4.3 Reparasjon av skader på asfaltdekker

Lappekanon som brukes ved lapping av hull. Lapping etter gravearbeider. Foto: Statens vegvesen

Reparasjonsmetoder Lapping av hull

Når et hull skal lappes, bør det utføres slik at lappingen holder like lenge som resten av asfaltdekket. Lappingen blir ofte utført så dårlig at samme hull blir lappet flere ganger. Det kan skyldes at det er en nødreparasjon som må utføres under ugunstige forhold for å unngå trafikkfarlige forhold. Noen ganger kan dårlig utførelse skyldes slurvete arbeid. For å oppnå et godt resultat må all dårlig asfalt fjernes, for eksempel ved å sage kanten. Hullet må rengjøres for løse partikler og være tørt når lappingen foretas. Det må klebes godt, både til underlaget og til kantene på dekket. Den nye asfalten må komprimeres til riktig hulrom. Lappearbeidet kan utføres for hånd eller med spesialmaskiner for lappearbeider.

Etter gravearbeider i veier eller på plasser må de oppgravde massene legges tilbake og komprimeres godt for å unngå setninger, før ny asfalt legges. Er det flere lag gammel asfalt der

Over: Fresing med trappeformet overgang. Foto: Roar Telle. Til høyre: Trappeformet skjøt. Trappeformet skjøt hvor hvert asfaltlag forskyves for å unngå en dyp skjøt

gravingen foretas, kan det være en fordel å unngå en dyp skjøt og heller lage en trappeformet skjøt, der skjøten på neste lag forskyves noe. Rengjøring, god klebing og riktig komprimering av asfalten er nødvendig for at reparasjonen skal ha samme varighet som asfalten omkring gravestedet. Skjøten bør forsegles.

Forsegling

Grove, forvitrede og åpne partier i asfaltdekket, hvor vann kan trenge inn, kan forsegles for å tette toppen. Forsegling utføres ved å sprøyte på nytt bindemiddel og strø av med sand. Forsegling kan også utføres på eldre, gode asfaltdekker hvor overflaten begynner å bli tørr. Da tjener forseglingen som et preventivt tiltak og foretas før det har oppstått skader i dekkeoverflaten. Krakelering av asfalten i form at et tett sprekkemønster skyldes som regel svikt i underlaget. Forsegling kan være et midlertidig tiltak, men løser ikke dette problemet.

Tetting av sprekker

Vi skiller mellom bevegelige og ikkebevegelige sprekker. Ikkebevegelige sprekker kan oppstå mellom to asfaltdrag hvis det er utført en dårlig skjøt, for eksempel mangelfull klebing under langsgående skjøt og litt for stort hulrom i skjøten. Tetting av skjøt kan da skje ved god klebing og fylling med egnet asfaltmasse/fugemasse; denne trenger ikke være spesielt elastisk.

Ved bevegelige sprekker, som for eksempel telesprekker, må disse tettes med et elastisk materiale. Ofte sprekker de allikevel opp igjen, eller det oppstår nye sprekker på siden av sprekken som er tettet/fuget. Da må det armeres i tillegg for å oppnå et tilfredsstillende resultat.

Vedlikeholdsmetoder

Reasfaltering er den vanlige metoden for vedlikehold. Normalt omfatter dette å feie ren overflaten, påføre klebemiddel og legge et nytt asfaltlag. Et nytt asfaltlag over det forrige vil gi økt

FNs bærekraftsmål

STOPPE KLIMAENDRINGENE

En fordel med repaving og remixing er at forbruket av nye materialer og transport av materialer blir mindre. Det gir et relativt lavt klimagassutslipp.

Forvarming av gammelt dekke. Foto: Roar Telle bæreevne, men gi mindre veibredde og øke høyden i forhold til omgivelsene, for eksempel fortau. Ønsker vi å beholde tidligere høydenivå, må det gamle dekket freses før nytt dekke legges.

Skyldes behovet for å utføre et tiltak en ren sporslitasje, kan det foretas en sporfylling. Det vil si å frese og legge ny asfalt kun i hjulsporene. Det kan være vanskelig å få til god komprimering i sporene fordi valsetrommelen «rir» på det gamle dekket. Bruk av gummihjulsvals kan gi bedre resultat enn stålvals. Det kan legges litt overhøyde i sporene for å sikre nok masse til at den blir godt nok komprimert. Det er da viktig å unngå så mye overhøyde at det kan oppstå trafikkfarlige kanter. Spesielt er slike kanter farlige for motorsyklister.

Det er utviklet spesialutstyr for å resirkulere et gammelt asfaltdekke på veien med tilføring av en mindre andel nytt materiale. Teknikkene omtales som repaving og remixing. Disse teknikkene er egnet ved reasfaltering av homogene, tette dekker som for eksempel må fornyes på grunn av sporslitasje. De bør ikke benyttes på veier med stor plastisk deformasjon eller svært gamle belegninger.

Det gamle asfaltdekket varmes opp slik at det blir mykt, for deretter å rives eller freses opp. Deretter blandes det med tilsetning av noe nytt materiale for så å legges ut og valses. Det er viktig at oppvarmingen er så skånsom at bindemiddelet i det gamle dekket ikke blir ødelagt. Derfor brukes gjerne flere oppvarmingsenheter – «heatere». En variant, Remix pluss, legger et tynt lag ny asfaltmasse på toppen av den resirkulerte massen. To påfølgende omganger ved gjenbruk på vei er ofte anbefalt som en grense før man bør utføre en ny reasfaltering med fabrikkprodusert masse.

Ved overflatebehandling sprøytes bitumenemulsjon på veibanen, ved dobbel overflatebehandling også på et pukklag som er lagt ut på første bindemiddellag. Bitumenemulsjon sprøytes ut fra tankbil med en sprederampe med dyser. Riktig mengde bindemiddel må fordeles jevnt på arealet.

Fresestabilisering av lavtrafikkert vei, dypstabiliseringsfres til venstre, og vals med padfoot-trommel til høyre. Foto: Roar Telle

Forsterkning av vei med knust asfalt (Ak) og geostabiliseringsnett. Foto: Roar Telle

Er det gamle asfaltdekket uten skader og kun eldet, kan det legges en overflatebehandling på det gamle dekket. Det finnes flere varianter av overflatebehandling, men hovedprinsippet er å «lime» et nytt lag steinmaterialer til overflaten på det gamle dekket. Vanligvis benyttes bitumenemulsjon og vasket pukk til overflatebehandling. Først rengjøres gammelt asfaltdekke, deretter sprøytes det ut bindemiddel. Steinmaterialer påføres med en singelspreder og valses, helst med en gummihjulsvals. Noen ganger gjentas operasjonen slik at det blir to lag (dobbel) overflatebehandling.

Forsterkning av vei

For å øke bæreevnen og for å redusere tilgangen på vann i bærelaget kan et ubundet bærelag stabiliseres med bindemiddel. Dette utføres ved at asfaltdekket fjernes og underliggende lag freses med en dypstabiliseringsfres hvor det tilsettes bindemiddel som binder finstoffet. Bindemiddelet er som oftest bitumenemulsjon eller skummet bitumen. Det må brukes tungt valseutstyr. En tung gummihjulsvals eller anleggsvals med padfoottrommel (trommel med knaster) gir god knaende effekt i massen.

En vei med dårlig bæreevne kan også armeres med enten stålnett eller plastnett. Armeringen skjer i hele veiens bredde, og nettene må overlappe godt.

Hva kan du nå?

Å løse disse oppgavene kan være en god øvelse for deg som skal ta fagbrev. Vurdering av svarene kan gjøres av lærer eller kursholder.

1. Hvilke skader kan oppstå på et asfaltdekke, og hva er årsaken til de ulike skadene?

2. Hvordan kan vi følge opp tilstanden til et asfaltdekke?

3. Hvilke teknikker har vi for å reparere og vedlikeholde asfaltdekker?