Fagbladet 2016 03 - KIR

< SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

www.fagbladet.no

Nr. 3 - 2016 < For medlemmer i Fagforbundet

Fosterforeldre ønskes til asylbarn SIDE 16

Flora treng innvandrarar

SIDE 32

Meldeplikt viktigere enn taushetsplikt SIDE 50

Forsidefoto: COLOURBOX.COM

TEMA:

fag163kirs1.indd 1

G A D S R E M I T S K E MED S E 10–15 SID

02.03.16 09.26

INNHOLD

29

20

4 Full fart mot eksamen 10 TEMA: Sekstimersdagen 16 Asylbarna trenger fosterforeldre 19 Medlem nr. 350.000 20 PORTRETTET: Tom Løvli 27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 44 FOTOREPORTASJEN: Palestinske gleder 50 Meldeplikt viktigere enn taushetsplikt 54 I vente på krig i Vest-Sahara

Utdanningsdirektoratet ønsker at kommunene gjør en ekstra innsats for å bedre barns svømmeferdigheter.

I Rogaland har to barnehager fått tilskudd til å sette i gang.

FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: Det tause barnet 38 Seksjonslederen 57 Debatt 60 GJESTESKRIBENT: Ingeborg Gjærum 62 Oss 64 Kryssord 66 ETTER JOBB: Hjertevarm håndarbeider 68 EN AV OSS: Varierende oppgaver

Foto: Per Flakstad

30

Foto: Werner Juvik

Svømmetrening for barnehagebarn

Spenstig redningsmann

Norgesmesteren i hallingkast fikk en hard landing. Møt brannmannen som tirret dronning Sonjas sikkerhetsvakter og slo stift på opptaksprøven.

10 Foto: Werner Juvik

Tema Tverrfaglig trivsel De ansatte ved Mjøsmuseet i Oppland har bred kunnskap gjennom mange ulike fagutdanninger. De lærer av hverandre, og blir ofte hørt når de kommer med innspill.

Nyttig innvandring

Lavere sykefravær med sekstimersdag

32

Ved Svartedalen äldreboende i Gøteborg har de ansatte jobbet sekstimersdag i over ett år. Sykefraværet har gått ned, og de ansatte trives bedre på jobb.

Det er mange grunner til at enkelte barnehagebarn ikke prater. Men noen er tause fordi de har selektiv mutisme, skriver fokusforfatter Marianne Iversen.

36 ISSN 0809-926X

Barn som ikke snakker

Foto: Kathrine Geard

Flyktningstraumen til Flora gjev arbeidskraft og pengar i kommunekassa. Innvandrarsenteret sørgjer for at Flora også får naudsynt kompetanse.

50 Åpne om bekymring for barn Reglene for taushets- og meldeplikt er omdiskutert. Men i Leie barnehage tar de opp bekymringer med foreldre og andre etater på et tidlig tidspunkt.

2 < Fagbladet 3/2016

fag163kirs2.indd 2

02.03.16 09.29

Norske verdier under angrep skapets beste. Ja, flertallet av Frp-velgerne, også.

Heller ikke regjeringens ideologiske mål om mest mulig privatisering og konkurranseutsetting, selv om det verken lønner seg eller sikrer bedre kvalitet, vitner om en stor omsorg for velferden vår.

«Det som skremmer vettet av meg, er at norske nordmenn med politisk makt og innflytelse er i ferd med å rive velferdsgrunnmuren bit for bit.»

Det burde selvfølgelig ikke overraske noen at en høyreregjering fører høyrepolitikk, men dagens regjering går lenger på kommersialiseringens vei enn noen før den. Ikke minst med sitt ubegripelige ønske om å selge ut norske ressurser – som vann-

kraft – i stedet for bruke de evigvarende inntektene til å opprettholde Norge som verdens beste land å bo i.

Det er altså all grunn til å være redd for at de norske verdiene ødelegges, men det er lite trolig at det vil skje fordi muslimene overtar styre og stell. Det som skremmer vettet av meg, er at norske nordmenn med politisk makt og innflytelse er i ferd med å rive velferdsgrunnmuren bit for bit.

Når makthaverne endatil vender det døve øret til og bagatelliserer kritikken fra FN for vår behandling av de før omtalte flyktningene, vitner det om at norske verdier ikke er det som står høyest på fredningslista.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

For nesten førti år siden hevdet en eldre bekjent av meg med stort alvor at når vi rundet millenniumskiftet, ville det bare være pakistanere på Stortinget. Vi kan vel si at særlig god til å forutse framtida, var han ikke.

Selv i 2016 kan stortingsrepresentanter som ikke er blendahvite, telles på én hånd.

Og redselen for at Grunnloven skal erstattes av sharialovgivning, er nok ikke så framtredende i den norske majoriteten.

Likevel frykter et betydelig mindretall at verdiene våre forvitrer og at velferdsstaten går i oppløsning hvis det blir for mange muslimer blant oss.

Da flyktningstrømmen nådde Norge i fjor, økte bekymringen for velferdssamfunnets ve og vel også i regjeringen. Nå skal det sies at jeg aldri har oppfattet høyresida som en viktig pådriver for å utvikle den norske velferdsstaten. Solberg-regjeringen er intet unntak med sin skattepolitikk som favoriserer de rikeste, mens et flertall av norske velgere er villig til å betale høyere skatt til felles-

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2015: 342.687 REDAKSJONEN AVSLUTTET: Onsdag 2. mars 2016

Fagbladet 3/2016 < 3

fag163fels3.indd 3

03.03.16 09.13

FORTSETTER SAMARBEIDET

Dette er ett av tiltakene i prosjektet Saman om ein betre kommune, som er et trepartssamarbeid mellom politikere, tillitsvalgte og administrasjonen for å løse utfordringer og tilby bedre tjenester. Det er satset på fire hovedområder: redusert sykefravær, økt kompetanse, rekruttering/omdømme og heltid.

Det sentrale samarbeidsprosjektet er avsluttet, men Rælingen er en av mange kommuner som fortsetter med trepartssamarbeid lokalt.

4 < Fagbladet 3/2016

fag163fels04-05.indd 4

03.03.16 09.13

FULL F MOT ART EKSAM EN

SPONSET

AV KOMMUNEN

Etter 30 år er Tove igjen på skolebenken. Knut drømmer om at utdanning skal gi fast jobb. Begge er sponset av Rælingen kommune.

TEKST: TITTI BRUN FOTO: ANTA ARNTZEN

D

et er tirsdagskveld på Strømmen videregående skole. Inn fra vinterkulda strømmer elever fra midten av tjueåra til nesten seksti. Tramper av seg snøen og fordeler seg på to klasserom.

Ett for dem som skal ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeidere, det andre for dem som skal bli helsefagarbeidere. Kommunen dekker alle utgifter; elevene bruker fritid på skole og lekser.

HVORFOR GRATIS OPPLÆRING? Rælingen kommune har mye deltid, mange ansatte uten formell kompetanse og stor vikarbruk, spesielt i pleie- og omsorgssektoren. Gratis fagbrev til 44 voksne ansatte er et tiltak for å satse på egne ansatte i profesjonaliseringen av kommunens tjenester.

Ikke skummelt – Det er deilig å få papirer på det jeg kan, og få faglige og pedagogiske teoriknagger å henge erfaring og praksis på. Jeg er jo stolt av at arbeidsgiveren sponser meg. Det inspirerer, sier Tove Tjernsli Thorsen. Hun har i årevis ledet teamet på SFOen på Norby barneskole.

Nå tar hun fagbrev sammen med en kollega.

En dag i uka leser de lekser sammen.

– Det er rett og slett morsomt. Undervisningsformen passer meg. Vi får gode referater, har gode diskusjoner, og oppgaveskriving følges opp personlig. Ikke skummelt i det hele tatt. Enda jeg ikke har gått på skolen siden jeg hoppet av etter første videregående...

Tove tenker, regner og spruter ut i latter.

– …og det er jo 30 år siden.

Håndplukkede elever Rælingen kommune dekker de ansattes utgifter på 12.000 kroner til skole, eksamen og bøker. De aller fleste har lang fartstid i kommunen. Ett av kravene for å bli plukket ut er minimum fem års praksis.

Det kreves stadig mer kunnskap hos an-

satte i helse- og omsorgssektoren, derfor ønsker Rælingen å profesjonalisere sin stab.

– Vi har mange på deltid og mye vikarbruk.

Det er verken bra for ansatte eller brukere av kommunens tjenester, sier hovedtillitsvalgt Trude Stavheim.

Snakkis på jobb Personalrådgiver Ragnhild Strandos Klæboe nikker.

– Kommunen trenger faglærte; de vil stå øverst på lista for å få faste og fulle stillinger.

Dette er ansatte som kan mye og som nå får formell kompetanse.

– Tross korte frister søkte over 70. Mange måtte avvises, spesielt mange til barne- og ungdomsarbeiderfaget.

– Tilbudet er en snakkis på arbeidsplassene; det er mange som ønsker et tilsvarende tilbud, legger Trude Stavheim til.

Drømmer om fast jobb En av de heldige som har satt seg på skolebenken, er helsefagelev Knut Henrik Østby Holter. Med 13 prosent fast jobb i en tilrettelagt bolig, må han fylle opp resten som vikar. Det er slitsomt, og gir ham ikke mulighet for boliglån.

– Det er vanskelig å få fast og full stilling uten utdanning. Jeg stortrives med jobben, så da jeg fikk høre om dette i en medarbeidersamtale, hev jeg meg rundt og søkte.

– Dessuten er det mange trivelige folk her.

Jeg lærer mye av dem, og det er gode kontakter å ha framover i yrkeslivet, mener Knut og smiler til gjengen.

Fagbladet 3/2016 < 5

fag163fels04-05.indd 5

03.03.16 09.13

AV

AKTUELT

Det er færre nye jobber i norske kommuner enn på mange år.

I 2015 økte antall stillinger i kommunesektoren med 3600, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det er den laveste jobbveksten siden 2006. Helga Pedersen (Ap) mener regjeringspartiene har bløffet velgerne.

– Frp gikk til valg på mer eldreomsorg, Høyre på bedre skole.

Men vi får ingen av delene uten å ansette flere i kommunene, sier hun til Klassekampen.

Kamp om tariffestet pensjon Det ble dramatikk da LOs representantskap vedtok retningslinjene for årets tariffoppgjør.

kostnadene til forvaltningen av tjenestepensjonene fra arbeidsgiverne til arbeidstakerne, og hevder at en slik ordning står i strid med tanken om at tjenestepensjonene skal være kollektive ordninger.

Hans motpart, NHO-direktør Stein BLE IKKE HØRT: Flertallet i LOs representantskap Lier-Hansen i Norsk ønsker å forhandle om en annen pensjonsIndustri, er klokkeklar løsning enn den Gerd Kristiansen og sekretaripå at oppgjøret vil atet anbefalte foran årets tariffoppgjør. ende i konflikt hvis LO som arbeidstakerne kan samle ikke går tilbake på kravet om at alle sine tjenestepensjoner i. Det tjenestepensjon skal avtalefestes har Handel og Kontor advart sterkt og organiseres gjennom kollektive PF imot, og mener det vil flytte ordninger.

Foto: Erlend Angelo

Færre nye jobber

Et benkeforslag fra Handel og Kontor om at tjenestepensjon skal tariffestes og organiseres gjennom brede, kollektive ordninger, fikk 61 mot 52 stemmer og ble vedtatt.

I debatten advarte LO-leder Gerd Kristiansen sterkt mot å endre sekretariatets enstemmige innstilling, men nådde ikke fram.

Dermed får Fellesforbundets leder, Jørn Eggum, et litt annet mandat enn han ønsket seg i forhandlingene. Fellesforbundet og Norsk Industri var enige om at ønsker individuelle pensjonskontoer

Usolidariske skattekutt øker ulikheten Høyre- og Frp-regjeringa er i gang med sitt prosjekt som handler om å spenne bein på den norske velferdsstaten. Vår felles velferd bygger på et finstemt system, hvor særlig skattepolitikken er viktig.

Regjeringa har sørget for at landets rikeste har betalt milliarder av kroner mindre i skatt. De gir disse skattekuttene fordi de tror på en økonomisk ideologi som sier at det å gi lavere skatt til de rike er vekstfremmende.

Det var USAs tidligere president Ronald Reagan og hans økonomer som klarte å få folk til å tro at dersom de rikeste ble rikere, så ville det også være bra for de fattige. Noen kaller dette for dynamisk skattepolitikk, andre kaller det for trickle downeffekten. Anerkjente internasjonale og norske økonomer

har tilbakevist denne teorien med stadig større styrke de siste årene. De mener at den skaper større ulikhet og flere fattige, men blåblå politikere vender det døve øret til.

Siden Høyre og Frp kom til makta har deres skattekutt påført staten et inntektstap på rundt nitten milliarder kroner. Derfor har de økt pengebruken fra oljefondet, og det strammes inn på velferdsordningene. Veldig konkret og nok mest dramatisk er regjeringas manglende innsats mot den raskt stigende arbeidsledigheten. LOs sjeføkonom Stein Reegård sier at regjeringas tiltak er

Mette Nord, forbundsleder

utilstrekkelig og at en krisepakke på fire milliarder er altfor puslete. Til sammenlikning bevilget de rødgrønne partiene 20 milliarder kroner til ekstraordinære arbeidsledighetstiltak etter finanskrisa i 2008. De som rammes av regjeringas tafatthet, er ikke bare dem som jobber i oljenæringen og som nå mister jobbene sine. Særdeles bekymringsfull er situasjonen for mange unge mennesker som er klare for arbeidslivet etter endt utdanning og som ikke får jobber de har utdannet seg til.

Tradisjonelt har kommunene og offentlig sektor blitt benyttet til å stabilisere arbeidsmarkedet. Slik er det ikke nå. Regjeringa burde stimulert kommuneøkonomien, noe som igjen ville bidratt til økt sysselsetting og vekst i økonomien.

Det mangler ikke folk, kompetanse, oppgaver eller penger, men politisk vilje til å satse på noe annet enn skattekutt.

6 < Fagbladet 3/2016

fag163fels6.indd 6

03.03.16 09.13

Seks av ti norske ordførere har underskrevet på et opprop der kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner beskyldes for å tvinge kommuner til å slå seg sammen. Årsaken er at regjeringen har foreslått et nytt inntektssystem der fullt basistilskudd til alle er droppet og erstattet med et basistilskudd beregnet ut fra befolkningstetthet. Det betyr at store kommuner med mange innbyggere får mest penger, mens små kommuner ikke vil ha råd til å la være å slå seg sammen.

clourbox.com

Foto: Martin Guttormsen Slørdal

Ordførere går ut mot Sanner

FORNØYD: Fagforbundet mener det er riktig at LOs representantskap vil prioritere kvinnelønn og likelønn i årets tariffoppgjør.

LO prioriterer likelønn og kvinnelønn Selv om det er lite å forhandle om i årets tariffoppgjør, vil LO fremme særskilte økonomiske krav for lavtlønte og prioritere kvinnedominerte grupper i offentlig sektor.

Leder i Fagforbundet, Mette Nord, er fornøyd med at kvinnedominerte grupper i offentlig sektor skal prioriteres.

– Det er avgjørende at vi benytter lønnsoppgjørene til å fremme krav om likelønn og stoppe lavlønnsutviklingen, sier hun.

Fagforbundets leder framhever også at det skal stilles særskilte økonomiske krav for lavlønte som ikke har lokale forhandlinger, eller tradisjonelt får lite ut av dem.

Oppgjøret i privat sektor mellom Fellesforbundet og NHO begynner 8. mars, og oppgjøret i kommunesektoren starter 6. april.

Tok igjen lønnsetterslep Tall fra Teknisk beregningsutvalg viser at ansatte i kommunene har hatt en lønnsvekst på 3,25 prosent i 2015, mens industriansatte hadde en lønnsøkning på 2,5 prosent.

Dette har fått leder Stein Lier Hansen i Norsk In-

dustri til å hisse seg opp: – Det er fullstendig håpløst at lønningene i offentlig sektor øker mer enn i de konkurranseutsatte næringene. Det er disse frontfagene som må bestemme lønnsutviklingen.

Mette Nord tar kritikken med stor ro: – Vi har hatt et lønnsetterslep de siste årene som vi fikk kompensert for i 2015. Hvis vi ser lønnsutviklingen over en lengre periode, er ikke utslagene så store, sier hun.

Offentlig kvalitet Selv om frontfagene i industrien bestemmer rammene for tariffoppgjøret, mener Mette Nord det er viktig at offentlig ansatte ikke blir hengende etter.

– Kvaliteten på de offentlige tjenestene i Norge er avhengig av at kommunene klarer å rekruttere kunnskapsrike og dyktige medarbeidere, og da spiller lønn en viktig rolle, mener hun.

Klarere språk i kommunene KS og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har opprettet en støtteordning for å oppmuntre kommuner og fylkeskommuner til å ta tak i egen skrivepraksis. Det er satt av en million kroner som skal brukes til å gjøre språket som blir brukt av kommunene mer folkelig. Søknadsfristen er 1. mai.

350.000

lemmer var med slutten undet i i Fagforb er 7188 ar. Det av febru mme n på sa flere en r. tid i fjo

Tekst: PER FLAKSTAD

Fagbladet 3/2016 < 7

fag163fels7.indd 7

03.03.16 09.13

AKTUELT

Statsminister Erna Solberg deltok som innleder på konferansen, og etterpå fikk hun overlevert flere krav som konferansen hadde samlet seg bak: • Oljen i Arktis må ligge.

• Norge må ta større ansvar for egne utslipp og finansiere tiltak i fattige land.

• Det må skapes 100.000 nye klimajobber.

– Vi må bestemme oss for om ledige hender skal bli en byrde på budsjettet eller ressurser i kompen om klimaendringene. Vi har hoder, hender og penger å bruke. Derfor trenger vi en politikk som skaffer til veie 100.000 nye klimajobber. Jo raskere verden blir fossilfri, desto mindre blir klimaendringene, sa Mette Nord.

Hvis vi ikke tar kontroll selv, men overlater det til markedet, blir det ikke et grønt skifte. Vi er en del av debatten. Vi må legge premisser og forme konklusjoner. Vi krever klimarbeidsplasser nå.

Det er ingen arbeidsplasser på en død planet, sa Mette Nord.

Naturvernforbundets leder, Lars Haltbrekken, mener Arktis må bli et vendepunkt.

– Vi vil at Norge som en arktisk stat lar oljen bli liggende. Samtidig må vi mobilisere slik at grønne arbeidsplasser ikke blir en liten nisje i en verden som går på olje, gass og kull. Det har ikke naturen råd til, sa naturvernlederen.

Broen til framtiden er en allianse mellom

Magrere tider Forventningsundersøkelsen som Epinion har utført for Norges Bank, viser at både arbeidstakere og næringslivsledere og øvrige arbeidsgivere tror at prisene kommer til å stige mer enn lønningene det neste året, melder nettavisen E24.

Foto: Per Flakstad

– Vi kan ikke endre framtida uten å endre oss selv, sa Fagforbundets leder, Mette Nord, da hun åpnet klimakonferansen «Broen til framtiden». Konferansen krevde at regjeringen går i spissen for å skape 100.000 nye klimajobber.

colourbox.com

Krever 100.000 klimajobber

Barnehager uten godkjenning En fersk kartlegging viser at det er stor forskjell på inneklimaet i norske barnehager. To av fem barnehager har ikke hatt tilsyn de siste tre årene.

Ifølge rapporten fra Helsedirektoratet mangler én av ti barnehager godkjenning, og inneklimaet er oppgitt som hovedårsak til dette.

Vi beklager NYE KLIMAJOBBER: Mette Nord mener ledige hender må brukes i kampen for klimaet.

Fagforbundet er en av organisasjonene som krever at det må skapes 100.000 nye klimajobber.

fagbevegelsen, miljøorganisasjoner, trossamfunn og andre engasjerte organisasjoner. Dette var deres tredje store konferanse.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

I temasaken om renovasjon under press i Fagbladet nr. 1, kom vi i skade for å bruke feil bilde av daglig leder Jonny Enger i Veireno. Dette er riktig bilde av lederen i renovasjonsselskapet Veireno.

SITATER FRA NETT

«Og å blande inn 17. mai med ytringsfrihet og demokrati.

Det er ikke det det handler om.»

«Donald Trump, vi håper du holder alle løftene dine.

Du har talt som ingen annen kandidat i nyere historie.»

Aina Stenersen, leder i Oslo Frp

David Duke, tidligere Ku Klux Klan-leder

8 < Fagbladet 3/2016

fag163fels8.indd 8

03.03.16 09.12

Foto: Ole Palmstrøm

På yrkesfag i videregående skole er knapt tre av ti lærlinger kvinner, melder Statistisk sentralbyrå. Av 39.873 lærlinger og 2023 lærekandidater i videregående opplæring, var kun 29 prosent kvinner.

På studieforberedende utdanningsprogram er derimot jentene i flertall.

Høyres tenketank får stryk

Uforklarlig lønnsgap Utdanning og arbeidserfaring kan ikke lenger forklare lønnsforskjellene mellom kjønnene. Likevel er gapet nesten like stort som for 20 år siden.

Det resterende lønnsgapet på sju prosentpoeng kan ikke forskerne forklare.

– Noen hevder at kvinner i større grad skyr konkurranse enn menn. Hvis det stemmer, vil effekten av det ligge i den resterende delen vi ikke klarer å måle. Og hvis det skjer både direkte og indirekte diskriminering av kvinner i større grad enn av menn, vil det også ligge her, sier forskeren.

Tidligere var lønnsforskjellen i aller høyeste grad forklarlig. Fram til 1961 hadde kvinner egne tariffavtaler med dårligere lønn enn sine mannlige kolleger. De neste 20 årene ble lønnsgapet redusert kraftig, men på 2000-tallet har det gått i sneglefart.

Fagforbundets familieleir Også i år arrangerer Fagforbundet og Framfylkingen familieleir – et rimelig tilbud for forbundets medlemmer. Det blir en leir på Arbeiderbevegelsens folkehøgskole i Ringsaker 27. juni–1. juli og på Haraldvollen leirskole i Målselv kommune 8.–12. august. Informasjon om påmelding kommer i neste nr. av Fagbladet og på fagforbundet.no.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD

Civita mener de kan dokumentere at ulikhetene i Norge ikke øker.

Men ifølge Rolf Aaberge i Statistisk sentralbyrå har inntektsandelen til de ti prosent rikeste økt jevnt og trutt fra 2009 til 2014, mens inntektsandelen til de fattigste har minket i det samme tidsrommet.

1682

barn rømte i fjor fra barnevernsinstitusjoner i Norge. Nesten halvparten av dem rømte fra institusjoner i Hordaland, Rogaland og Sogn og co Fjordane.

Mens 783 barn rømte fra institusjoner i region vest, rømte bare 183 barn i region øst, skriver Bergens Tidende.

lo urb ox.com

MENN TJENER MEST: En del av lønnsgapet mellom menn og kvinner er uforklarlig også for forskere.

I dag tjener kvinner 88 prosent av menns timelønn.

– Utdanningsnivå, erfaring og om vi jobber deltid eller heltid, er normalt legitime forklaringer på lønnsforskjeller. De siste årene har imidlertid kvinner gått forbi menn i utdanningslengde. Arbeidserfaringen er også blitt mer lik, så disse faktorene forklarer ikke lenger lønnsforskjellene, sier forsker Kjersti Misje Østbakken ved Institutt for samfunnsforskning.

Misje Østbakken og kollegaene har sammenlignet timelønna til kvinner og menn med lik utdanning og arbeidserfaring, og kom i 2012 fram til at fem prosentpoeng av lønnsgapet på 12 prosent kan forklares av at kvinner og menn velger ulike sektorer, bransjer og yrker.

Tre av ti lærlinger er kvinner

Fagbladet 3/2016 < 9

fag163fels9.indd 9

03.03.16 09.12

TEMA: SEKSTIMERSDAGEN

Før ble hun utslitt av jobben. Nå går helsefagarbeider Erika Timberg (31) i korridorene i stedet for å springe, hun snakker med de eldre framfor å haste videre, og kollegaenes smil sitter løsere.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD og PER FLAKSTAD Foto: WERNER JUVIK

B

lant furutrær og snøhauger ligger Svartedalens äldreboende badet i tåke. Lite tyder på at det skjuler seg en aldri så liten verdenssensasjon bak de anonyme murveggene i forstaden Västra Hisingen i Gøteborg. I ei tid preget av kriser og uro, der mantraet er at vi må jobbe lenger og mer, har aviser som New York Times og britiske The Guardian latt seg fascinere av en kommune som går mot strømmen. På Svartedalen har de ansatte det siste året jobbet sekstimersdager med full lønn.

– Oppmerksomheten har tatt oss på senga.

Vi måtte til slutt si stopp, sier Ann-Charlotte Dahlbom Larsson, en av enhetslederne ved Svartedalens äldreboende.

Mer tid til å snakke med de eldre Pågangen fra mediene ble så stor at det gikk ut over jobben til de ansatte. Ledelsen brukte mye av tida til å svare på henvendelser. Men Fagbladet får slippe inn for å se hvordan de ansatte har det ett år etter at arbeidsdagen ble kuttet fra åtte til seks timer.

– At Svartedalen har blitt så kjent, syns vi ansatte bare er morsomt, sier Erika Timberg (31), helsefagarbeider og plasstillitsvalgt på en kortidsavdeling for rehabilitering.

Stemningen er god på pauserommet der hun sitter sammen med kollegaer.

– Jeg går i korridorene i stedet for å løpe, jeg har

tid til å snakke med de eldre framfor å haste videre, og jeg merker at kollegaene mine er gladere, sier Timberg.

Ansatte har mer energi På kun ett år er arbeidssituasjonen og arbeidsmiljøet snudd på hodet.

– Vi har mer personell, færre vikarer, vaktene overlapper mer, og vi stresser mindre.

– Jeg drar hjem og kjenner at jeg har gjort en bra jobb. Jeg gjorde så godt jeg kunne før også, men da hadde jeg ikke tid til å gjøre jobben skikkelig, sier Timberg.

Før sovnet hun på sofaen etter jobb hver dag. I dag har helsefagarbeideren energi til trening og andre sysler.

– Sekstimersdag er helsefremmende. Det dreier seg om å finne en bra balanse mellom arbeid og fritid. Livet er ikke bare jobb, mener Timberg.

– Er det noe negativt med sekstimersdag?

– De fleste syns det er helt topp, men noen mener de seneste vaktene er blitt litt vel sene. Før gikk vi av kveldsvakt kvart over ti. Nå slutter vi en time senere, forteller hun.

Færre vikarer På Timbergs avdeling jobber alle som tidligere deltidsansatte, full stilling. I tillegg er det færre vikarer.

– Før kunne jeg være veldig alene med ansvaret.

MER ENERGI: Helsefagarbeiderne Erika Timberg (t.v.) og Jenny Anttila trives bedre på jobb og har mer energi når de kommer hjem.

<

10 < Fagbladet 3/2016

fag163fels10-15.indd 10

03.03.16 09.14

SEKSTIMERSDAG I GØTEBORG • Kommunestyret vedtok å forsøke seks timers arbeidsdag ved Svartedalen äldreboende. Prosjektet startet i februar 2014 og varer ut 2016.

• De ansatte jobber 30 timers uke. Lengden på skiftene kan variere fra fem til sju timer. For å få kabalen til å gå opp, kan alle ansatte jobbe tre åttetimersvakter i løpet av seks uker.

• Forsker Bengt Lorentzon følger forsøket tett. Alle helsefagarbeiderne på sykehjemmet svarer på et spørreskjema flere ganger i løpet av prosjektperioden.

• Utviklingen i blant annet sykefravær, vikarbruk og tilstedeværelse på Svartedalen blir sammenlignet med utviklingen på Solängen äldreboende – et sykehjem hvor det fortsatt jobbes vakter på åtte timer.

• Det er flere forsøk med sekstimersdag i Sverige nå.

Umeå kommune tester sekstimersdag ved et sykehjem. Også Sahlgrenska sykehus ved Gøteborg har sekstimersdagen på to avdelinger.

Fagbladet 3/2016 < 11

fag163fels10-15.indd 11

03.03.16 09.14

TEMA: SEKSTIMERSDAGEN

ARBEIDSTID I NORGE Timer per uke:

1930: 48 1959: 45 1968: 42,5 1976: 40 1987: 37,5 2016: 37,5

Timer per år:

1930: 2368 1959: 2130 1968: 1955 1976: 1840 1987: 1717,5 2001: 1687,5

... OG EUROPA Gj.snitt antall arbeidstimer per arbeider i noen land:

Serbia: 2245 Hellas: 2042 USA: 1789 Storbritannia: 1677 Finland: 1645

Sveits: 1568 Sverige: 1609 Danmark: 1436 Norge: 1427 Tyskland: 1371

I perioder av dagen, gjerne før kveldsvakta kom, kunne jeg være den eneste fast ansatte på avdelingen. Det er mange oppgaver vikarene ikke kan gjøre, så det var veldig stressende, forteller hun.

Kollegaene Nimco Daauud og Monika Jansson mener det aller meste er bra med å jobbe kortere dager.

– Alle er fornøyd med at vi jobber seks timer. Det eneste negative er at vi nå jobber annenhver helg i stedet for hver tredje, sier Jansson.

Daauud er glad hun har tid til å gjøre en bra jobb.

– Nå kan jeg sette meg ned og snakke med de eldre og gi dem den tida de trenger, sier hun. Økt livskvalitet Sykehjemmet fikk 14 nye helsefagarbeidere da prosjektet startet i fjor. De er ansatt i prosjektstillinger ut 2016, og skal sørge for at det totale timeantallet ikke går ned selv om alle jobber færre timer enn tidligere. Jenny Attila byttet ut bilen og jobben i hjemmetjenesten med kortere dager på sykehjemmet.

– Jeg har tid og overskudd til å gjøre en god jobb, samtidig som jeg orker å være en bedre mamma når jeg kommer hjem, sier småbarnsmoren.

Hun merker også at trivselen og humøret blant de ansatte er bedre.

– Nå har vi til og med tid til å lage barn, ser det ut til, sier Attila, og får kollegene på pauserommet til å bryte ut i unison latter. Men litt alvor er det i utsagnet.

– Det er vel ti ansatte som er gravide nå. Vi merker jo at livskvaliteten har gått opp, sier Attila.

«Jeg har tid og overskudd til å gjøre en god jobb, samtidig som jeg orker å være en bedre mamma.»

Mindre fravær, bedre trivsel At helsefagarbeiderne på Svartedalen er friskere og gladere enn før prosjektet startet, ser også forsker Bengt Lorentzon, som følger forsøket tett. Han vil være forsiktig med å trekke noen konklusjoner, men så langt har sykefraværet og vikarbruken gått ned, det jobbes mindre overtid og de ansatte er mer på jobb. Samtlige helsefagarbeidere på Svartedalen äldreboende har svart på et spørreskjema, før forsøket og flere ganger underveis.

– Før prosjektet startet, svarte de fleste at de hadde dårlig tid og følte stress. Etter seks måneder var svaret at de stortrivdes på jobb. Ansatte føler seg piggere og trives bedre, sier Lorentzon.

For å se hvilken effekt forkortet arbeidstid har, blir utviklingen på Svartedalen sammenlignet med et annet sykehjem – hvor de ansatte fortsatt jobber åttetimersdag.

– Kritikere mener det blir feil å sammenligne Svartedalen med et sykehjem som ikke har fått tilført 14 nye stillinger, fordi pengene kunne vært brukt til å bedre kvaliteten på en annen måte. Hva sier du til det?

12 < Fagbladet 3/2016

fag163fels10-15.indd 12

03.03.16 09.14

GODT HUMØR: Helsefagarbeiderne Nimco Daauud og Monika Jansson sier til Erica Timberg at de er mer fornøyd med kortere arbeidsdager.

STOR INTERESSE: Enhetsleder Ann-Charlotte Dahlbom Larsson måtte til slutt si nei til aviser og tv-kanaler som ville besøke Svartedalen äldreboende.

– Når vi skal se på effektene av sekstimersdag, må det totale antall arbeidstimer på Svartedalen være likt som på sykehjemmet vi skal sammenligne med. Derfor må vi ansette flere når alle skal jobbe mindre. Å ansette flere uten å gjøre arbeidsdagen kortere, kunne også vært interessant, men det er et annet prosjekt, sier Lorentzon.

Fra 2007 til 2009 ble det gjort et forsøkt med sekstimersdag for de ansatte i hjemmebaserte tjenester i Bergen. Et av målene var å undersøke sammenhengen mellom arbeidstid og sykefravær.

Da forsøket ble avsluttet etter to år, var konklusjonen fra konsulentfirmaet Rambøll Management AS at de ansatte har vært fornøyde og opplevd å få et bedre arbeidsmiljø.

Deltidsprosenten blant hjemmehjelperne gikk ned fra 62 til 40 prosent, men det ble ikke gjort funn der det kunne påvises at kortere arbeidstid hadde redusert sykefraværet så mye at det forsvarte de ekstra kostnadene.

Fra 1996 til 98 ble det gjort et forsøk i Oslo kommune. Der ble sykefraværet ikke redusert. Ansatte trivdes bedre og var mindre slitne, og brukerne var fornøyd.

I Sverige har de hatt totalt ti forsøk i kommunal sektor: fem i Stockholm kommune, to i Gøteborg og ett forsøk i hver av kommunene Kiruna, Malmö og Umeå. I tillegg har de hatt ett statlig forsøk.

EFFEKTENE VED SVARTEDALENS ÄLDREBOENDE • De første offisielle tallene sammenligner tall fra perioden februar–juli 2014 og perioden februar–juli 2015.

• Vikarbruken var 12,9 prosent i første halvår i 2014. Første halvår i 2015 var vikarbruken gått ned til 8,8 prosent.

Samtidig økte vikarbruken fra 12,2 prosent til 13,4 prosent i byen for øvrig i samme periode.

• Sykefraværet gikk ned fra 6,4 prosent til 5,3 prosent fra første halvår i 2014 til første halvår i 2015.

I byen for øvrig gikk sykefraværet opp fra 10,2 prosent til 11,8 prosent i samme periode.

Vil dokumentere effektene Det var det sosialistiske Vänsterpartiet (V) i Gøteborg som fikk gjennomslag for å forsøke seks timers arbeidsdag.

– Vi ville se hvilke fordeler kortere arbeidsdag kan ha for arbeidsmiljøet og situasjonen til ansatte i kvinnedominerte yrker. Det er også gjort forsøk tidligere, men effektene av kortere arbeidsdag er ikke godt dokumentert.

Det ville vi gjøre noe med, sier Daniel Bernmar (V), kommunalråd for eldreomsorg i Gøteborg.

Et Toyota-verksted i byen har hatt sekstimers arbeidsdag de siste 12 årene, og har på den måten økt produktiviteten. Bernmar mener politikerne må argumentere annerledes for kortere arbeidstid i helsesektoren.

– I helsesektoren kan du ikke snakke om økt produktivitet. Vårt mål er snarere å skape et bedre arbeidsmiljø, heve kvaliteten på eldreomsorgen og få flere i arbeid, sier han.

Innføres ikke i hele Gøteborg Nettopp argumentet om å få flere folk i arbeid, er viktig når Bernmar skal forsvare satsingen. Prosjektet på Svartedalens äldreboende koster kommunen åtte millioner

<

Fagbladet 3/2016 < 13

fag163fels10-15.indd 13

03.03.16 09.14

TEMA: SEKSTIMERSDAG

«Nå får vi i hvert fall dokumentert effektene av kortere arbeidsdag på en god måte.» DANIEL BERNMAR

– MANGE VIL VELGE FRITID FRAMFOR MER PENGER

FØLGER PROSJEKTET: Forsker Bengt Lorentzon forteller at de ansatte på Svartedalen føler seg piggere og trives bedre etter at de begynte å jobbe sekstimersdager.

kroner. Opposisjonen har kritisert flertallet for å sløse med penger. Det mener kommunalråden blir feil.

– Nettokostnaden vil etter våre beregninger være på rundt to millioner kroner. Vi får 14 nye i arbeid, som ellers ville fått arbeidsledighetstrygd, sier Bernmar.

– Kan det bli aktuelt å innføre sekstimersdag i hele helsesektoren i Gøteborg?

– Nei, det krever at staten bidrar og betaler en stor del av regninga. Det er nemlig staten som sparer penger på at flere går fra å være arbeidsledig til å jobbe. Da kan ikke kommunen ta alle kostnadene, sier Bernmar.

Etter kommunevalget for halvannet år siden, har ikke sekstimersdag-prosjektet lenger flertall i kommunestyret. Etter alt å dømme avsluttes det når prosjektperioden går ut ved årsskiftet.

– Nå får vi i hvert fall dokumentert effektene av kortere arbeidsdag på en god måte, så håper jeg andre kommuner vil prøve det samme. Jeg er blitt kontaktet av flere som er interessert, sier Bernmar.

– Hvis vi ikke innfører kortere arbeidstid på kollektiv basis, men overlater til hver enkelt å sørge for seg selv, tror jeg vi kommer til å få en todelt utvikling. De som har makt og styrke i arbeidslivet kan ta ut mer fritid, mens de andre, for eksempel ansatte i pleie og omsorg, ikke kan gjøre det samme, sier Bjørnstad som er sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk analyse.

Som tidligere prosjektleder i Statistisk sentralbyrå har han stått bak to rapporter som tar for seg konsekvensene av redusert arbeidstid.

Ifølge økonomen vil den teknologiske utviklingen bidra til å øke produktiviteten og gjøre oss mer velstående, gitt at denne økningen fordeles jevnt. I en rapport fra Statistisk sentralbyrå i 2014 oppsummerer Erling Holmøy

og Birger Strøm at det private forbruket i 2060 vil være nær det dobbelte av dagens nivå, selv med seks timers arbeidsdag.

– Da blir det et spørsmål hvordan vi ønsker å ta ut denne økningen, og jeg tror mange vil ønske å ta den ut i mer fritid, så lenge vi har en produktivitetsøkning og fordeling som gjør at vi opprettholder kjøpekraften.

Mange vil oppleve dette som et bidrag til økt livskvalitet, sier Bjørnstad.

Han mener det er økonomisk rom for redusert arbeidstid hvis den tas ut over lengre tid, og veksles inn i reduserte lønnstillegg.

– Dette handler om å prioritere.

Arbeidstakere må gi avkall på noe lønnsvekst, og samfunnet må gi avkall på noe verdiskapning.

– En produktivitetsøkning som kun tas ut i økt forbruk, vil føre til økt press på infrastruktur og miljø, mens dette presset vil bli mindre hvis en del av økningen tas ut i mer fritid. colourbox.com

– Å ta ut økt produktivitet i mer fritid handler først og fremst om livskvalitet, mener sjeføkonom Roger Bjørnstad.

Kommer til å savne god bemanning På Svartedalen vet de ansatte at de mest sannsynlig må gå tilbake til lengre arbeidsdager og færre ansatte ved nyttår.

– Selvsagt vil jeg jobbe seks timer, men jeg kommer til å savne aller mest at vi er flere på jobb, sier Erica Timberg.

For Jenny Attilas del går kontrakten ut når prosjektet er slutt.

– Det kan jo fort dukke opp et vikariat når så mange er gravide, håper hun.

14 < Fagbladet 3/2016

fag163fels10-15.indd 14

03.03.16 09.14

DUELLEN

Sekstimersdagen Vi har utfordret Fagforbundets leder, Mette Nord (t.h.), og administrerende direktør i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, Anne-Kari Bratten, til duell om sekstimersdagen.

– Er det realistisk at Norge kan innføre seks timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon?

– Nei. Vår største utfordring framover er å sikre nok arbeidskraft til både økonomisk verdiskapning og til velferdstjenester, samtidig som vi evner å redusere belastningen på miljøet. Økonomisk vekst er en del av løsningen, ikke problemet. Perspektivmeldingen til den rødgrønne regjeringen dokumenterte at alle i snitt må jobbe 165 timer mer i året for å opprettholde velferden. Vi må regne med å jobbe mer, og på en annen måte enn i dag for å øke produktiviteten.

– Hvorfor har ikke Norge råd til dette?

– Skal vi opprettholde og utvikle velferdsstaten, kan vi ikke bevilge oss mer fritid. Det offentlige forbruket vil øke framover, fordi velferdsstaten trenger mer ressurser, og det vil kreve mye arbeidskraft. Eldrebølgen er kommet for å bli. Går arbeidsinnsatsen ned, går produksjonen ned. Det betyr tapte inntekter i samfunnet. En reduksjon i arbeidsinnsats og samtidig økt timelønn kan gjøre velferdstilbudet dårligere, og det er det ingen støtte for i befolkningen.

– Hva mener du med at de som snakker om sekstimersdag ikke har forstått alvoret?

– Timingen for et slikt forslag kunne ikke vært dårligere med tanke på at vi går inn i en tid der omstillingsbehovet er enormt ettersom oljeinntektene synker og behovet for velferdstjenester øker. Regnestykket går ikke opp hvis hver og en av oss skal jobbe seks timer om dagen. Jeg mener tvert imot at vi bør arbeide for at alle som jobber deltid, skal jobbe heltid hvis de har helse til det og livssituasjonen ikke tilsier noe annet. Økonomisk vekst er helt avgjørende for at Norge fremdeles skal ha en sterk, privat sektor, med økonomisk verdiskapning som gjør at vi kan ha verdens beste velferdsstat.

– Er det realistisk at Norge kan innføre seks timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon?

– Ja, Fagforbundet mener det. Det året sekstimersdagen innføres, eller de åra det blir en gradvis opptrapping, vil det ha en ekstra kostnad. Etter dette vil det være forhandlinger på vanlig måte med frontfaget som legger rammene for lønnsoppgjøret.

Vi må regne med å jobbe mer, og på en annen måte enn i dag for å øke produktiviteten.

Det er bedre økonomi i å ha folk i arbeidsstyrken som lønnsmottakere og skattebetalere enn som trygdemottakere.

– Hvorfor har Norge råd til å dette?

– Dersom dagens utvikling fortsetter, vil andelen penger til privat forbruk tredobles innen 2060, ifølge perspektivmeldingen. Samtidig øker befolkningen med to millioner og vi har en økende andel av mennesker utenfor arbeidslivet. Pensjonsreformen forutsetter at alle må jobbe lenger før vi tar ut pensjon. Vi ser en bekymringsfull utvikling av at ansatte i yrker med særaldersgrense på grunn av belastninger, i økende grad blir uføretrygdet.

– Det er bedre økonomi i å ha folk i arbeidsstyrken som lønnsmottakere og skatte-betalere enn som trygdemottakere.

Redusert arbeidstid kan også ses på som en omorganisering av arbeidstida. Arbeidstakere vil få redusert arbeidsbelastningen for å ha mulighet til å jobbe lenger før de tar ut pensjon.

– Har du ikke forstått alvoret i norsk økonomi når du snakker om sekstimersdag?

– Jo, det er nettopp det vi har. Dette er en enkel, men genial løsning som tar hensyn til landets økonomi, behovet for at flere deler på arbeid, både fordi arbeidsledigheten øker og vi får flere innvandrere.

Det betyr at vi minsker forbruksveksten ved å ta ut penger i tid. Samtidig opprettholder vi forholdet mellom arbeid og kapital, og en større andel av befolkningen bidrar med skatteinntekter fra lønnet arbeid.

Fagbladet 3/2016 < 15

fag163fels10-15.indd 15

03.03.16 09.14

VELKOMMEN: Miljøterapeut Laila Ghodhbane og leder Frank Nerheim sørger for at nyankomne enslige asylsøkere under 15 år blir tatt godt vare på ved omsorgssenteret.

Asylbarna tre n

16 < Fagbladet 3/2016

fag163fels16-18.indd 16

03.03.16 09.11

e nger fosterforeldre Mange enslige mindreårige flykter til Norge.

Det har satt de ansatte i Bufetat på en hard prøve.

Nå ber de folk om å bli fosterforeldre.

Tekst og foto: KATHRINE GEARD

T

åka henger tungt rundt det store, gule trehuset som huser Kirkenær barnevern- og omsorgssenter når enhetsleder Frank Nerheim kommer feiende inn døra. Han har akkurat vært og skrudd opp Ikeamøbler på avdeling Finnskogen. Alt må være klart til statsråd Solveig Horne skal åpne det nye, midlertidige hjemmet til ti enslige, mindreårige asylsøkere, i praksis gutter under 15 år, som regel fra Afghanistan, Syria eller Eritrea.

Nå har han klemt inn litt tid til å dele noen erfaringer med Fagbladet. Alle ledd i organisasjonen har gjennom høsten jobbet på spreng for å kunne gi barna omsorgen de har krav på. Så langt har de utvidet med tre nye avdelinger på Kirkenær, Stange og altså Finnskogen.

Dugnadsånd Nerheim legger ikke skjul på at staben har vært presset til det ytterste.

– Men det har gått bra selv om krisa kom brått på. Etter det første sjokket har vi fått en veldig effektiv saksgang, og alle rutiner blir godt håndtert. Vi har dessuten et godt samarbeid med de tillitsvalgte.

Det er en beskrivelse som Bjørn Ingar Skogvang deler.

Han er regiontillitsvalgt for Fagforbundets ansatte ved alle institusjoner som Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) drifter i region øst, som dekker fylkene Østfold, Akershus, Oppland, Hedmark og familievernfeltet i Oslo.

– Da det sist sommer begynte å komme 20 barn i uka, sa vi at vi ikke ville klare det dersom det økte til 50. Men da det skjedde, maktet vi det også, sier Skogvang, som er imponert over samholdet og dugnadsånden i etaten.

Bufetats fem regioner leverer statlige barne- og familievernstjenester på vegne av staten under styring av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Det vil si barnevernsinstitusjoner, familievernkontorer og fire statlige omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år, eller EMA blant fagfolk.

Tidligere utgjorde EMA-feltet en liten del av Bufetats ansvarsområde. De fire sentrene hadde ved forrige årsskifte til sammen 89 plasser. Antallet mindreårige barn har nå passert 800. Barn under 15 år er barnevernets ansvar,

og det stilles strengere krav til omsorg og oppfølging av dem enn for ungdommer mellom 15 og 18 år, som UDI tar seg av. For å møte behovet, har Bufetat opprettet rundt ti nye avdelinger under de eksisterende statlige omsorgssentrene, og i tillegg inngått samarbeid med private leverandører.

Bør spre ansvaret Bjørn Ingar Skogvang har kritisert at Bufetat ikke har fått vide nok fullmakter til å opprette nye statlige sentre for enslige mindreårige. Det statlige ansvaret burde vært spredd på alle fem regioner, mener han.

Avdelingsdirektør Øystein Stokvold i Bufetat Region øst, har ansvaret for EMA-området. Han har også sagt at det er viktig å øke den statlige kapasiteten.

– Fortsetter utviklingen, er risikoen høy for at private drivere ikke klarer å tilby nok plasser. Og det er en smertegrense for hvor mange midlertidige avdelinger våre enhetsledere på eksisterende sentre kan håndtere.

Men så langt virker øverste myndighet lunken til Bufetats anbefaling.

– Bufetat har gjort en stor innsats i en svært krevende situasjon for å få etablert nye midlertidige plasser til alle nyankomne. Det viktigste virkemiddelet har imidlertid vært kjøp av plasser i privat sektor, og dette vil departementet legge til grunn også i 2016, sa barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) til Fagbladet før jul.

– Fosterforeldre trengs Erfaringsmessig får over 90 prosent av barna under 15 år opphold i Norge. De blir plassert i døgnbemannet bofellesskap med andre barn eller i fosterhjem.

Både Nerheim og Skogvang oppfordrer folk om å melde seg som fosterforeldre.

– Alle som kjenner at de har lyst og overskudd, bør iallfall vurdere det, sier Nerheim.

– Alle kommuner må også ta ansvar. Selv små kommuner kan bosette barn. Om det ikke er mulig med bofellesskap, burde de åpne for at familier kan være fosterhjem, sier Skogvang.

<

Fagbladet 3/2016 < 17

fag163fels16-18.indd 17

03.03.16 09.11

SLIK BLIR DU FOSTERFORELDER TAR UTFORDRINGER: Bjørn Ingar Skogvang og Frank Nerheim ved Kirkenær omsorgssenter har fått ansvar for stadig flere mindreårige asylbarn.

Mange har det best i fosterhjem, men små gode bofellesskap med voksne ansatte som har tid til å følge opp lekser og fritidsaktiviteter, er også en god løsning, mener Nerheim, som minner om at tilsynelatende sterke og selvstendige unger trenger nære voksne.

– Det er ikke tilfeldig at disse ungene kom seg hit. De er plukket ut til å dra fordi de er ressurssterke. Men det er en stor belastning å være skilt fra familien i så ung alder. Savnet etter søsken og foreldre sammen med ansvaret for å lykkes med utdanning og jobb for å kunne sende penger hjem, er en tung bør.

Påsatt brann Det har også vært skjær i sjøen for Nerheim og hans stab.

I starten av november var det en brann i avdelingen på Svullrya før den var tatt i bruk.

Politiet konkluderte med at brannen var påsatt. To rom fikk skader i brannen, men det var ikke fare for menneskeliv.

Nerheim syns det er trist at noen finner på slikt, men beskriver informasjonsmøtet i lokalsamfunnet etterpå som oppløftende. Møtet var planlagt uavhengig av brannen, men nå kom ekstra mange.

– Det var et veldig godt møte. Hele bygda sa klart fra at de ville ta godt imot og støtte opp om omsorgssenteret. En enkeltperson har gitt uttrykk for sin mening på en særdeles klønete måte.

– Er folk positive til at flere asylbarn kommer hit?

– Ja, det brede lag er veldig positive. Med en stab på 150 er vi en viktig arbeidsplass i bygda, og mange ansatte kommer herfra.

Raskt på skolen Så langt har de taklet veksten, men Nerheim mener Bufetat må vurdere hvor store det er lurt at omsorgsentrene blir.

– Alle barna skal jo gå på skole og delta i fritidsaktiviteter. Vi kan nok øke kapasiteten noe, men ikke så raskt at ressursene i skolen og andre steder ikke klarer å holde tritt.

– Ungene har forskjellig bakgrunn. Noen har gått på skole, mens andre nesten er analfabeter. Det gjør situasjonen krevende, men motivasjonen for å gå på skole er svært sterk.

Ved utgangen av året Bjørn Ingar Skogvang var det kommet 842 enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år til Norge. Pågangen avtok de siste ukene. I uke 52 kom det 12 barn. Selv om tilstrømningen av barn er mindre i øyeblikket, er det ingenting som tilsier at flyktningstrømmen vil stanse for godt, understreker avdelingsdirektør Øystein Stokvold.

– Vi planlegger for et scenario der vi må håndtere 3000 barn ved utgangen av året.

«Selv små kommuner kan bosette barn. Om det ikke er mulig med bofellesskap, burde de åpne for at familier kan være fosterhjem.»

Vurderer du å åpne hjemmet ditt for et fosterbarn? Ta kontakt med den lokale fosterhjemstjenesten eller statlige myndigheter i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Her vil du få nødvendig informasjon om hva det innebærer å være fosterhjem, hvilke krav som stilles og reglene for økonomisk godtgjørelse.

Både gifte, samboere, enslige eller likekjønnede par kan bli fosterforeldre. Ulike barn trenger ulike fosterhjem, men alle fosterhjem må ha voksne med god omsorgsevne og overskudd til barna.

I tillegg må fosterforeldre tilfredsstille visse generelle krav.

Det vil si at de må ha god vandel og legge fram en uttømmende og utvidet politiattest, ha en stabil livssituasjon, alminnelig god helse og økonomi, bolig og sosialt nettverk som gir barn rom for livsutfoldelse.

Alle som skal bli fosterforeldre, må også gjennomføre et grunnleggende kurs som blant annet gir innføring i å møte barns behov for trygghet, håndtere tap, hjelpe barn til å holde kontakt med egen familie, gi god omsorg og til å leve med forandringer i hverdagslivet.

Som fosterforelder utfører du et oppdrag på vegne av barnevernstjenesten og får fosterhjemsgodtgjørelse. Fosterhjemsgodtgjørelsen består av en arbeidsgodtgjørelse som du betaler skatt av og en utgiftsdekning som er skattfri, til å dekke kost, klær og fritidsaktiviteter.

Kilde: Bufdir

18 < Fagbladet 3/2016

fag163fels16-18.indd 18

03.03.16 09.11

Marit Skjærli (45) fra Kristiansand er Fagforbundets medlem nummer 350.000.

Tekst: PER FLAKSTAD Foto: EVA KYLLAND

E

tter en karriere i reiselivsbransjen og nå fem år i Kirkens bymisjon, valgte Marit Skjærli å organisere seg i Fagforbundet.

Hun kunne ikke ha valgt et bedre tidspunkt, for da innmeldingen hennes ble mottatt i forbundet, var det som medlem nummer 350.000.

Sterk og snill som Pippi Fagforbundet har dermed nådd en ny milepæl etter at det ble stiftet i 2003. Hele veien har forbundet vokst sakte, men sikkert. Og det i en tid da fagbevegelsen mister medlemmer over hele Europa.

Forbundsleder Mette Nord er stolt over utviklingen, men også bevisst på hvilken samfunnsmakt og styrke som ligger i å organisere sju prosent av Norges befolkning.

– Jeg sier som Pippi Langstrømpe: Den som er veldig sterk, må også være veldig snill. Fagforbundet skal kjennetegnes av verdiene våre; omtanke solidaritet og samhold, sier hun.

Inspirert av medsøstre Marit Skjærlis kollega Lise Gundell Kristensen har snakket mye om betydningen av å være organisert. I tillegg leste Marit nylig boka «Himmelstormeren», om fagforeningskvinnen Ellisif Wessel, som var en pioner på begynnelsen av 1900-tallet.

– Det inspirerte meg veldig

å lese om medsøstre som gikk foran og virkelig mått kjempe for alt som vi i dag tar som en selvfølge, forteller Marit Skjærli.

Det siste puffet fikk hun på en fagdag i regi av Fagforbundet om endringer i det frivillige arbeidet i Norge.

– Der kjente jeg at forbundet også er en god arena for faglig oppdatering som jeg vil ha nytte av som virksomhetsleder av frivilligsentralen i Kirkens bymisjon, sier hun.

Er litt bekymret Fra 2017 skal ikke lenger det frivillige arbeidet finansieres gjennom midler fra Kulturdepartementet, men via kommunebudsjettene. Dette bekymrer Marit Skjærli litt.

– Det frivillige arbeidet er en av flere poster på budsjettene. Som en stiftelse er vi sårbare for store svingninger i finansieringen.

Derfor føles framtida litt utrygg, sier hun.

– Da kjennes det godt å ha en sterk organisasjon i ryggen.

R E M M U N MEDLEM

0 0 0 .

350 Fagbladet 3/2016 < 19

fag163fels19 BRUK.indd 19

03.03.16 09.11

Portrettet

Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Brannmannen Tom Løvli falt fra toppen av et fryktløst og vellykket hallingkast til et pauseliv på sofaen. Norgesmesteren måtte ta smertefulle, selvransakende valg.

Kruker og sparker høyt Tom Løvli Alder: 42 år Sivil status: Gift, to barn.

Bakgrunn: Forskalingssnekker, røykdykker fra militæret, dykkerkurs.

Aktuell: Brennende brannmann danser halling.

Et gammelt filmklipp av et ellevilt hallingstunt av Tom med brennende buksebein som sparker en hatt, ble nylig sett av 52.000 på Youtube i løpet av ett døgn.

Gamle minner strømmer på. Tom Løvli (42) smiler så det glitrer i emaljen. Tennene er alle hans egne. Utrolig nok. Han ler av stuntet som gutta på brannstasjonen i Drammen hjalp ham med for ti år siden. Gode kollegaer. Gærne tider. Før det fatale fallet.

– Jeg var jo på toppen da.

På en sauegård øverst i Jondalen, nordvest for Kongsberg, vokste Tom opp. Oldemor drev gården; han husker også sin tippoldemor. Moren og faren møttes allerede på skolen – slikt kan det bli unge foreldre av.

– Jeg satt i baksetet da mor tok lappen, humrer Tom. Og lappen tar du helst på 18-årsdagen når du bor i Jondalen, ei bygd med 500 innbyggere. Selv kjøpte Tom sin første bil 12 år gammel. Ei folkevognboble. Han tok av karosseriet. Da ble den perfekt til å kjøre rundt på gården med.

Fire år gammel ble han storebror første gang, og åtte år senere kom en søster til. Om han var en tilstedeværende storebror for småsøstrene er uvisst. Tom svarer litt vagt.

Og det er lett å forstå at det er mange steder å stikke seg bort på en gård for en vilter gutt som elsker fysiske aktiviteter, helst så ekstremt som mulig. Det måtte være tøft og utfordrende.

Da var det to karstykker som gjaldt: luftige hallingkast eller å skyte med børse.

Tom hadde ingen børse, så det måtte bli hallingdansen.

Han trente på sprett og kast fra han var sju år. Både stift, gå på hendene med sprett tilbake til stående, kruking (kosakkdans) og lage hoppetau ved å holde hånden fast i den ene leggen og hoppe gjennom med den andre foten.

Han spikret opp en stokk på verandaen og øvde på å sparke ned hatten. Han bygde en trampoline med brukte fjæringer fra en tilhenger for å trene på luftige kast. Leke i lufta. Og få kontroll. Igjen og igjen. Som en ekte frikar, som er det opprinnelig ordet for yngre, mannlige dansere som måler krefter.

Det er tiurleik, en kamp om hvem som er sterkest.

– Du vet, i gamle dager, i militæret fantes det befal som arrangerte konkurranser i hallingkast. Og dermed ble rangstigen avgjort.

Mye krutt og aggresjon kommer ut på den måten.

I 1985, da han var 12 år, og lenge før Rybak og Frikar-danserne vant Grand Prix, var Tom med i NM i landskappleik.

– Det ble mest hopp og sprett, og ikke så mye dans. Jeg måtte få mer på plass i hue og beina for å forstå dansen, sier Tom. Unggutten gir seg ikke. 17 år gammel kjøper han Jondalens første trampoline.

Han vil sparke hardt og fly høyere.

20 < Fagbladet 3/2016

fag163fels20-22_LETTET.indd 20

03.03.16 09.08

Fagbladet 3/2016 < 21

fag163fels20-22_LETTET.indd 21

03.03.16 09.08

Portrettet «Jeg følte meg nede i et mørkt rom i en lang periode.»

– Hatten skal forsvinne så fort at støvet står igjen i lufta.

18 år gammel drar han og en dansekollega på sin første opptreden i Washington DC. Med årene blir det over hundre show over hele USA. Han danser seg også opp igjennom Europa sammen med den olympiske ild til Lillehammer i 1994. Underveis sparker han hatten så hardt at den lander i dronning Sonjas fang der hun troner ved siden av dronning Margrete av Danmark. Dronningen ler, mens securitygutta raser.

Manndomsprøvene er en ting.

Men først da han skjønte og følte musikken, ble det dans. I hallingdansen er både musikk og dans improvisasjon, ikke noe er planlagt, kanskje bortsett fra at hatten skal ned på et eller annet tidspunkt. Dansen blir forskjellig alt etter om det er vokal, munnharpe eller hardingfele som sørger for tonene.

– Det var på Gaustablikk at mesterspelemann Knut Buens toner traff meg skikkelig.

Dansen bare var. Jeg fantes ikke sliten da jeg gikk av scenen; jeg var full av energi.

– Musikk får smerter til å vike, sier Tom, plutselig alvorlig.

– Savner du scenen?

– Å ja. Men det fins mye annet som er sterkt å oppleve.

Vi står i hallen på Drammen brannstasjon, midt mellom to potente, ildgule brannbiler.

Han former armene som i beskyttelse rundt et barn.

– Jeg har opplevd det. Som røykdykker.

Det å hente ut ei lita jente. Ikke noe slår det.

Større blir det ikke.

Her på Drammen brannstasjon så de potensialet i villstyringen, en allsidig bondetamp med fagbrev som forskalingssnekker

og hallingdans som hobby. Ennå går det gjetord om stiften han gjorde på opptaksprøven.

Og besto.

Når jobben er samtaletema, blir Toms setninger brått mange og lange. Han forteller om teamet som settes sammen hver dag. Der er det dyktige fagfolk. Bilmekanikere, snekkere, rørleggere. Noen driver med kampsport, andre med sykling eller svømming.

– Vi fikser alt. Alt publikum trenger, sier Tom og peker på en kollega på vei inn i bilen som er kalt ut på oppdrag.

– Han der er tidligere super skihopper. Det hender fortsatt at han og jeg tar en duell om hvem som svever best. Men bare etter grundig oppvarming.

I 2003 blir han norgesmester for første gang. På NM i landskappleik i 2006 skjer det som ikke skulle kunne skje. Når han lander etter et høyt kast, gir gulvet etter og han faller gjennom. Han skader nakken og ryggen stygt, og river av muskler. Flere prolapser i ryggen fører ham inn i et smertehelvete og en runddans i operasjoner.

Han ble liggende nærmere to år på sofaen.

– Alt raste; livet rundt meg var jo bygget opp om å være i form.

Jeg var så fortvila, jeg visste jo ikke om og når jeg kom meg på beina.

– Jeg følte meg nede i et mørkt rom i en lang periode. Det var det kanskje ikke så mange som visste.

Men kona visste.

– Takk og lov for henne. Heldigvis er hun sta.

– Ja, sier han og tenker litt.

– Det er mye takket være henne at vi klarte oss gjennom den tida, og at vi fortsatt er mann og kone. Og fremdeles kan vi få forelskede følelser for hverandre.

Etter hvert kunne han kjøre barna til trening, men fulgte dem ikke inn. Det var vondt at han ikke kunne delta i aktiviteter. Ikke være den aktive mannen han hadde vært.

– Sakte skjønte jeg noe. Jeg som tidligere var rask til å dømme andre. Det er en grunn for alt. Vi vet ikke hvordan folk har det inni seg. Det er så mye vi ikke vet. Hvis noen er grinete, så er det en grunn. Blir det for galt, får du heller spørre på en ordentlig måte.

Den harde landingen har lært Tom at det tar tid å bli voksen. Fortsatt er det ene fotbladet uten følelser, men det hemmer ham ikke.

Han har vært heldig.

– Det har tatt meg mange år å lære å kontrollere temperamentet. Jeg ga mamma mange grå hår i min ungdom. Da er det godt at hun etter hvert er blitt stolt av hva det er blitt av meg.

Frikaren har temmet seg selv. Fortsatt danser han, men de villeste kastenes tid er over.

Ryggen sparer han til jobben som brannmann.

22 < Fagbladet 3/2016

fag163fels20-22_LETTET.indd 22

03.03.16 09.08

www.grontfokus.no fag163fels23.indd 23

03.03.16 09.10

BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning, LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Kristine Hansen Utdanning

Utdanningsspørsmål, krav og rettigheter

Magne Gundersen Forsikring

Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Godkjenning av tidligere praksis SPØRSMÅL: Jeg er en 51 år

gamle mann som av helsemessige grunner skal omskolere meg til renholder. Har allerede tatt nettstudium Renhold Grunnmodul 1 og har jobbet i snart to år. Men jeg skal ha fem års praksis før jeg kan melde meg til fagprøven.

Tidligere har jeg jobbet i en bedrift med vann og avløp, høytrykksspyling, rørinspeksjon i alle dimensjoner og lekkasjesøk. Dette innebar at jeg var en god del inne, og da hadde jeg renholdsjobb etter den egentlige jobben.

Samtidig hadde jeg ansvar for daglig og periodisk renhold i verksted, kontor og WC. Er det mulig å få godkjent noe av dette som praksis når jeg skal opp til fagprøven som renholdsoperatør?

A.H.

SVAR: Du har et spørsmål om godkjenning av praksis for å gå opp til fagprøve i renholdsoperatørfaget som praksiskandidat. Du

Arvid Tønnesen Tariff

Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Vi har ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

har en del praksis allerede, snart to år, og spørsmålet er om du kan få ytterligere godkjenning av tidligere praksis. Kravet til praksis er 25 prosent lenger praksis i 100 prosent stilling enn læretida i faget. Minimum fem års praksis. (Noen få fag har lengre læretid).

Du må søke fylkeskommunen om godkjenning av praksisen din. Der vil det bli vurdert om den er godt dokumentert og

dekker de vesentligste delene av læreplanen for opplæring i bedrift/virksomhet (Vg3).

Tidligere gjennomgått videregående opplæring kan gi godskriving av tid. Hvor mye opplæring som kan godskrives, avhenger av hvor relevant den tidligere opplæringa er for det aktuelle lærefaget. Regler om slik godskriving fins i forskriften til opplæringsloven.

Før du kan gå opp til fagprøven, må du avlegge en eksamen i faget. Fylkeskommunene gjennomfører slike en gang hvert halvår. Frist for oppmelding er 1. februar for eksamen i juni og 15. september for eksamen i desember. Oppmelding skjer til privatistweb. Ut fra det du beskriver om praksisen din, høres den relevant ut, men det er altså fylkeskommunen som godkjenner. Kravet er at den er dokumentert, at det meste av den ikke er eldre enn ti år og at den er av et visst omfang.

Jeg vil råde deg til å ta kontakt med fagopplæringsavdelingen i fylkeskommunen din, i tillegg til å sjekke hjemmesida deres for nærmere informasjon. Lykke til.

Kristine Hansen, rådgiver i sektorpolitisk enhet

Spare mer i BSU SPØRSMÅL: Nå har jeg fylt opp BSU-kontoen, til sammen 200.000 kroner. Er det lurt å bruke hele sparebeløpet på å betale ned på boliglånet?

E. F. SVAR: Hvis du fyller 34 år i år, kan du ikke lenger spare i BSU, og da kan du like godt betale

ned på boliglånet nå. Hvis du fortsatt har noen år igjen til aldergrensen for BSU, skal du ikke begynne å bruke av BSU-sparepengene. Fra 2016 øker totalbeløpet du kan spare innenfor BSU-ordningen til 300 .000 kroner. Det maksimale, årlige sparebeløpet står

fast på 25.000 kroner. Så lenge du er under 34, år bør du fortsette å spare i BSU. 20 prosent skattefradrag og ekstra god rente i SpareBank 1 for LO-medlemmer gjør BSU til Norges beste spareordning.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

24 < Fagbladet 3/2016

fag163fels24-25.indd 24

03.03.16 09.10

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

AFP og Nav-fella SPØRSMÅL: Jeg har vært tillitsvalgt på heltid i mange år, men på slutten ble jeg såpass syk at jeg ikke klarte jobben tilfredsstillende. Vervet som tillitsvalgt er ikke noe en bør bite seg fast i. Når du får tillit av mange medlemmer, må du levere. Så jeg tok ikke gjenvalg.

Jeg kunne av helsemessige grunner ikke ta opp igjen min gamle jobb, og har stor forståelse for at min arbeidsgiver ikke så noen muligheter for noen tilrettelagt stilling. Tida utenfor jobben hadde også gjort meg faglig akterutseilt.

Jeg fikk signaler om at dette gikk mot uføretrygd, og det ble gjort en større utredning fra Nav. De konkluderte med at jeg burde få uføretrygd. Dermed trodde jeg at det var i boks, og søknad ble sendt.

Etter et halvt år ble søknaden avvist av forvaltningsnivået, blant annet med den begrunnelsen at jeg hadde jobbet på kontor de siste årene og kanskje kunne omskoleres til slikt arbeid. Så gikk det noen måneder, det ble laget en mer omfattende utredning, denne gangen av en av Navs eksterne samarbeidspartnere. Konklusjonen var den samme som sist.

Den forelå for et år siden, uten at det ennå er sendt oen ny søknad.

Jeg er blitt møtt med velvilje av dem som er satt til å behandle meg i førstelinjen, men noe må være galt i denne etaten. At lista for å få uføretrygd skal ligge høyt, er greit nok, men det må kunne gå an å finne ut av dette og gi tilbakemelding innen rimelig tid.

Jeg har selvsagt mest lyst til å

si takk for meg til Nav, og slippe å forholde meg til dette tullet.

Det ville jeg ha gjort umiddelbart den dagen jeg fylte 62 hvis jeg kunne fått AFP. Men på grunn av den lange saksbehandlingstiden har jeg nå mistet denne retten. Slik jeg forstår reglene, måtte jeg ha vært i minimum 20 prosents stilling det siste åre før uttak av AFP. Rimeligheten i at det skal være slik, forstår jeg ikke. Jeg har slitt med hardt fysisk arbeid siden jeg var ung. Om jeg må bruke den tida jeg har igjen til å slite for å holde hodet over vannet, kan ikke være i tråd med intensjonen i avtalefesta pensjon. Jeg har formelt opprettholdt mitt gamle ansettelsesforhold, og er vel fortsatt innmeldt i AFP-ordningen.

Jeg har tidligere henvendt meg til Fagforbundet i Oslo om denne problemstillingen, uten at jeg har fått svar. Så jeg håper Fagbladets eksperter kan gi meg en forklaring på hvorfor det må være slik at jeg ikke fortjener AFP, siden jeg ble for syk litt for tidlig etter et langt arbeidsliv.

Og hvis dette er helt i tråd med reglene, forutsetter jeg at

det blir tatt et initiativ for å endre dem. For dette har ikke vært noen god opplevelse. P. G. SVAR: Du har rett i at reglene i Fellesordningen (privat AFP) er svært kompliserte. Noen vil vel også karakterisere reglene som firkantet. Reglene er imidlertid rimelig klare: For å kunne ta ut AFP, må en være ansatt og reell arbeidstaker i minst 20 prosents stilling, ha en inntekt på minst 1 G, og arbeide fram til uttakspunktet for pensjon. Når en bruker uttrykket reell arbeidstaker, må en være på jobb og rent fysisk utføre et arbeid. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig bare å ha et ansettelsesforhold i

eller annen grunn ikke arbeider hver måned.

I løpet av arbeidsperioden (ansiennitetsperioden) på tre år før uttaksdato, kan en ha opptil 26 ukers opphold fra arbeid forutsatt at oppholdet ikke er på slutten eller begynnelsen av treårsperioden. Opphold grunnet sykdom utvides i denne perioden til opptil 52 uker uten at vedkommende mister retten til å ta ut AFP. Selv om AFP – privat er en god ordning, er partene i avtalen klar over at flere arbeidstakere av ulike årsaker uforskyldt kan falle utenfor ordningen. Det gjelder både ved sykdom og uførhet, ved virksomhetsoverdragelse og ved arbeidsledighet.

En ting er i alle fall sikkert: Dette blir temaer i 2017 når LO skal evaluere og forhandle om ordningen.

Dersom en arbeidstaker i AFP-alder har svekket helse og er usikker på om en søknad om uføretrygd vil bli innvilget, er det ett råd vi kan gi: Ta kontakt med Nav i god tid før du fyller 62 år.

«Jeg er blitt møtt med velvilje av saksbehandlerne i førstelinjen, men noe må være galt med systemet i Nav.» virksomheten.

Det forutsettes også at arbeidstakeren er på jobb hver måned, og at arbeidet på årsbasis utgjør 20 prosent for at vilkåret om en femdel av full stilling skal være oppfylt. Det er fastsatt nærmere regler i de tilfellene arbeidstakeren av en

Arvid Tønnesen, rådgiver i forhandlingsavdelingen

Fagbladet 3/2016 < 25

fag163fels24-25.indd 25

03.03.16 09.10

Utlysning av midler til

SOLIDARITETSARBEID Den årlige avkastningen av Fagforbundets solidaritetsfond disponeres til inter-nasjonalt solidaritetsarbeid. Forbundets fagforeninger og fylkeskontor kan søke.

Tildeling fra fondet vil som utgangs-punkt ikke overstige egne avsatte midler til prosjektet.

Målsettingen med tiltakene må være å fremme solidaritet med hovedvekt på å utvikle fagforeningsarbeid i andre land. Prosjektet kan ha til hensikt å gi selvhjelp i form av utvikling av arbeidsplasser, faglig tiltak, utvikling av faglige rettig-heter, opplæring og faglig organisering.

Det kan gis støtte til: • Prosjektutgifter • Reise- og oppholdskostnader til prosjekter hvor samarbeidskontrakt allerede er inngått.

• Reise- og oppholdskostnader til studiebesøk for representanter fra mottakerorganisasjonen i prosjektutd_stipend_2016_2_Fagbladet 29.01.16 11.56 Side 27 landet til Norge. Fagforbundets organisasjonsledd må være vertskap.

2016/2017 Søker må fylle ut søknadsskjema.

Budsjett vedlegges søknaden.

Førstegangssøkere må i tillegg vedlegge inngått samarbeidskontrakt med mottakerorganisasjon.

Søknadsskjema og retningslinjer for Fagforbundets solidaritetsfond fås ved henvendelse til: Ingunn Eriksen, Tlf 98 01 68 24 e-post: ingunn.eriksen@fagforbundet.no Søknadsfrist: 1. mai 2016 Søknaden sendes til: Fagforbundet, v/Ingunn Eriksen Pb 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive som har vært medlem i minst seks måneder. Det gis ikke støtte til utgifter som dekkes av andre, f.eks. arbeidsgiver eller Nav. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Søkere må ha vært yrkesaktivt medlem i minst seks måneder for å kunne søke om stipend. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

26 < Fagbladet 3/2016

fag163fels26.indd 26

03.03.16 09.09

«En ny pensjonsordning må være forutsigbar, livsvarig og lik for kvinner og menn.»

Seksjonsleder Mette Henriksen Aas

Foto: Ludvig Solberg

Kirke, kultur og oppvekst Vil bli enige om ny pensjon Da Private barnehagers landsforbund møtte arbeidstakerorganisasjonene i februar, var alle enige om at de ønsker å få på plass en ny pensjonsløsning i vårens tariffoppgjør. De kom også et godt stykke på vei i diskusjonen om framtidas løsning. Side 28

Prosjektstyring gir penger Definerte prosjekter frigir prosjektmidler, slik at prosjekter har blitt iverksatt og gjennomført ved Mjøsmuseet i Oppland. Men prosjektstyring kan gå ut over andre oppgaver. Side 30

Selektiv mutisme

FOKUS: Marianne Iversen skriver om Jonas, gutten som både snakket og gråt hjemme, men ble helt taus og uttrykksløs da han kom til barnehagen. Her kan du lese hva som måtte til for å hjelpe ham. Side 36

Yothy har kompetansen For eitt år sidan tok Yothy Pathmajothy Kamalanathan fagbrev i barne- og ungdomsarbeidarfaget. Slik er ho med på å dekkje behovet for meir kompetanse i Flora kommune. Side 32 Fagbladet 3/2016 < 27

fag163kirs27.indd 27

01.03.16 12.09

Kulturskolelærere lønnes dårlig i Oslo Kulturskolelærere i Oslo tjener langt dårligere enn kulturskolelærere i alle andre kommuner. Tillitsvalgt Einar Bergem har regnet ut at samlet lønnsforskjell er 2,6 millioner kroner etter 40 år.

Som tillitsvalgt får han også henvendelser fra andre som tilbys jobb i Oslo. De har funnet ut at lønna er bortimot hundre tusen kroner under lønnsnivået i nabokommunene. Noen av dem har derfor valgt ikke å ta jobb i Oslo.

– Vi mister en del gode kandidater. Det er ikke forenlig med at Oslo kommune tar mål av seg til å være den kommunen i landet med høyest kompetanse, sier Einar Bergem til bladet Musikkultur.

Tekst: Anne Myklebust Odland

Vil ha rettigheter som andre Studentene ved fagskoler har færre rettigheter enn de som studerer i annen høyere utdanning. Det ønsker studentleder Silje Kjørholt å endre.

– For å rekruttere studenter til fagskolene, må fagskoleutdanningen anerkjennes som en høyere yrkesfaglig utdanning, og likestilles med høgskolene og universitetene, skriver Kjørholt, som er leder i Organisasjonen for norske fagskolestudenter, ONF, i nettavisen Khrono.

Studentene ved fagskolene må ha de samme rettighetene som andre studenter når det gjelder studiepoeng og medlemskap i studentsamskipnadene, fortsetter hun.

Hun viser til at det bare er 16.000 fagskolestudenter, mot 250.000 på universiteter og høgskoler, til tross for at både regjeringen og NHO har sagt at de ønsker flere fagskolekandidater.

Til høsten skal regjeringen legges fram en egen stortingsmelding om PF fagskoleutdanningen.

colourbox.com

KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

NY PENSJON: Både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonen håper å få på plass en ny pensjonsløsning for de ansatte i private barnehager i vårens tariffoppgjør.

Felles mål om ny pensjon i private barnehager Arbeidstakerorganisasjonene og Private barnehagers landsforbund (PBL) har et felles mål om å få på plass en ny pensjonsløsning i vårens lønnsoppgjør.

Etter det Fagbladet kjenner til, er partene kommet et stykke på vei i diskusjonen om framtidas pensjonsløsning.

Partene hadde et møte i Bodø i midten av februar der de ifølge en felles pressemelding er kommet nærmere hverandre i en del konkrete spørsmål om framtidig pensjon.

Håper på bred støtte Men ingen av partene ønsker å gi noen opplysninger om hvor langt de er kommet og hva de eventuelt er blitt enige om. I tida fram mot hovedoppgjøret for private barnehager skal både arbeidsgiver- og

arbeidstakerorganisasjonene forankre sine synspunkter i egne organisasjoner, slik at den løsningen de håper å bli enige om i oppgjøret, har bred støtte.

– Partene i barnehagesektoren har et felles ønske om å få til en ny ordning som er god for de ansatte, men som også gir større forutsigbarhet for arbeidsgiverne. Det er et godt utgangspunkt for forhandlinger, sier spesialrådgiver Steinar Fuglevaag i Fagforbundet.

1770 barnehager med rundt 26.000 ansatte er omfattet av PBLs tariffavtale med arbeidstakerorganisasjonene Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta.

Flere alternativer De ansatte har i dag en ordning som likner mye på offentlig tjenestepensjon, en såkalt ytelsesbasert ordning der arbeidstakeren er garantert en utbetalt pensjon. Dette var ansett som en trygg og forutsigbar ordning for den ansatte, men pensjonsreformen og blant annet levealdersjustering har gjort den mindre forutsigbar.

Den er heller ikke så forutsigbar for arbeidsgiver.

Den andre ordningen er innskuddsbasert, og den er svært forutsigbar for arbeidsgiver, mens risikoen i større grad ligger hos den ansatte.

En tredje ordning – hybridpensjon – har elementer fra begge, og mange arbeidstakerorganisasjoner ønsker som framtidig ordning for sine medlemmer.

Tekst PER FLAKSTAD

28 < Fagbladet 3/2016

fag163kirs28-29.indd 28

01.03.16 12.08

Kritisk til ny lærerutdanning Framtidas seksåring står i fare for å måtte forholde seg til et stort antall lærere i stedet for dagens allmennlærere, mener Skolenes landsforbund (SL).

SL-leder, Anne Finborud advarer mot regjeringens forslag til masterutdanning for lærere i grunnskolen. − Det er oppsiktsvekkende at når statsråd Torbjørn Røe Isaksen skal tvinge igjennom en obligatorisk masterutdanning for alle lærere, også i småskolen, så utformes den slik at utdanningen gir enda smalere fagkompetanse hos hver lærer enn dagens lærerutdanning gir, sier hun til fagbladet I skolen.

Hun mener mastersyken har tatt helt av i regjeringen og i Kunnskapsdepartementet, og spør om det virkelig er slik at vi ønsker å fjerne allmennlærerne.

Tekstog foto: SIDSEL VALUM

SKEPTISK: SL-leder Anne Finborud spør om det er nødvendig at lærere i grunnskolen må ha mastergrad.

prosent av søkerne var menn. Antallet mannlige søkere har økt fra 456 det første året til 543 ved årets opptak, ifølge rapporten.

Et annet utviklingstrekk er at frafallet av utdannet barnehagepersonell er redusert. Helt fram til årtusenskiftet var det bare litt over halvparten av barnehagelærerne som hadde jobbet i barnehagen to år etter at de hadde tatt eksamen. Høsten 2007 var dette tilfellet for 77 prosent av dem som hadde tatt eksamen to år tidligere.

Ved starten av dette året vil det ifølge rap-

porten være ansatt drøyt 6200 flere barnehagelærere enn hva gjeldende pedagognorm krever. Målet om 50 prosent andel barnehagePF lærere kan nås allerede i august 2018.

Svømmetrening for barnehagebarn Ved Tjelta barnehage og Eikerberget barnehage får barna svømmeopplæring takket være midler fra Fylkesmannen i Rogaland.

colourbox.com

Barnehagesektoren mangler ikke lenger barnehagelærere og opptaket øker jevnt, viser en ny rapport fra Følgegruppa for barnehagelærerutdanning.

Ikke bare øker opptaket til utdanningen, men det er også flere menn som aktivt søker seg til barnehagene.

Søknaden til barnehagelærerutdanningen har vært jevnt stigende de tre årene det har vært opptak til den nye utdanningen. I 2013 søkte 2713 studenter, mens det tilsvarende tallet for 2015 er 2960 studenter. Rundt 18

Illustrasjonsfoto: Monica Schanche

Flere søker barnehageutdanning

Målet er at barna skal bli trygge i vann og få bedre svømmeferdigheter.

– Dette er veldig viktig. Mange tror de kan svømme fordi de har hatt på seg armringer når de har vært i basseng tidligere.

Jeg har sett barn som hopper ut i vannet fordi de tror at de kan svømme, sier virksomhetsleder Jorunn Blomvik i Tjelta barnehage til Solabladet.

– Vi vil lære dem å ha både respekt for vannet og glede for vann. Det er viktig at de vet at de ikke flyter sånn helt av seg selv, sier hun.

En viktig ting er å lære barna å bruke lukkemuskelen som forhindrer at de får vann i lungene når de har hodet under vann.

– Hovedpoenget er ikke å lære dem å svømme, men

TRYGG I VANN: Vanntilvenning og svømmetrening skal gjøre barnehagebarn trygge i det våte element.

å gjøre dem trygge i vann og lære dem å flyte og få hodet under vann, sier virksomhetsleder i Eikerberget barnehage, Marit Asmarvik Klepp til Solabladet.

Utdanningsdirektoratet har ønsket at kommunene gjør en ekstra innsats for å bedre barns svømmeferdigheter, og derfor er det etablert en tilskuddsordning der kommuner og frivillige organisasjoner kan

søke om penger. Målgruppa er barn mellom fire og seks år i Oslo, Akershus, Buskerud, Rogaland og Hordaland. Det er fylkesmennene som forvalter tilskuddsordningen og tildeler penger.

I Rogaland var Tjelta og Eikerberget de to eneste barnehagene som søkte, og de har fått 1500 kroner i tilskudd per barn.

Tekst PER FLAKSTAD

Fagbladet 3/2016 < 29

fag163kirs28-29.indd 29

01.03.16 12.08

LÆRER av hverandre

Det tverrfaglige samarbeidet bidrar til både trivsel og at de ansatte ved Mjøsmuseet i Oppland stadig lærer nye ting av hverandre som de har nytte av.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

M

jøsmuseet er et regionalt museum som dekker opplandskommunene på vestsiden av Mjøsa, og har administrasjon både på Kapp og i Gjøvik.

Museet forvalter samlingene etter Gjøvik historiske samlinger, stiftelsen Toten økomuseum og historielag og Mjøssamlingene. I tillegg til å forvalte sine egne bygninger og samlinger, driver også museet bygningsrådveiledning til kommuner, eiere og håndverkere i forbindelse med tiltak som berører verneverdige bygg.

– Vi syns det er viktig å ta vare på gamle håndverkstradisjoner som er i ferd med å forsvinne, og en del av denne kunnskapen er i tillegg viktig for å ta vare på våre verneverdige bygninger, sier bygningsvernrådgiver Trond Raddum.

I tillegg til egne krefter, bruker museet innleide lokale håndverkere til en del av arbeidet. Dermed spres kunnskap i distriktet, samtidig som arbeidet bidrar til å opprettholde lokale håndverksarbeidsplasser.

– En vinn-vinn-situasjon, mener de ansatte.

Tverrfaglig samarbeid Museet bruker også frivillige, og de ansatte er glad for det entusiastiske engasjementet de viser. Samtidig er de opptatt av at det må være en balanse mellom det frivillige arbeidet og det som utføres av innkjøpte konsulenter, og egne ansatte.

– Vi er en sammensatt gruppe som trekker veksler på hverandres kunnskap. Vi kjenner hverandre,

og har god erfaring i å forholde oss til den tverrfagligheten vi representerer. Ikke minst gjelder dette når vi skal sette sammen utstillinger og gjennomføre arrangementer, eller jobbe med definerte prosjekter som krever kunnskap på flere ulike områder, sier de.

Mjøsas ark En del av virksomheten ved museet er prosjektstyrt.

– Ledelsen har vært dyktig til å etablere prosjekter som har frigitt prosjektmidler, sier Silje Cathrin Fylkesnes, daglig leder for Opplandsarkivets sekretariat, som er et samarbeidstiltak mellom Oppland fylkeskommune og museene i fylket.

I anledning grunnlovsjubileet i 2014, restaurerte og revitaliserte museet Amtmannsgården på Stenberg på Vestre Toten og Tingbygningen på Hunn i Gjøvik. Et av de siste store prosjektene er «Mjøsas ark», der Norges største innsjø skal formidles til publikum gjennom aktiviteter, naturinformasjon og kulturhistorie. Dette er en fast utstilling som ble åpnet i juni i fjor i nye formidlingslokaler i gamle Kapp melkefabrikk.

Store og små oppgaver De nye lokalene og utstillingen i strandsonen utenfor har krevd en stor innsats både i innsamling og utvelgelse av gjenstander, gamle fotografier og informasjon, og ikke minst teknisk kunnskap for å sette alt sammen og presentere det best mulig.

Mjøsmuseet

• Mjøsmuseet er et regionalt museum med museumssamlinger på Gjøvik, Toten og Minnesund.

• Museet forvalter samlinger innenfor arkiv, fotografi og gjenstander, og mange bygninger, parker og kulturmiljøer. Det har ansvaret for 107 bygninger i fem kommuner.

• Tradisjonsmusikkarkiv, bygningsvernrådgiver og Opplandsarkivets sekretariat er lagt til museet.

• Mjøsmuseet dokumen­ terer og formidler kultur­ historie fra bygd og by, industrihistorie og Mjøsas maritime historie.

• Museet har kontorer på Kapp og Gjøvik, og har ca.

17 ansatte.

30 < Fagbladet 3/2016

fag163kirs30-31.indd 30

01.03.16 12.08

HISTORISKE KONTORER: Mjøsmuseet har kontorer i Gjøviks eldste bygård, Kauffeldtgården. Foran Silje Cathrin Fylkesnes. Neste rekke: Hovel Lønnum (t.v.) og Werner Hansen. Deretter Kjell Roger Hansebråten (t.v.) og Frede Pettersen. Tove Herberg (t.v.) og Trond Raddum bakerst.

Andre mindre prosjekter er det pågående arbeidet med å restaurere steinmuren rundt Gjøvik gård. I hagen til Amtmannsgården på Stenberg har det vært gjort en hagearkeologisk registrering. Museet har også utført såkalt «rapping» av gamle bygninger, en vanlig teknikk på 1800-tallet der bygningene ble påført leire blandet med sand og halmsnerk før de ble hvitkalket. I tillegg til at bygningen ble rappet, inneholdt prosjektet også en kursdel der arbeidet ble brukt til å lære museumshåndverkere i Oppland denne gamle teknikken.

Balanse – Prosjektstyring er en god måte å skaffe midler på, og det kan skaffe oss penger vi til oppgaver vi ellers ikke ville ha fått gjort. Samtidig kan det også ha den uheldige siden at det blir lite penger og tid igjen til andre oppgaver ved museet. Vi som har daglig tilsyn med for eksempel bygninger, ser jo hva som til enhver tid må gjøres, og det er ikke alltid det mest presserende vedlikeholdet ligger innenfor et prosjekt. Derfor er det viktig å balansere dette, sier Kjell Roger Hansebråten og Frede Pettersen, håndverkere og vaktmestere ved Mjøsmuseet. Og de andre nikker enig.

– Når vi går inn i et prosjekt, kan vi gå i dybden.

Min erfaring er også at vi ansatte – med den brede kunnskapen vi har – ofte blir hørt når vi kommer med innspill. Og det er selvsagt inspirerende, sier Werner Hansen, som er fotoansvarlig for museets arkiv på over 600.000 historiske bilder.

Fagbladet 3/2016 < 31

fag163kirs30-31.indd 31

01.03.16 12.08

INTEGRERING

Tok fagbrev – håper på heil stilling

Dei fleste flyktningane som kjem til Flora, er motiverte for skule og arbeid. Difor ser framtida lys ut for distriktskommunen.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: LUDVIG SOLBERG

Y

othy Pathmajothy Kamalanathan (43) er mellom dei som har teke fagbrev i barne- og ungdomsarbeidarfaget. Ho kom til Florø på familiegjenforeining i 2003, og har no arbeidd ti år i Krokane barnehage.

Etter eitt år på skule 20 timar på kveldstid annan kvar veke, tok ho fagbrevet i haust.

Vil bu i Florø – Eg har berre 50 prosent stilling, men ynskjer å arbeide full tid, seier Yothy Pathmajothy Kamalanathan.

Likevel trivs ho godt i barnehagen og i Florø, og ho kjenner seg sikker på at ho og familien vil bli buande i Flora.

Ein som er glad for at Yothy og familien hennar kjenner seg heime i kommunen, er Arild Melvær, dagleg leiar av Innvandrarsenteret KF (kommunalt føretak).

– Me ynskjer at flyktningane skal trivast, klare seg sjølve og bli ein del av våre varige innbyggjarar, seier han.

Barnehage med åtte språk – Krokane barnehage, der Yothy Pathmajothy Kamalanathan arbeider, speglar Flora lokalsamfunn der om lag 30 av 108 born kjem frå familiar med bakgrunn som immigrantar.

Merete Moe, som er styrar på Krokane, seier dei har arbeidd mykje for å få tak i tospråklege assistentar, og at dei no har tilsette og vikarar som snakkar til saman åtte språk i tillegg til norsk.

– Mange av dei tilsette byrja her som assistent fordi dei meistra to språk, fortel Moe. Etter kvart fekk dei fast stilling, anten som assistent eller som fagarbeidar. Dei vel 25 årsverka i barnehagen er fordelte på 31 tilsette. I tillegg kjem to stillingar i administrasjonen. Mange av dei faste har ikkje full stilling, men fyller opp med vikariat som tospråkleg assistent.

Ein internasjonal kommune Flora kommune tek sjølv hand om asylsøkjarane og flyktningane. Då

«Distrikta treng innvandring» Arild Melvær, dagleg leiar av Innvandrarsenteret

går også overskotet tilbake til kommunekassa. For overskot blir det sjølv om flyktningane får tilbod om meir skule enn lova krev.

Nesten tretten prosent av dei 12.000 innbyggjarane i Flora er innvandrarar. Dei fleste er arbeidsinnvandrarar, men over 40 prosent har flyktningbakgrunn.

Sidan 1987 har kommunen teken imot og busett nesten 1400 flyktningar. Mest halvparten av flyktningane vert buande i kommunen, eit tal Melvær meiner er ganske bra for ein distriktskommune.

Flora er ein av få kommunar, og den einaste i Sogn og Fjordane, som sjølv tek hand om asylmottak og skolering av flyktningane. Ni av dei andre asylmottaka i fylket blir drifta av kommersielle aktørar og eitt av Norsk Folkehjelp.

Det kommunale føretaket Innvandrarsenteret i Florø er delt inn i tre einingar; asylmottak med 190 plassar, integreringsavdeling og vaksenopplæring.

32 < Fagbladet 3/2016

fag163kirs32-34.indd 32

01.03.16 12.07

Foto: Ludvig Solberg

Store pengar Alle statlege midlar som følgjer asylsøkjarane og flyktningane, går gjennom Innvandrarsenteret. Omsetnaden er på om lag 65 millionar kroner årleg.

Etter at senteret hadde betalt nesten 12 millionar for kommunale tenester som til dømes barnehage, skule og barnevern, sat dei i 2015 igjen med eit overskot på 6,4 millionar som dei overførte til kommunen.

Vaksne flyktningar som blir busette, skal gjennom eit obligatorisk introduksjonsprogram på normalt to år. Den viktigaste delen av programmet er norskkurs med samfunnsfag.

Innvandrarsenteret tilbyr fleire timar i mindre grupper enn det norsktilskotet finansierer. Flyktningar med liten skulegang får også grunnskuleundervisning i andre fag, sjølv om kommunen får statlege midlar berre til norskfaget.

BREI KOMPETANSE: Yothy Pathmajothy Kamalanathan snakkar to språk flytande pluss at ho no har fagbrev.

Styrer pengane dit dei trengst Jan Henrik Nygård, varaordførar frå Venstre, meiner flyktningane som kjem til Flora, blir tatt godt hand om.

– Innvandrarsenteret har lang erfaring og høg kompetanse. Dessutan er næringslivet og kommunen open for å gje språkpraksisplassar, seier han. Nygård er sjølv dagleg leiar av ein liten bedrift med ni tilsette, og dei har ofte inne innvan-

<

Fagbladet 3/2016 < 33

fag163kirs32-34.indd 33

01.03.16 12.07

«Det er best for alle partar om innvandrarane får ei fagutdanning.»

Trond Ramstad Olsen, personalsjef

GOD STYRING: Varaordførar Jan Henrik Nygård trur det er lettare å kanalisere pengane dit behovet til ei kvar tid er størst gjennom eit kommunalt føretak enn om utanforståande skulle drifte mottak og opplæring.

drarar som treng språk- og arbeidspraksis.

Varaordføraren meiner det er ein stor fordel at Innvandrarsenteret vert driven som eit kommunalt føretak.

– Det gjev oss betre styring slik at me kan bruke pengane på kommunale tenester ettersom behova endrar seg. Viss det til dømes er mange spedbarn blant innvandrarane, bruker me meir på helsestasjonen, eller me sett inn ekstra ressursar til assistentar i

skulen dersom mange skuleborn har innvandrarbakgrunn.

Treng både folk og kompetanse Personalsjef Trond Ramstad Olsen i Flora opplyser at kommunen har kompetanseplanar på fleire område.

Han fortel at behovet har vore stort for barne- og ungdomsarbeidarar, men at kommunen no har størst behov for helsefagarbeidarar.

Innvandrarsenteret sørgjer for at

FLORA KOMMUNE Fylke: Sogn og Fjordane Befolkning: 11.862

dei som skal bu i Flora, vert kartlagde med omsyn til kvalifikasjonar og interesser slik at dei kan leggje ein plan for utdanning og arbeid.

– Det er viktig at det finst ein jobb i andre enden når nokon byrjar på ei utdanning, meiner personalsjefen.

Sjølv om korkje han eller andre kan garantere fast eller full stilling i framtida.

Eit døme på vellukka samarbeid mellom Innvandrarsenteret, Nav og kommunen er ifølgje personalsjefen prosjektet Frå flyktning til floraværing, der 13 flyktningar etter introduksjonsprogrammet byrja på ei ordinær utdanning i helse- og oppvekstfag.

– Det er best for alle partar om innvandrarane får ei fagutdanning, meiner personalsjefen, som meiner det er eit lokalsamfunnsansvar at flyktningar får skule og arbeid slik at dei vert integrerte.

Personalsjefen kan ikkje seie kor mange flyktningar som er tilsette i kommunen, men 6,3 prosent av dei tilsette er innvandrarar.

34 < Fagbladet 3/2016

fag163kirs32-34.indd 34

01.03.16 12.07

tema ETS FAGBL AD FTER TEMAHE GIR DEG RINGER, UTFORD AP KUNNSK IRASJON OG INSP

I temaheftene går Fagbladet dypere inn i problemstillinger knyttet til arbeidssituasjonen til medlemmer i Fagforbundet. Du kan også ha god nytte av hefter som tidligere er utgitt.

LIVSLANG LÆRING Temahefte nr. 40

PROFESJONELL NÆRHET

For medlemmer av Fagforbundet

Temahefte nr. 38

For medlemmer av Fagforbundet

Uunnværlige sosialarbeidere

L I VS L A N G L Æ R I N G Temahefte nr. 31

For medlemmer av Fagforbundet

Bestill Fagbladets temahefter på fagforbundet.no.

Gå inn i Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter.

Heftene er GRATIS!

Fagbladet 3/2016 < 35

fag163kirs35.indd 35

01.03.16 12.07

FOKUS

Det hender at barnehageansatte møter barn som ikke snakker.

Barns språk er i utvikling, og normaliteten rommer mye. Men noen barn er tause fordi de har selektiv mutisme (SM).

Det tause barnet Marianne B. Iversen Barnevernspedagog, er under videreutdanning i barnehagepedagogikk.

Ti års erfaring fra barnehage. Jobbet med «Jonas» i tre år.

Det er min første dag på jobben.

Alle barna på 3-årsavdelingen er samlet i ring på gulvet. En av de ansatte leder samlingen, og barna får i tur og orden presentere seg. Så kommer turen til Jonas. En stille gutt som ikke ser ut til å være en del av gruppa. «Han snakker ikke,» hvisker en ansatt til meg. Og det gjør han ikke; det kommer ikke en lyd. Og ingen av de ansatte hadde noen gang hørt ham gråte.

Jonas lekte aldri med de andre barna. Han satt helst for seg selv, stille. Ved måltidene kunne han sitte lenge uten å spise. Han ba ikke om mat. De andre barna dominerte måltidet, og holdt oss voksne opptatt. Vi så ikke at Jonas ikke hadde fått pålegg på brødet.

SM er en tilstand der barn i visse sammenhenger konsekvent ikke snakker. Den er lite utbredt i Norge – i underkant av én prosent har diagnosen, og jentene er i et lite flertall. Selv om SM ofte kommer til syne når barnet er mellom to og fire år, er det vanligst å oppdage dette i skolealderen, når det stilles større krav til det verbale. Det fins derfor lite litteratur om SM i barnehage, og hvilke tiltak som kan settes inn.

De første symptomene blir ofte mistolket som normal skyhet.

Sjenerte barn kan også være motvillige, men svarer ofte enten verbalt (gjerne hviskende) eller

nonverbalt. Det er relativt stor enighet om at SM best forklares som en angstlidelse, mest assosiert med sosial angst, som påvirker barnets atferd og styrer dets hvferda. Barn med SM lager seg strategier for å unngå å snakke.

Følgende tiltak ble satt i verk:

for at vi skulle få en felles forståelse av Jonas.

Tiltak 2: Lære barnet å kjenne For å kunne hjelpe Jonas best mulig, var jeg nødt til først å bli kjent med ham. Jeg lærte å lese kroppsspråket hans, særlig blikket og smilet. Han smilte gjerne selv om han ikke var glad. Det var kun når smilehullene kom fram at han faktisk var glad.

Han sank ofte sammen når han opplevde angst, akkurat som om han ville synke ned i et hull i bakken. Et annet tegn var at han hadde hendene i munnen.

Tiltak 1: PPT og BUPA Vi gjorde flere observasjoner og hadde samtaler med foreldrene, som begge jobbet med psykisk helsevern.

De tok selv opp SM som en mulig diagnose. Vi fant ut at selv om Jonas var helt taus i barnehagen, var han ikke det hjemme. Der pratet og gråt Tiltak 3: Defokusert tilnærming han.

PPT anbefalte oss defokusert Vi brukte kartleggingsverktøyet kommunikasjon. Vi kunne gjerne Tidlig registrering av språk (Tras), stille Jonas spørsmål, og hos Jonas fant vi store hull på områdene «Han smilte men fortsette uten å kreve svar. Metoden for samspill, kommunikgjerne selv egnet seg godt til bruk asjon og oppmerksomhet. I tillegg fylte om han ikke under måltidene. Jeg satt ved siden av Jonas slik foreldrene ut et skjema var glad.» at det var naturlig å ikke på hvordan de så ham ha øyenkontakt. Jeg hjemme. Det viste at spurte ham hva han ville ha på Jonas hadde en normalutvikling av maten, og han kunne svare nonverspråk og språkforståelse i familien. balt ved å strekke seg etter eller Pedagogisk-Psykologisk tjeneste peke på det pålegget han ville ha.

(PPT) observerte Jonas, hadde Dette ble begynnelsen til de første møter med foreldrene og henviste ordene. Gradvis begynte han å svare videre til Barne- og ungdomspsykiameg med et enkelt og noe mumtrisk avdeling (Bupa). Han fikk lende «kaviar». Jeg ga ham kaviaren noen timer med spesialpedagog i slik jeg gjorde når han bare pekte. uka og vi gjennomførte tverrfaglige Det var viktig at vi ikke gjorde samarbeidsmøter. Dette var viktig

36 < Fagbladet 3/2016

fag163kirs36-37.indd 2

01.03.16 12.06

Foto: Colourbox.com

noe ut av det dersom Jonas svarte. Denne tilnærmingen ble også brukt på andre områder av barnehagehverdagen.

Tiltak 4: Gå raskt videre Det var viktig at Jonas var en del av gruppa.

Tausheten hans hadde alt gjort ham ganske alene. Navneoppropet ble ett område der vi måtte endre våre rutiner. Jeg ropte ham opp, men gikk raskt videre til neste barn. Etter en stund trengte jeg ikke lenger å gå raskt videre, for da visste han at jeg ikke ville kreve svar. Etter hvert begynte han å svare.

Først bare en stille antydning. Så et klart og tydelig «Ja!». Samme metode ble også brukt i samlingsstunder.

Tiltak 5: Nonverbal konflikthåndtering Konflikthåndtering ble vanskeligere for Jonas enn de andre barna. Han måtte stå i situasjonen, enten ved å eie de følelsene

han hadde, eller ved å ta ansvar for det han hadde gjort. I tillegg måtte han kommunisere med det andre barnet. Han så ned i bakken og klarte ikke å bevege seg. Løsningen ble å gjøre tingene sammen med ham.

Si unnskyld sammen med ham og blåse sammen med ham. I starten gjorde vi det for ham, mens han var til stede. Det tok lang tid, men etter hvert deltok han mer selv.

Tiltak 6: Plan B ved arrangementer Vi ville gi Jonas det samme tilbudet som de andre barna, og i samarbeid med foreldrene sørget vi alltid for en plan B ved ulike arrangementer. Vi informerte ham grundig på forhånd, og han fikk selv velge om han ville gjennomføre. Han kunne når som helst trekke seg, og vi fulgte alltid godt med på kroppsspråket hans.

Tiltak 7: Turer Etter hvert ble Jonas trygg i barnehagen. Vi begynte derfor å jobbe med å trygge ham på andre arenaer, og tok med noen av vennene hans på tur utenfor barnehagen. Gradvis kunne vi overføre tryggheten hans til for eksempel skolen.

Det er sommerfest. Jonas er førskolegutt og skal få sin avskjedshilsen foran alle foreldrene i barnehagen. Jeg sier noen gode ord og mimrer om tida i barnehagen. Så overrekker jeg en gave til ham. Jonas står stødig. Deretter går han stille ned til foreldrene sine. Det var en stor dag for ham.

Han hadde mestret en angstfull situasjon.

Dette er en forkortet utgave av en artikkel som tidligere er publisert i Fontene. Den opprinnelige versjonen med henvisninger kan du lese på fagbladet.no.

Fagbladet 3/2016 < 37

fag163kirs36-37.indd 3

01.03.16 12.06

SEKSJONSLEDER

Pensjonskonflikten er lett å løse For første gang på mange år har et tariffoppgjør gått helt i stå.

I tariffoppgjøret for kulturarbeiderne er det ingen som vil bryte forhandlingene, men heller ingen som vil fortsette. Situasjonen er fastlåst, og årsaken er strid om pensjon.

Bakgrunnen for konflikten er at arbeidsgiverne for de ansatte i teater, orkester, ballett og opera ba de ansatte om å være med på å vurdere alternativer til dagens ytelsesbasert pensjon.

Dagens ordning gir røde tall og truer driften av flere scener, blant annet på grunn av uhensiktsmessige regnskapsregler.

Arbeidstakerne takket ja til invitasjonen, men stilte noen krav: En ny pensjonsordning må være forutsigbar, livsvarig og lik for kvinner og menn. Dette ligger i dagens ordning. Med disse kravene ble idyllen brutt. Hybridpensjonen inneholder disse elementene. Den er en slags innskuddspensjon, men fordeler risikoen mellom arbeidstaker, «En ny pensjonsordning må være forutsigbar, livsvarig og arbeidsgiver og pensjonsleverandør. lik for kvinner og menn.»

Siden kvinner lever lenger enn menn, må premien være litt høyere for at de skal være sikret lik utbetaling. Arbeidsgiverforeningen Spekter, som fører forhandlingene for arbeidsgiversiden, sa nei. De vil ha en ren innskuddspensjon.

Beregninger fra Sparebank1 viser at en ung kvinne med moderat inntekt vil få 36.000 mer i året med hybridpensjon. Det er overraskende at Spekter tillater seg å fremme krav som fører til forskjellsbehandling. Hybridpensjonen er livsvarig og vil gi høyere pensjon, også for menn.

Det er uforståelig at Spekter ikke vil ha en dialog. Det var de som inviterte til å vurdere pensjonsordningen, det er de som representerer institusjonene som taper på dette for hver uke som går, og det er den samme organisasjonen som taler varmt for likestilling i en rekke andre sammenhenger.

Hybridpensjonsordningen er et columbi egg, det er bare å si ja som gjenstår.

METTE HENRIKSEN AAS

I februar ble nettstedet skolekassa.no lansert. Dette er en nettportal der barn og unge som bor i asylmottak kan lære norsk og andre fag. Nettportalen er ikke ment som en erstatning for opplæring, men som en støtte i det tilbudet elevene får.

Det er Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, Nafo, som har utviklet skolekassa.no sammen med Høgskolen i Oslo og Akershus på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Nettsiden har menyer på seks språk i tillegg til norsk:

skjermdump skolekassa.no

Ny nettportal på sju språk

arabisk, engelsk, dari, kurmanji, pashto og tigrinja, og læreressursene er i fagene norsk, engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag fra første til tiende trinn.

I tillegg fins det samlinger av flerspråklige ordbøker og PF nyhetssendinger.

Film om barn med problemer I februar ble filmen «Se meg, snakk med meg» lansert i Skien. Hilde Jeanette Løberg fra Kompetansesenter Rus, avdeling Sør, har det faglige ansvaret for filmen som handler om å snakke med og lytte til barn med problemer.

Hun håper den vil bidra til å øke bevisstheten om å snakke

med barn som vi tror har det vanskelig, og at det kan utgjøre en forskjell i dette barnets liv.

Filmen fins på nett, og der fins også en PDF-fil som Løberg har laget om hvordan ansatte i barnehager, skoleverket og SFO kan bruke filmen.

PF

Konferanse for SFO-ledere

19. og 20. mai arrangerer Fagforbundet konferanse for SFO-ledere. Årets konferanse vil i første rekke dreie seg om kvalitetsarbeid i SFO, ernæring og fysisk aktivitet og framtidas SFO. Påmeldingsfrist er 14. april, og detaljert PF program kommer senere.

Kulturkonferanse i Fredrikstad Fagforbundets konferanse «Kultur – mangfold gir muligheter» blir arrangert i Fredrikstad 11. og 12. april.

Blant innlederne er Irene Østbø som skal snakke om kultur som fag eller virkemiddel i forbindelse med jobben som prosjektleder for «Fredrikstad 450 år».

Kultursjef Grete Skjelbred i

Spydeberg kommune skal innlede om kulturens rolle i kommunereformen, mens André Ruud fra Drammen tar for seg kultur i et integreringsperspektiv.

I løpet av konferansen blir det også et besøk på Fredrikstad kino og en omvisning i PF Gamlebyen.

38 < Fagbladet 3/2016

fag163kirs38.indd 2

01.03.16 12.06

nr. 2- 2016

PiRion

Distribuert med Fagbladet

– kulturavis for barnehagar og skular

Skriv seg til suksess Anette Nerhus Bjelland og Noah Hovland er nokre av dei flinke skrivarane i klassen til Hildegunn Sæbø Heimro på éin av 20 skular som viser veg i skriveopplæringa – i verdas største skriveprosjekt.

Fagbladet 4/2015 < 39

fag163kirs39-42.indd 39

01.03.16 12.05

Ingrid Runnane og Julian Vikanes og nokre av dei flinke skrivarane i klassen til Hildegunn Sæbø Heimro.

Gir meining til skrivinga FAKTA: Normprosjektet • Truleg verdas største skriveprosjekt i skulen. Over 3000 elevar og 500 lærarar er med.

• 20 samarbeidsskular, mellom dei Tjødnalio skule og Sagvåg skule i Stord.

• Starta i 2012 og varer til 2016.

• Målet er å finna ut kor godt ein kan forventa at elevar på ulike trinn skal kunne skriva.

• Gjennom systematisk samarbeid mellom lærarane skal ein utvikla ei felles forståing av skriving og skriveoppgåver, forventningar om skrivekompetanse og læringsstøttande vurdering.

• Lærarane bruker det dei kallar skrivehjulet til å visa korleis skriving kan brukast til å overtyda, samhandla, reflektera, skildra, utforska og sjå for seg saker.

20 skular har vore med på verdas største skriveprosjekt.

Lærdommane frå prosjektet er tatt med i den nye leseog skrivestrategien til regjeringa.

TEKST OG FOTO:

S V E I N O L A V B. L A N G Å K E R

Korleis kan ein 3.-klassing klara å skriva like bra som ein 4.-klassing? Og ein 7.-klassing skriva like bra som ein 9.-klassing?

Sagvåg skule og Tjødnalio skule i Stord er blant dei 20 skulane som har vore med på det som truleg er verdas største skriveprosjekt. Målet med prosjektet har vore å finna ut kva ein kan forventa av skrivinga til elevar på ulike klassetrinn.

Professor Synnøve Matre, opphavleg frå Halsnøy og no professor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, har leia prosjektet som varer til 2016.

– Effekten på resultata til dei 3000 elevane som har vore med, svarer til eitt års ekstra undervising. Effekten på dei kring 600 elevane med tydelegast effekt, svaret til to år ekstra undervising, seier ho.

Skreiv så blekket spruta Synnøve Matre meiner det er viktig at skriveoppgåvene som elevane får, har eit klart formål. Ei oppgåve som «Skriv om sommarferien din» har eit meir uklart formål. I staden bør lærarane bli flinkare til å skapa ei meining med oppgåvene.

På Sagvåg skule fekk elevane beskjed om at den populære Melodi Grand Prix skulle bli kutta ut fordi rektor meinte elevane lærte for lite. Lærarane gav dei i oppgåve å skriva brev til rektor og fortelja kvifor Melodi Grand Prix ikkje burde stoppast.

– Elevane skreiv så blekket spruta, smiler rektor Lars Bakka.

Det blei likevel Melodi Grand Prix.

40 < Fagbladet 4/2015

fag163kirs39-42.indd 40

01.03.16 12.05

Hildegunn Sæbø Heimro fortel korleis ein skriv fakta om ei mus.

Rørande vakkert om vennskap • Kommunikasjon • Innhald • Tekstoppbygging • Språkbruk • Rettskriving og formverk • Teiknsetjing • Bruk av skriftmediet

– Har rista litt i oss Alle elevar er avhengig av gode tilbakemeldingar. Svake elevar treng ros for å byggja sjølvtillit og motivasjon. Men det er ein balansegang med djupe grøfter, ifølgje Lars Bakka.

– Norm-prosjektet har rista oss litt. Det blir feil å seia at alt er greitt fordi du er du. Ein må gi beskjed kvar det er forventa at elevane skal liggja. Samtidig er det viktig at ein ikkje føler ein er skuletaparar allereie frå 2.trinn,

Rektor Lars Bakka er sikker på at prosjektet har hatt ein positiv effekt på skrivedugleiken til elevane.

understrekar rektor Bakka.

Lærarane må laga framdriftsplanar med realistiske mål for kvar elev og følgja systematisk med på lesinga og skrivinga til elevane. Ikkje berre i norsken, men i alle faga.

Sjølv om prosjektfasen er over på skulane, arbeider lærarane vidare med alt dei har lært.

Lars Bakka er sikker på at prosjektet har hatt ein positiv effekt på skrivedugleiken til elevane og seier han er imponert over innsatsen til personalet ved skulen.

Lærarane har fått kurs av kompetente fagfolk frå Høgskolen i Sør-Trøndelag og dei har retta saman med andre lærarar i prosjektet.

– Mykje lettare å gi tilbakemeldingar til elevane Hildegunn Sæbø Heimro er lærar

for 2. trinn no. Ho har vore med frå starten, og er glad og takksam for å hausta fruktene av skriveprosjektet ved Sagvåg skule.

– Arbeidet med skriveprosjektet hjelper oss å laga betre oppgåver som er tilpassa føremålet med skrivinga. Me har erfart at utforminga av oppgåvene er viktig for å få gode svar. Arbeid med dei ulike skrivehandlingane gjer oss òg meir medvitne på kva elevane skal læra og korleis dei kan skriva for å læra, seier ho.

No vurderer lærarane fleire sider av skrivinga til elevane i alle fag. (Sjå faktaboks) Dette gjer at det har blitt lettare å gi tilbakemeldingar, meiner ho. Elevane får meir konstruktive tilbakemeldingar og dei veit på førehand kva som blir vurdert.

Alle nye lærarar ved skulen blir dratt med og får kurs i korleis dei jobbar.

BOKMELDING

Sju vurderingsområde for skrivinga:

Ta 100 steg og få ein venn av Erna Osland er ei strålande vakker og poetisk bok med korte forteljingar om vennskap.

Korleis får ein seg ein venn?

I Ta 100 steg og få ein venn er me fluger på veggen i det magiske første møtet mellom små menneske.

Erna Osland viser nok ein gong den sjeldne evna ho har til å skriva frå ståstaden til barn.

Boka liknar poesi ved den effektive bruken av få setningar og ord som set lesaren i nye stemningar og lar oss bli kjend med dei ulike personane i kvar historie.

Alt blir ikkje sagt rett ut, difor eignar boka seg godt som grunnlag for samtale med ungane. Boka kan eigna seg for høgtlesing i småskulen eller eigenlesing på mellomsteget.

Skrifta er mellomstor, med korte, lettlesne setningar.

Meldt av: Svein Olav B. Langåker

Ta 100 steg og få ein venn Erna Osland og Torill Stranger (ill.)

Samlaget 2015 Fagbladet 4/2015 < 41

fag163kirs39-42.indd 41

01.03.16 12.05

PI T PA R I O N

Rett til nynorsk i barnehagen Dei siste åra har media og faglitteratur nærast eksplodert i forskingskonklusjonar om kor viktig det er å eksponere ungane for språk tidleg. Me må snakke med ungar, lese til ungar, lese med ungar, skrive til og med ungar, kort sagt, late ungar møte ord, språk og skrift så tidleg som råd.

ELI BJØRHUSDAL,

FYRSTEAMANUENSIS,

Det ser ut til at forskinga på feltet deler to overordna premissar. Den eine er at språkkompetanse er grunnlag for all kunnskapstileigning og kunnskapsutvikling. Den andre er at me ikkje er fødde med eit språk, men at me må laste det ned frå kulturen vår.

For sjølv om ungar er fødde med evna til å produsere språk, vert det ikkje noko av dette språket om ikkje barnet vert stimulert utanfrå. For at ein unge skal forstå og produsere språk – altså snakke og skrive – må han bli eksponert for språk. Han må altså bli snakka til og vere i samanhengar der det blir snakka og skrive. Ungar utviklar språk frå innputt.

Såleis er det legitimt å spørje: Kva for språk skal vere innputt?

Det finst gode ressursar om korleis ein skal drive generell språkstimulering frå til dømes Lesesenteret,

HØGSKULEN

I

SOGN

OG

FJORDANE

Skrivesenteret og Utdanningsdirektoratet, og sjølvsagt finst det mange flotte handbøker og fagbøker utgjevne av norske skrive- og språkforskarar. Men mykje av denne litteraturen gjer det norske biletet mindre komplekst enn det eigenleg er. Beskjeden frå forskings- og utviklingsfeltet til praksisfeltet ser ut til å vere: Køyr i gang, driv språkstimulering i barnehagen, også skriftspråkstimulering. Men spørsmålet om kva for skriftspråk som ungane skal møte, vert sjeldan tematiserte.

Det merkast for barnehagelæ rarar og barnehagelærarutdannar i nynorskområde. Mange her opplever at tidleg innsats med språk i barnehagen i praksis tyder tidleg innsats med bokmål. Ulike typar lesestoff, meir eller mindre kommersielle didaktiske utstyrs- og språkpakker, (data-)spel, filmar og app-ar som vert nytta i barnehagane, er i stor grad på

for deg som jobbar med barn

www.pirion.no

bokmål – også i nynorskområda. Dei nynorske borna vert altså eksponerte for eit anna språk enn det dei skal ha på skulen. Dette får rimelegvis konsekvensar for deira språklege sjølvbilete og for ferdigheitene i det som skal bli fyrsteskriftspråket deira.

Og desse borna er ikkje ei marginal gruppe. Kvart år byrjar om lag 7750 born i barnehagar i nynorske skulekrinsar, born som altså får nynorsk som opplæringsmål når dei startar på skulen. For desse ungane trengst det no meir enn fagre ord i rettleiingar og språkpakker frå Utdanningsdirektoratet. I skulen har elevar med nynorsk klare, regulerte rettar. Når retorikken kring tidleg språkinnsats og stimulering i barnehagen så tydeleg handlar om ungane sin framtidige kompetanse, bør også ungar i barnehagen få eksplisitte rettar til å møte sitt eige fyrsteskriftspråk.

@avisapirion

Kultur, språk og litteratur Faste spalter:

BOKPRAT | MIN BARNEHAGE | LES FOR MEG | AKTUELT

PiRion

På nettsida vår kan du og lesa om Pirionkurs: Korleis kan vaksne bli medvitne brukarar og formidlarar av språk, kultur og identitet?

Tips oss på pirion@pirion.no Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION STØTTA 4/2015 AV KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, FAGFORBUNDET OG LNK PIRION 2/2016, 17. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Svein Olav 42 <ER Fagbladet Langåker, mobil 94 87 53 65 E-post: pirion@pirion.no Korrektur: Halldis Furre Formgjeving: Salikat design

fag163kirs39-42.indd 42

01.03.16 12.05

Vi utdanner mennesker Norge trenger YRKESRETTET HØYERE UTDANNING

Når du vil lære

Kompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr kurs, bestillingsoppdrag, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor.

Fra vårens kurstilbud: • Arkivkurs - to dager • Debrief - en nødvendighet ved kritiske hendelser • Eldrerådet i arbeid • Etikk, yrkesetikk og taushetsplikt - hvordan trå rett i et uoversiktlig terreng?

• K-koder - en innføring i bruk av kommunenes arkivnøkkel • Nasjonal fagkonferanse om assistert livsavslutning • Nasjonal konferanse for ambulansepersonell og AMK • Nasjonal konferanse for barnepleiere og jordmødre Dette er kun et lite utvalg

– se mer på fagakademiet.no

Se våre studietilbud på www.fagskolene.no

OSLO | PORSGRUNN GJØVIK | FREDRIKSTAD HORTEN | KONGSBERG

fagakademiet.no • E-post: post@fagakademiet.no • Tlf.: 417 84 200

Følg oss på nett fagbladet.no Fagbladet 3/2016 < 43

fag163fels43.indd 47

03.03.16 10.24

FOTOREPORTASJEN Foto: TANYA HABJOUQA, PANOS/FELIX FEATURES Tekst: PER FLAKSTAD

14 år gamle Sabah Abu Ghanem er ivrig surfer, og venter spent på neste bølge utenfor kysten av Gaza by. Men friheten er begrenset. Selv fiskebåter må holde seg innenfor en grense på seks nautiske mil.

44 < Fagbladet 3/2016

fag163fels44-49.indd 40

03.03.16 10.23

Kvinner og barn koser seg med familiepiknik i naturskjønne Ein Farha på Vestbredden. Som mange andre naturreservater og steder med rik kulturarv på Vestbredden, er Ein Farha styrt av israelske myndigheter, og det er forbud mot palestinsk kommersiell turisme.

Palestinske hverdagsgleder Bildene vi ser fra Vestbredden og Gaza er gjerne av soldater, steinkastende ungdommer, ødelagte hus, konflikt og død. Men bak nyhetene lever folk sine vanlige liv. De prøver, i alle fall, til tross for mange hindringer og restriksjoner fra israelske myndigheter.

Det er disse menneskene og deres hverdagsøyeblikk den jordanskamerikanske fotojournalisten Tanya Habjouqa har skildret i boka «Occupied Pleasures», som ble lansert i fjor høst.

Men på lanseringsfesten manglet bøkene. De ble nemlig holdt tilbake i den israelske tollen.

< Fagbladet 3/2016 < 45

fag163fels44-49.indd 41

03.03.16 10.23

FOTOREPORTASJEN

Hun har tatt med seg blomster, kvinnen som er p책 vei til en sammenkomst i Egypt. Hun har ikke tillatelse til 책 reise ut av Gaza, men klarer likevel 책 komme seg ut gjennom en av de ulovlige, underjordiske tunnelene som er gravd ut under grensa.

46 < Fagbladet 3/2016

fag163fels44-49.indd 42

03.03.16 10.23

Etter en hard treningsøkt er det tilfredsstillende å kunne vise fram resultatene…

<

To småjenter i prinsessekjoler åpner bryllupsfesten med dans.

Fagbladet 3/2016 < 47

fag163fels44-49.indd 43

03.03.16 10.23

FOTOREPORTASJEN

Etter timer i kø ved sjekkpunktet mellom israelsk sone og Vestbredden ved Qalandia, slapper den unge mannen av med en sigarett før han kjører videre. Det er siste dagen av ramadan, og han skal hjem med en sau som skal slaktes til id, festen som avslutter fastemåneden.

Jentene i «Palestinian Girl Scouts of Ramallah» er samlet for å øve. Korpset ble etablert allerede i 1912, og er høyt respektert blant annet for å samle palestinere med ulik bakgrunn.

Jentene fleiper med at de vil lage et palestinsk rockeband med bare jenter.

48 < Fagbladet 3/2016

fag163fels44-49.indd 44

03.03.16 10.23

«Gaza Parkour And Free Running team» trener på kirkegården i utkanten av flyktningleiren Khan Younis, der de bor. Skadene på veggen er resultater av israelske raid mot leiren.

Fagbladet 3/2016 < 49

fag163fels44-49.indd 45

03.03.16 10.24

BARNEVERN

Meldeplikt trumfer

taushetsplikt

I kjølvannet av saker om vold og seksuelle overgrep mot barn kommer alltid debatten om taushetsplikt og meldeplikt.

Tekst og foto: KATHRINE GEARD

F

or tre år siden leverte Nova (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) en rapport om praktiseringen av taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett mellom samarbeidende offentlige tjenester. Et viktig funn var at selv om opplysningsplikten til barnevernstjenesten er godt kjent blant profesjonsutøvere, kvier mange ansatte seg for å melde fra. De er usikre på hvor mye som skal til.

Forskerne bak Nova-rapporten etterlyste nylig

handling fra regjeringens side. De vil forenkle et komplisert og fragmentert lovverk. I et felles innlegg opplyste statsrådene Horne, Røe Isaksen, Høie og Anundsen at arbeidsgrupper er i sving for å følge opp rapporten. De understreket samtidig at de største utfordringene ikke er knyttet til lovverkets innhold, men hvordan regelverket formidles og forstås av dem som bruker det. Vi har spurt både fagfolk og myndigheter om deres syn på regelverk, praksis og systemsvikt.

lig ansatte K T: Alle offent TAUSHETSPLI hindre at onell plikter å og helsepers e opplysninng til fortrolig andre får adga lige forhold. ger om person

OPPLYSNINGSRE TT: Den lovbeste mte adgangen ansa tte har til å vide rebringe personfølsomm e opplysninger til samarbeidspartn ere dersom det er nødvendig for å hjelpe barnet og familien. tøveres rofesjonsu P : T IK L P ller INGS til politi e OPPLYSN lysninger p p o i g å re e plikt til på nærm stjenesten barnevern vilkår. bestemte

46 < Fagbladet 3/2016

fag163fels50-53.indd 46

03.03.16 10.22

BARNEHAGEPEDAGOGENE:

– NYTTIG Å DRØFTE ANONYMT Pedagogene i Leie barnehage i Fredrikstad kvier seg ikke for å ta opp bekymringer.

Virksomhetsleder Anne Lise Eriksen (bak), pedagogiske ledere Hege Fareed og Tamara Mujakic.

– Vi er svært opptatt av tidlig innsats, og vi har god nytte av ei gruppe der vi møter representanter fra hjelpetjenestene barnevern, PPT og helsevern for barn og unge.

Gruppa, som vi kaller «Kontaktmøte tidlig innsats», møtes to ganger i halvåret. Der kan vi drøfte anonymt alle mulige utfordringer knyttet til samarbeid med foreldre og barns atferd og problemer. Men det skjer aldri uten samtykke, sier virksomhetsleder Anne Lise Eriksen.

Barnehagen har 92 barn fordelt på fem avdelinger. Det er de ansatte i avdelingene som først tar opp bekymringer med foreldrene. Pedagogisk leder Tamara Mujakic sier

det kan være alt fra samspillet med foreldrene i bringe- og hentesituasjoner til barns samspill med andre barn, eller helsetilstanden. De sitter ikke og venter på møtene i kontaktgruppa om de er alvorlig bekymret.

– Da går vi først til Anne Lise, og så diskuterer vi saken i ledergruppa før vi eventuelt går videre. Kan hende har andre også sett noe de stusser over, sier Mujakic.

Pedagogisk leder Hege Fareed understreker at de legger stor vekt på å snakke tidlig med foreldrene om bekymringer.

– Foreldre får tillit til oss om vi snakker med dem om barna og hva foreldrene tenker om det vi er bekymret for.

BARNEVERNSLEDEREN:

– FLINKE TIL Å MELDE FRA TIL OSS

colourbox.com

– Det er ikke alltid vi klarer å avdekke grov omsorgssvikt, selv om vi får melding, sier Anne-Beth Brekke Tvedt.

Hun er virksomhetsleder for barnevernet i Fredrikstad kommune. Tjenesten har 56,5 saksbehandlerstillinger. Siste halvår kom det inn 344 meldinger til barnevernet, 127 ble henlagt. For tida er 117 barn under omsorg, mens det i 481 saker er brukt andre hjelpetiltak. Brekke Tvedt syns ikke det er uklart at hun har opplysningsplikt overfor andre, og hun har inntrykk av at samarbeidende instanser stort sett er godt informert og er flinke til å melde fra.

– Mange mediesaker etterlater et inntrykk av systemsvikt. Hva tenker du om slike saker ?

– Det kan dessverre forekomme systemsvikt, men de fleste barnevernstjenester som behandler alvorlige saker, vil sikre barnet mens

de undersøker nærmere.

En del saker er vriene fordi vi mangler konkret informasjon. Mens Brekke Tvedt var saksbehandler, meldte en bekymret nabo om at et søskenpar ble seksuelt misbrukt.

Hun snakket med ungene, men de fortalte ingenting. Naboen meldte gjentatte ganger uten at barnevernet kom noen vei. Men den dagen søsknene fylte 18 år, gikk de til politiet og meldte fra om seksuelle overgrep. Overgriperen bodde i utleieleiligheten i huset. Brekke Tvedt spurte søskenparet om hva hun kunne gjort annerledes.

– De sa at de rett og slett ikke var klar for å fortelle om det. Den voksne som meldte fra, gjorde det riktige. Men ingen andre rundt barna var bekymret, og vi fikk ingen bekreftelse på at det var hold i påstanden. Da er det ikke lett å avdekke grov omsorgssvikt.

< Fagbladet 3/2016 < 51

fag163fels50-53.indd 47

03.03.16 10.23

BARNEVERN

MINISTEREN:

– VIKTIG AT LOVEN BLIR FORSTÅTT

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne ser behovet for å klargjøre og forenkle opplysningsplikten.

Horne opplever at kunnskapen om og praktiseringen av reglene om taushetsplikt og opplysningsplikt varierer på barnevernsområdet.

– Noen vet ikke at opplysningsplikten går foran taushetsplikten, eller hvilke muligheter som fins for å samarbeide og kommunisere innenfor reglene om taushetsplikt.

Hun har satt i gang et arbeid for å se om det er behov for å klargjøre og forenkle spesielt opplysningsplikten. Dessuten lager Justis- og beredskapsdepartementet en praktisk og autoritativ veileder om hvordan reglene om taushetsplikt skal forstås og praktiseres.

– Det lages ikke bare en ny veileder, det kan også komme lovendringer?

– Ja, nå har Justisdepartementet allerede satt i gang sitt arbeid, og vi ser på reglene i opplysningsplikten. Det er utrolig viktig at loven er tilgjengelig og blir forstått av dem som faktisk skal praktisere den, sier Horne.

Regjeringen har også nedsatt et utvalg som skal gjennomgå alvorlige saker der barn og ungdom har blitt utsatt for grov vold, seksuelle overgrep, alvorlig omsorgssvikt og vold med døden til følge.

– Vi har hatt mange alvorlige tilfeller der barn og ungdom har vært utsatt for grov vold, overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Spørsmålet for utvalget er om det offentlige kunne forebygget og forhindret disse.

– Systemsvikt kan bunne i mye forskjellig.

Hvor tror du skoen trykker mest?

– Vi har mye å hente på bedre samhandling mellom tjenestene i kommunene. De kommunene som har tatt et godt ledelsesansvar, har også et barnevern som fungerer i større grad, sier Horne, som opplyser at ett av de tiltakene de arbeider med for å heve kvaliteten er en kvalitets- og strukturreform i barnevernet.

SAKSBEHANDLEREN:

– VI DELER OPPLYSNINGER

Noen ganger venter barnehager eller skoler for lenge med å melde fra, mener Stein-Roger Olsen.

Olsen er mangeårig saksbehandler i barnevernet i Fredrikstad og tillitsvalgt for Fagforbundet. Han opplever at reglene om taushetsplikt og opplysningsplikt håndteres godt fra barnevernets side.

– Vi bruker de reglene som fins i det tverretatlige samarbeidet. Det er viktig at vi er i kontakt med andre rundt familiene og at vi gir opplysninger til instanser vi samarbeider med.

Derimot ser han at andre instanser, for eksempel psykiatri, har sine utfordringer.

Olsen og kollegaene fortviler også over at barnevernet ikke automatisk blir varslet av Nav hvis en familie kastes ut av boligen sin eller får strømmen stengt.

Men verre er det dersom mangel på informasjon hindrer at de får grepet inn i de alvorligste sakene.

– Vi opplever enkelte ganger at barnehager og skoler venter for lenge med å melde fra, sier han.

Olsen minner også om at det er lov til å drøfte saker anonymt.

52 < Fagbladet 3/2016

fag163fels50-53.indd 48

03.03.16 10.23

Les intervjuene i sin helhet på fagbladet.no

VETERANEN:

– FOR FÅ SAKSBEHANDLERE OG FOR MANGE BARN

Torill Sakken Olsen mener barnevernet først og fremst mangler ressurser og kompetanse.

Hun har vært pensjonist i ett år, men sosionomen har tilbrakt mesteparten av yrkeslivet i det kommunale barnevernet i Fredrikstad.

Og hun sitter fortsatt i Fagforbundets barnevernsgruppe. Olsen tror ikke taushetsplikten er det største problemet.

– Vi mangler først og fremst ressurser og kompetanse i barnevernet. Det er for få saksbehandlere i forhold til antall barn som trenger hjelp.

Mange saker hører hjemme i psykiatrien, helse- og sosialtjenesten. Dessuten er det nødvendig å øke bemanningen i barnevernet og innføre et tak på 9–15 barn per saksbehandler, mener Sakken Olsen.

– Dersom du har for mange saker og ikke god nok kompetanse, kan du risikere å henlegge eller gi feil hjelp i alvorlige saker.

– Er det systemet som har sviktet når vi kan lese om vold og overgrep mot barn i saker der hjelpeapparatet er varslet?

– Ja, det har jo det. Da har de ikke hatt kompetanse eller ressurser til å hjelpe barna slik de er forpliktet til. Alle etater har hatt sine svin på skogen.

Sakken Olsen understreker at foreldre kan være flinke til å skjule alvorlig omsorgssvikt, og da greier ikke alltid hjelpeapparatet å dokumentere det som foregår.

ADVOKATEN:

– BARNEVERNET MANGLER KUNNSKAP For Cecilia Dinardis klienter er taushetsplikten avgjørende for tilliten til hjelpeapparatet.

Dinardi er advokat og medlem i det regjeringsoppnevnte utvalget som skal ettergå saker der barn og ungdom er blitt utsatt for grov vold og seksuelle overgrep. Hun har bistått over 200 ungdommer i barnevernssaker over hele landet. Advokaten er tidligere barnevernsbarn og en av grunnleggerne bak Landsforeningen for barnevernsbarn.

– Barnevernstjenesten viser gjennomgående pragmatisme i forhold til reglene om taushetsplikt, og jeg opplever at barnevernsansatte generelt har god

innsikt i materielle regler. Men kunnskapen om taushetsplikt stikker ikke så dypt når det kommer til hva som er hjemmelsgrunnlaget for tiltak, juridisk tolkning og forståelse.

Dinardi trekker fram paragraf 6-7 i barnevernsloven, som åpner for unntak fra taushetsplikten overfor andre forvaltningsorganer på visse vilkår.

– Barnevernet henviser litt for ofte til barnets beste, men det er en overordnet norm, et vilkår for inngrep, og kan ikke erstatte reglene.

Fagbladet 3/2016 < 53

fag163fels50-53.indd 49

03.03.16 10.23

VEST-SAHARA

Hver dag venter Galia Ali på solnedgangens avkjøling, verdenssamfunnets handlinger, og en krig som kan ta hjem til Vest-Sahara. Dette er hennes 41. år som flyktning i Algeries nådeløse ørken.

Tekst og foto: MALI GALAAEN RØSSETH

B

estemor Galia lener hodet mot murveggen og vender blikket ut døråpningen. Ute steker sola, som alle andre dager i ørkenen. Det er lenge siden hun har sett noe annet enn sol og ørken.

Vinteren 1975 flyktet den da 16 år gamle Galia med sine brødre fra marokkansk okkupasjon i Vest-Sahara.

Sammen med barn, mødre og eldre tok de seg gjennom ørkenen til byen Tindouf, vest i Algerie.

Kong Hassan II av Marokko hadde sendt ut et ønske til sitt folk om å kunne drikke te i den saharawiske byen Dakhla, og det uten saharawier til stede. Dermed var ikke Galia og resten av folket lengre trygge i sitt eget land.

Kvinner og barn flyktet, mens deres menn ble soldater.

– Kvinnene bar sine barn på ryggen, og noen geiter fraktet litt vann. Vi flyktet uten sko, men hvem husker vel sko i en slik situasjon? Kongens folk ønsket å drepe alt som kunne krype og gå, forteller Galia.

Til sammen brukte de to måneder på å komme seg til Algerie. Det algeriske folket og byen Tindouf tok imot dem. Krigen herjet til 1991, og det var kvinnene som måtte bygge og organisere flyktningleirene. Galia var med fra starten.

– Jeg ante ikke da at jeg bygde hjemmet til mine barn og barnebarn. Jeg trodde vi måtte bli her et par uker, maks.

Fengslet i ørkenen Tre generasjoner og nesten 40 år har gått siden flukten.

Vest-Sahara er fortsatt okkupert, og rundt 160.000 saharawier lever i fem ulike flyktningleirer utenfor Tindouf.

Selv om de har bygd og organisert leirene selv, er de helt avhengig av internasjonal bistand.

Leirene skal være blant de best organiserte som fins.

De har barneskoler, sykehus og egen tv-kanal. Likevel er det noe vesentlig som mangler. Friheten har ikke Galia følt på 41 år. I dag kan hun kun beskrive for barna det hun husker av hjemlandet.

– Vi levde som beduiner og kunne reise rundt som vi ville, blant planter og trær. Friheten var det viktigste vi hadde. Jeg husker spesielt mitt første møte med havet. Jeg så et endeløst område av vann. Det var så praktfullt.

Det de ser av vann i dag er det som distribueres i FNs tankbiler, men det er langt fra tilstrekkelig i et av verdens tørreste og varmeste områder. Matdistribusjonen er også begrenset og har resultert i under- og feilernæring blant flyktningene. Jernmangel er spesielt utbredt, og anemi er registrert hos 62 prosent av barna.

Te og stille bønner I sommermånedene kryper temperaturen opp på 50-tallet, og menneskene blir tvunget inn i hvilemodus. Alt de gjør er å vente, hver dag, på solnedgangens avkjøling, men mest av alt på å kunne dra hjem.

– Ventingen er det verste. Om vi bare visste hvor lenge vi skulle vente, hadde det vært så mye enklere å håpe. Nå venter vi bare på noe uvisst, og Gud vet for hvor lenge.

Galias dager blir fylt med te-laging og stille bønner.

Tekopp etter tekopp og bønn etter bønn. «Alhamdullah,» sier hun i bønnene (takk Gud). Folk finner takknemlighet i mye, og takker Gud så ofte de kan.

Siden krigens slutt i 1991 har saharawiene jobbet diplomatisk og ikke-voldelig for sine rettigheter. Likevel renner tålmodigheten nå ut.

– FN ga oss et håp da de sammen med våpenhvileavtalen i 1991 lovte oss folkeavstemning om selvbestemmel-

KAMPKLAR: I mai feiret saharawiene dagen da de for første gang gikk til væpnet angrep mot kolonimakten Spania i 1973. Både unge og eldre ønsker nå på ny å kjempe for sitt land.

54 < Fagbladet 3/2016

fag163fels54-56.indd 50

03.03.16 10.22

GERMANY

PARIS

Brest

Stuttgart Strasbourg

FRANCE

Rennes Nantes

Turin

Toulouse Montpellier AND. Vigo

PORTUGAL

Porto

Coimbra

Milan LJU

Lyon

Bilbao Valladolid Zaragoza

M

BERNE

Geneva

Bordeaux

LIEC

SWITZ.

M.C.

Venice

Florence

Nice

Marseille

VATI

Barcelona

SPAIN

MADRID Valencia

LISBON Séville

TUNISIA

TUNIS

Annaba

Gibraltar (U.K.)

Sfax Gabes

Marroko

T

ALGERIA

Kanariøyene

VEST SAHARA Mauretania

NIGER

VEST-SAHARA

Agadez Maradi

Kaduna

LOME

Kumasi

Frustrerte ungdommer Omtrent 60 prosent av befolkningen i leirene er ungdom.

– Det fins ikke jobber her; det fins ingenting her. Vi kjeder oss rett og slett, forteller Galias datter Umetha på 25 år. Selv har hun en universitetsutdannelse fra Algerie,

men en bachelor hjelper lite når det knapt fins jobber i leirene.

Det er vanskelig å skaffe seg pass og tilatelse til å reise vekk, men noen få er heldige og får jobb utenlands. Med kunnskap og penger kan de så vende tilbake for å hjelpe sine familier og lokalsamfunn i leirene. Etter finanskrisen i Europa har likevel mulighetene blitt langt færre.

Som mange andre unge, har Umetha gått lei av livet i ørkenen. Hun vil vekk.

ABUJA

Lagos

Port Harcourt

SAO TOME ANDMALABO PRINCIPE

SAO TOME

< Fagbladet 3/2016 < 55

fag163fels54-56.indd 51

CAM

Ibadan

Cotonou

ACCRA

SekondiTakoradi

PORTONOVO

ADouala T.

U

se, men ingenting skjedde. Etter at blodet forsvant, ble vi uinteressante og usynlige. Vi blir ikke hørt lenger. Krig er trolig vår eneste og siste løsning.

Zinder

NIGER Maidu

Kano

EQ

• Spansk koloni 1884– 1975.

• Okkupert av Mauritania og Marokko i 1975.

Mauritania trakk seg ut i 1979.

• Marokko og Vest-Sahara kriget i 16 år, før en vellykket våpenhvileavtale i 1991.

• Frigjøringsbevegelsen Polisario erklærte Vest-Sahara selvstendig i 1975, men har kun kontroll over ca. en tredel av territoriet.

• En 2700 kilometer lang mur bygd av den marokkanske hæren deler landet i to. Sju millioner miner fra krigen omringer muren, og dreper og lemlester i okkupert og frigjort område.

• Som en del av våpenhvileavtalen ble saharawiene lovet folkeavstemning om selvbestemmelse i 1991. Marokko har siden da hindret utførelsen.

03.03.16 10.22

Port Gentil

YA

LIBREVI

GABON Lambar

BRAZZ Pointe Noire

LUAND

L Beng

Namibe

W

VEST-SAHARA

USYNLIGE: Saharawiene følger med på hva som skjer i verden. Selv er de gjemt og glemt av mediene og verdenssamfunnet.

– I hvert ledige øyeblikk flyr tankene av sted og over landegrenser. Jeg har jo håp, men det føles som å skulle strekke seg etter mirakler.

Spørsmålet om en ny krig ligger også i lufta. Umetha er ikke i tvil om hva som må gjøres.

– Vi ønsker selvfølgelig ikke en ny krig, men hva annet kan vi gjøre? Vi har sett våre foreldre bli gamle i disse leirene, og vi har sett et likegyldig verdenssamfunn. Ikke en gang FN fungerer som det burde. Det er på tide at vi selv beskytter vårt land.

Landet er mindre enn Norge, men ressursene ligger der rike, og i Marokkos hender. Med store mengder fisk, fosfat, gass og trolig olje i VestSahara har saharawiene blitt umenneskeliggjort og landområdet et økonomisk spørsmål for verdenssamfunnet. Ulovlig benytter okkupanten Marokko seg av ressursene og inngår stadig næringsavtaler med internasjonale selskaper, også norske. Høsten 2014 startet oljeboring på Vest-Saharas kyst.

– Hvis Vest-Sahara kun var et fattig område, hadde vi vært selvstendig for lenge siden, mener Umetha.

er uvitende om betydningen, og uvitende om hvilken situasjon han vokser opp i. Foreldrene til denne tredje generasjons flyktning vet ikke hvordan framtida hans vil bli.

Mor Fatima vet selv hvordan det var å vokse opp her.

– Livet blir så begrenset. Jeg hadde så mange drømmer som ung, som alle barn og unge. Jeg ville så mye, men i dette eksilet fins ikke mulighetene. Jeg håper og ber om at Heddu kan få leve vanlig en dag, og at hans drømmer i det minste kan være innen rekkevidde. Jeg håper han får leve i vårt hjemland.

KAN REISE: Umetha Hamdi fikk nylig et internasjonalt pass, og nå får hun kanskje brukt høyskoleutdanningen sin. Drømmen er Norge.

«Hvis Vest-Sahara kun var et fattig område, hadde vi vært selvstendig for lenge siden.»

– Fri Sahara, fri Sahara!

Galias barnebarn Heddu på to år løper rundt under ei kokende sol med Vest-Saharas flagg viftende i lufta. Med ivrig stemme roper han «fri Sahara, fri Sahara». Han har nettopp lært seg nasjonalistiske rop fra naboen. Heddu

Okkupert område I okkupert område kan livet på mange måter være verre enn i flyktningleirene.

Området blir styrt av marokkansk politi.

Umetha (25) Saharawiene utgjør kun 20 prosent av befolkningen i Vest-Sahara, resten av befolkningen er marokkansk. De har fått tilbud om jobb, skattelette og subsidier av den marokkanske regjeringen for å flytte dit. Saharawiene blir konstant overvåket, og har langt dårligere rettigheter og levevilkår.

Daglig forekommer det grove menneskerettighetsbrudd gjort av marokkansk politi mot saharawier.

FNs fredstyrke Minurso er i okkupert område for å sikre våpenhvileavtalen fra 1991, men styrken mangler mandat til å rapportere menneskerettighetsbruddene.

Mandatet avslås av Marokkos allierte og vetomakten Frankrike.

Artikkelen er tidligere publisert i Verdensmagasinet X.

56 < Fagbladet 3/2016

fag163fels54-56.indd 52

03.03.16 10.22

FLYKTNINGER

Naivt om myter I siste nummer av Fagbladet var temaet flyktninger. Her kunne vi atter en gang se den typisk norske naivismen og snillismen komme for en dag i all sin prakt.

Det ble blant annet fremsatt fem myter om flyktninger.

I det første punktet hevder Pål Nesse fra Flyktninghjelpen at flyktningene ikke belaster kommuneøkonomien, og at kommunene mottar integreringstilskudd på en million kroner fra staten over en femårsperiode. For det første så kommer ikke disse pengene «ut fra det blå». Er det ikke oss vanlige arbeidstakere som betaler denne millionen?

Hvor mange av de ikke-vestlige innvandrerne er i ordinær jobb etter fem år? Dessverre svært få, som tvert imot belaster våre kommuner over sosialbudsjettet.

I punkt to blir det hevdet at kommunene er flinke til å få flyktningene ut i jobb. Dessverre stemmer ikke dette med realitetene.

Ikke-vestlige innvandrere topper statistikken på ulike trygdeytelser. Dette skyldes for en stor del, språkproblemer og mangelfull eller ingen utdannelse. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at i de største gruppene av ikke-vestlige innvandrere – fra Midtøsten og Nord-Afrika – er det bare rundt 40 prosent som

Fem myter om 1

Flyktningene belaster kommuneøkonomien i den grad at svake grupper som eldre og funksjonshemmede får et dårligere tilbud.

2

Norge taper penger på å ta imot flyktninger.

3

Flyktningene kommer hit for å leve på trygd og raske til seg penger uten å løfte en finger. De har ikke egentlig lyst til å jobbe.

4

Det er hotellstandard på maten når flyktningmottaket er hotell.

5

– Flyktninger flest belaster ikke helsesystemet mer enn andre, i sum ikke i det hele tatt.

Noen har spesielle behov, først og fremst torturofre og kronisk syke. Det er også en egen medisinsk kvote blant kvoteflyktningene, rundt 60 personer i år.

Staten gir kommunene et eget integreringstilskudd på ca. en million kroner per person over

fem år, samt øremerkede tilskudd til flyktninger med spesielle behov. Kommuner som driver effektivt og er flinke til å få flyktninger i jobb, går med overskudd.

KS har varslet at de trenger 50.000 nye ansatte i kommunene de neste sju årene. Det norske helse- og omsorgssystemet vil kollapse uten flyktninger og innvandrere.

– Kan ikke uten videre avfeies. Akkurat nå koster det mye, og hvis vi ikke får folk i jobb, kan det bli et tapsprosjekt. Vi må bli flinkere til å utnytte den ressursen flyktningene representerer. De mellomstore kommunene er flinkest til å

få folk i jobb, og undersøkelser viser at det ikke har så mye med det generelle arbeidsmarkedet å gjøre.

– Flyktninger flest ønsker og forventer å jobbe. I Norge har vi flere år med passivisering før du som flyktning får lov til å prøve deg på arbeidsmarkedet.

Når søknaden er innvilget, skal du gjennom et langt integreringsopplegg før du endelig kan prøve deg på arbeidsmarkedet. Flyktninger blir passivisert og vant til å bli mottakere av hjelp og stønader, i stedet for å jobbe. Så skal vi heller ikke underslå at vårt arbeidsmarked er begrenset for dem med lav utdanning.

Lillehammer kommune har kjempesuksess med et forsøk der de kjører bosatte flyktninger rett inn i helsefagarbeiderutdanning.

– Mange steder stemmer det. Som regel gjelder dette i første fase etter at hotellet er omgjort til mottak. Etter hvert blir det mer normale driftsformer der flyktningene selv lager maten, slik de faktisk ønsker.

– Lykkejeger er et fryktelig begrep, men la oss ta fakta: Bare de siste månedene kommer over 70 prosent fra land i krig, innvilgelsesprosenten er på over 70 prosent. De siste månedene har vi sett at det også kommer flere som ikke har beskyttelsesbehov, men det store flertallet kommer fra krigsherjede land som Irak, Syria, Afghanistan og Eritrea. Nesten alle fra Syria og Eritrea får opphold.

Foto: Scan

pix

De fleste som kommer er lykkejegere, uten behov for beskyttelse.

Det fins mange myter om flyktninger. Vi har bedt seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen kommentere noen av dem.

Han har jobbet med flyktninger på tre kontinenter i 25 år.

Fagbladet 2/2016 < 15

Faksimile fra Fagbladet nr. 2/2016.

deltar i arbeidslivet av dem som burde være i arbeid.

Jeg lurer også på hvorfor disse såkalte flyktningene reiser gjennom mange, trygge land, med felles kultur og språk, for så å komme til Tyskland og Skandinavia hvis ikke våre velferdssystemer virker forlokkende? Selvfølgelig har det mye å si hvilket land som velges. Vi har sett på intervjuer av emigranter at de er meget bevisst på landet de ønsker å reise til.

Hvis denne ukritiske emigrasjonen skal fortsette, vil vårt oljefond være en saga blott om ganske få år.

Vårt velferdssystem er ikke bærekraftig med alle trygdemottakere – både etnisk norske og våre nye emigranter/flyktninger.

Arbeiderbevegelsen hadde en gang en parole; gjør din plikt, krev din rett. Jeg vet ikke om den ennå gjelder – i disse dager er den siste delen den mest fremtredende.

Tone Fjellvik, Skien

ARBEIDSLIV

Sp vil redusere bruken av bemanningsbyrå Senterpartiet fremmet i desember et lovforslag i Stortinget om å oppheve arbeidsmiljøloven paragraf 14-12 andre ledd for å hindre at arbeid av fast karakter utføres av bemanningsbyråer (jf.

Dokument 8:32 L (2015-2016)).

Stortinget voterer over lovforslaget 17. mars.

Sp vil fjerne muligheten for at fast ansatte blir erstattet med folk fra bemanningsbyråer. Dagens utvikling, hvor mange fast ansatte med fagutdanning blir erstattet av midlertidig utenlandsk arbeidskraft, medvirker til en sterk svekkelse av lønns- og arbeidsvilkårene i disse fagene.

Dette fører til at ungdom velger

Foto: Tri Nguyen Dinh

DEBATT

PROTESTERTE: Titusenvis av arbeidstakere gikk ut i generalstreik i januar i fjor – blant annet i protest mot regjeringens forslag om å utvide adgangen til midlertidige ansettelser.

vekk utdanning i yrkesfag fordi «alle» ser at lønns- og arbeidsvilkårene stadig svekkes sammenlignet med yrker som er mindre berørt av denne konkurransen på arbeidsmarkedet. Ungdommer som er glødende interessert i yrkesfag – byggfag, transport, helse- og omsorgsfag, landbrukog fiskerifag, hotell- og restaurantfag og handel – blir med dagens utvikling i norsk arbeidsliv «presset» til å ta en mer teoretisk utdanning som de i mindre grad er motivert for.

Arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd bokstav a til e gir arbeidsgiver adgang til midlertidig ansettelse for å utføre arbeid av midlertidig karakter mv. Dersom dette midlertidige arbeidet skal

utføres av bemanningsbyråer, gjelder arbeidsmiljøloven § 14-12 første ledd. Når arbeidsgiver skal utføre arbeid av fast karakter med bemanningsbyrå, gjelder § 14-12 andre ledd. Senterpartiet mener slikt ordinært arbeid ikke skal utføres av bemanningsbyråer, men av fast ansatte i virksomheten, eller ved innleie fra virksomhet som ikke har til formål å drive utleie (§ 14-13).

Vi arbeider for å stoppe utviklingen med stadig større bruk av bemanningsbyråer. Trygghet for inntekt gjennom fast ansettelse blir enda viktigere i tida framover.

Derfor har Senterpartiet fremmet lovforslaget.

Per Olaf Lundteigen (Sp), stortingsrepresentant for Buskerud

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Fagbladet 3/2016 < 57

fag163fels57.indd 53

03.03.16 10.22

RISSKOV BILFERIE

V

- alltid et godt reisetilbud!

Så b

★★★★

Lave priser fag163fels58-59.indd 54

vi forhandler frem det beste 03.03.16 10.22

Ring

fo

e

VÅRTILBUD

MER ENN 700 HOTELLER PÅ WWW.RISSKOV.NO

Så billig, at du ikke har råd til å bli hjemme

★★★★

Ring & hør nærmere  Åpent hverdager 9-17.

for deg

fag163fels58-59.indd 55

risskov.no

Oppgi kode:

32 82 90 00 03.03.16 10.22

GJESTESKRIBENT

Her i huset sang vi oss gjennom vinteren hver kveld – om aking, skispor og snømannen Kalle. Store og små gledet seg til skiene kunne spennes på. Denne vinteren ventet vi lenge.

Tiddelibom og huttemegtu Ingeborg Gjærum Miljøverner og student. < Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.

Hannah Wozene Kvam Kultur- og nærmiljøleder, artist, skribent og slam-poet.

Snøen dalte lett og fin og strøk blidt mot ruten min i morges da jeg drømte på min pute. Vi tok skjerf og votter på, hastet veldig med å gå, snart var det tusen barnespor der ute.

Bjørn Rønningen Det var da jeg leste ei barnebok for sønnen min – om når vinteren kommer til Mummidalen – at jeg kjente bekymringen for at han ikke skulle få oppleve like mye «skikkelig vinter» i framtida. For det handler ikke bare om snømennene vi skal lage, skiturene vi skal gå og englene vi skal legge oss på ryggen og tegne opp med armer og bein.

Vinteren er rundt oss året gjennom – snøen er i bøker vi leser, sanger vi synger, på bilder på veggen. Den danner en ramme rundt advent, jul og påske – og alle tradisjonene som hører med.

Jeg snører min sekk, jeg spenner mine ski, nå lyser det så fagert i heien. Fra ovnskroken vekk – så glad og så fri mot store, hvite skogen tar jeg veien.

Margrethe Munthe Det var ikke bekymringen for skisesongen som gjorde at jeg i sin tid meldte meg inn i Natur og Ungdom. Bekymringen for hvordan et klima i endring vil gjøre hverdagen verre for verdens fattigste, for

hva som vil skje med natur, rent vann og nok mat – det er så mye som gjør det verdt å engasjere seg for at vi skal ta bedre vare på jorda.

Og likevel: En ny bekymring har kommet og gjort meg enda reddere for stigende temperatur og klimagassutslipp.

Her kommer vinteren. Her kommer den kalde, fine tida. Her kommer vinteren. Endelig fred å få.

Joachim Nielsen Du er kanskje også blant dem som kjenner ro i sjela når de første snøfnuggene kommer (altfor sent) om høsten? Du er kanskje også av dem som stønner over at det er mulig – i detta landet! – med forsinkede busser, køer, kaos og utforkjøringer den første dagen med snø? Du er kanskje også blant dem som, når det snør på tirsdag og du vet lørdag er første mulighet for skitur, sjekker værmeldingen flere ganger om dagen for å være sikker på at den blir liggende til helgen kommer?

Det snør, det snør, tiddeli bom, det er det det gjør, tiddeli bom. Nå snør det mye mer enn før, tiddeli bom – og huttemegtu.

Thorbjørn Egner Det snør mer nå enn det gjorde før jul (jeg skal gi Egner rett der). Og

det vil komme snørike vintre også i framtida. Men det blir mindre snø.

«I lavtliggende områder vil snøen bli nesten borte i mange år,» leser jeg i en rapport om klimaendringer i Norge i dette århundret. På Bjørnholt i Nordmarka er gjennomsnittlig antall dager med skiføre (mer enn 25 cm med snø) blitt redusert med en–to måneder siden starten av århundret.

Alt tyder på at det vil fortsette i samme spor. I 2050 anslås antall dager med skiføre å være om lag halvparten så mange som på 1980- og 90-tallet – da jeg vokste opp. Hva gjør det for et folk som etter sigende er født med ski på beina?

Selv om ordene kunstsnø og villsnø nok er kommet for å bli, så kjenner jeg i magen at det er jo ikke det samme! (Spør bare min venninnes skiglade kompis som i jula tok 67 runder på den 700 meter lange kunstsnørunden – han ble svimmel, ja, men det ble jo i alle fall nesten ei femmil.)

Uvisst å si hvor lenge du har’n – Bustebartepinn, Bustebartepinn – I morra så kommer sola og tar’n – Bustebartepinn i snøen.

Alf Prøysen Klimaendringer griper langt inn i hverdagene våre. Ofte leser vi om endringene som tall og grafer over

60 < Fagbladet 3/2016

fag163fels60-61.indd 2

03.03.16 10.22

colourbox.com

stigende temperatur og endret nedbørsmønster. Vi hører om tekniske løsninger og prosentvise sannsynligheter for det ene og det andre. Kortere skisesong kommer neppe særlig langt opp på lista om vi rangerer konsekvensene etter alvorlighetsgrad. Og likevel – det rører noe i meg, og i oss, fordi kultur og tradisjoner forsvinner. Slik innbiller jeg meg at det også rører noe i bergenserne – og kanskje til og med en og annen østlending – når vi leser at Bryggen kan forsvinne under vann.

Slik tror jeg mennesker har det verden over. The right to be cold heter boka Sheila Watt-Cloutier, som gjennom mange år har vært representant for inuittene, ga ut i fjor om sin kamp for sitt folk og deres kultur.

Det er en kamp også for andre kulturer og tradisjoner. Når framtidsutsiktene for øyer i Stillehavet ligger under vann, og landene kan bli ubeboelige, er det ikke bare et

spørsmål om hvor menneskene skal gjøre av seg. Kulturer og tradisjoner går tapt.

Vinter og sne, en guttunge stabber av sted, på bittesmå ivrige barneski bare vent en gang skal du bli. Han vet ikke at i tusen år har skispor krysset naturen vår, men lager kryss over snødekt jord, sitt første spor.

Sigurd Jansen Som sagt, jeg ble ikke miljøverner fordi jeg fryktet snøfattige vintrer. Men det er en stadig viktigere grunn for å fortsette. Den viktigste grunnen for å engasjere seg for miljøsaken er likevel at det nytter. Fordi små og store seirer vinnes hvert år. Denne vinteren er det ti år siden jeg ble engasjert i å stanse oljeboring i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. I mars 2006 vant vi saken; det ble ingen oljeboring i

disse unike og fantastiske havområdene.

Det manglet ikke på dem som fortalte meg at seieren kun var midlertidig, som kunne fortelle at du skjønner det – lille venn – at om fire år så er oljeeventyret i gang der oppe. Siden er saken vunnet igjen. Ti år er gått, og fortsatt svømmer lofottorsken oljefritt. Olje som blir liggende, betyr at store klimagassutslipp er spart.

Slike seirer kan bidra til at vinteren ikke blir fullt så kort som vi kan frykte.

Og vi har hørt at ingen snøfnugg er like, og sånne under kan en tenke på en stund.

Anne Grete Preus Hvite vintrer er verdt å ta vare på, så barnebarna våre også kan synge seg gjennom vinteren, håpe på ei hvit jul og skitur med kvikklunsj, appelsin og kakao på termosen.

Fagbladet 3/2016 < 61

fag163fels60-61.indd 3

03.03.16 10.22

OSS Jubilanter på Sørlandet

Stor stas

på Kongsvinger

Fagforbundet Kongsvinger sykehus avd. 559 inviterte jubilanter til sitt årsmøte i. januar.

Fagforeningsleder Bjørn Ivar Olsberg (t.v.) delte ut merker og diplomer til Roar Wang, som har vært medlem i Fagforbundet i 25 år og tillitsvalgt 20 av dem, og til Aud Helèn Nysted Rindal, som har 40 års medlemskap i Tekst og foto: Helene H. Skeibrok LO.

På årsmøtet i januar delte Fagforbundet avd. 078 Risør, Gjerstad, Vegårshei ut merker og diplomer for 25 og 40 års medlemskap.

40-årsjubilantene Ole Åsvik, Hjørdis Christensen, Edny Nilsen, Evelyn M. Olsen, Annie Sivertsen og Liv Wroldsen var ikke til stede. Det var heller ikke 25-årsjubilantene Anne Andersen, Olaug Bjørkekjær, Inger Johanne Brokeland, Venke Eriksen, Benedikte Gundersen, Ellen Schmidt Johannessen, Randi Lunner, Torunn Sollie og AnneBerit Terkelsen.

Tekst: Knut Ove Eriksen

25-ÅRSJUBILANTER: Anne J. Moen (f.v.), Hilde K. Ausland Onstad, Wenche G. Sollie, Brit Brendalsmo, Gunvor Dalane, Solbjørg Halvorsen og Ranveig Kveim.

40-ÅRSJUBILANTER: Ellen Ordahl, Bjørn Lokander og Willy Dahl.

Feiring i Harstad Flott markering i Vågan Under årsmøtet til Fagforbundet Vågan avd. 302 ble det delt ut nåler og diplom til medlemmer med 25 og 40 års medlemskap.

Fra venstre: 40-årsjubilantene Wenche Steiro Arntzen og Arild Jensen, og 25-årsjubilantene Leikny Bye, Liv Erna Aronsen, Marita Haugen og Tekst: Lasse Nordby John-Arne Jakobsen.

På årsmøtet til Fagforbundet UNN Harstad i januar ble jubilanter med 40 års medlemskap i LO og 25 år i Fagforbundet hedret.

Fem medlemmer hadde jubileum, og to hadde mulighet til å møte for å få overrakt nål, diplom og rose. Det står stor respekt av så langt og trofast medlemskap.

Fra venstre: fylkesleder Berit Rustad i Fagforbundet Troms, jubilantene Hjørdis Berntzen og Randi Myklebust, og fagforeningsleder Randi Steinli Pedersen.

Tekst: Randi Steinli Pedersen

62 < Fagbladet 3/2016

fag163fels62-63.indd 58

03.03.16 10.22

Kontakt Oss!

tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Haldensere ble hedret

Heder på Løten

Jubilantene i Fagforbundet Løten avd. 202 ble invitert til merkeutdeling på årsmøtet på Kilde Gjestegiveri i januar.

Fra venstre: Olav Syverstuen som har 25 års medlemskap i Fagforbundet, Synnøve Beck som har vært LO-medlem i 40 år, fagforeningsleder Beate Smestad Andersen og 25-årsjubilant Marit Nerheim.

På årsmøtet til Fagforbundet Halden og Aremark var det utdeling av merker til trofaste medlemmer og «gullmedaljer» til dyktige tillitsvalgte. Hege Gulbransen, Mette Brattberg, Sissel Steinsvik og Olaug Helgestad fikk merke for 25 års medlemskap i Fagforbundet av Kirsti Brække Myrli.

40-årsjubilantene Anne Grethe Kristiansen, Lill Hansen, Rolf I. Andersen og Torhun H Næss fikk LO-merker av Ulf Torben Redi.

De hovedtillitsvalgte Bente Helle Quanfouh, Bente Magnussen, Otto Gøperød, Kirsti Brække Myrli og Sidsel Skaug fikk gull for lagseieren i masseoppsigelsessaken i 2014–2015, der foreningen vant fram ved at kommunen inngikk forlik som innebar at ingen av våre 62 oppsagte medlemmer mistet jobben eller gikk Tekst: Carl Anders Wingren ned i stillingsprosent.

Tekst: Helene Skeibrok

Merkedryss i Telemark Fagforbundet Bø og Sauherad avd. 255 hadde invitert sine jubilanter til årsmøtet. Der fikk de merker og diplomer for 25 års medlemskap i forbundet og 40 års medlemskap i LO. 40-ÅRSJUBILANTER: Ingebjørg Bjerke, Ingeborg Dalen, Gerd Knutslid, Olav P. Nykås, Marie Plassen, Gro Tjønnås, Gunnar A. Innleggen, Svein Lerum, Gunhild Rønningen, Margit Helberg, og Signe Hesthag.

25-ÅRSJUBILANTER: Gro Brekke Amundsen, Ingrid Vågen Bakken, Jorunn Berge, Marie Berge, Bjørg M.S. Furuvald, Inger Haugerud, Sissel Karin Haukvik, Gunnhild Hedenstad, Grethe Hegna, Sissel Berg Hovd, Gunnhild Østerli Hørte, Rita Lia, Edit Nesset, Laila Opsalhagen, Gunnar Reinsborg, Britt Sersland, Olaug Sisjord, Marie Snøås, Mette Stangeby, Ruth Staurheim, Anne Marie Tjønntveit, Wenche Thorsen, Anne Kari Tveiten og Mette Tekst: Ola Vea Gustavsen Valen.

25-års jubilanter i Sør-Fron

Under årsmøtet for Fagforbundet 685 Sør-Fron fikk følgende utdelt nål og diplom for 25 års medlemskap. Fra venstre: Hilde Aspen, Anne Kristin Haugsjordet, Kirsten Nyhus, Arne Nyhus, Wenche Stakston, foreningsleder Sven Erik Sperstad og Torill Paulsen fra Fagforbundet Tekst: Tone Berntsen Oppland.

Jubileum i Klepp

Fagforbundet Klepp delte ut jubileumsnåler på sitt årsmøte i slutten av januar. Fra venstre: 40-årsjubilant Gunvor Erga, leder Benedicte Møller, og 25-årsjubilantene Rannveig Tjelta Bredesen, Marianne Toril Thu, Mildrid Espeland, Jofrid Berland og Solveig Veiby. Foto: Ellen Marie Skretting Fagbladet 3/2016 < 63

fag163fels62-63.indd 59

03.03.16 10.22

KRYSSORD Hermod

© 540

10-2015

Rom

Hovdyr

Hefte

Oljeselsk.

Oppskrive

Siste

Utløper

Mannskap

Oppdage

Kost

Kjør Oppdrag

Line

Fristed

Legems-

del

Norsk øy

Nifs

Barn

Forlate

Så

Slektning

Styrke Overgang

Kjas Rusdrikk

Hjørne

Ry

Fange

Anmode Utvandre

Finsk by

Kjør Løsulla

Gjenlyd

Utsikt

Spottende

Hovedstad Pike navn

Lystig

Pattedyr

Fri for

Tom

Byge

Fisk

Behag

Nynorsk

Norsk forfat.

Blomst

Skjær

Slite

Lemfel-

dig

Nøling

Emballasje

Hast

ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET?

Lege fork.

Bestemte

Massevis

Vinnere av kryssord nr. 10 S

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

Nitrogen

Pote

Eiend. pron.

Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 4. april!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Advarsel

Dekorert Hunndyr

Oppsop

Rasle

pron.

Antyde

Kortspill

Horde

FN

Mynt fork.

K L A P B R O G L H E L E N E K T E L I L E N A V

S V I K E F U L L

R P S A R S E M T G L Y E Ø R S L A G O L G A S L Å

V E I T T T D I G T H V E I T N N E E P R O S S T

L E D N E R I T T T Å R F L A M F O R E D Y L E I E G Å P R O P P E I V E N J E L E

H I L D E G U N N

N G E I R N E A G F V Å E M N R S N A U F I N L O S S R E M M A N I N N G E N

K J E M P E S T O R E S E I

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Frøydis Gaare 7041 Trondheim Reidun Nessøe Larsen 2160 Vormsund Liv-May Hakvåg 9440 Evenskjær

64 < Fagbladet 3/2016

fag163fels64.indd 2

03.03.16 10.21

NYBERG

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagbladet.no Telefon 908 95 206 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagbladet.no Telefon 905 49 278 NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750 Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397 Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786 Simen Aker Grimsrud simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302 Vegard Velle vegard.velle@fagbladet.no Telefon 932 56 832 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122 ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 Materiell sendes: materiell@salgsfabrikken.no

ØMERKE ILJ T M

52

24

1

Trykksak

6

TRYKKERIKONTAKT Aktietrykkeriet AS

Pensjon – stadig forvirra!

Pensjon er i vinden for tiden.

Mange er opptatt av pensjon.

LO mener for eksempel at den må være solid og høy, mens NHO mener den bør være lavere enn i dag, og at vi arbeidstakere ikke har noe med å legge oss borti hva vi skal leve av når vi en dag slutter å jobbe.

Sånt skal arbeidsgiverne bestemme, mener de.

Skulle det bli snaut med penger til brød, vil vi sikkert greie oss likevel. Det er jo så mange festlige pensjonisttreff med gratis kake, tenker de

kanskje. Dessuten er det jo folketrygden vi i hovedsak skal overleve på. Og den har jo ikke arbeidsgiverne noe med.

Men det har politikerne.

De har påført oss et pensjonssystem som er så komplisert at det grenser til vanvidd, ifølge Pensjonshåndboka som Harald Engelstad har skrevet.

Spesielt min aldersgruppe (født mellom 1954 og 1962), med levealdersjusteringer, overgangsregler og andre tilliggende herligheter. Uheldig er du, skriver han i boka, du vil

sannsynligvis aldri finne én eneste person på ett eneste Nav-kontor i hele landet som er i stand til å forklare hvordan de er kommet fram til den pensjonen de mener du skal ha.

Så da vet jeg i alle fall det.

At jeg ikke kommer til å vite, altså.

Pensjoner er ikke en gang for folk flest, de er for alle!

Men det er bare noen ytterst få, og knapt nok det, som skal skjønne dem.

Per Flakstad

Fagbladet 3/2016 < 65

fag163fels65.indd 61

03.03.16 10.21

Etter jobb

Tekst: TITTI BRUN Foto: ANITA ARNTZEN

Hun har kledd opp familien og amerikanere. Og kokt smakfulle grisehoder i 70 år.

Det begynte allerede i barndommen.

Hjertevarm håndarbeider Åse Barkenes Alder: 78 år Bosted: Fjerdingby i Rælingen kommune, Akershus Familie: Sønn, to barnebarn Stilling: Pensjonist, tidligere hjelpepleier Hobby: Strikking

Åse Barkenes vokste opp på Fåvang i Gudbrandsdalen som nummer fem i barnerekka på ti. Mor vasket klær, far var brobygger og jobbet mye hjemmefra. Men hver desember måned var han hjemme og slaktet rundt på gårdene. Allerede som småjente var Åse med og hjalp til. I alle år siden har hun holdt tradisjonen ved like, og kokt grisehode og lagd sylte til jul.

Alle ti ungene hadde oppgaver hjemme. Åse er oppvokst med pinner og stoppenål i hendene. Helt fra den første grytekluten var hun hekta.

– Strikking har alltid fascinert meg. Det er kos for meg.

Hun fulgte etter storesøster sørover for å få utdanning. I 36 år jobbet hun som hjelpepleier på sykehjem og på Lillestrøm sykehus. Mannen sin fant hun på 1. maifest på Heimen.

Håndarbeidet var alltid i nærheten. Både mannen, sønnen og barnebarna har hun kledd opp.

– Synd jeg er så varmblodig; jeg orker ikke å gå i ullklær selv. Det varme blodet er gått i arv til sønnen min.

Dermed ble løsningen å strikke gensere for Husfliden.

– Det er en del amerikanere som vandrer rundt i gensere jeg har strikket på fritida, sier hun og ler.

De siste årene har hun kastet seg over kunststrikking. Kompliserte mønstre i tynt garn, der hullene er nitid planlagt, og feil i fellinga er totalforbudt.

Nå har Åse strikket seg rundt og rundt på 70 duker, og familien har fått dekket sine behov. Men stadig er det en utlodning på Frivillighetssentralen som får et stykke håndlaget produksjon.

Der dyrker hun også sin andre lidenskap, nå som hun har tid. Ansiktet lyser opp når hun snakker om en vellykket fårikål eller suppe, servert til 35 gjester på middagstreff.

Hun setter seg ikke ned, men elsker å servere.

– Jeg liker å jobbe og holde på med ting.

Jeg syns kanskje det meste er moro. Jeg liker å lage mat for folk. Juletida er selvfølgelig spesielt deilig, med tomtebrygging, hjemmelaget geitost, fårerull, elgtunge og syltedufter som fyller huset hele desember.

Men det må vel være noe som irriterer?

– Nei, det vet jeg sannelig ikke. Jeg tror i hvert fall ikke at jeg blir sint, svarer Åse og må grunne litt.

– Hvis jeg ikke er enig, så sier jeg ifra og så er jeg ferdig med det, sier hun og smiler.

66 < Fagbladet 3/2016

fag163fels66.indd 62

03.03.16 10.20

Fagbladet 3/2016 < 63

fag163fels63.indd 63

02.03.16 09.12

B-Postabonnement

Fagforbundet har over 350.000 medlemmer.

De representerer mer

Foto: Monica Larsen Vegstein

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Varierende oppgaver Linda Hamborg (40) er sykepleier og jobber som arbeidsleder ved Krokveien bofellesskap i Ringerike. Som leder holder hun styr på turnuslister og ringer etter vikarer, men av og til må hun trå til som sykepleier. For eksempel med å måle blodtrykket til Eva Gulbrandsen. – Det er en variert jobb, og jeg trives sammen med folk, sier Hamborg, som er en av 3426 yrkesaktive sykepleiere i Fagforbundet.

64 <Fagbladet 3/2016

fag163fels64.indd 64

02.03.16 09.23