1.4 Bærelag

Asfalttyper

Mange asfalttyper følger europeiske standarder, NSEN 13108 «Bituminøse masser – Materialspesifikasjoner». De standardiserte massetypene betegnes med bokstaver som angir massetype/delstandard, et tall som angir øvre steinstørrelse i mm, en angivelse av hvilke lag i veioppbygningen massen skal benyttes, og bindemiddeltype, for eksempel AC 16 surf 160/220. Her indikerer «surf» at det er snakk om slitelag («surface»). I Norge har vi valgt å legge til de navn vi benyttet før ENstandarden ble innført, for eksempel AC 16 surf 160/220 Agb 16. Det er benevnelsen Agb 16 vi bruker til daglig.

De asfalttypene som følger europeisk standard, er beskrevet i Statens vegvesens håndbok N200 Vegbygging. Disse massetypene omtales som normerte massetyper.

Bærelagsmasser er ikke i direkte kontakt med trafikk. Bærelaget utsettes derfor ikke for slitasje fra bildekk. Bærelaget er beskyttet mot regn og sollys av et slitelag, ofte også et bindlag. Det viktige for et bærelag er å tåle belastningene fra trafikken, spesielt fra tyngre kjøretøy. Bærelagsmasser inneholder mindre bindemiddel enn slitelag fordi et lavere bindemiddelinnhold gir bedre stabilitet.

På veier med stor trafikkmengde består bærelaget vanligvis av fabrikkprodusert asfaltmasse. På veier med lav trafikk er det også vanlig å bruke materialer som tilsettes bindemiddel i en prosess ute på veien eller i et enklere blandeverk. På veier med lav trafikk kan knust asfalt (Ak) også benyttes.

Mange veier med lav trafikk har bærelag uten bindemiddel. Det kalles mekanisk stabilisert bærelag og består av knust steinmateriale. En av fordelene med tilsetning av bindemiddel er at finstoffet blir omhyllet slik at fuktigheten ikke trenger inn. Det gjør materialet mindre utsatt for tele ved lave temperaturer.

De mest aktuelle bærelagsmassene er:

Asfaltert grus, Ag Asfaltert grus skal tilfredsstille kravene i NSEN 131081 «Bituminøse masser – Materialspesifikasjoner – Del 1: Asfaltbetong». Asfalttypen benevnes for eksempel AC 16 base 70/100 Ag 16.

«Base» angir at det er et bærelag. Ag inneholder mellom 4,5 og 5,0 vektprosent bindemiddel. Bindemiddelets stivhet avhenger av type vei. Steinmaterialet kan være både knust grus og knust fjell. Øvre steinstørrelse kan være 8, 11, 16 eller 22 mm.

Ag er et vanlig bærelag på veier med middels til høy trafikkmengde.

Asfaltert pukk, Ap Asfaltert pukk er et drenerende bærelagsmateriale og skal tilfredsstille kravene i NSEN 131081. Øvre steinstørrelse kan være 11, 16 eller 22 mm. Bindemiddelinnholdet er 3,0–3,5 vektprosent.

Penetrert pukk, Pp Penetrert pukk består av et åpent pukklag, som påsprøytes et bindemiddel (penetreres) og deretter strøs av med finpukk, knust asfalt (Ak) eller asfalt. Avstrøingsmaterialet valses ned i det penetrerte pukklaget slik at lagene forkiles eller låses mot hverandre og blir stabilt.

Emulsjonsgrus, Eg Emulsjonsgrus er et stabilisert steinmateriale, knust grus eller knust fjell, hvor bitumenemulsjon er brukt som bindemiddel. Eg kan produseres i kaldblandeverk eller i en produksjonsutlegger på veien.

Emulsjonspukk, Ep Ep er et drenerende bærelagsmateriale som er produsert i kaldblandeverk eller i en produksjonsutlegger med bitumenemulsjon som bindemiddel.

Skumgrus, Sg Når bitumen med høy temperatur tilsettes en liten mengde vann, oppstår en eksplosjonsartet fordamping av vannet, og bindemiddelet utvider seg og «skummer». I «skummet» tilstand kan det da lett blandes med fuktig tilslaget. En skumgrus produseres kald med skummet bitumen som bindemiddel. Skumgrus er fuktig steinmateriale med små dråper bitumen, som over tid dekker steinmaterialet. Skumgrus kan mellomlagres før utlegging. Det er valsing og trafikk som fordeler bindemiddelet i skumgrusdekket på veien.