Fagbladet 2016 05 - HEL by Fagbladet

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

www.fagbladet.no

Nr. 5 - 2016 < For medlemmer i Fagforbundet

FÅR 27.000 I LØNNSØKNING SIDE 16

SIER NEI TIL STORKOMMUNE I ROMSDAL SIDE 50

SITTEDANS FÅR FRAM MINNENE

Forsidefoto: Anita Arntzen

SIDE 30

TRENER MED SMERTER

fag165hels1_ny.indd 1

SIDE 10

11.05.16 13.25

INNHOLD

Sterke filmer

4 Endelig to på våken nattvakt 10 TEMA: Smertemestring 16 Monica får 27.000 i lønnsøkning 20 PORTRETTET: Linda Steinhoff 27–42 HELSE OG SOSIAL 44 Her reddes Samsam 50 Sa nei til storkommune i Romsdal 53 Nektet å la seg kneble 56 Arbeidstilsynet gransker varslersak

Den hyggelige dansetimen setter seg i kroppen til Mette Nordberg. Hun tror også deltakerne har det godt under og etter sittedansen.

FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 40 FOKUS: Vi trenger flere fagarbeidere 42 Seksjonslederen 59 Debatt 60 GJESTESKRIBENT: Hannah Wozene Kvam 62 Oss 64 Kryssord 66 ETTER JOBB: Perler på ei snor

Det gjorde inntrykk på elevene ved helse- og oppvekstfag da beboere med spesielle behov presenterte seg gjennom film

Foto: Vegard Velle

Foto: Gordon Welters

Prisbelønt kunstner

Fortrengning av en voldtekt var i ferd med å ta knekken på Linda Steinhoff. Da bestemte hun seg for å lage filmen Voldtatt, en film som har betydd mye for både henne og seerne.

Tema

Foto: Anita Arntzen

Blir glad av sittedans

TRENING MOT SMERTER

På Hernes institutt legger pasientene pillene i skuffen og tar på seg treningstøy. Målet er at de kan akseptere og leve med livet sitt slik som det er, inkludert smerter.

– Legen ba meg finne en mann å ha sex med

Det er stadig færre elever som søker seg til arbeidslivsfag, selv om næringslivet ønsker seg flere kandidater med fagbrev, skriver fokusforfatter Arne O. Walbye.

ISSN 0809-9251

Flere bør velge yrkesfag

Foto: Fagforbundet Trondheim

Isabella led av en kronisk nevrobetennelse, men legen sa hun skulle lære seg norsk og finne seg en mann å ha sex med. Språket er en barriere i helsevesenet.

Full uttelling i tariffoppgjøret

Monica Sørhøy Berg jobber i barnehage, og er en av dem som kommer godt ut av årets tariffoppgjør i KS-avtalen. Hun er fagarbeider med tilleggsutdanning, og hun har lang fartstid. Dermed kan hun få 27.000 kroner mer i lønn.

2 < Fagbladet 5/2016

fag165hels2.indd 2

11.05.16 11.24

Når terrenget utformes etter kartet grad fått økt kapasiteten eller styrket kompetansen, kommer det fram i rapporten. Helsepersonell og fastleger i kommunene mener at mange blir skrevet ut for tidlig. Undersøkelsen viser også at en stor andel av kommunene ikke har styrket tilbudet til rus- og psykiatripasienter. Og

«Det er bra å ha gode intensjoner, men det er ikke alltid det er nok.» klager over manglende pasientopplysninger kommer fra både sykehus og kommuner. Slikt blir det ikke bedre helsetjenester av. Ett av argumentene for kommunereformen er at den vil gi større og dermed bedre fagmiljøer. Det er ikke alltid tilfelle. Evalueringen av Nav-reformen viste at det er langt igjen til det opprinnelige målet

– å få flere i arbeid og færre på trygd. Faktisk er resultatet omvendt. De store Nav-kontorene, som bruker mer tid og ressurser på administrasjon enn små kontorer, kom dårligst ut. Det er mulig at mange kommuner vil tjene på å slå seg sammen med naboen, men det er lov å bruke vett og forstand i prosessen. Det er lov å bruke god tid, og la kommunene få samhandle seg fram til best mulig ordning for sine innbyggere. Å innføre en ny inntektsfordeling som tvinger små kommuner til en rask sammenslåing for ikke å gå konkurs, er ikke en metode som borger for en lykkelig slutt.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Da regjeringen for ganske nøyaktig to år siden la fram et forslag til kommunereform, ble den presentert som en velferdsreform som skal sikre gode tjenester til alle. I tillegg skal den styrke lokaldemokratiet ved å gi kommunene nye og viktige oppgaver. Diskusjonen har gått høyt. I skrivende stund har 14 kommuner vedtatt sammenslåing, 142 forhandler eller utreder, og 67 har vedtatt å fortsette som egen kommune. Et nittitalls kommuner skal ha folkeavstemning i slutten av mai. Fristen for å komme til en avgjørelse er 1. juli. Det er bra å ha gode intensjoner, men det er ikke alltid det er nok. Særlig ikke når det gjelder store og gjennomgripende reformer som vil ha mye å si for det store flertallet av befolkningen. I januar la Riksrevisjonen fram en undersøkelse om Samhandlingsreformen, som ble innført i 2012 for å gi bedre helsetjenester. Resultatet er ikke oppløftende. Selv om kommunene nå mottar sykere pasienter enn tidligere, har de i liten

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2015: 342.687 REDAKSJONEN AVSLUTTET: 10. mai 2016

Fagbladet 5/2016 < 3

fag165fels3.indd 3

12.05.16 09.21

Politikerne gjorde helomvending:

Endelig to på våken nattvakt

Bystyret i Arendal vedtok at den ene av to nattvakter ved Bjorbekktunet bo- og omsorgssenter skulle sove på jobb i seks timer. Nattvaktene og Fagforbundet kjempet imot – og vant. Tekst og foto: EVA KYLLAND

– Jeg følte at de tok jobben fra meg. Jeg hadde ikke orket å ha eneansvaret om nettene. Vi omsorgsarbeidere og hjelpepleiere er vant til å nikke og godta at sånn er det bare. Denne gangen ble jeg sint og tenkte søren au, nå vil jeg ikke gi opp, forteller Bente Heia. Hun er den yngste av de seks nattvaktene, og hun har de siste månedene frontet kampen for å beholde to våkne ansatte hele natta. Bjorbekktunet består av 38 omsorgsboliger, som beboerne leier av kommunen. Hjemmesykepleien i Arendal har lokaler i bygningen med ansatte i arbeid hele døgnet. Det var rådmannen som sist høst foreslo at den ene skulle sove seks timer og få betalt for to av dem. I desember vedtok bystyret ordningen. I mars snudde de. – All takk til Bente, sier kollega Liv Turid Salvesen, som tidligere har arbeidet alene på Bjorbekktunet om natta. – Da var jeg redd, men bet tennene sammen. Det var tungt, og jeg grudde meg til å gå på jobb. Tryggheten manglet. Vi er mye mer sårbare om natta. Tenk om det blir brann. Vi har et stort ansvar. Og det har vært flere innbrudd her. Godt å ha Fagforbundet i ryggen Nattvaktene vet at de som er over dem i systemet, er opptatt av de ansattes trygghet på jobb. – Nå tenkte de bare på å spare penger. Og de har ikke peiling på hvordan det er å arbeide på gulvet, sier Bente.

Det første nattvaktene gjorde da rådmannen kom med sitt forslag, var å skrive brev til politikerne med kopi til Fagforbundets tillitsvalgt Elisabeth Edvardsen, så hun kunne starte sitt arbeid overfor de som har makt i Arendal kommune. På nyåret ble Agderposten med ei nattvakt på Bjorbekktunet og laget en stor artikkel i helgemagasinet. I den begrunnet nattvaktene behovet for å arbeide to sammen. Med hjelp fra tillitsvalgt laget de også en risikoanalyse ved å arbeide alene om natta. Den ble sendt til rådmannen. – Elisabeth gjorde alt hun kunne. Det var en kjempetrygghet å ha Fagforbundet i ryggen, forteller Bente. Sammen med Fagforbundets tillitsvalgt har nattvaktene fått politikere og rådmann til å forstå litt mer av virkeligheten. Og til å endre mening. – Spør oss om råd! – Etter at samhandlingsreformen ble innført, er folk så vidt innom sykehus før de blir sendt til hjemkommunen. Vi trenger heller å bygge opp sånne tilbud som Bjorbekktunet. Det er nødvendig å spare penger, men kuttene må skje i tjenester som i alle fall skal avvikles, mener tillitsvalgt Elisabeth Edvardsen, som tidligere var omsorgsarbeider. Hun er ikke i tvil om at to nattvakter må være våkne, ellers blir tilbudet til brukerne dårligere. Å være alene på vakt er et for stort ansvar. – Omsorgsverdenen er uforutsigbar. Det oppstår stadig utfordrende situasjoner der kjappe avgjørelser må tas. Skulle nattvakten da vekke den som sov, ringe 113 eller kontakte nattpatruljen? spør Elisabeth. – Tenk om politikerne involverte oss når de skal spare penger. Da kunne vi funnet løsninger sammen, og tjenestene ville blitt bedre, sukker Bente Heia. – Og hvorfor kan ikke politikerne heller spe på med penger for å gi de gamle så gode og verdige liv som de fortjener? spør hun.

JUBEL: Da politikerne og rådmannen snudde, feiret de med alkoholfri champagne på Bjorbekktunet. Fra venstre Bente Heia, Aud Sandberget, Liv Turid Salvesen, Anne Marie Hansen, Elisabeth Edvardsen, Egil Isaksen og Kristin Malvik.

4 < Fagbladet 5/2016

fag165fels4-5.indd 4

12.05.16 09.21

SAMARBEID: Det trengs fire hender og to rygger for å løfte beboere som har falt. Fra venstre Liv Turid Salvesen, beboer Gerd og Bente Heia.

Blir likevel i jobben Liv Turid Salvesen merker at flere tiår med nattarbeid tærer på helsa. Likevel gleder hun seg til å gå på jobb, og sammen med gode kollegaer finner hun tilstrekkelig trygghet: – Vi er to til å ta avgjørelser, som team jobber vi godt og effektivt. Det er mest av alt det gode arbeidsmiljøet som får nattvaktene på Bjorbekktunet til å holde ut år etter år. Nå har de også erfart at det går an å vinne fram overfor politikerne. – Vi skulle satt foten ned for lenge siden, mener Bente Heia. Nå vil hun gjerne være med å jobbe for bedre nattillegg. De seks nattvaktene fortsetter i jobbene sine. Uten politikernes snuoperasjon, ville Bjorbekktunet og omsorgsbransjen på sikt mistet i hvert fall to av dem. Fagbladet 5/2016 < 5

fag165fels4-5.indd 5

12.05.16 09.21

AKTUELT

Advarer mot strengere innsyn Advokatlovutvalget foreslår strengere regler for innsyn i advokatkorrespondanse, blant annet at kommunene kan hemmeligholde alt av brev mellom dem og advokater. – Leder i kommunesektorens etikkutvalg, Tora Aasland, er svært skeptisk til forslaget. Aasland frykter at det kan bli mer korrupsjon hvis forslaget blir vedtatt, skriver Kommunal Rapport.

Åtte millioner i prispenger Den palestinske læreren Hanan Al Hroub har fått en global lærerpris for sitt arbeid med flyktningbarn. Prispengene – ca. åtte millioner kroner – skal hun bruke på barneskolen der hun jobber. Hanan Al Hroub vokste selv opp i flyktningleir, og hun kjenner godt til sine elevers livssituasjon. Barnas liv er i sterk grad påvirket av den israelske okkupasjonen, og de mange, israelske kontrollpostene på Vestbredden. Etter at hennes egne barn ble traumatisert etter en voldsepisode på vei

PRISVINNER: Hanan Al Hroub ble jublende glad da hun ble kåret som verdens beste lærer.

hjem fra skolen, bestemte hun seg for å hjelpe. Gjennom lek får barna opplæring i ikke-voldelig konfliktløsning. Hanan Al Hroub snakker med barn med atferdsproblemer for å bearbeide volden de opplever. Hun vil utvikle tillit, respekt og ærlighet gjennom sin undervisning, i tillegg vil hun oppmuntre elevene til samarbeid, men også til å lytte til hverandres behov. Den globale lærerprisen er opprettet av Varkey-stiftelsen, den veldedige delen av Gems, et internasjonalt utdanningsselskap, for å heve læreryrkets status. Hanan Al Hroub konkurrerte mot 8000 andre lærere fra hele verden. Tekst: AURORA MARIE NOME

Tariffavtale er mye mer enn lønn Våren har sin egen puls, akkurat som tariffoppgjørene. Noen oppgjør er ferdige, andre pågår, mens noen er i anmarsj. Selv om Fagforbundet har aller flest medlemmer i kommunene, er det mange medlemmer som har andre arbeidsgivere med egne tariffavtaler. Alle skal ha like gode tjenester fra forbundet, og det syder av hektisk aktivitet. Det blir lange dager og netter ved forhandlingsbordet. Vårt viktigste løfte til deg som medlem er at vi gjør alt vi kan for at du skal ha en anstendig lønn og gode pensjons- og arbeidsvilkår. I oppgjøret for de kommuneansatte klarte vi for første gang på tjue år å bli enige uten hjelp av meklingsmannen. Dessuten klarte vi å enes om et lønnssystem som ivaretar de med høyskole- og universitetsutdanning, de med fagutdanning og de med solid

realkompetanse fra mange yrkesaktive år. heter må være en del av din tariffavtale. Fagforbundets mål er at alle skal ha ei lønn I tillegg til de grunnleggende rettighetene å leve av. for arbeidsfolk; rettferdig lønn, en trygg Arbeidstakere skal ha uttelling for komarbeidsplass og god pensjon, forhandler vi petanse, utdanning og ansiennitet. Du skal om arbeidstid, overtidsbetaling, rett til ferie, verdsettes for innsatsen din. sosiale rettigheter og mye mer. Å jobbe handler om å bruke kunnskapen Tariffoppgjørene gir oss mulighet til å sin, bli verdsatt, bidra, trives og utjevne forskjeller og føle trygghet. Derfor bruker vi ta- «Tariffoppgjørene motvirke ulikhet. riffoppgjørene til å styrke retten Når dette skrives, er gir oss mulighet til å til å kreve faste og hele hotell- og restaurantarutjevne forskjeller og beiderne inne i sin tredje stillinger. motvirke ulikhet.» Og, ikke minst streikeuke. De streiker for – alle skal ha en trygg retten til lokale forhandalderdom. I hele ditt yrkesaktive linger og ei lønn å leve av. De ansatte i holiv betaler du en del av lønna di tell- og restaurantbransjen er dårlig betalt, til pensjon. Derfor krever fagbeog de streikende fortjener vår støtte og vår vegelsen at dine pensjonsrettigsolidaritet. Å løfte de lavest lønte gir folk mulighet til å forsørge seg sjøl og barna sine. Dette er den beste oppskriften på å forebygge ulikhet, utenforskap og fattigdom. Mette Nord, forbundsleder

6 < Fagbladet 5/2016

fag165fels6.indd 6

12.05.16 09.19

Nå kastes Orange Helse ut av Oslo også Vikarselskapet Orange Helse mister kontrakten med Oslo kommune, etter det Helseetaten hevder å være vesentlig mislighold av kontrakten. Helseforetakene har nylig satt stopp for det Bergens-baserte selskapet i sykehusene. En revisjonsrapport skal være grunnlaget for at Helseetaten velger å avslutte samarbeidet. Der pekes det blant annet på gjentatte brudd på lover, forskrifter og instrukser, gjentatte brudd på forhold som går ut over brukernes helse og trivsel og manglende evne/vilje til å etterkomme pålegg.

Orange Helse leier inn helsearbeidere fra utlandet, og tilbyr dem som vikarer til over 80 kommuner over hele landet. I fjor mottok selskapet 150 millioner kroner for å selge vikartjenester, ifølge nrk.no.

Flere avsluttede kontrakter – Ingen begrunnelse – Oslo kommune har sagt opp avtalen slik de har rett til, og vi aksepterer oppsigelsen, sier administrerende direktør i Orange Helse, Nils Paulsen. – Hva er din kommentar til funnene? – Oslo kommune har ikke gitt noen begrunnelse til oss. Vi vet om ett tilfelle der en ansatt, i arbeid for både Oslo kommune og Ahus, kom i strid med arbeidstidsbestemmelsene. Ellers kan vi vise til hva Oslo kommunes revisjonsfirma sier om oss etter sin kontroll i februar i år: «Samlet sett synes det som Orange Group Baltic og Orange Helse AS i all hovedsak tilfredsstiller kravene til lønns- og arbeidsvilkår.»

Gjøvik, Toten og Land-regionen har hatt en rammeavtale med Orange Helse, men mener selskapet har brutt kontrakten, blant annet ved at sykepleiernes ikke har gode nok språkkunnskaper. Odda kommune sluttet å bruke Orange Helse etter opplysninger om feilmedisinering på grunn av dårlig norsk, feilkompetanse og arbeidskontrakter som ikke kunne dokumenteres. Rådmannen i Moss varsler at kommunen vil gå gjennom sin avtale med selskapet, og i Bergen skal det i skrivende stund behandles et forslag som vil innebære å avslutte kontrakten med Orange Helse i hjemmetjenesten.

– Høyre og Frp sier at det useriøse arbeidslivet må bekjempes, men de vil ikke ta i bruk nødvendige virkemidler, hevder SVs Kirsti Bergstø. De rødgrønne partiene har sluttet seg til et forslag om «tiltak for et anstendig arbeidsliv og mot sosial dumping». Stortingsflertallet ville imidlertid at «forslagene vedlegges protokollen». På parlamentarisk vis er det en høflig måte å avvise dem på.

Foto: SV

Foto: Vegard Velle

SIES OPP: Orange Helse mister nå sin andre kontrakt på kort tid.

Vil ha tiltak mot sosial dumping

Bruk skjulte skattepenger på velferd – La oss stå sammen i et faglig fellesskap og kreve at skattepengene som ble avslørt i Panama papers kommer hjem til Danmark. Da får vi råd til mer velferd, sa den danske LO-lederen Lizette Risgaard 1. mai.

Liten tro på privat eldreomsorg 37 prosent mener kommunene er best egnet til å drive sykehjem, viser et helsepolitisk barometer i regi av TNS Gallup. Bare seks prosent mener kommersielle, private aktører er best skikket, mens 16 prosent foretrekker ideelle organisasjoner. Fire av ti har ingen oppfatning eller mener det ikke spiller noen rolle.

350.936

lemmer var med . mai. undet 4 i Fagforb enn på 777 flere Det er 6 r. tid i fjo samme

Tekst: KNUT A. NYGAARD

Fagbladet 5/2016 < 7

fag165fels7.indd 7

12.05.16 09.18

ANBEFALER: Både NHO Transport og Fagforbundet anbefaler sine medlemmer å stemme ja til resultatet i bussoppgjøret.

Bussjåførene nærmere industrilønn Etter ni timers mekling på overtid ble partene i bussoppgjøret enige om et resultat som Fagforbundets forhandlingsleder Stein Guldbrandsen anbefaler.

Resultatet innebærer at sjåførene får et tillegg på 4 kroner i timen fra 1. april og ytterligere et tillegg på 2 kroner fra 1. juli. Det siste er en kompensasjon for endringer i frikortordningen. Dermed kommer sjåførene opp på 97 prosent av en gjennomsnitts industriarbeiderlønn, dvs. omtrent 429.000 kroner. I 2015 var gjennomsnittslønna i industrien 442.000 kroner. – 97 prosent er hårfint innenfor det nivået vi måtte opp på for ikke å ta en konflikt, sier Stein Guldbrandsen. Det er også avtalt ytterligere et tillegg på 3 kroner i timen fra 1. april neste år. Helgetillegget blir hevet til 40 prosent fra

Kommunalkonferansen 2016 Mangfold, integrering og inkludering, kommunereform, rekommunalisering, løsarbeidersamfunnet og fellesskolen er temaer på årets kommunalkonferanse 12. og 13. september for tillitsvalgte, medlemmer og ansatte i forbundene i LO Kommune. Program og påmeldingsinformasjon kommer i juni.

lørdag fra 06 til 15, og 40 prosent ut skiftdøgnet på søndag. I tillegg har arbeidergiverne gått med på å ta inn en formulering i avtalen om å ta hensyn til personlige behov i planlegging av skift, for eksempel at sjåførene har tid til å gå på toalettet i løpet av arbeidsdagen. Guldbrandsen mener dette kan bli et nyttig verktøy for tillitsvalgte lokalt. Han er derimot ikke fornøyd med at det ikke var mulig å opprettholde nivået på uførepensjonen: – Men når så mye annet kom på plass i løpet av natta, mener jeg likevel at vi klarte å oppnå et anstendig resultat, sier han. Administrerende direktør Jon H. Stordrange i NHO Transport er godt fornøyd med meklingen: – Mest av alt er jeg glad for at vi unngikk en konflikt. Samtidig klarte vi å holde oss innenfor rammen for frontfagene i industrien på 2,4 prosent, sier Stordrange. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Flere får demenshjelp Stadig flere personer med demens får tilbud om aktiviteter på dagtid. Ifølge en rapport fra Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse er antallet nesten tredoblet siden 2007. Mer enn 70 prosent av landets kommuner tilbyr nå slike aktiviteter.

Fra FO til Fagforbundet Tone Faugli har sagt ja til å lede forhandlingsenheten i Fagforbundet når Unni Rasmussen går av med pensjon neste år. Faugli har derfor trukket seg som nestleder i FO med øyeblikkelig virkning, og har startet som rådgiver i forhandlingsenheten.

Foto: Eirik Dahl Viggen

Foto: Roy Ervin Solstad

AKTUELT

Slakter regjeringens lærlingsatsing Utdanningsråden i Nordland mener regjeringens politikk vil bety færre læreplasser i Nord-Norge. I dag er kravet fra regjeringen at statlige virksomheter med mer enn 100 ansatte skal ha én lærling. Det betyr et krav om 12–15 lærlinger totalt i Nord-Norge, hevder fylkesråden. Regjeringen avviser kritikken, og sier det er et minimumskrav til de statlige bedriftene, ifølge NRK.

SITATER FRA SITATER FRANETT NETT

«Hvorfor vil Olav Thon bygge flere hoteller hvis han ikke tjener penger?» Dolores Olaussen, hovedtillitsvalgt ved Scandic Helsfyr i Oslo.

«Skal 50 nye arbeidstakere miste jobben daglig før høyrepartiene kastes ut av regjeringskontorene? For ut, det skal de, kamerater.» LO-leder Gerd Kristiansen 1. mai

8 < Fagbladet 5/2016

fag165fels8.indd 8

12.05.16 09.19

Foto: Martin Guttormsen Slørdal

IKKE SAMARBEID: – Vi må lage samordningsregler for dem som er 62 år. Ikke for de yngre, sier arbeidsminister Anniken Hauglie.

Sparer på lønnsoppgjøret Kommunene sparer over 800 millioner kroner på årets lønnsoppgjør, ifølge Kommunal Rapport. I nasjonalbudsjettet var det lagt inn en forventet årslønnsvekst på 2,7 prosent, mens resultatet har en beregnet ramme på 2,4 prosent.

Rekordhøy arbeidsløshet

Arbeidsministeren får refs Arbeiderpartiet og SV reagerer kraftig på signalene fra arbeidsministeren om å gå rett til Stortinget med nye pensjonsregler for de eldste arbeidstakerne i offentlig sektor. – Dersom regjeringen har tenkt å skape konflikt i pensjonsspørsmål og droppe den norske samarbeidsmodellen, får den ikke støtte fra oss til det, sier Arbeiderpartiets Dag Terje Andersen til NTB.

Rett til Stortinget

Foto: Norsk Folkehjelp

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) har kategorisk avvist kravet om å bringe pensjonsspørsmålet inn i tariffoppgjøret. I stedet har hun gått rett til Stortinget med et forslag til samordning mellom tjenestepensjon og den nye folketrygden for alle over 62 år. Det fins allerede regler for å samordne tjeneste-

pensjon med den gamle folketrygden, men ikke den nye, og om fem år vil de første kullene som omfattes av den nye ordningen, nå pensjonsalder.

Forhandlingsbrudd Det ble ikke enighet i forhandlingene mellom partene i statsoppgjøret, der pensjon var tema, men arbeidstakerorganisasjonene har varslet at de vil bringe pensjon inn i meklingen. Den var ikke avsluttet da Fagbladet gikk i trykken. – Kravet fra arbeidstakerne er i tråd med pensjonsforliket fra 2005. Det er oppsiktsvekkende at regjeringen velger å la forhandlingene bryte sammen på dette grunnlaget, sier Kirsti Bergstø fra SV. LOs nestleder Tor Arne Solbakken reagerer også på behandlingen. – Vi pleier å ha dialog på forhånd. Det vil jeg sterkt oppfordre statsråden til å holde fast ved, sier han.

Støtte til Ecuador

Tekst: frifagbevegelse.no

Fagforbundet støtter Norsk Folkehjelps arbeid etter jordskjelvet i Ecuador med 100.000 kroner. Pengene som blir samlet inn vil gå til en beredskapsgruppe som er spesialtrent for søk og redning i byer der bygninger har rast sammen, for eksempel på grunn av jordskjelv. Vil du hjelpe? Send SMS JORDSKJELV til 2160 og gi 200 kroner.

Arbeidsledighetstall fra Statistisk sentralbyrå viser at 135.000 nå er uten jobb. Det er like mange som under bankkrisa i 1993, det høyeste som er målt i etterkrigstida.

Judith Selnes er død Tidligere leder i Hjelpepleierforbundet, Judith Ingeborg Selnes, sovnet fredfullt inn 3. mai, knapt 86 år gammel. Bodø-kvinnen var en beskjeden og tilbaketrukket ledertype, men forbundet oppnådde en rekke faglige rettigheter og forbedringer de åtte årene hun satt som leder (1977–1985). I 1978 fikk hjelpepleiertittelen rettslig beskyttelse, og samme år fikk forbundet sin første tariffavtale i eget navn. Fagforbundet lyser fred over Judith Ingeborg Selnes’ minne. Fagbladet 5/2016 < 9

fag165fels9.indd 9

12.05.16 09.20

Tema:

Smertemestring

SVĂ&#x2DC;MMER VEKK

SMERTENE

fag165fels10-15.indd 10

12.05.16 09.20

Elisabeth Nilsen lå i senga og grein av smerter. Legen skrev ut piller og ba henne ta tida til hjelp. Nå trener hun hver dag, og smertene er til å leve med. Smerter er vårt største helseproblem og kan ødelegge både familieliv, livsglede og økonomi.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

fag165fels10-15.indd 11

12.05.16 09.20

Tema: Smertemestring

«Jeg trener hver dag, har kuttet ut alle piller og er mye bedre.» Anett Vines, helsefagarbeider

å forsommeren i fjor fikk Elisabeth Nilsen en strekk i nakken. Smertene var voldsomme. Angstanfall, mente legen, ga barnehageassistent Elisabeth en sprøyte i baken og sendte henne hjem. En uke senere ble hun hentet av ambulanse. Smertene var ikke til å holde ut. Etter en undersøkelse ble hun sendt hjem enda en gang, nå med et brett sterke smertestillende, og beskjed om å ta tida til hjelp. – Jeg hadde så vondt at jeg grein. Jeg klarte ikke å gjøre noe som helst, og var sengeliggende i min egen stue. Legen hadde ingen svar, ga meg bare 20 smertestillende og beskjed om å ta det med ro. Fra å være helt oppegående, var jeg nå avhengig av hjelp fra andre. Jeg var vant til å bli likt og stolt på. Nå ble jeg møtt av mistenksomhet. Det var nedtur på nedtur, og jeg var langt nede etter hvert. Nå møter vi Elisabeth i bassenget på Hernes institutt. Sola flommer inn over det asurblå bassenget, og hun er i gang med en av sine daglige treningsøkter. Termometeret på veggen viser 33 varmegrader, og Elisabeth smiler bredt. Så legger hun seg framover og forsvinner under vannflata. Smilet er like stort når hun dukker opp igjen noen sekunder senere. Vendepunktet Vendepunktet kom på et møte hos Nav. De mente at Elisabeth måtte tilbake til barnehagejobben. Da satte legen foten ned. Å gå tilbake på jobb var uaktuelt. I stedet ble det søkt om et spesialisert arbeidsrettet rehabiliteringsopphold. Når vi møter Elisabeth, har hun vært fire uker på Hernes institutt, landets eneste rehabiliteringsinstitusjon som har arbeidstrening på stedet. – Her blir jeg møtt av mennesker som ser meg, som ser hele mennesket og ikke bare sykdommen. De fleste pasientene har langvarige sykehistorier: Lange og gjentatte sykefravær, store mengder smertestillende, sorg over tapte funksjoner og en evig runddans i hjelpeapparatet. Mange har begynt å se på uførepensjon som eneste «løsning». Svært ofte blir utfallet av oppholdet på Hernes institutt stikk motsatt, forteller direktør Maths Johansson.

HVA ER SMERTE En subjektiv opplevelse av noe som er ubehagelig. Har som regel både en fysisk og psykisk komponent. Opplevelsen av smerte varierer sterkt fra person til person og påvirkes blant annet av livssituasjon og mental tilstand.

DYRE SMERTER Smerter er den vanligste årsaken til at pasienter oppsøker helsevesenet.

Muskel- og skjelettlidelser er hyppigste medisinske årsak til sykefravær og uføreytelser.

Kroniske smerter medfører dårligere livskvalitet og kan være invalidiserende.

Kilder: Den norske legeforening; Retningslinjer for smertebehandling.

12 < Fagbladet 5/2016

fag165fels10-15.indd 12

12.05.16 09.20

Therese Otterlei, fysioterapeut på Hernes institutt

3 TIPS

80 prosent av befolkningen opplever smerter i muskel- og skjelettsystemet i løpet av livet. Det er normalt og går oftest over. Slik kan smertene bli lettere å leve med: 1 Tenk hensiktsmessig, smertene er ikke farlige. 2 Aktivitet er god medisin – bruk kroppen variert gjennom dagen. 3 Fokuser på det du mestrer og trives med.

ARBEIDSRETTET REHABILITERING

SLYNGE MOT RYGGSMERTER: En prolaps i ryggen slo knockout på Anett Vines for to år siden. Etter ti uker på arbeidsrettet rehabilitering ser helsefagarbeideren igjen lyst på framtida: – Jeg trener jeg hver dag, har kuttet ut alle piller og er mye bedre.

fag165fels10-15.indd 13

• Et tilbud for personer som har fått nedsatt arbeidsevne slik at de ikke klarer å være i arbeid. • Består av både helse- og arbeidsrettede tiltak i én og samme rehabiliteringsprosess. • Tilbys både gjennom spesialisthelsetjenesten og Nav. • Kan foregå på arbeidsplassen og i institusjoner.

Les mer på www.helse-sorost.no, eller www.nav.no

12.05.16 09.20

Tema: Smertemestring

– Ikke alt kan ordnes med fysisk aktivitet – men mye kan det. Måten jeg tenker på, om meg selv og livet mitt, er avgjørende for å komme videre. Dyveke Svevad, hjelpepleier

FOREBYGGER: Helsefagarbeider Dyveke Svevad (i midten) gjør pausegymnastikk sammen med kollegene Maria Andersen (til venstre) og Marthe Elise Rennemo på Moen sykehjem i Elverum.

– De aller fleste som har vært her – 75–80 prosent – kommer tilbake i jobb eller i et kvalifiseringsløp til egnet arbeid. Ingen kvikk-fix Langvarige smerter handler sjelden bare om fysiologi. Svært ofte har pasientene også med seg andre tunge ting i ryggsekken. Usikkerhet rundt jobb, økonomi eller tungt omsorgsansvar kan være belastninger som gjør det vanskelig å være i arbeid. – Mange kommer med en forventning om at plagene de sliter med skal fikses, at de skal bli bra. Men de fleste vondter kan ikke fikses, situasjonen er ofte mer sammensatt, sier fysioterapeut Therese Otterlei: – Fire av fem har uspesifikke smertetilstander, det vil si at det ikke er noe å reparere, og da må de lære seg å håndtere tilstanden best mulig. Derfor har vi en kognitiv tilnærming i all behandling, sier fysioterapeuten. Snur tankemønstre Kognitiv tilnærming innebærer at det jobbes aktivt med å endre pasientenes tenkemåte. Målet er at de skal bli bevisst på sine tankemønstre, og jobbe for å endre dem til å bli mer hensiktsmessige. – I stedet for å fokusere på en vond skulder eller rygg,

jobber vi for at pasientene skal lære seg å fungere til tross for plagene – hvordan de kan akseptere og leve med livet sitt slik som det er, sier arbeidsinstruktør Hanne Enger. Hun er selv hjelpepleier og jobber spesielt med pasienter som kommer fra jobber i pleie, omsorg og renhold. På Hernes jobber pasientene blant annet i «verksteder» som er innredet som sykehjem og ambulansestasjoner. – Her kan pasientene prøve ut og bruke hjelpemidler, og jo mer de øver her, jo bedre blir de til å gjøre disse tingene når de kommer tilbake på jobb. På jobb igjen At arbeidsrettet rehabilitering glir håp om å komme tilbake til arbeidslivet, får vi bekreftet på Moen sykehjem i Elverum sentrum, en drøy mil unna. Her har Dyveke Svevad dratt med seg et par kollegaer til pausegymnastikk i korridoren. – Ah, kjenn så godt det er, smiler Dyveke mens hun svinger armene fra side til side. Etter 12 uker på Hernes i vinter, er hjelpepleieren nå tilbake i 50 prosent stilling – og hun gir seg ikke med det. – Jeg er utålmodig, og skal opp i 75 prosent før sommerferien, men jeg må sørge for å bygge meg gradvis opp, sier Dyveke som føler at hun har fått både jobben og livet tilbake etter oppholdet på Hernes.

14 < Fagbladet 5/2016

fag165fels10-15.indd 14

12.05.16 09.20

– Jeg kom hjem fra jobb og sloknet på sofaen. Jeg klarte så vidt jobben min, og til slutt ikke det engang. Nå trener jeg hver dag, går, sykler og er i treningsstudio. Jeg er mykere og lettere – ikke minst til sinns. Det er kombinasjonen fysisk aktivitet og kognitiv terapi som har gjort susen, mener Dyveke: – Ikke alt kan ordnes med fysisk aktivitet – men mye kan det. Måten jeg tenker på, om meg selv og livet mitt, er avgjørende for å komme videre, sier hun. «Hadde jeg hatt full stilling kunne jeg vært friskmeldt nå. Jeg blir helt ødelagt av å tenke på at jeg ikke har fast jobb,» sa en pasient nylig til fysioterapeut Therese Otterlei. Kollega Hanne Enger har også erfart at usikkerhet knyttet til lave stillingsandeler bidrar til å gjøre mange deltidsarbeidende syke. – Mange sliter økonomisk; de vet ikke om de klarer å tjene nok hver måned. Det er ikke jobben i seg selv, men usikkerheten og jakten på å få flere vakter som er mest slitsomt. Trener med smerter I svømmehallen på Hernes gjaller tunge rytmer over bassenget. Elisabeth Nilsen bruker mesteparten av dagen på fysisk trening, gjerne i flere økter. Her har hun selskap av

blant andre helsefagarbeider Grethe Amundsen, som er på Hernes for andre gang. Fra å ha vært 100 prosent ufør, er Grethe nå i 50 prosent stilling. – Jeg har fibromyalgi, og må lære meg å leve med de smertene jeg har. Gjøre det beste ut av situasjonen. Noe av det jeg har lært her, er å jobbe når jeg har en dårlig dag, og hvile på gode dager. Vi som har kroniske smerter gjør ofte det motsatte – jobber på de gode dagene så vi går rett ned når vi endelig har mulighet til å hvile.

HJELPEPLEIER MED FAGKUNNSKAP: – Du kan ikke endre andre, men du kan endre deg selv, sier Hanna Enger, arbeidsinstruktør og hjelpepleier. Her instruerer hun Elisabeth Nilsen og Grethe Amundsen i bassenget på Hernes institutt.

Har lagt pillene i skuffen I mangel av noe bedre, blir smertepasienter ofte satt på høye doser av smertestillende midler. Når de kommer til Hernes, blir de oppfordret til å la tablettene bli liggende i skuffen, eller i alle fall å trappe kraftig ned. Grethe har allerede kuttet ut alle piller, og Elisabeth er på god vei. – Nå tar jeg bare litt om kvelden for å være sikker på å få sove. Før jeg skrives ut fra Hernes, regner jeg med å ha sluttet med alle medisinene, sier Elisabeth. To uker med fysisk og mental trening har gitt henne ny innsikt: – Det gjelder ikke å være redd for smertene. Det er ikke farlig å ha vondt, det er bare ubehagelig. Fagbladet 5/2016 < 15

fag165fels10-15.indd 15

12.05.16 09.20

TARIFFOPPGJØRET 2016

Monica får 27.000 for kompetanse og ansiennitet – Jeg er veldig fornøyd med oppgjøret, sier barne- og ungdomsarbeider Monica Sørhøy Berg, som får uttelling for både kompetanse og ansiennitet. TEKST: KATHRINE GEARD

onica Sørhøy Berg jobber i Grillstadfjæra barnehage i Trondheim. Hun er blant dem som kommer veldig godt ut av årets lønnsoppgjør. – Det første jeg så var at det ble 7300 kroner til alle. Det var jo slett ikke ille. Jeg hadde ikke trodd det ville bli særlig mye i år. Jeg er også fornøyd med at det ikke ble streik, selv om vi er gode på det, sier hun. Maks uttelling Men hun kommer bedre ut enn som så med sin kompetanse og lange fartstid. Et av hovedkravene var nemlig uttelling for kompetanse og utjevning av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Dette fikk fagforbundene gjennomslag for via flere virkemidler: En ny stillingsgruppe for fagarbeidere med tilleggsutdanning, et stillingssystem der alle høyskole- og universitetsutdannede plasseres på samme nivå og innføring av et nytt lønnstrinn for 16 års ansiennitet for alle stillingsgrupper. Den nye stillingskoden Fagarbeider med fagskoleutdanning er myntet på fagarbeidere som i tillegg til fagbrev har spesialisering på eget fagfelt. Spesialiseringen må være av minst ett års varighet og være relevant for stillingen. Lønnsforskjellen mellom en fagarbeider med og uten tilleggsutdanning er ca. 20.000 kroner. Dette, pluss det sentrale tillegget på 7000 som allerede er avtalt for 2017, vil altså gi dem som bytter gruppe og er på minstelønn opp til 27.000 mer i lønn. – Det er veldig bra at det blir uttelling for kompetanse

og ansiennitet. Jeg har tilleggsutdanning i spesialpedagogikk for barne- og ungdomsarbeidere. For oss som jobber i barnehage er det viktig at også vår kompetanse blir verdsatt, det gjør noe med yrkesstoltheten vår, sier barne- og ungdomsarbeideren. Med sine 15 års ansiennitet berøres Sørhøy Berg også snart av det nye 16-årstrinnet. Det vil fases inn over to år gjennom de sentrale tilleggene. Harmonisering Høyskoleutdannede i KS-avtalen omfatter 46.000 årsverk, høyskoleutdannede med ytterligere spesialutdanning ca. 10.000 årsverk. I høyskolegruppene har det vært misnøye med Fagforbundets lavlønnsprofil. Men i år kommer de veldig godt ut. Nestleder i Fagforbundet Seksjon kontor og administrasjon, Trond Finstad, er ansatt som regnskapskontrollør ved Moss kemnerkontor, og er for tida deltidsstudent ved Høgskolen i Hedmark på studiet offentlig styring, ledelse og økonomi på Rena. Han er svært fornøyd med at årets lønnsoppgjør gir god uttelling for kompetanse, utdanning og ansiennitet. – Det er bra at oppgjøret ser ut til å bli godt for våre medlemmer med høyskoleutdanning ved at partene ble enig om å harmonisere lønnsnivået mellom de ulike høyskolegruppene. Alle med treårig høyskoleutdanning skal plasseres nå samme nivå i stillingssystemet, sier Trond Finstad. – Nå viser Fagforbundet virkelig at også høyskolegruppene er viktig for oss, legger han til.

FORNØYD: Med tilleggsutdanning og lang ansiennitet kommer barne- og ungdomsarbeider Monica Sørhøy Berg godt ut av KS-oppgjøret.

16 < Fagbladet 5/2016

fag165fels16-18.indd 16

12.05.16 09.24

Foto: Fagforbundet Trondheim

Mer enn forventet Elisabeth Cranner jobber som økonomisk rådgiver ved Nav i Moss. En stilling som krever høyskoleutdanning. Dessuten har hun mer enn 16 års ansiennitet. Dermed får hun 13.800 kroner i sentralt lønnstillegg fra 1. mai 2016 og ytterligere 16.300 kroner fra 1. august 2017. – Dette er mer enn jeg forventet, sier hun fornøyd.

Oppgjøret omfatter også en liten gruppe som har stillinger som krever utdanning på masternivå. De teller beskjedne 287 årsverk i KS-området. Til gjengjeld kan de se fram til svært solide tillegg både i år og i 2017. Flere ansiennitetstrinn får tillegg på over 40.000 i 2016, og neste år er lønnstillegget på 16-årstrinnet 51.700 kroner. Fagbladet 5/2016 < 17

fag165fels16-18.indd 17

12.05.16 09.24

TARIFFOPPGJØRET 2016

Foto: Per Flakstad

Oppgjør i havn uten mekling Både i tariffoppgjøret for kommunene og for Oslo kommune klarte partene for første gang på 20 år å bli enig om et hovedoppgjør uten hjelp av Riksmekleren. Tekst: KNUT A. NYGAARD, OLA TØMMERÅS, PER FLAKSTAD

Først ute var kommuneoppgjøret, der partene brukte natta for å bli enige om et anbefalt resultat nesten ett døgn før fristen ved midnatt 30. april. I Oslo forhandlet de et par timer på overtid natt til 1. mai før resultatet var klart. For Fagforbundets medlemmer i staten er det i skrivende stund ikke noe resultat. Akademikerne takket ja til en avtale, mens LO, Unio og YS brøt. Dermed går oppgjøret til mekling. Streikefaren vurderes som høy, siden partene sto langt fra hverandre ved bruddet. 7300 kroner til kommuneansatte I kommunene ble det avtalt et generelt tillegg for de fleste på 7300 kroner eller mer. Det er også avtalt å føre videre en minstelønnsgaranti etter 16 år for dem uten formell kompetanse. – Et av våre hovedkrav var uttelling for kompetanse og tiltak for å redusere lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Dette kravet fikk vi uttelling for blant annet gjennom at det ble opprettet en ny stillingsgruppe for fagarbeidere med tilleggsutdanning, sier Mette Nord. – Takket være det nye 16-årstrinnet sikrer vi de aller fleste medlemmene i LO Kommune uttelling for kompetanse og ansiennitet på linje med andre grupper i kommunene, for eksempel undervisningspersonell, sier Nord.

HEKTISKE TARIFFMÅNEDER

Gjennom noen hektiske måneder gjennomfører Fagforbundet 30 sentrale tariffoppgjør på mange områder; for statsansatte, ansatte i Operaen, dyrepleiere, kommunesektoren og i bussbransjen. I skrivende stund er bare frisørene, KS-oppgjøret, Oslo kommune og bussbransjen ferdig. I tillegg til de 30 sentrale oppgjørene kommer alle oppgjørene i B-delen i Spekter. Fagforbundet

Godt resultat for ansatte med høyskole Partene er dessuten enig om å harmonisere lønnsnivået mellom de ulike høyskolegruppene. Det betyr at alle med en treårig høyskoleutdanning plasseres på samme nivå i stillingssystemet. Dette fører til at mange av Fagforbundets medlemmer med høyskoleutdanning får et veldig bra lønnsoppgjør, ifølge forhandlingsleder Nord.

NOE FOR ALLE: – Det justerte lønnssystemet ivaretar både de med høyere utdanning, de med fagutdanning og de med stor realkompetanse, sier Mette Nord.

To prosent tillegg i Oslo Det anbefalte forslaget i Oslo kommune gir Fagforbundets medlemmer et lønnstillegg på to prosent, eller minimum 8500 kroner. I praksis er forhandlingsresultatet at alle med lønnstrinn 31 eller lavere får 8500 kroner, mens de med høyere lønnstrinn får to prosent tillegg. Dessuten er det satt av 0,35 prosent av lønnsmassen til sentrale justeringer senere i år. – De skal våre medlemmer ha sin rettmessige del av, sier nestleder i Fagforbundet Oslo, Roger Dehlin. Flere ubekvemstillegget er økt. De som i henhold til vaktplan har ordinær helgevakt på lørdag og/eller søndag 19 helger eller flere i året, får et tillegg på fem kroner, slik at ulempetillegget blir 80 kroner i timen fra lørdag klokka 00.00 til søndag klokka 24.00.

er part i om lag 70 tariffavtaler. Det betyr at selv når KS, staten og Spekter kommer i havn, så fortsetter mange forhandlinger. På fagforbundet.no/kalender/ kan du følge med på tariffkalenderen for å se hvilke oppgjør som venter på tur. Det er ikke alle tariffoppgjørene som har fått fastsatt dato. Fagforbundet har utviklet og testet elektronisk

uravstemning siden 2014. Fra 2016 brukes den elektroniske løsningen i alle tariffområder. Uravstemningen vil foregå ved at medlemmene får en SMS. Der kan de stemme ja eller nei til oppgjøret, eller klikke på en lenke som fører til en nettside med mer informasjon, og stemme via nettsiden. I tillegg til SMS, skal det fortsatt være mulig å stemme skriftlig.

18 < Fagbladet 5/2016

fag165fels16-18.indd 18

12.05.16 09.24

SPAR 38%

MIKS SOM DU VIL AV VÅRE POPULÆRE SKOMODELLER TIL ARBEID OG FRITID

Mange penger å spare på våre allerede lave priser – uten å gå på kompromiss med kvaliteten eller komforten!

...gjør dagen din behagelig

Modell 25130 - Amsterdam

Modell 25240 - Genova

Damesandal med mulighet for regulering. Farge: Sort - Hvit Størrelse: 36 - 40 Ordinærpris 399,-

Modelll 25290 - Parma

Dame sportssko med myke såler. Farge: Sort - Hvit Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 399,-

Damesandal med borrelås. Farge: Hvit - Sort Rød - Blå Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 399,-

2 PAR KUN

Modell 25180 - Monaco

500,-

Modell 25250 - Rimini

Dame-/herresandal med borrelås. Farge: Sort - Hvit Størrelse: 36 - 46 Ordinærpris 399,-

Ballerinasko med myke såler. Farge: Hvit Størrelse 36 - 42 Ordinærpris 399,-

Se flere VILLE tilbud på praxis.no

Du kan fritt velge mellom alle modellerne og får selvfølgelig rabatt på alt - ved bestilling av minimum 2 par Tilbudet gjelder til 08.07.16 og du har full bytte- og returrett i 30 dager.

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no

Priseks. bredde 210 cm Priseks. bredde 300 cm Priseks. bredde 410 cm

BUTIKK

S30 Optimal 4.336,6.016,8.046,-

S20 Excellent 5.666,7.976,10.496,-

Modell 25280 - Firenze Moteriktig damesandal med spenne. Farge: Sort - Hvit Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 399,-

Praxis Arbeids- og Fritidsklær AS Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand

S30 Isolent 7.976,9.516,12.316,-

www.grontfokus.no Fagbladet 5/2016 < 19

fag165fels19.indd 19

12.05.16 09.23

Portrettet

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: GORDON WELTERS

Linda Steinhoff fortrengte voldtekten så lenge at hun glemte å gå og havnet i rullestol. Nå har hun stukket av med flere priser for filmen Voldtatt.

Alles gut Linda Steinhoff Alder: 37 år. Sivilstatus: Gift med Florian. Jobb: Filmskaper og gründer av firmaet Lights Promotion. Bor: I Berlin, men kommer fra Frekhaug utenfor Bergen. Aktuell: Var nominert til Gullruten for dokumentarfilmen Voldtatt.

Hun vil ikke bli definert som et voldtektsoffer. I fjor høst blottla Linda Steinhoff livet sitt i beste sendetid på NRK. Den store hemmeligheten, skammen, avmakten, nedturene. Alle skulle få vite om det. Nå sitter hun på en barkrakk ved et langbord på kafeen med det lite oppløftende navnet Suicide Sue, bare noen minutters gange fra leiligheten hun leier i den hippe bydelen Prenzlauer Berg i Berlin. Beina dingler i lufta. Hun klør seg på kinnet og smiler. Ordene fosser ut med skarrende r-er. Linda var 18 år og hadde flytta fra hjemstedet Frekhaug da hun ble voldtatt. Det er brent inn på netthinnen. Hun glemmer ikke de absurde tankene hun fikk der hun lå, som hvor flaut det ville vært hvis noen fant henne død med den teite trusa. Hun skammet seg. Linda fortalte lærerne på skolen hva som hadde skjedd. De ba henne bestille en legetime. Hun ble frarådet å anmelde. En dag for litt over fire år siden knakk hun sammen. Linda ble lagt inn på sykehus. Etter mange prøver kom legene fram til at hun hadde dissosiativ gangforstyrrelse; hun hadde fortrengt voldtekten så lenge at hun hadde glemt å gå. Linda havnet i rullestol. – Jeg fant vel ut at fortrengning ikke var riktig medisin, og forsto at jeg heller måtte konfrontere problemet. På det tidspunktet var hun så vidt i gang med sitt nye filmprosjekt – en dokumentarfilm om voldtekt. Linda ville lage en objektiv og faktabasert film. Et intervju med en dømt

voldtektsmann i fengsel endret alt. Han mente Linda burde anmelde voldtekten 15 år etter. – Jeg ville bruke min personlige erfaring for å vise hvordan systemet som er til for å hjelpe voldtatte opplevdes som det motsatte for meg som offer. Filmen Voldtatt ble en brutalt ærlig historie, en følelsesmessig berg- og dalbane. Linda tok med seg både publikumsprisen og prisen for årets dokumentarfilm fra Bergen Internasjonale Filmfestival. Hun ble kontaktet av kvinner og menn som hadde sett filmen på NRK. Folk opp i 80-årene fortalte om hemmeligheter de hadde båret på hele livet. – Publikumsprisen betydde utrolig mye. Den føltes som et symbol på at folk bryr seg. Men det viktigste med filmen var at jeg følte at jeg hadde klart å plassere ansvar og skyld på riktig sted. Linda Steinhoff smiler nesten hele tida. De store gulløreringene gynger i takt med hodet når hun ler. Selv når hun snakker om voldtekt, kan ansiktet plutselig åpne seg. Hun syns det er absurd hvordan voldtekt som samfunnsproblem blir håndtert i Norge. Da hun skulle fortelle om filmen for bransjefolk i Volda, fikk hun salen til å le. – Jeg har fått høre at jeg reagerte helt feil, og at jeg liksom ikke oppførte meg som et voldtektsoffer. At jeg smilte da jeg fortalte om det, førte til at noen ikke trodde meg.

20 < Fagbladet 5/2016

fag165fels20-22.indd 20

12.05.16 09.23

Fagbladet 5/2016 < 21

fag165fels20-22.indd 21

12.05.16 09.23

Portrettet ver Linda og Trine Marie Skauen Ligths Promotion, et firma som tilbyr markedsføring for utøvere foran og bak kamera i filmbransjen. De arrangerer også Nordic Lights under filmfestivalen i Berlin – et arrangement som viser fram nordiske skuespillertalenter for filmverdenen. Jobb og hobby går hånd i hånd. – Jeg har et hat–elsk-forhold til jobben min. Det er mye dugnadsarbeid. Men hadde jeg ikke hatt det som jobb, hadde jeg drevet med det uansett.

På videregående i Bergen syntes klassekameratene det var rart at bygdejenta fra Frekhaug smilte så mye. Men sånn er det på øya Linda kommer fra: Hvis du ikke har grunn til annet, så smiler du. – Det har jeg tatt med meg videre. Folk burde smile mer. Hvis de rundt henne ikke er glade, begynner tankene å kverne. «Har han det ikke bra?» Hun har antenner som er følsomme for stemninger. Et smil kan redde dagen. Familie og venner var aldri tvil om at Linda ville ende opp som kunstner. Den boblende kreativiteten og trangen til å formidle hadde hun i seg fra barnsben av. Ni år gammel skrev hun en teaterforestilling om mobbing og lot mobberne spille mobbeofre. Hun ønsket så inderlig at de skulle sette seg inn i andres situasjon. – Så skrev jeg en sang om mobbing, den går sånn her, sier Linda og begynner å synge. Og bryter ut i latter. – Jeg har aldri vært sjenert. Jeg tror jeg mangler et gen der. I fjerde klasse troppet Linda opp på skolesjefens kontor. Hun ba om å få fri i tre måneder for å flytte til Vest-Tyskland. Linda hadde vært på sommerferie hos besteforeldrene i Lippstadt hver eneste sommer, men ville vite hvordan det var å leve der. Linda flyttet til tanta og begynte på tysk skole. Det var et kultursjokk: Karakterpress, skole på lørdager, nye fag og streng, tysk disiplin. Året var 1989. Om kvelden den 9. november satt hun og søskenbarna klistret foran tv-en og så på jublende mennesker i gatene. Tyske flagg vaia i høstlufta. Det var fyrverkeri og jubel. I dagene som kom fikk hun mange nye klassekamerater fra DDR. Linda har alltid skilt seg ut. Mens de andre jentene i klassen på Frekhaug forgudet Backstreet Boys, reiste den samfunnsengasjerte eleven til Praha å se sitt store forbilde Václav Havel.

– Mennesker som vil noe bra har alltid fascinert meg. Det verste jeg vet er passivitet. Jeg blir provosert når folk ikke bruker energien sin på noe positivt, noe som kan føre til forandring. Som liten fikk hun hjelp av faren til å lage et sykehus for nabolagets kosebamser og leker som hadde gått i stykker. Senere holdt hun basarer til inntekt for Tsjernobyl-ofrene. Etter videregående kom Linda rett inn på skuespillerutdanning i London. Debutrollen i den tysk-japanske filmen The stratosphere girl tok henne til Berlinalen, filmfestivalen i Tysklands hovedstad. Men skuespillerkarrieren ble kortvarig. Minnene fra voldtekten plaget henne mer og mer. Hun følte at alle så det på henne når hun sto foran kamera. Når hun dro på audition for roller, endte hun ofte opp med å anbefale andre skuespillere til regissøren. – Jeg kom alltid på noen som passet bedre enn meg selv. Og jeg traff ofte, sier Linda og ler. Blikket for å finne skuespillere ga henne jobb i et tysk produksjonsselskap. I dag dri-

Hun forelsket seg i Berlin, byen som har huset mange store kunstnere, forfattere og artister. Nå har hun bodd her i ti år. – Berlin er en inkluderende by. Hvis du har lav inntekt, får du et Berlin-pass som gir deg billige billetter til opera og konserter. Det er utrolig at det ikke er en sånn ordning i norske byer. Av og til kjenner hun suget etter fjorder og fjell. Da setter hun seg på første fly til Vestlandet for å trekke inn norsk luft. – Jeg får klaustrofobi hvis det går for lenge mellom hver gang jeg er på Vestlandet. Men når jeg har vært der noen dager, blir jeg rastløs. Det er Berlin som har blitt hjemme. Hun syns det er lettere å være kreativ her. – Nordmenn er ofte skeptiske til endringer. I Tyskland opplever jeg at folk er mer entusiastiske og positive til nye ideer. For to år siden giftet Linda seg med sin Florian i sjømannskirken. Det var en sterk opplevelse. Han har holdt henne oppe. – Florian har betydd utrolig mye. Når jeg hadde mareritt og krøp under senga, kom han og la seg ved siden av meg. Hun løfter høyre hånd og viser fram gullringen på ringfingeren. Ordene Florian sier til Linda når hun har det tungt, er gravert inn: «Alles gut». Alt er bra.

22 < Fagbladet 5/2016

fag165fels20-22.indd 22

12.05.16 09.23

Ikke alt kan læres gjennom teori

Med fagskole innen helse og omsorg kan du gjøre jobben din bedre Fagskolestudiene hos AOF gjør det enkelt å kombinere jobb og utdanning. Fagskolestudiene går på deltid over ett til to år.

Kompetanse gjennom teori og praksis - les mer om fagskole på aof.no

Fagskole for deg som jobber med barn gir deg formell kompetanse Med fagskole innen helse- og omsorgsfag øker du din formelle kompetanse.

Kompetanse gjennom teori og praksis - les mer om fagskole på aof.no

Når du vil lære

Kompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr kurs, bestillingsoppdrag, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor. Fra vårt tilbud: • Autisme, pedagogiske tiltak som virker! • Arkivkurs - to dager • Debrief - en nødvendighet ved kritiske hendelser • Lederutdanning - helse og omsorg • Saksbehandling og forvaltningsrett - 2 dager • Varsling av kritikkverdige forhold i virksomheten • Kompetanseheving i barne- og ungdomsarbeid (KIBU) Dette er kun et lite utvalg

– se mer på fagakademiet.no

fagakademiet.no • E-post: post@fagakademiet.no • Tlf.: 417 84 200

Fagbladet 5/2016 < 23

fag165fels23.indd 23

12.05.16 09.23

BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning, LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret:

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø

Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Må jeg delta i medarbeiderundersøkelser? SPØRSMÅL: Så er vi i gang igjen, til uka legges en ny medarbeiderundersøkelse ut på nettet. Annet hvert år blir vi invitert til å krysse av på spørsmål og gradere opplevelser og følelser. Jeg er skeptisk, jeg syns ikke det kommer nok ut av undersøkelsen til at jeg vil bruke tid på dette. Oppfølgingene er mer en formalitet. Har jeg rett til å nekte? SVAR: På en eller annen måte

T.J.

må arbeidsgiveren kartlegge og følge opp utviklingen av arbeidsmiljøet, det framgår av arbeidsmiljøloven (aml) § 3-1. Ingen spesiell metode er hjemlet i lov eller forskrift. Men når virksomheten har valgt metode, er alle arbeidstakere forpliktet til å delta i det organiserte arbeidsmiljøarbeidet, jf. aml § 2-3. En spørreundersøkelse blant medarbeiderne, gjerne anonymt, kan være en god metode hvis den er gjenstand for en grundig behandling i arbeidsmiljøutvalget (AMU) og med tillitsvalgtapparatet. AMU skal f.eks. delta i utformingen og planleggingen av alle mulige arbeidsmiljøtiltak, jf. aml. §7-2.

En sånn undersøkelse er blant annet et middel for å utvikle organisasjonen, og vil ikke være underlagt arbeidsgivers styringsrett. Formålet med undersøkelsen må være klart, og at de har funnet fram til hva det er hensiktsmessig å undersøke. Dernest må spørsmålene og svaralternativene være basert på forskning, og de må måle det de er ment å måle. Før undersøkelsen gjennomføres, må det gjøres klart at svarene vil bli fulgt opp på en gjennomsiktig måte, at bestiller (som AMU) får tilgang til alle resultater og at funnene blir gjenstand for demokratiske prosesser i den enkelte enhet. Virksomheten må sammen finne fram til forbedringspunkter. Kartleggingen må også ta

utgangspunkt i virksomhetens egenart, kompleksitet og tradisjoner. Spørsmålene må være relevante for dem som skal svare på dem. Mange kostbare medarbeiderundersøkelser gir lite igjen for pengene; konsulentene får nok sitt, men virksomheten sitter kanskje igjen med langt flere uavklarte svar enn de startet med. I noen tilfeller er slike undersøkelser brukt kynisk i et maktspill mot både tillitsvalgte og ledere. Det er også gode argumenter for å gjennomføre en anonym spørreundersøkelse, og gjennomført på en forsvarlig måte, har flere virksomheter lært mye og endret handlingsmønstre. Det betinger at alle føler en trygghet og tillit til at undersøkelsen vil alle vel. Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Sykkelregister er lønnsomt

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

SPØRSMÅL: Har det noen innvirkning på min egenandel ved et eventuelt sykkeltyveri at sykkelen min er registrert i Falck sykkelregister? G. K. SVAR: Din LOfavør Kollektiv hjemforsikring dekker tyveri av låst sykkel når den står utenfor boligen eller i fellesområder som bod

eller garasje. Sykler med verdi over 10.000 kroner skal være låst med FG-godkjent sykkellås. Vanlig egenandel er 3000 kroner, men når sykkelen er registrert i et FG-godkjent sykkelregister som Falck, er egenandelen bare 1500 kroner. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

24 < Fagbladet 5/2016

fag165fels24-25.indd 24

12.05.16 09.23

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Taushetsplikt i konflikter på jobben SPØRSMÅL: På en arbeidsplass beskylder en ansatt (A) en annen ansatt (B) for løgnaktige påstander, og det oppstår en arbeidskonflikt mellom disse to. Den ansatte (A) som har gått til leder med sine klager, vil ikke at dette skal komme andre for øre, og leder forlanger at den fornærmede holder saken for seg selv. Kan leder pålegge munnkurv hos den fornærmede som har fått rettet beskyldninger mot seg? Dette virker helt urimelig fordi den fornærmede aldri får mulighet til å bevise sin uskyld, og beskyldningene blir hengende. Fortvilet kommuneansatt

SVAR: Konflikter mellom ansatte på en arbeidsplass kan utvikle seg til et arbeidsmiljøproblem. I første rekke for de involverte, men senere også for alle andre rundt som kan bli

indirekte involvert og som opplever en stemning preget av mistillit og uhygge. Derfor ligger det også et tydelig ansvar på arbeidsgiveren og den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten; se til at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig for alle ansatte, og lederen må også sikre at det gode arbeidsmiljøet blir gjenopprettet ved konflikter. Av arbeidsmiljøloven § 2-3 kan vi i tillegg lese at alle ansatte plikter å medvirke til et forsvarlig arbeidsmiljø og følge instruksjoner fra overordnet. Uten å kjenne historien og heller ikke ta stilling i skyldspørsmålet; ansatt A har opplevd en kritikkverdig situasjon og meldt om denne til sin leder. Det skal man ifølge aml. § 2-3 og § 2-4 (og kanskje interne retningslinjer). Ansatt B må få anledning til, i samtale med lederen, å framlegge sin versjon av situasjonen. Det

følger av arbeidsgiverens undersøkelsesplikt. Er det behov for ytterligere informasjon om hendelsen og de forhold som ligger til grunn for klagen, er det lederen som må innhente disse. Det er rimelig at ansatt B kan gi navn på kolleger som kan verifisere dennes synspunkter, men det kan bli ugreit for arbeidsmiljøet om både A og B går rundt og sikrer seg allierte for sin sak. Det er ofte et poeng at ikke flere enn de direkte involverte får informasjon og blir trukket tungt inn i saken. Konflikten eskalerer lettere når «alle» blir involvert. Av et slikt resonnement kan kravet om midlertidig taushet fra de involverte bli oppfattet som et saklig pålegg. Samtidig har jeg forståelse for at den som er beskyldt for noe, har anledning til å snakke med sin tillitsvalgt, verneombud eller annen «rådgiver»). Å være helt

alene i en sånn situasjon kan virkelig gå på sjøltilliten og helsa løs. Underveis i undersøkelsen og til det har framkommet om noen har brutt lov eller interne retningslinjer, skal begge beholde et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det kan bety at saken ikke trekker ut i langdrag, at ingen opplever stigmatisering, flytting til andre oppgaver eller andre former for gjengjeldelse. En rask forundersøkelse kan konkludere med at det foreligger misforståelser, ulike vurderinger av en opplevd sak eller at det faktisk forholder seg som klageren hevder. Tiltakene som lederen må iverksette for å gjenopprette det forsvarlige arbeidsmiljøet, avhenger sjølsagt av funnene. Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Gjelder forsikringen i garasje og uthus? SPØRSMÅL: Dekker LOfavør Kollektiv hjemforsikring alt i min garasje og uthus? H. P.

SVAR: Nei, forsikringen dekker ikke alt. Men innbo og løsøre i garasje og uthus er omfattet av hjemforsikringen. Det er viktig at disse bygningene er låst og sikret for å få full erstatning ved innbrudd og tyveri. Blant annet er løst tilbehør og løse deler til privat motorkjøretøy dekket med inntil 30.000 kroner. Dekk

og felger samt motorkjøretøyet er imidlertid unntatt. Har du for eksempel en bil til restaurering eller en avskiltet moped, så må disse forsikres særskilt. Bor du i en leilighet med felles garasje, er det viktig at gjenstander blir oppbevart i egen bod eller lignende hvor kun du har tilgang til og kan låse. Innbo og løsøre i boder på loft eller i kjeller er forsikret for inntil 75.000 kroner. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Fagbladet 5/2016 < 25

fag165fels24-25.indd 25

12.05.16 09.23

Bli med på årets Bluesfestival og få med deg artister som Walter Trout, The Waterboys, The Original Blues Brothers Band, Bigbang, Bo Kaspers Orkester, Knut Reiersrud, Solveig Slettahjell & In the Country, Steinar Albrigtsen & Monika Nordli, Vidar Busk, Amund Maarud, Daniel Eriksen & Magnus Berg, Rick Estrin & the Nightcats, mf.

Som medlem i et LO forbund får du 20% i rabatt.

“Somliga går med trasiga skor …” EN vakker historie om blues og fagforeningsarbeid Solidaritetskonserten i år er en hyllest til bluesdronningen Kristin Berglund. I år er det ingen ringere enn Åse Kleveland, Knut Reiersrud, Reidar Larsen, Rita Engedalen og Margit Bakken med Morten Omlid (Damer i Blues), Steinar Albrigtsen & Monika Nordli, i tillegg til Kristin Berglund Band som entrer scenene 7. august. Hvorfor fagbevegelsens sterke engasjement i Notodden Bluesfestival! ■

En folkefest av og for folket!

■

Notoddens historie har vært og er i stor grad fagbevegelsens og arbeiderklassens historie.

■

Blues fulgte med slavene og er fortellinger om livets vanskeligheter og drømmer.

■

Det er i fagbevegelsen som i bluesen – det er i møter mellom mennesker skaper den gode stemningen og opplevelsen.

■

Bluesfestivalen ble til etter at 1100 arbeidsplasser ble lagt ned og nå er Notodden like anerkjent for sin kulturindustri som for sin industrikultur.

■

Ideen bak er å gi alle en mulighet til å oppleve kulturopplevelser av høg kvalitet, derfor er alle LOs arrangementer på Notodden Blues Festival gratis!

■

«Vi setter samhold og solidaritet i høgsetet – derfor foretar vi innsamlinger til Norsk Folkehjelp hvert år».

Bestill via lofavør.no/ferie og opplevelser, eller via LOfavør-appen. Appen er gratis og du ﬁnner den i App Store og Google Play. Du kan også sende kodeord <APP> til 26250 så sender vi en nedlastningslink på SMS. 26 < Fagbladet deg 4/2015

fag165fels26.indd 26

12.05.16 09.22

«Ny teknologi kan gjøre at bestemor og bestefar kan bo hjemme så lenge de ønsker.» Side 42 Seksjonsleder Raymond Turøy

Foto: Erik M. Sundt

Helse og sosial Fellesskap rundt Danse-Lars Det røde båndet Danse-Lars samler alle deltakerne. Det gjør det også lettere for hver enkelt å følge med i gruppas bevegelser.

Side 30

Dårlig helsespråk rammer pasienter Helsepersonell kan ikke nok om hvordan å kommunisere med pasienter. Misforståelser og manglende forståelse kan være fatalt. Side 36

Fagarbeidere ønskes FOKUS: De elevene som velger yrkesfag, får en spennende og verdig utdanning, og det er et stort behov for fagarbeidere her til lands, skriver Arne O. Walbye, lærer ved Søndre Land ungdomsskole. Side 40

Elever møter brukere

Når elever på helse- og oppvekstfag møter mennesker med ekstra utfordringer og hjelpebehov, falmer diagnosene og forskjellene. Side 33 Fagbladet 5/2016 < 27

fag165hels27.indd 27

10.05.16 12.17

HELSE OG SOSIAL

– Vi trenger alle i sykehusene – Vi er opptatt av kvalitet. Vi er opptatt av at dere som utøver yrket, skal ha god utdanning. Det gjelder uansett om du velger videregående skole, fagskole eller høgskole, sa Iren Luther fra Seksjon helse og sosial da hun ønsket velkommen til nesten 200 barnepleiere, jordmødre og ambulansepersonell på Fagforbundets årlige konferanse. – Helsefagarbeideren og barnepleieren har sin naturlige plass på sykehus. Vi trenger ikke bare høgskoleutdannede, sa hun. Tekst: JAN TORE SKJELBEK

Foto: World Skills

NULL FRAFALL: – Her begynte 27 studenter sist høst. Fremdeles har vi 27 studenter. Og jeg er ganske sikker på at vi uteksaminerer 27 sterilforsyningsteknikere neste år, sier lærer Lars Tronstad (på pulten), ved siden av Maria Rios Vinas og Eduardo Paz.

YRKES-VM: Jenny Marlen S. Fossan ble verdensmester i helsefag i fjor.

Yrkes-NM i Bergen i oktober Årets yrkes-NM skal arrangeres i Bergen 17.–20. oktober, sammen med en utdanningsmesse og yrkeslabyrint. Rundt 350 ungdommer i 25 forskjellige yrkesfag skal konkurrere om medaljer og ære, og mange av gullvinnerne vil bli tatt ut på yrkeslandslaget som skal representere Norge under yrkes-VM i Abu Dhabi neste år. I tillegg til konkurranse, blir det også flere konferanser og seminarer for elever, lærere og foresatte. I yrkeslabyrinten kan ungdom og foreldre møte representanter PF for en rekke fag.

De første sterilforsyningsteknikerne Nytt fag, ny standard og ny yrkesgruppe er på vei inn i helseforetakene. I løpet av 2017 vil om lag 50 ansatte på sterilsentralene ha høyere formell kompetanse. Eduardo Paz var usikker på om han ville trives på skolebenken. – Jeg hadde passert 50 og hadde jobbet som ufaglært laborant i 20 år, sier han. Men etter nesten ett år på Fagskolens studie i sterilforsyning i helsetjenesten er all tvil borte. Her får han tett oppfølging av lærere og medstudenter. Lærelyst, trivsel og opplevelser av mestring har skjøvet til side alle bange anelser.

– Ikke ett sekund har jeg angret, slår Eduardo fast. Han arbeider nå fire dager i uka på sterilforsyningssentralen ved Ullevål sykehus, og tilbringer en dag i uka på Kuben videregående skole i Oslo hvor Fagskolen Oslo Akershus kjører sine utdanninger.

kommer fra avdelinger og sentraler med vidt forskjellig praksis. – Endelig har vi fått en utdanning som sikrer en felles standard for sterilforsyningsteknikere. Hittil har vi fått ulik intern opplæring av kollegaer med erfaring, sier Maria.

Endelig felles standard

Fins også på nett

De 27 studentene i sterilforsyning har alle helsefaglig bakgrunn, de fleste har arbeidet flere år på sykehus. Noen av dem, som Maria Rios Vinas, har fagbrev fra før. Hun er utdannet apotektekniker og har arbeidet seks år på sterilforsyningssentralen ved sykehuset i Tønsberg. – Vi har allerede en forståelse for hygiene, sier Maria Rios Vinas. Men hun legger til at studentene

Studiet går over to år og gir 60 fagskolepoeng. Utdanningen er godkjent av Nokut. Det er også utdanningstittelen. De fleste studentene får permisjon med lønn fra arbeidsgiver og stipend fra Fagforbundet. Et tilsvarende nettbasert utdanningstilbud utviklet ved Rogaland kursog kompetansesenter, er også godkjent av Nokut. Her går 22 studenter. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

28 < Fagbladet 5/2016

fag165hels28-29.indd 28

10.05.16 12.17

Stevner skolen for uriktig markedsføring 40 tidligere studenter ved Bjørknes høyskole krever erstatning. De mener privatskolen har gitt uriktige opplysninger om utdanning i ernæringsfysiologi. De tidligere studentene trodde de ble ernæringsfysiologer da de tok bachelorgraden. Men den yrkestittelen forsvant i 2009 og ble erstattet

av den beskyttete tittelen «klinisk ernæringsfysiolog», forbeholdt mastergrad-studenter. Ifølge Michaela Getz, leder i Norsk Ernæringsfaglig Forening, ville saksøkerne ikke ha begynt på bachelorutdanningen hvis de hadde visst at de ikke kunne bruke yrkestittelen ernæringsfysiolog når de var ferdige.

Nå har de tatt ut stevning mot skolen. Ifølge stevningen har studentene tapt mellom 250.000 og 400.000 kroner. Bjørknes høyskole mener søksmålet er grunnløst og avviser at den har et erstatningsansvar, men har tilbudt om lag 2500 kroner per saksøker. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

TALSPERSON: Michaela Getz.

Feiret med kake og sjampis Madserudhjemmet skal igjen drives av Oslo kommune etter 14 år på ulike private hender. – Nå skal jeg hjem og sette sjampanje til kjøling, strålte Sylvi Furnes, fysioterapeut ved Madserud sykehjem. Etter 14 års kommersiell drift skal sykehjemmet tilbake til kommunen, og pensjonen er sikret. Tillitsvalgt Elin Kristiansen forsikrer at alle medlemmene av Fagforbundet, syns dette er veldig bra. – Vi henger jo etter lønnsmessig, og de eldste arbeidstakerne taper masse pensjon ved privatisering, sier hun. Nå håper hun at de vil oppleve et lønnshopp fra september. Kontrakten med Norlandia går nemlig ut 3. september. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

JUBEL: Siri Follerås og Fredrik Olstad fra Fagforbundet serverer kake, blant annet til Elin Kristiansen, på Madserudhjemmet etter nyheten om kommunal overtakelse.

HELSEMENN: Felles for de 35 helserekruttene er interesse for å arbeide med mennesker. Foran: Rune Breiby og Hanne Mensner Lerstang.

Akershus har fått 35 helserekrutter Rune Breiby og 34 andre menn fra Akershus har begynt på en ny karriere. De er blitt helserekrutter, og snart er de helsefagarbeidere. Han har arbeidet hele livet, men aldri skaffet seg papirer på alt han kan. – Nå har jeg muligheten både til å lære faget og til å skaffe meg fagbrev, sier Rune Breiby. 51-åringen fra Oppegård vet at det er lettere å få

fast ansettelse dersom han tar fagbrev. Hittil har han arbeidet som assistent både på sykehjem og skolefritidsordningen. Hanne Mensner Lerstang, prosjektmedarbeider i KS, opplyser at alle helserekruttene skal arbeide på sykehjem i sin kommune fram til sommeren. – Sykehjem er den mest allsidige og krevende praksis vi kan gi dem. Dessuten er det i eldreomsorgen rekrutteringsbehovet er størst, sier hun. Hele 106 menn meldte sin interesse for å bli helserekrutt i Akershus. Neste høst tar de første 30 fagbrevet etter minimum ett års læretid.

Menn i helse, som startet som et prosjekt i Trondheim kommune i 2010, er nå etablert i åtte fylker. Hittil har 42 helserekrutter tatt fagbrevet, og flere hundre er underveis over hele landet. Halvparten av helserekruttene som har tatt fagbrev, har fått meget godt bestått til fagprøven, opplyser nasjonal koordinator Frode Rønsberg. – Selv om utdanningsløpet er komprimert, er det ingen lettvint vei til fagbrev. De gode resultatene viser at livserfaring kompenserer for lengre utdanning, mener han. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Fagbladet 5/2016 < 29

fag165hels28-29.indd 29

10.05.16 12.17

Danser fram minnene

Hver uke ror de utpå et av vannene i Østmarka og sykler til en kjent europeisk by. Alltid med Mette Nordberg og det røde båndet «Danse-Lars» som faste følgesvenner. Og hver eneste uke avslutter de sittedansen med «Bedre og bedre dag for dag».

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT

ittedansen kom til Vålerengen bo- og servicesenter med frivilligarbeider Mette Nordberg (75) for åtte år siden. Siden har hun hver uke ønsket mellom fem og åtte beboere på demensposten velkommen til enkle danser og gamle slagere. – Jeg har stor tro på sittedans, sier Mette. Uansett om de gamle kan sangene og synger med, eller bare beveger seg litt, mener hun at alle har utbytte av å være sammen, ha det hyggelig og prate litt. – Det hender rett som det er at de snakker litt seg imellom også, sier hun. Karoline Rosvoll Ormåsen, kultur- og frivilligleder ved Oslo-sykehjemmet, mener akkurat det forteller mye om stemningen blant deltakerne. – Vi opplever ikke så ofte at beboerne på en demensavdeling snakker med hverandre.

Følelse av å få det til – Sittedansen gir alle en følelse av å få til noe, selv om ingen av oss er verdensmestre, sier Mette Nordberg, som har vært frivillig siden hun gikk av med pensjon i 2003. Hun startet på Paulus sykehjem, men flyttet over til Vålerenga da Kirkens bymisjon tapte anbudsrunden til et av de kommersielle selskapene. – Jeg ringte og spurte om de ville ha meg et annet sted, og det ville de heldigvis, forteller hun beskjedent. Karoline Rosvoll Ormåsen er svært takknemlig for at Mette har kommet til Vålerenga.

– Erindring er et viktig element i alt vi gjør her. Mette er flink til å prate med beboerne, og når hun snakker om tema som beboerne kjenner godt til, husker de mye. Både gjennom praten og dansen opplever deltakerne gleden ved å minnes. Også de som etter hvert har fått et redusert språk, husker mange tekster når de hører en kjent melodi, sier hun. Trygge rammer Før Mette Nordberg lukker døra til aktivitetsrommet og setter seg ned, har hun tatt hver og én i hånda og ønsket velkommen. Hun har også en hyggelig replikk eller en kort samtale med hver av de frammøtte når hun går rundt og rekker fram en liten del av DanseLars, det delikate båndet som knytter gruppa sammen. – Så hyggelig at du kom i dag, sier hun og smiler til den ene. En annen får et beundrende blikk og et kompliment fordi hun alltid kler seg i så nydelige farger. En mann får et stryk på kinnet og ros for at han er så fin og glattbarbert. Mette får alle til å smile og stråle. Alle vet at det er viktig at akkurat han eller hun har kommet. Slik skaper danselederen en følelse av trygghet i hver enkelt deltaker og en hyggelig stemning i rommet. Egen dj – Men vi trenger også ro. Vi må sitte avskjermet slik at ikke noe eller noen distraherer oss, sier frivilligarbeideren. Hun vet godt at det en forbipasserende pleier eller andre hendelser fort kan distrahere.

UT PÅ FISKETUR: Rolf Tangen er godt trent og anbefaler alle å løfte armene litt høyere for å få fart på båten. – Vi andre blir bare amatører i forhold til spreke Rolf, syns Mette Nordberg.

30 < Fagbladet 5/2016

fag165hels30-32.indd 30

10.05.16 12.15

GJENNOM PRATEN OG DANSEN OPPLEVER DELTAKERNE GLEDEN VED Å MINNES. KAROLINE ROSVOLL ORMÅSEN

SITTEDANS I DEMENSOMSORGEN

Sittedansen ble innført fra Danmark til eldreomsorgen i Norge av danselærer Jette Fuglsang i 1995. Hun er overbevist om at musikk og dans kan være til stor nytte i erindringsarbeid. – Rytmen ser ut til å hjelpe på konsentrasjonen. Sang, viser og dans til å kalle på erindringen, sier hun. Jette Fuglsang fikk i 2009 Nasjonalforeningen for folkehelses demenspris for sin innsats. Fremdeles er hun aktiv som rådgiver for helsearbeidere som ønsker å bruke denne metoden i demensomsorgen. Hun svarer gjerne på e-poster til jette.fuglsang@yahoo.no

Fagbladet 5/2016 < 31

fag165hels30-32.indd 31

10.05.16 12.15

– Når alle holder i båndet, blir de som ikke vet hvilken vei de skal, dratt og skjøvet i riktig retning av sidemennene, forklarer Mette. Når gruppa skal ro eller sykle ut på «Livets landevei», er det desto viktigere at gruppa sitter i en rekkefølge som gjør at de som ikke er så sterke, sitter ved siden av noen som både er sterke og som klarer å oppfatte instruksjonene i tide. For her går det «Frem og tilbake, frem og tilbake, og begge armer opp, begge armer ned, og så til høyre side…» Og passer på stilen. Her sitter for eksempel aldri to menn ved siden av hverandre, får vi vite.

EKTE SILKE: Solveig Ajer har vært med på sittedansen i åtte år og kommer alltid pyntet. Berit Jorstad beundrer og kommenterer den nydelige blusen hennes.

En av de ansatte sitter utenfor gruppa og styrer musikken. – Når vi først har satt oss, blir vi sittende. Hvis jeg skulle reise meg opp for å skifte melodi, ville det skapt uro, mener Mette Nordberg. I dag blir åpningen av sittedansen litt forsinket. En av de faste deltakerne føler seg ikke i form og orker ikke å være med. En annen er lei seg og vil helst slippe. Mette tar turen bortover korridoren. – Jeg har så lyst at du blir med. Du kan bare sitte sammen med oss og ha det hyggelig en liten stund. Slik oppmuntrer og lokker hun når kropp eller sjel er i ulage. Mens hun får med seg dem som mangler, er det en som syns tida drar ut. Han reiser seg og er på vei ut igjen før Mette tar et godmodig tak i armen hans. Hun ler og sier han er en luring. Det høres som en hedersbetegnelse, og han blir villig med tilbake. Danser med stil Alle sitter med Danse-Lars i fanget, lytter til musikken og beveger seg fra side til side slik Mette viser.

Takknemlig avskjed Mens diskjockeyen finner fram neste melodi, innleder Mette til en kort samtale om dagsaktuelle temaer, vær og vind. – Tenk, nå får ikke de kongelige lov til å motta gaver lenger, forteller hun. – Å, det var synd. For de er jo ikke velstående, vet du, svarer en av deltakerne med medfølelse. – Men vi vanlige, vi kan fremdeles få gaver. Og lettelsen later til å vike for empatien med de kongelige før neste og siste dans. – Vi avslutter alltid med «Bedre og bedre dag for dag», forteller Mette. Og når musikken og dansen tar slutt, ser det ut som sangens optimistiske budskap har satt seg i kroppene. Mette takker hver især for at han eller hun kom i dag og har bidratt til en vellykket dansetime. Og alle takker henne – med eller uten ord. Et par stykker slår følge og utveksler noen replikker. En av kvinnene vil helst ikke slippe taket i Mettes hender. Hun får ikke takket nok. – Du er så likandes. Det er så hyggelig å være her, erklærer hun.

Danselyst viktigere enn bevegelighet Deltakerne i sittedans danner en ring. Alle holder i en rød stoffsnor, Danse-Lars, som en samlende støttespiller. Dermed kan de fleste delta, uavhengig av fysiske ferdigheter. Sittedans er en dans med rolige, glidende bevegelser fra side til side eller framover i takt med musikk og av og til med sang.

Lysten til å danse er viktigere enn evnen til å bevege armer og bein. Deltakelse i sittedans er sosialt. Kjente sanger og melodier kan framkalle gamle minner. Tilrettelagt sittedans er derfor egnet som aktivitet for personer med demens. – Den er også en nyttig arena for å

observere av dansernes evne til samarbeid, mestring samt verbal og non-verbal kommunikasjon. Karin Nevermo, avdelingsleder på Vålerenga, observerer av og til pasientene under sittedansen, blant annet for å se hvordan de fungerer sammen.

32 < Fagbladet 5/2016

fag165hels30-32.indd 32

10.05.16 12.15

STERKE FILMER: Mina Aasheim og Thea Jensen syns det er flott at elevene får høre beboernes egen stemme. – De blir tydelige mennesker når vi møter dem på denne måten, mener Mina.

Nært møte med brukerne

Mina Aasheim og Thea Jensen fikk en skoledag de sent vil glemme. Ansatte og brukere i tilrettelagte boliger fortalte sine historier til elever på helse- og sosialfag.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT

em mennesker med store utfordringer fra Hole fortalte om sine livserfaringene i form av filmer, musikk og fortellinger. Elevene på helse- og oppvekstfag i Hønefoss svarte med oppslukt lytting, og noen av dem fikk et nytt syn på arbeidet med mennesker som trenger bistand. Det skjedde da Anne May H. Skinstad, Espen Jahr og Guro Magnussen presenterte seg selv på film, og pianofantomet Chris Henriksen fylte pausene. Om ikke den unge mannen husker hva han spiste til middag, kan han ti tusen melodier utenat. Han ser verken notene eller synthesizeren, men bommer aldri på tangentene. Og på grunn av delvis lammelse i høyre arm, tar han

alle raske partier med venstre. Entertaineren Chris trives like godt på Hønefoss videregående som på Konserthuset i Oslo, Molde Jazzfestival og sammen med Ole Ivars eller Christer Sjögren. Sterke filmer som gir godt innblikk Mina Aasheim (17) følger det fireårige løpet fram mot helsefagarbeider med studiekompetanse. Hun har hatt arbeidspraksis i Tjenester for funksjonshemmede (TFF) i Hole kommune og kjenner godt Anne May, Harald og Espen (48), mannen som på grunn av en trafikkulykke mistet det meste av hukommelsen som 16-åring.

Fagbladet 5/2016 < 33

fag165hels33-35.indd 33

10.05.16 12.14

STJERNE: Anne May Skinstad, en av dagens stjerner, får masse positiv respons fra elever og lærere. Hun møter Mina Aasheim og Thea Andrine Jensen i en pause og forteller at hun og Harald har akkurat de samme følelsene som andre voksne.

– Her er kronisk gjennomtrekk, sier han og peker på sitt eget hode. Mina syns det er flott å se beboerne presentere seg selv gjennom filmer, for på skolen har hun hørt mindre om funksjonshemmede personer enn om andre som mottar kommunal bistand. – Dette er et felt som er ukjent for de fleste. Når jeg forteller at jeg arbeider i en bolig, er det mange som ikke vet hva det er, forteller hun. Men nå vet i hvert fall alle på helse- og oppvekstfag i Hønefoss litt om hvordan det er å arbeide på et arbeidssenter eller i en bolig for personer med ulike funksjonshemninger. – Filmene gir et godt innblikk i hvordan det er å leve med funksjonshemninger, og hvordan det er å arbeide med mennesker som har store utfordringer. Det er sterke filmer, og jeg er nok ikke den eneste som er blitt rørt mange ganger i løpet av dagen, sier Mina.

høst. Hittil har arbeidet med mennesker med funksjonshemninger vært ukjent og litt fjernt for henne. Hun har forestilt seg en lang rekke nesten like og litt kjedelige dager. Men etter fire timer sammen med tjenesteytere og -mottakere fra Hole, er bildet totalt endret. – Nå gleder jeg meg virkelig til å arbeide i en av boligene, sier hun. Thea syns hun er blitt kjent med alle dem som har presentert seg i løpet av dagen. Felles for dem er at diagnosene kommer helt i skyggen av det de har å by på. Elevene fikk se at profesjonalitet ikke nødvendigvis betyr stor avstand; ansatte og brukere omgås mer som venner enn som mottakere og ytere av tjenester. – Jeg ser for meg at jeg kan snakke om vanlige temaer som kjæreste og skole med Anne May uten at det blir for privat, sier Mina. – Vi blir faktisk blant de personene som brukeren er mest sammen med. Da må vi være venner, mener hun.

Nye holdninger på en dag Også Thea Andrine Jensen (17) syns historiene og filmene er sterke. Hun er kommet like langt i utdanninga som Mina, men skal jobbe i en av boligene først neste

Kjærlighet ved første blikk Å snakke om kjærlighet er langt fra fremmed for Anne May Skinstad (52). – Vi er ikke skapt til å være alene, sier hun i filmen.

34 < Fagbladet 5/2016

fag165hels33-35.indd 34

10.05.16 12.14

Glad for innblikk Anne May understreker alt som er felles mellom dem som er funksjonsfriske og dem som lever med store utfordringer. – Jeg bodde alene i ett år. Det var grusomt, forteller hun. Hun var redd for at rullestolen skulle hindre henne i å finne en ny mann. Men for seks år siden traff hun Harald på et nettsted. Det var kjærlighet ved første blikk. Harald flyttet fra Fredrikstad til Hole for å gifte seg og bo sammen med Anne May. – Han gir så mye glede i livet, sier hun, og fem år etter bryllupet syns hun fremdeles de bare blir mer og mer glad i hverandre.

«Kjærlig er alt fo het r me sånn er g, det for Harald også.»

Konsekvensene av våre valg Det hender vi foretar noen valg som får fatale konsekvenser. Budskapet til Guro Magnussen (26) er at vi må tenke over våre valg og handlinger for å unngå at flere havner i samme situasjon som hun har gjort. I filmen om livet hennes følger vi ei livsglad, aktiv og populær jente fram til det store vendepunktet. Som elev på idrettslinja reiste hun til USA for å ta andre skoleår som utvekslingsstudent. – Livet lekte med meg i et halvt år, forteller hun. Hun stortrivdes i vertsfamilien, og vi får se bilder av henne sammen med småsøsken og storebror Ryan pluss en annen utvekslingsstudent som bodde hos samme familie. Men en dag har Ryan tatt lappen, og i stedet for at mora i familien kjører de tre til skolen, tar han bilen. Guro setter seg inn uten å tenke seg om, selv om hun vet at han ennå ikke er gammel nok til å kjøre med passasjerer. Hun våkner på sjukehuset. Ryan hadde kjørt for fort og mistet kontrollen over bilen. Guro og den andre utvekslingsstudenten er kritisk skadde. Hun overlevde, men har mistet stemmen og all førlighet bortsett fra at hun så vidt kan bevege den ene foten. – Nå er målet hennes å få ungdom til å tenke seg om og gjøre de riktige valgene, forteller faren Øyvind Magnussen til en sterkt beveget forsamling. – Dere som sitter her, har gjort et godt yrkesvalg, sier han til slutt.

– For en gave vi har fått i dag. Marie Mugaas er overveldet og imponert over brukerne og filmene om dem. Hun er overbevist om at denne skoledagen har satt spor i alle som har fått et innblikk i brukernes livserfaringer. Marie Mugaas er stolt av alle elevene som sitter som tente lys. Denne dagen har gitt tenåringene noe annet enn alle andre skoledager. – Det er flott at elevene har blitt kjent med gjestene fra Hole og fått et innblikk i livet deres, syns Mugaas, sykepleier og adjunkt ved helse- og oppvekstfag på Hønefoss videregående skole. Hun følger opp elevene som er i praksis i Hole kommune. – Skolen og praksisbedriftene har et godt og tett samarbeid, sier hun og understreker at det kommer både elever og brukere til gode. – I dag har vi sett det tydelig ved at brukerne selv har tatt

regien og delt sine livserfaringer, utfordringer og sin livsglede med oss. Mugaas tror elevene har fått mange inntrykk som de vil ta med seg videre, som vil øke yrkesstoltheten deres, og som vil gi dem mye å reflektere over og lære av. Læreren er overbevist om at brukerne ved å stå fram på denne måten gir elevene en helt annen forståelse enn skolen alene kan. – Jeg tror også et slikt tiltak kan virke positivt på rekrutteringen. Elevene ser at de kan være stolte over det valget de har gjort. Så snart hun får mulighet, vil Mugaas ta noen refleksjonsrunder sammen med elevene. – Denne dagen har gitt innhold til mange av kompetansemålene elevene jobber med. Her er mye å ta tak i og jobbe videre med. Jeg tror elevene sitter igjen med mange tanker etter denne dagen, sier Marie Mugaas.

MANGE TANKER: – Denne dagen har gitt stoff til mye refleksjon for elevene, sier sykepleier og adjunkt Marie Mugaas.

Fagbladet 5/2016 < 35

fag165hels33-35.indd 35

10.05.16 12.15

SPRÅKBARRIERER

Var alvorlig syk, fikk høre at hun trengte sex Godt helsespråk er ikke enkelt. Det skulle Isabella erfare da hun oppsøkte legen på grunn av smerter. Tekst: VEGARD VELLE Foto: CHRISTIAN VASSDAL

sabella fra Paraguay har to ganger erfart å bli misforstått på legekontorer. Den første gangen gikk hun til en mannlig lege og forklarte at hun kjente en brennende smerte i huden. Isabella slet også med søvnproblemer, tretthet, svimmelhet og tinnitus. Hun slet med å gjøre seg forstått på norsk, siden hun bare hadde bodd to år i Norge. Hun snakket derfor engelsk og spurte om ikke også legen kunne svare henne på engelsk. Hans svar var: – Når du bor i Norge, må du snakke norsk. – Du savner sex Uten noen nærmere undersøkelser, stilte han diagnosen: – Du savner sex, derfor må du finne en mann å ha sex med. – Jeg fikk sjokk og klarte ikke svare. Jeg syntes det var respektløst, var bekymret for symptomene og forventet et seriøst svar. Legen visste til og med at jeg var gift, forteller Isabella. Hun reiste seg og gikk umiddelbart derfra. Deretter kontaktet hun en annen, kvinnelig, lege. Denne tok symptomene på alvor og undersøkte henne grundig. Legen snakket en-

gelsk og forklarte nøye med tegninger og figurer. Isabella ble raskt sendt videre til en nevrolog, som fant ut at Isabella slet med en nevrobetennelse, som hun vil slite med resten av livet. Tok feil av tida Den andre misforståelsen var mindre alvorlig. Isabella skulle til sjekk på legekontoret, og fikk beskjed om å stille opp klokka ti over halv ti. På spansk fins det ikke noe «ti på eller ti over halv», så Isabella misforsto avtalen. Hun stilte opp ti over ti og trodde hun var en halvtime for tidlig ute. Hun trodde halv ti betydde en halv time over klokketimen, altså 10.30, ikke en halvtime før. – Den kvinnelige legen var sur og streng og sa at jeg måtte lære meg å være presis. Deretter fikk jeg en ny time fem uker senere. Isabella gikk da i stedet til en annen, privat lege. – Jeg følte meg som en idiot og måtte i tillegg betale for timen med den første legen, forklarer hun. I dag snakker hun flytende norsk og mener pasienter bør ha krav på tolk i helsevesenet.

FOLK OG HELSESPRÅK

En tredel av Norges befolkning har vanskelig for å lese og forstå skriftlig helseinformasjon, ifølge forskere på Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. I bekymringsgruppen finner vi eldre, innvandrere, voksne med lite utdanning og personer med dårlig helse. • 0 prosent av innvandrere med kortere enn fem års botid har store problemer med å forstå helsespråket. • prosent av befolkningen har problemer med å forstå tid og sted for neste helsesjekk. • Språkbarrierer mellom pasient og behandler er en betydelig risikofaktor for pasientsikkerheten. • ersoner med svake språkferdigheter utsetter eller unnlater å ringe nødnummer oftere enn andre.

36 < Fagbladet 5/2016

fag165hels36-39.indd 36

10.05.16 12.06

RETTEN TIL INFORMASJON OM EGEN HELSE

MERKELIG DIAGNOSE: – Du savner sex, derfor må du finne deg en mann, sa legen til Isabella, som da hadde bodd to år i Norge.

Alle pasienter har lik tilgang til helsetjenester, men også likeverdige helsetjenester, altså krav på å forstå og bli forstått. asientrettighetsloven - , Om informasjonens form, pålegger helsepersonell å tilpasse informasjonen til mottakeren og sikre at informasjonen er forstått: «Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte. ersonellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av opplysningene.» Offentlige myndigheter er pålagt å innføre interne systemer og rutiner som setter dem i stand til å legge til rette for god kommunikasjon og riktig tilpasset informasjon, ifølge Likestillings- og diskrimineringsombudet. Dette er også nevnt i oppdragsbrevene til helseregionene.

LYKKES MED EGEN TOLKETJENESTE

Tolken Azhar Khan oversetter til urdu. Han er en av 250 tolker tilknyttet Tolkesentralen ved Ahus og Oslo universitetssykehus.

For noen år siden undersøkte Oslo universitetssykehus (OUS) kvalifikasjonene til sine tolker. De fant at ni av ti tolker ikke hadde noen formell kvalifikasjon. Ingen visste om tolkene holdt mål. I fjor opprettet sykehuset derfor Tolkesentralen. Oslo universitetssykehus sluttet å bruke eksterne tolkebyråer og lagde i stedet rammeavtaler med tolker som kunne vise til autorisasjon og høyere tolkeutdanning. I dag består tolkesentralen av ti ansatte og

250 tolker med rammeavtale. Tjenesten tar seg av de aller fleste tolkeoppdragene ved OUS, Ahus og Sunnaas sykehus. – Mange hadde dårlige erfaringer med bruk av tolk. Det var uklarheter rundt habilitet og taushetsplikt. Nå prøver vi å gjøre helsepersonell mer komfortable med å bruke tolk. Og klager blir fulgt opp, forteller Hanne Løfsnes, som leder Tolkesentralen. Tolkesentralen kan oversette til 80 språk. De fire største er arabisk, polsk, somali og urdu.

Fagbladet 5/2016 < 37

fag165hels36-39.indd 37

10.05.16 12.06

SPRÅKBARRIERER

Mange forstår ikke helsespråket Hva skjer når behandleren har et annet språk enn pasienten? Hva forstår egentlig pasienten? Hvilken informasjon forsvinner i dialogen?

Foto: Christian Vassdal

– Tenk at du ber en IT-nerd om hjelp, og han bruker en rekke tekniske ord og vendinger. Til slutt sitter du igjen like dum som da du spurte. Slik er det også for mange pasienter i møte med helsevesenet, sier Thor Indseth, formidlingsleder ved Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (Nakmi). Uforståelig sjargong Hvem har ikke slitt med pasientbrev som er spekket med medisinske og juridiske fremmedord og mye sjargong, for ikke å snakke om ubegripelige pakningsvedlegg i medisinen fra apoteket? Og når folk ikke forstår godkjent helseinformasjon, går de andre steder. Da søker de heller på nettet og leser blader og aviser fulle av lettfattelig informasjon som ikke er kvalitetssikret av helsepersonell. Det er for eksempel ikke så lett å vite hva en «fysioterapeut» er. Eller å ta medisin «på tom mage». Også klokkeslett og stedsangivelser er for mange komplisert informasjon. En annen kilde til forvirring er at samme medisin har forskjellig navn i ulike land. En pasient får utskrevet medisiner i hjemlandet. Senere oppsøker personen en lege i Norge, som tilsynelatende skriver ut en ny medisin. I virkeligheten er medisinen den samme, men med ulikt navn. Pasienten ender opp med å ta dobbel dose. Det bør forskes på helsespråk – For personer som ikke behersker

norsk, strekker språket ofte ikke til. Legen tolker kanskje pasientens smerter som diffuse, eller tenker at pasienten ikke vet hva han vil. Det er for eksempel stor forskjell på å si at du er sliten eller at det stikker litt i brystet og prikker i armen når du går opp trapper, altså en indikasjon på hjerteproblemer. Det er ikke sikkert at legen fanger opp hjerteproblemet hvis pasienten bare klarer å forklare at han er sliten og har vondt, forklarer Indseth. Han mener at det bør forskes mer på tematikken, at helsespråk bør inn i utdanningen til helsepersonell, og at de bør ta kurs i helsespråk. Det gjelder mange – Helsevesenet har liten eller ingen tradisjon for å arbeide med språket. Oppmerksomheten er rettet mot å få de kliniske hjulene til å gå rundt. Slik må det selvsagt være, men det ene utelukker ikke det andre, mener Anders Huuse Kartzow og Ram Gupta, tidligere rådgivere ved Oslo universitetssykehus, i en kommentar i Dagens medisin. Urovekkende mange mennesker i vårt land forstår ikke informasjon fra helsevesenet, forteller de to. – Godt helsespråk, også i epikrisene, er godt folkehelsearbeid og god samfunnsøkonomi. Vi har en etisk forpliktelse til å skrive slik at tekstene ikke skaper frustrasjon og fremmedgjøring, mener Anders Huuse Kartzow og Ram Gupta.

MISFORSTÅELSER: – For personer som ikke behersker norsk, strekker språket ofte ikke til, sier Thor Indseth ved Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse.

TILTAK FOR BEDRE INFOR MA Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse foreslår en rekke tiltak for å forbedre helseinformasjonen.

Tiltak for innvandrere • Innføre førstehjelpskurs som en del av introduksjonsprogrammet. • Utvikle et informasjonsopplegg som informerer om akutthelsetjenester.. • Videreutvikle Arbeidstilsynets informasjonsopplegg om grunnleggende HMS for arbeidsinnvandrere og.

• Gjennomgå relevante offentlige nettsider for å legge til, kvalitetsforbedre og oversette informasjon om førstehjelp og akutttjenester

For helsepersonell • Helsepersonell bør få økt bevissthet om viktigheten av å bruke kvalifisert tolk. • Språkbarrierer og kom munikasjon med personer som kan lite norsk, bør være en integrert del av avdelingenes systemer

38 < Fagbladet 5/2016

fag165hels36-39.indd 38

10.05.16 12.06

Ta en samlingsbasert fagskoleutdanning på nett! Søknadsfrist: 15. september

Høyskolen Kristiania Nettstudier tilbyr følgende fagskoleutdanninger i 2016: • Psykisk helsearbeid og rusarbeid (60 fagskolepoeng) • Helse, aldring og aktiv omsorg (60 fagskolepoeng) I en del fylker tilbys fagskoleutdanningene gratis. Dvs. at fylkeskommunene betaler for studieplassen din, du betaler kun for pensum selv. Se kristiania.no/fagskoleutdanning for mer informasjon og for å sjekke om ditt fylke har bevilget plasser til denne utdanningen. Opptakskrav: Fagbrev som helsefagarbeider eller autorisasjon som hjelpepleier/omsorgsarbeider fra videregående skole. Det kan gjøres opptak på grunnlag av godkjent realkompetanse.

Kontakt oss Tlf: 22 59 61 00 | E-post: nettstudier@kristiania.no

OR MASJON for kvalitetssikring og kontinuerlige kompetanseheving. • Helsepersonell bør få undervisning i hvordan erfaringer fra krig og tortur kan påvirke noen av pasientene.

Motvirker fordommer • Det bør iverksettes tiltak som kan forebygge og dempe effekten av fordomsfulle stereotypier ved tjenesteutøvelse. I helseutdanningene bør det undervises om

fordommer og om de kognitive prosessene som ligger til grunn. • Ledere i akutttjenestene må tilegne seg kunnskap for å forebygge at personellets eventuelle negative fordommer og stereotypier overfor enkeltgrupper går ut over kvaliteten på tjenestene. • Skape trygghet for helsepersonell i arbeidet med innvandrere ved å inkludere migrasjon og helse i utdanningen.

Følg oss på nett fagbladet.no Fagbladet 5/2016 < 39

fag165hels36-39.indd 39

10.05.16 12.06

FOKUS

Nylig forklarte jeg en tiendeklassing hvordan man bytter bits i en drill. Dette er en elev som sikter seg inn på en utdanning som i stor grad er preget av å betjene maskiner og verktøy. Hvordan stimulerer grunnskolen elevene som velger yrkesfag?

Vi trenger flere fagarbeidere Arne O. Walbye Lærer ved Søndre Land ungdomsskole. walbye@online.no

Søkertallene til arbeidslivsfag er synkende, samtidig ønsker næringslivet seg sterkere kandidater med fagbrev. Vi har stort behov for fagarbeidere, mens det er for mange som tar høgere utdanning. Utdanningsforskning viser at sannsynligheten for å falle ut av opplæringen øker for elever som har tatt «feil» valg. Dette henger gjerne sammen med elevens manglende innsikt i hva de ønsker å arbeide med eller føler de passer til å gjøre. I dagens samfunn får grunnskolen en større betydning når det gjelder å bevisstgjøre og øve opp elevenes praktiske ferdigheter. Erfaring med verktøy og kroppsarbeid er begrenset. Kunnskapen om kravene til den moderne fagarbeideren og arbeidsfeltet i mange spennende bransjer er også svak. Jeg har gleden av å undervise i nyvinningen arbeidslivsfag i ungdomsskolen. Målet er å gi elevene en praktisk tilnærming og komme med eksempler på hva som kan møte dem i de yrkesfaglige studieløpene. For tida jobber elevene mine med å konstruere en katapult. Vi erfarer materialkunnskap, mekanikk, sikkerhet, snakker sammen og hjelper hverandre for å lykkes med et effektivt og solid produkt.

Elevene som har arbeidslivsfag velger dette for alle tre årene, og undervisningen er tilvalgsfag på lik linje med de språklige tilvalgene. Dette betyr at allerede i sjuende klasse meldes elevene opp i faget. Mor og far må altså kjenne på om de mener yrkesrettet eller studieforberedende løp vil være mest nærliggende for barnet. Formelt har valget ingen betydning; ingen dører lukkes for eleven. La oss heller si at litt ulike dører åpnes. Hva snakker foreldre og barn om når de tar dette valget? Når jeg spør elevene hvorfor de har valgt faget,

et B-lag. Min jobb blir å snu denne oppfatningen til at de har gjort et realt valg, og at yrkesfagene representerer en spennende og verdig utdanning. Tre timer i uka møter jeg elever som har framtidsplaner med et spenn fra helsefag til børsemakeri. Noen har bred arbeidserfaring fra familiens gårdsbruk eller hobbyverksted, mens andre har uklare framtidsplaner. Noen går ut grunnskolen med et bra karaktersnitt, mens andre har generelle eller spesielle lærevansker som gjør skoledagen trøblete. Gjennom å produsere ting, måle og regne på forbruk, drøfte egenskaper til råmaterialer og vurdere sluttresultat, omsetter vi teoristoff fra andre emner som naturfag og matte, og også muntlige ferdigheter. Det er viktig å bli bevisst på arbeidsteknikk, likeså på evnen til å vurdere om du har prestert «godt nok». Videre prøver jeg å formidle at elevene må kunne stole på egne vurderinger og være selvstendige, fordi arbeidslivet i Norge preges av korte kommandolinjer og mye egenansvar.

«Vi har stort behov for fagarbeidere, mens det er for mange som tar høgere utdanning.» får jeg ulike svar: – Jeg liker å reparere ting. – Jeg skal bli frisør. – Jeg er så dårlig til å pugge gloser. – Jeg vet ikke. En del elever havner i min gruppe fordi de ikke anser seg som «gode nok» til å ta språklig tilvalg. Derved stempler de seg selv og yrkesfag som

40 < Fagbladet 5/2016

fag165hels40-41.indd 40

10.05.16 12.05

Foto: Sidsel Valum

Grunnskolen skal etablere lokal læreplan i alle fag. For arbeidslivsfag er dette spesielt relevant. Vi må ta utgangspunkt i lærekrefter, lokaler og hvordan vi eventuelt kan samarbeide med næringslivet. Opplæringen blir noen steder gjort utenfor skolen, noe elevene setter veldig pris på. Utfordringer med organiseringen begrenser ofte timene til opplegg på skolen. Formingsavdeling eller skolekjøkken blir gjerne base for opplæringen. Arbeidslivsfag dreier seg mye om å produsere varer eller utføre tjenester. Lærer forbereder ikke eleven til ett spesielt yrke; aktivitetene legger opp til en mer generell innsikt og rolleforståelse i det å innfri et arbeidskrav. Som lærer ønsker jeg tilgang til mer

spesialisert utstyr som brukes i yrkeslivet. Gjester som viser og forteller ville også vært krydder. Rørleggerens utstyr, helsefagarbeiderens kyndige hånd, murerens handlingsbårne kunnskapsformidling eller konditorens teknikker ligger ofte utenfor grunnskolelærerens erfaringsbakgrunn. Arbeidslivsfag har eksistert i fem år, og det er frivillig for ungdomsskolene å gi tilbudet. Hvem tar initiativ til at din nærskole kommer i gang med dette faget? Følgeforskning viser at faget er veldig populært, særlig blant gutter med faglærte foreldre. Vi har i alle år tatt det for gitt at elever som ønsker å gå videre på studiespesialisering, trenger å komme godt i gang med

tilvalg av fremmedspråk som tysk eller spansk. Tunga må øves, ordene læres. Gjennom tre år får de et nyttig løft på vei mot akademisk utdanning. Det er ingen motsetning mellom å lære et ekstra språk og velge yrkesrettet, men for en del elever oppleves dette ikke som relevant. De med praktisk talent må også dyrkes fram. Grunnskolen skal forberede alle elevene på videre utdanning. Da må den også ta ansvar for å utvikle elevene for særpreget som kjennetegner det yrkesrettede løpet. Hånda må også øves, begrepsapparatet utvides. Arbeidslivsfag på alle ungdomsskoler vil bidra til at flere unge finner seg vel til rette i rollen som elev på yrkesfag. Fagbladet 5/2016 < 41

fag165hels40-41.indd 41

10.05.16 12.05

SEKSJONSLEDER

Iren Luther i Livsgleder for eldre

Helsepersonell skal få assistanse fra velferdsteknologi. GPSsporing, sensorer og ulike varslingssystemer er noe av det som tilbys for å sikre en trygg og verdig alderdom. Det er viktig å understreke at den nye teknologien ikke kan ta plassen til våre helsearbeidere, men den kan i mange tilfeller være til nyttig hjelp. Vi ønsker velkommen fornuftige og brukervennlige hjelpemidler som gir brukere og pasienter flere muligheter til bedre livskvalitet. Samtidig skal vi sikre at alle som jobber i helsevesenet står godt rustet for oppgavene som kommer. Helsevesenet står utvilsomt overfor noen utfordrende år. Vi blir mange flere gamle, og det kreves iherdig rekruttering av helsepersonell for å «Ny teknologi kan gjøre at møte behovet for pleie bestemor og bestefar kan bo og omsorg. Fagforbunhjemme så lenge de ønsker.» det skal være en aktiv påminner om at teknologien som tilbys, skal komme alle pasienter og brukere til gode og at de ansatte blir ivaretatt og lyttet til. Jeg kan trekke fram mange gode eksempler på velferdsteknologi. Døralarmer, fallsensorer og hjelp til personlig hygiene tilbyr sikkerhet og personlig verdighet. Noen hjelpemidler handler om å videreutvikle det vi allerede har – som enklere fjernkontroller, store tastaturer og ovner som slår seg av selv. Ny teknologi kan gjøre at bestemor og bestefar kan bo hjemme så lenge de ønsker. De kan beholde sitt sosiale nettverk og glede seg over at de fremdeles kan klare mange ting selv. Det gir livsgnist og helsegevinst – og det er god samfunnsøkonomi. Samtidig skal vi være oppmerksom på at teknologien ikke skal stå i veien for at de som trenger det, faktisk får plass på det lokale sykehjemmet – og får nødvendig pleie og omsorg fra kompetent helsepersonell.

Raymond Turøy

het, utdanning og tjenesteutvikling med til sammen 26 lokalforeninger. Stiftelsen eier og driver den nasjonale sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem. Hittil er 26 sykehjem sertifisert, og 30 sykehjem er på vei mot KES sertifisering.

Prosjekt Folkehelse, mat og ernæring Fagforbundet har flere yrkesgrupper som arbeider med folkehelsespørsmål fra ulike perspektiver; blant andre barnepleiere som jobber med ammeveiledning, aktivitører som jobber med aktivisering av personer med demens, ergoterapeuter som jobber med tilretteleggingstiltak i hjemmet, fysioterapeuter som jobber med gjenopptrening eller folkehelseplanleggere på kommunalt eller statlig nivå. Det siste året har vi også fått en ny yrkesgruppe inn i forbundet og i SHS; «ernæringsfysiologene» som har utdanning på bachelor eller masternivå. – Dette er grupper som har

colourbox.com

Velferdsduppedittene inntar eldreomsorgen

Livsglede for eldre (LFE) har fått et nytt medlem i styringsgruppa. Iren Luther, nestleder i Seksjon helse og sosial (SHS), skal heretter representere Fagforbundet. LFE er en ideell stiftelse som jobber med eldre-omsorg, utvikling og innovasjon innenfor frivillig-

en viktig rolle i forebyggende tiltak. Seksjonen vil derfor sammen med organisasjonsenheten gjøre en ekstrainnsats for å sikre et godt yrkesfaglig og organisatorisk tilbud til disse, KES sier Raymond Turøy.

Ønsker bemanningsnorm i barnevernet Fagforbundet ønsker, sammen med LO og FO, at det etableres en veiledende bemanningsnorm for det kommunale barnevernet, der hver barnevernsarbeider har ansvaret for mellom 9 og 15 barn. Dette skriver forbundet i sin høringsuttalelse til regjeringas fosterhjemsmelding. Fagforbundet mener at de fleste tiltakene som er foreslått, vil innebære flere oppgaver og mer arbeid for de ansatte i det kommunale barnevernet.

–Vi er enig i at tiltakene vil heve kvaliteten. Men når vi samtidig vet hvor presset den kommunale barnevernstjenesten er, er det vanskelig å se hvordan tiltakene kan gjennomføres uten at det kommunale barnevernet får tilført flere ressurser, sier Raymond Turøy, leder i Fagforbundet SHS. Stortingsmeldingen forutsetter at alle tiltak gjennomføres innenfor dagens budsjettPF ramme.

42 < Fagbladet 5/2016

fag165hels42.indd 42

10.05.16 12.04

ANNONSE

Dette er viktigst når vi reiser på ferie

Nordmenn bruker stadig mer penger på ferie. Men til forskjell fra tidligere, er ikke selve reisemålet det viktigste. Det å kunne bo godt og trygt når vi kommer fram, betyr mer for oss enn hvilket land vi drar til.

– Før var det som regel et spørsmål om «hvor skal dere?». Nå handler det mest om hvordan man skal bo i ferien, sier Tonje Løkaas Fossum, markeds- og kommunikasjonsdirektør i Ving Norge. Hun forteller at nordmenn liker å ha egen leilighet på ferie. Det er mye å velge mellom i ulike typer hoteller også, men leilighet er den store vinneren. – Selv om vi liker å gå ut og spise på restaurant, vil vi gjerne lage vår egen frokost og ha eget kjøkken og kjøleskap. Det er enkelt og praktisk, samtidig som noen vasker og rer opp sengene, forklarer hun.

Medlemsfordeler på reiser fra Ving Bestiller du reise av Ving gjennom LOfavør er du i ekstra trygge hender. Du får medlemsfordeler uansett om du skal på storbyferie, sommerferie, restplass eller en lengre eksotisk reise.

Med barna på opplevelsesferie Valgene er mange når det gjelder både destinasjon og hvordan du kan bo. Mange ønsker et velkjent hotellkonsept med alt inkludert. Den store feriefavoritten for norske barnefamilier er fortsatt Spania, hvor Mallorca og Gran Canaria er de mest populære reisemålene. Stadig flere barnefamilier ønsker seg en opplevelsesferie, og det er fullt mulig å fylle ferien med små og store eventyr uten å måtte gjøre det altfor avansert. For eksempel kan du legge turen til reisemål som Kroatia eller Thailand. Der kan hele familien få oppleve nye kulturer, mat og inntrykk, samtidig som dere ferierer i barnevennlige hotellomgivelser. – Jeg tror ikke man skal være så redd for å tenke litt annerledes rundt ferien selv om man skal ha med barn, anbefaler Tonje.

Dine fordeler: ■ Eksklusive medlemstilbud ■ Gode betingelser og vilkår inkludert ved alle bestillinger ■ Du kan endre reisen din uten ekstra kostnader inntil 42 dager før avreise (gjelder charterreiser)

Ring Medlemsservice 815 32 600 - tast 3 så 2 LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

fag165fels43.indd 1

lofavør.no

post@lofavor.no

facebook.com/lofavor.no

Fagbladet 5/2016 < 1

12.05.16 09.40

BRANNOFRE I FATTIGE LAND

• behandlede brannskader utgjør et stort helseproblem i fattige land. • prosent av alle verdens brannskadedødsfall skjer i den fattige delen av verden. • erdens helseorganisasjon anslår at ti millioner funksjonsår tapes hvert eneste år på grunn av ubehandlede brannskader. • Et afrikansk barn har ni ganger høyre risiko for å omkomme av skader etter brann enn et europeisk barn. • isiko for brannskader og invalidisering etter manglende behandling representerer en stor helseforskjell mellom rike og fattige land.

I TRYGGE HENDER: Etter seks smertefulle og strabasiøse dager, er Samsam i de beste hender i Addis Abeba. De kommende to timene skal legene fjerne forbrent hud fra ansiktet, store deler av overkroppen og venstre ben.

40 < Fagbladet 5/2016

fag165fels44-49.indd 40

12.05.16 09.40

HER REDDES

SAMSAM Flyplassen i Jijiga ved grensen mot Somalia bades i stekende formiddagssol når den lokale ambulansen ankommer. Brannofferet Samsam (25) har tilbrakt mer enn 24 timer i bilen. Tilstanden er kritisk. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

Fagbladet 5/2016 < 41

fag165fels44-49.indd 41

12.05.16 09.40

BRANNOFRE I FATTIGE LAND

STABILISERER: På ei flystripe 600 kilometer øst for Addis Abeba jobber sykepleier Selalem Manchu og lege Kjell Magne Kiplesund med å stabilisere Samsam.

ørdag falt Samsam over bålet mens hun laget mat. En type ulykke som rammer tusenvis av kvinner hvert år, og som gjør at nettopp kvinner i alderen 16 til 35 år er mest utsatt for brannskader i fattige land, ifølge WHO. Nå er det torsdag formiddag. Samsam har overlevd fem døgn siden ulykken på hjemstedet ved Gode i Sør-Etiopia. Hun har vært gjennom 24 strabasiøse timer i en varm Toyota land cruiser omgjort til ambulanse. De gamle bandasjene lukter. Pulsen er på 170 på grunn av smerter, halve ansiktet er svidd vekk, hun har dype brannsår på overkroppen og venstre ben. Reddet av tilfeldigheter Tilfeldigheter skal gjøre at Samsam overlever brannskadene. Hun skal ikke bli en av de mange tusen som dør av ubehandlede skader og infeksjoner hvert år. Med frivillig innsats fra kirurger og helsepersonell skal Samsam de kommende ukene bli reddet fra å bli invalidisert. Men akkurat nå er utfallet uvisst. Hun må ut av den varme og støvete ambulansen der hun har tilbrakt det siste døgnet. Sykepleier Selalem Manchu og lege Kjell Magne Kiplesund fra Nordic Medical

Center (NMC) stabiliserer pasienten på ei flystripe 600 kilometer øst for hovedstaden Addis Abeba. Startet med en epost Historien om redningsoperasjonen begynner grytidlig på morgenen ett døgn tidligere. Brannkonstablene Glenn Lauvik og Kenneth Wangen har akkurat landet i Addis Abeba. De skal undervise ansatte ved NMC i bruk av nytt utstyr og legge opp brannsikring og rutiner. Litt over klokka sju onsdag morgen tar sykehusdirektør Kjell Magne Kiplesund imot den lille norske delegasjonen. Samtidig får han en melding fra brannskadekirurg Einar Eriksen på telefonen. Eriksen har fått et rop om hjelp fra Samsams bror i Tyskland. Familien er på vei i lokal ambulanse, men mulighetene for å overleve transporten er minimal. Det kan ta dager. – Fins det noen mulighet for ambulansefly? Avgjort på timen Glenn Lauvik ringer Bjørnar Aronsen i Oslo brann- og redningskorps. Det er verdt et forsøk. I Norge har ikke kontortida begynt. Likevel kommer

46 < Fagbladet 5/2016

fag165fels44-49.indd 42

12.05.16 09.40

KRITISK: Det er varmt, støvete og trangt. Samsam har overlevd 24 strabasiøse timer i bilen.

svaret på under en time: – Vi kan stille med 30.000 kroner til evakueringen med fly. Flyselskapet gir klarsignal. Ambulansen med Samsam og familien er i fjellet, midtveis mellom Gode og Jijiga. De kan fly og hente henne om et par timer. Så kommer tilbakeslaget. Ambulansen er stoppet. Det er innført restriksjoner i et urolig fjellområde langs grensa mot Somalia. All ferdsel skal skje i kolonne med militært følge, og den har ikke militæret planer om å kjøre før soloppgang. Natta i fjellet Torsdag morgen starter med uro. Legene er klare, ambulanseflyet står klart, men ingen vet om Samsam har klart seg gjennom natta i fjellet. Klokka er kvart over ti når doktor Kjell Magne Kiplesund får meldingen vi ikke hadde turt å håpe på: Ambulansen med Samsam har ankommet Jijiga. Få minutter senere rykker en ambulanse ut fra Nordic Medical Center. I den sitter doktor Kiplesund, sykepleier Selalem, flere bager med medisinsk utstyr og Fagbladet. Destinasjon er Addis Abebas flyplass og ambulansefly til Jijiga.

I Jijiga ligger flyplassen øde, stille og glovarm. Det er ingen flere avganger før kvelden. Eneste aktivitet er en støvete Toyota som rygger opp til ambulanseflyet. På flystripa jobber en liten gruppe mennesker med å få flyttet Samsam fra madrassen i bilen og inn i flyet. Der får hun for første gang smertestillende siden ulykken lørdag. Kjell Magne og Selalem jobber rolig, men intenst med å stabilisere pasienten. Det er snart klart for take off. – Hun ville ikke ha overlevd på et lokalt sykehus. Skadene er for dype, fastslår kirurg Einar Eriksen i Children Burn Care Foundation. Det er blitt ettermiddag, og vi har returnert til Addis Abeba. Han har akkurat tatt imot Samsam på det koreanske sykehuset i byen. Der leier han plass for å operere voksne og ungdommer med brannskader. Ved et amerikanske sykehus i byen, Cure hospital, opererer han barn som ellers ville vært overlatt til seg selv og invalidiserende utvikling av ubehandlede brannskader. 24 timer å vente Tilstanden til Samsam er fortsatt kritisk. Hun er for svak til å opereres i kveld. Eriksen må balansere mellom å få henne sterkere og overhengende risiko for akutt nyresvikt etter altfor mange dager med dødt hudvev og infeksjoner. – Vi gir henne 24 timer med antibiotika, næring og væske, beslutter han. Sykepleierne begynner en møysommelig jobb med å fjerne fastgrodd bandasje og rengjøre pasienten. Det er en rolig og behersket stemning på operasjonsstua fredag kveld. Det har gått seks døgn siden ulykken. Samsam sovner stille under anestesilegens kontroll. Eriksen er fornøyd med utviklingen. Hun har kommet seg godt det siste døgnet. De kommende to timene skal operasjonsteamet fjerne nesten 15 prosent av Samsams hud – tilsvarende 15 håndflater – fra ansiktet, overkroppen og venstre ben. Eriksen studerer ansiktet med et erfarent blikk.

UTMATTET: Samsam er sliten, dehydrert og har store smerter, men øyner et håp. En mulig redning ligger en times flytur unna.

OPERASJONEN FOR SAMSAM • slo brannkorpsforening ga 0.000 kroner, og venner i Tyskland sponset med 0.000 til evakuering med ambulanse y fra ijigia i st-Etiopia til hovedstaden Addis Abeba. • ørenskog brannkorpsforening bidro dagene etter med 000 kroner og Fagforbundet Akershus med 0.000 kroner. engene vil bli brukt til å dekke behandlingsutgifter.

Fagbladet 5/2016 < 47

fag165fels44-49.indd 43

12.05.16 09.40

BRANNOFRE I FATTIGE LAND

VELLYKKET: To dager etter første operasjon. Så langt alt vel. Samsam vil få sårbehandling i ei uke før hun er klar for hudtransplantasjoner.

– Vi skal klare å bygge opp igjen dette, også øyelokket. Samsam skal få all den gode behandlingen vi kan gi. Pasientene som havner hos kirurg Einar Eriksen har trukket et vinnerlodd. De får en behandling vi tar som en selvfølge her hjemme, men som mangler for de fleste. Forkrøples av manglende behandling Ubehandlede brannskader er et stort helseproblem i fattige land. De som overlever brannulykker, påfølgende skader og infeksjoner, blir som oftest invalidisert. Legemsdeler forkrøples og gror sammen av arrvev. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at ti millioner funksjonsår går tapt hvert eneste år som en følge av ubehandlede brannskader. Doktor Einar Eriksen har viet livet sitt til å gi flest mulig brannskadde i fattige land en tilnærmet lik mulighet for å leve videre som den brannskadde i rike land har. – De har ikke penger, ingen bryr seg om dem, de går for lut og kaldt vann, sier Einar Eriksen. Han ble oppmerksom på omfanget av invalidiserte mennesker etter brannulykker da han var lege i Sør-Etiopia fra 1987 til 1993. – Jeg vet ikke hvor mange skudd-, pil- og spydskader vi behandlet i året, men det var én ting jeg reagerte på, og det var alle brannskadene og mennesker invalidisert på grunn av manglende behandling, forteller Eriksen. Likevel var det én spesifikk hendelse i legens liv, som

avgjorde – som brakte ham tilbake til studiene for å spesialisere seg på plastisk kirurgi etter brannskader, for deretter å returnere til Etiopia; det var da hans datter, 14 måneder gammel, forbrant begge hendene. – Det skjedde i Norge på begynnelsen av 90-tallet. I dag har hun ingen mén, ikke engang arr, takket være brannskadeavdelingen ved Haukeland sykehus i Bergen. Hadde hun levd i Etiopia, ville hendene vært fullstendig forkrøplet. For meg ble det et kall å gi så mange som mulig en tilsvarende sjanse som det min datter fikk, forteller Eriksen. Bygde brannskadeavdeling Det er 17 år siden han returnerte til Etiopia som spesialist på brannskader. I de påfølgende årene bidro han og flere andre norske leger til oppbyggingen av brannskadeavdelingen ved det lokale sykehuset Yekatit 12 i Addis Abeba – et prosjekt ledet av Haukeland sykehus og finansiert av Norad. I dag leier Eriksen plass ved Korean hospital og det amerikanske Cure hospital. – All behandling er gratis. Jeg «selger» pasient for pasient til giverorganisasjoner i Europa og USA, forteller kirurg Einar Eriksen. Nå er målet å få bidra til opplæring av flere brannskadekirurger ved afrikanske sykehus. – Det trengs sårt i de aller fleste land.

48 < Fagbladet 5/2016

fag165fels44-49.indd 44

12.05.16 09.40

FÅR HJELP: Tayanisch vil ikke forlate far Hernes fang. En skoldingsulykke ga barnet en smertefull erfaring. Håpet er kirurgene som er eksperter på brannskader.

PÅ EGNE BEN: 14-åringen levde i 12 år med sammengrodde ben på grunn av ubehandlede brannskader: Så tok kirurg Einar Eriksen hånd om skaden.

FIKK HJELP: Abraham Gardin har fått hjelp på sykehuset Yekatit 12, der Haukeland sykehus har bidratt til en brannskadeavdeling finansiert av Norad. Abraham ble kraftig forbrent under et epilepsianfall. Fagbladet 5/2016 < 49

fag165fels44-49.indd 45

12.05.16 09.40

_ d

KOMMUNEREFORMEN

Glad det ble nei til storkommune

Folkemeningen spriker, men hovedtillitsvalgt Tor Gunnar Johansen er glad for at innbyggerne vender ryggen til ny storkommune i Romsdal. Tekst og foto: KATHRINE GEARD

ommunereformens første supermandag er over. Folkeavstemningene er talt opp. I Fræna kommune fikk sammenslåing med nærmeste nabo Eide klart flest stemmer. Nesten ingen ville bli med i en storkommune. I Eide er alternativet Eide-FrænaAverøy mest populært. Men i Averøy vil hele 61,5 prosent fortsette som egen kommune. Gjør Fræna og Eide alvor av foreningen, får kommunen 13.250 innbyggere. Ei uke tidligere tar Sissel Røgh Stakvik og Tor Gunnar Johansen imot Fagbladet på hjemmebane. Et trangt loftskontor i et gulmalt bygg huser flere fagforeninger. – Vi håper på et klart nei. Vi er store nok til å klare oss sjøl, mener lederduoen i Fagforbundet Fræna. Fra vinduet ser de ut mot Elnesvågen, kommunesenteret i Fræna kommune på Romsdalshalvøya. En gang kåret til landets styggeste tettsted selv om landskapet rundt er praktfullt. Bebyggelsen er spredt og de offentlige bygningene sjarmløse. Et typisk eksempel er rådhuset vegg i vegg, der Stakvik arbeider som konsulent i teknisk etat. Flere alternativer Fagforbundet Fræna har gjort sitt for å spre informasjon, skape debatt og mobilisere folk til å avgi stemme. Fræningene måtte velge mellom fire alternativer. De kunne si nei til enhver sammenslåing med andre kommuner. Eller ja til at Fræna slår seg sammen med naboen Eide kommune, eller med både Eide og Averøy kommuner, eller å slå seg sammen med sju andre kommuner: Aukra Eide, Gjemnes, Midsund, Molde, Nesset og Rauma. Storkommunen Romsdalshalvøya vil i så fall få 58.577 innbyggere. – De snakker om store og robuste kommuner. Men hva

mener de med det? Ålesund sliter med dårlig økonomi, og Kristiansund er på Robek-lista, sier Stakvik. Også Fræna var inntil nylig i registeret over kommuner som er under administrasjon av sentrale myndigheter, men har nå fått kontroll på økonomien. Dagens Fræna med 9787 innbyggere ble til på 60-tallet da herredene Bud, Fræna og Hustad ble slått sammen. Den er fylkets største jordbrukskommune, har betydelig fiskerinæring og flere hjørnesteinsbedrifter. Omkring 1200 innbyggere pendler til jobb i Molde. Godt med fagfolk Fagforbundets fremste mener kommunen er stor nok til å klare seg sjøl. – Vi har allerede bra kapasitet innenfor spesialtjenester som barnevern, teknisk etat og skole, sier Stakvik – Slår vi sammen en haug med Ladaer, får vi ikke en Rolls Royce, bare en større Lada, påpeker Johansen. Han satt tidligere i kommunestyret for Arbeiderpartiet, og jobbet som assistent i kommunal bolig for psykisk utviklingshemmede. Men siden 2010 har han vært hovedtillitsvalgt. Han har også deltatt i kommunens utvalg som har diskutert kommunereformen og utarbeidet intensjonsavtaler. Prosessen har vært en blandet opplevelse. – Det er bra at vi fikk komme til orde. Det er også bra at kommunen har innbyggerundersøkelser, folkemøter og folkeavstemning, sier Johansen. Samtidig syns han rådmannen og andre sjefer i administrasjonen kunne opptrådt mer nøytralt. – De kunne spart seg for en del uttalelser som var litt for pro Stor-Romsdal. Hva de stemmer privat, har jeg ingenting med, men som administrative sjefer bør de være mer tilbakeholdne.

HOS NABOEN: Tor Gunnar Johansen i Fagforbundet Fræna mener sammenslåing med Eide er nestbest for Fræna. Her ved Atlanterhavsveien som ligger i Eide.

50 < Fagbladet 5/2016

fag165fels50-52_korr.indd 46

12.05.16 09.39

– VET FOR LITE OM KONSEKVENSENE Fagforbundet er ikke prinsipiell motstander av sammenslåing, men mener det må skje på grunnlag av fakta, frivillighet og folkeavstemninger. – Vi mener faktagrunnlaget fra regjeringen er ytterst tynt, sier Unni Hagen i Strategisk stab. Hun opplever at små kommuner er skeptiske fordi de ikke aner konsekvensene av reformen. – De er særlig bekymret for at sentraliseringen kan føre til nedleggelse av grendeskoler og andre tilbud. Kommunal Rapport har funnet ut at 265 av kommunene kommer tapende ut med forslaget til nytt inntektssystem. Vinnerne blir de største kommunene. Fagforbundet mener inntektssystemet undergraver prinsippet om frivillighet. I juni skal Stortinget behandle forslaget, som har flertall med Høyre, Frp og Venstres stemmer.

Rådmannens plikt å innstille Det falt heller ikke i god jord at rådmannen innstilte på å inngå en intensjonsavtale med kommunene i StorRomsdal. Fagforbundenes felles arena (FFA), som representerer rundt 1500 yrkesaktive medlemmer i kommunal sektor, gikk ut mot innstillingen og uttalte at FFA ville ha bevaring av kommunen som førsteprioritet, og sammenslåing med naboen Eide som nestbeste alternativ. Fagbevegelsen mener en storkommune vil gå ut over arbeidsplasser og svekke lokaldemokratiet. Rådmann Anders Skipenes svarer at regjeringen har bedt kommunene utrede ny struktur og at fellesorganet Romsdals regionråd (ROR) konkluderer med at Romsdalshalvøya-alternativet best møter målene for kommunereformen.

– Jeg sammenholdt de fire kriteriene regjeringen har formulert med statusen for Fræna og konkluderte på samme vis. Selv om dagens kommune er stor nok alene, er det ingen som kjenner virkeligheten om fem–ti år, sier Skipenes, som også mener det er riktig å skjele til nabokommunenes behov. – I enhver sak vil det være uenighet om hva som skal legges til grunn. Og noen mener rådmannen ikke skulle innstilt i det hele tatt. Men det er rådmannens rett og plikt å innstille. Tror på naboen Blant kommunepolitikerne er meningene delte. To av KrFs tre representanter mener framtidas utfordringer best løses i et større fellesskap. Senterpartiordfører Tove Henø-

< Fagbladet 5/2016 < 51

fag165fels50-52_korr.indd 47

12.05.16 09.39

FOLKEAVSTEMNINGER I juni 2014 sa Stortinget ja til å gjennomføre en kommunereform blant landets 428 kommuner. Kommunene må bestemme seg innen 1. juli i år. Status etter folkeavstemningene flere steder i landet 25. april: 14 kommuner har vedtatt sammenslåing. 205 er enige om en intensjonsavtale (+13). 69 forhandler eller har vedtatt å starte forhandlinger (-14). 73 utreder eller sonderer (-5). 67 kommuner har avsluttet prosessen, og vedtatt å fortsette som egen kommune (+3).

LYKKELIG ALENE: Sjukepleier Øystein Wiik (t.v) er enig med Sissel Røgh Stakvik og Tor Gunnar Johansen i Fagforbundet Fræna om at kommunen klarer seg godt alene.

en har kritisert sterkt tidspress og manglende konsekvensutredning, og vil beholde Fræna kommune som i dag. Men hun har også tro på å få til en god kommune sammen med Eide. Det har også kommunestyrerepresentant, sjukepleier og hovedtillitsvalgt på Fræna sjukeheim, Turid Magerøy (Sp). – Fræna tilbyr allerede svært gode omsorgstjenester. Vi har mye bra samarbeid med Eide i dag innenfor blant annet rus og psykiatri, og avstandene er korte. En slik enhet vil være mer enn robust nok, sier hun. Øystein Wiik er verken tillitsvalgt eller politiker. Men som sykepleier i hjemmebasert tjeneste gjennom 35 år, er han skeptisk til for store enheter. Han frykter det fører til identitetsløshet og tap av personlig tilknytning. – Systemet bør ikke være større enn at det er oversiktlig. Da har vi mulighet til å arbeide godt på alle plan. Uklare betingelser På kommunens forvaltningskontor møter vi saksbehandler Ninni BakkeTornes. – Det er kommet for lite fram hvordan tjenestetilbudet blir i framtidas kommune. I min omgangskrets savner folk informasjon om konsekvensene av sammenslåing. Det er mye usikkerhet, sier hun. Plan-, bygg- og brannsjef Rune Iversen mener rådmannen har hatt for sterke meninger i saken og at betingelsene for å inngå forhandlinger var ganske uklare.

Flere folkeavstemninger blir holdt 23. og 30. mai i totalt 88 kommuner. Kilde: Kommunal Rapport

– Det er også uklart hva nye kommuner skal arbeide med. Iversen opplyser at Molde nylig måtte få saksbehandlingshjelp i byggesaker av mindre kommuner. – Vi har en oppegående avdeling som behandler 700 bygge- og delesaker i året. Det er ganske bra for en kommune på vår størrelse.

SAMARBEID: Turid Magerøy (Sp)er kommunepolitiker og sykepleier tror sammenslåing med Eide, som Fræna allerede har et utstrakt samarbeid med, vil være bra.

USIKKER: Ninni Bakke Tornes jobber i forvaltningsavdelingen i kommunen. Hun savner mer informasjon om tjemestetilbudet i sammenslåtte kommuner.

Hva nå Etter valget. Drømmen om en storkommune i Romsdal er lagt i grus, skriver Romsdals Budstikke. Men svarene spriker. Og selv om fræningene stemte for å slå seg sammen med Eide, er valgoppslutningen lav, drøyt 36 prosent. Ordføreren mener likevel politikerne har fått et tydelig råd. – At nesten 45 prosent av dem som stemte mener vi skal se til Eide er et klart signal, sier Henøen. – Jeg er fornøyd med dette resultatet. Konsekvensen bør vel bli Eide og Fræna, men det får politikerne ta stilling til. Og så får vi se hva Eide kommune vil, sier tillitsvalgt Turid Magerøy. I Fagforbundet Fræna håper de politikerne holder tunga rett i munnen. – Dette var ikke helt uventet. Politikerne må nå ta stilling til denne informasjonen som retningsgivende, slik det var ment som, og ikke lage et sammensurium, sier Tor Gunnar Johansen. Han er litt skuffet over oppslutningen, men fornøyd med at det ble en klar vinner. – Stor-Romsdal fikk iallfall ikke flertall, og det er jeg glad for.

52 < Fagbladet 5/2016

fag165fels50-52_korr.indd 48

12.05.16 09.39

Foto: Steinar Eggen

SLÅSS FOR RUSMISBRUKERE:

NEKTET Å LA SEG KNEBLE

Miljøarbeider Svein Olav Skogstad ble uthengt som en illojal medarbeider, men nå får han full støtte av Sivilombudsmannen. Tekst og foto: STEINAR EGGEN

– Jeg føler jeg har fått medhold på absolutt alle punkter, og at Sivilombudsmannens konklusjon er krystallklar. Det normale burde være at kommunen trakk tilbake beskyldningene mot meg, og at de trakk tilrettevisningen. Men jeg er usikker på hva jeg kan forvente, sier Svein Olav Skogstad. Hans tvist med kommunen startet da trøndelagskommunen vedtok å legge ned arbeidstilbudet for rusmisbrukere som Skogstad var primus motor for. 60-åringen gikk ut i lokalavisa og støttet brukerne som fortvilte over vedtaket. Lite tillitvekkende Han ble innkalt på teppet av arbeidsgiver der han fikk «forhåndsvarsel om advarsel». Hans svar på dette ble lagt ut på kommunens intranett og gjengitt i lokalavisa. Skogstad fikk så en skriftlig tilrettevisning fra kommunen. Dette nektet han å godta, og krevde at Levanger kommune trakk tilrettevisningen og beskyldningene i forhåndsvarselet. Men det ble tilbakevist av kommunens øverste ledelse, og saken ble klaget inn til Sivilombudsmannen. Konklusjonen derfra er ikke til å misforstå: «Samlet sett gir kommunens behandling

av personalsaken et lite tillitvekkende inntrykk,» skriver sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. Urettmessig inngripen Ombudsmannen har lagt stor vekt på å vurdere retten til ytringsfrihet versus lojalitetsplikten for en kommunalt ansatt. Sivilombudsmannen har i flere tidligere uttalelser påpekt at arbeidsgiver ikke har adgang til å reagere på en ansatts ytringer, med mindre det foreligger en åpenbar risiko for skade på arbeidsgiverens interesser. Sivilombudsmannen poengterer at kommunen må tåle å få kritikk og

VIKTIG STØTTE: Sivilombudsmannen støtter Svein Olav Skogstads rett til å kritisere Levanger kommunes vedtak om å legge ned et arbeidstilbud for rusmisbrukere.

negative tilbakemeldinger på tiltak som planlegges. Kommunens tilrettevisning innebærer derfor en urettmessig inngripen i Skogstads ytringsfrihet, mener sivilombudsmann Falkanger. Ingen beklagelse Ombudsmannen ber i uttalelsen om å bli holdt orientert om kommunens oppfølging av saken, men Levangers rådmann Ola Stene varsler ingen vesentlige endringer. Han tar den krasse kritikken fra Sivilombudsmannen til etterretning, men akter ikke å be Skogstad om unnskyldning. Fagbladet 5/2016 < 53

fag165fels53_NY.indd 49

12.05.16 09.43

RISSKOV BILFERIE

- alltid et godt reisetilbud!

SĂĽ b .

1ÂĽUW 6NDJHQ 6MHNN SULVHQ

1RUGM\OODQG _ %UÂˇQGHUVOHY

7LOEXG WLO 1RUGM\OODQG 3KÂˇQL[ +RWHO %UÂˇQGHUVOHY

%HVÂˇN $DOERUJ HOOHU WD EDUQD PHG WLO )Â¤UXS 6RPPHUODQG

QHWWHU IUD NXQ

[ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXIIÂ¨ [ UHWWHUV PHQ\ EXIIÂ¨ [ DSHUWLI [ NYHOGVNDIIH WH

7,/ 63$5 233 )UD NXQ

0LOMÂˇWLOOHJJ '.. SU GÂˇJQ

$QN _ 6HVRQJWLOOHJJ IUD 12. _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

:HOOQHVV KRWHOO YHG VWUDQGHQ

0LGW RJ Â&#x2014;VWM\OODQG _ *UHQÂ¤

0LQLIHULH L *UHQÂ¤

+RWHO 0DULQD [ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXIIÂ¨ [ UHWWHUV PHQ\ EXIIÂ¨ [ NDIIH PHG VÂˇWW *UDWLV SDUNHULQJ

0LQLIHULH L .ÂˇEHQKDYQ

7,/ 63$5 233 )UD NXQ

0LOMÂˇWLOOHJJ '.. SU GÂˇJQ

%HVÂˇN 7LYROL HOOHU 1\KDYQ

2SSOHY .ÂˇEHQKDYQ

.ÂˇEHQKDYQ _ .DVWUXS

$QN _ 6HVRQJWLOOHJJ IUD 12.

[ UHWWHUV PHQ\ LQNOXGHUW

&RSHQKDJHQ *R +RWHO [ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXIIÂ¨ *UDWLV LQWHUQHWW *UDWLV SDUNHULQJ , QÂĽUKHWHQ DY RIIHQWOLJ WUDQVSRUW

233 63$5 7,/ )UD EDUH

$QN

)DQWDVWLVN EHOLJJHQKHW 9HVWQRUJH _ 1RUKHLPVXQG

6XSHUSULV

7KRQ KRWHO 6DQGYHQ 6LJKWVHHLQJ ODQJV +DUGDQJHUIMRUGHQ

[ UHWWHUV PHQ\ LQNOXGHUW

[ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXIIÂ¨ [ UHWWHUV PHQ\ 5REÂ¤W JUDWLV XWOÂ¤Q *UDWLV LQWHUQHWW

63$5

233 7,/

%RK

2SS VNMÂĽ

)UD EDUH

* *

$QN

$QN _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

52 < Fagbladet 4/2015

Lave priser

vi forhandler frem det beste

Gjelder for alle Risskov Bilferies opphold: â&#x20AC;˘ Prisen er pr. person i dbl. vĂŚr. â&#x20AC;˘ Gode barnerabatter â&#x20AC;˘ Mulighet for ďŹ&#x201A;ere dager â&#x20AC;˘ Ekspedisjonsgebyr fra kr. 79,-

fag165fels54-55.indd 52

12.05.16 09.42

Ring

fo Spar

VÅRTILBUD

MER ENN 700 HOTELLER PÅ WWW.RISSKOV.NO

Så billig, at du ikke har råd til å bli hjemme .

%RRN QHWWHU IUD

'UD S¤ XWIOXNW WLO GH 8OYXQJHQH HQ IDQWDVWLVN IRWWXU

YROL DYQ

r. 79,-

9HVWODQGHW _ 6WDYDQJHU

)DQWDVWLVN KRWHOO .URQHQ *DDUG +RWHOO

+RYHGKXVHW L VYHLWVHUVWLO EOH E\JJHW L DY WUHODVWKDQGOHU *DEULHO %ORFN :DWQH

7,/ 63$5 233 )UD EDUH

[ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ [ PLGGDJ *UDWLV LQWHUQHWW *UDWLV SDUNHULQJ

[ PLGGDJ LQNOXGHUW

$QN _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

6O¤ WLO Q¤

2SSOHY 6N¤QH 'DQPDUN

2SSOHY 6YHULJHV YHVWN\VW

6N¤QH _ +HOVLQJERUJ

6RPPHU L 6N¤QH

*RRG 0RUQLQJ +HOVLQJERUJ [ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ [ UHWWHUV PHQ\ $GJDQJ WLO VDXQD RJ MDFX]]L *UDWLV LQWHUQHWW RJ SDUNHULQJ

6SD HQWU¨ LQNOXGHUW

7,/ 63$5 233 )UD NXQ

$QN _ 6HVRQJWLOOHJJ 12. _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

5HLV S¤ XWIOXNW WLO /LOOHKDPPHU

2SSOHY KHUOLJH

.YLWIMHOO

6XSHUWLOEXG %RKXVO£Q _ 8GGHYDOOD

63$ OXNVXV %RKXVJ¤UGHQ

2SSOHY YHVWN\VWHQ DY 6YHULJH VNDOOG\UVPDW VNM¥UJ¤UG QDWXU RJ UROLJH XWIOXNWVP¤O

63$5

233 7,/

)UD EDUH

[ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ [ 63$ HQWU¨ *UDWLV LQWHUQHWW *UDWLV SDUNHULQJ $QN _ %HVWLOO LQQHQ _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

Ring hør nærmere • pent hverdager 9- 7.

for deg

risskov.no

*XGEUDQGVGDOHQ _ )¤YDQJ

2SSOHY QRUVN QDWXU .YLWIMHOO +RWHO [ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ [ UHWWHUV PHQ\ *UDWLV LQWHUQHWW *UDWLV SDUNHULQJ

7,/ 63$5 233 )UD EDUH

$QN

Oppgi kode:

)$*%/$'(7

32 82 90 00

Fagbladet 4/2015 < 53

Spar ift. hotellets egen pris • Forbehold om utsolgte datoer • Evt. miljøtillegg betales på hotellet • Reisearrangør: Risskov Autoferien AG

fag165fels54-55.indd 53

12.05.16 09.42

ARBEIDSTILSYNET GRANSKER RÆLINGEN Fagarbeider Martin Svarstad ble satt til å rydde lager og skilte kummer. Et annet sted i Rælingen kommune gjør en ufaglært assistent Martins jobb. Hvorfor blir kommunens ressurser brukt slik? Også Arbeidstilsynet stiller spørsmål.

ørleggermester Martin Svarstad ble ansatt i vannog avløpsavdelingen (VA) i Rælingen kommune i 2013. Han er den høyest utdannede rørleggeren i avdelingen. I løpet av første året gjennomførte han teknisk fagskole, og han har gode kunnskaper på lekkasjesøk. Han gikk fornøyd i gang med å stoppe vannlekkasjene, og lekkasjene gikk ned med flere prosent. Derved har han vært med på å spare kommunens innbyggere for store summer. Sin egen arbeidsplass sparte han inn i løpet av det første året, og han fikk svært positiv tilbakemelding fra kommunens ledelse. – Jeg stortrivdes med arbeidet og resultatene. Jeg liker tanken på at det jeg gjør kommer innbyggerne og lokalsamfunnet til gode, sier Martin. Stilte spørsmål Men så begynte Martin å etterlyse sikkerhetskurs og bruk av verneutstyr. Han prøvde å varsle ledelsen om HMS-avvik. Han kom med forslag til bedre arbeidsmetoder. Han leverte tjenestevei, varslet verneombud og via sin oppsynsmann. Innspillene ble ikke fulgt opp. – Det ble ikke pålagt bruk av fallsikring når vi jobbet i dype kummer, det manglet grøfteansvarlig og forskriftsmessig sikring når vi gravde dype grøfter. Jeg etterlyste systemer for gode rutiner, spesielt ved farlige oppdrag. – Når jeg stilte spørsmål, følte jeg at jeg ikke ble tatt alvorlig. Holdningen var «sånn gjør vi det ikke her». Martin opplevde det stadig vanskeligere å benytte tje-

Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

nestevei. Uklare regler, kombinert med tette familiebånd mellom ledere, og flere episoder med kontrabeskjeder gjorde at han ble stadig mer usikker i eget arbeid.

Holdningen var «sånn gjør vi det ikke her». Martin Svarstad

Hvem er «rette vedkommende»? Fagbladet sitter på et knippe av avviksmeldinger Martin har prøvd å sende oppover i systemet. I en melding ber han om informasjon fra utbyggere om når brannkummer er satt opp, så VA raskt kan sette opp skilting med livsviktig informasjon for brannetaten. I en annen sender han foto av møkk som bobler opp etter avløpslekkasje i Øyern, og han foreslår mer effektiv registrering av vannmålere. Han prøver å få oversikt over innmeldte lekkasjer på kommunens nett, og kontakter en VA-konsulent i kommunen. Hun svarer at det ikke er blitt skrevet avviksmeldinger mens hun var borte en periode. Arbeidstilsynet inne i bildet Etter påske i år ble Martin fratatt sine vanlige arbeidsoppgaver, og først satt til skilting av kummer langs veiene. Han hadde ikke sikkerhetskurset som kreves og kunne bortvises hvis det ble kontroll. Under et møte med mellomleder og organisasjonssjef anbefalte Fagforbundets tillitsvalgt at han daglig sendte avviksmelding. Etter en tid fikk han beskjed om å rydde på det allerede ryddige lageret. Da hadde Arbeidstilsynet varslet sin ankomst. Og Martin søkte om permisjon.

56 < Fagbladet 5/2016

fag165fels56-58.indd 52

12.05.16 09.42

GA OPP TIL SLUTT: Fagarbeider Martin Svarstad sendte inn HMS-avvik og forslag til forbedringer, uten at noe ble gjort.

fag165fels56-58.indd 53

12.05.16 09.42

URO PÅ VA: Organisasjonssjef Bjørn Ivar Rindal og kommunalteknisk sjef Arve Weng må legge fram en tiltaksplan for Arbeidstilsynet.

Kommunen svarer Fagbladet møtte kommunalteknisk sjef Arve Weng og organisasjonssjef Bjørn Ivar Rindal før Arbeidstilsynets rapport var ferdig. De forklarer at kommunens ansatte blir oppfordret til å melde forslag til forbedringer og avvik i kvalitetslosen. Dersom det ikke gjøres noe med saken innen fristen, sendes avviket til neste ledernivå. – Hvordan er innmelding av avvik fulgt opp? – Ikke alle er gode på data, og vi jobber med opplæring. Selvfølgelig skal kommunens interne avvikssystem brukes. Vi følger lovpålagte rutiner, Mattilsynets regler og tar alle vannprøver vi skal. Rælingen har godt vann, sier kommunalteknisk sjef Arve Weng. – Hvor mange avvik er registrert i kvalitetslosen? Fagbladet må gjenta spørsmålet flere ganger for å få et klart svar. Til slutt svarer Weng: – Fire. I ettertid har Fagbladet bedt om innsyn i innmeldte avvik. Det viser seg å være flere enn fire, de aller fleste er meldt inn av Svarstad. Utydelig ledelse Organisasjonssjef Rindal erkjenner at det har vært utydelig lederfunksjoner, og at det skal rettes opp. Kommunen vil kartlegge formelle og uformelle lederroller. Ledelsen sier den skal finne ut hvilke ansatte som mangler sikkerhetskurs og de skal utarbeide rutiner.

«Selvfølgelig skal kommunens interne avvikssystem brukes.»

GROBUNN FOR UKULTUR Første mars varslet Arbeidstilsynet at de vil ha tilsyn på VA-avdelingen, like etter mottok Martin Svarstad en skriftlig advarsel fra ledelsen på kommunalteknisk avdeling.

Fagforbundet har vært inne i denne saken i lang tid. Leder Gunn Krogstad bekrefter at de ber om at advarselen slettes. – Vi prøver å bistå vårt medlem, og sørge for at han får den oppfølgingen fra kommunen han har krav på. Vi ønsker å komme til bunns i hva som har skjedd og sammen med arbeidsgiver rydde opp. Vi er

fornøyd med at Arbeidstilsynet er inne i saken, så vi får dokumentert mangler. – Hvorfor er meldesystemene viktige? – Vi er opptatt av sikkerhet. Det er også et Systemet skal også sikre at vi gjør arbeidet på best mulig måte. Hvis avvik eller ideer ikke tas tak i, gir ansatte opp å melde fra. Det skaper grobunn for en ukultur, sier Krogstad. – Vil dere ta opp saken som en varslersak? – Vi avventer arbeidsgivers svar før vi vurderer hva vi gjør videre. Kommuneledelsen svarer at de ikke kommenterer personalsaker.

ARBEIDSTILSYNETS RAPPORT Arbeidstilsynet gransker arbeidsmiljøet og krever en tiltaksplan for Vann- og avløpsavdelingen. Arbeidstilsynet påpeker at det er forhold ved kommunalteknisk avdeling som krever oppfølging for å unngå konflikter. Noe kan ha grobunn i rykter og usikkerhet knyttet til familiære relasjoner. Tilsynet etterlyser en plan for å forebygge konflikter spesielt på fire områder: trygghet i kommunikasjon, familierelasjoner, informasjon og avvikssystemet. Tilsynet peker på at et løsarksystem kan føre til at noe glemmes eller blir borte. Derfor er det viktig at de ansatte må få opplæring i å registrere avvik. Det er viktig at det er god takhøyde for å melde avvik både hos kollegaer og

ledelse. Ledere bør være bevisst egne holdninger og negative reaksjoner hos kollegaer, skriver tilsynet. Arbeidstilsynet skriver videre at tette relasjoner og familie på en arbeidsplass eller til ansatte i lederposisjoner er en utfordring. Det er viktig at leder er tydelig på bakgrunnen for endringer eller prioriteringer som kan bli tolket som at noen får fordeler. Lederstrukturen på VA-avdeling er uklar. Mellomleder har personalansvar, men det er oppsynsmannen som har gjennomført medarbeidersamtaler. Kommunalteknisk sjef leder tre avdelinger. Oppsynsmann på VA er sønnen. Oppsynsmannen på Vei er svogeren. Kommunen har frist til 10. mai til å komme med en tiltaksplan, samme dag som Fagbladet gikk i trykken.

Arve Weng, kommunalteknisk sjef

58 < Fagbladet 5/2016

fag165fels56-58.indd 54

12.05.16 09.42

DEBATT REKRUTTERING

Fra helsefagarbeider til sykepleier på 1-2-3

et! Nyh

Foto: Sissel M. Rasmussen

Norges kommuner har en konstant og brysom mangel på sykepleiere på sykehjem, i hjemmesykepleien og i annen kommunal helsetjeneste. Politikerne setter høye mål om flere sykepleiere, flere helsefagarbeidere og færre ufaglærte, men har konstant mangel. Det er stor turnover blant sykepleierne de ansetter. De er som regel unge og uerfarne, og de slutter fort fordi mangel på kollegaer presser dem til overarbeid, overtid og overveldende ansvar. Noen er utbrent og skifter yrke, eller går ned i stilling. Betydelige personlige og samfunnsinvesteringer går tapt. Behovene meldes fra år til år uten at noen prøver finne varige løsninger. Forslag til løsninger blir framsnakking og krav om økt status og lønn. Men hjelper det? Fagforbundet må forme en nasjonal strategi for kompetanseheving av kommunenes ansatte; hvordan ufaglærte blir fagarbeidere og hvordan helsefagarbeidere kan bli sykepleiere. Forvandlingen av sykepleiefaget fra et praktisk fag til akademisk spesialitet med høyskolekompetanse og teori som førende ideal, har

SAMHOLD OG RESPEKT

vist seg lite vellykket. Vi utelukker da den gruppa som kunne bli de beste sykepleierne, nemlig helsefagarbeiderne og hjelpepleierne. Fra 1970-årene kunne svenske hjelpepleiere med fem års praksis og gode anbefalinger ta en avkortet sykepleierutdanning. De hadde generøse permisjonsregler med lønn. De ble sykepleiere på tre semestre istedenfor fem. Mange av dem fortsatte å jobbe på sykehjem og i hjemmesykepleie og sto for kontinuitet og metodeutvikling. Jeg hadde selv gleden av å undervise begge gruppene i flere år. De unge sykepleierstudentene som kom fra videregående, var studievante

og studiemotiverte og klarte seg bra teoretisk, men de med yrkeserfaring var virksomhetsvante og virksomhetsmotiverte og klarte totaliteten av teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter mye bedre. Da Sverige ble med i EU, ble det ikke lenger mulig å fortsette denne utdanningen. Fagforbundet må bruke energi for å finne en løsning på rekrutteringen, ellers blir problemet uløst og vi må øke bruken av vikarbyråenes import av sykepleiere fra Baltikum og Polen, og vi bidrar til å tømme disse landene for nødvendige fagfolk.

Solidaritet

Ta imot ei hånd som bever, mange sliter og har det tøft. Solidaritetens tanke lever, samle krefter til felles løft. Samhørighet videre må dyrke, samhold, en arv til våre neste. Stå sammen, vis mot og styrke, viktige oppgaver til felles beste. Nød og smerte mange kjenner, hjelp og støtte gir livet mening. Ikke alt kan kjøpes for penger, la tanken bli den gode gjerning. Noen føler dagen ond og slem, usikkert hvor veien videre går. Alene uten foreldre og hjem, sorg og fortvilelse i hjertet rår. Gi trøst til et sørgende hode, fellesskapet skal videre vandre. Viderefør tanker varme og gode, solidaritet for hverandre.

Steinar Fagervik

Carl Anders Wingren, opplæringsansvarlig i Fagforbundet Halden og Aremark

Spesialtilbud på strøm Som stolt samarbeidspartner av LOfavør kan vi tilby gode strømavtaler til deg som er medlem av et LO-forbund. Ønsker du å bli oppringt for et godt tilbud send sms JA til 06103. Les mer om avtalen på fjordkraft.no/lofavor

Fagbladet 5/2016 < 59

fag165fels59_ny.indd 2

12.05.16 11.51

GJESTESKRIBENT

Da Stieg Larssons Millenium-triologi kom ut i 2005, forsvant jeg fra jordens overflate. Lenge.

Ung og lovende skam Hanna Wozene Kvam Kultur- og nærmiljøleder, artist, skribent og slampoet. < Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Ingeborg Gjærum Miljøverner og student.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.

Jeg klarte ikke å legge bøkene fra meg, fordi de var så intenst spennende og annerledes enn mye annet jeg hadde lest. Nå er det tv-fråtsingens tid. Borte er dagene vi måtte vente i en uke på neste episode av en fengslende serie. Jeg bunkrer meg plass i sofaen med «House of Cards» en hel helg og liker følelsen av å bli fanget inn i noe som sluker meg hel, for så å spytte meg ut igjen når det er over. Ikke trodde jeg at to norskproduserte tv-serier skulle få meg til å gjøre det samme. Jeg har aldri likt norske dramaer. De oppstyltede dialogene. Tråder og plott som ikke følges opp. Usannsynlige scenarioer. Lista er lang. Men det var før NRKs nettserier «Unge Lovende» og «Skam». «Unge Lovende» handler om Elise, Alex og Nenne. Tre ambisiøse jenter i 20-årene som prøver å følge drømmene sine. I «Skam» følger vi Nora, Vilde, Kriss, og Sanna. En venninnegjeng som holder sammen i tykt og tynt, selv om relasjonene tidvis er skjøre dem imellom. Før disse to nettseriene var jeg innom «Sykt perfekt» der syv unge jenter forteller om sin hverdag og det å være ung i dag. Dokumentarserien er innom temaer som prestasjonspress, kropp,

selvfølelse, stress og psykiske plager, opplevd angst, depresjon eller atferdsforstyrrelser, og at åtte og jentene forteller med intenst prosent av disse har så mange nærvær av kamera hvordan det er symptomer at de blir diagnostisert. når de skal yte mest, være best, hele Disse programmene ser jeg på tiden. med et voksent blikk. Jeg observerer Serien viser oss brutalt ærlig mer enn jeg deltar, og setter prohvordan det er når det perfekte ytre grammene inn i en faglig kontekst rakner i sømmene. hvor jeg gjennom deres fortellinger «Jeg mot meg». Også en dokukan lære mer om hva jeg kan mentarserie der åtte unge mennesoppleve i møte med unge mennesker dokumenterer sine psykiske kers psykiske lidelser. utfordringer, gjennom egne videoMen oppi alt dette. Skam. Og dagbøker. Her er også angst, Unge lovende. ensomhet, spiseforstyrrelser, Jeg har sett alle episodene til rusproblemer temaer som tas opp i «Skam» i et eneste stort søndagsjafs. samtale med psykolog. Begge dokumentarseriene «Jentene forteller med intenst nærvær viser oss av kamera hvordan det er når de skal hva som kan foregå yte mest, være best, hele tiden.» i et ungt sinn og Det kunne jo vært noe å skamme hvordan det ødelegger hverdagen seg over. Jeg, midt i førtiårene for dem som opplever dette. Det er bruker hele søndagen på å se en hjerteskjærende å se på, men også på sett og vis forfriskende å få ærlige serie som er rettet mot unge mennesker i 16–18-årsalderen. Da jeg fortellinger rundt temaer som lenge først hørte om den, avfeide jeg den har vært stigmatiserende og taburiktignok som noe for kidsa, inntil belagt. en venn av meg på førti sa han gledet seg sykt til neste episode. At Det er nok ikke uten grunn at han nesten ikke kunne vente. Da disse temaene får fokus akkurat nå. Forskning viser til at hele 20 prosent ble jeg nysgjerrig, og måtte sjekke ut en episode. Vipps så var jeg hekta. av barn mellom 3 og 18 år har

60 < Fagbladet 5/2016

fag165fels60-61.indd 56

12.05.16 09.38

Foto: NRK

Akkurat som jeg ble hekta på serien «Unge lovende». En gjenkjennende serie om den vonde og sårbare veien for å få realisert drømmene sine. Begge seriene har det til felles at de er skrevet av kvinner, og de vi følger er unge jenters liv på godt og vondt. «Unge lovende» er smertefullt gjenkjennende fordi jeg selv husker hvordan det var å hige etter å komme inn der det gjaldt. På Teaterhøgskolen. Og hvordan verden bryter sammen når det ikke skjer. Det er faktisk godt å bli minnet om at verden gikk videre, og den gikk veldig bra også. Når det gjelder skam, så er det herlig befriende med en så gjennomført bra dialog blant de utvalgte unge skuespillerne. Det er sjelden vare innenfor norsk drama på NRK,

og endelig er det en regissør som får det til. Og det er befriende at alle problemene jeg hører om i seriene om psykiske lidelser her blir representert som en del av unge menneskers liv. Ikke som noe eksepsjonelt eller unaturlig. Det bare er slik. I 16-åringers liv. Endelig greier en serie å portrettere Nanna, en somalisk jente som er den kuleste, råeste karakteren i en norsk tv-serie på veldig lenge. Endelig ser vi en svart kvinne hvor fokuset ikke er på at hun er somalisk muslim, men på at hun er en helt vanlig norsk jente med drømmer og behov som alle de andre jentene vi følger i serien. Håper serieskaperen gir henne en velfortjent plass i sesong tre. Og så er det skammen da. Finn Skårderud sier at «den dype skamfølelsen er smerten ved å se seg selv som en som ikke

GRIPENDE SERIE: Disse jentene har gjort mange nysgjerrige på serien «Skam» på NRK. Serien om ungdommene ved en videregående skole i Oslo får stadig nye seere.

fortjener å bli elsket». Selvfølelse handler om en opplevelse av å være verdt noe. Med andre ord er det å ha en god selvfølelse å betrakte seg selv som en verdifull person som fortjener å bli elsket. I motsatt fall, når selvfølelsen er blitt skadelidende, vil skamfølelsen gjøre seg gjeldende. Og det er her serien vinner. Dette er essensielt for oss alle. Vi vil bli sett. Elsket. Og hørt. Derfor ser 40–50-åringer også på Skam. Uansett hvor kleint det kan oppleves for en på 16,17 eller 18 år. Fagbladet 5/2016 < 61

fag165fels60-61.indd 57

12.05.16 09.38

OSS

25-årsjubilanter: Thor Øivind Andersen, Runar Saxegård, Inger Elisabeth Gravnås, Yngvar Sæll, Ingerid Gjølstad, Tom Hansen, Gun Solveig Johansen, Eli Synnøve Oldervik, Marianne Kastbjerg, Mona Porsmyr, Kristin Gjerløw, Wenche Delås, Tor Arne Bakken, Ellen Marie Borgen, Rita Stafelth Pettersen, Finn Erling Skogen, May Lillian Larsen, Wenche Ellen Nygaard, Anne Karlsen, Bjørg Halvorsen, Vibekke Karlsen, Vigdis Hulleberg, Lars Erik Solberg, Else Berit Gjerløw, Torill Granholt og Lise Moe Kristiansen.

40-årsjubilanter: Lillian Rasmussen, Eva Næss Nygård, Gunnar Umbach Hansen, Tom Hilding Johansen, Arne Sannes, Reidun Bentsen, Anne Lise Torp, Kari Beate Linnerud, Finn Agnar Arild, Grete Larsen, Randi Thoresen og Tom Segerblad.

Merkedryss i Fredrikstad Fagforbundet Fredrikstad feiret sine jubilanter med middag, underholdning og utdeling av nåler, diplomer og blomster i midten av februar. Det var ekstra stor stas for oss å kunne feire Marit Berg Gudevold som har 50 års fartstid

både i Fagforbundet og LO. Vi gjorde oss også på 25- og 40-årsjubilanter. 12 av 39 med 40 års medlemskap i LO og 26 av 114 som har vært med i forbundet møtte opp på arrangementet. Tekst: Anita G. Erlandsen

50-årsjubilant Marit Berg Gudevold.

ester Hedersegsjund i Haug et Hauge-

Fra venstre hovedtillitsvalgt Linda Nygård, 25-årsjubilantene Solbjørg Kaspersen og Ann-Mari Knutsen Storheil og leder Eli Kristiansen.

und I Fagforb t vi ira hedre ts sund-U tter ilanter e våre jub r. Både a u n t i ja årsmøte ilantene 0-årsjub 25- og 4 g diplom o fikk nål, r. blomste

40 år: F.v. fylkesleder Trond Helland, jubilantene Anna Lilleskog, Leif Grunnaleite og Bertha Lie, og fagforeningsleder Herdis Gunn Rødne.

Sølvnåler i Bindal Fagforbundet Bindal hadde årsmøte i slutten av januar. Etter møtet koste vi oss med god mat og damekoret «Kviin». Vi hedret også medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet. De fikk nål, blomster og diplom.

Tekst: Jens Christian Berg

25 år: F.v. Oddbjørg Hatlem, Elin Rasmussen, Bjørg Nordahl, Evelyn Sømme, Rigmor Sjursen, Grethe Taraldsøy, Ingunn Lissfeldt, Randi Nordahl, Gunn Lindanger, Carsten Tjessheim og Solveig Gerhard.

62 < Fagbladet 5/2016

fag165fels62-63.indd 58

12.05.16 09.37

Kontakt Oss!

tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Historisk årsmøte

25 år:

Fagforbundet Tafo er en gammel forening fra 1922 med en stolt historie, og med landsfader Einar Gerhardsen som en av initiativtakerne til foreningen. Årsmøtet nå i januar var også en historisk begivenhet, for da vedtok årsmøtet å slå seg sammen med Fagforbundet Bergen avd. 282. Etter årsmøtet ble de siste jubilantene i Fagforbundet Tafo gjort stas på. Det ble delt ut merker til medlemmer som har vært 40 år i LO, 25 år i Fagforbundet og tillitsvalgt i 20 år. Tekst: Jan Aksel Espedal

Merkefest i Bergen 40 år:

Fagforbundet Bergenhus avd.199 arrangerte sitt årsmøte i slutten av januar, og etterpå var det feiring med utdeling av merker og diplom til 25- og 40-årsjubilantar. 40-årsjubilantar: Frå venstre Randi Eldevik, Daghild Helle og Solveig Pernille Dale. 25-årsjubilantane Marianne Waage, Silivia Martinez Guitierrez, Åse Knudsen, Aud Rysjedal Bjordal og Åslaug Volden er flankert av leiar for Fagforbundet Hordaland, Ørjan Myrmel og nyvald leiar for Fagforbundet Bergenhus avd.199, Conny Lamberg. Dei som ikkje hadde anledning til å kome på merkefesten, fekk diplom og merke tilsendt i posten. Me gratulerar alle jubilantar, og takkar for ein flott kveld! Tekst: Britt-Helen Åmås

Fra høyre: Tafo-leder Jan Aksel Espedal, Roger Heimli 20 år som tillitsvalgt, 40-årsjubilantene Bjørn Åsheim, Geir Helleseth, Kurt Arve Grindeland, Ellinor Nyebak og Elsa Agnethe Bjånes.

25-årsjubilanter: Odd Selvik (t.h.), Rolf Iversen, leder Jan Aksel Espedal og Trond Svendsen. Fagbladet 5/2016 < 63

fag165fels62-63.indd 59

12.05.16 09.37

Urt

Land

Lute

Asen

Pike navn

Moderne

Slepe

Skift Rutinert

Moralsk

Ense Norsk dikter

Jod

Kløft Norsk elv

Utgift

Dyr

Båt

Bedrager

Instru-

ment

Lurvet

Tekke

Krøtter

Preg

Nytt

Plugg

Brus

Polit. parti

Innbringe Delegasjon

Pine

Trykksak Publisitet

Frost

Rekognosere Avtrede

Gutte navn

Heis Månefase Inter-

Spania

Løfte

jeksjon

Gutte navn

Plass

Presis

Toppen Nydelig

Gutte navn Avl Om

Herberge

Hyster-

Revne

isk

Ordner

Grinda

Pugg

Overrekke

Vekt fork.

Indignasjon Anfallet

Vinner Bonde

Tumle

redskap

Gutte navn Gjøre klar

Bedrøvelig Flatemål Østerrike Inndra

Slokne

pron.

Gjø

Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 10. juni! Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Vinnere av kryssord nr. 2

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET?

Gutte navn

Person.

Lever

F A S S F I S O T E T R E

N T N Ø M L M E E R N E T R

B O M B A R I D A S T E R E R A K T E K N E R G P E I H I O P P S E O U

S P P T R O R O L E M M N A G U U N E R I D A N E G I S E D I N E S D I S T O L E M I L G

B E M E R K N I N G

S T Ø E D R N R E G L L E N S R E E D A I S N Ø N S K R R E R I O G I D P R I V A R E I N E R D E E D B V O N K E S S E

Å L E L O L E E D S T

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Knut Hovden 6740 Selje Unni Weie Sakshaug 7609 Levanger John E. Johnsen 2003 Lillestrøm

64 < Fagbladet 5/2016

fag165fels64.indd 2

12.05.16 09.37

NYBERG

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagbladet.no Telefon 908 95 206 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagbladet.no Telefon 905 49 278 NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750 Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397 Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786 Simen Aker Grimsrud simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302 Vegard Velle vegard.velle@fagbladet.no Telefon 932 56 832 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122 ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 Materiell sendes: materiell@salgsfabrikken.no

ØMERKE ILJ T M

Trykksak

TRYKKERIKONTAKT Aktietrykkeriet AS

Å miste sjela Hvor sitter følelsene til treet, i barken eller i røttene – under bakken? Eller tror du, som de fleste andre mennesker i vår tid, at treet verken har følelser, eller langt mindre, en sjel. Det er en slags levende gjenstand som vi mennesker kan sage ned eller rive opp med røttene hvis vi tror vi har nytte av det. Før trodde menneskene at de og naturen var en del av den samme helheten, og at alt levende var besjelet. Indianerne hadde en naturreligion der alt hadde sine ånder som skulle respekteres. For dem var «Moder jord» ikke et begrep,

men noe bokstavelig som de trodde på. Vitenskapshistorikere mener at antikkens grekere hadde mye av den samme kunnskapen som oppfinnerne som la grunnlaget for den industrielle revolusjon mange hundreår senere. Men først når naturen var tilstrekkelig avsjelet, kunne vi begynne å utnytte den for fullt. Vi har avsjelet trærne og plantene. Og vi har avsjelet de fleste dyra rundt oss. I vår rasjonelle og industrielle landbruksproduksjon behandles de som forbruksgjenstander vi snart skal spise. Og snakker vi om ville rovdyr, bruker vi lite

sjelfulle begreper som «skadeforebyggende uttak» for dyredrap. Så hvem blir de neste som skal miste sjela? I vår iver etter å henge på en teknologisk utvikling som løper fortere og fortere, trenger vi et stadig kjappere intellekt, men ikke et velutviklet følelsesliv. Vårt verdensbilde blir mer og mer mekanisk. Og vi lager roboter, samtidig som vi har begynt å fikle med kunstig intelligens. Menneske eller robot? I framtida blir det kanskje som i reklamen: Samma det, vel! Per Flakstad

Fagbladet 5/2016 < 65

fag165fels65.indd 61

12.05.16 09.37

Etter jobb

Tekst: TITTI BRUN Foto: HENRIK HANSELMANN

Kofferten med utallige perleposer er garanti for at Kari raskt finner ro og samtidig får utløp for kreativitet.

Perler på ei snor Kari Skage Alder: 61 år. Stilling: Økonomisk saksbehandler i Nav. Bosted: Flekkerøy utenfor Kristiansand. Familie: Gift, to døtre, en sønn, fire barnebarn. Hobby: Smykker av perler.

Veien til loftstrappa er belagt med perler, garn, stoffer, syskrin, lapper, luer, såpedekorasjoner og broderier – tett stablet i påvente av den store opprydningen som stadig utsettes. Planen er å få gamle hobbyer opp på loftet, så hun får plass til nye. Det er blitt mange periodehobbyer opp gjennom årene, bare perlingen er stødig tilbakevendende. Allerede på 1980-tallet lærte hun seg å sy perlebånd. I mangel av ordnede forhold i hobbyrommet, trer hun perler på snor og setter sammen smykker på kjøkkenbordet og i sofakroken. – Det er gøy, selv om det kanskje ikke ser sånn ut, påstår Kari mens hun bryter ut i et

stort smil som viser en viss grad av selvinnsikt. Hun ler mens hun fornøyd trer bittesmå perler inn på en snor, som hun tvinner sammen til et halskjede. Noen av dem har glitret rundt bruders nakke. Muligens henger hun på et anheng i stein, eller glass eller noe annet fint hun kjøper på reiser i inn- og utland. – Finner jeg en spennende butikk, vet mannen min at tida går. Å kjøpe perler er som å kjøpe godteri, bedyrer hun. Hun er født og oppvokst på Flekkerøy utenfor Kristiansand. Før tunnelen kom og doblet antall innbyggere. – Jeg har bodd to vintre i Kristiansand. Det var nok. Hun lengtet hjem til øya, havet og lokalsamfunnet. Hun, ektemannen fra Vestlandet og alle de tre barna har bosatt seg på Flekkerøy. Faren var fisker og moren husker hun best fra nede på stranda. Mødrene satt og klippet filler til ryer, med alle ungene rundt seg. Mødrene hadde alltid noe i hendene. Jentene fra Flekkerøy hadde ord på seg for å være gode med tall. Karis tenåringsdrøm var å jobbe i bank. Hun tok handelsskole og etter hvert Bankakademiet, og jobbet i bank fra hun var 18 år. Etter hjemmeår med barn begynte hun i Nav, som har god bruk for blide og nøkterne saksbehandlere. Og ble tillitsvalgt, og medlem i sosialkomiteen på jobben. Hun er god til å dra i gang aktiviteter, til å organisere og holde orden. Bortsett fra i eget hobbyrom. Det har hun ikke tid til.

66 < Fagbladet 5/2016

fag165fels66.indd 62

12.05.16 09.36

Fagbladet 5/2016 < 67

fag165fels63.indd 63

09.05.16 13.06

B-Postabonnement

Fagforbundet har over 350.000 medlemmer.

Foto: Marie von Krogh

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Flyktningenes konsulent

Når noen av beboerne på Hero asylmottak i Sandnes har spørsmål om hvordan vi oppfører oss i Norge, spør de administrasjonskonsulent Getachew Abera Seyoum (53). Han forteller at nordmenn ikke liker folk som snakker høyt eller kjefter. Ellers bistår han flyktninger som skal til lege, tannlege, advokat eller asylintervju. I tillegg er han vara hovedtillitsvalgt for Hero nasjonalt. I alt er det 1212 medlemmer i Fagforbundet som jobber i asyl- og flyktningmottak. 68 <Fagbladet 5/2016

fag165fels64.indd 2

10.05.16 13.21