Barnehageansatte streiker for bedre pensjon

FLERE PÅ LAGET: Streiken i private barnehager har ført til mange nyinnmeldinger i Fagforbundet.

Barnehagestreiken gir mange nye medlemmer

620 ansatte har organisert seg i Fagforbundet etter at barnehagestreiken startet.

TEKST: KNUT A . NYGAARD

Streiken i private barnehager har gitt en stor tilstrømning av nye medlemmer til Fagforbundet. Da Fagbladet gikk i trykken, var det registrert 620 nye medlemmer fra denne sektoren. Tilsvarende har Utdanningsforbundet notert rundt 300 nye medlemmer, ifølge NTB.

Fagforbundet hadde 8500 medlemmer i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) da forbundet varslet streik 1. september. Fra 1. september til 15. oktober, da streiken var et faktum, meldte 302 barnehageansatte seg inn i forbundet. Siden det har ytterligere

80%

mener at ansatte i private barnehager skal ha like gode pensjonsvilkår som de offentlige.

(IFØLGE EN UNDERSØKELSE FRA SENTIO RESEARCH) 319 kommet til, ifølge Fagforbundets egne nettsider.

Barnehagestreiken handler i hovedsak om pensjon. De streikende vil ha en like god ordning som i de offentlige barnehagene. Da Fagbladet gikk i trykken, var forholdet mellom partene fortsatt fastlåst og streiken var trappet opp til rundt 2600 streikende.

Fagforbundet mener det foreligger en avtale om forbedret pensjon, mens arbeidsgiverne i PBL kaller fagforeningenes krav helt urealistiske og uttaler at det er uansvarlig å innfri dem.

I en fersk undersøkelse fra Sentio Research Norge svarer nesten 80 prosent av de spurte at de mener de ansatte i private barnehager skal ha like gode pensjonsvilkår som de ansatte i offentlige barnehager. *

Følg saken på fagbladet.no

«DEN ARKTISKE JERNBANEN VIL HA EN ENORM BETYDNING»

TEKST OG FOTO: PER FLAKSTAD

Hva er din fanesak?

– Den arktiske jernbanen mellom Kirkenes og Rovaniemi i Finland er et av Norges viktigste utviklingsprosjekt. Den er også det jernbaneprosjektet som etter min mening er mest mulig realiserbart, siden Finland er veldig ivrig på å få denne banen på plass. Hele strekningen er på drøyt 50 mil, mens det bare er fem mil som skal gå på den norske siden av grensa.

Hva er det som driver deg?

– Dette prosjektet er utrolig viktig for både Øst-Finnmark og Nord-Norge, men også for Norge som helhet. Det vil gjøre Kirkenes til et logistikk-knutepunkt mellom Asia og Europa, og jernbanen vil bidra til å minske utslipp, skape flere arbeidsplasser og etablere nye industrier. Jeg har sett beregninger som sier at den kan skape flere tusen nye arbeidsplasser i Kirkenes og områdene rundt. Selv om jeg nok ikke vil få oppleve denne jernbanen, har jeg både barn og barnebarn, og for dem og svært mange andre vil den ha en enorm betydning.

Hva betyr din innsats i den store sammenhengen?

– Jeg både håper og tror at det betyr noe å gjøre prosjektet kjent i hele landet slik at flere forstår hvilken betydning en slik jernbane vil ha. Derfor har jeg også foreslått at landsmøtet i Fagforbundet skal gå inn for at prosjektet blir realisert.

NAVN: Astrid Hasselberg ALDER: 57 år JOBB: Førstekonsulent i Sør-Varanger kommune FAMILIE: Singel, to voksne barn, to svigerbarn og fire barnebarn

Hvilke sko bør jeg bruke på jobben?

Er det lurt med myk eller hard såle på skoen? Når må arbeidsgiver kjøpe sko til ansatte?(*) Hvilke sykdommer kan dårlig skotøy føre til? Bedriftsfysioterapeut Helene Nilssen ved HMS-senteret Øvre Romerike svarer.

TEKST: KATHARINA DALE HÅKONSEN ILLUSTRASJON: ANDRÉ MARTINSEN

– HVA ER VIKTIG Å TENKE PÅ NÅR VI VELGER JOBBSKO?

– En arbeidssko skal føles behagelig. Den skal sitte godt på foten og være godt egnet til underlaget. Som en grunnregel sier vi at alle arbeidssko bør ha hælkappe og mulighet til å regulere stramming. For myk såle anbefales ikke. Det er viktig å bruke en sko som er beregnet på langvarig belastning. Alle føtter er forskjellige, så bruk tid på å finne en sko som passer foten din godt.

These boots are made – HVILKE SKO BØR VI UNNGÅ? – Sko som sitter løst i foten, som slippers, crocs og flate sommersko, for eksempel converse, bør definitivt unngås som arbeidssko. for walkin’ And that’ s just what they’ ll do One of these days these boots are gonna walk all over you

– HVA ER GOD SKOHYGIENE?

– Unngå for tette sko, som gir klamme og svette bein. Skift sko i løpet av dagen, og pass på at du har rene og tørre bein før du tar på deg sokker om morgenen.

– HVOR VIKTIG ER DET Å VARIERE MELLOM ULIKE SKO?

– Det er viktig å variere hvilke sko du bruker, og gjerne ha et par du bytter på i løpet av arbeidsdagen. Har du en stående og gående jobb er dette spesielt viktig. Husk også å bytte ut skoen når den er utslitt.

– HVILKE PLAGER KAN VI FÅ NÅR VI BRUKER «FEIL» SKO?

– Det er vanskelig å si at en plage kun kommer av feil skotøy. Plager i kroppen påvirkes av mange faktorer, blant annet hvordan vi beveger oss og underlaget vi går på. Treningsgrunnlag, muskler, skjelettets funksjon, vekt og kosthold spiller også inn. Når det er sagt, så kan blant annet hallux valgus (smerter som følge av feilstilling av stortåen), plantarfascitt (hælsmerter som stråler framover foten), akillestendinose (smerter i akillessenen) og kne-, hofte- og ryggplager komme av at arbeidstakeren bruker sko som ikke passer vedkommendes fot.

– HVILKET ANSVAR HAR ARBEIDSGIVER FOR AT ANSATTE HAR RIKTIG SKOTØY?

– Arbeidsgiver har ansvar for at det utføres risikovurderinger i bedriften. Vurderingene vil kunne si noe om hvilken type arbeidssko som er riktige i forhold til eksponeringen de ansatte utsettes for. Det er den enkelte arbeidstakers plikt å bruke den skoen som egner seg i arbeidet.

– HVILKE REGLER OG LOVER REGULERER SKOBRUK?

– Dersom den ansatte utsettes for risiko som tilsier at det skal brukes vernesko, er dette et krav hjemlet i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (kap. 15), arbeidsgivers plikt til å ivareta sikkerheten (Arbeidsmiljøloven 3-2) og arbeidstakers medvirkningsplikt (Arbeidsmiljøloven 2-3). Arbeidsgiver plikter å stille disse skoene til rådighet for de ansatte. Det er ikke hjemler i lovverket som sier at den enkelte har krav på å få en sko som passer sin fot, kun at den skal verne mot risikoen den ansatte eksponeres for.

(*)Fotnote

GENERELLE RÅD TIL VALG AV SKO

• Skoene bør være romslige nok: Ikke bruk for smale sko som klemmer føttene fra siden eller i tåpartiet. • Hælen bør ikke være høyere enn 1,5–2 centimeter. • Tåpartiet bør være så høyt at det ikke klemmer på tærne. • Hælkappen bør være stødig for å unngå at foten vrikker. • Skift sko flere ganger om dagen. • Bruk sko av materialer som puster: Skinn eller lær er de beste alternativene. • Ha gjerne snøring eller borrelås på skoen, for da er det lettere å regulere den om man blir hoven i føttene. • Bruk sokker av ull, bomull eller lin. Dette er materiale som puster, og som dermed fjerner fuktigheten fra føttene.