Bring snur etter kritikk, ansetter sjåfører

Posten og Bring endrer forretningsstrategi – og tilbyr 200 varebilsjåfører fast ansettelse.

Bring snur, ansetter fast

* Kritikken har vært massiv mot statseide Bring og andre transportaktører etter avsløringer av ensidige kontrakter, usikkerhet, uforutsigbarhet og et fryktregime overfor sjåførene i varebilbransjen. Nå starter Posten/Bring oppryddingen, og 200 av sjåførene skal ansettes. – Dette har vi kjempet lenge for. Det er ingenting som heter gratis frakt og retur, det er alltid noen som må ta kostnadene. Til nå er det sjåførene som har tatt regninga i form av dårligere lønns- og arbeidsforhold, sier lederen av Fagforbundet Post og finans, Gerd Øiahals.

Hun etterlyser i tillegg bevisste forbrukere og at regjeringen kommer med reguleringer.

* Ved å sponse mesteparten av kostnadene til førerkort, håper Posten, Bring og Adecco på å lokke flere inn i sjåføryrket.

I Posten og Bring alene, anslås det at konsernet vil ha behov for å hente inn rundt 100 nye yrkessjåfører årlig, til å drive distribusjon med selskapets tyngre bilpark. Nå gjør de alvor av den varslede rekrutteringssatsingen. Posten, Bring og Adecco har etablert et samarbeid hvor de søker etter nye yrkessjåfører, betaler mesteparten av kostnaden for førerkortet og garanterer fast ansettelse.

LOKKER MED SPONSET SERTIFIKAT OG FAST JOBB

DIN VIKTIGSTE ARVING KAN VÆRE EN DU ALDRI HAR MØTT

Foto: Ana Lemos

Har du spørsmål om hvordan din hjertesak kan leve videre gjennom din arv?

Les mer på legerutengrenser.no/testament eller ta kontakt: 941 229 52 | testament@legerutengrenser.no

upartisk // nøytral // uavhengig

Berger bøkene fra bombene

Da krigen i Ukraina brøt ut, var det ikke bare troppene som mobiliserte. I Ukraina jobber bibliotekarer døgnet rundt både for å bevare historien og dokumentere nåtida.

TEKST: INGEBORG V. RANGUL

Lederen for den ukrainske bibliotekforeningen, Oksana Boiarynova, deltok nylig på Kapittelfestivalen i Stavanger og fortalte om arbeidet med å beskytte den ukrainske kulturarven i møte med det russiske krigsmaskineriet. Krigen har vart helt siden invasjonen 24. februar i år.

I krig blir slott, kirker, historiske bygninger, monumenter, arkeologiske gjenstander, kunst og bøker ødelagt. Ukraina har seks kulturminner og ett naturområde på Unescos verdensarvliste.

Biblioteket i Alexandria i Egypt brant da Julius Cæsar beleiret byen. I nyere tid ble den gamle steinbroen i Mostar fra 1500-tallet bombet i 1993. I 2001 sprengte Taliban to enorme buddhastatuer i Afghanistan og i 2015 gjorde IS store ødeleggelser i oldtidsbyen Palmyra i Syria.

Kulturarven blir angrepet til tross for Unescos konvensjon fra 1954 som har som mål å hindre at kulturminner blir brukt som militære mål, eller som et skjold mot angrep.

BIBLIOTEK BLIR BOMBEROM

Mange biblioteker er omgjort til losji for innbyggere på flukt. Bibliotek-kjellere blir bomberom. De kulturelle sentrene blir sosiale samlingspunkter. – Det første stedet mange oppsøker på flukt, er biblioteket. Her er det internett og folk får hjelp til å lete etter slektninger, forteller Oksana Boiarynova til Fagbladet.

De ansatte vever kamuflasjenett, strikker varme sokker til troppene og lager mat – og de sørger for informasjon. De tilbyr gratis internett, hjelper til med å lete etter dokumenter fra registre, og de tilbyr bøker og spill slik at det er mulig å få en pause fra krigen. – Biblioteker skal være åpne og sikre plasser for alle som behøver det. Det skal gi tilgang til pålitelig informasjon og slåss mot desinformasjon.

Over 60 biblioteker er ødelagt så langt i konflikten. Dette inkluderer ikke bibliotekene i byene som har blitt totalødelagt, siden det ikke har vært mulig å få tilgang for å sjekke skadene. – Bibliotekene sliter med dårlig økonomi og

STORE ØDELEGGELSER: Over 60 biblioteker er ødelagt så langt i krigen i Ukraina. Her lå det regionale biblioteket for ungdom i Chernihiv.

«Det første stedet mange oppsøker på flukt, er biblioteket.»

OKSANA BOIARYNOVA, LEDER FOR DEN UKRAINSKE BIBLIOTEKFORENINGEN

har få ansatte igjen. De kjemper for å få kulturskatter ut av krigssonen. Verdifulle dokumenter og bøker gjemmes i metallbokser under jorda, forteller hun.

Litteratur om Ukrainas historie, kultur og identitet har vært et mål for russiske styrker. Skoler har blitt strippet for bøker på ukrainsk og blitt brukt til å lage bål.

DIGITAL ARKIVERING

En løsning i håp om å redde så mye som mulig av kulturarven, er å digitalisere alt fra nasjonale arkiver til 3D-turer på museum og kirker og barns kunstsenter.

Mer enn 1300 ukrainske og internasjonale frivillige har etablert SUCHO (Saving Ukrainian Cultural Heritage Online) for å redde den ukrainske kulturarven digitalt. – Vi håper at vi rekker å redde Ukrainas bokskatter digitalt, slik at de ikke forsvinner i russiske bomberaid, sier Boiarynova.

Den internasjonale bibliotekorganisasjonen IFLA (International Federation of Library Associations and Institutions) har også satt fokus på trusselen mot Ukrainas kulturarv og arbeider for å beskytte kulturarv, biblioteker, samlinger og de ansatte som jobber med det, i samarbeid med andre internasjonale organisasjoner samt den Ukrainske bibliotekorganisasjonen.

Krigshistorien skal også dokumenteres og bibliotekarer over hele Ukraina samler inn historier, plakater, videoer og fakta om krigen. – De hjelper også til med å skrive ned muntlige historier og snakke med folk i okkuperte områder. Bibliotekarene forteller også sine egne historier. Dette skal inn i et framtidig digitalt bibliotek. *

FORSVARER: Oksana Boiarynova er leder for den ukrainske bibliotekforeningen. Hun forteller om den digitale kampen for å redde bokskatter og den ukrainske kulturen fra på forsvinne.

REDDER KULTUREN: På biblioteket i Chmelnitskiy veves kamuflasjenett som brukes for å bevare kulturskattene i landet.

EN PAUSE FRA KRIGEN: Hovedbiblioteket for barn i Mykolaiv.

Hjelp til mage- og fordøyelsesproblemer

42-årige Jon Limkilde kjenner godt til alt om oppblåsthet og fordøyelsesproblemer. I en lang periode sugde det gleden ut av hverdagen hans. Magen var alltid stor og oppblåst og når han så seg selv i speilet, så det ut som om han hadde en basketball der inne. Først da hans partner foreslo plantebaserte ingredienser, fikk han hjelp, slik at magen ble flat igjen. Hele historien på wellvita.no Kjenner du deg igjen?

Om morgenen er magen flat og du føler deg vel, men etter flere måltider i løpet av dagen blir en følelse av oppblåsthet mer og mer plagsom.

Hjelp mot MAGEPROBLEMER

Stadig flere mennesker, i alle aldre, sliter med luft i magen, murring, stinn- og oppblåsthet som følge av en dårlig fordøyelse. For mye fet mat og en hverdag med stillesittende arbeid får tarmen til å jobbe langsomt, og med dette kan avfallsstoffer samle seg opp. Opphopingen av avfallsstoffer i tykktarmen setter i gang en gjæringsprosess. Det forårsaker en rekke forskjellige gassdannelser som blåser opp magen. Sett i gang fordøyelsen Vil du unngå mageproblemer, bør du sette i gang fordøyelsen din. Macoform er et unikt naturprodukt til dem som sliter med magen. Innholdsstoffene stimulerer fordøyelsen og kan lindre fordøyelsesproblemer, som en urolig mage og oppblåsthet. Produktet har en bred virkning og er et godt valg for å bevare en sunn fordøyelse uten luftplager i magen, oppblåsthet og stinnhet. MACOFORM er basert på innholdsstoffer fra artisjokk og løvetann. Artisjokk kan hjelpe ved: • oppblåsthet som følge av luft i magen • fordøyelsesproblemer - bl.a. ved å fremme produksjon av fordøyelsessafter Løvetann bidrar til: • mage/tarmkanalens normale funksjon • normal mage- og leverfunksjon • å opprettholde pH-balansen • å stimulere fordøyelsen

Bestill Macoform i dag

Få 50% på første pakke

Nå kr 189,- + frakt 39,2 mnd. forbruk Ingen bindingstid SMS: FORM 15 til 2210 Vanlig mobiltakst WEB: wellvita.no RING: 37 08 13 00 Hverdager kl. 8-16

Engenes 15 4865 Åmli

Hva er Venolet?

Venolet er basert på innholdsstoffer som har en positiv innvirkning på venefunksjonen og kan redusere følelsen av å ha tunge og trette ben.

RØD VINRANKEBLAD/KJERNER bidrar til en god blodgjennomstrømning i bena. Planten bidrar til en normal funksjon av venesystemet, blodkar og kretsløpet. Faktorer som motvirker opplevelsen av tyngde og tretthet bena. Planten kan forbedre hudens generelle utseende og redusere cellulitter. VITAMIN C bidrar til normal dannelse av kollagen, som har betydning for normalt fungerende blodkar. FURUBARK forskes på omkring virkeområdet.

Er bena tunge etter en lang dag på jobb?

Følelsen av tunge og trette ben kan ofte spores tilbake til at kretsløpet ikke fungerer optimalt. Det påvirker både den måten bena dine føles og hudens utseende. Hva er veneproblemer? Kroppen rommer ca 5 liter blod, som skal pumpes rundt i kretsløpet. Det tar utgangspunkt i hjertet, som pumper oksygenholdig blod ut i kroppen. Deretter returnerer blodet, via vener og venoler, tilbake til hjertet ved hjelp av veneklaffer. Hvis funksjonen i disse klaffene ikke opprettholdes, kan blodet i venen hope seg opp og det kan det sive væske ut av venen. Det kan gi følelsen av tunge og trette ben. Naturlig og effektiv hjelp Ingrediensene i Venolet bidrar til en normal funksjon i kretsløpet slik at følelsen av tunge og trette ben reduseres – samtidig forbedres hudens utseende. Støtt venene dine - det kan gjøre en forskjellen for bena dine, etter en lang dag på jobb.

Mot tunge og trette ben

Kravene i hverdagen kan i stor grad påvirke helsen vår. Det er normalt å være trett etter mange timer på bena. Denne følelsen, etter en lang dag på jobb, er mer vanlig enn mange tror, den påvirker faktisk hele 20-30% av den voksne befolkningen. Normalt er ikke følelsen av tunge ben en alvorlig tilstand. Likevel kan det begrense de daglige aktivitetene dine. Dessverre er dette problemet i mange tilfeller direkte relatert til jobben vi har.

Bestill Venolet i dag

Få 50% på første pakke

Nå kr 189,- + frakt 39,2 mnd. forbruk. Ingen bindingstid SMS: VENOLET 15 til 2210 Vanlig mobiltakst WEB: wellvita.no RING: 37 08 13 00 Hverdager kl. 8-16

Byttet jobb for å beholde hjemmekontoret

Dagene på hjemmekontor gir småbarnsmor Elise Bostrøm mer energi. Derfor forlot hun heller jobben i Nav enn å miste muligheten til å ta noen dager i uka hjemme. Hun er ikke alene, mener forskerne.

TEKST: SIMEN AKER GRIMSRUD FOTO: OLE MARTIN WOLD

Med to små barn hjemme og 40 minutters reisevei til jobb, ble pandemien en velsignelse for Nav-ansatte Elise Bostrøm. Hun fikk bedre tid om morgenen, til henting og levering i barnehagen, og følte hun fikk gjort mer på jobb.

Da journalisten besøkte Bostrøm på hjemmekontoret for to år siden, sa hun at hun håpet å få fortsette med hjemmekontor noen dager i uka også etter at restriksjonene ble borte.

Hun hadde fått smaken på hjemmekontorlivet.

MINDRE KAOS I HVERDAGEN

Slik gikk det ikke. De ansatte på Nav Lerkendal måtte tilbake til kontoret. De kunne avtale med nærmeste leder hvis de ønsket en dag med hjemmekontor. – Det ble vanskelig å få det til. Vi ble oppfordret til å være på kontoret. Jeg følte meg litt til bry da jeg spurte om hjemmekontor, sier hun.

Det endte med at Bostrøm søkte seg ny jobb – som saksbehandler i Lånekassen. Her får hun ha hjemmekontor to dager i uka uten å måtte oppgi en grunn. – Det var den viktigste grunnen til at jeg byttet jobb. Det var en av de første tingene jeg spurte om, sier Bostrøm.

«Vi har en fast dag i uka der alle må møte opp, og det er fint.»

ELISE BOSTRØM,

HJEMMEKONTORENTUSIAST

Hun føler at dagene på hjemmekontor gir henne mer energi både hjemme og på jobb. – Det blir mye mindre kaos i hverdagen. Jeg kan hente og levere i barnehagen, og likevel få en effektiv arbeidsdag, sier småbarnsmoren.

Hun synes to dager i uka på hjemmekontor er perfekt. Da får hun også vært sosial på jobb. – Vi har en fast dag i uka der alle må møte opp, og det er fint.

FIKK LITE TID

– Er det ikke et poeng at ansatte i Nav bør være på kontoret og møte brukerne? – Jeg opplevde at en del brukere syntes det var fint. Jeg skjønner at de som driver med sosialhjelp må være på kontoret, men jeg fulgte opp brukere som var med i kvalifiseringsprogrammet. Jeg var rundt på arbeidsplasser, og da var det mye mer effektivt å ha tilgang til bilen her hjemme enn å ta buss fra kontoret, sier hun. – Syns du Nav praktiserer bruken av hjemmekontor for strengt? – Jeg har forstått at flere har sluttet de siste månedene fordi de ikke lenger har denne muligheten. Og det er synd.

VIL HA DE ANSATTE PÅ JOBB

Sølvi Margrethe Dahlen, avdelingsdirektør ved Nav Lerkendal, kjenner seg ikke igjen i at noen

ARBEIDSPLASS: Hjemmekontoret gjør hverdagen mindre kaotisk for småbarnsmor Elise Bostrøm.

av de ansatte skal ha sluttet fordi de ikke har fått nok hjemmekontor. – Det er ingen som har sagt det, i hvert fall, sier Dahlen.

Hun forteller at Nav Lerkendal har gjort en avtale med tillitsvalgte og verneombud om bruk av hjemmekontor. De ansatte må gjøre en avtale med nærmeste leder dersom de vil jobbe hjemme en dag. – Vi vil heller ha den friheten enn å si at ansatte kan jobbe hjemme to dager i uka, sier Dahlen.

Hun mener det er spesielt viktig at ansatte er fysisk på jobb på en arbeidsplass som Nav. – Det er en god del brukere vi tenker har godt av å møte noen ansikt til ansikt, og ikke på en skjerm. Vi skal også se at folk har det bra.

FLEKSIBELT: Elise Bostrøm mener hjemmekontorordningen gir mye mindre kaos i hverdagen. - Jeg kan hente og levere i barnehagen, og likevel få en effektiv arbeidsdag, sier hun.

MANGE FLERE JOBBER HJEMME

Mari Holm Ingelsrud, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) på OsloMet, er involvert i flere forskningsprosjekter som handler om bruken av hjemmekontor. Hun mener hjemmekontor kan være nyttig for mange arbeidsgivere. – Jeg tror arbeidsgivere har litt å vinne på å tilby fleksibilitet til sine ansatte. En fordel med hjemmekontor er at du slipper pendlertiden. Har du en time hver vei til jobb, får du to timer ekstra hver dag. For småbarnsforeldre har det veldig mye å si, sier Mari Holm Ingelsrud.

Da samfunnet åpnet for fullt igjen etter påske i år, benyttet omtrent like mange seg av hjemmekontor. I arbeidslivsbarometeret svarte rundt 20 prosent at de kan ha hjemmekontor som fast ordning, mens litt over 30 prosent kan ha det ved behov. – Hyppigheten av hjemmekontor har gått ned siden pandemien, men mange flere jobber hjemme en eller flere dager i uka enn før pandemien. Rundt halvparten av de med mulighet for det, jobbet hjemmefra ukentlig i april i år, forteller Ingelsrud.

Hun forteller at hjemmekontor har blitt normalisert både i privat og offentlig sektor. Ifølge Ingelsrud var også arbeidsgiverne forskerne i AFI snakket med under pandemien positive. De fleste meldte fra om at de ansatte løste oppgavene de skulle, blant annet i Nav. – Men så var det arbeidsgivere som var bekymret for negative konsekvenser på sikt. Det gjaldt spesielt langsiktig strategi og utviklingsarbeid og overføring av kunnskap mellom ansatte, sier Ingelsrud. – Vil arbeidsgivere som ikke tilbyr hjemmekontor bli mindre attraktive? – De kan bli mindre attraktive. Men det er en balansegang. Hvis det blir for mye hjemmekontor, slik at det går utover arbeidsmiljø og læringsklima, kan det være negativt. *

«Vi har ikke funnet fram til et ideelt antall dager, men tidligere forskning viser at det er negativt med bare hjemmekontor, og det er negativt med ikke noe hjemmekontor.»

MARI HOLM INGELSRUD, FORSKER VED ARBEIDSFORSKNINGSINSTITUTTET