuben videregående skole i Oslo sørger vekslingmodellen for at elever på helsearbeiderfag kan gå ut i lære allerede fra andre skoleår. Håpet er å minske det store frafallet. Side 30

Går ut og møter ungdommen Alle som har ansvar for ungdom i Sortland, skal finnes der ungdommen er, og grensene mellom de ulike etatene skal ikke være for skarpe. Ungdommen skal oppleve å møte en helhetlig og samordnet tjeneste. Side 32

Helsesekretærens viktige rolle FOKUS: Gjøres det feil i sår­ behandlingen, kan det ta lang tid før pasienten blir frisk. Her kan helsesekretærene spille en viktig rolle, skriver Marianne Oppedal.

Side 40

Populært kosedyr på sykehjemmet Robotselen Selma går fra fang til fang blant beboerne ved Kamfjordhjemmet sykehjem i Sandefjord, mens forskere observerer. Flere og flere teknologiske hjelpemidler tas i bruk i eldreomsorgen. Side 36

Fagbladet 6/2015 < 27

fag156hels27.indd 27

09.06.15 11.47

helse og sosial

Illustrasjonsfoto: Karin E. Svendsen

Hver sjuende pasient må legges inn igjen på sykehus kort tid etter å ha blitt skrevet ut, ifølge en fersk rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helse.

Kunnskapssenteret har sett på reinnleggelser av pasienter over 67 år fra 2011 til 2013. En av konklusjonene er at samhandlingsreformen har ført til kortere liggetid på sykehusene, men økt antall reinnleggelser.

I gjennomsnitt blir én av sju pasienter innlagt på ny mindre enn en måned etter at vedkommende ble utskrevet.

Pasienter med astma, kols eller hjertesvikt har høy risiko for å bli lagt inn på nytt kort tid etter utskrivning.

Pasienter med slag- og bruddskader legges sjeldnere inn på nytt.

– Dette bør kommunene legge vekt på når de planlegger ulike pasienttilbud, sier seniorforsker Anja Schou Lindemann ved Kunnskapssenteret til PF Kommunal Rapport.

Foto: Per-Christian Johansen

Flere eldre må legges inn på nytt

KJEMPEFORNØYD: – Som pasient er det mye bedre å kunne logge seg inn direkte fra egen pc for å lese journalen min i stedet for å få den tilsendt i posten, sier pasient Marianne Hofstra.

Pasienter får elektronisk tilgang til egen journal – Jeg har allerede anbefalt tjenesten til venner og kjente, sier Marianne Hofstra.

Hun er en av dem som tester elektronisk tilgang til egen pasientjournal.

30 millioner til velferdsteknologi Regjeringen vil ta i bruk velferdsteknologi og mobil helseteknologi for behandling og oppfølging av mennesker med kroniske sykdommer.

Det er bevilget 30 millioner kroner til et stort, nasjonalt velferdsteknologiprosjekt for behandling og pleie på avstand.

Prosjekter i Trondheim, Oslo, Stavanger og Sarpsborg er valgt ut. PF

Fra høsten får alle pasienter i Helse Nord tilgang til sin pasientjournal via innlogging på internett. 500 pasienter ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) tester nå løsningen.

– Vi skal gjennomteste løsningen for å sjekke at alt fungerer. Når testen er godkjent vil også pasienter ved Helgelandssykehuset, Nordlandssykehuset, Finnmarkssykehuset og resten av UNN kunne finne pasientjournalen sin elektronisk, sier prosjektleder Tove Sørensen.

– Brukervennlig Innlogging skjer via pasientportalen helsenorge.no. En av de 500 pasientene som tester løsningen er Marianne Hofstra.

– Tjenesten virker veldig bra. Sidene er informative og brukervennlige, og for pasientene vil det være mye bedre å kunne logge seg inn direkte fra egen pc for å lese journalen. Jeg er i hvert fall kjempefornøyd, fastslår hun.

Om sikkerheten har hun ingen betenkeligheter.

– Det kan jo være at noen er skeptiske, men for meg

fremstår det veldig trygt. Du må jo logge inn med egen id via eksempelvis Altinn.

Jeg tror dette vil fungere bedre enn å få tilsendt papir eller cd i posten som man må opp­bevare privat, sier Hofstra.

– Pasientmedvirkning UNN-direktør Tor Ingebrigtsen mener tjenesten blir et pluss for både pasienter og ansatte i helsesektoren.

– Dette vil øke pasientenes innsikt i egen situasjon, og styrker grunnlaget for pasientmedvirkning. Tilgang til journalen vil bidra til å styrke tilliten til helsevesenet og være en nyttig bevisstgjøring for dem som skriver journalene, tror UNN-direktøren.

Tekst: VEGARD VELLE

28 < Fagbladet 6/2015

fag156hels28-29.indd 28

09.06.15 11.46

Kommunene må kontrollere legemiddelbruken

Hensikten er ifølge helseminister Bent Høie å sikre riktig bruk av

legemidler og forebygge pasientskader hos eldre, ifølge Kommunal Rapport.

Flere studier har dokumentert feil bruk av legemidler blant sykehjemsbeboere og mennesker som mottar hjemmebasert omsorg. Konsekvensene er alvorlige bivirkninger, og i verste fall død, ifølge stortingsmeldingen

Jenny-Marlen er klar for VM I midten av august skal helsefagarbeider JennyMarlen Skogeng Fossan (22) representere Norge under Yrkes-VM i Brasil.

Foto: Worldskill Norway

– VM blir både gøy, lærerikt og spennende, sier hun til Pingvinavisa, internavisa for Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

Til daglig arbeider hun som helsefagarbeider ved Balsfjord bo- og servicesenter, men i månedsskiftet mai/juni var hun på «treningsleir» på UNN. Der arbeidet hun blant annet med sårstell og forflytningsteknikker.

– Jeg har fått kjempegod oppfølging, og det har vært stor velvilje blant de ansatte på avdelingene. Det har vært til uvurderlig hjelp i forberePF delsene, sier hun til internavisa.

SPENT: Jenny-Marlen Skogeng Fossan er i full gang med forberedelsene før VM for helsefagarbeidere i Brasil.

om legemidler som regjeringen la fram i slutten av mai.

Ifølge denne meldingen er mellom 10 og 25 prosent av foreskrivninger av legemidler til eldre feil. Beboere på sykehjem bruker i gjennomsnitt sju legemidler hver, og hver tredje bruker minst ett overflødig legemiddel.

Rundt ti prosent av alle sykehus-

innleggelser av eldre har sin årsak i legemiddelrelaterte problemer.

Kommunene får ikke mer penger for å gjennomføre kontrollene, siden det er lovpålagt å sørge for forsvarlige helsetjenester. Men hvis kontrollene viser at det er mulig å redusere legemiddelbruken, vil kommunene spare penger.

PF

– Lokalsykehusene er en kampsak En fersk rapport om lokalsykehusene konkluderer med at det ikke er mulig å legge ned deler av driften og samtidig tro at det som er igjen skal fungere som før.

Nestleder i Fagforbundet, Sissel M. Skoghaug, er glad for resultatene i rapporten, og sier at kampen for lokalsykehusene er en politisk kampsak for forbundet.

– Å fjerne noe svekker alt Rapporten «Kvalitet og nærhet – lokalsykehusenes rolle» som kunnskapssenteret De Facto publiserte i slutten av mai, har brukt Tynset sjukehus som eksempel, og undersøkt kvaliteten ved tjenestene ved lokalsykehusene. Ifølge rapporten er den god.

Samtidig sier rapporten at det svekker totaltilbudet når enkeltfunksjoner legges ned.

– Det er ikke mulig å plukke ut en sentral del av sykehuset uten at det får konsekvenser for de øvrige delene av tilbudet, ifølge daglig leder Roar Eilertsen i De Facto.

Som eksempel bruker

Illustrasjonsfoto: Jan Lillehamre

Regjeringen vil forskriftsfeste en plikt for kommunene til å gå systematisk gjennom legemiddelbruken på sykehjemmene.

HELHETLIG TILBUD: Lokalsykehusene trenger akuttberedskap for å kunne opprettholde andre sentrale deler av helsetilbudet, ifølge en fersk rapport fra De Facto.

rapporten planlagte hofte- og kneoperasjoner som utføres på pasienter fra hele landet ved Tynset sjukehus. Hvis akuttberedskapen legges ned, slik mange frykter, vil også disse planlagte operasjonene forsvinne fordi de ikke kan gjennomføres poliklinisk og er avhengig av en beredskap i tilfelle komplikasjoner.

Spredt bosetting – Fagforbundets prinsipielle standpunkt er at ingen lokalsykehus skal legges ned, sier Sissel M. Skoghaug.

– Det skal fortsatt være en desentralisert sykehusstruktur i Norge. Vi er et land med spredt bosetting, noe også sykehus-

politikken må gjenspeile, sier Skoghaug.

Nasjonal plan til høsten Til høsten skal regjeringen legge fram sitt forslag til Nasjonal helse- og sykehusplan.

Allerede i januar luftet helseminister Bent Høie noen tanker om lokalsykehusenes framtid, blant annet at regjeringen vurderer å gå inn for at bare sykehus med et opptaksområde på mellom 60.000 og 80.000 mennesker skal ha kirurgisk akuttberedskap. I praksis vil det være det samme som å legge ned beredskapen ved lokal­ sykehusene.

Tekst: Per Flakstad

Fagbladet 6/2015 < 29

fag156hels28-29.indd 29

09.06.15 11.46

På Kuben videregående skole kan elevene på helsearbeiderfag velge å begynne å jobbe allerede i andre klasse. Med vekslingsmodellen blir teori og praksis vevd tettere sammen.

M

Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: WERNER JUVIK

idt i den nesten nye, store Kuben yrkesarena ligger biblioteket. Med oransje og røde stoler, rader med bøker og utsikt ned til snekkerverkstedet. Her, på den gamle tomta til Standard Telefon- og kabelfabrikk, går fag og arbeid hånd i hånd.

Skolen har overtatt noen av yrkesfagene fra nedlagte Sogn videregående skole, og tilbyr også studiespesialisering.

Og som den første i Oslo tilbyr den vekslingsmodellen for elever som skal ta fagbrev.

igjen, etter noen uker ute på jobb. Nå står tre uker med intense studier av programfag og norsk, engelsk og samfunnsfag på timeplanen.

– Det er tunge fagdager, men det går greit. Vi har spart opp motivasjon mens vi har vært ute på jobb, sier Fredrik.

Vekslingsmodellen har kommet som et svar på problemet med stort frafall i videregående skole. Forskning viser at elever som har bestemt seg for et fag, blir demotiverte når de er nødt til å bruke mye tid på andre fagretninger slik kunnskapsløftet legger opp til.

Ny helseutdanning fra høsten Elevene på helsearbeiderfag kan allerede velge denne modellen, der praksis kommer inn mye tidligere enn i det tradisjonelle utdanningsløpet. Det vanlige skoleløpet for yrkesskoleelever er to år teori, så to år i lære.

I vekslingmodellen skal elevene på helsearbeiderfag gå ut i lære fra andre året. For byggfagelevene, som allerede har prøvd ut modellen i ett år, begynte læretida allerede i første klasse.

– Jo visst var det en tøff overgang Anja Teig, assisteå begynne å jobbe, sier Fredrik rende rektor.

Jansen. Siden skolestart høsten 2012 har han vært med i pilotprosjektet for vekslingsmodellen sammen med de andre i klassen sin på Bygg- og anleggsfag.

Ikke for alle skoletrøtte Erfaringen til elevene som har prøvd ut modellen så langt, er god, forteller assisterende rektor Anja Teig.

– Det er dessverre fortsatt noen elever som faller fra, men hvis de som er igjen fullfører, vil vi ha høyere gjennomføringsprosent enn vi har i ordinært løp. Den faglige kvaliteten ser også ut til å bli bedre. Elevene blir rett og slett fortere flinke.

– Vekslingmodellen er ingen vidunderkur mot skoletretthet. Den passer ikke for alle, sier Anja Teig. Elevene må være modne nok til å takle yrkeslivet i en alder av 16 eller 17 år.

– Vi intervjuer dem på forhånd for å være sikre på at de forstår hva de begir seg ut på. De må være modne nok til å stå opp om morgenen, møte på jobben og gjøre det de skal. Dette passer best for elever som er fast bestemt på et fag og motivert for å arbeide.

Blir stilt krav til – Du blir stilt krav til fra første stund. Gjør du ikke jobben, mister du den. Du vokser opp, rett og slett, sier medelev Jan Kristian Hellener. I dag er de to innom skolebenken

Mindre brutal overgang Ønsket om å redusere frafallet i videregående skole er ikke den eneste drivkrfaften bak vekslingsmodellen. Den er et resultat av signalene fra bransjene om at elevene får

TRIVES: Vekslingsmodellen har gjort oss mer motivert for skolen, sier Fredrik Jansen (lyst hår) og Jan Kristian Hellener, begge elever på bygg- og anleggsfag ved Kuben videregående skole.

30 < Fagbladet 6/2015

fag156hels30-31.indd 30

09.06.15 11.46

Vekslingsmodell for helsearbeiderfag Vekslingsløpet fører fram til fagbrev og gir samme kompetanse som et ordinært yrkesfagløp, men organiseres på en annen måte. For helsefagarbeidere starter læretida i Vg2, med noen dager i uka i arbeid og noen dager på skolen.

Elever som søker helsearbeiderfag ved Kuben videregående skole kan ønske seg denne modellen, og blir plukket ut etter

for lite faglig fordypning på skolen. At de rett og slett kan for lite når de begynner i lære. Og fordi dette er et ønske fra bransjene selv, har samarbeidet om å skaffe nok læreplasser også fungert godt.

– Vi har inngått avtale med tre sykehjem som skal ta imot fem elever hver, forteller Grethe Aagenæs Hagen.

Hun er utviklingskoordinator for helse- og oppvekstfag ved skolen.

Helsearbeiderfaget har to klasser. En klasse i ordinært løp, og en klasse som går vekslingsmodellen.

Lærekrefter fra skolen tar aktivt del i læretida til elevene ute i virksomhetene, og bidrar til at også fast ansatte kan oppleve et fornyet faglig fokus. Den tette kontakten Grethe Aagenæs mellom skole og lærested gjør Hagen, koordinator overgangen fra skole til jobb minfor helse- og oppdre brutal for elevene. Når det ­vekstfag. dukker opp faglige spørsmål ute på arbeidsplassen, kan elevene ta dem med tilbake til skolen og læreren og diskutere dem der.

– Vekslingsmodellen kan bidra til å høyne både helsefagarbeidernes og lærlingenes status fordi du får fram mer motiverte og nye arbeidstakere, og du får et tettere faglig samspill mellom skole og læreplass, sier Helge Sporsheim i Fagforbundets Seksjon helse og sosial.

– Noen arbeidsgivere er skeptisk til å ta imot så unge lærlinger, og er redd for at de ikke er modne nok. Da er det viktig å bruke denne modellen til å snu stemningen og si at disse ungdommene er motivert for faget sitt og har lyst til å gjøre en god jobb. For bedriften er det en gave å få dem inn – ikke en belastning.

Fagbladet 6/2015 < 31

fag156hels30-31.indd 31

09.06.15 11.46

I den blå byen Sortland, ligger Rødskola. Her oppstår magiske øyeblikk, og her får ungdom igjen troen på seg selv og andre.

Magiske øyeblikk Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: HEGE ABRAHAMSEN, BRIS STUDIO

32 < Fagbladet 6/2015

fag156hels32-35.indd 32

09.06.15 11.42

R

ødskola er et av de eldste byggene i Sortland.

Det har vært skole gjennom årene og fylt med mange aktiviteter. I dag er det et hus med ulike kommunale tjenester og tilbud.

Her holder Marianne Andreassen til, folkehelsekoordinator og prosjektleder for i Ung i Sortland. Det store kontoret hennes er fylt av trygge lyder. Gulvet knirker og kjøleskapet durer. En gammel rundovn, to sofagrupper og et langbord med plass til 14 forteller en historie om raushet og varme.

– Her er det rom for gode samtaler, krangling og frustrasjoner, rop, skrik og tårer. Her er det rom for alle og hit kommer mange, forteller Andreassen.

Oppriktig interesse Likevel kan trappetrinnene hit være fryktelig tunge første gang. Det var de for 17-åringen Kevin. Han hadde stukket av fra hjembyen sin og bodde alene i Sortland.

– Marianne oppfordret meg sterkt om å komme. Jeg måtte ikke komme – men jeg kunne hvis jeg ville, sier Kevin, som ikke vil ha etternavnet sitt på trykk.

– Jeg vet ikke hva som hadde skjedd om jeg ikke hadde kommet den gangen, sier han.

Kevin er helt bestemt på at det var spørsmålene og interessen til Marianne Andreassen som var avgjørende for hans del. Hun stilte rett og slett riktige spørsmål.

– Da hun ringte første gangen, var hun ikke påtrengende. Det var noe i holdningen hennes som gjorde meg nysgjerrig. Hva kunne hun hjelpe meg med? Hun pratet ikke høyt og hun var undrende selv, mener han.

ET GODT STED: Prosjektleder Marianne Andreassen har opplevd mange gode samtaler og mye latter i sofaen på Rødskola. Mathias Gullheim (t.v.) og Kevin har begge søkt trygghet innenfor disse veggene.

Praktisk omsorg Den første telefonsamtalen mellom de to kom i stand etter at barnevernet hadde tatt kontakt med Marianne.

De var bekymret fordi de ikke fikk tak i Kevin. Marianne hadde fokus på det praktiske da hun snakket med ham i starten. Hadde han mat?

– Jeg hadde ikke møtt så mange hyggelige mennesker.

Og hadde mye hat inni meg. Men jeg ga den vennlige stemmen i telefonen en sjanse og tok trinnene opp til huset, sier Kevin.

– Kevin var redd og full av angst. Han hadde blitt mobbet og drapstruet og var redd for at jeg skulle utsettes for noe. Det var sterkt å oppleve at han gikk og så seg over skulderen, forteller Marianne.

Marianne og Kevin møttes for første gang i 2008. Tillit

<

Fagbladet 6/2015 < 33

fag156hels32-35.indd 33

09.06.15 11.42

og relasjonsbygging kommer ikke av seg selv. Det tar det mange år å etablere.

– Starter du en relasjon med noen, må du ikke avslutte den etter et par år. Du må tåle å stå løpet ut. Har noen levd mange år i kaos, snur det ikke i løpet av et år, mener Marianne.

Hun sier at når ungdom finner en person i hjelpeapparatet som de får tillit til, må forholdene legges til rette for at den gode relasjonen kan vare over tid.

– I dag er Kevin som min egen sønn sier hun.

Alltid tilgjengelig Nå jobber Kevin som ungdomsrådgiver i Nav, i et prosjekt hvor han oppsøker ungdom som sliter.

– Jeg oppsøker dem ute eller drar hjem til dem. Jeg prøver å møte dem i det som opptar eller interesserer dem.

Det være seg friluftsliv eller motorer.

Han er med i møter sammen med en saksbehandler fra Nav, og i fellesskap kartlegger de veien videre.

– Noen forsvinner, men da venter jeg. Jeg gir dem telefonnummeret mitt og gir dem mulighet til å komme tilbake selv.

Kevin og Marianne er enig om at de som jobber med 34 < Fagbladet 6/2015

ungdom må være til stede. Det er nøkkelen. De må være tilgjengelige. Mobilen må være på.

Utenfor boksen – Ta deg tid eller la være, er Kevins fremste råd til dem som skal hjelpe ungdom som er i svevet.

– Alle barn og ungdommer som har en vond historie, søker etter noe i livet n som de ikke har – en trygg person. blåbye men huset i e lå strøm d b ø r n Noen som bryr seg. e d i Det – vegger Han mener at mange hjelpepersoVarme het, ner er låst i jobbinstruksen sin og tør n trygg e et gis. r e n egger d v ikke gå utenfor den. Det skremmer Varme e d r nenfo mer enn det hjelper. som in fte, m et lø e – Marianne fortalte meg om seg selv.

En kle ls forståe Det har ingen andre gjort. Jeg kan ikke eller en erdi. mens v r a bare gi og gi, jeg vil ha noe tilbake også. v r i g Magisk øyeblikk Mathias Gullholm har brukt tilbudet på Rødskola i fire år, og han har vært lærling i kontor- og administrasjonsfaget siden oktober 2013.

men lå strom b n e D delig us, er uen tiv fok a g e n , stopp. ser Fristel il ende e f d e el m en sirk er, øm, u selv gen str e Som d n i d følge skal du en er varm. ed ni 2010 så leng Kevin ju

fag156hels32-35.indd 34

09.06.15 11.42

Rødskola

Inneholder ulike kommunale tjenester og aktiviteter som er i en aktiv prosess for å bidra til et felles tenkesett, et felles verdigrunnlag for alle som jobber med barn, unge og familier i kommunen.

Her skal ungdom oppleve at de blir gitt mulighet til å mestre sitt eget liv ut fra egne forutsetninger, uten at de skal slå seg til ro der.

Det er et mål at alle som har ansvar for ungdom skal finnes der ungdommen er, og at grensene mellom de ulike etatene ikke skal være for skarpe. Ungdommen skal oppleve å møte en helhetlig og samordnet tjeneste.

TRYGG: – Jeg hadde ikke klart å bytte navn fra Sandra til Mathias uten tryggheten her på Rødskola, sier Mathias Gullholm.

Hver dag sitter han nederst ved det lange bordet inne på Marianne Andreassens kontor. Han har funnet seg en fast stol blant de 14 mulige. Her skriver han referat fra møter og logg over arbeidet han gjør.

– Her har jeg blitt tatt imot med åpne armer, og jeg hadde ikke klart å bytte navn fra Sandra til Mathias hadde det ikke vært for tryggheten her på Rødskola.

Jeg ville hete Mathias etter tippoldefaren min. Han har så snille øyne på et bilde jeg har av han. Edvard heter jeg etter den andre tippoldefaren min, sier Mathias lavmælt.

Han forteller at det å bytte navn fra Sandra til Mathias alltid har kjentes riktig. Ingen av vennene ble overrasket.

– Jeg hadde en flink psykiatrisk sykepleier i Lødingen. Han hjalp meg og har fått meg opp og fram.

Han er mitt magiske øyeblikk. Det forandret alt, sier Mathias.

Gi viljen muligheter Hovedbudskapet i prosjektet Ungdom i svevet er så presist at det har plass på et postkort.

– Vi har laget verdens korteste forskningsrapport, forteller Reidun Follesø stolt. Hun er forskningsan­ svarlig for Ungdom i svevet, et nasjonalt prosjekt om ungdom i risiko. Fylkesmannen i Nordland har vært prosjekteier, mens Universitetet i Nordland har bidratt med forskning og fagutvikling i ni nordlands­ kommuner.

– Ungdommene ville ikke kalles ungdom i risiko. Vi snakket med dem om andre betegnelser, og et reklame­ byrå ble koblet inn. Vi ønsket et begrep som var mer positivt uten Stadig nye mål å fjerne det potensielt farefulle. Alle Reidun Follesø FNs barnekonvensjon er lagt til grunn for et omfatunge er i et svev – på vei fra noe og til tende kartleggingsarbeid i Sortland. Dette inngår noe annet. Det er bevegelse. For de også i kommunens satsing kalt Vårres unga – vårres fleste er dette trygt, for andre utrygt. Ungdom framtid. Kommunen har hentet inn barn og unges mei svevet har blitt en merkevare og ungdommene er ninger som grunnlag for arbeidet med sin oppvekstplan. selv stolte av det, sier Follesø.

Elevene på kommunens åtte barne- og ungdomsskoler Universitetet og kommunene jobbet tett sammen, har svart på spørsmål om hva som er en god oppvekst, og stilte spørsmål til ungdommer om hva som er hvordan de vil ha det og hva de selv kan gjøre for å få lurt og hva som virker. Ungdommene ønsket seg det bedre. noen som brydde seg og som hadde forventinger Svarene var at barn og unge ønsker å ha det godt. De til dem – men forventningene måtte være i samsvar forteller at de har det godt når de har familie og venner, med hva den enkelte fikk til. en god og mobbefri skolehverdag, morsom fritid og et – Ungdommene ville ha de voksne ut av konto­ trygt lokalmiljø. Dette har inspirert kommunen til å bli rene og ut dit hvor de var. Gå ved siden av dem og enda mer ambisiøs. hjelpe dem til å se muligheter. Ikke gi dem opp.

– Vårt neste mål er å bli Norges beste barne- og ungDette fikk vi plass til på postkortet, sier Follesø domskommune – kanskje allerede i 2015, smiler Mari– Det kompliserte ligger i at noen må få dette anne Andreassen. til å skje. Noen må tro på ungdommene slik at de I vår ble Sortland kåret til Årets barne- og ungdomstror på seg selv.

kommune i Nordland og er også nominert i den nasjonale konkurransen.

Fagbladet 6/2015 < 35

2010

fag156hels32-35.indd 35

09.06.15 11.43

Robotdusjer og seler, på- og avkledningsmaskiner, telekommunikasjon, GPS overvåkning og automatiske medisindispensere. Eldreomsorgen får stadig flere teknologiske løsninger.

Teknologi skal Tekst: HANNE BORGEN VASSNES Foto: ERIK M. SUNDT

I

løse eldrekrisa

ngrid,

en av beboerne på Kamfjordhjemmet sykehjem i Sandefjord, stryker den hvite myke, selen varsomt over hodet mens hun lager rolige koselyder. Hun klapper den som om det skulle vært en hundevalp eller et lite barn. Rundt henne sitter flere beboere og får klappe og snakke med selen etter tur.

Selen Selma er egentlig en robot. Den sendes fra fang til fang. Selma svarer med å lage tilfredse pipelyder og logrer med rumpa. Deltakerne er med i et forskningsprosjekt som skal se på virkningen av å bruke robotsel og hunder i eldreomsorgen. Alle deltakerne har demens i varierende grad; de fleste har Alzheimer.

– Vi ser at de blir i bedre humør og mer sosiale av å være til stede på disse samlingene. De får klarere tale og det de sier gir mer mening, forteller geriatrisk sykepleier Bente Hildre.

Dyreassistert omsorg praktiseres allerede flere steder, med gode erfaringer. Forskningsprosjektet vil kunne vise om robotselen kan ha samme virkning.

Framgang for eldretekno Robotseler, telekommunikasjon, GPS-overvåkning og bruk av iPad er bare noen av de teknologiske nyvinninger som skal forbedre og effektivisere norsk eldreomsorg i årene som kommer. Flere bruker sensorer i senga som gir beskjed hvis noen tisser på seg om natta. Sensorer på kjøleskapet forteller om de eldre har spist. Bruk av bildekommunikasjon skal redusere antall hjemmebesøk. En automatisk på- og avkledningsmaskin er under utvikling.

I flere kommuner prøves det nå også ut egne roboter for

å forenkle kommunikasjonen mellom hjemmetjeneste og hjemmeboende eldre.

– Skal vi dekke behovet for personell innenfor eldreomsorgen om 10–20 år, må hver tredje av dagens ungdomsskoleelever velge å gå inn i omsorgsyrker. Vi har en klar demografisk utfordring, sier forsker Dag Ausen ved Sintef.

Han leder flere innovasjonsprosjekter innenfor teknologi og omsorg. Han mener teknologi kan bidra til økt trygghet, frihet og aktivitet for de eldre, og at kvaliteten på omsorgen kan bli bedre. Ausen tror teknologiske løsninger vil bli nødvendig også på grunn av mangel på sykehjemsplasser, ansatte i omsorgssektoren og på penger.

GPS-overvåkning Den røde menneskefiguren på kartet på dataskjermen viser hvor den eldre kvinnen befinner seg. På Saniteten bo- og servicesenter i Drammen følger ansatte med på en dataskjerm som forteller dem hvor hun til enhver tid befinner seg. I fem år har senteret prøvd ut et system med GPS-overvåkning av eldre med demens. Målet med prosjektet er at de eldre kan bo hjemme lenger. 50–60 personer har i løpet av denne perioden vært med i programmet hvor de følges opp med GPS når de er utenfor huset sitt, eller institusjonen de bor på. Drammen er bare en av flere kommuner som prøver ut GPS-overvåkning i eldreomsorgen.

– Foreløpig er vi bare i startgropa, og det er behov for mer erfaring med hvordan tjenesten skal organiseres og finansieres før det vil bli innført som en permanent ord-

36 < Fagbladet 6/2015

fag156hels36-38.indd 36

09.06.15 11.44

FOrskNiNG PÅ rOBOTsel Forskningsprosjektet Dyreassisterte og robotassisterte intervensjoner som helsefremmende tiltak for eldre personer med demens ledes av professor Camilla Ihlebæk ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Det er et samarbeidsprosjekt med Antrozoologisenteret i Ås, Nøtterøy kommune, Utviklingssenter for hjemmetjenester og sykehjem i Vestfold og Høgskolen i Vestfold. Prosjektet er finansiert av Oslofjordfondet og Regionale forskningsfond Hovedstaden.

Etolog og stipendiat Christine Olsen jobber sammen med stipendiat Nina Jøranson med å gjennomføre prosjektet.

ning, forteller Bjørg Landmark som jobber med fagutvikling i Drammen kommune.

Prøver ut robotdusj Drammen kommunen kjøpte i fjor 13 robotseler til bruk blant eldre med demens. Nå skal de prøve ut en robotdusj.

– Hjelp til personlig hygiene er noe mange eldre får behov for. Å utvikle en robot som gjør at de kan klare å vaske seg selv, vil bety mye, mener Egil Utheim i firmaet Mektron.

Han står bak utviklingen av robotdusjen som skal tilpasses hjemmeboende eldre. Teknologien har han hentet fra industrien. Nå skal den tilpasses brukernes behov.

Mange ifølge Utheim, er skeptisk til å skulle få robothjelp til å dusje, men blir positive når de lærer mer.

– De fleste liker å dusje alene. I dag er alternativet for mange å få opp imot femti ulike personer fra hjemmetjenesten hjem og inn i dusjen. Noen steder tilbys dusjhjelp bare en gang annenhver uke. En robotdusj vil bedre livskvaliteten til mange, mener Egil Utheim.

Han har også vært involvert i utviklingen av en maskin som skal gjøre det lettere for pleietrengende å kle av og på seg selv.

«Ja da, ja da, du er så fin atte.»

INGRID

Vil spare penger – Å tro at denne utviklingen ikke også dreier seg om å spare penger, er naivt, mener professor i medisinsk etikk Bjørn Hofmann ved Høgskolen i Gjøvik.

Han er skeptisk til både GPS-overvåkning, robotsel og andre teknologiske nyvinninger. Han mener slike løsninger mange steder vil komme istedenfor menneskelig omsorg. Han mener også det kan gi en falsk trygghet å stole for mye på tekniske hjelpemidler.

<

Fagbladet 6/2015 < 37

fag156hels36-38.indd 37

09.06.15 11.44

– I verste fall kan jo dette brukes som en måte å slippe å ha ansatte til å passe på de pleietrengende. Ved å slippe folk ut om morgenen på egen hånd, for så å søke dem opp på GPSen om ettermiddagen, høres jo enkelt og greit ut.

Ved å bruke sensorer i senga til pasienter, kan pleierne sitte på kontoret uten å se til tante Agate gjennom ei hel natt. Det er ikke god omsorg å passe på folk på den måten, sier Hoffmann.

Professoren mener vi ikke bare må vurdere de gode intensjonene ved å ta i bruk ny teknologi, men også de mulige negative konsekvensene. Han er også i tvil om bruk av robotsel gir de eldre den respekten de fortjener.

– En slik robotsel kan absolutt ha en positiv effekt for

Foto: Sunnaas sykehus

OBSERVERER: Stipendiat Nina Jøranson deltar i et forskningsprosjekt som skal kartlegge om dyr og roboter er positivt for eldre med demens.

HJELPEMIDLER: En maskin kan gjøre det mulig for brukere med sterkt redusert eller ingen armfunksjon å kle på og av seg uten andres hjelp, mens robotdusjer kan bidra til at flere klarer seg uten hjelp til å dusje.

brukerne, men samtidig er det å lure personer med demens til å tro at de snakker med et dyr, understreker Bjørn Hofmann. Økonomien bestemmer I Rådet for sykepleieetikk mener leder Berit Daae Hustad at mange kommuner er for lite kritisk når de velger å ta i bruk ny teknologi. Hun mener det i dag i all hovedsak er økonomien som avgjør om noe skal innføres, ikke behovet eller nytten for de eldre.

Spesielt er hun kritisk til robotselen. – Det er helt tydelig at målet er å få de eldre til å tro at det er et ekte dyr.

Det er jo å lure folk. Det mener jeg er galt, sier hun.

Rådet er ikke negativ til bruk av velferdsteknologi, men mener det er nødvendig å gå nøye igjennom hvordan og hvorfor det skal brukes.

Flere får klappe Selma – Nei, så fint du kom til meg da. Det var hyggelig, sier beboer Ingrid.

Hun er en av dem i gruppa som forstår at Selma ikke er et dyr. Likevel klapper og kjæler hun med den hvite pelsbunten. Selma åpner og lukker øynene og gir fra seg rolige koselyder. Hvis forskerne kan dokumentere at selen har en effekt, vil nok flere enn Ingrid og beboerne på Kamfjordhjemmet stifte bekjentskap med henne. I Norge er det allerede blitt solgt rundt 40 stykker.

38 < Fagbladet 6/2015

fag156hels36-38.indd 38

09.06.15 11.44

Gratis fagskoleutdanning på nett!

Fagskoleutdanning?

NKI tilbyr nå høyaktuelle NOKUT-godkjente fagskoleutdanninger innen helse. Fleksibel utdanning på deltid som lar deg kombinere med jobb.

NKS Nettstudier tilbyr helsefagarbeidere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere følgende fagskoleutdanninger høsten 2015:

• Psykisk helsearbeid • Helse, aldring og aktiv omsorg • Demensomsorg og alderspsykiatri • Kreftomsorg og lindrende pleie

• Psykisk helsearbeid og rusarbeid (60 fagskolepoeng) • Helse, aldring og aktiv omsorg (60 fagskolepoeng) I en del fylker tilbys fagskoleutdanningene gratis*, gå inn på nks.no/helse for se om dette gjelder i ditt fylke!

Velg Nordens største nettskole!

Finn mer informasjon på www.nki.no

*Fylkeskommunen betaler for studieplassen, du betaler kun for pensum selv.

For mer infomasjon: nks.no/helse E-post: info@nks.no | Telefon: 22 59 61 00

Ring 08999 eller benytt post@nki.no.

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer.

Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Søkere må ha vært yrkesaktivt medlem i minst sekst måneder for å kunne søke om stipend. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 6/2015 < 39

fag156hels39.indd 39

09.06.15 11.44

FOKUS

Hvordan kan jeg som helsesekretær bidra til å kvalitetssikre sårdokumentasjon og kommunikasjon mellom helsepersonell på arbeidsplassen?

Helsesekretærens viktige rolle i sårbehandlingen Marianne Oppedal Helsesekretær og aktuell med oppgaven Sår i klinisk fagstige (les den på fagbladet.no).

Jeg har jobbet som autorisert helsesekretær siden 1997. I løpet av denne tida har jeg jobbet med flinke leger som har sett hvilken ressurs vi er, lært oss opp og latt oss få være en del av teamet. Jeg har deltatt i flere spennende arbeidssituasjoner, og dette har vært med på å motivere meg til å ta etterutdanning, kurs og senere klinisk fagstige.

Gjennom årene har jeg fattet stor interesse for sår. Jeg har sett i praksis hvor lite som skal til før konsekvensene blir store ved feil behandling og feilkommunikasjon mellom behandlere. Hvordan kan jeg som helsesekretær bidra til kvalitetssikring her?

Sår er et fysisk traume hvor huden er blitt kuttet, punktert eller revet opp. Når huden blir skadet, mister kroppen en barriere mot mikroorganismer. Dersom såret er utsatt for luft eller andre ytre påvirkninger, er det fare for at bakterier kan gå inn i såret og gi infeksjon. Normalt vil sår leges på fire til seks uker, men denne tidsrammen øker med alderen.

Det fins mange typer sår, fra enkle sår der kun huden eller slimhinnen er ødelagt, til kompliserte sår som omfatter større blodårer, nerver, sener, indre organer og eventuelt knokler. I alle sår fins det mikro-

ved sårstell. Vi må vite hva som fremmer optimal tilheling, hvilket kosthold pasienten bør ha, kjenne til aktivitetsnivå og smertebehandling, og vi må ta bakteriologiske prøver som sendes til undersøkelse.

Når sårstellet er over, skal alt avfall legges i smitteposer og forsegles. Til hender brukes det alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel. Alt utstyr vi bruker vaskes i oppvaskmaskin godkjent for Når pasienten kommer til legeoffentlig bruk på 85 grader. Etter kontoret for å få stelt såret, blir det vask går utstyret vurdert av videre til helsesekretæren.

Hvordan kan jeg sterilisering i Det er viktig at som helsesekretær tørrsterilisator, journalnotatet blir hvor det blir nøyaktig utfylt og bidra til kvalitetssterilisert i 120 inneholder de sikring av sårstell? minutter på 160 opplysningene grader. Ved vårt som gjør at kontor er det uniformsplikt, og det prosedyren hver gang blir fulgt til er innkjøpt vaskemaskin kun til punkt og prikk. bruk for vasking av arbeidstøy. Alt Fra journalen kan vi hente vaskes på 90 grader. informasjon om såret og tilhelingsprosessen. Vi skal kunne dokumentere at vi har fulgt sårprosedyren, for Helsesekretærer jobber på ulike stasjoner, det vil si ekspedisjonen, eksempel gjennom bilder. Det er en laboratoriet og skadestua. I løpet av fordel at dette arbeidet utføres av en årene har jeg sett konsekvensene av helsesekretær som har sår som dårlig kommunikasjon, manglende interessefelt og som har fått oppopplæring og diffuse journalnotater læring. med tanke på sårstell.

Som helsesekretær har vi tett For å behandle pasienter med samarbeid med legen som har det sårproblematikk kreves kunnskap og forståelse av de ulike prinsippene overordnede medisinske ansvaret. organismer. Sårstell skal derfor utføres med sterilt utstyr og bandasjer.

Basale smittevernrutiner gjelder ved alt pasientnært arbeid, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller infeksjonsstatus.

Rutinene skal beskytte helsepersonell mot smitte og forebygge smitte til og mellom pasientene.

40 < Fagbladet 6/2015

fag156hels40-41.indd 40

09.06.15 11.45

Foto: colourbox.com

Vi er med under konsultasjonen og gjennomgår sammen med legen hvilken prosedyre og utstyrsliste det er best å legge seg på.

Helsesekretæn foretar videre vurdering og oppdateringer underveis i behandlingen.

At vi er flere ved legekontoret som utfører samme jobb, bare understreker viktigheten av å ha gode rutiner for dokumentasjon ved pasientbehandling og at kommunikasjonen mellom helsepersonell er god. Som eksempel kan jeg bruke situasjonen ved et

legekontor jeg jobbet på for noen år siden.

Jeg behandlet en pasient med leggsår. Dette var en eldre mann som hadde stukket seg på noen busker.

Ansvarlig lege laget en sårprosedyre etter første konsultasjon. Jeg hadde ansvaret videre for pasienten og behandlet ham i noen uker ut fra legens prosedyre. Jeg merket stor framgang i løpet av denne tida.

Ved ett tilfelle ble sårstellet utført av en kollega som hadde oversett sårprosedyren som stod i journalen. Dette førte til feilbehandling, og et nytt sår oppsto.

Jeg har også erfart at prosedyrer som ikke dokumenteres, kan føre til feilbehandling av sår. Utfordringen i vår jobb er å ta til seg kunnskap, og videreformidle og dokumentere denne på en måte som gjør det enkelt for andre å utføre samme prosedyre.

Det fins nyttige verktøy som kan hjelpe oss på arbeidsplassen til å gjøre en bedre jobb. Ved å bruke samme verktøy kan vi bidra til en bedre og raskere tilhelingsprosess, og pasienten vil bli raskere frisk.

Fagbladet 6/2015 < 41

fag156hels40-41.indd 41

09.06.15 11.45

seksjonsleder

Konferanse om framtidas arbeidsliv Konferansen holdes 10. og 11. oktober på Hotell 33 i Oslo.

Blant temaene er hva vi skal

Sommermøte med nye kolleger Den varme årstida er her – og mange ungdommer får sitt første møte med en jobb i helsevesenet. Ta godt i mot de som kommer til din arbeidsplass. Vi trenger mange nye hender i årene framover.

Noen har fått sommerjobb, noen har akkurat blitt lærling og andre skal ut i en praksisperiode. Felles for dem alle er at de er nye i helsevesenet. De er nye ansikter på din arbeidsplass. Det er avgjørende at de trives – at de får lyst til å komme igjen og igjen. Et helt arbeidsliv. De skal kunne kjenne på gleden i arbeidet, slik du og jeg har kjent det.

Det kan være en utfordring å rekruttere unge til omsorgs­ jobber. Det skyldes i første rekke at vi trenger mange nyansatte i årene framover. Veldig mange nyansatte. Helse-Norge ser etter nærmere 100.000 personer som vil jobbe i omsorgsyrker de neste 20 årene. Den beste reklamen vi kan gi alle som ikke har bestemt seg for hva de skal bli, er å vise fram jobben vår og «Vi jobber med mennesker. Gleden det hva den betyr for oss. Vi jobber med mennesker. gir oss hver dag er nærmest Gleden det gir oss hver dag er umulig å forklare med ord, nærmest umulig å forklare det må oppleves.» med ord, det må oppleves.

Fagforbundet organiserer deg i den jobben du har og i den du utdanner deg til. Det er godt å ha Fagforbun­ det i ryggen allerede fra det øyeblikket du har valgt din karrierevei – og videre i jobb og som pensjonist. Medlemskapet gir beskyttelse under utdanningen og i deltidsjobben du har mens du studerer.

Tenk gjennom hva jobben din betyr for deg, og prøv å formidle det videre til din nye kollega. Det er garantert noen som vil lytte til deg. I Fagfor­ bundet er vi nærmere 18.000 tillitsvalgte som er der for deg og kollegaene dine, men vi trenger din hjelp til å spre det gode ord: Vi er heldige som jobber i helsevesenet!

Raymond Turøy

leve av i framtida, LOs rolle i høyere utdanning og forsvar av OT den nordiske modellen.

Merkeordning for lærebedrifter Som en del av arbeidet med å øke antall læreplasser, ønsker kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen å innføre en merkeord-

ning for lærebedrifter. Godkjente lærebedrifter med lærlinger får muligheten til å synliggjøre VeV dette.

Standarisering i helsevesenet Det er inngått en samarbeidsavtale mellom Helsedirektoratet og Standard Norge for å utvikle gode standarder innenfor helse.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å koordinere arbeid med standardisering på helseområdet. Det har hittil vært lite strukturert og til tider dårlig finansiert.

Gjennom samarbeidsavtalen med Standard Norge er målet

blant annet å utarbeide årlige arbeidsprogram og budsjett for standardiseringsvirksomheten innenfor helse- og omsorgssektoren.

Andre viktige oppgaver vil være å bidra til et bedre samspill mellom regelverk, standarder og andre normerende dokumenter for sektoren der det er hensiktsmessig, samt å sørge for nødvendige PF ressurser.

Nasjonal vernepleierkonferanse

Den 1. og 2. oktober arrangeres Fagforbundets andre nasjonale vernepleierkonferanse på Gardermoen.

Konferansen er for vernepleiere og andre som arbeider med miljøterapi og målrettet miljø­arbeid. Konferansen er åpen for alle.

PF Påmeldingsfrist er 28. august.

Gode stipendordninger Som medlem i Fagforbundet kan du få stipend til både grunn-, etter- og videreutdanning og kortere yrkesfaglige kurs.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer, og søkere må ha vært yrkesaktivt medlem i seks måneder for å kunne søke om stipend.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler.

• Utdanning ved Nokut-godkjente fagskoler.

• Utdanninger i videregående skole og grunnskole.

• Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer.

• Praksiskandidatopplæring.

• Yrkesfaglige kurs.

Søknad må fremmes før utdanningen er avsluttet, og det må fremmes søknad for ett år av gangen.

Du finner mer om Fagforbundets stipendordninger på fagforbundet.no.

PF

42 < Fagbladet 6/2015

fag156hels42.indd 42

09.06.15 11.45

SOMMERLYKKE! 20 % HOTELLRABATT PÅ SOMMERPRISENE VÅRE I sommer er det ekstra gunstig å være LO-favørmedlem når du bor på et Nordic Choice-hotell, og med over 100 hoteller fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør, finner du garantert et som passer deg og dine ferieplaner. Du kan fritt velge mellom de ulike kjedene, og du benytter deg av rabatten så mange ganger du vil.

PS! Du får også 10 % rabatt på alle våre hoteller i Sverige, Danmark og Baltikum.

Booking: Gå inn på choice.no og legg inn kampanjekode 64968 eller gå inn via lofavor.no

Fagbladet_200x116.indd 1

01/06/15 14:59

Bruk stemmeretten

TRYGG JOBB ELLER UTRYGG HVERDAG? Med endringene i arbeidsmiljøloven har regjeringen gjort arbeidslivet mindre trygt. Nå kan arbeidsgiverne selv bestemme om de skal ansette deg i fast eller midlertidig stilling. Du kan bli pålagt lengre arbeidsdager, og mer søndagsarbeid.

Høstens kommune- og fylkestingsvalg vil også ha stor betydning for utviklingen av velferdstilbudet i din kommune. En usosial skattepolitikk og privatisering svekker fellesskapets evne til å løse viktige oppgaver.

Engasjer deg! Si din mening ved valget!

Kommunene er landets største arbeidsgiver, og mange har allerede sagt at de ikke ønsker de nye reglene. Derfor er årets kommunevalg også et valg om arbeidslivet.

Stem for et trygt arbeidsliv! Stem på partier som vil verne om dine faglige rettigheter!

fag156fels43.indd 39

VALG 2015 11.06.15 11.05

SKJØRE SAKER: Dess djupare dei blir sett, dess lengre blir den kvite delen på purren, men dei spinkle plantene må handterast varsamt.

Med garden som klasserom For å få økologisk mat, trengst økologiske bønder. Men landets einaste heiløkologiske landbruksskule har i mange år vore trua med nedlegging. No har årelang kamp gitt resultat. Nedleggingsspøkelset er borte, pengar til opprusting, utvikling og drift er sikra, og rekordmange søkjarar står i kø og vil inn.

fag156fels44-49.indd 44

11.06.15 11.06

Fotoreportasjen Foto: ANITA ARNTZEN Tekst: SIDSEL HJELME

KUNSTEN Å SÅ: Når gulrotfrøa skal i jorda, er den gamle spesialtraktoren ein trufast hjelpar. Her får elevane undervisning i Grillo-traktorens fakta og finesser. Frå venstre Spira Svendsen, Annika Fries Borgå, Sille Skovgaard Larsen, Nathaniel Mead (lærar) og Petter Napstad.

<

fag156fels44-49.indd 45

11.06.15 11.06

KNIP OG KNEP: LĂŚrar Monica Gjesdal Larsen knip sideskot frĂĽ tomatplantene for at dei skal utvikle seg og gi god avling.

fag156fels44-49.indd 46

11.06.15 11.06

GARDSOST: Inga Flinck på skulens ysteri lagar ost av både ku- og geitemjølk. Mange tidlegare kursdel­ takarar har fått prisar for ostane sine.

Sogn Jord- og Hagebruksskule

• Norges einaste heiløkologiske landbruksskule. • Brukar garden som klasserom. Garden har mjølkekyr, sau og geiter og eit par arbeidshestar og • T ar inn elevar frå heile landet, og har også økologisk produksjon av grønsaker, potet og eple. mange utanlandske elevar.

• P rodukta frå gardsdrifta blir selde i eigen gards­ • Ligg på den gamle prestegarden i Aurland butikk på skulen og på lokale marknader. i Sogn.

<

fag156fels44-49.indd 47

11.06.15 11.06

SJØLVFORSYNING: Gardsbruket gjer at internatet på skulen i stor grad er sjølvforsynt med mat. I dag er det killingkjøt, salatar og kokte grønsaker, og måltidet blir avrunda med ost og yoghurt frå gardsmeieriet.

fag156fels44-49.indd 48

11.06.15 11.06

KILLINGSJEFEN: Kjøkkensjef Odd Inge Moldvær har ansvar for at killingkjøtet er klart når svoltne elevar kjem til bords.

fag156fels44-49.indd 49

11.06.15 11.06

kommunevalg

2015 Det har aldri vært så mange innvandrere som kan bruke stemmeretten. I Oslo utgjør innvandrerne nesten 30 prosent av velgerne.

Innvandrere kan avgjøre valget i Oslo

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: ERIK M. SUNDT

Lav deltakelse Rafia hadde norsk pass da hun ble gammel nok til å stemme. Men Li benyttet seg av regelen om tre års botid da hun stemte første gang i Norge.

Regelen om at innvandrere kan stemme ved kommunevalg etter å ha bodd her i tre år, ble innført for over 30 år siden. Deltakelsen har ikke økt så mye som forventet.

– Innvandrervelgere er ikke en separat gruppe; de likner på befolkningen generelt, sier Johannes Bergh.

Han er forsker ved Institutt for samfunnsforskning og har skrevet boka Minoritetsbefolkningens møte med det politiske Norge sammen med Tor Bjørlund.

Valgdeltakelsen er lavere blant innvandrerbefolkningen, og det er Trengs engasjement – For å bli engasjert i en sak, må du ikke noe som tyder på at det skal først få informasjon om den, sier Rafia. jevne seg ut, ifølge forskeren.

Nye innvandrere deltar lite i valg.

Hjemme hos henne er det helt naturlig å diskutere politikk. Onkelen Siden folk stadig flytter til Norge, vil Li Tan, innvandret til Norge fra Kina for 18 år siden hennes er aktiv i Arbeiderpartiet. deltakelsen holdes lav selv om flere innvandrere stemmer.

Rafia er opptatt av jobbmuligheter – Nye innvandrere og de som planlegger å være her og boligpolitikk, og ser for seg at hun vil være opptatt av barnehage og skolepolitikk når hun får barn. i kort tid, for eksempel arbeidsinnvandrere fra ØstLi har utdanning høyt på lista, men eldreomsorg er på Europa, stemmer i liten grad i Norge. topp. Hun jobbet på sykehjem for å finansiere studiene sine, og oppdaget at mange eldre i Norge er svært enUlike innvandrergrupper somme.

Av Rafia og Li, er det Li som skiller seg ut, statistisk sett.

– Dette er mi framtid, tenkte jeg, og ble deprimert av Statistikken viser at innvandrere med bakgrunn fra Sri tanken på å bli gammel.

Lanka, India og Pakistan deltar i høy grad, mens inn i Tan var 26 år og Rafia Rani 3 da de flyttet til Norge – Li fra Kina og Rafia fra Pakistan. De tilhører de 30–40 prosentene innvandrerne som stemmer. Li diskuterer gjerne politikk med sine norske venninner, men med sine kinesiske venninner nytter det ikke, ifølge henne.

– Hvis jeg snakker med mine kinesiske venner om en viktig hendelse i Norge, svarer de at de ikke følger med på norske nyheter, sier Li og ser litt oppgitt ut.

Selv om mange kinesiske innvandrere i Norge har norsk pass, føler de ikke tilhørighet. De tenker på Norge som et sted å tjene penger, ikke som landet sitt. Jeg syns det er litt korttenkt, sier Li.

«De tenker på Norge som et sted å tjene penger, ikke som landet sitt. Jeg syns det er litt korttenkt.»

<

50 < Fagbladet 6/2015

fag156fels50-52.indd 46

11.06.15 11.07

KAN AVGJØRE: Innvandrere står for omtrent 30 prosent av de stemme­ berettigede i Oslo. Hvis flere deltar i lokalvalget til høsten, kan de være med på å avgjøre bystyreflertallet.

Både Rafia Rani og Li Tan skal bruke stemmeretten.

fag156fels50-52.indd 47

11.06.15 11.07

Valgdeltakelse kommunevalget 2011

Deltakelse ved kommunestyreog fylkestingsvalget • Valgdeltakelsen blant utenlandske statsborgere med stemmerett, var 32 prosent ved valget i 2011, en nedgang sammenliknet med 2007.

• I nnvandrerkvinner hadde noe høyere valgdeltakelse enn innvandrermenn, eldre hadde høyere deltakelse enn yngre, og de med lengst botid deltok mest.

Aalandslid & Lysø, 2013

vandrere fra Vietnam og Kina deltar i liten grad. Li tror kinesere ikke stemmer fordi de ikke er vant med den type lokaldemokrati fra hjemlandet.

– De kinesiske vennene mine sier også at de syns det er vanskelig å forstå hva politikere snakker om, sier Li. Valgdeltakelse kan være et signal om integrasjon. Det sier noe om forståelsen for politikk, interesse for og tillit til det samfunnet personene har innvandret til.

Bergh mener det er viktig å huske på at deltakelsen i lokalvalg ikke er perfekt blant befolkningen generelt heller. Den er på rundt 60 prosent. For å øke deltakelsen er det aller viktigste at representanter for innvandrere deltar, viser forskningen til Bergh.

– Stemmer på dem vi kjenner Den faktoren som spiller aller mest inn er hvorvidt innvandrergruppa har politikere med deres bakgrunn. Der stikker pakistanerne av med seieren.

– Vi stemmer på folk vi kjenner i lokalvalgene. Det gjør alle, også innvandrere, sier Bergh.

En annen indikasjon på integrering er medlemskap i organisasjoner. Blant innvandrerne som stemte i 2011 var over halvparten fagorganisert.

Som medlemmer i Fagforbundet, er Rafia og Lis valgdeltakelse helt i tråd med statistikken.

Danmark Finland Island Sverige Frankrike Serbia og Montenegro Nederland Polen Litauen Storbritannia Russland Tyrkia Tyskland Bosnia-Hercegovina Somalia Afghanistan Burma Filippinene India Irak Kina Pakistan Thailand USA Chile

Kilde: Statistisk sentralbyrå

• 43 prosent av norske statsborgere med innvandrerbakgrunn stemte ved valget i 2011, mot 65 prosent i befolkningen som helhet. Dette innebar en økning på rundt 3 prosentpoeng fra valget i 2007.

• Økningen var størst blant de unge, og spesielt blant unge med bakgrunn fra Afrika.

utenlandske statsborgere med stemmerett (prosent)

Menn Kvinner

0

10

20

30

40

50

60

– Fagorganiserte er ofte yrkesaktive. Hvis du er integrert på ett område, er du integrert på andre områder også, sier Bergh.

Arbeiderpartiet vinner Fram til nå har Arbeiderpartiet og Høyre fått innvandrerstemmene. Arbeiderpartiet er klart størst.

– Innvandrere er opptatt av mange saker, men også innvandringspolitikk. Frp blir sett på som litt anti-innvandring, derfor får de få innvandrerstemmer, avslutter Johannes Bergh.

Johannes Bergh, forsker

Minoriteter blir rollemodeller i valgkampen

Anna Elisabeth Uran

Innvandrere som har politikere med lik bakgrunn som seg selv stemmer i høyere grad enn andre. Fagorganiserte stemmer også oftere.

Derfor vil Fagforbundet Oslo bevisst bruke tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn i valgkampen.

– Vi har kikket ekstra nøye etter tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn, sier Anna Elisabeth Uran, andre nestleder i Fagforbundet Oslo.

Selv om det høres enkelt ut, krever det ifølge Uran en holdningsendring å være bevisst på å bruke minoritets-

ressursene i egen organisasjon.

– Vi er overrasket over hvor mange tillitsvalgte vi faktisk har med minoritetsbakgrunn, som veldig gjerne vil bidra, fortsetter hun.

Flere er allerede i gang med valgkampen på arbeidsplasser i Oslo.

52 < Fagbladet 6/2015

fag156fels50-52.indd 48

11.06.15 11.07

NOSTALGISK UTENPÅ - HIGHTECH INNI Veil.: 4.199,Kun:

BESTSELGER!

3.699,Inkl. DAB+ og Bluetooth!

Kun:

199,-

DAB+ og FM-radio

CD-spiller

Platespiller

Kassettspiller

USB-lagring/-avspilling

USB minnepinne 8 GB

Kun:

199,-

Reservestift

Kun:

299,-

Platerengjøringssett

Kun:

899,-

Platebord

• Innebygd DAB+ radio med teleskopisk antenne • Bluetooth for avspilling av lydfiler fra smartphone eller nettbrett • FM-radio og 75 Ohm husantenneinngang • Integrerte stereohøytalere 2 x 5W (RMS) som gir god lyd • Equalizer med 5 ulike valgmuligheter for klang • Platespiller for LP’er (33), singleplater (45), “steinkaker” (78) • Kassettspiller med hurtigspoling • Programmerbar CD-spiller for audio-CD og Mp3-CD • USB-inngang for avspilling og lagring av musikk fra radio, plater, CD, kassett, Mp3-disc og Bluetooth • Inngang for eksterne avspillingsenheter • Tilkobling av eksterne høyttalere mulig (forsterker nødvendig) • Fjernstyring av alle funksjoner via godt lesbart LED-vindu • Norsk bruksanvisning • Språkvalg i display: norsk, svensk, engelsk, tysk, nederlandsk • Flott kabinett i massiv eikefinér • Mål (b/d/h) 51x35x22 cm (42/52 cm åpnet) For ekstra tilbehør, se småbildene med hvit bakgrunn

Informasjon og bestilling: www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52 Retro_7-i-1_Fagbladet_230x280.indd 1 fag156fels53.indd 49

25.03.15 18.26 11.06.15 11.08

USKYLDIGE: Eksfangene fra Guantรกnamo sier at de er uskyldig i det USA har anklaget dem for. F.v.: Abdel Bin Mohammed Abis Ourgy, Omar Mahmoud Faraj og Mohammed Tahnatan.

Fra

Guantรกnamo til Uruguay

54 < Fagbladet 6/2015

fag156fels54-56.indd 50

11.06.15 11.08

FANGE ELLER FLYKTNING

Seks arabiske menn som har sittet fengslet i Guantánamo-leiren i tolv år, har fått asyl i Uruguay.

Nå bor de i hovedstaden Montevideo, i et hus utlånt av den uruguayanske fagbevegelsen.

Tekst: ANA VALDÉZ Foto: OSCAR BONILLA

D

e seks ble mistenkt for å ha hatt tilknytning til al-Qaida i forkant av terroraksjonene 11. september. De ble også mistenkt for å ha vært involvert i USAfiendtlige aktiviteter i Irak, Afghanistan, Palestina og Syria.

Det har imidlertid aldri framkommet noen bevis på disse handlingene, og dette er grunnen til at fangene i årenes løp ikke har fått noen rettergang.

De amerikanske advokatene deres har nå, etter alle disse årene, lykkes med å få på plass en løslatelse, på betingelsen at de bosetter seg langt unna USA og utenfor sine egne fødeland.

Reisen til Montevideo var et mareritt. De satt lenket fast til veggene i et stort amerikansk fly, iført oransje fangedrakter.

Elleve timer senere landet de på flyplassen Carrasco i Montevideo og fikk av seg lenker og kjettinger – endelig fri etter å ha tilbrakt nesten tolv år i et høysikkerhetsfengsel.

CUBA

URUGUAY

Sultestreik som våpen Abu Wael Dihab brøt mediestillheten rundt de seks fangene da han senere reiste fra Montevideo til Buenos Aires i Argentina for å avsløre ydmykelsene og torturen han ble utsatt for i løpet fengselsstraffen.

Dihab sultestreiket ved flere anledninger da han satt fengslet i Guantanámo, og musklene hans må bygges opp igjen. Han går med krykker, men nekter å sitte i rullestol.

– Kroppen hadde heller ikke godt av den maten vi fikk. Jeg ble dårlig og kastet opp hele tida – kroppen min vegret seg for å innta maten, forteller han.

Dihabs mor, som er bosatt i Libanon, er født i Argentina, og han ville derfor også søke om argentinsk statsborgerskap. Men han valgte ikke det optimale tidspunktet å reise til Argentina på. Landet var i dyp krise etter dødsfallet til statsadvoka-

ten Alberto Nisman som fortsatt ikke er oppklart.

Nisman etterforsket attentatet mot det jødiske kultursenteret Amia i Buenos Aires, som ble bombet den 18. juli 1994 og resulterte i 85 dødsfall og store ødeleggelser.

Både Iran og Syria har blitt anklaget for å stå bak et av de blodigste attentatene utenfor Midtøsten. De argentinske myndighetene bad Dihab om å forlate landet, og han måtte derfor reise tilbake til Montevideo.

Ulikt syn på framtida Dihab er skuffet og bitter, usikker på framtida og kritisk til måten han har blitt mottatt på i Uruguay.

– Vi vet ikke om vi er flyktninger eller fanger.

Jeg har krevd at familien min, som befinner seg i en flyktningleir i Tyrkia, skal få komme hit. Alle kommer med løfter, men ingenting skjer, forteller han.

Men de fleste av de tidligere fangene fra Guantánamo-leiren har tilpasset seg ganske godt til det nye livet. De har framtidsplaner og vil lære seg spansk. En av dem er den tunisiske kokken Abdel Bin Mohammed Abis Ourgy. Han snakker flytende italiensk, ler ofte og spør om vi har noen venninner som vil gifte seg. Han vil bli i Uruguay, og håper på å få jobb som kokk på en restaurant.

Palestineren Mohammed Tahnatan er anklaget for å være medlem i den radikale organisasjonen Hamas, der onkelen hans regnes for å være en av nøkkelpersonene. Han er utdannet dreier og vil gjerne jobbe på en fabrikk, men først vil han reise til Tyrkia eller Jordan for å treffe familien sin, som han ikke har sett på 13 år.

Syriske Ahmed Adnan Ahjam, Ali Hussain Shaabaan og Omar Mahmoud Faraj møter oss med varme smil. De sier at de er uskyldig i alt USA har anklaget dem for.

<

Fagbladet 6/2015 < 55

fag156fels54-56.indd 51

11.06.15 11.08

LENGTER: Dagene kan bli lange for tunisieren Abdel Bin Mohammed Abis Ourgy og de andre i fagbevegelsens hus i Montevideo.

FRAMTIDSPLANER: Ali Hussain Shaabaan og Ahmed Adnan Ahjam fra Syria er i ferd med å tilpasse seg det nye livet i Uruguay.

Den tunisiske kokken Abdel Bin Mohammed Abis Ourgy (t.h.)vil jobbe på restaurant.

– Vi var en del av strategien USA brukte for å legitimere kampen mot den muslimske verden i Irak, Libya, Afghanistan og Pakistan. Og hva er egentlig resultatet?

Bare elendighet. Ingenting har forbedret seg for folket.

Kulturkollisjoner Fernando Pereira, som jobber i fagforbundet PIT-CNT, kan fortelle at det ikke alltid har vært helt enkelt å omgås fangene og være ansvarlig for å integrere dem i samfunnet.

– Vi har ingen utdannelse, og ingen av oss snakker arabisk eller kjenner til deres skikker og kultur. Uruguays president Mujica ringte personlig og sa at han ikke ville at fangene skulle havne i en byråkratisk jungel. Han stolte på at vi var handlingssterke og ville gi all den hjelp de trengte. Vi har ansatt en tolk og en lærer som hjelper dem med språket, og vi har gitt dem en telefon og en datamaskin slik at de kan holde kontakt med familiene sine. De bor i et stort hus på hvert sitt rom. De er imid-

lertid deprimerte, og får derfor tilbud om å treffe psykologer og leger.

– Vi lever i et svært sekulært land. Disse menneskene er dypt religiøse og ber flere ganger om dagen. Vi opplever stadig kulturkrasj, noe som etter min mening er helt normalt. Det er tross alt snakk om svært konservative mennesker. De røyker ikke, de drikker ikke alkohol, og sex før ekteskapet er forbudt. Slik var det også for oss katolikker en gang, men det er 50 år siden, ifølge Pereira.

Drømmer om jobb Naboene i Montevideo har blitt vant til at fagbevegelsens hus er omgitt av sikkerhetsvakter. Den mektige jødiske lobbyen har uttrykt uro og er redd for at fangenes påståtte forbindelser med Hamas og al-Qaida kan resultere i attentater mot jødiske bedrifter og synagoger i Uruguay.

Uruguay er enn så lenge skjermet fra islamofobi, men ingen er sikker på hvor lenge dette kommer til å vare.

Reisen for de syriske flyktningene, som skulle ha ankommet fra Libanon i mars, er innstilt.

Mennene fra Guantánamo ønsker seg mest av alt en jobb. De vil leie en sykkel og trille rundt i frihet. De lengter til havet og til landet sitt, og de er lei av å sitte innestengt. De vil gifte seg og få barn.

Mohammed sier at han lengter hjem. Alle lengter hjem.

Problemet er bare: Hvor er «hjem» i dag?

56 < Fagbladet 6/2015

fag156fels54-56.indd 52

11.06.15 11.08

DEBATT FERIEPENGER

BARE

Hvorfor ble avlaster- og støttekontaktordningen opprettet? motta feriepenger blir du I Fagbladets spalte Bare spør trukket fem uker ordinær lønn. i nr. 4, svarte en av forbundsDu har heller ikke mulighet for advokatene på et spørsmål om å være oppdragstaker disse kriterier for å være oppdragsukene. taker eller arbeidstaker, og om I tillegg er det ikke nevnt noe utbetaling av feriepenger. Jeg er om årsakene til hvorfor ordninlangt på vei enig med forbundsgen kom i gang, og hvorfor advokat Jorun Bjerke. Spørsfamiliene i sin tid fikk tilbudet målet om feriepenger er høyst om individuell avlastning og relevant for oppdragstakere støttekontakt utenfor institusjoetter dommen som falt i nene. Alle som har grunnlegHøyesterett i mars 2013. gende ferdigheter om AML vet Slik jeg har lest og forstått at en familie dommen, ligger som mottar det enkelte «Ordningen med avlastning en kriterier til oppdragstakere er en helg pr. måned grunn for selve glimrende løsning for innenfor dagens domsavsigelsen. å imøtekomme et stort oppdragstakerDette har blant samfunnsbehov. Er det ordning, ikke annet å gjøre dette vi vil til livs?» ville fått denne med i hvilken typen avlastning grad du er fri og hvis AML skulle gjelde. selvstendig i utførelsen av Innenfor dagens ordning kan arbeidet, og til å velge når de som ønsker det være utførelsen av arbeidet skal skje. avlaster/støttekontakt ved siden Det vil si at du ikke kan pålegges en fast arbeidstid, og at av 100 prosent ordinært arbeid i kommunen, uten at dette du har mulighet for å si at det utløser overtid eller brudd på ikke passer. Klienten i dommen AML. Individuell avlastning/ hadde ikke denne friheten. støttekontakt må sees på som Det som artikkelen ikke sier en supplerende tjeneste til de noe om – og som jeg mener er allerede eksisterende kommuhelt vesentlig – er at retten til nale institusjonsplassene. Vi vet feriepenger utløser anvendelse at behovet for avlastning tiltar av arbeidsmiljøloven (AML). i økende grad, ettersom legeDu kan altså ikke motta vitenskapen og helsepersonell feriepenger dersom du ikke stadig blir i stand til å redde følger arbeidsmiljøloven. Det flere som tidligere ikke ville blir heller ikke nevnt at for å

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

SPØR

Fagblad ekspert ets panel

Fagbladet viderefo rmidler spørsmål av allmenn om tariffav interess e taler, arb eid saker og -lover, vide slivsreutdanning, LOf avør og Sparebank til et eks 1 pertpanel .

Eksperter i dette num meret:

Arbeids taker ell er oppd ragstak er?

SPØRSM

ÅL

: Jeg har som stø arbeidet ttekonta kt og avl å utføre en liten aster for arbeidsop gutt i sna rt fem år. pgaven har bed • Du ha e dine. t komm r plikt til unen om Jeg den komm deg arb penger, å under ferieeidsgiver ordne men ha unale he r fått til s ledels omsorgss kontroll lse- og ikke ha e og svar at r rett til ektoren av arbeid jeg dette da skal løs ansettel et, for eks pel ved oppdrag es med jeg er se som at du ha staker og emarbeidsta r plikt til ikke op inn rap ikke arb ker. Ko ker og pdragsta å levere port. mmunen eidstaker, viser bla Rettstide til at de • Arbei nt anne nde 2013 se her ikke leg dsgiver t ger stil De s. rådighet og hvord ler til 342 og seg opp aller flest arbeidsro 352. an jeg utf i når e avl ast stø m, red ører arb og at avl ere og ttekonta maskine skap, arb eidet astningen kter vil r, eidsmate Magne arbeidsta omfattes andre hje eget hje skjer i mi riale elle Gu m. Kan kerbegrep av lpemidle tt r Forsikri ndersen kommur som er et. nødven nen nekte Du skrive ng dige for r at komm å utbeta Spørsmål å utf til me le øre at un angående g feriep du ikke arbeidet. enger?

LOfavør og Spareb er arbeid en viser • Arbei fordi de ank1. staker dsgiver ikk bærer ris og hvord e legger seg op M.T. ikoen p i når an du utf for arbeid ører arb som avl SVAR: Fo eidet aster og sr å få ret støtteko resultate Jeg er uen t til feriepen ntakt. t, for ger, ig i dette. tilsier at eksempel Det som anses som må du du er arb arbeidseidstaker hvorvidt dersom taker ett , er du har er ferieet ansva plikt til arbeidsgi loven. Ett r og en å under ver er ferieArne Be ordne deg står ansva kommun lovens rn § 2 er en ens led rlig Arbeids hardsen overfor else og og ikke arbeidsta brukeren kontroll miljø hvorvidt ker enhv , Spørsmål etter he kommun ditt tilfelle er som utf om helse, lse- og en øre i ha miljø og sikkerhet r arbeid r valgt å omsorgst styre og på arbeid annens i unnlate jenestekontroll splassen. tjeneste å ere det loven. . Det er du utføre altså ikk arbeidet r som avl e avgjør ende om aster og støtteko • Du får du betegn nta es som kt. vederlage oppdragstak At du utf t ditt er i avtale ører no gjennom e av avl gen i dit n med kommun astnint eget hje • Tilknytn lønn. en. m, kan ikke væ ingsforho Hvorvidt mellom heller re avg ldet noen utf deg og regnes som jørende for om arbeid i din arb ører giver er eidsannens Jorun Bje du arb rel eidstaker ati tjeneste vt stabil oppdrag eller ikk rke oppsigel eller t og staker. e beror Juss ig Ma me på takere utf d bestem nge arb vurderin en frister. eidsAktuelt te ører arb g av flere lovverk, eid i sitt hjem. De momente inkludert For å gi beidsmiljø eget t som im r. Følge ardeg loven og idl nd tils et klart momente ertid ka e i at noen om du ferieloven svar på n r kan tal er arbeid ikke er . er der for e arbeidsta du skal staker elle ikke, er målet me regnes som for at ker, r det derfor d oppd å stille arbeidsta nødven å gå næ raget er seg og sitt ker: dig rmere inn som om base ov • Du ha i din konkret sorgser tid (de r e situasj r bruker bli arbeidspl personlig en on . Geneen skal del av fam relt har ikt, dvs.

Høyester ilie pel at du n), ikke ka i for ett gitt et bereds eksemn bruke tydelige andre til Jeg anbef kapshjem. føringer Herdis Sc aler deg på at de all med din ärer å ta konta er fleste lok Tariff kt oppdrag informasj ale tillitsvalgt innenfor Spørsmål for mer on og bis som ang tand fra Jorun Bjer år tariffav ler og forh mover. ke, forb taundsad andling

overlevd. I tillegg vet vi at en ny gruppe brukere er på fullt fart inn og gjør krav på avlastning: de lettere psykisk syke barna/unge med skolevegring, ADHD, Alene p og andre å tur – g jelder fo rsikring utfordringer en? knyttet til atferd.

Vi vet også at de aller fleste kommuner i Norge sliter med å imøtekomme Faksimile fra Bare spør i Fagbladet nr. 4/2015. behovet for hjelp og avlastning innenfor de allerede eksisterende institusjonene. Nettopp derfor kom også ordningen med individuell avlastning og ORGANISASJON støttekontakt i gang. Ordningen med oppdragstakere er en Jeg vil gjerne takke Fagforglimrende løsning for å imøtebundet i Buskerud og komme et stort samfunnsbehov. sentralt for at de har satset Er det dette vi vil til livs? på meg. Forbundet tilbyr For meg personlig spiller det gode kurs som er svært liten rolle om jeg som avlaster nyttige for oss medlemmer, har rett på feriepenger og og som har gitt meg en rettigheter innenfor arbeidskjempereise både faglig og miljøloven eller ikke. Det er personlig. ikke meg dette handler om.

Fra å være ufaglært, har Som avlaster er jeg innforstått jeg i dag fått beviset på at med at dette er et oppdrag, og jeg har bestått et høgskoleat jeg til gjengjeld har svært frie studium i ledelse. Skolerintøyler. Det jeg er opptatt av er gen har gått over mange år, om alle de tusenvis av familiene og muligheten for faglig med behov for avlastning i det utvikling er et viktig ganske land skal miste et argument når vi skal verve verdifullt tilbud fordi rettigheter nye medlemmer. Medlemog lover slår hverandre i hjel? skapet gir oss ikke bare Taperne er oss sjøl. Hvem vet trygghet, men også mulignår vi føder et barn, får en nevø heter til å vokse yrkesmessig eller niese, et barnebarn eller og personlig. pårørende som har behov for Lise Gundersen, oppfølging? vokat i Fag

er.

Vi har ikke anledning på henven til å svare delser som finner pla vi ikke ss til i bla det.

Hvis du får proble mer på arbeidspla ssen, ta først kon med lok takt al tillitsva lgte.

forbund

SPØRSM

ÅL

: Datteren på 18 år vår skal på somme rie uten rfeoss da dekket foreldre. Er hu n av vår rei sikring? sefor-

24 < Fag bladet 4/2 015

J. N.

et

SVAR: Ja, så

lenge da har sam tteren din me folker egistrert adresse e som der e, er hu av deres n dekket LOfavør reisefors fram til ikring hun fyl ler 20 år.

Et smart tips: Se nd med

henne en kopi av reisefors kringsbe iviset. Da er hun raskere sikret hjelp om noe sku på reisen lle skje .

Magne røkonom Gundersen, i Spareba nk 1

forbruke

Tusen takk!

Anne Kari Baarli, hovedverneombud og miljøarbeider i Bærum

hovedtillitsvalgt Vestre Viken

Fagbladet 6/2015 < 57

fag156fels57.indd 53

11.06.15 11.12

RISSKOV BILFERIE Så rimelig, at du ikke har råd til å bli hjemme

S

MER ENN 700 HOTELLER PÅ WWW.RISSKOV.NO

S

SPAR TIL 784,-

Fantastisk natur

549,OPP

Hygge i vest Jylland

• • • • •

Hotel Falken



2 x overnattinger 2 x frokostbuffet 2 x 2-retters menu/buffet Gratis internet Gratis parkering

Hotel Falken er sentralt beliggende i forhold til mange opplevelser i Midt- & Vest-Jylland, og et opplagt valg for dem som ønsker en fin ferie Ank.: Inntil 18.12.15 |

Populære Hansabyen Lübeck

Slukefter Kro er en historisk kro som tilbyr et høyt servicenivå og deilig mat.

Kroen ligger ideelt til hvis dere vil besøke de historiske severdighetene i Sønderjylland. |

Jylland

Sønderjysk kroferie Slukefter Kro 2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 1 x 2-retters meny (dag 1) 1 x 3-retters meny (dag 2) Gratis parkering

SPAR

OPP TIL

I

643,-

G

889,-

Ankomst: Inntil 29.09.15 | Sesongtillegg fra kr. 55 / døgn

Wyndham Lübeck Aquamarin ligger like utenfor gamlebyen.

Lübeck har en unik atmosfære med vakre bygninger. |

Utsikten fra hotellet sin balkong ved restauranten gir deg en ordentlig sommer følelse. Her er det perfekt for deg som vil koble av & innhente mer energi. 1 time fra Oslo.

4 overnattin

Østersjøkysten

Besøk hansabyen Lübeck

ger 1.619,-

TRYP Lübeck Aquamarin

Hotellet har koselige rom i lyse farger, og er innredet med varme trefarger. Den gamle delen av byen ligger på en øy omgitt av ulike kanalforbindelser. Flybuss til og fra hotellet

3 x overnattinger 3 x frokostbuffet 1 x velkomstdrink Gratis parkering Sentralt i Lübeck

SPAR OPP TIL 388,-

1.229,-

Ankomst: Inntil 02.10.15

A

|

Sørlandet

Fantastisk sommersted Thon Hotel Åsgårdstrand 2 x overnattinger 2 x frokostbuffé Gratis internett Gratis parkering Ved vannet

SPAR

OPP TIL

K

295,-

H

959,-

Ankomst: Inntil 14.12.15

Oppgi kode: FAGBLADET

�

A

www.risskov.no � 32 82 90 00 Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17.

Gjelder for alle Risskov Bilferies opphold: • Prisen er pr. person i dbl. vær. • Gode barnerabatter • Mulighet for flere dager • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 59,-

Fagbladet_juli_V2.indd All Pages fag156fels58-59.indd 54

11.06.15 11.13

SOMMERTILBUD! Så rimelig, at du ikke har råd til å bli hjemme

En fantastisk perle i Vättern

Nyt sjøen

Spektakulært promenade området

SPAR TIL 153,-

1079,OPP

-

Like ved Jönköping

• • • • •

Hotell Gyllene Uttern



2 x overnattinger 2 x frokostbuffet 1 x 2-retters meny inkl. kaffe 1 x kaffe (dag 1) Gratis internett & parkering

Tilbring noen koselige dager ved Vättern! Det rustikke Hotell Gyllene Uttern ligger bare fire km sør for Gränna, og 37km fra Jönköping.

Ankomst inntill: 25.08.15 |

Det er mindre enn 500 meter til Rådhusplassen & Tivoli, og et godt utgangspunktet for å oppdage Københavns fargerike, sjarmerende og pulserende byliv. |

København

I sentrum av København Grand Hotel 2 x overnattinger 2 x frokostbuffé Cava & snack på vær. ved ank.

15% rabatt, Friscati Restaurant Gratis internett

3 overnattin ger 1.579,4 overnattin ger 2.099,-

SPAR

OPP TIL

424,-

1.169,-

Ankomst: Inntil 17.10.16

Hotell Phønix Brønderslev ligger sentralt i Brønderslev, og herifra kommer man enkelt til mange severdigheter. Topp moderne & nylig oppusset gir deg et behagelig opphold ! |

Jylland

25 km. fra vakre Aalborg Phønix Hotel Brønderslev 3 x overnattinger 3 x frokostbuffé 3 x 3-retters meny 3 x aperitif 3 x kveldskaffe/-te

Sjælland | Bestill innen 20.12

Kroferie på Sydsjælland Hotel Menstrup Kro 2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x frokostbuffé Gratis internett Gratis parkering

Miljøtillegg 55 DKK / døgn

Bohusgården er et vakkert og moderne hotell med en stor og eksklusiv velvære & spa avdeling. Byfjorden har også et spektakulært promenade område som gjør hotellet til en ekte perle |

SPAR

OPP TIL

1.101,-

669,Miljøtillegg 55 DKK / døgn

Ankomst:Søndag - torsdag inntil 18.12.15 | Sesongtillegg fra kr. 80 / døgn

Oppgi kode: FAGBLADET

989,-

Ankomst: Inntil 18.12.15 | Sesongtillegg fra kr. 34 / døgn

Menstrup Kro ligger i flotte landlige omgivelser like utenfor Næstved. Kroens sjarme og hjemlige hygge er med på å by dere hjertelig velkommen og gir trygge rammer for deres ferie. |

SPAR OPP TIL 1.593,-

Götaland | Bestill innen 27.08

Balkong & havutsikt

Bohusgården 2 x overnattinger 2 x frokostbuffé Gratis entré til SPA avdelingen Gratis internett Gratis parkering

3 overnattin ger 1.349,4 overnattin ger 1.769,-

KJEMPETILBUD

929,-

_

www.risskov.no � 32 82 90 00 � Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17.

Spar ift. hotellets egen pris • Forbehold om utsolgte datoer • Evt. miljøtillegg betales på hotellet • Reisearrangør: Risskov Autoferien AG

fag156fels58-59.indd 55

03-06-2015 15:34:11 11.06.15 11.13

GJESTESKRIBENT

14. september er det valg. Kommunevalg. Partiene ruster seg til kamp. Om velgere. For velgere. Deg og meg.

Stem, stem, stem og vær glad.

Stem med den stemmen du har.

Hannah Wozene Kvam Kultur- og nærmiljøleder, artist, skribent og slam-poet. < Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Ingeborg Gjærum Miljøverner og student.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.

1. pinsedag var det valg i mitt hjemland Etiopia. Der gikk min familie høytidelig til valgurnene selv om de vet at det allerede er bestemt hvem som skal lede landet de neste fem årene også. Det bryr de seg ikke noe om. De stemmer fordi de endelig har muligheten. Fordi de kan gjøre noe de ikke kunne før.

Derfor skal vi også bruke stemme­ retten vår i september. Fordi vi kan.

Fordi vi får lov. Og fordi vi kan bidra til endring. Det må vi ikke ta for gitt.

Hver stemme teller i dette landet.

Men hva dreier valget seg om i år?

Kommunereform? Reservasjons­ rett? For/imot det ene eller det andre?

For meg handler valget om dette: Det sitter en kvinne ved t­banen på Grorud. Hun er alltid kledd i skjørt og skaut, og har flere pledd rundt seg og på bakken hun sitter på.

Foran henne står pengeinnsamlings­ koppen.

Hver gang jeg tar t­banen, vinker hun til meg. Og sier hei. Jeg vinker og sier hei tilbake. Jeg ser andre som slår av en prat med henne. Det er som om hun har bygget en relasjon til dem av oss som kanskje slenger en slant i koppen hennes og ønsker henne en god dag. Men hun smiler og vinker til alle. Også til dem som haster forbi. Det er aldri et «please help me» eller «give me money».

Jeg sitter på t­banen. I min egen

verden. Etter noen stopp kommer det inn tre musikanter med trekk­ spill, gitar og tamburin som synger latinamerikanske svisker. Balalalala­ bamba runger gjennom vognene.

Noen smiler, noen holder seg for ørene. Fnis fra unge jenter. Noen nynner med.

Mannen ved siden av meg gir fra seg en rekke ulyder og tar demon­ strativt opp mobilen sin fra jakke­ lomma. Jeg hører kun bruddstykker: «Dritlei. Forferdelig ulyd. De kommer på mellom Carl Berner og Hasle. Hørt dette tusen ganger.

Dette er ikke lov. Kan dere gjøre noe med det?»

jeg en helsearbeider som hver uke jobber frivillig på Kirkens Bymisjon Oslo og Oslo Røde Kors’ helsesen­ ter for papirløse migranter. De tilbyr helsehjelp med sykepleier, lege, psykolog og fysioterapeut. Helt gratis.

Helsearbeideren kunne fortelle om møter med mennesker under enormt press. Mennesker med psykosomatiske plager. Mennesker med desperate håp om å få bli, selv om papirene deres ikke er i orden.

Mennesker med behov for akutt legehjelp. Jeg spør hva møtene gjør med henne: «Møtene med menneskene gjør meg ydmyk. Hvordan det norske systemet blir kaldere og kaldere mot dem som blir stående utenfor vårt såkalte velfungerende velferdsystem, gjør meg redd,» sier hun.

Mannen med koppen kommer.

Ber pent om noen kroner. Mannen ved siden av meg ber dem om å gå av. Det gjør de. Han ringer igjen. Jeg hører ham si: «De gikk av på Hasle.

For meg dreier valget seg også Få en slutt på dette. Takk. Ja. Takk, om dette: 10.000. Dette tallet. Som takk. Må jo si ifra. Ja. Skulle bare har fått så mye oppmerksomhet. mangle.»

Skal vi eller skal vi ikke ta imot Nå skal ikke jeg tolke denne 10.000 syriske mannens motiver flyktninger? for utbruddene.

«For meg bør valget Vi ser de Kan hende hadde overfylte båtene han sin fulle rett handle om dette: At på havet. Vi ser til å bli sinna og vi tilhører verden.» de druknede. Vi irritert. Jeg ser de desperate forsvinner inn i ansiktene til kvinner, menn, barn min egen boble og orker ikke å som skrekkslagne prøver å redde seg forholde meg til hans reaksjoner. selv fordi ingen andre gjør det.

Jeg tenker annerledes om Middel­ For meg dreier valget seg også om dette: For noen uker siden møtte havet nå. Om kropper som råtner på

60 < Fagbladet 6/2015

fag156fels60-61.indd 56

11.06.15 11.13

Foto: colourbox.com

havbunnen. Om kropper som driver videre med strømmen og kanskje dukker opp på andre strender lenger vekk.

Men de er nær oss. Det handler også om oss.

14. september er det valg. Kommunevalg.

Ifølge valgforsker Frank Aarebrot blir det et rikspreget kommunevalg med omstridte saker som reservasjonsrett og kommune­ reform på agendaen.

Jeg for min del tror det blir mye snakk om søndagsåpne butikker for/imot, 10.000 syriske flyktninger for/imot, privatisering av

statligeide bedrifter for/imot og andre kommunerettede temaer.

For meg bør valget handle om dette: At vi tilhører verden. Den kommer til oss som rumenske tiggere, syngende trubadurer med spanske svisker, papirløse flyktninger uten rett til legehjelp, og sorgen til dem som aldri får se sine kjære igjen fordi vi som nasjon ikke klarte å redde dem på havet. Fordi vi som nasjon sto og så på mens de druknet.

Politikerne må snakke om dem. De som faller utenfor alle systemer. Først da kan vi smykke oss med et velfungerende velferds­

system, et som ikke er tilegnet kun de mest privilegerte av oss. Først da kan vi ta vare på dem som bor i kommunene rundt om i landet og som ikke får den hjelpen de trenger.

Jeg kjøper meg en kaffe i byen. Og der er hun. Ikke som tigger denne gangen. Som en helt tilfeldig forbipasserende.

Vi ser på hverandre. Gjenkjennende. Hun vinker. Smiler. Og sier hei. Hun kjenner meg nå. En i hennes øyne ikke tilfeldig forbipasserende på vei til t-banen på Grorud.

Fagbladet 6/2015 < 61

fag156fels60-61.indd 57

11.06.15 11.13

oss

Utdeling av nåler i Austevoll Fagforbundet Austevoll avd. 409 har hatt årsmøte med utdeling av nåler og diplom til medlemer som har 25 år i forbundet og 40 år i LO. Gunnhild Storebø fekk gullnål, blomar og diplom for 40 år. Kari Oksnes skulle også hatt gullnål, men var ikkje til stades. Årets 25-årsjubilantar er Anna Gokstad, Synnøva Ness, Mari Steinsland,Guri Sjursen, Aud Tharaldsen, Solfrid Jørgensen, Reidar Tøkje, Anne Berith Askeland Drønen og Kari Torunn Klepsvik.

Tekst og foto: Else Haukanes

25-ÅRSJUBILANTER: Vigdis Bakke, Liv-Solveig Bjørnsen, Ingeborg Eliassen, Randi H. Eriksen, Else Gulbrandsen, Ester Liland Hustvedt, Ove Arvid Klokkervold, Gerd Moen, Tommy Berge Olsen og Bodil Skreien.

Vidar Stang fra Fagforbundet Telemark, og Tore Nygaard og Nina Lund fra Fagforbundet Porsgrunn er også med på bildet.

40 ÅR I LO: Gunnhild Storebø (t.v.) fekk overrekt gullnål, blomar og diplom av leier Inger Lomheim

40-ÅRSJUBILANTER: Ole Strand, Hege Grønseth Jensen, Inger Myrvang, Unni Sortedal og Anne M. Skoftedalen.

Bak står Vidar Stang fra Fagforbundet Telemark, og Tore Nygaard og Nina Lund fra Fagforbundet Porsgrunn.

JUBILANTER: Foran sitter 40-årsjubilant Liv Egebakken.

Første rekke fra venstre: Siw Åse Tønnesen, Else Karin Klausen, Reidun Gåsland, Torbjørg Laksesvela, Heidi Gravdal, Marit P. Strømstad og foreningsleder Ingfrid Koldal.

Bak fra venstre: Jorunn Haukland, Lillian Sandsmark, Sidsel-Beth Egeli, Gunnar Rodvelt, Brit Andreassen Mo og Liv Oddny Berglyd Pedersen.

Stilfull fest for jubilantene I februar hadde Fagforbundet Dalane festaften med utdeling av diplom og erkjentlighetsmerker.

Vi hadde 36 medlemmer som har vært med 25 år i forbundet og

9 medlemmer som har vært med 40 år i LO. Av jubilantene var 13 til stede ved markeringen.

Tekst: Ingfrid Koldal

Merkedryss

Fredag 6. mars avholdt vi jubilantfest for våre 25-årsjubilanter i Fagforbundet og 40-årsjubilanter i LO. Festen ble holdt på Brevik Sjømandsforening med ekte sjømannskost; erter, kjøtt, flesk og kålrotstappe.

Det var totalt 15 jubilanter som deltok, og vi hadde en koselig kveld med flott underholdning av Erik Damberg. Gjest på festen var leder av Fagforbundet Telemark, Vidar Stang.

Tekst: Linn M. Schistad Camara

i Brevik

62 < Fagbladet 6/2015

fag156fels62-63.indd 58

11.06.15 11.14

Kontakt Oss!

tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Flott markering i Rennebu

25-ÅRSJUBILANTER: Berit Engesmo (t.v.), fagforeningsleder Brit Inger Aune, Magnhild Brobakk og Kari Svardal.

40-ÅRSJUBILANTER: Astrid Hagestuen (t.v.), fagforeningsleder Brit Inger Aune, Inger Asklund, Gunvor Endalsvoll, Olava Skårvold, Frank Vongraven og pensjonisttillitsvalgt Astrid Aunøyen.

Mange jubilanter i Midtre Gauldal Onsdag 28. januar hadde Fagforbundet Midtre Gauldal avd. 186 årsmøte på Støren Hotell, samme dag som vi markerte den politiske streiken mot endringer i arbeidsmiljøloven..

Vi hadde hele ti medlemmer med 40 års medlemskap i LO: Frank Vongraven, Ella Vongraven, Inger Asklund, Alma Bonesrønning, Gunvor Endalsvoll, Olava Skårvold, Leif Solbakken, Målfrid

Fagforbundet Rennebu avd.

545 gjorde stas på sine 25- og 40-årsjubilanter.

Fra venstre 25-årsjubilant Kjellrun Kosberg og 40-årsjubilantene Mali Stavnehagen og Kari Kvendset.

Kjell Henning Havdal (25) og Anlaug Sneisen (40) var ikke til Tekst: Kari Aftreth stede.

Storliløkken, Solveig Reitan og Astrid Hagestuen.

Totalt hadde vi 12 medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet: Hilde Anita Granøien, Torill Løhre Aunøien, Arne M. Solberg, Kari Margrete Svardal, Unni Carlsen Wolden, Gerd Aasenhus, Bjørg Anshus, Magnhild Brobakk, Berit Engesmo, Marit Kjellfrid Gåsbakk, Rita Løhre og Tekst: Kari Merete Stensås Anne Norunn Buseth.

Feiret 25e n e t n a l i b årsju Fagforbundet Larvik – Lardal har gjort stas på alle sine medlemmer som har vært 25 år i forbundet.

Tekst: Kjellaug Olsen

Jubileumsmedlemmer i Sortland

Det var med stor glede Fagforbundet Sortland kunne dele ut 25- og 40-årsnåler og diplom til trofaste medlemmer under en koselig kveldstund på Lamarktunet.

Dessverre passet det ikke for alle å delta på denne samlingen, men vi sender en stor gratulasjon til alle jubilantene.

40-årsnål og diplom fikk Ingvalda Johansen, Bjørg Haagensen, Kate Kristiansen og Bodil Agnete Hansen.

25-årsnål og diplom ble delt ut til Aud Marie Pedersen, Siv M. Reinholdtsen, Jan

Sjonsti, Hildur Skoglund, Wenche Solheim, Janne S. Vollen, Guttorm Hansen, Villar Knutsen, Fred Arne Grunnfoss, Elin P. Hansen, Tor Steinar Henriksen, Lisbeth Astrup Johnsen, Bodil Remme Johansen, Mona Håvardsen Johansen, Laila S. Lundli, Mona V. Tiller, Brit Næss, Eli O.H. Ellingsen, Synnøve Pedersen, Gerd J. Sørensen, Rita Sørensen, Tove Kristiansen, Mildred Paulsen, Heidi A. Kristoffersen, Jorunn Hansen, Bent Risjord, Ragnhild S. Olsen, Kirsti Willassen og Liv Randi Tekst: Lillian Grøsnes Karlsen.

25-ÅRSJUBILANTER: Bodil Remme Johansen (t.v.), Heidi Anita Kristoffersen, Siv M. Reinholtsen, Laila S. Lundli, Janne Stoltz Vollen, Gerd J. Sørensen og foran Mildred Paulsen.

Fagbladet 6/2015 < 63

fag156fels62-63.indd 59

11.06.15 11.14

kryssord Hermod Kost © 500 Polit.12-2014 parti

Tilstand

Kort

Utløp

Donerte

Molefonken

Hjelp Flyttbar

Tro

Svovel Kjas Klar

Rydde

Bakverk

Attåt

Kjempe Husgeråd

Avtrede

Etterlyst

Bunnfall

Sti

Stats

bedrift

Hage

Stilne

Bister

Motiv

Startpunkt

Assistent

Tall Falsk

Fortjent

Partikkel

Pålegg

Kje Jord

Odde

Gretten

Nynorsk

pron.

Nyte

Sint

sasjon Affære

Land

Lever

Organi-

Utsyn

Nykke

Frost

Tall Uflaks

Utvelge

Tegntyder

Ætt

Gavmild

FN

Utstyre

Ukjent

Person.

pron.

Vern

Kalium

Utvendig Østerrike Likevekt

Lever

Veksle

Bibelsk

Postnr./Sted Når mottok du bladet?

Artikkel

Tullet

navn

Vinnere av kryssord nr. 3

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

Adresse

Bort

Hyle

Løsningen på kryssord nr. 6 må være hos oss innen 10. august!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 6» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Navn

Moderne

Haug

F O R B S E I E G L N E F K I R U S A R E K O K

L E E T R A R

P A T R A G R A Ø F F R S A N A K S E G V S I N T R A T

F K R O U L E O F A S T P M E V I I S A Å E I N G R I D T R E E N D E V U M A G E M B A N N I E V I N G V E N N A D L I L V I A E N S O M A T A K O L

U T V A N D R E R R E D S E L

R T E E I K S U O E N G E O L N D E S P G P E K E L Ø S E T I R I D F E K T

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Marit Meidell Hjertholm 5217 Hagavik Tor Hillervik 3222 Sandefjord Reidun Kraft 1746 Skjeberg

64 <Fagbladet 6/2015

fag156fels64.indd 60

11.06.15 11.15

nyberg

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagbladet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagbladet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagbladet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 23 06 44 28 Simen Aker Grimsrud simen.aker.grimsrud@fagbladet.no Telefon 23 06 44 37 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 23 06 44 48 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 23 06 44 43 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagbladet.no Telefon 23 06 44 53 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 23 06 44 70 ANNONSER Salgsfabrikken v/Britt Fossum Telefon 900 52 210 Materiell sendes materiell@salgsfabrikken.no

Repro/trykk Aktietrykkeriet AS

En liten bjørn og fagbevegelsen Fagbevegelsen får ofte, og etter min mening ufortjent, kritikk for grådighet og manglende magemål.

Slik er det også med den lille bjørnen Ole Brumm, han som lever i hundremeterskogen og er glad i både melk og honning.

Han har også fått kritikk for grådighet og manglende magemål, nettopp på grunn av det med melken og honningen.

Og den kritikken er minst like urettferdig og ufortjent som den kritikken fagbevegelsen får.

Det er ikke bare jeg som mener det. Forfatteren Tor Åge Bringsvær har skrevet et

flammende forsvar for den lille bjørnen, om hvor urettferdig kritikk han har fått.

For det har seg slik at han ble offer for en unøyaktig oversettelse som satte ham i et svært dårlig lys. Kanskje var det tidsrammen i «Barnetimen for de minste» som gjorde at noe tekst måtte strykes, kanskje var det noe annet, jeg vet ikke. I alle fall endte det med at bare en del av hans berømte sitat «Ja takk, begge deler!» ble tatt med.

Det han la til etterpå, forsvant.

Derav kritikken for manglende magemål.

I originalteksten, og i senere

oversettelser der alt er med, svarer Brumm slik på spørsmålet om han vil ha melk eller honning til brødet: «Ja takk, begge deler!» Men for at han ikke skulle virke grådig, tilføyde han: «Tusen takk. Men det er ikke så farlig med brødet.»

Og det setter jo saken i et ganske annet lys. Da handler det ikke om grådighet og manglende magemål, men om prioriteringer!

Akkurat som fagbevegelsen, som har magemål, men som prioriterer de viktige godene.

Per Flakstad

Fagbladet 6/2015 < 65

fag156fels65.indd 61

11.06.15 11.15

Etter jobb

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: WERNER JUVIK

Hun har hatt skjærgården som hage hele livet. Nå vil Gunn Elisabeth Larsen Hübner fortelle historien om det værharde livet hennes formødre levde.

Skjærgårdskvinnen Gunn Elisabeth Larsen Hübner Alder: 51 år Jobb: Hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Nøtterøy.

Familie: Gift med Rune, fire barn, tre barnebarn og hunden Balder.

Hobby: Nestleder i foreningen Skjærgårdskvinnene.

Fiskeskøyta gynger behagelig på bølgene, det lukter gammel fisk og salt sjø. Vinden tar tak i Gunn Elisabeths hår. Mannen Rune sitter i styrrommet, og bikkja Balder har løpt opp på dekk.

– Når jeg har sittet i forhandlinger om oppsigelser en hel dag, og sakene velter inn, er det befriende å gå ut på brygga og se båten ligge der. Da senker jeg skuldrene, sier Gunn Elisabeth og smiler bredt.

Som jentunge likte hun å være med faren ut og fiske.

Havet har siden vært en god venn. Om sommeren går det nesten ikke en dag uten at hun er på fjorden. Med årene har hun også blitt interessert i hvordan generasjonene før henne brukte skjærgården.

– Det er skrevet mye om mennene som var ute og fiska og losa. Men kvinnene som ble igjen på øyene og oppdro ungene, står det ikke mye om.

For ti år siden var Gunn Elisabeth med å grunnlegge Skjærgårds­kvinnene, en forening som vil synliggjøre hvordan kvinnene levde i skjærgården utenfor Nøtterøy og Tønsberg fra andre halvdel av 1800-tallet.

– De levde et værhardt og tøft liv, rodde ut i små båter og fiska maten selv. De hadde ofte mange barn, men barnedødeligheten var stor på grunn av sykdom og drukning, forteller hun.

Nå er Gunn Elisabeth og mannen på vei til et av de eldste husene på Bolærne. Det har Skjærgårdskvinnene restaurert på dugnad.

De har til og med skaffet originale møbler fra 1800-tallet.

– Vi gjorde en avtale med fylkeskommunen om å få bruke huset hvis vi satte det i stand. Det har kosta oss mange timer med malerkosten.

– Og vi har fått god hjelp av mannfolka våre, sier hun og ser bort på Rune.

Betingelsen er at vanlige folk kan leie huset i seks uker om sommeren. I helgene bor Skjærgårdskvinnene der på omgang. De steker vafler og koker kaffe. Hvem som helst kan stikke innom. De arrangerer visekvelder, konserter og teater. Gunn Elisabeth liker å fortelle historien om sine formødre.

– Loshuset er noe av det mest vellykka som har skjedd på Bolærne de siste åra, sier hun ubeskjedent.

Skøyta legger til kai. Det gule huset skimtes blant busker og trær. Her føler Gunn Elisabeth seg hjemme.

– Jeg er vokst opp på Nøtterøy, og er det du kan kalle idiotpatriot. Skjærgården er en del av livet mitt, og mange av mine formødre levde et værhardt liv her ute. Det er derfor jeg er blitt så engasjert selv.

66 < Fagbladet 6/2015

fag156fels66.indd 62

11.06.15 11.15

Foto: Werner Juvik Fagbladet 6/2015 < 67

fag156kons63.indd 63

10.06.15 10.01

B-Postabonnement

Fagforbundet har over 340.000 medlemmer.

Foto: Anita Arntzen

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Depotkongen Mange av oss klarer knapt å holde orden på vårt eget skrivebord. Hva om vi skulle holde orden på hundre tusen dokumenter? Kommunearkivar Dubravko Bikic har ansvar for 700 hyIlemetere med arkiv­ materiale i kjelleren i Porsgrunn rådhus. – Arkivjobbene er i rivende utvikling, og jeg lærer noe nytt hver dag, sier Dubravko som er en av 126 arkivansatte medlemmer i Fagforbundet.

68 <Fagbladet 6/2015

fag156kons64.indd 2

10.06.15 10.01