Fagbladet 2015 10 - KIR by Fagbladet

< SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

www.fagbladet.no

Nr. 10 - 2015 < For medlemmer i Fagforbundet

NÅR VALGLØFTENE INNFRIS:

MANGE FÅR Forsidefoto: Werner Juvik

HØYERE LØNN fag1510kirs1.indd 1

SIDE 10

25.11.15 13.48

INNHOLD

4 Lønnsomme tiltak for gravide 10 TEMA: Flere sykehjem blir kommunale 16 Fagforbundet truer med søksmål 20 PORTRETTET: Flyktninghjelperen 27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 44 FOTOREPORTASJEN: Åpen omsorgskirke 50 Bestefar med mye på hjertet 52 Afrikas største jordreform 56 Velkomsten

Fagforbundet samarbeider med Hørselshemmedes Landsforbund om kampanjen «God lyd i barnehagen», som har som mål å forebygge hørselskader og utvikle kunnskap om hørsel og støy hos barn og ansatte.

FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: Varslingens pris 38 Seksjonslederen 59 Kryssord 60 GJESTESKRIBENT: Mohammed Omer 62 Oss 64 Debatt 66 ETTER JOBB: Fanemakeren

Foto: Sidsel Hjelme

Foto: Christian Vassdal

Støydemping i barnehagen

Frivillig solidaritet Under bølgen av solidaritet med flyktningene fra Syria, ble MarenAnne Haslie en viktig koordinator av innsatsen til landets frivillige.

Tema

Foto: Werner Juvik

Løfter drømmer opp på scenen På Vestnes kulturskole har elevene med spesielle hjelpebehov sin egen skolerevy. Grundig kartlegging av den enkelte er basis for å lykkes, sier aktivitetsleder og lærer i kulturskolen Mette Mjelve, som serverte rosa boblevann etter premieren.

TILBAKE TIL KOMMUNEN

De nye byrådene i Oslo og Bergen vil ha de private sykehjemmene tilbake i kommunal drift når kontraktene går ut. Det betyr en ny hverdag og nye arbeidsbetingelser for de ansatte.

De ansatte i Ekker og Rønningen barnehager i Grong har designet Gronghuva, ei lue som profilerer kommunens ansatte og som skaper samhold i bygda.

Risikoen for gjengjeldelse for ansatte som varsler om urimelige arbeidsforhold er så stor at det kan bli flere som velger å holde kjeft, skriver fokusforfatter Arne Selvik.

36 ISSN 0809-926X

Prisen kan bli for høy

Foto: Kristin Folsland Olsen

Gronghuva skaper samhold

Varm velkomst

Ildsjel Gyri Mentzoni holder dørene åpne for flyktninger som kommer til Vågan. Sammen med andre frivillige gjør de integreringen og hverdagene mye enklere.

2 < Fagbladet 10/2015

fag1510kirs2.indd 2

25.11.15 11.30

På sporet av et bærekraftig samfunn En Fafo-rapport viste i fjor at 40.000 unge lever uten jobb, studier eller noen form for støtte. Kunne vi kanskje la de eldre få nyte sitt otium og slippe ungdommen til? Kunne vi gjøre det attraktivt å ta en utdannelse som velferdsstaten har bruk for? Tilby folk hele stillinger og brukbar lønn?

«Hvis det er vilje til det, er det mulig å løse utfordringene i framtidas arbeidsliv også.» Det er her jeg aner snusfornuftens øyebryn heve seg opp til hårfestet. Det går øyensynlig ikke an å være så naiv. Samfunnet er ikke så enkelt. Men om vi gjorde det så enkelt, da? Om vi organiserte oss slik at alle fikk en jobb? Vi trenger visstnok 90.000 til bare i helse- og omsorgssektoren de neste tiårene. Vi kunne

sette i stand veier, jernbaner og offentlige bygg. Vi kunne øke bemanningen i barnehager og skoler. Vi kunne ansette folk til å drive mottak i kommunal regi og bosette flyktninger. På øya Seiland utenfor Alta ser det ut som om de har klart en nesten umulig oppgave – å ta imot seksti flyktninger på et sted med seks fastboende. I starten var det et sjokk for begge parter, men nå er de nyankomne med på fiske og i sving med motorsag for å rydde småskog. Hvis det er vilje til det, er det mulig å løse utfordringene i framtidas arbeidsliv også. Men da må vi konsentrere oss om hvordan vi skal få det til, og blåse i om noen prøver å avfeie oss som naive godfjotter.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Det er ikke alltid så lett å orientere seg i dagens nyhetsbilde og vurdere de ofte høyst forskjellige konklusjonene som trekkes av politikere og fagfolk. Når Statistisk sentralbyrå melder om 128.000 arbeidsløse, og norske partiledere nesten uten unntak stadig uttrykker sin bekymring for hvordan vi skal klare å sysselsette bølgen av flyktninger som kommer i 2016, er det ikke særlig lystelig. Da er det vel ikke så dumt av forbundslederen i Fagforbundet å foreslå å prøve ut sekstimersdagen og dele på jobbene, slik de har gjort med stort hell på sykehjem i Sverige? Men både LO og arbeidsgiverforeningen Spekter syns dette er en dårlig idé. Alle må jobbe mer, ikke mindre i årene framover. I 1950 var det sju yrkesaktive bak hver pensjonist; i 2060 vil det være bare 1,7. For å opprettholde velferden, må alle i snitt jobbe 165 timer mer i året, sier forskerne. Og vi må heve pensjonsalderen, sier regjeringen, til tross for at vi ligger høyest i Europa på denne statistikken.

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2014: 337.963 REDAKSJONEN AVSLUTTET: 25. november 2015

Fagbladet 10/2015 < 3

fag1510fels3.indd 3

26.11.15 12.17

Ekstra tiltak for gravide

LØNNER SEG Rælingen kommune ansatte bedriftsjordmor og halverte sykefraværet blant sine ansatte. Allerede første året ga satsingen 1,8 millioner ekstra i kommunekassa.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

det høyloftede fellesrommet på Bjørnholthagan boliger står Rachel Harviken og holder hendene på sin svakt bulende mage. Her, på Rachels arbeidsplass, bor det åtte personer med utviklingshemning eller psykiske lidelser. Noen av dem har det som på fagspråket kalles utfordrende atferd. I dagligtale betyr det at de i enkelte situasjoner kan gå fysisk til angrep på de ansatte. – Vi har en klar policy. Når du er gravid, blir kommunens jordmor umiddelbart koblet inn for å bistå med tilrettelegging. Ett av tiltakene kan være å skjerme den gravide fra enkelte av beboerne, forteller Rachel. Tidlig innsats Fordi hun jobbet med beboere som kunne være utagerende, måtte Rachel fortelle kollegene at hun var gravid lenge før det var naturlig å spre den glade nyheten til alle andre. – I første svangerskap ble jeg skjermet fra noen av beboerne, og i tillegg søkte jordmor om 20 prosent svangerskapspenger for meg. Det innebar at jeg ble fritatt fra langvaktene i helgene, og at jeg fikk full lønn i stedet for sykepenger. Da Rachel ble gravid igjen, hadde hun byttet stilling til fagkoordinator. Det innebar at hun jobbet på kontor halvparten av arbeidstida, og dermed ble behovet for skjerming mindre. – Jeg hadde fortsatt helgestilling med 13-timersvakter. Langvaktene ble for mye, så jeg fikk også denne gangen svangerskapspenger for 20 prosent av stillingen. I begge de to svangerskapene jobbet jeg fram til tre uker før termin.

Lønnsom innsats Rælingen kommune startet innsatsen for å redusere sykefraværet blant gravide i 2010. På det tidspunktet var 40 prosent av de gravide sykmeldt. De ansatte jordmor i ti prosent stilling, og allerede det første året så de resultater. Sykefraværet falt som en stein til det halve – og kommunen gikk 1,8 millioner i pluss bare på denne ordningen. – Så snart vi får beskjed om at en ansatt er gravid, møter jordmora den gravide og lederen hennes, og vi vurderer utfordringene på den enkelte arbeidsplassen. Noen syke er syns kanskje det er rart å ha møte med d i v yt gra å hø mte leder og jordmor, så det er viktig å ger s er fe pet. n v a h g n presisere at dette kun gjelder oppfølppe. a ﬁre erska er en • M i svang e er c aldersgru d i v a t ging i forhold til jobb, ikke andre ting e gr meld ngre lant amm de y er ær b avide i s v t som har med graviditeten å gjøre, sier a n r f a l r g b ke se • Sy for ikkeyest vide v dis personalrådgiver Lisbeth Fauske, er hø 0–24). A Blant gra t som e r som var med på å få ordningen i gang ent. ane (2 fravæ Syke sgruppe t 24 pros er sykefr • r r e for fem år siden. alde fravær 5–39 å ent. syke deren 3 ,6 pros i al t 21 v.no Alltid 28 gravide være Kilde: na Graviditet er ikke noe som kommer uventet på en arbeidsgiver. Demografiske data gir god forutsigbarhet, og derfor kan Rælingen planlegge ut fra at det til enhver tid er 28 gravide blant de ansatte i kommunen. – De fleste av disse vil trenge en viss form for tilrettelegging, men tiltakene varierer ut fra hva slags arbeidsplass det er. Noen jobber med utagerende personer og skal ha skjerming, andre jobber på kontor der det kanskje holder å legge inn ekstra pauser, mens andre igjen kan trenge utstyr av forskjelllig slag, sier personalrådgiveren.

VÆRDE A R I EF SYK T GRAV N BL A

4 < Fagbladet 10/2015

fag1510fels4-5.indd 4

26.11.15 12.17

SLIK HALVERTE KOMMUNEN SYKEFRAVÆRET BLANT GRAVIDE

• Ansatte bedriftsjordmor i 10 prosent stilling. Utvidet til 20 prosent etter to år. • Gikk aktivt ut med informasjon til alle ledere om at de ønsket tilrettelegging tidlig i svangerskapet for å forebygge sykmelding. • Jordmor møter den gravide og lederen, og vurderer utfordringene på den enkelte arbeidsplass. • Leder tar ansvar for tilrettelegging etter innspill fra jordmor og den gravide selv. • Har redusert sykefraværet blant gravide fra 40 til 28 prosent. • Tallene varierer noe fra år til år, men tjenesten har hele tida gått i pluss.

Vil ikke være til bry – Som gravid vil du helst være til minst mulig bry. Skal du skjermes fra enkelte beboere, er det lett å føle at du blir en merbelastning for kollegaene dine. Derfor er det en stor fordel at det er arbeidsgiver som bestemmer hvordan du skal skjermes og hvordan det skal tilrettelegges, at det ikke er du selv som skal gjøre den vurderingen, sier Rachel. I dag er Rachel konstituert som avdelingsleder på Bjørnholthagan boliger, noe som er en ren administrativ stilling. Dermed har hun heller ikke behov for tilrettelegging så langt i svangerskapet. Som leder ser Rachel nå problematikken fra en annen side enn hun gjorde før.

– Vi har 35 årsverk i boligen, og har opptil tre gravide samtidig. Det er klart det skaper utfordringer på en arbeidsplass. Men vi får god hjelp av jordmor. Jordmødre har generelt bedre kompetanse enn fastlegene på dette området, mener hun. – Jordmor kan hjelpe oss med vurderingene, samtidig som det er vi som jobber her som vet hvor mye miljøet kan tåle. – Det har mye å si hvordan vi som er ledere tenker. Vi må si til den gravide at det er ikke hun som skal velge. Hun skal slippe å tenke at hun sluntrer unna, slik mange gjør hvis de ikke kan utføre alle arbeidsoppgaver som står i stillingsinstruksen, sier Rachel Harviken.

SKJERMER GRAVIDE: Da Rachel Harviken ble gravid, ble kommunens jordmor umiddelbart koblet inn for å bistå med tilrettelegging på jobben.

Fagbladet 10/2015 < 5

fag1510fels4-5.indd 5

26.11.15 12.17

AKTUELT

Diskriminering i norsk arbeidsliv skjer ved inngangen til arbeidslivet. Samme hindring gjelder for å bli aktiv i fagbevegelsen, ifølge en Fafo-undersøkelse. Dårlige språkkunnskaper og mangel på kunnskap om den norske modellen er et hinder – for eksempel forskjellen mellom forhandlinger og drøftinger, og kunnskap om trepartssamarbeidet mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og det offentlige.

Rett til utdanning uten opphold Unge som dropper ut av videregående skal slippe å vente til de er 25 år for å få en ny sjanse hvis kunnskapsministeren får det som han vil. Til våren skal kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) legge fram en melding om livslang læring og utenforskap. Som en del av dette arbeidet foreslår han å endre opplæringsloven slik at det blir en direkte overgang mellom ungdomsretten og voksenretten til videregående opplæring. Dette mener han vil hjelpe ungdom som har mistet eller brukt opp retten til videregående opplæring uten å ha fullført. Fagbladet skrev tidligere om Anna Simonsen, som var lei av

skolen, alenemor for to barn og droppet ut av skolen da hun var 21. Hun mistet retten til å fullføre videregående skole, og måtte vente til hun fylte 25. Det er denne gruppen statsråden vil fange opp og gi en ny sjanse. – Mange unge får et avbrudd på tre-fire år, slik det er i dag. Vi ønsker å tette dette hullet. Samfunnsøkonomisk er det bedre å gi dem utdanning enn at de går på Nav, sier Røe Isaksen til Dagsavisen. Forslaget fra Kunnskapsdepartementet omfatter ikke ungdom som

Foto: June Witzøe

Få innvandrere blir tillitsvalgte

NY SJANSE: Nytt regelverk kan hindre at skoletrøtte elever må vente i fem år før de kan fullføre videregående slik Anna Simonsen måtte.

har fullført videregående uten å stå, kun de som har droppet ut. Tekst: VEGARD VELLE

Gi alle en sjanse Flyktningene kunne så klart ha kommet til landet på et gunstigere tidspunkt, men vil det noen gang «passe»? Mange frykter at et allerede stramt arbeidsmarked, blir enda strammere. Siden oljeprisen kollapset, har flere tusen mistet jobbene sine. Når jobbene i olja forsvinner, får det ringvirkninger for resten av arbeidsmarkedet. I følge SSBs siste arbeidskraftundersøkelse, er arbeidsledigheten oppe i 4,6 prosent. Mange unge står også klare til å gå ut i arbeidslivet, men med det tøffe arbeidsmarkedet, er det ekstra vanskelig for dem å få jobb. I denne situasjonen ankommer tusenvis av flyktninger. Uansett hvor mange som kommer, uavhengig av tidspunkt og situasjonen i arbeidsmarkedet, skal vi ta i mot mennesker som

kommer til landet på en anstendig måte. De skal mottas med respekt, få en rask avklaring av sin søknad, rask integrering, språkopplæring og jobb. Og ikke minst skal de ha et sted å bo. Med sin kompetanse og fagkunnskap, har medlemmene i Fagforbundet mye å bidra med i dette arbeidet. Vi må snu oppfatningen om at flyktningene kun er en belastning for samfunnet. Som et av verdens rikeste land, er vi godt rustet til å ta i mot mennesker som flykter fra krig og undertrykking, terror og frykt. I tillegg til at vi både må ha hjerterom og husrom, er dette en gyllen sjanse til å få folk

uten arbeid inn i arbeidslivet. Mange av dem har kompetanse om norsk samfunns- og arbeidsliv som er viktig å bruke i integreringsarbeidet. Samfunnet har mange uløste oppgaver. De mest åpenbare er i omsorgsyrker, på institusjoner som sykehjem, skoler og barnehager. Eller til vedlikehold av offentlige bygninger, park- og idrettsanlegg og veibygging. Fagforbundet mener at alle har krav på en sjanse og at arbeid til alle er jobb nummer én. Vi må få på beina arbeidsmarkedstiltak som er tilpasset dagens utfordringer. Regjeringen må snarest gi kommunene og Nav virkemidlene de trenger, slik at de kan ta ansvar for mottak, integrering og arbeidsplasser til flyktningene. Snart er det jul, og mitt ønske er at alle skal få en fredelig avslutning på et urolig år og gå trygge, varme og håpefulle inn i 2016.

Mette Nord, forbundsleder

6 < Fagbladet 10/2015

fag1510fels6.indd 6

26.11.15 12.17

Foto: Werner Juvik

GEBYRØKNING fra 2004 til 2014: Oslo (RenoNorden og Norsk Gjenvinning) fra 1462 til 3449. Bergen (interkommunalt foretak) fra 1722 til 1929. Trondheim (interkommunalt foretak) fra 1241 til 1388. Stavanger (interkommunalt foretak) fra 1493 til 2224. Kristiansand (RenoNorden) fra 2162 til 3140.

Kan miste akuttfunksjoner Sykehusene i Narvik, Lofoten, Volda, Stord og Flekkefjord kan miste akuttfunksjoner, ifølge regjeringens Nasjonale helse- og sykehusplan. Helseministeren understreker at dette er et scenario, men at spørsmål som dreier seg om blant annet transport, geografisk tilgjengelighet og lignende, må besvares før det tas noen avgjørelser.

Foreslår «solidarisk lønnskutt»

FORDYRER: Oslos innbyggere har fått økt renovasjonsutgiftene aller mest, sammenlignet med 19 andre byer. Hovedstaden har hatt avfallshåndtering på anbud i mer enn 20 år.

Du betaler ekstra for avfallselskapenes profitt Bor du i en kommune som har satt innsamling av avfallet ditt ut på anbud, betaler du trolig ekstra mye for tjenesten. Det viser en fersk oversikt over utviklingen i avfallsgebyrer i landets 20 største kommuner. Innsamling av avfall fra husholdningene er en lovpålagt kommunal oppgave, som derfor skal utføres til kostpris – det vil si at kommunen ikke har lov til å tjene penger på å utføre oppgaven. Det hindrer ikke private selskaper i å ta ut profitt, en profitt du betaler gjennom det kommunale renovasjonsgebyret.

Dyrere med anbud Det politiske argumentet for å sette renovasjon ut på anbud, er at det skal bli billigere. Det har det ikke blitt, tvert imot, viser en fersk rapport fra forskningsstiftelsen DeFacto. Stiftelsen har gjennomgått utviklingen i de 20 største kommunene gjennom de ti siste åra. Tallene er entydige; rapporten dokumenterer både at gebyrene er høyest i kommuner med anbudsutsatt renovasjon og at kostnadsveksten har vært størst i disse kommunene fra 2004 til 2014. – Vi ser at gebyrene er markant høyere i kommunene der renovasjon er anbudsutsatt. Veksten

i gebyrene gjennom de ti siste åra har også vært størst i disse kommunene, bekrefter utreder Idar Helle i DeFacto.

Dårligere lønn og pensjon Det er tidligere påvist negative utslag for ansatte i anbudsutsatt renovasjon, med sterkt press på lønns- og pensjonskostnader for å vinne anbudskonkurransen. Lokale renovasjonsarbeidere finner gjerne annet arbeid. Ofte blir renovasjonen videreført med innleid arbeidskraft fra Øst-Europa. – I denne rapporten har vi tatt for oss og dokumenterer prisutviklingen for innbyggerne i kommuner der husholdningsrenovasjonen er satt ut på anbud, sier Helle. Til tross for lavere lønninger, reduserte pensjonskostnader og sterkt press på arbeidsvilkåra, så har altså tjenesten ikke blitt billigere, men heller dyrere for innbyggerne, ifølge rapporten.

Den nylig avgåtte Høyre-ordføreren i Hjelmeland, Trine Danielsen (bildet), mener alle ansatte i kommunen bør få kuttet lønna med fem prosent for å styrke kommunens økonomi. Neste år må kommunebudsjettet kuttes med 16 millioner kroner. Eks-ordføreren mener dette kan skaffe kommunen et økonomisk pusterom mens de utreder mer varige løsninger for å få kommuneøkonomien i balanse.

347.620 i lemmer var med t e d n u Fagforb et er mber. D n 1. ove å n re en p 6157 fle r. o fj i tid samme

Tekst: OLA TØMMERÅS

LES MER på fagbladet.no Fagbladet 10/2015 < 7

fag1510fels7.indd 7

26.11.15 12.16

colourbox.com

AKTUELT

Generalsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp vil forenkle mottakssystemet. Hun mener eksempelvis at syrere og eritreere, som nesten alle får innvilget opphold, bør få en forenklet behandling slik at de raskt kan komme seg ut i samfunnet. Tørres mener også at de 5000 som bodde i mottak før flyktningstrømmen startet for alvor, bør få lov til å bosette seg selv. Det vil redusere kostnadene og øke integreringen.

Vil kreve sekstimersdag Fagforbundet vil for alvor løfte kampen for sekstimersdag i Norge, ifølge forbundsleder Mette Nord. Det blir i tilfelle den første endringen i arbeidstid siden 1986, da vi gikk fra 40 til 37,5 timers uke.

Kan godta nulloppgjør Arbeidet starter allerede ved hovedoppgjøret til våren, men Mette Nord presiserer at først må

Tiltak mot radikalisering Regjeringen bevilger i år 17,5 millioner til arbeid mot radikalisering i kommunene. Østre Toten, Sel, Kvam, Gjerdrum, Eidsberg og Kvinnherad er blant distriktskommunene som har søkt om og får penger til konkrete tiltak. Utfordringene er særlig å hindre at folk drar til Syria, og å vite hva man skal gjøre om de kommer tilbake, ifølge Norsk institutt for by- og regionforskning.

pensjonen på plass, og på veien kan det bli aktuelt å godta et lønnsoppgjør som går i null. Fagforbundet har 345.000 medlemmer, og forbundet jobber hardt for å få satt seks timers arbeidsdag på dagsordenen. Nord mener kortere arbeidstid kan bremse forbruksveksten. I tillegg kan det gjøre at flere kan få jobb, flere vil kunne jobbe heltid og flere vil kunne jobbe lengre.

Ny Midtøstenrådgiver i LO Nadia Shabana (36) fra Palestina er Landsorganisasjonens nye forlengede arm i den arabiske verden, med kontor i Jordans hovedstad Amman. Jobben hennes blir blant annet å koordinere arbeidet med LOs partnere. Hun skal også holde LO løpende orientert om den sosiale og økonomiske utviklingen i hele den arabiske regionen.

Ønsker økt skattenivå

Foto: Tri Nguyen Dinh

– Det er så mange gode argumenter for å innføre sekstimersdag at vi har startet et arbeid for å løfte det inn i hovedoppgjørene de neste årene, sier Mette Nord til VG. – Vi har hatt dette som mål i mange år, men det er først nå vi for alvor me- PRESS: Mette Nord og Fagforbundet ner det er på tide å sette vil for alvor starte på dagsordenen. – Vi skal kampen for seks ikke ta alt i et jafs; det bør timers arbeidsdag. skje over tid, men vi er overbevist om at det er riktig vei å gå, sier hun.

Vil forenkle mottak av flyktninger

Forbundslederen understreker også at seks timers arbeidsdag er en bedre løsning for familier, hvor det blir enklere for begge foreldre å jobbe heltid. – Men for å få til denne ordningen, må det generelle skattetrykket opp. Nordmenn betaler 28,8 prosent i inntektsskatt, mens de til sammenlikning betaler 38,4 prosent i Danmark og 39,5 prosent i Tyskland, sier Nord til VG. Tekst: KNUT A. NYGAARD

SITATER FRA NETT

«Jeg ble klasserommets representant for en milliard muslimer.» Warsan Ismail, student

«Når demokratiet rystes i møtet med hensynsløs terror, vokser kravet om autoritær kontroll fram som sopp etter regn.» John Olav Egeland, kommentator i Dagbladet

8 < Fagbladet 10/2015

fag1510fels8.indd 8

26.11.15 12.16

Foto: Martine Grymyr

UNGDOM PÅ FRAMMARSJ

Ungdomskonferansen i Fagforbundet valgte et sentralt ungdomsutvalg for perioden 2015–2017. Det består av: Bak f.v. Are Alfsen Ødbehr, Mihajla Ilincic og Ana Myrlund. I midten f.v.: Ina Dorthea W. Olsen og Liz Yvonne Aslaksen. Foran f.v.: Mats Monsen (nestleder), André Thingvold Boberg, Martin Fægri og Christina Beck Jørgensen (leder).

I Sarpsborg har de hovedtillitsvalgte og den politiske ledelsen i kommunen laget et handlingsprogram for heltidskultur. signaler om hva de skal gjøre, ikke bare at de bør gjøre noe, sa Skauge, som understreket det gode samarbeidet med de tillitsvalgte. Ifølge Skauge er turnuskunnskap avgjørende for å få til en heltidskultur, og den hadde de tillitsvalgte, som ga gode råd til enhetslederne. – Enhetslederne er redde for budsjettene sine, men de bør se på utgiftene de har som følge av sykefravær og bruk av vikarer, sa hovedtillitsvalgt Eva Elisabeth Johansen i Fagforbundet. Skauge innrømmet at det var

Rundt halvparten av alle europeiske arbeidstakere mener at stress er utbredt på deres arbeidsplass, og at halvparten av alle tapte arbeidsdager har sammenheng med stress. Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt er det en positiv utvikling i det norske arbeidsmiljøet. De fleste trives og er motiverte i jobben, men innenfor helse, sosial, undervisning og serviceyrker er det arbeidsmiljøutfordringer og helseplager som kan knyttes til arbeidsrelatert stress.

39.127

medlemmer i Fagforbundet er under 30 år. De utgjør mer enn ti prosent av medlemsmassen.

Pris til Haugesund

Sammen for heltid – Vi kan ikke være med på den nedadgående spiralen små stillinger skaper for kvinner i helsesektoren, som dårlig økonomi og lav pensjon, sa rådgiver i HR-avdelingen Rebecca Skauge da hun presenterte kommunens handlingsprogram for politikere, rådmenn og hovedtillitsvalgte fra Songdalen, Lunner, Øvre Eiker, Bømlo og Høyanger. I Sarpsborg er målet en gjennomsnittelig stillingstørrelse på 80 prosent i løpet av neste år. – Vi har hundre ledere innenfor helse og sosial. De må få klare

Stress koster

VELLYKKET: – Tett samarbeid gjør heltidssatsingen mer effektiv, sa HR-rådgiver Rebecca Skauge.

krevende å bli enige om de 15 tiltakene i handlingsprogrammet. – Men det er nå, når vi skal sette i gang med tiltakene, at den virkelige jobben begynner, sa rådgiver Rebecca Skauge. Tekst og foto: NINA MONSEN

Årets Gi rasisme rødt kort-pris er tildelt fotallklubben Vard Haugesund. Fotballklubben har i flere år jobbet systematisk med integrering av barn med innvandrerbakgrunn, flyktninger og asylsøkere. Målet har vært å inkludere i et aktivt klubbmiljø med de rettigheter og plikter det medfører. Siden 2000 har idrettsutøvernes fagforbund Niso arrangert avstemning blant landets spillere for å kåre vinnere i ulike kategorier. Fagbladet 10/2015 < 9

fag1510fels9.indd 9

26.11.15 12.16

TEMA: Flere sykehjem blir kommunale

NÅ SKAL VALGLØ F

Kristi Klouman

231 kroner i timen

GRUNNLØNN: 390.962 KRONER. Hadde 25 års ansiennitet da sykehjemmet der hun jobbet ble anbudsutsatt. Nå har hun vært to år i privat sykehjem. Pensjon: Klouman mistet AFP-mulighet ved fylte 62 år og særaldersgrensen på 65 år for to år siden. Nå får hun rettighetene tilbake.

Chander Rekha

186 kroner i timen

GRUNNLØNN: 316.200 KRONER. Pensjon: To prosent innskuddsbasert pensjon. Vil få tjenestepensjon, AFP-rettighet og særaldersgrense på 65 år når kommunen overtar. 16 års ansiennitet fra privat sykehjem i Oslo.

10 < Fagbladet 10/2015

fag1510fels10-14.indd 10

26.11.15 12.15

Ø FTENE INNFRIS Tekst: OLA TØMMERÅS, SIDSEL HJELME og SIMEN AKER GRIMSRUD

I Oslo og Bergen vil politikerne ta sykehjemmene tilbake til kommunal drift. Det betyr høyere lønn og bedre pensjon for mange ansatte. Men noen av dem er også bekymret for å miste fleksibilitet og gode rutiner.

Foto: Werner Juvik

e er kolleger på samme arbeidsplass, har samme arbeidsgiver og gjør samme jobb. De har begge lang erfaring i yrket, men lønna er vesentlig forskjellig. Kristi Klouman kommer nylig fra et kommunalt drevet sykehjem. Hun ble virksomhetsoverdratt til Norlandia etter at Tåsenhjemmet i Oslo ble satt ut på anbud. Chander Rekha har hele sin fartstid i privat omsorg. Det har satt sitt preg på lønnsslippene. Lønnsforskjellen er mer enn femti kroner i timen. STORE FORSKJELLER: Jan Heimonen og Elin Kristiansen er plasstillits-

Foto: Werner Juvik

Fikk en vekker valgte ved Madserud sykehjem, som har vært på anbud i 13 år. De ble Etter at Norlandia vant anbudet på overrasket over hvor store lønnsforskjellene var blitt. Tåsenhjemmet, ble en del av staben overført til Madserudhjemmet, som også er drevet av Norlandia blitt vår neste arbeidsgiver? Attendo, Aleris, Unicare, på kontrakt fra Oslo kommune. spør Jan Heimonen. Det ble en vekker for ansatte og tillitsvalgte. Han og kollegene forteller at fleksibiliteten er stor i et – Vi visste at det var forskjell på lønn i offentlig og privat privat selskap – trolig bedre enn i kommunen. – Vi kan enkelt bytte vakter, og vi har stor frihet med sektor, men vi var ikke klar over hvor stor forskjellen var før vi fikk inn kolleger fra Tåsenhjemmet, sier ferieplaner. Det er positivt, men det betinger også våkne plasstillitsvalgte Jan Heimoen og Elin Kristiansen. tillitsvalgte. Fleksibilitet kan medføre at regler pushes, Derfor var de ansatte på Madserudhjemmet mer medgir Heimonen. spent enn folk flest da stemmene ble talt opp etter valget i Oslo. Valgresultatet ville gripe direkte inn i Forventer like lønnsvilkår deres arbeidshverdag. Neste år går nemlig kontrakten – Vi er spent på hvordan det vil slå ut på lønningene med Norlandia Care AS mot slutten. Hadde det forrige når kommunen overtar, sier Kristi Klouman og Chander byrådet sittet ved roret, skulle ny anbudsprosess, med ny Rekha. usikkerhet for de ansatte, ha startet i disse dager. Klouman har lang ansiennitet og tilleggsutdanning. – Norlandia er trolig en av de bedre private Hun ville uansett hatt høyre lønn enn Rekhas, men arbeidsgiverne, men anbud skaper usikkerhet. Med et kollegene konstaterer at forskjellene er større enn de liker. annet valgresultat ville vi snart vært ute på konkurranse Rekhas grunnlønn ville vært minimum 61.150 kroner i markedet igjen. Hvem ville vunnet anbudsrunden og høyere pr. år hvis hun hadde jobbet i et kommunalt

Fagbladet 10/2015 < 11

fag1510fels10-14.indd 11

26.11.15 12.15

TEMA: Flere sykehjem blir kommunale

sykehjem, i tillegg til AFP, særaldersgrense og tjenestepensjon. – Når vi gjør samme jobb, så bør lønna være ganske lik, sier Klouman. Hun begynte i yrket på slutten av 80-tallet, før omsorg ble et marked for flere aktører. – Den gangen hadde vi likt betalt. Ferdig med det. Overgang i Bergen På Odinsvei Bosenter i Bergen har de ansatte foreløpig bare lest i avisen at sykehjemmet skal over på kommunal drift. I ti år har sykehjemmet vært drevet av Aleris. 1. april går driftsavtalen ut, og den blir ikke fornyet. Erklæringen fra Bergens nyvalgte byråd er soleklar: «Sykehjem som er drevet av kommersielle aktører skal drives av kommunen eller private ideelle aktører når kontraktene går ut.» – Det er ikke tvil om at kommersielle aktører kan levere gode tjenester, men på lengre sikt vil det gå ut over noen når de skal tjene penger, sier Rebekka Ljosand (KrF), byråd for helse og omsorg i Bergen. Lavt sykefravær Om sykehjemmet drives privat eller offentlig er ikke det viktigste, mener hjelpepleier Bjørg Hopland (67), som

VARM MAT: Gunlaug Johannessen og Hans Christian Pettersen nyter hjemmelaget tomatsuppe på Odinsvei Bosenter i Bergen. – Her har vi mulighet til å gi omsorg for de gamle slik den skal være, sier hjelpepleier Bjørg Hopland (i midten).

også er tillitsvalgt for de ansatte. I likhet med mange av sine kolleger, har Bjørg jobbet på Odinsvei siden sykehjemmet åpnet i 2003. Hun sier at trivselen blant de ansatte er svært god. Nå er både hun og kollegene Inga Fanavoll (57) og Eva Gjæringen (64) bekymret for at mye av de gode rutinene og resultatene de har bygget opp skal forsvinne når ny arbeidsgiver overtar ansvaret om noen måneder. – Grunnen til at vi er her år etter år, er at vi kan gi omsorg for de gamle slik den skal være. Vi kjenner selv at det er bra, og vi ser at beboerne trives, sier Bjørg. Sykefraværet blant ansatte i pleie og omsorg er rekordhøyt mange steder. Ifølge Fafo-rapporten Fra fravær til nærvær var den i 2013–14 på 9,7 prosent. På Odinsvei har ledelse og ansatte jobbet aktivt for å redusere sykefraværet, og konstaterer fornøyd at det nå er på 5,2 prosent. Tett på avgjørelsene Inga har jobbet på Odinsvei siden sykehjemmet åpnet i 2003. Hun bekymrer seg ikke for skifte av arbeidsgiver, men framholder betydningen av raske beslutninger. – Nå har vi det veldig greit, for eksempel om vi trenger vikar. Vi får ta det som det kommer, men for meg er

12 < Fagbladet 10/2015

fag1510fels10-14.indd 12

26.11.15 12.15

Foto: Ingvild Festervoll Melien

Virksomhetsoverdragelse Hvis en ny arbeidsgiver overtar arbeidsplassen din, sikrer arbeidsmiljøloven deg noen rettigheter. Du kan blant annet velge å fortsette hos opprinnelig arbeidsgiver hvis skiftet medfører vesentlige endringer i arbeidsvilkårene dine. Blir du med, skal du få beholde din individuelle arbeidsavtale og pensjonsordning. Tidligere tariffavtaler overføres også til ny arbeidsgiver, som imidlertid kan reservere seg.

trivsel viktigere enn lønn og pensjon. Jeg er redd det store apparatet skal styre, at det for eksempel ikke blir rom for raske avgjørelser, sier hun. Kommunen vil lære av de ansatte Byråd Rebekka Ljosland mener de ansatte ved Odinsvei Bosenter ikke skal bekymre seg for at arbeidshverdagen skal bli dårligere hvis kommunen tar over. Ljosland sier kommunen gjerne vil lære av de ansatte. – Kommunen tilbyr gode helsetjenester, men vi kan alltid bli bedre. Kommunen sitter ikke på alle svarene, og vi skal lære av dem som har klart å få lavt sykefravær og kort vei til ledelsen. Vi vil ha med dem som jobber der videre, og videreføre det som fungerer godt. Det er ikke bare kommersielle som har lavt sykefravær, det har også mange ideelle stiftelser, sier Ljosland. På nivå med kommunen Om de ansatte vil tjene eller tape økonomisk på at Odins vei går over på kommunal drift, er vanskelig å få oversikt over. Sammenligner vi minimumslønna i kommunen og Aleris, er lønna for faglærte gjennomgående høyest i kommunen. Samtidig gir ikke minimumslønn et korrekt

Eldreomsorg på

anbud

Sju prosent av norske kommuner har konkurranseutsatt eldreomsorg. Antallet plasser i profittdrevne sykehjem økte fra rundt 1600 til nesten 2600 mellom 2011 og 2014, en økning på nær 60 prosent. De største omsorgsselskapene er Unicare, Attendo, Norlandia og Aleris. «Velferdsprofitørene», Linn Herning (2015), «Konsekvenser av konkurranseutsetting», Fafo (2013)

Kontrakter med private sykehjem 16 av 27 kommersielle sykehjem fins i Oslo og Bergen. Når kontraktene går ut, vil de nye byrådene at kommunen selv eller ideelle organisasjoner overtar driften. Sykehjem Søreide sykehjem Odinsvei bosenter Madserud sykehjem Ammerudlunden Manglerudhjemmet Uranienborghjemmet

Driver Aleris omsorg Aleris omsorg Norlandia Care Unicare Omsorg Unicare Omsorg Aleris omsorg

Kontrakt går ut: April 2016 April 2016 September 2016 April 2019 Juni 2019 Juni 2019

Kommunevalget i 2019 avgjør framtida for disse sykehjemmene: Tåsenhjemmet Norlandia Care Desember 2019 Kantarellen bo- og rehab. Aleris omsorg Juni 2020 Smestadhjemmet Unicare Omsorg September 2020 Rødtvet sykehjem Attendo September 2020 Hovseterhjemmet Unicare Omsorg Oktober 2020 Paulus sykehjem Attendo Oktober 2020 Lambertseter sykehjem Aleris omsorg Februar 2021 Fagerborghjemmet Unicare omsorg April 2021 Oppsalhjemmet Norlandia Care Mai 2021 Romsås sykehjem Attendo September 2021

bilde av faktisk lønnsnivå. Ansatte både i privat sektor og i kommunen har lokale og også individuelle tillegg som gir et mye mer sammensatt bilde. Aleris har en innskuddsbasert pensjonsordning, hvor arbeidsgiver betaler inn tre prosent av lønna og arbeidstaker to prosent. Ansatte på kommunale sykehjem har offentlig tjenestepensjon, hvor de ansatte er garantert en sum i pensjon, ofte 66 prosent av sluttlønna. – Det kan være noen forskjeller, men ifølge beregninger gjort av Norwegian Insurance Partner, som har høy kompetanse både på offentlige og private pensjonsordninger, så vil de unge vil få en bedre ytelse med vår pensjonsordning. De godt voksne får omtrent den samme ytelsen som hvis de hadde hatt offentlig tjenestepensjon. Vi har også en mer fleksibel AFP-ordning og en bedre uføredekning enn i offentlig sektor. Vi ønsker å være konkurransedyktige på lønn og pensjon, sier Geir Lægreid, direktør for Omsorgstjenester i Aleris, som driver to sykehjem i Bergen og tre i Oslo. – Vil få bedre pensjon i kommunen Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag mener derimot at de aller fleste vil komme best ut med offentlig tjenestepensjon.

Fagbladet 10/2015 < 13

fag1510fels10-14.indd 13

01.12.15 11.33

TEMA: Flere sykehjem blir kommunale

Foto: Ingvild Festervoll Melien

DRAGKAMP om sykehjems-kontraktene 15 sykehjem er drevet av kommersielle aktører i Oslo, 13 av ideelle organisasjoner uten profittkrav og 28 av kommunen selv. Kontraktene for samtlige av de ideelle og fire av de kommersielle går ut i inneværende periode. Direktør Dag Ekelberg i NHO Service og finansbyråd Robert Steen (Ap), har svært forskjellig oppfatning av hvem som bør drifte dem.

DAG EKELBERG SPENT PÅ OVERGANGEN: – Vi får ta det som det kommer, men for meg er trivsel viktigere enn lønn og pensjon, sier Inga Fanavoll, her sammen med beboer Valborg Glambek på Odinsvei Bosenter.

– Når du sammenligner private pensjonsordninger med dagens offentlige tjenestepensjon, vil de unge komme bedre ut i det private. Det er fordi dagens offentlige tjenestepensjonsordning er for dårlig, og derfor jobbes det nå med å endre den. Vårt utgangspunkt er at den vil endres innen dagens unge når pensjonsalder. Når det gjelder eldre arbeidstakere, vil de i det store og hele komme bedre ut med offentlig tjenestepensjon, sier Fuglevaag. STEINAR FUGLEVAAG – En privat AFPordning er kanskje mer fleksibel for dem som har jobbet lenge nok og har en bra lønn, men lavlønte og deltidsansatte vil komme bedre ut ved å være ansatt i kommunen. De ansatte vil få flere goder hvis sykehjemmet tas over av kommunen. – I dag har ikke hjelpepleierne på private sykehjem særaldersgrense som gjør at de kan gå av når de fyller 65 år. Den retten vil de få hvis de blir kommunalt ansatt. De får også en bedre etterlattepensjon og gruppelivsforsikring. I tillegg har kommunens ordning bedre regulering av pensjoner som utbetales, enn det private selskaper har. Generelt oppfatter vi den offentlige uførepensjonen som bedre og mer fleksibel enn hos private aktører, sier Steinar Fuglevaag

«I de fleste tilfeller vil du få mer i pensjon ved å jobbe på et kommunalt sykehjem enn på et privat.»

– Ingen har blitt søkkrike ved å drifte sykehjem. Kommunen burde heller spørre seg om kostnadene ved å rekommunalisere. Kommersielle plasser koster 828.000 kroner, mens kommunens egne koster 941.000.

ROBERT STEEN

Oslos nye politiske ledelse vil ikke la skattepenger gå til profitt for kommersielle aktører.

– Kommersielle aktører kan ikke vise til høyere effektivitet enn sykehjem drevet i egenregi, og prisforskjellen er marginal. Forskjellen er at de tar ut profitt som finansieres av dårligere pensjon for de ansatte.

– Vi har ikke akseptert premissene NHO legger til grunn for å definere et samarbeid med kun ideelle aktører som ulovlig. Utgangspunktet vårt er at ingen flere ansatte skal utsettes for at jobbene deres settes på anbud.

– Vi mener det er ulovlig forskjellsbehandling at kun ideelle aktører får delta i anbudskonkurranser. Det er nok å gjøre for alle, uansett eierform. Flere typer aktører fremmer mangfold.

Oslo vil fortsette samarbeidet kun med ideelle organisasjoner. NHO har klaget slik praksis inn for ESA.

– Det er nok å gjøre for alle typer aktører. Det må være positivt at flere kan foreslå løsninger for utfordringene i sektoren.

Det blir stadig flere eldre, og utfordringene i omsorgssektoren øker.

– Oslo kommune er fortsatt den største og mest erfarne sykehjemsdrifteren. Omsorg er ikke bare bygninger og pasienter, men også ansatte.

14 < Fagbladet 10/2015

fag1510fels10-14.indd 14

26.11.15 12.15

ERSKO. . . T IN V E D O G G VARME O Oppgi kode «FFB» og få

Gå med trygghet!

200,avslag på piggsko

SafeWalker med brodder eller IceLock

899,-

• Vanntette sko med foring så du holder deg varm gjennom hele vinteren • Velg mellom sko med brodder, eller sko med IceLock-teknologi, et piggfritt antisklimateriale • Benytt sjansen i dag! Skaff deg en av våre bestselgere!

Bestselger

Årets gavetips!

Perfekt etter en lang arbeidsdag!

Se og bli sett i vintermørket!

Kanskje årets morsomste gave!

Kozy Pillow

X-cap - Lue med lys

Egg Master Omelettlager

699,-

299,-

Ring og bestill på tlf. 0 46 46, kom innom en av våre mange butikker, eller besøk oss på vår nettside:

fag1510fels15.indd 15

26.11.15 12.15

Fagforbundet:

TRUER BARNEHAGEGIGANT MED

SØKSMÅL

Hvis Bergen kirkelige fellesråd velger å gå videre med planene om å skille ut deler av virksomheten i aksjeselskaper, varsler Fagforbundet søksmål. Tekst: PER FLAKSTAD

ergen kirkelige fellesråd driver i dag 20 barnehager i Bergen. Noen av dem er allerede egne aksjeselskaper som er kjøpt opp av fellesrådet, andre er rene menighetsbarnehager. For å finansiere oppkjøp og nybygg har fellesrådet tatt opp 420 millioner kroner i lån. Nå planlegger fellesrådet å skille ut driften i en konsernstruktur med Akasia Holding AS som konsernspiss med fem aksjeselskaper: Akasia Barnehage AS, Akasia Eiendom AS, Akasia Eiendomsforvaltning AS, Akasia Regnskap AS og Akasia Kirke og Gravplass AS. Mange av Fagforbundets medlemmer som i dag er ansatt i Bergen kirkelige fellesråd, vil etter planen få overført ansettelsesforholdet sitt til et av disse selskapene. Konsekvenser ikke avklart Fagforbundet reagerer på fellesrådets planer, og i et brev til Bergen kirkelige fellesråd skriver forbundsadvokat Børge Benum at selskapsdannelsen er i strid med kirkelovens paragraf 14, og at drøftingsplikten med de tillitsvalgte ikke er oppfylt. Benum skriver også at prosessen overfor menighets-

rådene er kritikkverdig. Etterforbundets oppfatning er rådene bedt om å gi tilbakemelding på om de ønsker å være med på selskapsdannelsen uten at de økonomiske og juridiske konsekvensene er tilstrekkelig avklart. Fagforbundet har varslet søksmål hvis fellesrådet går videre med planene.

Betydelig gjeld Det nye selskapet vil overta en gjeld på over 500 millioner kroner, og ifølge Fagforbundet er det uklart hvilke konsekvenser dette vil kunne få for menighetsrådene og deres medlemmer. Forbundet mener også at oppgaver som fellesrådet er pålagt å gjøre, ikke uten videre kan overføres til andre rettssubjekter, for eksempel aksjeselskaper. Ved å gjøre dette, forsvinner blant annet beskyttelsen mot å kunne gå konkurs. Forbundet vil stoppe planene «Menighetsrådene kan ganske enkelt ikke ta stilling til selskapsdannelsen før de helt sentrale spørsmål om lovlighet i forhold til kirkelovens § 14, og om eventuelt på hvilke vilkår DnB samtykker til gjeldsovertakelse og hvilke konsekvenser dette kan få for menighetsrådene er nærmere redegjort for,» skriver forbundsadvokat Benum. Fagforbundet mener derfor prosessen må stanses inntil menighetsrådene kan få avklart dette.

SØKSMÅL: Dersom Bergen kirkelige fellesråd fortsetter sine konsernplaner for blant annet barnehagedrift, truer Fagforbundet med å saksøke dem.

Fellesrådet avviser Bergen kirkelige fellesråd bestrider anførslene og påstandene til Fagforbundet i et svarbrev:

16 < Fagbladet 10/2015

fag1510fels16-18.indd 16

26.11.15 12.14

«DET ER FØRSTE GANGEN VI SER EN SLIK KOMMERSIELL TENKNING FRA ET FELLESRÅD, OG VI ER SVÆRT BEKYMRET FOR HVILKE KONSEKVENSER DETTE KAN Haukås, Fagforbundets ÅPNE OPP FOR.» Trude kompetansesenter i Hordaland

«Å opprette aksjeselskap ligger innenfor det et sokn kan gjøre. BKF har således lovlig adgang til å overføre virksomheten, som Akasia BKF i dag driver, til Akasia AS,» skriver fellesrådet.

ULOVLIG: Bergen kirkelige fellesråd vil organisere driften på en måte som strider mot kirkelovens paragraf 14, mener Fagforbundets advokat Børge Benum.

Fellesrådet vil ha konsern På spørsmål om hvorfor Bergen kirkelige fellesråd mener det er fornuftig å etablere en konsernstruktur med flere aksjeselskap, svarer kirkeverge Kjell Bertel Nyland slik: – Når vi har spredd virksomheten vår på denne måten, mener vi denne formen for selskapsdannelse er den beste måten å skille de ulike formene for drift fra hverandre på en ryddig måte. Etter min mening vil en slik selskapsdannelse få oss helt à jour i forhold til kirkelovens bestemmelser, sier Nyland.

< Fagbladet 10/2015 < 17

fag1510fels16-18.indd 17

26.11.15 12.14

Foto: colourbox.com

Sier de må legge ned eller selge Ifølge Bergen kirkelige fellesråd er det nødvendig å skille ut deler av virksomheten i ulike aksjeselskaper fordi dagens virksomhet er lite forenelig med kirkelovens bestemmelser. I dag er BKF Akasia underlagt fellesrådet, mens Akasia AS er et privatrettslig selskap. Driften er underlagt ulike juridiske og økonomiske rammebetingelser. Ved å samle virksomheten, vil hele Akasia kunne styres etter samme juridiske regelverk og økonomiske rammevilkår. Alternativet til å flytte virksomheten vil ifølge fellesrådet være at deler av dagens virksomhet i Akasia BKF enten må legge ned eller selges. Salg er lite realistisk, siden barnehagene er små og ligger delvis på kirkelig grunn. Bekymret for konsekvensene De tillitsvalgte i Fagforbundet og Delta i Bergen har lenge vært skeptisk til at menighetene skal bli aksjeeiere og at mange av de ansatte vil bli overført fra fellesrådet til de nye aksjeselskapene. – Vi mener våre medlemmer står i fare for å miste ret-

tigheter, blant annet i form av lavere pensjon siden de går fra en ytelsesordning til en dårligere innskuddsordning. I tillegg vil alle som er over 55 år miste retten til AFP, sier rådgiver Trude Haukås ved Fagforbundets kompetansesenter i Hordaland. – Det er første gangen vi ser en slik kommersiell tenkning fra et fellesråd, og vi er svært bekymret for hvilke konsekvenser dette kan åpne opp for, sier hun. – Tenker ikke kommersielt Kjell Bertel Nyland avviser at de tenker kommersielt: – Vi mener tvert imot at etableringen av en slik selskapsstruktur vil bidra til å sikre arbeidsplasser for de ansatte. Våre menighetsbarnehager går i dag med underskudd, og ved å samle barnehagedriften i et aksjeselskap sørger vi for gode rammebetingelser for driften, sier kirkevergen. – Selvsagt erkjenner vi at det handler om tariffavtaler og pensjoner når ansatte skal overføres fra fellesrådet til et aksjeselskap. Men vi har vært tydelig på at ingen ansatte skal tape noe på dette, sier han. Ønsker rask avklaring Fellesrådet skriver i svarbrevet til Fagforbundet at ingen av partene vil være tjent med en langvarlig prosess for domstolene, og avslutter med at det er helt nødvendig å gjøre endringene raskt for å rydde opp i fellesrådets misforhold til kirkeloven og for å sikre fortsatt virksomhet i menighetsbarnehagene.

GRAVPLASS AS: Ett av aksjeselskapene vil være Akasia Kirke og Gravplass AS.

Foto: Scanpix

Kirkevergen opplyser at 18 av 25 menighetsråd er positive til å gå inn i en selskapsdannelse slik fellesrådet legger opp til. – Ingen har så langt sagt nei, men en håndfull av menighetsrådene er ikke klare ennå. Vi har satt en betenkningstid på to år, slik at det er fullt mulig å slutte seg til senere, sier Nyland.

FORNUFTIG: Kirkeverge Kjell Bertel Nyland mener Fellesrådet har funnet en organisering som er både lovlig og fornuftig.

18 < Fagbladet 10/2015

fag1510fels16-18.indd 18

26.11.15 12.14

NOSTALGISK UTENPÅ - HIGHTECH INNI Veil.: 4.199,Kun:

BESTSELGER!

3.699,Inkl. DAB+ og Bluetooth!

Kun:

199,-

DAB+ og FM-radio

CD-spiller

Platespiller

Kassettspiller

USB-lagring/-avspilling

USB minnepinne 8 GB

Kun:

199,-

Reservestift

Kun:

299,-

Platerengjøringssett

Kun:

899,-

Platebord

• Innebygd DAB+ radio med teleskopisk antenne • Bluetooth for avspilling av lydﬁler fra smartphone eller nettbrett • FM-radio og 75 Ohm husantenneinngang • Integrerte stereohøytalere 2 x 5W (RMS) som gir god lyd • Equalizer med 5 ulike valgmuligheter for klang • Platespiller for LP’er (33), singleplater (45), “steinkaker” (78) • Kassettspiller med hurtigspoling • Programmerbar CD-spiller for audio-CD og Mp3-CD • USB-inngang for avspilling og lagring av musikk fra radio, plater, CD, kassett, Mp3-disc og Bluetooth • Inngang for eksterne avspillingsenheter • Tilkobling av eksterne høyttalere mulig (forsterker nødvendig) • Fjernstyring av alle funksjoner via godt lesbart LED-vindu • Norsk bruksanvisning • Språkvalg i display: norsk, svensk, engelsk, tysk, nederlandsk • Flott kabinett i massiv eikeﬁnér • Mål (b/d/h) 51x35x22 cm (42/52 cm åpnet) For ekstra tilbehør, se småbildene med hvit bakgrunn

Informasjon og bestilling: www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52 Retro_7-i-1_Fagbladet_230x280.indd 1 fag1510fels19.indd 19

Fagbladet 4/2015 < 19

25.03.15 18.26 26.11.15 12.14

Portrettet

Tekst: VEGARD VELLE Foto: CHRISTIAN VASSDAL

Hun er en som aldri sier nei, ifølge sine venner. Hun er medmennesket som ikke klarte å se vekk da syriske asylsøkere begynte å strømme til Norge i tusentall.

Flyktninghjelperen Maren-Anne Haslie Alder: 36 år Aktuell med: Arkitekt bak ny paraplyorganisasjon, som springer ut av Welcome to Refugees Norway

Maren-Anne Haslie har alltid hatt vanskelig for å motstå utfordringer. Et eksempel er da hun mislikte musikken en kveld hun var ute på byen, og lirte av seg at den jobben kunne hun gjøre bedre selv. Dagen etter fikk hun en telefon fra innehaveren av utestedet. Han kunne meddele gårsdagens gjest at hun nå sto oppstilt på en ledig slot som DJ på utestedet to uker etter. Maren-Anne tok utfordringen, stilte ved miksebordet med forkjærlighet for gammel funk, og har siden fortsatt å være DJ på si. Det er muligens den samme spontaniteten som kastet henne inn i høstens flyktningabeid. Men det var respekten for medmennesker som fikk henne til å fortsette. – Respekt for andre, det å behandle andre som du vil de skal behandle deg, ligger til grunn for alt. Jeg har aldri opplevd å møte mennesker med respekt uten at den blir gjengjeldt. De gangene jeg har smilt til en flyktning, har jeg klart å bryte isen. Det skal ikke mer til. De er mer redd meg enn jeg er dem. En bølge av solidaritet har preget Norge denne høsten. Den har tatt form av bestemødre som har strikket sokker og gensere, mødre og fedre som har samlet inn ullpledd, klær, leker og medisiner, frivillige som har arrangert fotballturnering, flyktningkafé og konsert, familier som har meldt seg som fosterforeldre, folk i lokalmiljøet som har stilt

opp som flyktningguider og fagforeninger som har gitt økonomisk støtte. Maren-Anne har tidligere jobbet som prosjektleder, og så behovet for en som kunne samle trådene. Hun tok saken i egne hender og organiserte en kjørepool, koordinerte og ivaretok de frivillige administratorene i Facebook-gruppene til Refugees Welcome to Norway og satte opp nettsiden rwtn.no. Facebook-gruppen Refugees Welcome to Norway hadde ca. 85.000 medlemmer i midten av november. Den nybakte flyktningaktivisten stilte med roen sin, med et avvæpnende smil og et ja. Alltid ja. Hennes mantra er: «Ja, det kan jeg sikkert!» Det kan heldige venner fortelle om. De har en barnevakt som gjerne stiller opp på kort varsel. For eksempel den gangen hun tok på seg å være reserveforelder for datteren til et vennepar som reiste til New York en ukes tid. De siste månedene har hun løftet vekten av skuldrene til et talløst antall flyktninger. Aktivister som har brukt fritida si på å være sammen med nye landsmenn kan bevitne at mye ville vært annerledes uten medmennesket Maren-Anne. Hun har vært til stede høyt og lavt, sent og tidlig, online, telefonisk og fysisk siden slutten av august. I september sov hun i snitt tre timer per natt, enda hun vanligvis trenger åtte. På dagtid jobbet hun hos Dell, på etter-

20 < Fagbladet 10/2015

fag1510fels20-22.indd 20

26.11.15 12.14

Foto: Christian Vassdal Fagbladet 10/2015 < 21

fag1510fels20-22.indd 21

26.11.15 12.14

Portrettet

«Jeg følte jeg ikke fortjente å sove i ei varm seng når andre frøs og trengte meg. I stedet fortalte jeg andre at de måtte ta vare på seg selv.» middager, kvelder, netter og tidlige morgener var hun til stede for alle som ville bidra utenfor politiets utlendingsenhet på Tøyen i Oslo. Spørsmålene haglet inn. De frivillige spurte, pressen presset på og folk flest ønsket svar på hva som skjedde, hvor det skjedde og hvordan de kunne bidra? Først i slutten av oktober, da en slektning døde, merket hun hvor trøtt og sliten – og hvor sulten – hun var. Fem kilo var borte, og hun slet med plagsomme tanker – hele høsten virket som en grøt. Det oppadgående adrenalinrushet tok slutt. – Jeg følte jeg ikke fortjente å sove i ei varm seng når andre frøs og trengte meg. I stedet fortalte jeg andre at de måtte ta vare på seg selv, forteller hun. Da var det godt å ha familien. Tantebarna er vant til at til Tante måne, som hun kalles, stikker innom og ablegøyer. Spesielt om hun har hatt en dårlig dag på jobb. Da reiser hun hjem til søsteren og holder den lille nevøen sin i armene. Det er den beste formen for meditasjon. Da løser alt seg. Hun er på lag med barna og tar ikke ting så nøye. Tante måne ber ikke barna rydde etter seg, siden

hun selv foretrekker å spille gitar framfor å plukke opp klær fra gulvet. Unge Haslie vokste opp med lærerforeldre i Rygge i Østfold og siktet seg også selv inn mot læreryrket. Men én ting kunne hun ikke akseptere – barn som ikke ble behandlet ordentlig av foreldrene sine. Da hun ble fortalt etter endt praksisperiode at barnevernssaker var noe hun som lærer ville venne seg til, la hun like godt vekk hele lærerkarrieren før den var begynt. – Rettferdighetssansen min er så sterk at barn som ikke blir behandlet som barn, ønsket jeg aldri å bli vant til. I studietida reiste Maren-Anne til Vestbredden og opplevde trakassering fra israelske soldater med maskingevær. I Cape Town besøkte hun cella til Nelson Mandela. Engasjementet mot urettferdighet ble ikke noe mindre av disse erfaringene. Maren-Anne er også kjent for å ha mange jern i ilden. Hun flyttet til Oslo for å satse på innebandy, og vant både norgesmesterskap

og trente med landslaget. Hun jobbet med dubbing av barne-tv og lånte stemmen sin til dinosaurtoget. Men etter noen år i Oslo gikk hun lei. – Jeg følte jeg levde som i filmen Groundhog day, der Bill Murray spiller værmelderen som gjør de samme tingene hver eneste dag, sier de samme tingene til de samme menneskene, på de samme stedene. Under voldtektsbølgen i Oslo i 2011 fant Maren-Anne ut at det fikk være nok. Hun følte seg ikke lenger trygg på gatene i hovedstaden, og flyttet like godt til København og fikk seg jobb. Etter noen år kom hun seg hjem for å være der for foreldre og familie. Og i tide for å være til stede for flyktningene. – Flyktningstrømmen krever at vi må bestemme oss for hvem vi skal være som nasjon, som mennesker. Jeg ønsker å være en som bidrar til at nye naboer føler seg velkomne, fastslår hun. Neste prosjekt er å få en ny organisasjon for migranter opp å stå. Organisasjonen skal koordinere og bistå det frivillige arbeidet tusenvis av aktive legger ned for flyktninger og asylsøkere over det ganske land. Og deretter… Etter det skal hun finne seg en mann å elske og få barn med. – Mennesket er ikke skapt for å leve alene, mener Maren-Anne.

22 < Fagbladet 10/2015

fag1510fels20-22.indd 22

26.11.15 12.14

r! Vendba to for Ă¨n! g Gir de

fag1510fels23.indd 23

26.11.15 12.13

BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret:

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø

Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Kjetil Edvardsen Juss

Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Magne Gundersen Forsikring

Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt. Det er derfor hun eller han er der.

Bør hovedverneombudet være kontaktperson? SPØRSMÅL: Vi har en person som er i arbeidstrening (fra Nav) hos oss. Hun har store atferdsproblemer, virker aggressiv og har problemer med å innrette seg etter instrukser. Mitt arbeidsmiljø har blitt betydelig forringet av det ekstra presset. Hovedverneombudet har avvist mine meldinger og ivaretar bare kvinnen i arbeidspraksis. Er det forenelig med hovedverneombudets oppgaver også å være kontaktperson? L.L SVAR: Vi er for et inkluderende arbeidsliv. Alle må få minst én sjanse, og det må også gjelde dem av oss som har atferdsproblemer. Nav har ansvaret for tiltaksdeltakeren; legge til rette for at utprøving og praksistrening foregår på en forsvarlig måte. Arbeidsgiveren har ansvar for at alles arbeidsmiljø er ivaretatt. Før noen kommer ut på arbeidstrening, skal Nav ha vurdert vedkommendes muligheter og behov på den ene siden, og hva virksomheten har av tilbud og muligheter på den andre siden. Sjansene for at det blir en god match må være til stede.

Hvem som skal være kontaktperson i virksomheten er opp til arbeidsgiveren å bestemme. Før beslutning må det selvsagt ligge til grunn en vurdering av nødvendig kompetanse og egnethet. At hovedverneombudet blir valgt som kontaktperson, kan skyldes at vedkommende er særlig godt egnet. Men du stiller et viktig spørsmål; kan dette oppfattes som en uheldig dobbeltrolle? Verneombudet/hovedverneombudet skal se til at arbeidsmiljøet er tilrettelagt slik at unødvendige belastninger unngås. Når vi inkluderer arbeidstakere med særlige behov og tilrettelegger oppgaver for dem, skal det ikke gå på bekostning av alle andres forsvarlige arbeidsmiljø. Vi strekker oss vanligvis langt for å gi folk en sjanse, men grensen er overskredet om noen blir skadelidende og sykmeldt grunnet overbelastning. En som er oppnevnt som kontaktperson må være særlig lydhør for innspill fra omgivelsene, slik at det blir en vellykket praksistid. For mange i arbeidstrening er bare det å være i faste

arbeidsformer helt spesielt, og de trenger ofte mer enn vanlig tett oppfølging. Det er ikke noe i lovverket som tilsier at hovedverneombudet ikke kan ha denne dobbeltrollen, men det krever en stor grad av åpenhet om situasjonen og behovene. Til sjuende og sist er det alltid arbeidsgiveren som har ansvaret for hvordan arbeidsmiljøet utvikler seg, og Nav som har ansvaret for oppfølging og tilrettelegging for tiltaksdeltakeren. Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Boligsparing SPØRSMÅL: Må jeg avslutte BSU-kontoen og bruke pengene som egenkapital når jeg kjøper bolig? Eller kan jeg fortsette sparingen i BSU til jeg har nådd grensen på 200.000 kroner? A. C.

SVAR: I utgangspunktet skal du ha 15 prosent egenkapital ved lån til bolig. Svaret på spørsmålet ditt avhenger av hvor mye egenkapital du har totalt og om du har mulighet for å stille ekstra sikkerhet for boliglånet. Mitt råd er å ta dette opp med rådgiveren din i banken for å få en konkret vurdering av hvilke muligheter du har. For deg er det utvilsomt en fordel å spare lengst mulig i BSU for å utnytte skattefradraget maksimalt. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

24 < Fagbladet 10/2015

fag1510fels24-25.indd 24

26.11.15 12.13

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Sykepenger til støttekontakt SPØRSMÅL: Undertegnede

har kontrakt som støttekontakt, den ble undertegnet da jeg var 69 år. Sitat fra kontrakten: «Oppdragstaker er ikke arbeidstaker. Ferie- og arbeidsmiljøloven gjelder ikke. Oppdragstaker gis rett til ferie, men kommunen betaler ikke feriepenger eller godtgjøring i ferie. Kommunen betaler ikke godtgjørelse under sykdom, men oppdragstaker har rett til sykepenger fra Folketrygden fra og med 17. fraværsdag.» Saken er den at jeg i april 2014 ble hofteoperert og sykmeldt i tre måneder. Etter kontrakten skal jeg fra og med 17. fraværsdag ha sykepenger. Svaret på dette, etter å ha snakket med konsulenten for støtteordningen, Nav og Fagforbundet lokalt, er de samme: Jeg fylte 70 år en måned før operasjonen, og etter fylte 70 år har jeg ikke krav på sykepenger. Dette er det ingen opplysninger om i kontrakten. Hvordan kan det ha seg at en slik tilleggsopplysning kommer inn på et senere tidspunkt. Er dette riktig og lovlig? Hvis jeg hadde blitt operert

eksempelvis en måned før jeg fylte 70 år, vil dette også si at jeg da bare hadde hatt rett på sykepenger fram til jeg rundet 70? Jeg mener at jeg har rett til sykepenger i tråd med min kontrakt. G.K.

SVAR: Norske kommuner benytter seg av et stort antall støttekontakter i en svært viktig omsorgsfunksjon. Det har lenge vært strid om avlastere, støttekontakter og lignende skal behandles som arbeidstakere eller som oppdragstakere. Arbeidsmiljøloven sier at alle som arbeider i annens tjeneste skal være omfattet av arbeidsmiljøloven. For kommunalt ansatte betyr det at man samtidig blir omfattet av det kommunale tariffavtalesystemet. I sum tilbyr arbeidsmiljøloven og tariffavtalene et godt utbygget vern på en rekke områder – blant annet ved sykdom. Høyesterett avsa en dom i 2013 som slo fast at en avlaster i Oslo kommune var arbeidstaker. En nylig dom fra Frostating lagmannsrett slår fast at en støttekontakt i Ålesund kommune er arbeidstaker.

Det første spørsmålet av betydning for deg er følgelig om du egentlig skal behandles som arbeidstaker. Jeg mener du skal det – og at du da er omfattet av det samme vernet som andre kommunalt ansatte. I så tilfelle skal du ha sykepenger på samme måte som alle andre kommunalt ansatte – fra første dag. I ditt tilfelle – hvis du skal forholde deg til kontrakten din – er du henvist til folketrygdloven. Du har her fått til svar at du ikke får sykepenger etter fylte 70 år. Folketrygdloven § 8-3 sier blant annet følgende: «Det ytes ikke sykepenger til medlem som er fylt 70 år.» Det ser derfor ut til at du har fått riktig svar fra dem du har snakket med. Spørsmålet er da om de kommunale tariffavtalene gir deg bedre rettigheter – og som du ville kunne gjøre gjeldende dersom du blir behandlet som arbeidstaker. Spørsmålet om sykepengerettigheter etter hovedtariffavtalen for arbeidstakere over 70 år kan jeg ikke gå nærmere inn på her.

Kjetil Edvardsen, forbundsadvokat

Student i utlandet SPØRSMÅL: Gjelder LOfavør Studentforsikring for meg som studerer i Nederland? H. B. SVAR: Student- og lærlingforsikringen består av en ulykkesforsikring og en standard reiseforsikring. Reiseforsikringen gjelder for reiser på inntil 60 dager. Ulykkesforsikringen gjelder for midlertidige opphold utenfor Norden i inntil ett år. Som utenlandsstudent er ikke dette den rette forsikringen for deg.

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med Ansa, organisasjonen for norske studenter i utlandet. De har en studentforsikring som dekker reise, innbo og sykdom. Finn ut mer på www.ansa. no

Skader etter uhell med elektrisk rullestol SPØRSMÅL: Jeg er svært dårlig til bens, og bruker elektrisk rullestol når jeg er utendørs. Jeg har ikke en egen forsikring for dette, derfor lurer jeg på om eventuelle skader som jeg ved et uhell måtte påføre andre med min elektriske rullestol vil være dekket av innboforsikringen min? O. A. SVAR: Ja, forsikringen dekker rettslig erstatningsansvar for skade du i egenskap av privatperson påfører andre eller andres gjenstander. Forutsetningen er at rullestolen ikke kan gå fortere enn 25 km/t. Samlet erstatningsansvar er inntil 5 millioner kroner for hvert skadetilfelle. Egenandelen er 3000 kroner. Det som dekkes er personskade, det vil si død, skade eller sykdom som er påført en annen person. Ansvarsdekningen gjelder imidlertid ikke for skade på familiemedlemmer. I tillegg dekkes tingskade, det vil si løsøre, dyr og fast eiendom som tilhører andre og som er påført fysisk skade. Her er det noen begrensinger i dekningen, blant annet for ting som du eier sammen med andre eller som du ikke eier, men som disponeres av eller på vegne av deg. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Fagbladet 10/2015 < 25

fag1510fels24-25.indd 25

26.11.15 12.13

ANNONSE

Julen er en familiehøytid, men også en høytid for brann

Julen byr på ribbe og pinnekjøtt, glitrende juletrær og koselige kvelder med levende lys. Samtidig er også julen høytid for brann, med hele 50 prosent ﬂere branner i desember enn ellers i året. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste innboforsikring – LOfavør Kollektiv hjem i medlemskapet ditt? Økonomisk trygghet hvis ulykken er ute er bra, men det beste er jo at det aldri skjer. Derfor vil vi gjerne hjelpe deg å gjøre hjemmet ditt så trygt som mulig. Her får du råd og tips om hvordan du kan sikre deg og familien din mot brann.

Ring Medlemsservice 815 32 600 - tast 3 så 2 LOfavør

Postboks4/2015 778 Sentrum, 0106 Oslo 26 < Fagbladet

fag1510fels26.indd 26

lofavør.no

Tips og råd

■ Vær sikker på at elektrisk utstyr, ildsteder og piper er i forskriftsmessig

stand. ■ Slå av kokeplater. Trekk ut kontakten av kaﬀetrakter/strykejern når disse ikke er i bruk.

■ Begrens bruken av skjøteledninger. Bestill elektriker hvis det er behov

for ﬂere stikkontakter.

■ Forlat aldri rom med stearinlys tent og hold brennbart materiale unna

levende lys.

■ Flytt søppelkassen vekk fra huset, slik at brann i søppelkasse ikke

sprer seg til boligen.

■ Kontrollér røykvarslerne jevnlig, og bytt batterier. ■ Sørg for at brannslokkingsutstyret er lett tilgjengelig og i god stand.

Flere gode tips og råd ﬁnner du på hoytidforbrann.no Sjekk alle fordelene dine i appen eller på lofavør.no

facebook.com/lofavor.no

post@lofavor.no

26.11.15 12.13

«For å få opprettet tariffavtaler for mottaksarbeidere, må vi sørge for at de blir medlemmer i Fagforbundet.» Seksjonsleder Mette Henriksen Aas

Foto: Kathrine Geard

Kirke, kultur og oppvekst Endret arbeidsmåte etter videreutdanning Elever med spesielle hjelpebehov har fått et annet tilbud etter at aktivitetsleder Mette Mjelve tok videreutdanning i aktiv omsorg. Hun starter med å kartlegge hver enkelt før hun hjelper dem med å realisere sine drømmer. Side 32

Hekler for fellesskapet Når befolkningen i Grong kjøper garnpakke for å lage Gronghuva, kjøper de samtidig resultatet av et fellesskapsprosjekt fra barnehageansatte i kommunen. Side 35

Varslere må få støtte FOKUS: Prisen for å varsle om forhold på arbeidsplassen kan bli for høy. Fokusforfatter Arne Selvik tar til orde for at varslere bør gå til fagforeningsstyret som så kan vurdere saken og ta den videre.

Side 36

Lite skrik og skrål I Dambråtan barnehage i Lier er det ikke lov til å rope. Lave stemmer, støymåler og lyddempende fysiske tiltak har bidratt til en ro som er behagelig for både barn og voksne enten de er ute eller inne. Side 30 Fagbladet 10/2015 < 27

fag1510kirs27.indd 27

24.11.15 12.03

KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST colourbox.com

Sortland best for barn og ungdom Sortland kommune i Nordland er kåret til årets beste barne- og oppvekstkommune i Norge. Kommunen ble i november hedret for blant annet prosjektet «Ung i Sortland» som koordinerer flere typer oppvekstarbeid. Oppvekstplanen «Stolt» ble vedtatt i 2014, og er utarbeidet i tett samarbeid med barn og unge i kommunen. – Prisen er et symbol for det vi har jobbet for, sier leder i Sortland ungdomsråd, Petter Hov Jacobsen, til Vesterålen online. – Dette er et langsiktig arbeid som gir resultater, derfor er det ekstra hyggelig at andre legger merke til PF det, sier rådmann Rolf Lossius.

NY DOM: Støttekontakter og avlastere har krav på både sykepenger og feriepenger.

Støttekontakt og avlaster skal være fast ansatt

Etikkpris til Kirketorget i Moss Moss kommune har fått KLP-prisen «Ikke for enhver pris» for arbeidet med å ruste opp kirketorget i byen. Da kirketorget skulle rustes opp til byens sosial rom, ble det stilt krav til steinleverandørene på områder som arbeidstakerrettigheter og menneskerettigheter. – Vi hadde både politisk vilje til å ta disse spørsmålene på alvor, og vi hadde kunnskap i organisasjonen til å håndtere dem, sa en fornøyd ordfører Tage Pettersen da han mottok prisen i november. I juryens begrunnelse heter det at kommunen har jobbet målrettet med etikk, arbeidsforhold og miljø under PF hele prosessen. Foto: KLP

Frostating lagmannsrett har opprettholdt tingrettens dom om at en støttekontakt og avlaster i Ålesund kommune skal betraktes som fast ansatt arbeidstaker og ikke oppdragstaker. Barne- og ungdomsarbeideren mente hun hadde krav på sykepenger og feriepenger som arbeidstaker, selv om hun hadde skrevet kontrakt som oppdragstaker med kommunen. Da hun ikke fikk dette, gikk hun, med støtte fra Fagforbundet, til sak mot kommunen. Hun fikk fullt medhold da tingretten behandlet saken i februar i fjor. Men kommunen anket avgjørelsen. Nå har også lagmannsretten gitt henne medhold i at hun skal betraktes som ansatt.

Arbeidsplikt I domspremissene sier lagmannsretten blant annet at

avtalen mellom barne- og ungdomsarbeideren og Ålesund kommune bekrefter en personlig arbeidsplikt. Hun har plikt til å være avlaster, ikke plikt til å sørge for avlastning. Hun må også gi beskjed til kommunen hvis hun ikke kan gjennomføre arbeidsoppgavene sine ved for eksempel ferier, sykdom, reiser og liknende. Hun har med andre ord ikke anledning til å la andre ta over jobben for seg. Lagmannsretten mener også, i likhet med tingretten at hun har et klart ansvar for å underordne seg kommunens ledelse. At kommunen har valgt ikke å ta styring over oppgavene og arbeidet, er

ikke avgjørende for om hun er arbeids- eller oppdragstaker.

Uenige om konsekvenser Både KS og Ålesund kommune mener at hele tjenesten må omorganiseres, og at både brukere og støttekontakter og avlastere vil miste frihet og fleksibilitet hvis tingrettens dom skulle bli stående. Da saken var oppe i tingretten, bestred Fagforbundet at konsekvensene vil bli så store som KS frykter. Tingretten mente at eventuelle konsekvenser ikke kunne tillegges vesentlig betydning, og lagmannsretten er enig i dette. Konklusjonen i lagmannsretten blir dermed at kommunens anke forkastes, og barne- og ungdomsarbeideren skal regnes som fast ansatt i kommunen som støttekontakt og avlaster. Tekst: PER FLAKSTAD

28 < Fagbladet 10/2015

fag1510kirs28-29.indd 28

24.11.15 12.03

– Fri lek stimulerer barnas språk og utvikling forskjellige barnehager over hele landet, ifølge Dagsavisen. – Når vi går inn og analyserer hver enkelt hverdagsaktivitet, ser vi at språkstimuleringen kommer tydeligst fram gjennom fri lek der barna får være spontane, umiddelbare og får brukt nysgjerrigheten sin i god samhandling med voksne. Dette løfter fram språkutviklingen på en naturlig måte, sier PF førsteamanuensis Elisabeth Bjørnstad til avisa.

Politiet ansetter sosialarbeidere

Regjeringen vil ha flere yrkesfaglærere

Stovner politistasjon nordøst i Oslo blir fra nyttår den nye arbeidsplassen for tre sosialarbeidere. Politistasjonen har fått ansvaret for et treårig pilotprosjekt mot familievold. De skal arbeide på selve politistasjonen, forteller prosjektleder

Mangelen på yrkesfaglærere gjør at regjeringen legger 20 millioner kroner på bordet i tillegg til en strategi for rekruttering. to stipendordninger og utbygging av kapasiteten. I dag er det én stipendordning for lærere som underviser på yrkesfag, men som ikke har formell lærerkompetanse. Denne skal videreføres. I tillegg skal det innføres et rekrutteringsstipend. Størrelsen på stipendet er på nivå med dagens stipendordninger, som er på 100.000 eller 200.000 kroner avhengig av utdanning. Torgny Hasås, LO-Media Foto: Tri Nguyen Dinh

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen presenterte i slutten av oktober yrkesfaglærerløftet. Uten alvorlige tiltak vil mangelen på yrkesfaglærere være proppen som hindrer at det blir nok fagarbeidere i framtida. Samtidig er yrkesfaglærerne en aldrende gruppe. I sju av ti utdanningsprogram er flertallet av yrkesfaglærerne over 50 år. I fjor la regjeringen fram lærerløftet. Nå kommer yrkesfaglærerløftet. Det mest konkrete er

Foto: Håvard Sæbø

Barn mellom ett og tre år lærer språk best gjennom fri lek. Voksenstyrt språkopplæring stimulerer ikke like godt. Som eksempel lærer barna mer språk av å bygge en snømann og snakke om det, enn de gjør ved å delta på mer voksenstyrte aktiviteter. Dette er en av konklusjonene til noen av landets ledende barnehageforskere som har undersøkt situasjonen i 206 småbarnsavdelinger ved 93

Hanne Fredheim, og de skal være underlagt en politifaglig leder. En egen del av stasjonen settes i stand denne høsten, inkludert lekekrok for barn. Forbildet er «Konsept Karin» i Malmø som har foregått i over ti FriFagbevegelse år.

Øk din kompetanse!

NKS Nettstudier har et bredt tilbud til deg som ønsker å øke din kompetanse innen pedagogiske fag. ·

Barne- og ungdomsarbeider (den teoretiske delen)

Barn med særskilte behov (60 fagskolepoeng)

Pedagogikk (60 studiepoeng)

Spesialpedagogikk (30 studiepoeng)

For mer informasjon: nks.no/pedagogiskefag E-post: info@nks.no | Telefon: 22 59 61 00 TRENGER FAGARBEIDERE: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener at vi kommer til å mangle 90.000 fagarbeidere i 2035 hvis utviklingen fortsetter uten at vi gjør noe. Fagbladet 10/2015 < 29

fag1510kirs28-29.indd 29

24.11.15 12.03

SLUTT PA

Tekst og foto: KATHRINE GEARD

Støymåler, plater og tekstiler på veggene, lave stemmer og små barnegrupper. Dette er noen av tiltakene som motvirker skadelig støy i barnehagen.

STØYEN

Dambråtan barnehage i Lier kommune omgås daglig 85 barn og 24 ansatte. En grønn stripe lyser når lydnivået er akseptabelt. Heves stemmene, lyser et gult felt, og ved roping varsler et rødt lys at støynivået er for høyt. – Det er lite skrik og skrål i denne barnehagen, forsikrer styrer Gunn Sorknes Bogerud. – Det røde lyset er et fint signal om at det snakkes for høyt. Vi har flyttet lydøret rundt og brukt det i ulike rom. I perioder legger vi det vekk, det gir bedre effekt enn om vi bruker det hele tida. Så har de også lang og god erfaring med bruk av støydempende tiltak og bevisstgjøring av de ansatte. Dambråtan var blant de første som tok i bruk et såkalt lydøre, en støymåler som Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) delte ut for noen år tilbake. Hun mener støymåleren er et godt hjelpemiddel, og dessuten er det morsomt for ungene.

HJELPEMIDDEL: Styrer Gunn Sorknes har gode erfaringer med bruk av lydøret.

– Av og til roper vi litt for å se om det lyser rødt, eller prøver forskjellig volum på stemmene våre for å få fram de ulike fargene. Det er ikke farlig om det lyser rødt innimellom, men det bør ikke være rødt over lengre tid.

Sol og måne i taket Etter en ombygging i 2009 er barnehagen også utstyrt med fysiske lyddempende tiltak. Det vil si plater på vegger og tak. Barnevennlig utformet som skyer, sol og måne. Dessuten deler de alltid barna inn i små grupper, og er nøye med å møblere slik at det blir kroker for ulike aktiviteter. Det skjermer også for lyd. Like viktig er hvordan de voksne opptrer overfor barna. De ansatte har snakket mye om dette og er veldig bevisste. – Vi har alltid hatt fokus på å bruke innestemmer og snakke rolig med barna. Det er ikke lov å rope tvers gjennom rommet, eller ute for den del. Med lavere stemme må du gå bort til dem det gjelder, sier styreren, som vet av erfaring at unger roper om de voksne roper. På samme måte aper de lave stemmer, sier Sorknes Bogerud. – Hvisker du til barn, svarer de med å hviske tilbake. Nedsatt hørsel Mange arbeidsfolk bruker hørselvern på jobben. Grensen for arbeidslivets krav om hørselvern går ved 110 desibel. Ifølge HLF kan barneskrik måle hele 115 desibel. Arbeidstilsynets undersøkelser i barnehager viser at 75 prosent av barnehageansatte er utsatt for plagsom støy, og 25 prosent har nedsatt hørsel. HLF påpeker at når målingene viser at det er for høyt støynivå i barnehagene og at de voksne får hørselsskader, vil dette også gjelde barna. De viser til at svenske undersøkelser har avdekket at ett av åtte barn har øresus som følge av støy. Det er nylig foretatt hørselsmåling på ansatte i Dam-

30 < Fagbladet 10/2015

fag1510kirs30-31.indd 30

24.11.15 12.03

SAMARBEIDER OM GOD LYD Fagforbundet har inngått samarbeid med Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) om den nasjonale kampanjen «God lyd i barnehagen», som har som mål å forebygge hørselsskader og utvikle kunnskap om hørsel og støy hos barn og ansatte i barnehagene. – Samarbeidet skjer lokalt. HLF tilbyr blant annet kurs, foredrag, støymåler og andre hjelpemidler. Det er viktig at ansatte får kunnskaper om hvordan de kan redusere støy for å hindre hørselskader, sier Fagforbundets rådgiver i oppvekstsektoren, Ingri Bjørnevik. I høst har lokallag i HLF besøkt et utvalg av landets 6000 barnehager og fortalt om praktiske tiltak for å redusere støy. Samtidig har tillitsvalgte fått informasjon på konferanser der HLF har innledet om temaet.

bråtan barnehage, men testen viste at de aller fleste var innenfor normalen. Og de få som fikk påvist nedsatt hørsel, hadde det før de begynte i barnehagen.

LITE STØY: Styrer Gunn Sorknes Bogerud (t.v) og assistent Kari Martinsen er godt fornøyd med støydempende tiltak.

Rimelig forebygging – Det sies at folk får nedsatt hørsel av å jobbe i barnehage, men det er det ikke belegg for her iallfall, påpeker Sorknes Bogerud, som er opptatt av at de forebyggende tiltakene handler mest om barns oppvekstmiljø. Samtidig vil naturligvis alle ha et rolig arbeidsmiljø. Hun mener det er noe alle barnehager kan oppnå. Det handler først og fremst om å være bevisst, snakke like rolig til barn som til voksne, og sørge for noen enkle, fysiske tiltak som ikke koster all verden HLF har laget en informasjonspakke myntet på barnehager som inneholder brosjyre til de ansatte, plakater og en CD med fortellinger. Brosjyren inneholder blant annet forslag til aktuelle praktiske tiltak. Det er også utviklet en nettside – «Skriketrollklubben.no» – for å spre informasjon om lydvett og tilby praktiske øvelser. Skriketrollet er et lite troll som elsker bråk. I barnehagen kan man bruke historiene om trollet for å bevisstgjøre barna om støy, og hva som skal til for å få det til å forsvinne. Fagbladet 10/2015 < 31

fag1510kirs30-31.indd 31

24.11.15 12.03

SCENEDRØMMER blir virkelige Tekst: SIDSEL HJELME Foto: EDMUND MELKLID og SIDSEL HJELME

Tidligere var det de ansattes kompetanse som styrte innholdet i skolerevyen. Nå er det elevenes egne ønsker og drømmer som kommer til uttrykk på scenen.

et er mørkt på scenen i Myra kulturhus i Vestnes. Salen summer i lavmælt forventning, og bak scenen venter sju ungdommer som om et øye¿blikk får rampelyset rettet mot seg. Det er nå det gjelder, det er nå de skal levere alt de har jobbet for de siste månedene. Om tre sekunder har årets skolerevy premiere. Så står de plutselig der i lyset – og det viser seg at de gestalter gamle kjenninger. Det er selveste Grevinnen og hovmesteren, lillejulaftenunderholdningen framfor alle som nå utspiller seg rett foran oss. Med Vera og Ole Magnus i rollene som Mrs Sophie og James. De imaginære middagsgjestene er også de samme som vi kjenner fra før;

Sir Toby, Admiral von Schneider og herrene Pommeroy og Winterbottom er benket rundt langbordet. Ole Magnus har full kontroll på detaljene i rollen som hovmesteren. Han skjenker, super og snubler i isbjørnskinnet akkurat som på TV – og akkurat slik publikum forventer. Latteren og jubelen fra salen står i taket. Lever ut drømmen De sju ungdommene som er med i forestillingen er mellom 16 og 26 år, og har ulike former for hjelpebehov. Aktivitetsleder og lærer i kulturskolen, Mette Mjelve, har trukket i noen tråder for å få skolerevyen på plass, men understreker at forestillingen fullt og helt er ungdommenes eget verk. – Her er det ingen belæring. Det handler i hovedsak om at vi må slippe dem til så de får lage revyen på sin egen måte. – Hver enkelt av dem du har sett på scenen, er med fordi de har en drøm, ofte inspirert av ting de har sett på TV, på serier, underholdning, Idol, The Voice. På scenen kan de leve ut denne drømmen, sier Mette Mjelve.

32 < Fagbladet 10/2015

fag1510kirs32-33.indd 32

24.11.15 12.03

SCENEDRØMMER: Det var jubel både på scenen og i salen under framføringen av årets skolerevy laget av unge med ulike hjelpebehov. Fra venstre Elin, Mikail, Vera, Elias, Amalie, Jan Rune og Ole Magnus.

Rørende fint Deltakerens drømmer er like sammensatte som livet selv. De spiller scener fra TV 2s Karl og Co, synger karaoke med Vassendgutane som backing og bringer luftgitarspill til nye høyder så latteren runger i rommet. Plutselig er de over i en annen rytme, med roligere musikalske innslag, og når Vera tar scenen i rød kjole og synger Hellbillies-låten «Det finaste eg veit», må du ha et hjerte av stein for ikke å bli blank i øynene. Knockout Rosen sitter løst når forestillingen er over: – Dere slår knockout på alle andre avslutninger på kulturskolen, sier fungerende rektor Hege Haugen. Knockout ble det også for en av deltakerne som må legge seg rett ut på scenegulvet for å samle seg. Og så er det tid for å feire, det er store smil og rosa champagne i høye glass til alle som har vært med.

KJENT FRA TV: Ole Magnus og Vera briljerer i rollene som Grevinnen og hovmesteren, og fikk salen til å juble av begeistring.

Aksjonslæring Mette Mjelve har lang erfaring i arbeid med elever med ulike hjelpebehov. Hun er utdannet hjelpepleier i vernepleie med tilleggsutdanning i blant annet musikk, drama og kulturformidling, og har i mange år jobbet i kultur¿skolen og med å få elevene fram i scenelyset. Men måten hun jobber på, har endret seg mye det siste året: – Tidligere var det litt slik: Jeg sa at nå skal vi lage revy. Så satte vi ansatte i gang ut fra det vi mente passet best for gruppen, det var i stor grad styrt ut fra hva jeg kunne som fagperson, hva som var mitt repertoar. Studiet i Aktiv omsorg (se fakta) som Mette Mjelve tok for et år siden, fikk henne inn på et annet spor: – Nå jobber jeg helt motsatt: Jeg starter med en kartlegging. Snakker med den enkelte. Spør dem: Hva er din innerste drøm? – Ved å jobbe på denne måten, føler alle deltakerne at

«MIN OPPGAVE ER Å REALISERE DRØMMEN DERES.»

Mette Mjelve, aktivitetsleder og lærer i Vestnes kulturskole

de eier sin rolle. Jeg er lærer på deres premisser, og de faglige verktøyene jeg har med meg fra studiet, er utrolig nyttige, sier Mette Mjelve. Bare finpuss Selv om hun kjenner mange av elevene godt gjennom mange år, har hun oppdaget nye sider ved den enkelte etter at hun begynte å jobbe på en annen måte. – Nå bygger vi på den enkeltes ønsker, enten det er teater, animasjon eller sang. Når de blir tatt på alvor, greier vi å skape så mye større aktivitet enn om de bare sitter og tar imot. – Jeg går bare inn og finpusser. Min oppgave er å realisere drømmen deres.

AKTIV OMSORG

Opplæringsprogrammet skal gi et mer helhetlig tilbud til brukere med helsemessige og sosiale problemer. Målgruppe • Ledere og ansatte i helse- og omsorgstjenestene. • Kulturarbeidere og ansatte i kultursektoren. • Frivillige og frivillige organisasjoner. • Lærere og ansatte i helse- og sosialfag i videregående skoler. Temaer • Fysisk aktivitet. • Grønn omsorg. • Sosiale og kulturelle aktiviteter. • Velvære. • Mat og måltider. • Frivillige som ressurs og samarbeidspartnere. Opplæringsprogrammet gjennomføres av Høgskolen i Telemark i samarbeid med Fagakademiet flere steder i landet. Opptakskrav Ingen spesielle. Studiekompetanse og mulighet for realkompetansevurdering Mer informasjon om kurset og oversikt over kurssteder finner du på fagakademiet.no

Fagbladet 10/2015 < 33

fag1510kirs32-33.indd 33

24.11.15 12.03

tema I temaheftene går Fagbladet dypere inn i problemstillinger knyttet til arbeidssituasjonen til medlemmer i Fagforbundet. Du kan også ha god nytte av hefter som tidligere er utgitt.

ETS FAGBL AD FTER TEMAHE GIR DEG RINGER, UTFORD AP KUNNSK IRASJON OG INSP

LIVSLANG LÆRING Temahefte nr. 40

For medlemmer av Fagforbundet

GRØNNE LØSNINGER Temahefte nr. 38

For medlemmer av Fagforbundet

PROFESJONELL NÆRHET Temahefte nr. 38

Bestill Fagbladets temahefter på fagforbundet.no. Gå inn i Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter.

For medlemmer av Fagforbundet

DIGITALE KOMMUNER Temahefte nr. 36

For medlemmer av Fagforbundet

LÆRING PÅ JOBBEN Temahefte nr. 35

For medlemmer av Fagforbundet

Uunnværlige sosialarbeidere

Heftene er GRATIS!

34 < Fagbladet 10/2015

fag1510kirs34.indd 34

24.11.15 12.03

Gronghuva skaper samhold Hekling kan føre til mye fint. I Grong har det gitt både lue, pannebånd og votter – i tillegg til at det har skapt samhold og fellesskap i bygda, og spesielt i to barnehager. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

ronghuva ble første gang presentert på ei messe i Indre Namdalen for ett år siden. Da hadde det allerede vært hektisk aktivitet i lang tid på pauserommet i barnehagene Ekker og Rønningen i Grong kommune i NordTrøndelag. Som en del av programmet «Saman om ein betre kommune», fant nemlig barnehageansatte ut at hekling kunne være et samlende fellesskapsprosjekt, som i tillegg skulle bidra til enda mer nærvær i barnehagene. Lokalt samhold – Dermed satte vi i gang. Det skulle være noe lokalt, noe som skulle fortelle om bygda vår og skape samhold – ikke bare for oss i barnehagene, men for hele Grong, forteller styrer Ingri Gartland. De søkte kommunen om å få bruke kommunelogoen, og valgte fargene fra kommunevåpenet – grønt som i grantrærne og blått som i lakseelvene kommunen er kjent for, og som er fargen på bruene over elvene. I tillegg er kommuneblomsten ei blåklokke. Designet er utviklet som et felles-

EGET DESIGN: De har utviklet design på Gronghuva, pannebånd og votter som et nærværs- og fellesskapsprosjekt. Foran f.v: Tore Hånes, Kjellrun G. Flått, Bergljot Nesser og Marianne Aasvold. Bak: styrer Ingri Gartland og Mona Grongstad.

skapsprosjekt blant de ansatte, og gjennom diskusjoner og prøvehekling har de kommet fram til produkter som alle er godt fornøyd med. Barnehagen har enerett på designet. Til nå har de utviklet lue og pannebånd, og denne høsten kommer votter og ei barnelue med øreklaffer. – Vi som jobber i barnehager kunne jo ikke være bekjent av ikke å ha ei lue for barn, smiler Gartland. Ordfører brukte lua I utgangspunktet må folk kjøpe garnpakke med oppskrift. – Den bærende ideen er at heklepakka skal gi folk en følelse av samhold og fellesskap. Vi selger også skolepakker, der elevene kan hekle sine egne

Gronghuver og pannebånd på skolen, sier Gartland. Barnehagene inviterer til heklekvelder, der de ansatte stiller opp. Også de som ikke er spesielt heklekyndige. – Jeg bidrar gjerne med å servere kaffe og kaker. Heklekveldene er et fint sosialt tiltak og er med på å skape en «vi-følelse» i barnehagene. Samtidig profilerer dette oss som kommunalt ansatte, sier Tore Hånes i Rønningen barnehage. De ansatte var også fornøyd med at ordfører Sjalg Åkerøy hadde på seg Gronghuva da han dro på Heimkjærkonferansen i Trondheim, en konferanse som skal gi utflyttet ungdom lyst til å flytte tilbake og etablere seg på stedene de kommer fra. Fagbladet 10/2015 < 35

fag1510kirs35.indd 35

24.11.15 12.02

FOKUS

Trakassering, favorisering, manipulering, neglisjering av kritikk, forbigåelse ved ansettelser, misbruk, underslag, korrupsjon og seksuelle overgrep. Listen over misligheter og illegitim maktbruk i arbeidslivet er lang.

Varslingens pris Arne Selvik Lederkonsulent, foredragsholder, fagbokforfatter og styrerådgiver

Det varsles i økende grad i Norge om misbruk og overgrep, slag og underslag. Men, det er ikke risikofritt å varsle. Jeg tenkte lenge at varsling om urett og ulovligheter i arbeidslivet var en god ting. Jeg er opptatt av at ledere trenger ærlige tilbakemeldinger, og at noen av disse må komme fra deres nærmeste. I boken Omgitt av løgnere skrev jeg i 2005: Ledere trenger imidlertid mest av alt tilbakemeldinger om egen atferd lenge før det er kommet til situa¿sjoner som er sterkt kritikkverdige eller lovstridige. … Jo sterkere avhengigheten er mellom ledere og de som blir ledet, desto høyere er prisen på ærlighet. Prisen som varsleren betaler har steget siden den gang. I 2005 fikk Per Yngve Monsen sparken fra Siemens. Tre år etter fikk han Fritt Ords Pris. Samme år uttalte politivoldsforskeren Edvard Vogt: «Varslere bør holde kjeft.» Men, både divisjonsøkonomen Monsen, advokatdirektøren Kari Breirem og journalisten Jon Hustad skrev bøker om varsling i denne perioden. Rapporter fra 2014 viser at norske arbeidstakere som opplever forhold som de vurderer som kritikkverdige, i større grad faktisk varsler om dette, sammenlignet med rapporter i

Med flere frustrerte varslere, flere innvandrere med usikre jobber og flere midlertidig ansatte, kan det bli flere som velger å holde kjeft. Risikoen for gjengjeldelser er høy, selv om represaliene ikke rammes av lovens bestemmelser. Varsling koster for mye og virker for dårlig. Kostnadene med varsling er svært ujevnt fordelt, og forbedringene i bedrifter og etater er tvilsomme. Det er et paradoks at varsling om helsefarlige ledere ofte Selv om norske borgere har en er mest helsefarlig for den som lovfestet rett til å ytre seg fritt etter varsler. Ledere har en tendens til å Grunnloven (§100), har man altså bli beskyttet av andre ledere. funnet grunn til å beskytte varslere Varslere står oftest alene. Mange blir særskilt i arbeidsmiljøloven. sykemeldt. Noen blir stoppet i I 2015 opplever vi en ny bølge karrieren, mens andre får sparken. med varslinger. Flere personlige Barn av varslere får dårligere varslere, flere bøker er skrevet og karakterer på skolen og får helseflere Fritt Ord-priser er gitt. problemer, viser en Fafo-rapport. «Det er et paradoks at varsling Det er også om helsefarlige ledere ofte er mest et paradoks at helsefarlig for den som varsler.» arbeidsgivere slipper unna med «foretaksstraff», eller pålegg fra ArbeidsDet er ikke alle som orker å følge tilsynet. Styrene slipper lett unna, professor Vogts oppfordring om å mens varslerne bærer en personlig holde kjeft. Det er ikke alle som har byrde og risikerer å bli kalt for ikke samvittighet til slikt. Heldigvis «brønnpissere» og «svikere» av har de sterke fagforeninger i ryggen. egne kolleger. Sladrehank skal selv To varslere fikk Fritt Ord-prisen i ha bank het en hovedoppgave om mars i år. internasjonale studier. Det fremgår også at norske varslere i mindre grad enn i andre land usettes for sanksjoner. Det er tankevekkende at nesten halvparten av norske arbeidstakere i større representative undersøkelser oppgir at de ikke varsler om forhold de mener er kritikkverdige eller alvorlige, og oppgir frykten for represalier som hovedgrunn.

36 < Fagbladet 10/2015

fag1510kirs36-37.indd 2

24.11.15 12.02

Foto: box.com

varslernes situasjon og skjebne i Bergen kommune (Severinsen og Høstmælingen, 2004). Slik kan det ikke fortsette. På de fleste andre områder i arbeidslivet er det styret eller den politiske ledelsen som har ansvar for virksomhetens gode og dårlige gjerninger. Når det gjelder HMS, regnskap og ytre miljø, og er det en organisasjon eller et kollektivt organ som står «skolerett» når noe går galt. Det er forvaltningen eller foretaket som betaler. Ansvaret på arbeidsgiversiden er kollektivisert. Selv i de tilfeller hvor sjefen må gå, eller det avsløres underslag, er det et kollektivt organ som fatter vedtak. På noen sentrale områder i arbeidslivet har vi også kollektivisert arbeidstakernes interesser. Dette gjelder ikke minst i form av

hovedavtaler, tariffavtaler og særavtaler. Bestemmelser i fremforhandlede avtaler har opp gjennom årene blitt lovfestet. Arbeidsmiljøloven, arbeidstvistloven og ferieloven er eksempler på områder hvor rimelige og «urimelige» krav om velferd og beskyttelse har blitt allmenngjort. Rett til tjenestepensjon og yrkesskadeforsikring er forholdsvis ferske eksempler på dette. Spørsmålet som følger av dette er: Bør varsling i større grad kollektiviseres, i den forstand at det er verneombud, klubbstyre, fagforening eller forbund som varsler? På den måten vil en i større grad beskytte enkeltpersoner mot «varslingens pris». Det ligger jo et visst paradoks i at selv om varsleren er beskyttet mot «gjengjeldelse» som det heter i § 2-5 (bare ordet smaker

dårlig), så gjelder ikke loven for saker som kun har betydning for varslerens eget arbeidsforhold. Altså: Hendelser som det kan varsles om, er forhold som gjelder kolleger, ledelsen eller hele arbeidsplassen. Hvorfor skal vi da oppfordre enkeltpersoner til å varsle? Burde vi ikke heller advare mot det? Kanskje det er best å begynne med å endre praksis? Om flere varslere går til styret i den lokale fagforeningen, kan den enkelte også «lytte til erfarne fjellfolk». Prisen blir lavere og «det er ingen skam å snu». For dem som ikke har et fagforeningsstyre å gå til, bør det etableres ordninger hvor det er mulig å henvende seg anonymt til Arbeidstilsynet eller en spesialinstitusjon som kan håndtere varslinger. Fagbladet 10/2015 < 37

fag1510kirs36-37.indd 3

24.11.15 12.02

SEKSJONSLEDER

Vi har husrom, men har vi hjerterom? Tida før jul oppleves av mange som hektisk. Høytiden gir heldigvis også rom til å reflektere over året som har gått. For de fleste av oss er det oppturene som har dominert, men for mange har 2015 vært preget av krig, flukt og uendelig mange nedturer. Dette er også årsaken til den ekstraordinært høye tilstrømningen av asylsøkere til Europa og Norge. Dette krever mye av oss, både som samfunn og som medmennesker. Medlemmer og tillitsvalgte i Fagforbundet bidrar hver eneste dag til at mennesker på flukt møtes med empati og omsorg. Det gjør at jeg ser lyst på framtida! Betegnelsen «asylbaroner» har de siste ukene blitt et nytt begrep i mediene. Litt for mange ser muligheten til å tjene store penger på at folk flykter fra krig og nød. Mottak etableres i en rekke varianter, og selv «For å få opprettet tariffom mye er uoversiktlig, avtaler for mottaksarbeidere, er det ingen grunn til at må vi sørge for at de blir medlønns- og arbeidsvilkår lemmer i Fagforbundet.» skal være det. Derfor står Fagforbundet på for dem som jobber på mottakene, men for å få opprettet tariffavtaler for mottaksarbeidere, må vi sørge for at de blir medlemmer i Fagforbundet. Tilstrømningen av mennesker på flukt til vil ikke gå over med det første. Mange vil få opphold i Norge, mens andre vil få avslag. Det er dessverre helt nødvendig for å drive en bærekraftig integrerings- og bosettingspolitikk. Fagforbundet har ingen innflytelse over hvor mange som får innvilget asyl, men vi har en viktig rolle når det gjelder å ivareta alle som bor på mottak – og i den videre integreringsprosessen. Det krever mye av mange yrkesgrupper. Vår kompetanse er helt nødvendig i dette arbeidet. Jula er til for å tenke over hvilket liv vi ønsker å leve, men også for å vise omsorg. Jeg ønsker dere alle ei god jul og et riktig godt nytt år!

METTE HENRIKSEN AAS

Fagforbundet og Utdanningsforbundet undertegnet i slutten av oktober en avtale med Espira-gruppen som driver barnehager i mange av landets kommuner. Avtalen innebærer at det etableres et partsforhold i bedriften, og at det skal velges en hovedtillitsvalgt fra både Fagforbundet og Utdanningsforbundet.

Foto: Per Flakstad

Barnehage-avtale med Espira

UNDERTEGNET AVTALE: Foran f.v: Ellinor Gilberg fra Utanningsforbundet, og Mette Henriksen Aas og Herdis Schärer fra Fagforbundet. Bak Linn Paulsen og Jens Schei Hansen fra Espira.

Ønsker samarbeid – Fagforbundet har ønsket seg en slik avtale i mange år. Vi vil gjerne ha et godt forhold til Espira, sa lederen for Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst, Mette Henriksen Aas, da avtalen ble underskrevet. Også kommunikasjons- og organisasjonsdirektør Jens Schei Hansen i Espira ser mange fordeler med å ha en avtale på plass. – Vi er opptatt av å bygge opp kompetansen i alle

stillingene. Dette har vi felles interesse av, og vi kan trekke veksler på hverandre f.eks. kan vi kanskje få til et samarbeid om fagskoletilbud, sa han.

Ryddige forhold Espira-direktøren er klar over at en særavtale og hovedtillitsvalgte ikke alene sørger for en problemfri tilværelse, men mener det også er i arbeidsgivers interesse å ha ryddige og avtalte kjøreregler for hvordan PF dette skal håndteres.

Flyktninger opptar medlemmene Barn og unges oppvekstvilkår i et flerkulturelt samfunn og situasjonen for flyktninger var viktige temaer da Seksjon kirke, kultur og oppvekst arrangerte sin oktoberkonferanse. Konferansedeltakerne fikk blant annet høre hvordan Vardeteateret bruker kultur som metode i kriminalomsorgen. Målet er å snu selvfølelsen til de innsatte slik at de blir inspirert til å begynne et nytt liv når de har sonet ferdig. Konferansen hadde en åpen post, og da ble det ytret ønske om å lage en uttalelse: «Det er for tida et enormt

engasjement i hele landet for å hjelpe nyankomne asylsøkere og flyktninger. Folk har stilt opp med utdeling av mat, klær og husrom. De har vist solidaritet og nestekjærlighet. Vi opplever nå den største flyktningkatastrofen siden andre verdenskrig. (...) Fagforbundets kjerneverdier er omtanke, solidaritet og samhold. Dette må vi vise i praksis også overfor flyktningene som kommer til Norge nå, til våre arbeidsplasser og våre nabolag. Alle mennesker PF er like mye verdt.»

38 < Fagbladet 10/2015

fag1510kirs38.indd 38

24.11.15 12.01

nr. 8 - 2015

PiRion

Distribuert med Fagbladet

– kulturavis for barnehagar og skular

Den gode barnelitteraturen Kva er det som gjer ei barnebok til ein klassikar? Svein Slettan er blant dei som meiner bøkene til Rune Belsvik om Dustefjerten er klassikarar. Sjå òg fleire meldingar av ferske bøker!

Fagbladet 10/2015 < 39

fag1510kirs39-42.indd 39

24.11.15 12.01

Kva er det som gjer ei barnebok til ein klassikar? ! r a k i klass Rune Belsvik på Nynorskkonferansen, der han blei intervjua av litteraturformidlar Janne Karin Støylen.

«Bekken var som eit langt kjølig sjal tvers over sommaren sin mage»

40 < Fagbladet 10/2015

fag1510kirs39-42.indd 40

– Det handlar om at små ting som kan gi oss store leseopplevingar, seier Svein Slettan. SVEIN OLAV B. LANGÅKER Slettan er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, og har skrive mykje om barnebøker. I boka Inn i barnelitteraturen har han skrive om Rune Belsvik, og i slutten på oktober var han på Nynorskkonferansen for å snakka om forfattarskapen hans og korleis ein kan kjenna igjen forteljingane som kan klassikarar. Den første Dustefjerten-boka kom i 1991. – Bøkene har levd lenger enn dei fleste andre i norsk litteraturhistorie. Viss det nokon gong blir laga ein kanon over norske barnelitteratur, så vil nok denne koma med, seier Svein Slettan. Verdas mest forelska par kom i 2001, og i fjor kom den førebels tredje og siste boka i serien om det vesle samfunnet Bløygen og det forelska paret Bidger og Esmiluni.

Ikkje alltid fordel Slettan understrekar at det ikkje alltid er ein fordel å bli stempla som ein klassikar. Det kan lett skapast ulike lesekulturar, og nokon kan få skrekken over at noko blir stempla som høgverdig litteratur. – Det er ikkje så lett å seia kvifor ei bok er god, seier Slettan og understrekar at han er opptatt av barnet sine opplevingar. Slettan meiner god barnelitteratur har element av både gjenkjenning og utfordringar i seg.

Førsteamanuensis Svein Slettan ved Universitetet i Agder meiner bøkene til Rune Belsvik er barnebokklassikarar.

24.11.15 12.01

Kva seier flaggermusa?

Utfordrar

Martine Grande Dagen opp ned Samlaget 2015

Meldt av: Svein Olav B. Langåker

Eventyrskatten for nye generasjonar

Dialog mellom barnet og den vaksne Rune Belsvik var sjølv med på Nynorskkonferansen, der han blei intervjua av litteraturformidlar Janne Karin Støylen. Ho opna med å seia at Belsvik er den barneforfattaren ho set mest pris på sjølv, og spurte han om korleis han tenkjer at den gode barnelitteraturen kan vera. – Det stemte ganske godt når eg først kunne kjenna meg igjen i figurane, fortel Belsvik. Til dømes kjenner han seg igjen i Dustefjerten som godt kunne tenkt seg at ting var som dei var. – Det er jo slik at når ein først har fått taket på å leika i sandkassen, så er ein blitt for stor for det, kommenterer han. Belsvik ser på bøkene som ein dialog mellom barnet og den vaksne. – Den vesle Rune har ikkje heilt forlate meg. Stordabuen, som no bur i Kristiansand, røper at han skriv på ei ny bok. Men kva tid boka kjem, vil han ikkje røpa. Han byrja på boka rundt juletider i fjor. – Det er litt som ei avstandsforelsking. Ein går og tenkjer på historia. Men når pennen står ansikt til ansikt med papiret, så blir det litt annleis, sa Belsvik.

fag1510kirs39-42.indd 41

Dagen opp ned av Martine Grande kjem med ein ny og morosam vri på ei kjent oppskrift for bildebøker for barn. Me er på ein gard og møter kyr, sauer, griser, ender og ein hund og ein katt. Men det er ikkje dei som er hovudpersonane. Me ser det heile gjennom ein flaggermusfamilie. «For når du går til sengs om kvelden, vaknar desse fire opp.» Sånn er det til vanleg. Men ein dag vaknar systrene Ida og Oda frå søvnen sin og flyg ut i dagen. Ikkje visste dei at katten seier mjau, hunden voff og kua mø… Både tekst og illustrasjonane i boka er laga av Martine Grande. Det heile står fram som ei heilstøypt bok som vil eigna seg godt for høgtlesing for både store og barnehageborn. Men kva lydar flaggermusa lagar, det får du ikkje svar på her.

Gjenfortalt av Maria Parr Illustrasjon: Svend Otto S. Samlaget, 2015

Maria Parr har omsett og gjenfortalt nokre av dei aller mest kjente eventyra i ei praktutgåve av ei bok. Me møter dei tre bukkane Bruse, Raudhette, Fyrtøyet, Pannekaka, Mannen som skulle stelle heime, Den stygge andungen, Tornerose og Bymusikantane frå Bremen. Eventyra er henta frå Asbjørnsen & Moe, H.C. Andersen og Grimm-brørne. Maria Parr har omsett og modernisert språket i eventyra slik at språket ligg godt i munnen. Eventyra er illustrert med dei klassiske og kjente illustrasjonane til Svend Otto S., akkurat dei same illustrasjonane som dagens foreldregenerasjon kan hugsa igjen frå åttitalets bokklubbutgåve av eventyrskatten. Boka er ei perfekt høgtlesingsbok for store og små, og bør vera ei bok alle ønskjer seg til jul. Meldt av: Svein Olav B. Langåker

Koseleg godnattsong Jens Haugan har laga ei fin lita bok av ein nattasong han laga for son sin for fleire år sidan. Boka høver godt til å lesa før ein sløkkjer lyset, men teksten kan òg syngjast. Det er ein fin liten song med notar bak i boka. Illustrasjonane til Bente-Linn Bergene Huseby er uttrykksfulle og draumeaktige. Jens Haugan (tekst) og Bente-Linn Bergene Huseby (ill.) No kan du sove, vesle gut Liv forlag 2015 Bildebok

BOKMELDINGAR

Bøkene til Belsvik har eit landskap, aktivitetar og menneskelege typar og relasjonar som me kjenner igjen. – Bøkene fører oss inn i ei leikeverd som me kjenner igjen, seier Slettan. Men han understrekar at dei òg utfordrar med merkelege ting og mystiske figurar som Berghøna i Dustefjerten-bøkene. Grenseoppgangane mellom dyr og menneske og barn og vaksen kan òg vera med på å utfordra. Komposisjonen er til å kjenna igjen i eventyrkomposisjonen, at ein må dra ut i verda for å løysa ei utfordring. Men i boka Dustefjerten og den store gullfiskjakta får historia ei heilt ny vending då Kavringreven etter resultatlaus leiting viser seg å ha gullfisken i sine eigne tårer. – Ein annan sterk kvalitet med fleire av bøkene til Belsvik er bildespråket som fører saman meiningsområde, seier Slettan og tar fram dette dømet: «Bekken var som eit langt kjølig sjal tvers over sommaren sin mage».

Fagbladet 10/2015 < 41

24.11.15 12.01

PI T PA R I O N

Nynorsk nattasong på nettbrett?

Jens Haugan har nettopp kome med barnebok, men tvilar på at felles kosetid med ungane blir med eit nettbrett.

Eg har nettopp fått gjeve ut eit barnebok for dei minste, «No kan du sove, vesle gut», som eg laga saman med biletkunstnaren BenteLinn Bergene Huseby. Boka er rimeleg tradisjonell sidan det er fine fargar og kontrastar og relativt lite tekst. Men i tillegg er teksten også ein song. Bak i boka finn ein notane og grepa til songen. Elles er teksten på nynorsk, og det

er kanskje ikkje så «tradisjonelt» – i alle fall ikkje på Austlandet. Det er nok av historier å høyre frå bokhandlarane – i alle fall her på Austlandet – som fortel at folk ikkje kjøper barnebøker på nynorsk. Men no er eitt poeng med denne boka nettopp at ho skal vere på nynorsk. Ho skal vere eit tilbod i det store havet av bokmålslitteratur, og ho er meint å vere eit relativt lett og greitt tilbod til dei som eventuelt vil «utsetje» ungane for nynorsk eller «sidemålet» tidleg i barndommen. På eitt eller anna vis må det vel vere mogleg å få folk til å skjønne at nynorsk ikkje er noko vanskelegare eller mindre naturleg på barnerommet enn bokmål. For å gjere det enda lettare for foreldre og barnehagetilsette valde eg å spele inn songen og lage ein liten YouTube-video der eg også har brukt bileta frå boka. Det er jo ikkje alle som les notar, så no kan ein lære seg songen ved å høyre han på nettet. Men forlaget var litt skeptisk til dette og meinte at ein jo ikkje trong å kjøpe boka, no når meir eller mindre heile boka låg på nettet. Men då er spørsmålet: Kor realistisk er det at nokon vil bruke nettbrett eller PC i staden for ei tradisjonell bok når ein skal ha kosetid saman med ungen eller ungane? Nettbrettet er på god veg til å finne sin faste plass i samfunnet, men kan det erstatte den viktige, personlege tida ein har saman med barna like før dei sovnar? Neppe. Ungane kan bruke nettet for å lære seg songen, og for å få ekstra motivasjon til å høyre og eventuelt lese nynorsk, men det vil nok alltid vere den nære omsorgspersonen som bør ha oppgåva med å lese eller syngje før ungen eller ungane skal sove. Dette kan ein ikkje overlate til nettet, og det er ikkje ei oppgåve eg ønskjer ta ifrå foreldra eller barnehagepersonalet. Eg ville berre lage nokon pedagogiske ressursar som ein kan bruke på ulike måtar.

for deg som jobbar med barn

www.pirion.no

@avisapirion

Kultur, språk og litteratur Faste spalter:

BOKPRAT | MIN BARNEHAGE | LES FOR MEG | AKTUELT

PiRion

På nettsida vår kan du og lesa om Pirionkurs: Korleis kan vaksne bli medvitne brukarar og formidlarar av språk, kultur og identitet?

Tips oss på pirion@pirion.no Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION STØTTA10/2015 AV KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, FAGFORBUNDET OG LNK PIRION 8/2015, 16. årgangen – ISSN 1502-3036 42 < ER Fagbladet

Utgivar: Stiftinga Pirion Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Svein Olav

Langåker, mobil 94 87 53 65 E-post: pirion@pirion.no Korrektur: Halldis Furre Formgjeving: Salikat design

fag1510kirs39-42.indd 42

24.11.15 12.01

TUREN GÅR TIL UNGARN

Tveits Terapi- og Helsereiser as ønsker Fagbladets lesere velkommen med til Ungarns varme termalkildevann og avslappende massasjer – et interessant, rimelig og avstressende feriemål!  Kurs/Teambuilding for grupper i kombinasjon med bading, avslappende massasjer og fine opplevelser  Helsereise – et påfyll av energi i en travel hverdag Hjertelig velkommen for en hyggelig og uforpliktende turprat eller om du ønsker å få tilsendt en brosjyre!

post@tveitshelsereiser.no www.tveitshelsereiser.no

41 76 42 79 95 99 45 20

Når du vil lære Kompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr kurs, bestillingsoppdrag, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor.

Fagbladet: 1/8side B97xH56mm

veits erapi- og Helsereiser

Kurs • Stressmestring ACEM • Trivsel på jobben • Hodet kaldt og hjertet foran • Eldrerådet i arbeid • Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne • Byggdrifterfaget - teori til fagprøve - nettbasert • Arbeidsrett og konstruktiv kommunikasjon Konferanser • Skolesekretærkonferanse • Helsesekretærkonferanse Studier • Veiledning og coaching • Lederutdanning helse og omsorg • Kompetanseheving i barne- og ungdomsarbeid (KIBU) Bestillingsoppdrag Fagakademiet er samarbeidspartner for utvikling av kompetanse i ulike organisasjoner og virksomheter. Vi tilbyr aktuelle kurs, studier og konferanser, som vi skreddersyr slik at oppdragsgiver får: • tilpasset innholdet til organisasjonens behov og mål • tilrettelagt gjennomføring av kurs og studier på tidspunkter og steder som passer organisasjonens ansatte og/eller organisasjonens prosesser • best mulig læring/utvikling i organisasjonen

Les mer på

fagakademiet.no

Fagakademiet ønsker alle en god jul og godt nytt år! fagakademiet.no • E-post: post@fagakademiet.no • Tlf.: 417 84 200 Fagbladet 10/2015 < 43

fag1510fels43.indd 39

26.11.15 14.07

Fotoreportasjen Foto og tekst: BENTE HAARSTAD

Åpen omsorgskirke en gamle middelalderkirka Vår Frue kirke midt i Trondheim sentrum er landets eneste åpne omsorgskirke som har åpent hver dag, hele året. I helger og høytider er den også åpen om natta. Julaften venter de 300 gjester. Kirka vil være en inkluderende brobygger, en varmestue midt i byen. Rundt 170.000 personer var innom i fjor. Det er Kirkens Bymisjon som driver åpen kirke i samarbeid med Nidaros Domkirke og Vår Frue menighet. Målet er alltid å være åpen, og åpen for alle. Også for mennesker som slettes ikke forventer å bli ønsket velkommen inn i varmen. Kirka startet med varmestue og suppeservering tidlig på 1990-tallet, og var i over 800 år en vanlig kirke. Siden 800-årsjubileet i 2007 har den vært åpen kirke.

44 < Fagbladet 10/2015

fag1510fels44-53.indd 40

26.11.15 14.07

Fagbladet 10/2015 < 45

fag1510fels44-53.indd 41

26.11.15 14.07

Fotoreportasjen

Vår Frue er også Trondheims mest brukte kulturkirke, og var hovedarena for NRKs direktesendte maratonsending «Salmeboka minutt for minutt» høsten 2014. Det vil si 899 salmer, framført av rundt 200 kor, og med 17.000 besøkende i løpet av helga.

Mange er innom bare for en kopp kaffe, og prest og seksjonsleder i Bymisjonen, Jon Henrik Gulbrandsen, slår av en prat med Morten og Alestair i kirkas kafé.

46 < Fagbladet 10/2015

fag1510fels44-53.indd 42

26.11.15 14.07

– Kirka er Trondheims gode side. Livet går i bølgedaler, og det gjør så godt å være her, sier Bairam. Han er blant de mange som har fått utdelt matpakke og nyter maten i fellesskapet, det vil si i kafeen og varmestua i kirka. Rundt 250 frivillige bidrar for at Vår Frue kirke kan være åpen. Frivilligansvarlig Mette Moen Baatvik (t.v.) hører hvordan det går med dem som er på vakt, Javed-David Zeerak og Greta Alfredsson. De frivillige er alltid to sammen.

Fagbladet 10/2015 < 47

fag1510fels44-53.indd 43

26.11.15 14.07

Foran den barokke altertavla er det et kors formet av brostein. Brosteinsalteret er et symbol på Kirkens Bymisjons arbeid blant gatefolket i Trondheim. Alle som vil kan tenne et lys utem at noen spør dem om hvorfor. Rundt 50.000 lys tennes på dette korset årlig.

fag1510fels44-53.indd 44

26.11.15 14.07

Fotoreportasjen

– Rausheten gir troverdighet til kirka, men noen føler kanskje at de har mistet noe i og med at det er mange med rusproblemer, utslåtte mennesker og fattige tilreisende som bruker kirka. Etter min mening er det ingen bedre måte å være kirke på, sier Siv Limstrand, gateprest i Kirkens Bymisjon og fagansvarlig for åpen kirke. Bildet er fra en minnestund for en av kirkas gjester.

Dumidru og Mihai fra Romania er ofte gjester i Vår Frue kirke, og de setter stor pris på tilbudet. Fagbladet 10/2015 < 49

fag1510fels44-53.indd 45

26.11.15 14.07

Trond Ingebretsen har mistet noen illusjoner om Norge etter at faren til barnebarnet ikke fikk opphold i Norge. Nå er Bjølsen Valsemølle ute med sin mest politiske plate noensinne.

Bestefar med Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: KATHRINE GEARD

mye på hjertet

arnebarnet er et resultat av grenseløs kjærlighet. Nå bor treåringen med moren og faren i Qatar. – Det er sårt å ha ham så langt borte, selv om jeg ofte reiser på besøk, og han og moren kommer på besøk hit. Det er en gutt jeg er kjempeglad i, sier låtskriveren, vokalisten og gitaristen i Bjølsen Valsemølle. Å bli bestefar endret hans perspektiv på ting. Også synet på Norge. Tittelsporet på Bjølsen Valsemølles plate, Tider skal komme, har Ingebretsen skrevet til barnebarnet i Qatar. Det var en sang 67-åringen måtte skrive. – Når du kommer i en prosess med familiegjenforening, oppdager du at Jeg ser glimtet i ditt øye ting ikke er lett. Her snakker vi om kjenner styrken i din hand. en mann som har bodd og tatt utdanJeg ser veien som venter ning i Norge, men som har vært her en stund uten lovlig opphold. Da tar lille mann. det lang tid før han kan komme tilDu blei født i kjærlighet bake igjen. Jeg har mistet noen illuover grenser mellom land. sjoner om Norge, spesielt om hensyKasta inn net til barn og barns rettigheter, sier Ingebretsen. i en storm og en brann.

Utdrag fra låta Tider skal komme

Politisk på sine eldre dager Han sitter på en trapp på et gammelt industriområde ved Akerselva. Bjølsen Valsemølle er mest kjent for å skildre livet øst for elva i hovedstaden, med tekster om røtter og tilhørighet. Sangen Vålerenga kjerke er han mest kjent for, en kjærlighetssang til bydelen hvor faren vokste opp. – For meg er røtter viktig, og Oslo er byen min. Jeg håper jo en dag at barnebarnet mitt skal få et forhold til

Oslo, men det er vanskelig å vite hva som vil skje. Nå har Trond Ingebretsen og bandet tatt fram politisk skyts som har ligget lagret i flere år. På det nye albumet tar han et oppgjør med norsk våpenindustri og Israels okkupasjon i Palestina, og han hyller sabotørene i Osvald-gruppa. – Det har vel litt med at jeg har blitt eldre og ikke lenger er så redd for å legge fingrene mellom. Jeg vil at folk skal få øynene opp for sakene jeg synger om på denne plata.

SANG TIL BARNEBARNET: Trond Ingebrigtsen, frontfigur i Bjølsen Valsemølle, har laget en sang til barnebarnet som bor i Qatar – født i kjærlighet på tvers av landegrenser.

Fikk hjelp av Mikael Wiehe Allerede tidlig på 1970-tallet bestemte Ingebretsen seg for å skrive på norsk. – Påvirkningen fra svensk rock, og spesielt Mikael Wiehe og Hoola Bandoola Band, var viktig. De skrev låter på morsmålet sitt, og det traff meg mye mer enn engelske tekster. Nå har sjefen i Bjølsen Valsemølle også tatt etter Wiehes politiske engasjement, og fått hjelp av et av sine forbilder. Da Ingebretsen skrev en sang i solidaritet med palestinerne til den nye plata, stoppet han opp da han kom til refrenget, «Israel, det rekker nå». Hvor hadde han det fra? – Så kom jeg på at Wiehe sang Det räcker nu på 80-tallet. Ingebretsen ville skrive en låt om Palestina for å vise at det er folk i verden som fortsatt bryr seg, selv om andre konflikter får mer oppmerksomhet i mediene nå.

50 < Fagbladet 10/2015

fag1510fels50-51.indd 46

26.11.15 14.06

BJØLSEN V

Hyller sabotørene I ungdommen likte Ingebretsen å snoke i bokhylla til foreldrene i hjemmet på Bislett. Han hadde lest Max Manus’ fortelling om motstandskampen under krigen, men det var først da han fant en bok som het Menn i mørket lenger ned i hylla, han ble bergtatt. – Var boka til Max Manus spennende, var dette en killer, sier han. Boka var skrevet av Asbjørn «Osvald» Sunde og handlet om sabotørenes innsats under krigen. Sabotørene i Osvald-gruppa sprengte blant annet Østbanehallen, men havnet i skyggen av andre motstandsfolk etter krigen på grunn av sin kommunistiske overbevisning. Først for tre år siden ble sabotørene offisielt takket av regjeringen. – Behandlingen de fikk etter krigen er forferdelig. Disse gutta gjorde den harde jobben, men fikk ikke anerkjennelsen de fortjente. Dette er en historie jeg har hatt i meg

i mange år, og det var en sterk sang å skrive, sier Ingebretsen.

ALSEMØL • Rockeba LE ndet ble st artet av bla andre Tron n t d Ingebrets en i 1975. • N avnet e r tatt fra en kornmølleb i Oslo. edrift • Kjente lå ter: Vålere nga kjerke Vaterlands , bru og So ria Moria. • N åværen de medlem mer: Trond Ingebretse n, Leif Otte sen, Lars A Hansen, En as dre Christia nsen og Fi Lilleseth. nn • Tider sk al komme er bandets studioalbu niende m.

– En tøff verden Tilværelsen som bestefar har fått Ingebretsen til å tenke mer på framtida og hvilken verden barnebarna skal vokse opp i. Han tror det er derfor tekstene er blitt mer politiske. Ingebretsen syns ikke framtida ser særlig lys ut. – Det er en tøff verden ungene vokser opp i. Jeg har selv jobba som lærer i mange år, og ser at de unge opplever press. – Hva er rådet dit til barnebarn og andre unge? – Du må stå imot. Det er mange krav, og mye du skal gjøre, men du må finne din egen Se video på Fagbladet.no: vei og følge hjertet, ikke la deg knuse av systemet, sier den plateaktuelle bestefaren. http://tiny.cc/6v5n6x

Fagbladet 10/2015 < 51

fag1510fels50-51.indd 47

26.11.15 14.06

KONTROVERSIELL REFORM SLOVAKIA GERMANY

FRANCE

SWITZ.

LIECHT.

SLOVENIA

S.M.

M.C. AND.

MOLDOVA HONGARY

CROATIA BOSNIA & H.

ITALY

RUSSIAN FED.

UKRAINE

ROMANIA

SERBIA

MONTENEGRO

VATICAN

AFRIKAS STØRSTE PORTUGAL

AUSTRIA

BULGARIA

KOSOVO

GEORGIA

F.Y.R.O.M.

AZERBAIJA ARMENIA

ALBANIA

SPAIN

TURKEY GREECE TUNISIA

MALTA

SYRIA

CYPRUS LEBANON

MOROCCO

JORDREFORM

IRAQ

WEST BANK ISRAEL

JORDAN KUWAIT

ALGERIA

LIBYA

EGYPT

WESTERN SAHARA

MAURITANIA

MALI

SAUDI ARA

NIGER

Da regjeringen i Zimbabwe tok gårder fra hvite storbønder, protesterte det internasjonale samfunnet. For småbonden Viola Chigaro har den kontroversielle reformen sørget for at hun kan brødfø familien sin. GUINEA

BENIN GHANA TOGO

NIGERIA

Fra arbeidsledig til tobakksbonde Fram til 2003 var Chigaro arbeidsløs og strevde med å få mannens inntekt til å strekke til. Huset de bodde i tilhørte arbeidsgiveren til ektemannen Bernard, som var vaktmester på en kostskole 60 kilometer utenfor hovedstaden Harare. Mye av jorda rundt kostskolen tilhørte en hvit bonde. Da gården hans ble tatt som en del av regjeringens jordreform, søkte Bernard og Viola om å få tildelt jord. Det fikk de innvilget, og for første gang kunne ekteparet dyrke sin egen mat. Jorda er svært fruktbar. Der hvor det for ti år siden bare var viltvoksende gress og beitemark for kyrne til én hvit bonde, dyrker Viola mais, peanøtter, tomater og gresskar. Etter kort tid hadde de mer enn nok mat til å brødfø familien, og de bygger sitt første hus, to rom og kjøkken, for penger de tjener på å selge mais. Viola ville mer Viola foreslo for familien at de skulle forsøke å dyrke tobakk, slik den hvite godseieren hadde gjort. Mannen og sønnene ristet på hodet. De som aldri hadde drevet med jordbruk, burde være fornøyd med at de fikk dyrket mais, sa de, og lo rått av forslaget. – Jeg lot meg ikke stoppe, sier Viola og smiler lurt. Hun begynte å dyrke tobakk på en liten del av gården

ETHIOPIA Uganda

CONGO

Tekst og foto: NINA BERGGREN MONSEN

SOM CENTRAL AFRICAN REPUBLIC

CAMEROON

LIBERIA

Bedre liv – Jordreformen har endret livene våre totalt, sier sønnen Ernest Chigaro. Da han var ferdig med ungdomsskolen, reiste han som så mange andre inn til byen for å lete etter arbeid. Alt han fikk var dårlig betalte strøjobber. Arbeidsløsheten er svært høy i Zimbabwe. Ifølge styresmaktene er den på rundt 15 prosent, mens internasjonale organisasjoner har rapportert om 80–90 prosent i flere år. Den internasjonale arbeidslivsorganisasjonen ILO mener at begge tallene er usikre. Den formelle sektoren er liten. At folk har egen inntekt gjennom jordbruk, bidrar til at arbeidsløsheten i realiteten ikke ligger på 80 prosent, mener ILO. – Inntekten vi får på gården gir oss en mye høyere levestandard enn vi ville hatt hvis vi hadde jobbet i byen, sier Ernest. Kontroll over jorda har alltid vært et viktig tema i Zimbabwe. Da landet ble selvstendig i 1980, satt 6000 hvite farmere – under én prosent av befolkningen – på 46 prosent av jorda, som også var den beste.

KENYA

RWANDA

Gabon

i smug. Den første avlingen gjorde henne til den beste småskala-tobakksbonden i regionen. Tobakken var av ypperste kvalitet, og hun fikk godt betalt. I 2014 produserte familien fire tonn mais og tre tonn tobakk. Det opprinnelige godset, som var eid av én hvit familie, er i dag delt inn i 50 smågårder lik den Chigaro har. Tidligere gårdsarbeidere på storgården jobber nå som selvstendige konsulenter som gir opplæring til de ferske, uerfarne småbøndene. Det børsnoterte selskapet Tobacco Sales Limited, tar imot tobakken til Viola og naboene hennes.

BURUNDI

DR KONGO

ANGOLA

TANZANIA

MALAWI

ZAMBIA NAMIBIA

ZIMBABWE BOTSWANA

MOSAMBIK SWASILAND

SØR-AFRIKA

ZIMBABWE Folketall: 14 millioner Forventet levealder: 60 år Selvstendig stat: 1980 Hovedstad: Harare Språk: engelsk, shona, ndebele Jordfordeling: Ved selvstendigheten satt 6.000 hvite farmere på 46 prosent av jorda. 13,5 millioner hektar land har blitt overført fra hvite storbønder til svarte bønder siden frigjøringen. Kilder: Verdensbanken

52 < Fagbladet 10/2015

fag1510fels52-51.indd 48

YEMEN DJIBOUTI

COTE D'IVOIRE

SIERRA LEONE

iola står i døråpningen og myser mot duskregnet. I en fei bytter hun ut det fargerike skjørtet med overall og gummistøvler og går ut på gårdstunet. Kyr og geiter stamper rundt i den røde gjørma som regntida har skapt. Kakling fra høner og perlehøns blander seg med klukklatter fra barnebarn på skoleferie.

ERITREA

BURKINA

GAMBIA

GUINEA BISSAU

SUDAN

CHAD

SENEGAL

26.11.15 14.06

MADAGASK

KAZAKHSTAN RUSSIAN FED.

UZBEK. GEORGIA AZERBAIJAN ARMENIA

TURKMEN.

TURKEY

SYRIA

IRAQ

IRAN

JORDAN KUWAIT BAHRAIN QATAR

SAUDI ARABIA

U.A.E.

OMAN ERITREA

YEMEN DJIBOUTI

SOMALIA ETHIOPIA KENYA

NIA

MADAGASKAR

SAMBIK

TOBAKKSBONDE: Viola steller godt med tobakksplantene, og inntektene brødfør storfamilien

AND

En jordreform delvis støttet av Storbritannia sørget for at 75.000 svarte familier fikk tildelt land da Zimbabwe ble fritt. Jordreformen ble Afrikas største, men var likevel for liten i forhold til behovet. Den beste jorda var fortsatt på hvite hender. En del av avtalen var at hvite landeiere som ikke ønsket å selge jord frivillig, skulle slippe å gi fra seg jord de første ti årene etter selvstendigheten. Stor motstand mot jordreformen Da ti år hadde gått var det svært få hvite som var villig til å selge jorda. Det var også stor motstand blant befolkningen mot å betale for jord de følte de hadde krav på. Mot slutten av 1990-tallet tok noen krigsveteraner saken i egne hender og organiserte fattige og jordløse mennesker til å okkupere jord. Da de ulovlige okkupasjonene av hvit jord startet, var regjeringen og president Robert Mugabe imot aksjonene. Men de endret

FAMILIBEDRIFT: Eldstesønnen Ernest har fått sin egen jordlapp på gården.

Fagbladet 10/2015 < 53

fag1510fels52-51.indd 49

26.11.15 14.06

KONTROVERSIELL REFORM

STERKT TROENDE: Gud er barmhjertig, står det på oksekjerra, som familien kjøpte etter sin første tobakksavling.

raskt politisk taktikk, omdøpte jordokkupasjonene til «den raske jordreformen», og tok æren for den. – Press fra tidligere krigsveteraner, ungdomsorganisasjonen til regjeringspartiet Zanu-PF og opposisjonspartiet Movement for Democratic Change gjorde at Mugabe snudde og slo politisk mynt på okkupasjonene, sier Alfonce Mbizwo, nyhetsredaktør i the Source, et uavhengig nyhetsbyrå i Zimbabwe. Siden 2000 har 169.000 familier fått jord under denne såkalt raske reformen. Omstridt reform – Det er ikke tvil om at landfordelingen som ble etablert under kolonitida var urettferdig, sier menneskerettighetsadvokat Chris Mhike, som mener forsøket fra regjeringen på å gjøre noe med jordfordelingen var positivt. – De enorme fordelene hvite farmere hadde i tiår før og etter frigjøringen, måtte justeres før eller siden, Måten det ble gjort på er problemet, mener han. Landovertakelse preget av korrupsjon og vold er ikke bærekraftig, ifølge juristen. Han frykter at det mest positive med reformen, at familier som Chigaro fikk jord, kan bli annullert. – De nye farmerne kan fort miste jorda de dyrker hvis den politiske vinden snur, sier Mhike. Han tror jordspørsmålet må tas opp igjen i framtida på en ny og demokratisk måte. De farmerne som mistet jord burde fått kompensasjon, og de som ble tildelt jord skulle fått juridiske dokumenter som sikrer eierskap, mener juristen. – Ved å respektere internasjonale lover og regler ville reformen hatt større verdighet og blitt mer langsiktig, sier Mhike.

BESTEMOR: Viola sammen med barnebarna på gårdstunet.

Drømmen som brast Ved frigjøringen i 1980 var Zimbabwe blant de mest utviklede landene i Afrika, og i det første tiåret utviklet landet seg videre. Utdanningsnivået var det høyeste i Afrika ved århundreskiftet og helsevesenet et av de beste. Dette har endret seg dramatisk. De viktigste næringsveiene – jordbruk, gruvedrift og turistnæring – er sterkt redusert som følge av økonomisk kaos, politisk uro og den kontroversielle jordreformen. Zimbabwe var en stor tobakksprodusent i mange år, men da nesten alle de hvite storgårdene ble overtatt under jordreformen stupte produksjonen, og økonomien i jordbrukslandet kollapset. Zimbabwe har opplevd enorm inflasjon, matmangel og drivstoffkrise siden jordreformen startet. EU og USA har innført visse sanksjoner overfor medlemmer av regjeringen. Mens sanksjonene har bidratt til å bremse utenlandske

investeringer og turisme, har de så langt ikke ført til demokratisk reformer. Mange zimbabwere er avhengig av nødhjelp for å overleve. Enda flere får sin hovedinntekt fra slektninger i utlandet. To millioner zimbabwere flyktet innen 2007, halvparten til Sør-Afrika. I helsevesenet har mer enn 80 prosent av dem som ble utdannet etter frigjøringen flyttet fra Zimbabwe, ifølge UNDP. Samlingsregjeringen mellom opposisjonspartiet MDC og Mugabes parti Zanu-PF fra 2009 til 2013 førte til en viss bedring. Men i 2013 ble Mugabe gjenvalgt. Hans parti fikk igjen to tredels flertall i parlamentet, og samlingsregjeringen ble droppet. Mugabe har ledet landet siden 1980 og fortsetter å lede en nasjon i dyp økonomisk krise, med utbredt fattigdom, arbeidsløshet, og hvor politisk undertrykkelse er vanlig.

54 < Fagbladet 10/2015

fag1510fels52-51.indd 50

26.11.15 14.06

Nei

Da trenger dere ikke forandre noe.

Vurderer din bedrift 책 endre pensjonsordning?

Nei

Vil dere ha en pensjonsordning som gir livsvarig utbetaling?

Vil dere ha en pensjonsordning som sikrer lik pensjon for kvinner og menn?

Da trenger dere hybridpensjon!

Hybridpensjon er en ny type pensjonsordning som er utarbeidet i samarbeid med fagbevegelsen, slik dere vil ha det. Vil du vite mer? Ring oss p책 telefon 21 02 57 04 eller les mer p책 sparebank1.no/pensjon/hybrid

Fagbladet 10/2015 < 55

fag1510fels55.indd 51

26.11.15 14.06

I VÅGAN I LOFOTEN TRÅR DE FRIVILLIGE TIL FOR FLYKTNINGENE. Tekst og foto: KRISTIN FOLSLAND OLSEN

abelvåg, 1. september 2015. Laura Johanne Olsen ser på nyhetene. Det er fortsatt flyktningkrisa i Syria som preger nyhetsbildet. Som for mange andre, er det ett bilde som brenner seg inn på netthinnen hennes. Bildet av den tre år gamle syriske gutten som ble skyllet død i land på ferieøya Kos i Hellas. – Nå må vi bare gjøre noe! Det var det jeg tenkte. Jeg hadde også nylig fått vite at den nye syriske gutten i klassen til sønnen min, skulle sitte ved siden av ham. Da blir det personlig. Det blir viktig for meg at den nye gutten skal ha det bra. Samme kveld, i samme tettsted, har Gyri Mentzoni tilsvarende opplevelse. Hun klarer ikke å sitte passivt og se på det som skjer. Hun bretter opp ermene og starter Facebook-gruppa «Refugees welcome to Vågan» (RWTV). Laura får med seg Gyris aktivitet på Facebook, og ringer henne umiddelbart. Velkomstbutikk med gratis varer Neste steg er å avklare hva som er behovene, og hva som kan gjøres av frivillige. De to tar kontakt med kommunen og får vite at det er et stort behov for ryggsekker til barna som skal starte på skolen. Det blir det første de tar tak i, gjennom etterlysninger på Facebook-gruppa. Etter kort

IMPONERT: Leder for Vågan innvandrer- og opplæringssenter, Gard Eide Larsen er imponert over den frivillige innsatsen i lokalmiljøet.

tid vokser antallet frivillige, og «Velkomsten» blir stablet på beina i et utflyttet biblioteklokale i Kabelvåg. «Velkomsten» skal være et sted hvor flyktningene kan få ting de har behov for, gratis. Planen er at det etter hvert også skal bli et sosialt samlingssted, med et eget kaféhjørne. Innsamlingsaksjon av klær og utsyr er snart i gang, og «Velkomsten» fylles opp med skolesekker, klær, sko, leker, hygieneartikler, sengetøy, senger, madrasser og annet. – Suksesshistorien vår er at vi klarte å administrere det fra første stund. En av de frivillige hadde erfaring med å drive loppemarked, det var til god nytte for organiseringen. Dessuten har vi faste åpningstider, forteller Gyri. Stort lokalt engasjement Gyri, som til daglig jobber som vinekspert med kurs og foredrag, fikk sponset mat, vin og lokaler til å holde et kurs i Kabelvåg. De 500 kronene i deltakeravgift, gikk uavkortet til formålet. Det kom inn 25.500 kroner.

56 < Fagbladet 10/2015

fag1510fels56-58.indd 52

26.11.15 14.05

ÅPENT: Gyri Mentzoni og frivillig velkomstvert Samer Elias i lokalene til Velkomsten i Svolvær. Her kan flyktninger komme og hente seg det de behøver av klær.

Samme kveld arrangerte RWTW en idédugnad. – Det møtte opp over 80 stykker, og halvparten sa seg villig til å bidra med forskjellige ting, forteller Gyri. De to initiativtakerne skryter av sine sambygdinger. – Det har vært så enkelt å få folk med, sier Laura. – Mange er med på å gjøre en innsats. Jeg tror flere har hatt en overmoden følelse av å ha sittet på gjerdet. Nå gir vi folk en mulighet til å bidra. Vi kan ikke redde hele verden, men vi kan gjøre noe for dem som er her. Laura mener solidaritetstanken i Kabelvåg er sterk. – Innstillingen er at vi skal trå til og hjelpe.

Bakeriet i Kabelvåg gir bort brød som ikke blir solgt. Anonyme givere ordnet tv og pc for to barnefamilier, et nettselskap bidrar med gratis nettleie i ett år. En lokal revygruppe vant en publikumspris, og donerte 5000 kroner til «Velkomsten». – Vi har hatt mye fokus på at det er like viktig å stille opp med tid og et smil som med klær og utstyr. Det betyr enormt mye for dem som kommer, sier Laura. Selv har hun hjulpet noen av de bosatte flytningene med jobbsøknad, og da sønnen hadde bursdagsfeiring, inviterte hun også storebroren til den syriske klassekompisen, sånn at

> Fagbladet 10/2015 < 57

fag1510fels56-58.indd 53

26.11.15 14.05

VÅGAN KOMMUNE

• 9285 innbyggere. • Ca. ti prosent av innbyggerne har innvandrerbakgrunn. • Er i Norgestoppen i å bosette ﬂyktninger ut fra eget folketall. • Næringslivet består i hovedsak av ﬁskeri, turisme og verkstedindustri. Kilde: Store Norske Leksikon og Vågan innvandrer- og opplæringssenter.

KOSEDYR: Refugees welcome to Vågan har med velkomstgaver til barna på det midlertidige transittmottaket på Scandic i Svolvær.

STÅR PÅ: Laura Johanne Olsen, Siri Bjerke og Gyri Mentzoni har lagt ned et ukjent antall timer med frivillig arbeid for at flyktningene i Vågan skal føle seg hjemme.

det skulle bli litt tryggere for 6-åringen som ikke snakker norsk ennå. Allerede integrerte flyktninger og innvandrere bidrar som frivillige. – De stiller opp som tolker, verter på «Velkomsten», eller som sjauere på dugnader. Mange av dem kjenner nesten ingen her, de har kanskje ikke jobb, men har masse å bidra med. De har virkelig stått på. forteller Gyri. I samspill med kommunen Vågan har i overkant av 9000 innbyggere. Kommunen ligger i norgestoppen i å bosette flyktninger, regnet i forhold til innbyggertallet. Både i år og til neste år skal 63 flyktninger bosettes. Omtrent ti prosent av befolkningen er innvandrere. Leder for Vågan innvandrer- og opplæringssenter, Gard Eide Larsen, har fått med seg den blomstrende frivilligheten. – Innsatsen er helt fantastisk. Dette handler om inkludering og om å behandle hverandre som medmennesker. Kommunen har vært i kontakt med RWTW, Røde Kors, Svolvær Soroptimistklubb, Frivillighetssentralen og Sanitetsforeningen. Sammen skal de ha et flyktningforum, og intensjonen er å ha regelmessige møter som kommunen skal ha ansvaret for. – Det er behov for å koordinere innsatsen, informere hverandre om hva vi gjør, og avklare mulige problemstillinger, for eksempel rundt personvern.

Press på tjenestene Kommunen har fått merke trykket av den økte tilstrømningen av flyktninger. 36 enslige mindreårige kom hit i august og september, og flyktningmottaket i Svolvær er i ferd med å utvide med ytterligere 70 plasser. Disse menneskene har krav på skole- og helsetjenester. Helsesektoren får den største belastningen. I tillegg til flyktningene som er bosatt, eller er på mottak, ble det for kort tid siden opprettet et transittmottak i Svolvær. To av hotellene huser rundt 80 flyktninger. De har også krav på helsetjenester. Midlertidig transittmottak Mens det jobbes på politisk nivå for å håndtere situasjonen, fortsetter de frivillige sitt arbeid. Da ca. 50 nyankomne flyktninger ble innlosjert på Scandic Svolvær, var fem reRefugees welcome to Vågan (RWTV) presentanter for • Ble startet opp 1. september 2015 RWTW på plass for å • Har rundt 1000 medlemmer. informere om sitt til• Driver «Velkomsten», som er en gratisbutikk bud. Tre av dem med for ﬂykninger. bakgrunn fra Palestina • Driver aktivt frivillig integreringsarbeid i og Syria. De vet hvorlokalsamfunnet. dan det er å komme hit som fremmed.

RWTV

58 < Fagbladet 10/2015

fag1510fels56-58.indd 54

26.11.15 14.05

KRYSSORD

Norsk by

Hermod

Dom

Erklær-

ing

Padle

Legems- Nasj.

del

12-2014

bilm.

Yter

Naturkraft

Feit

Bark Kryping Likevel

Tøy Skjær Partikkel Eksempel

Byge Opplæring

Pine Søk Tekke

Donerte

Aggresiv

Belegg

To konso.

Forbilde

Rykke

Rett Rom Opp-

Pike navn

Isolasjon

Ytret

Fugl

Bekvem

Gutte navn

Rettesnor

Adelsmann

Fremdeles

Hige

merksom

Nedbetale

Tokt

Løfte

Stifte

Skritt Innfall

Fugl

Artikkel

Titteskap

Isolasjon Bjelke

Myldre

Drive

Mishag Røk

Romme Oppvarter

Hast Frese

Agitasjon Inter-

Lekker

jeksjon

Artikkel

Månefase

Fiske utstyr

Yttrium

Ukjent

Polit.-

Sinn

parti

Bolig

Fortvi-

Drikk

lelse

Løsningen på kryssord nr. 10 må være hos oss innen 10. januar! Merk konvolutten med «kryssord nr. 10» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Vinnere av kryssord nr. 7

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET?

S A V L E B I R I N G

V N E E R D I K E N S K A U S K L E D E J E R

F R E V I E E K D O Å R S T U T I G E G E I R E U T U R U N N N G V D E

V L I S I S T T A K R O G R T F U K L A R N O

S G I A T U R A E S J O I N

O N S E R D S L I L Å S T E T K I R ÆV T S E Y A T U E L Æ R I E R E A R O

A L Ø S S P A I Å S S T F R A I O N N E S T E G T R E I N L U L E T E T

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Arnold Hansen 7820 Spillum Agnes Larsen 2385 Brumunddal Yngve Olsen-Ryum 3403 Lier

Fagbladet 10/2015 < 59

fag1510fels59.indd 55

26.11.15 14.05

GJESTESKRIBENT

Mens jula nærmer seg, er atmosfæren i Gaza svært spent, og alle vet at de unge menneskene som demonstrerer her nå, risikerer å bli drept.

En ny, fryktløs generasjon Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Ingeborg Gjærum Miljøverner og student.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.

Hannah Wozene Kvam Kultur- og nærmiljøleder, artist, skribent og slam-poet.

Demonstrantene vil fortsette å protestere mot den israelske okkupasjonen, provokasjonen fra jødiske bosettere og Israels økonomiske blokade av Gaza. – Enten lever vi med verdighet, eller så dør vi, sier 18 år gamle Mamoun Alkhatib. Det er første gang Alkhatib drar ut i gatene for å demonstrere og gi uttrykk for sin frustrasjon og sitt sinne over situasjonen som stadig blir dårligere i det okkuperte Jerusalem, på Vestbredden og i Gaza. – Det kan ikke fortsette på denne måten, sier en svett, ung mann kledd i hvit t-skjorte som er dekket av blod etter at han forsøkte å redde sårede personer rundt seg. – Enten lever vi i frihet, eller så dør vi stående mens vi forsvarer menneskerettighetene våre. Til tross for risikoen de tar, virker denne unge generasjonen palestinere fryktløse. De nekter å leve under mer okkupasjon, men de nekter også å leve under de splittede paraplyene til Fatah eller Hamas. Israelske militærstyrker har skutt og drept 75 palestinere og såret mer enn 6915 personer i Gaza og på Vestbredden siden den første uka av oktober. Ifølge Euro-Mid Human Rights Monitor, en menneskerettighetsgruppe som har sitt hovedsete i Genève, er de fleste som har blitt drept langs Gazas inngjerdede grense mot Israel, ungdommer eller

barn. Blant dem er barn i alderen 12 til 15 år, sier palestinsk medisinsk personell ved Shifa sykehus. De første to ukene med voldeligheter har vekket bekymring for en ny palestinsk intifada.

tietikken er virkelig, hvordan kan de være så hjerteløse at de i så lang tid kan se en nasjon og dens barn være fanget av Israels militære okkupasjon og splittet av fraksjoner som Fatah og Hamas uten å si noe? spør han.

Ifølge den palestinske presidenSkytingen øker i østre Khan ten, Mahmoud Abbas, er det Younes. Flere sårede ungdommer voldelige provokasjoner fra jødiske evakueres til sykehuset og erstattes bosettere, inkludert den dødelige av andre som er på vei til fronten. brenningen av hjemmet til familien De kaster steiner på de tungt Dawabsheh på Vestbredden, som bevæpnede israelske soldatene og har forårsaket den palestinske skarpskytterne som er på vakt langs reaksjonen og gjengjeldelsen. grensegjerdet. Ambulansemann– Israel skapte denne situasjonen, skaper er ikke i stand til å nå fram så de får ta konsekvensene, sier til sårede demonstranter som ligger Alkhatib. – Vi har bare kjent krig, i åpne områder, på grunn av den ødeleggelse, separasjon, hjemløshet, kontinuerlige skytingen. blokade, lidelse og våre kjæres og – Alt vi har av våpen er disse naboers smerte eller død på kropsteinene, men vi har også våre håp pen, legger han til mens granatene og drømmer om frihet, sier Ahlam fortsetter å falle, og skarpe skudd Al-Sharief, en 20 år gammel treffer mengdene av demonstranter kvinnelig demoni nærheten. strant. Han har mistet «Unge kvinner Unge kvinner sandalene mens han som protesterer, er som protesterer er kryper langs bakken med et palestinsk et nytt fenomen.» et nytt fenomen. Det startet på flagg flekket med Vestbredden, men blodet til 13-årige sprer seg nå til Gaza. Hender – manMarwan Barbakh, som ble skutt og ge av dem med fargerike negler – drept 16. oktober. – Fins det virkelig et slikt sted som griper steiner, og luften er fylt med den svarte røyken fra brennende Washington D.C. – en ledestjerne bildekk. for frihet og demokrati – eller er det – Vi har vært frustrert så lenge bare fantasi og propaganda på TV? over at ikke noe blir gjort for å undrer Alkhatib. – Hvis den amerikanske demokra- hjelpe oss mens Israel gjør Gaza,

60 < Fagbladet 10/2015

fag1510fels60-61.indd 2

26.11.15 14.04

Foto: Scanpix

med sine 1,8 millioner innbyggere, til en fengselsøy omringet av militære gjerder. Kysten patruljeres av israelske krigsskip, og himmelen er sperret av jagerfly og droner over hodene våre, sier Ahlam. Det er bare de skarpe øynene, framhevet med øyenskygge, som er synlige gjennom keffiyehen – palestinaskjerfet som hun har rundt hodet. Et annet uvanlig trekk er at disse demonstrantene ikke har blitt inspirert av palestinske politiske partier. Disse ungdommene synes ikke å trenge partipolitisk

oppfordring for å ty til gatene for å gi uttrykk for sin indignasjon. Med høy arbeidsløshet og få framtidsutsikter kan selv Fatah og Hamas bare stå på sidelinjen og se på at vanlige palestinere konfronterer den israelske militære okkupasjonen, de ekspanderende jødiske bosettingene og deres gjennomgripende undertrykking. Euro-Med Human Rights Monitor sier det fins bevis for at israelske soldater «praktiserer bevisst skyting mot demonstrantenes overkropp». Men det endrer ikke ting noe særlig for Ahlam og de hundrevis

av andre demonstrantene at de vet at de kanskje ikke vil komme tilbake til familiene sine i live. Ahlam innrømmer at alle er klar over det sannsynlige kortsiktige resultatet for unge palestinske sivilister som kaster steiner mot tungt bevæpnede israelske styrker. – Israel kan ha USA, en militær Goliat i verdenssammenheng, bak seg, sier Ahlam Al-Sharief, – men vi har vår tro, vår besluttsomhet, vår nasjonale identitet og våre ambisjoner. Vi er en ny generasjon som vil fortelle Israel, Fatah og Hamas at det er på tide at ungdommen blir hørt. Fagbladet 10/2015 < 61

fag1510fels60-61.indd 3

26.11.15 14.05

OSS

Totninger på høsttur Fagforbundet Vestre Toten avd.334 arrangerte høsttur til Møre og Romsdal for uføre og pensjonister i samarbeid med A/S Snertingdal Auto. De 46 deltakere fikk blant annet se det rasutsatte fjellet Mannen på nært hold da vi tok en stopp i Romsdalen på vei til Molde.

Vi overnattet i rosenes by i tre netter, men tok dagsturer til både Ålesund og Kristiansund. I Ålesund fikk vi fantastisk guiding av byhistoriker Harald Grytten. På vei til Kristiansund kjørte vi innom Bud og Hustadvika før vi kjørte Atlanterhavsvegen. På vei hjem til Toten kjørte vi via Geiranger,

Dalsnibba, Dypvasshytta, Grotli, ned Ottadalen til Gudbrandsdalen. Vi hadde en flott tur med god stemning og trygg og god kjøring av Brede Klæthe, og med Rolf og Terje som gode reiseledere. Vi takker for en god og minnerik tur. Tekst: Tordis og Kari

Lyser opp i mørket

Fagforbundet avd. 359 Nordlandssykehuset delte ut epler og refleks en tidlig morgen i midten av oktober. Vi stod ved sykehuset i sentrum og ved psykiatrisk avdeling i Rønvik. Mange satte pris på å få eple og refleks. Noen trodde det var kontroll siden vi stod der i refleksvester, så litt latter ble det også.

Flotte opplevelser i Prøysenstua

Tekst: Anne Lise E. Løvli

Pensjonistgruppa til Fagforbundet Barn og Oppvekst avd. 072 hadde fin tur til Rudshøgda i september. Vi var 46 alders-, uføre- og nestenpensjonister som fikk omvisning med gode opplevelser på Prøysenhuset og i Prøysenstua. Guidene fortalte om Alf Prøysens oppvekst og livet på husmannsplassen, og de sang og leste stubber innimellom – en herlig opplevelse. God mat fikk vi også på denne dagsturen som gikk via Gjøvik på returen til hovedstaden. Tekst: Marianne Nesse-Aarrestad

62 < Fagbladet 10/2015

fag1510fels62-63.indd 58

26.11.15 14.04

Kontakt Oss!

Jubilerende sarpinger Fagforbundet Sarpsborg hedret sine medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet, samt medlemmer med 40 års medlemskap i LO. Av de totalt 28 40-årsjubilantene, var det 13 medlemmer som kunne delta: Jan Erik Kalnes, Arne Kristian Andersen, Bente Dahle, Guru Iris Villadsen, Anne-Lise Andersen, Kristian Holm,

tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Olive Kroken, Arnfind Oliversen, Lise Segolsson, Bjørn Skaar, Kari Langgård Jenssen, Frøydis Rostad Johansen og Alf-Rune Løkkebråten. Det var 48 av 98 medlemmer med 25-årsjubileum som kunne delta: Lillian Adolfsen, Bente Bekkevold Andersen, Ella Bjerketvedt, Else Lill Borgen, Grete Engseth, Gunnar Falck, Anne Kjæraas Hansen, Arne Ivar Hansen, Nina Katrine Sandbakken, Mariann Søndreli, Bente Oliversen Granli, Inger Groth, Kari Larsen, Jorunn Anita Smaaberg, Torgeir Solberg, Britt Laila Stensgård, Siri Beate Ødegård, Bjørg Tomta, Elin Tveter, Finn Egil Stubberud, Unni Jensen, Wenche Johansen, Grethe Løken,

Wenche Johansen, Nils Jørgen Komperud, Jostein Koppang, Anne-Katrine Moe, Karin Anita Kristiansen, Irene Kroken, May Brith Lindgård, Bente Lystad, Lisbeth Lystad, Ann Charlott Nilsen, Ann-Kristin Andresen, Gudrun Elise Nilsen, Olaug Olsen, Tone Pettersen, Tove Pettersen, Magne Bjørnstad, Beate Jensen, Mona Nordtug Karlsen, Tove Elise Vatn, Wenche Brit Andersen, Aud Eli Belsby, Inger Johanne Berg, Lilian Hornskov Pettersen, Monica Kalnes, Marit Synnøve Eriksen, Eva Elisabeth Johansen (leder av Fagforbundet Sarpsborg) og fylkesleder Oddbjørg Strømme. Tekst: Christin Knold Hansen

UTVEKSLING: Styret i Solidarnosc Warszawa sammen med tillitsvalgte fra Halden og Aremark.

Norsk-polsk kameratskap I oktober besøkte fem tillitsvalgte fra Fagforbundet i Halden og Aremark styret i Solidarnosc Warszawa. Vi utvekslet både felles og forskjellige erfaringer av faglig kamp under markedsliberale regimer. En felles erfaring er at både høyreliberale og venstreliberale regimer holder på å rive ned demokratiet og politikkens og fagbevegelsens muligheter. Midlertidige ansettelser

skaper svært forsiktige ansatte som helst forblir uorganiserte. New Public Management svekker politisk styring, og kommersialisering av offentlig sektor forringer politikkens muligheter til styring og kontroll. Demokratiets arena minsker i små, hyppige trinn der som her. Tekst: Bente Helle Quanfouh, Bente Magnussen, Sidsel Skaug, Otto Gøperød og Carl Anders Wingren.

Lærte å spørre

Fagforbundet avd. 359 Nordlandssykehuset Bodø, arrangerte kurset «Tørre å spørre» der tillitsvalgte, styret og seksjonsledere deltok. På medlemsmøtet om kvelden informerte vi om blant annet verving, Sparebank1 fortalte om forsikringstilbud, og vi så film fra Fagforbundets barneby i Angola. Tekst: Anne Lise E. Løvli

Fagbladet 10/2015 < 63

fag1510fels62-63.indd 59

26.11.15 14.04

HJEMMETJENESTER ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagbladet.no Telefon 908 95 206 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagbladet.no Telefon 905 49 278 NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222 JOURNALISTER Titti Brun Permisjon Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397 Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786 Simen Aker Grimsrud simen.aker.grimsrud@fagbladet.no Telefon 477 01 635 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Ellen Stai ellen.stai@fagbladet.no Telefon 959 65 980 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302 Vegard Velle vegard.velle@fagbladet.no Telefon 932 56 832 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122 ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 Materiell sendes: frode@salgsfabrikken.no

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Fru Ibsens ripsbusker

Dette er et eksempel fra virkeligheten på Vegårshei eller en liknende kommune. Eller historien om ordføreren som fikk smake sin egen vin Nei da, dette er ingen språkøvelse, og for alt jeg vet het ikke fruen Ibsen, men det rimer jo så godt på rips. Og rips er det historien handler om, ikke andre buskvekster. Det vil si den startet med ripsvin og en ordfører som var på hjemmebesøk hos fru Ibsen (la oss fortsatt kalle henne det) som ledd i valgkampen for noen år siden. Og fru Ibsen tok vel imot ordføreren og inviterte ham inn for å smake på ripsvinen hans, for det var fru Ibsen tydelig på: Det var kommunens vin hun kunne servere. Ordføreren syntes ikke han kunne avslå en invitasjon, selv om det var tidlig på dagen. På Vegårshei er det ikke vanlig å drikke vin på formiddagen, slett ikke i det hele tatt, spør du meg – i hvert fall ikke i dagslys. Men ordføreren skulle verve stemmer, og da blir prinsippene litt mer tøyelige. Og dette med at det skulle være en kommunal ripsvin, måtte han finne ut av. Da de vel hadde satt seg ned og glassene var fylt med en rødgyllen væske, kunne fru Ibsen fortelle at det hadde seg slik at kommunens hjemmehjelp, en veldig dyktig omsorgsarbeider som vi for anledningen kaller fru

HYGGESTUND: Hjemmehjelpens ripsplukking var kanskje utenfor regelverket, men har spart kommunen for store utgifter.

Mo (de fleste hjemmehjelpere på Vegårshei heter Mo, men denne hjemmehjelpen het det riktignok ikke). Hjemmehjelp Mo hadde spurt fru Ibsen hva hun trengte aller mest hjelp til, hva som var det viktigste for henne. Og da måtte hun innrømme at hennes store sorg denne høsten var at ripsen ikke var plukket. Hva ville vel naboene si? Det var så flaut å innrømme at hun for første gang i sitt 85 år lange liv ikke hadde greid å få ripsen i hus og dermed heller ikke satt sin berømte ripsvin. Ryggen og beina hadde rett og slett vært for skrale. Hjemmehjelp Mo forsto veldig godt at hun ble skikkelig deprimert av å se ripsen henge der uplukket og ensom i høstregnet. Men hun var også litt redd for at hennes sjef på kommunehuset ville rynke på nesa hvis hun plukket rips i arbeidstida.

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Det sto jo ikke i veiledningen fra Helsedirektoratet at de eldres rips må berges før frosten. Men hjemmehjelpen var en meget klok dame. Hun forsto hvordan det plaget fru Ibsen å se ripsen henge der ute, så hun gikk i gang med plukkingen. Og da kunne ikke fru Ibsen være dårligere enn at hun ble med for skams skyld. Da naboen så dette, så syntes han også at han måtte hjelpe til. Han kunne jo ikke la damene holde på alene i kulda. Han fikk en stor kurv med rips som takk, og når fru Ibsen kunne legge vin av ripsen, så kunne vel han også. Dermed ble det altså både ripsplukking og vinlegging. Naboene ble bedre kjent og bidro til å holde hverandre i vigør i mange år framover med hyggelige ripsvin-kvelder for fru Ibsen og naboen. Ordføreren fikk smake på sin kommunale vin, og den satte ham i skikkelig godt valgkamphumør. En ny velger hadde han også kapret. Men siden denne historien er fra Vegårshei uten å være det, i hvert fall ikke bare fra Vegårshei, så skal jeg ikke røpe om ordføreren var fra Ap, Høyre eller KrF. Det skulle tatt seg ut om det kom ut at han hadde drukket vin midt på formiddagen på kommunens regning. Men omsorgsarbeider Mo hadde hjulpet fru Ibsen med det som var det viktigste for henne. Hun hadde stolt på sin egen vurdering og prioritering, ja hun hadde også fått fart på nabovennskapet. I det lange løp har hun spart kommunen for større utgifter enn selv rådmannen kunne forestille seg i sine våteste drømmer. Men om det finnes en kode for ripsplukking i direktoratets manualer, se det forteller denne historien ikke noe om, og jeg tror folk på Vegårshei ikke er så interessert i å vite det heller. Vegårshei fan-club v/sjåføren

64 < Fagbladet 10/2015

fag1510fels64-65.indd 60

26.11.15 14.04

DEBATT

Foto: fair.org

INTERNASJONAL SOLIDARITET

Hjelp oss og hjelpe Flyktningkrisen har nådd proporsjoner som kan sammenlignes med andre verdenskrig. Det er et hardt trykk på de greske øyene, her kommer det båter inn i hopetall. De blir ikke møtt av de store organisasjonene, men av frivillige. Frivillige som bruker av sin egen ferie og betaler alt selv. Det har dessverre begynt å minke med folk som kan reise nedover, og de som kan har ikke penger. Flere har vært der en gang allerede, og selv betalte jeg 8000 kroner for fly fra Harstad til Lesvos og hotellovernatting. Det er flyktninger over hele Europa som trenger hjelp, og de store hjelpeorganisasjonene har naturlig nok ikke mulighet til å være over alt. Men vi har en hel gjeng med frivillige som ikke lenger klarer å sitte hjemme i sofaen og bare se på nyhetene (meg selv inkludert). Som klør etter

BARNEHAGE

Dokumentasjon eller samspill? Som pedagogisk medarbeider og tillitsvalgt ønsker jeg å uttrykke min skepsis til den nye digitale trenden vi ser i barnehager, blant annet en app som skal oppdatere foreldre gjennom barnehagedagen. Tro meg, som forelder vil du mye heller at jeg skal skape trygge relasjoner og være i nuet med barnet

HJELPEBEHOV: Fagforbundet bør gi økonomisk støtte til medlemmer som vil reise til Sør-Europa for å hjelpe flyktninger, mener innskriver.

å reise nedover for å gjøre alt de kan for å hjelpe. Gi av seg selv og den kompetansen de innehar. Om det er medisinsk hjelp eller en varm og trøstende klem. Det trengs frivillige til å ta imot båtene, til å lage og distribuere mat, dele ut vann, dele ut klær, soveposer. Til å informere og holde ro og orden. Til å gi den trøstende klemmen som virkelig trengs. Til kanskje å være det glimtet med håp og medmenneskelighet. Så her kommer min bønn: Fagforbundet har så mange flotte engasjerte medlemmer, vi har kompetanse innenfor alle felt. Kan vi være med på

ditt enn at du skal få oppdateringer om hvordan det går flere ganger i løpet av dagen. Du tenker kanskje:«Hvorfor ikke? Ja takk, begge deler.» I løpet av min arbeidsdag er jeg i mange forskjellige situasjoner med barna. Jeg leker med dem, spiller gitar og synger med dem, skifter bleier, trøster og legger dem. Barnehagen er en stor del av barnets liv, og en arena der barna skal føle seg trygge og ivaretatt av oss voksne. Derfor bygger vi ekte

å støtte frivillige? Til å sørge for at de som virkelig vil hjelpe kan få lov til det? Kan det opprettes et lite fond som våre medlemmer kan søke på for så å motta et reisestipend? Dette er den største humanitære krisen siden andre verdenskrig. Vi må alle stille opp. Jeg vil sitere en fantastisk forfatter, Arnulf Øverland: «Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si; det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv». Vær så snill og hjelp oss å hjelpe. Vi har alle et ansvar. Irene Jenssen, ungdomsrepresentant for Fagforbundet

relasjoner. I de fine samlingsstundene er det ikke et produkt vi kan levere til foreldre gjennom et bilde eller en rapport. Vi skaper en sfære som verken kan tas eller føles på utenom for dem som er i rommet. Om vi ansatte skal ha bildedokumentasjon, rapportering eller oppdateringer i bakhodet, og ta opp nettbrettet for å ta bilder til enhver tid, vil dette ødelegge den fine sfæren. Vi er en institusjon som jobber med å utvikle barna gjennom

de trygge relasjonene vi får med dem, noe som ikke kan måles i penger, tall eller statistikk. Jeg skjønner at det kan være hyggelig å se bilder av hva vi holder på med. Derfor tar vi bilder av og til når vi føler det passer, og når vi har kapasitet. Barna blir fort lei om vi skal si «se hit da, smil» når de egentlig vil leke. Her må vi finne en passende balanse, en balanse som ikke skal styres av foreldrenes forventninger. Selvfølgelig skal foreldre få vite hvordan barnet har sovet, spist og om eventuelle uregelmessigheter. Men det kan bli vanskelig å holde oversikt over alle barna hele tiden. Vi kan ha glemt antall brødskiver Thomas spiste til frokost, men vi vil selvfølgelig legge merke til om han spiser unormalt. Og trenger foreldre egentlig digitale oppdateringer over alt som skjer, eller holder det med en liten muntlig rapport? Og hva skjer med yrkesaktive foreldre som mottar disse stadige oppdateringene fra barnehagen? Læreren, advokaten, legen eller førskolelæreren. Skal dere miste fokus fra egne arbeidsoppgaver for å få vite om avkommet spiste en halv eller to hele brødskiver? Det økende mobilbruket forstyrrer oss allerede nok i hverdagen, og mange har blitt avhengig av å holdes oppdatert om alt og ha stålkontroll på hva som skjer til enhver tid. Hva ville dere tenkt hvis den barnehageansatte satt og trykket på mobilen for å sjekke egne oppdateringer når dere kom for å hente barnet? Jeg tror jeg vet svaret. Jeg er kritisk til den digitale utviklingen og behovet for kontroll slik vi ser i dette tilfellet. Verken vi voksne eller barna har godt av det. Erik Jørgensen, pedagogisk medarbeider og tillitsvalgt i Kulturbarnehagen i Tromsø

Fagbladet 10/2015 < 65

fag1510fels64-65.indd 61

26.11.15 14.04

Etter jobb

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: MARIE VON KROGH

Når 17. mai-toget går gjennom Nærbøs gater, står Ingeborg og ser sine egne faner vaie i vinden.

Fanemakeren Ingeborg Nærland Skjærpe Alder: 54 år. Bor: Nærbø på Jæren. Familie: Gift, fire barn, to barnebarn. Jobb: Formidlingsleder Jærmuseet. Hobby: Håndarbeid.

– Oj, den har falma litt, kan jeg tenke. Og der er den, ja, den kunne trenge å bli fiksa litt på. Slik kan jeg stå og tenke. Fanene bringer opp mange minner. Den første sydde jeg tidlig på 1980-tallet da jeg selv jobba i barnehage, og siden er det blitt flere. Den foreløpig siste er fanen til Fagforbundet Hå som jeg sydde for tre år siden. Interessen for håndarbeid i alle avskygninger har vært der siden barndommen, og den finner stadig nye uttrykk. At Ingeborg ble kommunens fanemaker nummer én, er tilfeldig. – Jeg jobbet i barnehagen og ble spurt om jeg kunne lage en fane. Det gjorde jeg, og siden har jeg sydd i alt ni faner. Å skille mellom jobb og fritid er ikke alltid like enkelt, innrømmer Ingeborg. Det

er ofte en sømløs overgang mellom hennes altoppslukende håndarbeidsinteresse og engasjementet for jobben som formidlingsleder på Jærmuseet. – Jeg tester ofte ut aktiviteter på museet her hjemme. Akkurat nå er jeg i flettemodus, inspirert av en utstilling vi skal ha på museet. Så når jeg er ute og går, ser jeg bare fletting over alt. Jeg går på pilkurs og fletter blant annet hjerter av pilekvister. Hjemme hos Ingeborg er uttrykksmangfoldet synlig uansett hvor vi snur oss. Her er strikkede puter og vevnader, lappetepper og kniplinger, og en bokhylle full av håndarbeidsbøker. Syrommet er fullt, og fungerer mest som lager for stoff, garn og utstyr, så når noe skal under labben på symaskina, er det stuebordet som tas i bruk. Symaskina er fra 1981, og i flittig bruk. – Nå skal jeg montere bunad for en i slekta. Tidligere har jeg sydd bunader til meg selv og barna. Men her skal du se hva jeg har tenkt å begynne med nå, smiler Ingeborg og henter fram en kurv med store fillenøster. – Disse har ligget i kjelleren i mange år, men nå skal jeg begynne å hekle tepper av dem. Selv om hun stadig prøver ut nye teknikker og uttrykk, er det én ting hun aldri slipper taket i: strikkepinnene. – Jeg har alltid et strikketøy på sida, men strikker sjelden etter mønster. Jeg begynner på noe, og så ser jeg hva det blir etter hvert. I møter er det alltid godt å ha et strikketøy, da blir jeg mer konsentrert.

66 <Fagbladet 10/2015

fag1510fels66.indd 62

26.11.15 14.04

fag1510fels63.indd 63

25.11.15 11.37

B-Postabonnement

Fagforbundet har over

Foto: Per Flakstad

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

345.000 medlemmer. De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Fagarbeider i barnehagen Marianne Aasvold (25) hadde en praksisperiode i Rønningen barnehage i Grong, og dermed var hun solgt. Hun skulle jobbe med barn! Etter to år på helse og oppvekst, kom hun tilbake som lærling, og nå er hun fast ansatt. – Fagkompetansen gir meg trygghet til å håndtere barna, samarbeide med kolleger og når jeg snakker med foreldrene, sier hun. Marianne er en av 11.673 barne- og ungdomsarbeidere i Fagforbundet. 64 <Fagbladet 10/2015

fag1510fels64.indd 2

25.11.15 11.25