Ap-politiker vil ha heltidslov på plass ved nyttår

Vil ha heltidslov på plass fra nyttår

Arbeidet med å lovfeste retten til heltidsstilling er ikke avklart, men går videre. I sitt forslag til statsbudsjett setter regjeringen av 15 millioner til prosjektmidler for offentlige og private virksomheter som vil teste ut ulike tiltak.

TEKST: EVA LER NILSEN

Iforslaget til statsbudsjett har regjeringen satt av det de kaller en heltidspott med søkbare midler til gjennomføring av forsøksprosjekter for økt bruk av heltid og redusert bruk av deltid.

For 2023 foreslås det å bruke 15 millioner kroner. Både offentlige og private bedrifter kan søke om å få en del av disse prosjektmidlene, som også skal dekke forskning på feltet. Prosjektet skal vare i tre år. Regjeringen har tidligere i år lagt fram et forslag som skal lovfeste retten til heltid. Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) skriver i en pressemelding at de derfor også ønsker mer kunnskap om hva som faktisk fungerer i arbeidet med å redusere antall ansatte i deltidsstillinger. Hun tror forsøksprosjektene kan bidra til dette: – Dette vil gi økt kunnskap, blant annet basert på konkrete forsøk som virksomhetene selv ønsker, og som partene har tro på at vil virke, skriver Persen.

SUNDNES: – KOM I GANG

Trine Lise Sundnes (Ap) er saksordfører for lovforslaget om heltid i Stortinget. Hun er også svært glad for de 15 millionene som regjeringen nå vil legge på bordet til forsøksprosjekter. – Vi tar sikte på at heltidsloven trer i kraft 1. januar. Derfor er det viktig å komme i gang med prosjekter fort, så vi får god erfaring med metoder som virker, sier hun til Fagbladet.

Det er ikke den første gangen det er blitt iverksatt prosjekter for å øke heltidsandelen, både i offentlig og privat sektor. Trine Lise Sundnes mener det nå er mye større sjanse for at de lykkes og blir varige. – Erfaringene den gangen viste at forsøkene ga gode resultater, men at man i etterkant falt tilbake i gamle spor. Denne gangen er det annerledes, nettopp fordi en lovfestet heltidsnorm ligger i bunnen, sier Sundnes.

Det er fortsatt ikke avklart hvordan den endelige lovteksten vil se ut. Sundnes gjentar uansett en klar oppfordring:

HASTER: Aps Trine Lise Sundnes mener kommunene og partene i arbeidslivet må skynde seg å søke midler til heltidsprosjekter. Bildet er tatt på hennes gamle kontor da hun var leder i LO-forbundet Handel og Kontor.

– Nå bør kommunene og partene på arbeidsplassene kjenne sin besøkelsestid, og søke om å få penger til prosjekter.

FAGFORBUNDET: – VELDIG BRA

Dette er likevel musikk i ørene til Fagforbundets leder Mette Nord. – At lovforslaget om retten til heltid følges opp med prosjektmidler og følgeforskning, er veldig bra. Nå kan både offentlige og private bedrifter teste ut ulike ordninger for å skape heltidskultur, sier Nord til Fagbladet.

«Nå bør kommunene og partene på arbeidsplassene kjenne sin besøkelsestid.»

TRINE LISE SUNDNES (AP),

MEDLEM AV ARBEIDS- OG SOSIALKOMITEEN

Midlene skal ikke gå til å finansiere heltidsstillinger, men til at partene kan teste måter å organisere arbeidet på slik at flere får full stilling. – Dette er veldig bra for våre medlemmer. I tillegg til at heltidskulturen får et juridisk grunnlag gjennom loven, kan nå lokale parter jobbe godt og konkret med å redusere deltidsandelen, sier forbundslederen.

Nord sitter i sentralstyret i Arbeiderpartiet i kraft av sitt verv som Fagforbundet-leder. *

NAVN: Stein Guldbrandsen ALDER: 69 FAMILIE: Gift med Taran Anne, en datter, to bonus-sønner, sju bonus-barnebarn og to bonus-bonus-barnebarn. YRKE: Opprinnelig vognfører i Oslo Sporveier. Vært leder i yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet og medlem i forbundets øverste ledelse siden 2005. AKTUELL: Går av med pensjon.

«Vi har en rar frykt for Rødt»

I de 17 årene Stein Guldbrandsen har vært i Fagforbundet-ledelsen har det alltid vært et flertall av Ap-medlemmer. Når den partiløse nå blir pensjonist, håper han flere når toppen uten partiboka i orden.

TEKST: IDA SØRAUNET WANGBERG FOTO: ANITA ARNTZEN

På ei lampe på Stein Guldbrandsens kontor i Fagforbundets hovedkvarter henger flere Palestina-skjerf. På toppen av ei bokhylle full av bøker og dokumenter om fordelene ved å drive skattefinansierte velferdstjenester med kommunens egne ansatte, står et baobab-tre fra Angola. Nå skal alt pakkes ned. Etter over 30 år som tillitsvalgt på fulltid, 17 av dem i Fagforbundets øverste ledelse, skal Stein Guldbrandsen hjem. UTEN Å KJØPE T-banebillett. Guldbrandsen har nemlig fremdeles permisjon fra jobben sin som vognfører i Oslo Sporveier, med tilhørende fribillett, selv om han ikke har ført en vogn siden en gang på 1990-tallet.

At det var i Sporveien han skulle tilbringe store deler av sin yrkeskarriere, var det få som forutså. Foreldrene hadde aldri råd eller mulighet til å studere. For faren, som gjerne skulle blitt språkforsker i stedet for bankfunksjonær, var det en stor sorg. Det var nok derfor like mye foreldrenes ønske som Guldbrandsens eget at det ble historiestudier på Blindern.

Han prøvde ut mye forskjellig, som noen måneder som semi-hippie i Hellas, idrettshøgskole, lærerjobb og studentpolitikk på heltid i Sosialistisk front. Hver sommer vendte han likevel tilbake til sommerjobben som konduktør på Holmenkollbanen. Så skulle han bare jobbe der en stund før hovedfaget i historie. Men der ble han. – Jeg har lurt på det der, hva jeg skulle blitt om jeg ikke hadde blitt i Sporveien. Nå er jeg ikke noe praktisk anlagt heller, så jeg vet faktisk ikke helt.

I Oslo Sporveier var han en del av et spesielt og radikalt miljø. Samholdet mellom de ansatte, med bakgrunn fra hele verden, var sterkt, med egne idrettslag, sjakklubb, feriehjem og sankthansfester. – Det var et fantastisk sted å være tillitsvalgt. Det var mange tillitsvalgte, god internskolering og mye tid og rom til å diskutere og utvikle seg, sier Guldbrandsen.

Da en økonomidirektør en gang foreslo å kutte ned på antall frikjøpte tillitsvalgte, som var høyt sammenliknet med det andre arbeidsplasser hadde, sa sporveisdirektøren til Stein: «Du tror vel ikke jeg er så dum at jeg gjør det

IKKE IMPONERT:

«Sjølskading,» er Guldbrandsens kommentar til planene om å dele togtrafikken på Østlandet mellom Flytoget og Vy. Han synes det meste av skattefinansierte velferdstjenester drives best uten oppsplitting og konkurranse. der? Jeg vet hvor mye de koster de konsulentene som ikke klarer å gjøre en like god jobb som dere.»

HAN HAR SETT noen av de konsulentene opp gjennom. Guldbrandsen har vært med i det han omtaler som «krigen om kollektivtransport på anbud» siden slagordene om å «ta subsidiebaronene» kom på slutten av 1980-tallet. Det dreide seg om private og offentlig eide selskaper som hadde område- eller strekningskonsesjoner, som man mente drev for ineffektivt. I Oslo ble busstransporten, som før var en del av Oslo Sporveier, satt ut på anbud, og skinnegående transport forsøkt splittet opp. Guldbrandsen fikk også erfaring med småsjefer som skulle anbudsutsette renholdet. Men trikk og T-bane i Oslo ble aldri satt ut på anbud, noe Guldbrandsen mener Oslo Sporveiers Arbeiderforening skal ha æren for.

Som leder i yrkesseksjon samferdsel og teknisk har Guldbrandsen vært både vitne til, og en bidragsyter i, at noe av anbuds-trenden har snudd. Krona på verket kom på LO-kongressen i vår: Da fikk han Fellesforbundet med på å vedta at «LO skal jobbe for at unntaksbestemmelsene i Kollektivtrafikkforordningen skal tas i bruk». Bak den kronglete formuleringen ligger et betydningsfullt vedtak om at hele LO skal jobbe for at fylkeskommunene skal drive busstransport med egne ansatte. – Å drive velferdstjenester i egenregi med egne ansatte har på en måte vært det store prosjektet ditt. Hvorfor er det så viktig?

Guldbrandsen er av dem som tenker før han snakker. – Jeg har tro på den norske modellen. Jeg har tro på at folk trives i jobbene sine og ønsker å være med på å utvikle dem. Da jeg var tillitsvalgt på Holmenkollbanen hadde vi en fast sak på styremøtene: forslagskassa. Mekanikerne, dreierne, de som jobbet på verksted sammen med ingeniørene, brukte kaffepausen til å diskutere og tegne opp hvordan de kunne gjøre ting annerledes, bedre. Man sparte betydelige beløp på å bruke den kunnskapen de hadde.

Guldbrandsen har hele tida insistert på at alle velferdsstatens skattefinansierte tjenester drives best av det offentliges egne ansatte, ikke bare de såkalt «myke» tjenestene. – Klassisk teknisk sektor er vel den som i størst grad dels har smuldra bort, dels har vært utsatt for forakten for praktisk arbeid. Det er blitt færre og færre igjen i offentlig sektor til å gjøre praktisk arbeid, og man har etter hvert ansatt planleggere og ingeniører som bare skal bestille noe når det trengs. Derfor har man mistet kompetansen på å gjøre ting i egen organisasjon.

Guldbrandsen sukker.

PÅ OSLO S passerer vi tog som drives av SJ og Go Ahead, før vi er framme ved Vy-toget vi skal ta til Lunner. Vy driver fremdeles all persontrafikken på Østlandet, men det kan endre seg. For selv om Ap-Sp-regjeringen i regjeringsplattformen har lovet å stoppe oppsplittingen av jernbanen, planlegger de å dele togtrafikken på Østlandet mellom Vy og Flytoget. – Det er sjølskading. Ubegripelig dumt, sier Guldbrandsen om saken som har fått jernbaneansatte til å melde seg ut av Ap i harnisk, og LO til å ta opp saken med Arbeiderpartiet.

Fagforbundets leder sitter i Arbeiderpartiets sentralstyre, og det har alltid vært et solid flertall Ap-medlemmer i forbundets ledelse. Selv er ikke Guldbrandsen medlem i noe parti. – Vi har alltid hatt noen som ikke har vært Ap-medlemmer. Jeg mener at forbundet for legitimitetens skyld burde sikre seg noen i ledelsen som ikke er i Arbeiderpartiet. Det er viktig for bredden. – Hvordan synes du forholdet burde være mellom fagbevegelsen og partipolitikken? – Den politikken LO og forbundene vedtar vil

jeg si er en bred venstreside-politikk, det er en miks av det Ap, Sp, SV, MDG og Rødt står for. Jeg tror at vi som fagbevegelse hadde vært tjent med å ha åpne kanaler og diskusjoner med alle de fem partiene, selv om noen er gladere i noen og mindre glad i andre. Flere regioner har et formelt samarbeid med Rødt, og det mener jeg er fornuftig. Men vi har en rar frykt for Rødt nasjonalt, som jeg mener er overdrevet.

INTERNASJONALT SOLIDARITETSARBEID har vært blant Guldbrandsens ansvarsområder i forbundsledelsen. Det arbeidet begynte han med i Sporveien, da en tidligere kollega i studentpolitikken ba om hjelp til å finansiere en SOS barneby i Murmansk på slutten av 1990-tallet. – Nykapitalismens herjinger hadde rasert gamle Sovjet, oligarkene hadde stjælt og berika seg sjøl.

Medlemmene i Oslo Sporveiers arbeiderforening finansierte en leilighet. Da foreningens representanter kom tilbake fra åpninga, var det med så sterkt engasjement at de fikk forbundet med på å finansiere en hel barneby i Angola.

Fagforbundet samarbeider også med Norsk Folkehjelp om å finansiere rydding av klasebomber i Laos. Fortsatt drepes eller lemlestes folk ukentlig av udetonerte eksplosiver som ligger igjen etter USAs bombing på 60- og 70-tallet. – Det viser galskapen med krig. Og de som har lagt igjen klasebombene burde ta et mye større ansvar for å rydde dem opp igjen, sier Guldbrandsen.

Et annet sted der han og Fagforbundet forsøker å rydde opp etter andres rot, er i Palestina. – Det er et apartheidregime, der FN dokumenterer overgrep uke etter uke. Det er flaut å høre palestinere snakke om den vestlige dobbeltstandarden, der de ser hvor raskt vestlige myndigheter reagerer overfor okkupasjonsmakta Russland, mens man ikke gjør noen ting overfor okkupasjonsmakta Israel. Den såkalt siviliserte vestlige verdens moral er

MER TID HJEMME:

Stein Guldbrandsen ser fram til mer tid hjemme på Lunner med kona Taran Anne, sveler og turer i skogen. Men selv om han går av med pensjon, kommer han ikke til å slutte å bry seg om og jobbe for hjertesakene sine.

MYE Å SE

TILBAKE PÅ: Nye

fagbrev for blant annet byggdriftere, kamper for å drive offentlige tjenester i egenregi og internasjonalt solidaritetsarbeid er bare noe av det Stein Guldbrandsen har drevet med i sine 17 år i Fagforbundets øverste ledelse. tydelig avhengig av at dem som rammes er hvite kristne, for å være ærlig.

FRAMME PÅ LUNNER stasjon blir Guldbrandsen hentet av kona Taran Anne. Han har nemlig ikke lappen, og ingen planer om å få den.

Hva er han så mest fornøyd med å ha fått til, i de 17 årene i Fagforbundets ledelse?

Lista er lang, og inneholder en rekke nye fagbrev, innen byggdrift, gjenvinning og kjemiprosessfaget, fagskolen for brann og redning, og en kraftig økning i andelen renholdere som tar fagbrev.

Så er det tariffavtalen for frisørene, som ifølge Guldbrandsen har blitt litt bedre for hvert år, selv om den selvfølgelig skulle vært enda bedre. Og bussbransje-avtalen. For selv om han foreløpig ikke har fått stoppa anbudsutsetting av buss, har han i det minste bidratt til at all busstrafikk skal følge en nasjonal avtale, slik at selskapene ikke konkurrerer om å ha lavest mulig lønninger. – Er det noe du angrer på? – Nei. Men det er noe jeg er lite fornøyd med.

6 kjappe

HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN?

Jeg tror aldri jeg hadde noen drøm om hva jeg skulle bli, det er vel derfor jeg har surra så masse.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN?

Når noen faktisk skjønner at velferdstjenester bør drives av egne ansatte, og gjør politiske vedtak på det.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB?

Syklende blomsterbud på Eiksmarka i Bærum.

HVILKE RÅD VIL DU GI TIL UNGDOMMEN?

Bry dere, engasjer dere, vil noe! Stå opp mot urettferdighet.

HVEM BØR SKJERPE SEG?

Det ville vært gledelig om en del sentrale Arbeiderparti-folk hadde skjerpa seg litt.

HVA ER TYPISK NORSK?

Vet ikke.

Guldbrandsen snakker om klimapolitikken til forbundet. – Vi har forsøkt å få folk i egen organisasjon til å ta initiativ til å jobbe med hvordan de på sine arbeidsplasser kan bidra til å redusere belastningen på ytre miljø, men ikke lykkes. Her er jeg skuffa over fagforeningene våre, og over at vi i ledelsen ikke har greid å engasjere flere.

At han sa ja til å stille til ledelsen i Fagforbundet den gangen i 2005, har han ikke angret på.

Så er det noe han gjerne vil være med på å fullføre, selv om han nå går av med pensjon. Det henger sammen med vedtaket på LO-kongressen, om at LO skal jobbe for at fylkene skal drive busstransport i egenregi. – Nå har de brukt mange år på å anbudsutsette all busstrafikken, og nå er det starten på å ta det tilbake igjen. Jeg skulle gjerne vært med på jobben som må gjøres for å få fattet de vedtakene som trengs i fylkene. – Du kan jo bli konsulent? – Jeg kan godt jobbe med det, men noen konsulent kommer jeg nok aldri til å bli. *

Viktig informasjon om LOfavør Innboforsikring!

Fra 1. januar 2023 kommer det følgende forbedringer i innboforsikringen:

• Erstatningssum økes for smykker, gull og annet edelt metall til kr. 350 000,-. • Erstatningssum økes på enkeltgjenstander og samlinger opp til kr. 350 000,-.

• Erstatningssum økes ved tyveri av personlig løsøre fra privat motorkjøretøy og fritidsbåt til kr. 40 000,-. • Dekning på bil-, vare- og båttilhenger økes til kr. 40 000,-.

• Erstatningssum ved tap av gass, vann og annen væske økes til kr. 40 000,-. • Erstatningssum for napping av veske økes til kr. 40 000,-.

• Erstatningssum for bekjempelse av insekter som veggdyr, skjeggkre og kakerlakker økes til kr. 150.000,-.

Øvrige endringer

• Ved fysisk skade på telefon eller nettbrett blir reparasjon nå erstatningen. Dette reduserer også klimaavtrykket. • Erstatningssum ved tyveri fra offentlig bygning reduseres til kr. 40 000,-, med unntak av tyveri fra sykehjem eller sykehus som fortsatt dekkes inntil kr. 200.000,-.

• For student- og lærlingmedlemmer innføres det egenandel på kr. 2 000,- for mobil og nettbrett. Øvrige skader vil fortsatt ha egenandel på kr. 0,-. • Fra 1 januar må el-sparkesykkel ha egen ansvarsforsikring som følger bilansvarslovens regler. Den tas ut av innboforsikringen, og medlemmer med el-sparkesykler må kjøpe egen ansvarsforsikring.

LOfavør Innboforsikring er en del av medlemskap

i et LO-forbund*. Nye vilkår for 2023 er tilgjengelig i Forsikringsportalen senest fra 15. november.

*Gjelder ikke dersom du er reservert mot forsikringen.

Lei av anbudsrunder: – Vi er som en pakke som blir flytta rundt

Byrådet i Oslo har vært opptatt av å ta driften av sykehjem tilbake til kommunen. Men ikke alle sykehjem: I den lille gjenværende privatsektoren drevet av ideelle aktører er de ansatte slitne, skuffet og lei av å bytte sjef.

TEKST: MARTE BJERKE FOTO: WERNER JUVIK

St. Hanshaugen omsorgssenter var et av de første sykehjemmene som ble privatisert i Oslo. Håpet til aktivitør Beth Nordahl og helsefagarbeider Claudia Stanciu om å bli kommunalt ansatt, endte med ny anbudsrunde og bytte av arbeidsgiver fire ganger. – Du går på jobb med Unicare som arbeidsgiver den ene dagen, den neste er du ansatt i Lovisenberg Omsorg og dagen etter er det LHL, sier Stanciu, som er tillitsvalgt for Fagforbundet på sykehjemmet. – Vi er som en pakke som blir flytta rundt, kommenterer Nordahl.

Men eierskiftene produserer også noen positive bieffekter. Bokstavelig talt: – Nå har jeg én kopp med Unicare-logo i skapet, én med LHL, og så skal jeg skaffe meg Lovisenberg, sier Stanciu fornøyd.

ANBUDSTRØTTHET: Beth Nordahl (t.v.) og Claudia Stanciu trives på arbeidsplassen sin, St. Hanshaugen omsorgssenter i Oslo, men er lei av å måtte forholde seg til stadig nye arbeidsgivere når sykehjemmet settes ut på anbud.

Koppesamlinga skulle hun riktignok gjerne ha bytta ut med stabile arbeidsforhold og høyere lønn.

HÅPET OM Å BLI KOMMUNALT ANSATT

I byrådsplattformen står det at alle sykehjem i Oslo skal driftes av kommunen eller ideelle selskaper innen 2023. Rekommunalisering har vært et yndet begrep og en tydelig uttalt prestisjesak for det rødgrønne styret.

St. Hanshaugen omsorgssenter var sammen med Hovseterhjemmet det første sykehjemmet som ble konkurranseutsatt i Oslo. Forventningene blant de ansatte var høye da forrige avtaleperiode med det kommersielle selskapet Unicare Omsorg AS gikk ut for tre år siden.

Nå må det endelig være vår tur, tenkte daværende tillitsvalgt Beth Nordahl. Den positive innstillinga til kommunalt eierskap

skyldes ikke minst lønna, som ligger høyere i kommunen.

Men på St. Hanshaugen omsorgssenter endte håpet om å bli kommunalt ansatt med ny anbudsrunde og bytte av arbeidsgiver fire ganger.

VIL VERDSETTES LIKE HØYT SOM KOMMUNEANSATTE

Det er laber stemning på allmøtet da de ansatte blir informert om at organisasjonen LHL har vunnet anbudet om å drive sykehjemmet, minnes de to.

Bare et par måneder tidligere har de måttet venne seg til en ny arbeidsgiver, da Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg overtok den mangeårige drifteren Unicare Omsorg AS og skiftet navn på selskapet til Lovisenberg Omsorg AS.

Nå venter altså en tredje arbeidsgiver.

Det de ansatte ennå ikke vet, er at det ikke skal gå mer enn to år før også LHL kjøpes opp av Lovisenberg Omsorg, som på kort tid er blitt den største private, ideelle drifteren av sykehjem i Oslo.

Nå kan en fjerde arbeidsgiver føres opp på CV-en, uten at de ansatte har bytta arbeidsplass en eneste gang. – Det er surt at våre lønninger og pensjoner skal betale for at kommunen sparer penger, sier Beth Nordahl.

Ny driver, ny logo, nye uniformer, nye innkjøpsavtaler, nye datasystemer. Mye skal skrus på plass når nye koster tar over et sykehjem. Ved hver overtakelse er de ansatte blitt lovet at det ikke skal bli så store endringer. – Men det blir forandringer uansett, sier Nordahl.

Noen til det bedre. Etter at Lovisenberg Omsorg AS overtok LHL, har de ansatte gått opp i lønn, men de ligger fortsatt under nivået til de kommunalt ansatte. – Vi ønsker oss at stillingene her skal verdsettes like høyt som i kommunen. Samme jobb bør gi samme lønn, sier Nordahl.

«I anbudsrunder går arbeidstakerne ut som den tapende part, uansett»

EVA BYE,

HELSEFAGARBEIDER

— DET VAR ET SJOKK

På andre siden av byen ligger Sofienberghjemmet, drevet av Kirkens Bymisjon i rundt 17 år. Men i januar 2022 var det slutt. Da overtok LHL

ENDELIG VÅR TUR?: Beth Nordahl har lenge ønsket at sykehjemmet skal drives i kommunal regi.

Omsorg AS etter å ha vunnet anbudsrunden. De ansatte rakk riktignok aldri å få et forhold til sin nye arbeidsgiver. Etter rundt to måneder kjøpte Lovisenberg Omsorg AS opp alle aksjene i selskapet og overtok driften. – Det var et sjokk. Når LHL vinner anbudet og selger oss ut etter rundt seks ukers drift – den økonomien må jo ha vært synlig for regnskapsavdelingen i kommunen? Det sto til og med i avisa at det gikk nedover med LHL. Hvordan kan regnskapsavdelingen se at det går så dårlig og likevel la dem vinne anbudet? spør Eva Bye, tillitsvalgt og helsefagarbeider på Sofienberhjemmet.

OVERRASKENDE PÅ ALLE

Generalsekretær i LHL, Frode Jahren, innrømmer langt på vei at arbeidet med anbudene ikke var grundige nok. – Dette var det første sykehjemsanbudet vi skrev og vi skulle antakelig tatt høyde for høyere kostnader enn det vi la oss på, sier Jahren til Fagbladet.

Anne Berger Sørli, direktør for private langtidshjem i Oslo kommune, forteller at eierskiftet kom like overraskende på sykehjemsetaten som det kom på de ansatte. – Nei, dette var ikke forventet og i etterkant er det ikke noe jeg kan si at vi burde ha sett, sier Berger Sørli til Fagbladet.

MENER DE ANSATTE BLIR

TAPERE: – I anbudsrunder går arbeidstakerne ut som den tapende part, mener Eva Bye, helsefagarbeider og tillitsvalgt på Sofienberghjemmet i Oslo.

FRODE JAHREN, GENERALSEKRETÆR I LHL

LOVISENBERG OMSORG AS

• Lovisenberg Omsorg AS er på kort tid blitt den største private, ideelle drifteren av sykehjem i Oslo. Selskapet er et datterselskap av Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg. Ifølge nettsiden er stiftelsen en ideell diakonal stiftelse med omfattende virksomhet innen sykehusdrift, helseutdanning, eldreomsorg og barnehagedrift. • I 2020 overtok Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg aksjene i Unicare Omsorg AS og endret navn på selskapet til Lovisenberg Omsorg AS. Selskapet fikk samtidig et ideelt formål. Samme år overtok selskapet aksjene i svenske Attendo AB. • Lovisenberg Omsorg AS overtok i 2022 LHL Omsorg AS som drev St. Hanshaugen omsorgssenter og Sofienberghjemmet. Et nytt selskap ble opprettet for å drifte disse to sykehjemmene: Lovisenberg Omsorg 2 AS. • I dag driver Lovisenberg Omsorg AS 11 sykehjem; ni i Oslo og to i Tønsberg.

KILDER: ÅRSBERETNINGER OG ÅRSREGNSKAPER, LOVISENBERG.NO

TAPTE PENGER OG RETTIGHETER

Da LHL overtok driften av Sofienberghjemmet, tapte de ansatte både penger og rettigheter. – Det var mye grining, sier Bye om dagen da hun og kollegene fikk vite at sykehjemmet skulle overtas av LHL.

De ansatte hadde et tett og nært forhold til Kirkens Bymisjon. Gode helgetillegg, en ekstra ferieuke for arbeidstakere over 62 år, hybridpensjon og høyere lønn enn mange andre privatdrevne sykehjem, var noe av det de hadde forhandla fram.

De eldste ansatte tapte mest da LHL flytta inn. Den ekstra ferieuka fra fylte 62 år forsvant. Det samme gjorde hybridpensjonen. De ansatte har nå innskuddspensjon.

Eva Bye undres på hvorfor de ansattes stemme ikke veier tyngre i anbudsprosesser. – I anbudsrunder går arbeidstakerne ut som den tapende part, uansett, mener hun og sikter ikke bare til harde realiteter som lønn og pensjon, men også forholdet man opparbeider seg til arbeidsgiver. *

Anbudsvinner lover stabilitet

På få år er Lovisenberg Omsorg AS blitt den største private, ideelle driveren av sykehjem i Oslo. Med oppkjøpet av LHL i år er elleve sykehjem under selskapets paraply.

Administrerende direktør Janne

Sonerud synes ekspansjonen er spennende. – Noe av det som er spennende, er at vi har overtatt fire ulike miljøer, sier Sonerud, som «ble med på lasset» da Lovisenberg kjøpte opp det kommersielle selskapet Unicare i 2020.

Miljøene hun sikter til er selskapene Attendo, Unicare og LHL, i tillegg til Cathinka Guldberg-senteret som stiftelsen drev før oppkjøpene. – Litt av jobben nå er å hente ut det beste av de ulike miljøene og lære av hverandre, sier Sonerud til Fagbladet.

TAPTE KONKURRANSEN, KJØPTE VINNEREN

Etter å ha tapt anbudsrunder mot LHL i Oslo overtok to år senere Lovisenberg Omsorg aksjene i LHL Omsorg AS. Selskapet drifter nå to sykehjem på LHLs kontrakt med Oslo kommune. – Hvordan er det? – Det er ganske uproblematisk. Vi overtar virksomheten med alle de avtaler som ligger der. Vi driver andre sykehjem på kontrakt med kommunen og vet veldig mye om hva de legger vekt på. Sykehjemmene i Oslo lærer av hverandre, både de ideelle og de kommunale, sier Sonerud.

Noe lærdom har Lovisenberg Omsorg allerede plukket opp etter å ha fått innsyn i hva andre vektlegger i et anbud. – Vi tar med oss erfaringene vi får gjennom sykehjemmene vi drifter nå og bruker selvsagt dem i nye anbudskonkurranser, forteller Sonerud.

JANNE SONERUD, DIREKTØR LOVISENBERG OMSORG

– VÅRT MÅL ER Å SKAPE RO

Sonerud understreker at hun har forståelse for at overgangene har vært raske og i mange tilfeller krevende for de ansatte. Hun trekker særlig fram Sofienberghjemmet, som ikke rakk å ha LHL som drifter i mer enn et par måneder. – Nå må vi ha stabilitet. Vi har åtteårskontrakter med kommunen, med opsjon eller mulighet for forlengelse i inntil to år. Vårt mål er å skape stabilitet og ro på eiersiden, sier Sonerud.

KOMMERSIELL DRIFT «LITE SANNSYNLIG»

Det er opprettet et eget selskap for å drifte de to sykehjemmene som er overtatt fra LHL. – Hvorfor har dere opprettet Lovisenberg Omsorg 2 AS for å drifte kun St. Hanshaugen omsorgssenter og Sofienberghjemmet? – Vi planlegger for en samling av alle sykehjemmene i selskapet Lovisenberg Omsorg. Det krever en formell juridisk prosess. Trinn én var å endre navnet fra LHL Omsorg til Lovisenberg Omsorg 2 som nå er et datterselskap av Lovisenberg Omsorg, forklarer Sonerud. – Tillitsvalgt ved Sofienberghjemmet, Eva Bye, sier til Fagbladet at hun er bekymret for at Lovisenberg Omsorg kan endre sin ideelle formålsparagraf hvis byrådet skifter farge ved neste valg, og det igjen åpnes for kommersielle aktører i sykehjemssektoren. Er det sannsynlig, Sonerud? – Nei, det er ikke sannsynlig. Lovisenberg Omsorg er hundre prosent eid av Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg. Vår visjon er å bidra til å løfte eldreomsorgen i Norge, og dette er en diakonal virksomhet som er ideell. Salg av den tilbake til kommersielle er ikke sannsynlig i det hele tatt.

ILLUSTRASJON: ANDRÉ MARTINSEN FAGBLADET ser nærmere på velferdsteknologi. Scann koden over med mobilen for å lese dekningen på nett.