Temahefte 18

VERDIGHET I ELDREOMSORGEN Temahefte nr. 18

For medlemmer i Fagforbundet

INNHOLD < < < < < < < < < < < <

3. Leder: Helsearbeider og medmenneske 4. Ønsker bedre sykehustilbud for de gamle 8. Dansk suksess i hjemmetjenesten 12. Kommentar: Vi trenger en debatt om eldrediskriminering 14. Kunsten å skape et hjem 18. Verdig liv på sjukeheimen 20. Pasienter trenger de beste hjelperne 24. Gode vibrasjoner på Røros 28. Verdig avslutning 31. Mindre tvang og mer dans 34. En stille revolusjon 39. Anbefalte bøker og nettsteder

M

Ø ILJ

M E RK

E T

Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen. Prosjektleder: Vegard Velle. Tekst og foto: Vegard Velle, Karin Svendsen, Siri Bøgh, Ingvill Bryn Rambøl, Albert Collett, Rune S. Alexandersen, Anne Marit Nygård Hellebust, Greg Rødland Buick, Vidar Dons Lindrupsen, Eivind Senneset. Illustrasjoner: Tora Marie Norberg. Layout: Vidar Eriksen. Trykk: Aktietrykkeriet AS, Redaksjonen avsluttet 4. oktober 2010.

Last ned dette, og andre temahefter i PDF-format på www.fagbladet.no

241

393

Trykksak

LEDER

Helsearbeider og medmenneske Under den neste eldrebølgen kan det bli behov for 100.000 nye årsverk i helse- og omsorgstjenesten, ifølge regjeringens Omsorgsplan 2015. I dag utgjør arbeidskraften ca. 120.000 årsverk fordelt på rundt 170.000 personer. Vi snakker med andre ord om en stor økning. Spørsmålet er hvor de nye hendene skal komme fra.

Håndteringen av rekrutteringsspørsmålet er avgjørende for hvordan omsorgssektoren kan drives. Noe positivt har skjedd. Flere ting tyder på at interessen for helse- og sosialfag er økende blant søkere til videregående skole. Ifølge en undersøkelse blant tiendeklasse-elever som TNS Gallup gjorde for Helsedirektoratet høsten 2009, sier nesten halvparten av jentene og hver femte gutt at de kan tenke seg en jobb i omsorgssektoren. Det er 500 flere enn året før. Men det er ikke nok. I tillegg til rekrutteringskampanjer må det legges til rette for at flere av dagens ansatte får lyst og anledning til å gå fra deltids- til heltidsstillinger. Samtidig må det satses på videreutdanning og kompetanseheving, for å beholde personell i en sektor der kravene til kompetanse blir stadig høyere.

Hvis helsenorge ikke klarer å møte behovet for

økt bemanning i omsorgsyrkene, gjenstår to løsninger på utfordringen: Enten må vi akseptere en lavere standard i eldreomsorgen – noe ingen av oss ønsker – eller så må vi importere helse- og omsorgsarbeidere fra utlandet, noe som også kan være problematisk.

De fleste er enige om at tilbudet til eldre må styrkes. Og selv om bemanningsspørsmålet løses, er det også avgjørende at de eldre får nok omsorg og nærhet. Vi må ikke glemme at for den gamle er kanskje nettopp dette det viktigste. Selvsagt er det avgjørende at leger, sykepleiere og annet helsepersonell er dyktige i faget sitt, men det må også være tid og rom for å vise empati, medfølelse og omsorg. Og ikke minst respekt.

De gamle er ikke en homogen gruppe der alle har samme behov. Det er ikke så lenge til mange av oss hører til kategorien. Da vil vi nok ønske oss helsepersonell som setter seg ned og spør hvordan det står til. Som ser på oss som verdifulle, selv om vi ikke lenger er i arbeid. Som vi kan være trygge på. Som rett og slett bryr seg, og som sørger for at vi kan avslutte våre liv med verdigheten i behold.

KIRSTI KNUDSEN, ansvarlig redaktør

VERDIGHET I ELDREOMSORGEN 3

Ønsker bedre sykehustilbud for de gamle – De gamle har altfor lenge latt seg avspise med dårlig behandling i sykehusene. Den velutdannete 68-generasjonen vil ikke finne seg i den samme usle behandlingen som tidligere generasjoner, tror professor Torgeir Bruun Wyller.

Tekst og foto: VEGARD VELLE

Når bestemor brekker lårhalsen, bærer hun ofte på en tilleggsballast i form av en rekke kroniske sykdommer. Det er fort gjort å undervurdere disse sykdommene, med økt fare for komplikasjoner hos pasienten.

På Ullevål universitetssykehus pågår nå et forskningsprosjekt der et tverrfaglig, geriatrisk team tar ansvaret for lårhalspasienter.

– Vi tror dette er en mer hensiktsmessig arbeidsfordeling. Ortopedene opererer, mens geriaterne tar et større ansvar for tilleggsykdommene, komplikasjonene og den tidlige rehabiliteringen.

For lite kunnskap om gamle – Det er veldig bra dersom vi blir mer opptatt av den behandlingen gamle får på sykehus. De fleste som legges inn på sykehusene er tross alt godt opp i årene, sier Torgeir Bruun Wyller, lege og professor i geriatri ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.

Jo eldre pasienten er, jo større sjanse er det for at hun har kroniske sykdommer og får mange medisiner.

– Generelt er det for liten kunnskap i sykehusene om gamle som blir forvirret på grunn av den akutte sykdommen de har fått. Akutt syke pasienter klarer ofte ikke gjøre ting de har mestret før.

4 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN

Hukommelsen kan bli dårligere, og den gamle får vansker med å orientere seg. Slik akutt forvirring kan føre til at pasienten faller og blir liggende på gulvet.

– Ikke sjelden forveksler helsepersonell den nyoppståtte forvirringen med demens. Det er ofte nødvendig å ta kontakt med de pårørende. De kjenner pasientens historikk, og kan fortelle om hun har vært sånn lenge eller om tilstanden har oppstått brått, mener Wyller.

Ser ikke hele pasienten – Helsevesenet har vært for lite opptatt av det totale symptombildet til pasientene. Vi er flinke til å behandle den akutte sykdommen, men ofte mindre flinke til å danne oss et helhetlig bilde av pasientens sykdommer og medisinbruk, mener Torgeir Bruun Wyller.

– La oss si at lungebetennelse er den akutte sykdommen som gjør at pasienten havner på sykehuset.

Ofte tar legen ikke høyde for at lungebetennelsen påvirker de andre, kroniske sykdommene pasienten har. Pasienten har jo én kropp, og vi kan ikke se hver enkelt sykdom for seg.

Problemet er at når bestemor får en akutt sykdom på toppen av sykdommer hun har fra før, er hun ikke lenger som andre pasienter. Hun mang- <

VERDIGHET I ELDREOMSORGEN 5

sen gått i retning av stadig mer høyspesialisering i sykehusene, forteller Wyller.

Behandlerne har blitt eksperter på snevre felt, en utvikling som har frambrakt fantastiske resultater i helsevesenet, for eksempel når det gjelder cellegift og transplantasjoner. Samtidig har helhetsperspektivet kommet i skyggen.

En typisk 85-åring plages gjerne av en rekke vanlige og kroniske sykdommer, for eksempel svikt i leddene, demens, lungeplager og diabetes. På toppen av dette får han kanskje lungebetennelse. Da er det nødvendig med behandlere som ser disse sykdommene i sammenheng, og forstår hvordan dette sammensuriet av sykdommer og medisiner virker på hverandre.

Forskning viser at dersom sykehuset diagnostiserer både akutte og kroniske sykdommer og samtidig går tidlig i gang med rehabilitering, ender flere pasienter opp hjemme og i live – i motsetning til på sykehjem eller døde.

Sykehusene er ikke bygd for pasienter med et komplekst sykdomsbilde, mener Torgeir Bruun Wyller, professor i geriatri.

ler gjerne symptomer vi ellers ser på som typiske, for eksempel vondt i brystet ved hjerteinfarkt. I tillegg blir de kroniske sykdommene hun har fra før gjerne verre.

Spesialiseringen gått for langt – Sykehusene er ikke bygd for pasienter med et komplekst sykdomsbilde. Fra 60-tallet har tenden-

Rask rehabilitering Det er viktig at pasienten ikke blir liggende lenge i senga. Rehabiliteringen bør begynne allerede fra første dag, ellers blir muskulaturen svekket. I løpet av kort tid kan muskulaturen være såpass slunken at pasienten ikke klarer å gå lenger. Så sant det er mulig, bør pasienten opp og prøve å ta noen skritt.

Selv det å sitte på sengekanten er bedre enn bare å bli liggende.

Derfor må bestefar og bestemor få rehabilitering fra første dag. Sykehuset må ikke vente til etter behandlingen, slik det er en tendens til. Klarer ikke

– Samhandlingsreformen vil ramme de gamle – Noen politikere og byråkrater mener helseutgiftene er for høye og ønsker å nedprioritere de gamle. Jeg tror den egentlige agendaen til samhandlingsreformen er å spare penger, sier Torgeir Bruun Wyller, lege og professor i geriatri ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.

Wyller er lei av det konstante fokuset på kutt og prioriteringer i helsevesenet, og er redd de gamle vil tape på den nye sykehusorganiseringen. Han mener prioriteringsdebatten er for snever og oftere burde handle om hvilke samfunnsoppgaver vi mener er viktige.

– Ingen vil åpent stå fram og innrømme at de

6 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN

gamle skal nedprioriteres og få dårligere behandling i sykehusene. Likevel frykter jeg nettopp det er konsekvensen av samhandlingsreformen. Siden reformens mål er å skuffe flere pasienter ut av sykehusene, er det i praksis de gamle som vil få et dårligere tilbud, da disse ofte ikke er i stand til å fremme sin egen sak.

Wyller tror eldreomsorgen vil bli mer polarisert i årene som kommer.

– Parallelt med nedprioriteringen av de gamle, vil høyere utdannete og bedre opplyste gamle kreve mer kunnskap og bedre tilpasning til sine behov.

Derfor ble jeg geriater Mange leger har vært lite opptatt av eldres lidelser.

Geriatrien har rett og slett lidd under lav status.

Likevel valgte lege og professor Torgeir Bruun Wyller å vie yrkeslivet til de gamle og deres helse.

– Jeg syntes jeg så så mange gamle som ble behandlet dårlig i sykehusene, og ble litt fandenivoldsk – det måtte gå an å gjøre dette bedre. I tillegg synes jeg geriatri er spennende. Ofte feiler det de gamle så mange ting på én gang. Å få en oversikt over den ofte kaotiske kombinasjonen av ulike sykdommer, er faglig interessant.

Han reagerer sterkt på nedsettende reaksjoner overfor eldre pasienter.

– Ikke sjelden ser du folk rynke på nesa når det kommer en gammel pasient. Og du kan høre kommentarer som: «Det ligger et gammelt skinn nedi der; han får dere ta.»

Bruun Wyllers strategi for å bekjempe slike holdninger er å lære helsepersonell opp i de spennende utfordringene i å jobbe med gamle.

pasienten å trene seg opp, vil han raskt havne på sykehjem.

Bedre med hjelp enn pleie Alt helsepersonell bør ha kompetanse og kunnskap om akutte sykdommer hos de gamle. Ofte er pleiepersonellet til stede på kvelden når de pårørende kommer på besøk. Da har de muligheten til å spørre og få nyttig informasjon om historikken til pasienten.

Pleie- og omsorgpersonell bør også gripe fatt i rehabiliteringen. Det holder ikke at en fysioterapeut kommer et kvarter eller en halvtime daglig. I de fleste tilfellene er det aller viktigst at pleiepersonalet hjelper den gamle til å komme seg opp.

Ofte er det bedre å hjelpe enn å pleie: Bedre å hjelpe den gamle opp på do enn å legge tisseflaska i senga. Bedre å hjelpe den gamle bort til vasken enn å vaske den gamle liggende. I stedet for å mate den gamle, er det bedre å hjelpe ham eller henne til å spise selv.

– Å hjelpe til i stedet for å pleie passivt, tar ikke nødvendigvis lenger tid. Det dreier seg om å prioritere annerledes og å jobbe på en systematisk måte, mener Bruun Wyller.

– Jeg forsøker å spre min faglige entusiasme.

Samtidig kjemper jeg for at alle sykehus bør ha en geriatrisk enhet. Det gir rett og slett bedre resultater.

Også sykehusene gjenspeiler en ungdomsdyrkende kultur, mener han, et samfunnsbilde der det er de unge og trendy som hylles, og ikke de eldres erfaring og livsvisdom.

– Heldigvis er helhetsperspektivet i ferd med å komme tilbake i sykehusene, og holdningene begynner å endre seg, tror Bruun Wyller.

De siste årene har stadig flere søkt seg til stillinger i geriatrien. Helsepersonell ser at de kan få til mye ved å se sykdommer og medisiner i en større helhet, og stadig flere sykehus oppretter geriatriske poster. Også blant studentene ønsker et økende antall å jobbe med geriatri, ifølge Bruun Wyller.

Dansk suksess i hjemmetjenesten Tidligere ble brukerne avhengig av stadig mer hjelp. Nå får de hjelp til selvhjelp, selvbestemmelse og et verdig liv. Over halvparten av brukerne i Fredericia blir nå helt eller mer selvhjulpne.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Irene Lindskov (73) har falt og brukket venstre skulder. Nå trenger hun hjelp til mye, men hjemmetreneren hennes, Marianne Sørensen, gjør ikke mer enn absolutt nødvendig. På hjemmebesøk fire dager etter fallet, står hun ved siden av den eldre damen og minner henne om at hun fremdeles har en frisk arm, og at hun må bruke den.

Hjemmetreneren holder fram kremen for Irene.

Hun smører henne ikke. Det gjør Irene selv med den friske høyrehanda.

– Nå tilbyr vi trening, slik at vår hjelp blir overflødig. Før satte vi inn hjelp som gjorde brukerne avhengige av oss, forklarer hjemmetreneren.

STØTTER OG STYRKER: – Vi har endret holdningene til de eldre. Vi ser at de fleste kan leve videre uavhengig av hjemmetjenesten, sier Birgitte Gren Axelsen.

Bjørnetjenester I likhet med mange andre brukere, kunne Irene Lindskov blitt livsvarig hjelpetrengende om ikke hjemmetjenesten i Fredericia hadde lagt om sine rutiner.

Tidligere gikk hjemmetjenesten inn og hjalp til i en akuttfase. Som regel fortsatte de å hjelpe også etter at brukeren strengt tatt kunne klare seg selv.

– Vi gjorde den enkelte bruker en bjørnetjeneste. Den tradisjonelle hjelpen gjør brukerne avhengig av oss. Nå arbeider vi for at de skal bli selvstendige igjen, sier Marianne Sørensen.

Erfaringen viser at de aller fleste er glad for å gjenvinne uavhengigheten.

Kardinalbrøler Hjemmetrenerne arbeider i et team som alltid først ser etter muligheter for å trene opp igjen gamle ferdigheter. Leder for rehabiliteringsteamet, Birgitte Gren Axelsen, betegner det som en kardinalbrøler

8 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN

Slik gjør de det En innbygger som ber om hjelp, eller blir utskrevet fra sykehus, får besøk av en visitator så fort som mulig. Planleggeren i teamet får informasjon om situasjonen, og bestemmer hvilken type og hvor omfattende hjelp brukeren skal få. Deretter setter terapeut og bruker opp en plan for rehabilitering. I løpet av få dager, gjerne dagen etter, kommer hjemmetreneren hjem til brukeren for å gi den hjelpen som er beskrevet i rehabiliteringsplanen.

Ideelt sett avslutter hjemmetreneren sine besøk hos brukeren når han eller hun har nådd sine mål. Resultatene diskuteres flere ganger underveis i rehabiliteringsprosessen. Terapeuten evaluerer til slutt utviklingen og resultatet. Brukeren får da et avsluttende besøk av visitator.

å hjelpe brukerne til passivitet.

– Nå støtter og motiverer vi brukerne til å bli så selvhjulpne som mulig, sier hun.

Nye brukere får ikke lenger en liste over hva de har rett til eller hvilke tilbud som fins.

– Nå spør vi hva de ønsker å klare selv, forteller Gren Axelsen.

Hvis brukeren ønsker å kunne gå i butikken igjen, får han trening i det. Ønsker han igjen å bli i stand til å vaske og kle på seg selv, blir han trent i nettopp det.

VIL HENTE POSTEN SELV: Poula Rasmussen (85) er sprek, og trengte ingen hjelp før hun opplevde et stygt fall. Nå trener hun trappegang med hjemmetrener Marianne Sørensen.

FREDERICIA-MODELLEN • Lengst mulig i eget liv er navnet på prosjektet i hjemmetjenesten i den danske kommunen Fredericia. Målet er at eldre og gamle mennesker skal klare seg selv i størst mulig grad så lenge som mulig. Metoden går ut på å forebygge behov for hjelp. Når behovet for hjelp oppstår, får brukeren mye støtte i form av hjelp til trening for å mestre daglige gjøremål.

• Lengst mulig i eget liv består av fem delprosjekter: 1. Tverrfaglig hverdagsrehabilitering med trenende hjemmehjelp 2. Tidlig oppsporing og forebygging av akutt sykdom 3. Oppfølgende hjemmebesøk etter utskriving fra sykehus 4. Bruk av ny teknologi 5. Forebygging og frisklivsarbeid til alle innbyggere over 65 år • Modellen er inspirert av måten hjemmetjenesten fungerer på i Østersund i Sverige.

• Les mer om prosjektet og delprosjektene: http://www.fredericiakommune.dk/EgetLiv/topmenu/forside/forside.htm

Eget depot Av og til er det ikke nok med trening. Kanskje trenger brukeren også hjelpemidler for å klare oppgaven alene. Rehabiliteringsteamet har et eget depot med de vanligste hjelpemidlene. Der henter hjemmetrenerne umiddelbart det som trengs i stedet for å sende søknad og vente på godkjenning fra andre myndigheter.

Bruker Irene Lindskov har allerede fått en taustige slik at hun kan dra seg opp av senga ved egen hjelp. Men under påkledningen ser hjemmetreneren at Irene ikke kan klare å få på seg strømpene uten hjelp av noe slag.

– Skal vi trene, skal vi ha utstyret nå, og ikke vente i tre uker, insisterer Marianne Sørensen før hun reiser ut og henter gripetang til strømpene.

VERDIGHET I ELDREOMSORGEN 9

<

MÅLET ER KLART: Irene Lindskov skal bli frisk og uavhengig igjen. Derfor gjør hun det meste selv – bare fire dager etter bruddet.

Ytelsessjokk Tidligere hendte det at enkelte ba om hjelp fordi de syntes de hadde krav på det, ikke fordi de nødvendigvis trengte det. Så fikk de kanskje litt hjelp.

Hjelpebehovet vokste, og de fikk litt mer hjelp. Til slutt var de så hjelpetrengende at de trengte en sykehjemsplass.

– Nå bombarderer vi nye brukere med besøk en

kort periode. Vi kan komme opptil sju ganger om dagen, men vi gir minst mulig hjelp. Hjemmetrenerne guider i stedet brukerne. De står med hendene på ryggen eller går ved siden av brukeren som trener, sier Birgitte Gren Axelsen.

Slik får de hjelpebehovet til å skrumpe inn i stedet for å vokse.

Delegasjon fra Norge: – Som en annen klode ÅTTE AV TI BLIR MER SELVSTENDIGE Rehabiliteringsteamet hadde trent 220 brukere før første eksterne evaluering. Av disse var 103 blitt selvhjulpne og 68 hadde fått redusert behov for hjelp. Det vil si at nesten 80 prosent av brukerne er blitt helt eller mer selvstendige enn de var da de tok kontakt med hjemmetjenesten.

Kilde: Anne-Mette Dalgaard, konstituert rehabiliteringssjef i Fredericia

Både Fredericia-modellen og den norske samhandlingsreformen skal gjøre kommunene i stand til å møte ei framtid med flere eldre. Danskene har skapt en metode for god omsorg, med mindre av den kostbare pleien.

De gode resultatene i Fredericia har blant annet lokket nedover en delegasjon fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). På spørsmål om hva norske kommuner kan lære av danskene, nevner Kåre Hagen, som ledet delegasjonen, først og fremst at kommunen kommer veldig tidlig inn når en innbygger trenger hjelp.

– Jeg vil også trekke fram dugnadsånden. Alle trekker i samme retning. Vi så en imponerende enighet mellom faglig og politisk lederskap, sier BIprofessoren.

10 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN

Hagen så heller ikke noe til kamp mellom profesjonene.

– De har en avslappet holdning til fag og disiplin. De vurderer hvem som best kan løse et problem, og lar det være avgjørende for hvem som tar seg av det. Det kan vi godt lære noe av.

Hagen mener også at erfaringene med hverdagsrehabilitering, og etter hvert mer bruk av teknologi, er nyttig i vår egen debatt om hva som er god eldrepolitikk.

– Å komme til Fredericia var som å komme til en annen klode. Det var ikke bare bedre, men biligere også. Her hjemme betyr ansvarlig eldrepolitikk mange sykehjemsplasser. Danskene trenger selvsagt også sykehjem, men de har flyttet oppmerksomheten ut til folks egen bolig.

Bedre helse for færre penger Brukerne får trening og snur i døra før de blir fanger i omsorgsfella. Fredericia endrer nå sin omsorgskultur for å ta vare på sine innbyggere uten at antall brukere vokser.

De satte seg foran glasskula og så for seg hjemmetjenestene i Fredericia i 2020. Den viste at nesten 40 prosent av dagens ansatte ville være pensjonert.

Antall eldre ville være langt større. Med stabilt servicenivå ville utgiftene ha steget med 11 prosent, eller 46 millioner. Og de kunne ikke se hvor alle pengene kunne hentes.

– Dette så administrasjonen i kommunen, og politikerne forsto, forteller Louise Thule Christensen, konstituert pleie- og sundhedssjef i Fredericia. Hun er fysioterapeut og ble i 2008 hentet inn for å lede prosjektet.

Snur i døra Thule Christensen mener kommunen er i ferd med å lykkes med å gi bedre tjenester enn før – til en lavere pris. Hun illustrer snuoperasjonen med et eksempel fra nettsiden til prosjektet: • Herr Jensen søker om hjelp til rengjøring.

• Før ville han fått vedtak på 25 minutter i uka, eller 22 timer i året.

• Nå får han trening i tre uker, til sammen 15 timer.

• Årlig besparelse: 17 personaltimer.

• Investeringen er tjent inn etter trekvart år.

– Før lokket vi dem inn i en hjelpefelle, og der ble de værende, sier Thule Christensen.

Fra godt og dyrt til billig og bedre Enkelte pårørende var skeptiske da prosjektet ble presentert for et par år siden. Men Louise Thule Christensen understreker at Lengst mulig i eget liv ikke først og fremst er et finurlig spareprosjekt. Det er tvert imot et forsøk på å øke livskvaliteten blant de gamle.

– Vi tror alle mennesker har det bedre hvis de kan leve uten å være avhengig av hjelp fra andre. At det også er lønnsomt, er jo bare en fordel.

Et annet eksempel fra hjemmesiden til Lengst mulig i eget liv illustrerer hvor mye som kan vinnes av livskvalitet og spares av penger:

• Fru Hansen søker om personlig og praktisk hjelp samt sårpleie.

• Hun ville tidligere fått hjemmetjeneste 9,3 timer uka.

• Hun får nå intensiv trening i 31 dager, til sammen 72,3 timer.

• Årlig besparelse: 822 personaltimer.

• Investeringen er tjent inn etter om lag to måneder.

Stjerneprosjekt Ingen bruker har klaget fordi han nå blir tilbudt trening framfor kompenserende hjelp. Ifølge fysioterapeuten syns også de ansatte at arbeidet er blitt morsommere.

– Under utdannelsen lærte de å fokusere på brukernes muligheter. Men slik har ikke hjemmetjenesten fungert før nå.

Også politikerne er fornøyd.

– Dette er et stjerneprosjekt, og nesten det eneste absolutt alle politikere er enige om, sier prosjektlederen.

SUKSESS: – Hverdagsrehabilitering sparer byen for om lag 15 millioner kroner årlig. Om to år får brukere i hele Fredericia tilbud om hverdagstrening i stedet for tradisjonell pleie og omsorg som gjør dem stadig mer avhengige av hjelp, sier Louise Thule Christensen.

Teamet Ett av delprosjektene, Hverdagsrehabilitering med trenende hjemmehjelp, er prøvd ut i en av seks bydeler siden august 2008. Et tverrfaglig team drifter prosjektet. Teamet består av leder, planlegger, sykepleier, fysioterapeut, to ergoterapeuter, seks visitatorer og 13 hjemmetrenere.

Visitatorene er sykepleiere eller terapeuter som oppsøker innbyggere som ønsker bistand.

Hjemmetrenerne er tidligere hjemmehjelpere som er utdannet sosial- og sunnhetsassistenter eller -hjelpere. Sosial- og sunnhetsassistenter tilsvarer den norske helsefagarbeideren med tre års utdanning på videregående nivå.

Hjelperne har ett års helsefaglig utdanning.

For å bli hjemmetrenere må hjemmehjelperne ta et kurs på en uke, hovedsakelig for å friske opp gammel kunnskap om observasjon, motivasjon, egenpleie og hjelpemidler.

VERDIGHET I ELDREOMSORGEN 11

15 MILLIONER SPART Antall eldre over 66 år har steget i Fredericia siden Lengst mulig i eget liv-prosjektet startet i 2008, men antallet som mottar hjemmehjelp har sunket.

Antall timer med hjemmehjelp har falt med 27 prosent. Fredericia kommune regner med at de i løpet av 2010 vil spare om lag 15 millioner kroner på grunn av prosjektet.

Kilde: Helene Bækmark, direktør for pleje, sundhed og arbejdsmarked i Fredericia kommune.

Vi trenger en debatt om eldrediskriminering KOMMENTAR

Kjellfrid T. Blakstad leder i Fagforbundets Seksjon helse og sosial

Vår verdighet som mennesker bærer vi med oss fra fødsel til død. Når vi for en kortere eller lengre periode blir avhengig av andre for å dekke våre grunnleggende behov, blir vi også svært sårbare. Stell og pleie kan derfor aldri bli rutineoppgaver, men handlinger som krever kunnskap, medfølelse og gjensidig respekt.

Kvaliteten i tjenestene for pleietrengende eldre avspeiler på mange måter kvaliteten på samfunnet.

God helse og omsorgstjeneste for syke og pleietrengende eldre avhenger ikke bare av de ansatte.

I tillegg til kompetent og medmenneskelig personell kreves et samfunn fritt for diskriminering av eldre.

Hele spekteret av helse-, omsorgs-, og sosialtjenestene må kunne møte eldre brukeres behov, også det særegne behovet som følger med høy alder. Men det er langt fram. Se for eksempel på finansieringsordningen i sykehusene: Den innsatsstyrte delen av sykehusets inntekter tar ikke høyde for at eldre pasienter ofte trenger mer ressurser enn yngre pasienter med samme lidelse for at tjenesten skal bli likeverdig. Likevel «lønnes» sykehuset likt for en kneoperasjon på en 40-åring og en tilsvarende operasjon på en pasient på 85 år. Selv om eldre pasienter i noen tilfeller kan trenge lengre tid på sykehuset etter en operasjon, gis det ikke rom for dette med dagens finansieringsordning. Altfor ofte ender det da med reinnleggelse og et dårligere resultat for pasienten.

Og hva med forskning og fagutvikling? Det er ikke så mange år siden det ble pekt på at medisinsk forskning og utvikling i for stor grad tok utgangspunkt i menn. Dette førte for eksempel til at symp-

12 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN

tomer på hjerteinfarkt hos kvinner ble oversett, med de fatale følger dette kan få. En klart kvinnediskriminerende praksis!

Det skal altså ta enda lengre tid før vi tar inn over oss at det hos eldre pasienter faktisk også er særegne forhold som må tas hensyn til. For eksempel er det forskjell på toleransen for og nedbrytningen av en del medikamenter hos en pasient på 75 og en pasient på 35. Svært mange eldre pasienter opplever å bli feilmedisinert, med de uheldige følger dette kan få for den enkeltes helse og livskvalitet.

Også sykehustjenestene har en manglende innretning mot gamle pasienters behov. På de fleste sykehus i dag finnes det for eksempel ingen gode rutiner for å unngå akutt forvirringstilstand etter operasjon av eldre pasienter, selv om dette i stor grad kan forebygges. Akutt forvirringstilstand er opprivende både for pasient og pårørende. Dessuten hevdes det at tilstanden kan gi økt risiko for å utvikle demenssykdom senere. Her trengs mer forskning og kunnskapsutvikling.

Det blir heller ikke tatt tilstrekkelig hensyn til at gamle pasienter er mer sårbare i forhold til fasting før operasjon. Når en planlagt operasjon utsettes, tåler en pasient på 50 år som regel dette, men kanskje er det verre for en pasient på 85 år. Dehydrering og lavt blodsukker kan bidra til et dårligere forløp. Vi vet ikke nok om dette. Met vi vet nok til at gamle pasienter ikke burde utsettes for denne risikoen, ut fra føre var-prinsippet.

Overlevelsesprosenten for pasienter 30 dager etter operasjon for lårhalsbrudd varierer sterkt. Faktisk har pasienter som blir operert og fulgt opp på en god måte, over dobbelt så høy overlevelsesgrad

ELDREDISKRIMINERING

som de mindre heldige. Det sier noe om hvor viktig hele behandlingskjeden er, ikke minst for de eldste pasientene. Og det forteller oss at rehabiliteringstilbudet svikter for mange gamle pasienter.

Noen deler av helsetjenesten synes utilgjengelig for eldre pasienter. Det er for eksempel svært få brukere over 70 år på de psykiatriske poliklinikkene rundt om i landet. Det er neppe fordi befolkningen over 70 år trenger mindre hjelp.

En kan spørre seg om eldre mennesker ikke har samme rett til likeverdige tjenester som resten av befolkningen. Det er i tilfelle utslag av eldrediskriminering.

«Ageism» er et fenomen som diskuteres heftig

i mange andre land vi kan sammenlikne oss med, men ikke i Norge. Neppe fordi det ikke er nødvendig. Den offentlige utredningen NOU 2009 : 14, Et helhetlig diskrimineringsvern, omhandler antidiskrimineringsarbeid på de fleste områder, men ikke eldrediskriminering (bortsett fra diskriminering av eldre arbeidstakere, som jo strengt tatt ikke handler om gamle mennesker).

Skal vi lykkes med å legge til rette for et godt samfunn for alle, må eldrediskriminering på agendaen. Synliggjøring av diskriminering er første skritt mot målet om full likestilling. Og la oss gå sammen om å verne om verdigheten for de syke og pleietrengende eldre!

VERDIGHET I ELDREOMSORGEN 13

Eldrediskriminering (på engelsk: ageism) handler om stereotype holdninger eller diskriminering mot individer eller grupper på grunn av deres alder. Ordet beskriver en type av antagelser, holdninger, normer eller verdier som rettferdiggjør fordommer eller diskriminering på bakgrunn av alder. Den kan være vilkårlig eller systematisk.

Begrepet ble første gang brukt i 1969 av den amerikanske geriateren Robert N. Butler for å beskrive diskriminering av gamle. Butler definerte eldrediskriminering som en kombinasjon av tre elementer. Blant annet handler det om fordomsfulle holdninger mot gamle mennesker, høy alder eller aldringsprosessen. Også diskriminerende handlinger mot eldre mennesker eller institusjonelle praksiser eller retningslinjer som sprer stereotypier om eldre mennesker, er å anse som eldrediskriminering.

Kilde: Wikipedia.

Kunsten å skape et hjem Et sykehjem er ikke som et vanlig hjem. Men på Økern sykehjem prøver de å gjøre forskjellen minst mulig.

Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: ANNE MARIT HELLEBUST

Hun har forklekjole, hårruller og skaut på hodet, og trakterer hjulvispen som en ekte husmor fra 50tallet. I bollen foran henne er det allerede egg, melk, mel og sukker. – Hva mer skal vi ha oppi? spør hun de åtte gamle som sitter rundt bordet. – Hva pleide dere å ha i vaflene hjemme?

Gunn Soløst er aktivitør på Økern sykehjem, og vaffelsteking er dagens sansestimulerende aktivitet.

Alle beboerne rundt bordet har en demensdiagnose,

og Gunn prøver å hjelpe dem å huske. Å finne fram til et sted i hjernen der minnene fra livet før sykehjemmet ligger lagret.

– Det var noe slags krydder, tror Jon Østnor.

– Men hva heter det igjen, da? Man glemmer så fort.

– Kan det være kardemomme? hjelper Gunn til.

– Ja, det var det. Jon Østnor smiler lettet. Husker det nå.

Tirsdag er fast vaffeldag på Økern sykehjem.

I stedet for at beboerne bare får godsakene servert på fat, har vaffelstekingen blitt noe de gamle er med på. De velger ingredienser til røra, sitter rundt bordet mens vaflene blir stekt, og diskuterer om det er best med brunost eller syltetøy på de ferdige hjertene. Slik får de trimmet hukommelsen, luktesansen og smakssansen.

Bestemmer mer selv Økern er ett av fem Lotte-sykehjem i Oslo. Konseptet har tatt navnet sitt fra et sykehjem i København som har blitt viden kjent for å la beboerne få bestemme over sin egen hverdag. Der kan de gamle stå opp og legge seg når de vil. Kjøkkenet er åpent, slik at alle kan ta seg en brødskive eller en kopp kaffe når det passer dem. Kokken sørger for at alle får yndlingsretten sin til middag av og til, og det er vin og øl til maten. Beboerne på Lotte lever dobbelt så lenge etter at de er flyttet inn, som det beboere på andre danske sykehjem gjør.

– Ideen er jo egentlig veldig enkel, sier institusjonssjef Katrine Selnes ved Økern sykehjem. – Det

BESØKSHUND: Reidun Olsen (85) elsker å kose med besøkspuddelen Bamse.

14 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN

HUSMOREN: Aktivitør Gunn Soløst kler seg ut som en husmor fra 50-tallet når hun lager vafler.

handler om å se hver enkelt beboer, og gi dem den behandlingen akkurat de trenger. Det er ikke beboerne som skal tilpasse seg sykehjemmet – det er sykehjemmet som skal tilpasse seg beboerne. Sykehjemmet skal rett og slett bli mer likt det hjemmet de engang hadde.

«Individuell omsorg» har vært et mantra i eldreomsorgen i mange år, men har ofte støtt på hindringer i form av trange budsjetter og lav beman-

ning. Katrine Selnes mener likevel det er mye som handler om holdninger, og ikke bare om økonomi.

Ved å endre på rutinene, bruke bemanningen litt annerledes og sette ting inn i faste rammer, har sykehjemmet gjennomført en snuoperasjon uten å øke driftsbudsjettet. Det følger nemlig ingen ekstra stillinger eller økte rammebevilgninger med Lottemodellen – bare en engangssum på én million kroner til trivselstiltak.

VERDIGHET I ELDREOMSORGEN 15

<

VAFFELDAG: Hver tirsdag er det vaffeldag på Økern sykehjem. Da samles både beboere og ansatte rundt bordet.

HJEMMETRIVELIG: Institusjonssjef Katrine Selnes ønsker at sykehjemmets rutiner skal ligne på den hverdagen beboerne tidligere hadde hjemme.

Er mer sammen – Nå har vi faste aktiviteter hver formiddag og hver ettermiddag. Før var det litt avhengig av den enkelte ansatte om det ble en aktivitet og hvordan den ble gjennomført. Nå er det hele satt i system, forteller Selnes.

I tillegg har sykehjemmet innført faste prosedyrer for hvordan dagsprogrammet skal gjennomføres. Det er en ufravikelig regel at de ansatte sitter sammen med beboerne under måltidene. En ansatt skal alltid være til stede under aktivitetene.

Rydding, vasking og skylling gjøres av øremerkede medarbeidere til faste tider, slik at det går minst mulig utover samværet med beboerne.

– Det var en del usikkerhet blant de ansatte i starten, som det alltid er med nye rutiner, forteller Selnes. – Får vi til dette innenfor våre rammer, lurte pleierne på. Men nå som vi har holdt på et halvt års tid, er usikkerheten erstattet av entusiasme. De ansatte har liksom fått en ny giv. Det skyldes nok at de ser hvordan beboerne trives.

Som på Lottehjemmet i Danmark kan beboerne stå opp og legge seg når de vil. De får dusje når de trenger det og spise når de er sultne.

Dét setter Kåre Reiten pris på. Han liker ikke å stå opp tidlig om morgenen, så mens vaffelstekingen pågår for fullt og klokka har passert elleve, sitter han og spiser frokost. Hjelpepleier Kari Høibjelke Hermansen smører brødskiver og hjelper ham med medisinene. Hun er fornøyd med at

16 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN

samvær og aktiviteter med beboerne er satt i system.

– Hverdagen er mer givende nå. Før kunne dagene bli litt like. Jeg er jo her for at beboerne skal ha det bra, og når jeg har vært med på en aktivitet jeg ser at de har glede av, går jeg hjem med en følelse av å ha gjort noe godt for noen, sier hun.

Har bar og kino Alle de 56 beboerne på Økern sykehjem har demens.

Derfor har det vært en utfordring å la dem få være med og bestemme over sin egen hverdag. Men pleierne har snakket med beboerne og sett på hvilke aktiviteter den enkelte ser ut til å trives med, og satt sammen et ukeprogram på bakgrunn av det.

– I tillegg har vi tenkt gjennom hvilke aktiviteter som er vanlige i et privat hjem, forteller Selnes.

Dermed ble det avislesing lørdag formiddag, tur på søndag formiddag og skikkelig søndagskaffe med hvite duker og hjemmebakte kaker.

Fredag og lørdag kveld er det åpen bar. Litt av trivselsmillionen har gått til innkjøp av en ekte 50tallsbar som er tro mot bygningens bevaringsverdige Fehn-arkitektur. I samme rom er det et kinolerret, som brukes til å vise gamle filmer eller store fjernsynsbegivenheter. Det har også blitt penger til nye hagemøbler i atriumshagen, spillbrett med store brikker som er lette å holde i, et kurvballstativ og en blomsterpresse.

Ennå er det litt igjen av millionen, og blant det

som står på ønskelista er et akvarium og et lysthus i parken. Denne høsten skal også noen av de ansatte gå på kurs i aromaterapi, slik at de kan tilby beboerne en tjeneste de ellers måtte leid inn utenfra. Pengene fra byrådet er en engangssum, derfor er det viktig at de brukes på varige tiltak, mener Selnes.

En annen og mer drastisk endring innføres også denne høsten. Middagen flyttes fra formiddagen til klokken 16. – Sykehusene har flyttet middagen for lenge siden, men sykehjemmene henger igjen i en rutine fra 60-tallet. Det er jo ingen som spiser middag om formiddagen lenger, sier Katrine Selnes.

1. november innfører hun derfor et nytt måltid for beboerne. De skal få lunsj klokken 13, og middag om ettermiddagen slik folk flest er vant til. – Det krever litt nye rutiner, men siden vi får levert maten nedkjølt fra sentralkjøkkenet, skal vi få det til uten for mye omlegginger, mener hun.

Katt og kaniner Husdyr har det også kommet til Økern etter at sykehjemmet ble lottefisert. En avdeling har kaniner, en annen har katt, og i dag kommer besøkshunden Bamse innom sammen med eieren Kirsten Mauseth.

Med én gang den lille, hvite hunden kommer inn døra, lyser det opp i ansiktene rundt bordet.

For folk som ikke lenger har noen å gi omsorg til, kan det gjøre underverker å få en liten pelskledd skapning opp i fanget.

GLAD LAKS: Jon Østnor (81) husker han lagde vafler da han var yngre.

– Se på deg, du. For en fin liten gutt, sier Reidun Olsen (85) med mild stemme. Hun har sittet helt stille og passiv under vaffelstekingen, men nå småprater hun i vei med den lille, kosete vennen som er kommet på besøk. Hun har hatt hund selv, forteller Reidun, og legger nesa helt inntil snuten til Bamse. Blikket hennes er fullt av hyggelige minner.

– Trenger mer forskning I Oslo er det fem sykehjem som opererer etter Lottemodellen, og byrådet planlegger enda flere i 2011.

Evalueringen etter innføringen av modellen på Fagerborghjemmet viste at både beboere og ansatte var godt fornøyd med ordningen. De ansatte var mer til stede blant beboerne, og de eldre deltok i flere aktiviteter og fikk bestemme mer selv. Flertallet av de ansatte var også fornøyd med ny turnus og nye rutiner.

– Vi trenger mer forskning for å finne ut hva det er som fungerer i Lotte-modellen og hvorfor, sier Marit Kirkevold, professor i sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun mener det er farlig å tro på en slags kvikk-fiks i eldreomsorgen.

– Det hjelper ikke å ha en god filosofi hvis du ikke vet hvordan du skal omsette den i praksis i en travel hverdag. I utdanningen av sykepleiere, hjelpepleiere

og omsorgsarbeidere legges det mye mer vekt på personlig oppfølging nå enn for ti år siden, men rammebetingelsene er ofte ikke slik at de ansatte får brukt det de kan når de kommer ut på sykehjemmene. Da kan en modell som Lotte være til hjelp med å sette ideene inn et system.

Trivelsesundersøkelser fra sykehjem viser at det er mange faktorer som påvirker hvordan de eldre har det. De som bor i små institusjoner eller enheter, trives jevnt over bedre enn dem som bor i store. God kontakt med familien og personalet er viktig. Mulighet til å bestemme over sin egen hverdag og delta i meningsfylte aktiviteter fører også til bedre trivsel.

– Her er store forskjeller på sykehjemmene, avhengig av kultur, ledelse og ressurser. Det er mange sykehjem som gir de eldre medbestemmelse uten at de kaller seg Lotte-sykehjem, sier Kirkevold

VERDIGHET I ELDREOMSORGEN 17

Verdig liv på sjukeheimen Fleksible og medvitne tilsette kan gje individuell omsorg sjølv om dei arbeider i eit system. Pasientane har det til felles at dei treng hjelp. Elles er dei svært ulike. På sjukeheimen i Masfjord får dei difor leve ulikt.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EIVIND SENNESET

STJERNESTUND Dei tilsette ved Masfjorden sjukeheim definerer ei stjernestund slik: Kjenslegmessige, intellektuelle og kulturelle opplevingar som gjev glede, inspirasjon, tryggleik, meistring og velvere.

Ei stjernestund for bebuaren er også ei stjernestund for pleiaren. Det er situasjonar som inneber at ingen av dei kan bytast ut. Situasjonen påverkar sjølvkjensla og betrar omdøme og respekt.

Før i tida vart alle pasientane dregne med på dei aktivitetane som var på sjukeheimen.

– I dag spør me kvar einskild kva han eller ho ynskjer å vere med på, fortel Helga Irene Ellingsen, sjukepleiar og leiar på pleieavdelinga ved Masfjorden sjukeheim.

Individ på institusjon Malin D. Steine, også sjukepleiar på pleieavdelinga, understrekar at bebuarane har levd ulike liv før dei flytta inn på sjukeheimen.

– Det som er felles for dei som bur her, er at dei treng hjelp i ulik grad. Utanom det er bebuarane like ulike som meg og deg. Nokon har vore vande med mykje folk rundt seg og har levd eit svært sosialt liv. Andre har for det meste vore åleine. Dei som ynskjer det, kan difor vere på rommet sitt sjølv om det skjer noko på fellesstova.

Må vite om livet før Laila Reknes, hjelpepleiar og assisterande leiar på Nystova, demensavdelinga ved sjukeheimen, minner om at det ikkje alltid er opplagt kva bebuaren eigentleg vil.

– Det er greitt nok med dei som kan gje beskjed om kva dei ynskjer. Men me har óg bebuarar som av ulike grunnar ikkje kan fortelje oss kva dei ynskjer og vil, seier ho.

– Då må me gå ut frå den kjennskapen me har til bebuaren frå før, og det pårørande kan fortelje oss.

Dei tre pleiarane er samde om at det er viktig at dei veit mest mogleg om livet til bebuaren før han flytta inn på sjukeheimen.

– Me prøver å nytte dei ressursane bebuarane har. Ei er til dømes flink til å lese, og les ofte høgt for dei andre. Ein annan er gamal felespelar. Når han spelar for dei andre her, vert gode minne henta fram. Det hadde knapt hendt om me ikkje hadde kjent til interessene bebuarane har dyrka før dei kjem hit.

Fem stjerner For nokre år sidan danna leiinga og dei tilsette ved Masfjorden sjukeheim ei prosjektgruppe for å betre omdøme og auke rekrutteringa. Dei let seg inspirere av alt frå reisebrosjyrar til forsking om livskvalitet.

– Me vart fort samde om at arbeidsplassen vår skulle bli ein femstjernes sjukeheim, fortel pleiarane.

For å gjere sjukeheimen til ein femstjerners

GRATIS: Gode haldningar kostar ingen ting, meiner Helga Irene Ellingsen, Laila Reknes, Malin Steine og Ørnulf Lillestøl.

18 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN

ME ER ULIKE HEILE LIVET: Alvhild Midtbø legg seg gjerne nedpå i fellesrommet.

– Ein person med ein litt uformell stil kan godt gjere det. For andre ville det ha vore eit brot med stilen, meiner Helga Irene Ellingsen.

bustad, oppretta dei eit opplevingsfond. Fondet vert fylt med opplevingar av gode stunder skapt i samspel mellom pleiar og bebuar – det dei på Masfjorden sjukeheim har døypt for stjernestunder.

– I opplevingsfondet plasserar me gode opplevingar som fell utanfor den ordinære drifta, og opplevingar som er baserte på individuelle ynskje, fortel Helga Irene Ellingsen.

Verdige liv – Me skal leggje til rette for at bebuarane i størst mogleg mon får halde fast ved den identiteten dei har bygd opp før dei kom hit, seier Laila Reknes.

– Det biletet dei har ynskt å skape av seg sjølve, er det vår oppgåve å oppretthalde når dei sjølv ikkje lenger klarer det åleine, meiner ho.

Som eitt døme nemner ho at den generasjonen som no bur på sjukeheimen, pynta seg på sundagen.

– Her skal dei óg få på seg sundagskjole. Det handlar om å framleis vere verdt noko. Me kan ikkje kle dei i joggedress fordi det er lett for oss.

Refleksjon Alle tilsette ved Masfjorden sjukeheim er vande med felles refleksjon. Spørsmål om kva som er klokt og mindre klokt, rett og gale, dukkar ofte opp. Dei gjer seg til dømes mange tankar om når det er rett å fjer-

ne ein bebuar frå det offentlege rom, og kva som skal til for at det er betre at han får vere der sjølv om han ikkje nett oppfører seg slik han gjorde i yngre dagar.

– Målet er at alle tilsette er medvetne om haldningane sine, og at alle her kan reflektere saman med kollegaene sine, seier Helga Irene Ellingsen.

Å ha, å elske og å vere – Me baserer oss på Erik Allard si forsking kring livskvalitet, fortel Ørnulf Lillestøl, kommunalsjef i Masfjorden kommune og leiar for Prosjekt Stjernestunder.

Den finsksvenske sosiologen meiner at vilkåra for høg livskvalitet er at ein person har naudsynt med materielle godar, og at han har gode kjenslegmessige relasjonar til andre menneskje. Den tredje dimensjonen – å vere – omfattar mellom anna identitet, kontroll over eige liv og kva for funksjon ein har for andre personar.

– Å vere inneber at ein bebuar eller pasient ikkje skal vere eit nummer eller ein diagnose. Me skal tvert imot prøve å leggje til rette for at han eller ho får halde på identiteten, sjølvkjensla og høve til framleis å dyrke interessene sine og bruke ressursane sine, seier Lillestøl.

VERDIGHET I ELDREOMSORGEN 19

– Pasienter trenger de beste hjelperne – Videreutdanningen har gitt meg arbeidsglede og yrkesstolthet. I tillegg håper jeg den gir meg høyere lønn, sier hjelpepleier Vigdis Knapperholen.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: GREG RØDLAND BUICK

– Jeg trengte dette. Når jeg merker at den nye lærdommen fungerer, er det blitt morsommere å jobbe, og jeg er ikke lenger så avmektig.

Knapperholen videreutdannet seg i eldreomsorg på Fagskolen i Oslo, leste 2000 sider pensum og er mer inspirert enn noensinne til å gå på arbeidsoppgavene ved Cathinka Guldberg-senteret i Oslo.

Verdsetter utdanning – Vi ansetter folk med høy utdanning, siden vi ikke har råd til å gjøre feil. Gjenopprettingsarbeid er tidkrevende og kostbart. Derfor bør pleieren ikke bare ha et varmt hjerte og et klokt hode, men også god kompetanse, mener oversykepleier Nina Martinussen ved Cathinka Guldberg-senteret.

Hun mener at velutdannet personale ikke koster mye.

– Ansatte med god fagutdanning jobber riktigere og har bedre vurderingsevne. Ofte sliter pasientene med en rekke sykdommer samtidig. En velutdannet pleier vil lettere se om en person er i ferd med å bli syk. En pasient med demens kan for eksempel bli urolig og sint, kanskje til og med prøve å slå deg ned når du hjelper til med å pusse tenner. Forklaringen kan være at pasienten har tannverk. Jo mer kunnskap pleieren har, jo bedre rustet er hun eller han til å forstå slike situasjoner og vite hvordan det er best å gripe inn, sier Martinussen.

Videreutdannelse er framtida Ledelsen ved Cathinka Guldberg-senteret er opp-

20 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN

tatt av å høyne kompetansen til personalet. To sykepleiere er i gang med mastergrader. En skriver om verdibasert ledelse, den andre om helsetjenester for de eldre. Begge studerer ved Diakonhjemmets høgskole i Oslo. En tredje sykepleier videreutdanner seg i eldreomsorg ved Lovisenberg diakonale høgskole. Blant omsorgsarbeiderne er tre stykker i gang med videreutdannelsen i eldreomsorg på Fagskolen i Oslo.

– Målet er at vi jevnlig skal ha ansatte på videreutdanning, på forskjellige nivåer. I dag er det blitt vanlig at arbeidstakeren utdanner seg gjennom hele livet, noe som også skaper bedre tjenester. For tjue år siden var det vanlig at pasientene hadde trykksår.

I dag er dette uakseptabelt. Den gang stelte vi sårene.

I dag forebygger vi dem, forteller Olaug E. Vibe, fagkonsulent ved Cathinka Guldberg-senteret.

Foretrekker lengre utdanning – De ansatte får ikke så mye tid i hverdagen til å diskutere teori. Derfor er det nyttig å utvide kompetansen. Kortvarige og spesialiserte kurs er ofte dyre. Vi får mer igjen for å oppmuntre til lengre utdannelser, forteller Olaug E. Vibe.

Sykehjemsledelsen legger derfor til rette for at så mange som mulig kan få en videreutdanning.

Den ansatte får dekket skolepenger og permisjon, cirka 50 skoledager, noe som koster rundt 200.000 kroner over to år. I tillegg får den som studerer 8000 kroner per år i bokpenger.

– Dette er en investering, men det koster og må

derfor fordeles på noen få ansatte av gangen. Det er sjelden vi kan ta ut mange om gangen, siden vi må dekke inn med vikarer for dem som er ute i permisjon.

Eventuell praksistid gjennomfører elevene på egen arbeidsplass, på Cathinka Guldberg-senteret, men på en annen avdeling enn der de vanligvis jobber. I framtida kan det også bli aktuelt at studentene ved fagskolen, som kommer fra ulike arbeidsplasser, bytter arbeidssted i praksisperioden.

Kun det beste godt nok – Pasienter trenger det beste, og helsepersonell må være oppmerksom på hvilken makt de har i forhold til pasienten. Dette krever en høy bevissthet rundt omsorgen. Det er viktig at pasienten får bestemme over sitt eget liv, sier Nina Martinussen.

Pårørende kan komme når de vil. Og kantina har skjenkebevilling. Om sommeren vanker det både jordbær og champagne på de eldre. Likevel er det hverdagene som er viktigst. Personalet ved Guldberg-senteret har bestemt at de ikke låser dørene for å hindre pasienter med demens i å gå ut.

– Vi har valgt å holde utgangsdørene på skjermet enhet åpne, selv om vi av og til mister oversikten. Vi vil ikke at pasientene skal bli stående og prøve å åpne en låst dør. Den følelsen som oppstår når du møter en låst dør, ønsker vi ikke at den gamle

skal få. Vi må bare passe ekstra godt på, understreker Martinussen.

En av de gamle ved sykehjemmet bærer faktisk en gps på seg. Når han kommer seg ut, hender det han går langt av gårde, han skal gjerne hjem.

– Finner vi ham ikke, søker vi opp gps-en. Ettersom pasienten ikke motsetter seg dette og de pårørende ønsker det, har vi valgt denne løsningen, sier Olaug E. Vibe.

INSPIRERT: – Etter at jeg ble ferdig med Fagskolen, har jeg fortsatt å lese og studere på egen hånd. Det er alltid noe nytt å lære selv om du har jobbet lenge i eldreomsorgen, mener hjelpepleier Vigdis Knapperholen.

Glad for kritiske tilbakemeldinger – Pasienter og pårørende stiller større krav i dag enn før. Dagens pårørende har gjerne høyere utdanning og vet å stille krav. Om du ikke gjør en god jobb, legger de pårørende merke til det, og de vil naturlig nok det beste for sine egne, sier Nina Martinussen.

Det er en høy terskel for mange å sende mor eller far på sykehjem. Og de pårørende lurer på hva de sykehjemsansatte tenker om behandlingen. Mange sier at de fornøyde, men… Eller de sier: – Dette er et flott sykehjem, det er bare disse tre tingene...

– Vi merker de pårørende blir tryggere når de stoler på at vi har god kompetanse. Og faktum er jo at det kan gå ganske galt med bare velvilje. For eksempel kan pleieren overse viktige symptomer.

Vi gjør jo feil og er helt avhengige av tilbakemeldinger for å forbedre oss. <

VERDIGHET I ELDREOMSORGEN 21

MER UTDANNING: Oversykepleier Nina Martinussen, fagkonsulent Olaug E. Vibe og hjelpepleier Vigdis Knapperholen oppfordrer ansatte i eldreomsorgen til å videreutdanne seg.

Arbeidskrevende utdanning – Jeg var med i det første kullet av studenter som begynte på den nye fagskoleutdanningen i eldreomsorg i 2008. Jeg har aldri jobbet så mye på én gang. I tillegg til utdanningen sto jeg også i full stilling, forteller Vigdis Knapperholen.

Det var ikke mange fridager. Når skoledagene kolliderte med arbeidsdager, gikk hun på skolen.

Og når skoledagene falt på fridager, gikk hun på skolen. Knapperholen ser på utdanningen som svært relevant.

– Diskusjonene der var både saftige og saklige.

De ga meg en ny forståelse for pasientene jeg selv jobber med, som har frontallappdemens. De kan være utagerende og mangler ofte evnen til selvkritikk.

Pleien blir aldri perfekt – Når du skriver oppgaven, blir pleien perfekt. Virkeligheten er ikke alltid sånn. Tvert imot hender det jeg glefser litt på jobben, kanskje fordi jeg sto opp med feil bein først, sier Knapperholen spøkefullt.

I etterkant av utdanningen har hun presentert sin oppgave om demens på andre avdelinger, noe som har bidratt til en bedre dialog på tvers av avdelingene. Også på sin egen avdeling er hun blitt flinkere til å snakke om utfordringene i hverdagen.

– Eldreomsorgen kan være tung å jobbe i, både fysisk og psykisk. Ikke sjelden må jeg gi mer av meg selv enn jeg føler jeg får tilbake. Det kan være slitsomt å kommunisere med eldre som har demens.

Men jeg prøver å være målbevisst og bruke det jeg har lært, for eksempel om grensesetting. Ofte er det lettere å gi etter enn å sette ned foten.

22 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN

Knapperholen føler hun er blitt flinkere til å manøvrere folk ut av uheldige situasjoner.

– Hvis en pasient blir hissig, kan det være lurt å ta pasienten inn på rommet for å se på tv. Samtidig skal ikke tv-tittingen være en straff. Det skal være en god situasjon, og den gamle kan godt få kaffe og sjokolade ved siden av.

Janteloven ikke død – En annen viktig lærdom er overholdelse av taushetsplikten, at vi må tenke på hva vi sier og hvor. Jeg ble utfordret på mitt forhold til taushetsplikt og er blitt langt mer bevisst på at enkelte samtaler tar jeg ikke over kjøkkenbenken på sykehjemmet, hvor det fins ører som kan høre, forteller Knapperholen.

– Av og til merker jeg at kolleger misliker at jeg stikker meg fram med nye kunnskaper. De føler at en løsning har fungert godt, og ønsker ikke å endre på rutinene.

STUDIET I ELDREOMSORG VED FAGSKOLEN • Innholder følgende moduler: Grunnlagselementer i helse- og sosialfagarbeidet, Aldring og sykdommer, Forebygging, rehabilitering og omsorg, Organisering og yrkesutøvelse, Fordypningsprosjekt • Organisering: Studiet går på deltid over to år. Undervisningen er organisert med én fast undervisningsdag per uke og tredagerssamlinger ved oppstart og i midten av hver modul. Ved oppstart av utdanningen er det en ukesamling på dagtid. Studiet inneholder ti hele uker med praksis.

• Inntakskrav: Søkeren må ha fullført og bestått videregående opplæring i helse- og sosialfag med autorisasjon eller fagbrev, og ha ett års relevant yrkespraksis etter fullført opplæring. Unntak kan gjøres i spesielle tilfeller for søkere som ikke har formell kompetanse, men som har tilsvarende arbeidserfaring.

Fagskole www.aldringoghelse.no www w.a aldrin ng go og ghelse.no hel no o

i demensomsorg og alderspsykiatri Nasjonalt kompetansesenter Nasjonalt or aldring aldring og helse helse tilbyr tilbyr ne nettbasert ttbaserrt kompetansesenter ffor ffagskoleutdanning agskoleutdanning ffor helsefagarbeidere/omsorgsarbeidere/hjelpepleiere or hels efagarbeidere/omsorgsarbeidere/hjelpepleiere • Nasjonalt Nasjonalt deltidss deltidsstudium tudium over 2 år • Ar beidsform: individuelle o ppgaver, Arbeidsform: oppgaver, nettkommunikasjon, videokonferanser, videokonferanser, nettkommunikasjon, forelesninger og 4 ukesamlinger ukesamlinger forelesninger P aksis på egen arbeidsplass Pr arbeidsplass • Praksis Godkjent av NOKUT NOKUT • Godkjent Opptak Op tta fra fra 1. mars. mars. Fortløpende Fortløpende opptak opptak fram fram til 1. mai.

Opptak Studie t starrt i slutten slutten av august. august.

Studiestart Informasjon, opptakskriterier opptakskriterier og søknadsskjema: søknadsskjema: Informasjon, www w.aldr . ringoghelse.no www.aldringoghelse.no Ytterligere opplysninger opplysninger på telefon telefon 33 34 19 50 Ytterligere

ØNSKER DU FAGLIG PÅFYLL? TA FAGSKOLEUTDANNING INNEN HELSEFAG OG ØK DIN TRYGGHET OG SPISSKOMPETANSE. DU VIL FÅ NY GLEDE I ARBEIDSLIVET KOMBINER JOBB OG STUDIER! 2 år deltid (en dag og en kveld pr. uke):

Østfold fagskole har følgende tilbud: • Eldreomsorg • Kreftomsorg og lindrende pleie • Psykisk helsearbeid • Veiledning • Helseadministrasjon • Barsel og barnepleie

Alle utdanninger følger nasjonale planer og retningslinjer vedtatt av NUFHS. Ta kontakt med skolen for nærmere opplysninger. Østfold Fagskole, PB 103, 1740 Borgenhaugen, eller på telefon 69973300. www.ostfold-tf.vgs.no E-post: ostfold.fagskole@ostfoldfk.no

VERDIGHET I ELDREOMSORGEN 23

Ukentlige refleksjoner Personalet på Røros sykehjem samler seg til refleksjon én gang i uka rundt problemstillinger som med stor sannsynlighet er gjenkjennelige:

Bløffer pasienten?

Ærlig og konkret

• Hva gjør du når en pasient stadig legger ut om egen lidelse?

• Griper du inn overfor medpasienter som inviterer til å utbrodere lidelsene, selv om det skjer i beste mening?

• Hva om en pasient sier at han har vondt et sted, til tross for at alle prøver tilsier noe annet?

• Hva om du ikke tror på pasienten?

• Er det mulig å overse klagerne?

• Fører ikke det bare til dårlig samvittighet?

• Hvor ærlige bør vi være overfor pasientene?

• Bør vi konfrontere dem når de sier én ting i ett øyeblikk og noe annet i det neste?

Gode vibrasjoner

på Røros Folk trives i eldreomsorgen på Røros. Sykefraværet blant ansatte på sykehjemmet ble halvert i løpet av ett år. En av årsakene er at etisk refleksjon er satt i høysetet.

Tekst og foto: ALBERT H. COLLETT

Hovedtillitsvalgt Siri Kristin Konstad i Fagforbundet er sterkt delaktig i den gode utviklingen.

Engasjementet hennes er ikke er nytt: Hun var med på å lage de yrkesetiske retningslinjene i Norsk Helse- og Sosialforbund, og hun var sentral da forbundet, sammen med Norsk Sykepleierforbund og Røros kommune, i 2002 startet et prosjekt med utgangspunkt i Wenche Malmedals bok Sykehjemmets skyggesider.

I 2006 fikk Røros ny helse- og sosialsjef. Marit Haanæs markerte seg raskt.

– Det er ikke bare det at hun setter i gang ting.

Hun gjennomfører også. Sånt gjør det artig å være tillitsvalgt, sier Konstad, som ble hovedtillitsvalgt året etter. Siden da har mye skjedd.

24 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN

Stor begeistring I 2008 ble alle ansatte i helse- og sosialsektoren invitert til foredrag med Marie Aakre (se egen sak) om etisk refleksjon. Begeistringen var stor. Snart satt et knippe avdelingsledere og tillitsvalgte på kursbenken. I alle avdelinger ble det hver fjortende dag

Vi er ulike Refleksjon kan få noen hver til å se tankefulle ut.

• Hvordan skal vi klare å opptre likt når vi er over 20 svært forskjellige mennesker som møter samme pasient?

• Hvordan kan vi unngå å overse pasienter som ikke krever mye?

• Hvordan skal vi få tid å sette oss ned, så pasienten får snakket ut?

• Hvordan skal vi unngå å ta med frustrasjoner hjem?

• Kanskje vi skulle hatt en sekk som vi kunne bokse på når det står på som verst?

satt av en halvtime til refleksjon over etiske spørsmål. Siden har det blitt tjue minutter én gang i uka.

Sjefen var flink til å skaffe prosjektmidler. Røros ble pilotkommune i KS-prosjektet Etisk kompetanseheving i kommunene, og samtidig med i Flink med folk i første rekke.

Grasrota må med Siri Kristin Konstad legger stor vekt på at de ansatte ble involvert.

– Noen kommuner har valgt en etisk komité. Vi ville heller ha arbeidet ut på avdelingene. Vi hadde også med hjelpepleiere sammen med enhetsleder

VERDIGHET I ELDREOMSORGEN 25

<

POPULÆR: Noe bra må Siri Kristin Konstad ha gjort: Turid og Kjell Døhl er bare to av svært mange som lyser opp når de møter henne i Røros sentrum.

og tillitsvalgte i arbeidsgruppa for Etisk kompetanseheving. Noen har reagert på dette, men for oss dreier det seg om å skape eierskap.

Sammen med den faste internundervisningen hver torsdag og annen fagutvikling tillegger Konstad det etiske engasjementet en stor del av æren for at sykefraværet på Røros sykehjem ble halvert på ett år, og har holdt seg nede.

I tillegg til refleksjonsgruppene har sykehjemmet flere faggrupper, blant annet sårgruppe, etikkgruppe og gruppe for omsorg ved livets slutt. Dette er med på å skape verdighet i eldreomsorgen. Faglig styrking skaper bevisste og reflekterte medarbeidere som ikke nøler med å møte utfordringene.

– Nå er etikkprosjektet slutt, og arbeidet er tatt inn i den daglige driften. Dette krever engasjerte ledere som langsiktige pådrivere. Det tar tid før ting setter seg, men nå vet alle hva det går ut på, konstaterer Konstad tilfreds.

GIR ROS: Siri Kristin Konstad har som mål å ta noen på fersken i å gjøre noe bra hver dag.

Inspirator Aakre Marie Aakre får mye skryt for å ha inspirert til etisk refleksjon på Røros. Selv sender hun ballen i retur til helse- og sosialsjef Marit Haanæs.

– All ære til henne. Hun skjønner at hverdagsledelse er gull verdt. Det å gi lederne ekstra påfyll for å anvende hverdagsetikk, var hennes bestilling. Folk forserer noen klokskapsterskler når de får sjansen til å fordype seg i disse problemstillingene, sier Aakre, som leder det landsmøtevalgte rådet for sykepleie-etikk i Norsk Sykepleierforbund.

Etikk i praksis Røros er pilotkommune i KS-prosjektet Etisk kompetanseheving i kommunene. Prosjektet er en direkte oppfølging av helseminister Sylvia Brustads stortingsmelding Mestring, muligheter og mening -

framtidas omsorgsutfordringer.

– Forslaget om etisk kompetanseheving ble tatt

26 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN

veldig på alvor. KS satte ned en styringsgruppe der de store fagforeningene var representert, og slik kom jeg med. Det var nesten som et under, i den forstand at vi aldri hadde opplevd slik breddesatsing på praktisk etikk, sier Aakre.

Bergen satser Per i dag deltar 160 kommuner i prosjektet, og målet er å få med alle, helst innen 2015.

– Jeg har gått ut av styringsgruppa, og min rolle er nå å arrangere temadager i kommunene. Der treffer og trener jeg refleksjonsledere slik at noen tar ansvar for å bygge og vedlikeholde prosessene, fortsetter hun, og medgir at resultatene varierer en god del fra sted til sted.

– Alle må lage en handlingsplan, men eksempelvis Trondheim har ikke forpliktet seg tungt og tydelig nok ennå. Bergen, derimot, satser skikkelig. Den etiske kompetansehevingen er primært tiltenkt pleie- og omsorgssektoren, men Bergen har bestemt seg for at etikk angår alle. Nå er jeg invitert dit, og skal innlede for 600 ledere fra alle deler av kommunen. Et skikkelig breddegrep, forteller Aakre begeistret.

! #

%

$

!

!" "

%0)-*#21" ,,',% $-/ (#*.#.*#'#/# +0-/%0 /!#'"#/# -% #*0#$ % /!#'"#/

"! "

%

# "! ..*9/',%#, 0) * *#%%# 3#)1 .6 /!#'"0$-/+#/ 0-+ $-/"/#/ )1'3 "#*1 )#*0# $/ 012"#,1#,# -% 39/# ,9/1 ),511#1 1'* 012"#,1#,#0 #%,# #/$ /',%#/ ./-!*#+01'**',%#/ $/ ./ )0'0$#*1 21$-/"/',%#/ ' /!#'"0*'3#1 -% 0#,1/ * 1#-/'

%

"!

-3#"-+/6"#/ ',,#, $ %0)-*#21" ,,',%#, ' #*"/#-+0-/% 3'* 39/#

% " #*0# -% 0-0' *.#/0-,#** +#" 3'"#/#%6#,"# -..*9/',% ',,#, &#*0# -% 0-0' * $ %#,# -% +','+2+ 6/0 /#*#3 ,1 5/)#0./ )0'0 $-/ 3'"#/#21" ,,',%#, &! #*1'"0012"'2+ -3#/ 6/ ..*9/',% #, $ 01 " % ./ 2)# .6 " %1'" 12"'#1 01 /1#/ +#" #, 2)#00 +*',% 1'**#%% )-++#/ " %#/0 -..01 /10 +*',% -% +'"13#'00 +*',% ' &3#/ #,)#*1 3 "# +-"2*#/ #1 #/ -%06 2)#/0 0 ++#, &#,%#,"# ./ )0'0 0'01# & *36/ $/ ,5116/ $/#+ 1'* +'"1#, 3 + /0 / )0'0 ) , %(#,,-+$:/#0 .6 #%#, /!#'"0.* 00

&

! !

!"

7 7 7

+ ' &3#/1 6/

%

7

!

7

'

7 7

/-,"&#'+03#'#, *$

7 7

4 )-*#,0 &(#++#0'"#/

"!

!

-+.#1 ,0# 1'* 6 1 21% ,%0.2,)1 ' "#, #*"/#0 /#002/0#/ :,0)#/ -% !#&-3 3#" .* ,*#%%',% -% %(#,,-+$:/',% 3 1'*1 ) -+.#1 ,0# -+ *"#/0"#+#,0 "' %,-01')) !#& ,"*',% -% 1'*/#11#*#%%',% 3 " %*'%*'3#1 13')*# $-/016#*0# -% /#0.#)1 $-/ #*"/#0 *'30#/$ /',% -% *'300'12 0(-, -+.#1 ,0# ' 6 #1 !*#/# /#* 0(-,#/ -% %' -+0-/% 1'* #*"/# +#,,#0)#/ -% "#/#0 .6/:/#,"# 3,# 1'* )/'1'0) -% #1'0) /#$*#)0(-, ' /!#'" +#" #*"/# 3,# 1'* 6 $-/+'"*# #/$ /',%0! 0#/1 )2,,0) .

8)1 #3,# 1'* 6 1 ','1' 1'3 1'* 6 "#*1 ' 13#//$ %*'% 0 + /!#'" 611 #, $ %*'% -% .#/0-,*'% 3#)01 -% 213')*',% 9/# %-"# /-**#+-"#**#/

# .-01 #

7 7 7

! % & 05)'0) &#*0#

!"

"! !

#'*#",',% #*0# "+','01/ 0(-,

-/ 6 3'1# +#/ -+ 21" ,,',%#, ; %6 %(#/,# ',, .6 $:*%#,"# ,#110'"#

%

!

Verdig avslutning Smertelindring og åpen kommunikasjon om døden er blant de mest sentrale temaene når Verdighetsenteret holder kurs i terminal omsorg.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN og VEGARD VELLE Foto: EIVIND SENNESET

Det er en tid for å leve. Men det er også en tid for å dø.

– De fleste pasienter på sykehjem kommer til et stadium der behandling bør vike plassen for smertelindring og forberedende samtaler om døden, mener Stein Husebø, overlege og daglig leder ved Stiftelsen Verdighetsenteret i Bergen.

MÅ PLANLEGGE: Helsepersonell bør raskt lage en palliativ plan, mener Stein Husebø, overlege og daglig leder ved Stiftelsen Verdighetsenteret i Bergen.

Palliativ plan – Noe av det viktigste dere kan gjøre for pasientene, er å utarbeide en palliativ plan, sier Husebø.

Overlegen snakker til, og med, hjelpepleiere, sykepleiere og leger fra fem kommuner over hele landet. Husebø er en av flere foredragsholdere og diskusjonspartnere på samlingen.

Han mener alle sykehjem trenger en standard for terminal pleie. I en slik palliativ plan er god

Morfinfrykt Geir Kielland, Thore Mæhlen, Laila Næsseth og Kirsti Lømo arbeider alle på sykehjem i Elverum kommune. De har utarbeidet et prosjekt som de har kalt Morfinfrykt versus god smertelindring i sykehjem.

– Målet vårt er å gjøre det best mulig for pasienter og pårørende, sier Kirsti Lømo under presentasjonen.

28 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN

smerte- og symptomlindring et viktig punkt.

Ifølge Husebø må smertelindringen ofte settes i gang fort. Jo lenger pasienten har levd med smerter, desto mer haster det. Han betrakter pasientens smerter som en større utfordring enn eventuell avhengighet og sløvsinn, og stiller seg undrende til at enkelte helsearbeidere holder igjen på morfinen til døende pasienter.

Den viktige samtalen En viktig samtale er den forberedende samtalen med pasienten. Åpne samtaler om døden kan gjerne gjennomføres i god tid før pasienten er døende.

Når personalet kjenner til pasientens tanker om og ønsker rundt avslutningen, har de større mulighet til å gi god omsorg når livet nærmer seg slutten.

Husebø kan fortelle om pasienter som uttryk-

– For å gi pasienten bedre livskvalitet i terminalfasen, er vi enige om at kunnskapen til alle som omgir pasienten, må styrkes. Vi mener også at vi bør gjøre vårt ytterste for at pasienten skal få en verdig avslutning uten smerte, sier Lømo.

For å spre kunnskapen de selv har tilegnet seg på Verdighetsenteret, og for å begynne prosessen for å få en palliativ plan ved de ulike sykehjemmene, planlegger gruppa en fagdag om blant annet palliativ plan, kommunikasjon om døden og sykepleie til døende pasienter.

FJERNER FRYKTEN FOR MORFIN: – De fleste pasienter mister bevisstheten i timer eller dager før de dør. Hvis de pårørende vet det, blir de mindre opptatt av at pasienten ikke skal få sløvende medisin på slutten. Hvis vi attpå til informerer dem om at de fleste terminalpasienter lever med kvelningsfornemmelser, blir de mindre skeptiske til at vi gir tilstrekkelig lindrende medisin, mener Stein Husebø.

kelig har sagt at de ikke ønsker livsforlengende behandling, men som likevel, og tross dårlig prognose, blir lagt i respirator.

En grunn er gjerne at legen ikke kjenner pasienten eller vet om hans ønsker. En annen grunn er at pårørende ikke alltid har skjønt, eller er i stand til å respektere, pasientens ønske.

Invitasjon til pårørende De fleste døende pasienter skjønner situasjonen.

Men ofte forstår ikke de pårørende at pasienten er døende. Derfor hender det at de krever livsforlengende behandling stikk i strid med pasientens ønske.

– Så lenge pasienten fremdeles kan gi uttrykk for sin mening, er ikke det noe problem. Men jeg har opplevd tilfeller der jeg som lege vurderer at pasienten er døende og bare trenger smertelindring, mens pårørende krever omfattende behandling. Da hender det jeg ber familien gi pasienten en sjanse til å dø.

Godt forberedt til krevende tid Hvis personalet har en palliativ plan, er de ikke bare i stand til å gi bedre omsorg til pasient og pårørende. Også deres egen arbeidsdag blir lettere fordi de blir bedre i stand til å mestre de mange krevende LÆRE – FOR Å LÆRE VIDERE situasjonene.

• Verdighetsenteret i Bergen – En palliativ plan må blant annet definere når arrangerer kurs med fokus på eldreomsorg og palliativ omsorg. en pasient er døende, hvem personalet skal kommunisere med, og hva de skal snakke om. Den må • Du kan lese mer om temaet i heftet De siste dager og timer. også gi en oversikt over hvilke medisiner som kan tas bort, og hvilke som skal brukes ved ulike plager • Du finner mer informasjon på www.verdighetsenteret.no den siste tiden, sier Husebø.

Han understreker at samtidig som ethvert sykehjem trenger faste prosedyrer og rutiner for terminal pleie, må de også vurdere hver enkelt pasient individuelt. En slik plan må være lett tilgjengelig på pasientens rom slik at alle pleiere finner den hvis det plutselig oppstår en nødssituasjon.

Husebø har erfart at absolutt alle pleiere, også <

VERDIGHET I ELDREOMSORGEN 29

nattevakter, må involveres i en prosess for å endre rutinene overfor pasienter i terminalfasen.

– Og for å få til endring, er det ikke nok med noen timers undervisning. Alle ansatte må delta i arbeidet over lengre tid, og det må være god anledning til å diskutere og stille spørsmål.

Deler erfaringer Når kursdeltakerne får ordet for å fortelle hva de har opplevd siden forrige samling, forteller de om økt trygghet i krevende situasjoner. Noen syns de er blitt mer observante, tydeligere og mindre redd

for konflikter. Enkelte har også registrert en sakte økende aksept for bruk av morfin blant terminalpasienter.

Felles for alle prosjektgruppene er at de har en plan for hvordan siste del av livet skal bli bedre for deres pasienter, hjemmeboende eldre og deres pårørende. Alle har også planer for hvordan de skal involvere andre helsearbeidere lokalt.

Felles for alle sykehjemmene og kommunene kursdeltakerne arbeider i, er at få har prosedyrer og rutiner for døende pasienter. Men de har alle noen ildsjeler som har satt seg som mål å endre på det.

Møter døden med større kompetanse – Omsorgspersonale må huske på å være medmennesker i møte med personer som er døende.

Jeg føler vi av og til glemmer dette, mener hjelpepleier Marit Synnevåg.

LÆRERIKT: Hjelpepleier Marit Synnevåg ville ikke vært foruten kurs i terminal omsorg.

Verdighetsenterets kurs i terminal omsorg har gitt Marit Synnevåg økt kompetanse og selvsikkerhet i møte med døende. Kurset fokuserer på etikk ved pleie av døende pasienter og håndtering av den døendes pårørende.

– Vi må ikke bli for opptatt av medisiner og tekniske detaljer. Hva betyr det for en person som ligger for døden om han eller hun dør en halv time tidligere, bare vedkommende kan dø med smertelindrende medisiner som virker, mener Synnevåg, som jobber på Knarvik Sjukeheim i Lindås kommune.

Sikrere på seg selv – Etter kurset kverner det mer oppe i hodet mitt enn før. Jeg er mer bevisst på hvordan jeg og kollegene min behandler den døende. For eksempel går jeg inn på rommet selv om de pårørende er til stede. Ofte har de spørsmål og ønsker at pleieren skal være til stede. Og vi er jo der for dem også, fastslår Marit Synnevåg.

Riktig medisinering?

– Av og til tenker jeg at vi ikke deler ut den riktige

30 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN

medisinen. Ikke minst kan det gjelde i tilfeller der legen verken har sett eller snakket med pasienten.

Men siden jeg ikke har fullmaktene til legen eller sykepleierne, deler jeg ut de medisinene som står på lista. Det betyr ikke at jeg ikke kan være kritisk og stille spørsmål ved medisineringen.

Tenker på eget dødsleie – Jeg tenker på meg selv og hvordan jeg vil ha det på det siste. Selv om jeg ennå ikke er fylt 50, har jeg gitt beskjed til familien hvordan jeg vil behandles på slutten. Jeg vil ikke at noen skal holde meg kunstig i live hvis jeg er døende, for eksempel tvinge i meg mat, drikke eller oksygen.

– Jeg synes også det kan være uverdig når en døende pasient får stikkpiller rektalt. Da synes jeg heller at han eller hun kan få annen smertelindring.

Gjerrig kommune Fortellingen om Synnevågs deltakelse på kurset et er ikke bare en solskinnshistorie.

– Dessverre ville ikke kommunen gi meg eller den andre hjelpepleieren, Ann Kirsti Skauge, fra samme sykehjem som meg økonomisk støtte eller fri. Det føltes ekstra urettferdig all den tid kommunen ga to sykepleiere fri og betalte for deres deltakelse.

Dermed måtte hjelpepleierne legge ut for kurset selv – 6000 kroner hver seg. Heldigvis fikk de et stipend fra Fagforbundet som dekket halve kostnaden.

– Jeg lærte veldig mye om et viktig tema, og ville ikke vært lærdommen foruten, oppsummerer Marit Synnevåg.

LENGTER HJEM I BLANT: Solveig Rustad på 99 vil av og til hjem, men hun er enig med Nina Simonsen om at hun har det godt her også.

Mindre tvang og mer dans Pleierne maser mindre, og pasientene er mindre stresset. Med gode kurs og økt kompetanse blir det mer tid til morsomme aktiviteter.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

– Vi maser mindre på pasientene nå enn vi gjorde før, forteller Nina Simonsen, spesialhjelpepleier, tillitsvalgt og gruppeleder for en av to demensenheter på Vestby sykehjem. Siden 2006 har hele 72 ansatte ved sykehjemmet og 12 i hjemmetjenesten gjennomført studiesirkelen Tvang – helst ikke.

Felles kunnskap Mens pleierne tidligere gjerne ville få ting unna, har de nå utviklet en felles forståelse for at ikke alt er like viktig.

– Vi som arbeider med pasienter med demens, vet jo at ikke alt går etter planen, sier Hanne Braa-

stad Rygg, spesialhjelpepleier, verneombud og gruppeleder på den andre demensenheten.

– Om vi ikke får dusjet pasienten akkurat i dag, er ikke det så farlig. Det gjør heller ikke noe om en pasient ikke har lyst på mat under et måltid. Vi kan komme tilbake med mat litt senere, legger hun til.

Ikke nederlag – Vi er også blitt flinkere til å snakke sammen og å reflektere over ulike episoder, mener Nina Simonsen.

– Og ikke minst: Det er ikke lenger noe nederlag for meg om jeg ikke takler en pasient i en bestemt situasjon. Jeg kan be en kollega overta i stedet for at jeg skal plage pasienten unødig, sier hun.

– Alle opplever jo av og til en fastlåst situasjon.

Og da kan den beste løsningen være å trekke seg unna, supplerer Hanne Braastad Rygg.

Lange kvelder Det var Nina Simonsen, som også er leder for Fagforbundet Seksjon helse og sosial i Vestby, som tok initiativ til å kjøre kurset Tvang – helst ikke for de ansatte. Fagforbundet Vestby dekker kursutgiftene

VERDIGHET I ELDREOMSORGEN 31

TVANG Det er vanlig å regne med fem hovedformer for tvang: • Fysisk tvang. Pasienten blir for eksempel holdt fast, plassert eller dyttet mot sin vilje.

• Mekanisk tvang. Personalet eller andre bruker belter, hansker, reimer, tvangstrøyer eller annet for å holde pasienten på plass.

• Isolering. Pasienten blir holdt innesperret uten mulighet til å komme seg ut.

• Tvangsmedisinering • Psykisk tvang. Pasienten blir utsatt for trussel om tvang, verbalt eller på annen måte. Økonomisk tvang regnes også som en form for psykisk tvang.

Kilde: Røkke-utvalget, 1994/Stein Husebø

<

SITTEDANS: – Vi bruker mye tid på morsomme aktiviteter, sier Kari Jensen, Hanne Braastad Rygg og Nina Simonsen.

VESTBY SYKEHJEM • Sykehjemmet ligger i Vestby kommune i Akershus. Det har to avdelinger med sju enheter med til sammen 73 plasser. To av disse er tilpasset pasienter med en demenssykdom. I tillegg kommer ti plasser for rehabilitering, kortidsopphold og avlastning.

• 126 ansatte fordelt på 74 årsverk, hvorav 60 innenfor pleie.

• Hver av de to skjermede avdelingene har 9 pasienter og 7,35 årsverk. I tillegg kommer nattevakt.

KOMPENDIUM FRA VESTBY Nina Simonsen, leder for Seksjon helse og sosial i Fagforbundet Vestby, har samlet en rekke artikler om demens og god omsorg. Seksjon helse og sosial sentralt vil trykke opp kompendiet. Dette kan bestilles fra Fagforbundet sentralt.

for sine medlemmer. Seksjonslederen har, med god hjelp av verneombudet og med støtte fra resultatområdeleder (styrer) og avdelingsledere ved sykehjemmet, hele tida vært primus motor i dette gedigne kompetanseløftet.

Det er blitt mange livlige diskusjoner og lange kvelder på henne.

– Flere av gruppene har bedt meg være til stede hver kveld. Det har jeg ikke alltid hatt tid til. Men når jeg har vært innom ei ny gruppe, har jeg alltid lært noe nytt. For alle har forskjellige erfaringer, sier hun.

Bedre løsninger – Det viktigste med slike kurs er at vi lettere finner gode løsninger med mer kunnskap, mener Braastad Rygg. Måltider, stell og medisinering har vært temaer i samtlige studiegrupper, og deltakerne har alle bidratt med ideer til hvordan problemer i slike dagligdagse situasjoner kan løses uten bruk av tvangsmidler.

Pleiepersonalet har også blitt mer bevisst på hva som kan defineres som tvang. Sengehester er et tvangsmiddel som blir diskutert og dokumentert før det blir tatt i bruk ved sykehjemmet.

– Vår erfaring er at det alltid fins alternativ til tvang. Det gjelder bare å finne en løsning. Og med mer kunnskap er det lettere å se mulighetene, sier Simonsen.

Høy kompetanse Som seksjonsleder i Fagforbundet er Simonsen frikjøpt en dag i måneden. Hun har brukt både fritid og mye av den frikjøpte tida til å arrangere kurs.

Dessuten har Simonsen, Braastad Rygg og to andre hjelpepleiere ved sykehjemmet gjennomført videregående utdanning i demens på høgskolenivå. De har også tatt klinisk fagstige i demens og demensomsorg.

– Vi har aldri hatt problem med å få fri for å ta

32 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN

kurs, videreutdanning eller å være med på fagdager, hevder Nina Simonsen. Seks ansatte har vært på kurs i sittedans, og to har nylig tatt videreutdanning i coaching.

Vestby sykehjem har mange flerspråklige ansatte. Hele 17 nasjonaliteter er representert blant pleierne. For å få fast tilsetting i fagstilling innenfor pleie ved Vestby sykehjem, må en ha autorisasjon i faget. Personer uten fagutdanning starter som vikarer og ekstrahjelper.

– For dem som ikke har bodd i Norge så lenge, har studiesirklene ikke bare gitt høyere faglig kompetanse. De har også lært språket fortere enn de ellers ville ha gjort, mener Simonsen.

Aktiviteter hele tida Mange sykehjem har erfart at høyere kompetanse, mindre tvang og bedre service er tidsbesparende.

All den tida som går med til mas og krangling, kan frigjøres til langt hyggeligere gjøremål.

– Vi prøver å se hvilke ressurser hver enkelt pasient har, sier Simonsen og Braastad Rygg. De forteller at noen dekker bordet før måltidene, mens andre er med og rydder etterpå. Noen av pasientene vanner blomster, mens andre er med og bretter tøy.

To aktivitører har til sammen en hel stilling. De sørger for å organisere en rekke felles aktiviteter som alle beboere blir invitert med på. Noen liker å kaste på stikka, noen foretrekker bingo eller å gå turer ut, og mange synes det er morsomt med sittedans.

– Og ingen savner maset, smiler de to aktive gruppelederne.

Tvang – helst ikke Kurspakke med filmer, studie- og oppgavehefte utarbeidet av Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. Kurset er laget slik at det passer for en studiegruppe som møtes fem ganger og bruker to-tre timer hver gang. Deltakerne må videre lese til sammen om lag 100 sider på egen hånd som forberedelse til samlingene.

Kurspakken kan bestilles på: www.aldringoghelse.no

En stille revolusjon Kroken sykehjem reduserte medikamentbruken med 55,5 prosent, fikk mer våkne beboere og sparte 30.000 kroner.

Likevel er det få som spør om suksessoppskriften.

Tekst: RUNE S. ALEXANDERSEN Foto: VIDAR DONS LINDRUPSEN

Anna Wahlberg Sørensen (89) og Harald Lundblad (85) er glad for at de bor ved Kroken Sykehjem i Tromsø, men tenker ikke så mye på medikamentprosjektet som sykehjemmet har hatt stor suksess med.

– Jeg får sikkert de medisinene jeg skal ha, sier Anna, som har bodd på sykehjemmet en stund. Heller ikke Harald Lundblad lar tanken på medisiner styre hverdagen.

– Jeg har vært så tyvheldig at jeg har vært frisk hele mitt liv, så jeg får ikke noe annet enn kamferdrops, spøker den vaskeekte tromsøværingen.

Lettere å kommunisere De pårørende ble tatt med på orienteringsmøte før prosjektet begynte, forteller avdelingsleder Elisabeth Meløy.

– Vi har fått tilbakemeldinger fra de pårørende om at slektningene er mer våkne og lettere å kommunisere med, sier Meløy.

Hun styrer avdelingen «Minde», én av fem avdelinger ved sykehjemmet. Sammen med avdelingsleder Mari Vårtun ved «Bukta» og sykehjemslege Jan Gunnar Svendby utgjorde hun prosjektgruppa da Kroken sykehjem satte seg mål om å redusere <

VERDIGHET I ELDREOMSORGEN 33

SUKSESS: Sykehjemslege Jan Gunnar Svendby konstaterer at de eldre som har deltatt i prosjektet, gjennomgående sover bedre på natta og dermed er mer våkne på dagtid. Her sammen med nyinnflyttet beboer Anne Wahlberg Sørensen (89).

medikamentbruken med 30 prosent under prosjektperioden i 2008.

PROSJEKTET VED KROKEN SYKEHJEM: • Målet: Redusere medikamentbruken med 30 prosent.

• Resultat: Reduserte med 55,5 prosent.

• Mandat: Del av landsomfattende prosjekt gjennom Legeforeningen.

• Deltakerne: Totalt 10 pasienter, fem på hver av avdelingene Bukta og Minde.

• Når: 14-dagers testperiode + tre perioder på fire uker hver i 2008.

• Hvordan: Lege og sykepleiere gikk nøye gjennom journaler og epikriser, det ble målt puls og blodtrykk og tatt blodprøver. Deretter ble hver enkelts medikamentliste justert etter å først å ha konferert med «fylista».

• Kontroll: 24 timer i døgnet ble det registrert eventuell smerte, søvn, uro og fall.

• Positive erfaringer: De eldre sover bedre og har mindre smerte.

Kilde: Kroken sykehjem

Minsker fortsatt Prosjektet ble avsluttet høsten 2008, men sykehjemmet har tatt med seg de gode erfaringene og Hårete mål har streng kontroll på hvem som får hvilke medisiKroken sykehjem har status som såkalt Undervisner. ningssykehjem og var én av 23 sykehjem i landet – Vi gjorde en ny opptelling i januar, og da viste som deltok i medikamentprodet seg at vi har opprettholdt sjektet i regi av Legeforeningnivået og til og med redusert en i 2008. Prosjektgruppa ved medikamentbruken ytterligere, «Det vi opplevde som de sykehjemmet fikk selv være forteller Svendby. Han har fått største forbedringene, med på å bestemme hvilket ord på seg for å være streng med var mindre smerte og at område de skulle satse på. De medisinene. Det tror han selv endte med å se på medikahar vært en av suksessfaktorene. de eldre sov bedre på mentbruk, noe som ikke var gitt – I hvert fall i det prosjektet natta.» på forhånd. vi var med på. Vi var nok litt JAN GUNNAR SVENDBY, LEGE – Vi mente at vi allerede var tøffere og kjappere enn tidligode på medikamentbruk, men gere, sier han. vi visste av erfaring at eldre ofte Det at Kroken sykehjem får flere medikamenter enn de har bruk for, fortelhadde oversikt over deltakerne i prosjektet 24 timer ler Meløy. i døgnet, gjorde også at de kunne tillate seg å være Dermed satte de seg som mål å redusere bruken tøffe i seponeringen. med 30 prosent.

– Det som er fordelen med å prøve dette på syke– Det trodde vi var et «hårete» mål, sier Meløy. hjem, er jo at pasientene bor her. Vi måtte nok ha – Men så endte vi opp med 55 prosent da vi var gått litt mer forsiktig fram med hjemmeboende. ferdig med prosjektet, legger sykehjemslege Svendby til.

Lang liste – De eldre klarer seg godt med under halvparMålet med prosjektet var imidlertid ikke bare å ta ten av de medisinene de gjorde før, slår han fast. bort medikamenter, men snarere å tilpasse medikamentbruken til hver enkelt mottaker. Før de begynte å avgjøre hvem som skulle få hva, hadde lege og sykepleiere en grundig gjennomgang av «FY-LISTA» VED KROKEN SYKEHJEM: journaler og epikriser for å finne ut hvorfor pasi• Tricykliske antidepressiva: Sarotex, Sinequan og Surmontil enten hadde fått tildelt medisin i utgangspunktet.

• Antihistaminer: Polaramin, Phenamin, Phenergan, Vallergan og – Og der fant vi mye rart. Det slo oss at det var Atarax mange svake argumenter. Et annet poeng er at leger • Antipsykotika: Largactil, Truxal, Nozinan, Stem- etil ved de forskjellige sykehusavdelingene ofte har så • Benzodiazepiner: Mogadon, Apodorm, Flunipam og Rohypnol stor respekt for hverandre at de ikke tør å gjøre en • Muskelrelakserende middel: Somadril ny vurdering av den totale medikamentbruken. Det • Analgetika: Aporex, Petidin og Ketogan virker som om de bare legger til sine medisiner, så blir lista bare lengre og lengre. Vi har mer fokus på • KOLS/Asthma: Nuelin eller Theo-Dur å legge til medisiner enn å ta bort. Resultatet blir • Samtidig bruk av 3 eller flere psykofarmaka i gruppene: opioidat pasienter kan bli stående på ti–tolv forskjellige holdige analgetika, antipsykotika, hypnotika, sedativa og antidemedikamenter, sier Svendby. pressiva • Samtidig bruk av betablokker og Veracard, Isoptin, Cardizem.

Fy-liste Uno, Cardizem, Retard eller Diltiazem Etter å ha gått gjennom journalene sammenholdt • Samtidig bruk av NSAID (alle) og warfarin (Marevan) de så den enkeltes medikamentliste med den såkal• Samtidig bruk av NSAID (alle) og diuretika te fy-lista (se fakta).

• Samtidig bruk av NSAID eller Cox-II-hemmer (alle) og ACE-hem– Vi så også på interaksjon, at medisiner kan mer (alle) eller AII-blokker (alle) reagere på hverandre og skape uønskede effekter, • Samtidig bruk av NSAID (alle) og SSRI (alle) Lista er utarbeidet av overlege Pål Nålsund i Bergen forklarer Meløy.

De målte også puls og blodtrykk og tok blod-

34 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN

prøver. Forebyggende medisiner av varierende art ble nøye vurdert.

– Vi reduserte innenfor de fleste medisingruppene, men spesielt seponerte vi en del medisin mot høyt kolesterol og blodtrykksregulerende medisiner, sier Svendby.

Selv om de fleste fikk færre medisiner, var det også noen som fikk flere.

– Det besto blant annet i å legge til smertestillende. Det vi opplevde som de største forbedringene, var mindre smerte og at de eldre sov bedre på natta og mindre på dagen, forteller sykehjemslegen.

I prosjektet målte de suksessen etter fire parametre, i tillegg til mengde medisin – smerte, uro, søvn og fall. Registreringene ble gjort 24 timer i døgnet.

Lite forskning – Hvilke negative erfaringer har dere?

– Da vi var på Universitetssykehuset NordNorge og fortalte om prosjektet, fikk vi kommen-

tarer på at vi hadde seponert forebyggende medisin mot hjerneslag. Det er vanskelig å vite hvilken effekt det har etter såpass kort tid, men det er jo kanskje slike ting som kan innvendes mot prosjektet, sier Svendby.

Han legger til at det gjøres veldig lite forskning på medikamenter og eldre.

– Vi vet lite om effekten medisiner har på eldre.

Vi burde absolutt ha visst mer om det.

Sparte penger Svendby regner med at han har brukt litt mer tid totalt som følge av tettere oppfølging av hver enkelt pasient, men dette har sykepleierne spart inn i sin tidsbruk.

– Og det er en kjempegevinst for oss, sier Meløy.

Sykehjemmet sparte ikke bare tid, men også penger.

– Det var overhodet ikke noe motivasjon i utgangspunktet, men vi regnet for moro skyld ut hvor mye vi hadde spart. Det dreide seg om 30.000 <

VERDIGHET I ELDREOMSORGEN 35

TID OG PENGER: Avdelingsleder Elisabeth Meløy og sykehjemslege Jan Gunnar Svendby konstaterer at Kroken sykehjem har spart både tid og penger på å legge om rutinene i medisineringen.

KROKEN SYKEHJEM: To av fire avdelinger ved sykehjemmet deltok i prosjektet som reduserte medikamentbruken med 55,5 prosent. Nå har Tromsø kommune vedtatt at alle sykehjemmene i kommunen skal gjøre det samme.

kroner i året. Og det er jo penger som kan brukes på noe mer fornuftig som for eksempel sosiale tiltak, understreker Svendby.

Også andre sykehjem i Tromsø kommune skal etter planen kopiere Krokens modell. De fleste sykehjemmene er nå kommet godt i gang.

– Det går tregt Tidligere statssekretær i Helsedepartementet, Roger Ingebrigtsen, uttalte i mars i år til NRK at 300 millioner kunne spares årlig hvis alle sykehjemmene i Norge gjorde som Kroken og halverte medikamentbruken.

– Helt konkret har vi bedt Legemiddelverket lage en rapport på hvordan man skal halvere legemiddelbruk i norske sykehjem, sa Ingebrigtsen til NRK da.

15. juni i år avla Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten en rapport som konkluderte med at den forskningsbaserte kunnskapen om emnet hadde for lav kvalitet til at man kunne fastslå om tiltakene som var utprøvd hadde hatt noen effekt.

Jan Gunnar Svendby synes det er litt merkelig at ikke flere har vist interesse for prosjektet de har gjennomført.

– Jeg er jo litt inhabil, men jeg kan ikke skjønne at ikke andre har begynt med det samme som oss.

Vi har jo bevist at det går an, og våre pasienter er vel ikke noe annerledes enn andre pasienter? Men det å legge om rutiner, det går tregt, konstaterer Svendby.

5%,$2+,!22%1

*%1.4.$%15)2.).'

%33&/1%,%2.).'%1

%')/.

%,2%!22)23%.3 %'%-)$$%,(9.$3%1).' %$!'/')++ /2)!,0%$!'/')++ 0%2)!,0%$!'/')++ 1)2%0%$!'/')++ /1' /' 2/1'1%!+2*/.%1 35)+,).'2027+/,/') /--4.)+!2*/. %$%,2%

8 %,2% /' 2/2)!,&!' !1.% /' 4.'$/-2!1"%)$%1 %,2%&!'!1"%)$%1 +3)5)3:1 %,,%2&!' !,,-%..% &!' % 666 !&3%.2+/,%. #/-

43)2-%/-2/1' ,$1%/-2/1' 1%&3/-2/1' /' ,).$1%.$% 0,%)% %(!"),)3%1).'

0%2)!,0%$!'/')++ %),%$.).' !12%, /' "!1.%0,%)% 27+)2+ (%,2%!1"%)$

! +/.3!+3 09 3%,%&/.

666 !&3%.2+/,%. #/-

36 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN

0/23 31/.$(%)- !&3%.2+/,%. ./

%,%&/.

Folkeuniversitetets Helsefagskole Skaff deg ettertraktet spesialisering innen: • Rehabilitering • Psykisk helsearbeid • Eldreomsorg • Oppvekstfag • Kreftomsorg og lindrende pleie Studiesteder: • Lillestrøm • Drammen • Bodø

• Gol • Hønefoss • Tønsberg

• Miljøarbeid innen rus • Barsel- og barnepleie • Metodisk miljøarbeid • Inkluderende arbeidsliv

• Larvik • Skien • Follo-Moss

• Rena • Hamar • Kongsvinger

• Vinstra • Valdres • Asker

Se våre nettsider for detaljer om tilbud, oppstart og tilskuddsbaserte utdanninger Tlf. 03838

e-post: info.ost@folkeuniversitetet.no

www.folkeuniversitetet.no

VERDIGHET I ELDREOMSORGEN 37

KVALITETSKOMMUN Temahefte nr. 15

For medlemmer i F

Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt og

Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplasser

interesse for andres fagområder.

som har avviklet tvungen deltid. Deltid er mest brukt i helse- og omsorgssektoren, men er også omfattende i andre kvinnedominerte yrker.

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er den Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med innspill til hvordan vi kan motvirke sykehusinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresistente mikrober.

Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholdskompetansen.

Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på.

Hva har den andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi dem sjansen!

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktive skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommunestyremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeider med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø.

viktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Du får tips om hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøy for best mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordan man lykkes.

Nr 15 KVALITETSKOMMUNER – oppdatert versjon.

Kvalitetskommuneprogrammet kan vise til mange gode resultater siden starten i 2006. Her finner du noen av de gode historiene.

Nr 16 KLIMAKOMMUNE utforsker ulike

NYTT TE!

TEMAHEF

tiltak kommunene og de ansatte kan gå i gang med, som et ledd i den internasjonale klimadugnaden.

Nyttige tips i arbeidet med energiog klimaplaner.

Nr 17 KONTORFAGET I UTVIKLING Her kan du lese om digitalisering og superbrukere, om utviklingsmuligheter for kontoransatte, om kaffekoking, skjult kunnskap og møteplasser for sekretærer.

Nr 18 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN Inspirerende eksempler, gode etterutdanninger og tanker om morgendagens eldreomsorg gir faglig påfyll til morgendagens pleiepersonell.

Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stille seg dristige mål for å redusere utslippene av klimagasser.

Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal til for å lykkes i arbeidet med ungdom. Se mulighetene. Mye respekt og ikke minst kjærlighet.

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no.

Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall, og om det gjelder klassesett (25 eks.). Heftene er gratis.

ETISKE DILEMMAER Situasjoner til ettertanke og diskusjon med kolleger:

ANBEFALTE NETTSTEDER

Til ettertanke og diskusjon Du har vært oppe i en samhandlingssituasjon med en pasient eller kollega som ...

Etikksiden Her finner du materiell, håndbøker og aktuelle saker til etikkarbeidet på arbeidsplassen. Her er også en oversikt over kontaktpersoner i Seksjon helse og sosials arbeidsgruppe i etikk.

... har tappet deg for mye energi ... du blir gående å tenke på lenger enn vanlig ... får deg til å bli usikker på egen mestringsevne

www.fagforbundet.no/forsida/seksjonene/shs/Nettsteder/etikk

KreativOmsorg.no Nettside om livskvalitet og livsglede innenfor pleie og omsorg. Siden inneholder nyheter, kreative løsninger, idébank, lenker til nyttige nettsteder og informasjon om KreativOmsorgsdagene.

... og du begynner å grue deg til neste gang du kommer i en lignende situasjon.

Kan dette være en situasjon til ettertanke og refleksjon? Kan du dele den med noen av dine kolleger nå i etterkant?

Helsebiblioteket.no Denne informasjonsbasen ble lansert i 2006, og gir helsepersonell tilgang til oppdatert, faglig kunnskap. Nettsiden gir tilgang til ny forskning, oppsummert forskning, nasjonale faglige råd og retningslinjer fra offentlige myndigheter, veiledninger, råd og prosedyrer utarbeidet av anerkjente fagmiljøer.

Helsebiblioteket inneholder flere emnebaserte sider. De mest omfattende er emnebibliotekene for forgiftninger, kvalitetsforbedring, legemidler, psykisk helse og samfunnsmedisin og folkehelse. Helsebiblioteket drives av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Kilde: Hode, hjerte, hender av Nina Amble og Elisabeth Gjerberg

Til ettertanke og diskusjon Tenk tilbake på en situasjon der det som foregikk i forhold til en eller flere pasienter, var vanskelig for deg å akseptere. Fortell om denne situasjonen til en eller flere av dine kolleger. Du sa ikke noe, grep ikke inn. Hva hindret deg? Hvordan ville du ha møtt denne situasjonen i dag?

BOKOMTALER Miljøarbeid for bedre hverdag: Demens

Etikkhåndboka – for kommunenes helse- og omsorgstjenester

Studieheftet gir kunnskap om miljøarbeid for personer med demens, men har også nyttige innspill for arbeid i andre deler av pleieog omsorgssektoren.

Heftet er skrevet av Nina Simonsen, som er spesialhjelpepleier og har 20 års arbeidserfaring fra demensomsorg.

Hun har videreutdanning i psykiatri, alderspsykiatri og aldersdemens, samt praktisk pedagogisk veiledning for helse-og sosialpersonell.

Heftet kan bestilles på Fagforbundets nettsider, eller ved henvendelse til Fagforbundet, Seksjon helse og sosial.

Fagforbundet deltar i det landsomfattende prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving i kommunene. Etikkhåndboka er utviklet i dette prosjektet for å gi ansatte og ledere konkrete verktøy og metoder til å utvikle den etiske kvaliteten i tjenestene. Håndboka er en praktisk oppslagsbok hvor problemstillingene illustreres med eksempler og konkrete forslag til tiltak på arbeidsplassen. Alle som arbeider med etisk kompetanseheving, kan ha nytte av å bruke boka, som kan bestilles på Kommuneforlaget.

Forfattere er Tom Eide og Einar Aadland.

Pris: 150 kroner.

Til ettertanke og diskusjon Fortell om en situasjon der du mente pasienten trengte noe mer eller annet enn det din arbeidsinstruks og/eller rutinene tilsa. Du sto på ditt, og sørget for at pasienten ble ivaretatt slik du mente var riktig. Var det rett av deg å handle slik du gjorde? Reflekter sammen med dine kolleger. Lærte virksomheten noe av situasjonen?

Til ettertanke og diskusjon Diskuter en situasjon der dere som ansatte hadde en annen oppfatning av pasientens behov og situasjon enn nærmeste pårørende. Hvordan taklet dere dette? Kunne dere gjort noe annerledes?

VERDIGHET I ELDREOMSORGEN 39

Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 OSLO • tlf. 23 06 40 00 • www.fagforbundet.no