4.1 Skader og nedbrytning av asfalt

Oppstillingsplasser, lyskryss og busslommer er spesielt utsatt for deformasjonsskader. Foto: Roar Telle

Nedbrytning av asfaltdekker

Et asfaltdekke varer ikke evig. Det er mange årsaker til nedbrytning av et asfaltdekke. Det er utsatt for trafikk, vann, frost og sollys. I tillegg kan svakheter i underliggende lag påvirke et asfaltdekkes levetid. På side 120 er noen av skadetypene omtalt.

Normal slitasje fra trafikk forekommer på alle veier med stor trafikk. Bruk av piggdekk øker slitasjen betydelig. Slitasjen er størst når veibanen er våt, og i partier hvor vann blir stående lenge, vil slitasjen bli størst.

Deformasjoner som skyldes tunge kjøretøy, er – i tillegg til slitasje – det som forårsaker spor i asfaltdekker. Det er når dekketemperaturen er høy at deformasjonen er størst. I lengre perioder med høy temperatur vil dekketemperaturen øke fra dag til dag fordi asfalten varmes mer om dagen enn den avkjøles om natten.

Deformasjoner er størst når tunge kjøretøy står stille, og mindre når trafikken går i jevn, høy hastighet. Derfor er oppstillingsplasser, lyskryss og busslommer spesielt utsatt for deformasjonsskader.

På industriområder og havner hvor containere og hengere blir parkert, vil det være stor punktbelastning på dekket. Er belastningsflaten liten, blir punktbelastningen stor. Gjentakende stor belastning kan medføre utmatting av asfalten, med påfølgende oppsprekking.

Vann vil være direkte eller medvirkende årsak til nedbrytning av asfaltdekker. Vann vil kunne trenge inn mellom bitumen og steinoverflaten slik at asfalten går i oppløsning. Trykk fra bilhjul vil kunne presse vannet inn i asfaltdekket. Vann inne i et asfaltdekke som fryser og utvider seg, kan «sprenge» i stykker dekket. Ekstra skadelig er det når vannet veksler mellom å fryse og tine, såkalte fryse–tine-sykluser. Mange asfaltdekker får betydelige skader i perioder med vekslende temperaturer rundt null.

Bitumen vil over tid bli hardere. Dette skyldes både fordampning av «lette» komponenter i bindemiddelet og at andre komponenter slår seg sammen og blir større og stivere. I starten av dekkets levetid vil denne prosessen kunne være positiv fordi asfaltdekket da tåler belastninger bedre, men over tid vil asfaltdekket bli så stivt at det sprekker opp. Selv et asfaltdekke som er godt utført, og som ikke er utsatt for trafikk, vil til slutt smuldre opp fordi bindemiddelet slutter å fungere som lim. Denne prosessen kan ta 30 til 50 år, blant annet avhengig av mengden sollys dekket blir utsatt for, og hvor mye bindemiddel asfalten inneholder. Dekker med lavt bindemiddelinnhold («magre dekker») forvitrer raskere enn dekker med høyt bindemiddelinnhold («fete dekker»).

Skadeårsaker og skadetyper

For asfaltdekker på stabilt underlag vil et godt utført asfaltdekke med riktig type asfalt eldes med tiden. Når tilstanden overskrider en bestemt grense, for eksempel for spordybde, vil asfaltdekket måtte fornyes, enten ved reasfaltering eller et annet vedlikeholdstiltak.

Asfaltdekket ikke homogent nok

Det oppstår skader i dårlige partier, for eksempel med slaghull eller at et mindre areal går i oppløsning. Da er det aktuelt å utføre mindre reparasjoner. Reparasjon av mindre partier kan også skyldes andre forhold, som gravearbeider.