Fagbladet 2016 06 - HEL

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

www.fagbladet.no

Nr. 6 - 2016

Forsidefoto: Werner Juvik

Vi haret sjekks sek yrker

HVEM GÅR LENGST PÅ JOBB?

fag166hels1_ny.indd 1

SIDE 11

For medlemmer i Fagforbundet

ORANGE-VIKARER FIKK FAST JOBB SIDE 4

UUNNVÆRLIGE SENIORER SIDE 36

LENGRE FERIE MED TARIFFAVTALE SIDE 50

VARSLERSAK BLIR GRANSKET SIDE 52

08.06.16 14.26

INNHOLD

30

32

FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 40 FOKUS: Aktivitetsdosett gir mening 42 Seksjonslederen 60 GJESTESKRIBENT: Hvem blir president?

62 Oss 64 Kryssord 65 Debatt 66 ETTER JOBB: Danser verden rundt

Gjøvik har innført hjemmetrening i hjemmetjenesten. Resultatet er økt livskvalitet for mange eldre og mindre helseutgifter for kommunen.

Foto: Erik M. Sundt

36

Foto: Werner Juvik

Det stilles store krav til ansatte i hjemmesykepleien. I Fredrikstad har alle vikarene fått tilbud om fast jobb i en vikarpool.

Trener kroppen og slanker budsjetter

20

4 Hjalp Orange-vikarer til fast jobb 10 Hvem går lengst på jobb?

16 Jeg jobber så lenge helsa holder 20 PORTRETTET: Ingebrigt Steen Jensen 27–42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Forbudt kjærlighet 50 Ferien blir best med tariffavtale 52 Arbeidstilsynet gransker varslersak 55 Skogens voktere

Tar til motmæle

– Holdninger blir spredt som sannheter på Facebook. Resultatet blir ofte ubegrunnet frykt og mistenksomhet mot flyktninger og asylsøkere, mener reklameguru Ingebrigt Steen Jensen.

11 Foto: Werner Juvik

Fra vikar til fast jobb

Hvert skritt teller ter oss syke, Stadig flere av oss sit nge som men det er fortsatt ma ben. Vi ga bruker kroppen på job tte i seks en skritteller til ansa k lengst? yrker. Hvem tror du gik

Lønnsom seniorpolitikk Skedsmo kommune vil gjerne holde på arbeidstakere med viktig kompetanse.

Inge Merete Høines er en av dem som setter stor pris på senior-tiltakene.

Bruk av aktivitetsdosetter på sykehjem kan føre til at også stille og rolige pasienter blir sett – ikke bare de som roper, skriver fokusforfatter Kai Inge Solheim.

40 ISSN 0809-9251

Nyttig aktivitetsdosett

Hva har du krav på i ferien?

50

Alle fagorganiserte med tariffavtale har ei uke mer i ferie enn de uten tariffavtale. Men hva skjer hvis du blir syk i ferien? Les mer om hvilke regler som gjelder.

2 < Fagbladet 6/2016

fag166hels2.indd 2

08.06.16 12.03

Hals over hode Det norske Finanstilsynet skal passe på at aktørene i bank og forsikring, børs og eiendomsmekling oppfører seg på en formålstjenlig og trygg måte. Nå ønsker et flertall på Stortinget i full fart å vedta at denne kontrollen skal overføres til EFTAs overvåkningsorgan ESA, men i realiteten til EU.

«Hva skjer ved neste korsvei hvis vi ikke lenger har full råderett over økonomiske virkemidler?»

Vedtak om å avgi suverenitet krever ifølge Grunnloven to tredels flertall på Stortinget. Forslaget ser ut til å få dette, fordi det støttes av de tre største partiene – Høyre, Ap og Frp – som har bundet sine representanter til å stemme for.

Norge kom seg noenlunde helskinnet gjennom den siste

finanskrisa, mens mange EU-land fremdeles sliter med ettervirkningene. Hva skjer ved neste korsvei hvis vi ikke lenger har full råderett over økonomiske virkemidler? Og hvorfor ønsker ikke stortingsflertallet en grundig debatt om spørsmålet?

Det er mange – ikke minst i fagbevegelsen – som har fått øynene opp og protesterer mot denne måten å ta viktige avgjørelser på, men ennå er vi ikke mange nok. Det gjør det heller ikke lettere for mange at Arbeiderpartiet, som har vært fagbevegelsens samarbeidspartner siden tidenes morgen, er på lag med regjeringspartiene i denne saken. Det burde de ha holdt seg for god til.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Da regjeringen Solberg for to år siden la fram forslag til endringer i arbeidsmiljøloven, som blant annet åpnet for økt bruk av midlertidige ansettelser, vakte det sterke reaksjoner i fagbevegelsen. I januar 2015 gikk medlemmene i LO, YS og Unio til politisk storstreik.

Folk lar seg ofte engasjere i saker som angår deres hverdag: nedleggelse og utflagging av arbeidsplasser, farlige skoleveier, tap av pensjoner og AFP. Det kan være verre å holde seg orientert om og reagere mot en utvikling som skjer gradvis, ofte i halvskyggen og uten klare skillelinjer i politikken. Gjennomgripende og uavvendelige endringer som det er vanskelig å skjønne konsekvensene av.

Vi kan føle uro og forbannelse over skatteforlik som gir milliarder til dem som har mest fra før, forslag om at Flytoget skal privatiseres eller at et kraftverk selges til utenlandske investorer. Men hver for seg fører det vel ikke til grunnleggende endringer i samfunnet. Tenker vi kanskje.

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2015: 342.687 REDAKSJONEN AVSLUTTET: 8. JUNI 2016

Fagbladet 6/2016 < 3

fag166fels3.indd 3

09.06.16 09.07

LSE AS ORANGEmHetEdatterselskap av Orange Groupa

earbeidere fr Ble etablert so leier inn hels t åe yr rb ka Vi over 80 komAS i 2007. som vikarer til m de r by til utlandet, og le landet. r 68 litauiske muner over he r vikarene va fo n øn el tim Ordinær 186 kroner. m tilsvarer ca litas (LTL), so

Orange-vikarer fikk fast jobb Ieva Kraujeliene fryder seg over norsk lønn og fast stilling i Hjelmeland kommune. Tillitsvalgte i Fagforbundet viste henne veien ut av vikarlivet.

Tekst og foto: KATHRINE GEARD

D

en tidligere vikaren Ieva Kraujeliene er selvfølgelig glad for å ha fått høyere lønn. Men det beste med fast jobb er at hele familien hennes kunne komme til Norge. – Det var tøft å reise fram og tilbake mellom jobben her i Norge og barna og mannen min hjemme i Litauen, sier Ieva Kraujeliene.

Sykepleieren kan langt på vei takke Fagforbundet Ryfylke for at hun ikke lenger har kontrakt med vikarbyrået Orange Helse, men en trygg, fast stilling ved Hjelmeland omsorgssenter.

Fagforbundet reagerte Mens store byer som Bergen og Oslo først nå kutter ut vikarbyrået, forsvant Orange Helse fra lille Hjelmeland kommune i Rogaland for om lag tre år siden. Det skjedde etter at Fagforbundet lokalt tok affære og stilte spørsmål ved vikarbruk og arbeidsbetingelser.

– Vi var ganske pågående, forteller hovedtillitsvalgt Ingunn Marie Ellertsen og leder og plasstillitsvalgt Hilde Hodne Smith.

Fant dårlige betingelser Kommunens avtale med Orange Helse ble inngått i 2012 uten forutgående drøftinger med fagforeningene. Men Ellertsen krevde innsyn i avtalen og vikarenes arbeidsbetingelser, og reagerte på flere forhold. Som lønnsnivå, restriksjoner mot å søke arbeid utenfor selskapet, beskjed om lønnsutbetaling via sms og overtidsbetaling først etter

ti timer. Ifølge Orange Helses egne opplysninger var vikarenes timelønn i tråd med KS` minstelønnssats for høyskoleutdannende, og ga sykepleierne fra Litauen bedre kjøpekraft enn norske sykepleiere. For Ellertsen var poenget at vikarene skulle ha samme lønn og arbeidsvilkår som de fast ansatte ved omsorgssenteret. Hun understreket retten til likebehandling overfor ledelsen og ba om at vikarbruken opphørte. Omtrent samtidig inviterte hun tre Orange-vikarer til sitt kontor.

– Jeg fortalte dem om rettigheter, lover og regler. Blant annet at de ifølge EUs vikarbyrådirektiv har krav på samme lønn som norske kollegaer.

Pendlet fram og tilbake Ieva Kraujeliene kom i kontakt med Orange Group Baltic i Litauen. Etter tre måneder med daglig språkopplæring, var hun klar for det norske arbeidsmarkedet i mai 2012.

Mens hun lærte norsk, hadde Orange lett etter jobb og ordnet med autorisasjon. Kraujeliene havnet i Hjelmeland og fulgte en turnus med fire uker på jobb i Norge og to uker på jobb i Litauen.

– Jeg hadde lest litt om Orange på internett, både positivt og negativt, men visste ikke så mye om byrået. Jeg så det som en god sjanse til å få en bedre betalt jobb. Og det virket tryggere enn å reise ut på egen hånd, sier Kraujeliene.

– Kjente dere til at de fast ansatte hadde bedre vilkår?

– Nei, vi visste ikke noe om lønna til de andre, men

4 < Fagbladet 6/2016

fag166fels4-5.indd 4

09.06.16 09.21

BEDRE BETINGELSER: Hilde Hodne Smith (t.v.) og Ingunn Marie Ellertsen i Fagforbundet Ryfylke er fornøyd med at sykepleieren Ieva Kraujeliene (midten) fra Litauen kom seg ut av Orange Helse og fikk fast stilling i Hjelmeland.

uansett fikk vi bedre betalt enn i Litauen. Og vi ville jobbe mye når vi først var i Norge. Så jeg var egentlig fornøyd, selv om det var vanskelig å være så lenge borte fra mann og tre barn.

ettersom vikarene trekkes i lønn for språkopplæringen.

– Men etter et par ukers diskusjon, ble vi heldigvis enig om at jeg ikke trengte betale mer, sier hun.

Anbefalte ledige stillinger Fagforbundet fikk snart betalt for sitt engasjement i saken. Orange Helse fikk ikke fornyet avtalen da den utløp og var helt ute av kommunen fra juni 2013. I stedet ble det lyst ut nye, faste stillinger.

– Vi fortalte vikarene om de ledige jobbene og anbefalte dem å søke. Men valget måtte de ta sjøl, sier Ellertsen og Smith, som er veldig glad for at to av vikarene fikk fast jobb.

For Kraujeliene ble det litt tautrekking med Orange Group i Litauen da hun ville bli løst fra kontrakten,

Hele storfamilien samlet Med utsikter til norsk lønn og en samlet familie, var egentlig Ieva Kraujelienes valg ganske greit. Og straks hun var i fast stilling, meldte hun seg inn i Fagforbundet. Nå stortrives familien i Hjelmeland.

Mannen har fått jobb som lastebilsjåfør, og etter flyttingen har de fått to nye barn. Nylig investerte familien på sju i eget hus.

– Vi har kjøpt den gamle prestegården. Jeg har det veldig bra her i Hjelmeland med hele familien samlet, sier Ieva Kraujeliene.

EUS VIKARBYRÅDIREKTIV ble vedtatt gjennomført i norsk rett den 22. juni 2012. Direktivet fastsetter et prinsipp om at innleid arbeidstaker fra vikarbyråer i utgangspunktet skal likebehandles med ansatte i tilsvarende stillinger med hensyn til lønns- og arbeidsvilkår.

Fagbladet 6/2016 < 5

fag166fels4-5.indd 5

09.06.16 09.21

AKTUELT

Store kommuner er ikke bedre enn små Det fins ikke forskning som viser at større kommuner er bedre enn små, sier professor Morten Øgård ved institutt for statsvitenskap på Universitetet i Agder.

Han har arbeidet med spørsmål om struktur og størrelse på kommuner i snart 20 år, og mener forskningen tvert imot viser at innbyggerne i små kommuner er mer fornøyd med lokaldemokratiet enn folk i PF større kommuner.

Ønsket som LO-nestleder

Fagforbundets Gunn Karin Gjul er ønsket som ny nestleder i LO av sentrale krefter i LO-systemet.

– Dette så jeg ikke skulle komme, er hennes knappe kommentar da Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) konfronterer henne med disse opplysningene.

Gunn Karin Gjul har en lang karriere som stortingsrepresentant for Ap bak seg. I dag er sørtrønderen ansvarlig for samfunns- og myndighetskontakt i Fagforbundet.

Nåværende LO-nestleder HansChristian Gabrielsen, med bakgrunn i Fellesforbundet, er i realiteten sikret som ny leder, ifølge ANB. Det skal også velges to nestledere, og én av de to må være kvinne. Førstesekretær i LO, Peggy

Hessen Følsvik, er høyaktuell som den ene nye nestlederen i LO. Hun har bakgrunn fra Handel og Kontor.

Dermed ligger det i kortene at den andre nestlederen må komme fra Fagforbundet – LOs største forbund.

Leder i Fagforbundet, Mette Nord, vil ikke kommentere Gjuls kandidatur, men poengterer at det er helt naturlig at Fagforbundet er en del av ledelsen i LO. Dagens LO-leder, Gerd Kristiansen kommer nettopp fra Fagforbundet.

Både hun og nestleder Tor-Arne Solbakken må gå av på LO-kongressen i mai neste år på grunn av aldersbestemmelsene.

KANDIDAT: Gunn Karin Gjul er ønsket som nestleder i LO.

Valgkomiteen blir først valgt når LO-kongressen starter. Der er det naturlig at Fagforbundet vil spille en viktig og sentral rolle i arbeidet med å besette toppvervene.

Tekst: ANB og frifagbevegelse.no

Sterk fagbevegelse gir gode samfunn Når dette skrives, er mange av tariffoppgjørene ferdige. Likevel gjenstår det en del av de rundt sytti oppgjørene Fagforbundet gjennomfører i løpet av året.

Medlemmene våre i kommunene var fornøyd med lønnsoppgjøret. Uravstemningsresultatet viser det. For første gang i Fagforbundets historie gjennomførte vi elektronisk uravstemning for vel 160.000 medlemmer, og deltakelsen doblet seg fra forrige uravstemning. Svarene gir oss visshet om at vi har gjennomført et godt lønnsoppgjør for de ansatte i kommunene.

En viktig begivenhet i norsk fagbevegelse denne våren sto de streikende hotell- og restaurantarbeiderne for. De gikk seirende ut av konflikten med NHO og superrike hotelleiere med Olav Thon i spissen. De gjennomførte en

imponerende streik, og fikk gjennomslag for hovedkravet om forhandlinger på arbeidsplassen sin. I en næring hvor inntjeningen er så forskjellig fra bedrift til bedrift, er det av stor betydning at de ansatte får sin rettmessige andel av verdiene som skapes. Mange forsøker å snakke ned fagbevegelsens betydning og mener at streikeretten er gått ut på dato.

De streikende viste oss det motsatte. Det nytter å stå på for rettferdige krav. Stor ros til Fellesforbundet, som nå også får mange nye medlemmer.

Vi står midt i kampen om et anstendig arbeidsliv. Arbeidstakerne samler seg og organi-

Mette Nord, forbundsleder

serer seg fordi de ser truslene som sosial dumping representerer, og de ser at antallet arbeidsløse stiger.

Det å ha trygghet for jobb, kunne brødfø seg sjøl og sin egen familie, går aldri ut på dato. Det går aldri ut på dato å ha innflytelse på egen arbeidsplass og over sin egen arbeidstid. Mange arbeidsgivere snakker om behovet for økt fleksibilitet. I en periode i livet setter kanskje ungdom pris på en løsere tilknytning til arbeidslivet, men ønsket om fast jobb oppstår raskt når ungdommen skjønner at virkelig fleksible blir de egentlige ikke før de har en fast inntekt. Å jobbe mot ulikhet og fattigdom, og for en rettferdig fordeling av verdiskapningen, er Fagforbundets viktigste mål.

Sammen med et rettferdig skattesystem, gir tariffoppgjørene oss den beste muligheten for å nå disse målene.

Jeg ønsker alle medlemmer og familiene deres en riktig god sommer.

6 < Fagbladet 6/2016

fag166fels6.indd 6

09.06.16 09.08

Dramatikerforbundet med sine 367 medlemmer har valgt å melde seg inn i LO, og vil dermed bli LOs aller minste forbund. Få medlemmer til tross, er LO-sekretær Renee Rasmussen svært fornøyd med det som ligger an til å bli et nytt skudd på LO-stammen.

Hun håper Dramatikerforbundet kan bane veien for at også andre slutter seg til LO.

Illustrasjonsfoto: Sissel M. Rasmussen

Illustrasjonsfoto: Scanpix

Dramatikerne valgte LO

TRYGGHET: Fagforbundets gruppeforsikring gir ekstra trygghet hvis noe skulle skje med medlemmene eller deres familie. Nå vil premien bli satt ned for medlemmer under 34 år.

Ungdommen får rimeligere gruppeforsikring Fagforbundet har forhandlet fram en lavere forsikringspremie på forbundets gruppeforsikring for alle medlemmer under 34 år.

Forsikringen er spesielt tilrettelagt for Fagforbundets medlemmer, og gir dem økonomisk trygghet hvis noe skulle skje med dem eller deres familie.

Forsikringen gir en erstatning ved uførhet, dødsfall eller ulykke. Utbetalingen kommer i tillegg til eventuelt andre forsikringsordninger som medlemmene har privat, gjennom arbeid eller tariffavtaler.

Alvorlige konsekvenser – Vi vet at våre unge medlemmer er blant dem som trenger en slik forsikring mest. De er gjerne i en etableringsfase der de har stiftet familie og tatt opp gjeld, noe som gjør at konsekvensene vil være alvorlige hvis noe skulle skje dem, sier spesialkonsulent i forbundets forsikringssekretariat, Morten Helland.

– Samtidig er det også denne gruppa medlemmer som ikke har opparbeidet seg lang ansienni-

tet, og som kan ligge lavt i lønn. Derfor opplever vi at mange ikke syns de har råd til å bruke penger på en slik forsikring, fortsetter han.

For å hjelpe de unge medlemmene, er det derfor besluttet å redusere månedspremien for medlemmer under 34 år fra 329 til 248 kroner fra 1. september i år.

Lave premier Forbundet starter også etter sommeren en kampanje for å få flere unge til å tegne gruppeforsikring, og nye forsikringstakere vil få lavere premie fra 1. oktober.

– Hvis vi lykkes med å rekruttere flere unge til gruppeforsikringen, vil det gjøre den enda mer bærekraftig, slik at vi kan fortsette å holde premien lavere enn i private selskaper også for våre godt voksne medlemmer, sier Morten Helland i forsikringssekretariatet.

Han anbefaler alle medlemmer om å ta en gjennomgang av sitt eget forsikringsbehov med jevne mellomrom, slik at de har riktig dekning dersom noe skulle skje.

Flygerne inn i LO

Norsk Flygerforbund har valgt å melde seg inn i LO. Pilotforeningen i Widerøe reagerte imidlertid med umiddelbar utmeldelse, men det utelukkes ikke en retrett. Fra før er Norsk Cockpitforbund med i LO. Lederen i Norsk Flygerforbund Jo Bjørn Skatval poengterer overfor ANB at bransjen stadig får vanskeligere og mer uoversiktlige arbeidsforhold, og at det er viktigere enn noensinne å ha store muskler og støtte i ryggen.

351.607

lemmer var med . juni. undet 1 i Fagforb 524 flere Det er 7 samme enn på r. tid i fjo

Tekst: PER FLAKSTAD

Fagbladet 6/2016 < 7

fag166fels7.indd 7

09.06.16 09.09

Frykter tøffere turnus

Flertallet i det regjeringsoppnevnte arbeidstidsutvalget foreslår at arbeidsgiver på egen hånd skal kunne endre turnusplanene for dem som jobber kvelder og helger. – Dette vil være et alvorlig tilbakeslag for samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene, mener blant andre Fagforbundets leder, Mette Nord.

Sammen med lederne i Sykepleierforbundet, Delta og FO går hun til frontalangrep mot arbeidstidsutvalPF gets flertallsforslag.

Foto: Werner Juvik

Foto: Morten Hansen

AKTUELT

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret er glad de ble enige. Fra venstre Pål N. Arnesen, YS Stat, Tone Rønoldtangen, LO Stat, Petter Aaslestad, Unio, kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og statens forhandlingsleder Gisle Norheim.

Statsoppgjøret i havn Etter å ha meklet på overtid hele natta, ble staten og de ansattes organisasjoner i slutten av mai enige om et anbefalt resultat.

og lenge for at en så stor del som mulig skal fordeles sentralt. Våre tillitsvalgte i staten vil gjøre en god jobb for sine medlemmer i forhandlingene for å oppnå et rettferdig resultat lokalt, sier hun.

Resultatet innebærer blant annet at det blir et generelt tillegg på 1,15 prosent og en lokal pott på 1,5 prosent.

Hovedpunktene i avtalen

Tøft oppgjør – Dette har vært et svært tøft oppgjør, men vi kom i mål med et akseptabelt resultat for våre medlemmer, sier Tone Rønoldtangen, leder i LO Stat i en pressemelding.

– Den lokale pottens andel er større enn vi ønsket oss på forhånd, men vi har kjempet hardt

Økning i pensjonen Grunnbeløpet i folketrygda økte fra 90.068 kroner i året til 92.576 fra 1. mai i år. Dette er en økning på 2508 kroner, tilsvarende 2,78 prosent.

Tallgrunnlaget har vært drøftet med ulike pensjonistforbund, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, LO, YS, Unio og Akademikerne.

• De statstilsatte får en lønnsøkning tilsvarende frontfaget.

• Et partssammensatt utvalg skal se på endringer i forhandlingssystemet i staten innen 1. februar 2017.

• Det blir ingen endringer i pensjonen.

Fagforbundet har i overkant av 1200 medlemmer som omfattes av statsoppgjøret.

Tekst: PER FLAKSTAD

Hedret for fotoreportasje Fotograf Werner Juvik høstet hederlig omtale for Fagbladets fotoreportasje «På sporet gjennom natta» da norsk fagpresse nylig hedret seg selv med fagpressepriser. Med sine bilder viser han arbeidet til renholdere, mekanikere og vedlikeholdsoperatører i Oslo Sporveier.

SITATER FRA NETT

«Ryanair håver inn penger og har andre grunner enn flyavgiften til å legge ned på Rygge.»

Per Valebrokk, redaktør e24 og Dine Penger

«Etter mange års internasjonal innsats er situasjonen i Afghanistan nedslående.»

Rapport fra Godal-utvalget om krigen i Afghanistan

8 < Fagbladet 6/2016

fag166fels8.indd 8

09.06.16 09.10

Foto: Per Flakstad

Brudd for ansatte i private sykehjem Partene i oppgjøret for ansatte i private sykehjem ble ikke enige, og dermed går oppgjøret til mekling.

Fagforbundet forhandler med NHO Service om pleie- og omsorgsoverenskomsten for rundt 800 medlemmer. Dato for meklingen er ikke fastsatt.

I MÅL: Forhandlingsleder Odd Haldgeir Larsen (t.h.) var godt fornøyd med resultatet for de sykehusansatte.

9000 til de sykehusansatte De ansatte i helseforetakene får et generelt tillegg på 9000 kroner etter at LO-forbundene i helseforetakene og arbeidsgiverforeningen Spekter ble enige om en ny tariffavtale.

De nye minstelønnssatsene:

– Det økonomiske resultatet er på nivå med resultatet i arbeidslivet for øvrig. I tillegg har vi fått understreket sykehusenes ansvar for å legge til rette for flere lærlinger og øke innsatsen for å øke andelen heltidsansatte. Det kan synes bagatellmessig, men det er viktig å legge til rette for at unge velger helsesektoren som framtidig arbeidsplass, sier nestleder i Fagforbundet, Odd Haldgeir Larsen, som ledet forhandlingene på arbeidstakersiden.

Resultatet innebærer at minstelønnssatsene økes betydelig.

Stillingsgruppe 4: Tre års høgskoleutdanning eller mer: Begynnerlønn 380.000. Ti års ansiennitet 447.000.

Stillingsgruppe 1: Uten krav til særskilt utdanning: Begynnerlønn 294.000 kroner. Tjue års ansiennitet 385.000.

Stillingsgruppe 2 og 3: Fagutdanning og i gruppe 3 autorisasjon: Begynnerlønn 330.000. Ti års ansiennitet 392.000

Stillingsgruppe 5: Treåring høgskoleutdanning og i tillegg spesialutdanning/universitetsutdanning: Begynnerlønn 415.000. Ti års ansiennitet 490.000.

De sentrale tilleggene gjelder fra 1. juli i år. I løpet av juni skal det også være gjennomført lokale forhandlinger på hvert enkelt sykehus.

Tekst: PER FLAKSTAD

Suksess for elektronisk uravstemning

Elektronisk uravstemning har gjort det enklere for medlemmene å si sin mening om tariffresultatene. Det merkes også på oppslutningen. I KS-oppgjøret var oppmøteprosenten denne gangen 41, mot 22,5 for to år siden. Også i Oslo-oppgjøret var det mange flere som stemte i år enn for to år siden.

Brudd i KS bedrift

Det er brudd i forhandlingene i KS bedrift. Det var spørsmålet om pensjon som gjorde at partene ikke kom til enighet.

– Vi er skuffet over at vi ikke fant en løsning på Oppgjøret går nå til mekling.

Sa ja til tariffresultatene Både de bussansatte og medlemmene i kommunene og i Oslo kommune har sagt ja til resultatene som ble forhandlet og meklet fram i tariffoppgjørene.

Det var spenning rundt hva medlemmene ville si i bussoppgjøret, siden markante tillitsvalgte i Transportarbeiderforbundet ba medlemmene stemme nei. Likevel ble det et tydelig ja i uravstemningen.

Fagbladet 6/2016 < 9

fag166fels9.indd 9

09.06.16 09.10

NORDIC SUMMER SALE

OPPTIL 20% RABATT

Nyt sommeren med opptil 20% rabatt på leiebil.

Lei et sommerhus i Danmark eller opplev den svenske skjærgården. Som medlem av LO Favør får du nå opptil 20 % rabatt på leiebil i hele Norden mellom 12. juni og 10. august Bestill innen 6. juli på hertz.no eller ring 03700.

Husk å oppgi kundenummer/CDP: 858691

15

14

16

MIKS SOM DU VIL AV VÅRE POPULÆRE SKOMODELLER TIL ARBEID OG FRITID ...gjør dagen din behagelig

Modell 25270 Torino

Modell 25240 - Genova

Damesandal med borrelåslukking.

Kvalitet: Skinn med innersåle av ruskinn.

Farge: Hvit - Blå Størrelse 36 - 42 Ordinærpris 639,-

Dame sportssko med myke såler.

Farge: Sort - Hvit Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 399,-

2 PAR KUN

800,-

“Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker“.

SPAR 38%

Mange penger å spare på våre allerede lave priser – uten å gå på kompromiss med kvaliteten eller komforten!

Modell 25180 - Monaco

2 PAR KUN

Dame-/herresandal med borrelås.

Farge: Sort - Hvit Størrelse: 36 - 46 Ordinærpris 399,-

Modell 25090 - Paris

Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.

Kvalitet: Skinn med innersåle av ekte skinn Farge: Sort - Hvit - Blå/grå Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 639,-

500,-

Damesandal med borrelås.

Farge: Hvit - Rød - Blå Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 399,-

Se flere VILLE tilbud på praxis.no

Du kan fritt velge mellom alle modellerne og får selvfølgelig rabatt på alt - ved bestilling av minimum 2 par Tilbudet gjelder til 08.07.16 og du har full bytte- og returrett i 30 dager.

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no

Modelll 25290 - Parma

Praxis Arbeids- og Fritidsklær AS Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand

10 < Fagbladet 6/2016

fag166fels10.indd 10

09.06.16 09.22

AKTIV PÅ JOBB

Hvem går lengst?

Vi plasserte en skritteller på ansatte i seks ulike yrker. Se hvor langt de går i løpet av et arbeidsår.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Illustrasjon/grafikk: VIDAR ERIKSEN

< fag166fels11-15_ny.indd 11

09.06.16 09.16

Eva Iren Slemmen (56)

Matchaporn «Noi» Kanereuw (29)

Vaskeriansatt

på Fagerborg sykehjem Km per år (17,97 km i uka)

Konsulent i Nav

844,5

• Deltakerne gikk med en skritteller på seg i fem arbeidsdager – kun i arbeidstida. Avstanden de gikk i løpet av én uke, er ganget med 47 (arbeidsuker pr år) for å finne ut hvor langt de går i løpet av ett år.

• På kartet har vi plassert dem på E20 nedover Europa. Vi har brukt NAFs ruteplanlegger for å finne ut hvor i Europa den enkelte havnet.

• De seks personene kommer fra tilfeldig utvalgte yrker.

Km per år (25,2 km i uka)

1186

Glenn Larsen (44) Spesialarbeider på Østre Gravlund Km per år (22,7 km i uka)

1065

12 < Fag-

fag166fels11-15_ny.indd 12

09.06.16 09.16

AKTIV PÅ JOBB

Ole Gabriel Karlsen (26) Barnehagemeansatt i Sophies barnehage Km per år (40,3 km i uka)

1894

Anya Hansen (44)

Ole Martin Hernes (53)

Helsefagarbeider

Portør

ved Lilleborg helsehus Km per år (29 km i uka)

1351

på Ullevål sykehus Km per år (80 km i uka)

3767

< Fagbladet 6/2016 < 13

fag166fels11-15_ny.indd 13

09.06.16 09.16

AKTIV PÅ JOBB

Gikk Oslo–Istanbul Ole Martin Hernes trenger verken årskort på treningsstudio eller startnummer i Birken.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: WERNER JUVIK

– Hadde jeg tatt fri fra jobben og gått nedover Europa, hadde jeg fått sett mye, humrer Ole Martin Hernes (53) når han får høre hvor langt han går i løpet av et arbeidsår.

I løpet av ei arbeidsuke går han godt over 100.000 skritt og tilbakelegger rundt 80 kilometer på harde betonggulv.

Det blir blir over 3700 kilometer på et arbeidsår. Hadde han heller gått langs E20 nedover kontinentet, hadde han endt opp utenfor Istanbul.

– Jobben er trening – Det er veldig gøy å se hvor langt jeg går, men det er kanskje ikke så overraskende; jobben min er jo å gå hele dagen, sier Hernes.

Av de seks Fagbladet plasserte skritteller på, er han den som gikk desidert lengst.

I jobben som portør transporterer Hernes pasienter,

matvogner, inventar og medisinsk utstyr rundt i korridorene på Ullevål universitetssykehus.

– Det er ingen tvil om at jobben min er god trening.

Hvis for eksempel en pasient får hjertestans, må jeg springe og hente en maskin. Det kan være snakk om 400–500 meter med løping. Da er jeg god og svett etterpå.

Gode sko Portøren har slitt ut mange skopar i løpet av sine 21 år på sykehuset, men har aldri pådratt seg en skade. Godt fottøy og sunn fornuft er oppskriften.

– Jeg går på betonggulv hele dagen, så det er nødvendig med god støtdemping. Jeg bruker sandaler så jeg skal få litt luft inn. Dessuten er det viktig å unngå tunge løft. Da må vi heller bruke teknikkene vi har lært. Vi skal forflytte, ikke løfte, sier Hernes.

HELSEDIREKTORATETS TIPS • Voksne bør være fysisk aktive med minimum 150 minutter moderat intensitet per uke, eller minimum 75 minutter med høy intensitet per uke. Anbefalingen

kan også oppfylles med en kombinasjon av moderat og høy intensitet.

• Aktiviteten kan deles opp i bolker på minst ti minutters varighet.

DETTE KAN DU FOREBYGGE MED FYSISK AKTIVITET: • Hjertesykdom • Høyt blodtrykk • Overvekt • Type 2-diabetes

• Tykktarmskreft • Brystkreft • Livmorkreft • Depresjon

14 < Fagbladet 6/2016

fag166fels11-15_ny.indd 14

09.06.16 09.16

Vi har dager her hvor vi bare står.

Da blir jeg veldig sliten i beina.

Når jeg går mer, blir dagen mye bedre.

Eva Iren Slemmen, vaskeriansatt

På fine sommerdager er vi ofte på tur med barna. Da blir det mange skritt.

Ole Gabriel Karlsen, barnehageansatt

Jeg lurer på hvor mye jeg hadde veid hvis jeg ikke hadde denne jobben, jeg som er så glad i mat.

Jeg kunne ikke hatt en stillesittende jobb.

Anya Hansen, helsefagarbeider

Jeg er bevisst på å ta trappene i stedet for heisen, og jeg går så mye jeg kan.

Det er lange ganger, så det blir en del gåing.

Matchaporn «Noi» Kanereuw, Nav-konsulent

Denne uka har jeg malt, sittet på kontoret, jobbet ute og vært sjåfør.

Det er veldig varierte dager.

Glenn Larsen, spesialarbeider kirkegård Fagbladet 6/2016 < 15

fag166fels11-15_ny.indd 15

09.06.16 09.17

16 < Fagbladet 6/2016

fag166fels16-19.indd 16

09.06.16 09.24

INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

– Jeg jobber så lenge helsa holder Kjøkkenassistent Elsa Bergsaker Fåland (58) klukker i telefonen når jeg avrunder med «Vi sees». – Ja. Selv om jeg vanligvis sier «Vi snakkes», svarer hun kvikt. Elsa ble blind som 34-åring.

Tekst og foto: TITTI BRUN

T RYDDIG: Kollegaer drømmer om at Elsa organiserer kjøkkenet hjemme hos dem.

irsdag formiddag står hun klar på togperrongen for å vise vei til Hammeren barnehage der hun jobber som kjøkkenassistent.

Med raske skritt leder hun an gjennom Moi sentrum, over veier og broer mens vi snakker. Stokken svinger hun fram og tilbake foran seg, noen centimeter over bakken.

– I dag har jeg laget fiskekaker og potetmos til barna.

Her tar vi til høyre, sier Elsa, mens hun uanfektet fortsetter samtalen.

– Hvordan vet du hvor du er?

– Jeg har pugget, og teller skritt. Underveis hører jeg gjenlyd av bygninger vi passerer, som jeg også bruker til å navigere. En del av hjernen henter ut informasjonen parallelt med at jeg snakker, så jeg ikke tenker på det hele tida. Blinde utvikler ofte en varhet for lyder og stemninger. Her tar vi til venstre over broen og da ser du barnehagen, der borte til venstre.

– Verdens beste arbeidsplass med verdens beste kollegaer, sier hun og åpner porten. Å miste et barn Elsa har hatt problemer med synet fra hun var ung. Hun tok kjole-draktlinja, radioteknikk og husmorskole. Hun giftet seg ung, fikk tre barn og hun klarte seg godt.

Inntil hennes to og et halvt år gamle datter dør av

hjerneblødning. Da raste naturlig nok verden sammen for Elsa.

– Å miste synet er ingenting mot sorgen over å miste et barn.

Sorgprosessen var lang og vond. Prosessen med å komme videre og ta fatt i livet, fikk hun nytte av da hun senere måtte håndtere å bli helt blind. Å leve uten syn Da var hun skilt og flyttet til Lyngdal og jobbet i nærradioen som programleder og tekniker. Med hjelp av data med punktskrift og syntetisk talemaskin, trosset hun svaksyntheten. Hun intervjuet og lagde program, med danseband som spesialområde. Hun elsket å være livlig speaker på det årlige dyrskuet i september. Hun traff sin nåværende ektemann.

En kraftig revmatisk betennelse i begynnelsen av 30-årene førte til at Elsas syn og hørsel ble dårligere.

Hun kunne fortsatt se, men synet ble stadig dårligere, og etter et uhell med Plumbo ble den siste resten etset bort.

– Det var bare et spørsmål om tid. Jeg hadde uansett blitt blind, forklarer Elsa rolig.

Rikshospitalet ba henne kontakte Blindeforbundet for å få hjelp til å leve uten syn.

– Blindeforbundet fungerer fantastisk. Jeg fikk en

<

Fagbladet 6/2016 < 17

fag166fels16-19.indd 17

09.06.16 09.24

TELLER SKRITT: Elsa beveger seg effektivt mellom kjøleskap, matskap og vaskesoner.

HJELPEMIDDEL: Elsa trenger en datamaskin med høyttaler for å holde oversikt over forbruk og bestille varer.

sosial besøkskontakt. Det er viktig ikke å stenge seg inne.

Jeg begynte med å gå til postkassa. Lærte å pugge og telle, og andre metoder for å klare dagliglivets gjøremål.

– I begynnelsen så jeg ut som et verdenskart: grønn, gul og blå. Men jeg ga meg ikke. Far sa alltid: Husk at du får til det du vil – hvis du vil – med kreativitet og tålmodighet.

«Uføre havner bak alle arbeidsledige i køen.»

Smørbrødliste Så fikk ektemannen ny jobb på Moi i Rogaland.

Elsa satte i gang på nytt med å telle skritt inn i ny bolig, nytt lokalmiljø og lære seg hvor matvarene sto i nærbutikkene.

Elsa Bergsaker Fåland – Vi ble tatt veldig godt imot av naboer, damelag og syforeninger på Moi. Kanskje blinde sliter mer med å bli kjent i byer, undrer hun.

Alt var fint. Bortsett fra at Elsa ble gal av ikke å ha en jobb.

Gjennom Nav fikk hun dra til attføringsbedriften AKS (Arbeidskompetanse og service AS) i Egersund for å trene på å kunne jobbe effektivt på et kjøkken.

Gammel PC og en ostehøvel Da hun kom for å søke arbeidspraksis i barnehagen, hadde hun med en overbevisende lang smørbrødliste over alt hun kan lage og ordne.

Lyden av barn treffer oss idet vi kommer inn i barnehagen.

Elsa setter fra seg stokken, og går raskt fra garderoben og inn i det store allrommet der kjøkkenet ligger. Hun går rundt kjøkkenøya og beveger seg mellom de forskjellige renhetssonene, kjøleskapet og matskap, uten å skumpe borti noe sted.

Hit kom Elsa veldig nervøs til første møte med styrer i juni 2009. Hundre prosent ufør, likevel ville hun jobbe. Hun fikk prøve seg et halvt år. Hun fungerte så utmerket at hun fikk ett års engasjement. Nå er hun fast ansatt i 40 prosent stilling.

– Alle sier at uføre må skaffe seg jobb, men det er ikke enkelt. Uføre havner bak alle arbeidsledige. Derfor er ledigheten blant mennesker med en funksjonshemning – og som ønsker å jobbe – mye høyere enn blant funksjonsfriske. Jeg har vært heldig.

– Jeg vil jobbe så lenge helsa holder.

Mange arbeidgivere tror det er dyrt å ansette en person som trenger ekstra tilrettelegging og hjelpemidler. Den myten vil Elsa gjerne ta livet av.

– Bedriften får støtte fra Nav. Dessuten trenger jeg bare den åtte år gamle datamaskinen med talefunksjon for å holde oversikt over forbruk og bestilling av mat. Pluss en ostehøvel med spesialhåndtak på grunn av leddgikta, sier en strålende fornøyd Elsa Bergsaker Fåland.

18 < Fagbladet 6/2016

fag166fels16-19.indd 18

09.06.16 09.24

INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

IA-AVTALEN

KNIP=KLEM: – Jeg hører på skrittene om en kollega trenger en klem, sier Elsa.

Effektiv kjøkkendrift På usynlig vis stryker hun fingeren langs veggen, beregner helt korrekt og treffer døråpninger, skap og boder med presisjon. Når hun er i aksjon, er det umulig å forstå at hun er blind. Hun vet akkurat hvor alt står. Laktosefri melk, glutenfri mel, makrell i tomat og leverpostei har sin plass. Hun er selv allergisk og vet hvor viktig det er med riktig mat.

– Kjøkkenet ble bygget nytt i fjor. Plassering av maskiner, kjøleskap, gryter, mat og kopper og kar er nøye planlagt ut fra hva som er praktisk. Alle her syns det er mye bedre enn før, sier Elsa.

Kanskje ikke så rart når hun har vært med på å bestemme det meste.

– Jeg er litt kontrollfreak, men både systemene og at det skal være rent, er en del av smittevernet, påpeker hun.

– Vi drømmer alle om at Elsa kommer og organiserer kjøkkenet vårt hjemme, påstår en kollega i forbifarten.

IA-bedrift – Alle skulle hatt ei Elsa på kjøkkenet. Hun er imøtekommende, blid, en vitamininnsprøytning, bekrefter assisterende styrer Linda Gursli.

Men første gang de møtes var også Linda veldig spent.

– Det var første gang jeg som leder skulle møte og prøve

Intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble inngått mellom myndighetene og partene i arbeidslivet første gang i 2001, sist fornyet fra 2014 til og med 2018.

Avtalen består av en sentral og en lokal del.

Den sentrale delen har tre mål: • å redusere sykefraværet • øke andelen med redusert arbeidsevne i arbeidslivet • å øke yrkesaktivitet for eldre arbeidstakere.

Den lokale delen – samarbeidsavtalen – inngås mellom virksomhet og Navs arbeidslivssenter. En IA-bedrift får ekstra ressurser fra Nav til ulike tiltak.

ut en blind ansatt. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle si ting. Men jeg måtte tørre – å være en IA-bedrift forplikter.

Vi har plikt til å gi folk en sjanse, både som ledere og kollegaer, sier hun før hun legger til at da det ble spørsmål om fast ansettelse, var avgjørelsen lett.

Duften av høst Elsas arbeidsdag er langt på overtid når hun følger meg ut av barnehagen. Flere ganger i løpet av dagen har hun sagt at jeg ikke trenger å si så mye om de vonde opplevelsene hun har hatt. Hun vil vise at funksjonshemmede både kan og vil jobbe, og at det er viktig både sosialt og mentalt å få jobb, spesielt for de unge.

– Blir du ikke forbanna på egne vegne noen gang?

– Nei, aldri. Jeg har det godt. Jeg har lært å snu det negative til noe positivt.

– Kan du gi meg ett eksempel på hvordan det er mulig?

Hun tenker seg litt om.

– Om høsten savner jeg å se fargene når mannen min og jeg går tur. Da snur jeg tankene og sier til meg selv; Elsa, nå kjenner du luktene som du aldri evnet å gjøre før. Før hun ser på meg og rekker fram hånda.

– Du må ha god reise, du finner vel veien, sier hun med et smil.

Fagbladet 6/2016 < 19

fag166fels16-19.indd 19

09.06.16 09.24

Portrettet

Tekst: LINN STALSBERG Foto: WERNER JUVIK

Reklamemannen Ingebrigt Steen Jensen står bak en kampanje for gode nyheter om nye nordmenn på Facebook. – Å skrive positivt om flyktninger er det mest politisk ukorrekte man kan drive med for tida, sier han.

Facebookaksjonisten Ingebrigt Steen Jensen Alder: 61 år Stilling: Reklameguru og foredragsholder Aktuell: Har startet Facebookaksjon mot innvandringshets og rasisme.

Gir ut bok til høsten.

Det blåste en mild bris fra sør over et Oslo i åtte varme grader 10. desember i fjor, men inne på Facebook syntes reklamekjendis Ingebrigt Steen Jensen det var iskaldt.

Derfor satte han seg ned og skrev dette: «Et enkelt, anti-rasistisk, anti-fremmedfrykt og anti-hat-prosjekt på Facebook: Fra og med i morges kommenterer jeg enhver fremmedfiendtlig, hatefull og fordomsfull kommentar jeg finner på Facebook og oppfordrer alle til å gjøre det samme.»

Han visste det ville komme personangrep når han avslører seg som en innvandringsoptimist, men blir generelt bare deppa når fotballaget hans Stabæk taper en kamp. Han var også overbevist om at dette kommentarprosjektet ville fungere, som det meste annet han har hatt ambisjoner om å gjennomføre. Hadde han ikke samme vinter klart å stanse salg av selve fedrelandet gjennom Facebookaksjonen «Nei til salg av Norge»? Nå skulle han bruke sitt yndlingsvåpen, ordet, nok en gang.

«La oss spa dritten tilbake der den hører hjemme, nemlig på ondskapstyrannenes private toaletter,» skrev han freidig før jul.

– I fjor høst skjedde det plutselig mye på en gang: flyktningsituasjonen ble påstått å være ute av kontroll, mange ble urolige, og så ble alt dette forsterket av terrorangrepet i Paris, som igjen ble forsterket av nyttårsfeiringer med tafsing på kvinner i Tyskland og Sverige, for ikke å glemme Hege Storhaugs

bok og Sylvi Listhaugs inntreden som inkluderingsminister, forteller Steen Jensen.

Vi sitter bokstavelig talt inne i et glasshus, i et møterom i reklamebyrået Alle Gutta på Skøyen, der han jobber. Men det er ingenting som skingrer, enda.

Steen Jensen er overrasket over flere av de svært aktive innvandringskritiske debattantene på Facebook.

– Noen intellektuelle, som på sett og vis hadde tilhørt venstresiden, byttet side og så lyset. Og det lyset handlet om å se bare negative ting med islam og innvandring, og om å spre en haug med nyheter og rykter. Det mest politisk korrekte du kan være i Norge i dag, er en frafallen liberaler, sier Steen Jensen, og nevner blant andre Kjetil Rolness som en av disse han forsøker å ta til motmæle overfor.

– Dette er folk som leter med lykter i nyhetsbildet etter tegn på at NÅ er jihadismen kommet, nå er snart velferdsstaten en saga blott, nå går lokalsamfunn i oppløsning og nå begynner det å bli farlig her i verden.

Denne dommedagsprofetien kan ikke stå uimotsagt sånn at alle tror alle andre er enige, sier Steen Jensen.

I en hel generasjon har han vært en wonderboy i norsk reklamebransje. Han fikk kollegaer til å skvette fordi han snakket om «verdier» på 80-tallet. Nå tar han eget motto

20 < Fagbladet 6/2016

fag166fels20-22.indd 20

09.06.16 09.13

Fagbladet 6/2016 < 21

fag166fels20-22.indd 21

09.06.16 09.13

Portrettet «Jeg har alltid vært opptatt av politikk. Det er ikke noe motsetning til reklame, det.»

rundt reklame – «å fortelle sannheten på en god måte» – ut i sosiale medier. Samtidig kan han leve ut sin indre Ap-mann og lidenskap for politikk. For Steen Jensen tar det som skjer på Facebook på alvor, og mener det setter mer dagsorden enn aviser og TVdebatter.

Steen Jensens motmæle består i stor grad av å dele historier fra hele landet, om flyktninger som lærer språk i ekspressfart, som syr bunader, som danner fotballag, som blir nye venner og kjære kollegaer.

– For dette er også Norge! Så får de andre holde på å mase om «svenske tilstander» til de dauer.

Det skulle liksom handle om ord, livet hans. Faren Brikt Jensen var NRK-kjendis med programmet Bokstavelig talt – lektor, forfatter, professor og forlagsmann. Moren var barneskolelærer og barnehageforkjemper. Det var fra henne han arvet energien.

Han forteller om en oppvekst i et liberalt og intellektuelt hjem, med høye krav til prestasjon.

– Dag Solstad, Jon Michelet og Espen Haavardsholm gikk inn og ut hjemme hos oss. Jeg har alltid vært opptatt av politikk.

Det er ikke noe motsetning til reklame, det, påstår han.

– Å være en god reklamemann betyr å være opptatt av hva folk mener til enhver tid, å kjenne til kultur, litteratur og samfunnsliv. Dette er ikke et fag for folk som var morsomme i skolerevyen, sier han.

I dag er han samboer, har to små barn og to voksne barn fra et tidligere ekteskap. Og bor altså på Stabæk i Bærum, der han er styreformann for fotballaget med samme navn.

Engasjementet hans får noen til å tenne.

Han må tåle kritikk på Facebook. Ofte får han høre at han ikke har noe han skulle ha sagt, der han bor i Bærum, tjener godt og lever av reklame. Hva vet vel han om folks utfordringer i andre deler av landet?

– Det er sant, det og helt legitim kritikk.

Jeg tilbringer ikke dagene i et asylmottak, og jeg har heller ikke plassert tre flyktninger i sommerhuset mitt. Men mitt bidrag er å være en annen stemme, å ta til motmæle.

Når han har tilbragt de glade 80- og 90-årene med å være hele reklamebransjens intellektuelle alibi, gullgutt og prisvinner, er det med en viss flauhet og anger Steen Jensen innser at det er mulig å tabbe seg ut på Facebook.

– Personangrep fra andre gjør meg ingenting. Men når jeg selv har skrevet noe som er

teit, hvis jeg prøver å være sarkastisk eller ironisk eller ønsker å være litt kjekkas og det ikke funger, stiller jeg meg laglig til for hogg.

Jeg prøver å bli bedre til ikke å delta i debatten på andres premisser, sier han, og innrømmer å ha slettet dårlig funderte tekster.

Men når han blir beskyldt for å la seg lede av følelser, smiler han fornøyd og tar det som et kompliment.

– Følelser er det viktigste av alt! Da vi startet kampanjen «Nei til salg av Norge» og opplevde en ekstrem oppslutning, var det nettopp på grunn av følelser. Folk tenkte: Dette er vårt, dette har oldemor og oldefar arbeidet for, dette kan dere ikke selge. Alt handler om følelser; fotball, kjærlighet, reklame. Rettferdighet. Det er sterke følelser som ligger bak mye av det folk ser på som verdifullt.

22 < Fagbladet 6/2016

fag166fels20-22.indd 22

09.06.16 09.13

Fagbladet 4/2015 < 23

BUTIKK

fag166fels23.indd 23

www.grontfokus.no

09.06.16 09.27

_ d

BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning, LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Kristine Hansen Utdanning Utdanningsspørsmål, krav og rettigheter.

Arne Løseth Tariff

Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø

Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Magne Gundersen Forsikring

Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Vi har ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgte.

Arbeidstid eller ikke?

SPØRSMÅL: Jeg har to separate jobber i kommunen, og må kjøre/gå fra den ene til den andre arbeidsplassen. Kan jeg beregne dette med i arbeidstida til den ene eller den andre arbeidsplassen?

L.J.K.

SVAR: Jeg kjenner ikke til detaljer i ditt tilfelle, men tar utgangspunkt i at det er to separate jobber i kommunen, og at du ikke er på oppdrag for samme avdeling/enhet. Om det ikke eksisterer lokal avtale, vil ikke reisetida mellom disse jobbene kunne kreves medregnet som arbeidstid.

Arne Løseth, rådgiver i forhandlingsenheten

Omskolering i helsesektoren SPØRSMÅL: Jeg er en helsefagarbeider som jobber i hjemmesykepleien, og jeg har jobbet 100 prosent siden jeg begynte i 2010. Den fysiske delen av jobben har gitt meg noe slitasje, nemlig i foten. Vi bruker minst to timer på å gå i løpet av en vakt. Jeg klarer fortsatt å gå uten problemer, men jeg er plaget av smerter dagen etter. Jeg tenker på framtida mi i denne bransjen.

Om jeg fortsetter å belaste foten på samme måte, frykter jeg å ende opp med et handikap.

Nå lurer jeg på om det fins andre karrieremuligheter innenfor helse og ikt som jeg kan studere eller jobbe mot. Jeg er stort sett interessert i utvikling av datasystemer, men har ingen formell utdanning for å søke en it-jobb. Jeg har seks års

erfaring/kunnskap som superbruker i et pasientjournalsystem, og er fortsatt engasjert og energisk, men trenger en annen jobb innenfor helsesektoren som er mindre fysisk.

A

SVAR: I helseområdet er kompetanse innenfor velferdsteknologi særlig aktuelt nå, men det fins også andre IKT-temaer blant utdanningstilbudene, som fagskoletilbudet i administra-

sjon, som også har IKT-elementer i læreplanene.

Høgskoler og universiteter har opptakskrav som gjør at du må være studieforberedt eller bli tatt opp på bakgrunn av realkompetanse.

Ett eksempel på videreutdanning er tilbudet om «Helse- og velferdsteknologi i samhandling og omsorg» ved Høgskolen i Sørøst-Norge, campus Drammen. Dette er et deltidsstudium som gir 15 studiepoeng og er rettet blant annet mot kommunale tjenester og deres ansatte.

Andre utdanninger leder fram til grader, for eksempel ingeniørstudier innenfor IKT og helse.

Jeg anbefaler et søk på nettstedet utdanning.no for å finne utdanningstilbud, eller på fagskolenes hjemmesider.

Kristine Hansen, rådgiver i sektorpolitisk enhet

Gjelder forsikringen i to boliger?

SPØRSMÅL: Vi har kjøpt en ny leilighet som vi bor delvis i, i tillegg til vår faste bopel. Dekkes vi av LOfavør Kollektiv hjem?

M.L.

SVAR: Hvis du har en annen

bolig som du bruker selv, for eksempel en pendlerbolig, er denne også omfattet av LOfavør Kollektiv Hjem. Det samme gjelder hvis du er i en flytteprosess og besitter to boliger. Du vil

da ha forsikring på begge stedene.

Et viktig unntak er fritidsbolig.

Den er ikke omfattet av Kollektiv hjem, og du må tegne egen forsikring for innbo og løsøre.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

24 < Fagbladet 6/2016

fag166fels24-25.indd 24

09.06.16 09.26

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Hvem rapporterer verneombudet til?

SPØRSMÅL: Vi har et nytt verneombud som er frikjøpt fra sin faste stilling tre dager annenhver uke og da sitter på foreningskontoret. Få vet egentlig hva vedkommende holder på med, så jeg lurer på hvem verneombudet rapporterer til? Kan ledelsen kreve en gjøremålsliste eller et regnskap over hovedverneombudets tidsbruk T. L.

Merkelig avspaseringsregel SPØRSMÅL: Jeg har akkurat fått fast jobb som passiv nattvakt, og i og med at jeg ikke har noe opparbeidet ferie, er jeg ganske avhengig av å ha kontroll på mine avspaseringstimer.

Vaktene er fra klokka 21.30 til 07.30, og vi har betalt for litt over seks av disse timene.

Dersom jeg jobber en ekstra nattvakt og setter timene til avspasering, får jeg seks avspaseringstimer til gode, men dersom jeg skal avspasere en nattvakt, må jeg bruke ti avspaseringstimer (omregnet tid).

Jeg har fått beskjed av min leder at det er «systemet» som gjør det slik, og at det ikke kan gjøres noe med. Kan det være mulig? Hvor bør jeg henvende meg Trude

SVAR: Dette høres ikke riktig ut. Du kan henvende deg til tillitsvalgt på arbeidsplassen eller til din fagforening for å få hjelp. Hvis du ikke får lønn for den passive delen av nattvakta, og får lov til å avspasere en slik nattvakt, skal jo dette gå «opp i opp».

Arne Løseth, rådgiver i forhandlingsenheten

SVAR: Strengt tatt rapporterer hovedverneombudene bare til dem som har valgt dem, det vil si fagforeninger, klubber eller verneombudene.

Samtidig forventer vi at hovedverneombudet rapporterer til ledelsen/HMS-leder om hendelser og aktiviteter som et nødvendig ledd i det løpende HMS-arbeidet. I utgangspunktet kan hovedverneombudet bruke den tida som er nødvendig, og det er vedkommendes skjønn som skal ligge til grunn.

Dette finner du i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 2-2 og 3-5.

Skal det være fast kontortid til hovedverneombudets arbeid, skal det også foreligge en avtale med virksomheten om det. Når det blir en type arbeidsavtale som du beskriver, vil den som regel være basert på enighet mellom forhandlingspartene i virksomheten; fast frikjøpt tid skal reguleres.

Det bør foreligge en oppgavebeskrivelse som forplikter, selv om det først og fremst går på tillit. Merk også at arbeidsgiver har plikt til å

tilrettelegge hovedverneombudets arbeidsoppgaver på en slik måte at vedkommende faktisk kan utføre vervet sitt uten å komme i arbeidsmessig klemme når det gjelder sine opprinnelige arbeidsoppgaver. Med andre ord må det være snakk om en eller annen vikarordning for hovedverneombudet når han eller hun utfører vervets oppgaver.

Jeg skjønner behovet for fast tid, ikke minst for lokal arbeidsleder som skal tilrettelegge både for det ordinære arbeidet og disponere de ansatte på best mulig måte. Det er mange gode argumenter for at

«Det bør foreligge en oppgavebeskrivelse som forplikter, selv om det først og fremst går på tillit.» hovedverneombudet har fast tid til planlegging, fordypning og forberedelser til møter, og for at ansatte kan ta kontakt til avtalte tider osv. Hva som er riktig tid, er umulig å si. Det avhenger av kompleksitet i jobben, antall ansatte, omfang av feil og avvik, personlige forhold for hovedverneombudet og liknende.

Et nyvalgt hovedverneombud trenger nok også mer tid til å komme i siget med oppgavene sine enn et som har lang erfaring i vervet.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Fagbladet 6/2016 < 25

fag166fels24-25.indd 25

09.06.16 09.26

Når du vil lære

Kompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr kurs, bestillingsoppdrag, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor.

Fra vårt tilbud: • Arbeidsgivers styringsrett • Barn med tilknytningsvansker • Saksbehandling og forvaltningsrett - 2 dager • Hva saksbehandlere må tåle i møte med brukerne • Konferanser - for helsesekretærer og skolesekretærer • Varsling av kritikkverdige forhold i virksomheten • Skrivekurs - for deg som er opptatt av klart språk

utd_stipend_2016_2_Fagbladet 29.01.16 11.56 Side 27 Dette er kun et lite utvalg

– se mer på fagakademiet.no

fagakademiet.no • E-post: post@fagakademiet.no • Tlf.: 417 84 200

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive som har vært medlem i minst seks måneder. Det gis ikke støtte til utgifter som dekkes av andre, f.eks. arbeidsgiver eller Nav. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Søkere må ha vært yrkesaktivt medlem i minst seks måneder for å kunne søke om stipend. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

26 < Fagbladet 6/2016

fag166fels26.indd 26

09.06.16 09.28

«Det er ingen ting i veien for at en helsefagarbeider skal kunne utføre sykepleiefaglige oppgaver.»

Seksjonsleder Raymond Turøy

Foto: Erik M. Sundt

Helse og sosial Vikarpool ga fast jobb Vikarene slapp å miste jobben, men fikk i stedet tilbud om fast jobb i en vikarpool under siste store omstilling av helsevesenet i Fredrikstad. Side 30

Lønnsom seniorpolitikk Det kan være svært lønnsomt å ha en god seniorpolitikk.

Kommunene får rundt 200.000 kroner i årlige utgifter for hver arbeidstaker mellom 62 og 65 år som går av med AFP. Side 36

Aktivitet framfor medisinering FOKUS: Å gi tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter til personer med demens, kan gi bedre resultater enn farmasøytisk behandling, skriver ergoterapeut Kai Inge Solheim. Side 40

Motiverer til hjemmetrening

Etter to års videreutdanning i rehabilitering bidro Lene Brattberg, Kirsti Forsberg og Britt Helen Kværnerud til store endringer i hjemmetjenesten i Gjøvik. Side 32 Fagbladet 6/2016 < 27

fag166hels27.indd 27

07.06.16 12.22

HELSE OG SOSIAL

– Hastverk i barnevernet Hastverksarbeid preger regjeringens reformering av barnevernet og den stortingsmeldingen som nylig ble lagt fram av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, mener Fagforbundet.

– Forsøket i Røyken, Alta og Nøtterøy burde ha vært gjennomført og evaluert før stortingsmeldingen ble lagt fram, mener Raymond Turøy, leder i Seksjon helse og sosial.

I høringssvaret sier forbundet også at det er vanskelig å vurdere forslaget før vi kjenner framtidig kommunestruktur.

– Forslaget tar ikke høyde for at halvparten av landets kommuner har mindre enn 3000 innbyggere. Sammenslåing av kommuner blir derimot forskuttert, sier Turøy.

Fagforbundet er også kritisk til utskilling av statlig institusjonsbarnevern, da dette kan medføre en drastisk økning i privatiseringen. KES

NYTTIG VISITT: Liv Elin Torheim, leder av Nasjonalt råd for ernæring, og seniorrådgiver Arnhild Haga Rimestad i Helse- og omsorgsdepartementet (t.h.) delte sin kompetanse med Michaela Getz (i midten) og de andre deltakerne på fagdagen om ernæringsfysiologi.

Foto: Vilde Mikkelhaug

– Fagdagen ga mer kunnskap

Maren til Bergen Maren Strømsodd Saltnes (17) gikk av med seieren i fylkesmesterskapet i helsearbeiderfaget i Buskerud. Hun går nå andre året på Hønefoss videregående og har praksis ved Sokna omsorgssenter i Ringerike kommune.

Også i de andre fylkene er vinnerne kåret, og alle reiser til Bergen og NM i oktober. Der blir det avgjort hvem som blir norgesmester og som dermed skal delta i WorldSkills i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater KES i 2017.

Verdsetting av faget ernæringsfysiologi som fag og anerkjennelse av dem som har tatt bachelor eller master, er alfa og omega for leder Michaela Getz og resten av styret i Norsk ernæringsfaglig forening.

Hun minnet om at de alle har en akademisk grad da hun ønsket over 50 deltakere velkommen til Fagforbundets første fagdag i ernæringsfysiologi.

– For å få anerkjennelse må vi holde oss oppdatert, mener hun. Getz er derfor glad for at medlemmene i Norsk ernæringsfaglig forening (NEFF) og Fagforbundet fikk dette faglige tilbudet med noen av landets største kapasiteter på området.

Krav til oppdatering Foreløpig får NEFF-medlemmer et emblem som bevis for sin deltakelse på fagdager i regi av NEFF og Fagforbundet. Andre profesjonsgrupper, som leger og advokater,

har krav til en viss mengde årlig deltakelse på faglige arrangementer som betingelse for medlemskap. Getz syns det er naturlig at fagforeninger som organiserer medlemmer i fag som utvikler seg fort, stiller den typen krav til medlemmene.

– Foreløpig er ikke dette aktuelt for oss. Akkurat nå er det viktigst å tilby medlemmene oppdatering, sier hun.

Det er en kjent sak at mange av medlemmene til NEFF har problemer med å få faste stillinger fordi de har tatt en utdanning de trodde skulle gi dem tittelen ernæringsfysiolog.

– Noen av oss er arbeidsledige, andre arbeider med noe helt annet enn ernæring, og

mange har dessverre mistet motivasjonen til å kjempe for faget. I en slik situasjon skal vi hjelpe medlemmene våre opp og fram blant annet ved å gi dem interessant faglig påfyll, sier Michaela Getz.

LO for selvstendige Nestleder Sissel M. Skoghaug i Fagforbundet informerte om LOs arbeid for selvstendig næringsdrivende. Hun sa at Fagforbundet sammen med andre forbund jobber for å styrke tilbudet for dem.

– Gjennom LO selvstendig jobber forbundene på tvers for å sikre at de som driver for seg selv, ikke trenger å stå alene.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

28 < Fagbladet 6/2016

fag166hels28-29.indd 28

07.06.16 12.22

Liten støtte for bemanningsnormer

Ta en samlingsbasert fagskoleutdanning på nett!

Søknadsfrist: 15. september

DEN VIKTIGE TIDA: – Du må ha tid nok uansett hvor mange vekttall du har, sa Mona Berger (t.v.) i møte med politikere og fagfolk.

Barnevernet trenger bemanningsnormer, mener både Fagforbundet og FO. De får liten støtte fra faglig og politisk hold. Bare SV gir sin klare tilslutning.

Sårbare barn, sammensatte saker og store krav til både kartlegging og dokumentasjon. Det er noe av bakgrunnen for at Fagforbundet og FO krever veiledende bemanningsnormer i det kommunale barnevernet.

I en etat med mange nyutdannete ansatte, er veiledning avgjørende for at folk klarer jobben og klarer å leve med den.

– Det hjelper ikke med mange vekttall hvis du ikke har tid nok, slår hun fast.

Fagforbundet og FO inviterte nylig politikere og fagfolk til konferanse med bemannings-

normer som hovedtema. Temaet engasjerer, og har stor støtte blant medlemmene. Men de to LO-forbundene fikk liten politisk og faglig støtte for sitt krav om at hver ansatt i det kommunale barnevernet skal arbeide med mellom ni og femten saker.

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp), Sonja Mandt (Ap) og Inga Marte Thorkildsen (SV) demonstrerte at uenigheten er liten mellom de politikerne som brenner for barna i barnevernet, men bare Thorkildsen støttet kravet om bemanningsnorm.

Bjørn Ingar Skogvang, medlem av Fagforbundets faggruppe barnevern, sa at han savner forståelse blant politikerne for hvordan en bemanningsnorm kan hjelpe barna bedre.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Besøk Hjelpemiddelmessa Øst 2016!

Mandag 17. oktober (12-19) - Tirsdag 18. oktober (11-16) Norges Varemesse i Lillestrøm • Fri entre • Spennende fagprogram oslo.nhf.no Hjelpemiddelmessa Øst 2016

Høyskolen Kristiania Nettstudier tilbyr følgende fagskoleutdanninger i 2016: • Psykisk helsearbeid og rusarbeid (60 fagskolepoeng) • Helse, aldring og aktiv omsorg (60 fagskolepoeng) I en del fylker tilbys fagskoleutdanningene gratis. Dvs. at fylkeskommunene betaler for studieplassen din, du betaler kun for pensum selv. Se kristiania.no/fagskoleutdanning for mer informasjon og for å sjekke om ditt fylke har bevilget plasser til denne utdanningen.

Opptakskrav: Fagbrev som helsefagarbeider eller autorisasjon som hjelpepleier/omsorgsarbeider fra videregående skole. Det kan gjøres opptak på grunnlag av godkjent realkompetanse.

Kontakt oss Tlf: 22 59 61 00 | E-post: nettstudier@kristiania.no

Gratis helsefagskole på nett!

Nå kan du ta en høyaktuell NOKUT-godkjent fagskoleutdanning innen helse hos NKI. Utdanningen er fleksibel og lar seg kombinere med jobb.

Migrasjonshelse -Nyhet!

Velferdsteknologi -Nyhet!

Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid Demensomsorg og alderspsykiatri Helse, aldring og aktiv omsorg Finn mer informasjon på www.nki.no Tlf. 675 88 800 eller benytt post@nki.no

For folk som vil videre

Fagbladet 6/2016 < 29

fag166hels28-29.indd 29

07.06.16 12.22

Da kommunen opprettet vikarpool i hjemmesykepleien, fikk vikarene fast stilling, og ingen ble sagt opp.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT

Vikarpool skaffet vikarene

D

FAST JOBB

a ressursenheten (vikarpool) for hjemmesykepleien ble opprettet i Fredrikstad, fikk alle vikarer tilbud om fast ansettelse. En av dem som takket ja, var Heidi Sægrov.

– Dette er noe av det beste som har hendt meg, stråler hun. Hjelpepleieren med videreutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg kan ikke få rost den nye ordningen nok.

Hun gikk fra den ene ytterligheten til den andre da hun begynte i ressursenheten. Før arbeidet hun som brukerstyrt personlig assistent med nær kontakt og mye ansvar for en person pluss vakter i hjemmesykepleien. Nå er hun knyttet til ressursenheten og reiser ut for å jobbe i seks forskjellige team med til sammen 700 pasienter.

Sægrov sier det er umulig å kruse gjennom dagen. Det har hun heller ikke noe ønske om. Jobben med stadig nye mennesker og utfordringer passer henne godt.

– Det er læring i alt vi gjør.

Ingen ble sagt opp Ressursenhetene i de tre største etatene oppstod fordi Seksjon helse og velferd i Fredrikstad kommune gikk med et dundrende underskudd og måtte spare. Ifølge hovedtillitsvalgt Grete Kværnå fikk vikarer og fast ansatte tilbud om å søke seg inn i den nye enheten. De som fra før var fast ansatt, kunne ikke regne med økt stillingsprosent selv om de knyttet seg til ressursenheten.

Fagforbundet har vært med på omstillingen og er fornøyd med at ingen har mistet jobben. Kværnå tror ikke kommunen har spart penger på ordningen.

– Men vikarbruken har kommet under kontroll, sier hun.

Kvernø, som er kjent for sin innsats for heltid, må bare beklage at de faste som søkte seg over til ressursenheten, ikke kunne regne med større stilling enn de hadde fra før.

FAKTA OM HJEMMESYKEPLEIEN

Hjemmesykepleien i Fredrikstad har om lag 500 ansatte fordelt på fire virksomheter og ressursenheten. Hver virksomhet består av tre team. Hjemmesykepleien server til enhver tid rundt 2000 pasienter.

Ressursenheten har 53 ansatte fordelt på litt over 37 årsverk. Nesten 11 av disse dekkes av sykepleiere, 21 av helsefagarbeidere og 5,5 av assistenter.

Ansatte i ressursenheten har lagt inn en fagdag og ett personalmøte i en 12 ukers turnus. De har også medarbeidersamtale to ganger i året.

– Betyr det at kommunen med Fagforbundets støtte prioriterte faste stillinger for vikarer fremfor å gi større stillinger til dem som hadde vært ansatt lenge?

– Vi hadde mange vikarer som hadde arbeidet i flere år, og som hadde rett til fast ansettelse. Behovet for vikarer er alltid stort, og ressursenheten klarer ikke å dekke hele behovet, så mange faste får fremdeles ekstravakter.

Godt arbeidsmiljø Heidi Sægrov og tillitsvalgt Elisabeth Kristiansen på ressursenheten stortrives med den nye ordningen.

– Vi har et godt arbeidsmiljø og flotte ledere. Vi blir ivaretatt og får masse faglig påfyll, sier Elisabeth.

Hun forteller at både fagdager og personalmøter er lagt inn i turnusen, og at det er noe de fleste bare kan drømme om.

Heidi framhever også muligheten til å lære og utvikle seg.

– Vi hopper inn alle steder, oppgavene er allsidige og hvert team arbeider forskjellig fra de andre.

Det er utfordrende, vi lærer en Hovedtillitsvalgt masse, og vi blir stadig tryggere på Grete Kværnå oss selv, sier hun.

Trygge voksne På fordelingskontoret sitter Mona Svendsen, en av tre ressursformidlere. Hun kan bekrefte at jobben i ressursenheten stiller litt spesielle krav til de ansatte.

Vikarene må være fleksible, de kan bli flyttet på inntil en halv time før de skal på vakt.

– Vi kan ikke stille for høye krav til oss selv, men for å klare djobben, må du være voksen og trygg, sier hun.

30 < Fagbladet 6/2016

fag166hels30-31.indd 30

07.06.16 12.21

ELISABETH «Ressursenheten er en flott og trygg arbeidsplass.»

HEIDI «Vi i ressursenheten har fagdager i turnus.»

Får ikke lenger ekstravakter Heidi Sægrov og de andre vikarene som har fått fast stilling, er naturlig nok fornøyd. Men noen av de faste som har basert seg på ekstravakter for å spe på inntekten, opplever ordningen som urettferdig, og at forsvarligheten er redusert.

Lene Melby og Janne Mellegaard, begge med fast ansettelse, er blant dem som målbærer kritikken. De to er nattvakter i 60 prosent stilling på Fjellberg omsorgssenter.

Lene arbeider i tillegg 30 prosent på dag og kveld. Tidligere var tilgangen på ekstravakter stor. Nå er det derimot blitt slik at når ressursenheten får meldt inn sykdom, er det de ansatte der som skal brukes.

Bruker ettårsregelen Janne Mellegaard, som har videreutdanning i psykiatri, tror ikke hun har mulighet til stort mer enn 60 prosent fast stilling. På spørsmål om hun har søkt på større stilling utfra den såkalte ett-årsregelen, sier hun at hun sannsynligvis ikke har arbeidet så mye og jevnlig at hun ville fått større stilling.

Grete Kvarnå, hovedtillitsvalgt i Fredrikstad, oppfordret

LENE «Trasig at vi ikke får ekstravakter.»

JANNE «Uforsvarlig med en assistent på 32 pasienter.»

ansatte til å ta seg jobb i ressursenheten da den ble etablert.

– Fagforbundet gjorde det klart at det var ressursenheten som ville bli brukt til å dekke opp ledige vakter i framtida. Mange faste søkte og fikk jobb der.

Hun legger til at hvis ansatte mener de har rett til større stilling og vil søke kommunen om det, er de tillitsvalgte behjelpelig med søknaden.

Alene på natta Lene Melby og Janne Mellegaard er ikke bare opptatt av sin egen arbeidssituasjon. De sier at deres motstand mot den nye ordningen hvor ansatte i ressursenheten får vakter som de fast ansatte tidligere fikk, først og fremst bunner i hensynet til pasientene.

– Da jeg begynte som nattvakt her, fikk jeg beskjed om at jeg måtte ta fagbrevet. Det er ikke forsvarlig at en assistent uten fagbrev er alene med 32 pasienter, sier Lene.

Elisabeth Kristiansen føler seg derimot trygg på den nye ordningen og kompetansen i ressursenheten.

– De aller fleste assistentene har planer om å begynne på skolen til høsten for å ta fagbrevet, opplyser hun.

ETTÅRSREGELEN

Arbeidsmiljøloven gir deltidsansatte rett til stilling som tilsvarer faktisk arbeidstid. I paragraf 14-4 a står det at «deltidsansatte som de siste 12 måneder jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid, har rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid i denne perioden, med mindre arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeidet ikke lenger foreligger».

Fagbladet 6/2016 < 31

fag166hels30-31.indd 31

07.06.16 12.21

32 < Fagbladet 6/2016

fag166hels32-35.indd 32

07.06.16 12.21

Anne er tilbake i drivhuset Gjøvik sparer timer og penger i hjemmetjenesten på å trene nye brukere i deres eget hjem. Anne Nilsen er en av dem som lever livet videre uten hjelp.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT

E

n høstdag i fjor tok hun ei vannbøtte i hver hånd og gikk bort til drivhuset for å vanne. Plutselig fikk hun akutte og sterke smerter i ryggen. Resten av sesongen måtte mannen ta seg av blomster og tomater, for Anne Nilsen (64) fikk konstatert flere brudd i ryggen og diagnosen osteoporose.

Hun kom hjem sent en kveld etter sykehusopphold og rehabilitering. Neste dag kom Kirsti Fosnes, hjelpepleier med videreutdanning i rehabilitering, fra hjemmetjenesten innom. Hun oppfordret Anne til å tenke over hva som var viktigst for henne å få til. Sammen skulle de trene for å nå målet.

LIKE SPREK: Etter noen ukers trening med hjemmetjenesten lever Anne Nilsen livet omtrent som før. Med styrkete ryggmuskler kan hun både danse og vanne blomster.

Samarbeid med fagskolen Takket være godt samspill mellom kommune og fagskole har hjemmetjenesten i Gjøvik forlatt gammelmåten å drive på, som Solveig Skar uttrykker det. Hun er tjenesteleder for hjemmetjenester og hadde i årevis lengtet etter den dagen de kunne løse oppgavene på nye måter.

– Vi hjalp jo folk i hjel.

Så kom fagskolen med tilbud om videreutdanning i rehabilitering og praksis på egen arbeidsplass.

– Endelig skjønte noen at folk ikke kan ta permisjon fra jobben for å skaffe seg praksis et annet sted, sier Skar.

Når studiet attpåtil gir en kompetanse hun lenge har ønsket, var det bare å oppfordre de ansatte til å kjøre på. Hennes minste bekymring

er at den økte kompetansen gir rett til 15.000 kroner ekstra i lønn.

– Det er viktig for meg at helsefagarbeiderne får høyere kompetanse. De er jo tettest på brukere og pasienter.

Monica Rustad, avdelingsleder helse og oppvekstfag ved Fagskolen Innlandet, sier at skolen har hatt stor nytte av tett samarbeid med hjemmetjenesten i kommunen.

– Vi har fått gode innspill til studiet ved å få innsikt i hva som kan gi bedre tjenester.

Systematisk kartlegging Fem helsefagarbeidere fra hjemmetjenesten begynte på videreutdanningen i 2013. Da de var ferdig med prosjektoppgaven hvor de hadde utarbeidet nytt kartleggingsverktøy og nye rutiner for innkomstsamtaler, tok det ikke lang tid før hele hjemmetjenesten i Gjøvik la om praksisen.

TAR ANSVAR MED VÅR Siden mars 2015 HJELP: – Nå lærer vi har alle ansatte som brukerne det de trenger for å leve selvstendig, møter nye brukere, sier Solveig Skar. stilt opp med den samme startkonvolutten. Gjennom en eller flere samtaler kartlegger de brukerens livssituasjon, funksjonsnivå, interesser, motivasjon og behov.

<

Fagbladet 6/2016 < 33

fag166hels32-35.indd 33

07.06.16 12.21

HJEM TIL MEG: – Jeg var ikke i stand til å reise noe sted for å trene, så det var avgjørende at dere kom til meg, sier Anne Nilsen til hjemmetrener Kirsti Forsnes.

FAGSKOLE

Fagskoleutdanningene er korte, yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Fagskoleutdanning er et alternativ til høgskole- og universitetsutdanning. De fleste utdanningene i helse- og oppvekstfag gjennomføres på deltid og kan derfor kombineres med jobb.

– Nå behandler vi alle likt, sier Solveig Skar.

Hun mener innsatsen både er blitt mer systematisk, rettferdig og bedre ved at innsatsen er flyttet fra passiviserende avlastning til opplæring og trening. For tjenestelederen veier det tungt at brukerne har fått bedre tjenester, men også at hverdagsrehabilitering er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Involverte alle kollegaene Etter avtale med arbeidsgiver avklarte de fem ansatte tidlig i studiet at temaet for deres felles prosjekt var kartlegging av nye brukere. De ville undersøke om et nytt kartleggingsskjema ved innkomstsamtalen kunne føre til at de var bedre forberedt til første møte med ny bruker og til bedre tjenester.

Studentene utførte en spørreundersøkelse blant FORDEL FOR FAGSKOLEN: kollegaene. Det kom fram – Tett samarbeid har gjort at mange av de ansatte studiet vårt bedre, mener hadde liten kunnskap om Monica Rustad.

brukers hjemmesituasjon og ressurser. De visste heller ikke mye om hvilke tiltak som skulle utføres hos den enkelte og hvorfor.

– Alle som var på jobb en bestemt uke, fikk prøve ut førsteutkastet til nytt kartleggingsskjema og foreslå endringer, forteller Kirsti Fosnes, en av studentene. Hun understreker at absolutt alle, uavhengig av yrkestittel og ansettelsesforhold, ble inkludert, siden de alle møter brukerne.

Undersøkelsen av hvordan nye brukere var blitt møtt, kommentarer og forslag til endringer viste ifølge Fosnes at hjemmetjenesten hadde et stort forbedringspotensial. Konklusjonen var at hjemmetjenesten trengte et nytt system for kartlegging og prosedyrer. I prosjektperioden utarbeidet studentene derfor et nytt kartleggingsskjema som ble prøvd ut i fire avdelinger og som nå brukes ved alle førstegangssamtaler med nye brukere i hele hjemmetjenesten i Gjøvik.

Prøver å motivere Hver avdeling i kommunens hjemmetjeneste har nå et hverdagsrehabiliteringsteam. Teamet består av flere helsefagarbeidere og sykepleiere som samarbeider tett med ergo- og fysioterapeut. Etter inn-

34 < Fagbladet 6/2016

fag166hels32-35.indd 34

07.06.16 12.21

SUKSESSFAKTORER

NESTEN SELVHJULPEN: Takket være hjemmetjenesten lever Anne Nilsen omtrent som før hun fikk osteoporose.

komstsamtale og kartlegging vurderer teamet om brukeren kan ha nytte av hverdagsrehabilitering. I så fall følger en samtale med informasjon rundt tilbudet før målsamtalen hvor brukers ønsker og behov er avgjørende for hva vedkommende skal få hjelp til å trene på.

– Vi avklarer også brukers motivasjon og forventninger til oss ganske tidlig, forteller Kirsti Fosnes.

Nye brukere er langt lettere å motivere enn gamle.

– Men vi prøver å motivere også dem hvis vi tror de kan ha nytte av hverdagsrehabilitering. Hvis jeg for eksempel kommer til en bruker som beklager seg over at jeg kommer sent, har jeg en gyllen mulighet til å spørre om det ikke hadde vært fint å slippe å vente på besøk fra hjemmetjenesten. Det hender de fristes til å begynne å trene seg opp til et mer uavhengig liv. Men vi må respektere at ikke alle vil, mener hun.

senga mi igjen og å leke med barnebarna, forteller 64-åringen. Fra hun kom hjem og ei tid framover var hun ute av stand til å ta seg opp til soverommet i annen etasje.

– Jeg turte heller ikke å legge meg for å sove i senga, forteller hun. Hun våknet av smertene ved den minste bevegelse, og fikk etter hvert tilrettelagt seng nede i stua med store puter og sengehest. Hun fikk også vedtak på hverdagsrehabilitering for blant annet å styrke ryggmusklene og øke stabiliteten slik at risikoen for nye brudd ble mindre.

– Det var helt avgjørende at de kom hit og gjorde øvelsene sammen med meg, sier hun. For Kirsti Fosnes et halvt år siden var hun ikke i stand til å sette seg i en bil for å bli kjørt til trening.

I dag er Anne like selvstendig som hun var før hun fikk osteoporose og i bedre form. Hun gleder seg over arbeidet i drivhuset, leker med barnebarna og gjør litt husarbeid. Bare golvfilla og støvsugeren må hun overlate til mannen.

– Nå har jeg til og med dansa på stuegolvet, smiler hun.

Anne Nilsen gjør nå øvelsene på egen hånd et par ganger i uka etter at hjemmetjenesten trakk seg ut etter fire ukers trening og fire ukers oppfølging.

«Fysisk aktivitet er den beste forebygging av fall og skader.»

Trente hjemme I tilfellet Anne Nilsen var det aldri tvil om at hun kunne ha nytte av hverdagsrehabilitering, og at hun var motivert.

– Det viktigste for meg var å kunne sove i

På kort tid ble studentenes videreutdanning og prosjekt omsatt i endret praksis. Kirsti Fosnes (bildet), en av dem som tok videreutdanningen, nevner flere grunner: • Kommunen hadde allerede pekt ut hverdagsrehabilitering som et satsingsområde for hjemmetjenesten.

• Ansatte ble oppmuntret til og fikk tilbud om videreutdanning.

• Samarbeidet mellom fagskolen og kommunen fungerte.

• Studiet var praksisnært slik at studentene kunne bruke utdanninga umiddelbart.

• Lederne la til rette slik at vi fikk tid til å arbeide med prosjektet.

PROSJEKT HVERDAGSREHABILITERING

Fem ansatte med fagbrev gjennomførte videreutdanning i rehabilitering på fagskolenivå. En del av utdanningen var å gjennomføre et prosjekt på egen arbeidsplass. Prosjektet resulterte i et nytt spørreskjema for kartlegging av nye brukere i hjemmetjenesten. Dette kartleggingsverktøyet inngår nå i ei pakke som brukes ved alle førstegangssamtaler, blant annet for å få oversikt over brukers potensial for rehabilitering ved hjelp av trening.

Hverdagsrehabilitering er innført som prosedyre der det er hensiktsmessig.

Tilbud om hjemmetrening gis hjemmeboende som er motiverte, som forstår instruksjoner og som antas å ha nytte av hverdagsrehabilitering.

Fagbladet 6/2016 < 35

fag166hels32-35.indd 35

07.06.16 12.21

Uunnværlige – Seniorene er den mest stabile arbeidskraften vi har. De er ferdig med barn og eventuelle skilsmisser, sier personaldirektør Anne Hellandsjø i Skedsmo kommune.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT

M

er fritid gjør at Inge Merete Høines får tid til å komme seg mellom øktene. – Dermed blir det færre sykmeldinger, sier pleiemedarbeideren ved Korshagen boliger i Skedsmo

kommune.

Høines steller, pleier og lager mat til beboere som har psykisk utviklingshemning. Cirka én dag i uka, avhengig av turnusen, har hun fri, men får likevel full lønn.

– Jeg er veldig fornøyd med seniortiltaket, og vil forsette å jobbe så lenge det går an. På den ukentlige seniordagen tar jeg meg av de fem barnebarna mine, sier hun.

Dempet eldrebølgen I Skedsmo startet seniortiltakene i 2003. En lokal eldrebølge slo inn blant de ansatte, og organisasjonen ble tappet for verdifull kompetanse. I tillegg gikk en tredel av arbeidstakerne ut i avtalefestet pensjon (AFP), noe som kostet kommunen mye.

Personalavdelingen tok derfor initiativet til en livsfasepolitikk, altså en personalpolitikk tilpasset den livsfasen den ansatte befinner seg i. Kommunen gjennomførte samtaler med en rekke arbeidstakere som nærmet seg pensjonsalder og spurte dem hva som skulle til for at de ville stå i jobben lenger. Ut fra disse samtalene utformet kommunen seniortiltakene sine.

Lønnsom seniorpolitikk Det kan være svært lønnsomt å ha en god seniorpolitikk.

Erfaringer fra for eksempel Haugesund og Sørum viser årlige utgifter på rundt 200.000 kroner for hver arbeidstaker som går av med AFP. I tillegg koster det å ansette og lære opp nye.

– Erfaringene folk har opparbeidet seg gjennom arbeidslivet er ofte umulige å kjøpe på noe arbeidsmarked. Spesialiserte arbeidstakere som både kjenner jobben og organisasjonen sin, kan det ta flere år å lære opp. Derfor gjelder det å holde på arbeidstakere som sitter på viktig kompetanse, mener organisasjons- og personaldirektør Anne Hellandsjø.

Da flere fikk tilrettelagt seniortiltak, gikk sykefraværet kraftig ned, og på tre år ble andelen AFP-pensjonister halvert.

Tøft å si nei Et av seniortiltakene er å jobbe 80 prosent til full lønn. Dette er en ordning den ansatte må søke om å få.

– Det kan være krevende å avslå en søknad. Et nei er et signal om at vi ikke ser på arbeidsoppgaven som Anne Hellandsjø, prioritert. De som får ja kan være organisasjons- og dyktige renholdere, sykepleiere, personaldirektør. sentralbordansatte eller andre som sitter på viktig kompetanse. Noen får ja til en annen ordning enn den de har søkt på, for eksempel kortere normalarbeidstid. Begrunnelsen kan være at dette er bedre for helsa, sier Jan Olav Haugen, seniorrådgiver i organisasjons- og personalavdelingen og ansvarlig for eldresatsingen i kommunen.

Flere vil stå lenger i jobb Aldri har så mange arbeidstakere sagt at de vil jobbe så lenge som i dag, ifølge en undersøkelse.

I fjor ønsket arbeidstakerne å gå av med pensjon når

<

36 < Fagbladet 6/2016

fag166hels36-38.indd 36

07.06.16 12.21

Foto: Erik M. Sundt

Seniortiltak i Skedsmo • SENIOR: Pleiemedarbeider Inge Merete Høines er veldig fornøyd med seniortiltaket, og vil forsette i jobb så lenge det går.

prosent obb til prosent l nn ridagen kan tas ut ukentlig samles opp eller tas ut som kortere arbeidsdager • kt l nn ekstra f rste ret etter f lte andre ret og tred e ret • ustering og tilpasning av arbeidsoppgavene • Senioren m ha minst prosent stilling og være A berettiget for kunne s ke om seniortiltak

Fagbladet 6/2016 < 37

fag166hels36-38.indd 37

07.06.16 12.21

FJERNET SENIORTILTAKET OG TAPTE I RETTEN

de fyller 65 år, ifølge Norsk seniorpolitisk barometer. I år viser den samme undersøkelsen at arbeidstakere ønsker å være i jobb til de er 66,2 år. For ti år siden var ønsket avgangsalder 62 år.

– Synet på det å jobbe lenge har endret seg fundamentalt siden 2003, sier Ingrid Finboe Svendsen, direktør for Arbeidstilsynet.

29 prosent sier nå at de kunne tenke seg å jobbe til de er 70 år eller eldre. Så sent som i Jan Olav Haugen, fjor var det 23 prosent seniorrådgiver og ansvarlig for som ønsket dette. eldresatsingen.

Glad i jobben – Samfunnet er tjent med at seniorer ønsker å fortsette i jobben. Nettopp seniorene gleder seg mest av alle over jobben. Åtte av ti arbeidstakere over 60 gleder seg hver dag. Seniorene er en gave for arbeidsplassen, mener Finboe Svendsen.

Norske arbeidstakere får også stadig bedre helse. Sysselsettingsandelen blant 64-åringer er nå 17 prosentpoeng høyere enn i 2001. 65 prosent av alle nordmenn mellom 55 og 64 år er i jobb.

Stor arbeidskraftsreserve I dag er cirka 220.000 nordmenn 80 år eller eldre. I 2030 vil tallet være 455.000. Framskrivninger viser at Norge vil ha stor mangel på arbeidskraft 15–20 år fram i tid, anslagsvis 212.000 årsverk i 2030.

Hvis alle mellom 62 og 67 år jobber ett år lenger, vil det tilføre arbeidslivet 58.000 ekstra årsverk. Hvis antallet personer i alderen 67– 74 år som fortsatte i arbeid økte fra dagens en femdel til opp mot halvparten, ville det tilføre arbeidslivet 85.000 ekstra årsverk.

– Seniorarbeidskraften kan gi et kjempestort bidrag til mangelen på arbeidskraft rundt 2025–2030, sier sjeføkonom Terje Strøm i Ny Analyse AS. Paradoksalt er eldre arbeidstakere de minst populære, og andelen som vil ansette disse har falt fra 63 prosent til 53 prosent i løpet av de siste to årene.

ox.c co lou rb

OVERSKUDD: En dag i uka har Inge Merete Høines fri med lønn.

I 2005 vedtok Rygge kommune en plan for seniorpolitikk for de ansatte. Hensikten var å holde de ansatte lenger i arbeid og å beholde verdifull kompetanse.

Tiltakene fungerte godt, og mange ansatte over 62 år valgte å bli i sine stillinger. Men da tiltakene etter hvert viste seg kostbare, ønsket kommunen i 2013 å revidere avtalen.

Kommunen ble enig med fagforeningene om å si opp tiltaket om 80 prosent arbeid for 100 prosent lønn, noe som innebar at de som hadde fått innvilget tiltaket, måtte tilbake i 100 prosent stilling.

Det aksepterte ikke to av arbeidstakerne. De gikk derfor til sak mot kommunen, men tapte i Moss tingrett. De anket saken til Borgarting lagmannsrett, som kom fram til motsatt resultat etter dissens.

Lagmannsretten mente at det å oppheve seniortiltakene ikke lå innenfor kommunens styringsrett over de ansatte. Tiltakene var å anse som en individuell og avtalefestet rettighet. Derfor ble heller ikke fagforeningenes tilslutning til oppsigelsen tillagt noen vekt.

Rygge kommune hadde ikke tatt forbehold om at tiltakene kunne endres, og kommunen hadde dermed ikke rett til ensidig å endre avtalen.

Oppsigelsen av seniortiltaket ble kjent ugyldig av lagmannsretten, kommunen måtte betale saksomkostningene, og saksøkerne fikk tilkjent 30.000 kroner hver i oppreisning.

om

En kommune kan ikke uten videre oppheve sine seniortiltak. Har arbeidstakere takket ja, må kommunen stå ved avtalen, ifølge en dom fra Borgarting lagmannsrett.

38 < Fagbladet 6/2016

fag166hels36-38.indd 38

07.06.16 12.21

artell.no

Virus og bakterier ser ikke forskjell på ansatte og beboere Et smittefritt miljø har aldri vært viktigere Smitte som spres på grunn av forurenset utstyr og miljø kan skape store konsekvenser for både ansatte og beboere ved norske sykehjem.

Deconx har utviklet markedets beste løsning innen desinfisering. Metoden er skånsom og miljøvennelig og skaper et tryggere inneklima og arbeidsmiljø.

Deconx DX1 – for et moderne og effektivt smittevern

“Dokumentasjonen viser at produktet er effektivt mot gram positive og gram negative bakterier, sporer, virus og sopp.“ Statens Legemiddelverk Referanser og mer informasjon på: www.deconx.com Kontakt oss: post@deconx.com • 22 16 51 60 Vollsveien 13c • 1366 Lysaker, Norge

fag166hels39.indd 39

Fagbladet 6/2016 < 39

07.06.16 12.20

FOKUS

De siste årene har ansatte på sykehjem fått flere oppgaver som innebærer å aktivisere beboerne. Men samtidig fører høyt arbeidspress til at de ansatte har fått mindre tid til hver enkelt pasient.

Meningsfull hverdag med aktivitetsdosett Kai Inge Solheim Ergoterapeut med videreutdanning i allmennhelse.

Arbeider i Sykehjemsetaten i Oslo.

På et sykehjem har alle ansatte en rekke oppgaver som skal utføres i løpet av en arbeidsdag. Når arbeidstempoet er høyt, hender det at pasientenes mulighet til meningsfulle aktiviteter må vike for mer basale oppgaver.

Under min videreutdanning i ergoterapi innenfor allmennhelse skrev jeg en prosjektoppgave om hvilke refleksjoner helsearbeidere på sykehjem har rundt begrepene aktivitet, meningsfull aktivitet og tilrettelagt aktivitet, og om bruk av aktivitetsdosett kan øke oppmerksomheten rundt meningsfulle aktiviteter på sykehjem.

I første del av prosjektet samarbeidet jeg med ergoterapeut Anne Mette Grandaunet. Vi utviklet et spørreskjema og utførte fokusgruppeintervju med seksten personer med helsefaglig bakgrunn på to sykehjem.

Mange pasienter på sykehjem er syke på grunn av aldersforandringer, multisykdommer, funksjonsbegrensninger og ferdighetstap. I tillegg har mange pasienter kognitiv svikt, noe som kan bety vansker med å huske, orientere seg, vurdere, kommunisere, planlegge og/eller utføre praktiske handlinger.

Personer med demens kan utvikle atferdssymptomer som aggresjon,

demens en følelse av glede, tilhørighet, opprettholdelse av selvbestemmelse og personlig identitet.

Pasienter på sykehjem har ofte behov som ikke blir imøtekommet på grunn av manglende eksterne og interne ressurser. Aktiviteter som ikke er godt nok tilrettelagt for pasienter med demens, kan skape forvirring og økt aggresjon.

Forskriften om kvalitet i pleie- og omsorgstjenester (2003), sier at brukere skal få tilfredsstilt grunnleggende behov som «Aktiviteter kan gi økt selvstendighet, styring av eget liv, mulighet for sosialt glede, interesse, våkenhet, samvær, sosial kontakt, redusert kjedsomhet og fellesskap og aktivitet.

Kommunen skal gi tilbud høyere livskvalitet.» om varierte og tilpassede aktiviteter for personer med demens, eller personer som har Aktivitet kan være helt naturlig vansker med å uttrykke sine behov. og dagligdags. Aktivitet er alt mennesker gjør for å holde seg Det er her aktivitetsdosetten opptatt, inkludert å ta vare på seg kommer inn i bildet. «Det er fint at selv (egenomsorg), nyte livet (fritid), det er en plan for aktiviteter, og bidra økonomisk og sosialt i akkurat som når man gir medisiner samfunnet (produktivitet). Aktivii en dosett,» står det i NOU 2011:11 teter kan være en blanding av Innovasjon i omsorg. Her anbefales fysiske, sosiale og mentale aktiviaktivitetsdosetten som er en teter som gir økt glede, interesse, systematisk metode der medisinen våkenhet, redusert kjedsomhet er byttet ut med aktiviteter. Metoden og høyere livskvalitet. krever en individuell kartlegging av Meningsfulle aktiviteter er pasienters behov og interesser. aktiviteter som er av personlig Funnene fra kartleggingen legges interesse og kan gi pasienter med uro og passivitet, som kan føre til bruk av farmasøytisk behandling.

Professor i sykepleie og psykiatri, Ann M. Kolanowski, sier at farmasøytisk behandling ikke har demonstrert noen sterk effekt mot aggresjon og passivitet, og at det kan ha negative bivirkninger hos skrøpelige eldre. Ved atferdsbehandling anbefaler hun derfor å benytte miljøbehandling som første behandlingsform.

40 < Fagbladet 6/2016

fag166hels40-41.indd 40

07.06.16 12.20

colourbox.com

så inn i en ukentlig plan med tilpassede aktiviteter for den enkelte.

I fokusgruppeintervjuene i prosjektoppgaven kom det fram at helsearbeidere på sykehjem har en relativt god forståelse av begrepet aktivitet. Det kom imidlertid fram at helsepersonell tenker mest på fysiske aktiviteter, mens det ble sagt lite om sosiale og mentale aktiviteter. De fleste intervjuobjektene unngikk spørsmålet om tilrettelagte aktiviteter, og de valgte heller å prate om andre ting. For at pasienter skal få gjennomføre meningsfulle aktiviteter, kan det være nødvendig å øke de ansattes kunnskaper, samt øke interessen for ulike aktiviteter og tilrettelegging av disse.

Intervjuobjektene så på aktivitetsdosetten som en god metode, der arbeidet er systematisk og dokumentert. Det ble ytret at metoden kan øke oppmerksomheten rundt aktiviteter på sykehjem og føre til at også stille og rolige pasienter blir sett – ikke bare de som roper.

Det ble også nevnt at metoden kan være godt egnet for urolige pasienter, men at lav bemanning og hektiske arbeidsdager kan gjøre det vanskelig å prøve ut aktivitetsdosetten. Det kom også fram at helsepersonell har behov for å bli bedre på å planlegge arbeidshverdagen sin og at de trenger kurs og motivasjonsforelesning før de setter i gang.

Aktivitetsdosetten ble utviklet av fysioterapeut Lone Koldby ved Øyane sykehjem i Stavanger i 2009.

Fagbladet 6/2016 < 41

fag166hels40-41.indd 41

07.06.16 12.20

Noen ganger er det ikke nok å være verdens beste. En norsk helsefagarbeider er regjerende verdensmester i yrket. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig for å bane vei for yrkesgruppa i Kommune-Norge.

Helsefagarbeideren Jenny-Marlen Fossan ble belønnet med gull i Brasil for sin innsats under siste Yrkes-VM. Vi i Fagforbundet er mildt sagt stolte – ikke minst fordi det viser at vi har et utdanningssystem som sender ut svært kompetente yrkesutøvere til arbeidslivet. Det er fristende å ta for gitt at helsefagarbeiderne har en naturlig plass i kommunene våre – på sykehjem og i hjemmesykepleien. Slik er det imidlertid ikke.

I kommune etter kommune ser vi at mange helsefagarbeiderog hjelpepleierstillinger blir omgjort til sykepleierstillinger. Vi har inntrykk av at flere Det er ingen ting i veien for politikere og ansatte i at en helsefagarbeider skal administrasjonen tror kunne utføre sykepleiefaglige de er lovpålagt å ha oppgaver. folk med en bestemt utdanning i bestemte funksjoner. Det stemmer kun i liten grad. Norsk helselov vektlegger faglig forsvarlighet foran profesjon.

Det er med andre ord ingen ting i veien for at en helsefagarbeider skal kunne utføre sykepleiefaglige oppgaver så lenge personen har den kompetansen som kreves. Fagforbundet arbeider for at arbeidsgiverne skal ta i bruk et verktøy for strategisk kompetanseplanlegging. Målrettet virksomhet i kommunen oppnås kun når de har full oversikt over hvilken kunnskap som kreves – og hvordan de kan skaffe seg den.

I mange tilfeller kan en helsefagarbeider gjøre jobben.

Det nytter ikke å stikke nesa i været og nekte andre yrkesgrupper oppgaver. Vi kan mangle opp mot 100.000 helsearbeidere i løpet av de neste 20 årene. Skal vi bli verdensmester også på hjemmebane, gjør vi klokt i å satse på alle yrkesgruppene – ikke bare høyskolegruppene.

Raymond Turøy

Velferdens mannskap er kvinner Seksjon helse og sosial i Halden og Aremark markerte assistentenes dag 20. mai. Zahra Shahrokhi og Hege M. Jensen fra seksjonsstyret besøkte de ansatte på Brygga omsorgsboliger med gaver og med informasjon om veien KES til fagbrev.

Engasjement for ernæring Michaela Getz, leder i Norsk ernæringsfaglig forening, har takket ja til et ettårig engasjement i Fagforbundet. Hun skal arbeide både for Seksjon helse og omsorg og for organisasjonsenheten for å spre informasjon om ernæringsfaget og yrkesgruppene i ernæring innad i Fagforbundet.

Hun skal også bidra med

sin fagligpolitisk kompetanse i politiske debatter og beslutningsprosesser.

Sammen med Lobna ElMasrouri fra Norske kosmetologers og hudterapeuters forbund er Getz engasjert i LO og Fagforbundets organisasjonsutvikling blant selvstendig KES næringsdrivende.

Nye navn i Faggruppe hudpleie Faggruppe hudpleie utvider med to nye medlemmer: Yvonne Palacios og Monika Andersen.

Palacios er tidligere rektor ved hudpleieskole og skal bidra i arbeidet med nytt undervisningsmateriell til hudpleielinja i den videregående skolen.

Andersen er farmasøyt med spesialkompetanse på hud. Har skrevet bok om kosmetisk kjemi, og skal også delta i arbeidet med nytt undervisningsmateriell til videregående.

colourbox.com

Verdensmester globalt, skviset ut lokalt

Foto: Fagforbundet Halden og Aremark

SEKSJONSLEDER

Lobna El-Masrouri leder faggruppa, som til nå har bestått av henne og fem andre medlemmer: Anne Holmstrøm, Kari Tveranger, Randi Louise Hegg Iversen, Laila Elisbeth KES Fure og Vibeke Dahl.

Gratis abonnement

Fagforbundets yrkesaktive ambulansearbeidere, lærlinger og studenter får ett års abonnement på Ambulanseforum.

Arbeidsutvalget vedtok dette etter forslag fra Faggruppa KES for prehospitale tjenester.

42 < Fagbladet 6/2016

fag166hels42.indd 42

07.06.16 12.19

NOSTALGISK UTENPÅ - HIGHTECH INNI Veil.: 4.199,Kun:

BESTSELGER!

3.699,Inkl. DAB+ og Bluetooth!

Kun:

199,-

DAB+ og FM-radio

CD-spiller

Platespiller

Kassettspiller

USB-lagring/-avspilling

USB minnepinne 8 GB

Kun:

199,-

Reservestift

Kun:

299,-

Platerengjøringssett

Kun:

899,-

Platebord

• Innebygd DAB+ radio med teleskopisk antenne • Bluetooth for avspilling av lydfiler fra smartphone eller nettbrett • FM-radio og 75 Ohm husantenneinngang • Integrerte stereohøytalere 2 x 5W (RMS) som gir god lyd • Equalizer med 5 ulike valgmuligheter for klang • Platespiller for LP’er (33), singleplater (45), “steinkaker” (78) • Kassettspiller med hurtigspoling • Programmerbar CD-spiller for audio-CD og Mp3-CD • USB-inngang for avspilling og lagring av musikk fra radio, plater, CD, kassett, Mp3-disc og Bluetooth • Inngang for eksterne avspillingsenheter • Tilkobling av eksterne høyttalere mulig (forsterker nødvendig) • Fjernstyring av alle funksjoner via godt lesbart LED-vindu • Norsk bruksanvisning • Språkvalg i display: norsk, svensk, engelsk, tysk, nederlandsk • Flott kabinett i massiv eikefinér • Mål (b/d/h) 51x35x22 cm (42/52 cm åpnet) For ekstra tilbehør, se småbildene med hvit bakgrunn

Informasjon og bestilling: www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52 Retro_7-i-1_Fagbladet_230x280.indd 1 fag166fels43.indd 43

Fagbladet 6/2016 < 43

25.03.15 18.26 09.06.16 11.19

Fotoreportasje

FORBUDT

Foto og tekst: ROBIN HAMMOND/Panos/Felix Features Oversatt og tilrettelagt for Fagbladet av PER FLAKSTAD

KJÆRLIGHET I disse dager arrangeres Oslo Pride – en blanding av fest og politikk.

Menneskelig verdighet og frihet – uavhengig av seksuell legning – har stått sentralt fra den første festivalen i 1974.

Festen i Oslo står i sterk kontrast til de 76 landene i verden der det fortsatt er forbudt med sex mellom mennesker av samme kjønn.

Noen steder betyr det dødsstraff.

Menneskerettsforkjemperen og fotografen Robin Hammond har reist i mange land for å dokumentere situasjonen til homofile og deres forbudte kjærlighet. Han står bak organisasjonen Witness Change, som skal vise menneskerettighetsbrudd mot homofile.

KNIVSTUKKET: (Russland) Darya Volkova ble angrepet på vei hjem etter en kjøretime. De to siste månedene før angrepet hadde hun fått mange trusler på sosiale medier fordi hun sto fram som lesbisk.

Hun ble omringet av en gruppe menn da hun gikk gjennom parken i nærheten av hjemmet, og de slo og sparket henne så hun til slutt mistet bevisstheten. Da stakk noen en kniv i magen på henne.

Hun ble først funnet etter flere timer, og da hadde hun mistet mye blod. På vei til sykehuset stoppet hjertet hennes flere ganger.

Men hun overlevde, og hun gikk til politiet for å anmelde angrepet.

Der ble hun ledd ut, og fikk beskjed om at hun hadde fått som fortjent.

44 < Fagbladet 6/2016

fag166fels44-49.indd 44

09.06.16 11.31

En viftereim brukes av fangevoktere i nigerianske fengsler til å torturere homofile og lesbiske.

KASTET PÅ GATA: (Uganda) Miiro (t.v.) og Imran (oppdiktet navn) ble kastet ut av huset de bodde i fordi de levde sammen.

– Folk gikk løs på døra og kastet stein gjennom vinduet. Vi ble slept ut, mens de pisket og slo oss og skrek at vi var en forbannelse for landsbyen, forteller Miiro.

Begge ble tatt med til politistasjonen, der de ble forespeilet en livstidsdom. Etter fire dager ble de imidlertid løslatt etter at menneskerettsadvokater i Uganda hadde engasjert seg.

For Miiro har livet vært vanskelig lenge. Han syns det er spesielt vondt at moren hans erklærte at hun heller skulle ønske han var død enn i live og homofil.

Fagbladet 6/2016 < 45

fag166fels44-49.indd 45

09.06.16 11.31

Fotoreportasje

ANGREPET: (Russland) «O» og «D» var på vei hjem etter en jazzkonsert, og hadde nettopp gått ut av t-banestasjonen da de ble angrepet.

«Helvetes lesper, jeg så dere kysset!» skrek en mann og slo D i ansiktet. Da O forsøkte å beskytte kjæresten sin, ble også hun slått og sparket.

«Ser jeg dere igjen, dreper jeg dere,» sa mannen før han forsvant. En annen mann filmet hele opptrinnet med mobilen sin.

– I dagens Russland er det farlig for oss å gå hånd i hånd, forteller O og D. – Men hvis målet med disse angrepene er å splitte oss, så har de oppnådd det motsatte. Vår kjærlighet er bare blitt styrket, sier de.

46 < Fagbladet 6/2016

fag166fels44-49.indd 46

09.06.16 11.31

En flettet elektrisk ledning er et våpen som politiet i Libanon bruker mot mennesker som er mistenkt for å være homofile.

MISTET LILLEBROREN: (Kamerun) Ndongo Alice savner lillebror Eric Lembembe, som ble torturert og drept i 2013. De to vokste opp i et tett fellesskap. Selv om familiemedlemmene stilte spørsmål ved hans seksuelle legning, innrømmet Eric aldri at han var homofil.

Samtidig var han en åpen aktivist og journalist som kjempet for homofiles rettigheter i Kamerun.

Før han ble drept, hadde Eric fortalt søsteren at han hadde fått trusler. Senere er også hun blitt truet, blant annet via en SMS som sa at hun også skal dø sånn som «soperbroren».

Hele familien er berørt, og at moren deres har brutt sammen, og kommer aldri til å bli den samme som før.

Fagbladet 6/2016 < 47

fag166fels44-49.indd 47

09.06.16 11.31

Fotoreportasje

TRAKASSERT AV POLITIET: (Uganda) I 2014 ble «Rihana» (oppdiktet navn) og vennen hans kastet ut av huseieren, og de ble banket voldsomt opp av en lokal gjeng.

Politiet kom til åstedet, men i stedet for å gjøre noe med overfallsmennene, ble i stedet Rihana og vennen hans arrestert for homoseksuell atferd. De satt begge sju måneder i varetekt mens de ventet på at saken deres skulle komme opp for retten.

– Det var et tøft liv å være fengslet. Vi ble banket opp, og beordret til tungt fysisk arbeid, forteller Rihana, som også klager over at de fortsatt blir forfulgt og trakassert av politiet.

48 < Fagbladet 6/2016

fag166fels44-49.indd 48

09.06.16 11.31

Du kan lese og se flere bilder på whereloveisilligal.com

I land som blant andre Uganda mener mange at det er en passende straff for homofile å bli steinet til døde.

REDD HVER KVELD: (Sør-Afrika) Lindeka har overlevd tre brutale angrep i Cape Town. En av gangene resulterte angrepet i en knekt fot, en annen gang ble hun forsøkt voldtatt, men klarte å verge seg.

Under alle tre overfallene ble hun overøst med homofobe skjellsord.

Hennes beste venninne ble voldtatt og drept fordi hun var lesbisk.

– Jeg er redd hver kveld, og tenker at det kanskje står noen utenfor og bare venter på å ta meg. Jeg stoler ikke på noen menn. De kan virke hyggelige og fredelige, men inni seg er de fulle av ondskap, sier hun.

Fagbladet 6/2016 < 49

fag166fels44-49.indd 49

09.06.16 11.31

DETTE HAR DU KRAV PÅ I FERIEN

Tariffavtale gir deg

lengre ferie og mer feriepenger Tekst: KNUT A. NYGAARD

HVOR MYE FERIE HAR JEG KRAV PÅ?

Du har krav på å ta ut ferie 18 virkedager innenfor den såkalte hovedferieperioden – det vil si mellom 1. juni og 30. september. Du kan også kreve å ta ut de sju resterende feriedagene samlet innenfor ferierieåret. Ferieåret er det samme som kalenderåret.

Du tjener opp feriepengene dine året før. Selv om du ikke har opptjent feriepenger, har du likevel krav på ferie. Dette gjelder imidlertid ikke om du begynte i jobben etter 15. august i ferieåret.

Du har krav på 25 feriedager hvert år. Men har du tariffavtale, for eksempel innenfor KS, får du fem ekstra feriedager. Fyller du 60 år i løpet av ferieåret, får du i tillegg ekstraferie på seks virkedager. Ekstraferien kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen.

GER VIRKEdDagAer regnes

Som virke er som ikke alle dager mte e st e b eller lov er. søndager g a sd d ti y r hø helge- elle r e t lørdag Det vil si a a har da uk g o virkedag edager. k ir v s sek

KAN DU SKRU AV TELEFONEN HELE FERIEN?

En del opplever press om å være tilgjengelig for arbeidsgiver nær sagt døgnet rundt.

Ferielovens paragraf 1 sier: «Denne lov skal sikre at arbeidstakere årlig får feriefritid og feriepenger.» Det er lovstridig om arbeidsgiver ikke sørger for at arbeidstaker tar ferie, og kan medføre erstatningsplikt. Dette betyr også at du skal kunne reise steder hvor arbeidsgiver ikke kan nå deg på telefonen.

HVA SKJER HVIS DU BLIR SYK I FERIEN?

For å ha rett til ny ferie, er det en forutsetning at du har vært helt (altså 100 prosent) arbeidsufør/sykmeldt. Arbeidstaker kan ved arbeidsuførhet som oppstår i ferien, kreve alle feriedagene utsatt allerede fra og med første virkedag (lørdag inkludert).

Retten til å utsette feriedagene gjelder lovbestemt ferie etter ferielovens paragraf 5, som er henholdsvis 25 virkedager hvert ferieår, og seks ekstra virkedagers ferie for arbeidstakere over 60 år.

I hovedtariffavtalen for KS paragraf 7.1 heter det: «Arbeidstaker som godtgjør ved legeattest at vedkommende under ferie har vært arbeidsufør i minst 1 virkedag, får tilsvarende ferie erstattet.» Ved tariffavtale får du også erstattet de tariffestede dagene ved sykdom.

Et slikt krav må dokumenteres med legeerklæring, og framsettes så raskt som mulig («uten ugrunnet opphold») etter at arbeidet gjenopptas.

Dersom du blir helt arbeidsufør før ferien, kan du kreve å få utsatt ferien til senere i året. Krav om utsettelse må dokumenteres med legeerklæring og framsettes senest siste arbeidsdag før ferien.

46 < Fagbladet 6/2016

fag166fels50-51.indd 50

09.06.16 11.31

HVA ER FERIEPENGER?

Er du over 60 år gammel og jobber på tariffavtale? Da er du feriepengevinner.

Feriepenger fra arbeidsgiver beregnes på grunnlag av lønn som er utbetalt i opptjeningsåret, altså året før. Som lønn regnes ikke utbetalinger som gjelder dekning av utgifter til bilhold, kost, losji og liknende.

Du har rett til feriepenger fra arbeidsgiver med 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Har du tariffavtale, øker dette til 12 prosent. Og er du over 60 år, er satsen 12,5 prosent i ferieloven og 14,3 prosent med tariffavtale.

Utbetaling av feriepengene framstår normalt som skattefritt. Men likevel regnes de inn som en del av inntekten og beskattes på vanlig måte. Det som vanligvis skjer er at du betaler litt mer skatt av de vanlige lønningene resten av året, slik at det rent fysisk ikke trekkes skatt av feriepengene når de blir utbetalt.

KAN DU AVSPASERE I TILKNYTNING TIL FERIEN?

Avspasering er en avtale inngått mellom leder og den ansatte, eller en lokal særavtale/personalreglement i virksomheten/ kommunen. Dermed må dette sjekkes ut lokalt, eventuelt med lokal tillitsvalgt/fagforening.

Fagbladet har spurt Fagforbundets ferieekspert

Herdis Schärer

Fagbladet 6/2016 < 47

fag166fels50-51.indd 51

Foto: colourbox.com

om arbeidstakeres ferierettigheter. Her er svarene.

09.06.16 11.31

Fagforbundet i Rælingen tilbakeviser anklagene mot Martin Svarstad og krever advarselen strøket.

Kommunen nekter. Arbeidstilsynet har gitt pålegg.

Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Gransker varslersak

F

ørste mars i år varslet Arbeidstilsynet at de ville gjennomføre tilsyn på kommunalteknisk avdeling etter en anonym varsling om HMS-rutiner og håndtering av avviksmeldinger.

Ni dager senere mottar fagarbeider Martin Svarstad en skriftlig advarsel fra ledelsen på kommunalteknisk avdeling.

Punkt for punkt tilbakeviser hovedtillitsvalgt i Fagforbundet anklagene, og krever at advarselen strykes.

mentasjon. Vi fortsetter å følge opp vårt medlem. Han er fortsatt ansatt i kommunen, og det er viktig å bli renvasket.

Vurderer gjengjeldelsessak – Vil dere ta opp saken som en gjengjeldelsessak?

– Fagforbundet samler dokumentasjon i denne vanskelige saken. Arbeidsgiver har i tråd med Arbeidstilsynets pålegg leid inn ekstern hjelp for å bistå i den videre prosessen.

– Vil undersøkelsene gi svar Tilbakeviser anklagene i forhold til varslersaken?

Fagbladet har fulgt denne saken – Det vet vi ikke. Uansett øntett over flere måneder, og bedt Gunn Krogstad i Fagforbundet. om innsyn i stillingsutlysninger, sker vi undersøkelsen velkomansettelsespapirer, stillingsbeskrivelser og avviksmel- men fordi den kanskje avdekker mangel på HMS-rudinger. I tillegg til å ha lest advarselen fra kommunal- tiner og uryddige avviksrutiner. Slik skal vi ikke ha det. teknisk ledelse og kravet om at den skal strykes, sitter Fagbladet på dokumentasjonen, blant annet korrespon- Hindre ukultur danse med økonomiavdelingen og egen ledelse, som Krogstad er opptatt av å komme til bunns i saken.

– Dette må tas tak, så det ikke utvikler seg til å bli en bekrefter Svarstads forklaring. Dette er informasjon som også ledelsen på kommunalteknisk avdeling har ukultur. Kommunen har informert oss om at de også tilgang til. ønsker å undersøke og finne en tilfredsstillende løsning, sier Krogstad.

– Rutiner skal følges og dersom det viser seg å være Varslersak Gunn Krogstad, leder av Fagforbundet i Rælingen, be- mangler, så må de utbedres. Jeg stoler på at kommunens krefter at de krever at advarselen strykes. administrasjon ordner opp, sier ordfører i Rælingen, – Hva har kommunen svart? Øyvind Sand. Utover den kommentaren henviser han – Kommunen avviser å stryke irettesettelsen uten å til administrasjonen. begrunne det.

Fagbladet har gang på gang bedt om utdypende in– Hva gjør Fagforbundet nå? tervju og kommentarer fra ledelsen i Rælingen kom– Vi har på nytt henvendt oss til ledelsen med doku- mune. Det er avslått.

«Uriktige opplysninger skal ikke henge ved vårt medlem.»

52 < Fagbladet 6/2016

fag166fels52-54.indd 52

09.06.16 11.17

DETTE ER ANKLAGENE MOT SVARSTAD ANKLAGE 1: Det er kritikkverdig at Svarstad har opprettholdt sitt rørleggerfirma etter han ble ansatt.

FAGFORBUNDETS TILSVAR: Flere ansatte i kommunen driver privat virksomhet. De har klarsignal så lenge det ikke går utover den kommunale jobben. Svarstad har aldri påtatt seg jobber i Rælingen, bortsett fra noen få enkeltoppdrag for kollegaer og ledere på egen avdeling.

Fagforbundet mener arbeidsgiver forskjellsbehandler ansatte.

ANKLAGE 2: I 2013 fikk Svarstad beskjed om ikke å få levert varer til oppussingen av eget hus på arbeidsplassen.

TILSVAR: Svarstad adlød, og har siden den gang ikke fått varer levert på jobb. Feil å gi en advarsel to år etter at saken er ute av verden, spesielt når han er den eneste som får advarsel, til tross for at kollegaer fortsatt får levert private varer på jobb.

Fagforbundet mener dette er forskjellsbehandling.

SATT PÅ SIDELINJA: Først ble fagarbeider Martin Svarstad satt til å rydde dette ryddige lageret, så til veiskilting.

Da ga han opp.

ANKLAGE 3: «Leverandør har sendt faktura til Rælingen kommune for materiell du har kjøpt til ditt eget firma. Dette er blitt oppdaget ved en fakturakontroll i kommunen, og viser hvor uheldig en slik rolleblanding er.»

TILSVAR: Svarstad har aldri fakturert kommunen for private innkjøp. Han brukte

<

Fagbladet 6/2016 < 53

fag166fels52-54.indd 53

09.06.16 11.17

sin rabatt til å gjøre en kollegatjeneste. Regningen med tydelig navn, ble sendt til kollegaens postadresse. Svarstad kunne ikke vite at kollegaen i lengre tid brukte Rælingen kommune som adresse.

HODET MOT VEGGEN: Svarstad stortrivdes med arbeidet, men avviksmeldingene ble ikke fulgt opp.

ANKLAGE 4: Svarstad går ut over sitt ansvarsområde ved å gjøre undersøkelser ved Vestlibekken uten at det er avklart med nærmeste leder.

Svarstad anklages «for rollesammenblanding i forhold til hvem han representerer overfor beboerne i området».

TILSVAR: I stillingsbeskrivelsen står det at han skal rapportere om brudd på arbeidsmiljøloven.

Han skal også verne om miljø og HMS i den daglige driften. Han skal jobbe med publikumskontakt og det ytre miljø.

Første gang ble han bedt av oppsynsmannen om å ta vannprøver ved Vestlibekken, der det var problemer med forurensning og lukt. Senere har han fulgt opp saken, spesielt etter at publikum varslet problemer via kommunens kvalitetslos på nett.

ANKLAGE 5: Svarstad har gått ut over ansvarsområdet ved å spørre bedriftene som analyserer vannprøver og driver kommunens renseanlegg om å få en omvisning. Han anklages for å ha spurt bedriftene før han rådførte seg med egen leder.

TILSVAR: Svarstad hadde ansvaret for en nyansatt assistent/lærling. Han ønsket å vise sammenhengen og prosessen og sjekket om det var mulig å komme på en omvisning. Deretter spurte han mellomleder skriftlig om tillatelse. Da han ikke fikk klarsignal, droppet han saken.

En trist arbeidshistorie Historien begynte så bra. Hvordan endte en faglig dyktig og engasjert medarbeider i permisjon uten lønn?

Rørleggermester Martin Svarstad har også teknisk fagskole og god kunnskap om lekkasjesøk. Han har vært med på å spare Rælingen kommunes innbyggere for store summer, og fått svært positiv tilbakemelding fra kommuneledelsen for dette.

Manglende sikkerhetsrutiner Men så begynte Martin å etterlyse sikkerhetskurs og bruk av verneutstyr. I et par år prøvde han å varsle ledelsen om HMS-avvik. Han har også kommet med forslag til bedre arbeidsmetoder uten at innspillene er fulgt opp. Han leverte tjenestevei, varslet verneombud og via sin oppsynsmann.

Etter hvert opplevde Martin det stadig vanskeligere å benytte tjenestevei. Uklare regler og beskjeder, kombinert med tette familiebånd mellom ledere og flere episoder med kontrabeskjeder, gjorde at han ble stadig mer usikker i eget arbeid. Han søkte permisjon uten lønn.

Arbeidstilsynets rapport Parallelt kom Arbeidstilsynet inn i saken og har gitt pålegg om tiltak for å unngå konflikter.

En arbeidsulykke før påske synliggjorde

utfordringer knyttet til kommunikasjon for avviksmeldinger og tilbakemeldinger.

Arbeidstilsynet etterlyser en plan for tiltak for å forebygge konflikter spesielt på fire områder: trygghet i kommunikasjon, familierelasjoner, informasjon og avvikssystemet.

I rapporten påpeker Arbeidstilsynet at et løsarksystem for avvik kan føre til at noe blir borte.

De ansatte bør få opplæring og selv registrere avvik på data eller mobil. Det er viktig at det er god takhøyde for å melde avvik både hos kollegaer og ledere. Ledere på alle nivåer bør være bevisst egne holdninger og eventuelle negative reaksjoner hos kollegaer, skriver Arbeidstilsynet.

Familiebånd Lederstrukturen på VA-avdelingen i Rælingen er uklar. Mellomleder har personalansvar, men det er oppsynsmannen som har gjennomført medarbeidersamtaler.

Kommunalteknisk sjef leder tre avdelinger.

Oppsynsmannen på VA er sønnen. Oppsynsmannen på Vei er svogeren.

Rapporten fra Arbeidstilsynet peker på at tette relasjoner og familie på en arbeidsplass eller til ansatte i lederposisjoner er en utfordring.

Kommunen har frist til 16. juni med å iverksette tiltak, og gi en beskrivelse av hvordan ansattes representant har medvirket.

54 < Fagbladet 6/2016

fag166fels52-54.indd 54

09.06.16 11.17

REGNSKOGEN I KAMBODSJA

RISIKABELT: Aktivistene har ikke-vold som grunnprinsipp, men beskyttes av bevæpna politi For bare noen måneder siden ble to skogvoktere myrdet da de patruljerte etter ulovlige skogshoggere.

SKOGENS VOKTERE Et lite nettverk aktivister skal beskytte Kambodsjas unike regnskoger fra ulovlig hogst. Kampen blir vanskelig når myndighetene spiller på lag med illegale tømmerhoggere.

S

Tekst og foto: AXEL KRONHOLM

ok Plok stopper plutselig opp. Han hører traktorlyder, og de kommer nærmere.

Han og de andre aktivistene løper raskt gjennom skogen, hopper over stokker og dukker under tornete greiner. De rekker fram i tide og lykkes å stoppe en konvoi med tre traktorer som alle er fullastet med tømmer.

Hee, en lav mann på rundt 40, klatrer ned fra den fremste traktoren, tenner en sigarett og ser oppgitt på aktivistene. Sok Plok forklarer at de kommer fra nettverket Prey Lang og at de mistenker at han frakter tømmer som er ulovlig felt.

– Jeg vet, erkjenner Hee umiddelbart. Men det er dette jeg gjør for å overleve. Jeg får 50 dollar for hvert lass.

KAMBODSJA

Sok Plok krever å få vite hvor tømmeret er på vei, men Hee drar på skuldrene. Det er blant annet etterspørselen etter luksustømmer fra Kina som truer Kambodsjas regnskoger.

Viktig inntektskilde I mellomtida skrider de andre aktivistene til verket og begynner å inspisere åstedet.

Tømmeret er saget opp og venter på å bli transportert bort. Aktivistene dokumenterer dato, tid, omtrentlig sted og antall trær. Tre stykk, alle nærmere hundre år gamle.

Det er ikke en hvilken som helst tresort det er snakk

<

Fagbladet 6/2016 < 55

fag166fels55-57.indd 55

09.06.16 11.16

DOKUMENTASJON: Smarttelefoner brukes for å dokumentere at et tre er ulovlig hogget.

Bilder og informasjon om tid og sted lastes opp i en database.

AVSKOGING I KAMBODSJA • Kambodsja er rammet av avskoging.

• Siden 1970 har dekket av primær regnskog i landet blitt redusert fra mer enn 70 prosent til rundt 3 prosent i dag.

om, men Chhe tiel. Trestammen produserer store mengder harpiks som brukes til å gjøre båter vanntette og til å lakke treverk. I skogen Prey Lang, nord i Kambodsja, samler opp mot 80 prosent av familiene regelmessig inn denne harpiksen. For mange er den hovedinntektskilde. Trærne går i arv fra generasjon til generasjon.

Effektive aksjoner Sok Plok er en av de mer taleføre i denne patruljen på til sammen 15 aktivister fra Prey Lang Community Network, PLCN. Nettverket ble grunnlagt på begynnelsen av 2000-tallet og har ikke-vold som et bærende prinsipp. De patruljerer skogsområdene regelmessig på jakt etter ulovlig hogst og nye nedhogde skogsområder.

Prey Lang, som betyr «vår skog», er den største gjenværende regnskogen på den indonesiske halvøya, og en av de største i hele Sørøst-Asia. Her lever mer enn 20 utrydningstruede dyrearter og sju distinkte økosystem. I og rundt skogen bor om lag 200.000 mennesker – de fleste fra den etniske minoritetsgruppen Kuy – som lever av jorda som bønder, jegere eller samlere.

I begynnelsen av april gjennomførte PLCN en større aksjon med totalt 400 aktivister. På fem dager lyktes de å beslaglegge 25 motorsager og 53 kubikkmeter tømmer som var blitt felt ulovlig. Aktivistene noterte også at noen av motorsagene så kjente ut.

– Da vi sjekket serienumrene, så vi at det var de samme sagene som vi hadde konfiskert ved tidligere patruljeringer og som vi hadde overlevert til myndighetene. De må rett og slett ha solgt dem tilbake til skogshuggerne, sier Un Vien, en 43 år gammel aktivist som deltok under patruljeringen.

Korrupte tjenestemenn Sok Plok forteller at de har sluttet å gi beslaglagte sager til myndighetene, fordi det ikke er mulig å stole på dem.

Korrupsjonen i Kambodsja muliggjør mye av avskogingen. I vår uttalte Kambodsjas statsminister, Hun Sen, at de lokale myndighetene måtte ta ansvar for å hindre avskoging i sine respektive områder, og kritiserte tjenestemenn som klandrer hverandre når ulovlig hogst er avdekket.

– De lokale myndighetene burde ha en nøkkelrolle i å beskytte skogen, men i stedet avviser de oss og hjelpen vi kommer med. En del myndighetspersoner er til og med selv innblandet i den ulovlige hogsten sier Hoeun Sopheap, lederen for PLCN i Kampong Thom-provinsen.

Han legger til at korrupsjonen blant statsansatte gjør det vanskelig å samarbeide med myndighetene i området.

– Vi ser bevis på det hele tida. Vi ser hvordan personer i uniformer beskytter dem som hugger trær, iblant har de til og med våpen. I deres øyne er vi der for å ødelegge for deres business, og de avskyr oss for det, sier han.

Transparency International ranker landet på 156. plass

56 < Fagbladet 6/2016

fag166fels55-57.indd 56

09.06.16 11.16

REGNSKOGEN I KAMBODSJA

AKTIVIST: Chheng Sophan tar med seg en beslaglagt motorsag til skogsleiren der aktivistene overnatter.

VANLIG SYN: Aktivistene har ikke ressurser til å ta hånd om plankehaugene, og ofte frakter de ulovlige skogshuggerne bort trevirket før myndighetene rekker å gripe inn.

av 175 land når det gjelder korrupsjon. Megan MacInnes i Global Witness sier det fins veldokumenterte koblinger mellom foretak som hogger skog og politikere og det militære.

– I tillegg har du tolltjenestemenn og politi som også er bestukket eller direkte innblandet i handelen, sier hun.

Dansk smarthjelper Flere internasjonale organisasjoner har fått øynene opp for den illegale avskogingen i Prey Lang. Den danske organisasjonen Danmission har utviklet en app som skal gjøre aktivistenes arbeid enklere. Med appen kan de bilder, spille inn lyd og enkelt kategorisere materialet etter hvilken type hogst det er snakk om.

– Først tar jeg et bilde, så sjekker jeg om det ser bra ut, og i så fall sparer jeg det, krysser i ruta for at det handler om ulovlig felte trær, om det er en stubbe eller et helt skogsområde, og så videre. Så lastes all informasjonen opp i databasen så fort jeg får mobildekning igjen, forklarer aktivisten Chheng Sophan.

Mary Luthy har vært med på å utvikle appen. Fra sitt kontor i Phnom Penh kan hun følge rapportene fra Prey Lang.

– Det er selvsagt gøy å se at appen fungerer, men det stikker i hjertet når jeg ser hva som holder på å skje med Prey Lang.

Ernst Jürgensen er ansvarlig for Danmissions arbeid i Kambodsja og sier at de lokale aktivistene har tøffe utfordringer.

Han forklarer at det er store økonomiske interesser bak skogsindustrien – interesser som ikke sjelden går opp til sam-

funnets toppsjikt. Han ønsker at de nordiske regjeringene og EU stiller større krav til den kambodsjanske regjeringen om å handle og å opprettholde de skoglovene som faktisk fins.

– Mitt inntrykk er dessverre at EU og de nordiske regjeringene legger større vekt på handelsmuligheter enn på å sikre naturressursene i Kambodsja, sier Jürgensen.

Han syns imidlertid det er oppløftende å se hvor mange av Prey Langs innbyggere som går sammen for å bevare skogen.

Vil fortsette kampen Tilbake i skogen har aktivistene kommet overens med Hee om at han skal få fortsette. De er for få til å beslaglegge tømmeret og rekker ikke å brenne det opp. Hee lover å aldri mer hogge skog, og for å bekrefte løftet, blir han bedt om å ta en slurk vann fra en skål før han forsvinner med tømmerlasten.

Som aktivistnettverk uten reell makt er PLCNs verktøy begrenset i slike situasjoner. Deres oppgave er i hovedsak å dokumentere hva som skjer med skogen, spre kunnskap og forsøke å få myndighetene til å agere. Det sistnevnte er ofte vanskeligst fordi mange aktører i skogsindustrien har nære forbindelser til politikere på lokalt og nasjonalt nivå.

Til tross for motstanden tror PLCN-lederen Hoeun Sopheap at de har mulighet til å bidra til å beskytte skogen.

– Vi elsker vår skog. Selv om vi ikke kan stoppe all avskogingen, vil vi fortsette å gjøre det vi kan med de midlene vi har, sier han.

AVSLØRT: Skogshoggerne ble oppdaget midt i trefellingen. De etterlot motorsaga i stammen før de stakk av.

Artikkelen har tidligere vært publisert i Verdensmagasinet X.

Fagbladet 6/2016 < 57

fag166fels55-57.indd 57

09.06.16 11.16

RISSKOV BILFERIE - alltid et godt reisetilbud! .

6MHNN SULVHQ

6RPPHU S¤ 1RUGM\OODQG

&D WLPH IUD

V

SÃ¥ .

6NDJHQ

1RUGM\OODQG _ 'URQQLQJOXQG

7LOEXG WLO 1RUGM\OODQG

7,/ 63$5 233

'URQQLQJOXQG +RWHO

%R Q¥U QDWXUHQ RJ IORWWH VORWW S¤ HW K\JJHOLJ KRWHOO S¤ -\OODQG

)UD NXQ

[ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ [ UHWWHUV PHQ\ EXII¨ [ NDIIH RJ VP¤NDNHU [ DSHULWLI

0LOM·WLOOHJJ '.. SU G·JQ

$QN _ 6HVRQJWLOOHJJ IUD 12. _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

. .

3DQRUDPDXWVLNW RYHU 2VORIMRUGHQ

Â&#x2014;VWODQGHW PHG 2VOR _ Â&#x201E;VJ¤UGVWUDQG

9HG 2VORIMRUGHQ 7KRQ +RWHO Â&#x201E;VJ¤UGVWUDQG [ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ *UDWLV ,QWHUQHWW *UDWLV SDUNHULQJ 9HG YDQQHW

+LVWRULVN

NXQVWQHUE\

%RKXVO£Q _ 8GGHYDOOD

6RPPHU S¤ 9HVWN\VWHQ

7,/ 63$5 233

%RKXVJ¤UGHQ [ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ [ LQQJDQJ WLO 6SD *UDWLV LQWHUQHWW *UDWLV SDUNHULQJ

)UD EDUH

$QN _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

,QQJDQJ WLO

2SSOHY 6YHULJHV YHVWN\VW

$QN

6SD

.

233 63$5 7,/

)UD NXQ

_ 6HVRQJWLOOHJJ 12

. _ $QGUH SDNNHU DQN

RPVWHU VH KMHPPHVLGH

.

[ UHWWHUV

.URIHULH WLPH IUD .·EHQKDYQ

PHQ\ LQNOXGHUW 6MÂ¥OODQG _ 1Â¥VWYHG

7LOEXG WLO 1Â¥VWYHG +RWHO 9LQKXVHW

%R JRGW RJ RSSOHY GH PDQJH LQWHUHVVDQWH XWIOXNWHQH L 1Â¥VWYHG RJ RPHJQHQ

[ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ [ UHWWHUV PHQ\ [ YHONRPVWGULQN 6HQWUDOW L 1¥VWYHG

63$5

233 7,/

'

6FD

0R

)UD EDUH

0LOM·WLOOHJJ '.. SU G·JQ

$QN

$QN _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

Lave priser

vi forhandler frem det beste

Gjelder for alle Risskov Bilferies opphold: â&#x20AC;¢ Prisen er pr. person i dbl. vær. â&#x20AC;¢ Gode barnerabatter â&#x20AC;¢ Mulighet for ï¬&#x201A;ere dager â&#x20AC;¢ Ekspedisjonsgebyr fra kr. 79,-

fag166fels58-59.indd 58

09.06.16 11.16

Ring

fo

Spar

N Q

J WLO

D

te

kr. 79,-

VÃ&#x2026;RTILBUD

MER ENN 700 HOTELLER PÃ&#x2026; WWW.RISSKOV.NO

Så billig, at du ikke har råd til å bli hjemme

+DOYSHQVMRQ 63$

.

â&#x2DC;&#x2026;â&#x2DC;&#x2026;â&#x2DC;&#x2026;â&#x2DC;&#x2026; OXNVXV S¤ 1RUHIMHOO

WLPH IUD 2VOR RJ *DUGHUPRHQ

+DOOLQJGDO _ 1RUHVXQG

6SHFLDO RIIHU 1RUHIMHOO 6NL 6SD

.¤UHW WLO 1RUJHV EHVWH 63$ KRWHOO ¤U L UDG .XQ WLPHU IUD 2VOR

7,/ 63$5 233 )UD EDUH

[ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXIIHW [ PLGGDJVEXIIHW ,QQJDQJ WLO %·HVHWHU %DG 7UHQLQJ *UDWLV LQWHUQHWW $QN _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

1Â¥U 9HMOH /LOOHEÂ¥OW RJ /HJRODQG

.

.

1RUGM\OODQG _ 6DOWXP

)HULH Q¥UW 1RUGVM·HQ

0RGHUQH KRWHO PHG DYVODSSHW DWPRVIÂ¥UH

,QNO

PLGGDJHU

6XSHUSULV WLO 1RUGM\OODQG

)¤UXS 6NRYKXV [ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ [ UHWWHUV PHQ\ EXII¨ *UDWLV SDUNHULQJ 7HWW YHG VWUDQGHQ

7,/ 63$5 233 )UD NXQ

0LOM·WLOOHJJ '.. SU G·JQ

$QN _ 6HVRQJWLOOHJJ 12. _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

.

[ UHWWHUV PHQ\ LQNOXGHUW

2SSOHY YDNUH

6WRFNKROP

0LGW RJ Â&#x2014;VWM\OODQG _ .ROGLQJ

'HVLJQE\HQ .ROGLQJ 6FDQGLF +RWHO .ROGLQJ

0RGHUQH KRWHOO PHG VHQWUDO EHOLJJHQKHW L -\OODQG

63$5

233 7,/

)UD EDUH

[ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ [ UHWWHUV PHQ\ GDJ [ NDIIH PHG V·WVDNHU GDJ *UDWLV LQWHUQHWW RJ SDUNHULQJ

)HULH L 6WRFNKROP %: 3/86 +RWHO 3ULQFH 3KLOLS [ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ [ UHWWHUV PHQ\ *UDWLV LQWHUQHWW *UDWLV SDUNHULQJ

7,/ 63$5 233 )UD EDUH

%HVWLOO LQQHQ

$QN

Ring hør nærmere â&#x20AC;¢ pent hverdager 9- 7.

for deg

6WRFNKROP _ 6N£UKROPHQ

risskov.no

Oppgi kode:

)$*%/$'(7

32 82 90 00

Spar ift. hotellets egen pris â&#x20AC;¢ Forbehold om utsolgte datoer â&#x20AC;¢ Evt. miljøtillegg betales pÃ¥ hotellet â&#x20AC;¢ Reisearrangør: Risskov Autoferien AG

fag166fels58-59.indd 59

09.06.16 11.16

_.indd

GJESTESKRIBENT

Bernie Sanders blir ikke USAs neste president. Han kan likevel få stor innflytelse hvis han gir sin fulle støtte til Hillary Clinton mot at hun sørger for gjennomslag for deler av hans politikk. Og at de sammen vinner over Donald Trump.

Knallhard kamp om det hvite hus Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.

I skrivende stund foreligger ikke resultatene fra demokratenes primærvalg i en håndfull amerikanske delstater, inkludert gigantstaten California. Sluttresultatet av nominasjonskampen er likevel klart nok til at det nå kan analyseres. Det er for tidlig å si om Hillary Clinton får oppfylt sitt store mål om å bli USAs første kvinnelige president.

Men åtte år etter det uventede nederlaget til Barack Obama i 2008, kan bare en helsemessig kollaps, et attentat eller en kjempeskandale hindre henne fra å oppfylle delmålet om å bli demokratenes første kvinnelige presidentkandidat.

Storfavoritten Hillary Clinton fikk en lengre og mer kupert vei frem til nominasjonen enn hun trodde og håpet, men sett i bakspeilet vant hun likevel en rimelig kontrollert seier i nominasjonsløpet. Fem måneder er svært lang tid i politikken, og det gjenstår en tornefull vei frem til presidentvalget 8. november for begge kandidatene.

Kortversjonen er at Hillary Clinton på tross av sine problemer med nominasjonen, trolig har styrket sine sjanser til å vinne presidentvalget, som følge av det republikanske partiets kriseartede nominasjonsprosess og Donald Trumps seier der. Resten av denne artikkelen skal handle om den store sensasjonen på demokratisk side, som også er det mest interessante fra

et venstreside- og fagforeningsperspektiv: Bernie Sanders.

Bernie Sanders er som alle vet nå en 74 år gammel senator og tidligere borgermester fra den liberale lille delstaten Vermont. Svaret på hvem han er politisk, er helt enkelt at han er – Bernie Sanders. I likhet med det britiske Labours nye partileder Jeremy Corbyn, har Sanders vært en oppsiktsvekkende konsekvent venstreradikal helt siden sine studiedager på 1960-tallet. Han har

«Bernie Sanders kan bli en av de ikkepresidentene fra etterkrigstiden som har fått størst innflytelse på politikken i USA.» gjennom et langt liv på ulike nivåer i politikken plassert seg et sted i grenseland mellom Ap og SV her i Norge – og dermed på ytre venstre fløy i amerikansk politikk.

Nå i 2016, mot slutten av et langt liv i politikken og etter at USA ble rystet av en finanskrise og av en ny høyreradikal mobiliseringsbølge, har han funnet et mye større publikum enn før. Bernie Sanders er en prinsippfast politiker som har blitt en politisk ikon ikke minst for unge

velgere. I årets demokratiske nominasjon har han utfordret både Hillary Clinton og etablerte konvensjoner i begge de store partiene med sine hovedkrav om vidtgående reguleringer av markedskreftene, økte skatter for de høytlønnede, et sterkere offentlig fellesskap og styrkede rettigheter for arbeidstakerne og fagbevegelsen. I handelspolitikken er han kritisk til frihandel, og motstander av TTIP og TISA. I sikkerhetspolitikken står han for en langt mer tilbakeholden bruk av militærmakt enn hva USA har stått for i hele etterkrigstiden. Ikke å forglemme ønsker han en langt mer ambisiøs klima- og miljøpolitikk.

På dette radikale politiske budskapet har han samlet enorme mengder tilhørere på folkemøter, og finansiert sin valgkamp gjennom små bidrag fra over åtte millioner velgere. Den erklærte sosialisten Sanders har fått stemmene til over 40 prosent av demokratenes primærvelgere, og mer enn ti millioner velgere. Det er en politisk sensasjon i et land hvor sosialist har vært et skjellsord. Før Bernie Sanders var USAs mest fremgangsrike sosialistiske presidentkandidat etter 1. verdenskrig Eugene Debs, som under valget i 1920 fikk tre prosent av stemmene – og satt i fengsel under hele valgkampen.

Hadde Bernie Sanders blitt president og fått gjennomført bare halvparten av de politiske endrin-

60 < Fagbladet 6/2016

fag166fels60-61.indd 60

09.06.16 11.15

Illustrasjon: DonkeyHotey via Flickr (CC BY-SA).

gene han ønsker seg, ville det vært en større politisk revolusjon enn den Franklin D. Roosevelt gjennomføre med sin New Deal-politikk på 1930-tallet. Det var, når sant skal sies, fortsatt ganske langt unna.

Sanders var aldri riktig nær å vinne nominasjonen. Hadde han vunnet den, ville han fortsatt hatt en lang vei igjen til å vinne presidentvalget. Og hadde han blitt valgt til president, ville svært mange av forslagene hans blitt stoppet i Kongressen. Alderen tatt i betraktning er han neppe noen realistisk presidentkandidat for 2020. Det er ikke utenkelig, men nok usannsynlig at han blir årets visepresidentkandidat for demokratene. Det er usikkert om Sanders vil være interessert i å stille som visepresidentkandidat for Clinton, og svært sannsynlig at hun vil foretrekke å spørre en kandidat hun ikke har vært i så direkte konfrontasjon med.

Mer sannsynlig – og mer spennende – er det at Bernie Sanders kan bli en av de ikke-presidentene fra etterkrigstiden som har fått størst innflytelse på politikken i USA. Hillary Clinton er nå avhengig av støtte fra Sanders’ tilhengere for å vinne presidentvalget, og vil trolig gi konsesjoner til dem både med valget av visepresident og med sin politiske plattform.

At pragmatikeren Hillary Clinton har beveget seg mot venstre, blant annet i spørsmålene om frihandel og regulering av markedskreftene, har vært synlig allerede under primærvalgene. Det kan åpne for en ny venstresving i amerikansk politikk – forutsatt at Hillary Clinton og Bernie Sanders kan legge nominasjonskampen bak seg og samarbeide for en seier i presidentvalget.

Clinton ga et viktig bidrag til Obamas valgseier i 2008 da hun ga ham full støtte

HISTORISK: Hillary Clinton kan bli den første kvinnelige presidenten, og Bernie Sanders har lykkes med å trekke demokratene mot venstre.

etter å ha tapt slaget om nominasjonen.

Sanders bør gjøre det samme nå – mot at Clinton gir nødvendig politisk gjennomslag og innflytelse til ham og hans tilhengere.

Bernie Sanders blir ikke president, men kan fortsatt bli en parentes eller et tidsskille i USAs politiske historie. Hvor godt han lykkes med å utnytte de nye mulighetene etter en tapt nominasjonsstrid, kan få svært stor betydning. Uansett er han i løpet av en uventet dramatisk politisk vår i 2016 blitt en historisk mann for venstresiden – samt en inspirasjon for unge og/eller radikale på begge sider av Atlanterhavet.

Fagbladet 6/2016 < 61

fag166fels60-61.indd 61

09.06.16 11.15

OSS

25-årsjubilanter: Marry Solås, Judith Hunsbedt, Ragnhild Høydal, Randi H Moi og Jorunn Tjørnhom.

40-årsjubilanter: Ole A Jerdal, Magne S Hersvik, Asbjørn Svindland og Syvert Træland.

Stor festivitas i Kvinesdal

Fagforbundet Kvinesdal avd. 271 avholdt årsmøte i slutten av januar med 75 medlemmer til stede.

Medlemmer med 40 år i LO og 25 år i Fagforbundet ble hedret.

Følgende 25-årsjubilanter var ikke til stede: Sonja M Aamodt, May-Sølvi Bakken, Marta Biktjørn, Ellinor Eiesland, Ragna R Fredriksen, Anne Grethe Haugland, Ingrid T Jerdal, Astrid Jerstad, Petra T. Klungland, Aslaug Mygland, Aslaug Røiseland og Tone Vatland. Det var heller ikke 40-årsjubilanten Tekst: Kathrine Marie E Moi Knut Noraberg.

Jubileumsfest i Rana Tradisjonen tro ble medlemmer med lang fartstid – 25 år i Fagforbundet og 40 år i LO – markert med en liten fest i regi av Fagforbundet Rana avd.172.

Det var totalt 84 jubilanter i år, og de

som var til stede ble markert med festmiddag, blomster, diplomer og nåler.

Vi gratulerer alle jubilanter.

Tekst: Gunn Tønder

Trofaste totninger Fagforbundet Vestre Toten avholdt årsmøte i slutten av januar, der vi i tillegg hedret medlemmer som hadde 25 års medlemstid i Fagforbundet og 40 år som medlem i LO. Fra venstre: leder Morten Pettersbak-

ken, 25-årsjubilantene Reidun Kolterud, Ellinor Bråthen, Mette Berget Korslien, Kari-Anne Røste og Viggo Arnesen. Til høyre Mona Nilsen fra Fagforbundet Oppland. Foran 40-årsjubilant Liv Dahlen.

Tekst: Morten Pettersbakken

62 < Fagbladet 6/2016

fag166fels62-63.indd 62

09.06.16 11.15

Kontakt Oss!

Flotte jubilanter hedret i Bodø

tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

I Fagforbundet Bodø feiret vi våre jubilanter på pensjonistenes julebord.

25-årsjubilantene Inger Lund, Tone Løvdahl. Irene Crough Pettersen og Elsa K. Kristoffersen fikk nåler, diplom og blomster.

25-ÅRSJUBILANTER: Mariann Valberg (foran fra venstre), Vigdis Johnsen, Fritz Lund, Gerd Jakobsen og Kristin Heide Nymoen. Bak fra venstre: Marit Olausen, Svein Coucheron, Line-Merete Veimoen, Hilde Moe, Jeanette Paulsen, Herbjørg Brathen, Esther Marie Moen og Tone Normann.

Hedersgjester i Harstad

Fagforbundet Harstad hadde i desember en sammenkomst for våre jubileumsmedlemmer. Dette er medlemmer med enten 25 års medlemskap i Fagforbundet eller hele 40 år i LO. Jubileumsmedlemmene fikk foruten et hyggelig samvær med god servering, utmerkelser som nål, diplom og et solidaritetsbevis til Fagforbundets Tekst og foto: Rolv H Sareussen barneby.

40-ÅRSJUBILANTER: Eva Torhild E. Hansen (foran fra venstre), Marianne Kildal.

Bak fra venstre; Knut Eilertsen, Mikael Martnes og Steinar K. Bakken.

Det fikk også 40-årsjubilantene Tore Moen, Laila Johanne Haugland, Åse Helle, Lovise Henningea Larsen, Bjørg Larsen, Erna Hagfors og Bjørnar Bye. Tekst: Åge Bergquist

Heder og ære i Vågå På årsmøte i februar hedret Fagforbundet Vågå både tillitsvalgte og jubilanter. Det ble delt ut 25-årsnåler og 40-årsnåler med diplom. Fra venstre Anne Marie Nesset fra Fagforbundet Oppland, 25-årsjubilantene Solrun Alme og Helene Husby Holø, 40-årsjubilant Wenche Gården, 25-årsjubilantene Målfrid Skogheim og Anne Lise Andersbakken, leder Rita Danielsen Benrud og 25-årsjubilanten Randi Ødegård Holen.

Oddny Damstuen og Arnulf Berge skulle fått 40-årsnål, og Joar Visdal skulle fått 25-årsnål, men de hadde ikke anledning til å komme denne kvelden.

Tekst: Anne Britt Sætrumsmoen

Fagbladet 6/2016 < 63

fag166fels62-63.indd 63

09.06.16 11.15

KRYSSORD

Overlegen

I tu

Bortimot

Tulling

Mynt fork.

Nyte

Grinda

Gård

Hermod © 543 Bakverk 10-2015 Pine

Drømmende

Sykkel del

Omvende

Gutte navn Nynorsk

pron.

Fugl

Tallord

Artikkel

Røk

Sitteplass

Måte

Donerte

Omsetning

Advarsel Inn-

skjerpe

Nedtynget

Matt

Jeg

Grønnsak

Fremdeles

Rekker

Lumpen Løsulla

Fugl

Omtale Artikkel

Fugl Utmattet

Spania

Konge

Plante-

Asen

del

Titteskap For-

Slepe

Anspore

standig

Blande

Fisk

Nabolag

Røyk

Overtale

Gutte navn

Oksygen Gutte navn

Borde

Frata

Smigre

Drivkraft Fortære

Skur

Rappe

Kapre

Overrekke

Skisse

Langsom Oppdrett

Morgen

Sport Pike navn

Jordart

Løsningen på kryssord nr. 6 må være hos oss innen 20. august!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 6» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Vinnere av kryssord nr. 3

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET?

Åte

H E V L A K U E T R E

N G U H T Å T N L I V G M

A E B R E M I E R P E Å L S E L K N I A S E

B E S E A S Y L D E F L S S Ø K T E L U N M E J H M M A E I P L G R U S E T U T R E E N K

T N Y L E A S S T S E O E K O K R O K I D I E L

I

N O S T E E R E A R Æ R E R S E T V A N T E

B G A S R D R E E B N S E T K R Å A K L O A V S Y M T E N M A L T I L E L A B B D R B M Y E

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Anne Marie Hansen 4823 Nedenes Johanne Pettersen-Dahl 3186 Horten Johanne Vevelstad 5453 Utåker

64 < Fagbladet 6/2016

fag166fels64.indd 64

09.06.16 11.14

DEBATT KRITIKK

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagbladet.no Telefon 908 95 206 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagbladet.no Telefon 905 49 278 NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750 Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397 Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786 Simen Aker Grimsrud simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Legetrakassering – ikke språkproblemer Jeg ønsker å komme med en tilbakemelding til en sak i Fagbladet nr. 5/2016: «Var alvorlig syk, fikk høre at hun trengte sex».

Jeg mener Fagbladet har vinklet saken på helt feil måte.

Både tittelen og mye av historien har fokus på Isabella som har opplevd å bli møtt på en høyst uprofesjonell og ubehagelig måte av legen sin. Hun kom til ham med beskrivelser av smerter (som senere viste seg å være en alvorlig sykdom!) – og tilbakemeldingen hun fikk var «Du savner sex, derfor må du finne en mann å ha sex med». For meg fremstår dette som tydelig trakassering, ikke resultat av en språkbarriere. Likevel er denne artikkelen under fanen «Språkbarrierer». Uansett hvilke smerter legen eventuelt misforstod at hun slet med, er det vel veldig merkelig å råde pasientene sine til å finne seg en mann for å ha sex med?

Jeg mener altså at det for det første er veldig merkelig at

Fagbladet forteller denne historien Var alvorl som om det er en syk, fikk ig sak om språkhøre at h trengte seuxn barrierer, for det andre er det I merkelig at det ikke reises flere spørsmål ved denne legen.

Isabella forteller at hun forlot legekontoret hans med det samme han Faksimile fra Fagbladet nr. 5/2016. hadde bedt henne om å finne seg en mann for å ha sex med, noe tes derfor at det er trist at Isabeljeg tror vitner om at hun følte las opplevelse blir vinklet som en ubehag ved oppførselen hans.

Dessuten svarte han «Når du bor språkmisforståelse, når det helt tydelig er et problem som bør tas i Norge, må du snakke norsk» tak i og snakkes om. Legens opppå hennes forespørsel om å få førsel er oppsiktsvekkende, likeså tilbakemelding på engelsk. En syntes jeg Fagbladets behandling legetime er en anledning til å øve av saken er. Jeg syntes Isabella på norsk, men å få så korrekt hadde fortjent et Fagforbund som informasjon og tilbakemelding hadde kjempet hennes sak, i form på sin egen helse som mulig. av kritikk av leger som misbruker Jeg har hørt om mange kvinner sin posisjon. som har blitt møtt på en slik måte hos sin mannlige lege, og jeg synMed vennlig hilsen Vilde Molven SPRÅKBAR

RIERER

RETTEN TIL INFORMASJ ON OM EGEN HELSE

Godt helsespr Isabella erfar åk er ikke enkelt. Det skulle e grunn av sme da hun oppsøkte lege n på rter.

Tekst: VEGARD

VELLE Foto:

CHRISTIAN

VASSDAL

sabella fra Paragua y har to ganger misforstått erfart å på legekon torer. Den første bli gelsk og forklarte gen gikk hun nøye med tegninge gan- Isabella til en mannlig r og figurer. ble raskt sendt klarte at hun lege og forvidere til en som fant ut huden. Isabella kjente en brennende nevrolog, at Isabella smerte i slet med en slet også med nevrobetentretthet, svimmel søvnproblemer, nelse, som hun vil slite het og tinnitus. med resten av livet.

Hun slet med å gjøre seg Tok feil av siden hun bare forstått på tida norsk, Den hadde bodd andre misforst snakket derfor to år i Norge. åelsen var Hun Isabella engelsk og mindre alvorlig. spurte om legen kunne skulle til sjekk ikke også svare henne på legekon beskjed om på engelsk. toret, og fikk var: – Når du å stille opp Hans svar bor i Norge, klokka På spansk ti over halv må du snakke fins det ikke ti. norsk. halv», noe «ti på – Du savner så Isabella eller ti over misforsto avtalen. sex opp ti over Uten noen Hun stilte ti og trodde nærmere undersø hun var en tidlig ute. Hun halvtime for diagnosen: kelser, stilte trodde halv – Du savner han time ti betydde sex, derfor over klokket en mann å en halv må du finne ha sex med. imen, altså halvtime før.

10.30, ikke – Jeg fikk sjokk en og klarte ikke – Den kvinneli tes det var svare. Jeg synge legen var respektløst, sa at jeg måtte var bekymre sur og streng tomene og t for symplære meg å og forventet et være presis. fikk jeg en seriøst svar. til og med Deretter ny time fem Legen visste at jeg var gift, uker senere.

Isabella gikk forteller Isabella Hun reiste da i stedet . seg til en annen, lege.

Deretter kontakt og gikk umiddelbart privat derfra. et hun en – Jeg følte meg lege. Denne annen, kvinneli som en idiot tok symptom g, betale og måtte for timen med undersøkte ene på alvor henne grundig. den første legen, i tillegg og hun. I dag snakker Legen snakket forklarer hun flytende en- pasiente norsk og r bør ha krav 36 < Fagbladet på tolk i helseves mener 5/2016 enet.

52

24 Trykksak

6

TRYKKERIKONTAKT Aktietrykkeriet AS

LYKKES MED EGEN TOLKET JENESTE

For noen år siden undersøk te Oslo universitetssykehus (OUS) kvalifi 250 tolker kasjonene til med rammeav tolker. De fant sine tale. Tjenesten at ni av ti tolker seg av de aller tar noen formell ikke hadde fleste tolkeopp kvalifikasjon. dragene ved OUS, Ahus Ingen visste og Sunnaas tolkene holdt om sykehus. mål.

– Mange hadde I fjor opprette dårlige erfaringe t sykehuset bruk av tolk. r med derfor Tolkesentralen.

Det var uklarhete habilitet og r rundt taushetsplikt.

Oslo universit Nå prøver vi etssykehus gjøre helseper å sluttet å bruke eksterne tolkebyrå sonell mer komfortable bruke tolk. er og lagde med å Og klager blir rammeavtaler i stedet fulgt opp, med tolker Hanne Løfsnes, som kunne til autorisas som leder Tolkesen forteller vise jon og høyere Tolkesentralen tralen. tolkeutdanning.

I dag består kan oversette til tolkesentralen De fire største 80 språk. av ti ansatte er arabisk, og polsk, somali urdu. og

< 37

TARIFF

Eg stemte nei til lønnsoppgjøret.

Eg er barne- og ungdomsarbeidar med fagbrev, og får 8000 kroner meir i året enn dei som er ufaglært. Eg hadde forventningar til årets oppgjør, og har fått med meg at fagarbeidar-statusen skulle bli betre og at vi alle skulle få ei lønn til å leve av.

Eg har 29 års ansiennitet som fagarbeidar, og blir «straffa» for det. Lønnsforskjellen mellom faglært og ufaglært på alle andre ansiennitetstrinn er om lag 44.000 kroner.

Eg har utbetalt 21.900 kroner i månaden (32.500 brutto). Kva har helsefagarbeidarane utbetalt?

1

Offentlige myndighe ter er pålagt å innføre interne systemer og rutiner som setter dem i stand til å legge til rette for god kommuni kasjon og riktig tilpasset informasjon, ifølge Likestilling s- og diskrimineringsomb udet. Dette er også nevnt i oppdragsbrevene til helseregio nene.

>

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258

ØMERKE ILJ T M

MERKELIG DIAGNOSE: – Du savner sex, derfor må mann, sa legen du finne deg en til Isabella, hadde bodd som da to år i Norge.

• 0 prosent av innvandre re med kortere enn fem års botid har store probleme r med å forstå helsespråket.

• 1 prosent av befolkningen har problemer med å forstå tid og sted for neste helsesjekk.

• Spr kbarrierer mellom pasient og behandler er en betydelig risikofaktor for pasientsikkerheten.

• ersoner med svake spr kferdig heter utsetter eller unnlater å ringe nødnumm er oftere enn andre.

Fagbladet 5/2016

Skuffa over lønnsoppgjøret

ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 Materiell sendes: materiell@salgsfabrikken.no

FOLK OG HELSESPRÅ K

En tredel av Norges befolkning har vanskelig for å lese og forstå skriftlig helseinfor masjon, ifølge forskere på Lesesente ret ved Universitetet i Stavanger.

I bekymringsgruppe n finner vi eldre, innvandre re, voksne med lite utdanning og personer med dårlig helse.

Tolken Azhar Khan oversette er en av 250 tolker tilknytte r til urdu. Han len ved Ahus t og Oslo universitTolkesentraetssykehus.

Vegard Velle vegard.velle@fagbladet.no Telefon 932 56 832

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

Alle pasienter har lik tilgang til helsetjenester, men også likeverdige helsetjene ster, altså krav på å forstå og bli forstått.

Pasientrettighetslov en § 3-5, Om informasj onens form, pålegger helsepers onell å tilpasse informasj onen til mottakeren og sikre at informasjonen er forstått: «Informasjonen skal være tilpasset mottakere ns individuelle forutsetni nger, som alder, modenhe t, erfaring og kultur- og språkbakg runn.

Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte.

Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakere n har forstått innholdet og betydningen av opplysningene.»

Ungdommar som har utfordringar og droppar ut av vidaregåande skole er ei stor utfordring. Det er også mobbing. Så lærarane skal få betre utdanning og høgare lønn – bra det, og heilt sikkert fortent. Men det er satsing i andre enden som kan gjere noko med dette på lang sikt.

Barn skal bl.a. lære seg danning, holdningar, respekt og vennskap i barnehagen. Får vi ikkje gjort den jobben, vil utfordringane følgje barna vidare. Foreldre bør også få rettleiing og støtte i langt større grad enn i dag.

Eg veit at eg gjer ein viktig fagarbeidarjobb med opplæring

av det viktigaste vi har – barna våre, og så skal min jobb verdsettast til 32.500 i månaden. Eg er aleine med inntil 12 barn om lag 2,5 time dagleg. Får eg da ei lønn som passar til ansvaret eg har? I årets oppgjør fekk dei med høgast lønn mest tillegg, så da forventar eg prisstigning. Det betyr at vi lavtlønna får enda dårlegare råd og klasseforskjellane blir større.

Kva skal vi seie til alle ungdommane våre? Ikkje ta fagutdanning, for det er ikkje bra nok!

Snakka vi om mobbing eller?

Alle må få ei lønn til å leve av!

Mariann Frøysa

Fagbladet 6/2016 < 65

fag166fels65.indd 65

09.06.16 11.13

Etter jobb

Tekst: BENTE BOLSTAD Foto: WERNER JUVIK

Astrid, mi Astrid… sang gutta i Våler i Solør på begynnelsen av 60-tallet. Astrid var 16 år og svingte seg lett og fint på dansegulvet i hjembygda Våler. Hun danser fortsatt.

Danser verden rundt Astrid Gravingen Alder: 68 år Bor: Nittedal, utenfor Oslo.

Stilling: Pensjonert helsefagarbeider, tar fortsatt mange vakter på Gjestad bo- og aktivitetssenter på Jessheim.

Familie: To barn, tre barnebarn og en danseglad kjæreste.

Hobbyer: Dans og geocatching.

Fra storsalen på Grorud samfunnshus høres svingende countryrytmer. En bred trapp fører oss opp til salen, på scenen står bandet, på gulvet snurres det rundt og rundt. Astrid Gravingen danser flere ganger i uka, gjerne på Grorud.

Hun kombinerer danseinteressen med geocatching, en moderne form for orientering. Kart og kompass er byttet ut med GPS på telefonen. Postene fins i byer og bygder over hele verden. Astrid har funnet 3375 poster på tre år.

Hun trengte ikke GPS for å lære seg å danse salsa, men hun sørget for at gode dansesko ble pakket i kofferten da hun fløy til Cuba i april. Med på flyturen var mange andre danseglade nordmenn.

– Jeg visste lite om landet fra før. Cubanerne danser hele tida, og dans er en viktig del av kulturen. Vi inviterte de cubanske danselærerne våre på middag, noe de satte stor pris på. Så gikk vi ut og danset videre om kveldene. Flere av oss ble bitt av salsabasillen!

Det var ikke bare Astrid som hadde funnet ut at det var på tide å besøke Cuba. President Obama var der også, Astrid så bilen hans.

Like standsmessig var det ikke da Astrid og kjæresten reiste som backpackere sørover i Europa i fjor. De danset seg gjennom København og Hamburg på vei til Praha.

Der lærte paret å danse tsjekkisk polka før de tok toget til en bitteliten by sør i Tsjekkia.

– Det var lett å komme i kontakt med folk på landsbygda. Dessuten bodde vi på et hotell som het Filip, akkurat som et av barnebarna mine.

Reiselysten og dansegleden har gitt 68-åringen mange gode opplevelser. Også på og ved havet. Hun har svingt seg på cruise i Karibien og på brygga i Key West. En gang cruiset hun og reisefølget ned til Yucatanhalvøya i Mexico. Der oppsøkte de mayaindianernes gamle pyramider og solpalass.

Denne sommeren skal Astrid på prekestol-rock i Rogaland. Det gleder hun seg til.

Og hun har en plan for å lære seg flere dansetrinn. Og det med svært høy vanskelighetsgrad.

– Får jeg til å danse rørospols, er jeg fornøyd med meg sjøl, sier Astrid Gravingen.

66 < Fagbladet 6/2016

fag166fels66.indd 66

09.06.16 11.11

Foto: WERNERÂ JUVIK Fagbladet 6/2016 < 67

fag166fels63.indd 63

08.06.16 08.33

B-Postabonnement

Fagforbundet har over 350.000 medlemmer.

Foto: Anita Arntzen

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Blomsterdama

Jeg liker at det er mye folk rundt meg, at det er litt liv og røre her, sier Audhild Rogdo. Hun jobber i gartneriet på Sogn Jord- og Hagebruksskule i Aurland. Hun jobber tett med både elever og lærere, og tar seg også av kunder som kommer innom for å kjøpe blomster og planter til hagen.

Audhild er en av 108 gartnere og agronomer som er medlem i Fagforbundet.

64 <Fagbladet 6/2016

fag166fels64.indd 64

08.06.16 08.33