Temahefte 52

Mobbing er alles ansvar!

Temahefte nr. 52

For medlemmer av Fagforbundet

INNHOLD 4–7

22-25

< 3 Leder < 4–7 Reportasje: Alle har ansvar for å stoppe mobbing < 8–11 Reportasje: Den usynlige mobbingen < 12–13 Intervju: - Du kan være den ene < 14–15 Reportasje: Hva har mobbeombudene fått til? < 16–17 Intervju: Mette Nord om Partnerskapet mot mobbing < 18–21 Reportasje: Konsekvenser av mobbing < 22–25 Reportasje: Skjer mobbing i barnehagen? < 26–27 Faglig innspill: Jan Tore Sanner < 28–31 Reportasje: Hva skal vi gjøre med mobberne? < 32–33 Reportasje: Hvordan skal vi oppdage mobbing? < 34–35 Reportasje: Partnerskapet lærer av andre land

28-31 Temaheftene er et yrkesfaglig tilbud. Her går Fagbladet dypere inn i fagene og problemstillinger knyttet til arbeidssituasjonen for medlemmer av Fagforbundet.

Last ned dette og andre temahefter i PDF-format på www.fagbladet.no

M

Ø ILJ

M E RK

241

E

T

Ansvarlig redaktør: Hege Breen Bakken Illustrasjoner: Johan Reisang og Ela Buria Prosjektleder: Linn Stalsberg Medarbeidere: Jørgen Hyvang, Guri Haram, Kari Kløvstad, Frilansbyrået Svartpåkvitt, Werner Juvik, Fredrik Olastuen, Vibeke Liane, Marianne Otterdahl Jensen Layout: Nylund Larsen AS Trykk: Ålgård Offset AS. Redaksjonen avsluttet 30. novembert 2018.

393

Trykksak

leder

Alle må med i arbeidet mot mobbing Baksnakking, utestenging, netthets, sabotering, knuffing, krenking og usynliggjøring.

Historiene om mobbing er like hjerteskjærende hver gang og ser ikke ut til å ha noen ende.

Ifølge Elevundersøkelsen utsettes rundt 50.000 elever i barne- og ungdomsskolen for mobbing.

Hele 40 prosent av dem sier at ingen voksne visste om mobbingen.

Dette er alarmerende, og viser at til tross for at mobbing har stått høyt på den politiske og pedagogiske dagsorden i mange tiår, så er mobbe­­tallene like høye.

Samtidig kan vi ikke gi opp. Mobbingens konsekvenser er for store til det. Alle barn har rett til å ha det bra og være trygge på skolen.

Derfor har alle som jobber i skolen, enten de jobber på SFO, er lærer, renholder eller kontor­ medarbeider, ifølge opplæringsloven plikt til å følge med på og handle dersom de er vitne til mobbing.

Gjennom Partnerskapet mot mobbing deltar derfor arbeidslivets organisasjoner, deriblant Fagforbundet, i arbeidet som skal ruste ansatte som jobber med barn og ungdom, til å bedre fange opp og ikke minst forebygge mobbing.

Ny forskning kan forhåpentligvis vise vei. Det viser seg nemlig at å bygge gode relasjoner, mellom læreren og elevene, og mellom skolen og foreldrene, kan være noe av det viktigste for å hindre mobbingen i å skje. Forskerne påpeker at skoler som får det til, har tydelige voksne som er

til stede og bryr seg, og som skaper et fellesskap og en empati mellom elevene.

Hege Breen Bakken ansvarlig redaktør

Forskerne påpeker også hvor viktig det er med tilstedeværelse av voksne i friminuttene, tydelige regler med konsekvenser, at elevene har aktivi­ teter de kan holde på med i friminuttene og at skolen utvikler samarbeid på tvers av fagmiljøene.

Det er med andre ord nok å pusle med fremover - både for politikere, skoleledelse og ansatte. Lærerne har riktignok en viktig jobb i arbeidet mot mobbing, men skoleledelsen og skoleledelsen må heller ikke glem­ me alle de andre yrkes­ gruppene som har sitt dag­ lige og ikke minst viktige virke blant elevene. Det er ikke nødvendig­ vis i klasse­rom­ met at mobbingen skjer. Den foregår like ofte i gangene, på SFO, i skolegården og på bussen. Også her trengs det synlige og tydelige voksne som bryr seg. Fordi dette er et felles ansvar.

mobbing er alles ansvar!

3

Alle har et ansvar - Jeg vet at jeg er pålagt å gripe inn om vi tror det er mobbing. Vi vet litt om jussen, men vi er jo ikke pedagoger.

Tekst og foto: Jørgen Hyvang

Driftsleder på Haugen Skole, Trond Grande, har måttet stoppe slåsskamper og tatt seg en prat med barn som opplagt sliter litt i skolegården.

Nå sitter han på personalrommet sammen med skolens renholdere med en kopp kaffe. Et litt slitent elektrisk piano skal ned en trapp før det settes i stand. Litt vått søppel som ligger igjen i skolegården etter snøfallet må plukkes opp.

Grande er en av mange tusen ansatte i norsk skole som har en annen rolle en lærerne, men som har mye kontakt med dem like fullt.

Sam­men med ren­holdere, kontoransatte, assi­stenter, AKS-perso­nalet og mange andre, har de det samme ansvaret for å gripe inn og melde fra om de mistenker mobbing. Etter å ha jobbet for å redu­sere mobbe­ tallene i flere tiår er det fortsatt alt for mange barn som har vonde opplevelser i og rundt skolen. Med Partner­skap mot mobbing er målet at alle yrkes­ grupper i skolen skal få økt sin kompetanse om hvordan vi skal oppdage og bekjempe mobbing.

KURSES: Trond Grande er driftsleder på Haugen skole, og har mye kontakt med barna.

Her er det et gammelt piano som skal repareres.

4

mobbing er alles ansvar!

Nyttig med kurs – Barna trives bedre når skolen er pusset opp. De har bedre luft og det er mindre hærverk, forteller Grande.

Om noen dager skal han på kurs om mobbing i regi av Fagforbundet. Han forteller at det er lite fokus på temaet mobbing i hverdagen, og som tillitsvalgt er det andre temaer som kommer høyere opp på prioriteringslisten.

– Jeg tenker det er nyttig for alle som jobber i skolen med et slikt kurs, men jeg hadde neppe gått uten å bli direkte oppfordret til det, innrømmer Grande.

Han er en av veldig mange ansatte i den norske skole som har mye kontakt med barn og i deres skolehverdag, men som har fått mindre opp­ merksom­het enn lærerne i kampen mot mobbing.

– Det er ikke så ofte jeg opplever mobbing. Jeg har grepet inn i noen situasjoner. Kanskje tre fire ganger i året, sier Grande.

Snakker med alle Leif Arild Haaland kommer inn fra regnværet med gul vest på seg. Rektoren på Haugen skole har gått inspeksjon i skolegården før skolestart.

– Jeg liker å snakke med elevene. Når de kjenner meg godt er det også lettere å snakke sammen i vanskelige situasjoner, sier Haaland.

En liten gruppe elever passerer oss i gangen og hilser høflig på rektor og de andre på kontoret.

Haaland har vært rektor på Haugen siden høsten 2015, og er stolt av resultatene de har fått til når det handler om mobbing. Den landsomfattende elevundersøkelsen viste at skolen hadde ut­for­d­ ringer. 16 prosent av skolens elever på femte til sjuende trinn rapporterte at de hadde vært ut­satt for mobbing i 2015. De to seneste under­søkelsene har vist fem prosent.

ALLE HAR ANSVAR

– Det er fem prosent for mye, men vi har satt i gang en rekke tiltak for å bedre miljøet, sier Haaland.

De har jobbet med å øke bevisstheten hos hele personalet. Samtlige ansatte er kurset i pliktene i Opplæringslovens §9A. Lærerne har en til en sam­taler med elevene ofte. I løpet av en fjorten­ dagersperiode skal alle elevene i klassen ha gjennom­ført en kort samtale.

– Ting skjer jo gjerne i friminuttene så vi arrangerer mange aktiviteter. Ordningen med trivselsledere har gitt resultater. I tillegg har vi tiltak for sjuendeklassingene som kanskje er litt tøffe på vei ut av barneskolen. Alle blir barn når det er kanonballturnering, sier Haaland og smiler.

Han forteller også at hele personalgruppa er med når det er kurs om mobbing. Det bidrar til bevisstgjøringen, og alle føler seg som en del av gruppa.

– Renholderne våre deler ut miljøpris til den klassen som er best på å holde orden i sitt klasserom. Det bidrar til å inkludere renholderne mer, og det øker respekten for den jobben de gjør, forteller Haaland.

Kurs med venteliste Vanessa Riviere i Fagforbundet barn og oppvekst i Oslo har arrangert kurs for medlemmer og

tillitsvalgte, og det var et populært tiltak.

– Det var lang venteliste på det kurset med Mobbeombudet i Oslo. Mange ønsker å bli bedre skolert på hva som er erting, mobbing eller trakassering. Mange spørsmål handlet om å skille hva som er hva, forteller Riviere.

TEGN PÅ MOBBBING: Mobbeombud Kjerstin Owren forteller barna om hva de skal se etter for å oppdage mobbing blant medelever.

Selv har hun bakgrunn fra Aktivitetsskolen, og registrerte at lærerne fikk mer bistand når det handlet om mobbing. Da Utdanningsetaten og Utdanningsforbundet laget et temahefte om ytrings­­frihet var det ingen av de andre yrkes­ gruppene som en gang var nevnt.

– Vaktmestere, renholdere eller AKS-med­ arbeidere får ikke den tiden i arbeidshverdagen til å forstå hva som ligger i paragraf 9A i opp­ læringsloven. Det er veldig mye oppmerksomhet på klasserommet og hva de skal gjøre, men lite snakk om de andre yrkesgruppene, sier Riviere.

Hun mener vaktmesteren eller renholderen i mange tilfeller har nærmere kontakt med mobbing enn lærerne har. Barna forholder seg til dem på en annen måte, og ser ikke på dem som voksne som kan «ta dem» i samme grad som lærerne.

– Med mer skolering tror jeg vi kunne løst flere konflikter på et tidligere stadium. På AKS blir mobbing et naturlig tema fordi foreldrene tar det opp, sier Riviere.

<

mobbing er alles ansvar!

5

Må ha kompetanse Kjerstin Owren er mobbeombud i Oslo, og hun har mye kontakt med elever og lærere i sin hver­ dag. Hyppige skolebesøk gir innsikt i hva de ulike skolene sliter med.

– Jeg mener organisasjonskulturen på skolen er en suksessfaktor. På de skolene jeg holder kurs, og hvor renholdere, vaktmestere og kantine­ansatte er med, de skårer ofte høyt på trivsel. Når jeg bare møter lærerne, og ikke en gang assistentene, pleier jeg å minne rektor om at informasjonen er like viktig for de andre tilsatte, forteller Owren.

Opplæringsloven § 9A-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

6

Hun mener den viktigste kompetanse de ansatte i skolen kan besitte er å vite hvordan et inklu­ derende miljø ser ut. Hvordan både barn og voksne har det seg imellom. At de voksne snakker med barna. Ikke til dem eller om dem. At ren­holderen får et like hjertelig hei av læreren i gangen som alle andre, felles lunsj og at alle er med på julebordet.

– Det er lettere å gripe inn i ting man ser som ikke passer inn i dette bildet av et godt miljø. At det legges til rette for at alle har det bra. Er man redd for å gripe inn er det gjerne fordi man ikke har snakket nok om det, sier Owren.

Med den skjerpede plikten for alle voksne til å følge med på at elevene har det bra, er det viktig

mobbing er alles ansvar!

at alle har kjennskap til hva som fungerer.

– Det er mye forskning som forteller oss hva som kjennetegner de som lykkes. I Djupedal­ utvalget pekes det på fem kjennetegn. Det er skoler som dyrker mangfold, har relasjonsbasert klasse­­­ledelse, positive elev-elev-relasjoner, ledelsen tar ansvar og de er opptatt av skolehjem samarbeid, forteller Owren

Snakke med, ikke ned Mobbeombudet mener noe av årsaken til at mobbe­tallene har gått så lite ned som de har, på tross av all innsatsen, handler om holdninger.

– Vi har snakket for lite om hva vi har gjort feil. Jeg tror holdninger er et tema vi må snakke mer om. De voksnes holdninger til barna, og hvordan vi snakker om, til og med barna.

Snakker du ned til elevene kan du ha så mange tiltak du vil uten at det vil hjelpe, mener Owren.

Hun tror også at all oppmerksomheten rundt mobbing har gjort at den ofte er blitt mer subtil.

Det er mindre spark og slag, men mer utfrysning, stygge blikk eller baksnakking.

– De voksne er kanskje blitt flinkere til å følge med, men det rapporteres mye skjult mobbing.

Skal man få bukt med det må man være i forkant, sier Owren.

ALLE HAR ANSVAR

Da er det også viktig at alle som jobber i skolen har en rolle, og blir inkludert i arbeidet de er lovpålagt å gjøre noe med.

– Alle yrkesgruppene i skolen er like viktige.

Dette er lagarbeid, og det flere enn rektor og sosial­arbeider som skal håndtere mobbing. Det er viktig med bevissthet rundt mangfold, og det gjelder også yrkesgrupper i en så kompleks organisasjon som skolene er, sier Owren.

Ellen Ovenstad er rådgiver i Fagforbundets yrkes­­seksjon for kirke, kultur og oppvekst, og forbundets representant i arbeidsgruppa i Partner­skap mot mobbing, forteller at det er flere grunner til at Fagforbundet engasjerer seg i dette samarbeidet.

– Vi ønsker oss et engasjement lokalt, vi vil bidra til forskning for å få ny kunnskap og vi vil bidra til å spre den kunnskapen, sier Ovenstad.

Bygger kommunekultur

Fagforbundet har blant annet laget en kort­ stokk med dialogkort som kan brukes på skoler og i barnehager. Hvert kort skisserer en problem­ stilling som kan diskuteres av barn og voksne.

– Det er et enkelt, pedagogisk verktøy som kan brukes av alle, sier Ovenstad.

Fra 2020 slår de fire kommunene Førde, Gaular, Jølster og Naustdal seg sammen til Sundfjord kom­mune. Den anledningen har de brukt til kulturbygging, og skolemiljøet er et av de mest fremtredende punktene.

– Vi tenker at dette er alles ansvar. Det å se, av­dekke og gripe inn. Det er ingen som skal opp­ dage dette uten å ta det opp eller rapportere det til rette vedkommende, sier kommunalsjef for skole og barnehage i Førde kommune, Helge Sæterdal.

Tidlig i høst startet de opp med et møte hvor alle ansatte i skole og barnehage deltok sammen med helsetjenesten og PP tjenesten.

– Vi løfter tematikken, og vi gjør det i flokk.

Min jobb er å signalisere at forebygging og inklu­ dering er viktig, sier Sæterdal.

De har satt sammen tverrfaglige grupper fra de fire kommunene som skal diskutere hvordan dette skal følges opp i praksis. I dag har kom­ munene to halvtidsstillinger som jobber med tema om mobbing og inkludering. Håpet er at sammen­slåingen skal gi større ressurser.

– Et av målene med sammenslåingen er å styrke apparatet rundt skole og barne­hage, sier Sæterdal.

Spredning av kunnskap Han forteller at de fire kom­munene har litt ulike resultater fra den nasjonale elev­under­søkelsen.

Førde ligger under landsgjennomsnittet på mobbing, mens det i de andre mindre kom­ munene har variert mer.

– Førde har ligget godt an på mange områder de siste ti årene, og nå ønsker vi å dra med oss de andre, sier Sæterdal.

Partnerskap mot mobbing

Hun mener kampen mot mobbing handler mye om trygghet i de ulike rollene som omkranser barna. At de ulike yrkesgruppene har kompe­ tanse og kjenner til begrepsapparatet som brukes.

– Det handler om å vite hva du skal se etter. At du er trygg på de observasjonene du gjør, og at du tør å dele det. Å ta voksenrollen din på alvor, sier Ovenstad.

Partnerskap mot mobbing er et forpliktende sam­ arbeid mellom Regjeringen og en rekke organisasjoner rundt skole og barnehager som Fagforbundet, Utdan­ nings­forbundet, Foreldre­ utvalg for skole og barne­ hage og Elev­organi­ sasjonen.

Hun forteller at de får signaler fra yrkesgrupper som ikke føler seg inkludert i arbeidet mot mobbing. At alle har et ansvar har fått større opp­­merksomhet de siste årene, og den nye para­ graf 9A bidrar til det.

– Vi vet fra tidligere at det er de som har mest kompetanse i utgangspunktet som blir tilført mer. Det er lett å se en annen vei, eller ikke forstå det du ser, når du ikke er inkludert i arbeidet mot mobbing, sier Ovenstad.

Målet er at alle skal jobbe sammen for å sikre at alle barn får et trygt og godt læringsmiljø uten mobbing.

På Haugen skole er kaffe­pausen over, og vakt­ mester Grande skal videre i dagens oppgaver.

Mange Oslo-skoler har de siste årene operert med private driftstjenester, men nå skal alle ut­ gående kontrakter erstattes med kommunalt ansatte. Det tror vaktmesteren på Haugen er en god ting. Mange vaktmestere har en rolle i elevenes hverdag. Denne dagen har Grande ingen små assistenter, men det har han ofte.

Det er mange av elevene som liker å være med oss. Da får de seg en pause fra timen, og får brukt litt energi på snømåking eller noe annet.

Mobbing har enorme konse­kvenser for dem som blir rammet og for sam­ funnet som helhet.

Opplæringsloven ble opp­ datert høsten 2017, og den slår fast at alle ansatte har plikt til å gripe inn om de oppdager eller mistenker mobbing.

I avtalen slås det fast at trygge voksne med kompe­ tanse, mot og vilje til å jobbe forebyggende, til å avdekke og til å følge opp tiltakene er nøkkelen for å redusere mobbing.

mobbing er alles ansvar!

7

Det usynlige mobbeofferet Elisabeth Kvåvik (44) ble mobbet i det skjulte i mange år før en lærervikar på ungdomsskolen skjønte at hun ikke hadde det bra.

Tekst og foto: Jørgen Hyvang

– Jeg var en stille forsiktig skjeløyd jente med rødt hår og fregner som ingen la merke til i timene, forteller Kvåvik. I dag er hun tillitsvalgt i Fagforbundet.

Hun hadde gledet seg til første skoledag. Ny sekk, ny kjole og nye sko. Det første året gikk ganske bra med noen få bemerkninger om de rare klærne, øynene som så i hver sin retning og det røde håret. Utover barneskolen ble følelsen av å føle seg alene og utafor sterkere.

ENSOM: Elisabeth Kvåvik ble mobbet i det skjulte i mange år før en lærervikar spurte om hun hadde det bra på ungdomsskolen.

– Jeg ble alltid valgt sist når vi delte i lag, det var bursdager jeg ikke ble invitert i og jeg hadde aldri de rette merkeklærne, sier Kvåvik.

Fortalte aldri foreldrene om mobbingen Hun sitter på en kaffebar i Drammen og forteller med rolig stemme. Det er fortsatt perioder som er vanskelige og selvbildet svinger. Like fullt har hun klart seg godt, og langt bedre enn det går med mange som blir utsatt for mobbing. Hun har tatt fag­brev som barne- og ung­doms­arbeider, og jobber på en spesial­avdeling ved en videre­gående skole i Drammen.

– Det var ingen voksne som la merke til det. Jeg ble ikke mobbet i klasserommet, men i fri­minuttene var jeg veldig mye alene, og det kunne være ting på vei til og fra skolen. Det var både gutter og jenter som kunne komme med kommentarer, forteller Kvåvik.

Hun fortalte aldri foreldrene sine om mob­bingen. Hun tenkte

8

mobbing er alles ansvar!

de hadde nok med sitt, og var i stedet opptatt av å være snill og hjelpsom når hun var hjemme. Da hun endelig tok mot til seg i 5. eller 6. klasse, og gikk til læreren for å fortelle hvordan det sto til, ble hun møtt med et skuldertrekk og beskjed om å ta seg sammen.

Usynlig mobbing er ikke nytt Selma Therese Lyng er seniorforsker ved Arbeids­forskningsinstituttet, Oslo Met, og har jobbet mye med temaet skjult mobbing. Hun kan bekrefte at den usynlige mobbingen kan være vanske­lig å oppdage.

– Den usynlige mobbingen er jo ikke noe nytt fenomen, selv om uttrykkene kan endre seg over tid. I dag gir jo sosiale medier stadig nye arenaer hvor mobbing kan foregå utenfor de voksnes blikk, sier Lyng.

Sammen med kollega Ingunn Marie Eriksen har Lyng forsket på temaet med utgangspunkt i 20 skoler på barne- og ungdomstrinnet på Øst­ landet som alle hadde fått til positive endringer med egen innsats. Her intervjuet de både skole­ ledelsen og personalet som lærere, miljø­arbeidere og assistenter. På fire av skolene intervjuet de også elever og observerte i timer og friminutt.

– Vi så at selv ved disse «god-praksis»-skolene er det noen blinde flekker som går igjen. Det er mobbing og krenkelser som går under de voksnes radar. Det kan være ting som de voksne har kjennskap til, men som de bagatelliserer eller oppfatter at de ikke har ansvar for å løse. Det kan også være hendelser som de voksne ikke får vite om, forteller Lyng.

Det er snakk om utfrysing, ignorering, bak­ snak­k ing, ryktespredning, blikking og subtile meldinger.

USYNLIG MOBBING

– Den mer fysiske mobbingen som det i all hoved­sak var gutta som stod for er nok blitt redusert som en følge av større oppmerksomhet og mer voksentilsyn, sier Lyng.

Med den skjulte mobbingen tenker man ofte på relasjonell aggresjon, som i stor grad er blitt karakterisert som et jentefenomen, men det mener forskerne blir for snevert. Det er mye som foregår i det skjulte blant gutter også.

– Det var en av de tingene som kom frem under intervjuene med elevene. Gutter er invol­ vert i den samme type mobbing som jentene driver med. Det finnes også kvantitative under­ søkelser som sier det samme, forteller Lyng.

Internett og anonyme meldinger På Godlia skole er alle levene fra 5. til 7. trinn samlet i gymsalen. Mobbeombudet i Oslo, Kjerstin Owren, er kommet for å fortelle barna litt om hvem hun er og hvordan barna kan bidra til mindre mobbing på skolen. Det er mange hender i været og stort engasjement.

– Det er veldig bra miljø her, men det er noen som har følt seg mobbet, sier Snorre Sandnes (11).

Han sitter i elevrådet på skolen, og har selv opp­levd å bli stengt ute fra spill.

– Jeg ble sparket ut av en spillgruppe en gang.

Man kan jo føle seg litt utafor når man ikke spiller selv, mener 11-åringen.

På spørsmål om hva de oppfatter som skjult mobbing trekker barna frem nettet, anonyme meldinger og ting som skjer utenfor skolen.

– Det hender vi snakker med læreren om det, men det er ikke alltid de voksne tror på oss, sier Ariélle Broch (10).

Hverken hun eller venninnen Yara Venni (10) har mobiltelefoner med Snapchat på, men for­ teller at det er mange andre i klassen som har det.

– Det er jo ikke så gøy når de andre snakker om det som skjer der, og vi ikke får lov å ha det, sier Venni.

KLARTE SEG: Selv etter mange år med mobbing klarte Elisabeth Kvåvik å komme seg videre, og i dag jobber hun med barn og unge selv. Hun mener det hun opplevde hjelper henne til å gjøre en bedre jobb.

Rektor på Godlia skole, Sverre Andenes, forteller at de jobber for å minimere mobbing. Et av tiltakene er at alle mobiler skal ligge avslått i sekken under hele skoledagen.

– Den subtile usynlige mobbingen kan jo skje i alle settinger. Det kan være små ting, men når det blir satt på spissen kan det bli oppfattet som vanskelig. Det kan jo være krevende å vite hva som skjer i samtalene på sosiale medier, sier Andenes. Å få besøk av mobbeombudet i Oslo er ett tiltak for å gjøre elevene mer bevisst på hva mobbing er og kan være.

– Det er også viktig at foreldrene er med på dette. Jeg tror mange av dem ikke helt er klar over hva som skjer i de sosiale mediene, mener Andenes.

mobbing er alles ansvar!

9

SKJULT MOBBING: På Godlia skole er det godt skolemiljø men disse elevrådsrepresentantene har alle sett tegn til skjult mobbing.

Fra venstre sitter Ariélle Broch (10), Yara Venni (10), Snorre Sandnes (11) og Lars Faaberg (12).

Dro aldri på leirskole Det var ingen som hadde mobiltelefon da Elisabeth Kvåvik gikk på barne- og ungdoms­skolen, men den skjulte mobbingen var der. Stadig sterkere.

Det var få som snakket med henne på skolen, og på fritiden forsøkte hun å bruke lommepengene til å få med seg andre barn på kino eller noe annet.

– De ble vel med først og fremst fordi jeg betalte. Det ble heller ingen nære venner av det, forteller Kvåvik.

Da klassen skulle på leirskole i 6. klasse ble hun hjemme fordi hun var «syk».

– Det var ingen som hadde uttrykt ønske om å dele rom med meg. Jeg var også redd for å havne på rom med noen som absolutt ikke vill ha meg der, og den opplevelsen orket jeg ikke, sier Kvåvik.

På slutten av ungdomsskolen ble ting litt bedre.

En jevnaldrende jente flyttet inn i nabolaget, og kom bort og ringte på døren hennes.

– Det var utrolig tøft gjort. Jeg tror hun følte at vi passet litt sammen. At vi var to litt like typer.

Vi ble gode venner, og hun er den eneste med­ eleven jeg fortsatt har kontakt med fra den tiden, forteller Kvåvik.

Til slutt var det også en lærer som så henne, og som skjønte at hun hadde det vanskelig.

10

mobbing er alles ansvar!

– Vi fikk en ung lærervikar som kom bort til meg og spurte om jeg hadde det bra, og om det var noe han kunne gjøre for meg. Han ble red­ ningen for at jeg fullførte ungdomsskolen, og i dag er han en god kollega på jobben, forteller Kvåvik.

For å slippe unna mobberne valgte hun å ta yrkesfag på videregående skole. Der var miljøet bedre og hun følte hun ble godtatt for den hun var.

– Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ville jobbe med barn og unge. Mine erfaringer gjør at jeg møter folk med forståelse og respekt. Jeg prøver å være inkluderende, sier Kvåvik.

Sosiale hierarkier kan skape mobbing Forskeren på Arbeidsforskningsinstituttet er også opptatt av gruppedynamikker når det kommer til mobbing. Mobbeforskningen har lenge fokusert på psykologiske dysfunksjoner hos enkeltelever som årsak til mobbing.

– Det er ingen grunn til å bestride at barn som har mangelfullt utviklede empatiske evner kan ha høyere sannsynlighet for å mobbe enn andre, men det er ikke hele bildet, sier Lyng. Gruppe­ dynamikker kan både trigge krenkende oppførsel og sløve empatien vår, selv om vi i utgangspunktet er normalt utrustet med empati. Hun trekker særlig fram hvordan de sosiale hierarkiene i elevgruppa gir grobunn for mobbing.

USYNLIG MOBBING

I en klasse med mye utrygghet, der elevene er usikre på om de er en del av fellesskapet eller hva som skal til for å være det, blir statusposisjonene viktig. Det sosiale livet mellom elevene fra mellom­ trinnet og oppover har gjerne preg av posisjonering i klassehierarkiet. Hvem som er mer og mindre kule, hvem som er normale, unormale eller utafor får stor betydning for elevene.

– De på toppen av hierarkiet befester sin posisjon ved å fortelle de som er nederst at de ikke er like bra som de andre. Det kan være så subtilt at de som blir utsatt for det ikke oppfatter det som mobbing, og dermed heller ikke forteller voksne om det. De tenker at det er bare sånn det er å være nederst på rangstigen, sier Lyng.

SNEVERT KJØNNS­PERSPEKATIV: Skjult mobbing er mer enn et jentefenomen mener seniorforsker Selma Therese Lyng. Fenomenet er vel så vanlig blant gutter.

Hun forteller også at det er en allmenn sosial mekanisme, som også gjelder for voksne, at de som befinner seg på toppen av hierarkiet gjerne er mindre sensitive nedover i rangordningen, mens de som er nederst tar perspektivet til dem med høyere status.

Stille klasse med fryktkultur Hun trekker frem et eksempel på en klasse hvor både lærerne og elevene oppfattet miljøet som bra, men lærerne undret seg over at klassen var så stille. Det viste seg at elevene fryktet den kule guttegjengen på toppen av hierarkiet, som hadde for vane å slenge latterliggjørende og nedsettende kommentarer. Guttene selv oppfattet dette som bare moro. I tillegg ble tre gutter på bunnen av hierarkiet i klassen subtilt, men konstant rakket ned på, både av den kule guttegjengen og andre elever – også de elevene som i intervjuer snakket mest om hvordan de selv fryktet samme typer krenkelser fra de kule gutta.

– Ingen i klassen, heller ikke de tre guttene, oppfattet det som mobbing, sier Lyng.

For å forebygge mobbing mener Lyng at det må fokuseres mer på sosiale gruppedynamikker og hierarkier.

– Det er veldig lett å ta disse hierarkiene for gitt. Det at de er så utbredt og at vi voksne også er så vant til det fra vår egen skoletid, gjør at vi ofte ikke ser at det er mobbing som foregår. Jeg tror det er viktig å lage strategier som skaper et vi og et fellesskap, på tvers av klikker og status­

posisjoner. Med en grunnleggende trygghet i klassen blir det mindre grobunn for de sosiale dynamikkene som trigger mobbing, sier Lyng.

Elisabeth Kvåvik rusler over Bragernes torg i Drammen. Hun er på vei til samling for de tillits­ valgte i Fagforbundet. Hun har noen gode råd til foreldre og andre voksne som er rundt barn og unge.

– Tør å bry deg. Det er bedre å si ifra en gang for mye. Jeg synes også vi voksne må være mer inkluderende. Hjemme hos oss har vi praktisert åpent hus for de to sønnene våre og deres venner.

Det skal være plass til alle, sier Kvåvik.

LYTTER: Rektor på Godlia skole, Sverre Andenæs, er opptatt av å lytte til elevene når det handler om mobbing. Her sitter han sammen med Snorre Sandnes i gymsalen under et fellesmøte.

mobbing er alles ansvar!

11

GJØR INNTRYKK: - Noe av det som har gjort mest inntrykk på meg i de åtte årene jeg har jobbet med dette, er alle de som har opplevd å møte voksne som ikke tror på dem, som bagatelliserer det barn og unge har opplevd, eller som gir dem skylda selv for det de opplever, og som dermed ikke griper inn og handler til det beste for barna, sier forfatter og Unicef-ansatt, Kristin Oudmayer.

Alle kan være «Den ene» for et barn som mobbes

– Barn og unge trenger voksne som smiler og ikke gir opp. Det trenger man ikke være ekspert på barn for å forstå eller klare, sier Kristin Oudmayer i Unicef. Særlig gjelder dette barn som i utgangspunktet kan være vanskelige å like, understreker hun.

Oudmayer leder prosjektet «Den ene», og har skrevet mange bøker om mobbing.

Tekst: Linn Stalsberg Foto: Werner Juvik

12

– Hvis vi tenker oss om, husker vi dem fra egen barndom, og vi ser dem også rundt oss som voksne; barn og unge som strever med å være en del av fellesskapet. Barn som avviser oss. Barn og unge ingen holder ut og som det virker greit å plage. Den «ufordragelige» jentungen som bråker, banner og ødelegger. Hun som foreldre kvier seg for at egne barn skal være sammen med. Den unnvikende gutten med nedslått blikk som viser tydelig: «Ikke bry deg med meg!», begynner Kristin Oudmayer.

ansvar», «Du er viktigere enn du tror. Håndbok i forebygging og håndtering av mobbing», og «Mobbeboka. Alt du lurer på, men ikke tør å spørre om».

Som fagansvarlig for oppvekst og inkludering i Unicef Norge, er dette et tema hun jobber med til daglig. I tillegg har hun gitt ut bøkene «Fordi jeg fortjener det? En bok om mobbing, håp og

Gjennom «Den ene» jobber Unicef med å for­ midle kunnskap om hva som gjør barn og unge sårbare i Norge i dag, og hva det vil si å være en betydningsfull voksen – «Den ene».

mobbing er alles ansvar!

Hun utfordrer oss voksne til å se de barna vi kanskje liker aller dårligst, for der ligger det voksne ansvaret. For bak bråket eller det stille, avvisende fjeset, finnes det et barn som mer enn noe annet lengter etter å være en del av felles­skapet.

Å kunne være den ene for en annen

Å VÆRE DEN ENE

– Er det slik at alle de andre som omgås barn i hver­ dagen, utover lærere og pedagoger, er litt oversett når det skoleres eller kurses i mobbing?

– Jeg kan bare uttale meg basert på når jeg selv reiser rundt og holder foredrag og kurs, og da er mitt inntrykk at barnehagene er gode til å inklu­ dere alle. I skolesammenheng, opplever jeg ofte at SFO/AKS ikke er invitert med, og det etter­lyser jeg alltid. Jeg mener det er viktig med en «whole school approach» for å lykkes med både fore­ bygging og håndtering av mobbing. Derfor burde både sekretærer, kantinebestyrer, ved­likeholds­ personale, og så videre, ha et mini­mum av kunn­ skap i møte med barn og unge, sier Oudmayer.

Hun er overbevist om at disse voksne kan bidra med livsviktige friminutt fra det som er vanskelig – være seg i form av en varm og litt tullete kommen­ tar, en kompliment eller at de blir inkludert i praktiske oppgaver som de utfører, og på den måten for oppleve mestring de ellers ikke gjør.

– For mange barn og unge er det også godt å bli møtt av voksne som ikke skal vurdere dem, og som ikke nødvendigvis kjenner alle detaljer. Det gjør at de kan slappe av og være seg selv i større grad – og da kommer det gjerne noen betroelser også, sier hun.

Hun forklarer at alle voksne som er ansatt i skolen, uavhengig av funksjon, har det loven kaller aktivitetsplikt – det betyr at de ikke har lov til å la være å handle når et barn utsettes for mobbing eller andre former for krenkelser.

– Ikke kall barn for «mobbere» Slutt å beskrive barn som plager andre barn som mobbere, sier Oudmayer, og viser til at barn som utsetter andre barn for mobbing er først og fremst barn. Deres atferd og handlinger må all­ tid forstås som et språk og et uttrykk for noe.

– Det er voksnes ansvar å forstå hva som ligger bak, og ikke minst hjelpe dem å komme ut av rollen de er i. Ingen barn ønsker å være en som skader og ødelegger for andre. Det har vært lang tradisjon for å slå ned på og regulere uønsket atferd, men dessverre altfor lite fokus på å forstå hva som ligger bak den, sier hun og legge til at noen havner i begge roller:

– Et annet viktig aspekt ved dette, er at vi oftere enn før ser at rollene endres – og at det er ganske vanlig at barn som utsetter andre for mobbing selv har blitt mobbet, og at noen har begge roller samtidig.

Mobbingen har endret karakter på kort tid – Hva kjennetegner mobbingen som pågår blant barn i dag?

– Mange voksne har vanskeligheter med å forstå at mobbingen har endret karakter fra da de var unge. Fra tidligere å være mer åpent og direkte, foregår det nå mer i det sosiale samspillet mellom barn og unge. Det betyr ikke at det ikke fantes baksnakking eller utestenging tidligere – men det har blitt mer avansert og sofistikert, forklarer Oudmayer.

Hun viser til hvordan mobiltelefoner, PCer og nettbrett – i kombinasjon med sosiale medier - har gitt «nye» kanaler som gjør at handlingene får sterkere kraft og også kan nå flere på kortere tid.

– Det voksne skal være ekstra på vakt for, er det som er vanskelig å se med det blotte øyet eller som lett kan tolkes som en uskyldig spøk, men som har dypere mening. Jeg tenker da spesielt på kropps­ språk som himling med øynene og «blikking», den stille utestengingen som fravær av hilsing, klemming og invitasjoner, eller gjen­tagende latter og morsomheter når bestemte personer sier eller gjør noe som kan virke uforståelig for voksne, forklarer hun.

Og det kan være enda mer komplisert enn som så: – Mobbingen kan være bakt inn i kodespråk og være svært godt tildekket. I tillegg vet vi at barn og unge kan fremstå både empatiske og svært sympatiske foran voksne, men være i stand til å si og gjøre de mest sårende ting bak vår rygg, sier hun.

– Hva hindrer voksne fra å gripe inn, etter din erfaring?

– Det er særlig tre grunner til at voksne ikke griper inn: 1. Føler de ikke har nok kompetanse og er redde for å ta feil. 2. De synes ikke det som skjer er så alvorlig. 3. De tror ikke på barn som forteller om det de opplever, og mener kanskje også at det er barnets egen feil at de er i den situasjonen.

mobbing er alles ansvar!

13

Mobbeombud: Bodil J. Houg er ofte rundt på skolene i Buskerud, både for å bistå i enkeltsaker og drive forebyggende arbeid for å hindre mobbing: - Den gode vilje er ikke nok, det må både mot og handling til for å stoppe mobbing.

Mobbeombudet misliker feige voksne – Hent frem motet ditt, for barnas skyld! Rådet kommer fra mobbeombudet i landet med lengst erfaring.

Tekst og foto: KARI KLØVSTAD

Mobbeombud Bodil J. Houg liker å komme med utsagnet «Her på skolen mobber vi ikke, for det har rektor sagt», og vente på reaksjonen. Ironi­ lyset er tent i øynene, og hun fortsetter.

– Mobbing over tid er mangel på ledelse, og jeg pleier å si at du ser det ikke før du tror det.

Det nytter ikke å feie ting under teppet, selv om det krever stor innsats å ordne opp.

Bodil J. Houg ble tilsatt som landets første mobbeombud i 2013. Da hadde hun jobbet 20 år i skolen og 13 av dem som rektor. Hun er under­ lagt fylkeskommunen i Buskerud, og ansvaret strekker seg helt fra barnehage og opp til videre­ gående skole og lærlinger.

Saksmengden har økt for hvert år. I forrige skoleår var tallet oppe i 523, og i over halvparten av sakene var det foreldrene som tok kontakt.

Når en sak kommer inn er mobbeombudets oppgave å avdekke saken, gripe inn og veilede så det blir en løsning. En annen del av jobben er forebyggende arbeid for å hindre mobbing.

14

mobbing er alles ansvar!

Leit å holdes utenfor Situasjoner der elever blir slått og plaget i skole­ gården, er det mobbeombudet kaller NRKvinklingen. Disse sakene er ofte enkle å avsløre og ta tak i. Hun er mer opptatt av de mange situasjonene der elever blir holdt utenfor. Her er det flest tilfeller i barneskolen, og hun kommer med et eksempel.

– En gutt i sjetteklasse blir holdt utenfor. Han inviteres ikke med på bursdager eller når det skal være halloweenfeiring. Han blir lei seg, og foreldrene ser en adferdsendring. Denne situa­ sjonen er det lett å bagatellisere, men den er alvor­­lig for den det gjelder, sier Bodil J. Houg.

– I slike tilfeller rammes ofte både barn og voksne av eksklusjonsangst, og de viker fra det de til vanlig står for. Frykten er der for at hvis du tar parti med en som holdes utenfor, kan du selv havne i samme situasjonen.

– De voksne må lage fellesopplevelser for barna og tvinge frem inkludering. Det kan være alt fra frokostsamlinger til bordtennisrunder, mener mobbeombudet. Hun hjelper ofte for­

MOBBEOMBUDENE

tvilede foreldre som ser at barnet deres har det vanskelig på skolen.

– Mange voksne gruer seg, er sinte og lei seg, og har ikke språk til å forklare situasjonen. Da hjelper jeg dem å fylle ut skjema og komme i gang med prosessen, sier Bodil J. Houg.

Støtte fra fylkesdirektøren og ministre – De største fordelen vi har erfart med å ha mobbe­ombud, er at vi har oppnådd et godt sam­ arbeid innen det forebyggende arbeidet, og selvsagt at mobbeombudet kan bistå barn og ungdom i enkeltsaker, sier Jan-Helge Atterås, som er fylkesdirektør for utdanning i Buskerud fylkes­kommune. Han understreker at mobbe­om­ budet har bidratt svært godt når det gjelder kompe­tanseutvikling ute på skolene, slik at elevenes læringsmiljø skal bli bedre.

Nå blir det store ringvirkninger på landsbasis.

– Jeg er glad for at samtlige fylker får mobbe­ ombud fra høsten 2018. De vil styrke det lokale arbeidet mot mobbing i barnehager og skoler, og sørge for at de barna som blir utsatt for mobbing får raskere hjelp, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner på siden regjeringen.no.

Vil ha med SFO Mobbeombud Bodil J. Houg er ofte rundt på skolene for å møte de ansatte, og da vil hun også ha med dem som jobber på SFO og andre.

– Lærerne ser elevene i timene. Men jeg vil at både SFO-ansatte, vaktmester, renholdere og andre som jobber på skolen skal bli tatt med på arbeidet mot mobbing. Som gode voksen­ personer skal de se, og gripe inn. Gjør du ikke noe, er du med på det som skjer. Det kan være noe så dag­ligdags som å løse opp en tett ring med jenter, og be dem stille seg i en halvsirkel, så blir det plass til alle, foreslår mobbeombudet.

Voksne kan også være ubetenksomme, og Bodil J. Houg jobber også for å rydde unna de små krenkelse. Et eksempel kan være når en ung mann er med SFO-barna i skibakken, og han roper: «Siste mann ned er homo».

elev som ikke har det bra. Ofte krever det lang oppfølging for å få ordnet opp, sier Gunhild Solem, som har vært mobbeombud i Rogaland de to siste årene.

Mobbeombudets erfaring er at hvis det er en jentekonflikt, der en holdes utenfor, er det skolen som tar kontakt. Er det en gutt som har det vanske­lig, er det mødrene som varslet mobbe­ ombudet. Dette gjelder ofte en elev med stort lærings­potensial, som kan oppføre seg frekt og truende, fordi han ikke har det bra.

– Det er de ressurssterke foreldrene som tar kontakt. Har du ikke det, så slutter du, sier Gunhild Solem.

Foreldre til elever som har minoritetsbakgrunn hører hun ingen ting fra, selv om det er ting som ikke er bra der ute.

– Mange kommer fra en æreskultur, og du skal ha respekt for skolen og ikke kritisere. En del mangler også språk, sier mobbeombudet.

Dette er et mobbeombud • Elever og foreldre som opplever mobbing skal kunne henvende seg til mobbe­ombudet. Om­budet skal både drive fore­byggende arbeid og være en uavhengig instans der foreldre og elever kan søke råd og veiledning.

Mobbe­ombudet samarbeider også med skolene.

• Fra høsten 2018 er det innført en nasjonal ordning med mobbe­ombud for alle barn i barnehager og grunn­ skoler i alle fylker i landet. Dette er et spleise­­lag mellom staten og fylkeskommunene. Ordningen er frivillig, men alle ønsker å delta.

• Et nettverk for mobbe­ombudene er etablert for å kunne videreutvikle det faglige sammen.

• Arbeidet skal evalueres fortløpende, og resultatet skal brukes til å gi innspill til hvordan ombuds­ordningen bør være i de nye regionene fra 2020.

Mobbeombudet brukes mer og mer • Buskerud er det fylket med lengst erfaring, og tallene viser at saks­ mengden til mobbe­om­budet har økt for hvert år.

• I 2013 var det 91 saker, mens tallet i 2017 var oppe i 523. Mobbeombudet mener at dette skyldes at stillingen er blitt mer kjent.

• Slik fordelte henvendelsene seg i Buskerud i 2016-2017: 51 % foreldre, 22 % ansatte i skolen, 16 % elever og 11 % skoleeier.

• Den nye ordningen skal sikre at mobbeombudene får jobbe uavhengig av skoleeier.

– Skolene må ikke gi seg når de vet at det er en

mobbing er alles ansvar!

15

- Alle må med om vi skal stanse mobbing - Alle som jobber i skolen må få god informasjon og delta i planleggingsarbeidet for de tiltakene man skal iverksette mot mobbing. Alle må vite hvordan man skal bruke verktøyene i denne kampen, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet.

Tekst: Linn Stalsberg

– Hvis man ikke involverer alle som jobber i skole og barnehage, men bare snakker om lærere og barnehagelærere, kommer man til å feile i å hindre mobbing, mener Mette Nord videre.

Hun viser til at hele en tredjedel av alle ansatte i skolen er andre yrkesgrupper enn lærere, og disse må være med når vi alle skal tenke helhetlig.

– Mye av det som skjer på skolen foregår utenfor klasserommet, inkludert mobbingen, så alle som er sammen med barn i hverdagen må ha innsikt i mobbeproblematikk, sier hun.

May-Britt Sundal, som er leder i Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet, er enig

GODE RUTINER: - Ale som jobber i barnehage, skole eller SFO må være trygge på rutiner for mobbing på sin arbeidsplass, sier May-Britt Sundal, leder i Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet. Foto: Fagforbundet

16

mobbing er alles ansvar!

med Nord i at alle må med i mobbekampen.

– Tverrfaglig samarbeid er viktig, hele veien gjen­nom utdanningsløpet fra barnehage til videregående skole. Det er viktig at alle ansatte har kompetanse om mobbing, sier hun.

Få tilbake vaktmesteren – Når unger gruer seg til å gå ut i friminuttet, og bare vil gjemme seg vekk, så har de ikke det lær­ ings­miljøet de har krav på, sier Nord.

Hun mener at alt fra vaktmestre, miljøarbeidere og helsesøstre har et ansvar for å snappe det opp, dersom mobbing pågår.

Et problem i dag er at mange skoler er pålagt å outsource tjenester som vaktmester og ren­ holdere, slik at det stadig vekk er nye og tilfeldige mennesker som er innom skolen.

– De har verken eierskap til bygningen, eller kjennskap til ungene. Vi vet at mange vaktmestre gjennom historien har kunnet tilby et fristed for unger som sliter, på mange måter kan de være den beste miljøarbeideren av alle. Å ta vare på bygningen skolen er, våre verdier i den, og skape et ordentlig og rent miljø rundt ungene, og ikke bare reparere eller vaske og dra igjen, er i seg selv en måte og passe på ungene på, sier Mette Nord, og legger til: – Ved siden av at de har en viktig rolle som observatør.

Mette Nord er i tillegg opptatt av det må være nok ansatte i skole og barnehage dersom vi skal klare å hindre mbbing.

FAGFORBUNDETS MOBBEANSVAR – Når unger gruer seg til å gå ut i friminuttet, og bare vil gjemme seg vekk, så har de ikke det lær­ings­miljøet de har krav på.

– Alle ansatte må vite hva mobbing er og hvilke konsekvenser som kan påføres den som utsettes for mobbing, og den som mobber, legger May-Britt Sundal til.

Hun sier at både barnehage, skole eller SFO/ AKS skal ha gode rutiner for håndtering av mobbing, og at alle som jobber der må være trygge på hvordan de skal bruke dem.

Partnerskapet forplikter – Partnerskap mot mobbing forplikter, sier Nord, på den måten at skoleeier, det vil si kommunene og fylkeskommunene, må tenke helhetlig rundt mobbing fremfor å ha fokus på enkeltgrupper.

– Skal partnerskapet fungere, må det ha forankring der folk er, og der de jobber, sier hun.

Nord understreker også at alle voksne må huske at de er barnas rollemodeller.

– Ved siden av at ansatte i skole og barnehage bidrar helhetlig mot mobbing, det vil si at de obser­verer hva som skjer og setter det i sammen­ heng, så har vi alle en viktig rolle ved å være god eksempler for barna. Vi vil gjerne ha null­ tolleranse i skolene, men når vi ser hvordan stats­ ledere og andre voksne oppfører seg på sosiale medier og i kommentarfelt, er det ikke alltid til­ felle, sier Mette Nord.

Hun sier det er klart at ungene observerer hvordan voksne bruker deler av internett nær­ mest som en søppelkasse for meninger og forakt for andre mennesker.

Nord legger til at barna selv lever i sosiale medier og mobbingen derfor kan være finurlig og usynlig for voksne, som hvis man for eksempel ikke blir invitert inn i en gruppe, der alle andre er.

– Et godt skolemiljø kan være preventivt ders­ om mobbing oppstår, og hindre at dette ikke får liv å utvikle seg, mens et dårlig skolemiljø kan akselerere mobbing, dersom enkeltpersoner får spillerommet til å mobbe videre. Både mobberen og mobberne er tapere når dette får lov å utvikle seg, sier hun.

ARBEIDSLIV: - Arbeidsplassen skal være et godt sted å være, for både store og små.

Derfor er dette med mobbing også en yrkesfaglig sak, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet. Foto: Fagforbundet / Jan Lillehamre

Typisk for en fagforening og engasjere seg i mobbing?

– Vi har titusenvis av medlemmer, som jobber i skole og barnehage, alt fra assistenter, barne – og ung­domsarbeidere, vaktmestre, merkantilt perso­ nell, sosialarbeidere og skoleassistenter, og så videre, som både observerer barn og er faglig opp­ tatt av dem, så dette med mobbing angår dem også, sier Nord.

Hun sier at mobbing i tillegg påvirker arbeids­ plassen på en negativ måte, også for de voksne fordi mobbing er et problem for hele miljøet.

– Ting henger sammen. Vi vil at arbeidsplassen skal være et godt sted å være, for alle. Derfor er mobbing også en yrkesfaglig sak, sier Mette Nord.

mobbing er alles ansvar!

17

Ødelagte liv og milliardkostnader 50 000 barn opplever mobbing i skole eller barnehage hver eneste måned. Forskningen viser at langtidseffekten kan bli alvorlige.

Tekst og foto: Jørgen Hyvang

I den seneste nasjonale elevundersøkelsen fra 2017 rapporterer 6,6 prosent av alle elever at de blir mobbet av medelever eller lærere to til tre ganger i måneden. Det var en økning på 0,3 prosent fra året før.

Mobbingen har store menneskelige kostnader for dem som blir rammet, viser en oppsum­ merende rapport som Læringsmiljøsenteret har laget. De som blir utsatt for mobbing har i snitt ett karakterpoeng dårligere enn resten. I tillegg er det er snakk om angst, depresjoner, psyko­ somatisk plager som vondt i nakke eller mage, dårligere selvbilde, selvmords­tanker og tegn på posttraumatisk stress-syndrom.

Forskningen viser også at langtidseffektene kan bli alvorlige i form av tapt utdannelse, problemer på arbeidsmarkedet og fysiske og psykiske plager.

Det er flere risikofaktorer i barn­dommen som kan bidra til et vanskelig liv, men mobbing er en av faktorene som står tydeligst frem.

Mobbing koster milliarder I Sverige har den private stiftelsen Friends, som har som sin oppgave å jobbe mot mobbing, fått erfarne sosialøkonomer til å lage en analyse av de øko­ nomiske konsekvensene av mobbing. Selv om det understrekes at de menneskelige lidelsene er størst, mener de at bevissthet rundt kostnadene kan gjøre det lettere å bruke ressurser på fore­byggende tiltak.

Sosialøkonomene har beregnet seg frem til at den mobbingen som skjer i løpet av ett år, koster samfunnet 17,5 milliarder svenske kroner de

18

mobbing er alles ansvar!

neste 30 årene. I all hovedsak er kostnadene knyttet til lavere produktivitet fordi mobbeofre sliter med å takle arbeidslivet, sosiale stønader til de som ikke er i jobb og behandling av i all hoved­­sak psykiske lidelser. Det er ikke gjort tilsvarende beregninger i Norge.

Prioritert hos Barneombudet Hos Barneombudet er oppmerksomheten rundt temaet stort, og de mener det er områder som kan forbedres.

– Mobbing er en av de tingene Barneombudet har jobbet mye med de siste årene. Både konse­ kvensene for de som blir mobbet, og dem rundt, sier seniorrådgiver hos Barneombudet, Kjersti Botnan Larsen.

Selv om vi har jobbet systematisk mot mobbing i snart 35 år, er det urovekkende at tallene er høyere i dag enn de var på starten av 80-tallet.

– Vi har heller aldri hatt så høy innsats fra

MOBBINGENS KONSEKVENSER

Statens side i form av tiltak og ressurser. Det er nok mer kunnskap om mobbing i dag, og det kan bidra til at tallene er så høye. Samtidig mener vi det er viktig å forske mer på langtidseffektene av mobbing, mener Larsen.

Barneombudet mener det må gjøres en lang­ siktig og grundig jobb på skolene hver eneste dag.

– Det er hardt langsiktig arbeid. Får vi til det tror vi at mobbetallene går ned. Det skal ikke være tilfeldigheter, eller hvilken skole du går på.

Det er også viktig at alle på skolen er involvert og har kompetanse. Det er ikke rektor alene som skal løse dette, sier Larsen.

Fagarbeidere er en viktig del av arbeidet Larsen understreker viktigheten av at alle som jobber på skolen har den kompetansen som skal til. Ledelse, lærere og alle de andre yrkesgruppene som er den del av organisasjonen.

– Fagarbeiderne er også en veldig viktig del av dette arbeidet. De er tett på og ser mye. Når skolen har kompetansehevingstiltak må de også involveres, sier Larsen.

Hun tror det er større sjansen for at mobbing ikke blir oppdaget dersom ansatte mangler kompe­tanse, og ikke kjenner til ansvaret de har fått i den nye opplæringsloven og paragraf 9a.

I tillegg må foreldre og barn involveres.

– Når barn faktisk går til det skritt å si ifra, er det viktig at de blir tatt på alvor. Alt for mange sier de blir bagatellisert og rett og slett ikke trodd. De må oppleve at det skjer noe, og at det er konkret. Det er viktig for tiltroen til systemet, mener Larsen.

En annen bekymring Barneombudet har er at tiltakene stoppes for tidlig. Man tror at eleven har fått det bra, og at tiltakene kan avsluttes. Det handler blant annet om å få elevene tilbake i

<

mobbing er alles ansvar!

19

felles­skapet igjen. At tilliten til lærere og med­elever gjenopprettes, sier Larsen.

FØLGER MED: Barneombudet følger med på de tiltakene som settes inn mot mobbing, men Kjersti Botnan Larsen forteller at de ønsker seg mer kunnskap gjennom forskning. FOTO: BARNEOMBUDET

ØDELAGTE LIV: Borghild Løyland er forsker ved Oslo Met og har forsket på årsaker til at folk havner utenfor arbeidslivet.

Mobbing er en av de viktigste årsakene.

FOTO: SONJA BALCI

Det er også viktig at andre kom­ munale instanser og tjenester blir involvert om det er behov. Det kan være snakk om BUP (Barne- og ung­ domspsykiatrisk poliklinikk) eller lavterskel helsetilbud.

– Skolen skal ikke behandle. Det er det helsetjenesten som gjør, sier Larsen.

Fungerer paragrafer og rettsvern?

Barneombudet følger nøye med på de tiltakene Regjeringen setter i verk, og om de virker. I våren 2018 hadde de en gjennomgang av alle sakene som havnet hos Fylkes­ mannen etter at den nye 9a­paragrafen trådte i kraft. De henter også mye lær­dom fra retts­prosesser som handler om langvarig mob­ bing, og konse­kven­sene av det.

– I disse rettssakene kommer ofte lang­tids­effektene frem. Traumer og depresjoner som ikke blir behandlet og bearbeidet, men som blir tatt med inn i voksenlivet. Vi må tenke komplisert når disse sakene oppstår, for det blir voldsomt om det skal gjøres 10 til 15 år senere, sier Larsen.

Mobbing kan føre til langtidssykdom Førsteamanuensis ved Oslo Met, Borghild Løyland, har forsket på langtidsmottakere av sosial­hjelp. Et av trekkene som sto klarest frem var hvor mange som hadde vært utsatt for mobbing i ung alder.

I en studie av 400 langtidsmottakere av sosial­ hjelp i 14 kommuner forsøkte de å finne årsaker til at disse menneskene havnet så langt på utsiden av arbeidslivet. De 400 ble delt inn i fire grupper.

En gruppe som slet med psykiske plager, en med kroniske smerter, en gruppe som slet med både kroniske smerter og psykiske plager og en gruppe uten disse helseplagene.

20

mobbing er alles ansvar!

De fleste av de 400 respondentene hadde liten utdannelse og var i en vanskelig situasjon. Men blant de som rapporterte både kroniske smerter og psykiske plager, oppga 46 prosent at de hadde vært utsatt for mobbing i ung alder. I gruppen som hverken hadde fysiske eller psykiske plager var tallet 21 prosent.

Det var mange forklaringsfaktorer til at denne gruppen hadde det vanskelig. Det kunne være fattig­dom, rusproblematikk, vold og alkohol.

Men mobbing var den faktoren, sammen med det å oppleve økonomiske problemer i barndoms­ hjemmet, som sto tydeligst frem.

– Det er en sammenheng mellom det å ha både kroniske smerter og psykiske plager, og mobbing. Det å bli mobbet gir problemer, og det følger folk lenge. Gjerne hele livet, sier Løyland.

Vet for lite om oppfølgingen av mobbeofre Kjersti Balle Tharaldsen er førsteamanuensis i pedagogisk psykologi, og jobber ved Lærings­ miljø­senteret ved Universitetet i Stavanger. Hun har forsket på konsekvensene av mobbing og mener vi har en lang vei å gå før vi takler mobbingen på en tilstrekkelig måte.

– Vi er ganske gode på å oppdage pågående mobbing, men vi er alt for lite fokusert på konsekvensene på kort og lang sikt. I dag er det nesten tilfeldig hvem som får oppfølging etter mobbing. Noen gjør en god jobb, men andre vet ikke hva de kan eller bør gjøre, sier Tharaldsen.

Mobbingen kan medføre sosiale, faglige og/ eller psykiske skader. Når de ikke blir bearbeidet tidlig kan det som kunne vært kortsiktige konse­ kvenser bli langsiktige.

– Vi vet rett og slett for lite om hva oppfølgings­ arbeidet bør bestå av. Det er ingen eller lite syste­ matisk oppfølging i Norge i dag. Det er mange enkelt­personer som gjør en kjempejobb med å følge opp barn som er blitt mobbet, men forskningen på hvilke tiltak som bør igangsettes er per i dag mangelfull, sier Tharaldsen.

Hun mener det er behov for mer kompetanse i skolene. Hva skal læreren se etter i klasserommet, og hvordan skal de avdekke behov for hjelp?

– Det kan være elever som isolerer seg, som utagerer eller at de faglige prestasjonene faller.

Det er mange tegn å se etter, men man må kjenne til det, sier Tharaldsen.

MOBBINGENS KONSEKVENSER

Oppfølgingsarbeidet må settes i system. Det trenger heller ikke være snakk om store tiltak.

– De enkle tiltakene i hverdagen kan være bra.

Ukentlige samtaler med læreren eller en annen voksen eleven har tillit til kan være nok til at potensielt mer alvorlige konsekvenser blir opp­ daget før eleven havner hos BUP, sier Tharaldsen.

En oppsummerende rapport om hva som finnes av forskning på feltet avdekket at vi mangler kunnskap, og at det finnes få syste­ma­tiske tiltak.

Foreløpig er det gjort for lite forskning til å kon­ kludere, men forskerne ser noen tendenser.

Mobbing kan medføre angst og depresjoner, mer diffuse psykosomatiske plager, svekket selv­ bilde, selvmordstanker og symptomer på post­ traumatisk stressyndrom.

– Vi har forskning som tyder på at oppfølgende tiltak hjelper, men vi vet for lite om hva som er de beste tiltakene, sier Tharaldsen.

Hjelpen avsluttes for tidlig I dag er hovedbildet at den oppfølgingen som igang­settes avsluttes for tidlig. Selv om selve mobbingen er avdekket og håndtert, er det ikke sikkert at alt er greit. Et viktig moment er å få elevene tilbake i fellesskapet.

– Eleven skal tilbake i klassen og da er det viktig med trygghet i klasserommet. Da er det viktig med tydelig klasseledelse, sier Tharaldsen.

Enkle grep som å bestemme hvem som skal

sitte sammen, at læreren velger lag i gymmen eller at de får lov å presentere sine ting på en måte de føler seg komfortable med.

– Det er viktig å ta eleven på alvor. Snakk med dem og hør hva de trenger. Opplevelsen av å bli ivaretatt er viktig for å skape den tryggheten de trenger, mener Tharaldsen.

Tharaldsen mener skole og helsevesen må jobbe tettere sammen. Skolen er noe mer enn en institusjon som driver faglig opplæring. De ansatte må få kompetansen som skal til for å avdekke oppfølgingsbehov, og da snakker Tharaldsen om alle ansatte på skolen.

– Kanskje er det renholderen som er den trygge personen, som gjør at eleven føler seg sett.

Da får barna flere voksenpersoner å spille på, sier forskeren.

OPPFØLGING: Første­ama­ nuensis ved Lærings­miljø­ senteret ved Universitet i Stavanger, Kjersti Balle Tharaldsen, mener vi har mye å gå på når det kommer til opp­følging av konsekvensene av mobbing.

FOTO: KJETIL HELLAND

Mobbet av elever på skolen

Mobbet av voksne på skolen

Elever som mobber

• 5 prosent av elevene svarer at de blir mobbet av andre elever på skolen to til tre ganger i måneden eller oftere.

• 66,8 prosent av disse svarer at de ble kalt stygge ting og ertet på en sårende måte. 45,2 prosent ble holdt utenfor og baksnakket, mens 25,1 prosent opplevde fysisk mobbing.

• Det er flest elever som blir mobbet av elever i gruppa eller klassen, og dernest av andre elever på skolen. Mesteparten av mobbingen fore­går i skolegården, i klasserommet og i korridoren.

• 40,5 prosent svarer at ingen voksne på skolen visste om mobbingen. 16 prosent svarer at skolen visste om mobbingen, men ikke gjorde noe.

• Mobbingen avtar med alderen, men øker på 9. og 10. trinn.

• 2 prosent av elevene svarer at de har blitt mobbet av voksne på skolen to til tre ganger i måneden eller oftere.

• 0,9 prosent svarer at de har mobbet en eller flere elever på skolen to til tre ganger i måneden eller oftere.

• Rundt 30 prosent av disse blir også selv mobbet.

• Det er flere gutter enn jenter som mobber.

• Andelen som oppgir at de mobber reduseres ikke med alderen, men øker i ungdomstrinnet og holder seg stabilt ut vgo • 0,5 prosent svarer at de har mobbet andre digitalt to til tre ganger i måneden eller oftere.

Mobbet digitalt • 2 prosent av elevene svarer at de blir mobbet digitalt to til tre ganger i måneden eller oftere.

• 68,9 prosent av disse svarer at de ble kalt stygge ting og ertet. 36,5 prosent svarer at noen spredte ting på nettet som såret dem.

35,9 prosent ble holdt utenfor og bak­ snakket.

• Rundt 44 prosent av elevene som blir mobbet digitalt, opplever også tradisjonell mobbing.

KILDE: Analyse av Elevundersøkelsen 2017 foretatt av NTNU Samfunnsforskning

mobbing er alles ansvar!

21

SUPPEPRAT: Assistent Marianne Knutsen ser til at alle seks barna er en del av fellesskapet rundt bordet.

Med blikk for vennskap 67 prosent av barnehageansatte innrømmer at barn mobbes.

Assistent Marianne Knutsen i Klyveskogen Barnehage i Skien mener lekevennskap er tryllemiddel mot mobbing.

Tekst: Vibeke Liane Foto: Marianne Otterdahl Jensen

Klyveskogen Barnehage Har 107 barn fra ett til seks år, fordelt på 5 baser.

Barnehagen har 24 årsverk.

Basen for fireåringer har 26 barn, og fire voksne i 100 prosent stilling.

Barnehagen eies av Læringsverkstedet.

22

– Vil du ha enda en tallerken suppe, utbryter Marianne Knutsen. Mikael har skjøvet tal­ lerkenen mot henne for å be om påfyll.

– Er det flere som vil ha?

Marianne Knutsen balanserer kelnervant to tallerkener ut på kjøkkenet for å øse opp nye porsjoner av den hvite blomkålsuppa.

– Dette er tredje porsjonen, suppe må være din favorittmat, sier hun til Mikael.

– Liker du suppe, henvender hun seg til Matheo som ikke har sagt noe på en stund, og som så vidt har rørt maten sin.

Matheo rister på hodet.

– Jeg liker grøt, sier han og ser molefonken ned på den klumpete massen.

– Du kan mose bitene så det blir lettere å spise.

– Æsj, utbryter Christian, han har kommet i skade for å plassere albuen i suppa. Marianne

mobbing er alles ansvar!

Knutsen tar han med ut på kjøkkenet for å tørke av genseren. Tilbake på plass vikler Christian seg inn i stolen så kroppen formes som bokstaven Z. – Prøv å få beina dine foran stolen så du og stolen ikke faller i gulvet, passer Marianne.

Mikael griper tak i Marianne, ber henne ta av seg brillene.

–Hvilken farge har du på øynene?

– Jeg har blå øyne, og du har brune, svarer hun.

Marianne tar runden rundt bordet.

– Du, Madelen har lyse blå. En etter en blir de seks fire-åringene sett av Marianne og hverandre.

Alle har en lekevenn Vi er i Klyveskogen barnehage i Skien, i base 4 hvor 26 fire-åringer holder hus. Fire ansatte i full stilling har ansvaret for flokken.

MOBBING I BARNEHAGEN Det er i den frie leken ute at utestenging og mobbing oftest forekommer, fordi området er større og det er lettere å gjemme seg bort.

Vennskap er grunnstammen i alle aktiviteter i barnehagen, også i samtalen rundt maten.

De kaller det lekevennskap, et begrep som også foreldrene har blitt fortrolig med.

– Lekevennskap er knyttet til handling, mens bestevenner handler om følelsene vi har for hver­ andre. Alle kan være en lekevenn, sier Marianne Knutsen.

I forskningsrapporten «Hele barnet, hele løpet. Mobbing i barnehagen. Forskningsrapport 2015» skriver professor Ingrid Lund at 67 prosent av de ansatte erkjenner at det finnes mobbing i barnehagen. Undersøkelsen ble gjort blant 81 ansatte ved seks barnehager i Kristiansand kommune.

Lund definerer mobbing som: «Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten til medvirkning.»

Marianne Knutsen mener voksne må ta disse situasjonene på alvor.

– Utestenging går på selvtilliten løs. Hvis barn ofte opplever at de ikke får være med i leken tar de opplevelsen med seg inn i skolen, og kan bli mobbet der også. Barnehager, skoler, arbeids­ plasser og gamlehjem har samme statistikk for mobbing, hevder hun.

I fjor høst reviderte Kunnskapsdepartementet «Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver» revidert. Nå er alle landets barnehager forpliktet til å ha en handlingsplan for å bekjempe mobbing.

Påkoblede voksne Marianne Knutsen har jobbet i Lærings­ verkstedet, som eier Klyveskogen barnehage, siden 2003. Den erfarne assistenten har vært til­ lits­valgt i barnehagen og Fagforbundets styre i seksjon kirke, kultur og oppvekst i region Telemark de to siste årene.

I fjor var hun på mobbekonferansen som

regjeringen arrangerte. Fagforbundet er med i ut­valget «Partnerskap mot mobbing», et utvalg som består av 12 organisasjoner som jobber med barn og unges oppvekst, og som har forpliktet seg til å samarbeide om et godt lærings- og opp­ vekstmiljø.

På konferansen fortalte professor Ingrid Lund at mobbing skjer der de voksne er frakoblet i lekesituasjonene. Da Knutsen kom tilbake på jobb holdt hun foredrag for kollegene om det hun hadde lært.

Nå noterer de ansatte alle situasjoner som har tilløp til utestenging, og tar dem umiddelbart

AKTIV UTELEK: – Jeg har ikke gjort jobben hvis jeg ikke er sølete etter uteleken, mener assistent Marianne Knutsen.

mobbing er alles ansvar!

23

GODT TEAM: – Vi er gode til å være til stede med barna, og å observere, sier assistent Marianne Knutsen (th) om kollegene i base 4. Vikar Adrian Haug (th), pedagogisk leder Anne Aaltvedt og barnehagelærer Hanne Nygaard.

opp med kollegene som har et våkent blikk på leken. Situasjonene tas også opp på basemøtene som er annenhver torsdag.

Gransker kimen til mobbing Marianne Knutsen, barnehagelærer Hanne Nygaard, vikar Adrian Haug og pedagogisk leder Anne Aaltvedt har benket seg sammen i et lite grupperom. Det er tid for basemøte hvor den siste tidens hendelser diskuteres.

Mobbing Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten til medvirkning.

24

mobbing er alles ansvar!

Anne Aasheim tar opp en situasjon som opp­ stod med tre jenter noen dager tidligere.

«Jente 1 og jente 2 leker sammen fra morgenen.

Jente 3 kommer og begynner å leke med noen andre. En i personalet henger opp bilder av hvem som skal på tur. Jente 1 og 3 skal på tur, jente 2 skal ikke.

Litt senere sitter jente 1 og 3 og leker. De snakker om at de skal på tur og ikke jente 2.

Senere på dagen leker de to jentene som har vært med på turen sammen. Jente 2 vil være med i leken, men da sier jente 3 at hun vil være alene.

Da sier jente 1 at hun også vil være alene. Jente 2 sier ifra til en voksen, som tar en prat med de tre jentene.

Voksen: Hva skjedde her da? Har alle det fint.

Jente 3: Jeg vil være i fred.

Jente 1: Det vil jeg også.

Voksen: Det er helt greit. Om man vil være alene skal man få lov til det.

Jente 1: Vi vil være i fred sammen.

Voksen: Om man vil være helt alene og ikke leke med noen, så er det helt greit. Men man kan ikke være to stykker sammen mens det bare er en som ikke får være med. Hvis dere vil være i fred hver for dere er det greit, hvis ikke må jente 2 være med å leke.

Jente 3: For i barnehagen er alle lekevenner.

MOBBING I BARNEHAGEN

Det ser ut til å ordne seg, og den voksne trekker seg bort. Litt senere hører hun jente 1 si: «Kom så løper vi» til jente 3. Jente 3 ser opp den voksne før hun svarer «nei, det vår vi ikke lov til».

Ungene kjenner reglene for vennskap, som har vært tema siden de som ettåringer gikk i base 1.

– Det ser ut som at det er jente 1 som setter premissene, jente 2 og 3 må gjøre sine hoser grønne for henne for å være med i leken. De to leker ikke så mye sammen, så jente 1 er limet mellom dem, oppsummerer Marianne Knutsen.

– Vi må observere litt til, vi må ha mer kjøtt på beinet før vi eventuelt rapporterer til styrer, sier pedagogisk leder. Hanne Nygaard, som er dagens referent, skriver diskusjonen og konklu­ sjonen inn i rapporten, som tas opp på møtet om 14. dager.

Læringsverkstedets sjekkliste • Er jeg anerkjennende og støttende i forhold til alle barnas initiativ?

• Er mitt samspill med barna preget av dialog med åpne spørsmål, eller er det mer beskjeder og kontroll mot enkelte av barna?

Rundhåndet med unnskyldninger Staben har kultur for å si fra til hverandre når de tråkker i baret.

– Anne og jeg har jobbet sammen i mange år.

Det holder at hun ser på meg sier «kort lunte i dag», da ber jeg om unnskyldning, sier Marianne Knutsen.

Alle fire har hatt situasjoner hvor de har bedt et barna om unnskyldning.

– For noen dager siden kjefta jeg på noen unger som jeg trodde at hadde rota. Så hadde jeg tatt feil. Da satt jeg meg ned sammen med dem og ba om unnskyldning, forteller Anne Aaltvedt.

Det er i den frie leken ute at utestenging og mobbing oftest forekommer, fordi området er større og det er lettere å gjemme seg bort.

Ellevill suppekoking Marianne Knutsen tar på seg parkdressen og drar lua ned over ørene før hun og tar med seg flokken ut det leirete ute området. Petter finner

Lekevennskap er knyttet til handling, mens bestevenner handler om følelsene vi har for hverandre. Alle kan være en lekevenn.

• Ser jeg alle barn, eller er det noen som blir oversett?

MULTITASKER: Assistent Marianne Knutsen evner å holde voksenpraten i gang samtidig som hun svarer på ungenes spørsmål.

fram en bulket kjele. Marianne tar imot, spør etter en spade og begynner å grave.

– Hva tror dere dette blir?

– Suppe, sier gutten.

– Trenger vi mer oppi gryta, spør Marianne.

Petter plukker opp noen steiner og gir dem til Marianne. Hun gnikker fram grønnfargen.

– Se her dere, her det er en stein fra fabrikken Eeramet på Herøya.

Iga plukker opp et blad og holder det opp for Marianne. Hun peker på undersiden av bladet.

Marianne gransker bladet.

– Jeg tror det er en liten larve som har bodd der. Ser dere sporene etter den?

Ungene utforsker bladet.

– Ja, bladet har vært hus, sier en av dem.

Iga slipper bladet opp i suppa og rører så det spruter over parkdressene.

44-åringen enser det knapt.

– Sånn blir jeg hver dag. Jeg har ikke gjort jobben min hvis jeg ikke er møkkete etter ute­ leken.

• Er det noen barn som etter at de slutter i barnehagen vil si at jeg ikke likte de?

• Er det noen barn jeg stadig gir positiv oppmerksomhet, mens andre i hovedsak får mer negativ oppmerksomhet?

• Er det lettere å tro på bestemte barns forklaring i konflikter en andre?

• Griper jeg inn og veileder i konflikter/utestenging, eller er det noen ganger jeg bare overser det?

• Tar jeg kontakt med alle barna, eller er det noen jeg alltid velger/unngår?

• Har jeg større tålmodig­ het med enkelte barn enn andre?

• Er jeg bevisst forskjellen på humor og ironi?

• Er jeg en god rollemodell for barna?

mobbing er alles ansvar!

25

Jan Tore Sanner, kunnskaps- og integreringsminister

Ansatte skal være tydelige og omsorgsfulle i møte med barna Alle barn og unge har rett til et trygt og godt skolemiljø uten mobbing, utestenging, vold og trakassering. Et inkluderende miljø i barnehagen og i skolen er en forutsetning for at alle barn skal trives, utvikle seg og oppleve læring og mestring. Det er ingen liten ambisjon, men jeg er sikker på at vi sammen kan skape trygge og gode dager for barn og ungdommer.

I høst startet over 820 000 barn og unge et nytt skoleår, og foreldre fulgte 283 000 barn i barnehagen. Mange barn gledet seg, andre gruet seg. Det er viktig å slå fast at vår felles oppgave er bidra til at alle barna blir sett og trives, og at de møter en barnehage og en skole der de er trygge, mestrer og lærer. Det kan ikke sies for ofte at ingen skal måtte grue seg eller være redde for å bli mobbet.

Vi har flere verktøy i arbeidet mot mobbing, og for et trygt, godt og inkluderende leke- og lærings­ miljø. Mye går heldigvis i riktig retning i skolene og barnehagene. Vi har satset betydelig på en ny og forsterket innsats mot mobbing, og siden regjeringen begynte å følge opp ut­red­ ningen fra Djupedal-utvalget i 2016, er inn­satsen mer enn tre­doblet. I år er første gang noen regjering fore­ slår å bruke over 100 millioner kroner på slike tiltak.

Vi vet det er viktig å styrke de ansattes kompe­tanse for å fore­ bygge, avdekke og håndtere mobbing og fremme gode og trygge leke- og lærings­miljøer. Vi har derfor fått på plass flere ulike kompetanse­utviklingstilbud der alle an­satte i barne­hagen eller skolen deltar.

26

mobbing er alles ansvar!

Jeg blir optimist på vegne av oss av alle når vi ser at disse til­budene er både etterspurt og populære.

Arbeidet for et inkluderende skolemiljø tas på alvor.

Et annet viktig tiltak har vært å få på plass et tydelig regelverk som er mer effektivt mot mobbing i skolen. Det nye regelverket som trådte i kraft til skolestart i 2017, stiller tydelige krav til skolene og ingen voksne har lov til å snu seg bort.

Foreldre og elever som mener at skolen ikke tar tak i mobbingen, kan melde saken videre til fylkes­mannen.

I tillegg har vi sammen med KrF fått i stand en ordning med mobbeombud i alle fylker.

Mobbe­ombudene skal kunne gi råd og veiledning til elever og foreldre som står i vanskelige saker.

I 2017 fikk barnehagene ny rammeplan og nå er vi gang med å fornye alle læreplanene i skolen.

Verdigrunnlaget for skolen skal bli tydeligere i lære­­planene for ulike fag, og i den nye over­ ordnede delen av læreplanverket slås det fast at skolen skal være et inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle. De nye læreplanene legger opp til at elevene skal jobbe tverrfaglig med tema som «folkehelse og livs­ mestring demokrati» og «medborgerskap og bærekraftig utvikling».

Faglig innspill

«Folkehelse og livsmestring» skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. Faget skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte.

Mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne hånd­ tere tanker, følelser og relasjoner hører hjemme under dette temaet. Temaet «demokrati og med­ borgerskap» lærer elevene å håndtere menings­ brytninger og respektere uenighet. Jeg mener arbeid med disse temaene i ulike fag vil være med på forebygge mobbing og å hjelpe elevene til å mestre livene sine.

Når barn og unge er utrygge, kan det hemme lek, læring og livsutfoldelse. De kan oppleve at livet og hverdagen deres er vond, i stedet for god. Barnehager og skoler kan gjøre en viktig forskjell, ikke minst for disse barna.

Det må arbeides kontinuerlig med å utvikle og vedlikeholde rause og støttende leke- og læringsmiljøer som opp­muntrer barn og unge til utforsking og til person­lig og sosial og utvikling.

Skal vi klare dette trenger vi tydelige, enga­ sjerte og omsorgsfulle voksne, og at voksne sam­ men utvikler en god kultur og praksis. Alle ansatte må være aktivt med i utviklingsarbeid og i det profesjonelle læringsfellesskapet. Men dette er også en lederoppgave. Det er en leders ansvar å ta mobbing på alvor og investere i ansatte slik at de kan lykkes og mestre.

For når alle ansatte deltar i et ut­ viklings­­arbeid, får den samme kompe­tanseutviklingen og de samme rammene for hvordan barna og elevene skal ha det i barnehagen og på skolen, så vil flere bli enda flinkere til å møte hvert enkelt barn og skape god praksis og kultur.

Gjennom Partnerskap mot mobbing sam­arbeider vi godt med Fagforbundet og andre sentrale organisasjoner i skolen i kampen mot mobbing.

Jeg vil si tusen takk for at dere forplikter dere til både felles og egne tiltak. Partnerne skal bidra til å utvikle kompetanse

lokalt for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing og krenkelser – og arbeide bredt for å skape trygge og gode miljøer og inkluderende fellesskap i barnehager og skoler.

Jeg opplever at vi har en felles visjon for barnehager og skoler, og en felles forståelse om at dette krever sam­arbeid. Dere har viktig kompe­tanse og jeg håper og tror at dere er med.

mobbing er alles ansvar!

27

Gir mobbing et ansikt NULLTOLERANSE: – Jeg snakker mye med ungene mine om mobbing. Det er nulltoleranse, sier Astrid Åseth. Foto: Fredrik Olastuen

Tiden som mobber er over, men Astrid Åseth på Hamar passer fortsatt på hva hun sier. Under oppveksten var hun både mobber og mobbeoffer.

Tekst: Guri Haram Foto: Fredrik Olastuen og Werner Juvik

I dag er Astrid Åseth helsefagarbeider i hjemme­ sykepleien, medlem av Fagforbundet, og ikke minst tobarnsmor. I barne- og ungdomstiden var hun elev ved mange skoler: i Hamar, Brumund­dal, Bærum, Bodø og Oslo.

– Som ny måtte du «ta eller bli tatt».

Mobbingen ble en forsvarsmekanisme, sier hun.

Stadig ny elev Til Oslo flyttet hun for å få en ny start etter barne­skolen, og fullføre ungdomsskolen med bra resultater. Men på Bjølsen hadde de store sosiale problemer. Klasserommene var låst hele tiden.

– Det var et hardt miljø med barnevernsbarn, forteller hun.

Hun flyttet derfor tilbake til Brumunddal, et område hun ble værende som voksen.

I Aftenposten mener statsråd Jan Tore Sanner (H) at det er riktig å flytte mobberen i stedet for mobbeofferet. Fagpersoner i Modum Bad er sterkt uenig.

28

mobbing er alles ansvar!

– Gir ikke mobberne seg etter flere advarsler, er jeg enig. Men selv skjerpet jeg meg ikke av å flytte. Etter 3. klasse hadde de fleste allerede fått venner, sier Astrid.

Slengkommentarer 29-åringen tror ikke folk bestandig skjønner at de mobber.

Et eksempel er når man blikker eller kommer med slengkommentarer. Å blikke vil si å markere at andre er utenfor fellesskapet eller er mindre verdt, ved å se stygt på dem, ifølge Språkrådet.

– En typisk slengkommentar jeg hadde var: «Det kunne jeg aldri drevet med!» Sånn fikk jeg andre til å revurdere alt fra klær til hobbyer. De satt igjen med en dårlig følelse, sier hun.

Astrid tror ikke hun var den slemmeste mobberen.

– Jeg mobbet fordi andre mobbet meg. Jeg tok det opp, men det ble ikke gjort noe med, sier hun.

Hun tok raskt parti med «de kule».

– Å stå opp mot ti som mobber én, er vanskelig.

HVORFOR MOBBER BARN?

Barndomsvenninnen min tilga meg aldri. Jeg forstår det godt. Det nytter ikke bestandig å si unnskyld, sier hun.

Astrid tror ikke at man blir helt kvitt mobbing.

– Jeg gledet meg til å bli voksen, men har fort­ satt dårlig selvtillit og føler meg dum og dårlig når andre ikke hilser, sier hun.

Tobarnsmoren tror det hjelper å snakke med barna.

– Jeg forteller mine barn at ikke alle kan være venner. De er ikke slemme av den grunn. Mens mobbing kan ødelegge liv. De fleste tenker at mobbing er fysisk, men i dag er det så mye som skjer over internett. Selv tok jeg sønnen min i utestenging i Snapchat, sier hun.

Klatret opp i treet Da Astrid begynte på en barneskole i Oslo, hadde klassen to vennegjenger. Hun klarte ikke å velge, og endte opp venneløs. Men verst var det da forelskelsen mobbet henne.

– Jeg klipte ut bilde av ham i hjerte fra skole­ katalogen. Men han og kompisene bandt meg fast med tau på bein og armer. Jeg ble livredd, forteller hun.

Hun byttet til Steinerskolen i Bærum sent i skoleåret, og hang derfor etter i all undervisning, fra eurytmi til blokkfløyte.

– Læreren min utestengte meg alltid. Da klatret jeg opp i et tre for å unngå mer mobbing.

Hun kom alltid sent til timene fordi hun klatret ned først når det var «trygt». Hjem fra skoleturer kom hun alltid tilbake sist, til en stengt skole.

– Læreren burde tatt følge med meg, sier hun oppgitt.

Skolens ansvar Med all mobbeerfaring vil hun minne om at skolen har ansvaret.

– Helsesøster eller vaktmester kunne også hjulpet. Som et rop om hjelp, satt jeg mye alene utenfor lærerværelset. Man sitter ikke der hvert friminutt fordi det er gøy. Voksne skal være en trygghet, påpeker hun.

I 2017 ble opplæringslovens paragraf 9A endret: aktivitetsplikten skal sikre at barn har det trygt og godt på skolen. I praksis betyr dette at alle skoleansatte skal være bevisste på forhold mellom voksne og barn. Formålet er å forebygge og avdekke krenkelser, som mobbing.

Mobbeombud i Buskerud, Bodil J. Houg for­ teller at mobbing allerede oppstår i barne­hagen.

– Det er første maktmiddel; en suksessfull strategi. Voksne må veilede barnet, ellers blir mobberen dronning med hoff på barneskolen.

Ifølge skolens psykologiske undersøkelser, velges mobberen bort som venn tilslutt. Ingen vil være i skyggen av sånne, men de holder seg inne med mobberne i situasjonen, sier hun.

Fire ansvarsfraskrivelser i forbindelser med mobbing kan voksne se etter: – Først sier de at de tullet, deretter at alle andre gjorde det, så at mobbeofferet var med på det.

Sist begrunner de det i kulturen: «sånn er det bare hos oss», forteller hun.

Skoleprogram Professor Dan Olweus, er grunnlegger av Olweus­programmet mot mobbing og antisosial atferd, som har fått positive resultater i en rekke effekt­studier.

Sammen med mobbeforsker Kyrre Breivik har han skrevet et omfattende kapittel i boken «Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid», fra Gyldendal Akademisk i 2017.

Følgende tekst er bygget på kapitlet: «Rene mobbeofre signaliserer usikkerhet, at de kanskje ikke våger å ta igjen. Elever som både mobber og blir mobbet, er langt færre. Flere av disse er hyperaktive med lese- og skrivevansker.

Foruten likheten med rene mobbeofre, har de fellestrekk med mobbere; et forhøyet aggres­si­vi­tets­ ­nivå, og lite medfølelse. Selv om mange er fryktet og kanskje ikke godt likt i klassen, har de ofte en toneangivende stilling blant medelevene, beundret for sin frekkhet overfor lærere. De har ikke dårlig selvfølelse eller selvbilde. Mobbingen sees som et mønster av antisosial atferd, noe som også viser viktigheten av å innsette systematiske mottiltak.

Mobbing er dessuten et gruppe­problem.»

ENKELT VERKTØY: – Mobbing er et kraftig og enkelt verktøy å ty til for å oppnå det du ønsker, sier evolusjonspsykolog Vibeke Ottesen. Foto: Werner Juvik

Nytt perspektiv Det hjelper ikke å svartmale mobbere for å få bukt med mobbeproblemet, ifølge forsker i evolu­sjons­­ psykologi, Vibeke Ottesen, første­amanu­ensis ved Psykologisk fakultet, Universi­tetet i Bergen.

– Det tilslører bildet av mobberen og gjør det vanskelig for foreldre å godta at ungen deres mobber, sier hun.

mobbing er alles ansvar!

29

VANSKELIG Å BLI KVITT: Mobbeombud i Buskerud, Bodil Jessen Houg synes det er skummelt når atferd blir til likegyldighet og dehumanisering av andre.

– Et stempel som «hun med rumpa», er vanskelig å bli kvitt, eksemplifiserer hun.

Det evolusjonspsykologiske perspektiv er av nyere dato og anerkjenner at mobbing gir individet sosiale fordeler.

Man må bli vist at pro-sosial atferd gir samme fordeler, mener hun.

– Det ligger i menneskets natur også å like de som er snille og hjelpsomme. Dessverre er det lettere å undergrave andre. All pro-sosial og anti-sosial atferd er formet av den moralsk nøy­ trale prosessen, evolusjon. Vi liker å tro at vi har blitt bedre mennesker, men dette er dessverre ikke tilfelle, forklarer hun.

Hvis du finner et fenomen kryss­kul­turelt, og på tvers av arter, er det et tegn på lang evolusjonær historie, ifølge forskeren.

– Evolusjons­psyko­ logien kan da predi­ kere visse kjenne­tegn ved mob­bing og mob­ bere. Det første er at det ikke nød­vendig­v is vil være noe galt med

Olweusprogrammet Olweusprogrammet representerer «a whole school program». Innføringsperioden tar cirka ett år. Hittil er det gjennomført syv store effektstudier i Norge som omfatter flere hundre skoler og mer enn 40 000 elever.

Når det gjelder resultatene i forskjellige effektevalueringsstudier, har de vært meget positive og nokså like fra studie til studie.

Programmet er også meget populært i USA, der Olweus og medarbeidere nylig publiserte en stor effektstudie med gode resultat fra 210 skoler og 70 000 elever i Pennsylvania. Videre er Olweus­ programmet implementert med positive resultater i mange skoler i Litauen, Sverige og på Island.

30

mobbing er alles ansvar!

den som mobber. Forskning viser at mobbere er sosialt veltilpassede. De har faktisk gode empatiske evner og er populære hos begge kjønn. Vi ønsker ikke mobbing. Men det er problematisk at det ikke sees som naturlig. For å få slutt på mobbing, må en forstå hvorfor det skjer, sier hun.

Mobbeombud i Buskerud, Bodil J. Houg tror mobbeatferd ligger latent i mennesker.

– Men i et trygt miljø, behøves ikke det. I mange saker jeg har vært inne i, har barn og unge innebygde moralske standarder der eksklu­ sjons­angsten har vært større. De har dermed trosset sitt moralske kompass. Derfor må vi jobbe med sosiale miljøer, sier hun.

Hun tror ikke barn er slemme.

– Slike uttrykk er med på å stigmatisere barnet. Man er ikke en mobber, men har utført mobberhandlinger. Unngår vi å knytte barnets personlighet til handlingene deres, kan atferden snus, sier hun.

Som mobbeombud motarbeider hun mobbing ved å trekke inn personer og systemer.

– I et system kan man endre strukturen. Jeg er ikke tilhenger av mobbeprogram, fordi lærerne ikke synes det virker. Men har heller troen på en godt ledet skole med felles forståelse, sier hun.

INTERNASJONALE PRISER: Dan Olweus har vunnet en rekke internasjonale priser for antimobbeprogrammet «Olweusprogrammet», nå også Christieprisen 2018. – Det finnes også en rekke andre viktige forskningsresultat å ta hensyn til. Fra 2010 har det vært publisert 5000 vitenskapelige artikler om mobbing internasjonalt.

Vi skal snart fremlegge to helt ferske studier med meget gode effekter av programmet hvor den ene studien omfatter 210 skoler med 70.000 elever i Pennsylvania, USA, forteller Dan Olweus til Fagbladet.

Foto: Helge Skodvin

HVORFOR MOBBER BARN? BARNEVAKTEN: – Med smarttelefonene har barn tilgang til alt, sier Kjellaug Tonheim Tønnesen i Barnevakten.

Foto: Barnevakten

– Snakk med barna om smarte valg Der omgang med familie og venner synker fram mot 17-års alder, øker tiden som brukes på sosiale medier. Sam­tidig bedriver én av ti gutter i samme alder digi­tal mobbing månedlig.

Medietilsynets «Barn og medier-undersøkelsen 2018» viser at nesten alle barn fra tiårs alder har mobil-tilgang.

– Det er klart at voksne er synlige for barn også på nett. Vi er forbilder på godt og vondt.

Terskelen for å si og skrive noe stygt påvirkes av hva en selv har hørt og lest. Mange barn bruker engelske ord, og kan bli overrasket når de får vite betydningen I mange kommentarfelt går det en kule varmt blant voksne, sier Kjellaug Tonheim Tønnesen, fagansvarlig i Barnevakten.

På alle sosiale plattformer Sosiale medier er mest benyttet nyhetskilde til barn og unge. 81 prosent av barn og unge bruker Snapchat, deretter Instagram og Facebook.

– Stort sett er det til glede og nytte, men med skjermen medfølger misforståelser eller nett­ mobbing. I «apper» med full anonymitet, ser vi

mye mobbing, krenkelser og utprøving. Den siste i rekken er Tellonym, sier hun.

Ifølge medieundersøkelsen har 28 prosent av barn fra ni til 18 år opplevd nettmobbing. 38 prosent har opplevd utestengning fra nett­samfunn.

– Utenforskap på nett er når barn føler seg utestengt. Det er en ekkel, stille måte å mobbe på, sier hun.

Slitne barn Pedagogen har jobbet mange år i Barnevakten.

– Nettmobbing er mer komplisert nå, med en «app» for alt. En god del barn blir slitne av å ha alle relasjonene sine på nett, forteller hun.

Forebygging av nettmobbing, må skje på det fysiske planet, ifølge Barnevakten.

– Det går som hånd i hanske. Funker ikke klasse­ miljøet, gjør det ofte ikke det på nett heller. Sam­ tidig må vi huske på at Elevundersøkelsen 2017 viser mest tradisjonell mobbing, avslutter hun.

mobbing er alles ansvar!

31

Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby – De ansatte må ha kunnskap om hva mobbing er, for å kunne vite hvilke tegn på mobbing de skal se etter. De trenger «mobbebriller», sier Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby, universitetslektor ved Læringsmiljø­senteret (UiS).

Ta mobbebrillene på – Alle ansatte har plikt til å gripe inn når de oppdager mobbing på en skole eller i en barnehage. For eksempel kan vaktmestre og rengjøringspersonale være gull verdt. De kan oppdage mobbing når lærerne ikke er til stede, sier Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby.

Tekst: Kjetil S. Grønnestad Foto: Alf Bergin

Universitetslektoren er ansatt ved Lærings­miljø­ senteret på Universitetet i Stavanger. De har det faglige ansvaret for Utdanningsdirektoratets Lærings­miljøprosjekt. Det er et tilbud for kom­ muner med skoler og barnehager som vil jobbe med læringsmiljø og mobbing. Ifølge Kunnskaps­ departementet har 103 skoler i 42 kommuner fått slik opplæring. Tall fra Elevundersøkelsen viser at antallet mobbesaker for disse skolene gikk fra å ligge godt over landssnittet til å ligge godt under.

kurses, slik at de vet hvilke tegn de skal se etter.

– Du må ha kunnskap om hva mobbing er for å kunne skjelne det fra erting eller krangling, sier Byrkjedal-Sørby.

Ta på «mobbebrillene»

– Skjult mobbing kan være like vondt som fysisk mobbing. Det går på utestenging, kropps­språk, stemmebruk og blikk, sier Byrkjedal-Sørby.

Alle ansatte må involveres for å kunne nå målet om nulltoleranse mot mobbing. Da må alle ansatte

32

mobbing er alles ansvar!

Fysisk mobbing, med spark og slag, er lettere å oppdage enn den skjulte mobbingen. Skjult, eller relasjonell mobbing, skjer også blant gutter, ikke bare blant jenter. Dette er også vanligere blant eldre enn yngre barn.

HVORDAN OPPDAGE MOBBING?

Mobbing kan starte så tidlig som i barnehagen.

Digital mobbing er et nytt fenomen. 80 prosent av de som mobbes på sosiale medier, mobbes også utenfor nettet.

Grip inn Utdanningslova sier at alle voksne har plikt til å gripe inn. Men ifølge Byrkjedal-Sørby bør det ikke legges opp til straff og kjefting.

– Det er bedre at den voksne påpeker at slik opp­­­førsel ikke tolereres på denne skolen. Det gjelder også tilfeller av utestenging, sarkastisk språk­­bruk eller «blikking», sier universitets­ lektoren.

Deretter må den faste rutinen være at alle krenkende hendelser, uten unntak, rapporteres videre til kontaktlærer og eventuelt rektor.

Byrkjedal-Sørby anbefaler bruk av et standardisert meldeskjema.

Bevisste på mobbing Veavågen barneskole i Karmøy kommune i Rogaland, er en av deltakerne fra Lærings­miljø­ prosjektet.

– Jeg har ingen eksakte tall å vise til, men prosjektet har helt klart gitt ansatte på skolen bedre kompetanse til å følge med og følge opp mobbing. Skolen har bedre systematikk og rutiner i arbeidet. Tidligere kom de fleste meldingene om mobbing fra elever eller foresatte. Nå er det oftere læreren som oppdager og melder fra til meg om krenkelser, sier rektor Lena L. Simonsen.

Men en lærer kan ikke være overalt. Da kan også ansatte uten direkte relasjon til barna, som vaktmestre og kontor- og rengjøringspersonale følge med og gripe inn ved klar mobbeadferd.

Eller gi beskjed til kontaktlærer hvis de er i tvil.

Det viktigste er at noe blir gjort.

Mobbingens tre kjennetegn er:

– Ikke bagatelliser mobbingen. Den går ikke over av seg selv, understreker Byrkjedal-Sørby.

3) Med ujevnt styrkeforhold

Veavågen bruker meldeskjema for rappor­ tering av mobbing blant de 370 elevene. Utenom lærere, er det hovedsakelig assistentene som melder fra om mobbing.

– Jeg har ikke fått slike meldinger fra vakt­ mester eller rengjøringspersonale. Det kan være fordi de gir beskjed til kontaktlæreren, som der­ etter melder fra til meg hvis dette dreier seg om mobbeadferd. Det er kontaktlæreren som har best relasjon til barna, og best kan vurdere om det er mobbing eller ikke, sier hun.

2) Gjentatt over tid

Gjør:

Opplæring og tiltak Vaktmester og rengjøringspersonalet på Vea­ vågen har hatt informasjonsmøte om mobbing med rektor.

Miljøarbeidere/assistenter har deltatt på de samme kursdagene som lærerne. De har ukent­ lige møter med rektor hvor elevenes skolemiljø alltid er første sak på saklista.

Mobbing skjer gjerne i overganger, som for eksempel ved bytte av klasserom, eller fra friminutt til klassetime. Derfor er de ansatte på Veavågen spesielt observante her. Skolen har også mobilforbud.

Ikke bagatelliser mobbingen. Den går ikke over av seg selv

1) Fysiske eller sosiale negative handlinger

– Men vi bruker iPad i undervisningen, så de voksne må ha fokus på digital mobbing via sosiale medier, sier rektoren.

Forebygging

Det viktigste tiltaket er imidlertid å lage et godt og trygt skolemiljø. Det gjøres ved å bygge gode relasjoner, være tilstede for barna og sette grenser for hva som er standard for oppførsel på skolen eller i barnehagen. Det skal ikke finnes bort­g jemte kroker der mobbing kan skje i skjul. Voksne må være tilstede blant barna ute og inne.

Elevene må også bevisstgjøres. De skal ikke være tilskuere til mobbing, men gripe inn eller gi beskjed til en voksen.

– Hvis tilskuerne sier nei, stopper mobbingen, sier Byrkjedal-Sørby.

1) Vit hva mobbing er.

2) Vær bevisst din rolle som voksen.

3) Følg med.

4) Grip inn.

5) Varsle videre uansett.

6) Jobb systematisk med mobbing. Ikke slutt når mobbetallene går ned.

Ikke gjør: 1) Ikke bagatelliser.

2) Ikke diskuter med barna.

Du skal være trygg på hva mobbing er.

3) Ikke behandle mobbing som konflikt mellom jevnbyrdige.

Utdanningslova § 9 A-4 sier blant annet: «Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskrimi­ nering og trakassering dersom det er mogleg.»

Kilde: www.regjeringen.no/no/ aktuelt/103-skoler-redusertemobbing/id2617588/ og lovdata.no/dokument/ NL/lov/1998-07-17-61/ KAPITTEL_10#KAPITTEL_10

mobbing er alles ansvar!

33

Viktig å lære fra andre land Mobbing på skoler er et problem i mange land, og Partnerskap mot mobbing er opptatte av å lære av andre. Nylig var representanter derfra på studietur til Skottland, som har gode rutiner rundt hvordan et barn som mobbes geleides gjennom byråkratiet på en ryddig og skånsom måte.

Av Linn Stalsberg

Andre land det sees mot, og som besøkes for å lære mer, er Danmark.

– I Danmark er man opptatt av at mobbing er et resultat av et dårlig skolemiljø, fremfor å være et individproblem. Mens Skottland har et godt system for å hjelpe barn og unge slik at de får den bistanden de trenger hvis de opplever mobbing, forklarer Frode Restad.

Han er seniorrådgiver i Utdannings­ direktoratet, og sekretariatsleder for Partnerskap for mobbing. Nylig kom han hjem fra studietur i Skottland.

En egen «navngitt person» for barnet

Samfunnsansvar: - Hvis vi løfter blikket til hvordan vi forholder oss til hverandre i storsamfunnet, og på arbeidsplasser, oppdager vi kanskje at mobbing er et samfunnsproblem, ikke bare et skoleproblem, sier Frode Restad.

34

I Skottland har Frode Restad og Partneskapet vært for å lære mer om det nasjonale prosjektet Getting it Right for Every Child.

– Det handler om god samordning mellom tjenester. Alle barn i Skottland har en «named person», en navngitt kontaktperson, som skal støtte og veilede barn og foreldre dersom de trenger hjelp fra det offentlige. Skottland er vel­ dig opptatte av at tjenestene skal være bruker­ orienterte og barneorienterte, sier Restad.

Den navngitte personen skal være en trygg person barnet har tillit til, og som han eller hun kan forholde seg til i møte med ulike instanser.

– Det dreier seg altså om samhandling mellom tjenester på barns premisser, sier Restad.

I tillegg, forteller han, har Skottland fokus på sosial kompetanse i skolen, der helse og trivsel er en del av helheten.

Fellesskapsforståelse i Danmark – Danmark har en ny og annerledes fellesskaps­

mobbing er alles ansvar!

forståelse av mobbing som fenomen. De er på vei vekk fra tanken om det aggressive og slemme barnet som mobber andre enkeltbarn, og har i stedet fokus på at fellesskap som ikke er inklu­ derende skaper et dårlig miljø der mobbing kan skje. Det handler om fravær av voksne som ikke legger til rette for barn. Her er danskene progressive, mener Restad.

– Nærmer Norge seg en likende forståelses­modell tror du?

– Det tror jeg. Flere fagpersoner i Norge gir nå også uttrykk for et tilsvarende syn. Fag­for­ bundets medlemmer bør også være oppmerk­ somme på utviklingen som nå skjer på mobbe­ feltet, mener Restad.

– Med fokus på fellesskapet; betyr det også at ansvaret for å hindre mobbing faller på flere enn før?

– Ja, det kan være nytt for noen å skjønne hvor stort ansvar man har, dersom man jobber med barn. Ansvaret faller i større grad på de voksne, og voksne må ha felles forståelse og felles kunn­ skap for å kunne handle samlet. Alle ansatte, både pedagoger og andre ansatte inngår i det fag­lige fellesskapet i barnehager og skoler, sier Restad.

Typisk norsk å inkludere alle voksne – Er det noe som er typisk norsk når det g jelder hvordan vi møter mobbing?

– Det kan være relevant å peke på at vi i Norge har et nytt regelverk for skole som er litt anner­ ledes enn andre land; nettopp dette at vi under­ streker ansvaret til alle ansatte, enten de er ren­ holdere, vaktmestre eller jobber på SFO for at barn skal ha det trygt og godt på skolen. Foreløpig

Å LÆRE AV ANDRE LAND UT PÅ TUR: Partnerskapet mot mobbing var nylig på studietur til Skottland for å lære mer. Her med noen av mobbeforskerne i Edinburgh, som de møtte høsten 2018. Fra venstre: Professor Ian Rivers, Dr. Joan Mowat, Ragnhild Skodje fra stiftelsen Imtec, og Frode Restad fra Partnerskap mot mobbing.

(Foto: Ragnhild Skodje)

er dette regler som gjelder for skolen, men det er en pågående diskusjon om dette også skal gjelde barnehage, sier Restad.

Ansvaret for å følge med og gripe inn gjelder også for miljøarbeidere, vaktmestere og ren­ holdere, men når det gjelder det å undersøke og sette inn tiltak i en varslet sak er det rektor som har ansvaret.

Restad mener det er viktig at Fagforbundets medlemmer etterspør kompetanse hos sin nær­ meste leder, rundt sin rolle, dersom de ikke har fått dette allerede.

– Det er rektors, og skoleeiers, plikt å sørge for at alle ansatte vet hvordan de skal gripe inn i forhold til mobbing, sier han.

– Barn er produkter av samfunnet vårt – Mobbing er en typisk tematikk som tiltrekker seg store ord og mange visjoner, med mobbe­sanger på skolene og det hele. Men likevel er det altså så vanskelig å stoppe i praksis. Hvorfor er det sånn?

– Mobbing er bemerkelsesverdig stabilt, på tvers av land, på tross av at det legges inn enorme ressurser og stor innsats. Kanskje vi ikke tar på alvor hvor komplekst dette fenomenet er, og i hvor stor grad det handler om oss som samfunn, og ikke bare om barn i skolen. Hvis vi løfter blikket til hvordan vi forholder oss til hverandre i storsamfunnet, og på arbeidsplasser, oppdager vi kanskje at mobbing er et samfunnsproblem, ikke bare et skoleproblem. Dette må vi ta på alvor, og det finnes ingen enkle løsninger.

Restad mener voksne må huske at de alltid er rollemodeller.

– Barn lærer av oss. Vi får barn som er pro­ dukter av det samfunnet de vokser opp i.

mobbing er alles ansvar!

35

Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo – tlf. 23 06 40 00 www.fagforbundet.no • www.fagbladet.no