4.2 Oppfølging av tilstandsutviklingen på asfaltdekker

Svakt underlag for asfalten

Med dårlig grunnarbeid eller bruk av telefarlige materialer vil asfaltdekket kunne få sprekker eller setninger. Sprekker i asfaltdekket vil lett føre til at vann trenger ned i underlaget og kan forårsake større skader.

Smale veier

Smal vei fører til at tunge kjøretøy kommer helt ut på veiskulderen når større kjøretøy møtes. Ute på skulderen er bæreevnen ofte dårlig, slik at det oppstår deformasjoner og utglidning av masser.

Ujevne veier

En vil få økt belastning på grunn av økte vertikale bevegelser i tunge kjøretøy. Denne dynamiske effekten forsterker den dårlige tilstanden på veien.

Mange av de skadene som kan oppstå i asfaltdekket, medfører fare for trafikantene. Derfor må det foretas midlertidige reparasjoner for å hindre ulykker. Utbedringene skjer ofte under ugunstige vær og temperaturforhold og har derfor kort varighet. Da må det utføres ny utbedring når forholdene tillater det.

Er det dårlig undergrunn, svake kanter eller mangelfull drenering som er årsak til at asfaltdekket får skader, hjelper det ikke kun å legge ny asfalt. Det blir som å male en råtten vegg. Det ser bra ut en kort stund.

4.2 Oppfølging av tilstandsutviklingen på asfaltdekker

Registrering av asfaltdekkets tilstand

Veieiere er interessert i å vite hvordan tilstanden til asfaltdekkene endres over tid. Det gir informasjon om hvordan ulike massetyper egner seg for ulike veier, og er til hjelp ved planlegging av vedlikeholdet.

Det er satt krav til dekketilstanden, for eksempel spor (også kalt jevnhet på tvers). For veier med stor trafikkmengde er det ofte spordybden som er årsaken til reasfaltering. Når spordybden når et bestemt nivå, må det treffes tiltak. Kravene er strengest for veier med stor trafikkmengde. For veier med ÅDT (årsdøgntrafikk) opptil 5000 kan 90 % av en strekning på én

Definisjon av tverrfall. × 100% = tverrfall I h

h

I

kilometer ha 25 mm spordybde; for ÅDT over 5000 er kravet strengere, her tillates inntil 20 mm spordybde. Ingen steder skal spor være dypere enn 40 mm. Når spordybden nærmer seg denne grensen, må reasfaltering planlegges og utføres.

Det måles også jevnhet på langs, betegnet som IRI (International Roughness Index). Kravene her er også knyttet til trafikkmengde. God jevnhet på langs gir god kjørekomfort. Både ujevnheter på langs og på tvers (spor) påvirker trafikksikkerheten. Det gjør også tverrfall (veiens helning på tvers), spesielt i kurver. På rette strekninger er veien høyest på midten med jevnt fall til begge sider (takfall). I kurver er det ensidig fall innover.

Friksjon og overflatestruktur, som påvirker kjøretøyenes veigrep, følges også opp.

Tilstanden på asfaltdekker på riks og fylkesveier følges opp og måles jevnlig. Jevnhet og tekstur (overflatestruktur), tverrfall og sprekker måles med laserskanner – ViaPPS (Pavement Profile Scanner).

Målebil med ViaPPS-måleutstyr. Foto: Statens vegvesen

Dekketilstanden kan også avsløre svakheter i andre deler av veikonstruksjonen, som dårlig bæreevne og mangelfull drenering. Slike skader kan ikke utbedres bare med reasfaltering. Da må mer omfattende forsterkningsarbeider utføres.

På det lavtrafikkerte veinettet er smale veier med svake kanter en vanlig årsak til at veiene må utbedres.

Data fra registreringer av veienes tilstand legges inn i den nasjonale vegdatabanken (NVDB) og brukes i planleggingen av vedlikeholdet.

Dekkelevetider

I Statens vegvesens håndbok N200 Vegbygging oppgis forventet dekkelevetid for ulike massetyper på veier med riktig oppbygging. Dekkelevetiden regnes fra dekket er nylagt, og fram til tidspunktet hvor kravene til dekketilstand blir overskredet, for eksempel kravet til spordybde. Tabellen nedenfor viser forventet (normert) dekkelevetid i antall år for ulike asfalttyper og trafikkmengder (N200). Verdiene gjelder for asfaltmasser med penetrasjonsbitumen. Dekkelevetiden kan i noen tilfeller forlenges ved bruk av polymermodifisert bitumen (PMB).

NORMERTE DEKKELEVETIDER 1) FOR ULIKE DEKKETYPER (år)

Dekketype ÅDT

Ska

Ab

Agb

Ma, Egt

Eo ≤300 301–1500 1501–3000 3001–5000 5001–10 000 10 001–20 000 >20 000

13 8 5 4

15 15

14 12

11 7 5 4

16 13 12

14 12

1)Normale utslag i dekevetiden vil være ± 2 år, avhenging av klima og andre lokale forhold. Kilde: Statens vegvesen

Det er verd å merke seg at de som legger asfalten, er i stor grad med på å påvirke levetiden til et asfaltdekke. En godt utført jobb gir økt dekkelevetid.