3.3 Transport av asfaltmasse

Eksempel på en arbeidsvarslingsplan. Kilde: Statens vegvesen

50 m 17

50 m

16 Storgata 2

Lillegata 50 m

18 3

19 21

1

100 m

20

synlighet (verneklasse 3). Det er ofte krav til bruk av vernetøy også på andre anleggsområder, som for eksempel asfaltfabrikker eller byggefelt.

I noen tilfeller kan det være aktuelt å sette opp sikring. Sikring er fysiske sperringer som hindrer trafikanter å komme inn i arbeidsområdet.

Det skal alltid være en buffersone foran arbeidsstedet, selv om det bare benyttes varslings og ikke sikkerhetsutstyr. I buffersonen skal det ikke være personer, maskiner eller utstyr. Buffersonens lengde vil variere avhengig av om det benyttes sikring eller kun varsling, og er avhengig av tillatt kjørehastighet.

Mellomlagring og lasting

All håndtering av asfaltmasser som inneholder steinmaterialer av ulik størrelse, vil kunne forårsake separasjon. Det vil si at små og store partikler skiller lag. Masser med stor maksimal steinstørrelse, for eksempel 16 mm, vil ha større tendens til å separere enn massetyper med mindre maksimal steinstørrelse, for eksempel 8 mm. Separasjon vil kunne inntreffe ved alle former for bevegelse av asfaltmassen, spesielt ved fall og tipping. Asfaltmasse slippes fra en vagg ned i en asfaltsilo for mellomlagring på asfaltfabrikken. Fallhøyden er størst når det er lite masse i siloen. De grove steinene vil havne ut mot sidene

A

B B

A B B

A A Fin fraksjon

Groveste fraksjon

Figuren viser hvordan steinmaterialer og asfaltmasse separerer ved tapping/tipping. De grove partiklene vil havne i ytterkant av materialhaugen. av siloen. Asfaltmassen slippes så videre fra siloen og ned på en lastebil. Hvis asfaltmassen slippes fra en vagg ned i en båt eller tippes fra en lastebil ned i en båt, vil fallhøyden kunne være ekstra stor og forårsake separasjon.

Separasjon vil kunne gi inhomogene asfaltdekker med åpne partier med mye grov stein og tettere partier med ansamling av finere partikler. Inhomogene asfaltdekker har kortere levetid enn homogene asfaltdekker. Derfor må vi prøve å unngå separasjon i asfaltmassen. Spesielt i lassbyttepartier har det lett for å oppstå partier med grov og åpen struktur.

Både steinmaterialer og asfaltmasse har en tendens til å separere. Dette skjer fordi større stein triller lenger enn små stein. Ved fall (tapping) vil store steiner havne i ytterkant av haugen.

Det er en fordel om fallhøyden er minst mulig ved tapping av asfaltmasse, og at det er minst mulig bevegelse i massen ved håndtering.

Asfaltmassen har høyere temperatur enn omgivelsene og vil bli avkjølt over tid. Kortest mulig tid fra produksjon til utlegging er ønskelig for å unngå for stor avkjøling. God isolasjon reduserer temperaturtapet. Både asfaltsiloer, biler og båter må ha god isolasjon for å holde på temperaturen i asfaltmassen. Tappeluker kan med fordel være oppvarmet.

Jevn temperatur i asfaltdekket er en fordel ved valsing.

Transport av asfaltmasse

Det er sjelden at transporten foretas av samme firma som produserer og legger ut asfalten. Det er viktig at transportører har opplæring i håndtering av asfalt og at det er laget kvalitetsrutiner som følges. Utstyret som benyttes til transport, må være egnet for transport av varm asfaltmasse slik at temperaturtapet blir minst mulig. Transportører må ha kurs i arbeidsvarsling og benytte godkjente verneklær med meget god synlighet (verneklasse 3) når de leverer asfalt på trafikkert vei.

Transport av asfalt med bil

For å få minst mulig bevegelse i massen ved tapping fra silo på asfaltfabrikken er det en fordel å laste slik det er vist i på side 80. Tapp en haug foran og en haug bak og til sist en haug i midten. Da får asfaltmassen minst bevegelse og separasjonen blir minst mulig. Lukene på siloene skal åpnes helt, og en haug skal slippes ned i én operasjon.

Lasting fra silo på bil. Lasting foran og bak og til slutt i midten. Det gir minst separasjon.

Avrundet baljeform på lastekassa gir mindre separasjon i massen.

a) Baljebil med henger, b) båndmater, c) skyvekasse. Foto: Roar Telle

Ved å laste på denne måten blir det minst ansamling av de største steinene foran og bak på lastebilen, fordi raslengden blir kortere. Da unngår man at grov stein på slutten av et lass faller sammen med grov stein i begynnelsen av neste lass ved utlegging på veien. Vi kaller områdene der vi bytter bil ved utlegging, for lassbyttepartier. Det er som oftest i lassbyttene at separasjonen er størst.

Det er viktig å dekke til lasten rett etter opplasting for å unngå unødvendig temperaturtap. Ikke last opp bilen tidligere enn nødvendig. Det bør gå minst mulig tid fra opplasting til tømming i asfaltutleggeren.

Det er vanlig å sprøyte bioolje på materialer som er i kontakt med asfaltmassen, for å hindre at asfaltmassen kleber til redskap og utstyr. Brukes denne typen slippmiddel i kassa/balja på lastebilen før lasting, skal det kun anvendes i små mengder. Av arbeidsmiljøhensyn skal diesel aldri benyttes som slippmiddel.

De fleste asfaltbiler er baljeformet. Det er for at asfaltmassen skal stoppe raskt mot kantene for å redusere separasjon. Baljene skal være isolerte, og tildekkingen under transport skal være helt tett slik at avkjøling fra luftstrøm gjennom lasterommet unngås. Tappeluken bør være isolert og ikke for stor. Det er en fordel om lasten treffer matebåndene i mottakstrauet på asfaltutleggeren.

«Spreeder» montert på lastebil. Foto: Roar Telle

Det finnes biler som ikke tipper, men skyver eller mater ut asfaltmassen. Det kan være en båndmater i bunnen eller en plate som skyver ut lasten. Denne typen tømming kan være fordelaktig i tuneller og ved andre installasjoner. Ved tipping kan lastebaljen komme i konflikt med tunneltak, ledninger og bruer over området som skal asfalteres.

For mindre arbeider og reparasjoner benyttes ofte en asfaltcontainer montert på bil, for å holde asfaltmassen varm over tid. Containeren er isolert og ofte utstyrt med mulighet for oppvarming. Containeren kan være spesielt utstyrt for å mate ut asfaltmassen (spreeder).

Transportlengder

Ved lengre transportavstander vil asfaltmassen avkjøles mer og faren for separasjoner i asfaltdekket øke. Det samme skjer hvis bilene blir stående lenge og vente før tømming.

Ved lengre transportavstander over 100 km bør det gjøres ekstra tiltak for å hindre avkjøling, for eksempel bruk av isolasjonsmatter og bruk av formater med blandefunksjon foran asfaltutleggeren. Se illustrasjon av formater side 82 og 93.

Tømming av bil i asfaltutleggeren

Det er utleggeren som skal «plukke opp» bilen, ikke bilen som skal rygge inn i utleggeren. Hvis bilen kjører inn i utleggeren, blir det en ujevnhet i dekket på grunn av rystelse i maskinen;

Eksempel på utlegging med formater. Kilde: Pon Power AS spesielt gjelder det hjulgående utleggere. Sjåføren må følge instrukser fra utleggerlaget. Det er en sikkerhetsrisiko med biler som rygger på arbeidsstedet.

Hvis bilen har tipp, la massen renne ned på matebåndet i mottakstrauet på utleggeren. Benytt minste luke dersom det er fl ere alternativ. Ikke fyll mottakstrauet fullt, men la matebåndet ta unna massen under tømming. Hvis bilen mater ut asfaltmassen, skal det skje gradvis slik at matebåndet i utleggeren tar unna massen under tømming.

Bilen skal kjøre fram så snart den er tom. Rengjøring for asfaltrester skal gjøres på avtalt sted.

Lassbytter

Det er ofte lassbyttene som utgjør de svakeste partiene i et asfaltdekke. Det er mulig å få til asfaltering uten synlige lassbytter, men av og til vil vi kunne se lassbyttene som grovere åpne partier i dekket på grunn av separasjon i massen. Spesielt ved lange transportavstander kan dette være en utfordring. Det er større sannsynlighet for tydelige lassbyttepartier hvis

IRskanning viser lassbytter. Foto: Roar Telle

Svake lassbyttepartier vil bli synlig på asfaltdekket etter en tid, og vil gi asfaltdekket kortere levetid enn om asfaltdekket hadde vært homogent. Foto: Roar Telle

To bilder tatt ved lossing av båtlast med asfalt – til venstre vanlig fotografi og til høyre IRfotografi (lys gul farge angir høyest temperatur, og fiolett farge lavest temperatur). Foto: Roar Telle asfaltutleggeren må stoppe for å vente på lass. Derfor er det viktig med jevn framdrift på asfaltutleggeren.

IRskanning vil kunne avsløre lassbytter med kaldere asfaltmasse på grunn av separasjon. IRbildet på side 82 viser ulik farge ved ulike temperaturer (se fargeskalaen til venstre). Hver av de mørkere partiene er et lassbytteparti der asfaltmassen har vært kaldere enn den har vært i områdene mellom lassbyttene.

Ofte vil det være ansamlinger med større steiner i ytterkantene. Når det kommer større steiner på slutten av et lass og det samme i begynnelsen av neste lass, vil det dannes et parti med grov og åpen struktur i lassbyttet på veien. For i størst mulig grad å unngå dette bør bilene laste som tidligere omtalt.

IR-målinger

Alle materialer sender ut varmestråler (infrarød stråling). Infrarød (IR) stråling er usynlig for vårt øye, men kan vises på bilder som er tatt med spesielle IRkamera. Fordi strålene har forskjellig bølgelengde/energi ved forskjellig temperatur, kan vi bruke infrarød stråling som et mål for et objekts temperatur.

Et IR-kamera tar et infrarødt bilde, mens en IR-skanner sveiper over asfaltdekket og måler energien i linjer på tvers av asfaltdekket, som så settes sammen til et temperaturbilde av asfaltoverflaten.

Vi bruker variasjon i energi som et mål for homogenitet. Vi bruker ikke IRskanneren som et eksakt temperaturmål. IRfotografering og IRskanning gir oss informasjon som kan brukes til å forbedre våre rutiner når det gjelder håndtering av varm asfaltmasse.

Transport av asfaltmasse i båt

Langs hele norskekysten transporteres asfaltmasse i båt. Mange asfaltfabrikker som står ved kai, kan laste direkte fra silo til båt. I noen tilfeller blir asfaltmassen lastet i bil og deretter tippet i båt fra en lasterampe.

Båten må lastes så raskt som mulig, og deretter må lasten lukkes for å begrense avkjølingen av asfaltmassen. God planlegging av produksjon og lasting er nødvendig for å unngå stopp. Når båten er ferdig lastet, må asfaltmassen dekkes til med duk og lastelukene lukkes. Hvis transporten er av lang varighet, kan det være aktuelt å benytte isolasjonsmatter i tillegg til duk.

Båten skal ikke åpne lasterommet og fjerne tildekkingen før det er klart for lossing. Ved lengre stopp i lossingen skal lasten

Lasting av asfaltmasse i båt. Foto: Bjørn Hoven, Statens vegvesen

Lossing av båt. Normalt benyttes en gravemaskin til lasting på biler. Foto: Roar Telle dekkes til og lukene lukkes. Avkjølingen av asfaltmassen er liten inne i lasten og størst i ytterkantene. Når det er lite masse igjen i båten, blir denne massen raskt avkjølt. Den siste resten med asfalt bør ikke legges ut, fordi resultatet ofte blir et asfaltdekke med dårlig kvalitet.

Lossing av båt skjer normalt med en gravemaskin, som laster på bil. IRskanning har vist at det spesielt er starten