2.2 Kontroll av produsert asfalt

Riktig innstilling av brenner er viktig for å oppnå lavt energiforbruk og effektiv produksjon. Foto: Wirtgen

www.dibk.no

Generelt om kontroll

En produsent av asfaltmasse må sikre at massen har den sammensetning og de egenskaper den skal ha. Krav til asfaltmassen er beskrevet i europeiske standarder i 13108serien, i Statens vegvesens håndbøker og/eller i konkurransegrunnlaget.

Den europeiske byggevareforordningen krever obligatorisk CEmerking og ytelseserklæring for produkter der det finnes en harmonisert standard. Europeiske standarder for asfalt i 13108serien er harmoniserte, det vil si at de er i overensstemmelse med regelverket fra EU. I Norge har Direktoratet for byggkvalitet bestemt at produsenter av asfalt skal være sertifisert av et eksternt teknisk kontrollorgan. Produksjonskontrollsertifikat utstedes av kontrollorganet. En asfaltprodusent må være sertifisert for å kunne selge asfaltmasse – til egen asfaltering og til eksterne kunder.

Standard NSEN 1310820 beskriver krav til dokumentasjon (typeprøving) av asfaltmassens egenskaper/ytelse. NSEN 1310821 beskriver krav til kvalitetssystemet for asfaltproduksjon (produksjonskontrollsystemet). Det skal utarbeides ytelseserklæring for alle asfaltresepter (masseresepter).

Det utarbeides et dokument som beskriver tilsiktet sammensetning, som er et kontrollgrunnlag; det vil si at asfaltmassen som produseres, kontrolleres mot de oppgitte verdier i dette dokumentet, som kan være masseresepten.

Det er viktig å huske på at det er volumforholdene til råvarene, steinmaterialene og bindemiddelet som bestemmer en asfaltmasses egenskaper, men kontrollen foretas på vektsammensetning. Det kan medføre at analyser av prøver av asfaltmassen kan vise riktig vektsammensetning, mens massens egenskaper likevel kan avvike fra planlagt kvalitet funnet ved proporsjonering.

Verdiene i masseresepten har toleransegrenser som prøveresultatene skal ligge innenfor. Toleransegrensene er satt for å ta høyde for tilfeldige variasjoner i produksjon, prøvetaking og analyse av prøver. Det må derfor tilstrebes at produksjonen ligger på verdien i masseresepten. Vi kan ikke velge å ligge nær grenseverdier nettopp fordi vi har variasjoner som vi ikke har full kontroll over.

Eksempel på masseresept.

Arbeidsresept for bituminøse vegdekker og bærelag

Reseptnr. 212601004727 Produksjonssted Steinskogen 1111-19-0741 Produktnavn Ab 16 slitelag 70/100 RA Dekketype AC 16 surf 70/100 Ab 16 Reseptdato 14.12.2020 Asfaltleverandør NCC INDUSTRY AS

Øst

Tilsiktet Toleranse

Bindemiddel (%) 5.1 0.4

Hulrom (%) Forbruk (kg/m²) Massetemp prod. (°C) 3.5 1.5

160.0 20.0 Dekkets densitet ρb (Mg/m³) 2.53 Maks.teoretisk densitet ρmc (Mg/m³) 2.622

Maks. vanninnhold (%) Kompaktering Marshall 2*50 slag Maks.densitet ρmv (Mg/m³) 2.595 Romdensitet ρb (Mg/m³) 2.503 Hulrom (%) 3.5 Bitumenfylt hulrom (%) 77.5 Stabilitet (N) 16667 Flyt (mm) 6.3 Stab:Flyt (N/mm) 2646 Ind. strekkst. (kPa)

Bindemiddeltype 70/100

Tils Tol. µm mm 63 125 250 500 1 2 4 5.6 8 11.2 16 22.4 8.0 10.0 13.0 18.0 25.0 33.0 42.0 48.0 57.0 72.0 96.0 100.0 2.0 4.0 4.0 4.0 4.0 6.0 6.0 6.0 6.0 6.0 6.0 2.0

Passert (%)

100 95 90 85 80 75 70 65 60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0

0.063 0.125 0.25 0.5

1 Maskevidde

2

Reseptkurve Toleranse Min Toleranse Max 4 5.6 8 11.2 16 22.4

Pukk Tilslag

Steinskogen Forekomst

Pukk Pukk Pukk

Steinskogen Steinskogen Steinskogen Steinmel Steinskogen Grus Myrvang

Filler

50/50 Egenfiller + Bitufill Ha Asfaltgranulat Gjenbruk

Tilsetningsstoff Vedheftningsmiddel Wetfix BE Dens. FI LA Mølle Sort Andel 2.94 15.0 15 10.0 11/16 29.0 2.94 15.0 15 10.0 8/11 14.0 2.94 20.0 15 10.0 4/8 10.0 2.92 15 10.0 2/4 6.0

2.84 2.67 2.8 2.74 15 10.0 0/2 15.0 30 14.0 0/8 10.0 0/0,2 6.0 0/11 10.0

Mengde (% av bindem.) Mengde (% av bindem.) 0.3

Sted:______________________________ Dato: 14.12.2020

Underskrift: Trine M. Simonsen

Labsys 2.0.0-26112020 - 09.02.2021 09:14 Side 1 av 1

NSEN 1310821 beskriver kontrollomfanget på asfaltfabrikken, det vil si hvor ofte produsenten må analysere asfaltmassens sammensetning. Er resultatene innenfor toleransegrensene over tid, kan det analyseres færre prøver enn om det forekommer avvik. Ved mange avvik må prøvehyppigheten økes.

I tillegg kan byggherren kreve at det tas prøver av massen på utleggerstedet for å få med avvik forårsaket av separasjon i massen i forbindelse med transport og utlegging. Disse prøvene viser sammensetningen av massen som blir lagt ut, men er uegnet til å styre asfaltfabrikken.

Kontroll av råvarene til asfaltproduksjon

Råvarene må kontrolleres. Hvordan dette utføres, er beskrevet i kapittel 1. Det er viktig å ha kontroll på at rett materiale benyttes i produksjonen. For steinmaterialer (tilslag) er det også viktig hvordan kornfordelingen er.

Delstandard NSEN 1310821, som beskriver kravene til produksjonskontrollsystemet for asfaltproduksjon, angir kontrollomfang for råmaterialer, for eksempel én sikteprøve per 2000 tonn forbrukt steinmateriale av hver sortering og bestemmelse av penetrasjon eller mykningspunkt per 300 tonn forbrukt bitumen. Asfaltprodusenten kan basere seg på tilsvarende dokumentasjon fra råvareleverandøren dersom råvareleverandørenes produkter er CEmerket og at prøvene tas med en hyppighet som tilsvarer den asfaltprodusenten er pålagt.

Alle masseresepter blir satt opp med en sammensetning basert på tidligere analyser av de ulike sorteringene. Det kan være et gjennomsnitt av de analyser som ble utført året før, eller informasjon fra produsenten av tilslaget. Disse verdiene kalles for reseptforutsetning. At reseptforutsetningen stemmer, er viktigst for kontinuerlige blandeverk hvor kalddosering styrer sammensetningen. I et satsblandeverk hvor materialet går over sikt, blir små avvik korrigert. Større avvik fører til at fabrikken enten får for lite eller for mye materiale i en eller flere av varmsiloene.

Kontroll av asfaltmasse

På en asfaltfabrikk skiller vi mellom oppstartskontroll og normal driftskontroll. Oppstartskontroll er hyppig prøvetaking for å sikre riktig sammensetning etter en lengre stopp i produksjonen, endringer på fabrikken eller produksjon av en ny massetype. Driftskontrollen er den kontinuerlige kontrollen av asfaltmasse i løpet av en driftssesong.

Produsenten av asfaltmasse må alltid kontrollere at sammensetningen er i overensstemmelse med masseresepten, uansett hvilken type leveranse det er. Delstandarden NSEN 1310821 beskriver minimum kontrollomfang.

Kontroll ved utførelse. Foto: Roar Telle

Mange kontrakter, for eksempel for Statens vegvesens, er basert på krav til sammensetning (reseptbasert kontrakt). Da vil krav til bindemiddeltype, bindemiddelinnhold og steinmaterialets egenskaper og kornfordeling være gjenstand for kontroll fra byggherren. I andre kontraktstyper vil asfaltdekkets egenskaper være beskrevet. Da vil byggherren kontrollere disse egenskapene uavhengig av hvilken sammensetning asfaltmassen har. Produsenten må likevel ha kontroll på massens sammensetning.

Kunden/byggherren kan ta stikkprøvekontroll for å sjekke at varen som blir levert, er i samsvar med krav i bestilling/kontrakt. Hvis stikkprøvekontroll eller visuell inspeksjon av asfaltdekket gir mistanke om at leveransen avviker fra bestillingen, kan etterkontroll iverksettes. En etterkontroll er en mer omfattende testing for å avklare om leveransen kan godtas eller ikke. Hva som kontrolleres, avhenger av kontraktstypen. Er leveransen ikke i samsvar med det som er forventet, kan kunden/byggherren reklamere. En reklamasjon kan føre til avkortning i oppgjøret, krav om utbedring eller leveranse av nytt produkt.

Når en asfalt produseres, blandes råvarene til en homogen asfaltmasse. Når massens sammensetning kontrolleres, skjer det ved å splitte asfaltmassen opp igjen i de råvarene som ble blandet. Det vil si en oppdeling i bindemiddel, filler og øvrig steinmateriale.

Steinmaterialet siktes for å finne kornfordelingen. Normalt splittes asfaltmassen i en lukket ekstraksjonsmaskin ved bruk av løsemiddel som løser opp bindemiddelet. Løsemidler kan medføre skader på helse og må behandles med forsiktighet. De som arbeider med løsemidler, må beskytte seg mot å få løsemiddel på huden og mot å puste inn løsemiddeldamp. Løsemidler løser opp fett i kroppen. Påvirkning kan føre til eksem med tørr og irritert hud, og mer langvarig påvirkning kan medføre skader på nervesystem og hjernen.

På de fleste satsblandeverk kan det tas utskrift fra hver blande (sats), som viser hvor mye som er veiet inn av hver av råvarene. Med en jevnlig kontroll av vekter og sikt kan slike utskrifter være et godt bidrag til kontroll av asfaltproduksjon.

Som tidligere nevnt er det vekt som benyttes i både produksjon og i kontroll av produksjon, mens det er volumforholdene som påvirker asfaltmassens egenskaper. Derfor er det viktig å veie inn de riktige materialene. En riktig volummessig sammensetning er viktig for å oppnå ønskede egenskaper for

Skisse av ekstraksjonsmaskin som benyttes i kontrolllaboratorier for å splitte asfaltmassen opp i de enkelte komponenter. I maskinen blir bindemiddelet vasket bort fra asfaltmassen ved hjelp av et løsemiddel.