17 minute read
Hvor skal informasjon det offentlige har om oss lagres?
from Fagbladet 2022 09
by Fagbladet
DATASENTER: «Skya» er ikkje så luftig som namnet kan gje inntrykk av.
Ny rapport om skylagring
Norske myndigheiter skal lagre informasjon om alt frå kva karakterar folk har fått på skulen til kva me har fortalt legen. Men kvar? Nye rapportar har ein peikepinn.
TEKST: ØYSTEIN WINDSTAD
I desember kjem Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) med ei utredning. Den skal gje råd til politikarane: Kor skal all informasjon det offentlege har om oss lagrast? Blir det utanlandske tek-gigantar som Microsoft og Google sine skytenester? Eller skal det lagast ein heilnorsk sky med serverar i Norge?
FAFO MED RAPPORT
Til no har Norge ofte brukt private og utanlandske skytenester. Fafo kom nyleg med rapporten «Skytjenester for offentlig sektor», om kva erfaringar land som Tyskland, Danmark og Nederland har gjort seg. Tyskland er godt i gang med å utvikle Bundescloud, ei skyteneste eigd av det offentlege der både servarar og all data blir lagra i Tyskland. Private vil vere med å drifte, men tenesta er i offentleg regi. I Nederland har det offentlege oppretta eigne skytenester for statsforvaltninga. Staten driftar sjølv fleire datasenter.
FAKTA OM FAGFORBUNDET OG SKYLAGRING
• Fagforbundet vil ha ei offentleg eigd skyteneste som skal lagre informasjon om innbyggarane. • 1. desember kjem Nasjonal sikkerhetsmyndighet med en konseptvalgutredning (KVU). Her vil NSM vurdere om Norge skal sette ut all lagring av informasjon til private eller lagrast i eigenregi. • Fagforbundet meiner det er viktig med serverar i Norge i eit offentleg eigd datasystem etter inspirasjon av tyske Bundescloud.
I Danmark er situasjonen relativt lik Norge. Det er vanleg med private og utanlandske skytenester. Samtidig driv danske myndigheiter og utviklar ein statleg sky, GovCloud.
MYNDIGHEITENE UROA
NSM har åtvara fleire gonger om at informasjon om norske borgarar kan havne i feil hender. I ei trusselvurdering frå 2020 skriv dei blant anna: «NSM er bekymret for den samlede nasjonale avhengigheten av utenlandske skytjenesteleverandører og hva denne avhengigheten kan medføre ved potensielle kriser og konflikter. For noen virksomheter bør bruk av skytjenester derfor vurderes opp mot behovet for nasjonal kontroll og nasjonal beredskap».
I den nye Fafo-rapporten kjem det fram at Frankrike og Tyskland går saman om å utfordre dei internasjonale teknologiselskapa. Dei to landa jobbar med Gaia-Xprosjektet, som skal bygge opp eit europeisk lagringsystem gjennom offentleg-privat samarbeid. *
I samfunnet
RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING
(Prosentvis andel av befolkningen som røyker)
USA 25,1%
CUBA 27,1% GHANA 3,7%
NORGE 8%
RUSSLAND 28,3% SERBIA 40,6% KINA 24,7%
CHILE 44,7%
NAURU 52,1%
NORGE I VERDEN
(KILDE: HELSEDIREKTORATET, SSB)
Ingen røyk uten ild ... eller?
* Folk i verden røyker ikke lenger som skorsteiner selv om det fortsatt tas gode magadrag fra rundt 5.000.000.000.000 sigaretter daglig. Fra de første tobakksfrøene ankom Europa fra Amerika på 1500-tallet, har tobakk blitt røyket, tygget, sugd, sniffet og snuset i form av sigaretter, cigarer, cigarillos, piper, skrå, snuff og snus. Det tykkeste røykteppet finner vi i Sørøst-Asia, mens det i Europa innhaleres hyppigst i balkan-regionen. Nikotinet som finnes i tobakksbladene er sentralstimulerende, påvirker nervessytemet og er avhengighetsskapende. Årlig dør 8 millioner mennesker av tobakkrelaterte sykdommer. I Norge trekker ca. 8 prosent av befolkningen daglig inn røyken fra sigaretter mens det i tillegg er 8 prosent som røyker av og til. Oslo og Akershus er der det røykes minst. Den største andel av røykere finner man i Finnmark. Verdens bruk av E-sigaretter/Vaping og snusbruk er i ferd med å ta over der klassisk røyking avtar. Det anslås nå at så mange som 84 millioner mennesker daglig damper som lokomotiv. Så kan man jo spørre seg om det er en snusfornuftig handling.
VISSTE DU AT ...
* Én sigarett koster rundt 8 kroner. Om du røyker ti røyk om dagen i et helt år vil det koste deg 29.200 kroner. * Om du ønsker å innhalere noe litt dyrere kan du f.eks. kjøpe verdens dyreste sigar, én Gurkha sigar til 10 millioner norske kroner. Sigaren er håndrullet med en sjelden tobakk fra Himalya vannet med vann fra Fiji. Bare en utvalgt gruppe med bind for øynene, slik at bevegelser og lukt ikke skal distraheres, har lov til å rulle sigarene. Sigarene er tilført en klunk av Remy Martin Black Pearl Louis XIII Cognag, til en pris av kr. 1.650.000 per flaske. I tillegg er hver sigar pakket inn i bladgull pyntet med 5 karats diamanter. Så ... om du virkelig ønsker å føle deg som gutten (kvinnen) i røyken, kan du ta opp telefonen eller sende et røyksignal til en hvithansket person som leverer deg denne nikotinstanga personlig. Etter det siste trekket når røyken har lagt seg og alt som er igjen er aske, er spørsmålet: Gikk verdien opp i røyk?
I DENNE SEKSJONEN:
S42
Arbeiderpartiet lover at heltidsloven skal være på plass ved nyttår, og i statsbudsjettet finnes det prosjektmidler.
S50
Sykehusansatte er lei av anbudsrunder. Fikk ny arbeidsgiver fire ganger på kort tid.
FOTO: WERNER JUVIK
S56
Mindre å rutte med: Dette betyr de økte prisene for reallønna di. Sjekk regnestykket.
S58
Kunnskapsministeren vil få bukt med dem som spekulerer i barnehagedrift. Ønsker bedre kvalitet i tilbudet til barna.
Ingen er mer borte fra jobb enn de som tar vare på oss andre: Sykepleiere, helsefagarbeidere og barnehagepersonell. Hva om det allerede høye sykefraværet bare er toppen av et isfjell?
TEKST: RØNNAUG JARLSBO
Denne saken begynte på Facebook. Etter at Fagbladet skrev om at høye emosjonelle krav kan stå for så mye som 30–40 prosent av sykefraværet i helse- og omsorgssektoren, fylte kommentarfeltet på Facebook seg raskt. En av kommentarene var denne:
Avsender var sykepleier Ingebjørg Finnesand (41) fra Stavanger.
Hun fikk mange tomler opp og meldinger fra kollegaer som kjente seg igjen. Ingebjørg Finnesand
Aug 26
lavt på grunn av alle som går i reduserte stillinger.
SYKE PÅ FRITIDA
Nærmere 10 prosent av sykepleiere, helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere var ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) til enhver tid borte fra jobb på grunn av sykdom i andre kvartal i år. Gjennomsnittet for alle yrkesaktive var drøyt 6 prosent i samme periode. Til info: Differansen var omtrent den samme før pandemien.
Flere forskere mener menneskemøter og følelsesmessig stress forårsaker en stor del av fraværet i disse yrkene.
Her finner vi også flest deltidsarbeidende. Og det var altså blant dem stormen på Facebook begynte. – Arbeidsforholdene i helsevesenet er sånn at mange velger redusert stilling for å ta vare på helsa si. Deltidskulturen skjuler et enormt sykefravær, hevder Finnesand på telefon fra Mosterøy, utenfor Stavanger.
– Hvor har du det fra? – Fra min egen observasjon, fra diskusjoner på arbeidsplasser og i ulike andre fora. Jeg har selv jobbet ti år på kvinne- og barneklinikken i sykehus og erfart at veldig mange jobber deltid for å ivareta egen helse og ha overskudd til et liv utenom jobben. Du hører det fra de unge og nyutdanna også: «Det blir for tungt, jeg går ned i stilling.» Sjøl har jeg jobba både 75 og 50 prosent, sier Finnesand og forklarer:
TRAFF SPIKEREN PÅ HODET:
Sykepleier Ingebjørg Finnesand mener hun selv og kollegaene har subsidiert arbeidsgivere i helse- og omsorgssektorene i årevis ved å velge deltid i stedet for å være borte fra jobb når de er syke eller utslitt.
– Stillinger i spesialisthelsetjenesten har høyt trykk. I tillegg veksler du hele tida mellom dag og natt. I forkant eller etterkant av nattevakter, når du egentlig har fri, er du gjerne så sliten at du føler at du er på jobb. Det går ut over privatliv og helse, sier fembarnsmoren fra Stavanger.
Siden 2015 har hun drevet privat ammeklinikk. – Arbeidsmiljøloven sier at arbeidet skal være helsefremmende, mens hver og en av oss faktisk både tar risikoen og kostnadene personlig ved å jobbe redusert. Det er en ganske stor pris å betale for den enkelte. Man kan bare tenke seg hvordan situasjonen hadde blitt om alle som jobber redusert for å ivareta egen helse hadde gått opp i stilling og heller blitt sykmeldt når helsa sier stopp.
FOR TUNGT PÅ HELTID
Hele stillinger har vært en kampsak for fagbevegelsen i mange år. Likevel jobbet fortsatt 36 prosent av Fagforbundets medlemmer deltid i 2021.
Tall fra SSB viser at 40 prosent av alle landets sykepleiere jobbet deltid i siste kvartal av 2021. Om lag halvparten av barne- og ungdomsarbeiderne jobber deltid, mens 70 prosent av helsefagarbeiderne gjør det samme. Mange ønsker seg full stilling. Men slett ikke alle.
I «Deltidsrapporten» som Fagforbundet publiserte tidligere i år, oppgir 40
prosent «arbeidsbelastningen på jobb» som årsak til at de jobber deltid. Nesten like mange – 36 prosent – oppgir at de jobber redusert fordi de «ønsker noe fri».
I Fagforbundets kommentar til funnene står det blant annet: «Dette funnet er ikke overraskende, dette er yrker med krevende arbeidshverdag. Vi ser også at deltidsarbeidet er høyere blant yrkesgrupper med helge- og nattevakter.»
I Helsedirektorat-rapporten «Utfordringsbildet og mulighetsrommet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten», fra desember 2021, heter det på side 11: «Det er også sannsynlig at helsepersonell ikke ønsker å arbeide heltid grunnet arbeidsbelastningen».
At det høye antallet deltidsarbeidende i helse- og sosialsektoren kamuflerer helseproblemer og sykefravær, er med andre ord kjent, også utenfor pauserommene på landets arbeidsplasser. – Ja, at folk jobber deltid fordi jobben er for tung og slitsom, har vært kjent siden tidenes morgen, sier Siv Karin Kjøllmoen, rådgiver i Fagforbundet og en av Deltidsrapportens forfattere. – Mange arbeider deltid fordi de ikke har helse til å jobbe heltid og jobbene er for harde, bekrefter arbeidslivsforsker Solveig Ose ved Sintef, som har skrevet flere bøker om HMS i arbeidslivet.
Sigrid Engen, som leder den ideelle organisasjonen Arbeidsmiljøsenteret, nikker gjenkjennende. – Egentlig er det bare å ta en titt i SSBs statistikk og sjekke hvor mange helsearbeidere over førti år som jobber deltid. Når jeg har kurs for helsepersonell i offentlig tjeneste, har jeg flere ganger bedt de som er over førti og har en heltidsstilling rekke opp hånda. Det er overraskende få, og dette er jo underlig i seg selv: I de fleste andre yrker vil du ha fått deg en heltidsstilling før du fyller tretti, sier Engen, som har jobbet med feltet i 25 år.
SIV KARIN KJØLLMOEN,
RÅDGIVER I FAGFORBUNDET
VELKJENT FOR FAGFORBUNDET: Rådgiver Siv Karin Kjøllmoen i Fagforbundet er medforfatter av «Deltidsrapporten» (2022). Der svarer 40 prosent at de jobber deltid på grunn av arbeidsbelastningen, 36 prosent at de «ønsker noe fri».
BJØRNETJENESTE
Én av dem som kjente seg igjen i Finnesands utspill på Facebook, var helsefagarbeider Karin Garmager Kristiansen (54).
«Så enig, så enig. Jeg går redusert, gjør meg selv en bjørnetjeneste med det, taper pensjon og lønn», skrev hun.
Kristiansen var ferdig utdannet omsorgsarbeider i 2002. Siden har hun jobbet i hjemmetjenesten i Melhus kommune. Med unntak av tre år hvor hun hadde et vikariat i 100 prosent, har firebarnsmoren jobba deltid i tjue år. De siste åra har hun hatt 65 prosent stilling som helsefagarbeider i en innebase i en bolig for mennesker med livsvarige alvorlige skader eller sykdommer.
KJENTE SEG IGJEN: Karin Garmager Kristiansen (51) fra Melhus kjente seg igjen i Finnesands kommentar. Med unntak av noen få år har hun jobbet redusert i tjue år. For øyeblikket er hun 100% sykmeldt.
Pasientene er sengeliggende og må løftes ut av senga med heis. De har spasmer og må ha hjelp til øvelser morgen og kveld. – Vi var heldige og hadde hjelp fra fysioterapeuter en liten stund, men så forsvant de. For å hindre at pasientene visner bort, må vi gjøre øvelsene med dem. Det er tungt arbeid. I tillegg er det mye opp og ned mellom hvile og trening. Vi holder på med seil, stoler og nakkestøtter. Ofte er jeg alene om løftene. – Skal man ikke egentlig være to? – Jo, men det er vi ikke. Vi får beskjed om å planlegge og ringe etter hjelp, men det er like travelt på andre poster. Vi kan ikke vente en halv time på hjelp, da får vi ikke gjort unna alt vi skal og kommet oss videre til neste pasient. Det handler også om samvittighet og omsorg: Du tenker at «kommer ikke jeg nå, så står han kanskje opp, og så faller han, og så …»
SYKMELDT
I tillegg til jobben på innebasen, jobber Karin 20 prosent som brukerstyrt personlig assistent, BPA. BPA-jobben er ikke fast, men styres av når arbeidslederen trenger henne. – Jeg har sett på det som en fordel og litt fritt å kunne si ifra hvis det ikke passer for meg å jobbe. Dessuten er jeg heldig og har en mann som tjener bra, derfor har jeg liksom ikke trengt 100 prosent.
Likevel har hun flere ganger forsøkt å få full stilling i hjemmetjenesten, med tanke på trygghet når det gjelder sykdom og pensjon.
– Og hva med økonomien hvis jeg ble ufør? spør hun. – Problemet er at de aldri lyser ut sånne stillinger. Jeg tror ikke det handler om behov, men om disponeringer. At de heller vil ansette folk i helgene og bruke ekstravakter, for ekstravakter er det plenty av. – Hadde du hatt kapasitet til å jobbe 100 prosent fast?
– Uff, nei, jeg hadde jo ikke det. Etter å ha jobba 100 prosent i tre år, gikk jeg ned for telling. Det var helt jævlig, altfor mye å gjøre, altfor mange tunge løft og oppgaver, springing hele tida. Er du velutdanna eller har mye erfaring, så blir du sendt hit og dit fordi det er så mange ufaglærte og mye fravær: «Å, du, det er sykdom, tar du de oppgavene i dag?» Jeg har sagt ifra flere ganger om
BLIR HJEMME: Karin Garmager Kristiansen hadde ikke vært sykmeldt lenge, da hun kjente at det ble umulig å gå tilbake til jobben i hjemmesykepleien. Hun sa opp. Ektemann Odd-Geir Kristiansen har sett hvordan arbeidssituasjonen har tynget og frustrert henne i årevis. Han synes valget om å si opp var drastisk, men støtter henne fullt ut.
FOTO: OLE MARTIN WOLD
at de må sette inn flere folk, ellers kommer folk til å slutte.
Akkurat nå er Karin sykmeldt på grunn av en skade i høyrehånda etter et løft som gikk galt for mange år siden. – Jeg har forsøkt å ignorere det i åtte år, dermed har hånda bare blitt verre, og nå gikk det ikke lenger. Og så er det nakken, det setter seg der når jeg blir stressa.
Så kommer Karin med en bekjennelse: Hun har fått nok av arbeidssituasjonen. Hun har sagt opp jobben hun har hatt i over tjue år. – Jeg burde nok ikke sagt opp, men heller brukt sykmelding så lenge jeg kunne. Men jeg orka ikke mer, jeg var så frustrert og sint over aldri å bli hørt, hadde jobben langt oppe i halsen. Tenkte bare at «nå har jeg tre måneders oppsigelse og så er jeg fri».
– PÅ RIKTIG VEI
Albert Verhagen, kommunalsjef i Karins hjemkommune Melhus, kommenterer ikke Karins sak direkte. Men i et svar på epost skriver han at kommunen jobber aktivt med deltidsproblematikken. Ved inngangen til 2019 var heltidsandelen for helsepersonell i turnus (alle tjenester) i Melhus 12,9 prosent. I 2020 var andelen økt til 15,2 prosent, mens i 2021 var andelen steget videre til 24,2 prosent, ifølge KS-statistikken Verhagen har tilgang til. – Dermed er vi ikke i mål ennå, men vi er på riktig vei, skriver han.
Sykefraværet i hjemmetjenesten i Melhus kommune i 2021 var 11 prosent. Per andre tertial 2022 er sykefraværet 11,7 prosent. Dette er inkludert sykefravær på grunn av korona, hvor flere smitteutbrudd blant ansatte har ført til et høyere fravær både i 2021 og 2022. – I perioden med sykdom har Melhus kommune brukt både overtid og vikarer for å dekke opp bemanningsbehovet. Dette medfører selvfølgelig en ekstra belastning for ansatte som er på plass, skriver Verhagen.
ALBERT VERHAGEN, KOMMUNALSJEF I MELHUS
KRISE MED DYPE RØTTER
Karin Garmager Kristiansen er én av mange som tar ei regning noen andre trolig burde betalt. – Vi har også sterk mistanke om at når
PLANLEGGER FRAMTIDA: Karin Garmager Kristiansen bruker sykedagene og oppsigelsesperioden til å tenke på hvordan hun skal bruke arbeidskapasiteten sin videre i livet.
de som tar ekstravakter ved siden av den faste deltidsjobben, blir slitne og syke, så trapper de ned på ekstravaktene. Etter hvert sier de kanskje opp en prosentandel av den faste stillingen. Sånn holder de på fram til de blir uføretrygda. Kanskje jobbet de i 100 prosent fram til de begynte å bli syke, men når uføretrygda skal regnes ut, så skjer det med utgangspunkt i en 50 prosent stilling, sier Fagforbundets Siv Karin Kjøllmoen.
Leder Sigrid Engen ved Arbeidsmiljøsenteret jobber både med arbeidstakere og ledere. Hun kan fortelle om samtaler med ledere som lyder omtrent sånn:
«Nå har vi fått til en fin ordning: Hun klarer jo ikke å levere på 100 prosent, så nå har hun gått ned til 60 prosent og er nesten ikke sykmeldt!» – Disse lederne er så fornøyde med å ha funnet en løsning, helt til jeg spør om den ansatte er uføretrygdet i de resterende førti prosentene. Det er hun jo ikke: «Det er ikke nødvendig, for hun kan ta litt ekstravakter når hun har helse til det,» sier de da.
Engen mener bemanningskrisa i helsevesen og barnehager har dype røtter og blant annet skyldes manglende forståelse for hva det innebærer å jobbe i helse- og omsorgsyrker: – Både arbeidsmiljøloven og samfunnet for øvrig bærer preg av manglende anerkjennelse av det fysisk og psykisk tunge arbeidet kvinner i helse- og omsorgssektoren gjør. Ja, for at det de gjør faktisk er en jobb! Kroppen er lagd for at du skal ta deg av småbarn til du er 30. Ansatte i barnehager er i småbarns-
SIGRID ENGEN, LEDER FOR ARBEIDSMILJØSENTERET
fasen til de går av med pensjon som 72-åringer. Å jobbe på sykehjem med eldre pleietrengende har få likhetstrekk med å hjelpe eldre foreldre nå og da, men det tror jeg ikke de som styrer skjønner, sier Engen.
Sykepleier Finnesand har den samme opplevelsen: – Mitt inntrykk er at politikerne har så ulik referanseramme at de ikke skjønner hva vi snakker om når vi sier at helsevesenet og barnehagene er i krise, sier hun. – Når jeg sier at jeg måtte ta lunsjen i bilen på vei hjem fra jobb, sier de «men du må jo ta deg lunsj!» Hvordan tenker de at jeg skal få til det? Hvis jeg jobber på en avdeling med syke barn og sier at «jeg har krav på lunsj» når klokka er 11 og går og setter meg, så kan noens barn bli alvorlig skadet. Dette er ikke jobber der du bare kan gå fordi du har krav på lunsj. Du må være 100 prosent til stede hele tida når du trengs, legger hun til.
SIGRID ENGEN, LEDER FOR ARBEIDSMILJØSENTERET
VIL HA NY HELTIDSDEFINISJON
Eneste vei ut av uføret er høyere grunn-bemanning, mener sykepleier Ingebjørg Finnesand og helsefagarbeider Karin Garmager Kristiansen. – Vi må ha færre oppgaver, sånn at vi kan konsentrere oss om det vi holder på med og slipper å være stressa for to pasienter som helst skulle hatt hjelp for en time siden, sier Kristiansen. – Det vil koste penger i første omgang, men være veldig kostnadsbesparende videre fordi flere kan stå i fulle stillinger, det blir færre sykmeldinger, lavere turnover, økt pasientsikkerhet og sykepleiere forblir i yrket, mener Finnesand.
Arbeidslivsforsker Solveig Ose ved Sintef mener tida er inne for å tenke i nye baner: – Dersom få eller ingen klarer å jobbe full tid på en sykehusklinikk eller en sykehjemsavdeling, betyr det sannsynligvis at full stilling er definert feil i forhold til arbeidsbelastningen. Kanskje skulle heltid vært definert med færre timer per uke i de hardeste jobbene. *
SOLVEIG OSA, ARBEIDSLIVSFORSKER VED SINTEF
KILDER: SSB,DELTIDSRAPPORTEN 2021 (FAGFORBUNDET), HELSEDIREKTORATET
ETTERLYSER KUNNSKAP OG INNSIKT: Sykepleier Ingebjørg Finnesand har inntrykk av at politikerne som legger rammene for yrkesgruppa hennes ikke aner hvordan arbeidsdagene deres arter seg i praksis. Hun er ikke alene.
