Temahefte 02

10339_Temahefte32.2:10339_Temahefte32.2

21-10-08

12:25

Side 1

YRKESETIKK

YRKESFAGLIG TEMAHEFTE 2-2005

10339_Temahefte32.2:10339_Temahefte32.2

21-10-08

12:25

Side 2

INNHOLD YRKESFAGLIG TEMAHEFTE ▲ ▲ ▲ ▲ ▲

S S S S S

▲ ▲ ▲ ▲ ▲ ▲

S S S S S S

3: Yrkesetikk handler om maktutøvelse 4: Vi risikerer å bli kyniske 8: Respekt skulle bare mangle 11: Hva vi må og hva vi bør 12: Aktuell viten: Yrkesetikk Tore Frost: Hvorfor trenger vi yrkesetikk?

Stein Husebø: Om å handle med hjertet Øyvind Kirkevold: Tvang i demensomsorgen 20: Når taushet ikke er gull 20: Vil ikkje vere fangevaktar 26: Etikk trengs på timeplanen 29: Økt bevissthet om etikk 30: Brukernes og pårørendes krav 31: Bokomtaler og ressurspersoner

Ansvarlig redaktør: Johnny Daugstad. Prosjektleder: Vegard Velle. Mailer til bidragsytere: johnny.daugstad@fagforbundet.no, vegard.velle@fagforbundet.no, karin.svendsen@fagforbundet.no, heidi.steen@fagforbundet.no, kristin.s.halvorsen@fagforbundet.no, per.flakstad@fagforbundet.no Illustrasjonsfoto: Anne Lise Flavik. Produksjon: Cox Media, Oslo. Trykk: Aktietrykkeriet AS.

10339_Temahefte32.2:10339_Temahefte32.2

21-10-08

12:25

Side 3

KOMMENTAR Yrkesetikk handler om kvaliteten på tjenestene som du, som tjenesteyter, utfører. Dess høyere bevissthet om yrkesetikk, dess bedre er du i stand til å fatte riktige beslutninger i en travel arbeidshverdag.

Yrkesetikk handler om maktutøvelse H va er god yrkesetikk? Spørsmålet kan neppe besvares så enkelt som at det handler om å utføre et skikkelig arbeid. Svaret varierer fra yrke til yrke og fra arbeidsdag til arbeidsdag.

For en feier kan svaret være å holde orden på verktøy og instrumenter, prøve å stoppe mobbing av en arbeidskamerat og følge arbeidsmiljøloven, dersom en er leder.

For en bibliotekar handler det kanskje om å skaffe til veie informasjon som er mest mulig fullstendig og tilpasset brukerens behov, sikre at innsikt i brukerens litteratur- og informasjonsbehov behandles konfidensielt og la brukertilbudet være likeverdig for flest mulig forskjellige grupper.

For en omsorgsarbeider er det god yrkesetikk å informere arbeidsgiver eller tilsynsmyndighet om helseskadelige forhold, holde ved like og tilegne seg nye kunnskaper, medvirke til at pasienten eller brukeren blir informert om sine rettigheter og å yte hjelp på mottakerens premisser.

Felles for alle yrkene er at maktforholdet mellom yrkesutøveren og tjenestemottakeren er ujevnt. Den offentlige hjelperen kan nekte hjelp, være uhøflig, oppføre seg stresset, feilinformere eller velge å utføre tjenesten tilfredsstillende for brukeren.

Velferdsarbeideren forvalter et større system. Brukeren eller pasienten er avhengig av hjelp, og vil derfor som regel føle seg underordnet hjelperen.

Velferdsarbeideren må derfor være seg bevisst alltid å behandle den som skal hjelpes med respekt, være det seg på sykehjemmet eller på biblioteket.

I flere av velferdsyrkene er tidspresset et voksende problem. Stadig flere oppgaver skal utføres på stadig kortere tid. Stress og travelhet kan gjøre det vanskeligere å utføre arbeidsoppgaver med høy faglig kvalitet.

Brukerne kan risikere å møte en hjelper som «går på autopilot» eller som er mindre respektfull. Tjenesteyteren tar seg ikke tid til å prate med mottakeren. Pleieren skifter sokker på den eldre uten å bli involvert selv eller å involvere brukeren. En forholder seg til klienten, ikke til mennesket. Kvaliteten i de mellommenneskelige forholdene synker.

Hver gang velferdsarbeideren senker terskelen for sin egen etiske standard, blir det lettere å gjenta handlingsmønsteret. Alternativet er å ikke akseptere.

Høyskolelektor Svein Sando ved Høgskolen for førskolelærerutdanningen har skrevet om «strategier ved samvittighetskvaler i yrkesutøvelsen». Han har funnet fram til tre hovedstrategier: Temaet ovenfor er problematisert i dette temaheftet

1 Sivil ulydighet Man velger å følge sin samvittighet som er i konflikt med det man pålegges i yrkesutøvelsen: 1a - Protesthandling Her søker man å forandre rammevilkårene ved å påvirke beslutningstakere gjennom sivil ulydighet som en symbolhandling, gjerne kombinert med en åpen politisk prosess.

Risikoen for oppsigelse er stor.

1b - Forhandling Her søker man å forbli i posisjonen gjennom forhandlinger

eller trusler. Risikoen for oppsigelse avhenger av evnen til å forhandle og den nytteverdi og status vedkommende har overfor arbeidsgiver.

1c - Skjult agenda Her søker man å opptre som om man er lydig, men i det skjulte handler man etter egen samvittighet.

2b - Lydighet + påvirke rammevilkårene aktivt Her handler man i lydighet mot forordringene, og trosser dermed kontinuerlig egen samvittighet, men kompenserer for dette ved samtidig å arbeide etter beste evne for å endre forordringene som skaper samvittighetskonflikten.

2 Lydighet 2a - Selvutslettende Her handler man i lydighet mot forordringene, men trosser dermed kontinuerlig egen samvittighet.

3 Oppsigelse Her teller samvittigheten så sterkt at man sier opp sin stilling. Dermed bryter man verken egen samvittighet eller yrkesforordninger.

i en egen artikkel om munnkurv og taushetsplikt. Det er din plikt å gjøre noe med eller å si fra når en bruker eller en kollega utsettes for en uforsvarlig praksis, pleie eller behandling.

Tanken bak dette yrkesfaglige temaheftet er å skape etisk refleksjon på arbeidsplassene. Velferdsarbeidere er som andre folk og må bevisstgjøres hele tiden. Som leder for den nye yrkesetiske arbeidsgruppen i Fagforbundet, Barbro Aas, har påpekt: Hvis en tror en er ferdig utdannet, er en ikke utdannet, men ferdig.

Vegard Velle

YRKESETIKK 3

10339_Temahefte32.2:10339_Temahefte32.2

21-10-08

12:25

Side 4

Vi risikerer ĂĽ

10339_Temahefte32.2:10339_Temahefte32.2

21-10-08

12:25

Side 5

Kutt og trusler om nedbemanning har vĂŚrt en del av hverdagen for de ansatte i helseomsorgen i Holmestrand. Stressende for de ansatte, ja. Men smertefritt for brukerne? GĂĽr nedskjĂŚringer ut over yrkesetikken? Tekst: Vegard Velle

bli kyniske

10339_Temahefte32.2:10339_Temahefte32.2

«Problemet vårt handler om tid, tid og tid. Ikke vilje.»

Gerd Mayn Ørum.

Grete Hagen.

21-10-08

12:25

Side 6

– Det er mildt sagt mye kaos her. Etikken kan bli deretter. Personalet strekker seg hele tiden litt lengre, sier hjelpepleier Gerd Mayn Ørum.

I hjemmesykepleien har de ansatte fått tidsknappe brukervedtak trædd ned over hodet. Vedtakene forteller når hjemmesykepleien skal gi medisiner, ordne mat, dusje og pleie brukeren.

På det splitter nye og flotte Holmestrand sykehjem skal en hel etasje med seksten plasser spares inn. Ved årsskiftet fikk de ansatte beskjed om at tjue årsverk skulle bort. Oppsigelsene ble imidlertid slått tilbake av Fagforbundet.

Tråkka på – Nedbemanningen har skapt usikkerhet og sykdom.

Noen får beskjed om at de er overtallige. Andre ikke.

Enkelte blir satt til oppgaver de ikke ønsker å gjøre.

Den ansatte føler seg lite verdsatt, sier Grete Hagen, hjelpepleier ved Holmestrand sykehjem.

– Du føler at du aldri strekker til. For eksempel fordi du ikke får gjort de oppgavene du ser at brukerne trenger og har krav på. Du føler at du løper etter stoppeklokka, og det er lite rom for å løse situasjoner som dukker opp. Til slutt møter du veggen.

Arbeidsgiveren ender opp med ikke å spare noen ting på grunn av det økte antallet sykemeldinger.

– Prioriteringene er strenge. Vi sørger for at brukerne får mat og medisiner og at de kommer seg på do. Disse tingene må vi gjøre. Ellers bryter vi loven, sier Hagen.

– Av og til får folk mat for sent. Og i en periode i høst måtte de eldre legge seg klokka sytten. De eldre fikk ikke velge selv. Vi hadde ikke ressurser til å legge de senere. For få personer var på vakt, og avdelingene var fulle.

Aktivitøren fjernet Alt som ikke er lovpålagt og som koster penger, blir tatt bort. For eksempel har ikke sykehjemmet lenger noen aktivitør. Hun pleide å ha fullt belegg. Da satt ikke de eldre og syke og kikket ut av vinduet.

Sammen arrangerte de i stedet basar, kokte kaffe, stekte vafler, strikket og leste høyt fra avisa.

– Et sykehjem skal ikke bare være en oppbevaringsplass. Pleierne bør ha tid til å ta med de eldre ut for å frisk luft. Dette er i dag mulig kun på skjermet enhet, forteller Hagen.

– Vi vil gjerne ha mer tid til å lese høyt fra avisa eller fortelle om hva som skjer i nærmiljøet. De eldre har som regel ikke så mye å bidra med selv, med mindre de har fått besøk fra utenomverdenen. Vi er nyhetsformidlerne.

6 YRKESETIKK

Brukerne reagerer – Vi skulle gjerne også hatt tid til å ta de som ikke er demente til sansehagen. Det er kjempesynd å sitte med et flott bruk uten å ha tid og ressurser til å utnytte det, synes Hagen.

– Brukerne reagerer på at vi har for liten tid til dem. «Hvorfor ser vi så lite til personalet», sier de.

Mange ville gjerne hatt noen å prate med. Og mer tid til hvert stell. Rehabilitering og opptrening til selvhjelp rekker vi ikke. Dessverre. Fordi når de eldre ikke lenger selv klarer å pusse tennene, børste håret, ta på leppestift, vaske og kle på seg, synker selvbildet deres.

– Hva slags livskvalitet har en person som sitter i en stol og ser ut i luften? Det er ikke først og fremst medikamenter som gjør folk trøtte, men passivitet, mener Hagen.

Noen eldre vil gjerne inn på sykehjemmet. De føler seg kanskje utrygge hjemme eller har ikke lyst til å sitte alene fra morgen til middag. Men ut fra kriteriene om sykehjemsplass er de for spreke. De som kommer dit nå, trenger full pleie og stell. De kan knapt gå og hente seg et glass vann selv.

En samtale Ikke bare sykehjemmet, men også hjemmesykepleien er preget av høyt tempo og få ansatte.

– En samtale er kanskje det mange trenger mest.

Dersom en bruker sitter og gråter når jeg kommer inn til han, så sier samvittigheten min at jeg skal sette meg ned og lytte. Det kan være like viktig som å gi medisiner, mener Gerd Mayn Ørum.

– Men hjemmesykepleien har minimalt med tid til å sette seg ned og prate. Vi har avsatt en nærmest tilmålt tid til hver person vi besøker. Ifølge pleievedtaket skal vi gjøre sånn og sånn. Ikke noe mer.

Brukerne skal for eksempel dusjes og gis medisiner.

– Mange av brukerne må bearbeides til å ta en dusj. Det krever mye av vår tid. Derfor må vi nærmest kommandere folk inn i dusjen på dusjedagen.

Dersom vi ikke rekker å dusje en person til avsatt tid, får vi heller ikke tid på neste besøk, som ikke er dusjedagen. Da skal andre dusjes.

Risikerer kynisme – Dersom et eller annet uforutsett har skjedd hos en bruker, for eksempel at det har oppstått en sorg, kan hele timeplanen bli forskjøvet. Jeg får ikke opp nestemann, som egentlig skal opp fra senga klokka ti, før senere. Tiden er knapp. Vi må bare reise videre til neste person, forteller Ørum.

– Jeg tar meg tid til å sette meg ned når det

10339_Temahefte32.2:10339_Temahefte32.2

21-10-08

12:25

Side 7

trengs. Men da vet jeg også at jeg kan få en klage i etterkant. Jeg kan også ringe til en kollega og be om hjelp. Men jeg vet at hun har et like tett skjema som meg.

– Det føles fryktelig feil ikke å ta seg tid hos en bruker når det er nødvendig. Det gjør noe med oss som mennesker. Vi risikerer å bli kyniske. Vi begynner å ignorere pleie det ikke står noe om i vedtaket, sier Ørum.

– De som skriver disse vedtakene, gjør det ut fra ressurser og økonomi. De sitter på et kontor og kjenner ofte ikke brukerne like godt som pleiepersonalet. De ville ikke selv likt å oppleve at deres behov ble ignorert. Vi ser at brukerne trenger mer hjelp enn det som står nedskrevet i vedtakene.

Brukerne er viktigst – Hver dag kommer vi i konflikt med oss selv og vedtaket. Hver eneste dag bryter vi derfor også brukervedtakene. Vi gjør som regel mer enn det som står nedskrevet. Omsorgspersoners jobb er jo å gi omsorg. Brukerne er viktigere enn kommunale vedtak.

– Vi går ikke fra en bruker som ikke har klart å ordne seg frokost eller mat selv. Å låse døra til en person og vite at det ikke kommer noen inn der før neste dag, gjør noe med deg, forteller Ørum.

– Vi blir brukernes representanter mot politikerne. Vi ser behovene.

– Problemet vårt handler om tid, tid og tid. Ikke vilje. Vi er jo glad i dem vi pleier. De er nesten som en del av familien. Dessuten vet vi at de har rett til at vi tar oss tid til dem.

– Vi har en plikt til å hjelpe brukerne å klage. Men i en nedbemanningssituasjon, som nå, er mange ansatte redde for å presentere klager, sier Ørum.

– Noen av oss sier fra gang på gang. Men når det da ikke skjer noe mer, er det lett å gi opp. En del tenker at de har nok med sine egne problemer.

Dårlig samvittighet – Vi har likevel en plikt til å si fra dersom noe er fryktelig galt. Det skjer. Men dessverre virker det som om ingenting skjer før fylkeslegen kommer inn i bildet eller før media slår opp en sak, forteller Hagen.

– Mange av oss går hjem om ettermiddagen med dårlig samvittighet. Den følelsen er ikke god. Når jobben ikke slipper deg når du går hjem, gjør at du blir frustrert og lei deg. Det kan igjen gå ut over ens egen hjemmesituasjon, sier Hagen.

– Vi trives med jobben vår. Spesielt hvis vi kunne få mer ressurser. Da hadde vi hatt mulighet til å gi

det lille ekstra. Vi kunne være impulsive og kreative og gjøre dagen innholdsrik og lysere for brukerne og oss selv.

– Det er vondt å komme til eldre dame som har kokt kaffe og dekket bordet. Og så er det for travelt til å sette seg ned. Tenk som hun har gledet seg, sier Ørum.

– Jeg lurer av og til hva politikerne tenker på?

Trivsel for oss gir økt velvære til brukerne, sier Hagen.

«Den viktigste sammenheng mellom bruk av tvang og det miljø pasienten lever i, er pleiernes utdanning, kompetanse og kunnskaper.»

Rapporten Skal, skal ikke...

Av Knut Engedal, Øyvind Kirkevold, Arnfinn Eek og Aase-Marit Nygård

ETISK DILEMMA UTAGERENDE PASIENT

Kommunen har et bra sykehjem med egen demensavdeling. Nedbemanningen de siste to årene har imidlertid gjort at pleiefaktoren er redusert på sykehjemmet. Nylig har de tatt inn en ny pasient som er dement. Han viser seg å være periodevis ekstremt utagerende og voldelig. Pleierne føler ikke at de klarer å takle situasjonen med den bemanning og den kompetanse de har i dag. Og tiltaksteamet vurderer at vedkommende må sendes til en spesialavdeling på et privat sykehjem i nabobyen. Det er eneste plass som kan takle et slikt tilfelle i nærheten. Døgnprisen her er 1.800 kroner. For dette beløpet kunne de ansette en spesialsykepleier på avdelingen og dermed bli i stand til å gi et adekvat tilbud selv. Det er ikke budsjettmessig dekning for noen av alternativene. Men etter Kommuneloven paragraf 47, 1. punkt skal det uansett gis et tilbud i dette tilfelle. Hva ville du gå inn for om du satt i tiltaksteamet?

YRKESETIKK 7

10339_Temahefte32.2:10339_Temahefte32.2

21-10-08

12:25

Side 8

10339_Temahefte32.2:10339_Temahefte32.2

21-10-08

12:25

Side 9

Tenk om servicen i teknisk etat tilsvarte den du møter på et fly. Tenk om flypassasjerene ble møtt på den måten sosialklienter risikerer på et sosialkontor.

Tekst: Vegard Velle

Respekt, skulle bare mangle I det private er bedriften avhengig av kunden for å overleve. Faktisk er det kunden som betaler lønna til den ansatte. Ikke så på sosialkontoret.

En passasjer er i mindre grad avhengig av flyselskapet enn en bruker kan være av en offentlig tjeneste. Maktulikheten i det offentlige kan fort utvikle seg til å bli en sovepute. Hvis brukeren ikke får et stempel, kommer han kanskje ikke videre med saken sin. Faren er at saksbehandleren misbruker sin makt.

– De offentlige etatene utøver en tjeneste for samfunnet. Også de bør derfor yte en god service, mener Tove Finstad, opplæringsansvarlig for kabinansatte i SAS Braathens.

Positive holdninger – En kabinansatt skal for det første utføre sin jobb profesjonelt, og sikkerhet har første prioritet. For det andre skal personen være positiv: Passasjerene

er ikke der for tjenesteyterens skyld. Tjenesteyteren er derimot der for passasjerene, påpeker Finstad.

– Du skal være blid og imøtekommende, men ikke selvutslettende. Humor kan løse mange situasjoner. Bruk humor, men vit hvor grensen går.

– Service handler i stor grad om holdninger. Jeg lurer på hvor sterkt dette vektlegges ved ansettelser til offentlige tjenesteyrker?, sier Finstad.

– Hos oss starter det holdningsskapende arbeidet allerede i intervjuprosessen. Hvis den ansatte ikke har de riktige holdningene fra starten, blir disse vanskeligere å hente inn senere.

– Kunden har ikke alltid rett, men skal behandles rettferdig og som en verdifull person. Vi forsøker å gi kunden det han forventer og litt til. Får kunden det hun forventer, blir hun fornøyd. Får hun litt til, blir hun veldig fornøyd, hevder Finstad.

– En kabinansatt kan for eksempel si fra at flere

YRKESETIKK 9

Tove Finstad.

10339_Temahefte32.2:10339_Temahefte32.2

«Ved et offentlig kontor forventer jeg å bli tatt på alvor.

Jeg venter å få svar på det jeg spør om...»

21-10-08

12:25

Side 10

flyseter er ledige og at passasjerene derfor kan sitte hvor de vil. Overraskende gleder er svært positive.

Løfter må oppfylles – Aller først må du likevel oppfylle de tingene du har lovet. For oss betyr det at flyet kommer frem i tide og lander trygt, forteller Finstad.

– Ved et offentlig kontor forventer jeg å bli tatt på alvor. Jeg venter å få svar på det jeg spør om, blir henvist videre til en som kan svare eller blir kontaktet igjen. Brukere av offentlige tjenester har krav på å bli møtt med respekt og ydmykhet, uansett hvilket ærend personen har.

– Hvis saksbehandleren ikke kan innfri brukerens ønsker, for eksempel fordi forventningene ikke er reelle, bør brukeren kunne forvente å få en god forklaring, mener Finstad.

– Ærlighet er sentralt. Å gi en bruker falske forhåpninger vil slå tilbake senere.

– Dersom saksbehandleren misforstår brukerens budskap, bør saksbehandleren prøve å være ydmyk, legge seg flat og skyve stolthet til side. Personen bør oppfatte dette som profesjonalisme. Klarer hun å redde inn en situasjon som har kommet skjevt ut, gjør hun en god jobb, mener Finstad.

Kulturforskjeller Kravet til service er økende. I flybransjen blir de ansatte kurset både i harde verdier, som hvordan gi god service når tiden er knapp, om frokost skal tilbys og om tax-free varer skal selges.

Også motivasjon og holdninger, såkalte myke verdier, er en del av kursingen. Inkludert i dette kan

ETISK DILEMMA BRANNSLUKKING

Kommunens brannvesen har ansvaret for å motta alarmtelefoner for eldre pleietrengende som bor i eget hjem og som er utstyrt med tryggingsalarmer. Når brannvakta mottar slike meldinger, kontakter de hjemmesykepleien eller hjemmetjenesten for at en av disse kan rykke ut - avhengig av problemets art. Noen ganger tar det lang tid før de får tak i noen av dem, selv om problemet er akutt medisinsk. Andre ganger kan det dreie seg om et lite praktisk problem som hvem som helst kan dra hjem og hjelpe vedkommende med. Skal brannvakta i disse tilfellene rykke ut selv? De kan jo førstehjelp, om behovet er akutt medisinsk, og de vurderer om det haster å gi hjelpen. Men på den annen side er det ikke deres ansvarsområde. Og det kan gå ut over brannberedskapen. Hva ville du gjøre som ansatt i brannvakta i slike tilfeller?

10 YRKESETIKK

ligge kulturelle verdier, ikke nødvendigvis mellom nordmenn og innvandrere. Også andre kulturforskjeller eksisterer. For eksempel er det forskjell på en førstegangsreisende, som knapt har sett et fly før, og en gjenganger.

– Vi har passasjerer som flyr nesten mer enn de som jobber på flyet. De vet godt hva de har krav på.

Vær menneskekjenner – Å kunne se folk an og å være menneskekjenner er viktig. Vi sier at de ansatte bør stole på sin egen magefølelse og kollegaene som befinner seg der og da, forteller Finstad.

– Folk flest danner seg en oppfatning av medmennesker straks de ser hverandre. Under et kurs viste kursarrangørene frem en del bilder av enkeltpersoner. Vi ba kursdeltakerne tippe alder, yrke, om personen fløy mye eller lite eller om vedkommende var forretnings- eller fritidsreisende.

– Kursdeltakerne oppdaget hvor mange forutinntatte meninger de hadde. De ble for eksempel påvirket av hvordan personene var kledd.

– Å være stolt av jobben er også viktig. Da får man en mer positiv holdning utad.

– Dersom en passasjer får noe mot en i kabinpersonalet, tar en annen person over denne kunden. Hvis kunden begynner å bli misfornøyd med selskapet, må kabinpersonalet prøve å snu denne holdningen der og da. Når flyet har landet, er det for sent å endre den misfornøyde passasjerens oppfatning, sier Finstad.

ETISK DILEMMA Å FÅ LITT TILBAKE

Du er tjenesteyter og blir tilbudt å kjøpe billige dekk til bilen din via tjenestemottakeren. Dette passer veldig godt for du har behov for nye sommerdekk og du vet at du også må kjøpe nye vinterdekk til høsten.

Det hadde selvfølgelig vært greit å få litt avslag på en slik handel. Og det kan da vel ikke skade? Du vet du ikke har lov å ta i mot gaver, men dette må vel anses som en grei gjenytelse? Tjenestemottakeren ønsker bare å gi litt tilbake fordi han er godt fornøyd med jobben du gjør. Han insisterer på at dette bare er hyggelig for han, og gir uttrykk for at han blir litt lei seg om du avslår.

Hva gjør du i dette tilfellet? Kan det være aktuelt å ta i mot tilbudet, men tie om det til dine kolleger? ”Det man ikke vet, har man ikke vondt av.”

10339_Temahefte32.2:10339_Temahefte32.2

21-10-08

12:25

Side 11

Hva vi må og hva vi bør Å gjøre det med én gang. Eller å ikke gjøre det med én gang.

Det er spørsmålet for mange renholdere.

Tekst: Per Flakstad

Tenk deg et klasserom der verken læreren eller elevene har gjort jobben sin. Selv om det ikke akkurat flyter av søppel rundt i rommet, så er kanskje ikke stolene satt oppå pultene, og det trengs en liten ryddesjau før du i det hele tatt kommer til med mopp og klut.

Hva gjør du? Biter du tenna sammen og gyver løs på oppgaven, for deretter å ta det mer «lettvint» og raskere i et annet rom der elevene har ryddet som de skulle.

Skriver du den kjente beskjeden på tavla? Med store bokstaver og tre utropstegn bak: MORA DERES JOBBER IKKE HER!!!

Eller kontakter du en overordnet, og kanskje rektor, og gir beskjed om at slik kan det ikke fortsette!

Valgmulighetene er mange, og utviklingen i renholdsfaget har de siste årene gått i retning av at det er renholderne selv som skal velge. Det gir større frihet og fleksibilitet, men også større ansvar.

Valg – Renholderen må vurdere mange hensyn før avgjørelsen tas, sier Rannveig Dyrdal fra Vest-Agder. Hun er en av ressurspersonene i forbundets nye faggruppe for renhold og vaskeri.

– Er det for eksempel riktig å belønne dem som ikke har ryddet ved å gjøre jobben for dem, for så å vaske etterpå, samtidig som de flinke «straffes» fordi det blir mindre tid til å rengjøre arealene der? Dette er opp til renholderen.

– Mange steder er det behovsrettet renhold. Det vil si at renholderen skal vurdere hva som til enhver tid skal gjøres for at arealene skal ha en viss renholdskvalitet. Det betyr at renholderne hver dag må spørre seg: Hva må jeg gjøre i dag, hva bør jeg gjøre, og hva kan vente til i morgen, sier Dyrdal.

– Yrkesstoltheten vår sier at vi skal gjøre alt. Men tiden vi har til rådighet, strekker ikke til. Derfor må vi gjøre våre valg, og nettopp i disse valgene er det at yrkesetikken vår spiller en viktig rolle, fortsetter hun.

Må vurdere konsekvenser Men også på andre områder av faget er etikken et viktig element.

Hvis du for eksempel har budsjettansvar og får tilbud om billig tørkepapir fra en annen leverandør enn den kommunen har leveringsavtale med, hva gjør du da?

– Selvsagt kan det være veldig fristende å spare penger på eget budsjett. Samtidig må du spørre deg hvorfor papiret er så billig, og ikke minst: Hvilke konsekvenser kan det få for den øvrige virksomheten å operere utenfor kommunens avtaler, spør Dyrdal.

– Kanskje setter du hele leveringsavtalen i fare, slik at kommunen mister de rabattene som en totalavtale medførte? Slike etiske dilemmaer må vurderes nøye, sier hun.

Kjemikalier Moderne renholdsmetoder har bidratt til at kjemikaliebruken er betydelig redusert. Dette er bra for holdbarheten i kommunens bygninger, og det er ikke minst veldig bra for miljøet.

Men når skitten er vanskelig å fjerne, skader det vel ikke så mye med bare en liten ekstra dæsj med noe «sterkt»...

– Den fristelsen tror jeg var sterkere før. – Etter hvert som renholdet er blitt modernisert, er tilgangen på kjemikalier blitt mindre. Men jeg kan tenke meg at spesielt overgangen til mer moderne metoder kan by på etiske utfordringer, før nye rutiner har satt seg, og før renholderne er blitt vant til nytt utstyr. Her er det viktig å ha bevisste holdninger, mener hun.

Rannveig Dyrdal er opptatt av kommunikasjonen mellom renholderne og brukerne. Hun tror dette er en viktig forutsetning for at renholderne gjør riktige og etisk holdbare valg i det daglige arbeidet. Hun mener også at trivselen og samholdet mellom forskjellige grupper blir mye bedre når folk jobber samtidig. Da kan de faktisk snakke sammen, og ikke gi beskjeder ved å skrive på tavla eller via gule lapper.

YRKESETIKK 11

Rannveig Dyrdal.

10339_Temahefte32.2:10339_Temahefte32.2

21-10-08

12:25

Side 12

Hvorfor trenger vi Den som kjemper for et bedre rettsvern for brukere av offentlige tjenester og for en høyere etisk standard innen rekken av offentlige hjelpere, konfronteres straks med rammebetingelsene for vüre forestillinger om menneskeverdet og med premissene for et meningsfullt liv.

Tekst: Tore Frost

12 YRKESETIKK

10339_Temahefte32.2:10339_Temahefte32.2

21-10-08

12:25

Side 13

AKTUELL VITEN FILOSOF TORE FROST

yrkesetikk?

Retten til et verdig liv, uansett hvor hjelpetrengende vi blir, spikres idag fast gjennom vår moderne menneskerettighetsetikk. Den utgjør selve kjernen for den moderne tidsalders humanitetsidealer, nedfelt i de forskjellige fagmiljøenes yrkesetikk. Hver enkelt profesjon legitimerer seg nok gjennom ulike yrkesetiske kodekser - yrkesetikkens oppgave er jo primært å definere fagutøvernes spesifike yrkesidentitet - men de bygger alle uten unntak på de samme grunnleggende menneskerettighetsprinsipper.

Hvilke prinsipper dreier det seg om? De viktigste er uten tvil retten til et informert samtykke, retten til selv å være beslutningstaker på et frivillig grunnlag, dvs. retten til autonomi (selvbestemmelse, ev. medbestemmelse) og retten til å bli møtt med respekt for egen integritet (ukrenkelighet; av latin 'integritas' = å være uskadd). Disse prinsippene representerer idag de grunnleggende rammebetingelser for plikter og rettigheter og stiller helt ufravikelige krav til yrkesmiljøenes måte å legitimere sine tjenester på.

YRKESETIKK 13

Tore Frost.

10339_Temahefte32.2:10339_Temahefte32.2

«Informasjon til brukeren skal primært ha karakter av å være kommunikasjon med brukeren»

21-10-08

12:25

Side 14

Autonomi Det er helt klart at de tre nevnte prinsipper står i en indre sammenheng og neppe bør løsrives fra hverandre. Det er vanskelig å tenke seg at det er mulig å vise respekt for ett av prinsippene uten samtidig å vise respekt for de øvrige. Når vi idag likevel synes å gi prioritet til autonomi-prinsippet, så har det sin forklaring i at de to andre prinsipper fungerer som viktige forutsetninger for brukernes opplevelse av å stå overfor reelle valg og å kunne gjøre valgene på et fritt og selvstendig grunnlag.

Det vil føre for langt i denne sammenheng å diskutere alle de spørsmål som reiser seg i kraft av at disse tre prinsippene knesettes som forpliktende for all offentlig virksomhet. Jeg fastslår bare kort at brukernes rett til autonomi (dvs. til å få innfridd sin rett til å være beslutningstaker) idag blir formalisert gjennom kravet om frivillig samtykke basert på grunnlag av adekvat informasjon. Det siste er ikke det minst viktige. Hovedoppgaven må være å tilrettelegge informasjonen på grunnlag av brukernes egne behov for informasjon. Informasjon til brukeren skal primært ha karakter av å være kommunikasjon med brukeren.

Disse rettighetsprinsippene har således bidratt til å bevisstgjøre de offentlige profesjonene om omfanget av de krenkelser som brukerne kan utsettes for, som følge av manglende kompetanse hos utøverne av de offentlige tjenester i kunsten å informere og kommunisere.

Unik i eget liv I perspektiv av de svakest stilte og de hjelpetrengendes skjebnefellesskap er nok tiden mer enn moden for å sikte denne utvikling nøyere med tanke på hvilken fremtid den peker mot og hva slags livsinnhold vi ut fra de samme fremtidsutsikter kan gjøre oss håp om. De nyeste helselovene (særlig Pasientrettighetsloven) er i så henseende viktige instrumenter, sammen med de nyeste utvidelser av for eksempel Sosialtjenesteloven (særlig kap. 4A), Opplæringslovens kap. 9A, 2003, eller den helt nye Barnehageloven. En fellesnevner for alle disse lovreformene er kravet til de offentlige tjenester om å møte den enkelte bruker som en unik person i sitt eget liv og slutte med å behandle brukerne som kopier av hverandre i offentlighetens liv. Stikkordene for de nye rettighetskravene er eksempelvis kravet om brukermedvirkning og (for brukere med sammensatte hjelpebehov) kravet om individuelle planer eller (i undervisningssektoren og barnehagene) kravet om regelmessige individuelle samtaler.

14 YRKESETIKK

Ajourfør yrkesetikken Det er disse lovfestede rettighetskrav de offentlige yrkesmiljøene (statlige såvel som kommunale) nå må møte i form av oppdatert og ajourført yrkesetikk.

Hvis så ikke skjer, vil det oppstå et politisk behov for å beskytte brukerne i forhold til alle uklare og diffuse punkter i yrkesetikken. Konsekvensen vil bli et samfunn hvor lovgiverne detaljregulerer de offentlige tjenester gjennom et stadig mer rigid lovverk, som går på bekostning av den enkelte yrkesutøvers frihet og handlingskraft i vanskelige situasjoner hvor det blir nødvendig å finne individuelle løsninger. Fordelen ved å holde lovgivningen på et mest mulig generelt nivå er at den enkelte yrkesutøver dermed stimuleres til å øve seg på å løse dilemmaer ut fra et profesjonelt skjønn og med en villighet til å ta på seg et personlig ansvar for egne valg. Vi skal huske at kravet på like rettigheter for alle brukere av offentlige tjenester ikke nødvendigvis betyr at alle har de samme rettigheter. Denne distinksjonen kan ikke sterkt nok understrekes, da den er helt avgjørende innen arbeidet blant etniske minoriteter, blant funk-

10339_Temahefte32.2:10339_Temahefte32.2

21-10-08

12:25

Side 15

AKTUELL VITEN FILOSOF TORE FROST sjonshemmede og for øvrig brukere med særbehov for offentlig hjelp.

Personlig ansvar Disse refleksjonene vil være helt vesentlige i arbeidet videre med å utvikle god og slagkraftig yrkesetikk, konkretisert gjennom menneskerettighetsinstrumentene, slik at vi motarbeider alle tendenser til en byråkratisering og ansvarsvegring innen de offentlige tjenester og servicetilbud. Ett av de viktigste trekk ved en god yrkesetikk er kravet om et personlig ansvar fra den offentlige tjenesteutøvers side. Det vil si at når brukere eller pårørende klager, så vil de alltid komme frem til en ansvarlig person og ikke oppleve at klagen fortaper seg i et abstrakt system, det være seg i skole- og barnehagesektoren, helsesektoren eller sosialsektoren.

Tendensene til byråkratisering og ansvarsvegring kan faktisk allerede spores og er sterkt økende i alle yrker med dårlig utviklet yrkesetikk. De mest groteske eksempler finner vi idag i forsvarssektoren i forhold til ansvaret for milliardoverskridelsen eller i

håndteringen av klagene over et ineffektivt UD under tsunamikatastrofen. Det forbauser vel ingen når jeg påstår at dette har en klar sammenheng med (i verste fall) profesjonenes uvilje mot å gjøre yrkesetikken presis nok eller (i beste fall) manglende konsensus om hvordan de skal forbedres.

Det skader vel heller ikke å minne om at det er mye lettere å revidere en yrkesetikk enn det er å forandre på et lovverk, ikke minst når behovet for å tilpasse yrkesutøvelsen til sosiale endringer oppstår. Vi skal dessuten være oppmerksom på at livet aldri innretter seg etter regler og paragrafer. Det vil alltid oppstå situasjoner hvor vi må handle på tvers av vedtatte kjøregler i fagutøvelsen. I slike tilfeller er det langt gunstigere at det er yrkesetikken vi får problemer med og ikke lovgivningen. I førstnevnte tilfelle vil overtramp invitere til en vurdering av overtrampet på et faglig grunnlag, gjerne innen et yrkesfaglig etisk råd. I sistnevnte tilfelle, derimot, vil overtrampet ha karakter av å være en kriminell handling og sanksjonene vil bli truffet på et juridisk grunnlag.

«...kravet på like rettigheter for alle brukere av offentlige tjenester ikke nødvendigvis betyr at alle har de samme rettigheter...»

YRKESETIKK 15

10339_Temahefte32.2:10339_Temahefte32.2

21-10-08

12:25

Side 16

Om å handle

med hjertet

Du er opptatt av å gjøre en god jobb. Verktøyet er faglig kompetanse. Men hva når handlinger kræsjer med holdninger? Det er da moralen settes på prøve. Og den bør vinne.

Tekst: Kristin Salicath Halvorsen

Stein Husebø.

Hva er et godt liv og hva må til for at gamle mennesker skal kunne ta del i det, også etter at de har kommet på sykehjem? Kan du binde tante Sofie fordi du ikke har tid til å passe på at hun ikke skader andre eller seg sjøl? Kan du låse døra for at hun ikke skal stikke av? Det er ditt ansvar å finne ut av det, og det er blant annet du som kan sørge for at det skjer. Eller ikke skjer!

Yrkesetikk utøves ved hjelp av et sett regler og retningslinjer. Den store utfordringa er det som ikke står i de nedskrevne retningslinjene. Det oppstår ofte dilemmaer.

unnlater å handle, så er vi delaktige. Det er dessverre en velkjent taktikk i helsevesenet, sier professor Stein Husebø.

Han er overlege ved Bergen Røde Kors sykehjem og en frontkjemper for at gamle mennesker skal ha et verdig liv. Også når de blir demente. Særlig da.

– Det handler ofte om små ting, om å se pasientene i øynene når du snakker til dem, ta dem i hånda og være til stede. Veldig mye av krenkende adferd skjer av ren ubetenksomhet. Vi krenker uten å være klar over det. Men alt for mange er mer opptatt av rutiner enn av pasientens beste, hevder Husebø.

De små ting – Yrkesetikk handler ikke bare om å unnlate å gjøre gale ting. Det handler om å aktivt strekke seg etter å gjøre de riktige. Hvis vi ser at urett blir begått og

Holdninger – Det er selvsagt et lederansvar. En leder som aksepterer låste dører, sender dramatiske signaler nedover i systemet. Men etiske holdninger er alles

16 YRKESETIKK

10339_Temahefte32.2:10339_Temahefte32.2

21-10-08

12:25

Side 17

AKTUELL STEIN VITEN HUSEBØ ansvar, og jeg forutsetter at krensjonen uteblir. Her er det flere Du må ikke sitte trygt i ditt hjem kelser og uetiske handlinger tas små grep å ta. og si: Det er sørgelig, stakkars dem! opp. Du behøver ikke løpe til – Forutsetningene for å få til Du må ikke tåle så inderlig vel media med en gang, men får du en funksjonell avdeling er små den urett som ikke rammer deg selv! ikke respons ved å gå tjenestegrupper, nok kompetanse, bevisst Jeg roper med siste pust av min stemme: veien, så må du gi deg selv tre personale og kjærlighet. Små Du har ikke lov til å gå der å glemme! alternativer. Det ene er å leve med grupper gjør at personalet kan bli Utdrag fra Arnulf Øverlands dikt «Du må ikke sove» det og holde kjeft, det andre er å godt kjent med pasientene og vet gå til media, det tredje er å si opp. hvordan de kan roes. Det skaper – En som aksepterer andres krenkelser over år, trygghet på begge sider og resulterer i dramatisk ender trolig opp med at det går ut over egen helse færre problemer. og privatliv. Derfor må du stille deg spørsmålet: Kan jeg leve med dette eller krenker det også meg og Små ressurser? min integritet i så stor grad at jeg må hive inn håndHusebø har forståelse for at ansatte i omsorgssekkleet? toren har en travel og hektisk hverdag, men han vil Husebø framhever mellomlederne som nøkkelikke høre at hovedproblemet er for få ansatte. Han personer. Det er de som skal være kommunikahar opplevd mange avdelinger med små ressurser sjonsleddet mellom ansatte og ledelsen. og stor trivsel og entusiasme – og motsatt.

– I Norge har vi dobbelt så mange ansatte i eldreSmøre brødskiva sjøl omsorgen som de fleste land i resten av Europa. Vi En gruppe legestudenter gjorde en undersøkelse er nødt til å drøfte hvordan ressursene brukes og om blant 20 gamle om sjelesorg. Et av spørsmålene de brukes riktig. Er bemanningen for dårlig, så må omhandlet verdinormer. Hva er det viktigste? Jeg vi drøfte hva vi gjør for å få flere, eller hva gjør vi ville så gjerne smøre brødskiva mi sjøl, svarte en. De med dem vi har, sier han kontant. små ting.

Alle som jobber i helsevesenet, kjenner honnørTaushet - rett eller plikt? ord som verdighet, respekt og omsorg. De fleste – Jeg har utrolig stor respekt for omsorgsarbeidere kjenner også til dårlig tid, for lite personale og dilemog hjelpepleiere. Det er de som ser pasienten best. maer i kø.

Men de må si fra om det de ser. Vi trenger tverrDemente tante Sofie er sint, utagerende og har faglige allianser på alle plan. en tendens til å stikke av. 15 andre skal ha mat, hva Bygg bruer og søk alliansepartnere du trodde du gjør vi? Skal vi fylle på med litt ekstra beroligende, kanskje ikke hadde. Trekk med legene, de er kan«fange» henne ved å dytte stolen helt inn til bordet skje mer på linje med deg enn du tror. Tenk kreaeller binde henne fast? Og låse døra så hun ikke stiktivt og positivt. Tvang er en krenkelse av basale menker av mens personalet er opptatt med matserneskerettigheter og det er en katastrofe at vi ikke tar veringa? det mer alvorlig, sier Stein Husebø.

– Nei, vi skal ikke det. Ikke dope, ikke binde, ikke Etikk er moral, moral er holdninger til rett og låse, insisterer Husebø. galt. Å stadig være med på å gjøre noe du egentlig Det er en hovedregel. ikke vil, skaper dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet er en ukonstruktiv overlevelsesstrategi. Den Små grep gjør aldri ting bedre, bare verre. Du plikter å ikke – Det minste jeg forventer, er at det drøftes gruntåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg dig i avdelingen, og at det er bred tverrfaglighet i selv. Og det er ingen grunn til å dekke seg bak tausdrøftingene. Dersom et tidsbegrenset tiltak settes i hetsplikten. Den kan ivaretas på mange måter. verk, så skal det begrunnes og virkemidlet dokumenteres skikkelig. Og kan det forsvares å benytte en form for tvang, så kun akutt og aldri som foreGJENSIDIG TILLIT bygging, understreker Stein Husebø.

I etiske regler for leger paragraf 2 heter det: Legen skal ivareta den enkelte Den største synden er at mye av tvangsbruken pasients interesse og integritet. Pasienten skal behandles med barmhjertighet, ofte skjer uten nevneverdig gode begrunnelser. Da omsorg og respekt. Samarbeidet med pasienten bør baseres på gjensidig tillit og skal, der det er mulig, bygge på informert samtykke. har ofte tvangsbruk stilltiende blitt en del av kulturen. Det kan den bare bli dersom den etiske disku-

YRKESETIKK 17

10339_Temahefte32.2:10339_Temahefte32.2

21-10-08

12:25

Side 18

Tvang i demensom s Tvang skjer hver dag på norske sykehjem, oftere enn hva en har antatt til nå. Årsaken er dårlige rutiner. Er all tvang feil?

Tekst: Vegard Velle

Øyvind Kirkevold.

37 prosent av somatiske pasienter på sykehjem blir i løpet av en uke utsatt for en eller annen form for tvang. På skjermet enhet er tallet 45 prosent. Tallene stammer fra aktuell forskning gjennomført av Øyvind Kirkevold, stipendiat ved Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens.

Den eldre kan for eksempel bli bundet til stolen, holdt fast, hindret fra å gå ut eller utsatt for sengehest uten å ha gitt samtykke til bruk av dette. Luremedisinering (medisin tilsatt mat eller drikke uten at pasienten vet eller forstår det) og holding i forbindelse med sårskifte eller i forbindelse med besøk hos lege eller tannlege forekommer også.

Forsvarlig tvang Sterkt forenklet kan tvang defineres som fravær av samtykke. Tvang kan være både nødvendig og forsvarlig. Men tvang kan også være et overgrep.

Ofte er ikke avveiningene godt nok gjennomtenkte, eller pleiere har for lav oppmerksomhet på hva som er tvang og ikke. Kun en tredel av all tvangsbruk er skriftlig dokumentert.

Når fylkeslegen kommer på tilsynsbesøk, gjør den manglende dokumentasjonen at tvangsbruken ikke blir avdekket.

– Det er grunn til å tro at dårlige rutiner og tilfeldigheter, ikke systematiske vurderinger, ligger bak en del av tvangsbruken, sier Kirkevold.

Riktig med press – For en stund tilbake fikk jeg høre om en pen og velstelt dame på 75 år og uten hukommelse som kom på et sykehjem. På kvelden ville hun bestille en drosje for å bli kjørt hjem. Hun ville ikke være på avdelingen og heller ikke legge eller stelle seg.

Etter fire-fem dager uten stell begynte damen å forfalle. Hun hadde liggesveis og flekker på klærne.

Ved hjelp av muntlig press og håndledning klarte en pleier å få henne til motvillig å ta en dusj og å

18 YRKESETIKK

sende klærne til vasking. Hun var svært sjenert under dusjingen, men blid og takknemlig for hjelpen etterpå. Siden hun var sjenert for å blottlegge seg, var det viktig å gå forsiktig frem. Det ville være ekstra pinlig å ta imot hjelp fra en mann. Da ville det å presse henne til å dusje kunne bli et overgrep. Forskjellen på god og dårlig tvang kan være millimeterliten.

Dersom damen hadde dyttet vekk pleieren, ville det vært riktig å avbryte. Det går en usynlig grense mellom god og dårlig tvang. Denne grensen er ikke absolutt eller lik i enhver situasjon. En annen pleier ville kanskje ikke vært like fintfølende. Spørsmålet blir hvor langt en skal presse.

Konsekvensene av ikke å legge press på den eldre kvinnen må også vurderes. Dersom skaden blir størst ved ikke å presse på, kan det være riktig med press.

Opphoping av tvang Enkelte steder brukes mer tvang enn andre steder.

Det kan virke som om opphopningen skjer uavhengig av ressurstilgang, bemanning, avdelingens størrelse og utdanningsnivået på personalet.

En årsak kan være at personalet generaliserer på en tvangshandling som av spesielle faglige årsaker var riktig. Så overføres denne fremgangsmåten til situasjoner der den ikke bør være retningsgivende.

Konsekvensen kan være at avdelingen utvikler en kultur hvor bruk av tvang er akseptert. Selv om hver pleier har et ansvar for at det ytes god omsorg, så er det ledelsens ansvar å hindre at negative kulturer får utvikle seg.

Bevisst ressurssatsing Hvis en tenker ressursforvaltning som etikk, må en være bevisst hva en ønsker å bruke ressursene til.

Penger er nødvendig, men ikke nødvendigvis noe som alltid kommer pasientene til gode.

Hvis en for eksempel vil øke bemanningen for å minske mengden av liggesår, må en være bevisst

10339_Temahefte32.2:10339_Temahefte32.2

21-10-08

12:25

Side 19

AKTUELLØYVINDVITEN KIRKEVOLD

m sorgen måten de ekstra ressursene skal anvendes for å nå dette målet. For eksempel bør kanskje ekstra opplæring og bedre rutiner følge med.

Dersom den økte bemanningen betyr at personalet tar flere pauser eller går flere turer med urolige pasienter, senker ikke dette antallet liggesår. På samme måte med tvang, selv om tilstrekkelig med personale er nødvendig, så minsker det ikke nødvendigvis tvangsbruken.

Formiddagspleien på en tjuesengsavdeling kan ta utgangspunkt i hva fem pleiere kan klare. Dersom en setter inn en ekstra pleier, er det ikke sikkert at standarden går opp - spesielt ikke dersom en ikke samtidig øker kravene til standard. De seks personene kan ende opp med å gjøre det samme som fem personer gjorde før. Årsaken er at personalet kan ha vent seg til en viss standard. Ved å definere en ny standard som klart viser hva en kan få til med en person til, vil en derimot kunne heve kvaliteten vesentlig med litt ekstra ressurser.

Makt og ansvar – I møtet mellom pleier og pasient har pleiere størst makt og ansvar. Måten tvang utøves på er sentralt.

Den bør utøves på en mest mulig lempelig måte. Det må vurderes i hvor stor grad handlingen får negative konsekvenser for pasienten, påpeker Kirkevold.

Vurderingen av dette kan være forskjellig for en person som bor hjemme for seg selv eller en som bor i et fellesskap - for eksempel når det gjelder hygiene.

En snakkesalig gammel ungkar hadde aldri vasket seg særlig mye. Han nektet derfor å dusje en gang i uka. Dette var greit så lenge han bodde hjemme og bare trengte hjemmehjelp.

Etter hvert trengte han mer hjelp og kom på sykehjem. Han ville gjerne være sammen med de andre pasientene, men nektet fremdeles å vaske seg.

Har vi da rett til å nekte han å sitte i fellesstua

sammen med de andre eldre, som kanskje ville reagere på den stramme lukta?

Etisk dilemma Hvorvidt tvang skal anvendes, er ofte et etisk dilemma. Når en pleier står midt i situasjonen, må hun noen ganger ta beslutningen der og da. Det er likevel viktig å dokumentere en hver bruk av tvang i ettertid.

Selv om det er viktig å følge lovverket, må det ikke bli slik at uklare regler og bokstavelige tolkninger gjør at pleiere lar være å gjøre det som er riktig i frykt for å trå galt, hevder Kirkevold.

– Hva som er et godt tiltak, må vurderes konkret av de som kjenner situasjonen. Hvis omsorgsarbeideren bryter lover og regler, er det viktig å kunne begrunne det. Uten et etisk fundament blir vanskelige avgjørelser grunne og tilfeldige. Et menneske som ikke har verdier og empati er en risikofaktor.

I en avdeling hvor omsorgen ikke er basert på tydelige etiske prinsipper og hvor de ansatte ikke har klargjort sine egne holdninger og verdier, vil det lett oppstå situasjoner der tvangsbruk blir overgrep eller at pleierne lar være å gjøre riktige tiltak i frykt for å bli kritisert.

– I forbindelse med undervisningsprogrammet «Tvang, helst ikke» har jeg hatt møter med personalet på sykehjem. Min erfaring er at mange ikke tenker over tvangsbruken sin. Pleiere forklarte at en handling ikke var tvang, fordi «vi må gjøre det slik».

Når tvangen ble oppfattet som nødvendig, anså de den ikke for å være tvang.

– Hver enkelt pleier har ansvaret for å gjøre det vedkommende mener er riktig. Det betyr å la være og bli med på en dårlig kultur. Hvis pleieren stiller spørsmål, vil vedkommende ofte finne allierte som har en god standard og som en kan få på lag. Dersom systemet har feil, har en plikt til å melde fra, sier Kirkevold.

YRKESETIKK 19

«Det må vurderes i hvor stor grad handlingen får negative konsekvenser for pasienten...»

10339_Temahefte32.2:10339_Temahefte32.2

21-10-08

12:25

Side 20

Sjefen din kan be deg holde kjeft om ting som angår arbeidsplassen, så mye hun vil.

Det betyr likevel ingenting i forhold til ditt lovpålagte ansvar for å varsle om uforsvarlig drift.

Tekst: Kristin Salicath Halvorsen

Når taushet ikke Hvis du ikke vet det, kan det koste deg dyrt. Det kan til sjuende og sist bli du som står med ansvaret hvis saken går til tilsynsbehandling eller havner i retten.

Men hvis arbeidsgiver aldri kan pålegge deg å tie om kritikkverdige forhold, hvorfor gjør så mange det da?

Med døden til følge En 92 år gammel kvinne fra Horten dør etter fire døgn uten tilsyn. Tilsynelatende dreier det seg om menneskelig svikt ved at pasienten ved en feil ble strøket av hjemmesykepleiens arbeidsliste.

Bak den forklaringen skjuler det seg en annen historie. Den forteller om omfattende omstillinger og nedskjæringer i kommunens hjemmetjenestetilbud og om flere ansatte som ropte varsku lenge før det smalt. Om administrativ maktarroganse og forsøk på å kneble kritikerne da de truet med å gå ut i media.

Fire av seks avdelingsledere hadde gjentatte ganger varslet at de fryktet for at manglende styring og dårlige rutiner kunne føre til at liv kunne gå tapt, uten å nå fram. Ingen av dem jobber lenger i hjemmetjenesten.

En ble sykmeldt etter påkjenningene med å fronte kritikken og represaliene som fulgte. En valgte å bli taus og fikk en administrativ jobb i hjemmesykepleien. To ble tvangsoverflyttet til et sykehjem.

Den ene aksepterte og den andre gikk i barselpermisjon.

20 YRKESETIKK

Taushetens tale Eksemplet over er hentet fra «Prosjekt Munnkurv», en nylig utkommet forskningsrapport. Rapporten er utført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund.

Den er viktig, selv om den forteller om noe de fleste egentlig allerede vet - at alt for mange, både arbeidstakere og arbeidsgivere, mangler kunnskap og klare retningslinjer for lover, rettigheter og plikter i arbeidslivet.

43 prosent av de spurte sykepleierne svarte at de hadde latt være å si fra internt om forhold som de mente hadde betydning for pasientens helse, mens hele 82 prosent en eller flere ganger hadde hatt behov for å varsle generelt om kritikkverdige forhold. Nesten halvparten hadde aldri uttalt seg offentlig om kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass.

Hvorfor?

10339_Temahefte32.2:10339_Temahefte32.2

21-10-08

12:25

Side 21

er gull Snakk i vei Svarene er flere. Det minst gledelige av dem handler om ansatte som velger minste motstands vei og dekker seg bak taushetsplikten for å slippe belastningene med å varsle. Det går ikke an å dekke seg bak noen taushetsplikt.

Lover om taushetsplikt for offentlig ansatte handler i hovedsak om å ikke gi fra seg opplysninger som kan identifisere eller røpe noe om noen som ikke har gitt tillatelse til det, eller å røpe bedriftshemmeligheter som av konkurransemessige grunner bør hemmeligholdes.

Arbeidsgivere kan ikke pålegge deg mer enn det, selv om alt for mange forsømmer seg og hindrer et klima som gjør det mulig å varsle uten å frykte represalier. Ansatte som gjentatte ganger har forsøkt å gå tjenestevei uten å få positiv respons, gir ofte opp.

Men står en pålagt lojalitetsplikt over plikten til å

varsle om kritikkverdige forhold? Nei, den gjør ikke det. Aldri!

Hvem sine interesser?

Det er lett å gå seg vill. Lojalitetsplikten (og dermed taushetsplikt om interne forhold) ansatte pålegges av arbeidsgiver, er såkalt ulovfestet, og det finnes flere eksempler på at arbeidsgiver går urimelig langt når det gjelder å begrense de ansattes muligheter til å ytre seg om kritikkverdige forhold.

AFI-rapporten avslørte at bare fire prosent valgte å gå offentlig ut med informasjon om kritikkverdige forhold. Men det er slett ikke dermed sagt at de har brutt noen lojalitetsplikt. Tvert om.

Selv om en ytring kan anses illojal fra arbeidsgivers side, så er den altså i en sånn situasjon likevel tillatt. Både fordi ytringsfriheten veier tyngre enn arbeidsgivers interesse, og ikke minst fordi du som

YRKESETIKK 21

10339_Temahefte32.2:10339_Temahefte32.2

Huskeliste 1. Forsvarlighetskravet. For det enkelte helsepersonell (helsepersonelloven paragraf 4) for virksomhet som yter helsehjelp (helsepersonelloven paragraf 16).

2. Opplysningsplikt.

Du har plikt til å bidra til forsvarlig virksomhet og et juridisk ansvar for å varsle om fare for pasienters sikkerhet (helsepersonelloven paragraf 17).

3. Taushetsplikt. Du skal verne om pasienters personlige forhold. Helsepersonelloven paragraf 21 og paragraf 13 i Forvaltningsloven.

4. Arbeidsgiver har en ulovfestet styringsrett, men den hindrer deg aldri fra å varsle om ureglementerte forhold, verken internt eller eksternt.

Men husk at du bare kan uttale deg på vegne av deg sjøl, ikke på vegne av eier eller arbeidsgiver. Konsekvensene av å ikke varsle ditt ansvar!

5. Lojalitetsplikt. Et ikke lovfestet prinsipp om ikke å handle illojalt overfor den virksomhet du er ansatt i. Som tjenesteyter er ditt hovedanliggende å handle ansvarlig overfor brukerne.

21-10-08

12:25

Side 22

ansatt kan stilles til ansvar for å bidra til å opprettholde lovstridige forhold.

Opplysningsplikten i Helsepersonelloven er lovfestet. Det betyr at det kan medføre ansvar å ikke varsle tilsynsmyndighetene når liv og helse står i fare og arbeidsgiver ignorerer varsling.

Liv og lære Helsepersonellovens paragraf 4 pålegger helsepersonell å utføre sitt arbeid på forvarlig vis, samt å gi omsorgsfull hjelp.

Samme lovs paragraf 16 pålegger virksomheter som yter helsehjelp, å organisere driften slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter (for eksempel forsvarlighetskravet i paragraf 4).

Arbeidsgivers rett til å styre egen virksomhet begrenses altså av plikten til å tilrettelegge for forsvarlig drift.

Dersom helsepersonell reagerer på reagerer på forhold som kan medføre fare for pasienter, plikter man å ta opp dette internt (muntlig og skriftlig), slik at arbeidsgiver kan rette på forholdene. Dersom endringer ikke skjer, sier Helsepersonelloven paragraf 17 at personellet av eget tiltak skal gi helsemyndighetene (fylkeslegen) informasjon, slik at den etat som kan gripe inn og pålegge retting av slike forhold, blir koblet inn.

Tjenestevei, og så?

Det er altså kun ytringer som på en illojal måte skader arbeidsgivers interesser, som rammes av en evt. lojalitetsplikt. Å ta opp ureglementerte ting internt, gå videre med den (for eksempel til Fylkeslegen eller Arbeidstilsynet) hvis ingenting skjer eller varsle media om forhold som holdes skjult, er dermed ikke illojalt.

Konklusjonen er altså at hvis du har tatt opp noe med overordnede og ingenting skjer, så har du både rett og plikt til å gå videre med kritikken. Men du må holde hodet kaldt og klart.

Er forholdene kritikkverdige, er du er neppe aleine om å mene det. Send avviksmeldinger, søk allianser blant kolleger og tillitsvalgte, henvend deg til forbundet, regionalt eller sentralt hvis du føler du trenger mer hjelp.

Ditt ansvar Det er ofte en belastning å fronte en kritikk på arbeidsplassen. Ikke bare kan du risikere konflikter med ledelsen, men også arbeidsmiljøet kan bli skadelidende ved at kolleger splittes.

22 YRKESETIKK

Jo oftere behovet for å si fra melder seg, desto større grunn til å tro at det er seriøse problemer i organisasjonen og i kommunikasjonen mellom ansatte og ledelse. Rapporten fra AFI viser at svært mange frykter represalier ved å reise kritikk, og mange har opplevd det.

Det er derfor lett å forstå at mange velger å benytte den muligheten de tror de har til å tie. Men da kan du altså risikere å bryte loven og/eller miste autorisasjonen din.

Etikk, takk Du har en demokratisk rett til å tale og noen ganger en plikt til å gjøre det. Det viktigste i en arbeidskonflikt oppstått på grunn av manglende sikkerhet for liv og helse, er at du ved å tie er med på å hindre at ansvaret for konflikten plasseres der det hører hjemme - hos arbeidsgiver. Du ender opp med å velge bort ansvaret du har for å behandle mennesker forsvarlig, i lojalitet til eller frykt for arbeidsgiver.

Valget mellom å si fra eller la være handler til sjuende og sist om etikk. Vi vet noe om hva som er rett og galt. Lovverk og gjengs samfunnsmoral hjelper oss som oftest til å holde tunga rett i munnen.

Arbeidsinstrukser forteller hva jobben vår går ut på.

Hver eneste dag i arbeidslivet, på alle nivåer, brytes lover og retningslinjer for hva som er juridisk og moralsk forsvarlig. Mange yrkesgrupper har sine etiske retningslinjer, langt fra alle kjenner til hva disse inneholder.

I de fleste tilfeller vet likevel de fleste når de er med på noe de etisk sett ikke burde. Det burde være ledetråd god nok.

ETISK DILEMMA HUMPER I VEIEN

Teknisk etat i en mindre kommune får melding om at en kommunal veistubb etter vårløysinga har en kraftig hump i en uoversiktlig sving.

Veien har stor ferdsel. To biler har allerede i følge meldingen fått slått i stykker bunnpanna etter å ha kjørt over humpen. De er bare fire ansatte i etaten i denne lille kommunen, og hele mannskapet er opptatt med å reparere en vannledning som er sprunget lekk og som gjør at mange av innbyggerne er uten vann. Teknisk sjef selv rykker straks ut og plasserer et fareskilt foran svingen. Ikke før er han tilbake på kontoret så kommer det melding om at enda en bil har fått skader av humpen. Han har ikke budsjett til å leie inn noen utenfra. Hva bør teknisk sjef gjøre i denne situasjonen?

10339_Temahefte32.2:10339_Temahefte32.2

21-10-08

12:25

Side 23

Vil ikkje vere fangevaktar Teknologien gjev mange løysingar for å passe på pasientane. Sikkerheita er viktig, men det er òg retten til å bestemme over seg sjølv. Ein god pleiar er korkje mor eller fangevaktar for pasientane, men kjenner dei godt og skjøner kva dei ynskjer.

Tekst: Karin Svendsen

På Vetleflaten omsorgssenter på Voss har dei supplert det fire år gamle sjukesignalanlegget med eit buss-anlegg. Til saman gjev dei to elektroniske systema mange høve til varsling og tilkalling for pasientane på sjukeheimen og bebuarane i omsorgsbustadene.

– Men vi pøser ikkje på med teknologisk utstyr, seier Solrun Hauglum. Ho er ergoterapeut, leiar for aktivitetsavdelinga og med i leiargruppa ved senteret.

Skolert personale Personalet på Vetleflaten er medveten om å ikkje bryta lovverket når dei tek i bruk eit elektronisk hjelpemiddel.

– Helsepersonell i kommunen er skolert på helselovene. Dei ulike yrkesgruppene har òg sine yrkesetiske retningsliner. Når det dukkar opp behov for å ta i bruk eit nytt hjelpemiddel, eller for å bruke eit hjelpemiddel på ein ny pasient, har vi alltid grundige etiske diskusjonar før vi konkluderer, fortel Hauglum.

Ergoterapeuten, som er godkjent spesialist innan eldreomsorg, er svært medviten om at elektronikken kan misbrukast. – Men det kan òg ein sengehest, seier ho, og meiner det kan vere betre for pasienten med ei varslingsmadrass i senga. Ein madrass som sender signal til pleiar og vaktrom når personen står opp, merkast mindre og gjev mindre tvang enn ein sengehest, trur Hauglum.

Løyser problem Hauglum fortel at diskusjonen kring eit nytt hjelpemiddel som regel dukkar opp når ein pleiar, pårørande eller ho sjølv observerer at ein pasient har vorte dårlegare. Det hender også at pasientane sjølve seier frå om problem.

– Ein kvinneleg pasient fortalde til dømes at ho var redd for å få besøk på nattetid. Ho ynskte ikkje å låse att døra til rommet sitt. Men her er jo ein og annan nattevandrar, og ho var engsteleg for at nokon skulle ta feil av dørene. Eg spurde om ho ynskte at vi skulle ta i bruk døralarmen. Ho tykte det var ei god løysing, og vi skreiv kontrakt om at heretter skulle alarmen på døra hennar vere aktivert om natta, fortel Hauglum.

Dersom nokon opnar døra hjå denne kvinna mellom klokka ti om kvelden og sju om morgonen, får nattevakta heretter eit signal på telefonen. På vaktrommet står ein pc som syner kva for ei dør som er blitt opna.

Samtykkjer Når ein ny pasient flyttar inn på Vetleflaten, er som regel Hauglum til stades. Døralarm er det fyrste hjelpemiddelet ho tenkjer på viss pasienten er ramma av ein demenssjukdom.

– Mange er urolege når dei nett har flytta til ein ny stad. Difor fortel eg pasienten eller pårørande at vi kan ta i bruk døralarmen, og spør om det kan vere noko for han eller ho.

YRKESETIKK 23

Solrun Hauglum.

TILTAK: Forskerne bak undersøkelsene om bruk av tvangstiltak i eldreomsorgen anbefaler at • det må utarbeides et regelverk som regulerer bruken av tvangstiltak.

• alle avdelingar i institusjoner for eldre må organiseres som små enheter tilrettelagt for beboerne som er der.

• tjenesteyterne som arbeider i eldreomsorgen, må gis høyere grad av bevissthet om kvalitetsforskriftene.

• tjenesteyterne må få opplæring om aldersdemens og hva det innebærer av ansvar når beboerne ikke lenger kan ta egne beslutninger.

Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens har utarbeidet et opplæringsprogram, «Tvang – helst ikke», til bruk i slik opplæring.

10339_Temahefte32.2:10339_Temahefte32.2

21-10-08

12:25

Side 24

– Fleire av pasientane våre er framleis klåre. Men også nokre av pasientane på demensavdelinga kan vere med på ein slik diskusjon, hevdar Hauglum.

– Menneske med demens er ikkje umyndige, og dei kan ha overraskande god innsikt dersom du snakkar med dei på rette måten og til rett tid.

Det etiske problemet med å ta i bruk eit elektronisk hjelpemiddel dukkar opp når pasienten er så mentalt svekka at han ikkje kan hengje med på ein slik diskusjon. – Då diskuterer vi saka med dei pårørande. Sjølv om både pasientar og mange pårørande er gamle og ikkje vande med elektroniske hjelpemiddel, er dei vanlegvis positive til tiltak som kan hjelpe pasienten.

Låste dører På Vetleflaten låser dei ikkje dørene til gruppene (avdelingane). Heller ikkje ytterdøra er låst på dag-

24 YRKESETIKK

tid. Personalet vurderer alle andre tiltak før dei låser ei dør.

– Låste dører er ei dårleg løysing, meiner Hauglum, og trur nok at personalet ved ein del institusjonar kunne hatt ei meir medviten haldning til å stengje pasientar inne.

– Eg trur utferdstrongen blir sterkare dersom eit menneske som ynskjer å komme ut, møter ei låst dør. Dei blir meir urolege, og bruken av beroligande middel kan ta seg opp. Eg skjøner at ein må låse ei dør i svært kritiske situasjonar, men etter fire år her, har vi enno ikkje valt denne løysinga.

Hauglum kan fortelje at dei, i samråd med pasient, no for fyrste gong har bestemt at vedkomande skal bere ei brikke slik at pleiarane får signal dersom han er på veg ut.

– Han er rask til beins og liker å gå lange turar.

Vi har prøvd å gjere avtaler med han, men korkje

10339_Temahefte32.2:10339_Temahefte32.2

21-10-08

12:25

Side 25

En form for tvang Å bruke elektroniske varslingssystemer på mennesker er en form for tvang som lett kan misbrukes, sier Sverre Engelschiøn, seniorrådgiver i Datatilsynet.

Hvorvidt overvåkingen er akseptabel eller ikke avgjøres av den konkrete situasjonen og hvor inngripende tiltaket er.

– Enkeltvis kan mange teknologiske løsninger være akseptable. Samlet sett kan de likevel være uakseptable, sier Engelschiøn.

– Tiltaket faglige og etiske forsvarlighet må alltid vurderes. Innføring av teknologisk overvåking som et ledd i en kommunal «sparepakke», vil neppe kunne aksepteres. Tiltaket skal ikke være en erstatning for menneskelig kontakt.

Nødssituasjon – Bruk av tvang og makt forutsetter at det foreligger en form for nødssituasjon. Andre og mindre inngripende tiltak skal først være prøvd. Det kan derfor vanskelig tenkes gode grunner for å lagre informasjon i systemet om for eksempel hvor mange ganger en person har falt eller passert en dør.

Det er viktig for Datatilsynet at ingen behandles nedverdigende eller krenkende ved bruk av slike systemer. Når det er mulig er samtykke fra pasienten en forutsetning, gjerne i nær dialog med pårørende.

han eller vi stoler på at han ikkje går så langt at han heilt sikkert finn vegen attende. Eg liker det ikkje, men vi kan ikkje sikre han på annan måte enn å installere ein passasjealarm ved hovuddøra. Elles har vi ein nydeleg og stor hage, så vi kan leida pasientane hit når dei ynskjer seg ut.

Hauglum tykkjer det er problematisk at ein pasient må bruke ei slik brikke. Det er likevel betre enn å låse inne ei heil gruppe fordi ein av dei kanskje skal gå ut og forville seg i trafikken.

– Eit anna aspekt ved låste dører er pasienten sin autonomi. Vi lever alle litt farlig, og kvifor skal nokon ta frå oss retten til å ta sjansar når vi vert gamle?

Sjå pasienten Uansett kva for eit hjelpemiddel som er aktuelt å ta i bruk, er det pasienten sjølv som må ha siste ordet

– på ein eller annan måte.

– Eit hjelpemiddel må alltid vurderast i forhold til kvar enkelt. Eit hoftebelte i rullestol kan til dømes vere greitt for ein pasient, medan ein annan kan bli engsteleg av det. Om det ikkje er mogeleg å diskutere eit tiltak med pasienten sjølv, må vi snakke med pårørande. Men det viktigaste er å observere pasientens reaksjonar. For dei fleste vil på ein eller annan måte gje uttrykk for om dei likar eller ikkje likar det vi gjer for ho.

Dersom pasienten motsetter seg tiltaket, er iverksetjing å rekne som tvang. Det er det i dag ikkje lovheimel for.

– Vi er korkje mor eller fangevaktar, men helsepersonell. For å vere gode pleiarar og profesjonelle helsearbeidarar, må vi vere vare for pasientanes signal og respektere dei, meiner Hauglum.

YRKESETIKK 25

ULIKE LØYSINGAR Eit moderne sjukesignalanlegg, eller ein kombinasjon av eldre sjukesignalanlegg og et bus-anlegg, legg til rette for å sikre pasientane på mange ulike måtar. Her er nokre døme frå Vetleflaten omsorgssenter: • Varslingsmadrass slik at pleiaren veit at pasienten ikkje lenger ligg i senga eller sit i stolen.

• Trakkematte som gjev pleiar signal når pasienten står opp av senga.

• Trådlaus tilkallar i staden for trekkesnora til sjukesignalet. Trådlaus løysing har også større radius.

• Epilepsialarm som sender signal dersom pasienten får eit anfall.

• Varmefølar på kokeplatene i omsorgsbustadene.

• Døralarm inn til bebuarrom (koplast til når det trengs og etter underteikning av kontrakt)

10339_Temahefte32.2:10339_Temahefte32.2

21-10-08

12:25

Side 26

Etikk er nødvendig på fagutdanningenes timeplan. Men samtidig kan de etiske retningslinjene fort bli en sovepute. – Folk slutter å tenke selv, sier universitetslektor Tore Frost.

Tekst: Heidi Steen

Etikk trengs på

10339_Temahefte32.2:10339_Temahefte32.2

21-10-08

12:25

Side 27

â–˛

timeplanen

10339_Temahefte32.2:10339_Temahefte32.2

▲ Tore Frost.

21-10-08

12:25

Side 28

fra forrige side

– Etiske spilleregler gir trygghet for den ansatte, som lettere vet hvordan han skal forholde seg i bestemte situasjoner. Ikke minst øker det folks tiltro og trygghet til den ansatte og til yrkesgruppen, mener Tore Frost, universitetslektor i filosofi ved Universitetet i Oslo.

– Det er på høy tid at flere yrker får etikk inn på timeplanen under utdanningene. Spesielt gjelder det lærerne.

Regler eller prinsipper Frost deler yrkesetikken inn i tre kategorier: Yrkesetiske regelverk er meget strenge og regulerte, for eksempel legenes. Der vil en handling følge av at det finnes en regel. Faren med såpass sterke krav er at folk slutter å bruke sitt eget etiske skjønn. Reglene kan bli en sovepute.

Filosofien er opptatt av at folk ikke glemmer å tenke selv og å stille spørsmål.

Så har du de yrkesetiske retningslinjene til blant annet sykepleiere og hjelpepleiere. De er ikke så regulerte og gir rom for på egen hånd å løse problemer som oppstår i hverdagen. Til slutt er det yrkesetiske prinsipper, for eksempel de journalister følger etter Vær-varsom-plakaten. De fungerer som et prinsipp-program.

– Dess strengere yrkesetisk kodeks et yrke har lagt til grunn, dess mindre lovregulering fra Staten.

Detaljregulering gjør at friheten forsvinner, sier Tore Frost.

FAKTA INGEN PLANER OM

ETIKK FOR LÆRERNE ■

■

■

Allmennlærerutdanningen blir i disse dager evaluert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. Per i dag har Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) ingen planer om å innføre etikk som et eget fag i lærerutdanningene.

Yrkesetisk kompetanse inngår i de fem kompetanseområdene som ligger i utdanningen allerede, opplyser Signe Eggen Slyngstad, rådgiver i UFD. Tore Frost underviser i yrkesetikk og har skrevet flere artikler og bøker om emnet. Han har også vært med på å innføre og videreutvikle yrkesetikken i flere utdanninger.

Enkeltmennesket i fokus – Yrkesetikken legitimerer oss som profesjonelle utøvere, men gjør oss ikke dermed til gode mennesker, mener lektoren.

– Etikken i undervisningen er i ferd med å endres i tråd med at enkeltmennesket settes stadig mer i fokus. For eksempel ble det satt fokus på brukermedvirkning for noen år siden, særlig innen psykisk helsevern. Nå skal utdanningsenhetene møte den enkelte pleietrengende som et individ i sitt eget liv. Brukerne skal ikke være kopier av hverandre, sier Frost.

Lektoren mener ikke det er negativt med hensyntagen til enkeltindividet, men advarer mot en utvikling i retning av at etiske regler i stadig sterkere grad skal formuleres av enkeltmennesker, ikke av fagutdanningene. Konsekvensen kan være regler som slår forskjellig ut.

– Samfunnet går ekstremt ut og beskytter menneskerettighetene. At veldig unge jenter kan få foretatt abort uten foresattes viten, er en følge av at etik-

28 YRKESETIKK

ken rundt det å beskytte enkeltmennesket er blitt veldig streng på visse områder. Verdier som definerer vårt moderne liv, reflekteres således i yrkesutdanningene.

Sykepleierne gikk først – På slutten av 60-tallet kom yrkesetikken inn i utdanningene. 68'er-generasjonen representerte slutten av det jeg kaller den gamle moralismen.

Reglene fikk sitt inntog. Det holdt ikke lenger med «god, gammeldags» moral, sier Frost.

– Kvinnefrigjøringen på 70-tallet, kampen for homofiles rettigheter og fokuset på hiv- og aidssykes rettigheter har påvirket yrkesetikken på utdanningene.

Kvinnefrigjøringen skapte nye etiske krav. Som en følge av dette fikk sykepleien i 1964, som den første fagutdanningen, etikk inn på læreplanen.

«Kallet» forsvant. Under den store sykepleierstreiken i 1972 sto kampen blant annet for å få sykepleierutdanningen innunder høyskoler og universitet, slik at sykepleiernes oppgaver kunne defineres.

I 1978 fulgte hjelpepleierne etter med egen yrkesetikk.

– Hjelpepleierne måtte overta oppgavene som sykepleierne ikke lenger hadde tid til. Da hjelpepleierne fikk sine regler og definerte arbeidsoppgaver, var det ufaglærte personale som satt igjen med mange av hjelpepleiernes tidligere oppgaver, fastslår Frost.

– Profesjonell kontroll skaper trygghet, men vi må være klar over at det samtidig skapes skillelinjer mellom utdannede og ufaglærte, sier filosofen.

Lærerne må våkne opp Selv om Frost også trekker fram flere utfordringer ved å innføre etiske regler, retningslinjer eller prinsipper, mener han samtidig at lærerne må våkne opp fra tornerosesøvnen. Lærerstudenter har ikke etikk som eget fag i utdanningsløpet. Det skal istedenfor innarbeides i de ulike kompetanseområdene i lærerutdanningen.

– Det er en skandale at lærerutdanningen ikke har innført etiske retningslinjer. Hadde de hatt det, hadde de ikke blitt så sterkt lovregulerte som de er i dag. Det skjedde fordi de ikke fikk yrkesetikken på plass i tide. Dette skjer når fagmiljøet blir for diffust og ikke sanksjonerer seg selv.

Med etiske retningslinjer ville også lærerne hatt taushetsplikt. Da ville ikke sosialtjenesten og barnevernet ha skjøvet dem ut på sidelinja når det gjelder taushetsbelagte opplysninger rundt enkelte elever, mener Frost.

10339_Temahefte32.2:10339_Temahefte32.2

21-10-08

12:25

Side 29

KOMMENTAR AV TOVE STANGNES

Økt bevissthet om etikk Interessen for yrkesetikk og etisk refleksjon er økende. Ansatte i offentlig tjenesteyting møter stadig nye utfordringer i skjæringspunktet mellom brukernes behov og manglende ressurser til å dekke behovet. Tekst: Tove Stangnes Dette fører til at den enkelte tjenesteyter må ta mange vanskelige valg og prioriteringer. Dette stiller den enkeltes verdier og yrkesetikk på store prøver. Ofte finnes det ingen enkle svar på hva som er rett og galt.

Fagforbundet ønsker at alle våre medlemmer skal sikres muligheten til å utøve sitt arbeid på en måte som er tilfredsstillende for så vel yrkesutøver som tjenestemottaker. Vi ønsker et sterkere fokus på tjenester av god kvalitet. Det er viktig at alle våre medlemmer blir oppfattet på en positiv måte - på alle arbeidsplasser. Som en del av dette håper vi at våre medlemmer også forbindes med at de står for god kvalitet i sine møter med det enkelte medmenneske.

Våre egne verdier er selve grunnmuren for etikken. Verdier er uttrykk for hva vi som individer, grupper og samfunn anser for å være godt og verdt å strebe etter. Verdier er verken noe objektivt, evig eller uomtvistelig. Samfunnet og befolkningen er ikke så ensartet som tidligere. Mangfold i bakgrunn, kultur, religion og tradisjon innebærer store utfordringer for den som yter tjenester i møte med mennesker. Derfor er det så viktig med etisk refleksjon for å vurdere og videreutvikile kvaliteten i våre handlinger.

Rammer for livet er viktige og nødvendige for alle, og også innenfor et yrkesområde kan det utvikles regler og forståelse for hvordan vi skal «møte mennesker». En god yrkesetikk er en forutsetning for en forsvarlig fagutøvelse. I en situasjon med kryssende interesser er det nødvendig å tenke gjennom eget ståsted.

Gjennom økt bevissthet om etiske problemstillinger legges det tilrette for at de menneskene vi møter i vårt arbeid, blir møtt med respekt, rettferdighet, medmenneskelighet og toleranse. Gjennom våre valg i ulike situasjoner kan vi bidra til trygg-

het og verne om den enkeltes integritet og autonomi.

Det er viktig for Fagforbundet at vi bidrar til å tilrettelegge for etisk refleksjon på den enkelte arbeidsplass. Fagforbundet har derfor satt i gang et yrkesetisk prosjekt. Vi ønsker å inspirere deg som elev/lærling/student eller som yrkesutøver til å tenke gjennom ditt personlige ståsted i forhold til viktige verdier i ditt liv og på hvilken måte disse kommer til uttrykk i dine møter med andre mennesker.

En god yrkesetikk må utvikles gjennom samtaler med kolleger. Det er derfor viktig at det blir diskusjon omkring etiske dilemmaer på den enkelte arbeidsplass.

YRKESETIKK 29

Tove Stangnes.

10339_Temahefte32.2:10339_Temahefte32.2

21-10-08

12:25

Side 30

DILEMMA:

BRUKERNES OG PÅRØRENDES KRAV Aleneboende dame i midten av 80-årene blir syk, akutt innlagt på sykehus og har et kort opphold på sykehjem - før hun flytter hjem igjen. Hun er noe svekket i venstre arm og venstre ben og litt glemsk, så hun gjentar seg selv ofte. Damen bruker høreapparat og en spesiell høretelefon når hun ser TV. Damen har mange pårørende som bor i nærheten og som er mye hos henne. Hun skal ha hjelp av hjemmetjenesten tre ganger hver dag, hjelp til morgenstell, ha tilsyn og kontroll av at hun tar sine medisiner og tilsyn på natt.

«Hun vil ikke ha hjelp» Hjemmetjenesten har mange på sine lister som skal ha besøk i løpet av arbeidsdagen og «kjører det remmer og tøyler» holder og kniper på tida så langt det er mulig. Men er det etisk forsvarlig?

Avtalen med pasientene er til bestemte klokkeslett, men det er ikke alltid det er mulig fordi tiden er så knapp at litt ekstra i et hjem endrer tidsplanen.

Bortsett fra om morgenen er øvrige besøk å stikke innom for å sjekke at alt er i orden og at pasienten har tatt medisinen. Morgenstell blir det ofte ikke noe av fordi pasienten er oppe og i klærne når «hjelperen» kommer.

Hjelperne opplever pasienten som litt avisende ved at hun ikke ønsker hjelp, for som hun sier, pårørende er her så ofte, så de kan gjøre dette og hint.

Når damen ser TV, hører hun ikke personalet når de kommer, og personalet tenker det er synd å forstyrre henne i TV-programmet. Hun bruker lang tid på å ta av høretelefonene og sette inn høreapparatet for så å si «hei og ha det».

Kan hjelperen gå inn og sjekke medisindosetten og gå uten å snakke til damen?

«De har ikke tid» Det er mange forskjellige mennesker innom i løpet av uka, og de fleste besøkene er korte - kun innom og ut igjen. Kontroll av at hun tar medisin er utidig, for hun har, etter egen mening, full kontroll på dette. Hun opplever at hjelperne har svært dårlig tid, noen er det vanskelig å høre hva sier og det er slett ikke alltid det passer henne at de kommer masende innom. Derfor er det vanskelig å bli kjent med disse menneskene som ikke har tid til å sitte ned og prate.

Hvordan skal pårørende og personalet motivere «mor» slik at hun tar imot den hjelpen hun skal ha

30 YRKESETIKK

og slik at pårørende ikke belastes mer enn nødvendig?

«Tør vi forlange noe?»

Det er flere pårørende som er innom daglig og til ulike tider og det er mer enn de egentlig har anledning til, men situasjonen krever det. Når disse er på besøk, er det naturlig at disse hjelper og utfører forskjellig ting for «mor», sånn som de gjorde før «mor» ble syk. «Mor» klager ikke på de ansatte i hjemmetjenesten, men er ikke begeistret for at de kommer. Pårørende opplever at «hjelperne» har lite tid når de er innom og stiller hverandre spørsmål om de er kortere innom når det er besøk der eller om det er sånn besøkene foregår hele tiden. Pårørende syntes hjemmetjenesten gjør mindre enn de forventer.

Skal de ta opp spørsmålet med hjemmetjenesten eller vil det gå utover «mor» ved at de mister tilbudet om hjelp?

Tekst: Barbro Aas

ETISK DILEMMA HJELP TIL SELVHJELP

Kommunen har stram økonomi og kommunestyret har vedtatt at satsene for økonomisk sosialhjelp skal ligge på 85% av statens veiledende satser. Som sosialkonsulent på sosialkontoret opplever du at det ikke lønner seg å gi hjelp etter så lave satser. Stadig flere tjenestemottakere blir langtidsklienter og kommer seg ikke over den økonomiske kneika de kom for å få hjelp mot. Du mener at høyere satser hadde fått flere ut av klientrollen, slik at dette samlet hadde lønnet seg for kommunen. Du kan oppfordre klientene dine til å klage til Fylkesmannen over vedtakene. Du har allerede tatt dette opp tjenestevei uten å få gjennomslag eller gehør. Du har selv rom for å utøve individuelt skjønn og gå ut over de kommunale normeringene. Men du opplever at det er illojalt overfor det politiske vedtaket å gjøre dette til en regel. Og dette fører lett til forskjellsbehandling. Hvordan vil du løse dette dilemmaet?

ETISK DILEMMA PAPPA KOMMER FOR SEINT

Du jobber som styrer i en barnehage som har oppe til kl 17:00. En travel alenefar, som du for så vidt har lært å kjenne som en varm og omsorgsfull pappa til barnet sitt, kommer stadig vekk heseblesende kl 17:15 for å hente Trine. Du har flere ganger påpekt at dere stenger kl 17:00, og at hans stadige forsinkelser går ut over de ansatte. Han smiler og beklager hver gang. Men historien gjentar seg. Hva vil du gjøre for å få ham til å respektere arbeidstiden til dere som jobber i barnehagen?

10339_Temahefte32.2:10339_Temahefte32.2

21-10-08

12:26

Side 31

FAGLITTERATUR

TIPS: LITTERATUR TIL BRUK I REFLEKSJONSGRUPPER ▲

Wenche Malmedal: «Sykehjemmets skyggesider», Kommuneforlaget Til denne boken er det også laget et arbeidshefte som er tenkt brukt i refleksjonsgrupper.

Den tar for seg krenkelser og overgrep mot beboere i sykehjem. Boken setter fokus på personalets holdninger, sykehjemmets rutiner og andre forhold som berører hverdagen i sykehjemmet. Hvorfor forekommer overgrep i sykehjem og hva er overgrep? Det er lett å bli provosert når du leser boken og tenker at dette er da vitterlig ikke overgrep. Men kanskje nettopp derfor er det fint å samles i grupper for å debattere over de påstandene som boken inneholder. Å samle grupper med deltakere fra forskjellige avdelinger samt medvirkning av ledere, er et godt tips. Fint å reflektere over egen kultur.

Siri Kristin Konstad

BESTILLING

TRENGER DU FLERE YRKESFAGLIGE TEMAHEFTER? «Yrkesetikk» kan bestilles i Fagforbundets Nettbutikk. Gå inn på www.fagforbundet.no.

Klikk på Nettbutikken.

▲

Ebba Langum Bredland: «Når mennesker møtes», Kommuneforlaget I denne boken følger forfatteren en bekjent som blir alvorlig syk og hans «gang» gjennom helsevesenet. Hvordan møter vi som hjelpere pasientene? Hva skjer med oss og hva skjer med brukerne i de forskjellige møtene? Kan vi som hjelpere gjøre noe for å bedre forholdene til pasientene?

Boka er skrevet slik at den enkelt kan brukes til refleksjonsgrupper selv om det ikke er laget noe arbeidshefte. Hvert kapittel avsluttes med spørsmål til ettertanke. Dette er ei veldig fin bok som alle som arbeider med mennesker bør lese og lære av.

Siri Kristin Konstad

Oppgi antall og om det skal brukes som klassesett i undervisning.

1 eksemplar kr 25,Klassesett (25 stk.) kr 150,-

RESSURSPERSONER FOR MER INFORMASJON: ▲ ▲

▲

▲ ▲ ▲

Lars Gunnar Lingås: «Over andres dørstokk», Kommuneforlaget Allerede i tittelen på boka presenteres leseren for utfordringer på det etiske området det å jobbe i andres hjem. I dag gis tilbudet til mennesker med behov for bistand, pleie, omsorg og støtte i veldig stor grad i personens eget hjem, i motsetning til tilbud i institusjon. Denne arbeidsformen stiller personalet overfor andre utfordringer enn tidligere, og personalet blir «gjester» i brukerens hjem som samtidig skal utføre sin jobb.

Boka gir bakgrunnskunnskap om etikk og tar opp prinsipielle og praktiske problemstillinger som personalet vil møte i arbeidet. Innholdet gir kunnskap og innspill til refleksjon over egne og andres holdninger og praksis.

Barbro Aas

Barbro Aas, Leder, yrkesetisk arbeidsgruppe i Fagforbundet barbro.aas@c2i.net. 901 02 844 Siri Kristin Konstad, Nestleder, yrkesetisk arbeidsgruppe i Fagforbundet siri.kristin.konstad@fagforbundet.no. 909 25 119 / 738 74 128 Bjørg Tapio, Medlem, yrkesetisk arbeidsgruppe i Fagforbundet bjorg.tapio@fagforbundet.no. 917 05 491 Tore Frost, Universitetslektor i filosofi ved Universitetet i Oslo torefros@online.no. 415 02 100 Stein Husebø, Overlege ved Bergen Røde Kors sykehjem sthusebo@c2i.net. 900 82 904, 553 93 491

YRKESETIKK 31

YRKE S ETI K K YRKESFAG

LIG TEMAHE

FTE 2-2005

10339_Temahefte32.2:10339_Temahefte32.2

21-10-08

12:26

Side 32

▲

Fagbladet – postboks 7003, St. Olavsplass – 0130 Oslo, tlf. 23 06 40 00, faks 23 06 44 07.