Ordforklaringer

→ Ak (knust asfalt) Knust eller frest asfalt. Ak er i Statens vegvesens vegnormaler (N200) et materiale som består av knust asfalt uten tilsetning av nytt bindemiddel. Ak kan benyttes som bærelag i veibygging.

→ Amin

Fellesbetegnelse for kjemiske stoffer som inneholder aminogruppen NH2. Kjemiske stoffer som inneholder en eller flere aminogrupper, brukes som tilsetning i bitumen for å bedre vedheften mellom bitumen og steinmateriale.

→ Arbeidsresept Et dokument som på et standardisert skjema beskriver sammensetningen av en asfaltmasse.

→ Asfalt

En blanding av steinmaterialer og bindemiddel. I USA brukes «asphalt» både om bitumen og om blandingen av bindemiddel og steinmaterialer. I Europa brukes betegnelsen kun om blandingen av steinmaterialer og bindemiddel.

→ Asfaltgranulat Asfaltgranulat er knust eller frest asfalt.

→ Avvik

Mangel på oppfyllelse av krav som er beskrevet i kontraktsdokumenter, eller som det er henvist til i bestilling.

→ Bergart En bergart er en sammensetning av ulike mineraler. Noen bergarter er harde og egnet som tilslag i asfalt. Granitt, gabbro og gneis er bergarter som består av ulike mineraler.

→ Bindemiddel

Fellesbetegnelse for «limet» i asfaltmassen. Som oftest bitumen, men også polymermodifisert bitumen, bitumenemulsjon og biogent bindemiddel.

→ Biogent bindemiddel Bindemiddel fra biologisk materiale som trevirke og planter som dyrkes, for eksempel raps. I miljøsammenheng skiller vi mellom klimagassutslipp fra fossile kilder, som råolje og kull, og klimagassutslipp fra fornybare kilder som planter.

→ Bindlag Bindlag er et asfaltlag mellom bærelaget og slitelaget. Bindlag regnes som en del av asfaltdekket, og ikke som et bærelag.

→ Bitumen

Bindemiddel i asfalt, som består av hydrokarboner. Vanligvis framstilt ved raffinering av råolje, men kan forekomme i fast form i naturlige forekomster.

→ Bitumenemulsjon Bitumendråper i en vannfase. Brukes til å klebe/lime asfalt og som bindemiddel i overflatebehandling og kaldprodusert asfalt.

→ Bituminøse materialer

Materialer som inneholder bitumen som bindemiddel.

→ Bæreevne

Den aksellasten som er tillatt på veien, er et uttrykk for veiens bæreevne – i Norge normalt 10 tonns aksellast. En veis bæreevne vil variere med klimaet og er normalt minst i teleløsningen om våren. Riktig bygget vei vil tåle tillatt aksellast over en bestemt tidsperiode uten at veiens tilstand (kjørbarhet) kommer under en nedre akseptabel grense.

→ Bærelag Det laget i en vei som er under asfaltdekket (slitelag og bindlag). Bærelaget på veier med høy trafikk er asfalt. Det skilles ofte mellom nedre og øvre bærelag. Bærelaget tar opp belastningen fra tunge trafikklaster og høyt ringtrykk (lufttrykk i bildekk). Belastningen på underliggende lag i veien blir mindre, slik at det ikke oppstår deformasjoner og nedknusning av steinmaterialer.

→ CE-merking I EU/EØS er CEmerking produsentenes måte å informere tilsynsmyndighetene på om at de grunnleggende sikkerhetskrav er oppfylt. CEmerking sier ingenting om kvaliteten på produktet. CE er forbokstavene i det franske navnet på EU – la Communauté Européenne.

→ Dekkelevetid

Normert dekkelevetid er varigheten av et asfaltdekke som forventes på en vei som er oppbygget etter Statens vegvesens vegnormal, håndbok N200. Funksjonell dekkelevetid er tiden fra asfaltdekke er nylagt, til vedlikeholdsstandarden er nådd. For eksempel at spordybden er større enn tillatt for den aktuelle veien.

→ Densitet

Densitet er et mål på hvor lett eller tungt et stoff er. Densitet er massetetthet, det vil si massen av en viss mengde av et stoff delt på volumet av den samme mengden. Enheten for densitet er g/cm3 eller tonn/m3 .

→ Ekstraksjon Ekstraksjon betyr uttrekking. Ofte benyttet når et stoff trekkes ut av et annet. I asfaltbransjen benyttes ekstraksjon om prosessen med å vaske bindemiddel ut av en asfaltmasse. Det gjør vi når vi analyserer en asfaltprøve for å bestemme bindemiddelinnholdet og kornfordelingen i steinmaterialet. Da brukes et løsemiddel til å trekke bindemiddelet ut av asfaltmassen.

→ Emulsjon Emulsjon er en blanding av to ikke blandbare væsker (olje og vann) der den ene væsken er fordelt som små dråper i den andre.

→ Etterkontroll

En utvidet kontroll av et arbeid etter at det er ferdig. Etterkontroll utføres når det er mistanke om at ikke alle krav til ferdig produkt, for eksempel et asfaltdekke, er oppfylt.

→ Filler

Den fineste delen av steinmateriale som benyttes i asfalt. Det er steinmateriale med kornstørrelse mindre enn 0,063 mm (63 μm).

→ Fraksjon Et siktet steinmateriale angitt ved nedre og øvre siktstørrelse (d/D). En fraksjon inneholder kun materiale mellom d og D. En fraksjon av et materiale benyttes til analyser. Se også sortering.

→ Fravik

Fravik betyr at det er valgt en alternativ ytelse som krever at leverandøren kan vise at den alternative løsningen oppfyller de krav som er beskrevet i kontraktsdokumenter.

→ Funksjonskrav Funksjon betyr virkemåte, oppgave eller rolle. Vi bruker begrepet funksjonskrav om krav som har med asfaltens egenskaper ferdig utlagt på veien å gjøre, som for eksempel motstand mot deformasjoner eller slitasje. Funksjonskrav benyttes som alternativ til detaljerte krav til asfaltens sammensetning (resept).

→ Georadar

Georadar (Ground Penetrating Radar – GPR) er et måleinstrument for å undersøke materialer i grunnen ved hjelp av elektromagnetiske signaler som blir sendt ned i grunnen, og hvor en del av den elektromagnetiske energien blir sendt tilbake, fra for eksempel lagskiller og gjenstander i grunnen, til en mottakerantenne.

→ Geostabiliseringsnett Nett av syntetisk materiale med hull hvor steinmaterialer eller asfaltgranulat forkiles eller låses mot hverandre. Geostabiliseringsnett brukes til å stabilisere ubundne lag i veien.

→ Gjenbruk/gjenvinning Gjenbruk betyr at ting som er blitt overflødige, umoderne eller unødvendige, brukes på nytt eller omformes i stedet for å kastes. Dette til forskjell fra gjenvinning, som betyr at ting plukkes fra hverandre til råvarer og settes sammen igjen eller smeltes om til et nytt produkt. Begge begrepene benyttes når vi bruker asfalt på nytt. Det er begrepet gjenvinning som er mest dekkende for det som skjer med asfalt.

→ Gjenbruksasfalt – Gja Knust eller frest asfalt som tilsettes et nytt bindemiddel. Gja benyttes som bærelagsmasse, men kan også benyttes som dekke på lavtrafikkerte veier.

→ Hulrom

I et asfaltdekke er hulrom det mellomrommet mellom steinkornene som ikke er fylt med bindemiddel. Hulrommet kan måles i prøver av det ferdige dekket. Hulrommet angis i prosent av totalt volum.

→ Infrarød stråling (IR) Infrarød stråling er elektromagnetisk stråling med lengre bølgelengde enn normalt lys, og er usynlig for oss. Infrarød stråling kalles også IRstråling eller varmestråling. Høyere temperatur gir høyere strålingsenergi og kortere bølgelengde. Måling av infrarød stråling kan derfor vise hvor varm en gjenstand er.

→ Klimagasser Gasser i atmosfæren (lufta) som fanger opp varmen fra sola, ofte kalt drivhusgasser. En viss mengde av klimagasser er nødvendig for at vi skal kunne leve på jorda. Når det blir mer av klimagasser i atmosfæren, øker temperaturen på jorda. Bruk

av fossile energikilder som olje og kull gir utslipp av klimagassen CO2 (karbondioksid). Det er ikke ønskelig at temperaturen på jorda øker, derfor er reduksjon i utslipp av klimagasser et satsingsområde for asfaltbransjen. De viktigste klimagassene er CO2, metan (CH4), lystgass (N2O) og fluorholdige gasser. CO2 utslippene står i Norge for mer enn 80 prosent av klimagassutslippene.

→ Knust asfalt – Ak

Knust eller frest asfalt som benyttes uten tilsetning av nytt bindemiddel. Ak benyttes som forsterkningslag, midlertidig anleggsdekke, dekke på grusveier eller kantfylling.

→ Komprimering Komprimere betyr å trykke eller presse sammen. Komprimering av asfalt er å presse sammen asfaltmasse til et ferdig asfaltdekke med et bestemt hulrom. Dette skjer under screeden på en asfaltutlegger og ved valsing av dekket. I asfaltbransjen benyttes begrepene komprimere og kompaktere om det samme.

→ Lavtemperaturasfalt (LTA) Lavtemperaturasfalt er asfalt produsert ved lavere temperatur enn ordinær asfalt ved hjelp av en teknikk som gjør asfaltmassen bearbeidbar ved lavere temperatur. Lavtemperaturasfalt er ikke en type asfalt. Alle typer asfalt kan produseres som lavtemperaturasfalt (engelsk: Warm Mix Asphalt – WMA).

→ Miljødeklarasjon (EPD) Deklarasjon er en erklæring eller en kunngjøring. I en miljødeklarasjon beskrives hvordan en vare eller en tjeneste påvirker miljøet gjennom ulike utslipp, blant annet utslipp som gjør vann surt eller gir algevekst, og gasser til luft som øker andelen ozon eller klimagasser. EPD (Environmental Product Declaration) er en standardisert miljødeklarasjon som gjør at ulike produkter innen en produktgruppe, for eksempel asfalt, kan sammenliknes.

→ Mineraler

Mineraler er naturlig forekommende kjemiske forbindelser. Bergarter som vi benytter til asfalt, består av mineraler. For eksempel

består bergarten gneis av mineralene kvarts og feltspat. De fleste mineraler er faste stoffer (krystaller).

→ Platebelastning Målemetode som benyttes for å vurdere Emodul (forholdet mellom påført belastning og elastisk deformasjon) og bæreevne og til kontroll av komprimeringsgraden på ubundne lag i veien.

→ Polymermodifisert bitumen (PMB) Bitumen som er tilsatt en polymer (et plaststoff) for å forbedre bindemiddelets egenskaper. En polymer består av enklere molekyler (samling av atomer) som gjentas flere gangere slik at de danner lange kjeder.

→ Proporsjonering Prosessen med å finne det beste blandingsforholdet mellom materialene som inngår i en asfaltmasse, for eksempel den bindemiddeltypen og den bindemiddelmengden som gir lengst levetid for et asfaltdekke lagt ut et bestemt sted, med de værforhold og den trafikkbelastning som er på stedet.

→ Resirkulert asfalt

Resirkulert asfalt, RA, er betegnelsen på gammel, brukt asfalt som er bearbeidet til en ny råvare. Det kan være knuste asfaltflak eller freste asfaltdekker. Resirkulert asfalt benyttes som råvare i produksjon av ny asfalt.

→ Returasfalt

Fellesbetegnelse på asfalt som tidligere har vært brukt, og som blir samlet inn for å bli benyttet som råvare i produksjon av ny asfalt eller som knust asfalt.

→ Siktekurve

Kornkurven til et steinmateriale bestemt ved sikteanalyse. Se figur side 15.

→ Sortering Siktet steinmateriale angitt ved nedre og øvre siktstørrelse (d/D). En sortering er en handelsvare som kan inneholde en viss andel understørrelse og overstørrelse. Se også fraksjon.

→ Stikking Stikking er å plassere og avmerke punkter på riktig sted i terrenget, både posisjon og høyde.

→ Telefarlighet Steinmaterialer i veikroppen som inneholder mye finstoff, kan suge opp vann som fryser i såkalte islinser som gjør at materialet utvider seg (telehiv). Når islinser tiner, blir det overskudd av vann, og veien får dårlig bæreevne (teleløsningsperiode).

→ Tilslag Steinmaterialer som råvare i produksjon av asfalt og betong. Tilslag er en fellesbetegnelse for stein, sand og filler i asfalt og betong.

→ Ubundne materialer

Materialer som ikke inneholder bindemiddel, for eksempel ulike steinmaterialer. Bundne materialer er for eksempel asfalt og betong.

→ Vedheftsmiddel/vedheftningsmiddel Et stoff som tilsettes asfalten for å gi bedre binding mellom bindemiddel og steinmaterialet. I Norge er vedheftsmiddelet som oftest amin, men kan være andre stoffer som for eksempel hydratkalk.

→ Ytelseserklæring Ytelseserklæring er et dokument som inneholder informasjon om byggevaren, produsenten og hvilken harmonisert teknisk spesifikasjon som er benyttet. For asfalt benyttes standarden NSEN 1310820.

→ Årsdøgntrafikk (ÅDT) Årsdøgntrafikk, forkortet ÅDT, er summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veiistrekning (for begge retninger sammenlagt) gjennom året, dividert på antall dager i året, altså et gjennomsnittstall for daglig trafikkmengde. ÅDT beregnes normalt ut fra trafikktellinger på ulike dager gjennom året.

→ Årsdøgntrafikk, tunge (ÅDT-T) Årsdøgntrafikken av tunge kjøretøy med tillatt totalvekt større enn 3,5 tonn. Tunge kjøretøy er en mye større belastning for veien enn lette kjøretøy. Det er tunge kjøretøy som bidrar til deformasjoner i ulike lag i veien, og tunge kjøretøy bidrar også mest til slitasje på asfaltdekker.